ALVORLIG SKOLEFRAVÆR. En veileder for forebygging og oppfølging. Frogn kommune

Transkript

1 ALVORLIG SKOLEFRAVÆR En veileder for forebygging og oppfølging Frogn kommune Vedtatt av Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur 11. juni

2 Innhold 1. ALVORLIG SKOLEFRAVÆR, TEORI Gyldig og ugyldig fravær Når er fravær alvorlig? Årsaker til alvorlig skolefraværsproblematikk Alvorlig skolefraværsproblematikk i et helhetlig perspektiv Skolefraværets funksjon Den onde sirkelen Risiko- og beskyttelsesfaktorer, hvem utvikler alvorlig skolefravær? Tidlige tegn på alvorlig skolefraværsproblematikk Holdninger Eleven skal på skolen! Felles problem, felles løsning Vegring smitter Tillit Eleven skal høres Skole-hjem-samarbeid Elevens læringsmiljø Elevens psykososiale læringsmiljø Elevens faglige læringsmiljø FOREBYGGING Fraværsrutiner Registrering av fravær SKOLENS HANDLINGSPLAN Oppfølging av alvorlig fravær Retningslinjer for elevpermisjon i Frogn-skolen Overgang: barnehage/barneskole og barneskole/ungdomsskole Tiltakstrappa Når skal bekymringsmelding sendes til barnevernet? Når skal man kontakte politiet? Enkeltvedtak VEDLEGG Mal for lærer som skal gjennomføre kartleggingssamtale IKO-modellen Mestringsavtale

3 1. ALVORLIG SKOLEFRAVÆR, TEORI Denne delen vil gi en bred bakgrunnsinformasjon om alvorlig skolefraværsproblematikk. Etter å ha definert ugyldig og gyldig fravær, vil begrepene alvorlig skolefravær og alvorlig skolefraværsproblematikk defineres. Deretter vil sentrale teoretiske perspektiv presenteres sammen med årsaker til skolefravær, samt risiko og beskyttelsesfaktorer. 1.1 Gyldig og ugyldig fravær Skolefravær kan skyldes flere ulike forhold; sykdom, skulk, foresatte som holder eleven borte fra skolen, ferier med eller uten søknad om permisjon, osv. En naturlig inndeling av skolefraværet vil således være fravær med eller uten gyldig grunn. Det er som regel kontaktlærer som bestemmer om eleven er berettiget til gyldig fravær. I hovedtrekk er gyldig fravær sykdom, innvilget permisjon eller fravær grunnet forhold som man ikke rår over. Ugyldig fravær er noe vanskeligere å definere. Den allmenne bruken av begrepet skulk, altså at eleven har fravær fra skolen uten foresattes viten og samtykke, faller under kategorien ugyldig fravær. Videre kan man si at ethvert fravær regnes som ugyldig inntil skolen har fått beskjed av foresatte om årsaken til fraværet og skolen har definert årsaken til fraværet som gyldig. Dersom ugyldig fravær avdekkes tidlig, kan man hindre at fraværet øker og situasjonen blir fastlåst. Det er vanlig at elever fra tid til annen er syke og derfor må være hjemme fra skolen. Det er imidlertid fravær utover det som tenkes å være normalt som skole og foresatte må være oppmerksomme på. I tilfeller hvor fraværet er usedvanlig høyt (f.eks. grunnet sykdom), kan dette ikke automatisk betegnes som gyldig/godtatt selv om elevens fravær er meldt av foresatte. Det er viktig å undersøke årsaken til høyt gyldig fravær for å avdekke hvorvidt det er rimelige årsaker til fraværet, f.eks. ved å undersøke om det foreligger legeattest. Denne type fravær bør avdekkes. 1.2 Når er fravær alvorlig? Elever med alvorlig skolefravær er ulike og har behov for å bli møtt på forskjellige måter. Uavhengig av årsaken til fraværet er det viktig å sette inn tiltak tidlig. Derfor har Frogn kommune en lav terskel for å omtale skolefravær som alvorlig: Ugyldig fravær fra en enkelttime Fravær i mer enn tre dager på en måned Høyt gyldig fravær (10 dager i halvåret) Tre ganger for sent komming på en måned Møter opp på skolen, men forlater den igjen Ugyldig fravær: - Fravær uten foresattes viten og samtykke - Ethvert fravær fra skolen som skolen foreløpig ikke har godkjent. 2

