STATISTISKE MEDDELELSER

Transkript

1 Nr. 4 og STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVéGE 1NNHOLD I. Statistiske Mdnedsoversikter. Det Statistiske Centralbyrtts engrosprisindeks 263 Leveomkostninger og detaljpriser for April 1935, Arbeidsmarkedet 1 1. kvartai 1935 I. Apercas miensuele. 1 Side. 1 Konjunkturoversikt..,. 245 Konjunkturtabell Minedsopgaver innsendt til Bank og Sparebankinspeksj. fra private norske aktie banker Atimedsopgaver innsendt til Bank og Spare bankinspeksj. fra storre sparebanker Kjottkontrollen i februar og mars 1935:. 270 Utvandringen til oversjoiske land Polkemengdens bevegelse 1934 og Korrespondanse ved den norske Rikstelegraf 272 og Rikstelefon Postvesenets inntekter Tilvirkning av al 272 Tlivirkning av brennevin, gjwrspirittis og. etyleter......, 272 Aperçu des conjunctures. Tableaux mensuels... Pages Banques privées par actions: Resume des données rnensuelles Caisses d'épargne (les plus grandes): Résumé des données mensuelles. Lidice des prix de gros du 13ureau. Central de Statistique CoAt de la vie et prix de detail pour le mots. 264 d'avril Les offices publics de Placement dans le er trimestre Nombre de viandes contrôlées en février et mars emigration very les pays transatlantiques Population, mouvement.... Télégraphes et telephones de retat: nombre des télegrammes et des communications ; 272 recettes 272 Recette.s des postes 272 Fabrication de la biere Fabrication de reaudevie. etc..., 272 II. Données differentes de statistique et XI. Meddelelser op spesialartikler. articles spêciaux Landets gjeld og tilgodehavender i utlandet. pr. 1 januar Handelsomsetningen med forskjellige land februar liandelsomsetningen med forskjellige land i januarfebruar Arbeldslonnen i jordbruket Skilsmisser i Drukkenskapsforseelser i 1. kv Salg og skjenking av brennevin, vin og el Sluttede konkursboer og akkordforhandlings... boer Tvangsauksjoner over fast eiendom i Statsregnskagets kvartalsopgjar.. '. 331 Statistique financière le ter janvier 1935 (valeurs sur l'etranger, dette extérieure, etc.) ,1ouvement du commerce avec les différents pays en février Mouvement du commerce avec les différents pays janvier février Salaires des ouvriers agricoles Separations Délits d'ivresse dans le ler trimestre 1935 Vente et debit de Peaude vie, du vim et de la bire 1935 Paillites et concordats préventifs termines en Ventes forcées des propriétés foncieres en Dépenses et recettes de retat; par trimestre 331 OSLO KOMMISJON 1108 H. ASCHEHOUG CO Pris pr. argang kr. 6.00, pr. hefte kr de Argang.

2 245 Nr. 4 og 5. I. Statistiske månedsoversikter, Konjunkturoversikt. Det billede konjunkturutviklingen viser i månedene april og mai må karakteriseres som mindre klart. Flere av de foreliggende konjunkturdata tyder imidlertid på at avslapningen i mars synes å være overvunnet. Den politiske spenning fortsetter dog å øve et trykk på den økonomiske utvikling og skaper en usikkerhet som demper foretagsomheten. De ustabile valutaforhold, selvhjelps og isolasjonspolitikken og ikke minst rustningene preger konjunkturene idag. Usikkerhet og mangel på tillit er det mest fremtredende trekk ved billedet. Skjønt de fleste konjunkturdata viser forholdsvis ujevne bevegelser i april/mai, kan man allikevel si at tendensen stort sett er opadgående igjen efter stagnasjonen i mars. Prisene på råvaremarkedene er gjennemgående steget mere eller mindre. Dette gjelder særlig metaller og andre råstoffer som har betydning i krigsindustrien. Moody's dagsprisindeks for råvarer som i begynnelsen av april var omkring 154, steg i løpet av måneden til vel 157 og har siden holdt sig omtrent på det nivå. Reuters engelske råvareprisindeks er steget omtrent tilsvarende. Fishers engrosprisindeks er gått op fra 81 i begynnelsen av april til 82.3 i tredje uke av mai. I denne forbindelse kan det nevnes at de månedlige engrosprisindekser for de fleste land viser relativt små forandringer i mars/april. Uroen på valutamarkedet har fortsatt også i april og mai. Gullprisen i London som i begynnelsen av april var 144 sh. 1 d. pr. ounce, viser en ujevn bevegelse, men med synkende tendens i mai. Efter belgaens devaluering blev også de andre gullvalutaer gjenstand for sterk mistillit, og det press som særlig blev øvet på nederlandske gylden og sveitsiske frcs. i første halvdel av april, førte til betydelige gullforsendelser fra Nederland og Sveits. For a motarbeide kapitalflukten og baissespekulasjonen blev diskontoen i april forhoiet til 4 1/ 2 pct. i Amsterdam. I midten av mai blev den imidlertid satt ned med 1/2 pct., mens diskontoen i Sveits blev hevet til 2 1/2 pct. i begynnelsen av måneden. Mens pundet har holdt sig relativt fast overfor gullvalutaene, har dollaren til dels vist adskillig svakhet. Årsaken til dette må søkes i U. S. A's sølvpolitikk, som gar ut på opkjøp av sølv inntil en tredjedel av seddelmengdens metalliske dekning. Sølvkjøpene førte til en spekulasjon på sølvmarkedet, som igjen bevirket en ualmindelig kraftig stigning i sølvprisene i løpet av april. De vanskeligheter prisstigningen på sølv førte med sig for land med solvmyntfot, således for China og Mexico, tvang

3 disse land til å ta motforholdsregler som fikk U. S. A. til foreløbig å opgi sølvprogrammet. mai er det igjen blitt rettet sterke angrep mot gullvalutaene, og spørsmålet om devaluering blir stadig mere aktuelt. I Paris er diskontoen forhøjet fra 2 1/ 2 til 6 pct. de siste dager for å motarbeide den voldsomme gulltapning i Banque de France og baissespekulasjonen i franc. Pengemarkedet har vært påvirket av valutauroen, som har fremkalt en omplasering av ledig kapital mellem de forskjellige land og til dels øket den private gulltesaurering og anbringelsen i likvide midler. Daglånsrenten i New York som har vært 1 pct. siden januar 1934, er i april satt ned til 11 4 pct. Renten på engelske skattkammerveksler er omtrent 0.51 pct. og på svenske har den vært helt nede i 0.39 pct. det laveste som hittil har forekommet. Obligasjonskursene som i mars hadde en synkende tendens, steg igjen litt i april, men har hittil i mai undergått små forandringer. Efter avslapningen i mars er aktiekursen steget betydelig i april, særlig da i industrier som profiterer på en økning av rustningene. I gullvalutalandene skyldes delvis opgangen også en flukt mot realverdier av frykt for devaluering av valutaen. I mai har tendensen vært noget uregelmessig, men for øjeblikket synes stemningen på markedet A, vane optimistisk, særlig i U. S. A. Arbeidsledighetstallene viser gjennemgående adskillig nedgang, men bedringen er dog vesentlig av sesongrnessig art. Produksjonen har til dels holdt sig godt oppe i mars. Stålproduksjonen i U. S. A. er gått litt ned i april til 45.3 pct. av kapasiteten fra 47.5 pct. i mars. I England viser byggeindustrien sterkt øket virksomhet. Verdenshandelen er oket en del i mars, men opgangen må nærmest karakteriseres som sesongmessig, Norge. De foreliggende data viser at konjunkturene i Norge ikke har undergått vesentlige endringer i april/mai. Situasjonen kan fortsatt betegnes som relativt gunstig. Prisnivået holder sig fremdeles praktisk talt konstant. Byråets engrosprisindeks som i mars gikk op 1 point til 126, var både i april og mai igjen 125. Indeksen for leveomkostninger og matvareindekien har holdt sig uforandret fra mars til april, henholdsvis 149 og 135. Efter en mindre nedgang i mars viser aktiekursene igjen stigning. Byråets aktieindeks var således 79.1 i april og 80,1 i mai mot 76.5 i mars og 78.1 i februar. Kursene har altså distansert det hoie nivå fra januar/ februar. Obligasjonskursene som gikk sterkt op i slutten av mars har holdt nivået.

