Merknadshefte forslag til detaljreguleringsplan Fv. 834 Løpsmark Myklebostad 4. juli. 2012

Transkript

1 Merknadshefte forslag til detaljreguleringsplan Fv. 834 Løpsmark Myklebostad 4. juli

2 Merknadshefte forslag til detaljreguleringsplan Fv. 834 Løpsmark Myklebostad 4. juli 2012 nnhold 1 Sammendrag Høringen Reguleringsplanprosessen Merknader mottatt ved offentlig ettersyn Merknader fra offentlige Fylkesmannen i Nordland Nordland fylkeskommune v/kultur og miljø Nordlandsnett AS Bodø kommune v/byplankontoret Bodø kommune v/ok-avdelingen Bodin Bondelag v/steinar Nordvik Merknader fra private, selskap, lag og foreninger Cicilie Knutsen gnr. 28, bnr Helge Nilsen eier gnr. 28, bnr. 1 og bnr. 2, leier gnr. 28, bnr. 3, 4, Nils Fredrik Nilsen gnr. 28, bnr Even Aursand gnr. 28, bnr Snefrid Heldal gnr. 28, bnr Erik Tjærandsen gnr. 28, bnr Bob Skjelstad gnr. 28, bnr Jon Sverre Sonesen gnr. 26, bnr Tom Karlsen gnr. 26, bnr Jon Arild og Åse G. Strand gnr. 26, bnr. 10 og bnr Jess Owe Johansen, golfklubben Myklebostad Paul Arne Larsen gnr. 28, bnr Endringer etter offentlig ettersyn Endringer i reguleringsplankart R Endringer i reguleringsplankart R Endringer i reguleringsplankart R3 og R Endring i bestemmelsene Vedlegg: Annonse ved offentlig ettersyn Alle innkomne brev 2

3 Merknadshefte forslag til detaljreguleringsplan Fv. 834 Løpsmark Myklebostad 4. juli Sammendrag Det vises til kapittel 3 med kommentarer til hvert innspill og til kapittel 4 med oppsummering av endringene som er gjort i planen etter offentlig ettersyn/høring. Endringene som er gjort, blir sendt på begrenset høring til offentlige instanser og berørte private grunneiere. 3

4 Merknadshefte forslag til detaljreguleringsplan Fv. 834 Løpsmark Myklebostad 4. juli Høringen 2.1 Reguleringsplanprosessen Planforslaget fremmes av Statens vegvesen, på vegne av Nordland fylkeskommune. Asplan Viak har vært engasjert for utarbeidelse av plandokumentene. Planarbeidet er hjemlet i Planog bygnings-lovens (PBL) 3-7, etter avtale og i samarbeid med Bodø kommune, som er planmyndighet. Statens vegvesen er ansvarlig for saksbehandlingen fram til oversendelse til kommunen for politisk vedtak. Planforslaget er en detaljregulering i henhold til 12-3 i PBL. Det ble holdt oppstartsmøte med Bodø kommune 5. juli Oppstart av planarbeidet ble varslet 10. september Det ble da varslet om oppstart av reguleringsplanlegging for 2 delstrekninger: Del 1 Løpsmark Myklebostad og Del 2 Myklebostad Kløkstad. Dette planforslaget omfatter del 1. Reguleringsplan for del 2 blir utarbeidet sommeren/høsten Reguleringsplanarbeidet har vært ledet av Statens vegvesen Region nord, Vegavdeling Nordland ved prosjektleder Marianne Eilertsen og planprosjektleder Toril Barthel. Bodø kommune, kommunalteknisk avdeling v/trond Mellerud og Byplankontoret v/kristin Aspelund har vært kommunens kontaktpersoner i planfasen. Asplan Viak v/hanne Skeltved og Rolf Hillesøy har vært engasjert for utarbeidelse av planforslaget. Det ble holdt et åpent informasjonsmøte på Løpsmark skole den 28.september Her møtte ca. 60 personer. Det er holdt et møte 24. november 2011 med de mest berørte grunneierne som eier/driver landbruksarealene på planstrekningen. Planområdet ble utvidet til også å gjelde krysset til Løpsmark. Varsel om utvidelse av planområdet ble gjort 6. desember Skriftlige innspill fra offentlige og private etter varsel om oppstart planarbeid, samt vegvesenets kommentarer, er oppsummert i kapittel 10 i planbeskrivelsen. Forslag til reguleringsplan for Fv.834 Løpsmark Myklebostad ble lagt ut til offentlig ettersyn i tiden 5. mars april Reguleringsplanen består av: Reguleringsplanhefte inkludert planbeskrivelse, reguleringsplankart, reguleringsbestemmelser og risikoanalyse llustrasjonsplan Kunngjøring om offentlig ettersyn ble annonsert i Avisa Nordland og Saltenposten. 3. mars Grunneiere og rettighetshavere har fått skriftlig melding om dette. Planforslaget ble samtidig sendt ut på høring til offentlige instanser. Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn på følgende steder: Bodø kommune, Herredshuset og Bodø bibliotek nternett: Statens vegvesen Regionkontoret, Dreyfushammarn 31, Bodø nternett: Frist for skriftlige merknader var 23. april 2012, med høringsadresse: Statens vegvesen Region nord Postboks 1403, 8002 BODØ eller firmapost-nord@vegvesen.no 4

5 Merknadshefte forslag til detaljreguleringsplan Fv. 834 Løpsmark Myklebostad 4. juli Merknader mottatt ved offentlig ettersyn dette kapittelet redegjøres det for alle innkomne merknader. Det er skrevet et kort sammendrag av alle merknadene, etterfulgt av Statens vegvesen sin kommentar. Det framgår av vegvesenets kommentar om forslag til endringer/krav er etterkommet. 3.1 Merknader fra offentlige Fylkesmannen i Nordland Landbruk: Fylkesmannen fremmer innsigelse til planforslaget, på grunnlag av omfanget av dyrket mark som går tapt ved gjennomføring av tiltakene i planen. Planforslaget medfører omdisponering av ca. 23 daa dyrka jord. følge Fylkesmannen er det for Nordland en målsetting om maksimalt å omdisponere ca. 10 daa pr. kommune pr. år. Fylkesmannen har følgende forslag til tiltak for å minimere tap av landbruksareal/minimere ulemper for landbruksdrifta: 1. På kartutsnitt er det markert forslag til hvor gang- og sykkelvegen kan legges i nærføring mellom g/s-veg og kjørebane med rekkverk. 2. Ta med i planbestemmelsene at overflødig gammel veg tilbakeføres til landbruksformål. Dette gjelder ved Løp gård og kurvene i Geitvågen. 3. Ta med i bestemmelsene rekkefølgekrav om nydyrking av areal som avbøtende tiltak. 4. Vurdere alternative plasseringer av lysmaster. KU-forskriften: Fylkesmannen mener at planforslaget ikke har tydeliggjort hva som er begrunnelsen for at tiltakene ikke medfører utredningsplikt i henhold til KU-forskriften. Naturmangfold: Fylkesmannen mener at beskrivelsen av planens virkning for biologisk mangfold er mangelfull og at miljøprinsippene i Naturmangfoldsloven 8-12, ikke er vurdert i henhold til krav i 7 i samme lov. Friluftsliv: Fylkesmannen er kritisk til inngrep og reduksjon av verdifulle og spesielt i statlig sikrede friluftsområder. Fylkesmannen anser planforslaget til å ha middels negative konsekvenser for friluftslivet, men at tilbud om g/s-veg vil gi en positiv effekt ved forbedring av atkomst til friluftsområdene på Nordsida. brev av fra Fylkesmannen i Nordland til Direktoratet for naturforvaltning, anbefales det omdisponering av statlig sikret friluftsområde til vegformål. Kommentar fra Statens vegvesen Landbruk: Det ble holdt et møte med deltakere fra Fylkesmannen i Nordland, Bodø kommune og Statens vegvesen, 11. mai 2012, med bakgrunn i innsigelsen. møtet ble det foreslått å nydyrke deler av massedeponiet, som i planen er foreslått regulert til LNFRnaturformål (på gnr.28, bnr.3). Dette forslaget tas til følge og området blir regulert til LNFR-jordbruksformål. Reguleringsbestemmelsene endres med rekkefølgebestemmelse med krav om opparbeidelse av arealet til jordbruksformål. Endringene i plandokumentet vil bli lagt ut på begrenset høring til offentlige instanser og berørte private grunneiere. 5

