(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

Transkript

1 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. C07K 16/30 ( ) A61K 31/713 ( ) C07H 21/02 ( ) G01N 33/574 ( ) Patentstyret (21) Oversettelse publisert (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets publisering av det meddelte patentet (86) Europeisk søknadsnr (86) Europeisk innleveringsdag (87) Den europeiske søknadens Publiseringsdato (30) Prioritet , US, P , WO, PCT/US07/ (84) Utpekte stater AT BE BG CH CY CZ DE DK EE ES FI FR GB GR HR HU IE IS IT LI LT LU LV MC MT NL NO PL PT RO SE SI SK TR (73) Innehaver Agensys, Inc., 2225 Colorado Boulevard, Santa Monica, CA 90404, USA (72) Oppfinner RAITANO, Arthur, B., 2225 Colorado Blvd., Santa Monica, CA 90404, USA MORRISON, Robert, Rendall, 2225 Colorado Blvd., Santa Monica, CA 90404, USA MORRISON, Karen Jane, Mayrick, 2225 Colorado Blvd., Santa Monica, CA 90404, USA KANMER, Steven, B., 2225 Colorado Blvd., Santa Monica, CA 90404, USA CHALLITA-EID, Pia, M., 2225 Colorado Blvd., Santa Monica, CA 90404, USA JIA, Xiao-chi, 2225 Colorado Blvd., Santa Monica, CA 90404, USA GUDAS, Jean, 2225 Colorado Blvd., Santa Monica, CA 90404, USA JAKOBOVITS, Aya, 2225 Colorado Blvd., Santa Monica, CA 90404, USA (74) Fullmektig Tandbergs Patentkontor AS, Postboks 1570 Vika, 0118 OSLO, Norge (54) Benevnelse Antistoffer og beslektede molekyler som binder til 24P4C12-proteiner (56) Anførte publikasjoner US-A US-A WO-A1-00/61746 WO-A2-2004/050828

2 1 Beskrivelse OPPFINNELSENS OMRÅDE [0001] Oppfinnelsen beskrevet heri omfatter antistoffer, så vel som bindingsfragmenter derav og molekyler fremstilt fra disse, som binder proteiner, benevnt 24P4C12. Oppfinnelsen omfatter videre diagnostiske, prognostiske, profylaktiske og terapeutiske fremgangsmåter og sammensetninger som er anvendbare for behandling av kreftformer som uttrykker 24P4C12. OPPFINNELSENS BAKGRUNN [0002] Kreft er den nest største årsaken til død hos mennesker etter koronar sykdom. I verden dør millioner av mennesker av kreft hvert år. I Amerika alene, som rapportert av the American Cancer Society, tar kreft livet av mer enn en halv millioner mennesker årlig, og det blir diagnostisert 1,2 millioner nye krefttilfeller per år. Mens død som skyldes hjertesvikt har blitt betydelig redusert, øker generelt død som resultat av kreft. I første del av neste århundre er kreft spådd å bli den ledende årsaken til død. [0003] Globalt fremstår flere kreftformer som den ledende dødsårsaken. Særlig representerer karsinomer i lungen, prostata, bryst, kolon, pankreas, ovarie og blæren de primære årsakene til kreftdød. Disse og praktisk talt alle andre karsinomer deler de samme letale trekkene. Med meget få unntak er metastatisk sykdom fra et karsinom dødelig. Videre, selv for de kreftpasientene som innledningsvis overlever deres primære kreftformer, har vanlig erfaring vist at deres liv forandres dramatisk. Mange kreftpasienter opplever kraftig angst drevet av bevisstheten om muligheten for tilbakefall eller behandlingssvikt. Mange kreftpasienter opplever fysisk svekkelse etter behandling. Mange kreftpasienter opplever videre et tilbakefall. [0004] Globalt er prostatakreft den fjerde mest utbredte kreften hos menn. I Nord- Amerika og Nord-Europa er dette den mest vanlige kreftformen hos menn og er den nest ledende årsaken til kreftdød hos menn. I Amerika alene dør godt over menn årlig av denne sykdommen, nest etter lungekreft. Til tross for størrelsen på disse tallene er det fortsatt ingen effektiv behandling for metastatisk prostatakreft. Kirurgisk prostataektomi, strålebehandling, hormonablasjonsbehandling, kirurgisk kastrering og kjemobehandling er fortsatt hovedbehandlingsformene. Dessverre er disse behandlingene ineffektive for mange og er ofte forbundet med uønskede konsekvenser. [0005] På den diagnostiske fronten gjør mangelen på en prostatatumormarkør som kan nøyaktig detektere tidlig tilstand at lokaliserte tumorer får en signifikant begrensning i diagnosen og håndteringen av denne sykdommen. Selv om serumprostataspesifikk antigen (PSA)-analyse har vært et meget anvendbart verktøy er imidlertid dets spesifisitet og generelle anvendelse generelt ansett som fraværende i flere viktige henseender.

3 2 [0006] Fremgang ved identifisering av ytterligere spesifikke markører for prostatakreft har blitt forbedret ved genereringen av prostatakreftxenografter som kan rekapitulere forskjellige stadier av sykdommen hos mus. LAPC (Los Angeles Prostate Cancer) xenografter er prostatakreftxenografter som har overlevd passering i alvorlig kombinert immunsvikt (SCID)-mus og ervervet evnen til å etterligne overgangen fra androgen avhengighet til androgen uavhengighet (Klein et al., 1997, Nat. Med. 3:402). Mer nylig inkluderer identifiserte prostatakreftmarkører PCTA-1 (Su et al., 1996, Proc. Natl. Acad. Sci. USA 93: 7252), prostata-spesifikt membranantigen (PSMA) (Pinto et al., Clin Cancer Res 1996 Sep 2 (9): ), STEAP (Hubert, et al., Proc Natl Acad Sci USA Dec 7;) 96(25): ) og prostatastamcelleantigen (PSCA) (Reiter et al., 1998, Proc. Natl. Acad. Sci. USA 95: 1735). [0007] Mens tidligere identifiserte markører, slik som PSA, PSMA, PCTA og 24P4C12 har forenklede forsøk på å diagnostisere og behandle prostatakreft, er det et behov for å identifisere ytterligere markører og terapeutiske mål for prostatakreft og beslektede kreftformer for å videre forbedre diagnostisering og behandling. Et estimat på tilfeller av kolorektal kreft skjedde i 2000 i Amerika, inkludert tilfeller av kolonkreft og tilfeller av rektal kreft. [0008] Kolorektale kreftformer er den tredje mest vanlige kreftformen hos menn og kvinner. Antallet tilfeller ble signifikant redusert i løpet av (-2,1 % per år). Forskning antyder at disse reduksjonene skyldtes økt screening og polyppfjerning, forebyggelse av progresjon av polypper av invasive kreftformer. Det ble estimert dødsfall ( fra kolonkreft, fra rektal kreft) i 2000, henholdsvis omtrent 11 % av alle kreftdødsfall i USA. [0009] For tiden er kirurgi den mest vanlige formen for behandling av kolorektal kreft, og for kreftformer som ikke har spredning er den ofte helbredelig. Kjemobehandling, eller kjemobehandling pluss stråling, gis før eller etter kirurgi til de fleste pasienter der kreften har dypt perforert tarmveggen eller har spredd seg til lymfeknutene. En permanent kolostomi (dannelsen av en abdominal åpning for eliminering av kroppsavfall) er av og til nødvendig for kolonkreft og er sjeldent påkrevet for rektal kreft. Det er fortsatt et behov for effektiv diagnostisering og behandlingsformer for kolorektal kreft. [0010] Av alle nye tilfeller av kreft i Amerika utgjør blærekreft omtrent 5 % hos menn (den femte mest vanlige neoplasmen) og 3 prosent hos kvinner (den åttende mest vanlige neoplasmen). Tilfellet er sakte økende, samtidig med en økning i den eldre populasjonen. I 1998 var det et estimat på tilfeller, inkludert hos menn og hos kvinner. Aldersjusterte tilfeller i USA var 32 per for menn og 8 per for kvinner. Det historiske hann-/hunnforholdet på 3:1 kan være synkende på grunn av røykemønsteret hos kvinner. Det var estimert dødsfall på grunn av blærekreft i 1998 (7 800 hos menn og hos kvinner). Blærekrefttilfeller

