STATISTISKE MEDDELELSER

Transkript

1 1948 Nr. 8-9 STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ Monthly bulletin of the Central Bureau of Statistics of the Kingdom of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du Royaume de Norvège REDAKTØR: BYRÅSJEF KAARE PETERSEN INNHOLD Side Økonomiske månedstall 341 Meldinger. Månedsoppgaver over malm- og metallproduksjonen 360 Representativ bedriftsleiing i varehandelen 360 Fiskeritelling 360 Aktuell statistikk. Malmproduksjonen 362 Metallproduksjonen 363 Folkemengdens bevegelse i tiden 1. januar-30. juni Indekstall for byggeomkostninger 365 Landets gjeld og tilgodehavender i utlandet pr. 1. januar Betalingsbalansen Tømmerfløtingen i de norske vassdrag i året Arbeidslønninger Meieridriften i juni og juli Kjøttkontrollen 399 Detaljomsetningen 400 Engrosprisindeksen 401 Leveomkostninger og detaljpriser 402 Drukkenskapsforseelser i 2. kvartal Trafikk, inntekter og utgifter ved Telegrafverket og Postverket 409 Salg av øl 409 Salg av brennevin, gjær- og sulfittsprit og etylleter 409 Månedsstatistikk for private aksjebanker og sparebanker 410 Statsregnskapets månedsoppgjør for enkelte større inntektsposter 412 Statistisk Sentralbyrås bibliotek 414 Nye publikasjoner. Norges handel International Whaling Statistics XVIII 425 Fraktefartøyer i løsfart på kysten Norges Brannkasse Forsikringsselskaper Norges fiskerier Pelsdyrtellingen i Norge 1. september Veterinærvesenet Meieribruket i Norge Norges industri Syketrygden Skolestatistikk Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO Pris pr. årgang kr. 6,00, pr. nr. kr. 0, årgang

2 CONTENTS Page Monthly statistics 341 Announcements. Monthly figures on the production of ores and metals 360 Representative census in domestic trade 360 Census on fisheries 360 New statistics. Ore production 362 Metal production 363 Movement of population 1948 (Jan. 1. June 30.) 364 Index numbers of building costs 365 Norway's external debt and claims as of January Balance of international payments Flotage in Norwegian rivers in Wages in Dairy production in June and July The meat control 399 Retail trade 400 Wholesale price index 401 Cost-of-living index and retail prices 402 Persons arrested for intoxication in second quarter Traffic, receipts and expenditures reported by the Telegraph- and Post offices 409 Sale o' beer 409 Sale of brandy, alcohol and ethyleter 409 Monthly statistics for private joint stock banks and savings banks 410 Public finance: Monthly figures for certain state income items 412 The Library of the Central Bureau of Statistics 414 New publications. Norway's foreign trade International Whaling Statistics XVIII 425 Small cargo ships trading along the coast Norwegian public fire insurance institution Insurance companies Norway's fisheries Census of fur-bearing animals in Norway, Sept Veterinary administration Norway's dairy industry Norway's industry Health insurance School statistics Health and medical conditions TABLE DES MATIÈRES Page Tableaux mensuels 341 Avis. Bulletin mensuel sur la production des minerais et des métaux 360 Recensement d' établissements dans le commerce de marchandises 360 Recensement des pêches 360 Statistique actuelle. La production des minerais 362 La production des métaux 363 Mouvement de la population en 1948 (1. jan. 30. juin) 364 Nombres-indices du coût d'habitations nouvelles 365 Dettes et avoirs à l'étranger au 1. janvier Balance des paiements Flottage de bois dans les cours d'eau norvégiens en Salaires des ouvriers en L'industrie laitière en juin et juillet Viandes contrôlées 399 Mouvement d'affaires du commerce de détail Indice des prix de gros 401 Coût de la vie et prix de détail 402 Délits d'ivresse en 1948, 2. trimestre 408 Télégraphes, téléphones et postes de l'etat: Traffic et recettes 409 Vente de la bière 409 Vente de l'eau de vie etc. 409 Statistique mensuelle des banques privées par actions et des caisses d'épargne s 410 Recettes de l'etat (les plus grandes) par mois 412 La bibliothèque du Bureau Central de Statistique 414 Publications nouvelles. Commerce extérieur Statistique internationale de pêche baleinière XVIII 425 Bateaux de transport en cabotage sur la côte Statistique de l'office national d'assurance contre l'incendie Sociétés d'assurances Grandes pêches maritimes Elevage d'animaux à fourrure en Norvège, au 1. septembre Service vétérinaire L'industrie laitière de la Norvège Statistique industrielle Assurance-maladie nationale Instruction publique Rapport sur l'état sanitaire et médical

3 341 Nr Ar og måneder Økonomiske månedstall. English translation see page 358. Traduction française voir page 359. A. B.IC. D. E. Kontotilgodehaven- Pst. Diskonto Gullbeholdning3 tidige anbringelser i gull2 1. Norges Bank' F. a) I alt 3 Folioinnskudd b) c) Andre Staten offentlige konti' Mill. kr. d) Innenlandske banker e) Andre H. der og kortsiktige investeringer i utlandet' Seddelomløp Riksi nnskudd Utlån og diskontering ; ars pril ai Lfli pt t Yv n b ITS 2) Lfli Lli. 2A tg pt t Yv ) n b rs Li ni li tg pt Note: Folgende standardbetegnelser er brukt i talellen: : oppgave mangler. 0: null eller mindre enn i/s. t: beregnet tall. foreløpig tall. *: revidert tall. Brudd i en serie betegnes ved horisontal strek. Ultimotall. 2 I tiden april 1940 mai 1945 ble gull- og valutabeholdningene administrert av Norges Bank i London av Staten. I 1940 ble den ordinære gullbeholdning oppskrevet til markedsverdi. I tiden mai november 1945 n regnskapene for Norges Bank i London etter hvert inn i totalsummen. a Under okkupasjonen er tyske foliomidler ikke t med. T. o. m. 19 august 46 regnet sammen med kontoen «Andre. (kolonne e.).

4 økonomiske månedstall (forts.). Ar og måneder 1. Norges Bank (forts.). 3. Private aksjebanker, Rentebærende verdipapirer a) I alt b) Herav norske K Ḟorskudd til den tyske okkupasjonsmakt ± tyske folioinnskudd L Ȧvbetaling på tysk forskuddskonto av Staten og Norges Clearing-inst. M. Tysk forskuddskonto etter fradrag (K L) 2. Bankklarering i Oslo' Mill. kr. A. Innskudd a) b) alt Folio' B. Utlån 2 C. I regning med utenlandske banker* D. Redis konteringl (innen lands, ± : Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept f) a I I ± ± : ± ± I Årstallene gjennomsnitt pr. måned. 2 Ultimotall. Månedstallene omfatter bare storre banker. Fra febr 1944 inkl. termininnskudd. F. o. m. desember 1935 opphørte statistikken for banker under likvidasjon eller adm strasjon. Tallene gjelder fra da av bare de frie banker. Nedaangen i folioinnskudd skyldes overføring av riksinnsla til Norges Bank. Inklusive rekambioveksler. 8 + = tilgodehavende, gjeld.

5 343 Nr Økonomiske månedstall (forts.). 4. Sparebankerl 5. Private aksjebanker og sparebanker',5 6. Omsetningen på Oslo Bors Ar og måneder A. Innskott a) b) I alt Folio' B. Utlån A. Innskudd B. Utlån ekskl. pantelån C. D. I kasse g i Norges Bank A. Aksjer B. Egne verdipapirer og statsveksler Obligasjoner 7. Erniav sjon a ksjer Mill. kr kr. Mill. kr Mars April Mai Juni Juli Aug. -Sept Okt Nov. Des 1947 Jan Feb Mars April Juni Juli Aug. 3ept. )kt STov. Des 1948 Tan Feb dars kpril..... dai [uni tug. 3ept Ultimoall. 2 Fra febr inkl. termininnskudd. Månedstallene omfatter bare kyldes overføring av riksinnskudd til Norges Bank. 5 Beregnede tall for alle banker. le endelige tall etter den Adige bankstatistikk storre banker. Arstallene til og Nedgangen med 1945 er

6 Økonomiske månedstall (forts.). 8. Aksjeindeks' 11. Betalingsforhold År og måneder B. C- D. E. Hvalfangst Skipsfart Forsikring Banker Akkordforhandlinger Industri Total' 9. Kurs på obligasjoner øyeblikkelig rente på obligasjoner 3 A. B. C. Vekselprotester' Utleggsforretninger 9 D. Konkurser Pst. Antall Pst " "129.3 " e Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept O 1 2 O O 1 O O J O E f 413 O ", L 523 O.( f 0.( Ì 0.", OJ i Veid geometrisk gjennomsnitt av kjøperkursen i pst. av innbetalt omkring midten av måneden. Se S. M. 1932, nr. og 3, side Omfatter også handel, transport m. v. 3 Til des gj.snitt av 5 pst. statsobl I og IT, 1922 og hypo tekb.obl. 1915/16/17; fra jan gj.snitt av 44 pst. statsobl I og II, 1933, hypotekb.obl og kom.b.obl fra jan gj.snitt av 4i/2 pst. statsobl I, og II, kom.b.obl og 1934 og hypotekb.obl. 1936; fra janua 1944 gj.snitt av 3 Y2 pst. statsobl II, 1942, 1942 II, 1943 kom.b.obl. 1938, 1942, 1943 og hypotekb.obl Fra ma 1945 er kom.b.obl erstattet med 1912 II. Fra juli 1946 gj.snitt av 2 1/2 pst. statsobligasjoner 1943, 1942, 1942 II, 194 II, 1946 III. Hypotekbankobl. 1946, 1946 II og småbruk- og boligbankobl Fra og med desember 1946 ble stab obl og 1941 II erstattet med statsobl IV. Renten pl obligasjonene er redusert fra 4.5 til 3.6 pst. fra 1 juni Mulig kursgevinst eller kurstap er ikke tatt i betraktning. Etter <,Creditreform». 7 Protesterte aksepter pst. av alle forfalne aksepter i et utvag av banker halvår: 102.1; 2. halvår: halvår: halvå,i Aksjeindeksen for perioden er revidert. 0.E

7 Ar og måneder A. London (1 g = kr.) 345 Nr Økonomiske månedstall (forts. 12. Valutakurser på Oslo Bors C. Paris (100 fres. = kr.) D. New York (1 $ kr.) E. B Ḣamburg (100 Rm..._._ kr.) Stockholm (100 kr. = 100 kr.) F. Kobenhavn (100 kr. = 100 kr.) 13. Kurs på g i New York $ pr. g (4.8666$ = 1 g) 14. Indekstall for engrosprisers 15. Indekstall for leveomkostninger: A. B. Total Mat- Gjennomsnittstall Gj.snitts- uten varer i kr. tall skatt [ [ [ [ ' ' [ t [ [ [ t: [ Oars tpril OM Funi Full tug ept At ( qov )es Ian Feb Oars tpril ] ilai runi ( Fuli tug E lept ] At Q-ov ( )es Ian Feb ars ` kpril ai Rini ( lull E tug ! ;ept ] 7 måneder. ' Pr mâneden

8 Økonomiske månedstall (forts.). 16. Produksjonsindeks for industrien, År og måneder Hele industrien2 B. Produksjonsmiddel. industri a) I alt b) For eksportmarked c) For hjemmemarked C. Konsumsjonsindustri a) I alt b) For eksportmarked c) For hjemmemarked Jern- og metallindustri Eksportindustri i alt Hjemmeindustri i alt Malm og metallutvinning G. Kjemisk og elektro. kjemisk industri Mars 99.3 April 99.8 Mai Juni Juli 74.9 Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli 78.8 Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept ) ] ] 86.E 89.E 101.e 102.] 98.] E 85.( ( 101.E 93.] 105.( 98.E 84.f ] 67.( 129.( 113.] 103.] 117.( Beregnet for samme antall arbeidsdager i hver måned = 100 Indeksen for jern- og metallindustrien (ko lonne G) bygger på oppgaver over sysselsettingen og utforte timeverk og ikke på selve produksjonsmengden. Da pro duksjonseffektiviteten under og etter krigen har wort lavere enn for krigen, gir disse oppgaver ikke noe korrekt mål fo selve produksjonen. Hvis en skjønnsmessig regner med en effektivitetsminsking på 15 %, blir indekstallet for hel, industries (kolonne A) 76 i juli 1948.

9 347 Nr Økonomiske månedstall (forts.). 16. Produksjonsindeks for industrien (forts.) 17. Produksjon ved elektrisitetsverk på 1000 kw og over I. K. L. M. N. O. A. B. C. D. 18. El.-verk El.-verk Inn- År og Tre- Annen knyttet ]fl.-verk vesent- veid måneder masse-, cellulose- og industri Tekstil- Skotøy- Herm etikk- ik. g ny" trokje- til knyttet I alt mengde2 til elek- knyttet lig mjølke- nærings- Andre fabrik- telses- in misk og annen til den papir- ker Iaker br middel- strier _metall- industri alm. industri industri urgisk el.-forindustri syning' Mill. kwh tonn L L L gars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April J Mai Juni M Tull Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug J Sept Medregnet kraft til industribedrifter som ikke har eget el.-verk. 2 Ved meierier, ysterier og kondenseringsfabrikker. Månedstallene omfatter alle meierier og ysterier som gir rapporter, og svarer til vel 90 pst. av meierienes samlede mjølkemengde. Fra oktober 1944 er Finnmark ikke med.

10 Økonomiske månedstall (forts.). 19. SysselsettingI 20. Arbeidsledighet År og måneder A. b) c) Bymessige d) eller Byer industrielle landkommuner Sysselsatte arbeidsloshetstrygdede i alle kommuneri B. a) Total Sysselsettingsindeks' Rene landkommuner g) e) f) Arbeidere Arbei- ved dere i byggeindu- og anstri leggsvirksomhet Ilandelsfunksjonærer A Ȯppgaver fra alle kommuner, a) I alt b) I industrien B. a) 10 fag6 Blant fagforeningsmedlemmer b) c) d) Pst. av medlemstallet Jernog metallarbeidere Bygningsarbeidere Skotoyarbei dere Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli.... Aug... Sept *10902 * _ E E L LO * * * *17091 * Hushjelp, fiske, sel- og hvalfangst, jordbruk og skogbruk faller utenfor trygden. Finnmark og evakuerte kommuner i Troms er ikke med i Beregnet på grunnlag av oppgavene over sysselsatte arbeidsloshetstrygdede = ekskl. Finnmark og evakuerte kommuner i Troms. 4 Helt arbeidsløse ved månedens utgang. Årstallene er gjeunomsnitt av månedstall. 5 Fra januar 1945 er Finnmark og evakuerte kommuner i Troms ikke med. Bygningsarb., treindustriarb., høvleriarb., murere. bakere, jern- og metallarb.. formere, skotøyarb.. boktrykkere og bokbindere. 7 F. o. m. januar 1948 er Finnmark og tidligere evakuerte kommuner i Troms atter tatt med. Beregningen av sysselsettingsindeksen er midlertidig opphort.

11 21. Jernbanetrafikk 349 Nr Økonomiske månedstall (forts.). 22. Skipsfarten mellom Norge og utlandet 23. Indeks for detaljomsetningen, A. B. C. A B. Skip A. Ṡkip kommet gått m. Verdi med last last Gods- Opplastede rei- a) b) skip (ekskl. Ar og Antall trans- port' vogner sende' måneder a) gått Herav med I alt norske malm fra Bygder Byer Riket Narvik) 1000 tonn Antall i personer 1000 netto tonn B. Volum a) b) c) Bygder Byer Riket [ [ [ [ [ [ Ian. kb. tars lai "uni 'uli Lug lept. )kt. tov. )es 1947 an 'eb Ears.... Lpril [ai uni uli hug opt 1948 an. eb [ars pril ai ' _ i - ^ Årsoppgavene gjelder budsjettåret som slutter i vedk. år, og omfatter stats- og privatbaner, for godstransporten skl. Ofotbanen. Gods og personer som har passert to eller flere baner, er bare regnet én gang. Månedstallene omfatter re statsbanene (for godstransporten ekskl. Ofotbanen). Årsoppgavene er gjennomsnittlige månedstall ved bredorte baner, ekskl. Ofotbanen. 'Oppgaven gjelder bare tiden 1. juli mars I tidsrommet 1. april juni 1945 omfatter oppgavene for gods og reisende bare sivil trafikk = 100. "Volumindeksen er under revisjon.

12 økonomiske månedstall forts. 24. Utenrikshandel 25. Sverige År og måneder A. a) b) Verdi Inn- Utførsel førsel Mill. kr. c) Innforselsoverskudd B. a) Volumindeksi Innførsel b) A. B. Riksban- kens beholdning av gull og utenlandsk volute,* Seddelomløp* C. D. Folioinn- Privatskudd i bankeprivat- nes utban- I lån 2, 4 kenes Mill. kr. E. 1) 2) Utferse! Total Ekskl. skip Aksjeindeks5 F. Indeks. tall for engrospriser * * Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept Okt Nov. Des 1947 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt Nov. Des 1948 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept * * * * * * * * * * * * * * * * 96.6 * * * * * * = 100. Ved utgangen av år og måned. 3 Gullbeholdningen oppfcsrt til markedsverdi. Som beholdning a utenlandsk valuta regnes utenlandske statspapirer og veksler, og nettofordringer hos utenlandske banker og bankiere 4 Inkl. rediskonteringer. Industri- og rederiaksjer. Til og med 1939 basis senere 1937 = 100. Kommen kollegiums indeks. Gjennomsnitt pr. måned =

13 351 Nr Økonomiske månedstall (forts.). 25. Sverige (forts.)i 26. Danmark År og måneder G.IH. Indekstall for leveomkostninger'i Produksjonsa) b) deks4 I. K. IL. Mat- Total' varer s Arbeidsledighet I fagforbundene Innførsel a) I alt Utførsel b) c) Papir- Papir masse og papp A. B. Natio- Tilgodenal- haven. bankens der av gull- utenbehold- landsk nine valutas C. D. E. Folioinnskudd Seddelomløp" i privatbankene" Privatbankenes utlån 10 1,1 Pst. Mill. kr tonn' I Mill. kr ± tars Lpril lai ± uli ± Lug : lept : Toy ± )es an reb ± tars ± kpril ai : runi ruli Lug lept ± q-ov ± )es ± an ± reb ± lars.. * ± Lpril ± lai ± uni i uli ± ± lept = Inkl. skatter. Inkl. lys og brensel. 4 Industriförbundets indeks Tørr vekt Bokført verdi ved månedens utgang. Årsoppgaver gj.snitt av månedstall. 7 Gullbeholdningen står fremdeles bokført il gammel paritet, men tallet viser nedgang fordi det først nå er kommet til uttrykk at den danske legasjon i Washington vhendet en del gull under krigen for å kunne opprettholde forrentningen av danske dollarlån. 8 Nettobeløp ved månedens tgang. Årsoppgaver gj.snitt av månedstall. 2 Pr. 2"/ ble Nationalbankens store tyske tilgodehavender (som staten r garant for) overført fra «elearingkto., og «forskjellige debitorers kto., til «statens reguleringskto.,. ' 2 Ved utgangen av r og måned. " 1 Ved månedens utgang. Gjennomsnitt for året. 12 Inkl. rediskonteringen " F. o. m er direkte katter og sosiale tilskudd holdt utenfor.

14 Ar og måneder F. G. H. I. Indekstall for leveomkostningerl, a Aksjeindeks1 Indekstall for engrospriserl a) Total3 økonomiske månedstall (forts. b) Matvarer Timefortjeneste 4 Ore 26. Danmark (forts.) K. Produksjonsindeks' a) b) Den animalske land-. bruksproduksjon6 Industri L. M. Utfort Arbeidsarbeid i ledighet indu- blant strien' arbeids arbeidstimer pr. dag løshets- tryg- dede Pst. O. Utførsel Innførsel a) b) I alts Flesk e) Smør Mill. kr tonn , Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. 133 cna Nov Des Jan 130 Feb. 132 Mars April Mai 133 jurd Juli. 131 Aug. 130 Sept. 127 Okt. 127 Nov. 126 Des jam Feb. 126 Mars April Mai. 125 Jurd 124 Juli 125 Aug 127 Sept I I 170 I I ' ir J L * * 231 * 220 * 226 * S = 100. Indeksen angir nivået i begynnelsen av januar. april, juli og oktober a Inkl..katter. 4 Gj.snit for faglærte mannlige arbeidere 1 en rekke fag innenfor industri, håndverk og handel. Hele landet 5 Arbeidskonflikt Mjølk, okse- og kalvekjøtt, svinekjøtt og flesk, egg. F. o. m omfatter tallene ikke bare den s.1,0e del av produk sjonen, men også hjemmeslakting og produsentenes forbruk av egne produkter. 7 Omfatter all inaustri under den årlig produksjonsstatistikk. 8 Innenlandske varer.

15 353 Nr Økonomiske månedstall (forts.). 27. Storbritannia A. B. C. D. E. F. G. IL Clearingbankene i Gull- London' Indekstall for Ar og behold- leveomkost- Dagsmåneder fling i Seddel-, låne- Indeks- flinger' Produk- Englands Inn- Investindeks' engrosindeks" omlopl a) b) c) rente Aksje- tall for sjons- bank' -Utlån skudd eringer priser8 a) b) Total Matvarer Mill. Pst. - - ) ) i ) ) ) ) ) ) ) ) * ars * 98 pril ai mi * 99 ili ug * 93 Tt kt ov * 110 es Ln l * 105 eb * 84.ars pril ai * 109 ani ' * 114 ali * 107 ug * 104 3pt * 115 kt * 120 ov * 123 les an * 118 'eb * 123 [ars * 118,pril * 123 lai uni illi Lug ept Ved utgangen av år og måned. januar og september 193 le omtrent hele gullbeholdningen overfort til valutatabiliseringsfondet. 3 F. o. m banker, tidligere 10. Måne data: balansen på en dag i slutten av måneden, varirende fra bank til bank. Juni og desember henholdsvis 30. og 31. for alle banker. Årstall gj.snitt av månedsdata. Beegnet p. g. a. kvartalstall. 5 Bare forretninger på England og Wales. 6 Månedstallene gj.snitt for en uke 1 midten av måeden. Årsoppgaver asnitt av månedsdata. ' Månedstallene gjelder midten av måneden. Årsoppgavene gj.snitt av måkdstall = Pr. 1. i måneden. Juli 1914 = 100. ' F. o. m. juni 1947 ny midlertidig indeks Dr detaljpriser. Basis: 17. juni 1947=100. Månedstallene gjelder for en dag nær midten av måneden. " 1924 = 100. F. o. m ny midlertidig serie. Basis: Gjennomsnitt 1946 = 100. Bereimet for samme antall arbeidsdager i hver måned.

