STATISTISKE MEDDELELSER

Transkript

1 19 Nr STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du Royaume de Norvège INNHOLD Side Pages Økonomiske månedstall 11 Tableaux mensuels 11 Foreløpige oppgaver over åkerarealet i La superficie de la terre cultivée. Données Provisoires Husdyrholdet 1. april 19" 18 Animaux domestiques au 1. avril iforeløpige oppgaver over høsten 1 Norge 189 Récolte en Norvège. Données provisoires Priser på faste eiendommer Prix moyens des propriétés en 19 20' Bøndernes formue og gjeld pr. 'fi 190 og A....,e, Fortune et dette des paysans au ler janvier 1/1 19 ' 21, 190 et 19 AV 21 Skogbrann I Incendies de forêts en Meieridriften september november Industrie laitière septembre novembre Kjøttkontrollen i. kvartal Viandes contrôlées en. trim Elg, villrein, hjort, rådyr og bever felt i glans, rennes sauvages, cerfs, chevreuils et castors abattus en Drukkenskapsforseelser i. kvartal Délits d'ivresse en. trim Lønninger og arbeidsstyrke ved Statens an Salaires et nombre d'ouvriers d'gtat en legg I Formuen og inntekten i 19 2 Fortunes et revenus en 19 2 Engrosprisindeksen september desember,.'.', Indice des prix de gros, septembre décembre 19 (. 2 P_,.. 19,. 2 Leveomkostninger og detaljpriser august Coût de la vie et prix de détail, août november 19 29novembre Detaljomsetningen 2 Mouvement d'affaires du commerce de détail 2 Sysselsetting september Indice d'emploi septembre Nettotilvekst av boliger 22Logements ; accroissement net 22 Sammendrag av månedsoppgaver innsendt til Bank og Sparebankinspeksjonen: fra pri Résumé des données mensuelles: vate norske aksjebanker 2 Banques privées par actions 2 Do. fra større sparebanker 2 Caisses d'épargne (les plus grandes) _ Trafikk, inntekter og utgifter ved Telegraf Télégraphes, téléphones et postes de igt at: verket og Postverket 2 Traffic et recettes 2 Tilvirking av øl 2 Fabrication de la bière 2 Tilvirking av brennevin, gjær og sulfittsprit og.etyileter 2 Fabrication de l'eau de vie etc 2 Statsregnskapets månedsoppgjør for enkelte større inntektsposter 2 Recettes d, (les plus grandes) par mois 2 Statistisk Sentralbyrås personale 1. Januar Fonctionnaires du Bureau Central de Stati 19,. 28 stique au ler janvier WIIIIIIIIIIIINIIIIINOM...., OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 19 Pris pr. årgang kr.,00, pr. nr. kr. 0,0. irgang

2 r og A' Ile' ler i a) Pst. b) Bankklaruing. Diskonto Sde delomløp c) F o lio innskudd' 1 1 Nr Økonomiske månedstall. Traduction française des rubriques voir page Norges Bank 2. d) Utlån An e) Renteb. verdipapi rer, norske2 f) Forskudd til den tyske g) Avbet. på tysk okk.makt minus tyske folioinnskudd forskuddskonto av Staten og Norges Clearinginstitutt h) Tysk for" skuddskonto etter fradrag (f : g) M ill. kr. r I vs10. pr. må ned a ). Private aksjebanker Innskudd e) 1 alt b) Folio Utlån d) I regn. med utenl. banker e) Redi skonteringel (innenlands) ' f ; : F I i I I d I it w s... 9.,n i i b ars i pril. 2 CO ± ai ::: mi di lg ±.0 0.0,pt E Kt )v E E s C 8 : al ±. 0.0 ;b ±. 0.0 ars E ±. 0.0 pril i. 0.0 ai ±. 0.0 Ini di ± ig pt C I it p r Dv C d Bs Arsoppgavene i rubr. 1 ad er gjennomsnittstall, i rubr. 1 e og ae ultimotall. Månedsppgavene i rubr. 1 bd er gjennomsnittstall, i rubr. I a, 1 eh og ae ultimotall ntebærende verdipapirer i innenlandsk mynt. Fradragene er tyske folioinnskudd i Norges Bank og de elop som Staten og Norges Clearinginstitutt har avbetalt på tysk forskuddskonto. Inklusive redisonteringer. + tilgodehavende, gjeld. Fr., og med desember 19 er statistikken for de likv. og dm. banker sluttet. Tallene gjelder fra da av bare de frie banker. For november var de tilsvarende oppaver s , I 8. og 2. For innskudd i alt gjelder oppgavene også for desember 19 bare frie anker Månedstallene omfatter bare større banker. 8 Heri medregnet mill kr som i august 9 midlertidig ble satt inn på en egen konto, og som i oktober 19 ble overført til kontoen for statens vbetaling på okkupasjonsmaktens forskudd. 9 Det ble i oktober overført mill. kr. fra en egen onto som tidligere var tatt med under folioinnskudd (se note 8).

3 Økonomiske månedstall (forts.). Ar og a). Sparebanker måneder' Innskudd b) Utlån. Private aksjebanker og sparebanker Beregnede tall for alle banker a) b) sjon a) C) Egne b) Utlån verdipapirer se og i d) I kas Obliga av Aksjer. Innskudd pante og stats Norges ekskl. sjoner aksjei. lån veksler Bank Mill. kr kr. Mill. kr.. Omsetn. pål. Oslo Børs Erni 8. Aksjeindeks 2 a) b) c) d) e) f) Forsik To Indu Skips Hval Banstri fart fangst ker ring Juni... Juli... Aug... Sept... Okt.. Nov... Des Jan.. Feb.... Mars.. April.. Mai. Juni.. Juli. Aug. Sept... Okt.. Nov... Des.. 19ii Jan.. Feb... Mars.. April.. Mai... Juni... Juli... Aug.... Sept... Okt.... Nov... Des Jan f., , ( q :, 22., : , : ) , Både års og månedstall i rubr. ab er ultimotall. 2 Veld geometrisk gjennomsnitt av kjøper kursen i pst. av innbetalt omkr. midten av måneden. Se Stat. Medd. 192 nr. 2 og side. Innbefatte: også handel, transport m. v. Arsoppgavene er gjennomsnitt av månedstallene. Månedstallene omfatte: bare større sparebanker.

4 År og måneder Kurs øyepå blikkeobli lig renga te på sjo obliganee I sjoner 2 Pst. 29 I o 1 I I 9. I ' iii 10 '. ug ,pt t DV BS.. 19 Ln ars pril ai mi.. iii.. kt. DV es 19 Ln b ars pril ai lili iii ug kt. 10..?8 11 DV es Nr Økonomiske månedstall (forts.) Antall o o 0 2 oj k o 22 ol o 2 o Pst , L ( r Gjennomsnittstall i kr l Kobenhavn (100 kr kr.) CO 1( ( New York 11. Betalingsforhold 12. Valutakurser på Oslo Bors a) b) c) d) a) b) c) d) e) f) won Ak Eksekusjoner. Vekselburg London Ham Paris New Stockholkord = (100 York kur ser Credit (18.19 Rmk = 100 (100 for handl. reform tester' kr.) = kr.) kr.) kr.) Etter pro fres. (1 $ (100 kr. kr.) $ pr. (.8ff 1 2). GI snittstall tali Y Til des. 19 gj.snitt av pst. statsobl. 191 I og H, 1922 og hypotekb.obl. 191/1/1; fra jan. gj.snitt av,/, pst. statsobl. 191 I og II, 19, hypotekb.obl. 191 og kom.b.obl. 19; fra jan. 19.snitt av,/, pst. statsobl. 191 I, 19 1 og II, kom.b.obl. 19 og 19 og hypotekb.obl 19; fra januar 19.snitt av 1/ 2 pst. statsobl. 191 II, 192, 192 II, 19? kom.b.obl 198, 192, 19 og hypotekb.obl Niulig kursgevinst eller kurstap er ikke tatt i betraktning. Protesterte aksepter i pst. av alle forfalne :septer i et utvalg av banker. Tallet for 190 er gjennomsnitt for siste halvår. Pari 2.00 kr. pr s. for 2. juni 192g. Renten på obligasjonene er redusert fra. til. pst. fra 1. juni 190. mnd. Fra 1. mai er pundkursen

5 19 1 År og måneder 1. Utenrikshandel i alt 1. Produksjonsindeks for industrien a) Verdi b) Volumindeks Beregnet for samme antall arbeidsdager i hver 1. Bo mined Inn Inn Utfør førsels Konsumsjonsindustri Innførsel Utfør ging. sel Nettotilvekst Ekskl. Total skip av rom 1 Mill. kr førsel sel overskudd Økonomiske månedstall (forts.). for for i alt eksport hjemmemarked marked Hele industrien Produksjonsmiddelindustri for for i alt eksportmarked hjemn marko April Mai Juni 9.. Juli.8. Aug..2.9 Sept Okt Nov Des ' Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des ff, I. ± ± I i J s f ]. 1 2i I i 29.1 _ _, I 1 J J Nettotilvekst av rom (inkl. kjøkken) i alle byer med innb. og over og i 1 storre Ianc kommuner med bymessig bebyggelse. Rettede tall fra og med 199 til og med 1. kvartal For løpige tall. 8 krigsherjede byer (Bergen, Molde, Kristiansunds Steinkjer, Namsos, Narvik og Bodø so fra og med 2. kv. 192 Vardø) ikke regnet med.

6 ' Nr økonomiske månedstall (forts.). Produksjonsindeks (forts.). Ar og Låneder Annen næringsog nytelsesmiddelindustri Eksportindustri i alt Hjemmeindustri i alt Malmog metallutvinning Jernog metallindustri Kjemisk og elektrokjemisk industri Tremasse, cellulose og papirindustri Tekstilindustri Skotøyfabrikker Hermetikkfabrikker Andre industrier 29,0 P L ) M ) M ) ) , L L ov M es Lfl ars pril ai mi ug )pt kt es in eb :ars pril :ai ani Lili t ug pt..2 F kt ov L es E ln eb ars pril ai S ani ug , kt , L L 9. 22M

7 19. 1 Ar og måneder Mai Juni Juli Aug. Sept.. Okt Nov. Des 19 Jan Feb. Mars.... April. Mai Juni. Juli Aug.. Sept Okt.. Nov Produksjon ved elektrisitetsverk på 1000 kw og over El.verk knyttet til elektrokj. og metallurg. ind Elverk knyttet tilannen ind. El.verk vesentlig knyttet til den alm. el.forsyning Mill. kwh. Økonomiske månedstall (forts.). 18. Innveld mjølkealt mengde' 1000 tonn E E L t Des Jan Feb COO Mars April... Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov a Godstransport2) ) 19. Jernbanetrafikk b) Opplastede vogner ) 1000 Antall tonn i c) Antall reisende2) ) 1000 personer a) 20. Skipsfarten på utlandet Skip kommet med last b) Skip gått med last (ekskl. farte på Narvik) 1000 netto tonn NONINI MN f' Ved meierier, ysterier og kondenseringsfabrikker. Månedstallene omfatter alle meierier og ysterier sor gir rapporter svarende til vel 90 pst. av meierienes samlede mjølkemengde. Fra oktober 19 er Finnmar. ikke med. 2 Årsoppgavene gjelder budsjettåret som slutter i vedk. år, og omfatter stats og privat baner, for godstransporten ekskl. Ofotbanen. Gods og personer som har passert to eller flere baner, e bare regnet én gang. Månedstallene omfatter sumtallene for de enkelte baner uten fratrekk. Vider omfatter disse bare statsbanene (for godstransporten ekskl. Ofotbanen). Fra 1 april 190 omfatte Oppgavene for gods og reisende hare sivil trafikk. Oppgaven gjelder bare tiden 1 juli 1991 mar 190. Årsoppgavene er gjennomsnittlige månedstall ved bredsporte baner, ekskl. Ofotbanen

8 1 Nr tx og Länder 21. Arbeidsledighet blant fagforeningsmedlemmer a) b) 10 fag Jern og metallarb. Pst. av medlemstallet ;1 ;2.... ;.... ; , n b trs. )ril. Li [ni.. ii pt... (t ) 1T s 19 n ;b... ITS.?ril. ai Ini iii. ug... 1t.. kt. ov es 19 in eb....ars... prit.. _ai uni Lili ug.. ept,kt c) d) Økonomiske månedstall forts.. b) 1 industrien Bygningsarb. Skotøyarb. 22. Arbeidsledighetsoppgaver A. Fra de off. arb.kon Loren Arb. sokende menn og kvinner' B. Fra alle kommuner. Belt arbeidslo se' a) I alt M '120 ' '1S0 A. Sysselsatte arb.loshetstrygdedes I alle kommuner ? CO C ' ' ' Sysselsettingen B. Sysselsettingsindeks te ta te tt Li ca Pr. 1. i hver måned. Tallet for 190 delvis beregnet. 2 Ved månedens utgang og gj.snitt for året Hushjelp, fiske, sel og hvalfangst, jordbruk og skogbruk faller utenfor trygden. Unntatt sjøfart og valfangst. Omfatter ikke tall for Finnmark og evakuerte kommuner i Troms.

9 Økonomiske månedstall (forts.). 2. Indeks for detaljomsetningen2 198 = Priser på landbruksprodukter Ar og måneder a) Verdi b) Volum Bygder Byer Riket Bygder Byer Riket a) Havre b) Hoy c) Kr. pr. 100 kg Poteter d) G Ards MOT e) Oksekjøtt 1. kl. Kr. pr. kg f) Flesl Jan 10 Feb Mars April Mai. 12 Juni 122 Juli 12 Aug. 12 Sept. 11 Okt. 12 Nov. 119 Des Jan 99 Feb. 108 Mars 12 April 119 Mai 12 Juni 12 Juli 11 Aug Sept Okt. 11 Nov Des Jan 98 Feb 99 Mars April Mai. 10 Juni Juli 1 Aug 11 Sept 11 Okt... 1 Nov... Des F ) C C C : Oppgaver fra Landbrukets Priscentral. Prisene gjelder partisalg for prima vare levert vedk. by og er utregnet i gj.snitt for en rekke byer. T. o. m. 19 gjelder oppgavene 20 byer, f. o. m. 198 byer. For smell er statstilskuddene fra 1. juni 191 regnet med. 2 Indeksen er omregnet med nye vekter. Tallet er rettet , ' : 1.! ! 2.(

10 f` E Økonomiske månedstall (forts. 2. Indekstall for leveomkostninger e Nr Indekstall for engrospriser i.r9 og a b) c) d), f) a b) Norge 2 nåneder Sverige Danmark England rama me, U. S. A.' Paris Norge Mat Total varer tal varer tal varer To MatStat. To Ok. uten Total Sen Revarer tralb. 1 skatt varer Total varer Total vue" ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) D D D D D D uni uli,ug. ept 1kt. rov. )es an.... 'eb. tars.. Lpril.. Lai... uli Lug..... )kt. Toy... )es.. 19 an.... reb... lars.. i.pril lai... runi uli..... lept... )kt.. ov... )es.. 19 ran : G Sverige. Kom. Koll. ' c) Danmark. Stat. Dept." Pr. 1. hver måned. 198 = = 100. Inkl. skatter. Inkl. lys og brensel. Indeksen angir nivået i begynnelsen av januar, april, juli og oktober. 19 = 100. Pr. 1. i nåneden etter. Juli halvår 191 = Basis = 100. Årsindekstallenen gjennomsnittstall. Månedstallene gjelder pr. 1de. 9 Tallene for årene gjelder, med unntak av Norge, are juli måned. 19 Pr. 1. i måneden. 198 = ' Utgangen av måneden. Des. 191juni 191 = 100. " Gsnitt pr. måned. Basis 19 = Basis 19,

11 Indekstall for engrospriser (forts.) Økonomiske månedstall (forts.). 28. Gullbeholdning i 29. Sverige d) e) f) a) b) c) d) a) b) c) d) Re Den Frank servetyske Seddel ban Aksje Arb. Privat Ar og England U. S. A. Englands Riks rikes ban om kenes in ledig Frankrike. Bank bank Bank kene. lop ut deks het åneder Board Economist 2 B. L. S.' Ved utgangen av Ar og måned U. S. A lån, Stat. Irving of Gén. 2 Fisher' Mill. Trade I Mill. I Milliard I Mill. 192 (Ny) I Rrnk. I Fres. I $ Mill. kr. = 100 Pst I I e Mars April Mai... 1 Juni. 1 Juli Aug Sept.. 1 Okt... 1 Nov Des Jan 1 Feb... 1 Mars... 1 April... 1 Mai 1 Juni Juli 1 Aug Sept Okt.. 1 Nov Des 1 19 Jan 1 Feb 1 Mars April Mai 18 Juni 10 Juli 11 Aug Sept.. 10 Okt Nov.... Des T g Basis Utgangen av måneden.. Basis 191 = 100. Gj.snitt pr. måned. Basis 192 = 100. Ved utgangen av år og måned. Inkl. rediskonteringen Rederi og industriaksjer. Fra 190 basis 19 = 100. Tidligere 192 = 100. Omregningsforhold 190 = franc = 0.02 gr fint gull. Den. jan. 199 ble 20 mill. L gull overfort til valutastabilis?ringsfondet. Fra og med mars 199 er gullbeholclningen oppskrevet i overensstemmelse med Currency and Bank Notes Act 199. Fra og med september 199 er omtrent hele gullbeholdningen overfort til valutastabiliseringsfondet. 9 Jan.aug *28 1S

12 År og ahn.eder )29 )0 )1 )2 ) ) ) ) ) )g an.. peb. Tars. Lpril... lai uni uli Lug. ept )kt iov. )es 19 ran Peb ars pril.. [uni Fuli Sept. )1Kt soy. Des 19 Tan Feb Vtars pri1.. LVlai. Juni Juli Aug. Sept.. Okt Nov... Des Sverige (forts.) e) f) g) h) i) Utførsel av : Pro Godsduk transp. sjons Statsb. Inn Ut papir. Papir indeks. (ekskl. førsel førsel masse og S.I.F. Lappl. malm) papp 19 Pr. mnd. = t. Mill kr I 2 200, , : , 110 2C8 102' `..» P 12 CO 1 Økonomiske månedstall (forts.) tonn (torr vekt) a) 181 Nr Mill. kr š I C b) c) Privat Akban sjeinkenes ut deks lin', C H= Danmark d) e) Seddelomløp Arb. ledighet Produksjons. indeks 19 Pst C ) f) Innforsel g) Utførsel av inneu!. varer Mill. kr ) h) Utførsel av flesk i) Utførsel av smør tonn : ' Ved utgangen av år og måned. 2 Inkl. rediskonteringer. Ny serie fra og med januar 19. I den gamle serie var tallet for Enkelte nye baner er kommet med fra juli

13 Ar og måneder a) Seddel Mill. b) 9 clearing bankers utlån c) Dagslång rente 2 Pst. økonomiske månedstall (forts.). 1. Storbritannia 2. Frankrike d) Aksjeindeks 192 = 100 e) Arbeidsledighet Pst. 192 = 100 C) Arb. ledige som mottar understøttelse 1000 d) Produksj onsindeks = Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug.. Sept. Okt Nov Ds Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt NOV... Des Jan Feb E S 8.9 Mars April f Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov g) Innfersel til inneni. forbruk h) Utførsel av innenl. varer. a) Seddel Mull Mill. I ard fres. b) f) Produksjonsindeks Aksjeindeks 191 = 100 e) Laste, jernbane vogne: Gj.sn antall 1000 dagli Utgangen av år og måned. Sedler i nalop utstedt av Englands Bank og staten. Fra november 1928 ble statssedlene overtatt av banken. 2 Månedstallene er gj.snitt for en uke i midten av måneden. Årsoppgavene gj.snitt av månedstallene. Månedstallene gjelder midten av måneden. Årsoppgavene gj.snitt av månedstallene. Blant forsikrede arbeidere.,.,,, , 1,

14 År og åneder )29 )0 )1 )2... )... ) )... )... )8... )9. )0. ) )... ). 19 'ebr Fars.,pril lai.. uni.. uli ept.. 1kt.. krov.. )es. 19ii an 'eb. fars ipril lai. uni lept. )kt. Toy... )es an reb dars.. dai funi... full. tug. ept.. )kt. gov... Frankrike (forts.). Innførsel g) Utførsel a) b) Penge De bi Ve i tering 2, omløpi d) Rente for «Call loans* t, 18 Nr Økonomiske månedstall (forts.). C) 100 Mill. fres. Mill. $ mill. $ Mill. $ e g g Ø De Forente Stater e) stålprod. i pst. av kapasitet sjeindeks 192" Pst. = " f f CO LOO L f) Produksj onsindeks g) h) Indeks Ind. for for lastede beskj. jern i instri bane du vogner i) k) A utomobilproduksjon I) m) Kreditt til næringslivet Inn Utførsel førsel = 100 Pst st. Mill. $ ] S Ved utg. av år og måned. 2 Debitering på individuelle konti i banker i 11 byer (inkl. New York). Årsoppg. er gj.snitt av månedstallene. Ved fornyelse. Industriaksjer. Gj.snitt for år og måned. Månedstallene korrigert for sesongsvingninger. Fra 19 ikke gullmynt. Ny serie. 9 Gj.snitt 199 = L Gj.snitt 199 = Fra og med mai 192 gjelder oppgavene generalhandelen, tidligere spesialhandelen. 12 Fra 191 basis 199 = 100.