4 Gyldig fravær: - Ethvert fravær som er kjent for skolen og foresatte, og som skolen har godkjent (for eksempel sykdom, innvilget permisjon, fravær grunnet forhold man ikke rår over). 1.3 Årsaker til alvorlig skolefraværsproblematikk Det kan være flere årsaker til at enkelte elever utvikler alvorlig skolefraværsproblematikk og problematikken er som regel sammensatt (Ingul, 2005). Vi vet at årsakene til alvorlig skolefraværsproblematikk er både individuelle og relasjonelle, og ofte kan de ikke skilles tydelig fra hverandre. Nedenfor beskrives noen årsaker til alvorlig skolefraværsproblematikk. - Begrepet skolevegring brukes ofte for å beskrive alvorlig skolefraværsproblematikk som et resultat av barnets eller ungdommens angst for skolen eller noe forbundet med skolen. Både frykt, redsel og angst er normale reaksjoner hos barn og unge, men i noen tilfeller utvikler redselen seg slik at dette skaper problemer for barnets eller ungdommens hverdag. Det kan også være angst for andre situasjoner eller hendelser som gjør at barn og unge uteblir fra skolen. For eksempel kan yngre barn som opplever separasjonsangst fra foresatte utvikle alvorlig skolefraværsproblematikk som en konsekvens av dette. På samme måte vil barn og unge med sosial angst eller generalisert angst også kunne utvikle alvorlig skolefraværsproblematikk. - En annen årsak til at barn og unge kan oppleve det som vanskelig å være tilstede på skolen er depresjon eller spiseforstyrrelser. - Fagvansker kan være både en medvirkende årsak til, og et resultat av, alvorlig skolefraværsproblematikk. - Mer relasjonelle årsaker til at elever utvikler alvorlig skolefraværsproblematikk kan være alvorlige atferdsproblemer, mobbing, samspillsvansker innad i familien og vanskelige familieforhold. Ofte inngår de ulike årsakene til alvorlig skolefraværsproblematikk i et komplekst samspill hvor de også påvirker hverandre. Individuelle og relasjonelle årsaker til alvorlig skolefraværsproblematikk kan ikke skilles fra hverandre, men må ses på som en helhet. 1.4 Alvorlig skolefraværsproblematikk i et helhetlig perspektiv Denne veilederen ser på alvorlig skolefraværsproblematikk fra et helhetlig perspektiv. Det vil si at alvorlig skolefraværsproblematikk ikke kan isoleres til et enkeltstående problem for den enkelte elev, men må ses i sammenheng med elevens relasjoner og omverden (se figur 1). Et slikt utgangspunkt gir følgende bilde på alvorlig skolefraværsproblematikk: 3

5 Fig. 1 Figur 1: Et helhetlig perspektiv på alvorlig skolefraværsproblematikk. Problemets kjerne, alvorlig skolefravær er plassert i midten av blomsten. I kronbladene rundt kjernen ligger løsningen, nemlig et samarbeid mellom eleven, foreldre, skole og hjelpeapparatet (Modell hentet fra: Marit Tørstad, 2010). Figur 1 illustrerer at alvorlig skolefravær er et resultat av at den enkelte elev kan ha individuelle vansker, samtidig som både hjemmesituasjon, nettverket, skolen, osv. vil kunne være med på å utløse og opprettholde problematikken. Figuren viser at det er viktig å anerkjenne de individuelle vanskene, og være oppmerksom på at partene rundt eleven både kan beskytte mot eller vedlikeholde problemet. Figuren viser viktigheten av at alle parter, elev, foreldre, skole og hjelpeapparatet, bidrar til en løsning ved å ta sin del av ansvaret. Figuren viser at det er ulike faktorer som kan utløse problematikken og dette innebærer også at skolefraværet som regel er et symptom på en eller flere underliggende årsaker. Samtidig som det settes inn tiltak knyttet til underliggende problematikk (f.eks. individualbehandling eller veiledning) er det avgjørende å ta tak i skolefraværet tidlig. Å hjelpe eleven tilbake på skolen vil virke behandlende i seg selv, og vil også kunne bidra til å avdekke underliggende problematikk Skolefraværets funksjon Et helhetlig perspektiv fremhever at det kan være medvirkende årsaker til problematikken også i elevens nettverk. For å kunne nyttiggjøre seg denne forståelsen er det viktig å se på hva slags funksjon fraværet kan ha for den enkelte elev. Det vil si: Hva det er som bidrar til å opprettholde vansken eller motiverer eleven til å fortsette å være fraværende fra skolen over tid? Kearney og Silverman (1996) har delt opp funksjonen til alvorlig skolefraværsproblematikk i fire undergrupper (se tabell 1) basert på barn og unges motivasjon for å unngå negative opplevelser og oppnå positive opplevelser. 4

6 Tabell 1: Funksjonen til alvorlig skolefraværsproblematikk, fire undergrupper Fire undergrupper Unngå negative opplevelser 1. Unngå stimuli som vekker generell negativ affekt eller emosjonelt ubehag. Her vil opplevelsen av å ikke ville gå på skolen ofte være knyttet til generelt ubehag i skolesituasjonen. Dersom eleven unngår skolen (og dermed også unngår den negative opplevelsen) opprettholdes og forsterkes atferden. I noen tilfeller kan ubehaget være knyttet til bestemte situasjoner som eleven vil forsøke å unngå, f.eks. skolegården, en bestemt voksen, gymsalen, o.l. 2. Unngå ubehagelige sosiale situasjoner eller evalueringssituasjoner. Oppnå positive opplevelser Her vil eleven vegre seg for å gå på skolen for å unngå situasjoner der han/hun må eksponere seg sosialt, eller bli evaluert. Dette omtales ofte som prestasjonsangst. Dette kan gjelde f.eks. å snakke høyt i klassen, snakke med andre medelever, ha prøver, o.l. 3. Oppnå oppmerksomhet fra foresatte eller viktige andre. I dette tilfellet blir eleven hjemme fra skolen for å oppnå oppmerksomhet fra foresatte. Den positive konsekvensen eleven opplever når han/hun blir hjemme vil opprettholde og forsterke elevens vegring for å gå på skolen. 4. Oppnå goder utenfor skolen. Her blir eleven hjemme for å oppnå noe positivt. Det kan dreie seg om belønninger, som for eksempel å se på TV, spille dataspill, være med venner, shopping, rus o.l. Den positive konsekvensen av å bli hjemme vil også her opprettholde og forsterke elevens vegring for å gå på skolen. Tabell 1 viser at det kan være flere typer atferd som fører til at fraværet ikke minsker. Det er viktig også å påpeke at det til enhver tid kan være flere av undergruppene beskrevet i tabellen som bidrar til å opprettholde elevens fravær. Dette er med på å illustrere den helhetlige problemforståelsen av alvorlig skolefraværsproblematikk Den onde sirkelen Kearney og Silverman (1996) beskrivelse av skolefraværets funksjon (tabell 1) viser at det ofte er opprettholdende og forsterkende faktorer som bidrar til elevens skolefraværsproblematikk. I tillegg er en viktig opprettholdende faktor fraværet i seg selv. Det å være borte fra skolen over tid gjør at eleven blir sosialt isolert og mister tilhørighet til jevnaldrende. Eleven blir ofte hengende etter med skolearbeidet og får ikke avkreftet eventuelle negative tanker om det å være på skolen. Over tid vil elever med angst og/eller depresjon oppleve økt angst og/eller depresjonsfølelse. Disse konsekvensene av alvorlig skolefraværsproblematikk gjør at det blir vanskeligere og vanskeligere å komme tilbake på skolen, terskelen blir økende. 5

