MØTEINNKALLING. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

Transkript

1 FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: kommunestyret Møtested: Kommunehuset Møtedato: TORSDAG kl. 17:00 ORIENTERINGER KL : Håvard Fossbakken: Presentasjon av Kongsbergregionen, Hva vi er, hva vi har gjort og hva vi skal. Daglig leder i Kognsbergregionen ønsker å reflektere over hva som kan bli de største oppgavene i framtida og hva vi i fellesskap kan prioritere. First responder ved Erik Hole og Arild Sønsterud Spørretimen. Eventuelle forespørsler til ordfører/kommunestyre. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 1/15 Meldinger, PS 2/15 Kommunereformen - rapport fra forstudie Bjørg Homelien PS 3/15 Avsetting av midler til EPC-kontrakt Jon Olav Berget PS 4/15 Forslag til nye politivedtekter for Flesberg Knut Klev kommune PS 5/15 Gang- og sykkelveg - Svene - Lampeland Bjørg Homelien PS 6/15 Bygdetunnemnda fritak Oddvar Garås PS 7/15 Søknad om skjenkebevilling - i Blefjellheisens Tom Roger Svendsrud varmestue PS 8/15 Oversikt over folkehelsa i Flesberg kommune 2014 Anne Hay Simensen PS 9/15 Gnr 47/1 og 2 Utsettelse av boplikt Knut Klev PS 10/15 Gnr 99/8 Konsesjonssøknad Signe Ulland Fløtterud PS 11/15 Gnr 116/1 Konsesjonssøknad Signe Ulland Fløtterud PS 12/15 Gnr 137/3 Konsesjonssøknad Signe Ulland Fløtterud

2 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv 033 Saksmappe 2015/53 Avd Fellestjenesten Saksbehandler Kristin Hammershaug Meldinger, MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak kommunestyret /15 Rådmannens anbefaling: Vedlegg: a) Saksopplysninger: a) Utskrift fra kommunestyremøte Vurdering: Side 2 av 31

3 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv 026 Saksmappe 2010/653 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen Kommunereformen - rapport fra forstudie MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /15 kommunestyret /15 Rådmannens anbefaling: Saken legges frem uten anbefaling til vedtak. Behandling iformannskapet : Følgende forslag ble lagt fram: Forslag fra ordførerne i Numedal: Det pekes ut en mindre prosjektgruppe fra hver kommune bestående av Ordfører, representant fra opposisjonen og tillitsvalgt som sammen får i oppdrag å pakke ut forstudierapporten fra Telemarksforskning med følgende målsetting: Utarbeide et kortfattet informasjonsgrunnlag som kan sendes ut til innbyggerne. Utarbeide grunnlag for å informere og involvere innbyggerne i åpne møter Forslag til informasjonsmateriell og respektive møtetidspunkter legges frem til politisk behandling i aprilmøte. Repr.Bjørg Homelien la fram følgende tilleggsforslag som nytt pkt. 2: Ordføreren i Flesberg inviterer formannskapene i Kongsberg, Rollag og Nore og Uvdal til et fellesmøte over temaet kommunestruktur. Hva er situasjonen i de ulike kommunene og hva er veien videre? Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar ordførerens forslag, med følgende presisering: (formannskapsmøte) Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar repr. Homeliens forslag til pkt. 2. Anbefaling iformannskapet : 1. Det pekes ut en mindre prosjektgruppe fra hver kommune bestående av Ordfører, representant fra opposisjonen og tillitsvalgt som sammen får i oppdrag å pakke ut forstudierapporten fra Telemarksforskning med følgende målsetting: Utarbeide et kortfattet informasjonsgrunnlag som kan sendes ut til innbyggerne. Utarbeide grunnlag for å informere og involvere innbyggerne i åpne møter Side 3 av 31

4 Forslag til informasjonsmateriell og respektive møtetidspunkter legges frem til politisk behandling i aprilmøte. (formannskapsmøte) 2. Ordføreren i Flesberg inviterer formannskapet i Kongsberg, Rollag og Nore og Uvdal til et fellesmøte om temaet kommunestruktur. Hva er situasjonen i de ulike kommunene og hva er veien videre? Vedlegg: Saksopplysninger: Kommunestyret fattet den , under sak 32/14, følgende vedtak: 1. Flesberg kommune gjennomfører forstudie for utredning av kommunestruktur slik det fremgår av saksutredningen, og basert på tilbudet fra Telemarksforskning. 2. Gjennomføring forutsetter at forstudien finansieres slik det fremgår av saksutredningen. Nore og Uvdal kommune og Rollag kommune fattet tilsvarende vedtak, og kommunene mottok i juli bekreftelse på at forstudiearbeidet kunne finansieres gjennom skjønnsmidler fra fylkesmannen. Arbeidet med forstudien startet , og foregikk hele høsthalvåret Konsulent i arbeidet, Telemarksforskning, har innhentet og bearbeidet statistisk materiale, samt gjennomført en spørreundersøkelse rettet mot folkevalgte, administrative ledere og tillitsvalgte i de tre kommunene. Rapporten fra forstudien ble distribuert til samtlige folkevalgte, og publisert på nett I forhold til kommunereformen er det lagt opp til følgende tidsplan: Løp 1: Kongelig resolusjon Vår 2016 For kommuner som gjør kommunestyrevedtak i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå i løpet av våren I tilfeller hvor kommunene er enige har Kongen i statsråd myndighet til å vedta sammenslåing dersom det ikke medfører endring av fylkestilknytning for mer enn en kommune. Innen sommeren 2016 Kommunale vedtak om sammenslåing for kommuner som har vedtatt sammenslåing høsten januar 2018 Sammenslåinger vedtatt i Kgl. res. kan tre i kraft. Løp 2: Proposisjon om en helhetlig kommunestruktur til Stortinget våren 2017 Våren 2017 Planlagt tidspunkt for fremleggelse av en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur. Kommunale vedtak som fattes høsten 2015, men som ikke følges opp av kongelig resolusjon våren 2016, vil også bli inkludert i proposisjonen. Sommeren 2017 Nasjonale vedtak om ny kommunestruktur skal være fattet. Side 4 av 31

5 Med bakgrunn i rapport fra forstudien må kommunestyret fatte vedtak om kommunens videre arbeid med kommunereformen. Vurdering: Saken fremmes uten anbefaling til vedtak. Side 5 av 31

