UNINYTT. Utvidelser i Arktis UNINETT planlegger fi berforbindelse til Ny Ålesund. Nye nettverktøy åpner nye muligheter

Transkript

1 UNINYTT Aktuelt fra fra UNINETT Nr. 2/ Utvidelser i Arktis UNINETT planlegger fi berforbindelse til Ny Ålesund Nye nettverktøy åpner nye muligheter 12. FRA HOLD IDÉSKISSE ORDEN PÅ NYE TJENESTER 8. TIL UØNSKET STOR GEVINST TRAFIKK FRA SKOLE UNINETT MORGENDAGENS UNINETT SIKKERHET KONFERANSEN 20. PÅ FARTEN 2010

2 Uninytt nr INNHOLD 4 Nye nettverktøy åpner nye muligheter 3 Leder Viktige møteplasser 4 Nye nettverktøy åpner nye muligheter Webmøter tilgjengelig for alle 6 Koordinator på SAK-byggeplassen UNINETT bidrar med kompetanse 8 Enklere å holde orden på uønsket trafi kk Nytt verktøy for håndtering av pakkefi ltere 6 Koordinator på SAK-byggeplassen 10 Gode bremser sikrer høyere toppfart Datasikkerhet nødvendig i den digitale hverdagen 12 Fra skolebenken til arbeidslivet Studentene er en viktig ressurs 14 Agora et nettsted for samarbeid 10 Gode bremser sikrer høyere toppfart Uninytt utgis av UNINETT Ansvarlig redaktør: Petter Kongshaug uninytt@uninett.no NO-7465 Trondheim Telefon: Trykk: Skipnes Kommunikasjon Layout: HK Foto: UNINETT om ikke annet er oppgitt Forsidefoto: istock Abonnement er gratis, bestill på uninytt@uninett.no Elektronisk utgave fi nnes på 15 Pedagogisk paradigmeskifte teknologisk utfordring Seunn Smith-Tønnessen om morgendagens skole 16 Jo fl ere kokker, dess mer mat Erfaringsutveksling om gode løsninger 18 Workshop om sanntidskommunikasjon Erfaringsutveksling og utvikling av SIP-tjenester 19 Beste praksis Anbefalt feiltolerant campusnett 20 Den sikre siden: Sikkerhet på farten Hva gjør du når uhellet er ute? 22 Aktuelt NORDUnet-konferansen 2012 Internetdagarna 2012 NORDUnet lanserer ny samtrafi kktjeneste SUHS-konferansen 2012 Nytt om navn

3 LEDER Viktige møteplasser Samarbeid, erfaringsutveksling og kunnskapsdeling er viktige faktorer i utviklingen av gode IKT-løsninger for norsk UH-sektor. Det gjelder å fi nne de beste løsningene for sektoren som helhet, og på den måten spare ressurser som kan brukes til å gjøre undervisningen og forskningen enda bedre. UNINETT bidrar til at erfaringer utveksles og gode løsninger deles, både gjennom en rekke fellestiltak i sektorens egenregi, og gjennom å skape virtuelle og fysiske møteplasser for de IKTrelaterte fagmiljøene i sektoren. I 2012 står vi bak hele fi re konferanser, i samarbeid med sentrale aktører som Kunnskapsdepartementet, Universitets- og høgskolerådet, Norges forskningsråd, Norgesuniversitetet og NORDUnet. Når du leser dette er allerede Fleksibilisering og ecampus to sider av samme SAK gjennomført ved Universitetet i Nordland, og NOTUR 2012 sannsynligvis godt i gang ved Universitetet i Tromsø. Til høsten følger NORDUnet 2012 ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og SUHS-konferansen i Trondheim. Les forhåndsomtaler av de to siste bak i bladet. UNINETT legger også til rette for kunnskapsdeling gjennom workshops og utarbeidelse av fagspesifi kasjoner i regi I dette nummeret av Uninytt presenterer vi en slik workshop. I tillegg lanserer vi en fast spalte der vi i hvert nummer kommer til å presentere en ny fagspesifi kasjon som beskriver beste praksis innenfor et område. Vi benytter også anledningen til å presentere samarbeidsverktøyet Agora, som er til fri bruk for alle i hele UH-sektoren. Denne gangen har vi invitert Seunn Smith-Tønnesen ved Universitetet i Agder som gjesteskribent, og vi lanserer en ny fast spalte om sikkerhet. Vi håper du fi nner Uninytt interessant og nyttig, og ønsker deg en god sommer! Foto: Mattis Daae Petter Kongshaug Administrerende direktør 3

