STATISTISKE MEDDELELSER

Transkript

1 932. Nr. 6 og 7. STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NOR VEGE INNHOLD I. Statistiske månedsoversikter. Side. Konjunkturoversikt 97 Konjunkturtabell 99 Folkemengden bevegelse. 20 Utvandringen til oversjøiske land.. 20 Minedsopgaver innsendt til Bank- og Sparebankinspeksj. fra større sparebanker. 2 Månedsopgaver innsendt til Bank- og Sparebankinspeksj. fra private norske aktiebanker Det Statititiske Centralbyris engrospris23 indeks. Ny beregning Leveorakostninger og detaljpriser for 24 mai 932 Korrespondanse ved den norske Rikstelegraf og Rikstelefon 27 Postvesenets inntekter 27 Tilvirkning av øl 27 Tilvirkning av breenevin, gjærspiritus og etyleter 27 I. Aperçus mensuels. Pages. Aperçu des conjonctures Aperçu mensuel de la situation économique 99 Mouvement de la population Émigration vers les pays transatlantiques 20 Caisses d'épargne (les plus grandes): Résumé des donnéesinensuelles... 2 Banques privées par actions: Résumé des données paensuelles Indice des prix de gros du Bureau Cep.tral de Statistique. Calcul nouveau. 23 Coût de la vie et prix de détail pour le mois de intii Télégraphes et téléphones de l'état: nombre des télégrammes et des communications ; recettes Recettes des postes 27 Fabrication de la bière Fabrication de l'eau-de-vie, etc Meddelelser og spesialartikler articles spéciaux. Innskrekninger i den offisielle statistikk 28 Fra folketellingen deeeraber Lønninger og arbeidsstyrke ved statens anlegg i Arbeidslønnen i jordbruket Lønninger Priser pit faste eiendommer Elg, villrein, hjort, rhdyr og bever felt i Skogbrand i Forliksradene i II. Données différentes de statistique et 245 Overforraynderiene i Avsluttede motorvognsaker (bilulykker m. v.) i kv Salg og skjenking av btennev. og in, vin øl i Drukkenskapsforseelser i 93 og. kv Rusdrikklovforseelser i Fattigvesenet Sluttede konkursboer og akkordforhandlingsboer i Réductions de la statistique officielle.. 28 RecenSement d.e la population decembre Salaires dans quelques entreprises de con, struction de l'état en Salaires des ouvriers agricoles Gages et salaires Propriétés foncières. Prix' moyens en 'latis, rennes sauvages, cerfs, chevreuils 242 et castors tués en Incendie de forêts en 93 Nombres des affaires portées devant les commissions de conciliation en Admgpstrations génêrales des biens pu pillaires en 930. Affaires automobiles (accidents, etc.) dans le ler trimestre Vente et débit de l'eau 2-de-vie, du vin et de la bière, Délits d'ivresse en 93 et dans le ler trimestre Fabrication et 'Vente illégale d'eau-de-vie, vin, etc., en Assistance publique en Faillites et concordats préventifs termines 260 en 93 OSLO KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO Pris pr. årgang kr. 6.00, pr. hefte kr de årgang.

2 97 Nr. 6 og 7. Konjunkturoversikt. I mai og juni måned er de fleste konjunkturfaktorer sunket et trin videre. Det mest gjennomgående trekk er imidlertid på de fleste områder en viss avventende holdning. Det ser ut som om man ikke kan vente nogen fast tendens i den økonomiske utvikling før de spørsmål som skal behandles på konferansene Lauslnne og Ottawa er endelig avgjort. Slik som forholdene ligger an, næres det også forhåpninger om at den økonomiske verdenskonferanse, som araagelig blir holdt i nær fremtid, skal komme til resultater som er gunstige for verdens- Økonomien. I alle fall blir det mere og mere klart for alle at noget må gjøres. I de civiliserte land kan man regne med en arbeidsledig hær på 25 mill. mann. Det tyske konjunkturforskningsinstitutt har beregnet at verdens industriproduksjon fra desember 93 til mars 932 falt fra 8 pct. til 74 pct. av 928-nivået. Det er særlig handelen mellem landene det har gått ut over. For 29 land var utenrikshandelen i første kvartal 932 bare 50 pct. av gjennemsnittet for 930, som faktisk også var et kriseår. Prisindeksene har igjen vært svakt synkende. Tendensen har vært den samme for såvel gull- som papirvalutaland. De ledende verdipapirmarkeder har vært noget ujevne. De opgående tendenser har meget snart vist sig å være blaff Et virkelig lyspunkt er de lette forhold som hersker på de fleste pengemarkeder. Kortsiktige midler er nærmest arbeidsløse. I New York er skattkammerveksler omkring månedsskiftet blitt plasert til en diskonto på 0.29 pct. Selv i London ligger den tilsvarende sats under pct., og privatdiskontoen har i enkelte særtilfelle vært nede i /4 pct. De lette kredittforhold avspeiler sig i centralbankenes regnskap i form av usedvanlig store mengder uanvendte foliomidler. I de flk., e land finner man dette tegn på likviditet på pengemarkedet. Det er verd å legge merke til dette, fordi det er disse midler som, når tilliten til fremtiden vender tilbake, danner den monetære forutsetning for et opsving. På valutaområdet er den viktigste begivenhet i de siste måneder Bank of England's opkjøp av gull. Det tyder imidlertid ikke på at England vil gå tilbake til den gamle myntfot, men er nærmest resultatet av de offisielle bestre belser for å holde pundet nede på et passende nivå. Et annet moment som er egnet til å vekke opmerksomhet er den store utførsel av gull fra U. S. A. Den var i mai oppe i 200 mill. dollar Forutsatt at amerikanerne ikke selv flykter fra sin dollar, kan imidlertid denne bevegelse ikke fortsette med samme styrke, fordi U. S. A.'s kortsiktige utenlandske gjeld nu er meget liten. Efter de siste telegrammer ser det forøvrig ut som om gullutførselen allerede er stanset.

3 For Norges vedkommende har utviklingen ikke vist utpregede særtegn Norges Banks ukesopgaver viser at pengemarkedet er rummelig. Folioinnskuddene var pr. 5 juni oppe i over 00 mill. kr. I privatbankene er imidlertid kredittvolumet nedgående. Særlig er det gått ut over kassekreditten, som fra november til mai er sunket 9 pct. Når man vil bedømme selve kredittstramningen, må man imidlertid ta i betraktning både prisfallet og den lave virksomhetsgrad. Valutamarkedet har vært temmelig stramt, og pundkursen er steget over 20. Norges Banks beholdning av fremmed valuta og gull i utlandet var pr. 22 juni 47 mill. kr. mot 58 mill. kr. i begynnelsen av mai måned. Av gullbeholdningen i utlandet er der i uken juni solgt for 5.6 mill. kr. Engrosprisindeksen har vært uforandret de tre siste måneder. Da indeksene i gullandene er sunket videre, virker imidlertid denne stillstand som en relativ stigning. En undersøkelse av prisutviklingen efter gullsuspensjonen viser at prisene på eksportvarer og innenlandske varer er falt Stigningen i hovedtallet skyldes derfor de innførte varer. Disse er steget ganske betraktelig i pris, men allikevel enda ikke så meget som valutastigningen skulde tilsi. Der foreligger ikke mange opgaver til å bedømme den industrielle produksjon, men der er også her tegn til nedgang. I tremasse- og celluloseindustrien ligger produksjonstallene for mai betydelig lavere enn for april. Beskjeftigelsen var i mai måned noget højere enn i april. Antall arbeidssokende sank fra til Det ligger imidlertid ennu langt over fjorårets tall. Utførselsverdien falt i mai til 42 mill. kr. Med undtagelse av streikemånedene ifjor er dette det laveste månedstall på mange år Innførselsverdien var imidlertid også lav i mai. Innførselsoverskuddet blev derfor bare 5 mill. kr For de fem første måneder dette år var det bare i alt 52 mill. kr mot næsten tre ganger så meget forrige år. Det må imidlertid tas i betraktning at innførselen av skib er gått ned fra 79 mill. kr. til 2 mill. kr. Fraktmarkedet er like trøstesløst, og satsene er nærmest vikende. Til tross for dette er i alt 64 oplagte norske skib kommet i fart i mai måned Oplaget er dermed redusert fra 529 tusen tonn d. w. i begynnelsen av mai til 305 tusen tonn d. w i begynnelsen av juni. Det er en sterkere efterspørsel efter middelstore skib som gjør sig gjeldende.

4 99 Nr. 6 og 7. Ar og måneder. a) Seddelomløp. Diskonto. Pet.. Norges Bank. 2. Private aktiebanker. b) c) Folioinnskudd. Konjunkturtabell. Traduction française des rubriques voir page d) Utlån. a) Innskudd. b) Utlån. Mill. kr. e) I regn. med uteni. banker. 4 d) Rediskonteringer (innenlands). a) b) Utlån. 4. Omsetn, på 5. Oslo Bors. a) Aktier. b) 000 kr. 3. Sparebanker. Innskudd. Obligasjoner. Kurs På obligasjoner Effektiv rente av obligasjoners Pet , Jan... Feb Mars.. 4 / '2 April Mai.. Juni. Juli Aug.. Sept.. Okt. Nov. Des Jan.. Feb.. Mars. April. Mai.. Juni. Juli. Aug.. Sept.. Okt.. Nov.. Des Jan... Febr.. Mars. April. Mai. Juni. 4 / / / / / / , , ! ' / / ± I I : t d , I Årsopgavene i rubr. a-d, 5 og 6 er gjennemsnittstall, i rubr. 2 a-d og 3 a-b ultimotall Månedsopgavene i rubr. b -d er gjennemsnittstall, i rubr. a, 2 a-d og 3 a-b er ultimotall I rubr. 5 og 6 mediotali. 2 Tallene til og med 923 omfatter delvis rediskonteringer. 3 Det sam. menlignbare tall med 925 og folgende år er = tilgodehavende, = gjeld, 5 Månedstallene omfatter 89 storre banker. 6 Månedstallene omfatter 73 storre sparebanker. 7 Gj.snitt av 5 pct. statsobl. 95 I og li, 922 og hypotekb.obl. 95/6/7. Mulig kursgevinst eller kurstap er ikke tatt i betraktning.

5 Konjunkturtabell (forts.). 7. Aktieindeks.' 8. Betalingsforhold. 9. Valutakurser på Oslo Børs. a) b) C) d) e) Hamburg (00 York holm London Paris New Stock- ( L =- (00 fres. ( $ = (00 kr Rmk. = = 00 = kr.). kr..4 kr.). kr.). kr. ). Antall. Gj nnemsnittstall i kr. a) b) a) b) e).år og Ak- Utkord- leggs- Indu- Alle Konkurser foror- måneder. stri- noterte handl. aktier. aktier. retn. Kjobenhavn (00 kr. = 00 kr.). 0. Innforselstoll. 000 kr , , (55.0) 64.6 (73.7) (70.7) 73.3 (84) (74.) 75.6 (82.9) (56.9) 70. (72.0) ) - (60.0) Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb... I 56.0 Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt, Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni i _ Tallene for årene er aritmetisk gjennemsnitt av kjøpernoteringer i pct. av pari i november måned. Tallene i prentes for årene er geometriske gjennemsnitt av kjøpernoteringer i pct. av pari i desember måned. Månedstallene er en fortsettelse av denne rekke (geometriske gjennemsnite. 2 Den nye civilprosesslov, som trådte i kraft /7 927, bevirket en nedgang på ca. 20 pct. i bygdene og ca. 30 pct. i byene 3: ca. 23 pct. for hele landet og -2 pct. for årstallet Aret Pari kr. pr. 00 frc. for 25 juni Ikke notert. 6 Foreløbige tall.

6 2 0 Nr. 6 og 7. Konjunkturtabell (forts.). År og måneder.. Utenrikshandel, i alt. a) b) Innforsel. Utforsel c) foirnsneis _ overskudd. a) Innf. av skib. b) Innf. av jernplater. c) d) Innf. av Utf. av stangjern. torrfisk. 2. Utenrikshandel, enkelte varer. e) Utf. av klippfisk. ) Utf. av fersk sild. g) Utf. av saltet sild. h) Utf. av trelast. i) k) ) Utf. av Utf. av Utf. av vat tremasse lulose. torr eel- papir og papp. Mill kr Mill. kr. 000 tonn. 000 m tonn " dai Puni ruli ug ept )a Tov )es an reb dars Lpril , dai 'uni , 'till.. 73, ug ;ept , At qov )es 'an , reb lars Lpril lai Puni ull Lug ,5 2.8,ept., )kt :)v )es 'an reb Jars ipril , Vial Foreløbig opgave. 2 Arbeidskonflikt mars - september.

7 År og måneder. 3. Produksjon for salg. a) b) c) Tre- Cellumasse lose Papir (våt (ton og be- be- papp. regn.,,regn.) 4. Inn veiet melkemengde. 2 Konjunkturtabell (forts.). 5. Godstrafikk ved jernbaner. a) Transport. gods. 8 b) 8. Fraktindeks. Oplastede vogner Skibsfarten på utlandet. a) Skib kommet med last. b) Skib gått med last. 6 norske skib. 7 a) Chamber of shipping of Ti. K. Frak- Time ter. chart Antall 000 netto An D0 tonn. tonn tonn. ton,. i 000 tonn. tall d Oplagte Verden s b) skibs- Eco- byg no- ging. mist brutto tonn. 20. Utenrikshandel for 0 storre land. 9 a) b) Ut- Innførsel. forsel. Min. kr Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des.. 93 Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan.. Feb.. Mars April Mai. Juni.?? } J I " , 0.2, i ' , ' Bare for bedrifter tilsluttet Den norske Tremasseforening. I 929 produserte de 7 pct. av landets totalproduksjon. 2 Ved meierier, ysterier og kondenseringsfabrikker. Månedstallene omfatter bare 50 meierier og ysterier som er i drift hele året. Årsopgavene gjelder det budgettår som slutter i vedkommende kalenderår og omfatter stats- og privatbaner ekskl. Ofotbanen. Gods som er transportert med flere baner er bare regnet med en gang. Månedstallene derimot utgjør summen av godstransporten ved de enkelte baner. Videre omfatter disse bare statsbaner ekskl. Ofotbanen. 4 Ved bredsporte statsbaner ekskl. Ofotbanen. Månedsgjennemsnitt. Ekskl. farten på Narvik. 7 Ved begynnelsen av år og måned. 8 Fra Lloyd's Register. Skib på 00 br.tonn og derover. Årsopgavene omfatter skib gått av stabelen. Kvartalstallene skib under bygging ved utgangen av kvartalet. 9 Årsopgavene er månedsgjennemsnitt. i Arbeidskonflikt fra april til september.

8 203 Nr. 6 og 7. 2a Arbeidsledfghet blandt f.. gforeningsmedlemmer Konjunkturtabell (forts.). 22. ffentl. arbeids- Okontorer. 23. Priser på landbrnksprodukter. 5 År og a) b) c) d) a) b) a) b) c) d) e) f) Jern-ao llg Byg- B. mån eder. Arbeidssøkende Overskudd av Havre. Hm. Poteter. Smør. kjøtt Flesk.. Okse- io fag. Skotoiarb. gs. menn pr. 00 arb. arb. ledige plasser. arbeids- kl. søkende.2 Pct. av medlemstallet. Alle fagi Industri. Kr, pr. 00 kg. kr. pr. kg Jan. Feb _ , H) Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt, Nov. Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli - _ Aug Sept. Okt. Nov. Des Jan Feb Mars April Mai I løpet av måneden. 2 Pr. 5. i hver måned. Inkl. nødsarbeidere. Til og med 923 omfatter opgavene bare trearbeidere. For 98 blev skriftlige ledighetsmeldinger fra arbeidsledighetskasser ikke regnet med blandt de arbeidssøkende.opg. fra Landbrukets Priscentral. Prisene 'gjelder partisalg fra produsent for prima vare levert avsetningsstedet og er utregnet i gjennemsnitt for en rekke byer. e Opgavene for 93 er Oslo markedspriser. 7 Under den store arbeidskonflikt fra april til september kunde ikke arbeidsledighetsproeenter beregnes.

