3-ÅRIG HANDLINGSPLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN

Transkript

1 3-ÅRIG HANDLINGSPLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN

2

3 INNLEDNING BAKGRUNN OG MÅLSETNING BAKGRUNN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I TROMSØ MÅLSETNING OG FORMÅL PROGRAMINNHOLD OG OMFANG BAKGRUNN... 9 De fem Fagprogrammene... 9 Program utenom de fem Fagprogrammene PROGRAMSAMARBEID MED TROMSØSKOLEN TILTAK: ET KULTURTORG ØKONOMI MÅLSETNING BAKGRUNN OG UTFORDRING TILTAK OG OPPGAVER AVSLUTNINGSVIS VEDLEGG Forsidefoto: Besøk på Perspektivet Museum i utstillingen Flytende russisk Sjømenn fra øst møter Tromsø Foto: Mari Hildung

4

5 INNLEDNING Den kulturelle skolesekken i Tromsø kommune startet som et pilotprosjekt i 2001, hvor Tromsø var en av tre kommuner på landsbasis som var med på den nasjonale satsingen. Tromsøs oppgave var å utvikle en storbymodell, som kunne være forbilde for andre kommuner. Det samarbeidet som vokste frem mellom skolesektoren og kulturarenaen har gitt gode resultater, og sektorene har kunnet lære av hverandres fagområder. Gjennom kontinuerlig utvikling og forbedring har Den kulturelle skolesekken i Tromsø vist seg å bli en suksesshistorie, hvor elevenes deltakelse i en kunstnerisk skaperprosess har blitt vektlagt. Man har utviklet fast program for seks trinn i Tromsøskolen, som sikrer over 5000 elever et møte med profesjonelle aktører innenfor teater, musikk, billedkunst, litteratur og film. I tillegg har man prøvd ut mindre prosjekter som har introdusert elever i Tromsøskolen for felt som kulturvern og lokal historie, arkitektur, samisk litteratur og teater og teknologi og design. Målsetningen er å sikre et DKS-tilbud til alle elever i Tromsøskolen gjennom et skoleår, uavhengig om du går på en sentrumsskole eller på skole i distriktene. I løpet av prosjektperioden har DKS Tromsømodellen hatt en jevn og god progresjon, med skoleåret som et foreløpig høydepunkt programmessig sett. I videreførelsen av Den kulturelle skolesekken må man fortsette i gi dette tilbudet til alle de vel 8500 elever i Tromsøskolen, samtidig som man jobber med å opprettholde og sikre kvaliteten i tilbudene som gies.

6 Besøk på Nordnorsk Vitensenter 1. BAKGRUNN OG MÅLSETNING 1.1 Bakgrunn for Den kulturelle skolesekken i Tromsø Tromsøs kulturliv innenfor kunst- og kulturformidling gjorde det mulig for Tromsø kommune ved Oppvekstavdelingen og Kulturavdelingen - i samarbeid med en rekke kunst- og kulturinstitusjoner - å utforme et treårig pilotprosjekt i "Den kulturelle skolesekken" skulle være en del av skolens fag- og kunnskapsformidling som ga rom for andre læreformer, og forene kunstnerisk frihet, skaping og opplevelse på den ene siden og kunnskapslæring på den andre siden. For gjennomføring av dette ble det nedfelt en styringsgruppe, som besto av representanter fra Troms fylkeskommune, Statens utdanningskontor i Troms, Høgskolen i Tromsø og Tromsø kommune. Den lokale Tromsømodellen ble utarbeidet etter følgende mandat: Å prøve ut en storbymodell for Den kulturelle skolesekken basert på å ta i bruk det profesjonelle kulturliv i Tromsø for å gi skolebarn og ungdom en rikere skoledag med vekt på å oppleve - skape - lære i samsvar med intensjonene i læreplanverket. Første prosjektår var skoleåret og dette mandatet ble gjennomført på tre ulike felt og klassetrinn. Gjennom et kunstnerisk råd nedsatt av styringsgruppen ble tre programmer utarbeidet innenfor scenekunst/litteratur, billedkunst og film, som ble gjennomført for utvalgte elever på henholdsvis 4. trinn, 7. trinn og 10. trinn.

