LINDESNES KOMMUNE Helse- og omsorgsetaten

Transkript

1 LINDESNES KOMMUNE Helse- og omsorgsetaten SAKSMAPPE: 2014/1440 ARKIVKODE: LØPENR.: SAKSBEHANDLER: Sign /2014 Jon Buestad UTVALG: DATO: SAKSNR: Kommunestyret Formannskapet /14 Helse og omsorgsstyret /14 Høring - Utviklingsplan SSHF 2030 Vedlegg: 1 Høringsuttalelse til Utviklingsplan SSHF 2030 fra Lindesnesregionen 2 Høringsbrev Utviklingsplan SSHF 2030 Elektroniske vedlegg: a. Høringsdokument Utviklingsplan SSHF 2030 (klikk på cancel dersom du får spørsmål om brukernavn og passord til SSHF. Du vil da komme inn på dokumentet) b. Delrapporter Utviklingsplan SSHF 2030 Delrapporter (klikk på cancel dersom du får spørsmål om brukernavn og passord til SSHF. Du vil da komme inn på dokumentet) Rådmannens forslag til vedtak: Lindesnes Helse- og omsorgsstyre gir sin tilslutning til vedlagte høringsuttalelse for Lindesnesregionen til Utviklingsplan SSHF 2030 med følgende presiseringer: Helse- og omsorgsstyret mener driftsmodell 3) Et sykehus for Agderfylkene er den fremtidige løsningen som best sikrer et likeverdig og kvalitetsmessig godt tilbud, tilpasset framtidige faglige og økonomiske krav til spesialisthelsetjenesten Det er behov for å bringe klarhet i hva et regionalt helsesenter, RHS er i de tre foreslåtte modellene. Både styringsform, faglig innhold og finansiering av regionale helsesenter må avklares. Utviklingsplan 2030 baseres på betydelig og konkretiserte oppgaveoverføringer fra sykehuset til kommunene. Kommunen forutsetter at sykehuset følger gjeldene avtaleverk i forhold til oppgaveoverføring. Det er en forutsetning at kommunene gis nødvendige økonomiske rammer for å ivareta utvidede oppgaver på helseområdet. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Saken var ettersendt.

2 Formannskapet vedtok enstemmig å ikke sette saken under behandling. Saken oversendes til behandling i helse- og omsorgsstyret som avgir endelig uttalelse fra Lindesnes kommune. Vedtak Saksprotokoll i Helse og omsorgsstyret Behandling: Rådmannens forslag til vedtak inneholder 3 kulepunkter. Det ble i møtet presentert to forslag til ny tekst under det første kulepunktet: Forslag fra Krf: Helse og omsorgsstyret går inn for opprettholdelse av dagens struktur, der enheter i Arendal, Kristiansand og Flekkefjord videreføres, jfr Alternativ 1 i saksframstillingen. Forslag fra Høyre: Helse og omsorgsstyret går inn for Alternativ 2 som framtidig driftsmodell, med et hovedsykehus og et eller flere mindre sykehus. Ved avstemning fikk forslaget fra Krf 3 stemmer (Kleiven, Gjedrem, Støle), og forslaget fra Høyre fikk 3 stemmer (Lauen, Ramsland, Jakobsen). Forslaget fra Høyre ble så vedtatt 4 3 med lederens dobbeltstemme. De to neste kulepunktene i rådmannens forslag ble så vedtatt enstemmig. Vedtak: Lindesnes Helse- og omsorgsstyre gir sin tilslutning til vedlagte høringsuttalelse for Lindesnesregionen til Utviklingsplan SSHF 2030 med følgende presiseringer: Helse og omsorgsstyret går inn for Alternativ 2 som framtidig driftsmodell, med et hovedsykehus og et eller flere mindre sykehus. Det er behov for å bringe klarhet i hva et regionalt helsesenter, RHS er i de tre foreslåtte modellene. Både styringsform, faglig innhold og finansiering av regionale helsesenter må avklares. Utviklingsplan 2030 baseres på betydelig og konkretiserte oppgaveoverføringer fra sykehuset til kommunene. Kommunen forutsetter at sykehuset følger gjeldene avtaleverk i forhold til oppgaveoverføring. Det er en forutsetning at kommunene gis nødvendige økonomiske rammer for å ivareta utvidede oppgaver på helseområdet. Bakgrunn: Sørlandet sykehus HF har siden 2012 arbeidet med Utviklingsplan Arbeidet med Utviklingsplan 2030 har blitt mer omfattende og tatt lengre tid enn først planlagt. I møte vedtok styret for SSHF forlengelse av opprinnelig høringsperiode til Det ble i dette møtet stilt krav til en tettere dialog og samhandling med kommunene i den videre prosessen. Styret vedtok at det skulle utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyse og samfunnsmessig konsekvensanalyse av de

