STATISTISKE MEDDELELSER

Transkript

1 Nr STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVÉGE INNHOLD I. Statistiske,ncinedsoversikter. I. Aperrus mensuels. Side. Konjunkturoversikt 89 Konjunkturtabell 93 Minedsopgaver innsendt til Bank- og Sparebankinspeksj. fra private norske aktiebanker 105 MAnedsopgaver innsendt til Bank- og Sparebankinspeksj. fra stem sparebanker Det Statistiske CentralbyrAs engrosprisindeks 107 Leveomkostninger og detaljpriser for januar og februar Arbeidsmarkedet i 4. kvartal Kjettkontrollen i Korrespondanse ved den norske Rikstelegraf og Rikstelefon 117 Postvesenets inntekter 117 Tilvirkning av el 117 Tilvirkning av brennevin, gjterspiritus og etyleter 117 II. Apercu des conjonctures Tableaux mensuels Banques privées par actions : R6sumé des 105 données mensuelles Caisses d'épargne (les plus grandes): Résumé des données mensuelles Indite des prix de Bros du Bureau Central 107 de Statistique Cott de la vie et prix de detail pour les mois 108 de janvier et février 1935 Les offices publics de Placement dans le 111 4ieme trimestre Viandes contrôlées en 1934 Telégraphes et téléphones de l'état : nombre des télégrammes et des communications ; 117 recettes Recettes des 'poster Fabrication de la bière 117 Fabrication de l'eau-de-vie, etc II. Données diffirentes de statistique et articles spéciaux. Aleddelelser og spesialartikler. Hesten i Norge 1934 Havebrukets avkastning Mânedsrapporter for meieridrfften i Forelebige opgaver over pelsdyropdrettet pr 1 september Utenrikshandelen i 1934 Pages Skatteligningen Kunngjorte emisjoner av aktier i 2. halvár Registrerte nye aktieselskap 165 Folkemengdens bevegelse og befolkningstilveksten i Nettotilvekst av beboelsesleiligheter 1 3. kv Brennevinsaystemningene 29 oktober Drukkenskapsforseelser i Ltusdrikklovforseelser i Avsluttede motorvognsaker (bilulykker m. v.) i Recolte en Norvège en 1934 Produits de l'horticulture en Laiteries; rapports mensuels en levage des animaux a fourrure du ler septembre Données provisoires Commerce extérieur de la Norvège en evaluation des revenus et des fortunes ]missions d'actions annoncées dans le 2ième 164 semestre Sociétés par actions registrées. Mouvement et accroissement de la population en Logements; accroissement net dans le 31eme 168 trimestre 1934 Votes d'eau-de-vie 29 octobre Milts d'ivresse en 1934 Fabrication et vente illégale d'eau-de-vie, 180 via, etc., en 1934 Affaires automobiles (accidents, etc.) en OSLO I KOMMISJON HOS H. ASOHEHOUG & CO Prig pr. 5,rgang kr. 6.00, pr. hefte kr de årgang

2 8 9 Nr. 2. I, Statistiske månedsoversikter, Konjunkturoversikt. Den bedring i verdenskonjunkturene som man kunde spore i september og oktober efter reaksjonen i sommermånedene ifj or fortsatte utover høsten og vinteren. Denne opgangstendens har gjort sig tydeligere gjeldende i januar og i de første uker av februar, til tross for at det ikke har manglet på forstyrrende momenter. For øjeblikket er det imidlertid tegn som kan tyde på en noget svakere tendens. Bl. a. er den sterke økning i sthlproduksj onen i De Forente Stater som kulminerte i januar, stanset. Visse usikkerhetsmomenter, særlig av politisk art, synes virke hemmende på utviklingen. Man nevner den politiske situasjon i England, som betyr en svekkelse av regjeringens stilling, usikkerheten omkring Frankrikes fremtidige pengepolitikk, Tysklands holdning til de fransk-engelske forhandlinger og Italias troppeforsendelser til Etiopia. I De Forente Stater skaper uvissheten om virkningene av de foranstaltninger som skal settes i verk for de 5 milliarder dollar som presidenten har foreslått, en noget reservert holdning. Siden desember har prisene hatt en stigende tendens, særlig i De Forente Stater. Fisher's engrosprisindeks, som i desember viste et gjennemsnitt på 76.7, var i slutten av januar 81.6 og i 3dje uke av februar For børsnoterte råvarer har tendensen nærmest vært fast, med forholdsvis små utslag i bevegelsen. Moody's dagsprisindeks for råvarer, som. pr. 21 desember var 151.3, steg til ved årsskiftet og nådde et maksimum 9 januar med 160. Indeksen falt derefter en del og var ved månedsskiftet nede i , men steg så igjen, og 19 februar var den oppe i I England er Economist's engrosprisindeks gått op med et par points, fra 90 til 92 i januar. Efter et uavbrutt fall fra desember 1933 viser engrosprisindeksen i Frankrike en ganske liten stigning i januar, 1-2 pct. I Tyskland og i de nordiske land har prisnivået holdt sig omtrent konstant. Pengemarkedet kan siden årsskiftet karakteriseres som meget lett. Det lave rentenivå for kortsiktig kreditt holder sig fremdeles, men det er dog i øieblikket enkelte tegn til stramning. I januar og særlig i første halvdel av februar bevirket usikkerheten om utfallet av den amerikanske gullklausulsak en viss tilbakeholdenhet på

3 aktie- og obligasjonsmarkedene. Kursene viste dog stort sett stigende tendens i januar, selv om bevegelsen ikke kan betegnes som jevn. Efterat dommen falt 18 februar, fulgte en opgang på det amerikanske aktiemarked. Det inntrådte imidlertid snart en reaksjon. Foruten de nevnte politiske usikkerhetsmomenter har et par betalingsinnstillinger i London på grunn av mislykkede varespekulasjoner skapt en viss uro og fremkalt en avslapning på aktiemarkedet. Obligasjonskursene steg fremdeles i januar, og den effektive rente på engelske 2 1/ 2 procents consols nådde lavrekord med 2.65 pct. Obligasjonsmarkedet har imidlertid i februar reagert omtrent ph samme måte som aktiemarkedet, særlig i slutten av måneden. Usikkerheten om utfallet av gullklausulsaken har bidratt til å skape uro på valutamarkedet siden årsskiftet. Franckursen i New York falt sterkt i januar og medførte betydelige gullforsendelser til De Forente Stater. Pund- og pundblokkens valutaer har overfor gull hatt en vikende tendens, seerlig utpreget i slutten av februar. Gullprisen i London, som i begynnelsen av januar var 141 sh. 6 d. pr. ounce, er gått op i 142 sh. 10 d. omkring 20 februar, og siden er den steget yderligere til /, pr. 27 februar. 2 mars var den helt oppe i / 2. De produksjonsindekser som foreligger viser at produksjonen dels har øket, dels har holdt det høie nivå fra november desember. I De Forente Stater er produksjonen således gått sterkt op både i desember og januar. Også i Storbritannia og Tyskland fortsetter bedringen. Stålproduksjonen i De Forente Stater øket kraftig i januar, men bevegelsen er stanset i løpet av februar. Arbeidsledighetstallene er gjennemgående steget noget i desember og januar, men forverrelsen er utelukkende sesongmessig. For verdenshandelen er det ingen tegn til bedring i de siste måneder, tvertimot. Verdien av totalomsetningen i gulldollar viser endog litt nedgang i desember måned. I denne forbindelse kan det nevnes at Tysklands handel med utlandet viser et opsiktsvekkende importoverskudd i januar måned. Norge. Flere av de data som foreligger siden årsskiftet ty der på at konjunkturutviklingen i Norge fremdeles går i retning av bedring Prisnivået har holdt sig omtrent konstant siden d esember. Engrosprisindeksen var således 125 både i desember, januar og februar. Leveomkostningsindeksen viser 1 points fall fra 149 i desember til 148 i januar, med opgang igjen til 149 i februar. Aktiekursene er steget betydelig de to siste måneder, Byråets aktieindeks, som i midten av desember var 72, steg til 76 i januar og videre til

4 91 Nr i februar. Stigningen er almindelig, men særlig sterk for hvalfangstaktier som følge av opgangen i oljeprisene. Forsikrings-, bank- og industriaktier viser også betydelig opgang. De relativt gode regnskapsresultater som foreligger for 1934 har utvilsomt gjort sitt til denne almindelige kursstigning. Nivået er adskillig høiere enn på flere hr. Totalindeksen var således som nevnt 78 i februar iår mot 71.4 i samme måned ifjor og 61 i februar Obligasjonskursene er også steget. Fra november gikk kursen på 4 1/ 2 pct. statsobligasjoner op fra 98.4 til i desember, og i januar og februar var den Omsetningen på fondsbørsen var meget livlig i januar. Man må helt tilbake til april 1920 for å finne en høiere omsetningsverdi Det blev således omsatt i alt aktier mot gjennemsnittlig de ti siste år ca Den livlige omsetning har også fortsatt i februar. Månedsopgaver fra bankene foreligger til og med desember. Innskuddene både i privatbankene og sparebankene lå i oktober og november lavere enn i nogen tidligere måned i efterkrigstiden. I desember viser de imidlertid nogen opgang, men den vesentlige del av stigningen skyldes tilskrivning av årets renter. Selv om den reelle økning i innskuddene i desember såvidt kan spores, skulde det allikevel være grunn til å anta at bunnen er nådd, og at den nedadgående bevegelse nu vil avløses av opgang. Tallene for januar tyder også ph det. Utlånene fortsatte derimot å avta også i desember. Norges Banks utlån steg i desember, men gikk betydelig ned i januar og februar. Det samme gjelder seddelomløpet. Kursene på gullvaluta viser en ujevn bevegelse, men er alt i alt gått op både i desember, januar og februar. Valutatilgangen har dog vært god. Norges Bank har kunnet øke sin beholdning av gull og valuta. De private aktiebankers mellemregnskap med utenlandske banker viser sterk bedring I. desember, med et overskudd på hele 9.9 mill. kr. Med undtagelse av oktober har balansen i årets øvrige måneder vært negativ. Opgavene fra de offentlige arbeidskontorer over antall arbeidssøkende viser relativt små forandringer i januar og februar. Tallene peker dog i gunstig retning, når man ser bort fra sesongbevegelsen. I ukeopgavene over antall arbeidssøkende ved Oslo arbeidskontor kommer tendensen tydeligere frem. Uken 24 februar til 2 mars og den foregående uke viste litt opgang; men denne stigning var antagelig av sesongmessig art. Byråets månedlige produksjonsindeks for industrien viser et fall fra i desember til i januar. I hvilken grad dette fall er sesongmessig kan ikke sikkert konstateres så lenge man bare har månedlige produksjonstall for 2 år ; men det var også nedgang ifj or i januar, og -cla var nedgangen storre, nemlig 10 points. Indeksen i januar iår ligger på et betraktelig høiere nivå enn i samme måned ifjor, da den var Indekstallet for hjemmeindustrien er gått ned fra til 97.8 fra desember til januar, mens tallet for eksportindustrien viser litt stigning, fra til

5 Det er verd å. legge merke til at produksjonsmiddelindustrien bare viser 2 points nedgang, mens indeksen for konsumsjonsindustrien viser et fall fra til Utenrikshandelen er gått noget ned fra desember til januar, innførselen sterkere enn utforselen. Nedgangen er vesentlig sesongmessig. Importverdien var 56.7 mill. kr. mot 60.4 mill. kr. i januar ifjor. Ser man bort fra innførselen av skib, blir importverdien i januar iår og ifjor omtrent den samme. Utførselsverdien viser litt stigning, til 49.5 mill. kr., mot 47.5 mill. kr. i tilsvarende måned i For skibsfarten har utviklingen vært mindre god. Fraktene har i de siste måneder vist tendens til fall, ikke minst som folge av den subsidiepolitikk som flere skibsfartsland har slått inn på. Opleggene, som i begynnelsen av desember var nede i tonn d.w., var øket til tonn pr. 1 februar og tonn 1 mars.

6 Lr og aeder. 1 a) f) a) Rediskon- Innteringer1 (innen- skudd. lands). Diskonto. Pct. 93 Nr. 2. Konjunkturtabell. Traduction française des rubriques voir page Norges Bank. b) c)id) Sed- Foliodel- inn- Utlån. omløp. skudd. e) I f) Behold- Renteb. ning verdiav gull papirer, og va- norske. 2 luta. 2. Private aktiebanker. Innskudd. I alt. c) a) b) Alle Frie Folio. banker. banker. Mill. kr. d) Utlån. e) I regn. med utenl. banker.' 3. Sparebanker ' i : i ! ± ± ' ; ± ± ; ; /, i g. 41/, ± )t v s i b xs xi ,/, ni 31/ li 31/ / pt 3'/, t 3 1 / ± v- 31/ ± 7, S. 31/ ± / ± b / ± irs / ,ril. 3 1 / ± Li '.. 31) ± ni. 31/ ± / ± Eg.. 31/ ± pt... 3'/23 1/ ± 2, n_t 31/ , / , / I s. 1V3. 5 n.... 3V b. 31/ rs.... Arsopgavene i rubr. 1 a-d er gjennemsnittstall, r rubr. 1 e-f, 2 a-f og 3 a-b ultimotall. Inedsopgavene i rubr. 1 b-d er gjennemsnittstall, i rubr. 1 a, 1 e-f, 2 a-f og 3 a-b rentebærende verdipapirer i innenlandsk mynt tilgodehavende, gjeld. Tallene til og med 1923 omfatter delvis rediskonteringer. 5 Det sammenlignbare tall med 1925 og følude år er Månedstallene omfatter 89 stone banker. 7 Månedstallene omfatter 173 stone arebanker. b) Utlån.

7 År og må- ne- der Juli Aug... Sept.. Okt.. Nov.. Des Jan... Feb... Mars. April. Mai.. Juni.. Juli Aug.. Sept.. Okt.. Nov.. Des Jan... Feb.. Mars. April. Mai.. Juni.. Juli Aug.. Sept.. Okt.. Nov.. Des Jan... Feb.. Mars. April. Mai.. Juni.. 4. Private aktiebanker og sparebanker. Beregnede tall for alle banker. a) Innskudd b) Utlån ekskl. pantec) Egne verdipapirer. Mill. kr d) I kasse og i Norges Bank Konjunkturtabell (forts.) Omsetn. på Oslo Bors. a) Aktier b) 1000 kr Bankklarering. Oslo. Pr. måned. Obligasjoner Nettokjøp (+) fra ell. nettosalg (+) til utlandet av verdipapirer. 1 Mill. kr : : i : : : i ', 3.0 -: :- 1.3 d d I- 5.6 ± 8.5 ± d i- 2.1 d i : : Ernisjon av aktier : a) stri. b) fart. 9. Aktieindeks. 2, c) d) e) fangst Indu- Skibs- Hval- Banker. For- sik- ring Arsopgavene er innhentet i forbindelse med tellingen av landets gjeld og tilgodehavender i utlal det. Omfatter også nye obl.lån og avbetaling på obligasjonsgjeld. Månedstallene bygger på opgaver f: større banker og meglere. 2 Veiet geometrisk gjennemsnitt av kjøperkursen i pct av innbetalt. Se Sta Medd nr. 2 og 3 side 76. Arsopgavene gjelder desember måned. 3 Innbefatter også handel, tran port m. v. 4 Arsopgavene er gjennemsnitt av månedstallene. f) C E ' 5' 61 6( 6: ( 6" 6( 6E 6E 7] 6f. 7( 7( 6E 6f. 7( 7( 7( 72 7C 78

8 95 Nr. 2. '61.11nnnnn 10,... IMO L. Konjunkturtabell (forts Betalingsforhold. 13. Valutakurser på Oslo Bors. 14. Kurs Effek- a) b) c) d) a) b) c) d) e) f) New iir på tiv York. 15. Inn- Ak- Ekseku- )g obli- rente Kon-, kord- sioner. Veksel- L ondon Ham. - Paris New Stock- Kjoben- E "urg (100 York holm havn $ ni. E forselsnandl. reform.3 tester.' kr.).., kr ):6- ir.). g-.a av K ur. for_ Efter pro- ( - (100 teder. sio- obliga- Ben, Credit Rmk. fres ( $ --- (100 kr. (100 kr. (4;8-666 toll. = ner.' sjonée kr.). kr 100.). kr.) Cq.- 1 2) snitts- Pet. Antall. Pct. Gjennemsnitts4all i kr. tall kr I I I _I L L B IL D J i t , LT ; L : J ril i !24O ii J v i ( I b... : LT f t.e ; I L ( t. 7s f ril i , i li J , i ; i' t J i ", ] ; J L ( 935 L , ] rs.. ril.. i... 1 Til des gj.snitt av 5 pct. statsobl I og IL 1922 og hypotekb.obl. 1915/16117; fra jan. 34 gj.snitt av 4 1/2 pct. statsobl I og 11,1933, hypotekb.ob og kom.b.obl Mulig kursgevinst er kurstap er ikke tatt i betraktning. 3 Den nye civilprosesslov, som trådte i kraft 1 / , bevir t efter beregning en nedgang p ca. 23 pct. for hele landet og pct. for året Protesterte septer i pct. av alle forfalne aksepter i et utvalg av banker. Tallet for 1930 er gjennemsnitt for siste lvår. 5 Aret Pari kr. pr. 100 frc. for 25 juni Ikke notert.

9 fiir og måneder. 16. Utenrikshandel i alt. Konjunkturtabell (forts.). 17. Utenrikshandel, enkelte varer. a) b) c) a) b) c) d) e) f) g) h) i) k) 1) Innførsel. Innf Inn!. Utf. Utf. Utf. Utf. Utf. Utf. Utf. Utforsel. over- av ton- klipp- fersk saltet Utf. Utf. utf. orseis- av av av av av av av av av ma 1 II.- kalk - Traet_ o tør _ papir o treskib. g skudd. fisk. fisk. sild. sild. alum. peter. last. masse. lose. papp. Mill. kr. Mill. kr tonn m tonn li gb gin Net tilve av IT Juli Aug Sept Okt Nov Des , Jan Feb I( 3 Mars J April Mai le2 Juni J Juli Aug : - 3 Sept J Okt Nov Des Jan Feb , Mars April Mai Juni J Juli Aug Sept Okt Nov Des _935 Jan Feb Mars... April... _ Revidert opgave. 2 Nettotilvekst av rum (inkl. kjøkken) i alle byer med innb. ( over og i 14 større landkommuner med bymessig bebyggelse

10 97 Nr. 2. r og rieder. 19. Produksjonsindeks for industrien. Beregnet for samme antall arbeidsdager i hver måned. 1. halvår 1933 = 100. Konjunkturtabell (forts.). 20. Produk- sjon for salg. Innlagte veiet a) b) c) d) e) a) b) mel- a) b) a) b) Cellu- Skib norske Industrien i alt. Produk- Eksport- Hjemme- sjons- industri. industri. middelindustri. Konsum- sjon s- industri. Papir og papp tonn. 21. lose (torr beregn.). kemeng - de.' 22. Godstrafikk ved jernbaner. Transportgods.2 Oplastede vog' ner. 23. Skibsfarten på utlandet. kommet med last. Skib gått,me, d 'asp., 24. Op- ski b * Antall 1000 netto An tonn. tonn tonn. i tonn. tall. d. w I _ j _ _ C _ , fl _ i t C -) , J L n rs J il C L Li i t , T ' J , J il i , t ) Ved meierier, ysterier og kondenseringsfabrikker. Månedstallene omfatter bare 150 meierier og terier som er i drift hele året. 2 Arsopgavene gjelder det budgettår som slutter i vedkommende ilenderår og omfatter stats- og privatbaner ekskl. Ofotbanen. Gods som er transportert med flere ner er bare regnet med en gang. Månedstallene er summen av godstransporten ved de enkelte baner gjelder bare statsbaner ekskl. Ofotbanen. 3 Ved bredsporte statsbaner ekskl. Ofotbanen. 4 Månedsennemsnitt. 5 Ekskl. farten på Narvik. 6 Ved begynnelsen av år og måned. 7 Fra januar 1933 en bedrift ikke med i opgavene. 8 Fra og med januar 1935 cmfatter opgavene bare sulfittcellulose.

