?'. 3Acj/J...t E. Skofteland

Transkript

1

2 OPPDRAGSRAPPORT Rapprtens tittel: ANALYSE AV FLOMVANNFØRNGER ARDALSVASSDRAGET OKTOBER 1983 Dat: Rapprten er: Offentlig Opplag: 50 Saksbehandler/Frfatter: Erik Ruud Kntret fr verflatehydrlgi Ansvarlig:?'. 3Acj/J...t E. Skfteland Oppdragsgiver: LYSE KRAFT Sammendrag: Stre vannføringer i Ardalsvassdraget i Rgaland hele høsten 1983 kuliminerte den 26. g 27. ktber g frårsaket stre skader en rekke steder. Denne rapprten beskriver flmmen i periden på ti frskjellige punkter i vassdraget, g reknstruerer hva vannføringen hadde vært på de samme stedene uten regulering i Lyngsvatn, Breiava g Nilsebuvatn. Beregningene viser at reguleringene har ført til en betydelig flmøkning i Lyngsåna, mens flmmen ellers i Ardalsvassdraget er redusert i frhld til naturlig tilstand. Sm følge av luketapping er gså vannføring øket i Stølsåna nedenfr Raunlia. Ved Tveid ble vannføringen den bservert til ca. 500 m3/s. Til sammenlikning er den største vannføringen på dette stedet siden 1896 målt til ca. 700 m3/s ( ). gjennmsnitt ver en lang årrekke vil en flm på størrelse med den i 1983 frekmme svært sjelden etter at vassdraget ble regulert. Uten regulering vil den gjennmsnittlig frekmme en gang hvert førtiende år. SBN

3 FORORD de fleste reguleringstillatelser sm er gitt i Nrge heter det i manøvreringsreglementet at... ved manøvreringen frøvrig has fr øye at vassdragets tidligere flmvannføring ikke frøkes..... Med tidligere flmvannføring siktes nrmalt til naturlig flmvannføring. strflm i Ardalsvassdraget høsten 1983 førte til flmskader en rekke steder langs elva. Vassdraget er regulert g bade fra lkalt g statlig hld ble det reist spørsmal m naturlig flmvannføring var verskredet. En frutsetning fr en nenlunde palitelig. reknstruksjn av naturlig vannføring i et regulert vassdrag er et tilfredsstillende datagrunnlag. Sentralt i denne frbindelse star magasinbservasjner, bservasjner av verføringer, lukestillinger, avløpsregistreringer i uregulerte felt g vannføringskurver fr naturlig utløp av magasinene. Eiere av reguleringsanlegg bør nøye vurdere hvrvidt det er mulig a freta en flmreknstruksjn pa aktuelle steder i deres vassdrag med narende datagrunnlag. Den freliggende rapprten er finansiert av Lyse kraft. Osl, ktber 1985 rj / A-. r ktein Aars fung. fagsjef

4 NNHOLD Side l NNLEDNNG 4 2. BESKRVELSE AV NEDSLAGSFELTET Naturlig vassdrag Regulert vassdrag HYDROMETR Hydrmetriske stasjner Aktuelle bservasjner Vurdering av bservsjnenes kvalitet Stasjn TVeid Stasjn Ni1sebuvatn magasin Stasjn Lyngsvatn magasin Stasjn Breiava magasin Stasjn Bergeland bru Lukebservasjner Raunlia Lukebservasjner Nilsebuvatn BEREGNNG AV REGULERT FORMFORL0P Prduksjnssystemets "tilstand" Beregningspunkter i vassdraget Beregning av regulert flmfrløp Beregningspunkt l (Nilsebuvatn) Beregningspunkt 2 (Breiava) Beregningspunkt 3 (Lyngsvatn) Beregningspunkt 4 (Strana-Nes) Beregningspunkt 5 (Lyngsana-Nes) Beregningspunkt 6 (Berge land) Beregningspunkt 7 (Strana før Bjørg) Beregningspunkt 8 (TVeid) Beregningspunkt 9 (Utløp i sjøen) Beregningspunkt 10 (Raunlia) BEREGNNG AV TLSG TL MAGASNENE Tilsig til Ni1sebuvatn RegUlert tilsig Naturlig tilsig Tilsig til Breiava Regulert tilsig Naturlig tilsig Tilsig til Lyngsvatn Regulert tilsig Naturlig tilsig Vurdering av ti1sigsverdiene 31

5 BEREGNNG AV NATURLG FLOMFORLØP Feltinndeling Beregningspunkter i vassdraget Beregning av naturlig flmfrløp Beregningspunkt l (Nilsebuvatn) Beregningspunkt 2 (Breiava) Beregningspunkt 3 (Lyngsvatn) Beregningspunkt 4 (Strana-Nes) Beregningspunkt 5 (Lyngsana-Nes) Beregningspunkt 6 (Berge land) Beregningspunkt 7 (Strana før Bjørg) Beregningspunkt 8 (Tveid) Beregningspunkt 9 (Utløp i sjøen) Beregningspunkt 10 (Raunlia) VURDERNG AV BEREGNNGSRESULTATENE Sammenligning av regulert g naturlig flmfrløp Flmmens gjentaksintervall KONKLUSJON VEDLEGG l. OBSERVERTE DATA VEDLEGG 2 BEARBEDEDE OBSERVERTE DATA VEDLEGG 3 BEREGNEDE VERDER

6 4 l. NNLEDNNG Høsten 1983 var uvanlig nedbørrik pa Sør-Vestlandet. Oktber maned dette Aret registrerte man i Ardalselva i Rgaland det høyeste manedsmiddelavløpet i dette hundrearet. Flmmen kuliminerte den 26. g 27. ktber. Ved Tveid ble vannføringen bservert til ver 500 m3/s. Flmmen frarsaket skader i hele Ardalsvassdraget. brev av 12. mars 1984 fra Ardal Elveeiarlag g Ardal bndelag beskrives skadene slik: "BAde ved Gamlestøl, Tjødnastøl g Asemyrane er der stre utgravinger g massepplag. Ved Nes tk LyngsAna nytt leie. Ca. 40 da kulturbeite, ca. 5 da dyrka jrd g ein gd del blandingsskg vart rasert. tillegg vart t bruer tekne, straum g telefnledningar vart brtne. Dette førte til at gardane Nes g Ase vart islerte. pa Egeland, Riveland g Kaltveit var g skadene stre. Dyr, avling g redskaper var true. Gjerder vart ødelagde, jrd var utgraven g stre mengder sand var lagt igjen pa jrdbruksjrd. Vida re nedver Ana er der til dels stre utgravingar, g delvis nye leie. Ved Leirberget g ved det kmmunale vassverket var utgravinga særs str. Ved tilkjøring av stein i stre mengder klarte ein A begrense skadene. Utan denne innsatsen ville det vre fare fr bade RV 13 g industrimradet pa Mælsøyrane. Til slutt rna det g nemnast at brua tilsvadberg vart ødelagt. Dette førde til islasjn av 5 gardsbruk". Ardalsvassdraget er regulert av Lyse kraft. følge brev av fra Frbygningsavdelingen i Vassdragsdirektratet (VF) kan det være aktuelt A fresla at Lyse kraft deltar i de flmsikringstiltak sm er fres latt/planlagt sm en følge av flmmen g de skadene sm ppst. VF anmder i brevet Hydrlgisk avdeling m pplysninger m manøvreringen g m mulig en sammenligning mellm regulert g uregulert flmfrløp før g under flmmen den møte den behandlet Hjelmeland frmannskap flmmen i Ardalsvassdraget høsten Frmannskapets vedtak ble versendt Vassdragsdirektratet i brev av Her heter det: "l. Hjelmeland kmmune ser svært alvrlig pa at det i regulerte vassdrag kan ppsta flaumar av slik strleik sm tilfelle var hausten 1983 i Ardalsvassdraget. 2. Kmmunen ppmder NVE/Olje- g Energidepartementet m A fa klarlagt kva sm hende, eventuelt m det var svikt i høve til gjeldande manøvreringsreglement.

7 5 Dersm gjeldande reglement var følgt, eller ikkje gir rm fr at skadeflaumen kunne ha vre vesentlig redusert, ber Hjelmeland kmmune m at det vert endra slik at ein sa langt sm rad kan unnga nye skadeflaumar. Dersm tekniske anlegg/knstruksjnar svikta, ma desse endrast/utbetrast. 3. Hjelmeland kmmune ber m at det vert mntert varslingsanlegg slik at det ved fare fr dambrt, blir varsla pa eit sa tidleg tidspunkt sm rad. Vidare ber kmmunen m at det ma paleggjast varslingsplikt ved bra utslipp g ved fare fr flaum ved fulle magasin g str nedbør. 4. Hjelmeland kmmune ber m a bli halden infrmert m det vidare arbeidet med denne saka." pa denne bakgrunn besluttet Hydrlgisk avdeling a utarbeide en rapprt m flmmen i Ardalsvassdraget i ktber Dette ble gjrt klart verfr de interesserte partene i brev av Her beskrives hvedmalsettingen ved rapprten sm et frsøk pa a beskrive flmfrløpet slik det var pa ulike punkter i vassdraget g a sammenligne dette med en beregning av flmfrløpet i vassdraget slik det hadde blitt i uregulert tilstand. Rapprten vil ikke ta pp til vurdering manøvreringen av Lysebtn kraftverks prduksjnssystem i frhld til gjeldende manøvreringsreglement. Dette frhldet vil bli undersøkt av Knsesjnskntret i Vassdragsdirektratetet etter at denne rapprten freligger. 2. BESKRVELSE AV NDSLAGSFELTET 2.1 Naturlig vassdrag Ardalsvassdraget ligger i all hvedsak i Rgaland fylke (fig. l). De østligste mradene grenser imidlertid pp mt, g gar stedvis ver i, Aust-Agder. størstedelen av arealet pa 511 km2 ligger i Hjelmeland kmmune. Ved Tveid ca. 5 km fra utløpet i sjøen, deler Ardalselva (Strana) seg i t hvedgrener. Den nrdlige grenen heter Bjørg (Tussa) g renner gjennm 0. Tyssdalsvatn (fig. 2). Den sørlige grenen, kalles Strana helt pp til Nilsebuvatn. Ved Nes far Strana tilskudd av vann fra Lyngsana sm kmmer sørfra.

