STATISTISKE MEDDELELSER

Transkript

1 1947 Nr. 4-6 STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ Monthly bulletin of the Central Bureau of Statistics of the Kingdom of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du Royaume de Norvège REDAKTØR: BYRÅSJEF KAARE PETERSEN INNHOLD Side Konjunkturoversikt 159 Økonomiske månedstall 171 Spesialartikler: Den norske befolkningsstatistikk. Av byråsjef dr. Julie Backer 190 Meldinger: Statistisk Sentralbyrås husholdningsundersøkelse Statistikk over byggevirksomheten 206 Aktuell statistikk: Lønningene i jordbruket Høsten i Norge Pelsdyroppdrettet pr. 1. september Kj ottkontrollen 223 Meieridriften i Meieridriften i februar, mars og april Kulturhistoriske museer og samlinger Verjerådene i Drukkenskapsforseelser i 1. kvartal Omsetning av aksjer og verdipapirer ved meglere i Engrosprisindeks 255 Leveomkostninger og detaljpriser 257 Detalj omsetningen 263 Trafikk, inntekter og utgifter ved Telegrafverket og Postverket 265 Salg av øl 265 Salg av brennevin, gjær- og sulfitsprit og etylleter 265 Sammendrag av månedsoppgaver fra: a. Private norske aksjebanker 266 b. Sparebanker 267 Statsregnskapets månedsoppgjør for enkelte større inntektsposter Statistisk Sentralbyrås bibliotek 270 Nye publikasjoner: Kriminalstatistikk 1943 og Norges private aksjebanker og sparebanker Veterinærvesenet Forsikringsselskaper Arbeidslønninger OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO Pris pr. årgang kr. 6,00, pr. nr. kr. 0, årgang

2 CONTENTS TABLE DES MATIÈRES Page Page Business conditions Monthly statistics, Aperçu des conjonctures 159 Tableaux mensuels 171 Special Articles: Population statistics of Norway. A historical review By dr. Julie Backer Announcements: Central Bureau of Statistics' Budget inquiry Statistics covering the construction industry 206 New Statistics: Wages in agriculture Agricultural production Fur farms 1. September The Meat control 223 Dairy production Dairy production in February, March and April Cultural and historical muséums and collections Child welfare offices 252 Number of persons arrested for intoxication in 1. quarter Sales of stocks and bonds Wholesale price index 255 Cost of living index and retail prices 257 Retail trade 263 Traffic, receipts and expenditures reported by the Telegraph- and Post offices 265 Sale of beer 265 Sale of brandy, alcohol and ethyleter 265 Extract of monthly reports to the office of inspectors for Banks and Savings Banks: a. Private joint stock banks 266 b. Savings banks. 267 Public finance: Monthly figures for certain state income items 268 The library of the Central Bureau of Statistics. 270 New Publications: Criminal statistics 1943 and Norway's private joint stock banks and savings banks Veterinary statistics Insurance companies Wages Articles spéciaux: Statistique démographique de la Norvège. Aperçu historique 190 Avis: Recherches du Bureau Central de Statistique sur les budgets du ménage Statistique sur l'activité constructive 206 Statistique actuelle: Salaires des ouvriers agricoles Récolte en Norvège Rendement de l'élevage d'animaux h fourrure au 1. sept Viandes contrôlées 223 Industrie laitière en Industrie laitière en février, mars, avril Musées et collections Enfants moralement abandonnés en Délits d'ivresse en 1. trim Transactions de valeurs en Indice des prix de gros 255 Coat de la vie et prix de détail 257 Mouvement d'affaires du commerce de détail 263 Télégraphes, telephones et postes de l'etat: Traffic et recettes 265 Vente de la bière 265 Vente de l'eau de vie etc 265 Résumé des données mensuelles: a. Banques privées par actions 266 b. Caisses d'épargne (les plus grandes). 267 Recettes de l'etat (les plus grandes) par mois 268 La Bibliothèque du Bureau Central de Statistique. 270 Publications nouvelles: Statistique de la criminalité pour les années 1943 et Statistique des banques privées par actions 279 et des caisses d'épargne 1945 Service vétérinaire Sociétés d'assurances Salaires des ouvriers

3 159 Nr Konjunkturoversikt. Den økonomiske utvikling ute i verden har i de siste måneder fått et nytt preg. Mens en særlig siste halvdel av 1946 var vitne til en stadig stigning i prisene på de fleste varer, synes det nå som om pristoppen er nådd. Så lenge de fleste viktige stapelartikler ble omsatt under kontroll av The Combined Boards og andre interallierte organisasjoner, ble som kjent prisene på varene holdt nede, i mange tilfelle faktisk på førkrigsnivået. Etter hvert som priskontrollen ble opphevd, steg disse prisene betydelig. Det gjaldt f.eks. slike varer som linolje, hvalolje, korn, lær og de fleste metaller. For en rekke av de råvarer som omsettes i den internasjonale handel, kan det være vanskelig å dømme om prisutviklingen. Det gjelder f. eks. for en typisk sesongbetonet vare som hvaloljen som i år ble omsatt til priser som lå om lag en tredjedel høyere enn tilsvarende priser i fjor. En må, vente til neste års fangst blir solgt, før en kan dømme om pristoppen nå er nådd. For andre varer som lettere kan følges fra dag til dag, har det imidlertid vist seg et tydelig omslag i prisene. Det mest bemerkelsesverdige er kanskje det prisfall som har funnet sted for rågummiens vedkommende. Etter at rågummibørsen i New York ble åpnet 1 mai, har det vært en nedgang i prisene på om lag 30 %. Utviklingen på Londonmarkedet har vært liknende, også med vel 30 c/o nedgang i prisene. Det kan være av interesse å søke årsakene til dette omslag. Først og fremst må en da ta i betraktning den relativt gunstige forsyningssituasjon for rågummi. Før krigen var konsumsjonen av rå',gummi i underkant av 1 mill tomi om året. Under krigen bygde amerikanerne opp en syntetisk gummiindustri med en kapasitet på mellom 800 og tonn. For 1947 regner en med at amenkanerne vil produsere om lag 1/2 mill. tonn syntetisk rågummi. Kapasiteten for rågummi i Osten er ennå ikke fullt gjenoppbygd. Særlig er produksjonen fremdeles ujevn i Nederlandsk Ostindia, men sammenlagt regner en med at det i år vil bli produsert mellom 1.2 og 1.5 mill. tonn rågummi. Sammen med kunstgummien skulle derfor produksjonen i år være mer enn tilstrekkelig til å dekke selv et betydelig økt forbruk sammenliknet med førkrigsforbruket. Det var alminnelig ventet at etterspørselen etter rågummi skulle øke så snart gummibørsen i New York ble åpnet. I påvente av denne begivenhet hadde da også produsentene i Osten samlet opp betydelige lagre. Verdens kjente lagre var ved utgangen av februar måned tonn, tilsvarende 1 års førkrigsforbruk. Omsetningen de første ukene ble imidlertid en skuffelse for produsentene med den følge at flere av dem som i lengden ikke hadde råd til å sitte med sine store lagre, ble nødt til å selge unna, noe som fikk prisene til å synke raskt. Det har selvsagt også spilt en rolle at det amerikanske Reconstruction Finance Corporation har sluttet å kjøpe naturgummi, men tvert imot har begynt å selge unna av sine lagre på over tonn til en pris som ligger 23/4 cent under markedets.

