Trafikksikkerhetsplan for Stokke kommune Revidert 10. oktober 2012

Transkript

1 Trafikksikkerhetsplan for Stokke kommune Revidert 0. oktober 202 Fra Aksjon lys til ettertanke Bilde: Kirvil Håberg Alum

2 INNHOLDSFORTEGNELSE. FORORD 3 2. INNLEDNING 4 2. Bakgrunn Trafikksikkerhet Oppbygging av planen Aktører ansvarsområde Lokale føringer 5 3. GENERELT OM STOKKE KOMMUNE 6 3. Beskrivelse av kommunen Vegsystem og trafikktall 6 4. STATUSRAPPORT Prioriterte tiltak i perioden og status pr dato 8 4. Konklusjon for årene Kart over trafikkulykker i Stokke Ulykkessituasjonen i Stokke OPPLÆRING OG INFORMASJON 9 5. Barnehagene og skolene Andre aktører 20 FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSPLAN VISJONER, MÅL OG FØRINGER Nasjonale føringer Mål for Vestfold fylkets trafikksikkerhetsplan Mål i Stokke kommunes klimaplan Mål i kommuneplan Visjoner, mål og satsingsområder for TS arbeidet i Stokke TILTAKSDELEN Organisatoriske tiltak Fysiske tiltak foreslås som følger Innspill etter høring Nye innspill siden forrige revisjon, Tiltak i klimaplan for trafikksikkerhetsarbeide ØKONOMI Tilskuddsordninger og søknadsfrister 30 2

3 . FORORD Arbeidet med den første trafikksikkerhetsplanen ble igangsatt høsten 999 og hadde gyldighet fra 200 til Den andre planen hadde gyldighet frem til Dette er den tredje trafikksikkerhetsplanen som utarbeides. Hovedutvalget for Miljøvern og kommunalteknikk i Stokke kommune besluttet i sak 09/842 at trafikksikkerhetsplanen skulle revideres. Vedtaket gikk ut på at det skulle nedsettes en tverrfaglig arbeidsgruppe fra skole, kultur m fl som skulle forestå revideringen av utgåtte plan. Arbeidet med revisjon av trafikksikkerhetsplanen ble startet våren 200. Det ble etablert en tverretatlig prosjektgruppe, som frem til høsten 200 jevnlig har møttes i prosjektmøter. Prosjektgruppen har arbeidet med grunnlag, prinsipper, målformuleringer og utforming av selve trafikksikkerhetsplanen. Forslag til Stokke kommunes tredje trafikksikkerhetsplan presenteres med dette i to deler, en generell del som gjelder for 4 år og en tiltaksdel som skal revideres hvert år. Prosjektgruppen har hatt et godt samarbeid og deltagere har vært som følger: Marit Wroldsen Dahl Statens vegvesen Vestfold Morten Lysheim Virksomhet Arealplan og Byggesak - SK Inger Line Birkeland Virksomhet Kultur - SK Bjørn-Runar Eriksen Virksomhet Eiendom og kommunalteknikk SK Følgende personer har bidratt med innlegg og deltakelse: Mette Magnussen Trygg Trafikk Trude Stenberg Statens vegvesen Sidsel Bredvei Rådmannskontoret Trafikksikkerhetsplanen har tatt utgangspunkt i Vestfold fylkes TS-plan og nasjonal TS-plan og inneholder en problemanalyse, mål og visjoner, samt en handlingsplan. Det rettes en stor takk til alle som har bidratt med informasjon og innspill til planen. Stokke, september 20 3

4 2. INNLEDNING 2. Bakgrunn Bakgrunnen for utarbeidelse av trafikksikkerhetsplanen er at Stortinget i 997 stilte krav om kommunale trafikksikkerhetsplaner for tildeling av statlige- og fylkeskommunale tilskuddsmidler til trafikksikkerhetstiltak på kommunale og fylkeskommunale veier. Hensikten med planen er å øke kommunens innsats i trafikksikkerhetsarbeidet, først og fremst gjennom samarbeid mellom de ulike aktørene. Den skal formidle informasjon om hvordan trafikksikkerheten i dag er i kommunen, påvirke innbyggerne og bevilgende myndigheter, samt gi et grunnlag for riktige prioriteringer. Planen skal ses i sammenheng med andre planer som berører tiltak innenfor samferdsel i Stokke kommune, dette vil i første rekke være kommuneplan og klimaplan. Private veier er ikke inkludert i TS-planen. 2.2 Trafikksikkerhet Begrepet trafikksikkerhet brukes ofte som et mål på hvor trygt det er å ferdes i trafikken, hva man legger i ordet trygt vil variere for den enkelte bruker, avhengig av alder og mange andre faktorer. 2.3 Oppbygging av planen Analyse av trafikksituasjonen og ulykkesstatistikk for de seineste 8 årene Nødvendige fysiske tiltak for å redusere antall ulykker og øke sikkerheten for trafikanter. Fremtidige mål for trafikksikkerhetsarbeidet med bakgrunn i andre overordnede planer. En tiltaksdel hvor det foreslås organisatoriske, fysiske og trafikkrettede tiltak. 2.4 Aktører ansvarsområde Nedenfor følger en oversikt over hvem som er viktige aktører innen de ulike områdene av trafikksikkerhetsarbeidet. Tiltak på veinettet. Riksveier Samferdselsdirektoratet ved Statens vegvesen, region sør Fylkesveier Vestfold fylkeskommune/statens vegvesen Region Sør Kommunale veier Stokke kommune I forbindelse med at forvaltningsreformen trådde i kraft er de fleste tidligere riksveier overdratt til Fylkeskommunene og gjort om til fylkesveier og er Fylkeskommunens ansvar. For Stokke innebærer dette at våre veier er delt inn i riksveier (E8), Fylkeskommunale veier og kommunale veier. Statens vegvesen vil fortsatt ha forvaltningsansvaret for Riksveier og Fylkeskommunale veier. Opplæring informasjon og kontroll (trafikkanrettede tiltak) 4

