Høringsuttalelse Utviklingsplan 2030

Transkript

1

2 Høringsuttalelse Utviklingsplan 2030 fra Kommunesamarbeidet i Østre Agder Oktober 2014

3 Innhold Sammendrag s.3 1. Framtidig sykehusstruktur på Agder s.4 2. Oppgaveoverføring s.5 Demografiske endringer og sykdomsbildet til den økende eldrebefolkningen Reduksjon av døgntilbudet innenfor psykisk helsevern og rusbehandling 3. Nasjonale rammer for arbeidet med Utviklingsplan 2030 s.7 4. Økonomiske analyser og forutsetninger i Utviklingsplanen s.8 Investeringskostnader ved bygging av nytt sykehus 5. Spesielle risiko og sårbarhetsområder s.9 Tidsperspektivet - et betydelig risikoområde Spesialiserte akuttjenester som dekker flere av dagens helseforetak Investeringsbehov ved nåværende sykehus i Kristiansand Modellvalg 6. Regionale helsesentre (RHS) s Usikkerhet og gjennomføringsrisiko s Samfunnsmessige konsekvenser s Planprosessen i Utviklingsplanen s.13 Planprosessen hittil Planprosessen og mulighetsromet fram mot endelig beslutning i 2016 Kildegrunnlag 2

4 Sammendrag Kommunesamarbeidet i Østre Agder mener nåværende sykehusstruktur med sykehus i de tre byene Flekkfjord, Kristiansand og Arendal betjener befolkningen i Agderfylkene på en forsvarlig og tilfredsstillende måte samtidig som det ytes spesialiserte tjenester til pasienter utenfor Agder. I 2015 skal Stortinget vedta nasjonal helse og sykehusplan. Planen skal treffe de overordnede beslutningene om prinsipper og struktur for framtidens spesialisthelsetjeneste, og må være grunnlaget for sykehusstruktur i Norge. Utviklingsplanen 2030 foreslår betydelige oppgaveoverføringer fra sykehuset til kommunene begrunnet i Samhandlingsreformen, uten at det følger med økonomiske virkemidler. Den faglige forankringen for oppgaveoverføringen er svak. Risikoen for under- og feildimensjonering av det framtidige tilbudet i kommunene og sykehuset er stort. Utviklingsplanen legger til grunn at den aktivitetsveksten som opprinnelig skulle kommet i spesialisthelsetjenesten i framtiden vil være fordelt med 1/3 i spesialisthelsetjenesten og 2/3 i kommunehelse tjenesten. Basert på dette konkluderes det med at det ikke er økonomisk bærekraftig å opprettholde sykehusene i Arendal og Flekkefjord. Isolerte økonomiske framskrivninger av sykehusdrift 15 år frem i tid er ikke egnet for langsiktig planlegging alene. Østre Agder finner ikke grunnlag i noen nasjonale dokumenter for en slik fordelingsnøkkel mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Utviklingsplanens forslag om ett sykehus har en tidslinje fra beslutning i 2016 til iverksettelse i etterkant av Tidsrommet på over 15 år fra beslutning til iverksetting av ny sykehusstruktur er uforsvarlig lang tid. Et særskilt risikoelement er at en vedtatt Utviklingsplan ikke automatisk utløser ressurser til investering i Noen høyspesialiserte akuttjenester tilbys på tvers av helseforetakenes opptaksområder. PCI senteret ved sykehuset i Arendal dekker et befolkningsgrunnlag på over på grunn av Arendals beliggenhet mellom Rogaland og Vestfold. Over 50 % av pasientene som behandles er fra Telemark. Ved modell 3A (ett sykehus) kan kompetanseutfordringer i Arendal og økt responstid medføre at SSHF mister dette tilbudet. Utviklingsplanen lanserer Regionale helsesentre som foreslåtte organisatorisk ramme for samlokalisering av tjenester og oppgaveoverføring. Forslaget er ikke utredet. Det er ingen konkret beskrivelse av styringsform, ledelse, faglig innhold eller finansiering. De samfunnsmessige konsekvensene ved tap av 2000 kompetansearbeidsplasser samt 1000 arbeidsplasser for øvrig betyr en dramatisk svekkelse av den delen av Agderfylkene som fra før har størst levekårsutfordringer og svakest næringsutvikling. Arbeidsmarkedet for kvinner vil bli særlig skadelidende. Det påtrengende behov nå er ikke å ta stilling til ny sykehusstruktur. Hovedfokus framover må være at kommunene og SSHF sammen planlegger et best mulig fremtidig helsetilbud for befolkningen på Sørlandet. 3