7 Tilbakemeldingene fra kunstnere, elever og lærere etter endt prosjektår var overveldende positive. Elevene på de aktuelle trinnene la først og fremst vekt på at de selv var aktivt skapende, og at dette var positivt og lærerikt. Hvert år videre har man utvidet og spisset de enkelte tilbudene, og flere trinn og fagfelt har blitt inkludert som deltakere i Den kulturelle skolesekken. Samtidig har de administrative ressursene blitt samlet fra styringsgruppen til en Fagleder ansatt av Tromsø kommune. Dette har ført til større kontroll over rutinene knyttet til tiltaket, samtidig som det har ivaretatt den kunstneriske fagkunnskapen. Opplevelse-skape-lære modellen ble etablert og utvidet gjennom å inngå samarbeid med fem fagmiljøer, som alle har faglig tyngde og erfaring innenfor fagfeltene scenekunst, musikk, billdekunst, litteratur og film. Den kulturelle skolesekken har gått fra å være et prøveprosjekt til å bli et varig tiltak, også i Tromsø kommune. Forrige skoleår, 2007/2008, var det året med størst aktivitet siden Den kulturelle skolesekkens oppstart i Tromsø kommune. For første gang fikk alle elever på de aktuelle klassetrinnene delta på de ulike fagprogrammene, noe som har vært intensjonen siden oppstarten. Det vil si at fagprogrammene nådde ut til 5235 elever i Tromsøskolen. 1.2 Målsetning og formål Styringsdokumenter for Den kulturelle skolesekken: Stortingsmelding nr. 8 ( ) Kulturell skulesekk for framtida Skapende læring strategiplan for kunst og kultur i opplæringa (Kunnskapsdepartementet) Stortingsmelding nr 38 ( ) Den kulturelle skolesekken med tilhørende innstilling, Innst. S. nr 50 ( ) Stortingsmelding nr. 39 ( ) Ei blot til Lyst -Om kunst og kultur i og i tilknytning til grunnskolen. Kommuneplan Tromsø komune (vedtatt 19. juni 2007) Kulturplan for Tromsø kommune handlingsprogram (vedtatt 29. august 2007) Gjeldende læreplan, Kunnskapsløftet, er i tillegg til styringsdokumentene for DKS, det viktigste dokumentet når målsettingene og tiltakene innen DKS skal utformes. Fagplaner og kompetansemål skal legges til grunn. Videre legger Kunnskapsløftet vekt på at kunst og kultur har - og skal ha - en sentral plass i opplæringa. Tiltakene i denne planen skal supplere og ikke erstatte eksisterende tiltak eller satsinger. Tiltakene forutsetter et årlig tilskudd gjennom DKS-midler fra Troms Fylkeskommune i tillegg til egeninnsats og eventuelle tilskudd fra kommunen. Nasjonale mål for Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken skal medvirke til at alle elever i skolen får et profesjonelt kulturtilbud. Den kulturelle skolesekken skal legge til rette for at elever i skolen lettere skal få tilgang til og gjøre seg kjent med og utvikle forståelse for kunst og kulturuttrykk av alle slag. Den kulturelle skolesekken skal bidra til en helhetlig innlemming av kunstneriske og kulturell uttrykk i realiseringen av skolens læringsmål.

8 Sentrale verktøy for fortolkning og navigering ble definert gjennom 10 suksessmål nedfelt i St.mld. 8 ( ): 1) Varig tiltak; i den enkelte skole og kulturinstitusjon til beste for den enkelte elev 2) For alle elever i grunnskolen og den videregående opplæringen 3) Realisere mål i lærerplanverket 4) Høy kvalitet; kunst- og kulturuttrykk som presenteres i grunnskolen skal holde høy kvalitet på både det kunstnerlige og formidlingen 5) Kulturelt mangfold; omfatte uttrykk med røtter i mangfold av kulturer fra ulike tidsperioder 6) Regularitet; elevene skal sikres et regelmessig tilbud med stor bredde i kunstneriske og kulturelle uttrykksformer 7) Bredde; hele kunst- og kulturfeltet skal være representert i Den kulturelle skolesekken 8) Samarbeid skole kultur; det skal utvikles et godt samarbeid mellom kultur- og skolesektoren på alle nivå 9) Rollefordeling kultur-skole: opplæringssektoren har ansvaret for å legge for- og etterarbeid pedagogisk til rette for elevene, mens kultursektoren har ansvaret for kulturinnholdet i Den kulturelle skolesekken og for å informere om innholdet i god til. 10) Lokal forankring og eierskap; Utformingen av DKS må i første rekke skje lokalt, i den enkelte kommune. Dette sikrer lokal entusiasme og gir rom for lokale varianter og en følelse av eierskap. Målsetting for Troms I tillegg til nasjonale mål, skal man i Troms ivareta hensynet til regional identitet, herunder sikre tilgang på samisk kunst- og kulturuttrykk, og vektlegge mangfold knyttet til nordområdene. Lokale målsetninger Som tidligere nevnt ble mandatet for Den kulturelle skolesekken i Tromsø kommune satt til Å prøve ut en storbymodell for Den kulturelle skolesekken basert på å ta i bruk det profesjonelle kulturliv i Tromsø for å gi skolebarn og ungdom en rikere skoledag med vekt på å oppleve - skape - lære i samsvar med intensjonene i læreplanverket. Med oppleve-skape-lære forstår vi: Møte den profesjonelle kunsten og oppleve en forestilling eller utstilling Møte den profesjonelle kunstneren og skape en forestilling eller kunstobjekt Lære om kunsten, kulturen, kunstneren, seg selv og seg selv i samspill med andre Alle elever i Tromsøskolen skal få tilbud gjennom Den kulturelle skolesekken i løpet av et skoleår.