5 Opplæring: Foreldre, barnehager, skoler, politi, Trygg trafikk, Statens vegvesen region sør (føreropplæring) Informasjon: Statens vegvesen region sør, kommunen, Trygg trafikk Kontroll: Politi, Statens vegvesen region sør. 2.5 Lokale føringer Kommunale trafikksikkerhetsplaner må ta utgangspunkt i lokale forhold og forutsetninger. Med dette som utgangspunkt ble planprosessen igangsatt i Stokke kommune høsten 999. Hensikten med planen var å øke kommunens innsats i trafikksikkerhetsarbeidet, først og fremst gjennom samarbeid mellom de ulike aktørene. Den skulle formidle informasjon om hvordan trafikksikkerheten var i kommunen, påvirke innbyggerne og bevilgende myndigheter samt gi et grunnlag for riktige prioriteringer. 5

6 3. GENERELT OM STOKKE KOMMUNE 3. Beskrivelse av kommunen Stokke kommune ligger midt i Vestfold fylke, og strekker seg fra kysten i øst til grense mot Andebu kommune i vest, grense mot Sandefjord kommune i sør og grense mot Tønsberg og Re kommuner i nord. Kommunen består av tettstedene Vear, Melsomvik, Stokke sentrum og Arnadal, den øvrige delen av kommunen består av mer spredt bebyggelse, jordbruksområder og skog. Kommunen deles inn i 4 skolekretser ut fra barneskolene. Det finnes 2 ungdomsskoler i Stokke, den ene på Vear og den andre i Stokke sentrum. Tettstedet Stokke sentrum kan beskrives som et handelssenter med jernbane/kollektivterminal, rådhus, bank, bibliotek, legesenter, apotek, serveringssteder og lensmannsetaten. (Tønsberg politidistrikt) Med kort avstand fra E8 ligger Borgeskogen Næringsområde. Dette er et regionalt næringsområde i sterk vekst, og genererer mye trafikk mot Stokke sentrum. Stokke kommune består av 8km2 areal, og har innbygger. Antall km kommunale veier er ca 75 km og lengden på gang/sykkelveinettet innefor kommunens grenser er ca 25km. 3.2 Vegsystem og trafikktall Riksvei 8 (E8) går gjennom kommunen fra Tassebekk i sør til Sem i nord og deler kommunen i to på langs. Øvrige hovedveier i kommunen er Fv 303, Fv 32, Fv 560, Fv 554 og Fv 522. Kommunen består for øvrig av et nettverk av fylkesveier og kommunale veier. Hovedtyngden av trafikkarbeidet skjer på E8. Deretter følger fylkesveiene med Fv 560 gjennom sentrum som den mest trafikkerte strekningen, og hvor siste kjente måling fra 2008 viste en ÅDT* på 8500 biler. Kommunale veier: Veier hvor Stokke kommune har ansvar for drift og vedlikehold. Fylkeskommunale veier: Veier hvor Vestfold fylkeskommune har ansvaret for drift og vedlikehold. *ÅDT= Årlig gjennomsnitt for antall biler som passerer et valgt målepunkt på en vei i løpet av et døgn. 6

7 Riksveier: Riksveier er veier hvor Staten har ansvaret for drift og vedlikehold, riksvei i Stokke er E 8 Oversikt over veier i Stokke: Nr Veg Vegnettslengde (km) ÅDT (kj.t ) E 8 0, Fv 303 Melsomvikvn Kirkeveien-Feenvn 4, *** 3 Fv 305 Kodalveien 2, * 4 Fv 32 Andebuveien 5, * 5 Fv 270 Kleppanveien 3, * 6 Fv 290 Gjennestadveien 7, * 7 Fv 295 Løkeveien 5, * 8 Fv 520 Dalenveien 0, * 9 Fv 522 Stokke Ravei 8, * 0 Fv 554 Storevarveien 3, * Fv 555 Solnesveien 0,8-2 Fv 557 Tassebekkveien 4, * 3 Fv 560 Storgt Stokkevn Borgevn Grytevn Vennerødvn. 0, ** 4 Kommunale veier 75-5 Gang/sykkelveier i Stokke Private veier Skogsbilveier * Ikke oppdaterte tall ** Oppdatert 2008 målinger foretatt ved Borgeveien og Storgata ***Oppdatert 2008 målinger foretatt ved Hvålsåsen og Meny Nødvendig med oppgradering av trafikktall i 20 7