4 3 og mortalitet økte kraftig med alderen og vil være et økende problem ettersom populasjonen blir eldre. [0011] De fleste blærekrefttilfeller vender tilbake igjen i blæren. Blærekreft håndteres med en kombinasjon av transuretal reseksjon av blæren (TUR) og intravesikal kjemobehandling eller immunbehandling. Den multifokale og tilbakevendende egenskapen ved blærekreft peker på begrensningene ved TUR. De fleste muskelinvasive kreftformene kureres ikke ved hjelp av TUR alene. Radikal cystektomi og urinær diversjon er de mest effektive midlene for å eliminere kreften, men har en ubestridelig påvirkning på urin- og seksuell funksjon. Det er fortsatt et signifikant behov for behandlingsformer som er fordelaktige for blærekreftpasienter. [0012] Det ble estimert nye tilfeller av lunge- og bronkiekreft i 2000, som utgjorde 14 % av alle kreftdiagnostiseringene i USA. Hendelsesgraden av lunge- og bronkiekreft er signifikant nedadgående hos menn, fra så høyt som 86,5 per i 1984 til 70,0 i I 1990-årene var graden av økning blant kvinner begynt å reduseres. I 1996 var hendelsesgraden hos kvinner 42,3 per [0013] Lunge- og bronkiekreft forårsaket estimert dødsfall i 2000, som utgjorde 28 % av alle kreftdødsfallene. I løpet av var mortaliteten fra lungekreft signifikant nedadgående blant menn (-1,7 % per år) mens graden for kvinner er fortsatt signifikant økende (0,9 % per år). Siden 1987 har flere kvinner dødd hvert år av lungekreft enn brystkreft, som, i løpet av 40 år, var hovedårsaken til kreftdød hos kvinner. Synkende lungekreftantall og mortalitetsgrader var mest sannsynlig resultat av reduserte røykegrader i løpet av de siste 30 årene, imidlertid ligger reduksjonen i røykemønsteret blant kvinner etter det for menn. Det er bekymringsfullt at selv om reduksjonen i voksen tobakksbruk er redusert, er tobakksbruk hos yngre igjen økende. [0014] Behandlingsalternativer for lunge- og bronkiekreft er bestemt av typen og stadiet til kreften og inkluderer kirurgi, strålebehandling og kjemobehandling. For mange lokaliserte kreftformer er kirurgi vanligvis behandlingsformen som velges. Fordi sykdommen vanligvis har spredd seg når den oppdages, må strålebehandling og kjemobehandling ofte benyttes i kombinasjon med kirurgi. Kjemobehandling alene eller kombinert med stråling, er behandlingsformen som velges for småcellet lungekreft, i dette regimet opplever en stor prosentandel av pasientene bedring, som i noen tilfeller varer lenge. Det er imidlertid et pågående behov for effektiv behandling og diagnostiske tilnærminger for lunge- og bronkiekreft. [0015] Et estimat på nye invasive tilfeller av brystkreft ble forventet å skje blant kvinner i Amerika i løpet av år I tillegg ble omtrent nye tilfeller av brystkreft forventet å bli diagnostiert hos menn i år Etter en økning på omtrent 4 % per år i 1980-årene, har tilfeller av brystkreft hos kvinner jevnet seg ut i 1990-årene til omtrent 110,6 tilfeller per

5 4 [0016] I USA alene var det estimert dødsfall ( kvinner, 400 menn) i år 2000 som følge av brystkreft. Brystkreft rangerer på andreplass blant tilfellene av kreftdød hos kvinner. Ifølge de nyeste dataene var mortalitetsgradene signifikant nedadgående fra med den største minkingen hos yngre kvinner, både hvite og mørke. Disse reduksjonene var sannsynligvis resultat av tidligere detektering og forbedret behandling. [0017] Tatt i betraktning de medisinske omstendighetene og pasientenes preferanser, kan behandling av brystkreft involvere lumpektomi (lokal fjerning av tumoren) og fjerning av lymfeknutene under armene, mastektomi (kirurgisk fjerning av brystet) og fjerning av lymfeknutene under armene; strålebehandling, kjemobehandling eller hormonbehandling. Ofte anvendes to eller flere fremgangsmåter i kombinasjon. Flere studier har vist at for sykdom på et tidlig stadium er langtidsoverlevelsesgrader etter lumpektomi pluss strålebehandling lik overlevelsesgraden etter modifisert radikal mastektomi. Signifikante fordeler ved rekonstruksjonsteknikker tilveiebringer flere muligheter for brystrekonstruksjon etter mastektomi. Nylig har slik rekonstruering blitt gjort samtidig med mastektomien. [0018] Lokal fjerning av duktal karsinom in situ (DCIS) med adekvate mengder av omkringliggende normalt brystvev kan forebygge lokale tilbakefall av DCIS. Bestråling av brystet og/eller tamoksifen kan redusere sannsynligheten for DCIShendelse i det gjenværende brystvevet. Dette er viktig ettersom DCIS, dersom denne forblir ubehandlet, kan utvikle seg til invasiv brystkreft. Ikke desto mindre er det alvorlige bivirkninger eller tilstander med disse behandlingsformene. Det er derfor et behov for effektive brystkreftbehandlinger. [0019] Det ble estimert nye tilfeller av ovariekreft i Amerika i år Dette utgjorde 4 % av alle kreftformene blant kvinner og rangerte på andre plass blant gynekologiske kreftformer. I løpet av årene var graden av ovariekrefttilfeller signifikant nedadgående. Som følge av ovariekreft ble det estimert dødsfall i år Ovariekreft forårsaker flere dødsfall enn noen kreftform i det reproduserende systemet hos kvinner. [0020] Kirurgi, strålebehandling og kjemobehandling er behandlingsalternativer for ovariekreft. Kirurgi inkluderer vanligvis fjerning av én eller begge ovariene, eggledere (salpingo-oophorectomy), og livmoren (hysterectomy). I enkelte meget tidlige tumorer fjernes kun den involverte ovarien, særlig hos unge kvinner som ønsker å få barn. Ved utviklet sykdom gjøres det et forsøk på å fjerne all intra-abdominal sykdom for å forsterke effekten av kjemobehandling. Det er fortsatt et stort behov for effektive behandlingsmuligheter for ovariekreft. [0021] Det ble estimert nye tilfeller av pankreaskreft i Amerika i år I løpet av de siste 20 årene har graden av pankreaskreft vært nedadgående for menn. Graden blant kvinner har forblitt omtrent konstant, men kan begynne å synke.