4 MULTIMEDIA Nye nettverktøy åpner nye muligheter Foto: Mattis Daae 4

5 MULTIMEDIA Tekst: Guro Kulset Merakerås Gjennom ecampus-programmet skal UNINETT sørge for at de nyeste verktøyene innen IKT kan brukes til å støtte utdanning og forskning. Et viktig skritt ble tatt i 2011 ved at webmøter ble tilgjengelig for alle i undervisningssektoren. Lyd og levende bilder på nett er en av de brattest stigende nettrendene vi ser. At denne teknologien finner veien til bred bruk innenfor høyere utdanning, det er UNINETT overbevist om. Vi jobber intenst med å bygge nødvendig kompetanse på området, og gjennomfører både vellykkede og mindre vellykkede eksperimenter. Musikeren som reiste fra Trondheim til Portugal for å gjøre et forsøk på kordireksjon via toveis streaming, fikk store problemer da sviktende utstyr førte til en forsinkelse på nærmere to sekunder. De tusen seerne som fulgte med på et direkteoverført show fra Studentersamfundet, ble derimot imponert. Å eksperimentere handler om å prøve og feile for å komme videre, påpeker Otto J. Wittner fra UNINETTs innovasjonsprogram. UNINETT jobber i hele spennet fra aktiv utforsking til å bygge løsninger og ta i bruk teknologi. Målet vårt er å finne ut hvordan video på nett og bruk av mobile enheter kan gi støtte til utdanning og forskning. Koreksperimentet var nyttig fordi musikk er sårbar for lugging på linja. Det blottla svakhetene vi må jobbe for å utbedre, sier teknisk direktør Ingrid Melve. Fjernundervisning Teknologien med video på nett åpner for nye og store muligheter i UH-sektoren. Det er ingen tvil om at framtidas fjernundervisning vil kunne nyttiggjøre seg denne teknologien. Jobben vi og våre samarbeidspartnere nå må gjøre, er å utvikle hensiktsmessig utstyr eller få gode, felles innkjøpsavtaler der det finnes egnet hyllevare. Det handler om å finne lavkostvarianter som har en kvalitet som er tilpasset vårt behov, påpeker Otto J. Wittner. Å sørge for mest mulig bruk av teknologiske løsninger som opptar minst mulig plass på nettet, multicast, er også et satsingsområde. UNINETT opplever at det er stor interesse for å ta i bruk teknologi knyttet til video på nett. Det er voldsom aktivitet på feltet. Mange er ivrige etter å prøve ut opptak og distribusjon av forelesninger. Tilgang til lyd og levende bilder fra ulike undervisningssteder vil gjøre studentene mindre avhengige av å være til stede fysisk. Det kan også være en god støtte til kritisk små fag, framholder Melve. Innhold viktigere enn innpakning Teknisk direktør Ingrid Melve er opptatt av det hun kaller framoverlente videoer. Det er ikke underholdning vi skal produsere. Vi vil ikke ha passive seere, men aktive brukere. Foreleserens evne til å få studentene sine til å sitte ytterst på stolkanten må slå gjennom også i et medieopptak her er innhold og nytteverdi langt viktigere enn teknisk perfekte løsninger, understreker hun. Video kan sendes som opptak eller i sanntid, for eksempel fra konferanser, undervisningsrom eller webmøter. Sistnevnte ble gjort tilgjengelig for alle i UH-sektoren i løpet av Via datamaskiner, smarttelefoner eller nettbrett kan en gruppe møtedeltakere se hverandre og jobbe sammen på dokumenter som de har med seg til møtet. Det finnes også en chatfunksjon som kan erstatte diskrete beskjeder du ville ha gitt ved et fysisk møtebord. Fyller verktøytavla I tilfellet med webmøter, holder det med mmskvalitet på videobildene. For andre typer video på nett er vi avhengige av fjernsynskvalitet. Vi søker gode løsninger for alle behov, påpeker Melve. Det er ikke vår oppgave å bestemme om og hvordan utdanningssektoren skal bruke video på nett og mobile enheter. Men vi skal legge til rette for at mulighetene finnes. Hvis du bare har en hammer, ser alt ut som spiker. Kanskje er det egentlig en skrue du har foran deg, men det ser du ikke hvis du ikke kjenner til skrujernet. Verktøytavla er vårt ansvar. Den skal være så velfylt som mulig, fastslår Ingrid Melve. 5

6 SAK Koordinator på SAK-byggeplassen Tekst: Guro Kulset Merakerås SAK (samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon) er et stort satsingsområde i universitets- og høgskolesektoren, med 50 millioner bevilgede kroner fra departementshold i UNINETT vil spille en viktig rolle som koordinator i SAK-prosessene. Se for deg to nabohus i et vanlig, norsk nabolag. Bak gardinene bor to småbarnsfamilier. De strever med å få hverdagen til å gå rundt, med jobb, barnehage, skole og hobbyer i en spennende, men krevende hverdag. Våre to familier representerer to undervisningsinstitusjoner, for eksempel Høgskolen i Oslo (HiO) og Høgskolen i Akershus (HiA). Familiene har fått beskjed om at de kan få økonomisk støtte hvis de bygger sammen de to husene sine til ett stort. Det blir et bra hus, og de kan dele på en del oppgaver, slik at begge familiene får frigjort tid og ressurser. De griper muligheten. Dermed går de inn i en periode der de må håndtere sitt vanlige hverdagsliv, og i tillegg planlegge og gjennomføre en omfattende ombygging. Hektisk byggeperiode La oss forestille oss at avgjørelsen om å bygge sammen husene tas 1. desember. Til jul skal hele slekta komme på juleselskap. Da må det hele være ferdig! sier Jon Strømme, som leder UNINETTs arbeid med støtte til fusjonsprosessene i UH-sektoren. Dette er et godt bilde på den virkeligheten HiO og HiA måtte forholde seg til da SAK-prosessen med sammenslåing av de to skolene ble satt i gang. Å slå sammen to så store institusjoner i løpet av bare noen måneder, er nesten umulig. Men likefullt måtte det gjøres. Takket være svært dyktige fagfolk på alle områder, greide den nå fusjonerte HiOA Høgskolen i Oslo og Akershus oppgaven, framholder Strømme. 6