8 4. STATUSRAPPORT Prioriterte tiltak i perioden og status pr dato Nr Type tiltak Ansv. Brutto kostn. Netto kostn. Prio. Komm. Status 200 FYSISKE TILTAK: TRAFIKKFARLIGE PKT: Rv 303 Melsomvikvn. v/ Kiwi på Vear A Fotgjengerrampe omlegges SVV 0 0 Utført Kanalisering av RV 303 SVV Ikke utført 2 Rv 303 Melsomvikvn. v/ Vear skole A Adkomsten til skolen flyttes SVV/S K Enveiskjøring intern vei Evt. passeringslomme SVV 75 0 Ikke utført 3 Rv 303 Melsomvikvn v/ Melsom skole 20 0 A Sikthindrende grener/busker fjernes SK Utføres gjevnlig Sikthindrende postkassestativ flyttes SK Utført Gammel skiltstolpe fjernes SVV Utført Krysset strammes opp med fotgjenger repo SVV Utført Gangveiforbindelse asfalteres SVV Utført 4 Rv 303 Kirkevn X Kleppanvn. Rv 303 forkjørsreguleres SVV B OK Dråpeøy i Kleppanvn. Tilfarten utvides SVV 50 0 B Ikke utført, men krysset har blitt utbedret Busslommer på Kirkevn på hver side av krysset SVV B Utført Fartssgrense 60 km/t på Kleppanvn. SVV 5 0 A Utført på deler av strekningen 5 Kv Frydenbergvn X Ysterigt A Vegetasjon fjernes for å bedre siktforholdene SK 3 3 Utføres gjevnlig G/S-VEGER/FORTAU: 6 Fv 560, Bokelundvn-Sørby - E8 SK/SV V A Utført 7 Rv 303 Stokke - Åsly SVV A Utført 8 RV 303 Hvålsåsen - Stokke SVV A Utført 8

9 Nr Type tiltak Ansv. Brutto kostn Netto kostn Prio. Komm Merknad 9 Fv Melsomvik-Sandskje SK/SVV B Utført 0 Fv.560, Vennerød - Valberg SK/SV V Frydenbergvn, fra Stokke u.skole t.o.m. idrettsanlegg B Ikke utført SK C Ikke utført 2 Ragnhildrødvn. Holtet-Ragnhildrød SK C Ligger i kommuneplan. 3 Fydenbergvn. v/ Bokemoa skole Rundell med flere korttids parkeringsplasser Ikke regulert SK A Utført 4 Sikring av jernbaneoverganger JB C * Buer Utført * Lågerød Utført * Døvle Ikke sikret * Kongstein Utført 5 Rørkollvn v/ Hegnatoppen Opphøyd gangfelt 6 Rørkollvn X veien til Torp Rumlefelt og gangfelt ved eksist. busslomme 7 Ragnhildrødvn Fartsreduserende tiltak: geometrisk utforming og evt fartshumper 8 30-soner og fysiske fartsdempere I boligområder SUM FYSISKE TILTAK SK 0 0 A Ikke utført Ikke behov SK 0 0 B Ikke utført SK C Delevis utført Fartsdempere bygget SK A Ikke komplett 4. Konklusjon for årene Som det fremgår av ovenstående tabell har mange av tiltakene som har blitt ført opp på prioriteringslisten, blitt gjennomført. Det gjenstår fremdeles en del punkter og som man vil se av denne planen dukker det opp nye utfordringer som må innarbeides i fremtidige planer. 9

10 4.2 Kart over trafikkulykker i Stokke 0

11

12 Antall 4.3 Ulykkessituasjonen i Stokke Det skjedde 76 trafikkulykker med personskade i Stokke i fireårsperioden I samme periode ble 02 personer skadd eller drept, altså ble flere personer skadd eller drept i mange av ulykkene. Ser vi tilbake på de siste 0 årene, viser ulykkesstatistikken en klar nedadgående tendens både for antall ulykker og for antall hardt skadde og drepte i kommunen (figur ), bortsett fra en økning i antall ulykker fra Den positive utviklingen når det gjelder de alvorligste ulykkene, skyldes mye at E8 har blitt vesentlig utbedret mht. til risiko for alvorlige møteulykker (figur 2). Figur Antall ulykker og antall hardt skadde og drepte i Stokke, Ulykker Hardt skadde og drepte Figur 2 Skadde og drepte EV 8 Stokke - Tønsberg Antall lettere skadde Antall alvorlig skadde Antall drepte 8 6 Midtdeler Stokke november 2002 Midtdeler Tønsberg november Midtdeler sammenbygget

13 Figur 3 Når siste fireårsperiode ( ) sammenlignes med fireårsperioden før der igjen ( ), ser vi at det var en klar nedgang i antallet skadde og drepte blant barn, ungdom og unge voksne i Stokke, bortsett fra i aldersgruppen 5-9 år der det skilte med bare skadd person mellom de to periodene (figur 3). Figur 4 Skadde og drepte i Vestfoldkommunene Larvik Tønsberg Sandefjord Horten Nøtterøy Stokke Re Holmestrand Sande Andebu Lardal Hof Svelvik Tjøme Antall Av de skadde og drepte mistet 2 livet og 4 ble alvorlig skadd fra 2006 til og med De øvrige 96 ble lettere skadd (figur 5). De fleste ble skadd og drept på fylkesveger (figur 6). E8 3

14 Antall Antall hadde flest ulykker med mer enn én skadd og drept i samme hendelse, dvs. i gjennomsnitt,5 skadde og drepte pr. ulykke. Figur 5 40 Drepte og skadde fordelt på skadegrad, Stokke Lettere skadde : 96 Hardt skadde : 4 Drepte : Figur 6 Ulykker og skadde og drepte fordelt på vegkategori, Stokke Antall ulykker : 76 Antall drepte / skadde : Europaveg Fylkesveg Kommunal veg Privatveg Skogsbilveg Vegkategori 4

15 Ser vi på de enkelte vegene i Stokke, ser vi av tabell at E8 hadde de fleste ulykkene med 30 skadde og drepte, deretter følger FV 303 (8), fulgt av FV 522 (). De 2 drepte var involvert i ulykker på hhv. E8 og FV 522. Tabell : Antall ulykker og antall skadde og drepte fordelt på veinr., Stokke Veg. Antall ulykker Antall drepte el. skadde Antall drepte Antall meget alv skadde Antall alvorlig skadde Antall lettere skadde E FV FV FV FV FV FV FV FV FV KV KV KV KV KV PV SV SV Av figur 7 ser vi at de fleste som ble skadd eller drept på E8 var involvert i påkjøringer bakfra (77 prosent), og at fylkesveiene ble dominert av skadde og drepte i utforkjøringsulykker. De kommunale veiene hadde, ikke uventet, flest skadde og drepte fotgjengere (de fleste myke trafikantene finnes på kommunale veier). 5