8 6 ----, " Fig. l. Lkaliseringskart. Fig. 2. Utsnitt av tpigrafisk kart ver vassdraget 1:

9 7 2.2 Regulert vassdrag Omfanget av reguleringene i Ardalsvassdraget fremgår av figur 3 g 4. OQAl.AHO..11. 'O'AND LYSE KRAFTVERK ' Fig. 3. Nedslagsfelt, magasiner g tunneller. Av spesiell interesse fr denne analysen nevnes: a) Tre bekker med samlet areal på 5.2 km2 er verført fra Tussa til Stakkavatn g videre til Nilsebuvatn i Stråna. Maksimal kapasitet i verføringstunnelen er ca. 20 m3/s. b) T bekker g Mågavatn med et samlet areal på 4.9 km2 er verført fra Tussa til Gry tet jern. Bekken fra Gry tet jern renner naturlig til Stråna ved Viglesdal, men et samlet felt på 14.3 km3 er verført fra Gry tet jern til Stakkavatn g videre til Nilsebuvatn. Maksimal kapasitet i sistnevnte verføringstunnel er ca. 10 m3/s.

10 8 r1-f.l.t---r-f, _... :,..-..,1 J n::::::j=:j : 1 r-:=----, n:::::j=:c:f: ljic::::c:f1,...=----,1 lic:r::::::r:::11,...=----,: 1 r fl "'--' ,..v LYSE ELV n:::::=:cfl '""':':=-"' FELTNAVN A F.t.r... LOllALfUT A l, N.,_1t,,..... e O C "/0 O, k. A; L... "&0-11.'.,.. REGULERNGS A e B.- "lv. ---it-- '.,.GASN O C nn'.,.. D "G,...,._u.. a A "all_a'.a... rlil KAUT. A B "_ yt., STA SJON e e...._... O 0..._1_...'_ TUN.L ELV FLO"lO L.. N,.",... V. M. NAVN VA_a..... nr SUU NAVN "A GASN as. <::J v..., Fig. 4. Prduksjnssystem. c) SVartavatn (2 km2 ) er verført fra LyngsAna til Lyngsvatn. d) Det er etablert magasiner 1 N11sebuvatn (40 106m3), Lyngsvatn ( m3) g Bre1ava (16 106m3).

11 9 e) Det er t tappeluker i Nilsebuvatn med en maksimal kapasitet pa ca. 115 m3/s ved HRV. Fra tappe lukene ledes vannet inn i naturlig elveleie mt Breiava. f) Fra Breiava kan det verføres vann via tunnel til Lyngsvatn. Maksimal verføringskapasitet pa denne tunnelen er ca 40 m3/s ved HRV i begge magasiner. Fra denne verføringstunnelen kan vann tappes ver til Strandevatn g Lyseelv ved hjelp av luker i Raunlia. g) Fra Lyngsana kan vann tappes ut av Ardalsvassdraget g ver i Strandevatn g videre til Lysebtn kr.st. Maksimal verføringskapasitet er ca. 80 m3/s ved fulle magasiner. 3. HYDROMETR 3.1 Hydrmetriske stasjner Nedenstaende tabell angir stasjnsnummer, navn g registreringshyppighet fr det hydrmetriske stasjnsnettet i Ardalsvassdraget: Nummer Navn Registreringsfrm Hyppighet TVeid Limnigraf Kn tinuer lig Bergeland Skala-avlesning Daglig Nilsebuvatn Fj ernav lesning Etter behv -"- Manuell Spradisk Lyngsvatn Fjernavlesning Etter behv _t Manuell Spradisk _&1_ Limnigraf Ved verløp Breiava Fjernavlesning Etter behv Manuell Spradisk Limnigraf Ved verløp Stasjnenes plassering fremgar av fig Aktuelle bservasjner Fjernavieste magasinvannstander føres pa egne lister. Her føres gsa endringer i lukeapninger g enkelte manuelle avlesninger i anmerkningsrubrikken. Listene er gjengitt i vedlegg l. Fjernavieste magasinvannstander kl g lukestillinger kl. 0100

12 10 føres ver pa "Vannskjema" sm gsa innehlder enkelte manuelt estimerte magasinregistreringer. "Vannskjema" fr ktber 1983 er vist i vedlegg l. Fjernavieste magasinvannstander kl er verført til Hydrlgisk avdelings dataarkiv. Fr stasjn Tveid er midlere døgnvannstand g fr Bergeland bru, daglig avlest vannstand, gsa lagt inn pa dette arkivet. Observasjner fr ktber 1983 sm er verført til Hydrlgisk avdelings dataarkiver vist i vedlegg l. 3.3 Vurdering av bservasjnenes kvalitet Stasjn Tveid Limnigrafen ved stasjn Tveld fungerte nrmalt til ca kl den Da var vannstanden 2.65 m, hvilket tilsvarer 255 m3/s. Rørlimnigrafen ble pa dette tidspunkt slatt ut av stilling - antagelig av rekved. Observatør S. Tveid ble ppmerksm pa dette g fretk 4 manuelle avlesninger den 26.10, 3 den g sa en avlesning pr. døgn inntil limnigrafen ble satt i drift igjen. De manuelle avlesningene ble fretatt i frhld til prvisriske vannmerkeskalaer i elvekanten. Disse ble senere nivellert av NVE i frhld til limnigrafens høydesystem g avleste vannstander ble mregnet til dette høydesystemet. Det resulterende vannstandsfrløpet er vist i fig. 5. De lkale vannstandene er mregnet til vannføringer ved hjelp av den vannføringskurven sm er gjengitt i fig. 6. manuellebservasiner limnigrafbservasiner Fig. 5. Vannstandsfrløpet ved stasjn Tveid

13 11 Vannstand 4 V ,-- 3 2! r / / V r-._---- l Fig. 6. vannføringskurve fr stasjn Tveid. 900 Vannføring Denne viser gs4 hvilke flygelmalinger kurven er basert p4. Det fremgar at høyeste maling er fretatt pa vannstand 2.46 m med resultat 210 m3/s. En ekstraplasjn til vannstander pa ca m vil pa denne bakgrunn nrmalt betegnes sm usikker. Vannføringskurven i fig. 6 er imidlertid ekstraplert ved hjelp av vannlinjeberegninger i en rekke prfiler i elven. Kurven ma derfr anses sm gd gs4 pa vannstander pp til 3.50 m. Det vil fremga av de etterfølgende kapitler at stasjn Tveid kun er benyttet til 4 beregne lokaltilsiget i feltene nedstrøms magasinene i Lyngsvatn g Breiava. Dette lkaltilsiget er det samme bade i regulert g naturlig vassdrag. En feil i vannføringsverdiene ved stasjn vil følgelig ikke pavirke vurderingen av hvrvidt flmmen er øket eller redusert sm følge av reguleringen. Gale vannføringsverdier vil imidlertid gi gale abslutt-tall fr ans14tt flmfrløp i Strana fra Nes g nedver. Fire-timersverdier fr "bservert" vannføring ved Tveid i periden er gjengitt i vedlegg 2 under betegnelsen Q8REG Stasjn Nilsebuvatn magasin Det fremgar av kap. 3.1 at det er fretatt bade manuelle g fjernavieste verdier av vannstanden i Nilsebuvatn. Følgende manuelle av-

14 12 lesninger er fretatt i periden : kl kl SS 732.S1 Det er markerte sprang pa bestemte tidspunkt i de fjernavleste verdiene. Disse tidspunktene faller sammen med tidspunktene fr lukemanøvreringer. Sprangene skyldes endret falltap sm følge av endret lukeapning idet registreringsenheten fr fjernmalingen er plassert ved lukene. De fjernavleste verdiene representerer altsa ikke den virkelige vannstanden i Nilsebuvatn hvis lukene er Apne. "Vannskjemaet" (Vedlegg l) er fjernavleste verdier Skjønnsmessig krrigert hver mandag g enkelte andre dager. Disse verdiene er ført inn under de fjernavleste pa samme dat g i samme rubrikk. følge Lyse kraft (ref. V. Bjerkeli) er krreksjnen utført slik at man har lagt lukeapningen i cm til fjernavlest vannstand g sa kmpensert litt fr hvilken luke sm st Apen. Denne teknikken synes A ha rt benyttet fr lukeapninger under l m. Fr knstant luke Apning 1.SO m i periden varierer imidlertid differansen mellm fjernavlest maling g Skjønnsmessig krrigert verdi med mellm 1.94 g 2.69 m. Stengte luker i kulmininasjnsperiden tilsier at dataene er best i den periden sm er mest kritisk fr flmanalysen. Manuell avlesning den kl. 091S bekrefter at fjernmalingen er krrekt i absluttverdi. perider med stengte luker (26.10 kl kl. lsoo) kan man altsa tilnærme et rimelig gdt frløp fr vannstanden i Nilsebuvatn. Det ble innledningsvis frsøkt A krrigere fr feilmaling sm følge av falltap ved A: i) henge vannstandene pp pa manuelt malte punkter. ii) parallell-frskyve fjernavleste maleverdier pa tidspunkter hvr det er fretatt lukemanøvereringer. Ved A benytte denne metdikken slavisk ppstar imidlertid klare urimeligheter. Dette skyldes naturlig nk at falltapet fr en g samme lukeapning varierer med vannstanden i Nilsebuvatn. Fr denne undersøkelsen er falltapet Skjønnsmessig krrigert slik at det stemmer med: a) b) fjernavleste verdier med stengte luker manuell bservasjn kl c) skjønnsmessig krrigert verdi den kl ifølge "Vannskjema".- periden den hang fjernmaleutstyret seg pp pa en fast verdi (= ). denne periden er frløpet tilnærmet ved lineær interplasjn. periden 07 den til 07 den freligger ingen manuelle malinger. denne periden er lukeapningen endret flere ganger fra lso-lso til En reknstruksjn blir derfr srt usikker i denne periden. De beregningene sm er utført i denne rapprten far sm en følge av dette starttidspunkt kl den