15 Tableaux mensuels. (Traduction française des rubriques.) Années et mois. 1. Banque de Norvège. a. Taux d'escompte. b. Circulation des billets. c. Dépôts vue. d. Avances. e. Obligations. f. Avances à la puissance d'occupation allemande moins dépôts à, vue allemands. g. Acomptes payées par l'état et le Norges Clearinginstitutt. h. Avances aux allemands déduction faite des dépôts à, vue allemands. et des acomptes payées par l'état et le Norges Clearinginstitutt. 2. Compensations. Oslo.. Banques privées par actions. a. Dépôts, total. b. Dépôts à, vue. c. Avances. d. Balances étrangères. d. Réescomptes.. Caisses d'épargne. a. Dépôts. b. Avances., Banques privées par actions et caisses d'épargne. Nombres calculés. a. Dépôts. b Avances. c. Obligations et actions. d. Encaisse et dépôts en Banque de Norvège.. Opérations de valeurs à, la Bourse d'oslo. a. Actions. b. Obligations.. Émissions d'actions. 8. Nombresindices des actions. a. Actions industrielles. b. Navigation. C. Pêche h la baleine. d. Banques. e. Assurances. f. Toutes les actions cotées à, la Bourse d'oslo. 9. Cours des obligations. 10. Intérêts effectifs des obligations. 11. Conditions de payement. a. Nombre des faillites. b. Nombre des conc. préventifs. C. Nombre des exécutions. d. Nombre des protêts de lettres de change. 12 Cours des changes cotés à, la Bourse d'oslo. 1. Cours de E à New York. 1 Totaux du commerce extérieur. a. Valeur. b. Nombreindices du volume. 1. Ind. du bâtiment d'habitation. Logements; accroissement net. 1. Indices de la prod. industrielle. 1. Production d'électricité. 18. Quantité de lait reçue aux laiteries et fromageries. 19. Service de chemins de fer. a. Mouvement des marehandises. b. Nombre des wagons marchandises. c. Nombre des voyageurs. 20. Mouvement de la navigation service étrangère. a. Navires chargés arrivés. b. Navires chargés sortis. 21. Chômage des ouvriers syndiqués en pourcent du nombre d 'ou vri ers rapportés. a. 10 industries. b. Ouvriers en fer et métaux. c. Ouvriers de construction. d. Ouvr. à, la fabr. de chaussures. 22. Chômage. A. Les bureaux de travail publics. Nombre d'hommes et femmes qui demandent du travail. B. Toutes les communes. Personnes sans aucun travail. a) Total. b) L'industrie. 2. Indices d'emploi. 2. Indices du commerce de détail. a. Valeur. b. Volume. 2. Prix de produits agricoles. a. Avoine. b. Foin. c Pommes de terre. d. Beurre. e. Boeuf. f. Pore. 2. Nombresindices du coût de la vie. 2. Nombresindices des prix de gros. 28. Encaisse or des banques. 29. Suède. a. Cire. des billets de la Banque de Suède. b. Avances et portef. des banques privées. C. Nombresindices des action d. Pourcentage des chômeur e. Nombresindices de la pr( duction. f. Marchandises tran, portées aux chemins de fer l'état. g. Importation. h. E) portation. i. Exportations d pâte de bois et papier. 0. Danemark. a. Circulation des billets de I Banque Nationale. b. Avanc et portef. des banques privée: C. N ombresindices des action d. Pourcentage des chômeur: e. Nombresindices de la pl.( duction. f. Importation. g. Es portation. h. Exportation d porc. i. Exportation de beurr( 1. RoyaumeUni. a. Circulation des bi 1 let E b. Avances et portefeuille d 9 banques de compensation C. Taux d'emprunt du joui d. Nombresindices des action industrielles. e. Pourcentagi des chômeurs. f. Nombres indices de la production g. Marchandises transportée, aux chemins de fer. h. Impor tation. i. Exportation. 2. France. a. Circulation des billets de 'h Banque de France. b. Nombres indices des actions c. Nombr( de chômeurs secourus. d. Nom bresindices de la production e. Wagons chargés de chemit de fer (par jour). f. Impor. tation. g. Exportation.. ÉtatsUnis. a. Monnaies en circulation. b Débité aux comptes indiv, c. Crédits industriels et commerciaux. d. Taux d'emprunt du jour. e. Nombresindices des actions. f. Nombresindices de la production. g. Nombresindices d'emploi dans l'industrie. h. Chemin de fer, wagons chargés; nombresindices. i. Activité de l'indust. d'acier. k. Production d'automobiles. 1. Importation. m. Exportation.

16 18 Nr. 10L12. Foreløpige oppgaver over åkerarealet i 19. I 199 ble det holdt fullstendig jordbrukstelling. Resultatene av denne er trykt i hefter, henholdsvis i 190, 191 og 192. Tredje hefte, oversiktsheftet, ble dog ikke tilgjengelig for offentligheten for etter krigen. I 190 ble det på grunn av forholdene ikke holdt noen arealtelling, heller ikke representativ. I 191 og senere år er det hvert år holdt fullstendig arealtelling etter oppdrag fra Produksjonsdirektoratet. Resultatene av disse tellinger hadde en ikke lov til å offentliggjøre. En samlet oversikt over de forskjellige landbruksstatistiske data til og med 19 forelå ferdig i manuskript i mai i år, men på grunn av de vanskelige trykningsforhold, er den ennå ikke ferdigtrykt. Den vil dog foreligge i den nwrmeste fremtid. Et resymé er gitt i <Statistiskøkonomisk utsyn over krigsårene». Tabellen nedenfor viser åkerarealet delt på hovedgrupper etter tellingen i 199, en beregning i 190 og pålagt og telt areal for hvert av årene 191, 192, 19 og 19 (dekar) : Korn og erter Poteter Rotvekster Grønnsaker Annen åker og hage Aker og hage i alt : Pålagt Telt 192: Pålagt Telt 19: Pålagt Telt 19: Pålagt Telt í Med beregnet tillegg for bruk inntil dekar. Det største åkerareal nådde en i 192, i alt for rikets bygder 8 dekar mot dekar i 199, en stigning på dekar eller 1 pst. Dette var 0.1 pst. av den øking som var planlagt. Siden har åkerarealet gått tilbake, i 19 var det 2 22 dekar mot pålagt For 19 var pålegget i alt dekar, derav dekar korn, dekar poteter, dekar rotvekster, dekar grønnsaker og dekar annen åker og hage.

17 1P. 18 Det foreligger nå foreløpige oppgaver over åkerarealet i 19, bygget på jordstyrenes foreløpige sammendrag. For en del herreder i Nord Norge er det brukt anslagsvise tall. For Finnmark og de evakuerte herreder i Troms ble det ikke hentet inn oppgaver. I disse herredene har det neppe vært noe åkerbruk av betydning i år. Etter de foreløpige oppgaver var åkerarealet i 19 (de tilsvarende oppgaver fra 199 i parentes) dekar ( ), nesten dekar mindre enn i 19 og 000 dekar mindre enn etter pålegget. Kornarealet var dekar ( ), potetarealet 000 dekar (0 000), rotvekster dekar (22 000), grønnsaker dekar ( 000) og andre vekster og hage dekar (2 000). Sammenliknet med 19 var arealet av de enkelte vekstslag: Endring 1.9 i dekari pst. Høsthvete Vårhvete Høstrug Vårrug Bygg Havre Blandkorn Erter Dekar ) 1 2 Dekar I i Korn og erter i alt Potet Fôrnepe Kålrot Fôrbete Fârmargkål (og fôrgulrot 19) Rotvekster i alt Kål Gulrot Andre grønnsaker Gronnsaker i alt i Gronnfôr Andre åkervekster Brakk Bær og frukthage og prydhage 10 0 :', ' I Andre vekster i alt Aker og hage i alt

18 18 Nr Husdyrholdet 1. april 19. Heller ikke for husdyrholdet har det vært offentliggjort oppgaver krigsårene. For årene til og med 19 vil oppgavene bli publisert i den nærmeste fremtid i heftet «Jordbruksstatistikk 19919» (se foran i omtalen av åkerarealet). Forsyningsdepartementet har holdt fullstendige husdyrtellinger pr. 1. april. 191 og 192 og 1. april 19, 19 og 19. For årene ble oppgavene bearbeidd i Byrået, i 19 var arbeidsforholdene så vanskelige, at en har noyet seg med forsyningsnemndenes sammendrag. På grunn av den avvikende tellingstiden er oppgavene ikke direkte sammenliknbare med de tidligere tellinger (pr. 20. juni). Så tidlig som 1. april og enn mer 1. april er bare få av årets foil, kje, lam osv. kommet til. Dette vil tydelig gå fram av nedenstående tabell som viser husdyrholdet i rikets bygder på tellingsdagen i 199 og 191. Heller ikke aldersgrupperingen har vært ensartet gjennom dette tidsrom.. En har derfor i tabellen slått sammen tallene til mest mulig sammenliknbare grupper. Husdyrholdet bygdene / 199 "[I 191 1/ 192 1/ '/ 19 Hester: Føll 1 1 Andre 18 9 Storfe: Kalver under 1 år Okser over 1 år 88 Kviger 12 8 Kyr 8 Sauer: Lam Andre Geiter: Kje 8 2 Andre Svin: Avlsråner 2 20 Avlspurker 8 Andre 1 10 Høns, voksne 22 8 Annet fjorfe, voksne 190 Selvre v, voksne Andre rever, voksne 888 Mink, voksne ? ? For de evakuerte distrikter i NordNorge har en ingen tall pr. 1. april 19. Det var vel neppe stort igjen der. En vil på nytt slå. fast, at de lave tallene for foll, lam og kje skyldes den endrede tellingstid. Av foll er det således bare noen få hundre som er fodt for 1. april, mens tallet på foil i hvert av disse årene antagelig har

19 1P vært mellom 1 og En E er også at bare en endring i tellingstiden fra 1. til 1. april betyr mye, f. eks. for tallet på fodte lam og kje. En vesentlig del av nedgangen i gruppen «andre svin» skyldes det samme forhold. I april mai kommer de fleste vårgrisene til. En må også være klar over at hensynet til rasjoneringen har gjort folk tilbøyelige til å gi opp i minste laget. Sterkest har kanskje dette gjort seg gjeldende for fjørfe og pelsdyr, men også de andre oppgavene er nok påvirket av det. Minst kanskje oppgavene over hester og kyr. Siste året viser fortsatt øking i tallet på hester og også noe øking i tallet på, kviger. Ellers ligger de fleste av tallene noe lavere i 19 enn i 19. En stor del av denne nedgangen skyldes nedslakting under evukueringen av Finnmark og nordre Troms. Holder en de evakuerte områdene utenfor både i 19 og 19, er tallene: 1/ 19 1/ 19 Hester foil Mjølkekyr Voksne sauer Voksne geiter Voksne høns

20 189 Nr Foreløpige oversikter over høsten i Norge. En gir her et utdrag av Landbruksdirektørens meldinger om hostutsiktene i årene 192, 19, 19 og 19. Heller ikke disse oppgaver var det tillatt å offentliggjøre i For 191 og tidligere år er sammendrag tatt inn i Statistiske Meddelelser for de enkelte år Også vinteren 191/2 var i likhet med de to foregående vintre usedvanlig streng. Våren kom dog omtrent til vanlig tid og da værforholdene i de tre første ukene av mai var gunstige, gikk vårarbeidet forholdsvis raskt unna. Det holdt seg kjølig om nettene så det ble ikke noen fart i vegetasjonen. Siste uken av mai brakte nedbør som sinket det vårarbeidet som stod igjen. Juni var usedvanlig kald og sur over hele landet med få solskinnsdager. Både dag og nattemperaturen holdt seg jevnt lav gjennom hele måneden. Enkelte frostnetter med frostskade på potetriset forekom i siste halvdel av måneden flere steds på Østlandet, enkelte steder også ph Vestlandet og i Trøndelagen. Nedbørsmengden var, bortsett fra de aller nordligste strok, usedvanlig stor over hele landet, på Ostlandet til dels det dobbelte av det normale. I juli var det gjennomgående kjølig og skyet med mye vind og lite sol. Temperaturen gikk flere ganger langt ned mot frysepunktet om natten med snø i høyfjellet. I distriktene rundt Oslofjorden og sørover til Telemark og Agderfylkene var det lite regn. I de andre landsdelene var det rikelig nedbor i juli med tåke på Vestlandet. Været i august artet seg stort sett nokså ens over hele landet. I den første tredjepart av måneden var det gjennomgående kjølig og tørt med lite sol. Senere var det mildere vær med mye nedbor omkring midten av måneden og mer klarvær med solvarme dager mot slutten av måneden. Et par ganger i løpet Ay måneden var nattemperaturen under frysepunktet så potetgras og andre ømfintlige planter ble snertet av frost på de mest utsatte steder. I september var det mye regn over hele landet. Særlig var det mange regnvoarsdager og stor nedbørsmengde på Vestlandet og nordafjells. På Ostlandet og Sørlandet var regnværet avbrutt av kortere klarværsperioder med sol og vind. Nattemperaturen var gjennomgående lav med flere frostnetter. Nordafjells og på Vestlandet var det gjennomgående også kjølig om dagen. På Ostlandet og Sørlandet var dagtemperaturen mer normal.

21 Eng a var gjennomgående tynn og ujevn, særlig var mye av kløveren blitt borte. I de øvre innlandsdistrikter var kunstenga enkelte steder så sterkt skadd av frost at den måtte pløyes om. I Trøndelag og Nordland hadde isbrand til dels gjort betydplig skade på enga. Til tross for den rikelige nedbor ph forsommeren, ble høyavlingen i det hele atskillig under middels. For landet under ett etter de foreløbige beregninger 8 pst. av middelsår for eng på dyrket jord og 8 pst. for natureng. Ostlandet og Sørlandet fikk størst avling med pst. av middelsår. Avlingen i disse distriktene varierer fra atskillig under middels i fjellbygdene til noe over middels i de lavere strøk. På Vestlandet og i Trøndelagen ble høyavlingen jevnt over omkring 808 pst. av middelsår. Dårligst står NordNorge med bare 0, og i enkelte strøk opp til 80 pst. av middelsår. På Vestlandet og i NordNorge ble også en del av høyet skadd under bergingen, ellers var høyavlingen av jevnt god kvalitet. K or nå kr ene var atskillig plaget både av legde og ugras som følge av den rå, kalde forsommeren. Modningen var gjennomgående 2 A, uker senere enn vanlig, og det så lenge ut som om mye av vårhveten og havren ikke ville nå full modning. Skuronna ble sen. Ved utgangen av september stod det ennå uskårne åkrer igjen både på Ostlandet og i Trøndelagen. Det meste var dog skåret. men bare høstkornet og en mindre del av vårkornet var kommet i hus. Det ustadige været gjorde bergingen vanskelig og kornet tok delvis skade i hesjene. På Ostlandet og Sørlandet ble modningen av kornet bedre enn en hadde ventet. Fra Vestlandet og Trøndelagen ble det meldt om atskillig umodent korn særlig havre og vårhvete og i høyereliggende strøk var det en del frostskade. På grunn av legden ble avlingene ujevne både i mengde og kvalitet. Ved utgangen av september var avlingen av de enkelte kornslag i prosent av middelsår oppgitt til: høstrug 9, vårrug og blandkorn 92, vårhvete og høsthvete 91, bygg 90, erter 89 og havre 8 pst. Pot et ene kom sent opp og veksten ble sinket av for lite varme. Et par frostnetter omkring 20. juni og i slutten av august skadet riset enkelte steder. Det ble i det hele tatt for lite varme og for mye væte for potetene. Dette i forbindelse med sykdommer, stengelbakteriose og tørråte satte avlingen ned. Ved utgangen av september var potetavlingen anslått til 82 pst. av middelsår. Opptakingen foregikk under vanskelige værforhold og i ubekvem jord. Rot vekst ene var sene i utviklingen helt fra våren av på grunn av mye omsåing og kjølig vær. Været senere på sommeren var heller ikke slik at de greide A ta dette igjen. Avlingene ble i det hele svært ujevne. Dårligst stod betene, hva en også måtte vente etter en sommer med så lite varme. Innbergingen av engfr ø et var vanskelig og atskillig kløver nådde heller ikke full modning, så en må regne med ujevnt og delvis skadd frø.

22 191 Nr Beitene kom sent i gang frå våren av, men tok seg dog opp ut på sommeren. På fjellet var det en sur og kald beitesommer med gjennomgående liten Avdrått. Alt i alt er Arets høstutbytte atskillig under middels i mengde og av ujevn kvalitet. Årsvekstens stilling i gjennomsnitt for hele landet ved utgangen av september, sammenliknet med utgangen av juni, juli og august, ser en av sammenstillingen nedenfor. Middelshr 100. Septbr. August Juli Juni Hoy fra eng på dyrket jord Hoy fra natureng Vårhveta Høsthvete Vårrug Høstrug Bygg Havre Blandkorn Erter Potet Fôrnepe Fôrbete Kålrot Når en skal dømme om disse prosentene, må en huske på at begrepet middelsår betegner den avlingsmengden en regner med å få i jevnt gode år, når ikke noe uforutsett støter til. Det er bare den mest Arsikre veksten, høyet, som i gjennomsnitt for en lengere årrekke kommer opp i omtrent 100 pst. av middelsårsavl. For Akervekstene er gjennomsnittsprosenten siden , for hele høstutbyttet ca. 9. Hagebruket. Frukttreernes blomstring var god, til dels svært god, men fruktansettingen stod ikke i noe forhold til den rike blomstringen. Det skyldtes i første rekke at det var regnfullt og kjølig vær i hele blomstringstiden, fa solklare og virkelig sommervarme dager. Som allerede nevnt fortsatte det med kaldt, surt vær sommeren igjennom, med nattefrost både i slutten av juni og august. Det var derfor ikke vente at de mer kravfulle hagevekster skulle gi noe særlig godt utbytte. Frukthøsten ble ujevn, men stort sett dårlig. For epler ble den for Ostlandet anslått til 00 pst. av middelsår, for Vestlandet bare 0 pst. Plommene ga knapt middels avkastning over Ostlandet, litt over på Sørlandet, på Vestlandet atskillig under middelsår. Pærene ga omlag 00 pst. av middelsårs avl, noe mindre for Vestlandet.

23 Bærvekstene ga omkring middelsårs avling, noe mindre for bringebær og jordbær. For de grovere grønnsakene ble avlingen anslått til 8090 pst. av middelsår. Vinterkålen nådde mange steder ikke full utvikling. Både hodekål og blomkål var utsatt for sterke angrep av jordloppe, kjølmark, stankelbenlarver og kålflue. Gulrota var mye angrepet av krusesyke og gulrotflue. De varmeelskende vekstene som bonner, agurker og tomater slo for en stor del feil på friland. Både frukt, tær og grønnsakavlen ble hemmet av til dels sterke åtak av soppsykdommer og snyltedyr, samtidig som det var knapphet og mangel på skikkede bekjempelsesmidler I motsetning til de tre foregående år var vinteren 192 gjennomgående meget mild. I lavlandet var det jevnt over også lite silo. I fjellet derimot, hvor all nedbøren falt som sno, ble det særlig på etterjulsvinteren ganske store snømengder. Våren kom 10 à 1 dager tidligere enn vanlig, og da det var lite tele i jorda ble det tidlig grønt og enkelte vårarbeider kunne en begynne med allerede i mars april. Ostlandet og Sørlandet hadde også stadig oppholdsvær, så det i disse distriktene ble en tidlig våronn. Mange steder var det i minste laget både med folkehjelp og trekkraft, men ph grunn av rommelig tid og gunstige værforhold var det meste av onna unnagjort i disse distriktene ved utgangen av mai. I Rogaland og ellers på Vestlandet og nordafjells ble vårarbeidene atskillig forsinket av regn og surt veer i april så det disse distriktene trass i tidlig vår snarere ble senere våronn enn vanlig. Ostlandet og Sørlandet fikk godt med regn omkring 10 mai. Dette satte fart i veksten på eng og beiter, og ga god råme til spiring på åker og i hage. Senere var det imidlertid stadig oppholdsvær med sterk sol og mye vind, så jorda tørket fort ut. I leirjordsdistriktene på Østlandet ble det atskillig skorpedannelse. I de andre landsdelene var det rikelig med nedbør, særlig i april. Temperaturen var forholdsvis høy om dagen, men det var gjennomgående kjølig om natta. Første halvdel av juni var stort sett varm. Kulminasjonen kom ved pinsetider med noen dagers voldsom varme over hele landet. Senere var det vekslende temperatur. Nattemperaturen var lav over hele landet ; Trøndelagen var det frost enkelte steder i høytliggende strøk. Neclborsmengden var nokså skiftende. Noen distrikter fikk nok regn, andre for lite. Forskjellen er størst mellom ytre og indre bygder på Vestlandet og i Nordland. De ytre strøk fikk i meste laget med regn. På Ostlandet, særlig SørOstlandet var det heller for tørt. I begynnelsen av juli var det noen solrike og varme dager. Senere ble det mer ustadig vær med lokale regnbyger og gjennomgående under mid.

