Saksframlegg. VERBALE FORSLAG- TRONDHEIM KOMMUNES BUDSJETT FOR 2006 OG ØKONOMIPLAN FOR Arkivsaksnr.: 05/33322

Transkript

1 Saksframlegg VERBALE FORSLAG- TRONDHEIM KOMMUNES BUDSJETT FOR 2006 OG ØKONOMIPLAN FOR Arkivsaksnr.: 05/33322 Forslag til vedtak/innstilling: Forslagene oversendes de enkelte bystyrekomiteene for innstilling til bystyret. Saksfremlegg - arkivsak 05/

2 Saksutredning: Bakgrunn Det vises til bystyrets behandling av Trondheim kommunes budsjett 2006 den Det ble fremmet 59 verbale forslag i forbindelse med budsjettbehandlingen som ble vedtatt oversendt formannskapet for videre behandling i komité og bystyre. Bystyresekretariatet har satt opp forslagene etter foreslått komité, og hvert forslag er numrert fortløpende for å gi hvert forslag en identitet. Fakta Følgende oversendes Oppvekstkomiteen: VERBALFORSLAG fra H, KrF og V: 1. Åpenhet for forbedring: Trondheim bystyre mener det bør utvises aktiv åpenhet om skolens undervisningsmiljø, mobbing, PCtetthet, lærertetthet, faglige resultater mv. Åpenhet er viktig for å sikre at både foreldre og skoleeier f.eks. vet hvor det trengs ekstra innsats for forbedring. Uten åpenhet kan dårlige tilstander forverres uten at noen med ansvar blir oppmerksomme. 2. Valgmulighet for alle: Trondheim bystyre verdsetter valgmulighet, også for de som ønsker å velge en annen skole enn den kommunale. Valgmuligheten skal gjelde uavhengig av størrelsen på lommeboken, og uavhengig av om du bekjenner deg til en bestemt religiøs retning eller pedagogikk. Derfor advarer bystyret i Trondheim mot at det vedtas innstramminger i friskoleloven eller kutt i bevilgningene til friskolene, noe som vil innskrenke valgfriheten til kun å gjelde de som har penger til å betale for seg. I tillegg frykter vi at dette vil kunne ramme det internasjonale skoletilbudet i Trond-heim, som vi trenger for å tiltrekke oss forskere og annen utenlandsk arbeidskraft som kunnskapsinstitusjonene våre er avhengig av. 3. Smaksprøver fra videregående: I Kunnskapsløftet er en av nyskapningene at elevene i ungdomsskolen skal kunne ta fag fra videregående ( smakebiter ). Bystyret ber rådmannen snarest mulig utrede og legge til rette for at elevene i grunnskolen kan få prøve seg på fag i videregående skole. 4. Satsing på fremmedspråk: Bystyret mener Trondheim kommune bør søke statlige myndigheter om å gjøre 2. fremmedspråk obligatorisk i Trondheimsskolen (ungdomstrinnet). Om nødvendig kan dette formuleres som en søknad om en prøveordning for et bestemt antall år, med påfølgende evaluering. 5. Trondheimsprøven : Bystyret tar til etterretning at de nasjonale prøvene ikke gjennomføres i 2006, som følge av behov for Saksfremlegg - arkivsak 05/

3 ytterligere kvalitetssikring. Bystyret har registrert at det er bred politisk tilslutning til behovet for nasjonale prøver, og forutsetter at pausen i 2006 kun er en pause, og ikke en avvikling av et viktig verktøy for å sjekke kvaliteten i skolen. Trondheim kommune var tidlig ute med egne prøver innen ulike fag en slags nasjonale prøver i Trondheim og bystyret ber om at disse prøvene gjeninnføres for 2006, for å sikre kontinuitet i arbeidet med å avdekke f.eks. systematiske svakheter i lese- og skriveopplæringen eller matematikkopplæringen. 6. Løfte de svake, oppmuntre de flinke: Matematikk og lese- og skrivekunnskaper (norsk) er blant viktigste fagene for å kunne beherske også andre fag. De skolene som sliter mest innenfor disse fagene må få bedre muligheter til å løfte seg. Rådmannen bes derfor følge opp dette med en sak som skisserer hvordan de svakeste skolene på de nasjonale prøvene innenfor hhv matematikk og norsk (lese- og skrivekunnskaper) kan få tildelt ekstra ressurser til kompetanseheving. I tillegg bør det avsettes en mindre pott i belønningsmidler også til de skolene som har vist størst forbedring på kvalitetsmålingene. Rådmannen legger frem egen sak med forslag til kriterier og konkret oppfølging. 