15 13 fig. 7 er fjernavleste, manuelt målt g reknstruerte vannstander den gjengitt fr å illustrere prblemene g reknstruksjnsmetdikken. Reknstruerte verdier fr magasinvannstanden i Nilsebuvatn i periden er gjengitt med fire timers tidsintervall i vedlegg 2 under betegnelsen VSTREG. Generelt er vannstandsverdiene fra magasin Nilsebuvatn usikre sm følge av de frhldene sm er beskrevet i det fregående. Frdi lukene mt Breiava ble stengt bare fire timer etter at verløpet fra dammen tk til er imidlertid det regulerte avløpet fra Nilsebuvatn rimelig gdt beskrevet frem til lukene ble åpnet igjen den kl Tilløpsberegningene g sm en følge av dette - beregning av naturlig avløp - blir imidlertid mer usikker enn det sm er nrmalt fr denne type beregninger. Vit m..h 'ukemenøvre,'ng ,,," manuell b.ervaajn '" L,, / ,:---...,.. l..., pphengt fjernmalautltyr flernav'e.te m'"ngar.64r--" tangta 'uker 14 lo l l. l l lo ta Fig. 7. Eksempel på reknstruksjn av magasinvannstand, Nilsebu.

16 stasjn Lyngsvatn magasin Vannstandene i Lyngsvatn er målt både manuelt g ved hjelp av fjernavlesningsutstyr. Før den ble de manuelle avlesningene fretatt direkte i verløpet. Etter ble de fretatt ved et limnigrafhus sm ligger ca. l km fra verløpet. Denne limnigrafen skal nrmalt settes i drift når vannstanden i Lyngsvatn er nær HRV. Dette ble imidlertid ikke gjrt. Manuelle avlesninger er fretatt t ganger i døgnet inntil da veien ble ødelagt. Før ble det deretter kun fretatt en manuell bservasjn - den kl Frskjellen mellm manuell g fjernavlest verdi før varierer mellm 3 g 6 cm. Etter er frskjellen mellm 7 g 13 cm. Det har i ettertid vist seg vanskelig å reknstruere hvilket referansenivå sm ble benyttet ved de manuelle avlesningene ved limnigrafhuset. Hva sm er den egentlige årsak til spranget sm ppstår i frskjell mellm manuell g fjernavlest verdi den er derfr umulig å si ne sikkert m. spranget kan skyldes at det før er målt så langt ut på verløpet at man har fått inn et falltap i frhld til magasinnivået, eller at skalaens høyde i limnigrafhuset er feil i frhld til verløps-krnas høyde. Fjernavieste verdier fr vannstanden i Lyngsvatn påvirkes av falltap på samme måte sm fr Nilsebuvatn hvis lukene mt Strandevatn benyttes. Disse lukene var imidlertid stengt i den aktuelle periden. Fjernavieste verdier fr Lyngsvatn har i periden svinget endel pp g ned - antagelig på grunn av vindppstuving g bølger. Ved å følge disse svingningene slavisk får man urimelige tilsigstall frdi Lyngsvatn har ett meget strt areal i frhld til tilsiget. denne periden er derfr frløpet beskrevet ved lineær interplasjn mellm de manuelle avlesningene kl den 24. g kl den 25. periden er fjernavlest vannstand tillagt mellm 7 g 13 cm. Ved kuliminasjnstidspunktet er tillegget 13 cm. De resulterende verdiene er betegnet VST3REG g gjengitt med fire timers tidsppløsning i vedlegg 2. En feil i estimert maksimalverdi i VST3REG på 5 cm endrer verløpsverdien på Lyngsvatn med ca. 10 m3/s sm tilsvarer Stasjn Breiava magasin Med unntak aven manuell måling kl ( m) er alle vannstandene fra Breiava fjernverført. (Vedlegg l). Fjernverføringsutstyret henger seg imidlertid pp i pptil flere timer av gangen g gir et trappefrmet vannstandsfrløp. Dette er krrigert fr ved å anta et vannstandsfrløp sm passerer gjennm første bserverte verdi av samme vannstand. (Se fig. 8). Manuelt mål den kl tyder på at de fjernverførte verdiene gir krrekte kteverdier når instrumentet ikke har hengt seg pp.

17 15 Fjernavieste verdier c:: as -CD c:: c: >,/" /-... Reknstruert vannstandsfrlep.,.".-..../,_.. /..., /-... t,.- ' /- /., Tid Fig. 8. Eksempel pa reknstruksjn av vannstandsfrløpet, Breielva. Krrigerte fjernavleste verdier fr Breiava magasin er vist i vedlegg 2 under betegnelsen VST2REG Stasjn Bergeland bru Et kntinuerlig vannstandsfrløp fr periden fr stasjn er tilnærmet ved A trekke en kurve gjennm de bserverte punktverdiene. Fire-timers-verdier er tatt ut fra denne kurven g knvertert ved hjelp av vannføringskurven 1 fig. 9. Vannføringsverdiene er vist sm Q6REG i vedlegg 2. Det fremgar av fig. 9 at høyeste flygel-malte vannføringsverdi er pa ca. 90 m3/s ved vannstand En ekstraplasjn til vst m (150 m3/s) ma derfr sies A være relativt sikker. Dette kmbinert med at vannføringsfrløpet ved Bergeland bru er svært utjevnet p.g.a. 0. Tyssedalsvatn, tilsier at det regulerte avløpet pa dette punktet i vassdraget er gdt bestemt Lukebservasjner Raunlia Ved Raunlia star t glideluker sm muliggjør tapping fra Breiava direkte til Strandevatn uten A la vannet passere Lyngsvatn. De t lukene har begge dimensjnene 1.3Om x 1.70 m (Tegn ). pa bakgrunn av fjernavlest lukeapning, fjernavlest vannstand i Breiava g bruk av tegning (fig. 10) er luketappingen beregnet av Lyse kraft. Verdiene er gjengitt i vedlegg l. Ved beregningen synes det ikke A ha vært tatt hensyn til at det i anmerkningsrubrikken fr fjernverførte vannstander den er skrevet at "Luke Raunali maler viser 10 cm fr lite". det aktuelle lukeapningsmradet tilsvarer 10 cm lukeapning ca. 2.5 m3/s.

18 / V./' V V L----- V ' Vamferin Fig. 9. Vannføringskurve fr stasjn , Bergland bru /AHH5TAHO 8REM"'",,2//Kr 4.". K 6,(J HS 670 6S 1M HØ tifi.;.; åp!n.j /'/ / Q8 0.6 a.f 02. H-l+ --l. -. t, l j j _. t, -. i j-.;... r l :; /. // V;/ r-l..- Y/ v/# '1// '//., f// r/ r-r.-l Wff... yl, W l j r!."'1. l + ; j '-1 -- l -f l- j1 // ;! Y!// r///... t, r i V' i'l-rr -.l! fl V, j. ;. 'Xv, V,/y 'A Vy{j -:-t-! : '7 r +.., t-+- tlf l -. f : :. -- f- t- v/q ). ". i t- f-- t 60 # -: 4- f-- t- +t--r-.,..- +tt-, NB! 1. ngen tapping mt Lyngsvann. 2. Vst. Breiava > 660 TUNNEL BREAVA - RAUNLA TAPPNG VED HJELP AV GLDELUKE RAUNLA FL: 2 stk a 1,3x1,7 m2 TEGN.NR. J-972 Fig. 10. Tappekurver fr glideluke i Raun1ia.