4 Bakgrunnen for den sviktende etterspørsel i De Forente Stater må kanskje først og fremst søkes i forventningen om et snarlig tilbakeslag i den amerikanske økonomi. Som det vil fremgå av et senere avsnitt av denne oversikten, er det mange tegn som tyder på at toppen er nådd i De Forente Stater. Et omslag vil virke inn forskjellig på de ulike bransjer, men det er naturlig å anta at gummiindustrien vil bli forholdsvis sterkt rammet. En av de viktigste avtagere av rhgummi, bilringfabrikantene, har allerede økt sin produksjon enormt. Mens det i 1940, som var det beste produksjonsår før krigen, ble produsert 51 mill. bilringer av alle slag, ble det i 1946 produsert 66 mill., og i 1947 venter en at det vil bli produsert 81 mill. ringer. Med dette store tilbud regner en at det oppsamlede replaseringsbehov fra krigsårene vil være dekket. Forventningen om lavere priser vil derfor lett kunne fore til en betydelig reduksjon i etterspørselen etter nye ringer, noe som igjen naturlig nok vil innvirke på råvare-etterspørselen og på prisene. Rågummimarkedet gir et godt eksempel på hva som vil hende når tilbudet av en vare begynner å overstige etterspørselen. En liknende situasjon vil vi etter hvert få for en rekke av de viktigste stapelartikler. Det som er betydningsfullt i denne forbindelse er at prisene på råproduktene i de fleste tilfelle er steget uforholdsmessig sterkt i forhold til prisene på ferdig-varene, slik at råvareprodusentene foruten å få dekket sine omkostninger også skaffer seg en betydelig mer-fortjeneste. En må vente at denne merfortjenesten vil falle bort så snart det blir balanse mellom tilbud og etterspørsel, og prisene på råvarene igjen innstiller seg omtrent i samme forhold til prisene på ferdig-varer som før krigen. Det er imidlertid meget mulig at de forskjellige varene vil nå dette stadium på ulike tidspunkter, slik at en ikke får en generell nedgang i alle råvareprisene, men heller et omslag snart for én råvares snart for en annen råvares vedkommende. En slik overgang til et mer normalt råvaremarked vil være langt å foretrekke fremfor et plutselig krakk. Kullsituasjonen er fremdeles meget vanskelig nesten over hele verden. Kullmangelen skyldes ikke først og fremst nedgang i verdensproduksjonen sammenliknet med førkrigstiden, men heller at behovet for kull er steget sterkere enn produksjonen er økt. Utviklingen har også vært slik etter krigen at produksjonen i De Forente Stater og noen få andre kullproduserende land er økt sterkt, mens produksjonen i en rekke europeiske land som er blant de største kullkonsumenter er gått tilbake. Denne skjevheten i produksjonsforholdene har ført til en fullstendig omlegging av verdens kullhandel og har skapt en rekke valuta- og transportproblemer som bare delvis har kunnet løses. De produksjonstallene som foreligger, viser på en utmerket måte den kullsituasjon verden er oppe i i dag. I De Forente Stater hvor kullproduksjonen i 1938 utgjorde gjennomsnittlig 29.8 mill. tonn pr. måned, ble det i 1946 produsert gjennomsnittlig 44.6 mill. tonn pr. måned. Det er en stigning av 50 %. Tallet for 1946 var i høy grad påvirket av urolighetene på arbeidsmarkedet og av kullstreikene. I 1947 viser derfor tallene en ytterligere betydelig stigning. I

5 161 Nr mars måned ble det således produsert 54.4 mill. tonn kull, en stigning fra førkrigsnivået på om lag 80 %. I enkelte europeiske land har det også vært stigning i kullproduksjonen. Det gjelder f. eks. Polen, hvor gjennomsnittsproduksjonen pr. måned i 1938 var 3.2 mill. og i mill. tonn. For mars i år, den siste måned som en har oppgaver for, var produksjonen hele 4.8 mill. tonn. Frankrike kan også oppvise en stigende kullproduksjon fra 3.88 mill. tonn i 1938 til 3.93 mill. tonn i I mars i år var produksjonen 4.45 mill. tonn. I de mest betydningsfulle kullproduserende land i Europa har imidlertid etterkrigsproduksjonen vist lavere tall enn produksjonen i årene umiddelbart før krigen. I England, hvor gjennomsnittsproduksjonen pr. måned i 1938 var 19.2 mill. tonn, var den i 1946 bare 16.0 mill. tom. Tallene hittil i år viser en bedring, men på grunn av det alvorlige vinterværet og den produksjonskrise dette skapte, er det umulig å dømme om resultatene i de siste måneder. I de forskjellige soner i Tyskland ligger kullproduksjonen meget betydelig under førkrigsnivået. I den vestlige sone som før krigen gjennomsnittlig produserte 12.7 mill. tonn pr. måned, var produksjonen i 1946 gjennomsnittlig 5.3 mill. tonn. I den østlige sone gikk derimot produksjonen ned bare fra tonn i 1938 til gjennomsnittlig tonn i Produksjonen her er imidlertid så ubetydelig at resultatet ikke betyr noe særlig for totalen. Både i Holland og Belgia som før krigen i betydelig grad var selvforsynt når det gjaldt kull, lå produksjonen i 1946 lavere enn i I alle de europeiske land har det vært en bedring å spore i produksjonsresultatene i den senere tid, men oppgangen er så pass langsom at økingene ikke vil få særlig betydning for forsyningssituasjonen på lang tid. Kullproduksjonen i De Forente Stater er i dag høyere enn det som tilsvarer innenlandsk forbruk. Produksjonen kan derfor bare vedlikeholdes på sitt nåværende nivå så lenge eksporten til Europa og andre markeder kan foregå i samme tempo. Siden sommeren 1946 har utførselen ligget mellom 4 og 6 mill. tonn pr. måned. Selve transportene er for en stor del blitt formidlet ved den amerikanske handelflåtes hjelp. I en viss grad har også amerikanske libertyskip, solgt til utlandet, vært satt inn i kulltran.sporten. på Europa. Selv om de amerikanske transportene har kunnet avbøte de verste følger av kullkrisen i Europa, skaper mangelen på brensel til industrien alvorlige problemer i en rekke land. Vanskeligst er kanskje forholdene i Storbritannia. England produserte som kjent før krigen så meget kull at det ved siden av å dekke sitt eget behov kunne forsyne Europa med mesteparten av det de forskjellige land trengte, foruten at engelske kull ble sendt til bunkersstasjoner verden over. I etterkrigstiden er kullproduksjonen sunket så sterkt at England bare har kunnet dekke det mest påtrengende innenlandske behov ved en relativt streng rasjonering av de forhåndenværende resurser. Mens det i 1938 ble produsert 231 mill. tonn, ble det i 1946 produsert bare 189 mill. tonn. Årsaken til nedgangen tilskrives på den ene side nedgang i antall arbeidere. Det har også vært