7. Kamp mot mobbing: Samarbeidsregjeringens kampanje mot mobbing har gitt gode resultater. Tusenvis av barn som tidligere ble mobbet kan nå gå i skolen uten å bekymre seg for om de vil bli trakassert av medelever eller lærere. Ingen barn skal bli mobbet i Trondheimsskolen uten at en voksen griper inn. Kommunen må derfor fortsette dette arbeidet på egen kjøl uansett hva staten måtte gjøre med arbeidet mot mobbing. Tilstandsrapporten for Trondheimsskolen viser svakt tendens til økende mobbing. Mobbing må få konsekvenser for den som mobber, også når dette er læreren. Bystyret viser til at trivsel er en viktig forutsetning for læring i skolen. Bystyret ber rådmannen starte en kartlegging av sykefravær blant elever, da sykefraværet er en like relevant indikator for trivsel i skolen som det er for trivsel i arbeidslivet for øvrig. 8. Norges fremste realfagsby? Trondheim utdanner gjennom HiST og NTNU en betydelig del av nasjonens kunnskapsarbeidere innen realfag disse er avgjørende for landets verdiskaping i fremtiden. Dessverre har det vært synkende kunnskaper og interesse for realfag, både blant de som utdanner seg til lærere og blant blivende studenter. Trondheim bør, som vertskapsby for NTNU og HiST, ta mål av seg til å bli Norges fremste realfagsby, og bli den kommunen som leverer de fleste og beste studenter til NTNU og andre universiteter/høyskoler i landet. Rådmannen bes legge frem en sak/program for å gjøre elevene bedre rustet innen realfag, og sikre at flest mulig elever velger realfag når de går over til videregående, jf også departementets strategi Realfag naturligvis. Her kan det også bygges på pionerarbeidet som er gjort innen teknologi/realfag ved Rosenborg ungdomsskole. 9. Samarbeid med kunnskapsmiljøet: En viktig inspirasjon i arbeidet med å realisere visjonen om kunnskapsbyen er at Trondheim har de fremste kunnskapsmiljøene i landet, representert bl.a. ved NTNU, HiST og SINTEF. Vi mener at samspillet fortsatt kan og bør styrkes, særlig i utviklingen av teknologiprosjekter og satsning på realfag i grunnskolen. H, KrF og V er i motsetning til Kunnskapsministreren bekymret for at kunnskaper i og interesse for matematikk blant elever er synkende. Dette vil ha alvorlige følger for vår industrielle utvikling i tiden Saksfremlegg - arkivsak 05/

4 fremover. En videreutvikling av samspillet mellom skoler, lærere og univeristetsmiljø kan snu denne utviklingen, blant annet ved utvikling av ny pedagogikk i realfagsundervisningen. 10. Raskere rehabilitering/nybygg ved Ranheim, Nardo, Rosenborg, Spongdal og Åsveien, også i samarbeid med private: Det er beklagelig at rådmannen ikke har funnet midler for holde høyt tempo i arbeidet med rehabilitering av skolene Ranheim, Nardo, Rosenborg, Spongdal og Åsveien. I vårt forslag til investeringsbudsjett prioriterer vi kommunale investeringsmidler for å sikre rask igangsetting på Rosenborg og Nardo skoler. 11. Sikring av studentbarnehagetilbudet i Trondheim: Som studentby må Trondheim ha en offensiv barnehagepolitikk som også gjør det mulig å studere, både praktisk og økonomisk, enten man er par eller enslig med barn. For senere år må eventuelle konsekvenser av regjeringens kutt til studentbarnehagene vurderes av rådmannen slik at ikke tilbudet til denne gruppen svekkes. 