16 Økonomiske månedstall (forts.). 27. Storbritannia (forts.) År og måneder I. a) Produksjon' av Stål b) Kull K. a) Total b) Industri 1000 tonn 1000 personer L. M. N. Ervervsbefolkning. Arbeidsledighet blant forsikrede arbeidere Utførsel. førsel. Mill. o. a) 1) Priser' Indekstall for utenrikshandelen. Innførsel 2) Volums b) "Utførsel 1) 2) Priser' Volurr Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai.... Juni Juli Aug Sept. Okt. Nov. Des 1948 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. I - Sept S J I Gj.snittsproduksjon pr. uke. 2 Beregnet p. g. eårsoppgaver. Årsoppgavene er mediotall. Månedstallene gjeld( månedens utgang. Til innenlandsk forbruk. Av innenlandske varer : 1924 = 100; 1932: 1930 = 100; = 100; f. o. m. 1939: 1938 = Indeksen viser forandringene i verdien av et representativt utvalg av import og eksportvarer. Årstallene er tall for desember måned ekskl. krigsmateriell.

17 kr og måneder A. Gullbeholdfling i Frankrikes Bank' Mliiiarder frcs. B. Beholdning av utenlandsk valutal Mliiioner fres. C. Seddelomlop' Miniorder fres Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt S Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. D. Folioinnskudd i 4 store privatbanker' Mliiiarder fres. E. F. G. Aksjeindekse In- Indekstaltaldeks- for en- for gros- priser" detaljpriser" JØ S Nr Økonomiske månedstall (forts.). 28. Frankrike u. Produksjonsindeks tonn K. Stålproduksjonen" Arbeidsledighet" 1000 personer L. Inn- Utførselle forsel" Millioner fres N. Volumindeks for utenrikshandelen" a) b) Inn- Utførsel forsel Utgangen av år og måned. Ekskl. gull som holdes av Valutastabiliseringsfondet. Til 25/, 1936: 1 fr. = gram fint gull. 26 / /, 1937: 1 fr. = gram. 13/, /1, 1938: 1 fr gram. 3 16/i, / i fr gram. 7/ oppskriving til 1 fr gram, samtidig 30 milliarder francs overfort til Valutastabiliseringsfon&t. Nedgangen skyldes overforing av gull til den belgiske nasjonalbank. 53 milliarder francs overfort til Valutastabiliseringsfondet, resterende beholdning oppskrevet til 1 fr gram milliarder francs overført til Valutastabiliseringsfondet. Gjennomsnittstall. 9 T. o. m. 1938: 1913 = 100; senere 1938 = 100. Ved manedens utgang. Arsdata gjennomsnitt av månedlige. " 5 måneder måneder. 15 Ny serie, basis: desember T. o. m. 1938: 1913 = 100; senere 1938 = 100. " Matvarer, lys og brensel (34 artikler). Byer med over innbyggere. T. o. m. 1938: 1913 = 100; senere = 100. " T. o. m. 1939: 1928 =- 100; senere 1938 = 100. F. o. m ny Berle ' 5 Gjennoms. pr. måned. " Arbeidsl. som får understøttelse. Ved månedens utgang. Årsdata gjennomsnitt av månedlige. " Til innenlandsk forbruk. 19 Innenlandske varer. 2 T. o. m. 1938: 1928 = 100; senere 1938 = milliarder francs overfort til Valutafondet og Den internasjonale bank. " 18 milliarder francs overført til Valutastabiliseringsfondet.

18 År og måneder Mars.. April.. Mai... Juni Juli... Aug. Sept. Okt. Nov... Des 1947 Jan Feb. Mars April. Mai.... Juni.. Juli... Aug. Sept Okt... Nov-.... Des Jan... Feb. Mars. April... Mai.... Juni... Juli... Aug... Sept... A. B. Gull- behold- ning i Federal Reservebankenei Pengemengde i omlop' C. a) Folioinnskudd Federal Reserve medlemsbanker" Mill. $ Økonomiske månedstall (forts.). b) Utlån c) Investeri.nger De Forente Stater D. Pst. E. Rente på statsobligasjoner4 Aksjeindeks' F Ill G. Indekstall for leveomkostn. 7 a) Total b) industrien' Indeks tall for engrospriser' Matvarer H. I. Produksjonsindeks Timefortjeneste Cents pr. time I pst. av kapasiteten" K. Stålproduksjonen a) b) Gj.sn. pr. måned 1000 short- Pst. tons * * * Ved utgangen av Ar og måned. a Fra 1934 ikke gullmynt. * Tallene bygger t. o. m. mal 1946 på ukerapporter fra 371 medlemsbanker i 101 større byer (t. o. m i 90 byer), fra og med juni 1946 på rapporter fra 441 banker i 94 byer. Månedstallene gjelder månedens utgang. Årstallene t. o. m gj.snitt av månedstall; senere ved årets utgang. T. o. m delvis skattefri «Treasury Bonds* med løpetid på 12 år eller mer; senere skattbare areasury Bonds» med løpetid på 15 år eller mer. Månedsdata gj.snitt av daglige, årsdata gj.snitt av månedlige. Industriaksjer. Gj.snitt for år og måned. T. o. m basis , senere Gj.snitt for år og måned. 1926= Månedsdata pr. 15., årsdata gj.snitt Gj.snitt for 90 bransjer. Årstall gj.snitt av månedlige. Gj.snitt Månedstallene korrigert for sesongsvingninger. 1 Månedstallene gjelder månedens utgang. Årstall gj.snitt av månedlige.

19 Ar og måneder Automobil produksjonen stk. L , lars lai. -uni uli Lug. ept. )kt. lov. )es an.... 'eb. Tars.. lai.. uni uli ug.. ept. 1kt an... eb... [ars pril uni.. uli... ug. pt personer * * m Nr økonomiske månedstall (forts.). 29. De Forente Stater (forts.) M. N. O. P. Q. It. S. Ervervsbefolkning industrien' handelen7 Sysselsetting i Indekstall for utenriks- Indeks a) b) Inn. Utførsel for b) Herav ferse! I alt uten Antall vare- 6 6 Innforsel8 Utførsel, sysselsettinsattport' sysseltrans- Indekstall' Mill. $ Verdi ) Vol um ) Verdi ) Volum Nasjonalinntekt Mill! - arder $ * * * * * I * f (* * * * * * * Årsoppgaver gj.snitt av månedsdata. Fra og med 1947 gjelder oppgavene salg fra fabrikkene. 2 F. o. m. juli 1945 brukt en ny beregningsmetode som gir et forholdsvis storre antall sysselsatte og et mindre antall arbeidsledige. 3 Mådstallene korrigert for sesongsvingninger Omfatter varetransport med jernbane, rutebiler, fly, og nenlandsk skipsfart, ± transport av olje og gass gjennom storre ledningssystemer. Dagsgj.snitt Dppgavene gjelder generalhandelen. ' Årsdata gj.snitt av månedlige. Til innenlandsk forbruk. Av nenlandske varer. i Beregnede tall fra Handelsdepartementet. Korrigert for sesongvariasjoner. " KvartaLsvise anslag -er nasjonalinntekten (årlig basis). " F. o. m omfatter oppgavene også eksport av varer gjennom arméen til vilbefolkningen i utlandet. " Månedstallene er revidert fra og med mai 1947.

20 Bank of Norway. A. Discount rate. B. Gold stock. C. Temporarily placed in gold. D. Balances and short time investments abroad. E. Corrency in circulation. F. Demand deposits. a. Total. b. The State. c. Other official accounts. d. Norwegian banks. e. Others. G. Blocked accounts. H. Loans and discounts. I. Securities. a. Total. b. Of which Norwegian. K. Advances to the German forces of occupation less German demand deposits. L. Repayment on German advan.- ces by the State and the Clearing institute of Norway. 2. Bank clearings in Oslo. 3. Private joint stock banks (Larger banks only). A. Deposits. a. Total. b. Demand deposits. B. Loans. C. Balances with foreign banks. D. Rediscounts (domestic). 4. Savings banks. (Larger banks only.) A. Deposits. a. Total. b. Demand deposits. B. Loans. 5. Private joint stock banks and savings banks (estimate for all banks). A. Deposits. B. Loans exclusive of mort-gage loans. C. Securities and treasury bills. D. In cash and in Bank of Norway. 6. Sales on the Oslo stock exchange. A. Stocks. B. Bonds. 7. Stock issues. 8. Index of stock prices. A. Industry. B. Shipping. C. Whaling. D. Banks. E. Insurance. F. Total. 9. Bond prices in per cent of parity. 10. Bond yields in per cent of parity. 11. Failures. A. Industrial and Commercial. failures. B. Compromise negotiations. C. Distress. D. Protested bills. 12. Foreign exchange rates on Oslo Börs. Average figures in kroner. 13. Exchange rate of L in New York. Average figures. 14. Wholesale price index. 15. Cost of living index. A. Total, exclusive of tax. B. Food. 16. Index of industrial production. A. Total. B. Industrial and agricultural equipment. a. Total. b. For the export market. C. For the home market. C. Consumption goods industries. a. Total. b. For the export market. C. For the home market. D. Total export industry. E. Total consumption industry. F. Ore and metal production. G. Steel and metal working industry. H. Chemical and electro-chemical industry. I. Wood pulp and paper industry. K. Textile industry. L. Shoe-factories. M. Canning industry. N. Other Monthly Statistics. English translations of the columns. food industries. O. Other industries. 17. Electrical production in electrical works with capacity of 1000 KW. and over. A. Electrical works supplying the electro-chemical and metallurgical industries. B. Electrical works supplying other industries. C. Electrical works mainly suppplying domestic needs. D. Total. 18. Milk received by dairies and milk canning factories. 19. Employment. A. Employed ensured workers in all municpalities. B. Employaient index. a. Total. b. Cities. c. Sub-urban or industrial communities, d. Rural districts. e. Workers in manufacturing industries. f. Workers in construction industries. g. Employed in commerce. 20. Unemployment. A. Returns from all municipalities. a. Total. b. In industry. B. Among tradeunion members. a. 10 professions. b. Workers in iron and metal-working industries. c. Workers in construction industries. d. Workers in shoe factories. 21. Railway traffic. A. Goods transport. B. Freight car loadings. C. Number of passengers. 22. Shipping between Norway and foreign countries. A. Ships entered with cargo. a. Total. b. Of which Norwegian. B. Ships cleared with cargo (exclusive of ore ships from Narvik). All figures in 1000 of net tons. 23. Retail trade index. A. Value. a. Rural communities. b. Cities. c. Realm. B. Volume. a. Rural communities. b. Cities. c. Realm. 24. Foreign trade. A. Value. a. Imports. b. Exports. c. Import surplus. B. Volume index. a. Imports. 1)Total. 2) Exclusive of ships. b. Exports. 25. Sweden. A. Gold stock and holdings of foreign exchange in «Riksbanken e. B. Currency circulation. C. Demand deposits in private banks. D. Loans granted by private banks. E. Index of stock prices. F. Wholesale price index. G. Cost of living index. a. Total. b. Food. H. Index of industrial production. I. Unemployment among tradeunion members. K. Imports. L. Exports. a. Total. b. Wood pulp. c. Paper and cardboard. 26. Denmark. A. Gold stock in «Nationalbankens. B. Foreign exchange reserves. C. Currency circulation. D. Demand deposits private banks. E. Loans granted by private banks. F. Index 01 stock prices. G. Wholesale pricf index. H. Cost of living inctex a. Total. b. Food. I. Hourly wages. K. Index of industria. production. a. Industry. b. Meal and dairy production. L. Numbers of hours worked in industry in thousands of hours pei day. M. Unemployment amon insured workers. N. Imports O. Exports. a. Total. b. Pork c. Butter. 27. Great Britain. A.Gold stock in Bank of Eng. land. B. Currency circulation C. London clearing banks. a. Deposits. b. Loans. c. Investments. D. Call money rate E. Index ofstock prices. F Wholesale price index. G. Cosi of living index. a. Total. b. Food H. Index of industrial produc tion. I. Production of: a. Steel. b. Coal. K. Workinc, popula. tion. a. Total. b. 'Industry L. Unemployment among in. sured workers. M. Imports N. Exports. O. Foreign trad( index figures. a. Imports, valu( and volume. b. Exports, valu( and volume. 28. France. A. Gold stock in bank of France B. Holdings of foreign exchange C. Currency circulation. D. De mand deposits in 4 great privat( banks. E. Index of stock prices F. Wholesales price index G. Retail price index. H. Inde: of industrial production. I. Stee production. K. Unemployment L. Imports. M. Exports. N Foreign trade volume index a. Imports. b. Exports. 29. The United States. A. Gold stock in the Federn Reserve banks. B. Currenc! circulation. C. Federal Reserv, member banks. a. Demand de posits. b. Loans. c. Invest ments. D. U. S. Treasury bon( yields. E. Index of stock pricee F. Wholesale price index. G Cost of living index. a. Tot& b. Food. H. Hourly wages i] industry, cents per hour. I. In dex of industrial productior K. Steel production. a. Month' average. b. In per cent c capacity. L. Automobile prc duction. M. Working popula tion. a. Total. b. Unemployec N. Employment in industr3 a. Number. b. Index figure: O. Volume of transportatio P. Imports. Q. Exports. R. Fol eigns trade index. a. Import value and volume. b. Export value and volume. S. NationE income.

21 359 Nr Banque de Norvège. A. Taux d'escompte. B. L'encaisse or. C. Placements pro-, visoires en or. D. Solde créditeur de compte-courant et placements à courte échéance à. l'étranger. E. Circulation des billets. F. Dépôts à vue. a. Total. b. L'Etat. c. Autres comptes officiels. d. Banques nationales. e. Autres. G. Dépôts provisoires obligatoires. H. Avance et escompte. I. Valeurs portant intérêt. a. Total. b. Dont norvégiennes. K. Avances h l'occupant allemand moins dépôts à vue allemands. L. Acomptes payés par l'etat et le Norges Clearinginstitutt. M. Avances aux allemands déduction faite des dépôts à vue allemands et des acomptes payés par l'etat et le Norges Clearinginstitutt. 2. Compensations. Oslo. 3. Banques privées par actions. A. Dépôts. a. Total. b. Dépôts h vue. B. Avances. C. Balances étrangères. D. Réescomptes (intérieurs). 4. Caisses d'épargne. A. Dépôts. a. Total. b. Dépôts à. vue. B. Avances, 5. Banques privées par actions et caisses d'épargne. A. Dépôts. B. Avances, prêts sur gages non compris. C. Portefeuilles et lettres de change de l'etat. D. Encaisse et dépôts en Banque de Norvège. 6. Opérations de valeurs à la Bourse d'oslo. A. Actions. B. Obligations. 7. Emissions d'actions. 8. Nombres-indices des actions. a. Actions industrielles. b. Navigation. c. Pêche à la baleine. d. Banques. e. Assurances. f. Toutes les actions cotées alt la Bourse d'oslo. 9. Cours des obligations..0. Intérêts effectifs des obligations..1. Conditions de payement. A. Nombre des faillites. B. Nombre des conc. préventifs. C. Nombre des exécutions. D. Nombre de protêts des lettres de change. 2. Cours des changes cotés à la Bourse d'oslo. Moyenne en couronnes..3. Cours de L h New York. Moyenne..4. Nombres-indices des prix de gros. 5. Nombres-indices des prix de la vie. A. Total sans impôt. B. Comestibles. 6. Indices de la prod. industrielle. A. L'industrie entière. B. L'ind. des moyens de production. a. Total. b. Pour marché d'exportation. c. Pour marché intérieur. C. Industrie de consommation. a. Total. b. Pour marché d'exportation. Pour marché intérieur. D. Industrie d'exportation, total. E. L'ind. pour marché intérieur, total. F. Extraction de minerais et de métaux. G. Industrie du fer et des métaux. H. Industrie chimique et électro-chimique. I. Industrie de pâtes de bois, cellulose et papier. K. Industrie Tableaux mensuels. Traduction française des rubriques. textile. L. Fabriques de chaussures. M. Fabriques de conserves. N. Ind. des aliments et des boissons. O. Autres industries. 17. Production d'électricité. Capacité 1000 KW et plus. A. Usines d'électricité reliées l'industrie électro-chimique et métallurgique. B. Usines d'électricité reliées aux autres industries. C. Usines d'électricité reliées essentiellement h la distribution générale d'électricité. D. Total. 18. Quantité de lait reçue aux laiteries et fromageries. 19. Emploi industriel. A. Personnes employées assurées contre le chômage dans toutes les communes. B. Indice d'emploi. a. Total. b. Villes. c. Agglomérations ou des distr. rur.industriels. d. Distr. ruraux. e. Ouvriers industriels. f. Ouvriers des établissements de bâtiment et construction. g. Employés de commerce. 20. Chômage. A. Données de toutes les communes. a. Total. b. Dans l'industrie. B. Chômage des ouvriers syndiqués en pourcent du nombre d'ouvriers rapportés. a. 10 industries. b. Ouvriers en fer et métaux. c. Ouvriers de construction. d. Ouvriers h la fabr. de chaussures. 21. Service des chemins de fer. A. Mouvement des marchandises. B. Nombre des wagons à. marchandises. C. Nombre des voyageurs. 22. Mouvement de la navigation entre la Norvège et l'étranger. A. Navires chargés arrivés. a. Total. b. Dont norvégiens. B. Navires chargés sortis (non compris les navires chargés de minerai sortis de Narvik.) 23. Indices du commerce de détail. A. Valeur. a. Districts ruraux. b. Villes. c. Tout le royaume. B. Volume. a. Districts ruraux. b. Villes. c. Tout le royaume. 24. Commerce extérieur. A. Valeur. a. Importation. b. Exportation. c. Excédent d'importation. B. Nombres-indices du volume. a. Importation. 1) Total. 2) Navires non compris. b. Exportation. 25. Suède. A. L'encaisse de la Banque nationale d'or et des devises sur l'étranger. B. Circulation des billets. C. Dépôts à. vue dans les banques privées. D. Avances des banques privées. E. Nombres-indices des actions. F. Nombres-indices des prix de gros. G. Nombres-indices du coût de la vie. a. Total. b. Comestibles. H. Nombres-indices de la production. I. Pourcentage des chômeurs. K. Importation. L. Exportation. a. Total. b. Pâte it papier. c. Papier et carton. 26. Danemark. A. L'encaisse or de la Banque Nationale. B. Encaisse des devises sur l'etranger. C. Circulation des billets. D. Dépôts h vue dans les banques privées. E. Avances des banques privées. F. Nombres-indices des actions. G. Nombres-indices des prix de gros. H. Nombres-indices des coûts de la vie. a. Total. b. Comestibles. I. Gains horaires en ore. K. Nombres-indices de la production. a. Industrie. b. Production agricole des animaux. L. Travail effectué dans l'industrie. M. Chômage parmi les pers. assurées contre le chômage. N. Importation. O. Exportation. a. Total. b. Export. de porc. C, Export, de beurre. 27. Royaume-Uni. L'encaisse or dans la Banque nationale. B. Circulation des billets. C. Les banques de compensation à Londres. a. Dépôts vue. b. Avances. c. Placements. D. Taux d'emprunt du jour. E. Nombres-indices des actions. F. Nombres-indices des prix de gros. G. Nombres-indices des coûts de la vie. a. Total. b. Comestibles. H. Nombresindices de la production. I. La production: a. d'acier. b. de charbon. K. Population exerçant une profession. a. Total. b. Industrie. L. Chômage parmi les ouvriers assurés contre le chomage. M. Importation. N. Exportation. O. Nombres-indices du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. 28. France. L'encaisse or dans la Banque de France. B. Encaisse des devises sur l'étranger. C. Circulation des billets. D. Dépôts à vue dans 4 grandes banques privées. E. Nombres-indices des actions. F. Nombres-indices des prix de gros. G. Nombres-indices des prix de détail. H. Nombresindices de la production. I. La production d'acier. K. Le chômage. L. Importation. M. Exportation. N. Nombres-indices du volume du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. 29. Etats-Unis. A. L'encaisse or dans les banques fédératives de réserve. B. Monnaies en circulation. C. Banques fédératives de réserve. a. Dépôts vue. b. Avances. c. Placements. D. Taux d'emprunt sur les fonds d'etat. E. Nombresindices des actions. F. Nombresindices des prix de gros. G. Nombres-indices des coûts de la vie. a. Total. b. Comestibles. H. Gains horaires dans l'industrie. I. Nombres-indices de la production. K. La production d'acier. a. Moyenne par mois. En pour cent de la capacité. L. La production d'automobiles. M. Population exerçant une profession. a. Total. b. Dont sans occupation. N. Occupation dans l'industrie. a. Nombre. b. Nombres-indices. O. Nombres-indices des marchandises transportées. P. Importation. Q. Exportation. R. Nombres-indices du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. S. Revenu national.