9 Fra Fagprogrammet i Litteratur for 8. trinn. Kine Hellebust på Perspektivet Museum. Foto: Mari Hildung 2. PROGRAMINNHOLD OG OMFANG 2. 1 Bakgrunn De fem Fagprogrammene DKS Tromsømodellen er et omfattende program gjennom et skoleår er det flere hundre verksteder, omvisninger og forestillinger som finner sted. Ved stadig utvidelse har nå Den kulturelle skolesekken faste program innenfor scenekunst, musikk, billedkunst, litteratur og film. I et slikt oppleve-skape-lære program er det selve prosessen som står i fokus. Resultatet, gjerne i form av en forestilling, en kortfilm, et kunstobjekt eller en utstilling, er først og fremst viktig som en del av prosessen. Elevene er garantert et møte med profesjonelle billedkunstnere, skuespillere, regissører, filmskapere, forfattere, musikere, instruktører og andre sentrale aktører som er påkrevd i en produksjon eller utforming av kunstneriske og kulturelle uttrykk. Målet er å heve kompetanse på de aktuelle fagfeltene og å vekke nysgjerrighet og kreativ idérikdom som elevene kan nyte godt av i videre arbeid også på tvers av faggrenser.

10 Helt avgjørende for dette møtet er samarbeidet med de fem lokale fagsentrene som representerer hvert sitt fagfelt: Scenekunstdelen sikrer teateropplevelsen, og sammen med profesjonelle instruktører lærer elevene hva som skal til for å lage en teater- eller sirkusproduksjon. Arbeidet ender i en forestilling med kostymer og full scenerigg. Fagsenteransvaret for scenekunst, sirkus og teaterproduksjon er delt mellom Kulta og Rådstua Teaterhus. Elever på 4. trinnet/småtrinnet i Tromsøskolen nyter godt av tilbudet. Musikkfeltet sikrer møtet med profesjonelle musikere og elevene arbeider innenfor et mangfold av sjangere som til slutt ender opp i en forestilling. Fagprogrammet administreres gjennom Tromsø kulturskole, og retter seg mot 6. trinnet i Tromsøskolen/mellomtrinnet. Det visuelle kunstfeltet (billedkunst) sikrer at elevene ikke bare skal lære om ulike teknikker og om kunst sett i et historisk og samtidsperspektiv, men også få muligheten til å skape noe helt eget gjennom de kreative prosessene som veiledes av kunstnerne. Programmet er administrert gjennom Tromsø kunstskole og går ut til 7. trinnet/mellomtrinnet. Litteraturfeltet tilbyr prosjekt som øker leselyst og skriveferdighet, og gir elevene positiv opplevelse i møte med tekst gjennom bokprat, skrivekurs og forfatterbesøk. Programmet styrker også samarbeidet mellom skolebibliotek og folkebibliotek, og administrativ styres det gjennom Tromsø bibliotek. Tilbudet går ut til elever på 8. trinn/ungdomstrinnet. Tromsø bibliotek gir også et tilbud innenfor litteratur til elever på 2. trinnet/småtrinnet Lek og lær med litteratur hvor de i møte med bibliotek og forfatter kan ta Leseknappen et diplom for å ha lest 10 bøker/tekster. Filmfeltet øker kunnskap og holdning til film som uttrykksform og kunstform, og lærer unge å bruke film som uttrykksmiddel for egen aktivitet. Elevene har en egen dag hvor de produserer en kortfilm fra manus til ferdig film. Filmhuset Tvibit har ansvaret for administrasjon og gjennomføring av dette tilbudet som går ut til 9. trinnselever/elever på ungdomstrinnet. Skoleåret 2007/2008 har vært året med størst aktivitet siden Den kulturelle skolesekkens oppstart i Tromsø kommune. For første gang fikk alle elever på de aktuelle klassetrinnene delta på de ulike fagprogrammene. Elever som har mottatt fagprogram scenekunst, musikk, billedkunst, litteratur og film Den kulturelle skolesekken Skoleår 2001/ / / / / / / /09 Elever