5 1. Framtidig sykehusstruktur på Agder Utkastet til Utviklingsplan 2030 (heretter kalt Utviklingsplanen) fremmer forslag om å bygge ett nytt sykehus for hele befolkningen på Agder, og å legge ned det somatiske behandlingstilbudet ved sykehusene i Arendal og Flekkefjord. Tidsplanen for prosjektet er Kommunesamarbeidet i Østre Agder mener nåværende sykehusstruktur med sykehus i de tre byene Flekkfjord, Kristiansand og Arendal betjener befolkningen i Agderfylkene på en forsvarlig og tilfredsstillende måte samtidig som det ytes spesialiserte tjenester til pasienter utenfor Agder. Hvert av de nåværende sykehusene har et betydelig befolkningsmessig omland. Sykehusenes fagmiljøer har gode forutsetninger for å tilby helhetlige og forsvarlige sykehustjenester til befolkningen, og sikre helsemessig beredskap på hele Agder. Befolkningens tilgang til likverdige spesialisthelsetjenester ved behov for akutthjelp, kan med lange reiseavstander og nåværende infrastruktur innen samferdsel best sikres ved å beholde de tre sykehus. Det er god standard på bygningsmassen til sykehusene i Flekkefjord og Arendal. Vedlikehold og opprustning av eksisterende bygningsmasse ved disse to sykehus har lave kostnader sammenliknet med investeringskostnadene for ett nytt sykehus. Rapportene PwC har utarbeidet, henholdsvis samfunnsmessig konsekvensanalyse og ROS analyse, viser betydelig usikkerhet og risiko knyttet til alle foreslåtte struktur og driftsmodeller. På denne bakgrunn finner kommunesamarbeidet i Østre Agder at Utviklingsplanen med delrapporter ikke gir et overbevisende grunnlag for å endre dagens sykehusstruktur. Den bebudede nasjonale helse og sykehusplan som Regjeringen vil legge fram i løpet av 2015, skal gi konkret innhold til begrepet pasientens helsetjeneste. Planen tar sikte på å legge til rette for at Stortinget kan treffe de overordnede beslutningene om prinsipper og struktur for morgendagens spesialisthelsetjeneste. Det er nye rammebetingelser i den nasjonale helse og sykehusplanen som i tilfelle må være grunnlaget for endring av nåværende sykehusstruktur på Agder. Organiseringen av spesialisthelsetjenesten og valg av driftsmodell for sykehus på Sørlandet dreier seg om mer enn helsefaglige vurderinger og økonomi. Det er i vesentlig grad også spørsmål om hvordan fellesskapet i landsdelen velger å organisere og fordele tjenester som er grunnleggene for Agderbefolkningens trygghet og helse. 4

6 2. Oppgaveoverføring Utviklingsplanen 2030 baseres på betydelige og konkretiserte oppgaveoverføringer fra sykehuset til kommunene begrunnet med intensjoner uttrykt av den forrige regjeringen ved iverksettelse av samhandlingsreformen. Hittil er det ikke tilført kommunene ressurser verken innenfor somatikk eller psykisk helsevern og rusbehandling som tilsier at veksten i kommunehelsetjenesten vil skje i den takt og det omfang som Utviklingsplanen forutsetter. Dette betyr at Utviklingsplanens anbefalinger representerer risiko for at store pasientgrupper ikke blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Oppgaveoverføringen som Utviklingsplanen baserer seg på innebærer sårbarhet knyttet til faglighet på to måter. For det første kan overføringen øke presset på utskrivningspraksisen på sykehuset med for tidlige utskrivninger som mulig konsekvens. For tidlig utskrivning kan igjen gi utilstrekkelig behandling og oppfølging og øke risiko for reinnleggelser. Dette vil i tilfelle være en reduksjon i faglig kvalitet for pasientene. For det andre kan kompetanse og kapasitet i den kommunale helsetjenesten innebære en sårbarhet. I den grad enkelte kommuner har små fagmiljø, lave pasientvolum og sårbar kompetanse, kan økningen i omfang av tyngre og mer faglig krevende pasienter bidra til at sårbarheten blir større (jfr. ROS analysen, PwC, pkt.3.2.3) Videre påpeker PwC i nevnte ROS analyse, pkt at Dersom kommunene ikke gis de nødvendige økonomiske rammer for å ivareta utvidede oppgaver på helseområdet vil det enten gå på bekostning av andre kommunale oppgaver eller kunne slå tilbake på sykehuset ved at pasienter ikke gis et godt nok tilbud i kommunene, blir sykere og får økt behov for tilbud fra spesialisthelsetjenesten. Demografiske endringer og sykdomsbildet til den økende eldrebefolkningen Østre Agder mener at Utviklingsplanen ikke tar hensyn til økningen i eldrebefolkningen og de særskilte behov knyttet til denne voksende gruppen. Konsekvensene endret alderssammensetning og derav følgende sykdomsbilde vil ha for dimensjonering og organisering av sykehustjenestene er ikke tilstrekkelig analysert. Tabellen nedenfor viser den demografiske utviklingen på Agder i hhv aldergruppene og 80 år og eldre. Økningen er særskilt høy i perioden etter ferdigstilt sykehus (fra ). 5

