Boligmarkedsanalyse «OSLO»

Transkript

1 Innledning & konklusjoner Side 1 av 124 Boligmarkedsanalyse «OSLO» Konsulenter:Heidi Bjørneng Kåre Elnan Dato/år: 18. oktober /2004, Prognosesenteret AS

2 Innledning & konklusjoner Side 2 av 124 Innledning & Konklusjoner: Side Bakgrunn, problemstillinger, metode... 3 Konklusjoner Deskriptiv del Telefonisk undersøkelse Boligtilbudet i Oslo & prosjektene Tabellvedlegg

3 Innledning & konklusjoner Side 3 av 124 Innledning Vi vil innledningsvis i rapporten gi en kortfattet oversikt over bakgrunnen for analysen, de problemstillinger som belyses i rapporten, målsetting de viktigste resultatene og konklusjoner mht. vesentlige utviklingstrekk på boligmarkedet i Oslo, samt konkrete problemstillinger av betydning for den videre utviklingen i boligmarkedet i Oslo generelt og for utviklingen på Ensjø spesielt. Bakgrunn I forbindelse med planleggingen av Ensjø som nytt boligområde i Oslo ønsker grunneierne på Ensjø i samarbeide med Oslo kommune og Husbanken, å kartlegge vesentlige utviklingstrekk for boligmarkedet i Oslo. I denne forbindelsen er Prognosesenteret AS engasjert for å gjennomføre en boliganalyse som skal avdekke vesentlige utviklingstrekk av betydning for boligutviklingen i Oslo generelt, samt Ensjø spesielt. Målsetting Målsettingen med analysen er dels å gi utviklerne på Ensjø operative føringer for den videre boligutviklingen på Ensjø, dels å kartlegge utviklingstrekk på boligmarkedet i Oslo som kan være av interesse for Oslo kommune og Husbanken. Det er videre vesentlig at analysen tilrettelegges på en slik måte at sentrale problemstillinger skal kunne oppdateres for å kunne holde resultatene oppdaterte med endrede markedsvilkår. Problemstilling For å sikre at nye boligområder/-prosjekter i Oslo utvikles i tråd med markedets preferanser, ønsker oppdragsgiverne å gjennomføre en markedsanalyse som skal kartlegge sentrale problemstillinger knyttet til boligmarkedet i Oslo generelt og utviklingen av Ensjø som boligområde spesielt. Analysen vil derfor dels belyse problemstillinger av overgripende karakter, dels prosjektspesifikke problemstillinger for Ensjø-området. Det er i analysen av stor interesse å avdekke potensiale og markedets preferanser generelt til boliger i Oslo, samt kartlegge en optimal miks av forskjellige boligtyper tilpasset konkretiserte beboergrupper. Kartlegging av muligheten til å utvikle boligområder med markedsmessig riktig boligmiks og boligkvaliteter (tilpasset den nåværende og fremtidige tilbuds- og etterspørselsituasjonen i Oslo) framstår således som en sentral problemstilling ved analysen. Metode Den todelte målsettingen med analysen der vi dels skulle belyse generelle problemstillinger relatert til boligmarkedet i Oslo, dels kartlegge spesifikke forhold av betydning for boligutviklingen på Ensjø gjorde at det var avgjørende å tilrettelegge utvalg og rapportering i analysen på en slik måte at begge disse målsettinger ble ivaretatt. Geografiske utvalgsområder For å kunne gi et representativt og differensiert bilde av boligmarkedet i Oslo har det i analysen vært vesentlig å dele inn Oslo i antatt homogene områder, samtidig som utvalget skulle ivareta de forskjeller som finnes i Oslo. Analysen er derfor geografisk inndelt i følgende geografiske områder: Nærområdet (til Ensjø): Nærområde Randsone Nærområde Sentrum Oslo Øst: Oslo Sentrum Øst Randsone Oslo Sør Øst Oslo Vest: Oslo Sentrum Vest Randsone Oslo Vest Oslo Nord: Randsone Oslo Nord Randsone Oslo Nord Øst Årsaken til valg av denne områdeinndelingen er dels begrunnet med at vi ønsket å belyse forskjellene i øst/ vest/sør/nord-dimensjonen i Oslo, dels at vi ønsket en inndeling som beyste forskjellene i sentrum/randsonedimensjonen. For å få en best mulig forståelse av boligmarkedet i Oslo har vi valgt en tredelt metodisk tilnærming i analysen. Første del av analysen er gjennomført som en deskriptiv kartlegging av relevante problemstillinger av betydning for boligmarkedet i Oslo. I denne delen har vi kartlagt problemstillinger relatert til befolkningen, boligmassen, husholdningene, boligbyggingen og boligomsetning. Den deskriptive delen av analysen gir en god oversikt over relevante nøkkeltall for boligmarkedet i Oslo, samtidig som underlagsdataene i den deskreptive delen danner et vesentlig underlag for analyse av resultatene fra telefonundersøkelsen. Den deskriptive delen av analysen er basert på statistisk underlagsmateriale fra Statistisk Sentralbyrå, samt underlagsdata fra Oslo kommune.

4 Innledning & konklusjoner Side 4 av 124 Analysens andre del er gjennomført som en telefonisk undersøkelse rettet mot et utvalg på 600 husstander bosatt i Oslo. Intervjuene ble stratifisert med den målsettingen å kunne si noe om forskjellene mellom ulike deler av Oslo, samtidig som utvalgene pr. område ikke skulle bli for små til å kunne si noe om særtrekk ved respondentene i de forskjellige områdene av Oslo. Telefonintervjuene er gjennomført med følgende fordeling på definerte områder i Oslo: - Randsone Oslo Vest (Vestre Aker, Ullern, Bygdøy) - 50 intervjuer - Oslo Sentrum Vest (Frogner, St.Hanshaugen, Sentrum) - 50 intervjuer - Randsone Oslo Nord (Nordre Aker) - 75 intervjuer - Randsone Oslo Nord Øst (Bjerke, Grorud, Stovner, Alna) - 75 intervjuer - Oslo Sentrum Øst (Sagene, Grünerløkka, Gamle Oslo) - 75 intervjuer - Randsone Oslo Sør Øst (Nordstrand, Østensjø, Søndre Nordstr.) - 75 intervjuer - Nærområdet til Ensjø (utv.roder i Gml. Oslo, Alna & Grünerløkka) intervjuer Utover de geografisk kvoterte intervjuene ble det også gjennomført 100 intervjuer med personer som var prekvalifisert som leietakere av nåværende bolig. Denne gruppen ble valgt fordi de ble sett på som en viktig gruppe ved kjøp av bolig. Metodisk ville denne gruppen kunne blitt underrepresentert dersom den utvalgsmessig ikke hadde blitt prekvalifisert. Analysens tredje del gir en oversikt over det potensielle boligtilbudet i Oslo, samt en grundigere studie av de største planlagte boligprosjektene i Oslo. Denne delen er dels gjennomført ved å analysere og systematisere underlagsdata fra Oslo kommune (plan- og bygg) på prosjektnivå, samt ved å følge opp de største prosjektene ved å kartlegge de enkelte prosjektene ved hjelp av telefonintervjuer og kartlegging av tilgjengelig informasjon på internett. En av målsettingene med denne kartleggingen var å finne frem til en oversikt over boligtilførselen fordelt på bolig-/leilighetstyper og geografi. Det viste seg imidlertid at prosjektutviklerne på et så sent stadie som mulig tar stilling til den endelige leilighets- og prisstrukturen i prosjektet, hvilket gjorde at denne målsettingen med kartleggingen ble vanskelig oppnåelig. Aldersgrupper Alder er i mange sammenhenger styrende for hvilke valg man gjør og preferanser man har i boligmarkedet. Med basis i de erfaringer vi har med gjennomføring av denne typen analyser har vi delt inn respondentene i aldersgrupper (< 30 år, år, år, år, 60 år+). Denne inndelelingen er viser seg å være god mht. å skille mellom ulike grupperinger i boligmarkedet. Alder er ofte styrende for hvilken familiesituasjon man er i, økonomisk situasjon og hvilke valg man gjør i boligmarkedet. For å få et optimalt underalg for analyse og konklusjoner fra den telefoniske delen av undersøkelsen, var det ønskelig med en størst mulig grad av sammenlignbarhet mellom aldersgruppene i undersøkelsen og den reelle alderssammensetningen i befolkningen i Oslo. Oversikten under viser fordelingen av de definerte aldersgruppene blant respondentene i telefonundersøkelsen og den prosentuelle fordelingen i de samme aldersgruppene blant hele befolkningen i Oslo (som andel av aldersgruppen 25 år eller eldre). Undersøkelsen Oslo år: 11% 16% år: 26% 24% år 19% 19% år 19% 17% 60 år + 24% 24% Oversikten over viser at alderssammensetningen i undersøkelsen harmonerer svært godt med alderssammensetningen i Oslo totalt, hvilket tilsier at utvalget er godt representativt for Oslo-befolkningen. Inntektsgrupper Gjennomsnittsinntekt pr. husstand i undersøkelsen er beregnet til ca kr/år før skatt. Dersom vi dividerer husstandsinntekten med antall voksne i husstanden gir dette en gjennomsnittlig bruttoinntekt pr. voksen i undersøkelsen på kr. pr. år. Inntektsstatistikk for Oslo kommune fra SSB viser en gjennomsnitlig bruttoinntekt for personer eldre enn 17 år på kr. pr. år. En av forklaringene til at gjennomsnittsinntekten i undersøkelsen er lavere enn statistikken for Oslo som helhet viser, kan bl.a. skyldes at utvalget i undersøkelsen er ovverrepresentert i de østlige delene av Oslo, som normalt sett har lavere inntekt en dem som er bosat i Oslo Nord og på Oslo Vest.

5 Innledning & konklusjoner Side 5 av 124 Konklusjoner boligmarkedsanalyse Oslo Befolkningen og husstandene Ved inngangen til 2004 var befolkningen i Oslo på nesten personer, hvorav personer eller 5% av befolkningen var bosatt i nærområd-et til Ensjø. På samme tidspunkt var det nesten husstander i Oslo, hvilket gir 1,9 personer pr. bolig i Oslo, mot 1,8 i nærområdet til Ensjø. Oslo kommunes befolkningsprognose viser en forventet vekst frem mot 2015 på i overkant av personer, hvorav mer enn personer i aldersgruppen år og nesten i aldersgruppen år. Husstander Personer Pers/husst Nærområdet Randsone ,8 Nærområdet Sentrum ,8 Oslo Sentrum Vest ,4 Oslo Sentrum Øst* ,5 Randsone Oslo Nord ,8 Randsone Oslo Nord Øst ,2 Randsone Oslo Sør Øst ,2 Randsone Oslo Vest ,1 Uten fast bopel Totalt Oslo ,9 Størst vekst forventes i Oslo sentrum Øst med personer frem mot 2015, som er en vekst på nesten 30% i forhold til dagens befolkning! De planlagte utbyggingene i Bjørvika og på Ensjø er viktige forutsetninger for den kraftige befolkningsveksten i Oslo sentrum Øst. Mobilitet, flytting & flytteplaner I Oslo har det totalt sett vært en årlig netto innflytting på personer ( ). I aldersgruppen år har det vært en årlig netto innflytting på mer enn personer (snitt ). I Gamle Oslo (gml. bydelsinndeling) har inn- og utflyttingen (inkl. internflytting) ligget på ± personer pr. år i perioden Sett i forhold til befolkningen i denne bydelen, betyr det en gjennomsnittlig botid på under 4 år! Med i underkant av 1,9 personer pr. husstand i bydelen, betyr det at ± husstander har flyttet på seg årlig i perioden I aldersgruppen år har det vært en gjennomsnittlig netto tilflytting på 680 personer pr. år til Gamle Oslo bydel. Totalt sett svarer 19% i telefonundersøkelsen at de planlegger å flytte fra sin nåværende bolig i løpet av 1 år. Andelen med flytteplaner skiller seg betydelig mellom dem som er bosatt i sentrumsområdene av Oslo (der mellom en tredjedel og en fjerdedel planlegger å flytte i løpet av 1 år) og dem som er bosatt i randsonene (der mellom 8-17% planlegger å flytte i løpet av 1 år). Det er også betydelige forskjeller mellom aldersgruppene når det gjelder andelen med flytteplaner. I aldersgruppen < 30 år svarer mer enn en tredjedel at de planlegger å flytte i løpet av 1 år, mens bare 5% i den eldste aldersgruppen svarer at de kommer til å flytte i løpet av samme periode. Årsaker til flytting Det er i første rekke ønske om større bolig som er årsaken til at man har planer om å flytte fra sin nåværende bolig. Andelen som oppgir ønske om større bolig som årsak til at man planlegger å flytte, er desidert høyest i aldersgruppen år (58%), samt blant dem som er bosatt i nærområdet. Kriterier for valg av neste boområde og områdepreferanser Undersøkelsen viser at det er en klar sammenheng mellom nåværende bosted og hvor man ønsker å bosette seg neste gang. Sterkest «lojalitet» til nåværende boområde ved flytting, er det blant dem som er bosatt i Oslo Vest, med 2 av 3 som fortsatt vil bo på Oslo Vest ved flytting til annen bolig. En stor del av rekrutteringen til nye boligprosjekter i Oslo vil derfor i stor grad rekruttere boligkjøpere i samme del av Oslo som prosjektene er lokalisert. Vanskeligst vil det være å rekruttere boligkjøpere fra Oslo Vest til å kjøpe bolig på Oslo Øst. For utbyggingen av Ensjø betyr dette at majoriteten av målgruppen til dette området primært vil være å finne i nærområdet og blant husstander bosatt på Oslo Øst.

6 Innledning & konklusjoner Side 6 av 124 Ved siden av konkrete områdepreferanser legger potensielle boligkjøpere også vekt på andre egenskaper, når de skal vurdere hvilke områder de kan tenke seg å bosette seg i. Sentral beliggenhet, nærhet til naturen og/eller park/friområder, samt nærhet til offentlig kommunikasjon er de desidert viktigste kriteriene for valg av neste boområde. Utover disse kriteriene, svarer de yngre i undersøkelsen at det også er viktig med gode oppvekstvilkår for barn. Med sin relativt sentrale beliggenhet og gode kommunikasjon til Oslo sentrum, vil man ved å legge vekt på et stort innslag av friområder tilpasset allsidig bruk, bidra til at Ensjø fremstår som et attraktivt fremtidig boområde. Muligheten til å skape relativt luftige friområder i kombinasjon med en moderne boligutvikling fremstår således som et av de fremste fokusområdene i den videre planleggingen av boligbyggingen på Ensjø. Tilbud som bidrar til å skape et levende bomiljø Ved siden av park/grøntarealer på Ensjø er det også viktig å tilrettelegge med et godt utvalg av forretninger, helsetjenester, et bra skole- og barnehagetilbud samt godt utbygd kollektivtransport. Førstnevnte og sistnevnte er viktig for alle i undersøkelsen. Når det gjelder forretningstilbudet er det i første rekke dagligvareforretninger som er vesentlig, samt til dels andre forretninger som rettes mot en bred kjøpergruppe (klær, sko etc). Viktigheten av et godt tilbud av helsetjenester øker med stigende alder, mens viktigheten av et bra skole- og barnehagetilbud avtar med stigende alder. Et godt tilbud av dagligvareforretninger i tilknytning til boligene på Ensjø er viktig for alle potensielle boligkjøpere da mer enn 7 av 10 svarer at de handler, og vil handle dagligvarene i nærmiljøet. Klær og andre forbruksartikler handles i dag i stor grad utenfor nærmiljøet, men vil i betydelig større grad handles lokalt, om tilbudet tilrettelegges for dette. Bomønster i dag og preferanser til neste bolig... Det er en mindre andel som vil bosette seg i leilighet neste gang enn som bor i leilighet i dag. Negativt for Ensjø? Det er en noe større andel som vil ha flere soverom i neste bolig enn de har i dag. Økende etterspørsel etter (større) boliger med 2-3 soverom. Det er en større andel som vil eie neste bolig enn som eier nåværende bolig. Positivt for Ensjø? Estimert kjøpspris for neste bolig er høyere enn estimert salgspris for nåværende bolig. Nåværende bolig Neste bolig Boligtyper: Leilighet 66 % 51 % Rekkehus/andre småhus 19 % 19 % Enebolig/kjedet enebolig 16 % 24 % Ikke svar/vil ikke svare 0 % 6 % SUM PROSENT 101 % 100 % Antall soverom i boligen: 0 soverom 4 % 0 % 1 soverom 26 % 17 % 2 soverom 32 % 36 % 3 soverom 28 % 35 % 4 soverom 7 % 8 % 5 soverom + 2 % 2 % Vet ikke 0 % 2 % SUM PROSENT 99 % 100 % Snitt - antall soverom 2,1 2,4 Eierform til boligen: Egen selveierbolig 43 % 63 % Borettslag 29 % 12 % Leier boligen 28 % 16 % Vet ikke 0 % 9 % SUM PROSENT 100 % 100 % Boligpriser: Under kr 0 % 0 % kr 6 % 4 % kr 24 % 17 % kr 19 % 18 % kr 13 % 16 % kr 8 % 10 % kr 7 % 8 % kr 5 % 5 % kroner eller mer 12 % 8 % Vet ikke 6 % 7 % Vil ikke oppgi 1 % 7 % SUM PROSENT 101 % 100 % Salgspris / kjøpspris - snitt kr kr

7 Innledning & konklusjoner Side 7 av 124 Boligmassen, boligpreferanser og boligtilbudet Ved inngangen til 2004 fantes det boliger i Oslo og boliger i nærområdet. Boligmassen i nærområdet har en stor andel små boenheter, med mer enn halvparten (52%) av boligene med 1 eller 2 rom (tilsvarende andel for Oslo er på 40%). Andelen 3-roms er på 36% i nærområdet og 28% i Oslo. I aldersgruppen under 30 år svarer nesten halvparten at de vil ha 1 eller 2 soverom i neste bolig. Behovet for flest soverom i neste bolig finner vi i aldersgruppene år og år, med et gjennomsnitt på 2,6 soverom i neste bolig. Antall soverom i neste bolig avtar deretter med stigende alder. Sammenligner vi boligmassen i nærområdet med hvilke typer boliger de som bor i dette området vil ha ved flytting, tyder dette på en underdekning av boliger med 3 soverom. Ved å bygge en betydelig andel av boligene på Ensjø med 2-3 soverom (3 og 4-roms leiligheter) vil dette bidra til at de som i dag bor i relativt små boliger med få soverom i nærområdet, vil kunne tilbys en bolig med tilstrekkelig antall soverom innen det området de i dag bor. Boligbehov frem mot 2015 Boligbehovet beregnet ut fra befolkningsprognosen til Oslo kommune gir et årlig boligbehov på boliger for Oslo totalt. Den største befolkningsveksten forventes i Oslo Sentrum Øst. Hele 45% av det beregnede boligbehovet tilhører dette området. Det årlige boligbehovet i Oslo Sentrum Øst er beregnet til boliger. Det er da allerede lagt til grunn en vekst i befolkningen som følge av utbyggingen av store områder som Ensjø og Bjørvika. Boligtilførselen i Oslo frem mot 2020 Totalt sett finnes det mer eller mindre konkrete planer for bygging av nye boliger i Oslo. Tallet er ikke en prognose for boligbyggingen frem mot 2020, men representerer et øvre tak for boligbyggingen basert på de opplysningene man i dag kjenner til. Mer enn 8 av 10 nye boliger vil tilføres ved bygging av nye boligprosjekter, ca. 1 av 10 ved fortetting og ca. 1 av 10 ved transformasjon av eksisterende bygningsmasse. Oslo Sentrum Øst er området med størst utbyggingspotensiale, med nesten nye boliger frem mot Utbyggingen av Bjørvika, Qværnerbyen og Stiklestadkvartalet er eksempler på store planlagte nye boligområder i denne delen av Oslo. I nærområdet er det lagt til grunn et utbyggingspotensiale på boliger, hvorav nye boliger på Ensjø. Gjennomgangen av de største planlagte boligprosjektene i Oslo gir ingen sikre føring på hvilke typer leiligheter som skal bygges, når de vil bygges, og til hvilke priser. De som planlegger de nye boligområdene vil i det lengste «føle seg frem» i markedet før de setter den endelige leilighets- og prisstrukturen i prosjektene. I de prosjektene som har kommet lengst, og der salget har startet, er det en overvekt av 2-4-roms leiligheter, dog med innslag av både 1-roms og 5-roms leiligheter. Leilighetsstørrelsene varierer fra ca. 30 m 2 til 150 m 2, med kvadratmeterpriser fra til kr. på Løren som er det prosjektet som har størst grad av sammenlignbarhet med Ensjø-området ligger boligprisene i intervallet kr. pr. kvadratmeter. Med et stort antall planlagte boligprosjekter i Oslo, er det viktig for utbyggerne på Ensjø å bygge gode boliger for «folk flest». Med dette mener vi at et så stort antall boliger i dette området krever en god variasjon av leilighets-/boligtyper i ulike størrelser, med priser som oppleves som nøkterne sammenlignet med «high-tec» prosjekter med umiddelbar nærhet til fjorden. Utfordringen i denne sammenhengen kan være å samkjøre interessene til de forskjellige grunneierne på Ensjø på en slik måte at man unngår sub-optimale løsninger for Ensjøutviklingen totalt sett, ved at enkeltprosjekter ikke tilpasses en felles profil og en felles målsetting.

8 Innledning & konklusjoner Side 8 av 124 Eierform I Oslo er det nesten 36% av boligene som er eierboliger, 35% som er borettslagsboliger og nesten 30% leieboliger. Undersøkelsen viser at det er en tydelig vridning i retning at flere ønsker å eie sin neste bolig (63%) enn som eier sin nåværende bolig (43% i undersøkelsen). Ønske om å eie bolig oppgis av mange som en årsak til at man planlegger å flytte. Blant dem som vurderer det som aktuelt å flytte til Ensjø, vil i overkant av en tredjedel eie sin bolig, litt over en femtedel flytte til borettslag og ca. en tredjedel leie neste bolig. Hovedtyngden av boligene på Ensjø bør således være selveierboliger eller borettslagsboliger, en viss andel utleieboliger bør også kunne vurderes ved at dette kan bidra til å skape et bredt boligtilbud tilpasset forskjellige beboergrupper, samt bidra til rekruttering av boligkjøpere i senere byggetrinn. Oslo Sentrum Øst er det området av Oslo med størst andel som leier bolig (nesten 42%). De som leier bolig i Oslo Sentrum Øst, er en viktig potensiell rekrutteringsgruppe for Ensjø-utbyggingen både pga. nærheten til området, og fordi det finnes mange blant dem som leier bolig, som ønsker å kjøpe neste bolig. Utfordringen for utbygger når det gjelder denne målgruppen, er å kunne bygge så rimelige boliger at leietakergruppen får råd til å kjøpe eller leie bolig på Ensjø. I hvilken grad de planlagte boligene på Ensjø bør bestå av eierboliger, borettslagsboliger eller boliger for utleie, er i stor grad avhengig av de gjeldende økonomiske rammebetingelsene i boligmarkedet. Dagens situasjon med historisk lav rente stimulerer etterspørselen etter selveierboliger. Dersom renten øker betydelig, arbeidsmarkedet strammes til og økonomien kjøles ned, vil dette sannsynligvis kunne medføre at etterspørselen etter leieboliger igjen vil øke. Boligomsetninger og boligpriser: Basert på antall boligomsetninger i fritt salg for Oslo totalt, samt antall husstander som er bosatt i nærområdet, har vi beregnet antall omsetninger i fritt salg i nærområdet til pr. år (omsetning av borettslagsboliger ikke inkludert). For Oslo totalt lå antall boligomsetninger i fritt salg på boliger i Gjennomsnittsprisen på leiligheter for Oslo totalt var i 2003 på i overkant av 1,8 mkr., for eneboliger i overkant av 3,8 mkr., for tomannsboliger i overkant av 2,7 mkr. og for rekkehus i overkant av 2,6 mkr. Gjennomsnittlig kjøpspris for neste bolig er i undersøkelsen estimert til 2,2 mkr. Gjennomsnittlig kjøpspris for leiligheter er 1,9 mkr, småhus 2,3 mkr. og eneboliger 2,6 mkr. Gjennomsnittlig lånefinansiering er beregnet til 49% ved kjøp av neste bolig. Lånefinansieringsbehovet avtar med stigende alder. Gjennomsnittlige bokostnader i dag er beregnet til i overkant av kr pr. mnd. Maksimale bokostnader er beregnet til nesten kr. pr. mnd, som vil utgjøre 22% av gjennomsnittlig husstandsinntekt. Ved en rente på 6,5% og 20 års nedbetalingstid finansierer kr. pr. mnd et lån på 1,25 mkr. Med en beregnet egenkapital på 1,6 mkr (boligverdi-gjeld) betyr dette at man ved å øke bokostnadene til det maksimale kan betale 2,8 mkr. for sin neste bolig (uten at dette går ut over annet normalt forbruk). I nærområdet er gjennomsnittlig kjøpsevne beregnet til 2,45 mkr, dvs. 15% lavere enn for Oslo totalt.

9 Innledning & konklusjoner Side 9 av 124 Ensjø-området - målgrupper Vurdering av konkurrerende boligprosjekter Grefsen Stasjonsby kommer best ut i rangeringen av konkurrerende boligprosjekter med 34% som vurderer dette som mest aktuelt. 18% vurderer Ensjø som det mest aktuelle boligområdet. Ensjø rangeres som mer aktuelt enn Løren-området, hvilket må sees som spesielt positivt, da dette området i mange henseende kan karakteriseres som hovedkonkurrerende til Ensjø-utbyggingen. Vurdering av attraktivitet og aktualitet: 36% i undersøkelsen vurderer prosjektet på Ensjø som attraktivt. 17% svarer at de vurderer prosjektet på Ensjø som aktuelt å flytte til. Prosjektet vurderes som mest aktuelt blant aldersgruppen år. Aktualiteten er høy blant dem som er bosatt i nærområdet, er 1-2 personer i husstanden og vil flytte til leilighet eller småhus. Vurdering av ekstra ytelser ved boligområdet på Ensjø: 15% vurderer det som mer aktuelt å flytte til Ensjø ved garantert barnehageplass på området. Tilbud om garantert barnehageplass på Ensjø vil bidra til at omlag en tredjedel av dem som er i aldersgruppen under 40 år vurderer Ensjø som mer aktuelt å flytte til. 53% vurderer det som mer aktuelt å flytte til Ensjø ved tilrettelegging av boligene med avanserte ventilasjons- og oppvarmingsløsninger. Tilbud om avanserte ventilasjons- og oppvarmingsløsninger mottas meget positivt av majoriteten av potensielle boligkjøpere på Ensjø, og vil definitivt bidra til at prosjektet vurderes som mer aktuelt å flytte til. 42% vurderer det som mer aktuelt å flytte til Ensjø ved tilrettelegging av boligene med ny og spennende arkitektur. Tilbud om garantert ny og spennende arkitektur på Ensjø vil ha størst effekt på de yngste aldersgruppene (mht. økende aktualitet), deretter avtagende «aktualitetseffekt» ved stigende alder. Boligtyper på Ensjø: 7 av 10 som vurderer Ensjø som svært aktuelt å flytte til vil ha leilighet neste gang, 25% vil flytte til småhus/rekkehus og 5% vil flytte til enebolig. Tilrettelegging med overvekt av leiligheter og tildels noe rekke-/småhus vil bidra til å øke markedsattraktiviteten til prosjektet. Beregning av markedspotensiale på Ensjø: Markedspotensialet for salg av boliger på «Ensjø» er beregnet til: husstander i Oslo med flytteplaner pr. år, hvorav: husstander i nærområdet husstander i Oslo Øst (sentrum+randsone) husstander i Oslo som vurderer prosjektet som aktuelt, hvorav: husstander i nærområdet husstander i Oslo Øst (sentrum+randsone) Markedspotensialet for det aktuelle boligprosjektet er i utgangspunktet svært bra. Stort og økende tilbud av nye boliger i tildels direkte konkurranse med Ensjø gjør likevel at det er vesentlig å prise boligene moderat, for å være rustet mot den forventet skjerpede konkurransesituasjonen på boligmarkedet i Oslo. De nye boligene på Ensjø anses å ha et konkurransefortrinn blant yngre boligkjøpere bosatt i nærområdet eller Oslo Øst, dersom pris/produkt tilpasses denne kjøpergruppens behov og preferanser.

10 Innledning & konklusjoner Side 10 av 124 Beregning av kjøpsevne og boligpriser på Ensjø: Maksimal kjøpsevne for kjøp av boliger er i de undersøkte områdene av Oslo beregnet til ca 2,9 mkr, og mellom 2,3 og 2,6 mkr blant dem som vurderer prosjektet på Ensjø som aktuelt. Estimert kjøpspris for neste bolig ligger imidlertid på mellom 1,5 og 2 mkr blant dem som vurderer prosjektet som aktuelt. Markedsmessig bør derfor prisene på boligene i prosjektet holdes på et moderat nivå, og kun unntaksvis opp mot maksimal kjøpsevne. Hovedvekten av boligene på Ensjø (+/- 75%) bør bestå av leiligheter i størreslsesorden m2, i prisintervallet 1,5-2,7 mkr. Målgrupper: På grunn av det betydelige befolkningsgrunnlaget i Oslo generelt og nærområdet spesielt(> husstander), bør kundegrunnlaget for prosjektet i stor grad kunne rekrutteres blant husstander i dag bosatt i nærområdet og bydel Gamle Oslo. Ved en total bygging av boliger på Ensjø bør det være mulig å selge omlag 15%/600 boliger av prosjektet til husstander som i dag er bosatt i nærområdet, ca. 45%/1.800 boliger til beboere i Oslo Øst. Resterende 40%/1.600 boliger av prosjektet må følgelig selges til husstander i andre deler av Oslo og landet forøvrig. Undersøkelsen viser at potensialet for salg av boliger på Ensjø er størst i de yngre aldersgruppene, både enslige som vil eie sin egen bolig, og unge par som flytter fra hver sin mindre leilighet til en noe større felles leilighet. Leietakergruppen er gjennomgående positive til Ensjø-området, og kan således være en interessant målgruppe. Utfordringen for utbygger blir, som vi tidligere har vært inne på, å lage rimelige boliger som leietakergruppen kan ha råd til å bosette seg i. Markedspotensiale: Markedspotensialet for prosjektet er beregnet til mer enn husstander i aldersgruppen år totalt i Oslo, samt husstander i aldersgruppene 40 år eller eldre. Potensialet i nærområdet er beregnet til mellom og husstander. Boligtyper og salgspriser Det vil være avgjørende for prosjektets suksess at man utformer prosjektet best mulig til målgruppens preferanser. Vi vil i denne sammenhengen anbefale følgende føringer for den videre utviklingen av prosjektet: Bolig-/leilighetsmiks: ± 5% 1-roms ± 25% 2-roms ± 35% 3-roms ± 25% 4-roms ± 5% 5-roms (+) ± 10% rekke-/townhouse Tabellen under viser en oversikt med forslag til leilighetsstørrelse, kvadratmeterpriser, prisintervaller og standard på de forskjellige leilighetstypene på Ensjø. Antall soverom Areal Kvadratmeterpris Pris-intervall Standard 1-roms m 2 kr ,9-1,1 mkr Normal 2-roms m 2 kr ,5-1,9 mkr Normal 3-roms m 2 kr ,7-2,3 mkr Normal 4-roms m 3 kr ,2-2,7 mkr Normal 5-roms m 2 kr ,8-3,6 mkr Normal Rekkehus/townhouse m 2 kr ,3-3,2 mkr Normal Med ovenstående leilighetsmiks og størrelser på leilighetene vil det bety en gjennomsnittsstørrelse på ca. 70 kvadratmeter, og gjennomsnittlig kvadratmeterpris på nesten kroner på Ensjø. Med utgangspunkt i boliger vil dette bety en totalverdi for boligene på Ensjø på ca. 8,5 mrd. kroner.

11 Innledning & konklusjoner Side 11 av 124 Oppdateringer av boligmarkedsanalysen Tilbudet og etterspørselen i boligmarkedet er i mer eller mindre kontinuerlig utvikling. Det er derfor av interesse å etablere et analyseverktøy som med jevne mellomrom kartlegger eventuelle endringer i boligmarkedet. Med basis i erfaringene fra den gjennomførte analysen vil vi foreslå halvårsmessige oppdateringer av analysen, med fokus på følgende problemstillinger. Deskriptiv analyse - demografi En beskrivelse av endringer i demografiske størrelser vil være en vesentlig del av en oppdatert boligmarkedsanalyse, både i egenskap av å kartlegge enringer fra en periode til neste og som et vesentlig underlag for å kunne kvantifisere resultatene i de øvrige delene av analysen. I den deskriptive/demografiske delen av analysen vil det være relevant å kartlegge befolkningsmessige endringer, både når det gjelder alder og geografi. Utover dette vil det også være interessant å kartlegge flytteaktivitet og flyttemønster. Så fremt det er mulig vil vi også estimere utviklingen i boligmassen, og se denne opp mot befolkningsutviklingen. Kartlegging av endringer i boligtilbudet i Oslo - status på nye boligprosjekter Et vesentlig moment i forhold til å si noe om temperaturen i boligmarkedet i Oslo er å gjøre en grundig kartlegging av staus på de drivende (største) boligprosjektene. Vi ser i denne sammenhengen for oss å innhente mest mulig relevant informasjon om de største boligprosjektene i Oslo. Naturlig fokus vil være antall boeneheter i prosjektene, salgsutvikling, boligpriser, leilighetstyper og beliggenhetsmessige aspekter. Der det er mulig, vil det også være interessant å si noe om viktigste kjøpergrupper på de enkelte prosjektene og boligtypene. Boligpreferanser I fremtidige oppdateringer av boligmarkedsanalysen er det svært viktig å følge med på hvordan boligpreferansene eventuelt endrer seg over tid, med endringer i rammebetingelsene generelt og boligmarkedet spesielt. Vi foreslår derfor at vi hvert halvår gjennomfører en telefonisk utvalgsundersøkelse blant husstandene i Oslo, med henblikk på å kartlegge eventuelle endringer i boligpreferansene. I denne delen av analysen vil vi trekke frem bl.a. følgende problemstillinger som sentrale: Boligmønster i dag, herunder: Flytteplaner, herunder: Boligpreferanser neste bolig, herunder: - boligtype - antall soverom - eierform - geografi - boligverdi - flytteplaner i løpet av 1 år - flytteplaner i løpet av 3-5 år - boligtype - antall soverom - eierform - geografi - boligverdi Ovenstående problemstillinger bør diskuteres og konkretiseres ytterligere mht. i hvilken grad disse problemstillingene er de optimale. Problemstillingene skal være egnet både mht. å få frem særtrekk ved utviklingen på boligmarkedet i Oslo, samt at problemstillingene skal være relevante mht. å kunne fremskaffe sammenlignbare markedsstørrelser over tid. Målsettingen blir således å etablere et måleverktøy for utviklingen på boligmarkedet i Oslo over tid.

12 Deskriptiv ananlyse Side 12 av 124 Deskriptiv del: Side Befolkning og befolknningsfremskrivninger Flytting & flyttemønster Boligpmassen Husholdningene Fullførte boliger Beregning av boligbehov Boligomsetninger og boligpriser... 33

13 Deskriptiv ananlyse Side 13 av 124 Befolkning pr I det definerte nærområdet til Ensjø er det pr. idag bosatt i underkant av personer. Dette er ca. 5% av Oslos befolkning. Befolkningssammensetningen i området preges av å ligge i grenseområdet mellom Oslo sentrum og randsonen av Oslo. Andelen under 25 år er høyere enn i Oslo sentrum, men lavere enn i randsonen av Oslo. Andelen i aldersgruppene år og år er noe lavere enn i Oslo sentrum, men langt høyere enn i randsonen av Oslo. Grafen under viser befolkningen totalt pr i de definerte områdene av Oslo. I det definerte nærområdet er det bosatt personer, fordelt på i nærområdet sentrum og i nærområdet randsone. Nærområdet totalt representerer 5,1% av Oslos befolkning Befolkning 1. Januar 2004 fordelt på områder i Oslo Nærområdet Randsone Nærområdet Sentrum Oslo Sentrum Vest Oslo Sentrum Øst* Randsone Oslo Nord Randsone Oslo Nord Øst* Randsone Oslo Sør Øst Randsone Oslo Vest Uten fast bopel Befolkning 1. Januar 2004 Under 25 år år år år år 60 år + Totalt Nærområdet Randsone Nærområdet Sentrum Oslo Sentrum Vest Oslo Sentrum Øst* Randsone Oslo Nord Randsone Oslo Nord Øst* Randsone Oslo Sør Øst Randsone Oslo Vest Uten fast bopel Totalt Oslo * Nærområdet er fratrukket Befolkning 1. Januar 2004 Under 25 år år år år år 60 år + Totalt Nærområdet Randsone 2,4 % 3,3 % 3,0 % 2,4 % 2,4 % 2,9 % 2,7 % Nærområdet Sentrum 2,4 % 3,6 % 3,2 % 2,4 % 2,0 % 1,3 % 2,4 % Oslo Sentrum Vest 9,2 % 23,7 % 17,7 % 11,1 % 12,9 % 12,6 % 13,6 % Oslo Sentrum Øst* 11,4 % 25,0 % 20,6 % 13,2 % 11,5 % 10,2 % 14,6 % Randsone Oslo Nord 8,7 % 5,3 % 6,9 % 8,6 % 8,2 % 8,5 % 7,9 % Randsone Oslo Nord Øst* 24,8 % 16,7 % 19,2 % 22,0 % 23,9 % 23,4 % 22,1 % Randsone Oslo Sør Øst 26,1 % 14,4 % 19,0 % 25,3 % 22,1 % 25,1 % 22,8 % Randsone Oslo Vest 14,9 % 7,9 % 10,1 % 14,7 % 16,8 % 15,9 % 13,6 % Uten fast bopel 0,1 % 0,1 % 0,3 % 0,3 % 0,3 % 0,1 % 0,2 % Totalt Oslo 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % * Nærområdet er fratrukket Befolkning 1. Januar 2004 Under 25 år år år år år 60 år + Totalt Nærområdet Randsone 24,3 % 12,4 % 21,5 % 12,5 % 10,7 % 18,6 % 100,0 % Nærområdet Sentrum 26,8 % 15,2 % 25,7 % 13,2 % 9,7 % 9,4 % 100,0 % Oslo Sentrum Vest 18,7 % 17,7 % 25,2 % 11,2 % 11,2 % 16,0 % 100,0 % Oslo Sentrum Øst* 21,6 % 17,4 % 27,3 % 12,3 % 9,3 % 12,1 % 100,0 % Randsone Oslo Nord 30,4 % 6,9 % 16,9 % 14,9 % 12,4 % 18,6 % 100,0 % Randsone Oslo Nord Øst* 30,9 % 7,7 % 16,8 % 13,6 % 12,8 % 18,3 % 100,0 % Randsone Oslo Sør Øst 31,6 % 6,5 % 16,2 % 15,2 % 11,5 % 19,1 % 100,0 % Randsone Oslo Vest 30,2 % 5,9 % 14,3 % 14,8 % 14,6 % 20,2 % 100,0 % Uten fast bopel 16,7 % 6,8 % 30,0 % 21,5 % 14,5 % 10,5 % 100,0 % Totalt Oslo 27,6 % 10,2 % 19,4 % 13,7 % 11,9 % 17,3 % 100,0 % * Nærområdet er fratrukket Tabellene viser befolkningen i de ulike områdene fordelt på alder. Prosjektområdet har en beliggenhet som grenser både mot sentrum og randsonen av Oslo. Andelen personer under 25 år er høyest i randsonen av Oslo og lavest i sentrum av Oslo. Nærområdet til Ensjø har en høyere andel under 25 år enn sentrum, men en lavere andel enn randsonen av Oslo. Ser vi på andelen år og år, er denne langt høyere i sentrum enn i randsonen av Oslo. Nærområdet til Ensjø har også en høy andel i disse aldersgruppene. Andelene er noe lavere enn i sentrum, men langt høyere enn i randsonen av Oslo.

14 Deskriptiv ananlyse Side 14 av 124 Forventet befolkningsutvikling i Oslo frem mot 2015: Oslo kommunes befolkningsprognose viser en forventet vekst frem mot 2015 på i overkant av personer. Størst vekst forventes i Oslo sentrum Øst. I dette området forventes befolkningen å øke med i overkant av personer. Dette er en vekst på nær 30% i forhold til dagens befolkning. I denne prognosen er det lagt til grunn en forventet økning av befolkningen som følge av utbyggingen av store områder som Ensjø og Bjørvika. Grafen under viser forventet endring i befolkningen i Oslo totalt frem mot Totalt forventer Oslo kommune at befolkningen skal øke med i overkant av personer. Aldersgruppen år forventes å øke med i overkant av personer og aldersgruppen år forventes å øke med nesten personer. Tabellene under viser Forventet endring i befolkningen i Oslo totalt fra 2003 til 2015 foventet befolkningsutvikling fordelt på de Endring definerte områdene av Oslo. Klart størst vekst forventes i Oslo Sentrum Øst. Frem mot forventes befolkningen å øke med i overkant av personer. I prognosen har Oslo kommune lagt inn en forventet økning i befolkningen som en 0 følge av utbyggingen av Under 20 år år år 67 år + Totalt store områder som Ensjø og Bjørvika. Randsone Oslo Vest (Vestre Aker, Ullern, Bygdøy) År Under 20 år Over 67 år I alt Endr Endring % ,1 % 9,4 % 7,4 % 18,1 % 7,6 % Oslo Sentrum Vest (Frogner eks. Bygdøy, St.Hanshaugen, Sentrum) Under 20 år Over 67 år I alt Endr Endring % ,0 % 2,4 % 11,2 % 24,0 % 10,7 % Randsone Oslo Nord (Nordre Aker) Under 20 år Over 67 år I alt Endr Endring % ,6 % 6,1 % 11,7 % 0,6 % 5,3 % Oslo Sentrum Øst (Sagene, Grünerløkka, Gamle Oslo) Under 20 år Over 67 år I alt Endr Endring % ,0 % 22,2 % 35,6 % 15,0 % 28,5 % Randsone Oslo Nord Øst (Bjerke, Grorud, Stovner, Alna) Under 20 år Over 67 år I alt Endr Endring % ,0 % 0,2 % 0,2 % 16,2 % 0,9 % Randsone Oslo Sør Øst (Nordstrand, Østensjø, Søndre Nordr.) Under 20 år Over 67 år I alt Endr Endring % ,7 % 7,6 % 12,8 % -4,4 % 6,0 %

15 Deskriptiv ananlyse Side 15 av 124 Flytting Gamle Oslo (gammel bydelsinndeling): Flyttevolumet er størst i aldersgruppen år. Dette er den eneste aldersgruppen som har vist en positiv netto tilflytting til bydelen i perioden I aldersgruppen år har bydelen rekruttert flest fra øvrige Norge. Det er imidlertid også en positiv tilflytting fra utlandet, fra Akershus og fra andre bydeler. Barnefamiliene flytter i større grad ut av bydelen. Bydelen har i perioden mistet barnefamilier til andre bydeler og til Akershus. Alt i alt har bydelen mistet flere personer enn det som er rekruttert inn Flytting Gamle Oslo (inkl. fra/til egen bydel) Under 20 år år år år år 60 år + Fraflytt Gamle Oslo Tilflytt Gamle Oslo Nettoflytt Gamle Oslo Flytting Gamle Oslo Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet Fraflytt Gamle Oslo Tilflytt Gamle Oslo Nettoflytt Gamle Oslo Grafen til venstre viser flytting til og fra gamle Oslo (gammel bydelsinndeling) summert for perioden fordelt på aldersgrupper. Flyttevolumet er størst i aldersgruppen år, og det er bare denne aldersgruppen som har en netto positiv tilflytting til bydelen. Grafen til venstre viser flytting til og fra gamle Oslo (gammel bydelsinndeling) summert for perioden fordelt på hvor man flytter fra og til. I overkant av personer har flyttet internt i bydelen i perioden. Bydelen har avgitt befolkning til andre bydeler og Akershus, men har en netto tilflytting fra øvrige Norge og utlandet. Fraflytt Gamle Oslo Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Tilflytt Gamle Oslo Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Nettoflytt Gamle Oslo Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Tabellene viser fraflytting, tilflytting og nettoflytting fordelt på alder og hvor man flytter fra og til. Aldersgruppen år er den eneste gruppen som viser en netto tilflytting. Fra har denne gruppen vist en netto tilflytting på personer. Hele av disse er en netto tilflytting fra øvrige Norge. Størst netto fraflytting er det i aldersgruppen under 20 år. Denne aldersgruppen viser en netto fraflytting på personer. I denne aldersgruppen har bydelen mistet personer til andre bydeler og Akershus.