7 1.5 Risiko- og beskyttelsesfaktorer, hvem utvikler alvorlig skolefravær? På bakgrunn av ovenstående problemforståelse blir det tydelig at ulike risiko og beskyttelsesfaktorer medvirker til utvikling av skolefraværsproblematikk. Barns psykologiske utvikling skjer i stor grad gjennom gjensidig påvirkning og samspill mellom barnet og omgivelsene. Alvorlig skolefravær oppstår uavhengig av økonomisk bakgrunn, kjønn og rase. Barn og ungdom med alvorlig skolefraværsproblematikk er jevnt fordelt over hele det evnemessige spekteret. Lærevansker utløser ikke nødvendigvis alvorlig skolefravær, men barn som er mye borte fra skolen får oftest store faglige hull og vansker med å følge den faglige progresjonen. Alvorlig skolefravær kan utvikle seg gradvis eller oppstå plutselig. Lysnes (1996) undersøkte skolefobi i Norge og fant at fenomenet hadde størst hyppighet blant åringer. Alvorlig skolefraværsproblematikk kan imidlertid oppstå i hele skoleforløpet, men har økt risiko ved skolestart og i overgangen til ungdomsskolen, ved flytting og skolebytte, eller etter lengre ferier og sykefravær. Tabell 2: Risiko- og beskyttelsesfaktorer Risikofaktorer Elev Beskyttende faktorer Eleven har en psykisk sårbarhet Eleven er innadvendt Eleven har prestasjonsangst Eleven har bekymringer for andre ting enn skole Eleven har lærevansker Lav sosial kompetanse Risikofaktorer Eleven har et positivt selvbilde Eleven har gode sosiale relasjoner på skolen minst en god venn Skolefaglig mestring Familie Beskyttende faktorer Psykiske lidelser hos foresatte Samspillsvansker i familien Endrede familiesituasjoner Manglende grensesetting Foresatte med egne negative erfaringer knyttet til skolen Risikofaktorer Mangelfulle rutiner for registrering og håndtering av fravær Uhensiktsmessig håndtering og holdninger til fravær Dårlig klasse- og læringsmiljø Mobbing Lite kontinuitet i opplæringen høyt lærerfravær Lav kompetanse om psykiske vansker hos barn God psykisk helse hos foresatte Godt samarbeid mellom foresatte og skole Familiens støtte i sosiale nettverk Tydelig grensesetting Skole Beskyttende faktorer Gode fraværsrutiner God klasseledelse Velfungerende tilpasset opplæring God relasjon mellom lærer og elev Godt samarbeid mellom foresatte og skole God informasjonsflyt ved overganger Gode rutiner og handlingsplaner for intervensjon ved et høyt fravær Tidlig involvering av andre instanser 6

8 1.6 Tidlige tegn på alvorlig skolefraværsproblematikk For å kunne være oppmerksom på elever som står i fare for å utvikle alvorlig skolefraværsproblematikk, er det viktig å vite hva som kan være tidlige tegn. Kjennskap til mulige tidlige tegn, så vel som årsaker og risikofaktorer, gir et godt grunnlag for å møte og forstå alvorlig skolefraværsproblematikk. Tabell 3: Tidlige tegn på alvorlig skolefraværsproblematikk Alvorlig fravær: Ugyldig fravær fra en enkelttime Fravær i mer enn tre dager på en måned Høyt gyldig fravær (10 dager i halvåret) Tre ganger for sent komming på en måned Eleven møter opp på skolen, men forlater den igjen Tegn hos eleven: Er ekstremt innadvendt eller sjenert Er svært utrygg ved skolestart/ etter skolebytte og ordinære tiltak for å trygge eleven hjelper ikke Snakker aldri høyt i klassen Snakker ikke med voksne/ medelever eller kun med utvalgte voksne/ medelever Er ofte alene i friminuttet Er avhengig av at en bestemt voksen/ medelev er til stede i friminuttet Har ofte fysiske plager, for eksempel vondt i magen eller hodet Gir nonverbalt eller verbalt utrykk for nedstemthet eller redsel generelt eller tilknyttet spesifikke situasjoner på skolen Trekker seg tilbake fra sosiale situasjoner og/ eller skolerelaterte aktiviteter Viser utagerende atferd, for eksempel sinne i situasjoner som stiller krav i skolehverdagen Viser motstand mot å delta eller forsøker å unngå enkelte fag, situasjoner eller aktiviteter på skolen Ringer ofte hjem i skoletiden eller ønsker å gå hjem i løpet av skoledagen Bekymring fra foresatte: Tar kontakt med skolen fordi eleven gir utrykk for å ikke ville gå på skolen Blir værende lenge i leveringssituasjonen eller vil være med inn i klasserommet utover det som er ordinære rutiner Ringer eleven i skoletiden gjentatte ganger for å sjekke at eleven har det bra 7