22 Meldinger. Månedsoppgaver over malm- og metallproduksjonen. Byrået begynner i dette nummer av Statistiske Meddelelser offentliggjørelsen av oppgaver over månedproduksjonen av malmer og metaller. Statistikken bygger på månedsoppgaver over produksjonen innhentet fra de enkelte gruvene og metallbedriftene. I tabellene som finnes på sidene 362 og 363, er bare tatt med de viktigste malmer og metaller. Representativ bedriftstelling i varehandelen. Ved stortingsvedtak av 2. juli 1948 er det i medhold av loven om statistikk av 1907 bestemt at det skal holdes en representativ bedriftstelling i varehandelen. Tellingen er kommet i stand etter initiativ av Varehand.elskomiteen. Den skal holdes 13. oktober og skal bare omfatte et utvalg på ca bedrifter. Utvalget har en bestemt på den måte at en foretar en fullstendig telling av alle varehandelsbedrifter i 34 «representative» kommuner fordelt på de forskjellige fylker. Oslo kommune er også', med i utvalget, men istedenfor en fullstendig telling har en her nøyet seg med å telle alle bedrifter i tre utvalgte gater. For engros- og agenturhandelen vil imidlertid dette utvalg av kommuner ikke gi noen tilfredsstillende representasjon. Foruten bedriftene i de utvalgte kommuner, skal derfor tellingen også omfatte et utvalg av engros- og agenturfirmaer i byene Oslo, Bergen og Trondheim. Ved innsamlingen av materialet blir det brukt to tellingsskjemaer, nemlig skjema A for opplysninger om selve bedriften og skjema B for opplysninger om det personale som er ansatt der på tellingsdagen. Ved de spørsmål som er stilt opp på skjema A tar en særlig sikte på å skaffe opplysninger om sysselsettingen, innkjøpenes fordeling på leverandørkategorier, salgets fordeling på varegrupper og på kundekategorier, omsetningens størrelse, omkostninger, fortjeneste og kapitalforhold. Dessuten spørres det etter startår, bransje, virksomhetens art, eiendomsforhold, pensjonsordning, m. v. På personalskjemaet (skjema B) skal det gis individualoppgave for de personer som arbeider i bedriften. Foruten opplysninger om navn, alder og kjønn spør en her om ansettelsesår, tidligere yrke, nåværende stilling, utdannelse, kombinasjon med andre yrker, månedslønn etc. Fiskeritelling. På Byråets budsjett for 1948/49 er det bevilget kr. til en fiskeritelling. Denne telling, som er den første på dette område i Norge, ble holdt 1. oktober i år. Selve planene for tellingen er blitt utarbeidd av en komité med direktør Sunnanå som formann. Komiteen som ble oppnevnt av Fiskeridepartementet

23 361 Nr besto ellers av en representant fra Fiskeridirektøren (kontorsjef Angermann), en fra Norges Fiskarlag (sekr. Gundersen) og en fra Statistisk Sentralbyrå (byråsjef Sundsbø). Byråsjef Grønås i Fiskeridepartementet ble oppnevnt som sekretær. Tellingen tar for det første sikte på h innhente opplysninger om vår fiskerbefolkning, slik som alder, sivilstand, forsørgelsesbyrde, deltakelse og anvendt arbeidstid i de forskjellige fiskerier, ervervskombinasjoner, eiendomsforhold til farkoster, redskaper, sjøhus og rorbuer m. v. Disse opplysninger skal gis på skjema A av alle personer som i løpet av siste år før tellingsdagen har drevet ervervsmessig fiske. Av praktiske grunner har en imidlertid ikke stilt noen spørsmål om utbyttet av fisket. Slik som oppfisket mengde eller inntekt. For å få rede på bestanden av fiskeredskaper var det ikke nok bare å sporre de enkelte fiskere om hva de hadde. Fiskeredskapene eies nemlig i stor utstrekning av flere fiskere i fellesskap. Dessuten eies fiskeredskaper av personer som ikke selv driver yrkesfiske. Oppgaver over redskaper som eies av flere personer blir innhentet på et særskilt redskapsskjema (skjema B). For hver farkost over 20 fot skal det fylles ut et eget skjema C. Skjemaet skal fylles ut av farkostens eier eller korresponderende reder. Foruten å gi materiale til en statistisk beskrivelse av fiskerflåten, skal opplysningene på disse skjemaer danne grunnlaget for en revisjon av «Registeret over merkepliktige fiskefarkoster». Fiskeritellingen skal også omfatte de grupper av fisketilvirkingsanlegg som ikke er med i produksjonsstatistikken. Dette gjelder i forste rekke mindre trandamperier, salterier, klippfisktorkerier, hjellebruk og ferskfiskpakkere. Denne del av tellingen er lagt an som en bedriftstelling.

24 Aktuell statistikk. Malmproduksjonen. Jern- Koppermalm malm og og titanjern- -konsenstein trat Molybdénglans Rutilkonsentrat Sinkmalm og blyerts Svovelkis tonn tonn tonn tonn tonn twill : Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember : Januar Februar Mars April Mai L9 Juni Juli August September Oktober November Desember : Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Dette tallet stemmer ikke helt med summen av månedstallene da 2 bedrifter på grunn av produksjonsforholdene ikke har kunnet gi månedsoppgaver.

25 363 Nr Metallproduksjonen. Ferrosilisium2 beregnet 45 % basis Andre ferrolegeringer Aluminiuml Kopper Nikkel Rujern I Sink I Svovel tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn : Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember : Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember : Januar Februar Mars April Mai Juni Jun Mhnedsoppgaver er ikke innhentet for Omfatter også', Si-metall. 3 Ferrosilisium er ikke omregnet til basis 45 % i Dette tallet stemmer ikke helt med summen av månedstallene da en bedrift ikke har kunnet gi månedsoppgaver.

26 1948., 364 Folkemengdens bevegelse i tiden t januar-30. juni Inngåtte ekteskap, fødte og cloole. Inngåtte ekteskap Døde Levendefodte Fødselsoverskudd 1947: 1. kvartal » » » I alt : 1. kvartal » kvartal : 1.-2.» I de to første kvartaler av 1948 er det etter de meldingene som er kommet inn fra sogneprestene inngått ekteskap. Det er registrert levendefodte barn mot i samme tidsrom i fjor. I forste halvår av 1948 er personer avgått ved døden mot i de tilsvarende måneder i Til tross for nedgangen i tallet på fodte er allikevel fødselsoverskuddet litt storre. 2. Flytninger. 1. kvartal 2.» Bygder Byer Riket Innflyttet Utflyttet Innflyttet Utflyttet Innflyttet Utflyttet Diff. mell. inn- og utflyttet Etter de Meldinger som er kommet inn fra folkeregistrene, viser en foreløpig opptelling av flytningene kommunene imellom at det i de to første kvartaler av 1948 er registrert innflytninger. Herav er registrert som innflyttet til bygdene og til byene. Av de innflytninger er bare blitt registrert som utflyttet utflytningskommunen. Tallene for innflyttet og utflyttet skulle teoretisk sett være like, og når det er en forskjell på 3 441, skyldes dette for en stor del at enkelte folkeregistre ikke har meldt til utflytningskommunen at innflytning har funnet sted. Vedkommende er derfor ikke blitt registrert som utflyttet i den tidligere bostedskommune. En foreløpig opptelling av flytninger til og fra utlandet i 2. kvartal 1948, viser at 912 personer er kommet fra utlandet for å ta fast bopel i landet, mens personer er flyttet ut av landet for å ta varig eller midlertidig opphold i utlandet. I de to første kvartaler av 1948 er personer flyttet til landet og personer er flyttet fra landet.

27 365 Nr. S-9. Indekstall for byggeomkostninger.' Ar ou måned Murgård i by Tomannsbolig av tre Våningshus på landsbygda Oktober 1940 Mars 1941 September 1941 Mars 1942 September 1942 Mars 1943 September 1943 Mars 1944 September 1944 Mars 1945 September 1945 Mars 1946 September 1946 Mars 1947 September 1947 Mars Ang. beregningene se: Indeks over byggeomkostninger N.O.S. X 30.

28 Landets gjeld og tilgodehavender i utlandet pr. 1. januar Betalingsbalansen Denne tellingen er i år som tidligere, utført på foranledning av Norges Bank. Resultatene fra den forrige telling som gjaldt pr. 1. januar 1947 er offentliggjort i «Statistiske Meddelelser» 1948 nr Oppgavene er samlet inn ved hjelp av ca skjemaer som ble sendt til de større banker, meglere, forsikringsselskaper, skipsrederier, hvalfangstselskaper, industri- og bergverksselskaper og handelsfirmaer foruten til offentlige institusjoner og en del privatpersoner. Tellingen er også i år blitt sterkt forsinket på grunn av de store vanskene med å skaffe oppgaver, og det mangler meget på at resultatene er så pålitelige som for tilsvarende tellinger før krigen. Avgjørelsen av enkelte spørsmål av rent prinsipiell art står således ennå igjen fra krigsårene og kan bety millionbeløp fra eller til både på inntekts- og utgiftssiden. Det er mange både privatpersoner og private og offentlige institusjoner og selskaper som også av andre grunner ikke vet hva de skylder eller har til gode i utlandet. En har også fått oppgitt en del gjeld og tilgodehavender i myntsorter som ikke noteres for tiden, og som en derfor ikke har kunnet ta med, enda enkelte av dem neppe kan sies å være verdiløse. De usikre økonomiske og politiske forhold i mange land har ført til at utenlandske tilgodehavender til dels er blitt temmelig tilfeldig vurdert. Ved oppstillingen av status for tidligere år har en for aksjer og obligasjoner brukt børsverdien. På grunn av de egenartede forhold med alle restriksjonene på verdipapirmarkedene rundt om i verden mener en at det i dag er riktigere å se bort fra svingningene i børskursene på de offentlige obligasjoner. Ved å bygge på børskurser ser det f. eks. ut som om vår statsgjeld synker hvis norske statsobligasjoner faller i verdi i utlandet. En har derfor ved oppstillingen av status pr under den faste gjeld ført opp de offentlige obligasjoner med pålydende ver di omregnet etter valutakursene pr. samme dato. Tilsvarende beregning er utført pr. 1/ og 1/ og de rettede tall er ført opp i tabellene I og II. Utgangspunktet for beregningen av den offentlige obligasjonsgjeld til utlandet er resultatene fra formuesregistreringen pr. 9. september De senere tall er beregnet på grunnlag av innkomne oppgaver over kjøp fra og salg til utlandet av obligasjoner. Tallene er neppe helt korrekte idet en f. eks. kan regne med at ikke alle norske dollarobligasjoner som er på norske hender er 'blitt registrert. For andre verdipapirer har en i størst mulig utstrekning brukt børskursene, bare i de tilfelle hvor det ikke foreligger opplysninger om børskursene har en brukt pålydende verdi. Ved gjennomgåelsen av årets oppgaver er en kommet over en del tilgodehavender som feilaktig ikke kom med i fjorårets telling. En har derfor rettet

29 367 Nr Tabell I. Forretni ngsmessig Gjeld I alt Aksjer og obligasjoner2 Forretningsmessig I Tilgodehavender Eiendommer Eiendommer I alt Aksjer og obligasjoner3 Nettogjeld tilgodehavende + Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Vs 1919 ca. 300 ca. 750?? ?? -I lho ih , / : / : / i / ih / // Vi : iii / ih / / ih ± iii ih I / I Den forretningsmessige gjeld og de forretningsmessige tilgodehavender omfatter det hele mellomværende med utlandet utenom ihendehaverobligasjoner, aksjer og faste eiendommer. 2 Børsverdi. Fra ih 1946 for offentlige obligasjoner pålydende verdi. 3 Børsverdi. opp tallene for de forretningsmessige tilgodehavender pr. 1/ således at vår finansielle stilling overfor utlandet ved årets begynnelse ser atskillig bedre ut enn i den foreløpige oppstilling i «Statistiske Meddelelser» nr Som for tidligere år må en ta forbehold med hensyn til nøyaktigheten av de tallene en her gir. Oppgavene gir dog et omtrentlig bilde av de forskyvninger som har funnet sted. Tabell I viser hovedresultatet av tellingen. Gjeld og tilgodehavender som lyder på fremmed mynt er regnet om til kroner etter valutakurser ved årsskiftet. Den samlede gjeld til utlandet er steget med 670 mill. kr. i 1947 fra mill. kr. til mill. kr., mens de samle de tilgodehave n- d e r er gått ned med 402 mill. kr., nemlig fra mill. kr. til mill. kr. I stedet for et nettotilgodehavende i utlandet på 546 mill. kr. pr. 1. januar 1947 har en altså pr. 1. januar i år en nett ogj eld på 526 mill. kr. Det har med andre ord vært en svekkelse av vår finansielle status overfor utlandet på i alt mill. kr. Disse beregningene bygger på valutakurser og (bortsett fra offentlige obligasjoner) på børskurser pr. 1. januar Endringer i valutakursene spiller i år ingen rolle her. Det er bare liren som er falt noe særlig, ellers er det bare enkelte andre land som viser noen små ubetydelige endringer. Men

30 endringene i børskursene spiller inn. Det ser en av at det samlede nettokjøp av verdipapirer fra utlandet i 1947 utgjør 267 mill. kr. mens den faste nettogjeld (dvs. norske aksjer og obligasjoner på utenlandske hender minus beholdningen av utenlandske aksjer og obligasjoner) bare er gått ned med 239 mill. kr. Differansen skyldes vesentlig kursendringer. Ser en bort fra de forskyvninger som skyldes endringer i børskurser på verdipapirer, 28 mill. kr., og tar en hensyn til de senere omtalte gullsalg på 73 mill. kr., kommer en til at stillingen overfor utlandet reelt er svekket med mill. kr. Oppgjøret av betalingsbalansen (se tabell VIII) viser et underskudd på mill. kr. Det er naturligvis en tilfeldighet at det stemmer så vidt godt. I tillegg til de feilkilder som er nevnt tidligere, kommer at en ikke vet i hvilken utstrekning en er nådd fram til alle som har noe økonomisk mellomværende med utlandet. Dette gjelder for øvrig også tidligere beregninger. Oppgavene fra firmaer skal også omfatte firmainnehavernes private mellomværende med utlandet, men personer som ikke har noe firma, er det vanskelig å nå. Det er sikkert en del som ikke er kommet med, og i særlig grad gjelder det personer med tilgodehavender i utlandet. En skal i det følgende omtale de enkelte postene. Etter oppgavene i tabell I er den forretningsmessige gjeld steget med 606 mill. kr. fra mill. kr. i 1947 til mill. kr. i I tabell II er gitt en oversikt som viser hvordan de forskjellige statuspostene fordeler seg på de enkelte grupper av oppgavegivere. Tallene viser at de grupper som særlig har økt sin gjeld er de offentlige institusjoner og skipsrederiene. De offentlige institusjoner har økt sin gjeld med 305 mill. kr. fra 499 mill. kr. til 804 mill. kr. Av denne øking faller vel 205 mill. kr. på statens urentebærende gjeldsbevis til Det internasjonale valutafond og Den internasjonale bank. Resten av vår kvote og våre aksjer i Fondet og Banken er dekket ved betaling i gull, $ og norske kroner. Norges kvote i Fondet beløper seg til 50 mill. $, og dets aksjer i Banken til 50 mill. $. I beholdningen av utenlandske aksjer er inkludert motverdien av vår kvote ($ 50 mill.) i Fondet og de innbetalte 20 % på våre aksjer i Banken (pål. $ 50 mill.), utgjorende i alt 60 mill. $ mill. kr. En annen del av økingen i den forretningsmessige gjeld skyldes at Norge i årets løp trakk 10 mill. $ på lånet i Export-Import-banken, Washington (kredittavtalen datert 13. mars 1947). Skipsrederienes gjeld er økt med 240 mill. kr. fra 198 mill. kr. til 438 mill. kr. Denne øking skyldes særlig de skip vi har mottatt fra utlandet i årets løp. Det hviler en betydelig gjeld på disse. Her er å merke at det obligasjonslån Skipshypotekbanken har opptatt i Sverige for å dekke redernes skipskjøp er ført under banker på posten «obligasjoner på utenlandske hender». Den faste gjeld (verdien av norske aksjer og obligasjoner på utenlandske hender) er ifølge status steget med 64 mill. kr. Ser vi på de enkelte grupper, er pålydende verdi av offentlige institusjoners obligasjoner på utenlandske bender gått ned med 11 mill. kr. Da ingen av de valutakurser det her gjelder, har endret seg i årets løp, stemmer det godt med nettokjøpet av slike

31 369 Nr Tabell II. 1. januar januar 1. januar 1. januar 1946' Mill. A. Gjeld. kr. kr.i Mill. kr. Mill. kr. Aksjer og obligasjoner på, utenlandske hender Herav: Staten (inklusive Norges Bank) Kommuner Kommunalb. og Arbeiderbruk- og Boligbanken Hypotekbanken Private selskaper Forretningsmessig gjeld, i alt (All gjeld utenom aksjer og ihendehaverobligasjoner ) 216 Herav : Off. institusjoner (inkl. Norges Bank og Nortraship) Banker og fondsmeglere Forsikring Skipsrederier Hvalfangst Handlende, importører a- eksportører s- import og eksport komb Hjemmeindustri Bergverk Eksportindustri Forskjellig Eiendommer Gjeld, i alt Nettooverskudd B. Tilgodehavender. Utenlandske aksjer og obligasjon er, i alt Herav: Off. institusjoner (inkl. Norges Bank og Nortraship) Banker og fondsmeglere Forsikring Skipsrederier Hvalfangst Handlende Hjemmeindustri Bergverk Eksportindustri Forskjellig Forretningsmessige tilgodehav ender, i alt Herav: Off. institusjoner (inkl. Norges Bank og Nortraship) Banker og fondsmeglere Forsikring Skipsrederier Hvalfangst 9 19 Si 32 Handlende, importører s- eksportører import og eksport komb Hjemmeindustri Bergverk Eksportindustri Forskjellig Eiendommer Tilgodehavender, i alt Nettogjeld Enkelte tall er rettet.

32 Tabell III. Aksjer og obligasjoner i private selskaper utenlandske hender. Aksjer 1. januar januar 1948 Obligasjoner IAksjer Obligasjoner Pål. B. v. Pål. B.v.I Pål. B. v. Pål. B. v. Mill. Mill. Mill. Mill. Mill. kr. kr. kr. kr. kr. Mill. Mill. kr. kr. 5.6 Banker o Forsikringsselskap Skipsrederier Hvalfangstselskap Handlende Hjemmeindustri Bergverk Eksportindustri Forskjellig Mill. kr. Tilsammen I Tabell IV. Aksjer i private selskaper på utenlandske hender. Danmark Sverige Finnland Storbritannia og Nord-Irland Frankrike Nederland Belgia og Luxembourg Sveits U S A Canada Andre land Pålydende verdi Mill. kr ' Børsverdi Mill. kr Tilsammen obligasjoner fra utlandet i 1947, 60 mill. kr. minus opptaket av det nye statslån i U. S. A. på 10 mill. $. En må nemlig regne med at kjøpene er skjedd til en børskurs noe under pari. De private selskapers faste gjeld er steget med 75 mill. kr., mens det inklusive Skipshypotekbankens nye lån netto er solgt aksjer og obligasjoner i norske private selskaper for 68 mill. kr. Differansen på 7 mill. kr. skyldes vesentlig endringer i børskursene. Tabell III viser hvordan den del av aksjene og obligasjonene i private selskaper som var på utenlandske hender fordeler seg på de viktigste grupper av oppgavegivere.

33 371 Nr Tab ell V. Beholdning av utenlandske verdipapirer. Land Danmark Sverige Finnland Storbrit. og Nord-Irland Frankrike Nederland Belgia og Luxembourg Sveits U. S. A Canada Andre land I. M. F. og IBRD Tilsammen Pålydende verdi Obligasjoner Børsverdi Pålydende verdi Aksjer Børsverdi Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr I Tabell IV viser hvordan den del av aksjene i norske selskaper som var på utenlandske hender fordeler seg på land. En har ikke oppgaver over hvordan de stats- og kommuneobligasjoner som var på utenlandske hender fordeler seg på de enkelte land. De forretningsmessige tilgodehavender er gått ned med 712 mill. kr. fra mill. kr. til mill. kr. Det er særlig de offentlige institusjoner som har minsket sine tilgodehavender, nedgangen for denne gruppe er 595 mill. kr. Her er det nedgangen i tilgodehavender hos Norges Bank, Nortraship og Det Norske Innskudds- og Trekkontor som veier tyngst. En gjør oppmerksom på at Norges Banks midlertidige gullbeholdning er tatt med som tilgodehavende i utlandet, derimot ikke seddeldekningsgullet. I 1947 er også en del av dette overført til utlandet. Dette kommer som egen post på betalingsbalansen, hvor det er fort opp under gullsalg med 73 mill. kr. Bankers og fondsmegleres tilgodehavender er gått ned med 141 mill. kr. Forsikring, skipsrederier, importører og gruppen «forskjellig» har økt sine tilgodehavender, mens de andre grupper viser nedgang eller har omtrent samme tilgodehavender som i fjor. Hvordan beholdningen av utenlandske verdipapirer fordeler seg på obligasjoner og aksjer og på de viktigste land, kan en se av tabell V. Økingen siden i fjor skyldes vesentlig Norges medlemsskap i Det internasjonale valutafond og Den internasjonale bank. I oppgavene foran omfatter forretningsmessig gjeld og forretningsmessige tilgodehavender hele mellomveerendet med utlandet unntatt ihendehaverobligasjoner, aksjer og faste eiendommer. I tabell VII er den forretningsmessige gjeld og de forretningsmessige tilgodehavender delt i to grupper, den ene gruppe omfatter gjeld eller tilgodehavender betalbar ved sikt eller med en løpetid av inntil ett år, og den annen gruppe mellomværende med en løpetid av over ett år.