24 1 9 Nr dels varme til henimot midten av måneden. Siste halvdel av juli var det meget tørt og varmt. I NordNorge var det tørt og kjølig vær i første halvdel av måneden, men mere varme og regn senere. Nattemperaturen hadde også i juli en tendens til å holde seg lav, endog med tilløp til nattefrost på særlig utsatte steder. Tort, solrikt, varmt veer som i siste halvdel av juli fortsatte også en ukes tid ut i august. Senere i måneden var det gjennomgående lavere ternperatur, og for det meste overskyet vær med regnvær innimellom, delvis med kraftig tordenvær. Omkring midten av måneden var det et par kalde netter. I flere distrikter ble potetriset snertet av frosten, og i de mest utsatte fjellbygdene frøs potetriset helt ned. Noen videre frostskade på kornåkrene ble det ikke meldt om. Ostlandet og Sørlandet hadde ustadig vær med atskillig regn til over midten av september, men oppholdsvær med sol i slutten av måneden. I Rogaland og ellers på Vestlandet og nordafjells var det omvendt, med pent, mildt vær til omkring 20., kjøligere vær med mye regn resten av måneden. Høsten holdt seg stort sett mild. Først henimot slutten av måneden var det et par kalde netter med frost over hele landet og sno i høyfjellet. Enga hadde klart overvintringen tilfredsstillende og korn godt i vei fra våren av. Forste års eng var delvis flekket på grunn av mye legde i gjenlegget i fjor. Slåtten korn tidlig, ved utgangen av juli var det meste unnagjort. Hoyavlingene ble gjennomgående små, men må likevel betegnes som jevne, da ikke noe distrikt har fått utpreget dårlige eller særlig store høyavlinger. For landet under ett er avlingene ved utgangen av august oppgitt til 91 pst. av et middelsår for eng på dyrket jord, 9 pst. for natureng. Strøket fra og med Buskerud og sør og vestover til og med Sogn og Fjordane har fått de relativt største høyavlingene med 9 til godt og vel 100 pst. av middelsår. Møre og Romsdal, Trøndelag og NordNorge har fått minst høy 8090 pst. av et middelsår. På Oplandene og det sørlige Ostland er høyavlinga rundt 90 pst. av et middelsår. De distriktene som slo tidligst, særlig det sørlige av Ostlandet, Sørlandet og Rogaland, fikk høyet delvis skadd av darlig bergingsvær. Ellers er høyet i år av meget god kvalitet. K ornåkr en e. Over Ostlandet, og da særlig SørOstlandet., ble det som nevnt skorpedannelse som sinket åkrene betydelig. På Vestlandet, hvor det jevnt over var størst nedbør, ble det delvis mye ugras i åkrene. T enkelte distrikter har kjølmarken gjort en del skade, andre steder var det sterke angrep av bladlus. På grunn av tørken i juli august ble kornet drevet til for tidlig modning så en må regne med noe smått og ujevnt korn. Ved slutten av august var skuren i full gang; ved utgangen av september var skuronna unnagjort over hele landet, og på Østlandet og Sørlandet var også det aller meste av kornet innkjørt. I Rogaland og ellers på Vestlandet

25 19 19 og nordafjells ble bergingen sinket av regnvær, så en del av kornet ennå, sto ute. Ved utgangen av september var kornavlingene oppgitt til 9 pst. av middelsår for høstrug, 9 pst. for hosthvete og blandkorn, 92 pst. for havre, 91 pst. for vårrug, 90 pst. for vårhvete og 89 pst. for erter. Potet en e. Veksten ble atskillig nedsatt av tørken i siste halvdel av juli, og nedbøren i august kom for sent til at de kunne ta seg helt opp igjen. Ved siden herav var det atskillig virussykdommer og stengelråte. Torråten derimot kom så vidt sent at den ikke gjorde større skade. Vestafjells og nordafjells var værforholdene mindre gode under opptakingen. For hele landet under ett var potetavlingen ved utgangen av september oppgitt til 90 pst. av et middelsår. Rotvekstene er i det hele ujevne og har gjennom hele veksttiden. stått dårligst av alle jordbruksvekstene. Fra våren var det atskillig herjinger av jordloppa og omsåing, og i den beste veksttiden ble det for tørt. Avlingene er ved utgangen av september oppgitt til rundt 80 pst. av middelsår. Innbergingen av engfrøet var vanskelig på grunn av ustadig vær. Avlingen av timoteifrø tegner til å bli noenlunde normal, men av kløver er det lite. Beitene kom tidlig i vekst i lavlandet, men gjenveksten på eng og beiter ble dårlig på grunn av tørken midtsommers. I fjellet var det lenge surt og kaldt så, fjellbeitene kom sent i gang, og det ble tidlig surt og kaldt igjen. Årsvekstens,,stilling i gjennomsnitt for hele landet ved utgangen av september, sammenliknet med utgangen av juni, juli og august, ser en av sammenstillingen nedenfor. Middelsår & Hoy fra eng på, dyrket jord Hoy fra natureng Vårhvete Høsthvete Vårrug Høstrug Bygg Havre Blandkorn Erter Po tet Frnepe Frbete Kålrot Septbr. August Juli Juni Når en skal dømme om disse prosentene, må en huske pa, at begrepet middelsår betegner den avlingsmengden en regner med å få i jevnt gode år, når ikke noe uforutsett støter til. Det er bare den mest årsikre veksten,

26 19 Nr høyet, som i gjennomsnitt for en lengere årrekke kommer opp i omtrent 100 pst. av middelsårsavl. For åkervekstene er gjennomsnittsprosenten siden , for hele hostutbyttet 9. Hagebruket. O vervintringen var god for de fleste planteslag i hagebruket, og det ble ikke meldt om vesentlige vinterskader av noen art. Vårarbeidene foregikk under gunstige forbold over hele Øst og Sørlandet, mens værforholdene på Vestlandet og nordpå sinket våronna og til dels hindret sprøytearbeidet. Epletrærne blomstret rikt, særlig sommereplene og blomstringen foregikk stort sett under gode værforhold. Pærene blomstret mer ujevnt. Steinfrukttrærne hadde mange steder dårlig vær under blomstringen. En stor del av morell og kirsebærblomstene i Vestlandsfylkene tok skade av været. Plommene blomstret lite og mye av blomsten ble ødelagt. Det viste seg snart at fruktknoppen hadde vært for veik og dårlig utviklet, så selv der hvor blomstringen var rik, ble kartsettingen ikke tilsvarende. Fruktavlingen ble betydelig under middels i de fleste landsdelene. Sommer og høsteplene ga dog noenlunde bra avkasting i flere av Østlandsfylkene, men lite av holdbar vare. Over det meste av landet var det sterke angrep av skurv og rognebærmoll, og dette reduserte avlingene sterkt både i mengde og kvalitet. Det ble mye nedfallsfrukt og mye frasortert vare. På Vestlandet var sykdomsangrepene særlig sterke, slik at en må regne med at det også har hemmet utviklingen av blomsterknopper for neste år. Pærene var også sterkt angrepet av skurv. Plommene gå dårlig avling. For hele landet er epleavlingen anslått til pst. av middelsår, pæreavlingen 9 pst., kirsebær og moreller 2 pst. og plommer 2 pst. Hagebærene ga bra avling, og buskene har stort sett vært friske. De fleste grønnsakslagene ga litt under middels avling. De sene kålslagene hadde mange steder vanskelig for å danne faste hoder. På gulrota var det til dels sterke angrep av krusesyke og gulrotflue, men sprøyting hjalp bra Vinteren 19 var meget mild over hele landet, med lite snø i de lavere strøk. I fjellet derimot var det jevnt store snømengder, og nordafjells fikk en usedvanlig store snøfall i februar og mars. Det var også gjennomgående lite tele i jorda. I de lavere strøk gikk snøen forholdsvis tidlig, men været holdt seg kaldt, så veksten kom sent i gang. Vestafjells, nordafjells og i fjellbygdene kom våren i det hele sent. På grunn av det kjølige vær kom vårarbeidene noe senere i gang enn vanlig, og i de fleste distrikter var det knapt både med trekkraft og folkehjelp. Men da det meste av åkeren var høstpløyd og det stort sett var

27 godt arbeidsvær, gikk våronna fort unna, så forsinkelsen stort sett ble tatt igjen og det meste av onna unnagjort i løpet av mai. I kystbygdene på Vestlandet var det en del regn som sinket vårarbeidet, og i de ytre bygder på Jæren gjorde sterk storm med jordråk stor skade på åkeren. Ellers var det gjennomgående kjølig med særlig lav natttemperatur og lite nedbør i mai. I NordNorge var det gjennomgående pent og tørt vær i første halvdel av juni, men kjølig med en del regn senere. I de andre landsdelene var juni i det hele nedborsrik og kjølig med mye kald nordavind og bare enkelte varmere dager mot slutten av måneden. Natttemperaturen var særlig lav med kuldegrader 2 netter omkring St. Hans, som skadet potetgraset på utsatte steder. Fra Glåm.dalen, rundt Øieren og i Vestfold meldtes om flom og oversvømmelser. I Glåm.dalen måtte flere lavereliggende åkrer såes om. Været i juli var nokså vekslende. I SørNorge (Trøndelagen medregnet) var det gjennomgående mye sol og varmt vær i begynnelsen og enkelte dager mot slutten av måneden. Omkring midten av måneden var det atskillig ncdbor, ærl!g på Østlandet, Sørlandet og i Rogaland. Resten av Vestlandet og Trøndelagen fikk mindre nedbør og mest som lokale byger, og fra Sogn, Nordfjord, Romsdal og NordTrøndelag meldtes at det der begynte å bli tørt i enkelte strøk. Nordland hadde mye nordavind med surt og kaldt vær i juli og bare kortere perioder med mildvær og sol. Nordland hadde stort sett tilstrekkelig regn. Natttemperaturen holdt seg lav også i juli. Fra Romsdal, Nordmøre og Finnskogen ble det endog meldt om frostskade på potetgraset mot slutten av måneden. På Østlandet og Sørlandet var det gjennomgående varmt, drivende vær i august med litt nedbor omkring den 20. På Vestlandet og i Trøndelagen var det drivende vær med sol den første tredjedel av måneden, men med skyet vær og atskillig regn senere i måneden. I NordNorge var det gjennomgående kjølig, med mye nedbør i august. Omkring midten av måneden var det et par kaldnetter, men noen nevneverdig frostskade ble det ikke meldt om. Været i september var særlig ustadig med mye regn. Sørlandet og enkelte distrikter på Vestlandet hadde noen kortere perioder med lettere vær, så innhøstingen i disse distrikter gikk forholdsvis bra. Nordafjells og særlig på Ostlandet var det derimot bare enkelte dager innimellom med oppholdsvær og sol, så hostarbeidene ble atskillig forsinket. Nordafjells var det også gjennomgående kjølig, med frostnetter i begynnelsen av måneden. Fra Nordland ble det således meldt om frostskade både på poteter og korn. Sønnafjells var det gjennomgående mildt det meste av måneden. Fra Sørlandet ble det meldt om atskillig isbrand ph e n g a, som ellers

28 19 Nr hadde overvintret jevnt bra. På grunn av Een vår og kjølig vær kom veksten dog sent i gang. Ved utgangen av juni var slåtten bare så vidt begynt enkelte steder på Sørlandet og i Rogaland. Ved utgangen av juli var slåttonna i full gang over hele landet. I Østfold og Vestfold og på Sør og Vestlandet var mye av høyet kommet i hus. Ved utgangen av august var slåttonna unnagjort over hele landet cg høyet kommet i hus. Høyavlingene ligger for landet under ett nær opp til et middelsårs, med 9 pst. for eng på dyrket jord og 9 pst. for naturenga. Østfold, Akershus, Upland, Buskerud, Telemark og Møre og Romsdal fikk over middelsårs avling av høy. I de andre fylkene er avlingene anslått til pst. av et middelsår. Relativt minst ble høyavlingen i Nordland, 82 pst. av middelsår for eng på dyrket jord cg 8 pst. for naturenga. Buskerud og NordTrøndelag fikk noe av høyet skadd av regn under innberginga, ellers ble høyet start sett av meget god kvalitet. Korne t. I Glårndalen, Opland og Buskerud var høstrugen delvis gått ut, ellers hadde vintersæden stort sett overvintret bra. Også kornåkrene var senere i utviklingen enn vanlig. Regnværet i juni fremmet ugraset og vanskeliggjorde sprøyting og ugrasharving. På rålendt jord gulnet åkeren og stod i stampe. Ved utgangen av juni tegnet kornavlingene til å bli 101 pst. under middelsår. Åkrene tok seg dog godt opp i juli, da det kom mer varme i været. De var dcg fremdeles ujevne og ugrasfulle og senere i utv;klingen enn vanlig. Det drivende været i august fremskyndet modningen. Ved utgangen av august var skuronna i full gang over hele landet, men ble siden sterkt hemmet av det ulaglige været i september. Det meste var dog skåret ved utgangen av september. Åkrene var som nevnt ujevne og sterkt plaget av ugras. På sidlent jord ble åkeren tynn med kort strå og små aks, og hvor det var tykk åker, ble det sterk legde. I høyereliggende strøk og nordafjells knep det mange steds med å få åkeren moden. Alt i alt ble kornavlingen derfor ujevn, og ved siden av dette var det et elendig bergingsvær for kornet. På Vestlandet var det meste av kornet i hus ved utgangen av september, ellers stod det ennå mye ute. Fra alle distrikter ble det meldt om større eller mindre regnskade på kornet, særlig på Østlandet og Sørlandet, hvor kornet grodde både på staur og i hesje. Ved utgangen av september var kornavlingen beregnet til 8090 pst. av middelsår, med noen variasjoner for de enkelte kornslag. Også potetene kom senere i gang enn vanlig. De tok seg litt opp i juli, men i august ble det for tørt, og senere fikk tørråten godt tak sammen med virussykdommer og stengelråte. Potetene stod avgjort dårligst av alle jordbruksvekstene, og opptakingen foregikk under ugunstige værforhold. Det var gjennomgående lite under med mye småpoteter og atskillig rhte. Potetavlingen er for hele landet ved utgangen av september beregnet til 0 pst. av middelsår.

29 Rotvekstene var og sent ute fra våren av, tok seg opp i juli, mens det i august ble for tort for dem. Avlingen ble derfor under middels, 92 og 91 pst. henholdsvis for fôrnepe og kålrot, 8 pst. for fôrbete. Avlingen av ti mot eif r ø så gjennomgående bra ut, mens kløveren var ujevn. Innbergingen var vanskelig. Beitene kom sent i vei fra våren av. I juli var beitene jevnt over meget gode både i lavlandet og i fjellet, men gjenveksten i august ble svak det var for tørt. Årsvekstens stilling i gjennomsnitt for hele landet ved utgangen av september, sammenliknet med utgangen av juni, juli og august, ser en av sammenstillingen nedenfor. Middelsår = 100. Septbr. August Juli Juni Hoy fra eng på dyrket jord Hoy fra natureng Vårhvete Høsthvete Vårrug Høstrug Bygg Havre Blandkorn Erter Potet Fôrnepe Fôrbete Kålrot ' Når en skal domme om disse prosentene, må en huske på at begrepet middelsår betegner den avlingsmengde en regner med å få i jevnt gode år, når ikke noe uforutsett støter til. Det er bare den mest årsikre veksten, høyet, som i gjennomsnitt for en lengere årrekke kommer opp i omtrent 100 pst. av middelsårsavl. For åkervekstene er gjennomsnittsprosenten siden , for hele bøstutbyttet 9. Hagebruket. Etter den milde vinteren var det å vente at overvintringen var gått bra for de fleste hagebruksvekster. Dette slo også til og med få unntak. Den sene og kalde vår gjorde at frukttrærne kom sent i blomst på Ost og Vestlandet 2 uker, på Sørlandet 12 uker senere enn normalt, og blomstringen varte svært lenge i det kalde været. Alle fruktslag blomstret rikt, men det regnet det meste av tiden, og insektbesøket ble ytterst mangelfullt. Regnværet var også til hinder for sprøytearbeidet. I enkelte landsdeler var værforholdene noe bedre i siste halvpart av juni, slik at de trærne som blomstret sent, fikk noen godværsdager. Fruktsettingen ble i det hele dårlig. Det er mange år siden fruktavlingen var så liten som i år. Sentmodne og kravfulle sorter av epler, pærer

30 1 99 Nr og plommer nådde heller ikke full utvikling og hadde dårlig farge og aroma. Avlingene er dog ikke like små overalt. I enkelte bygder er epleavlingen nesten opp mot middels, særlig i de best drevne hagene. De plantesykdommer som i år har gjort mest skade i frukthagene, er skurv på eple og pære og haglskuddsyke på plommer. Bladlus og teger gjorde også betydelig skade og var vanskelig å bekjempe, da det nå er total mangel på nikotin til sprøyting. Hagebærene ga litt under middels avling. Bringebærene slo mange steder dårlig til. Også grønnsakavlingen ble under middels. Kålgallmyggen gjorde stor skade på alle kålslag, og ellers gjør den knappe tilgang på gjødsel seg etterhvert gjeldende Det var lite sno over størsteparten av landet vinteren 19. I de høyereliggende strok på Østlandet og i Trøndelag var det mye snø. Våren kom svært tidlig over hele landet og vårarbeidet kom tidlig i gang. På de fleste steder var det stor mangel på arbeidshjelp og til dels trekkraft, men på grunn av den tidlige våren ble arbeidet allikevel ferdig i normal tid. I april var det lite nedbør og forholdsvis varmt over det meste av Ost og Sørlandet. I andre landsdeler var det, stort sett, noe mer nedbor. NordTrøndelag hadde tort og kjølig vær. I mai var været mer vekslende. Det var mer nedbør over Ost og Sørlandet. Det var også kjøligere, og det forekom frostnetter på enkelte steder. Det førte til dels til skade på tidligpotetene. På Vestlandet og i Sm. Trøndelag var det stort sett kjølig vær og til sine tider for mye nedbør. NordTrøndelag og Nordland hadde kjølig vær med lite nedbør. I det store og hele var det gunstig vær for vårarbeidet i første del av måneden. Senere var det dårligere, og arbeidet ble til dels sinket. Første del av juni var også kjølig i NordNorge med lite nedbor. I de andre landsdeler var det svært regnfullt første halvdel av måneden. Det var kaldt, med nattefrost enkelte steder. Siste halvdel av måneden var mye varmere over hele landet, og det var mer passende nedbor. I Nordland var første uken av juli nokså kjølig. Enkelte steder var det kuldegrader om nettene. Over hele landet ellers var det varmt og tort fram til den 20. Noen steder var det så tørt at det hemmet veksten på rotvekster og poteter, og kornet bln fordrevet. Resten av måneden var kjoligere, og det kom litt nedbor, men det var fremdeles for tørt over Ost og Sørlandet. I de øvrige deler av landet var nedbøren noe rikeligere. I begynnelsen av august var det noe nedbør og kjølig vær nordenfjells. Ellers var måneden varm og torn I siste uken kom det en del nedbor enkelte steder, men i det store og hele var det tørrere enn ønskelig for årsveksten.