6 5 Pankreaskreft forårsaket omtrent dødsfall i Amerika i år I løpet av de siste 20 årene har det vært en liten, men signifikant reduksjon i mortalitetsgradene blant menn (omtrent -0.9 % per år) mens graden har vært noe økende blant kvinner. [0022] Kirurgi, strålebehandling og kjemobehandling er behandlingsalternativer for pankreaskreft. Disse behandlingsalternativene kan forlenge overlevelsen og/eller lindre symptomene hos mange pasienter, men er ikke sannsynlig å kurere de fleste. Det er et signifikant behov for ytterligere terapeutiske og diagnostiske alternativer for kreft. Disse inkluderer anvendelse av antistoffer, vaksiner og små molekyler som behandlingsformer. I tillegg er det også et behov for anvendelse av disse formene for forskningsverktøy for å diagnostisere, detektere, overvåke og videreføre teknikkens stand innen alle områder for kreftbehandling og studier. [0023] Den terapeutiske anvendelsen av monoklonale antistoffer (mab-er) (G. Kohler and C. Milstein, Nature 256: (1975)) er til stede. Monoklonale antistoffer er nå godkjent som behandlingsformer ved transplantasjon, kreft, infeksiøs sykdom, kardiovaskulær sykdom og betennelse. Forskjellige isotyper har forskjellige effektorfunksjoner. Slike forskjeller i funksjon er gjengitt i distinkte 3-dimensjonale strukturer av de forskjellige immunoglobulinisotypene (P.M. Alzari et al, Annual Rev. Immunol., 6: (1988)). WO 2004/ refererer til monoklonale og polyklonale antistoffer som binder til 24P4C12-målproteinet som kan anvendes ved håndtering av kreftformer som uttrykker 24P4C12 uten å indikere en sekvens til et antistoff rettet mot ethvert 24P4C12-protein eller dets bindingskarakteristika. 24P4C12-proteinet anvendes for å gi en humoral eller cellulær immunrespons, mens antistoffer som reagerer med 24P4C12 er nevnt å være anvendbare ved aktiv eller passiv immunisering. WO 00/61746 refererer til 24P4C12 som et diagnostisk og/eller terapeutisk mål for prostata og andre kreftformer, og mot anti-24p4c12-antistoffer, for anvendelse ved behandling av slike kreftformer hvori de monoklonale antistoffene ikke er ytterligere spesifisert. [0024] Ettersom mus er praktisk for immunisering og gjenkjenner de fleste humane antigener som fremmede, har mab-er mot humane mål med terapeutisk potensiale typisk vært av murin opprinnelse. Imidlertid har mab-er iboende ulemper som humane medikamenter. De krever hyppigere dosering ettersom mab-er har en kortere sirkulerende halveringstid hos mennesker enn humane antistoffer. Den repeterte administreringen av murine antistoffer til det humane immunsystemet forårsaker, mer kritisk, at det humane immunsystemet responderer ved å gjenkjenne museproteinet som fremmed og genererer en human anti-museantistoff (HAMA-respons. En slik HAMArespons kan føre til allergisk reaksjon og den raske vaskingen av det murine antistoffet fra systemet og fører derfor til at behandlingen med murint antistoff er nytteløst. For å unngå slike virkninger, har det blitt foreslått forsøk på å lage humane immunsystemer i mus.

7 6 [0025] Innledningsvise forsøk hadde håp om å danne transgene mus som var i stand til å respondere på antigener med antistoffer som hadde humane sekvenser (se Bruggemann et al, Proc. Nat'l. Acad. Sci. USA 86: (1989)), men ble begrenset av mengden DNA som kunne opprettholdes stabilt ved hjelp av tilgjengelige kloningsvehikler). Anvendelse av kunstig gjærkromosom (YAC) (eng.: yeast artificial chromosome) kloningsvektorer førte an for å introdusere store kimbanefragmenter fra humane Ig-loki inn i transgene pattedyr. Særlig ble majoriteten av de humane V-, D- og J-områdegenene arrangert med samme avstand som funnet i det humane genomet og de humane konstante områdene ble introdusert inn i mus ved anvendelse av YAC-ene. En slik transgen musestamme er kjent som XenoMouse -mus og er kommersielt tilgjengelig fra Amgen Fremont, Inc. (Fremont CA). OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN [0026] Oppfinnelsen tilveiebringer antistoffer så vel som bindingsfragmenter derav og molekyler fremstilt fra disse, som binder til 24P4C12-proteiner og polypeptidfragmenter av 24P4C12-proteiner. Oppfinnelsen omfatter polyklonale og monoklonale antistoffer, murine og andre pattedyrantistoffer, kimære antistoffer, humaniserte og fullt ut humane antistoffer, og antistoffer merket med en detekterbar markør eller et terapeutisk middel. I enkelte utførelsesformer er det også en betingelse at hele nukleinsyresekvensen i figur 3 ikke er kodet og/eller hele aminosyresekvensen i figur 2 ikke er fremstilt. I visse utførelsesformer er hele nukleinsyresekvensen i figur 3 kodet og/eller hele aminosyresekvensen i figur 2 er fremstilt, hver av disse er i respektive humane enhetsdoseformer. [0027] Oppfinnelsen tilveiebringer videre fremgangsmåter for detektering av tilstedeværelse og status av 24P4C12-polynukleotider og -proteiner i forskjellige biologiske prøver, så vel som fremgangsmåter for identifisering av celler som uttrykker 24P4C12. En utførelsesform av oppfinnelsen tilveiebringer fremgangsmåter for overvåkning av 24P4C12-genprodukter i en vevsprøve eller hematologisk prøve som har eller er antatt å ha en grad av vekstdysregulering, slik som kreft. [0028] Oppfinnelsen tilveiebringer videre forskjellige immunogene eller terapeutiske sammensetninger og strategier for å behandle kreft som uttrykker 24P4C12, slik som kreft i vev oppramset i tabell I, inkludert behandlingsformer ment for å inhibere transkripsjon, translasjon, prosessering eller funksjon av 24P4C12, så vel som kreftvaksiner. I et aspekt tilveiebringer oppfinnelsen sammensetninger og fremgangsmåter omfattende disse, for behandling av en kreftform som uttrykker 24P4C12 hos et humant individ hvori sammensetningen omfatter en bærer som er egnet for human anvendelse og en human enhetsdose av ett eller mer enn ett middel som inhiberer produksjonen eller funksjonen til 24P4C12. Fortrinnsvis er bæreren en unik human bærer. I et annet aspekt ved oppfinnelsen er midlet en del som er

8 7 immunoreaktiv med 24P4C12-protein. Ikke-begrensende eksempler på slike deler inkluderer, men er ikke begrenset til, antistoffer (slik som enkeltkjede, monoklonale, polyklonale, humaniserte, kimære eller humane antistoffer), funksjonelle ekvivalenter derav (enten naturlig forekommende eller syntetiske), og kombinasjoner derav. Antistoffene kan konjugeres til en diagnostisk eller terapeutisk rest. I et annet aspekt er midlet et lite molekyl som definert heri. KORT BESKRIVELSE AV FIGURENE [0029] Figur 1. Figur 1A. cdna- og aminosyresekvensen til 24P4C12-variant 1 (også kalt "24P4C12 v.1" eller "24P4C12-variant 1") er vist i figur 1A. Startmetioninet er understreket. Den åpne leserammen strekker seg fra nukleinsyre , inkludert stoppkodonet. [0030] Figur 1B. cdna- og aminosyresekvensen til 24P4C12-variant 2 (også kalt "24P4C12 v.2") er vist i figur 1B. Kodonet for startmetioninet er understreket. Den åpne leserammen strekker seg fra nukleinsyre , inkludert stoppkodonet. [0031] Figur 1C. cdna- og aminosyresekvensen til 24P4C12-variant 3 (også kalt "24P4C12 v.3") er vist i figur 1C. Kodonet for startmetioninet er understreket. Den åpne leserammen strekker seg fra nukleinsyre , inkludert stoppkodonet. [0032] Figur 1D. cdna- og aminosyresekvensen til 24P4C12-variant 4 (også kalt "24P4C12 v.4") er vist i figur 1D. Kodonet for startmetioninet er understreket. Den åpne leserammen strekker seg fra nukleinsyre , inkludert stoppkodonet. [0033] Figur 1E. cdna- og aminosyresekvensen til 24P4C12-variant 5 (også kalt "24P4C12 v.5") er vist i figur 1E. Kodonet for startmetioninet er understreket. Den åpne leserammen strekker seg fra nukleinsyre , inkludert stoppkodonet. [0034] Figur 1F. cdna- og aminosyresekvensen til 24P4C12-variant 6 (også kalt "24P4C12 v.6") er vist i figur 1F. Kodonet for startmetioninet er understreket. Den åpne leserammen strekker seg fra nukleinsyre , inkludert stoppkodonet. [0035] Figur 1G. cdna- og aminosyresekvensen til 24P4C12-variant 7 (også kalt "24P4C12 v.7") er vist i figur 1G. Kodonet for startmetioninet er understreket. Den åpne leserammen strekker seg fra nukleinsyre , inkludert stoppkodonet. [0036] Figur 1H. cdna- og aminosyresekvensen til 24P4C12-variant 8 (også kalt "24P4C12 v.8") er vist i figur 1H. Startmetioninet er understreket. Den åpne leserammen strekker seg fra nukleinsyre , inkludert stoppkodonet. [0037] Figur 1I. cdna- og aminosyresekvensen til 24P4C12-variant 9 (også kalt "24P4C12 v.9") er vist i figur 1I. Startmetioninet er understreket. Den åpne leserammen strekker seg fra nukleinsyre , inkludert stoppkodonet. [0038] Figur 2. Nukleinsyre- og aminosyresekvensen til 24P4C12-antistoffer. Figur 2A cdna- og aminosyresekvensen til Ha5-1(5) 1 VH. En del av tungkjedekonstantområdet er understreket.