34 Tabell VI. Forretningsmessig gjeld og tilgodehavende Land Norske kr Danske kr Svenske kr. Forretningsmessig gjeld Pålydende beløp Franske frcs Gylden Sveitser frcs Storbrit. og 8.4 Nord-Irland Dollars U.S.A. Andre I alt valutaer omomreg- regne net. til Norske norsk kr. kr Mill. kr. Danmark og 61.7 Færøyane ' Island Sverige ( Finnland Frankrike Nederland Belgia og Luxembourg Tyskland Sveits Italia Spania Portugal Tsjekkoslovakia Sovjet Irland 2.9 Hellas Østerrike Tyrkia 42.1 Europa ellers ! : : f Afrika I t C. S. A Canada _ Brasil Argentina Amerika ell China Japan 22.9 Asia ellers Australia Uoppgitt Midlertidig plasering i gull I alt Omregnet til norske kr

35 373 Nr pr. 1. januar 1948 fordelt på land og viktigere pålydende valutaer. Forretningsmessige tilgodehavender Norske kr. Danske kr. Svenske kr. Pålydende beløp Franske frcs. Gylden Sveitser frcs. Dollars U.S.A. Andre valutaer omregnet. Norske kr. I alt omregnet til norske kr Mill. kr ,

36 Tabell VII. Forretningsmessig gjeld A vista og med løpetid inntil etar Med løpetid over et år Forretningsmessige tilgodehavender A vista og med løpetid inntil etar Med løpetid over et år 1/, / / , /, 1947 I 1/ / / Offentl.institusjoner 1000 kr kr kr kr kr kr kr kr. (inkl.norges Bank) Banker og fondsmeglere Forsikring Skipsrederier Hvalfangst Handlende, imp eksp imp. og eksp. komb Hjemmeindustri Bergverk Eksportindustri Forskjellig Av den samlede forretningsmessige gjeld på mill. kr. var 804 mill. kr. oppgitt å være betalbar ved sikt eller med en løpetid av inntil ett år, og mill. kr. med en løpetid av over ett år. På den annen side var mill. kr. av de forretningsmessige tilgodehavender kortsiktige og 864 mill. kr. langsiktige. Betalingsbalansen. Ovenfor er gjort rede for hovedpostene, i vår kapitalbalanse overfor utlandet. Resultatet var som nevnt ovenfor en reell svekkelse av vår finansielle stilling overfor utlandet på mill. kr. Denne nedgangen skulle teoretisk være lik underskuddet på betalingsbalansen for 1947; men fullt samsvar mellom de to oppgjørene kan en ikke vente fordi ingen slike oppgjør kan bli fullstendige. Betalingsbalansens løpende inntekter er mill. kr. mens de løpende utgiftene er mill. kr. dvs. et underskudd på mill. kr. Dette er 33 mill. kr. mer enn de ovenfor nevnte mill. kr. Ved oppstillingen av betalingsbalansen overfor utlandet for 1947 har en gått fram etter de prinsippene som er fastlagt av Det internasjonale valutafond. Ovenfor er resultatene stilt opp på samme måte som Byrået tidligere har offentliggjort dem. Tallene er til dels foreløpige, idet det ennå i mange tilfelle ikke kan skaffes nøyaktige oppgaver. Spesielt gjør en oppmerksom på at tallene for skipsfartens utgifter og inntekter er usikre både for 1946 og For året 1946 er importtallet og eksporttallet korrigert, idet disse ikke skal omfatte import fra og eksport til Svalbard. Det er foretatt nye beregninger for 4'1. finne

37 375 Nr Tabell VIII. Norges betalingsbalanse overfor utlandet i 1939, 1946 og (Brutto.) 1939 Mill. kr Mill. kr. Løpende inntekter: 806 Utførsel 1 205' Hvalolje ikke tatt med i utforselsstatistikken Opptjente bruttofrakter Diverse inntekter av utenlandske skip 9 14 Transittfortjeneste Utenlandske turister Post og telegraf 1 1 Gaver, arv etc Erstatninger 58 Renter og dividender Andre inntekter Mill. kr Tilsammen Kapitalinntekter: Salg av verdipapirer Nettoøking av den forretningsmessige gjeld Gullsalg Tilsammen Inntekter i alt... Løpende utgifter: Innførsel Innførsel av militærutstyr Skipsfartens utgifter i utlandet Hvalfangstens utgifter i utlandet Ekstraordinære skipsreparasjoner Norske turisters utgifter i utlandet Post og telegraf Renter og dividender Andre utgifter Tilsammen Kapitalutgifter: Kjøp av verdipapirer Nettonedgang i den forretningsmessige gjeld Tilsammen Utgifter i alt i Heri inkludert verdien av avgitte gaver som ikke er kommet med i eksportstatistikken 10 mill. kr. 2 Do. 20 mill. kr., samt nettoeksport av flotingstømmer 8 mill. kr. og andre utførselsposter som ikke er med i handelsstatistikkens tall 4 mill. kr. 3 Herav gasjer, lønninger, pensjoner o mill. kr., assuranser (inkl. erstatninger) 60 mill. kr. 4 Heri inkludert verdien av mottatte gaver som ikke er tatt med i importstatistikken 10 mill. kr. 5 Do. 8 mill. kr. 6 Herav assuranser 21 mill. kr., utgifter til Tysklandsbrigaden 20 mill. kr., gaver til utlandet 24 mill. kr. og div. personlige tjenester 50 mill. kr. i , inntektene av turisttrafikken i 1946 og disse viser at inntekten kan settes til ca. 60 mill. kr. Underskuddet på betalingbalansen er dekket ved nettoøkingen i den forretningsmessige gjeld til utlandet på mill. kr. og gullsalg på 73 mill. kr., mens nettokjøpet av verdipapirer virker i motsatt retning med 267 mill. kr.

38 Tømmerfløtingen i de norske vassdrag i året Materialet til fløtingsstatistikken er som i de tidligere år vesentlig innhentet fra de enkelte fløtingsforeninger. Bare i tilfelle det i et vassdrag ikke er dannet fellesflatingsforening eller en ikke kan få oppgave på annen måte, blir det innhentet oppgave gjennom lensmannen i vedkommende distrikt. P grunn av trykningsvansker og manglende hjelp er denne oversikt blitt sterkt forsinket. En antar at en kan få statistikken A, jour så oversikten for 1948 kan foreligge til vanlig tid. De detaljerte oppgaver over lenser i vassdragene blir tatt med bare hvert femte år. Siden 1940 er dog ingen ny oversikt utarbeidd. Siden 1922 er fløtingsstatistikken bygd på oppgavene over mengden av tømmer innmeldt (merkt) til fløting i vassdragene, mens det tidligere ble brukt oppgaver over f ramfløtt tømmer. Samtidig med endringen i grunnlaget for statistikken ble oversiktstabellen gjort utforligere. Spesialoppgavene for de enkelte vassdrag er derimot kortet sterkt av. Interesserte viser en derfor til de trykte rapporter som foreligger for de større vassdrag. I det skjema som er brukt, er spesifiseringen for stokketallet og kubikkmassen uforandret siden For de andre oppgaver har en derimot omarbeidd skjemaet fullstendig i 1939 og De økonomiske spørsmål er helt omarbeidd med tanke på å kunne gi de gjennomsnittlige utgifter ved fløtingen, hvordan disse utgifter fordeler seg og dessuten arbeidstiden i dagsverk (eller timeverk) ved lensearbeid og ved fløting. Oversiktstabellen over stokketall og kubikkmasse i hvert enkelt vassdrag har vært uforandret siden Fra 1943 er dog spesifiseringen endret slik at også stokketallet for vedtømmer tas med og rubrikken over kubikkmasse i alt omfatter både tommer og ved. Fordelingen av tommeret mellom skurtømmer og sliperi- og celluloselast er derimot sløyfet. For årene var flotingskvantumet oppgitt til: m m >> >> >> >> I 1946 var det i alt innmeldt m3 tømmer og ved til fløting. Dette utgjør ca. 86 % av gjennomsnittet for perioden som er på m3, og det er bare ca. 66 % av det årlige gjennomsnitt siden 1886 som er på ca mill. m3. Vinteren 1945/46 var det jevnt over lite snø, også i de høyereliggende strøk av landet. Dertil kom det en mildværsperiode tidlig i april. Den ga flaingsvatn enkelte steder på Sørlandet, men tæret ellers bare på snøen. Over store strøk av landet var derfor vannforholdene mindre gode under vårflotingen. Første del av sommeren var tørr, mens det de fleste steder kom bra med regn

39 377 Nr utover høsten. Høstflotingen gikk derfor gjennomgående bedre enn vårflaingen. Nordafjells var dog høsten tørr. Tømmeret fikk over alt god tørk og var lettflytende. Fra enkelte distrikter er det klaget over mangel på arbeidshjelp til fløtingen Det tømmer og den ved som ble innmeldt til fløting i 1946, fordeler seg slik på de enkelte landsdeler' i relative tall: Tømmer Østlandet og Oplandene Sørlandet Vestlandet Trøndelagen Nord- Norge Riket Stokker m3 Ved i m Gjennomsnittsstørrelsen pr. stokk innmeldt tømmer var /113 mot m3 i 1945, og m3 i 1943 og Det er sannsynlig at noe av stigningen i middeldimensjon skyldes hogst av fløtingsved, idet en del av de mindre slipdimensjoner er hogd til ved. Landsdelsvis var gjennomsnittsstørrelsen i m3 pr. stokk fløtt tommer siden 1938: Østlandet og Oplandene Sørlandet Vestlandet Trøndelagen Nord- Norge Riket Gjennomsnittsstørrelsen av det fløtte tømmer har gått sterkt ned i de siste 50 hr. I femåret var gjennomsnittsstørrelsen av tømmeret m3 pr. stokk, i m3, i ra3 og m3. Denne nedgang som bl.a. blir bestemt av kappingsmåten som igjen er en følge av betalings- og klasseindeling, er også i høy grad en følge av treforedlingsindustriens utvikling. Den sterke nedgang i gjennomsnittsstørrelsen pr. stokk som skjedde fra 1938 til 1939 skyldes endring i klasseinndelingen for sliperi- og cellulosetømmer. Dette er nærmere omtalt i beretningene for årene Østlandet og Oplandene omfatter fylkene Østfold, Akershus, Hedmark, Opland, Buskerud og Vestfold. Sørlandet omfatter fylkene Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Vestlandet omfatter fylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Trøndelagen omfatter fylkene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Nord-Norge omfatter fylkene Nordland, Troms og Finnmark.

40 Ved endringen av skjemaet i 1939 ville Byrået søke å få bedre oversikt over flotingsutgiftene, fordelingen av disse og den medgåtte arbeidstid ved fløtingen. Det foreligger nå, oppgaver for 8 år, men for de to første år og mangler det oppgaver over utgiftene i de enkelte bivassdrag. Nettoutgiften for disse år må derfor sannsynligvis økes med 3 A, 3.5 pst. I enkelte mindre vassdrag er det av ulike årsaker ikke oppført utgifter til administrasjon. Eventuelt tillegg for dette er dog så lite at det er uten vesentlig betydning for den samlede gjennomsnittlige fløtingsutgift. Utgiftene til de to poster: Vedlikehold m. v. og Opprensking og nyanskaffelser er flere steder oppført under ett. Fordelingen mellom de to poster er da utført etter samme forhold som for de vassdrag hvor fordelingen foreligger. I disse åtte år har tømmermengden vært til dels betydelig mindre enn vanlig før om årene, og det har også vært til dels store vansker med vassføringen. Hvor mye dette har gjort til å fordyre flotingen, kan en ikke uttale noe om. Det foreligger oppgaver over flatingsutgiftene for praktisk talt alt tømmer og ved. For mange vassdrag er det imidlertid ikke skilt mellom utgiftene for tømmer og ved. Her er da alt regnet som tømmer fløting. Spesifiserte atgifter har en for ca. 40 % av det fløtte vedkvantum. Utgiftene til fløting bivassdragene er kommet med omtrent i sin helhet for de senere år. Gjennomsnittlige flatingsutgifter for hele riket i ore pr. Da3 virke: r Admini-. strasjon Arbeids- løn- *naer illved flø-. ingen Vedlikehold, nyanskaffelser og amortiseringer PP-. re - mgs- og utbedringsarbeider Assuranse, trygd og skatter Andre utgifter Sum Diverse i - tenn kter Nettoutgifter For floating av tømmer: For fløting av ved: Utgifter for enkelte bivassdrag mangler Den sterke stigning i utgiftene ved tømmerfløtingen skyldes vesentlig to faktorer, nemlig stigningen i arbeidslønnen og nedgangen i fløtt mengde. Dette siste kom tydelig fram i 1945 da kvantumet var usedvanlig lite. Tallene for veden er ikke direkte sammenliknbare med tallene for tømmerfløtingen fordi

41 379 Nr en savner spesifiserte utgifter fra en rekke større vassdrag. Heller ikke er tallene for vedflatingen innbyrdes helt sammenliknbare fordi grunnlaget har vekslet noe fra år til år. Beregningen over medgått arbeidstid ved fløtingen 1946 viser for tømmerfløting 0.13 dagsverk pr. m3 og for vedfløting 0.11 dagsverk pr. m3. I 1945 var det henholdsvis 0.16 og 0.19 dagsverk pr. m3. Bygging av nye veier, nye og gode lastebiltyper og spredningen av sagbruksvirksomheten utover i skogdistriktene har ført til store endringer i transportforholdene og har virket sterkt på forutsetningene for tømmerfløtingen. Denne er derfor opphørt i flere vassdrag. En liste over vassdrag hvor fløtingen er opphørt er tatt inn i beretningen om fløtingen i Se Statistiske Meddelelser 1940, nr. 10 og 11. Siden er det meldt at fløtingen også er opphørt nr. 26 Longum.vann med SAlterod, nr. 28 Holdalsbekk, nr. 29 Bjørkosvassdraget, nr. 30 Urå og nr. 79 Voldselv og Moldelv. For en rekke mindre vassdrag er det tvilsomt om det blir mer fløting, men de er inntil videre tatt med i oversiktstabellen. Spesialoppgaver over fløtingen i 1946 for en del av de større vassdrag. Nr. 2. I Haldens vassdrag ble det i 1946 innmeldt til fløting stokker tømmer = m3 og stokker props m3. Ved de forskjellige steder er det tatt inn følgende mengder fløtt last: Sa.tømmer m3 Sliperi- og cellulosetommer Props Sum m3 1. Ovenfor Skulerud 2.» Tistedal 3. I Tistedal og ved Halden.. 4. Til Fredrikstad m. fl. steder Årets tømmermengder ligger ca. 1 % over gjennomsnittet for de 10 år som er m3. 1. Fra østelven er utskilt ved Skulerud lense m 3, hvorav M3 sagtømmer, m3 sliperi- og cellulosetømmer og 974 m 3 props. 2. Fra Vestelven er det utskilt ved Skulerud lense m3, hvorav 170 M.3 sagtømmer, m3 sliperi- og cellulosetømmer og 22 m 3 props. 3. I vassdraget nedenfor de hovedlenser som er nevnt under 1 og 2, er framfløtt /113 hvorav M3 sagtømmer, M.3 sliperi- og cellulosetommer og m3 props. Tømmer over Otteid og Holmgil brygge er regnet med. Ved Otteid ble i alt overført stokker m3. Det er ikke opplyst hvor mye av dette tømmer er fra svenske skoger. Ved Holmgil brygge

42 ble det ikke overført tømmer i Heller ikke er det fløtt tømmer til Sverige ved Krogfoss. Fra Mangenvassdraget ble alt tømmer m3 overført til Haldenvassdraget. Flaingsforholdene var gode helt til høstflommen satte inn i midten av november. Da våren og forsommeren var varm og tørr, fikk tømmeret god. tørk, bortsett fra noen mindre partier som var lagt på, is. Høstflommen forårsaket 4 ukers stans og fløtingen ble først avsluttet i januar. Alle flatingsutgifter beregnet pr. m3 og distriktsvis har vært følgende: I Fra Mangenvassdraget levert i Skjervangen» østelven til Femsjøens utløp» Vestelven til»»» Hovedvassdr. til»»» Otteid»» inkl. m.osing m. v» Skulerud lense til»»»»»» Femsjøens utløp til Iddefjord Ore Ore Ore I Ore Ore Nr. 3. Glommas distrikt ble i alt merket til fløting stokker tømmer = m3 og stokker vedtømmer = m3. Av dette var stokker m3 tømmer oppgitt som privat fløting. Fra Sverige ble fløtt m3. Sammendrag vassdragsvis. Glomma med bivassdrag ovenfor Rena Rena med bivassdrag Glomma med bivassdrag mellom Rena og Flisa Flisa med bivassdrag" Glomma med bivassdrag mellom Flisa og Roverudi Glomma med bivassdrag mellom Roverud og Fetsund Odalsvassdraget Mjøsvassdraget (inkl. Vorma med bivassdrag) Vassdraget mellom Fetsund og Oieren2 Nedre Glomma ms Antall stokker f Tilsammen Svensk tømmer medregnet. 2 Inklusive privat fløting Fløting i Glomma Kubikkmeter henholdsvis » » » » »

43 381 Nr. 8-9 Ved avslutningen av fløtingen i Glomma 1945 lå det igjen stokker. Ved slutten av fløtingen 1946 lå det igjen stokker, hvorav i nedre Glomma. Etter «Generalrapport over fløtingen i Glomma 1944» viser et sammendrag av merkeeiernes oppgaver over tømmer følgende fordeling: 1. Til avlevering ovenfor Fetsund i » passasje forbi Fetsund » Leira » Nittelva » Nedre Glomma Ved Fetsund lense ble det i 1946 i alt behandlet stokker hvorav ble ekspedert over Øyeren. Fløtingen kom i 1946 i de fleste distrikter i gang omkring 1. mai, men kalt veer brakte den igjen til stans på flere steder. Den kom derfor ikke i ordentlig gjenge før varmere vær inntrådte igjen i slutten av mai. Vannføringene var små og holdt seg lave utover sommeren. Tømmeret fløt godt. Fløtingsomkostningene i Glomma har vært følgende pr. m3 tømmer gjennomsnitt: Ore Til Lillestrøm Sarpsborg Fredrikstad Ore Ore Ore Ore Dr ammensvassdr aget. Etter oppgaver fra Fellesflatningsforeningen og Tømmermålingen, antar en at det i 1946 var innmeldt til fløting stokker tømmer m3 og stokker vedtømmer = m3. Tømmeret fordeler seg slik på vassdragene: Etna og Dokka stokker, Lomsdalselv stkr., Bjoneelv stkr., Randselv stkr., Randsfjorden og Trevatn stkr., Ådalen og Valdres med Urula stkr., omkring Tyrifjorden stkr., Snarumselv, Krødsherad og Hallingdalselv stkr., Sigdal og Eggedal stkr., Drammenselv (Vikersund til Mjøndalen) stkr., Bingselv stkr., Eikernvassdraget stkr. For 1946 er regnet med en middeldimensjon for tømmer på 0,139 m3. I årene 1944, 1945 og 1946 var det behandlet følgende stokketall ved lensene: Hadelands Vassbunn Moldvald hengsle Bergsjø» Glesnehengslet Stenberg hengsle

44 Etter Fellesflatningens beretning for 1946 var det framfløtt til inntak ved brukene ovenf or Stenberg hengsle stokker og på, Stenberg stokker. Vinteren var mild med gode snøforhold, men våren kom tidlig og det ble tidlig snøbart i de lavereliggende strok. Det var liten nedbør på våren og forsommeren. Størst vannføring fikk en i september. Flaingsutgiftene pr tylft framfløtt tømmer til Bergsjø og Stenberg hengsler inklusive mosing og sopping har vært følgende: Vassdrag Fra Randsfjordsv. (ovenfor Frogshengslet) Ådalsvassdraget Sognedalsvassdraget Tyrifjord med Henåen >> Hallingdal, Krøderen og Snarumselv Sigdal og Eggedal ts) bo m E-4 Ore I b0 ba el0 b.0 IS1 F. ts, ;...,-,,-,,-.., cl) cp. r. pg :90 t, w o p, 61) ri)ro r') bo 0 bt, 0 to 41 &-i F. F. 0 (1) (1) CD CD.(1) -4.. a)... p a) 4-, Px PmP r% P M Pr r I ril ri r4 r. pr r-i.,...g PIPAPPPE-4E--1 Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore _ Gjennomsnitt f Fordelingstømmer ikke medregnet. 2 Fløting i Hallingdal utgjør 90 øre pr. tylft. 13. Numedalslågens fløtingsvassdrag. a. I Øvre Lågen -- ovenfor Kongsberg - var i 1946 innmeldt til fløting stkr m3. Herav var = 326 in3 vedtømmer. De gjennomsnittlige flaingsutgifter har vært følgende i øre pr. m3 : Rode nr. 5 * f På grunn av særfløting i Tunhovdfjorden er rode 5 delt i 2, ovenfor og nedenfor Tunhovddamm.en. b. I Nedre Lågen - nedenfor Kongsberg var det utenom tømmeret fra Ovre Lågen innmeldt i alt stokker m3. Av dette var stokker vedtømmer --= m3. Til dette kommer 925 m3 favneved fløtt i en av bielvene. Ved Lågerøen hengsle ble i alt behandlet stokker. Fløtingsutgiftene for tømmer ekspedert ved Lågerøen hengsle har vært følgende:

45 I 2.75 Fra 1. rode kr. pr. m » 2.»»» » 3.»»» » 4.» >> » 5.»»» » 6.»»»» Nr. 16. Skiensvassdraget ble innmeldt til fløting stokker m3. Herav var stokker M.3 tommer og stokker -= )13 vedtømmer og stubb. Dessuten ble flott m3 ved i favnemål. Fra beretningen for fløtingen i Skiensvassdraget 1946 gjengir en følgende: a. I Bøelv eller Seljordsvassdraget ble innmeldt stokker m3. Vannforholdene var ytterst ugunstige fra viren av, og ble ikke stort bedre før ut i august. Det gjenligger bare ubetydelige kvanta. b. I Heddals vassdrag var i 1946 innmeldt til fløting stokker m3. De ugunstige vannforhold gjorde seg gjeldende gjennom hele sesongen, og m3 ble inneliggende. Fra 1945 var inneliggende m3. C. I Tinus vassdrag ble i 1946 innmeldt til fløting stokker m3. Under hele våren og sommeren var det ugunstige fløtingsvilkår. Det ble liggende inne m3. d. I Hjukse elv var det i 1946 innmeldt til fløting stokker = m 3. e. I Ulefossvassdraget, Vestvannenes eller Vestfjellenes vassdrag ble det i 1946 innmeldt til fløting stokker m 3 tømmer og stokker stubb -= 813 m3. Sen levering og låg vannstand var årsak til at fløtingen først kom i gang i midten av juni. Følgende oppgave viser opptellingen av sams last utenom stubb og lekter ved Ulefossvassdragets lenser i m 3 : Dalen lense , Lastein--Hanghommen 3 001, Lårdal 1 536, Hanghommen-Strømstad 2 160, Strømstad-Groa 5 773, Sundkilen 2 670, Sundkilen lense 4 120, Kilen lense , Groa-Karstein 1 841, Kårstein-Hogga 291, Hogga-Kjeldal 1 968, Kjeldal-Lunde 488, Skoe lense , Eika elven lense 7 555, Østeråen (utenfor lensa) 913, Lunde-Steinsfoss 876, Steinsfoss-Vrangfoss 1 244, Vrangfoss-Eidsfoss 60, Eidsfoss-Ulefoss 929. f. I Skiens Hovedvassdrag (Nordsjø, Sauerelv og Heddalsvatn) ble det innmeldt og flåtelagt stokker m3, og på strekningen Løveid- Skien ble det innmeldt 262 stokker = 95 m3. Utenfor fellesfløtingen ble det i Falkumelv innmeldt stokker tommer = m3 og stokker vedtømmer M.3 og m3 ved i favnemål, i Kilevassdraget og Eikaelven var det innmeldt stkr m3 tømmer, stokker = 100 m3 vedtømmer og 96 I113 ved i favnemål. Fra fløtingsberetningen gjengis følgende utdrag av prisene for fløtingen i Skiensvassdraget i 1946, som gjelder sammensatte priser for fløting av b a r - k e t gran og furutømmer i øre pr. m3 i 1946.

