SKOLEVEGRING HANDS OFF.ELLER HANDS ON. Lars Kolby, BFT Midtbyen, Trondheim kommune Bente Skage, BUP Klostergata, St.Olavshospital

Transkript

1 SKOLEVEGRING HANDS OFF.ELLER HANDS ON Lars Kolby, BFT Midtbyen, Trondheim kommune Bente Skage, BUP Klostergata, St.Olavshospital

2 I dag Teori og erfaring rundt temaet skolevegring Presentasjon av et samarbeidsprosjekt Hands on forsøke å belyse et komplekse fenomen med en forståelse av at det er nødvendig med ulike tilnærminger. Ikke som en motpol til andre perspektiver/ forståelser et bidrag til en mer helhetlig forståelse av hver enkelt ungdom.

3 Arbeid med skolevegring. Noe av det vanskeligste vi jobber med. Sammensatt problematikk Mange involverte: Ungdommen, foreldre, skole, PPT, fastlege, barnevern, BUP Ulike lovverk Fare for å drukne i informasjon og hjelpere, resulterer ikke sjeldent i ufokusert og ukoordinert hjelp Samarbeidet blir for tilfeldig og personavhengig Skolevegring sees ofte på som en egen tilstand, som igjen medfører tiltak som rettes mot vegreren og ikke mot de underliggende årsakene

4 Bekymringsfullt skolefravær Trygghet Forståelse foreldre underyter motivasjon psykososialt miljø evner Fritid venner tilhørighet overyter lærer Familie arbeidsminne samarbeid hjem-skole temperament Læringskapasitet spesifikke vansker Uheldige hendelser

5 Skolefravær sammenhenger og konsekvenser Det er en klar sammenheng mellom fravær på ungdomsskolen og sannsynligheten for å slutte i videregående opplæring. (St.mld /09 Utdanningslinja). Elever som ikke fullfører videregående skole, er i økt risiko for økonomiske, psykiske og sosiale problemer i voksen alder. (Kogan, Luo, Murry & Brody, 2005; Kearney, 2008; Johansen & Schanke, 2008). Kronisk skolefravær kan ansees som et samfunnsproblem i form av tapte skatteinntekter, tapt arbeidskraft og høyere helsetjeneste-utgifter. (Bauger, Warholm og Sundby, 2009). En reduksjon fra 30-20% dropout i videregående skole vil innebære en årlig gevinst for det norske sammfunn på ca 5,4 milliarder NOK ( kr pr. elev. pr. år). (Falch, Johannesen & Strøm, 2009).

6 Skolefravær - forekomst Inntil 28% vil sannsynligvis vise skolevegringsatferd på et tidspunkt i skolegangen. (Kearney & Bensaheb, 2006)

7 Skolefravær - forekomst Omfang av skolefravær (videregående) 18% av elevene i videregående skole har høyt fravær (10% eller mer) (ca 10 skoledager pr. termin). (Johansen, V., Schanke, T. & Solheim, L., 2011)

8 Skolefravær forekomst i 3 skoler uoffisielle tall på %-vis antall elever med over 10 dager/10 timer fravær i.l.a. en termin 20,0 % 18,0 % 16,0 % 14,0 % 12,0 % 15,8% 12,8% 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Gutt Jente Gutt Jente Gutt Jente skole 1 Skole 2 Skole 3 dager timer

9 Definisjoner Bekymringsfullt skolefravær: Fravær fra undervisningen og det sosiale fellesskapet i skolen, gyldig eller ugyldig, av et omfang/en hyppighet som medfører bekymring knyttet til elevens faglige utvikling, samt elevens sosiale tilhørighet og utvikling.