11 2. trinnselever leser til Leseknappen, Tromsø bibliotek Program utenom de fem Fagprogrammene DKS Tromsømodellen med sitt fagprogram har faste program til og 9. trinn. Dette vil si at hvert enkelt fagsenter kan ha opp til 950 elever innenfor sitt program hvert år. Nytt av skoleåret er at formidlingstilbudet Lek og lær med ord og litteratur går ut til alle 2. trinnselever i Tromsøskolen. Skoleåret : Alle elever på 2. trinn kan ta Leseknappen! 878 elever! Det er en målsetning at også de resterende trinn skal ha et tilbud gjennom Den kulturelle skolesekken. Avhenging av kapasitet, økonomi og tilgjengelighet har man også innledet samarbeid med andre aktører på kunst og kulturarenaen i Tromsø kommune for å kunne gi et tilbud også til disse trinnene. Men man har til gode å få etablert et fast tilbud til de resterende fire trinnene Programsamarbeid med Tromsøskolen [ ] Den kulturelle skolesekken i byen vår representerer et storstilt samarbeid mellom skolene og lærerne, formidlere av kunst og kultur, kulturpersonligheter og kunstnere alt dette for at elevene skal få sitt i sin kulturelle skolesekk. En imaginær sekk de skal ha med seg livet ut. Bladet Tromsø, 16. mars 2007 Den kulturelle skolesekken opererer i krysningspunktet mellom kultursektoren og skolearenaen. Dette gir spennende resultater, men har også gitt konkrete utfordringer i møtet mellom to forskjellige sektorer. I Tromsø har DKS Tromsømodellen etter hvert etablert seg som et godt kjent tilbud i skolene, og de forskjellige Fagprogrammene er godt implementert i skoleåret.

12 En videreutvikling av tiltaket må åpne opp for en praksis der man både praktiserer fordeling av tilbud, slik det er i dag, samt en bestillermodell der skolene selv kan melde seg på det tilbudet de ønske å delta på. Dette vil åpne for muligheten for at aktuelle tilbud kan mer direkte benyttes av skolene om de skulle passe inn i for eksempel temauker på skolen. Den kulturelle skolesekken er et læringsverktøy for både elever og lærere i skolen. Elevene skal lære noe om kunst og kultur, men de skal også lære om andre fag gjennom kunst og kultur. I følge en stor internasjonal undersøkelse gjort av FN-organet UNESCO i over 60 land og over flere år 1, bidrar de estetiske fagene i skolen til at elevene viser bedre resultater i basisfag som matematikk, naturfag og språk. Dette skyldes at elevene får bedre selvtillit og blir mer kreative. De får mer positive holdninger til skolen og blir bedre også i andre fag. Elevene får også mindre fravær. De estetiske fagene har med andre ord innvirkning på skolen som helhet. Erfaringer viser også at kunst- og kulturprosjekt kan brukes som en del av elevenes læringsprosess innenfor flere områder. La spesielt merke til at de svake elevene blomstret under prosjektet Fra en lærers evalueringsrapport til et musikkverksted DKS skal også være kompetansehevende for lærerne. Dette skjer både gjennom konkrete lærerkurs og via de programtilbudene som gis. Kontakten med skolene skjer gjennom skolens egne kulturkontakter. I første omgang har kulturkontaktene ansvaret for å distribuere DKS tilbud innad i skolen til den definerte målgruppen for å sikre kontakten inn til lærerne Tiltak: et Kulturtorg I Kulturplan for Tromsø kommune handlingsprogram , vedtatt 29. august 2007, slår man fast at Tromsø kommunes to viktigste ambisjoner i perioden er - gjennom satsing på kunst og kultur markere seg som en barne-, ungdoms- og studentby. - Å bli en åpent, internasjonalt og inkluderende kunst- og kultursenter for nordområdene. Den kulturelle skolesekken er et av kommunens viktigste tiltak for å introdusere barn og unge for kunst- og kulturlivet i Tromsø by. Det er et demokratisk tiltak som skal sikre alle et tilbud og et møte med profesjonelle kunstog kulturaktører, uavhengig av hvor du bor og hvilken skole du går på. For å imøtekomme disse målene er det derfor nødvendig å gjøre noen grep for å styrke Den kulturelle skolesekken. 1 Bamford, Anne: Wow-faktoren: globalt forskningskompendium, om kunstfagenes betydning i utdanning, Oslo: Musikk i skolen, 2008

