Skolevegring en hetrogen gruppe?

Transkript

1 Skolevegring en hetrogen gruppe? v/helene Grønvold Pedagogisk-psykologisk rådgiver PPT Oslo Bodø

2 Dagens tekst Forståelse av begrepet skolevegring Skolevegringens funksjon og forekomst tidlige tegn og prognoser Risiko og beskyttelsesfaktorer ut fra elev skole hjem Kartlegging hva ønsker man å finne ut av? Tiltak opptrappingsplaner og gjennomføring. Hvem er innvolvert? Fullføre og bestå - tilpasset opplæring?

3 Skolevegring Et vanskelig tema og komplekst fenomen. Sammensatt problem og med mange ulike tilnærminger, men ikke nødvendigvis motpoler.

4 Skolevegring Har lett for å se skolevegringen som en egen tilstand, noe som bidrar til at en setter for mye fokus mot elev og glemmer de underliggende årsaker.

5 Skolefravær (Tambirajah 2008) Skolefravær Sykdom/ gyldig fravær Skolevegring Skulk Holdes hjemme Mobbing

6 Skolefravær vurdering Skolevegring JA Skolefravær Medisinsk problem? JA Fysisk lidelse, behandles deretter NEI NEI Kjenner foreldre til fravær Skulk JA NEI Foreldre bekymret for fraværet Fravær med foreldres velsignelse Ubehag knyttet til skole oppmøte?

7 Skolevegring hva er det? Definisjon: Vegring initiert av barnet mot å gå på skolen eller bli der hele skoledagen, eller en kombinasjon av begge (Kearney & Silverman 1996) atferdsfokus Emosjonelt betinget fravær fra skolen Vansker med å gå på skolen, assosiert med følelsesmessig ubehag, spesielt angst og depresjon» (King og Bernstein, 2001:197).

8 Def forts Kriterier for vurdering av skolevegring (Berg, 1996) Høyt fravær Hjemme i skoletiden Krav om oppmøte fører til emosjonell aktivering og vegring Ikke utpreget antisosial atferd Hvor tidlig er tidlig intervensjon? SVTs utgangspunkt er at det handler om: Å oppdage elever i risiko for å utvikle skolevegring Å oppdage og følge opp elever med begynnende fravær Fokus på barnetrinnet

9 Følelser Redsel, anspenthet, engstelse Atferd Unngåelsesatferd, nekter å gjøre seg klar, gråter Fysiske tegn Kvalme, hjertebank, svimmelhet, Tanker Katastrofetanker, Vansker med fokus, Undervurderer egne mestringsevner

10 Angst og skolevegring Emosjonelle komponenter: Redsel, anspenthet, engstelse Kognitive komponenter: Katastrofetanker, bekymring, forventning om fare Fysiske komponenter: hjertebank, kvalme, diaré, tørr munn, svetting, hyperventilering, svimmelhet, etc. Atferdskomponenter: unngåelse, som regel av den fryktede situasjonen eller objektet

11 Utvikling av skolevegring en forståelsesmodell Elev Risiko og beskyttelse Familie skole

12 Barnet Familien Skolen Skolebytte/ overgang Foreldres psyke Dårlig skoleklima Dårlig tilpasset undervisning Tap/ endringer i fam Mobbing Angstproblem: Separasjon, sosial, Far parkert Dårlige rutiner for fraværs registrering og oppfølging Rusproblem Foreldre overinvolvert Elev-lærer relasjon Liten sosial støtte Foreldre oversensitiv Lærer kompetanse Opptatt av andre ting; f.eks konflikter hjemme/ sykdom Mange andre problemer i familien Dårlig klima for tilpasning av undervisning/ skoledag Depresjon Foreldres holdninger Høyt sykefravær Avhengighet av bekreftelser/ trygghet Høy turnover Diffuse somatiske smerter

13 Skolen og skolevegring Negative faktorer Høyt lærerfravær Positive faktorer Bra fraværssystem Lite struktur og mye uro I klassen Manglende rutiner for føring og oppfølging av fravær Lite kompetanse på psykisk problemer særlig angst Rutiner for oppfølging av fravær som innebærer tidlig involvering av foreldre og hjelpeapparat Vilje til endring og løsningsorientert fokus

14 Skolevegringens funksjon En funksjon refererer til hva som opprettholder et barns skolevegringsatferd, eller hva som motiverer et barn til å fortsette å vegre seg fra å gå på skolen (Kearney, 2001). Fire undergrupper

15 Unngå negative opplevelser 1. Unngå stimuli som vekker generelle negative emosjonelle ubehag. Unngå skole unngår negativ opplevelse, og atferd opprettholdes/forsterkes 2. Unngå ubehagelige sosiale situasjoner (spesifikke) evaluering, snakke høyt i klassen, ha prøver.