12. Barnehager og andre omsorgsordninger Grunnlag og utgangspunkt: Det er foreldrene som har hovedansvaret for sine barn. Samfunnet skal bistå slik at det legges til rette for at foreldrene kan tilby sine barn den omsorg som passer best. Dette kan variere med både barn og alder. Mangfoldet og variasjonen i behov krever et tilsvarende mangfold av tilbud og fleksibilitet. Det offentlige må tilstrebe likeverdighet både når det gjelder holdninger og økonomi i forhold til foreldrenes ulike valg. Hjemmebasert omsorg må ikke straffes økonomisk. Barnehageplass må tilbys alle som ønsker det, og det til en overkommelig pris for folk flest. Men utover den prisnedgangen Stortinget nå vedtar i forbindelse med statsbudsjettet, må nye trinn i maksprisen av solidariske grunner ikke innføres før barnehagekøen i Trondheim er tømt. Dersom man raskt skal få full behovsdekning, må man samtidig ivareta mangfoldet av ønsker og behov, slik at ikke alle uansett behov presses inn i samme kø for heltidsplass i barnehage. Med dette utgangspunkt ønsker vi følgende definisjon på full behovsdekking: Definisjon full behovsdekking : Alle som søker om barnehageplass skal få dette etter en maksimal ventetid på 2 måneder innen utgangen av Ventetiden går ned til èn måned ved utgangen av Opptak skjer kontinuerlig i Full behovsdekning innebærer også et fritt valg av størrelse på plassen og større valgmuligheter mellom barnehager, noe som skal innfris gradvis. Tiltak utover rådmannens forslag: For å nå målene må en både ha tiltak som gir et maksimalt utbyggingstempo, inkluderer midlertidige løsninger/overgangsløsninger, og tiltak som bedre enn i dag bidrar til å imøtekomme mangfoldet i småbarnsfamilienes behov. Dette gjøres blant annet ved at..: I Nye trinn i maksprisen, utover det Stortinget nå vedtar, utsettes til ventelistene med barn avviklet. Saksfremlegg - arkivsak 05/

5 II Trondheim kommune ber regjeringen stanse nedbyggingen av kontantstøtten som en valgmulighet til barnehageplass for ett og toåringene. III Barn over to år som har stått i barnehagekø går foran barn i familiebarnehager som søker overflytting. IV Det settes i verk en faglig styrking av familiebarnehagene. Dette gjøres ved innføring av samarbeidsavtaler med kommunen, eller direkte med ordinære barnehager som skal bistå med tettere pedagogisk oppfølging og samarbeid, og en vikaravtale ved sykdom. V Det innføres ikke tiltak overfor private barnehager som undergraver styringsretten og dermed også motivasjonen til å starte og drive private barnehager. VI Tilbudet med åpne barnehager økes og markedsføres, særlig overfor dem som er helt eller delvis hjemmearbeidende. Det informeres blant annet om at tilbudet kan benyttes i kombinasjon med full kontantstøtte. VII Barnehageprisene for deltidsplass justeres noe, slik at det ikke lenger blir et forholdsmessig dyrere alternativ til en heltidsplass. VIII Det informeres bedre om kombinasjonsløsningen deltidsplass i barnehage og delvis kontantstøtte. IX Det bestilles flere Modellbarnehager for levering i 2006, samtidig som det følges opp med nødvendig ressursstyrking koblet til lokaliseringsarbeid for både midlertidige og permanente barnehager. X Samarbeidet med private aktører i barnehagemarkedet og bruk av konsulenttjenester styrkes frem mot full behovsdekning. Særlige behov: Trondheim kommune må også i barnehagepolitikken være offensiv og tydelig i sin hjelp til barn med særlige behov. I samarbeid med barnehage, barnevern, familievern og andre berørte instanser må kommunen fortsatt tilby gratis eller sterkt subsidiert plass til barn med særlige behov. Det vises bl.a. til barneombudets påpekning av at innføring av makspris i barnehagene har ført til at noen kommuner øker sin pris til makspris for denne gruppen. Vi viser også til at studentbarnehagene har fått fjernet statsstøtte med henvisning til den kommunale støtten. Trondheim kommune må, som studentby, ta et medansvar for de familie- og omsorgspolitiske utfordringer det er å få barn under utdanning, og bidra til at dette er mulig. Også her må vi bidra til at godt begrunnede rabattordninger ikke ødelegges med innføringen av makspris eller andre negative endringer i rammebetingelsene VERBALFORSLAG fra FrP 13. Fritt skolevalg Bystyret ber om at det forberedes innføring av fritt skolevalg i Trondheim fom. skolestart i Saksfremlegg - arkivsak 05/