7 SAK De tusen tilpasningers kunst Daværende UNINETT FAS og Feide kom relativt sent inn i prosjektet, og deltok i en travel innspurt. For det er mye som skal på plass når to høgskoler fusjonerer. Felles studieprogram. IT-systemer for studenter. Systemer for læringsstøtte, arkiv, økonomi, innkjøp. Ny struktur på servernes fellesområder. Nye brukernavn og e-postadresser til mange tusen ansatte og studenter. Og de skal være på plass i et oppdatert og korrekt brukerregister. Det hadde vært mye lettere å bygge noe nytt fra grunnen av, enn å skulle sammenføye og tilpasse to eksisterende sett av alt. Og dermed er vi tilbake til nabohusene våre. Alle som har rehabilitert gamle hus, vet at en ledig tomt med gravemaskin og mørtelblander hadde vært en drøm sammenlignet med arbeidet det er å få skjeve vinkler på gamle hus til å spille på lag. Særlig hvis du bor på byggeplassen som blir stadig mer kaotisk på veien mot en ny orden. Underveis i en sammenslåingsprosess kan du plutselig oppleve at trappa er erstattet av en stige og at komfyren står på stua, ler Strømme. Røropplegg for hele huset Å drive gammelt mens man planlegger nytt, er krevende. Alle konsentrerer seg om sitt avgrensede område, og ingen avdelinger har kapasitet til å se grundig nok på helheten, sier Strømme. UNINETTs styrke i denne sammenheng er vår kompetanse på de store koordineringsoppgavene som må løses. Når du bygger hus, kan du ikke bare tenke på det rommet du har ansvar for. Du kan ikke planlegge røropplegget bare ut fra vaskemaskina i vaskerommet. Kjøkkenet ogbadet trenger jo også vann. Og bor det mange mennesker i huset, bør du ikke stenge av vannet hver gang det skal monteres et nytt uttak. Du må bestemme en dato for når alt utstyret skal være på plass. Så tar du vannet i fi re timer, og på den tida monteres det hele. Det vi ofte hører fra de involverte partene, er «vi er så presset på tid at vi bare greier å tenke avdelingsvis». Slik blir det dessverre når tidsplanen er stram, mener Strømme. Dermed er UNINETT en nyttig, ekstern aktør som tar initiativ til koordinering. Vi går fra avdeling til avdeling og kartlegger behov og planer. Siden vi kjenner systemene de jobber i, og selv er involvert i felles portaler og overføringsgrensesnitt, er det lett for oss å spørre etter sammenhengene vi vet må være på plass. Og vi kan trekke linja helt ut, og se på hvordan en løsning samlet sett vil se ut for sluttbrukeren i den kritiske overgangsfasen. 20 års arbeid bærer frukter SAK-måten å tenke på er ikke ny for UNINETT. Organisasjonen har bygd opp kompetanse på feltet gjennom tyve års arbeid med fellesløsninger for sektoren. Jon Strømme tror denne kompetansen vil bli svært etterspurt i tida framover, med departementets sterke satsing på og bevilgninger til SAK-prosesser. Arbeidet vi har gjort over tid, med utarbeidelse av felles standarder, systemer og anbefalinger om beste praksis, vil også bære frukter i disse prosessene. Hvis vi skal skjele til de to nabohusene igjen, er det jo slik at det er lettere å lage ett stort hus av to som har samme senteravstand mellom stenderne i reisverket, enn to som er bygd etter innfallsmetoden. Vår videre ambisjon er å ha et ferdig, generisk planverk for UNINETTs arbeid med fusjoner, som vi så kan tilby institusjoner som står foan omfattende strukturendringer, avslutter Jon Strømme. Betydelig bidrag UNINETT kom inn med et betydelig bidrag til vår fusjonsprosess, sier IKT-direktør ved Høgkolen i Oslo og Akershus, Tommy Due-Løvaas. IKT-direktøren legger ikke skjul på at det var en krevende øvelse å fusjonere to høgskoler. Han mener UNINETTs bidrag var viktig for et godt resultat for HiOA. De to aller viktigste funksjonene UNINETT hadde, var koordinering mot våre undervisningsfaglige ressurser, og dialog inn mot systemeierne om hvordan systemene kan forvaltes best mulig. Våre IT-ansatte var opptatt med systemspesifi kke endringer, og da var det svært behagelig for oss at UNINETT kom med innspill om beste praksis for en del rutiner og samarbeidsformer. De brakte også inn en viss edruelighet med hensyn til hva som var gjennomførbart. Vi på IT-avdelingen ved HiOA opplevde at vi fi kk en veldig god dialog med UNINETT. Jeg er sikker på at de erfaringene vi sammen gjorde, vil komme til nytte i senere fusjonsprosesser der UNINETT er involvert, sier Due-Løvaas. 7

8 tenketank TENKETANK blokkeres på grunn av mistenkelig eller uakseptabel atferd på nettet. Da legges dette inn som en regel i pakkefi lteret. Enklere å holde orden på uønsket trafi kk Tekst: Elisabeth Farstad, UNINETT Sikkerhetsteamet i UNINETT har det siste året prøvd ut et verktøy for enklere håndtering av pakkefi ltere i rutere. Det gjør det betydelig enklere å holde orden på komplekse ruteroppsett, og uønsket trafi kk kan dermed fi ltreres mer effektivt. Et pakkefi lter beskytter dataressursene på en institusjon, for eksempel en høgskole, forklarer Rune Sydskjør, leder i UNINETT CERT (Computer Emergency Response Team). Et pakkefi lter kan sammenlignes med en brannmur, som de fl este kjenner til. Et pakkefi lter har mer begrenset funksjonalitet, men er likevel mer effektivt, noe som er viktig i et nettverk med så høy kapasitet som forskningsnettet. Filtrene settes opp med regler for hvordan datatrafi kken skal håndteres ut fra sikkerhetshensyn. Det kan for eksempel være slik at enkelte maskiner skal Stadig mer kompleks filtrering Det blir mer og mer komplisert å sette opp og vedlikeholde reglene slik at fi ltrene fungerer optimalt, noe som hovedsakelig kan tilskrives to forhold: Innføring av IPv6 (ny internettprotokoll), og det faktum at fl ere har redundante ruteroppsett. Flere og fl ere kundeinstitusjoner beskytter seg mot maskinfeil, strømbrudd og lignende ved å ha to rutere i et redundant oppsett. De må dermed vedlikeholde to rutere med hver sine fi ltere, og begge skal fungere både for gammel og ny internettprotokoll. Ifølge Sydskjør blir det en stadig større utfordring å vedlikeholde en kompleks installasjon, og det er lett å gjøre feil. Ni av ti regler blir overflødige Siden sommeren 2011 har sikkerhetsteamet i UNINETT jobbet med å fi nne et verktøy som kan forenkle vedlikeholdet. Verktøyet fi rewall builder ble først tatt i bruk internt i UNINETT, og viste seg raskt som et meget nyttig hjelpemiddel. Nøkkelen ligger i at verktøyet forenkler selve regeloppsettet. Rune Sydskjør utdyper: For å følge opp eksempelet over med blokkering av maskiner. Hvis ti maskiner skulle blokkeres, måtte vi tidligere skrive én regel én kodelinje for hver maskin. Med det nye verktøyet kan vi samle de adressene som skal behandles likt i et objekt, og skrive én regel for objektet. Dette innebærer at så mye som 90 prosent av reglene er blitt overfl ødige. Vi sitter altså igjen med ti prosent av det vi måtte vedlikeholde tidligere. En slik forenkling har selvsagt svært stor betydning for arbeidet med vedlikehold og kontroll av ruteroppsett. Dette ansvaret ligger hos hver enkelt kundeinstitusjon i forskningsnettet, og de som er i gang, lovpriser løsningen. Brukervennlig Verktøyet er basert på åpen kildekode. Det fi nnes både for Linux, Windows og MAC OS X, og har et brukervennlig, grafi sk grensesnitt. Verktøyet støtter fl ere brannmurplattformer enn pakkefi ltere, og programvaren er fritt tilgjengelig og kan tas i bruk helt uavhengig av UNINETT. 8

