ST t,; r', l IELELSER

Transkript

1 Sentralb yrå //7 <.' I3l. Nr. 9 og 0. ST t,; r', l IELELSER UTGITT A V DET ST,- TISTISKE CENTRALBYRA BULLETIN ESEL DU BUREAU CEN7 RA4, DE STATISTIQUE DU ROYA MX DE N. ` : IN N 0 U. Sistialiga ssansdastoorribter. L Side. Al ^ ; Pages. Konjunkturtabell.... P 29 Aperçu mensuel de la situation + onomique 29 Folkerengdens bevegelse Mouvement de la populat on Utvandringen til-oversjøiske land Émigrationvers les pays transatlantiqups 40 MAnedsopgaver innsendt til nk-ogspa e- Caisses d'épargne (les plus randes): banninspéksj. ira stern sparebanker, 4 Résumé des données mensuelles i... 4 Månedsopgaver innsen ttll Bank- og Spa_ rebankinspeksj, fra private norske Bai%Øee' J)Tlvées :par actions: U é aktiebanner..,.. `' 42 des données mensuelles. _42 Lee Offices publics de Fla ement évr.-- Arbeidsmarkedet i febr. til juli 3.. ` 44 juillet Leveomakostninger og detaljpriser forcoat de Is vie et prix de détail pour les mars og september 93. 5ff 0i3 de mars et septembre (Forts., suite.) OSLO. I ROMMISJON BOO TOTr Ai$ tr EiO56 is-430. Pris pr. årgang m. 6.00, pr. berte kr ,. 49e iirgang.

2 IL iteddete.ser eg, spcsialartikier. Bide. De foreløbige, oversikter over høsten i (Norge "ri Lan og, husdyrholdet i Pris* 4) faste eiendommer To, Peoir 67 erdotinagen I de, norske Vassdrag '4093,0) iondeks for industrien Lønninger ni et, arbeidsatyrke Og ved statens. - - Nettotilvekst,avbeboelsesle heter 44; kvartal 930 x9 Leveomkostaingsberegnin r grunnlag t. Det StatiAtt*ke Ce :7, indeks. Ny bere,,skatteligningen ) 03, 0 Foreløbig meddele, ` for 930(9332)i, Den ekstraordin*$ u.-' tnin g L,, 927/28,., -.,,,..,,' 2.6 ottotigisp;44,p,iiip7n.,,,a #4 't 'i,..,,, haivar l,98,'!ç IiiendeliaVerohiliai,,. ',,,,,,, l..,. Landets gri,a,dt,\ tilgodehavender i \ utl' /444)44,pr.,.,januar!8.,,,,,,,. ' 223 inve, Véksel ro eststatist ir, nede konkurser,g airkordf0 I, ttede,' ke4, ,0g, '0,. kf)7,,7 4469et',.:). i49 i.,. A Overformynderlene 929..,0, Fattigvesenet. 929 og 930, :i. '.. 23 'ddlinger 237,0# d-, 238 INN 0 /.0 (Forts., suite.) ' Pcittika040,0, :I 9, i,_,,, 3eitio#woni,4g -03tuv. 9.0 lete halv0 93, Avsluttedeil*Ognsaker (hilulykker ni. V'i.y I 930,;,,g, I:, 4,*4,087,,. - Salg og, skjenking,avr-ptotoeyjil,,clyin,,ogt- ql.i:,9 W 25 iatioliolforbitiket'i,,!?i,,forbilikeru' '4itgit, '-'tli,i0$ci, H., ' ' ' ' l' ', '.i.,., 252 i,,,, iisiiii 'doors'eeisel., i, 00..'. 5 iiiicken kapsforseelser, 930 og,,httivfq, ),98,,, -48 iirea,o, faa,acque'l."28h,;plaq'.. '4,, s.,,..,,. 265 Skjønnïtterrer, verker. utgitt, i, 928-8G,, ' 70 4i;6tio,'930 i,. ' b a ai:i.:4,,0ty, -..',,. i 4,triniiikii!,,toiiii,tyiily,i- og l'ove' telt, ' FIL lioneake différentee r itertifitivis et eruckze *40:kat. Pages. Récolte en Norvège en.93. Aperçus rovisoire Superficies agricoles et élevage du bétail de yannéé Propriétés foncières. Prix moyens en FlOttage, du bois sur les fleuves et les lacs de la Norvège en 930..,... /69 Indice de, productions pour l'industrie. 84 Sel es dans quelques entreprises de conr rtiction de l'état en ,ents- accroissement net dans le 4 dine,,trimestre Coût,de lit vie; caleul'it base nouvelle.. 93 Indice des prix de gre0 dgibuir4 Contral de Statistique. alenl,tto veau.. 97 Évaluationdes reue et 408 fortunes Ivillourttutipo:s pigie8riemes.et d. e.s 24 Impositions extraordinaires Sur les fortunes 927/28 26 Emissions publiques. semestre Dettes consolidées. semestre Statistique,financière le ler janvier 93 (valeurs sur l'étranger, dette 'extérieure, etc.) La nouvelle statistique des prot de lettres de changes Faillites et concordats préventifs ouverts 237 Faillites et concordats préventifs terminés 930,, Administrations genérales des biens,pillaires ' Assistance publique 929 et nombres des affaires portées devant les, 60M,treS#998 de conciliation en, 930 #pein temte,*'4 0' en e )8,i le ler \se es'(aceiderits, eté. 930 et dans le,erv).,enteietire - Vente n-de*te;', du V0 e de la 4,. C0 4seoeco ni. sioog ratiiee 'alcool,, et clopettges ' Fabrication et vente il)..eg le d'ean-de-vie, vin, etc., en 930. Délits d'ivresse en, ',9 t dans ler t semestre 3 ThéÉltres vet scènecontante 927/28-29/30 ux librairiestiorvégien4ei Enfants m.oraenena anana,cohno reinaüt le troteple /l0endie- de forêts ' en 9 Élans rennes sauvages, cer et tu6s en:,260,,atatistique--)k L e..986,,.,7 f 'ehei7renfte(,,,, 27

3 29 Nr Konjunkturtabell. Traduction française des rubriques voir page 39. År og måneder.' a) Pct.. Norges Bank. b) c) Seddelomløp. Folioinnskudd. d) a) 2. Private aktiebanker. Dis-. konto. Innskudd. b) Utlån. Mill. kr C) I regn. med utenl. banker.4 d) Rediskonteringer (innenlands). 3. Spare- 4. Omsetn. på banker. Oslo Børs. Kurs Effektiv på a) b) a) b) obli- rente Innskudd. Obligasjoner. Utlån. Aktier. gasjoner kr. Pct. av obligasjoner Jan.. 5V2 Feb... 5 /2 Mars.. 5V2 April. 5/2 Mai. 5/2 Juni 5V2 Juli. 5/2 Aug.. 5'/2 Sept.. 6 Okt.. 6 Nov.. 5/2 Des Jan... Feb. Mars.. April. Mai Juni. Juli. Aug.. Sept.. Okt.. Nov.. Des.. 93 Jan.. Feb... Mars.. April.. Mai.. Juni. Juli. Aug.. Sept /2 4V2 4'/2 4 /2 4 '/2 4 /2 4 /2 4V , i ; ? 607? 2 053? 2 296? 2439,? , J ± : ' ± t I : Arsopgavene i rubr. i a-d, 5 og 6 er gjennemsnittstall, i rubr. 2 a-d og 3 a-b ultimotall Månedsopg,avene i rubr. b -d er gjennemsnittstall, i rubr. a, 2 a -d og 3 a-b er ultimotall rubr, 5 og 6 mediotall. 2 Tallene til og med 923 omfatter delvis rediskonteringer. 3 Det sammenlignbare tall med 925 og følgende år er = tilgodehavende, = gjeld. 5 Manedstallene omfatter 9 storre banker. Månedstallene omfatter 74 storre sparebanker. 7 Gj.snitt av 5 pct. statsobl. 95 I og II, 922 og hypotekb.obl. 95/6/7.8 Mulig kursgevinst eller kurstap er ikke tatt i betraktning. 9 Diskontoen var 5 pct. fra "A -25/9 og 6 pct. fra 26/3-27/9. Fra 8/0 7 pct.

4 Kon jun ktu rtabell (forts.). År og måneder. 7. Aktieindeks.' 8. Betalingsforhold. 9. Valutakurser på Oslo Bors. a) b) Alle noterte aktier. a) toll. Industri- aktier. Konkurser b) Akkordforhandl. C Utleggsforretn. a) London ( L = kr.). b) Hamburg (00 Rmk kr.). C) Paris (00 fres kr. /.4 d) New York ( = kr.). e) Stockho ra (00 kr. = 00 kr.). Kjobenhavn (00 kr. = ou kr.). 0. Inn- forsels- Antall. Gj nnemsn ttstall i kr. l000 kr Jan.. Feb.. Mars. April. Mai Juni. Juli Aug.. Sept.. Okt. Nov.. Des, 930 Jan.. Feb.. Mars. April. Mai Juni. Juli. Aug.. Sept.. Okt.. Nov.. Des. 93 Jan.. Feb. Mars.. April.. Mai Juni. Juli. Aug.. Sept _ 5 5 _ Tallene for årene uttrykker gjennemsnittet av kjopernoteringer i pct. av pari i november måned. Månedstallene er en indeks med basis januar 928 = 00 bygget på de procentvise forandringer fra måned til måned (medio måneden). Reviderte tall. 2 Den nye civilprosesslov, som trådte i kraft V7 927, bevirket en nedgang på ca. 20 pct i bygdene og ca. 30 pct i byene a: ca. 23 pct for hele landet og -2 pct for årstallet Aret Pari kr. pr. 00 frc. for 25 juni Ikke notert.

5 3 Nr Konjunkturtabell (forts.). År og måneder.. Utenrikshandel, i alt. a) b) Innfør el. førsel. Ut- c) Inn" forsels _ over skudd. a) Innf. av skib. b) Innf. av jernplater. e) Innf. av stangjern. d) Utf. av torrfisk. 2. Utenrikshandel, enkelte varer e) Utf. av klippfisk f) Utf. av fersk sild. g) Utf. av saltet sild. h) Utf. av trelast. i) Utf. av vat tremasse k) Utf, av terreel - lulose. Mill kr Mill. kr. 000 tonn. 000 m. 3 I_ 000 tonn ) Utf av papir og papp. ' * i uni uli ug ept kt 'ov les ' an , eh E [ars ' pril [ai E Lilli ( ali... ug F., 29.',pt kt r, ov es V, 930 In eb ars `, pril f. ai :-: mi ili ( [lg ` b !pt kt, , f. DV , 26.'4 es ' n.... b P, 27.( ars )ril ' ai ! ini ili g , : Foreløbig opgave. 2 Arbeidskonflikt.

6 Produksjon for salg. 4, Innveiet melke. meng de.' Konjunkturtabell (forts.). 5. Godstrafikk ved jernbaner. 6. Skibsfarten på utlandet. 7. Oplagte 8. Fraktindeks. al b) c) a) b) a) b) År og Tremasslose Papir Trans- Opla- kom- Skib of shipping norske a) Chamber Cellu- Skib ineder. (våt (torr og port. stede met gått Skib.. K. beregn. regn.) ner.4 last. last.6 be- papp. gods. 3 vog- med med Frak- Time ter. chart Des. 929 Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. 930 Jan. Feb. Mars April Mai Juni Aug. Sept. Okt. Nov. Des.. 93 Jan.. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. 0)0 tonn. 000 tonn. 003 ton i. Antall i netto tonn. forsel Antall 000 tonn d. w. 920 = 00. b) Utenrikshandel 9 Verdens land. 9 for 0 større skibs- a) b) byg- ging brutto tonn. Inn - førsel ) h ) O ) } E h Economist. Ut- Mill. kr p Bare for bedrifter tilsluttet Den norske fremasseforenintr. 929 produserte de 7 pet. av landets totalproduksjon. 2 Ved meierier, ysterier og kondenseringsfabrikker. Månedstallene omfatter bare 50 meierier og ysterter som er i drift hele året. 3 Årsopgavene gjelder det budgettår som slatter i vedkommende kalenderår og omfatter stats- og privatbaner ekskl. Ofotbanen. Gods som er transportert med flere baner er bare regnet med en gang. Månedstallene derimot utgjør summen av godstransporten ved de enkelte baner. Videre omfatter disse bare statsbaner ekskl. Ofotbanen. 4 Ved bredsporte statsbaner ekskl. Ofotbanen. 5 Månedsgjennemsnitt. 6 Ekskl. farten på Narvik. Ved begynnelsen av år og måned. 8 Fra Lloyd's Register. Skib på 00 br,tonn og derover. Årsopgavene omfatter skib gått av stabelen. Kvartalstallene skib under bygging ved utgangen av kvartalet. 9 Årsopgavene er månedsgiennemsnitt. Arbeidskonflikt.

7 33 Nr Konjunkturtabell (forts.). År og måneder. 2. Arbeidsledighet blandt fagforeningsmedlemmer. a) 0 fag. b) Jern- og metallarb. C) Bygnings. arb. d) a) 22. OtTentl. arbeidskontorer. Arbeidssøkende menn pr. 00 ledige plasser. b) Skotoiarb. Overskudd av arbeidssokende. 2 a) 23. Priser på landbrnksprodukter. 5 Havre. b) Bed. Poteter. d) Smør. e) Oksekjøtt kl. Pct. av medlemstallet. Alle fag Industri. Kr, pr. 00 kg. Kr. pr. kg. f) Flesk Des Jan. Feb.. Mars. April. Mai. Juni. Juli. Aug.. Sept.. Okt.. Nov.. Des Jan... Feb... Mars. April. Mai. Juni.. Juli.. Ping.. Sept... Okt.. )es.. 93 Fan. ;'eb.. dars. vai. uni. run.. ept I , , i I løpet av måneden. 2 Pr. 5. i hver maned. Inkl. nødsarbeidere. Til og med 923 omfatter ipgavene bare trearbeidere. 4 For 98 blev skriftlige ledighetsmeldinger fra arbeidsledighetskasser kke regnet med blandt de arbeidssøkende. 5 Opg. fra Landbrukets Priscentral. Prisene gjelder artisalg fra produsent for prima vare levert avsetningsstedet og er utregnet i gjennemsnitt for en ekke byer. Opgavene for 930 er foreløbige. e Opgavene for 93 er Oslo markedspriser.

8 År og måneder. Konjunkturtabell (forts.). 24. Priser norske noterinefer), 25. Priser (utenl. noteringer).7 a) b) pundfisk.2 C) d) e) f) g.) h) i) a) b, e) Hovellast. 6 Cellulose.6 Klippfisk, Alm. Pamfengt damp- - ruas Uklaret Storsslid 2 tran.2 Sul- Sulpapi r.6 r - jern. 9 jern. 0 Vår- Brun Avis- Tre- R a- Stang- Nordmers - der. ener) Grau. Furu. fitt, fat, hollen- (itali- tran 2. sterk. kraft Kr. pr. vekt (23 kg.. Kr. pr. tonne Kr. pr. Kr. Kr. pr. :, pr. std.r. torr tonn m.. '-. $ pr. -,.., pr. Mk. long long pr. 0 kg.). tonne. pr. kg. (eng.). tonn. tonn. tonn. tonn Mai.. Juni.. Juli.. Aug... Sept.. Okt.. Nov.. Des Jan... Feb... Mars. April. Mai.. Juni.. Juli.. Aug... Sept.. Okt.. Nov.. Des Jan.. Feb.. Mars April Mai. Juni. Juli. Aug.. Sept. Okt.. Nov.. Des.. 93 Jan... Feb.. Mars. April Mai. Juni. Juli.. Aug.. Sept _ ' , / p O Kr.sund notering. 2 Bergens notering. Gj snitt Noteringene for 923 omfatter bare 2net halvhr. 5 Haugesund notering. 6 Oslo notering. Xrstallene er gjennemsnitt (for avispapir 92 : av 2net halvår). Månedstallene gjelder iste onsdag i hver måned. 7 Årsopgavene gjelder juni

9 35 Nr Konjunkturtabell (forts.). Ar og måneder. a) Norge. Total med uten skatt. skatt. b Sverige 2 26 indekstall for leveomkostninger. c Danmark. 5 d ) England. 6 varer. e Tyskland 2 Total. varer. f) Frankrike Paris. Total. Matvarer. varer.4 Mat- Matvarer. Tota. 8 Tota. 3 Total Mat- Matvarer. g ) U. S. A.9 Total. Mat- Mat- varer- Juli 94» » 922» D 925 D 926 D 927» 928» 929» Okt.. Nov.. Des. 929 Jan.. Feb. Mars. April. Mai Juni Juli Aug. Sept.. Okt.. Nov.. Des Jan.. Feb. Mars. April. Mai Juni Juli Aug.. Sept.. Okt. Nov Des. 93 Jan.. Feb.. Mars April. Mai. Juni. Juli Aug.. Sept , Pr. 5. hver måned. 2 Gj.snitt pr. maned. 3 Inkl. skatter. 4 Inkl. lys og brensel. 5 Indeksen angir nivået i begynnelsen av januar, april, juli og oktober. 6 Pr.. i efterfølgende måned. Oktober 93, januar, april og juli I, halvår Ny indeks. 923=00. Arsindekstallene er gjennemsnittstall. Månedstallene gjelder pr. 5de.

10 Konjunkturtabeil (forts.) År og måneder. a) Norge. Stat. Centralb. Ok. Revue. 8 Sverige. Kom. Ko Indekstall for engrospriser. e) Dan - mark. Stat Dept. 4 d) England., Board of Trade. 4 b) Den tyske Riksbank. Eeonomist. 2 (Ny) e) f) g) Tyskland Stat. Reichsamt. 4 U. S A. Frankrike. Stat. Gén. 2 B. L. S.4 Bradstr. 5 a) Englands Bank. 7 Mill. Gullbeholdning i C)d) Re- Frank- serverikes ban- Bank. kene U. S. A. Mill. Milliard Rmk, Fres., Mill. b Sept... Okt.. Nov.. Des Jan. Feb. Mars April. Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan.. Feb.. Mars. April. Mai. Juni. Juli. Aug.. Sept.. Okt.. Nov.. Des.. 93 Jan.. Feb.. Mars. April. Mai. Juni. Juli. Aug.. Sept f i f , Ny beregning se side 97. Pr. 5. i måneden. 2 Utgangen av måneden. 3 Des. 93-juni , Gj.snitt pr. måned. 5 Pr.. i efterfølgende måued Statskassen også holdt gullbeholdning på L 28.5 mill. fra 95 til EV6 922 og L 27 mill fra juli 922 til 29/4 925, da den blev overdratt til banken. 8 Opgavene i alle år gjelder francs av nuværende gullverdi.

11 ., 3 7 Nr Konjunkturtabell (forts.).. Ar og nåneder a) Seddelomlop. i b, Prikenes ut-. lån, 2 e) ) Aktie- d) Arb.- ledighet.., - in- deks Sverige. 30. Danmark. e) f) Godstransp. på PHduk- statsbaner Inn- Ut- Sedvatban- Aktie- g) h) i) Utforsel av : a) b e) Prosjonsindeks. Lappl.- førsel. førsel. og (ekskl. Papirmasse. papp. Papir del- omløp. utunt.-i.. indeks. kenes Sv. F maim). d) Arb.- ledighet Juli Mill. kr. 924 Pet. 923/ tonn. Mill. kr. 000 tonn Mill. kr. 94 Pct. = , 00. (tørr vekt). = 00. L L _ runi Tun ug iept I )kt iov )es an reb liars j pri ) lai uni '.8 j uli Lug ept Danmark (forts.). 3. Tyskland. e) f) g) h) a) b) e) d) e) f) g) h) i) k) ) Utforsel Penge- Sed- 9 stor- Pro- Utførseførsedelban- Dags- Aksje- Arb.- Lastede Ut- År og Inn- før- av mengde ban- duk- Inn- Utkenes låns- in- ledig- jernb.- nåneder. innenl. flesk. smør i omlefp. ut- kers ut- av av sel. rente lin, '4 lån., 6 varer. I Mill. kr. 000 tonn. Mill. RM. Pet. Uten - landske lftn deks. het. s' rnisindeks7 vogner. førsel. førse. 6 l an.. riktige Pct. 92ÔO. Nri. Mill. RM. I g uni Lili ug ept kt ov ' es In eb ars prit ai mi ili ug Ved utgangen av år og måned. 2 Inkl. rediskonteringer. 3 Rederi- og industriaktier. 4 Veksel- og mbardlån. 5 Veksler og debitorer i lop. regn. 6 Inkl. reparasjonsydelser. 7 Ny beregning.

12 År og måneder Juli.. Aug.. Sept.. Okt... Nov... Des.. 93 Jan.. Febr. Mars.. April.. Mai.. Juni.. Juli.. Aug.. År og måneder. a) Seddelomløp.' b) 9 clearbankers å Konjunkturtabell (forts.). 32. England. 33. Frankrike. e) ' d) e) f) g) h) i) a) b) c) d) Dags- Aktiem- Ar- Pro- Godstransp. Inn- sel av ieddel - Aktie- Arb-- Prou -.. beids- ledig sjons- oå jern - førsel. innenl ledige duk- låns- ren e. deks.,4 omløp., indeks. sjonsindeks. het ; indeks. baner. 5 varer. ' 8-" Mili..i-L. Pct. 924 Pct Frankrike. f) I g) a) Juni.. Juli.. Aug... Sept Okt... I Nov... Des Jan... Feb... Mars. April Mai Juni.. Juli.. Aug b) c) J J io 000 tonn. Innførsel Utførsel. Pengemende gin- børs- til for sje Lån til Kreditt RPnte Ak- i meg_ nærings' bans». io.call deks omløp.6 lere 7 livet. 7 7, 9 d) e) mill. x banevogner. Gj sn. antall i 000, daglig. Milliard frc De Forenede Stater. f) Produksjonsindeks. g) Ind. for beskj. i indu- stri. 926 Mill. frc. Mill. $. Pct _ h) i) Indeks. for Ståls ens lastede t prn- D vogner. ane- ordrereserve., mottar under- 9i3 928 støt k) Inn - f ørse.? ) Utfl. førsel e) Lastede n m) Lån til utlandet. 000 tonn. Mill.,. Mill iò , '3905 Utgangen av år og måned. Sedler i omløp utstedt av Englands Bank og stater.november 928 blev statssecllene..overtatt av banken. 2 Månedstallene er gj.spitt for en uke i midten av måneden. Arsopgavene gj.snitt av månedstallene, Månedstallene gjelder midten av måneden. Arsppgavene gj.snitt av månedstallene. 4 Blandt forsikrede arbeidere. 5 Eksk l. breusel og mineraler. 6 Månedsgjennemsnitt. Arsopgavene gjelder desember måned. 7 Ved utg av år og måned 8 6 jan Vedfornyelse. 0 Gj.snitt for år og mkned. n Månedstallene korrigert for sesongsvingninger. 2 Ekskl. konver, rt-princreliin A- Ole, niatior-fryiny, it

13 . Banque de Norvège. a. Taux d'escompte. b. Circulation des billets. c. Dépôts à vue. d. Avances. 2. Banques privées par actions. a. Dépôts. b. Avances. c. Balances étrangers. d. Réescomptes. 3. Caisses d'épargne. a. Dépôts. b. Avances. 4. Opérations de valeurs à. la Bourse d'oslo. a. Actions. b. Obligations. 5. Cours des obligations. 6. Intérêts effectifs des obligations. 7. Nombres-indices des actions. a. Actions industrielles. b. Toutes les actions cotées à. la Bourse d'oslo. 8. Conditions de payement. a. Nombre des faillites. b. Nombre des concordats préventifs. c. Nombre des exécutions. 9. Cours de change cotés à. la Bourse d'oslo. 0. Recettes de la douane.. Totaux du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. c. Excédant de l'importation. 2. Commerce extérieur, différents articles. a. Importation des navires..importation des tôles de fer. C. Importation de fer en barres. d. Exportation de morues séchées. e. Exportation de morues salées. f. Exportation de harengs frais. g. Exportation de harengs h. salés. Exportation de bois. i. Exportation de pâte de bois hum. k. Exportation de cellulose sèche.. Exportation de papier et carton. 3. Production. a. Pâte de bois (calculée à hum.) b. Cellulose (calculée à. sec). c. Papier et carton. 4. Quantité mesurée du lait au laiteries et fromageries. 5. Trafic des marchandises aux chemins de fer. a. marchandises transportées. b. nombre des wagons à marchandises. 6. Mouvement de la navigation. a. navires chargés arrivés. b. navires chargés sortis. 39 Nr Aperçu mensuel de la situation économique. (Traduction française des rubriques.) Années et mois. 7. Navires norvégiens désarmés. 8. Nombres-indices des frets mar itimes. 9. Construction universelle de navires. 20. Commerce extérieur, 0 grands pays. 2. Chômage des chômeurs syndiqués. a. 0 industries. b. Ouvriers en fer et métaux. c. Ouvriers de construction. d. Ouvr. à la fabr. de chaussures. en pourcent du nombre d'ouvriers rapportés. 22. Bureaux de travail publics. a. Nombre d'hommes qui demandent du travail pour 00 places vacantes. Toutes branches. Industrie. b. Excédant de demandés. 23. Prix de produits agricoles. a. Avoine. b. Foin. c. Pommes de terre. d. Beurre. e. Boeuf. f. Porc. 24 Prix (cours norvégiens. a. Morue salée. b. Morue ronde. c. Harengs grands. d. Harengs de printemps. e. Huiles de foie de morue, non filtrées. f. Huiles de poisson, brunes. g. Bois rabotés. h. Cellulose. i. Papier â journaux. 25. Prix (cours étrangers). a. Pâte de bois. b. Fer brut. c. Fer en barres. 26. Nombres-indices du côut de la vie. 27. Nombres-indices des prix de gros. 28. Encaisse d'or des banques. 29. Suède. a. Cire. des billets de la Banque de Suède. b. Avances et portef des banques privées. C. Nombres-indices des actions. d. Pourcentage des chômeurs. e. Nombres-indices de la production. f. Marchandises transportées aux chemins de fer de l'état. g. Importation. h. Exportation. i. Exportations de pâte de bois et papier. 30. Danemark. a. Circulation des billets de la Banque Nationale. b. Avances et portef. des banques privées. c. Nombres-indices des actions. d. Pourcentage des chômeurs. e. Importation. f. Exportation. g. Exportation de porc. h. Exportation de beurre. 3. Allemagne. a. Monnaies en circulation. b. Avances des banques d'émis. C. Nombres-indices des banques privées. d. Taux d'emprunt du jour. e. Nombr.-indices des actions. f. Pourcentage des chômeurs. g. Nombres-indices de la production. h. Wagons chargés de chemin de fer. i. Importation, valeur d'or. k. Exportation, valeur d'or.. Crédits étrangers. 32. Royaume-Uni. a. Circulation des billets de la *Bank of England) et de l'état. b. Avances et portefeuille de 9 banques de compensation. C. Taux d'emprunt du jour. d. Nombres-indices des actions industrielles. e. Pourcentage des chômeurs. f. Nombres-indices de la production. g. Marchandises transportées aux chemins de fer. h. Importation. i. Exportation. 33. France. a. Circulation des billets de la Banque de France. b. Nombres-indices des actions. c. Nombre de chômeurs secouris. d. Nombres-indices de la production. e. Wagons chargés de chemin de fer (par jour). f. Importation. g. Exportation. 34. États-Unis. a. Monnaies en circulation. b. Avances aux agents de change. C. Crédits industriels et commerciaux. d. Taux d'emprunt du jour. e. Nombres-indices des actions. f. Nombres-indices d'occupation dans l'industrie. g. Nombres-indices de la production. h. Chemin de fer, wagons chargés ; nombres-indices. i. Ordres non exécutés de U. S. Steel Corporation. k. Importation.. Exportation. m. Avances â. l'étranger. Total à l'europe.

14 Folkemengdens bevegelse Riket. Bygder. Byer Ekteskap. Levendefødte Dade. Iste kv net ) dje de 7, Tils iste kv net ) dje / de / Tils iste kv net D dje ) de / Tils Overskudd av fodte. iste kv net D , dje D de ) Tils Tallene for 4. kvartal er i alle år for høie, da samtlige giftermål, fødsler og dødsfall blandt dissentere som tilhører ordnede samfund er regnet med her. Utvandringen til oversjoiske land Måneder. Norske utvandrere. Utvandrede utlendinger over norske havner. Svensker. Andre. Tidligere utvandrede personer som har vært hjemme i Norge på besøk Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tilsammen Over følgende havner : Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Larvik, Arendal, Ålesund og Kristiansund. 2 Utvandringen over Stavanger i første kvartal er beregnet, fordi protokollene gikk tapt ved branden i mars. 3 Foreløbig opgave.

15 i 4 Nr. 9 og 0. Sammendrag av månedsopgaver innsendt til Bank- og Spare-. bankinspeksjonen fra steorre sparebanker. Feb banker. April banker. Ved utgangen av : Mai banker. Juni banker. Juli banker. Aug banker. Aktiva. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr.. Kassebeholdning 2. Innestående i og i regning med innenlandske banker i alt a. Norges Bank b. Private aktiebanker C. Andre sparebanker Innestående i og i regn. 527 med utenl. banker Egne verdipapirer Pantobligasjoner i faste eiendommer Beholdning av veksler Utlån mot vekselobl. og gjeldsbevis Utlån på kassekreditt Faste eiendommer og inventar Omkostningskonto Andre debetposter Forvaltningskapital Passiva.. Sparebankenes fond (grunnfond og andre) Innskudd i alt a. Innskudd på folio b. Innskudd pit alm. sparebankvilkår og opsigelse I regning med innenlandske banker 976 i alt a. Norges Bank.. b. Private aktiebanker C. Andre sparebanker , I regning med utenlandske banker Andre kreditorer i løpende mellemregning Egne lån og rediskonteringer Konto for renter, diskonto m. v Andre kreditposter Forvaltningskapital Sparebankenes beliggenhet. )slo..... )e andre ostlandsbyer )stlandsbygdene )plandet : Byer - : Bygder ørlandet : Byer. - : Bygder ;ergen.... te andre vestlandsbyer. 'estlandsbygdene 'rondheim... 'rondelagen : Byer.. -»- : Bygder. lord-norge : Byer.. -» : Bygder. I alt : Byer. - : Bygder Alle hanker Mars banker. Innskudd i de storre sparebanker. Innskudd ved utgangen av : Antall banker. Febr. 93. Mars 93. April 93. Mai 93. Juni 93. Juli 93., Aug banker. 73 banker. 73 banker. 73 banker. 73 banker. 73 banker. 73 banker. 000 kr kr kr kr kr kr kr A n m. De sparebanker som tas med representerer ca. 8 pct av alle sparebankers forvaltningskapital.

16 Sammendrag av månedsopgaver innsendt til Bank- og- August banker. Derav 26 u likv. og adm. Desember 930. t.$9 banker. Derav 24 u. likv. og adm. Februar banker. Derav 23 u. likv. og adm. 89 banker. Mars 93. Derav '23 u. likv. og adm. Aktiva. 000 kr. I 000 kr. ( 00 kr. 000 kr. I. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. Kassebeholdning Innestående i Norges Bank Utenlandske sedler og mynter mellemregn. med innenlandske banker og sparebanker I mellemregning med utenlandske banker nostro. ' I mellemregning med utenlandske banker bro Debitorer i utenlandsk mynt Ihendehaverobligasjoner Aktier J Pantobligasjoner Innenlandske veksler, vekselobligasjoner og checker Forskj. debit., kassekred. m.v Uteri!. veksler og checker Løpende remburser Bankbygning eller aktier i fast eiendom samt inventar Overtatt fast eiendom Ikke innbetalt aktiekapital Rekambioveksler m. v I regning med eget hovedkontor, filial eller avdeling Omkostninger m. v Andre debetposter Tilsammen aktiva l Passiv a. Aktiekapital ) Fond o Ansvarlig lånekapital Innskudd fra almenheten --- på anfordring Innskudd fra almenheten på opsigelse ell. bestemt tid I mellemregn. med innenlandske banker og sparebanker , I mellemregning med utenlandske banker -- nostro I mellemregning med utenlandske banker bro Kreditorer i utenlandsk m3rtit Postremisser Forskjellige kreditorer Løpende remburser Aksepter for egen regning for andres regn Rediskonterte veksler, vekselobligasjoner m. v. innenl Rediskonterte veksler, vekselobligajsoner m. v. utenl Pantegjeld i bankbygning og overtatt fast eiendom I regning med eget hovedkontor, filial eller avdeling Renter, diskonto in. v Andre kreditposter Tilsammen passiva Disse banker representerer 97 pct. av alle aktiebankers forvaltningskapital. 2 Herunder

17 89 lanker. 43 Nr. 9 og 0. Sparebankinspeksjonen fra private norske aktiebanker.' April 93. Derav 23 u. likv. og adm. 89 banker. Mai 93. Derav 23 u. likv. og adm. 89 banker. Juni 93. Derav 23 u likv. og adm 89 banker. Juli 93. Derav 23 u likv. I og adm. 89 banker. August 93. Deny 22 u. likv. og adm. L OCO kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 00 ) kr. 000 kr. 000 kr j j , ! , tydelige beløp desiderte tap i likviderende banker.

18 Arbeidsmarkedet i februar til juli 93. Arbeidsledighetsinspektoratets situasjonsrapporter viser følgende overskudd av arbeidssøkende menn og kvinner ved de offentlige arbeidskontorer pr. 5de hver måned. Okt. Nov. Des. Jan. Febr. Mars. April. Mai. Juni. Juli. Aug. Sept. 929/ G / I disse tall er ikke tatt med nødsarbeidere. Arbeidskontorenes mane dsr app or ter viser følgende hovedtall over arbeidsformidlingen for menn : Arbeids- Ledige søkende. plasser Overskudd Arb.søk. pr. 00 Arbeids- av arb.- ledige søkende. søkende. plasser. Over- Ledige skudd plasser. av arb.- søkende. Arb.søk. pr. 00 ledige plasser. Jan Febr Mars April Mai Juni Juli Aug..; Pct. nedg. ( ) eller opg. (+) Jan.-Feb d H d : Feb. - mars +.2 ± F ±.4 ±.3 Mars- apr ± 4.2 -F 39.9 ± Apr.-mai. 0.6 ± 4..6 ± Mai -juni ± F 2.6 Juni - juli ; Juli-aug.. -F F 42.6 d F 27.8 Overskuddet i de arbeidssøkendes antall ligger i alle disse måneder over de tilsvarende tall foregående år. Differensen er størst i månedene april til august, undcr arbeidskonflikten. Mens overskuddet i 930 fra januar til august falt 32. pct., falt det i 93 bare 9.9 pct. Også forholdstallet arbeidssøkende pr. 00 ledige plasser ligger i 93 adskillig over de tilsvarende måneder 930. Fra januar til august falt forholdstallet i pct., mens januar og august i 93 hadde omtrent samme tall. Merkes må imidlertid at under årets store arbeidskonflikt kan tallene for arbeidsledigheten bare delvis gi uttrykk for situasjonen på arbeidsmarkedet. Både

19 45 Nr. 9 og 0. antallet av arbeidssøkende og antallet av ledige plasser må påvirkes av at en så stor del av landets bedrifter er ute av virksomhet. Med dette forbehold vil man på samme måte som i de foregående oversikter også denne gang jevnføre nivået nu (juni måned) uttrykt ved tallene for antall arbeidssøkende menn og ledige plasser for menn med tilstanden i de foregående år, særskilt for alle kontorer, Oslo og de andre kontorer. 92 Alle J Arbeidss kontorer Ledige pl Oslo Arbeidss Ledige pl. 982 De andre j Arbeidss kontorer Ledige p. i ) t Når man jevnfører tallene for alle kontorer under ett i juni måned i årene 92 til 930, viser juni 93 maksimumstall av arbeidssøkende og minimumstall av ledige plasser, hvis man bortser fra året 92. Året 92 hadde visstnok en for årstiden unormalt høi ledighet på grunn av forholdene efter storstreiken (26 mai- -0 juni). Men det vil av det ovenfor anførte fremgå at tallene for Mx ikke er mindre unormale. I Oslo er forholdet noget forskjellig, idet her juni 926 har det høieste tall for arbeidssøkende. Dernæst 93. For ledige plasser hadde juni 92 og 926 lavere tall enn 93. Likesom i forrige halvår viste det sig at utviklingen har vært dårligere ved kontorene utenfor Oslo enn i Oslo Fra juni 930 til juni 93 steg overskuddet av arbeidssøkende i alt 50.9 pet., i Oslo 34.6 pct. og utenfor Oslo 63.3 pet Antallet av arbeidssøkende i Oslo steg i dette tidsrum 2.8 pct., ved kontorene utenfor Oslo 44 2 pct., derimot var antallet av ledige plasser i Oslo falt 28. pct., men ved kontorene utenfor Oslo 5.4 pct Hvorledes antallet av arbeidssøkende menn ved månedens utgang for alle kontorer har utviklet sig i de viktigste erhvervsgrupper fra februar til august 93 og 930, fremgår av tabellen side 46. Som vanlig har de arbeidssøkendes antall inntil juli måned en synkende tendens. Men på eu enkelt undtagelse nær (grafisk industri i mars, april, mai og august) ligger tallene i alle de.her anførte grupper i februar til august 93 over og som regel meget betydelig over de tilsvarende måneder i 930. Jevnfører man bevegelsen fra februar til juli, viser det sig i alle grupper at den procentvise nedgang i de arbeidssøkendes antall var mindre sterk 93 enn i 930 Antallet av ledige plasser i månedens lop innen de store hovedgrupper i tidsrummet februar --august fremgår av tabellen side 46.