6 Følgende oversendes Helse- og velferdskomiteen: VERBALFORSLAG fra H, KrF og V: 14. Tilbudet til eldre demente: Høyre, KrF og Venstre viser til at det er tvil omkring kvaliteten på tilbudet Trondheim kommune har overfor eldre demente, og ber om en ekstern evaluering og oppfølgende tiltak i forbindelse med revideringen av budsjettet i Forhindre ulykker: Høyre, KrF og Venstre viser til kommunens medlemskap i Trygge lokalsamfunn ( Safe Communities ). Rådmannen bes legge frem en årsrapport med evaluering for å kunne følge opp med strukturelle eller økonomiske prioriteringer/omprioriteringer som kan gjøre oss mer treffsikre på tiltak for å hindre ulykker som fører til alvorlige skader og tap av menneskeliv i Trondheim. 16. Forebygging av selvmord: Trondheim kommune må samarbeide mer aktivt med politi, fagmiljø og ideelle organisasjoner for å utnytte kunnskap, kompetanse og ressurser i forebygging av selvmord. Kommunen må utnytte både egne midler og statlige psykiatrimidler til både forebygging og behandling. Bystyret eller formannskap må snarest mulig vedta en helhetlig forebyggingsplan mot selvmord. 17. Sikre tilbudet til bostedsløse: Rådmannen viser i sitt budsjettforslag til at statlige midler som i dag brukes til tiltak for rusmisbrukere og bostedsløse; helseteam, helsestasjon og kriseplasser for rusmisbrukere kan opphøre neste år. Det samme gjelder midler brukt til etablering av lavterskeltilbudet for rusmisbrukere, Gryta. Bystyret ber ordføreren ta disse store utfordringene opp med sin statsråd, med sikte på å unngå slike uønskede kutt, bl.a. ved å peke på den markerte nedgangen i overdosedødsfall. 18. Rusbehandling: Den private og i stor grad idealistiske innsatsen i rusarbeidet i Trond-heim har gitt mange gode resultater, og kommunen kan vise til et godt samarbeid. Det private supplement til det offentlige tilbud må ikke bare være et reservetilbud dersom man ikke har ledig offentlig plass, fordi det private tilbudet utfyller et tilbud som bør være mangfoldig, resultatfokusert og ikke minst forutsigbart. Bystyret ser med bekymring på signaler om nedtrapping i bruken av private rusbehandlingsinstitusjoner. Dette kan bety nedlegging av tilbud som i dag fungerer og redder liv og helse. Rådmannen bes om å følge opp og utvikle samarbeidsforhold og avtaler med institusjoner hvor man allerede har gode erfaringer. Ved plasseringer må det også legges vekt på den motivasjon den enkelte klient har for å komme dit vedkommende vil. 19. Sosialhjelp: Opptrappingsplanen for sosialhjelp må følges opp og innarbeides av rådmannen i neste års budsjettforslag, slik at den statlige normen lettere kan nås igjen, og ikke stadig bli skjøvet foran. For å redusere omfanget passivt mottak av sosialhjelp ber bystyret rådmannen, som antydet i regnskapsrapporten for 2. tertial, utrede og iverksette en ordning hvor flere brukere får arbeidstrening innenfor sin restarbeidsevne. Dette innebærer å finne frem til kommunale virksomheter som kan fristille kapasitet og aktivisere brukerne, og hvor sosialhjelp erstattes med utbetaling fra det ordinære lønnsbudsjett i den virksomheten som får utført tjenesteproduksjonen (primært midlertidige tiltak, evt. ansettelse må følge Saksfremlegg - arkivsak 05/

