Utbygging i fareområder
|
|
- Sigrid Christiansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet Utbygging i fareområder
2 Denne temaveiledningen er en revidert og oppdatert utgave av temaveiledningen H0-1/2008 Utbygging i fareområder fra Temaveiledningen er først og fremst ment å være til hjelp for plan- og byggesaksbehandlere i kommunene. Foto: NTB Scanpix Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet
3 1. Innledning Denne temaveiledningen er en revidert utgave av temaveiledningen H0-1/2008 Utbygging i fareområder fra De vesentlige endringene: Temaveiledningen er oppdatert i henhold til gjeldende regelverk - plan- og bygningslov av 27. juni 2008 med byggteknisk forskrift (TEK10 ) og byggesaksforskriften (SAK10). Ved lovendringen i 2008 ble plan- og bygningsloven (pbl.) 87 Endring, reparasjon eller bruksendring mv. av bestående byggverk og pbl. 88 Dispensasjon fra 87 erstattet av pbl Tiltak på eksisterende byggverk. Temaveiledningens kapittel om tiltak på eksisterende byggverk er revidert i henhold til dagens regelverk. Det er tatt inn et nytt kapittel om klimaendringer. Temaveiledningen er oppdatert med ny kunnskap. Temaveiledningen er først og fremst ment å være til hjelp for plan- og byggesaksbehandlere i kommunene. Veiledningen må ses som et supplement til rundskrivet T-5/97 «Arealplanlegging og utbygging i fareområder», utgitt av tidligere Miljøverndepartementet og Kommunal- og arbeidsdepartementet (nå Kommunal- og moderniseringsdepartementet). Temaveiledningen beskriver kommunens ansvar som forvaltningsmyndighet i byggesaksbehandlingen. Den beskriver også utbyggersidens ansvar, og angir hvilke sikkerhetsnivå som skal legges til grunn ved bygging i fareområder. For å se byggesaksdelen i sammenheng med plandelen av plan- og bygningsloven, er det vist til enkelte sentrale planbestemmelser. Veiledningen omhandler krav til sikkerhet mot naturpa?kjenninger ved plassering og utbygging i fareområder. Den omtaler ikke laster som alle byggverk skal dimensjoneres for å tåle, som vind- og snølaster. Menneskeskapte farer og menneskeskapte vesentlige ulemper som f.eks. støy og forurensning fra avfall, er heller ikke omtalt. Vi håper temaveiledningen blir et nyttig verktøy. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet
4 2. Generelt om regelverket Innledning Krav til sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- og miljøforhold gjelder for alle tiltak som omfattes av byggesaksdelen i plan- og bygningslovgivningen. Kravene til sikkerhet følger av plan- og bygningsloven (pbl.) 28-1 og 29-5 og byggteknisk forskrift (TEK10), særlig kapittel 7 Sikkerhet mot naturpåkjenninger. Kravene til sikkerhet gjelder for alle tiltak som omfattes av byggesaksbestemmelsene i loven, uavhengig av om de er underlagt krav om søknad eller er unntatt fra søknad og behandling. Plan- og bygningslovgivningen skal sikre vern av liv og materielle verdier. Regelverket legger opp til at sikkerhet mot naturpåkjenninger skal vurderes og ivaretas i alle fasene i plan- og byggesaksprosessene. Utgangspunktet for vurderingene av sikkerhet i både arealplanlegging og byggesak er kravene til sikkerhet gitt i TEK10. I tillegg til å gi hjemmel for krav til sikkerhet mot naturpa?kjenninger i TEK10, gir pbl kommunen hjemmel for å fatte ulike vedtak i byggesak. Hva kan vedtas etter plan- og bygningsloven 28-1? Avslag i byggesak Bygge- og deleforbud Kommunen kan stille særlige krav Denne veiledningen omhandler krav til sikkerhet mot naturpa?kjenninger ved plassering og utbygging. Den omtaler ikke laster som byggverk skal dimensjoneres for å tåle, som vind- og snølaster. Den omtaler heller ikke krav om sikkerhet mot menneskeskapt fare og ulempe, som forurensning, støy, søppelfyllinger, avfallsdeponier, lukt og liknende. I dette kapitlet redegjøres det for hvilke stadier i plan- og byggesaksprosessene krav til sikkerhet skal vurderes utgangspunktet for kravene og hvilke tiltak sikkerhetskravene gjelder for hvilke vurderinger av sikkerhet som skal gjøres ved arealplanlegging, vedtak om byggeforbud, byggesak mv. Avslutningsvis beskrives det hvilke sikkerhetskrav som gjelder for tiltak som også reguleres av andre lover. Ulike naturfarer, samt roller og ansvar i byggesaksprosessene beskrives i egne kapitler. 2.1 Virkemidler for å sikre at det ikke bygges i fareområder Plan- og bygningslovgivningen har flere virkemidler for å sikre at det ikke bygges i områder som er utsatt for fare. Regelverket bidrar til at sikkerhet skal vurderes på flere stadier i plan- og byggesaksprosessene. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet
5 Figur 2.1. Plan- og byggesaksprosesser der krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger vurderes (trykk på krysset for å forstørre bildet). Arealplanlegging Krav til sikkerhet mot fare som følge av naturforhold skal først og fremst ivaretas i arealplanleggingen. Arealplanlegging som tar hensyn til flom- og skredfare er viktig for å forebygge tap og skader fra naturfarer. Ved utbygging i samsvar med nyere plan vil normalt kravene til sikkerheten mot naturfarer være ivaretatt. God arealplanlegging skal bidra til å unngå fare og risiko som følge av flom og ras, og redusere trussel mot liv, helse og materielle verdier knyttet til klimaendringer. Det er særlig viktig å opprettholde samfunnsviktige funksjoner og infrastruktur. Kommunene skal utarbeide kommuneplaner, og har ansvaret for at det utarbeides reguleringsplaner for bygge- og anleggstiltak. I forbindelse med utarbeiding av arealplaner, skal det foretas en risiko- og sårbarhetsanalyse. I denne analysen skal blant annet risikoen for flomskader og rasfare vurderes. Informasjon om aktuelle farer må framgå av planen, for eksempel gjennom særskilte hensynssoner. For kommuneplaner og reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø, naturressurser og samfunn skal det utarbeides en konsekvensutredning. Risiko- og sårbarhetsanalysen vil da inngå som en del av konsekvensutredningen. Arealplaner skal hindre ny utbygging i områder som vurderes som flomutsatt eller utsatt for rasfare. Der tidligere godkjente planer åpner for bygging i fare- eller rasområder, bør planene tas opp til revisjon. Kommunene kan om nødvendig omregulere byggeområder til annet formål, eller gi planbestemmelser for å begrense faren. Mange arealplaner er av eldre dato og ikke oppdatert i henhold til ny kunnskap om fareområder. Andre områder omfattes ikke av arealplaner. Regelverket har derfor ulike bestemmelser som skal sikre at det ikke bygges i fareområder i tilfellene der dette ikke ivaretas i arealplanen. Bygge- og deleforbud Kommunen har anledning til å nedlegge midlertidig bygge- og deleforbud i påvente av at et område undergis planlegging. Dette følger av plan- og bygningsloven (pbl.) Dette kan eksempelvis være aktuelt i områder der det er behov for å kartlegge og utrede eventuell fare. Videre har kommunen anledning til å nedlegge byggeforbud etter pbl annet ledd, for grunn som ikke er tilstrekkelig sikker. Byggeforbud etter denne bestemmelsen kan kommunen benytte for områder der de har faktisk kjennskap til at krav til sikkerhet ikke er oppfylt. Byggesak Byggesakprosessen skal også sikre at det ikke bygges i fareområder. Kommunen skal normalt avslå byggesøknader der det ikke foreligger tilstrekkelig sikkerhet. Dette følger av pbl første ledd. Ved byggesøknad og utbygging har utbyggersiden ansvaret for å kartlegge og utrede byggetomten og forholdet til naturpåkjenninger slik at tiltaket skal bli i samsvar med alle relevante krav. Krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger skal Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet
6 dokumenteres i søknaden om byggetillatelse. Ansvarlige foretak i byggesaken skal prosjektere tiltaket slik at det oppfyller kravene til sikkerhet. For prosjektering av geoteknikk i tiltaksklasse 2 og 3 er det krav om obligatorisk uavhengig kontroll. Hvilke vurderinger av sikkerhet som skal gjøres i de ulike fasene i plan- og byggesaksprosessene utdypes i punktene 2.4 til 2.7. Sikkerhetsnivåene og hva sikkerhetskravene konkret innebærer for de ulike naturfarene utdypes i kapitlene 4 til Hvordan er krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger regulert? Krav til sikkerhet mot natur- og miljøforhold gjelder for alle tiltak og er regulert flere steder i regelverket. Byggverk skal enten plasseres slik at de ikke utsettes for naturfarer eller dimensjoneres slik at de tåler de belastninger de kan bli utsatt for. Grunn kan bare bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Dette følger av plan- og bygningsloven (pbl.) Videre er det krav om at alle tiltak prosjekteres og utføres slik at det ferdige tiltaket oppfyller krav til sikkerhet, for å ivareta vern av liv og materielle verdier. Dette følger av pbl Pbl er en bestemmelse som skal inngå i kommunens saksbehandling og vurderes ved søknad om tillatelse til tiltak. Bestemmelsen er først og fremst en avslagshjemmel. Pbl er en pliktregel for utbygger og stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet ved utbygging. Pbl og 29-5 gir også hjemmel for forskrifter om krav til sikkerhetsnivå og tekniske krav til byggverk. Kravene til sikkerhet mot naturpåkjenninger er med hjemmel i 28-1 og 29-5 ytterligere konkretisert i byggteknisk forskrift (TEK10). Kapittel 7 Sikkerhet mot naturpåkjenninger er særlig relevant. TEK10 stiller krav om sikkerhet mot alle typer naturpåkjenninger. Kapittel 7. Sikkerhet mot naturpåkjenninger inneholder både et generelt krav om tilfredsstillende sikkerhet mot skade og vesentlig ulempe fra naturpåkjenning i 7-1 og konkrete sikkerhetskrav for enkelte naturfarer som flom, stormflo og skred i 7-2 til 7-4. Byggverk hvor konsekvensen av en flom eller et skred er særlig stor, skal ikke plasseres i flom- eller skredutsatt område, jf. 7-2 første ledd og 7-3 første ledd. Kravene til sikkerhet er nærmere utdypet i kapitlene 4 til 8 i denne temaveiledningen. Hvilke tiltak gjelder sikkerhetskravene for? Pbl angir virkeområdet til byggesaksbestemmelsene og byggtekniske krav. Virkeområdet omfatter alle bygninger, anlegg og konstruksjoner. Krav til sikkerhet gjelder derfor for alle bygninger, alle anlegg og alle konstruksjoner. Reglene gjelder for de fleste arbeider på slike tiltak, blant annet oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging, vesentlig endring, plassering og riving. Rent vedlikehold omfattes derimot ikke. Eksempler på byggverk hvor sikkerhetskravene gjelder Krav til sikkerhet gjelder : Alle bygninger bolig, fritidsbolig, garasje arbeids- og publikumsbygg næringsbygg Alle anlegg veger terrenginngrep vann- og avløpsanlegg Alle konstruksjoner tribuner master broer De fleste tiltak er omfattet av søknadsplikt og kan ikke igangsettes før bygningsmyndighetene har gitt tillatelse, jf. pbl Ansvaret for at tiltaket tilfredsstiller regelverket ligger hos tiltakshaversiden. Kommunen skal normalt avslå søknaden dersom krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger ikke er bekreftet oppfylt. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet
7 Krav til sikkerhet gjelder også tiltak som er unntatt søknadsplikten Tiltak unntatt søknadsplikt følger av pbl til 20-8 og byggesaksforskriften (SAK10), kapittel 4. Her er tiltakshaver alene fullt ut ansvarlig for at kravene til sikkerhet er oppfylt. Kommunen kan eventuelt gripe inn ved tilsyn, men kommunen har normalt ikke kjennskap til at det settes opp slike tiltak i og med at de ikke er søknadspliktige. Tiltak som er unntatt fra søknadsplikt omfatter ulike typer tiltak. Visse tiltak er unntatt fordi de er små og har liten betydning for omgivelsene, mens andre tiltak er unntatt fordi de forutsettes å bli tilfredsstillende ivaretatt av andre lover. Pbl og SAK og 4-2 gir unntak for mindre tiltak og for plassering av tiltak i tilknytning til bygge- og anleggstomt. Selv om et tiltak er lite vil det kunne ha store konsekvenser. Tiltakshaver må derfor være bevisst at krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger gjelder. I kvikkleireområder vil eksemeplvis fylling på toppen av en skråning og utgraving i fyllingsfoten kunne forskyve massebalansen og medføre utglidning som kan få konsekvenser langt ut over tiltaket selv. Det er gitt unntak fra søknadsplikt for en rekke tiltak som behandles etter andre lover, jf. pbl og SAK Disse tiltakene kan være svært omfattende. Hvor mye av det bygningsrettslige regelverket de er unntatt fra, varierer. En del av tiltakene er unntatt fra store deler av bygningslovgivningen, mens andre tiltak kun er unntatt fra søknadsplikt og ansvarsrett. For alle tiltakene, uavhengig av om de er søknadspliktige eller ei, gjelder de tekniske kravene som følger av byggteknisk forskrift (TEK10) så langt de passer, jf. pbl og Videre er det et generelt vilkår for unntak at tiltaket ikke er i strid med plan eller bestemmelser som følger av plan- og bygningsloven. Pbl og 20-8 gir unntak for krav i pbl. for Forsvaret og for visse skjermingsverdige objekter. Eksempler på tiltak unntatt søknadsplikt Krav til sikkerhet gjelder også tiltak unntatt søknad og byggesaksbehandling: Mindre tiltak garasje fylling, planering oppstillingsplass for landbruksmaskiner Tiltak som behandles etter andre lover offentlige veianlegg vannkraft energianlegg landbruksveier steinbrudd jernbane Særskilte tiltak bygge og anleggstomt forsvarsbygg 2.3 Særlig relevante bestemmelser for arealplanlegging og utbygging i fareområder Plan- og bygningslovgivningen skal blant annet sikre vern av liv og materielle verdier. Regelverket legger opp til at sikkerhet mot naturpåkjenninger skal vurderes og ivaretas i alle fasene i plan- og byggesaksprosessene. Regelverket utdyper hva som anses å være tilfredsstillende sikkerhet, og hvem som har ansvaret for å ivareta personlig og materiell sikkerhet mot naturpåkjenninger. Plan- og bygningslovgivningen har en rekke bestemmelser som regulerer arealplanlegging og utbygging i fareområder, og bestemmelsene følger av både loven og forskriftene til plan- og bygningsloven, særlig byggteknisk forskrift (TEK10) og byggesaksforskriften (SAK10). Lov og forskrifter henger nøye sammen og må ses i sammenheng for å kunne fungere etter intensjon og ivareta sikkerhet for liv og materielle verdier. Regelverket er omfattende. Nedenfor følger en tabell med særlig relevante bestemmelser for arealplanlegging og utbygging i fareområder. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet
8 Tabell 2.3. Særlig relevante bestemmelser i plan- og bygningslovgivningen for utbygging i fareområder og krav til sikkerhet Plan- og bygningsloven : 3-1 Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Planer skal fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. (jf første ledd bokstav h) 4-3 Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Krav til ROS-analyse. Fareområde avmerkes som hensynssone 11-5 Kommuneplanens arealdel Utrede og markere potensielle fareområder som hensynssoner og faresoner 11-6 Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel Kommuneplan er bindende for nye tiltak Der arealdelen ikke stiller krav om reguleringsplan skal kommuneplanens arealdelen følges ved byggesøknad 11-8 Hensynssoner Faresone med angivelse av fareårsak 12-1 Reguleringsplan Områderegulering eller detaljregulering 12-2 Områderegulering Identifisere og avgrense fareområdene etter sikkerhetsklassene i TEK10. Gjentaksintervallene for flom- og skredfare skal tallfestes. Områder som ikke tilfredsstiller TEK10 skal avmerkes som fareområde Detaljregulering Identifisere og avgrense fareområdene etter sikkerhetsklassene i TEK10. Gjentaksintervallene for flom- og skredfare skal tallfestes. Områder som ikke tilfredsstiller TEK10 skal avmerkes som fareområde Hensynssoner i reguleringsplan Hensynssoner i kommuneplanens arealdel skal videreføres i reguleringsplan eller innarbeides i arealformål og bestemmelser 13-1 Midlertidig forbud mot tiltak Bygge- og deleforbud i påvente av ny plan. Forbudet varer inntil 4 år, jf Tiltak som omfattes av byggesaksbestemmelsene Liste over hvilke tiltak som omfattes av TEK10 og krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger 20-3 Søknadspliktige tiltak med krav om ansvarlige foretak Liste over hvilke tiltak som krever søknad og ansvarsrett 20-4 Søknadspliktige tiltak som kan forestås av tiltakshaver Liste over hvilke tiltak som krever søknad, men som kan gjennomføres av tiltakshaver selv. Tiltakene er ytterligere beskrevet i SAK10 kap 3. Krav til sikkerhet gjelder, og tiltakshaver har fullt ansvar for at tiltaket oppfyller krav til sikkerhet mv Tiltak som er unntatt fra søknadsplikt Liste over hvilke tiltak som ikke krever søknad, men som kan gjennomføres av tiltakshaver selv. Tiltakene er ytterligere beskrevet i SAK10 kap 4. Krav til sikkerhet gjelder, og tiltakshaver har fullt ansvar for at tiltaket oppfyller krav til sikkerhet mv Behandling av søknaden i kommunen Kommunen skal legge til grunn opplysninger i søknaden om at tiltaket oppfyller tekniske krav 28-1 Byggegrunn, miljøforhold mv. og 29-5 tekniske krav Hjemmel for byggteknisk forskrift TEK første ledd Avslagshjemmel i byggesak når sikkerheten ikke er tilstrekkelig dokumentert av søker 28-1 annet ledd Bygge- og deleforbud. Hjemmel for kommunen til å nedlegge bygge- og deleforbud uten at det er krav om ny plan slik det er etter annet ledd Hjemmel for kommunene til å stille særlig krav til byggegrunn, sikringstiltak mv Tekniske krav Hjemmel for byggteknisk forskrift (TEK10) 29-5 Tekniske krav Pliktregel: Tiltak skal prosjekteres slik at det oppfyller krav til sikkerhet mv. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet
9 Særlig relevante bestemmelser i byggeteknisk forskrift (TEK10) for utbygging i fareområder og krav til sikkerhet : 7-1 Generelle krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger Byggverk skal plasseres og prosjekteres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade fra alle naturpåkjenninger 7-2 Sikkerhet mot flom og stormflo Krav til sikkerhet 7-2 første ledd Bygg hvor konsekvens av flom er særlig stor skal ikke plasseres i flomutsatt område. Dvs. bygg av stor samfunnsmessig betydning 7-2 annet ledd Tydelige krav til sikkerhet mot flom. Sikkerhetsklasser for flom. Gjentaksintervaller 7-3 Sikkerhet mot skred Krav til sikkerhet 7-3 første ledd Bygg hvor konsekvens av skred er særlig stor skal ikke plasseres i skredutsatt område. Dvs. bygg av stor samfunnsmessig betydning 7-3 annet ledd Tydelige krav til sikkerhet mot skred. Sikkerhetsklasser for skred. Gjentaksintervaller. Kvikkleire følger egen metodikk 7-4 Sikkerhet mot skred. Unntak for flodbølge som skyldes fjellskred Særlig relevante bestemmelser i byggteknisk forskrift (TEK10) om naturpåkjenninger. Laster som primært skal ivaretas i prosjektering: Fjellpartier med omfattende varslingssystem kan utbygges tross fare for flodbølge 10-1 Personlig og materiell sikkerhet Byggverk skal plasseres og prosjekteres slik at tilfredsstillende sikkerhet oppnås 10-2 Konstruksjonssikkerhet Bygninger skal tåle de laster det utsettes for, også naturlaster, eks. snølast, vindlast og seismiske laster 13-5 Radon Bygninger skal ha radonforebyggende tiltak Generelle krav om fukt Grunnvann, overflatevann mv skal ikke trenge inn og gi skader Fukt fra grunnen Krav til bortledning av sigevann Overflatevann Terreng rundt bygning skal ha fall for å lede bort overflatevann Avløpsanlegg med ledningsnett Krav om bortledning av overvann 2.4 Nærmere om plan- og bygningsloven 28-1 Utgangspunktet for kravene til sikkerhet mot naturpåkjenninger er i hovedsak plan- og bygningsloven (pbl.) Bestemmelsen gir hjemmel for kravene til sikkerhet gitt i byggteknisk forskrift, samtidig som bestemmelsen også gir kommunen hjemmel for å fatte ulike vedtak i byggesak. Plan- og bygningsloven Byggegrunn, miljøforhold mv. "Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak. For grunn som ikke er tilstrekkelig sikker, skal kommunen om nødvendig nedlegge forbud mot opprettelse eller endring av eiendom eller oppføring av byggverk, eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal. Departementet kan gi nærmere forskrifter om sikkerhetsnivå og krav til undersøkelser, sikringstiltak for person eller eiendom, dokumentasjon av tiltaket og særskilte sikringstiltak." Pbl første ledd fastsetter at grunn bare kan bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Kravene til sikkerhet er videre konkretisert i byggteknisk forskrift (TEK10). Kravene til sikkerhet i TEK10 er gitt med hjemmel i pbl og Pbl omhandler forhold som skred, flom, flodbølger, radon, støy og forurensning. Naturlige og menneskeskapte farer og ulemper behandles prinsipielt på samme måte, men det er forskjeller mellom de enkelte farer og hvordan de håndteres. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet
10 Kravet om tilstrekkelig sikkerhet gjelder fare og vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Forhold (farer, skader eller ulemper) som skyldes mangelfull eller feilaktig prosjektering eller utførelse av grunn-, fundamenterings- eller terrengarbeid i forbindelse med byggetiltaket faller utenfor Fare og vesentlig ulempe Pbl omhandler både fare og vesentlig ulempe. Begge forhold kan medføre avslag, forbud eller særlige krav. Innholdet i begrepene fare og vesentlig ulempe skal fortsatt oppfattes i tråd med Rundskriv T-5/97, se særlig kap og 4.1. Fare omfatter de situasjonene der det i utgangspunktet ikke er tilfredsstillende sikkerhet for menneskeliv og materielle verdier. Enkelte naturpa?kjenninger kan medføre fare. I utgangspunktet kan vi dele naturpåkjenningene inn i to kategorier: laster som bygninger dimensjoneres for og som er gjenstand for ordinær prosjektering. Dette er laster som snølaster, vindlaster og seismiske laster, og er omhandlet i prosjekteringsstandarder. Slike faller utenfor virkeområdet for 28-1 laster man prøver å unngå ved å plassere bygninger slik at de ikke rammes. Eksempler på denne typen laster er flom og skred. Dette ligger innenfor virkeområdet for 28-1, og skal vurderes i byggesaksbehandlingen Overvann er ikke en naturfare på linje med flom og skred. Med overvann menes overflateavrenning (regn og smeltevann) fra plasser, gater, takflater etc. Hyppige episoder av styrtregn/ekstremnedbør vil føre til økt overvann og lokale oversvømmelser på steder der det ikke er vassdrag. Slike oversvømmelser kan medføre betydelig skader. Dette er spesielt viktig å ha fokus på ved fortetting i urbane områder. Overvann skal ivaretas i arealplanlegging og av prosjekterende ved utbygging. Se byggteknisk forskrift (TEK10) og Vesentlig ulempe dekker forhold som ikke innebærer direkte fare, men som likevel er såpass sjenerende for beboere og andre at det er grunn til å anse tomta som uegnet til utbygging, eller at det må iverksettes sikringstiltak. For at det kan sies at det foreligger vesentlig ulempe må graden av sjenanse overstige det alminnelige. Ved vurderingen må det tas hensyn til formålet med bygningen, om ulempen er til stede permanent eller inntreffer med intervaller. Det må også tas hensyn til konsekvensene av ulempen. Formålet med bygningen vil også være relevant, herunder om bygningen skal brukes permanent eller bare til visse tider. Det skal relativt mye til før en ulempe anses å være vesentlig. Tilstrekkelig sikkerhet Kravene til sikkerhet i pbl må ses i sammenheng med kravene til sikkerhet som følger av TEK10. Det kreves ikke absolutt visshet om at faresituasjon ikke vil oppstå eller at vesentlig ulempe ikke vil forekomme. Krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger innebærer at det skal foreligge tilstrekkelig sikkerhet. Hva som anses som tilstrekkelig sikkerhet vurderes på bakgrunn av formålet med tiltaket. For eksempel stilles det vanligvis strengere krav i saker som gjelder fradeling til boligformål enn til landbruksformål. På samme måte stilles det strengere krav ved oppføring av sykehus og barnehager enn ved små garasjer og uthus. Dette utdypes nærmere i kapitlene 4 til Arealplanlegging Kravene til sikkerhet er førende for arealplanlegging. Et område kan ikke reguleres til bebyggelse hvis den påfølgende utbyggingen ikke kan oppfylle kravene til sikkerhet. En arealplan som ikke har lagt kravene til sikkerhet til grunn, vil ikke kunne gjennomføres med utbygging. Det må derfor avklares på planstadiet om utbyggingsområdet tilfredsstiller kravene til sikkerhet, eventuelt om sikringstiltak kan bidra til å oppnå tilstrekkelig sikkerhet. Dersom kravene til sikkerhet mot naturpåkjenninger i byggteknisk forskrift (TEK10) vurderes først i den konkrete byggesaken, kan det hende at det ikke er mulig å bygge i henhold til vedtatt plan. Dette ville vært svært uheldig. Juridisk har bestemmelser i lov høyere rang enn forskriftsbestemmelser, men for arealplanlegging legger kravene til sikkerhet i TEK10 i realiteten premissene for arealplanlegging. Undersøkelser og utredninger i forbindelse med utarbeidelse av arealplaner Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres, eller selv foreta analyse. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone. I arealplanene skal planmyndigheten vedta forbud eller eventuelle bestemmelser for utbygging som er nødvendig for å avverge skade og tap. Utredning av naturfarer på kommuneplannivå har som mål å kartlegge areal med potensiell fare i områder der det kan være aktuelt med utbygging. Potensielt fareområde skal avmerkes som farehensynssone ihht plan- og bygningsloven (pbl.) 11-8 bokstav a, jf. pbl Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet
11 Utredning av naturfarer på reguleringsplannivå (områderegulering og detaljregulering) skal utrede reell fare. Utredningen skal identifisere og avgrense fareområdene i henhold til relevante sikkerhetsklasser i TEK10. Flom- og skredfare eller lignende skal detaljkartlegges og gjentaksintervallene skal tallfestes i tråd med TEK10. Områder som ikke tilfredsstiller TEK10 skal avmerkes som fareområde i reguleringsplanen. Klimaendringer vil få betydning for arealplanlegging og plassering av bygninger. Klimaendringene kan føre til hyppigere hendelser av flom og skred og at de blir mer ekstreme. Ny kunnskap om potensielle fareområder og effekter av klimaendringer kan føre til at områder som tidligere har vært ansett som tilstrekkelig sikre for bebyggelse, ikke lenger innfrir kravene til sikkerhet. Klimaframskrivinger er et viktig grunnlag for samfunnets tilpassing til klimaendringene. Klimaframskrivninger er usikre og usikkerheten er størst på lokal skala. Det er likevel indikasjoner på hva slags endringer vi kan risikere å få i Norge i dette århundret. Hovedtrenden er et varmere og våtere klima. Se mer om klimaendringer i kapittel 3. Viktige hjelpemidler knyttet til arealplanlegging Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har utgitt retningslinje 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar, sist revidert 22.mai Denne beskriver hvilke flom- og skredprosesser som kan utgjøre fare og hvordan disse farene bør utredes og innarbeides i arealplaner. I tillegg har NVE utgitt to veiledere som utdyper TEK10 kap. 7 med veiledning og NVEs retningslinje 2/2011. NVE-veileder Sikkerhet mot skred i bratt terreng. Kartlegging av skredfare i arealplanlegging og byggesak utdyper nærmere hvordan skredfare bør kartlegges og utredes. NVE-veileder Sikkerhet mot kvikkleireskred utdyper hvordan slik skredfare bør kartlegges og utredes. Videre gir Rundskriv T-5/97 KMD Fareområder fortsatt en del relevant veiledning om arealplanlegging og utbygging i fareområder, selv om rundskrivet er fra den tidligere plan- og bygningsloven. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utgitt veilederen Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Kartlegging av risiko og sårbarhet. Den beskriver metoden for risiko- og sårbarhetsanalyser for alle nye områder planlagt for utbygging. Den beskriver også ROS-analysens forhold til kommunale planprosesser. En mer overordnet beskrivelse gis i DSBs veileder Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven DSB er i ferd med å lage en ny veileder på området til erstatning for disse. Den nye veilederen er planlagt ferdigstilt i slutten av DSB gir i sin veileder Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging råd om hvordan kommuner og andre kan gå fram for å skaffe seg oversikt over farer, risikoer og sårbarhet for havnivåstigning, stormflo og bølgepåvirkning. Klimahjelperen. En veileder i hvordan ivareta samfunnssikkerhet og klimatilpasning i planlegging etter plan- og bygningsloven 2015 utgitt av DSB med flere, er en veileder i hvordan ivareta samfunnssikkerhet og klimatilpasning i planlegging etter plan- og bygningsloven. 2.6 Avslag i byggesak Grunn kan bare bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Søker må redegjøre for kravene til sikkerhet Kommunen skal vurdere forholdet til plan- og bygningsloven (pbl) 28-1 som en del av saksbehandlingen for alle bygge- og delesaker. I søknaden skal søker redegjøre for om kravene til sikkerhet er oppfylt. I potensielle fareområder kreves det faglige kvalifikasjoner for å kartlegge og utrede hvorvidt det foreligger tilstrekkelig sikkerhet mot naturpåkjenninger. Normalt har ikke tiltakshaver eller ansvarlig søker slik kompetanse. Kompetansen må derfor innhentes og dokumentasjon fra fagkyndig må vedlegges for at søknaden skal bli fullstendig. Avslag dersom sikkerhetskravene ikke er dokumentert Kommunen skal gi avslag på byggesøknaden i potensielle fareområder dersom det ikke bekreftes og dokumenteres tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe i søknaden. Pbl er en avslagshjemmel og den inneholder en plikt for kommunen til å avslå der kravene til sikkerhet ikke er tilfredsstillende dokumentert. Et avslag gitt i medhold av 28-1 skal begrunnes, jf. forvaltningsloven (fvl.) 24 og 25. Krav til sikkerhet gjelder ved alle typer byggearbeid Kravet til sikkerhet gjelder for oppføring, tilbygg, påbygg, underbygging og plassering av alle typer byggverk. Dette omfatter blant annet bygninger, anlegg, konstruksjoner, terrenginngrep, anleggelse av vei og parkeringsplasser. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet
12 Kravet til sikkerhet gjelder uavhengig av sakstype og søknadsplikt. Pbl gjelder for alle nye tiltak. Bestemmelsen gjelder også for tiltak på bestående byggverk og bruksendringer av bygning, anlegg eller tomt. Krav til sikkerhet gjelder ved deling av eiendom Kravet til sikkerhet gjelder ved søknad om deling av eiendom. Begrepet deling omfatter enhver søknadspliktig deling, uavhengig av om fradelingen skjer til boligformål eller annet formål. Pbl gjelder imidlertid ikke ved: deling til uendret bruk deling der det ikke er aktuelt med nye byggetiltak Kravene i pbl er ikke til hinder for deling til uendret bruk fordi uendret bruk ikke skaper ytterligere fare. Eksempelet kan være en deling i forbindelse med overgang fra festetomt til eiet tomt. Derimot vil kravene gjelde fullt ut der det søkes om tillatelse til deling med sikte på bebyggelse. 2.7 Bygge- og deleforbud Kommunen kan nedlegge byggeforbud eller forbud mot opprettelse eller endring av eiendom for områder som ikke har tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Dette følger av plan- og bygningsloven (pbl) 28-1 annet ledd. Forbudet kan gjelde en enkelt tomt eller eiendom eller et større område. Forbudet må være tydelig avgrenset i kommunens kartdatabase eller kartverk. Forbud etter pbl medfører ingen reguleringsplikt for kommunen. Dette i motsetning til vedtak om dele- og byggeforbud i medhold av pbl som har en varighet på 4 år hvis ikke planspørsmålet er avgjort. Hensynet bak pbl er at fradeling og etablering av nye tomter og oppføring av bebyggelse bare kan skje der byggegrunnen og natur- og miljøforholdene er tilstrekkelig sikre. Vedtak om forbud mot bebyggelse etter pbl kan fattes både som et svar på søknad om tillatelse til tiltak, men også uten at det i forkant er søkt om tillatelse til tiltak. I tilfeller der kommunen vurderer å fatte vedtak om forbud mot bebyggelse etter pbl uten at det foreligger søknad om tillatelse til tiltak skal det gis forhåndsvarsel om dette til berørte hjemmelshavere med frist for uttalelse, jf. forvaltningsloven (fvl.) 16. Vedtaket skal begrunnes og skal inneholde opplysning om klageadgang og klagefrist, jf. fvl og 28 flg. Foreligger det en søknad om tillatelse til tiltak må denne avgjøres med eget vedtak om avslag. Saksbehandlingsfristene i SAK10 gjelder som normalt. Et allerede fattet vedtak om forbud mot bebyggelse avgjør ikke en innkommet byggesøknad om tillatelse til tiltak, men vil være hjemmel for avslag på søknaden. Pbl gjelder i uregulert og regulert område. I uregulerte områder og i byggeområder som er omfattet av eldre reguleringsplaner, må man ta utgangspunkt i at byggegrunn og natur- og miljøforhold gjennomgående ikke er undergitt like grundige undersøkelser som områder med nyere reguleringsplaner. Erfaringer og ny teknologi har medført at det i dag er langt større kunnskap om naturfarer enn tidligere. Nye kartlegginger, forskningsresultater, klimaendringer og fortetting påvirker beslutninger om tilstrekkelig sikkerhet. Forhold som kommunen på tidspunkt for dele- eller byggetillatelse ikke hadde mulighet til å kunne oppdage, rammes ikke av bestemmelsen. Forhold som har inntrådt senere kan imidlertid begrunne avslag på nye søknader og eventuelt føre til behov for bygge- og deleforbud og regulering til fareområde. 2.8 Kommunen kan stille særlige krav Dersom det ikke foreligger tilstrekkelig sikkerhet kan kommunen stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal. Dette følger av plan- og bygningsloven (pbl.) 28-1 annet ledd. Særlige krav fastsettes i tillatelsen til tiltaket. Forutsetningen for å sette krav/vilkår etter annet ledd er at det dreier seg om en fare eller vesentlig ulempe som går inn under første ledd. Det er hensiktsmessig med trinnvis saksbehandling slik at vilkårene kan fastsettes tidligst mulig. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet
13 Særlige krav refererer til tiltak eller vilkår som oppveier faren eller den vesentlige ulempen. Det kan eksempelvis dreie seg om tiltak i form av flomverk, utforming av bygning eller betingelser som begrenser bruken av utearealer eller bygning eller bygningsdel. Etter innføringen av ansvarsrettsreformen i 1997 frarådes kommunene å foreslå valg av konkrete/detaljerte sikringstiltak. Når det gjelder prosjektering og utførelse av sikringstiltak, bør dette følge ansvarsrettssystemet der det tilhører prosjekteringsansvaret å finne frem til de konkrete tiltak eller løsninger som eliminerer faren eller den vesentlige ulempen, eller reduserer den til et tilfredsstillende nivå i tråd med krav i byggteknisk forskrift (TEK10). Dette er prosjekterende sitt ansvar. Kommunen skal påse at det fremlegges tilstrekkelig dokumentasjon og bør eventuelt vurdere å kreve uavhengig kontroll av prosjekteringen. 2.9 Hvilke sikkerhetskrav gjelder for tiltak som reguleres av andre lover? Kravene til sikkerhet gjelder for alle bygninger, konstruksjoner og anlegg, uavhengig av søknadsplikt til bygningsmyndighetene og uavhengig av om tiltaket også reguleres av særlovgivning. Dette gjelder eksempelvis for veg- og jernbaneanlegg og anlegg for produksjon av energi. Slike tiltak er unntatt fra krav om byggesaksbehandling, men ikke fra materielle krav til sikkerhet, jf. byggesaksforskriften (SAK10) 4-3. En del av tiltakene som er unntatt byggesaksbehandling og ansvar, er konstruksjoner og anlegg. Byggteknisk forskrift (TEK10) er i hovedsak en funksjonsbasert forskrift som i utgangspunktet omfatter alle typer byggverk. Plan- og bygningsregelverket er imidlertid i stor grad utformet med tanke på bygninger. En rekke bestemmelser, samt veiledningsmateriell og retningsgivende eksempler, er derfor mer direkte anvendbare for bygninger. Kravene til sikkerhet mot naturpåkjenninger må i mange tilfeller fortolkes og utdypes for å få praktisk anvendelse for konstruksjoner og anlegg. Særlovgivning konkretiserer i enkelte tilfeller kravene innenfor rammene som TEK10 gir. TEK10 gjelder uavhengig av særlovgivningen. Nedenfor følger en tabell som viser tiltak unntatt søknad og saksbehandling etter plan- og bygningslovgivningen fordi de reguleres av andre lover. Tabellen gir en oversikt over hvilke utfyllende sikkerhetskrav, i tillegg til kravene i TEK10, som følger av særlovgivningen. Tabellen viser videre hvilken myndighet som er relevant særmyndighet for disse tiltakene, samt hvilke krav i plan- og bygningslovgivningen tiltakene er unntatt fra. For tiltak som er unntatt søknadsplikt etter SAK fordi de er regulert av særlovgivning, har tiltakshaver likevel en meldeplikt til bygningsmyndighetene. Krav om melding til kommunen for tiltak unntatt søknadsplikt fordi de reguleres av andre lover Tiltak som er unntatt søknad fordi de er ivaretatt av særlovgivning skal innrapporteres til kommunen både før og etter at arbeidene er utført. Når skal første melding sendes? når tiltaket er godkjent etter særlovgivningen Hva skal meldingen inneholde? tidspunkt for igangsetting angivelse av tiltakets plassering Når skal siste melding sendes kommunen? senest 4 uker etter at tiltaket er ferdig Hva skal meldingen inneholde? angivelse av tiltakets faktiske plassering slik det ble utført Tiltakshaver skal underrette kommunen når tiltak etter SAK er godkjent etter andre lover. Hensikten med meldeplikten er at kommunen skal gis anledning til å føre tilsyn samt oppdatere kartverk. Tiltakshaver skal i underretningen angi tidspunktet for igangsetting. Alle opplysninger om tiltakets plassering som er nødvendige for ajourføring av det offentlige kartverket, herunder kommunenes og statens felles kartdatabaser, skal sendes kommunen sammen med underretningen, jf. pbl. kapittel 2 (Krav om kartgrunnlag, stedfestet informasjon mv). Videre skal tiltakshaver sende underretning til kommunen om tiltakets plassering slik det er utført senest fire uker etter at tiltaket er ferdig. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet
14 Tabell 2.9. Oversikt over tiltak unntatt søknadsplikt etter pbl. som reguleres av særlovgivning (trykk på krysset for å se hele tabellen), Type tiltak Offentlige veganlegg Vilkår for unntak fra søknadsplikt mv. etter pbl. Anlegges etter vegloven. Detaljert avklart i gjeldende reguleringsplan Ansvarlig myndighet: Statens vegvesen Sentral myndighet: Vegdirektoratet Hjemmel for unntak SAK10 4-3, første ledd, bokstav a Hva er de unntatt fra? Pbl. kap. 20, 21, 22, 23, 24, 25, 27, 28, 29, 30, 31. Ikke unntatt 29-5, 29-7 og TEK10 Utfyllende sikkerhetskrav i særregelverk Veglova 13 Forskrift om anlegg av offentlig veg 3 Normal: Håndbok N200 Vegbygging Type tiltak Offentlige veganlegg Vilkår for unntak fra søknadsplikt mv. etter pbl. Statens vegvesen eller fylkeskommunen som tiltakshaver Hjemmel for unntak SAK10 4-3, første ledd, bokstav a Ansvarlig myndighet: Statens vegvesen eller fylkeskommunen Sentral myndighet: Vegdirektoratet Hva er de unntatt fra? Pbl. kap. 22, 23, 24, 25 Ikke unntatt TEK10 Utfyllende sikkerhetskrav i særregelverk Veglova 13 Forskrift om anlegg av offentlig veg 3 Normal: Håndbok N200 Vegbygging Tunnelsikkerhets-forskriften Type tiltak Vannkraftverk Tiltak i vassdrag Vilkår for unntak fra søknadsplikt mv. etter pbl. Konsesjon etter industrikonsesjonsloven, vassdragsreguleringsloven eller vannressursloven Hjemmel for unntak SAK , første ledd, bokstav b Hva er de unntatt fra? Pbl. kap. 20, 21, 22, 23, 24, 25, 27, 28, 29, 30, 31. Ikke unntatt 29-5, 29-7 og TEK10 Ansvarlig myndighet: Norges vassdrags- og energidirektoratet (NVE) (inntil 40 megawatt) Sentral myndighet: Olje- og energidepartementet (OED) Utfyllende sikkerhetskrav i særregelverk Veileder: Konsesjonshandsaming av vasskraftverk Type tiltak Vilkår for unntak fra søknadsplikt mv. etter pbl. Hjemmel for unntak Hva er de unntatt fra? Utfyllende sikkerhetskrav i særregelverk Bygninger og bygningstekniske installasjoner i forbindelse med vannkraftanlegg eller tiltak i vassdrag (se SAK første ledd bokstav b) SAK10 4-3, annet ledd, bokstav a Pbl. kap 20, 21, 22, 23, 24, 25. Ikke unntatt TEK10 Ansvarlig myndighet: Norges vassdrags- og energidirektoratet (NVE) Sentral myndighet: Olje- og energidepartementet (OED) Type tiltak Vilkår for unntak fra søknadsplikt mv. etter pbl. Hjemmel for unntak Hva er de unntatt fra? Utfyllende sikkerhetskrav i særregelverk Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet
15 Kraftledninger og transformatorstasjoner: Anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi som nevnt i energiloven 3-1, tredje ledd Tiltaket er regulert av energiloven 3-1, tredje ledd Ansvarlig myndighet: Statnett Sentral myndighet: Olje- og energidepartementet (OED) Pbl. 1-3, annet ledd Unntatt det meste av pbl. Kun kap. 2 og 14 gjelder. TEK10 gjelder ikke. Veileder for utforming av søknader om anleggskonsesjon for kraftoverføringsanlegg Type tiltak Anlegg for produksjon av elektrisk energi Vilkår for unntak fra søknadsplikt mv. etter pbl. Hjemmel for unntak Anleggskonsesjon SAK10 4-3, første ledd, bokstav c Ansvarlig myndighet: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Sentral myndighet: Olje- og energidepartementet (OED) Hva er de unntatt fra? Pbl. kap. 20, 21, 22, 23, 24, 25, 27, 28, 29, 30, 31. Ikke unntatt 29-5, 29-7 og TEK10 Utfyllende sikkerhetskrav i særregelverk Energiloven Energilovforskriften Beredskapsforskriften Type tiltak Vilkår for unntak fra søknadsplikt mv. etter pbl. Hjemmel for unntak Hva er de unntatt fra? Utfyllende sikkerhetskrav i særregelverk Anlegg for fordeling av elektrisk energi Områdekonsesjon SAK10 4-3, første ledd, bokstav c Ansvarlig myndighet: Norges vassdrags- og energidirektoratet (NVE) Sentral myndighet: Olje- og energidepartementet (OED) Pbl. kap. 20, 21, 22, 23, 24, 25, 27, 28, 29, 30, 31. Ikke unntatt 29-5, 29-7 og TEK10 Energiloven Energilovforskriften Beredskapsforskriften Type tiltak Vilkår for unntak fra søknadsplikt mv. etter pbl. Hjemmel for unntak Hva er de unntatt fra? Utfyllende sikkerhetskrav i særregelverk Fjernvarmeanlegg Fjernvarmekonsesjon SAK10 4-3, første ledd, bokstav c Ansvarlig myndighet: Norges vassdrags- og energidirektoratet (NVE) Sentral myndighet: Olje- og energidepartementet (OED) Pbl. kap. 20, 21, 22, 23, 24, 25, 27, 28, 29, 30, 31. Ikke unntatt 29-5, 29-7 og TEK10 Energiloven Energilovforskriften Beredskapsforskriften Type tiltak Vilkår for unntak fra søknadsplikt mv. etter pbl. Hjemmel for unntak Hva er de unntatt fra? Utfyllende sikkerhetskrav i særregelverk Bygninger og bygningstekniske installasjoner i forbindelse med anlegg for produksjon av SAK10 4-3, annet ledd, bokstav a Pbl. kap. 20, 21, 22, 23, 24, 25. Ikke unntatt TEK10 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet
16 elektrisk energi mv. (se SAK10 4-3, første ledd bokstav c Ansvarlig myndighet: Norges vassdrags- og energidirektoratet (NVE) Sentral myndighet: Olje- og energidepartementet (OED) Type tiltak Vilkår for unntak fra søknadsplikt mv. etter pbl. Hjemmel for unntak Hva er de unntatt fra? Utfyllende sikkerhetskrav i særregelverk Nettanlegg, anlegg for fornybar energi, andre fornybare energianlegg Konsesjon etter havenergiloven Sentral myndighet: Olje- og energidepartementet (OED) SAK10 4-3, første ledd, boktav d Pbl. kap. 20, 21, 22, 23, 24, 25, 27, 28, 29, 30, 31. Ikke unntatt 29-5, 29-7 og TEK10 Havenergiloven Type tiltak Landbruksveier Vilkår for unntak fra søknadsplikt mv. etter pbl. Godkjent etter skogbrukslova eller jordlova Ansvarlig myndighet: Kommunen Sentral myndighet: Landbruks- og matdepartementet Hjemmel for unntak SAK10 4-3, første ledd, bokstav e Hva er de unntatt fra? Pbl. kap. 20, 21, 22, 23, 24, 25, 27, 28, 29, 30, 31. Ikke unntatt 29-5, 29-7 og TEK10 Utfyllende sikkerhetskrav i særregelverk Skogbrukslova Jordlova Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål Rundskriv M-2/ Ny forskrift om planlegging og godkjenning av veier til landbruksformål Normaler for landbruksveier - med byggebeskrivelse (LMD 2013) Skogsveibygging med miljøhensyn (LMD 1995) Skogsveger og skredfare (LMD/NVE 2011) Type tiltak Flytende akvakulturanlegg i sjø Vilkår for unntak fra søknadsplikt mv. etter pbl. Gitt tillatelse etter akvakulturloven Hjemmel for unntak SAK10 4-3, første ledd, bokstav f Ansvarlig myndighet: Fiskeridirektoratet Sentral myndighet: Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) Hva er de unntatt fra? Pbl. kap. 20, 21, 22, 23, 24, 25, 27, 28, 29, 30, 31. Ikke unntatt 29-5, 29-7 og TEK10 Utfyllende sikkerhetskrav i særregelverk Akvakulturloven Type tiltak Vilkår for unntak fra søknadsplikt mv. etter pbl. Hjemmel for unntak Hva er de unntatt fra? Utfyllende sikkerhetskrav i særregelverk Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet
17 Steinbrudd, gruver, massetak, inkludert knuseverk, sorteringsanlegg Samsvar med reguleringsplan og konsesjon etter mineralloven SAK10 4-3, første ledd, bokstav g Ansvarlig myndighet: Direktoratet for mineralforvaltning Sentral myndighet: Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) Pbl. kap. 20, 21, 22, 23, 24, 25, 27, 28, 29, 30, 31. Ikke unntatt 29-5, 29-7 og TEK10 Mineralloven Type tiltak Jernbaneanlegg som sporvei, tunnelbane, forstadsbane Vilkår for unntak fra søknadsplikt mv. etter pbl. Detaljert avklart i gjeldende reguleringsplan. Anlegges etter jernbaneloven Ansvarlig myndighet: Statens jernbanetilsyn Sentral myndighet: Samferdselsdepartementet (SD) Hjemmel for unntak SAK10 4-3, annet ledd, bokstav b Hva er de unntatt fra? Pbl. kap. 20, 21, 22, 23, 24, 25. Ikke unntatt TEK10 Utfyllende sikkerhetskrav i særregelverk Jernbaneloven Forskrift om krav til sporvei, tunnelbane og forstadsbane, m.m. (kravforskriften) FOR ) Aktørens tekniske regelverk for egen infrastruktur Type tiltak Jernbaneanlegg Vilkår for unntak fra søknadsplikt mv. etter pbl. Godkjent av Statens jernbanetilsyn etter jernbaneloven Ansvarlig myndighet: Statens jernbanetilsyn Sentral myndighet: Samferdselsdepartementet (SD) Hjemmel for unntak SAK10 4-3, annet ledd, bokstav b Hva er de unntatt fra? Pbl. kap. 22, 23, 24, 25. Ikke unntatt søknad og TEK10 Utfyllende sikkerhetskrav i særregelverk Jernbaneloven Forskrift om samtrafikkevnen i jernbanesystemet (samtrafikkforskriften) ( ) med tilhørende TSIer (tekniske krav til interoperabilitet) Jernbaneinfrastrukturforskriften ( ) 3-1, 3-3 Jernbaneverkets tekniske regelverk/normaler Type tiltak Navigasjonsinnretning og tiltak i grunnen og sjøgrunnen ved slike innretninger Vilkår for unntak fra søknadsplikt mv. etter pbl. Anlegges etter havne- og farvannsloven Ansvarlig myndighet: Planmyndighet i kommunen Sentral myndighet: Samferdselsdepartementet (SD) Hjemmel for unntak SAK10 4-3, annet ledd, bokstav c Hva er de unntatt fra? Pbl. kap. 20, 21, 22, 23, 24, 25. Ikke unntatt TEK10 Utfyllende sikkerhetskrav i særregelverk Havne- og farvannsloven Type tiltak Navigasjonsinnretninger: Gjenoppføring og reparasjon Vilkår for unntak fra søknadsplikt mv. etter pbl. Anlegges etter luftfartsloven Hjemmel for unntak SAK10 4-3, annet ledd, bokstav c Hva er de unntatt fra? Pbl. kap. 20, 21, 22, 23, 24, 25. Ikke unntatt TEK10 Utfyllende sikkerhetskrav i særregelverk Luftfartsloven Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet
18 Sentral myndighet: Samferdselsdepartementet (SD) Type tiltak Moloer, dekningsverk i sjø: Gjenoppføring og reparasjon Vilkår for unntak fra søknadsplikt mv. etter pbl. Kystverket eller kommune er tiltakshaver Vindkraftanlegg, sjøkabler Anlegg som konsesjonsbehandles Ansvarlig myndighet: Kystverket Sentral myndighet: Olje- og energidepartementet (OED) Hjemmel for unntak SAK10 4-3, annet ledd, bokstav d Hva er de unntatt fra? Pbl. kap. 20, 21, 22, 23, 24, 25. Ikke unntatt TEK10 Utfyllende sikkerhetskrav i særregelverk Havenergilova, kap. 5 Type tiltak Konstruksjoner og anlegg som anlegges etter bestemmelser gitt i eller i medhold av brannog eksplosjonsvernloven. Utbedring / utskifting / reparasjon av slike anlegg og konstruksjoner Vilkår for unntak fra søknadsplikt mv. etter pbl. Anlegges etter bestemmelser gitt i eller i medhold av brann- og eksplosjonsvernloven, f.eks etablering av anlegg som håndterer farlig stoff. Grunn og terrengarbeider, herunder fundamentering, omfattes ikke av unntaket. Hjemmel for unntak SAK10 4-3, tredje ledd Hva er de unntatt fra? Pbl. kap. 22, 23, 24, 25. Ikke unntatt søknad og TEK10 Utfyllende sikkerhetskrav i særregelverk Brann- og eksplosjonsvernloven kap. 2, jf. forskrift 8. juni 2009 nr. 602 om håndtering av farlig stoff og forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om eksplosjonsfarlig stoff Ansvarlig myndighet: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) eller brannvesenet Sentral myndighet: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) / Justis- og beredskapsdepartementet (JD) Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet
19 3. Klimaendringer Innledning Kapitlet tar for seg klimaendringer i Norge gjennom de siste hundre år, hvordan klimaet fram mot 2100 vil kunne bli og hvilke konsekvenser klimaendringen kan ha for utbygging i fareområder. Kapitlet omtaler klimaendringer i forhold til utbygging i fareområder. Kapitlet omtaler ikke laster som alle byggverk skal dimensjoneres for å tåle, som vind- og snølaster. Klimaet og topografien i Norge har alltid stilt strenge krav til utforming og lokalisering av bygninger. Vi er vant til å ta hensyn til vær og topografi og vi har gjennom århundrene tilpasset oss et skiftende klima. Det må vi gjøre også i framtiden. Klimaet på jorda bestemmes av solinnstråling, innholdet av klimagasser i atmosfæren og jordoverflatens egenskaper, som ulike vegetasjonstyper, havområder og utbredelsen av snø og is. Klimaet beskrives vanligvis ved hjelp av middelverdier og variasjoner rundt disse. Et vanlig begrep er normaler som er betegnelsen for middelverdier for bestemte 30-årsperioder. Det er internasjonalt avtalt å bruke middelverdier for årene , , , osv. Da kan man sammenligne middelverdier for samme periode over hele verden. Både perioden og er i bruk som alternative referanseperioder. 3.1 Endringer i Norge de siste hundre år Hovedtendensen for Norge er at det er blitt varmere og våtere. Den første Klima i Norge rapporten ble publisert i Høsten 2015 ble den oppdaterte rapporten Klima i Norge kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning publisert. Arbeidet er utført av Norsk klimaservicesenter på oppdrag fra Miljødirektoratet. Rapporten skal gi grunnlagsinformasjon for klimatilpasning i Norge. Alle data knyttet til klimaendringer i dette kapitlet er hentet fra denne rapporten om ikke annet er angitt. I rapporten oppsummeres dagens klima og klimautviklingen fram til nå. Med perioden som referansepunkt er klimautviklingen videre framover mot 2100 beregnet. Klimaframskrivningene i rapporten er basert på resultatene fra globale klimamodeller som er kjørt med forskjellige "utslippsscenarioer", dvs. antakelser om framtidige utslipp av klimagasser. I hovedsak er tre scenarioer brukt: RCP2.6, RCP4.5 og RCP8.5. Kort fortalt er RCP2.6 et utslippsscenario som krever drastiske utslippskutt, RCP4.5 krever betydelige kutt, mens RCP8.5-scenarioet innebærer at utslippsøkningen fortsetter omtrent som nå. De ulike scenarioene er nærmere beskrevet i rapporten. Det framgår av rapporten at det er knyttet usikkerhet til beregningene, men at de likevel gir et klart bilde av hovedtrekkene i hvordan det forventes at menneskeskapte klimaendringer vil slå ut i Norge. Under gjengis sentrale klimaendringer i Norge i løpet av de siste hundre år. Klimaendringer i Norge de siste hundre år Temperatur Årsmiddeltemperaturen har økt med ca. 1 C fra 1900 til Det har vært perioder med både stigende og fallende temperatur, men de siste 40 årene har økningen vært svært markant. Snøsesongen er blitt kortere de fleste steder. Den observerte temperaturøkningen har generelt ført til økt vannføring om vinteren og våren og tidligere snøsmelting. Nedbør Årsnedbøren for landet som helhet har økt med ca.. 18 % siden Økningen er størst om våren og minst om sommeren. Vind Langs kysten og i høyfjellet blåser det stiv kuling eller mer i 1 % av tiden. De siste 50 årene har det vært en svak økning i vindhastigheten som overskrides i 1 % av tiden, men det er store variasjoner fra år til år og mellom ulike lokaliteter. Havnivåstigning Havnivået utenfor norskekysten er beregnet å ha økt med 1,9 mm pr. år i perioden , men siden store deler av kysten i samme periode har hatt en landheving, er observert endring av havnivå fra - 13 cm (Oslo) til + 6 cm (Stavanger). Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet
4-3. Unntak fra krav i plan- og bygningslovgivningen for visse tiltak som behandles etter andre lover
4-3. Unntak fra krav i plan- og bygningslovgivningen for visse tiltak som behandles etter andre lover Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 23.10.2015 4-3. Unntak fra krav i plan- og bygningslovgivningen
DetaljerDIREKTORATET FOR BYGGKVALITET ANDERSEN, SISSEL KARIN 06.11.2012, FYLKESMANNEN I VESTFOLD, STATENS PARK - TØNSBERG
DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET ANDERSEN, SISSEL KARIN 06.11.2012, FYLKESMANNEN I VESTFOLD, STATENS PARK - TØNSBERG DIREKTORATETS FOR BYGGKVALITET SITT ANSVARSOMRÅDE: Kommunal og Regionaldepartementet KRD
Detaljere. Flytende akvakulturanlegg i sjø som er gitt tillatelse etter lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven).
4-3. Unntak fra krav i plan- og bygningslovgivningen for visse tiltak som behandles etter andre lover (1) For tiltak som er nevnt nedenfor under bokstav a til f og som er i samsvar med plan- og bygningsloven
DetaljerUtbygging i fareområder 3. Klimaendringer
3. Klimaendringer Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 27.09.2016 3. Klimaendringer Innledning Kapitlet tar for seg klimaendringer i Norge gjennom de siste hundre år, hvordan klimaet fram mot 2100
DetaljerKlimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune
Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune ROS-analyse for Drammen Kommuneplanen Kommunedelplaner Reguleringsplaner Temakart Veiledere Byggesaker Tilknytning til VA
DetaljerTEMADATA OM FLOM- OG SKREDFARE TIL BRUK I AREALPLANLEGGING. Eli K. Øydvin Seksjonsleder skred- og flomkartlegging
TEMADATA OM FLOM- OG SKREDFARE TIL BRUK I AREALPLANLEGGING Eli K. Øydvin Seksjonsleder skred- og flomkartlegging Innhold Behov for utredning og kartlegging av naturfarer Kommunens ansvar og NVEs rolle
DetaljerROS-kart i ny kommuneplan for Oslo
ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo Webjørn Finsland Avdeling for geodata Plan- og temakartenheten Webjorn.finsland@pbe.oslo.kommune.no Vedtatt 23. september 2015 https://www.oslo.kommune.no/politikk-ogadministrasjon/politikk/kommuneplan/
DetaljerHO- 1/2015 Revidert temaveiledning om utbygging i fareområder SISSEL ANDERSEN BYGGESAKSDAGENE 2015
HO- 1/2015 Revidert temaveiledning om utbygging i fareområder SISSEL ANDERSEN 27.10.2015 BYGGESAKSDAGENE 2015 HO- 1/2015 Temaveiledning om utbygging i fareområder Nye utgave av temaveiledning om utbygging
DetaljerMoss kommune. NOU 2015:16 Overvann i byggesakene. Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr
Moss kommune NOU 2015:16 Overvann i byggesakene Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr. 477 74 400 Tiltak for å redusere skadevirkningene må planlegges Endret klima, mer totalnedbør, mer intens
DetaljerNaturfarer og vassdragsmiljø i arealplan Svein Arne Jerstad 25. august 2017
Naturfarer og vassdragsmiljø i arealplan Svein Arne Jerstad 25. august 2017 Agenda Felles mål føre var - robust Nasjonale og vesentlige regionale interesser Skredrapporter Flomskader er menneskeskapte
Detaljer7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo
7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 07.08.2012 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo (1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres
DetaljerArealplanlegging i skredfarlige områder. Grethe Helgås Skred- og vassdragsavdelingen
Arealplanlegging i skredfarlige områder Grethe Helgås Skred- og vassdragsavdelingen NVE er høringspart for arealplaner som omfatter eller berører: Vassdrag og vassdragsnære områder, særlig: Flom- og erosjonsutsatte
DetaljerOsterøy kommune PUBLIKUMSINFO BYGGESAK. Tiltak utan ansvarsrett. Utdrag frå:
Søknad om løyve til tiltak utan ansvarsrett ( 20-2) Side 1 av 12 Osterøy kommune PUBLIKUMSINFO BYGGESAK Tiltak utan ansvarsrett Utdrag frå: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningslova)
DetaljerROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen
ROS - LISTER: flom, skred, klima Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen NVE har ansvar for å forvalte Norges vassdrags- og energiressurser. NVE ivaretar også de statlige forvaltningsoppgavene
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Arealplaner og flom- og skredfare Smøla 28. februar 2013 - Ole M. Espås NVEs regionkontor i Trondheim Fra Dovrefjell til Saltfjellet Møre og Romsdal - kommunene Sunndal,
DetaljerROS og håndtering av klimarisiko
ROS og håndtering av klimarisiko Tromsø 23. november 2012 Gry Backe, seniorrådgiver Klimatilpasningssekretariatet KLIMATILPASNING og ROS (kommer ) En ROS-analyse skal ikke gjennomføres alene for å ta hensyn
DetaljerJuridiske virkemidler. Juridisk rådgiver Elin Riise
Juridiske virkemidler Juridisk rådgiver Elin Riise Fra klimatilpasning til håndtering av overvann x x Kommunens ansvar for å håndtere overvann Meld. St. 33 (2012-2013) Det er kommunen som har ansvar for
DetaljerBestemmelser om sikkerhet mot naturfare
1 Naturfare Bestemmelser om sikkerhet mot naturfare Plan og bygningsloven (pbl) 28-1 Byggegrunn, miljøforhold mv. 29-5 Tekniske krav Byggteknisk forskrift (TEK17) kap. 7 - Sikkerhet mot naturpåkjenninger
DetaljerFlom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen
Flom- og skredfare i arealplanleggingen Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Allmenne, velkjente metoder for å håndtere farer 1. Skaff deg kunnskap om farene hvor,
DetaljerTEK10 med veiledning. Grethe Helgås NVE Region Sør
TEK10 med veiledning Grethe Helgås NVE Region Sør Lov, forskrift og veiledning KMD Plan og bygningsloven DIBK TEK10 m/veiledning NVE Retningslinje 2/2011 Veileder 7/2014 Krav til sikkerhet i plan- og bygningsloven
DetaljerNy pbl og samfunnssikkerhet
Ny pbl og samfunnssikkerhet Nils Ivar larsen Forebyggende samfunnsoppgaver 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar 3-1 Oppgaver og hensyn i planleggingen etter loven g) ta klimahensyn gjennom
DetaljerKommunen som aktør lokale utfordringer og løsninger
Kommunen som aktør lokale utfordringer og løsninger Kommunen som aktør lokale utfordringer og løsninger Kommunens plikter og ansvar Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) ROS som pedagogisk virkemiddel
DetaljerNy pbl og samfunnssikkerhet
Ny pbl og samfunnssikkerhet Nils Ivar larsen Forebyggende samfunnsoppgaver 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Ny plan- og bygningslov, 1-1Lovens formål: Loven skal fremme bærekraftig utvikling
DetaljerHans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet
Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Formål Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Fremme god arealbruk og samfunnsutvikling Kartlegge risiko og sårbarhet der nytt areal tas i bruk I eksisterende
DetaljerOppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg
Oppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg Tromsø 25. nov 2010 Frank Bjørkum, juridisk rådgiver, Byggesak, Tromsø kommune Tiltak på eksisterende bebyggelse Søknadsplikten Bygningsmessige tiltak Bruksendring
DetaljerSkredproblematikk i byggesaksbehandling. Astrid Flatøy Etat for byggesak og private planer Bergen kommune
Skredproblematikk i byggesaksbehandling Astrid Flatøy Etat for byggesak og private planer Bergen kommune Økt aktsomhet før vedtak fattes (I) økt fokus på naturfarer gjennomførte fagseminarer om tema skred
DetaljerUtbygging i fareområder 4. Flom
4. Flom Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 13.02.2016 4. Flom Innledning Kapittel 4 tar for seg flomprosesser og angir hvilke sikkerhetsnivå som skal legges til grunn ved bygging i fareområder.
DetaljerKommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune
Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune Torbjørn Stene Avdeling for plan og natur Innhold: Generelt Flom Skred (kvikkleire) Kommuneplanens arealdel Kommunedelplaner
DetaljerDeres ref Vår ref Dato 2016/ /
Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 MOLDE Deres ref Vår ref Dato 2016/2540 15/3058-22 07.11.2016 Kommunens adgang til å kreve dokumentasjon av sikkerhet mot fare ved søknad om fradeling ifm
DetaljerRobuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB
Robuste byer i fremtidens klima Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om DSB Hva er utfordringene? Hvordan kartlegge og ta hensyn
DetaljerKlimatilpasning og planlegging
Klimatilpasning og planlegging Nettverkssamling regional planlegging og utvikling 24.10.08 Nils Ivar Larsen Underdirektør Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Fremtidens klimaendringer Hvorfor
DetaljerKommunens ansvarsforhold ved naturskader -flom og skred
Kommunens ansvarsforhold ved naturskader -flom og skred Drammen 29.11.2016 Astrid Flatøy Arealplan NVE Region Sør E-post: asfl@nve.no Telefon: 09575 / 22959768 Innhold Regler, Lov og forskrift, pbl og
DetaljerHvordan ta hensyn til risiko og sårbarhet i planlegginga?
Hvordan ta hensyn til risiko og sårbarhet i planlegginga? Regional plan- og byggesakskonferanse MOLDE, 28. november 2018 Guro Andersen Seniorrådgiver Samfunnssikkerhetshjulet Læring etter hendelser og
DetaljerSjekkliste for reguleringsplan vurdering av tema innenfor NVEs forvaltningsområder NVE har et statlig forvaltningsansvar for vassdrags og energiressurser samt forebygging av skader fra flom og skred. Kommunene
DetaljerSkredfarevurdering. Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no)
Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no) Figur 1-2 Aktuelle tomter er 47/135, 47/134 og 47/73 (kart fra www.norgeskart.no) 217305-RIGberg-NOT-001_rev00 30. juni 2014 / Revisjon
DetaljerVassdrag, flom og skred i arealplaner
Vassdrag, flom og skred i arealplaner Eva Forsgren NVE Region nord Bodø 11-12 desember 2012 NVE er høringspart for arealplaner som berører: Flom- og erosjonsutsatte områder Skredutsatte områder (alle typer
DetaljerOPPSUMMERING OG KOMMENTARER TIL HØYESTERETTS AVGJØRELSE OM KRAFTVERKET I MURADALEN 15. SEPTEMBER 2009
NOTAT Til Fallrettsforumets medlemmer Fra Advokatfirmaet Thommessen Dato 29. april 2009 Ansvarlig advokat Jens F Naas-Bibow OPPSUMMERING OG KOMMENTARER TIL HØYESTERETTS AVGJØRELSE OM KRAFTVERKET I MURADALEN
DetaljerGJENNOMGANG AV KLIMATILPASNING I KOMMUNALE PLANER KOMMUNER I FRAMTIDENS BYER
GJENNOMGANG AV KLIMATILPASNING I KOMMUNALE PLANER KOMMUNER I FRAMTIDENS BYER RAPPORTEN ER UTARBEIDET AV RAMBØLL PÅ VEGNE AV DSB RAPPORTEN GIR EN: Gjennomgang av status i kommuneplaner ikke en helhetlig
DetaljerArealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "
Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer " Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling)
DetaljerSkredfarekart og arealplanlegging. Eli K. Øydvin, NVE
Skredfarekart og arealplanlegging Eli K. Øydvin, NVE NGU-dagen 9. februar 2010 Ansvarsområde NVE Oppdrag NVE: Forebygging av skader som følge av flom (vassdrag) og skred Helhetlig modell, 5 arbeidsområder:
DetaljerKommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet
Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Risiko- og sårbarhet (ROS) 23.05.16 Innhold Klimaendringer... 3... 3 Høyere temperatur... 3 Mer økt og ekstrem nedbør... 3 Havnivåstigning... 3 Vind...
DetaljerKommunens ansvar Fagsamling NVE november Geir Henning Hollup Fylkesmannen i Østfold
Kommunens ansvar Fagsamling NVE 13.- 14. november 2018 Geir Henning Hollup Fylkesmannen i Østfold Samfunnssikkerhetshjulet Læring etter hendelser og øvelser Oversikt Krisehåndtering Forebygging Beredskap
DetaljerHøring byggteknisk forskrift TEK17
Telefon: 71 16 66 00 Vollan 8a, 6300 Åndalsnes Direktoratet for byggkvalitet Økonomi Vår ref: 2016000005 168 Dato: 03.02.2017 Besøksadresse: Rauma rådhus, Deres ref: Vollan 8 Høring byggteknisk forskrift
DetaljerNVEs uttalelse til forslag til kommuneplanens arealdel Vågan kommune
Fylkesmannen i Nordland Statens Hus 8002 BODØ Vår dato: 05.10.2016 Vår ref.: 201304863-6 Arkiv: 323 Deres dato: 23.06.2016 Deres ref.: 16/8959 Saksbehandler: Eva Forsgren 22959616/efor@nve.no 1 NVEs uttalelse
DetaljerPlan og overvann Tonje Fjermestad Aase
Plan og overvann Tonje Fjermestad Aase 28.09.2017 1 Klimaprofil for Rogaland: Mer nedbør og ekstremregn (Norsk klimaservicesenter) Største skadene på bebyggelse og infrastruktur i Rogaland, ifm kraftig
DetaljerVerktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning
Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
DetaljerKommunens ansvar for forebygging av naturskader. NVE fagsamling, Kongsberg 27. mars Jan W. Jensen Ruud
Kommunens ansvar for forebygging av naturskader NVE fagsamling, Kongsberg 27. mars Jan W. Jensen Ruud Hva jeg skal innom i presentasjonen Fylkesmannens rolle Et par Stortingsmeldinger Nasjonale forventninger
DetaljerTREKANT. HVA kan bygges HVOR av HVEM, og HVORDAN? Gnr. 1 Bnr. 1 Oslo. «Eiendom forplikter»
Bruksanvisning til plan- og bygningsretten Samplan, Lillehammer, 13. september 2017 v/ Marianne Reusch HVA kan bygges HVOR av HVEM, og HVORDAN? «Eiendom forplikter» Boplikt Naboen Bruksendring Fortetting
DetaljerNorges vassdragsog energidirektorat
Norges vassdragsog energidirektorat Arealplanlegging i NVE Region sør Heidi Mathea Henriksen Stortingsmelding 15 Hvordan leve med farene Vi må tilpasse oss og leve med naturfarene Økende utfordringer pga
DetaljerSkredfare i byggesak
Interkommunalt skredsamarbeid Kvam, Fusa, Ullensvang, Granvin, Ulvik, Jondal, Tysnes, Masfjorden og Modalen Skredfare i byggesak Kommunal- og regionaldepartementet Hordaland fylkeskommune Fylkesmannen
DetaljerNorges vassdragsog energidirektorat
Norges vassdragsog energidirektorat Hvordan kan kommunen ha glede av NVEs DOK-data? Lars Ove Gidske Skred- og vassdragsavdelingen Region Sør NVEs organisasjon 3 Norges vassdrags- og energidirektorat Kartverk
DetaljerSamfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB
Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt
DetaljerNye byggeregler. Ny lov nye grep. Advokat Erling Erstad. Advokat Erling Erstad
Nye byggeregler Ny lov nye grep Ny lov ny oppbygging - fem deler Alminnelig del Plandel Gjennomføring Byggsaksdel Håndhevings- og gebyrregler Sluttbestemmelser Felles Plan Felles Bygging Felles Felles
DetaljerROS-analyser i Arealplanlegging
ROS-analyser i Arealplanlegging NIFS delprosjekt 3.3 En anbefaling til gjennomføring i Transportetatene ved Jan Otto Larsen Statens vegvesen Geoteknikk og Skredseksjonen NIFS- DP. 3.3 ROS analyser i Arealplanlegging
DetaljerTEMA RETNINGSLINJER FOR FYLKESMANNENS BRUK AV INNSIGELSE. For å ivareta samfunnssikkerhet i arealplanleggingen
TEMA 10 RETNINGSLINJER FOR FYLKESMANNENS BRUK AV INNSIGELSE For å ivareta samfunnssikkerhet i arealplanleggingen Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2010 ISBN: 978-82-7768-238-9
DetaljerEffekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS
Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Stryneelva juli 2005, Foto: Roger Vik Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter Hovedbudskap Foto:
DetaljerNOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG
NOTAT OPPDRAG Skårabrekkå DOKUMENTKODE 217691-RIGberg-NOT001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Norrøn Bolig AS OPPDRAGSLEDER Svein Magnus Halsne KONTAKTPERSON Tor-Inge Larsen SAKSBEHANDLER Svein
Detaljer6 SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Byggesaksgebyrer 2019 Kap. 19 Dispensasjon
6 SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Byggesaksgebyrer 2019 Kap. 19 Dispensasjon 19-2 Dispensasjon fra LNF-området for enkle tiltak (garasje, tilbygg,osv) i kommuneplanens arealdel/ reg.planer
DetaljerNye byggeregler Nye byggeregler 1 Gustav Pillgram Larsen tirsdag 25. august 2009
1 Ny lov nye grep 2 Ny lov ny oppbygging - fem deler Alminnelig del Plandel Gjennomføring Felles Plan Felles Vi snakker om denne Vi snakker om denne Byggsaksdel Håndhevings- og gebyrregler Sluttbestemmelser
DetaljerHvilke garasjer, boder og lignende er unntatt søknadsplikt og hvilke må du søke om?
Garasje og bod Hvilke garasjer, boder og lignende er unntatt søknadsplikt og hvilke må du søke om? Når du skal bygge frittstående garasje, bod eller lignende er det tre ulike kategorier som er aktuelle.
DetaljerHavnivåstigning (stormflo) i kystkommuner
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Havnivåstigning (stormflo) i kystkommuner - og litt generelt om klimatilpasning og utbygging i fareområder Fagdirektør Mathys Truyen (Torben Marthinus, Tromsø kommune
DetaljerKlimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS
Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS Målestasjon Nervoll i Vefsna, Foto: NVE Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter
DetaljerAnsvarsforhold ved naturskader
Ansvarsforhold ved naturskader kommunens rolle kommune vs. Tiltakshaver (naturskade: skred, flom, storm, stormflo, jordskjelv, vulkanutbrudd...) Astrid Flatøy Seniorrådgiver Kvalitetskontroll AS astridflatoey@hotmail.com
DetaljerROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3
ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3 Ved Jan Otto Larsen Statens vegvesen Innhold Introduksjon Lover og forskrifter Akseptkriterier for vegtransport Klimaendringer og konsekvenser Forebyggende
DetaljerAnsvarsforhold ved naturskader SKRED OG FLOM
Ansvarsforhold ved naturskader SKRED OG FLOM kommunens rolle kommune vs. tiltakshaver Astrid Flatøy astridflatoey@hotmail.com Disposisjon Byggesak og byggegrunn Kommunens ansvar og rolle Tiltakshavers
DetaljerUtredning, planlegging og gjennomføring. Kommunens ansvar etter planog bygningsloven.