16 Antall Figur 7 Skadde og drepte fordelt på ulykkestype og vegkategori, Stokke % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 0 % 0 % Europaveg Fylkesveg Kommunal veg 3 Privatveg Skogsbilveg Utforkjøringsulykker Fotgjengerulykker Kryssulykker Møteulykker Påkjøringer bakfra Andre ulykker Antall skadde og drepte menn i fireårsperioden var 67 (mot kvinner 35), dvs. 66 prosent av alle de skadde og drepte (figur 8). Et annet tydelig trekk i figur 6 er andelen skadde og drepte ungdommer (5-24) år, som utgjorde 33 prosent av alle de skadde og drepte til tross for at de utgjør en relativt liten gruppe i den samlede befolkningen. Ser vi på de yngste ungdommene (fra 5-9 år), var mannsandelen en del lavere enn for andre aldersgrupper, dvs. nesten lik kvinnenes. Dette betyr at jenter i 7-9 årsalderen har vært langt mer utsatt for skader i trafikken enn kvinner i andre aldersgrupper i perioden. Svært mange av de skadde og drepte ungdommene i Stokke var 9-åringer (6 menn og 4 kvinner). Figur 8 Skadde og drepte fordelt på alder og kjønn, Stokke Mann : 67 Kvinne : År Figur 9 viser at de fleste ulykkene i Stokke i perioden var påkjøringer bakfra og utforkjøringsulykker. Som vi har vist tidligere, dominerer ungdomsulykkene sterkt (se kart side ). Av alle ungdomsulykkene var det flest utforkjøringer med skadde eller drepte 5-9-åringer involvert. I aldersgruppen år var det en klar overvekt av personer som ble skadd eller drept i påkjøringer bakfra. Dette var også den eneste ulykkestypen der kvinneandelen var høyere enn mannsandelen. 6

17 Antall Antall Figur 9 30 Skadde og drepte fordelt på alder og ulykkestype, Stokke Utforkjøringsulykker (37) Fotgjengerulykker (3) Kryssulykker (9) Møteulykker (2) Påkjøringer bakfra (38) Andre ulykker (3) Alder Figur 0 Skadde og drepte fordelt på alder og trafikantgruppe, Stokke Bilfører (68) Bilpassasjer (2) Person lett MC (0) Person annen MC (4) Person moped (3) Person sykkel (2) Fotgjenger (2) Andre (2) 2 0 De fleste av dem som ble skadd eller drept ble rammet som fører i bil (67 prosent). Tar vi med bilpassasjerene, kommer prosenten opp i hele 87 (figur 0). Tallene er for små til å kunne se noen tendenser mht sammenhengen mellom antall skadde og drepte innen de ulike trafikantgruppene og alder. 7

18 4 Hardt skadde og drepte trafikanter fordelt på uhellskategori - Stokke kommune Antall drepte : 2 Antall hardt skadde : Fotgjenger e.l Sykkel e.l. Motorsykkel e.l Bil 8

19 5. OPPLÆRING OG INFORMASJON 5. Barnehagene og skolene BARNEHAGENE Barnehagene har ingen felles plan for opplæring og det vil variere fra barnehage til barnehage, omfang og innhold av opplæringen. De fleste barnehagene driver med bevist trafikksikkerhetsopplæring i forbindelse med turer og refleks er et viktig tema. Barnehagenes målsetning: Alle ansatte ved barnehager i Stokke bør i planperioden ha deltatt på kurs i regi av Trygg Trafikk. Trafikk bør være et tema på foreldremøter i barnehagen. BARNESKOLENE Alle. trinns elever får utdelt refleksvester og alle skolene driver trafikkopplæring i forbindelse med uteskoledagene. Fra 4. trinn gjennomføres sykkelopplæring, det gjennomføres sykkelkontroll og sykkelprøver. Det gis opplæring i skiltbruk og hjelmbruk. Materiell fra Trygg Trafikk brukes på de aller fleste skolene. Flere av skolene har egne skolepatruljer. Barneskolenes målsetning: Alle barneskoler i Stokke skal ha trafikk i sine planer og en kontaktlærer for trafikk i løpet av planperioden. Alle skoler bør ha sykkelhjelmpåbud for elever som sykler til og fra skole. Delta på kurs i regi av Trygg Trafikk. UNGDOMSSKOLEN Trafikk opplæringen er en langt mindre del av undervisningen på ungdomsskolene. En av skolene tilbyr trafikalt grunnkurs og mopedopplæring. Ungdom og trafikksikkerhet tas opp på fellessamlinger. Ungdomsskolenes målsetning: Begge ungdomskolene skal ha trafikk i sine planer og en egen kontaktlærer i løpet av planperioden. Påbud om bruk av sykkelhjelm på aktiviteter i skolens regi, og til og fra skole. Delta på kurs i regi av Trygg Trafikk 9