6 en betydelig nedgang i effektiviteten i de britiske gruver. Denne effektivitetsnedgangen har en rekke årsaker. For det første kan den tilskrives det nedslitte maskineri. Dessuten var det slik under krigen at de yngste og mest arbeidsdyktige gruvearbeidere forlot gruvene, dels for å gå inn i de vepnede styrker, dels for å overta bedre lønte eller behageligere jobber i andre industrier. Det ble derfor vesentlig de eldre minearbeidere, hvis effektivitet var synkende, som ble igjen i gruvene. Nyrekrutteringen av ung arbeidskraft foregikk delvis på en tvangsmessig basis gjennom lovbestemmelsen om arbeidsplikt. En har nå gått tilbake til frivillig rekruttering i gruveindustrien, og samtidig har en bedret lønns- og arbeidsvilkårene i så betydelig grad at det har vært mulig å trekke ny arbeidskraft til gruvene, og samtidig få tilbake en del av de tidligere trenede minearbeidere som var gått over i andre industrier. Disse bedrede forhold har gitt seg uttrykk i tilgangen på arbeidskraft til kullgruvene i de siste måneder. Denne økte tilgangen vil imidlertid ikke umiddelbart resultere i øking i produksjonen. De nye folkene skal trenes opp, før de kan yte fullgodt arbeid. Viktigere er det kanskje at en fra begynnelsen av mai gikk over til 5 dagers uke i kullgruvene. Denne overgangen til kortere arbeidsuke er blitt betraktet som noe av et eksperiment. En av årsakene til nedgangen i produksjonen var betydelig skoft fra gruvearbeidernes side. I realiteten arbeidde de gjennomsnittlig mindre enn fem skift i uken, mens de etter timeplanen skulle arbeide seks. Fra arbeiderorganisasjonenes side ble det hevdet at denne usedvanlig store skoftprosent skyldtes det tunge arbeidet. En nedsettelse av arbeidstiden med tilsvarende kompensasjon i lønn ville derfor resultere i en relativt like stor eller kanskje større arbeidsinnsats pr. mann, slik at produksjonen ikke ville bli mindre, men heller større. Det er umulig å dømme om holdbarheten av denne teori før en har produksjonsoppgavene i alle fall for en del måneder. Resultatene for de første ukene tyder på at produksjonen har kunnet holdes relativt godt oppe på tross av nedgangen i arbeidstid. Det er alminnelig å regne at den gjennomsnittlige ukeproduksjon må were 4 mill. tonn om det mål som er satt, 200 mill. tonn for 1947, skal nåes. Hittil i år har produksjonen ligget under dette tallet, delvis på grunn av de meget vanskelige værforholdene. I den første uken med 5 dagers arbeidstid var produksjonen om lag 3.7 mill. tonn, men tallet lå lavere enn normalt, dels på grunn av enkelte streiker i forbindelse med overgangen til 5-dagers uke, dels fordi Skottland hadde en 2-dagers ferie den uken. For de to etterfølgende uker har produksjonen vært litt over 4 mill. tonn. Skoftprosenten som i siste uke med seks skift var 13.7 %, sank til 8.1 % i første uke med fem skift. På tross av den bedrede produksjon i England har de britiske myndigheter bedt den internasjonale kullorganisasjon om en allokering av utenlandsk kull. Dette skritt skulle tyde på at engelskmennene ikke venter å kunne balansere sitt kullbudsjett i alle fall i kommende år. Det vil sannsynligvis bety at også de øvrige europeiske land i den tiden som kommer, vil måtte regne med knappe kulltildelinger. Nå tyder erfaringene i England, Polen og de andre kullprodu-

7 1 63 Nr serende land i Europa på at produksjonen er stigende. Den økte tilgang på kull fra europeiske felter vil imidlertid sannsynligvis ikke føre til noen vesentlig reell bedring i kullsituasjonen, fordi det er naturlig at de fleste land etter hvert som de får større tilgang på kull fra det europeiske marked, av valutamessige grunner vil innskrenke sine kjøp av dyre amerikanske kull. Nå er innførselen av kull fra De Forente Stater, som tidligere nevnt, om lag 4-6 mill. tonn pr. måned. Det vil derfor sannsynligvis gå meget lang tid under de nåværende konjunkturforhold før den europeiske produksjon vil kunne stige så meget. Noen varig bedring i kullsituasjonen i Europa får en derfor neppe før etterspørselen etter kull reduseres, eller en med andre ord får et tilbakeslag i den industrielle virksomhet. Når en diskuterer kullsituasjonen, må en ikke se bort fra den innflytelse overgangen til brenselolje og elektrisitet har. Tilgangen på brenselsolje er som kjent rikelig, og en stadig større og større del av den kullkonsumerende industri går nå over til bruk av olje. En har ikke eksakte tall for reduksjonen i kullforbruket av den grunn, men en må regne med at den er ganske betydelig. Det som foregår er en tilpasning mellom disse to energikilder. Mens kullprisene etter krigen steg meget sterkt, holdt oljeprisene seg på et relativt lavt nivå helt til langt ut i Ikke bare var det derfor fordelaktig å gå over til oljefyring fordi oljen kunne skaffes, mens det var umulig å få kull, men det var også økonomisk meget lønnsomt fordi oljefyring falt billigere. Den sterke øking i etterspørselen etter brenseloljer og dieseloljer har vært en av årsakene til den betydelige prisoppgang som har funnet sted for dette brensels vedkommende i den senere tid. Det er naturlig å vente at oljeprisene vil gå så pass i været at det igjen inntrer en balanse mellom de to varer, slik at omkostningene blir omtrent de samme enten man bruker den ene eller den annen energikilde. Overgangen til elektrisitet spiller relativt liten rolle for brenselssituasjonen, fordi en i de fleste europeiske landområder som i England, store deler av Frankrike, Holland, Belgia og Danmark har termoelektriske anlegg, hvor spørsmålet blir overgang til olje eller fortsatt bruk av kull. Bare i fjellrike egner som i Norge kan det bli spørsmål om substitusjon av kull med elektrisk energi i noen særlig stor skala, og en omlegning her vil i beste tilfelle ta atskillige år. DE FORENTE STATER Prisutviklingen i De Forente Stater er i den siste tid blitt fulgt med spent oppmerksomhet over hele verden. Det har som kjent vært et omslag i prisene siden toppen i mars i år, og dette omslaget er blitt publisert som begynnelsen til en nedgangsperiode i den amerikanske økonomi. Det er fjerde gang siden krigens slutt at en slik nedgangsperiode er blitt forutsagt i De Forente Stater. De tre første varslene har vist seg ugrunnet. Forste gang en snakket om alvorlig omslag i det økons omiske liv i De Forente Stater var umiddelbart etter Japans uventede sammenbrudd. Det var alminnelig antatt den gangen at en

