Fylkeskommunenes rolle i trafikksikkerhetsarbeidet

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Fylkeskommunenes rolle i trafikksikkerhetsarbeidet og forventninger til Staten Rolf-Helge Grønås Fylkesrådmann i Telemark mm Working on a dream

2 Min oppgave Mission: Make em belive! Denne gangen: Fylkeskommunens rolle i trafikksikkerhetsarbeidet og forventninger til staten

3 Tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg.. Likeledes er fylkeskommunene trukket med i planen, etter at forvaltningsreformen har gitt fylkene ansvar for store deler av det tidligere riksvegnettet. (fra Forord til planen) Fylkeskommunenes satsing på trafikksikkerhet er omtalt svært kortfattet, hvilket ikke er i samsvar med den sentrale rollen fylkeskommunene har fått i trafikksikkerhetsarbeidet etter at forvaltningsreformen trådte i kraft 1. januar Ved neste revisjon av tiltaksplanen vil kontakten med fylkeskommunene bli styrket. Planen vil da i langt større grad ta inn i seg planer og innsats lokalt. (fra Innledning til planen)

4 Hva er det med fylkeskommunen roller etter justeringen pr 1. jan 2010 Status litt statistikk Trafikksikkerhet hvorfor er det relevant for fylkeskommunen? Virkemidler i arbeidet med trafikksikkerhet Forventninger til Staten? Temaer

5 Endringer i rollefordelingen vårt syn Overordnet mål for rolle-/ansvars-/oppgavefordeling: SAMORDNET OG EFFEKTIV OFFENTLIG FORVALTNING Brukerne av offentlige tjenester forholder deg ikke til fordelingen av oppgaver og ansvar mellom ulike forvaltningsnivåer (og skal heller ikke det) Vi har et felles samfunnsoppdrag dette gjelder selvsagt også for arbeidet med trafikksikkerhet, direkte og indirekte

6 TS-arbeidet som konsept Trafikksikkerhet er mer et helhetlig konsept som omfatter hele formingen av transportsystemene våre når vi planlegger samfunnsutvikling Konseptet må integreres i alle deler av samfunnsplanleggingen og ha virkning for formingen av den fysiske tilretteleggingen av omgivelsene

7 Trafikksikkerhetsplan for Telemark Fylkeskommunen har etter 40 a i Vegtrafikkloven ansvar for å fremme trafikksikkerhet (.). Fk har som vegeier ansvaret for fylkesvegnettet. (.). Fk har ansvaret for kollektivtrafikken i fylket, inkludert skoleskyss. Fk er regional planmyndighet og har ansvaret for regional planlegging etter Plan- og bygningsloven. Fk har en rolle som regional utviklingsaktør. Dette innebærer å se sammenhengen mellom ulike sektorer, skape sammenheng mellom ulike aktører og utvikle strategier for å fremme ønsket samfunnsutvikling i egen region. Fk har fra 2010 et lovhjemlet pådriverog samordningsansvar i forbindelse med folkehelsearbeidet i fylket.

8 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Litt relevant statistikk Hvor stor del av utfordringen eier vi?

9 Fordeling av skadegrad på vegkategori, gjennomsnitt for perioden % Rv_2010 Fv_2010 KV 100 % 15 % 19 % 15 % 7 % 80 % 39 % 44 % 60 % 40 % 47 % 50 % 40 % 51 % 20 % 45 % 35 % 34 % 49 % 0 % 10 % Lengde Trafikkarbeid (kjørte km) Lettere skadde Hardt skadde Drepte

10 Antall drepte og hardt skadde i perioden på fylkesvegene, basert på vegklassifiseringen gjeldende fra 2010 Drepte og hardt skadde på fylkesveg

11 Drepte og hardt skadde i perioden fordelt på vegkategori og uhellstype Drepte og hardt skadde fordelt på uhellstype og vegkategori Riksveg Fylkesveg Kommunal veg Andre uhell Påkjøring bakfra Møteulykker Kryssende kjøreretning Fotgjengerulykker Utforkjøring

12 Total antall drepte og hardt skadde i perioden fordelt på vegkategori og fylke, basert på vegklassifiseringen gjeldende fra 2010 Drepte og hardt skadde fordelt på fylke og vegkategori Riksveg Fylkesveg Kommunal veg Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

13 Hva vet vi? Vi vet hvor de fleste ulykkene skjer, og vi (Statens vegvesen) har kompetanse til å analysere oss fram til de virksomme faktorene Vi kjenner de dominerende årsakene De subjektive førerrelaterte - Fart - Ikke bruk av sikkerhetsutstyr - Rus De objektive/eksterne betingelsene - Vegenes beskaffenhet - Vær, føre og lysforhold Eierskapet til vegene er ingen faktor.