11 Konjunkturtabell (forts.) Fraktindeks. fagforeningsmedlemmer. kontorer. Verdenshandelen. 28. Arbeidsledighet blandt 29. Offentl. arbeid 26. Ver- Foreløbige tall. b) dens a) Ar 0,,. a) Chamber b) a) b) c) d) a) b) 5 of shipping skibs- og Byg- Arbeidssøkende mane de. of U. K. -71coc.': bygging.f orsel. forsel. arb. Ove Inn- Ut-. Skotol- 10 fag, metallarbarb. ledige plasser.' nings- r menn pr. 100 mist. Frakter. chart. skudd Time arbei soken brutto Mill. gulldollar. Pct. av medlemstallet. Alle fag. Industri. ---= 100. tonn _ _ ' Juli Aug Sept Okt ' Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug , Sept Okt Nov Des f Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept ' Okt Nov , Des Jan Febr I 40 Fra Lloyd's Register. Skib på, 100 br.tonn og derover. Arsopgavene omfatter skib gått e stabelen, kvartalstallene skib under bygging ved utgangen av kvartalet. 2 I løpet av måneden. 3 I) 15. i hver måned. Inkl. nødsarbeidere. 4 Til og med 1923 omfatter opgavene bare trearbeidere. 11 % 1918 blev skriftlige ledighetsmeldinger fra arbeidsledighetskasser ikke regnet med blandt de arbeid søkende. 6 Fra 1933 er antallet av arbeidskontorer 45, mot 49 i Tallene for sjøfart ved Ton berg arbeidskontor er skilt ut, da opgavene ikke var jevnforbare i de to år. Arbeidsledighetsinspel toratets opgaver. som bygger på, det hele antall kontorer og derfor ikke er helt jevnførbare fra måne til mined, er omregnet. Opgavene her for gjelder 44 kontorer. Sjøfart, Tønsberg arbeidskonto er skilt ut i alle 3 år. o

12 99 Nr. 2. Konjunkturtabell (forts.). 30. Priser på landbruksprodukter." 31. Priser (norske noteringer). ix og neder. a Havre. b) Hoi. c) Poteter. d) Smell'. f) FlesiK. a) e) oksekjøtt i. kl. Klippisk, Nordmors. 3 b) Rundfisk. 4 c) papir.5 Alm. hollender. Samfengt (italiener). Uklaret damptran.4 Nordl. d) e) Bruntran. Avis- Kr. pr. 100 kg. Kr. pr. kg. Kr. pr. vekt (20 kg.). Kr. pr. tonne. Kr. pr. kg. pr. ton [932. i ;r t , T [ rs ril i Ii i ,Y t ir ; [934 L o rs i i Li i ; ,t J r [ L o C'S.... :il i Opg. fra Landbrukets Priscentral. Prisene gjelder partisalg fra produsent for prima vare levert setningsstedet og er utregnet i gjennemsnitt for en rekke byer. 2 Opgavene for 1913 er Oslo markedsiser. 3 Kr.sund notering. Bergens notering. 5 Oslo notering. 6 Noteringene for 1923 omfatter re 2net halvår. 7 Lofots.

13 Konjunkturtabell (forts.). 32. Indekstall for leveomkostninger. År og a) Norge.' b) Sverige.' c) d) e) Danmark. 5 Englanc1. 6 Tyskland. 2 f) Frankrike, Paris. g) U. S. A måneder. varer. Total Matvarer. uten skatt. Matvarer. Total. 3 4 Total. Matvarer. Total. 3 Total. Matvarer. Total. Matvarer. Mat- 111 Total. va Juli 1914» 1922» 1923» 1924» 1925» 1926» 1927» 1928» 1929» 1930» 1931» 1932» 1933» , Jan Feb. Mars.. April.. Mai Juni Juli Aug.. Sept Okt. Nov... Des... 1_933 Jan. Feb. Mars... April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov.. Des 1934 Jan Feb. Mars. April.. Mai Juni Juli Aug... Sept. Okt Nov... Des 1935 Jan , , ( ( ( ( ( ( ( ( ( E ( ( E ( HO :3' Pr. 15. hver måned. 2 Gj.snitt pr. måned. 3 Inkl. skatter. 4 Inkl. lys og brensel. 5 Indeks, angir nivået i begynnelsen av januar, april, juli og oktober. 6 Pr. 1. i efterfølgende måned. 7 Oktob 1913, januar, april og juli 1914 = halvår Ny indeks = 100. lirsindeli tallene er gjennemsnittstall. Månedstallene gjelder pr. 15de. 1 Ny beregning. For juli 1928 efter gamle beregning var totalindeksen 181 og indeksen for matvarer 173.

14 r og,neder. a) Norge. b) Sverige. Kom. Koll.' Konjunkturtabell lol Nr. 2. forts.). 33. Indekstall for engrospriser. 34. Gullbeholdning i c) Danmark. Stat. Dept." d) Board of Trade." England. Stat. Centralb.' Ok. Revue. 9 Econo- Inist.2 (Ny) e) f) Tysk - land. Stat. Re ics- h amt.' Frankrike. Stat. g) U. S. A. Irving B. L Fisher. a) Englands Bank.6 Mill. 2. Mill. Rmk. c) b) Den tyske Riksbank. Frankrikes Bank. Milliard Fres3 d) serrve; bankene U. S. A _ I.932 i ; b V [ ) rs ru i li i It b v ; [934 t ) rs ril i li i It t v ; [935 L L. 125 TS. ril... ' Pr. 15. i måneden. 2 Utgangen av mhneden. Des juni Gj.snitt pr. maned Statskassen holdt en gullbeholdning p k 28.5 mill. fra 1915 til 80/ og k 27 ill. fra juli 1922 til 29/4 1925, da den blev overdratt til banken. Opgavene i alle år gjelder francs T nuværende gullverdi. Mill. $.

15 År og måneder. a) Seddelomlop. 1. A b. - ledighet. Innførsel. Mill. kr. b) Privatbankenes utlån. i, 2 g) Utførsel av innenl. varer. h) c) Aktieindeks. 1,, 1924 = Utførsel av flesk. i) d) Utførsel av smør. Arb.- ledighet e) Produksjonsindeks. S.I.F Pct Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb År og månder. Danmark (forts.). Mill. kr tonn I Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars. a) Konjunkturtabell (forts. 35. Sverige. 36. Danmark. I i om løp. i" b) Girering f) Godstransp. Statsb. (ekskl, Lappi.- malm). Pr.mnd t g) h) Innførsel. Utførsel. Mill. kr. i) Utførsel av : a) papir_ masse Mill. RM. c) Seddelbankenes utlån , Papir og papp tonn (tørr vekt) Tyskland. e) 1) Pengemengde Dogs- Ionsrente. Aktieindeks = I d) 5 storbankers utlån. ' Pct Seddelmil _ lern 1 -- b) c) Fri' vatbankenes utlån. 1, 2 Mill. kr. Akie'. *II" ṯ deks. Juli 1914 =100. d) Pct g) Arb.- ledighet. Pct h) Pr o- duksjonsindek = i) Mill. stkr. Lastede jernb.- vogner. Innførsel. e s. in U-1 fors( Mill. RM ( I; I Ved utgangen av år og måned. 2 Inkl. rediskonteringer. Rederi- og industriaktier. 4 Veksel- ( lombardlhn. 5 Veksler og debitorer i lop. regn. 6 Inkl. reparasjonsydelser. Ny beregning. Ufullstendi 9 Arsopgavene er gjennemsnitt av månedstallene.

16 r og rieder. a) Seddelomløp.' Mill. E. b) 9 clearing bankers utlån. c) Dagslåns rente. 2 Pct. Konjunkturtabell (forts.). 38. Storbritannia. 39. Frankrike. d) Aktieindeks.' e) Arbeidsledighet. 4 Pct. Lån til borsmeglere.' f) g) Pro- God s - duk- transp. sjons- på jernindeks. batter.' = 100. tonn. Kreditt til næringslivet.' h) Innførsel. i) Utførsel av innenl. varer. Mill. E. g) Produksjonsindeks. 10 a) b) c) d) e) Seddel- Aktieomløp.' indeks. h) Inth for beskj. i industri. i Arb.- Pro- Lastede ledige duk- jernsom sj ons- banemottar indeks. vogner. under- Gj.sn. støt antall ard telse. = , frc. = daglig L , rs * ril i li f L i , g )t t v Frankrike (forts.). 40. De Forente Stater. f) g) a) b) c) d) e) f) r og neder. omløp.' Mill. frc. Mill. $. Ut- førsel. Innforsel. Pengemengde Debitering. 1 ' 100 mill. $. MilL $.! _ ! _ ! ! Rente for «Call bans». 8, 8 Pct. Aktieindeks b rs ril i ni g A t ,v s b i) k) 1) Indeks for Stålprod. lastede j ern- i pct. bane- vaguer. pacitet Inn- Utav ka- forsel. førsel Pct. Mill. S :31 i iiil I (ji / ( H ) Utgangen av år og måned. Sedler i omløp utstedt av Englands Bank og staten. Fra november.),8 blev statssedlene overtatt av banken. 2 Månedstallene er gj.snitt for en uke i midten av måneden sopgavene gj.snitt av månedstallene. 3 A, imedstallene gjelder midten av måneden. Årsopgavene snitt av månedstallene. 4 Blandt forsikrede arbeidere. 5 Ekskl. brensel og mineraler. 6 Ved utg. av og måned. 7 6 jan Ved fornyelse. Gj.snitt for hr og måned. 10 Månedstallene korrigert sesongsvingninger. lb Debitering ph individuelle konti i banker i 141 byer (inkl. New York). Årsopg, gj.snitt av månedstallene. 12 Ikke gullmynt. 47.9

17 1. Banque de Norvège. a. Taux d'escompte. b. Circulation des billets. C. Dépôts à, vue. d. Avances. e. Réserves d'or et de devises étrangères. f. Obligations. 2. Banques privées par actions. a. Dépôts, total. b. Dont dans les banques libres. c. Dépôts à, vue. d. Avances. e. Balances étrangers. f. Réescomptes. 3. Caisses d'épargne. a. Dépôts. b. Avances. 4. Banques privées par actions et des caisses d'épargne. Nombres calculés. a. Dépôts. b. Avances. c. Obligations et actions. d. Encaisse et dépôts en Banque de Norvège. 5. Compensations. Oslo. 6. Opérations de valeurs la Bourse d'oslo. a. Actions. b. Obligations. 7. Import. nette (+) ou export. nette ( ) des valeurs. 8. Émissions d'actions. 9. Nombres-indices des actions. a. Actions industrielles. b. Navigation. c. Pêche de la baleine. d. Banques. e. Assurances. f. Toutes les actions cotées à, la Bourse d'oslo. 10. Cours des obligations. 11. Intérêts effectifs des obligations. 12. Conditions de payement. a. Nombre des faillites. b. Nombre des conc. préventifs. c. Nombre des exécutions. d. Nombre des protêts de lettres de change. 13. Cours des changes cotés à, la Bourse d'oslo. 14. Cours de L à, New York. 15. Recettes de la douane. 16. Totaux du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. c. Excédant de l'importation. 17. Commerce extérieur, différents articles. a. Importation des navires. b. Export. de morues séchées. C. Export. de morues salées. d. Export. de harengs frais. e. Export. de harengs salés. f. Export. d'aluminium. g. Export. de nitrate de chaux. h. Export. de bois. i. Export. de pâte de bois hum. k. Export. de cellulose sèche. 1. Export. de papier et carton. 18. Ind. du bâtiment d'habitation. Logements; accroissement net. Tableaux mensuels. (Traduction française des rubriques.) Années et mois. 19. Indices de la prod. industrielle. a. Indice général. b. Indice des industries exportatrices. c. Indice des industries pour le marché national. d. Indice des biens de product. e. Indice des biens de consom. 20. Production. a. Cellulose (calculée à, sec). b. Papier et carton. 21. Quantité mesurée du lait aux laiteries et fromageries. 22. Trafic des marchandises aux chemins de fer. a. marchandises transportées. b. nombre des wagons à, marchandises. 23. Mouvement de la navigation. a. navires chargés arrivés. b. navires chargés sortis. 24. Navires norvégiens désarmés. 25. Nombres-indices des frets maritimes. 26. Construction universelle de navires. 27. Commerce mondiale. 28. Chômage des ouvriers syndiqués. i. Exportations de pâte bois et papier. 36. Danemark. a. Circulation des billets d Banque Nationale. b. Avances et portef. des 1: q ues privées. C. N ombres-indices des actic d. Pourcentage des chôme e. Nombres-indices de la duction. f. Importation. g. Exportation. h. Exportation de porc. i. Exportation de beurre. 37. Allemagne. a. Monnaies en circulation. b. Compensations. c. Avances des banques d'ér d. Nombres-indices des b ques privées. e. Taux d'emprunt du joui f. Nombres-indices des actic g. Pourcentage des chômel h. Nombres-indices de la duction. i. Wagons chargés de chei de fer. k. Importation, valeur d'oi 1. Exportation, valeur d'oi 38. Royaume-Uni. a. Circulation des billets. b. Avances et portefeuille 9 banques de compensati c. Taux d'emprunt du jour d. Nombres-indices des actil industrielles. e. Pourcentage des chômer f. Nombres-indices de la p duction. g. Marchandises transporté, aux chemins de fer. h. Importation. c. Exportation. 39. France. a. Circulation des billets de Banque de France. b. Nombres-indices des actio c. Nombre de chômeurs Courlis. d. Nombres-indices de la p du ction. e. Wagons chargés de chen de fer (par jour). f. Importation. g 40. Etats-Unis. a. Monnaies en circulation. b. Débité aux comptes ind c. Avances aux agents c change. d. Crédits industriels et co merciaux. e. Taux d'emprunt du jour f. Nombres-indices des actio g. Nombres-indices d'occui tion dans l'industrie. h. Nombres-indices de la p duction. i. Chemin de fer, wagons ch Os; nombres-indices. k. Activité de l'indust. d'aci 1. Importation. m. Exportation- a. 10 industries. b. Ouvriers en fer en pourcent du et métaux. C. Ouvriers de construction. d'ouvriers nombre d. Ouvr. à, la fabr. rapportés. de chaussures. 29. Bureaux de travail publics. a. Nombre d'hommes qui demandent du travail pour 100 places vacantes. Toutes branches. Industrie. b. Excédant de demandes. 30. Prix de produits agricoles. a. Avoine. b. Foin. C. Pommes de terre. d. Beurre. e. Boeuf. f. Porc. 31. Prix (cours norvégiens). a. Morue salée. b. Morue ronde. C. Huiles de foie de morue, non filtrées. d. Huiles de poisson, brunes. e. Papier à, journaux. 32. Nombres-indices du coût de la vie. 33. Nombres-indices des prix de gros. 34. Encaisse d'or des banques. 35. Suède. a. Circ. des billets de la Banque de Suède. b. Avances et portef. des banques privées. c. Nombres-indices des actions. d. Pourcentage des chômeurs. e. Nombres-indices de la production. f. Marchandises transportées aux chemins de fer de l'état. g. Importation. h. Exportation.

18 Nr. 2. Sammendrag av månedsopgaver innsendt til Bank- og Sparebankinspeksjonen fra private norske aktiebanker.' varlig lånekapital. ;kudd fra almenheten anfordring ;kudd fra almenheten opsigelse ell. bestemt &I Alemregn. med innenland- :e banker og sparebanker iellemregning med utenndske banker nostro. iellemregning med utenndske banker bro. ditorer i utenlandsk mynt bremisser 3kj ell ige kreditorer ende remburser epter for egen regning for andres regn..iskonterte veksler, vekselbligasjoner m. v. innenl..iskonterte veksler, vekselbligasjoner m. v. utenl. tegjeld i bankbygning og vertatt fast eiendom....gning med eget hovedontor, filial eller avdeling ter, diskonto m. v... Ire kreditposter Tilsammen passiva Desember Oktober frie 19 banker frie banker u. likv. u. likv. banker. og adm. banker. og adm. Aktiva kr kr kr kr. 22 ebeholdning stående i Norges Bank landske sedler og mynter 316 ii llemregn. med innenlandbanker og sparebanker 79411J ellemregning med utenidske banker -- nostro ellemregning med utenidske banker bro torer i utenlandsk 536 mynt dehaverobligasjoner er ;obligasj 339 oner nlandske veksler, vekseliligasjoner og checker kj. debit., kassekred. 482 m. y LI. veksler og 078 checker mde remburser Kbygning eller aktier i st eiendom samt inventar rtatt fast eiendom innbetalt aktiekapital Imbioveksler m. v gning med eget hoved- Intor, filial eller avdeling :ostninger m. v re debetposter Tilsammen aktiva Passiva. iekapital November frie banker kr banker u. likv. og adm kr nal... nnnn,n01.11n0 Desember frie banker kr banker u. likv. og adm kr ' Disse banker representerer 97 pct. av alle aktiebankers forvaltningskapital. 2 Herunder beelige bebop desiderte tap i likviderende banker

19 Sammendrag av månedsopgaver innsendt til Bank- og Sparebankinspeksjonen fra storre sparebanker. Aktiva. 1. Kassebeholdning 2. Innestående i og i regning med innenlandske banker i alt a. Norges Bank b. Private aktiebanker C. Andre sparebanker 3. Innestående i og i regn. med. utenl. banker 4. Egne verdipapirer Pantobligasjoner i faste eiendommer 6. Beholdning av veksler 7. Utlån mot vekselobl. og gjeldsbevis 8. Utlån ph kassekreditt 9. Faste eiendommer og inventar 10. Omkostningskonto 11. Andre debetposter Forvaltningskapital Passiva. 1. Sparebankenes fond (grunnfond og andre) 2. Innskudd i alt a. Innskudd på folio b. Innskudd på alm. sparebankvilkår og på opsigelse 3. I regning med innenlandske banker i alt a. Norges Bank b. Private aktiebanker C. Andre sparebanker 4. I regning med utenlandske banker.. 5. Andre kreditorer i løpende mellemregning 6. Egne lån og rediskonteringer.. 7. Konto for renter, diskonto m. v.. 8. Andre kreditposter Sparebankenes beliggenhet. Oslo De andre østlandsbyer Østlandsbygdene Oplandet : Byer -»- : Bygder Sørlandet : Byer -»- : Bygder Vestlandet Byer -»- : Bygder Trøndelagen : Byer -»- Bygder Nord-Norge : Byer : Bygder I alt: Byer : Bygder Alle banker Des banker kr Ved utgangen av: Aug. Sept. Okt. Nov. Des banker. banker. banker. banker. banke: 1000 kr kr kr kr l O O ( e , 50 8' O O ( ! ,! Forvaltningskapital Innskudd i de stag- re sparebanker. Antall banker Des banker kr Innskudd ved utgangen av: Sept. Okt banker. banker. Aug banker kr kr kr Nov banker kr Des banker kr ; 28 93( " 53 69' 226 0(2q "; 7923( `.,' Anm. De sparebanker som tas med representerer ca. 82 pct. av alle sparebankers forvaltningskapital.

20 I I I Nr. 2. Det Statistiske Centralbyrås engrosprisindeks. Gjennemsnitt al, p si,--z?8 44) 4 A 17L4:.;,,a, "ci z ''.1,4 ;21 4 -,1 gü i J) r4 o ct; z gj g; P,-D ti p.ti etabilske netsmidler malske netsmidler toffer og idning asel og oljer og metalsten, ce- nt og glass varer... masse, eelose og papir S stilvarer. ler, skinn,., skotoi miske og :n. varer toralindeks I lbruksva-, etabilske malske alt stoffer og )dning onialvarer ustrivarer: 1 1 I rarer og 1 lvfabrikata fabrikata , I alt forselsrer enlandske rer

21 Leveomkostninger og detaljpriser for januar og februar Det Statistiske Centralbyrås beregninger over leveomkostningene gir som resultat at hovedindekstallet går 1 point ned fra desember til januar, fra 149 til 148. For februar går hovedtallet op igjen til 149. Matvaretallet er også gått ned 1 point fra desember til januar, fra 134 til 133. For februar er matvaretallet steget igjen til 134. I januar måned var det prisfall på egg og en del fiskesorter. Margarinprisene og prisene på de fleste kjøttsorter gikk litt op. For februar er det stigning i eggprisene og prisene på poteter og grønnsaker. De andre matvarer er så godt som uforandret. Indekstallet for kull, koks, ved og petroleum er 138 både for januar og februar. For beklædning, husleie og «Andre utgifter» er det ikke hentet inn nye prisopgaver siden desember. Tabell 1. Beregnede årlige leveomlcostninger for en arbeiderfamilie på vel 4 personer (4.46) med et utgiftsbudgett på vel 2000 kr. i Varesort. I. Matvarer: Kjøtt.. Flesk... Fiskemat.. Melk, slum., ost, egg.. Mel, gryn, poteter o Brød.. Kolonialvarer Matvarer ellers Tilsammen II. Drikkevarer og tobakk... III. Lys og brensel: 1) Kull, koks, ved og petroleum.. 2) Gass og elektrisitet.. IV. Beklædning. V. Husleie.. VI. Andreutgifter Hovedsum Indekstall Juli Sept. Nov. Des. Jan. Febr. (juli ) Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 1935* Sept. Nov. Des. Jan. Feb a a a a 203 a 202 b b b b188 b188 a a a a a a a 151 a 151 a 151 a 151 b b b b b b b 149 b 149 b 149 b 148 a. Med fagforeningskontingent. b. Uten fagforeningskontingent. 13 a 15 b 14

22 109 Nr. 2. Tabell 2. Priser i småsalg i gjennemsnitt for endel av Rikets byer fra juli 1934 til februar 1935, sammenlignet med juli Varesort. Mengde- Juli Juli enhet Aug Sept Okt Nov Des Jan Febr Stigning fra juli 1914 til febr A. Matvarer. gekjøtt, ferskt, mellemstek» høirygg. -» bibringe. lekjøtt, ferskt, forpart..» stek... - salv, norsk, forpart lår.. -» islandsk, forpart -» lår.. lvekj øtt, ferskt,gjøkalv,bryst stek spekalv, forpart - bakpart -alkjøtt øttdeig, almindelig.,rbonadedeig idagspolser, ferske.. røkte.. inkestek.sk, ferskt, norsk, sideflesk - saltet, - amerik. karbonadeflesk Ore. Kg '130 - ' ' I ' Ore ' Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Pct rsk, nyslaktet - sløiet, uten hode. - saltet rse (kolje), fersk, nyslaktet - røket... i, nyslaktet sloiet, uten hode. veite, stor, opskåret.. tkrell, fersk (ikke småmakrell) Ld, fersk (ikke småsild).. norsk, 10/ 12 stk. pr. kg. ippfisk, Møre - Sørlandet.. saltet skeboller, prima alk, nysilt - skummet øte, alm. rå remflote ondensert melk, usukret nor, meierismør fjellsmør argarin, animalsk, beste billigste - vegetabilsk, beste gt, norsk schweizer, imit.. gouda F geitemysost B. G nøkkelost H kumysost... pultost Liter '150 7, boks 31 Kg fa Beregnet pris.