13 Fra prosjektets start har man ønsket å introdusere et KULTURTORG hvor Den kulturelle skolesekken i større grad kan spille en aktiv rolle i kunst- og kulturformidlingen gjennom fire tiltak: En egen internettside vil bli opprettet for Den kulturelle skolesekken som kan fungere både som en portal inn til skolene for Tromsøs kunst- og kulturliv, og som utgangspunkt for Tromsøskolen for å benytte seg av de kunst- og kulturtilbudene som finnes i Tromsø. En slik internettside vil kunne lette informasjonsflyten mellom de ulike feltene, og også styrke ordningen med kulturkontakter på skolene. I arbeidet med en slik side vil man inngå et samarbeid med kommunens Informasjonstjeneste for å finne den mest hensiktsmessige løsningen. Tidligere har skolene hatt mulighet for å søke på Stimuleringsmidler for å finansiere kunst- og kulturprosjekter som skolene selv har tatt initiativ til. For skoleåret har økonomiplanen ikke gitt rom for et slikt tiltak. Dette ønskes gjennomført så snart de økonomiske rammene tillater det. Den kulturelle skolesekken kan aktivt velge ut enkelte forestillinger, utstillinger eller filmvisninger m.m. som kan være særlig aktuelle å tilby gjennom DKS-programmet, og tilby disse til skolene gjennom rimelige avtaler. På denne måten kan skolene selv delvis bestemme hvilke tilbud de ønsker å benytte seg av. Den kulturelle skolesekken i Tromsø vil kunne ta initiativ til prosjekter særlig rettet mot Tromsøskolen. Dette kan være prosjekter som retter seg inn mot kulturminner, lokal historie, Nordområdene, samisk kunst- og kultur, prosjekter rettet mot minoritetsspråklige, eller andre aktuelle områder. I tillegg vil prosjekter som er særlig rettet mot funksjonshemmede kunne igangsettes. Samlet sett vil disse grepene gjøre Den kulturelle skolesekken i Tromsø til både en formidlingskanal og en pådriver innenfor både skolearenaen og kultursektoren når det gjelder formidling til barn og unge. Disse tiltakene vil kunne gjøre at det kan etableres et programtilbudet til de fire trinnene som ikke får tilbud gjennom Fagprogrammene. I tillegg vil tiltakene kunne supplere tilbudet til de øvrige seks trinnene. Et annet monument som forhindrer mange skoler å delta på kunst- og kulturtilbudet som finnes i Tromsø er mangel på midler til transport. Formidlingstilbudene finnes, men skolene er forhindret i å benytte seg av dem på grunn av at de ikke har busspenger! Dette er noe som har blitt trukket frem som en problemstilling både fra skolenes og fra kunst- og kulturprodusentene side. Det er derfor ønskelig fra Den kulturelle skolesekkens side at Tromsø kommune jobber mot å se på kommunes transportbruk, slik at en helhetlig avtale kan bli inngått, som også inkluderer transportbruk innenfor Den kulturelle skolesekken. På den måten kan flere elever motta tilbud innenfor Den kulturelle skolesekken. Ingen transport ingen elever! Enhetsleder ved en Tromsøskole

14 Prosjektet Fri skolebuss kan sies å være et femte tiltak som kan styrke Den kulturelle skolesekken i Tromsø kommune, som kan tillate at skolene kan benytte seg av flere av tilbudene innenfor Den kulturelle skolesekken. Det er lurt å tenke positivt om ting man kanskje tror er kjedelig. Evalueringsrapport fra en av elevene etter verksted i billedkunst

15 Fra scenekunstverksted på Kulta, Fagprogrammet for Scenekunst, 4. trinnet 3. ØKONOMI 3. 1 Målsetning Den kulturelle skolesekken i Tromsø kommune søker å ha en økonomisk forutsigbarhet som sikrer en bedre planleggingsprosess for både kultur- og skolearenaen. Fullførelsen av Den kulturelle skolesekken, som har vært planlagt siden prosjektets begynnelse, skal være realisert innenfor denne planens periode Bakgrunn og utfordring Finansieringen av Den kulturelle skolesekken er et spleiselag mellom statlige spillemidler og kommunale midler. De statlige midlene til DKS i Tromsø kommune tildeles via Troms fylkeskommune. Størrelsen av midlene bestemmes ved hjelp av fordelingsnøkkelen for kvalitetsuviklingsmidler i grunnopplæringen. For skoleåret 2007/2008 var det statlige tilskuddet kroner ,-. De kommunale bevilgningene er i 2008 på ,-. Det totale budsjettet for DKS for skoleåret lå på ,-. Det vil si at tiltaket ikke er fullfinansiert gjennom de statlige og de kommunale tildelingene, og avvik mellom utgifter og finansiering har vært dekket av fondsavsetting fra tidligere år. For skoleåret er ikke disse fondsavsetningene tilgjengelig, og man har vært nødt til å kutte i programtilbudet i forhold til skoleåret Dette gjelder blant annet SKUG