20 ; :/ ;. CO, clt bi!) 4,4 GM CC, Co CO O CO CO 00 Co Kt CO.44.4 v.. Co CO 0 I,. Co 0 Co LL Cr. Co CcikoIn CO kotci, - I Co - c (') O O.. CO CO CI, CO 0 C4 0 ct") or) CO 0, CO. kit G, CO Co.04 0, CO Kt C.. CO.04.4 GM ICZ cci ke, Co CO CO ri CO CO -. GM 0.04 T-4 -ccir-i CO CO.0. CO elf Co CC t Co GM tr.04 0 tr T.. 04 Co Co r. CO Co C. 0 T-4 0 Co T. Kt.4 0, 0 0 "-I r-icci r. : G4CtC 0-4M 400.,,C...4 Co Co c4.-- Co '4 cq CMCOCO r r.. Co al t-.r3 co t- 4.4 o t- C.. r-4 0 CO Pi C.. r... r. T.. CO ri.04 <4 t.. CO Co CO CO Kt It, 0 CO CO.04 Co t... ca co co I, CO 0 r. T. CO "4. Co CO CO kit T. 00 CO 0 ke, CO Co CO IC, C. Co.4 CO In CS Co GM T. T-I 7.,s.. kn kedgmoco'040 CMOCOCOO.et. CO tr me Co -. Co G,.44 CO In CO 0 0 CO ri CZ, CO Co 4- eff 7. T. V. ri CM kit CO Co tr CO CO.4. Co r-i Co Co 00 t 0 0 G\I Co CO.C. CO In CO CO 0 In : , CO.4. 0 Ct 00 P-4 T-4. 4 rl CoCot-cit--t-- Co'ciCoC-Co Cci CO C..44 T- gz) t COC..CMCO CC, ko IC,COCMCO In T-4 Co ri Co CO.0 Co Co et CO C.COOCOG, COML.. COGOCOCOIC, ç4 Co z/4 T. T-. r. CO r. IL, 0 0 IC, T-4 0 CM 00 tr 0 a) Cci Co oo Co Co oo co CD Co 0 I,. Co Co.04 CO co 0ir..44 `, CO CO 0 CoC. 0 C.. 0, IC,.44 tr CM CO In CX) r. CO0COCOT- LOCO= COCOIC,G4. Co C NO T. ko C:) 0 CO CO CO 00 C c.. co zq co a) LT. Co G, r. CO Co - Co CO.04 In CO 0.00 CO 0 d, Co.4 in 0 Co 0 CO CO - r. Co 0 CO CD T. CO C, Co. le, CO ko Itt t.04 CO CO In CO 0 co O ko 0 CO t.. CO CO GO a) 0 v. GNI, t..COV,CO ko GM CO IC, Co Co Co 0 CO CO CO IC) ri CO CO CO VD CM ,.4. CD -4 CO tr Co C9 CO C. CO /,n Co CO CO 0.0 Co ri C. C. 0 t.. CO GM CO CO.04 Co Co 0 r-i.44 kit CO Co Kt ri Co.04 Gq CO Co /0 CO Co CO 0 CO t- cq co KtOCO n 0COCIDICCO In0C0 /4V,InIn r. CO.44, C 0 CO Ut 0, O CO..4 NI CO CO C. T. CM Cr In.0 0 C. 0 CO CO 0, CC, C. Co C.. C. 0 /it t-.44 Kt 0 In C. Co CO CZ COK,O,CMC,Co Co ko000tr COCOCOt..0 CM.040, 0000COO, v -4 Co -44 C, VI -, Ir. CO CO.44 0 In 0 CO 0 0 CO CO 0 O d4 CO 0 CO.4 0, CO CA 0 C kococci 0 C. Kt C7, get, CO.0 In CO t CO CO cq co) 0 co co 0 - et, kcl, -4 CO ri CciC Cci 4 r. 0,C COO Co In CO Co I.. 0 CC0.4. IC, r-i v), 75 *.... r tz. *F- a)...,. a a.. z. tc.. et 0.:4. =.. = ci) P4:. o cl) 7),. co i.:.:. Z..., sm z c M IL, S ;-. :3 4:: tlti..,,..., -4-,. c..i.-,, bz, : E 0, = 7,...= : tc "C9 2," 7..= '' :. wm zt tts, ter" c c) 0) o r: "al '.nr E pi I., I.._ 0.4.J CI) = co e = a)., ,. a _;., a tn.' CI)., to LI. o,,.., te CI 74 el, or.;)5p.-- CI CI 5_:: ;..,, 0 bc4-',,,, a) oz :, r,,t,.r) :,, m-, o - ;., $.4,.. t,,, cf.4,,).-w -, ' f - c.d '-' = r:4 g, 0 o.i.-: -,a.,..i.4.,. pc4 CA PrJ 0 "siz' c;7' 73 r a' ;.-, ims ;-.. = en.2d 4 cis 0 0,.,.0 at 4è P-z,-... C. k ro m... co.sz. t' Pc! to to 0 ou. ct).-%...4 L. z- -4-' L4 (I) CI L4 0 :, tr) , Coco' CD 0 GA.44 0 ;.., a.cd,_, cc r ci,.a.) ;., 'T..: Fi cs:, F., Eli 0 a -.--, -.-:.-4 ca Z

21 47 Nr. 9 og 0. Som regel ligger tallene i 93 lavere - til dels betydelig lavere - enn i 930, i et par tilfelle omtrent likt (industri og anlegg juni, transport april). Et større antall ledige plasser i 93 var der i gruppene jordbruk og skogdrift i februar, mars og mai, handel og forretningsførsel i februar og mars og ulært arbeide i februar. For kvinner gir arbeidskontorenes månedsrapporter følgende tall for overskuddet av arbeidssøkende pr. 00 ledige plasser for månedene januar til august 93 og 930: O. Overskudd Arbeidssok. Overskudd Arbeidssøk. av arbeids- pr. 00 ledige av arbeids- pr. 00 ledige søkende. plasser. søkende. plasser. Januar Februar Mars April Mai Juni I Juli August Jan -febr. -i- 2. i i Febr.-mars -i :- 5.6 _ :- 7.4 Pct. stigning (+) eller fall (-2.--) Mars-april ± ; April -mai i Mai-juni -i _ ; Juni -juli i F.9 -F 6. d- 2.8 Juli-aug F 8. Fra februar måned ligger overskuddet av arbeidssøkende i 93 over fore.- gående års, og differensen har vært stadig stigende. Fra januar til august falt overskuddet i 93 bare 28.6, pct., i 930 derimot hele 73.. Forholdstallet arbeidssøkende pr. 00 ledige plasser viser en tilsvarende utvikling. Antallet av arbeidssøkende kvinner ved månedens utgang i tidsrummet februar- august fremgår av tabellen side 48. Med undtagelse av tjenestepiker i februar og mars og vask- og rengjøringskvinner i februar, mars og mai viser alle grupper højere tall i 93 enn i 930, men forskjellen er ofte ikke særlig stor. I de forskjellige deler av landet stiller antallet av arbeidssøkende menn og kvinner ved månedens utgang sig således i månedene februar til august 93 og 930 som tabellen side 48 viser. For menn ligger antallet av arbeidssøkende i disse måneder over foregående års ;tall i de forskjellige landsdeler. Forskjellen mellem de to år er særlig stor på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet. Også for k v inner ligger tallene for Østlandet og Vestlandet i alle måneder højere enn fjorårets tall. Tallene for de andre landsdeler er for små til å bygge på.

22 C 4 0, C) 00 - r. Cr GO Cq 0 C Cq C.0 ri 00 CA re CA 0 CC CO.44.4 kc., mv mg 4. QD,0 CA CA te. g. OD r..4 cn )4, 4.,0 C) C) C) C. QD 0 C., C. C, CO r. :q 40 IC..,t ct cg 7.* cq r. 0.0 c7-, coo CO U. C kcc) 00 O r. co a) UD 00 O CC, 0. CA CA te 00 CO C. CA te 0 CM CA C0 te CO CO Cl CC. c.t t-- CD 00 CA CO CO CA -.is v.. CO ri ri C, CO rf CA ref te O,0 kc) C5, OD C r. CO IC, Tei CC 64 rel.4 CA CA te C)ICCCCCCCCCOCC ri CO (X) CA r. CA ri OC QD O 'CA C. CM ev CA C) CO 0 CA C) CD CD at 4. CA te CA CO OA. CA C. C. Cl0 te r. CCr. C,Cl r. r. r. r. te kn a) C) CC V, CI, Cg 00 it 00 C.. CO 00 0 CM QD a) QD,0 CA C) 00 te CO 'oef r. QD C) 0 r. Cg r.,o it, co km cq oo C m CD (2, c, C) C-- r. CO CO C CC CA,0 r. 4, g, g, c) cn c) cc r. r. 0 Cq CO r. r. Or) Cg C) r. O QD CD CO CC.. C. X../ r. cc QD r. CO r..0 ri te te O. CM CA CA CA te 00,0 00 r. r. r..4 r. r. 0, Cq C\ CO CO C CO.0. QD..t r.c CO CO 00 r. 00 r. C. C..0 QD C. 00 CD 0 C. CO kl, 00 CO QD CO C, CO CO te 00 vel N cr," csi. 4 rmi ao co 4, X, Cq 4.5kC tr U. 00 C, CM r..44 0, 00 C... Ot Ot GO oo 00 G., t- co c- kn Nt. c) c- co cq r- cq co -$ ri Cq ri *Ft' 0, te 00 Ct QD O. CA CA C) CA QD r. r. CJO 0 4. te Ot CA te C).. 0.t te QD 0 C. C.0 r. QD 0 QD 00 r. CD.t CD CA.. CA CM CÖ C. C) te U. CO CC te , GO C..t. r. 0 te r. 0. g, r. r. 0q r. CC r ,,,0 Ut r. Ut 00 Ct 00 QD CA C) CA QD te 0 CC CO 00. ri 00 C) O4 ao co oo ko cq Nt r. r. cg r. Cl r. CC).0 re kc,.4 te CT, CO te CC r. CC CO te C) C) CC) C) QD 00 C) CO O.. ri r. C) CO 0, C) cr, X. C. te O. 0 IC, QD C. CA LC/ r. r. C0 0, C C) C.0 CC CC CC CC cc C-- 7.* at vo 4, 0 0, 00.0 CC C) te QD te,0 r. r. Ott r. Cg 0, Ut r. Ut Cg r. ri CA co r. -440g, r. Oq Cq CC r..44.t QD 0, C.0 0, 0 C0,0,C, CO CA,t, r. (D (D CC QD CC 00.0 C) CO 0. 4 C) QD 0/ te te,0 ra r. CA r4 40 r. cq co CA r. 4 C. 0 te CC CC rci CC o, CA CID r. Cl CA QD,0 r te te C) r. CO 0, r. ri 00 te GO r. 0g.0 0, cci CA 4. C , C) C) CD r. cip C-- CC O O t-- cp) m oo c) op aq c) (D r. r. ap -- GO r. Cq.0 0, r. Cq : :CC: cl).. 4) two. tio. q) tud. -i-j - C) tccc 4),-c, CC 4)4)mo 't "C:$.8 Z TJ "c$ c.) =00-ril ct 't.7 0 "F.4 7: 4, tt E 0 CA II N :aaurtitan

23 49 Nr. 9 og 0.,iminnuenwm,somumwsw se Tabell. Den offentlige arbeidsformidling. Virksomheten i febr u ar 93, fordelt efter erhvervsgrupper. Menn. Kvinner. Erhvervsgrupper. Arbeids- Ledige søkende. plasser. P ".' i j CD bi -j. 'C, rt, 0 rri rt:3 pl 'al C) CI) 03 "oil C) cl) e4. P.,20 t -4 CI.?.)4 2- CI) E3 44, Arbeidssøkende. rci rc, cp cp ca 0,b23 Ledige plasser. bo rcs c9 Fi. Immaterielt erhverv 2. Jordbruk og skogdrift 3. Fiskeri Jord-, sten- og cementindustri. 5. Metall- og maskinindustri Skibsbyggingsindustri Betjen. av kraftmaskiner til lands 8. Trevareindustri 9. Bygningsindustri : a. Snekkere og tømmermenn b. Murere og murarbeidere C. Andre 0. Papir- og tremasseindustri N Grafisk industri 2. Beklædningsindustri 3. Tekstilindustri 4. Industri i lær, horn, hår og gummi 5. Elektrokjemisk og annen kjemisk industri Industri for nærings- og nydelsesmidler Sum 4-6: Industri Handel og forretningsførsel : a. Kontorfunksjonærer b. Butikk- og lagerfunksjonærer C. Arbeidere ved handel Landtransport 9. Vanntransport : a. Dekksfolk.... b. Maskinbetjening C. Andre 20. Hotell-, kafé- og restaurasjonsdrift Huslig arbeide: a. Tjenere b. Vask og rengjøring Vann-, vei- og jernbanebygging. 23. Bergverksindustri 24. Ulært arbeide 25. Barn (ukonfirmerte) Tilsammen Arbeidssokencle (ledige plasser) i m4nedens løp flere enn ansatte (besatte plasser),

24 Tabell 2. Den offentlige arbeidsformidling. Virksomheten i mars 93, fordelt efter erhvervsgrupper. Menn. Kvinner. Erhvervsgrupper. Arbeidssøkende. TS,0 0 Ledige plasser. a) rd r2a, Arbeids- Ledige søkende. plasser. E; aaa 4.32 a3,. Immaterielt erhverv 2. Jordbruk og skogdrift 3. Fiskeri Jord-, sten- og cementindustri. 5. Metall- og maskindustri Skibsbyggingsindustri Betjen. av kraftmaskiner til lands Trevareindustri Bygningsindustri : a. Snekkere og tømmermenn. 848 b. Murere og murarbeidere. 628 C. Andre Papir- og tremasseindustri ill Grafisk industri 2. Beklædningsindustri 3. Tekstilindustri 4. Industri i lær, horn, hår og gummi 5. Elektrokjemisk og annen kjemisk industri Industri for nærings- og nydelsesmidler Sum 4-6 : Industri Handel og forretningsførsel: a. Kontorfunksjonærer.... b. Butikk- og lagerfunksjonærer C. Arbeidere ved handel. 8. Landtransport 9. Vanntransport : a. Dekksfolk b. Maskinbetjening C. Andre 20. Hotell -, kafé- og restaurasjonsdrift i Huslig arbeide : a. Tjenere b. Vask og rengjoring Vann-, vei- og jernbanebygging 23. Bergverksindustri 24. Ulært arbeide Barn (ukonfirmerte) Tilsammen _ ,... i Arbeidssøkende (ledige plasser) i månedens løp flere enn ansatte (besatte plasser).

25 5 Nr. 9 og 0.,ftwoommr.,,mMONNI0. Tabell 3. Den offentlige arbeidsformidling. Virksomheten i april 93, fordelt efter erhvervsgrupper. Menn. Kvinner. Arbeidssøkende. plasser. søkende. plasser. Ledige Arbeids- Ledige Erhvervsgrupper..4?, lit 4) 6 ecis.3 7i3 os 7 3 gi g rt, ro a) ho Pc pc4. Immaterielt erhverv 2. Jordbruk og skogdrift 3. Fiskeri Jord-, sten- og cementindustri. 5. Metall- og maskinindustri Skibsbyggingsindustri Betjening av kraftmaskiner til lands 8. Trevareindustri 9. Bygningsindustri : a. Snekkere og tømmermenn.. b. Murere og murarbeidere C. Andre Papir- og tremasseindustri Grafisk industri 2. Beklædningsindustri 3. Tekstilindustri 4. Industri i lær, horn, hår og gummi 5. Elektrokjemisk og annen kjemisk industri Industri for nærings- og nydelsesmidler Sum 4-6 : Industri I Handel og forretningsførsel. a. Kontorfunksjonærer b. Butikk- og lagerfunksjonærer C. Arbeidere ved handel Landtransport Vanntransport : a. Dekksfolk b. Maskinbetjening C. Andre Hotell-, kafé- og restaurasjonsdrift Huslig arbeide : a. Tjenere b. Vask og rengjøring f Vann-, vei- og jernbanebygging Bergverksindustri Ulært arbeide Barn (ukonfirmerte) Tilsammen , ArbeidssoliendP (ledige plasser) i månedens løp tiere enn ansatte (besatte plasser).

26 - 52 Tabell 4. Den offentlige arbeidsformidling. Virksomheten i mai 93, fordelt efter erhvervsgrupper. Menn. Kvinner. Erhvervsgrupper. a) bi a) a) P 'tc4. 3 7's Ledige plasser... 7a) Vci P.EI cl) rci,s) Tc3 oll 0) Arbeidssøkende. Arbeidssøkende. bj +' Ledige plasser. -,,?..): ck, rrt:.5.() QQ QQ QQ Pc) 434. Immaterielt erhverv Jordbruk og skogdrift Fiskeri Jord-, sten- og cementindustri Metall- og maskindustri Skibsbyggingsindustri Betjen. av kraftmaskiner til lands Trevareindustri Bygningsindustri : a. Snekkere og tømmermenn. 66 b. Murere og murarbeidere. 46 C. Andre Papir- og tremasseindustri ; , Grafisk industri Beklædningsindustri li 3. Tekstilindustri Industri i lær, horn, hår og gummi Elektrokjemisk og annen kjemisk industri Industri for nærings- og nydelsesmidler Sum 4-6 : Industri Handel og forretningsførsel: a. Kontorfunksjonærer.... b. Butikk- og lagerfunksjonærer C. Arbeidere ved handel. 8. Landtransport 9. Vanntransport 392 a. Dekksfolk b. Mask inbetjening C. Andre Hotell-, kafé- og restaurasjonsdrift Huslig arbeide : a. Tjenere. b. Vask og rengjøring Vann-, vei- og jernbanebygging i-- ii Bergverksindustri Ulært arbeide Barn (ukonfirmerte) J 7 Tilsammen i Arbeidssøkende (ledige plasser) i månedens løp flere enn ansatte (besatte plasser)...,,,,.

27 53 Nr. 9 og.0. Tabell 5. Den offentlige arbeidsformidling. -- Virksomheten Unni 93, fordelt efter erhvervsgrupper. M e n n. Kvinner. Erhvervsgrupper. wcom Ledige plasser. 7,rog scr, d.c? Arbeidssøkende Arbeidssøkende, E". Ledige plasser. au e e' 7:4 g 87. Immaterielt erhverv Jordbruk og skogdrift Fiskeri i Jord-, sten- og cementindustri 5. Metall- og maskinindustri Skibsbyggingsindustri 'Betjen. av kraftmaskiner til lands 8. Trevareindustri 9. Bygningsindustri : a. Snekkere og tømmermenn. b. Murere og murarbeidere.. C. Andre 0. Papir- og tremasseindustri. Grafisk industri 2. Beklædningsindustri 3. Tekstilindustri 4. Industri i lær, horn, hår og gummi 5. Elektrokjemisk og annen kjemisk industri 6. Industri for nærings- og nydelsesmidler Sum 4-6: Industri Handel og forretningsførsel: a. Kontorfunksjonærer b. Butikk- og lagerfunksjonærer C. Arbeidere ved handel Landtransport Vanntransport: a. Dekksfolk b. Maskinbetjening C. Andre !0. Hotell-, kafé - o g restaurasjonsdrift n. Huslig arbeide: a. Tjenere b. Vask og rengjøring f š i i 09 0 i Vann-, vei- og jernbanebygging Bergverksindustri Ulært arbeide Barn (ukonfirmerte) Tilsammen =P. Arbeidssøkende ledige plasser) i månedens løp flere enn ansatte çbesatte plasser).

28 Tabell 6. Den offentlige arbeidsformidling. - Virksomheten i juli 93, fordelt efter erhvervsgrupper. Menn. Kvinner. Erhvervsgrupper. Arbeidssøkende. Arbeidssøkende. E -bi rcs :2 :3 Ledige plasser. 7,3 -. a be rd cd 2.; cp gog.74) es3i P3. rt:s z:$ g <k).e-9 Ledige plasser. b;) "E 'E g 0 pl _Ps t);. Immaterielt erhverv Jordbruk og skogdrift Fiskeri Jord-, sten- og cementindustri. 5. Metall- og maskinindustri ± Skibsbyggingsindustri Betjen. av kraftmaskiner til lands 8. Trevareindustri 9. Bygningsindustri : a. Snekkere og tømmermenn b. Murere og murarbeidere. C. Andre 0. Papir- og tremasseindustri ". Grafisk industri 2. Beklædningsindustri 3. Tekstilindustri 4. Industri i lær, horn, hår og gummi 5. Elektrokjemisk og annen kjemisk industri Industri for nærings- og nydelsesmidler Sum 4-6 : Industri f Handel og forretningsførsel : a. Kontorfunksjonærer b. Butikk- og lagerfunksjonærer C. Arbeidere ved handel Landtransport 9. Vanntransport : a. Dekksfolk b. Maskinbetjening C. Andre 20. Hotell-, kafé- og restaurasjonsdrift Huslig arbeide: a. Tjenere b. Vask og rengjøring Vann-, vei- og jernbanebygging. 23. Bergverksindustri. 24. Ulært arbeide 25. Barn (ukonfirmerte) Tilsammen I i ( Arbeidssøkende (ledige plasser) i månedens løp flere enn ansatte (besatte plasser).

29 55 Nr. 9 og 0. Tabell 7. Den offentlige arbeidsformidling. Virksomheten i a ug us t 93, fordelt efter erhvervsgrupper. M e n n. Kvinner. Erhvervsgrupper. Arbeidssøkende, Arbeidssøkende. w c9 zi Ledige plasser. a, tu) red 7:3 ().g0 i T,) p Q : 'e 7:;) % Ledige plasser. 4.; ) "4 Pv rc g le fti Pc,9 89. Immaterielt erhverv Jordbruk og skogdrift Fiskeri Jord-, sten- og cementindustri. 5. Metall- og maskinindustri Skibsbyggingsindustri Betjen. av kraftmaskiner til lands 8. Trevareindustri 9. Bygningsindustri : a. Snekkere og tømmermenn. b. Murere og murarbeidere. C. Andre 0. Papir- og tremasseindustri Grafisk industri 2. Beklædningsindustri 3. Tekstilindustri 4. Industri i lær, horn, hår og gummi 5. Elektrokjemisk og annen kjemisk industri Industri for nærings- og nydelsesmidler Sum : Industri 6837' Handel og forretningsførsel : 68 a. Kontorfunksjonærer b. Butikk- og lagerfunksjonærer C. Arbeidere ved handel Landtransport Vanntransport: a. Dekksfolk b. Maskinbetjening C. Andre Hotell-, kafé- o g restaurasjonsdrift Huslig arbeide : a. Tjenere b. Vask og rengjøring Vann-, vei- og jernbanebygging. 3. Bergverksindustri Ulært arbeide 5. Barn (ukonfirmerte) Tilsammen Arbeidssøkende (ledige plasser) i månedens løp flere enn ansatte (besatte plasser),

30 Tabell 8. Den offentlige arbeidsformidling. Februar april 93. Menn. Kvinner. Landsdeler og storre kontorer. Arbeidssøkende. Arbeidsserkende. E. e; Ledige plasser. b'e rt:p7f 0.. rsj c) bi P Ledige plasser. Februar 93. Tils Østlandet Derav : Oslo Drammen. Fredrikstad Skien Sørlandet Derav 27 : Kristiansand Vestlandet / Derav : Stavanger Haugesund Bergen Trøndelagen Derav : Trondheim Nord-Norge Derav : Narvik li7 Kirkenes Mars 93. Tils Østlandet Derav : Oslo. Drammen.. Fredrikstad. Skien. Sørlandet Derav : Kristiansand Vestlandet Derav : Stavanger Haugesund Bergen.. Trøndelagen Derav : Trondheim Nord-Norge Derav : Narvik. Kirkenes. April 93. Tils. Østlandet... Derav : Oslo... Drammen.. Fredrikstad. Skien... Sørlandet.... Derav : Kristiansand. Vestlandet Derav : Stavanger Haugesund Bergen Trøndelagen Derav : Trondheim Nord-Norge Derav : Narvik Kirkenes / /

31 57 Nr. 9 og 0. Tabell 8 (forts.). Den offentlige arbeidsformidling. Mai Juli 93. I M e n n. Kvinner. Landsdeler Arbeidssøkende, Ledige plasser. Arbeidssokende. Ledige plasser. og større kontorer. "C rg'gg `6) s: ` CS ene - -c7; qe c 0 P'4 Mai 93. Tils. Østlandet Derav : Oslo Drammen.. Fredrikstad. Skien... Sorlandet.... Derav : Kristiansand Vestlandet Derav: Stavanger. Haugesund Bergen.. Trøndelagen Derav : Trondheim Nord-Norge Derav : Narvik.. Kirkenes / / ' : Juni 93. Tils Østlandet Derav : Oslo Drammen Fredrikstad Skien Sørlandet Derav : Kristiansand Vestlandet Derav : Stavanger Haugesund Bergen Trøndelagen Derav : Trondheim Nord-Norge Derav : Narvik Kirkenes Juli 93. Tils. Østlandet... Derav: Oslo... Drammen. Fredrikstad. Skien. Sørlandet Derav: Kristiansand Vestlandet Derav: Stavanger Hangesund Bergen. Trøndelagen Derav: Trondheim Nord-Norge Derav: Narvik. Kirkenes /

32 Tabell 8 (forts.). Den offentlige arbeidsformidling. Mai Juli 93. Menn. Kvinner. Landsdeler Arbeidssokende. Ledige plasser. Arb eidssokende. Ledige plasser. og større kontorer. o. 745 rg7:0.i.4t0 o ḃ0 rt:$ $:: ci.) a3 '7) bi rt::$ CI) <., 7,3 O. Vc7i.NO *ad 4,2 August 93. Tils Østlandet Derav: Oslo Drammen Fredrikstad Skien Sørlandet Derav: Kristiansand Vestlandet Derav: Stavanger Haugesund Bergen Trøndelagen Derav: Trondheim Nord-Norge Derav: Narvik Kirkenes E I Leveomkostninger og detaljpriser mars september 93. De beregnede leveomkostninger med skatt er fra mars til september 93 falt 4 points, fra 69 til 65, og uten skatt fra 6 til 57. Indekstallet falt jevnt point pr. måned til og med juni, steg så point i juli til 67 og er så falt point igjen for hver av månedene august og september. Matvareposten ligger 6 point lavere nu enn i mars, med indekstall henholdsvis 36 og 42. Fallet var sterkest fra april til mai, da indekstallet gikk ned fra 4 til 38. Fra juni til juli var der point stigning, mens august var uforandret. Fra august til september gikk så indekstallet ned 2 points igjen. Det er særlig prisene på kjøtt, Ida og poteter som har bevirket fallet i matvareutgiftene denne siste mined. Prisene på egg og smør er steget. Utgiftene til kull, koks og ved holdt sig uforandret fra mars til og med juli, med indekstall 52, og er set falt point pr. måned til 50 for september. Indekstallet for beklædning var 50 i mars, 48 i juni og 47 I. september og posten andre utgifter" henholdsvis 24, 23 og 2. Ved beregning av sk at t ep os t en for budgettåret 93/32 er den antatte inntekt satt uforandret fra foregående år kr Skattebeløpet blir da også uforandret kr

33 00 t - C- CD CD CO CC '44 G, 59 Nr. 9 og 0.,r,,,, - to a) t- cn oo c.0 00 cc) 'ev ri vb r-+ ri -4 ri IC.. ke) 4 0, In CO CX) 00 0,.0 CM ce).d..4 r4. kc, 7-I CO OD OJ cra Cq <=, ce, GO kr: Gm - ri r. 4 0 CO CC CD `eii o ri 0, kf, CC, CO, CO U., CC ri C:) -e* LC, G\I "... ri CD.44 CD ri ri ri CL C GO ri r-4 CO CO t- t- o 00 kn,v C, Cq CD t- t- CV 0 ei4 00 Vb 00 V: In CM,, -4 vb 0 0* V X) Cm CO CO ri ri ri ri am.44 kn C C Ot) CO CO Cit pc; CO CO CO co C O CO AO C k o CO co a) 0 bi) m 4 c, 0 - CY) t- cocm C..e)c kr) ri G\I Cq 'et, 0 o*di 00 kr) ke) r-i CO CO r- r-i 0,7 CM Lr, t, c Os Le, Le, GO ev c o bt, et. et: a) a! a! 4,, 0 et. 0, Cql ri 00 0 CO co ci co an a.: to 6 oo tci ai ai kci QS ko co cc) t-- O..,t+.* o co Cm 00 r4 le) C, CYt C -kr) 0, 0, t- 0. a..t, cr. a, CO L- ev.9 e0. at, t.: 0! (7. cf) cz>. co git c-. co.. F-; 0, 0 C,i vb C, etb.-4 c.0 ri CO CO t-- W.4.) c CO..ct t-- ri.4 ccb -,ti 0 CO CM 0,-, v., 0, CO cc al cc?,v, o c0 r-i C>,4 0 0 ri 0 C, el'i Cr4 L` cy) c.0l t--.4 Vb,-- GO N cf) O VI 04 CO JO CO CO..CD ce) C4 C4 CM cr. (6 irb kcb CM CM tc, eb co 0... cq 0, co v. kc, c 00 to co 0! 0.co. t- - c o o cr. c^rb c.0 Cq CO Vi ri c.0.r) t-- r.. V:. 0 c0q 00 T., r-4 c() r- c JO kn ad 00 ri 0 ri La Le, 0, 00 C C, w 00 c :N0 ri o c0 ri a! cf) C, t- c.0 CM O 0 ri ev e0 LL, el+ t... CO 00 t.. et, C7, 0, t.. CO et. 0 0, r Cti. 7: ',i vb vb.0 k:m Cm CO r.,...,,, v: 72 C, c.0 V cs::.r: 00,-. itt. V.. -ig W,V CD 0 GO - CD N O ri3 t. tr OLI, a, CO 00 t-. L". eh 0,0,00 00 t - CI G4 CO t, eh, ti e.0 o co co ;2 -tt, Ov, CO N a; cc; az; o.;.c CO 00 cso CO 00 d, 00,c.0 - t- ri'o JO 40 O oo ct. in 0.tt.c00,.0 CD.7! c? L": O`I! a4cokocso cqt...oico ,-00M000 C, 44 et+ tr, 4, 00 CY, V! CY, `, -. 0, CO r CL.. tto to v) O :3 CI). a.) E a) 0 a).-.) 0... u) ;.. E P 7) v) 0 4., cl.) b4). cn 7...., O?. cn.,.., s. 7; o. Z * i ,0 C6 fii. 4.) a) o " E : 4 0. W ) to = 0) ,.. -g,.., 4 o.),,,,, CZ td;) Ct 0 0,d) Cd CO CO 4, -t4 i W.PC$ CO :A g:, af ocu,w cr) 0- cr? Cl (/) *5!

34 Tabell b. Beregnede årlige leveomkostninger for en gjennemsnittsfamilie på mann, kone og 4 barn med omkr kroners inntekt (i 94) efter prisene i juli 94 og septbr.930 til septbr. 93. Varesort. I. Matvarer : Kjøtt Flesk.. Fiskemat Melk, smør, ost og egg Brød Mel, gryn, poteter osv Kaffe Sukker Matvarer ellers.. Tilsammen IL Lys og brensel : a) Kull, koks, ved.. b) Petroleum... e) G-ass og elektrisitet III. Beklædning. IV. Husleie V. Skatter VI. Andre utgifter.. Juli Sept. Desbr. Mars Juni. Sept I I Kr Kr a59.62 b Kr Kr Kr Kr ior a59.62 a a68.o a b59.05 b59.05 b52.45 b Hovedsum a a a a a b b b542.5 b5338.s6 b Sum uten skatt { i Med fagforeningskontngent.b. Uten fagforeningskontingent. Sept Indekstall (juli 94 00). Desbr. Mars Juni. 93. Sept a a 230 a229 b b 25 b 25 a a 82 a 80 a 78 b b 79 b78 b { 63 Tabell 2. Priser i småsalg i gjennemsnitt for endel av Rikets byer fra febr. 93 til septbr. 93, sammenlignet med juli 94. Varesor. Mengde- Juli enhet. 94. Febr. 93. Mars April Mai 93. Juni 93. Juli 93. Aug. 93. Sept. 93. Pet.vis stigping fra juli 94 til septbr. 93. A. Matvarer. Oksekjøtt, ferskt, stek. - suppekjøtt.. Sauekjøtt, ferskt, bakpart. - forpart. - salt, norsk. - islandsk. Kalvekjøtt, gjøkalv, stek. - forpart - spekalv... Flesk, ferskt (almindelig). - norsk saltet sideflesk - amerikansk. Kg Ore. I Ore. Ore Ore Ore. Ore. Ore. Ore. I Ore Torsk, nyslaktet..... sløiet, uten hode. saltet Sild, fersk (ikke småsild). - saltet Kveite, stor, opskåret Makrell, fersk saltet Sei, nyslaktet - sløiet, uten hode. Hyse (kolje), røket. - - fersk.. Uer, saltet Klippfisk Fiskeboller, prima /, bolts

35 , 6 Nr. 9, og 0. Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennemsnitt for endel av Rikets byer fra febr. 93 til sept. 93, sammenlignet med juli 94. Pet.vi, Varesort. Mengdeenhet. Juli 94. Febr. 93. Mars 93. April 93. Mai 93. Juni 93. Juli 93. Aug. 93. Sept. 93. nstiig-g tamjud april 93. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Melk, nysilt Liter skummet kondensert.... V, boks Flee, alna. rå..... Liter Kremfløte - i Smør, meierismør.... Kg fjellsmor Margarin, animalsk, beste, anitnalsk, billigste vegetabilsk, beste Ost, norsk schweizer, imit gouda, norsk, helfet geitost, prima kumysost nøkkeloat pultost Egg, friske, norske Hvetemel, amerikansk :.--6 Rugmel, norsk Byggmel, norsk, 65 pct Havremel, norsk, 65 pct Potetmel Rugbrød., Hveteloff (vannloff)... - ' Bonner, brune - i Erter, gule Byggryn, hele, prima Risengryn _ Havregryn, norske,pressede Poteter, norske fuye tganal e kg' Hodekil... Kg , Kaffe, Java, Bali Salvador courant Santos superior Rio Sukker, Raffinade Farin Chokolade, nr. 3, norsk Sulta,naplommer Tørrede epler, amerikanske Salt. kjøkkensalt Landsøl V, fl Baierøl Pilseuerol Liter B. Lys og brensel. Petroleum, Water white.. 5-liter Standard white Kull, husho kg Koks, pr HI Gran.ved, he!, 60 cm lang Mf grovhugget... - i Bjerkeved, het, 60 an. lang grovhugget Beregnet pris.

36 Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennemsnitt for endel av Rikets byer fra mars 930 til sept. 93, sammenlignet med juli 94. Varesor t. Juli 94. Mars 930. Juni 930 Sept Desbr Mars 93. Juni 93. Sept. 93. Mengdeenhet. Stigniug fra jul 94 ti sept. 93. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Pet. C. Beklcedningsartikler og skotoi. Blatt kamgarn, norsk, vekt ca. 550 gr. pr. m. M lialvullent norsk shoddystoff y bleket... y : Bomullsvarer, n.orske, ea.. ; ubleket. y C cm. bred.....» blåtøi. Ullgarn, 4 - traders Kg Dress, konfeksjon av blått kamgarn. Stkr norsk slitestoff..» Vinterfrakk, konfeksjon» Arbeidsskjorte, blåskjorte y Mansjettskjorte kulørt. y Trikotasje av till, trøie y--benklær Par Trikotasje av bomull, trøje Stkr ,- --»- benklær.... Par ' Ullstrømper, lange, maskinstrikkede norske av 4-traders garn Y ort, rund stiv batt, hårhatt... Stkr Herre fettla3rstøvler, plugget Par f herre nr. 42» Boxcalfstovler \ dame nr. 39» { herrestøvler y Halvsåling og flikking av damestøvler y D. Diverse. Enkel furutreskommode 4 skuffer, umalt Stkr _..._.» malt» Enkel furutresseng, umalt» malt Y Pinnestol, polert, nr y Jernseng med kjedebunn (norsk fabrikat), ca. 80 cm. bred og 90 cm. lang 24» Norsk emaljert kasserolle med Ører, 8. y kaffekjele, ca y Galvanisert opvaskbalje, 26-toms.. y ,- bøtte, 2-toms y Presset norsk stålstekepanne, ca. 30 cm i diam y Blikkspann, y Alm. glatte, hvite stentoitallerkener, flate, ca. 23 cm. i diam. Dus Almglatte ølglass uten stett, 2 dl.. y Vrimaskiner (Chicago nr. 2 eller National 22) Stkr Oks (Mustad nr. 2) y Vedsag med stålbue og strammer, svensk, 3'/2 fot Sunlight sape Kg Grønnsåpe Soda y ' 5E Lut Liter E Vaskekone med kost... Pr. 2.9 dag Enepike Pr. md Barbering uten efterbehandling ' Klipning -, !

37 63 Nr. 9 og 0. IL Meddelelser og spesialartikler. De foreløbige oversikter over høsten i Norge 93. Av Landbruksdirektorens beretninger om høstutsiktene i Norge 93 gir man nedenfor et utdrag. Våren kom over det meste av landet ca. 4 dager senere enn vanlig, men da der gjennemgående var lite tele i jorden, foregikk snestneltingen raskt. I Nord-Norge kom våren noget tidligere enn vanlig. Våren var gjennemgående kold og sur inntil midten av mai, med meget nedbør, særlig over Østlandet og Sørlandet. I de andre landsdeler var der noget mildere og mindre nedbør. På Østlandet og Oplandene var jorden rå og tung å arbeide med, og våronnarbeidene blev derfor sterkt forsinket. I resten av landet foregikk våronnarbeidet under gunstigere forhold. I hele juni var værforholdene ugunstige for årsveksten, med surt, koldt vær over hele landet. I begynnelsen av måneden var der over størstedelen av landet flere kuldenetter som gjorde skade_ Over Østlandet var juni tørr og kold, på Vestlandet, i Trondelagen og Nord-Norge var det koldt og meget nedbør. Over Østlandet og Oplandene var også% første halvdel av juli tørr, og årsveksten blev derfor satt sterkt tilbake. I siste halvdel av juli var der over hele landet meget regn, med sterkt vekslende temperatur. Årsutsiktene blev noget bedre i månedens lop Været i august var over hele landet nokså vekslende, med enkelte kortvarige varmeperioder, men størstedelen av måneden var temperaturen under det normale. Hyppig regnvær vanskeliggjorde innhøstingsarbeidet. september var været østenfjells og vestenfjells til og med Sogn og Fjordane meget tørt, med høj dagtemperatur og lav nattemperatur. Enkelte frostnetter gjorde nogen skade. Det gode septembervær påskyndte modningen av de forskjellige vekster, og innhøstingsarbeidene foregikk under meget gunstige omstendigheter, så det meste av kornet og potetene var i hus ved månedens slutt. Fra og med Møre og nordover var det dårlig høstvær, med meget koldt regn. Modnings og innhøstingsforholdene var dårlige, og meget av avlingen stod ennu ute ved utgangen av måneden. E ng en e klarte overvintringen godt, og der var bra med kløver. Det ugunstige vårvær satte veksten sterkt tilbake, så slåtten blev sen over hele landet ; ved utgangen av juli var ennu lite høi kommet i hus. Eugene tok sig godt op i løpet av juli måned, så mengdeutbyttet blev langt bedre enn man skulde ventet ; på den annen side blev kvaliteten forringet under de vanskelige innhostingsforhold. Høiavlingen blev alt i alt noget over et middelsårs for eng på dyrket jord 03 pct., for naturlig eng 98 pct. av middelsårsavl. Kvaliteten blev adskillig forringet på Østlandet og Sørlandet, gjennemgående bra i de andre landsdeler. K or n a v en. Vintersæden klarte flere steder på Østlandet overvintringen mindre godt. Kornåkrene blev i det ugunstige vårvær tynne og ugress. fulle og stod hele sommeren igjennem langt tilbake i utvikling. På mange steder herjet havrelusen slemt i juli, så en del åker nærmest blev ødelagt.