6 Merknadshefte forslag til detaljreguleringsplan Fv. 834 Løpsmark Myklebostad 4. juli Nærføring mellom g/s-veg og kjørebane med rekkverk mellom, er en nødløsning der det ikke er areal tilgjengelig for andre løsninger. Skille med 3 meter grøft gir best helhetlig løsning med tanke på: trafikksikkerhet/trygghetsfølelse, snølagring, drenering, estetikk, å unngå hindring av ferdsel for vilt/husdyr, sikt i kryss/avkjørsler og legging/drift av vannledningen. Statens vegvesen avslår forslaget om nærføring på strekningene som Fylkesmannen ber om. 2. Der det ligger til rette for det vil gammelt vegareal kunne tilbakeføres til landbruksformål. Dette tas til følge og blir tatt inn i bestemmelsene. 3. Dette tas til følge og blir tatt inn rekkefølgebestemmelsene. 4. Plassering av lysmastene er foreslått på motsatt side av vegen, i forhold til g/s-vegen. Dette vil bli opprettholdt i videre detaljplanlegging. Lysmastene skal primært gi belysning for kjørevegen, sekundært for g/s-vegen. Master med knekkledd kan plasseres i en minimumsavstand på 3 meter fra vegskulder. KU-forskriften: Statens vegvesen har i brev av til Bodø kommune, redegjort for tiltakene i planforslaget og vurdert disse opp mot kriteriene i 4 i forskrift om konsekvensutredning. planoppstartsmøte med kommunen ble det diskutert behov for utredning av deltema og konklusjonen var at siden g/s-vegen ligger inne i kommuneplanens arealdel, skulle det ikke være behov for det. Vi beklager at dette ikke kommer godt nok fram i planforslaget. Naturmangfold: Vi tar til etterretning at tema naturmangfold burde vært utredet mer grundig. Friluftsliv: Vi er fornøyd med at Fylkesmannen støtter vår søknad til DN om omdisponering av statlig sikret friluftsområde og at det er gitt aksept for omdisponering til vegformål Nordland fylkeskommune v/kultur og miljø Planfaglig uttalelse: Nordland fylkeskommune er kritisk til inngrep i sikra friluftsområder, men mener at g/s-veg vil ha positiv effekt på turer mellom boligområder og naturområder. De er også kritisk til at g/s-veg medfører omdisponering av dyrka mark. Planforslaget har ikke synliggjort/begrunnet hvorfor planen ikke medfører utredningsplikt etter forskrift om KU og har heller ikke med vurderinger etter naturmangfoldsloven. Kulturminnefaglig uttalelse, automatisk fredete kulturminner: Kulturminne med id ved krysset til Løpsmark har fått endret status til «ikke fredet» etter undersøkelser i mai Under sjakting på Løp ble det funnet 7 kulturminner som planforslaget kommer i direkte konflikt med. Planforslaget må endres slik: Kulturminnene må markeres i plankartet med id.nr. fra Askeladden og områdene rundt må reguleres til LNFR/Hensynsone/områdebestemmelse. Nordland fylkeskommune vil så sende søknad om dispensasjon fra kulturminneloven til Riksantikvaren. Riksantikvaren vil med stor sikkerhet knytte vilkår om arkeologisk utgraving til en dispensasjon. Disse vilkårene må innlemmes i reguleringsbestemmelsene. Reguleringsplanen kan først egengodkjennes etter at Riksantikvaren har tatt stilling til dispensasjonsspørsmålet. Når planen er egengodkjent kan Statens vegvesen eller Bodø kommune bestille arkeologisk undersøkelse via Nordland fylkeskommune. Ved offentlige tiltak må utgiftene til arkeologiske undersøkelser dekkes av tiltakshaver, jfr. kulturminneloven 10. 6

7 Merknadshefte forslag til detaljreguleringsplan Fv. 834 Løpsmark Myklebostad 4. juli Kulturminnefaglig uttalelse, krigsminner: Maskingeværbunkeren som berøres av justert veglinje ved Løp, er et viktig element i kulturmiljøet omkring Bremnes fort. De ber om at vegtraséen om mulig blir justert slik at bunkeren fortsatt kan bevares. Kommentar fra Statens vegvesen Vi tar til etterretning innspillet under planfaglige uttalelse. Planforslaget vil bli endret i tråd med innspillene angående automatisk fredete kulturminner, før planen sendes til Bodø kommune for politisk behandling. Nødvendig kartmateriale skal utarbeides og sendes Riksantikvaren med søknad om dispensasjon, via fylkeskommunen. Når det gjelder krigsminnet som berøres, viser vi til vår kommentar i kap til Bodø kommune ved OK-avd Nordlandsnett AS Nordlandsnett AS påpeker at det ligger høgspentkabel langs hele planstrekningen, som må ivaretas i anleggsperioden. Luftspenn mellom Kringkasteren og Geitvågen vurderes å legge i kabel. Det kan være aktuelt å etablere nye rørforbindelser i tilknytning til vegutbyggingen. Kommentar fra Statens vegvesen Hensynet til høgspentkabel blir ivaretatt i byggeplanlegging og gjennomføring av anlegget Bodø kommune v/byplankontoret Bodø kommune er positiv til planforslaget og ser betydelige tekniske og økonomiske fordeler med samordning mellom vann- og vegprosjektet. På 3 delstrekninger er kommunen avhengig av at veg- og vannprosjektet samkjøres: Løpshavn Løp (langs fjellskjæring) Område ved Løp gård (profil ) Nord for kryss til Geitvågen, der kurver på Fv. 834 skal rettes ut Gammel vegsløyfe fra Løp gård og ned til Graven, som skal opprettholdes som atkomstveg, bør inngå som en del av fylkesvegen og driftes av fylkeskommunen, siden g/s-trafikken skal gå her. Bygget som skal reguleres inn i areal VA1 må ha en grunnflate på 250 m2. Kommentar fra Statens vegvesen Hvorvidt det er mulig å samordne vegbygging og legging av vannledning er avhengig av bevilgning. Det er ikke foreslått midler til prosjektet i Nordland fylke sin økonomiplan for , som ble vedtatt i Fylkestinget i Nordland, juni Det er naturlig at gammel vegsløyfe mellom Løp gård og Graven inngår som del av fylkesvegnettet, og driftes/vedlikeholdes som del av fv Maksimalt tillatt bruksareal BRA vil bli endret til 250 m2 i 4.1 i reguleringsbestemmelsene og på plankartet før oversendelse til Bodø kommune til politisk behandling. 7