14 Ettertanke Tallene illustrerer uforståelige lidelser og tap for enkeltmennesker, familier og for samfunnet Vegtrafikken bærer i seg en skremmende risikoprofil; trafikksituasjonen avgjøres av en uendelig rekke av subjektive valg. At det går bra avhenger av at disse valgene er riktige. Det er vanskelig å forestille seg at moderne vegtrafikk ville blitt tillatt dersom den hadde blitt oppfunnet i ville vi akseptert den høye og konstante risikoen hvilke restriksjoner ville vi lagt

15 paradigme Individuelt ansvar eller samfunnsansvar? I trafikksituasjonen utsettes vi hele tiden ikke bare for våre egne individuelle beslutninger (feil-), men også for alle andres Samfunnsansvaret; legge til rette for at feilslutningenes konsekvenser går mot 0.

16 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Noen gode grunner for fylkeskommunens fokus på trafikksikkerhet

17 Fylkeskommunen som sentral TS-aktør? Vegeier Ansvarlig for store deler av kollektivtransporten Koordinator/pådriver for folkehelse Regional utviklingsaktør Regional planmyndighet begrenset arealplanmyndighet

18 Vegeier (I) Etter 1. januar 2010 ble lengden på våre veier nesten fordoblet (fra ca 1000 til ca 1700) En annen type veger kom i vårt eierskap veger av større betydning i hele infrastrukturen, grensesnitt mot andre transportsystemer Vi føler et viss eierskap til infrastrukturen totalt sett, og vil bidra til en helhetlig utvikling

19 Fordeling av skadegrad på vegkategori, gjennomsnitt for perioden % Rv_2010 Fv_2010 KV 100 % 15 % 19 % 15 % 7 % 80 % 39 % 44 % 60 % 40 % 47 % 50 % 40 % 51 % 20 % 45 % 35 % 34 % 49 % 0 % 10 % Lengde Trafikkarbeid (kjørte km) Lettere skadde Hardt skadde Drepte

20 Vegeier (II) Statistikken viser at vi eier en forholdsvis stor del av problemet. Selvsagt er TS-perspektivet viktig i all prioritering og planlegging av tiltak som vegeier

21 Vegeier (III) Komparative fortrinn (fordeler som kan utnyttes) Bruker-/problemnærhet Kort beslutningsvei Avgrenset ansvarsområde ( i denne sammenheng; ikke alle problemer krever en aggregert nasjonal løsning = svinedyr)

22 Relativ risiko transportsystemene imellom Vegtrafikken er uten sammenlikning for øvrig det transportsystemet som har den høyeste risikoen for dødsfall og skade Å tilrettelegge for mer kollektivtransport er eksempelvis ikke bare et klimamessig mål, men bidrar vesentlig til økt trafikksikkerhet

23 Kollektivtransport I de store byene våre vil det meste av økningen i behovet for persontransport måtte løses kollektivt (Oslo; dobling av behovet de kommende 20 år) Intensivert satsning på effektive kollektive løsninger spesielt jernbane er et effektivt tiltak mot ulykkene på de utsatte riksvegene Tilrettelegging for effektive kollektivløsninger er en prioritert oppgave for alle forvaltningsnivåer innebærer også restriktive tiltak på biltrafikken

24 Folkehelse Ny Lov om folkehelse tillegger fylkeskommunen et pådriveransvar i arbeidet for bedret folkehelse Vegtrafikken er en folkehelseutfordring i mange dimensjoner Fare for skade og tap av liv Forurensning og klimautfordring Arealbruk Arbeidet for en mer helsefremmende avvikling av persontransport er en prioritert oppgave i folkehelsesatsningen ( Helse i plan ) Det er mye folkehelse i trygg skoletransport, i vissheten om at vegene gir muligheter for trygg trafikk, at det er mulig å sykle og gå trygt og at vi utvikler trygge bosteder

25 Satsing på gang og sykkel En forbausende liten andel av investeringene i byene går til dette spesielt tilrettelegging for trygg og effektiv sykkelbruk Slik det er nå, er jeg ikke sikker på om sykkelbruk øker eller reduserer risiko.. Det må tenkes helt nytt på dette området det må planlegges motorveger for sykkel i byene våre syklisten er ikke den samme nå som for 20 år siden Min erfaring med moderne sykling