38 Kornavlingen blev i det hele tatt ikke stor, for alle kornslag under ett 83 pct. av et middelsår. Av de enkelte kornslag står havren dårligst med 77 pct., dernæst erter med 8 pct. Best står bygg med 9g og rug med 90 pct. av middelsåret. Kvaliteten er sterkt vekslende, best for bygget, dårligst for havren og hveten. Fra Møre og nordover er kvaliteten nedsatt på grunn av det dårlige innhøstingsvær. Pot e t ene og ro t f ruk t en e stod fra våren av dårligere enn vanlig og svært ujevne, men tok sig noget op i siste halvdel av juli og august Potetene anslås å ha gitt 9 pct. under middelsårs utbytte, men av gjennemgående god kvalitet Dårligst har potetene slått til på Oplandene. Høstutbyttet av fôrnepe og kålrot er beregnet til 88 pct. av middelsårsavl Rotfruktene slog dårligst til i fylkene Østfold, Akershus, Hedmark og Opland. Ha vn egangene kom sent i vei fra våren av, men tok sig dog godt op utover sommeren. I september blev det Ostenfjells delvis for tørt for havnegangene, så gjenveksten blev Høstutbyttet i sin helhet blev litt under et middelsårs I byggverdier er årets avl beregnet til 97 pct. av middelsårsavl. Best falt høiavlingen ut, dernæst potetene, mens kornavlingen blev liten. (Angående høstopgavenes beskaffenhet i sin almindelighet henvises til N.O.S. VI. 04, side 72 fig.) Årsvekstens stilling i gjennemsnitt for riket ved utgangen av september måned, sammenlignet med utgangen av juni, juli og august, vil ses av nedenstb,ende sammenstilling. Middelsårs avkastning tc - El z c..., 4.).4.4 ts) 0 = = Z,.. - 4)... - pz,, oct > p 6 i-, ci.) 4..., (A ts) = ti) o,_, octs F..4 tb =r-, ';',' ts, z ti) tc,:c s.: a) 4-, F., 4. ;..*. (3.)... a)... Po a; sap Q.) z.i., <0 ;,,,. Riket, september august juli juni Havebruket. Overvintringen av de flerårige vekster var gjennemgående ganske god. Frukttrærne blomstret gjennemgående rikt, men blomstringen foregikk for en stor del i dårlig vær, så fruktansettingen blev ujevn. Der var adskillig av sopp- og insektangrep, særlig gjorde rognebærmøllet stor skade på eplene. Eplehøsten er langt under middelsårs, best i Buskerud, Telemark og Akershus. Pserene gav omkring middelsårs utbytte på Vestlandet, ellers under. Det gode høstvær hjalp godt for plommehøsten, som i flere fylker blev opimot middels. Bærhøsten blev gjennemgående omkring middels Jordbær og bringebær blev adskillig skadet av regnvær i modningstiden. Av grønnsaker blev utbyttet betydelig under middelsårs. For de fineres grønnsaker var sommeren for kold til en tilfredsstillende utvikling Gulrotavlingen blev ujevn og vinterkålen dårlig utviklet.

39 65 Nr. 9 og 0. Landbruksarealene og husdyrholdet i 93. likhet med hvad tilfellet var i årene 923 til 928 og 930 er der pr. 20 juni d. A. avholdt en representativ telling for fi få konstatert hvilke forandringer der er foregått i arealfordelingen og husdyrbestanden siden siste undersøkelse. Hovedresultatene fra denne telling meddeles nedenfor. A. Landbruk sarealene. Sammenholdt med forrige år utgjorde arealene for rikets bygder: 93. Dekar, 930. Dekar. Stigning (+) eller nedgang (±) i dekar. i pct. Vårhvete Hosthvete Vårrug Hostrug Bygg Havre Blandkorn Erter I alt korn og erter til modning. Gronnfôr Potet Fôrnepe Kålrot Andre vekster på åker og i have. Brakk I alt åpen åker og have til hoislått Eng på dyrket jor d» beite. I alt dyrket jord til hoislått Naturlig eng....» belie.. I alt innrhark i- 70 -i u ± I ± : d I- 0.3 K or nar ealet er gått ned med dekar eller.0 pct. Ned-. gangen er særlig sterk for rugen, dernæst for hveten og ertene. Også havreog blandkornarealene viser i det hele tatt nogen nedgang, mens byggarealet er øket med dekar eller 2.8 pct., vesentlig på Østlandet. Potetar ealet viser en nedgang på 00 dekar eller 0.2 pct., hovedsakelig i Buskerud, Hedmark og Østfold., På Vestlandet, i Trøndelagen og Nord-Norge er potetarealet øket litt. Grønnfôr arealet er øket med dekar eller 4.9 pct. og kitir ot arealet med 600 dekar, mens fôrnepe arealet viser en ubetydelig nedgang. Våronnen blev mangesteds sterkt forsinket, og der blev derfor sådd noget mere bygg og grønnfôr enn vanlig. Det samlede areal åpen åker er fra 930 til 93 gått ned med dekar eller 0.2 pct.

40 Arealet av eng på dyrket jord er øket med dekar eller pct. Det dyrkede areal er øket med dekar eller 0 pct., svarende til det som er nydyrket Da det i stor utstrekning er tidligere naturlig eng som er dyrket op, er det samlede innmarksareal bare øket med dekar. B Husdyrholde t. For rikets bygder utgjorde husdyrbestanden pr 20 juni : Stigning (+) eller nedgang i antall. i pet. Hester Storfe Svin Sauer Geiter Tilsammen i beregnede kyr Fjærfe (voksne) Husdyrholdet er siste år øket i alle landsdeler og er nu større enn nogen gang før. I beregnede kyr er økningen siste år 3.2 pct. Antallet av h ester er omtrent uforandret a: antallet av hester over 3 år er gått litt ned og antallet av unghester øket omtrent tilsvarende. Unghesttallet er øket først og fremst ph Vestlandet og i Trøndelagen. Som tidligere påvist er det årlige tillegg av unghest i de senere år helt utilstrekkelig til vedlikehold av den nuværende hestebestand, da en relativt stor del av denne i løpet av få år står for tur til å utrangeres. Antallet av storfe er øket med eller 4.7 pct. Økningen faller hovedsakelig på ungfe som er øket med 9.3 pet., mens antallet av melkekyr bare er øket med.8 pct. Antallet av storfe er øket i alle landsdeler, minst i Trøndelagen Antallet av Bauer er øket med eller 6.6 pct., antallet av geiter med 200 eller 3.4 pct. Antallet av sauer er gått op i alle fylker hvor saaholdet er av nogen betydning. På Vestlandet er antallet av sau siste år øket med ca eller 7.8 pct. Antallet av svin er gått ned med eller 6 3 pct. Antallet av avlssvin er gått ned fra til eller med.7 pct.. mens antallet av gjosvin over 4 mdr. er gått ned med 6 2 pet og antallet av griser under 4 mdr. med 5 3 pet Der er nedgang i svineholdet i alle fylker undtagen Opland. Nordland og Troms. Antallet av voksne f j æ r f e er øket med eller 7.3 pct. Størst er stigningen i Rogaland, Østfold og Buskerud.

41 67 Nr. 9 og 0. Priser på faste eiendommer 930'. Eiendomsprisene steg uavbrutt fra 93 til 920, da maksimum nåddes med kr pr. skyldmark mot kr i 93. Senere er de gått ned, når undtas 924. For 930 var prisen kr pr. skyldmark eller' 7 pct. højere enn i 93. Nedgangen i eiendomsprisene var fra 926 til 928 av tagende, for de siste år er nedgangen igjen sterkere og utgjør for siste år 7.8 pct. Bevegelsen i eiendomsprisene fra 93 av for rikets bygder vil belyses ved nedenstående sammenstilling : Endring fra foreg. år: Endring fra foreg. år : Endring fra for eg. år: I- 7.3 pct :-.0 pct i- 4.4 pct I- 0.8» :-. 3.» I- 7.2» i-- 8.2» i-- 8.5» i- 3.6» ±. 80 D :.- 08» I- 49.6» :- 3.2» » I- 4.7» I- 3.» ;-- 7.8» Eiendomsprisenes bevegelse faller ikke ganske sammen med bevegelsen i det almindelige prisnivå. Stigningen i prisene fra 923 til 924 og nedgangen fra 924 tit 930 var således adskillig sterkere for vareprisene enn for eiendomsprisene. Prisnivået for 930, sammenholdt med stillingen for krigen, viser at eiendomsprisene nu står ikke ubetydelig højere enn vareprisene, idet de utgjorde henholdsvis 7 og 43, når prisene for 93 settes 00. Til belysning av eiendomsprisene i de enkelte fylker hitsettes nedenstående sammenstilling : Fylker. Gjennemsnittspris pr. skyldmark. Relative eiendomspriser 93/ /4. 99/ / Kr. Kr. Kr. Telemark Vestfold Akershus Buskerud Vest-Agder Aust-Agder Rogaland Østfold Opland Hedmark Sør-Trøndelag Hordaland Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Troms Møre Nordland Riket (Finnmark undt.) i Detaljerte opgaver er trykt i et særskilt tilleggshefte.

42 68 Gjennemsnittspriser pr. skyldmark for årene og femårene og Gjennemsnittspriser pr. skyldmark. Fylker Østfold Akershus Hedmark. 5 0 Opland Buskerud 5 70 Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane 3 73 Møre Sør-Trøndelag 4 54 Nord-Trøndelag Nordland Troms Riket (Finnmark undt.) I Kroner. Kroner Kroner. Kroner. Kroner. Kroner. Kroner. Kroner. Kroner. Kroner ' r De opførte gjennemsnittspriser er bade for de enkelte fylker og for riket beregnet ved å dividere salgssummen med den samlede matrikkelskyld for de eiendommer som er tatt med. Samtlige salg av faste eiendommer i landdistriktene i irene Antall. Beløp. Bygdene fylkesvis. Østfold Akershus Hedmark Opland. Buskerud. Vestfold. Telemark Aust-Agder. Vest-Agder. Rogaland. Hordaland.... Sogn og Fjordane. Møre Sør-Trøndelag Nord -Trøndelag Nordland Troms... Finnmark kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr o

43 69 Nr. 9 og 0. Tømmerfløtningen i de norske vassdrag i året 980. Den vesentligste del av materialet til denne statistikk er innhentet fra de enkelte fløtningsforeninger. Bare i tilfelle der i et vassdrag ikke er dannet fellesflotningsforening eller opgave ikke kan fås på annen måte, blir opgave innhentet gjennem lensmannen i vedkommende distrikt. Ved siden herav blir der innhentet supplerende opgaver fra private i enkelte vassdrag hvor privatfløtning foregår. De detaljerte opgaver over hengsler (lenser) i vassdragene som man hadde i de eldre femårsvise opgaver (den siste omfattende femåret 96-20) er sløjfet i de årlige publikasjoner. Forutsetningen har dog vært at disse opgaver over hengslene skulde tas med en gang iblandt. Oplysninger om de viktigere hengsler er derfor tatt med iår. Oversiktstabellen er fra og med året 922 gjort noget utførligere enn tidligere. idet den foruten stokketall og kubikkmasse også har fordeling av stokketallet på tømmer og smålast samt kubikkmasse av ved for de vassdrag hvor slik opgave har vært å få. I oversiktstabellen har man dessuten tatt med kubikkmasse for foregående år og gjennemsnitt for siste femårsperiode. For enkelte vassdrag er der gitt noget utførligere spesialopgaver. Disse er dog betydelig avkortet fra de tidligere femårsvise beretninger. Interesserte henvises derfor til de trykte rapporter som foreligger for de større vassdrag. Den eldre flotningsstatistikk bygget på opgavene over fremflotet tommer. Denne ordning viste sig dog vanskelig å gjennemføre. Siden 922 bar man derfor søkt fi bygge ftøtningsstatistikken på opgavene over mengden av tommer anmeldt (merket) til fløtning i vassdragene Med normale fløtningsforhold vil opgavene over anmeldt og fløtet tømmer falle så nogenlunde sammen. For årene var fløtningen opgitt til m m » » » », 930 er der anmeldt m 3 til fløtning. Dette er betydelig over gjennemsnittet for en lengere årrekke, og det er det. største fløtningskvantum et enkelt år siden 92. For årene har man årlig flotet gjennemsnittlig ca mill. m 3, og gjennemsnittet for årene er ca mill. m 3. Vinteren var nedbørrik, men mild. I lavlandet blev der således ikke nevneverdig sne før i januar februar måneder. I fjellene var det derimot rikelig med sne. Våren kom tidlig, og flotningen begynte derfor også tidlig. Dette sammen med den relativt våte vinter gjorde at tømmeret fikk dårlig tørk, i hvert fall sønnenfjells. Fra alle vassdrag sønnenfjells meldes

44 derfor at tømmeret var særlig tungtflytende i 930. Men da vannstandsforholdene i omtrent alle disse vassdrag var gode, til dels meget gode for fløtningen gikk denne godt unda. Nordenfjells var sommeren så tørr at der delvis blev for lite flotningsvann. Arbeidskonfliktene i 930 har bare rent lokalt hatt innflydelse på tømmerflotningen. Det i 930 til fløtning anmeldte tømmerkvantum fordeler sig relativt (pct. av riket) såleledes på de enkelte landsdeler:' Østlandet og 'Oplandene. Sørlandet. Vestlandet. Trøndelagen. Nord- Norge. Riket. Stokker in Gjennemsnittsdimensjonen pr. stokk anmeldt tømmer er 0.58 m 3. I 929 var den 0.63 m 3 og i m 3. I femåret var gjennemnittsdimensjonen pr. stokk 0.6 m 3 ; i femåret m 3 ; i femåret m 3 og i femåret m 3. Landsdelsvis var gjennemsnittsdimensjonen i 930: Østlandet og Nord- Sørlandet. Vestlandet. Trøndelagen. Riket. Oplandene. Norge. m 3 pr. stokk Gjennemsnittsdimensjonen, som tidligere viser jevn og sterk nedgang, er nu praktisk talt uforandret fra år til fir. Årsaken til denne nedgang i gjennemsnittsdimensjonen må søkes i det stigende behov for sliperi- og celluloselast, med derav følgende lønnende avsetning av de mindre dimensjoner. Gjennemsnittsdimensjonen av det fløtede tømmer er i første rekke avhengig av kapningsmåten. Da denne veksler meget fra distrikt til distrikt, er de op gitte tall for dimensjonene i de enkelte landsdeler ikke direkte sammenlignbare. Det samme forhold vil også delvis gjøre sig gjeldende ved sammenligning mellem de eldre og de nyere opgaver. For de vassdrag som har avgitt opgave er der opsatt en tabell over arbeidslønn m. v. vedrørende flotningen. På grunnlag av opgaver fra fylkesskogfunksjonærene er der utarbeidet en oversikt over priser på tømmer, ved og gjerdefang for kalenderåret 930. Ved utregning av fylkes- og rikspris er den for hvert fogderi opgitte pris tillagt vekt i forhold til a v vir kninge n, henholdsvis av barskog og løvskog. Østlandet og Oplandene omfatter fylkene Østfold, Akershus, Hedmark, Opland, Buskerud og Vestfold. Sørlandet omfatter fylkene Telemark, Aust-Agder og Vest- Agder. Vestlandet omfatter fylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Trøndelagen omfatter fylkene More, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Nord-Norge omfatter fylkene Nordland, Troms og Finnmark.

45 7 Nr. 9 og 0. Spesialopgaver over fløtningen i 930 for en del av de større vassdrag. Nr. 2. I Haldens eller Tistas vassdrag blev der i 930 anmeldt til flotping stokker m 3. Ved de forskjellige steder er der tatt inn følgende kvanta : Sagtommer m 3. Smålast m3.. Ovenfor Skulerud Tistedalen I Tistedalen og ved Halden Til Fredrikstad in. fl. steder Av spesialopgaver hitsettes enn videre. Fra det østlige vassdrag østelven m. v. er utskilt ved Skulerud lense m 3, hvorav m 3 cellulose- og sliperilast og props. 2 Fra det vestlige vassdrag Vestelven m. v. er utskilt ved Skulerud lense m 3, hvorav cellulose- og sliperilast og props. 3. Fra den sydlige del av vassdraget, D: nedenfor de under og 2 nevnte hovedlenser, er (iberegnet last over Otteid og Gjøsbu) fremfløtet m 3, hvorav m 3 cellulose- og sliperilast og props. Det ved Otteid overførte (overkjørte) kvantum utgjorde stokker m 3. Hvor meget av dette som er fra svenske skoger har man ikke opgave over. Ved Gjøsbu bane er der ikke overført noget tømmer i 930. Ved Krogfoss er der til Sverige fløtet stokker -, m 3. Nr. 3. Glommas tømmerdistrikt. Som merket til fløtning i 930 er, efter opgaver fra Christiania Tømmerdirektion med tillegg av det som er merket fra og med Øieren, opgitt m stokker. Herav er m stokker kommet fra Sverige gjennem Flisavassdraget. I 929 var der merket til fløtning m 3. For Nordfløtningen, D: Glomma med bivassdrag til Øieren, er tatt med folgende spesialopgaver for tømmer anmeldt til fløtning (se tab næste side) For Nordfløtningens vedkommende lå der igjen stokker fra 929. Ved fløtningens slutt iår inneligger stokker. Ved Fetsund lense, som hører under Nordfløtningen, blev der i 929 gjennemstukket stokker. Herav var stokker inntakslast, og stokker blev sendt videre. For den flotning som siden 907 hører inn under Fredrikstad Tømmerdirektion og som foregår over Øiere n, gjennem lviorkfossen, til Fredrikstad, er følgende lenseopgaver tatt med fra den årlige beretning : a. Ved Nes lense, i Skiptvet, er i 930 utsortert stokker. Dette er det største antall som er utsortert et enkelt år. Det er vel I alt 3.

46 93. 72,,... Sammendrag vassdragsvis. m 3. Antall stokker Glomma med bivassdrag ovenfor Rena. Rena med bivassdrag Glomma med bivassdrag mellem Rena og Flisa Flisa med bivassdrag.. Glomma med bivassdrag mellem Flisa og Roverud Glomma med bivassdrag mellem Roverud og Fetsund Odalsvassdraget..... Miøsvassdraget (inkl. Vorma med bivassdrag) Vassdraget mellem Fetsund og Oieren... Nordfløtningen. Oieren-Fredrikstad Antall kubikkmeter. Nordfløtningen: I årene henholdsvis D D » stokker mere enn i 929, og det er stokker mere enn gjennomsnittet for , som er stokker. b. Giennem tunnelen Isnesfjorden Visterflo er sluppet stokker. Det er det næststørste antall i en sesong, og det er stokker mere enn gjennemsnittet av perioden , som er stokker. Nr. 9. I Dra in mensvassdragets tømmerdistrikt med fradrag av Lierelvens tømmerkvantum antas, ifølge opgave fra Fellesflaningsforeningen, hvorfra følgende hovedsakelig er hentet, å være anmeldt til fløtning i stokker = m 3 tømmer, fordelt på følgende distrikter : I Etnas og Dokkas vassdrag stkr., Lomsdalselv stkr., Bjoneelv stkr., Randsfjorden ellers stkr., Randselv stkr Ida! og Valdres I stkr., Soknadal stkr., omkring Tyrifjorden stkr., Snarumaelv, Krøderen og flallingdalselv stkr., Sigdal og Eggedal stkr., Drammenselv (Vikersund til Mjøndal) stkr, Bingselv stkr. og Ekernvassdraget stkr. Middeldimensjonen er beregnet til 0.47 m 3 pr. stokk sams tømmer.

47 73 Nr. 9 og 0. Fra lensene has følgende opgaver : I n ntak slast. Utgangslast. Hadelands vassbunn stkr stkr. 2. VIovald hengsle » 3. Glesnehengslet Bergsjø hengsle a Kongehengslet. 6. Solurnshengslet» a 7. Strandhengslet Nr. 3. Numedalslågens fløtningsvassdrag : a Innen øvre distrikt -- fra ovre ende av Pålsbufjord til Kongsberg opgir Fellesfløtningsforeningen at der er anmeldt til fløtning stokker m 3. Ved Lia hengsle opgis å være gjennemstukket stokker Herav er stokker inntakslast, mens stokker er sendt videre til nedre distrikt. b. Innen nedre distrikt nedenfor Iongsberg er (foruten den fra Ovre Lagen anmeldte last) tilsammen i 930 anmeldt til fløtning efter FellesflOtningsforeningens opgaver stokker ma tømmer og ved. Ved Vittingfoss hengsle blev tatt inn , stokker. Ved Lågerøen hengsle blev i alt ekspedert stokker. I alt blev således behandlet stokker Nr. 6. I Skiensvassdraget blev der i 930 anmeldt til fløtning stokker tømmer og 4 4 ma ved. Herav var stokker ma tømmer og `.2 66 ma ved anmeldt til fellesfløtning. Det øvrige var privatfløtning Efter flo'ningsdireksjonens årsberetning hitsettes folgende spesialopga,ver : a. Fra Bgielv eller Seljordvassdragets fire hovedavdelictger er der til 'Gvarv lense, Nordsjø, rredfløtet og flåtelagt tommer og mi ved. Av tømmeret var 332 m 3 fra 929. Til waste år gjenligger 420 IIJ 3. Fra Heddalselvs vassdrag er der til Heggslensen nedfløtet 34 0 tommer og ved. Av tømmeret var 455 ma fra 929. C. I Tinnelv er fremfløtet m 3 tømmer og 2 56 ms ved. d. Fra Hjukseelv er der til Hjukselensen ved utløpet i Hedclalsva n optellet ms tømmer og 479 ma ved. e. I Ulefossvassdraget, Vestvannenes eller Vestfjellenes vassdrag, er fremflotet stokker ma tømmer og ma ved. Følgende spesifikasjon viser optellingen av sams last stubb og lakter ikke medregnet ved Ulefossvassdragets forskjellige lenser angitt i ma Ved Dalen lense , Bandakvann 9 383, Sundkilen 2 497, Sundkilen lense 0 427, Kviteseidvann 3 249, Kilen lense 326, Flåvann 2 705, Kårstein Hogga 5 483, Hogga Kjeldal 4 704, Kjeldal Lunde 05, Skoelensen 4 60,, Eikaelven lense 76, Lunde Vrangfoss 888, Vrangfoss Eidsfoss 0, Eidsfoss Ulefoss 877.

48 f. I Skiens hovedvassdrag (Nordsjø, Sauereiv og Heddalsvann) opgis å være!wet stokker = m 3 tommer og 2 m 3 ved. Utenfor fellesfløtningen er der i Falkumelv anmeldt stokker = m 3 tømmer og 480 m 3 ved. Den øvrige privatfløtning omfatter stokker m 3 tømmer. Nr. 20. I K rager0 eller Karamerfosselvens -- vassdrag blev i 930 anmeldt til fløtning stokker = m 3. fordelt på følgende måte: Tørdalsvassdrag stokker = m 3, Kjosenvass drag stokker = m 3, Krokenvassdrag stokker =- 26 m 3, Tokevann stokker m 3, hovedelven stokker M 3. Nr. 27. I det Arendalske eller Nidelvs vassdrag er i 930 anmeldt til fløtning stokker m 3. Hertil kommer 7 68 stokker som lå igjen fra forrige år. Til næste år antas å ligge igjen 4 28 stokker. Årets kvantum fordeler sig på distriktene således : Fyresdal stokker m 3, Mo (Skafså) stokker m 3, Vrådal (Kviteseid), Nissedal og Treungen stokker = m 5, Åmli stokker = m 3, Gjøvdal stokker 8 08 m 3, Froland stokker m 3. For lensene foreligger følgende opgaver : Ved Memel bom er tatt inn stokker og sendt videre stokker, i alt ekspedert stokker. Ved Asdal bom er tatt inn stokker. Nr. 57. I Or kl a, med bivassdrag, er anmeldt til fløtning stokker = m 3, fordelt på folgende distrikter : Inset (Kvikne) stokker == 444 m 3, Rennebu 6 24 stokker 4 7 m 3, Meldal stokker 5 88 m 3, Orkland stokker m", Orkdal 5 6 stokker , Horg 3 87 stokker m 3. Nr. 6. I Nea (Nidelv), med bivassdrag, opgis å være anmeldt til fløt ning stokker ---= m 3. Dette fordeler sig med i 0 38 stokker = I 3 fra Selbu og stokker -= m 3 fra Tydal. Nr. 76. Snåsa med 0 g n a. Til fløtning er der i alt anmeldt stokker m 3 Herav til SnA'savassdraget stokker m 3 og til Ogna stokker 6 58 m 3. Nr. 9. I Namsen med 0 flotningssoner er der til fellesfløtning anmeldt stokker M 3. Dessuten er der privat fløtet stokker = m 3. I alt således stkr m 3. Nr. 03. I V efsna er tilsammen anmeldt stokker m 3 tommer og 464 m 3 ved. Herav er der til hovedvassdraget levert fra Hattfjelldal stokker m 3, fra Vefsn stokker == m 3 tømmer og 30 3 ved og fra Grane stokker =- a957 M 3 tommer og 302 m 3 ved. Til Svenningel-v er der fra Grane levert stokker m 3 tøtnmer. og 32 3 ved. Nr. 5. Pasvikelv opgis å være anmeldt til fløtning stokker = m 3 tømmer og 32 M 3 ved. Av det opgitte kvantum er stokker M 3 tømmer og 32 m 3 ved fra Finnland og stokker ma fra Sør-Varanger.

49 75 Nr. 9 og 0. Oversikt over alle hovedvassdrag. cb ts) -4 Hovedvassdrag. I alt. Anmeldt til flotning 930. Antall stokker. Herav: Dimmer. Smålast. Beregnet antall ms fast masse. Ved. ms Gjennemsnitt ms. Grensevassdrag : a. Trysilelv (Klara) b. Töckfors C. Buelv d. Børja e. Vingers (Mokern m. fl.) f. Rotna og Røgden ' g. Vurusjø h. Ljørj a i. Lenglingen Rengen k. Murusjø (Nordli) Haldens (Tista) o Enningdalselv Glomma , Mossevassdrag Ljanselv Nordmarkens Sørkedalens Lierelv Drammensvassdrag Sandeelv Bremsa og Grytja Numedalslågen Farrisvann Hallevann Skiensvassdrag Herrevassdrag Bjerkeset Fossingvassdrag Kragerøvassdrag Gjerstad og Søndeled Vegårsheis Givingelv Krokvågbekk Vennevatnvassdrag Molandsvann, ostre Longurnvann med Salterød Arendals vassdrag Holdalsbekk Bjøt kosvassdrag Ura Stikkselv og Kalvildelv Sangereidelv Fjelldalselv Ostre Vallesverbekk Isefjcerbekk Alt til Sverige m 3 til Sverige, men delvis tilbake over Otteid. 3 Herav 338 m 3 svensk tømmer. Til Sverige i alt fløtet rr 3. 4 Til Sverige i alt fløtet rn 3. 5 Herav 875 M 3 svensk tommer. Alt til Sverige. 6 Til Sverige ved Krogfoss m 3. Fra Sverige ved Stora Lee n 3. 7 Herav fra Sverige m3,

50 Oversikt over alle hovedvassdrag (forts.). -4 Hovedvassdrag. alt. Anmeldt til flotning 930. Antall stokker. Herav: Tommer. Smålast. Beregnet antall ms fast masse. Ved. ms ms. Gjennemsnitt ms Tovdalselv Otra..... Sogneelv. Mandalselv Audnedalselv Lyngdalselv.. Suldalsl ågen Vosseelv.. Driva Ulvå..... Todal selv.... Surna.. Bovra. Soaelv Fjelna Rusteelv.. Bergselv, Haga og Holden elv Tandvikelv.. Slordalselv. Aelv Skaugdalselv, Moelv Rodsjoelv og Nordelv Fisdalselv og Osaelv. Ingdalselv... Orkla. Borsa Vigda Gula.. Nea... Homla.... Sordalselv... Stordalselv.. Nørreelv.. Norcklalselv OldenelV... Bredoselv. Steinsdalselv..... Storelv eller Hofstaddalselv Stjordalselv Skogn og Asens vassdrag. Levangerelv... Verdalstiv... Figga Snåsa med Ogna. Molleelv.... Follaelv Voldselv og Moldelv. Massa (Kaldalselv).... Tangstadelv og Rantindelv Oplandselv... Salsvann.. Statlandselv Argårdselv... Olsengelv I Alt inneliggende * Ny rettet opgave *

51 77 Nr, 9 og 0. Oversikt over alle hovedvassdrag (forts.). 6 a, Hovedvassdrag. I alt. Anmeldt til ilotning 930: Antall stokker. Herav : Tommer. Smålast. Beregnet antall m 8 fast masse. Ved. m3 : 929. m 3. Gjennerasnitt , ms. -, 87 Aursunna Bogna (Bonga) Smvikelv Vetterliuselv V Namsen Oploelv Kongsmoelv (Foldalselv) o Rokelv Aelv Terråkelv 97 Urvollelv Eideelv ' , Velfjords vassdrag Drevja Fusta Skjerva 03 Vefsna Hemnes (Bjerkaelv) Roså Ranaelv Beiarelv Saltdalselv Målselv Reisaelv Nordbottnelv Altaelv Lakselv 4 Tanaelv Pasvikelv Sum: I Herav 500 stokker 425 m 3 fra Finnland. 2 Herav stokker m 3 Ulmer og 32 m 3 ved fra Finnland. sammendrag. Timmer og smålast. Ved.! Stokker. m.3 m. 3 I m : stia n det og Oplandene(nr.la h, 2-5) Sorlandet (nr. 6-40) S Vestlandet (nr. 4-42) IV. Trondelagen (nr. i k, 43-94) V. Nord-Norge (nr. 95-5) Riket , » & » '202 24S» » » i årlig gjennemsnitt » » , » » S ) » » gjennemsnitt årlig for 45-firs perioden

52 , Opgave over flotningsomkostninger m. v. i 930 for de vassdrag hvorfra slike oplysninger has. 57 Orkla Hovedvassdrag. I. a Trysilelv (Klara).. - c Buelv... e Vingers (Willem m. II.) f Rotna og Rogden.. Lenglingen Rengen 3 Glomma, øvre nedre. 4 Mossevassdraget. 7 Sorkedalens 9 Drammensvassdrag.. '2 Aulielv 3 Numedalslågen 4 Farrisvann 6 Skiensvassdrag 9 Fossingvassdrag. Kragerovassdrag.. 2 Gjerstad og Søndeled. 22 Vegårsheis Arendals vassdrag 28 H oldalsbekk 29 Bjerkosvassdrag *30 Urd 36 Tovdalselv 37 Otra 38 Mandalselv Vigda Nea Stjordalselv Molleelv Salsvannet. Årgårdselv Olsengelv Aursunna Bogna. Namsen Oploelv Åelv Vefsna. Rosh Ranaelv Målselv Pasvikelv Anvendt verk ved tømmerets Samlet arbeidssorteringlegging lønn ved ved sortering, flåte- utlignede Vassdragets, til oprensk- rungsutgift.. fløtning. og flåte- fløtningen. legging. m.. v. forbedr.,-. arbeider. Kr. Kr. Kr. Kr ' , , , , co l ' l , ' , i "3b Antall anvendte time- Timelønn f ' Q

53 , 79 Nr. 9 og 0.. Oplysninger om de viktigere lenser eller hengsler i flotningsvassdragene. Vassdrag. Navn. }etasiet, -iìens navn og belienbet. Ilengslets formål. Arbeidsperiode 980. Lunderhogen, 6 Nordmarkens. Maridalsvan t. 7 Sorkedalens. Hogst ad van n. s Lierel ven. Unnes. 9 Drammens- Thingvolds, Band sfjord. vassdrag. Urullal, engstet, Spirillen. Gulsvih Krøderen, Stenherg, N. Eiker. Hadelao ds Vassbunn, Randsfjord. Molvald o. og n., Hønefoss. Glesnebengslet, Krøderen. Bergsic, Vikersund. Kongeht ngslet, Solums, SiItt I. Strand. Frogs, Norderliov. ^ rt Bjerke, 0 Sandeelv. 2 Aulielv. 3 Numedals Haldens (Tista). Skuler], d, Høland. Ganeroci, Feinsjoert. 3 Glomma, øvre. Fulufjorde n. Galterud, Sør Odal. Skarnes. St, arnes, Sor- Odal. Bjertne, Se terstoa, Nes, R. Runden, Annes, 'Nes, R. Ringens. Sort, rn nd, Sørum. Fet SMI Fet. Lilieha?n mer. Mjøsert. 'Fåberg ---- Stokke, Bru m tind. Akersvi k e n. Viksvihen, Glomma., nedre. Mor kfos. Nes. Illeden, Varteig. Tømmert n nele n, Tune. 4 Mossevassdrag. Bjetrner,Ifl va rin, Vansjo. lågen. Kvark. er. Hersgård. Aulielvetis, Sem. Kongsberg. La uro, 0 km. nedenfor Kongsberg. Vit tingfoss. Sundby. 20 k ni. ovenfor Larvik. LAgeroen. '«i L. Hegs, Heddal. Tinnel, Notodden. iljukse, Ileddalsva rin. Gvarv, Hedda kvatt n. Dalen, Bandalisvann. Sundkilen., Kvi teseid. Kilen, Ila bygd. Athold og Sortering. 6/5 ai" Sortering. Athold. Sortering. Athold og Sortering. 2 /5 _25/8 8/5-9/7,Biri, 8/5-5/3 88 0/ _23/ /5/7 20/4 _5/8 29/4 9/7 Skiens hovedvassdrag. Ulefoss vassdrag. Athold. Athold og Sortering. Athold og Mosning. Athold og Sortering. Sortering. Athold, Athold og Sortering. Sortering. Athold og Sortering. Inntak til tommerrenne. Sortering. Athold. Sortering. Athold og Sortering. 8/5 _4/ 2/5 _7/2 2/5 _7/2 20/5 9/ 2, 22/4 _2/5 22/4 6 4/6 4/539/i, Sortering. 7/ / Athold og Sortering. ' 5/5 "A.2/. lo/58/8 6/5 ---"/0 9/, ---! /, /5 _20/6 5/5 0/ 7 6/5 2/s, _"_9/ 8./5-7/0 2/5 8/9 3/6-8/9 27/5 /6 9/5 _2/8 26/5.8

54 Oplysninger om de viktigere lenser eller hengsler i flotningsvassdragene (forts.). Vassdrag.' Navn. Hengslets, lensens navn og beliggenhet. Hengslets formal. Arbeidsperiode Skiens (forts.). Bø vassdrag. Skoe, Lunde. Eikaelven, Lunde. Flatdalselven, Flatdal. Athold og Sortering. Athold. Flatsjooset, Seljord. Vallaråen, Seljordsvann. Oterholt, Bø. Gvarvhølen, Gvarv. Heddals Rohølen, Sauland. vassdrag Tinns vassdrag. Tinnoset, Gransherad. Årlifoss, Svælgfoss, Lisleherad. Falkumelv. Goberg. Sortering. 28/4 6/9 Hoppestadelven, Gjerpen. Athold r Herrevass- ilerrelensen, Frierfjorden. Bøelven, Gjerpen.- Sortering. / _24/ draget 8 Bjerkesetelv. mai-juli. 20 Kragerø.,Oseidtekst, Oseidvann. Athold. Solbergtekst. Toke. Heldølstekst, Lundereidtekst ved Dalsfoss. Solumtekst ved Solumfoss. Athold og Sortering. 2/6_2/9 Stortekst mellem Vafoss og og 6/_7/ 2 Kammerfoss. 3/9_5/9 Kammerfoss Flåteplass nedenfor og Kammerfoss. 7/-%2 2 Gjerstad. Oren i Sondeled. Sortering. "is /2 22 Vegårshei. Sundsdalsbom i Songevann. mai-nov. Fostveit. Inntak av last. 27 Arendals. Messel bom, Froland. Athold og Sortering. 9/5-5/2 Asdal bom, Øyestad. Sortering. /5 "/2 36 Tovdalselv. Flaksvatn bom, Birkenes. 9/ /2 Sannes, Tveit. 22/46/2 37 Otra. Ose bom, Bygland. Athold. Straumen bom, Bygland. Athold og Sortering. mai -okt. Vennesla bom, Vennesla. "/4 7/2 Strays bom, Oddernes. Sortering. april-des. 38 Mandalselv. Birkenes bom. Athold. 'Lindland bom. Athold og Sortering. april-nov. 4 Suldalsifigen. Sand. Athold. 46 Surna. Ved Surnas utløp. Athold og Sortering. 57 Orkla. Orkla. 6 Nea. Garbergselv, Selbusjøen. Gulsetelv, Slindelv, 6/6 Nea, 0/5 26/ 6 Bj rsjoen. Athold. 69 Steindalselv. Ved Moe. Nesmo. Sortering. 70 Hofstaddalselv. Ved Strand. Athold. 7 Stjørdalselv. Tangen, ved utløpet. Athold og Sortering. 4/4 4/ 2

55 8 Nr. 9 og ily,. Oplysninge r om de viktigere lenser eller hengsler i flotningsvassdragene (forts.). Vassdrag. Navn. Hengslets, lensens navn og beliggenhet, Hengslets formål. Arbeidsperiode Skogn og Åsen. Ved Hove. 73 Levangerelv. Ved,Reistaddammen. Ved Gransdammen. Ved utløpet. 74 Verdalselv. Verdalsøra. 75 Figga. Figga ved utløpet. 76 Snåsa med Ogna. Åsabommen. Jørstad, Snåsavann. Grana, Sunnan. Fosnes, Fossemvann. Fossemfoss, Egge. I Ved By, Reinsvann. I Hegge., Eggebogen. Midjo, utløpet av Ogna. Stoabommen, i Ogna. 77 Molleelv. Ved utløpet. 79 Voldselv og Ved Voldsetøyra. Moldelv. 8 Tangstadelv. Ved Tangstadvågen. 83 Salsvann. Mo. 84 Statlandselv. Ved utløpet. 85 Årgårdselv. Molna 86 Olsengelv. Reitan. 87 Aursunna. Notørbommen. 88 Bogna. Oian. Bogna. 7/5 9/9 29/4 5/i "4 ---'0/4 29/5 3/8 4/5 4/i0. Bottenbom. Sortering Athold og Sortering. 9/ 0/ Namsen. Skage, Overhalla. Meosen, Moa, Harran. Kongsmoelv. Ved utløpet. Aelv. Heimen. Eideelv. Ved utløpet. Drevja. Ved Drevjaosen. Fusta. Fustrota. Vefsna. Marsøra, Mosjøen. Rosa. Korgen, Korgøren. Rana. Tverånes. Mjeollan. Saltdalselv. Skansen, Rognan. Målselv. Fleskekroken, Målselv. Pasvik. Ved Fjærvannet (Henhenjærvi). Ved Vagatim (Vagatos). Ved Hasetjernet, (Kathalathi). Ved Langvannet, (Pitkajærvi). Ved Sundvannet, (Salmijærvi). Ved Klistervann, (Tøllevi). Ved Fossevann, (Kalttakönkas). Ved Trifannes. Athold. Sortering. Athold. Sortering. Athold. Sortering. Athold. Sopping. Athold. Sortering. Athold. Athold. Athold og Sortering. Sortering. Athol d. Athold og Sortering. Athold. Sortering. Samle og Sortering. Athold. Sortering. Athold. Athold og Sortering. Athold. Athold og Sortering. Athold. Athold og Sortering. 5/5. 3/0 /6 "/5 /, 5/7 6/8 2/G 2/7 25/7/0

56 , Opgave over priser på tømmer, ved og gjerdefang for året * Bartrevirke. Løvtrevirke. Pr.. Pr. favn a Pr. m. kvit Pr- m". 2.4 m,. in. 24m3 Sliperi.- Og Tom- Eir bok, Skur- celuos00,t. 6,erde-, inkl. lost Annen,, tommer.,;+n,..- mer. bi:grk. l ovved. Gran. Furu. Ved. Kr. Kr. Kr. kr. Kr, Kr. Kr. Kr. Rikets bygder , i.00 4.s i i :.4sl z,.!!, Bygdene fylkesvis. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre , , ,0,, Sør-Trøndelag , 'o-; Il Nord-Trøndelag. Nordland Troms Finnmark o ,50 i Bygdene fogderivis Rakkestad Idd og Marker. 5.o oo 2.00; Moss Aker og Follo. Nedre Romerike Øvre Romerike S I 6,,, ; o0 6.00! Hedmark Vinger og Odal Solør. Sor-østerdal. Nord-Østerdal o i :.00 4.o :.o o Nord-Gudbrandsdal Sør-Gudbrandsdal Toten Hadeland og Land Valdres s , Ringerike Hallingdal o Buskerud Numedal og Sandsvær * Ved utregning av fylkes- og rikspris er togderiprisene tillagt vekt i forhold til avvirkningen, henholdsvis i barskog og løv:skog.