8 Merknadshefte forslag til detaljreguleringsplan Fv. 834 Løpsmark Myklebostad 4. juli Bodø kommune v/ok-avdelingen Uttalelsen gjelder nyere tids kulturminner. Atkomst til Løp gamle gård (musealt anlegg) og Bodø kringkaster, både med bil, buss og ferdsel til fots må ivaretas på en trygg og god måte. Bodø kommune eier Bremnes fort og området rundt bunkeren ved Løpssanden. Bremnes fort har status som Krigshistorisk friluftsområde og bunkeren som er foreslått fjernet på grunn av vegbyggingen, er tenkt å ha en viktig rolle i den sammenhengen. De ber om at vegtraséen forbi bunkeren endres, slik at den kan bevares. Kommentar fra Statens vegvesen Det ble holdt et møte med byplansjef Annelise Bolland, 30. mai 2012, for diskusjon rundt merknadene som Ok-avdelingen har fremmet. Bunkeren ligger i dag helt inntil vegen i 80-sone, som et svært påkjøringsfarlig hinder. henhold til sikkerhetstenking burde det vært satt opp rekkverk for å hindre at biler bråstopper mot betongkonstruksjonen. Vi ser det som problematisk at man ønsker å tilrettelegge for bruk av området for publikum, på grunn av beliggenheten inntil vegen i 80-sone med relativt mye trafikk. Statens vegvesen har fått utarbeidet ei alternativ veglinje der bunkeren ikke må fjernes, men uansett må sikres med rekkverk for å hindre påkjøring. Dette alternativet betyr at vegen må legges nærmere sjøen og at 8-10 naust blir berørt og må rives/flyttes (se område merket 1 på fig. 1). Det innebærer også fylling ut i strandsone (se område merket 2 på fig. 1), som vi vet består av ustabile masser. Bunkeren blir ikke lett tilgjengelig (se område merket 3 på fig. 1), fordi publikum må passere først et rekkverk mellom g/s-vegen og vegen og deretter rekkverket på fjellsiden. Det vil heller ikke være areal tilgjengelig for parkering i nærheten av bunkeren. Figur 1: Alternativ veglinje ut mot sjøen (nytt forslag etter offentlig ettersyn) 8

9 Merknadshefte forslag til detaljreguleringsplan Fv. 834 Løpsmark Myklebostad 4. juli På fig. 2 er det vist tverrsnitt av vegen for alternativet som lå ute på offentlig ettersyn, ved bunkeren (markert med rød sirkel). Ny fjellskjæring ligger ca. 7 meter innenfor bunkeren/ dagens fjellskjæring. Gul skravur viser fjell som skal tas ut. Figur 2: Tverrsnitt av veglinja ved bunker (markert med rød sirkel) alternativet som lå ute til offentlig ettersyn Figur 3: Tverrsnitt av veglinja ved bunker (markert med rød sirkel) alternativ mot sjøen På figur 3 er det vist tverrsnitt av vegen for alternativet der vegen er lagt mot sjøen for å bevare bunkeren der den ligger i dag (markert med rød sirkel). Ny g/s-veg ligger på vegfylling i en bredde på ca. 5 meters utvidelse mot sjøen fra dagens vegskulder. Fylling med fyllingsfot ut i sjøen er markert med gul skravur. Konklusjon: Alternativet med veglinja forskjøvet mot sjøen medfører at mange naust blir berørt. Det er vanskelige grunnforhold i sjøen, som vil være krevende og kostnadsdrivende. Bunkeren ligger uheldig til med tanke på publikumsaktivitet. Dersom veglinja ønskes flyttet nærmere sjøen, må planen ut på ny høring. Statens vegvesen avviser ønsket om å bevare bunkeren og fremmer forslag til vegtrasé som lå ute til offentlig høring/ettersyn. Det betyr at bunkeren berøres og må fjernes Bodin Bondelag v/steinar Nordvik Planen inneholder for lite konkrete og forpliktende tiltak for å kompensere for tap av landbruksareal. reguleringsbestemmelsene 3 alternativt 7, må det tas med at all matjord skal tas vare på og brukes til nydyrkning/jordforbedringstiltak og at dette skal kunne dokumenteres. 9

10 Merknadshefte forslag til detaljreguleringsplan Fv. 834 Løpsmark Myklebostad 4. juli 2012 Arealet som er regulert til LNFR-naturformål bør reguleres til landbruksformål i stedet. De foreslår et område på Myklebostad som kan være aktuelt som nydyrkingsområde. De har kritiske bemerkninger til ROS-analysen som er gjennomført som del av planarbeidet. Kommentar fra Statens vegvesen Som det går fram av vegvesenets kommentar til Fylkesmannen i kap , vil planen bli endret med forslag om erstatningsareal som dekker tapet av landbruksareal som følge av vegbygging/g/s-veg. Arealet som er regulert til LNFR-naturformål, skal reguleres til landbruksformål i stedet og rekkefølgebestemmelse vil sikre at dette blir gjennomført. Reguleringsbestemmelsene vil bli endret for å sikre at matjord blir tatt vare på eller blir brukt til nydyrkning/jordforbedringstiltak. Foreslått areal for nydyrking på Myklebostad vil bli vurdert tatt inn som erstatningsareal i reguleringsplan del 2. Fv. 834 Myklebostad - Kløkstad. Vi tar til etterretning kritikken av ROS-analysen. forbindelse med bygging stilles det krav om utarbeidelse av Ytre miljøplan (anleggets påvirkning på omkringliggende miljø) og at entreprenør utarbeider SHA-plan (Sikkerhet-, helse- og arbeidsmiljøplan) der ulike tema i forbindelse med vegbyggingen skal gjennomgås og avbøtende tiltak foreslås. 3.2 Merknader fra private, selskap, lag og foreninger Cicilie Knutsen gnr. 28, bnr. 24 Påpeker at hun ikke har mottatt dokumenter som viser om reguleringsplanforslaget medfører inngrep i egen eiendom. Dersom vegen blir bygd i henhold til planen, vil del av hennes tomt med leplanting bli berørt. Etter hennes syn vil dette forandre tomten betraktelig og ber om at tapet av leplanting erstattes av for eksempel skjermvegg. Eiendommen er regulert til fritid, men benyttes hele året. Hun vil søke om omregulering til boligformål. Kommentar fra Statens vegvesen Alle berørte grunneiere/nærmeste naboer skal ha mottatt brev om offentlig ettersyn av planen. Vi har ikke sendt ut plandokumenter i papirform, men vist til vegvesenets internettside. Grunneier har i ettertid fått svar pr. epost med link til dokumentene og informasjon om hvordan eiendommen blir berørt av planforslaget. Dersom vegen blir bygd i henhold til planen, vil eiendommen berøres i en bredde på ca. 1,0-1,5 meter langs vegen, på grunn av nytt fyllingsutslag. Erstatning for dette vil 10