46 Fra Heggslensa Fra Tinnålensa Fra Hjukselensa Fra Gvarvlensa Fra Ulefoss Fra Nordsjo Levert ved: Lensa Ulefoss Løveid ovenfor kanalen Skien ovenfor kanalen Bole (Ekornrod) For ubarket tommer og lauv- og vedtømmer betales tillegg. 20. I Kr ag er ø - eller Kammerfosselvens - vassdrag ble det i 1946 innmeldt til fløting stkr. = m3. Av dette var stokker vedtømmer. Kvantumet var fordelt på følgende mate: Tørdalsvassdraget stokker m 3 tømmer og stokker = m3 vedtømmer, Kjosenvassdraget stokker tømmer m 3 og stokker vedtømmer = 743 m3, Krokenvassdraget stokker tømmer m3 og stokker vedtømmer 228 m3, Tokevassdraget stokker tømmer = m 3, og stokker vedtømmer m 3, Hovedelven stokker tommer m 3. Ved Bjorøy lense var inntatt stokker, ved Stortekst stokker, ved Vadfoss stokker og ved Kammerfoss oppflaing stokker. Gjenliggende tommer da fløtingen sluttet er oppgitt til stokker, Kjosenvassdraget stokker, Krokenvassdraget 188 stokker. T. o. m.. Tokevann opptelt stokker. De gjennomsnittlige fløtingsomkostninger fra de enkelte deler av vassdraget til og med Kammerfoss oppflåting har vært folgende i øre pr. m3 : Tordalsvassdraget Kjosenvassdraget Krokenvassdraget Tokevatn Hovedelven Oppflåtingen Ore Ore Ore Ore Ore Nr. 27. I Arendals- eller Nidelvs-vassdrag ble det i 1946 innmeldt til fløting stokker tømmer m3 og stokker vedtømmer -= 870 m 3. Tømmeret fordeler seg slik på distriktene: Fyresdal stokker m3, Skafså, Vrådal, Nissedal og Treungen stokker m3, Åmli stokker m 3, Birtedal og Gjøvdal stokker m3, Froland og Øyestad stokker -= m3, Landvik stokker m3. De store hovedmagasiner i vassdraget ble fylt under snøsmeltingen, mens det knep noe med vannet i enkelte bielver. Utover sommeren var forholdene gode. På hosten var en del flomskader. Arbeidet måtte avbrytes

47 385 Nr en 3 ukers tid ved lensene, og en rakk derfor ikke å få sortert det tilbakeholdte tømmer før isen la seg. I alt regnes å gjenligge i hele vassdraget stokker tømmer. Fra 1945 gjenlå, stk. Av vedtømmer gjenligger stokker. Av tømmer er det ovenfor Messel bom inntatt stk., ved Messel bom er inntatt stk,, ved Asdal bom er utskilt stk. og i vassdraget er anvendt stk. Følgende utdrag fra oversikten over flatingsavgifter viser summen av flatings- og reguleringsavgifter fra enkelte distrikter til Messel bom i øre pr. m3 : Ore I Ore Elvene ovenfor Snarteland bom Fyrisvatn Vrå,vann til Tveitsund Nisserdam Årnot-Lifoss Nelaug Gjøv, øvre del Ore Ore Ore Nr. 36. I To v dalsv assdr aget ble det i 1946 framfløtt stokker --= m3 tømmer, og stokker m3 vedtømmer. Ved Flaksvatn bom ble behandlet stokker, og ved Myra, Knarestad, Tveit stokker. Inneliggende last i 1946 var stokker = m3. Nr. 37. I Otr a ble i 1946 framfløtt stokker m 3 tømmer og stokker = 767 m 3 vedtømmer. Ved Straumen bom ble utskilt stokker, ved Vennesla bom stokker og ved Stray bom stokker. Fra den trykte beretning gjengis følgende oppgave over flatingsutgiftene i ore pr. m3 : Til Vennesla bona fra Sarvfoss Gyholen Gyholen Flårennen Flårennen Heknefoss Heknefoss Osestryken Osestryken Straum en,straumen Standardfoss Standardfoss Fennefoss Fennefoss Sågestolskvisla Sågestolskvisla Vennesla bom Inneliggende last i 1946 var stokker m3. Nr. 61. I Nea (Nidelv) ble i 1946 innmeldt til fløting i Selbuvassdraget stokker = M3 tømmer og stokker M3 vedtømmer. Herav til hovedvassdraget stokker tømmer m 3 og stokker vedtømmer m3, til Garberg elv stokker tømmer = m3

48 1948: 386 og stokker 994 m 3 vedtømmer, til privatfloting i Tømra elv og Dragsilelv tilsammen ca stokker -= 437 m3 vedtømmer, til Slin_deelva ca stokker tømmer = 400 m 3 og stokker vedtømmer m3, Gulsetelva ca stokker vedtømmer og til Selbusjøen ca stokker = m3 tømmer og ca stokker 946 m3 vedtømmer. Nr. 91. I Nam sen ble til fløting i 1946 innmeldt stokker m3. Herav på Nordåen stokker 897 na3, på Søråen stokker = m3, på Sandøla stokker m 3, Namsen stokker = M3 og Meosen stokker = m3. Tømmermengde ved fellesflotingen og utgifter pr. m3 tømmer levert ved firmaenes bommer i Namsos og omegn har i gjennomsnitt vært følgende: Tømmermengde i ms Utgifter pr. ms i kr

49 387 Nr Oversikt over alle hovedvassdragene. Hovedvassdrag Tømmer Stokketall Innmeldt til fløting 1946 Ved og kubb I alt Fast mål 1 ms Tømmer Ved og kubb 1945 Herav Im3 Gjennom. snitt m Grensevassdrag: a. Trysilelv (Klara) b. Töckfors d. Børja e. Vingers (Mokern m. fl,) f. Rotna og Røgden g. Vurusjø h. Ljørja i. Lenglingen Rengen k. Murusjo (Nordli) Haldens Enningdalselv Glomma Mossevassdrag Nordmarkens Sørkedalens Drammensvassdrag Bremsa og Grytja Numedalslågen Farrisvann Hallevann Skiensvassdrag Herrevassdrag Bjerkeset Fossingvassdrag Kragerøvassdrag Gjerstad og Søndeled Vegårshei Nærestad (Vennevatn) Molandsvann, østre Arendals vassdrag Stikkselv og Kalvildelv Sangereidelv 144 Fjelldalselv 155 Østre Vallesverbekk Steindalsbekk 72 Isefjærbekk Tovdalselv Otra Mandalselv * * 48 * 320 * Av dette M3 svensk tømmer. Alt til Sverige. 2 Alt til Sverige. 3 Av dette m3 svensk tømmer. Til Sverige m3. 4 Til Sverige fløtt Rotna m 3 og Røgdeelven m3. 5 Fra Sverige ved Otteid Da M3 i favnemål m' i favnemål m3 i favneniål m 3 i favnemål m3 i favnemål. * Ved og kubb i favnemål.

50 Oversikt over alle hovedvassdragene (forts.). Hovedvassdrag Tømmer Stokketall Innmeldt til noting 1946 Ved og kubb I alt Fast mål i ma Tømmer Herav Ved og kubb Gjennom snitt m m3 41 Suldalslågen 242 Vosseelv Surna Soaelv Fj elna Rusteelv Bergselv, Haga og Holden elv, Snildalselv Rodsjoelv og Nordelv Fisdalselv og Osaelv Orkla Børsa Vigda Nea Homla Sordalselv og Arnevikelv Stordalselv Nørreelv Norddalsel v Oldenelv Bredoselv Steinsdalselv Storelv ell. Hofstaddalselv Stjordalselv Skogn og Asens vassdrag Levangerelv Verdalselv Figga Snåsa med Ogna Molleelv Follaelv Mossa og Kaldalselv Tangstadelv og Rautindelv Jossundvassdr. Lauvsnesvassdr Oksdola Salsvann Statlandselv 308 Argårdselv Olsengelv Aursunna Bogna (Bonga) Seevikelv Vetterhuselv Namsen Oploelv Kongsmoelv (Foldalselv) Bjørå Åelv Terråkelv * * * * Oppgave bare for Ogna ra2 i favnemål. * Ved og kubb i favnemål

51 389 Nr Oversikt over alle hovedvassdragene (forts.) Hovedvassdrag Tomme r Stokketall Innmeldt til fluting 1946 Ved og kubb i alt Fast mål i m3 Herav Ved Tommer og kubb 1945 m3 Gjennomsnitt ms 97 Urvolleelv 98 Eideelv 99 Sausvassdraget (Velfjord) Nepåsvassdraget (Velfjord) Vefsna Bjerkaelv Rosh', Ranaelv Beiarelv Saltdalselv Målselv Reisaelv Nordbottenelv Altaelv Tanaelv Pasvikelv * * * * * Ved og kubb i favnemål. Sum Sammendrag Tommer Stokker I m3 Ved m' I alt M : I. Østlandet og Oplandene (nr.la h, 2-15) U. Sørlandet (nr ) III. Vestlandet (nr ) IV. Trondelagen (nr. 1 i k, 43-94) V. Nord-Norge (nr ) Riket 1946» 1945» 1944» 1943» 1942 >> i årlig gjennomsnitt» »» » >> » »» »» »» »» » I,gjennomsnitt for de 60 år fra 1886 til

52 Arbeidslønninger En skal gi en foreløpig oversikt over timefortjenesten i de forskjellige hovedgrupper av industri, håndverk og entreprenørvirksomhet i (En liknende oversikt for de to første kvartaler av 1947 er gitt i Stat. Medd. nr. 1-3, 1948.) Lønnsstatistikken omfatter bare de bedrifter som er medlemmer av Norsk Arbeidsgiverforening og Papirindustriens Arbeidsgiverforening. Flere og flere bedrifter er imidlertid blitt medlemmer av Arbeidsgiverforeningene, slik at tallet på bedrifter som statistikken omfatter er økt betydelig etter krigen. Lønnsbevegelsen. For de fag som ikke hadde fått ordnet sine tariffer i 1946, fortsatte tariffrevisjonen i Ved lønnsnemndas kjennelse av 7. juni 1946 var det dessuten bestemt at det skulle gis generelle dyrtidstillegg på 5 øre fra 1. mars og 1. september En har derfor hatt en stigende lønnsbevegelse også i Enkelte grupper viser imidlertid en temmelig ujamn lønnsbevegelse. For en del fag løp overenskomstene ut før forhandlingene om de nye tariffer var ferdige, og de nye lønnssatsene ble ofte gjort gjeldende fra et tidligere tidspunkt enn overenskomstene ble avsluttet. Arbeiderne fikk da i et kvartal utbetalt lønnsbeløp som egentlig refererte seg til forrige kvartal, og den beregnede timefortjeneste ble for høy i vedkommende kvartal. For ukelonnsfagene kan lønnsbevegelsen bli ujamn fra kvartal til kvartal på grunn av det vekslende antall helligdager. Arbeiderne i ukelønnsfagene har nemlig lønn for helligdagene selv om det ikke arbeides, og i kvartaler med mange helligdager blir det utbetalte lønnsbeløp relativt for stort i forhold til arbeidstimene. 03- Industrien. Tabell 1 viser timefortjenesten i de forskjellige hovedgrupper av industrien. De enkelte hovedgrupper omfatter undergrupper hvor timefortjenesten kan ligge på forskjellig nivå. Lønningene i disse undergrupper vil det bli gjort nærmere rede for i den fullstendige årspublikasjon. Da materialet er blitt så omfattende i løpet av de siste par årene, har en etter hvert skilt ut flere nye grupper. I 1946 ble jord- og steinindustri og treindustri skilt ut, men de omfattet da bare henholdsvis teglverk og sagbruk og høvlerier. I 1947 har en under jord- og steinindustri fått fire undergrupper, nemlig teglverk, steinindustri, kalk-, kvartsbrudd o. a. brudd og bygningsartikler. Under treindustri har en satt opp undergruppene sagbruk og høvlerier, trevarefabrikker og møbelsnekkere. De nye undergruppene er dannet av bedrifter som tidligere har vært gruppert under «Diverse bedrifter». Under nærings- og nytelsesmiddelindustrien har en tidligere hatt undergruppen pølsefabrikker. De fleste arbeidere i denne gruppen går imidlertid inn under håndverksloven, og en har ført gruppen over på håndverk som «slakter. og pølsemakerfaget».

53 Tabell 1. Industri. Timefortjeneste i kroner. Voksne menn. I alt Malm- og metallutvinning Jord- og steinindustril Jern- og metallindustri Kjemisk og elektrokjemisk industril Oljeog fettindustri Næringsog nytelsesmiddelindustril Treindustri Papirindustri Leer- og gummi- Tekstilvare- industri industri Bekledningsindustri Diverse bedrifter kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal (2.66) (2.49) (2.79) (2.62) (2.42) 2.47 (2.52) (2.49) 2.49 (2.59) (2.69) 2.73 (2.80) Gjennomsnitt kvartal 1.56 e 2. kvartal kvartal kvartal Voksne kvinner Gjennomsnitt Reviderte tall.

54 For å kunne sammenlikne tallene for 1947 med 1946 har en for 1. og 2. kvartal 1947 beregnet tall som svarer til den gamle gruppering og satt disse i parentes over de nye tallene. En ser av tabell 1 at det fremdeles er temmelig stor forskjell mellom lønnsnivået i de forskjellige hovedgruppene. Timefortjenesten for voksne menn er høyest i kjemisk- og elektrokjemisk industri og lavest i tekstilindustrien i gjen-. nomsnitt for Timefortjenesten i de typiske eksportindustrier er satt opp i tabell 2. En ser her den store forskjell mellom lønningene i eksportindustriene. Timefortj e- nesten ligger høyest i den elektrokjemiske industri - 4. kvartal ca. 90 øre høyere enn i hermetikkindustrien hvor lønnsnivået relativt er svært lavt. Tabell 2.Eksportindustri. Gruve- og hyttedrift Elektrisk utvinning av metaller Elektrokjemisk industri Papirindustri Hermetikkindustri kvartal kvartal 3. kvartal 4. kvartal Gjennomsnitt kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Gjennomsnitt Statistikken over timefortjenesten i de mekaniske verksteder utarbeides av Mekaniske Verksteders Landsforening. Som tabell 3 viser, gir denne statistikk oppgayek., spesifisert på forskjellige grupper av arbeidere. Timefortjenesten ligger høyest for spesialarbeidere, ore høyere enn for fagarbeidere. Årsaken til denne diffefanse er vesentlig den at spesialarbeiderne arbeider på skift i atskillig større utstrekning enn fagarbeiderne. En må også her være oppmerksom på at spesialarbeidere bare forekommer i spesialbedrifter, og timefortjenesten ligger gjerne på et relativt høyt nivå i disse. Håndverket. Lønnsstatistikken for håndverksfagene blir utarbeidd særskilt for bedrifter i Oslo og utenfor Oslo. Som nevnt ovenfor har en i 1947 fått en ny gruppe i håndverket, slakterog pølsemakerfaget.

55 393 Nr For alle arbeidere ligger timefortjenesten høyere i Oslo enn i landet ellers. Statistikken viser også ganske stor forskjell mellom lønningene i de forskjellige fag. Timefortjenesten ligger betydelig høyere i de polygrafiske fag og i bygningsfagene enn i baker- og konditorfaget og i slakter- og pølsemakerfaget. Tabell 3. Mekaniske verksteder. Alle voksne arbeidere Fagarbeidere Hjelpearbeidere Spesialarbeidere kvartal...., kvartal 3. kvartal 4. kvartal Gjennomsnitt kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Gjennomsnitt Entreprenørvirksomhet. Statistikken over timefortjenesten i entreprenørvirksomhet blir utarbeidd etter andre prinsipper enn lønnsstatistikken ellers. En fordeler her oppgavene på forskjellige grupper av arbeidere, og foretar også en geografisk oppdeling. Se tabell 5 og 6. Som de fleste av byggefagene er også entreprenørvirksomheten meget sesongpreget, og lønnsbevegelsen blir ofte ujamn. Timefortjenesten ligger høyest for murere og :murarbeidere - nesten dobbelt så høyt som for arbeidere i industrien, og atskillig høyere enn for murerne i bygningsfaget, som i 4. kvartal hadde en gjennomsnittlig timefortjeneste på I entreprenørvirksomheten finner en de fleste murere i bedrifter på Ostlandet dvs. i den landsdel hvor lønnsnivået er høyest. Det er også store variasjoner i lønnsnivået mellom de forskjellige landsdeler. Lønningene ligger høyest på Østlandet og lavest i det Nordafjelske.

56 Tabell 4. Håndverk. Fagarbeidere, menn Hjelpearbeidere, menn kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. Polygrafisk industri og bokbinderier, Oslo Utenfor Oslo Riket Bygningsfag: Oslo Utenfor Oslo Riket Baker- og konditorfaget: Oslo Utenfor Oslo Riket Slakter- og polsemakerfag: Oslo Utenfor Oslo Riket Håndverk i alt Oslo Utenfor Oslo Riket 3J (3.32) (3.48) (2.67) (2.85) (2.79) (2.91) (2.43) (2.53) (3.07) (3.21) (2.57) (2.71) a CAD

57 Tab ell 4 (forts.). Håndverk. Fagarbeidere kvinner 1946I 1947 Hjelpearbeidere, kvinner kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. I 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. Polygrafisk industri og bokbinderier: Oslo 1.62 Utenfor Oslo 1.45 Riket Slakter og polsemakerfaget: Oslo Utenfor Oslo Riket Handverk i alt: Oslo Utenfor Oslo Riket (1.40) (1.50) (1.28) (1.38) (1.35) (1.45)

58 Tabell 5. Gjennomsnittlig timefortjeneste i entreprenørvirksomhet kvartal kvartal.. 3. kvartal. 4. kvartal. Gjennomsnitt kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal I alt Kr Jord-, Sement- Forskalstein- og pussere, lere, snekkere, sementarbeiderarbeidere grovmermenn tom- Kr Kr Kr Kr Kr Kr I Murere Mur-. arbeidere Andre arbeidere Gjennomsnitt Tabell 6. Kr kvartal kvartal kvartal kvartal 3.56 I alt Østlandet Sørlandet Vestlandet Kr. Kr Kr Nordafjelske Kr Nordland og Finnmark Kr Gjennomsnitt kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Gjennomsnitt

59 397 Nr Meieridriften i juni og juli Juni I forhold til juni.' Kg Innveid mjølkemengde Tilbakelevert skumm mjølk _.)>_. myse Produksjon og lager av smør, ost og mysost: Smør 1 Edamerost. Sveitserost f i Gaudaost.. t 1 Nøkkelost.. Normannaost Pultost Kjernemjølksost Gammalost Andre ostesorter helfeit.... halvfeit kvartfeit mager helfeit..... halvfeit..... kvartfeit mager helfeit halvfeit... kvartfeit..... mager. Sum hvit ost... Reveost Kasein Geitmysost ' ekte blandet Fløtemysost,) Mysost Prim helfeit halvfeit for salg» oppkoking Sum brun ost... I alt kg Produksjon : I forhold til juni.' pst pst pst I alt kg På lager' Av osteprod. I forhold til juni pst pst J i Finnmark ikke med. Beregnet for alle meierier og ysterier som gir oppgave. 3 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 288 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.)

60 Juli 19481I forhold til juli2 Kg Innveid mjølkemengde Tilbakelevert skummet mjølk myse Produksjon og lager av smør, ost og mysost: Smør Sveitserost helfeit halvfeit Edamerost. kvartfeit mager helfeit halvfeit Gaudaost kvartfeit Nøkkelost Normannaost Pultost Kjernemjølksost Gammalost f Andre ostesorter Reveost Kasein Geitmysost Fløtemysost mager helfeit halvfeit kvartfeit mager Sum hvit ost ekte blandet helfeit halvfeit Mysost Prim for salg >> oppkoking Sum brun ost I alt kg Produksjon: I forhold til juli ' I alt På lager:3 I forhold til juli Av osteprod Finnmark ikke med. 2 Beregnet for alle meierier og ysterier som gir oppgave. 3 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 282 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.) pst. 95 pst. 66 pst. kg pst. 81 pst

61 399 Nr Kjøttkontrollen. Tallet på, kontrollerte slakt ved alle landets kjøttkontrollstasjoner var: Måned Storfe. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Hest ' Tilsammen Svin.ISau. 4 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tilsammen Spekalv. Gjøkalv. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tilsammen I

62 Detaijornsetningen. 1 Verdiindeks for Rikets byer og landdistrikter. Gj.snitt av månedstallene i 1938 = ) E r ''.- il ġ,-1 ti 4 i,,', -.z 41 8 'D '4., ) x.4 x 1 Riket i alt Landdistrikter Forstadsstrok Bygdene i alt Byene i alt Herav: Nærings- og nytelsesmidler A. Matvarer Kolonialvarer Kjøtt og pølsevarer Delikatesseforretn Bakervarer Frukt og grønnsaker B. Nytelsesmidler Tobakk Sjokolade, drops Vin, spirituosa Bekledning og tekstilvarer A. Klær og tekstilvarer Metervarer, bånd o. a Konfeksjon, trikotasje o a B. Skotøy Isenkram og husgeråd' Isenkram og sportsart Steintøy og glassvarer Diverse i De enkelte bransjer er ved beregningen av gruppe- og hoved-indekstallene tillagt vekter etter deres omsetning i <4Bedriftstelling i Norge 1936». h De store magasiner er bare tatt med i beregningen for hovedgruppene, fordi deres om ietning ikke kan fordeles på de enkelte bransjer.