31 Også første del av september var varm og tørr. Sist i måneden kom det noe regn. Temperaturen var noe lav enkelte steder, men det ble ikke meldt om frostskader av betydning. Enga greidde overvintringen godt, og veksten kom tidlig i gang. Den stod meget fint fra våren av. På enkelte steder gjorde dog fosforsyremangelen seg merkbart gjeldende. Det kjølige været i siste halvdel av mai og forste halvdel av juni satte veksten tilbake, så slåtten begynte helst litt senere enn vanlig. DED rikelige nedbør gjorde at enga ble frodig. Det var gunstig vær i slåttonna, så arbeidet gikk fort unna, og høyet kom velberget i hus. Ved utgangen av juli var slåttonna for det meste ferdig i det sørlige Norge. Høyavlingen ble meget god. For landet under ett ga eng på dyrket jord 10 pst. av middelsår og natureng 98 pst. Relativt størst ble avlingen i Telemark med 11 pst. av middelsår for eng på dyrket jord, minst i Nord Trøndelag med 90 pst. Ellers var det bare i SørTrøndelag, Nordland og Hordaland at avlingen lå under middelsår. Korne t. Vintersæden klarte overvintringen godt. Kornåkrene stod lenge i stampe i mai juni, men tok sig fort opp da det ble varmere. Åkrene var stort sett ugrasfulle ph grunn av regnværet, som også hindret sprøyting og ugrasharving. Det var også vanskelig med svovelsyre til ugrassprøyting. Det var mye angrep av kjølmark. I juli og senere utover sommeren ble det etter hvert for tørt for kornåkrene mange steder. De ble til dels fordrevet. På utsatte steder i Opland begynte byggskuren allerede i juli. Ved utgangen av september var det aller meste av kornet kommet i hus. Det ble en del lettkorn og smått korn enkelte steder på grunn av den langvarige tørken, men jevnt over var det av god kvalitet. Det var godt bergingsvær. Ved utgangen av september var kornavlingen beregnet til 89 pst. av middelsår. Pot et ene ble sinket en del av det kalde og fuktige været. Da varmen kom, tok de seg snart opp de fleste steder. I Agderfylkene lå de noe etter. Fra Opland, Vestfold, AustAgder og Hordaland ble det meldt om frostskade på potetriset i juni. Lenger ut på sommeren gjorde torken seg gjeldende også for potetene. På grunn av det tørre været ble de lite plaget av tørråte. Avlingen ble for hele landet etter de foreløpige oppgaver 8 pst. av middelsår. Relativt best stod Nordland med 10 pst. og Hordaland med 10 pst. De andre fylkene lå under middelsår. Dårligst stod Buskerud og AustAgder med 8 pst. Rot ve kst ene ble også sinket av det kjølige været først i juni. Det var mye ugras. Mangel på arbeidskraft forte mange steder til at luking og tynning ikke ble gjort i rett tid. Varmen satte fart i veksten da den kom, men senere ble det for tørt. Avlingen ble ved utgangen av september beregnet til 82 pst. av middelsår for frnepe, pst. for kålrot og pst. for förbete. Bare i Møre og Romsdal nådde en opp i middelsårsavl.

32 201 Nr Fr øa vling en av timotei og kløver ble stort sett bra, velberget og av god kvalitet. Beit en e kom tidlig i vekst. De var frodige og ga god gjenvekst på forsommeren. Fjellbeitene derimot var sene de fleste steder, men tok seg godt opp senere. På ettersommeren ga de relativt bedre utbytte enn innmarksbeitene, hvor gjenveksten var dårlig på grunn av tørken. På Vestlandet og i Trøndelag var det litt mer regn, så der klarte beitene seg bedre. Årsvekstens stilling i gjennomsnitt for hele landet ved utgangen av september, sammenliknet med utgangen av juni, juli og august, ser en av sammenstillingen nedenfor. Middelsår = 100. Septbr. August Juli Juni Hey fra eng på dyrket jord Hoy fra natureng... Vårhvete Høsthvete Vårrug Høstrug Bygg Havre Blandkorn Erter Potet Frnepe Frbete Kålrot H Når en skal domme om disse prosentene, må en huske på at begrepet middelsår betegner den avlingsmengden en regner med å få i jevnt gode år, når ikke noe uforutsett støter til. Det er bare den mest årsikre veksten, høyet, som i gjennomsnitt for en lengere årrekke kommer opp i omtrent 100 pst. av middelsårsavl. For åkervekstene er gjennomsnittsprosenten siden , for hele høstutbyttet ca. 9. Hagebruket. De fleste hagebruksvekstene overvintret godt. Frukttrærne blomstret tidlig på de fleste steder. Over Østlandet blomstret epletrærne særlig rikt, mens plommeblomstringen var knapt middels. På, Vestlandet var det plomme og moreller som blomstret rikest. Fruktsetningen ble dog sterkt hemmet av dårlig vær, til dels frost i blomstringstiden. Det ble ansatt lite kart. Soppsykdommer og skadeinsekter gjorde stor skade. I juli ble eplene utsatt for sterke angrep av rognebærmollet. På grunn av total mangel på nikotin kunne dette ikke hindres. Dette nedsatte kvaliteten av avlingen svært. Tørken var også en medvirkende årsak til at avlingen ble liten, særlig på Ostlandet.

33 Fruktavlen ble svært dårlig. Ved utgangen av september ble eplehøsten satt til vel V, av et middelsår. De andre fruktslagene ga ikke stort over halvdelen av middelsår. Plommer stod best med pst. Hagebærene ga litt under middelsårsavling. Også disse led av tørken. Særlig bringebær fikk svært kort høstsesong, og bærene ble til dels små. Enkelte sykdommer gjorde også en del skade. Tidliggrønnsakene ga store avlinger. De mer varmekrevende hagevekster, som f. eks. tomater og agurker slo også godt til. Også hagefrøavlen hadde gode vilkår. Vintergrønnsakene særlig vinterkålen har hatt mer ulemper av tørken. Både denne og blomkålen ga liten avling på Østlandet, mens den i de fleste Vestlandsfylker og i NordNorge nådde opp i middelsår eller vel det. Gulrøttene ga bra avling, m en også disse var relativt dårligst over Ostlandet.

34 20 Nr Priser på faste eiendommer 19. Beregningene over den gjennomsnittlige skyldmarksverdi bygger på, oppgavene over tinglyste eiendomsoverdragelser og viser skyldmarksverdien for vanlige joi. dbrukseiendommer i fri omsetning. Oppgavene over de tinglyste eiendomsoverdragelser som omfatter a 11 e omsatte eiendommer må derfor først gjennomgås for utsortering av de salg som ikke skal være med før beregningene over skyldmarksverdiene kan bli utført. Av eiendommer som ikke tas med, nevner en først og fremst alle som er uten jordbruk. Videre alle eiendommer med under 2 ore i skyld, da disse eiendommer er så små at jordbruket ikke kan være hovedinntekten for eieren av dem. Likedan blir alle salg hvor særskilte forhold gjor at prisen blir vesentlig høyere eller vesentlig lavere enn vanlig, ikke tatt med ved beregningene. Av slike forhold skal en nevne særlig stor husverdi, industribebyggelse, tomteverdier, med fosse, jakt og fiskeretter o. 1. Foruten eiendommer hvor det bare er skog, blir også eiendommer med mye skog, dvs. mer skog enn vanlig i distriktet holdt utenfor beregningene. Eiendommer med særlig liten husverdi er heller ikke tatt med. Videre kan en eiendom bli holdt utenfor på grunn av at den ligger avsides, fordi det ikke er vei til den, fordi den er særlig tungbrukt eller også fordi den bar vært vanskjøttet så verdien er forringet. Andre årsaker som gjør at en eiendom blir holdt utenfor beregningene over skyldmarksverdien, er de personlige og økonomiske forhold. Således blir alle salg mellom slektninger eller hvor andre personlige forhold spiller inn, holdt utenfor. Likedan eiendommer som er utlagt på skifte, solgt ved tvangsauksjon eller ekspropriert m. v. Bevegelsene i eiendomsprisene viser gjennom lengere tidsrom en stadig stigning. Denne prisstigning har flere årsaker. Ved beregningene over skyldmarksverdiene som omfatter den samlede verdistigning, kan en ikke skille ut de enkelte årsaker og deres virkning på endringene i skyldmarksverdiene. Men en vil understreke at det er en del årsaker som virker til prisstigning i det lange løp, mer eller mindre uavhengig av svingningene i pengeverdien. Således fører oppstykkingea av jordbrukseiendommene i flere mindre jordbruk automatisk til stigning i skyldmarksverdien ved at den gjennomsnittlige skyldmarksverdi ligger betydelig høyere for små enn for større eiendommer. Se nærmere tabell side 20. Nedgangen i eiendomsstørrelsen har ikke vært jevn og det enkelte år kan vise ikke så små avvik fra gjennomsnittene i de nærmeste år. For de eiendommer som danner grunnlaget for beregningene over skyldmarksverdiene har det vært en sterk nedgang fra omkring 1900 til ca Eiendomsstørrelsen gikk da ned fra om lag 2.0 skyldmark til 2.00 skyldmark. Gjennomsnittsstørrelsen holdt seg deretter omtrent uforandret til 190. Så kom det en ny sterk nedgang som har brakt eiendomsstørrelsen ned til under 1.0 skyldmark i de siste år.

35 I 192, 19 og 19 har størrelsen av de eiendommer som er med i skyldmarksberegningene vært henholdsvis 1., 1.1 og 1.12 skyldmark. Med oppstykkingen av eiendommer tenker en ikke på utparselleringen til villaeiendommer og andre tomtebruk. Disse eiendommer er for små til å bli med i beregningene over skyldmarksverdien, og de har heller ikke noe med j ordbrukseiendommer å gjøre. En annen viktig årsak til verdistigning er den sterkere drift av jorden og oppføringen av bedre og hensiktsmessigere bygninger. Derved øker avkastingen av eiendommene og betinger en høyere omsetningsverdi. Bygging av nye veier og jernbaner eller igangsetting av nye transportruter kan få, meget stor betydning for jordbruket i et distrikt ved at fraktene blir lavere, omsetningen lettere og etterspørselen øker. Oppkomsten av nye tettbygde steder virker i samme retning. Av alle disse årsaker vil en særlig nevne den sterke utvikling av rutebiltrafikken etter Den omfatter nå omtrent hver grend i landet og virkningen av den på omsetningsforholdene i landbruket har hittil vært uhyre stor. Ved siden av disse årsaker forer naturligvis svingninger i pengeverdien slik som f. eks under og etter verdenskrigen med seg sterke prissvingninger i eiendomsverdiene. Ved Prisdirektoratets kunngjøring nr. 22 av 8. oktober 190 ble det fastsatt prisbestemmelser for faste eiendommer. Ved salg av fast eiendom ble det da forbudt å ta eller kreve høyere pris enn rimelig bedømt etter prisforholdene for faste eiendommer i vedkommende distrikt i tidsrommet 1. januar8. april 190. Har en eiendom vært omsatt i tiden 1. januar april 190 er det forbudt å ta høyere pris enn den som da ble betalt. Det er dog adgang til å regne tillegg for verdiøking ved forbedringer eller endringer og for tilvekst av skog og avling. Det må videre trekkes fra for nedgang i verdi på grunn av skader, dårlig vedlikehold, hogst, innhostet avling m. v. Disse regler gjelder også ved tvangssalg, ekspropriasjoner og odelsløsninger. Eiendomsprisene steg uavbrutt fra 191 til 1920, da maksimum ble nådd med kr. pr. skyldmark mot kr. 2 i 191. Stigningen var særlig sterk i årene 191, 191 og Etter 1920 har eiendonisprisene gått ned, når 192 unntas, helt til 192, da skyldmarksverdien var beregnet til kr. 9. Nedgangen var særlig sterk i 192 og den har vekslet til dels betydelig i styrke fra år til annet. Fra 192 har eiendomsprisene steget sterkest i årene 19 og 19, noe mindre i 19, 198 og 199. I 198 var prisen kr. 1 pr. skyldmark. I 199 steg prisen med. pst. og har i årene steget med henholdsvis.2, 8.90, 8.0 og 11.1 pst. I 19 er det så en nedgang på 1.02 pst. For 19 er skyldmarksverdien beregnet til kr eller 1 når prisen i 198 = 100. I 19 var skyldmarksverdien kr Det var således noe høyere enn i 1920 og er den høyeste som har vært beregnet hittil.

36 20 Nr I folgende oppgave som viser bevegelsen i eiendomsprisene i rikets bygder siden 191 er : Endring fra Endring fra Endring frs foreg. år: foreg. år : foreg. år: I.1 pst pst d. pst ± 1.0 A F 8.88» 191 I.2» ± 1.1 # # F 1. # ± 8.» * I 9.» : 0.8 # F.» d 1. # :.» d.2 * d.» > d 8.90» d 0.8» 191 ' 1.» d 80» ± 8.2 # :.1» 19 1 F 11.1 # : 8.0» 19 1 F 0.89 # ± 1.02» ,.2 # » Gjennomsnittspriser pr. skyldmark for årene 1919 og femåret Bygdene fylkesvis Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag... NordTrøndelag Nordland Troms Riket (Finnmark unntatt) Gjennomsnittspriser pr. skyldmark Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner De oppførte gjennomsnittspriser er både for de enkelte fylker og for riket beregnet ved å dividere salgssummen med den samlede matrikkelskyld for de eiendommer som er tatt med. Utviklingen i eiendomsprisene fra 19 til 19 har artet seg noe forskjellig i de ulike strøk av landet. Det har vært en ikke ubetydelig stigning i Telemark, Agderfylkene, Trøndelagen. og NordNorge, mens det har vært noe nedgang i Opland, Buskerud og Vestfold og til dels betydelig nedgang på Vestlandet. Østfold, Akershus og Hedmark har nærmest uforandrede priser. Den største stigning fra 19 til 19 har en i Telemark og Nordland fylker med.1 pst. og den største nedgang forekommer i Rogaland med 9. pst. og i Sogn og Fjordane med. pst.

37 For å kunne dømme sikrere om prisutviklingen i de enkelte distrikter bør en imidlertid se flere år i sammenheng. I det følgende skal en derfor se på prisbevegelsen i de enkelte fylker. Settes prisen i har den fylkesvis steget følgende til i 19: Østfold 9.0 pst Telemark 9.0 pst. Møre og Romsdal pst. Akershus 9.9 AustAgder 2.0 * SørTrøndelag. Hedmark.0 VestAgder. NordTrøndelag 2. Opland. Rogaland. * Nordland 0. Buskerud. Hordaland 0.9 * Troms.2 Vestfold 9 Sogn og Fjordane.0 * Riket (unnt. Finnmark). * For hele riket under ett er det. pst. stigning siden På grunnlag av stigningen i de enkelte fylker viser det seg at en kan skille ut flere områder med noenlunde ens prisstigning. Hedmark og Akershus har henholdsvis.0 og 9.9 pst. stigning fra 198 til 19. Disse fylker skiller seg derved ut med en betydelig sterkere stigning enn i andre distrikter. Ostfold og Vestfold har en stigning av 90 pst., mens Opland og Buskerud har knapt pst. Telemark og Agderfylkene har derimot stigningsprosenter mellom 9 og pst. Vestlandet, Trøndelagen og NordNorge har stort sett en stigning på ca. 0 pst. Rogaland, SørTrøndelag og Troms ligger dog noe lavere. Det sistnevnte fylke har bare.2 pst. stigning. I tabellen neste side er skyldmarksverdien regnet ut for eiendommer av ulike størrelse. Oppdelingen viser at skyldmarksverdien er størst for de minste eiendommene og at den stort sett faller jevnt etter som eiendommen blir storre og større. For fylkestallene er denne regelmessighet ikke så utpreget som for rikstallene, fordi beregningene her bygger på, for få oppgaver til å gi helt sikre gjennomsnittstall. Særlig gjelder dette for de større eiendommer. Sammenlikning av de klassevise rikstall for 1 9 og 1 9 viser litt stigning i klassene 1 og, men ellers er det nedgang. I 192 ble omsatt 18 2 eiendommer i landdistriktene til en verdi av ca. 122 mill. kr., i 19 omsatt eiendommer til ca. 1 mill. kr. og i 199 omsatt 29 1 eiendommer til ca. 202 mill. kr. I byene ble det i 192 omsatt 901 eiendommer til ca. 88 mill. kr., i 19 omsatt 1 eiendommer til ca. 90 mill. kr. og i 199 omsatt 8 eiendommer til ca. 12 mill. kr. Fra 190 av har krigen virket sterkt på tallet av omsetninger av eien. dommer. På grunn av direkte krigshandlinger var det svært liten omsetning av eiendommer en tid av året 190. Dette året ble det derfor bare omsatt eiendommer i landdistriktene og eiendommer i byene til henholdsvis ca. 11 og 11 mill. kr. I 191 steg omsetningen igjen til 2 eiendommer i landdistriktene og 010 eiendommer i byene til henholdsvis ca. 222 og 11 mill. kr., men i 192 gikk omsetningen ned til 2 0 eiendommer i landdistriktene og eiendommer i byene til hen

38 20 Nr Gjennomsnittspriser pr. skyldmark for jordbrukseiendommer av ulike størrelse. År Fylker 1 9. Østfold Akershus... Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland.... Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms 1 9. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag. Nordland Troms Riket Finnm. unntatt 19» 198» 199» 190» 191» 192» 19» 19 Klasse skyldmark Klasse skyldmark Klasse skyldmark Kr. Kr. Kr S f FOI Klasse skyldmark Kr Klasse skyldmark Kr Klasse skyldmark Kr Klasse skyldmark og mere Kr Alle klasser av jordbruk Kr holdsvis ca. 202 eg 9 mill. kr. og i 19 ytterligere ned til eien dommer i landdistriktene og 2 9 eiendommer i byene til henholdsvis ca. 1 og mill. kr. I 19 ble det i landdistriktene omsatt eiendommer for ca. 122 mill. kr. og i byene 2 19 eiendommer for ca. 0 mill. kr. I disse tall har en ikke med oppgavene for Finnmark. På grunn av krigsforholdene har en ikke fått inn materiale fra dette fylke enda.

39 Alle salg av fa8te eiendommer i landdistriktene i årene Bygdene fylkesvis Salg Beløp kr. I 1000 kr. I 1000 kr kr kr. Østfold 99 Akershus 10 Hedmark 1 Opland Buskerud 1 8 Vestfold Telemark AustAgder 8 VestAgder 1 Rogaland 1 8 Hordaland 1 0 Sogn og Fjordane 2 Møre og Romsdal SørTrøndelag.. 98 NordTrøndelag. Nordland 999 Troms Finnmark 28 Bygder i alt ' ZOS ' Alle salg av faste eiendommer I, byene i årene Byene fylkesvis 1 Salg Beløp kr kr kr kr kr. Ostfold Akershus 2 Oslo Hedmark 29 Opland Buskerud. 2 Vestfold Telemark AustAgder 180 VestAgder 2 Rogaland 88 Hordaland Bergen 89 Sogn og Fjordane 12 Møre og Romsdal 1 SørTrøndelag... 2 NordTrøndelag. Nordland 8 Troms 0 Finnmark Byer i alt E Oppgavene for Finnmark ikke med S '009

40 209 Nr Gjennomgåelsen av oppgavene over eiendomssalgene viser at de sal g hvor personlige forhold spiller inn ved prisansettelsen (slektssalg o. 1.) stort sett har foregått omtrent i samme utstrekning som før. Nedgangen i antall omsetninger har vesentlig vært nedgang i den frie omsetning, dvs. den omsetning hvor prisdannelsen ikke er påvirket av slektskap eller økonomiske forhold. Særlig synes den frie omsetning av vanlige jordbrukseiendommer å, ha gått sterkt ned. Det er således meget sterk nedgang i antall omsetfinger som tas med ved beregningene over skyldmarksverdiene. Mens det således i gjennomsnittlig var tatt med 2 8 pr. r ved disse beregninger var antallet sunket til 2 0 i 191 og gikk i årene 192/ ned til henholdsvis 1 81, og 90. De salg som legges til grunn ved skyldmaiksberegningene var således i 19 bare en tredjepart av det vanlige i årene 19/9. Dette tall er så lavt at det ikke gir sikkert nok grunnlag for beregningene over skyldmarksverdiene. For enkelte distrikter har en nå ikke materiale til å beregne hva skyldmarksverdiene er ved den frie omsetning av vanlige jordbrukseiendommer og selv for enkelte fylker er materialet så svakt at beregningene blir usikre. Ved bruk av skyldmarksverdiene for mindre områder må en være oppmerksom på dette forhold og se de oppsatte gjennomsnittstall i forhold til utviklingen gjennom lengere tid og i forhold til utviklingen ellers i vedkommende fylke og landsdel. Landeiendommene, matrikkelskyld, skyldmarksverdi og beregnet verdi fylke8vis. Fylker Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Riket Seerkilt skyldsatte landeiendommer (bruksnummer) ved utgangen av 19 Antall Skyldmarksverdi Matrikkelskyld Mark Kroner Kroner Bortsett fra skog til mer enn husbehov og andre herligheter. Landeiendommenes samlede verdi' etter skyldmarkens gjennomsnittlige salgsverdi kr kr

41 I tabellen side 209 er satt opp særskilt skyldsatte landeiendommer (bruksnummere) etter skattefogdenes oppgaver og deres matrikkelskyld. Videre har en med oppgaver over den gjennomsnittlige skyldmarksverdi for femåret og for året 19. Til slutt har en satt opp verdien av landeiendommene fylkesvis beregnet på dette grunnlag. For hele landet er verdien beregnet til 9 mill. kr. som gjennomsnitt for og 0 mill. kr. etter gjennomsnittsverdien for 19. For femåret var verdien beregnet til 281 mill. kr. I tillegg til denne verdioppgave kommer så den merverdi som ligger i skog til mer enn husbehov, industrianlegg, stor hus og tomteverdi, fosse, jakt og fiskeretter o. 1. da eiendommer med slike herligheter holdes utenfor beregningene.