4 247 Nr. 4 og 5. Pengemarkedet er fremdeles lett. Norges Banks utlån er gått noget ned i løpet av de to siste måneder, mens seddelomløpet som vanlig er øket All / 33o Soo Seddelomlop i millioner kr. BankklarerIng i Osto pr. maned i millioner kr. Produksjonsindeks for Sirien S. C.B. indu_,,...,..., _ :%...,... /, , /... '. \ v / Ito loo flo 220 2oo Overskudd av arbeidsseken _. de vedde offennige arbeidskonlorer. : *...."...,.;*7,..,.,,:..., Jnnskudd i aklie. og sparebanker i millioner kr _ Flnioll oplaelede godsvogner ved bredsporeie jernbaner. ekskl. Olotbonen N ,0000 _ 3ndus1rialdieindeks S.C.B nillersel 4 uljorsel i millioner kr , 124 I2o Engrosprisindeks S.C.B _.!" **.,..._..,.,../ %.I....,.4.. 4e,..!.....,.... ;1 i tio too 90 i* 1'1 J i) D i 1 1 i april og igjen avtatt litt i mai. Månedsopgavene fra bankene viser en svak nedgang i innskuddene i mars, men en meget betydelig stigning i april en opgang som står i forbindelse med innfrielsen pr. 1. april av Statens 5 pct. lån 1927 og Hypotekbankens 6 pct. lån 1924.

5 Valutamarkedet har vært urolig. Da pundkursen fremdeles er fast svarer kronens bevegelse overfor gullvalutaene omtrent til pundets. Tilgangen på valuta har vært god, og Norges Bank har oket sin beholdning av gull og fordringer på utlandet. De private aktiebankers mellemværende med utenlandske banker viser efter et lite tilbakeslag i mars betydelig bedring i april med et overskudd. på 16.5 mill. kr. Industriens produksjon som øket sterkt i februar, gikk adskillig ned i mars; således var Byråets produksjonsindeks mot i februar og i mars ifjor. Indeksen viser igjen opgang i april måned til 109 eller omkring 8 pct. høiere enn i samme måned året før. Ved sammenligning med april ifjor må man dog ta hensyn til at det da var driftsstans ved Norsk Hydros fabrikker. Arbeidsledighetstallene viser ingen større forandring fra mars til april, derimot er antall arbeidssøkende sunket sterkt fra april til mai. Nedgangen er utelukkende sesongmessig, og det absolutte antall av arbeidssøkende ligger litt højere enn i samme måned ifjor. Omfanget av utenrikshandelen viser en sesongmessig stigning i mars. I april er innførselsverdien omtrent som i mars, 64.8 mill. kr., mens utførselen som vanlig i april er gått sterkt ned, nemlig fra 50.8 til 38.9 mill. kr. Skibsopleggene er avtatt noget fra tonn d. w. pr. 1/4 til tonn pr. 1/ mai 1935.

6 r og ieder.' a) Pet. b) 249 Nr. 4 og 5. Konjunkturtabell. Traduction française des rubriques voir page Norges Bank. 2. Private aktiebanker. c) 3. Sparebanker. Diskonto. Sed Foliodelomløpinnskudd. d) Utlån. e) f) Be hold Ding av gull og valuta. Renteb. verdipapirer, norske.2 a) Innskudd. 1 alt. 1 c) b) Frie Folio banker. Alle banker. Mill. kr. d) I 1 Utlån. e) I regn. med utenl. banker ) t : : : ± d ) d ) ± i ` ± i '/, : ; /, t ± ; ± : : d is d il i V I i 31/ % d ; / t 3' , 3ii, i ' / , / : :934 31/ : / ; 's / : il / ± / * Li 31/ i 31/ i ; /, t. 31/ i ± 2, L. 31/i F 0, / i / d [.9ii 3V, ' 3V S / d il d Årsopgavene i rubr. 1 ad er gjennemsnittstall, i rubr. 1 ef, 2 af og 3 ab ultimotall. Lnedsopgavene i rubr. 1 bd er gjennemsnittstall, i rubr. 1 a, 1 ef, 2 af og 3 ab ultimotall rentebærende verdipapirer i innenlandsk mynt. 3 + tilgodehavende, gjeld. Tallene til og med 1923 omfatter delvis rediskonteringer. 5 Det sammenlignbare tall med 1925 og W ade år er Månedstallene omfatter 89 storre banker. 7 Månedstallene omfatter 173 storre Irebanker. f) Rediskonteringer (innen lands). a) Innskudd. b) Utlån.

7 Ar og måneder. 4. Private aktiebanker og sparebanker Konjunkturtabell (forts.). 5. Bankkla Beregnede tall for alle banker. rering. a) Oslo. a) lb) Utlån c) d) I kasse og i,,,, a.. Pr. Innskudd. pante verdi Norges "L'i " ekskl. Egne lån. papirer. Bank. ned. 6. Omsetn. pa n i 0Q msio Børs. Aktier. b) utl andet av verdipapirer.' Obligasjoner. 7. Nettokjop (±) fra ell nettosaig () til Mill. kr kr. Mill. kr. 8..,... Ern], sjon av, aktier. a) stri. b) fart. 9 Aktieindeks. 2 c) d) e) : fangst Indu Skibs Hval Banker. Forsik! ring Juli. Aug... Sept.. Okt.. Nov.. Des Jan... Feb... Mars. April. Mai.. Juni.. Juli.. Aug.. Sept.. Okt.. Nov.. Des Jan... Feb.. Mars. April. Mai.. Juni.. Juli. Aug. Sept.. Okt. Nov. Des Jan... Feb.. Mars. April. Mai.. Juni : i d : i I ; i i i ± : , d I I ± i i : I i d I I : : : : i 1.4 0, Arsopgavene er innhentet i forbindelse med tellingen av landets gjeld og tilgodehavender i uth det. Omfatter også nye obl.lån og avbetaling på obligasjonsgjeld. Månedstallene bygger på opgaver større banker og meglere. 2 Veiet geometrisk gjennemsnitt av kjøperkursen i pct. av innbetalt. Se St Medd nr. 2 og 3 side 76. Arsopgavene gjelder desember måned. 3 Innbefatter også handel, tra] port m. v. 4 Årsopgavene er gjennemsnitt av månedstallene