23 Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennemsnitt for endel av Rikets byer fra juli 1934 til februar 193,5, sammenlignet med juli Varesort. Mengde- Juli Juli enhet Aug Sept Okt Nov Des Jan Febr Stign fn juli 11 til feb: 193, Ore. Ore. Ore. Ore. Ore, Ore. Ore. Pet 184 Egg, norske, Hvetemel, finsiktet, norsk formaling Rugmel, blandet siktem.el Byggmel, norsk Havremel, norsk, finsiktet Potetmel, superior ell. lign Alm. husholdningsbrød (rug) Hveteloff Kneipbrød Grovbrød Havregryn, norske, pressede Byggryn, hele, prima Risengryn, prima Semulegryn (av hvete) Makaroni pr. pk. A, kg. Poteter Hodekål 1/4 kg. 3 kg. Kg, L Gulerøtter : Bonner, brune Erter, gule (Magdeburg) Appelsiner (Valencia) Epler, friske (Am. Baldevin) Plommer, sultana 80/85 stkr Rosiner (Valencia selected) Tørrede epler, amerikanske i Kaffe, Rio, alm., brent Santos superior Salvador Java, Bali Farin Raffinade Chokolade, alm., norsk, kokenr :1 Kakao, norsk (pr. pk. A, kg.) Te (Ceylon) f. Sirup, prima, engelsk Salt, kjøkkensalt B. Lys og brensel. Petroleum, Water white Standard white. Kull, husholdnings-. Koks, nr. 2 - >> 3 Granved, hel, 60 cm. lang hugget Bjerkeved, hel, 60 cm. lang grovhugget.. 5-liter 100 kg. - Mf Beregnet pris.

24 111 Nr. 2. Arbeidsmarkedet i 4. kvartal Efter situasjonsrapportene pr. 15de hver måned var det følgende overskudd av arbeidssøkende menn og kvinner ved de offentlige arbeidskontorer i årene (og januar 1935): Januar..... OOO Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Årsgjennemsnitt I tallene er tatt med nødsarbeidere. De bygger på opgaver fra de samme 44 arbeidskontorer i alle tre år. 1 Gruppen «sjofart» ved Tønsberg arbeidskontor er skilt ut på grunn av forandringer i hyreavdelingen der. Arbeidsledigheten har, når man ser bort fra sesongbevegelsen, vært stigende siden hosten 1930, men den opadgående bevegelse synes å være stanset fra 2net halvår Siden mai 1934 ligger ledigheten efter situasjonsrapportenes tall hver måned på et lavere nivå enn samme måned året før. Avstanden mellem de tilsvarende månedstall har dog vært vekslende, så tendensen til bedring har vært noget ujevn. Ved Oslo arbeidskontor viser ukerapportene siden 10de uke ifj or på 2 undtagelser nær lavere tall i 1934 enn i Siden 29de uke, årets lavpunkt, synes det i 1934 å spores en tydeligere bedring, idet uketallene fra dette tidspunkt av og til 37te uke fulgte bevegelsen i 1932 og derefter, på en undtagelse nær, lå under tallene for Seerlig i november og desember var utviklingen utpreget gunstig. Også i de forste uker av 1935 fortsatte utviklingen i gunstig retning. Januartallene viste som vanlig en stigning, men de lå under de tilsvarende uketall i 1933 og Arbeidsledighetsinspektoratets tall, som bygger på rapportene fra a 11 e kontorer og derfor omfatter et ulike antall kontorer i forskjellige måneder, gir ikke helt sammenlignbare resultater fra måned til måned. Tallene var: * rc-3 4.;

25 Arbeidskontorenes månedsrapporter 1 viser følgende hovedtall over arbeidsformidlingen for me nn: Ledige plasser Arbeidssøkende. Overskudd av arb.- søkende. Arb. søk. pr. 100 ledige plasser. Ledige plasser. Arbeidssøkende. Overskudd av arb.- søkende. Arb.søk. pr. 100 ledige plasser. Oktbr.... Novbr.. Desbr.... Pet. nedg. (±) eller opg. (+): Okt.-nov. Nov.-des. Okt.-des I I ± ± 0.7 -I I I : ± I Overskuddet av arbeidssokende og forholdstallet arbeidssøkende pr. 1013, ledige plasser ligger i disse måneder (med undtagelse av overskuddet i oktober) lavere i 1934 enn i Bevegelsen har vært noget forskjellig i løpet av kvartalet. Stigningen i overskuddet var svakere i 1934 enn i 1933, stigningen i forholdstallet sterkere. Dette siste skyldes at antallet av ledige plasser i oktober 1934 lå adskillig over det tilsvarende i 1933, mens differensen i november var mindre og i desember ubetydelig. I nedenstående tabell er antall arbeidssøkende menn og ledige plasser for menn i desember jevnført med tilstanden i de foregående Ar, særskilt for alle kontorer, Oslo og de andre kontorer ' Alle f Arb.s kontorer ILed.pl O s l o. Arb.s. ' {Le d.pl De andref Arb.s kontorer 1Led.pl Jevnfører man overskuddet av arbeidssøkende i desember 1933 og 1934, viser det i Oslo et fall fia til eller 8.9 pct., ved kontorene utenfor Oslo (iflg. de jevnforbare tall) derimot et fall bare fra til eller 2.5 pct. Antallet av arbeidssøkende menn ved månedens utgang ved 45 kontorer viser følgende utvikling i de viktigste erhvervsgrupper fra oktober til desember 1934 og 1933: Gruppen sjøfart, Tønsberg, er skilt ut på grunn av de nevnte forskyvninger. Bærum og Mo i Rana er ikke tatt med. Eidsvoll sender ikke månedsrapport. I. alle kontorer, II. 45 kontorer sjøfart Tønsberg), de samme som i 1934.

26 113 Nr Okt. Nov. Des. Okt. Nov. Des. Jordbruk og skogdrift.. Industri og anlegg Derav: Metall- og maskinind. Trevareindustri.. Grafisk industri... Nærings- og nyd.m.ind. Beklædningsindustri. Bygningsindustri... Vann-, vei- og jernb.b Landtransport Sjøfart Handel og forretningsførsel Ulært arbeide Tallene i disse måneder ligger gjennemgående lavere i 1934 enn i 1933, når man undtar gruppen ulært arbeide og gruppen sj øfart i oktober og desember. Tallene for gruppen handel ligger omtrent likt i begge år. Av de enkelte industrigrupper viser nærings- og nydelsesmiddelindustrien i alle tre måneder højere ledighet i Antallet av ledige plasser i månedens lop viser for de store hovedgrupper følgende utvikling : Okt. Nov. Des. Okt. Nov. Des. 1 Jordbruk 109 og skogdrift Industri og anlegg Landtransport Sjøfart Handel og forretningsførsel Ulært arbeide Gjennemgående var antallet av ledige plasser i disse måneder høkre i 1934 enn i Lavere var antallet i gruppen handel og forretningsførsel i alle tre måneder og i gruppene jordbruk og ulært arbeide i desember måned. For kvinnene gir arbeidskontorenes månedsrapporter følgende tall for overskuddet av arbeidssøkende og forholdstallet arbeidssøkende pr. 100 ledige plasser i oktober til desember 1934 og 1933: Overskudd av arbeidssøkende. Arbeidssøkende pr. 100 ledige plasser. Overskudd. av arbeidssøkende. Arbeidssøkende pr. 100 ledige plasser. 5 Oktober November Desember Pet. stigning (+) j Okt.-nov.. -i i- eller fall (±) i Nov.-des ± 11.6 ± 14.6

27 Både overskuddet av arbeidssøkende og forholdstallet arbeidssokende pr. 100 ledige plasser ligger i disse måneder lavere i 1934 enn i Bevegelsen i løpet av kvartalet har vært nokså ensartet i de to år. I de viktigste erhvervsgrupper var antallet av arbeidssøkende kvinner ved månedens utgang folgende: Okt. Nov. Des. Okt. Nov. Des. Jordbruk Hotell- og kafédrift Tjenestepiker Vask og rengjøring Industri i alt Handel og forretningsførsel Tallene for huslig arbeide ligger Mere i 1934 enn i Ellers ligger tallene på en undtagelse nær i disse måneder lavere i 1934, men differensen er i flere tilfelle ubetydelig. Kjøttkontrollen Fra begynnelsen av 1933 av innsender kjøttkontrollstasjonene til Veterinærdirektoratet månedsvise opgaver over antallet av kontrollerte slakt. For året 1932 blev det ved årets utgang innhentet opgaver spesifisert for hver måned i det forløpne tidligere er disse opgaver gitt for hele året under ett. Sammendrag av opgavene for 1932 og 1933 er tatt inn i Statistiske Meddelelser for 1933, s. 108 flg og for 1934, s. 25 flg. Som man tidligere har gjort opmerksom på vil opgavene fra kontrollstasjonene vise noget for høie tall, idet det i disse opgaver blir nogen dobbeltpostering når slakt som er kontrollert i en by sendes til en annen by og blir efterkontrollert der. Man kan ikke tallmessig konstatere utstrekningen av denne efterkontroll, men opgavene menes allikevel å være fullt tjenlige til å belyse svingningene i tilførslene. De månedlige opgaver for 1934 er offentliggjort efterhvert i Statistiske Meddalelser, og man skal i det følgende sammen med opgavene for desember gi et sammendrag av opgavene for 1934.

28 115 Nr. 2. I de siste 5 år har antallet av kontrollerte slakt i alt utgjort : Hest. Storfe. Svin. Sau. Geit. Spekalv. Gjøkalv. Andre dyr Korrigerte tall. I disse tall er regnet med antallet av innførte slakt. Denne innførsel har dog i de siste år vært meget liten. I 1934 kontrollertes således i alt av innførte slakt (fra Sverige) 322 storfe, 46 sau og 127 gjøkalv. I 1933 var antallet 321 storfe, 144 gjøkalv, 54 sau og 4 spekalv. Det samlede antall av kontrollerte slakt i 1934 viser, sammenlignet med året før, stigning for hest med 10.4 pct., for svin med 13.7 pct., for geit med 16.0 pct. og for «andre dyr» med pct. Derimot er det nedgang for storfe med 12.9 pct., for sau med 13.1 pct., for spekalv med 5.6 pct. og for gjøkalv med 8.5 pct. Under ett for de 38 kommuner med kjøttkontrollstasjon fordelte antallet av kontrollerte slakt i 1934 sig således på de enkelte måneder : Hest. Storfe. Svin. Sau. Geit. Spe. kalv. Gjøkalv. Andre dyr. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember iste kvartal 2net 3dje 4de Aret Iste kvartal 2net 3dje 4de Ara

29 Tilførselen av svineslakt har gjennem hele året vært større enn i 1933, mens tilførselen av storfe, sau og kalv har vært mindre. For hest, geit og «andre dyr» er forholdet noget vekslende for de enkelte måneder. Tilførselen av flesk til det innenlandske marked har også i 1934 vært regulert ved utførsel. Av økningen i antallet av kontrollerte svineslakt faller ca på kontrollen i Oslo, ca på Stavanger, på Fellesslakteriet og på Bergen. Resten av økningen fordeler sig med mindre mengder på de andre kontrollstasjonene. Det er i 1934 utført tonn saltet flesk mot tonn i Tabellen nedenfor viser antallet av kontrollerte slakt av de forskjellige slags kvartalsvis for de 4 største byer. Til sammenligning er anført antallet for året De månedlige opgaver for hver enkelt by vil eventuelt interesserte kunne få ved henvendelse til Veterinærdirektoratet eller Byrået. Hest. Storfe. Svin. Sau. Geit. Spekalv. Gjøkalv. Andre dyr. Oslo. iste kvartal 2net 3dje 4de Aret » Bergen. iste kvartal 76 2net 71 3dje 84 4de 123 Aret » Trondheim. iste kvartal 113 2net 93 3dje 101 4de 143 Aret >> Stavanger. lste kvartal 43 2net 46 3dje de103 Aret » I Osloopgaven er Fellesslakteriet regnet med.

30 117 Nr. 2. Korrespondanse og inntekt ved den norske Rikstelegraf og Rikstelefon 1933 og telegr. (11000) innlandet.. utlandet.. utlandet.. Tils. 11 telefonsamer (i 1000).. ekter (i 1000 kr.). bruttoinntekt,v Oslo telefon oinntekt. 611 telegr. (i 1000) innlandet. utlandet. L. utlandet Tils. Lii telefonsamler (i 1000).. iekter (i 1000 kr.) j. bruttoinntekt tv Oslo telefon boinntekt... 11n n Jan. Febr. Mars. April. Mai. Juni. Juli. Aug. Sept. Okt. Nov. Des ' kr kr kr kr kr kr. 7 boinntekter inntekt& Tilsammen låneder. 1. kv Postvesenets inntekter kvartalsvis Leieinntekter og forskjellige inntekter. Tilvirkning av of i 1933 og 1934 i forskjellige klasser. Inntil 2.50 volumpct. alkohol f f kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. Fra volumpct. alkohol. - Fra volumpct. alkohol. Almindelig brennevin.. Gjærspiritus. ærsritus. Etyleter Ill. Hi Hl kr kr Tilvirkning av brennevin, gjærspiritus og etyleter i 1933 og Ôepret. 116.irpret. 1V0tepret. 11.6irpr et. Kg' Kg' war )ruar rs ril i Ii i ;ust tember bober v-ember ;ember I alt

31 Korn og erter Poteter Fôrnepe og kålrot.. Hoi Halm II. Meddelelser og spesialartikler. Hosten i Norge Om høstutbyttet i 1934 har Byrået tidligere offentliggjort: 1. Foreløbig oversikt. 2. Høstutbyttet av høi. 3. Hostutbyttet av poteter og rotfrukter. (Statistiske Meddelelser for 1934, s. 314 flg. og 354 flg. og 1935, s. 77 flg.). Over høstutbyttet av korn og halm gir tabellene s en oversikt. Sammenholdt med de to foregående år var høstutbyttet av de forskjellige vekster: Beregnet avling. Høstutbyttet pr. dekar i pet. av middelsår Tonn Tonn Tonn Byggverdier i alt (Angivelsene av høstutbyttet i pct. av middelsår gjelder utbyttet pr. dekar og påvirkes således ikke av endringer i arealet.) Det samlede høstutbytte i 1934 beregnet i byggverdier ligger således 2.8 pet. under middelsårsavkastning. Man må imidlertid være opmerksom på at betegnelsen middelsårsavl ikke betyr gjennemsnittet av den opnådde avlingsmengde gjennem en viss rekke år, men snarere betegner den avlingsmengde man regner :med å få i jevnt gode år, når intet uforutsett stater til. Det er bare den mest årsikre vekst, hoiet, som i gjennemsnitt for en lengere årrekke kommer op i omtrent 100 pct. av middelsårsavl. For Akervekstene er gjennemsnittsproeentene for perioden mellem 90 og 92. Det samlede høstutbytte i byggverdier i 1934 er 15.4 pct. større enn i Dette skyldes særlig den langt bedre hoiavling. I realiteten er det i 1934 bare potetavlingen som er dårligere enn i et gjennemsnittsår. Kvaliteten blev meget god for hoiet og det tidligst innhostede korn, mens det korn som blev sent ferdig delvis blev skadet av dårlig innhøstingsvær. Poteta-vlingens kvalitet var til dels mindre god.

32 119 Nr. 2. K or na vlingen er vel tonn eller 6.4 pct. større enn i Av de enkelte kornarter slog høsthveten best til med 97.9 pct. av middelsår, dernæst bygget med 95.1 og havren med 95.0 pct. Dårligst står høstrugen med 86,1 pct. og ertene med 88.8 pct. Trøndelagen hadde i 1934 et særlig godt hr med store avlinger av god kvalitet. Dette gjelder også kornet. Av fylkene ellers har særlig Hedmark, Rogaland og Nordland jevnt bra kornavling. I Opland og Buskerud var det for tørt i juni og juli, så veksten blev satt tilbake. Det f tilitige, varme og overveiende stille vær i september på Østlandet og Oplandene sinket innhøstingen. Kornet begynte delvis å gro, og kvaliteten blev adskillig forringet. P ot et avlingen blev som før meddelt 14.3 pct. under middelsårsavl og delvis også av mindre god kvalitet. Best blev potetavlingen Oplandene og Østlandet, dårligst på Vestlandet og nordenfjells. Rotf ruktavlingen blev omtrent som i 1933 og forholdsvis jevn over hele landet. oia vlingen blev litt over middelsårs, 27.2 pct. større enn i 1933, og gjennemgående av meget god kvalitet. Trøndelagen fikk særlig god høiavling, men ellers var hoiavlingen gjennemgående et middelsårs, bortsett fra fjellbygdene sønnenfjells, hvor tørken gjorde sig sterkt gjeldende. Arets høstutytte må således stort sett karakteriseres som godt over hele landet - best i Trøndelagen, dårligst i fjellbygdene sønnenfjells. Beregnet avling av korn og halm i I. Rikets bygder. a) Korn. Areal Gj ennemsnittsavling pr dekar Beregn et samlet avl Aret 1934 i forhold til middelsåret (100). Et middelsårs avkastfling beregnet til : Avl ens kvalitet Dekar. Kg. Tonn. Tonn. (5-1) Fivete Rug Bygg Havre Blandkorn Erter Tilsammen b)halm. Fivete Etug Bygg Flavre Blandk.orn Erter Tilsammen

33 II. Bygdene fylkesvis. a) Hvete.. Avl pr. dekar. Beregnet samlet avl. Procent av middelsåret. Avlens kvalitet. Korn. Halm. Korn. Halm. Korn. Halm. Korn. Halm. Kg. Kg. Tonn. Tonn. (5-1). Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fj Diane Møre Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Rikets bygder b) Rug. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Rikets bygder c) Bygg. Ostfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjorda ne Møre Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Rikets bygder

34 121 Nr. 2. Avl pr. dekar. II. Bygdene fylkesvis (forts.). d) Havre. Beregnet samlet avl. Procent av middelsåret. Avlens kvalitet. Korn. Halm. Korn. Halm. Korn. Halm. Korn. Halm. I I 1 I Kg. Kg. Tonn. Tonn. (5-1) Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland.. _ Sogn eig Fjordane Møre Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark _ Rikets bygder e) Blandkorn., i, Østfold i3.8 Akershus Hedmark Opland 186.7I Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland.e Sogn og Fjordane Møre Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Rikets bygder f) Erter. I i, Østfold i Akershus i Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark , Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fj ord an e Møre Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Rikets bygder

35 Havebrukets avkastning i I Statistiske Meddelelser for 1934, nr. 3 og 4, er tatt inn en beregning over havebrukets avkastning i 1933 og redegjort for det grunnlag hvorpå beregningen bygger. På samme vis er det for året 1934 innhentet opgaver over den procentvise endring i antall eller areal av de forskjellige havevekster og om årets høstutbytte for havebruket. Opgavene fra distriktsfunksjonærene er gjennemgått av havebrukskonsulenten. Avlingsopgavene skal for alle vekstslag gjelde vare som kan betraktes som godt nyttbar i husholdningen, eller som ved salg kan betraktes som god torvvare. Under <(kål» regnes de forskjellige slag i det forhold hvori de dyrkes i distriktet. Av tomater skal regnes det som når modning, eventuelt ved «eftermodning», og den i regelen lille brøkdel av de grønne, som skjønnsmessig finner anvendelse til sylting. Ved beregningen av avkastningen i 1934 er det fylkesvis benyttet de samme tall for middelsårsavl pr. enhet som ved beregningen for (Se Statistiske Meddelelser for 1934, nr. 3 og 4.) Nedenstående sammendrag viser den procentvise fremgang eller tilbakegang i antall eller areal fra 1929 og det herefter beregnede antall og areal Antall eller areal i 1934 i procent av Antall troer og busker, areal i dekar, m Middelsårsavl pr. enhet kg. Beregnet samlet middelsårsavling tonn. Avl i 1934 i procent av middelsårsavling. Beregnet samlet avl i 1934 tonn. i 1933 tonn. Trær. Pr. tre. Epler , Pærer Plommer Kirsebær og moreller Busker. Pr. busk. Rips Solbær ] Stikkelsbær Dekar. Pr. dekar. Jordbær Bringebær Kål , Gulrot Bonner Haveerter Purre Selleri Persille Rødbeter ' Neper G Andre grønnsaker Rabarbra Agurker ph friland Tomater -» , m2. pr. m 2. Agurker under glass , Tomater -»