16 Deskriptiv ananlyse Side 16 av 124 Flytting Gamle Oslo (gammel bydelsinndeling): På denne og neste side viser underlaget for de summerterte tabellene på forrige side. Fraflytt Gamle Oslo Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Tilflytt Gamle Oslo Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Nettoflytt Gamle Under 20 år Oslo år år år år 60 år + Totalt Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Fraflytt Gamle Oslo Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Tilflytt Gamle Oslo Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Nettoflytt Gamle Under 20 år Oslo år år år år 60 år + Totalt Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt

17 Deskriptiv ananlyse Side 17 av 124 Fraflytt Gamle Oslo Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Tilflytt Gamle Oslo Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Nettoflytt Gamle Under 20 år Oslo år år år år 60 år + Totalt Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Fraflytt Gamle Oslo Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Tilflytt Gamle Oslo Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Nettoflytt Gamle Under 20 år Oslo år år år år 60 år + Totalt Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt

18 Deskriptiv ananlyse Side 18 av 124 Flytting Helsfyr-Sinsen (gammel bydelsinndeling): Flyttevolumet er størst i aldersgruppen år. Dette er den eneste aldersgruppen som har vist en positiv netto tilflytting til bydelen i perioden I aldersgruppen år har bydelen rekruttert flest fra øvrige Norge, samt andre bydeler. I denne aldersgruppen er det også en positiv tilflytting fra Akershus og utlandet. Samlet sett har bydelen en positiv netto tilflytting. Bydelen avvgir imidlertid flere personer til Akershus enn det som rekrutteres inn. Spesielt gjelder dette barnefamilier Flytting Helsfyr-Sinsen (inkl. flytting fra/til egen bydel) Under 20 år år år år år 60 år + Fraflytt Helsfyr-Sinsen Tilflytt Helsfyr-Sinsen Nettoflytt Helsfyr-Sinsen Flytting Helsfyr-Sinsen Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet Grafen til venstre viser flytting til og fra Helsfyr-Sinsen (gammel bydelsinndeling) summert for perioden fordelt på aldersgrupper. Flyttevolumet er størst i aldersgruppen år, og det er bare denne aldersgruppen som har en netto positiv tilflytting til bydelen. Grafen til venstre viser flytting til og fra Helsfyr-Sinsen (gammel bydelsinndeling) summert for perioden fordelt på hvor man flytter fra og til. I overkant av personer har flyttet internt i bydelen i perioden. Bydelen har avgitt befolkning til Akershus, men har en netto tilflytting fra øvrige Norge, andre bydeler og utlandet. Fraflytt Helsfyr-Sinsen Tilflytt Helsfyr-Sinsen Nettoflytt Helsfyr-Sinsen Fraflytt Helsfyr-Sinsen Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Tilflytt Helsfyr-Sinsen Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Nettoflytt Helsfyr-Sinsen Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Tabellene viser fraflytting, tilflytting og nettoflytting fordelt på alder og hvor man flytter fra og til. Aldersgruppen år er den eneste gruppen som viser en netto tilflytting. Fra har denne gruppen vist en netto tilflytting på personer. Hele av disse er en netto tilflytting fra øvrige Norge. Størst netto fraflytting er det i aldersgruppene under 20 år og år. Aldersgruppen år har en netto fraflytting på 404 personer i perioden. Aldersgruppen under 20 år viser en netto fraflytting på 403 personer i samme periode. Bydelen avvgir flest personer til Akershus.

19 Deskriptiv ananlyse Side 19 av 124 Flytting Helsfyr-Sinsen (gammel bydelsinndeling): På denne og neste side viser underlaget for de summerterte tabellene på forrige side. Fraflytt Helsfyr- Sinsen Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Tilflytt Helsfyr- Sinsen Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Nettoflytt Helsfyr-Sinsen Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Fraflytt Helsfyr- Sinsen Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Tilflytt Helsfyr- Sinsen Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Nettoflytt Helsfyr-Sinsen Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt

20 Deskriptiv ananlyse Side 20 av 124 Fraflytt Helsfyr- Sinsen Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Tilflytt Helsfyr- Sinsen Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Nettoflytt Helsfyr-Sinsen Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Fraflytt Helsfyr- Sinsen Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Tilflytt Helsfyr- Sinsen Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Nettoflytt Helsfyr-Sinsen Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt

21 Deskriptiv ananlyse Side 21 av 124 Flytting Oslo totalt: Totalt sett har det flyttet ca personer internt i Oslo i løpet av 4-års perioden. I tillegg har det flyttet personer inn og nesten personer ut av Oslo. Dette gir en netto tilflytting på i underkant av personer på 4 år. Flyttevolumet er størst i aldersgruppen år, og dette er eneste aldersgruppen som viser en netto tilflytting til Oslo. Ved etablering av familie med barn velger en stor andel av Oslos befolkning å flytte ut. Oslo har i løpet av 4 år netto avgitt personer til Akershus. Oslo har imidlertid en netto tilflytting fra øvrige Norge (12.400) og utlandet (7.300). Blant de eldste er det en stor andel av de som flytter, som flytter innen egen bydel Flytting Oslo totalt (inkl. internflytting i Oslo) Grafen til venstre viser flytting til og fra Oslo totalt summert for perioden fordelt på aldersgrupper. Flyttevolumet er størst i aldersgruppen år, og det er bare denne aldersgruppen som har en netto positiv innflytting til Oslo Under 20 år år år år år 60 år + Fraflytt Oslo totalt Tilflytt Oslo totalt Nettoflytt Oslo totalt Flytting Oslo totalt Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet Fraflytt Oslo totalt Tilflytt Oslo totalt Nettoflytt Oslo totalt Grafen til venstre viser flytting til og fra Oslo totalt summert for perioden fordelt på hvor man flytter fra og til. Nærmere personer har flyttet internt i Oslo i løpet av 4-års perioden. Totalt sett er flytteoverskuddet inn til Oslo på personer. Oslo avgir personer til Akershus, men rekrutterer fra øvrige Norge og utlandet. Fraflytt Oslo totalt Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Tilflytt Oslo totalt Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Nettoflytt Oslo totalt Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Tabellene viser fraflytting, tilflytting og nettoflytting fordelt på alder og hvor man flytter fra og til. Aldersgruppen år er den eneste gruppen som viser en netto tilflytting til Oslo. Fra har denne gruppen vist en netto tilflytting på personer. Hele av disse er en netto tilflytting fra øvrige Norge. Størst netto fraflytting er det i aldersgruppene under 20 år og år. I aldersgruppen over 60 år flytter nesten halvparten innen egen bydel.

22 Deskriptiv ananlyse Side 22 av 124 Flytting Oslo totalt: På denne og neste side viser underlaget for de summerterte tabellene på forrige side. Fraflytt Oslo totalt Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Tilflytt Oslo totalt Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Nettoflytt Oslo totalt Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Fraflytt Oslo totalt Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Tilflytt Oslo totalt Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Nettoflytt Oslo totalt Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt

23 Deskriptiv ananlyse Side 23 av 124 Fraflytt Oslo totalt Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Tilflytt Oslo totalt Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Nettoflytt Oslo totalt Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Fraflytt Oslo totalt Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Tilflytt Oslo totalt Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Nettoflytt Oslo totalt Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt

24 Deskriptiv ananlyse Side 24 av 124 Boligmassen pr fordelt på antall rom: Boligmassen i de to definerte nærområdene, skiller seg fra hverandre. I det som er definert som nærområdet sentrum er det en hovedvekt av 2-roms boliger, mens det i nærområdet randsone er en hovedvekt av 3-roms boliger. Målt i gjennomsnittlig antall rom finner vi de minste boligene i Oslo Sentrum Øst og de største boligene i randsone Oslo Vest. Grafen under viser romfordelingen i nærområdet, samt Oslo totalt. I det området som vi har definert som nærområdet randsone, er det en størst andel 3-roms boliger. Hele 45% av boligmassen i dette området inneholder 3 rom. I det området som vi har definert som nærområdet sentrum, er det en større andel 2 roms boliger. 50% av boligmassen i dette området inneholder 2 rom. Sammenligner vi med Oslo totalt ser vi at boligmassen fordeler seg med en hovedvekt på 2- og 3-roms boliger. Som vi skal se i tabellene på neste side, er det i overkant av boliger i det definerte nærområdet. 60,0 % Boligmassen fordelt på antall rom i nærområdet, samt Oslo totalt pr ,0 % 50,0 % 45,2 % 40,0 % 30,0 % 27,0 % 25,5 % 24,3 % 28,1 % 20,0 % 13,9 % 13,8 % 12,1 % 15,7 % 19,5 % 10,0 % 0,0 % 8,7 % 1,1 % 0,8 % 1,4 % 0,6 % Nærområdet Randsone Nærområdet Sentrum Totalt Oslo 1 roms 2 roms 3 roms 4 roms 5 roms 6 roms 7,6 % 4,7 % Grafen under viser gjennomsnittlig antall rom for de ulike definerte områdene av Oslo. Målt i gjennomsnittlig antall rom, er det Oslo sentrum Øst som har de minste boligene (2,2 rom i gjennomsnitt) Størst boliger finner vi i randsone Oslo 4,0 Gjenomsnittlig antall rom pr. delområdet samt Oslo totalt ,7 Vest (3,7 rom i gjennomsnitt). For 3,5 3,5 Oslo totalt ligger 3,3 3,1 gjennomsnittlig 3,0 2,9 2,8 2,7 antall rom på 2,9. 2,6 2,5 2,4 Nærområdet 2,2 sentrum har i 2,0 1,5 1,0 gjennomsnitt 2,4 rom og nærområdet randsone har i gjennomsnitt 2,6 rom. 0,5 0,0 Nærområdet Randsone Nærområdet Sentrum Oslo Sentrum Vest Oslo Sentrum Øst Randsone Oslo Nord Randsone Oslo Nord Øst Randsone Oslo Sør Øst Randsone Oslo Vest Ukjent Totalt Oslo

25 Deskriptiv ananlyse Side 25 av 124 Boligmassen fordelt på antall rom: Det er i overkant av boliger i det definerte nærområdet. Dette er 5,2% av totalt antall boliger i Oslo. Nærområdet tar andelsmessig en større del av 2- og 3-roms boligene og en mindre del av de større boligene. Ser vi utover nærområdet, utpeker Oslo Sentrum Øst seg med en meget stor andel 2-roms boliger. Det er i randsonen Oslo Vest vi finner størst andel store boliger. Tabellene under viser fordelingen av boligmassen på antall rom og områder. Det finnes i overkant av boliger i det definerte nærområdet. Dette er 5,2% av den totale boligmassen i Oslo. Ser vi på de ulike andelsbetraktningene (midterste tabell), ser vi at nærområdet har i overkant av 8% av 2-roms boligene og nesten 7% av 3-roms boligene i Oslo. Det er en svært liten andel av de store boligene i Oslo som befinner seg i dette området. Den nederste tabellen viser hvordan boligmassen innenfor de definerte områdene andelmessig fordeler seg på antall rom. Oslo sentrum Øst utpeker seg med en meget stor andel 2-roms boliger. Hele 43% av boligene i Oslo Sentrum Øst inneholder 2 rom. I randsone Oslo Vest finner vi størst andel store boliger. Godt over halvparten av boligene i dette området har 4 rom eller mer. Romfordeling 1. Januar roms 2 roms 3 roms 4 roms 5 roms 6 roms Totalt Gj.snitt antall rom Nærområdet Randsone ,6 Nærområdet Sentrum ,4 Oslo Sentrum Vest ,7 Oslo Sentrum Øst ,2 Randsone Oslo Nord ,8 Randsone Oslo Nord Øst ,1 Randsone Oslo Sør Øst ,3 Randsone Oslo Vest ,7 Ukjent ,5 Totalt Oslo ,9 Romfordeling 1. Januar roms 2 roms 3 roms 4 roms 5 roms 6 roms Totalt Nærområdet Randsone 2,4 % 3,0 % 4,4 % 1,7 % 0,4 % 0,4 % 2,7 % Nærområdet Sentrum 2,2 % 5,1 % 2,3 % 1,1 % 0,5 % 0,3 % 2,5 % Oslo Sentrum Vest 25,5 % 18,4 % 16,3 % 14,1 % 16,6 % 14,6 % 17,8 % Oslo Sentrum Øst 25,9 % 31,5 % 16,9 % 5,4 % 3,6 % 1,6 % 17,9 % Randsone Oslo Nord 15,9 % 5,1 % 6,8 % 7,4 % 10,3 % 11,0 % 8,4 % Randsone Oslo Nord Øst 14,0 % 15,4 % 20,7 % 29,3 % 17,2 % 10,5 % 19,3 % Randsone Oslo Sør Øst 8,8 % 13,5 % 23,6 % 25,6 % 24,4 % 23,4 % 19,3 % Randsone Oslo Vest 5,4 % 7,9 % 9,0 % 15,5 % 27,0 % 38,1 % 12,2 % Ukjent 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Totalt Oslo 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Romfordeling 1. Januar roms 2 roms 3 roms 4 roms 5 roms 6 roms Totalt Nærområdet Randsone 13,9 % 27,0 % 45,2 % 12,1 % 1,1 % 0,8 % 100,0 % Nærområdet Sentrum 13,8 % 50,0 % 25,5 % 8,7 % 1,4 % 0,6 % 100,0 % Oslo Sentrum Vest 22,6 % 25,2 % 25,8 % 15,5 % 7,1 % 3,9 % 100,0 % Oslo Sentrum Øst 22,7 % 42,9 % 26,5 % 5,9 % 1,5 % 0,4 % 100,0 % Randsone Oslo Nord 29,8 % 14,6 % 22,9 % 17,1 % 9,3 % 6,2 % 100,0 % Randsone Oslo Nord Øst 11,4 % 19,4 % 30,1 % 29,7 % 6,8 % 2,6 % 100,0 % Randsone Oslo Sør Øst 7,2 % 17,1 % 34,4 % 26,0 % 9,6 % 5,8 % 100,0 % Randsone Oslo Vest 6,9 % 15,9 % 20,8 % 24,8 % 16,8 % 14,8 % 100,0 % Ukjent 0,0 % 0,0 % 50,0 % 50,0 % 0,0 % 0,0 % 100,0 % Totalt Oslo 15,7 % 24,3 % 28,1 % 19,5 % 7,6 % 4,7 % 100,0 %

26 Deskriptiv ananlyse Side 26 av 124 Boligmassen pr. nov fordelt på boligtype: Nesten 3 av 4 boliger i Oslo er leiligheter. Oslo sentrum består nesten bare av leiligheter. Lavest andel leiligheter finner vi i randsone Oslo Nord. Her er bare 2 av 5 av boligene leiligheter. Størst andel eneboliger finner vi i randsone Oslo vest. Nesten 3 av 10 boliger i dette området er eneboliger. Grafene og tabellen under viser boligmassen fordelt på boligtype og definerte områder av Oslo. Tallene er fra folke- og boligtellingen nov Totalt antall boliger er derfor noe lavere enn på foregående side. Områdene er definert ut fra ny bydelsinndeling. Bygdøy ligger i bydel Frogner og er i dette oppsette tatt med under Oslo Sentrum Vest. Bygdøy burde ligget innunder randsone Oslo Vest, men siden vi ikke har tallene for Bygdøy pr. boligtype, har vi valgt å ikke korrigere for dette. Det finnes i overkant av boliger på Bygdøy. En stor andel av disse er eneboliger. Totalt sett er 73% av boligene i Oslo leiligheter. Størst andel leiligheter finner vi i Oslo sentrum. I Oslo sentrum Øst er det 95% leiligheter. Lavest andel leiligheter finner vi i randsone Oslo Nord. I dette området er leilighetsandelen på 41%. Størst andel eneboliger finner vi i randsone Oslo Vest (28%) Boligmassen i Oslo fordelt på område og boligtype (FOB 2001) Folke og boligtellingen pr Enebolig Småhus Leilighet Totalt Oslo Sentrum Vest* Oslo Sentrum Øst Randsone Oslo Nord Randsone Oslo Nord Øst Randsone Oslo Sør Øst Randsone Oslo Vest Ukjent Totalt Oslo * inkl. Bygdøy Oslo Sentrum Vest* Oslo Sentrum Øst Randsone Oslo Nord Randsone Oslo Nord Øst Randsone Oslo Sør Øst Randsone Oslo Vest Enebolig Småhus Leilighet Ukjent 100 % Boligmassen i Oslo fordelt på område og boligtype (FOB 2001) 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Oslo Sentrum Vest* Oslo Sentrum Øst Randsone Oslo Nord Randsone Randsone Oslo Nord Øst Oslo Sør Øst Randsone Oslo Vest Ukjent Totalt Oslo Leilighet 92,5 % 94,8 % 40,7 % 75,5 % 54,0 % 46,9 % 45,7 % 72,9 % Småhus 4,2 % 3,2 % 35,3 % 15,3 % 26,8 % 25,2 % 24,5 % 15,4 % Enebolig 3,3 % 2,0 % 24,0 % 9,1 % 19,2 % 27,9 % 29,8 % 11,7 %

27 Deskriptiv ananlyse Side 27 av 124 Boligmassen i Oslo pr. nov fordelt på eierforhold til boligen: Oslo Sentrum Øst er det området av Oslo med størst andel som leier bolig. I overkant av 2 av 5 boliger i Oslo Sentrum Øst leies. De som leier bolig i Oslo Sentrum Øst, er en viktig rekrutteringsgruppe for Ensjøutbyggingen både pga av nærheten til området og fordi det finnes mange blant de som leier bolig, som ønsker å kjøpe neste bolig. Dersom det skal bygges for denne gruppen, blir utfordringen å komme ned på et prisnivå som denne målgruppen kan betjene. Grafene og tabellen under viser boligmassen pr. nov fordelt på definerte områder (ny bydelsinndeling) og eieforhold til boligen. Oslo Sentrum Øst er det området i Oslo som har flest leieboliger. Hele husholdninger leier boligen i dette området. Dette er 42% av totalt antall boliger i Oslo Sentrum Øst. De som leier bolig i Oslo Folke og boligtellingen pr Boligmassen i Oslo fordelt på område og eieforhold (FOB 2001) Oslo Sentrum Vest* Oslo Sentrum Øst Selveier Randsone Oslo Nord Borettslag/ aksjeselskap Randsone Oslo Nord Øst Leier av obligasjons selskap Randsone Oslo Sør Øst Leier av privatperson Randsone Oslo Vest Selveier Borettslag Leier Leier av boligselskap Leier av kommunen Sentrum Øst, er en viktig rekrutteringsgruppe for Ensjøutbyggingen både pga av nærheten til området og fordi det finnes mange blant de som leier bolig, som ønsker å kjøpe neste bolig. Tabellen under viser hvor mange som eier og hvor mange som leier boligen. Tabellen viser i tillegg en spesifisering av type leieforhold. Hovedvekten av de som leier bolig, leier av privatperson. Leier via arbeidsgiver Annet Totalt Oslo Sentrum Vest* Oslo Sentrum Øst Randsone Oslo Nord Randsone Oslo Nord Øst Randsone Oslo Sør Øst Randsone Oslo Vest Ukjent Totalt Oslo * inkl. Bygdøy Ukjent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Boligmassen i Oslo fordelt på område og eierforhold (FOB 2001) Oslo Sentrum Vest* Oslo Sentrum Øst Randsone Oslo Nord Randsone Oslo Nord Øst Randsone Oslo Sør Øst Randsone Oslo Vest Leier 44,9 % 41,7 % 28,8 % 18,5 % 17,9 % 21,6 % 39,4 % 29,5 % Borettslag 15,3 % 39,2 % 20,7 % 54,3 % 42,0 % 16,9 % 20,2 % 34,9 % Selveier 39,8 % 19,1 % 50,6 % 27,2 % 40,1 % 61,5 % 40,4 % 35,7 % Ukjent Totalt Oslo Grafen viser hvordan boligmassen i de ulike områdene, fordeler seg andelsmessig i forhold til eieforhold til boligen. Randsone Oslo Nord Øst er det området med høyest andel borettslag boliger (54%), mens randsone Oslo Vest har høyest andel selveier boliger (62%).

28 Deskriptiv ananlyse Side 28 av 124 Husholdningene i Oslo pr. nov. 2001: Aleneboende er den største gruppen i Oslo. Godt over halvparten av alle husstander i Oslo er aleneboende. Aleneboende er overrepresentert i Oslo Sentrum. Hele 2 av 3 husstander i Oslo Sentrum er aleneboende. I randsonen av Oslo bor det en langt høyere andel barnefamilier enn i Oslo Sentrum. Det er også en høyere andel par uten barn i randsonen av Oslo enn det er i Oslo Sentrum. Grafene under viser hvordan husholdningene i Oslo fordeler seg på definerte områder og familietyper. Tallene er fra folke- og boligtellingen nov Områdene er definert ut i fra ny bydelsinndeling. Aleneboende er den største gruppen i Oslo. Nesten husstander er aleneboende. Dette er over halvparten av alle husholdningene i Oslo. Det er i Oslo Sentrum vi finner flest aleneboende. I overkant av husstander i Oslo sentrum Øst og i overkant av husholdninger i Oslo sentrum Vest, er aleneboende. Dette betyr at 2 av 3 husholdninger i Oslo Sentrum er aleneboende. I randsonen av Oslo er andelene aleneboende noe lavere (fra 40-46%). I randsonen av Oslo er det en langt høyere andel barnefamilier enn i Oslo sentrum. Også andelen par uten barn er høyere i randsonen av Oslo enn i Oslo Sentrum Husholdningene i Oslo fordelt på område og familietyper (FOB 2001) Oslo Sentrum Vest* Oslo Sentrum Øst Randsone Oslo Nord Randsone Oslo Nord Øst Randsone Oslo Sør Øst Randsone Oslo Vest Flerfamiliehushold. uten barn Flerfamiliehushold. med barn Mor/far med barn Par med barn Par uten hjemmeboende barn Aleneboende % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Husholdningene i Oslo fordelt på område og familietyper (FOB 2001) 0 % Oslo Sentrum Vest* Oslo Sentrum Øst Randsone Oslo Nord Randsone Oslo Nord Øst Randsone Oslo Sør Øst Randsone Oslo Vest Flerfamiliehushold. uten barn 3,8 % 3,0 % 2,3 % 2,4 % 2,3 % 2,2 % 1,1 % 2,8 % Flerfamiliehushold. med barn 0,4 % 0,7 % 0,8 % 1,6 % 1,3 % 1,0 % 2,1 % 1,0 % Mor/far med barn 3,2 % 4,7 % 4,8 % 6,2 % 6,6 % 5,0 % 8,5 % 5,2 % Par med barn 7,2 % 8,6 % 21,3 % 18,6 % 21,7 % 22,0 % 24,5 % 15,5 % Par uten hjemmeboende barn 20,0 % 17,2 % 25,3 % 26,8 % 27,4 % 29,2 % 22,3 % 23,7 % Aleneboende 65,5 % 65,7 % 45,6 % 44,4 % 40,6 % 40,7 % 41,5 % 52,0 % Ukjent Totalt Oslo

29 Deskriptiv ananlyse Side 29 av 124 Husholdningene i Oslo pr. nov. 2001: Aleneboende er den største gruppen i Oslo Sentrum. Etterhvert som de aleneboende etablerer seg, er det en økende andel som bosetter seg i randsonen av Oslo. Mange blir imidlertid boende i sentrum også etter at de har etablert seg som par. Andelen som fremdeles blir boende etter at de har fått barn synker, men andelen med små barn er langt høyere i sentrum enn andelen med store barn. Dette betyr at mange venter med å flytte ut av sentrum til barna blir større. Tabellene under viser fordelingen av husholdningene i Oslo på definerte områder og familietype. I disse tabellene er familietypene mer finfordelt enn i grafene på forrige side. Det er interessant å merke seg at andelen par med små barn er høyere i sentrum enn andelen par med store barn. 26% av par med med små barn (yngste barn 0-5 år) er bosatt i Oslo sentrum. Når vi ser på andelen av par med store barn (yngste barn 6-17 år) er andelen som er bosatt i Oslo sentrum bare 14,6%. Samme tendens ser vi blant aleneforsørgerene. Hele 40,6% av aleneforsørgerene med små barn (yngste barn 0-5 år) er bosatt i Oslo sentrum. Blant aleneforsørgerene med store barn (yngste barn 6-17 år) er 27,6% bosatt i Oslo sentrum. Folke og boligtellingen pr Aleneboende Par uten ugifte hjemmeboende barn Par med små barn (yngste barn 0-5 år) Par med store barn (yngste barn 6-17 år) Mor/far med små barn (yngste barn 0-5 år) Mor/far med store barn (yngste barn 6-17 år) Enfamiliehusholdninger med voksne barn (18 år+) Flerfamiliehusholdninger med barn 0-17 år Flerfamiliehusholdninger uten barn 0-17 år Oslo Sentrum Vest* Oslo Sentrum Øst Randsone Oslo Nord Randsone Oslo Nord Øst Randsone Oslo Sør Øst Randsone Oslo Vest Ukjent Totalt Oslo * inkl. Bygdøy I alt Folke og boligtellingen pr Aleneboende Par uten ugifte hjemmeboende barn Par med små barn (yngste barn 0-5 år) Par med store barn (yngste barn 6-17 år) Mor/far med små barn (yngste barn 0-5 år) Mor/far med store barn (yngste barn 6-17 år) Enfamiliehusholdnin ger med voksne barn (18 år+) Flerfamiliehusholdnin ger med barn 0-17 år Flerfamiliehusholdnin ger uten barn 0-17 år Oslo Sentrum Vest* 22,1 % 15,9 % 10,0 % 5,8 % 12,5 % 10,0 % 11,4 % 6,7 % 24,4 % 17,6 % Oslo Sentrum Øst 29,3 % 18,6 % 16,0 % 8,8 % 28,1 % 17,6 % 11,1 % 16,0 % 25,3 % 23,1 % Randsone Oslo Nord 6,4 % 7,4 % 8,9 % 11,3 % 6,1 % 7,2 % 8,9 % 6,0 % 5,9 % 7,2 % Randsone Oslo Nord Øst 17,9 % 22,9 % 25,0 % 25,4 % 23,5 % 25,8 % 26,3 % 33,4 % 18,5 % 20,9 % Randsone Oslo Sør Øst 15,5 % 22,5 % 26,0 % 30,3 % 22,1 % 27,0 % 24,6 % 26,6 % 16,6 % 19,8 % Randsone Oslo Vest 8,8 % 12,8 % 14,1 % 18,4 % 7,8 % 12,4 % 17,6 % 11,2 % 9,2 % 11,3 % Ukjent 0,0 % 0,0 % 0,1 % 0,0 % 0,0 % 0,1 % 0,0 % 0,1 % 0,0 % 0,0 % Totalt Oslo 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % * inkl. Bygdøy I alt Folke og boligtellingen pr Aleneboende Par uten ugifte hjemmeboende barn Par med små barn (yngste barn 0-5 år) Par med store barn (yngste barn 6-17 år) Mor/far med små barn (yngste barn 0-5 år) Mor/far med store barn (yngste barn 6-17 år) Enfamiliehusholdnin ger med voksne barn (18 år+) Flerfamiliehusholdnin ger med barn 0-17 år Flerfamiliehusholdnin ger uten barn 0-17 år Oslo Sentrum Vest* 65,5 % 16,4 % 5,0 % 2,2 % 1,3 % 1,9 % 3,6 % 0,4 % 3,8 % 100,0 % Oslo Sentrum Øst 65,7 % 14,6 % 6,0 % 2,6 % 2,2 % 2,6 % 2,6 % 0,7 % 3,0 % 100,0 % Randsone Oslo Nord 45,6 % 18,5 % 10,8 % 10,5 % 1,5 % 3,3 % 6,8 % 0,8 % 2,3 % 100,0 % Randsone Oslo Nord Øst 44,4 % 19,9 % 10,4 % 8,2 % 2,0 % 4,2 % 6,9 % 1,6 % 2,4 % 100,0 % Randsone Oslo Sør Øst 40,6 % 20,6 % 11,4 % 10,3 % 2,0 % 4,6 % 6,8 % 1,3 % 2,3 % 100,0 % Randsone Oslo Vest 40,7 % 20,6 % 10,9 % 11,0 % 1,2 % 3,7 % 8,6 % 1,0 % 2,2 % 100,0 % Ukjent 41,5 % 17,0 % 16,0 % 8,5 % 1,1 % 7,4 % 5,3 % 2,1 % 1,1 % 100,0 % Totalt Oslo 52,0 % 18,2 % 8,7 % 6,7 % 1,8 % 3,4 % 5,5 % 1,0 % 2,8 % 100,0 % * inkl. Bygdøy I alt

30 Deskriptiv ananlyse Side 30 av 124 Fullførte boliger , totalt og pr. boligtype: Oslo Sentrum Øst er det området av Oslo hvor det er bygget mest boliger de siste 4 årene. I gjennomsnitt er det fullført 364 boliger i området. Dette er 28% av den totale fullføringen i Oslo kommune (1293 boliger). I sentrum av Oslo blir det nesten utelukkende bygget leiligheter. I randsonen bygges det også mest leiligheter, men her ser vi et større innslag av småhus og eneboliger. I randsone Oslo Nord Øst er halvparten av det som er bygget småhus og eneboliger Den øverste grafen viser antall fullførte boliger i Oslo i perioden fordelt på definerte områder. Statistikken er basert på gammel bydelsinndeling, slik at områdene er ikke helt identiske med områdene definert tidligere i rapporten. Statistikken gir likevel et godt bilde av i hvilke områder av Oslo det er bygget boliger siste årene. Oslo Sentrum Øst er det området hvor det er bygget mest. I 1999 ble det fullført 552 boliger. Deretter sank fullføringen til 168 boliger i 2000 og til 135 boliger i I 2002 steg igjen fullføringen av boliger til 601. I gjennomnitt er det bygget 364 boliger pr. år i dette området. Dette er 28% av den totale fullføringen i Oslo kommune (1293 boliger). Den nederste grafen viser antall fullførte boliger i gjennomsnitt pr. år i perioden fordelt på boligtype. I Oslo Sentrum bygges det nesten utelukkende leiligheter. I randsonen ser vi at det også bygges noe småhus og eneboliger. I randsone Oslo Nord Øst er halvparten av fullførte boliger siste 4 år, småhus og eneboliger. 700 Antall fullførte boliger i perioden fordelt på områder av Oslo, samt gj.snitt Oslo Sentrum Vest Oslo Sentrum Øst Randsone Oslo Nord Randsone Oslo Nord Øst Randsone Oslo Sør Øst Randsone Oslo Vest Gj.snitt Antall fullførte boliger i gjennomsnitt i perioden fordelt på boligtype og områder av Oslo Oslo Sentrum Vest Oslo Sentrum Øst Randsone Oslo Nord Randsone Oslo Nord Øst Randsone Oslo Sør Øst Randsone Oslo Vest Enebolig Småhus Leilighet

31 Deskriptiv ananlyse Side 31 av 124 Fullførte boligeri perioden fordelt på antall rom: Andelen små leiligheter (1-3 rom eks. kjøkken) er langt høyere i Oslo sentrum enn i randsonen av Oslo. I overkant av 4 av 5 boliger som er fullført i Oslo sentrum Øst i perioden er 2 og 3 roms leiligheter. For Oslo totalt har 3 av 5 fullførte boliger mindre enn 4 rom. Grafene på denne siden viser antall fullførte boliger i g jennomsnitt pr. år i perioden fordelt på antall rom (eksl. kjøkken) i boligen. Vi ser at andelen små leiligheter (størrelse definert i forhold til antall rom) er langt høyere i sentrum enn i randsonen av Oslo. I Oslo Sentrum Øst er det bare 17% av fullførte boliger i perioden som har mer enn 3 rom (eksl. kjøkken). I randsonen Oslo Vest er det et større innslag av små boliger enn i de andre randsone områdene Antall fullførte boliger i gjennomsnitt pr. år fordelt på antall rom og områder i Oslo Oslo Sentrum Vest Oslo Sentrum Øst Randsone Oslo Nord Randsone Oslo Nord Øst Randsone Oslo Sør Øst Randsone Oslo Vest 1 rom rom rom rom rom og større Hybler % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Fullførte boliger i perioden fordelt på antall rom og områder i Oslo Oslo Sentrum Vest Oslo Sentrum Øst Randsone Oslo Nord Randsone Oslo Randsone Oslo Randsone Oslo Nord Øst Sør Øst Vest Totalt Oslo Hybler 0,5 % 0,0 % 0,4 % 0,2 % 2,2 % 2,1 % 1,0 % 5 rom og større 4,3 % 2,5 % 22,1 % 21,4 % 22,9 % 18,3 % 14,6 % 4 rom 11,8 % 14,5 % 35,5 % 40,2 % 29,5 % 20,1 % 24,0 % 3 rom 39,8 % 39,2 % 22,9 % 28,4 % 24,1 % 26,2 % 30,4 % 2 rom 33,9 % 42,1 % 17,7 % 8,8 % 20,7 % 32,2 % 28,1 % 1 rom 9,7 % 1,6 % 1,3 % 1,0 % 0,6 % 1,1 % 1,9 %

32 Deskriptiv ananlyse Side 32 av 124 Boligbehov frem mot 2015: Boligbehovet beregnet ut fra befolkningsprognosen til Oslo kommune gir et årlig boligbehov på boliger for Oslo totalt. Den største befolkningsveksten forventes i Oslo Sentrum Øst. Hele 45% av det beregnede boligbehovet tilhører dette området. Det årlige boligbehovet i Oslo Sentrum Øst er beregnet til boliger. Det er da allerede lagt til grunn en vekst i befolkningen som følge av utbyggingen av store områder som Ensjø og Bjørvika. På denne siden har vi g jort en beregning av boligbehovet for Oslo Sentrum Øst (basert på ny bydelsinndeling) og Oslo totalt frem mot Boligbehovet er gjort med basis i Oslo kommunes befolkningsfremskrivning (aldersfordelt), hvor det allerede er tatt hensyn til at større utbygginger som Ensjø og Bjørvika vil føre til en befolkningsvekst i Oslo Sentrum Øst. I tillegg til boligbehovet som kommer som en følge av befolkningsveksten, har vi lagt til grunn en saneringsfaktor på 0,5%. Dette vil si en levetid på boligmassen på 200 år. I fordelingen av boligbehovet på type leiligheter, har vi lagt resultatene fra utvalgsundersøkelsen til grunn. Dvs. hvor mange soverom husstandene som forventer å flytte planlegger å ha i sin neste bolig (fordelt på alder). Disse preferansene gjelder for Oslo totalt og er ikke områdebegrenset. De som ikke finner den type bolig de er ute etter i det området de planlegger å flytte til, har to muligheter, enten endre på sine krav eller flytte til et annet område Boligbehov Oslo Sentrum Øst soverom 2 soverom 3 soverom 4 soverom eller flere Totalt Gj.snitt fullført Gj.snitt behov Boligbehov Oslo totalt soverom 2 soverom 3 soverom 4 soverom eller flere Totalt Gj.snitt fullført Gj.snitt behov For Oslo Sentrum Øst har vi beregnet et boligbehov på boliger pr. år frem mot Dette er langt høyere enn det antall boliger som er fullført siste 4 år (364 boliger) og representerer 45% av det totale beregnede boligbehovet for Oslo. Beregnet fordeling av boligbehovet gir 270 (17%) boliger med 1-2 soverom, 578 (36%) boliger med 2 soverom, 596 (37%) boliger med 3 soverom og 173 (11%) boliger med mer enn 4 soverom. Det totale boligbehovet for Oslo kommune er beregnet til boliger pr år med en fordeling 18% boliger med 0-1 soverom, 38% med 2 soverom, 34% med 3 soverom og 10% med 4 eller flere soverom.

33 Deskriptiv ananlyse Side 33 av 124 Boligomsetninger og boligpriser: Basert på antall boligomsetninger i fritt salg for Oslo totalt, samt antall husstander som er bosatt i nærområdet, har vi beregnet antall omsetninger i fritt salg i nærområdet til pr. år (omsetning av borettslagsboliger ikke inkludert. For Oslo totalt lå antall boligomsetninger i fritt salg på boliger i Gjennomsnittsprisen på leiligheter for Oslo totalt var i 2003 på i overkant av 1,8 mill., for eneboliger i overkant av 3,8 mill., for tomannsboliger i overkant av 2,7 mill. og for rekkehus i overkant av 2,6 mill. Grafene og tabellen under viser utvilkingen i antall boligomsetninger og gjennomsnittlig boligpris i perioden 1994 til 2003 for Oslo totalt. Statistikken er basert på SSB beregninger og omhandler bare boliger i fritt salg (omsetning av Utviklingen i gjennomnittlig boligpris Oslo totalt (boliger i fritt salg) ENEBOLIG TOMANNSBOLIG REKKEHUS BLOKKLEILIGHET Kilde: SSB borettslagsboliger er ikke inkludert). Gjennomsnittlig boligpris har steget kraftig fra 1994 til Fra 2002 til 2003 ble det registrert en nedgang i gjennomsnittlig boligpris totalt. Det var leiligheter som falt i gjennomsnittspris fra 2002 til Eneboliger, tomannsboliger og rekkehus forsatte å stige. Det er viktig å være klar over at en nedgang i gjennomsnittsprisen ikke nødvendigvis betyr en nedgang i kvadratmeterpris. Nedgangen kan skyldes at det er solgt flere små leiligheter, at det er solgt flere leiligheter med lavere kvalitet eller dårligere beliggenhet. Det er antageligvis en feil i statistikken for eneboliger i I grafen har vi derfor stiplet en naturlig utvikling fra 1998 til Gjennomsnittlig boligpris for leiligheter var i 2003 i overkant av 1,8 mill. For eneboliger var gjennomsnittsprisen i 2003 på i overkant av 3.8 mill., for tomannsboliger i overkant av 2,7 mill. og for rekkehus i overkant av 2,6 mill. Antall omsetninger i fritt salg for Oslo totalt var i 2003 på boliger. 76% av boligene omsatt i fritt salg i 2003 var leiligheter. Basert på dette tallet og det antall boliger som finnes i nærområdet til Ensjø, har vi beregnet at antall boligomsetninger i fritt salg i nærområdet ligger i størrelsesorden boliger pr. år. Boligomsetning Oslo totalt BOLIGER I ALT ENEBOLIG TOMANNSBOLIG REKKEHUS BLOKKLEILIGHET Annet/ uoppgitt År Antall Snittpris Antall Snittpris Antall Snittpris Antall Snittpris Antall Snittpris Antall Kilde: SSB

34 Telefonundersøkelsen Side 34 av 124 Telefonundersøkelsen: Side Bakgrunnsopplysninger Dagens bolig/boligpreferanser Boligpreferanser neste boligområde Handlemønster Flytteplaner Preferanser - neste bolig Kjøpspris, lånefinansiering og bokostnader Prosjektpreferanser - Ensjø Potensialberegning og kjøpsevne

35 Telefonundersøkelsen Side 35 av 124 Husstandsinntekt Gjennomsnittlig husstandsinntekt for hele utvalget er beregnet til i overkant av ,- kroner pr. år. Det er betydelige forskjeller mellom de ulike grupperingene i undersøkelsen mht. inntektsnivå. For å fange opp førstegangsetablererne i markedet (som leier i dag) er det speielt viktig å kunne tilby boliger og finansieringsløsninger som holder boligprisene på et så lavt prisnivå som mulig. Husstandsinntekt Grafen nedenfor viser at mer enn en femtedel (22%) av respondentene i undersøkelsen har en Vil ikke svare Mer enn 1 million kr millioner kr kr kr kr kr kr kr Mindre enn kr Husstandsinntekt fordelt på intervaller 4 % 5 % 7 % 7 % 8 % 8 % 9 % 15 % Husstandsinntekt Nærområde 1 kr Nærområde 2 kr Randsone Oslo Vest kr Oslo Sentrum Vest kr Randsone Oslo Nord kr Randsone Oslo Nord Øst kr Oslo Sentrum Øst kr Randsone Oslo Sør Øst kr % 22 % husstandsinntekt på mindre enn kroner pr. år. Nesten en fjerdedel (23%) svarer at de har en brutto årsinntekt på mellom og kroner pr. år. En tredjedel av de spurte svarer at de har en husstandsinntekt på mellom 0,5 og 1 million kroner pr. år, mens 7% oppgir en husstandsinntekt på mer enn 1 million kroner pr. år. Gjennomsnittlig husstandsinntekt for hele utvalget er beregnet til i overkant av ,- kroner pr. år. 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % Husstandsinntekt fordelt på alder og områder boligtyper Tabellen under viser at det er betydelige forskjeller mellom de forskjellige aldersgruppene mht. deres inntektsnivå. Aldersgruppen år har høyest inntekt, med et g jennomsnitt på i overkant av kr. Lavest husstandsinntekt finner vi i den eldste aldersgruppen med et g jennomsnitt på kr Den midterste tabellen viser at der et betydelige forskjeller mellom områdene mht. inntektsnivå. Husstandene bosatt i nærområdet til Ensjø tjener i gjennomsnitt kroner pr. år, mens husstandene bosatt på Oslo Vest tjener best, med husstandsinntekter på mer enn kroner pr. år i gjennomsnitt. Leietakergruppen har lavest inntektsnivå med et gjennomsnitt på i overkant av kroner pr. år Tabellen i grafen øverst på siden viser g jennomsnittlig husstandsinntekt pr. år fordelt på alle 8 definerte områder i undersøkelsen. I tabellen under vises husstandsinntekten fordelt på hovedområder. Husstandene bosatt på Oslo Vest ligger på inntektstoppen, med en g jennomsnittlig inntekt på over kr. pr. år. TOTAL Under 30 år år år år 60 år + ANTALL INTERVJU Mindre enn kr 22 % 17 % 13 % 15 % 18 % 41 % kr 15 % 9 % 13 % 13 % 19 % 16 % kr 8 % 15 % 8 % 10 % 6 % 6 % kr 8 % 12 % 10 % 9 % 7 % 3 % kr 9 % 12 % 17 % 7 % 6 % 4 % kr 7 % 11 % 12 % 7 % 6 % 1 % kr 5 % 5 % 8 % 4 % 5 % 3 % millioner kr 4 % 3 % 5 % 6 % 6 % 1 % Mer enn 1 million kr 7 % 5 % 6 % 15 % 6 % 2 % Vil ikke svare 15 % 11 % 8 % 13 % 19 % 22 % SUM PROSENT 100 % 100 % 100 % 99 % 98 % 99 % Snitt - INNTEKT kr kr kr kr kr kr Leilighet - neste Småhus - neste Enebolig - neste ANTALL INTERVJU Mindre enn kr 31 % 10 % 10 % kr 19 % 16 % 11 % kr 10 % 12 % 8 % kr 9 % 12 % 11 % kr 8 % 18 % 11 % kr 4 % 12 % 10 % kr 2 % 8 % 5 % millioner kr 3 % 6 % 8 % Mer enn 1 million kr 2 % 2 % 15 % Vil ikke svare 12 % 2 % 10 % SUM PROSENT 100 % 98 % 99 % Snitt - INNTEKT kr kr kr Nærområdet Oslo Vest Oslo Nord Oslo Øst Leietakere ANTALL INTERVJU Mindre enn kr 20 % 7 % 20 % 17 % 50 % kr 13 % 15 % 15 % 16 % 14 % kr 10 % 7 % 6 % 12 % 5 % kr 10 % 6 % 8 % 7 % 8 % kr 12 % 6 % 9 % 14 % 3 % kr 8 % 9 % 7 % 10 % 1 % kr 5 % 6 % 7 % 5 % 0 % millioner kr 4 % 11 % 3 % 3 % 1 % Mer enn 1 million kr 4 % 14 % 10 % 3 % 1 % Vil ikke svare 14 % 19 % 15 % 13 % 16 % SUM PROSENT 100 % 100 % 100 % 100 % 99 % Snitt - INNTEKT kr kr kr kr kr

