Hovedmål for arbeidet: Delmål for arbeidet : Bakgrunn for planen: Teorigrunnlag:

Transkript

1 Plan for arbeid med Fravær - Bekymringsfullt fravær April 2013 Hovedmål for arbeidet: Redusere fraværet hos elever i Nes-skolen. Omfatter ordinært fravær og bekymringsfullt fravær. Delmål for arbeidet: Etablere gode rutiner og systemer for å håndtere fravær hos elever i Nesskolen. Omfatter ordinært fravær og bekymringsfullt fravær Utvikle det tverrfaglige samarbeidet rundt elever som har eller står i fare for å utvikle bekymringsfullt fravær Gjennomføre gode arbeids prosesser i saker som omhandler fravær hos elever Redusere fraværet i skolene sett i forhold til det faktiske fraværet 07/08: Fravær over 11 dager: 23 % Fravær over 20 dager: 10 % Bakgrunn for planen: Sommeren 2007 ble Nes og Nannestad kommune invitert inn i et samarbeidsprosjekt med Jessheim BUP ( barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) hvor tema var skolevegring. Jessheim BUP får ofte henvist elever med høyt skolefravær etter at problemene har vedvart i lang tid. Det er da svært krevende å skape endring, og de ønsket å se på andre måter å arbeide med disse problemstillingene, i samarbeid med kommunene. Nes kommune var da med i et 3-årsprosjekt som ble avsluttet skoleåret 2009/2010, noe som bl.a. endte opp i utarbeidelse av denne planen. Fra 2007 til 2009 var to skoler deltakende i prosjektet i form av å være pilotskoler. Dette var: Brårud barneskole og Vormsund ungdomsskole. I løpet av 2009 ble alle skolene i Nes kommune involvert i prosjektet. I 2010 ble prosjektet avsluttes og tiltakene skal nå være en del av driften i Nes kommune Teorigrunnlag: I Norge finnes det lite forskning på skolefravær og skolevegring (Ingul, 2005). Det opereres med ulike tall i forhold til hvor utbredt skolevegring er, og tallene varierer fra at omkring 1-28 % av alle barn og ungdom fremviser noen form skolevegring i løpet av sin skolegang (Burke & Silverman, 1987; Elliott, 1999; Fremont, 2003; Kearney & Bates, 2005; King et al., 1998; McShane, Walter & Rey, 2001). Pr i dag har vi ingen felles definisjon av når fravær defineres som skolevegring. Det er også ofte sammensatte årsaker til fraværet. Dette har medført vansker med å registrere omfanget av skolefraværet. I følge Fremont (2003) beskrives ikke kjønnsforskjeller i forhold til skolevegring. NRK opplyste 3. april 2006 at cirka elever har problemer knyttet til skolevegring. (Anundsen, 2006). 1

2 Skolefravær er et signal på mistrivsel. Denne mistrivselen kan komme av emosjonelt ubehag, opplevelse av stress el tap av mestring og sosial mistrivsel. Skolevegringsatferd kan defineres som elevers vegring (emosjonelt ubehag) mot oppmøte på skolen eller å skulle oppholde seg på skolen en hel dag (Kearney & Silverman, 1996). Av emosjonelle problemer nevnes særlig angst og depresjon. Utvikling av skolevegring kan sees i sammenheng med overganger ved skolestart, overgangen mellom barne- og ungdomsskole, skolebytte, aktivitetsdag og lignende. Disse situasjonene utgjør risikofaktorer for økende skolefravær. I tillegg kan elevenes hjemmesituasjon være en avgjørende faktor ved skolevegring. Erfaring viser at det å fange opp fraværet raskt, etablere et team og å komme umiddelbart i gang med tiltak er nødvendig (Fremont, 2003). Dette bl.a. på bakgrunn av at det er veldokumentert at lengden på skolefraværet har mye å si for tilbakeføringen til skolen (Ingul 2005). Det er viktig at teamet møtes regelmessig, lager en realistisk plan med små og oppnåelige delmål (Sundby, 2009). Hjemmeundervisning vurderes som et lite hensiktsmessig tiltak i behandlingssammenheng (Ingul, 2005). Tiltakene som igangsettes må være koordinerte med klare ansvarsområder. Tilbakeføringen kan ofte ta lang tid. Årsaken til elevens emosjonelle ubehag må alltid være i teamets fokus. Det er nødvendig å følge elevens tempo og ha regelmessige møter med evaluering av iverksatte tiltak, med fokus på positive endringer. Et positivt engasjement har vist seg å gi gode resultater. Teamets oppgave er bl.a. å formidle håp og gi positive tilbakemeldinger. Tjenestene og deres roller og ansvar: Skolen: Forebyggende arbeid med grunnlag i Læreplanen og Opplæringsloven, viser spesielt til Opplæringsloven 9a Følge opp regler og rutiner ved generelt fravær og ved bekymringsfullt fravær Følge tiltaksplanen som er laget ved bekymringsfullt fravær Føre fraværsstatistikk Pedagogisk tjeneste: Arbeide sammen med skolene for å forebygge fravær Delta i tiltaksmøte (se tiltaksplan for bekymringsfullt skolefravær) og følge opp tiltak som blir bestemt på tiltaksmøte Dersom man i samarbeidsmøtet kommer fram til at det er nødvendig; registrere eleven i PPT Samarbeide med andre instanser rundt elever som har bekymringsfullt fravær Viderehenvise elever dersom det er nødvendig Veilede skolen/ eleven/ foresatte i arbeidet med å redusere elevers fravær BUP: Drøfte anonyme saker med ansatte i skole / Fam. hus Samarbeid med hjem, skole, PT og ev. andre for tilbakeføring til skolen. 2