6 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv S02 Saksmappe 2014/111 Avd Flesberg kommune Saksbehandler Kristin Hammershaug Avsetting av midler til EPC-kontrakt MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /15 kommunestyret /15 Rådmannens anbefaling: 1. Flesberg kommune inngår EPC-kontrakt med GK, tiltakspakke 1, slik det fremgår av saksutredningen. 2. Den økonomiske rammen for kontrakten er kr. 9,9 mill., og gjennomføres med allerede bevilgede investeringsmidler for Midlene fordeles i h.h.t. tiltakspakke 1 (vedlegg). I tillegg justeres investeringsbudsjettet for tiltaket i årene 2017 og 2018 slik det fremgår av saksutredningen. Behandling iformannskapet : Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling iformannskapet : 1. Flesberg kommune inngår EPC-kontrakt med GK, tiltakspakke 1, slik det fremgår av saksutredningen. 2. Den økonomiske rammen for kontrakten er kr. 9,9 mill., og gjennomføres med allerede bevilgede investeringsmidler for Midlene fordeles i h.h.t. tiltakspakke 1 (vedlegg). I tillegg justeres investeringsbudsjettet for tiltaket i årene 2017 og 2018 slik det fremgår av saksutredningen. Vedlegg: Oversikt på tiltakspakker til EPC-avtale Saksopplysninger: EPC er en modell for gjennomføring av lønnsomme energieffektiviserende tiltak i eksisterende bygg med garantert besparelse. Kommunestyret har blitt presentert prinsipper og metodikk m.h.t. energisparekontrakter, og det ble i k.sak 20/13 omdisponert og bevilget midler til å gjennomføre anbud og energianalyser. I vedtatt handlingsprogram og økonomiplan er det lagt inn følgende bevilgninger i investeringsbudsjettet: ,5 mill. 3 mill 3 mill. 3 mill. Side 6 av 31

7 EPC-prosjektet i Flesberg kommune gjennomføres i 4 faser: Fase 0 etablering av prosjektet. I 2013 inngikk kommunen en avtale om konsulentbistand, som fikk i oppgave å bistå kommunen med å forhandle frem en EPC-avtale med en energientreprenør. Kommunen hadde prosjektet på anbud. I anbudet ba vi om tilbud på utvalgte bygg, og energientreprenører ga tilbud basert på befaringer i byggene samt faktisk energibruk i byggene i perioden Kommunen fikk 3 tilbud, og etter forhandlinger ble det skrevet en avtale med GK. I avtalen forplikter GK seg til å finne energibesparende tiltak i kommunens bygninger. Avtalen i fase 0 krever at GK skal lage en grunnpakke i fase1. Denne grunnpakken brukes som måleindikator for å sjekke om energientreprenøren klarer å tilfredsstille avtalen som er inngått i fase 0. Kommunen står fritt til å velge omfang på tiltakspakke som synliggjøres i fase1. Fase 1 Analyse av bygg, bestemme tiltakspakke. GK har brukt 2014 til å gjennomføre befaringer i 14 bygg. I etterkant av befaringene er det gjort analyser i bygningene og de tekniske anleggene for å synliggjøre på hvilke områder det kan gjennomføres energibesparende tiltak. Kommunen fikk i begynnelsen av desember analyserapporten fra GK, som tok for seg godt over 100 aktuelle tiltak. Analysearbeidet innebar også et forslag fra GK på en grunnpakke. Grunnpakken er basert på de vilkår som ble avtalt i fase 0. Etter at kommunen fikk tilsendt analyser og forslag til grunnpakke så er det gjennomført forhandlinger mellom partene. Hensikten med disse forhandlingene i desember har vært å kvalitetssikre både analysene og kostnadsnivået på tiltakene. I tillegg er det vurdert om GK har levert en grunnpakke som tilfredsstiller vilkårene i avtalen. Konsulent har vært med i hele fase 1 og bistått med kvalitetssikring. Resultatet av dette arbeidet er at GK har levert et arbeid med analyser, tiltaksforslag med kostnadsoverslag samt forslag til grunnpakke, som tilfredsstiller avtalevilkårene fra fase 0. Fase 2: Investering, gjennomføre fysiske tiltak (normalt mnd). Kommunen velger fritt i hvilket omfang det er ønskelig å avsette midler til energibesparende tiltak. Kommunen står også fritt til å bestemme i hvor stort omfang det skal skrives kontrakt med GK, og i hvilket omfang det skal gjøres tiltak i egenregi eller med bistand fra andre parter. Kommunen må gjøre vedtak på hvor mye midler som skal avsettes til energibesparende tiltak, og det må avgjøres om det skal signeres kontrakt med GK på deler av eller hele beløpet. For den delen hvor det inngås kontrakt med GK, så skal alle tiltakene gjennomføres innen 18 måneder etter kontraktinngåelse. Det settes opp en fremdriftsplan for gjennomføring av tiltakene. GK vil bistå med bestillinger, kvalitetssikring i forbindelse med installasjon, igangsetting, prøvedrift og overtakelse etter gjennomføring av tiltakene. Kommunen kan som nevnt også sette av midler til tiltak som ønskes gjennomført utenom en garantiordning fra GK. Da bestemmer kommunen selv om tiltakene skal gjennomføres av GK eller med andre samarbeidspartnere. Det skal søkes investeringsstøtte fra Enova. Støttebeløp er avhengig av hvor mange og hvilken type tiltak som gjennomføres. Fase 3: Garantiperiode (normalt 4-14 år) Dette er den perioden hvor GK garanterer for energibesparelsen og lønnsomheten i tiltakene. GK vil være en aktiv samarbeidspartner for kommunens driftsteknikere med å sikre effektiv drift av de nye installasjonene. I kontrakten i fase 2 fremgår hvilke energibesparelser som oppnås ved gjennomføring av tiltakene. Dersom oppnådd besparelse ligger mellom 90 og 110% av beregnet besparelse så er kontrakts målet nådd. Dersom resultatet år for år blir under 90%av beregnet besparelse, så skal entreprenøren betale seg opp til 90%-nivå. Dersom det oppnås over 110% av beregnet besparelse, så deler entreprenør og kommune det overskytende. Side 7 av 31