11 Merknadshefte forslag til detaljreguleringsplan Fv. 834 Løpsmark Myklebostad 4. juli bli diskutert/informert om med grunneier. Arbeidet med grunnerverv vil starte i god tid før byggingen igangsettes. Søknad om omregulering fra fritids- til boligformål, vil ikke bli vurdert i forbindelse med reguleringsplanforslaget Helge Nilsen eier gnr. 28, bnr. 1 og bnr. 2, leier gnr. 28, bnr. 3, 4, 47 Han viser til at 3 naust er regulert til riving i planforslaget. Han viser også til reguleringsplan for en del av Løpstranda fra år 2004 med planid-nr. 3023, der det er regulert naust/fritidsbebyggelse like inntil ny vegfylling. Det bes om at nausttomtene flyttes i den nye reguleringsplanen, slik at det kan bygges naust/fritidsboliger omtrent der de er regulert i planen fra Hytte/hyttetomt ved profil 1650 blir sterkt berørt ved at fjell blir tatt ut mellom hytta og vegen og at den blir nærmest verdiløs og farlig å bruke. Dette er en festetomt som er tenkt leid ut, eventuelt solgt. G/s-vegen berører dyrket mark mellom profil 2050 og G/s-vegen burde legges kloss inntil fylkesvegen med rekkverk. Elg krysser vegen ved profil Han ønsker planskilt undergang for regelmessig flytting av storfe over/under fylkesvegen, for eksempel der Løpselven krysser vegen. Han er kritisk til at det tas mye landbruksareal til nytt kryss ved Løp gamle gård og mener at lite trafikk til få husstander krever kun enkel avkjørsel. Eventuelt kan trafikken ledes til ny atkomst ved Graven og at man stenger for kjøring ved Løp gamle gård. Massedeponiet i Ausvika er nesten fullt pr. d.d. Dette arealet bør tilbakeføres til landbruksformål. Kommentar fra Statens vegvesen De 3 naustene som er regulert til riving i foreliggende planforslag, er også regulert til riving i reguleringsplan for Løpstranda fra år 2004 (planid-nr. 3023), se fig. 4. Foreliggende planforslag, se fig. 5, er derfor i tråd med reguleringsplan for Løpstranda. Som det går fram av utsnitt fra illustrasjonsplanen, se fig. 6, vil fyllingsutslaget mot sjøen bli relativt beskjedent forbi dette området. Området utenfor vegfyllingen, som er regulert til naust/ fritidsbebyggelse i Løpstrandaplanen, vil ikke bli tatt med i forslag til reguleringsplan for fv. 834 Løspmark Myklebostad. 11

12 Merknadshefte forslag til detaljreguleringsplan Fv. 834 Løpsmark Myklebostad 4. juli 2012 Figur 4: Utsnitt av reguleringsplan Løpsstranden fra 2004 Figur 5: Utsnitt av forslag til reguleringsplan (R-2) Figur 6: Utsnitt fra illustrasjonsplan (C-003) Vi er enig med grunneier i at hytte/hyttetomt ved profil 1650, blir sterkt berørt ved at fjellskjæringen kommer veldig nært. Vi foreslår derfor å utvide areal til vegformål mot sør, mellom profil og regulere hytta til riving, se fig. 7. Grunneier er informert om dette. 12

13 Merknadshefte forslag til detaljreguleringsplan Fv. 834 Løpsmark Myklebostad 4. juli Figur 7: Utsnitt av revidert reguleringsplankart R2, hytte regulert til riving er markert med rød sirkel. Vi viser til våre merknader til Fylkesmannens innspill i kap , angående valg av løsning for g/s-vegen. Vi tar til etterretning at det ferdes elg over vegen i området ved profil Muligheten for planskilt undergang der Løpselva krysser vegen for flytting av storfe, kan bli vurdert i byggeplanfasen. Utformingen av krysset mellom gammelvegen og omlagt veg ved Løp gamle gård må utformes med tanke på brøytebil/store kjøretøy, som søppelbil med mer. Brøyting skal foregå ved at bilen kan kjøre av i krysset ved Løp gård og ut igjen på fylkesvegen ved Graven. Utforming av krysset kan modereres i byggeplanen, men vil ikke bli endret i reguleringsplanforslaget. Overflødig gammel veg mellom profil ca kan fjernes og arealet opparbeides som en del av tilgrensende landbruksareal. Massedeponiet i Ausvika vil bli brukt til deponering av masser i den grad det er plass til det. Dette arealet vil bli foreslått nydyrket til landbruksformål Nils Fredrik Nilsen gnr. 28, bnr. 47 Han blir berørt av g/s-veg i en lengde på ca. 525 meter. Arealet hans er regulert til camping/ fritid (Reg.planid: 3016) og brukes til dette, samt landing for hangglidere. Han ber om at vegskråningen slakes ut til 1:8 for å kunne slå med slåmaskin og at avkjørselen til stranda opprettholdes. Han ber om at g/s-vegen legges med rekkverk, at strømpåle ved profil 1950 flyttes inntil vegen med tanke på oppdyrking av arealet. Er det aktuelt å støyskjerme for campingvognene? Kommentar fra Statens vegvesen forbindelse med byggeplanlegging og utarbeidelse av marksikringsplan, kan vegskråningen slakes ut, primært innenfor arealet som er regulert til vegformål og/eller 13

14 Merknadshefte forslag til detaljreguleringsplan Fv. 834 Løpsmark Myklebostad 4. juli 2012 midlertidig rigg- og anleggsområde. Dette må tilpasses terrenget der det er mulig for å sikre gode driftsforhold. Vi viser til våre merknader til Fylkesmannens innspill i kap , angående valg av løsning for g/s-vegen. Vi tar til etterretning behovet for å få flyttet strømpålen ved profil 1950 inntil vegen, med tanke på oppdyrking av arealet. Planlegging av kabelføring og hensynet til strømførende ledninger med mer vil bli ivaretatt i byggeplanleggingen. Det er ikke aktuelt å foreslå/bygge støyskjermer for campingplassen Even Aursand gnr. 28, bnr. 2 Kommentarene til planforslaget gjelder i hovedsak ved Løp gamle gård. Vil det bli brukt fartsdempende virkemidler for noen delstrekninger? Er det tenkt fotgjengerovergang/senket fart der folk krysser vegen ved Løp gamle gård? Hvordan er det tenkt fotgjengerkryssing fra den ene siden av vegen til den andre, ved Bremnes? Det forutsettes at g/s-vegen bli brøytet vinterstid. Hvilken status vil gammelvegen mellom Løp gamle gård og Graven ha med hensyn til brøyting og vedlikeholdsansvar? Hvordan skal fotgjengerne komme seg fra/til busslommene, der det ikke er gang/sykkelveg? Areal rundt nytt kryss bør benyttes til landbruksformål. Buss-stoppene bør utformes med tanke på plass til leskur. De har vannrør fra lokalt vannverk som går under fylkesvegen, samt slamavskiller nært ny veg. Kommentar fra Statens vegvesen Det er ikke foreslått fartsdempende tiltak i planforslaget. Det er ikke foreslått å etablere fotgjengerovergang eller senke farten med tanke på fotgjengerkryssing ved Løp gamle gård. Bygging av g/s-veg gir separering av fotgjengerne fra biltrafikken langs vegen og bygging av ny veglinje vil gi gode siktforhold der kryssingen foregår. Det er stilt krav om bygging av planskilt undergang for fotgjengere i forbindelse med etablering av nytt boligområde på Bremnes/Oksebakken. G/s-vegen vil bli brøytet vinterstid. Gammelvegen mellom Løp gamle gård og Graven foreslå å ha status som fylkesveg. Statens vegvesen/nordland fylkeskommune vil da han brøyting/vedlikeholdsansvar. Det blir laget fortau langs busslommene som ikke ligger ved g/s-vegen. Arealene rundt nytt kryss vil bli vurdert tilbakeført/benyttet til landbruksformål. Det vil bli vurdert om det skal settes opp leskur på busslommene. nformasjonen om vannrør fra lokalt vannverk under fylkesvegen, samt slamavskiller nært ny veg vil bli videreformidlet til byggeplanfasen, der vann/avløpsnettet må ses på i detalj Snefrid Heldal gnr. 28, bnr. 36 Det er avholdt møte med representant for grunneier 26. mars 2012 og vi hadde kontakt med grunneier under en befaring 28. mars 2012, med senterlinja satt ut i terrenget. 14