20 5.2 Andre aktører Statens vegvesen har ansvar for planlegging, bygging, drift og vedlikehold av riksveinettet i fylket. Riksveier i Vestfold utgjør E8 og tilførselsveiene til ferge i Horten, til Torp flyplass og ferge i Larvik. Statens vegvesen innehar stor vei- og trafikkfaglig kompetanse og forvalter de fylkeskommunale veiene på vegne av fylkeskommunen. I tillegg har Vegvesenet ansvar for informasjon og opplæring for å bedre atferden hos trafikantene, samt førerprøver og kontroll av kjøretøyer og verneutstyr. Nasjonal transportplan er sammen med de årlige statsbudsjettene retningsgivende for innsatsen på riksveiene og på trafikant- og kjøretøyområdet i planperioden. De mer detaljerte prioriteringene er fastlagt gjennom et eget handlingsprogram. Trygg Trafikk er en landsdekkende ideell organisasjon som fungerer som et bindeledd mellom frivillige organisasjoner og offentlige myndigheter. Trygg Trafikk er nøytral og uten særinteresser. Trygg Trafikk har et særlig ansvar for trafikkopplæring og informasjon om trafikksikkerhet. Trygg Trafikk er en ledende aktør i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet og har definert tre hovedmål for sin virksomhet.. Bidra til livslang læring ved at alle barn og unge får en kontinuerlig og god trafikkopplæring. 2. Påvirke trafikantene til sikker adferd og sette trafikksikkerhet på dagsorden. 3. Styrke bindeleddsfunksjonen mellom det offentlige og frivillige trafikksikkerhetsarbeidet. I første rekke er det kontroll og overvåking av trafikken som er politiets ansvar. Politiets særorgan for trafikk er utrykningspolitiet. Overvåking på spesielt ulykkesbelastede strekninger prioriteres. Kontroll av fart, rus, verneutstyr og aggressiv kjøring er viktige områder for å redusere antall drepte og hardt skadde. I tillegg er politiet aktive i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet. Trafikkskolene tillegges en svært viktig rolle og skal gi fremtidige sjåfører grundig opplæring i trafikksikkerhet og adferd i trafikken. FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Fylkeskommunen har etter 40 a i Vegtrafikkloven ansvar for å fremme trafikksikkerhet, jfr. avnittet over. Fylkeskommunen har som veieier ansvar for fylkesvegnettet. Fra 200 omfatter dette store deler av det tidligere riksvegnettet. Fylkeskommunen har ansvar for kollektivtrafikken i fylket, inkludert skoleskyss. Fylkeskommunen er regional planmyndighet og har ansvar for regional 20

21 planlegging etter plan- og bygningsloven. Fylkeskommunen har en rolle som regional utviklingsaktør. Dette innebærer å se sammenhengen mellom ulike sektorer, skape sammenhenger mellom ulike aktører og utvikle strategier for å fremme ønsket samfunnsutvikling i egen region. Vestfold fylkeskommune er godkjent partnerskapsfylke for folkehelse, og satsingen på Trygge lokalsamfunn er initiert gjennom dette arbeidet. Fylkeskommunene har fra 200 et lovhjemlet pådriver- og samordningsansvar i forbindelse med folkehelsearbeidet i fylket. Fylkeskommunene har også ansvar for å holde oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer med betydning for folkehelsearbeidet. 2

22 6. VISJONER, MÅL OG FØRINGER 6. Nasjonale føringer Nullvisjonen er en visjon om et transportsystem som ikke krever liv eller gir varig skade. Regjeringen har lagt nullvisjonen til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge og Nasjonal transportplan (NTP) for gir føringer for dette arbeidet fremover. For å følge opp nullvisjonen er det i nasjonal plan satt ett etappemål om at antall drepte og hardt skadde skal reduseres med minst en tredel innen 2020, sammenliknet med gjennomsnittet i årene Dette innebærer på nasjonalt nivå at antall drepte og hardt skadde skal reduseres fra rundt 200 per år til maksimalt 775 drepte og hardt skadde i vegtrafikken i Mål for Vestfold fylkets trafikksikkerhetsplan Å følge opp det nasjonale målet om reduksjon i antall drepte og hardt skadde vil i Vestfold innebære at: Ser vi på utviklingen av antall drepte/hardt skadde i Vestfold fra 999 og fram til i dag, har utviklingen vært positiv. Fra perioden til har det vært en nedgang i antall drepte/hardt skadde fra 283 til 228, en nedgang på ca. 20 % (eller fra gjennomsnittlig 7 drepte/hardt skadde per år til 57 per år). Målet i forrige plan var en reduksjon på 25 %. Et kvantifisert mål for ulykkesreduksjon i planperioden vil tydeliggjøre viktigheten av at samtlige aktører med ansvar for tiltak av betydning for trafikksikkerheten bidrar på sine respektive områder. 6.3 Mål i Stokke kommunes klimaplan Målsettinger Øke sykkel/gange -andelen Øke kollektivandelen Øke bruken av alternativt drivstoff herunder elektrisitet. Legge til rette for parkering ved bruk av buss og tog Satse på gang/sykkelveiutbygging 22