10 Definisjoner Skolevegringsatferd: Elevmotivert vegring mot å møte på skolen eller vansker med å være tilstede i klassen/på skolen hele skoledagen. Begrepet dekker barn og ungdom som er helt eller delvis borte fra skolen, samt de som erfarer høy grad av nød/engstelse ved deltakelse i skolesituasjonen og som med høy sannsynlighet vil falle ut av skolen i fremtiden. Begrepet inkluderer alle elever som vegrer skole, med og uten angstrelatert atferd (og depresjon). (Kearney & Silverman, 1996) Ekskluderer foreldremotivert skolefravær/tilbakeholdelse fra skolen. (Kearney, 2008) Skolevegringsatferd inkluderer ikke nødvendigvis bekymringsfullt skolefravær, men refererer snarere til mangfoldet av atferd som innvirker på familie, vennerelasjoner eller akademisk fungering gjentakende somatisk klage, gråting før og i løpet av skoledagen, raserianfall, skulk mm. (Chorpita et. al, 1996)

11 Kontinuum av skolevegringsatferd Oppmøte på skolen er stressende; eleven må presses - ber om å få slippe Viser gjentatt vegrings-/ problematferd om morgenen for å slippe å gå på skolen, etterfulgt av skoleoppmøte Gjentatte episoder der eleven kommer for sent til skolen Periodevis fravær eller fravær i enkelte timer Gjentatte fraværsdager eller uteblivelse fra enkelttimer, blandet med skoleoppmøte Helt borte fra skolen i en periode av skoleåret Helt bortefra skolen over en lengre periode (Kearney, 2008)

12 Skolevegring eller skolemestring Dess tidligere intervensjon mot skolevegringsatferd og økt skoleoppmøte, dess mindre ressurser brukes i intervensjonen og ofte med raskere full deltakelse og opplevelse av mestring hos ungdommen (og hjelperne)

13 Hvordan skaffe ungdommen mestringserfaringer?

14 skolefravær Tap av venner og Blir hengende etter Økt angst og sosial samhørighet med skolearbeidet depresjonsfølelse Økt angst når krav om skoleoppmøte kommer Økt unngåelse av skolen Trivelige aktiviteter hjemme (Ingul, 2014)

15 Skolefravær er en god indikator for psykososiale vansker Risikofaktorer for fravær: Psykisk helse Mobbing Familie Skole

16 Prediksjon av fravær i Nord Trøndelag viser at i et normalt utvalg er atferdsvansker, fysisk helse og familie forhold de tre viktigste predikatorene for fravær (Ingul, 2013) Hva med angst og depresjon!?

17 Angst I en normalpopulasjon er det flere med angst som går på skolen enn som ikke gjør det. Viktig å ta hensyn til de som har det og som har utviklet skolevegring. Sosial fobi en av de vanligste angstlidelsene hos ungdom (Ingul m.fl,2012) Ubehandlet varer sosial fobi inn i voksen alder og øker risiko for suicidalitet/depresjon, rusmisbruk og som gruppe større bruk av velferdstjenester (Ingul m.fl, 2012)

18 Tilpasningsreaksjoner Tilstander med subjektiv ubehag og følelsesmessig forstyrrelse som vanligvis hemmer sosial funksjon eller ytelse, og som oppstår i en periode med tilpasning til en vesentlig forandring i tilværelsen eller en belastende livshendelse (WHO 1996) Dødsfall, ulykker, sykdom (foreldres psykiske helse), skilsmisser, økonomiske vanskeligheter/endringer i familien Men også opplevelse av avvisning, tap av sosial tilhørighet, tapte relasjoner Traumatiske hendelser (PTSD)

19 Ungdomskultur Arne Næss inviterte i 2002 ungdommer på en nettside til å stille spørsmål små samtaler om store spørsmål Angst for døden, tap, kjærlighet og verdien av å ta vare på hverandre Ungdommenes tema: Eksistensielle spørsmål på livet og ikke livet Hvor kommer frihet fra? Hva er vanlig å oppleve i et liv Hvorfor forstår ikke voksne oss? det dummeste jeg hører er: Ja, jeg vet hvordan du har det! Ferdigheter og gjenstander kommer langt ned på listen