36 Telefonundersøkelsen Side 36 av 124 Gjeld & gjeldsgrad: Tabellen under viser at det er relativt store forskjeller mellom de geografiske utvalgsområdene i undersøkelsen når det g jelder g jeld og g jeldsgrad (=g jeld/inntekt). De som er bosatt i nærområdet rundt Ensjø har høyest gjeld med et gjennomsnitt på mer enn kroner, hvilket betyr en gjeldsgrad på 1,35 i forhold til husstandsinntekten. Den nederste tabellen viser at aldersgruppen år har høyest gjeld målt i rene kroner og sett i forhold til inntekt. Gjeldsbelastningen er desidert lavest i den eldste aldersgruppen som i g jennomsnitt har ca kroner i gjeld. Leietakergruppen har også en relativt lav gjeld, hvilket naturligvis har sammenheng med at denne gruppen ikke har lånt penger til kjøp av bolig. Nærområdet Oslo Vest Oslo Nord Oslo Øst Leietakere ANTALL INTERVJU Mindre enn kr 42 % 50 % 55 % 53 % 86 % kr 20 % 10 % 13 % 21 % 5 % kr 15 % 7 % 11 % 13 % 3 % kr 9 % 10 % 8 % 5 % 0 % Mer enn kr 1 % 4 % 1 % 1 % 0 % Vil ikke svare 13 % 19 % 12 % 7 % 5 % SUM PROSENT 100 % 100 % 100 % 100 % 99 % Snitt - GJELD kr kr kr kr kr Gjeldsgrad 1,35 1,02 1,08 1,15 0,89 TOTAL Under 30 år år år år 60 år + ANTALL INTERVJU Mindre enn kr 56 % 46 % 35 % 46 % 65 % 84 % kr 15 % 17 % 24 % 16 % 13 % 3 % kr 10 % 22 % 19 % 12 % 2 % 1 % kr 6 % 11 % 11 % 11 % 1 % 1 % Mer enn kr 2 % 0 % 3 % 3 % 1 % 0 % Vil ikke svare 11 % 5 % 8 % 12 % 19 % 10 % SUM PROSENT 100 % 101 % 100 % 100 % 101 % 99 % Snitt - GJELD kr kr kr kr kr kr Gjeldsgrad 1,11 1,34 1,43 1,16 0,59 0,41 Inntekt, gjeld & gjeldsgrad: Grafen under viser gjennomsnittlig husstandsinntekt, gjeld og gjeldsgrad fordelt på alder, område, boligtyper (neste) og antall personer i husstanden. Grafen viser at de målte økonomiske størrelsene i grafen synker med stigende alder fra 40 år og eldre. De med høyest gjeld og gjeldsgrad er i aldersgruppen år, bosatt i nærområdet, vil bosette seg i småhus og er 4 personer eller flere i husstanden. kr kr kr kr kr kr kr 0 kr kr TOTAL 1,11 kr kr Under 30 år 1,34 Husstandsinntekt, gjeld & gjeldsgrad kr kr år 1,43 kr kr år 1,16 kr kr år 0,59 kr kr år + 0,41 kr kr Nærområdet 1,35 kr kr Oslo Vest 1,02 kr kr Oslo Nord 1,08 kr kr ,15 kr kr ,89 kr kr ,02 kr kr ,43 kr kr ,32 kr kr Snitt - INNTEKT Snitt - GJELD Gjeldsgrad Oslo Øst Leietakere Leilighet - neste Småhus - neste Enebolig - neste 1 person 1,07 kr kr personer 0,96 kr kr personer 1,18 kr kr personer 1,36 1,35 kr kr personer + 1,50 1,00 0,50 0,00

37 Telefonundersøkelsen Side 37 av 124 Opprinnelsessted: Mer enn 9 av 10 i undersøkelsen (93%) har vokst opp i Norge, i underkant av 1 av 10 kommer fra utlandet. Andelen med opprinnelsesland utenfor Norge er på 7% i undersøkelsen, mot 20% i Oslo totalt. Svarene avgitt i undersøkelsen kan derfor til en viss grad være påvirket av denne «skjevfordelingen» i undersøkelsen. Opprinnelsessted/oppvekststed: Grafen under viser at hele 93% av respondentene i undersøkelsen har vokst opp i Norge og bare 7% har vokst opp utenfor Norge. 7 % Har vokst opp i Norge Tabellen under til venstre viser hvilke opprinnelsesland de som har vokst opp utenfor Norge svarer at de kommer fra. Majoriteten (51%) kommer fra de andre nordiske landene, 15% fra andre europeiske land, 10% fra USA/ Canada og resten fra Asia/Afrika. Opprinnelsesland fordelt på alder og områder Tabellen under viser at det i første rekke er et område som skiller seg noe fra de andre ved en noe høyere andel respondenter med opprinnelsesland utenfor Norge. I Oslo Vest har 10% bakgrunn fra utlandet (primært Norden). Tabellene under viser videre hvilke land (de som kommer fra utlandet) og hvilke områder i Norge (de som kommer fra Norge) respondentene i undersøkelsen har sin opprinnelse fra. Av de som har sin opprinnelse i Norge kommer mer enn 4 av 10 opprinnelig fra Oslo og mer enn 14% fra Østlandet. Oppvekststed Har vokst opp utenfor Norge 93 % Nærområdet Oslo Vest Oslo Nord Oslo Øst Leietakere ANTALL INTERVJU Har vokst opp i Norge 96 % 89 % 95 % 94 % 88 % Har vokst opp utenfor Norge 4 % 10 % 5 % 6 % 12 % Vet ikke/ikke svar 0 % 1 % 0 % 0 % 0 % SUM PROSENT 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Opprinnelsesland Afrika Asia Europa Nord Amerika Norden Sør Amerika Totalt Canada 1 1 Danmark 6 6 Eritrea 1 1 Finland 1 1 Frankrike 2 2 Iran 2 2 Island 1 1 Japan 1 1 Kroatsia 1 1 Marokko 1 1 Midt-Østen 1 1 Pakistan 1 1 Somalia 2 2 Storbritannia 1 1 Sverige Tyskland 1 1 USA 2 2 Venezuela 1 1 Østerrike 1 1 Totalt Opprinnelsesomr/ Oslo Sentrum Oslo Sentrum Randsone Randsone Oslo Randsone Randsone Leietakerne Nærområdet bosted i dag Vest Øst Oslo Nord Nord Øst Oslo Sør Øst Oslo Vest Totalt Østfold 1 % 2 % 2 % 7 % 1 % 0 % 4 % 4 % 2,8 % Akershus 4 % 11 % 17 % 10 % 8 % 6 % 6 % 11 % 8,5 % Østlandet 5 % 5 % 5 % 9 % 6 % 4 % 6 % 7 % 5,8 % Oslo 48 % 39 % 22 % 33 % 39 % 47 % 50 % 48 % 41,6 % Innlandet 11 % 3 % 15 % 12 % 7 % 11 % 13 % 9 % 9,6 % Vestfold 3 % 2 % 10 % 3 % 0 % 1 % 1 % 2 % 2,4 % Sørlandet 4 % 4 % 5 % 9 % 8 % 4 % 4 % 4 % 5,4 % Vestlandet 6 % 7 % 7 % 4 % 7 % 7 % 6 % 4 % 6,1 % Nord Vestlandet 4 % 10 % 5 % 4 % 6 % 6 % 1 % 0 % 4,8 % Midt Norge 5 % 3 % 5 % 4 % 3 % 4 % 3 % 2 % 3,7 % Nord Norge 10 % 13 % 7 % 3 % 14 % 10 % 6 % 9 % 9,3 % Totalt 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 %

38 Telefonundersøkelsen Side 38 av 124 Boligtype i dag: 2 av 3 i undersøkelsen oppgir at de er bosatt i leiligheter, hvilket er noe lavere enn for Oslo totalt der leilighetsandelen er på ca. 73%. Nesten 1 av 5 oppgir å være bosatt i småhus og 16% i eneboliger. Årsaken til at leilighetsandelen i utvalget er noe lavere enn for Oslo totalt sett skyldes at en større andel av intervjuene er gjennomført i randsonen til Oslo (ikke sentrum), enn andelen av befolkningen bosatt i disse områdene. Boligtype i dag Grafen under viser at to tredjedeler av respondentene i undersøkelsen er bosatt i leiligheter, nesten en femtedel i rekkehus/andre småhus og 16% bosatt i eneboliger. Boligtype i dag Boligtype i dag I tabellen under vises boligtyper i dag krysset 16 % mot resondentenes alder. I aldersgruppen under 30 år bor nesten 8 av 10 i leilighet (78%) og under 1 av 10 i enebolig (9%). 19 % Leilighet Rekkehus/andre småhus Enebolig/kjedet enebolig 66 % Tabellen viser at andelen bosatt i enebolig øker med stigende alder frem til aldersgruppen år, deretter lavere i eldste aldersgruppe. Andelen bosatt i leiligheter er høyest i yngste aldersgruppe, deretter fallende med stigende alder til og med aldersgruppen år. TOTAL Under 30 år år år år 60 år + ANTALL INTERVJU Leilighet 66 % 78 % 71 % 60 % 55 % 68 % Rekkehus/andre småhus 19 % 12 % 19 % 21 % 25 % 16 % Enebolig/kjedet enebolig 16 % 9 % 11 % 20 % 20 % 17 % Ikke svar/vil ikke svare 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % SUM PROSENT 101 % 99 % 101 % 101 % 100 % 101 % Tabellene under viser boligtype i dag fordelt på områder i undersøkelsen. Tabellene viser at det er relativt store forskjeller mellom områdene når det gjelder hvilke boligtyper respondentene er bosatt i mellom de ulike geografiske områdene. Vi ser at randsoneområdene har en relativt jevn fordeling mellom de ulike boligtypene, mens sentrumsområdene har en klar overvekt av leiligheter. I nærområde 1 (sør for Ensjø) bor 8 av 10 respondenter i leiligheter. I nærområde 2 (nord for Ensjø) er litt mer enn 7 av 10 bosatt i leiligheter og nesten en fjerdedel bosatt i småhus (inkl. rekkehus). Leilighet Småhus Enebolig Nærområde 1 80 % 10 % 10 % Nærområde 2 72 % 24 % 4 % Randsone Oslo Vest 40 % 26 % 34 % Oslo Sentrum Vest 92 % 4 % 4 % Randsone Oslo Nord 33 % 35 % 32 % Randsone Oslo Nord Øst 53 % 28 % 19 % Oslo Sentrum Øst 88 % 8 % 4 % Randsone Oslo Sør Øst 43 % 31 % 27 % Leietakere 91 % 3 % 5 % Nærområdet Oslo Vest Oslo Nord Oslo Øst Leietakere ANTALL INTERVJU Leilighet 76 % 66 % 43 % 65 % 91 % Rekkehus/andre småhus 17 % 15 % 31 % 19 % 3 % Enebolig/kjedet enebolig 7 % 19 % 25 % 15 % 5 % Ikke svar/vil ikke svare 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % SUM PROSENT 100 % 100 % 99 % 99 % 99 %

39 Telefonundersøkelsen Side 39 av 124 Antall soverom i dagens bolig: Hovedvekten (86%) av respondentene i undersøkelsen har mellom 2 og 4 soverom i nåværende bolig. Det er verdt å merke seg at aldersgruppen år har flest soverom i boligen. Denne gruppen får normalt sett et mindre behov for mange soverom i boligen (i takt med at barna flytter hjemmefra), hvilket kan bidra til at åringene vil flyttte til mindre og mer lettstelte boliger. Tilrettelegging av boliger for denne gruppen kan derfor være av spesiell interesse for boligutviklerne av nye boligprosjekter i Oslo. Antall soverom i dagens bolig: Grafen til høyre viser hvor mange soverom respondentene i undersøkelsen har i sin nåværende bolig. 3 av 10 svarer at de har 1 eller færre soverom i boligen, 6 av 10 har 2 eller 3 soverom og 10% svarer at de har 4 eller flere soverom i dagens bolig. Flere enn 4 soverom 4 soverom 3 soverom 2 soverom Antall soverom i dagens bolig 1 soverom Ikke separat soverom 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % Antall soverom i dagens bolig: Den øverste av tabellene under viser at det er en klar og naturlig sammenheng mellom boligtype og antall soverom, med 1,7 soverom pr. leilighet i gjennomsnitt, 2,8 i småhusene og 3,3 i eneboligene. Den midterste tabellen viser at det er relativt store forskjeller mellom de undersøkte områdene mht. antall soverom i dagens bolig. De som er bosatt i Oslo Nord har flest soverom i boligen(snitt 2,5). Leietakergruppen har færrest soverom (snitt 1,5 soverom). Den nederste tabellen viser at antall soverom pr. bolig øker med stigende alder frem til aldersgruppen år (snitt 2,4 soverom), for deretter å falle i den eldste aldersgruppen (snitt 1,9 soverom). TOTAL Leilighet-nå Småhus-nå Enebolig-nå ANTALL INTERVJU Ikke separat soverom 4 % 6 % 1 % 0 % 1 soverom 26 % 36 % 11 % 3 % 2 soverom 32 % 40 % 21 % 12 % 3 soverom 28 % 17 % 50 % 47 % 4 soverom 7 % 1 % 16 % 26 % Flere enn 4 soverom 2 % 0 % 2 % 12 % Vet ikke 0 % 0 % 0 % 0 % SUM PROSENT 99 % 100 % 101 % 100 % Snitt - soverom i dag 2,12 1,71 2,77 3,32 Nærområdet Oslo Vest Oslo Nord Oslo Øst Leietakerne ANTALL INTERVJU Ikke separat soverom 1 % 4 % 3 % 5 % 11 % 1 soverom 29 % 21 % 14 % 25 % 49 % 2 soverom 38 % 33 % 29 % 33 % 28 % 3 soverom 26 % 24 % 42 % 30 % 8 % 4 soverom 5 % 13 % 9 % 6 % 3 % Flere enn 4 soverom 1 % 5 % 3 % 1 % 1 % Vet ikke 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % SUM PROSENT 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Snitt - soverom i dag 2,08 2,36 2,49 2,1 1,46 TOTAL Under 30 år år år år 60 år + ANTALL INTERVJU Ikke separat soverom 4 % 6 % 3 % 6 % 3 % 6 % 1 soverom 26 % 26 % 35 % 21 % 16 % 28 % 2 soverom 32 % 38 % 31 % 19 % 35 % 38 % 3 soverom 28 % 22 % 23 % 43 % 31 % 22 % 4 soverom 7 % 6 % 6 % 7 % 12 % 6 % Flere enn 4 soverom 2 % 2 % 3 % 4 % 3 % 0 % Vet ikke 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % SUM PROSENT 99 % 100 % 101 % 100 % 100 % 100 % Snitt - soverom i dag 2,12 2,02 2,05 2,36 2,42 1,94

40 Telefonundersøkelsen Side 40 av 124 Eierform i dag: Representativiteten i undersøkelsen mht. eierform på dagens bolig må karakteriseres som god. 43% i undersøkelsen eier sin nåværende bolig, mot 36% i Oslo (FOB 2001). Tilsvarende var 29% av respondentene i undersøkelsen bosatt i borettslag mot 35% i Oslo totalt. Leieandelen i undersøkelsen var på 28% mot nesten 30% totalt i Oslo (FOB 2001). Eierform i dag: Grafen til høyre viser eierform på nåværende bolig blant respondentene i undersøkelsen. Størst andel eier sin egen bolig (43%), i underkant av en tredjedel leier (28%) og omtrent tilsvarende andel er bosatt i borettslag (29%). 28 % Eierform i dag 43 % Eierform Tabellen under viser at 29 % det er store forskjeller Egen selveierbolig Borettslag Leier boligen mht. eierform mellom de ulike boligtypene i undersøkelsen. Eierandelen er desidert høyest blant husstandene bosatt i eneboliger (86%), og lavest blant husstandene bosatt i leiligheter (30%). Andelen som leier nåværende bolig er høyest blant dem som er bosatt i leiligheter (37%) og lavest blant dem som er bosatt i eneboliger (10%). Tabellen under viser at det er betydelige forskjeller mellom de forskjellige områdene i Oslo mht. eierform. Oslo Vest skiller seg spesielt ut med den høyeste andelen selveierboliger (70%) og den høyeste andelen leieboliger (23%). I tabellen er leieandelen totalt høyere enn andelen i de forskjellige underområdene. Årsaken til dette ligger i at leietakergruppen er tatt ut av tabellen, men ligger som en del av underlaget til totaltallene. TOTAL Leilighet-nå Småhus-nå Enebolig-nå ANTALL INTERVJU Egen selveierbolig 43 % 30 % 54 % 86 % Borettslag 29 % 33 % 35 % 4 % Leier boligen 28 % 37 % 11 % 10 % Vet ikke 0 % 1 % 0 % 0 % SUM PROSENT 100 % 101 % 100 % 100 % TOTAL Nærområdet Oslo Vest Oslo Nord Oslo Øst ANTALL INTERVJU Egen selveierbolig 43 % 44 % 70 % 56 % 37 % Borettslag 29 % 41 % 6 % 35 % 46 % Leier boligen 28 % 15 % 23 % 9 % 17 % Vet ikke 0 % 0 % 1 % 0 % 0 % SUM PROSENT 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Tabellen under viser at andelen som eier boligen de bor i er størst i aldersgruppene år og år, med nesten halvparten som eier sin nåværende bolig. Andelen som leier boligen er desidert høyest i den yngste aldersgruppen, der mer enn 4 av 10 leier bolig. Leieandelen synker med stigende alder frem til TOTAL Under 30 år år år år 60 år + ANTALL INTERVJU Egen selveierbolig 43 % 35 % 37 % 49 % 49 % 44 % Borettslag 29 % 23 % 35 % 25 % 27 % 30 % Leier boligen 28 % 42 % 28 % 25 % 24 % 26 % Vet ikke 0 % 0 % 0 % 1 % 0 % 1 % SUM PROSENT 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 101 % aldersgruppen år, deretter noe opp i den eldste aldersgruppen.

41 Telefonundersøkelsen Side 41 av 124 Estimert salgspris nåværende bolig: Nesten halvparten av husstandene i undersøkelsen regner med å få mindre enn 2 millioner kroner ved salg av nåværende bolig, en tredjedel tror de vil få mellom 2 og 4 millioner kroner ved salg, og mer enn 1 av 10 svarer at de regner med å få 4 millioner kroner eller mer ved salg av boligen. Gjennomsnitlig salgsverdi for leiligheter er beregnet til 1,7 mkr, småhus nesten 2,5 mkr og eneboliger 3,5 mkr. Gjennomsnittsprisene i undersøkelsen er noe lavere enn statistikken fra SSB. Estimert salgspris nåværende bolig: Grafen under viser estimert salgspris på nåværende bolig fordelt på prisintervaller. Bare 6% svarer at de vil få mindre enn 1 mkr. ved salg av sin nåværende bolig. Mer enn 4 av 10 (43%) estimerer salgsprisen til å ligge i prisintervallet 1-1,9 mkr. Mer enn 1 av 5 Estimert salgspris på nåværende bolig svarer at boligen har en markedsverdi på Vil ikke oppgi 1 % mellom 2 og 2,9 mkr, Vet ikke 6 % mens 12% svarer at de kroner eller mer 12 % vil få mellom 3 og 3,9 mkr. Tilsvarende andel kr 5 % regner med å få 4 mkr eller mer ved salg av sin kr kr 7 % 8 % nåværende bolig. Beregnet gjennomsnittlig kr 13 % salgspris for kr 19 % alle boliger i undersøkelsen ligger på litt kr 24 % kr over 2,2 mkr. 6 % Under kr 0 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % Tabellene under viser estimert salgspris på nåværende bolig fordelt på prisintervaller og beregnet gjennomsnittlig salgspris. Tabellene viser fordelign på boligtyper (øverste tabellen) og på aldersgrupper (nederste tabellen). Gjennomsnittlig salgspris for nåværende bolig er beregnet til nesten 1.7 mkr for leiligheter, 2,5 mkr for småhus og i overkant av 3,5 mkr for eneboliger. Tabellen til høyre viser at estimert salgspris på nåværende bolig øker med stigende alder frem til aldersgruppen år, deretter noe ned i den eldste aldersgruppen. TOTAL Leilighet-nå Småhus-nå Enebolig-nå ANTALL INTERVJU Under kr 0 % 0 % 1 % 0 % kr 6 % 8 % 3 % 0 % kr 24 % 39 % 8 % 0 % kr 19 % 23 % 20 % 1 % kr 13 % 12 % 19 % 8 % kr 8 % 4 % 13 % 10 % kr 7 % 2 % 14 % 13 % kr 5 % 2 % 4 % 13 % kroner eller mer 12 % 3 % 11 % 41 % Vet ikke 6 % 4 % 6 % 10 % Vil ikke oppgi 1 % 0 % 0 % 4 % SUM PROSENT 101 % 97 % 99 % 100 % Snittpris - SALG kr kr kr kr TOTAL < 30 år år år år 60 år + ANTALL INTERVJU Under kr 0 % 0 % 0 % 0 % 1 % 0 % kr 6 % 0 % 9 % 5 % 2 % 8 % kr 24 % 35 % 32 % 15 % 22 % 24 % kr 19 % 32 % 21 % 16 % 16 % 16 % kr 13 % 14 % 12 % 21 % 12 % 11 % kr 8 % 8 % 7 % 8 % 11 % 5 % kr 7 % 6 % 8 % 10 % 11 % 2 % kr 5 % 3 % 3 % 3 % 6 % 8 % kroner eller mer 12 % 5 % 9 % 14 % 14 % 15 % Vet ikke 6 % 0 % 1 % 6 % 3 % 14 % Vil ikke oppgi 1 % 0 % 1 % 1 % 0 % 1 % SUM PROSENT 101 % 103 % 103 % 99 % 98 % 104 % Snittpris - SALG kr kr kr kr kr kr

42 Telefonundersøkelsen Side 42 av 124 Estimert salgspris nåværende bolig: Tabellene til høyre og under viser estimert salgspris på nåværende bolig fordelt på geografiske områder. Tabellen viser at det er betydelige forskjeller mellom områdene mht. hvor mye respondentene regner med å få ved salg av sin nåværende bolig. Randsone Oslo Vest ligger på pristoppen i undersøkelsen, med et gjennomsnitt på mer enn 3,3 millioner kroner i estimert salgspris for nåværende bolig. Randsone Oslo Nord ligger som nummer 2 med estimert salgspris på i overkant av 3 millioner kroner. Tabellen til høyre viser at prisnivået på randsoneområdene g jennomgående er høyere enn sentrumsområdene. Årsaken til dette «paradoks» er naturligvis at boligene er større i randsonen enn i sentrum (større andel eneboliger i randsonen og høyest andel leiligheter i sentrum). Snittpris - SALG TOTAL kr Nærområde Sentrum kr Nærområde Randsone kr Randsone Oslo Vest kr Oslo Sentrum Vest kr Randsone Oslo Nord kr Randsone Oslo Nord Øst kr Oslo Sentrum Øst kr Randsone Oslo Sør Øst kr TOTAL Nærområdet Oslo Vest Oslo Nord Oslo Øst ANTALL INTERVJU Under kr 0 % 0 % 0 % 1 % 0 % kr 6 % 4 % 0 % 8 % 7 % kr 24 % 33 % 3 % 23 % 34 % kr 19 % 25 % 13 % 17 % 20 % kr 13 % 15 % 21 % 4 % 17 % kr 8 % 8 % 7 % 11 % 5 % kr 7 % 7 % 6 % 10 % 4 % kr 5 % 2 % 5 % 7 % 3 % kroner eller mer 12 % 2 % 30 % 14 % 6 % Vet ikke 6 % 4 % 12 % 4 % 5 % Vil ikke oppgi 1 % 1 % 1 % 1 % 0 % SUM PROSENT 101 % 101 % 98 % 100 % 101 % Snittpris - SALG kr kr kr kr kr Grafen lengst ned på siden viser beregnet gjennomsnittlig salgspris for nåværende bolig fordelt på respondentgrupper. De som regner med å få mest for sin nåværende bolig er år, bosatt i enebolig, bosatt på Oslo Vest eller er 4 personer i husstanden. 5 personer + 4 personer 3 personer 2 personer 1 person Oslo Øst Oslo Nord Oslo Vest Nærområdet Enebolig-nå Småhus-nå Leilighet-nå 60 år år år år Under 30 år TOTAL Estimert salgspris på nåværende bolig, gjennomsnitt kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr 0 kr kr kr kr kr kr kr kr

43 Telefonundersøkelsen Side 43 av 124 Sannsynlig boområde ved flytting fra nåværende bolig Det er en klar sammenheng mellom hvor man bor i dag og hvor man ønsker å bosette seg neste gang. En stor andel av respondentene ønsker følgelig å bli boende i nærheten av sitt nåværende boområde ved flytting til annen bolig. Dette indikerer at en betydelig del av rekrutteringen til Ensjø-området antageligvis vil skje fra de områdene som i dag ligger i nærheten av Ensjø-området i dag. På neste side finnes en spesifisert oversikt over de svarene som er avgitt av dem som vil flytte ut av Oslo. Sannsynlig boområde ved flytting fra nåværende bolig Grafen under viser hvilke områder respondentene i undersøkelsen sannsynligvis ville flytte til dersom de skulle flytte fra sin nåværende bolig. Sannsynlig boområde ved flytting fra nåværende bolig Nesten en femtedel Vet ikke 16 % (18%) av respondentene svarer at de Ut av Oslo, notèr: 16 % ville bosette seg på Oslo Sentrum Vest, hvilket er betydelig høyere enn Randsone Oslo Sør Øst (Nordstrand, Østensjø, Søndre Nordstra 8 % andelen av respondentene bosatt i dette området i dag (8,5%). Oslo Sentrum Øst (Sagene, Grünerløkka, Gamle Oslo) 16 % Randsone Oslo Nord Øst (Bjerke, Grorud, Stovner, Alna) 9 % Oslo Sentrum Øst kommer på andre plass over foretrukne boområder i Oslo, med 16% som foretrekker å flytte dit ved flytting (13% av respondentene bor i dette området i dag). Randsone Oslo Nord (Nordre Aker) 9 % Oslo Sentrum Vest (Frogner, St.Hanshaugen, Sentrum) 18 % Randsone Oslo Vest (Vestre Aker, Ullern, Bygdøy) 9 % 0 % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 % 12 % 14 % 16 % 18 % 20 % Tabellen til høyre viser hvilke områder man foretrekker å bosette seg fordelt på hvilken boligtype man planlegger å flytte til neste gang. De som vil flytte til leilighet vil i overveiende grad bosette seg i senrum av Oslo (øst eller vest). Mer enn halvparten av de som vil flytte til enebolig foretrekker å flytte ut av Oslo. Tabellen til høyre viser at det er en klar sammenheng mellom hvor man bor i dag og hvor man ønsker å bosette seg. Majoriteten foretrekker å bosette seg i nærområdet rundt der man bor i dag om man kan finne den boligtypen man trenger. Leilighet - neste Småhus - neste Enebolig - neste ANTALL INTERVJU Randsone Oslo Vest 5 % 10 % 7 % Oslo Sentrum Vest 27 % 14 % 7 % Randsone Oslo Nord 7 % 8 % 10 % Randsone Oslo Nord Øst 15 % 10 % 8 % Oslo Sentrum Øst 28 % 8 % 5 % Randsone Oslo Sør Øst 5 % 18 % 7 % Ut av Oslo, notèr: 5 % 24 % 52 % Vet ikke 8 % 6 % 5 % SUM PROSENT 100 % 98 % 101 % Nærområdet Oslo Vest Oslo Nord Oslo Øst ANTALL INTERVJU Randsone Oslo Vest 2 % 26 % 8 % 4 % Oslo Sentrum Vest 11 % 42 % 8 % 12 % Randsone Oslo Nord 0 % 2 % 25 % 4 % Randsone Oslo Nord Øst 10 % 2 % 15 % 5 % Oslo Sentrum Øst 27 % 4 % 5 % 25 % Randsone Oslo Sør Øst 10 % 3 % 2 % 17 % Ut av Oslo, notèr: 15 % 11 % 23 % 16 % Vet ikke 25 % 10 % 14 % 17 % SUM PROSENT 100 % 100 % 100 % 100 % TOTAL < 30 år år år år 60 år + ANTALL INTERVJU Randsone Oslo Vest (Vestre Aker, Ullern, Bygdøy) 9 % 12 % 7 % 9 % 12 % 7 % Oslo Sentrum Vest (Frogner, St.Hanshaugen, Sentrum) 18 % 17 % 18 % 15 % 23 % 14 % Randsone Oslo Nord (Nordre Aker) 9 % 6 % 12 % 9 % 6 % 8 % Randsone Oslo Nord Øst (Bjerke, Grorud, Stovner, Alna) 9 % 11 % 8 % 12 % 8 % 7 % Oslo Sentrum Øst (Sagene, Grünerløkka, Gamle Oslo) 16 % 20 % 20 % 18 % 14 % 11 % Randsone Oslo Sør Øst (Nordstrand, Østensjø, Søndre Nordstra 8 % 8 % 10 % 8 % 6 % 8 % Ut av Oslo, notèr: 16 % 18 % 17 % 12 % 18 % 17 % Vet ikke 16 % 8 % 9 % 17 % 12 % 28 % SUM PROSENT 101 % 100 % 101 % 100 % 99 % 100 %

44 Telefonundersøkelsen Side 44 av 124 Sannsynlig boområde ved flytting fra nåværende bolig Tabellen under gir en sortert oversikt over hvilke områder (de som har svart at de vil flytte ut av Oslo) har oppgitt at de vil flytte til dersom de skulle flytte fra sin nåværende bolig. Tabellen er sortert alfabetisk på hvilke områder de har oppgitt at de vil flytte til og krysset mot deres nåværende bosted. Område Spesifiserte områder Akershus Akershus Akershus Asker Akershus Asker & Bærum Akershus Bærum Akershus Drøbak Akershus Follo Akershus Lørenskog Akershus Nesodden Akershus Nesodden / Moss Akershus Vinterbro Akershus Vinterbro Annet Bare utenfor oslo Annet Bare utenfor oslo Annet Flytta langt ut på landet Annet Ikke ineressert i Oslo Annet Ikke langt unna Oslo Annet Litt nord over Annet Mindre viktig hvor, det er hvordan som betyr til noe Annet Ved kysten Annet Ved sjøen Annet Vet ikke Annet Vet ikke helt.vil bare ut av oslo Midt-Norge Trondheim Midt-Norge Trondheim Sørlandet Mandal Sørlandet Sørlandet Sørlandet Telemark Utlandet Danmark Utlandet Dra til sverige for å kjøpe der Utlandet Frankrike Utlandet Frankrike, Spania Utlandet Spania Utlandet Stockholm Utlandet Sverige Utlandet Utenlands Utlandet Utlandet Vestlandet Bergen Vestlandet Bergen eller Son Vestlandet Bergen eller Tromsø Vestlandet Haugesund Vestlandet Romsdalen Vestlandet Ryfylke Vestlandet Stavanger Vestlandet Ullensvang Vestlandet Vestlandet Østlandet Elverum Østlandet Hamar Østlandet Hedmark Østlandet Hedmark Østlandet Hov i land Østlandet Jessheim Østlandet Kongsvinger Østlandet Lier, tror jeg Østlandet Lillehammer Østlandet Lillestrøm Østlandet Ringerike Østlandet Sandefjord Østlandet Stavern Østlandet Tettsted på indre østland Østlandet Vest- eller Østfold Østlandet Vestfold Østlandet Østfold Østlandet Åsgårdstrand Leietakerundersøkelsen Nærområde 1 Sentrum Nærområde 2 - Randsone Oslo Sentrum Vest Oslo Sentrum Øst Randsone Oslo Nord Randsone Oslo Nord Øst Randsone Oslo Sør Øst Randsone Oslo Vest

45 Telefonundersøkelsen Side 45 av 124 Kriterier for valg av neste boområde Respondentene i undersøkelsen ønsker en kombinasjon av det sentrale og «landlige» egenskaper ved valg av neste boområde. - sentral beliggenhet - nærhet til naturen - nærhet til park/friområder - nærhet til offentlig kommunikasjon Viktigste kriterier for valg av neste boområde Grafen til høyre viser de 10 viktigste kriteriene for valg av neste boområde. De områdene som skiller seg ut som spesielt viktige er: - sentral beliggenhet - nærhet til naturen - nærhet til park/friområder - nærhet til offentlig kommunikasjon Sentral beliggenhet Nærhet til naturen Nærhet til park/friområder Nærhet til offentlig kommunikasjon Landlig beliggenhet God boligstandard Gode oppvekstvilkår for barn Godt sosialt miljø 10 viktigste kriterier for valg av neste boområde 26 % 21 % 19 % 18 % 11 % 10 % 10 % 9 % God utsikt 8 % I tabellen nedenfor ser vi at det er visse Nær skole/barnehage 7 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % forskjeller mellom de ulike aldersgruppene mht. hvilke kriterier som er viktigst ved valg av neste boområde. Den yngste aldersgruppen legger stor vekt på nærhet til natur. I aldersgruppene år ønsker en stor andel en bolig med sentral beliggenhet neste gang, hvilket kan ha en sammenheng med at disse vil bo mer sentralt enn i dag når barna flytter hjemmefra. Disse aldersgruppene ønsker samtidig nærhet til park/friområder. For utbyggerne på Ensjø er svarene på dette punktet hyggelig lesning. Alle aldersgruppene legger stor vekt på sentral beliggenhet i kombinasjon med nærhet til park/friområder og nærhet til offentlig kommunikasjon. Ensjø området har med sine egenskaper mulighet til å møte boligkjøperne på alle disse kriteriene, - hvilket tilsier en positivitet for prosjektet blant potensielle kjøpergrupper. TOTAL < 30 år år år år 60 år + ANTALL INTERVJU Godt sosialt miljø 9 % 5 % 10 % 13 % 4 % 10 % Nærhet til dagens boområde 6 % 3 % 8 % 4 % 4 % 8 % Nær arbeidsplass/studiested 5 % 11 % 6 % 4 % 7 % 1 % Gode oppvekstvilkår for barn 10 % 15 % 17 % 12 % 4 % 1 % Nær skole/barnehage 7 % 8 % 17 % 8 % 2 % 0 % Nær famile/venner 3 % 5 % 3 % 3 % 4 % 1 % God boligstandard 10 % 9 % 10 % 5 % 13 % 10 % Boligprisene i området 5 % 8 % 7 % 4 % 2 % 2 % Bo i området der jeg har vokst opp 1 % 0 % 1 % 0 % 1 % 1 % Nærhet til offentlige tilbud 6 % 8 % 5 % 6 % 3 % 9 % Landlig beliggenhet 11 % 12 % 11 % 8 % 12 % 12 % Sentral beliggenhet 26 % 23 % 29 % 29 % 19 % 25 % Godt utvalg av kafeer/restauranter 3 % 5 % 5 % 2 % 3 % 1 % Nærhet til park/friområder 19 % 14 % 22 % 19 % 17 % 19 % Nærhet til naturen 21 % 25 % 19 % 18 % 25 % 23 % Nærhet til offentlig kommunikasjon 18 % 18 % 17 % 17 % 21 % 17 % Gode solforhold 6 % 5 % 3 % 8 % 10 % 6 % Godt utbygd servicetilbud 5 % 8 % 3 % 2 % 6 % 7 % Godt uvalg av butikker 6 % 6 % 5 % 2 % 6 % 9 % Veletablert boområde 2 % 2 % 1 % 0 % 5 % 2 % God utsikt 8 % 8 % 1 % 5 % 17 % 9 % Nærhet til vann (elv/innsjø/sjøen) 4 % 3 % 5 % 3 % 6 % 3 % Vet ikke 7 % 5 % 4 % 11 % 4 % 11 % Annet notér 27 % 28 % 25 % 25 % 27 % 31 % SUM PROSENT 225 % 234 % 234 % 208 % 222 % 218 %

46 Telefonundersøkelsen Side 46 av 124 Andre kriterier for valg av neste boområde Tabellen nedenfor og på neste side viser en oversikt over hvilke andre kriterier som oppgis av de ulike aldersgruppene i undersøkelsen for valg av neste boområde. Tabellene er sortert etter respondentens alder, og kategorisert i de samme aldersgruppene som er benyttet ellers i rapporten. En del av kriteriene som oppgis under dette punktet går delvis over i de svarene som er rapportert på forrige side. Andre kriterier for valg av område Alder Aldresgruppe Kollektivtrafikk 19 < 30 år Vil bo i blokk. 20 < 30 år Lite trafikk. Vil ha veranda. 24 < 30 år Utsikt og garasje 24 < 30 år Enebolig m hage 25 < 30 år Nær OSlo, men ikke i oslo. 25 < 30 år Barnevenlig,nær skole,nært friområder 26 < 30 år Ikke tett bebyggelse 26 < 30 år Større plass 26 < 30 år Sentrumsnært, at det er parker der 27 < 30 år Stille og rolig 27 < 30 år Hage,barnevenlig 28 < 30 år Lite trafikk men sentralt 28 < 30 år Lite trafikkstøy 28 < 30 år Oppå en topp og ikke ned i en dump, fritt, trygt, lyst og trivelig 28 < 30 år Vaske rom i leilighet. lite trafik 28 < 30 år Garage og terrasse. 29 < 30 år Stille og rolig 29 < 30 år Ikke blokk område,ikke mye innvandrere,villa område år Isolert år Kattevennlig år Standard på bolig år Terrase, badekar år Balkong år God kvalitet, vegger år Lite trafikk år Kollektiv tilbud, barnevennlig år Enebolig år Et sted, hvor det er OK luft og ikke for mye biler mm. Et sted med flere grønne lunger år Hage, enebolig år Mindre folk år Gode skoler til barna år Ikke i blokk år Lite trafikk år Større leilighet år Nær jobb år Nærhet til marka år Pris og størrelse år Terrasse, balkong, parkeringsplass (garasje) år Barnevennelig, offentlige muligheter, nør sentrum år Enebolig år Hage år Hage år Hage år Lite trafikk, grønt areal år Unngå rush trafikk år Et billig sted år God plass år Rolig år Alt på et plan år Større plass år Størrelse år Trafikkstøy, varanda, gode parkeringsmuligheter, tilgjengelighet til leilighet år Trygt år Villastrøk med hage, rolig og stille strøk år Balkong år Nærmere byen år

47 Telefonundersøkelsen Side 47 av 124 Andre kriterier for valg av neste boområde Tabellen nedenfor viser en oversikt over hvilke andre kriterier som oppgis av de aldersgruppene 40 år eller eldre for valg av neste boområde. Tabellene er sortert etter respondentens alder, og kategorisert i de samme aldersgruppene som er benyttet ellers i rapporten. Andre kriterier for valg av område Alder Aldresgruppe Hage år Stille, gode parkeringsmuligheter år To soverom år Barnevennlig år Der det er lite trafikk med tanke på barna og sove mulighetene år Nært offentlig kommunikasjon år Eneboligbebyggelse år Fritidsakviteter, trygt område år Lite støy år Lite trafikk og stille år Stille og sentralt år Der det ikke er så veldig mange innvandrere år Gammeldags kjøkken med dør og vindu år Greit med offentligkommunikasjon år Grøntareal år Hyggelig naboer år Komfort år Lite trafikkstøy år Rolig år Bra standard på boligen år Grønt,rimlig bra kvalitet på boligen, fint for barn år Lite støy og forurensning år Uten mange etasjer, eks terraseblokk år Fredelig, med lite trafikk og lite støy. og tett på marka år Nærheten av jobben år At hunder skall gå i bånd år Ikke for tett bebyggelse, lys leilighet år Ikke støy år Beligenhet,utsikt,egen innkjørsel til huset og størelsen på huset relativt nytt år Eldre bygg med høy takhøyde og muligheter for vedfyring eller fast brensel år Hage år Heis, peis, garasje, terasse år Stille og rolig år Tilrettelegging for han år Veranda år Veranda. Stort bad og kjøkken år Bakgård, terrasse år Hyggelige navboer år Lite støy år Pris år Terrase,nær natur år Garasje,heis osv år Ingen gjenboere år Peis,stille og rolig år Prisen år Ro og fred og bedre plass år Rolige forhold år Stille og rolig år Stille år 1.etg år Lite trafikk, og god plass år Stille år Stillhet år Terasselleilighet, etablert miljø år At det er ferdig utbygd, og fredelig år Enebolig m/hage år Grønne lommer og lite trafikk år Rolig område år Store uteområder år + Privatliv, stille fredlig år + Stille og rent år + Stille og rolig miljø år + Stille område år + Terrasse år + Tilpasset familien år + Lik str. 5roms med peis år + Lite trafikk år + Ro og fred og rett på natur. Minst mulig biler og annen støy år + Heis år + At det er et soverom år + Gjerne en lite hage år + Heis, hvis ikke maks 3 etasje år + Trygghet år + At det helst ikke var noen utlendinger år + Rolig år + Heis år + Lite trafikk år + At det lå på et plan, inrettet mot å bli eldre år + Lite trafikk, flatt år + Støyfritt år + Veranda, skal ligge i 1. eller 2. etasje eller heis hvis det ligger i annen etasje år + At jeg fikk utbetalt bostøtta mi! år + Lett tilgjengelighet med bil, parkeringsplasser og god brøyting, heis i boligen år + Stille år + Stor terrase år + Vil ha heis år + Lav husleie år + Nærhet til sjøen år + Heis år + Ikke så mye kriminalitet år + Heis, lite trafikk år + Terasse år + God utsikt over grøntarealer år + Heis år + Bra bad, luftig soverom år + Flytte til eldresenter år + Lite trafikk år + Ha det litt romslig år + Hjemmehjelp år + Lite biltrafikk, heis år + Et ekstra rom til år + Lett terreng--> dårlig til bens år + Trygghet og omsorg år +