9 Konjunkturtabell (forts.). a) År og Klippfisk, må- Nordneder. rctors.i b) Rundfisk. 2 C ) 24. Priser (norske noteringer). Alm. hollender. Samfengt (italiener), Stor-. 2 d) sild, 2 e) Uklaret damptran. 2 f) Brun tran.2 gi Hovellast. 6 Gran. Furu. h) Cellulose. 6 Sul.- flit, sterk. Sulfat, kraft i) 25. Priser (utenl. noteringer). 7 a) b) Avispapir.6 Tremas- se., Rujern. 9 C) Stangjern..0 Kr. pr. vekt (20 kg.'. Kr. pr. tonne (0 kg.). Kr. pr. tonne. Kr. pr. kg. T.-, pr. stdr. Kr. pr. x, nr., ton tonn (eng.). tonn. pr. long tonn. pr. long tonn. Cent pr. lb Jan.. Feb.. Mars April Mai. Juni. Juli Aug.. Sept. Okt.. Nov.. Des.. 93 Jan.. Feb... Mars.. April. Mai.. Juni.. Juli.. Aug.. Sept. Okt.. Nov... Des Jan.. Feb.. Mars. April. Mai.. Juni V Or I Kr.sund notering. 2 Bergens notering. 3 Gj.snitt Noteringene for 923 omfatter bare 2net halvår. 5 Haugesund notering. 6 Oslo notering. Årstallene er gjennemsnitt (for avispapir 92 : av 2net halvår). Månedstallene gjelder lste onsdag i hver måned. 7 Årsopgavene gjelder juni måned. 8 Amerikansk notering. 9 Engelsk notering. 0 Amerikansk notering.

10 205 Nr. 6 og 7. Konjunkturtabell (forts.). År og nåneder. a) Norge., 26 Indekstall for leveomkostninger. b) Sverige.2 c) Danmark.5 ( England. 6 e) Tyskland,2 f) Frapnakrirsiḳe, g) U. s. A. 9 Total Mat- Mat- Mat- Mat- Mat- Mat- Matuten Total., Total., Total Total. Total. Total. varer. varer.4 varer, varer. varer. varer. varerskatt. ruli » ) » » , D D » l » » ) [an Feb dars kpril dai [uni full kug iept )kt Tov Jes Tan Feb dars tpril dai [uni full tug Sept )kt Iov Des Tan Feb Mars April Mai , 2 3 Pr. 5, hver måned. 2 Gj.snitt pr. maned. Inkl. skatter. 4 Inkl. lys og brensel. 5 Indeksen angir nivået i begynnelsen av januar, april, juli og oktober. 6 Pr.. i efterfølgende maned. 7 Oktober 93, januar, april og juli halvår 94 = 00. Ny indeks. 923=00. Årsindekstallene er gjennemsnittstall. Månedstallene gjelder pr. 5de. 0 Ny beregning. For juli 928 efter den gamle beregning var totalindeksen 8 og indeksen for matvarer 73, altså den samme som efter den gamle beregning.

11 Konjunkturtabell (forts.). Ar og måneder. a) Norge. Stat. Centralb.i Ok. Revue., b) Sverige. Kom. 27. Indekstall for engrospriser. 28 Gullbeholdning i c) Dan mark. Stat Dept. 4 d) England. Economist., Board of Trade. 4 (Ny) e) Tyskland Stat. Reichsamt. 4 Frankrike. stat. Gen., g) B. L. S. U. S A. a) Englands Bank. 7 b) Den tyske Riksbank. Frankrikes Bank. Brad str. 5 Mill. Mill. Milliard Rmk, Frcs. 5 d) Reservebankene U. S. A. Mill Jan... Feb... Mars.. April. Mai.. Juni. Juli. Aug.. Sept... Okt.. Nov.. Des Jan. Feb. Mars. April. Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan... Feb... Mars.. April.. Mai... Juni H , Pr. 5. i måneden. 2 Utgangen av måneden. 3 Des. 93-juni 94 = Gj.snitt pr. måned. 5 Pr.. i efterfølgende måned Statskassen også holdt gullbeholdning L 28.5 mill. fra 95 til '')/6 922 og 27 mill. fra juli 922 til 29/4 925, da den blev overdratt til banken. 8 Opgavene i alle år gjelder francs av nuværende gullverdi.

12 207 Nr. 6 og 7. Ar og åneder. b Pr!- vatbankenes utlån, 2 C) ) Utenlandske lån, langsiktige. Aktieindeks., 3 d, Konjunkturtabell (forts.). 29. Sverige. 30. Danmark. e) f) Godstransp. på Pri- g) h) i) Utforsel av a) b) C)d) Produk- statsbaner Inn- Utførsel. forsel. og Sedvatbankenes ledig- Aktie- Arb.- sjons- indeks. Lappl.- (ekskl. Papirmasse. Papir del- omløp. utlån.. indeks. Sv. F malm. papp. het 2 Mill. kr. 924 Pct. 923/ tonn. Mill. kr. 000 tonn Mill. kr (tørr vekt). Juli 94 Pct. _-_ pril. ai. mi. iii. ug.!pt. kt. ov.. es In...?b... ars. pril. ai. År og Aneder. I Danmark (forts.). e) f) Innfarsel. Arb. - ledighet. Utfarsel av innenl. varer. Mill kr. g.) la) a) Arb.- ledighet. Utførsel av flesk. Aksjeindeks. Utførsel av smør Pengemengde i otulop b) c) Sed- 9 stordelban- bankenes kers ut- utlån., lån., 5 d) Dagslånsrente , tonn. Mill. RM Pct., , Dril ai iii pt ) n !b ars pril ai & , e) Tyskland =03. Pct , , g) h) Pro- Lastede duk- jernb.- sjons- indeks vogner t , Mill. stkr i) k) Inn- Utførsel. førse Mill. RM e Ved utgangen av år og maned. 2 Inkl. rediskonteringer. 3 Rederi- og industriaktier. 4 Veksel- og mbardlån. 5 Veksler og debitorer i lop. regn. 6 Inkl. reparasjonsydelser. 7 Ny beregning ,3 0,4

13 År og måneder. a ) Seddelomløp. b) 9 clearing bankers utlån. d) Produksjonsindeks. Dagslånsrente. 2 d) Konjunkturtabell (forts.). 32. England. Aktieindeks. 2 Mili. Pct. 924 = 00. e) Arbeidsledighet. 4 Pet, Produksjonsindeks. g) Godstransp. på jernbaner = 00. tonn. h) Innførsel. Mill. i) Utførsel av innenl. varer. a) Seddel - omløp.' Milliard frc. 33. Frankrike. b) j e) Aktie- Arb.- ledige indeks. m mottar under- 93 støt- = 00. telse. 928 = 00. e) Lastede jernbanevogner. Gj sn. antall i 000, daglig April. Mai. Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. 932 Jan.. Feb.. Mars. April. Mai. Juni År og måneder April. Mai. Juni. Juli. Aug.. Sept.. Okt.. Nov... Des Jan... Feb... Mars.. April.. Mai.. Frankrike (forts.). Innfarsel g) a b) c) 20.9 ) j ( ) Pengemengde bors- til Lan til Kreditt Ut- forsel. meg- nmlere. 7rings - omløp. livet. 7 Mill. frc. Mill. $ , d) J. Rente for «Call loans.. 7, Pct De Forenede Stater. e) f) Pro- Ak- duksjein- sjons-. deksd in- 0, deks. g) Ind. for beskj. i industri h) i) Indeks for Stållastedel trujern- stens bane- ordrevogner. reserve = tonn ? k) I) Inn- Utførsel. førsel. Mil l $ Ç205 50i m) Lån til utlandet. 2 Mill $ Utgangen av år og måned. Sedler i omløp utstedt av Englands Bank og stateroi. Fra november 928 blev statssedlene overtatt av banken. Månedstallene er gj.spitt for en uke i midten av måneden. Arsopgavene gj.snitt av månedstallene. Månedstallene gjelder midten av måneden. Arsppgavene gj.snitt av månedstallene. 4 Blandt forsikrede arbeidere. 5 Ekskl, brensel og mineraler. Månedsgjennemsnitt. Arsopgavene gjelder desember måned. 7 Ved utg. av år og maned 9 6 jan Vedfornyelse. Gj.snitt for Ar og måned. Månedstallene korrigert for sesongsvingninger. 2 Ekskl, konverteringslån. Arsopgavene iflg. Department of Commerce, månedsopgavene Federal Reserve Board

14 . Banqne de Norvège. a. Taux d'escompte. b. Circulation des billets. c. Dépôts à vue. d. Avances. 2. Banques privées par actions. a. Dépôts. b. Avances. c. Balances étrangers. d. Réescomptes. 3. Caisses d'épargne. a. Dépôts. b. Avances. 4. Opérations de valeurs -a la Bourse d'oslo. a. Actions. b. Obligations. 5. Cours des obligations. 6. Intérêts effectifs des obligations. 7. Nombres-indices des actions. a. Actions industrielles. b. Toutes les actions cotées la Bourse d'oslo. 8. Conditions de payement. a. Nombre des faillites. b. Nombre des concordats préventifs. c. Nombre des exécutions. 9. Cours de change cotés à la Bourse d'oslo. 0. Recettes de la douane.. Totaux du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. c. Excédant de l'importation. 2. Commerce extérieur, différents articles. a. Importation des navires. b.importation des tôles de fer. C. Importation de fer en barres. d. Exportation de morues séchées. e. Exportation de morues salées. f. Exportation de harengs frais. g. Exportation de harengs h. salés. Exportation de bois. i. Exportation de pâte de bois hum. k. Exportation de cellulose sèche.. Exportation de papier et carton. 3. Production. a. Pâte de bois (calculée hum.) b. Cellulose (calculée à. sec). c. Papier et carton. 4. Quantité mesurée du lait au laiteries et fromageries. 5 Trafic des marchandises aux chemins de fer. a. marchandises transportées. b. nombre des wagons à marchandises. 6. Mouvement de la navigation. a. navires chargés arrivés. b. navires chargés sortis. 209 Nr. 6 og 7. Aperçu mensuel de la situation économique. (Traduction francaise des rubriques.) Années et mois. 7. Navires norvégiens désarmés. 8. Nombres-indices des frets maritimes. 9. Construction universelle de navires. 20. Commerce extérieur, 0 grands pays. 2. Chômage des chômeurs syndiqués. a. 0 industries. b. Ouvriers en fer et métaux. c. Ouvriers de construction. d. Ouvr. â la fabr. de chaussures. en pourcent du nombre d'ouvriers rap portés. 22. Bureaux de travail publics. a. Nombre d'hommes qui demandent du travail pour 00 places vacantes. Toutes branches. Industrie. b. Excédant de demandes. 23. Prix de produits agricoles. a. Avoine. b. Foin. c. Pommes de terre. d. Beurre. e. Boeuf. f. Porc. 24 Prix (cours norvégiens. a. Morue salée. b. Morue ronde. c. Harengs grands. d. Harengs de printemps. e. Huiles de foie de morue, non filtrées. f. Huiles de poisson, brunes. g. Bois rabotés. h. Cellulose. i. Papier à journaux. 25. Prix (cours étrangers). a. Pâte de bois. b. Fer brut. c. Fer en barres. 26. Nombres-indices du côut de la vie. 27. Nombres-indices des prix de gros. 28. Encaisse d'or des banques. 29. Suède. a. Cire. des billets de la Banque de Suède. b. Avances et portef des banques privées. c. Nombres-indices des actions. d. Pourcentage des chômeurs. e. Nombres-indices de la production. f. Marchandises transportées aux chemins de fer de l'état. g. Importation. h. Exportation. i. Exportations de pâte de bois et papier. 30. Danemark. a. Circulation des billets de la Banque Nationale. b. Avances et porta. des banques privées. c. Nombres-indices des actions. d. Pourcentage des chômeurs. e. Importation. f. Exportation. g. Exportation de porc. h. Exportation de beurre. 3. Allemagne. a. Monnaies en circulation. b. Avances des banques d'émis. c. Nombres-indices des banques privées. d. Taux d'emprunt du jour. e. Nombr.-indices des actions. f. Pourcentage des chômeurs. g. Nombres-indices de la production. h. Wagons chargés de chemin de fer. i. Importation, valeur d'or. k. Exportation, valeur d'or.. Crédits étrangers. 32. Royaume-Uni. a. Circulation des billets de la Bank of England) et de l'état. b. Avances et portefeuille de 9 banques de compensation. C. Taux d'emprunt du jour. d. Nombres-indices des actions industrielles. e. Pourcentage des chômeurs. f. Nombres-indices de la production. g. Marchandises transportées aux chemins de fer. h. Importation. i. Exportation. 33. France. a. Circulation des billets de la Banque de France. b. Nombres-indices des actions. c. Nombre de chômeurs secouris. d. Nombres-indices de la production. e. Wagons chargés de chemin de fer (par jour). f. Importation. g. Exportation. 34 États-Unis. a. Monnaies en circulation. o. Avances aux agents de change. C. Crédits industriels et commerciaux. d. Taux d'emprunt du jour. e. Nombres-indices des actions. f. Nombres-indices d'occupation dans l'industrie. g. Nombres-indices de la production. h. Chemin de fer, wagons chargés ; nombres-indices. i. Ordres non exécutés de U. S. Steel Corporation. k. Importation.. Exportation. m. Avances A. l'étr anger. Total à l'europe.

15 Folkemengdens bevegelse Riket. Bygder. Byer Ekteskap.. iste kv net dje D de» Tils iste kv net» Levendefødte 3dje de D Tils Døde. iste kv net D dje de D ) Tils , Overskudd / Iste kv net» av finite.. 3dje D de» Tils Tallene for 4. kvartal er i alle år for høie, da samtlige giftermål, fødsler og dødsfall blandt disçentere som tilhorer ordnede samfund er regnet med her..... Utvandringen til oversjøiske land Måneder. Norske utvandrere. Utvandrede utlendinger over norske havner. Svensker. Andre Tidligere utvandrede personer som har vært hjemme i Norge på besøk I Januar Februar Mars d 9 8 April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tilsammen Over folgende havner : Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Larvik, Arendal, Ålesund og Kristiansund. 2 Herav utvandret over Goteborg. Foreløbig tall.

16 2 Nr. 6 og 7. Sammendrag av månedsopgaver innsendt til Bank- og Sparebankinspeksjonen fra storre sparebanker. Mai banker. Des banker. Ved utgangen av Aktiva. loco kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 9. Kassebeholdning Innestående i og i regning med innenlandske banker i alt a. Norges Bank b. Private aktiebanker C. Andre sparebanker Innestående i og i regn. med utenl. banker Egne verdipapirer Pantobligasjoner i faste eiendommer 6. Beholdning av veksler 7. Utlån mot vekselobl. og gjeldsbevis. 8. Utlån på kassekreditt 9. Faste eiendommer og inventar 0. Omkostningskonto. Andre debetposter Forvaltningskapital Passiva.. Sparebankenes fond (grunnfond og andre). 2. Innskudd i alt a. Innskudd pet, folio b. Innskudd på alm. sparebankvilkår og på opsigelse 3. I regning med innenlandske banker i alt a. Norges Bank b. Private aktiebanker. C. Andre sparebanker 4. regning med utenlandske banker.. 5. Andre kreditorer i løpende mellemregning Mars banker April Mai banker. banker , Egne lån og rediskonteringer Konto for renter, diskonto m. v Andre kreditposter Forvaltningskapital Sparebankenes beliggenhet. Oslo De andre østlandsbyer Ostlandsbygdene... Innskudd i de storre sparebanker. Antall banker Oplandet : Byer 3 : Bygder. 9 Sørlandet : Byer 4 Bygder.. 7 Bergen De andre vestlandsbyer Vestlandsbygdene 29 Trondheim 2 Trøndelagen : Byer D- : Bygder.. Nord-Norge : Byer.. 6 Bygder.. 6 alt : Byer.. 55 : Bygder 8 Alle banker. 73 Mai kr Innskudd ved utgangen av : Des kr Mars 932. April 932. Mai banker. 73 banker 73 banker. 7$ banker. 73 banker. 000 kr. 000 kr. 000 kr A n m. De sparebanker som tas med representerer ca. 8 pet av alle snarebankers forvaltningskapital.