20 Ulike verdener hvorfor? Ungdomsverden Voksen-verden

21 Indre arbeidsmodeller De indre arbeidsmodellene eller kartene tar vi i bruk i samspill med andre Består av ulike elementer: emosjonelle, kognitive og atferdsmessige Kartene påvirker evnen vår til å Gi og ta i samspill Formidle egne tanker på sosialt akseptabel måte Tolerere egne følelser, akseptere seg selv Kjenne på egne behov eller styres av ytre stimuli 21

22 Indre arbeidsmodeller

23 Egenledelse Ytre ledelse Nevropsykologisk forklaring på hvorfor en ikke-dirigerende oppdragerstil gir problemer for ungdommene (Eriksen, 2008) I hjernens frontallapper, hjernens overordnede styringssystem. Innehar en rekke funksjoner de eksekutive funksjoner. Når disse ikke fungerer tilfredsstillende: svekket evne til langsiktig planlegging dårligere regulering av følelser Ungdommens atferd styres mer av kortsiktige konsekvenser. I konflikt/ vanskelige situasjoner vil atferden i stor grad styres av primitive følelser. Ungdommer trenger en ytre eksekutiv funksjon

24 Skolerett og skoleplikt 1. Barn skal gå på skole Kun ved alvorlig psykisk lidelse som psykosesymptomer, dissossiering og alvorlig spiseforstyrrelse anbefales det godkjent total- fravær. Nøkkelord: Individuelle tilpasninger, trygghet og forutsigbarhet 2. Det er foreldrenes jobb å få barnet på skolen Men det kan hende at de trenger hjelp til å få det til 3. Skolevegring har multiple årsaker 4. Intervensjon og behandling må møte flere av disse årsakene og opprettholdende faktorene

25 Handlingsplan for arbeid med bekymringsfullt skolefravær i Trondheim kommune mer bevissthet ift registrering av skolefravær. krav til å følge opp begynnende skolefravær: - samarbeid med skolehelsetjeneste - tett skole-/hjemsamarbeid legge til rette for å unngå fravær. krav om dokumentasjon på hva skolen har gjort.

26 Skolevegringsatferd - Bekymringsfullt skolefravær Et samarbeidsprosjekt mellom BFT Midtbyen PPT/Barneverntj./HOT/Familietiltaket/Skoleteamet og BUP poliklinikk Klostergata

27 Veileder - Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene For barn og unge innebærer et godt psykisk helsearbeid en helhetlig tenkning og et bredt spekter av tiltak i kommunen, på tvers av de tradisjonelle sektorgrensene. PPT, barnevern og sosialtjenesten er også sentrale tjenester i kommunenes psykiske helsearbeid. Helsefremmende og forebyggende tiltak rettet mot barn og unge med gode resultater karakteriseres ved at: Tjenestene utnytter den styrke som ligger i å arbeide tverrfaglig Tiltakene er varige og preget av kontinuitet Det satses på et bredt spekter av tiltak for å nå alle grupper (Helsedirektoratet, 2007 s.12)

28 Egen erfaring fra arbeid i saker med skolevegring Skolevegring sees ofte på som en generell tilstand, noe som medfører iverksetting av tiltak som rettes inn mot vegreren og ikke de underliggende årsakene å være en skolevegrer vs å fremvise skolevegringsatferd Mange instanser/personer inne jo mer maktesløs, jo flere inne i saken eller jo flere inne, jo mer maktesløs??? Ikke nødvendigvis positiv sammenheng mellom antall personer inne og fremgangen i saken

29 Skolevegringsatferd - erfaringer..fagfolk i hjelpeapparatet anvender ofte generelle tilnærming/tiltak overfor ungdommer som nekter/ vegrer skolen (skolevegrere) uten nødvendig fokus på de mange undergrupper og den heterogeniteten i atferd som særpreger populasjonen. (Kearney & Bates, 2005)