7 vanlige prosedyrer). 20. Nye Persaunet sykehjem, igangsetting 2007: Bystyret mener det er uakseptabelt at kommunen vil ha 17 sykehjemsplasser for lite ved slutten av økonomiplanperioden. Bystyret ber rådmannen komme tilbake til formannskapet med et forslag om en OPS-løsning for bygging av Persaunet sykehjem. Dette vil i praksis bety at private bygger sykehjemmet og kommunen leier det for en avtalt periode til en avtalt pris etter at bygget er ferdig. Det kan sikres en gjenkjøpsrett for kommunen ved avtaletidens utløp. 21. Aktivitørene legges til administrativt til sonene: Bystyret mener at dagens system hvor aktivitørene er lagt til forvaltningen medfører at aktivitørene får for liten tid til direkte arbeid med brukerne. Ved å flytte aktivitørene direkte til sonene bruker de mindre tid til utredning og administrative oppgaver og kan få brukt tiden mer produktivt sammen med brukerne. Rådmannen bes rapportere til formannskapet hvordan dette kan løses i praksis. 22. To skift ved forvaltningskontorene: Bystyret ønsker å vurdere skiftordning ved forvaltningskontorene. Med dette kan to ting oppnås; lengre åpningstider ved kontorene redusert saksbehandlingstiden Med dagens åpne kontorlandskap er det mange som forstyrres av at det er mange samlet på samme arbeidsområde. Det blir mye uro og effektiviteten i saksbehandlingen kan lide under dette. Med færre på jobb samtidig blir det mer ro i lokalet og det blir lettere å konsentrere seg om arbeidet. Rådmannen bes fremlegge en sak for formannskapet om dette. 23. Mulighet til å bestemme over egen trygghet, også når man er gammel: Bystyret mener den enkelte skal ha mulighet til å bestemme mer selv, også i de situasjoner man er tildelt hjelp fra det offentlige. Trygghet sikres også gjennom følelsen av å styre eget liv. Valgmuligheten må gjøres uavhengig av den enkeltes økonomi. Bystyret ber rådmannen legge frem en egen sak som sikrer eldre mennesker større mulighet til selv å bestemme hvem som skal utføre tjenestene i sitt eget hjem. 24. Trygghet for legevakt om natten: Bystyret aksepterer ikke en eventuell avvikling av legevaktbil om natten, og ber rådmannen innenfor budsjettrammene sikre at dette tilbudet opprettholdes. VERBALFORSLAG fra FrP: 25. Fritt brukervalg innenfor hjemmetjenestene. Bystyret ber om at det innføres ordning med fritt brukervalg innenfor hjemmetjenestene. Bystyret ber videre om en utredning vedrørende innføring av fritt brukervalg ved alle aktuelle tjenesteområder. Utredningen bør gjennomgå prinsipper ved fritt brukervalg som en hovedregel i aktuelle tjenesteområder. 26. Fritt sykehjemsvalg Bystyret ber om at det foretas en totalgjennomgang av ordningen med fritt sykehjemsvalg og redegjør for prinsipper og muligheter slik at det blir reelt fritt sykehjemsvalg i Trondheim for den enkelte bruker i samråd med sine pårørende. Saksfremlegg - arkivsak 05/

8 27. Helsereiser for eldre Bystyret ber om at det gjennomføres et tilbud med helsereiser for eldre til syden, slik det gjøres i mange trønderske kommuner. Det er da en privat aktør som står for hele den praktiske gjennomføringen av reisene som betales av den enkelte. 28. Julegratiale for sosialhjelpsmottakere Bystyret ber om å få seg forelagt en sak som redegjør for muligheten til å innføre en ordning med julegratiale for sosialhjelpsmottakere, slik det er gjennomført i mange andre kommuner. Følgende oversendes Byutviklingskomiteen: VERBALFORSLAG fra H, KrF og V: 29. Konkurranseutsette kollektivtrafikken: Gjennom konkurranseutsetting av kollektivtrafikken vil man både kunne oppnå besparelser og miljøgevinster for kommunen. Bystyret finner at Team Trafikks monopolrolle er svært uheldig med tanke på en best mulig ressursutnyttelse og en best mulig kvalitet på kollektivtilbudet. Gjennom en konkurranseutsetting av kollektivtrafikken forventes en realistisk innsparing som erfaringsmessig vil kunne utgjøre ca 10-15% av dagens kostnader. Samtidig vet vi at en re-etablering av et kommunalt monopol på kollektivtjenester overhodet ikke vil være et egnet virkemiddel til å gi brukerne et bedre og billigere kollektivtilbud, med påfølgende effekter for miljøet. Bystyret ber derfor rådmannen fremlegge en egen sak for konkurranseutsetting av kollektivtraffikken. 