Ta opp, spill av; eller spill opp, ta av? Svalbardkonferansen, Longyearbyen, Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT

Transkript

1 Ta opp, spill av; eller spill opp, ta av? Svalbardkonferansen, Longyearbyen, Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT

2 2

3 UNINETT Det norske forskningsnettet Organisert som AS, heleid av Kunnskapsdept Hovedkontor i Trondheim Formål: Tilby nett-tjenester på linje med det beste internasjonalt til høyere utdanning og forskning Utvikle og drive forskningsnett Kostnadseffektive kommunikasjonstjenester Arbeide for samtrafikk og åpne løsninger Standardisering: åpen og framtidsrettet elektronisk infrastruktur 3

4 Deg og UNINETT: infrastruktur i daglig bruk Internett Virker alltid Webmøter Video over nett Deling Neste generasjon Internett: IPv6 Driftssenter 24/7 Fagspesifikasjoner: krav til løsninger Sikkerhet Innkjøpsavtaler eduroam trådløst Feide for innlogging Tungregning NorStore, lagring av forskningsdata Felles administrative systemer 4

5 Ta opp, spill av Opptak av hva da? Spill av Forelesninger Video av case Lyd av intervju Film-elementer Podcast til mobil, PC eller ipod Over nett: itunes, YouTube etc Hvordan? Lydopptak på mobil (også piratopptak) Intervju på diktafon (kildebruk, lagerkrav) Opptak av videokonferanse og webmøter Video i auditorium Lysarkdeling med lyd på forelesers PC 5

6 Opptak Varierende bruk i sektoren av opptak Opptak/streaming i auditorier (mest video) Opptak av fjernundervisning (mest videokonf) Studentaktive opptak (mest lyd) Opptak/film brukt som læremiddel Noe bruk til innlevering og tilbakemelding Opptak støtter forelesning, øker deltagelse Opptak i stor skala krever Tilslutning fra forelesere Utstyr til undervisningsrom En plass å legge opptaket, forvaltning Bruksbeslutning: hvordan, hvem, når 6

7 Opptak, feks forelesninger 7

8 Teknologibruk, trender Egoets tidsalder Jeg vil ha mine 15 minutters berømmelse Personalisering av tjenester Web2.0: øyeblikkelig tilfredsstillelse Delingens tidsalder Dele innhold over nett (lovlig eller tvilsomt eller ulovlig) Sosiale nettverk Hyperbyråkrati og sikkerhet Risikovurderinger, formelle krav Portaler forenkler verdenssyn Rapporteringskrav 8

9 Nytte for studenter Valgfrihet: større fagtilbud, bedre kvalitet Tilgang: enklere repetisjon, enklere 9 tilstedeværelse, enklere kommunikasjon Møte IKT-hverdag som ligner hverdagen (Digital Natives: sosiale medier, web2.0, video) Lettere å bruke tid på fagstoff Mange som har spesielle behov Kvalitet i læring rapporteres bedret (av studenter), se Postkortaksjonen

10 Type Utløser Effekt Monster - forelesning Behov for sitteplasser, ikke nok plass i auditoriet Flere sitteplasser, tilgang i tid, repetisjon, formidling Klasserom Flere steder, har for få forelesere i fag Tilgang, lokal diskusjon, repetisjon 10 Undervisningsrom Nå andre/flere grupper studenter Fjernundervisning, repetisjon, formidling Undervisning Ønske fra studenter Studentaktiv læring, fornøyde studenter, repetisjon Læringsressurs Pedagogikk, læremiddelønske Involvering, case, praksis, endre lærebok, tilgang til forskingsdata

11 Nytte for forelesere, universitet og høgskoler Bedre ressursutnyttelse gjennom samarbeid Bygging av gode læringsmiljø Tilgang overalt, åpner for rekruttering uavhengig av geografi Åpner for deling, åpenhet gir synlighet Lettere å samarbeid internt og eksternt Løfte løsninger fra individ til institusjonsnivå Bevarer historisk materiale for ettertiden 11

12 12

13 Deling Åpne arbeidsgrupper i ecampus deler Konkret tjeneste: CloudStor Deler filer som er for store til epost, ikke åpen tilgang En av partene trenger Feide-innlogging Planlagt: Depotløsning for deling av opptak Formidling av undervisning Beste praksis for åpne opptak lagt på nett: itunes, YouTube, blogger, websider UNINETT fagspesifikasjon (UFS) som standardverktøy 13

