Nutec I I NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S. Rapport nr: 01,1 Dato: Prosjekt nr: Rapportens tittel: Godkjent av

Transkript

1 Rapport nr: 01,1 Dato: Prosjekt nr: Appendiks Rapportens tittel: Godkjent av Fri Distribusjon C. Hordnes (Norsk Hydro) Klientloppdragsgiver: Klientsilcontaktpersons referanse: dykng. / Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon (05) Telex : nutec n. Telefax: (05) c Nutec I I ERKLÆRING VED FORDELING: gir økt sekresjon med høy viskositel Pustegassen bør derfor fuktes. Fukting av pustegassen reduserer ikke vesentlig totalt varmetap ved dykking. Monitorering av fuktigheten anses ikke hensiktsmessig pga tekniske problemer. Monitorering av reaktiviteten på farmakologisk indusert bronchokonstriksjon. Respiratorisk vanntap gir osmotiske endringer i pga høy gasstetthet, pusteutstyr og immersjon ved dykking. Responsen korrelerer med totalt respiratonsk varmetap og med bronchialslimhinnen som også kan mediere en bronchokonstriktorisk respons og betennelsesforandringer i slimhinnen som Eksponering til både kald og tørr gass gir Økt luftvegsmotstand. Denne effekten adderes til begrensningene i lungefunksjon Sammendrag: Emneord på engelsk: Emneord på norsk: vanntap Respiratorisk varmetap Respiratorisk Lungefunksjon avhengig av temperaturen av inspirert gass. Fuktigheten bør være høyere ved lavere temperatur. andre dykkvariabler bør prioriteres. Komfortabel fuktighet antas å være 40-60% relativ fuktighet uavhengig av trykk, men Effekten av temperatur og fuktighet av pustegassen på lungefunksjon ved Karin Jakobsen Arbeidet utført av: Rapportskrivers signatur: Ear orsen, Aid Hope, Kåre Segadal FUDT (Statoil, Norsk Hydro, Saga Petroleum, Oljedirektoratet) J. Smkh-Sivertsen (Statoil) Graderingen gjelder til: ISBN: /2 NORSK UNDERVANNSTEKNOLOGISK SENTER A.S J.A. Ask (Oljedirektoratet) Antall Sider : 14

2 Einar Thorsen, Arvid Hope og Kåre Segadal LUNGEFUNKSJON VED DYKKING EFFEKTEN AV TEMPERATJR OG FUKTIGHET AV PCJSTEGASSEN PÅ c

3 INNHOLD 1. Introduksjon 4 2. Fysiologiske effekter Effekter på bronchialtonus Effekter på slimhinnene Effekter på varmebalanse/temperaturreguleriflg 8 3. Konsekvenser for dykking Måling/monitorering Konklusjoner Referanser Appendiks 7.1 Lungefunksjonsundersøkelser før og etter lock-outs ved 450 msw. Rapport fra forsøk ved GKSS. E Thorsen, A Hope og G Knudsen. 7.2 Bronchial reactivity and respiratory effects of dry breathing gas at increased arnbient pressure. E Thorsen, I Rønnestad and K Segadal. Submitted Respiration Physiology.