9 1.7 Holdninger En felles problemforståelse er et nødvendig grunnlag for å lykkes i å forebygge og snu alvorlig skolefraværsproblematikk. Det er også av stor betydning at både eleven, skolen, familien og hjelpeapparatet er bevisst sine holdninger til problematikken. Vi vet at felles holdninger er avgjørende for å lykkes. Nedenfor beskrives holdninger som må til for å lykkes med å få eleven tilbake på skolen. Foreldre er viktige rollemodeller for sine barn. Barn profiterer på å vokse opp med foresatte som viser at skole er viktig. Skolene i Frogn ønsker å bidra til at foresatte hjelper sine barn å forstå at det er viktig å være på skolen. Elever som ikke er på skolen, går glipp av læring. Det er kun 190 skoledager i året. Resten av året har elevene fri. De er med andre ord ikke en dag for mye på skolen, men trenger tiden til å lære Eleven skal på skolen! I arbeidet med å redusere fravær er det avgjørende at de involverte parter deler en felles forståelse av at det viktigste for eleven er å komme på skolen. Begrepet å ta tilbake hverdagen er beskrivende for dette. Det kan være utfordrende å holde på holdningen om at det beste for barnet er raskest mulig komme seg tilbake på skolen. Samtidig vet vi at dette er den viktigste faktoren for å løse alvorlig skolefraværsproblematikk. Det er viktig å presisere at dette gjelder uavhengig av om det foreligger sterke individuelle faktorer, som f.eks. angst, som del av problematikken. For barn som er i en vanskelig sosial situasjon, som strever med å finne sin plass i elevgruppen eller som mangler venner, er skolefravær spesielt alvorlig. Disse barna vil ved stort fravær lett komme i en situasjon hvor de isolerer seg og blir enda mer ensomme. Skolen vet at fravær koster for den enkelte elev og at prisen elevene betaler er redusert læringsutbytte og sosiale utfordringer Felles problem, felles løsning En felles forståelse om at problemet eies av både eleven, skolen, familien og hjelpeapparatet er avgjørende. Alle parter må ta ansvar og bidra til at eleven kommer seg tilbake på skolen. Ved at alle involverte parter inntar en holdning om at alvorlig skolefravær er et felles problem som alle tar ansvar for å løse, kan vi forhindre ansvarsfraskrivelse. Ansvarsfraskrivelse beskriver hvordan hver part går ut fra at andre involverte tar ansvaret, og dermed tar ingen ansvar Vegring smitter Vegring smitter og det er naturlig at de involverte kjenner på følelsen av maktesløshet og unngåelse. Dette er det viktig å være klar over i samarbeidet. Ved å sette ord på dette, blir det lettere å ta tak i samarbeidet med å få eleven på skolen Tillit Tillit mellom de involverte partene er et viktig signal til eleven om at alle ønsker å hjelpe. Dette skjer i et samarbeid mellom eleven, skolen, foresatte og hjelpe-apparatet. Som foresatte til et barn med alvorlig skolefraværsproblematikk kan det i enkelte situasjoner være vanskelig 8

10 å ha tillit til skolen når eleven viser så stor motvilje mot å dra dit. Da er det viktig å ha åpen dialog med skolen om dette, slik at det ikke blir til hinder for elevens tilbakeføring til skolen. Skolen må vise seg tilliten verdig, ved å gjennomføre de avtaler om oppfølging som gjøres Eleven skal høres Når en elev har et alvorlig skolefravær, er det avgjørende at alle de berørte parter bidrar til å finne løsninger. Barn har ofte gode forslag og innspill til hvordan fastlåste situasjoner kan løses. Barn har en rett til å bli hørt når deres skolesituasjon skal diskuteres og det er viktig at man forsikrer seg om at elevens stemme er hørt Skole-hjem-samarbeid Et godt samarbeid mellom skole-hjem virker forebyggende mot alvorlig skolefraværsproblematikk, og skolen har en lovfestet plikt til å legge til rette for samarbeid med hjemmet. Foreldresamarbeid må ha eleven i fokus og bidra til elevens faglige og sosiale utvikling. Et godt samarbeid innebærer at foresatte opplever skolen som tilgjengelig og at det er en åpen og tett dialog mellom foresatte og kontaktlærer/ledelse. Et viktig ledd i samarbeidet, særlig med tanke på å forebygge alvorlig skolefravær, er å dele informasjon med foresatte. Allerede ved skolestart må foresatte få informasjon om skolens handlingsplan for fravær og retningslinjer for oppfølging av alvorlig fravær. Foresatte må samtidig gjøres oppmerksom på hva som er gyldig og ugyldig fravær. Denne informasjonen kan med fordel gis både muntlig og skriftlig og bør ligge tilgjengelig på skolens nettside Elevens læringsmiljø Elever som trives og er motivert for å gå på skolen vil også være mindre utsatt for å utvikle alvorlig skolefravær Elevens psykososiale læringsmiljø Skolens mandat er lovfestet i Opplæringsloven, og innebærer blant annet at skolen til enhver tid arbeider aktivt for å fremme et godt psykososialt miljø der den enkelte elev kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet. I situasjoner der en elev har utviklet alvorlig skolefravær som kan relateres til det psykososiale læringsmiljøet skal rektor fatte enkeltvedtak jf. Opplæringsloven 9a Elevens faglige læringsmiljø God tilpasset undervisning vil virke forebyggende mot alvorlig skolefravær. 9