3 foreslåtte driftsmodellene i Utviklingsplan Kommunene og sykehuset har samarbeidet om ROS- og samfunnsanalysen. Resultatet av disse analysene ble ferdigstilt Høringsfristen har blitt ytterligere forlenget til Sørlandet sykehus har bedt om høringsuttalelser i forhold til både prosessen og innholdet i høringsdokumentet. Prinsippmodeller for framtidig sykehusstruktur Utviklingsplan 2030 presenterer 3 ulike modeller for fremtidig sykehusstruktur. 1) Videreutvikling av dagens struktur med 3 somatiske sykehus. 2) Ett hovedsykehus og ett eller flere mindre sykehus. 3) Ett sykehus. I alle modellene kombineres sykehus med regionale helsesenter (RHS). RHS beskrives som nye samhandlingsarenaer med både sykehus, kommuner og private som tjenesteleverandører. Antall, størrelse, innhold og plassering av RHS vil avhenge av hvilken av de tre strukturmodellene som velges, av nærhet mellom sykehus og RHS og av hvilket befolkningsgrunnlag RHS skal betjene. Modellen under viser sammenhenger mellom desentralisert vs sentralisert sykehusstruktur og utvikling av kommunale og private løsninger (RHS): (Høringsdokument, s 82) Kriterier for vurdering av alternative driftsmodeller Utviklingsplan 2030 har som mål å gi et felles kunnskapsgrunnlag for å vurdere løsningene i forhold til hverandre. Følgende hovedkriterier er lagt til grunn for vurdering av alternative driftsmodeller Faglig kvalitet Helhetlige pasientforløp

4 Samfunnsmessig bærekraft Tilgjengelighet Økonomi. (Høringsdokument, s 26) Det er utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyse og samfunnsmessig konsekvensanalyse. Disse rapportene har følgende hovedkonklusjoner i forhold til hovedkriteriene: Faglig kvalitet Basert på en samlet vurdering av innsamlede data vurderes modell 1 og 2 å gi høyest risiko innenfor området faglig kvalitet. Det synes å være relativt små forskjeller mellom modell 1 og modell 2 Mht. rekruttering er bildet imidlertid komplekst. Modell 1 og 2 er har størst sårbarhet i et langsiktig perspektiv, mens modell 3 har betydelig sårbarhet på denne dimensjonen i perioden fra beslutning og fram til driftsmodellen er realisert. (ROS-analyse, s40) Helhetlig pasientforløp Modell 1 og 2 har høyest sårbarhet knyttet til intern samhandling og tilbudsdifferensiering Når det gjelder "samhandling mellom SSHF og kommunene/fastlegene" har modell 1 og 2 sårbarhet på grunn av svært kompleks samhandlingsstruktur med høyt antall relasjoner. I modell 3 er den viktigste sårbarheten når det gjelder samhandling mellom SSHF og kommunene/fastlegene knyttet til avvikling av eksisterende velfungerende relasjoner, samt økt opplevd avstand mellom sykehuset og en del av kommunene. (ROS-analyse, s41) Tilgjengelighet Modell 1 og 2 innebærer høyest risiko for at enkelte høyspesialiserte tjenester sentraliseres/flyttes til større sykehus utenfor Agder. Modell 3 har størst sårbarhet i forhold til avstand til akuttfunksjoner mens modell 1 har minst sårbarhet på denne dimensjonen. Avstand/transport-belastning ved planlagt behandling avhenger sterkt av innhold i og plassering av RHS. Det er derfor ikke grunnlag for å vurdere modellene opp mot hverandre. (ROS-analyse, s41) Økonomi Valg av driftsmodell har konsekvenser for kommunal økonomi. Dette kommer ikke fram i ROSanalysen i tilstrekkelig grad. Dersom de dyreste modellene velges vil det være stor sannsynlighet for at dette vil gå på bekostning av sykehusets evne og mulighet til ambulante og desentraliserte tjenester i regionene uten sykehus. Rasjonell drift og reduserte kostnader (modell 3) kan øke foretakets evne til å prioritere forebygging, veiledning og ambulante tjenester. (ROS-analyse, s42) Samfunnsmessig bærekraft Samfunnsmessig konsekvensanalyse gir et sammensatt bilde av de samfunnsmessige konsekvensene ved de ulike driftsmodellene. Rapporten viser til både positive og negative samfunnskonsekvenser og oppsummerer med at disse effektene primært handler om fordelingsvirkninger (tar fra noen og gir til andre). Oppsummert viser rapporten til at modell 3 kan føre til at den samlede verdiskapingen på Sørlandet kan bli noe større ved at landsdelen kan tiltrekke seg arbeidskraft og økonomisk aktivitet som ellers ville havnet andre steder i Norge eller i utlandet. (Samfunnskonsekvensanalyse, s60) Den samfunnsmessige konsekvensanalyse peker imidlertid på usikkerhet knyttet til både forutsetninger lagt til grunn i Utviklingsplan 2030 og eventuell realisering av forslagene i planen. (Samfunnskonsekvensanalyse, s 61) Vurdering: Utviklingsplan 2030 beskriver ikke bare justeringer av driften, men endringer av strategisk, politisk, og samfunnsmessig betydning. Det at Utviklingsplanen 2030 beskriver et scenario langt inn i fremtiden gjør at det er utfordrende å analysere og vurdere konsekvenser, herunder samfunnsmessige eller andre type konsekvenser. Det vil nødvendigvis være