16 Oppnå positive opplevelser 1. Oppnå oppmerksomhet fra foreldre eller betydningsfulle andre 2. Oppnå goder utenfor skolen (dataspill, shopping, rus)

17 Skolefravær Kan være lovlig (forklart) eller ulovlig (uforklart) Alle har fravær og det utgjør vanligvis ikke noe problem Gjennomsnittelig fravær i videregående skoler i Nord- Trøndelag er lavere enn gjennomsnittelig sykefravær i samme fylke (Ingul 2009). Det er når fraværet blir systematisk av et visst omfang og uforklart at det blir et problem og er et tegn på at noe er vanskelig.

18 Bekymringsfullt skolefravær Fravær fra undervisningen og det sosiale fellesskapet i skolen, gyldig eller ugyldig, av et omfang/en hyppighet som medfører bekymring knyttet til elevens faglige utvikling, samt elevens sosiale tilhørighet og utvikling. Fremmedgjøring. Ingul 2011

19 Tidlige tegn på skolevegring kan være Begynnende fravær Tegn på mistrivsel Bekymring fra foresatte

20 Kjennetegn Kan debutere i hele den skolepliktige alderen Økt risiko i forbindelse med Skolestart Skolebytte I etterkant av ferier eller lengre tids lovlig fravær Debutalder har mye å si for prognose, mer fravær og vegring i barneskolen men prognosen er bedre. Like mange gutter som jenter

21 Kjennetegn Ikke større forekomst av skolevegring blant ungdom med lærevansker Dog en opphopning av lærevansker i gruppe med kroniske og innlagte skolevegrere (gjelder også innlagte uten skolevegring) Ikke utløsende årsak til, men konsekvens av skolevegring Skolevegring synes å være jevnt fordelt over et evnemessig spekter Tyngre å få til endring hos evnemessig svaktfungerende

22 Somatiske plager Mange oppgir dette som grunn til å ikke kunne gå på skolen Ofte er dette diffuse plager som ikke har utspring i underliggende medisinske årsaker Sammenheng mellom antall rapporterte plager og alvorlighet av skolevegring Vanligste symptom: Hodepine, svetting, kvalme og oppkast, magevondt, ryggplager, brystsmerter Ofte har foreldre problemer med å håndtere disse plagene.

23 Barn og unge som vegrer seg.. Har negative tanker og følelser knyttet til det å gå på skolen, være på skolen eller forlate hjemmet Viser unngåelsesatferd, forsøker å unngå det de er redd eller engstelige for, viser motstand mot eller kvier seg for det å dra på skolen eller enkelte skolerelaterte situasjoner Har gjerne ubehagelige diffuse kroppslige reaksjoner som kvalme, hodepine, vondt i magen, får hjertebank, etc.. (kan være vanskelig å håndtere for foreldre)

24 Kontinuum av skolevegringsatferd Oppmøte på skolen er stressende, og eleven har påskudd for ikke å delta Gjentatte episoder med vegrings atferd på morgenen, der eleven forsøker å unngå skolen Gjentatte episoder der eleven kommer for sent til skolen Periode vis fravær eller fravær i enkelte timer Gjentagen de fraværs dager eller fravær i timer kombinert med oppmøte Fullstendig fravær i en bestemt periode av skoleåret Totalt fravær fra skolen over en lengre periode Kearney, 2001

25 Kartlegging Kartlegge situasjon for å kunne iverksette tiltak Innhente informasjon ved samtaler, observasjon og loggføring. Mål: avklare elevens vanskebildet Samle informasjon fra skole/elev/hjem som kan tenkes å bidra til skolevegringen/vansken. Sammenfatte informasjon for å lage tiltaksplan.