3 Rutiner/ tiltak/ metoder Bidra med forståelse av elevens psykiske vansker og betydningen av dette for tilbakeføring til skolen. Utredning og eventuelt behandling av psykisk lidelse hos eleven Familiens hus: Delta i tiltaksmøte (se tiltaksplan for bekymringsfullt skolefravær) og følge opp tiltak som blir bestemt på tiltaksmøte. Helsesøster ved skolen skal prioritere å delta i møtet. Er familiekonsulent eller barnevern involvert skal også disse prioritere å delta i tiltaksmøtet. Tiltak/kompetanse som vurderes hensiktsmessig og som Familiens hus innehar skal tilbys (f. eks samtale med elev, foreldre). Skoleadministrasjonen: Sørge for at skolene følger opp planen for Fravær bekymringsfullt fravær og følger opp rutinene som inngår i planen. Ta initiativ til evaluering og ev. revidering av planen Stille krav om årlig rapportering av fraværssituasjonen i skolene og om rapportering gjennom året på særlige alvorlige tilfeller av fravær Innarbeide Fraværs-planen i dokumentet System for kvalitetsvurdering Opplæringsloven for Nes kommune Andre instanser som kan kontaktes: Kultur og fritidsetaten Psykiatritjenesten Fastlegen Generelt Dersom elever har hatt et stort skolefravær over lengre tid handler det ofte om et etablert negativt mønster som det kan være vanskelig å bryte ut av. Dersom situasjonen får lov til å utvikle seg over tid, ser vi ofte at bildet blir veldig omfattende og komplekst, og det kan være vanskelig å skille mellom primære og sekundære symptomer. I så måte er tidlig intervensjon et nøkkelbegrep. Rutiner, tiltak og metoder som er beskrevet i de vedlagte planene vil kunne ivareta prinsippet om tidlig intervensjon. Se vedlegg: Rutineplan for generelt fravær, vedlegg 1 Rutineplan for bekymringsfullt fravær, vedlegg 2 Tiltaksplan ved bekymringsfullt fravær - fravær ut over 11 dager, vedlegg 3 Evaluering: Fraværet må kartlegges årlig og sammenlignes over tid. På denne måte vil vi kunne dokumentere resultater. Arbeidet med planen må evalueres systematisk, jmf. tiltak i den kommunale planen for ivaretakelse av Opplæringslovens

4 Referanser Burke, A. E., & Silverman, W. K. (1987). The prescriptive treatment of school refusal. Clinical Psychology Review, 7, Elliott, J. G. (1999). Practitioner review: School refusal: Issues of conceptualisation assessment and treatment. Journal of Child Psychol.Psychiat., 40 (7), Anundsen, A. (2006). Spørsmål fra Anders Anundsen (FrP) til kunnskapsminister Øystein Djupedal. Dokument nr 15, spørsmål nr. 779, datert Ingul, J. M.(2005). Skolevegring hos barn og ungdom. Barn i Norge. Fremont, W. P. (2003). School refusal in children and adolescents. Lastet ned fra: American Academy if Family Physicans: Myhrvold-Hanssen, J. (2008). Skolevegring. Foredrag ved Jessheim BUP mars Sundby, J. (2009). Problematisk skolefravær / skolevegring. Foredrag i Ullensaker rådhus