48 Telefonundersøkelsen Side 48 av 124 Tilbud som bør være tilstede i nærmiljøet for å utvikle et levende bomiljø For å gjøre fremtidige boligprosjekter og boområder mest mulig attraktive som boligområder er det svært viktig å tilrettelegge disse med et tydelig innslag av parker og grøntarealer. Nesten 8 av 10 i undersøkelsen svarer at nærheten til park/grøntarealer er viktig for å skape et levende bomiljø. Om man i tillegg kan legge til rette for et godt tilbud av forretninger, helsetilbud og skole,-barnehagetilbud har man inkludert de egenskapene potensielle boligkjøpere synes er viktigst for å skape et levende bomiljø. Tilbud som bør være tilstede i nærmiljøet for å utvikle et levende bomiljø Grafen under viser hvordan respondentene i undersøkelsen rangerer ulike tilbud som bør være tilstede i nærmiljøet for å skape et levende bomiljø. Basert på undersøkelsen kommer vi frem til følgende rangering av eganskaper/tilbud for å skape et levende bomiljø på Ensjø: - park/grøntarealer (87% viktig) - godt utvalg av forretninger (58% viktig) - helsesenter, lege, tannlege, helsestasjon (58% viktig) - skole-/barnehagetilbud (50% viktig) - idrettslokaler (46% viktig) - godt kulturtilbud (40% viktig) - godt tilbud av cafeer/restauranter (34% viktig) Idrettslokaler (svømmehall/idrettshall, treningssenter) Tilbud som bør være tilstede i nærmiljøet for å utvikle et levende bomiljø Helsesenter - lege, tannlege, helsestasjon Skole/barnehagetilbud, ungdomsklubb Park/grøntarealer Godt utvalg av forretninger Godt tilbud av cafeer/restauranter Godt kulturtilbud 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 1 Lite viktig 2 3 Nøytral 4 5 Meget viktig Vet ikke Godt kulturtilbud Tabellen under viser hvordan de forskjellige aldersgruppene i undersøkelsen evaluerer viktigheten av et godt kulturtilbud for å utvikle et levende bomiljø. Aldersgruppen 60 år eller eldre synes dette er viktigst, med 45% som svarer at et godt kulturtilbud er viktig for å utvikle et levende bomiljø. Aldersgruppen år legger minst vekt på dette punktet. Godt kulturtilbud TOTAL Under 30 år år år år 60 år Lite viktig 11 % 18 % 6 % 11 % 12 % 12 % 2 17 % 11 % 22 % 21 % 16 % 13 % 3 30 % 28 % 32 % 32 % 29 % 26 % 4 21 % 23 % 26 % 23 % 15 % 19 % 5 Meget viktig 19 % 18 % 13 % 10 % 26 % 26 % Vet ikke 2 % 2 % 0 % 4 % 2 % 4 % Snitt 3,2 3,1 3,2 3 3,3 3,3 SUM PROSENT 100 % 100 % 99 % 101 % 100 % 100 % Andel viktig 40 % 41 % 39 % 33 % 41 % 45 %

49 Telefonundersøkelsen Side 49 av 124 Godt tilbud av cafeer / restauranter Tabellen under viser hvordan de forskjellige aldersgruppene i undersøkelsen evaluerer viktigheten av et godt tilbud av cafeer/ restauranter for å utvikle et levende bomiljø. Aldersgruppene <40 år synes dette er viktigst, med 43% som svarer at et godt tilbud av cafeer/ restauranter er viktig for å utvikle et levende bomiljø. De eldste aldersgruppene legger minst vekt på dette punktet. Godt tilbud av TOTAL Under 30 år år år år 60 år + cafeer/restauranter Lite viktig 17 % 17 % 11 % 12 % 12 % 30 % 2 21 % 14 % 19 % 24 % 28 % 18 % 3 27 % 25 % 26 % 25 % 34 % 27 % 4 21 % 23 % 30 % 21 % 15 % 14 % 5 Meget viktig 13 % 20 % 13 % 16 % 10 % 11 % Vet ikke 1 % 2 % 0 % 3 % 1 % 0 % Snitt 2,9 3,2 3,2 3,1 2,8 2,6 SUM PROSENT 100 % 101 % 99 % 101 % 100 % 100 % Andel viktig 34 % 43 % 43 % 37 % 25 % 25 % Godt utvalg av forretninger Tabellen under viser hvordan de forskjellige aldersgruppene i undersøkelsen evaluerer viktigheten av et godt tilbud av forretninger for å utvikle et levende bomiljø. Aldersgruppen 60 år eller eldre synes dette er viktigst, med 72% som svarer at et godt utvalg av forretninger er viktig for å utvikle et levende bomiljø. Aldersgruppen år legger minst vekt på dette punktet. TOTAL Under 30 år år år år 60 år + Godt utvalg av forretninger Lite viktig 3 % 2 % 3 % 4 % 6 % 1 % 2 10 % 11 % 14 % 10 % 10 % 5 % 3 27 % 23 % 31 % 31 % 29 % 21 % 4 32 % 34 % 34 % 29 % 27 % 35 % 5 Meget viktig 26 % 26 % 17 % 23 % 28 % 37 % Vet ikke 2 % 5 % 1 % 4 % 0 % 1 % Snitt 3,7 3,8 3,5 3,6 3,6 4 SUM PROSENT 100 % 101 % 100 % 101 % 100 % 100 % Andel viktig 58 % 60 % 51 % 52 % 55 % 72 % Park/grøntarealer Tabellen under viser hvordan de forskjellige aldersgruppene i undersøkelsen evaluerer viktigheten av park & grøntarealer for å utvikle et levende bomiljø. Alle aldersgruppene mener at dette punktet er svært viktig for å utvikle et levende bomiljø. Park/grøntarealer TOTAL Under 30 år år år år 60 år Lite viktig 1 % 3 % 1 % 1 % 0 % 1 % 2 2 % 2 % 3 % 1 % 2 % 3 % 3 8 % 8 % 10 % 7 % 9 % 8 % 4 31 % 34 % 33 % 32 % 31 % 25 % 5 Meget viktig 56 % 51 % 53 % 56 % 58 % 62 % Vet ikke 1 % 3 % 0 % 3 % 0 % 1 % Snitt 4,4 4,3 4,3 4,5 4,5 4,4 SUM PROSENT 99 % 101 % 100 % 100 % 100 % 100 % Andel viktig 87 % 85 % 86 % 88 % 89 % 87 %

50 Telefonundersøkelsen Side 50 av 124 Skole/barnehagetilbud/ungdomsklubb Tabellen under viser hvordan de forskjellige aldersgruppene i undersøkelsen evaluerer viktigheten av skole-, barnehagetilbud, ungdomsklubb for å utvikle et levende bomiljø. Aldersgruppene år synes dette er viktigst, med 61% som svarer at et godt tilbud av skoler, barnehager og ungdomsklubber er viktig for å utvikle et levende bomiljø. De eldste aldersgruppene legger minst vekt på dette punktet. Skole/barnehagetilbud, TOTAL Under 30 år år år år 60 år + ungdomsklubb Lite viktig 28 % 23 % 15 % 21 % 30 % 49 % 2 9 % 5 % 11 % 8 % 13 % 8 % 3 11 % 15 % 12 % 12 % 11 % 9 % 4 14 % 12 % 15 % 12 % 18 % 11 % 5 Meget viktig 36 % 43 % 46 % 42 % 28 % 23 % Vet ikke 1 % 2 % 1 % 4 % 0 % 1 % Snitt 3,2 3,5 3,7 3,5 3 2,5 SUM PROSENT 99 % 100 % 100 % 99 % 100 % 101 % Andel viktig 50 % 55 % 61 % 54 % 46 % 34 % Helsesenter, lege, tannlege, helsestasjon Tabellen under viser hvordan de forskjellige aldersgruppene i undersøkelsen evaluerer viktigheten av et godt tilbud av helsetjenester for å utvikle et levende bomiljø. Aldersgruppen 60 år eller eldre synes dette er viktigst, med 78% som svarer at et godt tilbud av helsetjenester er viktig for å utvikle et levende bomiljø. Aldersgruppen år legger minst vekt på dette punktet. Helsesenter - lege, TOTAL Under 30 år år år år 60 år + tannlege, helsestasjon Lite viktig 5 % 9 % 6 % 7 % 3 % 3 % 2 11 % 5 % 17 % 18 % 11 % 3 % 3 24 % 37 % 28 % 26 % 21 % 14 % 4 27 % 28 % 27 % 21 % 32 % 28 % 5 Meget viktig 31 % 20 % 22 % 25 % 34 % 50 % Vet ikke 1 % 2 % 0 % 3 % 0 % 0 % Snitt 3,7 3,5 3,4 3,4 3,8 4,2 SUM PROSENT 99 % 101 % 100 % 100 % 101 % 98 % Andel viktig 58 % 48 % 49 % 46 % 66 % 78 % Idrettslokaler Tabellen under viser hvordan de forskjellige aldersgruppene i undersøkelsen evaluerer viktigheten av idretslokaler for å utvikle et levende bomiljø. Aldersgruppene år og år synes dette er viktigst, med henholdsvis 53% og 54% som svarer at et godt tilbud av idrettslokaler er viktig for å utvikle et levende bomiljø. Aldersgruppen 60 år eller eldre legger minst vekt på dette punktet. Idrettslokaler TOTAL Under 30 år år år år 60 år + (svømmehall/idrettshall, Lite viktig 17 % 12 % 10 % 10 % 17 % 34 % 2 12 % 12 % 12 % 13 % 12 % 13 % 3 23 % 35 % 26 % 20 % 24 % 16 % 4 28 % 26 % 35 % 29 % 27 % 20 % 5 Meget viktig 18 % 12 % 18 % 25 % 19 % 15 % Vet ikke 1 % 2 % 0 % 3 % 1 % 2 % Snitt 3,2 3,1 3,4 3,5 3,2 2,7 SUM PROSENT 99 % 99 % 101 % 100 % 100 % 100 % Andel viktig 46 % 38 % 53 % 54 % 46 % 35 %

51 Telefonundersøkelsen Side 51 av 124 Andre tilbud som vil bidra til et levende bomiljø I tabellen på denne og neste side har vi satt opp en sortert oversikt over hvilke andre tilbud respondentene i undersøkelsne svarer at bør være tilsted i nærmiljøet for å skape et levende bomiljø. Tabellen er sortert etter alder og delt inn i aldersgrupper. Godt kollektivtilbud / offentlig transport er det tilbydet som nevnes av flest, og av alle aldersgruppene. En tredjedel av dem som har avgitt spesifisert svar under «annet» har en tredjedel svart at et godt utbygd kollektivtransport tilbud er vesentlig for å skape et levende bomiljø. Utbygging av et godt kollektivtilbud på Ensjø er derfor helt vesentlig for at potensielle boligkjøpere skal oppleve dette. I tillegg til kollektivtransport er det også mange som svarer at nærhet til naturen, samt turområder er viktig for å skape et levende bomiljø. På neste side finnes en oversikt over de svarene som er avgitt av aldersgruppene 50 år eller eldre. Andre tilbud som bidrar til et levende bomiljø Alder Aldersgrp Kollektiv transport. 25 < 30 år Kollektiv transport. 25 < 30 år Kollektiv transport. 25 < 30 år Treningssenter 26 < 30 år Kollektiv transport. 27 < 30 år Kollektiv transport. 27 < 30 år Nærhet til marka 27 < 30 år Kollektiv transport. 28 < 30 år Kollektiv transport. 28 < 30 år Arbeidsplasser, turområder, parkering 29 < 30 år Kollektiv transport. 29 < 30 år Sosialt år Flerkulturelle innslag år Viktig med social møteplasser, det kan f.eks. være både parker, cafeer m.m år Kollektiv transport år Lekplasser, åpne plasser år Trafikksikkerhet år Turmulighteer år Familer i samme situasjon år Friluftsområder år Nærme naturen/marka år God kafe, kommunikasjon år Kollektiv transport år Kollektiv transport år At det bor mange menneskler der år Friområder og grøntområder år Kollektiv transport år Kollektiv transport år Kollektiv transport år Kollektivtrafikk, sykkelstier år Lekeområder år Kollektiv transport år At det trafikksikerhet for barn og fot gjenger, større leiligheter så att det blir mer barnefamiljer år Kollektiv transport år Kollektivtransport (avstand), forretninger år Mangel av motor veier år Marka år Matbutikk, kiosker år Kollektiv transport år Sosialt år God stemning år Godt naboskap år Nær marka år Savner ting for ungdomen år Slippe at bruke privat biler for att komme seg frem år Kjøpesenter år Tilbud til gode butikker år Marken år Å bo nærmere skog og mark år Naboer som bryr seg, og kreativt fellesskap. Organiserte aktiviteter, som korps år Nær marka år Kollektiv transport år Turmuligheter i terreng (lysløype) år Andre eldre år Lite trafikk år Nærhet til familier med barn i samme alder år Kollektiv transport år Kollektiv transport år Kollektiv transport år Naturområder år Torgplass år Aktivitetstilbud - idrett, speider, sangkor år At flere aldersgrupper i samfunnet kan bo sammen år Barneaktiviteter år Dagsentre år Viktig at det er en kirke i nærheten / nærmiljøet. Og selvfølgelig god, offentlig kommuinikasjon år Kollektiv transport år Kollektiv transport år Kirkemenighet, sang og musikk og kristen underholdning år Kollektiv transport år Sentralt, i forhold til by år Forretninger år Kort veg til offentlig kommunikasjon år Større friluft år Barn år Kollektiv transport år Kollektiv transport år Kollektiv transport år Skog og mark år

52 Telefonundersøkelsen Side 52 av 124 Andre tilbud som vil bidra til et levende bomiljø I tabellen på denne siden finnes en oversikt over de svarene som er avgitt av aldersgruppene 50 år eller eldre. Andre tilbud som bidrar til et levende bomiljø Alder Aldersgrp Barnevennlig år Ikke steinørken år Kirke, eldresenter, andre møtesteder enn restauranter, boliger, parker og butikker er i en god blanding år Kollektiv transport år Mark år Turområder år At det er lov å ha dyr år Fravær av støy og trafikk! Og godt kollektiv system! år Kollektiv transport år Beboerforening år Kort vei til badestrand, båthavn år Kulturell mangfoldighet. mange typer mennesker, økonomisk og kulturell år Mennesker år Kollektiv transport år Ikke tar alt for lang tid for å komme ned til sentrum år Kollektiv transport år Gode naboer år Kollektiv transport år Marka år Park og grønt viktigst, ikke for tett år Tilgang til skogen år Turterreng, mulgheter til skog osv år Gode og trygge veier år Forsamlingslokaler år Kollektiv transport år Kollektiv transport år Bo i nærheten av gode naboer/venner/kjente år Godt naboskap år Alders/sykehjem år Gartneri, dyrehold, natur år Gode naboer år Kollektiv transport år Bank, post, pol etc år Sosialt år Tilbud for eldre år Ungdomshus år Kollektiv transport år At man ser sjøn og båter år + Kollektiv transport år + Kollektiv transport år + Kreativt bomiljø! år + Parkeringsplasser år + Kollektiv transport år + Unger, voksne, gamle, varierende aldersgrupper år + Jeg ville gjerne hatt en ortlig kristen menighet å gå i år + Det skal være barn der år + Tilrettelagt for barn, kort vei til naturen år + Kollektiv transport år + Kollektiv transport år + Offentlig komunikasjon trikk og tog og buss.sykkel stier år + Kollektiv transport år + Sosialitet år + At det bor nordmenn der år + Kollektiv transport år + Parkeringsplass år + Vil at den hvite mann skal ta over år + Gode kommunikasjoner, sentralt, at det ikke er så langt fra sentum år + Kollektiv transport år + Posthus år + Treningssenter, grønthandler år + God sosial kontakt år + Kollektiv transport år + Lekearealer for barn år + Turmuligheter år + Aktivitetssentre år + Kollektiv transport år + Kollektiv transport år + Mindre støy! år + Godt naboskap år + Kollektiv transport år + Kollektiv transport år + Kollektiv transport år + Seniorsenter år + Eldresenter og aftenskoletilbud år + Tilbud til barn for å opprettholdet det at det ikke bare er gamlinger som bor der år + Tilgjengelig for komunikasjon.foreningsliv år + At det er folk på forskjellig alderstrinn år + Mer pensionist boliger mer utbygd år + Velforening, år + Kollektiv transport år + Skog og mark år + At det er fredligt der. ikke så dyrt år + Blanding av folk som bor i området år + Det burde vært litt mer organiserte sammenkomster for oss eldre år + Kollektiv transport år + Barnehagetilbud år + Det må være pent og velholdt! år + Post,bank og apotek år + Stille og rolig år +

53 Telefonundersøkelsen Side 53 av 124 Handlemønster i dag og i fremtiden Resultatene fra undersøkelsen når det g jelder respondentens handlemønster viser to forhold av betydning for boligprosjektet på Ensjø. For det første er det 7 av 10 som i dag handler dagligvarene i sitt nåværende nærmiljø, hvilket betyr at dette tilbudet MÅ være tilstede i det fremtidige boområdet på Ensjø. For det andre viser undersøkelsen at det er mulig å endre handlemønsteret til folk flest ved å øke tilg jengeligheten til butikkene. Et variert butikktilbud på Ensjø vil derfor med all sannsynlighet bidra til å gjøre området attraktivt. Svarene i denne undersøkelsen overenstemmer godt med resultatene fra tidligere g jennomførte analyser, og tyder derfor på å at disse resultatene bør tas hensyn til i andre nye boligprosjekter i Oslo også. Handlemønster i dag og i fremtiden Grafen under viser hvordan respondentene i undersøkelsen beskriver sitt nåværende handlemønster for dagligvarer, klær og andre forbruksartikler, samt hvordan handlemønsteret ville endres dersom man fikk et bedre butikktilbud i nærmiljøet. Handlemønster i dag og i fremtiden (ved forbedret butikktilbud i nærmiljøet) Grafen viser at en stor andel av husholdningene gjør sine innkjøp av klær og andre forbruksartikler utenfor nærmiljøet. Andre forbruksartikler - fremtid Andre forbruksartikler - i dag Klær - fremtid Klær - i dag 12 % 19 % 41 % 59 % 55 % 53 % 32 % 21 % 26 % 25 % 22 % 17 % Innkjøp av Dagligvarer - fremtid 6 % dagligvarer skiller seg vesentlig fra andre varer ved at hele 70% av respondentene i undersøkelsen Dagligvarer - i dag 9 % svarer at de gjør sine innkjøp av dagligvarene i nærmiljøet. 72 % 70 % 18 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 20 % Utenfor nærmiljøet I nærmiljøet Begge deler Vet ikke Handlemønster - dagligvarer Tabellene under viser hvordan de ulike aldersgruppene i undersøkelsen handler sine dagligvarer i dag (øverste tabellen) og hvordan man tror man ville endre sitt handlemønster dersom man fikk bedre butikktilbud i nærmiljøet (nederste tabellen). Tabellene viser dels at alle aldersgruppene hovedsaklig handler sine dagligvarer i nærmiljøet i dag, dels at man vil fortsette med det dersom tilbudet av butikker i nærmiljøet skulle bli enda bedre. Dagligvarer - i dag TOTAL < 30 år år år år 60 år Hovedsakelig utenfor nærmiljøet 9 % 2 % 7 % 10 % 6 % 17 % Hovedsakelig i nærmiljøet 70 % 82 % 69 % 67 % 73 % 66 % Begge deler like mye 20 % 17 % 24 % 22 % 19 % 16 % Vet ikke / ikke svar 1 % 0 % 0 % 1 % 1 % 1 % SUM PROSENT 100 % 101 % 100 % 100 % 99 % 100 % Dagligvarer - fremtid TOTAL < 30 år år år år 60 år Hovedsakelig utenfor nærmiljøet 6 % 3 % 3 % 7 % 4 % 10 % Hovedsakelig i nærmiljøet 72 % 69 % 78 % 73 % 73 % 66 % Begge deler like mye 18 % 20 % 15 % 19 % 19 % 18 % Vet ikke / ikke svar 4 % 8 % 4 % 1 % 4 % 6 % SUM PROSENT 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 %

54 Telefonundersøkelsen Side 54 av 124 Handlemønster - klær Tabellene under viser hvordan de ulike aldersgruppene i undersøkelsen handler sine klær i dag (øverste tabellen) og hvordan man tror man ville endre sitt handlemønster dersom man fikk bedre butikktilbud i nærmiljøet (nederste tabellen). Tabellene viser at en relativt liten del av respondentene (totalt 21%) handler sine klær i nærmiljøet i dag. Dersom butikktilbudet i nærmiljøet blir bedre, øker andelen som svarer at de kommer til å handle klær i nærmiljøet til totalt 53%. Klær - i dag TOTAL < 30 år år år år 60 år Hovedsakelig utenfor nærmiljøet 59 % 58 % 67 % 59 % 49 % 57 % Hovedsakelig i nærmiljøet 21 % 20 % 15 % 27 % 25 % 20 % Begge deler like mye 17 % 20 % 16 % 12 % 23 % 17 % Vet ikke / ikke svar 3 % 2 % 2 % 2 % 4 % 6 % SUM PROSENT 100 % 100 % 100 % 100 % 101 % 100 % Klær - fremtid TOTAL < 30 år år år år 60 år Hovedsakelig utenfor nærmiljøet 19 % 14 % 19 % 22 % 17 % 21 % Hovedsakelig i nærmiljøet 53 % 48 % 55 % 54 % 56 % 50 % Begge deler like mye 22 % 26 % 22 % 20 % 24 % 19 % Vet ikke / ikke svar 6 % 12 % 4 % 4 % 4 % 9 % SUM PROSENT 100 % 100 % 100 % 100 % 101 % 99 % Handlemønster - andre forbruksartikler Tabellene under viser hvordan de ulike aldersgruppene i undersøkelsen handler andre forbruksartikler i dag (øverste tabellen) og hvordan man tror man ville endre sitt handlemønster dersom man fikk bedre butikktilbud i nærmiljøet (nederste tabellen). Tabellene viser at en relativt liten del av respondentene (totalt 32%) handler andre forbruksartikleri nærmiljøet i dag. Dersom butikktilbudet i nærmiljøet blir bedre, øker andelen som svarer at de kommer til å handle andre forbruksartikler i nærmiljøet til totalt 55%. Andre forbruksartikler - i dag TOTAL < 30 år år år år 60 år Hovedsakelig utenfor nærmiljøet 41 % 40 % 44 % 44 % 36 % 38 % Hovedsakelig i nærmiljøet 32 % 31 % 25 % 33 % 35 % 35 % Begge deler like mye 25 % 26 % 29 % 22 % 25 % 24 % Vet ikke / ikke svar 2 % 3 % 2 % 1 % 4 % 3 % SUM PROSENT 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Andre forbruksartikler - TOTAL < 30 år år år år 60 år fremtid Hovedsakelig utenfor nærmiljøet 12 % 8 % 11 % 14 % 10 % 17 % Hovedsakelig i nærmiljøet 55 % 55 % 54 % 56 % 58 % 54 % Begge deler like mye 26 % 28 % 29 % 25 % 29 % 21 % Vet ikke / ikke svar 6 % 9 % 6 % 4 % 3 % 9 % SUM PROSENT 99 % 100 % 100 % 99 % 100 % 101 %

55 Telefonundersøkelsen Side 55 av 124 Andel med flytteplaner i løpet av 1 år: Undersøkelsen viser at nesten 1 av 5 går med sannsynlige eller konkrete flytteplaner i løpet av 1 år. Dersom alle med flytteplaner faktisk skulle flytte i løpet av 1 år medfører dette at mer enn husstander i Oslo slulle flytte fra sin nåværende bolig i løpet av 1 år. Andelen med flytteplaner er desidert høyest blant følgende grupperinger i undersøkelsen; 3 personer i husstanden (26%), leier sin nåværende bolig (30%), er bosatt på Oslo Øst (23%), bor i leilighet (24%) og er i aldersgruppen under 30 år (35%). Andel med flytteplaner - 1 år: Grafen viser at tilsammen 19% av de spurte har konkrete (11%) eller sannsynlige (8%) planer om å flytte fra sin nåværende bolig i løpet av 1 år. Omregnet til antall husstander betyr dette at mer enn husstander har konkrete planer om å flytte fra sin nåværende bolig i løpet av 1 år. Nei, ikke flytteplaner Ja, sannsynlige flytteplaner Andel med flytteplaner i løpet av 1 år 8 % 81 % I tabellen og grafen under ser vi andelen med flytteplaner i løpet av 1 år fordelt på grupperinger i undersøkelsen. Tabellen til høyre viser at andelen med flytteplaner er desidert høyest i den yngste aldersgruppen, deretter synkende med stigende alder. Ja, konkrete flytteplaner Flytteplaner - 1 år 11 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % TOTAL < 30 år år år år 60 år Ja, konkrete flytteplaner 11 % 20 % 14 % 16 % 5 % 3 % Ja, sannsynlige flytteplaner 8 % 15 % 11 % 9 % 7 % 2 % Nei, ikke flytteplaner 81 % 65 % 75 % 75 % 88 % 94 % SUM PROSENT 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 99 % Andel med flyttteplaner - 1 år 19 % 35 % 25 % 25 % 12 % 5 % 5 personer + 4 personer 3 personer 2 personer 1 person Leietakere Oslo Øst Oslo Nord Oslo Vest Nærområdet Enebolig Andre småhus Leilighet 60 år år år år Andel med flytteplaner i løpet av 1 år 20 % 13 % 26 % 15 % 22 % 30 % 23 % 10 % 18 % 19 % 11 % 9 % 24 % 5 % 12 % 25 % 25 % Under 30 år 35 % TOTAL 19 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 %

56 Telefonundersøkelsen Side 56 av 124 Andel med flytteplaner i løpet av 5 år: Av de som svarer at de ikke kommer til å flytte fra sin nævarende bolig i løpet av 1 år, svarer 3 av 10 at de likevel vil flytte fra sin nåværende bolig i løpet av 5 år. Dersom alle med flytteplaner i løpet av 1 år + 5 år faktisk realiserer sine planer om å flytte fra sin nåværende bolig, vil dette medføre at mer enn husstander kommer til å flytte i 5 års perioden, hvorav ca i løpet av 1 år, og i løpet av 2-5 år. Andelen med flytteplaner er desidert høyest i den yngste aldersgruppen (< 30 år). Andel med flytteplaner i løpet av 5 år: Diagrammet til høyre viser hvordan de uten flytteplaner i løpet av 1 år svarer mht. flytteplaner i løpet av 5 år. Tilsammen 30% har planer om flytting i løpet av 5 år, hvorav 24% har Andel med flytteplaner i løpet av 5 år sannsynlige flytteplaner og 6% har konkrete flytteplaner. 6 % Tabellen under og grafen nederst på siden viser andelen med flytteplaner i løpet av 5 år fordelt på alder, boligtype i dag, boområde og antall personer i husstanden. 70 % 24 % Andelen med flytteplaner i løpet av Ja, konkrete flytteplaner Ja, sannsynlige flytteplaner kommende 5 års periode er høyest Nei, ikke flytteplaner blant følgende grupperinger i undersøkelsen: alder under 30 år (57%), bosatt i leilighet (36%), bosatt på Oslo Øst (35%) og 1 person i husstanden (35%). Flytteplaner - 5 år TOTAL < 30 år år år år 60 år Ja, konkrete flytteplaner 6 % 21 % 9 % 1 % 3 % 4 % Ja, sannsynlige flytteplaner 24 % 36 % 34 % 25 % 17 % 15 % Nei, ikke flytteplaner 70 % 43 % 56 % 74 % 80 % 82 % SUM PROSENT 100 % 100 % 99 % 100 % 100 % 101 % Andel med flyttteplaner - 5 år 30 % 57 % 43 % 26 % 20 % 19 % 5 personer + 4 personer 3 personer 2 personer 1 person Leietakere Oslo Øst Oslo Nord Oslo Vest Nærområdet Enebolig Andre småhus Leilighet 60 år år år år Under 30 år TOTAL Andel med flytteplaner i løpet av 5 år 17 % 19 % 20 % 22 % 22 % 24 % 27 % 26 % 26 % 28 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 30 % 31 % 30 % 32 % 35 % 35 % 36 % 43 % 57 %

57 Telefonundersøkelsen Side 57 av 124 Årsaker til flytteplaner: Det er vesentlige forskjeller mellom de ulike aldersgruppene i undersøkelsen når det gjelder årsaker til flytteplaner. De yngre flytter fordi de ønsker større bolig, de eldre flytter fordi de vil ha en mindre bolig eller ønsker en annen og lettere boform. På side 32 finnes en oversikt over andre årsaker til flytteplaner. Årsaker til flytteplaner: Grafen til høyre viser hvilke årsaker respondentene i undersøkelsen oppgir som grunn til at man planlegger å flytte fra sin nåværen-de bolig i løpet av 1-5 år. På de forrige sidene fremgikk det at andelen med flytteplaner var desidert høyest i den yngste aldersgruppen (< 30 år). Dette er naturligvis forklaringen til at ønsker større bolig er den desidert viktigste årsaken til at man planlegger å flytte. De yngste aldersgruppene bor i relativt små boliger, og vil i takt med økende alder / husstandsstørrelse ha Ønsker mer barnevennlige omgivelser Ønsker mindre bolig Ønsker å redusere bo-kostnadene Ønsker annet bomiljø Ønsker annen type bolig/boform Ønsker bolig med hage Ønsker å bo nærmere familie/venner Endrede familieforhold Ønsker å eie egen bolig Andre årsaker, notèr Ønsker større bolig 4 % 4 % behov for større bolig. Nesten 6 av 10 (58%) i aldersgruppen år oppgir ønske om større bolig som årsak til at man planlegger å flytte. Etablering av familie, og familieforøkelser er de vanligste årsakene til at behovet for større boliger gjør seg gjeldende. Ønsker å eie egen bolig er ytterligere en årsak som er viktig for de yngre som planlegger å flytte. Blant de eldre aldersgruppene er det andra årsaker som trekkes frem som viktige for at man planlegger å flytte. Ønsker mendre bolig, ønsker annen type bolig / boform, ønsker annet bomiljø og ønsker å bo nærmere familie/venner er årsaker de eldre legger større vekt på som årsaker til flytting enn de eldre. 5 % 6 % 6 % 6 % Viktigste årsaker til flytteplaner 7 % 8 % 8 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % TOTAL < 30 år år år år 60 år + ANTALL INTERVJU Ønsker større bolig 36 % 36 % 58 % 32 % 15 % 3 % Ønsker mindre bolig 4 % 2 % 1 % 2 % 12 % 9 % Ønsker en mer lettstelt bolig 1 % 0 % 0 % 2 % 3 % 0 % Ønsker bolig uten hage 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 3 % Ønsker bolig med hage 6 % 2 % 8 % 6 % 12 % 0 % Ønsker annen type bolig/boform 6 % 0 % 4 % 6 % 15 % 6 % Ønsker annet bomiljø 6 % 0 % 4 % 4 % 12 % 12 % Ønsker å eie egen bolig 8 % 13 % 11 % 2 % 9 % 0 % Ønsker å redusere bo-kostnadene 5 % 2 % 2 % 4 % 6 % 15 % Ønsker å bo nærmere jobb 2 % 0 % 1 % 8 % 0 % 0 % Ønsker å redusere reisetid til arbeidsstedet 1 % 0 % 1 % 4 % 0 % 0 % Ønsker å bo nærmere familie/venner 7 % 6 % 6 % 4 % 12 % 9 % Ønsker alt på et plan 2 % 0 % 1 % 0 % 0 % 9 % Ønsker mer barnevennlige omgivelser 4 % 6 % 7 % 0 % 6 % 0 % Ønsker å bo mer sentralt 2 % 2 % 1 % 4 % 3 % 3 % Bolig med tilknytn. til helse-, trygghets- omsorgstj. 2 % 0 % 0 % 0 % 0 % 12 % Ønsker en mer urban boform 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Endrede familieforhold 8 % 13 % 9 % 4 % 12 % 3 % Andre årsaker, notèr 29 % 34 % 18 % 36 % 41 % 30 % Ingen spesiell årsak 3 % 2 % 1 % 8 % 0 % 6 % SUM PROSENT 132 % 118 % 133 % 126 % 158 % 120 % 29 % 36 %

58 Telefonundersøkelsen Side 58 av 124 Årsaker til flytteplaner - nåværende boligtype: Tabellen under viser årsaker til flytteplaner fordelt på hvilken boligtype respondentene er bosatt i nå. Blant dem som er bosatt i leilighet eller enebolig svarer henholdsvis 39% og 37% at ønske om større bolig er en viktig årsak til flytteplaner. Blandt dem som er bosatt i enebolig i dag svarer 21% at årsaken til flytteplaner er ønske om mindre bolig. Leilighet Andre småhus Enebolig ANTALL INTERVJU Ønsker større bolig 39 % 37 % 14 % Ønsker mindre bolig 1 % 7 % 21 % Ønsker en mer lettstelt bolig 0 % 4 % 4 % Ønsker bolig uten hage 0 % 0 % 4 % Ønsker bolig med hage 7 % 4 % 4 % Ønsker annen type bolig/boform 5 % 4 % 11 % Ønsker annet bomiljø 5 % 7 % 11 % Ønsker å eie egen bolig 9 % 0 % 11 % Ønsker å redusere bo-kostnadene 5 % 7 % 0 % Ønsker å bo nærmere jobb 2 % 0 % 7 % Ønsker å redusere reisetid til arbeidsstedet 1 % 0 % 7 % Ønsker å bo nærmere familie/venner 6 % 15 % 4 % Ønsker alt på et plan 2 % 4 % 0 % Ønsker mer barnevennlige omgivelser 5 % 7 % 0 % Ønsker å bo mer sentralt 3 % 0 % 4 % Bolig med tilknytn. til helse-, trygghets- omsorgstj. 2 % 0 % 4 % Ønsker en mer urban boform 0 % 0 % 0 % Endrede familieforhold 9 % 4 % 11 % Andre årsaker, notèr 30 % 37 % 18 % Ingen spesiell årsak 2 % 0 % 18 % SUM PROSENT 133 % 137 % 153 % Årsaker til flytteplaner - nåværende boområde: Tabellen under viser årsaker til flytteplaner fordelt på hvilket område respondentene er bosatt i nå. Tabellen under viser at det er visse forskjeller i hvilke årsaker som oppgis til at man har flytteplaner mellom de definerte områdene i undersøkelsen. Blant dem som er bosatt i nærområdet svarer nesten halvparten (48%) at de ønsker større bolig! På Oslo Vest er det en relativt høy andel som oppgir ønske om annen type bolig/boform og ønsker å eie egen bolig som årsak til at man planlegger å flytte fra sin nåværende bolig. 1 av 10 i Oslo Nord ønskerå flytte til mer barnevennlige omgivelser. Nærområdet Oslo Vest Oslo Nord Oslo Øst ANTALL INTERVJU Ønsker større bolig 48 % 39 % 33 % 41 % Ønsker mindre bolig 5 % 3 % 6 % 3 % Ønsker en mer lettstelt bolig 0 % 0 % 2 % 1 % Ønsker bolig uten hage 0 % 0 % 2 % 0 % Ønsker bolig med hage 5 % 5 % 6 % 9 % Ønsker annen type bolig/boform 8 % 13 % 2 % 7 % Ønsker annet bomiljø 2 % 3 % 8 % 8 % Ønsker å eie egen bolig 0 % 18 % 6 % 7 % Ønsker å redusere bo-kostnadene 2 % 0 % 0 % 4 % Ønsker å bo nærmere jobb 0 % 5 % 2 % 3 % Ønsker å redusere reisetid til arbeidsstedet 2 % 0 % 0 % 3 % Ønsker å bo nærmere familie/venner 10 % 5 % 8 % 5 % Ønsker alt på et plan 0 % 5 % 0 % 1 % Ønsker mer barnevennlige omgivelser 2 % 0 % 10 % 5 % Ønsker å bo mer sentralt 2 % 0 % 2 % 4 % Bolig med tilknytn. til helse-, trygghets- omsorgstj. 0 % 0 % 2 % 1 % Ønsker en mer urban boform 0 % 0 % 0 % 0 % Endrede familieforhold 25 % 5 % 4 % 8 % Andre årsaker, notèr 22 % 16 % 33 % 27 % Ingen spesiell årsak 2 % 3 % 8 % 1 % SUM PROSENT 135 % 120 % 134 % 138 %

59 Telefonundersøkelsen Side 59 av 124 Andre årsaker til flytteplaner: Tabellen under viser en sortert oversikt over hvilke andre årsaker respondentene i undersøkelsen har oppgitt til at man planlegger å flytte fra sin nåværende bolig. Tabellen er sortert etter alder og gruppert i aldersgrupper. Andre årsaker til flytteplaner Alder Aldersgrp Leiekontrakt opphører 18 < 30 år Økonomi 20 < 30 år For liten plass der vi bor nå 25 < 30 år Jeg vil kjøpe 26 < 30 år Vi blir flere 26 < 30 år Flytte tilbake til hjemlandet 27 < 30 år Har lyst på leilighet med balkong 27 < 30 år Jeg ønsker å få min egen leilighet 27 < 30 år Vil bo utfor byen barn 27 < 30 år Ønsker sol 27 < 30 år Flytte sammen med partner 28 < 30 år Skal hjem til Trondheim trenger noe større 28 < 30 år Skal tegne nytt hus 28 < 30 år Vil eie 28 < 30 år Jobb 29 < 30 år Mister leieforhold 29 < 30 år Jobb år Opphør av leiekontrakt år Flere soverom år Jobb år Bor i studenterbolig og er snart færdige, så de skal ha flytta ut 1/2 år ettter studieslutt år Økonomi år Ønske om egen terrasse og garasje år Vil eie det selv år Huset skal rives år Får ikke bo her lengre år Økonomi år Ønsker veranda og parkeringsmuligheter år Et yngre miljø. bedre naboskap år Landlige omgivelser år Lite ungdoms aktiviteter for barn og unge, cafe,puber e.c år Ønske kjøpe isteden for å leie år At kontrakten går ut år Hjemlengsel (sverige) år Komme ut fra oslo år Misstrivsel år Vil bo i en annen bydel - mer sosialt år BEDRE ADKOMST år Mye støy. Er også mange innvandrere på skolen, og det tror vi går utover læringsmulighetene! år Problemer med innvandrere år Bedre økonomi år Har ikke veranda der jeg bor nå! år Leier nå år Leiekontrakten går ut år Bedre solforhold år Bedre standar på leiligheten år Bytte av arbeid år Dyrt å bo i norge år Vil ikke bo i blokk år Ønske om garasje år Jobben flytter år Lysere leilighet år Nærmere jobb år Vill ikke bo i høyblokk år For mye støy fra vei år Mer ro,vekk fra trafikkstøy år Slippe trapp år Vil ha fred og ro år Ønsker et rologere område ute trafikkstøy år Pga leiekontrakt år Trives ikke der jeg bor,(bjerke eiendom) år Opphør av leiekontrakt år Ut av byen år Eldre alder år Vil leve mer for meg selv, mer lanlig osv år + Fornyelse av leie kontrakt og alderdom år + Økonomi år + At det strømmer på med den type mennesker som jeg ikke vil ha rundt meg! år + Ønker bedre kvalitet på bolig år + Gamlehjem år + Heis år + Begynner å bli eldre år + Eldrehjem år + Ønsker heis år +

60 Telefonundersøkelsen Side 60 av 124 Boligtype neste bolig Betydelig forskjeller i hvilke boligtyper de enkelte aldersgruppene vil flytte til, viser at boligmiksen i nye boligprosjekter er et viktig virkemiddel for å tiltrekke seg ulike målgrupper/aldersgrupper til området. Sammenlignet med hvordan respondentene bor i dag er det en vridning i retning av at en større andel vil bosette seg i enebolig neste gang, og en mindre andel vil flytte til leilighet. Dette forholdet er antageligvis en av de viktigste årsakene til at vi har en stor netto innflytting til Oslo i aldersgruppen år (førstegangsetablerere som vil kjøpe leilighet), og en netto utflytting fra Oslo i aldersgruppen 30 år og eldre (n`te-gangsetablerere som ønsker en større bolig eller annen boligtype). Boligtype neste bolig Kakediagrammet til høyre hviser hvilken boligtype respondentene i undersøkelsen planlegger å flytte til ved flytting fra sin 24 % nåværende bolig. Mer enn halvparten svarer at de vil bosette seg i leilighet, i underkant av en femtedel vil flytte til rekkehus/småhus og nesten en fjerdedel (24%) svarer at de planlegger å flytte til enebolig. Boligtype - neste bolig 6 % 19 % Leilighet Rekkehus/andre småhus Enebolig/kjedet enebolig Ikke svar/vil ikke svare 51 % Tabellen under viser forholdet mellom nåværende boligtype og neste boligtype. Mer enn halvparten (54%) av dem som er bosatt i leilighet i dag svarer at de vil bosette seg i leilighet neste gang også. Omlag en femtedel av dem som er bosatt i leilighet vil flytte til rekkehus/andre småhus, omtrent tilsvarende andel til enebolig. Blant dem som er bosatt i småhus i dag svarer 37% at de vil flytte til leilighet og 37% til enebolig, 26% vil fortsatt bo i rekkehus/andre småhus. Mer enn 4 av 10 av dem som er bosatt i enebolig vil flytte til leilighet (43%) og enebolig (43%). Bare 4% svarer at de vil flytte til rekkehus/andre småhus. I de to nederste tabellene ser vi hvilke boligtype respondentene vil flytte til neste gang, fordelt på områder (øverst) og alder (nederst). Andelen som vil bosette seg i leilighet neste gang er lavest i aldersgruppen år, deretter stigende med økende alder. Andelen som vil bosette seg i rekkehus/andre småhus er høyest i aldersgruppen år der nesten en tredjedel (29%) svarer at de vil foretrekke denne boligtypen. Andelen som planlegger å flytte til enebolig er høyest i aldersgruppen år, der nesten en tredjedel (30%) svarer at de vil flytte til Leilighet - i dag Småhus - i dag Enebolig - i dag ANTALL INTERVJU Leilighet 54 % 37 % 43 % Rekkehus/andre småhus 21 % 26 % 4 % Enebolig/kjedet enebolig 20 % 37 % 43 % Ikke svar/vil ikke svare 6 % 0 % 11 % SUM PROSENT 101 % 100 % 101 % Nærområdet Oslo Vest Oslo Nord Oslo Øst ANTALL INTERVJU Leilighet 48 % 42 % 39 % 51 % Rekkehus/andre småhus 32 % 21 % 20 % 20 % Enebolig/kjedet enebolig 20 % 29 % 31 % 25 % Ikke svar/vil ikke svare 0 % 8 % 10 % 4 % SUM PROSENT 100 % 100 % 100 % 100 % enebolig neste gang. TOTAL < 30 år år år år 60 år + ANTALL INTERVJU Leilighet 51 % 47 % 42 % 50 % 65 % 70 % Rekkehus/andre småhus 19 % 21 % 29 % 12 % 18 % 3 % Enebolig/kjedet enebolig 24 % 28 % 26 % 30 % 15 % 15 % Ikke svar/vil ikke svare 6 % 4 % 3 % 8 % 3 % 12 % SUM PROSENT 100 % 100 % 100 % 100 % 101 % 100 %

61 Telefonundersøkelsen Side 61 av 124 Antall soverom i neste bolig Mer enn 7 av 10 i undersøkelsen vil ha 2 eller 3 soverom i neste bolig. I gjennomsnitt vil man ha 2,4 soverom i neste bolig, mot 2,1 i dagens bolig (totalutvalget) - hvilket er naturlig sett i lys av at ønske om større bolig er viktigste årsak til at man planlegger å flytte fra den boligen man bor i. Det er i denne sammenhengen viktig å understreke at undersøkelsen kun fanger opp preferansene blant dem som allerede bor i Oslo. De unge som flytter til Oslo ønsker i større grad mindre leiligheter. Antall soverom i neste bolig Grafen til høyre viser at mer enn 7 av 10 (71%) i undersøkelsen vil ha 2 eller 3 soverom i neste bolig. 17% svarer at de kan klare seg med bare 1 soverom, mens 1 av 10 svarer at de vil ha 4 soverom eller mer i neste bilig. Antall soverom i neste bolig Tabellene under viser hvor mange soverom man ønsker i neste bolig krysset mot boligtype neste gang og respondentenes alder. Den øverste tabellen viser at 3 av 4 som planlegger å flytte til leilighet vil ha 1 eller 2 soverom i neste bolig. Blant dem som planlegger å flytte til småhus, vil 68% ha 2 eller 3 soverom og blant dem som vil flytte til enebolig svarer 73% at de vil ha 3 eller 4 soverom i neste bolig. Tabellen nedenfor viser at aldersgruppen år vil ha flest soverom i neste bolig. Fra 50 år (og eldre) vil man ha færre soverom i neste bolig jo eldre man blir. Grafen lengst ned på siden viser beregnet gjennomsnittlig antall soverom i neste bolig fordelt på ulike respondentgrupper. Vet ikke > 4 soverom 4 soverom 3 soverom 2 soverom 1 soverom Antall soverom i neste bolig 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % Leilighet - neste Småhus - neste Enebolig - neste ANTALL INTERVJU soverom 29 % 6 % 0 % 2 soverom 46 % 29 % 20 % 3 soverom 22 % 53 % 48 % 4 soverom 0 % 12 % 25 % > 4 soverom 1 % 0 % 5 % Vet ikke 2 % 0 % 3 % SUM PROSENT 100 % 100 % 101 % Snitt - soverom neste 2,0 2,7 3,2 TOTAL < 30 år år år år 60 år + ANTALL INTERVJU soverom 17 % 21 % 10 % 16 % 18 % 33 % 2 soverom 36 % 28 % 33 % 28 % 50 % 52 % 3 soverom 35 % 40 % 41 % 38 % 29 % 12 % 4 soverom 8 % 9 % 11 % 14 % 0 % 0 % > 4 soverom 2 % 2 % 1 % 4 % 0 % 0 % Vet ikke 2 % 0 % 3 % 0 % 3 % 3 % SUM PROSENT 100 % 100 % 99 % 100 % 100 % 100 % Snitt - soverom neste 2,4 2,4 2,6 2,6 2,1 1,8 Flest antall soverom i neste bolig finner vi blant følgende respondentgrupper: 5 personer + 4 personer 3 personer 2 personer Gjennomsnittlig antall soverom i neste bolig 3,1 2,6 2,5 3,6 * 4 personer 1 person Enebolig - neste 1,8 3,2 * enebolig neste Småhus - neste Leilighet - neste 2,0 2,7 * aldersgruppen år Leietakerne Oslo Øst 1,9 2,4 Oslo Nord Oslo Vest Nærområdet 2,6 2,6 2,6 60 år + 1, år 2, år år 2,6 2,6 < 30 år TOTAL 2,4 2,4 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0