42 211 Nr Herreder østfold. Trøgstad Askim Spydeberg Skiptvet Rakkestad Degernes Eidsberg Mysen Rødenes Rømskog Aremark..... øymark Idd Berg Skjeberg Hvaler Borge Torsnes Varteig Tune Rolvsøy Glemmen Kråkerøy Onsøy Råde Rygge Jeløy Våler Hobøl Fylket Gjennomsnittspriser for faste eiendommer i landdistriktene herredsvis, beregnet etter salg i (Irene ' li, *) a ti) Po ' ii,. u r, '; + c. Akershus. 1.2 Vestby 90 Kråkstad Ski 1.2 Ås Frogn Nesodden Oppegård Aker S.8 Bærum 20 Asker Aurskog Blaker Søndre Holand... Nordre Høland. Setskog Enebakk Fet Rælingen : f 18 8 E = g..,.,.., ,.. te,. Cl. '' VI 0. :i.. t civ. c,. Mk. Ore WOO kr. Kroner E ( 8 0 8: u ).2,:1 ) WU pti.. 11 Herreder.,,.. p.,,c, '..1:1 il Akershus. (Forts.). Sørum Mk. Ore Skedsmo Lillestrøm Lørenskog Nittedal Hedmark. Ringsaker 102 Nes 1 Vang 0 Furnes 0 Løten 19 Romedal 29 Stange SørOdal..... NordOdal Vinger Eidskog Brandval Grue Hof Asnes Våler.... Elverum Trysil Amot StorElvdal Sollia Ytre Rendal Ovre Rendal Alvdal Folldal Tynset Tolga Os Kvikne Engerdal Fylket Beregningene over gjennomsnittsprisen pr. skyldmark bygger på salg av vanlige jordbrukseiendommer i fri omsetning. Salg av eiendommer med mye skog, industrianlegg stor husverdi eller tomteverdi, med fosse, jakt og fiskeretter e. 1. holder en utenfor beregningene. in holder også utenfor alle salg, mellom slektninger eller hvor andre personlige forhold kan ha spilt inn. Eiendommer utlagt på skifte eller solgt ved tvangsauksjon m. v. er heller ikke tatt med. For enkelte herreder med få salg har en ikke beregnet noen gjennomsnittspris. : g t A. w i tq.., kr. Kroner 18 1 Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Feiring i Fylket

43 , ( Forts.) Herreder Herreder Opland. Dovre Lesja Skjåk Lom Våga Heidal Sel NordFron SørFron Ringebu Oyer østre Gausdal Vestre Gausdal Fåberg Biri Snertingdal Vardal Ostre Toten Vestre Toten Eina Kolbu Lunner Jevnaker Gran Brandbu Søndre Land Fluberg Nordre Land Torpa SørAurdal Etnedal NordAurdal Vestre Slidre øystre Slidre Vang Fylket Buskerud. Hole Tyristrand Norderhov Ada! Flå Nes Gol Hemsedal Al Hol Sigdal Krødsherad Modum Ovre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Ytre Sandsvær Ovre Sandsvcer. Mk. Ore 1000 kr. Kroner :. 9.C S' Buskerud. (Forts.) Flesberg, Rollag Uvdal Nore Fylket Vestfold. Strømm Skoger Sande Hof Botne Våle Borre Ramnes Andebu..... Stokke Sem Nøtterøy Tjøme Sandar Tjølling Stavern Brunlanes Hedrum Lardal Fylket Telemark. Drangedal.. Sannidal Skåtøy Bamble Eidanger Siljan Gjerpen Solum Holla Lunde Bø Sauherad Heddal Tinn Hovin Gransherad Hjartdal Seljord Kviteseid.. Nissedal Fyresdal Mo Lårdal Vinje Rauland Fylket AustAgder. Gjerstad.. Vegårshei Søndeled Mk. Ore 1000 kr & , F g ( ] f e _ Krone]

44 Forts. 21 Nr Herreder E 1 Herreder bt, rie 1 Z kustagder. Forts. Mk. Ore 1000 kr. Kroner VestAgder. (Forts. )ypvilg Feda bolt rovdal jovdal Kvinesdal Hidra Nes Bakke tnali Øvre dykland. 1.0 Sirdal Gyland.... lerefoss Froland istre Moland stokken fromoy Elisoy,yestad Fjære Landvik... Eide Vestre Moland... Elo vå,g Birkenes Vegusdal Iveland Hornnes Evje Bygland Bykle Valle Hylestad Fylket VestAgder. Tveit Oddernes Randesund. Vennesla Øvrebo Hægeland Søgne Greipstad Halse og Harkmark Holum Laudal Øyslebø Finsland Grindheim Bjelland seral Konsmo Vigmostad SerAudnedal Spangereid Lista Herad Spind Austad Lyngdal Kvås Hægebostad Eiken Fjotland le Tonstad Fylket Rogaland. Sokndal Lund Heskestad Bjerkreim Helleland Eigersund Ogna Nærbø Varhaug Klepp Time Gjestal.. Høyland Madla Sola Hetland Randaberg Hole Forsand Strand Finnøy Rennesøy Mosteroy..... Kvitsøy Vikedal Sandeid Imsland Nedstrand Sjernarøy... Fister Årdal Hjelmeland Jelsa Erfjord Sand Sauda Suldal Åkra Skudenes Stangaland Avaldsnes Torvastad Utsira Skåre Tysvær Bokn Skjold Vats Fylket Mk. Ore 1000 kr. Kroner ) ( : ' ' :

45 ( Forte.) Herreder Hordaland. Varaldsøy Strandebarm Kvinnherad Skånevik Etne Fjelberg Ølen Vikebygd Sveio Valestrand ** Bremnes Moster Bømlo Stord Fitjar Tysnes Pg. a to ta Vi ' Fusa I Hålandsdal Strandvik Os Samnanger Fana Austevoll Sund Fjell Askøy Laksevåg Haus Bruvik Hosanger Modalen Hamre Åsane Alversund Meland Herdla Hjelme li, 1,c1 I1. at 0, M Mk. Ore E n E. ts, 1, E.. i o 1,` '11,:s Manger. Hordabo 8 Sæbø Lindås Austrheim Masfj orden ) 1000 kr. Kroner Røldal Ullensvang Kinsarvik Odda Eidfjord Ulvik Granvin Kvarn Jondal Evanger Voss Vossestrand 8. 8 Fylket Sogn og Fjordane. Jostedal Luster afslo Hrdal _ Herreder 2..,i cd 02 P. % 1 =) '' u Sogn og Fjordane. (Forts.) Lærdal Borgund Sogndal Aurland.... *... Leikanger Balestrand Vik Kyrkjebø Lavik Brekke Gulen Solund Hyllestad Askvoll Fjaler Gaular Jølster Førde Naustdal Vevring Kinn Bru Eikefjord Bremanger Selje Sør Vågsøy NordVågsøy Davik Eid Hornindal Gloppen Breim Innvik Stryn Fylket Mere og Romsdal. Vanylven Syvde Sande Rovde Herøy Ulstein Hareid Vartdal Volda Dalsfjord Ørsta Hjørundfjord Sunnylven Norddal Stranda Stordal Sykkylven Ørskog Skodje Vatne Borgund Giske Vigra Ha ram, :1 ( te_to. 0 Iro ';,l,.. T:: 0, ai cle C12 C' 1 Mk. Ore 1000 kr. Krone : ] 0].1 2 C J i :: 0E. 12i

46 Forts_ Herreder 1 1I E cut P ect n,t.rcj 21 Nr ,, Herreder E g g ere og Mal. (Forts.) resfjord estnes oll id rytten en eøy resfjord og Vistdal "esset.olsøy 'ræna [ordaukra øraukra andøy 1ud Eustad :vernes trip remsnes Zornstad ride rrei jemnes )re Itraumsnes :ingvoll ksendal kivundeid unndal ;tangvik k.sskard urnadal linda' ture temshaug Valsøyfjord Elalsa rustna Edøy Hopen Brattvær Mk. Ore Fylket SerTrondelag. Osen Roan Stoksund Åfjord Jossund Nes Bjugn Stj ørna Agdenes Ørland SørFrøya NordFrøya Hitra Kvenvær Fillan Sandstad Heim Hemne Snillfjord 1000 kr. Kroner SeriHag. (Forts.) 1 Vinje Rissa Lensvik Stadsbygd 29 Orkdal Orkland 2 01 Orkanger 20 Meldal Rennebu 9 81 Opdal 28 1 Røros 1 0 Brekken Glåmos Røros landsogn Alen 81 Haltdalen... Singsås 8 11 Budal 18 9 Støren Soknedal 8 8 Horg Hølonda 10 1 Flå Melhus 0 Skaun Børsa Geitastrand.. Buvik Byneset Leinstrand Strinda Malvik Klæbu Tiller Selbu Tydal Fylket NordTrondelag. Meråker Hegra Skatval Stjørdal Lånke Leksvik Frosta Asen Skogn Frol Verdal Ytterøy Mosvik Verran Inderøy Røra Sandvollan Sparbu Ogndal Egge Beitstad Malm Mk. Øre 1000 kr. Kroner

47 (Forts.) Herreder Pts' pki Pcs o.h1 to te rh11,8 Herreder a) 11 1,,',,A t1 Nor dtriag. (Forts. Namdalseid Kvann Stod Snåsa Nordli Sørli Grong Harran.. Namsskogan Røyrvik Høylandet Overhalla Veinundvik Klinga Fosnes Otteroy Flatanger..... Nærøy Vikna Leka Gravvik Kolvereid Foldereid Fylket Nordland. Bindal &inna. Brønnøy.... Vega Velfjord Tjøtta Vevelstad Vefsn Grane Drevja Hattfjelldal Alstahaug Leirfjord Stamnes Herøy Nordvik Dønnes Nesna... Hemnes SørRana Elsfjord Korgen NordRana..... Lurøy Træna Rødøy Meløy Gildeskål Beiarn Bodin Skjerstad Fauske Saltdal Sørfold Nordfold Kjerringøy Leiranger Mk. Ore 1000 kr Kroner Nordland. (Forts. Steigen Hamarøy..... Tysfjord Ankenes Evenes Ballangen.... Lødingen Tjeldsund.. Vågan Gimsøy Borge Valberg Buksnes Hol Flakstad Moskenes Værøy Røst... Hadsel Bø Øksnes Langenes Sortland Dverberg Bjørnskinn Andenes Fylket Troms. Kvæfjord Skånland Sandtorg Trondenes Bjarkøy Ibestad Andørja Gratangen Astafjord Lavangen Salangen Dyrøy Sørreisa Tranøy Berg Torsken. Hillesøy Lenvik Målselv Øverbygd Bardu Malangen Balsfjord..... Tromsoysund Lyngen Kåfjord Storfjord Ullsfjord Karlsøy Helgøy Skjervøy. Nordreisa Kvænangen Fylket Mk. Ore J kr Kroner e

48 21 Nr Bøndernes formue og gjeld pr. 1/, 190 og 1/1 19. Foreløpige beregninger. På grunnlag av likningsoppgavene pr. 1/1 190 og 1/1 19 arbeider Statistisk Sentralbyrå nå med en undersøkelse av bøndernes bruttoformue og gjeld. Oppgavene omfatter likningsgruppene gårdbrukere og småbrukere. I de distrikter hvor det er satt opp særskilte grupper for gårdbrukere og fiskere og småbrukere og fiskere er disse tatt med. Materialet er enda ikke bearbeidd i sin helhet. Etterfølgende beregninger er derfor foreløpige. Fylkene Ostfold og Akershus er bearbeidd i sin helhet. For Hedmark er vel 80 pst. av materialet ferdig utregnet. I de andre fylker ostafjells, Sørlandet og i Rogaland er omkring 2/ av grunnmaterialet ferdig. På Vestandet ellers og i Trøndelag er noe over halvparten ferdig, mens det i Nordland og Troms bare er mellom og 0 pst som er utregnet. For disse to sistnevnte fylker er således grunnlaget for utregningene dårligst. Like etter at undersøkelsen var satt i gang ble det tvangsevakuering fra Finnmark. Herfra ble det derfor umulig å få såpass materiale at beregningene lar seg utføre. Oppgaver fra dette fylke er derfor sløyfet helt. Oppgavene viser at det for riket Finnmark pr. 1/ var en bruttoformue hos bønderne på 2 2 millioner kroner. Til 1/1 i 19 var dette økt med mill. kr. eller vel 20 pst. til 19 mill. kr. Stigningen i bruttoformue er særlig stor i Troms hvor den er ca. pst. og i Nordland med ca. 9 pst. Stigningen er minst i VestAgder hvor den er ca.. pst. Deretter kommer AustAgder med ca. 10 pst. stigning, Østfold med knapt 12 pst. og Rogaland med knapt 1 pst. I de andre fylker er stigningen i bruttoformue mellom 1 og 2 pst. Gjelden var pr. 1/1 190 oppgitt til mill. kr. Til 1/1 19 var denne gått ned med 220 mill. kr. eller knapt 20 pst. til 889 mill. kr. Nedgangen i gjeld er sterkest i Troms og Rogaland hvor den er vel pst. I Sogn og Fjordane er nedgangen vel 2 pst. og i VestAgder og SørTrøndelag er den vel 28 pst. Vestfold har knapt 10 pst. nedgang i gjelden. I de andre fylker er nedgangen ellers mellom 1 og 2 pst. På grunn av disse endringer i bruttoformue og gjeld blir det store endringer i gjeldsprosentene. Pr. 1/1 190 var gjeldsprosenten i fylkene Ostfold Telemark mellom 2 og, men gikk Ili 19 ned til mellom 0 og unntatt Telemark som gikk ned til vel 2. I fylkene AustAgder Troms var gjeldsprosenten 1/1 190 mellom og 9 unntatt VestAgder som hadde 0.. Pr. 11, 19 hadde de samme fylker mellom 20 og 2 pst. gjeld unntatt AustAgder og NordTrøndelag med ca. 2 pst. og Troms med vel 1 pst. For riket Finnmark er gjeldsprosenten pr. 1j, 190 beregnet til 0.8 og pr. 1/1 19 til 2..

49 Fylker Pr. V, 1P0 Pr. Vi 1.9 Gjeldsprosent Gjeld Bruttoformue Bruttoformue Gjeld 1/ /1 1C 1000 kr kr kr kr. Pst. Pst. 8. Østfold CO 1. Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal C ). 0 SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms 1 0 CO ) Sum

50 219 Nr Skogbrann i 19. Oppgavene til denne statistikk blir hvert år innhentet gjennom ordførerne i bygdene. Fullstendige oversikter over skogbrann hår en fra og med 191. Inntil 192 ble statistikken utarbeidd av Landbruksdepartementets skogkontor, og den ble trykt i Skogdirektørens årsmelding. Opplysninger om skogbrann i eldre tider finner en i Skogvesenets Historie, utgitt ved Skogdirektøren, s. 1 flg. I 19 var det 10 skog og lyngbranner mot 0 i 19 og 2 i 192. Det brannskadde areal var 1 dekar. Herav var 1 19 dekar veksterlig barskog, 1 0 dekar mindre veksterlig barskog og fjellskog, 9 dekar lauvskog og kratt, dekar vesentlig lyng og mosemark og 1 dekar uten oppgave over markslag. Den samlede skade var kr. mot kr i 19 og kr i 192. Stokkingsomkostningene var kr Brannårsakene er i tilfelle lynnedslag, 2 skyldes uforsiktighet med ild, 2 skyldes jernbanen, elektriske ledninger m. v. eller krigshendinger. For 1 tilfelle var brannårsaken ukjent. Tidspunktet for skogbrannenes oppkomst er fordelt måneds og fylkesvis. I kyststrøkene fra svenskegrensen til og med Hordaland har vi de første skogbrannene allerede i mars april. I innlandsdistriktene østafjells, i nordre del av Vestlandet og de ytre strøk av Trøndelag har en de første skogbranner i mai. I de indre Trondelagsbygder og NordNorge kommer de forste skogbranner derimot som regel først i juni måned. T 19 var det for hele landet under ett ca. 1 pst. av skogbrannene i mars og april, 9 pst. i mai, 1 pst. i juni, 1. pst. i juli og ca. 11 pst. i august. Oversikten viser at antallet av skogbranner utenfor tiden april august måneder er ubetydelig og at de fleste forekommer i de tre måneder mai, juni og juli. Fordeling av skogbrannene i 19 etter størrelsen av det brente areal viser at 11 stykker eller nesten 9 pst. var branner med inntil dekar. Fra til 2 dekar var det branner, fra 2 til 100 dekar 11 branner og fra dekar branner. I 19 er 1 branner med et areal av dekar og en skade av kr opgitt å skyldes krigshendinger. I de senere år har tallet på skog og lyngbranntilfelle, omfanget av brannskaden m. v. for riket vært folgende:

51 Ar Skogbranner Brannskadd areal Skaden 1 verdi Slokkingsomkostninger Kroner. Dekar. Kroner i Skogbrannene manedsvis og etter det brente areal. Fylke ' t ce r. pg1 0i a lit X.. N ce i g ut, o.rw ou o Østfold I _ 2 _ _ 1 J _ _ f 2 Akershus 0 Hedmark 1 Opland Buskerud 8 Vestfold 8 Telemark 1 AustAgder 2 VestAgder 1 Rogaland Hordaland 8 Sogn og Fjordane. 2 Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag 9 Nordland Troms 2 Finnmark Riket _ f f

52 ; 'ev) 221 Nr )iJi,11ilillill1 00 t a I ci I I I 1 eti I I I I I I I I I I I o cd PZ,t1 CO CO c,d 10 co C) GOt I N ICJ,rṯ. de 1,t1 G,1,1 1 i to o CO.. cu ':,. E Ai P ob gi o E 1') co(mot 1,, ctivc,,,t1 I N I pictton i I,t ';.).._ ciu o.. r...i P,., Zi oa tc,1,1i 111,011 1t0CYD CO C) CYD 1 t ì r Cl i C\I. t"; o be o `2 E t",g P ok 1)1. ';11 P P T.1 pki If) r... gn CI0001) t I I t'mic I CK) C 1 C\I C 01 C)CI CO 1CDG1,1 I. tm c,i 1 i 1 cq I r" I cq CD C\1 t C) I I C) I I aq. I I Ccv C\1 t C) trz le) Cg) CO C.J od oce bo CD' c.0 00 N 1,0 C\1 C) t 1 1 sl CI CO rrq rri CI,r COi CO i CO i 0,1 r.. luarla o 1 1,C A tu aaum poi M uauvquiof o aoaruvis `2uploajjmi) PT! pain Btre2 mo Boyusaola BrispouuSq L0 CO CO COci Cq I CO I I CO,ti CO I I Gq GO P1 M N t NN r1 r aq r t I I I li i II I I ag co,l a oce CO tj) F.1 ce 0 d co bo r. F Joaqulsoraio aupivis IpiaA uams I120.1U ppuvuuviti G,1 CC CO G,1 CO CK) IC) t IrD COD co C:) CD..t 1 cm cg) cr, \1N q cc) CS) NdM OK) CK) CS) CD C) ICD (n 10 co 10 C CO C,1 r \1 c: c. ) c: c:) to IC) I 1 to 1 C) 1 I to Nth' VD CC 10 C,cH C) CO.d.1 CD '1 cm,d11 CO r... IC) CO IC) CO CO CC) I. ClCq CD 00 p t CKD ICD C:D LC) CK) CD I COD Ira CO CD CD CO cc 1CD C) C:D CO CD CO CO OK) th CO r C) L csd CO) COD I. it CO 1 COD t'l CT, 1r) G'I CO Jauuvig r,ci 0 't to c "C$ ct.. /g' ;. : t rz rn r`à) E L".g a" : tio Cf tt):),1". 0 d :/ cif rd.t <II.11 cd c) t,or, E.) spr.2 a _J.; d E Up E0. Ei r. o g co rg ) P i0 0)P WOO OC, MOOF, 0 (:) E 11 ; ;1 CC E.1 P.

53 Meieridriften i september november 19. September.' KgI forhold til sept Innveid mjølkemengde Tilbakelevert skummet mjølk » myse Produksjon og lager av smør, ost og mysost: I alt Produksjon: pst. kg pst. Smør Sveitserost [ helfeit halvfeit... Edamerost.1 I kvartfeit t mager I helfeit I halvfeit Gaudaost.. kvartfeit ] C Nøkkelost.. i halvfeit 8 [ kvartfeit ma ger 1 Normannaost Pultost Kjernemjølksost mager '. helfeit Gammalost Andre ostsorter Sum hvit ost Reveost Kasein ekte Geitmysost blandet helfeit Fløtemysost halvfeit Mysost Prim ffor salg I» oppkoking Sum brun ost Av ostprod. pst. I alt kg På lager:" I forhold til sept.' I forhold til sept.' pst. pst ] Finnmark ikke med. 2 Beregnet for de samme meierier og ysterier i 19 og 19. Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 290 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.)

54 22 Nr Oktober.' I forhold til okt.' Kg Innveid mjølkemengde Tilbakelevert skummet mjølk ,> myse Produksjon og lager av smør, ost og mysost: Smør Sveitserost i helfeit f halvfeit Edamerost. kvartfeit I alt kg Produksjon : I forhold til okt.' pst. 100 pst. Av ost I alt prod. I pst. kg 98 På lager' I forhold til okt.' mager helfeit I[.808 halvfeit Gaudaost.. kvartfeit mager helf eit Nøkkelost..1 Normannaost Pultost Kjernemjølksost Gammalost Andre ostsorter Reveost Kasein Geitmysost halvfeit kvartfeit mager Sum hvit ost.. fekte I blandet f helfeit Fløtemysost; I halvfeit Mysost ffor salg Prim t» oppkoking Sum brun ost pst. pst _ MI i Finnmark ikke med. 2 Beregnet for de samme meierier og ysterier i 19 og 19. Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 299 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og motta,keritasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.)