7 Innbyggere Agder Aust-Agder år Aust-Agder 80 år eller eldre Utviklingsplanen konkluderer i pkt. 6.5 med et redusert omfang av liggedøgn og dagbehandling (polikliniske konsultasjoner) i Basert på tallgrunnlaget i figuren ovenfor mener Østre Agder analysene er underdimensjonerte begrunnet i demografiske endringer, og derved økt etterspørsel etter spesialisthelsetjenester. Eldre pasienter med flere diagnoser samtidig (komorbiditet) vil være en av de store og økende utfordringene i årene fremover. En økt grad av spesialisering gir ikke nødvendigvis et optimalt helhetlig tilbud til disse pasientgruppene. Det kan tvert imot bidra til å forsterke et fra før fragmentert og oppsplittet tilbud av sykehustjenester. Legeforeningen beskriver i sin rapport Sykehus for framtiden innspill til nasjonal sykehusplan, betydningen av at sykehus utvikler både spisskompetanse og breddekompetanse. I begrepet breddekompetanse legger Legeforeningen til grunn en bred tilnærming, og sier på s.23 i sin rapport bla.: Et sykehus' breddekompetanse handler ikke bare om den enkelte leges kunnskap og ferdigheter, men vel så mye om hvordan avdelingene er organisert og ledet. Moderne utredning, diagnostikk og behandling gis i mindre grad av enkeltleger, og i økende grad av team der legespesialistenes (og annet helsepersonells) spesialistkompetanse utfyller hverandre og til sammen utgjør teamets/avdelingens breddekompetanse. I dag behandles i gjennomsnitt hele 85 % av pasienter hjemmeboende i Østre Agder ved sykehuset i Arendal. Veksten i pasientgrunnlaget i 2030 vil være pasienter i aldersgruppen 70 år og oppover. (Rapporten Kvalitet og Nærhet fra Sykehusutvalget i Arendal, pkt og pkt. 4.2). Østre Agder mener at det derfor er en risiko samlet sett for at det sykehustilbudet som planlegges i 2030, vil være både under- og feildimensjonert. Reduksjon av døgntilbudet innenfor psykisk helsevern og rusbehandling 6

8 De radikale forslagene om kursendring og reduksjon av sengeplasser innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling har ikke vært gjenstand for analyser av konsekvenser for ulike pasientgrupper og deres pårørende. Den faglige forankringen er svak. Dagens aktivitetsnivå fremskrives ikke i første rekke med bakgrunn i analyser av fremtidens utfordringsbilde, men med utgangspunkt i forventninger om en lavere driftsramme frem mot 2030 (pkt 6.7 i Utviklingsplanen). Risikoen for under- og feildimensjonering av tilbudet synes stor også på dette området, herunder manglende samordning av utviklingen innenfor kommunehelsetjenesten og sykehustjenesten. Pasienter som overføres fra helseforetakene til kommunene er i stadig mer sårbare faser. Det er ikke lengre bare omsorgsoppgaver som overføres, men i langt større grad behandlingsrelaterte oppgaver som også er utfordrende med tanke på gitt ansvars og oppgavedeling. Dette krever en annen type kompetanse og økt grad av spesialisering i kommunene. Fremtidens rekrutteringsutfordringer må kommunene og sykehuset drøfte sammen i dette perspektivet. Østre Agder mener derfor at videre planlegging innenfor dette området må harmoniseres med nasjonale målsettinger og gjennomføringsplaner. Kommunene i Østre Agder kan ikke støtte Utviklingsplanens forslag om oppgaveoverføring til kommunene og reduksjon av døgnplasser knyttet til psykisk helsevern og rusbehandling. For målgruppene innenfor psykisk helsevern og rusbehandling trenger kommuner og sykehus de neste 15 årene i fellesskap å påvirke samfunnsutviklingen og utvikle et tjenestetilbud som fremmer psykisk helse og reduserer behovet for behandling. 3. Nasjonale rammer for arbeidet med Utviklingsplan 2030 Regjeringen har varslet at det i løpet av 2015 skal legges fram for Stortinget ny nasjonal helse og sykehusplan. Planen skal utvikles i sammenheng med andre pågående arbeider, som melding om primærhelsetjeneste, folkehelsemelding, opptrappingsplan for rus og arbeid innen prehospitale tjenester. Disse pågående utredningene i tillegg til planlegging av kommunereformen må sees i sammenheng og vil trekke opp rammene for fremtidens samlede helsetilbud på Agder. Utviklingsplanen strekker seg over en tidshorisont på 15 år. Det er prisverdig at SSHF tar initiativ til å beskrive mulig aktivitetsvekst og peke på ulike scenarioer for struktur, ansvars- og oppgavedeling i helsetjenesten på Agder. Men å trekke konklusjoner og fremme forslag om omfattende strukturendringer og oppgaveoverføringer slik Utviklingsplanens gjør, før innholdet i nasjonale helse og sykehusplan og andre overordnende nasjonale styringsdokumenter foreligger, mener kommunesamarbeidet i Østre Agder er hverken nødvendig, tilrådelig eller forsvarlig. 7