36 123 Nr. 2. i 1934; videre middelsårsavlen i kg. pr. enhet og den beregnede samlede middelså'rsavl, avlen i 1934 i procent herav og i de siste kolonner den beregnede samlede avkastning av de forskjellige havebruksvekster i 1934 sammenlignet med Landets samlede fruktavling av matnyttig eller salgbar vare skulde således i 1934 utgjøre tonn mot tonn i 1933 og tonn i et middelsår ; bæravlingen i tonn mot tonn i 1933 og tonn i et middelsår og grønnsakavlingen tonn mot tonn i 1933 og tonn i et middelsår. (Middelsårsavlingen beregnet på grunnlag av antalls- og arealopgavene for 1934.) Fruktavlingen var særlig stor i 1933 ; spesielt gav eplene et mere enn almindelig rikt utbytte det år. I 1934 blev fruktavlingen meget ujevn og stort sett betydelig under et middelsårs. Kvaliteten blev dog gjennemgående god. E p le avlingen i 1934 er beregnet til tonn mot tonn i 1933 og tonn i et middelsår. Blomstringen var ujevn, og været i blomstringstiden var til dels meget dårlig. Bortsett fra Trøndelagen, som i det hele tatt hadde et særlig godt år i 1934, men hvor fruktavlen er av liten betydning, nådde ingen av fylkene et middelsårs avkastning for epler. Ellers blev avlingen relativt best i Telemark, Hordaland og Buskerud, dårligst i Rogaland og Aust-Agder. Pære avlingen er beregnet til tonn i 1934 mot tonn 1933 og tonn i et middelsår. Av fylkene fikk Telemark over middelsårs pæreavling. Buskerud, Sogn og Fjordane og Hordaland fikk også en nogenlunde bra pæreavling. Dårligst står Akershus, hvor angrep av pæregalmyggen ødela pæreavlingen, dernæst Rogaland. For plommer er avlingen i 1934 beregnet til tonn mot tonn i 1933 og tonn i et middelsår. Plommene slog godt til i de fleste fylker. Når totalavlingen allikevel ikke når middelsåret, skyldes det årets dårlige plommehost i Hordaland. Det samme forhold gjelder avlingen av kirsebær og moreller, beregnet til tonn i 1934 mot 4681 tonn i 1933 og tonn i et middelsår. For de nordligste fylker, hvor antallet av frukttrær i det hele er lite, og hvor dyrkingen bare lykkes på de gunstigste lokaliteter og under gunstige værforhold, har man ikke foretatt nogen beregning av avkastningen. Mens frukthøsten således var meget ujevn og stort sett betydelig under et middelsårs, var b æ r avlingen bortimot et middelsårs. Rips gav middelsårs utbytte eller over det i alle fylker undtagen Akershus, Opland og Vest- Agder. Solbær gav også omkring et middelsårs utbytte i de fleste fylker. I Rogaland det av fylkene hvor det dyrkes mest solbær lå dog utbyttet 20 pct. under middelsår. Stikkelsbær gav stort sett omkring et middelsårs avkastning. Avlingen av jordbær var i 1934 næsten dobbelt så. stor som i 1933 ; forsommertorken nedsatte avlingen meget i Dir. ligst slog jordbærene til i Akershus med 80.5 pct. og i Østfold og Vest-

37 Agder med 85 pct. av middelsårsavl. Utbyttet av bringebær er for Akers.- hus opgitt til 81.5 pct. av middelsår; ellers gav bringebærene stort sett et middelsårs utbytte. Grønnsak vekstene slog stort sett godt til i Den vesentligste undtagelse danner gulrot, hvor krusesyken, som efterhvert har bredt sig over store deler av Østlandet og Sørlandet, satte avlingen sterkt ned. Av samme årsak er det også nedgang i gulrotarealet fra 1933 til Kålavlingen var stor i 1934, tonn mot tonn i 1933 og tonn i et middelsår. Opgavene omfatter som før nevnt alle slags kål, idet de arealopgaver man har omfatter all kål under ett, og avlingsopgavene er derfor også ansatt med hensyn til dette. Kålarealet er øket betydelig i de senere år, og de fleste fylker fikk i 1934 over middelsårs kålavling. I forhold til avlen av kål og gulrot utgjør avlen av de andre grønnsaker forholdsvis beskjedne mengder, selv om også for disse arealene er øket forholdsvis sterkt i de senere hr. De fleste av disse kulturer gav i 1934 omkring et middelsårs utbytte eller over det, jevnt godt over hele landet. Også de særlig varrnekrevende slag som bønner og agurker og tomater på friland slog godt til over hele landet. Avkastningen er for disse angitt til 10 pct. over middelsår. Avlen av tomater og agurker under glass er jo mindre avhengig av været og gav over hele landet middelsårs eller litt over middelsårs utbytte. Til sammenligning med foranstående opgaver over vår egen produksjon av frukt, bær og grønnsaker kan nevnes at innførselen av epler og pærer i 1934 var ca tonn mot tonn i Innførselen av kål var henholdsvis vel tonn og 850 tonn og av gulrot vel 900 tonn i 1934 mot 120 tonn i Den aller vesentligste del av innførselen faller på første halvår. Relativt stor er innførselen av lok -- ca tonn både i 1934 og Hvorledes avlen av de forskjellige havevekster fordeler sig fylkesvis, og hvorledes høstutbyttet i de enkelte fylker er ansatt i forhold til et middelsår, vil fremgå av efterfølgende tabeller.

38 1 25 Nr. 2., Beregnet Procent Beregnet Procent Beregnet Procent samlet avl av samlet avl av samlet avl av Beregnet samlet avl Procent av i 1934 middels- i 1934 middels- i 1934 middels- i 1934 middelstonn. Ar. tonn. år. tonn. år. tonn. år. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Riket Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane.... Møre Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Riket Epler. Pærer. Plommer Rips Bringebær Kirsebær og moreller Riket v Solbær Kål Stikkelsbær. Jordbær Gulrot. Bonner , ^

39 Beregnet samlet avl i 1934 tonn. Procent av middels- 0 ar. Beregnet samlet avl i 1934 tonn. Procent av middels-. ar. Beregnet samlet avl i 1931 tonn. Procent Beregnet av samle t middelsår. i 1934 avl tonn. Procent av middelsår. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Riket Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Riket Haveerter Rødbeter. INeper Agurker på friland. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland - Hordaland O.l 80.0 Sogn og Fjordane Møre - Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Riket Purre. Selleri Tomater på friland Andre I grønnsaker Agurker under glass Persille Rabarbra Tomater under glass

40 127 Nr. 2. Månedsrapporter for meieridriften i For har man i likhet med tidligere år gjort et sammendrag av de rapporter som hver mined er blitt sendt til det Statistiske Centralbyrå over melkemengde, produksjon og lager m. v. ved meierier med selvstendig drift. Det er for hver måned sendt ut et sammendrag av de innkomne rapporter. I 1934 har man fått omtrent samme antall rapporter som i Den utarbeidede månedsoversikt omfatter således gjennemsnittlig 268 rapporter i og 266 i Mange meierier har driftsstans i setertiden, og man får derfor færre rapporter enn ellers i året, særlig da i månedene juli--september. Disse måneder har således bare rapporter, mens det vanlige antall i vintermånedene er rapporter hver måned. For h få et så fullstendig sammendrag som mulig har man til denne oversikt også tatt med de til den enkelte måned for sent innkomne rapporter. Dette sammendrag omfatter derfor alle meierier som gir månedsrapporter. For 1934 var dette ved årets begynnelse 292 meierier, men gikk ved slutten av året ned til 285. Nedgangen skyldes delvis sammenslutninger. De innsendte opgaver over melkemengde og produksjon skal foruten meierienes egen drift også omfatte driften ved de tilknyttede underavdelinger og mottagelsesstasjoner. Månedsrapportene kommer derved til å omfatte ca. 3/4 av alle meierier. Som det fremgår senere av oversikten omfatter dog rapportene betydelig mere både av melkemengde og produksjon. Opgavene er bearbeidet i samme omfang som i Forholdstallene er beregnet på samme måte som for, både i forhold til samme måned i 1933 og til gjennenasnittet av samme måned i de tre år Veddette sammendrag, som omfatter de samme meierier fra maned til må ne d, opnår man at også de absolutte tall kan sammenlignes direkte. Forskjellen i antall rapporter de enkelte måneder skyldes vesentlig stans på grunn av seterdriften. Ved at nye meierier blir tatt med efterhvert som de begynner vil opgavene vise utviklingen i meieridriften. Fullstendige sammendrag av månedsrapportene blev forste gang foretatt Til bruk for sammenligning summerte man samtidig årsopgavene for 1927 for de meierier som leverte månedsrapporter i Folgende tabell viser således melkemengde og produksjon for årene for de meierier som har levert månedsrapporter: Ar. Innveiet melkemengde. Produsert : Smør. Magerost. Fetost. Kasein. Geit- og flotemysost. Mager mysost og prim. Tonn. Tonn. Tonn. Tonn. Tonn. Tonn. Tonn

41 I tabellen er andre ostsorter i sin helhet fort sammen med fetost. Opgaven (månedsrapportene) for 1933 omfatter 92.1 pct. av den innvejede melkemengde ved alle rikets meierier og ysterier (kondenseringsfabrikkene u.ndtatt). I 1932 var det 91.8 pct. For smørproduksjonen var procenten i (i ), for magerost 93.9 (i ), for fetost 96.8 (i ), for geit- og flotemysost 95.6 (i ), og for mager mysost og prim 95.6 (i ). Sett i forhold til de samme måneder i 1933 viser den innveiede melkemengde i de fem forste måneder av 1934 gjennemgående en svak stigning. Variasjonen i forholdstallet fra 98 for mars til 108 for april skyldes i forste rekke påskedagenes forskyvning fra den ene til den annen måned i de to år. For månedene juni og juli er stigningen i melkemengde 9 pct., synker til 7 pct. i august og går videre ned til 3 og 5 pct. i september og oktober. I årets to siste måneder er forholdstallene henholdsvis 99 og 100. Beregnet for hele året var den innveiede melkemengde i pct. storre enn i Sammenligner man med gjennemsnittet av de innveiede melke-. mengder i tilsvarende måneder de tre foregående år, , vekslet forholdstallene til og med oktober mellem 109 og 113, undtagen i februar, da forholdstallet var 107. For november og desember var forholdstallene henholdsvis 102 og 101. Ved 150 meierier og ysterier med helårs drift, og for hvilke det foreligger rapporter for alle måneder, er det i årene 1925 til 1934 innveiet mill. kg. melk: År. 4 cd 0 J ;:, 't, =,,,, 4.) p., ra - cd -:4 -, gl., -,1. --1,..;,-, 0,-"D -. 0,-D,.?, 7 tip 4,1 r-:, 4) 9,.4 S' +. P-4 U'), ;.4 on --.4S r. c) 4 4.) 4,2, z 4) 0 '14 a) r.0 E ci.) rn 4) P ci ' Stigningen i melkemengde ved disse 150 meierier var i årene mellem 3.0 og 4.5 pct. fra år til annet. Fra 1929 til 1930 øket melkemengden med 6.7 pct. og fra 1930 til 1931 med 13.3 pct. Senere har stigningsprocenten wort 10.1 fra 1931 til 1932, 2.6 fra 1932 til 1933 og 2.0 fra 1933 til Mengden av tilbakelevert skummet melk er også i 1934 øket en del, men ikke så sterkt som i de to nærmest foregående år. Det blev i 1934 tilbakelevert

42 129 Nr mill. kg. skummet melk mot mill. kg. i Dette svarer til en stigning på 4.6 pct. Tilbakeleveringen av myse, som var omtrent uforandret fra 1932 til 1933, er nu øket fra 26.6 mill. kg. i 1933 til 30,4- mill. kg. i 1934, eller med 14.2 pct. Smørproduksjonen lå i de fem første og de fem siste måneder av 1934 en ubetydelighet over produksjonen i de tilsvarende måneder av I juni og juli måneder 1934 var smørproduksjonen henholdsvis 7 og 13 pct. høiere enn i For hele året viser månedsrapportenes opgaver at smørproduksjonen i 1934 var 4.4 pct. større enn i I forhold til 1933 viser månedsrapportene for 1934 en mindre nedgang i produksjonen av schweizerost og sterkere nedgang for halvfet goudaost, kvartfet og mager nøkkelost, gammelost, jultost og andre ostsorter. For edamerost er det en meget sterk produksjonsøkning, i alt 56 pct. ; også for helfet goudaost er det stor stigning, nemlig 15 pct., mens helfet og halvfet nøkkelost viser en mindre økning. Produksjonen av kasein er gått op med 47.5 pct. Av mysostene viser geitmysost en stigning på 5 pct. og blandet geitmysost 6 pct. Likeså har halvfet fløtemysost 9 pct. stigning. Alle andre mysostsorter viser nedgang. Særlig sterk nedgang viser helfet fløtemysost, hvis produksjonsmengde i 1934 bare utgjør 69 pct. av produksjonen i Mager mysost og prim for salg har nedgang på 1 A, 2 pct. fra 1933 til Ostlagerne var ved årets begynnelse gjennemgående under middels store. Den vanlige sesongmessige stigning i årets første del kulminerte i juli for schweizerost og helfet goudaost, i mai og juni for hel- og halvfet nøkkelost, mens edamerost hadde omtrent uforandrede lagere til i juni og derefter stigning til i september, da beholdningene igjen avtok. For halvfet goudaost, kvartfet og mager nøkkelost og pultost har lagerne stort sett avtatt jevnt hele året igjennem, dog med stigning igjen i desember for mager nøkkelost. Det er bare av helfet goudaost at lagerne ved årets utgang er større enn ved årets begynnelse. For de andre ostsorter er lagerbeholdningene ved årets utgang betydelig mindre enn ved årets begynnelse. For schweizerost og helfet goudaost var lagerbeholdningene ved slutten av året henimot middels store. For alle andre ostsorter må beholdningene ved årets utgang betegnes som små, til dels meget små. For ekte geitmysost har lagerbeholdningen øket sterkt, mens den har gått sterkt ned for blandet geitmysost. For flotemysost, mager mysost og prim for salg er forandringene små. Av prim for opkoking var det ved årets begynnelse en stor beholdning som øket utover i årets første halvdel. Senere er lagerbeholdningen gatt ned og er ved årets utgang bragt ned i en rimelig størrelse. På grunnlag av opgavene i månedsrapportene har man i folgende tabeller ført op de enkelte ostsorters andel i produksjonen.

43 , -4,. C F. Goudaost Nøkkelost 0 År..:1 '';' IF; a) F:i c,..s CI) CD T) E..., --, 1 0 halv- helfet. halv- kvart- mager. 5 çf,..,1 1 1" 4 helfet. c., w rn fet. fet: fet. c I siste år er det sterk relativ stigning for edamerost og helfet goudaost, mens det er nedgang for de andre fetoster, undtagen helfet nøkkelost, som har uforandret andel i produksjonen. Produksjonsandelen for kvartfet og mager nøkkelost, gammelost og pultost har fortsatt falt sterkt i 1934, mens kasein har øket sin andel fra 11.0 til 15.3 pct. År. Geitmysost ekte helfet. blandet. Fløtemysost Mysost. helfet. halvfet. for salg. Prim for opkoking Geitmysostens andel i produksjonen har fortsatt øket også i 1934, og den utgjør nu over halvparten av den samlede mysostproduksjon. Fløtemysostene har omtrent samme procentandel i 1934 som i 1933, men det er foregått en forskyvning i produksjonen fra helfet til halvfet ost. Produksjonen av mager mysost og prim har også i 1934 relativt sett gått tilbake. Prisbevegelsene for meieriprodukter har i 1934 på flere måter avveket fra bevegelsene i de nærmest foregående år. Mens det således fra 1932 til 1933 gjennemgående var et stort prisfall på de fleste produkter, var prisutviklingen fra 1933 til 1934 av en meget fast karakter. For smør fikk man dog et mindre fall ved årsskiftet. Det som kjennetegner utviklingen i er de meget stabile priser. Den vanlige sesongmessige nedgang i vår-

44 131 Nr. 2. månedene finner man ikke igjen i Man har en svak antydning hertil smørprisene, ellers finner man både for gouda- og nokkelost stigende priser og for blandet geitm.ysost uforandrede priser. Grunnen til dette forhold er i første rekke organisasjonenes markedsregulerende arbeide. Det beregnede gjennemsnitt av månedsprisene ligger i 1934 på et par undtagelser nær høiere enn i For smør, gouda- og nøkkelost ca. 10 pct. haiere, for schweizerog edamerost 2-4 pct. høiere og for blandet geitmysost en stigning på 3.6 pct. Prisbevegelse i procent. + opgang, -±- nedgang fra foregående år: Smell' Schweizerost. Edamerost I helfet Goudaost 1 halvfet I helfet 1 halvfet N okkelostl kvartfet t mager Gammelost. Pultost... Geit- J ekte mysost blandet Flote-1 helfet mysost halvfet Mysost Prim /1934, i ±11.2 ± i : i ,0 -:- 6.7 ±23.2 -i- 8.7 ± ± :- 21, ± ± ± ± ± ± ± , : ± ± i : : ± I siste rubrikk har man satt op prisbevegelsen fra 1930 til Hei viser det sig at prisfallet for smør i disse fem år er ca. 12 pct.; for fet. ostene gjennemgående pct. For de magre ostsorter er bevegelsen( mere vekslende, med bare 5.6 pct. fall for pultost, pct. for de magr( nøkkelostsorter og med 30 pct. fall for gammelost. For mysostsortene ei prisfallet gjennemgående fra 15 til 20 pct. Norske Melkeprodusenters Landsforbunds notering for utsalgspriser pr liter melk og fløte har vært uforandret i I 1934 blev utført 248 tonn smør, 180 tonn mysost og geitost ( tonn annen ost, mot henholdsvis 410, 169 og tonn i 1933 Samtidig var det i 1934 innført 1.3 tonn smør og 97 tonn ost, mot tonn smør og 89 tonn ost. På de følgende sider meddeles et tabellarisk sammendrag av de for årel 1934 bearbeidede månedsrapporter.