11 2. FOREBYGGING Alvorlig skolefravær kan forebygges, og denne delen av veilederen vil ta for seg nettopp dette. Forebygging handler særlig om skolens rutiner knyttet til fraværs-føring, rutiner for oppfølging av fravær, samt skole-hjem-samarbeid. Både skolen som system og hver enkelt lærer, kan bidra til å forbygge at elever utvikler alvorlig skolefraværsproblematikk. 2.1 Fraværsrutiner Gode fraværsrutiner kan forhindre at fravær utvikler seg til alvorlig skolefraværsproblematikk. Det er nødvendig med gode fraværsrutiner for den enkelte lærer og for skolen som system. Følgende punkter er gjeldende for samtlige skoler i Frogn: Det er rektors ansvar å sørge for at skolen til alle tider har en oppdatert fraværsoversikt hvor elevenes tilstedeværelse kommer tydelig frem. Skolen følger veilederens rutiner for hvordan fravær følges opp. Alle lærere gis årlig opplæring i føring og oppfølging av fravær. Skolens rutiner er kjent og lett tilgjengelige for skolens lærere, elever og foresatte. Skolens handlingsplan for fravær og retningslinjer for oppfølging av alvorlig fravær legges ut på skolens hjemmeside Registrering av fravær Frogn kommune har valgt SKOLEARENA som skoleadministrativt system for føring av fravær, anmerkninger, underveisvurderinger, halvårsvurderinger og standpunktkarakterer. SkoleArena virker i samspill med skolens administrasjons-system, SATS. Her fører lærerne fravær for hver eneste time på sin PC som de medbringer til undervisningstimene. SkoleArena er utprøvd på ungdomstrinnet og innføres på barnetrinnet fra Elever og foresatte har fullt innsyn i systemet. 10

12 3. SKOLENS HANDLINGSPLAN 1. FØRING AV FRAVÆR 1. Alt elevfravær føres i SkoleArena 2. Kontaktlærer er ansvarlig for at elevens fravær er oppdatert hver dag. 3. Evt. timelærere må daglig føre fravær i SkoleArena. 2. KONTAKT MELLOM SKOLE OG HJEM VED FRAVÆR 1. Planlagt fravær som skyldes f.eks. legebesøk, tannlege o.l. meldes til kontaktlærer i ITL på forhånd, senest dagen før fraværet. 2. Foresatte sender melding i ITL evt ringer skolen ved skolestart første fraværsdag. 3. Når elever på barnetrinnet ikke møter til første time uten at skolen er informert, kontakter læreren straks kontoret som ringer foresatte. 4. Når elever på ungdomstrinnet ikke møter til første time uten at skolen er informert, melder kontaktlærer fra til foresatte i løpet av dagen. 5. Umiddelbart etter endt fravær skriver foresatte en melding som angir årsak og omfanget av fraværet. Meldingen skrives i meldingsboka eller på ITL. 6. Kontaktlærer informerer foresatte straks ved alt ugyldig fravær. Ledelsen informeres. 7. Skolen har direkte kontakt med foresatte vedrørende fravær. All kontakt med foresatte og/eller elev vedrørende fravær skal loggføres. 3. RUTINER FOR OPPFØLGING AV ALVORLIG FRAVÆR 1. Skolen følger veilederens retningslinjer for oppfølging av alvorlig fravær. 4. DRØFTING AV FRAVÆR PÅ SKOLEN 1. Ledelsen går gjennom fraværsføringen og skolens samlede elevfravær en gang i halvåret. 2. Ved bekymring rundt enkeltelevers fravær skapes det jevnlige møtepunkter mellom kontaktlærer og ledelsen hvor fraværet og tiltak diskuteres. Det er avgjørende at tiltak igangsettes etter kort tid. 3. Kontaktlærer tar opp bekymringsfullt fravær hos enkeltelever på første mulige møtet i TOteamet. I tillegg til disse fraværsrutinene er det slik at alt fravær på ungdomsskolen nå føres på vitnemålet til den enkelte elev. Det er egne prosedyrer for føring og strykning av fravær fra vitnemålet, og disse er tilgjengelig på nettsidene til de to ungdomsskolene i Frogn. 3.1 Oppfølging av alvorlig fravær I tillegg til en handlingsplan for hvordan skolen til en hver tid følger opp fravær skal det foreligge retningslinjer for hvordan skolen følger opp alvorlig fravær. Gode rutiner virker i seg selv forebyggende. I retningslinjene er det understreket at kontaktlærer skal kontakte foresatte ved alvorlig fravær for å vurdere hvorvidt fraværet er bekymringsverdig og tiltak må settes inn. 11

13 3.2. Retningslinjer for elevpermisjon i Frogn-skolen Følgende felles regler gjelder for behandling av søknader om permisjon fra den pliktige grunnskoleopplæringen etter opplæringsloven 2-11 første ledd: 1. Skolen tar stilling til om det er forsvarlig at eleven får permisjon. Det som er forsvarlig for én elev, kan være uforsvarlig for en annen. Relevante momenter er: - Om og i hvilken grad eleven får opplæring i permisjonstiden - Elevens faglige utvikling - Skolens undervisningsopplegg i permisjonstiden - Elevens permisjonshistorikk (et stort antall kan gjøre ny permisjon uforsvarlig) Som retningslinjer for Frogn kommune gjelder: a) Det skal ikke innvilges permisjon i perioder med forberedelser til og gjennomføring av: - Statlige kartleggingsprøver - Nasjonale prøver - Tentamener, muntlig og skriftlig - Eksamener, muntlig og skriftlig b) Det skal normalt ikke innvilges permisjon første skoleuke i forbindelse med skolestart. Dette gjelder på alle klassetrinn. c) Det kan innvilges permisjon til familiebegivenheter som krever overnatting for å delta på, og for eksempel ved dødsfall eller begravelse. Det kan også innvilges permisjon ved alvorlig sykdom i nærmeste familie Permisjon etter denne bestemmelsen kan gis også i perioder der det er forberedelse til og/eller gjennomføring av prøver som nevnt i bokstav a), eller ved skolestart som nevnt i bokstav b). d) Det kan innvilges permisjon når eleven er tatt ut til å delta ved idrettslig eller kulturell konkurranse/stevne på nasjonalt eller internasjonalt nivå, eksempelvis NM-, EM- eller VM. Det gis ikke permisjon til samlinger eller treninger, men kun til selve konkurransedagen/-dagene og nødvendig reise til/fra. 2. Dersom skolen kommer til at det ikke er forsvarlig å innvilge permisjon for den aktuelle eleven, skal søknaden avslås. Avgjørelsen om å innvilge / avslå søknad om permisjon er et enkeltvedtak som følger forvaltningslovens regler. 12