8 hurtig overgang fra krigs- til fredsproduksjon og demobiliseringen av millioner av soldater og arbeidere i krigsindustrien ville skape en krise av betydelige dimensjoner. En var fullt klar over at det var store udekkede behov av varer av alle slag, og en regnet derfor ikke med noen langvarig depresjon, men det var alminnelig antatt at omstillingen av produksjonsapparatet fra krigs- til fredsproduksjon ville ta så pass lang tid at det ville bli en betydelig arbeidsledighet før produksjonslivet igjen kom i gang for full fart. De amerikanske økonomer regnet med en mulig arbeidsledighet på 6 mill. arbeidere våren Som kjent gikk det ikke slik. Det var riktignok et tilbakeslag i beskjeftigelsen i høstmånedene Mens det i juli 1945 var beskjeftiget 54.3 mill. i næringslivet og var ledige, var de tilsvarende tall for januar mill. beskjeftigede og 2.3 mill. ledige. En del av nedgangen i beskjeftigelsen skyldtes sesongmessige faktorer. Den relativt beskjedne stigning i antall av arbeidsledige kan først og fremst tilskrives det faktum at en rekke av dem som forlot krigsindustrien eller ble demobilisert, ikke umiddelbart søkte ny jobb. En kan gjerne si det slik at en her stod overfor den amerikanske versjon av feriementaliteten. Den viktigste årsak til at virksomheten holdt seg så pass godt oppe, var at folk i mangel av varige konsumsjonsgjenstander som bil og kjøleskap, økte sitt forbruk av tilgjengelige konsumgoder som mat og klær så pass meget at nasjonalinntekten hele tiden holdt seg oppe på et høyt nivå. Annen gang det ble spådd omslag i De Forente Stater var høsten Det var denne gang utviklingen på aksjemarkedet som ga støtet til de pessimistiske prognoser. Dow Jones' industriaksjeindeks, som 13 august 1946 lå på 204,52 poeng, begynte i slutten av august å gå nedover med faretruende fart. Den 30 august i fjor var tallet nede i 190,47 poeng, og nedgangen fortsatte til 23 september, da indekstallet lå på eller nesten 20 % under toppnivået. Denne sterke nedgangen ble tatt som et varsel om et alminnelig omslag. Dette omslaget kom imidlertid heller ikke. Tvert imot steg prisene høsten 1946 som følge av opphevelsen av priskontrollen, mens produksjonen hele tiden holdt seg på et meget høyt nivå. Den 8 februar i år var Dow Jones' industriaksjeindeks igjen kommet opp i poeng. Siden den tid har utviklingen på borsen igjen vært noe svakere med en langsomt synkende tendens for kursene. Tredje gang det var snakk om omslag var ved juletider i fjor. Det var tegn på stadig stigende lagerbeholdninger i detaljhandelen, og julehandelen var ikke så god som ventet. Resultatet var at en rekke detaljister ble sittende inne med for store lagre, særlig av luksusbetonte varer og varer som kvalitetsmessig ikke stod på hoyden med etterkrigsproduktene. Restatatet var en bølge av «salg» bl. a. av slike ting som pelsverk og dyrere tekstiler. Disse tiltakene ble utlagt som begynnelsen til et prisomslag. Salgene fikk imidlertid ikke lang varighet, og detaljistene tilpasset seg den nye situasjon uten noen vesentlig innskrenking i sine lagerbeholdninger eller i sine bestillinger hos produsentene. I løpet av februar var prisene igjen for full fart oppover. Den siste diskusjon om omslaget i De Forente Stater kom i forbindelse med