15 Merknadshefte forslag til detaljreguleringsplan Fv. 834 Løpsmark Myklebostad 4. juli Hun ga uttrykk under befaringen at vegen/vollen må flyttes lenger vekk fra eiendommen hennes. De mener å ha fått fradelte eller ønsker fradeling av tomt/avkjørsel til denne og ønsker av den grunn ikke å få redusert arealet på eiendommen. Privat vannledning og septiktank vil bli berørt av omlagt veg og ny voll. Kommentar fra Statens vegvesen Veglinja/vollen vil kunne bli justert innenfor det arealet som er regulert til vegformål. byggeplanen vil vi se på muligheten for å minimere inngrepet i eiendommen hennes. Fradeling av tomt/avkjørsel til denne vil ikke bli tatt stilling til i reguleringsplanen. Når vegen er lagt om, vil det sannsynligvis ikke være problem å få avkjørsel til fradelt tomt til gammelvegen som da blir atkomstveg for et begrenset antall eiendommer. byggeplanen må det tas stilling til håndtering av berørt privat vannledning og septiktank Erik Tjærandsen gnr. 28, bnr. 4 De viser til befaring 29. mars 2012 av planlagt ny trasé forbi deres eiendom. De mener at traséen vil medføre et betydelig terrenginngrep og mener forskyvning inn mot fjellet vil begrense inngrepet betydelig. Forslag til justert linje ble gått opp i terrenget og skissert på kart. På deler av traséen vil ny veg ligge nært g/s-vegen, med økt risiko for brukerne av g/svegen, ved at biler ved utforkjøring/over rekkverket kan havne nede på g/s-vegen. De mener at ny vegtrasé vil medføre mer støy og innsyn til hus og uteområde, siden den blir liggende høyere i terrenget og ikke vesentlig lenger unna, i forhold til i dag. Dagens skjerming med gjerde og beplantning, mener de vil miste sin effekt slik traséen er lagt og at det vil gi en betydelig forringet bruksverdi av de delene av hagen som ligger mot vegen. Kommentar fra Statens vegvesen forbindelse med befaringen 29. mars 2012 var senterlinja for omlagt trasé satt ut i terrenget. Vegtraséen forbi deres eiendom vil ikke bli endret i forhold til det som ble lagt ut til offentlig ettersyn. Vegen vil bli sikret med rekkverk for å hindre utforkjøring på g/svegen. Støysituasjonen for boligen/uteområdene vil bli endret i forhold til dagens situasjon. Støyberegningene (se fig. 8 og 9 med utsnitt av tegning X-305 og X-405 fra illustrasjonsplanen) viser at når vegen legges lengre vekk fra boligen, går beregnet støynivå ved fasaden ned. Ved fasaden nærmest vegen, er det for hhv. 2 og 4 meter over bakken med trafikk på dagens veg, se fig. 8, beregnet støynivå til 68,0 db og 68,1 db. Med omlagt veg er tilsvarende nivåer beregnet til 61,6 db og 62,6 db, se fig. 9. Med henvisning til 3.5 i reguleringsbestemmelsene er det ikke krav om at det skal tilbys støyskjerming av denne boligen. Vi vil imidlertid foreslå at rekkverket som settes opp blir en lukket løsning av stein eller betong. Dette vil gi god støydemping av dekk- og motorstøy, for denne eiendommen. 15

16 Merknadshefte forslag til detaljreguleringsplan Fv. 834 Løpsmark Myklebostad 4. juli 2012 Figur 8: Støynivå i år 2031, trafikk på dagens veg Figur 9: Støynivå i år 2031, trafikk på omlagt veg 16

17 Merknadshefte forslag til detaljreguleringsplan Fv. 834 Løpsmark Myklebostad 4. juli Bob Skjelstad gnr. 28, bnr. 5 Det er avholdt møte med grunneier 2. april Han vil stenge dagens avkjørsel til fylkesvegen, fordi han har fått godkjent og bygd ny avkjørsel lenger nordøst. Han ønsker at vollen som ligger langs jordet/vegen i dag, flyttes etter når vegen legges om gjennom kurvene i Geitvågen. Kommentar fra Statens vegvesen På utsnitt fra reguleringsplankart R4 i fig. 10, er det vist med rød sirkel hvor dagens atkomst til hans eiendom kan stenges. Ny atkomst er regulert ved profil 5000 mot sør. På motsatt side av vegen mot nord, må atkomst i blå sirkel fjernes fra kartet og flyttes til profil 5000, som vist på kartet under. Vi vil rette opp plankartet med bakgrunn i grunneiers innspill om ny og gammel avkjørsel, før planen oversendes til Bodø kommune for politisk behandling. henhold til retningslinjene for når det skal tilbys støytiltak, har ikke grunneier krav på støyskjerming. Det kan allikevel diskuteres muligheten for å flytte støyvollen, i forbindelse med grunnerverv og gjennomføring av vegomleggingen. Figur 10: Utsnitt av reguleringsplankart R Jon Sverre Sonesen gnr. 26, bnr. 1 Det er avholdt møte med grunneier 23. mars Grunneier vil forsikre seg om at vi regulerer inn riktig plassering av avkjørslene hans. Dette gjelder til begge sider av fylkesvegen til golfanlegg og skogsdrift. Kommentar fra Statens vegvesen På utsnitt fra reguleringsplankart R4 på fig. 11, er det lagt inn ei pil ved profil ca som viser hvor det må reguleres inn atkomst til hans eiendom. Dette vil bli rettet opp før planen oversendes Bodø kommune til politisk behandling. 17