30

31 Bekymringsfullt fravær og tverretatlig samarbeid : belyst gjennom intervju med representanter fra ulike etater i en kommune Moxon, Madeleine (master i ped.psyk. rådgivning 2012) Problemstilling: Hvordan forstås bekymringsfullt fravær og hvordan samarbeider skolen og øvrige etater (skolehelsetjenesten, barnevernstjenesten, PPT og BUP) for å hjelpe elever med bekymringsfullt fravær tilbake på skolen? Funn fra spørreundersøkelse: - samarbeidet er for tilfeldig og personavhengig - samarbeidet må formaliseres og forpliktes - det er viktig at etatene kobles inn så tidlig som mulig, og at de forplikter seg til et tverretatlig samarbeid

32 Samarbeidsprosjekt vår -14 BFT Midtbyen: - barnevern - helse- og omsorgsteam (HOT) - familietiltaket - ppt - skoleteamet BUP poliklinikk Klostergata

33 Målsetting Etablere gode rutiner for et funksjonelt samarbeid mellom 1. linje- og 2. linjetjenesten i den hensikt å redusere omfanget av bekymringsfullt skolefravær og skolevegringsatferd. Stikkord: otidlig innsats o Koordinert, tverrfaglig samarbeid innad og mellom enhetene

34 Tiltak Prøve ut en skissert modell for tidlig innsats i kartlegging/utredning og tiltak/behandling i et koordinert, tverrfaglig samarbeid mellom 1.- og 2.linjetjenesten i saker med bekymringsfullt skolefravær/skolevegringsatferd.

35 Samarbeidsprosjektets utgangspunkt ift bekymringsfullt skolefravær/skolevegringsatferd Det at en elev: 1. har høyt fravær fra skolen, med eller uten gyldig grunn, eller 2. viser internalisert/eksternalisert atferd i, eller i tilknytning til skolesituasjonen (nedstemthet/frykt/ somatiske plager/samarbeidsnekt/aggresjon/ raseriutbrudd/stikke av/rømme fra skolen ol) er et symptom med et mangfold av mulige underliggende årsaker på hjemmebane, på skolen, i barnet/ungdommen selv - som vil kreve skreddersøm blant et mangfold av tilgjengelige tiltak.

36 Arbeidsmodell for bekymringsfullt skolefravær/skolevegringsatferd SKOLE Etter å ha jobbet systematisk med utgangspkt i kommunens Handlingsplan for skolevegring tilmelder skolen PPT UTREDNING: SRAS (funksjon skolevegringsatferd) ASEBA (screening psykisk helse) Anamnese/Skolehistorie Fraværsrapportering(omfang/systematikk) Avoidance Escape Attention Reward + Psykisk helse + Registrert skolefravær + Anamnese/ skolehistorie TVERRFAGLIG VURDERINGSTEAM PPT, BV, HOT, SKOLETEAM, FAMILIETILTAK, BUP??????????????? Fastlege BUP Skoleteam Barnevern HOT PPT Skole helse tjeneste Skole OPPSTARTSMØTE Foreldre, (eleven), skole og de aktuelle hjelpeinstansene tiltak tiltak tiltak

37 Sentrale spørsmål 1. Hvilke atferdsuttrykk gir problemet? 2. Hvilken funksjon har problemet (hvorfor fortsetter det å oppstå)? 3. Hva er den/de beste intervensjonen(e)/tiltaken(e) ift problemet?

38 Utredningspakke School Refusal Assessment Scale-Revised (SRAS-R) Psykisk helse - ASEBA (elev-, foreldre-, skoleskjema) Skolehistorie (anamnese) Fraværsrapportering fra skolene (ift omfang og systematikk/mønster) Evt. Wisc-IV, Wechsler Non-verbal el. ift innlæringskapasitet