9 TENKETANK Foto: Mattis Daae, UNINETT Nyttig kurstilbud Så langt i 2012 har UNINETT holdt tre kurs i oppsett og bruk for kundeinstitusjoner som er med og erfaringen er at kurset oppleves som nyttig. Noen har tatt verktøyet i bruk, andre planlegger å starte kan melde interesse for kurs til adressen campus@ uninett.no. I tillegg til kurstilbudet, understreker Rune Sydskjør at de selvsagt svarer på spørsmål fra alle kunder som henvender seg. CERT-sjefen trekker fram institusjoner som føler at de sitter med svært komplekse pakkefi lter, eller til og med mangler pakkefi lter, og anbefaler at de vurderer fi rewall builder for å lette vedlikeholdet og øke sikkerheten. Det nye regimet krever naturlig nok mye i starten. Når grunnlaget er på plass, blir imidlertid vedlikeholdet betydelig enklere. Likevel må folk vite hva de holder på med, nå som før, sier Rune Sydskjør. Fjerner sikkerhetsargument mot IPv6 Han peker på et viktig poeng til slutt: Mange har argumentert mot å ta i bruk IPv6 ut fra sikkerhetshensyn. En slik argumentasjon er ikke lenger holdbar. Å ta i bruk IPv6 uten pakkefi lter innebærer et gigantisk sikkerhetshull, men dette problemet er håndterbart med fi rewall builder, understreker Rune Sydskjør. Mer informasjon: Kontaktpunkt: rune.sydskjor@uninett.no Alle ytterdører har en nøkkel, men det er alltid opp til den enkelte å faktisk låse døra. Rune Sydskjør, leder for UNINETT CERT 9

10 SIKKERHET Gode bremser sikrer høyere toppfart 10

11 SIKKERHET Tekst: Guro Kulset Merakerås «Bremsekloss», sier vi, og legger ofte en negativ betydning i ordet. Det er noe som sinker oss, som hemmer framdriften. Men ville du ha satt utfor en bratt bakke uten bremser? Datasikkerhet er en slik helt nødvendig bremsekloss i vår digitale hverdag. Verden er digitalisert. Det åpner for fantastiske muligheter, og for fryktelige angrep. En ny virkelighet krever ny bevissthet omkring datasikkerhet. Det er bremsene som gjør det mulig å kjøre i toppfart på en forsvarlig måte. Du trenger ikke bruke dem hele tida. Men de må være der. På samme vis er det godt sikkerhetsarbeid som gjør det mulig å være med på den rivende utviklingen innenfor datateknologi, og samtidig sikre at alle data er korrekte, tilgjengelige og ikke utleveres til uvedkommende, sier sikkerhetsansvarlig i UNINETT, Rolf Sture Normann. Stillingen som sikkerhetsansvarlig ble opprettet i 2011 som en konsekvens av utvidede arbeidsoppgaver for UNINETT. UNINETT hadde jobbet systematisk med sikkerhet i mange år, og etter at Riksrevisjonen hadde gitt Kunnskapsdepartementet klar beskjed om å ivareta sitt overordnede ansvar for UH-sektoren på en bedre måte, ble UNINETT bedt om å vurdere hvordan de kunne bidra inn mot sektoren. Utdanningsinstitusjonene forvalter store mengder personopplysninger, og trenger gode rutiner. Riksrevisjonens tilsyn hos departementet avslørte at sektoren snarere hadde bremser tilpasset en sykkel enn et vogntog, og dermed hadde store mangler med hensyn til informasjonssikkerhet. Ny bruk av eksisterende kompetanse Sektoren har behov for at noen sørger for at bruk og behandling av data skjer i tråd med lover, regler og beste praksis. Å bygge opp denne kompetansen ute på hvert lærested, ville vært en håpløs oppgave. Kunnskapsdepartementet har derfor valgt en løsning der UNINETTs eksisterende kompetanse innenfor sikkerhet og fellesløsninger for UH-sektoren, benyttes til å utvikle sikkerhetsløsninger som kan gjenbrukes. UNINETT har allerede startet aktiviteter rundt dette, men manglet ressurser for å fullføre. Vi kjenner sektoren ut og inn. Vi kan trekke på informasjon fra CERT, og vi har erfaring med flere av de områdene Riksrevisjonens tilsyn satte fingeren på, for eksempel revidering, risikovurdering og beredskapsplaner. I tillegg er vi en nøytral aktør som driver vår virksomhet utenfor den akademiske konkurranseloopen. Jeg opplever at det er en faglig og økonomisk fornuftig vurdering som ligger til grunn når UNINETT fra 2012 har fått ansvar for et sekretariat som skal bistå høgskoler og universiteter med sikkerhetsarbeid, sier Normann. Hardt prøvet personvern Behovet for sikkerhet eller innmonterte bremser, om du vil er stort. Og det vil bli større, ikke minst på grunn av datasky-teknologien. Trenden er klar: alt blir digitalisert. Digital kompetanse bygges allerede fra grunnskolen, som én av fem basisferdigheter. Kommende generasjoner vil helt og fullt sette sin lit til at digital informasjon er tilgjengelig og korrekt. Dersom denne tilliten blir brutt, får det store konsekvenser. Jo mer informasjon vi digitaliserer, desto mer informasjon kan noen sammenstille og misbruke. Til sammen, med alt som er lagret om din person, er det mulig å finne ut nærmest hva som helst. Og midt oppe i dette lever personvernhensynet, påpeker Normann. Personopplysningsloven krever at det skal etableres planlagte og systematiske tiltak for å tilfredsstille informasjonssikkerhet hos alle som behandler personopplysninger. Dette er et ansvar som påligger ledelsen ved den enkelte institusjon. Da må arbeidet nødvendigvis være godt forankret hos ledelsen, sier Normann. 11