17 Sammendrag av månedsopgaver innsendt til Bank- og Sparebankinspeksjonen fra private norske aktiebanker.' Mai banker. Derav 23 u. likv. og adm. Desember 93. Derav u. likv. banker. og adm. April banker. Derav 9 u. likv. og adm. Mai banker. Derav 9 u. likv. og adm. Aktiva. (00 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. Kassebeholdning Innestående i Norges Bank Utenlandske sedler og mynter I mellemregn. med innenlandske banker og sparebanker I mellemregning med utenlandske l banker nostro. I mellemregning med utenlandske i banker bro Debitorer i utenlandsk mynt Ihendehaverobligasjoner Aktier Pantottli o ner Innenlandske veksler, vekselobligasjoner og checker Forskj. debit., kassekred. m.v Utenl. veksler og checker Løpende remburser Bankbygning eller aktier i fast eiendom samt inventar Overtatt fast eiendom Ikke innbetalt aktiekapital Rekambioveksler m. v.... II I regning med eget hovedkontor, filial eller avdeling Omkostninger m. v Andre debetposter Tilsammen aktiva Passiva. Aktiekapital Fond Ansvarlig lånekapital ' Innskudd fra almenheten på anfordring Innskudd fra almenheten på opsigelse ell. bestemt ticl I mellemregn. med innenlandske banker og sparebanker I mellemregning med utenlandske banker nostro. I mellemregning med utenlandske banker bro Kreditorer i utenlandsk mynt Postremisser Forskjellige kreditorer , Løpende remburser Aksepter for egen regning for andres regn Rediskonterte veksler, vekselobligasjoner m. v. innenl Rediskonterte veksler, vekselobligajsoner m. v. utenl Pantegjeld i bankbygning og overtatt fast eiendom I regning med eget hovedkontor, 503 filial eller avdeling Renter, diskonto m. v Andre kreditposter Tilsammen passiva )2 Disse banker representerer 97 pct. av alle aktiebankers forvaltningskapital. Herunder betydelige beløp desiderte tap i likviderende banker.

18 , 23 Nr. 6 og 7. Det Statistiske Centralbyrås engrosprisindeks. Ny beregning. Gjennemsnitt ; C/) o 4.) v3 T'4 Ft. Tegetabilske levnetsmidler r nimalske levnetsmidler ôrstoffer og gjødning rensel og oljer fern og metaller.. dursten, cement og glass Trevarer :remasse, celulose og papir :ekstilvarer hider, skinn, skotøi emiske og tekn. varer ieneralindeks j f I j ordbruksva - rer : Tegetabilske Lnimalske I alt 43 I ; rôrstoffer og gjødning :olonialvarer I ndustrivarer : rivarer og halvfabrikatal lelfabrikata nnførselsvarer... nnenlandske varer... I alt

19 Leveomkostninger og detaljpriser for mai 932. Det Statistiske Centralbyrås beregninger over leveomkostningene pr. 5 mai gir som resultat at hovedindekstallet går ned point fra foregående måned, til 49. Indekstallet for matvarer er falt point fra forrige måned, til 33. Prisene på kjøtt, en del fiskesorter og egg er falt, mens prisene på grønnsaker er steget. De andre varer er nogenlunde uforandret. Brenselsutgiftene er uforandret med indekstall 46. For beklædning, husleie og» andre utgifter" er der ikke innhentet nye opgayer denne gang. Tabell. Beregnede årlige leveomkostninger for en arbeider famine pi vel 4 personer (4.46) Varesort. I. Matvarer : Kjøtt Flesk Fiskemat Milk, smør, ost, egg. Mel, gryn, potet o... Bred Kolonialvarer.. Matvarer ellers.. Tilsammen Drikkevarer og tobakk Lys og brensel : a) Kull, koks, ved og Juli Desbr. Febr Kr. Kr. Kr Mars April , b 22.2 Hovedsum a b med et utgiftsbudgett på vel kr. i Kr. Kr petroleum b) Gass og elektrisitet IV. Beklædning V. Husleie VI. Andre utgifter.. a a a b a a b b Kr Des 93. Indekstall (juli 94 = 00). Febr, 932. Mars April Mai , a 29 a b 88 b a 57 a 55a 55 a 54a b 50 b 50 b 50b 50 h 4 a. Med fagforenidgskoutingent. b. Uten fagforeningskontingent.

20 25 Nr. 6 og 7. Tabell 2. Priser i små salg i gjennemsnitt for endel av Rikets byer fra oktober 93 til mai 932, sammenlignet med juli 94. Varesort. Juli 94. Okt. Novbr, 93.I 93. Desbr. 93. Jan Febr Mars 932. April 932. Mai 932. Mengdeenhet. Stigning fra juli 94 til mai 932. A. Matvarer. Asekjøtt, ferskt, mellem stek. Kg.» hoiryg,g..» bibringe. - >auekjøtt, ferskt, forpart. stek... - salt, norsk, forpart lår.. islandsk, forpart iår. Calvekjøtt, fersk, gjøkalv, bryst stek. spekalv,forpart - bakpart ivalkjøtt CjOttdeig, almindelig Carbonadedeig liddagspolser, ferske røkte ;kinkestek rlesk, ferskt, norsk, sideflesk saltet, - ametik. karbonadeflesk Ore , Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Pet orsk, nyslaktet.... iløiet, uten hode.. saltet fyse (kolje), fersk, nyslaktet røket bi, nyslaktet... sløiet, uten hode.... :veite, stor, opskåret.... lakrell, fersk (ikke småmakrell) ---- saltet..... fersk (ikke småsild).. lpekesild, norsk, 0/ 2 stk. pr. kg. aippfisk, Møre Sørlandet... Ter, saltet..... iskeboller, prima. felk, nysilt skummet Ute, alm. rå. :remfløte :ondensert melk, usukret. mør, meierismør fjellsmør... Eargarin, animalsk, beste. billigste - vegetabilsk, beste st, norsk schweizer, imit.. gouda F geitemysost B. G. 30. nøkkelost H kumysost pultost.. Liter - i boks Kg *; I Beregnet pris.

21 Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennemsnitt for endel av Rikets byer fra oktober 93 til mai 932, sammenlignet med juli 94. Va resort. Juli 94. Okt. 93. Novbr. 93. Desbr. 93. Jan Febr Mars 932. April 932. Mai Mengdeenhet. Stigfrnali 94 ti MI Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Pet. Egg, norske, friske, Kg :- 2 Hvetemel, finsiktet, norsk formaling Rugmel, - blandet siktemel Byggmel, norsk Havremel, norsk, finsiktet Potetmel, superior ell. lign Alm. husholdningsbrød (rug) Hveteloff - i Kneipbral - i Grovbrød... i Havregryn, norske, pressede Byggryn, hele, prima Risengryn, prima Semulegryn (av hvete) Makaroni pr. pk. A /4 kg.. /4 kg. i Poteter 3 kg Hodekål Kg Guierater - i ' 425 Bonner, brune - i , 57 2 Erter, gule (Magdeburg) _ Appelsiner (Valencia) Epler, friske (Am. Baldevin) Plommer, sultana 80/85 stkr Rosiner (Valencia selected).. - ' Tørrede epler, amerikanske Kaffe, Rio, alm., brent Santos superior Salvador Java, Bali Farin _ Raffinade Chokolade, alm., norsk,koke nr Kakao, norsk (pr. pk. A kg.) Te (Ceylon) i Sirup, prima, engelsk i Salt, kjøkkensalt B. Lys og brensel. Petroleum, Water white... 5-liter Standard white Kull, husholdnings kg Koks, nr. 2. III » i Granved, hel, 60 cm. lang. Mf. - i hugget Bjerkeved, hel, 60 cm. lang. - no grovhugget... - i Beregnet pris.

22 , '200.2 Hl. Hl , Nr. 6 og 7. Korrespondanse og inntekt ved den norske Rikstelegraf og Rikstelefon 93 og 932. Jan. Febr. Mars. April. Mai. Juni. Juli. Aug. Sept. Okt. Nov. Des Antall telegr. (i 000), til innlandet til utlandet fra utlandet Tils Antall telefonsamtaler (i 000) Inntekter (i 000 kr.) Stasj. bruttoinntekt Herav Oslo telefon Nettoinntekt Antall telegr. (i 000) til innlandet til utlandet fra utlandet Tils Antall telefonsamtaler (i 000) Inntekter (i 000 kr.) Stasj. bruttoinntekt Herav Oslo telefon Nettoinntekt Postvesenets inntekter kvartalsvis : 2. kv. 3. kv. 4. kv.. kv. 2. kv. 3 kv. 4. kv.. kv. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. Portoinntekter Andre inntekter' Tilsammen Måneder Leieinntekter og forskjellige inntekter. Tilvirkning av ol i 93 og 932 Tilvirkning av brennevin, gjæri forskjellige klasser. spiritus og etyleter i 93 og , Hl. I Hl. Januar Februar Mars April Mai 557 Juni 753 Juli August 709 September 792 Oktober November 54 Desember.. 64 I alt Inntil 2.5o Fra volumpct. volumpct. alkohol. alkohol. 93. Fra volumpct. alkohol Hl l Hl. Liter A, 00 pct. Almindelig brennevin I Liter Ét, 00 pct o Gjærspiritus. Etyleter Liter 00 pct. Liter b, 00 pet. Kg. Kg

23 Meddelelser og spesialartikler. Innskrenkninger i den offisielle statistikk. I de siste 0 år er den offisielle statistikk blitt centralisert i det Statistiske Centralbyrå i langt større utstrekning enn tidligere. Byrået har overtatt en rekke arbeider som tidligere har vært utfort innen andre administrasjonsgrener. Av de større arbeider nevner man eksempelvis Medisinalstatistikken, Industristatistikken - og Statistikken over Statens Finanser. Ved denne overtagelse har Byrået spart staten for mange penger, fordi man arbeider betydelig billigere når bearbeidelsen av statistikken centraliseres. For Byrået selv har dette imid lertid fort til at det har vært vanskeligere og vanskeligere å oprettholde bearbeidelsen av en rekke av de statistiske publikasjoner som det hadde før. Saken er nemlig den at der under bevilgningene aldri er tatt fullt hensyn til den Økede arbeidsbyrde som må følge av at Byrået overtar en rekke publikasjoner. For å kunne holde arbeidet oppe har man efterhvert begrenset bearbeidelsen av mange grener av statistikken mere og mere. Dette har man gjort, dels for å kunne greie sig med de midler man har hatt til rådighet, dels for å kunne imøtekomme kravet på en effektiv statistikk på de områder hvor de økonomiske forhold har gjort det absolutt nødvendig. Man har med andre ord overført arbeide til den statistikk som tjener dagens krav og har på denne måte efterhvert kunnet greie å utbygge Handelsstatistikken og utarbeide en regelmessig produksjonsstatistikk for industrien, noget man ikke tidligere har hatt. Trykningen har man måttet innskrenke for de fleste publikasjoner. De er dels sløifet, som f. eks. statistikken over folkemengdens bevegelse, dels skåret ned fra en halvpart til en femtedel av hvad de tidligere var. Ved det som er bevilget til Byrået for kommende budgettår er imidlertid. stillingen blitt den at det ikke lenger nytter å begrense bearbeidelsen av statistikk som har mindre aktuell verdi, men man må gå til å innstille bearbeidelsen av flere grener av statistikken. Efter en gjennemgåelse av arbeidet i Byrået har man besluttet sig til følgende: For næste budgettår vil In d ustrist a tis tikk ens opgaver over antall bedrifter, utførte timeverk, utbetalt arbeidslønn, drivkraft og alle opgaver over anleggs- og byggevirksomheten bli sløifet. Denne statistikk har Byrået utarbeidet siden 92, da det overtok den fra Rikstrygdeverket, som har utarbeidet den fra midten av 90-årene, da vår eldre 5-årlige industristatistikk som Byrået bearbeidet på grunnlag av innberetninger gjennem amtmennene ophørte. Man vil prove å oprettholde Produksjonsstatistikken for de store bedrifter, men også denne må formodentlig begrenses. Fra samme tidspunkt vil folgende opgaver bli sløifet : Skibsf ar t st a tistikk ens opgaver over farten på de forskjellige land og de forskjellige tollsteder, Meier i- st atistikk ens opgaver for de forskjellige driftstyper, fylkesberetningene i Medisinalstatistikken, kvartalsvise opgaver til Alkoholstitti-

24 29 Nr. 6 og 7. stikk en undtatt selve drukkenskapsforseelsene (Alkoholstatistikk for er allerede sløifet), kvartalsvise opgaver over motor vogn skader, den vesentligste del av Kriminalstatistikken og Retsstatistikken, den vesentligste del av det Sociale Kortregister, som er overtatt fra Socialdepartementet. Dessuten vil man sannsynligvis bli nødt til h innstille bearbeidelsen av statistikken over Private aktie - banker, Sparebankene og Statskassens Finanser. Foruten dette vil man være nølt til å begrense bearbeidelsen av de fleste deler av den øvrige statistikk, med unitagelse av Handelsstatistikken. Samtidig med disse innskrenkninger melder dat sig behov for nye opgaver, som tar sikte på å be - lyse vår økonomiske utvikling fra måned til måned, herunder først og fremst en indeks over industriens produksjon. Hvad trykningen angår vil følgende publikasjoner ophøre fra næste år av : Norges Skibsfart, Arbeidslønnen i Jordbruket, Lønnin_ ger, Tariffavtaler og Arbeidskonflikter, Private Aktiebanker, Sparebanker, Den Norske Statskasses Finanser, Rekrutteringsstatistikken. Av andre publikasjoner som vil oprettholdes i et meget begrenset omfang nevnes : Norges Ind us tr i, N o r - ges Kommunale Finanser, Sundhetstilstanden og Medisinalforholdene. Følgende publikasjoner som utarbeides av andre institusjoner kan Byrået ikke bekoste trykt: Skolevesenets Tilstand, Fagskolestatistikk, Fengselsstyrets Årbok, Sinnssykeasylenes Virksomhet, Veterinærvesenet. Fiskerist atistikke n, som utarbeides av fiskeridirektøren, må trykkes i sterkt forkortet form.