19 17 denne beregningen er verdiene i vedlegg l benyttet g gitt betegnelsen QTAPP2. Fire-timers verdier er gitt i vedlegg Lukebservasjner Nilsebuvatn T tappeluker av 1.60 m x 2.50 m i dam Nilsebuvatn muliggjør tapping mt Breiava. Med utgangspunkt i fjernavlest lukeapning, fjernavlest vannstand i Nilsebuvatn g tegn (Lyse kraft) har Lyse kraft beregnet luketappingen. Denne er gjengitt i vedlegg l, g ppgitt sm fire-timers verdier i vedlegg 2 under betegnelsen QTAPP med mindre krreksjner. Det er ikke kjent hvr sikre lukekurvene er. Beregningene synes A indikere at de heller gir ne fr lite enn fr mye vann ut av Nilsebuvatn. 4. BEREGNNG AV REGULERT AVLØP 4.1 prduksjnssystemets "tilstand" Følgende beskrivelse angir "tilstanden" til prduksjnssystemet i Ardalsvassdraget i periden : i) Alle bekkeinntak st Apne ii) Det er tappet vann fra Nilsebu til Breiava (QTAPP1) iii) Det er tappet vann fra Breiava til Raun1ia g Strandevatn (QTAPP2) iv) Det er ikke tappet vann fra Breiava til Lyngsvatn v) Det er ikke tappet vann fra Lyngsvatn tilstrandevatn Pkt. ii), iii) g v) fremgar av "Vannskjema" fr ktber Pkt. i) g iv) er pplyst av Lyse kraft. "Vannskjemaet" kan man gsa lese at Lyse kraftstasjn var i drift pa dagtid i periden med en belastning pa 150 MW (= 30 m3/s) frem til da belastningen ble øket til 162 MW (= 32.4 m3/s). Den 29. g 30. ble det gsa kjørt 162 MW m natten. 4.2 Beregningspunkter i vassdraget Regulert vannføringsfrløp i periden vil bli beskrevet pa følgende punkter i vassdraget: l. Nedstrøms dam Nilsebuvatn 2. Nedstrøms dam Breiava 3. Nedstrøms dam Lyngsvatn 4. strana ved Nes før samløp med LyngsAna

20 18 5. Lyngs4na ved Nes før samløp med Str4na 6. Bjørg ved Bergeland bru 7. Str4na før samløp med Bjørg 8. Str4na ved TVeid 9. Str4na ved utløpet i sjøen. Plasseringen fremg4r av figur 11, sm gs4 angir betegnelser fr delfelt g vannføringsserier. rl--"''''''t---r---f 1 J Cr::::::::r:::j : rr--:"""'--r--f 1 r-::;",..".".----,l rt=::j=:f1 r-::-=----, nc:::::::11.-=-= --, 11_r r---f 1 '----'-----'---' , W LYSE ELV rl--"';---,---f' L _-'----'.---=-----, 1652-, B[RGEANO BR u Fig. 11. Regulert vassdrag - Betegnelser fr delfelt g vannføringsserier. Beregningspunkter. Tegnfrklaring-se fig.4.

21 Beregning av regulert flmfrløp Beregningspunkt l (Nilsebuvatn) Regulert avløpsflm fra dam Nilsebuvatn (QAREG) best Ar av t kmpnenter i den aktuelle situasjnen: QTAPPl QOVERLl = tapping til Breiava via luker = verløp ver dam Nilsebuvatn QAREG = QTAPPl + QOVERL1. QTAPPl er beskrevet i kap g i vedlegg 2. QOVERLl er beregnet ved hjelp av magasinvannstander i Nilsebuvatn (VSTREG) g vannføringskurven fr verløpet (VFKREG). VFKREG er hentet fra tegn. nr (Lyse kraft) g kan skrives pa fr men: VFK1REG: QOVERLl = (VST1REG ) QOVERLl g QAREG er gjengitt sm 4-timersverdier i vedlegg 3 g fremstilt grafisk sammen med QTAPPl i fig CD Ul... ' Hl 1:... 't... Cl z. - a:: N!S....L Z Z < >... (J) CD QA1REG QOVERL1 QTAPP1, /.0_.-!- 't...,. ' r ,/ N " ---." T' , , rj------, ,. O. 2"t. "ts. ""12. 9S "t"t. iss. Fig. 12. QAREG, QOVERL1, QTAPPl. TD.TMER.

22 Beregningspukt 2 (Breiava) Regulert avløpsflm fra dam Breiava mt StrAna g Ardalsvassdraget bestar kun av verløp (QOVERL2). QOVERL2 er beregnet ved hjelp av magasinvannstander i Breiava (VST2REG) g vannføringskurven fr verløpet (VFK2REG). VFK2REG er hentet fra tegn. nr (Lyse kraft) g kan skrives pa frmen: VFK2REG: QOVERL2 = (VST2REG ) Dessuten er det tappet vann fra magasin Breiava til Strandevatn ved hjelp av lukene i Raunlia (QTAPP2). QTAPP2 er beskrevet i kap g i vedlegg 2. Samlet avløp fra dam Breiava (QA2REG) kan altsa beregnes sm: QA2REG = QTAPP2 + QOVERL2 De tre størrelsene er gjengitt i fig. 13 g i vedlegg 2 g 3 sm 4-timers verdier. QA2REG _...- QOVERL2 QTAPP2 _ (/) N "- Hl 1: (!) z. - l: ld!sl... li.. Z Z < >... ld / /._._._._._._._. -t_. / O. 2" _._._._._._. " " ",,------_._._---_._ _._--,,- " "... " " " " ",, TD.TMER Fig. 13. QA2REG, QOVERL2 g QTAPP2

23 Beregningspunkt 3 (Lyngsvatn) Regulert avløpsflm fra dam Lyngsvatn utgjøres kun av verløp ver dammen (QOVERL3) da magasinet hverken er blitt tilført eller fraført vann via tunnelsystemet Breiava - Lyngsvatn - Strandevatn. QOVERL3 er beregnet ved hjelp av magasinvannstander i Lyngsvatn (VST3REG) g vannføringskurven fr verløpet (VFK3REG). VFK3REG er hentet fra tegn. nr. F-980 (Lyse kraft) g kan skrives pa frmen VFK3REG: QOVERL3 = (VST3REG ) QOVERL3 er gjengitt i fig. 14 g i vedlegg 3 sm 4-timers-verdier. N Ul... " q (!) z... - fl: (S L Ol < > (J) QQVERL3 N O. 2"t. "te S ise. TD.TMER. Fig. 14. QOVERL Beregningspunkt 4 (StrAna - Nes) Beregningspunkt 4 ligger i StrAna ved Nes før samløp med LyngsAna. Regulert avløp pa dette punktet (Q4REG) vil besta av verløp fra Breiava dam (QOVERL2) g avløpet fra lkalfeltet mellm Breiava g Nes (QD): Q4REG = QOVERL2 + QD

24 22 Lkalfeltets areal er 35.6 km2, g QD er bestemt ved først å beregne differansen: QCDEREG = Q8REG - Q6REG - QOVERL3 - QOVERL2. QCDEREG betegner avløpet fra følgende lkalfelt (se fig. 11). Lyngsåna lkal Nes lkal Tveid lkal SlDD km ' km.. D Ul N "- lo 1:... (!) Z - N l:!sl L. Z. < > D Deretter finnes QD ved skalering etter areal: QD = QCDEREG 35.6 km2 = QCDEREG km2 Maksimal QD-verdi er på 91 m3/s hvilket tilsvarer et spesifikt avløp på ca /skm2 Dette harmnerer rimelig bra med beregnet maksimalt spesifikt tilløp til Lyngsvatn's felt hvr verdien er /skm2 Ved å sammenlikne QD g tilløp Lyngsvatn synes imidlertid QD a være ne fr høy i resesjnsfasen. Dette vil imidlertid ikke påvirke knklusjnene i denne analysen, g uverensstemmelsene er ikke undersøkt nærmere. QD er vist i fig. 15 g er ført pp i vedlegg 3 sm 4-timers verdier. G"tREG GlOVERL2 GD "'*"...., D / 0// / / / / i / / '.- '- "-, " '. "-, " ".- " / ",... /'......"... -:; _.-... _.... ::".;t' "'=:..:... :::... _-_.. _..:::: - - / e e. Fig. 15. QD, QOVERL2 g Q4REG. TD.TMER.

25 Beregningspunkt 5 (Lyngsåna - Nes) Beregningspunkt 5 ligger i Lyngsåna ved Nes før samløp med Stråna. Regulert avløp på dette punktet er gitt betegnelsen Q5REG g vil bestå av verløp fra dam Lyngsvatn (QOVERL3) g avløpet fra lkalfeltet mellm Lyngsvatn g Nes (QC): Q5REG = QOVERL3 + QC Lkalfeltets størrelse er 36.9 km2 g avløpet er beregnet ved areal-skalering av QCDEREG (se kap ) slik: QC = 36.9 km2 QCDEREG = QCDEREG km2 QC, QOVERL3 g Q5REG er gjengitt i fig. 16 g tatt inn sm 4-timers-verdier i vedlegg 3. Ul N " Hl L z. - a a:: LD!S - z < > a (!).. a a a LD._._"-._.-._" - ---, 1'-.1, / '., il',. ' '..'!., / ' ', "",. '" '. ; "',,. '- ; ". -' '" ;..' - -/t." " '", , Q5REG QOVENLa; QC -... _ _/ S. /2. SS SS Fig. 16. QC, QOVERL3 g Q5REG. TD.TMER Beregningspunkt 6 (Bergeland) Avløpet i regulert tilstand ved Bergeland bru er registrert ved stasjn g beskrevet sm 4-timersverdier i vedlegg 2 sm Q6REG. Q6REG er vist i fig. 17.

26 24 Q6REG QSREG Q9REG _.-', l z gi L) a:: æ. z 0'1, ;1 r/ r/ SJ r/ /)!/ - Nl j [ (; g'l 0J f' f' f' 1,, ".' " /.',...,._.-.-.'/. '..",--- f' : ' '. '. '. ' '. '. eli....' ' // _ r-:--'=// ,,-----., , -----,'-----r-""-"----l 2"t s Fig. 17. Q6REG, Q8REG g Q9REG. '. T, T MEfi Beregningspunkt 7 (Strana før Bjørg) Beregningspunkt 7 ligger i Strana før samløp med Bjørg (fig. 4). Regulert avløp pa dette punktet i vassdraget (Q7REG) er gitt ved summen av Q4REG, Q5REG g avløpet fra lkalfeltet mellm Nes g pkt. 7 (QE): Q7REG = Q4REG + Q5REG + QE. Lkalfeltets størrelse er pa 32.3 km2 g avløpet fra dette er beregnet ved arealskalering av QCDEREG (se kap ) slik: QE = 32.3 km2 QCDEREG = QCDEREG km2 QE g Q7REG er vist i fig. 18 g gjengitt sm 4-timers-verdier i vedlegg Beregningspunkt 8 (Tveid) Avløpet ved Tveid i regulert tilstand er bservert ved stasjn Tveid (kap ) g gjengitt sm 4-timersverdier i fig. 17 g i vedlegg 2 (Q8REG).