8 3 t. 7.. CS r r ' d er Kurs Effektiv på obli rente ga sio ibli oga av ner.' Isjonée 251 Nr. 4 og 5., n n n,, n n A Konjunkturtabell (forts.). 12. Betalingsforhold. 13. Valutakurser på, Oslo Bors. 14. a) b) c) d) a) b) c) d) e) f) New 15. Innf orsels, Ak Eksekusjoner. Vekselburg. London Ham Paris New Stockholhavn $ pr. 2 Kjoben York Ks'''. kord (100 Y rk kurser, Ceditr kr100 i 2) for handl. i.eform. 3 tester.' kr.). = ki.11:p 3i,7r3P kr1r ( E (100 fres. Efter pro (1 ; = (100 kr. (100 kr Rmk. ( toll. kr.). 1 GJ. snitts. Pct. Antall. Pct. Gjennemsmttstall i kr. tall kr. I I ' I I i k J t J , J løj I L , J , J , ) 'i J F, j ' J Til des gj.snitt av 5 pct. statsobl I og II, 1922 og hypotekb.obl. 1915/16/17; fra jan. 4 gj.snitt av 4V2 pct. statsobl I og 11,1933, hypotekb.ob og kom.b.obl Mulig kursgevinst r kurstap er ikke tatt i betraktning. Den nye civilprosesslov, som trådte i kraft 1 / , bevirefter beregning en nedgang IA ca. 23 pct. for hele landet og 1112 pct. for året Protesterte epter i pct. av alle forfalne aksepter i et utvalg av banker. Tallet for 1930 er gjennomsnitt for siste vår. Aret Pari kr. pr. 100 frc. for 25 juni Ikke notert.

9 Ar og måneder. 16. Utenrikshandel i alt. a) b) Inn. Utforførsel. sel. C) Utf. av trelast. Innførselsoverskudd. a) Utf. av kalksalpeter. Innfav skib. Konjunkturtabell (forts.). b) Utf. av tørrfisk. c) Utf. av klippfisk. d) Utf. av fersk sild. 17. Utenrikshandel, enkelte varer. e) Utf. av saltet sild. Mill. kr. Mill. kr tonn. f) Utf. av aluminium. g) h) L M Juli Aug Sept Okt Nov Des , Jan Feb Mars L April Mai Juni Juli L Aug Sept Okt Nov Des L Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des LO Jan Feb Mars April Revidert opgave. 2 Nettotilvekst av rum (inkl. kjøkken) over og i 14 større landkommuner med bymessig bebyggelse m i) k) 1) Utf. Utf. Utf. av av av våt tørr papir tre cellu og masse. lose. papp tonn Ii N til av i alle byer med innb P

10 253 Nr. 4 og 5. o r, cr der. 19. Produksjonsindeks for industrien. Beregnet for samme antall arbeidsdager i hver måned. 1. halvår a) bj c) d) e) lagte Industrien i a. lt Konjunkturtabell (forts.). Produksj Eksport Hjemme 5)0115 industri. industri. middelindustri. Konsum sjons industri. 20. Produksjon for salg. a) Cellulose (torr regen.). b) Papir og papp tonn. 21. Innveiet melke 22. Godstrafikk ved jernbaner. a) b) meng de.' Transportgods.' Oplastede nveor.; g 23. Skibsfarten på utlandet. a) Skib kommet med sd b) Skib gått iaset.5 m d 24. Op norske... skib Antall 1000 netto An 1000 tonn tonn. tonn. i tonn. tall. d. w , _ _ J i ; ; Z S J I Z ( i ( Ll meierier, ysterier og kondenseringsfabrikker. Månedstallene omfatter alle meierier og ysterier n gir rapporter svarende til vel 90 pct. av meierienes samlede melkemengde. 2 Årsopgavene gjelder b budgettår som slutter i vedkommende kalenderår og omfatter stats og privatbaner ekskl. Ofotbanen.,ds som er transportert med flere baner er bare regnet med en gang. Månedstallene er summen av godsinsporten ved de enkelte baner og gjelder bare statsbaner ekskl. Ofotbanen. 3 Ved bredsporte statsbaner ski. Ofotbanen. 4 Månedsgjennemsnitt. 5 Ekskl. farten på Narvik. 6 Ved begynnelsen av år og måned. 7 Fra mar 1933 er en bedrift ikke med i opgavene. 8 Fra og med jan omfatter opgavene bare sulfittcellulose.

11 År cg måneder. 25. Fraktindeks. a) Chamber b) of shipping of U. K. Eco no Frak Time mist. ter. chart. 1920= Verdens skibsbygging.' brutto 100. tonn. Konjunkturtabell (forts.). 27. Verdenshandelen. Foreløbige tall. a) b) Inn Utf ørsel. forsel. Mill. gulldollar. 28. Arbeidsledighet blandt 29. Offentl. arb a) fagforeningsmedlemmer. kontorer. 10 fag. b) Jern og metallarb. d) Pct. av medlemstallet. c) Bygningsarb. Skotølarb. a) Arbeidssøkende menn pr. 100 ledige plasser.' Alle fag. Industri. 1 ski aj so Sept Okt Nov. Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug 17.8 Sept Okt 17.9 Nov 18.8 Des Jan 19.0 Feb 19.0 Mars 18.3 April 17.7 Mai 17.9 Juni 17.2 Juli 18.5 Aug 20.3 Sept 20.7 Okt 19.6 Nov 19.6 Des Jan Febr Mars April Mai , ' : ( ( E ! , Fra Lloyd's Register. Skib på 100 br.tonn og derover. Arsopgavene omfatter skib gått stabelen, kvartalstallene skib under bygging ved utgangen av kvartalet. 2 J løpet av måneden. 15. i hver måned. Inkl. nødsarbeidere. 4 Til og med 1923 omfatter opgavene bare trearbeidere blev skriftlige ledighetsmeldinger fra arbeidsledighetskasser ikke regnet med blandt de arbe søkende. 6 Fra 1933 er antallet av arbeidskontorer 45, mot 49 i Tallene for sjøfart ved 'II( be rg arbeidskontor er skilt ut, da opgavene ikke var jevnførbare i de to år. Arbeidsledighetsinsi tor atets opgaver. som bygger på det hele antall kontorer og derfor ikke er helt jevnforbare fra må til måned, er omregnet. Opgavene her for gjelder 44 kontorer. Sjøfart, Tønsberg arbeidskon er skilt ut i alle 4 år.

12 255 Nr. 4 og 5. Konjunkturtabell (forts.). 30. Priser på landbruksproduktent 31. Priser (norske noteringer). 3g a b) c) Havre. Høj. Poteter. d) e) f) Samfengt (italiener). Okse Smør. kjøtt 1. kl. a) Klippfisk, Nordmør5. 3 b) Rundfisk. 4 c) Alm. hollender. Uklaret damptram' Nordl. d) e) Bruntran. Avispapir.5 Kr. pr. 100 kg. Kr. pr. kg. Kr. pr. vekt (20 kg.). Kr. pr. tonne. Kr. pr. kg. pr. ton. D L ;... 1 I ' s Opg. fra Landbrukets Priscentral. Prisene gjelder partisalg fra produsent for prima vare levert tningsstedet og er utregnet i gjennemsnitt for en rekke byer. 2 Opgavene for 1913 er Oslo markeds T. 3 Kr.sund notering. 4 Bergens notering. 5 Oslo notering. 6 Noteringene for 1923 omfatter 2net halvår. 7 Lofots.