25 Fra folketellingen desember 930. Av resultatene av folketellingen blev det allerede i januar 93 utgitt et lite hefte med foreløbige resultater, som gav folketallet i de enkelte herreder og byer. I april iår kunde man sende ut folketellingens første hefte, som gav opgave over folketallet og arealet i de forskjellige administrative enheter. Dette hefte inneholdt dessuten en opgave over folkemengden på de forskjellige øyer og i hussamlingene. I motsetning til tidligere folketellinger inneholdt dette første hefte ikke opgaver over menn og kvinner for hver av de administrative enheter.dette sløifet man for å spare arbeide, da man allikevel på et senere tidspunkt kunde få de samme opgaver. Hovedresultatet av folketellingen var slik som det før er gjort rede for, at den hjemmehørende befolkning i Norge desember 930 var mot i 920. Dette gir en tilvekst på 6.2 pct. Bearbeidelsen av første hefte foregikk ved en direkte opsummering fra krets lister og hovedlister, efterat det var kontrollert at disse stemte med hus og familielistene. Resten av bearbeidelsen foregår ved hjelp av elektriske sorterings- og tellemaskiner, efterat opgaver for hver enkelt person ved hjelp av punchemaskiner er fort over på punchekort. Bearbeidelsen av disse kort foregår først for hvert enkelt herred og hver enkelt by. For hver av disse administrative enbeter tar man ut de opgaver som man finner er av interesse for de små lokale enheter. Disse opgaver må selvfølgelig bli meget summariske og kan ikke tjene til belysning av en rekke forhold som det er folketellingens opgave å skaffe oplysning om. Først efter at man har avsluttet bearbeidelsen av materialet for de enkelte herreder og byer, tar man fatt på bearbeidelsen av opgavene for fylkene, som kan gis noget mere spesifisert, og når dette er avsluttet, tar man fatt på de detaljerte opgaver for bygdene under ett, byene under ett og hele riket Bearbeidelsen er nu avsluttet for de enkelte byer og herreder og er i full gang for fylkene. Ved denne gang i bearbeidelsen er man altså i stand til på et forholdsvis tidlig tidspunkt å gi de tall for riket som er bygget på opgaver for de enkelte herreder og byer. Ved folketellingen 920, som blev bearbeidet ved håndsortering, måtte bearbeidelsen legges an på en annen måte. Man tok den gang ut de forskjellige slags opgaver for kommuner, fylker og riket efter hverandre, så at hver publikasjcn kom til å inneholde opgaver av en bestemt art. Denne gang har man av praktiske grunner funnet det riktig h offentliggjøre opgavene for de enkelte byer og herreder samlet. Folketellingens tredje hefte, som vil inneholde disse opgaver, vil komme ut i løpet av sommeren, men hovedresultatet av dette hefte har

26 22 Nr. 6 og 7. såvidt stor betydning av man allerede her i Statistiske Meddelelser vil gi en foreløbig oversikt over enkelte av dem. Den første opgave gjelder befolkningens fordeling efter kjøn n, alder og ekteskapelig stilling. Av den samlede hjemmehørende befolkning var menn og kvinner. Der var altså flere kvinner enn menn. Pr. 000 men var der 05 kvinner. Det er et lavere forholdstall enn man har hatt, ved nogen folketelling siden 875, da forholdstallet var 048. I 89 var forholdstallet 073, i , i og i Endringene i forholdstallene kvinner pr. 000 menn har i Norge vesentlig wart bestemt av utvandringen. Som kjent utvandrer der flere menn enn kvinner, og i de år da utvandringen har vært stor er forholdstallene steget, mens forholdetallene er falt i de år da utvandringen har vært liten. Typisk er for så vidt forholdstallet i 89 og 90 efter de store utvandringsperioder og i 920 og 930, da utvandringen i årene forut hadde vært forholdsvis liten. Hvordan tallforholdet mellem menn og kvinner stillet sig i de forskjellige aldersår vis.erfolgende tabell : Alder. Kvinner 90. pr menn år « « « c c « og over Kvinneoverskuddet er, som man ser, stigende fra 20-års alderen og opover, et forhold som ikke bare beror på utvandringen, men også på at mennene gjennemgående har bolero dødelighet. Overskuddet av kvinner er som kjent meget større i byene enn i bygdene. Hvordan dette har stillet sig ved de siste 3 folketellinger viser følgende tabell: Kvinner pr. 000 menn Riket Bygder i Byer De opgaver over alder som utarbeides for enkelte kommuner er meget summariske, men gir dog de viktigste trekk av den utvikling som har funnet sted fra 920 til 930. Tallene er stillet sammen i følgende tabell:

27 '2 Aldersgrupper. I It Menn. Kvinner ! , og over Alder uopg Tilsammen Relative tall. ' og over Alder uopg Tilsammen Det man her først og fremst fester sig ved er at den yngste aldersklasse under 5 år ikke bare relativt sett er gått tilbake siden 920, men også absolutt sett. Det var av befolkningen som hørte til denne aldersklasse i 930 mot 32. / i 920 og 34.9 V, i 90. Absolutt sett er antallet gått ned med ca Alle de andre aldersklasser er tiltatt absolutt sett, men man -skal merke sig at aldersklassen relativt sett nu spiller en langt større rolle enn den gjorde for 0 år siden. 4.2 /0 hørte til denne aldersklasse 930 mot 2. V, i 920. Absolutt sett er antallet av personer mellem 30 og 39 år vokset med de siste 30 år. Av befolkningens samlede tilvekst på faller altså ikke langt fra halvparten på denne aldersklasse. Denne aldersklasse, som i 920 var år, var den gang overordentlig tallrik, og den skriver sig fra de relativt store fødselskull mellem 890 og 900. Årsaken til sviogningene i aldersopbyggingen fra tiår til tiår er nemlig først og fremst å finne i fødselskullenes størrelse, dernæst i dødelighetens og utvandringens svingninger, et forhold som man får anledning til å komme nærmere inn på når de detaljerte opgaver foreligger. Det som man her skal peke på er at aldersklassen 20-60, som er de viktigste år av et menneskes arbeidsliv, nu omfatter 50.2 pct. av befolkningen mot 46.8 pct. i 920 og 44. pct. i 90. Ser man dette på bakgrunn av de økonomiske forhold, vil det were lett å forstå at det i en tid som denne, da efterspørselen efter arbeidskraft er liten, vil være vanskeligere enn det var før å skaffe plass for alle, og at det selvfølgelig også

28 223 Nr. 6 og 7. vil være vanskelig for de unge å skaffe sig noget å gjøre. Regner man med årene fra 5-69 som de arbeidspliktige aldersklasser, så viser det sig at 66 pct. av befolkningen var i disse aldersklasser i 930 mot 63 pet i 920 Aldersopbyggingen omkring 930 med den utpregede nedgang i de yngste klasser peker henimot en fullstendig strukturendring, som litt efter litt vil gjøre Big gjeldende, og som i første omgang vil fore til en sterkere og sterkere belastning av de eldre aldersklasser. Men først om 30 år vil den særdeles tallrike aldersklasse på holde op å virke på antallet av arbeidsdyktige. Befolkningens fordeling efter ekteskapelig stilling vil ses av følgende I 0-4 år U gifte, t 5 år og derover. Gifte Enkemenn, enker Separerte, fraskilte Ekteskapelig stilling uopgitt. Tilsammen Herav 5 år og over Menn. Kvinner Menn Kvinner I 930 var det relativt færre ugifte og flere gifte enn i 920. I 930 var antallet av gifte 33.8 Vo av befolkningen mot 32.3 V, i 920. Dette kommer av den sterke nedgang i antallet av barn under 5 år, som alle er ugifte. Holder man sig bare til aldersklassene over 5 år, finner man at der i 930 var relativt flere ugifte og færre gifte enn i 920. Procenttallet for gifte var i V, mot 47,6 V,i 920. Regner man også de før gifte med, blir procentene henholdsvis 55.9 og Ingen av disse tall gir imidlertid uttrykk for hvordan forholdet mellem ugifte og gifte i realiteten stiller sig. Dette finner man først ved å dele dem op på de enkelte aldersklasser. I følgende tabell har man regnet ut antallet av gifte og før gifte pr. 000 innen de viktigste aldersklasser, og dette viser at antallet av gifte og før gifte i tiåret er gått betydelig tilbake. Antall gifte og for gifte pr Menn. Kvinner, 5-9 år » » » og over Personer over 5 år i alt Menn Kv inner Mest utpreget er denne tilbakegang i aldersklassen 20-29, noget som henger sammen med at giftermålshyppigheten er gått sterkt ned i de senere år. En

29 nøje undersøkelse av hvordan tallene har svinget, og hvordan dette står i forbindelse med giftermålshyppigheten, kan man først se når man får de mere detaljerte aldersopgaver. De tall som foreligger over livsstillinger for de enkelte herreder og by er gjelder bare personer på 5 år og derover. De enkelte personer er i de opgaver man har for de enkelte herreder og byer fordelt efter sin egen livsstilling, slik at man ikke kan få et samlet uttrykk for hvor mange som hører til hver erhvervsgruppe. Tar man f. eks. kvinnene, så er de gifte husmødre i denne tabell opført som husmodre, og ikke fordelt på de erhverv deres menn er knyttet til. Det samme gjelder hjemmehørende barn, hustjenere o.. Opgaven vil derfor ikke kunne gi oplysning om hvor mange som direkte og indirekte er knyttet til et bestemt erhverv. Det vil man først når de detaljerte tabeller over befolkningen fordelt efter livsstilling foreligger. Opgavene for de enkelte herreder og byer er dessuten av lett forståelige grunner ikke utarbeidet detaljert for forskjellige grupper av livsstillinger. Slik som de er, kan man dog få nogen oversikt over hvordan de som deltok i erhvervslivet fordelte sig på de forskjellige erhverv i 930. Et sammendrag av opgavene er gitt i følgende tabell Erhvervsgruppe. Menn. Antall. Pet Kvinner. Antall. Pet Menn. Kvinner. Antall. Pet. Antall.. Pet. 295 Jordbruk, gartneri og skogbruk ' Fiske og fangst i Industri Forretningsvirksomhet Sjøfart Landtransport Immateriell virksomhet Husarbeide: Husmødre Hjemmev. sønner, døtre m. v Hustjenere, rengjøring m. v Formuesinntekt (og føderåd) Pensjonister, offentl. og veldedig forsørgede Privat forsørgede Livsstilling ufullstendig angitt Personer 5 år og over i alt , G bygge noget sikkert på en sammenligning av de tall for 920 og 930, som er opstillet i denne tabell er vanskelig, først og fremst fordi skillet mellem hjemmeværende døtre eller tjenere som deltar i husarbeidet og de som deltar i farens eller hovedpersonens erhvervsvirksomhet - alt overveiende jordbruk - ikke har kunnet la sig gjennemføre på samme måte i 920 som i 930. Den nedgang som man finner i antallet av kvinner ved jordbruk på ca er derfor mere tilsynelatende enn reell, og den sterke stigning i antallet av kvinnelige tjenere er formodentlig ikke så stor som tallene gir uttrykk for.

30 225 Nr. 6 og 7. Disse ujevnheter i grupperingen berører derimot ikke mennene. Holder vi oss -til opgavene over mennene, så vil man på grunnlag av disse kunne lese følgende av tabellen : Den befolkning som er knyttet til jordbruk, gartneri og skogbruk er steget i de siste I O år, men relativt sett er den gått tilbake. Av menn over 5 år var 32.6 pct. knyttet til denne næring i 920 mot 30.7 i 930. Antallet av de mennesker som er knyttet tit fiske og fangst er derimot både absolutt og relativt øket. 6.7 pct. av menn over 5 år var knyttet til denne næring i 920 mot 7.9 pct. i 930, en stigning som for. en ikke liten del henger sammen med hvalfangstens utvidelse. Til industrien var der knyttet nogen flere mennesker i 930 enn i 920, men relativt er det antall menn som hører til industrien gått tilbake i dette tiår. I 920 beskjeftiget industrien 28.9 pct. av menn over 5 år, i pct. Forretningsvirksomhet og sjøfart har begge to tiltatt både absolutt og relativt, når man dømmer efter det,antall menn de beskjeftiger. I 920 var 7.7 pct. av menn over 5 år beskjeftiget i forretningsvirksomhet og 3.9 pct. ved sjøfart. I 930 henholdsvis 8.7 og 4.8 pct. Til landtransporten var der knyttet absolutt flere menn i 930 enn i 920, men relativt er der en liten tilbakegang fra 5.9 til 5.8 pct. Den immaterielle virksomhet knyttet både relativt og absolutt flere menn til sig i 930 enn i 920. Procenten av menn over 5 år var i pct. mot 3.8 pct. i 920. Av de andre grupper i tabellen skal man først og fremst merke sig gruppen pensjonister og offentlig og veldedig forsørgede. Antall menn som er opført under denne gruppe er steget fra til i tiåret og antallet av kvinner fra til I 930 hørte 3.9 pct. av alle menn over 5 år til denne gruppe mot 2.3 pct. i 920, av kvinner 5 pct. mot 3.3. Også antallet av privat forsørgede menn er steget både absolutt og relativt sett, nemlig fra til Når antallet av privat forsørgede kvinner er gått tilbake, står dette utvilsomt i forbindelse med at det ikke har vært mulig å trekke samme skille mellem hjemmeværende dare som hjelper til i huset og de som utelukkende må regnes som privat forsørgede i 920 og i 930. Den fulle forståelse av folketellingens tall kan man ikke få før de detaljerte opgaver foreligger, og før man har fått opgave over de arbeidsledige og hvilke næringsgrupper de er knyttet til ; men alle disse summariske tall synes å tyde på at opgavene er overordentlig sterkt preget av de økonomiske forhold på det tidspunkt tellingen fant sted. Det gjelder ikke bare den sterke stigning av pensjonister, fattigunderstøttede m. m, men også den stans i industribefolkningens relative vekst som tallene viser. Dette står i nær forbindelse med den. utvikling som industrien har undergått i de senere år : en økning av produksjonen gjennem rasjonalisering, som først og fremst tar sikte på å spare menneskelig arbeidskraft. Andre ting som tallene delvis synes å gi uttrykk for, men som man ikke kan påvise med bestemthet, er den ophopning av arbeidskraft i hjemmene, særlig utover landdistriktene, som man tror å kunne finne ved stu-

31 diet av opgavene for de enkelte herreder Til nærmere belysning av utviklingen i gruppen jordbruk, gartneri og skogbruk gjengir man følgende tabell: Menn. Kvinner. Menn. Kvinner. Selvstendige Funksjonærer Hjemmeværende sønner og døtre Husmenn Tjenere ved jordbruk Andre arbeidere ved jordbruk og gartneri Skogsarbeidere, notere m. v Tilsammen Man gjør dog opmerksom på at de tallopgaver som denne tabell inneholder for kvinnelige tjenere ved jordbruk og hjemmeværende døtre ved jordbruk for 9:20 og 930 ikke er sammenlignbare; fordi, slik som man før har sagt, skiilet mellem hjemmeværende døtre ved jordbruk og hjemmeværende døtre ved husarbejde kvinnelige tjenere ved jordbruk og kvinnelige tjenere ved husarbeide ikke har vært det samme ved de to tellinger. Først når man kan få opgave over hvor mange av de døtre og kvinnelige tjenere som er beskjeftiget med husarbejde på landsbygdene utfører dette for hovedpersoner som er beskjeftiget ved jordbruk, gartneri eller skogbruk, kan tallene danne et brukbart grunnlag til å dømme om utviklingen. Tallene for mennene viser at antallet av selvstendige, vesentlig gårdbrukere og småbrukere, er omtrent uforandret fra 920 til 930 ; erimot er antallet av de hjemmeværende sønner, tjenere og andre jordbruksarbeidere, undtatt husmenn, steget ikke ubetydelig. Antallet av husmenn har fortsatt å gå raskt ned også i tiåret Den leide mannlige arbeidskraft ved jordbruket er steget ikke ubetydelig i tiåret, fra til