63 401 Nr Engrosprisindeksen for juli og august Engrosprisindeksen, som for juni var 182.0, steg i juli til men gikk så ned i august til Stigningen fra juni til juli skyldtes oppgang i potetprisene. Gruppen vegetabilske næringsmidler gikk opp 0.5 pst., fra til De andre gruppene var uforandret. Nedgangen fra juli til august skyldtes for en stor del sesongfall i prisene på poteter. Gruppen vegetabilske næringsmidler gikk derfor ned 4.8 pst., fra til Dessuten var det dette fallet i følgende grupper: Gummiprodukter 1.5 pst., fôrstoffer og gjødning 1.4 pst., tekstilvarer 0.9 pst., og stein, leirvarer o. I. 0.4 pst. Vegetabilske nytelsesmidler steg 0.3 pst. Jordbruksvarer under ett gikk ned 2.0 pst. - de vegetabilske 7.1 pst. mens de animalske var uforandret. Industrivarer under ett falt 0.2 pst. - helfabrikata 0.1 og råvarer og halvfabrikata 0.2 pst. Kolonialvarer gikk ned 0.1 poeng. Animalske næringsmidler. Vegetabilske næringsmidler Vegetabilske nytelsesmidler Fôrstoffer og gjødning Brensel og oljer Jern og metaller og jern ogmetallvarer Stein-, leirvarer o Trevarer Tremasse, cellulose og papir Tekstilvarer Huder, lær og skotøy... Gummiprodukter Kjemiske og tekniske varer Statistisk Sentralbyrås engrosprisindeks 1938 = 100. Gjennomsnitt April Mai Juni Juli Aug j Generalindeks Jordbruksvarer: Animalske Vegetabilske Kolonialvarer I alt Fôrstoffer og gjødning Industrivarer: Råvarer og halvfabrikata Helfabrikata I alt I

64 Leveomkostningene for juni, juli og august Indekstallet for de samlede leveomkostninger som for mai var gikk i juni ned til 159.2, steg i juli til men gikk så i august ned til Fallet fra mai til juni skyldtes for den alt overveiende del nedsettelse av prisene på margarin og sukker. Gruppen mjølk, smør, ost og egg falt 4.7 pst., fra til og kolonialvarer 6.7 pst., fra til Gruppen drikkevarer og tobakk gikk ned 0.3 pst., fra til Indekstallet for bekledning steg 0.3 pst., fra til og posten «Andre utgifter» og brensel og petroleum 0.2 pst. - henholdsvis fra til og fra til Fra juni til juli steg indekstallet for matvarer 0.1 pst., fra til Gruppen poteter, grønnsaker, mjøl og gryn gikk opp 0.7 pst., fra til og gruppen fisk og fiskeboller 0.3 pst., fra til Indekstallet for bekledning gikk i samme tidsrommet opp 0.1 pst., fra til og posten «Andre utgifter» 0.1 poeng, fra til Nedgangen fra juli til august skyldtes for den alt overveiende del sesongfall i prisene på poteter og grønnsaker. Indekstallet for matvarer gikk derfor ned 1.7 pst., fra til Gruppen poteter, grønnsaker, mjøl, gryn o. 1. falt 10.9 pst., fra til Gruppen fisk og fiskeboller steg 0.1 pst., fra 202,7 til 202,9 og kjøtt og kjøtt varer 0.1 poeng, fra til Indekstallet for brensel gikk ned 0.9 pst., fra til Indekstallet for bekledning steg 0.1 pst., fra til De andre gruppene var uforandret.

65 Tabell I. Beregnede drlige leveomkostninger for en arbeiderfamilie pci vel 4 personer (4.46) med et utgiftsbudsjett p4 ca kr. i Varesort Gjennomsnitt 1938 Mars April Mai 1948 Indekstall Juni Juli Aug. Mars April Mai Juni Juli Aug. I. Matvarer: Kjøtt og kjøttvarer Flesk Fisk og fiskeboller.. Mjølk, smør, ost og egg Poteter, grønsaker mjøl, gryn o. L.. Brød Kolonialvarer Matvarer ellers Matvarer i alt Kr Kr Kr. Kr. Kr. Kr. Kr II. Drikkevarer og tobakk III. Lys og brensel: 1. Kull, koks, ved og petroleumi Gass og elektrisitet IV. Bekledning V. Husleie VI. Andre utgifter Hovedsum a. Med fagforeningskontingent. b. Uten fagforeningskontingent. Fra og med oktober 1940 er kull og koks erstattet med ved. 2 Med samme utg. til vin og brennevin som i oktober 1946: » *»»» : »»»» 0 : »»C»» * : » * a : » *a * : e v 158.0

66 Tabell 2. Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Mengdeenhet Gjennomsnitt 1938 Febr. Mars April Mai Juni Juli Aug Stigning fra 1938 til aug A. Matvarer og drikkevarer. Oksekjøtt, ferskt, mellomstek høyrygg... * bibringe Kalvekjøtt, ferskt, gjøkalv, stek» bryst spekalv, forpart * bakpart Sauekjøtt, ferskt, stek s forpart» bog Kjøttdeig, alminnelig K arbonadedeig Middagspølser, ferske røykte Skinkestek Flesk, ferskt, norsk, sideflesk. - saltet,»» Torsk, nyslaktet - sløyd, uten hode - saltet Hyse (kolje), fersk, nyslaktet * røykt Sei, nyslaktet - sløyd, uten hode Kveite, stor, oppskåret Makrell, fersk (ikke småmakrell) Sild, fersk (ikke småsild). Spekesild, norsk, 10h2 stk. pr. kg Klippfisk, Møre - Sørlandet Uer, saltet Fiskeboller, prima Mjølk, nysilt, i løst mål - på flasker - skummet Kondensert mjølk usukret.. Smør, meierismør - fjellsmør Margarin, høyeste prisklasse. -- billigste Ost, norsk sveitser, halt. - gauda 1130 geitmysost B. G nøkkelost H 30 - kumysost - pultost Kg - 'ho 1 boks Liter - - %boks Kg Ore Ore i Ore Ore Ore ' Ore Ore I Ore ' Pst ± Stek med knoke. 2 Bryst.

67 405 Nr Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Mengdei enhet Gjen. nomsnitt 1938 Febr Mars 1948 April 1948 Mai 1948 Juni 1948 Juli 1948 Aug Stigning fra 1938 til aug Ore Ore I Ore Ore Ore Ore Ore Ore Pst. Egg, norske, friske Kg 199 Hvetemjøl, finsiktet 42 Rugmjøl, finsiktet - 38 Byggmjøl, norsk 39 Havremjøl, norsk, finsiktet Potetmjøl, superior ell. likn Alm. husholdningsbrød (rug) - 45 Hveteloff, lys - 84 Kneipbrød - 48 Grovbrød - 43 Havregryn, norske, pressede - 47 Byggryn, hele, norsk formaling - 45 Risengryn, prima - 78 Makaroni pr. pk. A, 1/4 kg.. 1/4 kg 36 Poteter 3 kg 52 Hodekål Kg 32 Gulrøtter - 33 Bonner, brune - 64 Erter, gule - 58 Plommer, tørkede Rosiner Tørkede epler Kaffe - - Kaffeerstatning - - Farin - 65 Raffinade - 75 Sjokolade, alm. norsk, koke Kakao, norsk Te Sirup - 49 Salt, kjøkkensalt - 16 Landsøl (detaljpris i alm. utsalg) 1/2 fl. 35 Pilsnerøl -» Selters -» B..49 og brensel. Petroleum, Water white 5-liter 116 Kull, husholdnings- 100 kg 450 Koks nr. 2 HI 334» Granved, hel, 60 cm lang Mf hogd Bjørkeved, hel, 60 cm lang grovhogd

68 Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Mengdeenhet Gjennomsnitt 1938 Febr. Mars April 1948 Mai Juni Juli Aug Stigninl fra 1938 til aug C. Bekledningsartikler og skotøy. Blått kamgarn, norsk, vekt ca. 550 gr Helullent ensfarget kjoletøy, 90 cm bredt, vekt ca. 110 gr Cellull kjoletøyer (Vistra), trykt, 70 cm, vekt 85 gr Cellull kjoletøyer (Vistra), ensfarget, 70 cm. vekt 110 gr Helullent norsk kåpetøy, mønstret, 140 cm bredt, vekt ca. 600 gr Bleikt lerret norsk, ca. 140 cm bredt, vekt ca. 240 gr Ubleikt lerret, norsk, ca. 140 cm bredt, vekt ca. 240 gr Blåtøy norsk mønstret, vaskekte, ca. 65 cm bredt, vekt ca. 100 gr Stout 70 cm bredt, vekt ca. 100 gr. Håndkledreil, norsk hellin, 55 cm bredt, vekt ca. 180 gr Dobbelt ullteppe, alm. mellomkvalitet, mønstret, vekt ca. 2.4 kg Ullgarn, 4 tråders (alm. strømpegarn) Dress (konfeksjon) av kamgarn ca. 500 gr.s vare, utstyr B Dress (konfeksjon) av norsk slitestoff, utstyr C Vinterfrakk (konfeksjon), dobbeltspent, utstyr C Herreregnfrakk av helullent stoff (med bomullsfôr) Herrevindjakke (av norsk vindtøy) Overall, dobbelt søm, norsk xxx Arbeidsskjorte (blåskjorte) Mansjettskjorte, kulørt, med 2 snipper Herretrøye, trikotasje av ull Herrebenklaar, * Herretrøye, * makko... Herrebenkher,» Dametrøyer, trikotasje av makko, str. 44, uten erme DamebenklEer, trikotasje av makko, str. 44 Damebenklaar av kunstsilketrikot, middels kvalitet, uten pynt, norsk, nr. 44 Underkjole av kunstsilketrikot, middels kvalitet, uten pynt, norsk, nr Damestrømper av kunstsilke, middels kvalitet, norsk, nr. 9 1/2 Damestrømper av ull, fasongstrikt, middels kvalitet, norsk, nr. 9 1/2 Ullstrømper, lange, maskinstrikte, norske, av 4-traders garn Herresokker av ull, norske Alm. blot herrehatt (hårhatt) Ore Ore Ore Ore M Stk Kg Stk *74M Par 640 Stk. 383 Par Stk Par Stk Par Stk Ore Ore Ore Ore Pst ' ; : ' , , , ,

69 407 Nr.8-9. Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Mengdeenhet Gjennomsnitt 1938 Feb Mars 1948 April Mai Juni Juli Stigning Aug. fra til aug Ore I Ore Ore Ore Ore Ore fire Ore I Pst. efettlærstovler, plugget. I Par ,k.sko, svarte, alm. snøre, herre nr. 42 * »- dame * 39 * misko, grå, nr. 32 * ekalosjer, alm. svarte norske..» ekalosjer.._...»..._. -.. * såling og flikking av: herresko.. * damesko.. * D. Diverse. edivan, prima kvalitet, enkelt -»- -»- dobbelt ;eng med kjedebunn, norsk fabrit, buede fotstykker, ca. 80 cm bred 190 cm lang at spisestuemøblement i eik (buffet, kketøyskap, bord og 6 stoler)... røykebord, polert, rundt ell. firk, cm Llstol, umalt, uten arm kenbord, umalt, 90 cm x 60 cm, skuff ljert oppvaskbalje, 46 cm lang. k aluminium kasseroller med rarer 4002, 28 cm, 8 1 k aluminium kaffekjele nr. 418, cm, a.nisert bøtte, 12-toms riniumspann nr. 21, 16 cm, 3 1 syd. gryte, 28 cm i diameter. 1 jernpanne (stekepanne), 230 mm anisert koksboks nr. 7 Loldningsvekt, 10 kg, nr kniver, med rustfritt blad og itt celluloid skaft skjeer, rustfritt stål sølvplett 20 gr glatte. hvite steintoytallerkener, Le, ca. 23 cm i diameter glatte, hvite steintoykopper. olglass uten stett askiner, Empire 302 vaskebrett nr. 3 Mustad nr. 12, med skaft mer, husholdnings-, alm. størrelse riske lamper, 25 watt, klar pane nsåpe Stk L L L L L L L L Dusin L L L Stk L L L Kg Liter anelig karbad lipping, herre dame ering Rettet ±

70 kv... 1.» ». 3.» - 2.» » Byer. Drukkenskapsforseelser i 2. kvartal Bygdene Halden 48 Sarpsborg *Fredrikstad *Moss 98 Son... Hvitsten Drøbak. 7 *Oslo *Hamar 112 Kongsvinger.. 28 *Lillehammer.. 27 *Gjøvik 42 Hønefoss 21 *Drammen Holmsbu.. *Kongsberg Svelvik 1 Holmestrand. 6 Horten 33 Åsgårdstrand. 4 Tønsberg. 175 *Sandefjord.. 72 *Larvik 61 Stavern 4 Kragerø. 28 Langesund.. 4 Stathelle Brevik 1 Porsgrunn. 57 Skien Notodden Risør 10 Tvedestrand. 2 *Arendal 154 Grimstad. 16 Lillesand... 4 *Kristiansand Mandal.. 22 Farsund 3 Flekkefjord. 19 Byene Byene uten Oslo kv. 1. kv kv Oslo Byer med br.vinsomsetn Samme uten Oslo Egersund Sandnes *Stavanger. Skudeneshavn Kopervik Haugesund *Bergen. Florø. Alesund Molde... Kristiansund.. *Trondheim. Levanger. * Steinkjer. Namsos.. Brønnøysund Mosj øen Mo.. *Bodo *Narvik Svolvær Harstad *Tromso.. Hammerfest Vadsø Vardø Byer uten br.vinsomsetn. 1 Lovlig alkoholforbruk kv. IL kv. 2. kv Byene Bygdegrupper. Østfold 108 Vestfold 39 Aker2 Follo. 49 Rest Akershus. 155 Hedmark, Opland. 196 Buskerud 31 Telemark 123 Aust-Agder Rogaland 144 Hordaland More og Romsdal 120 Trøndelag 78 Nord-Norge Bygdene ] * Betyr at byen har (lovlig) brennevinssalg. Stavanger har lovlig brennevinssalg fra 1/ Etter ordningen i 3. kvartal Av Aker politidistrikt ble fra 1/,-48 Aker herred innlemmet i Oslo by.

71 elegrafverket. tall telegr. (i1000) Al innlandet.. Al utlandet.. 'ra utlandet.. Tils. tall rikstelefoniamtaler (i 1000) itekter (i 1000 kr.) isj. bruttoinntekt rav Oslo telefon ttoinntekt.. iftsutgifter.. tall telegr.(i1000) dl innlandet.. dl utlandet.. ra utlandet.. Tils. tall rikstelefonamtaler (i 1000) itekter (i 1000 kr.) Aj. bruttoinntekt rav Oslo telefon ttoinntekt. itsutgifter. Postverket. ylte bokførte sen- Unger fra postkonorene (i 1000).. ttekter (i 1000 kr.) Itsutg. *-- erskudd 4--- Ldte bokførte sen- Unger fra postkonorene (i 1000). litekter (i 1000 kr.) itsutg. erskudd [kleder Jan. Febr Mars April Mai ' i j Nr Trafikk, inntekter og utgifter ved Telegrafverket og Postverket. Salg av gil i 1947 og 1948 i forskjellige klasser.' Inntil 2.50 volumpst. alkohol Hl. ular Druar TS ril i :ii i gust )tember tober vember ember I. alt Juni Juli Aug Fra Fra volumpst. volumpst. alkohol alkohol Hl. Hl. Hl. Hl Hl Sept Okt Nov. I Des Salg av brennevin, gjær- og sulfittsprit og etylleter i 1947 og Alminnelig brennevin Gjær- og sulfittsprit Liter à Liter à Liter à Liter it 100 pst. 100 pst. 100 pst. 100 pst O O O O O O O k Etylleter Kg. Kg Oppgavene gjelder tilvirkingen av alminnelig brennevin, for de øvrige grupper kvantum levert fra orikkene.

72 Sammendrag av månedsoppgaver innsendt fra private aksjebanker. I Juli Mars April Mai 1 Juni Juli De rapporterende banker har ca. 98 % av forvaltningskapitalen banker banker banker banker banker banker Aktiva. Kassebeholdning på postgiro Utenlandske sedler og mynter Innestående i Norges Bank Fordringer på innenl. aksjebanker sparebanker»» andre banker utenl. banker nostro» --bro Debitorer i utenlandsk mynt Statsveksler Ihendehaverobligasjoner o. likn Aksjer Pantobligasjoner Innenlandske veksler (inkl. rekambio) Vekselobligasjoner og gjeldsbrev Diverse debitorer, kassekreditt Utenlandske veksler og sjekker Løpende remburser Bankbygn. eller aksjer i fast eiendom Inventar Overtatt fast eiendom Egne aksjer i egen besittelse Omkostninger I regning med hovedktr., filial eller avd. Andre debetposter kr kr kr , kr kr kr Passiva. Aksjekapital Fond Udisponert overskudd Ansvarlig linekapital Ikke hevet utbytte Innskudd fra almenheten på anfordr. >> termin» --»» oppsigelse I regning med Norges Bank»» aksjebanker»» sparebanker»» andre banker utenl. banker nostro >>» bro Kreditorer i utenlandsk mynt Lån i Norges Bank» aksjebanker sparebanker Rediskonteringer innenlands utenlands Aksepter, egen regning» andres regning Postremisser Adv. sjekker, inkasso, diverse kreditorer Løpende remburser Pantegj. i bankbygn. el. overt. fast eiend.. Renter, diskonto m v I regning med hovedktr., filial eller avd. Andre kreditposter Bevilget kassekreditt Utnyttet

73 De rapporterende banker har ca. 79 % av forvaltningskapitalen 411 Nr Sammendrag av månedsoppgaver innsendt fra større sparebanker. Juli banker Aktiva. i 000 kr. Kassebeholdning » på postgiro 395 Utenlandske sedler og mynter Innestående i Norges Bank Innest. i og i regn. med aksjebanker »»»»»» sparebanker »»»»»» andre banker»»»»»» utenlandske banker Statsveksler Ihendehaverobligasjoner Aksjer Pantobligasjoner Veksler Vekselobligasjoner og gjeldsbrev Kassekreditt og andre utlån Faste eiendommer og inventar Konto for omkostninger m. v Andre debetposter Passiva. Egne fond Innskudd: anfordring termin» sp.vilk. og 6 mndr. oppsigelse I regning med Norges Bank» innenl. aksjebanker....» sparebanker..» andre banker» utenl. banker Egne lån og rediskonteringer Andre kreditorer i løpende regning Postremisser og adviserte sjekker Konto for renter, diskonto m. v. Andre kreditposter Sparebanker Bevilget kassekreditt Utnyttet» Mars April Mai Juni banker I banker I banker I banker 1000 kr kr kr Mai kr kr Juli banker kr Geografisk fordeling av innskuddene ved utgangen av måneden kr. Oslo Østlandet Byer » Bygder Oplandet Byer » Bygder Sørlandet Byer » Bygder Vestlandet Byer » Bygder Trøndelag Byer » Bygder Nord-Norge Byer » Bygder I alt Byer Bygder... I alt Antall Mai 1 Juni Juli I Private 1948 I laksjebanker kr Jcr Oslo Østfold Buskerud Vestfold ' Hedmark Opland f Telemark Agder f Vestlandet Trøndelag} Nordland Troms I alt Ant Juni kr Juli kr

74 Statsregnskapets månedsoppgjør for enkelte større Budsjett- Bevilget Kap. I år budsjett Juli-juni I Juli-aug. I Juli. Aug Ordinær skatt på for-67mue og inntekt. J 1947/ / Tilleggskatt på formue / (Ekstraord. form. skatt) / Skatt på inngangspenger 2003 J 1947/ i 1948/ Ò Særskilt skatt på, inn f 1947/ tektsstigning / Arveavgift J 1947/ / Motorvognskatt j 1947/ / Tollinntekter. - - J 1947/ / Laste- og fyravgifter J 1947/ f / Overskudd av A/S Vin- J 1947/ monopolets drift I 1948/ Brennevinsomsetnings- J. 1947/ avgift / Skjenkeavgift 1947/ / Brennevinstilvirkings- J / avgift / ølavgift I 1947/ / Sjokolade- og sukker J 1947/ vareavgift / Tobakkstempelavgift J 1947/ / Omsetn.avgift av kullsyreholdige alkoholfrie J 1947/ drikkevarer og fruktvin / Omsetningsavgift av J 1947/48 visse varer /49 18 Midlert. omsetningsavgift til kriseformål Fyrstikkavgift 20. Krisetilleggsavgift på brennevin og vin Krisetilleggsavgift på øl 22. Krisetilleggsavgift på tobakksvarer 23. Veiavgifter 24. Renter av statens kontantbeholdning og utestående fordringer. 25. Avdrag på utestående fordringer / / / / / /49 J 1947/ /49 J 1947/ /49 I 1947/48 i 1948/49 I 1947/ /49 J 1947/ / Sum Statsbanene, overskudd Postverket, overskudd' 28. Telegrafverket, overskudd f 1947/48 I 194S/49 J 1947/48 [ 1948/49 J 1947/48 I 1948/49 j 1947/ / ± ' Tabellen er utarbeidd etter f or el øpige m6nedsrapporter og viser de nettobelop avrundet som (beregnede) tollinntekter og laste- og fyravgifter. 2 Renter av Statens kapital regnet med blant utgiftene.