26 Regional utvikling Regional utvikling handler om attraksjon (å trekke til seg kloke og flinke mennesker) trygghet er en vesentlig attraksjonsfaktor (og blir viktigere og viktigere) trygge miljøer og trygg transport er en vesentlig bidragsyter. Og dette handler om mye mer enn om veier; det handler om hvordan vi planlegger og former stedet der folk oppholder seg og ferdes OG: Regional utvikling handler også i vesentlig grad om å forme og utvikle byene våre til trygge, attraktive miljøer

27 Regional planmyndighet Forsterket rolle i ny Plan- og bygningslov Mulighet for å gi førende prioriteringer gjennom temavalg i Regional planstrategi og tilhørende regionale planer Muligheter (vilje?) til å bruke regional planbestemmelse Men først og fremst; påvirke ved å sette dagsorden i samarbeid med arealeierne

28 Ny regional planstrategi for Telemark Satsingsområder: kunnskap, nyskaping og næringsutvikling klima og miljø attraksjonskraft og livskvalitet infrastruktur og transport Bærekraftige Telemark Regional planstrategi

29 Regional samordning Fylkes Trafikksikkerhetsutvalg (FTU) er et viktig samordningsorgan hvor kompetansen til alle aktuelle aktører er tilgjengelig (jeg vil ha sekretariatet til fk, men fikk ikke politikerne med meg) Gjennom dette arbeidet har vi tilgang på all tilgjengelige data og analyser relevant for arbeidet

30 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Landing

31 Fylkeskommunenes medvirkning Vi er inne i et meget produktivt samarbeid med Staten på flere nivåer: Kontaktutvalg VD/FK, monitorerer gjennomføringen av regionreformen Avtalebasert samarbeid med SVV regionalt og lokalt NTP-prosessen - observatørstatus (?) i Styringsgruppa (alle etatene og AVINOR) - Medarbeidere i to prosjektgrupper Denne medvirkningen har vi som mål å videreutvikle

32 Vilje til prioritering Prioritering av tryggere transportmidler der det er mulig, tilrettelegging for kollektivtransport, trygge (!!) muligheter for gange og sykkelbruk Restriktive tiltak er et bidrag til trafikksikkerhet, men framstilles sjelden som det Øke attraktiviteten og effektiviteten i de alternative løsningene (effektive knutepunkter i persontrafikken) Jeg tror sterkt på de langsiktige, indirekte virkemidlene som ligger i fylkeskommunens ulike oppgaver, samtidig som effektive beslutninger om å løse de akutte utfordringene er mulig i fylkeskommunens beslutningssystem

33 Vegeier eller aktør med helhetlig ansvar? Vi vil være en aktør med helhetlig ansvar! Allerede i dag ser vi behov for å ta grep om transportløsningene og blander oss inn i prosesser som vi strengt tatt ikke eier Er nå med i arbeidet med NTP og har startet prosessene med å utvikle regionale transportplaner (fylkesvis eller samarbeid mellom flere fylker eks Midt-Norge Fylkeskommunen skal støtte seg på sams vegadministrasjon, men må samtidig bygge opp egen kompetanse på utvikling av infrastruktur som strategi for samfunnsutvikling og forming av politikk på dette området. Det skal ikke sams vegadministrasjon nødvendigvis ha. Dette har med uavhengighet å gjøre.

34 Nasjonale standarder og regional differensiering Nasjonal tiltaksplan er et utmerket overordnet verktøy med en meny av tiltak fordelt på de ulike leverandørene. De regionale (fylkesvise) trafikksikkerhetsplanene må ta seg av den regionale differensieringen basert på regionale utfordringer. Dette er fylkeskommunenes oppgave og vår mulighet til å forme politikk og gjøre klare og virksomme prioriteringer.

35 Forventninger til Staten? Reell medvirkning i viktige planprosesser hvor betingelsene for å fylle vår rolle formes og fastlegges; her er vi faktisk godt i gang Reell medvirkning i formingen av statlige prioriteringer, muligheter for å utvikle helhetlige, men regionalt differensierte styringsdokumenter (også kalt planer) Ressurser til å oppfylle ambisjonene (Statsråden; Det er Statens ansvar å sette fylkeskommunene i stand til å ivareta sitt ansvar som vegeier )

36 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Takk for oppmerksomheten! Working on a dream