16 et musikkprogram fra Tromsø kulturskole for funksjonshemmede, teaterbesøk på Hålogaland Teater for elever på 10. trinnet og utlysning av Stimuleringsmidler til skolene. Dessverre betyr dette at man nå trekker tiltaket i gal retning, og ikke i retning av en fullførelse av målsetningene. Når det gjelder Fagprogrammene, så har de siste årenes utvikling vist at disse tilbudene har stabilisert seg på en pris på ca 700,- per elev. Ved prosjektets oppstart var prisen per elev 2140,-. Se for øvrig tabell over prisutviklingen. Oversikt over prisutviklingen for Fagprogrammene t.o.m skoleåret : Antall elever Pris per elev 3. 3 Tiltak og oppgaver Ved styrking av Den kulturelle skolesekken kan man få gjennomført de tiltakene som er foreslått som et KULTURTORG. På denne måten kan man fullført målsetningene man har hatt siden prosjektets oppstart. Ved styrking av ressursene vil man kunne igangsette og følge opp viktige kvalitetssikrende tiltak som Den kulturelle skolesekken i dag ikke har kapasitet til å gjennomføre. Disse vil ha direkte innvirkning på hvordan tiltaket implementeres, samt skape den nødvendige forutsigbarhet som er påkrevd hvis Den kulturelle skolesekken skal nå målsetningen om å omfatte elevene på alle 10 trinn i grunnskolen. Man vil også kunne bistå arbeidet med utvikling og innsamling av gode produksjoner og jobbe aktivt med å søke eksterne midler til flere produksjoner. Ved fullførelsen av DKS Tromsømodellen kan de resterende fire trinnene få programtilbud som er mindre oppfattende men mer fleksible enn Fagprogrammene som eksisterer i dag.

17 Det betyr også at enhetsprisen per elev vil være noe mindre for disse trinnene. I løpet av de neste skoleårene vil en økning på ,- gjøre at man når målsetningen om å nå alle elevene i Tromsøskolen. Til grunn for dette ligger en enhetspris per elev på ca 300 kr for de programtilbudene som kommer utenom Fagprogrammene. Styrke DKS, 4 klassetrinn, Kulturtorg: Utgifter til buss, evt gjennom en samlet avtale: kr kr 4. AVSLUTNINGSVIS Etter hvert som Den kulturelle skolesekken i Tromsø har utviklet seg, har det også vært naturlig og forventet at programtilbudet har blitt utvidet, både til å gjelde flere fagområder, og til å omfatte stadig flere elever i Tromsø kommune. Det er dog en kjensgjerning at økonomiske og administrative begrensinger har gjort at man ikke har nådd målet om å utvide et fast formidlingstilbud som går ut til alle 10 trinn i Tromsøskolen, slik det har blitt skissert i denne Handlingsplanen. I fortsettelsen av DKS i Tromsø må dette være et mål gjennom de tiltakene som er foreslått her. Gjennom stadig evaluering og rapporteringer har Den kulturelle skolesekken i Tromsø kommune stadig utviklet seg, og dette arbeidet må fortsette gjennom tettere evaluering både fra elever, lærere og kunst- og kulturformidlere. Dette må være Tromsø kommunes ansvar, som prosjektets eier. Det må også være en målsetning at Tromsø kommune, også gjennom Den kulturelle skolesekken, skal fortsatt spille en aktiv rolle i det kunst- og kulturtilbudet som kommunen gir til sine barn og unge. Elever fra innføringsklassen møter filmskapet Hisham Zaman etter visning av filmen Vinterland.

18 VEDLEGG: DKS programoversikt skoleåret 2008/09 Formidlingstilbud: Skoler som mottar tilbudet: Målgruppe: Totalt antall skoler/elever: AUGUST 2008 Kunstutstilling: I Have a Dream Kulturhuset Uke 35, 36 og august 9. september SEPTEMBER 2008 Workinnmarka, Gyllenborg, Tromsdalen, Bjerkaker, Hamna, Selnes, Borgtun, Kaldfjord, Krokelvdalen, Fagereng, Lunheim, Sandnessund, Mortensnes Reinen, Slettaelva, Skjelnan Solneset, Stakkevollan, Storelva 6. trinn 19 skoler / 719 elever Kulturhistorie: En kulturhistorisk reise til en Nordnorsk Kystgård Bjerkaker, Hamna, Kaldfjord, Lunheim, Mortensnes, Prestvannet, Reinen, Slettaelva, Stakkevollan, Tromsdalen 5.trinn 10 skoler/ 414 elever Straumen Gård Perspektivet Museum Uke 36 og september Kunstutstilling: Nordnorsken 2008 og Edvard Munch og Nikolai Astrup tresnitt Tromsø Kunstforening og Nordnorsk Kunstmuseum Uke 36 og september Teaterforestilling: Stjerneøye Hålogaland Teater Uke september Bjerkaker, Borgtun, Fagereng, Gyllenborg, Hamna, Kaldfjord, Krokelvdalen, Lunheim, Mortensnes, Reinen, Sandnessund, Selnes, Skjelnan, Slettaelva, Solneset, Stakkevollan, Storelva, Tromsdalen, Workinnmarka Storelva, Hamna, Sandnessund, Steinerskolen, Workinnmarka, Borgtun 7. trinn 19 skoler / 746 elever 4.trinn/mellomtrinn 7 skoler/ 248 elever