5 Vedlegg 1. Informasjon til foresatte Formål Generelle rutiner Generelle fraværsrutiner for skolene i Nes kommune - Sikre elevenes rett og plikt til opplæringen, Jf Opplæringsloven Redusere og forebygge høyt fravær. Alt fravær blir registrert, både gyldig og ugyldig. skal varsle skolen ved et sammenhengendefravær på mer enn tre dager. Her forventes avklaring av sykdomsbildet, og eventuelt forventet videre fravær. Dersom hjemmet ikke varsler fravær slik det er beskrevet ovenfor, tar kontaktlærer kontakt med hjemmet fjerde dag. Etter 11 dagers totalt fravær, kontaktes alltid hjemmet. Ved fortsatt fravær over 18 dager følger skolen egen tiltaksplan. Alt fravær, enkelttimer og hele dager, skal meldes skriftlig til kontaktlærer. Fraværet skal begrunnes. Ved mangel på melding, tar kontaktlærer alltid kontakt med hjemmet. Ved mangel på dokumentasjon, regnes fraværet som ugyldig. Det skal søkes om fri i forkant, og søknaden skal begrunnes. kan gi fri en dag, og meldingsboka benyttes. Rektor kan gi fri inntil 10 skoledager. For permisjon fra 2 10 dager, skal eget søknadsskjema benyttes. Skjemaet finnes på skolens hjemmeside og på Its learning. Ansvar 5

6 Skolen har ikke anledning til å gi permisjon ut over 2 uker = 10 skoledager. Dersom foresatte ønsker å ta sine barn ut av skolen for lenger tid, må eleven skrives ut av skolen, jf. Opplæringsloven Skolen oppfordrer til at skolearbeid utføres også ved fravær, i den grad det er mulig. Jf. Its learning. De foresatte er selv ansvarlig for undervisningen i den perioden hvor eleven er fritatt. Rektor Elever/ foresatte Skolen henstiller foresatte om å legge ferieturer til skolens ferie og fridager. Denne planen for generelle fraværsrutiner deles ut til elevene i starten av skoleåret Elevfravær skal være et punkt på foreldresamtalene høst og vår. Fravær og oppfølging av rutiner ved fravær skal være et tema som drøftes i skolemiljøutvalget og i FAU I tillegg til disse generelle rutinene, har skolen rutiner i forhold til bekymringsfullt fravær. Forskning opererer med et fravær på over 11 dager i skoleåret, som bekymringsfullt. Gjelder også fritak for ferieturer. 6

7 Vedlegg 2. Informasjon til ansatte i skolene / Fam. hus Bekymringsfullt fravær. Rutiner ved skolene i Nes kommune. Bekymringsfullt fravær Formål Definisjoner Generelle rutiner Regler og rutiner - Sikre elevenes rett og plikt til opplæringen, Jfr Opplæringsloven Få ned/ forebygge høyt elevfravær og forebygge skolevegring. - Sikre at elever får nødvendig tilrettelegging og oppfølging for å gjennomføre skolehverdagen. - Skolevegring: vansker med å møte på skolen som følge av emosjonelt ubehag - Fravær: Direkte fravær fra skolen - hele dager eller hele timer, eller at eleven kommer gjentatte ganger for seint til timene. Forskning opererer med et fravær på over 11 dager i skoleåret som bekymringsfullt. - Foreldre skal varsle skolen ved et sammenhengende fravær på tre dager. Her forventes avklaring av sykdomsbilde og eventuelt forventet videre fravær. - Dersom hjemmet ikke varsler fravær slik det er beskrevet ovenfor, tar kontaktlærer kontakt med hjemmet fjerde dag. All kontakt dokumenteres i fraværsprotokollen/ klassemappen. - Alt fravær, enkelttimer og hele dager, skal meldes skriftlig til kontaktlærer. Fraværet Ansvar / kontaktlærer 7

8 Langvarig, sammenhengende eller usammenhengende fravær skal begrunnes. Ved mangel på melding, tar kontaktlærer alltid kontakt med hjemmet. - Ved mangel på dokumentasjon, regnes fraværet som ugyldig. - Alle meldingene føres inn i fraværsprotokollen. Dette for å sikre dokumentasjon. - Ved fravær på 11 dager, tar kontaktlærer kontakt med hjemmet for å avklare/ drøfte årsaken(e) til fraværet. Er det problemer knyttet til skolen? Sosiale problemer? Fysiske årsaker? Psykiske årsaker? Mobbing? Behov for tilrettelegging? Andre årsaker? Det kan være tilstrekkelig med en telefon, eller det innkalles til et møte. - Ved konkrete årsaker forventer skolen legeerklæring som kan forklare fraværet. - vil ved ytterligere fravær ha en bekymringssamtale med rektor. Her bør det avtales å innkalle til et møte med foresatte for å avklare/ drøfte årsaken(e), og se på tiltak dersom det ikke er fysiske eller andre dokumenterte årsaker til fraværet. Tiltaksmøtet holdes i løpet av en uke. Nødvendige instanser kontaktes - viser her til videre tiltaksplan. Det føres referat fra møtet. Nytt oppfølgingsmøte avtales. / rektor Denne planen for bekymringsfullt fravær er til bruk for de ansatte skolen og i andre instanser i Nes kommune. Den deles ikke ut til de foresatte. NB: De ansatte har plikt til å melde bekymringssaker til barnevernet! 8