13 Konjunkturtabell (forts.). 32. Indekstall for leveomkostninger. År måneder. a) b) Norge.,Sverige.2 Total uten skatt. Mat Matvarer. Total. Mat Mat Total. 3 Total. varer. varer. ê 4 c) d) Danmark.' England.' e) Total. Tyskland. 2 f) Frankrike, Paris. Total. Matvarer. Mat varer. Total, 7 Juli » » » * » » » " » » » » Z35 567» Juli Aug '; Sept Okt NOV Des _933 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept , Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Pr. 15 hver måned. 2 Gj.snitt pr. måned. 3 Inkl. skatter. 4 Inkl. lys og brensel. 5 Inde angir nivået i begynnelsen av januar, april, juli og oktober. 6 Pr. 1. i efterfølgende måned. 7 Okt 1913, januar, april og juli halvår 1914 = Ny indeks Årsinc tallene er gjennemsnittstall. Månedstallene gjelder pr. 15de. 10 Ny beregning. For juli 1928 efter gamle beregning var totalindeksen 181. og indeksen for matvarer

14 g ter. a) Stat. Centralb. 1 Norge. Ok. Re vue.1 b) Sverige. Som. Ko Nr. 4 og 5. Konjunkturtabell (forts.). 33. Indekstall for engrospriser. 34. Gullbeholdning i c) Danmark. Stat. Dept.4 d) I England. Board of Tra de.4 _ Econo MiSt 2 (Ny) e) f) Stat; Gén. g) U. S. A. B. L. 5 Irving a) Tyskland. Stat. Reichsamt.4 Frankrike. Englands Bank.6 Fisher. Mill. E. Mill. Rmk. c) b) Den tyske Riksbank. Frankrikes Bank. Milliard Fres. 7 d) Reservebankene U. S. A. Mill. $ , , , , , , , , Pr. 15. i måneden. 2 Utgangen av måneden. Des. 1913juni 1914 = Gj.snitt pr. måned Statskassen holdt en gullbeholdning på L 28.5 mill. fra 1915 til 30/ og L 27 fra juli 1922 til 26/4 1925, da den blev overdratt til banken. 7 Opgavene i alle år gjelder francs uværende gullverdi.

15 Ar og måneder Mars April... Mai. Juni Juli Aug. Sept. Okt... Nov.. Des 1935 Jan.... Feb Mars. April. År og månder Jan Feb Mars... April... Mai Juni Juli Aug Sept..... Okt.... Nov.... Des Jan Feb Mars.. April.... a) Seddelomløp. ' ring.' Innførsel. Mill. kr. b) Privatbankenes utlin. 1 2 Utforsel av inneni. varer. h) c) Arb. ledighet. Aktieindeks.',' 1924 = 100. Utførsel av flesk. i) d) Utforsel av Pct. a) Konjunkturtabell (forts.). 35. Sverige. 36. Danmark. e) Produksjonsindeks. S.I.F b) f) Godstransp. Statsb. (ekskl. Lappl. malm). Pengemengde I omløp. Gire Pr. mnd t. g) Innforsel. h) i) Utforsel av Mill. kr. Utførsel Papirmasse. Papir og papp tonn (torr vekt) ì Danmark (forts.). Mill. kr tonn j M Mill. RM. 25, c) Seddelbankenes utlån d) 5 storbankers utlån. ' M a) 4Ø Tyskland. Seddelom b) Priva tbankenes utlån. 1, 2 Mill. kr e) f) g) h) Pct == DagslAnsrente. Aktieindeks. Arb. ledighet, Pct Produksjonsindeks c) d) Ak Arb. tieln ledigdeks. het. Juli 1914 Pct i) k) Lastede Inn jernb. vog forsel. ner. 1) fe Mill. stkr. Mill. I ( L L L z Ved utgangen av år og måned. Inkl. rediskonteringer. 3 Rederi og industriaktier. 4 Veksel lombardlån. 5 Veksler og debitorer i lop. regn. 6 Inkl. reparasjonsydelser. Ny beregning. 8 Ufullsten 9 Arsopgavene er gjennemsnitt av månedstallene.

16 g. er. a) Seddelomløp. 1 b) 9 clearing baners c) Dagsli:.e.2 t Konjunkturtabell (forts.). 38. Storbritannia. 39. Frankrike. d) Aktie 1,1 dielis.3 Mill. E. Pct = e) Arbeidsreg. 0 Produkci.niss i Si!ce i.. Pct g) ) i) Godstransp. Innsel av Utførpåjernørse 5 fl. inenl. n varer tonn. Mill. E. a) Seddelomløp. 1 e) Lastede jernbane vogner r. Milliard h.,. b) Aktieindeks. c) Arb. ledige m mottar underteise. støt 1913, d) Produkonsindeks. _ Gj.sn. antall daglig.,, , , t , J J i J Frankrike (.). forts 40. De Forente Stater. f) g) a) ) c) d) e) f) g) h) I) Indeks k) 1) 111) Pro Ind. 3g for Stål Pengemengde Debi. børs til for lastede prod Lån til Kreditt Rente Akdukfor Inn Ut tiein sjons besk]. n. i vie Inn TAier. førsel. førsel. i tering." meglera. 6 rings loans». bane av ka* forsel * forsel næ «Call cleks. indeks du i inomløp.6 9 livet. vogner. pacitet. 6 6, 8 lo. stri I " Mill. fre. Mill. $. mil l. $. Mill. $. Pct Pct. Mill. $., ( ) G l Utgangen av hr og måned. Sedler i omlop utstedt av Englands Bank og staten. Fra november blev statssedlene overtatt av banken. 2 Månedstallene er gj.snitt for en uke i midten av måneden.?gavene gjesnitt av månedstallene. 3 Månedstallene gjelder midten av måneden. Arsopgavene tt av månedstallene. 4 Blandt forsikrede arbeidere. 5 Ekskl. brensel og mineraler. 6 Ved utg. av ; måned. 7 6 jan Ved fornyelse. 9 0j.snitt for år og måned. 10 Månedstallene korrigert esongsvingninger. 11 Debitering på individuelle konti i banker i 141 byer (inkl. New York). Årsopg..snitt av månedstallene. " Ikke gullmynt.