19 Formidlingstilbud: Filmvisning: Stumfilmdager i Tromsø Skoler som mottar tilbudet: Borgtun, Gyllenborg, Sandnessund, Skjelnan, Solneset, Workinnmarka Målgruppe: 5. trinn Totalt antall skoler/elever: 6 skoler/ 236 elever Verdensteatret Cinematek Uke september OKTOBER 2008 Filmvisning: Kautokeino-opprøret Aurora Kino (FOKUS) Uke oktober Grønnåsen, Kroken, Kvaløysletta, Langnes, LGA, Sommerlyst, Storelva, Tromstun, Brensholmen, Lakselvbukt, Ramfjord, Sjursnes, Straumsbukta, Tromvik, Tronjord, Ekrehagen, Steinerskolen, Vengsøy, Skogvik trinn 19 skoler / elever NOVEMBER 2008 Kunstutstilling: Magiske systemer Prestvannet, Kattfjord, Sommarøy, Vikran, Brensholmen, Straumsbukta 7.trinn / m.trinn (distriktsmodellen) 6 skoler/ 143 elever Tromsø Kunstforening Uke november Kulturhistorie: Sel(v)sagt é det sel Polaria Uke 47, 48, november 2. desember Bjerkaker, Borgun, Fagereng, Gyllenborg, Hamna, Kaldfjord, Krokelvdalen, Lunheim, Mortensnes, Prestvannet, Reinen, Sandnessund, Selnes, Skjelnan, Slettaelva, Solneset, Stakkevollan, Storelva, Tromsdalen, Workinnmarka, Ersfjordbotn, Kattfjord, Olderbakken, Skittenelv, Sommarøy, Vikran, Brensholmen, Lakselvbukt, Ramfjord, Sjursnes, Skogvik, Straumsbukta, Tromvik, Tronjord, Ekrehagen, Steinerskolen, Vengsøy 3.trinn / småtrinnet (distriktsskoler) 37 skoler / 997 elever

20 Formidlingstilbud: DESEMBER 2008 Skoler som mottar tilbudet: Målgruppe: Totalt antall skoler/elever: Teaterforestilling: Dyret som nektet Rådstua Teaterhus Uke 49 Bjerkaker, Fagereng, Kaldfjord, Krokelvdalen, Lunheim, Mortensnes, Prestvannet, Reinen, Selnes, Skjelnan, Slettaelva, Solneset, Stakkevollan, Tromsdalen, Ersfjordbotn, Skittenelv, Skogvik, Tromvik, Tronjord, Ekrehagen, Gyllenborg 4. trinnet / småtrinnet 21 skoler/ 662 elever desember JANUAR 2009 Teknologi og Design: Lag ditt eget Speedmonster Vitensenteret Verksted avtales direkte mellom skole og vitensenter avvikles i perioden febr. - april Fagereng, Kaldfjord, Krokelvdalen, Selnes, Stakkevollan, Storelva, Skittenelv, Vikran, Ramfjord, Sjursnes, Skogvik, Straumsbukta, Ekrehagen, Steinerskolen 5. trinn / m.trinn (distriktsskoler) 14 skoler/ 331 elever Filmvisning: TIFF Tromsø Internasjonale Filmfestival Aurora Kino (FOKUS) Januar 2009 IFK Tromstun, Voksenopplæringen (VO) Ung.skoletrinnet 2 skoler / ca. 250 elever

21 Formidlingstilbud: FEBRUAR 2009 Skoler som mottar tilbudet: Målgruppe: Totalt antall skoler/elever: Museumsbesøk: Flytende russisk Sjømenn fra øst møter Tromsø Perspektivet Museum Grønnåsen, Kroken, Kvaløysletta, Langnes, LGA, Sommerlyst, Storelva, Tromstun, Brensholmen, Lakselvbukt, Ramfjord, Sjursnes, Straumsbukta, Tromvik, Tronjord, Ekrehagen, Steinerskolen, Vengsøy 10. trinn / trinn (distrikt) 18 skoler / 876 elever Uke februar SKOLEKONSERTER, skoleåret 2008/09 Kimia Grusomme Grøss til glitter og glatter Tonje og Petter Pär Formans delight Oversikt over turnéplan, faktark, lærerveiledning ligger ute på Turnéplan for skolekonsertene våren 2009 legges ut på nettet 1. desember (Velg Tromsø i velg kommune feltet og få oversikt over tidspunkt for produksjonene pr. skole ovenfor).