27 25 QE QREG,. /, " 1 / '. '. ( l, (J.J ; ;"'1,, j' r= /./'-""./ --- /// '''. 1/ "-- --./- -- /' -, ' ,..,a. 12. '. ' ' r "1. Fig. 18. QE g Q7REG Beregningspunkt 9 (utløp i sjøen) Det er kun et 8.5 km2 strt lkalfelt mellm beregningspunkt 8 g 9. Avløpet fra dette lkalfeltet (QF) er frsøkt tilnærmet ved areal-skalering av QCDEREG (se kap ): QF = 8.5 km2 QCDEREG = QCDEREG km2 Regulert avløp ved utløpet i sjøen (Q9REG) vil da bli: Q9REG = Q8REG + QF Q9REG er vist grafisk i fig. 17 g er gjengitt sm 4-timers-verdier sammen med QF i vedlegg Beregningspunkt 10 (Raunlia) Avløpet pa dette punktet i vassdraget vil kunne settes sammen av t

28 26 kmpnenter: l. Avløp fra naturlig felt pa 28.7 km2 2. Tappingen fra Breiava. Kmpnent l vil bli beregnet i kapittel Kmpnent 2 er beskrevet sm QTAPP2 i fig. 13 g i vedlegg BEREGNNG AV TLSG TL MAGASNENE 5.1 Tilsig til Nilsebuvatn Regulert tilsig pa basis av krrigerte magasinvannstander (VSTREG), vannføringskurven fr verløpet (VFKREG), beregnet avløp (QAREG) g magasintabell (MAGTAB1) kan tilsigflmmen til magasin Nilsebuvatn (QTREG) beregnes. Dette er gjrt ved hjelp av dataprgrammet PQRUT i VH's prgramsystem. MAGTABl er hentet fra tegning nr (Lyse kraft). Resultatet er vist i fig. 19, g gjengitt i vedlegg 3. D (J) N " Hl : g N ll Z a Z. < > D GlT1NAT GlT1REG --- D -, " a.,2. 9S sa. TD.TMER. Fig. 19. Tilsig Nilsebuvatn i regulert (QTREG) g naturlig. (QTlNAT) tilstand.

29 Naturlig tilsig regulert tilstand får Nilsebuvatn tilsig gså fra feltene sm er verført til Stakkavatn (fig. 3 g 4). OVerføringen er fretatt gjennm t tunneler fra feltene Hl (7.2 km2) g H2 (14.3 km2) (fig. 24). Maksimal verføringskapasitet på tunnelene er henhldsvis 20 m3/s g 10 m3/s. OVerførte vannmengder er beregnet ved areal-skalering av tilsiget til Nilsebuvatn i regulert tilstand: QHREG = 7.2 km2 QTREG = QTREG km2 QHREG 20 m3/s QHREG = 14.3 km2 QTREG = QTREG km2 QH2REG 10 m3/s QHREG g QH2REG er vist grafisk i fig. 20. Det fremgår at tunnelkapasiteten er begrensende fr felt H2 i en viss peride. Beregnet, maksimalt avløp ver sperredammene er 7 m3/s. Dette vil etter alt å dømme frdele seg både til Tyssdalen g til Stråna. Denne frdelingen er det ikke frsøkt regnet på da 7 m3/s må anses sm en liten størrelse i frhld tillkalfeltenes tilsig. Det er i det følgende sett brt fra verløpet ver sperredammene i feltene Hl g H2. a a - Ul " Hl L a (!) ti) Z ,, GlH1REG GlH2REG il:!s li. Z a Z. < Ul > a " -,, a 1 l l l l, / l l '/, "...,', ' y/. 2"t. "ts. "' TD.TMER. Fig. 20. HREG g H2REG.

30 28 Naturlig tilsig til Nilsebuvatn (QTlNAT) kan nå beregnes lik: QTlNAT = QTlREG - QHlREG - QH2REG QTlNAT er gjengitt i fig. 19 g fremstilt sm 4-timers-verdier i vedlegg Tilsig til Breiava Regulert tilsig Regulert tilsigsflm til Breiava magasin (QT2REG) kan beregnes ved hjelp av prgram PQRUT g krrigerte magasinvannstander (VST2REG), vannføringskurven fr verløpet (VFK2REG), beregnet avløp (QA2REG = QTAPP2 + QOVERL3) g magasintabell (MAGTAB2). MAGTAB2 er hentet fra tegn.nr. J-955 (Lyse kraft). Regulert tilsig til Breiava kan gså ses på sm avløp fra Nilsebuvatn (QAREG) pluss avløp fra lkalfeltet mellm Nilsebuvatn g Breiava (QDF21REG) Det vil si at QDF2lREG = QT2REG - QAREG skal være psitiv g gi et rimelig frløp fr avløpet fra 10ka1- feltet. Størrelsene er vist grafisk i fig , Ul N "- lo L (!) l 0J z. < > J :;:1! QOF2tAEG OT2AEG O.-.1AEG -'"...,... _ i i "J i r""......,/., 1/ ',..! '. n i '. ". '..::,,! " ;' / '", ; "i' O. 2"t. "'! ' " , ""'t c. Fig. 21. QAREG, QT2REG g QDF2lREG.

31 29 Det fremgår av figuren at QDF21REG gir en rimelig verdi fr kuliminasjnen (ca /skm2), men at verdiene ved midnatt mellm 26. g samt i hele resesjnsfasen må være gal. Dette skyldes antagelig gale verdier fra QAREG sm er påvirket av usikre vannstandsverdier i Nilsebuvatn, g usikre luketappingstall. Frhldet er imidlertid uvesentlig fr knklusjnene i denne analysen. Skjønnsmessig er imidlertid QDF21REG mdifisert til å gi et rimelig frløp fr avløpet fra lkalfeltet. Dette frløpet er kalt QANAT g vist grafisk i fig Naturlig tilsig Naturlig tilsig til Breiava (QT2NAT) kan nå skrives sm QT2NAT = QANAT + QANAT Størrelsene er vist i fig. 22 g i vedlegg 3. D fil N " Hl L O f.') O Z O - N a: t'i l1. Z O Z < O > D - O - O O O O D O. r /'/ " ;1'./, / QT2NAT QA1NAT --- QANAT _.-"- '- -.-._._-_.-._._._._ rj-----,j a.,2. 9S isa. Fig. 22. QT2NAT, QANAT g QANAT. TD.TMER.

32 Tilsig til Lynqsvatn Regulert tilsig Det er i periden ikke tilført eller fraført Lyngsvatn magasin ne vann via tunnelsystemet. Da magasinet gsa var mer enn fullt ved inngangen til periden betyr det at hele tilsiget har gatt i verløp g til vannstandsendring i magasinet. Regulert tilsig (QT3REG) er beregnet ved hjelp av dataprgrammet PQRUT g magasinvannstander (VST3REG), vannføringskurven fr verløpet (VFK3REG), beregnet verløp (QOVERL3) samt magasintabell (MAGTAB3). MAGTAB3 er hentet fra tegn.nr. J-952 (Lyse kraft). QT3REG er vist i fig. 23 g i vedlegg 3. z. - z < > - w /,,,, QTREG QOVERL TD.TMER Fig. 23. QT3REG g QOVERL Naturlig tilsig QT3REG mfatter gsa verført vannmengde fra felt B (Svartavatn km2). Ved A anta at hele tilsiget til dette feltet er verført til Lyngsvatn, kan naturlig tilsig til Lyngsvatn (QT3NAT) beregnes ved likningen: QT3NAT = 55.6 km2 QT3REG = QT3REG 57.6 km2

33 Vurdering av tilsigsverdiene Følgende tilløpsserier med tilhørende maksimalverdier er beregnet i denne analysen: Qmax Areal Serie m3/s 1/skm2 (km2) QTNAT QDF21REG QT3NAT QCDEREG Q6REG Tilsiget til Nilsebuvatn (QTlNAT) g avløpet fra 0. Tysdalsvatn (Q6REG) skiller seg ut sm spesielt lavt. At Q6REG er lav skyldes nk vesentlig sterk demping i 0. Tysdalsvatn sm har et sjøareal pa hele 8.5 km2 At QTlNAT gsa er lavt kan henge sammen med en avtagende nedbørintensitet østver i feltet. Det ble kun registrert 20 mm den pa Bykle, mens andre stasjner i mradet fikk mellm 91 g 164 mm denne dagen. Kanskje kan gsa ne av nedbøren ha falt sm snø i de øvre delene av Nilsebuvatn-feltet. QT3NAT representerer den serien sm gir størst spesifikt tilsig. Sm beskrevet i kap er vannstandsverdiene i Lyngsvatn usikre. Dersm disse er satt 5 cm fr høyt rundt kuliminasjnen reduseres maksimal tilløpsverdi med 10 eller ca 300 1/skm2 En analyse av tilsiget til stasjn i Jørpelandsvassdraget gav /skm2 sm døgnmiddelverdi. Med tanke pa det relativt usikre datagrunnlaget sm ligger til grunn fr denne undersøkelsen synes de beregnede tilsigene a harmnere rimelig bra g blir derfr benyttet i det følgende. 6. BEREGNNG AV NATURLG FLOMFORL0p 6.1 Feltinndeling figur 24 er illustrert hvrdan vannet fra de ulike delfeltene drenerer i naturlig tilstand. Figuren viser gsa felt- g dataseriebetegnelser sm vil bli benyttet ved beregning av naturlig avløp. 6.2 Beregningspunkter i vassdraget Naturlig avløp er beregnet pa de samme punktene i vassdraget sm regulert avløp. Disse er listet i kapittel 4.2.