12 FORMIDLING Fra skolebenken til arbeidslivet Tekst: Mattis Daae, UNINETT Hvor mange har ikke svettet over bøker og notater før en eksamen og lurt på hvor relevant dette kommer til å være i arbeidslivet? En gruppe studenter fra NTNU fikk et avbrekk i eksamenslesningen og en positiv bekreftelse på at alt de sliter seg igjennom til eksamen, faktisk vil komme til nytte en dag. Instituttleder og professor Poul Heegaard, studieveileder Laurent Paquereau og studentkontakt og tredjeårsstudent Elisabeth Idland hadde tatt en gruppe studenter ut fra lesesalen og eksamensstresset på en tur ut i den virkelige verden. Ett av stoppene var hos UNINETT. Det er mange grunner til at vi ønsker å ta studentene med ut, sier Idland. Det er viktig å se hvordan kommunikasjonsteknologer jobber i den virkelige verden. Det er veldig inspirerende å komme på besøk for å se bedriften fra innsiden; hvor de holder til, hvordan de ser ut og hva de gjør. Inspirasjon og faglig påfyll Paquereau understreker at studentene trenger inspirasjon, spesielt i eksamenstiden. Det er positivt å se at de fagene de leser nå er relevante når de kommer ut i arbeidslivet. De sitter jo og regner matematikk og fysikk hele tiden nå, skyter Poul Heegaard inn. Dette er avgjørende byggeklosser for videre studier, og ikke minst for arbeidslivet etter studiene. Noen føler seg kanskje litt usikre på studiet, og derfor er det fint for oss å komme ut til bedrifter som UNINETT for å vise hvordan kommunikasjonsteknologer jobber. Unyttig kunnskap? Teknisk direktør Olaf Schjelderup gikk gjennom hvordan UNINETT tenker og jobber med forskningsnettet. Han er selv utdannet sivilingeniør i kommunikasjonsteknologi fra NTNU. Selv om det er noen år siden han avsluttet studiene, er det meste av det han studerte relevant i jobben den dag i dag. Da jeg forberedte presentasjonen til besøket, forsøkte jeg å komme på noen fag eller områder jeg studerte som jeg ikke har hatt bruk for i jobben min, og måtte innse at jeg ikke kom på noen, fortalte Schjelderup de besøkende studentene. Selv kjemifaget som jeg trodde var helt uaktuelt, har jeg nylig fått bruk for i arbeidet med å planlegge og vurdere korrosjonsbeskyttelse for den nye fiberkabelen som skal gå fra Longyearbyen til Ny-Ålesund på Svalbard. Matte, fysikk og isfjell Nettopp arbeidet med å forbinde en av Norges mest spennende og attraktive forskningslokasjoner, Ny-Ålesund, med resten av verden, viser nytten av å ha basiskunnskapen i bunnen. Hvis vi må reparere kabler på havbunnen, koster det oss fort ti millioner kroner. Da er det for eksempel viktig å forstå hvordan isfjell oppfører seg når vi skal planlegge hvor kablene skal føres i land, fortsetter Schjelderup. Når du skal løse faglige problemer i samarbeid med andre fagområder, kommer basisfagene veldig til nytte. Og ikke minst når du skal lære deg noe nytt, slik vi opplever hele tiden, sier Schjelderup. Stadig viktigere Tilknytning til Internett blir stadig mer essensielt, både på jobben og privat, samtidig som datamengdene som sendes gjennom nettet blir stadig større. Og alt dette skal bare virke, fastslår Schjelderup. For at alle skal kunne få gjort det de skal, er det nødvendig at vi har noen som forstår hvordan nettet 12

13 FORMIDLING Foto: Mattis Daae Elever fra første og andre klasse kommunikasjonsteknologi ved NTNU fi kk høre om mulighetene hos UNINETT etter endt utdannelse. henger sammen, og ikke minst hvordan det fungerer teknisk sett. Det er helt klart at vi også i framtida vil trenge kommunikasjonsteknologer som forstår alt fra hvordan internettprotokollene fungerer til hvordan du planlegger og legger nye kabelstrekninger. Studenter er framtida For UNINETT er studentene veldig viktige, de er våre framtidige ansatte, slår Schjelderup fast. Mange som i dag jobber i UNINETT har studert kommunikasjonsteknologi, blant annet ved NTNU. I sommer skal 14 studenter jobbe med ulike prosjekter hos oss. I tillegg har vi muligheter for å la studenter skrive bachelor- og masteroppgaver i samarbeid med oss, avslutter Schjelderup. Kontaktpunkt: Mattis Daae, mattis.daae@uninett.no - Til og med gammel kjemikunnskap kommer til nytte i arbeidet med forskningsnettet, understreket teknisk direktør Olaf Schjelderup (t.h.) da han tok imot Poul Heegard (t.v.), Laurent Paquereau og Elisabeth Idland og en studentgruppe fra avdeling for kommunikasjonsteknologi ved NTNU. 13