9 165 Nr prisomslaget i mars måned. Både i februar og første halvdel av mars var det en til dels meget sterk oppgang i en rekke priser. Oppgangen stoppet imidlertid opp midt i mars måned, og det har siden den tid vært en relativt jevn nedgang i de fleste varepriser. For enkelte børsnoterte varer som korn har prisfallet vært ganske betydelig, og det er også bemerkelsesverdig at en slik stapelartikkel som gummi, som tidligere nevnt, er falt i pris siden gummimarkedet ble åpnet i New York i begynnelsen av mai. Men stort sett har prisfallet ennå vært relativt beskjedent, og det har vært størst fall for de priser hvor oppgangen var sterkest i februar og mars. Tar en for seg en så følsom råvareindeks som Journal of Commerce's daglige indeks for råvarer, var nedgangen fra 17 mars, da topppunktet ble nådd, og til 21 mai, den siste dag som en har oppgaver for, 6.7 '3/0. Nedgangen i kornprisene i samme tidsrom utgjorde 3 % og for matvarer 9.7 %. For en så viktig gruppe som metaller var det imidlertid en ubetydelig oppgang i indeksen fra 17 mars til 21 mai. Noen ensidig nedadgående bevegelse har det derfor ikke vært. Tallene viser også at tendensen nå er fast. Den utvikling som har vært i den siste tiden er utvilsomt meget betydningsfull, fordi den i alle fall viser at prisene i De Forente Stater nå må ligge temmelig nær toppen. Det fall en hittil har hatt er imidlertid ikke tilstrekkelig til at en kan si omslaget er kommet. En må her huske på at de priser som har gått sterkest ned er slike som har ligget usedvanlig høyt, og hvor det i øyeblikket er en meget stor fortjenestemargin. Produsentene kan derfor ta et betydelig prisfall uten at det behøver å innvirke på deres produksjon. Et annet viktig moment er at industrien i de siste måneder har gitt et lønnstillegg på % på timelønningene. En av årsakene til prisomslaget i mars var at inntektene ikke hadde fulgt tilstrekkelig med prisutviklingen, slik at den aktuelle kjøpekraft ikke var tilstrekkelig stor til å omsette de forhåndenværende varer. En 10 %- øking i lønningene vil fore til større kjøpeevne hos publikum og derved hjelpe til å holde prisene oppe. Det er praktisk talt umulig på det nåværende tidspunkt å dømme noe nærmere om tendensen i det amerikanske prisnivå i de kommende måneder og om mulighetene for at det omslaget som alle mener må komme, vil inntre i nær fremtid. Det er fremdeles svært mange faktorer som peker i retning av en fortsatt høy virksomhet og høyt prisnivå. På den annen side må en ikke legge for stor vekt på at økonomene og politikerne allerede tre ganger tidligere siden krigens slutt har forutsagt omslag og tatt feil. Fremdeles er det slik at det ikke er spørsmål o m omslaget kommer, men n å r det kommer. Mens pristendensen har vært svak i De Forente Stater i de siste par måneder, er det ennå få tegn på noe omslag i produksjonen. Stålproduksjonen ligger fremdeles nær full kapasitetsutnyttelse, og det er viktig å merke seg her at kapasiteten er betydelig større nå enn den var før krigen. Tross dette er bilproduksjonen ennå fra tid til annen hemmet av mangelen på råmaterialer og deler. Men ukeproduksjonen har i den senere tid ligget på biler, og det er ikke noe som tyder på at etterspørselen er på retur her. En må derfor

10 regne med full utnyttelse av produksjonsapparatet i lang tid fremover. Selv ikke i konsumvareindustrien er det noe tydelig tegn på', omslag, selv om lagerbeholdningene nå begynner å bli ubehagelig store i enkelte bransjer. Produksjonsindeksen for konsumvareindustrien viste 171 poeng i mars i år, mot 162 poeng i mars 1946 ( = 100). Blir prisnedgangen derimot av varig natur, må en regne med en viss tilpasning av lagerbeholdningene til den nye situasjon, noe som vil kunne få betydning for konsumsjonsvareproduksjonen. På ett felt er det imidlertid tydeligvis mindre virksomhet i år enn det var i fjor. Det gjelder byggevirksomheten. Avsluttede kontrakter for forretningsbygg i første kvartal 1946 utgjorde i alt 32 milliarder dollar. I første kvartal 1947 ble det avsluttet kontrakter for 27 milliarder dollar. Tar man hensyn til prisstigningen i det siste året, skulle disse tall representere en nedgang i det fysiske volum på om lag 30 %. Det er imidlertid ikke sikkert at disse tallene gir noe fullgodt bilde av selve byggevirksomheten. I fjor ble det sikkert avsluttet en rekke kontrakter som ikke kunne komme til utførelse fordi en manglet materialer og arbeidskraft. Tallene for 1947 er derfor muligens mer realistiske enn de tilsvarende tall for 1946, da det er større sjangse for at det som blir besluttet bygd i 1947 også faktisk b 1 i r reist. Det er derfor for tidlig å dømme om disse tallene før en ser virkningene av det reduserte antall kontrakter på arbeidsmarkedet og i form av redusert etterspørsel etter byggeartikler. En detaljert gjennomgåelse av det amerikanske næringsliv vil vise at etterspørselen ennå er så stor på en rekke områder at det er liten fare for at produksjonen skal bryte sammen. Ved bedømmelse av de amerikanske oppgavene må en imidlertid huske på at det nåværende produksjons- og beskjeftigelsesnivå forutsetter en meget betydelig overskuddseksport. I følge de siste beregninger fra Department of Commerce tilsvarer overskuddseksporten nå et årlig utførselsoverskudd i handelsbalansen på 9 milliarder dollar. Dette er et fantastisk beløp, 3 ganger større enn den samlede utførsel i 1930-årene. Denne overskuddseksporten kan bare opprettholdes så lenge den ensidige handelen kan bli finansiert. For øyeblikket blir en utførsel som tilsvarer 5 millarder dollar om året finansiert ved utlendingers salg av gull, valuta og amerikanske verdipapirer. Det betyr altså en tapping av utlendingenes tilgodehavender i De Forente Stater. Fire milliarder dollars av overskuddseksporten finansieres gjennom lån og gaver. Det er nå lånene som spiller den alt overveiende rolle, og en kan med temmelig st or sikkerhet forutsi når disse vil bli oppbrukt. De engelske lån på mill. kr. vil i følge beregningene være halvveis oppbrukt allerede i juli i år, et år etter at kreditten ble åpnet, mens en rekke andre land allerede har brukt opp mesteparten av sine dollarlån. Eksport- og importbankens lånekapasitet er fullt utnyttet, og en vet ikke i hvilken grad den internasjonale banken vil kunne opptre som långiver av dollar-valuta i stor stil. En vet ennå ikke hva forhandlingene i Genève vil fore til, men man vil ikke bli betraktet som unødig pessimistisk om man forutsier at det i de kom-