17 1. Banque de Norvège. a. Taux d'escompte. b. Circulation des billets. C. Dépôts à, vue. d. Avances. e. Réserves d'or et de devises étrangères. f. Obligations. 2. Banques privées par actions. a. Dépôts, total. b. Dont dans les banques libres. c. Dépôts à vue. d. Avances. e. Bahnces étrangers. f. Réescomptes. 3. Caisses d'épargne. a. Dépôts. b. Avances. 4. Banques privées par actions et des caisses d'épargne. Nombres calculés. a. Dépôts. b. Avances. c. Obligations et actions. d. Encaisse et dépôts en Banque de Norvège. 5. Compensations. Oslo. 6. Opérations de valeurs à, la Bourse d'oslo. a. Actions. b. Obligations. 7. Import. nette (+) ou export. nette (4 ) des valeurs. 8. Émissions d'actions. 9. Nombresindices des actions. a. Actions industrielles. b. Navigation. c. Pêche de la baleine. d. Banques. e. Assurances. f. Toutes les actions cotées à, la Bourse d'oslo. 10. Cours des obligations. 11. Intérêts effectifs des obligations. 12. Conditions de payement. a. Nombre des faillites. b. Nombre des conc. préventifs. c. Nombre des exécutions. d. Nombre des protêts de lettres de change. 13. Cours des changes cotés à, la Bourse d'oslo. 14. Cours de L à, New York. 15. Recettes de la douane. 16. Totaux du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. c. Excédant de l'importation. 17. Commerce extérieur, différents articles. a. Importation des navires. b. Export. de morues séchées. c. Export. de morues salées. d. Export. de harengs frais. e. Export. de harengs salés. f. Export. d'aluminium. g. Export. de nitrate de chaux. h. Export. de bois. i. Export. de pâte de bois hum. k. Export. de cellulose sèche. 1. Export. de papier et carton. 18. Ind. du bâtiment d'habitation. Logements; accroissement net. Tableaux mensuels. (Traduction française des rubriques.) Années et mois. 19. Indices de la prod. industrielle. a. Indice général. b. Indice des industries exportatrices. C. Indice des industries pour le marché national. d. Indice des biens de product. e. Indice des biens de consom. 20. Production. a. Cellulose (calculée â, sec). b. Papier et carton. 21. Quantité mesurée du lait aux laiteries et fromageries. 22. Trafic des marchandises aux chemins de fer. a. marchandises transportées. b. nombre des wagons à, marchandises. 23. Mouvement de la navigation. a. navires chargés arrivés. b. navires chargés sortis. 24. Navires norvégiens désarmés. 25. Nombresindices des frets maritimes. 26. Construction universelle de navires. 27. Commerce mondiale. 28. Chômage des ouvriers syndiqués. a. 10 industries. b. Ouvriers en fer en pourcent du et métaux. C. Ouvriers de construction. d'ouvriers nombre d. Ouvr. à la fabr. rapportés. de chaussures. 29. Bureaux de travail publics. a. Nombre d'hommes qui demandent du travail pour 100 places vacantes. Toutes branches. Industrie. b. Excédant de demandes. 30. Prix de produits agricoles. a. Avoine. b. Foin. C. Pommes de terre. d. Beurre. e. Boeuf. f. Porc. 31. Prix (cours norvégiens). a. Morue salée. b. Morue ronde. c. Huiles de foie de morue, non filtrées. d. Huiles de poisson, brunes. e. Papier à journaux. 32. Nombresindices du coût de la vie. 33. Nombresindices des prix de gros. 34. Encaisse d'or des banques. 35. Suède. a. Circ. des billets de la Banque de Suède. b. Avances et portef. des banques privées. c. Nombresindices des actions. d. Pourcentage des chômeurs. e. Nombresindices de la production. f. Marchandises transportées aux chemins de fer de l'état. g. Importation. h. Exportation. i. Exportations de pat bois et papier. 36. Danemark. a. Circulation des billets Banque Nationale. b. Avances et portef. des ques privées. c. N ombresindices des ac. d. Pourcentage des chôrr e. Nombresindices de la duction. f. Importation. g. Exportation. h. Exportation de porc. i. Exportation de beurre 37. Allemagne. a. Monnaies en circulatio h. Compensations. c. Avances des banques d', d. Nombresindices des ques privées. e. Taux d'emprunt du joi f. Nombresindices des act g. Pourcentage des chôm h. Nombresindices de la duction. i. Wagons chargés de chi de fer. k. Importation, valeur d'4 1. Exportation, valeur d'c 38. RoyaumeUni. a. Circulation des billets. b. Avances et portefeuill( 9 banques de compensa. c. Taux d'emprunt du jot d. Nombresindices des act industrielles. e. Pourcentage des chôm( f. Nombresindices de la duction. g. Marchandises transport aux chemins de fer. h. Importation. c. Exportation. 39. France. a. Circulation des billets d Banque de France. b. Nombresindices des acti, c. Nombre de chômeurs courus. d. Nombresindices de la I duction. e. Wagons chargés de che: de fer (par jour). f. Importation. g, Exportation. 40. EtatsUnis. a. Monnaies en circulation, b. Débité aux comptes im c. Avances aux agents change. d. Crédits industriels et cc merciaux. e. Taux d'emprunt du jon] f. Nombresindices des actic g. Nombresindices d'occu tion dans l'industrie. h. Nombresindices de la duction. i. Chemin de fer, wagons cl gés; nombresindices. k. Activité de l'indust. d'ac 1. Importation. m. Exportation.

18 261 Nr. 4 og 5. Sammendrag av månedsopgaver innsendt til Bank og Sparebankinspeksjonen fra private norske aktiebanker frie banker. Mars banker u. likv. og adm. Desember frie banker. 17 banker u. likv. og adm. Februar banker 64 frie u. likv. banker. og adm. Mars frie banker. 17 banker u. likv. og adm. Aktiva kr kr kr kr kr kr kr kr. 14 ebeholdning stående i Norges Bank landske sedler og mynter llemregn. med innenlande banker og sparebanker ellem.regning med utenidske banker nostro ellemrecfning med utenidske banker loro torer i utenlandsk mynt dehaverobligasjoner er obligasjoner nlandske veksler, veksel Iligasjoner og checker ,kj. debit., kassekred. m. y veksler og checker ende remburser kbygning eller aktier i st eiendom samt inventar rtatt fast eiendom innbetalt aktiekapital ambioveksler m. v gning med eget hoved )ntor, filial eller avdeling ostninger m. v.... re debetposter Tilsammen aktiva Passiva f iekapital d varlig lånekapital skudd fra almenheten anfordring skudd fra almenheten å opsigelse ell. bestemt tid ellemregn. med innenland Ke banker og sparebanker nellemregning med utenindske banker nostro nellemregning med utenindske banker loro ditorer i utenlandsk mynt tremisser skjellige kreditorer )ende remburser epter for egen regning for andres regn. liskonterte veksler, vekselibligasjoner m. v. innenl. liskonterte veksler, veksel ,bligasjoner m. v. utenl ltegjeld i bankbygning og Ivertatt fast eiendom egning med eget hoved :ontor, filial eller avdeling nter, diskonto m. v dre kreditposter Tilsammen passiva I Disse banker representerer 97 pct. av alle aktiebankers forvaltningskapital. 2 Herunder belelige beløp desiderte tap i likviderende banker.

19 Sammendrag av månedsopgaver innsendt til Bank og Sparebankinspeksjone fra storre sparebanker. Des. Mars Ved utgangen av: Des. Jan. Feb. Ms : banker. banker. banker. banker. ban] Aktiv a kr kr kr kr Kassebeholdning Innestående i og i regning med innen landske banker i alt a. Norges Bank b. Private aktiebanker C. Andre sparebanker Innestående i og i regn. med utenl. ba,nker Egne verdipapirer Pantobligasjoner i faste eiendommer Beholdning av veksler Utlån mot vekselobl. og gjeldsbevis Utlån på kassekreditt Faste eiendommer og inventar Omkostningskonto Andre debetposter Forvaltningskapital Passiva. 1. Sparebankenes fond (grunnfond og andre) Innskudd i alt a. Innskudd på folio b. Innskudd på alm. sparebankvilkår og på opsigelse 3. I regning med innenlandske banker i alt a. Norges Bank b. Private aktiebanker C. Andre sparebanker kr O I regning med utenlandske banker Andre kreditorer i løpende mellemregning Egne lån og rediskonteringer Konto for renter, diskonto m. v Andre kreditposter ' 14 9( Forvaltningskapital ! Innskudd i de storre sparebanker. Innskudd ved utgangen av: Antall Des. Mars Des.Jan. Feb. Mari banker. Sparebankenes beliggenhet t banker. banker. banker. banker. banker. banke 1000 kr kr kr kr kr Oslo De andre østlandsbyer østlandsbygdene Oplandet : Byer Bygder Sørlandet : Byer Bygder Vestlandet Byer » : Bygder Trøndelagen : Byer : Bygder ' NordNorge : Byer : Bygder ( I alt: Byer : Bygder f Alle banker Anm. De sparebanker som tas med representerer ca. 82 pct. av alle sparebankers forvaltningskapital n n 161