9 Vedlegg 3 Plan til bruk for ansatte TILTAKSPLAN VED BEKYMRINGSFULLT FRAVÆR FRAVÆR OVER 11 DAGER Denne tiltaksplanen trer i kraft ved langvarig, sammenhengende eller usammenhengende fravær (se definisjon i rutinene), og etter at tiltakene i rutinene er gjennomført. 1. Bekymringssamtale. har samtale med rektor for å avklare/drøfte årsakene til fraværet. Dersom fraværet fortsatt synes bekymringsfullt innkalles foresatte, PT og Familiens hus v/helsesøster til et tiltaksmøte i løpet av en uke. Det må innhentes muntlig samtykke fra foreldrene for at PT skal kunne innkalles. Dette samtykket formaliseres skriftlig på møtet. Ansvar: /rektor. 2. Tiltaksmøte. På tiltaksmøtet deltar foresatte, kontaktlærer, rektor, PT og Familiens hus v/helsesøster. Dersom Familiens hus v/barnevernet allerede er involvert er det naturlig at de også innkalles. Agendaen for dette møtet et todelt; videre avklaring av årsaker til fraværet og tiltak for å få eleven tilbake til skolen raskt! Alle partene har felles ansvar for gjennomføring av tiltak som bestemmes. Det skal skrives referat fra dette møtet. Momenter som kan være naturlig å drøftes på møtet: a. Drøfte og avklare årsaker til fraværet. Finnes det sykemelding/uttalelse fra fastlege? Dersom man antar at fraværet er relatert til sykdom må dette framskaffes! b. Drøfte og sette i verk tiltak for å få eleven tilbake til skolen snarest mulig. F.eks., samtale med elev, samtaler med foreldre osv. Avklare hvem som gjør hva. c. Drøfte og planlegge tilbakeføringsprosessen mtp. nødvendige tilpasninger på skolen. Rett tilbake i klassen? I mindre grupper? Andre tilpasninger som må gjøres? d. Foreldredimensjonen. Hva kan foreldrene bidra med i arbeidet med tilbakeføring/redusere fraværet? 9

10 e. Vurdere hvorvidt saken bør drøftes i tverrfaglig team; barneskoleteam eller ungdomsteam. f. Vurdere hvorvidt andre fagpersoner skal trekkes inn i samarbeidsgruppa rundt eleven? F.ek. JBUP, familekonsulent eller barnevern (ved mistanke om omsorgsvikt)? Disse kan være med som drøftingspartnere uten at eleven er henvist. NB! Skriftlig samtykke fra foresatte pga. personvern! Når det gjelder JBUP, anbefales det også å benytte anonym drøfting. Nes kommune har fast konsultasjonstid hver uke med JBUP (tlf ). g. Etablering av samarbeidsgruppe for videre oppfølging og ettervern. Det er naturlig at deltakerne på tiltaksmøtet også er med i samarbeidsgruppa. I tillegg kan det være aktuelt å ha med andre fagpersoner, for eksempel JBUP, familiekonsulent eller barnevern. Ansvar: Skole, PT og Familiens hus v/helsesøster. 3. Oppfølgingsmøte. Innkalling til oppfølgingsmøte i samarbeidsgruppa etter tiltaksmøtet. Tidsperspektivet for oppfølgingsmøte må vurderes fra sak til sak. Ansvar: Skole(innkaller til møtet), PT og Familiens hus v/helsesøster. Skjematisk skisse over tiltakene; se neste side, vedlegg 4 10

11 Vedlegg 4. TILTAKSPLAN VED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Samtale mellom kontaktlærer og foresatte (etter 11 dager fravær) Bekymringssamtale (etter 18 dager fravær) Deltakere: /ledelsen Tiltaksmøte planlegges, typen av fravær vurderes. Tiltaksmøte fravær der bekymring dreier seg om læring og/ eller holdning til læring Deltakere:, kontaktlærer og ledelsen. Tiltaksmøte -fravær der bekymring i tillegg dreier seg om fysisk og/ eller psykisk sykdom. Deltakere:, kontaktlærer, ledelsen, PT, Familiens hus v/helsesøster (barnevern, BUP, psykiatritjenesten, fam.konsulenter, lege og andre kan bidra som drøftingspartnere) Ved behov: Oppfølgingsmøte Deltakere: Samarbeidsgruppa som opprettes på tiltaksmøtet 11

12 Vedlegg 5. Referat fra tiltaksmøte i forbindelse med fraværssak. Saken gjelder:.. Skole:. Elevens navn Dato for møtet:.. Tilstede på møtet:. Beskrivelse av situasjonen: Tiltak: Beskrivelse av tiltak som skal iversettes: Ansvarlig for tiltaket: Tidsperspektiv / frist for utføring av tiltak 12

13 Sted:. Dato:.. Sign: 13