30. Kollektivtilbud for studenter Bystyret vil arbeide for et bedre kollektivtilbud på de akser som studenter mest benytter. Dette gjelder særlig aksen Dragvoll-Gløshaugen-sentrum. Bystyret ber rådmannen legge frem en egen sak om hvordan tilbud og pris kan bedres i forhold til dagens nivå. VERBALFORSLAG fra FrP 31. Utplassering av automatiske trafikkskilt Bystyret ber om at rådmannen gjennomfører en konsekvensutredning med tanke på utplassering av automatiske trafikkskilt i gater med fartsgrense 50 km/t eller lavere. 32. Asfaltering av grusveier Bystyret ber administrasjonen følge opp prioriteringslisten for asfaltering av grusveier slik at Wilhelmsmyrveien på Heimdal blir asfaltert. VERBALFORSLAG fra RV 33. Sosial boligbygging. Saksfremlegg - arkivsak 05/

9 Trondheim Mommune har vedtatt en ambisiøs boligplan. Men mangelen på virkemidler gjør det ikke enkelt å gjennomføre. Regjeringserklæringen fra Soria moria innfører på nytt virkemidler som båe letter gjennomføring av planen og muliggjør tiltak som ikke hadde vært mulig. Blant de første er en helt annen satsing på Husbanken, løfte om låneordning for strategiske tomtekjøp, infrastruktur og områdeplanlegging, startlån til all ungdom, statlig plan for bygging av og tilskudd til utleieboliger og lavinnskuddsboliger. Blant det andre er satsing på universell utforming også i eksisterende boligmasse, inklusive tilskudd til heis. Trondheim vil oppdatere sitt boligprogram i forhold til de muligheter som nå oppstår og søke å være tidlig ute for å bruke disse muligheter. Følgende oversendes Kultur, idretts- og friluftslivsskomiteen: VERBALFORSLAG fra H, KrF og V: 34. Reduserte støvplager: For å forebygge støvplagen/svevestøv så tidlig som mulig til våren, spesielt på gang- og sykkelveinettet, skal det ut over budsjetterte midler, avsettes midler ifra piggdekkfondet til feie- og ryddeoppgaver etter vinterens sandstrøing. 35. Avvikling av køen ved musikk- og kulturskolen: Det er vedtatt en nasjonal målsetting om at de kommunale musikk- og kulturskolene skal ha en dekning som representerer om lag 30 % av elevene i grunnskolen. Kulturbyen Trondheim er fortsatt et godt stykke unna å nå dette nivået. Samtidig er det viktig å legge til rette for at størrelsen på kontingenten ikke i seg selv medfører en begrensning i etterspørselen. Rådmannen bes derfor fremlegge en opptrappingsplan for hvordan man i første omgang kan sikre overføringer til musikk- og kulturskolen som medfører en avvikling av dagens ventelister. Det bør deretter skisseres hvordan musikkskolen over tid kan få dekning på nivå med den vedtatte nasjonale målsettingen. 36. Studentkort Bystyret ber rådmannen vurdere innføringen av et eget Studentkort for tilgang for byens studenter til byens ulike kulturinstitusjoner. 37. Fortsatt støtte til Kosmorama med kr 1 mill: Filmfestivalen Kosmorama har søkt om kr 1 mill i støtte for 2006 etter at rådmannen la frem sitt budsjettforslag. For 2005 ble kommunens støtte ytt ved at en andel av kommunens utbytte fra Trondheim Kino AS (kr 1 mill) ble tilført festivalen. Bystyret mener kommunens tilskudd fremdeles bør kobles til Trondheim Kino AS, og anmoder styret om å foreta regnskapsmessige disposisjoner eller årsoppgjørsdisposisjoner som sikrer en støtte til Kosmorama på kr 1 mill. Det forutsettes selvsagt at styret gjør dette innenfor rammen av aksjelovens bestemmelser, men med dagens egenkapitalsituasjon for Trondheim Kino AS mener bystyret det er mulig å yte kommunens tilskudd til Kosmorama også i en situasjon hvor kinoen ikke går med overskudd. VERBALFORSLAG fra FrP Saksfremlegg - arkivsak 05/