11 167 Nr. 4-6.,,... d mende år er relativt liten sjangse til utvidelse av den amerikanske innførselen i noen vesentlig grad. Det høye eksportnivå som igjen har betydning for det høye beskjeftigelsesnivå i De Forente Stater vil derfor være avhengig av om en kan finne en måte å fortsette finansieringen av den amerikanske eksport på ennå i noen tid. Det må imidlertid være klart for enhver at en fortsettelse av lånepolitikken bare vil utsette den dag da varestrømmen må snu seg, for Europa kan bare tilbakebetale sine lån ved en overskuddseksport av varer og tjenester til De Forente Stater. Noen utsikter til en slik overskuddseksport er det foreløpig ikke. FRANKRIKE Utviklingen i Frankrike er fremdeles preget av inflasjon. De to tvungne prisnedsettelser som var resultatet av regjeringen Blums politikk, forte til en ubetydelig nedgang i engrosprisene fra 851 i februar til 821 i mars. Indeksen for leveomkostningene har imidlertid fortsatt å stige. Mens tallet for matvarer i Paris i januar 1947 var 791 om en setter perioden januar til juni 1939 lik 100, var tallet i mars kommet opp i 833. I løpet av det siste året var det en stigning på om lag 85 %. Den videre utvikling av prisene vil bl. a. være avhengig av i hvilken grad myndighetene kan greie å holde lønningene nede. Den økonomiske og politiske utviklingen i de nærmeste måneder vil også bli bestemmende for hvorvidt 4-års planen, den såkalte Monnet-planen, vil bli gjennomført. Som tidligere opplyst i Statistiske Meddelelser går planen ut på å øke produksjonsutstyret, særlig da for de grunnleggende industrier, kull- og stålindustrien og elektrisitetsfremstillingen, meget betydelig. På grunnlag av Monnet-planen har nå Commissariat Général du Plan de Modernisation et d'equipement foretatt et overslag over nasjonalinntekten i Frankrike i 1946 med beregninger for nasjonalinntekten i 1947 og Disse tallene gir et ganske godt bilde av Frankrikes økonomiske stilling, og det kan derfor være nyttig å referere hovedresultatene av beregningene. Alle tall i det følgende er beregnet til 1938-franc. Den stadig synkende pengeverdi vil selvsagt gjøre det vanskelig å regne om tallene i nasjonalbudsjettet til løpende pengeverdi. Mens det nasjonale produkt plus innførselsoverskuddet i 1938 var 433 milliarder 1938-franc, regner en at det tilsvarende talli 1946 var 382 milliarder franc. Det var altså en nedgang på om lag 12 %, sammenliknet med de siste fredsår før krigen. I 1946 utgjorde imidlertid importoverskuddet en relativt meget større del av totalen enn i Allerede i 1947 regner en med at den disponible nasjonalinntekt vil stige til 422 millarder franc, bare om lag 2 1/2 % under 1938, mens den disponible inntekt i 1950 vil være steget til et nivå som ligger 25 % over 1938-nivået. Denne utviklingen forutsetter at de tiltak som er foreslått i Monnet-planen blir gjennomført. For å kunne gjennomføre planen vil det bli nødvendig med et meget betydelig investeringsprogram. Etter planen vil nybyggingen av produksjonsutstyr som i alt i 1938 var 68 milliarder franc og i milliarder franc, stige til 81 milliarder i 1947, og 129 milliarder franc

12 i 1950, alt regnet i 1938-franc. Den større investering vil bli gjennomført bekostning av den løpende konsumsjon. Mens produksjonen av konsumsjonsgoder i 1938 utgjorde 340 milliarder franc og i milliarder franc, vil den i 1947 nå opp i 308 og i 1950 i 384 milliarder franc. NORGE Det har vært en jevn utvikling på det økonomiske område i Norge i de siste måneder. Den finansielle situasjon er stort sett uforandret. Stigningen i seddelomløpet synes å være stoppet opp, i alle fall midlertidig. Mens seddelomløpet i tiden fra september 1945, umiddelbart etter seddelinnløsningen, og fram til januar 1947 steg med vel 800 mill. kr., har det siden nyttår bare vært relativt små endringer. Det siste ukeoppgjøret for 22 mai viste et seddelomløp på, mill. kr. Bankenes innskuddstall viser derimot tydelig at pengerikeligheten vedvarer. Fra nyttår og fram til utgangen av april var det en stigning i de samlede bankinnskudd i alle banker fra mill. kr. til mill. kr. ved utgangen av april. Desembertallet 1946 gir ikke noe godt sammenlikningsgrunnlag, fordi innskuddene denne måned lå eksepsjonelt lavt på grunn av midlertidige uttak. I november 1946 var innskuddene mill. kr. og i januar i år mill. kr. Sammenliknet med januar, har det hittil i år vært en stigning i bankinnskuddene på 311 mill. kr. I løpet av siste år var det en stigning i innskuddene på vel en halv milliard kroner. Et annet bemerkelsesverdig trekk er stigningen i bankenes utlån som i løpet av det siste året utgjorde 671 mill. kr. Prisutviklingen viser ikke store endringer i de måneder som er gått av Det har vært en svak, nesten ubetydelig oppgang både i leveomkostningsindeksen og i engrosprisene. Indekstallet for leveomkostningene lå 15 mai på poeng mot i april. Prispresset utenfra er fremdeles like stort. Som nevnt annet sted i denne oversikten kan en spore et omslag til lavere priser i De Forente Stater, og også en svakere tendens for enkelte viktige stapelartikler som f. eks. rågummi. Dette omslaget har ennå ikke gjenspeilet seg i de norske tallene. Med det prisnivå en har i dag, er det også tvilsomt om omslaget i det hele tatt vil komme til å få innvirkning på de norske prisindekser. Som kjent har prispolitikken i Norge gått ut på holde et relativt konstant nivå for leveomkostningene. Differansen mellom prisene ute og hjemme er blitt absorbert ved prissubsidier. Den første virkning av et omslag i prisene ute vil derfor være at behovet for subsidier reduseres. Men med de veldige pristilskudd en nå har, må det bli en kraftig nedgang i prisene ute før subsidiene vil kunne elimineres. Noen direkte innflytelse på det norske prisnivå kan en derfor neppe gjøre seg noen forventning om som følge av et prisfall ute, før nedgangen eventuelt er nådd så langt at prissubsidiene forsvinner. Det mest interessante i forbindelse med et eventuelt prisfall ute, vil derfor være størrelsen av omslaget. Opprinnelig var den norske subsidiepolitikk som kjent ment å skulle holde prisene nede midlertidig, slik at en kunne eliminere

13 169 Nr virkningene av den som man trodde, kortvarige boom på verdensmarkedet. De høye prisene ute har holdt seg lenger enn noen hadde ventet høsten 1945 og har truet med å velte hele subsidieprogrammet. Spørsmålet er nå, om prisomslaget ute kommer hurtig nok til at man kan unngå å heve prisnivået i Norge. Et annet viktig spørsmål er hvor langt ned prisene ute vil gå når omslaget engang kommer. Skulle prisfallet bare være tilstrekkelig til f. eks. å eliminere halvparten av subsidiene, ville myndighetene komme til å stå overfor det problem enten å fortsette subsidiepolitikken i det uendelige, noe som ville være en meget uheldig løsning, eller å foreta en tilpasning av pris- og omkostningsnivået i Norge til det nye prisnivå ute i verden. Så lenge en ikke har noe kjennskap til hvor sterkt det eventuelle omslag ute vil bli, kan en bare diskutere disse problemer teoretisk. En må imidlertid være klar over at det kan bli nødvendig å endre subsidiepolitikken ved å tillate en oppgang i prisnivået, enten hvis de nåværende høye priser mot formodning skulle fortsette i lange tider fremover eller, og dette er atskillig mer sannsynlig, at prisnedgangen ute i allfall i første omgang ikke blir tilstrekkelig sterk til å eliminere subsidiene fullstendig go industriproduksionen i 'Jorge Ig Total = 100 Is Eksfoortindustri 130 Hiemmemarkedinc ustri 46, J F MAMJ J A SONDJ FMAMJ J ASONDJ FMAMJ J ASONDJ FM Som figur 1 viser, har industriproduksjonen tatt seg godt opp siden frigjøringen, og nivået ligger nå gjennomsnittlig på førkrigsnivået for hele indu-, strien under ett. Fremdeles er det slik at eksportindustrien ligger atskillig dårligere an enn hjemmeindustrien. Dette skyldes som kjent delvis den relativt beskjedne tilgang på råstoff til treforedlingsindustrien. En viktig faktor er også reduksjonen i malm- og metallutvinningen bl. a. fordi Syd-Varangers virksomhet ligger helt nede som følge av krigsødeleggelsene go BO