18 Merknadshefte forslag til detaljreguleringsplan Fv. 834 Løpsmark Myklebostad 4. juli 2012 Figur 11: Utsnitt av reguleringsplankart R Tom Karlsen gnr. 26, bnr. 23 Planforslaget inneholder ikke forslag om fartsreduksjon på strekningen. De ønsker å få opprettet beplantet støyvoll på sjøsiden av vegen, i tilstrekkelig høyde. Denne kan bygges av stedlige masser, som må traues ut ved bygging av g/s-vegen (vedlagt tegning). På begge sider av nåværende avkjørsel er det drenering til dyrka mark, som må opprettholdes med tilstrekkelig dybde etter bygging av g/s-vegen. Planen viser ikke noe om vannstikk planlegges. Kommentar fra Statens vegvesen Planforslaget inneholder ikke forslag om fartsreduksjon på strekningen. Dette ivaretas gjennom egen saksbehandling/skiltvedtak og ikke som del av reguleringsplanen. henhold til retningslinjene for når det skal tilbys støytiltak, har ikke grunneier krav på støyskjerming. Det kan allikevel diskuteres muligheten for å lage en støyvoll, i forbindelse med grunnerverv og gjennomføring av veganlegget. Spørsmål og løsninger vedrørende vann/avløp/drenering vil bli ivaretatt i byggeplanlegging og anleggsfase. 18

19 Merknadshefte forslag til detaljreguleringsplan Fv. 834 Løpsmark Myklebostad 4. juli Jon Arild og Åse G. Strand gnr. 26, bnr. 10 og bnr. 25 Ved avkjørsel til gårdsveien til deres eiendommer (vedlagt kart), er det opparbeidet en parkerings-/snuplass. De forutsetter at det i forbindelse med anlegget opparbeides ny parkerings-/snuplass i bakkant av ny g/s-veg mot bekken og at de fortsatt kan kjøre ut på veien fra denne. Utkjøringen/atkomsten fra gårdsveien må ikke bli for bratt, eventuelt må gårdsveien fylles opp og tilpasses høyden på g/s-vegen. Kommentar fra Statens vegvesen Spørsmål vedrørende ny parkerings- og snuplass, vil bli tatt stilling til i forbindelse med grunnerverv og gjennomføring av veganlegget. Atkomsten vil bli utformet og får helning som beskrevet i normen for avkjørsler Jess Owe Johansen, golfklubben Myklebostad Golfklubben må etablere erstatningsareal året før tiltakene langs vegen iverksettes, med tanke på full drift av golfanlegget når vegprosjektet skal gjennomføres. Erstatningsareal/beløp må diskuteres/avklares. Kommentar fra Statens vegvesen Områder som i dag brukes til golfbane langs fylkesvegen på Myklebostad kan bli noe berørt av forslagene i reguleringsplanen. Framdrift i formell behandling av reguleringsplanen er at en forventer vedtak i løpet av forslag til økonomiplan for Nordland fylkeskommune for årene , vedtatt i juni-fylkestinget 2012, er det ikke foreslått midler til utbedring eller g/s-veg på fv Bodø kommune skal legge hovedvannledning i løpet av disse årene. Det betyr at det kan bli lagt vannledning uten at det bygges g/s-veg eller at vegen blir utbedret. Arbeidet med grunnerverv/avklaringer vedrørende berørt areal, blir igangsatt i god tid før byggearbeidene starter. Grunneiere/berørte vil bli kontaktet når framdriften i legging av vannledning/byggeprosess er klar! Paul Arne Larsen gnr. 28, bnr. 3 Grunneier ble kontaktet pr. tlf. 11. mai 2012 angående forslag om regulering av deler av gbnr. 28/3 til LNF-landbruksformål, i stedet for naturbruksformål som foreslått for område merket N1 på plankart R-3 og R-4 ved offentlig ettersyn. Grunneier er positiv og enig i at vi regulerer til landbruksformål her. 19

20 Merknadshefte forslag til detaljreguleringsplan Fv. 834 Løpsmark Myklebostad 4. juli Endringer etter offentlig ettersyn Følgende endringer er gjort/skal gjøres i reguleringsplanen etter 1. gangs offentlig ettersyn. Endringene blir lagt ut på 2. gangs begrenset høring. 4.1 Endringer i reguleringsplankart R1 Tillatt bruksareal BRA skal endres fra 200 til 250 m2 på areal merket VA1 på plankartet. Dette er ikke rettet ved 2. gangs høring, men må endres før oversendelse til Bodø kommune. 4.2 Endringer i reguleringsplankart R2 Vegformålet er utvidet noe mellom profil mot sør og ei hytte er regulert til riving. De registrerte automatisk fredete kulturminnene må legges inn i plankartet med id.nr. og få regulert arealene rundt til LNFR/Hensynssone/Områdebestemmelse. 4.3 Endringer i reguleringsplankart R3 og R4 Arealet som er regulert til massedeponi og midlertidig rigg- og anleggsområde på gnr. 28, bnr. 3, endres fra LNFR-Naturformål til LNFR-Jordbruksformål. Størrelsen på arealet er endret fra ca. 26 daa til ca. 22 daa. De registrerte automatisk fredete kulturminnene må legges inn i plankart R3 med id.nr. og få regulert arealene rundt til LNFR/Hensynssone/Områdebestemmelse. 4.4 Endring i bestemmelsene Under 2 er Naturformål fjernet som underformål under Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift. 3.2 er et nytt avsnitt angående tilbakeføring av overflødig vegareal til jordbruksformål. 4.1 Her skal tillatt bruksareal BRA endres fra 200 til 250 m2. Ny 5 c) Vann og avløpsledningen kan legges uavhengig av reguleringsplanen. 7.1 a) er ordet (matjord) fjernet i andre setning. 7.1 c) har fått følgende ordlyd: området merket LNFRJ på gnr. 28, bnr. 3, kan det deponeres masser av ulik kvalitet permanent. Deponering av masser må avtales med Bodø kommune. Det skal utarbeides istandsettings-/avslutningsplan for planering og tilrettelegging for jordbruksformål. Området skal dekkes med matjordlag i en tykkelse på 30 cm ferdig komprimert. 7.1 d) er nest siste setning endret til: Formålet midlertidig rigg- og anleggsområde opphører når veganlegget/vannprosjektet er ferdigstilt. Det må legges inn ny i bestemmelsene angående vilkår knyttet til dispensasjonsspørsmålet fra Riksantikvaren, med krav til arkeologisk utgraving. 20

21 Merknadshefte forslag til detaljreguleringsplan Fv. 834 Løpsmark Myklebostad 4. juli Ny Rekkefølgebestemmelse: 8.1 Krav til etablering av nydyrkingsareal til jordbruksformål Regulert areal til nydyrking, se reguleringsplankart R3 og R4, område merket LNFRJ på gnr.28, bnr. 3, skal opparbeides og ferdigstilles i takt med gjennomføring av tiltakene på fylkesvegen og bygging av g/s-vegen. Dersom det kun gjennomføres utbedring av fylkesvegen og det ikke bygges g/s-veg, vil tapet av landbruksareal bli mindre enn om alt bygges samtidig, og opparbeiding av erstatningsareal vil bli tilsvarende redusert. Dersom det kun blir lagt ny vann- og avløpsledning i regulert trasé, stilles det ikke krav om ny-dyrking/etablering av det regulerte arealet til jordbruksformål. Området kan brukes som midlertidig rigg- og anleggsområde og til deponering av masser i forbindelse med legging av vann- og avløpsledningen. Arealet som benyttes til rigg- og anleggsområde skal ryddes/istandsettes når vannprosjektet ferdigstilles. 21