4 4 1.1 INTRODUKSJON Normalt varmes og fuktes pustegassen i de øvre luftveger slik at gassen som inspireres i de nedre luftveger er mettet med var.ndarnp og har kroppstemperatur. Dette er en energikrevende prosess som resulterer i et varmetap fordi energien ikke gjenvinnes fullsten dig ved ekspirasjonen (1). Når ventilasjonen økes, for eksempel ved fysisk aktivitet, vil ventilasjonen i større og større grad skje gjennom munnen (som førøvrig alltid ved dykking) fordi luftvegsmotstanden gjennom de øvre luftvegene er relativt stor. Det respiratoriske varmetapet vil da øke svarende til ventila sjonsøkningen, og punktet hvor pustegassen er fullmettet med vanndamp og har kroppstemperatur forflyttes nedover i luftvegene. Ved isokapnisk hyperventilasjon og ved arbeidsbelastning er det vist at pustegassen er fullmettet med vanndamp og har kroppstem peratur først etter tredje bronchieforgrening (2), og et fall i retrotracheal og retrocardial temperatur målt i oesophagus er påvist ved provokasjoner med kald og tørr pustegass (3). Likevel vil ikke slike provokasjoner være forbundet med noe vesentlig varmetap eller lungefunksjonsnedsettelse hos normalpersoner under normale omgivelser (4,5). Imidlertid vil individer med bronchial hyperreaktivitet og astmatikere reagere på slik provokasjon med bronchokonstriksjon. Både kald gass og tørr gass kan gi en bronchokonstriksjon, hver for seg eller i kombinasjon. Ved dykking øker tettheten av pustegassen proporsjonalt med omgivende trykk, og pustegassens sammensetningen kan være forskjellig fra vanlig luft (heliox, hydreliox). Dette gjør at

5 de termiske egenskapene for pustegassen endres, og totaleffekten 5 vil være en økt varmeledningsevne. Oppvarmingen av pustegassen krever mer energi og det respiratoriske varmetapet blir større. Dessuten er gassen som tilføres dykkesystemet ved dykking i vann i utgangspunktet tørr. I denne rapporten gis en oppsummering av effektene av pustegass ens temperatur og fuktighet på lungefunksjon. Utredningen er basert på litteraturgjennomgang og gjennomgang av data samlet ved NUTEC og GKSS i forbindelse med eksperimentell dykking. 2. FYSIOLOGISKE EFFEKTER. 2.1 Effekter på bronchial tonus. Hyperventilasjon med tørr og kald gass gir bronchokonstriksjon, selv hos normalpersoner (6,7). Responsen korrelerer med totalt respiratorisk varmetap og med reaktiviteten på farmakologisk provosert bronchokonstriksjon med histamin eller metacholin (8, 9). Mekanismene for denne fysisk provoserte bronchokon striksjonen kan være flere. Både kald og tørr pustegass gir et økt respiratorisk varmetap med avkjøling av bronchialslimhinnen. Tørr gass gir dessuten et væsketap fra bronchialslimhinnen med endring av osmolariteten i bronchialslimhinnen. Begge mekanismene kan hver for seg gi bronchokonstriksjon. Forskjellen mellom normalpersoner og personer med bronchial hyperreaktivitet er sannsynligvis forskjeller i tolerabel dose (6). Noen felles primær virkningsmekanisme for disse to forskjellige typer fysisk

6 6 provokasjon er hittil ikke kjent, men det er stor forskningsakti vitet omkring dette fordi det har betydning for forståelsen av anstrengelsesutløst asthma. Den primære mekanismen for farmakolo gisk provosert bronchokonstriksjon med metacholin er heller ikke fullstendig klarlagt. Både de fysiske og de farmakologiske stimuli kan gi stimulering av irritantreseptorer i bronchialslim hinnen, og virkningsmekanismen kan derved være en neurogeri refieks via nervus vagus. Det er kjent at den bronchiale reaktiviteten etter virusinfeksjoner og etter inhalasjon av irriterende gasser (ozon, svoveldioksyd) som ødelegger respira sjonsepitelet, er øket. Reseptorer i slimhinnen kan derved bli lettere eksponert for stimuli. Lokale mediatorer som er epitelav hengige og som modulerer tonus i underliggende bronchialmuskula tur, er imidlertid også medvirkende. Hos normalpersoner er det ikke mulig å provosere en signifikant bronchokonstriksjon som affiserer fysisk yteevne ved harde arbeidsbelastninger i minus 20 grader 00 med tørr luft (4). Ved isokapnisk hyperventilasjon med ventilasjon større enn maksimal arbeidsbelastningsventilasjon (30 ganger FEV 1), er det imidlertid mulig å provosere frem bronchokonstriksjon (6). Forskjell mellom tørr og fuktig gass har man bare klart å påvise hos personer med bronchial hyperreaktivitet (10) Når det gjelder hyperbare forhold har forskningen i det vesentli ge vært konsentrert om det store respiratoriske varmetapet og faren for hypotermi. Jammes og medarbeidere (11,12) har imidler tid påvist en økning i luftvegsmotstand ved inhalasjon av kald