32 227 Nr. 6 og 7. Lønninger og arbeidsstyrke ved statens anlegg i 93. I tabell vil finnes kvartalsopgavene over lønninger ved Statsbanenes og Telegrafvesenets anlegg, i tabell 2 kvartalsopgavene over lønninger ved havneanleggene, i tabell 3 opgaver for budgettåret 930/3 over lønninger ved veianleggene, tabel 4 gjelder den samlede arbeidstid, og tabell 5 gjelder arbeidsstyrken og samlet utbetalt lønn. I lønningsstatistikken skjelnes der mellem ordinært arbeide og nødsarbeide. Det er dog bare for Veivesenet at lønninger for begge slags arbeider er fort op, (tabell 3) Timefortjenesten beregnes på grunnlag av det samlede antall arbeidstimer og det samlede belop som er utbetalt i lønn til vedkommende slags arbeidere. De tidligere opgaver. som går tilbake til 4. kvartal (2. halvår) 920, er også tatt inn i Statistiske Meddelelser (senest i 93 nr 9 og 0). Da planen for st8tistikken er uforandret, kan opgavene for så vidt sammenlignes. Men man må være opmerksom på at det er forskjellige og ulike store anlegg som kom mer med til forskjellige tider. Lønningene ved de forskjellige slags anlegg beveger sig gjennemgående parallelt. Timefortjenesten var shied( s (beregnet FOM veiet gjennemsnitt for vedkommende anlegg': for arbeiderei ordinært arbeide :. kv. 4. kv. 4. kv. 4. kv. 4. kv. 4. kv. 4. kv. 4. kv. 4. kv 92. Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr. Kr. A kkordarbeidere Statsbanene : Håndverkere Dagarbeidere , : Telegrafvesenet : Dagarbeidere Veivesenet : Havnevesenet : Akkordarbeidere 2.0) Dagarbeidere f MAnedslonnede ktimelønnede Lønningene ved nødsarbeide ligger selvsagt stadig lavere enn ved tilsvarende ordinteit arbeide. Fra 4. kvartal 930 til 4. kvartal 93 er der liten bevegelse i lønningene. Gjennemgående er der litt fall med undtagelse av for håndverkere ved Statsbanene, hvor der er stigning. En sammenligning av gjennerrisnittslønningene for årene 930 og 93 (for Veivesenet for budgettårene 929/30 og 930/3) viser følgende bevegelse : Gjennemsnittslønninger Kr. Kr. Fall (±) eller stigning (+) Pct. ( Akkordarbeidere ±.3 Statsbanene : Håndverkere d-.4 Dagarbeidere ; Telegrafvesenet : Dagarbeidere Veivesenet Havnevesenet : Akkordarbeidere. Dagarbeidere... Månedslønnede.. Timelønnede , F- 4..

33 i Lønningene for håndverkere ved Statsbanene og for timelønnede arbeidere i Havnevesenet er steget, lønningene for akkordarbeidere i Veivesenet er uforandret, ellers er lønningene falt. Fallet er fra ca. til ca. 4 pct. Opgavene over arbeidstimer - tabell 4 - viser for Statsbanene og Havnevesenet fall fra 930 til 93. I Telegrafvesenet var antallet av arbeidstimer omtrent det samme i de to år. I Veivesenet var antallet av arbeidstimer steget fra budgettåret 929/30 til 930/3. Opgavene over utbetalt arbeidslønn viser, jevnført med foregående år, stigning ved Veivesenet (929/30 og 930/3), men fall ved Statsbanene, Havnevesenet og Telegrafvesenet Tabell. Lønninger ved Statsbanenes og Telegrafvesenets anlegg i 93. hi) Akkordarbeidere. Antall timer. Almindelige arbeidere. Højeste og laveste gj.snittsfortjeneste pr. time. Total- gj.sn.- fortj. pr. time. Dagarbeidere. Antall timer. Højeste og laveste gj.snittsfortj. pr. time. Total- gj.sn.- fot tj. pr. time. bi) a, 7,zi Antall Håndverkere. imer. Hoieste og laveste gj.snittsfortj. pr. time. Totalgi.sn - fortj. pr. time. Ordinært a rbeide. Norges Statsbaner.. kvarl al Kr Kr Telegrafvesenet.'. kvartal , * Kr SO il Kr. Kr. Kr t Tabell 2. Lønninger ved havneanlegg i 93.' Antall timer. Almindelige arbeidere.. kvartal. 2. kvartal. 3. kvartal. 4. kvartal. Gj.snittsfortj. pr. time. Antall timer. Gj.snittsfortj. pr. time. Antall timer. Gj.snittsfortj. pr. time. Antall timer. Gj.snittsfortj. pr. time. Kr. Kr. Kr. Kr I distr Månedslønnede Timelønnede distr.' Månedslønnede Timelonnede distr J Månedslønnede Timelønnede i 4 distr Månedslønnede Timelønnede SO distr. 8 I Månedslønnede Timelønnede Samtlige J Månedslønnede '.4 anlegg. Timelønnede I Telegrafvesenets inspektorkretser. 2 I gjennemsnittet er regnet med lønn for kabelgravning vec Trondheims telefonanlegg, betalt med kr. pr. m. De maksimumslønninger som er ført op i rubrikk gjelder ikke dette arbeide, da det er betalt uforholdsmessig hedt. Bare lønninger for ordinært arbeid( er tatt med i tabellen. 4 Fra Svenskegrensen til Kristiansand. 5 Fra Kristiansand til Stat. 6 Fra Stat ti Stoat. 7 Fra Støt til Finnmark fylke. 8 Finnmark fylke.

34 229 Nr. 6 og 7. Fylker. Tabell 3. Lønninger ved Veivesenet (40 representative anlegg fylkesvis). Budgettåret 930/3 (2. halvår 930,. halvår 93). 7, Antall timer. Akkord. Ordinært arbeide. Højeste og laveste gj.fortj. pr. time ved anleggene i fylket. Kr. Timelønn. Antall timer. Heteste og laveste gj.fortj. pr. time ved anleggene i fylket. b.0 Antall timer. Akkord. Nodsarbeide. Hoieste og laveste gj.fortj. pr. time ved anleggene i fylket. Antall timer. Timelonn. Høieste og laveste gj.fortj. pr. time ved anleggene i fylket. tfold ershus dmark land skerud stfold lemark = st-agder st-agder galand $ Tdaland in og Fjordane ire r-trøndelag rd-trøndelag rdland DITIS mmark Tilsam men , Kr..08 i 0.95 Kr. Kr ntlige statsveianlegg )27. )28. / Iste kv 2net D 3dje» 4de» iste 2net 3dje 4de iste 2net )29. 3dje 4de iste 2net )30. 3dje 4de iste 2net )3. 3die 4de Tabell 4. Antall arbeidstimer (på ordinært og nødsarbeide).. Statsbanenes anlegg.» 000 t t Havnevesenet.» Telegrafvesenet. Veivesenet t Gjennemsnittslonn. 2 Bud og flisegutter er ikke tatt med. Yngre gutter og håndverkere er ikke t med. 4 Fra 928/29 opgaver for budgettåret. Disse opgaver gjelder alle statsveianlegg.

35 Tabell 5. Arbejdsstyrke og samlet utbetalt lønn i 93. Arbeidsstyrke i alt ved utgangen av : Gj.snittlig arbeidsstyrke i kvartalet beregnet efter ukerapportene. Samlet utbetalt arbeidslønn.. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv.. kv. 2. kv. I 3. kv. 4. kv.. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv, I. Jernbaneanleggene. Oslo Ostbanestasjon... Broanlegget Drammen. Sørlandsbanen S... Sørlandsbanen N.. Flekkefjordbanens omb.. Vossebanens partielle omb. Sunnan-Grongbanen.. Namsos-Grongbanen. Grong-Smalåsen.... Voss-Eidebanen. Flåmsbanen Nordlandsbanen Elverum-Koppang ombygg. Sum II. Veivesenet. Ordinært arbeide. Nødsarbeide Sum III. Havnevesenet. Ordinært arbeide. Nodsarbeide Sum Iv. Telegrafvesenet 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 k i , O Budgettåret 930/3. 40 representative anlegg.

36 23 Nr. 6 og 7. Arbeidslønnen i jordbruket Opgaver over arbeidslønnen i jordbruket innhentes ved spørreskjemaer som utsendes til 4 gårdbrukere i hvert herred. Der er for dette driftsår kommet inn i alt 88 opgaver. Arbeidslønnen i jordbruket nådde sitt maksimum i De tre følgende år var der nedgang, tilsammen for menn 4 pct. og for kvinner 30 pct. Fra til steg derimot lønningene med 6 pct. for menn og 5 pct. for kvinner. De 7 siste år viser alle nedgang i lønningene, for menn med henholdsvis 6, 7, 3, 7, 2, 4 og nu siste år 8 pct., for kvinner med henholdsvis 6, 5,, 7, 2, 4 og siste år 6 pct. Den samlede nedgang i lønningene fra til nu utgjør for menn gjennemsnittlig 66, for kvinner 57 pct. Sammenholdt med lønningene i 95 6 utgjorde de særskilt for menn og kvinner i ( ): Menn. Kvinner. Tjenere, årslønn Fjøsrøktere, årslønn Daglønn i sommerhalvåret på arbeidsgiverens kost, gjennemsnittlig 6 44 Daglønn i sommerhalvåret på egen kost, gjennemsnittlig Lønningene nu er relativt bedre for kvinnene enn for mennene. Stigningen i lønningene, inntil maksimum nåddes i , var vel så stor for mennene som for kvinnene, men lønnsnedgangen i de følgende tre år var som nevnt betydelig sterkere for mennene enn for kvinnene, senere har den vært mere jevn. Den gjennemsnittlige lønnsnedgang siste år er 8 pct. for menn og 6 pct. for kvinner. Der er nedgang i lønningene over hele landet og for alle lønnsformer. Årslønnen for tjenestegutter var i kr. og kulminerte i med 355 kr. For var den gjennemsnittlig 455 kr. eller 6 pct højere enn i Opgavene over tjenesteguttenes lønn skal egentlig bare gjelde tjenere på full lønn, men i mange distrikter er der så få slike at opgavene gjelder yngre og mindre øvede folk. Dette forhold forekommer mest i kystdistriktene på Vestlandet og i Trøndelagen, og i disse strøk er da også gjennemsnittslønnen lavest, i More således 386 kr., mens den gjennemsnittlige årslønn i østlandsfylkene ligger bortimot 500 kr. Årslønnen for tjenestegutter viser siste år størst nedgang i Finnmark, Nord-Trøndelag og More, med vel 0 pct., minst er nedgangen i Troms, med.6 pct., i Nordland 4.0 pct. og Sør-Trøndelag 4.6 pct. På grunn av de innskrenkede bevilgninger til trykning blir statistikken over arbeidslønnen i jordbruket, som tidligere har vært offentligjort som egen publikasjon, nu i sterkt avkortet form trykt i Statistiske Meddelelser.

37 Gjennemsnittlig arbeidslønn i rikets bygder Utbetalt lønn i kroner. Lønnsnedgang i procent, driftsåret sammenholdt med Menn. Kvinner. Menn. Kvinner. Menn. Kvinner. Tjenere på arbeidsgiverens kost: Hele året Sommerhalvåret Vinterhalvåret Fjøsrøktere på arbeidsgiverens kost: I Sommerhalvåret Vinter halvåret Dagarbeidere pd arbeidsgiverens kost: I våronn I slåttonn I skuronn Elerssommeren Gråstensmuring Tommermannsarbeide Almindelig gårdsarbeide vinteren Dagarbeidere på egen kost: I våronn I slåttonn I skuronn Ellers sommeren Gr åstensmuring Tommermannsarbeide Almindelig gårdsarbeide vinteren Skogsarbeide Gjennemsnitt 6I 66 I 57 Årslønnen for tjenestejenter var i kr., kulminerte i mod 703 kr. og var i gjennemsnittlig 39 kr. eller 58 pct. højere enn i Tjenestejentenes lønninger er forholdsvis lavest i Trøndelagen og Nord-Norge, hvor årslønnen i de enkelte fylker ligger mellem 236 og 286 kr., forholdsvis højest på Østlandet, ca. 400 kr. For tjenestejenter er lønnsnedgangen siste år størst i Aust-Agder, 0. pct., og i Sør-Trøndelag 9.8 pct. minst i Opland og Rogaland, med henholdsvis.4 og.6 pct. Årslønnen for tjenere er kommet lengst ned mot hvad den var i 95-6 på Østlandet, Oplandene og i Trøndelagen, mens den på Sørlandet, Vestlandet og i Nord-Norge ennu ligger relativt Wit i forhold til Årslønnen for fjøsrøktere var i henholdsvis 608 kr. for mannlige og 435 kr. for kvinnelige røktere, mot henholdsvis 650 kr.

38 233 Nr. 6 og 7. og 459 kr. i Fjøsrøkternes lønninger steg s t erkere enn de andre tjeneres i årene til For de kvinnelige røktere ligger lønningene fremdeles noget høiere enn tjenerlønningene ellers, sett i forhold til lønnen i 95-6, nemlig 75 mot 58, når lønnen i 95-6 settes For de mannlige røktere ligger forholdstallet nærmere det for tjenesteguttene, 2 mot 6. Stort sett er fjøsrøkterne"; lønninger West i de fylker som har hie tjenerlønninger ; forholdet er mest utpreget for de kvinnelige røktere. Den gjennemsnittlige daglønn for onnearbeideisommerhalvåret var i for menn i våronnen kr. 2.97, i slåttonnen kr og i skuronnen kr. 2 94, på arbeidsgiveren 4 kost, på egen kost henholdsvis kr. 4.34, 4.72 og For kvinner i våronnen kr..92, i slåtten 2.3 og i skuren 2.03 på arbeidsgiverens kost mot henholdsvis kr 2.93, 3 5 og 3.02 på egen kost. Den gjennemsnittlige daglønn for menn i onnene på arbeidsgiverens kost ligger som for tjenesteguttene 6 pct. høiere enn i 95-6, for kvinnene 44 pct. over daglønnen i For håndverkere (murere og tømmermenn) ligger daglønnen adskillig Were enn for gårdsarbeide, i sommerhalvåret således henholdsvis kr og 4.68 på arbeidsgiverens kost, kr og kr. 6.0 på egen kost. Den gjennemsnittlige nedgang fra foregående år i daglønnen for sommerhalvåret er fra 7-9 pct. for menn, 5-7 pct. for kvinner (på arbeidsgiverens kost) Daglønnen i sommerhalvåret er forholdsvis lavest for Oplandene og i Trøndelagen, mens fylkene fra Aust-Agder til Hordaland samt fylkene i Nord-Norge har relativt høl daglønn i sommertiden. Årslønnens og daglønnens relative 'wide i de forskjellige distrikter faller således ikke sammen. (Se mere herom N.O.S. VII. 22, s. 2 flg.) Skogsarbeid e. Den gjennemsnittlige daglønn for skogsarbeide på egen kost i vintertiden var i kr. 4., 9 pct. nedgang fra foregående år og bare pct. over daglønnen i Nedgangen i daglønnen for skogsarbeide var raskere og sterkere enn for gå'rdsarbeide. For skogskjøring (hest og maim') var daglønnen i kr. 6.S8 (vinterhalvåret) mot kr foregående hr. Hugstprisen pr. m 3 gikk ned fra <r.76 til kr..65 og for favnevedhugst fra kr til kr pr. favn K ost dagsv er die n. Den verdi man tillegger kost og hus vil fremgå ved å sammenholde opgavene over den lønn som betales for arbeide på egen kost og for arbeide på arbeidsgiverens kost. For de lønnskategorier for hvilke man har slike opgaver varierer kostdagsverdien for menn i mellem kr..27 og kr..45, en nedgang på 2 pct. fra foregående år. Kostdagsverdien for kvinner ligger ca 25 pct. lavere og viser for siste år en nedgang på 9 pct. Kostdagsverdien ligger forholdsvis Iva i Akershus og Vestfold, lavest i Trøndelagen og Nord-Norge. Efterfølgende tabell viser for alle de lønnsformer disse opgaver omfatter gjennemsnittslønnen i sammenholdt med , og 95-6.