8 Vurdering: Kommunen står nå fritt til å velge omfang på tiltakspakke. Det er mange ulike forhold som skal vurderes når man velger omfang på tiltakspakke. For å sikre at det er gjort en helhetlig vurdering på omfanget i tiltakspakkene så har konsulent bistått kommunen med å sette opp 3 ulike tiltakspakker. I tiltakspakkene er det tatt hensyn til vedtak om forprosjekt for ny skole. Det innebærer at Lampeland skole og Flesberg skole ikke er med i noen av tiltakspakkene. Det er gjort unntak for enkelte tiltak i skolene, som er åpenbart lønnsomme å gjennomføre på kort sikt. Dette er tiltak med lave investeringskostnader, eller tiltak med inntjeningstid raskere enn 5 år. For øvrig er det synliggjort energisparetiltak for 9,5 millioner kroner på skolene, som vi må håndtere utenom tiltakspakkene. Det betyr i praksis at hvis kommunen ønsker å gjennomføre tiltak på de 2 skolene så må det gjøres en tilleggsbevilgning på inntil 9,5 millioner kroner utover valgt tiltakspakke. Flesberg kommune har oppvarming med fjernvarme på Flesbergtunet sykehjem og på Lampeland skole. Beregningene fra GK viser at det er et lønnsomt tiltak å installere luft/vann varmepumpe i disse byggene. Kommunen har imidlertid en avtale frem til 2023 om levering av fjernvarme til disse byggene. Her skal man ellers merke seg at det uansett er noen praktiske utfordringer med å kutte ut fjernvarmen ved avtalens utløp. En løsning med luft/vann varmepumpe vil kreve tillegg med spisslast fra fjernvarme og/eller el-kjele. Kommunen kan ikke redusere energibruken på fjernvarme uten at dette får konsekvenser. I beste fall tilkommer en økning i fjernvarmeprisen, i verste fall bortfaller muligheten til å bruke fjernvarme som alternativ oppvarmingskilde. For øvrig vil mye av gevinsten med luft/vann varmepumpe reduseres ved kuldeperioder. Foreløpig må kan kunne si at det er en god løsning for kommunen å fortsette med fjernvarme i de byggene hvor det er tilrettelagt for slik oppvarming. Utover dette så må kommunen på sikt vurdere alternative løsninger, og føre forhandlinger med fjernvarmeleverandøren når det nærmer seg utløp på avtalen. GK har synliggjort 173 energisparetiltak i 14 bygg, med en total investeringskostnad på litt over 32 millioner kroner. Hvis alle tiltakene gjennomføres så gir det en energibesparelse på kwh/år. Av de 173 tiltakene så er mange av disse i seg selv ikke lønnsomme, dvs at man sparer ikke mange kwh/år selv om man gjennomfører tiltaket. Men selv om tiltaket i seg selv ikke er lønnsomt så kan det generere andre aktiviteter eller fordeler som medfører besparelser. For eksempel så er det gjort veldig forsiktig anslag på besparelser for enklere drift, dvs timer til driftspersonell. En rekke av tiltakene vil opplagt gi besparelser/fordeler, som er høyere enn hva som er synliggjort. Andre typer besparelser som ikke er synliggjort, men som er høyst reelle, er brukernes opplevelse av bygningen. Det er opplagt at gjennomføring av tiltak på ventilasjon, varme, kulde, lys o.a vil gi et bedre inneklima. Nå er det vanskelig å måle effekten av slike tiltak, men det bidrar i alle fall positivt til arbeidsmiljø og opplevelse av inneklimaet. Det kan være flere som sier ja til energibesparende tiltak, men som er skeptisk til en EPCavtale. Det er naturlig å stille spørsmål om man likeså gjerne kan gjennomføre tiltak i egenregi? Til det er å si at her finnes ikke noe fasitsvar. Hvis man setter av midler til energibesparende tiltak så vil man kunne utføre mange gode tiltak uten EPC-kontrakt. Og med en EPC-avtale så gir man veldig lett bort noe av gevinsten til en energikonsulent. På den annen side så er den store fordelen med en EPC-avtale at man kombinerer langsiktig arbeid med profesjonell bistand.to av de viktigste barrierene for at det ikke gjennomføres lønnsomme energitiltak i norske kommuner er mangel på kompetanse og kapasitet i Side 8 av 31

9 kommunen. For Flesberg kommune vil begge disse barrierene reduseres betraktelig. Kommuner som har gjennomført EPC-prosjekt fremhever sparegarantien som den den viktigste fordelen.med EPC så har man en profesjonell samarbeidspartner som garanterer for besparelsen, d.v.s. at du har proff oppfølging fra A til Å. Det som leveres blir kvalitetssikret før installasjon. Ved installasjon og drift så blir alt tilpasset for å gi en optimal løsning. Det som ikke fungerer blir umiddelbart fulgt opp og rettet fordi det er felles interesse både for entreprenør og kommune at anleggene fungerer slik det er tiltenkt. EPC sikrer deg i mye større grad bedre løsninger i bygget, og på lang sikt så er det sannsynlig at dette også gir økonomisk lønnsomhet. Det er pr. i dag 45 kommuner som er på ulike stadier i EPC-prosjekt i Norge. Om lag 20 kommuner er i gjennomføringsfase /garantifase. Kongsberg kommune har gjennomført en stor tiltakspakke og er i garantifase nå.i samtlige avtaler så er det samme konsulent som har forhandlet frem avtalen på kommunens vegne. Erfaringene fra andre EPC-avtaler er at ingen kommuner har valgt å trekke seg ut etter at fase 1 er gjennomført. De aller fleste kommunene har valgt å sette av midler også til de mindre lønnsomme tiltakene, fordi at de største pakkene reduserer vedlikeholdsetterslepet. Det er også flere kommuner som har satt av midler til å gjennomføre samtlige tiltak. GK har synliggjort totalt 173 tiltak i 14 bygg, og med en total investeringskostnad på litt over 32 millioner kroner. For at kommunen skal kunne tilpasse investeringsomfanget til egen økonomisk situasjon så er det synliggjort 3 alternative tiltakspakker. Tiltakspakke 1 liten Tiltakspakke 2 middels Tiltakspakke 3 stor Tekst GK Tillegg GK Tillegg GK Tillegg Antall tiltak i pakken Energibesp kwh/år Sum investeringer % tillegg byggetekn. Total Investeringssum Alternativ tiltakspakke 1 er på 9,9 millioner kroner.her er tatt med de tiltak som i seg selv er mest lønnsomme, samt de tiltak som gir best effekt i form av effektivisering og sikrere drift. Alternativ tiltakspakke 2 er på 13,1 millioner kroner. Her inngår alle tiltak fra pakke 1. I tillegg er tatt med tiltak som har noe lenger inntjeningstid. Det er også med flere tiltak som har positiv innvirkning for inneklima og driften i bygget. De ekstra tiltakene i pakke 2 er tiltak som uansett må tas om kort tid i form av vedlikeholdsetterslep. Alternativ tiltakspakke 3 er på 18,3 millioner kroner. Her inngår alle tiltak fra pakke 1 og 2. I pakke 3 er tatt med nytt ventilasjonsanlegg på kommunehuset, hvor bare dette ene tiltaket utgjør 4 millioner kroner. For øvrig er det i pakke 3 tatt med flere tiltak som ikke nødvendigvis er lønnsomme, men som i ennå større grad enn i pakke 2 vil effektivisere daglig drift. I økonomiplanperioden er det til sammen lagt inn bevilgninger på 11,5 mill. kr. Dette vil være tilstrekkelig til å gjennomføre tiltakspakke 1, men en har den utfordringen at tiltakene skal gjennomføres innenfor en tidshorisont på 18 måneder. Side 9 av 31