14 SAMARBEID Agora et nettsted for samarbeid Tekst: Bernt Skjemstad, UNINETT Er du tilknyttet universitets- og høgskolesektoren? Har det hendt at du har savnet et sted på nettet for å samarbeide? Velkommen til sektorens nettsted for samarbeid Agora. Agora ble i utgangspunktet utviklet for mindre arbeidsgrupper, men det har raskt vist seg at behovet er større enn dette. Per i dag kan alle UH-institusjoner med Feideinnlogging benytte nettstedet. Har du Feide-bruker, kan du logge inn allerede i dag. Dersom du ikke har Feideinnlogging, kan du ta kontakt med UNINETT for å få opprettet en bruker med alternativ innlogging. Tilpasset forside Når du logger inn på Agora, møter du forsiden med generell informasjon og kontaktpunkter. Aktivitetslisten viser fersk aktivitet knyttet til alle gruppene du er med i. Alt innhold på Agora gjøres tilgjengelig gjennom grupper som du melder deg inn i. Disse kan være åpne, begrensede eller lukket. Finner du ikke gruppen du skulle ønske deg, kan du opprette en ny ved å melde inn dette. Funksjonalitet i stadig utvikling I tillegg til brukerforsiden og en forside for hver gruppe, fi nnes følgende hovedfunksjonalitet i Agora per i dag: 1. På Forum kan du diskutere eller informere, gjennom innlegg under tråder og kategorier som du selv defi nerer. 2. På Dokumenter kan dokumenter av alle slag deles og behandles, selvsagt med versjonskontroll og låsing. 3. Den foreløpig siste funksjonen på Agora er Tavle. Dette er sammenlignbart med en wiki. En tavle er en effektiv måte å samarbeide på når innholdet skal struktureres i fl ere sider på ulike nivå, og det er naturlig å klikke seg mellom disse sidene på samme måte som med nettsider. Kostnadsfri tjeneste Agora utvikles og driftes av UNINETT. Videreutvikling skjer kontinuerlig, basert på endringsønsker fra brukerne. Per i dag fi nansieres Agora av UNINETT, tjenesten er med andre ord kostnadsfri for alle brukere og institusjoner. Kontaktpunkt: Bernt Skjemstad, bernt.skjemstad@uninett.no Foto: Mattis Daae, UNINETT 14

15 GJESTESKRIBENT Seunn Smith-Tønnessen, ass. universitetsdirektør ved Universitetet i Agder (UiA), styreleder i BIBSYS og varamedlem til styret i UNINETT AS Pedagogisk paradigmeskifte teknologisk utfordring I morgendagens skole nytter det ikke bare å sette strøm på gamle læremidler og metoder. Ovenstående er et sitat fra åpningsforedraget på NVU-konferansen UiA arrangerte i Grimstad i april. Foredraget ble holdt av Svend A. Horgen fra Høgskolen i Sør-Trøndelag, og han siterte igjen en blogg.. La meg illustrere paradigmeskiftet vi er inne i: Diskusjonen om digital eksamen er spennende. I utgangspunktet søkte vi etter en teknologi der penn og papir skulle erstattes av PC og elektronisk levering av eksamen. Det i seg selv er et kvantesprang for studentene, og vil spare mye manuell administrasjon. Utfordringen var å stenge omverden ute og forhindre fusk, og dette ble et oppdrag for UNINETT og IT-avdelingen. Vi ville sette strøm på de gamle metodene. Men i løpet av det siste året har diskusjonen endret seg. Er ikke diskusjonen om digital eksamen mer en pedagogisk diskusjon og utfordring enn en IT-teknisk? Selvfølgelig skal den være det. Hvor kommer da UNINETT inn i bildet? Nye læremidler og metoder med strøm er i rivende utvikling, og teknologien må tilrettelegges. Vi må selvfølgelig ha tekniske løsninger som understøtter digital eksamen. Det stilles strenge krav til håndteringen av studentenes besvarelser teknologien må være tilrettelagt, brukervennlig og sikker. Her kan UNINETT ta en posisjon. Infrastrukturen må fi nnes og den må virke, hver gang. Når UNINETT utvikler sin strategi og sine tjenester, er kjernespørsmålene: Hva er det alle UH-institusjonene må ha og kan ha fordel av å samarbeide om? Hvor trengs det 24/7/365-tilgjengelighet? UNINETT har stor suksess med utbyggingen av forskningsnettet som svarer på begge spørsmålene. Jeg kan gjerne tenke meg å overlate mer av infrastrukturen til UNINETT. Nettverk, telefoni, skytjenester, serverdrift, backup, redundans (denne må ha lokal forankring), info-sikkerhet, avtalehåndtering. Innenfor dette er det mye vi ikke trenger å ha innomhus, og som med fordel kan settes bort til et større driftsmiljø. Jeg vil ha en lokal IT-avdeling som kan bruke og utvikle sin kompetanse på å understøtte universitetets kjerneoppgaver. UH-sektoren må i fellesskap ha kompetanse som kan se muligheter, utfordre til fremtidsrettet bruk av teknologi, og fi nne løsninger av internasjonal klasse. Og så må de tekniske systemene og tjenestene vi trenger bare virke. Det er UNINETT, det! 15