62 Telefonundersøkelsen Side 62 av 124 Størrelse på neste bolig 6 av 10 i undersøkelsen svarer at de vil flytte til en bolig på mellom 50 og 109 kvadratmeter. Gjennomsnittlig boligstørrelse neste bolig er beregnet til 101 m 2 for totalutvalget, 79 m 2 for leiligheter, 111 m 2 for småhus/ rekkehus og 138 m 2 for eneboliger. En god variasjon i boligtyper og arealeffektive størrelser vil være et vesentlig element i fremtidig boligutvikling i Oslo for å holde boligprisene på et nivå som gjør at man kan rekruttere boligkjøpere fra et bredt utvalg av befolkningen i Oslo. Størrelse på neste bolig Grafen til høyre viser at 6 av 10 i undersøkelsen vil flytte til en bolig på mellom 50 og 109 Ikke svar kvadratmeter. I overkant av en femtedel 150 m2 eller større svarer at de vil flytte til m2 en bolig på m 2, m2 tilsvarende andel vil ha en bolig på m m2 Estimert størrelse på neste bolig m m m2 < 30m2 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % Størrelse på neste bolig - aldersgrupper Tabellen under viser hvor stor bolig de definerte aldersgruppene i undersøkelsen svarer at de vil flytte til i neste bolig. Tabellen viser dels andelene innen de ulike størrelsesintervallene, dels beregnet gjennomsnitt for de ulike aldersgruppene. Størrelsen på neste bolig stiger med økende alder frem til aldersgruppen år, deretter er den synkende med økende alder. TOTAL < 30 år år år år 60 år + ANTALL INTERVJU < 30m2 1 % 0 % 0 % 2 % 0 % 3 % 30-49m2 5 % 11 % 4 % 4 % 3 % 6 % 50-69m2 18 % 28 % 11 % 18 % 15 % 24 % m2 21 % 12 % 22 % 14 % 39 % 24 % m2 21 % 17 % 28 % 16 % 21 % 15 % m2 10 % 11 % 9 % 12 % 15 % 9 % m2 7 % 4 % 11 % 10 % 0 % 0 % 150 m2 eller større 14 % 17 % 12 % 22 % 9 % 9 % Ikke svar 2 % 0 % 2 % 2 % 0 % 9 % SUM PROSENT 99 % 100 % 99 % 100 % 102 % 99 % Gjennnomsnitt - areal Størrelse på neste bolig - boområder Tabellen under viser hvor stor bolig respondentene i undersøkelsen svarer at de vil flytte til i neste bolig fordelt på deres nåværende boområde. Tabellen viser at det er betydelig forskjeller mellom de definerte områdene i Oslo mht. størrelsen på neste bolig. De som er bosatt på Oslo Vest vil ha størst bolig (snitt 119 m 2 ) ved flytting, de som er bosatt i nærområdet eller Oslo Øst vil ha minst bolig (snitt 102 m 2 ). Nærområdet Oslo Vest Oslo Nord Oslo Øst ANTALL INTERVJU < 30m2 0 % 3 % 0 % 0 % 30-49m2 0 % 8 % 4 % 8 % 50-69m2 13 % 8 % 16 % 14 % m2 33 % 8 % 14 % 23 % m2 23 % 16 % 28 % 22 % m2 13 % 18 % 16 % 9 % m2 5 % 11 % 8 % 8 % 150 m2 eller større 12 % 29 % 10 % 16 % Ikke svar 2 % 0 % 6 % 0 % SUM PROSENT 101 % 101 % 102 % 100 % Gjennnomsnitt - areal

63 Telefonundersøkelsen Side 63 av 124 Størrelse på neste bolig fordelt på boligtyper Tabellen under viser hvor stor bolig respondentene i undersøkelsen svarer at de vil flytte til i neste bolig fordelt på hvilken type bolig man planlegger å flytte til neste gang. Mer enn halvparten (57%) av de som svarer at de vil flytte til leilighet planlegger å flytte til en leilighet på mellom 50 og 89 m 2. Av dem som vil flytte til leilighet neste gang er gjennomsnittstørrlesen på neste bolig beregnet til 79 m 2. Nesten 6 av 10 som vil flytte til små hus vil ha en bolig på m 2 neste gang. Snittstørrelse 111 m 2. TOTAL Leilighet - neste Småhus - neste Enebolig - neste ANTALL INTERVJU < 30m2 1 % 2 % 0 % 0 % 30-49m2 5 % 11 % 0 % 0 % 50-69m2 18 % 27 % 6 % 5 % m2 21 % 30 % 18 % 6 % m2 21 % 16 % 41 % 15 % m2 10 % 7 % 14 % 15 % m2 7 % 3 % 8 % 15 % 150 m2 eller større 14 % 2 % 12 % 43 % Ikke svar 2 % 2 % 0 % 2 % SUM PROSENT 99 % 100 % 99 % 101 % Gjennnomsnitt - areal % av dem som planlegger å flytte til enebolig vil ha en bolig på mellom 90 og 149 m 2, 43% svarer at boligen bør være på 150 m 2 eller mer. Gjennomsnittstørrelsen på neste bolig for de som vil flytte til enebolig er beregnet til 138 m 2. Gjennomsnittsstørrelse på neste bolig fordelt på respondentgrupper Grafen under viser beregnet gjennomsnitt for størrelsen på neste bolig fordelt på respondentgrupper. Grafen viser en god sammenheng med de svarene som er avgitt tildligere i undersøkelsen mht. antall soverom i neste bolig og boligtype neste gang. De som svarer at de har størst arealbehov i neste bolig er å finne blant husstander med 4 personer (snitt 149 m 2 ), vil flytte til enebolig (snitt 138 m 2 ), er bosatt på Oslo Vest (snitt 119 m 2 ) og er i aldersgruppen år (snitt 109 m 2 ). 5 personer + 4 personer 3 personer 2 personer 1 person Gjennomsnittlig arealbehov i neste bolig Enebolig - neste 138 Småhus - neste 111 Leilighet - neste Leietakerne Oslo Øst Oslo Nord Oslo Vest 119 Nærområdet år år år år 105 < 30 år 97 TOTAL

64 Telefonundersøkelsen Side 64 av 124 Eierform - neste bolig Resultatene fra undersøkelsen underbygger at det er en betydelig vridning mot en betydelig høyere andel som vil eie sin neste bolig (63%) enn andelen som svarer at de eier sin nåværende bolig (43%). Utvalget i undersøkelsen mht. eierform på boligen er ikke underrepresentert mht. andel selveiere. Resultatene fra undersøkelsen viser likevel at det er en betydelig endring mot at en høyere andel vil eie sin neste bolig. I forbindelse med utvikling av nye boligprosjekter er det derfor først og fremst interessant med en høy andel selveierboliger. Boretslagsformen og utleie vil også kunne være aktuelt dersom man ønsker å senke terskelen for å komme seg inn på boligmarkedet. Eierform i dag og neste bolig Grafen under viser forholdet mellom eierform til den boligen respondentene bor i nå og hvilken eierform man ønsker til neste bolig. Grafen viser at andelen som vil leie eller kjøpe en borettslagsbolig neste gang er vesentlig lavere enn Eierform på nåværende og neste bolig andelen som er bosatt i slike boliger i dag. Bare Vet ikke 43% av respondentene 4 % i undersøkelsen svarer at de eier den boligen de Ingen betydning er bosatt i, mens 63% 5 % svarer at de planlegger å kjøpe neste bolig. Leie boligen Borettslag Selveier 12 % 16 % 28 % Nåværende bolig Neste bolig 29 % 43 % 63 % Tabellene under viser eierform til neste bolig, fordelt på boligtype neste gang, nåværende boområde og respondentens alder. 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % Tabellene viser at det er relativt store forskjeller mellom de ulike respondentgruppene når det gjelder hvilken eierform de vil ha til sin neste bolig. Andelen som planlegger å eie sin neste bolig er høyest blant dem som vil flytte til enebolig (90%), bosatt på Oslo Vest (84%) og er i aldersgruppen år (68%). Andelen som planlegger å leie sin neste bolig er høyest blant dem som vil flytte til leilighet (23%), bosatt på Oslo Øst (13%) og er i aldersgruppen < 30 år (28%). Andelen som planlegger å kjøpe i et borettslag er høyest blant dem som vil flytte til leilighet (17%), bosatt på Oslo Øst (19%) og er i aldersgruppen år (18%). Leilighet - neste Småhus - neste Enebolig - neste ANTALL INTERVJU Selveier 50 % 69 % 90 % Borettslag 17 % 16 % 0 % Leie boligen 23 % 8 % 7 % Ingen betydning 5 % 4 % 3 % Vet ikke 5 % 2 % 0 % Ikke svar 0 % 0 % 0 % SUM PROSENT 100 % 99 % 100 % Nærområdet Oslo Vest Oslo Nord Oslo Øst ANTALL INTERVJU Selveier 68 % 84 % 73 % 61 % Borettslag 18 % 8 % 6 % 19 % Leie boligen 12 % 3 % 6 % 13 % Ingen betydning 2 % 3 % 10 % 3 % Vet ikke 0 % 3 % 4 % 4 % Ikke svar 0 % 0 % 2 % 0 % SUM PROSENT 100 % 101 % 101 % 100 % TOTAL < 30 år år år år 60 år + ANTALL INTERVJU Selveier 63 % 62 % 66 % 68 % 59 % 55 % Borettslag 12 % 11 % 17 % 4 % 18 % 9 % Leie boligen 16 % 28 % 9 % 16 % 12 % 21 % Ingen betydning 5 % 0 % 6 % 4 % 9 % 9 % Vet ikke 4 % 0 % 3 % 8 % 3 % 3 % Ikke svar 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 3 % SUM PROSENT 100 % 101 % 101 % 100 % 101 % 100 %

65 Telefonundersøkelsen Side 65 av 124 Estimert kjøpspris - neste bolig Mer enn 6 av 10 i undersøkelsen regner med å betale mellom 1 og 3 mkr for sin neste bolig. Gjennomsnittspris for neste bolig er beregnet til 2,2 mkr, med en gjennomsnittlig kvadratmeterpris for neste bolig på i overkant av kroner. Gjennomsnittlig omsetnningspris for alle boliger (i fritt salg) i Oslo 2003 var iht. SSB på kroner. Estimert kjøpspris - neste bolig Grafen under viser estimert salgspris på nåværende bolig sammenlignet med estimert kjøpspris neste bolig. Estimert salgs- og kjøpspris på nåværende og neste bolig Grafen viser at nesten Vil ikke oppgi halvparten (49%) Vet ikke svarer at de regner med å få mindre enn kroner eller mer mkr. for sin nåværende kr bolig, mens nesten 4 av kr 10 (39%) regner med å betale mindre enn 2 mkr kr for sin neste bolig kr Nesten 4 av 10 (39%) regner med å betale mellom 2 og 4 mkr. for sin neste bolig, mens en tredjedel regner med å få mellom 2 og 4 mkr. derson de skulle selge sin nåværende bolig kr kr kr Nåværende bolig Under kr Neste bolig 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % Estimert kjøpspris for neste bolig fordelt på aldersgrupper Tabellen under viser hvor mye man regner med å betale ved kjøp av sin neste bolig fordelt på aldersgrupper og prisintervaller. Tabellen viser i tillegg beregnet gjennomsnittspris og kvadratmeterpris for neste bolig (basert på svarene fra undersøkelsen). Tabellen viser at det er betydelige forskjeller mellom aldergruppene mht. hvor mye man regner med å betale for sin neste bolig. Aldersgruppen år ligger på topp når det g jelder hvor mye de i g jennnomsnitt regner med å betale for neste bolig, med nesten 2,8 mkr. På motsatt ende av skalaen finner vi aldersgruppen 60 år eller eldre, som i gjennomsnitt regner med å betale i underkant av 1,7 mkr. for sin neste bolig. Gjennomsnittlige kvadratmeterpriser er beregnet med basis i gjennomsnittlig kjøpspris for neste bolig dividert på gjennomsnittsstørrelse for neste bolig. TOTAL Under 30 år år år år 60 år + ANTALL INTERVJU Under kr 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 8 % kr 4 % 6 % 3 % 5 % 3 % 8 % kr 17 % 9 % 19 % 9 % 26 % 23 % kr 18 % 30 % 17 % 6 % 30 % 12 % kr 16 % 12 % 24 % 14 % 3 % 19 % kr 10 % 15 % 12 % 7 % 10 % 8 % kr 8 % 9 % 6 % 17 % 6 % 0 % kr 5 % 9 % 4 % 12 % 3 % 4 % kroner eller mer 8 % 9 % 6 % 17 % 3 % 4 % Vet ikke 7 % 3 % 5 % 7 % 13 % 15 % Vil ikke oppgi 1 % 0 % 0 % 5 % 0 % 0 % SUM PROSENT 94 % 102 % 96 % 99 % 97 % 101 % Snittpris - KJØP kr kr kr kr kr kr Kvadratmeterpris??? kr kr kr kr kr kr

66 Telefonundersøkelsen Side 66 av 124 Estimert kjøpspris for neste bolig fordelt på aldersgrupper Tabellen under viser hvor mye man regner med å betale ved kjøp av neste bolig fordelt på nåværende boområder. Tabellen viser at det er betydelige forskjeller mellom respondentenen i de forskjellige områdene mht. hvor mye man regner med å betale for sin neste bolig. Respondentene i nærområdet og Oslo Øst ligger lavest i sine prisanslag, med en gjennomsnittspris for neste bolig på 2,1 mkr og beregnet kvadratmeterpris på ca kroner. På topp finner vi respondentene bosatt på Oslo Vest, med gjennomsnittspris for neste bolig på nesten 2,8 mkr og beregnet kvadratmeterpris på ca kroner. I tabellen under ser vi estimert kjøpspris for neste bolig fordelt på boligtyper. Nesten to tredjedeler (64%) av dem som skal kjøpe leilighet vil betale mellom 1 og 2,5 mkr. Snittpris nesten 2 mkr, og beregnet kvadratmeterpris kr. Gjennomsnittlig kjøpspris for rekkehus og eneboliger er beregnet til nesten 2,3 og 2,6 mkr, og kvadratmeterpriser på nesten og kr for henholdsvis småhus og eneboliger. Grafen under viser beregnet gjennomsnittlig kjøpspris for neste bolig fordelt på respondentgrupper. Gjennomsnittlig kjøpspris for neste bolig er beregnet til 2,22 mkr. for hele utvalget. 5 personer + 4 personer 3 personer 2 personer 1 person Enebolig - neste Småhus - neste Leilighet - neste Nei Ja, sannsynligvis Ja, konkret Oslo Øst Oslo Nord Oslo Vest Nærområdet 60 år år år år Under 30 år TOTAL Nærområdet Oslo Vest Oslo Nord Oslo Øst ANTALL INTERVJU Under kr 0 % 3 % 2 % 0 % kr 3 % 0 % 6 % 6 % kr 17 % 11 % 16 % 22 % kr 21 % 9 % 16 % 20 % kr 26 % 11 % 10 % 20 % kr 17 % 11 % 6 % 16 % kr 6 % 19 % 8 % 7 % kr 6 % 8 % 14 % 4 % kroner eller mer 0 % 22 % 10 % 6 % Vet ikke 6 % 8 % 8 % 2 % Vil ikke oppgi 0 % 0 % 0 % 2 % SUM PROSENT 102 % 102 % 96 % 105 % Snittpris - KJØP kr kr kr kr Kvadratmeterpris??? kr kr kr kr Leilighet - neste Småhus - neste Enebolig - neste ANTALL INTERVJU Under kr 1 % 0 % 2 % kr 5 % 2 % 4 % kr 24 % 17 % 7 % kr 22 % 17 % 17 % kr 18 % 22 % 15 % kr 9 % 13 % 15 % kr 5 % 7 % 16 % kr 6 % 7 % 7 % kroner eller mer 3 % 7 % 16 % Vet ikke 7 % 7 % 4 % Vil ikke oppgi 0 % 0 % 2 % SUM PROSENT 100 % 99 % 105 % Snittpris - KJØP kr kr kr Kvadratmeterpris??? kr kr kr Beregnet gjennomsnittlig kjøpspris neste bolig fordelt på respondentgrupper kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr 0 kr kr kr kr kr kr kr

67 Telefonundersøkelsen Side 67 av 124 Lånefinansiering ved kjøp av neste bolig Behovet for lånefinansiering ved kjøp av neste bolig er beregnet til nesten 1,1 mkr i gjennomsnitt for alle i undersøkelsen. Dette utgjør 49% av kjøpesummen for neste bolig. Det er relativt stor variasjon i behovet for lånefinansiering mellom de ulike grupperingene i undersøkelsen. Alder er et vesentlig parameter, der lånebehovet er størst blant de yngste og lavest blant de eldste. Lånefinansiering Grafen til høyre viser hvor stor grad av lånefinasniering man har behov for ved kjøp av neste bolig. Halvparten svarer at de har behov for 60% eller mindre lånefinansiering ved kjøp av neste bolig, hvorav 10% ikke har behov for å ta opp lån i det hele tatt. 17% har behov for å låne mellom 60 og 80%, mens 14% i undersøkelsen svarer at de må låne mer enn 80% av kjøpesummen ved kjøp av neste bolig. Andel lånefinansiering ved kjøp av neste bolig Vil ikke svare Vet ikke % lånefinansiering 81-90% lånefinansiering 71-80% lånefinansiering 61-70% lånefinansiering 51-60% lånefinansiering 41-50% lånefinansiering 31-40% lånefinansiering 21-30% lånefinansiering 11-20% lånefinansiering 0-10% lånefinansiering ingen lånefinansiering 0 % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 % 12 % 14 % 16 % 18 % Lånefinansiering ved kjøp av neste bolig - aldersgrupper Tabellen under viser at det er betydelige forskjeller mellom de ulike aldersgruppene mht. deres behov for lånefinansiering ved kjøp av neste bolig. Aldersgruppen 30 år eller yngre har størst behov for lånefinasniering, målt i både kroneverdi og andel av kjøpesum. Denne gruppen må i gjennomsnitt låne nesten 1,6 mkr, eller 69% ved kjøp av neste bolig. Årsaken til at denne gruppen har høyest lånebehov forklares naturligvis med at de er helt i starten på etableringsfasen, og bare unntaksvis har mye egenkapital å skyte inn ved kjøp av bolig. Aldersgruppen 60 år eller eldre har minst behov for lånefinansiering, med 35% som ikke har behov for å ta opp lån i det hele tatt. Denne gruppen må i gjennomsnitt låne nesten kr. eller 26% ved kjøp av neste bolig. Tabellen viser at behovet for lånefinansiering synker med stigende alder. TOTAL < 30 år år år år 60 år + ANTALL INTERVJU ingen lånefinansiering 10 % 0 % 1 % 14 % 20 % 35 % 0-10% lånefinansiering 3 % 0 % 4 % 2 % 7 % 4 % 11-20% lånefinansiering 3 % 0 % 2 % 7 % 7 % 0 % 21-30% lånefinansiering 7 % 0 % 6 % 7 % 13 % 12 % 31-40% lånefinansiering 4 % 3 % 4 % 2 % 7 % 4 % 41-50% lånefinansiering 14 % 9 % 17 % 21 % 7 % 4 % 51-60% lånefinansiering 10 % 12 % 15 % 2 % 10 % 4 % 61-70% lånefinansiering 7 % 18 % 9 % 2 % 3 % 0 % 71-80% lånefinansiering 10 % 24 % 10 % 10 % 0 % 4 % 81-90% lånefinansiering 7 % 6 % 13 % 2 % 7 % 0 % % lånefinansiering 7 % 12 % 5 % 5 % 7 % 8 % Vet ikke 16 % 18 % 13 % 19 % 13 % 23 % Vil ikke svare 2 % 0 % 1 % 5 % 0 % 4 % SUM PROSENT 100 % 102 % 100 % 98 % 101 % 102 % Snitt - lånefinansiering 49 % 69 % 56 % 40 % 34 % 26 % Snitt - lånebeløp kr kr kr kr kr kr

68 Telefonundersøkelsen Side 68 av 124 Lånefinansiering Tabellen til høyre viser behovet for lånefinansiering ved kjøp av neste bolig fordelt på hvilken boligtype man planlegger å kjøpe neste gang. Tabellen viser at lånebehovet målt i kroner er lavest blant dem som skal kjøpe leilighet (0,9 mkr) og høyest blant dem som skal kjøpe enebolig (1,3 mkr). Målt som andel av kjøpesum er lånebehovet høyest blant dem som skal kjøpe småhus/rekkehus med et gjennomsnittlig lånefinansieringsbehov på 55%. Tabellen til høyre viser at respondentene bosatt i Oslo Nord skiller seg fra resten ved et lavere lånefinasieringsbehov både målt i kroner og som andel av kjøpesum ved kjøp av neste bolig. Respondentene bosatt i nærområdet og på Oslo Øst har et lånefinansieringsbehov på i overkant av 1 mkr, som utgjør omtrent halvparten av estimert kjøpesum. Grafen under viser gjennomsnittlig lånefinansieringsbehov målt i kroner og som prosent av estimert kjøpesum, fordelt på respondentgrupper fra undersøkelsen. Leilighet - neste Småhus - neste Enebolig - neste ANTALL INTERVJU ingen lånefinansiering 16 % 2 % 9 % 0-10% lånefinansiering 4 % 7 % 0 % 11-20% lånefinansiering 4 % 2 % 2 % 21-30% lånefinansiering 8 % 4 % 9 % 31-40% lånefinansiering 3 % 4 % 4 % 41-50% lånefinansiering 13 % 11 % 18 % 51-60% lånefinansiering 6 % 20 % 9 % 61-70% lånefinansiering 5 % 13 % 7 % 71-80% lånefinansiering 4 % 13 % 18 % 81-90% lånefinansiering 11 % 7 % 4 % % lånefinansiering 7 % 7 % 5 % Vet ikke 18 % 9 % 16 % Vil ikke svare 1 % 0 % 2 % SUM PROSENT 100 % 99 % 103 % Snitt - lånefinansiering 44 % 55 % 51 % Snitt - lånebeløp kr kr kr Nærområdet Oslo Vest Oslo Nord Oslo Øst ANTALL INTERVJU ingen lånefinansiering 9 % 8 % 21 % 8 % 0-10% lånefinansiering 0 % 3 % 8 % 2 % 11-20% lånefinansiering 6 % 5 % 6 % 0 % 21-30% lånefinansiering 9 % 5 % 6 % 9 % 31-40% lånefinansiering 6 % 0 % 0 % 6 % 41-50% lånefinansiering 14 % 16 % 15 % 17 % 51-60% lånefinansiering 11 % 11 % 15 % 6 % 61-70% lånefinansiering 3 % 8 % 6 % 9 % 71-80% lånefinansiering 11 % 3 % 4 % 17 % 81-90% lånefinansiering 6 % 5 % 6 % 6 % % lånefinansiering 9 % 11 % 4 % 2 % Vet ikke 17 % 24 % 6 % 15 % Vil ikke svare 0 % 0 % 2 % 3 % SUM PROSENT 101 % 99 % 99 % 100 % Snitt - lånefinansiering 49 % 50 % 37 % 50 % Snitt - lånebeløp kr kr kr kr Lånefinansiering (% & kr) og kjøpspris ved kjøp av neste bolig kr Snitt - lånebeløp Snittpris - KJØP Snitt - lånefinansiering kr % 90 % kr % kr % kr % kr % kr % kr % kr % kr % kr 0 0 % TOTAL Under 30 år år år år 60 år + Nærområdet Oslo Vest Oslo Nord Oslo Øst Leilighet - neste Småhus - neste Enebolig - neste 1 person 2 personer 3 personer 4 personer 5 personer +

69 Telefonundersøkelsen Side 69 av 124 Bokostnader i dag & maksimale bokostnader Gjennomsnittlige bokostnader i dag er beregnet til i overkant av kr. pr. mnd for hele utvalget, dette utgjør ca. 15% av månedlig brutto husstandsinntekt. Maksimale bokostnader pr. mnd. for hele utvalget er beregnet til nesten kr. pr. mnd. Dette vil utgjøre ca. 22% av bruttoinntekten og tilsvarer et lån på 1,3 mkr. med en effektiv rente på 6,5% og 20 års nedbetalingstid. Bokostnader i dag & maksimale bokostnader I grafen under viser vi forholdet mellom respondentenes månedlige bokostnader i dag sammenlignet med maksimale bokostnader pr. måned. Alle grupperingene i undersøkelsen svarer at de kan øke bokostnadene en del i forhold til dagens nivå. Gjennomsnittlige bokostnader i dag for hele utvalget er beregnet til i overkant av kr/mnd, maksimale bokostnader er på samme måte beregnet til mer enn kr/mnd i gjennomsnitt. kr kr kr kr kr kr Månedlige bokostnader i dag, og maksimale bokostnader Snitt - bokostnader i dag Snitt - maks bokostnader I tabellene nedenfor vises bokostnader i dag og maksimale bokostnader pr. mnd fordelt på aldersgrupper. kr kr 0 TOTAL Under 30 år år år år 60 år + Leilighet-nå Småhus-nå Enebolig-nå Nærområdet Oslo Vest Oslo Nord Oslo Øst Leietakere Leilighet - neste Småhus - neste Enebolig - neste 1 person 2 personer 3 personer 4 personer 5 personer + Bokostnader i dag & maksimale bokostnader Tabellene under viser bokostnader pr. mnd. i dag (øverste tabellen) og maksimale bokostnader pr. mnd. (nederste tabellen). Tabellene viser at alle aldersgruppene har mulighet til å øke bokostnadene betydelig uten at dette går ut over normalt annet forbruk. Aldersgruppene har de høyeste bokostnadene i dag med mellom og kr. pr. mnd. Disse gruppene svarer at de kan øke sine bokostnader til mer enn kr. pr. mnd uten at dette vil gå utover annet normalt forbruk. Tabellene viser at de yngste og de eldste har minst å gå på i forhold til å øke sine månedlige bokostnader fra dagens nivå. I den eldste aldersgruppen svarer man at bokostnadene kan økes med 27% i gjennomsnitt uten at dette vil gå på bekostning av annet normalt forbruk. Bokostnader pr. mnd. i TOTAL Under 30 år år år år 60 år + dag, ca beløp: Under kr % 29 % 22 % 28 % 48 % 71 % kr % 31 % 38 % 32 % 39 % 21 % kr % 20 % 17 % 15 % 8 % 5 % kr % 14 % 18 % 16 % 3 % 4 % kr % 3 % 3 % 3 % 0 % 0 % kr % 3 % 2 % 4 % 1 % 0 % VET IKKE / IKKE SVAR 0 % 0 % 0 % 1 % 1 % 0 % SUM PROSENT 100 % 100 % 100 % 99 % 100 % 101 % Snitt - bokostnader i dag kr kr kr kr kr kr Bokostnader i forhold til inntekt 15 % 16 % 15 % 14 % 12 % 15 % Maksimale bokostnader TOTAL Under 30 år år år år 60 år + pr. mnd; ca. beløp: Under kr % 13 % 2 % 7 % 20 % 41 % kr % 11 % 23 % 23 % 28 % 41 % kr % 24 % 16 % 16 % 26 % 8 % kr % 33 % 33 % 25 % 21 % 4 % kr % 5 % 11 % 7 % 2 % 0 % kr % 13 % 15 % 22 % 2 % 5 % VET IKKE / IKKE SVAR 0 % 2 % 0 % 0 % 0 % 1 % SUM PROSENT 100 % 101 % 100 % 100 % 99 % 100 % Snitt - maks bokostnader kr kr kr kr kr kr Maks bokostnader i forhold til inntekt 21 % 21 % 22 % 21 % 17 % 19 %

70 Telefonundersøkelsen Side 70 av 124 Bokostnader i dag & maksimale bokostnader Tabellene under viser bokostnader pr. mnd. i dag (øverste tabellen) og maksimale bokostnader pr. mnd. (nederste tabellen) krysset mot hva slags boligtype respondenten planlegger å flytte til. De som planlegger å flytte til leilighet eller enebolig har mulighet til å øke sine nåværende bokostnader med ca. 35% uten at dette vil gå utover annet normalt forbruk. Tilsvarende tall for de som planlegger å flytte til småhus/ rekkehus er på 45%. Bokostnadene utg jør i dag mellom 15% og 16% av den samlede brutto husstandsinntekten, og kan økes til mellom 20% og 23% uten at dette vil påvirke forbruket forøvrig. Bokostnader pr. mnd. i dag, ca beløp: Under kr % 13 % 20 % kr % 40 % 25 % kr % 26 % 27 % kr % 19 % 20 % kr % 2 % 4 % kr % 0 % 4 % VET IKKE / IKKE SVAR 0 % 0 % 0 % SUM PROSENT 100 % 100 % 100 % Snitt - bokostnader i dag kr kr kr Bokostnader i forhold til inntekt 16 % 16 % 15 % Maksimale bokostnader pr. mnd; ca. beløp: Leilighet - neste Leilighet - neste Småhus - neste Småhus - neste Enebolig - neste Enebolig - neste Under kr % 5 % 11 % kr % 14 % 9 % kr % 16 % 20 % kr % 36 % 30 % kr % 14 % 9 % kr % 16 % 22 % VET IKKE / IKKE SVAR 0 % 0 % 0 % SUM PROSENT 101 % 101 % 101 % Snitt - maks bokostnader kr kr kr Bokostnader i forhold til inntekt 21 % 23 % 20 % Bokostnader i dag & maksimale bokostnader Tabellene under viser bokostnader pr. mnd. i dag (øverste tabellen) og maksimale bokostnader pr. mnd. (nederste tabellen) krysset mot respondentenes nåværende bosted. Tabellene viser at det er relativt store forskjeller i hvor mye bokostnadene utgjør av inntekten i de definerte områdene av Oslo. De som er bosatt på Oslo Vest bruker minst andel av inntekten på å bo i dag (12%) og har relativt sett mulighet til å øke sine bokostnader mest uten at dette går på bekostning av annet forbruk. De som er bosatt i nærområdet har i dag gjennomsnittlige bokostnader på i overkant av kr. pr. mnd, hvilket utgjør omtrent 15% av bruttoinntekten. Denne gruppen har et tak mht. bokostnader på nesten kr. pr. mnd, hvilket vil utgjøre ca. 22% av brutto husstandsinntekt. Bokostnader pr. mnd. i Nærområdet Oslo Vest Oslo Nord Oslo Øst Leietakere dag, ca beløp: Under kr % 45 % 49 % 38 % 39 % kr % 25 % 18 % 32 % 45 % kr % 5 % 10 % 18 % 12 % kr % 14 % 19 % 10 % 4 % kr % 5 % 2 % 1 % 0 % kr % 5 % 2 % 1 % 0 % VET IKKE / IKKE SVAR 0 % 0 % 0 % 1 % 1 % SUM PROSENT 99 % 99 % 100 % 101 % 101 % Snitt - bokostnader i dag kr kr kr kr kr Bokostnader i forhold til inntekt 15 % 12 % 14 % 14 % 20 % Maksimale bokostnader pr. mnd; ca. beløp: Nærområdet Oslo Vest Oslo Nord Oslo Øst Leietakere Under kr % 11 % 19 % 13 % 20 % kr % 19 % 21 % 20 % 54 % kr % 17 % 14 % 21 % 18 % kr % 25 % 23 % 28 % 4 % kr % 5 % 9 % 4 % 1 % kr % 22 % 14 % 13 % 3 % VET IKKE / IKKE SVAR 0 % 2 % 0 % 1 % 0 % SUM PROSENT 99 % 101 % 100 % 100 % 100 % Snitt - maks bokostnader kr kr kr kr kr Bokostnader i forhold til inntekt 22 % 18 % 20 % 21 % 23 %

71 Telefonundersøkelsen Side 71 av 124 Vurdering av attraktivitet - ENSJØ-området: Mer enn en tredjedel av de spurte i undersøkelsen svarer at de vurderer Ensjø-området som et attraktivt boområde. Mest positivt vurderes området av de eldste og yngste i undersøkelsen, samt de som er bosatt i nærområdet. Gruppen av leietakere som er tatt med i undersøkelsen er også meget positive til Ensjø. Vurdering av attraktivitet - ENSJØ-området: Grafen under viser at mer enn en tredjedel (36%) av respondentene svarer at de anser Ensjø-området som attraktivt (23%) eller svært attraktivt (13%). I overkant av en femtedel er nøytrale mht. områdets Vurdering av prosjektets - ATTRAKTIVITET attraktivitet som boområde og nesten Vet ikke/ikke svar 3 % 4 av 10 svarer at de synes området er lite attraktivt (14%) eller ikke attraktivt 5 Svært attraktivt 13 % (25%) som boområde. 4 Attraktivt 3 Verken eller 2 Lite attraktivt 1 Ikke attraktivt Tabellene under viser vurderingen av Ensjø-områdets attraktivitet krysset mot boligtype (neste & nåværende), alder og respondentenes nåværende bosted. Tabellene viser at følgende grupperinger er mest positive i sin vurdering av Ensjø-områdets attraktivitet: de som vil flytte til leilighet (39%) eller småhus (45% attraktivt), de som er under 30 år (44%) eller 60 år eller eldre (43%), de som er bosatt i leilighet nå (40%), de som er bosatt i nærområdet (52%) og leietakerne (51%). Følgende grupperinger er mest negative i sin vurdering av Ensjø-områdets attraktivitet: de som vil flytte til enebolig (23% attraktivt), de som er år (30-33%), de som er bosatt i enebolig nå (24%) og de som er bosatt på Oslo Vest (21%). 14 % 22 % 23 % 25 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % Leilighet - neste Småhus - neste Enebolig - neste ANTALL INTERVJU Ikke attraktivt 18 % 22 % 31 % 2 Lite attraktivt 15 % 10 % 20 % 3 Verken eller 23 % 22 % 25 % 4 Attraktivt 25 % 29 % 18 % 5 Svært attraktivt 14 % 16 % 5 % Vet ikke/ikke svar 5 % 0 % 2 % Snitt 3 3,1 2,5 SUM PROSENT 100 % 99 % 101 % Andel - ATTRAKTIVT 39 % 45 % 23 % TOTAL Under 30 år år år år 60 år + ANTALL INTERVJU Ikke attraktivt 25 % 15 % 21 % 24 % 33 % 29 % 2 Lite attraktivt 14 % 14 % 19 % 17 % 12 % 7 % 3 Verken eller 22 % 22 % 25 % 24 % 23 % 16 % 4 Attraktivt 23 % 29 % 25 % 21 % 18 % 23 % 5 Svært attraktivt 13 % 15 % 6 % 12 % 12 % 20 % Vet ikke/ikke svar 3 % 5 % 4 % 1 % 3 % 5 % Snitt 2,8 3,2 2,7 2,8 2,6 3 SUM PROSENT 100 % 100 % 100 % 99 % 101 % 100 % Andel - ATTRAKTIVT 36 % 44 % 31 % 33 % 30 % 43 % Leilighet-nå Småhus-nå Enebolig-nå Nærområdet Oslo Vest Oslo Nord Oslo Øst Leietakere ANTALL INTERVJU Ikke attraktivt 24 % 26 % 30 % 15 % 47 % 25 % 23 % 17 % 2 Lite attraktivt 13 % 14 % 17 % 9 % 11 % 18 % 16 % 12 % 3 Verken eller 20 % 27 % 23 % 21 % 18 % 26 % 26 % 13 % 4 Attraktivt 25 % 23 % 15 % 32 % 17 % 19 % 25 % 24 % 5 Svært attraktivt 15 % 9 % 9 % 20 % 4 % 9 % 9 % 27 % Vet ikke/ikke svar 3 % 2 % 5 % 3 % 3 % 3 % 2 % 7 % Snitt 2,9 2,7 2,5 3,3 2,2 2,7 2,8 3,3 SUM PROSENT 100 % 101 % 99 % 100 % 100 % 100 % 101 % 100 % Andel - ATTRAKTIVT 40 % 32 % 24 % 52 % 21 % 28 % 34 % 51 %

72 Telefonundersøkelsen Side 72 av 124 Vurdering av aktualitet - ENSJØ-området: Hele 17% av respondentene i undersøkelsen svarer at de vurderer det som aktuelt å flytte til boligene på Ensjø. Dette er en meget høy andel, og vurderes som positivt for den videre utviklingen av området. Husstandene bosatt i nærområdet utgjør en viktig målgruppe, med et beregnet rekrutteringspotensiale på husstander (kun nærområdet). Vurdering av aktualitet - ENSJØ-området: Grafen under viser at hele 17% svarer at de vurderer det som aktuelt (11%) eller svært aktuelt (6%) å flytte til boligene på Ensjø! Sammenlignet med tilsvarende målinger for andre boligprosjektområder er dette gode resultater for Ensjø, og tyder på en positivitet i holdningene til Ensjø som et fremtidig boområde. Vurdering av prosjektets - AKTUALITET Vet ikke/ikke svar 3 % 5 Svært aktuelt 6 % 4 Aktuelt 11 % 3 Verken eller 16 % 2 Lite aktuelt 15 % 1 Ikke aktuelt 49 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % I grafen nederst på siden har vi summert andelene som har svart aktuelt eller svært aktuelt mht. Ensjø som et fremtidig boområde. Grafen viser at det store forskjeller mellom de ulike grupperingene i undersøkelsen når det gjelder deres vurdering av sannsynligheten for at de vil flytte til Ensjø. Høyest andel som vurderer Ensjø som et aktuelt boområde finner vi blant følgende grupperinger i undersøkelsen; 2 peroner i husstanden (20% aktuelt), flytte til leilighet eller småhus (26%) alder under 30 år (29%) eller bosatt i nærområdet (28%). For husstandene bosatt i nærområdet var det som nevnt 28% som vurderer det som aktuelt å flytte til boligene på Ensjø-området. Våre beregninger viser at det er bosatt nesten husstander i det området vi har definert som nærområdet til Ensjø. Totalpotensialet for rekruttering av boligkjøpere fra nærområdet alene skulle således ligge i overkant av personer + Andelen som vurderer Ensjø-området som aktuelt 12 % 4 personer 8 % husstander. Det er 3 personer 15 % naturligvis ikke 2 personer 20 % 1 person 18 % realistisk å tro at man kan rekruttere Enebolig - neste 12 % Småhus - neste 26 % så mange boligkjøpere Leilighet - neste 26 % fra nær- Leietakere 24 % området, men resultatene Oslo Øst 17 % Oslo Nord 10 % viser likevel at Oslo Vest 7 % Nærområdet 28 % det er et meget bra potensiale for salg av boliger på Ensjø til Enebolig-nå 8 % Småhus-nå 14 % Leilighet-nå 19 % 60 år + 15 % husstander som i dag er bosatt i nærområdet år 12 % år 17 % år 16 % Under 30 år TOTAL 17 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 29 %

73 Telefonundersøkelsen Side 73 av 124 Årsaker til at Ensjø-området vurderes som uaktuelt å flytte til Viktigste årsakene til at Ensjø området vurderes som uaktuelt å flytte til er dels at man ikke har planer om å flytte fra sin nåværende bolig, dels at man vil bli boende i sitt nåværende boområde og dels at man vurderer at Ensjø-området har en lite attraktiv beliggenhet eller at man ikke har noen tilknytning til området. For å rekruttere boligkjøpere fra hele Oslo er det derfor viktig med en betydelig markedsføringsinnsats av området for å synligg jøre områdets positive kvaliteter. Årsaker til at Ensjø-området vurderes som uaktuelt å flytte til Grafen under viser de 10 viktigste årsakene til at respondentene vurderer det som lite eller ikke aktuelt å flytte til de boligene som skal bygges på Ensjø. Grafen er sortert etter andelen som har oppgitt de ulike årsaksforklaringene. Viktigste årsakene til at man vurderer det det som uaktuelt å flytte til Ensjø er enten at man ønsker å bli Ønsker å bli boende i nåværende boområde/vil bo der jeg bor Ikke flytteplaner/skal ikke flytte fra nåværende bolig Ligger i et lite attraktivt område av Oslo Har ingen tilknytning til området Tror ikke jeg vil trives i området Ønsker å flytte ut av Oslo For langt unna familie og venner For langt unna arbeidssted Sannsynligvis for dyrt Viktigste årsaker til at prosjektet vurderes som uaktuelt Trafikk/støy 3 % 4 % 6 % 7 % I tabellene nedenfor til høyre vises årsakene til at Ensjø vurderes som uaktuelt krysset mot nåværende bosted (øverst) og respondentens alder (nederst). På neste side finnes en oversikt over de svarene som er oppgitt under «annet» på spørsmålet om årsaker til at Ensjø vurderes som et uaktuelt boligområde å flytte til. 9 % 11 % 13 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 17 % 22 % 24 % boende i sitt nåværende boområde (24%) eller at man ikke har planer om å flytte fra sin nåværende bolig (22%). Områdets beliggenhet samt mangel på tilknytning til Ensjø, er faktorer som oppgis av mer enn halvparten som årsaker til at Ensjø-området vurderes som uaktuelt å flytte til (lite attraktivt, ingen tilknytning, ikke trives, flytte ut av Oslo, langt unna familie og venner, for langt unna arbeidssted). Nærområdet Oslo Vest Oslo Nord Oslo Øst Leietakere ANTALL INTERVJU Har ingen tilknytning til området 7 % 20 % 12 % 10 % 16 % Vil ikke bo i leilighet 4 % 1 % 2 % 0 % 0 % Sannsynligvis for dyrt 2 % 0 % 3 % 3 % 11 % For langt unna arbeidssted 7 % 9 % 3 % 3 % 2 % Vil ikke flytte til et utbyggingsområde/byggeplass 0 % 1 % 3 % 1 % 0 % Tror ikke jeg vil trives i området 9 % 9 % 8 % 10 % 9 % Trafikk/støy 13 % 8 % 11 % 16 % 4 % For stort boligområde 0 % 2 % 1 % 4 % 0 % Ønsker å flytte ut av Oslo 11 % 4 % 8 % 8 % 2 % Ønsker å bli boende i nåværende boområde 17 % 22 % 30 % 19 % 24 % Ikke flytteplaner/skal ikke flytte fra nåværende bolig 28 % 25 % 24 % 15 % 16 % For langt unna familie og venner 9 % 8 % 2 % 6 % 7 % Ligger i et lite attraktivt område av Oslo 9 % 21 % 15 % 22 % 13 % Ingen spesiell årsak 2 % 2 % 2 % 1 % 4 % Annet, notér: 22 % 19 % 23 % 33 % 42 % Vet ikke 2 % 5 % 1 % 0 % 2 % Ikke svar/vil ikke svare 0 % 0 % 2 % 1 % 0 % SUM PROSENT 142 % 156 % 150 % 152 % 152 % TOTAL Under 30 år år år år 60 år + ANTALL INTERVJU Har ingen tilknytning til området 13 % 25 % 14 % 14 % 13 % 7 % Vil ikke bo i leilighet 1 % 4 % 0 % 1 % 3 % 1 % Sannsynligvis for dyrt 3 % 4 % 0 % 7 % 3 % 5 % For langt unna arbeidssted 4 % 11 % 4 % 8 % 5 % 0 % Vil ikke flytte til et utbyggingsområde/byggeplass 2 % 0 % 1 % 1 % 4 % 1 % Tror ikke jeg vil trives i området 9 % 11 % 14 % 5 % 5 % 8 % Trafikk/støy 11 % 7 % 18 % 7 % 13 % 8 % For stort boligområde 2 % 4 % 0 % 0 % 3 % 4 % Ønsker å flytte ut av Oslo 7 % 11 % 10 % 1 % 5 % 7 % Ønsker å bli boende i nåværende område/bo der jeg bor 24 % 11 % 19 % 20 % 23 % 36 % Ikke flytteplaner/skal ikke flytte fra nåværende bolig 22 % 11 % 16 % 18 % 21 % 34 % For langt unna familie og venner 6 % 14 % 7 % 7 % 0 % 5 % Ligger i et lite attraktivt område av Oslo 17 % 25 % 21 % 19 % 17 % 10 % Ingen spesiell årsak 2 % 4 % 0 % 5 % 1 % 2 % Annet, notér: 27 % 25 % 28 % 24 % 28 % 27 % Vet ikke 2 % 0 % 2 % 3 % 1 % 2 % Ikke svar/vil ikke svare 1 % 0 % 1 % 1 % 0 % 1 % SUM PROSENT 153 % 167 % 155 % 141 % 145 % 158 %