23 Motivere til bruk av sykkel til og fra arbeid, skole og fritid Legge til rette for bruk av kollektivtilbud 6.4 Mål i kommuneplan Kommuneplanen legger føringer for hvor man ønsker videre utvikling i Stokke kommune, hvilke områder man ønsker boligbygging, og dermed hvilke områder hvor man bør fokusere på i trafikksikkerhetsarbeidet. Kommuneplanen har prioritert følgende: Kommunikasjonsforholdene utbedres og utvikles langs aksen Stor-U Strategier: Bedre veiforbindelse mellom Dalen og Arnadal/Andebuv. Utvikle det offentlig kommunikasjonstilbudet Arnadal Stokke sentrum. Planlegge å bygge omkjøringsvei nord for Stokke sentrum Planlegge å bygge omkjøringsvei på Vear Redusere gjennomgangstrafikken i Stokke sentrum og på Vear. Utbygging av høyhastighet datakommunikasjon. Arbeide for en planfri kryssing av jernbanen i Stokke sentrum. Øke trafikksikkerheten spesielt for skoleelever: Strategier: Utbygging av gang- og sykkelveier langs følgende strekninger: Fv522 Lundskogen - Tønsberg grense Fv522 Granerød - Sandefjord grense Fv560 Skåum Vennerød Fv 560 Dalen- Gryte Vennerød Arandal kirke Fv 32 Arnadal kirke Gravdal (Andebu grense) Fv 559 Rørkollveien Fv 555 Melsomvik (rundkjøring) Nedre Solnes Fv303 Sandsje Bogen Kv. Holt Vennerød 6.5 Visjoner, mål og satsingsområder for TS arbeidet i Stokke God kunnskap om risikoforhold og årsaker til alvorlige ulykker og hendelser er avgjørende for kvaliteten på trafikksikkerhetsarbeidet. Trafikksikkerhetsarbeidet utvikles derfor på bakgrunn av risikoanalyser, dybdeanalyser, evaluering av gjennomførte tiltak og resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid. Hovedutfordringen i planperioden blir å oppnå en fortsatt reduksjon av antall drepte og hardt skadde i en periode der mange av de mest kostnadseffektive og mest virkningsfulle tiltakene allerede er vedtatt gjennomført. Dette gjelder spesielt utbyggingen av E8 til 4 felts vei, og vedtaket om bygging av gang/sykkelvei langs Stokke Ravei. 23

24 For å komme videre i trafikksikkerhetsarbeidet vil det være viktig å løse utfordringene knyttet til de ulykkestyper, trafikantgrupper og typer adferd som er mest utsatt eller fører til flest ulykker med drepte og hardt skadde. Stokke kommune har derfor valg å vektlegge opplæring i barnehager og skoler samt fysiske tiltak, dvs. tiltak på ulykkespunkter som har som mål å redusere ulykker. Samt trygge trafikkmiljøet for myke trafikanter, vektlegge universell utforming og stoppe/begrense tilveksten i biltrafikken. Tiltak som går på informasjon, adferd og holdninger i trafikken vil være en del av undervisningen på barnehager og skoler. For den øvrige del av befolkningen utføres opplæring/ informasjonen i hovedsak av Trygg Trafikk, Fylkes trafikksikkerhetsutvalg, Statens vegvesen og NAF. Stokke kommune trafikksikkerhetsplan består av to deler, en generell del og en tiltaksdel. Tiltaksdelen i planen vil rulleres hvert år. Målformuleringer og strategi i forhold til tiltak videreføres til den årlig rullerende handlingsplanen. Nr Type tiltak Ansv. Brutto kostn. Netto kostn. Prio. Komm. Status 200 FYSISKE TILTAK: TRAFIKKFARLIGE PKT: Rv 303 Melsomvikvn. v/ Kiwi på Vear A Fotgjengerrampe omlegges SVV 0 0 Utført Kanalisering av RV 303 SVV Ikke utført 2 Rv 303 Melsomvikvn. v/ Vear skole A Adkomsten til skolen flyttes SVV/S K Enveiskjøring intern vei Evt. passeringslomme SVV 75 0 Ikke utført 3 Rv 303 Melsomvikvn v/ Melsom skole 20 0 A Sikthindrende grener/busker fjernes SK Utføres gjevnlig Sikthindrende postkassestativ flyttes SK Utført Gammel skiltstolpe fjernes SVV Utført Krysset strammes opp med fotgjenger repo SVV Utført Gangveiforbindelse asfalteres SVV Utført 4 Rv 303 Kirkevn X Kleppanvn. 24

25 Rv 303 forkjørsreguleres SVV B OK Dråpeøy i Kleppanvn. Tilfarten utvides SVV 50 0 B Ikke utført, men krysset har blitt utbedret Busslommer på Kirkevn på hver side av krysset SVV B Utført Fartssgrense 60 km/t på Kleppanvn. SVV 5 0 A Utført på deler av strekningen 5 Kv Frydenbergvn X Ysterigt A Vegetasjon fjernes for å bedre siktforholdene SK 3 3 Utføres gjevnlig G/S-VEGER/FORTAU: 6 Fv 560, Bokelundvn-Sørby - E8 SK/SV V A Utført 7 Rv 303 Stokke - Åsly SVV A Utført 8 RV 303 Hvålsåsen - Stokke SVV A Utført 25

26 7. TILTAKSDELEN 7. Organisatoriske tiltak Stokke kommune vil rullere TS-planen årlig og gjennomføre vedtatte tiltak i henhold til planens innhold og årlige budsjettmessige bevilgninger. 7.2 Fysiske tiltak foreslås som følger. Forslag til Prioriterte mål og tiltak fra handlingsdelen: Bruttoutg. for Stokke kommune i 000 kr. Evnt bidrag fra Fylket kommer til fratrekk Mål/strategi/utfordring Tiltak virkemiddel Ansvar Invest. Nye gang og sykkelveier på følgende strekninger: FV 560 Dalen Arnadal SK/SVV a 2b FV 303 Feenveien fra Sandsje til Bogen Planlegging av detaljregulering av pkt 2a SVV SK Rørkollveien KV SK a FV 555 Gang/sykkelvei fra FV303 og 850m til utbygging Solnes b - redusert hastighet fra 50 km/h - Innsnevring av veien bl.a med færre inn-/utkjøringer - Ny skilting - Ekstra lysstolpe i svingen v/barnas hus barnehage, Solnesveien 6 ) SVV/SK 200 Andre tiltak planlagt utført uten kostnad for Stokke kommune 5 Vennerød Holt KV SK FV 32 Arnadal Gravdal SVV FV 522 Nytt sykkelfelt lang Stokke - Ravei 8 FV 522 Gang/sykkelvei langs Stokke Ravei 9 FV 303 Omlegging av gangtrafikk i kryss FV303 og Bekkeveien Andre tiltak planlagt utført uten kostnad 0 FV 303 Omlegging av kryss for Stokke kommune ) ved Kiwi Vear Andre tiltak utført uten kostnad for Stokke kommune Stenging av Granerødveien ved Furulund kro Andre tiltak planlagt utført uten kostnad 2 FV 303 Gangtrafikk ved for Stokke kommune ) Vearhallen og fotballbaner - SVV 0 SVV 0 SVV 0 SVV 0 SVV 0 SVV 0 26