55 November.' 1. Innveid mjølkemengde Tilbakelevert skummet mjølk myse 9 1. Produksjon og lager av smør, ost og mysost: Kg I forhold til nov Smør Sveitserost Edamerost.. Gaudaost. Nøkkelost... Normannaost Pultost Kjernemjølksost Gammalost Andre ostsorter Reveost Kasein [ helfeit I halvfeit kvartfeit I mager helfeit halvfeit kvartfeit mager helfeit 1 halvfeit kvartfeit mager ekte Geitmysost. 1 blandet helf eit Fløtemysost. 1 halvfeit Mysost Prim for salg Sum hvit ost oppkoking Sum brun ost I alt kg _ Produksjon: På lager: I forh. til Av nov. 2 ostprod. 19 I alt I forhold til nov.' pst pst _ _ _ pst _ kg E C pst E pst _ _ Finnmark ikke med. 2 Beregnet for de samme meierier og ysterier i 19 og 19. Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 02 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.)

56 22 Nr Kjottkontrollen i. kvartal 19. I. kvartal 19 var tallet på kontrollerte slakt ved alle landets kjøttkontrollstasjoner: Storfe Hest Svin Sau Geit Spekalv Gjøkalv Juli August September kvartal » ) » )> »

57 19 22 Elg, villrein, hjort, rådyr og bever felt i 19. Oppgaver over felte elg, villrein, hjort, rådyr og bever blir hvert år gitt av lensmennene. Foruten hvor mange dyr i alt blir det oppgitt hvor mange av disse dyr som er felt ulovlig. Dessuten blir det opplyst hvor mange som er felt som skadedyr med hjemmel i jaktlovens 21. I alt ble det f elt i 19: Elg Villrein Hjort Okse Ku Sum Bukk Simle Sum Kronhjort Kolle Sum Rådyr Beyer Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal SørTrøndelag.. NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Tilsammen Gj.snittlig pr. år: _ _ _ 9 22 _ S _a Middel av 192 og Middel av I 19 ble elger, 2 hjorter og rådyr felt ulovlig. 8 elger, 2 hjorter og 1 rådyr er oppført som felt i medhold av jaktlovens 21 som skadedyr. 9 elger, og 11 rådyr er felt etter offentlig foranstaltning fordi de var syke eller skadd, eller omkommet på en eller annen måte utenom jakt. Oppgaven over ulovlig felte dyr omfatter bare dem som er meldt til myndighetene.

58 22 Nr Drukkenskapsforseelser i. kvartal kv. 2.» Bygdene Byene Byene uten Oslo Oslo Byer med br.vinsomsetn. Samme uten Oslo Byer uten br.vinsomsetn. A/S Vinmonop. detaljsalg av br.vin moo ' i ' M I kv. 2. kv.. kv. I kv. 2. kv.. kv. B y e r. Halden Sarpsborg... *Fredrikstad. 102 *Moss 1 Son... Hvitsten *Drøbak *Oslo 2 12 *Hamar 9 *Kongsvinger.. *Lillehammer. 1 *Gjøvik *Hønefoss *Drammen... 8 Hol sbu.. m *Kongsberg... 1 Svelvik *Holmestrand.. *Horten 1 Åsgårdstrand.. *Tønsberg.. *Sandefjord 2 *Larvik 1 Stavern Kragero 28 Langesund. Stathelle 1 Brevik Porsgrunn. 2 *Skien 0 Notodden 8 Risen. 8 Tvedestrand 1 *Arendal Grimstad. 8 Lillesand. *Kristiansand.. 19 Mandal 1 Farsund 1 Flekkefjord Egersund. e Sandnes Stavanger Skudeneshavn.. Kopervik Haugesund *Bergen Florø Ålesund Molde Kristiansund *Trondheim Levanger Steinkjer Namsos. Brønnøysund Mosjøen Mo *Bodo *Narvik Svolvær Harstad *Tromso. Hammerfest Vadsø Vardo Byene Bygdegrupper Ostfold Vestfold Aker Follo... Rest Akershus. Hedmark, Opland. Buskerud Telemark AustAgderRogaland Hordaland Møre og Romsdal.. Trøndelag NordNorge. Bygdene * Betyr at byen har (lovlig) brennevinssalg. 1 Foreløpig tall. 2 Oppgave mangler '

59 Lønninger og arbeidsstyrke ved Statens anlegg i 19. I tabell 1 finnes kvartalsoppgavene over lønningene ved Statsbanenes og Telegrafverkets anlegg, i tabell 2 kvartalsoppgavene over lonningene ved havneanleggene og i tabell oppgaver for budsjettaret 19/ over lønninger ved veianleggene. Tabell viser den samlede arbeidstid, og tabell gjelder arbeidsstyrken og samlet utbetalt lønn. Den gjennomsnittlige timefortjeneste er beregnet på grunnlag av det samlede tall arbeidstimer og det samlede beløp som er utbetalt i lønn til vedkommende slags arbeidere. Lønningsstatistikken omfatter bare ordinært arbeid. De tidligere oppgaver, som går tilbake til. kvartal (2. halvår) 1920 er også tatt inn i Statistiske Meddelelser. Da planen for statistikken er uforandret, kan oppgavene for sa vidt jevnføres. Men det er forskjellige og ulike store anlegg som kommer med til forskjellige tider. For å følge bevegelsen i lønningene fra før krigen til nå har en i nedenstående tabell regnet gjennomsnittslønningene for Statsbanene, Telegrafverket og Havneanleggene om til relative tall med basis 1. kvartal 199 = 100. Ar Telegrafverket Kabelanleggene 1) CD CD Kvartal ci.) rt.1 cp 0 "CS kv. 2.».».» kv. 2.».».» kv. 2.».».» L kv. 2».».» kv. 2..».» Statsbanene Alm. arbeidere d ca A id Lonnsbevegelsen for ) oce Distriktene o d.) cd :2 c r. r W 81;0 cd g". cål Alm. arbeidere rz:$ cp.ce g Havnevesenet E Spesial og fagarbeidere ecd Basis 2. kvartal, da det i 1. kvartal bare var et ubetydelig tall av arbeidstimer. 2 Intet arbeid i 1. kvartal. QQ.E"

60 229 Nr Alle lønninger er steget i forhold til for krigen, men stigningen bar vært temmelig ujevn. Også bevegelsen fra kvartal til kvartal er ujevn, men dette henger delvis sammen med variasjonen i arbeidsmengden og det forskjellige tall av anlegg som var i gang. Stigningen i lonningene var størst ved Statsbanene og der mest for akkordarbeidere og minst for dagarbeidere. Det er særlig fra midten av 191 at lønningene viser stigning. Ved Telegrafverket var stigningen størst for akkordarbeidere i distriktene, men variasjonene i arbeidstimer og anlegg er her så store at tallene gir et usikkert bilde av lønnsbevegelsen. For dagarbeidere i distriktene var det fra 192 av at det var lønnsstigning, i årene før var lønningene falt litt eller uforandret. For arbeidere ved kabelanleggene ligger lønningene i 190 høyere enn før krigen, men de har holdt seg temmelig uforandret i disse år unntagen for dagarbeiderne, hvor lønningene steg fra 192 av og ligger høyest i 19, unntatt iste halvår 192 hvor de lå særlig høyt. Også lønningene for arbeiderne ved Havneanleggene ligger noe over før krigen, men forandringene er snatt. Det er bare spesial og fagarbeidere som viser større stigning fra 192 av. Bevegelsen fra 19 til 19 er noe uensartet i de forskjellige grupper, men viser stigning i alle grupper når en unntar lonningene for dagarbeidere ved Telegrafverket. For veianleggene gjelder oppgavene budsjettårene. Fra 198/9 til 19/ viser den gjennomsnittlige timefortjeneste i ordinært arbeid for alle statsveianlegg følgende bevegelse: 198/9 199/0 190/1 191/2 192/ 19/ Absolutte tall Kr Akkord Relative tall Absolutte tall Timelønn Relative tall Kr Oppgavene viser stigning fra år til år særlig for akkordarbeiderne. For timelønte arbeidere var der litt fall siste år. Utviklingen siden 190 går fram av nedenstående oversikt som viser,den gjennomsnittlige timefortjeneste etter oppgavene for. kvartal: Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Statsbanene { Akkordarb : Håndverkere Dagarbeidere 'Telegrafverket: Dagarbeidere Havnevesenet { Månedslønte : Timelønte Kr. Kr. Kr. Kr. Kr Fra. kvartal 19 til. kvartal 19 viser alle lønningene stigning unntatt for timeløn.te arbeidere i Havnevesenet. En jevnføring av (de veide) gjennomsnittslønningene for årene 19 og 19 ç(for Veivesenet budsjettårene 192/ og 19/) viser folgende bevegelse :

61 19. Statsbanene Telegrafverket.. Havnevesenet... Veivesenet Distriktene Kabelanleggene{ Alminnelige arbeidere Spesial og fagarbeidere J t 20 Akkordarbeidere Håndverkere.. Dagarbeidere. Dagarbeidere.. Akkordarbeidere Dagarbeidere Månedslonte Timelonte Månedslonte Timelonte.. Gjennomsnittsionninger Kr. Kr ; Akkordarbeidere Dagarbeidere Lønningene viser en noe forskjellig bevegelse fra 19 til 19, det er stigning for akkordarbeidere og håndverkere i Statsbanene, mens dagarbeiderne viser noe fall. Ved Telegrafverket viser akkordarbeiderne samme lønn, mens det er litt fall for dagarbeiderne. Ved Havnevesenet er det stigning for spesial og fagarbeidere, mens lønningene for de alminnelige arbeidere er uforandret. Veivesenets lønninger viser fall. Av tabell 1 ser en at lønningene ved Statsbanene for akkordarbeidere og håndverkere lå, høyest i. kvartal 19, for dagarbeidere i 1. kvartal. I Telegrafverket var for akkord og dagarbeidere lønningene i distriktene høyest i de siste kvartaler, ved Kabelanleggene høyest i 2. og. kvartal. Tabell 1. Lønninger ved Statsbanenes og Telegrafverkets anlegg i 191. Ordinært arbeid Alminnelige arbeidere Akkordarbeidere Dagarbeidere Timer Høyeste og Total laveste gj.sn. gj.snittsfortjeneste Pr. fortj. pr. time time ei Tinier Høyeste og laveste gj.snittsfortj. pr. time Total gj.sn. fortj. pr. time es ei Timer Håndverkere Høyeste og laveste gj.snittsfortj. pr. time Total gi.ns. fortj. Pr. time Norges Statsbaner. 1. kvartal Telegrafverket. 1. kvartal , Kr C Akkordarbeidere Kr. Kr. 1.f: Kr Kr t ; , I. Dist iktene 2 II. Kabelanleggene Dagarbeidere Akkord Timer Ford Kr Dagarbeid Timer Fortj ' 1.98 Oppgave over fortjenesten ved 0 representative anlegg. Telegrafverkets distrikter (Inspektorkretser). Oppgaven fra Oslo Telefonanlegg, hvor det mest er faste arbeidere, og Impregneringsanstalten, som ikke kan regnes som anlegg, er ikke tatt med. Derimot er Drammens Telefonanlegg, som horer under Drammens distrikt, men sen der inn særoppgave, tatt med.

62 21 Nr. 1012, Tabell 2. Lønninger ved havneanlegg i kvartal 2. kvartal. kvartal. kvartal Timer GJ.snittsfortj. pr. time Timer GJ.snittsfortj. pr. time Timer Gj.snittsfortj. pr. time Timer Gj.snittsfortj. pr. time I. Alminnelige arbeidere. Kr. Kr. Kr. Kr. L og 2. Månedslonte , distr. Timelonte Manedslonte d istr Timelonte V distr. innedslonte.. Timeleinte distr. Månedslonte.. Timelonte Alle f Månedslonte anlegg 1 Timelonte , II. Spe sial og faga rbeidere. t. og 2. f Månedslonte distr. ) Timelonte Månedslonte. ' d istr. L Timelonte Månedslonte d istr Timelonte.... Månedslonte. d istr. {. Timelont, l Alle f Månedslonte anlegg 1 Timelonte III. Yngre arbeidere og gutter. Alle anlegg. Timelønte.. _ 0.89._... _ distrikt: Fra Svenskegrensen til Kristiansand. 2. Fra Kristiansand til og med Sogn og Fjordane.. Møre og Romsdal, Sør og NordTrøndelag fylker.. Nordland og Troms fylker.. Finnmark fylke. Havnevesenets lønninger for alminnelige arbeidere viste for de månedslønte stigning i løpet av 19 unntatt 2, kvartal som lå høyest. For timelønte lå de to første kvartaler høyest. For månedslønte spesial og fagarbeidere lå lønnen også høyest i 2. kvartal og for de timelønte i 1. kvartal, mens lønnen i de øvrige kvartaler gikk noe ned. For Veivesenet (tabell ) gjelder oppgaven fortjenesten på ordinært arbeid ved 0 representative anlegg. En har også som i tidligere år fått en oppgave for alle statsveianlegg, særskilt for ordinært og ekstraordinært arbeid, det siste ligger meget høyere. Ved de 0 representative anlegg var lønningene for akkordarbeidere falt fra kr i 192/ til kr. 1.9 i 19/, for timelønte fra kr. 1.9 til 1.1. Ved alle statsveianlegg var derimot lønningene steget, untatt for de timelønte i ordinært arbeid, hvor lønnen falt fra kr. 1. til 1.0.

63 Tabell. Lønninger ved Veivesenet (0 veianlegg med ordinær arbeidsdrift) fylkesvis. Budsjettåret 19/. Akkord Timelønn Fylker Anlegg Timer Høyeste og laveste gi.fortj. pr. time ved anleggene i fylket Timer Høyeste og laveste gj.fortj. pr. time ved anleggene i fylket Gjennomsnittsfortjeneste pr. time Gjennomsnittsfortjeneste pr. time Kr. Kr. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Kr. Kr Tilsammen Alle statsveianlegg: 1.9 Ordinært arbeid Ekstraord. arbeid Tabell. Arbeidstimer. Statsbanenes anlegg I Havnevesenet 2 Distriktene t t t iste kvartal net dje de liste net dje de Telegrafverket Veivesenet Kabelanleggene t t Bud og flisegutter ikke tatt med. 2 Arbeidstimer for alm. arbeidere, spesial og fagarbeidere, yngre arbeidere og gutter. Drammens Telefonanlegg er regnet med, derimot ikke Oslo Telefonanlegg og Impregneringsverket. Oppgaver for budsjettårene. Disse oppgaver over arbeidstimer gjelder alle statsveianlegg (hovedveianlegg).

64 2 Nr Tabell viser bevegelsen i antall timer, denne er noe ujevn, ved Statsbanene er det stigning i 19 i 1. kvartal, jevnført med 1. kvartal i 19, men fall i de andre kvartaler. Ved Havnevesenet er det stigning i 2. og. kvartal, og fall i de andre. Ved Telegrafverket er det stigning, unntatt. kvartal ved Distriktene og 1. kvartal ved Kabelanleggene. Veivesenet viser fall. Sum av utbetalt arbeidslønn, tabell, viser en tilsvarende bevegelse. Tabell. Arbeidsstyrke og samlet utbetalt lønn i 19. Arbeidsstyrke i alt ved utgangen av: Samlet utbetalt arbeids lønn Gj.snittlig arbeidsstyrke kvartalet beregnet etter ukerapportene I. Jernbaneanleggene. Vestfoldbanens omb. KristiansandMoi MoiStavanger Hardangerbanen Flå,msbanen. Rørosbanens omb. TynsetStoren Trondheim st. arr. Jernb.anl. StamneLeangen Nordlandsbane. MoBodei.. Sum II. Veivesenet. (Budsjettåret 19/). Alle statsveianlegg (Hovedveianlegg)... III. Havnevesenet 1. kv. 2. kv.. kv.1. kv. 1. kv. 2. kv.. kv.. kv. 1. kv. 2. kv.. kv.. kv ; kr kr kr kr f HH H '101.1 Ordinært arbeid IV. Telegrafverket. a. Telegrafdistriktene. b. Kabelanleggene Beregnet etter oppgavene over arbeidstimer og den gjennomsnittlige timelønn. Tilsvarende tall 192/ 19.1 (rettet). 2 Inkl. feriegodtgjørelse.

65 19. 2 Formuen og inntekten i 19. Foreløpige oppgaver. For tidligst mulig å kunne gi en oversikt over likningsansettelsene til den kommunale skattelikning for siste år har Byrået i likhet med tidligere ar bedt likningsnemndene om oppgave over antatt formue og inntekt så snart likningsansettelsene var summert. Fra Finnmark har en ikke innhentet oppgaver. Pr. 1. desember 19 var det kommet inn oppgave fra 0 av landets skattedistrikter (2 eksklusive Finnmark) med ca. 9 pst. av den samlede formue og inntekt (eksklusive Finnmark). På grunnlag av disse oppgaver har Byrået beregret den samlede formue og inntekt i 19 (eksklusive Finnmark), som danner grunnlaget for utskrivningen av de direkte skatter i budsjettåret 19/. De innsendte oppgaver er betegnet som f o r el øpig e. En antar allikevel at oppgavene er så nøyaktige og beregningsgrunnlaget så stort at tallene ikke ligger langt fra de riktige. I alminnelighet er ansettelsene til den foreløpige statistikk noe lavere enn de viser seg å bli ved det endelige oppgjør. Bankinnskudd og renter av disse skal ikke tas med i den kommunale skattelikning, men i denne oversikten er beløpene lagt sammen med henholdsvis den formue og inntekt som er skattlagt i kommunen. Rederiselskapenes formue og inntekt er derimot ikke tatt med, da de fleste kommuner ikke hadde oversikt over denne del av årets likningsarbeid da oppgavene ble gitt. Bygdene fylkesvis. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder.. VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark' Formue Stigning Fall kr kr kr. 8 8 I Bygder i alt. (Ekskl. Finnm.) Byer. (Ekskl. Finnin.) Herav Oslo P 2 1 Riket. (E kskl. Finnm.) i Oppgaver ikke innhentet. Antatt inntekt Pst kr kr I. I 9.0 I 8.9 I Stigning I Fall ± ± ± 1. I kr. Pst I ± ±. : 91± 1. ± 8 ± ± 211± 2. ± 1 2. ± 2 81 ± ± 1.2 ±. 0 ± 2. ± 1 +, ± 18 9 ± ± 1.

66 2 Nr Som det fremgår av tabellen nederst på foregående side steg den a n t at te f ormue med 08 mill. kr. eller.8 pst. for hele landet fra 19 til mill. kr. av denne stigningen faller på bygdene og 0 mill. kr. på byene. Når en ser landdistriktene i hvert fylke samlet, var formuen høyere i 19 enn i 19 i alle fylker unntagen i Telemark. Størst var oppgangen i Hedmark, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Av de 0 mill. kr. stigning i byene faller 2 mill. kr. på Oslo. Den ant a tt e inntekt gikk ned fra foregående år med mill. kr. for hele landet eller med 1. pst. Nedgangen var størst i byene, nemlig mill. kr. (hvorav 11 mill. kr. for Oslo) eller 1.9 pst. I landdistriktene var nedgangen i alt 19 mill. kr. eller 0.8 pst. I 10 fylker var det nedgang og i oppgang. Størst var nedgangen i Telemark og Troms, nemlig henholdsvis. og.1 pst. Størst oppgang viser Hedmark. 191 (191/1) 191 (191/1) 191 (191/18) 191 (1918/19) 1918 (1919/20) 1919 (1920/21) 1920 (1921/22) 1921 (1922/2) 1922 (192/2) 192 (192/2) 192 (192/2) 192 (192/2) 192 (192/28) 192 (1928/29) 1928 (1929/0) 1929 (190/1) 190 (191/2) 191 (192/) 192 (19/) 19 (19/) 19 (19/) 19 (19/) 19 (19/8) 19 (198/9) 198 (199/0) 199 (190/1) 190 (191/2) ekskl. red.selsk 191 (192/) ekskl. red.selsk 192 (19/) ekskl. red.selsk 19 (19/) ekskl. red.selsk 19 (19/) ekskl. red.selsk Bygdene Formue pst. +. d d 20.0 d : 2.0 s d. F d. : d 10.2 ] d. Antatt inntekt pst d , d s 9.8. F ±.1 : d d Formue pst d 29. F i ,. 0. : 1. F ± 1. d ± s 11.1 I 2..2, Byene Riket Antatt Formue inntekt pst. pst. I I d d 0, d I d ; F 19. I 1.2 d.1 d d d 1. d i 9.8 s. 2. : 1. d I F F Antatt inntekt pst d F i 10.9 : 8.8. d 2.1.: i 1. d 2. I.2 d d F d

67 19. 2 I tabellen side 2 er fort opp den prosentvise forandring fra foregående år i formue og inntekt i bygdene, byene og riket for hvert av årene 191 til 19. På grunn av de særregler som ble gjort gjeldende for beskatning av rederiselskaper i okkupasjonsårene (jfr. forordning av 1/ 190 og «lovene» av 11/ 192, 1/9 19 og 1/2 19) har en for disse årene også regnet ut den prosentvise forandring eksklusive rederiselskapene. For 19 foreligger ennu som ovenfor nevnt bare tallene eksklusive rederiselskapenes formue og inntekt.