22 Nordland fylkeskommune har ansvaret for fylkesvegene, avgjør hvilke prosjekter som skal gjennomføres hvert år og gir politiske føringer for utvikling av fylkesvegene. Det er Statens vegvesen som normalt planlegger, bygger, drifter og vedlikeholder fylkesvegene på vegne av fylkeskommunen. Fv. 834 Løpsmark Myklebostad Reguleringsplan til offentlig ettersyn og høring Med hjemmel i plan og bygningslovens 3-7 har Statens vegvesen Region nord, på vegne av Nordland fylkeskommune og i samarbeid med Bodø kommune, utarbeidet forslag til reguleringsplan for fylkesveg 834 på den 5,7 km lange strekningen mellom Løpsmark og Myklebostad. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for utbedring av fv. 834 med bygging av gang- og sykkelveg. Planforslaget regulerer ny rundkjøring til Løpsmark, areal til kommunalt avløpsrenseanlegg og legging av ny hovedvannledning i gang- og sykkelvegtraséen. Det er planlagt omlegginger av vegen mellom Løp gård og Graven, samt i kurvene i Geitvågen. Det legges til rette for bedre framkommelighet og trafikksikkerhet på fv. 834 for alle trafikantgrupper. Se plandokumentene. Planforslaget sendes på høring til offentlige instanser og berørte private grunneiere og legges ut til offentlig ettersyn i perioden 5. mars 23. april 2012 på følgende steder: Bodø kommune, Herredshuset og Bodø bibliotek Butikken i Løspmark nternett: Statens vegvesen Regionkontoret, Dreyfushammarn 31, Bodø nternett: Frist for skriftlige merknader er 23. april 2012 og sendes til: Statens vegvesen, Region nord, Postboks 1403, 8002 Bodø eller firmapost-nord@vegvesen.no Spørsmål kan rettes til Bodø kommune v/kristin Aspelund, tlf , kristin.aspelund@bodo.kommune.no, eller Statens vegvesen v/toril Barthel, tlf , toril.barthel@vegvesen.no For ytterligere informasjon: nfk.no eller vegvesen.no

23 Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Aage Steen Holm, / Deres dato Deres referanse 2011/ Statens vegvesen, Region Nord Pb Bodø Fylkesmannens høringssvar med innsigelse - Reguleringsplan - Fv 834 Løpsmark - Bodø Fylkesmannen viser til høring av reguleringsplan for fv834 for strekningen Løpsmark- Myklebostad i Bodø kommune, der det er planlagt breddeutvidelse av eksisterende vei samt bygging av gang- og sykkelvei (g/s-vei) på hele strekningen. Med bakgrunn i nasjonale målsetninger om bevaring av dyrka jord som en verdifull ressurs, fremmer Fylkesmannen innsigelse til planens omfang av tap av dyrka jord. Fylkesmannen mener omfang av dyrka jord som går tapt ved planlagt g/s-vei med 3 meter grøft mellom g/s-vei og kjørebane på strekningene som ligger langs dyrka jord er for omfattende, og at tiltakshaver ikke har i tilfredsstillende grad vurdert avbøtende tiltak. Forklaring til innsigelsen Det er i Nordland satt et mål om maksimal omdisponering av dyrka jord på 400 daa/år. praksis vil dette si at hver Nordlandskommune årlig kan maksimalt omdisponere ca 10 daa. Bodø kommune har flere store arealplaner som medfører tap av dyrka jord, deriblant utbygging av ny trase RV80 ved Rønvikjordene, framtidig bruk av Rønvikjordene generelt samt kommende kommunedelplan for Tverlandet. Kommuneplanen for Bodø kommune har også markert Nordsia som viktig landbruksområde, og det tilsier at det bør være strenge krav til ivaretakelse av dyrka jord i dette området med fokus på landbruksnæringens behov. Fylkesmannen minner om Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging som kom 24. juni 2011 der det framkommer at fylkeskommunen har et ansvar for å bidra til å oppnå nasjonale mål for bevaring av jordressursene i Norge (s 22 kulepunkt 5, side 31 kulepunkt 3). Nasjonal transportplan tydeliggjøres det at Statens vegvesen er viktig bidragsyter til å redusere tap av dyrka jord ved utbyggingstiltak. innspill til oppstartmelding for reguleringsplanen viste Fylkesmannen til nasjonalt mål om å halvere årlig omdisponert dyrka jord i forhold til snittet for årene Videre ba Fylkesmannen om at alternative traseer/løsninger ble vurdert og synliggjort i planen. Fylkesmannen kan ikke se at alternativer er tilfredsstillende synliggjort. Det framgår også i planbeskrivelsen at planen vil medføre tap av ca 23 daa dyrka jord. Dette er et betydelig tap, også med tanke på at Statens vegvesen vil fortsette bygging av g/s-vei og utbedring av eksisterende vei fram til Skaug (egen reguleringsplan), noe som sannsynligvis vil medføre minst tilsvarende tap av jord. Statens hus Landbruksavdelinga, Bodø Landbruksavdelinga, Mosjøen E-post Moloveien 10, 8002 Bodø Statens hus Strandgt. 24, boks 53, 8651 Mosjøen postmottak@fmno.no Telefon: Telefon: Telefon: nternett Telefaks: Telefaks: Telefaks:

24 Side 2 av 6 Statens vegvesen beskriver i planbeskrivelsen at de ønsker å bevare matjorda der den tas midlertidig bort, og at denne tilbakeføres til veikanten etter bruk. Samtidig skal veikanten planeres slik at det muliggjør dyrking helt opp mot veikanten. Dette er et avbøtende tiltak som er positivt. Fylkesmannen mener imidlertid at flere tiltak burde vært gjennomført for ytterligere å minimere tap av dyrka jord. Tiltak kan være: - Å innføre dobbelt rekkverk mellom vei og g/s-vei (nærføring) der veien krysser dyrka jord, for å hindre unødig tap av jord ved å ha 3 m grøft mellom veibanen og g/s-vei. Dette gjelder på strekningene markert med rødt under: Strekningene gjennom Løp og ved Graven

25 Side 3 av 6 Strekningene mellom Ausvika og Geitvågen, og nord for Geitvågen-svingene retning golfbanen på Myklebostad Fylkesmannen har forståelse for at Statens vegvesen, ut fra et veistandardperspektiv, ser det som en fordel å ha separert veibane og g/s-vei med grøft. Fylkesmannen er likevel av den oppfatning at hensynet til dyrka jord bør veie så tungt at det på visse delstrekninger er akseptabelt å sette opp dobbelt rekkverk mellom veibane og g/svei, uten grøft i mellom. Eventuelle fokkproblemer vil, så lenge g/s-vei ligger på nedsida (sjøsida) av veien, ikke by på problemer for de kjørende. Fylkesmannen ser heller ikke at kortere strekninger med rekkverk blir nevneverdig problematisk for eventuelle viltkrysninger. - Å fastsette i planbestemmelsene tilbakeføring av gammel vei til jordbruksformål. På enkelte strekninger er veibanen lagt om (f.eks. forbi Løp hovedgård og i den nordligste svingen nord for Geitvågen). Her kan gammel vei fjernes og tilbakeføres