39 Gjennemsnittslønn for rikets bygder i 93/32, sammenholdt med å'rene 930/3, 920/2 og 95/6. 93/32 930/3 920/2 95/6 Menn. Menn. Menn. Menn. Kvinner. Kvinner. Kvinner. Kvin- 'ner. Kr. Kr. Kr.Kr. Kr. I Kr. I Kr.Kr. I. Tjenere på arbeidsgiverens kost. Hele 355 året Sommerhalvåret Vinterhalvåret IL Fjøsrøktere på arbeidsgiveens kost. Hele året Sommerhalvåret Vinterhalvåret , Dagarbeidere på arbeidsgiverens kost. I sommerhalvåret. I våronnen I slåttonnen I skuronnen Ellers Gråstensmuring... Tøinì ermannsarbeide Grøfting Skogsarbeide I vinterhalvåret. Alm. gå'rdsarbeide.. Gråstensmuring... Tømmermannsarbeide. Grøfting Skogsarbeide IV. Dagarbeidere på egen kost. I sommerhalvåret. I våronnen I slåttonnen I skuronnen. Ellers Gråstensmuring... Tommermannsarbeide Grøfting.... Skogsarbeide Skogskjøring (hest og mann) I vinterhalvåret. Alm. gårdsarbeide Gråstensmuring Tommermannsarbeide 5.49 Grøfting 4 33 Skogsarbeide 4 Skogskjøring (hest og mann) V. Hug stpris pr. m. 3 f sommerhalvåret. vinterhalvåret. sommerhalvåret. pr. favn ved k vinterhalvåret I I j i ,

40 235 Nr. 6 og 7. Lønninger 93.. Til belysning av lønnsbevegelsen 930 til 93 skal vi først i korthet nevne forandringene i tariffene i de viktigste fag i 93. Følgende oversikt gir et billede av de forandringer som fant sted i 93. (Se tab næste side.) Mens i 930 tariffene i de fleste tilfelle blev prolongert uten forandring av lønnssatsene, blev lønningene i omtrent alle tariffer EOM blev inngatt i 93 redusert. Bare for tendstikkfabrikkene, hermetikkindustrien, stenindustrien og margarinfabrikkene (Oslo og Lysaker) blev tariffene prolongert med nogenlunde uforandrede satser Oslo kommune hadde fra 930 inngått tariff med 2 års varighet uten indeksregulering. Også i den elektrokjemiske industri var der 2 års tariff, men med adgang til indeksregulering i august 93. Reguleringen blev imidlertid utsatt til 932. Den lønnsreduksjon som fant sted ved fellesopgjøret efter storkonflikten dreier sig i de fleste fag om 6 à 8 pct., i en del fag noget mindre, i et par fag noget mere. Leveomkostningene var fra 3. kvartal 930 til 3. kvartal 93 falt fra 6 til 5 eller med 6.2 pct. Lønnsreduksjonen svarer derfor nogenlunde til prisfallet. De fag som stod utenfor konflikten, og hvis tariffrevisjon først blev gjennemført i løpet av høsten, fikk en noget mindre lønnsreduksjon enn de som var med i fellesopgjøret. I baker- og konditorfaget blev der således i oktober i de nye tariffer bestemt en reduksjon pa 3 pct., i transportfaget i desember 3 à 4 pct. For matroser og fyrbøtere i innenriksk rutefart og utenriksfart, hvor tarifforholdet blev ordnet i august september, blev reduksjonen 4 pct, for maskinister 5 pct., mens styrmenn og maskinister i innenriksfart, hvis tariffer blev ordnet allerede i mars, fikk en reduksjon på 7 pct. For å følge lønnsbevegelsen for forskjellige grupper av arbeidere har man hvert ar samlet inn opgaver fra de fleste offentlige arbeidskontorer over lønningene i viktigere handverksfag, transportfag og en del andre fag, fra en rekke bykommuner og nogen landkommuner over kommunale arbeideres lønninger, fra de offentlige mønstringskontorer over hyrer og fra trygdekassene i 8 byer over tjenestepikelønninger. Dessuten bar man fått opgaver fra Norsk Arbeidsgiverforening og arbeidsgiverforeningene for nogen av de viktigste industrier over fortjeneste. De på grunnlag herav utarbeidede tabeller vil iår av økonomiske grunner ikke bli trykt, men vil være tilgjengelige i Byrået Man henviser for øvrig til tidligere publikasjoner av Lønninger". Som et utgangspunkt for bedømmelsen av lønnsbevegelsen har man pa side 2 37 stillet sammen en tabell for l og På grunn av de innskrenkede bevilgninger til trykning blir statistikken over lønninger, som tidligere har vært offentliggjort som egen publikasjon, nu trykt i Statistiske Meddelelser.

41 Forholdet mellem lønnssatsene i tariffene Tidspunktet for lønnsrevisjon eller ø n nsregulerin g. Fag og industrier. Lonnsreguleringens resultat i hovedtrekk. Mars Juni Juli August Fellesopgjøret august--september efter storkonflikten August September Sept. okt. Oktober November Styrmenn i kystfart Maskinister i innenriksfart Tendstikkfabrikkene Bergens kommune Trondheim kommune Den mekaniske industri Bergverkene Tekstilindustrien Norsk Hydro Skofabrikkene Bygningsfagene (endelig resultat efter arbeidsrettsdom) Høvlerier Typografene Bokbindere Bryggeriene Møllene Lilleborg fabrikker Skinn- og lærindustrien: Garverier Lærvarefabrikker Remfabrikker Skredderfaget Konfeksjonsindustrien Trikotasjefabrikkene Tobakksfabrikkene Elektrikerfaget Papirindustrien Murerne Chokoladeindustrien Matroser og fyrbetere i innenriksk rutefart Matroser og fyrbøtere i utenriksfart Hermetikkindustrien Maskinister i utenriksfart Stenindustrien Baker- og konditorfaget Margarinfabrikkene, Oslo og Lysaker Ca. 7 pct.'s reduksjon.» 7» Regulering av enkelte akkordsatser. Ellers i det vesentlige prolongasjon. 5 pct. reduksjon. 5 D 6-8 pct. reduksjon. 8.3 pct. red. på minstelønnssatsene, på samtlige satser gjennemsnittlig ca. 6 pct. 7 /2 pct. reduksjon på minstelønnssatser og akkordsatser. Timelønnen reduseres med 0 øre, akkord med 8 pct. 6-8 pct. reduksjon. Akkordsatsene reduseres med 3.89 pct. for rorleggere og malere, 5.44 pct. for sten-, jordog cementarb., 6.22 pct. for tømrere, 7 pct. for murarbeidere og blikkenslagere. Alle timelønninger ned med 9 pct., men timefortj. for tomtearb. må ikke komme under.7, sagmestre.3 og hovelmestre.0. Red. av individuelle lønninger med 5 pct. 6 pct. i alm. For bokb.sv. til kr , pr. uke. Kv. arb. i kartonnasjeindustrien 5 pct. reduksjon. 4-4 /2 pct. reduksjon 5'/-6 --) 5 pct. reduksjon. 4 og 5 pct. 6 og 7» 5.6 pct pct. Laveste ukelønnssats for kv. uforandret. Alle lønnssatser reduseres med 5 pct. Ukelønn 5-6 pct. red. De to laveste satser uforandret. Faste akkordsatser med 8 pct. Daglønn og akkordsatser 5-9 pct. Alm. red 3 are pr. t. Timelønnen red. med 6 pct., akkordsatsene med 8 pct. Akkordene reduseres med 7 pct., timelønningene med 3 øre. 4 pct. reduksjon. 4»» 4» Prolongasjon. 5 pct. reduksjon. Prolongasjon av de gamle tariffer til pct. reduksjon. Prolongasjon med adgang til indeksregulering. Desember Uten revisjon i 93 Transportfagene Elektrokjemisk industri Oslo kommune 3 à 4 pct. reduksjon. Der skulde weft regulering i henhold til indeksbestemmelse aug. 93, men den blev utsatt til 932. Tariff med 2 års varighet til /2 932.

42 237 Nr. 6 og 7. Lønnsbevegelsen 929 til 93 i håndverk, industri og transport. Fag. Pct. fall (±) eller stigning ( +) Fag. Pct. fall (±) eller stigning ( +) I. Gjennemsn.lige time- eller ukelønninger, akkord eksklusive (38 byer) : Tømmermenn og bygn.- snekkere, timelønn.. Murere Murhåndlangere» Malere Cementstopere o. a. anleggsarbeidere». Kjørekarer, ukelønn.. Chauffører Bakere Skomakere Skreddere I. Gjennemsn.lige time- eller ukelønninger, akkord eksklusive (de 5 største byer): F, garb. ved mek. verkst., timelønn Hjelpearb. ved do.» Barberer Bokbindere... Bryggeriarbejdere.. Skofabrikkarbeidere.. Have- og gartnerarb ; ±3.2 ±5.5 Time- eller dagfortj. i industri og håndverk og i en del storre industrigrener, akkord inklusive : Eksportindustri Industri ellers -I Håndverk Papirindustri -I Sagbruksindustri G Mekanisk industri: Fagarbeidere Hjelpearbeidere... -I Bergverksindustri... d Iv. Månedshyrer for sjøfolk (før tariffrev. 93) : Båtsmenn d Tømmermenn Matroser Lettmatroser Jungmenn +.8 Dekksgutter Stuerter d- Donkeymenn Fyrbøtere Kullempere Fra 929 til 930 var der bare ubetydelige forandringer i lønningene for de her angitte håndverk og industrier. Fra 930 til 93 er derimot lønningene falt i alle disse fag og industrier. Fallet er dog temmelig ujevnt. Tar man arbeidsgiverforeningens totaltall til utgangspunkt, er dagsfortjenesten i eksportindustrien fra 3. kvartal 930 til 4. kvartal 93 falt 2.6 pct, i industrien ellers 6.6 pct. og i håndverk 4.9 pct Grunnen til det mindre fall i eksportindustrien er i hvert fall delvis den at den elektrokjemiske industri (undtagen Norsk Hydro) og hermetikkindustrien hadde uforandrede lønninger fra 930 til 93 Fortjenesten i de enkelte i tabellen angitte industrigrener viser et fall som nogenlunde svarer til de lønnsreduksjoner som blev avtalt i de nye overenskomster, undertidt n litt større, undertiden litt mindre På den annen side falt leveomkostningene fra 3. kvartal 930 til 4. kvartal 93 med 6.8 pct. Reallønningene i eksportindustri, hjemmeindustri og håndverk er således steget i løpet av siste år. Følger man bevegelsen i reallønningene for hjemmeindustrien fra 920 til 93 - for eksportindustrien lar tallene sig på grunn av omregning ikke jevnføre -, er der tre hoidepunkter : og Fra 925 til 9 8 var der jevnt fall, fra 928 til jevn stigning. 925 har det høieste indekstall for reallønninger. Reallønningene i håndverket viser en lignende bevegelse, men 93 er her hoidepunktet. De senere års lønnsfall har

43 således vært adskillig mindre enn det tilsvarende fall i leveomkostningene, og reallønnen er derfor hevet. Men man kan ikke fra disse opgaver over dagsfortjenesten slutte sig til hvorvidt levestandarden er hevet eller senket. Man måtte i så tilfelle Ininne folge årsfortjenesten for å ta hensyn til arbeidsledigheten. Lønnsreduksjonen siste år i papirindustrien og sagbruksindustrien svarte omtrent til leveomkostningenes fall, i den mekaniske industri og bergverksindustrien var lønnsfallet noget sterkere. Lønnsfallet i håndverksfagene beregnet efter forandringene i timelønningene viser et betydelig svakere fall enn reduksjonsprocentene ifølge lønnsoverenskomstene, fordi disse vesentlig fastsetter reduksjon i akkordsatsene. Dessuten bygger nevnte gjennemsnittslønninger også på opgaver fra flere byer hvor landstariffene ikke gjelder. Reduksjonen i timelønningene dreier sig om mellem og 2 pct. Reduksjonen i ukelønningene for bakere og bokbindere svarer til tariffenes reduksjonsprosenter. Reduksjonen i timelønningene for skofabrikkarbeidere ifølge arbeidskontorenes opgaver er adskillig mindre enn den generelle lønnsreduksjon efter tariffen. Å følge bevegelsen i reallønningene for håndverksfagene på grunnlag av disse timelønns- og beregnede ukelønnsopgaver vilde bli misvisende, da akkordfortjenesten spiller en forskjellig rolle under de skiftende konjunkturer, De kommunale arbeideres lønninger blev i 930 prolongert eller lønnsavtalene ikke opsagt i alle de 22 bykommuner og 4 landkommuner man har opgayer fra på 2 undtagelser nær, Haugesund og Bodø. I 93 blev lønningene i Bergen og Trondheim redusert med 5 pct. I Fredrikstad blev der en reduksjon på 4 à 5 pct., i Notodden på 3 à 4 pct. Også i Tromso var der litt reduksjon for enkelte grupper. I de andre 7 byer var der ifølge augustopgavene ingen forandring, men en enkelt av disse Hammerfest meddeler at der kanskje blir reduksjon senere på høsten. Lønningene i de 4 landkommuner som er med i statistikken, Aker, Lillestrøm, Elverum og Tinn, var efter augustopgavene uforandret fra 930. Men både Aker og Tinn blev der en lønnsreduksjon i november på ca. 5 pct. De kommunale arbeideres lønninger har praktisk talt vært uforandret fra 928 til 930 og de lønnsreduksjoner som fant sted i 93 var få og ikke store. Leveomkostningene har i samme tidsrum vært fallende. Reallønnen for disse arbeidere har derfor weft jevnt stigende Opgavene fra mønstringskontorene over hyrene for sjøfolk i Europafart viser sagodtsom ingen forandring fra 930 til 93 med undtagelse av for stuerter, men da hyrene for disse varierer efter skibenes størrelse, kan de vanskelig gi uttrykk for lønnsbevegelsen. Opgavene blev i 93 innhentet i juni måned, og tariffrevisjonen for utenriksfart fant først sted i september. Lønnsreduksjonen kom derfor ikke med i disse opgaver. Som nevnt blev reduksjonen for matroser og fyrbøtere 4 pct., for maskinister 5 pct. Fra trygdekassene i 8 byer er sendt opgaver over månedslønningene for tjenestepiker i oktober ifølge innmeldelsene. Foruten fra de 5 storste byer er