5 betydelig usikkerhet involvert, både knyttet til forutsetningene som utviklingsplanen bygger på og det kan finnes eksterne faktorer som i større og mindre grad kan endre de samfunnsmessige konsekvensene som er lagt til grunn for analysene. Det er viktig at kommunene gir et høringssvar til denne planen. Lindesnesregionen er en av to regioner på Agder som ikke har et sykehus, og vil derfor ha andre utfordringer i forhold til samdriftog stordriftsfordeler etc. enn regioner som har et sykehus i sin region. Strukturendringer Skisserte strukturendringer innebærer færre liggedøgn i spesialisthelsetjenesten. Dagbehandling og poliklinisk virksomhet vil i større grad overta. Avstand til behandlingssted er avgjørende ved dagbehandling og poliklinisk virksomhet. Dette gjelder særlig innen psykisk helse og rus. Utviklingsplan 2030 skisserer ambulant virksomhet som et kompenserende tiltak for færre liggedøgn i sykehus. Erfaringsmessig har avstand til sykehus gjort at vår region i liten grad har fått del i et ambulant tjenestetilbud. Det er behov for å avklare hva et RHS skal være i de ulike modellene som er foreslått. Et godt utbygd RHS kan i stor grad kompensere for avstand til sykehus. Oppgaveoverføring Delavtale 1 regulerer oppgave- og ansvarsfordelingen mellom kommunen og SSHF. Endringer som innebærer kompetanse- og/eller ressursmessige konsekvenser må avklares mellom partene. Prosedyrene for oppgaveoverføring i delavtale 1 innebærer et likeverdighetsprinsipp mellom partene, som i liten grad har vært til stede i arbeidet med Utviklingsplanen. Det er en forutsetning at delavtale 1 og likeverdighetsprinsippet ligger til grunn for det videre arbeidet. Samhandlingsreformen medfører en vridning av oppgaver og ansvar fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Utviklingsplan 2030 legger til grunn at 2/3 av vekst i etterspørsel skal håndteres av den kommunale helsetjenesten. Dette kan gi store utfordringer for kommunene både når det gjelder rekruttering av nødvendig kompetanse og økonomiske ressurser. I samfunnskonsekvensanalysen uttaler PWC følgende: «En forutsetning for at Utviklingsplanen skal kunne la seg realisere er at kommunene er i stand til å påta seg oppgaver sykehuset til nå har hatt. Dersom kommunene ikke får de nødvendige økonomiske rammer for å utføre disse oppgavene innebærer det en stor gjennomføringsrisiko for omleggingen som skisseres i utviklingsplanen». (Samfunnskonsekvensanalyse, s61) Det er en forutsetning at kommunene gis nødvendige økonomiske rammer for å ivareta utvidede oppgaver på helseområdet. Alternative driftsmodeller Lindesnesregionen har ikke sykehus i regionen og den pågående lokaliseringsdebatten er derfor mindre viktig for denne regionen. Det viktigste for vår region er hvilke tjenester vi vil få tilgang til med de ulike modellene. Ved sentralisering av sykehusvirksomheten til en lokasjon (alternativ 3), beregnes i planen en besparelse på millioner i driftsutgifter årlig. All spesialisthelsetjeneste samles på ett sted og man unngår kostbare vaktordninger på flere sykehus. Det er forutsigbart hvor pasientene skal sendes til og hvor de kommer fra. Vi oppfatter at modellen bygger på godt utviklede RHS er, som skal drive desentraliserte spesialisthelsetjenester i samspill med kommunale tjenester. Økonomisk sett mener vi at valg av denne modellen vil øke sykehusets mulighet til å levere spesialisthelsetjenester utenfor sykehus. Konklusjon: Rådmannen slutter seg til høringsuttalelsen fra Lindesnesregionen til Utviklingsplan 2030 men mener det er behov for noen presiseringer. Rådmannen vurderer det slik at driftsmodell 3) Et sykehus for Agderfylkene er den fremtidige løsningen som best sikrer et likeverdig og kvalitetsmessig godt tilbud, tilpasset framtidige faglige og økonomiske krav til spesialisthelsetjenesten. Samtidig er det viktig at en så snart som mulig starter arbeidet med å avklare både styringsform, faglig innhold og finansiering av regionale helsesenter RHS.