57 83 Nr. 90g 0. Opgave ovtr priser på tommer, ved og gjerdefang for året 930 (forts.). Bygdene fogderivis orts..jarlsberg. Larvik Bamble Nedre Telemark øvre Telemark.. Nedenes "Setesdal. 'Mandal.. Lista. Jæren og Dalene iiyfylke... Sunnhordland.. Nordhordland.. ihardanger og Voss Sogn 'Sunn- og Nordfjord Sunnmøre Romsdal 'Nordmøre Fosen.,Orkdal.. 'Gauldal....Strinda og Selbu!Stjørdal og Verdal. Inderøy....Namdal. 'Sør-Helgeland.. Nord-Helgeland.. 'Salta... Lofoten og Vesterålen Senja og Troms. Bartrevirke. Pr. m 3favn 2.4 m3 Sliperi.- og løst Skur- celluloselast. Gjerde- mål tømmer. fang. -- Gran. ; Furu. Ved. Kr. Kr. Kr. Kr Alta 3.50 Hammerfest. 'Tana Varanger.00 Wardø Pr Løvtrevirke. Pr. favn k Pr. m m3. m. Ek, bok Tomog Annen mer. lovved.' bjørk. Kr. Kr. Kr. Kr l o ' o) o 7.00' oo, , o

58 >b Produksjonsindeks for industrien. I Byråets produksjonsstatistikk for industrien fra 927 av er der bl. a. op gaver over produksjonsverdien i de forskjellige industrigrener. Disse verditali. er imidlertid lite skikket til å vise produksjonsvolumets bevegelse fra ir til år. For å kunne gi et brukbart mål for forandringene i produksjonsvolumet bar Byrået derfor gått til beregning av en årlig produksjonsindeks. Indeksen er anlagt som en dobbeltveiet standardberegning av de varemengder som er produsert for egen regning. Reparasjons- og leiearbeide er således ikke med. Som basisår har man valgt året 927. Til grunn for indeksen er lagt mengden av hver av de produserte artikler man har opgave over. Disse mengder er så for hvert år multiplisert med prisen i 927. På den, måte elimineres prisbevegelsen, men man må være opmerksom på at man samtidig ophever den virkning kvalitetsforbedringer og forandringer innen typer av den produserte artikkel har på produksjonsverdien. De beregnede verdier blir så summert sammen for hver gruppe, og disse sumtall dapper grunnlaget for de relative tall. Generalindeksen og indeksen for hovedgruppene regnes ut som veiede geometriske gjennemsnitt av de relative tall for de enkelte grupper. Som vekter benyttes gruppenes bearbeidelsesverdi i 927. Denne beregningsmåte benyttes for hele industrien med undtagelse av jernog metallindustrien og polygrafisk industri. For disse hovedgrupper foreligger der ikke tilstrekkelige roengdeopgaver til at man kan bruke den beskrevne fremgangsmåte. Man bar derfor måttet bygge på antall utførte timeverk i disse hovedgrupper. For å eliminere den innflydelse som arbeidets stigende effektivitet har på disse tall har man på grunnlag av produksjonsverdien og prisutviklingen, innen vedkommende industri, forbrukt råstoff og lignende opgaver anslått en effektivitetsstigningsprocent. Ved å kombinere denne med forandringen i timeverktallet får man tilnærmet det relative gruppetall for forandringen i produksjonsutbyttet. Dette veies i det geometriske gjennemsnitt som de andre relative tall med gruppens bearbeidelsesverdi i 927. Beregningen uttrykkes ved følgende formel: 2 2P P0 n I bo hvor (i -; To i + lel 00 i 4 h 0. ) / T n e. 00 n 30 n To n antall grupper. nummer på grupper med tilstrekkelige mengdeopgaver.,

59 85 Nr. 9 og 0. i n nummer på grupper hvor indeksen er basert på antall utførte timeverk. mo...-- de enkelte produktmengder i basisåret. m =" -- i indeksåret. p i, produktpriseri basisåret. _ de enkelte gruppers bearbeidelsesverdi i basisåret. Toantall utforte timeverk i basisåret. Tindeksåret. el effektivitetsforholdet mellem indeksåret og basisåret. I de elleve hovedgrupper hvor indeksen er basert på de produserte mengder, omfatter den i alt 35 varer. Den procent disse varers verdi representerer. av hovedgruppenes samlede produksjonsverdi vil fremgå av følgende tabell: 927 I. Malm og metallfremstilling.. 92 pct. II. Jord- og stenindustri 92» IV. Kjemisk- og elektrokjemisk industri 9 V. Olje- og fettindustri 99» VI. Gassverk 99» VII. Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri. 98 IX. Lær- og gummivareindustri 83» X. Tekstilindustri 89» XI. Beklædningsindustri 92 7, XII. Nrerings- og nydelsesmiddelindustri 99 I alt 96 pct. Resultatet av indeksberegningene for årene 928 og 929 gir folgende tan for den samlede industri : Produksjonsvolumet er altså steget 0,5 pct. i forste år og,5 pct. annet fir. Denne store stigning er vesentlig konjunkfurmessig og avspeiler ikke en tilsvarende økning av produksjonsapparatet. Produksjonskapasiteten var nemlig i 927 i en rekke industrigrener relativt dårlig utnyttet. Når man betrakter tallene må man også være opmerksom på at året 927 ikke på nogen, måte kan betegnes som noget normalår. Hvordan bevegelsen bar vært i de forskjellige hovedgrupper vil fremgå avfolgende tabell

60 I. Malm- og metallfremstilling Jord- og stenindustri. III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk- og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri Vt. Gassverk VII. Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri... X. Tekstilindustri... XI. Beklædningsindustri XII. Nærings- og nydelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri , I alt Bevegelsen har vært svært ujevn i de ulike hovedgrupper I 928 varierer -gruppeindeksen fra 94,0 til 35,0. I 929 har nivået vært mere jevnt, idet indeksen for alle hovedgrupper da lå højere enn i 927. Stigningen har vært.størst i hovedgruppene jern- og metallindustri, malm- og metallfremstilling, jord- -og stenindustri og olje- og fettindustri De andre hovedgrupper ligger alle under gjennenisnittet Lønninger og arbeidsstyrke ved statens anlegg i 930. I tabell vil finnes kvartalsopgavene over lønninger ved Statsbanenes og Telegrafvesenets anlegg, i tabell 2 kvartalsopgavene over lønninger ved havneanleggene, i tabell 3 opgaver for budgettåret 929/30 over lønninger ved veianleggene tabell 4 gjelder den samlede arbeidstid, og tabell 5 gjelder arbeids-,styrken og samlet utbetalt lønn. I lønningsstatistikken skjelnes der mellem ordinært arbeide og nødsarbeide. Timefortjenesten beregnes på grunnlag av det samlede antall arbeidstimer og.det samlede beløp som er utbetalt i lønn til vedkommende slags arbeidere. De tidligere opgaver, som går tilbake til 4. kvartal (2. halvår) 920, er tatt inn i følgende nummer av Statistiske Meddelelser : 92 nr. 2, 922 nr. 5, 923 nr. 2 og 8, 924 nr. 9, 925 nr. 6, 926 nr. 5, 927 nr. 5 og 6, 928 nr. 7 og 8, 929 nr. 7, 8 og 9 og 930 nr. 4 Da planen for statistikken er uforandret, kan opgavene for så vidt sammenlignes. Men det må erindres at det er forskjellige og ulike store anlegg som kommer med til for- -skjellige tider. Lønningene ved de forskjellige slags anlegg beveger sig gjennemgående Timefortjenesten var således (beregnet som veiet gjennemsnitt for vedkommende anlegg) for arbeidere i ordinært arbeide : Representativt utvalg. Opgavene i tabell 4 er derimot fullstendige. Fra i juli 928 gikk Veivesenet over til å utarbeide opgave ne helårssis, for budgettåret

61 87 Nr. 9 og 0 - Statsbanene : Telegrafvesenet : Veivesenet : Havnevesenet : ( A kkordarbeidere Håndverkere. Dagarbeidere.. Dagarbeidere.. f Akkordarbeidere Magarbeidere.. (Månedslønnede. Timelonnede... kv. 4. kv. 4. kv. 4. kv. 4. kv. 4. kv. 4. kv. 4. kv. 92. Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Lønningene ved nødsarbeide ligger selvsagt stadig lavere enn ved tilsvarende ordinært arbeide. Fra 4. kvartal 929 til 4. kvartal 930 er der liten bevegelse i lønningene. Lønningene for akkordarbeidere og håndverkere ved Statsbanene er steget litt, for dagarbeidere falt, lønningene for dagarbeidere i Telegrafvesenet er steget. Havnevesenets lønninger viser stigning for de timelønnede arbeidere og litt fall for de månedslønnede. En sammenligning av gjennemsnittslønningene for årene 929 og 930 (for Veivesenet for budgettårene 928/29 og 929/30) viser følgende bevegelse : Gjennemsnittslonninger Kr. Kr. Fall (--;--) eller stigning (+). Pet. Akkordarbeidere Statsbanene H åiidverkere Dagarbeidere Telegrafvesenet: Dagarbeidere I-..3 Veivesenet Havnevesenet : Akkordarbeidere. Dagarbeidere.. Månedslønnede.. Timelønnede Lønningene for akkordarbeidere og håndverkere ved Statsbanene og dagarbeidere i Telegrafvesenet er steget, lønningene for dagarbeidere ved Stats - banene og i Veivesenet og for Havnevesenets arbeidere er falt, og lønningene for akkordarbeidere i Veivesenet er uforandret. Bevegelsen har i det hele ikke vært stor. Opgavene over arbeidstimer - tabell 4 - viser for Statsbanene og Havnevesenet under ett stigning fra 929 til 930. Arbeidstimene ved Telegrafvesenet var dog gått litt ned. Antallet av arbeidstimer ved Statens veianlegg var også sunket fra budgettåret 928/29 til 929/30. Opgavene over arbeidsstyrke ved Statsbanene i tabell 5 viser - tilsvarende til arbeidstimene --- stigning sammenlignet med 929. Opgavene over utbetalt arbeidslønn viser, jevnført med foregående år, stigning ved Statsbanene og Havnevesenet og litt fall ved Telegrafvesenet. Likeledes var beløpet falt ved Veivesenet fra budgettåret 928/29 og 929/30.. halvår hvert år til og med 928. De to si-te opgaver gjelder budgettårene kvartal 92.

62 Tabell. Lønninger ved Statsbanenes og Telegrafvesenets anlegg i Almindelige arbeidere. Akkordarbeidere. Dagarbeidere. Håndverkere. Norges Statsbaner. -; a. Ordin. arbeide.. kvartal Telegrafvesenet.'. kvartal Antall timer. Højeste og laveste gj.snittsfortjeneste pr. time. Kr Hoieste g.s Tot laveste gj.songittsor fortj. T pr. time. f tin Total- gj.sn.- fortj. pr. time. Kr. Højeste og Antall laveste timer. gj.snittsfortj. pr. time. Kr SD -.Total- _cif gj.sn.- fortj. pr. r-c-, time. -40 I Kr Antall timer. Kr. K , Tabell 2. Lønninger ved havneanlegg i 930. Antall timer.. kvartal. Gj.snittsfortj. pr. time. Almindelige arbeidere. 2. kvartal. Antall Gj.snittstimer. fortj. pr. time. Antall timer. 3. kvartal. 4. kvartal. Gj.snittsfort). pr. time. Antall Gj.snit timer. fortj. pr. thi Kr. Kr. Kr. Kr.. distr.' Månedslønnede Timelønnede 2. distr. Månedslønnede 4 Timelønnede.. 3. distr.') Månedslønnede Timelønnede.. 4. distr.6 Månedslønnede 5. distr. 7 Timelønnede.. Månedslønnede Timelønnede.. Samtlige Månedslønnede anlegg. Timelønnede Telegrafvesenets inspektørkretser. 2 Bare lønninger for ordinært arbeide er tatt med i tabel Fra Svenskegrensen til Kristiansand. 4 Fra Kristiansand til Stat. 5 Fra Stat til Støt. 6 Fra Støl Finnmark fylke. 7 Finnmark fylke.

63 . 89 Nr. 9 og 0. Fylker. istfold kershus. Iedmark )pland uskerud restfold 'elemark. ust-agder est-agder. ogaland rordaland ogn og Fjordane [ore ør-trøndelag.. ord-trøndelag. ordland roms innmark Tilsammen amtlige statsveianlegg Tabell 3. Lønninger ved Veivesenet (40 representative anlegg fylkesvis). Budgettåret 929/30 (2. halvår 929,. halvår 930). bid., ho -4 -; -': 4. ' -4 Ordinært arbeide. Akkord. I højeste og laveste Antall', gj.fortj pr. timer. time ved anleggene ' i fylket. Timelønn. Antall timer. Højeste og laveste gj.fortj. pr. time ved anleggene i fylket. Nødsarbeide.. Timelonn. he h).-) '0 -,..., Antall 7 timer.. ' Højeste og laveste gj.fortj. pr.; Antall time ved timer. anleggene i fylket. Hedeste og laveste gj.fortj. pr. time vect. anleggene i fylket. Kr. Kr. Kr. Kr ' ' E ' ; ; ; C , ' C i, ; ; _,...,...,, ' / / iste kv 2net» 3dje» 4de D iste 2net 3dje 4de Iste 2net 3dje 4de iste 2net 3dje 4de iste 2net 3dje 4de D Tabell 4. Antall arbeidstimer. Statsbanenes anlegg,» Gjennemsnittslønn. 2 Bud og flisegutter er ikke tatt La med. 4 Herefter (928/29) opgaver for budgettåret. 000 t. 000 t. 000 t Havnevesenet.» Telegrafvesenet. Veivesenet t s med. 3 Yngre gutter og håndverkere er ikke

64 i I I Tabell 5. Arbeidsstyrke og samlet utbetalt lønn i 930. Arbeidsstyrke i alt ved utgangen av Gj.snittlig arbeidsstyrke i kvartalet beregnet efter ukerapportene. Samlet utbetalt arbeidslønn.,. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv.. kv. 2. kv.3. kv. 4. kv.. 0,7. 2. kv. 3. kv. 4. ki I. Jernbaneanleggene. Oslo Ostbanestasjon... Brdaniegget Drammen. Sorlandsbanen S Sørlandsbanen N.... Flekkefjordsbanens omb Vossebanens partielle omb Sunnan- Grongbanen Namsos-Grongbanen Grong-Smalåsen. Voss-Eidebanen. Fiåmsbanen Nordlandsbanen. Elverum-Koppang ombygg :... Sum _ kr. 000 kr. 000 kr $ K f: ( ,`, , ( , 304, E 60 -, H. Veivesenet. Ordinært arbeide - Nodsarbeide Sum II. Havnevesenet. Ordinært arbeide. Nodsarbeide Sum.....,! ; L } ( ( IT Tel egr a fv esenet , ( Budgettåret 929/ representative anlegg.

65 9 Nr. 9 og Nettotilvekst av beboelsesleiligheter i 4. kvartal 930. I nedenstående tabeller er under A fort op nettotilveksten av beboelsesleiligheter for de kommuner som i en årrekke har sendt inn opgaver, under B for de kommuner som er tatt med i statistikken fra januar l 923, og under C for de kommuner som først er tatt med fra januar 929. Alle. byer er nu med i boligstatistikken. Tabell. Nettotilvekst av beboelsesleiligheter i 4. kvartal 930, sammenlignet med 4. kvartal 929. ' A. :26 byer og herred (alle over &op) innb efter folketellingen 920). 0 L 6 Herav: Li 20 byer ( (nub.) og 3 storre lands. med bymessig bebygg. rt, Herav.±4 9 - P ail" C. byer' under (nub, 4. kv , kv Tabell 2 viser hvordan tilveksten fordeler sig efter leilighetenes størrelse. Av leilighetstilveksten faller 44.6 pct. på småleiligheter (-2 rum og kjøkken), mens tilveksten av 3-værelses leiligheter utgjør 26.0 pct. De mindre leiligheter (--3 rum og kjøkken) representerer tilsammen 56 8 pct. av rumtilveksten. Tabell 2. Tilveksten fordert efter leilighetenes størrelse rum. Antall rum. rum. Gr. A Oslo Bergen, Trondheim og Stavan- ger middelsstore bster Aker Gr. B. 20 byer og 3 større landk... Gr. C byer med under 2000 innb,. 9 7 Tilsammen leiligheter I pct. av samtl. leiligheter o Samlet antall rum I (kjøkken regnet med). I pct. av samtl. rum Samlet antall rum (kjøkken ikke regn. med) I pct. av samtl. rum leiligheter pa kjøkken og Dess - I alt,herav uten rum. rum leilig-,enebo- enkelte. o. fl. beboelses. rum. rum. heter. t liger. rum., )

66 Boligbyggingens utvikling i årene vil ses av følgende oversikt Gruppe A. Tabell 3. Nettotilvekst av leiligheter. Gj.sn. pr. kv. År.. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. Tils : O I Gruppe B Gruppe C. t( Det vil herav ses at boligbyggingen nu er i rask utvikling i de større byer. Tabell 4 belyser utviklingen i den senere tid i de byer (samt Aker) som man har fått opgaver fra gjennem en årrekke. Tabell 4. Nettotilvekst av beboelsesleiligheter ,t cz - z, :4, p.,:, a.) :. 6 7,',,, ;-:..!.,'... g... -,C = ' FL, EE 2 c4 -, z cii -2,,,,,,,... -~ ;..., ',;"% z, s.: F,.,...., cil -8 g' to rt =cs = - -..:,fif... 2:4,) t o'.7. '''' i T.." 5 4 Et 6 5., I I ` ; : i Gj.sn. årlig tilvekst Nybygging, ikke medregnet avgang, for Omfatter for 93-8 leiligheter tatt i bruk. Det ses av tabell 4 at i det forløpne år har Fredrikstad, Oslo, Kristiansand,og Bergen hatt en nettotilvekst som er større enn gjennemsnittstilveksten i vedkommende kommune.

67 93 Nr. 9 og 0. Leveomkostningsberegninger på nytt grunnlag. Grunnlaget for Byråets nuværende leveomkostningsberegninger er som bekjent det gjennemsnittlige forbruk hos arbeiderfamilier før krigen (fastslått ved husholdningsundersøkelse i 92/3). For å revidere dette grunnlag foretok Byrået i 927/28 en ny husholdningsundersøkelse som omfattet 35 arbeidere, fordelt på byene Oslo, Bergen, Stavanger. Trondheim og Drammen. Denne undersøkelse viste at de gjennemsnittlige utgifter pr. husholdning lå, betraktelig højere enn utgiftene efter leveomkostningsberegningen.e, i alt gjennemsnittlig ca. 40 pct., og selv for den laveste utgiftsgruppe ca. 32 pct UndersØkelsen synes altså å omfatte arbeidere med højere levestandard enn arbeiderne i 92/3. En sammenligning mellem inntektene i de to husholdningsundersøkelser og de beregnede leveomkostninger godtgjør også dette. Efter husholdningsregnskapene var nemlig inntekten i Oslo gjennenasnittlig 33 pct. større og i Bergen 50 pct større enn i 92/3. Leveomkostningene var steget med henholdsvis 85 og 96 pct. Den reelle inntekt er altså pot. større i utvalget for Efter Arbeidsgiverforeningens opgaver over dagsfortjenesten lå reallønningene for industriarbeidere i 3dje kvartal 927 gjennemsnittlig ca. 30 pct højere enn i 94 Dette viser at bokførerne i 927/28 stammer fra samme økonomiske lag som bokførerne i 92/3. En liten forrykning i grunnlaget blir der for så vidt familiene er litt større enn i 92/3. Omregnet efter samme enhetsskala som i 92/3 faller der nu 2 82 forbruksenheter på familien mot 2.49 i 92/3 i den gruppe som leveomkostningene beregnes efter. Efter gjennemsnittsforbruket i de 35 familier er der så beregnet en ny rekke indekstall for leveomkostningene. Der er også foretatt en del forandringer og utvidelser av prismaterialet og forandret en del på selve beregningsmåten. Da man fremdeles har beholdt utgangspunktet juli 94 00, har man måttet beregne utgiftene i husholdningsundersøkelsen 927/28 ned til juli 94-nivået. Dette er gjort ved hjelp av det gamle prismateriale og de nye vekter. For en del av det nye materiale har det vært umulig fi skaffe priser for 94. For disse varer har man da beregnet prisene ved hjelp av prisene på de nærmest beslektede varer. Under utgiftene til beklædning f. eks har man beregnet prisen for en regnfrakk efter den gjennemsnittlige stigningsprocent for ytterklær. Der er naturligvis fremdeles i de forskjellige varegrupper adskillige varer som der ikke kan skaffes priser for. For å beregne hvor meget det utgiftsbeløp som faller på gruppen er steget siden 94 er man derfor nødt til å legge til grunn det gjennemsnittlige prisforhold (indekstall) for de varer som man kjenner prisene for siden 94.

68 Indekstall for leveomkostningene efter gammelt ,4 i cl) r-3 '" 7-4.itt 7z.: t o,-, 7=":,.?, 4,4 ' a co,.f.3,.x o o "4. P cl `ci3 C:) 4; ' rt) 4. 2 ; T.'.ft. Iii. ''4,- Kjottmat i Ny Gammel Q Flesk. i Ny Gammel Fiskemat I Ny 52l Gammel Melk slim. os t o g egg{ i k43 ' Ny ö Mel, gryn, poteter. I Ny. - 89i O Gammel Blvd Kolonialvarer. i Ny 83L O Gammel f Ny '' k Gammel , Matvarer i alt f, f Ny " I Gammel Drikkevarer og tobakk Kull, koks, ved, petro-i Ny 76 7&74 7t leum Gammel Gass og elektrisitet k Gammel Ny I 7 7 Beklædning.... Husleie Andre utgifter.. Ny { Gammel I Ny I k Gammel Ny k Gammel I alt.. f Ny " Gammel

69 i I 9 5 Nr. 9 og 0. og nytt beregningsgrunnlag. Uten skatt. Juli 94 = i , --7 o tl = pg..., ci) pg -,..x 0 p'.-:,... 0 z p.cz ''` c cv al,--:,c;,..., I,.,c:: ;-. 4f, 4,, t=..7 ;,..., :t 4 cz = : 7. tis,.4a. g 4', pg.64 pci.>.,, 2-.. o v), : c.),,-,.s: F-: a.) '4., 7-4. ;....,P4-, = -. 4 : o, ::: li. 0 ; -,C.-I-, e' v) l l ' , , ' , t t ' l , ' š i38 : I ',, ,, I, I , j I I :

70 På side 94 er stillet sammen resultatet av de nye og de gamle leveomkostningsberegninger. Som det ses ligger den nye rekke 5 7 points lavere enn den gamle rekke, hvor skatten ikke er tatt med. I de nye leveomkostningsberegninger akter man nemlig for fremtiden å holde skatten utenfor, således som gjort i England, Tyskland, Frankrike, De Forenede Stater og de fleste andre land når undtas Sverige og Danmark. Forskjellen mellem disse to indeksrekker kommer for en stor del av forandringer i selve beregningsmåten. Foretas nemlig beregningene efter det nye grunnlag og prismateriale, men på samme måte Bom tidligere, vil det nye hovedindekstall bare ligge --2 points lavere enn det gamle. Det er særlig beregningen av posten Andre utgifter" som er forandret. I denne post gikk der tidligere inn en del utgifter som man ikke innhentet priser for, men som man lot stige eller synke i samme forhold som de varer man hadde opgaver for. I den nye beregning er slike utgifter som man ikke har kunnet skaffe priser for (lotteriutgifter, lægehjelp og medisin, gaver, ferieophold, leketøi o..) ikke tatt med. Man opererer for så vidt med et noget mindre totalbudgett enn husholdningsundersøkelsen. Posten Andre utgifter" får derved ikke så stor vekt som før, og dette bidrar meget til å trekke hovedindekstallet ned, da denne utgiftspost for tiden ligger hoit i forhold til de andre utgiftsgrupper. Samtidig ligger indekstallet for denne gruppe også en god del lavere enn tidligere. Dette kommer for en del av endringer i gruppens sammensetning : drikkevarer og tobakk med indekstall for mars iår på er skilt ut som en gruppe for sig, sengklær og håndklær (med relativt lave tall) er ført over fra beklædningsposten til Andre utgifter" (som innbo). Dessuten skyldes det utvidelsen av prismaterialet (lyspærer og trikk med relativt liten prisstigning siden 94), Indekstallet for beklædning ligger også lavere ved den nye beregning enn efter den gamle, gjennemsnittlig 4-6 points. Dette skyldes dels vektene og dels prismaterialet, anskaffelse av skotoi har således relativt større vekt nu enn tidligere, mens repara-ijonenes andel av beklædningsposten er meget mindre enn for. Dette får ikke liten betydning, da indekstallet for skotoi efter siste opgave var 38 mot 8 for reparasjoner. Undert0i, som har relativt lavt indekstall, og som før bare utgjorde 9 pct. av den samlede beklædningsrost, tar nu ca. 9 pct. Indekstallet for gass- og elektrisitet ligger likeledes lavere nu enn før. Dette skyldes også forskyvninger innen vektforholdene. Elektrisiteten med lav pris i forhold til 94 sammenlignet med gass har fått sin vekt forøket fra 37 pct. av gruppen til 78 pct. Dette bidrar også en del til å trekke selve hovedindekstallet ned, da denne utgiftspost nu utgjør ca. 4 pct. mot 0.7 efter det gamle grunnlag. Gruppen kull, koks, ved og petroleum ligger derimot høiere nu enn før. Dette kommer for den altoverveiende del av at der nu brukes meget mindre av den billige petroleum.

71 97 Nr. 9 o; 0. Hovedposten i leveomkostningsberegningene m at v ar en e er sågodtsom uforandret efter de to beregningsgrunnlag. For flere måneder er indekstallet akkurat det samme som tidligere, og hvor der er nogen forskjell dreier det sig bare om point For de enkelte grupper av matvarer er der nok en del avvikelser, men disse opveier hverandre i det endelige resultat. For husleiens vedkommende er benyttet samme stigningsprocenter som før. Bev egelsen i leveomkostningene fra det ene tidspunkt til det annet er ikke noget nevneverdig forskjellig for de 2 indeksrekker. Da forskjellen points har vært den samme (5, 6 eller 7) hele tiden siden januar 928 og tallene er jevnt synkende, er der i virkeligheten foregått en jevn forskyvning i forholdet mellem den gamle og den nye indeks. Alt i alt er den nye indeks sunket med 4.8 og den gamle med 3.7 Pct. fra januar 928 til sept. 93. Sammenlignet med Sverige og Danmark ligger vi nu litt lavere enn Sverige, men højere enn Danmark, mens vi har et høiere engrosprisnivå enn begge disse land. For juli iår ligger nemlig Danmark på 48 når skatt og foreningskontingent trekkes fra, og Sverige på 55. Husleie og beklædning ligger her en god del højere enn hos oss, mens matvareutgiftene og posten Andre utgifter" ligger lavere. I Danmark ligger matvareutgiftene enda lavere enn i Sverige, med indekstall for juli iår på 9 mens Sverige ligger ph 30. Også i Danmark ligger indekstallet for beklædning og husleie højere enn hos oss, mens Andre utgifter" ligger endel lavere. Det Statistiske Centralbyrås engrosprisindeks. Ny beregning. Opgavene over beregningsgrunnlaget for Byråets engrosprisindeks refererer sig til 96 og de omkringliggende år. I de år som er gått siden 96 har mange forhold forskjøvet sig, og man har også ved nyere undersøkelser fått et sikrere statistisk grunnlag for beregningen. Man har derfor funnet å burde revidere engrosprisindeksens vekter. De nye vekter er i det vesentlige bygget på offisielle opgaver hentet fra industriens produksjonsstatistikk, den utenrikske handelsomsetning, Husdyrbruket -- Produksjonen", Meieribruket i Norge", og Skogbrukstellingen i Norge", og gjelder årene 927 og 928. Den innenlandske engangsomsetning engros er i det store og hele beregnet ved at man til produksjonen har lagt importen og trukket fra eksporten. Importen er dog i flere tilfelle ikke tatt med i sin helhet, nemlig ikke den del som importeres direkte av produsentene uten mellemmenn, og som først kom mere med i den innenlandske omsetning, som produserte halv- eller helfabrikata. Av produksjonen er også forsøkt skilt ut den del som ikke kommer i handelen. Dette gjelder for industrien særlig innen produksjonsgrener hvor produksjonen er vertikalt koncentrert, som f. eks. innen tremasse-, cellulose- og papirindustrien. Av jordbrukets produksjon er tatt ut den del som direkte forbrukes

72 av produsentene og dessuten den del av melkeproduksjonen soin går over i smørog osteprodaksjonen. Efter den foretatte revisjon blir der for flere varers vedkommende en ganske stor forandring i de kalkulerte omsetningsmengder. Dette skyldes for en del virkelige forskyvninger i forbruket og for en del at der nu foreligger sikrere opgaver, som tidligere nevnt. Dette siste gjelder særlig omsetningen av landmannsvarer. Dessuten er vareutvalget utvidet med brenselolje, sinkplater og enkelte ostearter. Fetsilden har man måttet ta ut, da det var vanskelig å få pålitelige priser fra Bergen, som er det store omsetningsmarked. Tidligere har man benyttet priser for Oslo. Det samme har vært tilfelle med tørrfisk og klippfisk, Her er man nu gått over til å benytte noteringene på Kristiansunds og Bergene Børs. For koks, jern og stålbjelker, ulltøier og bomullstøier innhenter man nu priser fra flere grossister enn tidligere. På grunnlag av de nye vekter og det gamle prismateriale (med enkelte forandringer) er så beregnet en ny rekke engrosprisindekstall tilbake til januar 928, Den nye indeks ligger, som det vil ses av den grafiske fremstilling på næste side, 4-7 points lavere enn den gamle. Den procentvise avstand mellem rekkene vokser efterhvert og er 2,5 i jan. 928 og 5, i sept. 93. Forskjellen skyldes vektene og for en del også de ovenfor nevnte forandringer i sammensetningen og prismaterialet. Varer som ligger relativt lavt i prie spiller større rolle nu enn før og omvendt, varer med forholdsvis høj indeks har mindre vekt nu enn efter den gamle beregning De vegetabilske levnetsmidler, hvie gruppeindeks i september 93 ligger på 0 mot generalindeksen på 7, utgjør således nu 7,8 pct. av omsetningsverdien i 93 mot 4 pct. tidligere. Tekstilvarene, som ligger højere enn generalindeksen, utgjør nu pct. mot 6 pct, før. For denne gruppes vedkommende ligger den nye indeks endel høiere enn den gamle, hvilket også her skyldes dels forandringer i prismaterialet og deli vektene. Dan procentvise fordeling av gruppene (efter de beregnede verdier for 93,' ses ellers av nedenforstående sammenstilling. Efter den Efter den gamle bereg- nye beregning. ning. Pct. Pct. Vegetabilske levnetsmidler Animalske Fôrstoffer og gjødning Brensel og olje Jern og metaller Mursten, cement, glass..6.4 Trevarer Tremasse, cellulose og papir Tekstilvarer Huder, skinn, leer og skot0i Kjemiske og tekniske varer 2 2.3

73 99 Nr. 9 og 0. Da prisbevegelsen ofte er forskjellig for varer som importeres og varer som produseres i landet, er materialet også blitt spaltet under hensyntagen hertil. Til importvarer er foruten de rene importvarer også regnet varer som for den overveiende del importeres. Denne opdeling viser at importvarene nu ligger meget lavere enn de varer soin produseres i landet, for september iår hele 9 points eller ca 5,4 pct. lavere. Foruten denne opdeling i grupper efter varenes art har materialet også som bekjent vært spaltet i råvarer og forbruksvarer. Denne opdeling Generalindekstallet januar 928,---sept. 93. (6 5- "5- /60 a '5-0 /go /35 /30 Sea prihhetie linje hvorlacies der? nye IndeifsPehh&..9, 4ft hais aastande,n ma/ern ded? /-2.y& og den gornie bacial& fortsatt c cere som i begyntra/isen ao 928 /20 /928. /93/. //5.7P/V Apf.7.7 ASONDJFNA/7 7 A SO N49.7FivAr.7.7A SoN.D.7FAIAP.7 7 AS AL.A4 4'h-s/

74 Det Statistiske Centralbyrås engrosprisindeks- Vegetabilske levnetsmidler. Animalske levnetsmidler. Forstoffer og gjødning. Brensel olje. og Jern og metaller. Ef ter gammel beregning. Efter ny beregning. Efter gammel beregning. Efter ny beregning. Efter gammel beregfling. Efter ny beregning. Efter gammel beregning. Efter ny beregning. Efter gammel beregning. Efter ny beregning Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August, , September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Jnli August September

75 20 Nr. 9 og 0. jan. 928 sept. 93 efter gammel og ny beregning. Mursten, cement og glass. Trevarer. Tremasse, cellulose og papir. Tekstilvarer. Huder, skinn lær og skotoi. Kjemiske og tekniske varer. General i n d eks. Efter Efter Efter Efter Efter Efter Efter Efter Efter Efter Efter Efter Efter Efter gammel ny gammel ny gammel ny gammel ny gammel ny gammel ny gammel ny bereg- bereg- bereg- bereg- bereg- bereg- bereg- bereg- bereg- bereg- bereg- bereg- bereg- beregning. fling. fling. ning. ning. ning. ning. ning. fling ning. fling. nilg. ning. ning *

76 Det Statistiske Centralbyrås engrosprisindeks (forts.). Jordbruksvarer. Vegetabilske. Animalske. I alt. Industrivarer. Råvarer og hel vfabrikata. Ilelfabrikata. I alt. Fôrstoffer og gjødning. Kolonialvarer. Innførselsvarer Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September ,

77 203 Nr. 9 og 0. er imidlertid vanskelig å foreta for flere av landmannsvarene, idet det alltid vil bero på et skjønn hvorvidt f. eks. kjøtt, melk, mel og poteter skal regnes til den ene eller annen av disse grupper. Da det videre er av stor interesse å kunne se prisbevegelsen for disse varer isolert, er landmannsvarene skilt ut i en gruppe for sig, særskilt for animalske og vegetabilske. For å kunne belyse landbrukets prisforhold i sammenheng har man også latt fôrstoffer og gjodning bli stående som en egen gruppe. Man har videre for industrivarenes vedk foretatt en spaltning efter varenes forskj. produksjonsstadium, med råvarer og halvfabrikata i en gruppe og helfabrikata i en annen. Man har få helfabrikata, hvis man med dette uttrykk vil forstå varer som går direkte over i forbruket. Under helfabrikata har man derfor tatt med alle endelige produkter av virksomheten innenfor en av industristatistikkens hovedgrupper. Disse produkter vil i mange tilfelle være produksjonsmidler for virksomheten i andre grupper. Således er mursten og cement ferdige varer i jord- og stenindustrien, selv om disse produkter er råvarer for bygningsindustrien. Likeledes er tøier et ferdigprodukt i tekstilindustrien, selv om de blir bearbeidet videre av beklædningsindustrien Som regel har man imidlertid ikke de tilsvarende ferdig-. varer fra de følgende produksjonstrin med i statistikken. En undtagelse danner lærindustriens ferdigvare lær, da man har med beklædningsindustriens ferdigvare skot0i. Her har man derfor gjort brudd på regelen og tatt lær med blandt halvfabrikatene Hvor en produksjonsgruppes ferdigvarer også er hjelpemidler i gruppens egen produksjon har man allikevel regnet dem som ferdigvarer, hvis deres funksjon som hjelpemidler er av mere gener ell art, således at hovedmassen av avtagere er bedrifter utenfor gruppen. Eksempler er bjelker, spiker og smøreoljer. Til råvarer og halvfabrikater er regnet: kull, koks, ved, rujern, stangjern, plater, kobber, sink, aluminium, skåret last, høvlet last, tremasse, cellulose, ull, ullgarn, bomullsgarn, hampegarn, bruntran, huder, skinn og lær. Til helfabrikata er regnet: fiskeboller, chokolade, margarin, lysolje, brenselolje, mineralsk olje, jernbjelker, spiker, kobbertråd, mursten, taksten, cement, vindusglass, papir, Wier, trikotasje, garn og not, liner og snorer, skotoi, damptran, grønnsåpe, fyrstikker, salt og linolje. Denne gruppering viser at råvarer og halvfabrikata ligger en god del lavere enn de ferdige produkter, for april 930 hele 8 points eller ca. 2 pct. lavere. I de siste måneder er avstanden blitt mindre, for september iår 0 points eller ca. 7,8 pct. For industrivarer under ett er indekstallet nu 25. Jordbruksvarene som i de siste årene gjennemgående har ligget høiere enn industrivarene er nu falt så meget at de ligger under disse, med indekstall på 6 for september iår. Fôrstoffer og gjødning og kolonialvarer ligger under førkrigsnivå med indekstall henholdsvis 89 og 93.