75 inntektsposter (i 1000 kr.). Foreløpige oppgaver.' 413 Nr Regnskap Sept. I Okt. I Nov.I Des. Jan. I Febr. Mars I April I Mai I Juni ± ± ± 645 ± ± I månedens lop er innbetalt på vedkommende konti, unntatt kap og 2012 som viser henholdsvis f a lne Juli.

76 _Meer. Statistisk Sentralbyrås bibliotek. Tilvekst juli-september Albrectsen, H. Selskabsbeskatningen. Kbh s. Andersen, A. F., Bohr, Harald, Petersen, Richard. Lærebog i matematisk analyse. Kbh b. Bienstock, Gregory, Schwarz, Solomon, M. og Yugow, Aaron. Management in Russian industry and agriculture. Lond s. Bjorn, Farmand, (psevd.). Merkantil ordbok; norsk-engelsk, engelsk-norsk. Hovik, s. Boalt, Gunnar. Skolutbildning och skolresultat för barn ur olika samhällsgrupper i Stockholm. Sthm s. Boesch, Hans H. Die Wirtschaftslandschaften der Erde. Zürich, s. Bonnevie, Margarete. Patriarkatets siste skanse. Oslo, s. Castberg, Frede. Norges statsforfatning, 2. utg. Oslo, b. Christensen, Chr. A. R. og Engen, Hans. Verden siden Oslo, s. Committee of European economic co-operation. Manpower conference, Rome Reports. Lond s. Dominikanske republikk. Direction general de estadistica. Resena geografica, historica y estadistica de la Republica Dominicana, 6 ed. Ciudad Trujillo, s. Egersunds fayancefabriks direksjon. A/S Egersunds fayancefabriks co , ved Olaf Lorentzen og Thor B. Kielland. Stav s. Elinder, Rickard. Studier i den svenska skoindustriens struktur. Sthm s. Elmér, Ake. Svensk socialpolitik, 3. uppl. Malmö, s. Elsas, M. J. Housing and the family. Lond s. Finland. Finansministeriet. Finlands produktionsresurser och möjligheterna att utnyttja desamma under år H.fors, s. Fleetwood, Erin Elver. Sweden's capital imports and exports. Geneva, s. Folldal verk gjennem 200 år; historiske trekk. Roros, s. Food and agriculture organization. European programs of agricultural reconstruction and development. Wash s. Food and agriculture organization. Report of the FAO mission for Poland. Wash s. Forente stater. Bureau of demobilization. Industrial mobilization for war; history of the War production board and predecessor agencies Wash b. 1. Forente stater. Bureau of the census. A chapter in population sampling. Wash s. Forente stater. Council of economic advisers. The impact of foreign aid upon the domestic economy, a report to the President (Nourse report). Wash s. Forente stater. Department of state. Nazi-Soviet relations ; documents from the archives of the German foreign office. Wash s. Forente stater. Department of state. Outline of European recovery program. Draft legislation and background information (Economic cooperation act 1948). Wash s. Forente stater. Housing and home finance agency. Housing statistics handbook. Wash s. Forente stater. Joint committee on the economic report. Food prices, production, and con sumption. Wash s.

77 415 Nr Frankrike. Institut national de la statistique et des études économiques. Les administrations chargées de l'économie dirigée en Grande-Bretagne et leur évolution depuis la guerre. Paris, s. Frankrike. Institut national de la statistique et des études économiques. L'économie de la Ruhr. Paris, s. Frankrike. Institut national de la statistique et des études économiques. L'économie de la Sarre. Paris, s. Frankrike. Institut national de la statistique et des études économiques. Memento économique de Canada. Paris, s. Frankrike. Institut national de la statistique et des études économiques. Les minorités ethniques en Europe centrale et Balkanique. Paris, s. Frankrike. Institut national de la statistique et des études économiques. Trafic postal et cycle économique par Henri Anglade. Paris, s. Frankrike. Ministère du travail et de la sécurité sociale. Les problèmes du travail et de la main-d'oeuvre en France depuis la libération. Paris, pt Frankrike. Ministère du travail et de la sécurité sociale. La sécurité sociale en France. Paris, pt Frisch, Ragnar. Notater til økonomisk teori, 4. utg. Oslo, b. Föderativverband des Personals öffentlicher Verwaltungen und Betriebe. Bern. Die Kosten der Lebenshaltung in den Städten Zürich, Basel, Bern, Biel und Neuenburg und in den Kantonen Zürich und Tessin im Jahre Haushaltungsrechnungen von 104 Familien öffentlicher Funktionäre. Bern, s. Geiger, Theodor. Klassesamfundet i støbegryden. Kbh s. Gelting, Jørgen. Finansprocessen i det økonomiske kredsløb. Kbh s. Gleditsch, Th., Børresen, Margit Sahlgaard og Johanssen, Birger Krogh. Engelsk-norsk ordbok, 2. utg. Oslo, s. Hages haandbog for handel og industri, 6. utg. Kbh b. Hansen, Max Kjær. Reklamens organisation og teknik. Kbh s. Harrod, R. F. Towards a dynamic economics. Lond s. Hill, A. Bradford. Principles of medical statistics, 4 ed. Lond s. Hill, D. W. Co-operative research in industry. Lond s. Horsten, Holger. Børneforsorgen i Danmark. Kbh s. Höjer, Ernst. Sveriges jordbruk, 3. uppl. Sthm s. Industriens utredningsinstitut. Sthm. Norrlandsutredningen. Den norrländska skogsn.aringens konjunkturkänslighet under mellankrigsperioden av Erik Ruist og Ingvar Svennilson. Sthm s. International labour conference. 31. San Francisco, Report 1, Report of the Director- General. Geneva, s. International labour conference. 31. San Francisco Report 2, Financial and budgetary questions. Geneva, s. International labour conference. 31. San Francisco, Report 3, Reports on the application of conventions. Geneva, s. +app. International labour conference. 31. San Francisco, Report 6 a, Wages, general report. Geneva, s. International labour conference. 31. San Francisco, Report 6 c, Wages, protection of wages. Geneva, s. International labour conference. 31. San Francisco, Report 8, pt. 2: Industrial relations. Geneva, s. International labour conference. 31. San Francisco, Report 12, Privileges and immunities of the International labour organisation. Geneva, s. International labour office. Abridged catalogue of publications, 27. ed. Geneva, s.

78 Jamstellingskomiteen. Norge. Innflytterundersøkelsen Oslo, s. + bilag 1-2. Jensen, Adolf. Erindringer. Kbh s. Klercker, Bertil af. Resultatsutjämning mellan olika beskattningsår vid beskattning av inkomst av rörelse enligt svensk rätt. Sthm Kulischer, Eugene M. Europe on the move, war and population changes, N.Y s. König, René. Materialien zur Soziologi der Familie. Bern, s. McIsaac, A. M. och Smith, J. G. Den ekonomiska teorins grunder. Sthm s. Mills, Frederick C. The structure of postwar prices. N. Y s. (National bureau of economic research. Occ. paper 27 : 1948). National bureau of economic research. N. Y. Analysis of Wisconsin income, by Frank A. Hanna, Joseph A. Pechman and Sidney M. Lerner. N. Y s. (Conference on research in income and wealth. Studies, nr. 9). Newfoundland industrial development board. Information booklet of Newfoundland and Labrador. St. John's, s. Nitelius, Henning og Sundström, C. E. Kvarlåtenskapsskatten. Sthm s. Nordskog, John Eric. Social reform in Norway, a study of nationalism and social democracy. Los Angelos, s. Norges krig , h. 6. Oslo, Norsk-russisk ordbok, h Oslo, Norske liv Oslo, s. Den Norske regjerings virksomhet fra 9. april 1940 til 22. juni Departementenes meldinger. Oslo, b. Oslo kommune. Ungdomsnemnda. Til ungdom i Oslo, håndbok om byen vår. Oslo, s. Pedersen, Jørgen. Pengeteori og pengepolitikk, 2. udg. Kbh s. Petersen, Helge. On the distribution of the morbidity of epidemic diseases with regard to age. Sthm s. (Suppl. CLXXIX to Acta medica scandinavica). Petersen, Kåre. Drukkenskapsarrestantene i Oslo i Oslo, s. Pirou, Gaetan. lconomie libérale et économie dirigée, 2 ed. Paris, b. Political and economic planning. Lond. Population policy in Great Britain. Lond s. Pozner, Ch. Zur Planwirtschaft der Sowjetunion. Bern, s. Rambusch, E. og Nielsen, Vigor. Den direkte beskatning til stat og kommune. Kbh s. Robertson, Dennis H. Money, rev. ed. Lond s. Sampling inspection, by the Statistical group, Columbia University. N. Y s. Sandström, K. G. A. Kvarlåtenskapsskatten. Sthm s. Sandström, K. G. A. Om beskattning av inkomst av rörelse enligt svensk rat. Sthm s. Sandström, K. G. A. Om beskattning av inkomst av tjänst samt av tillfällig förvärvsverksamhet enligt svensk rat. Sthm s. Sandström, K. G. A. Om förmögenhetsskatt samt beskattning av inkomst av kapital enligt svensk rätt. Sthm s. Santarelli, Antonio. La disciplina degli impianti industriali. Padova, s. Sjöberg, Sven. Det kommunale besvärsinstitutet. Sthm s. Smith, J. Russel, og Phillips, M. Ogden. North America, 3ed. N. Y s. Stocking, George W. og Watkins, Myron W. Cartels or competition? The economics of international controls by business and government. N. Y s.

79 417 Nr Storbritannia. Committee appointed to review the working of the agricultural marketing acts. (The Lucas committee) Report. Lond s. Storbritannia. Committee on the juvenile employment service. Report. Lond s. Den store krigen, h. 16. Oslo, Sverige. Alkoholistvårdsutredningen Betänkande med förslag till lag om nykterhetsvård m. m. Sthm s. (Statens off. utredn : 23). Sverige. Folkhushållningsdepartementet. Statsmakterna och folkhushållningen under den till följd av stormaktskriget 1939 inträdda krisen, redogörelse, b. VIII, 1946/47. Sthm (Statens off. utredn : 26). Sverige. Medicinalstyrelsen. Bilagor till... utredning om den öppna läkarvården i riket. Sthm s. (Statens off. utredn : 24). Sverige. Norrlandskommittén. Utredning rörande skogstillgångarna och skogsindustriernas ravaruförsörjning i övre och mellersta Norrland. Sthm s. (Statens off. utredn : 32). Sverige. Sockersjukutredningen Betänkande angående sockersjukvården i riket. Sthm s. (Statens off. utredn : 33). Sverige. Ungdomsvårdskomittén Betänkande VI, Ungdommen och arbetet. Sthm s. (Statens off. utredn : 21). Sveriges industriförbund. Sthm. Sveriges industri; översikt utgiven år Sthm s. Tenderini, Dionisio. Analisi sui prezzi in Italia dal 1901 al Padova, s. Thomas, Albert. International social policy. Geneva, s. Thomle, J. E. Skattelov for byene, 8. utg. Oslo, s. Trevelyan, G. M. English social history, a survey of six centuries, Chaucer to queen Victoria, 3 ed. Lond s. United nations. Department of economic affairs. The foreign exchange position of the devastated countries. N. Y s. United nations. Economic commission for Asia and the far East. Survey of reconstruction problems and needs. N. Y s. United nations. Statistical commission. International standard industrial classification. N. Y s. Walker, Ronald. The Australian economy in war and reconstruction. N. Y s. Webb, Beatrice. Our partnership, ed. by Barbara Drake, Margaret I. Cole. Lond s. A.ngeby, Olof. Landformema i Nordvästra Jämtland och angränsande delar av Nord- Trøndelag. Lund, s. Offisiell statistikk. Australia. Bureau of census and statistics. Occupation survey of the Commonwealth of Australia Canberra, Bureau of census and statistics. Production 1945/46, pt. IL Canberra, Ny Sør-Wales. Government statistician. Statistical register , pt. IV. Sydney, Tasmania. Bureau of census and statistics. The pocket year book Hobart, Tasmania. Bureau of census and statistics. Statistics of the state of Tasmania 1946/47. Hobart, Vest-Australia. Government statistician. Statistical view 1829 to Perth, 1948.

80 Brasil. Instituto brasileiro de geografia e estatistica. Sinopse estatistica do Brasil Rio de Janeiro, Servico de estatistica economica e financeira. Comércio exterior do Brasil , vol. 1. Rio de Janeiro, Bulgaria. Direction générale de la statistique. Statistique du commerce extérieur Sofia, Canada. Dominion bureau of statistics. Annual report on the mineral production Ottawa, Dominion bureau of statistics. Canal statistics Ottawa, Dominion bureau of statistics. Census of Canada 1941, vol. 5. Ottawa, Dominion bureau of statistics. Electric railways Ottawa, Dominion bureau of statistics. The manufacturing industries of Canada Ottawa, Dominion bureau of statistics. The maritime provinces in their relation to the national economy of Canada. Ottawa, Dominion bureau of statistics. Price index numbers of commodities and services used by farmers Ottawa, Dominion bureau of statistics. Trade of Canada 1947/1. Ottawa, Department of labour. Strikes and lockouts in Canada Ottawa, Danmark. Statistiske departement. Danmarks vareindforsel og udførsel Kbh Ståtistiske departement. Landbrugsstatistik Kbh Dominikanske republikk. Direccion general de estadistica. Exportacion Ciudad Trujillo, Direccion general de estadistica. Finanzas municipales Ciudad Trujillo, Direccion general de estadistica. Movimento postal, telefonico y radiotelegrafico Ciudad Trujillo, Egypt. Statistical department. Vital statistics Cairo, Finnland. Lantbruksstyrelsen. Allmanna lantbruksrakningen 1941, b. 3. H.fors, Tullstyrelsen. Sjöfart H.fors, Vag- och vattenbyggnadsstyrelsen. Vag- och vattenbyggnaderna H.fors, Helsingfors stads statistiska byrå. Statistisk årsbok H.fors, Abo dratselkammare. Berattelse ang. Abo stads kommunalförvaltning Abo, Forente stater. Bureau of human nutrition and home economics. Rural spending and saving in wartime. Wash Bureau of labor statistics. Construction in the war years Wash Bureau of mines. Minerals yearbook Wash Bureau of the census. Census of agriculture Special report on multiple-unit operations. Wash

81 419 Nr Bureau of the census. Census of agriculture Special report on the 1945 sample census of agriculture. Wash Bureau of the census. Changes in distribution of manufacturing wage earners Wash Bureau of the census. Cities supplement, Statistical abstract of the United States. Wash Bureau of the census. City finances, compendium Wash Bureau of the census. Cotton production Wash Bureau of the census. County data book, a supplement to the Statistical abstract of the United States. Wash Bureau of the census. County finances, compendium 1944, Wash Bureau of the census. Governmental debt Wash Bureau of the census. Graphie summary of land utilization in the United States. Wash Bureau of the census. Historical review of state and local government finances. Wash Bureau of the census. Patients in mental institutions Wash Bureau of the census. Revised summary of state and local government finances Wash Bureau of the census. 16. census of the U. S Agriculture, U. S. summary; uses of land, principal crops and classes of livestock. Wash Bureau of the census. 16. census of the U. S Agriculture, U. S. summary; farm mortgages, taxes, labor facilities, expenditures, and miscellaneous farm information. Wash Bureau of the census. 16. census of the U. S Alphabetical index of occupations and industries. Wash Bureau of the census. 16. census of the U. S Population. Differential fertility 1940 and Fertility by duration of marriage. Wash Bureau of the census. 16. census of the U. S Population. Differential fertility 1940 and Women by number of children ever born. Wash Bureau of the census. 16. census of the U. S Population. Education; educational attainment by economic characteristics and marital status. Wash Bureau of the census. 16. census of the U. S Housing vol. 1, pt. 1, vol. 2, pt. 1-3,5, vol. 3, pt. 2-3, vol. 4, pt. 1, 3. Wash Bureau of the census. 16. census of the U. S Population. Internal migration 1935 to Age of migrants. Wash Bureau of the census. 16. census of the U. S Population. Internal migration 1935 to Color and sex of migrants. Wash Bureau of the census. 16. census of the U. S Population. Internal migration 1935 to Social characteristics of migrants. Wash Bureau of the census. State finances 1945/3, 1946/3. Wash Civil aeronautic board. Annual airline statistics; United States certificated air carriers Wash Department of agriculture. Annual report on tobacco statistics Wash Department of agriculture. Stumpage and log prices Wash Immigration and naturalization service. Annual report 1946/47. Wash National office of vital statistics. Vital statistics 1945/1. Wash Office of education. Public library statistics Wash Treasury department. Annual report of the Director of the mint 1946/47. Wash Frankrike. Direction des pêches maritimes. Statistique des pêches maritimes Paris, Ministère de l'agriculture. Statistique agricole Paris, 1948.

82 Service colonial des statistiques. Annuaire statistique du Cameroun, vol. I Paris, Service colonial des statistiques. Statistiques s ommaires du commerce extérieur de l'afrique équatoriale française Paris, India. Department of statistics. Statistical tables relating to banks in India Bombay, Indo-Kina. Service de la statistique générale. Annuaire statistique Saigon, Irland. Department of industry and commerce. Census of industrial production Dublin, Department of industry and commerce. Trade and shipping statistics Dublin, Registrar-General. Annual report Dublin, Island. liagstofa. Verzlunarskyrrslur Reykjavik, Italia. Istituto centrale di statistica. Annuario statistico dell'agricoltura Rom, Istituto centrale di statistica. Compendio statistico 1947/48. Roma, Istituto centrale di statistica. Movimento della populazione e cause di morte Roma, Kenya. Statistical department. Earnings of African labour, Nov Nairobi, Statistical department. Preliminary estimates of the civil non-native population, Kenya, Tanganyika and Uganda, Nairobi, Kina. Maritime customs. The trade of China 1946, vol. I. Shanghai, Mexico. Direccion general de estadistica. Anuario estadistico del comercio exterior Mexico, Mosambik. Repartiçtto tecnica de estatistica. Estatistica do comércio externes e da navegaçao Lourenco Marques, Nederland. Centraal bureau voor de statistiek. Statistiek der werkstakingen en uitsluitingen 's Gravenhage, Central bureau voor de statistiek. Statistiek van de beurtvaart in Nederland 's Gravenhage, Centraal bureau voor de statistiek. Statistiek van grotte en samenstelling van de nederlandse binnenvloot '1947. 's Gravenhage, Nicaragua. Direccion general de estadistica. Anuario estadistico Managua, 1947.

83 421 Nr Norge. Fiskeridirektøren. Norges fiskerier Oslo, Kirke- og undervisningsdepartementet. Skolestatistikk 1944/45. Oslo, Norges brannkasse. Norges brannkasse Oslo, Rikstrygdeverket. Syketrygden Oslo, Statistisk Sentralbyrå. Meieribruket i Norge Oslo, Statistisk Sentralbyrå. Norges industri Oslo, Statistisk Sentralbyrå. Pelsdyrtellingen i Norge Oslo, Statistisk Sentralbyrå. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene. Hovedresultatene Oslo, Veterinærdirektøren. Veterinærvesenet Oslo, Bergens kommunale folkeregister og statistiske kontor. Sykestatistikk og funksjonærer og arbeidere i Bergens kommunes tjeneste 1938) (39-46/47. Bergen, Newfoundland. Department of natural resources. Report of the Newfoundland fisheries board and general review of the fisheries St. John's, Ny Seeland. Census and statistics department. Population census 1945, app. A:Census of poultry. Wellington, Census and statistics department. Population census 1945, vol. II. Auckland, Census and statistics department. Statistical report on industrial accidents Wellington, Census and statistics department. Statistical report on trade and shipping , pt. 2, 1944, pt. 1. Wellington, Peru. Direccion nacional de estadistica. Anuario estadistico del Peru Lima, Polen. Glowny urzad statystyczny. Statistique du service postal et de la télécommunication Warszawa, Portugal. Instituto nacional de estatistica. Comercio externo 1947, vol Lisboa, Romania. Institutul central de statistica. Intreprinderile industriale particulare. Bucuresti, Institutul central de statistica. Populatia si cladirile municipiului Bucuresti in Bucuresti, Institutul central de statistica. Recensamantul agricol 1948, rezultate provizorii. Bucuresti, Institutul central de statistica. Statistica agricola, vol. VII, VIII. Bucuresti, Skottland. Department of health. Report Edinburgh, Storbriannia. Customs and excise department. The trade of the United Kingdom 1946, vol. II, suppl. Lond

84 Ministry of health. Local government financial statistics, England and Wales Lond Ministry of health. Report 1947 including the report of the Chief medical officer Loud Ministry of labour and national service. Tables relating to employment and unemployment Lond Registrar general. Statistical review of England and Wales 1943, pt. 1. Load Sveits. Eidg. statistisches Amt. Eidg. Volkszahlung 1941, B. 21. Bern, Eidg. statistisches Amt. Schweizerische Volkssterbetafeln 1931/41 & 1939/44. Bern, Eidg. Steuerverwaltung. Eidg. Wehropfer 1945, Kanton Fribourg Graubünden, Soloturn, Thurgau. Bern, Eidg. Steuerverwaltung. Finanzen und Steuern van Bund, Kantonen und Städten 1946/47. Bern, Eidg. Oberzolldirektion. Jahresstatistik des Aussenhandels 1947/1-2. Bern, Zürich (Stadt). Statistisches Amt. Statistisches Jahrbuch Zürich, Sverige. Kommerskollegium. Sveriges varuutförsel till olika Mader, preliminär redogörelse Sthm Kontrollstyrelsen. Accispliktiga näringar 1946/47. Sthm Pensionsstyrelsen. Erkäinda sjukkassor Sthm Socialstyrelsen. Byggnadsverksamheten Sthm Statistiska centralbyrån. Allman sparbanksstatistik Sthm Statistiska centralbyrån. Folkmängden inom administrativa områden Sthrn Statistiska centralbyrån. Jordbruk och boskapsskötsel Sthm Statistiska centralbyrån. Kommunernas finanser 1945/1. Sthm Sveriges riksbank. Arsbok Sthm Sør- Rhodesia. Education committee. Report Salisbury, Tsjekkoslovakia. Ståtni Arad statisticky. Statistical digest Prague, Tyrkia. Office central de statistique. Statistique du commerce extérieur 1947/1. Ankara, Østerrike. Statistisches Zentralamt. Statistik des Aussenhandels Wien, Wien. Magistrat. Abteilung für Statistik. Statistisches Jahrbuch Wien, Seriepublikasjoner. American bureau of metal statistics. Year book N. Y Annuaire des organisations internationales Genève, Arbeidernes faglige landsorganisasjon. Beretning Oslo, Arbeidsdirektoratet. Norge. Årsberetning 1947 fra Arbeidsdirektoratet og fylkesarbeid s nemndene. Oslo, Bank for international settlements. Annual report 1947/48. Basle, Bergens børs. Arbok Bergen, British iron and steel federation. Statistical yearbook 1946/11; overseas countries, 1947/1. Loud