20 , i 263 Nr. 4 og 5. Det Statistiske Centralbyrås engrosprisindeks. Gjennem snitt :,.,,,'., ;44 4 go 11, 4i.)..4. c) g,,4 cl,, :8 4 4A 1:1 4. abilske Asmidler ske.tsmid1er Afer og aing el og oljer J og metal en, ceb og glass rer , Isse, eele og papir ilvarer. r, skinn, skotoi iske og. varer ralindeks nruksvaabilske alske I alt offer og ning aialvarer trivarer: rer og fabrikata brikata, msels '1' ilandske I alt '

21 Leveomkostninger og detaljpriser pr. 15 april Det Statistiske Centralbyrås beregninger over leveomkostningene pr. 15 april gir som resultat at hovedindekstallet blir uforandret fra foregående måned 149. Indekstallet for matvarer er også uforandret 135. Det har vært litt stigning i prisene på de fleste kjøttsorter, en del fiskesorter, margarin, poteter og kål. Eggprisene er falt. Prisene på de andre matvarer er sågodtsom uforandret. Indekstallet for kull, koks, ved og petroleum er uforandret 138. For beklædning, husleie og «andre utgifter» er det ikke innhentet nye prisopgaver denne gang. Tabell 1. Beregnede årlige leveomkostninger for en arbeiderfamilie på vel 4 personer (4.46) med et utgiftsbudgett på vel 2000 kr. i Varesort. I. Matvarer: Kjøtt... Flesk... Fiskemat.. Melk, smør, ost, egg.. Mel, gryn, poteter o Brød.... Kolonialvarer Matvarer ellers Tilsammen II. Drikkevarer og tobakk III. Lys og brensel:.. 1) Kull, koks, ved og petroleum.. 2) Gass og elektrisitet.. IV. Beklædning. V. Husleie. VI. Andre utgifter Juli Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr Des Jan, Febr a a a a 202 b b b b188 Hovedsum a a a a a a a 151 b b b b b b b ' Mars April a. Med fagforeningskontingent. b. Uten fagforeningskontingent Indekstall (juli 1914 = 100). Des. Jan. 1 Febr. Mars A ' a209 b 189 a 151 a 151 a : b 148 b149 a b b

22 265 Nr. 4 og 5. Tabell 2. Priser i småsalg i gjennemsnitt for endel av Rikets byer fra sept til april 1935, sammenlignet med juli 1914., Mengde Juli Sept. Okt. Nov. Varesort, enhet Des. Jan. Febr Mars April Stigning fra juli 1914 til april A. Matvarer. ekjøtt, ferskt, mellemstek» høirygg. bibringe. ekjøtt, ferskt, forpart..» stek... sal E, norsk, forpart lår islandsk, forpart lår.. vekjøtt, ferskt,gjøkalv,bryst stek spekalv, forpart bakpart alkjøtt tdeig, almindelig!bonadedeig ldagspolser, ferske.. rate.. nkestek sk, ferskt, norsk, sideflesk saltet, amerik. karbonadeflesk Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. I Ore. I Ore, Ore. Pet. Kg sk, nyslaktet sløiet, uten hode. _ saltet se (kolje), fersk, nyslaktet røket , nyslaktet sløiet, uten hode. _ cite, stor, opskåret... _ krell, fersk (ikke småmakrell) _ , fersk (ikke småsild) akesild, norsk, 1 "/,, stk. pr. kg ippfisk, Møre _ Sørlandet. _ i r, saltet _ >keboller, prima i : dk, nysilt skummet 3te, alm. rå.emflote mdensert melk, usukret mar, meierismør fjellsmør trgarin, animalsk, beste billigste vegetabilsk, beste,t, norsk schweizer, imit. gouda F geitemysost B. G nøkkelost H kumysost pultost Liter 7, boks Kg I Beregnet pris.

23 Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennemsnitt for endel av Rikets byer fra sept til april 1935, sammenlignet med juli Stig Varesort. Mengdeenhet. Juli Sept Okt Nov Des Jan Febr Mars April juli 19 Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Egg, norske, friske Hvetemel, finsiktet, norsk formaling.... Rugmel, blandet siktemel Byggmel, norsk Havremel, norsk, finsiktet Potetmel, superior ell. lign. Alm. husholdningsbrød (rug) Hveteloff Kneipbrod Grovbrød Havregryn, norske, pressede Byggryn, hele, prima.. Risengryn, prima.... Semulegryn (ay hvete).. Makaroni pr. pk. A, kg. Poteter Hodekål Gulerøtter Bonner, brune Erter, gule (Magdeburg). Appelsiner (Valencia)... Epler, friske (Am. Baldevin) Plommer, sultana 80/85 stkr. Rosiner (Valencia selected). Tørrede epler, amerikanske. Kaffe, Rio, alm., brent. Santos superior. Salvador Java, Bali Farin Raffinade Chokolade, alm., norsk, kokenr. 3 Kakao, norsk (pr. pk. A, 1 kg.) Te (Ceylon) Sirup, prima, engelsk. Salt, kjøkkensalt. Kg. 1 /4 kg. 3 kg. Kg B. Lys og brensel. Petroleum, Water white.. Standard white. Kull, husholdnings.. Koks, nr. 2» 3 Granved, hel, 60 cm. lang hugget Bjerkeved, hel, 60 cm. lang grovhugget... 5liter 100 kg. Hl. Mf ' ' Beregnet pris.

24 267 Nr. 4 og 5. Arbeidsmarkedet i 1. kvartal Efter situasjonsrapportene pr. 15de hver måned var det følgende overskudd av arbeidssøkende menn og kvinner ved de offentlige arbeidskontorer i årene og de forste måneder 1935: Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August.. September Oktober November Desember Årsgjennemsnitt I tallene er tatt med nødsarbeidere. De bygger på opgaver fra de samme 44 arbeidskontorer i alle 4 40 Gruppen «sjøfart» ved Tønsberg arbeidskontor er skilt ut på grunn av forandringer i hyreavdelingen der. Arbeidsledighetens stigning stanset fra høsten 1933, men nedgangen i 1934 og 1935 har ikke vært stor. Der har nærmest vært stilstand. Siden mai 1934 ligger ledigheten efter situasjonsrapportenes tall hver måned på et lavere nivå enn samme måned året før. En undtagelse danner dog apriltallet 1935 som lå over det tilsvarende Avstanden mellem månedstallene har ellers vært vekslende, så tendensen til bedring har vært ujevn. Utviklingen i de siste måneder har vært mindre gunstig. Ved Oslo arbeidskontor kunde der fra midten av 1934 spores en tydelig tendens til bedring, og utviklingen i høstmånedene var utpreget gunstig. Denne gunstige utvikling fortsatte i januar og februar 1935, men viste derefter et omslag. Tallene for 14., 15., 16. og 18. uke lå over de tilsvarende uketall i Arbeidsledighetsinspektoratets tall, som bygger på rapportene fra alle kontorer og derfor omfatter et ulike antall kontorer i forskjellige måneder, gir ikke helt sammenlignbare resultater fra måned til måned. Tallene var: ri 1D. 4 bb ,a9.4