78 Den kommunale skatteligning for (inntektsåret 929 ) oversikt over de samlede kommunale skatter, eiendomstakster i byene m. v. Følgende oversikt over den kommunale skatteligning er utarbeidet efter innberetninger fra ligningsnevndene. Innberetningene inneholder summariske opgayer over antall skattyclere, formue, antatt og skattbar inntekt, og over skatt- Ore og utlignet skatt på formue og inntekt. Opgaver over eiendomsskatt er innhentet særskilt. For Torvastad, Utsira, Skåre I. og Austrheim er innberetning ikke kommet inn, hvorfor foregående års opgave er brukt. Der er heller ikke kommet innberetning om alle omligninger. De endelige ligningsresultater for kan derfor komme til å avvike en del fra nedenstående sammendrag, som derfor må betegnes som foreløbig. Til sammenligning anføres resultatet av skatteligningen for 929/30. Da innberetning om praktisk talt alle omligninger for dette år nu er kommet, kan disse opgaver anses som endelige. Hovedsammendrag for : Byene. Bygdene. Riket. Antall skatt- J (928) ydere (929) Formue... f (928) kr (929) Antatt inn (928) tekt t (929) Skattbar inn- f (928) - tekt. t (929) Utlignet by- f (928) - og herredssk (929) Herav : på faste f (928) eiend (929) på formue { ( (929) på inntekt { (928) (929) Skatteligningen for budgettåret viser som bekjent inntekten i 929 og formuen ved utgangen av samme år. For hele riket utgjorde f o r- muen mill. kr. mot mill. i 928, mill. i 927, I skrivelse av 28 febr. 93 har fylkesmannen meddelt at ligningen ikke var avsluttet, da skattøren ikke var fastsatt.

79 205 Nr. 9 og mill. i 926 og mill. kr Som de foregående år viser altså ligningen for 929 nogen nedgang i den antatte formue. Den ant at te inntekt var for hele riket mill. kr. mot mill. kr. i 928, mill. i 927, mill. i 926 og mill. kr. i 925. Efter den sterke nedgang i inntekten som vi har hatt i årene 926, 927 og 928 viser altså inntekten i 929 igjen en liten stigning, nemlig 46. mill. kr. Årsaken til denne stigning er at 929 i mange måter var et godt år for vårt næringsliv (se nærmere herom Stat. Medd. 930 nr. ). Stigning (+) eller fall (±) i pct. av foregående års ligning er i følgende tabell stillet sammen for årene Skatteligning. Byene. Antatt Formue inntekt pct. pct. Bygdene. Formue pct. Antatt inntekt pct. Riket Formue Antatt inntekt pct. pct. 9 5/ 6 (94) / 7 (95) "/8 (96) / 9 (97) /20 (98) 2.6 -I (99) /22 (920) / i /2 4 (922) 9.0-2:- 6. ±7.5 ± /25 (923) ± /26 (924) /27 (925) /28 (926) /23 (927) i /39 (928) "/3. (929) ±8. ± i ± I 929 er for hele riket formuen gått ned med.0 pct., mens inntekten er steget med 2. pct. Til tross for den fortsatte nedgang i leveomkostningenei (detaljprisene) var der altså i 929 ifølge skatteligningen gjennemgå,ende nogen stigning i inntektene. Dette gjelder både bygdene (2.2 pct.) og byene (2. pct.). Tar man by gd en e f y k esv i a, er stigningen størst i Vestfold (9.4 pct.), Finnmark (4.2 pct.), Sør-Trøndelag (3.9 pet ), Østfold (3.3 pct.), Akershus (2.9 pct.) og Aust-Agder (2.9 pct.). Der er nedgang i Hedmark (3.0 pct.), Vest-Agder (.3 pct.), Troms (.2 pct.), Opland (. pct.) og Telemark 0.4 pct.). For de Disse gikk i 929 ned med 3.9 pct. - beregnet på grunnlag av leveomkostningene (uten skatt) i 928 og i 929.

80 andre fylker er bevegelsen i inntektsansettelsene omtrent som gjennemsnittet, nemlig en stigning på 2.2 pct. Bygdene fylkesvis. Formuen i 929 i pct. av formuen 94. Antatt tekt 929 i pct. av inntekten 94. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Bygdene i alt Sammenligner man formuen og inntekten for 929 med de tilsvarende tall for 94, fremgår det at stigningen har vært meget forskjellig i de forskjellige fylker. Den er størst i Akershus fylke, hvor formuen er 38 pct og inntekten 282 pct. store enn i 94. I Vestfold, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Østfold er også stigningen i inntekten over gjennemsnittet for riket (28 pct.). Stigningen er minst i Hedmark (i formuen 3 pct. og i inntekten 52 pct.), Telemark, Troms og Finnmark. De eksepsjonelt lave tall for Hodmark skyldes visstnok det sterke fall i prisene på skogprodukter med derav følgende Økonomiske vanskeligheter. Følgende tabell viser formue og antatt inntekt i hvert av årene 95 til 929, sammenlignet med tallene for 94 som er satt Skatteligning Formue pct. Byene. Bygdene. Riket. Antatt inntekt pct. Formue pct. Antatt inntekt pct. Formue pct. Antatt inntekt pct. 9 5/ (94) / 7 (95) /8 (96) /a (97) /20 (98) /2 (99) /22 (920) /23 (92) /24 (922) /25 (923) /26 (924) /27 (925) /28 (926) i,29, 927) /30 (928) "/3 (92.9)

81 207 Nr. 9 og 0. Ifølge den kommunale skatteligning var altså i 929 hele landets formue 79 pct. og den antatte inntekt 2 pct. større enn hvad den var i 94. Hermed kan sammenholdes at engrosprisene for 929 gjennemsnittlig var 53 og landeiendomsprisene 85, når prisene for 93 settes = Den skattbare inntekt for hele riket var i mill. kr. mot mill. kr. i 928. Stigningen utgjør altså mill. kr. eller 2.75 pct. Der er altså noget større stigning i den skattbare enn i den antatte inntekt. Dette fremgår også av forholdet mellem skattbar og antatt inntekt, Gjennemsnittlig for hele landet utgjorde i 928 den skattbare inntekt 63.8 pct. og i pct. av den antatte inntekt. I nedgangstider går bevegelsen gjerne i motsatt retning. I 920, 92 og 922 var således forholdet mellem skattbar og antatt inntekt henholdsvis 75.o pct., 7.6 pct. og 68.3 pct. Dette at den skattbare inntekt avtar eller tiltar forholdsvis sterkere enn den antatte inntekt har selvsagt stor betydning ved budgetteringen av inntektsskatten både for staten og for kommunene. Den utlignede eiendoms-, formues- og inntektsskatt til herreds- og bykommunene utgjorde i 930/ mill. kr. mot 266. mill. kr i 929/30, en stigning av.5 mill. eller 0.57 pct. Det er inntektsskatten som er steget litt. Av denne stigning faller størstedelen på byene (se tabellen side ). Ser man derimot inntektsskatten i forhold til den skattbare inntekt - den gjennemsnittlige skattøre er der omtrent /3 pct. nedgang sett under ett for hele riket. Bygder. Byer. 9 3%, (929) 9 29/ 928/29 (927) / k 9 27/28 (926) 926/ 27 (925) 9 5/6 (94) 5.50 pct pct. 5.94» ,95» pct // ) / Den gjennemsnittlige skattøre er altså det siste år gått litt ned både for bygder og byer og utgjør henholdsvis 5.50 pet. og 5.70 pct Den er altså omtrent like stor for bygder og byer. I 9' 5/, (94) var den gjennemsnittlige skattøre for hele riket 8.8 pct., men dette tall, sammenlignet med det tilsvarende for de senero år, gir ikke noget riktig billede av inntektsskattens stigning i kommunene i vedkommende tidsrum, fordi det skattefri fradrag nu utgjør en mindre del av den hele inntekt enn det gjorde før krigen, for 9 3 /3 og 9l5/ 35 8 og 44.6 pet. regnet gjennemsnittlig for hele riket. Et riktigere uttrykk for kommuneskattenes stigning får man ved å sammenligne inntektsskatten med den ant a tt e inntekt :

82 ' Bygder. Byer. Riket. 9 3 /3 (92 9) pct. pct 9 29/30 (92 8) 9.94,, If pc! (927) si 927/28 ( 926 ) ) /27 (925)9.5» 0.737, /6 (94)4.3, 5.57,) 4.89 Den kommunale inntektsskatt er altså gjennemsnittlig mer enn dobbelt si stor som i 9 4 Dan har steget langt sterkere i bygdene enn i byene. I de forskjellige kommuner er skattenes størrelse hoist forskjellig. Dette fremgår av følgende tabell, hvor skattedistriktene er g r u p - pert efter inntekteskattørens størrelse. Kommunene har som bekjent stor frihet med hensyn til valg av reduksjonstabell. Det skattefri fradrag er derfor ikke like stort i de forskjellige kommuner. Som regel er reduksjonstabellen strengere jo højere skattøren er ; men stort sett gir dog skattøren et nogenlunde riktig uttrykk for størrelsen av den kommunale inntektsskatt......; o o ez E. s:i.c. ` 8 = - tt,w;-; 4-' cl c4 vi 06 s= c4 74--J -- 7-, E GJ rt,y4 t; " '''d " t; " ""C cq t' ;- t; :- 8 t,.,5., s. a,,c). p.., ci. a.,l. at C' al "' I:j : ', 45 ca. E c! ''': vi 00 o..:, "'"' cz.,-, -..- '''' r-i -,,-, y--, Ç.: 'cl,.,, C. Cad ci 9'N, i (929): Østfold Akershus Hedmark Opland. Buskerud Vestfold Telemark I i Aust-Agd r Vest- Agd e,r Rogaland Hordalan I Sogn og jordane.. - lt More.. t J Sør-Tron elag.. i Nord-Tro Nordland Troms Finnmar 9/, (9 idelag... - i !9)Bygder i alt % 0 (9 8) -»- 7 i /29(9 7) --» / 6) -» /27 (9.5) o/3 (9 9) Byer i alt /30 (9 8) -» / ) --s /28(9 26) ---) /57(9 25) -D % (9 29) Riket i alt /30 (9 28) -» /2a ( 9 27) --» %8 (9 26) ---, /27 (9 25) -I

83 209 Nr. 9 og 0.. Bare i 0 av rikets 758 skattedistrikter var skattøren i 930/3 på lovens laveste maksimum (2.00 pct.) eller under dette, i 65 distrikter var den mellem lovens laveste og højeste maksimum (5.00 pct.), og i 483 skattedistrikter -- henimot 2/3 av samtlige - var skattøren over lovens højeste maksimum. I 926/27, 927/28, 928/29 og 929/30 var henholdsvis 32, 375, 44 og 500 skattedistrikter over denne grense. Ser man på bygdene fylkesvis, er den gjennemsnittlige skattøre størst i Hedmark (8.95 pct.), Troms (8.83 pct.), Buskerud (7.38 pct.), Nordland (7.38 pct.), Finnmark (7.27 pct.), Nord-Trøndelag (7.8 pct.) og Vest-Agder (7. pct.). Den er minst i Vestfold (0.73 pct.), Østfold (2.20 pct.) og Rogaland (3.69. pct.) Tilleggsskatt på større inntekter blev for 930/3 utlignet i de aller fleste byer og som regel i de større herreder. Den utgjorde i alt kr., hvorav i bygdene kr. og i byene kr. Rederiselskapenes formue og inntekt er opført med henholdsvis mill. og 48.6 mill. kr. Deres kommunale inntekts- og formuesskatt utgjorde kr. Hertil kommer tilleggsskatt på større inntekter, kr. Det bemerkes at både tilleggsskatten og rederiselskapenes formue, inntekt,og skatt er tatt med i foranstående oversikt over skatteligningen (side 204). Derimot er eiendomsskatten til fylket, skolekretsenes særskilte utredsler og verks og bruks bidrag til eget skolevesen og fattigvesen ikke tatt med. De kommunale avgifter kommer også i tillegg. Man hitsetter derfor følgende oversikt over de samlede kommunale skatter og avgifter for budgett-.årene 928/29, 929/30 og 930/3. 928/29 (927). 929/30 (928. ) 930/3 (929). A. Bygder. I. Herredsskatt, herunder også sogneskatt.. Skatt på faste eiendommer (matrikkelskatt) 2. Formuesskatt 3. Inntektsskatt 4. Kommunale avgifter 5. Skolekretsenes utredsler 6. Verks og bruks bidrag til eget skolevesen 7. - D- - fattigvesen. 000 kr. 000 kr. I 000 kr ca ca. 62 Herredsskatt i alt. 3I H. Fylkesskatt.. Skatt på faste eiendommer (matrikkelskatt) Repartisjonsskatt på herredene Fylkessiatt i alt B. Byer. Bygder Skatt på faste eiendommer Formuesskatt Inntektsskatt Kommunale avgifter ca Byer i alt Riket )) ca » 440» 48» ca Repartisjonsskatten til fylket (se II 2) er tatt med under herredsskatten, da.den utlignes sammen med denne.

84 De samlede kommunale skatter og avgifter var altså i budgettårene 928/29, 929/30 og 930/3 henholdsvis 28. mill., mill. og mill. kr. Stigningen fra foregående år i de kommunale skatter var altså i 930/3.6 mill. kr. eller 0.69 pct. Til sammenligning anføres at den antatte og den skattbare inntekt steg med henholdsvis 2. pet. og 2.76 pct. Dette viser for så vidt det samme som for er nevnt, at sett i forhold til inntekten har de kommunale skatter gjennemgående gått litt ned i 930/3. Man hitsetter følgende spesifikasjon av repartisjonsskatten og eiendomsskatten til fylkene. Fylker. Eiendomsskatt til fylket. 929/30 (928). 930/3 (922). Repartisjonsskatt på herredene. Tilsammen. Eiendomsskatt til fylket. Repartisjonsskatt herredene. Tilsammen. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland. Hordaland Sogn og Fjordane More Sør-Trøndelag.. Nord-Trøndelag. Nordland Troms... Finnmark Tilsammen, I budgettårene 929/30 og 930/3 har altså repartisjonsskatten til fylkene utgjort henholdsvis kr. og kr. I 93/4 var den kr. I de to siste år har altså repartisjonsskatten vært omkring ganger så stor som for krigen. Eiendomsskatten til fylkene for 930/3 er kr. mot kr. i 93/4. At herredenes skattøre har,segtet så sterkt står selvsagt i forbindelse med den sterke stigning i repartisjonsskatten.

85 2 Nr. 9 og 0. Skattetakster og utlignet eiendomsskatt pr. 000 kr. takstverdi i byene i skattåret 930/3 (929) (de utlignede beløp finnes opført i næste tabell). Alm. taksering foretatt. Samlet skattetakst. Utlignet elend.- skatt pr. 000 kr. takstverdi. Alm. taksering foretatt. Samlet skattetakst. Utlignet, eiend.- iskatt pr. 000 kr. takstverdi. 000 kr. Kr. 000 kr. Kr. Halden Kristiansand Sarpsborg Mandal Fredrikstad Farsund Moss Flekkefjord Son Sogndal Hølen Egersund Drøbak Sandnes Oslo Stavanger Hamar Skudeneshavn Kongsvinger Kopervik Lillehammer Haugesund o Gjøvik Bergen Hønefoss Florø Drammen Ålesund Kongsberg Molde Svelvik Kristiansund Holmestrand Trondheim Horten Levanger oo Åsgårdstrand Steinkjer Tønsberg Namsos Sandefjord Brønnøysund Larvik Mo oo Kragero Mosjøen Langesund Bodø Stathelle Narvik Brevik Svolvær Porsgrunn Harstad Skien Tromso Notodden oo Hammerfest Risør Tvedestrand Vardo Arendal Grimstad Lillesand Tilsammen Vadsø I Opgaven gjelder for 929/306 2 Hvert år holdes ny takst over de eiendommer hvis takst er over 0 år gammel. For Statens eiendommer, hvis takst er kr., svares hel skatt av kr. med kr pr. 000 kr. takstverdi og halv skatt av kr. med kr pr. 000 kr. takstverdi.

86 Den kommunale skatteligning (929). Antall skattydere. Formue. Antatt inntekt. Skattbar inntekt. pr. 000 kr. formue. _... Skattore pr. 00 kr. inntekt. på faste eiendommer. Utlignet kommuneskatt på formue. På inntekt. 000 kr. 000 kr. I 000 kr. Kr. Kr. Kr. Riket Rikets bygder Rikets byer Bygder. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More Sør-Trøndelag Nord -Trøndelag Nordland Troms Finnmark Byer. Halden Sarpsborg Fredrikstad Moss Son Holen Drøbak Dslo Hamar Kongsvinger Lillehammer jøvik Flonefoss Drammen Kongsberg ivelvik Eiolmestrand iorten isgårdstrand rønsberg ;andefjord laarvik

87 23 Nr. 9 og 0. Antall skattydere. Formue. Antatt inntekt. Skattbar inntekt. 000 kr. 000 kr 000 kr. Skattøre pr. pr. 000 kr. 00 kr. formue. inntekt. på, faste eiendommer. Kr. Utlignet kommuneskatt PA PA formue. inntekt. Kr.I Kr. Kragerø Langesund Stathelle Brevik Porsgrunn Skien Notodden Risør Tvedestrand Arendal Grimstad Lillesand Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord 956, Sogndal Egersund Sandnes Stavanger Skudeneshavn Kopervik Haugesund Bergen & Florø Ålesund Molde Kristiansund Trondheim Levanger Steinkjer Namsos $ I Brønnøysund Mosjøen Mo Bodø Narvik... Svolvær Harstad Tromso Hammerfest Vadsø Vardø

88 Foreløbig meddelelse om skatteligningen for 930 (budgettåret 93-32). For tidligst mulig å kunne gi en oversikt over bevegelsen i ligningsansettelsen for 930 sammenlignet med foregående år har Byrået bedt ligningsnevndene om å sende inn opgave over formue og antatt inntekt så snart ligningsprotokollene var opsummert. Hittil har man fått opgave fra 66 skattedistrikter på landet og fra 58 byer med henholdsvis omtrent 90 pct. og 95 pct. av den antatte inntekt og 87 og 86 pct. av den antatte formue. Summen av opgavene er tatt inn i tabellen nedenfor. Opgavene for de samme distrikter for 929 er også ført op av hensyn til sammenligningen. Rederiselskapenes formue og inntekt er ik e tatt med for nogen av de to år, da forholdsvis få ligningsnevnder hadde fått meddelelse om denne del av skatteligningen ved avgivelsen av opgavene for 930. Innberetningene fra ligningsnevndene er betegnet som foreløbige. For Oslos vedkommende er benyttet en opgave som delvis er bygget på beregning. Man antar dog at opgavene er såvidt nøiaktige at gjennemsnittstallene ikke kan ligge langt fra det riktige resultat. Formue. Inntekt. 930/3 93,32 (929). (930). Nedgang --i-, økning. 930/3 (929). 93/32 (930). Nedgang økning kr. 000 kr. 000 kr. Pct. 000 kr. 000 kr. 000 kr. Pct. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark ± 7 5 -H H ; H H I H H i ( K d P i I Bygder ; H ;--.74 Byer Riket I i Denne oversikt blev avsluttet i begynnelsen av juli ; :-.29

89 25 Nr. 9 og 0. I de distrikter som har sendt inn opgave er altså den antatte inntekt i 930 gjennemsnittlig gått ned med.2g pct. i forhold til foregående år. Til sammenligning anføres at i 929 steg inntekten med 2. pct. I 928 gikk den ned med 4.4 pct., i 927 med 8.8 pct. og i 926 med 0.6 pct. Som bekjent var 929 gjennemgående et godt år for våre næringsveier, og de gode arbeidsvilkår fortsatte for de fleste virksomheter i størstedelen av 930. Forst utover høsten begynte en større del av virksomhetene her hjemme å bli preget av verdenskrisen. Dette er visstnok årsaken til at inntektsansettelsene for 930 ligger så mar op til nivået for 929 som ovenstående oversikt gir uttrykk for. Nedgangen i inntektsansettelsene for 930 er gjennemgående noget større i bygdene enn i byene, henholdsvis.74 og 0.87 pct. Bevegelsen er selvsagt noget forskjellig i de forskjellige distrikter. I flere bygder særlig i Møre fylke er nedgangen meget betydelig på grunn av den sterke nedgang i utbyttet av reveavlen. I de rene jord- og skogbruksdistrikter synes nedgangen gjennemgående å være noget større enn i de andre distrikter. Ligningen for Vestfoldbygdene viser en påfallende stigning, nemlig 8.98 pct. (se tabellen ovenfor). Her er det ligningen for Nøtterøy, Sandar og Sem som særlig har steget sterkt. Det er visstnok det gode utbytte av hvalfangsten som særlig har bidratt til inntektsstigningen i disse distrikter. F or m ues ansettelsene er gått ned med 2.67 pct. (for bygdene 3.56 og for byene.45 pct.), altså noget mere enn nedgangen i inntektsansettelsene. Som nevnt mangler opgave for en del av skattedistriktene. Regner man med den samme bevegelse i ligningen for disse distrikter som i de man allerede har opgave for, kommer man til nedenstående tall for formue og antatt inntekt for 930. Til sammenligning fører man også op tallene fra skatteligningen for de to foregående år. Formue Antatt inntekt. pr. "/ Pr. / pr. 3V Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Bygder Byer Riket

90 93 26 Deri ekstraordinære formuesbeskatning I Statistiske Meddelelser" nr. 3 for 930 har Byrået gitt en oversikt over utligningen av ekstraordinær formuesskatt for budgettå'rene 92/22-926/27, og man tillater sig å henvise til denne. Siden den gang er opgavene for 927/28 kommet inn. De er som tidligere innsendt gjennem Finansdepartementets skattekontor og er blitt korrigert og supplert ved hjelp av opgaver utlånt fra Ankenevnden for den ekstraordizere formuesskatt og fra Statsrevisjonen, som begge velvillig har stillet sitt materiale til disposisjon. I følgende tabell er antall skattydere, beskattet formue og den utlignede skatt for årene 92/22 og 927/28 ordnet som opsummeringsrekker. Tabellen viser altså for hvert formuestrin hvor mange skattydere hadde formuer som oversteg hvert av de anførte trin, summen av disse formuer og den tilsvarendee skatt. Antall skattydere. I alt. 92/ / / /28. Formue. 6 I pct. av rikets formue iflg. den komm. skattelign. 92 / / I alt. Skatt. 92/ I pct. av samlet ekstraord. formuesskatt. 92/ /28. Mill. kr. Mill. kr. Pct. I Pct. Ii 000 kr. 000 kr. Pct. Pct. Formuer over 25 mill. kr.» D D 5 -»- 2)» in D- D 2 5 -)- 3. 3,_ D» D -D-»» /2 -- Formuer over skattbarhetsgrensen 2 Tillegg : Utenl. selskap m. v. Gavemottagere j I alt I Det bemerkes at en del av aktieselskapenes formue ikke kommer med i den kommunale skatteligning. 2 Skattbarhetsgrensen var i 92/ kr. og i 927/ kr. Som det vil fremgå av tabellen side 29 har den utlignede ekstraordinære formuesskatt i årene 92/22-927/28 utgjort: 92/ kr. 925/ kr. 922/ / / / /

91 27 Nr. 9 og Satsene for utligningen har for alle år vært de samme, dog således at grensen for beskatningen i 92/22 var kr. og i 922/23 og 923/ kr. mot kr. i alle de senere år. Når allikevel det beløp skatten bar bragt inn stadig er blitt mindre, er årsaken derfor den at de store formuer, som det her gjelder, har skrumpet inn - endog sterkere enn landetssamlede formue. Ifølge tabellen foran var således summen av de formuer som oversteg / 2 mill. kr mill. kr. i 92/22 mot 62.0 mill. kr. i 927/28 eller henholdsvis 6.2 og 3.42 pct. av landets samlede formue ifølge den kommunale skatteligning for hvert av de nevnte skattår. Ser man på de hoiere? formuestrin, er nedgangen ennu mere ioinefallende. Således var der i 92/22 formuer (skattydere), hver ph over 0 mill. kr. med en samlet formuesmasse på 96.7 mill. kr. De tilsvarende tall for 927/28 var 4 formuer og 49. mill. kr. Det kan også være av interesse å nevne at i 927/28 oversteg ingen av de beskattede formuer 5 mill. kr., mens der i 92/22 var 6 formuer med en samlet formuesmasse på 35.8 mill. kr. som oversteg denne grense. På disse 6 formuer blev utlignet i ekstraordinær formuesskatt kr. eller gjennemsnittlig Lgi pct. Summen av de beskattede formuer utgjorde i 927/ mill. k mot mill. i 926/27 og mill. i 925/26. Opgaven over sk att ens f or deling på de forskjellige formuestrin (se tabellen side 28) viser at de mindre formuer i 927/28 bar en forholdsvis større del av skatten enn fra først av. På formuer som oversteg V» mill. kr. falt i 92/ kr. eller 88.gi pct. av det hele. De tilsvarende tall for 927/28 var kr. og 77.3 pct. Videre ser man at på de tre høieste grupper (over 5 mill. kr.) falt i 92/ kr. eller 3.68 pct. av skatten. I 927/28 fantes som for nevnt ingen så store formuer. Også ph utenlandske selskap m. v. faller en langt mindre del av skatten 'enn fra først ay. I 92/22 blev der på disse utlignet kr. mot bare kr. i 927/28. Årsaken til denne nedgang er den at ved lov av 20 juni 924 blev skatteplikten for i utlandet bosatte aktionærer, parthavere m. v. i aktieselskap og dermed likestillede selskap" ( 3 c i loven av 28 juli 92) ophevet. Det bemerkes at innenlandske aktieselskap er fritatt for ekstraordinær formuesskatt. Skattens fordeling på de enkelte formuesgrupper ses av tabellen side 29. Man hitsetter følgende spesifikasjon for 92/22 og 927/28 med tilføjelse av relative tall : i Av de forste kr. intet. Av de næste kr..3 pct. D» næste » 0.4 pct.» D ).4» D D » 0,5 D»» ».5»» » 0.6»»» ».75» /» » 0.7» D. D » »»» » 0.8»»» ,»» / 0.9» 2.» D 2.50 D D D D.0»» / D 2.75» A D ».» Av det overskytende beløp 3.00 D /» D.2 D

92 / / 2 7..Over 25 mill. kr kr pct. 20 inntil 25 mill. kr kr pct i i Utenlandske selskap m. v Gavemottagere kr pct kr pct. Ved den siste senkning av skattbarhetsgrensen (gjeldende fra 924/25 av) blev formuer over kr. inntil kr. trukket inn under beskatningen. Skatten på denne gruppe var i 924/ kr., i 925/ kr., 926/ kr. og i 927/ kr. I det sistnevnte år utgjorde den 3.28 pet. av den samlede skatt. Skattens fordeling på distriktene er som formuesfordelingen meget forskjellig. Mens der næsten i alle byer blir utlignet ekstraordinær formuesskatt, var der f. eks. i 927/28 bare 345 av de 686 skattedistrikter på landet hvor der fantes skattbare formuer, og hvor åltså skatt blev utskrevet. Skatten har i de fleste år fordelt sig omtrent likelig mellem land og by. Av de kr. som blev utlignet i 927/28 falt kr. på landdistriktene og kr. på byene. Av det sistnevnte beløp kom på Oslo kr., altså mere enn på alle de andre byer tilsammen. I Bergen blev samme år utlignet kr., i Haugesund kr., i Trondheim kr. og i Stavanger kr. Skattens fordeling for 927/28 på landdistriktene fylkesvis ses av følgende,sammenstilling:,østfold kr. Rogaland kr. Akershus Hordaland Hedmark Sogn og Fjordane Opland 7 08 More Buskerud Sør-Trøndelag Vestfold Nord-Trøndelag Telemark Nordland Aust-Agder Troms Vest-Agder Finnmark Tilsammen kr. Av landdistriktenes ekstraordinære formueesskatt ser man at kr. eller vel halvparten falt på Akershus fylke. Herav blev utlignet i Aker kr. og i Bærum kr. Som bekjent tilhører en vesentlig del av de store formuer i Aker og Bærum personer som har sitt erhverv i Oslo Det har derfor en viss interesse å slå den ekstraordinære formuesskatt for Aker, Bærum og Oslo sammen. Man får da en samlet sum på 6.49 mill. kr. eller over halvdelen av skattebeløpet for hele landet. I 92/22 blev i denne gruppe bare formuer over kr. til kr. beskai tet.

93 29 Nr. 9 og 0. Antall skattgdere, formue og skatt ifølge den ekstraordinwre formuesbeskatning for budgettå rene 92: /22. I alt. 922/23. I alt. 923/24 I alt. 924/25. I alt. 925/26. I alt. 926/27. I alt. 927/28. Bygder. Byer. I alt. I i Formuestrin. Personlige skattgdere kattydere Lntatt formue 000 kr Mignet skatt kr , ,kattydere i Lntatt formue ON kr C Ttlignet skatt kr ON. kattydere Lntatt formue 000 kr _ - - Ttlignet skatt kr mill. kattydere Lutatt formue 000 kr ( itlignet skatt kr mill. kattydere , ,ntatt formue 000 kr Ttlignet skatt kr $. 2-3 mill. kattydere ntatt formue 000 kr ( Ilignet skatt kr ! 3-5 mill. kattydere ntatt formue 000 kr Ilignet skatt kr : 5-0 mill. kattydere ntatt formue 000 kr , Ilignet skatt kr mill. kattydere A ntatt formue 000 kr ilignet skatt kr ( 5-20 mill. kattydere ntatt formue 000 kr tlignet skatt kr , mill. kattydere ntatt formue 000 kr _, - - tlignet skatt kr Over 25 mill. iattydere ntatt formue 000 kr I - tlignet skatt kr Uteln. selskap M. V. attydere ntatt formue 000 kr. i , 39 36' tlignet skatt kr... i , Gavemottagere. Lattydere ntatt formue 000 kr tlignet skatt kr I alt. Lattydere itatt formue i 000 kr Llignet skatt kr

94 Offentlige emisjoner av aktier i lste halvår 93. Nye selskap. Nyemisjoner i eldre selskap. I alt. Samlet emis.- beleop. Herav off. utlagt.' 000 kr. 000 kr. i Januar Februar 5 77 Mars 5 35 April Mai 3 56 Juni 4 60 Tilsammen ste kvartal. Skibsrederier 3 Mekanisk verksted. Byggevirksomhet.. 5 Traverbane Ferjeselskap Finansieringsvirksomhet Pelsdyrfarm Kino. Avis Ißensin- og petroleumsselsk. - Bensinstasjon Treindustri Tilsammen 6 B. Fordelt efter de utleggende institusjoner TEI Samlet Herav 5.) Samlet Herav emis.- off. F3- emis.- off. beløp. utlagt. 4i. beløp. utlagt. -, 000 kr. 000 kr. 000, 000 Iii.. kr' A. Månedsvis I ! , net kvarta. Flytende fryseri. Byggevirksomhet. Pelsdyrfarm Skibsrederi Avis Bank Havfiske.. Rutebildrift Håndverksdrift Tilsammen C. Halvårsvis iste halvår 93 2net 930 ste 2net 929 iste 2net 928 iste 2net 927 iste & ,-

95 22 Ni. '9 og 0. Ihendehaverobligasjonsgjelden i Iste halvår 93. Obligasjonsgjeldens størrelse og fordeling på de forskjellige grupper av debitorer viser tabell a. Tabell a. Staten Kommuner.. Offentlige banker' Andre banker. Kredittforeninger Industriselskap. Skibsrederier.. SporveisselskaP.. Tils. Obligasjonsgjeld i mill. kr. pr. V I 928. pr. /, 929. pr. V, 930. pr. / pr. / 93. pr. / Gjeld i fremmed mynt er regnet om til kroner efter pari kurs. 2 Inkl. kommunale kraftverk Opgavene omfatter ikke kommuners lån i Kommunalbanken. 3 Inkl. Norges Kommunalbank 4 Rettede tall. Obligasjonsgjeldens fordeling efter r ente ns høide fremgår av tabell b. 3 pet. obligasjoner 32» - 4» - 4 /4» - 4 /2» - Tabell b. Obligasjonsgjeld i mill. kr. pr. /, 928. pr. /, 929. pr. /i 930. Pr. /7 930,pr. /, 93. pr. / ' » V2» / '/2» » i a m. beveg. rente Tils Rettede tall. Obligasjonsgjelden i fremmed valuta beløp sig omregnet til 65. mill. kr. pr. juli 93 mot 76.3 pr. januar. (Obligasjoner som foruten norske kroner også, lyder på gamle tyske mark eller franske fres. er regnet som kronegjeld.) Av beløpet pr. i juli faller 398 mill. kr. på pundobligasjoner og 70 mill. kr. på dollarobligasjoner. Dessuten er der et par lån i sveitsiske fcs. og svenske kroner. 768 mill. kr. av gjelden i fremmed valuta faller på staten, 80 mill. kr. på kommunene, 00 mill. kr. på offentlige banker og 7 mill. kr. på private selskap. Den samlede obligasjonsgjeld er øket med 45.6 mill. kr. i iste halvår 93, nemlig ved at der er optatt nye lån for i alt 200 mill. kr. og innfridd gamle til i alt 54.6 mill. kr. De nye lån har alle vært optatt innenlands. Av de nye lån har i alt 29.7 mill. kr., fordelt på 6 lån, vært frembudt til offentlig tegning.