10 Rådmannen vil anbefale at kommunestyret vedtar tiltakspakke 1, og at bevilgning på kr. 3 mill. i 2017 og kr. 1,4 mill. av bevilgning i 2018 skyves frem til 2016 ved neste rullering av handlingsprogram og økonomiplan. Denne type vedtak medvirker naturlig nok til å binde opp en del av investeringsbudsjettet, men rådmannen anser det som viktig å gjennomføre den tiltakspakken som nå foreslås m.h.t. energisparing. Side 10 av 31

11 FLESBERG KOMMUNE Forslag til nye politivedtekter for Flesberg kommune Lampeland Arkiv X30 Saksmappe 2014/663 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs /15 kommunestyret /15 Rådmannens anbefaling: Forslag til nye politivedtekter for Flesberg kommune, vedtas. Behandling ikomiteen for plan, næring og ressurs : Planutvalget foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling ikomiteen for plan, næring og ressurs : Forslag til nye politivedtekter for Flesberg kommune, vedtas. Vedlegg: Utskrift av møtebok, sak 43/14, komiteen for plan, næring og ressurs. Forslag til nye politivedtekter for Flesberg kommune Gjeldende politivedtekter for Flesberg kommune Saksopplysninger: Forslag til nye politivedtekter for Flesberg kommune ble behandlet av komiteen for plan, næring og ressurs i sak 43/14 (vedlegg). Komiteen fattet vedtak om å legge forslaget ut på høring med høringsfrist Forslaget til nye politivedtekter ble lagt ut på kommunens nettside som kunngjøring med høringsfrist Ved utløp av høringsfristen har det ikke kommet inn uttalelser eller merknader til forslaget til nye vedtekter. Vurdering: Rådmannen har vurdert saken, og vil anbefale at forslaget til nye politivedtekter vedtas. Side 11 av 31

12 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv Q20 Saksmappe 2014/661 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen Gang- og sykkelveg - Svene - Lampeland MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak kommunestyret /15 Rådmannens anbefaling: 1. Med bakgrunn i Buskerud fylkeskommunes bevilgning på kr. 22 mill. til gang- og sykkelveg på strekningen Svene Lampeland påtar Flesberg kommune seg ansvaret for at gang- og sykkelvegen bygges etter avtalt standard og kvalitet. Byggingen gjennomføres i Rådmannen gis fullmakt til å inngå nødvendige avtaler med Buskerud fylkeskommune og Statens Vegvesen. 3. Flesberg kommune forskutterer Buskerud fylkeskommunes bevilgning som vil komme til utbetaling i 2016 og Forskuttering gjennomføres med et låneopptak på kr. 22 mill. som nedbetales i takt med utbetaling fra Buskerud fylkeskommune. Rådmannen gis fullmakt til å foreta låneopptaket i tråd med kommunens finansreglement. 4. Flesberg kommune inngår avtale med en lokal frivillig organisasjon om gjennomføring av byggeprosjektet. Rådmannen gis fullmakt til å fremforhandle avtalen, og formannskapet gis fullmakt til å godkjenne avtalen. 5. Det bevilges kr. 5 mill. til å utføre trafikksikkerhetstiltak på FV40 i forbindelse med bygging av gang- og sykkelvegen. Disse tiltakene inngår også i avtaler beskrevet i pkt. 2 og 4. Bevilgningen dekkes fra ubundet investeringsfond etablert i k.sak 4/12. En søker å få denne bevilgningen helt eller delvis tilbakebetalt fra Buskerud fylkeskommune. Vedlegg: Forprosjekt gang og sykkelveg Svene Lampeland Budsjett gang og sykkelveg Svene - Lampeland Saksopplysninger: Bakgrunn Å få etablert gangvegforbindelse mellom Svene og Lampeland langs FV40 har vært et uttalt mål for Flesberg kommune over lang tid. Ansvaret for bygging av gangveger langs fylkesveger i fylket tilligger Buskerud fylkeskommune. Den aktuelle strekningen har ikke tidligere vært detaljplanlagt, eller blitt prioritert med midler i handlingsprogrammene for fylkesvegene. Ved forrige rullering av kommuneplanen ble strekningen tatt med i arealdelen av planen, og gitt følgende kommentarer: Side 12 av 31

13 «Forlengelse av gang- og sykkelvei mellom Svene og Lampeland Riksveg 40 mellom de største tettstedene Svene og Lampeland er en viktig ferdselsveg for lokalbefolkningen. Den er skoleveg, pendlerveg, turveg og atkomst til idrettsanleggene i både Svene og Lampeland. Samtidig er det en riksveg med mye turist- og tungtransport. Det er et sterkt ønske blant innbyggerne og politikerne å få fullført hele denne strekningen med gangsykkelveg. Den framtidige turvegen som ligger inne i den tidligere arealdelen opprettholdes, men regnes som mest aktuell som turveg. Vi har utredet 7 ulike traseer for forlengelse av gang- og sykkelvegen mellom Svene og Lampeland. Etter et møte med Statens Vegvesen, der de mest aktuelle traseene ble drøftet, har vi valgt å legge ut et av disse trasealternativene på høring.» Kommunen har i økonomiplansammenheng avsatt midler til planlegging for å forsere arbeidet med gang- og sykkelveg på strekningen, og avga også uttalelse til fylkeskommunens «Handlingsprogram for fylkesveger ». Vedtak om uttalelse til handlingsprogrammet ble gjort av kommunestyret i møte den , og hovedinnholdet i uttalelsen fra kommunestyret var en invitasjon til utprøving av nye samarbeidsformer mellom fylkeskommune, kommune og private for bygging av gang- og sykkelveg på den aktuelle strekningen. Fylkestinget behandlet «Handlingsprogram for fylkesveger » den , og da ble uttalelsen fra Flesberg kommune vedr. gang- og sykkelveg tatt inn på følgende måte: «Kap Planlegging og strategisk grunnerverv: Gang-sykkelveg i Flesberg er et pilotprosjekt, hvor fylkeskommunen i samarbeid med Flesberg kommune og Statens vegvesen, vil teste ut nye former for samarbeid mellom offentlig- og privat virksomhet om planlegging og utbygging av gang- og sykkelveger. Planlegging og utbygging vil foregå i kommunal regi.» Handlingsprogrammet har m.a.o. gitt en åpning for at en kan prøve ut nye former for samarbeid for å bygge ut gang- og sykkelveg, men samtidig var det på dèt tidspunktet ikke avsatt midler til å kunne prioritere dette tiltaket. I 2014 har det blitt jobbet videre av en lokal prosjektgruppa (se forprosjekt, vedlegg) der formålet har vært at en skulle ferdigstille et forprosjekt medio desember En viser her til vedlagte forprosjekt som redegjør nærmere for bakgrunn og innhold i prosessen. Hovedfokus for arbeidet med forprosjektet har vært at denne gang- og sykkelvegstrekningen ikke i utgangspunktet er prioritert med midler av fylkeskommunen. D.v.s. at selv med en form for pilotstatus, så ville for det første ansvaret for fremdrift m.h.t. planlegging ligge hos kommunen, og for det andre så ville finansiering av tiltaket under normale omstendigheter ligge veldig mange år frem i tid. Derfor har det vært viktig å holde tempo i planarbeidet, slik at tiltaket kunne bli gjenstand for politisk vurdering og prioritering i fylkeskommunens samferdselsutvalg når disse behandlet sin budsjettramme Underveis i arbeidet med forprosjektet har en også jobbet frem trafikksikkerhetstiltak (TStiltak) på FV40. TS-tiltakene vil bedre trafikksikkerheten på et par farlige punkter på strekningen, men vil også gi en bedre løsning og en bedre fremføring for gang- og sykkelvegen. Det anses som svært viktig at man greier å få til en samtidig utbygging/løsning for gang- og sykkelveg og TS-tiltak. Side 13 av 31