45 i 1 1 Månedsrapporter for meierier og ysterier i året A. Opgavenes antall, innveiet melkemengde m. v. Januar. 1 Februar. Mars. April. Mai. Juni. Juli. August. Septbr. Oktbr. Novbr. Desbr. Antall meierier og ysterier med opgave Innveiet 1i alt. kg O nysilt i forholdj melk.. til s. md ' Tilbakele-1 i alt... kg vert skum. 'i forholdi melk.. ktil s. md J Tilbake- (i alt.. kg , ,, , , levert : i forholelf , myse.. (til s. md ' ; (i. P rod user alt t.... kg ; f i forholdf1933 smør , , 99, 99 ; til s. md I I B. Ystet i alt, kg., Schweizerost S I, Edamerost ' ' ØØ t ( helfet... 1 oudaost ' , ' halvfet S j O helfet Kokkelost halvfet i ' * kvartfet , mager F 4007Ý j ' o f trammelost i 28435i f Pultost i i , ; Nndre ostsorter i 3I ' I , 15825I Kasein , ' o ' , (1 3 eitmvsost, ekte ' k blandet : f Fl oternysost helfet l t halvfet : Nlysost ' Prim f for salg S..._ t for opkok ing ( CAZ

46 I ' C. Ph lager i alt kg. Januar. Februar. ' Mars. April. Mai. Juni. Juli. August. Septbr. Oktbr. Nov br. Desbr. Schweizerost Edamerost.. a helfet Gou_daost i halvfet helfet Niukkelosti halvfet K vartiet i mager Gammelost Pultost , Andre ostsorter I seit- ekte mysost blandet Flute- helfet , mysost halvfet Mysost , p f for saig rim 1 for opkoking , D. Ystningens mengde i forhold til samme måned a) 1933, b) (=-- 100). a b a bl a bi a b, alb a b a b a bi a b a b a b, al b Schweizerost ' , Edamerost Goudaost h elf e t ; ' halvfet helfet f halvfet , Nøkkelost kvartfet , L mager Gammelost ' Pultost Andre ostsorter Kasein Geit- ekte mysost blandet Flote- helfet mysost halvfet Mysost forsalct Pr im e' for opkoking

47 E. Lagernes størrelse i forhold til samme måned a) 1933, b) ). Januar. Februar. Mars. April. Mai. Juni. Juli. August. Septbr. Oktober. Novbr. Desbr. a b a b a ba b a b a b a b a b a b a b a ba b Schweizerost Edamerost helfet... Goudaost halvfet helfet halvfet No kkelost kvartfet mager Gammelost Pultost Andre ostsorter Geit- 1 ekte mysost blandet Fløte- helfet mysost halvfet Mysost Prim f for salg for opkoking F. Ystet av den samlede produksjon, procent. Schweizerost Edamerost helfet C4oudaost halvfet helfet halvfet Nokkelost kvartfet mager Gammelost Pultost Andre ostsorter Kasein Geit-fekte I mysost blandet Fløte- fhelfet mysost lhalvfet Mysost f for salg Prim 1 for opkoking I _ 1_2_

48 i. upnauu gjell 11 G Ill III, E Goudaost C.),.g Nøkkelost 7,31 CD 0 ce CD 4. Geitmysost C.) its Flotemysost (1) cf. ce Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai , Juni Juli August September Oktober , November Desember Arsgjennemsnitt ,

49 Foreløbige opgaver over pelsdyropdrettet pr. 1 september Efter Landbruksdepartementets beslutning blev det i høst satt i verk en fullstendig pelsdyrtelling over hele landet. Tellingen skulde omfatte alle slags pelsdyropdrett, foruten de forskjellige slags rev også mår, mink, ilder, nutria, vaskebjørn, sølvgrevling og karakulsau, derimot ikke kaniner. Tellingen skulde administreres av det Statistiske Centralbyrå med jordstyrene som lokale tellingsstyrer. Det skulde fylles ut et skjema for hver pelsdyrgård. Antallet av dyr skulde opgis pr. 1 september 1934, delt på voksne og unger og efter kj ønn. Videre spurtes det efter antallet av dyr som var pelset eller skulde pelses i inneværende sesong, fôrforbruk og fôrutgifter, opgaver til belysning av fruktbarheten og ungedødeligheten, pelsdyrgårdenes anleggsår og verdi m. v. Tellingsmaterialet blev sendt jordstyrene i midten av november måned. Jordstyrene har stort sett også denne gang gjort sitt beste for å gjennemføre tellingen så raskt og godt som mulig, men revegårdenes spredte beliggenhet og uvilje fra enkelte opgavegiveres side har gjort at det har tatt noget lengere tid enn beregnet å få opgavene inn. Det gjenstår fremdeles opgaver fra nogen få herreder, samtidig som det mangler en del enkeltopgaver. Bearbeidelsen er således ikke avsluttet ennu, og de i det følgende gjengitte tall må derfor betraktes som foreløbige. De eneste sikre opgaver man har fra for om pelsdyravlen her i landet er de som blev innhentet i forbindelse med jordbrukstellingen Pr. 20 juni det år var det i alt i landet ca pelsdyrgårder med ca sølvrever, vel andre rever foruten et mindre antall av mår, mink og vas_kebj ørn. Pelsdyravlen hadde i de nærmest følgende år en rask utvikling ; antallet av sølvrever var således allerede pr. 1 juli 1930 anslått til ca og pr. 1 juli 1931 til ca For de senere år har det vært vanskelig å skaffe nogenlunde pålitelige tall for utviklingen. Ved tellingen nu som altså omfatter pelsdyrgårder som var i drift pr. 1 september 1934 er det kommet inn opgaver fra vel pelsdyrgårder i alt, og herav er ca revegårder. Jordstyrene meddeler at det også efter 1 september er startet mange nye revegårder. Antallet av pelsdyrgårder er størst i Møre, ca , dernæst i Sogn og Fjordane, ca Det er så et langt sprang til næste fylke, Hordaland, med ca. 750 pelsdyrgårder. Derefter kommer Nord-Trøndelag, Rogaland og Buskerud. Det minste antall pelsdyrgårder har av fylkene Finnmark, dernæst Aust-Agder, Vestfold og Troms, med under 200 pelsdyrgårder hver. Det gjennemsnittlige antall dyr pr. besetning er betydelig større på

50 137 Nr. 2. Østlandet enn på Vestlandet. Gjennemsnittsstørrelsen av sølvrevbesetningene ph Vestlandet er dyr (voksne og hvalper), i Østlandsfylkene dyr, i Vestfold endog over 50. Det samlede antall solvrev i landet pr. 1 september 1934 altså før pelsingen begynte kan, med et skjønnsmessig anslag for de opgaver som ennu mangler, settes til , herav ca voksne og ca hvalper. Av fylkene har Møre mest sølvrev, henimot , dernæst kommer Sogn og Fjordane med og Buskerud med ca Over solvrever hadde av fylkene videre Hedmark, Opland, Rogaland, Hordaland, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Akershus og Telemark har næsten hver. Det minste antall sølvrev hadde Finnmark, dernæst Agderfylkene. Til pelsing i sesongen er opgitt litt under halvparten av antallet i besetning 1 september ; i alt kan man regne med pelsing av vel sølvrever i inneværende sesong, mens det skulde bli igjen som livdyr ca , altså en betydelig økning fra foregående år. Dette stemmer med hvad man ellers har erfaret ; jordstyrene meddeler som før nevnt også om betydelig nystarting i vinter. I forhold til antallet av sølvrev er antallet av de andre reveslag forholdsvis ubetydelig. Det samlede antall av blårev, hvitrev, korsrev og rødrev pr. 1 september 1934 var Heller ikke av de andre pelsdyrslag er det noget større antall. Av mink er det nogen forholdsvis store gårder ; det samlede antall av mink kommer antagelig op i ca Dernæst kommer ilder, mens antallet av mar, nutria, vaskebjørn og sølvgrevling er lite. Heller ikke karakulsauen har ennu fått nogen betydning utenom enkelte distrikter. Av landets 682 herreder var det pr. 1 september knapt 50 hvor det slett ikke blev drevet noget pelsdyropdrett; fra flere av disse blev det oplyst at det var startet revegårder efter tellingsdagen. Endelige opgaver over tellingens resultater vil antagelig foreligge i næste nummer av Statistiske Meddelelser.

51 Utenrikshandelen i Verdien av handelsomsetningen med utlandet i 1934 er steget en del i forhold til verdien av omsetningen i de nærmest foregående år. I forhold til 1933 er stigningen ca. 7.4 pct. År. Totalomsetning. Innførsel. Utførsel. Innførselen overstiger utforselen med: 1000 kr kr kr kr Verdien av totalomsetningen i 1934 r i alt 90 mill. kr. større enn i Herav faller 70 mill. kr. på stigning i innførselsverdien og de resterende 20 mill. kr. på stigningen i utforselen. Den største del av stigningen skyldes altså opgang i verdien av innførte varer. I følgende tabell er det gitt en oversikt over verdien av innførselen fordelt på de viktigste varegrupper i sammenlignet med kr kr. Innførsel i alt Herav : Mat- og drikkevarer Frø- og fôrstoffer Spinnestoffer D Garn, tråd og repslagerarbeide m. v Manufakturvarer Hår, fjær, ben o a Fett, olje, tjære o. a Mineraler, rå og halvforarbeidet » fabrikata Metaller, rå og halvforarbeidet » i arbeide Vogner, maskiner etc Skib Andre varer Det fremgår av tabellen at stigningen først og fremst skyldes øket inn førsel av råvarer og produksjonsmidler, mens derimot innførselen av matog drikkevarer er gått noget ned. Innførselen av ferdige produkter som f. eks. manufakturvarer viser mindre opgang.

52 139 Nr. 2. Verdien av utførselen er som nevnt steget med ca. 20 mill. kr. eller ca. 3.G pct. fra For de viktigste varegrupper fremgår utviklingen av følgende tabell : kr kr. Utførsel i alt Herav : Sild og fisk Hermetikk Fôrstoffer, dyriske Fett m. v. Fete oljer, dyriske Trelast Papirmasse Papir og papp Mineraler, rå og halvforarb Metaller, s Skib Utførselen av fisk, av fiskehermetikk og andre produkter av fiske og fangst, samt silde- og fiskemel, tran m. v. er gått tilbake i verdi. Derimot er utførselen av trelast, av papir, av mineraler og metaller og spesielt av papirmasse steget. Stigningen er her så stor at den totale utførselsverdi som nevnt viser en stigning på ca. 20 mill. kr. Innførselen av viktigere varer. Til nærmere belysning av innførselen og utførselen i 1934 skal man gi en del opgaver over de innførte og utførte mengder av en rekke viktigere varer. Tabellen næste side viser innførselen av en rekke nærings- og nydelsesmidler. Innførselen av kjøtt er steget noget fra 1 933, men det innførte kvanturn er fremdeles langt mindre enn i årene før. Innførselen av flesk er gått sterk ned. Det samme gjelder innførselen av hermetisk melk og av egg, men fremfor alt av smør. Av smør innførte vi bare 1 tonn i 1934, mot 66 tonn i 1933 og 41 tonn i Det er en del større innførsel av ost, men tallet ligger fremdeles under innførselen i de foregående år. Innførselen av kornvarer er gått en del ned i Spesielt gjelder dette innførselen av bygg, av hvete og av hvetemel. Innførselen av uformalt rug viser en svak opgang. Innførselen av appelsiner, citroner og bananer er gått adskillig op, særlig innførselen av bananer. Innførselen av epler og pærer er også noget større enn i 1933, men innførselen ligger her fremdeles langt under de innforte kvanta i de senere år. Innførselen av kål og gulerøtter er steget meget sterkt, fra 972 tonn i 1932 til tonn i På grunn av den store avling i var imidlertid innførselen i dette ar eksepsjonelt liten.

53 Matvarer av dyr: Kjøtt... Tonn f Flesk.» Eiermetisk melk.» '; Smor» Dst» Egg......» :-, Kornvarer: Aalt.....» Bygg...» ( Havre...» Fivete» ;' Rug» f Rugmel» Fivetemel..» ( Frukter, grønnsaker In. v.: Appelsiner, citroner ni. v......» : 3 Bananer....» ( Epler og pærer.» W7 Kål og gulerøtter» ! Kolonialvarer: Kaffe» Fe......» Kak.aobonner» , sukker..» ( sirup» ( robakksblad..» ( Spirituosa: Brennevin ' Vin: hetvin..» ( annen » D Innførselen av kolonialvarer er delvis gått op. Sukkerinnførselen er således steget fra tonn i 1933 til ca tonn i 1934, og videre er det adskillig opgang i innførselen av kakaobønner og sirup. Innførselen av te og av tobakksblad er også steget, men i mindre grad. Innførselen av kaffe er derimot Ott noget ned, fra tonn i 1933 til tonn i Det er noget storre innførsel av brennevin i 1934 enn i Innførselen av lett vin er gått sterkt op, fra 416 til 618 tusen liter, mens innførselen av hetvin er sunket sterkt, fra til tusen liter.

54 I 141 Nr. 2. Følgende oversikt viser innførselen av manufakturvarer og skotøi Tonn. Tonn. Tonn. Tonn. Tonn. Tonn. Tonn. Tonn. Manufakturvarer av silke. - - ull. - - bomull. Skomakerarbeide av skinn og lær i i Innførselen av manufakturvarer er gått op i 1934 i forhold til foregående år. Størst stigning viser innførselen av bomullsvarer. Derimot er det fortsatt tilbakegang i innførselen av skomakerarbeider. Innførselen av enkelte fôrstoffer er gått meget sterkt tilbake siden 1933, som det ses av følgende oversikt: Tonn. Tonn. Tonn. Tonn. Tonn. Tonn. Tonn. Tonn. Mais...., '7 Oljemel o S Tapiokamel Kli m. v Kaligjødning Fosforsur gjødning Dette gjelder innførselen av mais, som er sunket fra tonn til tonn, og innførselen av tapiokamel, som er sunket fra tonn til bare 680 tonn. Derimot viser innførselen av oljemel o. lign. stoffer en svak opgang, fra tonn til tonn. Nedgangen i innførselen av mais og tapiokamel opheves imidlertid helt av sterkt øket innførsel av kli. Innførselen er her steget fra tonn til tonn. Den sterke stigning for denne post skyldes for en vesentlig del at Byrået har fort rug- og hvetemel bestemt til denaturering til dyrefôr her. Av den slags mel blev der innført adskillig i årets første halvdel. Innførselen av gjødning er steget sterkt og ligger omtrent på høide med innførselen i I den følgende tabell har man samlet opgaver over innførselen av en del viktigere råvarer.

55 Tonn. Tonn. Tonn. Tonn. Tonn. Tonn. Tonn. To Fett: Talg, oleomargarin Smult og ister Planteoljer, kopra og linfrø: Olivenolje Kokosoli e Bomullsfroolje Linolje, rå og kokt Andre planteoljer Kopra Linfrø Arachidnøtter Huder og skinn: Såle- og bindsålelaer in. v Skinn med hårbedekning, uberedt Spinnestoffer, garn o. 1.: Ull og shoddy Bomull og bomullsavfall Hamp Jute Ullgarn Bomullsgarn Lin- og hampegarn, ublekt Jern etc.: Rujern Stang-, bolt-, bandjern... Jernplater» fortinnet m. v Tøibolter til sporvei m. v Tapper, skibsknaer m. v. Rør, støpt, trukket m. v Stål, jerntråd, hvorunder strenger Kobbertråd, hvorunder strenger Elektriske kabler og tråder Brensel: Stenkull Cinders, koks Lys- og brenseloljer m. v Bensin Forskjellig: Mineraloljer, vaselin Koksalt, stensalt S : : ( ( ( ( f, ( f4'

56 143 Nr. 2. Innførselen av fett er sunket meget sterkt ; den utgjør bare bortimot halvdelen av foregående års innførsel. Av planteoljer merker man sig en sterk nedgang i innførselen av olivenolje, mens derimot innførselen av kokosolje og bomullsfroolje er adskillig højere enn i Innførselen av andre planteoljer er gått ned. Det samme gjelder også innførselen av kopra og linfrø, mens importen av arachidnøtter til oljepressing er øket. Innførselen av huder og skinn er gått sterkt op. Innførselen av manufakturvarer er som nevnt steget i Innførselen av bomull og bomullsgarn er også steget, likeledes innførselen av hamp og jute; innførselen av ull og ullgarn og lin- og hampegarn er derimot gått ned. Innførselen av rujern og halvfabrikata av jern er stort sett gått op, men utviklingen har vært meget ujevn for de enkelte grupper. Innførselen av stenkull, cinders og koks er øket, spesielt innførselen av cinders og koks. Innførselen av lys-, brenseloljer og bensin er også gått op. Utførselen av viktigere varer. Som tidligere nevnt er verdien av utførselen i 1934 ca. 20 mill. kr. større enn i Utviklingen har imidlertid vært nokså forskjellig for våre forskjellige eksportartikler. Utførselen av fisk og fiskeprodukter er i det store og hele gått ned, som nedenstående oversikt viser Fersk sild tonn » fisk Tørrfisk Klippfisk Salt sild Annen salt fisk Hermetikk Sild- og fiskemel Rogn Tran: dampmed.tran hl annen Herdet hvalfett.. tonn , Spesielt gjelder dette utførselen av fersk og saltet sild. Utførselen av fersk sild er sunket fra tonn i 1933 til tonn i 1934 og utførselen av salt sild fra tonn til tonn i Utførselen av fersk fisk og tørrfisk viser en mindre nedgang. Derimot er utførselen av klippfisk og av annen salt fisk steget en del. Utførselen av hermetikk er gått ned også i Utførselen av silde- og fiskemel utgjorde tonn, omtrent som i Det er imidlertid en sterk nedgang fra Utførselen av dampmedisintran er også avtatt en del i Derimot er det sterk nedgang i utførselen av «annen tran». Man må imidlertid her merke at tal-

57 lene for utforselen spesielt i 1932, men også i 1933, er eksepsjonelt hoie, fordi de omfatter større partier hvalolje, som ordinært blir sendt direkte fra feltene og derfor ikke kommer med i utforselsstatistikken. Utførselen av trelast i alt gikk videre ned i Det er her utførselen av høvellast og skåret last som har sviktet. Utforselen av hugget og rund last viser derimot nogen stigning. Utførselen av tremasse ligger adskillig høiere enn i de senere år, likesom også utførselen av cellulose er steget noget fra 1933; men tallet er lavere enn i Utførselen av trykkpapir er gått en del tilbake i Derimot viser utførselen av papp og pakkpapir opgang Trelast, i alt Derav: hugget og rund last» skåret last......» hovellast Tremasse, torr og våt, tonn Cellulose,»» ' Papp, alle slags R Trykkpapir Pakkpapir Til slutning skal man nedenfor gi en oversikt over utforselen av en del viktigere produkter vedkommende bergverksindustrien, den elektrokjemiske og den elektrometallurgiske industri. Utforselen av mange av disse produkter er steget sterkt i Dette gjelder således jernmalm, svovelkis og nikkel ; videre gatesten og kantsten. Derimot er utførselen av natronsal. peter og kalksalpeter en del mindre enn foregående år Jernmalm, koncentrat, -briketter Svovelkis Gatesten Kantsten fortågsheller.. Cement Ammoniumnitrat Natriumnitrat (natronsalpeter) Kalciumkarbid Cyanamid Kalksalpeter m. v.. Sink, rå Nikkel Aluminium, blokker Ferrolegeringer Tonn. Tonn. Tonn. Tonn. Tonn. Tonn. Tonn. Tonn , e w

58 145 Nr. 2. Handelen med de forskjellige land. Verdien av innførselen i 1934 utgjør som nevnt i alt mill. kr. Herav faller, som nedenstående tabell viser, mill. kr. eller noget over fire femtedeler på de europeiske land den noiaktige procent er De resterende 144 mill. kr. fordeler sig med 7.0 mill. på innførselen fra Afrika (0.95 pct.), 89.3 mill. ph Nord- og Mellem-Amerika (12.14 pct.), 31.0 mill. pa Syd-Amerika (4.22 pct.), 16.3 mill. på Asia (2.21 pct.) og 0.3 mill. kr. på Australia (0.05 pct.). Innforsel. Utforsel. Innførsel. Utførsel I I kr kr kr kr. Pct. Pct. Pct. Pct. Europa Afrika Nord- og Mellem-Amerika Syd-Amerika Asia Australia Antarktiske områder oo. t, for ordre I alt Sammenligner man med opgavene for 1933, viser det sig at innførselen fra Europa, Afrika, Nord- og Mellem-Amerika og Syd-Amerika er øket i verdi, mens det er en ubetydelig nedgang i innførselen fra Asia og Australia. I procent av totalinnførselen er imidlertid innførselen fra Europa gått ned, fra pct. i 1933 til som nevnt pct. i Nord- og Menem- Amerikas andel er derimot steget fra til pct. Verdien av utførselen var mill. kr. i Til de europeiske land utførtes varer til en verdi av mill. kr. eller nær tre fjerdedeler av den samlede utførsel. Den noiaktige procent er her Sammenligner man med 1933, er utførselen til denne verdensdel steget både absolutt og relativt, fra mill. kr. og pct. til som nevnt mill. kr. og pct. Verdien av utførselen til Afrika er 25.6 mill. kr. mot 24.6 mill. i 1933; procenten er omtrent uforandret, 4.44 i 1934 mot 4.40 pct. i Utførselen til Nord- og Mellem-Amerika er i motsetning til innførselen derfra gått ned både absolutt og i procent av totalutførselen. Verdien er sunket fra 66.2 mil. kr. i 1933 til 62.4 mill. kr. i 1934 og den procentvise andel fra til pct. Det samme gjelder utførselen til Syd-Amerika. I 1933 var verdien av utførselen hertil 18.5 mill. kr., svarende til 3.32 pct., mot 15.4 mill. kr. og 2.66 pct. ifjor. Utførselen til Asia og til Australia er derimot gått en del op. Tallene er for Asia 32.4 mill. kr. og 5.81 pct. i 1933 mot 34.4 mill. kr. og 5.94 pct. i 1934 og for Australia 6.5 mill. kr. og 1.17 pct. mot 7.7 mill. kr. og 1.Š3 pct. for 1933 og 1934.