96 c.) co o , COi G ICZ 00 00,IN - /-4 rdi GO CO w C4) CX) Cr, CO CM Cr. 09 c, - CO -4 ":4 0 CC CS) Co GNI CO.4 r-4 GNI 00. GO Crq.... to CD II Cg Cg 0 CY, C, 0 00 U0 C7. "Il r, C r. C. 00 CX) CO»In CS, Ln LCD 00 C, C) ut co 00,f Cg 44 CS) 4, C) C) Cr C, Cg QD C) 0, - Cf) Cg 222 C) GO C) C) CO C) C) r, C) C),t C) CS) C) 00 C) C) r. c, c- c) ut a) uo a) ut co C, C) Ut GO 0, 4, c, at O CO C) CD CID 0) C) ot ot ut VI Cr CF, Cr G\ rri Cs) *th,,f,f 4, 4, C,,4COCCOO LO trre r-i 00 C,CCCOC0000,0,4CO Cr. Cr tr. C ".. CO 0, C,0 kr, rrl CC ',il CO tr. co r-4 r CO QD. 00 (D 00 Cr Cr Cf) 00 GO C, 00 O LCD 0, CD i. C) I 4,,f 4, C) CD O CD C, 0, GO r, C,I CO Cr) () C E2 mi o C, C) C, Ot c, cq O cq uo c) C) QD C CO CD 00 QD Cr,f 00 CO 00 C) CO C) C) QD cq c) ut O c, c) uo O,f C) 0, 44 co 0 C, oo c) ot co ot. oo r- u, r- cc $R 4, 4, cq c, CO r, C) c- c),y c- cq r. C, L 00 QD C),M.) r.. 00 Cg 0 O C- o cc, ci, C, Cf) C) 0) O r -4 Cg C,. c). c> ct 0 co OC) C)'I co c) oo cr ci. crz -4 r-i C, CO s C) CO CO 0,,, Cg aq IC I I t, C.,D.. ' 4) M 0) ut c) c) o. 0) C, -., CA C, CD 4, Cr, CD GNI C, CO IC) 0, 4, Cg f 4, C) 00..,.,-, 00 O O cc r- I-- ut. c, cq oo co c, r- oo ot.o c) cq r, O Cr. O 00 O O O C.0,, ti -4 a 4 5 Ot O c) (0 C. Cr. CO Cg 0) r-i V V rti, 0 0 Clq Vi tr. 0 r, Cr. C C O LCD GO 0, CC CO V CO.- Cr: C.0 CO. ---C, CD CD C, 0, C) C, C) CO 7, cal,f ''' Cr QD Cr cq.o,) oo.t c, VI cq Cg ,Y),.44 Cr) XI , -, co -d.,:,...* cf) C, 4, 4.;.ti)C, CD cq,4 CJ er4 CD C) Cr cq,..4 CZ, p.:: 0 dl VI CO r - O X, LCD. O 'O '. I 0.0). Cr t , V Cg CD IL, Ir' I I C, IC) VI. 4, - c., c.,,.. C),... C, MCr Cg r. C) CD -I 0, C) VI t- Cg CO M rrl 00 VI '.74 T. Cg C, CC,,., 0, Cr, VI Cr, M CC 00.. LeD. C,. c. I CO. - r-i E-... C, t-co...,.. _ CO t, 4, '.....I 00 C., C, 00 C V......,.., `... r r C). C, CO CD C, CI, g', 4 8 c,,..,,-4,-- o_,4 Cg r.. cco oo co o t-- o,- 4 0, C) g, `et Cg C) V', I, /0 C.T.,4,,t,,..0 Cg CO C) CD f Cg,4),..0 CO T. C..0 C) 00 C) r,,.i CO C C, LCD 0 CO CO Cg r. tr. r. r-i Cg CO r,. t- IO 00. cr).0 to,-i.,--, p aq OC) 'C) OC)4,,--i,--t C", 00 C GO Cr, Z,-; = ',-,- - '''`' :!.., * 7:4 C' )0 CL) CI 02 Cr, C) c-, E,0 C)- -, c." E,.., e, E -,;: CsĖ,, -, cs = ct. o. g -.,. ---,. ---,.-,...,.--, 74,,_.... Zs CC --, pc.... E-,,., ; : o) o.,,..: C.., ,c., Q., "t...,... --, o.) o.) ' ;-,,... t; s.. ' ;.. -.; C...,.,..,,---, s... ;,., C)cj,) Cl.) ty C) CI) ti, CD 4.) o..., gz.6,,, r W 'CID. :-.) tt ay ai 0 tr., a, a. C4,.. 0 a., a. 7,...,. =. F = z cts :Z z ;-. z c, CO = ;.. :Li 4 CO =,'. Z C S C/ i../4 ' C., VO I... i,,,, Cl..,.,...,..w re,.,h) CI CD. '..j.g F.,... 0 ct,-.,,,,,,, W CI' "., e W C 7, 73 'ei A.., fg,,,,..2),.,. «- "'. ;-. 4 å) 4' r,,y2i c.-,0,.- cl -.;,, ? fil, 4'7; t' PZ zz 4.),..d ;-i IL),, a) :t, ct zz h' o..;, ci) z..la it 4 49,.4 P t: FI e,t: '-,. _9 '44 a ṙii,. ' '6' r)),,....2' ' = `') ,,..., o 35, I ct,''' GO, Z. td r2,2. ':5)-.- si., ;.., cl.) II,=, -,-,,...,,,,, -. it-, s-,,. _, "-- = E.. c).-}- v,è ;, '. 0 E 7,- c.) :::', -P er;4, -02 z E... 0.);-,-, F. c ')/...,4' e.,. al, ( ) <..,.,.,,i-,. 4,... osil E 09.-tt ;E-3 z 4 L ' ".42 E g l't 4: '4..2 e "q5,..4,,,,z2.-0,---,m. p,.....,.,5,2 0= -ci.- o -...e, EA 5' tl,7) o -, FA Ji ;,,i) o -,4 ), c?' ). o Li a, -c4

97 223 Nr. 9 og 0. Landets gjeld og tilgodehavender i utlandet pr. l januar 93. Denne telling har likesom de foregående vært iverksatt på foranledning av Norges Bank. Den følger de samme prinsipper som de nærmest foregående. Der blev sendt skjemaer til de største banker, meglere, forsikringsselskap, skibsrederier, hvalfangstselskap, industri- og bergverksselskap, handelsfirmaer samt til. offentlige institusjoner i et samlet antall av ca Følgende tabell viser hovedresultatene Aktier og obligasjoner. Forretn.- messig. Gj el d. Tilgodehavender. Eiendommer. Forretn.- messig. Eiendommer. Aktier og obligasjoner. Nettogjeld tilgodehavende. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. /5 99 ca. 300 / / / / / V, / ca ' H- 302" H- 690 Det bemerkes at forretningsmessig gjeld og forretningsmessige tilgodehavender ikke bare omfatter kortsiktig gjeld og tilgodehavender. En stor del av den forretningsmessige gjeld er således av fast karakter, som f. eks. pantegjeld. Nettogjelden til utlandet er øket fra ca. 570 mill. kr. til 690 mill. kr., eller med ca. 20 mill. kr. i 930. Stigningen har således vært meget sterkere enn i 929, da den utgjorde omkring 70 mill. kr. Tallene gir imidlertid ikke uttrykk for den nye gjeld som er stiftet fordi man hvert år har opført børsverdien av aktier og obligasjoner. En del av stigningen 929 skyldes således kursstigning, mens man i 930 har et betydelig fall i aktiekursene, således at der faktisk er stiftet ny gjeld for et noget større beløp i dette år. Man har beregnet at der i 930 er stiftet ny gjeld til ca. 35 mill. kr. mot mill. kr. i 929. Gjeldsstigningen i de siste år henger sammen med den økede virksomhet her hjemme. Blandt annet har skibsrederne i stor utstrekning lånt til sine mange nybygginger i utlandet I 930 skyldes også økningen av nettogjelden at bankene har trukket hjem del av de midler de hadde plasert i utlandet under det høie rentenivå, hvorved posten for tilgodehavender er redusert. En del er ellers omplasert i utenlandske verdipapirer. Også Norges Bank øket sin beholdning av verdipapirer. Den offentlige obligasjonsgjeld (Stat og kommune) til utlandet er ikke steget meget disse år. Kommunalbanken har visstnok optatt flere lån, men på den annen side er der hjemkjøpt norske obligasjoner til betydelige beløp. Av oversikten på næste side vil man se de enkelte poster med de tilsvarende tall for de to foregående hr. Det vil forstås at disse tall ikke Tallet er korrigert.

98 januar 929. januar 930. januar 93. A. Gjeld. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Aktier og obligasjoner Pd utenlandske hender flerav:staten Kommuner Kommunalbanken Hypothekbanken Arbeiderbruk- og Boligbanken Private selskap ' Forretningsmessig gjeld,i alt.. '2 606 (All gjeld utenom aktier og ihendehaverobligasjoner.) Herav : Offentlige institusjoner (inkl. Norges Bank) Banker og fondsmeglere Forsikring Skibsrederier Hvalfangst Handlende, importører » eksportører »- import og eksport komb Hjemmeindustri Bergverk Eksportindustri Forskjellig Eiendommer Gjeldi alt B. Tilgodehavender. Utenlandske aktier og obligasjoner. ial t Herav : Offentlige institusjoner (inkl. Norges Bank) Banker og fondsmeglere Forsikring Skibsrederier Hvalfangst 3 Handlende Hjemmeindustri Bergverk Eksportindustri Forskjellig Forretningsmessige tilgodehavender, i alt Herav : Offentlige institusjoner (inkl. Norges Bank) Banker og fondsmeglere Forsikring Skibsrederier Hvalfangst Handlende, importører 2 4» eksportører import og eksport komb Hjemmeindustri 9 0 Bergverk 9 6 Eksportindustri Forskjellig 2 2 Eiendommer Tilgodehavender, i alt Nettogjeld Av tabellen på side 226 vil det fremgå hvorledes beløpet fordeler sig på obligasjoner og aktier og grupper av opgavegivere. 2 Tallet er korrigert.

99 225 Nr. 9 og 0. kan gjøre krav på nøiaktighet. Opgavene kan være mere eller mindre ufullstendige, og man vet ikke i hvilken utstrekning man er nådd frem til alle som har noget økonomisk mellemværende med utlandet Over obligasjonsgjelden til utlandet har man således ikke direkte opgaver ; den er beregnet på grunnlag av opgaver over kjøp fra og salg til utlandet av obligasjoner og nye serier utlagt i utlandet. Man vil i det følgende gjennemgå hovedpostene. Gjeldsøkningen i 930 skyldes først og fremst en stigning i den f o r- r etningsm es sige gjeld, en stigning på 87 mill. kr. Det er særlig skibsrederne og hvalfangstselskapene som har øket sin gjeld. På den annen side har de offentlige institusjoner redusert sin forretningsmessige gjeld, for bergverksselskapene er der også litt nedgang. Den sterke økning i skibsredernes og hvalfangstselskapenes gjeld skriver sig antagelig vesentlig fra de byggelån som er optatt i utlandet i anledning av de mange nybygginger av Det samlede beløp for skibsbyggingskontrakter plasert i utlandet pr. januar iår utgjorde 66 mill kr. mot 222 mill. kr pr. januar ifjor. På kontraktene var innbetalt 28 mill. kr., som er tatt med under almindelige tilgodehavender. Av restbeløpet forfaller ca 46 mill. kr. i late halvår og ca. 7 mill. kr. i annet halvår iår. Man gjør opmerksom på at nevnte kontraktsum ikke er tatt med som gjeld. Beløpet for norske aktier og obligasjoner på utenlandske hender er også øket i 930. Kommunalbanken har optatt to nye lån i utlandet på tilsammen 40 mill. kr. Videre har Bergens kommune optatt to lån på 7.i mill. kr., som imidlertid bare er brukt til konvertering. Det ene av de gamle lån var dog ikke konvertert innen januar d. A., og en større del av de midler det nye lån innbragte stod som almindelig banktilgodehavende i Amerika. Beløpet ca. 6 mill. kr. kommer derfor med under forretningsmessige tilgodehavender. Den virkelige økning i den offentlige obligasjonsgjeld til utlandet utgjør omkring 25 mill. kr., da de nye lån og salg av eldre obligasjoner overstiger hjemkjøp (inkl, avdrag og konverteringer) med dette beløp. Når tallene viser en stigning på 65 mill kr., skyldes ca. 40 mill. kursstigning på obligasjoner. De private selskaps obligasjonsgjeld til utlandet viser omtrent samme belop som ifjor (se den følgende oversikt), skjønt hjemkjøp inklusive avdrag overstiger salg med ca. mill. kr. Dette motvirkes imidlertid av en kursstigning på ca. 0 mill. kr. Av økningen i den samlede obli sjonsgjeld til utlandet skyldes altså ca. 50 mill. kr. stigning på obligasjonskursene i 930, Børvserdien av aktier på utenlandske hender er gått ned fra 330 mill. kr. pr. januar 930 til 284 mill kr, januar iår, til tross for at der i 930 faktisk er skjedd en overførsel av aktier til utlandet. Stag til og nytegning av norske aktier i utlandet overstiger således hjemkjøp med omtrent 20 mill. kr. Nedgangen skyldes derfor utelukkende det sterke fall i aktiekursene i 930

100 Kursfallet bevirker faktisk en nedgang på omtrent 66 mill. kr., som således ikke helt opveies av den økning i obligasjonsgjelden som skyldes stigoing av obligasjonskursene. Hvorledes børsverdien av disse obligasjoner og aktier som utlendinger har private norske selskap fordeler sig på de viktigere grupper av opgavegivere fremgår av følgende oversikt januar 930. januar 93. Obligasjoner. Mill. kr. Aktier. I Mill. kr. Obligasjoner. Aktier. Mill. kr. Mill. kr. 6 Banker o.. Forsikringsselskap. Skibsrederier.. Hvalfangstselskap Handlende Hjemmeindustri.. Bergverk '2094 Eksportindustri Forskjellig Tilsammen 44 33Ø Tallet er korrigert. Hvorledes disse aktier fordeler sig på de viktigste land fremgår av folgende sammenstilling : Pålydende verdi. Mill. kr. Børsverdi. Mill. kr. Sverige Danmark Tyskland Sveits England Holland Belgien.o 0.9 Frankrike U. S. A Kanada Andre land I alt Mens gjelden som nevnt har øket, er de samle de tilgodehave n- der i utlandet gått ned med ca. 23 mill kr. i 930. Nedgangen skyldes utelukkende en sterk reduksjon av de forretningsmessige tilgod e- havender, en reduksjon på 84 mill kr. Beholdningen av utenlandske ver dip apir er er nemlig øket sterkt i 930. Det er særlig bankene, da offentlige institusjoner (herunder Norges Bank), bergverkene og eksportindustrien som har redusert sine utenlandske tilgodehavender Bankenes

101 22 7 Nr. 9 og 0. forretningsmessige tilgodehavender er således gått ned med 60 mill. kr., mens deres beholdning av utenlandske obligasjoner til gjengjeld har Øket med 40 mill. kr. Alt i alt er beholdningen av utenlandske obligasjoner steget med 58 mill. kr., mens beholdningen av utenlandske aktier er omtrent den samme som ifjor. Kursforandringer spiller selvsagt inn også her, men man antar at stigning på obligasjoner nogenlunde opveies av fall på aktier. Hvorledes beholdningen av utenlandske verdipapirer fordeler sig på obligasjoner og aktier hver for sig og på de viktigste land fremgår av følgende sammenstilling Obligasj on er. Mill. kr. Aktier. Mill. kr. Danmark Sverige Finnland Tyskland Englaud Frankrike U. S. A Andre land I alt Hvorledes den forretningsmessige gjeld og de forretningsmessige tilgodehavender fordeler sig på de enkelte viktigere fremmede myntsorter og på norsk mynt fremgår av folgende tabell. Den nærmere fordeling på de enkelte land vil fremgå av tabellen på næste side. Gjeld. Tilgodehavender. I fremmed mynt omregnet til norske kr.: / 930. Mill. kr. Danske kr. 7.3 Svenske kr Pariser fres 6.4 Hollandske fl 0.7 U. S. A. S Ovrige I alt fremmed mynt I norske kr I alt V,. 93. Mill. kr / 930. /93. Mill. kr. Mill. kr

102 Forretningsmessig gjeld og tilgodehavender pr. januar 93 Land. Forretningsmessig gjeld. Pålydende beløp. Øvrige I alt valutaer omregnet Norske Danske Svenske Pariser Dollars Z Gülden. om regnet. til kr. kr. kr. fres. U.S.A. Norske kr. norske kr Mill. kr. 3verige Danmark Esland og Feerøiene Finnland Russland , Polen Tsjekkoslovaki Danzig Tyskland Sveits Holland Belgien Storbrit. og Irland Frankrike Spania Portugal [talla Østerrike o Ungarn Estland Lettland Europa ellers Egypten., Br. Sydafrika Afrika ellers U. S. A Kanada Brasil Agentina o Amerika ellers Kina Japan Asia ellers Australia og New Zealand, Uopgitt land i' I alt Omregnet -til norske kr

103 229 Nr. 9 og 0. fordelt pa land og viktigere pålydende valutaer. Norske kr. Danske kr. Svenske kr. Forretningsmessige tilgodehavender. Pålydende beløp. L Pariser fres. Giild en. Dollars U.S.A. øvrige valutaer omregnet. Norske kr. I alt omregnet til norske kr Mill. kr o

104 Forandringene i vår status overfor utlandet henger sammen med b e t alin g s- b alanse n. Hvis opgavene er fullstendige, skulde et overskudd eller underskudd i de løpende poster i betalingsbalansen komme til syne som henholdsvis Cu nedgang eller økning i vår nettogjeld til utlandet. Da imidlertid hverken opgavene over status eller over bctalingsbalansen kan bli annet enn tilnærmelsesvis riktige, kan man ikke vente å få nøiaktig overensstemmelse. Man har således ingen post i betalingsbalansen for kursforandringer, avskrivninger, tap o.. Disse innvirker selvsagt på opgjøret over status.. I følgende tabell bar man stillet sammen de viktigste poster i betalingsbalansen ; de poster som representerer kapitaloverførsler har man anført særskilt. For å kunne få et mest mulig fullstendig regnskap har man også regnet med forandringene i den forretningsmessige gjeld overfor utlandet efter de foran meddelte opgaver. Tallene for 930 er foreløbige. Til sammenligning bar man stillet op de endelige tall for 929. Inntekter. Inntekter av utforsel m. v Mill. kr Mill. kr. Utgifter. Utgifter til innførsel m. v. Utførsel Innførsel Hvalolje solgt direkte Hvalfangstselsk.'s utgifter fra feltene til utlandet i utlandet.. Optjente bruttofrakter Skibsfartens utgifter i Renter og dividender. 6 8 utlandet Renter Fremmede turister og dividender Transittfortjeneste Forskjellige Forskjellige Mill. kr Mill. kr Kapitalinntekter. Tils Nye off. obligasjonslån 25 Salg av verdipapirer 57 ellers Nettoforokelse av den forretningsm. gjeld Tils I alt Tils. Kapitalutgifter. Kjøp av verdipapirer. Nettonedgang i den forretningsm. gjeld. Tils. I art Var regnskapet riktig, skulde der være balanse mellem inntekts- og utgiftssiden. For 929 er der en differens på 4 mill kr., mens der efter den foreløbige opgave for 930 er en forskjell på ca. 49 mill kr. Differensen skyldes vel dels kursforandringer, avskrivninger o.., dels at opgavene ikke er fullstendige. Efter betalingsbalansen skulde altså gjeldsøkningen være mindre. Underskuddet på de løpende poster var ca. 08 mill. kr., mens gjeldsøkningen foran er opgjort til ca. 35 mill. kr. Opgjøret over status kan imidlertid som nevnt ikke gjøre krav på hel nøiaktighet. Det samme gjelder betalingsbalansen, fordi en rekke poster er skjønnsmessige.

105 23 Nr. 9 og 0., Den nye vekselproteststatistikk. I henhold til kgl. res. av 5 mars 929 innhenter Byrået månedsopgaver over vekselprotester fra notarii publici fra januar 926 av. Der foreligger nu følgende tall for Riket Året. I alt. Pr.,-4. 'r.,.-: Fii måned. :";.4..- ttb..; c,.. -,; ;::L cd 0 "5 =. w o w.4 r,'. <4."...Z ''t Cn 0 Z a) C f : I disse tall er der en tydelig sesongbevegelse : Januar og februar ligger lavt, mars juli højt (juni dog ikke i de to siste år), september november lavt (oktober dog ikke i de tre siste år) og desember Wit. Tallene for august ligger litt lavere enn årsgjennemsnittet og sannsynligvis også litt lavere enn månedens sesongfrie tall. Tar man dette i betraktning, stiller utviklingen sig slik : Der er nedgang i 926 og 927, men nedgangen avtar henimot årsskiftet og avløses av stillstand i første halvdel av 928. Så setter atter nedgangen inn med stor styrke i siste halvdel av 928 og første halvdel av 929. Nedgangen fortsetter, men med avtagende styrke, til ut i 930. I dette år må nedgangen være blitt avløst av opgang. Denne utviklingslinje stemmer ikke ganske med konjunkturenes gang. Forandringene i vekselgjeldens omfang, i antallet av forfalne veksler, kommer nemlig til å virke forstyrrende. Nedgangen i 926 skyldes således ganske sikkert den sterke kontraksjon av vekselkreditten i dette år Skal man få en sikker bedømmelse av betalingsevnen blandt vekselskyldnere, må altså antallet av protesterte veksler sammenholdes med den tilsvarende grunnmasse, antallet av veksler som forfaller til betaling i det tidsrum som protestene gjelder. For å opnå dette har Byrået henvendt sig til bank en e, som har stillet sig imøtekommende således at man har fått de nødvendige opgaver fra og med juli 930. Opgavene omfatter forfalne aksepter og egenveksle r. Det er ikke alle banker som er med. Det representative utvalg omfatter for tiden Norges lank (hovedsetet og de 20 avdelinger), ri 9 privatbanker og 5 sparebanker. Man har lagt vesentlig vekt på å få med alle frie banker som efter de foreliggende opgaver hadde en vekselportefølje på minst kr. Se Norges Offisielle Statistikk VIII. 20, side 6.

106 Av disse banker mangler der bare privatbanker - og 5 sparebanker. 2 På den annen side er der kommet med 2 privatbanker og 2 sparebanker 4 (alle frie) med en mindre vekselportefølje. Av de representerte banker er 7 privatbanker og sparebank i likvidasjon. En vesentlig del av alle protester faller naturligvis på bankene. Hvor fullstendig statistikken er kan man se ved å sammenligne antallet av protester hog de representerte banker med det hele antall efter opgavene fra notarii publici. 2net halv- Ar a.) ci) o o Lyt Cs Antall protester i landet.. Antall protester hos de representerte banker Siste i pct. av første Det er altså fra 2/3-3/4 av protestene i landet som faller på de representerte banker. 5 Utvalget skulde da være stort nok. Statistikken må naturligvis søke å belyse betalingsforholdene på opgavegivernes f orr et ningsst e d. Opgaven fra den enkelte bank omfatter derfor:. aksepter m. v. i egen beholdning med akseptanter m. v. bosatt i bankens kontorkommune og 2. aksepter m. v. til inkasso på stedet. Veksler som en bank sender over til en bankforbindelse ensteds utenfor kommunen til inkasso kommer altså med i opgaven fra den innkasserende bank. Veksler til inkasso for utenlandske forbindelser skulde altså også komme med. Foruten antallet av forfalne og protesterte veksler omfatter opgavene også antallet av veksler som er fornyet og veksler som er tilbakesendt uten protest eller som uprotestable. Som oftest er vel dette i virkeligheten vekselobligasjonsforhold som bare for tilfelle er klædd i vekselens form. Særlig mange av disse forhold er der i sparebankene. Gruppen omfatter naturligvis også tilfelle hvor begge parter har forutsatt at vekselen skulde innfries i sin helhet på forfallsdag. Men det må were riktigst å forbeholde sig adgang til, ialfall foreløbig, å holde den utenfor ved beregningen av protestprocenten. Kjøbmandsbanken, Fellesbanken Depositobanken, Gjøvik og Oplands Privatbank, Kongsberg og Oplands Privatbank, ' Notodden og Oplands Privatbank, Farsund Privatbank, Jæren Privatbank, Vestlandsbanken, Røros Kreditbank og Indherreds Kreditbank. 2 Hamar Sparebank, Eker Sparebank, Sande Sparebank, Sparebanken i Arendal og Tromsosundets Sparebank. Aasues Privatbank, Tolgen Privatbank, Aakrehavns Privatbank, Sauda Kreditbank, Sunnhordland Privatbank, Odda Kreditbank, Fjordenes Kreditbank, Nordfjords Handels- og Landmandsbank, Ørsta Aktiebank, Sokkelvens og Omegns Privatbank, Levanger og Oplands Kreditbank, Fosen Privatbank. 4 Soon, Aas, Grue, Engerdalens, Nordre Aurdal, Hønefoss, Hole, Vestre Molands, Birkenes, Vennesla, Stangaland, Kinsarvik, Fen-de, Surnadal, Vestnes, Overhalla, Namsos, Vefsn, Dverberg, Ankenes og Sør-Varanger sparebanker. 5 Procenten er en del højere efter årsskiftet, vesentlig som folge av at der er kommet til 4 banker.

107 233 Nr. 9 og 0. Man får da foruten den a lmindelig e protestprocent : antallet av protesterte veksler i procent av alle forfalne veksler, også en særlig protestprocent antallet av protesterte veksler i procent av de forfalne veksler som ikke blev fornyet eller tilbakesendt uprotestert. Viser det sig at bevegelsen i disse procenttall går parallelt, kan man jo innskrenke sig til den almindelige procent og altså sløjfe opgavene over antallet av fornyede m. v. veksler. Enkelte banker besvarer ikke opgavene over fornyede m. v veksler. For tiden gjelder dette 9 privatbanker, mens alle sparebanker gir fullstendige opgaver. Under bearbeidelsen av opgavene har man gruppert bankene efter akseptantenes og egenvekselutstedernes n ær in g. Man har imidlertid måttet nøie sig med en ganske grov 4-deling :. Banker hvor minst 3/, av akseptantene er næringsdrivende i jor d- o g skogbruk (d. v. s. mindre enn /4 av akseptantene tilhører de an dr e n wringer handel o.., skibsfart, industri, transport, fiske og fangst). 2. Banker hvor antallet av akseptanter i j or d- o g sk ogbruk utgjør over /2, men under 74 av det samlede antall (d. v. s. antallet i andr e nær in g er utgjør mellem 7, og / 2). 3. Banker hvor antallet av akseptanter i jor d- og sk ogbruk utgjør fra /4 til /2 av det samlede antall (d v. s. antallet i andr e n wringer utgjør mellem /2 og 3/4). 4. Banker hvor antallet av akseptanter i jor d- og sk ogbruk utgjør mindre enn / av det samlede antall (d. v. s. antallet i an dr e næringer utgjør over 3/4). Det er ingen nøiaktig statistikk over akseptantenes m. v. næring som ligger til grunn for inndelingen. Bankene opgav selv rent skjønnsmessig hvilken gruppe de mente å tilhøre Videre har man søkt å skille mellem vesentlig jordbruks-'og vesentlig skog bruksbanker innen gruppe på den måte at alle banker i denne gruppe innenfor Hedmark, Opland og Trøndelagsfylkene 2 er skilt ut i egen gruppe som skogbruksbanker. Denne gruppe betegnes i det følgende som s., jordbruksbankene som j Tabellen i det følgende gir en oversikt for året juli 930 juni 93 Der er nogen forskjell mellem privatbank er og sparebanker. Den almindelige protestprocent er lavere hos sparebankene undtagen i skogbruksdistriktene Forskjellen stiger fra gruppe 4 til gruppe j, det vil si den er desto større jo mere jordbrukspreget banken er. Dette er imidlertid nærmest en følge av at Fredrikshalds Kreditbank, Fredrikstad Kreditbank, Realbanken, Kristiania Folkebank, Andresens Bank, Arbeidernes Landsbank, Oslo Industri- og Handelsbank, Oplandske Kreditbank, Glommendalens Bank, Lillestrøm og Uplands Kreditbank, Hortens og Omegns Privatbank, Skiensfjordens Nye Kreditbank, Grimstad Privatbank, Bergens Privatbank, Bergens Skillingsbank, Alesund og More Privatbank, Kristiansund og Nordmøre Forretningsbank, Nordlands Privatbank og Lofotens Kreditbank. I sistnevnte to fylker for resten bare Melhus Sparebank.

108 Antall forfalne aksepter og egenveksler, almindelig og særlig protestprocent i gjennemsnitt for månedene juli 930 -juni 93. Alle banker (ekskl. Norges Bank). Privatbanker. Sparebanker. Forfalne aksepter. Alm. pct. Seerl. pct. Forfalne aksepter. Alm. pct. Forfalne Alm. pct. aksepter. pct. Særl. pct. Alle banker Gruppe s. - j I I , i 2.4 Alle frie banker. Gruppe s. - j I Frie banker m. Mist opgave Gruppe s j Frie banker m. ufullst. opgave... Gruppe s. - j Ufrie banker I Gruppe s procenten av fornyelser stiger fra gruppe 4 til gruppe i j. I tabellen får dette indirekte sitt uttrykk deri at den særlige protestprocent (som naturligvis ligger forholdsvis Wiest i sparebankene, fordi der er flest fornyelser) har relativt samme bevegelse fra gruppe til gruppe i de to slags banker (bortsett fra gruppe j, som er for svakt representert i privatbankene). Der er derfor neppe grunn til her å trekke noget skille mellem privatbanker og sparebanker. Forholdet mellem næringsgruppene kommer altså til uttrykk i tallene for alle banker. Og siden procenten av fornyelser stiller sig forskjellig innenfor Norges Banks avdelinger er ikke fordelt på gruppene.

109 235 Nr. 9 og 0. gruppene, må man ved en sammenligning holde sig til den særlige protestprocent. Som det ses er denne procent desto højere jo mere jordbrukspreget gruppen er. Går man fra gruppe 4 tit gruppe j, finner man efter hverandre tallene 5.3, 6.6, 7.8 og 8.. Høiest procent finnes i skogbruksgruppen ( s.), nemlig 2.8. Der er altså skarpt utpregede nivå forskjelligheter mellem bankene i de 5 næringsgrupper. Et annet spørsmål er det om der lar sig påvise nogen forskyvninger mellem gruppene i løpet av så kort tid som et år. For alle banker under ett får man følgende procenttall : ; cr) o dt) ci pci cu ci 7- ci Ekskl. Norges Bank : 2.6 Alm. protestpct Sær!.-» inkl. Norges Bank : Alm. protestpct Swig. --» Opgaver over fornyelser i juli og august 930 mangler for Norges Bank. Sammenlignes med tallene på side 23, vil man finne nogen uoverensstemmelser i bevegelsen i tiden fra juli 930 til mars 93. Særlig er procenttal lene forholdsvis lave i månedene januar og februar. Dette betyr dog ikke at der er nogen avvikelse mellem det absolutte og det relative tall. Antallet av protester for de representerte banker ligger nemlig tilsvarende højere i januar og februar. Men selv om man således må regne med en noget forskjellig sesongbevegelse, er det vanskelig å komme til annet resultat enn at der må være adf3killig forskjell med hensyn til bevegelsen også når man ser bort fra sesongen. Som det ses er protestprocenten den samme i juli 93 som i juli 930. Da de fleste måneder har lavere tall, må julitallet ligge Wit, sesongmessig sett. Hvorledes bevegelsen, bortsett fra sesongen, har vært vil vesentlig bero på hvor stor den sesongmessige avstand mellem host- og vårmånedene er. Særlig stor måtte den være om procenten skulde ha fulgt de førnevnte absolutte tall i den sesongfrie bevegelse, altså vært stigende allerede i juli 930 og ha fortsatt med å stige til mars 93. I så fall måtte denne stigning være blitt avløst av en temmelig sterk nedgang i lockoutmånedene. Dette er jo ikke rimelig. Snarere må man gå ut fra at procenten er steget i lockoutmånedene. Men da kan konjunkturstigningen som skulde folge på omslaget sommeren 930 neppe være inn- Antallet var i månedene juni 930-mars 93 : 2 694, 2 380, 2 27, 2 36, 2 208, 2 733, 2 597, og For de tre siste måneder må der dog gjøres et fradrag på resp. 93, 0 og 24 for nytilkomne banker.

110 tb Cf) o pci LT-, 0. Gruppe s. Gruppe j. Gruppe 2. Gruppe 3. Gruppe 4. J Alm. pct. Særl. pct. j Alm. pet. Særl. pct. j Alm. pct. Særl. pct. J Alm. pct. Særl. pct. J Alm. pet. Særl. pct i.s Tegner man disse tall op grafisk, får man et tydelig inntrykk av at omslaget er inntrådt desto t i d i g e r e jo m i n d r e landbrukspreget gruppen er. Utjevner man sesongbevegelsen 2 ved å beregne gjennmsnittstall for tre og for fem måneder og sette disse tall inn for den midterste av vedkommende måneder, får man følgende vendepunkter (minimumsmåneder) : Almindelig protestpet. Særlig protestpet. 3-mdrs. 5-mdrs. 3-mdrs. 5-mdrs. gj.snitt. gj.snitt. gj.snitt. gj.snitt. I s... April 93 April 93 Mai 93 April 93 I j. :.. Mars 93 Mars 93 Mai 93 Mars 93 II... Des. 930 Des. 930 Nov. 930 Jan. 93 IH.. Okt. 930 Sept. 930 Des. 930 Des. 930 Iv... Okt. 930 Okt. 930 Okt. 930 Okt. 930 I de to mest bypregede grupper, III og IV, er vendepunktet kommet høsten 930, Beregningen er sikrest for gruppe IV, hvor antallet av forfalne aksepter pr. måned er forholdsvis stort. I gruppe II kommer omslaget ved årsskiftet og i landbruksgruppene I s og I j først ut på våren 93. Da protestprocenten som nevnt er den samme i begge måneder, har naturligvis antallet av protester steget tilsvarende (fra til 2 946). 2 Utjevningen er naturligvis ikke fullstendig.

111 237 Nr. 9 og 0. Åpnede konkurser og akkordforhandlinger Åpnede konkurser. I alt. j Riket.. Herav efter akkordforh. 'Byer. Bygder Aktieselskap. (Riket. ;Byer. kbygder Ingen ( opgaver Åpnede akkordforhandlinger. Riket. I alt. Byer.. (Bygder Aktieselskap. (Riket. ;Byer.. (Bygder. Ingen f opgaver Livsstillingsfordeling for konkursboer (fratrukket konkursboer efter forutgående akkord) og akkordforhamilin gsboer i 929 og A. Selvstendige me' ingsdrivende ) Handel A/S B 43 yg der 44 i Andre Byer A/S i Andre ) Industri, gruber og håndverk 93 9 A/S 8 7 Bygder i Andre Byer A/S 25 3 {Andre ) Gårdbrukere, skogeiere, gartnere, småbrukere m. v ) Skibsfart og hvalfangst. 9 5) Privatbanker ) Sparebanker 7 3 7) Andre selvstendige næringsdrivende B. Offentlige og private funksjonærer og arbeidere C Ukjent stilling ) Omfatter kun den egentlige varehandel (ikke vekselerer, bankierer, viserguttkontorer, vognmenn o..). 2) Omfatter sådant som sandtak og stenbrudd, torv- og isdrift, reparasjonsverksteder, monteringsfirinaer o. I. Derimot ikke konsulenter, rute- og drosjebileiere, private jernbaner eller sporveier o.. 3) Omfatter videre hønserier, opdrettere av hester, svin og rev, reinsdyreiere, planteskoler o.. Meierier og ysterier hører der imot under industri.

112 Sluttede konkursboer og akkordforhandlingsboer i 930. Konkursboer. Behandling innstillet Sluttet. efter lovens 20.. Akkord - forhandlingsboer. 2 a) o Aktiva i alt. Gjeld i alt. o Aktiva i alt. Gjeld i alt. o 4:2 Aktiva i alt. Gjeld i alt. -4 Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Riket Bygder Byer Bygder. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark B y e r. Østfold Akershus Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane More Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark , Opgaver over disse hoer foreligger bare fra enkelte distrikter. I disse distrikter blev der sluttet 52 boer (300 i bygdene, 22 i byene) med aktiva i tusen kr (6 629 i bygdene, 9 2 i byene) og gjeld i tusen kr (30 87 i bygdene, i byene). 2 Kun boer hvor akkord er stadfestet.

113 239 Nr. 9 og 0. Overformynderienel 929. Antall overformynderter. Antall umyndige. Ved årets begynnelse. Ved årets utgang. Herav umyndiggjorte. De umyndiges midler 2Innestående midler ved ved ved begynnelsen utgangen utgangen av året. av året. av året.» Kr. Kr. Kr. Riket 739 Bygdene 675 Byene Bygder Østfold 29 Akershus 29 Hedmark 30 Opland 35 Buskerud 24 Vestfold 9 Telemark 25 Aust-Agder 3 Vest-Agder 36 Rogaland 47 Hordaland 55 Sogn og Fjordane. 38 Møre 65 Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag.. 45 Nordland 6 Troms 3 Finnmark , ; , Byer. Østfold 4 Akershus 2 Oslo Hedmark 2 Opland 2 Buskerud 3 Vestfold 7 Telemark... 7 Aust-Agder 5 Vest-Agder 4 Rogaland 7 Bergen..... Sogn og Fjordane More 3 Sør-Trøndelag.. Nord-Trøndelag. 3 Nordland 6 Troms 2 Finnmark , , , i Der er ikke tatt hensyn til midler som i henhold til I. 22/4 27 nr undtas fra overformynderienes forvaltning (små beløp på ikke over 500 kr.), for i alt myndlinger. 2 Differensen fremkommer ved summering av følgende tilleggs- og fradragsposter Innkommet i året kr , eldre midlers verdistigning kr , utgåtte myndlinger kr , ellers utredet til myndlinger kr , avskrevet på eldre midlers verdist. kr Nemlig foruten de umyndiges midler kr for andre privatpersoner og kr for offentlige legater og fond.

114 I Fattigvesenet i 929 og 930. Fylker. Understøttede i alt Bygdene. Herav arb.- ledige. Understøttede i alt. A. Antall understøttede. 930'. Forste gang Herav under- arb.- støt- ledige. tede. Forste gang understøtlede. Understøttede i alt Første gang understøttede. Herav arb - ledige. Byene. Understøttede i alt. 930'. Første gang understøttede. Herav arb.- ledige. Østfold I Akershus Oslo Hedmark Opland. Buskerud. Vestfold. Telemark.. Aust-Agder. Vest-Agder.. Rogaland.. Hordaland.. Bergen.. Sogn og Fjordane Møre Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelag Nordland... Troms Finnmark. Sam Understøttede i alt Riket. Bygder. Oslo. Første gang understøttede. Herav antall arb.- ledige. Understøttede i alt. Herav antall arb.- ledige Forste gang understøttede. Understøttede i alt. Forstel gang understøttede. Herav antall arb.- ledige. De andre byer. Understøttede i alt. Første gang understøttede. Herav antall arb.- ledige B Utgiftene (4- refusjoner). 924/ / / / /29. Kommunene 000 kr. Staten Tilsammen... i Kr. pr. understøttet Foreløbig opgave. 2 Herav menn og 543 kvinner. Likeså og Likeså og Likeså og De ekstraordinære utgifter er her tatt med; for 928/29 utgjorde disse kr

115 24 Nr. 9 og 0. Forliksrådene i 930. Riket. Bygder og ladesteder. Kjelpsteeder A. Megling. (Undtatt megling i henhold til ekteskapsloven. 3 mai 98 nr. 2 4.) Antall saker til megling I alt. Av disse saker er : Avvist, hevet eller bortfalt Forlikt Henvist til retten (uten domsforhandling i rådet) Overfort til domsforhandling. Utsatt til næste år 39869j B. Domsforhandling. Avsluttet i året (en opfrisket eller gjenoptatt sak regnes ikke som særskilt sak): Saker om eiendomsgrenser, servitutter og erstatning for skade på fast eiendorn av verdi ikke over kr. Saker om andre formueskrav, herunder gjeldssaker om beløp på inntil 500 kr. Gjeldssaker om beløp på kr Andre saker Tilsammen Av disse saker er : Avvist, hevet eller bortfalt.... Henvist til retten (under domsforhandlingen): a. fordi saken var for vanskelig eller for lite oplyst b. av andre grunner På'clefint ed utebiivelsesdom.. Pådømt ellers (opfriskningssaker og gjeuoptatte saker ikke tatt med) f 48 Antall avsluttede : a. Opfriskningssaker b. Gjenoptatte saker

116 Boteavsoningen i 930 og iste halvår 93. For tidligere ar henvises til Norges Offisielle Statistikk VIII. 20: Statistikken over betalingsforholdene , side 7 og Statistiske Meddelelser 930, side 72. Loven av 6 juni 930 om forandringer i løsgjengerloven bestemte at den subsidiære fengselsstraff ikke skulde fullbyrdes for straffelte efter lovens 6, som ikke er ilagt straff efter 6, 7 eller 9 i løpet av de siste 2 år. Loven trådte i kraft straks. Som følge av denne forandring blev statistikken fra juli 930 innskrenket til andre overtredelser enn drukkenskapsforseelser (løsgj., 6 og 7). Der blir følgelig et brudd i rekken. Antallet av avsonte og betalte bøter i riket, bygdene og byene var i 929, 930, iste og 2net halvår og 93 iste halvår Riket Bygder Byer (kjøpstwder) Av- Herav Av- Herav Av- Herav sonte sonte sonte og Be- Av. og Be- Av- og Be- Avbetalte talte sonte betalte talte sonte betalte talte sonte boter bøter' boter!pater bøter' boter tooter boter' boter tils. tils. tils ,. halvår , Bøteavsoningsprocenten falt fra 30.4 i juni til 3.7 i juli Avsoningen av andre Niter enn bøter for drukkenskapsforseelser er så meget sjeldnere at man for fremtiden må regne med en avsoningsprocent som ligger 50 pct. lavere enn før. Forandringen får særlig betydning for byene. Efter kriminalstatistikken kan man regne med at omkring 70 pct. av botene i byene gjelder drukkenskapsforseelser mot bare omkring 30 pct. i bygdene Dessuten må avsoningsprocenten for drukkenskapsforseelser ha vært omkring dobbelt så stor i byene som i bygdene (vel 40 mot ca. 20 pct.). Før forandringen lå derfor procenten for Riket stadig adskillig højere enn procenten for bygdene og litt lavere enn procenten for byene. Tallene for Riket var altså nærmest representative for forholdene i byene. Efter forandringen får bygdene og byene omtrent like stor innflydelse, således at de tre procent rekker ligger ganske mar hverandre. Månedstallene (pct.) er i de tolv måneder som er gått efter forandringenl Juli. Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Jan. Feb. Mars. April. Mai. Juni, Riket Bygdene Byene Før forandringen fulgte procenttallene i det store og hele konkjunkturene. Særlig fremtredende var den sterke stigning i deflasjonsårene Imidlertid var der den forskjell i bevegelsen mellem bygdenes og byenes tall at de forste stadig nærmet sig de siste. I de bedre perioder og Her er regnet med boter som helt eller delvis er optjent eller tilbakeholdt i lønn. 2 Tallene for Iste halvår 930 er i Riket (bygdene, byene) henholdsvis for de 6 måneder : 3.4 (8.6, 37.4), 32.3 (24.7, 34.9), 30.9 (23., 33.8, 3.4 (9.0, 36.2), 30.9 (6., 35.9) og 30.4 (5.3, 35.6).