25 Arbeidskontorenes månedsrapporter 1 viser følgende hovedtall over arbeidsformidlingen for menn: Ledige plasser Arbeidssøkende. Overskudd av arb. søkende. Arb.sok. pr. 100 ledige plasser. Ledige plasser. Arbeidssøkende. Overskudd av søkende. Arb.søk. pr. 100 ledige plasser. Januar.. Februar Mars Pct. nedg. (H eller opg. (+): Jan.feb. Feb.mars Jan.mars d " 9.8 ± 1.8 ± 4.6 I 1.0 ± I ± 3.9 I ± 4.2 ± ± 20.3 Overskuddet av arbeidssøkende cig forholdstallet arbeidssokende pr. 100 ledige plasser ligger i disse måneder med undtagelse av mars lavere i 1935 enn i Utviklingen i løpet av kvartalet har dog vært ugunstigere i 1935 enn i Overskuddet viste i 1935 litt stigning fra januar til mars, mens det i 1934, som vanlig på denne årstid, viste fall. Forholdstallet viste i begge år fall fra januar til mars, men på grunn av stigningen i siste måned betydelig mindre i 1935 enn i I nedenstående tabell er antall arbeidssøkende menn og ledige plasser for menn i mars jevnført med tilstanden i de foregående ti,r, særskilt for alle kontorer, Oslo og de andre kontorer = Alle farb.s kontorer Led.pl Oslo. f Arb.s. ' lled.ple De andre jarb.s kontorer 1Led.ple '; Jevnfører man overskuddet av arbeidssøkende i mars 1934 og 1935 viser det i Oslo et fall fra til eller 2.3 pct., men ved kontorene utenfor Oslo en stigning fra til eller 4.1 pct. Den noget ugunstigere stilling allerede i mars synes derfor ikke å være noget spesielt Oslofenomen. Utviklingen var altså i løpet av dette hr bedre i Oslo enn ved de andre kontorer. Antallet av arbeidssøkende menn ved månedens utgang ved 45 kontorer viser følgende utvikling i de riviktigste erhvervsgrupper fra januar til mars 1935 og 1934: I. Gruppen sjøfart, Tønsberg, er skilt ut på grunn av de nevnte forskyvninger. Bærum og Mo i Rana er Ike tatt med. Eidsvoll sender ikke månedsrapport. 2 Bygget på opgaver fra de samme 45 kontorer i alle 3 år sjøfart Tønsberg),

26 269 Nr. 4 og Jan. Febr. Mars Jan. Febr. Mars Jordbruk og skogdrift.. Industri og anlegg Derav: Metall og maskinind.. Trevareindustri.. Grafisk industri... Nærings og nyd.m.ind. Beklædningsindustri. Bygningsindustri... Vann, vei og jernb.b. Landtransport..... Sj øfart Handel og forretningsførsel Ulært arbeide Tallene i disse måneder ligger lavere i 1935 enn i 1934, når man undtar gruppen ulært arbeide i alle tre måneder og gruppene nærings. og nydelsesmiddelindustri, landtransport, sj øfart og handel og forretningsførsel i mars. Antallet av ledige plasser i månedens løp viser for de store hovedgrupper følgende utvikling : Jan. Febr. Mars Jan. Febr. Mars Jordbruk og skogdrift Endustri og anlegg Landtransport Sjøfart Elandel og forretningsførsel Ulært arbeide Gjennemgående var antallet av ledige plasser i disse måneder høiere i 1935 enn i Lavere var antallet i gruppen jordbruk og skogdrift i februar, industri og anlegg i januar, sjøfart og handel i mars og ulært arb3ide i januar og mars. For kvinnene gir arbeidskontorenes månedsrapporter følgende tall for overskuddet av arbeidssøkende og forholdstallet arbeidssøkende pr. 100 ledige plasser i januar til mars 1935 og 1934 : Overskudd. av arbeidssøkende. Arbeidssøkende pr. 100 ledige plasser. Arbeids Overskudd søkende pr. av arbeids 100 ledige søkende. plasser. 5 Januar Februar Mars Pct. stigning (+) J Jan.febr.. eller fall (±) 1 Febr.mars ± ± : 18.2

27 1935. '.101..n,,,, n 270 Både overskuddet av arbeidssøkende og forholdstallet arbeidssøkende pr. 100 ledige plasser ligger i disse måneder lavere i 1935 enn i I de viktigste erhvervsgrupper var antallet av arbeidssøkende kvinner ved månedens utgang følgende: Jan. Febr. Mars. Jan. Febr. Mars. 216 Jordbruk Hotell og kafédrift Tjenestepiker Vask og rengjøring Industri i alt Handel og forretningsførsel Forholdet mellem de arbeidssøkendes antall i disse måneder i 1395 og 1934 er noget variabelt. Men i de to store grupper tjenestepiker og industri i alt var der færre arbeidssøkende i 1935 i alle tre måneder. Likeså i gruppen handel nr man undtar mars måned. Kjøttkontrollen i februar og mars I tilknytning til de i Statistiske Meddelelser for 1935, s. 240 meddelte opgaver over antallet av kontrollerte slakt kan meddeles følgende opgaver for februar og mars, omfattende alle landets kjøttkontrollstasjoner : Hest. Storfe. Svin. Sau. Geit. Spekalv.1Gjøkalv. Februar Mars iste kvartal 1935» Både av storfe, svin, geit og gjøkalv var tilførselen mindre i februar og mars iår enn i de samme måneder ifjor. Tilførselen av sau var uforandret i februar men mindre i mars og tilførselen av spekalv ubetydelig større i begge måneder.

28 271 Nr. 4 og 5. Utvandringen til oversjøiske land Måneder. Norske utvandrere. Tjtvandrede utlendinger over norske havner. Svensker. Andre. Tidligere utvandrede personer som har vært hjemme i Norge på besøk Januar Februar Mars April Mai Juni I Juli August September Oktober November Desember Tilsammen Folkemengdens bevegelse 1934 og (Foreløbige opgaver.) Inngåtte ekteskap. Døde. Levendefødte. Fødselsoverskudd. iste kvartal 2net 3dje 4de I alt iste kvartal M 1 746

29 Korrespondanse og inntekt ved den norske Rikstelegraf og Rikstelefon 1934 og Antall telegr. (i 1000 til innlandet.. til utlandet,. fra utlandet. Tils. Antall telefonsamtaler (i 1000). Inntekter (i 1000 kr.) Stasj. bruttoinntekt Herav Oslo telefon Nettoinntekt. Antall telegr. (i 1000) til innlandet. til utlandet. fra utlandet. Tils. Antall telefonsamtaler (i 1000).. Inntekter (i 1000 kr.) Stasj. bruttoinntekt Herav Oslo telefon Nettoinntekt.. Jan. Febr. Mars. April. Mai. Juni. Juli. Aug. Sept. Okt. Nov Postvesenets inntekter kvartalsvis kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv kr kr kr kr. 7 Portoinntekter Andre inntekterl Tilsammen Leieinntekter og forskjellige inntekter. Tilvirkning av øl i 1934 og 1935 i forskjellige klasser kr i kr kr Tilvirkning av brennevin, gjær spiritus og etyleter i 1934 og 1935 Måneder. Inntil 2.50 Fra Fra volumpct. volumpct. volumpct. alkohol. alkohol. alkohol. Almindelig brennevin. Gjærspiritus. Etylet( Januar Februar Mars April Mai. Juni. Juli. August. September Oktober. November Desember I al; Hl. Hl. Hl. Hl. Hl Hl. Liter 100 pct Liter h, Liter II Liter A 100 pet. 100 pet. 100 pet H Kg. I