34 32 QT1NAT! "57- O 11--'-:..::,---., J -''-'-T---,r---i,r-'"'-r---.,---fi "'::"'--.,..--f -i nc:r:::::::::j i rrr--r---f l , l rsf flv,1--',---,.--[' - aenat LOKALFELT J FELTNAVN A B C O J REGUlERNGS- A C B HAGASN O G) KR A FT- B STASJON O A.:tlrl!'Qt, km B Nrmalt rllg tilsg, mrltml C ,ma /s O ,L/S km l A LRV, NGO-ktl!'syst'Ø B HRV ( Regulerln9shyde,1ft O /"1QaSlnlCCDsltet, mill 1ft. A "al!ts.,,,al slu... "ne, m/s 9 HfC:s.mal ytelse."" 'W ( Midlere.,lrgltkvlylent kwfv'l), G M,ddel arsprduk t, G'Wh TUN.NEl ELV FLOMLOP lhngraf VANNFORNG SKALA l l V_,nr: NAVN HAGASNOBS.<] V.. nr NAVN Vm.nt Fig. 24. Naturlig vassdrag - Betegnelse fr delfelt g vannføringsserier.

35 ._ , l..1.;.t! -;: S.... <': 1--;... l" :::l '(:... 1 t,., i ;.;, ii :: <;; <; " <;; " 1 j- r, ". ---t-- :: "5',..... ' '" il.. ', ' -!( "" 1 '"... '!-f-.. i t j t l , :lit ::::=a p '".:::! - 1, :: ':l 1 i -=::a - :::, 1' t "".- ".-. '" ' i! "= 1 1 '" fl ::::=a 1 l'. f-,- '" t. f- ::s 1.. r-... i- l'... j 1...t t... j Q..... lo ") '" Fig. 25. Vannføringskurve fr stasjn Ni1sebuvatn. l"- " 'll '"

36 N Beregning av naturlig flmfrløp Beregningspunkt l (Nilsebuvatn) Naturlig tilsigsflm er gitt ved QTlNAT (kap ). Naturlig avløpsflm (QANAT) finnes ved ruting av QTNAT gjennm Nilsebuvatn med magasintabell MAGTABlg vannføringskurve i naturlig tilstand (VFK1NAT). VFK1NAT er hentet fra tegn.nr. J-906A (Lyse kraft) g kan skrives pa frmen: QANAT = (VSTNAT )1.5108, VST1NAT QA1NAT = (VST1NAT )1.9719, VST1NAT QA1NAT = (VST1NAT )2.7116, VST1NAT max Kurven er basert pa malinger fra 2 m3/s til 58 m3/s g er gjengitt i fig. 25. Ekstraplasjn av kurven er gjrt ved hjelp av area1-hastighetsmetden. Resultatet av rutingen er gitt i fig. 26, g i vedlegg 3. Maksimal naturlig avløpsflm fra Nilsebuvatn er ca 190 m3/s g inntreffer den klkken QT1NAT TLLØP VST1NAT VANNSTAND QA1NAT AVLØP r - N, r 9 N z - z < w, N > N - Z r z, / < > ' /, /, / N, / r ' /, /, /, / N, r /, /,, / '/ N '/ r w '/ '/ w - O TD.TMER. - N r < Fig. 26. QT1NAT, QA1NAT g VST1NAT.

37 Beregningspunkt 2 (Breiava) Naturlig tilløp til Breiava (QT2NAT) er beregnet ved summering av naturlig avløp fra Nilsebuvatn (QANAT) g naturlig avløp fra lkalfeltet mellm Nilsebuvatn g Breiava (QANAT). QT2NAT = AQNAT + QANAT Størrelsene er vist i fig. 27 g i vedlegg l.l Ul (J " Hl 1: (!) z (J ā:: Sl u. Z < z > Ul GlT2NAT GlAiNAT --- QANAT " " " " " Ul _ r "... _ _ " _ _. 9S ,. --J _ _. 1"'. isa. TD.TMER. Fig. 27. QT2NAT, QAlNAT g QANAT. Ved Breiava var det tidligere ikke nen naturlig sjø. Riktignk var elva smal g dalen trang pa dette stecet, g man ma anta at det naturlig har vært en viss ppstuing her. Denne er imidlertid ansett fr a være neglisjerbar i denne analysen. Naturlig avløp fra Breiava settes derfr lik naturlig tilløp Beregningspunkt 3 (Lyngsvatn) Naturlig tilsigsflm til Lyngsvatn er gitt ved QT3NAT (kap ). Naturlig avløpsflm (QA3NAT) finnes ved ruting av QT3NAT gjennm

38 36 Lyngsvatn med magasintabell MAGTAB3 g vannføringskurve fr naturlig utløpsprfil (VFK3NAT). VFK3NAT er hentet fra tegning nr. J-901A g kan skrives pa frmen: QA3NAT = (VST3NAT )1.9645, VST3NAT QA3NAT = (VST3NAT )2.4324, VST3NAT QA3NAT = (VST3NAT )2.9561, VST3NAT max. Kurven er gjengitt i fig. 28. Den er basert pa malinger fra l m3/s til 12 m3/s, g ekstraplert ved hjelp av areal-hastighetsmetden. fllnolllfssekurtle FOll ElVEN F LYN5StlRNO VED 60 l,,,, a -f-f '/, V ']' 'lo / V- - f- -- 'lo 1--f- -,----. / - - f-- c- -t? k -,- 90 ' / 70 / -/ f / / i / - 90 / lo 2, V / 1rN8SURNO, - --f-- -t- f-- -- r f f- --f-r ! /0 -l--t i_ f- -- -,- f r O ' z /, f- - -f , _-Cf-- -- f-- r, : l L f-l J ' - -' f-- --r i ,- l- - li-i --t-j / Z J., S /3 S.'6 /7 18 /9 :1.0 mys,.,t;. --_._-- Fig. 28. Vannføringskurve fr stasjn Lyngsvatn. Resultatet av rutingen er vist i fig. 29 g i vedlegg 3. Det fremgar at maksimal tilløpsflm pa ca 175 m3/s blir dempet til en maksimal avløpsflm pa ca 40 m3/s. Dette skyldes at Lyngsvatn har et meget strt areal (10.6 km2), sm tilsvarer ca 20 av hele feltarealet, g dessuten et st trangt naturlig utløp.

39 37 (j) "'- N') : (i) z er: (Sl LL Z < > QT3NAT TLLØP,"... VST3NAT VANNSTAND QA3NAT AVLØP "... N <.D li) -.r <.D <.D -r -r e. <.D -.r <.D e. li) -.r --- / <.D / CD N') O ffi TD.TMER. CD -r <.D <.D N <.D : Z < - (j) z < > Fig. 29. QT3NAT, QA3NAT g VST3NAT Beregningspunkt 4 (Str!na - Nes) Naturlig flmfrløp i Str!na før samløp med Lyngs!na (Q4NAT) kan settes sammen av følgende kmpnenter: i} QT2NAT - avløp fra Breiava ii) QGNAT - avløp fra Gry tet jern (9.4 km2) iii} QD - avløp fra feltet mellm Breiava g Nes (35.6 km2) QT2NAT er beregnet i kap , QD i kap g QGNAT bestemmes ved areal-skalering av QTlNAT: QGNAT = 8.4 km2 QTlNAT = QTlNAT 164 km2 Q4NAT = QT2NAT + QGNAT + QD Q4NAT er gjengitt sm 4-timers-verdier i vedlegg 3, g i fig. 30.

40 38 '. lj) Z N :: (Sl lj.. Z N > lj) lj) --...",... --"-._=-.-_.- _...-: "".- ",- / 1/ / 1/ / /.. "".... /,..,: / / " / '/, /',,/ '_J... "-,, "-,, Q"tNAT QSNAT QSNAT _ S r S. Fig. 30. Q4NAT, Q5NAT g Q6NAT.... TD.TMER Beregningspunkt 5 (Lyngsåna - Nes) Naturlig flmfrløp i LyngsAna ved Nes før samløp med StrAna (Q5NAT) kan beregnes ved: Q5NAT = QA3NAT + QC + QBNAT Her er QA3NAT definert i kap , QC i kap g QBNAT ved arealskalering av QT3REG: QBNAT = 2.0 km2. QT3REG = QT3REG 57.6 km2 Q5NAT er vist i fig. 30 g i vedlegg Beregningspunkt 6 (Bergeland) naturlig tilstand far pkt. 6 tilsig fra verførte felt pa tilsammen 10.1 km2 (se fig. 24). Dette verløpet kan beskrives sm QHlREG + QH2REG - QGNAT + OVERLØP der OVERLØP er den vannmengden QH2REG ble redusert med ved verføring til Nilsebuvatn sm en følge av manglende verførings-

41 39 kapasitet i tunnelen fra Gry tet jern. En slik beskrivelse vil imidlertid ikke inkludere dempingen av flmfrløpet gjennm ø. Tyssdalsvatn. En bedre tilnærming til naturlig avløpsflm far man derfr ved a sette: Q6NAT = Q6RBG = Q6RBG 145 Q6NAT er vist i fig. 30 g i vedlegg Beregningspunkt 7 (strana før Bjørg) Ul r- "- lo 1:... Ul (l) Naturlig flmfrløp pa dette punktet i vassdraget (Q7NAT) er beregnet ved: Q7NAT = Q4NAT + Q5NAT + QE der alle ledd i summen er beregnet i frutgaende kapitler. Q7NAT er vist i fig. 31 g i vedlegg 3. QNAT QaNAT --- Q9NAT.',..., Z l!!sl l1. Z Ul Z <. > >4-,-1 10 N,.....' "'- ; ø' - r--- :,'/,f,!'!' t - t ; a isa. TD.TMER. Fig. 31. Q7NAT, Q8NAT g Q9NAT.