7 og tørr gass (heliox) ved 25 ATA. Dette var hos forsøkspersoner med normal bronchial reaktivitet bedømt ved metacholintest. De konkluderer med at oppvarming av pustegassen er nødvendig or ikke å legge ytterligere begrensninger på lungefuriksjor. under høyt trykk. Effektene av tørr og fuktig pustegass under ellers like forhold er studert av Rønnestad i et hovedfagsarbeid i fysiologi ved Universitetet i Bergen (13). Det ble her påvist at etter dykk til 49 msw på luft, var økningen i luftvegsmotstand (målt som reduksjon i MMF) større når pustegassen var tørr enn når den var fuktig. Etter at disse forsøkene ble gjennomført ble det gjort bronchial provokasjonstest med metacholin på forsøks personene, og resultatene viser at reduksjonen i lungefunksjon etter tørr gass er avhengig av bronchial reaktivitet (appendiks 2). I dette arbeidet ble det også rapportert subjektive evalue ringer av komfortabilitet ved tørr og fuktig pustegass. Resulta tene viste at tørr gass var ukomfortabel, men fuktig gass kunne hos enkelte noen ganger også være ukomfortabel. Dette kunne skyldes den høye temperaturen i pustegassen som ble brukt i disse forsøkene, 37 C. Det er ikke funnet studier hvor forskjellige grader av fukting av pustegassen er analysert. 2.2 Effekter på slimhinnene. Inhalasjon av tørr gass gir en økning av bronchial blodgjennom strømning enten denne er varm eller kald (14). Denne vasodilata sjonen er lokalt mediert (15). Strukturelle forandringer i slimhinnen er påvist ved inhalasjon av tørr gass, fra redusert ciliefunksjon til betennelsesforandringer i epitelet (16). Slike

8 forandringer er også assosiert med økning av bronchial reaktivi tet. Forandringene resulterer i produksjon av slim og betennel 8 sessekreter med høy viskositet (17), og det er dermed fare for sekretstagnasjon og infeksjon. 2.3 Effekter på varmebalanse/temperaturregulering. For å være i termisk balanse og dermed opprettholde en konstant og optimal dyp kroppstemperatur, må all varme produsert (VP) i metabolske prosesser fjernes som et varmetap (VT). Under monobare forhold skjer dette varmetapet i det alt vesentlige over huden (HVT). Ved dykking, spesielt ved dyp metningsdykking, vil den økte tettheten og varmeledningsevnen til pustegassen resultere i et signifikant respiratorisk varmetap (RVT) når oppvarmet gass i lungene fjernes ved utånding. Det totale varmetapet blir dermed: - VT = RVT + HVT (ligning 1) HVT er tilnærmet uavhengig av omgivende trykk når dykkeren er i vann; feks. i en våtdrakt/varmtvannsdrakt. RVT derimot øker med stigende trykk og er gitt ved formelen: RVT = VEPCP(Tj Te) + F (ligning 2) hvor VE er minuttventilasjonen, p er tettheten av pustegassen og C er pustegassens spesifikke varme. T1 er temperaturen av inspirert gass og Te er temperaturen på ekspirert gass. F utgjør