14 3.3 Overgang: barnehage/barneskole og barneskole/ungdomsskole Kommunen har utarbeidet egne prosedyrer for overgangen fra barnehagen til barneskolen. Disse prosedyrene skal sikre overføring av informasjon som kan være med på å forebygge alvorlig fravær. - Ved overgang fra barneskole til ungdomsskole er det viktig at informasjon vedrørende elevenes fravær videreformidles til ny skole. - Dersom foresatte samtykker til at informasjon om eleven videreføres til ny skole, skal fravær være et eget punkt i overføringsmøter mellom barne- og ungdomsskole. - Der det er eller har vært bekymring vedrørende fravær, bør loggføring av skolens kontakt med foresatte og evaluering av tiltak sendes direkte til ny skole. - Vi anbefaler i slike tilfeller å ha fravær som et eget punkt i den første utviklingssamtalen på ungdomsskolen. - For å sikre en god overgang for barn som viser tidlig tegn på skolefraværsproblematikk, eller elever med alvorlig fravær, kan tiltak som f.eks. besøk på ny skole og møte med ny kontaktlærer før skolestart være til hjelp. 3.4 Tiltakstrappa Trinn 6: Videre samarbeid * Ved behov for langvarige og sammensatte tjenester skal Individuell plan anbefales * Enighet om hvilken instans som skal koordinere videre samarbeid Trinn 5: henvisning * Dersom samarbeidsplanen ikke fører til ønsket endring vurderes henvisning / søknad / melding til følgende: * PPT * Søknadskontoret * Barneverntjenesten * BUP * Politi Trinn 4: oppfølging og evaluering * Prosess og tiltak på skolen. Dette kan for eksempel være spesiell yrkes- og studieveiledning, ekstra utprøving i utdanningsvalg, møte med videregående skole, osv. Det kan også være annen type oppfølging som er tilpasset den enkelte, for eks. intensive kurs, inn- og utplassering o.l. Fastlegen kan engasjeres. * Enighet om hvilken instans som skal koordinere videre samarbeid. Oppfølging i regelmessige møter over tid. Verktøy: *Mal mestringsavtale/evalueringsskjema/iko-modellen Trinn 3: samarbeidsplan * Samarbeidsmøte foresatte/barn/ungdom/ * Mestringsavtale med felles mål og tiltak, samt tydelig ansvarsfordeling * Avtale om oppfølgingsmøte Verktøy: Mal Mestringsavtale * Mal samarbeidsavtale 13

15 Trinn 2: Kartleggingssamtale * Informasjon som er vesentlig for videre oppfølging innhentes. * Innkall foresatte/barn/ungdom/til samtale legg fram din bekymring *Skolen foretar en pedagogisk kartlegging * Kartlegg kontakt med andre tjenester be om samtykke * Avtale om videre oppfølging, ev. avklaring av ansvar med andre instanser Verktøy: Guide til kartleggingssamtale * Mal avtale etter kartleggingssamtale *Mal innhenting av samtykke* Mal bekymringsmelding* Mal for henvisning til PPT Trinn 1: Konkretisering * Ved undring/bekymring for et barn - Konkretiser din bekymring og fokuser på observerbar atferd, endring og risikofaktorer *Innhenting av data. Elever plukkes ut på bakgrunn av blant annet fravær og oppnådde karakterer. * Informer leder og drøft din undring/bekymring Verktøy: * Oversikt over risiko- og beskyttelsesfaktorer/handlingsplan mot alvorlig skolefravær. *Mal for dokumentasjon av intern og ekstern kontakt. Tiltakstrappa viser hvordan kontaktlærer skal gå frem når en elev har alvorlig fravær, det vil si: Ugyldig fravær fra en enkelttime Fravær i mer enn tre dager på en måned Høyt gyldig fravær (10 dager i halvåret) Tre ganger for sent komming på en måned Møter opp på skolen, men forlater den igjen All kontakt internt og eksternt skal dokumenteres i elevens mappe. 3.5 Når skal bekymringsmelding sendes til barnevernet? Alle ansatte som bekymrer seg for et barns utvikling eller omsorg, har plikt til å melde fra til barneverntjenesten. Nærmeste leder skal involveres i en slik melding. - Det er foresattes ansvar å få eleven på skolen og når de ikke klarer denne foreldreoppgaven, må barnevernet bistå foreldrene. - Ved alvorlig skolefraværsproblematikk er det dermed aktuelt å melde til barneverntjenesten, uavhengig av om det foreligger andre bekymringer. - Skolen skal innhente samtykke/ underrette foresatte om meldingen. 3.6 Når skal man kontakte politiet? - I tilfeller der foreldre holder eleven hjemme fra skolen, eller ikke aktivt bidrar til å få elever med ugyldig fravær tilbake på skolen, kan det være aktuelt å melde fra til politiet. - I disse tilfellene er viktig at det foreligger riktig dokumentasjon og at foresatte er skriftlig informert om lovhjemmel og mulig straffeansvar. 3.7 Enkeltvedtak Det vil i noen tilfeller være aktuelt for rektor å fatte enkeltvedtak i henhold til Opplæringsloven 9a. Kommunen har egen mal for enkeltvedtak jf. Opplæringslovens kapittel 9a. Der det viser seg at rektor har grunnlag for å fatte vedtak basert på 9a, skal samarbeidsavtalen brukes som tiltak. 14