10 38. Refusjonsordning for innlevering av gamle vedovner. Bystyret ber administrasjonen legge fram en sak som redegjør for kostnader ved innføring av en refusjonsordning for innlevering av gamle vedovner. 39. Forurensingsproblematikk Bystyret ber om at det nedsettes en uavhengig komité med ulik faglig kompetanse for forskning på de reelle årsakene til forurensingsproblematikk i Trondheim. 40. Salg av kunst i kommunal eie. Bystyret ber om få seg forelagt en sak med tanke på salg av kunst som er i kommunal eie. 41. Drifts- og vedlikeholdsansvar for kommunale idrettsanlegg og haller. Bystyret ber om at det legges fram en prinsippsak som skal drøfte mulighetene for at private lag og organisasjoner kan overta mer av drifts- og vedlikeholdsansvaret for kommunale idrettsanlegg og haller. Følgende oversendes Finans- og næringskomiteen: VERBALFORSLAG fra H, KrF og V: 42. Sosialt rettferdig eiendomsskatt: Rådmannen bes legge frem forslag til hvordan eiendomsskatten, så lenge den består, kan få en mer sosial profil, for eksempel ved at ingen med lav inntekt/minstepensjon (f.eks. under 2G enslige, eller husholdsinntekt f.eks. 3,5G) skal betale eiendomsskatt. I den grad dette krever dispensasjon fra lov eller lovendring, er bystyret beredt til å be sentrale myndigheter om dette. 43. Konkurranse gir tjenester, bruk næringslivet aktivt: Bystyret beklager at bystyrets flertall sier konsekvent nei til å teste kommunens virksomhet i konkurranse med private. I de tilfeller private kan gjøre jobben bedre og/eller billigere, er det byens næringsliv og innbyggere som vil nyte godt av det, slik vi har sett f.eks. gjennom konkurranseutsetting av husholdningsavfall. Bystyret ber rådmannen sikre at ordningen med anbud på innhenting av husholdningsavfall fortsetter utover Bedre service for høyere gebyrer: Næringslivet etterlyser og behøver rask og forutsigbar behandling i plan- og byggesaker. Bystyret beklager at rådmannen fremlegger forslag til gebyrøkning på plansaker og kart- og oppmålingssaker hhv 20 og 15 prosent, samtidig som det sies at dette ikke gir bedre eller raskere service. Også for byggesaker foreslås en gebyrøkning som utgjør nær det dobbelte av forventet lønns- og prisstigning. Bystyret forutsetter at disse gebyrøkningene bidrar til betydelig bedret service og/eller raskere saksbehandling, og ber rådmannen fremlegge forslag til hvordan dette kan oppnås innenfor de økte økonomiske rammene. 45. Nei til dobbeltbeskatning av huskjøpere: Bystyret ber rådmannen sørge for at det i Trondheim ikke stilles krav til at utbyggere av nye boligområder Saksfremlegg - arkivsak 05/

11 blir pålagt å betale for bygging av ny skole eller annen tilsvarende sosial infrastruktur. Det er kommunens ansvar å finansiere slikt, og å velte dette over på fremtidige huskjøpere innebærer en form for dobbelt skattlegging av folk bystyret er uenig i. 46. Støtte til planer om nytt kongressenter: Reiselivsbransjen har i flere år etterlyst et bedre og større konferansesenter i byen. Det foreligger nå planer for 2 slike sentra og bystyret er positiv til næringslivets satsning på dette området. Gode konferanse-faciliteter trekker store arrangement til byen og fører til økt aktivitet både for hotell-, restaurant-, transport- og handelsnæringen. Bystyret forutsetter Trondheim kommune bidrar til en god saksbehandling for disse prosjektene, men at næringslivet selv står for finansieringen. 47. Bedre eiendomsforvaltning: Bystyret mener deler av kommunens eiendoms-forvaltning bør konkurranseutsettes, slik at man gjennom benchmarking mot andre aktører kan sikre at vi driver riktigst mulig. Det foreslås også å opprette et kommunale foretak eller aksjeselskap som tar over alle kommunens bygg, og leier dem ut til brukerne av bygningene. Dette vil både gi en langt mer edruelig holdning til arealbruken, synliggjøre verdiene som ligger i eiendommene og synliggjøre hvor mye penger kommunen må sette av for å holde eiendommene ved like. 48. Fra kraftfond til Velferdsfond: Bystyret mener fondets målsetning må være å sikre optimal avkastning, for slik å sikre et godt og trygt velferdstilbud til byens innbyggere. For å øke denne forståelsen også blant byens innbyggere, foreslås det at kraftfondet omdøpes til Velferdsfondet. Vedtektene endres i hht dette. 