22 FAGSENTERPROGRAM; Scenekunst (4.trinn), Musikk (6.trinn), Billedkunst (7.trinn), Litteratur (8. og 2. trinn), Film (9.trinn) Informasjonsmøter avvikles august/september (egen innkalling sendes skolene). Tid for verksted avtales mellom den enkelte skole og kunstner/fagsenter. Fagsenterprogram Scenekunst Oppleve-skap lære Bjerkaker, Borgtun, Fagereng, Gyllenborg, Kaldfjord, Prestvannet, Hamna, Sandnessund, Krokelvdalen, Lunheim, Mortensnes, Selnes, Ekrehagen, Reinen, Tromsdalen, Steinerskolen, Skjelnan, Storelva, Workinnmarka, Slettaelva, Solneset, Stakkevollan, Distriktsmodellen (m.trinnet): Ersfjordbotn, Skittenelv, Skogvik, Tromvik, Tronjord, 4.trinn/mellomtrinn 27 skoler/ 875 elever Fagsenterprogram Musikk Oppleve-skape lære Bjerkaker, Borgtun, Fagereng, Gyllenborg, Hamna, Kaldfjord, Krokelvdalen, Lunheim, Mortensnes, Prestvannet, Reinen, Sandnessund, Selnes, Skjelnan, Slettaelva, Solneset, Stakkevollan, Storelva, Tromsdalen, Workinnmarka, Ramfjord, Steinerskolen Distriktsmodellen (m.trinnet): Olderbakken, Lakselvbukt, Sjursnes, 6.trinn/mellomtrinn 25 skoler/ 815 elever Fagsenterprogram Billedkunst Oppleve-skape lære Bjerkaker, Borgtun, Fagereng, Gyllenborg, Hamna, Kaldfjord, Krokelvdalen, Lunheim, Mortensnes, Prestvannet, Reinen, Sandnessund,, Selnes, Skjelnan, Slettaelva, Solneset, Stakkevollan, Storelva, Tromsdalen, Workinnmarka, Ekrehagen, Steinerskolen Distriktsmodellen (m.trinnet): Kattfjord, Sommarøy, Vikran, Brensholmen, Straumsbukta 7.trinn/mellomtrinn 27 skoler/ 910 elever

23 Fagsenterprogram Litteratur Oppleve-skape lære Bokprat, forfattermøte og litteraturvandring: Uke 43, 44, 47, 48 Skriveverksted: Vår 2009 Grønnåsen, Kroken, Kvaløysletta, Langnes, Sommerlyst, Storelva, Tromstun, Lakselvbukt, Bresholmen, Sjursnes, Straumsbukta, Ekrehagen,, Steinerskolen, Ramfjord, Tronjord, Tromvik 8.trinn 16 skoler/ 907 elever Litteraturprogram for 2.trinnet: Lek og Lær med ord og litteratur Vår 2009 Prestvannet, Stakkevollan, Fagereng, Krokelvdalen, Lunheim, Tromdalen, Reinen, Ramfjord, Straumsbukta, Tronjord, Brensholmen, Sommarøy, Ersfjordbotn, Gyllenborg, Hamna, Mortensnes, Kaldfjord, Lakselvbukt, Olderbakken, Skittenelv, Skjelnan, Bjerkaker, Borgtun, Sandnessund, Selnes, Slettaelva, Solneset, Storelva, Workinnmarka, Kattfjord, Vikran, Ekrehagen, Steinerskolen, Vengsøy, Sjursnes 2.trinnet 35 skoler / 876 elever Fagsenterprogram Film Oppleve - skape lære Filmvisning: Uke september Produksjonsdager: Uke sept. 8. desember Grønnåsen, Kroken, Kvaløysletta, Langnes, LGA, Sommerlyst, Storelva, Tromstun, Brensholmen, Lakselvbukt, Ramfjord, Sjursnes, Straumsbukta, Tromvik, Tronjord, Ekrehagen, Steinerskolen, Vengsøy 9.trinn 18 skoler / 852 elever.

24