16 4. VEDLEGG Hjelpedokumenter / Verktøy 4.1 Mal for lærer som skal gjennomføre kartleggingssamtale Rammer for en god samtale Kartleggingssamtale ved bekymring for fravær Sørg for gode fysiske rammer for samtalen. Velg et møterom der dere ikke blir forstyrret og avtal på forhånd hvor lang samtalen skal være. I forkant av samtalen må det avklares hvorvidt eleven skal være med. Hvis eleven ikke deltar er det er viktig at eleven opplever å få god informasjon om hva som blir sagt og gjort, og hvorfor. Forbered deg godt. Forhør deg i forkant av møtet med andre lærere eleven forholder seg til, ansatte på SFO, etc. som kan bidra med viktig informasjon. Ta høyde for følelsesmessige reaksjoner hos foresatte og elev. Bekreft og anerkjenn følelsene uten å gå i forsvar Samtalens start Start med å informere om at formålet med samtalen er å dele skolens bekymring for elevens skolefravær. Gi en konkret tilbakemelding på omfanget av fraværet. Informer om at skolen har rutiner for oppfølging av alvorlig skolefravær og at dette innebærer at det gis informasjon til skolens ledelse, samt at det gjennomføres en samtale med målsetting om å komme frem til tiltak som vil redusere elevens skolefravær. Informer om at skolen har ansvaret for at elever har en god og trygg skolehverdag og at foresatte har ansvar for at eleven kommer til skolen. Elever har opplæringsplikt, og foresatte har ansvar for at skolen får gitt den opplæringen. Det kan være nyttig å vise foresatte veilederen for alvorlig skolefravær og eventuelt gi dem et utkast. Forslag til spørsmål: Eleven Hvordan trives du på skolen og i fritiden? Har du venner på skolen? Hva liker du å gjøre i fritiden? Er det noe du opplever som vanskelig eller ubehagelig på skolen? Er det spesielle fag du liker/ikke liker? Er det noen lærere eller andre voksne på skolen som du har et godt/ikke godt forhold til? Blir du plaget eller mobbet på skolen, i friminutt, på skoleveien eller i fritiden? Hva gjør du når du ikke er på skolen? Hvordan kunne du ønske at skoledagen din var? 15

17 Forslag til spørsmål: Foresatte Samtalens avslutning Hvordan opplever du/dere at ditt barn trives på skolen/i fritiden? Opplever du/dere at det er spesielle årsaker til at ditt barn ikke er på skolen? Kan det være forhold på skolen som gjør at ditt barn har fravær? Kan det være forhold utenfor skolen som gjør at ditt barn har fravær? Er det helsemessige årsaker til at barnet ditt er borte fra skolen? Hva gjør eleven når han/hun er hjemme fra skolen? Hvordan er elevens morgenrutiner? Kveldsrutiner? Kartlegg foresattes behov for støtte: Er det noe du/dere som foresatte har behov for hjelp til? Hvem kan hjelpe? Hva tenker du at skolen kan gjøre for at ditt barn skal komme på skolen? Har du gjort deg noen tanker om hvilke faktorer som kan være utløsende og opprettholdende for problematikken? Er det behov for å drøfte saken anonymt med PPT og/eller barnevern (avtale Åpen tid )? Gjør en vurdering om det er nødvendig med bekymringsmelding til barneverntjenesten. Er du er i tvil kan du ringe barneverntjenesten og drøfte saken anonymt.. Skriv referat og send kopi til foresatte. 4.2 IKO-modellen IKO er en modell for tidlig identifisering, kartlegging og oppfølging av elever som står i fare for å velge bort videregående opplæring. I modellen identifiserer man elever på bakgrunn av karakterer og fravær. Med fravær menes alt fravær, både dokumentert og ikke dokumentert. Alt fravær er bekymringsfullt. Funn i forskningen viser at det er viktig å komme tidlig inn på ungdoms-trinnet, og det er videre helt sentralt å følge opp eleven i videregående skole. Etter kartlegging foretar skolen en helhetsvurdering av elevens situasjon. Dataene må brukes som indikasjoner. Det er ikke slik at elever som defineres i risikogruppen automatisk velger bort videregående opplæring. Det er viktig å unngå stigmatisering av eleven, samtidig som man må sette inn tiltak for den som trenger det. Elever som skal ha systematisk oppfølging, vil ha ulike behov. For noen vil det være aktuelt å velge et alternativt løp i videregående opplæring (grunnkompetanse/lærekandidatløp). Kort beskrivelse av trinnene i IKO-modellen 1.) Identifisering Innhenting av data. Elever plukkes ut på bakgrunn av blant annet fravær og oppnådde karakterer. 16