42 Beregningspunkt 8 (Tveid) Naturlig flmfrløp ved Tveid (Q8NAT) er bestemt ved sumasjn av frløpene ved punkt 6 g punkt 7: Q8NAT = Q6NAT + Q7NAT. Q8NAT er gjengitt i fig. 31 g i vedlegg Beregningspunkt 9 (Utløp i sjøen) Naturlig flmfrløp ved Ardalselvas utløp i sjøen (Q9NAT) er bestemt ved: Q9NAT = Q8NAT +QF der QF representerer naturlig avløp fra delfeltet mellm Tveid g sjøen. Q9NAT er fremstilt i fig. 31 g i vedlegg Beregningspunkt 10 (Raunlia) Naturlig flmfrløp i Stølsdalen ved Raunlia (QO NAT) kan beregnes ved arealskalering av tilsiget til Breiava lkalfelt (QANAT): QONAT = 28.7 km2 QANAT = QANAT 17.3 km2 QlONAT er gjengitt i fig. 32 g i vedlegg VURDERNG AV BEREGNNGSRESULTATENE 7.1 sammenlikning av regulert Og naturlig flmfrløp kap. 4 g kap. 6 er henhldsvis regulert g naturlig flmfrløp beregnet pa ti frskjellige steder i Ardalsvassdraget fr periden Resultatene fra disse t kapittlene er sammenstilt g fremstilt grafisk i figurene Hver figur representerer et beregningspunkt, g det er plttet en kurve fr regulert g en fr naturlig flmfrløp. Det fremgar at kuliminasjnsverdien fr regulert flmfrløp er større enn fr naturlig frløp ved utløp Lyngsvatn (fig. 35), i LyngsAna ved Nes - før samløp med StrAna (fig. 37) g i Raunlia (fig. 42).

43 41 Q10NAT " r- (fl L O CD (!) O a: s O l1. n Z Z O < > O t" O O Hl O O N O O... O O. 2. a.,2. 9S ""'. isa. TD.TMER. Fig. 32. Q10NAT. Fr LyngsAnas del er flmfrverringen et resultat av reguleringsanleggets utfrming idet verløpet er meget bredt i frhld til naturlig utløpsprfil. Denne effekten frsterkes av Lyngsvatns stre sjøareal - hele 20 av tilsigsarealet. KUliminiasjnsvannføringen i LyngsAna er øket med ca 60 m3/s. Dette tilsvarer ca 45 ved Nes hvr de største skadene ppst. Ved utløp Lyngsvatn var økningen ca 170. Ved Raunlia er flmfrverringen en følge av den manøvreringen av lukene sm ble fretatt i den aktuelle situasjnen. Dersm det vannet sm ble sluppet ut i Raunlia istedet hadde gatt ver dammen i B:eiava, ville vannføringene nedver i StrAna blitt tilsvarende øket. Fr A illustrere effekten av dette er størrelsen Q4REGTAP g Q7REGTAP beregnet ut fra likningene: Q4REGTAP = Q4REG + QTAPP2 Q7REGTAP = Q7REG + QTAPP2

44 42 QT2NAT -8l N, r z a. - a " Cl - z "B. 1 1 i 2,,,,,, ' i 120. i 1'". TD.TMER. i r -l N i GlvERL2 1 ( ' - ".i / 1 aj,-.,, " r- / O. 2"". e. i 2.,, i 98. i 1... e. TD.TMER. Fig. 33. Nilsebuvatn. Fig. 34. Breiava. QA3NAT averl!i T O. T MER. Q... NAT '"'REG r i ', -, i,- :1 j/ 1,, t-i..-2t i ,' ri ,t ,' "9.,,, T D. T HER. Fig. 35. Lyngsvatn. Fig. 36. StrAna - Nes. asnt --.., TD.TMER. TD. T MER. Fig. 37. LyngsAna - Nes. Fig. 38. Bjørg - Bergeland.

45 43 O O c: Q'1NAr Q"'lREG ,,, :1 ) :2-,' -,---,- O a ;-. ' --< '--_. -'2'-'0-.--,.,-i :lA. TD.T"'ER. q q q g a Q8flAT Q8AEG... " 1 ',,,,,,,,,,, "-, " - " '--/-:::::, -- -=--'-:--_/_,.,--,r----,-----r---, O >B s. t20.,..,... R. T O. T MEr Fig. 39. Strana - TVeid. Fig. 40. TVeid. QaNAT Q8REG --- q - 8.,! - O å.. < O > gtonat QtOflltECJ : c:j : ",,,,, ",,,,,, O ",-_ TD. TME..., "". L --]--,---,.-,----==-.-.-=: ""a " t20. t... "'l.,t;a. TO.TMEr. Fig. 41. Utløp i sjøen. Fig. 42. Raunlia. Det fremgar av fig. 43 g 44 at regulert maksimalvannføring gsa uten luketapping i Raunlia ville blitt mindre enn naturlig maksimalvannføring. Brtsett fra i Lyngsana g i 5tølana nedenfr Raunlia viser de gjennmførte beregningene at regulert maksimalvannføring var mindre enn den ville blitt i naturlig vassdrag (fig. 33, 34, 36, 38, 39, 40 g 41). øvre del av Strana er reduksjnen ca 50 m3!s, mens vannføringen i de nedre deler ville blitt ca 100 m3!s større i naturlig vassdrag. At reduksjnen er frskjellig skyldes at Nilsebuvatn ikke var fullt idet flmmen startet. Maksimalt verløp fra Nilsebuvatn g Breiava inntraff ca ett døgn etter naturlig kuliminasjnstidspunkt. Ved naturlig flmfrløps maksimalverdi er regulert avløp ca 150 m3!s lavere enn i naturlig tilstand. Demping av naturlig tilsig til Nilsebuvatn er mtrent den samme med g uten dam i utløpet. Uten verføring tilstølsdalen ville følgelig regulert g naturlig avløp rt tilnærmet like i Strana

46 44 Q-rAECJT4,P Q,..A!QT",, Q'RlEa, Q-'A!G ;..-..,. g'nat C!. Q"tNAT - g - g,..., ; N,, -- C! g < N > lø,. '., '., '., -'.. ''':'- t ---'-'-r---,------,-----,-''---- O. 21'. B., d. ----);. O. 2", Ja. -.--tt j. T D. T NEF-4:. Fig. 43. Fig. 44. TD.TMER. ppstrøms Nes hvis Nilsebuvatn hadde ligget pa HRV. Nedenfr Nes ville denne situasjn gitt en flmøking sm følge av økningen i Lyngsana. 7.2 Flmmens qjentaksintervall Hvr fte en flm aven bestemt vannføring gjennmsnittlig frekmmer, beskrives av flmmens gjentaksintervall. Hvis en flm med gjentaksintervall 100 ar tilsvarer 500 m3/s betyr dette at det gjennmsnittlig vil pptre en flm pa 500 m3/s hvert hundre ar. Gjentaksintervallet bestemmes ved hjelp av flmfrekvensanalyse. Fr a kunne ansla gjentaksintervallet pa flmmen i Ardalsvassdraget den 26. g er det fretatt en flmfrekvensanalyse pa stasjn nr TVeid. Analysen er fretatt fr høstflmmer ( ) g er splittet i en uregulert peride ( ) g en regulert peride ( ). Resultatene er plttet i fig. 45 g 46. Settes døgnmiddelverdien den (=500 m3/s) inn i diagrammet fr regulert peride (fig. 45) vil den ha et gjentaksintervall pa ca 750 ar. Denne ekstraplasjnen er imidlertid kun basert pa en peride pa 26 ar g ma anses sm svært usikker. uregulert peride (fig. 46) reduseres imidlertid gjentaksintervallet til ca 40 ar. Dette illustrerer det frhldet at flmmene gjennmgaende var større i Ardalsvassdraget før reguleringen. Midlere høstflm i periden 1958 til 1983 er ca 180 m3/s mt ca 260 m3/s fr periden Den største flmmen sm er bservert i vassdraget siden 1896 inntraff g var pa ca 700 m3/s. Dette tilsvarer et gjentaksintervall i uregulert peride pa ca 500 ar. Hvis vassdraget hadde vært uregulert ville ifølge beregningene maksimalverdiene av flmmen vært i verkant av 600 m3/s ved stasjn Tveit (Q8NAT). Dette tilsvarer et gjentaksintervall pa ca 150 ar nar man sammenlikner med flmfrekvensanalysen fr den uregulerte periden

47 45 Q (l1is/s) STNR O FOR SESONG: 1 / / 12 VARGHET,: 1 DØGN " ;.- /.. / _/ /' FORDELNG GUM r GJenQkenervQlL (AR) Fig. 45. Regulert peride. Flmfrekvensanalyse. Q (113/5) STNR O FOR SSS SESONG: 1 / / 12 VARGHET: 1 DØGN ::!... /././.. / /' FORDELNG GUM '.., J....-,""--._ ib--2b" Fig. 46. Uregulert peride. Flmfrekvensanalyse.