26 Bekymring for fravær, mistrivsel hos eleven eller vegring Lærer må gjenkjenne vegringen Ta opp bekymring med ledelsen Handlingskompetanse Arenaer for å drøfte elevsaker Ved fravær: Følge skolens handlingsplan Drøfting i ressursteam Drøfting med kolleger Elevsamtale Foreldrekontakt Observasjon Handlingskompetanse Tidsperspektiv Må vurdere tverrfaglig møte Avklare PPTs og andres arbeid med saken Rolleavklaring, henvisning

27 Innholdet i en kartlegging av skolevegring Hva bør man skaffe seg oversikt over? Fraværsmønster Utløsende årsak Pedagogiske forhold Skolen & samarbeid med hjemmet Sosiale forhold på skolen Individuell vurdering av eleven Vurdering av familiære forhold

28 Sjekklister - highlights Hjem: Foresattes opplevelse av situasjonen, beskrivelse av morgensituasjonen, ansvarsfordeling mor - far Skole: Fraværsmønster, elevens relasjon til kontaktlærer/andre viktige voksne og medelever, mobbing/erting Elev: Elevens opplevelse av ulike situasjoner knyttet til skoledeltakelse (gå over skolegården, snakke høyt i klassen, ha prøver, dra hjemmefra, etc.), hva gjør eleven hjemme i skoletiden

29 Den onde sirkel Skolevegring Tap av venner og sosial isolering Blir hengende etter med skolearbeid Økt angst og depresjonsfølelse Thambirajah et al, 2008 Økt angst når krav om skolegang kommer Økt unngåelse av skolen Trivelige aktiviteter hjemme

30 Samarbeid mellom instansene Etablere gode rutiner for et funksjonelt samarbeid mellom 1. linje- og 2. linjetjenesten i den hensikt å redusere omfanget av bekymringsfullt skolefravær og skolevegringsatferd. Tidlig innsats Koordinert, tverrfaglig samarbeid innad og mellom enhetene

31 Plan Dess tidligere intervensjon mot skolevegringsatferd og økt skoleoppmøte, dess mindre ressurser brukes i intervensjonen og ofte med raskere full deltakelse og opplevelse av mestring hos ungdommen (og hjelperne)

32 Plan Bør ta hensyn til barnets angst Det bør være en gradvis økning i utfordringer Den bør inneholde alles plikter ikke bare barnets Den bør inneholde en beskrivelse av belønning for å oppfylle og konsekvensen for ikke å gjøre det Den bør inneholde evalueringstidspunkt

33 Visualisering av opplevelser Grad av ubehag dra hjemmefra gym snakke høyt i klassen

34 Rutiner ved fravær skolens handlingsplan Handlingsplan MÅ gjøres kjent for personalet og foresatte og bør inneholde: Rutiner for melding av fravær og foresattes ansvar Rutiner for føring av fravær Rutiner for kontakt mellom hjem og skole i oppfølging av fravær Ansvarsdeling mellom ledelse, kontaktlærer, fag- og timelærere i oppfølging av fravær Skolens grenser for hva som betraktes som bekymringsfullt fravær Hvilke arenaer på skolen der fravær skal drøftes, eksempelvis team/trinnmøter, ledermøte og ressursteammøte

35 Tiltak Utgangspunkt i den enkelte sak/elev. Opptrappingsplan gradvis øke krav Hensyn til elevens mestringsgrad/nivå Minst mulig opplevelse av stigmatisering fra elevens side Elevens motivasjon De voksne ta ansvar/bestemme

36 Tiltak Mange samarbeidspartnere som kan resultere i ukoordinert og tilfeldig hjelp og tiltak. Personavhengig

37 Arbeidsmodell: TILTAK Opprettholdende faktorer Elev TILTAK Opprettholdende faktorer Skole Hjelpeapparatet Skolefravær Opprettholdende faktorer TILTAK Foresatte Opprettholdende faktorer TILTAK Ane-Lene Gran

38 Sentrale spørsmål Hvilke atferdsuttrykk gir problemet? Hvilken funksjon har problemet. Hvorfor fortsetter det å oppstå? Hva er de beste tiltakene ut fra problemet?