6 På bakgrunn av den betydelige og konkretiserte oppgaveoverføringen som er lagt til grunn for Utviklingsplan 2030 mener rådmannen at det er viktig å understreke at delavtale 1 og likeverdighetsprinsippet må ligge til grunn for det videre arbeidet. Rådmannen mener også det er nødvendig å tydeliggjøre forutsetningen om at kommunene gis nødvendige økonomiske rammer for å ivareta utvidede oppgaver på helseområdet. Økonomiske konsekvenser for kommunen: Utviklingsplan 2030 legger til grunn betydelig oppgaveoverføring til kommunene uavhengig av valg av de tre modellene. Dette vil føre til betydelige økte kostnader for kommunene. ROS- og samfunnskonsekvensanalysene peker på at det vil være behov for i overkant av 3000 nye årsverk i primærhelsetjenesten i Agder frem mot Det er ikke gjort egne beregninger på hvilke økonomiske konsekvenser dette vil få for Lindesnes kommune. Kopi: Sørlandet Sykehus HF Helsenettverket v/ samhandlingskoordinator Unn-Christin Melby Helse- og omsorgssjef

7 Høringsuttalelse til Utviklingsplan 2030 fra Lindesnesregionen Sammendrag... 2 Forutsetninger i planen... 2 Vurdering av de forskjellige alternative driftsmodeller... 4 Konsekvenser for innbyggerne i Lindesnesregionen ved de ulike driftsmodeller... 5 Lindesnesregionen består av kommunene Audnedal, Lindesnes, Mandal, Marnardal og Åseral Postadresse: Lindesnesregionen, Marnardal rådhus, 4534 MARNARDAL

8 Sammendrag Utviklingsplan 2030 beskriver ikke bare justeringer av driften, men også endringer av strategisk, politisk, og samfunnsmessig betydning. Forumet for oppgaveoverføring er avtaleverket, og Delavtale 1 er rammen for overføring. Lindesnesregionen kan ikke her se at sykehuset har fulgt prosedyrene i Delavtale 1 for oppgaveoverføring, som både sykehuset og kommunene i regionen har forpliktet seg til å følge. Lindesnesregionen er den regionen på Agder, sammen med Setesdalsregionen, som ikke har sykehus lokalisert i regionen. Vi vil derfor tilkjennegi et syn at regioner uten sykehus vil ha andre utfordringer i forhold til samdrift- og stordriftsfordeler etc. Dersom sykehuset velger det dyreste alternativet, ser kommunene i Lindesnesregionen enda større utfordringer enn vi allerede ser i dag. Hvordan spesialisthelsetjenesten skal ha økonomi til å opprette ambulante team, og annen støtte for kommunene utenfor sykehuset samt desentralisert poliklinisk virksomhet, er av svært stor betydning for befolkningen i Lindesnesregionen. Konsekvensene vil være et dårligere helsetilbud og økt ulikheter i helsetilbud dersom sykehuset ikke har ressurser til å bistå kommunene lokalt i form av ambulante team, desentralisert poliklinisk virksomhet og annet samarbeid lokalt i regionen. Forutsetninger i planen Sykehusets forutsetning om at 2/3 av veksten i etterspørsel skal håndteres av de kommunale helsetjenestene, kan ikke danne grunnlag for planlegging av nytt sykehus. Påstanden har ingen forankring, og det foreligger ingen nasjonale strategier som signaliserer en slik utvikling. Det er store mangler i analysegrunnlaget for U2030. Det medfører at anbefalingene til modell for sykehusstruktur ikke er drøftet og vurdert opp mot hvilke konsekvenser det vil ha for det totale helsetilbudet på Agder. Det er ikke i tilstrekkelig grad tatt hensyn til demografisk utvikling og de særskilte behov knyttet til den voksende eldrebefolkningen. Befolkningssammensetning og sykdomsbilde etter 2030 er ikke analysert. Dette gir en risiko for et under og feildimensjonert sykehus. Lindesnesregionen består av kommunene Audnedal, Lindesnes, Mandal, Marnardal og Åseral Postadresse: Lindesnesregionen, Marnardal rådhus, 4534 MARNARDAL