74 Telefonundersøkelsen Side 74 av 124 Andre årsaker til at Ensjø-området vurderes som uaktuelt å flytte til Tabellen til høyre viser en sortert oversikt over hvilke andre årsaker respondentene oppgir som grunn til at de vurderer det som lite eller helt uaktuelt å flytte til boligene på Ensjø. Tabellen er sortert etter alder og gruppert i aldersgrupper. Tabellen viser i tillegg svarene fordelt på respondentenes nåværende bosted. (N1= Nærområde Sentrum, N2= nærområde Randsone). Område Andre årsaker til at Ensjø ikke er aktuelt Alder Aldersgrp Oslo Sentrum Vest Avstand til sentrum 25 < 30 år Oslo Sentrum Øst Skal jeg flytte blir det tilb. til Lier. 25 < 30 år Oslo Sentrum Vest Har ikke noe forhold til bydelen og den ligger for langt vekk fra de områdene hvor jeg liker å være. 27 < 30 år Randsone Oslo Nord Øst For nære byen. 27 < 30 år Oslo Sentrum Øst Beliggenhet 28 < 30 år Oslo Sentrum Øst For langt unna sentrum 28 < 30 år Randsone Oslo Nord Øst Klarer ikke betjene et så stort lån alene 28 < 30 år Fra leietakerundersøkelsen Et blokk område år Randsone Oslo Nord For mange mennesker og fra langt fra marka år Randsone Oslo Sør Øst Mangel på jobb år Randsone Oslo Sør Øst Flytter ut av byen år Randsone Oslo Nord Øst For lite landelig, for nærme byen år Randsone Oslo Nord Øst Langt til Marka år Fra leietakerundersøkelsen Ligger litt for langt unna sentrum år N2 For lite grøntareal år Randsone Oslo Sør Øst Det er alt for nære sentrum, kriminalitet, eksos år Oslo Sentrum Øst For lite sentralt år Randsone Oslo Nord Lite sentralt år Randsone Oslo Sør Øst For sentrumsnært. Trafikkstøy år Randsone Oslo Vest Barn er etablert i skolen i nærområdet år Fra leietakerundersøkelsen For lite sentralt år Oslo Sentrum Vest Er i ferd med å kjøpe annen bolig år Oslo Sentrum Øst Beligenheten vill ikke den veien år Randsone Oslo Sør Øst Langt fra sentrum år Randsone Oslo Sør Øst Ligger for langt fra naturen. Ønsker ikke å flytte nærmere byen år Randsone Oslo Vest For langt unna ønsket boområde år Randsone Oslo Nord Beliggenhet år Randsone Oslo Nord Øst Bor en liten jente i husstanden som har alle vennene sine i området år Fra leietakerundersøkelsen Dårlig skoletilbud, for mye flerkulturelt år Randsone Oslo Sør Øst Mangler vann år Fra leietakerundersøkelsen Ønsker å holde dyr og ha egen hage år Oslo Sentrum Øst For nære sentrum. Støy, forurensing og tyverier år Randsone Oslo Sør Øst Privat år Randsone Oslo Nord Har leilighet like ved år Fra leietakerundersøkelsen Vil ha gangavstand til sentrum år Randsone Oslo Nord Så lenge jeg bor i norge bor jeg der jeg bor. Skal jeg flytte så blir det sverige år N2 Blir for konstruert, uten sjel år Randsone Oslo Nord Øst Har allerede flyttet år Fra leietakerundersøkelsen Stygt område, har bodd der før, kjedeligste bydelen i Oslo år Oslo Sentrum Vest Liker å bo i en gammel bygård! år Randsone Oslo Nord Har en mann som ikke vil flytte år Randsone Oslo Sør Øst Fordi jeg ikke har planer om å bli resten av livet mitt i Oslo år Randsone Oslo Vest Feil side av byen år N2 Det blir for tett år Oslo Sentrum Vest Høres ikke interessant ut! år Randsone Oslo Nord Trives der jeg bor år N1 Fordi jeg alerede nå bor i det samme miljø år Randsone Oslo Nord Vil ikke bo innenfor ring år Randsone Oslo Sør Øst Ikke atraktivt område år Randsone Oslo Vest Tilgang til natur år Oslo Sentrum Øst Klima (kaldt om vinteren) og bilstøy. Leilighetene vil være for små! Har visst hørt om det før...!? år Oslo Sentrum Øst Ønsker å flytte nær marka år Fra leietakerundersøkelsen Vil bo nære vannet år Oslo Sentrum Øst Det blir for tett bygd og jeg ønsker ikke å ta t - bane år Oslo Sentrum Øst For tett år Oslo Sentrum Øst For usentralt år Randsone Oslo Nord Øst Bor bra år Randsone Oslo Nord Øst Vil bo nær naturen år N2 Jeg bor nesten på ensjø allerede! år Oslo Sentrum Øst Ikke sentralt nok år N1 Synes ikke de konkrete planene er tiltrekkende, bygger for høyt og for mye, år Randsone Oslo Nord Kjøpe annet, et annet sted år Randsone Oslo Sør Øst For nært sentrum, ikke så trivelig milæjø år Randsone Oslo Sør Øst Trives godt der de bor år Randsone Oslo Nord Øst Pris og plass år Randsone Oslo Nord Ikke i nærheten av skogen år Randsone Oslo Nord Trives her jeg bor år Oslo Sentrum Vest Vil eventuelt ut av byen år Randsone Oslo Sør Øst Altfor mye industri, jeg hadde en datter som bodde der, det virker for masete, for lite ro år Fra leietakerundersøkelsen Vil flytte til utlandet år Fra leietakerundersøkelsen Kraftledninger år Oslo Sentrum Øst Dårlig utsikt, lite sentralt år Randsone Oslo Vest Bor bra der jeg gjør år N1 Frykter høyblokker. La være med det år Fra leietakerundersøkelsen At man kan gå til sentrum, gå utan att vare avhening av transport år + Fra leietakerundersøkelsen For mye industri der år + Fra leietakerundersøkelsen Store bakker år + N1 Har bestemt meg for hvor jeg flytte år + Oslo Sentrum Vest Skal flytte ut av byen år + Oslo Sentrum Øst For nær oslogryta år + Randsone Oslo Nord Ville ikke trives der år + Randsone Oslo Vest Ikke sentralt nok år + Randsone Oslo Nord Øst Ikke får man lån, man er da vel for gammel, du vil være gjeldsfri, bor ganske billig i dag år + Fra leietakerundersøkelsen Det er ikke mere atraktiv enn det jeg har i dag år + Randsone Oslo Nord Bo i nærheten av marka år + Fra leietakerundersøkelsen For falskt når mennesker lager det sånn år + Fra leietakerundersøkelsen Alle vennene mine er der jeg bor nå år + Fra leietakerundersøkelsen For langt unna bosted i dag, familie år + Randsone Oslo Vest For nære sentrum år + Randsone Oslo Vest For mange innvandrere år + Randsone Oslo Sør Øst Dårlig tilgang til marka år + N2 Bor bra nå, vil ikke flytte år + Oslo Sentrum Øst Det minner meg om det gamle Vål'enga, og jeg foretrekker å bo på vestkanten år + Randsone Oslo Nord Det er for ukjent område for meg år + N2 Parkeringsmulighetene virker ikke gode år + Randsone Oslo Sør Øst Jeg har det bra der jeg bor år + Randsone Oslo Nord Øst Eldrehjem år + Randsone Oslo Sør Øst Er for gammel til å flytte år + Fra leietakerundersøkelsen For langt unna sentrum år + Randsone Oslo Nord Øst Har alt jeg trenger år + Fra leietakerundersøkelsen For gammel til å flytte år +

75 Telefonundersøkelsen Side 75 av 124 Vurdering av planlagte nye boligområder i Oslo Grefsen Stasjonsby kommer uten sammenligning best ut av de kartlagte nye boligområdene i undersøkelsen, både når det gjelder andelen som sier at dette området er mest aktuelt (34%) og andelen som sier at det er minst aktuelt (7%). Ensjø-byen rangeres som nummer to av de aktuelle boligområdene, med 18% som sier at dette området er mest aktuelt og 15% som sier at dette området er minst aktuelt. Vurdering av planlagte nye boligområder i Oslo Det er omfattende planer for boligutviklingen i Oslo, og i denne forbindelsen er det vesentlig å kartlegge hvordan potensielle boligkjøpere vurdere ulike fremtidige boligområder opp mot hverandre i forhold til hvilke som vurderes som mest aktuelle og hvilke som vurderes som minst aktuelle. Vi har i denne sammenhengen bedt respondentene evaluere fire områder utifra deres aktualitet som fremtidig boområde. Lodalen, ca boliger Løren-området, ca boliger Ensjøbyen, ca boliger Grefsen Stasjonsby, ca boliger Vurdering av aktualitet for planlagte nye boområder i Oslo Vet ikke /ikke svar 5 % 7 % 7 % 15 % 18 % 28 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 34 % 36 % Grafen til venstre viser dels andelen som vurderer de ulike områdene som mest aktuelt å flytte til (grønt) og andelen som vurderer de ulike områdene som minst aktuelt å flytte til (rødt). Grafen viser at Grefsen Stasjonsby vurderes mest positivt og at Lodalen vurderes mest negativt. For utbyggerne på Ensjø må det være gledelig å se at dette området vurderes mer positivt enn Løren, på tross av at sistnevnte område har kommet mye lenger enn Ensjø i utviklingen. Grafen nederst på siden viser andelen innen de ulike grupperingene i undersøkelsen som har vurdert Ensjø-området som mest aktuelt prosjekt å flytte til (av de fire som ble kartlagt i undersøkelsen). Ensjø vurderes mest aktuelt blant de som er yngre enn 30 år, bor i nærområdet, leier sin nåværende bolig og vil flytte til leilighet neste gang. Enebolig - neste Småhus - neste Leilighet - neste Fra leietakerundersøkelsen Minst aktuelt Mest aktuelt Andelen som vurderer ENSJØ som mest aktuelt prosjekt 5 personer + 4 personer 3 personer 2 personer 1 person Oslo Øst Oslo Nord Oslo Vest Nærområdet Enebolig-nå Småhus-nå Leilighet-nå 60 år år år år Under 30 år TOTAL 5 % 7 % 9 % 9 % 12 % 13 % 15 % 49 % 16 % 16 % 17 % 17 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 18 % 18 % 19 % 20 % 20 % 21 % 21 % 28 % 30 % 31 % 32 %

76 Telefonundersøkelsen Side 76 av 124 Vurdering av planlagte nye boligområder i Oslo - nåværende boområder Tabellene under viser andelen som vurderer de fire kartlagte fremtidige boligområdene som mest aktuelt å flytte til (øverst) og som minst aktuelt (nederst) å flytte til av de fire kartlagte prosjektene. Svarene er krysset mot nåværende boområde. Den øverste tabellen viser at de som er bosatt i nærområdet (28%) og de som er bosatt på Oslo Øst (21%) er mest positive mht. å rangere Ensjø som det mest aktuelle boligområdet å flytte til. De som er bosatt på Oslo Vest er mest negative til Ensjø (28%). Vurdering av planlagte nye boligområder i Oslo - boligtyper & alder Tabellene under viser andelen som vurderer de fire kartlagte fremtidige boligområdene som mest aktuelt å flytte til (øverst) og som minst aktuelt (nederst) å flytte til av de fire kartlagte prosjektene. Svarene er krysset mot boligtype i dag og neste boligtype. De som er bosatt i leilighet i dag (21%) og de som vil flytte til leilighet neste gang (31%) er mest positive mht. å rangere Leilighetnnå neste neste neste Småhus- Ensjø som det Mest aktuelt Enebolig-nå Leilighet - Småhus - Enebolig - mest aktuelle boligområdet å flytte til. De som er bosatt i enebolig eller planlegger å flytte til enebolig, er de som i størst grad vurderer Ensjø som minst aktuelt (25/20%). De nederste tabellene viser at de som er i aldersgruppen < 30 år (32%) er mest positive mht. å rangere Ensjø som det mest aktuelle boligområdet å flytte til. De som er i alderen år, er de som i størst g r a d vurderer Ensjø som m i n s t aktuelt (22%). Mest aktuelt Minst aktuelt Minst aktuelt Nærområdet Oslo Vest Oslo Nord Oslo Øst Leietakere Grefsen Stasjonsby, ca boliger 12 % 4 % 6 % 3 % 16 % Ensjøbyen, ca boliger 15 % 28 % 11 % 10 % 24 % Løren-området, ca boliger 27 % 44 % 23 % 31 % 16 % Lodalen, ca boliger 45 % 24 % 60 % 55 % 44 % Vet ikke /ikke svar 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % SUM PROSENT 99 % 100 % 100 % 99 % 100 % nå nå neste neste neste Grefsen Stasjonsby, ca boliger 8 % 9 % 6 % 12 % 0 % 0 % Ensjøbyen, ca boliger 14 % 12 % 25 % 8 % 20 % 20 % Løren-området, ca boliger 31 % 29 % 19 % 36 % 33 % 40 % Lodalen, ca boliger 48 % 50 % 50 % 44 % 47 % 40 % Vet ikke /ikke svar 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % SUM PROSENT 101 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Småhus- Enebolig-nå Leilighet - Småhus - Leilighet- Mest aktuelt Minst aktuelt Nærområdet Oslo Vest Oslo Nord Oslo Øst Leietakere Grefsen Stasjonsby, ca boliger 19 % 35 % 48 % 40 % 16 % Ensjøbyen, ca boliger 28 % 5 % 9 % 21 % 30 % Løren-området, ca boliger 14 % 2 % 7 % 6 % 4 % Lodalen, ca boliger 5 % 6 % 3 % 3 % 11 % Vet ikke /ikke svar 34 % 52 % 33 % 29 % 38 % SUM PROSENT 100 % 100 % 100 % 99 % 99 % Grefsen Stasjonsby, ca boliger 31 % 34 % 47 % 28 % 49 % 38 % Ensjøbyen, ca boliger 21 % 15 % 9 % 31 % 16 % 16 % Løren-området, ca boliger 6 % 9 % 5 % 9 % 6 % 5 % Lodalen, ca boliger 4 % 7 % 5 % 8 % 6 % 3 % Vet ikke /ikke svar 37 % 34 % 34 % 24 % 22 % 38 % SUM PROSENT 99 % 99 % 100 % 100 % 99 % 100 % Enebolig - TOTAL < 30 år år år år 60 år Grefsen Stasjonsby, ca boliger 34 % 26 % 40 % 36 % 33 % 30 % Ensjøbyen, ca boliger 18 % 32 % 17 % 18 % 13 % 17 % Løren-området, ca boliger 7 % 6 % 8 % 6 % 9 % 5 % Lodalen, ca boliger 5 % 5 % 4 % 4 % 7 % 6 % Vet ikke /ikke svar 36 % 31 % 31 % 37 % 38 % 42 % SUM PROSENT 100 % 100 % 100 % 101 % 100 % 100 % TOTAL Under 30 år år år år 60 år Grefsen Stasjonsby, ca boliger 7 % 12 % 2 % 8 % 8 % 12 % Ensjøbyen, ca boliger 15 % 4 % 22 % 11 % 19 % 15 % Løren-området, ca boliger 28 % 33 % 35 % 26 % 22 % 24 % Lodalen, ca boliger 49 % 50 % 42 % 55 % 51 % 50 % Vet ikke /ikke svar 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % SUM PROSENT 99 % 99 % 101 % 100 % 100 % 101 %

77 Telefonundersøkelsen Side 77 av 124 Viktigheten av å tilrettelegge med barnehageplass på Ensjø Tilrettelegging med garantert barnehageplass på Ensjø vil til en viss grad bidra til at flere potensielle boligkjøpere vil vurdere boligene på Ensjø som mer aktuelle å flytte til. Tilrettelegging med garantert barnehageplass vil naturligvis i første rekke være et virkemiddel som bidrar til å trekke unge mennesker til området. I de eldste aldersgruppene svarer 12-16% at garantert barnehageplass på Ensjø vil gjøre boligene på Ensjø mindre aktuelt å flytte til. Viktigheten av å tilrettelegge med barnehageplass på Ensjø I forbindelse med utviklingen av Ensjø som boligområde er det fra grunneiernes side blant annet interessant å kartlegge i hvilken grad tilrettelegging med garantert barnehageplass på Ensjø gjøre at prosjektet vurderes som mer aktuelt. I alt 15% svarer at Vil garantert barnehageplass gjøre Ensjø mer aktuelt? garantert barnehageplass Ikke svar 7 % vil gjøre det mer aktuelt å flytte til boligene Vet ikke 4 % som skal bygges på Ensjø. 1 Mindre aktuelt 2 Nei, ikke mer aktuelt 3 Nøytral 4 Litt mer aktuelt 5 Ja mye mer aktuelt I tabellene under har vi sett på hvordan respondentene vurderer viktigheten av garantert barnehageplass på Ensjø, krysset mot antall personer i husstanden (øverste tabellen) og mot respondentens alder (nederste tabellen). Tabellen under viser at det er visse forskjeller mellom respondentene avhengig av familiestørrelse mht. i hvilken grad de vurderer det som mer aktuelt å flytte til Ensjø dersom de ville være garantert barnehageplass i nærheten. Husstandene med 3 personer vurderer dette tilbudet som viktigst, med mer enn en fjerdedel (26%) som svarer at Ensjøboligene ville være mer aktuelle med garantert barnehageplass. Tabellen lengst ned på siden viser at det er en klar sammenheng mellom alder og i hvilken grad garantert barnehageplass vil påvirke deres vurdering av hvor aktuelt det vil være å flytte til Ensjø. Høyest andel som vurderer det som mer aktuelt å flytte til Ensjø ved garantert barnehageplass, finner vi i den yngste aldersgruppen (36%). Andelen som vurderer Ensjø som mer aktuelt ved garantert barnehageplass synker deretter med stigende alder. 6 % 9 % 9 % 13 % 52 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 1 person 2 personer 3 personer 4 personer 5 personer + ANTALL INTERVJU Ja mye mer aktuelt 1 % 6 % 10 % 8 % 16 % 4 Litt mer aktuelt 6 % 11 % 16 % 9 % 4 % 3 Nøytral 15 % 11 % 15 % 14 % 4 % 2 Nei, ikke mer aktuelt 52 % 51 % 48 % 57 % 60 % 1 Mindre aktuelt 10 % 10 % 6 % 5 % 12 % Vet ikke 5 % 4 % 1 % 4 % 0 % Ikke svar 11 % 7 % 3 % 3 % 4 % Snitt 2,3 2,5 2,8 2,6 2,5 SUM PROSENT 100 % 100 % 99 % 100 % 100 % Andel mer aktuelt - barnehage 7 % 17 % 26 % 17 % 20 % TOTAL Under 30 år år år år 60 år + ANTALL INTERVJU Ja mye mer aktuelt 6 % 14 % 10 % 6 % 2 % 0 % 4 Litt mer aktuelt 9 % 22 % 19 % 5 % 4 % 1 % 3 Nøytral 13 % 14 % 14 % 14 % 18 % 8 % 2 Nei, ikke mer aktuelt 52 % 37 % 49 % 59 % 54 % 56 % 1 Mindre aktuelt 9 % 3 % 4 % 7 % 16 % 12 % Vet ikke 4 % 6 % 3 % 4 % 0 % 7 % Ikke svar 7 % 5 % 2 % 4 % 7 % 17 % Snitt 2,5 3,1 2,8 2,4 2,2 2 SUM PROSENT 100 % 101 % 101 % 99 % 101 % 101 % Andel mer aktuelt - barnehageplass 15 % 36 % 29 % 11 % 6 % 1 %

78 Telefonundersøkelsen Side 78 av 124 Tilrettelegging med avanserte ventilasjons- og oppvarmingsløsninger på Ensjø Undersøkelsen viser at det er en betydelig interesse for tilrettelegging av boligene på Ensjø med avanserte ventilasjons-, energi- og oppvarmingsløsninger. Mer enn halvparten svarer at de anser det som sannsynlig at de ville investere kr ,- i slike energibesparende installasjoner, dersom lavere driftskostnader til oppvarming vil gjøre at investeringen er nedbetalt i løpet av en periode på 8-10 år. Spørsmålet i undersøkelsen var i utgangspunktet vinklet mot Ensjø som boområdet. Det viser seg imidlertid at denne typen tekniske løsninger (med unntak av aldersgruppen 60 år +) vurderes som aktuell for mer enn halvparten av respondentene i undersøkelsen. Det er derfor sannsynlig at slike ventilasjons-, energi- og oppvarmingsløsninger bør være interessante for boligkjøpere i andre boligprosjekter også. Tilrettelegging med avanserte ventilasjons- og oppvarmingsløsninger på Ensjø I forbindelse med utviklingen av Ensjø som boligområde er det fra grunneiernes side blant annet interessant å kartlegge i hvilken grad tilrettelegging av boligene på Ensjø med avanserte ventilasjons-, energi- og oppvarmingsløsninger vurderes som aktuelt av boligkjøperen. Merkostnaden for å få dette tilbudet er beregnet til ca kroner for boligkjøperen, men vil med dagens energipriser være nedbetalt i løpet av ca år. Andelen som svarer at tilretteleggingen av boligene med avanserte ventilasjons-, energi- og oppvarmingsløsninger vil gjøre Ensjø-området mer aktuelt å flytte til 24 % 23 % Mer enn halvparten (53%) svarer at tilrettelegging av boligene på Ensjø med avanserte ventilasjons-, energiog oppvarmingsløsninger vil være aktuelt dersom investeringskostnaden for dette på kr ,- vil være nedbetalt med lavere driftskostnader i løpet av en periode på 8-10 år. I tabellene under har vi sett på hvordan respondentene vurderer viktigheten av avanserte ventilasjons-, energi- og oppvarmingsløsninger i boligene på Ensjø, krysset mot nåværende bosted (øverste tabellen) og mot respondentens alder (nederste tabellen). Tabellen under viser at det er visse forskjeller mellom respondentene i de ulike delen av Oslo mht. i hvilken grad de vurderer det som aktuelt å investere kr ,- i avanserte ventilasjons-, energi- og oppvarmingsløsninger. Husstandene bosatt i Oslo Vest vurderer dette som mest aktuelt, med 6 av 10 som svarer at det sannsynligvis ville være aktuelt å investere kr ,- i slike tekniske løsninger i boligene dersom dette er nedbetalt ved lavere driftskostnader i løpet av 8-10 år. Ja, sannsynligvis aktuelt 53 % Nei, sannsynligvis ikke aktuelt Vet ikke Nærområdet Oslo Vest Oslo Nord Oslo Øst Leietakere ANTALL INTERVJU Ja, sannsynligvis aktuelt 53 % 45 % 60 % 51 % 54 % Nei, sannsynligvis ikke aktuelt 25 % 27 % 19 % 25 % 27 % Vet ikke 22 % 28 % 21 % 23 % 18 % SUM PROSENT 100 % 100 % 100 % 99 % 99 % Tabellen lengst ned på siden viser at det er en viss sammenheng mellom alder og i hvilken grad de vurderer det som aktuelt å investere kr ,- i avanserte ventilasjons-, energi- og oppvarmingsløsninger. I aldersgruppen år svarer to av tre at det sannsynligvis vil være aktuelt å investere kr ,- i slike tekniske løsninger i boligene dersom dette er nedbetalt ved lavere driftskostnader i løpet av 8-10 år. Lavest andel som svarer at slike investeringer vil være aktuelle finner vi i den eldste aldersgruppen med beskjedne 34%. TOTAL Under 30 år år år år 60 år + ANTALL INTERVJU Ja, sannsynligvis aktuelt 53 % 60 % 61 % 66 % 51 % 34 % Nei, sannsynligvis ikke aktuelt 24 % 22 % 18 % 22 % 23 % 34 % Vet ikke 23 % 18 % 21 % 12 % 26 % 32 % SUM PROSENT 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 %

79 Telefonundersøkelsen Side 79 av 124 Vurdering av arkitektur på Ensjø Mer enn 4 av 10 i undersøkelsen svarer at de anser det som mer aktuelt å flytte til Ensjø dersom innvendig og utvendig arkitektur blir nyskapende og spennende. Alder er den faktoren som setter størst forskjeller mellom ulike respondentgrupper når det gjelder arkitektur som evalueringsfaktor på Ensjø. Viktigheten av spennende arkitektur avtar med stigende alder. Spørsmålet i undersøkelsen var i utgangspunktet vinklet mot Ensjø som boområdet. Det viser seg imidlertid at spennende arkitektur (med unntak av aldersgruppen 60 år +) vurderes som interessant for en betydelig andel av respondentene i undersøkelsen. Det er derfor sannsynlig at vektlegging av spennede arkitektur vil kunne være et vesentlig virkemiddel for rekruttering av nye boligkjøpere til nye boligprosjekter. Vurdering av arkitektur på Ensjø I forbindelse med utviklingen av Ensjø som boligområde er det fra grunneiernes side blant annet interessant å kartlegge i hvilken grad tilrettelegging med ny og spennende arkitektur på Ensjø gjøre at prosjektet Ikke svar Vet ikke Vil spennende arkitektur gjøre Ensjø mer aktuelt 7 % 7 % vurderes som mer aktuelt. Mer enn 4 av 10 (42%) svarer at ny og spennende arkitektur vil gjøre det mer aktuelt å flytte til boligene som skal bygges på Ensjø. 1 Mindre aktuelt 2 Nei, ikke mer aktuelt 3 Nøytral 4 Litt mer aktuelt 5 Ja mye mer aktuelt 4 % 16 % 19 % 22 % 26 % I tabellene under har vi sett på hvordan respondentene vurderer viktigheten av ny og spennende arkitektur på Ensjø, krysset mot antal respondentens nåværen-de bosted (øverste tabellen) og mot respondentens alder (nederste tabellen). 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % Tabellen under viser at det er visse forskjeller mellom respondentene avhengig av hvor i Oslo de er bosatt nå mht. i hvilken grad de vurderer det som mer aktuelt å flytte til Ensjø dersom boligene på Ensjø ble utformet med ny og spennende arkitektur. Husstandene bosatt på Oslo Øst vurderer dette tilbudet som viktigst, med 43% som svarer at Ensjø-boligene ville være mer aktuelle, dersom disse får en ny og spennende arkitektur inn- og utvendig. Tabellen lengst ned på siden viser at det er en klar sammenheng mellom alder og i hvilken grad ny og spennende arkitektur vil på Nærområdet Oslo Vest Oslo Nord Oslo Øst Leietakere virke deres vurdering av ANTALL INTERVJU hvor aktuelt det vil være å 5 Ja mye mer aktuelt 16 % 15 % 11 % 16 % 23 % 4 Litt mer aktuelt 24 % 25 % 26 % 27 % 24 % flytte til Ensjø. Andelen som 3 Nøytral 24 % 19 % 17 % 19 % 17 % vil legge mest vekt på ny og 2 Nei, ikke mer aktuelt 20 % 25 % 25 % 19 % 18 % spennende arkitektur i 1 Mindre aktuelt 1 % 2 % 5 % 5 % 7 % vurderingen av Ensjø som et Vet ikke 6 % 8 % 10 % 6 % 7 % Ikke svar 9 % 6 % 6 % 9 % 4 % aktuelt boligområde, er Snitt 3,4 3,3 3,1 3,4 3,4 høyest i den yngste aldersgruppen, SUM PROSENT 100 % 100 % 100 % 101 % 100 % og synkende med Andel mer aktuelt - arkitektur stig-ende alder. 40 % 40 % 37 % 43 % 47 % TOTAL Under 30 år år år år 60 år + ANTALL INTERVJU Ja mye mer aktuelt 16 % 18 % 16 % 18 % 15 % 12 % 4 Litt mer aktuelt 26 % 37 % 33 % 22 % 26 % 14 % 3 Nøytral 19 % 14 % 20 % 22 % 19 % 18 % 2 Nei, ikke mer aktuelt 22 % 11 % 19 % 29 % 19 % 26 % 1 Mindre aktuelt 4 % 6 % 1 % 3 % 5 % 7 % Vet ikke 7 % 6 % 6 % 5 % 10 % 9 % Ikke svar 7 % 8 % 4 % 1 % 6 % 14 % Snitt 3,3 3,6 3,5 3,3 3,3 3 SUM PROSENT 101 % 100 % 99 % 100 % 100 % 100 % Andel mer aktuelt - arkitektur 42 % 55 % 49 % 40 % 41 % 26 %

80 Telefonundersøkelsen Side 80 av 124 Vurdering av arkitektur på Ensjø I grafen under har vi summert andelen som har svart «Ja mye mer aktuelt» eller «Litt mer aktuelt» på spørsmålet om ny og spennende arkitektur både innvendig og utvendig på boligene på Ensjø, vil gjøre området mer aktuelt som et fremtidig boområde. Andelen som mener at ny og spennende arkitektur vil gjøre Ensjø mer aktuelt å flytte til, er høyest blant følgende respondentgrupper: - 5 personer i husstanden (52% mer aktuelt) - vurderer Ensjø som svært aktuelt (68% mer aktuelt) - ønsker å flytte til småhus neste gang (51% mer aktuelt) - er bosatt på Oslo Øst (43% mer aktuelt) - er under 30 år gammel (55% mer aktuelt) Totalt sett svarer 42% at ny og spennde arkitektur på Ensjø vil gjøre dette området mer aktuelt å flytte til. Andelen som svarer at spennende arkitektur vil gjøre Ensjø-området mer aktuelt å flytte til 5 personer + 52 % 4 personer 38 % 3 personer 48 % 2 personer 42 % 1 person 37 % Svært aktuelt 68 % Aktuelt 60 % Verken eller 56 % Lite aktuelt 38 % Ikke aktuelt 32 % Enebolig - neste 43 % Småhus - neste 51 % Leilighet - neste 47 % Oslo Øst 43 % Oslo Nord 37 % Oslo Vest Nærområdet 40 % 40 % 60 år + 26 % år år 41 % 40 % år 49 % Under 30 år 55 % TOTAL 42 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 %

81 Telefonundersøkelsen Side 81 av 124 Potensialberegning Tabellen under viser en potensialberegning mht. rekruttering av boligkjøpere til Ensjø. Beregningen viser dels at det mer enn husstander i Oslo som planlegger å flytte i løpet av 1 år, dels at mer enn husstander vurderer Ensjø som et aktuelt område å flytte til (uavhebgig av flytteplaner). Potensialet for rekruttering av boligkjøpere til Ensjø fra nærområdet ligger i intervallet fra husstander (17% som vurderer prosjektet som aktuelt totalt) til husstander (28% i nærområdet som vurderer prosjektet som aktuelt). Rekrutteringen fra de andre områdene av Oslo er i større grad konkurranseutsatt av de andre prosjektene i denne delen av Oslo, da først og fremst Grefsen Stasjonsby, Løren-området, Bjørvika og Kværnerbyen (Lodalen). Potensialberegning for boligutviklingen på Ensjø I tabellen under har vi satt opp en beregning av potensialet for boligutvikligen på Ensjø. I tabellen har vi dels beregnet potensialet basert på befolkningen i aldersgruppen 25 år eller eldre i de definerte områdene av Oslo. Det er bosatt husstander i nærområdet, husstander i de uaktuelle aldersgruppenepå Oslo Vest, husstander i Oslo Nord, og husstander på Oslo Øst. I løpet av det kommende året er det mer enn husstander i utvalgsområdene, hvorav nesten husstander i nærområdet, mer enn husstander på Oslo Vest, mer enn husstander i Oslo Nord og i overkant av husstander på Oslo Øst, som har planer om å flytte fra sin nåværende bolig. Tabellen viser også at ca husstander i Oslo vurderer boligprosjektet på Ensjø som aktuelt å flytte til, hvorav nesten som har flytteplaner vurderer prosjektet som aktuelt. Potensialet for salg av boliger på Ensjø til husstander i Oslo må derfor karakteriseres som meget bra. Prosjektet på Ensjø appelerer til alle aldersgrupper, dog med en viss overvekt av husstander som vurderer prosjektet som aktuelt i aldersgruppene yngre enn 40 år. Potensialberegning TOTAL Under 30 år år år år 60 år + NÆROMRÅDET Oslo Vest Oslo Nord Oslo Uten Øst fast bopel Andel fl.planer 1 år 19 % 35 % 25 % 25 % 12 % 5 % Fl-plan NÆROMRÅDET Fl-plan - Oslo Vest Fl-plan Oslo Nord Fl-plan Oslo Øst Flytteplaner OSLO - totalt Attraktivitet - ENSJØ Andel - attraktivt 36 % 44 % 31 % 33 % 30 % 43 % Attr - NÆROMRÅDET totalt Attr - NÆROMRÅDET m- fl.planer pr. år Attr - Oslo Vest totalt Attr - Oslo Vest m- fl.planer pr. år Attr - Oslo Nord - totalt Attr - Oslo Nord m- fl.planer pr. år Attr - Oslo Øst - totalt Attr - Oslo Øst - m- fl.planer pr. år Aktualitet - ENSJØ Andel - aktuelt 17 % 29 % 16 % 17 % 12 % 15 % Akt - NÆROMRÅDET totalt Akt - NÆROMRÅDET m- fl.planer pr. år Akt - Oslo Vest totalt Akt - Oslo Vest m- fl.planer pr. år Akt - Oslo Nord - totalt Akt - Oslo Nord m- fl.planer pr. år Akt - Oslo Øst - totalt Akt - Oslo Øst - m- fl.planer pr. år SUM - potensiale - AKTUALITET - ALLE SUM - potensiale - AKTUALITET - m. flytteplaner

82 Telefonundersøkelsen Side 82 av 124 Boligutviklingen i Oslo Tabellen under viser forholdet mellom hvordan hvordan respondentene i undersøkelsen er bosatt i dag, samt hvilke preferanser de har mht. sin neste bolig. Resultatene i tabellen tar ikke hensyn til hvilket område man planlegger å flyttte til. Den betydelige vridningen i retning av en mindre andel som vil flytte til leilighet og en større andel som vil flytte til enebolig (enn som bor i disse boligtypene i dag), er antageligvis et resultat av at en betydelig andel av yngre barnefamilier planlegger å flytte ut av Oslo til mer landlige områder utenfor hovedstaden. Den deskriptive analysen viser at netto innflyttingen er positiv i aldersgruppen år, negativ i de øvrige aldersgruppene. Dette forholdet understøtter resonnementet over. Boligutviklingen i Oslo I tabellen under har vi satt opp en sammenstilling av hvordan respondentene i undersøkelsen er bosatt i dag, samt hvordan de ønsker å bosette seg neste gang. Tabellen viser at det er an større andel av respondentene som ønsker å bosette seg i enebolig og en lavere andel som ønsker å bosette seg i leilighet ved flytting til neste bolig. Gjennomsnittlig antall soverom i dagens bolig er beregnet til 2,1 og 2,4 i neste bolig. Mer enn 7 av 10 (71%) svarer at de vil ha 2 eller 3 soverom i neste bolig. Mer enn 4 av 10 i undersøkelsen eier den boligen de bor i nå, mens nesten 2 av 3 (63%) svarer at de vil eie sin neste bolig. Beregninger av g jennomsnittsverdi på nåværende bolig og estimert kjøpspris på nese bolig, viser snittverdier på henholdsvis i verdi på nåværende bolig og i estimert kjøpsverdi på neste bolig. Prosjektpotensiale Tabellen lengst ned på siden viser hvor mange husstander med flytteplaner i Oslo som har rangert de fire kartlagte planlagte boligprosjektene som mest aktuelle å flytte til. Mer enn husstander med flytteplaner rangerer Ensjø som det mest aktuelle boligområdet å flytte til. Mer enn 7 av 10 av disse (72%) er i aldersgruppene yngre enn 40 år. Nåværende bolig Neste bolig Boligtyper: Leilighet 66 % 51 % Rekkehus/andre småhus 19 % 19 % Enebolig/kjedet enebolig 16 % 24 % Ikke svar/vil ikke svare 0 % 6 % SUM PROSENT 101 % 100 % Antall soverom i boligen: 0 soverom 4 % 0 % 1 soverom 26 % 17 % 2 soverom 32 % 36 % 3 soverom 28 % 35 % 4 soverom 7 % 8 % 5 soverom + 2 % 2 % Vet ikke 0 % 2 % SUM PROSENT 99 % 100 % Snitt - antall soverom 2,1 2,4 Eierform til boligen: Egen selveierbolig 43 % 63 % Borettslag 29 % 12 % Leier boligen 28 % 16 % Vet ikke 0 % 9 % SUM PROSENT 100 % 100 % Boligpriser: Under kr 0 % 0 % kr 6 % 4 % kr 24 % 17 % kr 19 % 18 % kr 13 % 16 % kr 8 % 10 % kr 7 % 8 % kr 5 % 5 % kroner eller mer 12 % 8 % Vet ikke 6 % 7 % Vil ikke oppgi 1 % 7 % SUM PROSENT 101 % 100 % Salgspris / kjøpspris - snitt kr kr Beregning av prosjektpotensiale blant husstandene med flytteplaner Prosjektpotensiale - førstevalg TOTAL Under 30 år år år år 60 år + Grefsen Stasjonsby, ca boliger Ensjøbyen, ca boliger Løren-området, ca boliger Lodalen, ca boliger Vet ikke/ikke svar TOTALT

83 Telefonundersøkelsen Side 83 av 124 Boligpriser i Oslo I forbindelse med planleggingen av boligutviklingen i Oslo er det sterkt fokus på boligpriser og hvor dyrt det er å etablere seg i boligmarkedet. I den deskriptive delen av analysen presenterte vi prisstatistikk for boliger omsatt i fritt salg i Oslo. Statistikken fra Statistisk Sentralbyrå viste følgende enhetspriser for de definerte boligtypene (boliger omsatt i fritt salg eksklusive boretslag): - eneboliger: 3,8 mkr - tomannsboliger: 2,7 mkr - rekkehus: 2,6 mkr - leiligheter: 1,8 mkr - alle boliger: 2,2 mkr I forbindelse med analysearbeidet fikk vi fra plan- og bygningsetaten i Oslo kommune tilgang til underlaget for boligomsetningen i Oslo fordelt på grunnkretsnivå. En delmålsetting med analysen var med basis i dette datamaterialet å påvise prisforskjeller mellom de definerte områdene i Oslo. Ved nærmere studier av underlagsdataene ble det imidlertid klart at dette ikke var gjennomførbart innenfor de tidsmessige og økonomiske rammene satt av til prosjektet. Uklare definisjoner av bygningstyper, sammenblanding av nye og brukte boliger, samt en sammenblanding av boenheter og hele prosjekter bygårder (med mange leiligheter/ boenheter) gjorde at det ikke var mulig å få frem sikre data om forskjellene mellom de definerte områdene i undersøkelsen innenfor fastsatte rammer for prosjektet. Beregning av kjøpsevne ved kjøp av neste bolig For å kunne se på forholdet mellom faktiske boligpriser og hvor mye husholdningene kan betale for en bolig, har vi utviklet en modell for kartlegging av husholdningenes «kjøpsevne». Modellen er bygd opp som vist under: Salgspris nåværende bolig (basert på husholdnningenes egne vurderinger) - gjeld (husholdningenes gjeld) = Beregnet egenkapital (boligverdi - gjeld) Husstandens brutto årsinntekt inntekt * lånefaktor (=maksimalt lånetak) (basert på husholdningenes egne svar) (varierer noe med alder (fra 1,5-2,5 ganger inntekt)) Beregnet egenkapital (boligverdi - gjeld) + maksimalt lånetak (inntekt multiplisert med faktoren 2-2,5) = BEREGNET KJØPSEVNE (egenkapital pluss maksimalt lånetak) Modellen baseres hovedsaklig på de svarene husholdningene selv oppgir. I dette ligger naturligvis visse svakheter ved at visse husstander ikke nødvendigvis har en kvalifisert oppfatning av verdien på egen bolig (som ofte utgjør en vesentlig del av egenkapitalen). Med basis i denne og andre sammenlignbare analyser viser det seg imidlertid at det er svært god overenstemmelse mellom gjennomsnittlig estimert salgsverdi på egen bolig i undersøkelsen og de reelle boligprisene i samme område. I denne undersøkelsen er gjennomsnitlig salgspris for eneboliger beregnet til i overkant av 3,5 mkr. mot 3,8 mkr. i 2003 for Oslo i Estimert salgspris på nåværende bolig i undersøkelsen ligger noe lavere enn statistikken fra SSB også for de andre boligtypene. Årsaken til dette forholdet er at utvalget i undersøkelsen er overrepresentert mht. respondenter bosatt i Oslo øst, dvs. i områder med lavere prisnivå på boligene enn i de andre deler av Oslo. I beregningen av husholdningenes egenkapital tar modellen kun hensyn til nettoverdien av egen bolig (salgsverdi - gjeld). Andre eventuelle formuesforhold (bankinnskudd, aksjeinnehav, verdi av annen fast eiendom etc.) er ikke tatt hensyn til, og kommer således i tillegg til verdiene som er lagt til grunn i modellen. En annen vesentlig størrelse for beregning av husholdningenes kjøpsevne, er deres «lånetak» beregnet som en faktor på mellom 1,5 og 2,5 ganger inntekt. «Lånetaket» vil naturligvis kunne variere med endrede rentebetingelser og forskjellige befolkningsgrupper. Historisk sett har aldersgruppen som nærmer seg pensjonsalder en noe lavere vilje til å ta opp lån enn aldersgrupper i etableringsfasen. I modellen har vi tatt hensyn til dette forholdet, ved at vi varierer lånefaktoren mellom aldersgruppene (fra 1,5 til 2,5 ganger inntekt). For mange pensjonister er det ikke ønskelig å ta opp lån i det hele tatt. I slike tilfeller vil modellen isolert sett overestimere denne gruppens kjøpsevne. Vi tror imidlertid at dette til stor grad vil kompenseres ved at pensjonister i større grad har andre formuesforhold utover verdien av egen bolig. Vi vil derfor kunne oppleve at «lånetaket» i enkelte tilfeller er beregnet noe høyt, men legger til grunn at dette i stor grad kompenseres ved at modellen ikke tar med andre formuesforhold i egenkapitagrunnlaget i modellen. Vi konkluderer derfor med at disse to forholdene i stor grad utligner hverandre. Beregnet kjøpsevne er med ovenstående forutsetninger satt til summen av egenkapitalen i husholdningen og «lånetaket». På neste side viser vi beregnet kjøpsevne for 10 definerte grupperinger i undersøkelsen.