68 2 Nr Engrosprisindeksen septemberdesember 19. Engrosprisindeksen gikk ned 1. pst. fra september til oktober, fra til 1.2. Nedgangen skyldtes for størstedelen prisnedsettelse på sukker og margarin. Fra oktober til november gikk indekstallet litt opp igjen men gikk så ned igjen hele. pst. fra november til desember, fra 1. til 1.0. Nedgangen skyldtes prisfall på, oljer. Alt i alt er engrosprisnivået gatt ned.8 pst. i de kvartal. Det er gruppen brensel og oljer som er falt mest med.1 pst. Deretter kommer vegetabilske næringsmidler med 12. pst., tekstilvarer med. pst. og animalske næringsmidler med.2 pst. Stein, leirvarer o. I. er steget 1.9 pst., vegetabilske nytelsesmidler 1. pst., fôrstoffer og gjodning.1 pst., trevarer 2.1 pst., huder, lær og skotøy 2.0 pst. og jern og metaller og jern og metallvarer 0. pst. Gummiprodukter og kjemiske og tekniske varer har holdt seg uforandret. Industrivarer i alt er falt 10.1 pst. helfabrikata 1. pst. og råvarer og halvfabrikata 0. pst. Jordbruksvarer i alt er Ott ned 1.0 pst. de animalske 1. pst. mens de vegetabilske er steget 0. pst. Kolonialvarene er falt 1. pst.

69 Statistisk Sentralbyrås engrosprisindeks. 198 = 100. Gjennomsnitt Aug. Sept. Okt. Nov. I Des. Animalske næringsmidler Vegetabilske næringsmidler Vegetabilske nytelsesmidler Fôrstoffer og gjødning Brensel og oljer Jern og metaller og jernog metallvarer e Stein, leirvarer o Trevarer Tremasse, cellulose og papir Tekstilvarer , Huder, leer og skotøy Gummiprodukter Kjemiske og tekniske varer Generalindeks Jordbruksvarer: Animalske Vegetabilske I alt Fôrstoffer og gjødning Kolonialvarer Industrivarer: Råvarer og halvfabrikata Helfabrikata I alt

70 29 Nr Leveomkostninger og detaljpriser august november 19. De samlede leveomkostninger steg 0. pst. fra august til september, fra 1.1 til 1.0. Fra september til oktober gikk hovedtallet ned 1.2 pst. men steg så, igjen fra oktober til november, fra 1,1 til 1.. Fallet fra september til oktober skyldtes for størstedelen prisnedsettelse på, sukker og margarin. Fra august til november er hovedindekstallet i alt gått ned 0. pst., fra 1.1 til 1.. Indekstallet for matvarer er gått ned 1. pst. i samme tidsrommet, fra 1.2 til 1.. Gruppen kolonialvarer er falt 9.2 pst. og poteter, grønnsaker, mel, gryn o. I. 1. pst., mens gruppen melk, smør, ost og egg er steget 2.8 pst. og kjøtt 1.8 pst. Brenselsutgiftene er falt 2.2 pst., fra 20.8 til 1.. Bekledningsposten er steget 1. pst. fra 19. til og posten (Andre utgiften 1.8 pst., fra 1. til 19.1 pst. De andre utgiftspostene, husleie, gass og elektrisitet og «andre utgiften er uforandret.

71 20,f cn cq C 0 10 CD C ez cn cq,. p, 0 0 od of Ci 1 CZ; vi pi ) ci CS) r. LC.) t's ri C) C:n CD CC 0 10 ri CC,1,,.1,1!i cid oc od od cn oc t1 I G,1 oo oc cc, c. c CC N,I C N CD,CD, 0 0 CZ ui Ui Ui di 0 0 GO "I 10 t F ri ri 01 ri.! p. ri ri t cc Crs CD C9 CC Cl IC9 0 0f L: ei 1 01r 1 r et 00,... et CD, r. r. cg "" "." "" "" "" ra CZ od uc erl i I 1 I 1 1 cm,i; I ri CD t r. 10 C) `tti C.TJ ad cti cc; Ici cq CD c Ct CC et 110 to OC CD Ir., CC CA,. r IcD, C) ci, c.:. oi ci,i r: aq c) CD CD OC,0 up 10 co pi,.,.,..., i', CC C9 CD VD c).1 r,ti ci a) N C) CD CD CC et CY: r. r. r. r. c 0 c.0 LO la r. r. C r. ev Ci la r. Cq r. Ir. 0 ui tz ui 0 0 eti C IC ri co r ,. oo icz Ho 01 cq...,.... ". p..,... t ri et C9 OD,. CA CD (D 0 1 t tri t od t: t 1 00 r.,v 00 r. GO la 10,... 09,1 r,,,,1,, pi Cr; 11.,. CD C.,1 r. la 0. CA CD et et 00 ci r ci cd vi 1,I cd = c, va..1.1 ic.a lc va ". p.. CC 10 CD. C9 CD 0 c0 cf) od,; I ci 1 c\i' Iti C) C) i= CD C9 et ud 1_0 co,.,,,.,.. r,.., Cn Co CV eti C.0 le:, cn,, 10 Cl Cq M.. %:; P C N,i Ci CZ 0 Icq 01 t r.,.. CO 1f*:. 'TV r. C9 00 CC OC CA CO CZD r C\I G0 t" la Cn Ce, VD, 11.) CC, P; p, C: c.i 1.: Ci 0 0 :: cg cg r,1 ". "" co lc. pq ev ri Ci U0 CO M Ci CA et! CO 09 %D N M t Icg IC0 Ct t". 00 r. i, = C,1,0 X 0. co,i, a) c). cg, 00;,; t.:,,, cd vi 1 c> t "" cg r oc cg "" cn ac) cn W,ti,, N QC VD CO N CO N 1 I ',1 CZ CI 'CFI CC r..1 ri t.. 00 co. cn oc co I cn M,:, od,, 1 csi cei ci ". cg r cg._," cn Ecz 0,, Ci GC CC co C9 e? Cq = et 10 ev CC ev Cq 00 Ir., 0, 10 M.. od ci,ri t.' ci cci cri,, I. G 1_0, CC ILC W eti,1 N oc CO CO N ICq 1 lt la) %D! 01 IGO r. t: CCD ço Ci OC a) Ci co %) ci cg Cl.1 %D c" i cg N = CC C C9 M %D ci N,.1 (D c OC 00 CC %D CD et %D ud,, or ce,..1 ui cå ci ed CD,, %D D C C9 P, 0 e0 t CC,. et cn CD et t t": CD c) is': 1.0 C= 0 0 M t1 CD 09 N CZ c.d CD. CO C C9 N C 0 c0?, 1 ci 1 r: c) c) c) 0 L0 CO C,', 0: M r. (),i' t... C.0,f M.. CD CA CC cn r cg UC %D CD. %D 00 CA la CI cc; c,..:.; op vi t: " "..,.. c) c) cn CC la,sdc..d CZ. CO,+ C.,,",ti I.. '" 10 r t". = efg CI 0 CX) VD CC C.0 0 GeZ 1 c.c 0 IrS c cs CD 0 CC '.0 'o %D co,... ed et C cd N CO N c.; CO Cc 1a ev = 0,t M ev Cq,.., = CD %D 00 %V ,i t c cci Ici cc; c; cs; ct.i CD CD CD CO L0 e.1d P1 N CA,1 CC..t t...,,, la ev 'o 10 cq ca,t, 0,f COC) Cq 00,t Cr, 10 CeD.. 0 Ci ui el,+ Ci as ci "" "" r cg Ico., cn tc pg 1, r. C9 GC CO CC CA C CC CO c OC p1 CD C %D c %D C) CD CD CD N. et cc; o t ( "" r,e,oc %D CA %0 00 t %D CO p... cg 'or1 Ci r. Cq 0. %D a) c.0 01,, 00 t: CC CO r. M CC Ci Cl C9 00 Cl "" Ct m. t '' Cr, M C) t..,,ti 'Fr) CC CZ r L" t CA ci %i esi 1 cli Ui t: 0 e c) cn a) 0 IrD CA,1 ed et t QD 0 et o 'o = et Cr, C) *TV CZ pi (D GO CC ici,c.: cri (=> CD CD CD CD CO 'o r. la,,t1 10 et 10 C) CD et '. (z: = Go 10 eti Cf.: CC... bo.....,... to ce <1.) ;, o... 2.bo tg,.. 0 o cd r...i,,, P.,, r.... P* : 0 +' rn g. 1 "..t. PCZ 0 0 c; : k,i, c'd Q.Q ts ,,...., F. F.,.... rt,f1 TO k,.. MI et >1 r., cd b. 1, ct to. te, O el) cn PI ;. Cd 0 CD rlisg ct t'; (0 I: 1 rg. c (1)rIQ)0o rx P 1 e+a "V. ce,.= 0., (,,.,...,.../. ce.,.., c2 :: co _ : L. ' :. :...,..,.,..., pg t01 C) k o r'n), 0,,,, (a) CD k P,b Ei., c., _., 0 C.) tors tt) =.,1 ô CI) to= rt o o ca w zl,c 0 "'z Pi A 1. P }1 ce CZ '...,..." o a) rt a) 0

72 21 Nr Tabell 2. Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Mengdeenhet Gjennomsnitt 198 Mai 19 Juni Juli Aug. 19 Sept. 19 Okt. Nov Stigning fra 198 til nov. 19 A. Matvarer og drikkevarer. Oksekjøtt, ferskt, mellomstek» høyrygg >> bibringe Kalvekjøtt, ferskt, gjøkalv, stek» bryst spekalv, forpart»» bakpart Sauekjøtt, ferskt, forpart» stek..... Kjøttdeig, alminnelig Karbonadedeig Middagspølser, ferske..... røykt Skinkestek Flesk, ferskt, norsk, sideflesk. saltet,» Torsk, nyslaktet sløyd, uten hode saltet Hyse (kolje), fersk, nyslaktet.» røykt Sei, nyslaktet sløyd, uten hode Kveite, stor, oppskåret Makrell, fersk (ikke småmakrell) Sild, fersk (ikke småsild) Spekesild, norsk, n/ 12 stk. pr. kg Klippfisk, Møre Sørlandet Uer, saltet Fiskeboller, prima Melk, nysilt, i lost mål» på flasker skummet Kondensert melk, usukret Smør, meierismør fjellsmør Margarin, mellomste prisklasse billigste Ost, norsk sveitser, imit gauda K20 geitemysost B. G. 28 nøkkelost K 20 kumysost pultost Kg Liter Viboks Kg Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Pst S u e

73 Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del au Rikets byer. Varesort Mengdeenhet Gjennomsnitt 198 Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov Stigning fra 198 til nov. 19 Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Pst. Egg, norske, friske Hvetemel, finsiktet 9 (1, formaling.. Bakemel 2 Byggmel, norsk Havremel, norsk, finsiktet Potetmel, superior ell. likn.. Alm. husholdningsbrød (rug) Hveteloff, lys Kneipbrød Grovbrød Havregryn, norske, pressede Byggryn, hele, norsk formaling Risengryn, prima å 1/ kg Makaroni pr. pk. Poteter HodeliAl Gulrøtter Bonner, brune Erter, gule Kaffeerstatning, Norcaf... Trio Rika Farin Raffinade Sirup Salt, kjøkkensalt Landsol (detaljpris i alm. utsalg) Selters» B. Lys og brensel. Petroleum, Water white Kull, husholdnings Koks nr. 2» Granved, hel, 0 cm lang hogd Bjørkeved, hel, 0 cm lang.. grovhogd Kg ^I V, kg kg Kg 1/2 fl. liter 100 kg H1 Mf ' ] I En ny type i enkelte byer. 2 Fra og med okt.: rugmel, finsiktet. Rettet.

74 2 Nr Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Mengdeenhet Gjen DOMsnitt 198 Mai 19 Juni 19 Juli 19 Aug. 19 Sept. 19 Okt. 19 Nov. 19 Stigning fra 198 til nov. 19 C. Bekledningsartikler og skotoy. ått kamgarn, norsk, vekt ca. 0 gr,lulient ensfarget kjoletøy, 90 cm bredt, vekt ca. 110 gr hull kjoletøyer (Vistra), trykt, 0 cm, vekt 8 gr hull kjoletøyer (Vistra), ensfarget, 0 cm. vekt 110 gr lullent norsk kåpetøy, mønstret, 10 em bredt, vekt ca. 00 gr eikt lerret norsk, ca. 10 cm bredt, vekt ca. 20 gr )leikt lerret, norsk, ca. 10 cm bredt, vekt ca. 20 gr Atøy, norsk monstret. vaskekte, ca. cm bredt, vekt ca. 100 gr out 0 cm bredt, vekt ca. 100 gr. Indkledreil, norsk hellin, cm bredt, vekt ca. 180 gr pbbelt ullteppe, alm. mellomkvalitet, monstret, vekt ca. 2. kg Ilgarn, tråders (alm. strømpegarn) ress (konfeksjon) av kamgarn ca. 00 gr.s vare, utstyr B ress (konfeksjon) av norsk slitestoff utstyr C interfrakk (konfeksjon), dobbeltspent, utstyr C erreregnfrakk av helullent stoff (med bomullsfôr) errevindjakke (av norsk vindtøy) verall, dobbelt søm, norsk xxx... rbeidsskj orte (blåskjorte) ansjettskjorte, kulørt, med 2 snipper erretrøye, trikotasje av ull errebenklær, erretrøye,» makko.... errebenklær,»» ametrøyer, trikotasje av makko, str., uten erme amebenklær, trikotasje av makko, str. amebenklger av kunstsilketrikot, middels kvalitet, uten pynt, norsk, nr. nderkjole av kunstsilketrikot, middels kvalitet, uten pynt, norsk, nr. amestrømper av kunstsilke, middels kvalitet, norsk, nr amestromper av ull, fasongstrikt, middels kvalitet, norsk, nr. 9 1/2 Ilstrømper, lange, maskinstrikte, norske, av tråders garn erresokker av ull, norske [m. blot herrehatt (hårhatt) Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Pst. M Stk Kg Stk » Par Stk Par Stk Par Stk Par Stk

75 19. 2 Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Mengdeenhet Gjennomsnitt 198 Mai 19 Juni Juli Aug. 19 Sept.Okt Nov. 19 Ore Ore Ore Ore Ore Ore I Ore Ore Herrefettleerstovler, plugget Boksk.sko, svarte, alm. snøre, herre nr. 2 A darne» 9 Gummisko, grå, nr. 2 Herrekalosjer, alm. svarte norske.. Damekalosjer» Halvsåling og flikking av: herrestøvler damestovler Par D. Diverse. Kassedivan, prima kvalitet, enkelt»» dobbelt. Jernseng med kjedebunn, norsk fabrikat, buede fotstykker, ca. 80 cm bred og 190 cm lang Enkelt spisestuemøblement i eik (buffet, dekketøyskap, bord og stoler.)... Bjørk røykebord, polert, rundt ell. firk, 0 cm Budalstol, umalt, uten arm Kjøkkenbord, umalt, 90 cm x 0 cm, uten skuff Emaljert oppvaskbalje, cm lang. Norsk aluminium kasseroller med ører, 8 1» Norsk aluminium kaffekjele, 1..» Galvanisert bate, 12toms» Aluminiumspann, 1» Inoksyd. gryte, 28 cm i diameter.» Jøtul jernpanne (stekepanne), 20 mm» Galvanisert koksboks nr.» Husholdningsvekt, 10 kg, nr. 12.» Bordkniver, med rustfritt blad og hvitt celluloid skaft Spiseskjeer, rustfritt stål» sølvplett 20 gr» Alm. glatte. hvite steintelytallerkener, flate, ca. 2 cm i diameter» Alm. glatte, hvite steintøykopper..»»» ølglass uten stett» Stk Dusin Vrimaskiner, Empire 02 Stk. Sink vaskebrett nr.» elks, Mustad nr. 12, med skaft» Hammer, alminnelig størrelse» Elektriske lamper, 2 watt, klar pære» Grønnsåpe Kg Soda» Lut Alminnelig karbad Hårklipping, herre dame Barbering Liter i ,,, : 81!!! ( 1 2t 11( E (

76 2 Nr Detaljomsetningen.' Verdiindeks for Rikets byer og landdistrikter. Gj.snitt av månedstallene i 198 = re; Pt! Riket i alt Landdistrikter Forstadsstrok Bygdene i alt Byene i ali Herav: Nærings og nyte sesmidler A. Matvarer 9 1. Kolonialvarer 2. Kjøtt og pølsevarer. Delikatesseforretn... Bakervarer. Frukt og grønnsaker B. Nytelsesmidler 1. Tobakk 2. Sjokolade, drops... Vin, spirituosa i ; Bekledning og tekstilvarer A. Klær og tekstilvarer Metervarer, bånd o. a. 2. Konfeksjon, trikotasje o. a 11 B. Skotely Isenkram og husgeråd Isenkram og sportsart 1 2. Steintøy og glassvarer Diverse Byrået har regnet om indeksen idet de enkelte bransjer ved beregningen av gruppeog hovedindekstallene er tillagt vekter etter deres omsetning i dedriftstelling i Norge 19». De store magasiner er bare tatt med i beregningen for hovedgruppene, fordi deres omsetning ikke kan fordeles på de enkelte bransjer.

77 1 1 I Indeks for Oslo ),, td, K,,,,,,,. a,.e ct 0 :,.ei 1 2, ; pg Oslo i alt Nærings og nytelsesmidler f A. Matvarer Kolonialvarer , Kjøtt og pølsevarer Delikatesseforretn ,. Bakervarer I 1. Frukt og grønnsaker B. Nytelsesmidler E 1 1. Tobakk Sjokolade, drops Vin, spirituosa Bekledning og tekstilvareri A. Klær og tekstilvarer Metervarer,bånd o. a Konfeksjon, trikotasje o. a B. Skotøy Isenkram og husgerådi Isenkram og sport Steintøy og glassvarer Diverse De store magasiner i Oslo er bare tatt med i beregningen for hovedgruppene, fordi deres omsetning ikke kan fordeles på de enkelte bransjer.