14 ecampus-satsingen ecampus skal være et samarbeidsmiljø for å arbeide med teknologi og infrastruktur for utdanning, formidling og forskning Økning i tallet på studenter Endring av krav til samordning av læringsmål SAK-prosessene Beste praksis løftes fram i spesifikasjoner for teknologibruk Program går Søkt om totalt 70 millioner for infrastrukturløft Tildelt 3,5 millioner for 2011 til oppstart 14

15 Mål for ecampus ecampus er et program som skal tilrettelegge for bedre læring og forskning i høgere utdanning. Tre første innsatsområder: Mobile tjenester: inn i lomma 15 Opptak av forelesinger: krysser grenser i tid, tilgang og avstand Videokonferanser og webmøter: avstandsoverbygging og samarbeid over nett Koordinert av UNINETT for norske høgskuler og universiteter Bygge ut moderne IKT-infrastruktur for UH-sektoren Felles løft for utdanning, forskning og formidling arbeidsgrupper beste praksis for teknologibruk

16 Å ta i bruk teknologi 16

17 17

18 Hvordan delta i ecampus? Arbeidsgrupper! Opptaksløsninger, testing og erfaring AV-gruppa, ser på utstyr og praksis Webmøter, utrulling og ta i bruk Fortell om beste praksis og gode eksempler Hva er de reelle behovene? Hva er nyttig? Lag ecampus-prosjekt i din SAK-konstallasjon Jobbing lokalt og på tvers av organisasjonsgrenser Involver studenter aktivt Involvert forelesere aktivt Ta i bruk pilot-tjenestene på områdene opptak/podcast, webmøter, videokonferanse, deling av filer 18

19 Hva har vi lært så langt? Teknologibruk er viktigere enn teknologi, men riktig utstyr er praktisk (AV-gruppa) Lyd er veldig viktig for nytteverdi Studenter og andre digital natives forventer mer, og har mindre tålmodighet Tjenester må være lette å bruke og bo nær brukeren Felles IKT-arkitektur nødvendig, feks Feide Ildsjeler og utforskere er ikke de fleste Læring over avstand (og tid) er i vekst, også på campus Samarbeid over organisasjonsgrenser øker: SAK, internasjonalisering, fag på tvers Hva kan vi få til i løpet av fem år? 19

20 ecampus og opptak Åpen arbeidsgruppe ser på nytteverdi og tekniske løsinger Samlinger Samarbeid om feks Læring rett i lomma høsten 2010 Felles fundament: standarder, nasjonale krav UFS om krav til metadata for gjenfinning Notater om videoformater, HTML5, teknologi Spesifikasjoner for utstyr i undervisningsrom UFS116, UFS119 for utstyr UFS120 om driftsstøttesystem (høring til 31.3) Felles innkjøpsavtale for AV-utstyr 20

21 Arbeidsgruppe for opptak Tester løsninger (først: Matterhorn) Jobber med scenarier og nytteverdi Legge til rette for opptaksbruk Opptak som del av felles IKT-arkitektur ecampus skal ha et enkelt depot for opptak tilgjengelig i UH-sektoren ila 2011 Bygger på arbeid i sektoren som for eksempel Podcasthåndboka eller erfaringer med automatiserte opptak i undervisningsrom 21

22 Spill opp, ta av Infrastruktur for opptak må løftes Fra enkeltperson til institusjon Samarbeid mellom institusjoner, SAK mfl Fra pilotprosjekt til varig løsning Bruk av opptak er i vekst 22 En hype, eller daglig nytte? Skalering: verden er mer enn piloter Beste praksis og erfaringer må deles

23 Oppsummert om opptak Bruk av opptak tar av, derfor trenger vi samordnet infrastruktur for opptak ecampus er et samarbeid for praktisk arbeid med opptak Infrastruktur, samordnet med felles IKT-arkitektur for UH-sektoren Løsninger: hvordan gjør vi? Beste praksis, felles kunnskap Du kan delta! 23

24 Helt til slutt Informasjon om hva som skjer Tjenester og tilgjengelige ressurser Intervjuer med høgskoler og universiteter om erfaringer og prosjekter Blikk på Arbeidsgruppe for opptak Kontakt oss Delta i diskusjoner og arbeid diskusjon@ecampus.no 24