9 8 [0039] Figur 2B cdna- og aminosyresekvensen til Ha5-1(5)1 VL. En del av lettkjedekonstantområdet er understreket. En del av ledersekvensen er dobbelt understreket. [0040] Figur 2C cdna- og aminosyresekvensen til Ha5-1(5)2.1 VH. En del av tungkjedekonstantområdet er understreket. [0041] Figur 2D cdna- og aminosyresekvensen til Ha5-1(5)2.1 VL. Ledersekvensen er dobbelt understreket, og en del av tungkjedekonstantområdet er understreket. [0042] Figur 2E cdna- og aminosyresekvensen til Ha5-3(1,4)2.1 VH. En del av tungkjedekonstantområdet er understreket. [0043] Figur 2F cdna- og aminosyresekvensen til Ha5-3(1,4)2.1 VL. En del av lettkjedekonstantområdet er understreket. En del av ledersekvensen er dobbelt understreket. [0044] Figur 2G cdna- og aminosyresekvensen til Ha5-3(1,4)7.1 VH. En del av tungkjedekonstantområdet er understreket. [0045] Figur 2H cdna- og aminosyresekvensen til Ha5-3(1,4)7.1 VL. En del av lettkjedekonstantområdet er understreket. En del av ledersekvensen er dobbelt understreket. [0046] Figur 2I cdna- og aminosyresekvensen til Ha5-3(3,5)37.1 VH. En del av tungkjedekonstantområdet er understreket. [0047] Figur 2J cdna- og aminosyresekvensen til Ha5-3(3,5)37.1 VL. En del av lettkjedekonstantområdet er understreket. [0048] Figur 2K cdna- og aminosyresekvensen til Ha5-4(2,5)13.1 VH. En del av tungkjedekonstantområdet er understreket. [0049] Figur 2L cdna- og aminosyresekvensen til Ha5-4(2,5)13.1 VL. En del av lettkjedekonstantområdet er understreket. En del av ledersekvensen er dobbelt understreket. [0050] Figur 2M cdna- og aminosyresekvensen til Ha5-4(2,5)34.1 VH. En del av tungkjedekonstantområdet er understreket. [0051] Figur 2N cdna- og aminosyresekvensen til Ha5-4(2,5)34.1 VL. En del av lettkjedekonstantområdet er understreket. [0052] Figur 2O cdna- og aminosyresekvensen til Ha5-7acd4.1 VH. En del av tungkjedekonstantområdet er understreket. [0053] Figur 2P cdna- og aminosyresekvensen til Ha5-7acd4.1 VL. En del av lettkjedekonstantområdet er understreket. En ledersekvens er dobbelt understreket. [0054] Figur 2Q cdna- og aminosyresekvensen til Ha5-7acd VH. En del av tungkjedekonstantområdet er understreket. [0055] Figur 2R cdna- og aminosyresekvensen til Ha5-7acd VL. En del av lettkjedekonstantområdet er understreket. Ledersekvensen er dobbelt understreket.

10 9 [0056] Figur 2S cdna- og aminosyresekvensen til Ha5-7be31.1 VH. En del av tungkjedekonstantområdet er understreket. [0057] Figur 2T cdna- og aminosyresekvensen til Ha5-7be31.1 VL. En del av lettkjedekonstantområdet er understreket. Ledersekvensen er dobbelt understreket. [0058] Figur 2U cdna- og aminosyresekvensen til Ha5-7acd10.1 VH. En del av tungkjedekonstantområdet er understreket. [0059] Figur 2V cdna- og aminosyresekvensen til Ha5-7acd10.1 VL. En del av lettkjedekonstantområdet er understreket. Ledersekvensen er dobbelt understreket. [0060] Figur 2W cdna- og aminosyresekvensen til Ha5-7acd13.1 VH. En del av tungkjedekonstantområdet er understreket. [0061] Figur 2X cdna- og aminosyresekvensen til Ha5-7acd13.1 VL. En del av lettkjedekonstantområdet er understreket. Ledersekvensen er dobbelt understreket. [0062] Figur 2Y cdna- og aminosyresekvensen til Ha5-7acd19.1 VH. En del av tungkjedekonstantområdet er understreket. [0063] Figur 2Z cdna- og aminosyresekvensen til Ha5-7acd19.1 VL. En del av lettkjedekonstantområdet er understreket. Ledersekvensen er dobbelt understreket. [0064] Figur 2AA cdna- og aminosyresekvensen til Ha5-7be37.1 VH. En del av lettkjedekonstantområdet er understreket. [0065] Figur 2AB cdna- og aminosyresekvensen til Ha5-7be37.1 VL. En del av lettkjedekonstantområdet er understreket. Ledersekvensen er dobbelt understreket. [0066] Figur 2AC cdna- og aminosyresekvensen til Ha5-7acd16.1 VH. En del av tungkjedekonstantområdet er understreket. [0067] Figur 2AD cdna- og aminosyresekvensen til Ha5-7acd16.1 VL. En del av lettkjedekonstantområdet er understreket. Ledersekvensen er dobbelt understreket. [0068] Figur 2AE cdna- og aminosyresekvensen til Ha5-7acd7.1.1 VH. En del av tungkjedekonstantområdet er understreket. [0069] Figur 2AF cdna- og aminosyresekvensen til Ha5-7acd7.1.1 VL. Ledersekvensen er dobbelt understreket og en del av lettkjedekonstantområdet er understreket. [0070] Figur 2AG cdna- og aminosyresekvensen til Ha5-7be20.1 VH. En del av tungkjedekonstantområdet er understreket. [0071] Figur 2AH cdna- og aminosyresekvensen til Ha5-7be20.1 VL. Ledersekvensen er dobbelt understreket og en del av lettkjedekonstantområdet er understreket. [0072] Figur 2AI cdna- og aminosyresekvensen til Ha5-7acd5.1.1 VH. En del av tungkjedekonstantområdet er understreket. [0073] Figur 2AJ cdna- og aminosyresekvensen til Ha5-7acd5.1.1 VL. En del av lettkjedekonstantområdet er understreket. Ledersekvensen er dobbelt understreket.