59 Ved bedømmelsen av disse opgaver over handelen med de forskjellige land må man være opmerksom ph at varene i innførselsstatistikken regnes som innført fra det land de er kj opt i, og at de i utførselen regnes som utført til det land de er k on signer t til, dersom dette kjennes. Kjenner man ikke konsignasjonslandet, benyttes salgslande t. De oversjøiske varer som kjøpes i de større handelscentra her i Europa blir derfor regnet som innført fra disse steder. Innf ørselen fra de fleste europeiske land er gått op i 1934, men opgangen er meget forskjellig for de forskjellige land, som det fremgår av tabellen på side 5. Den forholdsvis største opgang finner man i innførselen fra Sverige og Danmark, men skibsinnførselen spiller her en meget stor rolle. For Sverige er tallene 56.4 mill. kr. i 1933 og 79.5 mill. kr. i Innførselen er således steget med ca. 23 mill. kr. Holder man imidlertid innførselen av skib utenfor, blir stigningen ca. 7 mill. kr. Innførselen fra Danmark hadde en verdi av.31.9 mill. kr. i 1933 og er steget med ca. 10 mill. til 41.8 mill. kr. i Holder man også her skibsimporten utenfor, blir økningen mellem 4 og 5 mill. kr. Innførselen fra Storbritannia og Nord-Irland er steget fra til mill. kr. og utgjør ca pct. av totalinnførselen i 1934 mot 22.8 pct. i Verdien av innførselen fra Tyskland er praktisk talt uforandret fra foregående år, mill. i 1933 og mill. i Innførselen fra Belgia, fra Frankrike, Tsjekkoslovakia, Tyrkia og Ungarn er steget, for de tre siste lands vedkommende meget sterkt. Nedgang viser tallene for innførselen fra Spania og Portugal og enkelte av de østeuropeiske land. Særlig er det nedgang i innførselen fra Polen og Danzig, nemlig fra 17.5 til 13.4 mill. kr. og fra Sovjet-Samveldet, fra 17.1 til 14.7 mill. kr. Innførselen fra Romania er gått meget sterkt tilbake, men innførselen herfra var ekstraordinært stor i 1933 på grunn av korninnførsel. Videre er innførselen fra Nederland gått ned, fra 28.8 til 24.8 mill. kr. Nedgangen skyldes dog utelukkende mindre skibsimport. Holder man verdien av denne utenfor i begge år, er det en opgang på ca. 4 mill. kr. Det er en stigning i innførselen fra de fleste afrikanske land: særlig gjelder dette innførselen fra Egypt. Innførselsen fra Syd-Afrika-Sambandet og Kanariøiene er dog noget mindre enn i Innførselen fra De Forente Stater har en verdi av 63.5 mill kr. mot 46.1 mill kr. i I pct av totalinnførselen blir dette 8.6 pct. mot 6.9 i Innførselen fra Canada er også større enn i 1933, men opgangen er ikke på langt nær så stor som for De Forente Stater. Innførselen fra de sydamerikanske land med undtagelse av Argentina er gått til dels sterkt op. Innførselen fra Argentina er praktisk talt uforandret i verdi fra Av de asiatiske land er det en sterk opgang i innførselen fra Britisk Malakka, til gjengjeld er innførselen fra Britisk India gått adskillig ned. Videre er innførselen fra Nederlandsk India omtrent halvert, likesom ogsh innførselen fra China er adskillig mindre

60 147 Nr. 2. enn i Innførselen fra Japan er derimot steget sterkt, fra 2.6 til 4.7 mill. kr. Sett under ett er utf ør sel en til de europeiske land steget fra 1933 med 23 mill. kr. fra til mill. kr. For de enkelte land har utviklingen imidlertid vært meget ulik. Utførselen til Sverige er steget en del, fra 38.0 til 43.5 mill. kr. Utførselen til de andre skandinaviske land og til Belgia og Nederland er imidlertid gått ned. Særlig gjelder dette utførselen til Nederland; denne er sunket fra 25.3 til 19.4 mill. kr. Vår største kunde, Storbritannia og Nord-Irland, har derimot øket sin innførsel fra oss med ca. 23 pct.; verdien er steget med ca. 26 mill. kr., fra til mill. kr. En del av denne stigning sliyldes øket utførsel av eldre skib ; men selv om man holder skibsutførselen utenfor, blir det en stigning på ca. 16 pct. Utforselen til Tyskland er ca: 9.2 mill. kr. større enn i 1933, i alt 79.() mill. kr. mot 69.8 mill. kr. i Denne stigning i verdien faller utelukkende på årets siste to måneder ; for tidsrummet januar oktober var verdien praktisk talt uforandret. Stigningen henger sammen med clearingavtalen i september ifj or. Tyskland har efter inngåelsen av denne avtale øket sin innførsel fra Norge i betraktelig grad. Ved bedømmelsen av opgavene over utførselen såvel til Tyskland som til andre land, spesielt Nederland, Storbritannia og De Forente Stater, må, man imidlertid ta hensyn til at den store eksport av hvalolje, som skjer direkte fra feltene eller fra oplag i utlandet, ikke kommer med i den norske statistikk. Utførselen til Spania og til Italia er også steget en del i 1934 ; for Italias vedkommende skyldes dette imidlertid utelukkende salg av eldre skib. Holdes verdien av disse utenfor, blir utførselen omtrent som i Utførselen til de fleste andre europeiske land er gått ned. Fremfor alt gjelder dette titførselen til Sovjet-Samveldet ; denne hadde bare en verdi av 8.4 mill. kr. i 1934 mot 20.4 mill. kr. i Utførselen til Frankrike er også en del mindre enn i 1933; tallene er her 32.5 mill. for 1933 og 27.0 mill. i Som tidligere nevnt er verdien av utforselen til Nord- og Mellem- Amerika ghtt noget ned i Årsaken til dette er at utførselen til De Forente Stater er gått ned, nemlig fra 60.3 mill. kr. til 55.3 mill. kr. Utførselen til de andre land, undtatt Panama, er steget. Verdien av innførselen fra De Forente Stater er som tidligere nevnt steget adskillig i Mens derfor Norge hadde et utførselsoverskudd overfor De Forente Stater i 1933 på 14 mill. kr., har vi nu et innførselsoverskudd på over 8 mill. kr. Av de sydamerikanske land er det en sterk nedgang i utførselen til Brasil og til Peru. Utførselen til Peru var imidlertid på grunn av skibssalg ekstraordinært stor i Utførselen til Japan er steget med ca. 2 mill. kr. i 1934, fra 15.5 til 17.6 mill. kr. ; opgang viser også tallene for utførselen til China og spesielt til Siam. Denne siste er fordoblet, men vår utførsel til

61 dette land er fremdeles av liten betydning. Videre er utførselen til Australia steget fra Som følge av forandringene i inn- og utforselsverdiene er det adskillig forskyvning i de forskjellige lands andel av vår import og eksport. I den følgende tabell har man angitt procenttallene for de viktigste land i de siste tre år Innførsel. Utforsel. Innførsel. Utforsel. InnførselJ Utforsel. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pet. Belgia og Luxembourg Danmark Finnland Frankrike Italia Nederland Polen og Danzig Portugal Sovjet-Samveldet Spania Storbritannia og N.-Irland Sveits Sverige Tsjekkoslovakia Tyskland De Forente Stater Canada Argentina Brasil , Britisk India Nederlandsk India Japan China Australia Andre land I alt

62 149 Nr. 2. Handelsomsetningen med forskjellige land desember og januar desember Innførsel. Utførsel. Land. Desember. Jan. des. Desember. Jan. des , kr kr kr kr kr kr. Europa Belgia og Luxembourg Bulgaria Danmark Estland Finnland ] Frankrike Færøyane Hellas Den Irske Fristat 35 I Island Italia Jugoslavia Latvia Litauen Nederland Polen og Danzig Portugal Romania Sovjet-Samveldet Spania Storbritannia og N.-Irland Svalbard Sveits Sverige Tsjekkoslovakia Tyrkia Tyskland Ungarn Østerrike Andre europeiske land, omfattende Albania, Gibraltar, Malta is kr " " kr ' Afrika Algerie Egypt Kan arioiene li Marokko Syd-Afrika-Sambandet Tunis Ost-Afrika,hvorunder A bessinia m v Vest-Afrika, hvoru. Guinea, Liberia m. v Syd-Afrika ellers,hvorunder Angola 375 Andre land i Afrika, hvorunder Madagaskar m. v ] i Herav skib kr. 2 Herav skib kr. 4»» » 5»» » 7»» » 8 >>» » 10.»» » 11»» » 13»» » 14»» » a Herav skib kr. 6»» » 9»» » 12»» » 15» »

63 Innførsel. Utførsel. Land. Desember. Jan. des. Desember. Jan. des kr. I 1000 kr kr kr kr kr kr kr. Nord-Amerika, Mellem- Amerika og Vestindia De Forente Stater Canada Haiti Cuba Mexico Panama Mellem-Amerika «ellers», hv.under Salvador Vestindia «ellers», hv.under Jamaica, Porto Rico m. v. Andre land i Nord-Amerika, Mellem-Amerika og Vestindia, hv.under Guatemala og Nicaragua m. v. Syd-Amerika..... Argentina Bolivia Brasil Chile Ecuador Colombia Peru Uruguay Andre land i Syd-Amerika, omf. Venezuela, Paraguay m v (9) Asia Britisk India Malakka Ceylon Filippinene Nederlandsk India Japan China Palestina Siam Andre asiatiske land, hv.under Syria, Arabia, Hongkong m. v. Australia Australia New Zealand Andre australske land.. Antarktiske områder og Tor ordre I alt n m. Opgavene er revidert og stemmer derfor ikke helt med tallene i «Vareomsetningen med utlandet». Herav skib kr. 24-

64 151 Nr. 2. Den kommunale skatteligning for (inntektsåret 1933), oversikt over de samlede kommunale skatter, eiendomstakster m. v. Følgende oversikt over den kommunale skatteligning er utarbeidet efter innberetninger fra ligningsnevndene. Innberetningene inneholder summariske opgaver over antall skattydere, formue, antatt og skattbar inntekt, og over skattøre og utlignet skatt ph formue og inntekt. Opgaver over eiendomsskatt er innhentet særskilt. Det bemerkes at fra to skattedistrikter, nemlig Lindås og Gratangen, er innberetning om skatteligningen ikke komm et inn. For disse distrikter er derfor foregående års opgave benyttet. Det er heller ikke kommet innberetning om alle påbudte omligninger. De endelige opgaver over resultatene av den kommunale skatteligning for kan derfor komme til h avvike en del fra nedenstående sammendrag, som derfor må betraktes som f or e- lobi g. Til sammenligning anføres resultatet av skatteligningen 1933/34. Da innberetning om praktisk talt alle omligninger for dette år nu er kommet inn, kan disse opgaver nu betraktes som endelige. Bygder. Byer. Riket. Antall skatt (1932) ydere.. k (1933) Ì I (1932) kr Formue (1933) (} Antatt inn (1932) tekt (1933) Skattbar inn- { (1932) tekt (1933) Utlignet her-i (1932) reds- og bysk (1933) ' , Herav: på faste f (1932) eiend (1933) på formue på inntekt { (1932) (1933) (1932) (1933) , Skatteligningen bygger som bekjent på inntekten i 1933 og formuen ved utgangen av samme år. Formuen for hele riket utgjorde mill. kr. mot mill. kr. i 1932, mill. kr. i 1931, mill. kr. i 1930, mill. kr. i 1929, mill. kr. i 1928 og mill. kr. i Formuen i 1933 var altså mill. kr. mindre enn ifølge foregående års skatteligning

65 Den a nt at t e inntekt var for hele riket mill. kr. mot mill. kr. i 1932, mill. kr. i 1931, mill. i 1930, mill. i 1929, mill. i 1928 og mill. i Inntekten i 1933 v ar altså 32.2 mill. kr. mindre enn i Stigning (+) eller fall i pct. av foregående års ligning er i følgende tabell stillet sammen for årene Skattligning. 1915/16 (1914) 1916/17 (1915) 1917/18 (1916) /19 (1917) 1919/20 (1918) 1920/21 (1919) 1921/22 (1920) 1922/23 (1921) 1923/24 (1922) 1924/25 (1923) 1925/26 (1924) 1926/27 (1925) 1927,28 (1926) 1928 i/ 29 (1927) 1929/30 (1928) 1930/31 (1929) 1931/32 (1930) 1932/33 (1931) 1933/34 (1932) 1931/35 (1933) Bygdene. Formue pct , M Antatt inntekt pct d d : : I :- 0.6 Formue pct. Byene. Riket Antatt inntekt pct. Formue pct I F d d i i ' Antatt inntekt pct d d : F i i Nedgangen i den antatte inntekt 1933 er alts 1.7 pct. mot 3.0 pct. året før. Formuen er gått ned med 1.7 pct. mot 2.7 pct. året for. Til bedømmelse av nedgangen i den antatte inntekt for 1933 anføres folgende: Det er betydelig forskjell på den innflydelse som gjennemsnittsligningen har hatt på inntektsansettelsene for 1932 og I gjennemsnittsligningene for 1932 kom inntekten i det siste gode år før verdenskrisen for alvor satte inn hos oss - med i beregningen. Dette bidrog adskillig til å holde ligningsansettelsene for 1932 oppe. Gjennemsnittsligningene for 1933 har derimot ikke hatt nogen slik opstivning fra de gode år. De omfatter bare kriseår (1931, 1932 og 1933). For så vidt skulde skatteligningens inntektsansettelser nu ha nådd bunnen. Skjønt man ikke har materiale til å bedømme størrelsen av den innflydelse som gjennemsnittsligningen over i de enkelte år på inntektsansettelsene, kan man imidlertid av det anførte trekke den slutning at nedgangen i den egentlige inntekt for driftsåret 1933 er adskillig mindre enn de 1.7 pct. som ligningsansettelsene gjennem.snittlig viser.

66 153 Nr. 2. Vedkommende skatteligningen for inntektsåret 1934 har man selvsagt ingen opgaver ennu. Ligningsnevndene har som bekjent nettop begynt sitt arbeide, men forskjellige ting tyder på at inntekten ifølge skatteligningen for dette år vil bli noget Mere enn for Som nevnt gikk inntekten ifølge skatteligningen for 1933 gjennemsnittlig ned med 1.7 pct. for hele riket. For de enkelte distrikter er imidlertid bevegelsen noget forskjellig. Som tabellen side 52 viser er nedgangen storre i byene enn i bygdene, henholdsvis 2.6 og 0.6 pct. Inntektsligningen for Oslo viser en nedgang på 3.2 pct.; men også i de fleste andre byer er det nedgang. Ser man bort fra Oslo, blir den gjennemsnittlige nedgang i den antatte inntekt for de andre byer 2.0 pct. For bygdene fylkesvis er også bevegelsen i den antatte inntekt noget forskjellig. Nedgangen er størst i Telemark med 7.0 pct. Her er det særlig skatteligningen for Tinn som gjør utslaget. Den antatte inntekt i dette skattedistrikt er gått ned med 14.7 pct. - Inntektsligningen i Sogn og Fjordane viser en gjennnemsnittlig nedgang på 4.6 pct., i Nord-Trøndelag 3.3 pct., i Vest-Agder 3.0 pct., Buskerud 3.7 pct., Rogaland 2.6 pct., More 1.7 pct., Opland 1.7 pct., Aust-Agder 1.6 pct., Nordland 1.4 pct., Hordaland 1.3 pct., Troms 0.4 pct., Akershus 0.3 pct. og Østfold 0.1 pct. - I folgende fylker er det stigning i inntektsansettelsene: i Vestfold gjennemsnittlig 8.1 pct., i Finnmark 3.3 pct., i Hedmark 2.3 pct. og i Sør-Trøndelag 0.7 pct. Bygdene fylkesvis. Østf old Akershus. Hedmark Opland. Buskerud Vestfold. Telemark Aust-Agder Vest-Agder. Rogaland. Hordaland... Sogn og Fjordane Møre Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelag.. Nordland.. Troms Finnmark. Formuen i 1933 i pct. av formuen ] Antatt inntekt 1933 i pct. av inntekten Bygdene i alt Sammenligner man formuen og inntekten for 1933 med de tilsvarende tall for , fremgår det at utviklingen har vært meget forskjellig i de forskjellige fylker. Stigningen er størst i Akershus fylke, hvor formuen er 125 pct. og inntekten 263 pct. større enn i I Rogaland og Hordaland, Vestfold og Østfold er ogsti, stigningen i inntekten over gjennemsnittet for riket (94 pct.). Stigningen er minst i Hedmark, Telemark, Troms, More og Finnmark. I Hedmark er inntekten steget med bare 27 pct., og formuen er endog 23 pct. mindre enn den var i De eksepsjonelt lave tall for Hedmark skyldes visstnok særlig det sterke fall i prisene på skogprodukter med derav følgende økonomiske vanskeligheter. Følgende tabell viser formue og antatt inntekt i hvert av årene 1915 til 1933, sammenlignet med tallene for 1914, som er satt

67 Skatteligning. Bygdene. Byene. Antatt Antatt Formue. Formue. inntekt. inntekt. Formue. Riket Antatt inntekt. 1915/16 (1914) /17 (1915) /18 (1916) /19 (1917) /20 (1918) /21 (1919) /22 (1920) /23 (1921) /24 (1922) /25 (1923) /26 (1924) /27 (1925) /28 (1926) /29 (1927) /30 (1928) /31 (1929) /32 (1930) /33 (1931) /34 (1932) /35 (1933) ifølge den kommunale skatteligning var altså i 1933 hele landets formue 55 pct. og den antatte inntekt 91 pct. storre enn i Til state ved bedømmelsen av denne stigning kan nevnes at leveomkostningene 1933 var 147, når 1914 settes 100, og at engrosprisene 1933 gjennemsnittlig vai 122 og landeiendomsprisene 149, når prisene 1913 settes 100. Den skattbare inntekt for hele riket var i 1933 i alt mill. kr. mot mill. kr. i Nedgangen utgjør altså 26.4 mill. kr. eller 2.2 pct. mot 4.7 pct. i Gjennemsnittlig for hele landet utgjorde i 1932 den skattbare inntekt 61.9 pct. og i pct. av den antatte inntekt. Relativt har altså den skattbare inntekt gått sterkere ned enn den antatte. Dette er det vanlige i nedgangstider. I 1920, 1921 og 1922 var forholdstallet henholdsvis 75.5 pct., 71.6 pct. og 68.3 pct. I opgangstider går bevegelsen i motsatt retning. Dette at den skattbare inntekt avtar eller tiltar forholdsvis raskere enn den antatte inntekt har selvsagt stor betydning ved budgetteringen av inntektsskatten både for staten og for kommunene. Den utlignede eiendoms-, formues og inntektsskatt til herreds- og bykommunene utgjorde i 1934/ mill. kr. mot mill. kr. i 1933/34, en nedgang på 2.8 mill. kr. eller 1.1 pct. Relativt har skattene altså ikke gått så meget ned som formuen og den skattbare inntekt. Folgen er litt stigning i skattøren for budgettåret 1934/35. Formuesskattøren er gjennemsnittlig for hele riket 3.86 promille og inntektsskattøren procent mot henholdsvis 3.81 og for 1933/34.

68 155 Nr. 2. Den gjennemsnittlige inntektsskattøre i årene 1915/16 og 1926/27 ti 1934/35 var følgende: Bygder. Byer. Riket. 1915/16 (1914) 7.72 pct pct pct. 1926/27 (1925) 14.30» 15.76» 15,03» 1927/28 (1926) 14.95» 15.71» 15.34» 1928/29 (1927) 15.51» 15.41» 15.46» 1929/30 (1928) 15.94» 15.88» 15.91» 1930/31 (1929) 15.49» 15.63» 15.56» 1931/32 (1930) 15.40» 15.63» 15.52» 1932/33 (1931) 16.30» 16.66» 16.49» 1933/34 (1932) 16.62» 16.91» 16.77» 1934/35 (1933) 16.56» A 16.88» I 1915/16 (1914) var den gjennemsnittlige skattøre for hele riket 8.81 pct.; men dette tall sammenlignet med det tilsvarende for de senere år gir ikke noget riktig billede av inntektsskattens stigning i kommunene i vedkommende tidsrum, fordi det skattefri fradrag nu utgjør en mindre del av den hele inntekt enn det gjorde for krigen, for 1934/35 og 1915/16 henholdsvis 38.6 og 44.6 pct. regnet gjennemsnittlig for hele riket. Et riktigere uttrykk for kommuneskattenes stigning får man ved å't sammenligne inntektsskatten med den ant at t e inntekt: Bygder. Byer. Riket. 1915/16 (1914) 4.31 pct pct pct. 1926/27 (1925) 9.51» 10.73» 10.10» 1927/28 (1926) 9.63» 10.65» 10.13» (1927) 9.80» 10.16» 9.98» 1929/30 (1928) 9.94» 10.37» 10.15» 1930/31 (1929) 9.75» 10.24» 9.99» 1931/32 (1930) 9.66» 10.21» 9.94» 1932/33 (1931) 9.99» 10.75» 10.37» 1933/34 (1932) 10.00» 10.71» /35 (1933) 9.96» 10.78» «Den kommunale inntektsskatt er altså i forhold til inntektens størrelse gjennemsnittlig mere enn dobbelt så stor som i Den har steget betydelig mere i bygdene enn i byene. Man legger også merke til at sett i forhold til den a n t a t t e inntekt er inntektsskatten romtrent uforandret de tre siste år. I de forskjellige kommuner er skattenes størrelse hoist forskjellig. Dette fremgår av omstående tabell, hvor s k a t t e d i s t r i k t e n e e r g r u p- pert efter inntektsskattørens størrelse. Kommunene har som bekjent stor frihet med hensyn til valg av reduksjonstabell. Det skattefri fradrag er meget forskjellig i de forskjellige kommuner. Som regel er reduksjonstabellen strengere jo høiere skattøren er ; men stort sett gir dog skattoren et nogenlunde riktig uttrykk for størrelsen av den kommunale inntektsskatt.