9 Arbeidet med å beskrive ulike modeller for sykehusstruktur innebærer at planen går over i å tenke organisering også for kommunehelsetjenesten. I denne type planprosesser er det ikke bare snakk om justeringer av driften, men også endringer av strategisk, politisk, og samfunnsmessig betydning. Forumet for oppgaveoverføring er avtaleverket, og Delavtale 1 er rammen for overføring. Regionen vil påpeke at prosedyrene for oppgaveoverføring i Delavtale 1 ikke er fulgt, og at likeverdighetsprinsippet mellom partene ikke har vært tilstede. I dag overføres det pasienter i stadig mer sårbare faser fra sykehus til kommunene. Det er ikke lengre bare omsorgsoppgaver som overføres mellom nivåene, det er i lang større grad behandlingsrelaterte oppgaver som også er utfordrende med tanke på gitt ansvarsstruktur. Det krever en annen type kompetanse og økt grad av spesialisering i kommunene, og rekrutteringsutfordringer i fremtiden må her også drøftes. Dersom det ikke følger økte ressurser til kommunene med flere oppgaver og økte krav til spesialisering, vil dette gå på bekostning av de forebyggende oppgavene kommunene har som samfunnsaktør. Dette vil på sikt øke behovet for sykehustjenester og faren for et underdimensjonert sykehus. Vi vil her også påpeke at små kommuner er svært sårbare med tanke på rekruttering for et tilstrekkelig robust fagmiljø til å kunne dekke dette økte behovet for tjenester i kommunene. Egendekningsgraden ved sykehuset bør ikke være et mål i seg selv. Vi har i dag fritt sykehusvalg, er det tatt hensyn til det i utredningen? Det viktigste for befolkningen på Agder er at en har et godt helsetilbud til høyvolumgruppene. Tjenester befolkningen trenger raskest og oftest, må holde høy kvalitet. Er dette i konflikt med sykehusets ønske om høy grad av spesialisering? Det er en risiko for å utvikle tjenestene i retning av interessene til helsepersonell og ikke i interesse av de store pasientgruppene i regionen. Komorbiditet (Multisyke) vil være en av de store utfordringene i en økende eldrebefolkning. En økt grad av spesialisering gir nødvendigvis ikke et optimalt spesialisthelsetjenestetilbud til disse pasientgruppene. Det kan tvert imot, bidra til forsterking av «silomedisin» innenfor helsetjenestene. Lindesnesregionen består av kommunene Audnedal, Lindesnes, Mandal, Marnardal og Åseral Postadresse: Lindesnesregionen, Marnardal rådhus, 4534 MARNARDAL