11 10 [0074] Figur 2AK cdna- og aminosyresekvensen til Ha5-7be34.1 VH. En del av tungkjedekonstantområdet er understreket. [0075] Figur 2AL cdna- og aminosyresekvensen til Ha5-7be34.1 VL. En del av lettkjedekonstantområdet er understreket. Ledersekvensen er dobbelt understreket. [0076] Figur 2AM cdna- og aminosyresekvensen til Ha5-7acd3.1 VH. En del av tungkjedekonstantområdet er understreket. [0077] Figur 2AN cdna- og aminosyresekvensen til Ha5-7acd3.1 VL. En del av ledersekvensen er dobbelt understreket og lettkjedekonstantområdet er understreket. [0078] Figur 2AO cdna- og aminosyresekvensen til Ha5-7acd2.1 VH. En del av tungkjedekonstantområdet er understreket. [0079] Figur 2AP cdna- og aminosyresekvensen til Ha5-7acd2.1 VL. En del av ledersekvensen er dobbelt understreket og lettkjedekonstantområdet er understreket. [0080] Figur 2AQ cdna- og aminosyresekvensen til Ha5-8ac4.1 VH. En del av tungkjedekonstantområdet er understreket. [0081] Figur 2AR cdna- og aminosyresekvensen til Ha5-8ac4.1 VL. En del av lettkjedekonstantområdet er understreket. [0082] Figur 2AS cdna- og aminosyresekvensen til Ha5-4(2,5)31.1 VH. En del av tungkjedekonstantområdet er understreket. [0083] Figur 2AT cdna- og aminosyresekvensen til Ha5-4(2,5)31.1 VL. En del av ledersekvensen er dobbelt understreket og en del av lettkjedekonstantområdet er understreket. [0084] Figur 2AU cdna- og aminosyresekvensen til Ha5-11a1.1.1 VH. En del av tungkjedekonstantområdet er understreket. [0085] Figur 2AV cdna- og aminosyresekvensen til Ha5-11a1.1.1 VL. En del av tungkjedekonstantområdet er understreket. Ledersekvensen er dobbelt understreket. [0086] Figur 2AW cdna- og aminosyresekvensen til Ha5-11b1.1 VH. En del av tungkjedekonstantområdet er understreket. [0087] Figur 2AX cdna- og aminosyresekvensen til Ha5-11b1.1 VL. En del av ledersekvensen er dobbelt understreket og lettkjedekonstantområdet er understreket. [0088] Figur 2AY cdna- og aminosyresekvensen til Ha5-7be7.1 VH. En del av ledersekvensen er dobbelt understreket og en del av lettkjedekonstantområdet er understreket. [0089] Figur 3. Aminosyresekvenser av 24P4C12-antistoffer. Figur 3A Aminosyresekvensen av Ha5-1(5)1 VH. En del av tungkjedekonstantområdet er understreket. [0090] Figur 3B Aminosyresekvensen av Ha5-1(5)1 VL. En del av lettkjedekonstantområdet er understreket. [0091] Figur 3C Aminosyresekvensen av Ha5-1(5)2.1 VH. En del av tungkjedekonstantområdet er understreket.

12 11 [0092] Figur 3D Aminosyresekvensen av Ha5-1(5)2,1 VH. En del av lettkjedekonstantområdet er understreket. [0093] Figur 3E Aminosyresekvensen av Ha5-3(1,4)2.1 VH. En del av tungkjedekonstantområdet er understreket. [0094] Figur 3F Aminosyresekvensen av Ha5-3(1,4)2.1 VL. En del av lettkjedekonstantområdet er understreket. [0095] Figur 3G Aminosyresekvensen av Ha5-3(1,4)7.1 VH. En del av tungkjedekonstantområdet er understreket. [0096] Figur 3H Aminosyresekvensen av Ha5-3(1,4)7.1 VL. En del av lettkjedekonstantområdet er understreket. [0097] Figur 3I Aminosyresekvensen av Ha5-3(3,5)37.1 VH. En del av tungkjedekonstantområdet er understreket. [0098] Figur 3J Aminosyresekvensen av Ha5-3(3,5)37.1 VL. En del av lettkjedekonstantområdet er understreket. [0099] Figur 3K Aminosyresekvensen av Ha5-4(2,5)13.1 VH. En del av tungkjedekonstantområdet er understreket. [0100] Figur 3L Aminosyresekvensen av Ha5-4(2,5)13.1 VL. Lettkjedekonstantområdet er understreket. [0101] Figur 3M Aminosyresekvensen av Ha5-4(2,5)34.1 VH. En del av tungkjedekonstantområdet er understreket. [0102] Figur 3N Aminosyresekvensen av Ha5-4(2,5)34.1 VL. En del av lettkjedekonstantområdet er understreket. [0103] Figur 3O Aminosyresekvensen av Ha5-7acd4.1 VH. En del av tungkjedekonstantområdet er understreket. [0104] Figur 3P Aminosyresekvensen av Ha5-7acd4.1 VL. En del av lettkjedekonstantområdet er understreket. [0105] Figur 3Q Aminosyresekvensen av Ha5-7acd VH. En del av tungkjedekonstantområdet er understreket. [0106] Figur 3R Aminosyresekvensen av Ha5-7acd VL. En del av lettkjedekonstantområdet er understreket. [0107] Figur 3S Aminosyresekvensen av Ha5-7be31.1 VH. En del av tungkjedekonstantområdet er understreket. [0108] Figur 3T Aminosyresekvensen av Ha5-7be31.1 VH. En del av lettkjedekonstantområdet er understreket. [0109] Figur 3U Aminosyresekvensen av Ha5-7acd10.1 VH. En del av tungkjedekonstantområdet er understreket. [0110] Figur 3V Aminosyresekvensen av Ha5-7acd10.1 VH. En del av lettkjedekonstantområdet er understreket.

13 12 [0111] Figur 3W Aminosyresekvensen av Ha5-7acd13.1 VH. En del av tungkjedekonstantområdet er understreket. [0112] Figur 3X Aminosyresekvensen av Ha5-7acd13.1 VL. En del av lettkjedekonstantområdet er understreket. [0113] Figur 3Y Aminosyresekvensen av Ha5-Zacd19.1 VH. En del av tungkjedekonstantområdet er understreket. [0114] Figur 3Z Aminosyresekvensen av Ha5-7acd19.1 VL. En del av lettkjedekonstantområdet er understreket. [0115] Figur 3AA Aminosyresekvensen av Ha5-7be37.1 VH. [0116] Figur 3AB Aminosyresekvensen av Ha5-7be37.1 VL. En del av lettkjedekonstantområdet er understreket. [0117] Figur 3AC Aminosyresekvensen av Ha5-7acd16.1 VH. [0118] Figur 3AD Aminosyresekvensen av Ha5-7acd16.1 VL. En del av lettkjedekonstantområdet er understreket. [0119] Figur 3AE Aminosyresekvensen av Ha5-7acd7.1.1 VH. En del av ledersekvensen er dobbelt understreket. En del av lettkjedekonstantområdet er understreket. [0120] Figur 3AF Aminosyresekvensen av Ha5-7acd7.1.1 VL. Ledersekvensen er dobbelt understreket. En del av lettkjedekonstantområdet er understreket. [0121] Figur 3AG Aminosyresekvensen av Ha5-7be20.1 VH. Ledersekvensen er dobbelt understreket. En del av lettkjedekonstantområdet er understreket. [0122] Figur 3AH Aminosyresekvensen av Ha5-7be20.1 VL. En del av ledersekvensen er dobbelt understreket. En del av lettkjedekonstantområdet er understreket. [0123] Figur 3AI Aminosyresekvensen av Ha5-7acd5.1.1 VH. En del av ledersekvensen er dobbelt understreket og en del av tungkjedekonstantområdet er understreket. [0124] Figur 3AJ Aminosyresekvensen av Ha5-7acd5.1.1 VL. En del av lettkjedekonstantområdet er understreket. [0125] Figur 3AK Aminosyresekvensen av Ha5-7be34.1 VH. En del av tungkjedekonstantområdet er understreket. [0126] Figur 3AL Aminosyresekvensen av Ha5-7be34.1 VL. En del av lettkjedekonstantområdet er understreket. [0127] Figur 3AM Aminosyresekvensen av Ha5-7acd3.1 VH. Ledersekvensen er dobbelt understreket og en del av tungkjedekonstantområdet er understreket. [0128] Figur 3AN Aminosyresekvensen av Ha5-7acd3.1 VL. En del av ledersekvensen er dobbelt understreket og en del av lettkjedekonstantområdet er understreket.