14 Normalt sett fordres det reguleringsplan for denne type utbygging. Likeledes at det etableres en gjennomføringsavtale med Statens Vegvesen, som setter krav til standard på gangvegen. Med tanke på en knapp tidsramme, ønske om rask realisering, og at dette er et prøveprosjekt, valgte prosjektgruppen å teste ut om dette kunne gjennomføres uten reguleringsplan. Dette for å vinne tid og spare ressurser, men også ut fra at trasèvalg allerede er gjort og er konsekvensutredet i kommuneplanens arealdel (stadfestet i 2014). Dersom man skulle gå veien utenom regulering ville man måtte tilfredsstille tilnærmet de samme kravene som ved regulering: Nabovarsling/tilsagn fra grunneiere, kulturminneregistrering, støykartlegging m.v. Som det fremgår av forprosjektet har spesielt forholdene til grunnerverv og kulturminneregistrering blitt løst greit på veldig kort tid, og forprosjekt med vedlegg ble oversendt Buskerud fylkeskommune ble tiltaket prioritert med kr. 22 mill. under samferdselsutvalgets behandling av budsjettrammer for fylkesvegene. I etterkant av behandlingen er kommunen informert om at selve utbetalingen av midlene ikke vil skje i 2015 p.g.a. andre bindinger i handlingsprogrammet i 2015 for fylkesvegene. Ordningen vil bli at midlene utbetales med kr. 11 mill. i 2016 og kr. 11 mill I forslaget til budsjett for utbyggingen, så er det lagt til grunn at man gjennom et samarbeid med frivillige, og gjennom noe dugnadsinnsats, kan få til en rask og rimelig utbygging. Rimelig, ut fra sammenligninger med hva andre gangvegutbygginger koster. Prosjektgruppa ser at man pr. i dag vil kunne mobilisere denne «dugnadsinnsatsen», og ønsker derfor realisering i Ved å utsette prosjektet til 2016 og 2017 når bevilgningene fra fylkeskommunen utbetales, så kan en risikere at de lokale kreftene ikke lenger er disponible for denne type satsing. Det behøves derfor noen prinsipielle avklaringer om veien videre for prosjektet, selv om utbyggingen langt på vei er finansiert. I en mellomfase frem til endelig avklaring om eventuell gjennomføring av prosjektet har prosjektgruppen fra forprosjektet fortsatt sitt arbeid, og det er leid inn bistand til prosjektledelse i denne mellomfasen. Vurderingstemaer og veivalg for kommunestyret Nedenfor er det grovt skissert hvilke modeller som er vurdert m.h.t. realisering av gangvegen. Videre er det skissert hvilke problemstillinger saken inneholder, samt de valg kommunestyret må ta i saken. Modell for løsning og problemstillinger 1. Prosjektgruppa har lagt til grunn teksten i handlingsprogrammet for fylkesveger ved at Flesberg kommune skal stå ansvarlig for planlegging og gjennomføring. Planlegging anses i stor grad å være gjennomført, selv om det gjenstår noe prosjektering. Når det gjelder gjennomføring, så må kommunen gjennom avtale forplikte seg til gjennomføring ut fra en gitt standard på gangvegen, samt at man tar den økonomiske risikoen dersom tiltaket blir dyrere enn bevilgningen på kr. 22 mill. Det er et sterkt ønske fra prosjektgruppen om realisering i 2015, da man p.t. har flere engasjerte ildsjeler som er motivert for Prinsippavklaring og valg for kommunen 1. Med fylkeskommunens bevilgning på kr. 22 mill. må kommunestyret i saken ta stilling om kommunen skal bære den fulle risiko for bygging av gangvegen i 2015, samt om kommunen skal forskuttere denne bevilgningen. Herunder finansiering av eventuell forskuttering. Side 14 av 31

15 gjennomføring. Ut fra innretningen (2016/2017) på den fylkeskommunale bevilgningen må kommunal forskuttering avklares. 2. Når det gjelder bygging av gangvegen, så har man fra prosjektgruppas side lagt til grunn at man gjennomfører med en noe enklere modell enn ved tradisjonell utbygging i offentlig regi. For bl.a. å kunne benytte lokal dugnadsinnsats i prosjektet på en god og enkel måte, har man lagt til grunn en modell der en frivillig organisasjon etter avtale med og tilskudd fra kommunen gjennomfører prosjektet på vegne av kommunen. Dette selvsagt med vanlige krav til kvalitet, HMS, anbudskriterier m.v. En slik modell vil fordre en justeringsavtale m.h.t. merverdiavgift. 3. I arbeidet med gang- og sykkelvegen har en planlagt og kostnadsberegnet TS-tiltak på strekningen, som det vil være veldig fornuftig å få gjennomført samtidig. Tiltakene vil bl.a. rydde opp i farlige avkjørsler. TS-tiltakene er kostnadsberegnet til ca. kr. 5 mill. eks. mva., og det ble søkt om trafikksikkerhetsmidler fra fylkeskommunen uten at søknaden ble imøtekommet. Ansvaret for denne type tiltak langs fylkesvegene tilligger fylkeskommunen, men dersom kommunen velger å ta ansvar for realiseringen av gang og sykkelveg, så bør en også gjøre en vurdering av disse tiltakene samtidig. 2. Kommunestyret må ta stilling til om det kan inngås avtale/gis tilskudd til en frivillig organisasjon for gjennomføring av tiltaket. Herunder følger inngåelse av justeringsavtale for merverdiavgift. 3. Kommunestyret må ta stilling til om beskrevne TS-tiltak også skal omfattes av realiseringen av gang og sykkelveg. D.v.s. om kommunen både skal ta gjennomføringsansvar og finansielt ansvar for dette. Herunder eventuell finansiering. TS-tiltakene kan også bli betraktet som kommunal forskuttering, men dette er ikke avklart i skrivende stund. Vurdering: Rådmannen tar i sin vurdering utgangspunkt i de tre vurderingstemaene (tabell) som fremgår i saksopplysningene. Det er selvsagt mange detaljer knyttet til et prosjekt som dette, og derfor har rådmannen trukket frem de prinsipielt viktige områdene. 1. Ansvar for gjennomføring og forskuttering av fylkeskommunal bevilgning Å ta ansvar for gjennomføring for et prosjekt som dette innebærer risiko for Flesberg kommune. D.v.s. økonomisk risiko i forhold til at utbyggingen kan gjennomføres innenfor de rammer som er bevilget. Buskerud fylkeskommunes bevilgning på kr. 22 mill. er et betydelig bidrag som gjør at risikoen anses som liten/akseptabel målt opp mot gevinsten ved å få etablert en etterlengtet gang- og sykkelveg på strekningen. Forprosjektarbeidet, og tidligere erfaringer, har vist at man lokalt har stor gjennomføringsevne på prosjekter der kommune, næringsliv og frivillige samarbeider. Det finnes mye og god kompetanse/erfaring lokalt i forhold til denne type prosjekter gjennom entreprenørmiljøer, frivillige organisasjoner og motivasjon til å få til noe i eget lokalsamfunn. En kritisk faktor for gjennomføring av prosjektet vil være god prosjektledelse og god Side 15 av 31