49. Istandsetting av skoler Skoler bør settes i stand raskere enn forutsatt i rådmannens forslag. God standard og mer miljøvennlige og mer fleksible bygg gir bedre arbeids- og undervisningssituasjon og bedre ressursutnyttelse, og er slik med på å styrke kvaliteten på undervisningen. Kommunen er imidlertid ikke nødt til å eie byggene selv. Det er fullt mulig å la private stå for byggingen av skolebyggene, og dermed ta investeringskostnadene, mot at kommunen leier lokalene tilbake en avtalt periode, til en avtalt pris. Dette er en form for offentlig-privat samarbeid rådmannen bes utrede umiddelbart for de aktuelle skoleprosjektene, med sikte på raskest mulig ferdigstilling av moderne og funksjonelle bygg for elevene. Trondheim kommune kan eventuelt sikres gjenkjøpsrett for byggene ved avtaletidens utløp. Det vises i denne sammenheng bl.a. til det Trondheim Eiendom selv skrev i rådmannens Årsrapport 2001 : Trondheim kommune er i dag eier av de fleste bygg som benyttes. Alternative løsninger, der private kommer inn som eiere, er under vurdering. Det er spesielt på bygg med store rehabiliteringsbehov og nybygg hvor private evt. kan rehabilitere/bygge rimeligere enn i kommunal regi at dette virker interessant. VERBALFORSLAG fra FrP: 50. Konkurranseutsetting Bystyret ber om at det fremlegges en sak som redegjør for områder egnet for konkurranseutsetting, for å sikre mest mulig effektiv tjenesteproduksjon og best mulig tjenester til innbyggerne. Saksfremlegg - arkivsak 05/

12 51. Alternative tilknytninger på arbeidsgiversiden Bystyret ber om å få seg forelagt en sak som vurderer alternative tilknytninger på arbeidsgiversiden som alternativ til medlemskap i KS. 52. Kommunens eierskap i fast eiendom Bystyret ber om å få seg forelagt en totalgjennomgang av kommunens eierskap i fast eiendom, samt en verdivurdering av hver eiendom for eventuelt salg. 53. Trondheim kino Bystyret ber om det forberedes nedsalg av kommunens eierskap i Trondheim kino. 54. Skattenivå Bystyret har som målsetting at skattenivået (eiendomsskatt, kommunale avgifter, egenandeler, gebyrer med mer) skal reduseres. Bystyret vedtar at det skal startes avvikling av eiendomsskatten i denne valgperioden med en årlig nedtrapping. 55. Skolebygg Bystyret ber om at det utredes alternative entreprise- og driftsmodeller for prosjekter med nybygg/rehabilitering av skolebygg. Modellene skal innebære at kommunen selger skolebyggene til private som rehabiliterer disse og står som eier med fullt vedlikeholdsansvar, mens kommunen leier disse tilbake til ordinær skoledrift. 56. Folkeavstemming Bystyret ber om at rådmannen legger fram en sak med prinsipper for økt bruk av lokale folkeavstemminger. 57. JA- kommunen Trondheim Bystyret ønsker at Trondheim kommune skal være en JA-kommune der søknader skal innvilges med mindre svært tungtveiende grunner taler mot. Rådmannen bes legge fram en sak som redegjør for ulike virkemidler for å fremme Trondheim som en JA-kommune. 58. Utfordringsrett Bystyret ber om at det iverksettes en prøveordning med utfordringsrett i Trondheim for å sikre innbyggerne et best mulig tjenestetilbud til riktig pris. VERBALFORSLAG fra RV: 59. Kjøp tilbake Trondheim Trafikkselskap. Mye tyder på at forhandlingene med Team Trafikk om en ny langsiktig avtale ikke vil lykkes. I denne situasjonen vil Trondheim Kommune arbeide for å oppfylle vedtaket fra behandling av Transportplanmelding : Kjøpe tilbake TT dersom en slik mulighet blir økonomisk realistisk. Konklusjon Verbale forslag fra Trondheim kommunes budsjettbehandling 2006 legges fram for formannskapet for oversendelse til behandlende komité. Saksfremlegg - arkivsak 05/

13 Bystyresekretariatet i Trondheim Kari Aarnes Leder for Bystyresekretariatet Saksfremlegg - arkivsak 05/