9 4. Økonomiske analyser og forutsetninger i Utviklingsplanen I pkt 11.1i Utviklingsplanen siteres følgende: Videre forventes at den aktivitetsveksten som opprinnelig skulle kommet i spesialisthelsetjenesten i framtiden vil være fordelt med 1/3 i spesialisthelsetjenesten og 2/3 i kommunehelsetjenesten. Basert på denne økonomiske forutsetningen konkluderer SSHF med et gap mellom forventet økonomisk vekst som er anslått til 21 % i 2030 og forventet aktivitetskostnad (pasientenes behov for sykehustjenester) som er anslått til 31 %. Det er dette gapet Utviklingsplanen legger til grunn når det konkluderes med at det ikke er økonomisk bærekraftig å opprettholde sykehusene i Arendal og Flekkefjord. Isolerte økonomiske framskrivninger av sykehusdrift 15 år frem i tid er ikke egnet for langsiktig planlegging alene. Østre Agder finner ikke grunnlag i noen nasjonale dokumenter for en slik fordelingsnøkkel mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det er på dette grunnlag SSHF også fremmer forslag om omfattende oppgaveoverføringer til kommunene. Samhandlingsreformen er en retningsreform med flere intensjonale målsettinger som har tverrpolitisk oppslutning. De framtidige virkemidlene er imidlertid ikke tilstrekkelig kjent, og effekten av de virkemidler som er innført er foreløpige usikre. Det er ikke gitt at det reduserer etterspørselen etter spesialisthelsetjenester. Videre er det vanskelige å identifisere nødvendige forutsigbarhet og langsiktighet fra skiftende regjeringers side. Et eksempel på dette er bortfall av ordningen med kommunal medfinansiering som ble innført fra budsjettåret 2012,og som ny regjering avvikler allerede etter tre år (med virkning fra budsjettåret 2015). Østre Agder mener Meld. St. 16 ( ) Nasjonal helse og omsorgsplan er det dokumentet som må være førende for langtidsplanlegging av helsetjenester inntil ny nasjonal helse og sykehusplan, og varslet stortingsmelding for primærhelsetjenestene er behandlet i løpet av Det er hittil ikke lagt inn forutsetninger i nasjonale styringsdokumenter som tilsier at SSHF ikke vil få tilført midler tilsvarende den vekst foretaket har hatt etter at samhandlingsreformen ble innført. I nasjonal helse og omsorgsplan siteres følgende under pkt : Det vil fortsatt være behov for ressursvekst både i helse- og omsorgstjenestene i kommunene og i spesialisthelsetjenesten i årene fremover. Veksten må i større grad legge til rette for oppbygging av tjenester i kommunene. Dette vil regjeringen komme tilbake til i årlige budsjettfremlegg til Stortinget. I perioden fra helseforetaksreformen ble innført i 2002 og fram til samhandlingsreformen ble innført i 2012 ( ) har veksten i spesialisthelsetjenesten vært høy, selv om noe av veksten kan begrunnes i tilleggsoppgaver som behandling av rusavhengige, pasienttransport og finansiering av nye legemidler. I perioden etter innføring av reformen ( ) har veksten i spesialisthelsetjenester fortsatt. Basert på dette er det ikke grunnlag for å bruke vekstanslag på henholdsvis 1/3 og 2/3 som nøkkelargument for ny sykehusstruktur. 8