117 243 Nr. 9 og var der en svak nedgang i tallet i byene, men derimot en svak opgang i tallet i bygdene. I deflasjonstiden var opgangen i bygdene dobbelt så sterk som i byene. Utviklingen kommer til uttrykk i følgende tall Riket. Bygder. Byer. Gjennemsnittspct. jan.-juni y - juli-des »... mars-aug (- jan.-juni D - juli- des »- jan.-juni Procentvis forandring pr. md. : fra jan -juni 923 til juli-des : juli-des. 924 til mars-aug mars-aug. 928 til jan.-juni juli-des. 930 til jan.-juni Den forskyvning i forholdet mellem land og by som er fremstillet i statistikken over betalingsforholdene (Norges Offisielle Statistikk VIII. 20, side 8 9) synes altså å ha fortsatt til det siste. For den siste av periodene, tiden efter forandringen, er resultatet imidlertid ikke så sikkert. Efter den nye vekselproteststatistikk er det sannsynlig at konjunkturomslaget efter sommeren 930 var sterkest i byene (se side 236). I samme retning går statistikken over utleggsforretnin ge r. Man kan få et uttrykk for tendensen i disse tall (rekke nr. 8 c i konjunkturtabellen) ved å sammenligne gjennemsnittet av de 5 siste måneder der er tall for, november 930 mars 93. med gjennemsnittet for månedene mai- september 930, som ligger omkring vendepunktet i byene : Bygdene. Byene. Gjennemsnitt Gjennemsnitt Gje nemsnitt Gjennemsnitt mai-september november mai - september november mars mars Gjennemsnittet jan. - mars 93 er 867 i bygdene og 325 i byene mot 967 i bygdene og 304 i byene i samme tidsrum ifjor. Der er altså grunn til å tro at bøtestatistikken for så vidt er misvisende når det gjelder dette korte tidsrum på 6 måneder. Formodentlig er der en sesongb eve ge lse i tallene. I begge de to foregående år har der i hvert fall vært sterke periodiske bevegelser innenfor året. Den må',nedlige stigning fra 2net halvår 928 til ste halvår 929 var 4.:3 pct i bygdene og 0.6 pct. byene og stigningen fra 2net halvår 929 til late halvår pct. i bygdene og 2.7 pct. i byene. Omkring årsskiftet var således forholdet mellem land og by det motsatte av hvad det skulde være efter den gjennemgående tendens fra våren 928 til våren 930, som er 0.4 pct. o p - gang pr måned i bygdene og 0.2 pct nedgang pr måned i byene (se tabellen på foregående side). Dessuten er jo grunntallene efter forandringen så meget mindre enn for, særlig i byene (se tab. side 242), at man må gjøre regning med forholdsvis storre tilf eldige bevegelser nu enn før.

118 Avsluttede motorvognsaker (bilulykker m. v-) i 930 og L halvår 93. Se den foreløbige oversikt i Statistiske Medd elelser nr. 3 for 93, side 04 og kvartalsoversiktene i Statistiske Meddelelser for 930 nr. 5, side 255, nr. 7-8, side 357 og nr., side 440. A. Oversikt for 930. Det hele antall av slutt e d e saker i 930 var Til sammenligning meddeles at antallet av registrerte motorvogner (biler og cykler) var som gjennomsnitt for året. Fylkesvis var antallet av avsluttede saker, sammenstillet med antallet av registrert() motorvogner, som følger Østfold Akershus Oslo.. Hedmark. Op/and Buskerud Vestfold.. Telemark Aust-Agder Vest-Agder Avsluttede saker G Rogaland Hordaland Bergen... Sogn og Fjordane Mere Sør-Trøndelag... Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Registrerte motorvogner. Avsluttede saker Regisiren e motorvogner Særlig å merke er det store antall saker i Bergen. Av de saker var der 68 hvor det er fastslått at menneske liv er gått tap t. Antallet av drepte er litt større. I de tre siste kvartaler, da der var 54 saker, var der 57 drepte Der er 067 saker hvor mennesker er komm et til skade og 3 80 saker hvor bare materiell er skadet Går man ut fra at materiell er skadet også i alle de saker hvor mennesker er drept eller skadet, får man i alt saker med materiell skade. Resten, 5 688, er saker hvor ingen skade er skjedd 2 Der var 6 saker hvor det blev fastslått at føreren var b erus e t og 437 saker hvor føreren var påvirk et av alkohol eller s, altså i alt 598 saker hvor en eller annen grad av alkoholpåvirkning er konstatert Med motorvognsaker» forstås her alle saker hvor der er åpnet undersøkelse om der foreligger overtredelser av m o t or v ogn lov e n, lov en o m plik tm e s- sig av hold eller tr a fik kr e gl e r. Alle a v slutted e saker tas med, uansett om der (ved endelig dom, vedtatt forelegg eller erkjennelse som ikke har fort til påtale) er fastslått nogen straffeskyld i saken eller ikke. 2 Fordelingen delvis beregnet for I. kvartal. Se Stat. Medd. nr. 3 for 93, side 04.

119 245 Nr. 9 og 0. Antallet av tilfelle hvor alkoholpåvirkning fastslås stiger forholdsvis med sakenes viktighet Av de 68 saker hvor menneskeliv er gått tapt er der 7 med erkjent alkoholpåvirkning, av de saker hvor mennesker eller materiell er blitt skadet er der 305, og av de uten skade er der bare 286. Forholdet beror vel for en del på at der legges desto mere vekt på, undersøkelsen jo viktigere saken er. Det er som regel m annlig e førere som er implisert i sakene. Bare i 02 saker var der kvinnelige førere med (herav 7 saker med både mannl. og kvinnel førere) Dette skulde si det samme som at procent av de siktede og straffelte var en kvinne (hensyn tatt til antall saker med ukjent fører). For forseelser er procenten 4 ifølge kriminalstatistikken, for drukkenskapsforseelser mellem 3 og 4. Statistikken over inndr at t e før er kor t i de avsluttede saker omfatter ikke bare inndragninger i motorvognsaker, men også i andre saker, f. eks. inndragninger i saker efter løsgjengerloven i henhold til motorvognlovens 8, annet ledds tredje punktum. I 930 har der alt i alt vært 8 0 endelige inndragninger. Herav faller 343 inndragninger på 4 kvartal, mens de tre første kvartaler bare har 53 inndragninger gjennemsnittlig. Dette vil si at inndragningen er steget dobbelt så meget som antallet av motorvognsaker. Opgangen skyldes den nye bestemmelse i motorvognlovens 8, 2net ledds 3dje punktum, som trådte i kraft oktobent Holder man nemlig inndragningene efter denne bestemmelse utenfor, blir der igjen 72 og stigningen den samme som for saksantallet. De andre forandringer som blev foretatt i 8 ved novellen av 6 juni 930 har i realiteten hatt mindre å bety for prak sis med hensyn til endelige inndragninger Man kan derfor gruppere de endelige inndragninger efter de oprinnelige, vesentlig oprettholdte bestemmelser som følger :. Lovens 8, 2net ledds I ste --2net punktum (tidl lete ledds late og 3dje punktum), som omhandler ulovlig kjørsel, ulovlig varebefordring, overtredelse av loven om pliktmessig avhold : 4 9 inndragninger. 56 er inndragninger for alltid, 363 inndragninger for nærmere fastsatt tid For de tre første kvartaler er der særskilt opgave over inndragninger efter late ledda 3dje punktum (ulovlig varebefordring, grove brudd på trafikkreglene). Dette er 26 av i alt 303 inndragninger. Av disse 26 inndragninger var 6 for alltid, mens bare 29 av de øvrige 277 var inndragninger for alltid. 2. Lovens 8, 2net ledds 4de punktum (tidl. late ledds 2net punktum), som omhandler førere som har vist sig uskikket : 8 3 inndragninger, hvorav 8 for alltid. Denne bestemmelse har vært nokså forskjellig praktisert i de forskjellige landsdeler, idet man de fleste steder har vært svært forsiktig med anvendelsen. På Rogaland faller 30 av de 83 inndragninger, mens der av alle i Kortet kan inndras hvis føreren straffes for beruselse, selv om forholdet ikke kan påtales som motorvognsak (beruselse i privatlivet).

120 inndragninger bare faller 72 på Rogaland. Alle inndragninger i Rogaland faller på de to politidistrikter Rogaland og Stavanger 3. Lovens 8, 3dje (tidl. 2net) ledds 3dje, jfr. 2net punktum, som omhandler ulykkestilfelle hvor føreren har forlatt den tilskadekomne : inndragninger, hvorav 8 faller på Oslo I disse tilfelle taper føreren kortet for bestandig 4. Lovens 8, 3dje (tidl. 2net) ledds 2net punktum, som omhandler beruselse under kjør s el en: 7 inndragninger (for alltid). Den nye bestemmelse i lovens 8, 2net ledds 3dje punktum om b e r u- s e I se i pr ivatliv et har ført med sig 7 inndragninger i det ene kvartal den blev praktisert. Dette er halvparten av alle endelige inndragninger i kvartalet. Bestemmelsen blev forholdsvis hyppig anvendt i Oslo, hvor 02 av kvartalets 54 inndragninger falt på den. Inndragningen skal i disse tilfelle skje for minst 3 å r. Inndragning for alltid forekom bare i 6 tilfelle. Efter det foregående får man følgende oversikt over de end elige in n- dragninger: For For nærmere I alt. alltid. fastsatt tid. Efter. 8, 2..,.-2. p. (tidl...,. og 3. p.). --» 4. p (tidl.., 2 p.).. c-- 3. (tidl. 2.). 3., jfr. 2. p e 2, p... ) 2.., 3. p. (i 4de kvartal) Tilsammen Antallet av f or e I obige inndragninger var i 930 i det hele Dette er omtrent 30 pet av antallet av endelige inndragninger. Lovforandringen bragte ikke nogen større forrykning i dette forhold. Bestemmelsen i lovens 8, 3dje (tidl. 2net) ledds iste punktum om midlertidig inndragning på grunn av beruselse under kjørselen medførte 48 inndragninger. Som foran nevnt var der 7 endelige inndragninger i denne slags saker. Minst 3 eller over 20 pet. av de foreløbige inndragninger er altså falt bort. Efter 8, 3dje (tidl. 2net) ledds 3dje, jfr. I ste punktum om inndragning, hvor føreren har forlatt en overkjørt i hjelpeløs tilstand, er der 26 inndragninger. Antallet av endelige inndragninger er her forholdsvis ennu mindre, nemlig som nevnt. Den enkelte s a k kan naturligvis skifte karakter i løpet av sin gang. Foreløbig inndragning kan skje, fordi man har ment å ha konstatert beruselse under kjørselen, mens det til slutt blir bragt på det rene at det var for eller efter kjørselen kjøreren hadde vært beruset (endelig inndragning eftvr 2net ledds 3dje punktum). Men statistisk sett må Man ha rett til å stille disse foreløbige og endelige inndragninger sammen.

121 247 Nr. 9 ng 0. I 4. kvartal har man de nye bestemmelser om foreløbige inndragning i lovens 8, l ate ledd. Efter ste ledda i ste punktum om ulovlig kjørsel var der 46 inndragninger. Efter 2net punktum om ulovlig varebefordring m. v. og overtredelse av loven om pliktmessig avhold var der 3 inndragninger, Overfor disse 59 foreløbige inndragninger står der minst 6 endelige ii' Der er altså over dobbelt så mange endelige som foreløbige inndragninger i denne slags saker. 2 Sammenstilles de bestemmelser som ialfall i det vesentlige svarer til hverandre, fås: 3 første kvartaler 4de kvartal. i gjennemsnitt. Førere som har weft beruset under kjørselen, eller som har forlatt skadede i hjelpelos tilstand..... Førere som har overtrådt trafikkbestemmelser eller loven om pliktmessig avhold, eller som har befordret varer ulovlig.. Førere som har vist sig uskikket til å kjøre Førere som har weft beruset i privatlivet. Fore- Endelige loabige inninndragn. dragn. Fore- Endelige løbige inninndragn. dragn Tilsammen 42 ' Her ser man at når der er samme forhold mellem antallet av foreløbige og endelige inndragningar i 4. kvartal som i de foregående kvartaler, skyldes dette bare at de nye bestemmelser i late ledd av 8 (førere som overtrer trafikkbest. m. v.) har bragt et forholdsvis likeså stort tillegg til antallet efter de gamle bestemmelser om f or elø big inndragning som den nye bestemmelse i 2net ledds 3dje punktum (beruselse i privatlivet) har bragt til antallet efter de gamle bestemmelser om endelig inndragning Efter sin levevei grupperes de førere som har fått sine kort endelig inndratt for kortere eller lengere tid i: ) drosje- og rutebilchauffører, 2) førere av levevei ellers og 3) personer som ikke er førere av levevei. Statistikken er på dette punkt ufullstendig, idet opgavene for Oslo er mangelfulle. Holder man Oslo utenfor, finner man følgende Drosje- og Andre Personer rutebil- som var som ikke I alt. chauf- førere var tørere fører. av levevei. avlevevei..-3. kvartal i alt gjennemsnittlig kvartal Se noten side Nemlig foruten inndragningene efter 2net ledds iste og 2net punktum vel også en del inndragninger efter 2net ledds 3dje punktum, nemlig hvor endelig inndragning finner sted, fordi føreren straffes for beruselse i privatlivet, mens foreløbig inndragning kan være skjedd på grunn av overtredelse av loven om pliktmessig avhold. 3 Stemmer ikke med summen på grunn av forhøielsene

122 Stigningen i 4de kvartal faller for en vesentlig del på personer som ikke var førere av levevei Det er også særlig disse som er rammet av den nye bestemmelse om inndragning for beruselse i privatlivet. Inndragningene i 4de kvartal fordeler sig nemlig slik: Drosje- og Andre Personer rutebil- som var som ikke I alt. chauf- førere var førere forer. av levevei. av levevei. Best. om beruselse i privatlivet Andre bestemmelser Stigningen i antallet av inndragninger efter de gamle, vesentlig uforandrede bestemmelser faller altså ogkå, på personer som ikke var førere av levevei. For Oslo har man bare følgende tall : Drosje- og Andre Personer rutebil- som var som ikke I alt. chauf-førere var førere forer. av levevei. av levevei. 3dje kvartal i alt de kvartal, den nye best. om beruselse i privatlivet Det nevnte forhold, at den nye bestemmelse særlig rammet personer som ikke var førere av levevei, trer her frem ennu skarpere enn i det øvrige av landet. De endelige inndragninger rammer næsten utelukkende mannlige førere. Av de 80 førere som fikk kortet inndratt var der nemlig bare 2 kvinner. Om Justisdepartementets saksbehandling efter lovens 8, 4de og 5te ledd se anmerkningen til side 4 i Statistiske Meddelelser nr. 3 for 93. B.. halvår 93. Av tabellen side 249 fremgår at antallet av avsluttede saker gikk sterkt ned i late kvartal. En god del av nedgangen skyldes sesongen. Men dessuten kan den nye bestemmelse om inndragning for beruselse i privatlivet ha hatt betydning. Der er ialfall forholdsvis færre saker hvor føreren var alkoholpåvirket under kjørselen. Antallet av disse saker gikk ned fra 77 i 4de kvartal 930 til 70 i Iste kvartal 93. I 2net kvartal er der ifølge opgavene side 250 atter en stor opgang i saksantallet. Dette skyldes imidlertid vesentlig at statistikken for Oslo by er blitt fullstendigere. Stigningen faller overveiende på bagatellsakene, som stiger i tall fra 977 til 46. Med hensyn til anvendelsen av inndragningsbestemmelsene i lovens 8 foregår der sterke forskyvninger. Særlig blir der fotholdsvis færre av de tilfelle hvor grunnen er beruselse under kjørselen eller overtredelse av trafikkregler, mens bestemmelsen om inndragning for beruselse i privatlivet har stigende betydning. Av alle inndragninger faller nemlig 38 pct. i 4de kvartal 930, 52 pct. i iste og 57 pct. i 2net kvartal 93 på denne bestemmelse.

123 249 Nr. 9 og 0. Justisdepartementet har i Iste halvår 93 behandlet 29 saker efter lovens 8, 4de ledd (ansøkninger om å få kortet tilbake når minst 3 år er gått). Ansøkningen blev innvilget i 5 tilfelle og avslått i 4 tilfelle. Videre har Justisdepartementet behandlnt 39 saker efter lovens 8, 5te ledd (anke over politiets beslutning om inndragning for lengere tid enn 3 måneder). I 35 tilfelle blev anken forkastet, i 4 tilfelle blev kortet gitt tilbake. Avsluttede motorvognsak er (bilulykker m. v.) i. kv. 93. Fylker. Avsluttede saker. Endelig inndratte førerkort I alt. Herav saker hvor føreren var påvirket beruset. av alkohol. 9 Østfold 7 Akershus 85 9 Oslo Hedmark 5 Opland 39 2 Buskerud 56 4 Vestfold Telemark Aust-Agder. 4 Vest-Agder Rogaland Hordaland. 6 3 Bergen Sogn og Fjordane 9 Møre 62 9 Sør-Trøndelag. 5 4 Nord-Trøndelag Si 2 Nordland. 6 3 Troms 6 Finnmark 4 Riket - 4. kv » - 2.» -.» Saker hvor : Menneskeliv gikk tapt. Mennesker blev skadet.. Bare materiell blev skadet Ingen skade skjedde. Tilsammen Endelig inndragning efter motorvognslovens 8: 2net ledd.-2. punkt D 3» 4. 3dje ledd Drosje- og rutebilchauffører. Førere av levevei ellers Ikke førere av levevei n Tilsammen I alt For alltid I alt. Foreløbige inndragninger efter motorvognlovens 8: Iste ledd. punkt» 2. 3dje ledd. x i Herav var sak rettet mot kvinnelig fører. I 3 saker var føreren ukjent. 2 Alle gjelder mannlige førere. 7 mennesker blev drept. 4 Herav efter lovens 3dje ledds 2net punktum, 7 efter 2net ledds 3dje punktum. 5 Likeså 5, henholdsvis Likeså 3, henholdsvis 90.

124 Avsluttede motorvognsaker (bilulykker m. v.) i 2. kv. 93. Fylker. Avsluttede saker. Endelig inndratte førerkort. I alt. Herav saker hvor føreren var beruset. påvirket av alkohol. 8Østfold. 4 Menneskeliv gikk tapt. 5.- Akershus Mennesker blev skadet Oslo Bare materiell blev skadet Hedmark 26 3 Ingen skade skjedde 46 2 Opland. 42 Buskerud Tilsammen Vestfold Telemark Aust-Agder I alt. Rogaland. Hordaland. Bergen Vest-Agder Endelig inndragning efter motorvognlovens 8: Sogn og Fjordane 20-2net ledd.-2. punkt. 67 More 47 9 ( Sør-Trøndelag. 0 3 D 4. 3 Nord-Trøndelag. 40 3dje ledd 2. 8 Nordland c 3. 3 Troms 5 - Finnmark. 6 Tilsammen 265 Riket..... kv D , s - -. D - i Saker hvor: Drosje- og rutebilchauffører. Førere av levevei ellers Ikke førere av levevei For alltid ? 5? 6?. I alt. Foreløbig inndragning efter motorvognlovens 8: iste ledd. punkt. g 2. 3dje ledd. D i Herav var 26 saker rettet mot kvinnelige førere. 2 Kortet blev inndratt fra kvinnelig fører. 5 mennesker blev drept. Herav 3 efter lovens 3dje ledds 2net punktum, 3 efter 2net ledds 3dje punktum. 5 Likeså 5, henholdsvis 2. 6 Likeså 0, henholdsvis 40.

125 25 Nr. 9 og 0. Salg og skjenking av brennevin, vin og øl i 98. For 930 se nærmere Alkoholstatistikk , side 36-38, for 929 Statistiske Meddelelser 929, side 68. Tabell. Byer og herreder fordelt efter den viktigste slags lokalhandel.' Byer. Herreder ca 7,2r 0.) CO "LI Cn 7- s.) c sq =3 E ca 4a) qz,. Salg og skjenk. av brennevin Salg av brennevin i58 3. Salg og skjenking av vin Alm. skjenk. av vin. a. med ølsalg 392 b. uten ølsalg 5. Innskr. skjenk. av vin a. med ølsalg 337 b. uten ølsalg Salg av alt slags oil Salg av øl undt. bokkol 8. Skjenking av alt slags øl i Skjenking av øl undt. bokkøl 0. Ingen rusdrikkhandel Tilsammen i Der er ikke tatt hensyn til sesongbevillinger og bevillinger som ikke utoves. 3 Bodo har ophørt med skjenking. 3 Herav 4 byer med innb. bare bryggerisalg. 4 Herav 3 byer med 62 3t0 innb. bare bryggerisalg. 5 Herav 4 byer med 685 innb. salg av alkoholsvakt øl. 6 Herav 2 byer med innb. salg av alkoholsvakt øl. 7 Herav har 2 salg av alkoholsvakt øl. 8 Likeså 4. Tabell 2. Antallet av salgs- og skjenkestederi i byene. Salgssteder. Almindelige skjenkesteder. Innskrenkede skjenkesteder Brennevin. vin og øl Brennevin og vin Brennevin Vin og Vin og bokkøl Vin , undtagen bokkol Tilsammen Brennevin i alt Vin i alt Bokkøl i alt Bajer, pilsener i alt Der er ikke regnet med sesongbevillinger og bryggeributikker. Bare bevillinger som utøves er tatt med. Tallene for 929 gjeller ste halvå r. I Fredrikstad var der i vinutsalg mot 3 i 930 og 93 Antallet av steder hvor der b are solgtes alkoholsvakt ol var i 93 73, i og i

126 Alkoholforbruket og forbrukernes utgifter i 930. A. Det lovlige alkoholforbruk. Vare. Omgjort til ren alkohol L , 928. L. L. L. Sprit 96 pct Sprit 60 pct Brennevin Vin av sk.kl. I D- II II I Innført øl z Tilsammen ren alkohol Lovlig forbruk pr. innbygger \Ted beregningen er brukt følgende procentsatser: For brennevin 40.2 i 930 og 929 og i 928. For øl av sk.kl. I 2.03 i 930 og 2 oo i 929 og 928 sk.kl. II 4.6 i 930, 4.24 i 929 og 4.2s i 928 og sk.kl. III 5.95 i 930 og 929 og 6.00 i 928. For sterk vin er alle år regnet med 9.0, svak vin 0.0 og fruktvin Beregnet efter den hjemmehorende middelfolkemengde i hvert år. B. Forbrukernes utgifter (lovlig forbruk).' I alt. Sprit 96 pct. Brennevin og 60 pct. sprit kr. I 000 kr. 000 kr, I Vin. Ol. 000 kr. 000 kr Angående beregningen henvises til Alkoholstatistikk side For 930 er benyttet de samme ølpriser som for 929. For 928 og 929 har A/S Vinmonopolet beregnet nye nøiaktigere tall. Før 2 mai 927 ekskl. 60 pct. sprit. C. Gjennemsnittspriser i kr. pr Sprit 96 pet Brennevin og sprit 60 pct. ca Vin D Beregnet ved å dividere tallene i tab. B med tilsvarende tall i tab. A.

127 253 Nr. 9 og 0. Rusdrikklovforseelser i 930. Hvad enten man holder sig til antallet av straffelte eller til det anholdte kvantum av sprit og brennevin, har bevegelsen i tallene i hovedsaken vært den at den sterke nedgang efter 923 (for smugbrenningen først efter 926) ophørte i 928, hvorefter tallene har holdt sig nogenlunde på samme nivå. Imidlertid må der tas hensyn til at politikontrollen blev skjerpet i 929, idet statspolitiet er utvidet i distriktene Østfold (heel. av sept.) og Kristiansund (besl. av 5 april). Skiller man nu disse distrikter ut fra de andre, får man følgende Antall straffellelser for smugling Anholdt mengde smuglersprit, liter 6 Antall straffellelser for smugling Anholdt mengde smuglerbrennevin, liter... Antall straffellelser for ulovlig salg, kjøp m. v. (egauking») Statspolitidistriktene Riket ellers. Østfold og Kristiansund 928, Det nye rusdrikkpoliti bar efter dette særlig koncentrert sig om kampen mot smuglingen. Men heller ikke i distriktene uten nytt statspoliti er der nogen sterk nedgang i antallet av strafellelser for smugling. Nedgangen i det anholdte kvantum k a n skyldes tilfeldigheter. I hvert fall ser det ut til at smugbrenning og gauking" holder sig oppe. Tallene er snarest litt stigende i distrikter uten nytt statspoliti Der er en annen faktor som der også må tas hensyn til, nemlig den stigende kjøpeevne i disse år. For de fleste forbrukere i vedkommende lag av folket vil det vel være slik at også innkjøpet (og tilvirkningen) av selv en dårlig vare som hjemmebrent stiger når tidene bedres. Ennu en ting må tas i betraktning, nemlig at den nedgang i tallene som fant sted fra 926 til 928 for den vesentligste del faller på kommuner med lovlig brennevinshandel. Dette turde fremgå', av følgende Byer med lovlig brennevinshandel fra 927» ) 929 Byer uten lovlig brennevinshandel. Byer med lovlig brennevinshandel fra 927»» -->>» 929 Byer uten lovlig brennevinshandel. Antall straffellelser: Smugling Hjemmebrennin g

128 Byer med lovlig -D- Byer uten lovlig Byer med lovlig -»- Byer uten lovlig brennevinshandel fra 927 -D-- / 929 brennevinshandel brennevinshandel fra 927 -D / 929 brennevinshandel. Antall straffellelser 926,927, 928,929,930. Ulovlig salg, kjøp m. v. («gauk. ing ) av sprit og brennevin Ulovlig salg, kjøp m. v. («gauking») av vi n Der er ellers en del forskjell mellem byene innen hver gruppe innbyrdes. Nedgangen til 928 synes f. eks. for en stor del å bero på om den ulovlige trafikk var mere eller mindre utviklet under forbudet. Det er det samme forhold som man har vært inne på i alkoholstatistikken og i artikkelen om drukkenskapsforseelser side 258) Innenfor gruppen av byer med lovlig brennevinshandel fra 929 har man f. eks. Smugling Hjemmebrenning. Antall straffellelser for : J J926 A Ulovlig salg, kjøp m. v. («gauking»)i 9 Oslo. Bergen. Trondheim. Andre byer. 75 9, Alt i alt er nedgangen sterkest i Oslo og Trondheim. Forholdsvis svak er nedgangen i Bergen. Det er allerede i alkoholstatistikken for 926/27 gjort opmerksom på at kampen mot den ulovlige trafikk her hadde hatt forholdsvis store resultater, og at dette kan være en årsak til den sterke stigning i antallet av drukkenskapsforseelser i. denne by efter frigivelsen av brennevinet. Lignende stigning har der welt i Stavanger. Under forbudet var der her forholdsvis flest straffellelser for smugling, 0, - og vingauking Tallene er her gått ned fra 09, 8 og 39 i 926 til 7, 0 og i 930. Men til gjengjeld er antallet av straffellelser for ulovlig. salg og kjøp av sprit og brennevin steget fra 9 til 70 Noget lignende er vel forholdet i Kristiansand, hvor antallet av straffellelser for ulovlig omsetning av sprit og brennevin steg fra 6 i 929 til 2 i 930 (926: 22).

129 255 Nr. 9 og 0. Tabell. Antall straffeltei for rusdrikkforseelser m. v..- 2 ts. TC.: ? ? 52 93? , ? ? 39 36? ? ? 3 57? " Bygder, Byer. der. -byg- Byer. Salgs- ell. tto skjenkeberettigedes kjøp, salg m. v. Andres ulovlige 5. g n 7./a ulovlige salg ca g m v.3 av : ay: Z7) bo Vin. I 0. Sprit, br.vin. Vin. ce Riket : ? ?? 4 659? Bygder: ? ?? 2 023? Byer: ? ? 2 636? Bygder. Hjemmebrenning. Smugling m. v Byg- Byg- Byer. d erḅyer. ti p,. Byer Bygder. Byer. Ulovlig kop, salg m v. av sprit og br.vin av andre enn salgs- og skjenkeberettigede. Riket i Egnen om Oslofjorden Oplandene Telemark Sydvest-Norge Møre og Trøndelag Nord-Norge Straffelte for flere overtredelser samtidig er opført under hver av vedkommende overtredelser. 2 Ulovlig innførsel av sprit, brennevin, straffbar forberedelse av ulovi. innførsel, ulovl. sjøtransport, utlossing m. v. av sprit og brennevin (. 47-5). I 930 er salgs- eller skjenkeberettigede straffet for ulovlig omsetning av sprit og brennevin, og i 929 var det 7. 4 I tallene for Riket er medregnet antall personer som er straffelt ved kjennelse av Tolldepartementet. 5 Se note -4 tabell 7 i Alkoholstatistikk

130 Tabell 2. Anholdt mengde sprit og brennevin. Ulovlig kjøpt, solgt m. v. Hjemmebrent. Samlet Innsmuglet, Lovlig inn- Innførsels- eller mengde. berget, hittet. Ferdig Sats. fort eller tilvirkningstilvirket. forhold ukjent. vare. Sprit. Br.vin. Sprit. Br.vin. Br.vin. Sprit. Br.vin. Sprit. Br.vin. L. L. L. L. L. L. L. L. L. L. 93: 2. kv kv : kv kv kv kv : : : : : : ? : ? Egn. om Oslofj. : 930: : Oplandene: 930 : : Telemark : 930 : : Sydvest-Norge : 930: : More og Trøndelag : 930 : : Nord-Norge : 930 : : Herav 648. berget og hittet 2 Herav 35. berget og hittet. Tallene rettet. 4 Herav en enkelt stor konfiskasjon. b Se note -4 i tabell 7 i Alkoholstatistikk Tabell 3. Konfisk erte befordringsmidler. Tilsammen. Motorfartoier Robitter o. lign. Automo biler Andre landbefordringsmidler Antall Verdi. kr Antall I Verdi. kr Antall Verdi. Antall Verdi. Antall Verdi. kr. kr. gr

131 2 57 Nr. 9 og 0. Tab ell 3 (forts.). Konfiskert verdi i Riket Konfiskert verdi i de enkelte landsdeler I alt In natura Kun som verdi Egnen om Oslofjord 2 Oplandene 2 Norge2 Møre og Trøndelag Telemark Sydvest- Nord- Norge kr, kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr, kr Av befordringsmidler er der i. kvartal 93 konfiskert 7 motorfartoier. Den samlede verdi utgjorde kr I 2. kvartal er der konfiskert 3 motorfartiaier, automobil og verdien i automobil (kr Den samlede verdi utgjorde kr I 4. kvartal 930 blev der konfiskert 3 motorfartoier, verdien i motorfartøj (kr. 000) og verdien i automobil (kr. 500), tilsammen kr Se note -4 i tabell 7 i Alkoholstatistikk Tabell 4. Antall beslaglagte smugbrenningsapparater. Egnen om Riket Oplandene 2 Telemark Osloijord 2 Sydvest- Norge 2 Møre og Trøndelag Nord- Norge s Av smuglingsapparater er der i. kvartal 93 anholdt 5 hele og 55 deler, i 2. kvartal 208 hele og 26 deler og i 4. kvartal hele og 3 deler. 2 Se note 4 i tabell 7 i Alkoholstatistikk Herav 9 deler. 4 Likeså 08. a Likeså Likeså Likeså

132 Drukkenskapsforseelser i 930 og Iste halvår 93. Statistikken over anholdt brennevin m, v. vil dunes i art. Rusdrikklovforseelser i 930" i dette nr. s Det framgår av tabell at den stigning i forseelsestallet som har funnet sted i de siste 2 A, 3 år er avløst av nedgang i 930. Forseelsestallet har altså fulgt konjunkturene både under opgangen i og efter omslaget i 930. Nedgangen i 930 faller imidlertid hvad byene angår for en vesentlig del pa Oslo. Da Oslo har ikke langt fra halvparten av alle forseelser i byene, vil de lokale forhold der komme til å få forholdsvis stor betydning for bevegelsen i det hele. Det har derfor interesse å se litt nærmere på utviklingen i Oslo sammenholdt med utviklingen i byene utenfor Oslo. Man finner da for det første både i Oslo og i de andre byer en sterk bølgebevegelse i årene omkring 923. Denne bevegelse faller for en stor del sammen med den inflasjonsbølge som satte inn i slutten av 922. Men den går en god del foran denne bølge. Der er også en annen faktor med i spillet, nemlig den sterkt tiltagende smugling i årene Denne smugling var forholdsvis sterkt koncentrert omkring Oslo og er vel den vesentlige årsak til at bølgen blev så sterk i Oslo. Antallet av drukkenskapsforseelser pr. 000 innbg. var i Oslo i årene bare pct. højere enn antallet var i byene utenfor Oslo. Men i 923 er tallet 8 pct høiere i Oslo enn i de andre byer. Den relative avstand er altså fordoblet i løpet av et par år. Siden har avstanden atter forminsket sig; i 927 er procenten kommet ned i 94, i 928 i 8 og i 930 i 73. Kampen mot det uforholdsmessige forbruk i vedkommende befolkningslag i Oslo har altså tatt tid. Den går for sig også under konjunkturen efter 926 og er vel den vesentlige åtsak til at stigningen i tallene fra 927 til 929 er så meget mindre i Oslo enn i de andre byer, eller med andre ord at konjunkturbølgen i disse år setter skarpere preg på tallene i de mindre byer. Som tabell 3 viser fortsatte nedgangen i ste kvartal 93 ganske jevnt over hele landet. Nedgangen fra lste kvartal 930 til lste kvartal 93 utgjør 22 pct. i byene og 3 pct. i bygdene. Den er endog litt sterkere enn den var under den skjerpede kamp mot smuglingen i 924. På den annen side er stigningen fra iste til 2net kvartal 93 noget større enti vanlig. Konfliktledigheten har altså i disse lockoutens første måneder fort med sig en nedgang i edrueligheten. Det spørsmål som man nu først og fremst ønsker svar på er om op. hevelsen av brennevinsforbudet har ført til at edrueligheten er blitt bedre eller verre. For å skaffe oversikt meddeles omstående. Andre faktorer som kan bevirke forskyvninger i forholdet mellem Oslo og de andre byer har storre betydning for langti dsb eveg else n. Således den relativt. steike vekst i den voksne befolkning i Oslo, folkeansamlingen i nabokommunene til Oslo, utviklingen av politiets organisasjon og tekniske utstyr (politibilene). Tilsammen virker vel alle disse faktorer i retning av en stigning i det relative antall forseelser i Oslo i forhold til antallet i byene utenfor Oslo. Det er derfor ikke sannsynlig at man vil komme tilbake til et forhold som i 93, da tallet i Oslo bare la 26 pet. Mere enn tallet i de andre byer.

133 259 Nr. 9 og 0. Drukkenskapsforseelser pr. 000 innb Bygdene Byene Oslo. Byene utenfor Oslo Byer med lovlig br.vinsomsetning hele tiden fra mai 927 Byer s,m fikk lovlig br.vinsom setning i 3. kv Byer som hadde lovlig br.vinsomsetn. fra mai 927 til juli Byer uten lovlig br.vinsomsetn Stavanger Kristiansand F F a : a Tilstedev. middelfolkemengde. 2 Hjemmehørende mengde ved utgangen av Tilstedev. folke- Det er.vanskelig å svare på spørsmålet. Man kan ikke, som det har vært gjort, ganske enkelt sammenligne med det siste år før brennevinet blev frigitt, altså med 926 Dette vilde være riktig hvis man bare skulde ta hensyn til den ene faktor, organiseringen av kampen mot smuglingen. Fra 924 av blev dette arbeide mere og mere effektivt, og forbudet har krav ph å bli bedømt efter tilstanden i denne henseende på et så sent tidspunkt som mulig. Men der må også tas hensyn til de økonomiske forhold. Og her er det ikke tvilsomt at det er riktigere A, stille 930 sammen med 925 enn med 926 Således er arbeidsledighetsprocenten 6.6 i 930 mot 24.3 i 926 og 3.2 i 925 og promillen av førstegangs fattigunderstøttede ca. 6.5 i 930 mot 8.9 i 926 og 6.4 i 925. Det riktigste tor kanskje være h bruke et gjennemsnitt av årene 925 og 926 som grunnlag for sammenligningen. Man vil da finne at promillen ligger en ubetydelighet lavere nu enn under forbudet, når man ser på riket i det hele Men da man må gi et visst spillerum for tilfeldigheter, vil det være uberettiget å slutte at tilstanden har forbedret sig. Utviklingen i de forskjellige landsdeler er til dels nokså forskjellig Men dette beror (som tidligere bemerket i alkoholstatistikken) dels ph de forskjellige konjunkturer på de forskjellige steder og dels på at forbudet og ophevelsen av forbudet har hatt adskillig betydning for den geografiske fordeling av an tallet av drukkenskapsforseelser.