39 Utløsende/opprettholdende faktorer (F.B. Skinner, 1957/C.Catania, 1992/Kearney og Albano, 2004/Holden & Sållmann, 2010) Negativ forsterkning: Forekommer når en aversiv stimulus 1) blir fjernet kontingent på en atferd, og dette medfører at forekomst av atferden opprettholdes/øker i frekvens. Negativt forsterket skolevegringsatferd: Fravær fra skolen medfører terminering av ubehaget 1) Unngåelse/avoidance Unngå/unnvike stimuli som fremkaller negative følelser (medelever, korridorer, overganger) Skolen i seg selv (korridorer, toaletter, medelever og generelt skolemiljø) 1) er skremmende eller ubehagelig på andre måter Oftest elever i aldere 5-10 år 2) Flukt/Escape Flukt fra sosiale situasjoner og/eller evaluerings-/vurderingssituasjoner inkl. sosial evaluering (f.eks friminutt/muntlige presentasjoner i klassen) Det er ubehagelig å prestere 1), og bli evaluert 1) i nærvær av andre elever Positiv forsterkning: Forekommer når en positiv stimulus tilføres 2) kontingent på en atferd og dette medfører at forekomsten av atferden opprettholdes/øker i frekvens Positivt forsterket skolevegringsatferd: Tilstedeværelse på annen arena enn skolen medfører tilgang på goder 3) Oppmerksomhet/Attention Separasjonsangst og krav om oppmerksomhet 2) og tilstedeværelse fra signifikante andre utenfor skolen (f.eks foreldre) Det er koselig og trygt å være sammen med mor eller far hjemme eller på deres jobb 4) Belønning/Reward Forsterkende hendelser utenfor skolen (venner, rus, spill etc) 2) Det er mer spennende å drive med PC, spill, TV, være med venner eller ligge lenge om morgenen

40 School Refusal Assessment Scale-Revised (SRAS-R) (foreldreversjon) Hvor ofte opplever barnet ditt vonde følelser knyttet til å gå på skolen fordi han/hun er redd for noe der (f.eks prøver, lærere, brannalarmen)? Aldri Sjelden Noen ganger Halvparten av tiden Som oftest Nesten alltid Alltid Hvor ofte holder barnet ditt seg borte fra skolen fordi han/hun syns det er vanskelig å snakke med andre elever på skolen? Aldri Sjelden Noen ganger Halvparten av tiden Som oftest Nesten alltid Alltid Hvor ofte har barnet ditt mer lyst til å være sammen med deg eller din ektefelle enn å dra på skolen? Aldri Sjelden Noen ganger Halvparten av tiden Som oftest Nesten alltid Alltid Når barnet ikke er på skolen i løpet av skoleuka, - hvor ofte drar han/hun hjemmefra og gjør noe morsomt? Aldri Sjelden Noen ganger Halvparten av tiden Som oftest Nesten alltid Alltid

41 School Refusal Assessment Scale-Revised (SRAS-R) Totalskåre: Middelskåre: Relevant rank:

42 Tiltak Kearney (2005) Unngåelse av stimuli som fremkaller negative følelser (medelever, korridorer etc) Flukt fra sosiale situasjoner og/eller vurderingssituasjoner Oppmerksomhet og tilstedeværelse fra signifikante andre (foreldre) Forsterkende hendelser utenom skolen (venner, rus, spill etc)) Elevfokusert behandling Elevfokusert behandling Foreldrefokusert behandling Familiefokusert behandling Psykoedukasjon om angst og dens komponenter Psykoedukasjon om angst og dens komponenter Foreldreveiledning; korthet og tydelighet i instrukser Avslappings-/pusteøvelser Avslappings-/pusteøvelser Etablere gode morgen-, dagsog kveldsrutiner Gradvis re-eksponering av skolesituasjoner med bruk av angst og unngåelseshierarki (barometer) Belønning/selvbelønning Gradvis re-eksponering av skolesituasjoner med bruk av angst og unngåelseshierarki (barometer) Kognitiv restrukturering av tankene (irrasjonelle tanker) Sosial ferdighetstrening knyttet til sosiale situasjoner og evalueringssituasjoner Belønning/selvbelønning Etablere belønning ved skoledeltakelse og konsekvenser (straff) ved mangelfull deltakelse Tvungen skoledeltakelse i enkelte tilfeller Kontrakter med klare insentiver for skoledeltakelse og konsekvenser ved manglende deltakelse Etablere problemløsningsmøter for familien Øvelser i kommunikasjonsog problemløsningsferdigheter Følging av ungdom til skolen og klasserommet hvis nødvendig Økt monitorering av skoledeltakelse Sosial ferdighetstrening med fokus på å motstå gruppepress ift skolefravær