10 Investeringskostnader ved bygging av nytt sykehus Konsulentfirmaet PwC har foretatt beregninger ved investeringskostnader knyttet til de tre modellalternativene, og anslått investeringsbehov og beregnet annuitetskostnad over 25 år. De har lagt til grunn 3 % rente basert på 10 årlige statsobligasjoner. Innenfor de siste 25år er dette et historisk lavt rentenivå som en kun har erfart fra høsten år Her er det betydelig usikkerhet som selvfølgelig vil få størst konsekvens for alternativet hvor investeringsbehovet er høyest. Ved en økning i renten vil betjening av lån i alternativ 3A med nytt sykehus og høyeste investeringskostnad kreve de største årlige innsparinger i drift. Dette kan gå på bekostning av pasientbehandling ( Kvalitet og Nærhet, pkt 6.6.2). 5. Spesielle risiko og sårbarhetsområder Tidsperspektivet - et betydelig risikoområde Utviklingsplanens forslag om modell 3 med ett sykehus har en tidslinje fra beslutning i 2016 til iverksettelse i etterkant av Østre Agder mener dette er alt for lang tid. Tidsrommet på over 15 år fra beslutning om ny sykehusstruktur tas, til nytt sykehus er ferdigstilt, kan bli krevende og medføre redusert behandlingskapasitet og i ytterste fall sette pasientsikkerheten i fare. Sykehusene som nedlegges, kan oppleve kompetanseflukt av nøkkelpersonell og kan gi SSHF store utfordringer med å rekruttere tilstrekkelig og kvalifisert kompetanse i nevnte tidsrom. Det kan gi kapasitetsproblemer ved sykehusene i Arendal og Flekkefjord, noe som igjen kan øke presset på nåværende sykehus i Kristiansand, et sykehus som allerede har plassmangel, kapasitetsproblemer og delvis utrangert bygningsmasse. Utfordringer knyttet til kompetanseflukt og rekruttering samt manglende investeringer i nytt og bedre utstyr vil kunne føre til at sykehusene i Arendal og Flekkefjord må redusere sine funksjoner før nytt hovedsykehus er ferdigstillet. Et særskilt risikoelement vil for øvrig være at selv en vedtatt Utviklingsplan utløser ikke automatisk ressurser til investering. Når et nytt sykehus kan stå ferdig, vil det være stor usikkerhet rundt i lang tid framover. Spesialiserte akuttjenester som dekker flere av dagens helseforetak I foreslåtte høringsutkast savner Østre Agder en konsekvensvurdering ved at ett sykehus (modell 3) på Agder reduserer opptaksområdet og derved pasientgrunnlag og inntekstgrunnlag for SSHF ( Kvalitet og Nærhet, pkt. 5.3 og 6.2). Spesielt for høyspesialiserte akuttjenester som beveger seg utover helseforetakenes nåværende opptrukne grenser, er dette relevant. Bakgrunnen for dette er at tjenestene krever et pasientgrunnlag hvor helseforetakene hver for seg blir for små, men sammen blir de store nok. Det såkalte PCI senteret ved sykehuset i Arendal er et eksempel på dette. På grunn av Arendals beliggenhet mellom Rogaland og Vestfold dekker sykehuset et befolkningsgrunnlag på over Over 50 % av pasientene som behandles ved PCI senteret i Arendal er fra Telemark. Hvis sykehuset i Arendal legges ned forflyttes grensen for responstid for innbyggere i Grenlands- området i Telemark, noe som kan medføre at disse pasientene velger å samarbeide med sykehus østover som tilbyr 9