14 Produksjonstallene for de næringer som ikke går inn under industristatistikken viser i år til dels utmerkede resultater. Fisket i vinter og i våres ble som kjent et av de beste vi noensinne har hatt med en oppfisket sildemengdepå 5.2 mill. hl. vinter- og vårsild mot 3.8 mill. hl. i fjor, og en torskefangst pr. 24 mai på i alt tonn, også et rekordtall. Sammenliknet med 1946 var det en stigning på 27 %. For tømmerdriften er resultatene blitt noe dårligere enn man opprinnelig hadde regnet med da man satte målet til 6.5 mill. m3. Pr. 15 april var produksjonen i følge de oppgitte oppgaver 5.6 mill. m3 mot 4.8 mill. den 15 april Mens hogsten ble avsluttet i midten av april 1946, var det 15 april i år ennå om lag hoggere i virksomhet. Man regner derfor med at det totale hogstkvantumet vil bli temmelig nær 6 mill. m3. Dette kvantum skal etter planene deles omtrent likt mellom sagbrukene og treforedlingsindustrien. Mens cellulosefabrikkene i fjor fikk 1.8 mill. m3, skulle de altså i hr få om lag 3 mill. m3, hvilket tilsvarer en stigning på 60 %. Mesteparten av det tømmeret som er hogd, er kommet fram til hovedvassdrag, men vannmengden i magasinene er nå så små at det er fare for store vansker med å få tømmeret fram til fabrikkene i løpet av sommeren og høsten om en ikke får betydelig nedbør i løpet av sommeren. En annen næring som har gitt glimrende resultater i år er hvalfangsten. Som kjent deltok Norge i år med 8 ekspedisjoner med 7 kokerier og en landstasjon. Totalkvantumet ble i følge de foreliggende oppgaver fat hvalolje for de 7 kokerier og fat for landstasjonen, tilsammen ca fat. Mesteparten av det som omsettes, går til en pris på om lag 100 E pr. tonn. Hvaloljesalgene regnes å ville innbringe om lag 250 mill. kr. i utenlandsk valuta. Meieridriften viser også gunstige resultater. I april måned ble det ved meieriene innveid kg melk. Det er 22 % mer enn i fjor, og 92 43/0 av gjennomsnittsproduksjonen for perioden Som kjent har i etterkrigstiden en relativt større del av den innveide melkemengden gått til direkte konsum. Dette forhold gjenspeiler seg i tallene for smør- og osteproduksjonen. Smørproduksjonen lå i april bare på 62 % sammenliknet med de tilsvarende måneder i årene , mens produksjonen av hvit ost utgjorde 66 % og av brun ost 86 % av produksjonen i førkrigsperioden. Sammenliknet med produksjonen i fjor, har det imidlertid vært en øking i både smør- og osteproduksjonen. Smørproduksjonen ligger således 45 % over april i fjor, produksjonen av hvit ost 61 % over, mens produksjonen av brun ost lå bare 18 % over april Det foreligger ikke A, jour-førte tall for melkekonsumet, men de oppgaver en har tyder på en meget sterk stigning i forbruket sammenliknet med f ørkrigstiden. Det er for tidlig å dømme om en her står overfor en varig endring i forbruksvanene, eller om den store etterspørsel er et resultat av pengerikeligheten på den ene siden og knappheten på mange matvarer på den annen. Svaret på dette spørsmål vil bli av betydning for jordbrukspolitikken i de kommende år. (Redaksjonen avsluttet 5 juni 1947.)

15 171 Nr Ar og måneder A. Pst. Økonomiske månedstall. English translation see page 188. Traduction française voir page 189. B. D. Kontotilgodehavender og kortsiktige investeringer i utlandet' Diskonto Gullbeholdni ng2 C. Midlertidige anbringelser i gull' 1. Norges Bank' E. F. G. H. Folioinnskudd Seddelomløp a) I alt b) Staten Mill. kr. c) Andre offeatli ge konti4 d) Innenlandske banker e) Andre Riksinnskudd Utlån og diskontering Toy 3 )es an 3 reb. 3. lars 3 Lpril 3 lai 'uli 3 Lug 3,ept. 3!kt 3 Toy 3 )es an 21 2 lars 21. Lpril 21 lai 21 uni 22 uli 22 Lug. 2i ept 21, 1kt.... rov. 211 >es 1947 an 'eb 2+ tars 2A Lpril Tai ^I_ CO Note: Følgende standardbetegnelser er brukt i tabellen: : oppgave mangler. 0: null eller mindre enn '/2. f : beregnet tall. : foreløpig tall. *: revidert tall. Brudd i en serie betegnes ved horisontal strek. ultimotall. 2 I tiden april 1940 mai 1945 ble gull- og valutabeholdningene administrert av Norges Bank i London av Staten. I ti den mai november 1945 kom regnskapene for Norges Bank i London etter hvert inn i totalsummen. Under ikupasjonen er tyske folionakiler ikke tatt med. T. o. m. august 1946 regnet sammen med kontoen <Andre') (kolonne e.).