48 46 6. KONKLUSJON Flmmen i Ardalsvassdraget i ktber 1983 førte til stre materielle skader i vassdraget. Sm grunnlag fr tiltak g vurderinger av ansvarsfrhld er det fretatt en hydrlgisk analyse av flmfrhldene i periden denne maneden. Dette er gjrt ved først a beregne hvr str vannføringen var pa 10 steder i vassdraget. Disse verdiene er sa sammenhldt med reknstruerte verdier av hva vannføringen hadde blitt uten reguleringsmagasiner i Ardalsvassdraget. Sammenlikningen viser at vannføringen i Lyngsana g Raunlia er øket, mens vannføringen ellers i vassdraget er redusert. Økningen i Lyngsana skyldes at verløpet pa Lyngsvannsdammen er meget bredt sett i frhld til det trange utløp sm var i Lyngsvatn i naturlig tilstand. Økningen i Raunlia er et resultat av at tappe lukene pa tunnelen Breiava-Lyngsvatn ble apnet. Dersm vassdraget hadde rt uregulert ville en flm av den størrelse sm ble bservert ved TVeid den gjennmsnittlig frekmme hvert førtiende ar. Observasjnsmaterialet pa dette punktet i vassdraget viser imidlertid at flmmene gjennmsnittlig er blitt vesentlig redusert etter reguleringene. Midlere høstflm i periden 1958 til 1983 er ca. 180 m3/s mt ca. 260 m3/s fr periden Med bakgrunn i dataene fr den regulerte periden vil den bserverte flmmen ved TVeid re en meget sjelden hendelse /WH/LB/AGj./JL

49 D<tJc-: l 1-../!... <! Lw;;E?t'?-.. dry--; M";r ',,':':.f-./ce;"?rl,'r.e, 12./13-:; Nt"!sd:"(.2 X /CJO ;?''''fljl..tt i x cc 1/;4.; ef-u 2 J( 7t:J. Kpi av prtkll av fjernavieste magasinvannstander.

50 / ,.',,./.:' '/: "'"..,r-: '.,/./'/:'//"/ 2"-!" (JJd 72 '-1'.3 1 <7 6O '63.1 O /.2. 69:Æ/ 63, / /;, ? 2.q bcj 3,33 61,.75 1:> :JLf.!::-b () '. Su 6"13,33 b&b.79 b3l/ & b&b, SV- 635,2r Tn -: "--l (;:? J -: ':. 18' C;:J '1'-:' 7! j 3S :; 7Z _ - ( J.::.t::,,:1 0'35;;/. -L_ (-- _ X 9 7 '7!:'L.1' /cf- :)?::,O ",... :.. 6,- ;.6 ' <..s'- '),:;) {;;. -..::JO _ / >C:>-!) "?2.? ;g 8' ,,) """":> -: "; 1 i ;:'-!:> " x /; 7'"0. 2.i.,67 hq3.s3 6.'3 g 63.:5. g.,:;. 730./ " d '/. 133tJ Ml:iML," e:)- x :"l0?:> g 7.0 / 635.0/ 730, / ,b8 b7,,], / bq / h , Sf:> bq3.5' , CJb CJ3.5L/ x. 7 3c;, Clb b93,5tf /.b b73.5tf, , 75 73/, lb Y13,5t!: h8/:"qc; 35,75 731, /9 be; 3,5'1 b S )(J,1930 L!/)(=r ) Q30 73/.23 b93. 5t..f 68b,99 J )(.c 73/,23 /:;93,. 70 6fb,Q9 35,75 "'//$.;./ 8;1-ac;Z 3CJ 732./0 93, 7() b8b,9s 63:;-, _/00 732, /3 b93.70 b8/;,,98 635,75 /3-:; 732. /7 693, 70.t.3b, '9 8 1::35,7S )( 22 "' 7"!...? 26 h ti :... 7-"- &' i, 7') t -: t,- 7-2>' '7'. 7-f' t f 7. 5"'7 }!i",7,, /, 3 7-"l/,'lf 71, ]Y,9t (,]5,].'7 # " n'" 37. J, t f 1, 7 t-c.7- ") "-. } 5 1y.. ']17, n '-1j'1.iY t.z-/'.h t > S, 7-1;J "3'1."3', 9 J, "i'1 t De.,7t l.j,7'7 X ()/ '31, 17- t73.i' Y "it ft {, 35-, 't /- J?,"'J9 ; 71,8 Y ti!,'/75 3 -, '1 :;, ; 5", "3 'j 1'" 717. yl 'i3,r'l t? t,r'l M(J,.., "",.u J-Å 1..,. l'j,"(1. tp,<i'l se,,'j' (,J>, )'1,S'., kl OC;/..( 3/1b ']11, Yl t-f'j, <; ' t 'i. t:j 3 3S-,'17 (3""' JOY, 111, 't'l 7'!>,SY (,Yf,.1 t. 35,") 9 6'W t kl 0'0," '/(J()?17. ' ' tlf"!, ()2?!/',7t Jt;,J<f A : ",- O'!'" J"1, Yj' {,, '(.!J 2 "r, t.'., &'1".1r =1,!,q :<_0...) 'f. 05"- )11 '(5 69'/J1 (, 'i(,.'11 JS", tr () f "'Ja 7-'3J. ''? '1.12,? 'f 2 f,). n- tj gcy1' 0 2 2:,q Lf t. tl6?c."-,,,... t,- J <17 94tJ 8 t...<=jo : L.J 7 69Lf() b. '=t / 35, 3 )C i; LjCf 69L/.',jq g , ,Lt9 b94 Og 68b,. 3S.2q l/l'lt.08' 6g-6. 35,2b ". --::."...- OCJOQ 732:51 6cJ8 8b ' '_J 9? b 4, Db 8 '. / ssz 4 O 73'J.. t 9J1. v/' dfj,qc) 35",-3, R(;'.hq;;- J (t./tj"r7 > / () ?9,06 68b.'7/ / Q O /:;9 /,6 6 6g b_*/ tJ 732.S " !? :03 gb, O 635,3 / sa '32..5Z. er b ::r.. :t. r'. - b r-!(; Y P 3.D fl) Y..Llt- R... l.i ly.; Kpi av prtkll av fjernavieste magasinvannstander.

51 Kpi av prtkll av fjernavleste magasinvannstander.

52 T9t 3- V P" jj,/s.j;... :Jr/( id :1-" /.. J 'Jf (00. i. Kpi av prtkll av fjernavleste magasinvannstander.

53 , æ r''... O (X) W TO STRAND- LYNGS- BRElAVA NLSEBU- SUM LUKER NEDB'!R KJØRE-: r-- VANN VANN VANN MAGASN PROGRAM /J LYSEBOTN KRAFTST_.iON7"VANNSKJEMAM r rnedohr08eæ' /983r 1 122,35 1m3 /516,6 r-tm J 16,01-tm J 40,46 tlm J 595,34 Mm J 2st!< 2st!< 2 stk Dag '070' ,S Glh 727,OG-h 22,6GWh 57,05Glih 838,00G'h Al,7 2,Om 2,5m Sum Natt Kte Hm '3 Ra'u- Sand,. Nil mm mm MW NW Kte 1 Mm Kte Mm Kte Mm Mm GWh nali vika selilu "'''';$ DAg Natt Llb'l'f,S l'f"80 r- 1{,.90.1'.i'-,u'll.r1 l--sb '--.l':)ø/-1.,s Fl".,1, 1Z.-H.rm-l''i:01..f 11.lq.1 '------'-S"{) ::');JJ. l.. L JS' " i'tur. i&.r..l l3ø',...' O'S Jø10 'J Jl! r-r.1 ur/".. Jf/J n "l 3r ljo 1,', l-!oo 10-'10.2. l.;t f-?l>ls,q'i 7:fi;, D) 1j,91n J.'181 'l-sl; :D-.../i.O /10 9. ")'1. U ilj..j!" fl,'fj,l'l U'i SO " 10- r>., r -b O,S' L 10 l.3ul>,u.li ib8:gq S'U. /'''! b'.u /S'." 1D.'.N 2kJL s'.u 0-1/5 J-;). t... f) Hi '2.l).11. b3</.1> l, St" yq Ml.q, 1O Dl..E...:.YL.u,-J. SS 1.lA hl'{lql U'..S'S h/.'/r "1301'i -'ir J,-J,ø fs,' &Lt- 13. t.3'/.d '; t,nu'b +JR,/, _ a-j) SO JA> 4b3)/r bfl.,/,ø "3.S"1ll/)S'.'i 8 'is. 't O-L U''O rr,;).. lj b35'n l,'je..bb ','1 li )O,{,t n-s" SO-lO 30," j;;j. l li "3B1 1U3 J,'H Hc.,c;:.. - O - O 01" l5b irj 1(71)" ----k l7. "35..:1.1.;!.3'i ""J:! S'/.SS "qj.'t'f J6t"JJWL S'1'1, jop,t 1=i2 '._./fp-/nl...!&» J.!mj'-{ffFlir E!-':1tl:j;ref}f{E _ l. 12d.. _L. -1.l-lt3<j i1 NEm,,9J,SV lf:1rl.(".. ;1.'-1 0 -/ø L /Sl"" ULl /tj 22. J5';05" bl..ss "'J.M' 11,' L_ø-JSb _m f.'r /20!O u 26."!5.nl /"","0' / C;'l.W- 1'la,"" lo-dd '-0-1.0// S nrl---r =