9 9 en fuktningsdel som består av en energikrevende prosess (fordamp ningsvarme) når en tørr eller delvis fuktet gass blir 100% metet i lungene. Det varmetapet som skyldes fukting av inspirert gass endrer seg lite med økende trykk, slik at RVT relativt sett domineres av den første konvektive delen under hyperbare forhold. Dette konvektive varmetapet vil kunne bli like stort som den totale varmeproduksjonen ved relativt beskjedne reduksjorier av pustegasstemperaturen (18). I tabellen nedenfor er eksperi mentelle data fra Piantadosi et al. (18) og Hope et al. (19) benyttet til å anskueliggjøre størrelsen på de forskjellige varmetapene når det forutsettes at VT = VP og at pustegassen er tørr. Trykk VE T1 Te RVT (watt) (bar) (1/min) ( C) ( C) fukting konvektivt Som det fremgår av resultatene gjengitt i tabellen, vil fuktings delen relativt sett utgjøre en meget liten del av det respira toriske varmetapet (14 18 watt), og ikke bidra vesentlig til det totale varmetapet (RVT + HVT) som i disse forsøkene var 200 -

10 watt. Det totale varmetapet kan derved reduseres med 3 7 % ved fukting av pustegassen. 3. KONSEKVENSER FOR DYKKING Ved dypdykking er mekanisk lungefunksjon og dermed fysisk arbeidskapasitet begrenset på grunn av øket gasstetthet. Det er derfor viktig å unngå faktorer som ytterligere reduserer lungefunksjon og arbeidskapasitet. Både eksponering til kald pustegass og eksponering til tørr pustegass kan hver for seg eller i kombinasjon resultere i økt luftvegsmotstand, spesielt hos predisponerte individer med økt bronchial reaktivitet. Det er beskrevet kasuistikker hvor dykk (lock outs) har måttet avbrytes på grunn av økt slimdannelse og ubehag i luftvegene på grunn av for kald og tørr gass (20). Vi har også kunnet påvise at slike symptomer er assosiert med nedsatt lungefunksjon (Appendiks 1). Problematikken omkring oppvarming av pustegassen er allerede ivaretatt i og med at det er nødvendig for opprett holdelse av generell varmebalanse. Det er ikke nødvendig å fukte pustegassen med tanke på generell varmebalanse, men ved å fukte pustegassen unngår man en mulig ytterligere reduksjon i lunge funksjon. Det respiratoriske vanntapet er ved hyperbare forhold omtrent det samme som ved monobare forhold. I og med at det ikke finnes forsøk med varierende fuktighetsgrad, er det rimelig å anbefale at man tilstreber å tilføre dykkeren en pustegass med % relativ fuktighet, uavhengig av trykk, som fra et komfortabilitets synspunkt er tilfredsstillende (21). Vanndamp mengden som gassen kan inneholde er avhengig av temperaturen. Det

11 totale vanninnholdet av mettet gass er lavere ved lav enn ved høy temperatur, og fuktigheten bør derfor være høyere ved lavere 11 pustegasstemperaturer. I veiledningen til arbeidsmiljøloven om inneklima (21) er det ikke gitt absolutte grenseverdier for fuktighet, idet bakgrunnsdata ikke er tilgjengelig. Bakterievekst i fuktere som tilknyttes et dykkesystem kan være et problem med tanke på infeksjonsfare. De tekniske løsningene må være lette å rengjøre og desinfisere. 4.MONITORERING Forandringer i lungefunksjon ved eksponering til tørr og kald gass er assosiert med subjektivt nedsatt komfortabilitet eller symptomer. Måling og monitorering av fuktigheten i pustegassen er forbundet med store tekniske problemer og andre parametre som f.eks temperatur av pustegassen anses viktigere. Så lenge man kan tilføre dykkeren subjektivt komfortabel pustegass synes heller ikke lungefunksjonsmålinger i forbindelse med dykking aktuelt. 5. KONKLUSJONER 1) Eksponering til tørr pustegass resulterer i økt luftvegs motstand, spesielt hos personer med økt bronchial reaktivi tet. 2) Dette medfører en begrensning i lungefunksjon i tillegg til de begrensninger som allerede finnes pga økt gasstetthet, pusteutstyr og immersjon.