11 PCI behandling. Et redusert opptaksområde som følge av modell 3 kan medføre risiko for nedleggelse av en av de viktigste høyspesialiserte tjenestene til SSHF Det er to grunner for at dette er en risiko: kompetansesvikt og responstid. Kompetansesvikt Faren for kompetansesvikt knyttes til ROS analysen til PwC i pkt. 3.2 Faglig kvalitet som også er beskrevet i pkt 5.2 i denne høringsuttalelsen, sitat: For det andre pekes det på rekrutteringssårbarhet ved sykehusene i Flekkefjord og Arendal i perioden fra beslutning om nytt sykehus tas til sykehuset står ferdig. Denne perioden vil trolig vare i minst år. Omfattende rekrutteringsvansker på to av SSHF sine sykehus i en så lang periode vil kunne få betydelige konsekvenser for faglig kvalitet og opprettholdelse av tilbudet. Østre Agder frykter på bakgrunn av dette at kvaliteten på PCI behandlingen kan bli satt under press fordi spesialister innenfor kardiologi ikke ønsker å etablere en yrkeskarriere på et sykehus som skal nedlegges. Responstid Tidsaspektet (responstiden) ved denne type behandling er svært viktig. Senter for medisinsk metodevurdering (SMM) påpeker dette i en evaluering (2002): Tidsaspektets betydning krever gode rutiner hvor tidstap i alle ledd søkes minimalisert. Hva som er hensiktsmessig videreutvikling av hjerteinfarktbehandlingen kan variere mellom de forskjellige delene av landet avhengig av sykehusstruktur, geografi og organisering av ambulansetjenesten. Dersom optimal behandling skal kunne tilbys må klare transport- og behandlingsalgoritmer utvikles for hvert geografiske område. For pasienter bosatt i Telemark og østre del av Agder kan det med valg av modell 3 være mer gunstig for overlevelse å bli behandlet østover i stedet for vestover. Med høyspesialiserte akuttfunksjoner som forutsetter et befolkningsgrunnlag som er større en dagens opptaksgrunnlag i SSHF, er beliggenheten til sykehuset i Arendal et fortrinn. En tilsvarende sirkel med senter i Kristiansand (modell 3) vil favne et lavere befolkningsgrunnlag. Mye tyder på at med modell 3 innenfor noen svært viktige behandlingstilbud (hjertebehandling) økes risikoen for at vi mister visse regionale spesialistoppgaver, mens modell 1 (nåværende sykehusstruktur) vil styrke muligheten til å beholde eksisterende områdefunksjoner, og sammen med Telemark ta i bruk mulighetsrommet for samarbeid om flere høyspesialiserte funksjoner. Østre Agder antar at varslet nasjonal helse og sykehusplan vil vurdere nåværende opptaksområder for helseforetakene i Helse Sør Øst. Investeringsbehov ved nåværende sykehus i Kristiansand Østre Agder er orientert om de utfordringer knyttet til plassmangel ved nåværende akuttmottak og intensivavdeling og behovet for nytt bygg til psykiatrisk sykehusavdeling i Kristiansand (jfr Utviklingsplanens pkt. 14.2). Konseptvalget må være tilstrekkelig forankret i Utviklingsplanen og kan ikke besluttes før Utviklingsplanen er behandlet i styret. Det er planlagt en nødvendig og hensiktsmessig rehabilitering og utvidelse av bygningsmassen. Østre Agder støtter at styret i SSHF behandler planene med sikte på å sikre finansiering og tilsagn for å starte denne utbyggingen. Det er en helt nødvendig oppgradering for å sikre tilstrekkelig 10

12 behandlingskapasitet i det området på Agder som har størst befolkningsmessig omland. Modellvalg I sin foreløpige rapport av 31. juli 2014 til Sørlandet sykehus HF vedrørende foreløpige funn kvalitetssikring av utviklingsplan skriver Terramar som har ansvaret for den eksterne kvalitetssikringen av Utviklingsplanen, bl.a. følgende: I kapittel 9 (av Utviklingsplanen) savner vi en vurdering av mulighetsrommet. Slik vi ser det, henger de tre utredede alternative løsningsmodeller litt i løse luften, fordi det ikke er tydelig hvordan modellene er fremkommet, og hvorvidt det kunne tenkes andre, relevante og gode modeller. En beskrivelse av dimensjonene i mulighetsrommet ville kunne gitt en bedre underbygging av hvorfor de tre alternativene er valgt, og hvilke som er forkastet. Det ville også vært en styrke om det ble redegjort bedre for enkelte av valgene som er tatt innenfor alternativene. Høringsdokumentet beskriver i realiteten kun to alternativer (modell 1 og 3) da modell 2 ikke er ansett som et reelt alternativ verken i sykehusets egne drøftinger eller i arbeidet med ROS og samfunnsmessig konsekvensanalyse. Vi viser til ovennevnte sitat hvor Konsulentfirmaet Terramar peker på det samme i sin foreløpige rapport. Også i rapporten Kvalitet og Nærhet, pkt. 2.2 påpekes det svakheter ved å låse seg til ett alternativ. Dersom de varslede overordnede nasjonale styringsdokumentene viser seg å kreve en ny sykehusstruktur på Agder, vil Østre Agder peke på at flere alternativer enn de som er omtalt i Utviklingsplanen, må utredes grundig. I likhet med Terramar mener Østre Agder at det vil være en styrke om SSHF velger en bred tilnærming i planarbeidet for å få fram hele mulighetsrommet. 6. Regionale helsesentre (RHS) Utviklingsplanen lanserer Regionale helsesentre som en organisatorisk ramme for samlokalisering av tjenester og oppgaveoverføring. Foreløpige beskrivelse av hva et regionalt helsesenter skal være er svært mangelfullt og uklart. Et RHS slik SSHF presenterer dette, tydeliggjør hverken styringsform, ledelse, faglig innhold eller finansiering. Utviklingsplanen beskriver tvert imot et uklart eierskap med følgende aktører: kommunehelsetjenesten, sykehuset selv, selvstendig næringsdrivende avtalespesialister (som har avtale med Helse Sør Øst) og selvstendig næringsdrivende fastleger og fysioterapeuter (som har driftstilskuddsavtaler med kommunene). Utviklingsplanens beskrivelse av RHS er kun en opplisting av tjenester som nevnte aktører i dag har ansvaret for. 11