16 organisering av prosjektet i byggeperioden. Dette jobber en allerede med i den midlertidige arbeidsgruppen, og en ser at dette vil løse seg med kompetente fagpersoner dersom prosjektet skal realiseres. Rådmannen vurderer derfor evnen til å gjennomføre prosjektet i samarbeid med en lokal frivillig organisasjon som god, og at risikoen anses som liten målt opp mot gevinsten av tiltaket. Rådmannen vil derfor anbefale at Flesberg kommune inngår avtale med Buskerud fylkeskommune om at kommunen påtar seg ansvaret for å realisere gang- og sykkelvegen basert på bevilgningen fra fylkeskommunen. Herunder inngå gjennomføringsavtale med Statens Vegvesen. Rådmannen vil også anbefale at prosjektet gjennomføres så langt som mulig i D.v.s. at Flesberg kommune forskutterer bevilgningen fra Buskerud fylkeskommune.et valg kommunestyret selvsagt kan gjøre er å avvente gjennomføring til bevilgningen fra Buskerud fylkeskommune faktisk skjer, d.v.s. gjennomføring i 2016 og Dette vil rådmannen fraråde, da det er nå engasjementet og kapasiteten kan være tilgjengelig lokalt. Likeledes er det fordelaktig at gjennomføring skjer like i etterkant av arbeidet med forprosjektet. Rådmannen vil anta at det vil være noe tyngre «å dra» prosjektet i gang igjen, og kanskje med nye aktører, etter eks. ett års stillstand. Når det kommer til spørsmålet om finansiering av forskuttering av den fylkeskommunale bevilgningen på kr. 22 mill., så vil rådmannen anbefale at kommunen foretar et låneopptak som nedbetales i takt med utbetalingene fra Buskerud fylkeskommune. Med dagens rentenivå og en låneperiode på under 2 år, så vil ikke dette medføre særlige rentebelastninger i perioden. 2. Utbygging gjennom avtale med frivillig organisasjon Ut fra at dette er et pilotprosjekt, så har en vært på søk etter måter å planlegge og bygge på som gjør realisering enklere, raskere og åpner for dugnadsløsninger. En alternativ modell til tradisjonell utbygging er å inngå et samarbeid med en frivillig organisasjon som gjennomfører utbyggingen. Eks. ved at organisasjonen gis et tilskudd for å gjennomføre på gitte kriterier. I dette tilfellet vil kriteriene enkelt sagt være bygging av gangveg på de samme vilkår som kommunen har forpliktet seg til overfor fylkeskommune og Statens Vegvesen. Det vil naturligvis med en sånn modell også bli benyttet anbud/anbudskriterier, men en fordel vil være at man kan kombinere dette med dugnadsløsninger og andre lokale løsninger. Dette vil være en nøkkel til å få kostnadene på budsjettert nivå, samtidig som det vil underbygge dette som et pilotprosjekt. Til denne modellen må det etableres en justeringsavtale for merverdiavgiften og refusjon av denne. Både dette og forholdet til offentlige anskaffelser er kvalitetssikret i forprosjektet. 3. Avklaring av TS-tiltak Forholdet til TS-tiltakene langs strekningen må avklares. Ideelt sett burde man også her hatt en fylkeskommunal bevilgning klar for å få til en samordnet utbygging. Gjennomføring av TS-tiltakene sikrer den optimale gangvegtraseen, og samtidig ordnes et par trafikkfarlige punkter/strekninger på fylkesvegen. Selv om det p.t. ikke foreligger fylkeskommunal bevilgning på disse, så vil rådmannen likevel anbefale at kommunen tar et ansvar for at disse blir tatt med under bygging av gangvegen. Rådmannen anser det som en historisk mulighet å få fjernet et par trafikkfarlige områder samtidig med bygging av gangvegen. Å gjøre dette samtidig er både fremtidsrettet og kostnadseffektivt. Tiltakene er kostnadsberegnet til kr. 5 mill., og må betraktes som en ren kommunal bevilgning all den tid man så langt ikke har noen fylkeskommunal bevilgning til dette. M.h.t. finansiering av TS-tiltakene vil rådmannen foreslå at kr. 5 mill. disponeres fra ubundet investeringsfond som ble etablert etter eiendomssalg Blefjell, ref. k.sak 4/12. Dette fondet har bl.a. til formål å styrke kommunens økonomiske evne til å gjennomføre store investeringer, og store investeringer er i vedtektene definert som prosjekter som gjennomføres av Flesberg kommune med en totalverdi på mer enn kr. 5 mill. Side 16 av 31

17 Ut fra det ovenstående vil rådmannen anbefale at Flesberg kommune tar ansvar for gjennomføring av gang- og sykkelvegprosjektet mellom Svene og Lampeland, inklusive TStiltak på strekningen innenfor en økonomisk ramme på kr. 27 mill. Sentralt i rådmannens vurdering står det faktum at Buskerud fylkeskommunes bevilgning på kr. 22 mill. åpner en historisk mulighet for å binde sammen Svene og Lampeland sammen gjennom gangvegforbindelse. Ved siden av trygg ferdsel for gående og syklende langs strekningen, vil denne forbindelsen gi positive effekter for så vel folkehelse som for videre bo- og stedsutvikling for begge tettstedene. Side 17 av 31