43 Tilbake til skolen hands on Hel eller delvis opptrapping For barn full retur Ungdommer som ikke har vært lenge borte full retur Ungdommer med langt fravær eller stor vegring, gradvis retur (lære å være elev igjen)

44 Tilbake til skolen - Konkret plan Intervensjon planlegges ut fra utredningen Ta hensyn til eventuelle symptomer på psykisk lidelse Gradvis økning av utfordringer Inneholde alle konkrete avtaler med navn på ansvarlige Beskrivelse av belønning for å oppfylle og konsekvens for ikke å gjøre det Evalueringstidspunkt

45 Foreldrevariabelen Dette er foreldre som strever, stor grad av avmaktsfølelse Viktig å være ydmyk for deres situasjon i møte med dem, noen ganger må «hjelperne» minne hverandre på dette Bør møtes med åpenhet og respekt. Vær tydelig i bekymringsgraden. Ta hensyn til foreldrenes egne skoleerfaringer Støtt foreldrene i å gjenvinne kontrollen ved å gi dem verktøy som grensesetting, rutiner, positive opplevelser Det er et felles problem som vi må finne felles løsninger på.

46 Skolevariabelen Avgjørende rolle for utfallet!! Samarbeidsrutinene hjem-skole, ansvarliggjøring av kontaktlærer Tilpasning av skolehverdagen Støtte, trygging gi ungdommen og foreldrene en forutsigbarhet Lærerstøtte i ledelse og kollegialt, kontaktlærer slipper å stå alene Kontaktlærer er veldig viktig for opplevelsen av tilhørighet til klassen Psykoedukasjon til lærere om psykisk lidelse og behov for deltakelse på skole

47 Litteraturliste Bauger, L., Sundby, J. & Warholm, V. (2009): Problematisk skolefravær i ungdomsskolen. Skolepsykologi 2, Chorpita, B.F., Albano, A.M., Heimberg, R.G. & Barlow, D.H. (1996): A systematic replication og the prescriptive treatment of school refusal behavior in a single subject. Journal of Behavior Therapy and Exp. Psychiatry 3, Eisen, A.R. & Engler, L.B. (2006): Helping Your Children Overcome Separation Anxiety or School Refusal. New Harbinger Publications, Inc Holden, B. & Sållman, J-I. (2010): Skolenekting. Årsaker, kartlegging og behandling. Oslo: Kommuneforlaget Holden, B., Sållman, J-I. & Lars, U. (2012): Om håndtering av skolenekting. Utdanning 2, Hendron, M. & Kearney, C.A. (2011): Bringing the Gap Between Assessment and Treatment of Youth with School Refusal Behavior: What to do When Clients Ask What No?. Journal of Clinical Psychology Practice 2, Ingul, J.M. (2005): Skolevegring hos barn og ungdom. I: Befring, E., Talseth, R. & Vea, I (red.): Barn i Norge Se meg. Oslo: Voksne for barn Ingul J.M, Klöckner C.A, Silverman W.K og Nordahl H.M (2012): Adolescent school absenteeism: modelling social and individual risk factors. Child and Adolescent Mental Health Volume 17, No. 2, pp Johansen, V, Schanke, T & Solheim, L (2011): Absence & alternative learning: the Company Programme and inclusive working life as a means to reduce high school absence. I: Nordby, H., Tellnes, G. & Rønning, R. (red.), Social aspects of illness, disease and sickness absence: Oslo: Oslo Academic press. Kearney, C.A. & Silverman, W.K. (1993): Measuring the Function of School Refusal Behavior: The School Refusal Assessment Scale. Journal of Clinical Child Psychology 1, 85-96