12 12 3) Såfremt sikre tekniske og hygienisk tilfredsstillende løsninger kan fremskaffes, bør pustegassen fuktes. Hvis ikke, vil man forvente at en del predisponerte individer ikke vil kunne tolerere tørr pustegass ved store dyp. 4) Fukting av pustegassen er ikke vesentlig for opprettholdelse av generell termisk balanse, men kan redusere totale varrnetap med 3 7%. 6. REFERANSER 1. Schroter RC, Ny Watkins. Respiratory heat exchange in mammals. Respir Physiol 1989; 78: Gilbert la, J4 Fouke, ER McFadden. Intra airway thermodyn amics during exercise and hyperventilation in asthmatics. J Appi Physiol 1988; 64: Eschenbacher WL, D Sheppard. Respiratory heat loss is not the sole stimulus for bronchoconstriction induced by isocapnic hyperpnea with dry air. Arn Rev Respir Dis. 1985; 131: Cain JB, SD Livingstone, RW Nolan, A Keefe. Respiratory heat loss during work at various ambient temperatures. Respir Physiol 1990; 79: Chapman KR, LJ Allen, TT Romet. Pulmonary function in normal subjects following exercise at cold anibient temperatures. Eur J Appi Physiol 1990; 60: O Cain CF, NB Dowling, AS Slutsky, MJ Flensley, KP Strohl, ER McFadden, RH Ingram. Airway effects of respiratory heat loss in normal subjects. J Appi Physiol 1980; 49:

13 7. Deal EC, ER McFadden, REI Ingram, FJ Breslin, JJ Jaeger. Airway responsiveness to cold air and hyperpnoea in normal 13 subjects and those with hay fever and asthma. Am Rev Respir Dis. 1980;121: Aquilina AT. Comparison of airway reactivity induced by histamine, metacholine and isocapnic hyperventilation in normal and asthmatic subjects. Thorax 1983; 38: O Byrne PM, G Ryan, M Morris, D McCormack, NL Jones, JLC Morse, FE Hargreave. Asthma induced by cold air and its relation to non specific bronchial responsiveness to metacholine. Am Rev Respir Dis 1982; 125: Wilson BA, 0 Bar Or, LG Seed. Effects of humid air breathing during arm or treadmill exercise on exercise induced bronchoconstriction and refractoriness. Am Rev Respir Dis 1990; 142: Jammes Y, EI Burnet, P Cossone, M Lucciano. Bronchomotor response to cold air or helium oxygen at normal and high ambient pressure. Undersea Biomed Res 1988; 15: Burnet H, M Lucciano, Y Jamrnes. Respiratory effects of cold gas breathing in humans under hyperbaric environment. Respir Physiol 1990; 81: Rønnestad I. Effects of dry and humidified breathing gas on pulmonary function in hyperbaric conditions. In: Proceedings of XIth annual meeting of European Undersea Biomedical Society, ed H ørnhagen, 1985, pp.7l Baile EM, RW Dahiby, BR Wiggs, Gli Parson, PD Pare. Effect of cold and warm dry air hyperventilation on canirie airway blood flow. J Appl Physiol 1984; 62:

14 15. Baile EM, DJ Godden, PD Pare. Mechanism for increase in tracheobronchial blood flow induced by hyperventilation of 14 dry air in dogs. J Appi Physiol 1990; 68: Barbet JP, M Chauveau, S Labbe, A Lockhart. Breathing dry air causes acute epithelial damage and infiammation in the guinea pig trachea. J Appi Physiol 1988; 64: Man SFP, GK Adams, DF Proctor. Effects of temperature, relative humidity and mode of breathing on canine airways secretions. J Appi Physiol 1979; 46: Piantadosi CA, ED Thalmann, WH Spaur. Thermal responses in humans exposed to cold hyperbaric helium oxygen. J Appi Physiol 1980; 49: Hope A, EM Padbury, G Knudsen, K Segadal, R Værnes, G Jørgensen, E Thorsen. Undetected hypothermia.the effect of cooled breathing gas on thermal balance during simulated diving to 360 metres of sea water. In: Proceedings of XIIIth annual meeting at European Undersea Biomedical Society, eds. A Maroni and G Oriani, 1987: Make et al. Respiratory heat loss and pulmonary function during cold gas breathing at high pressures. Underwater Physiology V. Proceedings of the fifth symposium on underwa ter physiology. Ed. C. Lambertsen. Bethesda pp Direktoratet for Arbeidstilsynet. Klima og ventilasjon på innendørs arbeidsplasser. Veiledning til arbeidsmiljøloven. Direktoratet for Arbeidstilsynet, Oslo, Bestillingsnr.444, 1989.

15 APPENDIKS 1. Lungefunksjonsundersøkelser før og etter lock outs ved 450 msw. Rapport fra forsøk ved GKSS. E Thorsen, A Hope og G Knudsen. 2. Bronchial reactivity and respiratory effects of dry breathing gas at increased arnbient pressure. E Thorsen, I Rønnestad and K Segadal. Submitted Respiration Physiology.

16 c LUNGEFUNKSJONSUNDERSØKELSER FØR OG ETTER LOCK OUTS VED 450 MSW Rapport fra forsøk ved GKSS E Thorsen, A Hope og G Knudsen Norsk rjndervannsteknologisk senter A/S, Gravdalsveien 255, 5034 Ytre Laksevåg.

17 2 Kald og tørr pustegass kan gi økt luftvegsmotstand pga broncho konstriksjon. Denne effekten er reversibel, men kan hos predispo nerte individer være betydelig og gi en akutt forbigående funksjonsnedsettelse. Responsen er tilstede også hos norraalper soner, men har under normale omgivelser ingen vesentlig funksjo nell betydning. Ved dypdykking er mekanisk lungefunksjon redusert pga økt gasstetthet. En ytterligere reduksjon i mekanisk lungefunksjon pga respiratorisk varmetap vil da adderes til denne effekten. Responsen på respiratorisk varmetap vil relativt sett bli større når lungefunksjonen allerede i utgangspunktet er 1 og betydelig redusert. Hoke et al (1) har påvist redusert FEV symptomer i form av økt slimproduksjon ved dykking med kald og tørr gass ved fsw, og Burnet et al (2) har påvist en økning i luftvegsmotstand ved eksponering til kald og tørr pustegass som korrelerte til respiratorisk varmetap. Gruppen av termofysiologer ved NUTEC gjorde i oktober/november 1990 forsøk med studier av respiratorisk varmetap og generell termisk balanse ved 450 msw ved GKSS (3). I forbindelse med disse forsøkene ble dynamiske lungevolum målt før og etter lock outs for å studere effektene av kald og tørr gass på lungefunksjon. METODER Fire dykkere deltok i dykket til 450 msw. Det var planlagt tre lock outs for hver dykker med variasjon i hud og pustegass temperatur for å studere effektene på generell termisk balanse. Pga tekniske problemer relatert til dykkingen var det bare to av

18 3 dykkerne som gjennomførte hele forsøksserien med lungefunksjons testing. De nevnte problemene som utelukket to dykkere fra å delta er omtalt i termo rapporten. Problemene var ikke relatert til lungefunksjonstestingen. Forsert vitalkapasitet (FVC), forsert ekspirert volum i ett 1) sekund (FEV og maksimal midekspiratorisk flow (MMEF) ble målt med et Ohio rolling seal spirometer. Signalet fra spirometeret ble overført til en Watanabe skriver og resultatene ble avlest og beregnet fra papirutskriften. Tre forserte ekspirasjonsmanøvre ble gjort før og umiddelbart etter hver lock out. Et eksempel på en forsert ekspirasjonsmanøver er vist i figur 1. MR; Figur 1, C = kalibreringssignal.