84 Telefonundersøkelsen Side 84 av 124 Beregning av kjøpsevne ved kjøp av neste bolig Tabellen under viser beregnet kjøpsevne fordelt på respondentgrupper i undersøkelsen. Kjøpsevnen er beregnet som vist under. Salgspris nåværende bolig kr ,- - gjeld kr ,- = Beregnet egenkapital kr ,- Husstandens brutto årsinntekt kr ,- inntekt * 2,5 (=maksimalt lånetak) kr ,- Beregnet egenkapital kr ,- + maksimalt lånetak kr ,- = BEREGNET KJØPSEVNE kr ,- Beregnet kjøpsevne for dem som planlegger å flytte til enebolig er beregnet til nesten 3,1 mkr. De som svarer at de vurderer det som «aktuelt» å flytte til ENSJØ har også en beregnet gjennomsnittlig kjøpsevne på 2,6 millioner kroner. Beregning av kjøpsevne for neste bolig Salgspris nåværende bolig Total gjeld - gjennomsnitt Beregnet egenkapital Husstandsinntekt - gjennomsnitt Maksimalt lånetak BEREGNET KJØPSEVNE TOTAL kr kr kr kr kr kr Alder: under 30 år kr kr kr kr kr kr år kr kr kr kr kr kr år år kr kr kr kr kr kr år kr kr kr kr kr kr år + kr kr kr kr kr kr Inntekt: < 300` kr kr kr kr kr kr kr ' kr kr kr kr kr kr kr ' kr kr kr kr kr kr kr ' kr kr kr kr kr kr kr ' kr kr kr kr kr kr kr ' kr kr kr kr kr kr kr ' kr kr kr kr kr kr kr mill. kr kr kr kr kr kr kr mill + kr kr kr kr kr kr kr Personer i husstanden: 1 person kr kr kr kr kr kr personer kr kr kr kr kr kr personer kr kr kr kr kr kr personer kr kr kr kr kr kr personer + kr kr kr kr kr kr Eierform i dag: Eier-nå kr kr kr kr kr kr BBL-nå kr kr kr kr kr kr Område: Nærområdet kr kr kr kr kr kr Oslo Vest kr kr kr kr kr kr Oslo Nord kr kr kr kr kr kr Oslo Øst kr kr kr kr kr kr Flytteplaner: Ja, konkrete kr kr kr kr kr kr Ja, sannsynlige kr kr kr kr kr kr Nei, sannsynligvis ikke kr kr kr kr kr kr "ENSJØ" - attraktivitet: "ENSJØ" - aktualitet: Ikke attraktivt kr kr kr kr kr kr Lite attraktivt kr kr kr kr kr kr Verken eller kr kr kr kr kr kr Attraktivt kr kr kr kr kr kr Svært attraktivt kr kr kr kr kr kr Ikke aktuelt kr kr kr kr kr kr Lite aktuelt kr kr kr kr kr kr Verken eller kr kr kr kr kr kr Aktuelt kr kr kr kr kr kr Svært aktuelt kr kr kr kr kr kr Boligtype i dag: Leilighet-nå kr kr kr kr kr kr Rekke-/småhus-nå kr kr kr kr kr kr Enebolig-nå kr kr kr kr kr kr Neste boligtype: Leilighet-neste kr kr kr kr kr kr Rekke-/småhus-neste kr kr kr kr kr kr Enebolig-neste kr kr kr kr kr kr

85 Boligtilbudet i Oslo & prosjektene Side 85 av 124 Boligtilbudet i Oslo & prosjektene: Side Boligbyggingen i Oslo Boligtilførselen i Oslo Kommuneplan 2004, Oslo mot plangrunnlag Oversikt over de største boligprosjektene i Oslo Boligprosjektlister pr. område

86 Boligtilbudet i Oslo & prosjektene Side 86 av 124 Boligbyggingen På `90-tallet ble det igangsatt i underkant av nye boliger i Oslo pr. år. Den lave boligbyggingen på `90- tallet har tildels bidratt til et underliggende udekket (teoretisk?) boligbehov i hovedstaden. Sterkt fokus på det «udekkede» boligbehovet i Oslo, gunstige markedsbetingelser fokus på boligbygging blant de profesjonelle aktørene i markedet, samt politisk vilje til å tilrettelegge for boligbygging gjør at vi i sum forventer igangsatt ca nye boliger i perioden Igangsatte nye boliger Grafen under viser indeks for antall igangsatte nye boliger i Norge og Oslo for perioden , med 2003=100. Grafen viser at boligbyggingen i Oslo følger samme utviklingstrekk som for Norge totalt, ved at de viser vekst og nedgang på samme tid. På `90-tallet har igangsettingen i Oslo ligget på et vesentlig lavere relativt nivå enn Norge totalt, sammenlignet med igangsettingen i Grafen viser at prognosene for 2004 viser en kraftig vekst i boligbyggingen i forhold til nivået i I Oslo forventes igansettingsindeksen å ligge på 191, sammenlignet med 100 i Den kraftige veksten i Oslo gjør sitt til at vi vil se et betydelig løft i boligigangsettingen i landet totalt også (indeks 121 i 2004) Igangsatte nye boliger Norge og Oslo, volumindex, 2003= Forklaringen til den kraftige veksten i Oslo i inneværende år er at et stort antall nye prosjekter som har vært under planlegging de seneste årene har blitt igangsatt bl.a. på grunn av den særdeles lave boliglånsrenten og et derav generert etterspørselspress i boligmarkedet. 40 Grafen under viser statistikk for antall 20 igangsatte boliger i 0 Oslo i perioden , samt prognoser for igangsettingen i 2004, 2005 og Grafen viser igangsettingen fordelt på boligtyper. Under forrige «boigboom» på slutten av `80 tallet ble det igangsatt i overkant av nye boliger pr. år. Boligbyggingen gikk deretter inn i «fritt fall» med 1992 som det definitive bunnåret med bare 934 igangsatte nye boliger. I perioden Igangsatte nye boliger Oslo, har det i gjennomsnitt blitt igangsatt nesten boliger Leilighet pr. år, hvorav nesten Småhus Enebolig leiligheter, ca. 350 småhus og litt over 170 eneboliger Oslo Norge Leilighet Småhus Enebolig Snitt `88 - ` Pga. det «rekordstore» tilfanget av nye store planlagte boligprosjekter i Oslo, forventer vi igangsatt nye boliger i inneværende år, deretter nye boliger i 2005 og 2006.

87 Boligtilbudet i Oslo & prosjektene Side 87 av 124 Boligtilførselen i Oslo frem mot 2020 Totalt sett finnes det mer eller mindre konkrete planer for bygging av nye boliger i Oslo. Tallet er ikke en prognose for boligbyggingen frem mot 2020, men representerer et øvre tak for boligbyggingen basert på de opplysningene man i dag kjenner til. Mer enn 8 av 10 nye boliger vil tilføres ved bygging av nye boligprosjekter, mer enn 1 av 10 ved fortetting og noe under 1 av 10 ved transformasjon av eksisterende bygningsmasse. Boligtilførselen i Oslo Grafen under viser Oslo kommunes anslag på boligtilførselen (maksimalnivå) i Oslo i perioden Nesten 82% av boligtilførselen i denne perioden vil komme som resultat av bygging av nye boligprosjekter (ca nye boliger), Boligtilførselen i Oslo totalt nesten 11% vil komme gjennom fortetting av eksisterende boområder (ca nye boliger) og i overkant av 7% vil komme ved transformasjon av eksisterende bygningsmasse (ombygging, seksjonering, ca nye boliger). Fortetting Transformasjon Nye prosjekter Tabellene under viser total boligtilførsel i perioden (øverste tabellen), g jennomsnittlig boligtilførsel pr. år (midterste tabellen), samt de definerte områdenes andel av boligtilførselen fordelt på type tilførsel (nederste tabellen). Tabellene viser at fortettingen naturlig nok, i størst grad vil skje i randsoneområdene i Oslo, mens Oslo Sentrum Vest ligger på topp Boligtilførsel totalt mht. tilførsel av nye boliger som 2020 kommer som resultat av transformasjon (45%). Fortetting Transformasjon Nye prosjekter TOTALT Gjennomsnittlig boligtilførsel pr. år (forutsatt 100% gjennomføringsgrad) tilsiser en gjennomssnittlig boligtilførsel på mer enn nye boliger pr. år, hvorav nesten pr. år ved utbygging av nye prosjekter, nesten 370 pr. år ved fortetting og nesten 260 pr. år ved transformasjon av eksisterende bygningsmasse. Oslo Sentrum Øst er det området som vil ha desidert størst boligtilførsel frem mot 2020, med i alt nesten nye boliger, hvilket utgjør 25% av den samlede boligtilførselen i Oslo frem mot Ensjøutbyggingen ligger i nærområde randsone med et potensiale på nye boliger. N1 - Nærområde Sentrum N2 - Nærområde Randsone Oslo Sentrum Vest Oslo Sentrum Øst Randsone Oslo Nord Randsone Oslo Nord Øst Randsone Oslo Sør Øst Randsone Oslo Vest Totalt Boligtilførsel pr. år, Fortetting Transformasjon Nye prosjekter TOTALT N1 - Nærområde Sentrum N2 - Nærområde Randsone Oslo Sentrum Vest Oslo Sentrum Øst Randsone Oslo Nord Randsone Oslo Nord Øst Randsone Oslo Sør Øst Randsone Oslo Vest Totalt Boligtilførsel totalt, områdeandeler Fortetting Transformasjon Nye prosjekter TOTALT N1 - Nærområde Sentrum 1,7 % 4,8 % 1,9 % 2,1 % N2 - Nærområde Randsone 1,4 % 0,3 % 15,9 % 13,2 % Oslo Sentrum Vest 4,8 % 45,5 % 15,1 % 16,2 % Oslo Sentrum Øst 6,4 % 18,3 % 28,9 % 25,6 % Randsone Oslo Nord 7,2 % 3,3 % 6,6 % 6,4 % Randsone Oslo Nord Øst 18,1 % 13,6 % 11,5 % 12,4 % Randsone Oslo Sør Øst 34,8 % 12,9 % 13,6 % 15,8 % Randsone Oslo Vest 25,6 % 1,4 % 6,5 % 8,2 % Totalt 100 % 100 % 100 % 100 %

88 Boligtilbudet i Oslo & prosjektene Side 88 av 124 Boligtilførselen i Oslo frem mot 2020 Potensialet for boligtilførsel i Oslo er iht. underlagstallene fra Oslo kommune beregnet til i overkant av nye boliger frem mot Mer enn 4 av 10 nye boliger (43%) i perioden vil bygges i Oslo Sentrum Øst, der utbyggingen Gamle Oslo bydel alene representerer et boligtilførselspotensiale på ca nye boliger frem mot I dette tallet ligger en forutsetyning om et utbyggingsppotensiale på Ensjø på boliger frem mot Boligtilførselen i Oslo Grafen under viser beregnet akkumulert boligtilførsel i Oslo i perioden fordelt på områder i undersøkelsen. Tallunderlaget er hentet fra Oslo kommune. Beregnet boligtilførsel i Oslo pr. område, Oslo Sentrum Øst er som vi tidligere har vært inne på, det området i Oslo Randsone Oslo Sør Øst som vil ha den desidert Oslo Sentrum Øst største tilveksten av boliger i perioden, med neste nye boliger frem mot Randsone Oslo Nord Øst Randsone Oslo Nord Oslo Sentrum Vest Randsone Oslo Vest I grafen lengst ned på siden har vi splittet opp tallunderlaget for boligbyggingen frem mot 2020 på bydelsnivå. Fargene på de enkelte bydelene viser hvilke områder i grafen over de er definert innunder. Gamle Oslo vil med utbyggingen av Bjørvika, Ensjø samt en rekke andre prosjekter være den, i særdeleshet, største boligutviklingsbydelen i Oslo. Utbyggingen av Gjersrud-Stensrud vil gi et betydelig løft for boligbyggingen i Søndre Nordstrand. Forventet boligtilførsel i perioden er beregnet til mer enn nye boliger, hvilket betyr en gjennomsnittlig boligtilførsel på ca boliger pr. år i perioden. Sentrum Søndre Nordstrand Nordstrand 610 Beregnet boligtilførsel i Oslo pr. bydel, Østensjø Alna Stovner Grorud Bjerke Nordre Aker Vestre Aker Ullern Frogner St Hanshaugen Sagene Grünerløkka Gamle Oslo

89 Boligtilbudet i Oslo & prosjektene Side 89 av 124 Kommuneplan 2004, Oslo mot Plangrunnlag Oslo kommunes plangrunnlag til kommuneplan for perioden viser at det finnes tomtereserver i Oslo for bygging av i alt nye boliger i perioden. Befolkningen i Oslo er forventet å øke med personer frem til 2020 (befolkningsfremskrivningenes middelalternativ for Oslo), hvilket danner utgangspunktet for en behovsberegning på nye boliger frem mot Dette tilsvarer mindre enn nye boliger pr. år. Beregningene fra forrige kommuneplan (2000) konkluderte med et boligbehov på ca pr. år frem mot 2015! Vi har nedenfor tatt med utdrag fra plangrunnlaget fra Oslo kommunes forslag til kommuneplan Boligområder I befolkningsfremskrivningenes middelalternativ for Oslo er det forventet en befolkning på ca personer i Oslo i 2020, dvs. en økning på personer. Dersom vi bare bygger for den antatte befolkningsveksten i perioden og forutsetter at antall personer pr. bolig er konstant, vil det bety at det er behov for ca nye boliger frem til Arealressurser i Oslo kommune I Kommuneplan ble det vist at Oslo hadde tilstrekkelig arealpotensial til å dekke det beregnede boligbehovet innenfor byggesonen, uten å ta i bruk virkemidler som for eksempel omfattende riving, nybygging og uten å benytte Marka. I forbindelse med kommuneplan er det gjort en ny vurdering av arealpotensialet til boliger. Konklusjonen er at det finnes arealpotensial for omkring boliger. For å få frem boligpotensialet slik det er beregnet pr i dag, er alle arealene for boligbygging i byggesonen som ble forslått i kommuneplan 2000, vurdert på nytt. Arealer for ca boliger er trukket ut av det som ble medregnet i kommuneplan 2000, men det er også kommet inn nye forslag på utbygging av en rekke nye arealer med potensial for til sammen ca boliger, som ikke ble vurdert i kommuneplan Registrert potensial for boligbygging i byggesonen fra 2004 fremgår av fremstillingen under. Plan- og bygningsetaten har beregnet arealpotensial for boligbygging i byggesonen i Oslo fra 2004 til 2020 til i alt boliger iht. fremstillingen under. Kommuneplan 2000 i byggesonen boliger - Bygget (innenfor Kplan 2000) boliger - Områder som er tatt ut (fra Kplan 2000) boliger = Potensial (fra Kplan 2000) boliger + Nye registrerte potensielle boligarealer boliger = Arealpotensial for boliger Kplan boliger Fordeling av potensialet på byområder Indre by/sentrum ca boliger Ytre by syd ca boliger Ytre by øst ca boliger Ytre by vest ca boliger I denne oversikten er det ikke tatt med mulig arealpotensial ved blant annet: boligsupplering i drabantbyer, omfattende transformasjon av småhusområder til bymessig bebyggelse, riving av 1800-talls bebyggelse i indre by, en generell heving av utnyttelsen i indre by eller bygging av høyhus. Tabellen viser også boligpotensialet fordelt på byområder. Indre by og Sentrum har det største potensialet, deretter følger øst, syd og vest. Nye boligområder Fremstillingen over viser summen av registrerte boligprosjekter og boligpotensial i Oslo på totalt boliger, og illustrerer i grove trekk hvordan nybyggingen fremover kan fordele seg på byområder. Potensialet er en blanding av sikre og usikre boligprosjekter i Oslo innen og etter 2020.

90 Boligtilbudet i Oslo & prosjektene Side 90 av 124 De store utbyggingsområdene En rekke større boligprosjekter er for tiden under planlegging og utbygging. De største og mest aktuelle områdene for boligbygging de nærmeste årene er beskrevet i de påfølgende avsnittene: Indre by/sentrum: I sentrum er det et betydelig boligpotensial spredt på ulike prosjekter av ulik størrelse og omfang. I Hausmannskvartalene pågår en samlet rehabilitering som kombineres med næringsutvikling og nybygging. Tilsvarende gjelder i Stiklestad-kvartalet på Grønland. Her er det beregnet 850 boliger på kommunal grunn. På Ensjø har Plan- og bygningsetaten utarbeidet et forslag til planprogram for Ensjøområdet. Ved g jennomgang av arealpotensialet i området er det avdekket muligheter for bygging av boliger. På den gamle Rikshospitaltomta, Pilestredet Park, bygges det ca. 900 boliger i kombinasjon med næring. Ved utvikling av Fjordbyen vil det anslagsvis foreligge et samlet boligpotensial på mellom og nye boliger. Av dette utg jør Bjørvika, inklusive Bispevika, Sørenga og Gørnlia ca boliger, og Fjorbyen for øvrig boliger. Ytre by vest: I overgangen mellom indre by og ytre by; i området Sagene-Torshov- Nydalen-Storo, vil det være mulig å bygge ca boliger. Ytre by øst: For Økernområdet er det utarbeidet forslag til kommunedelplan som er til politisk sluttbehandling. Planforslaget åpner for transformasjon av arealer fra næring, lager og industri til bolig. Det anslås at det innenfor planområdet kan bli bygget boliger. Ytre by syd: På Gjersrud-Stensrud er det anslått et arealpotensial for bygging av boliger. Planer for knutepunkter og stasjonsnære områder. Som et ledd i oppfølgingen av arealbruksstrategien i Kommuneplan 2000 har bystyret vedtatt at det skal arbeides videre med å utvikle senterdannelser rundt knutepunkter ved stasjoner på jernbane og T-bane. Det skal også utarbeides planer/ planprogrammer for boligbygging i andre stasjonsnære områder. Hvor mange boliger det vil være mulig å bygge innenfor disse områdene og hvor realistisk det vil være å realisere slike prosjekter er for tidlig å si noe om. Plan- og bygningsetaten har sett på utbyggingspotensialet for 15 lokkprosjekter. Seks er aktuelle for utvikling de nærmeste årene; det er gitt rammetillatelse for ca. 300 boliger i to av disse prosjektene og det er ytterligere 200 boliger under prosjektering. Lokkprosjekter er relativt kompliserte og kostbare byggeprosjekter. Disse prosjektene vil trolig ikke utgjøre noen stor del av boligbyggingen i perioden. Fortetting i småhusområdene Evaluering av Reguleringsplanen for småhusområder i Oslos ytre by fra 1997 viser at det har vært en liten nedgang i boligbyggingen i disse områdene de første årene etter at planen ble vedtatt. Dette synes nå å ha tatt seg opp de siste par årene. I Kommuneplan 2000 ble det foreslått at fortettingen i småhusområdene ville utgjøre ca boliger, dvs. ca. 400 boliger pr. år i perioden frem til Det antas at utbyggingen av småhusområdene i ytre by ikke øker i forhold til dette frem mot Kommunens egne tomteressurser Oslo kommune har pr. i dag egne tomtereserver på ca daa, som gir mulighet for utvikling av ca boliger i planperioden. Dette er eiendommer som enten er regulert, utviklet og/eller egnet til boligformål. Ca. 40 reguleringssaker er for tiden under arbeid eller venter på politisk vedtak.

91 Boligtilbudet i Oslo & prosjektene Side 91 av 124 Lørenutbyggingen Utbyggingen av Løren-området har på mange punkter en del likhetstrekk med Ensjø-utbyggingen, ved at et større næringsområde skal bygges om til et nytt boligområde. Selvaagbygg har i første byggetrinn lagt prisnivået relativt lavt, antageligvis med henblikk på å kunne henvende seg til en størst mulig kjøpergruppe. Løren-området har ikke en like sentral beliggenhet som Ensjø-området, og rangeres ikke like høyt som Ensjø i den gjennomførte intervjuundersøkelsen. Prisnivået for boligene på Ensjø bør derfor kunne ligge noe høyere enn det prisnivået som er etablert i første byggetrinn på Løren i «Lørenparken». Prosjekt Løren-byen, 1. byggetrinn,"lørenparken" Antall boliger 200 Boligmiks 2, 3 og 4-roms leiligheter Størrelser m2 Boligpriser Kundegrupper - Byggetrinn Utbygger Entreprenør 1. byggetrinn: 2, 3 og 4 roms leiligheter Selvaagbygg Selvaagbygg Kontaktperson(er) Prosjektleder Jan Erik Solberg tlf Byggestart/salgsstart Byggestart sommeren '04 Hjemmeside/webinformasjon E-post Evt. merknader en/page/lorenside&cid= [email protected] Totalt boliger fordelt på 4 områder Løren - Selvaagbygg Selvaagbygg har kjøpt Løren Leir med tilliggende tomter og er i ferd med å bygge de første av ca boliger som skal utvikles over periode fra 2004 til Området skal bygges ut trinnvis og består av følgende fire hoveddeler. Lørenparken 200 boliger. Byggestart 4. kvartal Selvaagbygg i samarbeid med Narud Stokke Wiig Arkitekter. Dette området vil bestå av 2,3 og 4-roms leiligheter med bruksareal på mellom 47 og 91 m 2. Boligene er priset relativt lavt, med kvadratmeterpriser fra til nesten kr. Kvadraturen Ca. 250 boliger, hvorav ca. 120 seniorboliger. Stor matbutikk, småbutikker og serveringssteder. Selvaagbygg i samarbeid med arkitektkontorene Don Ionescou / Architechts & Planners / DIAP Oslo og E. Viksjø arkitektkontor. Hagebyen Ca 500 boliger i samarbeid med OBOS. Barnehager og næring. Selvaagbygg i samarbeid med Spor Arkitekter. Åpne kvartaler mot parken (Platået) Platået Ca 320 leiligheter i åpne kvartaler, i opptil 9 etasjer. Selvaagbygg i samarbeid med Narud Stokke Wiig Arkitekter.

92 Boligtilbudet i Oslo & prosjektene Side 92 av 124 Mustadutbyggingen & Sjølyststranda Utbyggingen av disse to områdene antas kun i marginal grad å konkurrere om de samme boligkjøperne som på Ensjø. Beliggenheten på de to områdene gjøre at prosjektene vil rekruttere en stor del av sine boligkjøpere i Asker/Bærum samt Oslo Vest. Prisnivået på disse prosjektene ligger også betydelig over det man kan regne med å få på Ensjø. Mustad-utbyggingen Utbyggingen av Mustadområdet til boligformål ligger fortsatt noe frem i tid. Dagens fremdriftsplan tilsier starten på boligbyggingen i Utbyggingen av Mustadområdet er delt inn i tre hoveddeler. Mustad CC-Vest Planlagt å omfatte ca. 200 boliger. Bolig-/leilighetsmiks ikke bestemt. Planforslaget for området er ikke behandlet. Mustad - SørVest Planlagt å omfatte ca. 300 boliger. Bolig-/leilighetsmiks ikke bestemt. Planforslaget for området er ikke behandlet. Mustadlokket Planlagt å omfatte ca. 550 boliger. Bolig-/leilighetsmiks ikke bestemt. Planforslaget for området er ikke behandlet. Igangsetting planlagt Prosjekt Mustadlokket Mustad - CC Vest (sørøst) Mustad - Sørvest Antall boliger ca. 550 ca. 200 ca. 300 Boligmiks familieboliger mindre boliger mindre boliger Størrelser Boligpriser Kundegrupper Byggetrinn Utbygger Ikke bestemt Ikke bestemt Ikke bestemt Entreprenør Ikke bestemt Ikke bestemt Ikke bestemt Adm. direktør Halvard Øye i Mustad Adm. direktør Halvard Øye i Mustad Adm. direktør Halvard Øye i Mustad Kontaktperson(er) eiendom Tlf.: eiendom Tlf.: eiendom Tlf.: Byggestart/salgsstart Ca 2010 ca ca Hjemmeside/webinformasjon E-post mindre boliger mindre boliger Evt. merknader Planforslag ikke behandlet Planforslag ikke behandlet Planforslag ikke behandlet Sjølyststranda Første byggetrinn skal vi bygge 110 boliger, 425 parkeringsplasser samt et 170 meter langt miljølokk over E18. Det er Veidekke som bygger Sjølyststranda. Sjølyststranda vil i alt bestå av 450 leiligheter, fra 1-roms leiligheter på litt over 30m 2 til 4-roms leiligheter på nesten 180m 2. Kvadratmeterprisene som nå er tilgjengelige, ligger i intervallet kr/m 2. Utbyggingen på Sjølyststranda antas ikke å være i direkte konkurranse med boligbyggingen på Ensjø. Prosjekt Sjølyststranda Antall boliger 450 Boligmiks 1, 2, 3 og 4-roms leiligheter Størrelser m2 Boligpriser kr/m2 Kundegrupper - Byggetrinn Utbygger Veidekke/OBOS Entreprenør Veidekke Exact Eiendomsmeglere på tlf eller Kontaktperson(er) e-post Byggestart/salgsstart 1. byggetrinn 2.kv '03 Hjemmeside/webinformasjon E-post [email protected] Evt. merknader

93 Boligtilbudet i Oslo & prosjektene Side 93 av 124 Pilestredet Park Utbyggingen av Pilestredet Park har pågått over flere år, og er nå inne i sin siste fase. De siste 241 leilighetene på området vil antageligvis igangsettes i og ferdigstilles i løpet av Boligene på Pilestredet park antas ikke å være i direkte konkurranse med Ensjø-utbyggingen, dels pga. fremdriften i prosjektet, dels pga. at prisnivået på Pilestredet Park antageligvis er betydelig høyere enn markedsprisen på Ensjø. Status: Hittil er det bygget 407 leiligheter i Pilestredet Park. Hovedparten av leilighetene er allerede solgt og blir overlevert og innflyttet etter hvert som de er ferdige. Fremdrift: De siste 241 leilighetene er under planlegging, fordelt på felt C2 med 83 leiligheter, felt L med 38 leiligheter og felt K med ca. 120 leiligheter. Salgsstart for felt C2 var i februar, og var en ubetinget suksess. Her er det nå solgt 55 av 83 leiligheter. Salgsstart for felt L var 11. mai og felt K første byggetrinn 1. kvartal 2005, andre byggetrinn 4. kvartal Fakta om felt C2: Blokken består av 83 boliger hvor hovedvekten er lagt på 1-roms leiligheter med egen sovealkove. Det vil også bli 2-roms og 3-roms. Parkering og sportsboder i kjeller. Antatt byggestart 3. kvartal 2004 og antatt ferdigstillelse 1. kvartal Fakta om felt L: Felt L ligger midt i utbyggingsområdet med vestfasaden inn mot Sentralparken. Dette er en liten blokk, seks etasjer og parkeringskjeller, med ca. 38 leiligheter fordelt på 2, 3 og 4-roms, alle med stille og rolig beliggenhet. De fleste boligene vil enten få store balkonger eller private uteareal mot vest inn mot Sentralparken. Felles takterrasse blir etablert. Antatt byggestart 1. kvartal 2005 og ferdistillelse 1. kvartal Fakta om felt K: Felt K ligger med adkomst fra Langes gate. Dette vil være vår siste utbygging. Prosjektet vil bli delt i to byggetrinn, men med felles parkeringsgarasje og med næringsareal i hele 1.etasje. Det planlegges to separate blokker oppe på næringsarealet, totalt Antall boliger 241 Prosjekt Rikshospitalet - Pilestredet Park, felt C2, L og K bestående av ca. Boligmiks 1,2,3,4 roms leiligheter (felt c2 og L) 120 leiligheter. Størrelser m2 Felles takterrasse for hver Boligpriser kr/m2 Kundegrupper - blokk. Antatt Byggetrinn 1,2,3,4 roms leiligheter (felt c2 og L) byggestart er 1. halvår 2005 med Utbygger Pilestredet Park Boligutbygging ANS ferdigstillelse fra Entreprenør Skanska 4. kvartal 2006 til Kontaktperson(er) 2. kvartal Antatt byggestart felt C2: 3. kv '04; felt L 1.kv '05, felt Byggestart/salgsstart K 1. halvår '05 Hjemmeside/webinformasjon pdf E-post 1,2,3,4 roms leiligheter (felt c2 og L) Evt. merknader

94 Boligtilbudet i Oslo & prosjektene Side 94 av 124 Ringnes Park & Waldemars Hage Boligprosjektene Ringnes Park og Waldemars Hage treffer antageligvis noe av de samme boligkjøperne, med beliggenhet i tilknytning til Grünerløkka og Akerselva. Beliggenhet, leilighetsmiks, størrelser og priser tilsier at disse prosjektene i stor grad vil konkurrere om de samme kjøpergruppene. Waldemars Hage ligger fremdriftsmessig et hestehode foran. Ringnes Park Første utbygging av Ringnes Park vil omfatte ca. 110 leiligheter på vestsiden av Ringnes Park på Grünerløkka. Prosjektet vil bestå av 2, 3 og 4-roms leiligheter med balkonger. Leilighetene i første byggetrinn vil være fordelt på 3 bygg med henholdsvis 6, 8 og 10 etasjer. Enhetspriser fra i undekant av 1,3 millioner kroner til nesten 5,1 millioner kroner, hvilket gir kvadratmeterpriser på mellom og kroner. Prosjekt Ringnes Park Antall boliger 750 Boligmiks Jevnt fordelt på 2,3 og 4 roms (Oslo kommunes norm) Størrelser m2 Boligpriser kr/m2 Kundegrupper - Byggetrinn Jevnt fordelt på 2,3 og 4 roms (Oslo kommunes norm) Utbygger Orkla Eiendom og Scandinavian Developement Entreprenør Ole K. Karlsen Børge Andersen, Scandinavian Development Kontaktperson(er) Byggestart/salgsstart Høsten 2005 Hjemmeside/webinformasjon E-post tlf Evt. merknader Første byggetrinn omfatter 110 leiligheter Waldemars Hage Reguleringsforslaget åpner for bygging av boliger i bygg med 6-8 etasjer, og i tillegg 12 "tårn" på 4-5 etasjer på toppen, slik at bygningene totalt blir etasjer høye. Det er også regulert inn barnehage, og en av de gamle fabrikkbygningene blir bevart. Waldemars Hage er utviklet av Armada Eiendom AS og skal bygges av AF Gruppen. Boligene selges g jennon DnB Eiendom. Første byggetrinn i Darresgate er i gang. Totalt er det solgt nesten 170 boliger i prosjektet. Innflytting i de første leilighetene vil skje ultimo Prosjekt Waldemars Hage Antall boliger 500 Boligmiks 2, 3 og 4/5-roms leiligheter Størrelser m2 Boligpriser kr/m2 Kundegrupper - Byggetrinn Utbygger Armada Eiendom AS Entreprenør AF Ragnar Evensen AS, avd. Spesialbygg Kontaktperson(er) Administrerende direktør Arild Moe tlf Byggestart/salgsstart Byggestart sep '04 applications/internet/showobject.asp?infoobjectid=100 Hjemmeside/webinformasjon 2024 E-post Evt. merknader Solgt 167 leiligheter, Skal bygges ut over 2 byggetrinn (1. "Sydkvartalet", 2. "Nordkvartalet")

95 Boligtilbudet i Oslo & prosjektene Side 95 av 124 Fordbyen Utbyggingen av Fjordbyen i Oslo omfatter en utbygging av hele strandlinjen fra Frognerstranda i vest, til Ormsund-Bekkelaget i øst. Dette området i sum vil kunne stå for en boligtilførsel på mellom og nye boliger i perioden frem mot 2020/25. Om Fjordbyen Fjordbyen er navnet på prosjektet hvor Oslo kommune skal frig jøre dagens arealer ut mot sjøen og benytte disse til fremtidsrettet byutvikling med bolig, rekreasjon og næring på en slik måte at byen åpnes mot fjorden. En stor del av arealene som i dag benyttes til havnevirksomhet vil bli utviklet til andre formål. Tidsplanen for fristilling av havnearealer til byutvikling er som følger: - Tjuvholmen i løpet av Bjørvika-Bispevika i løpet av Vippetangen i løpet av Filipstad i løpet av Sørenga-Grønlia i løpet av Containeromlastingen på Ormsund kan avvikles i løpet av På denne måten skal fjorden bringes inn som en del av byen og åpnes til glede for Oslos befolkning. Utviklingen av Fjordbyen er en historisk sjanse til å forme nye deler av byen helt fra grunnen av. I løpet av 2003 trappes arbeidet med realiseringen av Fjordbyen opp. Reguleringsplanen for Bjørvika ble fremlagt våren En stor del av arealet i Fjordbyen er i dag belagt med Havnevirksomhet. Oslo kommune ønsker å frigjøre så mye som mulig av havnearealene til byutvikling for bolig, nærings og rekreasjonsformål. Dette ble vedtatt i Oslo bystyre 19. januar Fjordbyområdet strekker seg fra Frognerkilen i vest til Ormund i sør. Det store området ( daa) er inndelt i 14 delområder. Frognerstranda Delområdet Frognerstranda strekker seg fra den innerste delen av Frognerkilen og ut til Hjortnes. Beliggende i umiddelbar nærhet til attraktive boligområder omfatter Frognerstranda et solrikt, sydøstvendt område med fjordutsikt. Sjøfronten preges av en stor marina og området er populært blant syklister og fotg jengere. Frognerstranda i fremtiden: En fremtidig bruk er ikke ferdig utredet, men planer om å legge den nye motorveien gjennom området i tunnel vil, hvis tunnelen bygges, bedre tilg jengeligheten og åpne Frognerstranda for de bakenforliggenede bydelene. Dette vil gjøre området attraktivt for rekreasjon og muligens boliger. Areal: 117,9 daa.

96 Boligtilbudet i Oslo & prosjektene Side 96 av 124 Filipstad I dag finnes Color-Lines kaianlegg for Kiel-fergene på dette området sammen med mye av containervirksomheten til Oslo Havnevesn. NSB har også virksomhet i området. Filipstad grenser mot populære Aker Brygge og er sydvendt med et unikt utsyn over Fjorden. Fremtidens Filipstad: Området skal kunne selges og frigjøres for byutvikling fra 2006 og i fremtiden vil det kunne bygges ut til et attraktivt nærings- og boligområde. Det antas at boliger vil kunne bygges på Filipstad over et areale i størrelsesorden m2. Hjortnes på Filipstad vil også i fremtiden romme en av Oslos fergeterminaler. Det er også mulig at E-18 som avskjærer området fra byen bak vil bli lagt i tunnel. Utviklingen av Filipstad vil være en viktig brikke i realiseringen av Fjordbyvisjonen. Areal: 318,9 daa. Tjuvholmen Tjuvholmen er navnet på utstikkeren som går ut i fjorden der Aker Brygge slutter. Mye av Oslo Havnevesens stykkgodsvirksomhet er i dag lokalisert her men vil bli flyttet i løpet av Tjuvholmen er meget sentrumsnært og blir et attraktivt område for bolig, næring og rekreasjonsformål når byutviklingen starter våren Fremdriften vil kunne bli som følger: Juni 2004: Reguleringsplanen vedtatt. Høst 2004: Mulige arkitekter for de forskjellige delfelt kontaktes. Det kan også bli aktuelt med arkitektkonkurranser for delfeltene. 2005: De første fysiske arbeidene starter Riving av eksisterende bebyggelse. 2007: Innflytting i de første boligene : Opplevelsessenteret og kunstmuseet står ferdig : Bydelen er ferdig utviklet. Vinnerforslaget "Utsyn" fra Niels Torp a.s kommer til å prege denne delen av Fjordbyen. Den nye bydelen vil få inntil nye boliger i mange prisklasser. En tredjedel er tenkt som utleieboliger. Totalt blir det bygget m 2, hvorav m 2 blir boliger. Den nye Tjuvholmen vil bestå av tre deler: Akerodden - en liten halvøy som en forlengelse av Aker brygge med kontorer, boligeiendom, hoteller, forretninger og restauranter. Tjuvholmen - Med boligstrukturer langs vannkanten og en bro som forbinder området med Filipstad. Det vil bli typiske sjøsideaktiviteter i området og et aktivitets og opplevelsessenter. Skjæret - en liten kunstig øy som kan by på et parklandskap med skulpturer og et nytt museum i samarbeid med det danske Louisiana Museet for samtidskunst. Mye tyder på at den kjente italienske arkitekten Renzo Piano vil tegne dette museet. Areal: 33.3 daa. Prosjekt Tjuvholmen Antall boliger Boligmiks Variert Størrelser - Boligpriser - Kundegrupper - Byggetrinn "Varierende størrelse" 1/3 skal være utleieleiligheter Utbygger Tjuvholmen KS (Selvaag Gruppen, Aspelin-Ramm Gruppen) Entreprenør Ikke bestemt Kontaktperson(er) Tjuvholmen KS, tlf Adm. dir. Gunnar Bøyum Byggestart/salgsstart 1. halvår 2005 Hjemmeside/webinformasjon E-post "Varierende størrelse" 1/3 skal være utleieleiligheter Evt. merknader

97 Boligtilbudet i Oslo & prosjektene Side 97 av 124 Aker Brygge Aker Brygge var tidligere et skipsverft og er Oslos første ferdig utviklede prosjekt i Fjordbyen - Her danner gammel industriarkitektur utgangspunktet for en spennende bydel med bolig og næringseiendom som ble utviklet fra Bydelen er tett integrert med resten av Oslo sentrum, men rommer et unikt tilbud av restaurant, shopping og underholdningstilbud. Les mer på Aker brygges egne sider. Det finnes i dag omkring arbeidsplasser på Aker Brygge Aker Brygge regnes som et ferdig utviklet område, men det foreligger for tiden et spennende prosjekt for Tingvalla-utstikkeren som i dag er den største utstikkeren for førtøyning og rekreasjon. Arkitektkontoret Snøhetta har tegnet et utkast til en fremtidig Tingvalla-utstikker som blant annet kan romme restaurant og TV-studio. Les mer om prosjektet her. Areal, Aker Brygge: 75,1 daa ( inkludert trekanttomten ) Vestbanetomten Vestbanetomten er navnet på området bak Oslos gamle jernbanestasjon Vestbanen. Jernbanestasjonen som har vært nedlagt siden 1990, er nå fredet av Riksantikvaren og blir ombygget til Nobels Fredssenter.Vestbanetomten ligger mellom Aker Brygge og Rådhusplassen. Områdets størrelse: 51,1 daa. Fremtidens Vestbanen Vestbaneområdet vil gjennomgå store endringer i tiden som kommer. Statsbygg avholdt i 2002 en konkurranse for området. På den gamle stasjonstomten vil vinnerforslaget fra arkitektfirmaet O.M.A, den nederlandske arkitekten Rem Kolhaas og norske Space Group bli utgangspunktet for utnyttelsen av området. Statsbygg skal utvikle prosjektet for resten av Vestbanen med en samlet utnyttelse på omkring m 2, hvorav m 2. skal romme kultur. Deichmannske bibliotek, moderne kinoanlegg, Nobels fredssenter og Stenersenmuseet vil være blant kulturinnholdet som lokaliseres på Vestbanen supplert med forretninger, konferansesenter, hotell, kontorer og boliger. Nobels Fredssenter åpner 7. juni 2005 Det er foreløpig anslått et boligareal på m 2 og m 2 til hotell m 2 vil bli brukt til næringslokaler. Byggingen av det nye Nobels Fredssenter har allerede startet med utgangspunkt i den gamle stasjonsbygningen og skal være ferdig til nasjonsjubileet 7. juni Den øvrige bygningsmassen vil ikke bli ferdig før tidligst Det er utarbeidet et forslag til reguleringsplan, miljøoppfølgingsprogram, og konsekvensutredning for Vestbanetomten. Riksantikvaren har varslet innsigelser når det gjelder reguleringsforslaget og utformingen av det planlagte hotellet og en del av det nye biblioteket. Dette kan forsinke utbyggingen noe.

98 Boligtilbudet i Oslo & prosjektene Side 98 av 124 Rådhusplassen Rådhusplassen er hjertet i Fjordbyen og et av Oslos fineste uterom med en viktig historisk betydning. Plassen som ligger foran Oslo Rådhus og går ned mot Pipervika har Vestbanen og Aker Brygge på den ene siden og Akershus festning og Akershusstranda på den andre. Siden 1994 har plassen vært bilfri og en ny trikkelinje kom i På denne tiden ble de siste restene av E-18 trafikken fjernet ved byggingen av festningstunnelen og Vestbanekrysset. Rådhusplassen er stedet hvor en mengde festivaler, konserter og andre friluftsarrangementer foregår hele sommerhalvåret. Fra Rådhusbryggene går det en rekke turistbåter i sommerhalvåret. det foreligger planer om å ferdigstille steinbelegningen på plassen og etablere et fisketorg i området. Områdets størrelse: 66,6 daa. Akershusstranden Akershusstranden ligger nedenfor murene på Akershus festning. Området strekker seg fra Rådhusplassen og ut til Vippetangen, som er spissen av halvøyen hvor Akershus festning er plassert. Området rommer blant annet skoleskipet Christian Radich og flere historiske minnesmerker. I sommerhalvåret legger mange av de store cruiseskipene til her. Områdets størrelse : 41,5 daa Fremtidens Akershusstrand Reguleringsplan for Akershusstrand-området er vedtatt av Oslo Bystyre Foreløpig har innsigelser fra Riksantikvaren angående plassering av monumenter ført til videre behandling i Miljøverndepartementet. En arkitektkonkurranse for området ble utlyst 25. august 2003 for å utvikle området ytterligere. Det legges opp til en endring av området med vekt på rekreasjon og grøntområder med høy tilgjengelighet for publikum. I fremtiden vil området også få en rekke nye tilbud for publikum. Første byggetrinn i området kan være ferdig i Vippetangen - Revierkaia Vippetangen og Revierkaia er navnene på delområdet fra spissen av Vippetangen og ned til Oslo Havnelager. Her ligger blant annet DFDS-fergene til København og Helsingborg, samt StenaLines båter til Frederikshavn. Kaianlegget blir også til en viss grad benytte som cruisehavn. Området har et stort byutviklingsmessig potensiale og grenser til prosjektområdet Bjørvika i Nord. Det foregår diskusjoner med Riksantikvaren om utnyttelse av området som ligger nær festningen til byutviklingsformål. Områdets størrelse: 120,9 daa. Fremtidens Vippetangen - Revierkaia Det vil også i fremtiden bli en fergeterminal på Vippetangen i tråd med bystyrets vedtak om delt fergeterminalløsning. Revierhavna vil være viktig for byutvikling av Kvadraturen.