Utredning, planlegging og gjennomføring. Kommunens ansvar etter planog bygningsloven. Samling Sogn og Fjordane 2014 Dosent Fredrik Holth Institutt for landskapsplanlegging NMBU To hovedlinjer: Saksbehandling
DetaljerGeokonsulent Perry O. Kaspersen AS
Kontaktperson: Helene Andreassen h.andreassen@lyse.net Skredvurdering på eiendommen med Bruksnummer 60 / Grunn nummer 21. Innledning: På oppdrag fra Helene Andersen er det bedt om en skredvurdering i forbindelse
DetaljerAnsvar og roller i i arbeidet med forebygging av skader fra flom og skred
Ansvar og roller i i arbeidet med forebygging av skader fra flom og skred NVEs arbeid med forebygging av flom- og skredskader Kartlegging av fareområder Bistand til arealplanlegging Overvåkning, flom-
DetaljerKlimatilpasning Lovkrav og kommunenes ansvar
Klimatilpasning Lovkrav og kommunenes ansvar Ole Petter Skallebakke Fredrikstad kommune Askim 22.11.2017 Læringsnettverk om klimatilpasning i Østfold Fellessystem Fellesledning Overløp Overløpsledning
DetaljerTilsyn med miljøsanering og byggavfall, deponi etter plan og bygningsloven
Fagdag om tilsyn innenfor forurensning, bygg og avfall, FMNT, Steinkjer 05.02.2014 Tilsyn med miljøsanering og byggavfall, deponi etter plan og bygningsloven Foto: Carl-Erik Eriksson Mang slaks forurensning.
DetaljerFlom- og skredfare i arealplaner (farekart og hensynssoner) Peer Sommer-Erichson Skred- og vassdragsavdelingen
Flom- og skredfare i arealplaner (farekart og hensynssoner) Peer Sommer-Erichson Skred- og vassdragsavdelingen Flom- og skredfare i arealplanlegging NVEs rolle som nasjonal myndighet for forebygging av
DetaljerVA-jus Facebookcom/fylkesmannen/oppland
VA-jus Tema 1. Sammenhengen mellom forurensningsforskriften, naturmangfoldloven, vannforskriften og pbl 2. Spredt avløp i planarbeid 3. Utarbeiding av lokal forskrift Utgangspunktet Forurensningsloven
DetaljerB GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER 2015
B GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER 2015 2 Tiltak som krever søknad om tillatelse og som kan forestås av tiltakshaver, etter pbl 20-2: 2 a Mindre byggearbeid på bebygd eiendom 2 b Alminnelige driftsbygninger
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE
Norges vassdrags- og energidirektorat Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE Sikkerhet langs vassdrag en viktig del av NVEs arbeid,
DetaljerHva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser?
Hva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser? Avd.dir Asbjørn Lund Seniorrådgiver Tord E Smestad Seniorrådgiver Tord Smestad - Samordnings- og beredskapsstaben (FMOP) Samordnings- og beredskapsstaben
DetaljerVedlegg A. Innhold RIG NOT 002_rev00 Vedlegg A 14. november 2014 Side 1 av 4
Lade alle 67 69 Forutsetninger for prosjektering multiconsult.no Vedlegg A Innhold... 2 1.1 Normativt grunnlag for geoteknisk vurdering... 2 1.2 Geotekniske problemstillinger... 2 1.3 TEK 10 7, Sikkerhet
DetaljerHvilke gjerder og levegger er søknadspliktige og hvilke er unntatt fra søknadsplikt?
Gjerde og levegg Definisjoner Gjerde: Levegg: Innhegning med enkle, lette konstruksjoner som skal hindre ferdsel, for eksempel flettverksgjerde eller andre gjerder som ikke er tette. Åpne deler bør utgjøre
DetaljerUsikkerhet som rettslig faktor i arealplanlegging
Usikkerhet som rettslig faktor i arealplanlegging Seminar om usikkerhet og klimatilpassing Bergen, 24. oktober 2012 Eivind Junker, Ph.D.-student Forskergruppe for naturressursrett Juridisk fakultet, Universitetet
DetaljerVURDERING ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER
Oppdragsgiver: Oppdrag: 613898-01 Espeland vannbehandlingsanlegg - detaljregulering Dato: 08.08.2017 Skrevet av: Katrine Bjørset Falch Kvalitetskontroll: Rune Fanastølen Tuft VURDERING ETTER FORSKRIFT
Detaljer3. inntil kr 200 000 der tiltaket medfører alvorlig uopprettelig skade eller fare for dette.
16-1. Forhold som kan medføre overtredelsesgebyr. Gebyrenes størrelse (1) Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr inntil angitte beløpsgrenser for forsettlige eller uaktsomme overtredelser som nevnt i bokstav
DetaljerHei. Ja ok, Vi overskrider heller ikke formål avsatt til teknisk anlegg.
Fra: [robert@blinkhus-byggpartner.no] Dato: 09.02.2017 09:10:02 Til: Hulda Kristin Nielsen Kopi: mats.erik.vikholt@bodoenergi.no; Tor-Einar Johansen Tittel: SV: Gnr. 40 bnr, 76, sak trafo stasjon. Ja ok,
Detaljer1-7 skal lyde: 1-7 Følgende bestemmelser i plan- og bygningsloven gis tilsvarende anvendelse:
Deres referanse: Vår referanse: 2016/690-3-L42 Saksbehandler: Inger Marie Haukalid Dato: 08.07.2016 Forslag til endring av byggeforskrift for Longyearbyen Fastsatt av Longyearbyen lokalstyre 2016 med hjemmel
DetaljerKommunens ansvar for forebygging av naturskader
Kommunens ansvar for forebygging av naturskader Tonje Fjermestad Aase Rådgiver Samfunns- beredskaps- og kommunalavdelinga 12.04.2019 Kommunen er planmyndighet - Grunnleggende ansvar for å ivareta befolkningens
DetaljerHvilke forstøtningsmurer er søknadspliktige og hvilke er unntatt fra søknadsplikt?
Søknaden sendes til: er søknadspliktige og hvilke er unntatt fra søknadsplikt? Når du skal sette opp forstøtningsmur er det tre ulike kategorier som er aktuelle. Avhengig av forstøtningsmurens plassering,
DetaljerForebygge naturskader - et kommunalt ansvar
Forebygge naturskader - et kommunalt ansvar Oddvar Brenna Fagkoordinator areal Justis og kommunal avdelingen - Planseksjonen 13.05.2019 embetsledelse samfunnssikkerhet og beredskap støtte og kommunikasjon
Detaljer6-4. Rammetillatelse
6-4. Rammetillatelse Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 01.10.2016 6-4. Rammetillatelse (1) Så langt det er relevant for tiltaket skal rammetillatelse omfatte a. tiltakets art og formål b. størrelse,
DetaljerNorconsult AS Okkenhaugvegen 4, NO-7600 Levanger Tel: Fax: Oppdragsnr.:
Til: Berg Eiendom as v/arild Berg berg@magneten.no Fra: Norconsult v/ Erling Romstad Erling.Romstad@norconsult.com Dato: 2014-09-25 Reguleringsplan Lensmannsgården, Levanger 1 ORIENTERING Det er satt i
DetaljerDetaljregulering. Massedeponi. Skipsfjord
Detaljregulering Massedeponi Skipsfjord Nordkapp Kommune Innspill Fiskeridirektoratet Planlagt deponiområde delvis i gyteområde e ligger Opprinnelig flyttet for deponi er derfor lenger øst og på dypere
DetaljerDefinisjoner: Hvilke gjerder og levegger er søknadspliktige og hvilke er unntatt fra søknadsplikt?
Søknaden sendes til: Vestre Toten Kommune, Pb 84, 2831 Raufoss eller post@vestre toten.kommune.no Definisjoner: Gjerde: Levegg: Innhegning med enkle, lette konstruksjoner som skal hindre ferdsel, for eksempel
DetaljerDato: 18. februar 2011
Dato: 18. februar 2011 Byrådssak 1089/11 Byrådet Høring: NOU 2010:10. Tilpassing til eit klima i endring. PEVI SARK-03-201001740-252 Hva saken gjelder: Miljøverndepartementet har sendt NOU 2010 "Tilpassing
DetaljerROS i kommunal plan den røde tråden i det kommunale plansystemet
ROS i kommunal plan den røde tråden i det kommunale plansystemet Kommunesamling Beredskap 15.oktober 2019 21.10.2019 Momenter Sammenhengen i kommunale plansystemet fra overordnet ROS til ROS i detaljregulering
Detaljer12-4. Ansvarlig utførendes ansvar
12-4. Ansvarlig utførendes ansvar Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.07.2016 12-4. Ansvarlig utførendes ansvar I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-6 har ansvarlig utførende
DetaljerRapport: ROS analyse
Rapport: ROS analyse OPPDRAG EMNE DOKUMENTKODE 813831-GEO-RAP-01 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet eller deler av det må ikke benyttes
DetaljerIkraftsettingsrundskrivet. Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann
et Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Iverksettingsrundskrivet T-2/09 Innhold: Hvilke bestemmelser som gjelder fra 1. juli 2009. Gjennomgang av loven, med vektlegging av enkelte spørsmål Samordningsforskriften
DetaljerKlimatilpasning i plan
Klimatilpasning i plan Innhold Klimaprofil Buskerud ROS-analyse i plan Hvordan møte klimautfordringene Overvann Rettsavgjørelser Kommunens plikt Krav til sikkerhet Tildelingsbrev 2018 Flom i Kongsberg,
DetaljerB GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER 2016: Gebyrer for behandling av søknad om tillatelse, jfr. plan- og bygningslovens 33-1 er som følger:
B GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER 2016: Gebyrer for behandling av søknad om tillatelse, jfr. plan- og bygningslovens 33-1 er som følger: 2 Tiltak som krever søknad om tillatelse og som kan forestås av tiltakshaver,
DetaljerVTF 2008 Region Sør NYTT FRA NVE Turid Bakken Pedersen NVE region sør
VTF 2008 Region Sør NYTT FRA NVE Turid Bakken Pedersen NVE region sør Regelverk damsikkerhet - status Arealplan Klima NVEs organisasjon 2 Regelverk damsikkerhet - status Ikrafttreden av ny damsikkerhetsforskrift
DetaljerFORENKLINGER OG NYE BYGGEREGLER 30.04.15
FORENKLINGER OG NYE BYGGEREGLER Overordnede mål Regjeringen vil at bygging skal skje Enklere Billigere Raskere Flere tiltak unntas søknad, men bygging skjer på eget ansvar Plan- og bygningslovens status
DetaljerGenerelle bestemmelser
Behandlingsgebyr byggesak og landbruk Forskrift om gebyrregulativ vedtatt med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 33-1: - Lov om planlegging- og byggesaksbehandling (pbl), sist endret 01.07.2015 - Lov
DetaljerByggavfall roller og myndighet knyttet til Byggteknisk forskrift (TEK 10) INGUNN MARTON Oslo
Byggavfall roller og myndighet knyttet til Byggteknisk forskrift (TEK 10) INGUNN MARTON 16.02.2017 Oslo Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) Sentral godkjenning Tilsynsmyndighet produkter, heis og installasjoner
Detaljer