27 belysning og oppbygde overganger Tiltak tas opp med Statens vegvesen 3 Fartsgrenser FV560 fra Fossnes til Arnadal kirke Tiltak som bør planlegges sammen med SVV 4 Skilting for farlig kryssing gangvei ved gangtunnel Vear skole, eventuelt andre tiltak. SVV 0 SVV/SK Tiltak planlegges utført av Stokke kommune 5 Opphøyet gangfelt ved Skjærsnesveien/Sjuestokkveien. SK 8 Tiltak planlegges utført av Stokke 6 Anholdtveien Skiltplan og kommune ) reduserte fartsgrenser Tiltak planlegges utført av Stokke kommune 7 Opprydding Vennerød skole, parkeringsareal og adkomst Tiltak skolevei - skilting 8 Regulere stopptiden ved Bokmoa skole, unngå parkering av foreldre, for annet enn stopp for å slippe barn ut og inn av bilen Tiltak planlegges utført av Stokke 9 Adferdsretta tiltak ovenfor kommune, årlig ) flykningmottak Informasjon Tiltak utføres av Stokke kommune, årlig Tiltak utføres av Stokke kommune, årlig Tiltak planlagt utført av Stokke kommune Tiltak planlagt utført av Stokke kommune Tiltak planlagt utført av Stokke kommune 20 Trafikale grunnkurs for ungdomskolen SK 7,5 SK 0 SK 3 SK 5 SK 0 2 Adferdsretta tiltak blant barn. SK 2 22 Trafikktellinger på alle fylkesveier og kommunale veier 23 Innføring av 30km soner i alle boligområder, samt humper innenfor sonene 24 Stenging av Firingveien, Vear. Vedtatt stengt iht reg. plan 998 Forslag som tas opp med SVV- Fylket 25 Skilting/trafikkikring Tassebekkveien ved avkjøring til Husum SK 0 SK 00 SK 2 SK/SVV Forslag som tas opp med SVV- Fylket 26 Autovern FV 303 ved Vatninga SK/SVV Forslag som tas opp med SVV- Fylket 27 Storevarveien ved Grinda sikring myke trafikanter Tiltak som bør inn i budsjett 28 Belysning av busstopp, Bekkeveien Tiltak tas opp med SVV/Fylket 29 Vatninga, Nasjonal sykkelvei oppgraders til helårsbruk Ny sentrumsplan 30a Oppgradering Storgata til miljøgate 30b Planlegging av oppgradering av Storgaten til miljøgate. SVV SK 20 SVV/SK SVV/SK SK

28 Andre tiltak 3 Trafikktellinger bør utføres for alle belastede strekninger innefor kommunegrensen i 20 Jernbaneverket ) 32 5 usikre overganger innenfor Stokkes grenser. Planlagt stenging ved Helgerød - 2 landbruksover -ganger vil da bli nedlagt. Ikke planer for øvrige overganger ) Felter markert i grått er påbegynt eller utførte tiltak. SK Innspill etter høring Trafikksikkerhetsplanen ble sendt ut til høring med høringsfrist 8. mars 20. Følgende forslag er kommet inn. Nr Mål/strategi/utfordring Tiltak virkemiddel Ansvar Forslagstiller Fortau fra mor Åses vei frem til Storgata. Strekningen er preget av Mor Åses vei - Fortau eller avgrenset område for SK Geir Meilegård / Bokmoa FAU utkjøringer, planløs og fotgjengere uoversiktlig parkering samt v/ Reidun K. Almås tilfeldig hensetting av søppelcontainer. 2 Ønske om 30 km grense i Storgata Er på planen til SVV SVV Geir Meilegård / Bokmoa FAU v/ Reidun K. Almås 3 Ønsker redusert hastighet fra 80 til 60 km/h på siste del av Kleppanveien frem til Sandefjordgrensen samt Tassebekkveien pga at dette er skoleveier. Antar også økt trafikk ved ombygging og bom på ny E8. 4 Sikre busstoppet ved Vahrgrenda Etablere gangfelt 5 Bruk av bybuss med mange ståplasser og uten belter skaper farlige situasjoner. Flere uhell sist vinter. 6 Tiltak for å bedre trafikksikkerheten for myke trafikanter i Solnesveien 7 Farlige situasjoner når det er glatt i krysset Vennerødveien / RV 32 v/ Arnadal kirke Fartsgrense fra 80 til 60 km/h SVV Bokmoa FAU v/ Reidun K. Almås Fjerne hekk, erstatte med lydskjerm Anbefaler sitteplasser og belte for alle elevene Lavere hastighet Fartshumper Innsnevring Gang- og sykkelvei Lysstolpe i sving ved Barnas Hus barnehage Utbedre krysset slik at det blir lettere fremkommelig vinterstid JB SK Vargrenda Vel / Bokmoa FAU VKT SVV SK 0 Interpellasjon Jan Frigge Lindgren AP Arnadal IL v/arne Kristensen 28