99 Boligtilbudet i Oslo & prosjektene Side 99 av 124 Bjørvika Området Bjørvika omfatter de tre vikene Bjørvika, Bispevika og Lohavn. I årene som kommer skal området utvikles til de fire områdenme Bjørvika, Bispevika, Middelalderparken og Lohavn. Bjørvika har i mange år vært preget av barrierer som adskiller byen og sjøen, barrierer som motorveier, jernbane og avstengte havnearealer. Områdets størrelse: 696,6 daa Fremtidens Bjørvika Bjørvika rommer nå Oslos mest spennende byutviklingsprosjekter og vil g jennomgå store endringer i årene som kommer. Resultatet vil bli en ny bydel som gir byens innbyggere umiddelbar tilgang til sjøkanten. Planarbeidet har pågått i de siste 10 årene. Det vil bli bygget ut ca m 2 totalt, og m 2 til boliger. Noe som vil gi ca nye boliger i området når det er ferdig utviklet. Motorveien E-18 vil bli lagt i en senketunnel under Bjørvika. Arbeidet vil starte i Dette er i seg selv et omfattende prosjekt, og er forutsetningen for å gjennomføre en så omfattende form for byutvikling i Bjørvika. Du kan lese mer om dette på Statens Vegvesens egen nettside om Bjørvika. Reguleringsplanen som omhandler E-18 mellom Festningstunnelen og Ekebergåsen ble vedtatt Reguleringsplanen for Bjørvika ble behandlet politisk høsten Området innerst i Bispevika langs sporområdet på Oslo S er blant det første som kan bygges. I planene omtales tomtene som B-10 til B-13. Arkitektkonkurransen som ble arrangert av Oslo S utvikling på vegne av eierne ROM eiendom og Linstow eiendom har kåret utkastet BARCODE village til vinner. BARCODE village er tegnet av MVRDV, a-lab, og DARK-arkitekter. Vinnerene skal engasjeres til å arbeide videre med området. Prosjektet kan være realisert i Et annet spennende prosjekt er Universitetets Kulturhistoriske museer som sannsynligvis vil bli lagt i tilknytning til Middelalderparken. Les om prosjektet her: Det er planlagt en gondolbane fra Bjørvika og opp til Ekebergåsen. Det er satt av plass til dette i reguleringsplanen. Det er også avsatt plass til et akvarium i Bjørvika, og i tillegg er det lagt opp til en bystrand videre utover utstikkeren med den nye operaen. Allerede nå kan du oppleve kultur og mye annet i Bjørvika ved å avlegge Oslos flytende kulturhus på Langkaia, skipet MS Innvik et besøk. Du finner skipet fortøyd foran Oslo Havnelager. Prosjekt Bjørvika Antall boliger Boligmiks - Størrelser - Boligpriser - Kundegrupper - Byggetrinn Bjørvika Utvikling AS (eiet av Oslo havnevensen, Oslo Utbygger Utvikling (som eies av Linstow AS) og ROM eiendom (NSB) Entreprenør Ikke bestemt Bjørvika Utvikling AS Anne Beate Hovind, tlf Statens vegvesen Region Øst,Turid Winther-Larsen, tlf / Plan- og bygningsetaten Eivind Kontaktperson(er) Hartmann, Bjørvika-prosjektet tlf / Byggestart/salgsstart Ikke bestemt Hjemmeside/webinformasjon A8C3-0C38AC538469} E-post Evt. merknader

100 Boligtilbudet i Oslo & prosjektene Side 100 av 124 Loenga Loenga er navnet på et av Oslos eldste kulturhistoriske områder - her finnes blant annet middelalderruiner. Området er i dag viktig for NSBs godstrafikk i Oslo. Områdets størelse: 75,1 daa. Fremtidens Loenga Det er fortsatt uavklart hvordan området kan bli utviklet i fremtiden. Det er laget en skiseløsning til et boligutviklingsprosjekt med 200 boliger, men utformingen av dette vil blant annet avhenge av det nye høyhastighets-jernbanesporet mellom Oslo og Ski. Kongshavn Kongshavn er i dag en viktig industrihavn. Her munner også elven Alna ut i fjorden. Områdets størrelse: 132,4 daa. Fremtidens Kongshavn Området kan utvikles til bolig og næring og rekreasjonsformål, noe som er mer sannsynlig nå etter bystyrevedtaket om å beholde fergeterminalene der de ligger i dag. Endelig avklaring av dette vil avhenge av lokalisering av containerterminalen. Området har forholdsvis dårlige grunnforhold, noe som kan komplisere en utbygging. Sjursøya Sjursøya er i dag Østlandets viktigste oljeterminal, men brukes også til våt og tør-bulk. Fremtidens Sjursøya Deler av Sjursøya vil bli brukt som midlertidig containerhavn frem til 2012 når denne virksomheten flyttes fra Tjuvholmen og Filipstad. Konsekvensutredningen om bla. bruk av Sjursøya er til offentlig ettersyn. Høringsfristen for forslaget for sydhavna er 19. mars Områdets størrelse: 374,7 daa. Ormsund-Bekkelaget Ormsund Bekkelaget er det siste og syd-østligste prosjektområdet i Fjordbyen. Det preges i dag av en moderne containerhavn med effektive stablekraner. Terminalen kan etter effektiviseringen håndtere TEU i året. Områdets størrelse: 156,8 daa. Fremtidens Ormsund-Bekkelaget Naboområdet i sør er tatt opp til regulering av Eiendoms og Byfornyelsesetaten. Området vil bli foreslått omregulert til bolig og næringsformål. Det er vurdert en utbygging i tre faser. Det kommer også miljøforbedringstiltak i regi av Oslo Havnevesen helt sør i området. Dette dreier seg om bygging av støyskjerm og det vil komme muligheter for bading og fisking. Generelt kan det sies at i Ormsund- Bekkelaget er ennå mange muligheter åpne når det gjelder planleggingen av fremtidig bruk.

101 Boligtilbudet i Oslo & prosjektene Side 101 av 124 Majorstulokket Oslo Sporveier som er grunneier på det aktuelle området på Majorstua, leverte inn et reguleringsforslag for boligbygging på Majorstulokket, hvilket plan- og bygningsetaten protesterer mot: For tett og for høyt, mener etaten. For annen gang får Sporveiene beskjed om å gå ned på planene. Oslo Sporveier foreslår i sitt nye planforslag å bygge ut ca m 2 mellom Majorstukrysset, Slemdalsveien og Sørkedalsveien. Av disse skal ca m 2 være boliger. Forslaget har en tomteutnyttelse på 354 prosent, mens Plan- og bygningsetaten ønsker om lag 240 prosent. Til sammenligning har Bjørvika uten Middelalderparken en tomteutnyttelse på 165 prosent, og tettpakkede Tjuvholmen en utnyttelse på 279 prosent. I forslaget ligger det inne syv hus på mellom 12 og 22 etasjer. Estimert salgsstart 2004/primo Prosjektet fikk best score av de 5 som ble kartlagt i telefonundersøkelsen. Prosjekt Majorstulokket Antall boliger ca. 700 Boligmiks - Størrelser - Boligpriser - Kundegrupper - Byggetrinn Utbygger Ikke bestemt Entreprenør Ikke bestemt Kontaktpersoner i Oslo, Plan- og bygningsetaten: Hildegunn Munch-Ellingsen, seniorarkitekt, telefon: Dagny Gärtner Hovig, informasjonssjef, telefon: / Atle Jan Larsen, informasjonsrådgiver, telefon Kontaktperson(er) / Byggestart/salgsstart Ikke bestemt =87830 Hjemmeside/webinformasjon E-post Evt. merknader Området eies i dag av Oslo Sporveier. Oslo Sporveier trenger minst 600 millioner kroner for eiendommen. Selskapet skal selge området til en utbygger, men jobber selv frem reguleringsplan. Grefsen Stasjonsby Stasjonsbyen nye boliger, de fleste med utsikt over hele byen. Stasjonsbyen er et samarbeidsprosjekt mellom ROM eiendomsutvikling as og Byggholt as. Sammen har de dannet Grefsen Utvikling AS med formål å bygge ut et område vest for Grefsen stasjon. Området ligger syd-vest for Ring 3 (Store Ringvei) ved Grefsen stasjon. Først ligger jernbanen, så kommer T-banen, som er under bygging, så kommer den aktuelle tomten. Tomten går fra Grefsenveien og helt til Hans Nielsen Hauges gate. Prosjekt Grefsen stasjonsby Antall boliger ca. 900 Boligmiks Leiligheter 1,2,3,4,5 roms Størrelser - Boligpriser - Kundegrupper - Byggetrinn Leiligheter 1,2,3,4,5 roms Utbygger Byggholt/ROM Eiendomsutvikling Entreprenør Byggholt Kontaktperson(er) Tone Lindemark, tlf Byggestart/salgsstart Ultimo primo 2005 Hjemmeside/webinformasjon E-post Evt. merknader Planforslaget sendt inn til kommunal saksbehandling ultimo juni '04, salgstart ultimo 2004/primo 2005

102 Boligtilbudet i Oslo & prosjektene Side 102 av 124 QværnerByen Prosjekt Qværnerebyen Antall boliger 1800 Boligmiks 2, 3 og 4- roms Størrelser m2 Boligpriser - Kundegrupper - Byggetrinn 2, 3 og 4- roms, m2 Utbygger OBOS Entreprenør Ikke bestemt Kontaktperson(er) Prosjektleder Magne Kjexrud, Tlf Byggestart/salgsstart Planlagt salgsstart 2004/2005 Hjemmeside/webinformasjon E-post Evt. merknader På Kværners tidligere industriområde skal det bygges en ny bydel med nye boliger. Området er 122 mål og strekker seg fra Lodalsbroene til Enebakkveien. Et område som tidligere har vært avstengt industriområde skal etableres som en ny del av byen. Foruten boliger planlegges det butikker, skole, bytorg og bypark. Alnaelva blir "gjenåpnet" og vil gå som et stort vannspeil gjennom området. Området er stort - en forlengelse av Ekebergskråningen med terrassehus på den ene siden, og en "ny" flate med kvartalsbebyggelse på den andre siden. Det legges opp til variasjon i boligtyper og pris som gjør at vi tror mange vil kunne finne det de er ute etter i den nye QværnerByen. Fremdrift Planleggingen av den nye QværnerByen har pågått i flere år. Før sommeren 2002 ble reguleringsforslaget levert inn til Oslo kommune. Fremdeles gjenstår mye planlegging før den konkrete byggingen kan starte. Prosjektet deles opp i flere salgstrinn/byggetrinn. Planlagt salgsstart 2004/2005. Oslo øst - Økern Torgvei OBOS Nye Hjem og Eiendomspar planlegger bygging av ca. 300 leiligheter i Økern Torgvei 3-7. Prosjektet vil bestå av 2-,3- og 4-roms leiligheter, salget starter første halvår Det blir 9 punktblokker med 35 leiligheter i hver. På grunn av hellingen i terrenget vil blokkene fremstå som toetasjes blokker sett fra Økernveien.Reguleringsplanen forventes behandlet og godkjent i løpet av 1.kvartal Vi antar da at salget kan starte første halvår Prosjekt Økern - Torgveien 3-7 Antall boliger 300 Boligmiks 2, 3 og 4-roms leiligheter Størrelser - Boligpriser - Kundegrupper - Kontaktperson(er) Byggestart/salgsstart Salgsstart 1. halvår 2005 Mortensrud boligområde Evt. merknader På Mortensrud skal OBOS bygge ca. 900 boliger. Neste salgstrinn er Freidigtunet borettslag! Freidigkollen borettslag 55 leiligheter - salgsstart juni planlagt innflytting fra sommeren 2005 Freidigtunet borettslag 23 tomannsboliger/rekkehus - planlagt salgsstart september 2004 Mortensrud er et av Oslos nyeste bydelssentra. Herfra går T-banen til byen på 23 minutter. Butikksenteret Senter Syd er etablert med mange butikker og tilbud. Det er flere barnehager i området, to barneskoler og ungdomsskole. Fremdrift Freidigkollen borettslag BK 55 leiligheter salgsstart juni 2003 Byggetrinn Spør prosjektansvarlig - tilbake fra ferie 5/7 Utbygger OBOS Entreprenør Ikke bestemt Prosjektansvarlig Kristoffer Eriksen Tlf Hjemmeside/webinformasjon E-post Det ble ikke rent boligområde på Økern torg. Det er dessuten opp til grøntgrossistene om og når de skal flytte. Freidigkollen II borettslag BK 18 leiligheter salgsstart ikke bestemt Freidigtunet borettslag BK 23 tomannsboliger/rekkehus salgsstart september 2004 Felt 6 Mortensrud Gård 130 leiligheter salgsstart ikke bestemt Felt BH Stenbråtkollen 75 eneboliger og leiligheter salgsstart ikke bestemt Felt BK Stenbråten skole 135 eneboliger, rekkehus, leiligheter. Felt 16 Mortensrudkollen 200 leiligheter. Felt BG Vesthellinga 225 terrasseleiligheter.

103 Boligtilbudet i Oslo & prosjektene Side 103 av 124 Stiklestadkvartalet - De nye Grønlandskvartalene Onsdag 9. juni ga bystyret grønt lys for bygging av 800 boliger og et hotell i Stiklestadkvartalet på Grønland i Oslo. Området er på 32 mål. Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) og den private grunneieren, Pecunia AS, har samarbeidet om reguleringsforslaget for området. 17. juni startet salget. barnehage og en stor plass kalt Teaterplassen på baksiden av Det Åpne Teater, inkludert fontene samt åpne park-rom mellom bygårdene. Omtrent mennesker vil få plass her, et steinkast fra T-banen. Byggestart for de første gårdene, med 86 leiligheter like ved teateret, er i siste kvartal i år. Byggetiden er beregnet til halvannet år, slik at de første kan flytte inn i Stiklestadkvartalet, eller "De nye Grønlandskvartalene" ligger mellom Schweigaards gate og Grønlandsleiret, like ved Galleri Oslo og Det Åpne Teater. Store deler av arealet har ligget brakk de siste tiårene. På de 20 målene hvor det skal bygges nytt, kommer det Prosjekt Stiklestadkvartalet ("De nye Grønlandskvartalene) Antall boliger ca. 800 Boligmiks 1, 2, 3, 4 og 5-roms leiligheter Størrelser m2 Boligpriser fra ca. 1 million kroner (70% under 1,7 mkr) Kundegrupper - Byggetrinn Utbygger Pecunia AS Entreprenør Ikke bestemt Kontaktperson(er) Byggestart/salgsstart Byggestart 4. Kv Hjemmeside/webinformasjon E-post Evt. merknader BNmegler AS, Bygdøy allé 34, Telefon: Også avd dir Per Gregersen, EBY, Tlf Adm dir Petter Neslein, Pecunia, Tlf Årvollskogen Årvollskogen ligger på Årvoll med marka som nærmeste nabo. Prosjektet bruker tilknytningen til marka som et av prosjektets unike fortrinn. Prosjektet vil omfatte i alt mer enn 300 boliger fordelt på leiligheter og noe rekkehus med boligstørrelser fra m leiligheter er allerede solgt, og første innflyttinbstidspunkt er beregnet til primo Prosjekt Årvollskogen Antall boliger Første byggetrinn 116 boliger, deretter ca. 200 Boligmiks Lavhus og blokker (leiligheter + rekkehus), 2, 3 og 4 roms Størrelser m2 Boligpriser priser fra kr og oppover Kundegrupper - Byggetrinn Lavhus og blokker Utbygger Årvollskogen KS Entreprenør AF Ragnar Evensen AS Kontaktperson(er) Trond Karlsen, AF Ragnar Evensen, tlf Byggestart/salgsstart 2004, innflytting fra primo 2005 Hjemmeside/webinformasjon E-post Evt. merknader 77 leiligheter solgt Hasle Torg På hjørnet av Grenseveien og Økernveien skal det bygges ca. 200 leiligheter. De blir fordelt på fire boligblokker i 6 til 7 etasjer, lagt over det nye Hasle lokalsenter. Byggene er tenkt utført med lyse teglfasader og store vindusfelt knyttet til balkongene. Boligstørrelser fra 42m 2 til 71 m 2. Prosjekt Hasle torg Antall boliger over 2 byggetrinn Boligmiks 2, 3 og 4 roms leiligheter Størrelser m2 Boligpriser - Kundegrupper - Byggetrinn 2 byggetrinn Utbygger Entreprenør Backe Prosjekt AS, Mallin eiendom AS Gunnar M. Bakke Kontaktperson(er) Petter Odlang, Jan Røkke, Backe Prosjekt Byggestart/salgsstart salgstart 3. Kv Hjemmeside/webinformasjon E-post 2, 3 og 4 roms leiligheter Evt. merknader

104 Boligtilbudet i Oslo & prosjektene Side 104 av 124 Ensjøbyen ENSJØ er et av Oslos største og mest sentrale utviklingsområder for byboliger. Kommunens målsetting er at området skal romme nye boliger i løpet av det nærmeste tiåret. Grunneierne på Ensjø har organisert seg i Foreningen Ensjøbyen for å koordinere sine interesser i denne prosessen. Prosjekt Ensjøbyen Antall boliger Boligmiks Variert boligstruktur Størrelser - Boligpriser - Kundegrupper - Byggetrinn Variert boligstruktur Utbygger Flere forskjellige grunneiere Entreprenør Ikke bestemt Kontaktperson(er) Byggestart/salgsstart Tidligst 2005/2006 Hjemmeside/webinformasjon E-post Evt. merknader Under planlegging, aktiv grunneierforening Grunneierforeningen er en organisasjon for eiendomsbesittere innenfor Ensjø-området. Foreningens område avgrenses av Gjøvikbanen, Strømsveien, Grenseveien og Hovinveien. Se illustrasjoner i figurene til venstre. Foreningens overordnede målsetting er å arbeide for gode rammevilkår for utviklingen av eiendommene i Ensjøbyen. Det skal arbeides for å bedre områdets attraktivitet og tilgjengelighet og å gjøre området bedre kjent. Foreningen skal utgjøre et felles forum for grunneierne i samarbeidet med Oslo kommune om utviklingen av Ensjøbyen. Ensjø kan bli en sentral, fremtidsrettet miljøbydel. Oslo kommune utarbeider et planleggingsprogram som politisk strategidokument for denne omdannings-prosessen. Planleggingsprogrammet ble vedtatt av bystyret i Byen mangler gode, moderne boliger og på Ensjø kan det utvikles sentrumsnære, fremtidsorienterte boliger for folk flest. Grunneierne på Ensjø har høye ambisjoner om miljøkvaliteter i den utviklingen som skal skje her. Området skal bli grønt og levende, det skal arbeides for å innpasse de mest moderne miljøløsninger i bebyggelsen. Det skal være gode løsninger for gående og syklende og de skjemmende høyspentlinjene som skjærer gjennom området skal graves ned. Kommunen utarbeider en egen plan for gater, plasser og parker: Plan for det offentlige rom. I denne planen er åpning av de gamle bekkedragene på Ensjø: Hovinbekken og Lilleberg-bekken et viktig tiltak. Prosjektene Det første nye boligprosjektet er allerede bygget og ferdigstilt på Ensjø (Malerhaugveien). De påfølgende prosjektene på Ensjø (hentet fra Grunneierforeningens hjemmesider) er: Tidemannsjordet - Hovinveien 29-35, FERD Eiendomsinvest, 170 leiligheter, Gladengen - ikke konkrete planer Grenseveien - ikke konkrete planer Narvesen - ikke konkrete planer Grønvold Industrier - ikke konkrete planer Fyrstikktorget - ikke konkrete planer Bellevue - Ensjøveien 6, Røhne & Selmer AS, 70 leiligheter, salgstart 1. kv. 2005?, utbygging

105 Boligtilbudet i Oslo & prosjektene Side 105 av 124 Gjersrud - Stensrud Potensialet for utbygging av nye boliger på Gjersrud-Stensrud er pr. i dag ikke konkretisert mer enn at området er satt av (regulert) til boligformål, med et anslag på mellom og boliger som potensiale. Oslo Kommune sammen med OBOS er de største grunneierne på området. Da det enda ikke er etablert nødvendig infrastruktur til og i området er det sannsynlig at den fremtidige boligbyggingen i dette området ligger relativt langt frem i tid. Prosjekt Gertsrud/Stensrud Antall boliger Boligmiks Ikke bestemt Størrelser Ikke bestemt Boligpriser Ikke bestemt Kundegrupper Ikke bestemt Byggetrinn Ikke bestemt Utbygger Ikke bestemt Entreprenør Ikke bestemt Kontaktperson(er) Byggestart/salgsstart Hjemmeside/webinformasjon E-post Sunniva Jakhellen, Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Tlf Ikke bestemt Evt. merknader Omådet er under utredning. Antall boliger avgjøres av bebyggelsestypen. Det høyeste tallet inkluderer også boligblokker

106 Boligtilbudet i Oslo & prosjektene Side 106 av 124 Prosjektunderlaget & boligtilførselen Totalt sett har man i dag oversikt over 177 potensielt nye boligprosjekter i Oslo, med et samlet utbyggingspotensiale på mer enn nye boenheter. Oslo Øst (Sentrum Øst+Randsone Sør Øst) har det desidert største tilfanget av nye potensielle boligprosjekter målt både i antall prosjekter (81 av 177) og antall boenheter ( av ). Boligprosjektene i nærområdet potensielle boliger Tabellen under gir en oversikt over de potensielle boligprosjektene Oslo kommune har kjennskap til (frem t.o.m. 2019) i det vi har definert som nærområdet til Ensjø (utvalgte grunnkretser). Totaltilførselen i dette området vil kunne være på nesten boliger om alle de prosjektene man kjenner til vil realiseres. Utbyggingen på Ensjø er lagt inn med et utbyggingspotensiale på boliger. Boligprosjektene i Randsone Oslo Nord Øst potensielle boliger Tabellen under gir en oversikt over de potensielle boligprosjektene Oslo kommune har kjennskap til (frem t.o.m. 2019) i det vi har definert som Randsone Oslo Nord Øst (Bjerke Grorud, Stovner & Alna). Totaltilførselen i dette området vil kunne være på nesten boliger om alle de prosjektene man kjenner til vil realiseres. Utbygging på Økern inklusive nye boliger på Løren, representerer hovedtyngden av boligpotensialet i dette området. Boligprosjektene i Randsone Oslo Sør Øst potensielle boliger Tabellen under gir en oversikt over de potensielle boligprosjektene Oslo kommune har kjennskap til (frem t.o.m. 2019) i det vi har definert som Randsone Oslo Sør Øst (Søndre Nordstrand, Nordstrand & Østensjø). Totaltilførselen i dette området vil kunne være på i alt boliger om alle de prosjektene man kjenner til vil realiseres. Utbygging av Gjersrud-Stensrud representerer hovedtyngden av boligpotensialet i dette området. Områdenavn Grk.nr Bydelsnavn Antall Område Ensjø 4201 Gamle Oslo N2 - Nærområde Randsone Helsfyr 4204 Gamle Oslo 400 N2 - Nærområde Randsone Grenseveien 4305 Grünerløkka 170 N2 - Nærområde Randsone Borggata 2601 Gamle Oslo 150 N1 - Nærområde Sentrum ST.HALVARDS GATE 2702 Gamle Oslo 140 N1 - Nærområde Sentrum Vålerenga F og C 2702 Gamle Oslo 132 N1 - Nærområde Sentrum Sverresgate 2605 Gamle Oslo 120 N1 - Nærområde Sentrum Sverres gate Gamle Oslo 120 N1 - Nærområde Sentrum OLE VIGS GATE 2704 Gamle Oslo 93 N1 - Nærområde Sentrum INGEBORGS GATE 2704 Gamle Oslo 93 N1 - Nærområde Sentrum Grenseveien 4202 Gamle Oslo 83 N2 - Nærområde Randsone Etterstadkroken 4210 Gamle Oslo 66 N2 - Nærområde Randsone Etterstadkroken 4210 Gamle Oslo 66 N2 - Nærområde Randsone Etterstadkroken 4210 Gamle Oslo 60 N2 - Nærområde Randsone Etterstadkroken 4210 Gamle Oslo 60 N2 - Nærområde Randsone AASTA HANSTEENS VEI 2702 Gamle Oslo 59 N1 - Nærområde Sentrum Etterstadkroken 4210 Gamle Oslo 51 N2 - Nærområde Randsone Etterstadkroken 4210 Gamle Oslo 51 N2 - Nærområde Randsone Jens Bjelkesgate 2605 Gamle Oslo 50 N1 - Nærområde Sentrum Etterstadkroken 4210 Gamle Oslo 0 N2 - Nærområde Randsone Hovinveien 4305 Grünerløkka 0 N2 - Nærområde Randsone Betrand Narvesensvei 4305 Grünerløkka 0 N2 - Nærområde Randsone Områdenavn Grk.nr Bydelsnavn Antall Område Økern inkl Løren 4209Bjerke Randsone Oslo Nord Øst Årvollveien 4101Bjerke 300 Randsone Oslo Nord Øst Grorud T-bansest 4009Grorud 250 Randsone Oslo Nord Øst Fossumveien 3917Stovner 160 Randsone Oslo Nord Øst Haugerudhagen 3713Alna 156 Randsone Oslo Nord Øst Romsåsveien 4009Grorud 136 Randsone Oslo Nord Øst Tjernveien 4002Grorud 135 Randsone Oslo Nord Øst Tvetenveien 3721Alna 115 Randsone Oslo Nord Øst Slettløkka 4113Bjerke 100 Randsone Oslo Nord Øst Høybråten stasjon 3923Stovner 100 Randsone Oslo Nord Øst LUNDEN 4110Bjerke 70 Randsone Oslo Nord Øst HAUGERUDSENTRET 3702Alna 54 Randsone Oslo Nord Øst AMMERUDVEIEN 4016Grorud 50 Randsone Oslo Nord Øst Linderud leir 4113Bjerke 0 Randsone Oslo Nord Øst Bredtvet 4122Bjerke 0 Randsone Oslo Nord Øst Trondheimsveien Områder 3901Grorud 0 Randsone Oslo Nord Øst Nedre Rommen 4008Stovner 0 Randsone Oslo Nord Øst Trondheimsvn Nedre Rommen 4008Stovner 0 Randsone Oslo Nord Øst Områdenavn Grk.nr Bydelsnavn Antall Område Gjertsrud Stensrud 3318Søndre Nordstrand Randsone Oslo Sør Øst Nordstrans Ljan Bekkelaget. 3201Nordstrand 500 Randsone Oslo Sør Øst Ryen 3511Østensjø 400 Randsone Oslo Sør Øst Holtet lokalsenter 3009Nordstrand 380 Randsone Oslo Sør Øst Sæter 3105Nordstrand 300 Randsone Oslo Sør Øst Holmlia 3207Søndre Nordstrand 300 Randsone Oslo Sør Øst Bjørndal 3309Søndre Nordstrand 300 Randsone Oslo Sør Øst Bjørndalen sør 3309Søndre Nordstrand 250 Randsone Oslo Sør Øst Mortensrud_alle 3307Søndre Nordstrand 240 Randsone Oslo Sør Øst Nordstrans Ljan Fiskv. 3201Nordstrand 100 Randsone Oslo Sør Øst Harry Fets vei v/brynsent 3604Østensjø 100 Randsone Oslo Sør Øst Bølerlia 3414Østensjø 80 Randsone Oslo Sør Øst Paal Bergsvei 3413Østensjø 75 Randsone Oslo Sør Øst Vetlandsveien 3709Østensjø 72 Randsone Oslo Sør Øst Holtet stasjonsområde 3007Nordstrand 50 Randsone Oslo Sør Øst Mortensrud Felt Søndre Nordstrand 0 Randsone Oslo Sør Øst Mortensrud Felt G 3313Søndre Nordstrand 0 Randsone Oslo Sør Øst Sandstuveien 3510Østensjø 0 Randsone Oslo Sør Øst

107 Boligtilbudet i Oslo & prosjektene Side 107 av 124 Boligprosjektene i Oslo Sentrum Øst potensielle boliger Tabellen under gir en oversikt over de potensielle boligprosjektene Oslo kommune har kjennskap til (frem t.o.m. 2019) i det vi har definert som Oslo Sentrum Øst (Sagene, Grünerløkka, Gamle Oslo (minus nærområdet). Totaltilførselen i dette området vil kunne være på nesten boliger om alle de prosjektene man kjenner til vil realiseres. Denne delen av Oslo er således den med desidert størst potensiale målt i antall planlagte/potensielle boliger. Utbyggingen av Bjørvika, Kværner og Grefsen Stasjonsby utg jør samlet majoriteten av det samlede potensialet i Oslo Sentrum Øst. Områdenavn Grk.nr Bydelsnavn Antall Område Bjørvika 2901 Gamle Oslo Oslo Sentrum Øst Kværner 3501 Gamle Oslo Oslo Sentrum Øst Grefsen stasjon 1905 Sagene Oslo Sentrum Øst Schweigaardsgate, Stilklestadområdet 2501 Gamle Oslo 730 Oslo Sentrum Øst Ringnes 2001 Sagene 600 Oslo Sentrum Øst Hasle stasjon 4304 Grünerløkka 500 Oslo Sentrum Øst Waldermars Hage 1406 Sagene 500 Oslo Sentrum Øst Bergene/Nidar 2203 Grünerløkka 350 Oslo Sentrum Øst Sandakerveien 1902 Sagene 350 Oslo Sentrum Øst Carl Berner 2108 Grünerløkka 315 Oslo Sentrum Øst Lillogate 1802 Sagene 300 Oslo Sentrum Øst Konows gate Gamle Oslo 290 Oslo Sentrum Øst Storgata 210 Grünerløkka 290 Oslo Sentrum Øst Trondheimnsveien 2502 Gamle Oslo 265 Oslo Sentrum Øst Konowsgt Gamle Oslo 250 Oslo Sentrum Øst Kvernær 3501 Gamle Oslo 200 Oslo Sentrum Øst Seilduksgata 2313 Grünerløkka 200 Oslo Sentrum Øst Moldegata 1704 Sagene 199 Oslo Sentrum Øst Hasleveien 2108 Grünerløkka 185 Oslo Sentrum Øst Konowsgate 2805 Gamle Oslo 181 Oslo Sentrum Øst Breigata 2503 Gamle Oslo 180 Oslo Sentrum Øst Gøteborggata 2201 Grünerløkka 180 Oslo Sentrum Øst Sandakerveien 2002 Sagene 170 Oslo Sentrum Øst Schweigaardsgate 2501 Gamle Oslo 150 Oslo Sentrum Øst Kv. Malmøgate 2203 Grünerløkka 140 Oslo Sentrum Øst Sandakerveien 1802 Sagene 140 Oslo Sentrum Øst Øvre Vaskegang 210 Grünerløkka 130 Oslo Sentrum Øst Kingosgate 1405 Sagene 120 Oslo Sentrum Øst Sagveien 1406 Sagene 120 Oslo Sentrum Øst Kyrre Grepsgate 1905 Sagene 106 Oslo Sentrum Øst Voldsløkka 1701 Sagene 100 Oslo Sentrum Øst Heimdalsgate 2402 Grünerløkka 90 Oslo Sentrum Øst MUNKEGATA 2803 Gamle Oslo 88 Oslo Sentrum Øst Schweigaardsgate 2901 Gamle Oslo 85 Oslo Sentrum Øst Jens Bjelkes gate 2402 Grünerløkka 69 Oslo Sentrum Øst SCHWEIGAARDS GATE 2804 Gamle Oslo 63 Oslo Sentrum Øst HEIMDALSGATA 2504 Gamle Oslo 60 Oslo Sentrum Øst THORLEIFS ALLE 2305 Grünerløkka 56 Oslo Sentrum Øst FAGERHEIMGATA 2202 Grünerløkka 54 Oslo Sentrum Øst Sant Halvardsgate 2802 Gamle Oslo 53 Oslo Sentrum Øst NORDBERGVEIEN 2502 Gamle Oslo 50 Oslo Sentrum Øst Gøteborggata 2207 Grünerløkka 50 Oslo Sentrum Øst SANDAKERVEIEN 1902 Sagene 50 Oslo Sentrum Øst URTEGATA 2504 Gamle Oslo 0 Oslo Sentrum Øst Malerhaugveien 4201 Gamle Oslo 0 Oslo Sentrum Øst Malerhaugveien 4201 Gamle Oslo 0 Oslo Sentrum Øst Hausmannsgate 210 Grünerløkka 0 Oslo Sentrum Øst Trondheimsveien Grünerløkka 0 Oslo Sentrum Øst Trondheimnsveien 2103 Grünerløkka 0 Oslo Sentrum Øst Sinsenveien 2108 Grünerløkka 0 Oslo Sentrum Øst Hasleveien 2108 Grünerløkka 0 Oslo Sentrum Øst Trondheimnsveien 2402 Grünerløkka 0 Oslo Sentrum Øst Løren/Hasle (er inne i Økern nr 1) 4302 Grünerløkka 0 Oslo Sentrum Øst Lørenparken (er inne i Økern nr 1) 4302 Grünerløkka 0 Oslo Sentrum Øst Lørenveien 4302 Grünerløkka 0 Oslo Sentrum Øst Frydenbergsveien 4303 Grünerløkka 0 Oslo Sentrum Øst Løren inngår i Økern 4303 Grünerløkka 0 Oslo Sentrum Øst Moldegata 1 bygget 1100 bol 1704 Sagene 0 Oslo Sentrum Øst Moldegata 1704 Sagene 0 Oslo Sentrum Øst Moldegata 1704 Sagene 0 Oslo Sentrum Øst Lillogate 1801 Sagene 0 Oslo Sentrum Øst AASTA HANSTEENS VEI 1902 Sagene 0 Oslo Sentrum Øst

108 Boligtilbudet i Oslo & prosjektene Side 108 av 124 Boligprosjektene i Oslo Sentrum Vest potensielle boliger Tabellen under gir en oversikt over de potensielle boligprosjektene Oslo kommune har kjennskap til (frem t.o.m. 2019) i det vi har definert som Oslo Sentrum Vest (Frogner, St.Hanshaugen, Sentrum). Totaltilførselen i dette området vil kunne være på nesten boliger om alle de prosjektene man kjenner til vil realiseres. Utbyggingen av Filipstad, Hausmannskvartalene, Pilestredet Park og Tjuvholmen utgjør de største prosjektene i dette området. Områdenavn Grk.nr Bydelsnavn Antall Område Filipstad 401 Frogner Oslo Sentrum Vest Hausmannskvartalene 208 St Hanshaugen Oslo Sentrum Vest Rikshospitalet 203 St Hanshaugen 900 Oslo Sentrum Vest Tjuvholmen 401 Frogner 800 Oslo Sentrum Vest Majorstulokket 909 Frogner 600 Oslo Sentrum Vest Wesselsgate 203 St Hanshaugen 300 Oslo Sentrum Vest Sørkedalsveien 909 Frogner 260 Oslo Sentrum Vest Parkveien ved Observatoriet 504 Frogner 203 Oslo Sentrum Vest Vestbanen 304 Frogner 200 Oslo Sentrum Vest Fredrik Stangs gate 609 Frogner 172 Oslo Sentrum Vest Stensberggata 203 St Hanshaugen 164 Oslo Sentrum Vest Pilestredet 1204 St Hanshaugen 135 Oslo Sentrum Vest Wesselsgate 203 St Hanshaugen 115 Oslo Sentrum Vest Universitetsgt (Telenor) 201 St Hanshaugen 100 Oslo Sentrum Vest Wessels gate St Hanshaugen 100 Oslo Sentrum Vest OLE VIGS GATE 208 St Hanshaugen 87 Oslo Sentrum Vest THERESES GATE 1205 St Hanshaugen 68 Oslo Sentrum Vest Cristiania Torg 103 Sentrum 67 Oslo Sentrum Vest STENSGATA 1105 St Hanshaugen 62 Oslo Sentrum Vest PILESTREDET 806 Frogner 61 Oslo Sentrum Vest SUHMS GATE 910 Frogner 60 Oslo Sentrum Vest Pilestredet 203 St Hanshaugen 60 Oslo Sentrum Vest Schultzgate 906 Frogner 55 Oslo Sentrum Vest Schumsgata 910 Frogner 0 Oslo Sentrum Vest Jess Carlsens gate 208 St Hanshaugen 0 Oslo Sentrum Vest Boligprosjektene i Randsone Oslo Vest potensielle boliger Tabellen under gir en oversikt over de potensielle boligprosjektene Oslo kommune har kjennskap til (frem t.o.m. 2019) i det vi har definert som Randsone Oslo Vest (Vestre Aker, Ullern & Bygdøy). Totaltilførselen i dette området vil kunne være på nesten boliger om alle de prosjektene man kjenner til vil realiseres. Utbyggingen av Mustadområdet, Diakonhjemmet og Sjølyst utgjør de største prosjektene i dette området. Områdenavn Grk.nr Bydelsnavn Antall Område Mustad lokket 5303 Ullern 500 Randsone Oslo Vest Diakonkjemmet 4704 Vestre Aker 500 Randsone Oslo Vest Sjølyst - Varemessen 5504 Ullern 450 Randsone Oslo Vest Mustad sydøst 5303 Ullern 400 Randsone Oslo Vest Drammensveien 5504 Ullern 220 Randsone Oslo Vest Vindern 4604 Vestre Aker 200 Randsone Oslo Vest Huseby skogen 4802 Vestre Aker 200 Randsone Oslo Vest Røa 5203 Vestre Aker 200 Randsone Oslo Vest Bjørnveien 4906 Vestre Aker 130 Randsone Oslo Vest Aslakveien 5205 Vestre Aker 110 Randsone Oslo Vest Smedstad Brandstasjon 4804 Ullern 100 Randsone Oslo Vest Thrane - Steen 5404 Ullern 80 Randsone Oslo Vest Voksen 5201 Vestre Aker 80 Randsone Oslo Vest Hoffsveien 5404 Ullern 70 Randsone Oslo Vest Hovseter 4912 Vestre Aker 50 Randsone Oslo Vest Mustad 5303 Ullern 0 Randsone Oslo Vest Lilleaker syd 5303 Ullern 0 Randsone Oslo Vest Prinsessealleen 5504 Ullern 0 Randsone Oslo Vest SBC 5504 Ullern 0 Randsone Oslo Vest Slemdal 4602 Vestre Aker 0 Randsone Oslo Vest Sørkedalsveien 4704 Vestre Aker 0 Randsone Oslo Vest Boligprosjektene i Randsone Oslo Nord potensielle boliger Tabellen under gir en oversikt over de potensielle boligprosjektene Oslo kommune har kjennskap til (frem t.o.m. 2019) i det vi har definert som Randsone Oslo Nord (Nordre Aker). Totaltilførselen i dette området vil kunne være på nesten boliger om de prosjektene man kjenner til vil realiseres. Randsone Oslo Nord er således det området i Oslo med minst potensiale for boligtilførsel i perioden frem mot Områdenavn Grk.nr Bydelsnavn Antall Område Solsiden 4404 Nordre Aker 450 Randsone Oslo Nord Trimveien 6-8 Gaudtadbekkdalen 4605 Nordre Aker 324 Randsone Oslo Nord Kringsjåveien, Tandberg 4413 Nordre Aker 210 Randsone Oslo Nord Grefsenkollv Nordre Aker 80 Randsone Oslo Nord Grefsenkollveien 4418 Nordre Aker 60 Randsone Oslo Nord Rønningen Folkehøgskole 4410 Nordre Aker 50 Randsone Oslo Nord Gunnar Scheldrupsvei (er inne) 4404 Nordre Aker 0 Randsone Oslo Nord Gunnar Scheldrupsvei 4404 Nordre Aker 0 Randsone Oslo Nord Solsiden, Nydalen (er inne) 4404 Nordre Aker 0 Randsone Oslo Nord Sanatorie_ferdig 4416 Nordre Aker 0 Randsone Oslo Nord Badebakken _ferdig 4513 Nordre Aker 0 Randsone Oslo Nord

109 Tabellvedlegg Side 109 av 124 Tabellvedlegg Side Flytting fordelt på gamle bydeler i Oslo, summert for årene :

110 Tabellvedlegg Side 110 av 124 Flytting fordelt på gamle bydeler i Oslo, summert for årene : Fraflytt Bygdøy-Frogner Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Tilflytt Bygdøy-Frogner Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Nettoflytt Bygdøy-Frogner Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Fraflytt Uranienborg- Majorstuen Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Tilflytt Uranienborg- Majorstuen Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Nettoflytt Uranienborg- Majorstuen Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt

111 Tabellvedlegg Side 111 av 124 Flytting fordelt på gamle bydeler i Oslo, summert for årene : Fraflytt St.Hanshaugen- Ullevål Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Tilflytt St.Hanshaugen- Ullevål Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Nettoflytt St.Hanshaugen- Ullevål Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Fraflytt Sagene-Torshov Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Tilflytt Sagene-Torshov Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Nettoflytt Sagene-Torshov Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt

112 Tabellvedlegg Side 112 av 124 Flytting fordelt på gamle bydeler i Oslo, summert for årene : Fraflytt Grünerløkka- Sofienberg Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Tilflytt Grünerløkka- Sofienberg Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Nettoflytt Grünerløkka- Sofienberg Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Fraflytt Gamle Oslo Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Tilflytt Gamle Oslo Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Nettoflytt Gamle Oslo Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt

113 Tabellvedlegg Side 113 av 124 Flytting fordelt på gamle bydeler i Oslo, summert for årene : Fraflytt Ekeberg-Bekkelaget Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Tilflytt Ekeberg-Bekkelaget Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Nettoflytt Ekeberg-Bekkelaget Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Fraflytt Nordstrand Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Tilflytt Nordstrand Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Nettoflytt Nordstrand Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt

114 Tabellvedlegg Side 114 av 124 Flytting fordelt på gamle bydeler i Oslo, summert for årene : Fraflytt Søndre Nordstrand Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Tilflytt Søndre Nordstrand Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Nettoflytt Søndre Nordstrand Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Fraflytt Lambertseter Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Tilflytt Lambertseter Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Nettoflytt Lambertseter Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt

115 Tabellvedlegg Side 115 av 124 Flytting fordelt på gamle bydeler i Oslo, summert for årene : Fraflytt Bøler Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Tilflytt Bøler Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Nettoflytt Bøler Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Fraflytt Manglerud Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Tilflytt Manglerud Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Nettoflytt Manglerud Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt

116 Tabellvedlegg Side 116 av 124 Flytting fordelt på gamle bydeler i Oslo, summert for årene : Fraflytt Østensjø Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Tilflytt Østensjø Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Nettoflytt Østensjø Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Fraflytt Helsfyr-Sinsen Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Tilflytt Helsfyr-Sinsen Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Nettoflytt Helsfyr-Sinsen Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt

117 Tabellvedlegg Side 117 av 124 Flytting fordelt på gamle bydeler i Oslo, summert for årene : Fraflytt Hellerud Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Tilflytt Hellerud Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Nettoflytt Hellerud Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Fraflytt Furuset Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Tilflytt Furuset Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Nettoflytt Furuset Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt

118 Tabellvedlegg Side 118 av 124 Flytting fordelt på gamle bydeler i Oslo, summert for årene : Fraflytt Stovner Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Tilflytt Stovner Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Nettoflytt Stovner Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Fraflytt Romsås Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Tilflytt Romsås Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Nettoflytt Romsås Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt

119 Tabellvedlegg Side 119 av 124 Flytting fordelt på gamle bydeler i Oslo, summert for årene : Fraflytt Grorud Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Tilflytt Grorud Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Nettoflytt Grorud Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Fraflytt Bjerke Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Tilflytt Bjerke Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Nettoflytt Bjerke Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt

120 Tabellvedlegg Side 120 av 124 Flytting fordelt på gamle bydeler i Oslo, summert for årene : Fraflytt Grefsen-Kjelsås Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Tilflytt Grefsen-Kjelsås Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Nettoflytt Grefsen-Kjelsås Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Fraflytt Sogn Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Tilflytt Sogn Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Nettoflytt Sogn Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt

121 Tabellvedlegg Side 121 av 124 Flytting fordelt på gamle bydeler i Oslo, summert for årene : Fraflytt Vinderen Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Tilflytt Vinderen Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Nettoflytt Vinderen Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Fraflytt Røa Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Tilflytt Røa Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Nettoflytt Røa Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt

122 Tabellvedlegg Side 122 av 124 Flytting fordelt på gamle bydeler i Oslo, summert for årene : Fraflytt Ullern Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Tilflytt Ullern Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Nettoflytt Ullern Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Fraflytt Sentrum Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Tilflytt Sentrum Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Nettoflytt Sentrum Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt

123 Tabellvedlegg Side 123 av 124 Flytting fordelt på gamle bydeler i Oslo, summert for årene : Fraflytt Marka Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Tilflytt Marka Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Nettoflytt Marka Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Fraflytt Uten bydelskode Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Tilflytt Uten bydelskode Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Nettoflytt Uten bydelskode Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt

124 Tabellvedlegg Side 124 av 124 Flytting fordelt på gamle bydeler i Oslo, summert for årene : Fraflytt Oslo totalt Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Tilflytt Oslo totalt Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt Nettoflytt Oslo totalt Egen bydel Andre bydeler Uoppgitt bydel Akershus Øvrige Norge Utlandet I alt