44 239 Nr. 6 og 7. sendt inn opgaver fra Sarpsborg, Fredrikstad, Lillehammer Kongsberg, Larvik, Skien Notodden, Arendal, Kristiansand, Haugesund, Ålesund, Kristiansund og Narvik Der er imidlertid bare beregn et særskilte gjennemsnittstall for de 5 største byer, og gjennemsnittstallet for 8 byer under ett er veiet efter byenes folkemengde. er er nemlig i de mindre byer ofte så få innmeldelser at en beregning av gjennemsnittstall for hver enkelt kunde blitt misvisende. Disse lønninger har i det store og hele stadig falt siden Men lønnsbevegelsen har vært temmelig uensartet i de forskjellige byer og aldersgrupper. Ser man imidlertid på alle byer under ett, har reallønningene gjennemgående vært stigende og ligger Wiest i 93, når man undtar yngste gruppe. Fra 929 til 930 og fra 930 til 93 har lønnsbevegelsen i de 5 største byer og i samtlige 8 byer for aldersgruppene 7-9, og år vært følgende : Lønnsfall (±) eller lønnsstigning (+) i pct. i de forskj. aldersgrupper. 7-9 år år år Oslo.. Bergen Trondheim Stavanger Drammen Alle 8 byer. ± I-.9 ± ± ± ± 4.0 ± :- 5.6 ±3.6 -, ± ±.4 ± 7.5 d ± Lønnsbevegelsen for 930 til 93 har vært svært forskjellig i disse byer. Bare i Oslo og Drammen er der fall i lønningene i alle tre aldersgrupper. I Bergen og Trondheim var lønningene i yngste gruppe uforandrede, i mellemste falt, men i eldste gruppe var de steget i Bergen og falt i Trondheim. I Stavanger var der stigning i mellemste gruppe, ellers fall. Også i de andre byer har bevegelsen vært temmelig uensartet For alle 8 byer var den gjennemsnittlige nedgang for alle tre aldersgrupper fra 929 til pet. og fra 930 til pet. Til sammenligning kan anføres at daglønningene for vask- og rengjøringskoner med kost ifølge arbeidskontorenes opgaver for 38 byer i 929 var kr. 5.35, i 930 kr og i 93 kr. 4 95, altså en nedgang fret 929 til 930 ph.9 pet., fra 930 til 93 på. 5.7 pet. Lønningene for tjenestepiker høsten 93 } å gjennemghende høiest i Oslo Også i Drammen, Kristiansand og Larvik lå lønningene høit. Lavest lå lønnin - gene i Narvik, Ålesund, Kristiansund og Trondheim. Ellers henvises til oversikten,må,nedslønninger for tjenestepiker i årene 94-26" i Statistiske Meddelelser nr. 2 og 3 for 927 og til tidligere publikasjoner av Lønninger"

45 Priser på faste eiendommer 93. Eiendomsprisene steg uavbrutt fra 93 til 920, da maksimum nåddes med kr pr. skyldmark mot kr i 93. Senere er de gått ned, når undtas 924. For 93 var prisen kr pr. skyldmark eller 59 pct. højere enn i 93. Nedgangen i eiendomsprisene var fra 926 til 928 avtagende, for de siste år er nedgangen igjen sterkere og utgjør for siste år 6.7 pct. Bevegelsen i eiendomsprisene fra 93 av for rikets bygder vil belyses ved nedenstående sammenstilling : Endring fra foreg. år: Endring fra foreg. år: Endring fra foreg. år: I- 0.8 pct ;- 3. pet d- 4.4 pet » ±. 8.5» : I- 7.2» » ± 0.8» I- 3.6 D "-- 3.2» , 3.3» I- 49.6» » * I- 4.7 D : , » D Eiendomsprisenes bevegelse faller ikke ganske sammen med bevegelsen i det almindelige prisnivå. Stigningen i prisene fra 923 til 924 og nedgangen fra 924 til 930 var således adskillig sterkere for vareprisene enn for eiendomsprisene. Prisnivået for 93, sammenholdt med stillingen før krigen, viser at eiendomsprisene nu står ikke ubetydelig høiere enn vareprisene, idet de utgjorde henholdsvis 59 og 22, når prisene for 93 settes == 00. Til belysning av eiendomsprisene i de enkelte fylker hitsettes nedenstående sammenstilling : Fylker. Gjennemsnittspris pr. skyldmark. Relative eiendomspriser 93/ /4. 99/ I Kr. Kr. Kr. Telemark Vestfold Akershus Buskerud Vest-Agder Aust-Agder Rogaland Østfold Opland Hedmark Sør-Trøndelag Hordaland Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Troms Møre Nordland Riket (Finnmark undt.) / isa ,

46 24 Nr. 6 og 7. ',.. Gjennemsnittspriser pr. skyldmark for årene og femårene og Gjennemsnittspriser pr. skyldmark. Fylker * Kroner. Kroner. Kroner. Kroner. Kroner. Kroner. Kroner. Kroner. Kroner. Kroner. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Riket (Finnmark undt.) De opførte gjennemsnittspriser er både for de enkelte fylker og for riket beregnet ved å dividere salgssummen med den samlede matrikkelskyld for de eiendommer som er tatt med. Samtlige salg av faste eiendommer i landdistriktene i årene MM Antall Beløp Bygdene fylkesvis. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr, Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland f Hordaland Sogn og Fjordane More Sør-Trøndelag Nlord -Trøndelag STordland Froms Finnmark

47 I Elg, villrein, hjort, rådyr og bever felt i 93. Opgaver over felte elg, villrein, hjort, rådyr og bever avgis hvert år av lensmennene for hver sine distrikter. Foruten det samlede antall opgis hvor mange av disse der er felt ulovlig, og særskilt for hjortenes vedkommende hvor mange der er felt med hjemmel i jaktlovens 2 (skadedyr). I alt feltes i 93: Elg. Villrein. Okse. Ku. Sum. Bukk. Simle. Sum. hkiroornt - Hjort. Kolle. Sum. Rådyr. I3ever. Østfold Akershus. Hedmark Opland. Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder. Vest-Agder Rogaland. Hordaland. Sogn og Fjordane More..... Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag. Nordland Troms Finnmark , _ _ Tilsammen Gjennemsnittlig pr. år : , Totalfredet. 2 Middel av 927 og Middel av Dessuten var i 93 årskalv av elg fredet i Østfold, Akershus, Hedmark, Opland, Buskerud, Vestfold, Vest Agder, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. I Vest-Agder også fredning av elgkolle. Elg delvis fredet i Nordland. Av de i 93 felte dyr var 45 elger, 2 villrein, 3 hjorter, 4 rådyr og 5 bever ulovlig felt. Dyr der som skadet er felt efter offentlig foranstaltning eller omkommet på annen måte utenom jakt omfatter i alt 0 elger, i villrein og 5 rådyr. 84 hjorter er felt i henhold til jaktlovens 2 (skadedyr). Opgaven over ulovlig felte dyr omfatter bare dem som er anmeldt til myndighetene. I de offentlige skoger var i 93 bortleiet rett til å felle 39 elger og 6 hjorter. Der blev felt 67 elger, derav 44 okser, og 4 hjorter, derav 3 kronhjorter. Leiesum for elgene var kr og for hjortene kr. 35.

48 243 Nr. 6 og 7. Skogbrand i 93. Opgavene til denne statistikk blir hvert år innhentet gjennem herredenes ordførere. Fullstendige oversikter foreligger fra og med 93. Tidligere har opgavene vært bearbeidet av Landbruksdepartementets skogkontor, som har offentliggjort dem i skogdirektørens beretninger. Fra og med 924 er denne statistikk utarbeidet av det Statistiske Centralbyrå. For oplysninger om skogbrand i Norge i tidligere år henvises til Skogvesenets Historie, utgitt ved skogdirektøren, s. 74 flg. Året 93 hadde forholdsvis få tilfelle av skogbrand. Siden 93 er det således bare årene 96, 97 og 924 som har et mindre antall. Det brente areal er mindre enn i noget år siden 93. Den forvoldte skade og slukningsomkostningene er likeledes ubetydelige. I statens skoger har der vært 8 brandtilfelle med et herjet areal av 63 dekar Skaden herav er anslått til kr. 95. Sammenholdt med tidligere år utgjorde skogbrandenes antall, brandskadens omfang m. v. for riket : Antall skogbrander. Størrelsen av det brandlidte areal. Brandskadens omtrentlige størrelse. De samlede slukningsomkostninger. Dekar. Kroner. Kroner

49 ?VC' g cs r. ' C-3;C C; CL) r rj t'd ad ) rti al N,44O 'CO. 6.0 CZ> T. C.., CA CD bo CO r I bid CT) c4) C) ot eq CO ko Ci bo' NNNN N -. a I lueflea 'A *m aabuiti -Pal 94sT.3a0 `uarreqtuar ( *0 Japarara '2upto4agini) PU pout 232 -mo 2p4Tsioja r. r. Ol r, r, Cq N CSD co r. 3. T. ko k0 *2visparmSrl *Ja2apalsoNmo -s2upuents apaimus ea CO CO ut coœeqoeo cs) 4, CO ".. CO C.- ord *esianols ainueal -mo suegulispuvag co ut ut ut C). C) C) QC 0 es) es) I-- N 7-I CO. CO t. ko r-i GO 0 eq N Tualu alpyrpubig lap A'S uasia.t.0s eq CO CI GNI CO eq CO k0 CV 0 GI', N 7-0 C.9 - aap alma Inn uv 0 CO CA G CO CO `4,r, r, r, CO CO 0 O.. tr).47 i cid * 0 * 4.) ch.) g,nw ce "Ci mz: f ; tit) ez t40 C clj c., waliocutlioti.) o o CD 0: E. <4 r> g oo on 4 4 E. Clw

50 245 Nr. 6 og 7. Forliksrådene i 93. Riket. Bygder og ladesteder. Kjøpsteeder A. Megling. (Undtatt megling i henhold til ekteskapsloven. 3 mai 98 nr. 2 4.) Antall saker til megling i alt Av disse saker er : Avvist, hevet eller bortfalt Forlikt Henvist til retten (uten domsforhandling i rådet) Overført til domsforhandling. Utsatt til næste år B. Domsforhandling. Avsluttet i året (en opfrisket eller gjenoptatt sak regnes ikke som særskilt sak): Saker om eiendomsgrenser, servitutter og erstatning for skade på fast eiendom av verdi ikke over kr.. Saker om andre formueskrav, herunder gjeldssaker om beløp på inntil 500 kr. Gjeldssaker om beløp på kr Andre saker , Tilsammen Av disse saker er : Avvist, hevet eller bortfalt Henvist til retten (under domsforhandlingen) : a. fordi saken var for vanskelig eller for lite oplyst b. av andre grunner Pådømt N ed uteblivelsesdom.. Pådømt ellers (opfriskningssaker og gjenoptatte saker ikke tatt med).. Antall avsluttede : a. Opfriskningssaker b. Gjenoptatte saker

51 Overformynderiene i 930. Bygdene. Byene. Fylker. Antall overfor-. mynderier. Antall umyndige.' De umyndiges midler. 2 Alle innestående midler. 3 Antall overformyn - derier. Antall umyndige. De Alle umyn- innedigesstående midler 2 midler. 9 Ved utgangen av året. Ved utgangen av året. Østfold Akershus Oslo Hedmark. Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland. Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More Sør-Trøndelag.. Nord-Trøndelag. Nordland... Troms Finnmark o / / Forandringer i de umyndiges midler i året 930. Fylker. Ellers utredet til myndlinger. Innkommet i årets løp. Eldre midlers verdistigning. Tilkommet i året i alt. Utgått i året. Avskrevet i året. Fx adrag i året. Tilkommet utgått i året. Østfold Akershus Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Sum Herav umyndiggjorte 564 i bygdene og 542 i byene. 2 Der er ikke tatt hensyn til midler som i henhold til I. 22/4 27 nr undtas fra overformynderienes forvaltning (små beløp på ikke over 500 kr.), for i alt 2 29 myndlinger i bygdene og 2 34 i byene. Nemlig foruten de umyndiges midler kr i bygdene og kr i byene for andre privatpersoner og kr i bygdene og kr i byene for offentlige legater og fond.

52 247 Nr. 6 og 7. Avsluttede motorvognsaker (bilulykker m. v.) i Iste kv Statistikken tor nu være forholdsvis noiaktig i alle deler av landet. Som man ser er det ikke langt fra halvdelen av sakene som faller på Oslo og Aker. Der er satt til en sammenligning med tidligere kvartaler for Riket uten Oslo og Aker (hvor tallene ikke kan sammenlignes med de tidligere, fordi statistikken er blitt noiaktigere). Tallene har en utpreget sesongbevegelse med lave tall i iste og 2net kvartal og hoie tall i 3dje og 4de kvartal. Men der har øiensynlig vært en del stigning fra lste kvartal 93 til iste kvartal 932. Fylker. Avsluttede saker. Endelig inndratte førerkort. I alt. Herav saker hvor føreren var påvirket beruset. av alkohol. Østfold 0 0 Akershus Oslo Hedmark 58 6 Opland 64 5 Buskerud 78 Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen 32 8 Sogn og Fjordane 39 Møre 39 Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 3 Nordland 7 4 Troms 8 Finnmark. Riket i uten Oslo og Aker kv, » D » » » » Saker hvor: Menneskeliv gikk tapt. 3 6 Mennesker blev skadet. 248 Bare materiell blev skadet. 892 Ingen skade skjedde V..0 Tilsammen Endelig inndragning efter motorvognlovens 8: 2net ledd.-2. punkt. g 3. D 4. -3dje ledd 2. e I alt. Tilsammen 249 Drosje- og rutebilchauffører5 Førere av levevei ellers 73 Ikke førere av levevei 6 Foreløbige inndragninger efter m otorvognlovens 8: iste ledd. punkt --c 2. 3dje ledd I.» For alltid ? 5? 6? I alt i Herav var 8 saker rettet mot kvinnelige førere og mot både mannlige og kvinnelige. 2 Kortet blev inndratt fra 0 kvinnelige førere. 6 mennesker blev drept. Herav 4 efter lovens 3dje ledds 2net punktum. 5 Likeså. 6 Likeså 9.

53 Salg og skjenking av brennevin, vin og øl i 932. For 93 se nærmere Statistiske Meddelelser 93, side 25, for 930 Alkoholstatistikk , side Tabell. Byer og herreder fordelt efter den viktigste slags lokalhandel." 932. Byer. Herreder t. Salg og skjenk. av brennevin 2. Salg av brennevin 3. Salg og skjenking av vin 4. Salg av vin 5. Alm. skjenk. av vin. { a. med ølsalg b. uten ølsalg a. med ølsalg 6. Innskr. skjenk. av vin { b. uten ølsalg 7. Salg av alt slags øl 8. Salg av ol undt. bokkol 9. Skjenking av alt slags øl 0. Skjenking av øl undt. bokkol. Ingen rusdrikkhandel Tilsammen _ i Der er ikke tatt hensyn til sesongbevillinger og bevillinger som ikke utøves. 2 Herav 3 byer med innb. salg av alkoholsvakt øl. Herav 4 byer med 685 innb. salg av alkoholsvakt ol. 4 Herav har 8 salg av alkoholsvakt øl. Likeså 2. Tabell 2. Antallet av salgs- og skjenkesteder' i byene. Salgssteder. Almindelige skjenkesteder. Innskrenkede skjenkesteder r Brennevin, vin og ol Brennevin og vin Brennevin Vin og øl Vin , undtagen bokkøl Tilsammen Brennevin i alt t Vin i alt Bokkol i alt Bajer, pilsener i alt Der er ikke regnet med sesongbevillinger og bryggeributikker. Bare bevillinger som utøves er tatt med. 2 Antallet av steder hvor der bare solgtes alkoholsvakt ol var i , i og i

54 249 Nr. 6 og 7 Drukkenskapsforseelser i 93 og I. kvartal 932. Siden brennevinsforbudets ophevelse i 927 er det vesentlig konjunkturene som har bestemt bevegelsen i tallene I vedkommende lag av folket bedredes konjunkturene i årene , men er senere forverret, særlig i 93. Man kan se dette f. eks. på antallet av førstegangs fattigunderstøtted e. Dette tall kulminerte i 926, gikk ned med 2 pct. i 927, 5 pct. i 928 og 3 pct. i 929. Derimot steg det i 930 med 6 pct., og stigningen i 93 vil sannsynligvis bli adskillig større. Det er derfor av interesse å sammenligne tallene for drukkenskapsforseelser for denne periode, 9i6-93 Antall drukkenskapsforseelser. Pr. 000 hjemmeh. innbygg.: Byene Oslo Byene utenfor Oslo Bygdene I 93 er nedgangen sterk overalt, og tallene er kommet adskillig ned under tallene for 926. Om de enkelte byer henvises til tabell. Det som interesserer mest er å merke sig byer med større forseelsespromille i 93 enn i 926 og byer med forholdsvis meget lavere (ca. 50 pct. lavere eller mere) promille i 93 enn i 926. Man setter en * ved de byer hvor der er en forholdsvis meget (ca. 50 pct. eller mere) større pct. utenbysboende blandt dem som har forsett sig i 93 enn i Byer med lovlig brennevinsomsetning. Byer uten lovlig brennevinsomsetning. Meget lavere tall i 93 enn i 926. Hamar. Bodø. Fredrikstad. Drøbak. Kongsvinger. Lillehammer. Holmestrand. Porsgrunn. Notodden.* Småb. i Telemark. Kris iansun d. Vadsø.* Vardø. Litt høkre tall i 93 enn i 926. Tromsø.* Kongsberg. Horten.* Små Follobyer. Kragerø.* Småb. i Aust-Agder. Smfib. i Vest-Agder. Stavanger. Meget høiere tall i 93 enn i 926. Tønsberg. Arendal.* Bergen. Kristiansand,* Småb. i Vestfold.* Harstad. Konjunkturenes forskjellige innflydelse er merkbar. N den ene side er der større tall i hvalfangstbyene, først og fremst Tønsberg, mens der er lavere tall i byene på Oplandene, fiskebyene og flere av Telemarksbyene. Det er derfor tvilsomt om, man kan si at tendensen er gunstigere i byene uten lovlig brennevinsomsetning. Heller ikke kan det sees at stigningen beror på tilstrømning av utcnbysboende fortrinsvis i byene med lovlig brennevinssalg. i For 93 beregnet efter folkemengden i desember 930, ellers efter middelfolkemengden. 2 Foruten i de nevnte byer er dette bare tilfelle i Narvik.