69 I Fylker. Østfold Akershus _ Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 1934/35 (1933) Bygdene i alt 1933/34 (1932) 1932/33 (1931) 1931/32 (1930) 1930/31 (1929) 1929/30 (1928) 1928/29 (1927) 1927/28 (1926) 1926/27 (1925) 1934/35 (1933) Byene i alt 1933/34 (1932) -»- 1932/33 (1931) -»- 1931/32 (1930) ---»- 1930/31 (1929) --»- 1929/30 (1928) -4)- 1928/29 (1927) --»- 1927/28 (1926) -»- 1926/27 (1925) -»- 1934/35 (1933) Riket i alt 1933/34 (1932) 1932/33 (1931) 1931/32 (1930) -»- 1930/31 (1929) -»- 1929/30 (1928) 1928/29 (1927) -»- 1927/28 (1926) -»- 1926/27 (1925) ;.., c., (1) ;..4 7:1 40 C;..., 4.; 1C.) c) C4,--, -4.z Q C> c:, 16, ,.. IC.) 0 c? t- r -n 43 IC.) c, x n-. 43 IC.) o 0 c) c'l -F IC.),_,,, c> to cl E.4.j -P C) tc.).'4 c::,,6.,_ to 4 4-',.., wwp..,. =,, P2, E 0 C> 0 C> C> 0 C '-' ca - -,:5 (10 06 C; ci iti t".. 06 ri r-i r. ri r..,--.1 cd Bare i 53 av rikets 759 skattedistrikter var skattøren i 1934/35 på lovens laveste maksimum (12 pct.) eller under dette, i 105 distrikter var den mellem lovens laveste og høieste maksimum (15 pct.), og i 601 skattedistrikter - d. v. s. 79 pct. av alle - var skattøren over lovens høieste maksimum. Av disse siste hadde 102 skattedistrikter mellem og pct.,

70 157 Nr. 2. I 11 mellem og pct., 335 mellem og 20 pct., og 53 distrikter hadde en skattøre på over pct. I 1926/27, 1927/28, 1928/29, 1929/30, 1930/31, 1931/32, 1932/33 og 1933/34 hadde henholdsvis 312, 375, 441, 500, 484, 511, 577 og 591 skattedistrikter en skattøre som la over lovens højeste maksimum. Ser man på bygdene fylkesvis, er den gjennemsnittlige skattøre størst i Telemark (19.32 pct.), Hedmark (19.07 pct.), Buskerud (19.02 pct.), Troms (18.65 pct.), Nordland (18.60 pct.) og Finnmark (18.06 pct.). Den er minst i Vestfold (12.95 pct.), Østfold (14.13 pct.) og Rogaland (14.44 pct.). Kommunene har som før nevnt stor frihet med hensyn til valg av reduksjonstabell. Loy av 7 juli 1927 (landsskattelovens 76, byskattelovens 69) stiller som bekjent op bare en normaltabell for landet og en for byene, men kommunene har adgang til å foreta procentvis forhøjelse eller nedsettelse av normaltabellens skattefri fradrag foruten visse andre forandringer (bl. a. sloifing av ett eller flere av normaltabellens nederste reduksjonstrin). Denne adgang er benyttet i stor utstrekning. I de fleste kommuner er normaltabellens skattefri fradrag nedsatt ganske betraktelig -- Fylker. Normaltabell for byene. Landdistriktene fordelt efter procentvis avvikelse fra normaltabellene. Normaltabell for landdistriktene. C.) 4--; C.,C.) P.. -I- -1- cz *I' Àc. 1 - c.) cs) *1 C) 4-; ça-1.1. ça- CS E CS Østfold. Akershus. Hedmark. Opland.. Buskerud. Vestfold. Telemark. Aust-Agder Vest-Agder Rogaland. Hordaland.. Sogn og Fjordane More..... Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelag Nordland... Troms... Finnmark.. Tils Det man her har kalt særtabeller er sådanne hvor det riktignok er gått ut fra en av de to normaltabellene, men hvor det skattefri beløp er forhøjet eller nedsatt med forskjellige procentsatser for hver av de 8 skatteklasser. I de fleste byer er denne fremgangsmåte benyttet. Det lar sig derfor ikke gjøre it gruppere byene med hensyn på de benyttede reduksjonstabeller G

71 helt op til 80 pct. Man legger merke til at kommuner med forholdsvis hoi skattøre også i almindelighet bruker en efter omstendighetene streng reduksjonstabell og omvendt. For bygdene har man stillet op foranstående gruppering av skattedistriktene efter den anvendte reduksjonstabell i skattåret 1933/34 1 (+ betegner forhoielse, 2.- nedsettelse av de skattefri beløp). Tabellen er utarbeidet på grunnlag av opgaver hentet fra fylkesskattestyrenes ligningsstatistikk. Foruten den procentvise nedsettelse av det skattefri fradrag har mange kommuner også sloifet ett eller flere av reduksjonstabellens nederste trin. I disse kommuner blir derfor tabellen strengere enn foranstående tabell gir uttrykk for. Bare 10 2 skattedistrikter på landet brukte i 1933/34 en gunstigere tabell enn normaltabellen for rikets bygder. I 20 distrikter bruktes normaltabellen uforandret, og i resten av skattedistriktene var den strengere. Den hyppigst anvendte reduksjonstabell er normaltabellen for landdistriktene nedsatt med 50 pct skattedistrikter brukte denne tabell. I 6 skattedistrikter blev normaltabellens skattefri beløp nedsatt med hele 80 pct. Som før nevnt er som regel reduksjonstabellen strengere jo høiere skatteprocent en kommune har. Men inntektenes størrelse og leveomkostningenes hoick på vedkommende sted har selvsagt også innflydelse ved valget av reduksjonstabell. Som oversikten viser, bruker skattedistriktene på Vestlandet, i Trøndelagen og i Nord-Norge gjennemgående strengere tabeller enn skattedistriktene på Østlandet, skjønt mange av disse f. eks. hele Hedmark fylke står fullt på hoick med de førstnevnte landsdeler med hensyn på skatteprocentens størrelse (se tabellen side 156). Tilleggsskatt på større inntekter blev for 1934/35 utlignet i de aller fleste byer og som regel i de større herreder. Den utgjorde alt kr., hvorav i bygdene kr. og i byene kr. Det bemerkes at tilleggsskatten på rederiselskap her ikke er medregnet. Rederiselskapenes formue og inntekt er opført med henholdsvis mill. kr. og 24.0 mill. kr. Deres kommunale inntekts- og formuesskatt utgjorde kr. Hertil kommer tilleggsskatt på større inntekter, kr. Det bemerkes at både tilleggsskatten og rederiselskapenes formue, inntekt og skatt er tatt med i foranstående oversikt over skatteligningen (side 151). Derimot er eiendomsskatten til fylket, skolekretsenes særskilte utredsler (skolelovens 39) og verks og bruks bidrag til eget skolevesen og fattig- Opgaver over reduksjonstabellene ved skatteligningen 1934/35 er ennu ikke kommet inn. Her er tatt med 2 av de skattedistrikter som er fort op under særtabeller.

72 159 Nr. 2. vesen ikke tatt med. De kommunale avgifter kommer også i tillegg. Man hitsetter derfor følgende oversikt over de samlede kommunale skat ter og avgifter for budgettårene 1931/32, 1932/33, 1933/34 og 1934/ /32 (1930). 1932/33 (1931). 1933/34 (1932). 1934/35 (1933). A. Bygder. I, Herredsskatt, herunder også sogneskatt: 1. Skatt på faste eiend. (matrikkelskatt) 2. Formuesskatt 3. Inntektsskatt.. 4. Kommunale avgifter 5. Skolekretsenes utredsler 6. Verks og bruks bidrag til eget skolev. 7.» fattigv. Herredsskatt i alt... II. Fylkesskatt: 1. Skatt på faste eiend. (matrikkelskatt) 2. Repartisjonsskatt på herredene.. Fylkesskatt i alt. Bygder B. Byer. 1. Skatt på faste eiendommer 2. Formuesskatt 3. Inntektsskatt 4. Kommunale avgifter Byer i alt Riket» 1000 kr kr kr kr ca >> » ca » ca ca De samlede kommunale skatter og avgifter var altså i budgettårene 1931/32, 1932/33,1933/34 og 1934/35 henholdsvis mill., mill., mill. kr. og mill. kr. Nedgangen fra foregående år i de samlede kommunale skatter var altså i 1934/ mill. kr. eller 1.10 pct. Man hitsetter på næste side spesifikasjon av repartisjonsskatten og eiendomsskatten til fylkene. I budgettårene 1933/34 og 1934/35 har repartisjonsskatten til fylkene utgjort henholdsvis kr. og kr. I 1913/14 var den kr. I de to siste år har altså repartisjonsskatten vært 9-10 ganger så stor som før krigen. Eiendomsskatten til fylkene for 1934/35 er kr. mot kr. i 1913/14. At herredenes skattøre har steget så sterkt står selvsagt i forbindelse med den sterke stigning i repartisjonsskatten. Repartisjonsskatten til fylket (se II 2 ) er tatt med under herredsskatten, da den utlignes sammen med denne.

73 Fylker. Utlignet eiendomsskatt pr. skyldmark. Eiendomsskatt til fylket. 1933/34 (1932). Repartisj onsskatt pa herredene. Tilsammen. Eiendomsskatt til fylket. 1934/35 (1933). Repartisj onsskatt på herredene. Tilsammen. Østfold Akershus Hedmark. Opland Buskerud Vestfold Telemark. Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland... Sogn og Fjordane Møre Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelag Nordland Troms.... Finnmark... Tilsammen Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr g G , G I tabellen nedenfor anføres fylkesvis landdistriktene (se landsskattelovens 8 også vist hvordan eiendomsskatten til takstsummen på verker og bruk i b) for skattåret 1934/35. Man har fylket fordeler sig på matrikulerte eiendommer og på verker og bruk. Utlig net eiendomsskatt pr. skyldmark er også opfort. Fylker. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane.. Møre Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tilsammen Takstsum ph verker og bruk På matriku- (sk.lovens lerte eien- 8 b). dommer. Utlignet eiendomsskatt 1934/35. Ph verker og bruk. Tils. Kr. Kr. Kr. Kr

74 161 Nr. 2. Skattetakster og utlignet eiendomsskatt pr kr. takstverdi i byene i skatthret / 3 5 ses av nedenstående tabell. De utlignede beløp finnes opført i tabellen side Alm. taksering foretatt: Samlet skattetakst. Utlignet eiend.- skatt pr kr. takstverdi. Alm. - ring foretatt: Samlet skattetakst. Utlignet eiend.- skatt pr kr. takstverdi kr. Kr kr. Kr. Halden Sarpsborg Fredrikstad Moss Son Hølen Drøbak Oslo Hamar Kongsvinger Lillehammer Gjøvik Hønefoss Drammen Kongsberg Svelvik Holmestrand Horten Åsgårdstrand Tønsberg Sandefjord Larvik Kragerø Langesund Stathelle Brevik Porsgrunn Ski en Notodden Risør Tvedestrand Arendal Grimstad Lillesand Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Sogndal Egersund Sandnes Stavanger Skudeneshavn Kopervik Haugesund Bergen Florø Ålesund Molde Kristiansund Trondheim Levanger Steinkjer Namsos Brønnøysund Š Mosjøen ,00 Mo Bodø Narvik , Svolvær Harstad Tromso Hammerfest Vadsø Vardes Tilsammen I Hvert år holdes ny takst over de eiendommer hvis takst er over 10 år gammel. For statens eiendommer, hvis takst er kr., svares hel skatt av kr. med kr pr kr. takstverdi og halv skatt av kr. med kr pr kr. takstverdi.

75 Den kommunale skatteligning 1934/35. Antall skattydere. Formue. Antatt inntekt. Skattbar inntekt. Skattøre pr kr. formue. pr. 100 kr. inntekt. på faste eiendommer. Utlignet kommuneskatt på formue. Pi inntel kr kr kr. Kr. Kr. Kr. Riket Rikets bygder.. Rikets byer :: ( O403 Bygder. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland..... Hordaland Sogn og Fjordane More Sør-Trøndelag.. Nord-Trøndelag... Nordland Troms Finnmark byer. Halden Sarpsborg Fredrikstad Moss Son Hølen Drøbak Oslo I Hamar Kongsvinger Lillehammer Gjøvik Hønefoss Drammen... Kongsberg f E 633 E Svelvik Holmestrand Horten Åsgårdstrand Tønsberg..... Sandefjord Larvik v ' '

76 163Nr. 2. Antall skatt- Formue. ydere. Antatt Skattbar inntekt. inntekt. pr kr. formue. Skattøre pr. 100 kr. inntekt. på faste eiendommer. Utlignet kommuneskatt På formue. på inntekt kr kr kr.i I Kr. I Kr. I Kr. gerfa tgesund thelle vik sgrunn an odden Or destrand )ndal mstad [esand istiansand ndal E'sund kkefjord ;ndal ersund Nines Š vanger adeneshavn ,pervik iugesund rgen j J J 4.00 I f g esund ilde istiansund ondheim vanger ainkjer LMSOS onnøysund )Sjøen ) >del Lrvik olvær arstad iomsø ammerfest idso trdel

77 Kunngjorte emisjoner av aktier i 2net halvår Nye selskap. Nyemisjoner i eldre selskap. I alt. 2net halvår 1934 Skibsfart Hvalfangst og fiske Handel Industri Pelsdyravl Byggevirksomhet Biltrafikk Andre formål. Tilsammen Samlet emis.- beløp kr Herav off. utlagt kr Samlet emis.- bebop kr Herav off. utlagt kr o :1: ,4 Samlet emis.- belop. Herav off. utlagt kr kr Aktieemisjonene halvårsvis net halvår iste net iste g 2net iste net iste net iste net iste net g iste net iste»

78 165 Nr. 2. Registrerte nye, norske aktieselskap, kapitalforhoielser i eldre selskap og nye ansvarlige o. I. firmaer Juli. Aug. Sept. Okt. Mai. Juni. Juli. Aug. Sept. Okt. A. Nye aktieselskap. Antall. Skibsfart Hvalfangst og fiske. Handel Industri Pelsdyravl Byggevirksomhet Biltrafikk Andre formål I alt I. Innbetalt kapital i 1000 kr Skibsfart Hvalfangst og fiske Handel Industri i Pelsdyravl Byggevirksomhet Biltrafikk Andre formål I alt B. Kapitalforhoielser i eldre selskap. a. Antall. Skibsfart Hvalfangst og fiske Handel Industri Pelsdyravl Byggevirksomhet Biltrafikk -i Andre formål I alt C. Ansvarlige o. firmaer. Antall. Handel Industri Andre formål _ b. Innbetalt kapital i 1000 kr Skibsfart Hvalfangst og fiske Handel Industri Pelsdyravl Byggevirksomhet Biltrafikk Andre formål I alt I alt Herav A/S Sulfitpatenter på kr stiftet 21 mars

79 Folkemengdens bevegelse og befolkningstilveksten i Efter de foreløbige opgaver blev i 1934 inngått ekteskap eller 6.68 pr av den hjemmehørende befolkning, mot eller 6.34 pr i Det er ganske påfallende at giftermålsfrekvensen i de siste år har vist en stigende tendens, til tross for den store arbeidsløshet og de dårlige tider. Giftermålshyppigheten i 1934 er den høieste vi har hatt siden 1921, og både 1933 og 1934 ligger over nivået i Pr. år. ;-,* c e p., 0) c*-4 54 rt ca,5 0ci) i-ci t> 0 CD ai p «d. rt 71') R rtrg k 'S' C.) rz4 li0 Pr innbyggere. r'w.' t.n 4., '-6. i.1 ' c 13 ci),,,1 ct 0-4, CD,I., rt 4' e,.4. '4',..., 0.. c. 0,4ct)... ii 4 * -t CI P rl., c's VI CD MI I> Z' 0,-- zl. Tx a) 1,,, F.1 '''' c) Pt ' ' " Foreløbige tall. Det blev i 1934 født omtrent like mange levende barn som i 1933, nemlig mot i foregående år. I forhold til folkemengden var fødselshyppigheten i 1934: mot i Som nevnt er tallene både for 1933 og 1934 resultatet av den foreløbige optelling av opgavene, og de vil sannsynligvis ved den endelige bearbeidelse av materialet bli noget forandret. I 1934 døde det i alt eller færre enn i Dødeligheten pr innbyggere sank fra i 1933 til 9.82 i 1934, den laveste dødelighet vi hittil har hatt i Norge. I 1934 blir overskuddet av fødte eller 5.00 pr innbyggere. Også i 1934 var utvandringen til oversjøiske land meget ubetydelig. Det utvandret i alt 485 personer mot 344 i 1933 og 436 i 1932.

80 167 Nr. 2. På grunnlag av de ovenfor nevnte foreløbige tall for fødsler, dødsfall og utvandring for 1934 har man beregnet den hjemmehørende folkemengde ved utgangen av året til mot ved utgangen av Folgende oversikt viser ekteskapshyppigheten og den naturlige befolkningstilvekst i Norge sammenlignet med de tilsvarende opgaver for de siste år for en del andre europeiske land: _ 1908/ / / i a t O k l) i a 110..k a) :,,, Inngåtte ekteskap pr innbyggere. Levendefødte pr innbyggere Døde 13.2 ' Fødselsoverskudd pr / p. k ce i 4 rzi 0 c e TA a) i-r: / / /15. " ti g 03 tip 0 44 '-d gct r-,.- n E-i 4-,.. (1) m p r innbyggere ,g.-, k p--1 0 ca r.ti I cå.. Ta innbyggere ,-( 0 cg Cd.,, k ct to o gl

81 Nettotilvekst av beboelsesleiligheter i 3. kvartal I nedenstående tabell er under A fort op nettotilveksten av beboelsesleiligheter for de kommuner som i en årrekke har sendt inn opgaver, under B for de kommuner som er tatt med i statistikken fra 1 januar 1923, og under C for de kommuner som først er tatt med fra 1 januar Alle byer er nu med i boligstatistikken kv » 3.» 4.» 1. kv » 3.» 4.» 1. kv » 3.» 4.» 1. kv » 3.» 4.» 1. kv » 3.» 4.» 1. kv » 3. >> 4.» 1. kv » 3.» 4.»» 1. kv » A 3.» 4.» A 1. kv » 3.» 4.» 1. kv » 3.» A. 26 byer og 1 herred (alle over innb. efter folketellingen 1920)..2). 0, 714 og pba : ct, o 4, Herav : ?. g pc-4) ± B. 20 byer ( innb.) og 13 storre landk. med bymessig bebyggelse `, o Herav : QQ C. 21 byer under innb

82 169 Nr. 2. Brennevinsavstemningene 29 oktober Som bekjent blev det --- nærmest efter svensk monster fra 1872 av oprettet brennevinssamlag i de fleste byer, slik at det i 1894 var samlag i 51 av rikets 61 daværende byer med 97.5 pct. av den samlede bybefolkning. Dette år fikk vi ny brennevinslov med bestemmelsen om samlagsavstemninger. Efter avstemningene i årene blev samlagsbyenes antall innskrenket til 27 med 72.9 pct. av bybefolkningen. I annen avstemningsperiode øket antallet av samlagsbyer til 32, for så i 1907 gå ned igjen til 27. Efter den siste samlagsavstemning i 1913 på grunnlag av brennevinsloven av 1894 blev det bare igjen 13 samlagsbyer med 59.5 pct. av bybefolkningen. Efter dette kom landsforbudet 1916, folkeavstemningen 1919 med stort flertall for landsforbudet (61.6 pct. av de avgitte stemmer) og folkeavstemningen 1926 med nederlag for dette (44.3 pct. av de avgitte stemmer). Ved lov av 5 april 1927, som trådte i kraft straks, blev brennevinshandel tillatt i de byer som efter avstemningen 1913 skulde ha samlag. Bare Åsgårdstrand undlot å benytte sig av denne rett (se note 2 nedenfor). I 1927 trådte altså 12 brennevinshandler i virksomhet. I 1928 blev brennevinsavstemninger holdt i 18 byer. I 6 av disse blev brennevinshandel opstemt, mens ingen av de bestående brennevinshandler blev nedstemt. Antallet av byer med brennevinshandel blev nu 18 med fradrag av 3 byer --- Drøbak, Kongsvinger og Holmestrand, som ikke fylte lovens krav om minst innbyggere for å kunne ha brennevinshandel. Nedenfor anføres antallet av de byer som efter de forskjellige samlagsog brennevinsavstemninger har hatt brennevinshandel. Folkemengden i disse byer ifølge den nærmest forutgående folketelling og deres procentvise andel i den samlede bybefolkning er tilfoiet. År. Antall byer. Folkemengde. Pet. av den samlede bybefolkning Efter samlagsavstemningene (Landsforbud fra 1916 til 1927.) 1927 Efter brennevinsavstemningene * ' ' Folkemengden i 1900 er her benyttet. 2 Egentlig hadde de samme byer som hadde brennevinshandel (samlag) efter avstemningen 1913 også rett til slik handel Åsgårdstrand benyttet sig imidlertid ikke av denne rett, da byen ikke kunde beholde brennevinshandel lenger enn til 1929 på grunn av lovens bestemmelse om at byer med brennevinshandel må ha minst innbyggere.