13 Et RHS vil være avhengig av usikre faktorer som fremtidig interkommunalt samarbeid, kommunereform, lokalpolitiske føringer, sentrale økonomiske føringer og geografiske forhold. (jfr. ROS-analyse, PwC kap ) 7. Usikkerhet og gjennomføringsrisiko Rapportene PwC har utarbeidet om henholdsvis samfunnsmessigkonsekvensanalyse og ROS-analyse av Utviklingsplanen, peker på omfattende usikkerhet ved forutsetningene og tilsvarende høy risiko knyttet til en eventuell realisering av forslagene i planen. Fremst av disse er konsekvensene for kommunene av de prinsipielle strukturvalg med hensyn til oppgaveoverføring innen somatikk og psykiatri. I ROS analysen s. 33 uttaler PwC følgende: Dersom kommunene ikke gis de nødvendige økonomiske rammer for å ivareta de utvidede oppgavene vil det enten gå på bekostning av andre kommunale oppgaver, eller kunne slå tilbake på sykehuset ved at pasientene ikke gis et godt nok tilbud i kommunen, blir sykere og får økt behov for Spesialisthelsetjenester. Det er en stor risikofaktor for kommunal økonomi, og vilkårene for å gjennomføre de strategiske grepene i U 2030 En forutsetning for at Utviklingsplanen skal kunne la seg gjennomføre, er derfor at kommunene blir satt i stand til påta seg oppgaver sykehuset hittil har hatt. Dette vil kreve økte økonomiske rammer til kommunene (jfr. Kap. 3 ovenfor), og betydelige kompetanseoppbygging. Samhandlingen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten vil være en annen kritisk faktor. Det vil være krevende for kommunene å håndtere nye oppgaver som overføres fra spesialisthelsetjenesten, samtidig som behovet for kommunale pleie- og omsorgstjenester øker som følge av den demografiske utvikling. I tillegg skal kommunene gi økt innsats til og bygge opp nye tiltak innenfor forebygging, tidlig intervensjon, lavterskeltilbud og folkehelse. Usikkerhet og risiko, knyttet til forslagene i Utviklingsplanen, må belyses betydelige mer, og de fremtidige rammebetingelsene for utvikling av spesialist- og primærhelsetjenesten må være avklart. ROS og samfunnsmessig konsekvensanalyse understøtter Østre Agders vurdering om at vilkårene for å ta omfattende beslutninger på nåværende tidspunkt ikke er oppfylt. 8. Samfunnsmessige konsekvenser De samfunnsmessige konsekvensene for Østre Agder hvis sykehuset i Arendal blir nedlagt, er svært omfattende. Totalt er 2009 personer sysselsatt ved sykehuset i Arendal, og 1064 personer som er sysselsatt som følge av ringvirkninger (Samfunnsmessig konsekvensanalyse, PwC, tabell 6,s. 29). Østre Agder som region kan miste 7 % av nåværende sysselsatte, og Arendal som er vertskommune 10 %. Østre Agder har 10 % flere deltidsansatte kvinner enn landet for øvrig, og lavere utdanningsnivå generelt. Tapet av over 2000 kompetansearbeidsplasser hvor kvinner utgjør den klart største andelen, vil svekke Østre Agder både i forhold til arbeidet med å fremme likestilling og mestre levekårsutfordringer. En annen samfunnsmessig konsekvens av ett sykehus er betydelig økte transportkostnader med påfølgende negative effekter på miljø og klima. Økt tidsbruk på transport har også en pris knyttet til forlenget fravær fra arbeidsplassen for 12