10 Vurdering av de forskjellige alternative driftsmodeller Utviklingsplan 2030 beskriver tre alternative driftsmodeller. Det opereres med tre begreper: Hovedsykehus, Mindre sykehus og Regionalt helsesenter,(rhs) Et sykehus er definert som en institusjon som eies av Helseforetaket, mens et regionalt helsesenter er definert som et senter som kan eies og drives av kommunen eller en tredjepart. (Høringsdokumentet, s 79) Det er behov for å bringe klarhet i hva et RHS er i foreslåtte modeller og på hvilken måte dette vil påvirke helsetilbudet i befolkningen. Modellen må konsekvensutredes med tanke på eierforhold, drifts- og investeringskostnader, vurdering av hvilke spesialiserte tjenester som tenkes inn i RHSene og hvilke synergieffekter samlokalisering vil gi for de ulike pasientforløp. Konsekvenser for den akuttmedisinske kjede må kvalitetssikres opp mot de ulike modellforslagene. Lindesnesregionen er den regionen på Agder, sammen med Setesdalsregionen, som ikke har sykehus lokalisert i regionen. Vi vil derfor tilkjennegi et syn at regioner uten sykehus vil ha andre utfordringer i forhold til samdrift- og stordriftsfordeler etc. De estimerte kostnadsforskjellene på drift mellom de ulike alternativene vil være en besparelse på mill. kr å gå fra alt 1 til 2. En ytterligere besparelse vil være på mellom mill. kr å gå fra alternativ 2 til 3. Det estimeres altså en besparelse på mill kr å gå for alternativ 3 med ett hovedsykehus. Høringsdokumentet legger fram en illustrasjon av økonomisk bærekraft for alle alternativene hvor tallene for alle alternativene er negative så nær som alternativ 3a. Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3A Alternativ 3B Det oppsummeres at alternativ 1 og 2 ikke er driftsmessig økonomisk forsvarlig og at alternativ 3A synes som å ha økonomisk bæreevne for helseforetaket. Lindesnesregionen består av kommunene Audnedal, Lindesnes, Mandal, Marnardal og Åseral Postadresse: Lindesnesregionen, Marnardal rådhus, 4534 MARNARDAL

11 Konsekvenser for innbyggerne i Lindesnesregionen ved de ulike driftsmodeller Det forventes at en omfattende overføring av poliklinisk aktivitet til kommunene både innenfor somatikk og psykiatri. Innenfor psykisk helsevern nevnes en styrking av ambulant virksomhet i form av DPS og ambulant virksomhet. (s 63-64). De radikale forslagene om kursendring og reduksjon av sengeplasser innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling har ikke vært gjenstand for analyser og konsekvenser for ulike pasientgrupper. Den faglige forankringen er svak. Dagens aktivitetsnivå framskrives, ikke i første rekke med bakgrunn i analyser av framtidens utfordringsbilde, men med utgangspunkt i forventninger om en lavere driftsramme fram mot Risikoen for feildimensjonering av tilbudet synes stor. Erfaringer Lindesnesregionen har gjort når helseforetaket oppretter ambulante team som skal bistå kommunehelsetjenesten innenfor voksenpsykiatrien, er at de ikke har kapasitet til å strekke seg til kommunene i vår regionen. Planen skisserer at pasientene primært skal motta hjelp der de bor. En del situasjoner krever forsterkede botilbud, spesialkompetanse og økt ressurstilgang og små kommuner sliter med begrenset ressurs- og kompetansetilgang på området. Hjelpetilbud i form av 1:1 hjelpetilbud som enkelte psykiatri- og/eller ruspasienter kan komme til å trenge, er svært ressurskrevende, og dessuten en belastende arbeidsform for hjelperne. Færre døgnplasser i sykehus vil trolig bidra til store forskjeller i faglig kvalitet avhengig av avstand til robuste kompetansemiljøer. Dersom sykehuset velger det dyreste alternativet, ser kommunene i Lindesnesregionen enda større utfordringer enn vi allerede ser i dag. Hvordan spesialisthelsetjenesten skal ha økonomi til å opprette ambulante team, og annen støtte for kommunene utenfor sykehuset samt desentralisert poliklinisk virksomhet, er av svært stor betydning for befolkningen i Lindesnesregionen. Hvis kommunene ikke får bistand, er det store økonomiske konsekvenser for oss hvis de ikke har midler igjen til å serve oss lokalt, og ikke minst bidrar dette til økt ulikhet i helsetilbud i befolkningen som spesielt rammer regioner uten sykehus. Det er et paradoks at sykehuset har lagt ned et rtg. tilbud lokalisert til regionens medisinske senter hvor det planlegges KØH tilbud. Dette er svært bekymringsfullt, og vi stiller spørsmål om hvordan ressursfordelingen mellom regionene vil bli. Lindesnesregionen består av kommunene Audnedal, Lindesnes, Mandal, Marnardal og Åseral Postadresse: Lindesnesregionen, Marnardal rådhus, 4534 MARNARDAL