16 Økonomiske månedstall forts.). 1. Norges Bank (forts.). 3. Private aksjebanker, År og måneder I. K. L. M. A. B. C. D. Rentebærende For- Avbe- Innskudd verdipapirer skudd taling _ til den på tysk I jsit 2. Bank- I reg- Redis a) b) tyske for- i r" klareri ng i a) b) fling skudds- kon- I alt Herav norske okkupaskudds- sjonsmakt av Sta- etter konto konto -'-. tyske ten og fradrag folio- Norges (K, L) inn- Clearskudd ing-inst. Oslo Mill. kr. I alt Folio4 Utlån7 me`-' utenlandske banker' teringe (innenlands) W ] e ! d ! ( ] d- 7.8 ( d- 7.1 ( I- 1.5 ( :- 9.8 ( I ( Nov ( Des ± 6.9 I 1945 Jan ( Feb i ( Mars ±3.3 1 April ± 3.6 ( Mai ± 3.5 ( Juni ± Juli : Aug I-.2.6 I Sept f Okt d Nov I Des F Jan ( Feb d Mars d ( April d ( Mai ( Juni ( Juli Aug ( Sept ( Okt Nov d I Des Jan Feb I Mars ( April I Mai I- 1.5 Årstallene gjennomsnitt pr. måned. 2 Ultimotall. 3 Månedstallene omfatter bare større banker. 12 Fra februa 1944 inkl. termininnskudd. F. o. in. desember 1935 opphørte statistikken for banker under likvidasjon eller admini strasjon. Tallene gjelder fra da av bare de frie banker. Nedgangen i folioinnskudd skyldes overføring av riksinnskud, til Norges Bank. 7 Inklusive rediskonteringer. 8 = tilgodehavende, = gjeld.

17 173 Nr 4-6. Økonomiske månedstall (forts.). 4. Sparebanker' 5. Private aksjebanker og sparebanker1,5 6. Omsetningen på Oslo Børs A. B. A. B. C. D. A. B. 7. Innskudd Erni- Egne År og Utlån verdi- I kasse sjon måneder a) b) Utlån Inn- ekskl. papirer g i Aksjer Obliga- ay skudd pante- og stats- Norges sjoner aksei r I alt Folio2 lån veksler Bank Mill. kr kr. Mill. kr E E ( ( E *767 * ( A :. : DV O.(.s ( 1945 ri f ;b ( ars ] )ril : ai : [Ili tli O. 1g O. pt lt M O.( )-v O. s : 1946 n O.:,b ITS ' 7 nil , Li ni : 3 li , g : 3 pt , t iv : 3 s : a ! D TS ril ' i MUMOtall. 2 Fra febr inkl. termininnskudd. Månedstallene omfatter bare større banker. 4 Nedgangen Ides overføring av riksinnskudd til Norges Bank. 5 Beregnede tall for alle banker. Årstallene til og med 1945 er ndelige tall etter den Arlige bankstatistikk.

18 økonomiske månedstall forts.). 8. Aksjeindeke 11. Betalingsforhold År og måneder A. B. C. D. Banker E. Industri Skipsfart Hvalfangst. Forsikring F. Total' 9. Kurs på obligasjoner Øyeblikkelig rente på obligasjoner 5 A. Vekse proteste] Konkurser B. C. Akkordforhandlinger Eksekusjoner' D. Pst. Antall Pst Nov. Des Jan Feb. Mars April Mai Juni Juli.... Aug Sept Okt. Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt. Nov. Des Jan Feb Mars April Mai O O J O O O O O i Veid geometrisk gjennomsnitt av kjaperkursen i pst. av innbetalt omkring midten av måneden. Se S. M. 1932, nr og 3, side Omfatter også handel, transport m. v. 3 Til des gj.snitt av 5 pst. statsobl I og II, 1922 og hyp tekb.obl. 1915/16/17; fra jan gj.snitt av 4 1/2 pst. statsobl I og If, 1933, hypotekb.obl og kom.b.obl. 19: fra jan gj.snitt av 41/2 pst. statsobl I, 1936 I og II, kom.b.obl og 1934 og hypotekb.obl. 1936; fra janu 1944 gj.snitt av 3 1/2 pst. statsobl II, 1942, 1942 II, 1943 kom.b.obl. 1938, 1942, 1943 og hypotekb.obl Fra n er kom.b.obl erstattet med 1942 II. Fra juli 1946 gj.snitt av 2 1/2 pst. statsobligasjoner 1943, 1942, 1942 II, 19 II, 1946 III, hypotekbankobl. 1946, 1946 II og småbruk- og boligbankobl Fra og med desember 1946 ble sta obl og 1941 II erstattet med statsobl IV. Renten på obligasjonene er redusert fra 4.5 til 3.6 pst. fra 1. ju Mulig kursgevinst eller kurstap er ikke tatt i betraktning. Etter 4Creclitreform». Protesterte aksepter i p av alle forfalne aksepter i et utvalg av banker. 1. halvår: 102.1; 2. halvår; halvår: 3.43; 2. halvår: Omfatter også oktober O 1 1 O 1 2 O O 1 O O 2 1 O O O O O O O o

19 År og måneder A. London (1 g = kr.) B Ḣambur.. (14 Rm kr.) 175 Nr Økonomiske månedstall (forts. 12. Valutakurser på Oslo Bors C. Paris (100 fres. = kr.) D. New York (1 $ -= kr.) E. Stockholm (100 kr. = 100 kr.) F. Kobenhavn (100 kr kr.) 13. Kurs på, g i New York $ pr. g (4.8666$ -- 1 g) 14. Indekstall for engrosprisera 15. Indekstall for leveomkostningera A. B. Total Mat- Gjennomsnittstall Gj.snitts- uten varer i kr. tall skatt ) D D D D40 ' D D D D D D "0ve es an 'eb [ars pril [ai uni uli mg ept lkt rov les an 'eb rars pril g [ai uni uli ,ug ept lkt rov 'es an 'eb [ars pcil ] [ai måneder. Fra 16. mai er pundkursen Pr. 15. i måneden = 100.

20 Økonomiske månedstall (forts*). 16. Produksjonsindeks for industrienl År og måneder A. Hele industrien B. Produksjonsmiddelindustri a) I alt b) For eksportmarked c) For hjemmemarked C. Konsumsjonsindustri a) I alt b) For eksportmarked c) For hjemmemarked D. E. F. G. H. Eksportindustri i alt Hjemmeindustri i alt Malm og metallutvinning Jern- og metallindustri Kjemis og elektr( kjemisl Indust] * Nov Des Jan Feb 72.6 Mars 68.0 April 65.9 Mai 59.7 Juni 65.7 Juli 45.9 Aug 64.8 Sept 74.5 Okt 80.0 Nov Des Jan Feb 96.5 Mars 99.3 April 99.8 Mai Juni Juli 74.9 Aug Sept Okt Nov Des '7 Jan Feb. Mars April Mai J J ; : 71.! 72.` 67.] 77.( 93. 1; 78.t t Beregnet for samme antall arbeidsdager i hver måned = 100.