16 CAMPUS Jo fl ere kokker, dess mer mat Tekst: Guro Kulset Merakerås Det er ikke særlig fornuftig at ITavdelingene på hver høgskole skal sitte og streve med hver sin oppskrift på krutt. UNINETT bidrar til at erfaringer utveksles og gode løsninger deles. Gjennom arbeidet arrangerer vi årlige seminarer, samlinger og workshops innen ulike fagområder, forteller leder for programmet, Vidar Faltinsen. Mange IT-ansatte i UH-sektoren jobber til daglig i relativt små fagmiljøer på sitt lærested. Ved andre læresteder sitter andre og jobber med de samme oppgavene. UNINETTs mål er å bidra til å bygge et nettverk av fagpersoner som kan dra nytte av hverandres kompetanse og erfaringer. Tilbakemeldingene vi får fra sektoren, er at de har stor nytte av at vi skaper arenaer hvor de kan møtes. Med oss som nøytralt vertskap, kan fagfolk fra det som i utgangspunktet er konkurrerende institusjoner, treffes for felles kompetanseheving. Vi opplever at det spenner fra små, praktiske tips, til store prinsipielle diskusjoner. Og slik ønsker vi at det skal være. Praten skal gå på kryss og tvers, med utveksling av idéer og erfaringer. For å stimulere og legge til rette for dette, setter vi alltid av rikelig med tid til pauser og mingletid når vi inviterer til samlinger, forteller Faltinsen. Kokebøker Mellom de fysiske samlingene, jobber mange sammen per e-post i arbeidsgrupper som utarbeider kokebøker for ulike fagområder. Da snakker vi altså ikke om oppskriftshefter, men kvalitetskokebøker. Slike som gir deg råvarekunnskap, innføring i viktige teknikker, menykomposisjon og utstyrsanbefalinger i tillegg til konkrete oppskrifter. I UNINETT er kokebøkene kjent som beste praksis-dokumenter, eller UNINETT fagspesifi kasjoner (UFS). Eksemplene på slike kokebøker er mange. «Hvordan sette opp AV-utstyr i et møterom», «Hvordan sette opp et sikkert trådløst nett, med trygg pålogging og kryptert informasjon», eller «Hvordan designe ITinfrastruktur på et universitet». Arbeidsgruppen blir enig om et forslag til beste løsning på et problem innen sitt fagområde. Så sendes dette ut på åpen høring til alle IT-ledere i UH-sektoren. Slik blir kokebøkene godt forankret hos brukerne selv, påpeker Faltinsen. Det er særlig de ansatte ved mindre institusjoner, IT-potetene, som har stor bruk for kokebøker. De kan ikke fordype seg i hver eneste problemstilling. UNINETT sørger for at de får tilgang på erfaringer og råd som er samlet fra de beste på skaper møteplasser for fagpersonell innen: - campusnett - trådløst nett - telefoni/sanntidskommunikasjon - overvåkingsverktøy - sikkerhet - fysisk infrastruktur Verdifullt påfyll Høgskolen Stord/Haugesund har fem ansatte ved IT-avdelingen. Nettverksansvarlig Svein Bjarne Brandtsgård opplever at møter med kolleger fra andre læresteder er svært viktig for faglig utvikling. Vi prøver å få med oss fl est mulig av UNINETTs seminarer, selv om det er utfordrende med fravær i en så liten avdeling som vår. Men nettopp fordi miljøet for IT-drift på Høgskolen Stord/Haugesund er så begrenset, er det veldig verdifullt for oss å få kontakt med andre som driver med det samme vi trenger input utenfra, sier Brandtsgård. I møte med kolleger fra andre læresteder, er det umulig å skille mellom faglig og sosialt utbytte, forteller han. Det blir mye fagprat også i sosiale sammenhenger, og vi får høre hvordan andre jobber. Dermed knytter vi kontakter som vi i neste omgang kan bruke hvis det oppstår et problem. 16

17 CAMPUS Med oss som nøytralt vertskap, kan fagfolk fra det som i utgangspunktet er konkurrerende institusjoner, treffes for felles kompetanseheving. Vi opplever at det spenner fra små, praktiske tips, til store prinsipielle diskusjoner. Vidar Faltinsen, leder Foto: GT 17

18 UNINETT SANNTID Workshop om sanntidskommunikasjon Tekst: Mattis Daae, UNINETT Olle Johansson har lang erfaring med å bygge store sanntidsplattformer. UNINETT arrangerte nylig en workshop om sanntidskommunikasjon. Dette var et første initiativ til å bygge et felles miljø i UH-sektoren for erfaringsutveksling om og utvikling av SIP-tjenester. Deltakerne kom fra universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø, samt Høgskolen i Gjøvik. Felles for disse institusjonene er at de bygger en egen SIP-plattform som tilknyttes UNINETT sanntid. De ønsker å utvide med nye tjenester som for eksempel voic og køsystem. For å få til dette trenger de styrket kompetanse på SIP generelt, og Asterisk og Kamailio spesielt. Olle Johansson, som til hverdags bygger store sanntidsplattformer var invitert til å lede samlingen. Asterisk er en av de viktigste byggeklossene innen SIP eller sanntidskommunikasjon, og Johansson har tidligere vært med i utviklerteamet bak Asterisk. På workshopen fi kk hver deltaker tildelt sitt eget telefonisystem satt opp på virtuelle servere. På dette skulle de bygge generell funksjonalitet som blant annet køsystem, velkomstmelding, voic og konferansesystem. Det vil si at vi laget et laboratorium hvor vi kunne simulere en del av de utfordringene som oppstår med SIP på et universitet eller en høgskole, forteller Håvar Aambø Fosstveit fra UNINETT. Erfaringer og veien videre Formålet med workshopen var å se på hvilke erfaringer de ulike universitetene og høgskolene har gjort seg med sanntidskommunikasjon, og se på muligheten for å bygge nye sanntidsløsninger på campus. I tillegg til å se på hvilke utfordringer man har knyttet til å gå over fra tradisjonelle telefonsentraler til SIPløsninger, har det også vært diskutert hvilke tjenester som skal være tilgjengelige i en ny sanntidsarkitektur. Per i dag vet vi ikke hvilke tjenester som ønskes i framtida, forteller Olle Johansson. Se på en serie som StarTrek. Mye av kommunikasjonsteknologien som har vært presentert der, for eksempel 3D videosamtaler, har vært ansett som ren utopi. Nå ser vi at dette kan bli en realitet i en ikke altfor fjern framtid. Det vi vet er at det er viktig å benytte seg av åpne standarder. Fra gammel til ny teknologi De praktiske utfordringene blir lett oversett når vi snakker om å gå over fra tradisjonell telefoni til SIPløsninger. Vi har for eksempel cirka nye telefonapparater som skal pakkes opp, settes på arbeidsbordet til folk og deretter kobles til systemet, forklarer Øyvind Kolbu, som representerer Universitetet i Oslo. Et av de viktigste verktøyene i en slik prosess er faktisk gode sko. Det blir noen kilometer å gå for å få gjort dette, skyter Olle Johansson inn. Åpne standarder i telefonverdenen Mange husker tida da du fi kk utdelt et telefonapparat fra leverandøren og måtte holde deg til det. På Internett har vi fått åpne standarder som gjør at vi ikke lenger er leverandørlåst, men telefonsida henger etter. Det er fortsatt slik at du velger en leverandør som leverer en sentral og en gitt type telefoner. Da er du låst til den leverandøren og må betale et antall lisenser ut fra dette. Vi håper etter hvert å kunne utvikle en arkitektur basert på åpne standarder der dette ikke lenger er tilfellet, sier Johansson. Interoperabilitet Interoperabilitet er et av de viktigste stikkordene for framtida, forteller Olle Johansson. Nå er det jo slik at dersom du skal kunne kommunisere med et menneske i sanntid, må du først velge hvilket system du skal kommunisere med: telefon, videosamtale, chat og så videre. Dernest må du fi nne ut om personen er tilgjengelig i det systemet du har valgt. Målet må være at du først kan se hvorvidt personen er tilgjengelig eller ikke, så skal systemene snakke sammen på en slik måte at du får kommunisert uavhengig av hvilken teknologi du har valgt. Når personen er tilgjengelig, skal ikke teknologien og låste standarder stoppe deg, avslutter Johansson. Kontaktpunkt: Vidar Faltinsen, vidar.faltinsen@uninett.no 18