19 4 Beste resultat av tre forserte ekspirasjoner ble benyttet i analysen. Kalibreringssignal ble gitt med en 3.00 liter kalibrer ingssprøyte. Resultatene ble korrigert til BTPS betingelser. I løpet av dykkingen og umiddelbart etter lungefunksjonstesten etter dykket ble luftvegssymptomer og komfortabilitet av pustegassen registrert. Eksponeringen i form av pustegasskarakteristika var som følger: Serie 1: Dykking med kald pustegass, varm hud, fysisk aktivitet. Serie 2: Dykking med kald pustegass, varm hud, hvile. Serie 3: Dykkingmedvarmpustegass, kald hud, fysisk aktivitet. Tilført pustegass var i utgangspunktet tørr. Fuktighet ble ikke målt. Eksponering til de tre forsøksseriene ble gjort i randomis ert rekkefølge, og er beskrevet i detalj i termorapporten. RE SULTATER To dykkere gjennomførte alle tre forsøksseriene. Resultatene fra hver enkelt dykker ved de tre forsøksbetingelsene, gitt som prosent forandring i lungefunksjonsvariablene, er vist i figur 2. Det var en signifikant reduksjon i FVC og FEV 1 hos dykker 1 etter serie 1 hvor det ble utført fysisk aktivitet med tilførsel av kald gass.

20 Figur delta-fev1 (%) delta-fvc (%) Dykkserie 1 Dykkserie 2 Dykkserie 3 Dykkserie i Dykkserie 2 Dykkserie 3 Dykker i Z21 Dykker 2 Dykker 1 VÀ Dykker 2

21 6 Temperaturen av inspirert gass for dykker i i serie i er vist i figur 3 sammenlignet med serie 2 for samme dykker hvor det ikke var endringer i lungefunksjon. I forbindelse med dykket til dykker i i serie i ble det rapportert symptomer i form av økt slimproduksjon og litt hoste og ukomfortabelt lav temperatur på pustegassen, og dykket ble avbrutt etter 60 min av den grunn. Planlagt eksponeringstid for hver bok out var 180 min. Symptomer eller lungefunksjonsendringer ble ikke rapportert etter de andre forsøksseriene. Inspired Gas Temperature 30 Tinsp ( C) I /\_,,c. \_ \ % - _\ %/_ \ / \ 20 \ 15 I Time (min) Figur 3. Inspirert gasstemperatur for dykker i i dykkserie i ( ) og i dykkserie 2 (- - -)

22 7 DISKUSJON Redusert lungefunksjon ble påvist hos en dykker etter ett av tre dykk ved 450 msw. Symptomer og ukomfortabilitet ble rapportert i forbindelse med dette dykket. Lignende funn er gjort av Hoke et al ved eksponering til kald pustegass ved fsw. Det respiratoriske varmetapet var relativt større ved dette dykket enn ved de andre dykkene som ble gjennomført, og funnet er derfor forenlig med basalfysiologiske studier som viser en relasjon mellom bronchomotorisk respons og respiratorisk varmetap. I denne forsøksserien, og i forsøkene som det refereres til, var pustegassen alltid i utgangspunktet tørr. Disse forsøkene kan derfor ikke si noe om effekten av å eventuelt fukte pustegassen. REF ERANSER 1. Hoke et al. Respiratory heat loss and pulmonary function during cold gas breathing at high pressures. Underwater Physiology V. Proceedings of the fifth symposiurn on underwa ter physiology. Ed. 0. Lambertsen. Bethesda pp Burnet et al. Respiratory effects of cold gas breathing in humans under hyperbaric environment. Respir. Physiol. 1990; 81: Knudsen et al. Effects of increased respiratory or skin heat losses on thermal balance during simulated wet diving at 46 bar. NUTEC rapport 6 91.