18 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv 033 Saksmappe 2011/810 Avd Fellestjenesten Saksbehandler Ranveig Hvila Bygdetunnemnda fritak MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /15 kommunestyret /15 Rådmannens anbefaling: 1. Knut T. Holtan gis fritak fra vervet i bygdetunnemnda. 2. Som nytt medlem i bygdetunnemnda for resten av perioden velges 3. Som leder i bygdetunnemnda for resten av perioden velges Behandling iformannskapet : Formannskapet foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling med følgende forslag pkt.: 2. Wenche Låg Breivik 3. Harald Vatnebryn Anbefaling iformannskapet : 1. Knut T. Holtan gis fritak fra vervet i bygdetunnemnda. 2. Som nytt medlem i bygdetunnemnda for resten av perioden velges Wenche Låg Breivik 3. Som leder i bygdetunnemnda for resten av perioden velges Harald Vatnebryn Vedlegg: Saksopplysninger: Knut T. Holtan har flyttet til Kongsberg kommune og søker om fritak fra vervet som leder i bygdetunnemnda. Bygdetunnemnda for harfølgende medlemmer: Knut Holtan - leder Harald Vatnebryn Arvid Rugland Grethe Rudi Einar Garpestad Lene Svendsrud Ingrid Bergan Side 18 av 31

19 Kommunelovens bestemmelser om valg av nemnder herunder kjønnsrepresentasjon gjelder. Vurdering: Rådmannen anbefaler at Knut T. Holtan innvilges fritak og at kommunestyret velger nytt medlem og leder i bygdetunnemnda. Side 19 av 31

20 FLESBERG KOMMUNE Søknad om skjenkebevilling - i Blefjellheisens varmestue Lampeland Arkiv U63 Saksmappe 2013/729 Avd Fellestjenesten Saksbehandler Kristin Hammershaug MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /15 kommunestyret /15 Rådmannens anbefaling: 1. Foretaket Sjuvasslia camping/blefjellheisen. Org. nr gis skjenkebevilling for alkohol, med lavere alkoholinnhold enn 22 %, dvs. alkohol gruppe 1 og 2, for skjenking i Blefjellheisens varmestue, inkl. veranda. Beliggende på Søndre Ble, Lampeland. 2. Kjetil Gjellerud, f , godkjennes som styrer for bevillingen. 3. Bevillingen gjelder fra kommunestyrets vedtaksdato til og med Behandling ikomiteen for livsløp og kultur : Komiteen foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling ikomiteen for livsløp og kultur : 1. Foretaket Sjuvasslia camping/blefjellheisen. Org. nr gis skjenkebevilling for alkohol, med lavere alkoholinnhold enn 22 %, dvs. alkohol gruppe 1 og 2, for skjenking i Blefjellheisens varmestue, inkl. veranda. Beliggende på Søndre Ble, Lampeland. 2. Kjetil Gjellerud, f , godkjennes som styrer for bevillingen. 3. Bevillingen gjelder fra kommunestyrets vedtaksdato til og med Vedlegg: Saksopplysninger: Foretaket Sjuvassliacamping/Blefjellheisen, org.nr , v/kjetil Gjellerud, Sigdal søker om skjenking av alkohol gruppe 1 og 2, dvs lavere enn 22 volumprosent alkohol (øl og vin) i Blefjellheisens varmestue. Det søkes om skjenking for hele året. Det søkes om ny skjenkebevilling nå, da tidligere bevillinger har opphørt pga skifte av bevillingshavere/midlertidig opphold av driften. Søknaden dreier seg om et innendørs areal på 200 m2, med 120 sitteplasser, samt servering over disk inne og ut til veranda i luke, der verandaen er på 50 m2 med 50 sitteplasser. Det søkes om skjenking daglig fra kl Periode for utesesong fra 26/12-01/05. Side 20 av 31

21 Søker har avlagt og bestått alkohollovens kunnskapsprøve som ble mottatt Dette er et krav for å kunne få bevilling. Søker har serveringsbevilling, som ble innvilget av kommunestyret Det søkes om å bli unntatt for stedfortreder, da virksomheten er liten Søknaden er oversendt lensmannen til uttalelse. Lensmannen har ingen merknader til søkers vandel, ei heller ingen merknader til ordensmessige eller trafikale forhold i forbindelse med søknaden. Jfr. alkoholloven, er det er et krav om at bevillingshaver skal betale bevillingsgebyr til kommunen. Dette blir utregnet etter omsetning pr. vareliter og faktureres på slutten av året. Flesberg kommune følger statens årlige bevillingssatser som grunnlag for fastsetting av gebyret. Bevillingsperioden kan gjelde fram til , dvs. det er regulert slik fra statens side, at bevillinger omfattes til og med 6 måneder etter tiltredelse av ny kommunestyreperiode. Vurdering: Rådmannen går inn for søknaden, inkl. at kravet om stedfortreder unntas, pga virkosmhetens størrelse. Siden det er valg i september d.å, foreslås det at bevillingsperioden varer fram til Alle formaliteter/inkl. vedlegg er i orden. Side 21 av 31

22 FLESBERG KOMMUNE Oversikt over folkehelsa i Flesberg kommune 2014 Lampeland Arkiv G10 Saksmappe 2015/43 Avd Helse- og omsorgsetaten Saksbehandler Helen Catherine Cuenoud MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /15 kommunestyret /15 Rådmannens anbefaling: Vedlagte grunnlagsdokument tas til etterretning. Behandling ikomiteen for livsløp og kultur : Komiteen foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling med følgende tillegg: En oppdatert versjon gis som melding til komiteen for livsløp og kultur i møte 29.april Anbefaling ikomiteen for livsløp og kultur : Vedlagte grunnlagsdokument tas til etterretning. En oppdatert versjon gis som melding til komiteen for livsløp og kultur i møte 29.april Vedlegg: Grunnlagsdokument for Folkehelse i Flesberg kommune Saksopplysninger: De siste årene har det kommet flere lover som alle sammen viser en ny retning på helse og omsorgsarbeidet i kommunene. Kommunene skal ha kunnskap om hva som fremmer og hva som hemmer helse i kommunen. Og kommunen skal sette i verk tiltak på bakgrunn av kunnskap: Samhandlingsreformen: St. meld 47 ( ) Lov om kommunale helse og omsorgstjenester Lov om folkehelsearbeid Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) I kommunehelsetjenesteloven 1-4 står følgende: «Kommunen skal til enhver tid ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan virke inn på denne. Helsetjenesten skal foreslå helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunen.» Videre står det at «kommunestyret skal etter 4a 2 ha tilsyn med faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen.» Side 22 av 31