78 2..Nr Indeks for landsdelene ;;,P ri Landsdel 1. Østfold, Akershus, Oslo. Neerings og nyt.mid A.Matv., tobakk, sjokolade 8 CO B. Vin, spirituosa Bekledning og tekstilvarer Isenkram og husgeråd Diverse Byene i alt Landdistrikter Forstadsstrøk Bygdene i alt Byer og bygder i alt Landsdel 2. Opland, Hedm., Buskerud. Nærings og nyt.mid. A.Matv., tobakk, sjokolade B. Vin, spirituosa Bekledning og tekstilvarer isenkram og husgeråd. Diverse Byene i alt Landdistrikter Forstadsstrok Bygdene i alt Byer og bygder i alt Landsdel. Vestfold. Nærings og nyt.mid... A. Matv., tobakk, sjokolad e B. Vin, spirituosa Bekledning og tekstilvarer Isenkram og husgeråd Diverse Byene i alt E landdistrikter Forstadsstrok Bygdene i alt Byer og bygder alt Landsdel. Telem., Aust ogvestagder. Nærings og nyt.mid A. Matv., tobakk, sjokolade B. Vin, spirituosa Bekledning og tekstilvarer Isenkram og husgeråd Diverse Byene i alt Landdistrikter Forstadsstrok Bygdene i alt Byer og bygder alt

79 Indeks for landsdelene forts.). 19I 19 ri o I 2 PI P X å pz Landsdel. Rogaland, Hordaland, Bergen, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal. Nærings og nyt.m,id... A. Matvarer, tobakk, sjokolade B. Vin, spirituosa Bekledning og tekstilvarer Isenkram og husgeråd... Diverse Byene i alt Landdistrikter Forstadsstrøk Bygdene i alt Byer og bygder i alt. 1U1I1I11l12119l11I1lII11J ! Landsdel. Sol. og NordTrøndelag. Nærings og nyt.mid A. Matvarer, tobakk, sjokolade B. Vin, spirituosa Bekledning og tekstilvarer Isenkram og husgeråd , Diverse Byene i alt Landdistrikter Forstadsstrøk Bygdene i alt H Byer og bygder i alt Landsdel. Nordland, Troms og Finnmark. Nærings og nyt.mid.. A. Matvarer, tobakk, sjokolade B. Vin, spirituosa Bekledning og tekstilvarer Isenkram og husgeråd. Diverse Byene i alt Landdistrikter Forstadsstrok Bygdene i alt Byer og bygder i alt j , ' Fra og med juli 19 mangler oppgaver fra Finnmark

80 29 Nr , Sysselsetting september 19. Statistisk Sentralbyrås kvartalsvise indeks over sysselsatte med basis gjennomsnittet for året 198 = 100 viser for september 19 et hayedindekstall for alle grupper på 82 poeng. Tallet var det samme i september 19. I juni 19 var tallet, det var altså steget poeng fra juni til september. Indekstallet for industrien var 8 i september 19, 90 i september 19 og 8 i juni 19, det var altså falt poeng fra september 19 og steget 2 poeng fra juni. Bevegelsen innen de forskjellige industrigrupper er ujevn. Fra september 19 til september 19 var det et stort fall i gruppen malm og metallutvinning og et mindre fall i treindustri, jord og steinindustri, jern og metallindustri, tremasse, cellulose og papirindustri og bekledningsindustri. Det var stigning i gruppene olje og fettindustri, elektrisitetsverk, polygrafisk industri, hermetikkindustri og kjemisk og elektrokjemisk industri. De andre grupper var uforandret eller så godt soin uforandret. Fra juni til september 19 viste gruppene hermetikkindustri, gassverk, oljeog fettindustri, lær og gummivareindustri, tekstilindustri og polygrafisk industri stigning, derav de tre forste grupper betydelig. Det var bare kjemisk og ektrokjemisk industri som viste nevneverdig fall. De andre grupper var omtrent uforandret. Stigningen i olje og fettindustri og hermetikkindustri var vesentlig av sesongmessig natur. Timeverksindeksen for industrien var falt 1 poeng fra september 19 og steget poeng fra juni 19. Stigningen var sterkest i gruppene hermetikkindustri, gassverk og olje og fettindustri, men også gruppene lær og guminivareindustri, nærings og nytelsesmiddelindustri, jord og steinindustri, jern og metallindustri, tremasse, cellulose og papirindustri, tekstilindustri og bekledningsindustri var steget. En del grupper viser så å si ingen forandring i indeksen for arbeidertallet, men stigning i timeverksindeksen. Dette gjelder jord og steinindustri, jern og metallindustri, tremasse, cellulose og papirindustri og nærings og nytelsesmiddelindustri. pi)enne utvikling skyldes dels at arbeidstiden er okt, dels at flere av vedkommende industris arbeidere er kommet i arbeid. Dette siste synes særlig å være tilfelle i tremasse, cellulose og papirindustrien. Indekstallet for byggevirksomhet var i september 19 9 mot 2 i september 19 og 9 i juni 19. Det viser altså et fall på 1 poeng fra september 19 og stigning på 10 poeng fra juni 19. Timeverksindeksen var falt 1 poeng fra september 19 og steget 8 poeng fra juni 19 til i september 19. For Statens anleggs og vedlikeholdsarbeider var indekstallet i september 19 1 mot 10 i september 19 og 112 i juni 19,

81 altså en stigning på, 1 poeng fra september 19 og 2 poeng fra juni 19. Stigningen fra juni var størst ved Havnevesenet og Telegraf og Telefonvesenet. For Handelsvirksomhet var indekstallet for sysselsettingen 80 i september 19 og 19 og i juni 19. Det var altså en stigning på poeng fra juni. Det er sysselsettingsindeksen for arbeidere i handel som er steget. Indekstallet for Hotell og restaurantvirksomhet var 9 i 19, 8 i september 19 og 8 i juni 19. Indekstallet for Landtransport var 129 i juni og september 19 og 128 i september 19. Sysselsettingen i juni var til dels preget av de ekstraordinære forhold etter krigen. Av bedriftenes arbeidere var mange midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie og tjenstgjøring i hjemmestyrkene. Dette forhold stiller seg annerledes i september. Mens tallet av midlertidig fraværende i industrien var 10. pst. av det hele arbeidertall i juni, var det sunket til. pst. i september.

82 21 Nr Kvartalsvis sysselsettingsindeks. Grupper Indeks for arbeidertall Basis: gj.snitt 198 = 100 Indeks for utforte timeverk Basis: gj.snitt 198 = Mars Juni 1 Sept. Des. Mars Juni Sept. Mars Juni Sept. Des. Mars I Juni Sept. Alle grupper unnt. hvalfangst og sjø/art Industri Malm og metallutvinning Jord og steinindustri. Jern og metallindustri. Kjemisk og elektrokj. Olje og fettindustri. Gassverk Elektrisitetsverk..... Treindustri Trem., cell. og papirind. Lær og gummivareind. Tekstilindustri Bekledn. og rensingsind. Nærings og nytelsesmiddelind. unnt. hermetikkind. Hermetikkindustri Polygr. ind, og bokbinderier Byggevirksomhet Statens anleggs og vedl.h.arb. Statsbanene Veivesenet Havnevesenet Telegraf og telefon Handelsvirksomhet Funksjonærer Arbeidere Hotell og rest.virksomhet Landtransport Statsbanene Sp orveisdrift Lasting og lossing Automobiltransport C _

83 19. =11 M, 22 Nettotilvekst av boliger. I tabellen nedenfor er under A fort opp nettotilveksten av boliger for de kommuner som i en årrekke har sendt inn oppgaver, under B for de kommuner som er tatt med i statistikken fra 1. januar 192, og under C for de kommuner som først er tatt med fra 1. januar Om nettotilveksten av r o m se Økonomiske månedstall, rubrikk ' ' ' kv * *. *. * * 1. kv #. * #. *» 1. kv *. *. * * 1. kv * 1. *. * * 1 1. kv * #. * #.» 1 1. kv *. *. * ).> 1. kv i» 1.» 1. )) * 1 1. kv * * 1.» 1 A. 2 byer og 1 herred (alle over 000 innb. etter folketellingen 1920). o o o t o ELai Herav : ria fr; ± ± ± 2 ±10± ± ± 1 A cpc; : Si B. 20 byer ( innb.) og 1 stone landk. med bymessig bebyggelse ± ± ± 2 ± 2 ± ± 1 ± : E. f, ± Herav Pg o Si C. 21 byer under 2 GOO innb ± 1 ± 1 ±2 1 8 krigsherjede bye r(bergen, Molde Kristiansund, Steinkjer, Bodo og fra og med 2. kv. 192 også Varde;) ikke regnet med. Namsos, Narvik, 2

84 2 Nr Sammendrag av månedsoppgaver innsendt til Bank og Sparebankinspeksjonen fra private norske aksjebanker. 1 Nov. Des. Juli Aug. Sept. Okt. Nov banker banker banker I banker banker banker banker 1000 Aktiva. kr kr kr kr. I 1000 kr kr kr. Kassebeholdning Innestående i Norges Bank Utenlandske sedler og mynter I mellomregn. med innenlandske banker og sparebanker I mellomregning med utenlandske banker nostro I mellomregning med utenlandske banker bro...s Debitorer i utenlandsk mynt Ihendehaverobligasjoner o Statsveksler Aksjer Pantobligasjoner Innenlandske veksler, vekselobligasjoner og sjekker Forskj. debit., kassekred. m. v Utenl. veksler og sjekker Løpende remburser Bankbygning eller aksjer i fast eiendom og inventar Overtatt fast eiendom Ikke innbetalt aksjekapital. Rekambioveksler m v I regning med eget hovedkontor, filial eller avdeling Omkostninger m v Andre debetposter Tilsammen aktiva 2 8k Š Passiva. Aksjekapital Fond Ansvarlig lånekapital. Innskudd fra almenheten på anfordring Innskudd fra almenheten på oppsigelse ell. bestemt tid 2 I mellomregn. med innenlandske banker og sparebanker I mellomregning med utenlandske banker nostro I mellomregning med utenlandske banker loro. Kreditorer i utenlandsk mynt Postremisser. Forskjellige kreditorer Løpende remburser Aksepter for egen regning» for andres regn. Rediskonterte veksler, vekselobligasjoner m. v. inneni. Rediskonterte veksler, vekselobligasjoner m. v. utenl Pantegjeld i bankbygning og overtatt fast eiendom I regning med eget hovedkontor, filial eller avdeling Renter, diskonto m. v ( t f Andre kreditposter Tilsammen passiva 2 8f f Disse banker representerer 9 pst. av alle aksjebankers forvaltu.kapital. 2 Inkl. termininnskudd.

85 19. 2 Sammendrag av månedsoppgaver innsendt til Bank og Sparebankinspeksjonen fra storre sparebanker. Aktiva kr. 1. Kassebeholdning 2. Innestiende i og i regning med innenlandske banker i alt 2 10 a. Norges Bank 22 0 b. Private aksjebanker 1 8 C. Andre sparebanker Innestående i og i regn. med utenl. banker 1 9. Egne verdipapirer Statsveksler 2. Pantobligasjoner 82. Veksler Vekselobl, og gjeldsbevis Kassekreditt Faste eiendommer og inventar Omkostningskonto m. v Andre debetposter 22 Forvaltningskapital Passiva. 1. Egne fond Innskudd i alt a. Innskudd på folio b. Innskudd på alm. sparebankvilkår og på oppsigelse' I regning med innenlandske banker i alt a. Private aksjebanker 1 18 b. Andre sparebanker 8 0. I regning med utenlandske banker 1. Andre kreditorer i løpende mellomregning 1 2. Egne Ian og rediskonteringer. Konto for renter, diskonto m v Andre kreditposter Forvaltningskapital Ved utgangen av: Nov. Des. Aug. Sept. Okt banker_ banker_i banker banker banker 1000 kr ] kr kr kr Nov banker 1000 kr ' 1 ' i88 1: 1 P 19 8` 18 8: , 111 2( 1 8, ! 9 0', 1 Anm. De sparebanker som tas med, representerer ca. 9 pst. av alle sparebankers forvaltningskapital. s Inkl. termininnskudd. Geografisk fordeling av innskuddene. Sparebankenes beliggenhet Sparebanker t,' rd 1 btla) 1dig' f E 0.2 ' g,.,, ' Innskudd ved utgangen av: Sept. Okt. Nov banker banker banker Bankenes beliggenhet Private aksjebanker 1al o g,c2.10 := :, g.;.i...,1 ' Innskudd ved utgangen av: ep. Okt. Nov banker banker i banker 1000 kr kr kr kr. ' 1000 kr. ' 1000 kr. Oslo Oslo K De andre østlandsbyer Østlandsbygdene Østfold Oplandet : Byer Buskerud.. 1( » : Bygder Vestfold J.. Sørlandet : Byer Hedmark )> : Bygder Opland...1 Vestlandet : Byer » : Bygder Telemark. k r., Trøndelagen: Byer Azder..f ' 90 1 ' C » : Bygder i Vestlandet O G NordNorge : Byer :2 92 9» :Bygder.. 8, ' Trøndela g 1 \ Nordland. i I alt: Byer Troms....J : Bygder I alt I alt 98 19;

86 2 Nr Trafikk, inntekter og utgifter ved Telegrafverket og Postverket. Jan. Telegrafverket. Lnta11 telegr. (i 1000) til innlandet.. til utlandet. fra utlandet.. Tils. Lntall telefonsamtaler (i 1000).. nntekter (i 1000 kr.) Itasj. bruttoinntekt 2 1 lerav Oslo telefon 0 iettoinntekt )riftsutgifter LIAO telegr.(i1000) 1 til innlandet til utlandet.. fra utlandet.. Tils. ntall telefonsamtaler (i 1000).. nntekter (i 1000 kr.) Itasj. bruttoinntekt Ierav Oslo telefon iettoinntekt )riftsutgifter.. Postverket. ;endte bokførte sen dinger fra postkontorene (i 1000).. untekter (i 1000 kr.) )riftsutg. e )verskudd ;endte bokforte sen dinger fra postkontorene (i 1000)..nntekter (i 1000 kr.) )riftsutg.» )verskudd Måneder Tanuar Februar gars. April gai.. Tuni. Juli. August. September Oktober. November Desember I alt Febr. Mars April Mai Juni Juli ' 12 81' kr. er avsatt til fornyelsesfond. Tilvirking av ol i 19 og 19 i forskjellige klasser. Inntil 2.0 volumpst. alkohol Hl Fra 2.0. volumpst. alkohol 19 Hl. Hl o 0 0 o Hl Fra..00 volumpst. alkohol Hl. Hl. o O O o f 1l H O O O O O 19 Liter 100 pst Liter it 100 pst Aug Sept. Okt. Nov ' l91 2 Des, l , 2 0 Tilvirking av brennevin, gjær og sulfittsprit og etylleter i 19 og 19. Alminnelig brennevin Gjær og sulfittsprit Liter it 100 pst Liter it 100 pst Etylleter Kg. Kg ,

87 19. 2 Statsregnskapets månedsoppgjør for enkelte storre Kap. I Budsjett Ar Bevilget budsjett Julijuni j Julides. Juli j Aug. 1. Ordinær skatt på formue og inntekt. 2. Ekstraordinær formuesskatt. :. Luksusskatt. Særskilt skatt på, inntektsstigning. Arveavgift. Motorvognskatt. Krisetilskott fra kommuner til staten 8. Tollintrader 9. Laste og fyravgifter 10. Overskudd av A/S Vinmonopolets drift. 11. Brennevinsomsetningsavgift. 12. Skjenkeavgift 1. Brennevinstilvirkingsavgif t. 1. ølavgift 1. Sjokolade og sukkervareavgift. 1. Tobakkstempelavgift. 1. Omsetn.avgift av kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer og fruktvin 18. Omsetningsavgift av visse varer. 19. Midlert. omsetningsavgift til kriseformål. 20. Fyrstikkavgift 21. Krigstilleggsavgift brennevin og vin Krigstilleggsavgift øl 2. Krigstilleggsavgift på tobakksvarer 2. Veiavgifter 2. Renter av statens kontantbeholdning og utestående fordringer. 2. Avdrag på utestående fordringer. Sum Statsbanene, over Postverket, overskudd 29. Telegrafverket, overskudd J 19/ 19/ 19/ 19/ I jr 19/ I 19/ J 19/ 19/ 1 19/ 19/ 19/ 19/ j 19/ 1 19/ J 19/ 1 19/ J 19/ 1 19/ J 19/ 1 19/ 19/ 19/ 19/ 19/ f 19/ 1 19/ f 19/ 1 19/ f 19/ 1 19/ f 19/ 1 19/ I 19/ 1 19/ 1 19/ 19/ 19/ 19/ 19/ 19/ 19/ 19/ 19/ 19/ J 19/ 1 19/ I 19/ 1 19/,f 19/ 19/ f 19/ 1 19/ I 19/ 1 19/ f 19/ 19/ 19/ 19/ f 19/ 1 19/ ; ± Tabellen er utarbeidd etter f o re lopige månedsrapporter og viser de nettobeløp avrundet som (beregnede) tollintrader og laste og fyravgifter. Renter av Statens kapital regnet med blant utgiftene. gende måned. Tallene for august 19 til og med januar 19 er rettet.

88 inntektsposter (i 1000 kr.). Foreløpige oppgaver.' 2 Nr Regnskap Sept. jokt. Nov. Des.IJan. Febr. I Mars April Mai Juni : i månedens lop er innbetalt på vedkommende konti, unntatt kap og 2012 som viser henholdsvis falne s Fra og med september 19 er oppgjøret for de tyske militærtransporter ikke inntektsført før i den etterfol 29

89 Statistisk Sentralbyrås personale 1. januar 19. Jfr. 0de årgang, side 90. Byråets arbeid er delt slik: D ir ek t e under direk t ør en: «Statistiske Meddelelser», Biblioteket. v d e ling A: «Statistisk Årbok», bergverksstatistikk, industristatistikk, handelsstatistikk, omsetningsstatistikk, statistikk over statskassens finanser, Byråets økonomi, arkivet m. v. v de ling B: Statistikk over lønnsoverenskomster og arbeidskonflikter, lønnsstatistikk, arbeidsledighets og arbeidsformidlingsstatistikk, sysselsettingsstatistikk, boligstatistikk, sosialstatistiske spesialundersøkelser, utarbeidelse av sosialt tidsskriftskartotek og kronikkavdelingen til «Sosialt Arbeid». A v deling C: Befolkningsstatistikk, medisinalstatistikk, rekrutteringsstatistikk, skipsfartsstatistikk. d el ing D: Bankstatistikk, statistikk over priser og leveomkostninger, alkoholstatistikk, fattigstatistikk, sivilrettsstatistikk, kriminalstatistikk, verjerådsstatistikk, skiftestatistikk m. v. v de ling E: Statistikk over skattelikning, kommunale finanser og kommunale valg, Norges inndeling. A vdeling F: Jordbruksstatistikk. Direktør: Gunnar J a h n. [Asbjørn G. B j erk e, midlert., perm.] Byråsjefe: Ellen B aalsr u d, f. Mioen, midlert. Einarr S t or stee n. (Avdeling B.) Antoni S k øie n. (Avdeling A.) Bibliotekar: Eilif Gj er mo e. (Avdeling D.) Ingrid H e u m. Julie E. Back e r. (Avdeling C.) Sekretærer av 2nen klasse: Paul B ar c a, fung. (Avdeling F.) Hildur Sande r, midlert. Andreas Mit se m, fung. (Avdeling E.) Lina Kvammen S a ar ei m, f. Kvammen, midlert. Sekretærer av iste klasse : Norvald 0 n e s, midlert. Petter V a ale r. [Stein Jo hn se n, midlert., perm.] Petra V e stby e. [Eivind Eric hs e n, midlert., perm.] Signy Arctander. Alfred Gustafson, midlert. Charles W. R øg eber g. Alv Jøll e, midlert. Kristoffer Au I i e. Arkivar: Arne L. A a set h. Thoralf Ber ger s e n. Hakon M o e. [Morten Tu v en g, perm.] Korrektursjef : [Arne S ka u g, perm.] [Harald V inda 1 e n, perm.] [Gunnar Kj ølst a d, perm.] Winnie Har t m a n n, midlert. [Kåre Of st a d, midlert., perm.] Leder av maskinarbeid: [Kaare P e t ers e n, midlert., perm.] Sverre A 1 v e. Øyvind S unds b ø, midlert. Fullmektiger: Ingrid Hertzberg Johnse n, f. Marta S ørense n. Hertzberg, midlert. Dagny Knutsson. [Alf K r o g, midlert., perm.] [Ragna Haneb or g, f. Sorensen, Herman J a f f e, midlert. midlert., perm.]

90 Assistenter av lste klasse: Ingeborg K i æ r. Ingrid Arneberg. Ingrid Ref su m, f. Helgevold. [Inger E krheim, f. BuhreHanssen, perm.] Lolo Pahl e. Ragnhild Simonsen. Abraham Vasbotten. [Maggi AT i i g, f. Johansen, perm.] Hilda Anderssen. Hildur Hegnander. Sigrid Birkne s. Astrid Christiansen. [Ellen B1 i x, f. ILehre, perm.] Ruth Foss. Liv M ag nu s, f. Aalborg Haugen. Liv Hoydahl Ohme. Ingrid Olsen. Solveig Reksta d. Marie Fr odehan s en, f. Steffensen. Gunvor Thorgersen. Randi Bjor nr o I i, f. Storsteen. Dagny Schmidt, f. Hegna. Sverre Handegår d. [Torlaug Florene s, f. Sveinsson, midlert., perm.] Anne Marie Kjuu s, midlert. Asta Refsda 1, midlert. 29 Nr Edith Of sta d, f. Wathne, midlert. Arna Sparb o, f. Sunde, midlert. Bibliotekassistent : Sigrid Madshu s, f. Lund. Assistenter av 2nen klasse: [Margit Kvinneslan d, perm.] [Gunvor Holta n, f. Lundby, perm.] Ingeborg Kolderu p. Bjørg Bjor nr o 1 i. Marit Pedersen. [Gerd D a h 1 e, perm.] Eva Ursin. Wilhelmine W i i g. [Arnhild Dagesta d, perm.] Bjarnhild Brunbor g. Brita H o 1 s t, f. Larsen, midlert. Anna Stran d, f. Sorlie, midlert. Borghild E s p e, midlert. [Fritz Almaa s, perm.] Gerd Hanse n, midlert. Aud Roal d, f. Hellesnes, midlert. Sidsel Hamr e, f. Wærner, midlert. Elna Popp e, f. Jacobsen, midlert. Edel A a s, f. Fondai, midlert. Rigmor Vestl y, midlert. Mary H a u g, f. Kragerud, midlert. Gerd Ziegle r, raidlert. Ellen Amundse n, midlert. Johanne Marie Wettergree n, Solveig Lovbraate n, midlert. midlert. Margit Hyllan d, midlert. [Ellen Berntse n, midlert., perm.] Inger Johanne Brat sber g, f. Bergersen, midlert. Vaktmester: Henry Foss. Hans Jespersen, midlert. Betjent: Rigmor Odegaar d, midlert. Kaare M. Nilsse n. Foruten disse funksjonærer er det et varierende antall ekstraarbeidere, pr. 1. januar 19 var antallet.

91 e GRØNDAHL & SONS BOKTRYKKERI. OSLO