39 Samarbeidsavtale Langsiktige mål/delmål Generelle tiltak og ansvarsfordeling Plan B Evaluering

40 Planlagt eller full retur For barn full retur Ungdommer som ikke har vært lenge borte full retur Ungdommer med langt fravær eller stor vegring mot retur gradvis Ungdommer bør delta i utforming av en slik plan sammen med lærer evt assistent og foreldre

41 Skolerett og skoleplikt 1. Barn skal gå på skole Kun ved alvorligpsykisk lidelse som psykosesymptomer, dissossiering og alvorlig spiseforstyrrelse anbefales det godkjent total-fravær. Nøkkelord: Individuelle tilpasninger, trygghet og forutsigbarhet 2. Det er foreldrenes jobb å få barnet på skolen Men det kan hende at de trenger hjelp til å få det til 3. Skolevegring har multiple årsaker 4. Intervensjon og behandling må møte flere av disse årsakene og opprettholdende faktorene

42 Undervisning i hjemmet? Undervisning i hjemmet dekker skolen sin plikt til å gi undervisning, men vil ikke løse problemene knyttet til skolevegring.

43 Opplæringsloven 2-1 fjerde ledd «Retten og plikta til opplæring varer til eleven har fullført det tiande skoleåret. Etter sakkunnig vurdering og med skriftleg samtykkje frå foreldra kan kommunen heilt eller delvis vedta å frita ein elev for opplæringsplikta dersom omsynet til eleven tilseier det.»

44 Hvorfor frita eleven? Fritak etter andre punktum skal berre givast i heilt spesielle unntakstilfelle, først og fremst der det er urimeleg overfor eleven å gjennomføre opplæringsplikta. Elevar som blir fritekne for opplæringsplikt, mister ikkje dermed opplæringsretten, og dei skal ha rett til å komme tilbake for å fullføre grunnskolen på eit seinare tidspunkt.

45 Individrettet arbeid Oppl. 9a-3 Det psykososiale miljøet (tredje ledd) Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak

46 Fullføre og bestå Alle ungdom som har fullført grunnskolen har etter søknad rett til 3 års heltids videregående opplæring ( 3-1), uansett kunnskaper eleven har tilegnet seg. Hvordan ivareta elevene i risikosonen og unngå Drop outs?

47 Overgang til Videregående opplæring Mange valg lett uoversiktlig Hva vil jeg bli? Realitetsorientering og nøktern rådgivning viktig.

48 Arbeidsmodell for SVT i Oslo

49 Sammenfatning Skolevegring er et symptom, ikke en lidelse. Sammensatt årsaksforklaring. Psykiske lidelser hos foreldre synes å gi en økt forekomst. Barn fra familier som har dårlig kommunikasjon, dels utydelige roller og stor avhengighet innad i familien, er mer utsatt.

50 Omfanget av skolevegring øker med barnets alder. Økt forekomst etter overganger, slik som sykefravær, ferier eller til ungdomsskole/vg. Jo flere og mer sammensatte problemene er og jo eldre barnet er, desto større er sjansene for at vegringen vil vedvare og forplante seg videre i livet som en konsekvens.

51 Individuelle og samfunsmessige konsekvenser av skolefravær Det er en klar sammenheng mellom fravær på ungdomsskolen og sannsynligheten for å slutte i videregående opplæring. (St.mld /09 Utdanningslinja). Elever som ikke fullfører videregående skole, er i økt risiko for økonomiske, psykiske og sosiale problemer i voksen alder. (Kogan, Luo, Murry & Brody, 2005; Kearney, 2008; Johansen & Schanke, 2008). Kronisk skolefravær kan ansees som et samfunnsproblem i form av tapte skatteinntekter, tapt arbeidskraft og høyere helsetjeneste-utgifter. (Bauger, Warholmog Sundby, 2009). En reduksjon fra 30-20% dropout i videregående skole vil innebære en årlig gevinst for det norske sammfunn på ca 5,4 milliarder NOK ( kr pr. elev. pr. år). (Falch, Johannesen & Strøm, 2009). (Ingul 2013)

52 Referanser: Ingul, J. M. (2005):skolevegring hos barn og ungdom. I: Barn i Norge Se meg! Årsrapport om barn og unges psykiske helse, Voksne for Barn. Kearney, C. A. (2001). School refusal behavior in Youth. A functional approach to assessment and treatment. Tambirajah, M. S., Grandison, K. J. & De-Hayes, L. (2008). Understanding school refusal. A handbook for professionals in education, health & social care. London: Jessica Kingsley Publishers. 0%28UDE%29/Internett%20%28UDE%29/PPT/veileder%20PDF.pdf

53 Spørsmål/kommentarer? Takk for oppmerksomheten!