134 Tabell. Drukkenskapsforseelser (alle) År Byene. Oslo. Byene utenfor Oslo. Bygdene. Pr. 000 innbyggere. Pr. 000 innbyggere. Pr. 000 innbyggere Drukken skapsforseelser. Drukkenskapsforseelser. Drukkenskapsforseelser. Drukken- Pr. 000 skaps- forseelser. innbyggere o Beregnet efter den tilstedeværende folkemengde ved utgangen av 929. Tabell 2. Arrestasjonspromillen i byene og Perioden Hoieste arrest a- sj onsp, omille. Laveste arrestaslonspromille k. I. Alle byer II. Byens utenfor Oslo HI. Byer med lovlig brennevinsomsetning fra 2. kv i A. Oslo B. Uten Oslo C. Bergen D. Uten Oslo og Bergen IV. Byer med lovlig brennevinsomsetning fra mai 927 til 30 juni 929' V. Byer med lovlig brennevinsomsetn. fra 3. kv A Kristiansand B. Uten Kristiansand VI. Byer uten lovlig brennevinsomsetning A. Stavanger B. Uten Stavanger ,4 C. Med brennevinssalg D. Med brennevinssalg enkelte år E. Uten brennevinssalg Disse byer hadde også lovlig brennevinssamlag Drammen, Kongsberg. Horten og Kristiansand hadde lovlig brennevinsamlag Dessuten hadde Fredrikstad brennevinsamlag til 908 og Moss til Følgende byer hadde lovlig brennevinssalg : halden, Sarpsborg, Hølen, Lillehammer, Hønefoss, Svelvik, Åsgårdstrand, Larvik, Skien, Grimstad, Egersund, Molde og Vadsø. Dessuten hadde Tvedestrand, Mosjøen og Hammerfest brennevinssalg en del av perioden Beregnet efter tilstedeværende folkemengde ved utgangen av 929.

135 26 Nr. 9 og 0. Tabell 3. Drukkenskapsforseelser (alle) i de enkelte kvar-- taler i årene kv 2. kv. 3. kv. 4. kv.. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. Byene. Bygdene Oslo. Byene utenfor Oslo ' Bergen, \ Stavanger Byer med lovl. br.omsetn. fra 2net kv Byer med lovl. br.omsetn. fra 3dje kv Trondheim Kristiansand Byer med lovl. br.omsetn. fra mai 927 til 3% De andre byer

136 Tabell 4. Drukkenskapsforseelser i 930 og forseelsespromillene og i de enkelte byer. Lovl. br.omsetn ** - fra 2 kvartal fra fra mai 927-N0929. Antall 930. Alle forseelser. Prom. av den tilstedev. middelfolkemengde Antall 930. Arrestasjoner. Prom. av den tilstedev. middelfolkemengde Lavest. Højest. 2 Alle*** Alle** Andre byer Haldent Sarpsborg **Fredrikstad **Moss *Drøbakt.... Andre Foobyert 4. Hls.bu ***Oslot ***Hamart *Kongsvingert Lillehammert ***Gjøvikt Honefosst **Dramment.. **Kongsberg t *Holmestrandt **Hortent ***Tønsbergt Sandefjord Larvikt Andre i Vestfold. Kragerø Porsgrunn Skient Notodden Andre i Telemark.. ***Arendalt.... Andre i Aust-Agdert 2. **Kristiansandt Andre i Vest-Agder. Stavangert Haugesund Andre i Rogalands.. ***Bergent Ålesund Kristiansund Florø, Moldet- ***Trondheimt.. Andre i Trøndelag.. ***Bodøt Narvik Andre i Nordland.. Harstad ***Tromsot Hammerfest Vadsøt Vardø s e? b ? Beregnet efter den tilstedeværende folkemengde ved utgangen av Grimstad hadde lovl. br.omsetn. Egersund hadde lovl. br.omsetn. 4 Samlagsårene ikke medregnet hadde byen samlag, men promillen er i de år ikke høiere enn i de følgende. 6 Oprettet som by i 93 (73.4 promille). 7 Grimstad og samlagsårene i Tvedestrand ikke tatt med. 8 Egersund ikke tatt med. 9 Kun Mosjøen (samlagsårene ikke medregnet). Opgaven kun for årene 9-3. Samlagsårene Lke medregnet. Promillen var i 908 oppe i 80.2.

137 263 Nr. 9 og 0. Tabell 5. Drukkenskapsforseelser (alle) i enkelte kvartaler i de enkelte byer. B y e r. 2. kvartal kvartal. 4. kvartal. 3. kvartal. 2. kvartal.. kvartal. 4. kvartal. 2. kvartal.. kvartal. Byer med lovl. br.omsetning fra 2net kvartal 927. Oslo Hamar.. Gjøvik... Tønsberg Arendal... Bergen Trondheim Bodø Troms() Byer med lovlig br.-omsetn. fra 3dje kvartal 929. Fredrikstad Moss Drammen Kongsberg Horten Kristiansand Andre byer Halden Sarpsborg Drøbak.. Andre Follobyer.. ls.bu Kongsvinger Lillehammer Hønefoss Holmestrand. Sandefjord Larvik.... Andre i Vestfold Kragerø. Porsgrunn Skien Notodden Andre i Telemark Andre i Aust-Agder Andre i Vest-Agder Stavanger. Haugesund Andre i Rogaland Ålesund Kristiansund Florø, Molde Andre i Trøndelag Narvik.. Andre i Nordland Harstad Hammerfest Vadsø..... Vardø ti i Son 4 (930, 2. kv. : 0), Hølen 0 (0), Hvitsten 0 (0), Holm, bu 0 (0), 2 Svelvik 2 (3), Åsgård strand 26 (0). 3 Langesund 8 (5), Stathelle 2 (8), Brevik 6 (9). 4 Risør 4 (6), T't edestrand 0 (0), Grimstad 24 (32), Lillesand 5 (4). 5 Mandal 5 (7), Farsund 9 (6), Flekkefjord 4 (3). 6 Egei sund 4 (3), Sandnes 27 (8), Sogndal 0 (0), Skudeneshavn 0 (0), Kopervik 7 (20). Florø 3 () Molde 2 (3). 8 Levanger (), Steinkjer 9 (0), Namsos 20 (8). 9 Svolvær 2 (23), Mosjøen 8 A, Brønnøysund 2 (0), Mo (6).

138 Tabell 6. Drukkenskapsforseelser (alle) i enkelte måneder i bygdene, byene og enkelte byer. Bygdene.. Byene Byene utenfor Oslo. *Oslo.... *Fredrikstad *Moss *Hamar *Gjøvik. *Drammen *Kongsberg *fl orten *Tønst erg *Kristiansand *Arendal Stavang er *Bergen *Trondheim *Bodo. *Tromso... Byer med lovlig brennevinsomsetning. Byer uten do... betyr at byen har lovlig lokal brennevinsomsetning. Juni Mai. April. Mars. Febr. Jan. Des. Nov. Okt ' g Tabell 7. Drukkenskapsforseelser alle) i bygdene fylkesvis. Bygder. Drukkenskapsforseelser. Promille av den tilstedeværende middelfolkemengde Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland. Hordaland.... Sogn og Fjordan Møre..... Sør-Trøndelag.. Nord- Trøndelag. Nordland Troms Finnmark : , ' Efter den tilstedeværende folkemengde ved utgangen av 929.

139 265 Nr. 9 og 0. Tabell 8. Drukkenskapsforseelser (alle) i enkelte kvartaler enkelte bygdegrupper kvartal.. kvartal. 4. kvartal. 3. kvartal kvartal.. kvartal. 4. kvartal. 2. kvartal.. kvartal. Østfold Vestfold Aker Follo Tils I Rest Akershus Hedmark, Opland Buskerud Tils Telemark A ust-agder Rogaland Hordaland Møre Trøndelag Nord-Norge Bygdene Teatre med fast scene 927/28-29/30. Théâtres avec scène constante / / / / / /3o. I. Teatre. Théâtres 7 8 Skuespill. Drames et comédies Revyer. Revues II. Forestillinger. Representations Fast scene. Scène constante Turneer. Tournées Revyteatre. Revues Andre teatre. A utres théâtres II. Spilte stykker.' Pièces Premierer. 4 Premières... ca Skuespill.' Drames et comédies Operaer. Opéras 3 Operetter og sangspill. Op& rettes GI 6 4 Barnekomedier. Comédies d'enfants Revyer (nye). 6 Revues (nonvelles) 3 0 V. Nye kabaretprogrammer. 6 Programmes nouveaux aux cabarets ? 2? V. Skuespill.' Drames et comédies Klassiske. Classiques. Andre. Autres Norske. Norvégiens... daleven de forfa. t tere acteurs actuels avdøde forfattere décédés. Svenske. Suédois Danske. Danois Engelske. Anglais Franske. Francais Tyske. Allemands.... Amerikanske. Américains Russiske. Russes Andre nasjoner. Autres na- 7 tions VI. Bidrag til driften. Subven- 000 kr. 000 kr. 000 kr. tions Staten de!'etat Kommuner des communes Andre Autres I Bare teatrets egne forestillinger. Les représentations du théâtre seulement. 2 Dessuten et teater som lan mangler opgave fra (ophørt). A ajouter théâtre n ayant pas remis des données (cessé). 3 Kabaretwestillinger holdes utenfor disse rubrikker. Représentations de cabarets non comprises. 4 En premiere weligger først hvis der er foretatt ny innstudering. Une première n' existe qu'après etude nouvelle. 5 Dra mer. tragedier, lystspill, farser og komedier. Drames et comédies dramatiques, tragédies, farces et comédies. Revyene eller kabaretprogrammene betraktes som n y e hvis de reklameres som premierer eller som nye rogrammer. Les revues ei les programmes de cabarets sont et regarder comme nouveaux s'ils sont réclamés )mme premières ou nouveaux programmes. 2 utenlandske stykker ikke spesifisert. 2 pièces étrangères on spécifiés. 8 Likeså 9. Aussi 9 9 Det Norske Teate -i. kr til ny bygning. Kr pour ne nouvelle maison de théâtre.

140 Folketeatret hadde pr. 3 desember 930 samlet aktiva på kr og passivi på kr Overskuddet i 930 var kr, 866. Folketeaterforeningen ha. sin vesentlige tilslutning fra organisasjoner, fortrinsvis fagforeninger. Pr. 30 juni 930 va tilsluttet 57 organisasjoner med et salg av medlemskort. Dessuten var tilknyttet 437 indi viduelle medlemmer. Foreningen har i sitt forste driftsår (konst. 6 septbr 929) kjøpt 4 teater forestillinger (27 på Nationalteatret), solgt billetter til medlemmer og til andre. For eningens samlede tap på forestillingene utgjorde kr (5 972 på Nationalteatret). HOstei 930 blev kjopt 23 forestillinger (2 ph Nationalteatret), solgt billetter til medlemmer o/ ta andre Actif total de Folketeatret (Théâtre populaire) 3 décembre 930 kr et passt total kr Excédant en 930 kr Il y a principalement des organisations, pai excellence des syndicat qui sont attachés au Folketeaterforeningen" ( Société du théâtre populaire") BO juin organisations étaient attachées à la société avec une vente de cartes de membres En outre la société avait 437 membres individuels. La société achetait dans son premier exercic (dès 6 septbr. 929) 4 représentations (27 du Théâtre National) et vendait billets am membres et aux autres. La perte totale de la société montait à kr (dont 5 sur représentations au Théâtre National). L'automne 930 la société acheta 23 représentations ( ; du Théâtre National) et vendit billets aux membres et aux autres. Skjønnlitterære verker utgitt I Belles-lettres aux librairies norvégiennes 9? , J. Skjønnlitterære forlag.' Li- 3. Diktsamlinger. Poésies brairies littéraires Skuespill. Drames et comésom utgav dies Historiske skjønnlitteratur i året qui romaner o. ont édité belles-lettres dans Romans historiques etc l'année Samfundsromaner, miljøskildr. osv. Romans soci- II. Antall verker., Nombres d'ouvrages aux, portraits de milieu,. Norske verker. Oeuvres etc norvégiennes Norske nye i året publiées pour la première fois pen Lett un derhold ni n gslitteratur. Romans, contes, nouvelles, etc dant l'année Bøker for barn. Livres Norske utgitt før publiés pour enfants avant l'année concernante Annet. Autres Oversettelser. Oeuvres traduites en norvégien et publiées de nye i året, nouvelles pendant l'année Oplag under Nombre de volumes au dessous eldre eller oversatt, før, anciennes ou tradu N ites antérieurement over , au-dessus de Omfatter alle forlag som man kjenner, selv om ikke skjønnlitteratur utgis hvert år. Tallene fo 928 antagelig for små. Y compris toutes les librairies connues lors même qu'ils ne publient pas des bell e. lettres tous les ans, Les chiffres pour 928 probablement trop petits. 2 Av verker i flere bind regnes hvet bind som et særskilt verk. Quand une oeuvre est composée de plusieurs volumes, chaque volume est regard comme une oeuvre spéciale. s Her regnes også med oplag utgitt i tidligere år. Y compris éditions antérieure.

141 267 Nr. 9 og 0. Vergerådene i 930. Årgangene 925 og 926 er trykt som særskilt publikasjon (Norges Offisielle Statistik. VILL 56) sammen med en spesialundersøkelse for Oslo 926. Årgangene 923 og 924 er trykt i Statistiske Meddelelser 926, side 52, årgangene 927 og 928 i Stat. Medd. 929, side 34 (også i særtrykk), årgangen 929 i Stat. Medd. 930, side 58. Fir tidligere år se fortegnelsen på titelbladet i førstnevnte publikasjon. Tabell I Antallet av avgjorte saker og barn i disse saker. Riket. Bygder. Oslo. Andre byer. Antall avgj orte saker. Antall barn i disse saker. Antall avgjorte saker. Antall barn i disse saker. Antall avgjorte saker. Antall barn i disse saker. Antall avgjorte saker. An tal barn i disse saker i ) I Fordeler sig på 53 av de 68 vergeråd. 2 Fordeler sig på 38 av de 67 vergeråd. Tabell 2. Årsaken til vergerådets inngrep. Saker som skyldes forholdene i hjemmet. Saker som skyldes barnets eget forhold. Antall saker. Antall barn. Antall -Antall barn. saker. Gutter. Piker. alt. Gutter. Piker. I alt. Riket : Bygder: Oslo : Andre byer:

142 Tabell 3. Beslutningene.' Riket. Bygder. Oslo. Andre byer. Gutter. Piker. Gutter. Piker. Gutter. Piker. Gutter. Piker. I I 50. Bortsettelse i alt i tvangsskole 47 0 i skolehjem i barnehjem i familie i arbeide _ 2. Henstilling om at barnet skal refses Alvorlig advarsel og formaning til barnet I Alvorlig advarsel og formaning til foreldrene(forsørgerne) Antall saker hvor foreldrene blev berøvet foreldremakten var 36 (bygdene 27, Oslo 0, øvrige byer 9). Tabell 4. Antall barn i forpleining ved årets utgang. I familie: I arbeide eller tjeneste. I barnehjem. I skolehjem. I tvangsskole. I alt i forpleining. ( I alt Riket 7, Gutter k Piker ( I alt Bygder Gutter t Piker I { alt Oslo Gutter Piker Andre byer I alt Gutter I' Piker

143 269 Nr. 9 og 0. Skogbrand 930. Fullstendige oversikter over skogbrandtilfellene fikk man først fra og med 93. Opgavene, som hvert år blir innhentet gjennem herredenes ordførere, har tidligere vært bearbeidet av Landbruksdepartementets skogkontor, som har offentliggjort dem i skogdirektørens innberetninger. De her gjengitte opgaver for årene er hentet fra disse innberetninger. Fra og med året 924 er denne statistikk utarbeidet av det Statistiske Centralbyrå. For oplysninger om skogbrand i Norge i tidligere år henvises til Skogvesenets Historie, utgitt ved skogdirektøren, s. 74 flg. Året 930 hadde flere brandtilfelle enn vanlig. For de senere år er det således bare 925 og 92 som har et større antall. Det herjede areal er større enn i noget år siden 920. Da det imidlertid er vesentlig løvskog og kratt og lyngmark som er brent, er brandskaden forholdsvis liten. Slukningsomkostningene er heller ikke store. Sommeren 930 var særlig tørr nordenfjells. Her har man derfor også de fleste og de største brandskader. I statens skoger har der vært 29 brandtilfelle med et herjet areal av ha. Skaden herav er anslått til kr Sammenholdt med tidligere år utgjorde skogbrandenes antall, brandskadens omfang m. v. for riket : Antall skogbrander. Størrelsen av det brandlidte areal, i hektar. Brandskadens omtrentlige størrelse. De samlede slukningsomkostninger. Kroner. Kroner

144 Ze r e4.0.'4 9,-; 73' r t - :-i a%.e,,....c, II I II I 4%4 %, o o 6 6, cr; CO I GM CO CO CT, I,, 0, In 6 c4 0 wi coo0o0q CI..,..., co,,,.,... 'o,..., r ri et, s Cq Ot), - aq aq co a;,, a) t ri CO G4 V I... i.s. :,. rl.4 0 C 4 G, CO +VC'ri = ',Tel.0,--; ittc soic004eti4 C33 kn 6 kci 6 Cl t,,9 Cl I.-4 Cl uo flfa Cl.. I CO.4 CO in in CO 0 Sai 0 ' A UT.a2ulti -Pal 03sT4Itala `uacuuquua f o aaliart32p '2uptoNajjEN) PU pam 232 -mo 2ro!saola I T. I r. 44, CO CO GM ri Cl i G\. CO Cr) CO CO -2uspainufri- CO 4:ti CO Cl *.la2upilso4mo -s2uruquis pampas aa o... e,,,,..., Cl C) C:)COCOCOOO ".. i CO. C.s. C.0.. C, C, ub 0 0 'asiatiols ub 0 0 F.;0 Cl Cl Cl 0 t.ss ri ri 44. -mo suamsplumg PITPUVICI lop A3 trastauols JaPufeJci Cl C CO eti It-. 0 Cit CO 0. O.444, 'o i in Cl. Cl Cl [- CID Cl 0-, in Cl CS:i Cl in 0 CO 0. CO, Cl rl Cl C.0 C3, k 0 0 C, c.0 CO 0 'o kr:, CD 4, CO. co o esb CO sr. s0 CM 0 ui CO CO.4, CC; Cl GO r. GM CV Cl CO COCl Cl Clri ri.. C) ' CC ci ct. a) c, -cs c, cs,,t4 ci o -uo 7: bl pi= r...0 c.," ta ts) r ez ct cz p, 5 E E 7% -0 0 c) ET (.) v, 4 Pcs co A 4,;') tr to F_, ;- -in-. 4)=.a.) 7)Z4) ;_,,:: Z E44. ;:4 LT., W,..

145 27 Nr. 9 og 0. Elg, villrein, hjort, rådyr og bever felt i 930. Opgaver over felte elg, villrein, hjort, rådyr og bever avgis hvert år av lensmennene for deres respektive distrikter. Foruten det samlede antall opgis hvor mange av disse der er felt ulovlig, og særskilt for hjortenes vedkommende hvor mange der er felt med hjemmel i jaktlovens 2 (skadedyr). I alt feltes i 930: El g. Villrein. Hjort. Okse. Ku. Sum. Bukk. Simle. Sum. ver. Kronhjort. Kolle. Sum. Rådyr. Be- Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland.. Sogn og Fjordane More Sør-Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tilsammen Gjennemsnittlig pr. år : i E _ Totalfredet. 2 Middel av 927 og 928. Middel av Dessuten var i 930 elgku fredet i Akershus og årskalv av elg fredet i Østfold, Akershus, Hedmark, Opland, Buskerud, Vestfold og Nord-Trøndelag. siste fylke også fredet elgku med kalv. Av de i 930 felte dyr er 26 elger, 4 hjorter og 7 rådyr felt ulovlig. Dyr der som skadet er felt efter offentlig foranstaltning eller omkommet på annen måte utenom jakt omfatter i alt 6 elger og 2 hjorter. 94 hjorter er felt i henhold til jaktlovens 2 (skadedyr). Opgaven over ulovlig felte dyr omfatter bare dem som er anmeldt til myndighetene. I de offentlige skoger var i 930 bortleiet rett til å felle 39 elger og hjorter. Der blev felt 59 elger, derav 39 okser, og 5 hjorter, derav kronhjort. Leiesum for elgene var kr og for hjortene kr. 440

146 (Statistiske Meddelelse Innhold : Offisielle månedsopgaver til belysning av den økonomiske situasjon herhjemme og i utlandet. Kvartalsopgaver over offentlige emisjoner, drukkenskapsforseelser, folkemengdens bevegelse og emigrasjonen m. m. Artikler om økonomiske og andre forhold. Tidsskriftet utkommer med 2 hefter om Aret i kommisjon hos H. Aschehoug & Co., Oslo. - Abonnement kan tegnes på alle postkontorer og i bokhandelen. Pris 6 kr. pr. år. (Vareomsetningen med utlandet) utkommer i månedshefter, inneholdende detaljerte opgaver over mengden av inn- og utforte viktigere varer. - Abonnement kan tegnes på alle postkontorer og i bokhandelen. Pris : pr. hefte kr. 0.60, pr. årgang kr Statistisk Arbok koster kr pr. årgang. Av efternevnte verker er Byråets beholdning mege iten. Man vilde være takknemlig for å få overlatt eksemplarer av disse år ganger Folketællingen 835, 845, 855, 865, 900, VI hefte, 90, I hefte. Folkemængdens bevægelse , , 868, 869. Sundhetstilstanden og medicinalforholdene , 866, 879, 886 samt (3 hefter). Fiskeristatistik 869, 89, 90, 902, 907. Fiskerforsikringen 909. Tabeller vedkommende handel og skibsfart 835, 838, 84, 844, 847, 860. Handelsstatistik 880, 882, 885, 887, 890, 89, 892, 894, 898, 899, 900, 902, 905 og særlig for årene 9, 92, 93 og 95 samt 92. Skibsfartsstatistik 87, 886, 890, 89 samt 922. Bergverksstatistik , , , Sparebankstatistik 885, 898, 92. Fattigstatistik Fabrikstatistik 890. Kriminalstatistik 86, 862, 883, 884. Kommunale finanser Beretninger om den økonomiske tilstand ved utgangen av aarene 827 og 835, sainti femaarene , , , , , , , 2det bind. Jordbrukstællingen 907, hefte og 2. Statistisk Aarbok 88-84, 890, 90, 902, 905, 906, 907, , 98, 920. Poststatistik 857, 866, 88, 98 Spedalske i Norge 860, Private aktiebanker 97.

147 Tillegg til (Statistiske Meddelelser» 93, nr. 9 og 0 Priser på faste eiendommer 930. Eiendomsprisene steg uavbrutt fra 93 til 920, da maksimum nåddes med kr pr. skyldmark mot kr i 93. Senere er de gått ned, når undtas 924. For 930 var prisen kr pr. skyldmark eller 7 pct. højere enn i 93. Nedgangen i eiendomsprisene var fra 926 til 928 avtagende, for de siste år er nedgangen igjen sterkere og utgjør for siste år 7.8 pct. Bevegelsen i eiendomsprisene fra 93 av for rikets bygder vil belyses ved nedenstående sammenstilling : Endring fra foreg. år: Endring fra foreg. år: Endring fra foreg. år: I- 7.3 pct ±. 0 pct pct I- 0.8» :--. 3.» I- 7.2» » ; D : I- 3.6 D » i- 0.8 ) I- 49.6» : p i-- 3.3» I- 4.7 D I- 3.» D Eiendomsprisenes bevegelse faller ikke ganske sammen med bevegelsen i det almindelige prisnivå. Stigningen i prisene fra 923 til 924 og nedgangen fra, 924 til 930 var således adskillig sterkere for vareprisene enn for eiendomsprisene. Prisnivået for 930, sammenholdt med stillingen før krigen, viser at eiendomsprisene nu står ikke ubetydelig høiere enn vareprisene, idet de utgjorde henholdsvis 7 og 43, når prisene for 93 settes Til belysning av eiendomsprisene i de enkelte fylker hitsettes nedenstående sammenstilling : Fylker. Gjennemsnittspris pr. skyldmark. Relative eiendomspriser 93/4 =_ /4. 99/ / Kr. Kr. Kr. Telemark Vestfold Akershus Buskerud Vest-Agder Aust-Agder Rogaland Østfold Opland Hedmark Sor-Trondelag Hordaland Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Troms More Nordland Riket (Finnmark undt.)

148 2 Gjennemsnittspriser pr. skyldmark for årene og femei rene og Gjennemsnittspriser pr. skyldmark. Fylker Kroner. Kroner. Kroner. Kroner. Kroner. Kroner. Kroner. Kroner. Kroner. Kroner. istfold kershus [edmark pland uskerud estfold elemark ust-agder est-agder ogaland :ordaland ogn òg Fjordane [ore ar-trøndelag ord-trøndelag ordland roms iket (Finnmark undt.) i De opførte gjennemsnittspriser er både for de enkelte fylker og for riket beregnet ved å diviere salgssummen med den samlede matrikkelskyld for de eiendommer som er tatt med. Samtlige salg av faste eiendommer i landdistriktene i årene Antall. Beløp. 3ygdene fylkesvis kr. 000 kr..0.00_kr kr. 000 kr. 000 kr. stfold kershus edmark ,pland uskerud estfold elemark ust-agder est-agder ogaland ordaland ogn og Fjordane [ore ar-trøndelag ord -Trøndelag ordland roms innmark

149 Herreder. Østfold. Trøgstad.. Askim i Spydeberg. Skiptvet. Rakkestad Degernes Eidsberg Mysen Rodenes Rømskog. Aremark øymark Idd Berg Skjeberg Hvaler Borge.. Torsnes Varteig Tune Rolvsøy. Glemmen Kråkerøy Onsøy Råde. Rygge Jeløy Våler.. Hobøl. Akershus. Vestby. Kråkstad.. Ås Frogn.. Nesodden.. Oppegård Aker Bærum Asker Fylket Aurskog Blaker... Søndre Høland Nordre Høland Setskog Enebakk... Fet og Rælingen Gjennemsnittspriser for faste eiendomnier i landdistriktene herredsvis, beregnet efter salg i drene a) rcs,... a) g.0 ti 0 Ap-,, Cd., erzs r" 4, 4 D,i "ai,4 k cl) 4.. T= ;-. œ Fal pl a) r'u. a) El = ;%) "ci) _., El - -,-,,. i-4..s",(, ) El A il cs bo t:o ti, ". 0 ri/ c.rn Herreder. ci œ.., 2 ;,-, B 'pl E' c4 a3,.., 4:2,,q - --,,... P P. m'''?= It..,.., 0 r"/ Fl W,-, (D To' 0. 0 Mk. Ore. 000 kr. Kroner il Akershus. (Forts.) Sørum Skedsmo Lillestrøm Lørenskog Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Feiring Fylket Hedmark. Ringsaker. Nes Vang Furnes Løten Romedal Stange Sør-Odal. Nord-Odal Vinger Eidskog Brandval. Grue Hof Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Sollia Ytre Rendal Ovre Rendal Alvdal Foldal Tynset Tolga og Os. Kvikne.. Engerdal. Fylket Mk. Ore. 000 kr. Kroner , liii i Salg hvor særlige forhold kan antas å ha betinget en vesentlig Mere kjøpesum enn for almindelige jordbruk, som : hvor der hører meget skog til eiendommen, industrianlegg, stor husverdi, sådan beliggenhet ved by at det solgte kan antas bestemt til byggetomt eller lignende, er ikke tatt med. På den annen side er heller ikke tatt med salg hvor slektskap eller andre personlige forhold kan antas å ha hatt innflydelse på fastsettelse av kjøpesummens størrelse, f. eks. salg mellem foreldre og barn. Eiendommer utlagt ved skifte eller solgt ved tvangsauksjon m. m. er heller ikke tatt med. For enkelte herreder hvor der bare har funnet sted nogen få salg er gjennemsnittsprisen ikke beregnet.

150 4. Forts.. Herreder. Opland. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Heidal Sel Nord-Fron Sor-Fron. Ringebu. Oyer Ostre Gausdal. Vestre Gausdal Fåberg Biri Snertingdal. Vardal Ostre Toten. Vestre Toten Eina Kolbu Lunner Jevnaker. Gran Brandbu.. Sondre Land Fluberg... Nordre Land Torpa... a.) cd a) : r" Z4 r t :i 4g e,,g,,,,.., 7,4 l -f:" '',?i. E 0 a )''' g' '47 -.,,i.5,.:,4 Li2, 5 Ei, )0 Pr'r4' cp..,,.,.. P Mk, Ore. 000 kr. Kroner Herreder. Buskerud (Forts ) Lier Røyken Hurum Ytre Sandsvær Ovre Sandsvær Flesberg. Rollag Opdal Nore Fylket Vestfold. Strømm Skoger Sande Hof Botne Våle Borre Ramnes Andebu Stokke Sem Nøtterøy Tjøme Sandar.. Tjølling. Stavern.. Brunlanes Hedrum. Lardal.. Sør-Aurdal Fylket Etnedal Telemark Nord-Aurdal 94 30, Vestre Slidre øystre Slidre Vang Fylket Buskerud. Hole Tyristrand Norderhov Ådal Flå Nes Gol Hemsedal. Al Hol.. Sigdal.. Krødsherad. Modum Ovre Eiker Nedre Eiker Drangedal Sannidal Skåtøy Bamble Eidanger Siljan Gjerpen Solum Holla Lunde Bo Sauherad. Heddal Tinn Hovin Gransherad Hjartdal. Seljord Kviteseid. Nissedal Fyresdal Mo a.,,0 ;:', r-ri rti i ' b4 r?- 4 g r " pi Zi as --' r,i' <IV -tt r. 0 A g. ci) tti ,,4, El ''' '-' E I a il a) gi,irr».f.'.. rcl,--a 0 Mk. Ore. 000 kr. Kroner '

151 (Forts.) 5 Herreder. Q rbl.b4. Herreder. g rc' T- 3, Telemark. (Forts.) Lårdal Vinje Rauland.. Fylket Aust-Agder. Gjerstad Vegårshei Søndeled Dyvåg Flosta Holt Tovdal. Gjovdal Åmli Mykland. Herefoss Froland Østre Moland. Stokken Tromøy Hisøy Øyestad, Fjære Landvik Eide Vestre Moland. Høvåg Birkenes Vegusdal Iveland Hornnes Evje Bygland Bykle Valle Hylestad. Vest-Agder. Fylket Tveit 7 Oddernes.. 6 Randesund. 22 Vennesla.. 4 Øvrebø... 8 Hægeland. 8 Sogne 30 Greipstad... 6 Halse og Harkmark 50 Holum 8 Laudal 0 Øyslebø Finsland. 6 Grindheim 7 Bjelland 7 Åseral 8 Konsmo 4 Vigmostad.. 5 Sør-Audnedal. 43 Spangereid.. 9 Mk. Ore. 000 kr. Kroner ' Vest-Agder. (Forts.) Lista Herad Spind Austad Lyngdal Kvås Hægebostad. Eiken Fjotland Feda Kvinesdal. Hidra Nes Bakke Gyland Øvre Sirdal Tonstad.. Fylket Rogaland. Sokndal Lund Heskestad Bjerkreim Helleland Eigersund Ogna... Nærbø Varhaug Klepp Time Gjestal Høyland Madla og Sola. Hetland Randaberg I Høle Forsand Strand Finnøy Rennesøy Mosterøy Kvitingsoy Vikedal Sandeid Imsland 7 37 Nedstrand 9 78 Sjernaroy Fister 6 05 Årdal 5 30 Hjelmeland Jelsa Erfjord Sand 7 39 Sauda Suldal Åkra Skudenes 5 28 Stangaland Avaldsnes 5 2 Torvastad Utsira Mk. Ore. 000 kr. Kroner ,

152 6 (Forts.) e Herreder. Herreder. Mk. Ore 000 kr. Kroner. Hordaland. Rogaland. (Forts.) (Forts ) Skåre Evanger Tysvær Voss Bokn Vossestrand. Skjold Vats Fylket Fylket Sogn og Fjordane. Jostedal Mk. Ore. 000 kr. Kroner Hordaland. Luster Varaldsøy Hafslo Strandebarm Årdal Kvinnherad Lærdal Skånevik Borgund 28 Etne Sogndal Fjelberg Aurland Ølen Leikanger Vikebygd Balestrand Sveio Vik Valestrand Kyrkjebø Bremnes Lavik Moster Brekke Bømlo Gulen Stord Solund Fitjar Hyllestad Tysnes I Askvoll Fusa Fjaler Hålandsdal Gaular Strandvik Jølster Os 3 35 I Førde Samnanger I Naustdal Fana I Vevring Austevoll Kinn Sund Bru Fjell Eikefjord Askøy Bremanger Laksevåg Selje Sør-Vågsøy. Haus Bruvik Nord-Vågsøy Hosanger Davik Modalen Eid Hamre Hornindal Isane : Gloppen Alversund Breim Mæland Innvik Herdla Stryn Hjelme Fylket Manger More Hordabo Vanylven Sæbø Syvde Lindås Sande Austrheim Rovde Masfjorden Herøy Røldal Ullensvang. Kinsarvik. Odda Eidfjord Ulvik Granvin Kvam Jondal , Ulstein Hareid 4 25 Vartdal Volda 3 37 Dalsfjord Ørsta Hjørundqord Sunnylven Norddal

153 . Forts... Herreder. More. (Forts.) Stranda Stordal Sykkylven 0 () 7Td glb;o -Io' il,' 7,3' rii,t4 rci ;. E. l2 Sør-Trøndelag. (Forts.) Stjorna Agdenes Orland Sør-Frøya Ørskog Nord-Frøya Skodje Vatne Hitra Borgund Kvenvær Giske Fillan Vigra Sandstad Haram Heim Hemne Snilfjord Vinje Rissa Lensvik Stadsbygd Tresfjord Vestnes Voll Eid Grytten Hen Veov. Eresfjord *** Vist *a ** Nesset Bolsøy Fræna Nord-Aukra. Sør-Aukra. Sandøy Bud Hustad Kvernes Grip Bremsnes. Kornstad. Eide *** Frei Gjemnes. Ore.... Straumsnes. Tingvoll Øksendal Ålvundeid Sunndal Stangvik Åsskard Surnadal Rindal Aure Stemshaug Valsøyfjord. Halsa Tustna Edøy Hopen Bratvær Fylket Sør-Trøndelag. Osen Roan Stoksund Jøssund Nes Bjugn c > g-, - W cl El t''''',i gr-i7 a sn,7 cp. I-, Cb Mk. Ore. 000 kr. Kroner E3,- 7 4, Herreder. Orkdal Orkland Orkanger Meldal Rennebu Opdal. Roros, Brekken, Glåmos og Røros landsogn Ålen Holtålen Singsås Budal Støren Soknedal Horg Hølonda Flå Melhus Skaun Børsa Geitastrand. Buvik Byneset Leinstrand. Strinda Malvik Klæbu Tiller Selbu Tydal Fylket Nord - Trøndelag. Meråker Hegra Skatval Stjørdal Lånke Leksvik Frosta Åsen. Skogn Frol Verdal. 4:) rci,-., a.) Fe, gln bi 0 -,q:3., eo :4 rd,, 4:3 il.. g.z& r;2., ,, Fi q.rls- ''.-. Cb Mk. Ore. 000 kr. Kroner Ed

154 8 Forts., Nord-Trøndelag. (Forts.) Ytterøy Mosvik Verran Inderøy Røra Sandvollan. Sparbu Ogndal Egge Beitstad Malm Namdalseid. Kvam Stod Snåsa Nordli Sørli Herreder. Nordland. (Forts.) Bodin Skjerstad. Fauske Saltdal Sørfold.. Nordfold. Kjerringøy Leiranger. Steigen Hamarøy. Tysfjord. Ankenes. Evenes Ballangen Lødingen Tjeldsund Vågan Grong Gimsøy Borge Harran og Valberg Namsskogan Røyrvik Høylandet. Overhalla. Vemundvik. Klinga Fosnes Otteroy Flatanger Nærøy Vikna Leka Gravvik Kolvereid Foldereid Fylket Nordland. Bindal Vik Brønnøy Vega Velfjord Tjøtta Vevelstad.... Vefsn, Grane og Drevja Hattfjelldal. Alstahaug Leirfjord.. Stamnes. Herøy Nordvik. Dønnes Nesna Hemnes, Sør-Rana og Elsfjord.. Korgen Nord-Rana Lurøy Træna Rødøy Meløy Gildeskål Beiarn... =.. c, rcs '... rg ill,. ;- ''. :..24),j 0 ri, FiiI., cz3 8n6 VI '.,44P 7b,-,4 '-' Ti7 rii -4t4 cs t 5), CD r,pi Ti g,- -i n,-. csi gl,,,,,7?i EF Mk. Ore 000 kr. Kroner lo * Herreder. Buksnes Hol Flakstad Moskenes Værøy og Rosi. Hadsel Bø -Øksnes Langenes Sortland Dverberg Bjørnskinn Andenes Fylket Troms. Kvæfjord Skånland, Sandtorg og Trondenes. Bjarkøy Ibestad, Andørja,, Gratangen, Astafj. Lavangen Salangen Dyrøy Sørreisa Tranøy Berg Torsken Hillesøy Lenvik'... Målselv og Øverbygd Bardu Malangen. Balsfjord Tromsoysund.. Lyngen, Kåfjord og Storfjord.. Sørfjord.. Karlsøy Helgøy Skjervøy Nordreisa Kvænangen... Fylket ci, rt: r8 ":-,.c4 b.0,, bi)".,_,,-.4 rt.,., g o ca,-,.,4 ii:' "'tsril EI Fj. II,,i:4. -.g n "a' g *,- ;., ' Cl Mk. Ore. 000 kr. Kroner , 2.i

155 Steens,ke Boktrykkeri Johannes Bjernstad A/S, Oslo,.