18 2.) Kartlegging Informasjon som er vesentlig for videre oppfølging innhentes. I denne fasen må foresatte trekkes inn. 3.) Oppfølging Prosess og tiltak på skolen. Dette kan for eksempel være spesiell yrkes- og studieveiledning, ekstra utprøving i utdanningsvalg, møte med videregående skole, osv. Det kan også være annen type oppfølging som er tilpasset den enkelte, for eks. intensive kurs, inn- og utplassering o.l.. Mestringsavtalen bør brukes som verktøy. Elever på ungdomstrinnet som tilfredsstiller følgende kriterier kan være i målgruppa: 1. Karaktersnitt lavere eller lik 2,5 2. Karakteren 1 i ett eller flere fag, samt manglende karaktergrunnlag (IV) 3. Karaktersnitt 2,5 3,5 og fravær høyere enn 10 % 4. Karaktersnitt 3,5 4,0 og fravær høyere enn 15 % 5. Høy fravær isolert 6. Mønster i fravær (samme dager/timer) eller andre tegn på mistrivsel Disse grenseverdiene må sees i sammenheng med elevens helhetlige situasjon. Skolens generelle bekymring for en elev er alltid viktigst, selv om vedkommende ikke faller inn under kriteriene i IKO-modellen. Frogn kommune har utarbeidet en egen IKO-modell for mellomtrinnet. 17

19 4.3 Mestringsavtale Mestringsavtale inngått mellom Elev X og Y ungdomsskole Skoleår: Dato: Avtale om å øke din opplevelse av mestring i skolehverdagen og / eller avtale om regelmessig oppmøte på skolen Avtalen er inngått mellom Telefon Signatur Elev: Foresatt 1: Foresatt 2: Rektor/sosiallærer/rådgiver: Kontaktlærer: Andre (spesifiser): Bakgrunn for avtalen: Andre instanser/samarbeidspartnere som har vært/er involvert, for eksempel PPT, BUP, helsesøster eller andre: 18

20 Beskrivelse av tiltak Tidsfrist Ansvar Kommentar Avtalen gjelder fra til Avtalen er gjort i samarbeid med deg og begge undertegner. Foresatte kan også signere avtalen Oppfølging Neste møte/kontakt Status Underskrift 19

21 Samarbeid om tiltak På bakgrunn av kartleggingen settes tiltak i gang. Den avgjørende faktoren for at tiltak skal lykkes er samarbeid mellom de involverte. En samarbeidsavtale som tydeliggjør hvem som skal gjøre hva og til hvilken tid, blir dermed viktig. Samarbeidsavtalen skal sikre at hver enkelt gjør sin del. Forslag til tiltak. Faser i tiltaksutviklingen Basert på kartleggingen avgjøres relevante tiltak. Tidlig intervensjon og høy intensitet på tiltakene vil være viktige prinsipper for å redusere fraværet. Dette innebærer at eleven i en periode får individuell tilrettelegging av skoledagen slik at eleven mestrer å møte på skolen. Målsettingen vil som regel være normalisering av hverdagen. Tiltak som hjemmeundervisning anbefales sjelden, da dette vil kunne være en opprettholdende faktor for elevens skolefraværsproblematikk. Hjemmeundervisning bør kun brukes i særlige tilfeller og i en avgrenset kort periode. Målsetting med hjemmeundervisningen bør i disse tilfellene være at skolen etablerer en relasjon til eleven som kan styrke en gradvis tilbakeføring til skolen. BESLUTNINGS- FASER TRINN 1: HVOR BEKYMRET ER DU? 1 A: Analyser bekymringen. 1 B: Diskuter bekymringen med leder. 1 C: Oppsummer / konkluder. TRINN 2: HVA GJØR ARBEIDSPLASSEN VIDERE? 2.1 A: Kartleggingssamtale med Foresatte / barnet. Alternativ 1: Vi klarer dette selv. 2.1 B: Det lages en mestringsavtale med barnet/foresatte. 2.2 A: Drøft saken anonymt i tverrfaglig team. Alternativ 2: Vi trenger hjelp til vurdering / hjelp fra andre instanser. 2.2 B: Innhent samtykke fra foresatte til videre samarbeid med andre instanser. Alternativ 3: Bekymring meldes direkte til barnevern / politi. 2.3 A: Med samtykke / i samarbeid med foresatte. 2.3 B: Uten samtykke. 20

22 Evaluering og videre henvisning Mestringsavtalen består som sagt av: Hovedmål, ett eller flere delmål, de konkrete tiltakene og til slutt en evalueringsdel. Evalueringsdelen skal tydeliggjøre hvorvidt målene er nådd og samtidig om tiltakene har vært effektive og riktige. Det er viktig at eleven ikke utsettes igjen og igjen for tiltak som ikke virker. Ut fra evalueringen skal skolen i samarbeid med foresatte vurdere hvorvidt det er behov for hjelp fra andre instanser. Saken drøftes med tverrfaglig team anonymt eller med samtykke fra foreldre. Dersom tiltakene ikke har ført til de endringene som ble satt som mål i mestringsavtalen, skal det vurderes henvisning/kontakt med andre tjenester som PPT (med foresattes samtykke), BUP, familievernkontoret og barneverntjenesten og/eller andre instanser som eks Utekontakt. Veien videre Der alvorlig skolefraværsproblematikk ikke bedres tilfredsstillende ved å følge retningslinjene i veilederen, er det viktig å trekke inn samarbeidspartnere. Vi ser at det ofte er behov for at en instans tar en koordinerende rolle, og sikrer at det blir etablert en ny samarbeidsavtale der alle tar ansvar for sine oppgaver. Klar ansvarsfordeling og retningslinjer for hvordan alvorlig fraværsproblematikk skal jobbes med også utover skolen er nødvendig. 21

23 22