19 praksis beste UNINETT organiserer ulike arbeidsgrupper med eksperter fra universitets- og høgskolesektoren. Gruppene diskuterer IT-faglige utfordringer, og blir enige om en felles beste praksis for sektoren. Anbefalingene blir sluttført først etter en periode med åpen høring. Følgende områder er dekket: Fysisk infrastruktur, AV, nettarkitektur, mobilitet, sanntidskommunikasjon, overvåking og sikkerhet. Godkjente spesifikasjoner: Feiltolerant campusnett Dette dokumentet går gjennom beste praksis for oppsett av et tolerant feilcampusnett. Campusnettverk kan deles inn i tre hovedområder: Kjernenett Distribusjonsnett Aksessnett Alle områdene blir gjennomgått i dokumentet, og det gis anbefalinger for hvert område. Dokumentet tar ikke stilling til kapasiteten på de ulike linkene i campusnettverket. Det er uavhengig av design, og kan gradvis oppgraderes ved behov. Generelt bør nyimplementasjoner i dag støtte 10 Gbps ethernet i kjernenettet og 1 Gbps ut mot kanten av nettet. Anbefalingen er forsøkt holdt generell og leverandøruavhengig, men det gis likevel en del konkrete referanser til utstyr. Merk at leverandørreferansene ikke er komplette. Siden utstyr fra Cisco og HP er dominerende i UH-sektoren per i dag, er disse bredest omtalt. ANBEFALT FEILTOLERANT CAMPUSNETT UFS nr.: 114 Status: Godkjent Dato: Tittel: Anbefalt feiltolerent campusnett Arbeidsgruppe: Nettarkitektur Ansvarlig: Kategori: Anbefaling 19

20 den sikre siden Sikkerhet på farten Tekst: Rolf Sture Normann, UNINETT Hva gjør du når du bærer med deg hele livet ditt, og det plutselig blir borte? Rundt midten av1990-tallet begynte flere og flere av oss å gå rundt med skuldervesker som inneholdt en kraftig, transportabel datamaskin. Denne inneholdt informasjon i slike mengder at du ikke hadde klart å bære papirmengden hvis du hadde skrevet ut dokumentene. Dette syntes vi var overveldende, og forståseg-på-erne spådde at de fleste etter hvert ville gå over til det vi kalte bærbare datamaskiner. Dette viste seg å stemme. Salget av bærbare datamaskiner økte kraftig, i takt med stadig bedre ytelse. I dag, ikke så mange år etter, blir vi nærmest overrasket når vi oppdager en stasjonær datamaskin. Alt er lagret på alt Nå ser vi datamaskiner i form av en bærbar PC over skulderen, en smarttelefon i lomma og nyanskaffelsen nettbrett i hånda. Alle inneholder sannsynligvis en kopi av e-postboksen og kalenderen vår, mange av bildene og dokumentene våre, samt direkte innlogging til Facebook, Gmail, Exchange etc. Ikke nok med det vi har kanskje også knyttet ett eller flere kredittkort til kontoer for å ha lettest mulig tilgang til å handle billige apper, laste ned musikk, kjøpe bussbillett eller hva det skulle være. Den bærbare PC-en, smarttelefonen og nettbrettet inneholder alle tilstrekkelig informasjon til at vi kan være godt forberedt til møtet vi haster til gjennom flyplassen, busstasjonen eller togperrongen. Når uhellet er ute Du var nettopp innom toalettet på veg til flybussen, og kommer plutselig på at du la igjen telefonen. Du bråsnur og haster tilbake, bare for å oppdage at telefonen ikke er der du la den. Den er borte! Hva nå? Hva var på telefonen, var den sikret på noen måte? Hvilken informasjon lå der, var det informasjon om andre enn deg selv? Hva med bildene? Mange av oss har vært i denne situasjonen, og det går mange tanker gjennom hodet som ikke nødvendigvis gjør resten av dagen rolig og harmonisk. Hva med kredittkortinformasjonen, hvor ligger den egentlig lagret? Hva med e-postkontoen, eller påloggingen til prosjektrommet og intranettet? Er det lett å lese ut kontoinformasjonen fra telefonen? Hva skal jeg gjøre? Føre var: risikovurdering Tenk gjennom følgende: Hvor stor er sannsynligheten for at du kan miste eller bli frastjålet en enhet? Hva er i så fall verste konsekvens? Dersom du klarer å etablere et regime rundt risikovurdering i en verden full av bærbar IKT og digitale tjenester, kan du faktisk klare å lage kontroller og tiltak som gjør skadevirkningene ved å miste en telefon eller et nettbrett mindre, slik at risikoen blir akseptabel. Mobile device management IKT-bransjen diskuterer bruk av ulike mobile device management-løsninger. Det dukker stadig opp nye varianter. Apple vil for eksempel ha oss alle i den samme skyen. Løsningene støtter fjernsletting (remote wipe) av telefon og nettbrett, kryptering, sporing av enheter m.m. Felles for de fleste løsningene er at smarttelefoner og nettbrett kan administreres fra samme verktøy. En ting er rimelig sikkert, de fleste virksomheter vil ha en eller annen slik løsning på plass i løpet av de nærmeste årene. Ikke glem den bærbare I all oppmerksomheten rundt mobile enheter, må vi sørge for at vi ikke glemmer den trauste og litt gammelmodige, men trofaste, bærbare PC-en. Den kan vi også miste eller bli frastjålet, og den er ikke like enkel å fjernslette. 20