55 Tabell. Drukkenskapsforseelser i de enkelte byer Antall forseelser. Nr. Byer. Alle. Innenbysboende. Arrestasjoner Byer med lovl. br.omsetning Samme undtatt Oslo.. Oslo Hamar.. Gjøvik Tønsberg Arendal Bergen Trondheim Bodø Tromso Fredrikstad 3 MOSS 3 Drammen 3. Kongsberg 8 Horten 8 Kristiansand _ _ Andre byer.. Halden... Sarpsborg Drobak 4... Andre Follobyer. Kongsvinger 4 Lillehammer Hønefoss Holmestrand 4 Sandefjord Larvik..... Andre i Vestfold Kragerø Porsgrunn Skien Notodden Andre i Telemark Andre i Aust-Agder Andre i Vest-Agder Stavanger Haugesund Andre i Rogaland. Ålesund.... Kristiansund Flom, Molde Andre i Trøndelag Narvik.... Andre i Nordland Harstad Hammerfest Vadsø.. Vardo I Efter hjemmehørende folkemengde desember Ikke opgitt for Oslo. 3 Byer med

56 25 Nr. 6 og og for s e el s espro m ill en Pr. 000 innbygg. hjemmehørende middelfolkemengde. Alle forseelser. Innenbysboende. Arrestasjoner Pct. forseelser begått av utenbysboende Nr br.vinsomsetning fra Byer med br.vinsomsetning til 929.

57 Tabell 2. Drukkenskapsforseelser i bygdene i de enkelte fylker og forseelsespromillen Bygder. (Fylker.) Forseelser Alle begått av forseelser. innenbygdsboende. Arrestasjoner. Alle forseelser pr. 000 av den hjemmehørende middelfolkemengde Østfold Akershus Hedmark Opland , Buskerud Vestfold Telemark. Aust-Agder. Vest-Agder. Rogaland. Hordaland... Sogn og Fjordane Møre Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelag Nordland.. Troms Finnmark d Tilsammen4065j ) 52! 757 Bygder. (Fylker.) Forseelser begått av innenbygdsboende pr. 000 av den hjemmehørende middelfolkemengde. Arrestasjoner pr. 000 av den hjemmehørende middelfolkemengde , _ : , , ' & , Pet. forseelser begått av utenbygdsboende Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder. Rogaland Hordaland.. Sogn og Fjordane More Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tilsammen I Efter den hjemmehørende folkemengde pr. / ,

58 253 Nr. 6 og 7. Tabell 3. Drukkenskapsforseelser (alle) i de enkelte kvartaler årene kv 2. kv. 3. kv. 4. kv.. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv., Byene., Bygdene , Oslo. Byene utenfor Oslo. 7, Bergen, Trondheim g Stavanger. Kristiansand Byer med lovl. br.omsetn. Byer m ed lovl. br.omsetn. fra 2net kv fra mai 927 til "/ Ammons Byer med lovl. br.omsetn. fra 3dje kv De andre byer Som det fremgår av tabell 3 hørte nedgangen op utover høsten 93. Første kvartal 932 har endog højere tall enn første kvartal 93. Dette gjelder dog ikke byene utenfor Oslo, men tall et for 932 ligger i hvert fall nær op til det tilsvarende for 93.

59 Tabell 4. Drukkenskapsforseelser (alle) i enkelte kvartaler i de enkelte byer. B y e r kvartal. kvartal. 3. kvartal. 2. kvartal.. kvartal. 4. kvartal.. kvartal.. kvartal. Byer med lovl. br.omsetning Samme undtatt Oslo Oslo Hamar Gjøvik Tønsberg Arendal Bergen Trondheim Bodo Tromso Fredrikstad Moss io 85 Drammen Kongsberg io 39 Horten I le 33 Kristiansand Andre byer Halden Sarpsborg Drøbak n 5 Andre Follobyer. Hls.bu. i Kongsvinger Lillehammer Hønefoss Holmestrand 4 6 s San d efj ord Larvik Andre i Vestfold Kragerø Porsgrunn Skien Notodden Andre i Telemark Andre i Aust-Agder Andre i Vest-Agder Stavanger Haugesund Andre i Rogaland Ålesund Kristiansund Florø, Molde Andre i Trøndelag Narvik Andre i Nordland Harstad Hammerfest Vadsø Vardo Son 0 (93, 4. kv. : 0), Holen 0 (0), Hvitsten 0 (0), Holmsbu 0 (0). 2 Svelvik 3 (5), Isgårdstrand 0 (3). 3 Langesund 0 (3), Stathelle 0 (), Brevik 24 (2). 4 Risør 2 (), Tvedestrand 3 (2), Grimstad 6 (7), Lillesand 0 (2). Mandal 20 (0), Farsund (0), Flekke-. fjord 6 (8).6 Egersund 6 (3), Sandnes 25 (6), Sogndal 0 (0), Skudeneshavn (0), Kopervik 0 (5). 7 Florø 0 (), Molde 20 (2). 8 Levanger 4 (3), Steinkjer (7), Namsos 2 (26). g Svolvær 8 (8), Mosjøen (8), Brønnøysund 0 (0), Mo 0 (). ' Byen hadde ikke lovl. brennevinssalg i dette kvartal. Byen hadde lovl. brennevinssalg i dette kvartal.

60 255 Nr. 6 og 7. Tabell 5. Drukkenskapsforseelser (alle) i enkelte kvartaler i enkelte bygdegrupper kvartal. 4. kvartal. 3. kvartal. 2. kvartal.. kvartal. 4. kvartal.. kvartal.. kvartal. Østfold Vestfold Aker Follo Tils Rest Akershus Hedmark, Opland Buskerud Tils Telemark Aust-Agder--Rogaland Hordaland Møre Trøndelag Nord-Norge Bygdene j Tabell 6. Drukkenskapsforseelser (alle) i enkelte måneder i bygdene, byene og enkelte byer. * betyr at byen har lovlig lokal brennevinsomsetning. Mars. Bygdene 333 Byene 989 Byene utenfor Oslo 09 *Oslo 898 *Fredrikstad. 39 *Moss 22 *Hamar 23 *Gjøvik 9 *Drammen 59 *Kongsberg 0 *Horten 24 *Tønsberg.. 47 *Kristiansand 85 *Arendal 3 Stavanger. 99 *Bergen 246 *Trondheim 06 *Bodø 3 *Tromso 5 Byer med lovlig brennevinsomsetning Byer uten do Febr. Jan. Des. Mars. Febr. Jan Des

61 Rusdrikklovforseelser i 93. Anholdt rusdrikk i Iste kvartal 932. Tabell viser at antallet av straffelte for hjemmebrenning gikk sterkt nect i året efter at brennevinet blev frigitt, men at der senere har vært en jevn, svak stigning. Antallet av straffelte for smugling har derimot avtatt (når man ser bort fra en forbigående stigning i bygdene i 929). Den tredje store gruppe, de straffelte for gauking", har nærmest fulgt de straffelte for smugling. Det anholdte kvantum smuglersprit var stort i 93 på grunn av en del store beslagleggelser av statspolitiet i More og politimesteren i Helgeland (jfr. tab. 3). Antallet av de viktigste forseelser i de 3 siste år stiller sig som følger i byer med og byer uten lovlig brennevinshandel : Byer med lovlig Byer uten lovlig brennevinshandel. brennevinshandel Smugling Hjemmebrenning Ulovlig salg, f kjøp in. v. i sprit og br.vin ((gauking) i vin m. v.) av.. ( Bevegelsen er i det hele litt gunstigere i byene med lovlig brennevinshandel. Særlig i Stavanger har tallene holdt sig høie, idet antallet av straffelte i hvert av de tre år var for : smugling 2, 7, 32, hjemmebrenning, 0, 2, ulovlig salg m. v. av sprit og br.vin 54, 70, 62, ulovlig salg m. v. av vin 2,, O. I Oslo var antallet av straffelte i 93 henholdsvis 35, 3, 60 og O. Stavanger har altså over hele linjen likeså høie tall som Oslo. Eg. andre enn salgs- og skjenkeberettigedes ulovlige kjøp salg m. v.

62 Tabell. Rusdrikklovforseelser m. v. Antall straffelte for de forskjellige slags overtredelser i 93. (Straffelte for flere overtredelser samtidig er opfort under hver av vedkommende overtredelser.) ai, to cd2,.g,..'t- --,. E. r., El - go l'.. EFE..."%t u Salgs- el, 2 skjenkeberettigedes ulovlige salg m. v. av: Ol. Andres ulovlige kjøp, salg m. v. av: Sprit br.vin. Vin. 0.,.., 7:: cti,.2.t.,27_, P'...5" ' 5 7,- 5.3 o,o,..., '''-, P-,,,.,_, -,--..!.,,... 8,i,.4 '..t '4- '4 6 bi., -E.F3,,... o -g i_l lis +.;, -';, ' "i4i, :c-c; t-,----,.., cr. Ti t 5?, ig2,),.rz:eit..e., 2,.F.', _94 4 Riket : , Bygder: Byer : Ulovlig innførsel av sprit og brennevin, straffbar forberedelse av ulovlig innførsel, ulovlig sjøtransport, utlossing m. v. av sprit og brennevin (. 47-5). 2 I 93 er 0 salgs- eller skjenkeberettigede straffet for ulovlig omsetning av sprit eller brennevin. I 930 var det og i Tabe2. Antall straffelte for smugbrenning, smugling, ulovlig omsetning m v. av sprit og brennevin fylkesvis i 93. (Straff for flere overtredelser samtidig er opfort under hver av vedkommende overtredelser.) Hjemmebrenning. Smugling rn v., Ulovlig kjøp, salg m. v. av sprit og br.vin av andre enn salgsberettigede Bygder. Byer. der. Byer. d., Byer. der. Byer. il Byg- Byg-.T., Byg- Byg- Byg- der. Byer. der. Byer. E. Riket ,,..._ _,...--,..., II. Større Landsdeler. -.:.gnen om Oslofjordeni plandene Telemark ydvest-Norge Vlore og Trøndel * lord-norge III.Fylker. 3stf. og Akersh Vestfold Dslo Buskerud Hedmark )pland Telemark kust-agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen ogn og Fjord gore og Trondel Nordland Troms Finnmark Fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold. 2 Fylkene Hedmark og Opland. 3 Fylkene langs kysten fra Aust-Agder til,sogn og Fjordane. 4 De tre nordligste fylker. 5 Se note tabell.

63 Tabell 3. Anholdt sprit og brennevin 93 og ste kvartal 932. Ir. Landsdeler. Tilsammen. Innsmuglet og berget, hittet. Hjemmebr. (brennevin). Ulovlig kjøp, solgt m. v. Lovlig innført eller tilvirket. Sprit. Br.vin. Sprit. 3r.vin. Sprit. Br.yin. L. L. L. L. L, L. L. Riket :. kv Egn. om Osofjo7den Oplandene Telemark Sydvest-Norge More og Trøndelag Nord-Norge Se note 4 til tabell 2. Innførsel eller tilvirkningsforhold ukjent. Sprit. Br.vin. L. L Tabell 4. Konfiskerte smugbrenningsapparater og befordringsmidler i 93 og iste kvartal 932. Tilsammen. Motorfartøier. Robåter o. lign A utomobiler. Afnoct i4er. na lainddebre. - Antall. Verdi. Antall. Verdi. Antall. Verdi. Antall. Verdi. Antall. Verdi. 000 kr. 000 kr. Kr. 000 kr. Kr. Antall smugbr.sappar. 2.kv _ Herav kun som verdi i 93 kr. 5000, 930 kr. 200, 929 kr deler i iste kv , 93 46,

64 259 Nr. 6 og 7. Fattigvesenet i 93. Fylker. Bygdene. Første Under- gang Herav Understøttede under- arb.- støttede i alt. ledige. i alt. A. Antall understøttede Forste gang Herav under- arb.- støt- ledige. tede. støttede. Understøttede i alt. Første gang understøttede. Herav arb.- ledige. Byene. Understøttede i alt. 93. Første gang understøttede. Herav- arb.- ledige. 686 Østfold : & e0 25 8g ' Akershus Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark. Aust-Agder Vest-Agder. Rogaland. Hordaland. Bergen Sogn og Fjordane More Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelag Nordland... Troms Finnmark.. Sum a ' Understøttede i alt. Riket. Bygder. Oslo. Første gang understøttede. Herav antall arb.- ledige. Understøttede i alt. Første gang understøttette. Herav antall arb.- ledige. Understøttede i alt. Første gang understøttede. Herav antall arb.- ledige. De andre byer. Understøttede i alt. Forste gang understøttede. Herav antall arb.- ledige & B. Utgiftene refusjoner). 925/ / / / /30. Ko mmunene kr Staten Tilsammen.... I Kr. pr. understøttet Foreløbig opgave. 2 Herav menn og 543 kvinner. 3 Likeså og Likeså og Likeså og De ekstraordinære utgifter er her tatt med; for 929/30 utgjorde disse kr

65 Sluttede konkursboer og a.kkordforhandlingsboer i 93. o Aktiva Sluttet. i alt. Gjeld i alt. Konkursboer. Behandling innstillet efter lovens 20. Aktiva og gjeld kjent. o Aktiva Gjeld i alt. i alt. Aktiva og gjeld ukjent. Antall boer. o -c;4 Akkordforhandlingsboer. Aktiva i alt. Gjeld i alt. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. I Kr. Riket Bygder Byer Bygder. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud. Vestfold Telemark. Aust-Agder Vest-Agder Rogaland. Hordaland , 9 Sogn og Fjordane More Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark B y e r. Østfold Akershus Oslo Hedmark Opland Buskerud i48 Vestfold i Telemark Aust-Agder. Vest-Agder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane More Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Kun boer hvor akkord er stadfestet

66 v/{i, (it /!! /I, / t Il L II, y Ni;/', B*krkkçÌ'ito!n N V!/ ( ', f.;* LII iv v l--4!, i ( ',, I 4 if, - II r,.!!!,,)- -., I; L II ÇI t, I ), i vv