14 pasienter og pårørende personer vil i 2030 få lengre reisetid til sykehuset ved valg av modell 3A (ett sykehus) (jfr. Kvalitet og Nærhet, pkt 6.5). Oppsummert vil tap av 2000 kompetansearbeidsplasser samt ytterligere 1000 arbeidsplasser bety en dramatisk svekkelse av den delen av Agderfylkene som fra før har størst levekårsutfordringer og svakest næringsutvikling. Arbeidsmarkedet for kvinner vil bli særlig skadelidende. Dermed svekkes også den generelle attraktiviteten til regionens arbeidsmarked ettersom det ofte er to personer i en familie som trenger jobb. 9. Planprosessen i Utviklingsplanen Planprosessen hittil Arbeidet med Utviklingsplanen pågikk i mer enn ett år før kommunene ble tatt inn i styringsgruppen. Samhandlingen mellom kommunene og SSHF i utredningsfasen fra oppstart av arbeidet med Utviklingsplan og fram til høringsutkastet ble fremmet i januar 2014, har således vært ytterst svak. Det bildet som Utviklingsplanen fremstiller av samarbeidet med kommunene (jfr. Utviklingsplanen kap.3.3) vil Østre Agder bestride. Kommunene har fram til høringsdokumentet var tilgjengelig, ikke hatt reell påvirkning i valg av strategier, innhold i plandokument eller konklusjoner. Samarbeidet mellom SSHF og kommunene på Agder er imidlertid blitt forbedret etter styrets møte 27. februar Planprosessen og mulighetsrom fram mot endelig beslutning i 2016 Østre Agder mener at kommunene på Agder, Sørlandet sykehus HF og brukerorganisasjonene i fellesskap har et potensial for sammen å utforme et fremtidsrettet helsetilbud på Agder fram mot Østre Agder mener den videre planprosess må organiseres slik at det sikres opplevd likeverdighet i samarbeidet med økt fokus på kommunenes og SSHFs bidrag i det forebyggende og helsefremmende arbeidet. I den videre prosess vil det være behov for at SSHF og kommunene: inngår allianser for å styrke folkehelsearbeidet, bla med vekt på å fremme psykisk helse utvikler samarbeidsordninger med siktemål å dempe presset på sykehuset og bremse veksten i forbruket av spesialisthelsetjenester, og legger til rette for regelmessig dialog om hvordan sykehusets kapasitet skal dimensjoneres og utnyttes for å møte best mulig befolkningens behov. utvikler felles forståelse for når det er mulig å desentralisere spesialisthelsetjenester, og når det er nødvendig å sentralisere dem. Det påtrengende behov på det nåværende tidspunkt er ikke å ta stilling til nytt sykehus, men å planlegge et best mulig fremtidig helsetjenestetilbud for befolkningen på Sørlandet. 13

15 Samling om felles mål basert på trygghet og likeverdighet Helt siden Sørlandet sykehus HF ble etablert i 2002 har det vært betydelig uro og bekymring i fagmiljøene på sykehusene i Arendal og Flekkefjord. Dette har igjen spredt seg til befolkningen i østre og vestre deler av Agder. Denne uro og bekymring skyldes trolig en frykt for at den bakenforliggende strategi handler om sammenslåing til ett sykehus. Dette binder opp energi i stedet for å utløse energi. Et avgjørende premiss for å utvikle et godt sykehustilbud må være at ansatte og lokale ledere på alle tre sykehusene opplever likeverdighet selv om oppgavefordelingen og størrelse mellom de tre sykehusene er ulik. Styret for Sørlandet sykehus HF har en god mulighet i forbindelse med behandlingen av Utviklingsplanen 2030 til å tydeliggjøre de strategiske rammene, styrke arbeidet med helhetskultur som hittil har vært mangelfull, og sikre forutsigbarhet og trygghet i helsetilbudet på Sørlandet. Kildegrunnlag: PwC Ros analyse: PwC Samfunnsmessig konsekvensanalyse: _/Documents/Delrapporter/Samfunnsmessig%20konsekvensanalyse%20for%20Utviklingsplan%202030% 20SSHF.pdf Terramar Foreløpige funn kvalitetssikring av Utviklingsplanen _/Documents/Kvalitetssikring/SSHF%20foreløpige%20funn%20- %20utviklingsplan%2031%2007% pdf Den norske legeforeningen: "Sykehus for fremtiden" - Innspill til nasjonal sykehusplan Kvalitet og Nærhet Sykehusutvalget i Arendal 14