48 Litteraturliste (fortsatt) Kearney, C.A. (2002): Case Study of the Assessment and Treatment of a Youth With Multifunction School Refusal Behavior. Clinical Case Studies 1, Kearney, C.A. & Albano, A.M. (2004): The Functional Profile of School Refusal Behavior. Diagnostic Aspects. Behavior Modification 1, Kearney, C.A., Chapman, G. & Cook, L.C. (2005a): Moving From Assessment To Treatment Of School Refusal Behavior In Youth. International Journal of Behavioral Consultation and Therapy 1 Kearney, C.A. & Bates, M. (2005b): Addressing School Refusal Behavior: Suggestions for Frontline Professionals. Children & Schools 04 Kearney, C.A. (2006a): Dealing with school refusal behavior A primer for family physicians. The journal of family practice 8 Kearney, C.A. & Bensaheb, A. (2006b): School Absenteeisme and School Refusal Behavior: A Review and Suggestions for School-Based Health Professionals. Journal of School Health Vol. 76, No 1. Kearney, C.A. (2007): Forms and functions of school refusal behavior in youth: an empirical analysis of absenteeism severity. Journal of child Psychology and Psychiatry 48:1, Kearney, C.A. (2008a): School absenteeism and school refusal behavior in youth: A contemporary review. Clinical Psycology Review 28, Kearney, C.A. (2008b) Helping School Refusing Children and Their Parents. A Guide for School-Based Professionals. Oxford: University press Kearney, C.A. (2008c) An Interdiciplinary Model of School Absenteeism in Youth to Inform Prfessional Practice and PublicPolicy. Educational Psychology Review, Volume 20, pp Løvereide, S. (2011): Forskning om skolevegring. Spesialpedagogikk 04, 16-23

49 Litteraturliste (fortsatt) Moxon, M. (2012): Bekymringsfullt fravær og tverretatlig samarbeid: belyst gjennom intervju med representanter fra ulike etater i en kommune. Master i ped.psyk. rådgivning ved Universitetet i Oslo Myhrvoll-Hanssen, J. (2007): Skolevegring om å rulle ut en rød løper. Spesialpedagogikk 09, 4-14 Overland, T. & Nordahl, T. (2013): Rett og plikt til opplæring. Om fravær og deltakelse i skolen. Bergen: Fagbokforlaget

50 Litteraturliste (fortsatt) Andre publikasjoner (rundskriv, NOU, veiledere ol): Adresseavisen (2013): Artikler om skolefravær 26. og 27. september Frogn kommune (2013): Alvorlig skolefravær. En veileder for forebygging og oppfølging Helsedirektoratet (2007): Veileder - Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene Nittedal PPT (2010/2011): Alvorlig skolefravær: En veileder for forebygging og oppfølging NOU 2009:22: Det du gjør, gjør det helt bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge NOU 2012:5: Bedre beskyttelse av barns utvikling Oslo kommune. Utdanningsetaten (2009): Skolevegring. En praktisk og faglig veileder Rælingen kommune (2012): Fravær i barnehager og skoler i Rælingen kommune. En praktisk og faglig veiledere Stavanger PPT (2008): PPT s konsultasjonsteam ved skolevegring Stavanger universitetssykehus. Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling. Ambulant team (2007): Veileder i skolevegringsproblematikk. Råd i kartlegging og behandling Spesialpedagogikk (04/2013): Tiltak mot skolevegring Fleksible, mobile og intensive (reportasje) Utdanningsdirektoratet (2011): Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjoner der barn ikke møter i grunnskolen Viskochill, J.(udatert): School Refusal Behavior: From Terminology to Treatment, Author Note Nettsteder: Barn og unge som nekter å gå på skole