14 13 [0129] Figur 3AO Aminosyresekvensen av Ha5-7acd2.1 VH. Ledersekvensen er dobbelt understreket og en del av tungkjedekonstantområdet er understreket. [0130] Figur 3AP Aminosyresekvensen av Ha5-7acd2.1 VL. En del av ledersekvensen er dobbelt understreket og en del av lettkjedekonstantområdet er understreket. [0131] Figur 3AQ Aminosyresekvensen av Ha5-8ac4.1 VH. Ledersekvensen er dobbelt understreket og en del av tungkjedekonstantområdet er understreket. [0132] Figur 3AR Aminosyresekvensen av Ha5-8ac4.1 VL. En del av ledersekvensen er dobbelt understreket og en del av lettkjedekonstantområdet er understreket. [0133] Figur 3AS Aminosyresekvensen av Ha5-4(2,5)31.1 VH. Ledersekvensen er dobbelt understreket og en del av tungkjedekonstantområdet er understreket. [0134] Figur 3AT Aminosyresekvensen av Ha5-4(2,5)31.1 VL. En del av ledersekvensen er dobbelt understreket og en del av lettkjedekonstantområdet er understreket. [0135] Figur 3AU Aminosyresekvensen av Ha5-11a1.1.1VH. En del av ledersekvensen er dobbelt understreket og en del av tungkjedekonstantområdet er understreket. [0136] Figur 3AV Aminosyresekvensen av Ha5-11a1.1.1 VH. En del av tungkjedekonstantområdet er understreket. [0137] Figur 3AW Aminosyresekvensen av Ha5-11b1.1 VH. En del av tungkjedekonstantområdet er understreket. [0138] Figur 3AX Aminosyresekvensen av Ha5-11b1.1 VL. En del av ledersekvensen er dobbelt understreket og en del av lettkjedekonstantområdet er understreket. [0139] Figur 3AY Aminosyresekvensen av Ha5-7be7.1 VH. En del av lettkjedekonstantområdet er understreket. [0140] Figur 4. Oppstilling av 24P4C12-antistoffer mot human Ig-kimbane. Figur 4A Oppstilling av Ha5-1(5)1 VH mot human Ig-kimbane. [0141] Figur 4B Oppstilling av Ha5-1(5)1 VL mot human Ig-kimbane. [0142] Figur 4C Oppstilling av Ha5-1(5)2.1 VH mot human Ig-kimbane. [0143] Figur 4D Oppstilling av Ha5-1(5)2.1 VL mot human Ig-kimbane. [0144] Figur 4E Oppstilling av Ha5-3(1,4)2.1 VH mot human Ig-kimbane. [0145] Figur 4F Oppstilling av Ha5-3(1,4)2.1 VL mot human Ig-kimbane. [0146] Figur 4G Oppstilling av Ha5-3(1,4)7.1 VH mot human Ig-kimbane. [0147] Figur 4H Oppstilling av Ha5-3(1,4)7.1 VL mot human Ig-kimbane. [0148] Figur 4I Oppstilling av Ha5-3(3,5)37.1 VH mot human Ig-kimbane. [0149] Figur 4J Oppstilling av Ha5-3(3,5)37.1 VL mot human Ig-kimbane. [0150] Figur 4K Oppstilling av Ha5-4(2,5)13.1 VH mot human Ig-kimbane. [0151] Figur 4L Oppstilling av Ha5-4(2,5)13.1 VL mot human Ig-kimbane. [0152] Figur 4M Oppstilling av Ha5-4(2,5)34.1 VH mot human Ig-kimbane.

15 14 [0153] Figur 4N Oppstilling av Ha5-4(2,5)34.1 VL mot human Ig-kimbane. [0154] Figur 4O Oppstilling av Ha5-7acd4.1 VH mot human Ig-kimbane. [0155] Figur 4P Oppstilling av Ha5-7acd4.1 VL mot human Ig-kimbane. [0156] Figur 4Q Oppstilling av Ha5-7acd VH mot human Ig-kimbane. [0157] Figur 4R Oppstilling av Ha5-7acd VL mot human Ig-kimbane. [0158] Figur 4S Oppstilling av Ha5-7be31.1 VH mot human Ig-kimbane. [0159] Figur 4T Oppstilling av Ha5-7be31.1 VL mot human Ig-kimbane. [0160] Figur 4U Oppstilling av Ha5-7acd 10.1 VH mot human Ig-kimbane. [0161] Figur 4V Oppstilling av Ha5-7acd10. VL mot human Ig-kimbane. [0162] Figur 4W Oppstilling av Ha5-7acd13.1 VH mot human Ig-kimbane. [0163] Figur 4X Oppstilling av Ha5-7acd13.1 VL mot human Ig-kimbane. [0164] Figur 4Y Oppstilling av Ha5-7acd19.1 VH mot human Ig-kimbane. [0165] Figur 4Z Oppstilling av Ha5-7acd19.1 VL mot human Ig-kimbane. [0166] Figur 4AA Oppstilling av Ha5-7be37.1 VH mot human Ig-kimbane. [0167] Figur 4AB Oppstilling av Ha5-7be37.1 VL mot human Ig-kimbane. [0168] Figur 4AC Oppstilling av Ha5-7acd16.1 VH mot human Ig-kimbane. [0169] Figur 4AD Oppstilling av Ha5-7acd16.1 VL mot human Ig-kimbane. [0170] Figur 4AE Oppstilling av Ha5-7acd7.1.1 VH mot human Ig-kimbane. [0171] Figur 4AF Oppstilling av Ha5-7acd7.1.1 VL mot human Ig-kimbane. [0172] Figur 4AG Oppstilling av Ha5-7be20.1 VH mot human Ig-kimbane. [0173] Figur 4AH Oppstilling av Ha5-7be20.1 VL mot human Ig-kimbane. [0174] Figur 4AI Oppstilling av Ha5-7acd5.1.1 VH mot human Ig-kimbane. [0175] Figur 4AJ Oppstilling av Ha5-7acd5.1.1 VL mot human Ig-kimbane. [0176] Figur 4AK Oppstilling av Ha5-7be34.1 VH mot human Ig-kimbane. [0177] Figur 4AL Oppstilling av Ha5-7be34.1 VL mot human Ig-kimbane. [0178] Figur 4AM Oppstilling av Ha5-7acd3.1 VH mot human Ig-kimbane. [0179] Figur 4AN Oppstilling av Ha5-7acd3.1 VL mot human Ig-kimbane. [0180] Figur 4AO Oppstilling av Ha5-7acd2.1 VH mot human Ig-kimbane. [0181] Figur 4AP Oppstilling av Ha5-7acd2.1 VL mot human Ig-kimbane. [0182] Figur 4AQ Oppstilling av Ha5-8acd4.1 VH mot human Ig-kimbane. [0183] Figur 4AR Oppstilling av Ha5-8acd4.1 VL mot human Ig-kimbane. [0184] Figur 4AS Oppstilling av Ha5-4(2,5)31.1 VH mot human Ig-kimbane. [0185] Figur 4AT Oppstilling av Ha5-4(2,5)31.1 VL mot human Ig-kimbane. [0186] Figur 4AU Oppstilling av Ha5-11a1.1.1 VH mot human Ig-kimbane. [0187] Figur 4AV Oppstilling av Ha5-11a1.1.1 VL mot human Ig-kimbane. [0188] Figur 4AW Oppstilling av Ha5-11b1.1 VH mot human Ig-kimbane. [0189] Figur 4AX Oppstilling av Ha5-11b1.1VL mot human Ig-kimbane. [0190] Figur 4AY Oppstilling av Ha5-7be7.1. VH mot human Ig-kimbane.