23 I samhandlingsreformen, (St mldnr ), snakker man om en ny kommunerolle. «Det er en ambisjon at kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging, slik at helhetlig pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå. (BEON)» Aktuelle fremtidige kommunale oppgaver kan deles inn i to hovedkategorier: kompetansekrevende funksjoner og administrasjons og systemoppgaver. Kompetansekrevende funksjoner: Tidlig intervensjon, tverrfaglige team, spesialisering innen kols, diabetes, demens og rehabilitering. Administrasjon og systemoppgaver: Helseovervåking, folkehelsearbeid med vekt på samfunnsmedisin, arbeid med kommunale planer og samarbeidsavtaler. Forebyggende arbeid må sees i sammenheng med kommunenes generelle budsjett og planleggingsarbeid. Kommunene «må ruste seg til å ivareta forebygging på system nivå. Herunder bygge opp systemer som gir oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer for utviklingen av god og hhv dårlig helse». Videre har helsedirektoratet gitt ut veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer der de også veileder kommunene på hvor de kan finne relevant statistikk og kunnskap. SSB, folkehelse instituttet og helsedirektoratet har internett sider der det finnes mye kunnskap. Helse og omsorg i Flesberg kommune har tatt pålegg fra Helsedirektoratet meget alvorlig og har arbeidet i hele 2014 med å samle data for å lage et grunnlagsdokument for folkehelse. Kommunen har brukt tilgjengelige data og har i tillegg sett på hva andre kommuner har gjort for å finne gode måte å gjøre dette på. Vurdering: Resultatet foreligger i vedlagte sak. Dette er tall som har vært offentlige i Dokumentet må være et levende dokument som oppgraderes og oppdateres årlig. Som man vil se er dette et omfattende dokument. Det finnes mye data. Disse data som ligger her vil bli et godt grunnlag for arbeidet med å lage en ny kommuneplan etter neste valg i Tallene er gode grunnlag for å sette i verk kunnskapsbaserte prosjekter for å fremme folkehelse meldingens intensjon med å øke befolkningens kvalitetsjusterte leveår, redusere sosiale forskjeller og øke befolkningens helse og trivsel generelt sett. HO har valgt ut områder som er anbefalt. Det finnes mye statistikk å hente dersom det er områder som er av spesiell interesse, eller det spesielle utfordringsområder i nettopp denne kommunen. Side 23 av 31

24 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv 47/1/0/0 Saksmappe 2015/9 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Lars Letmolie Gnr 47/1 og 2 Utsettelse av boplikt MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs /15 kommunestyret /15 Rådmannens anbefaling: I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003, med endringer i lov av 19. juni 2009, innvilges Jan Åge Brattås en forlenget frist med 3 tre år på å tilflytte Gnr 47 bnr 1 og 2, Øvre Brattås. Fristen løper fra kommunestyrets vedtaksdato. Behandling ikomiteen for plan, næring og ressurs : Planutvalget foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling ikomiteen for plan, næring og ressurs : I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003, med endringer i lov av 19. juni 2009, innvilges Jan Åge Brattås en forlenget frist med 3 tre år på å tilflytte Gnr 47 bnr 1 og 2, Øvre Brattås. Fristen løper fra kommunestyrets vedtaksdato. Saksopplysninger: Jan Åge Brattås søker i brev av 27/ , om 3 års utsettelse av boplikten på eiendommen Øvre Brattås, gnr 47 b.nr 1 og 2 i Flesberg kommune. Søker skriver følgende: Jeg overtok eiendommen ved årsskifte 2013/14. Bolighuset på gården har ikke vært bebodd siste 10 år, og var ved overdragelse av i så dårlig forfatning at det må betydelig oppgradering til for å gjøre det beboelig. For å finansiere restaureringen må jeg ta ut en del skog. Dette ble påbegynt våren 2014, men vil ta noe tid. Oppgradering og vedlikehold av bygninger er i gang. Planen er å flytte inn på gården når bolighus er beboelig. Mine foreldre bebor i dag et bolighus på eiendommen, og har kår-rettigheter inntil varig fraflytting måtte forekomme. Vurdering: Det fremgår av konsesjonslovens 9 fjerde ledd første punkt at det skal legges særlig vekt på hensynet til bosettingen, en driftsmessig god løsning, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. For vurdering av boplikten, så skal det legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Det skal imidlertid legges særlig vekt på bosetting, og for kommunen er det ønskelig at bruk, som står tomme, blir tilflyttet. Da under forutsetning av at husene på bruket er beboelige. Side 24 av 31

25 Øvre Brattås har et totalareal på 1878 daa, hvorav 1023 daa er produktiv skog, og resterende areal i all hovedsak er uproduktiv skogsmark. Det er ikke registrert dyrket mark av betydelig areal på eiendommen. Utskrift fra skogfondsregnskapet bekrefter at skogsdrift har vært utført på eiendommen etter overdragelse. At fullrenovering av bolighuset på eiendommen kan ta noe tid, og medføre høye kostnader er av forståelse. Eiendommen bosettes jo også pr dd ved at eiers foreldre er bosatt på kår. Det er også tydelig at det er drift på eiendommen noe som også teller positivt. Rådmannen er derfor positivt innstilt på gi 3- års utsettelse på boplikten, for å gi eier mulighet for oppgradering av bo-forholdene til dagens standard. Side 25 av 31

26 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv 99/8/0/0 Saksmappe 2015/6 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Lars Letmolie Gnr 99/8 Konsesjonssøknad MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs /15 kommunestyret /15 Rådmannens anbefaling: 1. I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003, med endringer i lov av 19. juni 2009, gis Håkon Aasland og Helene Lillemo Aasland, Bjønnåsvegen 36, 3623 Lampeland, konsesjon på erverv av eiendommen Torvaldsetra, Gnr 99 Bnr 8 i Flesberg kommune. Behandling ikomiteen for plan, næring og ressurs : Planutvalget foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling ikomiteen for plan, næring og ressurs : 1. I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003, med endringer i lov av 19. juni 2009, gis Håkon Aasland og Helene Lillemo Aasland, Bjønnåsvegen 36, 3623 Lampeland, konsesjon på erverv av eiendommen Torvaldsetra, Gnr 99 Bnr 8 i Flesberg kommune. Vedlegg: Konsesjonssøknad. Saksopplysninger: Håkon Aasland og Helene Lillemo Aasland søker om konsesjon for erverv av Brekke Torvaldsetra Gnr 99 Bnr 8 i Flesberg kommune. Eiendommer er på totalt 326 daa, hvorav 13,1daa er dyrket areal, 278,2 daa er produktiv skog og 34,9 daa er annet areal. Av det produktive skogarealet er 84 % middels bonitet, og 16 % lav bonitet. 66% av skogarealet er hogstklasse 5 dvs hogstmoden skog etter skogtaksten fra På eiendommen finnes våningshus fra 1943 i middels stand og låve og stabbur i god stand. Videre bebyggelse er bryggerhus i middels forfatning og sommerstue, garasje og vedskjul i dårlig teknisk stand. Søker opplyser følgende: Hovedformål for erverv er bosted. Videre planlegges det oppgradering av bygningene på eiendommen, og forvaltning og drift av skogressursene. Søker ønsker også på sikt å tilbakeføre noe gjengrodde jordbruksareal til grasproduksjon. Side 26 av 31