83 Folkemengden i de byer som nu har brennevinshandel innen side grenser er altså ca , hvilket utgjør ca. 70 pct. av den samlede bybefolkning, mot henholdsvis ca og 68 pct i perioden Ifølge rusdrikkloven av 4 mai 1927 kan som for antydet bare byer med minst innbyggere ha brennevinshandel. I disse byer, hvis antall ifølge siste almindelige folketelling var 29, kan det hvert 6te år (1928, 1934, 1940 o. s. v.) holdes avstemning blandt kommunens stemmeberettigede innbyggere over hvorvidt bystyret skal gi bevilling til å drive brennevinshandel i de følgende 6 år. Disse av stemninger som man her for korthets skyld har kalt brennevinsavstemninger skal foregå en av de første 14 dager efter kommunevalget. Betingelsen for at brennevinsavstemning skal kunne holdes i en by er at det til bystyret innen 2 februar i vedkommende kommunevalgår kommer inn krav om avstemning undertegnet av minst en tyvendedel av de stemmeberettigede ved siste kommunevalg. Ved avstemningen skal manntallet ved årets kommunevalg benyttes uforandret. Valgstyret ved kommunevalget forretter som stemmestyre. Forhåndsavstemning som ved kommunevalget finner ikke sted. Gyldig forlangende om brennevinsavstemning blev i 1934 fremsatt i 14 byer. I 4 av disse byer, nemlig Fredrikstad, Gjøvik, Arendal og Tromso, var det brennevinshandel på forhånd. Forbudsfolkene hadde altså her forlangt avstemning for å få bestående brennevinshandel nedstemt. De andre 10 byer Halden, Sarpsborg, Lillehammer, Sandefjord, Larvik, Kragerø, Porsgrunn, Skien, Notodden og Narvik hadde ikke brennevinshandel forhånd. Avstemning var i disse byer forlangt av forbudsmotstanderne for A, få brennevinshandel oprettet. Socialdepartementet fastsatte avstemningen til mandag 29 oktober 1934 (otte dager efter kommunevalget). Resultatet av avstemningen blev at brennevinshandel som før nevnt blev opstemt i 2 byer, nemlig i Larvik og Narvik. I de andre byer blevstillingen uforandret : de 4 byer hvor forbudsfolket hadde forlangt avstemning beholdt sin brennevinshandel, og i 8 av de byer hvor forbudsmotstanderne hadde forlangt avstemning blev brennevinshandel ikke opstemt. Fra 1 januar 1935 har vi altså 17 byer med brennevinshandel mot 15 byer i årene I- folgende fortegnelse (side 172) over disse byer har man tilføiet folkemengde ved siste folketelling, og hvorvidt brennevinshandelen i vedkommende by drives av A/S Vinmonopolet eller av samlag? I D. v. s. selvstendige aktieselskap med rett til detaljomsetning av vin og brennevin, hvis styre delvis opnevnes av vedkommende bys kommunestyre, Deres overskudd anvendes på samme måte som A/S Vinmonopolets. Se ellers lov av 5 april 1927.

84 Brennevinsavstemningene 29 oktober :5 zlo 0 cp m cr, Hvad avc,r-4,.w ' t :;-- F...4 Effektivt stemmeberettigede Antall avgitte stemmer. ;-,'. 0 cl) ;... 0 v:, 0 0 ri).5.. A E-I W W A. 5 È-4 F. a5 Q.)bo i-te i Avgitte st. i Antall pet. av effektivt st he godkjente stemmer. rettigede. n = zao t =,--, +. c) i. c) i. 74 e ;-., psz to 4::. to +4,... 0 g 77,,, r,..,,_,,,1 7.1 o :7-,' 0 :74 a) pi.4 P...., -,...,.. E-1,-; 'at Av de godkj. stemmer var. ati t g 4,2 -' E-i s, 4.. o W,2 E 4, _5,. stemningen gjaldt. Resultat. Pct. Pct. Pct. Pct.l Pct. 1. Halden 2. Sarpsborg » 3. Fredrikstad 4. Lillehammer 5. Gjøvik 6. Sandefjord 7. Larvik 8. Kragerø 9. Porsgrunn 10. Skien Notodden Nedstemning Beholdt Opstemning Ikke opstemt Nedstemning Beholdt Opstemning Ikke opstemt - Opstemt Ikke opstemt -» Arendal 13. Narvik 14. Tromso Nedstemning Opstemning Nedstemning Beholdt Opstemt Beholdt Opstemning Ikke opstemt Tilsammen »--s-

85 Folkemengde. 1. Fredrikstad. Samlag, Moss. Vinmonopolet Oslo. --» Hamar. Samlag Gjøvik. Vinmonopolet Drammen. ---» Kongsberg. ---* Horten. --» Tønsberg. Samlag Larvik. Vinmonopolet Arendal. Samlag Kristiansand. ---)) Bergen. Vinmonopolet Trondheim. --» Bodø. Samlag Narvik Vinmonopolet Tromso.» I det foregående er gitt en kort oversikt over resultatene av de forskjellige samlags- og brennevinsavstemninger. Disse har imidlertid adskillig interesse ut over den å fa, avgjort hvilke byer skal ha brennevinshandel de nærmeste år fremover. Deltagelsen i avstemningene kan brukes som et mål for den interesse som de herhenhørende spørsmål omfattes med, og hvor intens kampen har vært ført, og fordelingen av stemmene f o r og m o t brennevinshandel kan til en viss grad betraktes som stikkprøver på befolkningens stilling til forbudsspørsmålet og vel også til avholdssaken i det hele tatt. Deltagelse og stemmefordeling ved avstemningene 1934 for hver enkelt by vil ses av tabellen side 171. Del t a g el s en var gjennemsnittlig 68.2 pct. av de stemmeberettigede mot 77.9 pct. ved kommunevalget i de samme byer. Også ved brennevinsavstemningene 1928 var deltagelsen adskillig mindre enn ved kommunevalget. Deltagelsen i avstemningene 1934 var for resten nokså forskjellig i de forskjellige byer. Gjøvik hadde maksimumsdeltagelse med 81.5 pct. av de stemmeberettigede, og Lillehammer kommer som en god nr. 2 med 81.0 pct. Arendal viser minst deltagelse, med bare 53.3 pct. I Larvik og Narvik, de byer hvor brennevinshandel blev opstemt, var deltagelsen henholdsvis 69.6 pct. og 59.7 pct. Det var altså ingen spesielt stor deltagelse i nogen av disse byer.

86 173 Nr. 2. Som bekjent deltar kvinnene gjennemgående forholdsvis noget min.- dre enn mennene både ved stortingsvalg og kommunevalg. Foretatte beregninger for de byer det her spesielt vedkommer viser at det samme forhold har gjort sig gjeldende både ved de to brennevinsavstemning er i 1928 og 1934 og ved folkeavstemningen Det vilde selvsagt vært av interesse ved hjelp av tall fra brennevinsavstemningene å kunne påvise hvorvidt kvinnene inntar en annen stilling til forbudsspørsmålet enn mennene; men da avstemningene som bekjent er hemmelige, har man her intet materiale å bygge på. For å få sammenlignbare tall vedkommende brennevinsavstemningene 1928 og 1934 har man stillet sammen nedenfor - i relative tall - en del opgaver for de 11 byer som hadde brennevinsavstemning i begge de nevnte år. De tilsvarende tall vedkommende folkeavstemningen 1926 er også ført op. Folkeavstemningen Brennevinsavstemningen Brennevinsavstemningen ri E5-613 uu ce -. (1) 41 ) fr) 1. Halden 2. Fredrikstad 3. Lillehammer 4. Sandefjord 5. Larvik 6. Porsgrunn Skien 8. Notodden 9. Arendal 10. Narvik 11. Tromso Gj.snitt Hvad deltagelsen angår ligger tallene for folkeavstemningen 1926 hoiest. Gjennemsnittsdeltagelsen for de 11 byer som her er tatt med i beregningen var 67.6 pct. av de stemmeberettigede mot 60.4 pct. i 1928 og 66.9 pct. i Man legger også merke til at deltagelsen gjennemgående var betydelig større i 1934 enn i Om stemmef or delingen viser tabellen ovenfor at forbudsfolkene i 1926 i de 11 byer som er tatt med i beregningen fikk bare 39.9 pct. av de avgitte stemmer mot 52.5 pct. i 1928 og 50.7 pct. i Disse tall kan imidlertid ikke tas som bevis for at forbudet har fått større tilslutning i disse byer siden folkeavstemningen. Man må her were opmerksom på at avstemningen 1926 gjaldt landsforbud, mens det ved de senere avstemninger har vært spørsmål om lokalforbud. Forskjellen kan bero på at landsforbudet

87 har flere motstandere enn lokalforbud; men den kan også skyldes en vekst i forbudsbevegelsen. Resultatet av avstemningene 1928 og 1934 kan derimot sammenlignes med hverandre. Del t agelsen i de 11 byer som er tatt med i beregningen var i pct. mot 60.4 pct. i Næsten overalt har deltagelsen vært større i 1934 enn i Særlig i Lillehammer, Fredrikstad og Tromso synes kampen i ', ha vært ført med betydelig større kraft enn i Her utgjorde deltagelsen henholdsvis 81.0 pct., 72.4 pct. og 67.0 pct. mot henholdsvis 69.3 pct., 62.3 pa. og 55.5 pct. i Både tilhengerne og motstanderne av forbudet hadde i 1934 øket sitt absolutte stemmetall fra 1928 i de byer som er tatt med i beregningen, de første fra til og de siste fra til stemmer. Forbudsfolket fikk altså 50.7 pct. av de godkjente stemmer mot 52.5 pct. i Forbudsmotstanderne gikk sterkt frem i enkelte byer: i Fredrikstad fra 53.4 til 67.5 pct., i Lillehammer fra 37.9 til 46.0 pct. i Larvik fra 46.5 til 52.5 pct. og i Narvik fra 44.6 til 54.1 pct. av de godkjente stemmer. Forbudsfolket kan også på sin side opvise fremgang i enkelte byer. Deres andel i det samlede antall godkjente stemmer øket således i Halden fra 54.8 til 60.8 pct., i Skien fra 52.8 til 55.4 pct., i Notodden fra 69.5 til 77.1 pct. og i Arendal fra 38.6 til 49.3 pct. av de godkjente stemmer., - Til tross herfor og til tross for økningen i det absolutte stemmetall må imidlertid brennevinsavstemningen 1934, efter tallene å dømme, som helhet sies å ha gått forbudsfolket imot, sammenlignet med resultatet av avstemningen i Brennevinshandel blev som for nevnt opstemt i to byer (Larvik og Narvik), samtidig med at ingen brennevinshandel blev nedstemt, og i de 11 byer som hadde avstemning begge år gikk forbudsfolkets andel i det samlede antall godkjente stemmer tilbake med henimot to procent.

88 175 Nr. 2. Drukkenskapsforseelser i I årets tall kan det ikke spores nogen annen bevegelse enn den som pleier følge forandringer i konjunkturene Bygdene Byene Oslo Andre byer med lovlig brennevinnssalg Byer uten lovlig brennevinssalg Ser en nærmere på bevegelsen i løpet av det siste år, er det heller ikke nogen bestemt tendens i tallene. Den procentvise forandring fra kvartal til kvartal, bortsett fra sesongsvingningene l, er: 1. kvartal. 2. kvartal. 3. kvartal. 4. kvartal. Pct. Pct. Pct. Pct. Bygdene I- 17 ± 5 ± 13 Byene -I-. 9.± 5 -I Oslo... _ :- 1 ± Andre byer med lovlig brennevinssalg + 5 ± 6 -I Byer uten lovlig brennevinssalg d- 9 7: Særskilt for 4. kvartal kan nevnes : Tallet for bygdene er falt langt mere enn vanlig. Nedgangen fordeler sig over hele landet, men er betydeligst i Aker, Nordland og Finnmark. Tallet for byene sett under ett viser derimot stigning. I Oslo er det sáledes næsten 700 flere forseelser. Ellers er det betydelig stigning i Drammen og i Bergen. I byer uten lovlig brennevinssalg er det ingen forskyvning fra 3. kvartal. Se tabell 4. Sesongberegningene bygger på årene og ph gjennemsnitt av de midtre verdier, efterat det samme antall er skutt ut over og under.

89 Tabell 1. Drukkenskapsforseelser i de enkelte byer Byer. Alle. Antall forseelser. Pct. forseelser av utenbysboende. Innenbysboende. Arrestasjoner Byer med lovl. br.omsetning Samme undtatt Oslo. Oslo... Fredrikstad Moss.. Hamar Gjøvik Drammen. Kongsberg. Horten Tønsberg Arendal Kristiansand Bergen.. Trondheim Bodø Tromso _ _ Andre byer. Halden Sarpsborg.. Drobak Andre Follobyer.. Kongsvinger Lillehammer Hønefoss.. Holmestrand Sandefjord Larvik Andre i Vestfold. Kragerø... - Porsgrunn Skien Notodden Andre i Telemark. Andre i Aust-Agder Andre i Vest-Agder Stavanger.... Haugesund Andre i Rogaland. Ålesund Kristiansund Florø, Molde Andre i Trøndelagen Narvik..... Andre i Nordland Harstad Hammerfest Vadsø Vardø Ikke opgitt for Oslo.

90 177 Nr. 2. Tabell 2. Drukkenskapsforseelser i bygdene i de enkelte fylker Bygder. (Fylker.) Alle forseelser. Forseelser begått av innenbygdsboende. Arrestasjoner. Pet. forseelser av utenbygdsboende Ostfold kkershus [ledmark Dpland Buskerud Vestfold Telemark kust-agder Vest-Agder Rogaland Elordaland sogn og Fjordane.' Vlore Šør-Trøndelag gord-trøndelag gordland Troms Finnmark Tilsammen Tabell 3. Drukkenskapsforseelser (alle) i enkelte kvartaler i enkelte bygdegrupper. 4. kvartal. 3. kvartal kvartal kvartal. kvartal. 3. kvartal. 4. kvartal. 4. kvartal. Østfold Vestfold Aker-Follo Tils Rest Akershus.. Hedmark, Opland. Buskerud Tils Telemark Aust-Agder-Rogaland Hordaland-Møre. Trøndelagen Nord-Norge Bygdene

91 , Tabell 4. Drukkenskapsforseelser (alle) i enkelte kvartaler i de enkelte byer. ' Byer kvartaltaltaltaltaltaltal. kvar- kvar- kvar- kvar- kvar- kvar- kvartal. Byer med lovl. br.omsetning Samme undtatt Oslo Oslo Fredrikstad Moss Hamar Gjøvik Drammen ' Kongsberg Horten Tønsberg Arendal Kristiansand Bergen Trondheim Bodø Tromsø Andre byer Halden Sarpsborg Drøbak Andre Follobyer. 1 Holmsbu Kongsvinger Lillehammer Hønefoss Holmestrand Sandefjord Larvik Andre i Vestfold Kragerø Porsgrunn Skien Notodden Andre i Telemark Andre i Aust-Agder Andre i Vest-Agder Stavanger Haugesund Andre i Rogaland Ålesund Kristiansund Florø, Mold.e Andre i Trøndelag Narvik Andre i Nordland Harstad Hammerfest Vadsø Vardø i Holmsbu i i 3. kv. og 1 i 4. kv., Son 1, 3, 10, 1 og Hølen 0, 1, 1, 1. 2 Svelvik 1. 0, 0, 1 og Åsgårdstrand 1, 6, 5, 1. 3 Langesund 4, 4, 10, 5, Stathelle 1, 0, 1, 0 og Brevik 7, 10, 7, 9. 4 Risør 1, 2, 1, 0, Tvedestrand 3, 4, 1, 1, Grimstad 17, 33, 25, 33 og Lillesand 0, 3, 0, 1. Mandal 19, 9, 12, 17, Farsund 3, 4, 1, 0 og Flekkefjord 10, 5, 6, 3. 6 Egersund 14, 2, 8, 15, Sandnes 28, 18, 19, 27 og Kopervik 6, 5, 1, 4. 7 Florø 2 i 3. kv. og Molde 17, 20, 10, 4. 8 Levanger 3, 3, 0, 4, Steinkjer 7, 4, 12, 6 og Namsos 15, 18, 19, 13. Brønnøysund 2, 0, 0, 1, Mosjøen 5, 4, 12, 7, Mo 2, 5, 1, 2 og Svolvær 20, 5, 14, 4.

92 179 Nr. 2. Tabell 5. Drukkenskapsforseelser (alle) i de enkelte kvartaler i årene 1926 og kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. Byene. Bygdene Oslo. Byene utenfor Oslo ' Bergen. Trondheim Stavanger. Kristiansand Byer med lovl. br.omsetn. Byer med lovlt br.omsetn. fra 2net kv fra mai 1927 til 3 / ,._ ' Byer med lovl. br.omsetn. fra 3dje kv nnnnn nn n,... De andre byer

93 , Tabell 6. Drukkenskapsforseelser (alle) i enkelte måneder 1934 i bygdene, byene og enkelte byer. B Yer Oslo. Byer med 1ov1. br.vin. Byer uten lovi. br.vin. Oslo. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Bygdene. Byene. Bergen. Trondheim. Stavgr. Dr.- men. Kr.- sand. Fr.- stad. borten. Tonsberg. Arendal. Tromsø.. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Rusdrikklovforseelser i Tabell 1. Antall straffelte for de forskjellige slags rusdrikklovovertredelser. (Straffene for flere overtredelser samtidig er opført under hver av vedkommende overtreaelser.) il 0 ic:,1 E, l I ''' Pc' g,.. il; do,- P R 7' Ulovlig kjøp, salg m. v. av: 71,F2.P. TI,2 CD ms- E os prit, brs.vin. Vin. Ø l. Sats. ti F..1,T;.ci) F, t''''.-471)-4.. s't.4,11,e D- '61,Pg '''',.1,o ce.1 '-'.'.2..6 ;t ' 4. c,,t,..,-; ou cs,,,,... cz. P (1'.8 g o, p.,q,c2,,ptg 4 rn... g ' I IA -4.,, 0.7 -; -g 24 :. 71',11 5 ting P..2..; "cilj'4,,,..; Riket : Bygder : 'T Byer : & Ulovlig innførsel av sprit og brennevin, straffbar forberedelse av ulovlig innførsel, ulovlig sjøtransport, utlossing m. v. av sprit og brennevin ( ).

94 181 Nr.. 2. Det er ikke store forandringene i tallene fra 1933 til Den sterke stigning i antallet av straffelte for hjemmebrenning er ophørt i de to-tre siste år. Antallet steg dog sterkt i byene i Også stigningen i antallet av straffelte for ulovlig omsetning av brennevin er avtatt. Antallet av straffelte for smugling ligger nu adskillig lavere enn i Tabell 2. Antall straffelte f or smugbrenning, smugling, ulovlig omsetning m. v. av sprit og brennevin fylkesvis. (Straffelte for flere overtredelser samtidig er opført under hver av vedkommende overtredelser.) Hjemmebrenning. Smugling m. 5 Ulovlig kjøp av sprit og salg m. v. og br.vin Byg- I der. 1 Byer Byg- I. der. I Byer BdYerg. 1 Byer BYg" 1 Byer der ryg- 1 Byer uer. I-3.Yguer. 1 Byer' I. Rik et.. 173O ,..._......_, ,...,,..., -_,/ , II. Storre landsdeler. Egnen om Oslofjorden Oplandene Telemark Sydvest Norge More og Trondel Nord-Norge III. Fylker. Østfold Akershus _ Vestfold Oslo Buskerud Hedmark Opland Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjord More og Trondel Nordland Troms Finnmark Fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold. 2 Fylkene Hedmark og Opland. Fylkene langs kysten fra Aust-Agder til Sogn og Fjordane. 4 De tre nordligste fylker. 5 Se note 1 tabell 1.

95 Avsluttede motorvognsaker (bilulykker m. v.) i a. Oversikt for året. Fylker. Antall avsluttede saker 1 alt. hvor hvor skade sit: skjedde. skjedde. Antall førere straffelte i alt. for alkoholk ning., ellers. Skadede men- Ile " sker.2 Endelig inndratte førerkort i alt. alflotrid. enfotrid. Osifold Akershus Oslo Eledmark Dpland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Riket b. Sammenligning med tidligere år. Avsluttede Endelig inndratte Avsluttede saker saker i Riket Førere Ska- førerkort i Riket 4 ---:- Oslo og Pådede Aker vir- 4 menket av for for hvor hvor nesker.2 alko- 1 alt. i hvor ingen ingen alltid. en tid. i alt. skade skade i alt. skade jedde. hol 1 skjedde. skjedde f " Antall førere som har vært ilagt straff, og som det blev fastslått for (ved dommen eller det vedtatte forelegg) at de hadde vært beruset eller påvirket ellers. 2 Herunder drepte. 3 I 1933 blev ikke tatt med saker hvor ubetydelig skade skjedde. Det riktige tall var ea For saker hvor ingen skade skjedde var opgavene ikke fullstendige for Oslo og Aker før I den øverste rekke er tatt med for Oslo tråeykler, sporvogner og 6 hestekjøretoier. Dette var også gjort i Opgaver ikke innhentet.

96 Steenske Boktrykkeri Johannes Bjeirnstad A/S, Oslo.