16 15 [0191] Figur 5. Ekspresjonsanalyse av 24P4C12 i normalt vev og pasientprøver. Figur 5A. 24P4C12-ekspresjon i ovariekreftpasientprøver. Figur 5 B. Ekspresjon av 24P4C12 i brystkreftpasientprøver. Figur 5C. Ekspresjon av 24P4C12 i pankreaskreftpasientprøver. [0192] Figur 6. Overflatefarging av multiple kreftcellelinjemodeller med 24P4C12- MAb-er. Figur 6A, 6B, 6C. PC3-24P4C12-, LNCaP-, 22RV1-, OVCaR-5-, HT29-, Calu-1- og CF-PAC-kreftcellelinjer ( 1 million celler) som representerer multiple kreftindikasjoner, ble inkubert med 10 µg/ml av de indikerte 24P4C12-Mab-ene over natten ved 4 C. Etter vasking ble cellene inkubert med anti-humant IgG sekundært Ab-PE-konjugat, vasket, fiksert og utsatt for FACS-analyse. Det er vist histogrammer av fargingsprofilene til cellene inkubert med 24P4C12-Mab-er (åpen grønt linjehistogram) overlagt på celler inkubert med et irrelevant kontroll-mab (fast fiolett linjehistogram). Jo høyere fluorescensintensitet til 24P4C12 Mab-histogrammer var sammenlignet med kontrollere indikerer spesifikk binding av Mab-ene til 24P4C12- proteinet til stede på overflaten av cellene. Disse dataene indikerer ekspresjon og spesifikk gjenkjennelse av 24P4C12-protein av MAb-er i cellelinjer avledet fra prostata-, ovarie-, kolon-, lunge- og pankreaskreftindikatorer. [0193] Figur 7. 24P4C12-proteinsekvensoppstilling mot cynomolgus apeortolog. Aminosyreoppstillingen av humant 24P4C12-protein mot cynomolgussekvens er vist. Det er 98,6 % identitet. Aminosyreforskjellene mellom artene er uthevet i hvitt (ikke konservativt) og grønt (konservativt). Ekstracellulære sekvenser er understreket. [0194] Figur 8. Overflatebinding av 24P4C12-MAb-er til cynomolgusortologen av 24P4C12-protein uttrykt i rotte1-celler. Rotte1-cellene var stabilt overført med retrovirus som kodet for cynomolgushomologen av 24P4C12. Disse cellene ble farget med 10 µg/ml av det indikerte Mab-et i 2 timer ved 4 C. Cellene ble vasket og deretter inkubert med PE-konjugert anti-humant IgG-sekundært Ab, vasket, fiksert og deretter utsatt for FACS-analyse. Det er vist histogrammer av fargeprofilene til rotte1- cynomolgus-24p4c12-celler inkubert med 24P4C12-MAb-er (åpen grønt linjehistogram) på kontroll-neo-celler. Jo høyere fluorescensintensitet til rotte1- cynomolgus-24p4c12-cellehistigrammer sammenlignet med kontroll-neoceller indikerer spesifikk binding av Mab-ene til cynomolgus-24p4c12-protein som er til stede på overflaten av cellene. [0195] Figur 9. 24P4C12 Mab-er medierer dreping av PC3-24P4C12-celler via et sekundært Ab-saporintoksinkonjugat. Antistoffer mot 24P4C12 medierer saporinavhengig dreping i PC3-24P4C12-celler. PC3-24P4C12- eller PC3-neoceller (500 celler/brønn) ble dyrket i en 96-brønners plate på dag 1. Den påfølgende dagen ble et likt volum medium inneholdende 2X konsentrasjonen av det indikerte primære antistoffet sammen med et 2 ganger overskudd av anti-humant (Hu-Sap) eller anti-geite (Gt-Sap) polyklonalt antistoff konjugert med saporintoksin (Advanced Targeting

17 16 Systems, San Diego, CA) tilsatt til hver brønn. Cellene ble tillatt å inkuberes i 5 dager ved 37 C. Ved slutten av inkuberingsperioden ble Alamar Blue tilsatt til hver brønn og inkuberingen fortsatte i ytterligere 4 timer. Fluorescensen i hver brønn ble bestemt i en plateleser ved anvendelse av en eksitasjonsbølgelengde på 530 nm og en emisjonsbølgelengde på 590 nm. Resultatene viser at 24P4C12-antistoffer HA5-1(5)1.1, HAS-1(5)2.1 og HA5-acd16.1 medierte saporinavhengig cytotoksisitet i PC3- celler som uttrykte 24P4C12, men ikke i PC3-celler som var infisert med Neogenet alene. For videre å vise spesifisitet ble de samme primære 24P4C12-antistoffene inkubert med et 2 gangers overskudd av saporinkonjugert geitepolyklonalt antistoff. Disse resultatene indikerer at medikamenter eller cytotoksiske proteiner selektivt kan overføres til celler som uttrykker 24P4C12 ved anvendelse av et egnet anti-24p4c12- MAb. [0196] Figur 10. Membrantopologien og aminosyresekvensen til 24P4C12. Membrantopologiene og aminosyresekvensene til 24P4C12 er vist. 24P4C12-proteiner og varianter derav har forutbestemte topologier på 10 transmembrandomener med 5 ekstracellulære løkker der den første er den største. Potensielle asparagin-bundede ekstracellulære glykosyleringsseter er vist i fiolett og potensielle ekstracelluære cysteinrester som kan involveres i disulfidbinding er vist i grønt. Ladde aminosyrer til stede i transmembrandomenet er også vist. Basiske aminosyrer som arginin (N), histidin (H) og lysin (K) er vist i blått og sure restglutaminsyrer (E) er vist i rødt. Det var ingen sur asparaginsyre ((D) til stede i transmembrandomenene i noe protein. [0197] Figur 11. Membrantopologi- og aminosyresekvensen til CTL1. CTL1 er rapportert å transportere kolin på en Na+-uavhengig måte, men, imidlertid, som følge av forskjellene i transmembrantopologi og tilstedeværelse av avstand i de ovennevnte ladde aminosyrene i 24P4C12 sammenlignet med CTL1, er det sannsynlig at 24P4C12 kan mediere transporten av makromolekyler eller ioner som er forskjellige fra kolin. [0198] Figur 12. Høye ekstracellulære K+-konsentrasjoner medierer et fall i CMFDAfluorescens i MDCK-24P4C12-celler som kan indikere redusert intracellulær ph. Figur 12A: Konfluente polariserte MDCK-24P4C12 (kvadrater) og kontroll-mdckneoceller ble tilført i 1 time ved 37 C med ph-sensitiv fluorescensfarge 5-klormetylfluoresceindiacetat (CMFDA). CMFDA-fluorescens ble redusert med økt H+konsentrasjon (redusert ph). Etter vasking ble cellene inkubert i enten standard Krebshepesbuffer (130 mm NaCl, 4,7 mm KCl, 1,2 mm MgSO4, 1,2 mm KH 2PO4, 11,7 mm D-glukose, 1,3 mm CaCl2, 10 mm HEPES, ph 7,4, sorte triangler og kvadrater) eller i kraftig K+ Krebs-hepesbuffer hvorved NaCl- og KClkonsentrasjonene var byttet om (130 mm KCL og 4,7 mm NaCl, røde triangler og kvadrater). Fluorescens ble deretter målt i en fluorescensplateleser med en eksitasjonsbølgelengde på 485 nm og en emisjonsbølgelengde på 530 nm med avlesninger gjort ved 20 sek intervaller. Figur 12B: Konfluent polariserte MDCK-