29 7.4 Nye innspill siden forrige revisjon, 202 Nr Mål/strategi/utfordring Tiltak virkemiddel Ansvar Forslagstiller Farlig skolevei - Gang-/sykkelvei Gang-/sykkelvei SVV/SK KOM sak 65/ Tassebekkveien Tassebekkveien 2 Farlig skolevei - Gang-/sykkelvei Gang-/sykkelvei Arnadal SVV/SK KOM sak 65/ Arnadal krk Tønsberg grense krk Tønsberg grense 3 Tiltak nr 3. (trafikktelling) opp på SK KOM sak 65/ prioroteringslista 4 Trafikklekkasje fra ny E8 pga høy Be om redegjørelse fra SVV/SK KOM sak 65/ bompengeavgift SVV. 5 Farlig situasjon pga fotgjengere som krysser utenom gangfelt Gangfelt i bunnen av Brattbakken på RV303 SVV Eirik Olsen Rogne 6 Delvis manglende gatelys i Robergveien 7 For høy trafikk i Engveien Ønsker fartsdemper mellom Engveien og Frydenbergveien, samt skilte gjennomkjøring forbudt. 8 Farlige situasjoner med biler som kjører ut av RV303 på strekningen mellom Råstad og Bruaåsen nordgående retning. 9. Uoversiktlig utkjøring fra Varveien til Kirkeveien. 2. Trafikkfarlig for fotgjengere som må krysse veien for å ta buss 0 Løyntantstien -> Solnesbakken. Bruker sykkelsti som snarvei Solnesåsen Veibom i Vadumveien vest som er farlig Rekkverk m mellom RV og gang og sykkelvei - Senke fartsgrense til 40km/t ved utkjøring varveien og busslommer - fartsdumper - fotgjengerovergang -Speil på motsatt side - beskjære busker og trær SK SK Se også kap 7.2 Pkt 26 i tabellen SVV/SK Samme som kap 7.3 pkt 4 i tabellen Stenge med bom SK Beboere Kim og Mads Bunsvik (e-post pr 5.nov 20) Beboer Engveien Paul T. Anderson Vahrgrenda vel v/ Hilde Rustad Se på utforming SK Trond Lindheim 29

30 Tiltak med referanse til andre planer: 7.5 Tiltak i klimaplan for trafikksikkerhetsarbeide Beskrivelse Kommentar Ansvar Tidsfrist Kostnad timer Etablere og videreutvikle samt markedsføre trafikk-knutepunkt for overgang til buss og tog. Etablere sykkelparkering tilknyttet disse. 2 Videreføre konsentrert utbyggingsmønster i tettsteder / sentrumsområder. 3 Transportreduserende lokalisering av arbeidsplasser og servicefunksjoner Utarbeide en knutepunktplan med påfølgende etablering. Knutepunkt med parkering for sykler og biler samt venteromsfasiliteter. Kan innebære en kostnad for kommunen. Steder: Sentrum, E8-Borgeskogen, m.fl. Viktig å bygge opp under kollektivknutepunkter, slik at kollektivtransportens konkurransekraft og markedsandeler styrkes. (Se også arealdelen.) Videreføre arbeidet i kommuneplanen. Lokalisering i tråd med ABC-prinsippet. Betydningen av dette kan bli meget stor. VAB EIKOM Rådm. VAB Rådm. VAB Rådm t Innarbeides Innarbeides 4 Videre satsing på gang og sykkelveier og motivere til bruk av sykkel. Videreutvikle et sammenhengende gang- og sykkelveinett. Sykkelaksjoner kan være aktuelt i motivasjonssammenheng. Aksjoner kan initieres av idrettslag, skoler, arbeidsplasser, kommunen m.fl. EIKOM VAB Rådm. Aksjoner: Alle virksomh t Innarbeides 5 Bedre tilrettelegging av kollektivtrafikktilbudet, både buss og tog. Samhandle med VKT, NSB og ekspressbussene om tilretteleggingen. Sammen med brukergruppen på Borgeskogen se på mulighet for bedre tilrettelegging for bruk av buss, evt. taxi til og fra dette området. EIKOM Rådm. 20 Økt innsats 00 t 8. ØKONOMI 8. Tilskuddsordninger og søknadsfrister TS-midler: Vestfold fylkeskommune deler ut midler til TS-arbeid i kommunene hvert år søknadsfristen for 203 er 0. september 202. Søknad om TS midler er sendt; se sak 2/965/2/EP. 30

31 Tiltak det søkt om støtte til er: - Autovern Storevahrveien ved Grinda. - Autovern FV303 ved Vatninga. - Nytt kryss Grimestadveien/Storgata med fortau. - Planleggingsmidler til oppgradering av Storgata til miljøgate - Planleggingsmidler for detaljregulering av g/s-vei FV303 Feenveien Sandsje til Bogen. Søknad fra 20 opprettholdes. Vi har fått forhåndstilsagn om kr i 204. Andre tilskuddsordninger: Videre er det fra Vestfold fylkeskommunes side, avsatt midler til kollektivtransport disse skal i første hånd gå til tiltak som øker kollektivtransporten og antall brukere av dette. Stokke kommune har fra disse midlene fått tildelt kr ,- for, i samarbeid med VKT, opprette bussforbindelse mellom Stokke stasjon og Borgeskogen for å ha et kollektiv tilbud til ansatte som bor utenbys og som kan komme med tog. Tiltaket varte i et år og er besluttet nedlagt f.o.m. 5.oktober 202 pga manglende kundegrunnlag. Årlige handlingsplaner: Disse vil rulleres og fremgå av utfordringsdokumentet som utarbeides hver vår, tiltakene hentes fra TS-plan. 3