26 Side 4 av 6 til jordbruksformål. Det står nevnt om tilbakeføring av gammel vei ved Løp gård i planbeskrivelsen, men Fylkesmannen finner ikke tilfredsstillende planbestemmelser som sikrer at dette blir gjort. Det samme gjelder nord for svingene i Geitvågen. - planbestemmelsene å sette rekkefølgekrav om nydyrking av areal som avbøtende tiltak for tap av eksisterende dyrkajord. Det bør i planen framkomme hvilket areal som skal nydyrkes og tidsfrister for tiltaket. - Vurdere alternativ plassering av lysmaster. Det framkommer ikke av planen hvordan lysmaster, som ifølge planen skal stå på motsatt side av g/s-vei, vil bidra til vanskeligere driftsforhold for jordbruket. En rad av lysmaster som står inne på dyrka jord, vil vanskeliggjøre effektiv drift av store arealer. Plan- og miljøfaglige merknader Konsekvensutredning Det følger av KU-forskriften 3 første ledd bokstav b) at reguleringsplaner som inneholder tiltak nevnt i vedlegg skal vurderes etter utløsningskriteriene i 4. Vedlegg nr. 24 omhandler blant annet veger. Det er ikke gitt oppfangskriterier på dette punkt, og utvidelser eller endringer av veger vil dermed falle inn under 3 første ledd bokstav b). Ettersom planen berører en svært viktig naturtypelokalitet ved Geitvågen, vil planen potensielt kunne utgjør en trussel mot et område som er særlig viktige for naturens mangfold og mot truede arter eller deres leveområder, og dermed kunne utløse kriterium etter KU-forskriften 4 bokstav b). Videre vil inngrep i et statlig sikret friluftsområde kunne medføre at planen utløser kriterium i 4 bokstav c) om konflikt med større naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv. Det framgår av plandokumentene at reguleringsplanen er vurdert i henhold til forskrift om konsekvensutredninger (KU-forskriften), og ikke funnet utredningspliktig. Det er ikke framsatt nærmere begrunnelse for denne vurderingen, og det er vanskelig for Fylkesmannen å ta stilling til denne avgjørelsen. Vi minner om at dersom tiltaket vurderes som ikkeutredningspliktig, skal begrunnelsen for dette framgå av planforslaget. Naturmangfold Fylkesmannen finner beskrivelse av planens virkning på biologisk mangfold som mangelfull. Vi kan ikke se at det er foretatt en vurdering og vektlegging miljørettsprinsippene i naturmangfoldloven Vi minner i denne sammenheng om at det er et krav etter nml 7 at av prinsippene skal gjøres rede for, og at disse skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av beslutningen hvordan 8-12 er vurdert og vektlagt. Naturmangfoldloven 8 om kunnskapsgrunnlaget legger til grunn at beslutninger i hovedsak skal bygge på eksisterende og tilgjengelig kunnskap. Statens vegvesen har samlet eksisterende kunnskap, men det framgår ikke hvordan denne kunnskapen er vurdert og vektlagt. Fylkesmannen finner det mangelfullt at det ikke er gjennomført botaniske undersøkelser langs den planlagte veitraseen. En slik undersøkelse ville ha dannet et bedre grunnlag for å vurdere i hvilken grad verdiene i området blir skadelidende. Etter Fylkesmannens vurdering er det imidlertid tvil om det foreligger tilstrekkelig kunnskap om tiltakets konsekvenser for kjente forekomster naturtyper og arter. Det betyr at føre-varprinsippet i naturmangfoldloven 9 vil komme til anvendelse og bør tillegges vekt. Berggrunnen i området består i hovedsak av kalkglimmerskifer, med bånd av henholdsvis grønnstein og glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein og amfibolitt. DNs naturbase

27 Side 5 av 6 er et område ved Geitvågen avgrenset som en svært viktig naturtypelokalitet som beskrives som en mosaikk av ulike naturtyper, med kalkrike strandberg mot kysten, en rygg med kalkrik bjørkeskog sør for disse, og større arealer med plenslåtte kalkenger i øst. Flueblom, som i Norsk rødliste for arter 2010 kategorisert som nær truet (NT), vokser på kalkbergene. Andre interessante forekomster er agnorstarr og store bestander av orkidéen stortveblad i kalkskogen. Etter det opplyste er reinrose og rabbetust dominerende arter på de kalkrike engene. Andre karakteristiske arter er bittersøte, bleksøte, fjellbakkestjerne og setermjelt. Det er et stort potensial for å finne rødlistede beitemarkssopp her. På bakgrunn av dette er lokaliteten verdsatt som A (svært viktig). Utretting av veien berører deler av naturtypelokaliteten helt i sør. Etter Fylkesmannens vurdering vil ikke naturtypen «Kalkrike strandberg» bli berørt av ny veitrasé, da naturtypen synes å forekomme i et avgrenset belte mot sjøen i nord. Dette synes også å være tilfellet for «Kalkrik bjørkeskog» som etter det opplyste skal forekomme på en rygg sør for de kalkrike strandbergene. Den aktuelle naturtypeforekomsten utgjør en av fire registrerte lokaliteter med kalkbjørkeskog i kommunen. Avgrensingen av forekomsten ved Geitvågen vil ut fra beskrivelsen sannsynligvis sammenfalle med forekomsten av kalkglimmerskifer. Ettersom avgrensingen av naturområdet er foretatt mot eksisterende vei, og at skjellsand forekommer i store deler av området, kan det imidlertid ikke utelukkes at det forekommer artsrik og kalkkrevende vegetasjon også i den sørlige delen av området. De kalkrike engarealene vil ikke bli berørt av planlagt endringen av veiens kurvatur. Selv om Fylkesmannen er kritisk til inngrep i naturtypelokaliteten, finner vi på bakgrunn av det forannevnte ikke grunnlag for å gå i mot planforslaget. Friluftsliv Området Geitvågen- Ausvika er et svært viktig friluftsområde for Bodøs befolkning, noe som den statlige sikringen av Geitvågen og Ausvika bekrefter. Fylkesmannen er i utgangspunktet kritisk til inngrep og reduksjon av verdifulle friluftsområder, og da spesielt områder som er sikret til dette formål. Hovedbruken innenfor området Geitvågen- Ausvika er knyttet til strandsonen, og er tilrettelagt med adkomst/parkeringsplass, benker, bord, bålog grillplasser og søppelstativer. Reduksjon av det det statlig sikrede friluftsområde vil være på i underkant av 10 daa. Reguleringsplanens konsekvenser for friluftslivet vurderes kun å være middels negativ. Dette ut fra at den berørte delen er et veinært område som ligger i utkanten av friluftsområde, og hvor bruken er vesentlig mindre enn i de sentrale delene av friluftsområdet. tillegg vil etablering av gang- og sykkelvei ha en positiv effekt som følge av en vesentlig forbedring av tilbudet for turer til fots og sykkel mellom boligområdene og flotte naturområder på Nordsida. Videre arbeid med reguleringsplanen nnsigelsene herfra medfører at planen ikke kan egengodkjennes av kommunestyret. Fylkesmannen vil trekke innsigelsen dersom planen tar større hensyn til bevaring av jordressursene, enten gjennom tiltak som reduserer tap av eksisterende dyrka jord, eller gjennom avbøtende tiltak som nydyrking e.l. Fylkesmannen presiserer imidlertid at bevaring av eksisterende dyrkajord er et viktig prinsipp i seg selv som skal hensynstas. Fylkesmannen ønsker å være i dialog med Statens vegvesen for å finne gode løsninger i forhold til jordvern og landbruksinteressene.