18 17 24P4C1-2 (røde triangler) og MFCK-neoceller (sorte kvadrater) ble innledningsvis inkubert i standard Krebs-hepesbuffer og deretter ble konsentrert KCl (1M) tilsatt (pil) for å heve ekstracellulær K+ til 100 mm. [0199] Figur 13. Surgjøring av medium med Na+-propionat medierte redusert CMFDA-fluorescens i MDCK-24P4C12-celler som indikerte redusert intracellulær ph. Konfluente polariserte MDCK-24P4C12- og neoceller ble merket med CMFDA som beskrevet i figur 12 og overført til standard Krebs-hepesbuffer. Grunnlinjefluorescens ble oppnådd og deretter ble 100 µm natriumpropionat tilsatt til cellene ved det indikerte tidspunktet (pil) for å surgjøre det ekstracellulære mediet. Deretter fortsatte overvåkningen av fluorescens. MDCK-24P4C12-celler (røde triangler), men ikke neoceller (sorte kvadrater) viste et markert fall i fluorescens som gjenga et fall i intracellulær ph. [0200] Figur 14. Tildekking og internalisering av 24P4C12-Mab-er. MAb-ene Ha5-7acd19, Ha5-7be37 og Ha5-3(1,4)7 ble merket med Alexa Fluor 488 fluorescerende farge som angitt i produsentens instruksjoner (Invitrogen, Carlsbad CA). PC3-24P4C12-celler ble inkubert med de merkede Mab-ene i 2 timer ved 4 C. Etter vasking ble cellene enten opprettholdt ved 4 C eller flyttet til 37 C i 2 timer. Cellene ble deretter fiksert og undersøkt ved hjelp av fluorescensmikroskopi. Figur 14A viser fluorescerende bilder av celler inkubert med Mab og holdt ved 4 C for å vise celleoverflatefaring av 24P4C12-protein. Figur 14B viser fluorescerende bilder av celler farget med MAb og deretter inkubert ved 37 C i 2 timer. Disse cellene viste et tap av den ring-lignende celleoverflatefargingen og tilstedeværelsen av lyse flekker og punktate fluorescens viste MAb-mediert tildekking og internalisering av 24P4C12- protein. [0201] Figur 15A-B. Deteksjon av 24P4C12-protein ved hjelp av immunohistokjemi i pankreas- og ovariekreftpasientprøver. Vev ble oppnådd fra pasienter med pankreaskarsinom og ovariekarsinom. Resultatene viste ekspresjon av 24P4C12 i tumorcellene i vevet fra kreftpasientene. DETALJERT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN Oversikt over avsnitt [0202] I.) Definisjoner II.) 24P4C12-polynukleotider II.A.) Anvendelser av 24P4C12-polynukleotider II.A.1.) Overvåkning av genetiske unormaliteter II.A.2.) Antisense-utførelsesformer II.A.3.) Primere og primerpar

19 18 II.A.4.) Isolering av 24P4C12-kodende nukleinsyremolekyler II.A.5.) Rekombinante nukleinsyremolekyler og vertsvektorsystemer III.) 24P4C12-beslektede proteiner III.A.) Motivbærende proteinutførelsesformer III.B.) Ekspresjon av 24P4C12-beslektede proteiner III.C.) Modifikasjoner av 24P4C12-beslektede proteiner III.D.) Anvendelser av 24P4C 12-beslektede proteiner IV.) 24P4C12-antistoffer V.) 24P4C12-cellulære immunresponser VI.) 24P4C12-transgene dyr VII.) Fremgangsmåter for detektering av 24P4C12 VIII.) Fremgangsmåter for overvåkning av status av 24P4C12-beslektede gener og deres produkter IX.) Identifisering av molekyler som interagerer med 24P4C12 X.) Terapeutiske fremgangsmåter og sammensetninger X.A.) Anti-kreftvaksiner X.B.) 24P4C12 som et mål for antistoffbasert behandling X.C.) 24P4C12 som et mål for cellulære immunresponser X.C.1. Minigenvaksiner X.C.2. Kombinasjoner av CTL-peptider med hjelpepeptider X.C.3. Kombinasjoner av CTL-peptider med T- celleprimingsmidler X.C.4. Vaksinesammensetninger omfattende DC pulsert med CTL- og/eller HTL-peptider X.D.) Adoptiv immunbehandling X.E.) Administrering av vaksiner for terapeutiske eller profylaktiske formål XL) Diagnostiske og prognostiske utførelsesformer av 24P4C12. XII.) Inhibering av 24P4C12-proteinfunksjon XII. A.) Inhibering av 24P4C12 med intracellulære antistoffer XII.B.) Inhibering av 24P4C12 med rekombinante proteiner

20 19 XIIC.) Inhibering av 24P4C12-transkripsjon eller -translasjon XILD.) Generelle betraktninger med hensyn til terapeutiske strategier XIII.) Identifisering, karakterisering og anvendelse av modulatorer av 24P4C12 XIV.) RNAi- og terapeutisk anvendelse av små interfererende RNA-er (sirna-er) XV.) SETT/Fremstilling av produkter I.) Definisjoner: [0203] Med mindre annet er definert, er alle begreper ifølge teknikkens stand, betegnelser og andre vitenskapelige begreper eller terminologi anvendt heri ment å ha betydningene som er vanlig forstått av fagpersonen på området som denne oppfinnelsen vedrører. I enkelte tilfeller er begrep med vanlig forståtte betydninger definert heri for klargjøring og/eller for klar referanse, og innføringen av slike definisjoner heri bør ikke nødvendigvis anses å representere en vesentlig forskjell sammenlignet med hva som er generelt forstått ifølge teknikkens stand. Mange av teknikkene og fremgangsmåtene beskrevet eller referert til heri er godt forstått og vanlig anvendt ved anvendelse av vanlige fremgangsmåter for fagfolk på området, slik som for eksempel de omfattende anvendte molekylære kloningsfremgangsmåtene beskrevet i Sambrook et al., Molecular Cloning: A Laboratory Manual 2. utgave (1989) Cold Spring Harbor Laboratory Press, Cold Spring Harbor, N.Y. Når ønskelig utføres prosedyrer som involverer anvendelsen av kommersielt tilgjengelige sett og reagenser generelt i overensstemmelse med produsentens anbefalinger og/eller parametere, med mindre annet er angitt. [0204] Med begrepene "fremskredet kreft", lokalt fremskredet kreft", "fremskredet sykdom" og "lokalt fremskredet sykdom" menes kreftformer som har strukket seg gjennom den relevante vevskapselen og er ment å inkludere trinn C-sykdom i systemet til the American Urological Association (AUA)-system, stadium C1 C2-sykdom under Whitmore-Jewett-systemet og stadium T3 T4 og N+-sykdom under TNM (tumor, node, metastase) systemet. Generelt er ikke kirurgi anbefalt for pasienter med lokalt fremskredet sykdom, og disse pasientene har i det vesentlige mindre fordelaktige resultater sammenlignet med pasienter som har klinisk lokalisert (organ-begrenset) kreft. [0205] "Begrepet forandring av det native glykosyleringsmønsteret" er ment for formål heri med hensyn til delesjon av én eller flere karbohydratdeler funnet i den native 24P4C12-sekvensen (enten ved fjerning av det underliggende glykosyleringssetet eller ved delesjon av glykosyleringen ved hjelp av kjemiske og/eller enzymatiske midler) og/eller tilsetning av ett eller flere glykosyleringsseter som ikke er til stede i den native 24P4C12-sekvensen. I tillegg inkluderer uttrykket