85 423 Nr Buskerud fylkestingsforhandlinger Drammen, Canada 1948; the official handbook of present conditions and recent progress. Ottawa, Conseil permanent International pour l'exploration de la mer. Bulletin statistique des pêches maritimes Kbh Cowles commission for research in economics. Report Chicago, E. C. Dahl's stiftelse. Tr.heim. Beretning Tr.heim, Danmark. Kontoret for mejeristatistik. Danmarks mejeri-statistik Odense, Danmark. Landbrugsraadet. Beretnino. om Landbrugsraadets virksomhed Kbh Diesen, Emil. Norsk aksjebank-årbok Oslo, Diesen, Emil. Norsk sparebank-årbok Oslo, Forente stater. Federal reserve system. Board of governors. Annual report Wash Forente stater. Bureau of the census. Annual report 1946/47. Wash Forente stater. Bureau of the census. Census publications, catalog and subject guide Wash Forente stater. Council of economic advisers. Annual report Wash Forente stater. The President. The economic report to the Congress Wash Forente stater. Social security administration. Annual report of the Federal security agency Wash Forente stater. Social security administration. Social security yearbook Wash Grosserer-Societetets komite. Handelsberetning for aaret Kbh Handelsdepartementet. Norge. Statistikk over lisensiert import pr. 30. juni, Oslo, International labour office. Second report of the International labour organization to the United Nations. Geneva, International labour office. Vocational training monographs no. 1: Vocational training of adults in the United Kingdom. Geneva, International monetary fund. Annual report of the executive directors 1946/47. Wash Kommunale kinematografers landsforbund. Arbok Oslo, Landbruksdirektøren. Årsmelding Oslo, Landslaget for bygde- og byhistorie. Årsmelding 1945/48. Oslo, Landslaget for reiselivet i Norge. Norges hoteller Oslo, National bureau of economic research. Twenty-eighth annual report. N. Y Norge. Lover. Forarbeid til lovene, 1945, 1946, b Oslo, Norges bank. Beretning og regnskap Oslo, Norges brannkasse. Beretning og regnskap Oslo, Norges geografiske opmåling. Beretning om virksomheten Oslo, Norges handelshøyskole. Beretning 1946/47. Bergen, Norges kjøtt og fleskesentral. Årsberetning og regnskap Oslo, Norges kooperative landsforening. Samvirkelagene og innkjøpslagene Oslo, Norges landbrukshogskole. Årsberetning 1945/46. Oslo, Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen. Vannstandsobservasjoner Oslo, Norsk aviskatalog, utg. av Norske avisutgiveres landsforbund. Oslo, Norsk bibliografisk bibliotek Oslo, Norsk farmaceutisk etat Oslo, Norsk gullsmedarbeiderforbund. Beretning Oslo, Norsk selskap til skibbrudnes redning. Årbok Oslo, 1948: Det Norske hvalråd. International whaling statistics, b. 18. Oslo, 1948.

86 Det Norske veritas. De nordiske lands handelsflåter pr. Vi Oslo, Det Norske veritas. Norges, Sveriges og Danmarks handelsflåter. Tilgang og avgang i 1947 og iste halvår Oslo, Det Norske veritas. Register over norske, svenske, danske, finske og islandske skip Oslo, Det Kgl. Norske videnskabers selskab. Forhandlinger Tr.heim, Det Kgl. Norske videnskabers selskab. Museet. Årsberetning Tr.heim, Det Kgl. Norske videnskabers selskab. Skrifter Tr.heim, Det Norske skogselskap. Årsberetning Oslo, Poststyret. Norge. Innenrikske blad og tidsskrifter Halden, Selvig, Per. Fiske-fangst-kystfartøyer Oslo, Social årsbok Sthm The South American handbook Lond Sprengstoffinspeksjonen. Norge. Årsberetning Oslo, Statens pensjonskasse. Årsberetning Oslo, Statens edruelighetsråd. Edruelighetsnemndene Oslo, Statens ernæringsråd. Rapport 1947/48. Oslo, The Statesman's yearbook Lond Statistisk Sentralbyrå. Statistisk varefortegnelse for innførselen, 5. utg. Oslo, Storbritannia. Chief inspector of factories. Annual report Lond Storbritannia. Commonwealth economic committee. Dairy produce; a summary of figures of production, trade and consumption relating to butter, cheese, preserved milk, casein, eggs, egg products, margarine. Lond Storbritannia. Commonwealth economic committee. Vegetable oils and oilseeds, a summary of figures of production, trade and consumption. Lond Storbritannia. Treasury. Financial secretary. National income and expenditure Lond Svenska bokläggareföreningen. Årskatalog för svenska bokhandeln Sthm Svenska elektricitetsverksföreningen. Statistik Sthm Sverige. Delegationen för det internationella socialpolitiska samarbetet. Internationella arbetsorganisationen, b. 20, Sthm Sverige. Kgl. biblioteket. Accessionskatalog Sthm Sverige. Riksdagen. Riksstat för budgetåret 1948/49. Sthm Sverige. Riksdagsbiblioteket. Årsbibliografi över Sveriges offentliga publikasjoner Sthm Union postale universelle. Statistique complète Berne, Union postale universelle. Statistique des expéditions dans le service postale international Berne, United nations. Department of economic affairs. Directory of economic and statistical projects, no. 1, Jan Jan Lake Success, N. Y United nations. Relief and rehabilitation administration. Report of the Director general to the Council 1. July 1947 to 31. Dec and summary operations 9. Nov to 31. Dec Wash United nations. Statistical office. Total population for each area of the world, according to the latest census, latest official estimate, and the midyear Lake Success. N. Y Vestfold fylkestingsforhandlinger Tønsberg, A/S Vinmonopolet. Beretning Oslo, Who's who 1948, Loud

87 425 Nr Nye publikasjoner. Norges handel (N. O. S. X 149.) (403 sider.) Verdien av den samlede innførsel til Norge i 1946 utgjorde mill. kr. og verdien av utførselen fra Norge mill. kr. Det var en kraftig øking av utenrikshandelen siden 1945, da importverdien var mill. kr. og eksportverdien 326 mill. kr. Stigningen i verditallene skyldtes først og fremst en betydelig øking i de importerte og eksporterte varemengder, men de stigende varepriser spilte også en stor rolle. Statistikken har ikke tatt med utførselen av hvalolje som er solgt direkte fra feltene. Verdien av den var på omkring 35 mill. kr. i 1946 mot 10 mill. kr. i Det gis i publikasjonen detaljerte oppgaver over mengde, verdi og gjennomsnittspriser for de enkelte varer som er importert eller eksportert. En finner også detaljerte oppgaver over handelen med de enkelte land, videre verdien av innførselen og utførselen gjennom de forskjellige norske tollsteder og endelig kredittopplagsbeholdningene i hele riket ved utgangen av årene 1945 og Tabellen over utførsel av svensk jernmalm i transitt over Narvik til de forskjellige land ble sløyfet under krigen, men er tatt inn igjen i utgaven for Den inneholder tall for 1945 og Nytt av året er at reparasjons- og foredlingshandelen, i likhet med årene før 1936, er tatt med i handelsstatistikken med den «tillagte verdi», dvs. at bare selve foredlings- og reparasjonskostnadene inngår i innførsels- og utførselsverdien. I årene gikk reparasjons- og foredlingshandelen inn i statistikken med sin «fulle verdi», dvs. den verdi varen hadde ved inn- eller utførselen. I årene ble denne handel holdt helt utenfor statistikken. International Whaling Statistics XVIII. (75 sider.) I likhet med hva som var tilfelle før krigen utgis hvalfangststatistikken for den første etterkrigssesong, , i to særskilte publikasjoner. Den foreliggende publikasjon omfatter de forskjellige lands hvalfangst bare i Antarktis, mens statistikken for fangsten på alle andre felter vil komme senere i et eget hefte. Publikasjonen er trykt på engelsk og utgitt i serien «Det Norske Hvalråds Statistiske Publikasjoner». I det tekstlige innledningsavsnitt, som også inneholder en del tabeller med tilbakegående oppgaver, gis det en analyse av fangstresultatene i sesongen sammenliknet med tidligere sesonger. Deretter følger de overenskomster for regulering av hvalfangsten som ble vedtatt på den internasjonale hvalkonferanse i Washington i november og desember Til slutt kommer så tabellavdelingen med meget detaljerte oppgaver over fangsten.

88 De fangede hvaler og oljeproduksjonen er fordelt pii, de forskjellige deltakende land og på fangstområder. Fangsten er videre fordelt etter art, kjønn og storrelse av hvalene. Det gis også meget detaljerte oppgaver over de hvalfostre som er målt i sesongen. Det var bare 3 land som deltok i hvalfangsten i Antarktis i , nemlig Norge, Storbritannia og Argentina. De hadde tilsammen 3 landstasjoner, 9 flytende kokerier og 93 hvalbåter i virksomhet. Herav hadde Norge henholdsvis 1, 6 og 49. Til sammenlikning kan nevnes at i siste førkrigssesong , var ekspedisjonsstyrken i alt på, 2 landstasjoner, 34 flytende kokerier og 281 hvalbåter. Den totale fangst i var på hval og fat olje mot hval og fat olje i D norske ekspedisjoners hvaloljeproduksjon utgjorde fat i mot fat i Trass i den absolutte nedgang steg Norges relative andel av oljeproduksjonen fra 30 pst. for krigen til 61 pst. etter krigen. Økingen må særlig tilskrives at Japan og Tyskland ikke deltok i fangsten i Fraktefartøyer i løsfart på kysten (Stensilert. 29 sider.) På grunnlag av oppgaver som etter anmodning av Samferdselsdepartementet er innhentet av Norske Fraktefartøyers Landsforening bar Statistisk Sentralbyrå utarbeidd en statistikk over fraktefartøyer i løsfart på kysten. Statistikken omfatter 750 fartøyer med en samlet tonnasje på bruttotonn og gjelder året Det er ikke mulig å si hvor stor del av den samlede frakteflåte en har fått med, men statistikken kaster likevel litt lys over et område som hittil bar vært nesten mørklagt i norsk statistikk. Statistikken gir opplysning om fartøyenes fordeling på hjemstedsfylke, storrelsesgrupper og anvendelse. Videre er det satt opp tabeller over fartøyenes bemanning, fartøy-enes og motorenes alder og motorstyrken. En har også søkt å belyse trafikken på de enkelte kyststrekninger. De økonomiske opplysninger som er tatt med, er oppgaver over brutto fraktinntekten i 1946, fartøyenes antatte omsetningsverdi og antatte reparasjonsutgifter i Norges Brannkasse (N.O.S. X 144.) (37 sider.) Den samlede forsikringssum ved begynnelsen av 1946 var ca mill. kr. fordelt på eiendommer. I årene var det på de forsikrede eiendommer branner, hvorav ble erstattet med et samlet beløp av 23.9 mill. kr. eller 9.3 % av de brannskadde bygningers forsikringssum. Publikasjonen gir en tabellmessig gjennomgåelse av Brannkassens virksomhet i hvert av årene Noen tilbakegäende tabeller og grafiske framstillinger viser også utviklingen gjennom et lengre tidsrom, til dels helt siden 1847.

89 427 Nr Forsikringsselskaper (N.O.S. X 146.) (187 sider.) Publikasjonen innledes med en beretning om Forsikringsrådets virksomhet. Iler er også tatt inn et par tabeller som belyser forsikringsvirksomhetens omfang og utvikling siden De samlede premieinntekter for alle forsikringsarter var i 1946 på mill. kr., hvorav 9.4 mill. kr. for utenlandske selskaper. I 1912 var de tilsvarende beløp 47.6 mill. kr. og 10.9 mill. kr. I publikasjonens omfattende tabellavdeling finner en regnskapssammendrag for hvert selskap og for de forskjellige grupper av selskaper. Til slutt er trykt en liste à jourført pr. 1. desember 1947, over anmeldte selskaper som faller inn under forsikringstilsynsloven. Listen omfatter 129 norske og 49 utenlandske selskaper i virksomhet foruten 3 norske og 14 utenlandske selskaper under avvikling. Norges fiskerier (NOS. X 150.) (149 sider.) Den samlede fangstmengde av norsk fiske i 1944 var tonn til en førstehåndsverdi av mill. kr. Fangstmengden lå 31 % lavere enn det gjennomsnittlige årlige kvantum i perioden , mens verdien lå hele 112 % over gjennomsnittsverdien i 1930-årene. Mengdeutbyttet i 1944 lå på samme nivå som året for, men var ellers lavere enn det hadde vært noe år siden 1925 Fiskeristatistikken, som utgis av Fiskeridirektøren, inneholder detaljerte oppgaver over fangstmengde og verdi for de forskjellige fiskesorter. Oppgavene er geografisk fordelt på større kyststrøk, de enkelte fylker, byer og herreder. En finner også opplysninger om deltakelse, prisforhold, fangstmåte, fangstens anvendelse in. v. Pelsdyrtellingen i Norge 1. september (NOS. X 151.) (66 sider.) Det var pelsdyrgårder i landet den I. september 1946 mot den 20. juni 1939, da forrige telling ble holdt. Revebestanden var i samme tidsrom gått tilbake fra til dyr, minkbestanden hadde derimot økt fra til , mens bestanden av andre pelsdyr var redusert fra 680 til 23. Ellers viser tellingen i 1946 at det har foregått en veldig omlegging av pelsdyroppdrettet i Norge siden før krigen. Sølvreven er riktignok fremdeles det dominerende pelsdyr, men mens den ved de tidligere tellinger (i 1929, 1934, 1936 og 1939) har utgjort mellom 88 % og 95 % av den totale pelsdyrbestand, var andelen i 1946 bare 57.5 %. På den annen side har blårevbestanden økt

90 %rumor kraftig fra dyr i 1939 til i Dens relative andel steg samtidig fra 5.3 % til 28.5 %. Bestanden av mink viste en relativ eking fra 4.7 % til 10.4 %. I publikasjonen gis det herreds- og fylkesvise oppgaver for hvert pelsdyrslag. De fylkesvise oppgavene gir opplysninger bl. a. om fruktbarheten og ungedødeligheten. Det gis også oppgaver over arbeidshjelpen, fôrforbruket, revegårdenes størrelse, eierforhold og verdi m. v. Skinnproduksjonen og eksporten får en et bilde av ved pelsingsoppgaver for 1946/47 og årlige eksporttall siden Veterinærvesenet (N.O.S. X 152.) (88 sider.) Publikasjonen, som er utgitt av Veterinærdirektøren, inneholder oppgaver over veterinærvesenet og den offentlige kjøttkontroll samt årsberetning for Veterinærinstituttet. Sunnhetstilstanden blant husdyrene i 1946 må karakteriseres som tilfredsstillende. Fôringsforholdene var stort sett ganske gode, så antallet av mangelsykdommer gikk fortsatt tilbake sammenliknet med de foregående år. De øvrige sykdommer viste omtrent samme hyppighet som året før. Farsottliknende sykdommer forekom ikke i Kjøttkontrollen undersøkte i 1946 ca. dobbelt så mange slakt som i Meieribruket i Norge (N.O.S. X 153.) (63 sider.) Publikasjonen gir en inngående tekstlig og tabellmessig framstilling av meieribruket, dets alminnelige driftsbetingelser og driftsresultater og de enkelte meieritypers driftsforhold. Det gis også enkelte oppgaver over mjølkeomsetningen utenom meieriene og over industriens margarinproduksj on. I 1946 var det 536 meierier (inkl. 219 mottakerstasjoner) og 3 kondenseringsfabrikker her i landet. Den innveide mjølkemengde var tonn, dvs. en øking på 66 % siden forrige år, men likevel 22 % mindre enn årsgjennomsnittet 1937/39. Smørproduksjonen utgjorde tonn i 1946 mot tonn i 1945, altså en stigning på 54 %. Til sammenlikning kan nevnes at i årene 1937/39 var den årlige produksjon i gjennomsnitt tonn. Produksjonen av ost ble mer enn fordoblet fra 1945 til 1946, da den var på tonn, men kom likevel bare opp på omtrent halvparten av nivået fra de siste førkrigsårene. Meieriene hadde i 1946 et nettoutbytte på øre pr. kg innveid mjølk, dvs øre mer enn i Statstilskuddene til mjølkeproduksjonen økte fra 75.1 mill. kr. i budsjettåret til mill. kr. i De offentlige bestemmelser som gjelder for meieridriften er referert under de avsnitt i publikasjonen der de nærmest hører hjemme.

91 429 Nr Norges industri 1945, (N.O.S. X 154.) (69 sider.) Publikasjonen er kommet ut svært forsinket p. g. a. trykningsvansker og mangel på arbeidshjelp. Det er imidlertid håp om at 1946-utgaven vil foreligge betydelig tidligere neste år. Tekstavsnittet er sløyfet, men de tabeller som tidligere forekom i teksten er fortsatt tatt med. Det var bedrifter med i produksjonsstatistikken i 1945, dvs. 200 flere enn året før. I de bedrifter som omfattes av statistikken var det i 1945 ansatt funksjonærer og arbeidere mens det i 1944 var 763 færre funksjonærer og flere arbeidere. Industriens bruttoproduksjonsverdi (sum også omfatter produksjons- og omsetningsavgifter til staten) viste en nedgang på 199 mill. kr. siden 1944 og utgjorde mill. kr. i Bearbeidelsesverdien, dvs. den verdiøking som varene får gjennom den industrielle produksjonsprosess (inkl. avgifter til staten), gikk 'Tied med 75 mill. kr. til mill. kr. i Pr o duksj onsst a ti stikk en inneholder, foruten oversiktstabeller med hovedtallene for hele industrien og for industrigruppene, også oppgaver over produksjonen av de enkelte varer. Forbruket av de forskjellige råstoffer, brensels- og hjelpestoffer oppgis for hver industrigruppe. For øvrig omfatter publikasjonen også oppgaver for 1944 fra alle industribedrifter som går inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere (den såkalte indust ri s t a ti stikk en). Enkelte oppgaver gis også for bygge- og anleggsvirksomheten i Syketrygden (N.O.S. X 155.) (78 sider.) Publikasjonen er utgitt av Rikstrygdeverket og innledes med en oversikt over syketrygdens hovedprinsipper i Deretter behandles reguleringsfondene og så følger tariffstatistikken, medlemsstatistikken, sykestatistikken og regnskapsstatistikken. Detaljert statistikk for de enkelte kasser finnes også, likeså en oversikt over trygdekassens fondsavsetninger i 1944 og reservefondenes størrelse ved utgangen av året. Ved utgangen av 1944 var det 758 offentlige trygdekasser og 178 andre sykekasser som var godkjent av Rikstrygdeverket. De hadde tilsammen ca medlemmer ( i 1943) og hadde kr i samlede utgifter og kr i samlede inntekter pr. medlem. Skolestatistikk (N.O.S. X 158.) (82 sider.) Denne statistikk, som utgis av Kirke- og Undervisningsdepartementet, omfatter folkeskoler, framhaldsskoler, ungdomsskoler, lærerskoler, høgre almenskoler og dessuten en del spesialskoler, bl. a. døve-, blinde- og åndssvakeskoler.

92 Publikasjonen inneholder de vanlige tabeller og beretninger fra skoledirektorene, men på grunn av de vanskelige forhold for skolene i 6,ret må en regne med at statistikken ikke er helt pålitelig og fyllestgjørende. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene (N.O.S. X 160.) (65 sider.) Denne statistikken er blitt svært forsinket p. g. a. forhold som skyldtes krigen. Først og fremst ble oppgavene over fødsler og dødsfall meget mangelfulle da registreringen i 1942 ble overført fra sogneprestene til folkeregistrene. Dessuten kom det under krigen inn melding bare om et fåtall av de dødsfall som fant sted i utlandet. Oppgavene måtte derfor først suppleres og kontrolleres før den endelige bearbeidelse kunne begynne. Publikasjonen innledes med en oversikt over legedistrikter og medisinalpersonalet. Deretter følger oppgaver fra sykehus, sanatorier og andre anstalter under medisinalvesenet. Det gis også opplysninger om gamlehjem og barnehjem m. v. Videre er det egne avsnitt om renslighetsforholdene (herunder de offentlige varmbad), ernæringsforholdene, vaksinasjon og rettsmedisinske forretninger. Oppgavene over dødelighetsforholdene viser at dødeligheten for barn under 15 år (unntatt barn under 1 år) steg overordentlig sterkt i årene Det skyldtes for en vesentlig del de mange dødsfall av forskjellige infeksjonssykdommer som hadde en unormalt stor utbredelse under krigen. Dødeligheten for menn mellom 15 og 50 år var også svært høy. I et par tabeller gis det særskilte oppgaver over krigsdødsfallene i perioden Oppgavene over meldte sykdomstilfelle går i publikasjonen tilbake helt til Det kan nevnes at poliomyelitten herjet voldsomt i 1941 med tilfelle mot 264 i gjennomsnitt pr. år Ervervet syfilis økte fra gjennomsnittlig 360 i årene til rekordnivået i Publikasjonen inneholder også oppgaver over fødsler, dødsfall på barselseng, obstetrisiske operasjoner m. m. De detaljerte talloppgaver som ligger til grunn for beregningen av f orholdstallene for sykeligheten og dødeligheten i denne publikasjonen, vil bli trykt senere sammen med tilsvarende oppgaver for 1945.

93 4_.