30 273 Nr. 4 og 5. Il. Meddelelser og spesialartikler. Lan dets gjeld og tilgodehavender i utlandet pr. 1. januar Denne telling har likesom de tidligere vært iverksatt på foranledning av Norges Bank. Det blev sendt skjemaer til de største banker, meglere, forsikringsselskap, skibsrederier, hvalfangstselskap, industri og bergverksselskap og handelsfirmaer foruten til offentlige institusjoner i et samlet antall av ca Følgende tabell viser hovedresultatene, når man regner om gjeld og tilgodehavender lydende på fremmed mynt efter valutakursene ved Arsskiftet og fører op verdipapirene efter deres børsverdi : Forretn. messig.i Gjeld. Tilgodehavender. Aktier og obligasjoner. Eiendommer. Forretn. messig. 1 Aktier og obligasjoner. Eiendommer. Nettogjeld, tilgodehavende +. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr.? V ca ca : / V, V, / , / if, ± / ± /, /, Den sa mle de gj el d til utlandet er altså gått op fra mill. til mill. eller med 61 mill. kr. i De samlede tilgodehavender er samtidig steget fra 499 mill. til 567 mill. eller med 68 mill. kr. Nett ogj elden til utlandet er altså efter dette opgjor forminsket med 7 mill. kr. Tallet gir imidlertid ikke uttrykk for den virkelige reduksjon av gjelden i 1934, fordi man har fort op aktier og obligasjoner med deres børsverdi, og fordi de forretningsmessige tilgodehavender og gjeld i fremmed valuta er omregnet til norske kroner efter kursene på tellingsdagen. Da det har vært stigning både i børskurser og valutakurser i 1934 er det i virkeligheten avbetalt mere på gjelden. Ser man bort fra de forskyvninger som skyldes endringer i kursene, kommer man til at det i 1934 faktisk er avbetalt på vår gjeld til utlandet Den forretningsmessige gjeld og de forretningsmessige tilgodehavender omfatter det hele mellemværende med utlandet utenom ihendehaverobligasjoner, aktier og faste eiendommer. 2 Tallet er korrigert.

31 januar januar januar Mill. A. Gjeld. kr. Mill. kr. Mill. kr. Aktier og obligasjoner p utenlandske 531 hender Herav : Staten Kommuner Kommunalb. og Arbeiderbruk og Boligbanken Hypotekbanken Private selskap Forretningsmessig gjeld, i alt i (All gjeld utenom aktier og ihendehaverobligasjoner.) Herav : Offentlige institusjoner (inkl. Norges Bank) i Banker og fondsmeglere Forsikring Skibsrederier Hvalfangst Handlende, importører «eksportører import og eksport komb Hjemmeindustri Bergverk Eksportindustri Forskjellig Eiendommer Gjeld, i alt B. Tilgodehavender. Utenlandske aktier og obligasjoner, i alt Herav: Offentlige institusjoner (inkl. Norges Bank) Banker og fondsmeglere Forsikring Skibsrederier Hvalfangst Handlende Hjemmeindustri Bergverk Eksportindustri Forskjellig Forretningsmessige tilgodehav ender, i alt Herav: Offentlige institusjoner (inkl. Norges Bank) Banker og fondsmeglere Forsikring Skibsrederier Hvalfangst Handlende, importører 0 eksportorer import og eksport komb. Hjemmeindustri Bergverk Eksportindustri Forskjellig Tilgodehavender, i alt Nettogjeld Eiendommer Tallet er korrigert

32 275 Nr. 4 og 5. C a. 60 mil 1. k r. Det forretningsmessige mellemværende viser nemlig en reell bedring på 87 mill. kr. idet det er en nedgang i den forretningsmessige gjeld på 32 mill. kr. og en opgang i de forretningsmessige tilgodehavender på 55 mill. kr., den faste gjeld en økning på 24 mill. kr. og de faste tilgodehavender en opgang på 1 mill. kr. Av oversikten på foranstående side vil man se hvorledes de enkelte poster i vårt mellemværende med utlandet fordeler sig på de enkelte grupper av opgavegivere per. 1. januar iår, sammenlignet med de to foregående år. Det vil forstås at disse tall ikke kan gjøre krav på å være fullstendige. Opgavene kan være mere eller mindre nøiaktige, og man vet ikke i hvilken utstrekning man er nådd frem til alle som har noget økonomisk mellemværende med utlandet. Opgavene fra firmaer skal omfatte firmainnehaverens private mellemværende med utlandet, men personer som ikke innehar noget firma er det vanskelig å nå. Det er sikkert mange sådanne som ikke er kommet med, og i særlig grad gjelder dette sannsynligvis personer med tilgod e ha v ender i utlandet. Dessuten har man ikke direkte opgaver over størrelsen av obligasjonsgjelden til utlandet; den er bare beregnet på grunnlag av opgaver over omsetningen av verdipapirer med utlandet og nye obligasjonslån optatt ute. Man skal i det følgende omtale de enkelte poster. Efter opgjøret over status er den forretningsmessige gjeld gått ned fra 678 mill. til 653 mill., eller med 25 mill. kr. Omregnes gjelden efter valutakursene pr. 1. januar 1934, kommer man til et beløp på 646 mill. kr. Den reelle nedgang i den forretningsmessige gjeld skulde således være 32 mill. kr., mens stigningen i valutakursene forminsker gjeldsnedgangen med 7 mill. kr. Størst nedgang viser banker og fondsmeglere og skibsredere, og størst opgang offentlige institusjoner (inkl. Norges Bank). Av eksportindustrien har papirindustrien øket og olje og fettindustrien redusert sin gjeld ganske betydelig. Det samlede beløp for skibsbygningskontrakter plasert i utlandet var pr. 1. januar iår 46 mill. kr. mot 20 mill. kr. pr. 1. januar ifjor. På kontraktene var innbetalt 8 mill. kr. forskudd, som er tatt med under almindelige tilgodehavender. Mens den forretningsmessige gjeld er gått ned, er den faste gjeld (børsverdien av norske aktier og obligasjoner på utenlandske hender) steget, nemlig fra mill. til mill., eller med 86 mill. kr. Salg av norske verdipapirer til utlandet (iberegnet Norges Kommunalbanks svenske lån, hvorav nominelt 17.5 mill. sv. kr. gikk inn i 1934, og Union Co.'s lån i England til nominelt beløp e ) overstiger hjemkjøp og avdrag med ca. 24 mill. kr. Resten av opgangen, eller 62 mill. kr., skyldes således kursstigning. Av offentlige obligasjoner (stat, kommune og statsgaranterte banker) blev det i 1934 solgt for 4 mill. kr. mere enn det blev kjøpt hjem, og nettosalget av aktier og obligasjoner i norske selskap var 20 mill. kr.

33 Hvorledes disse aktier og obligasjoner i private selskap fordeler sig på de viktigere grupper av opgavegivere fremgår av følgende tabell: Aktier. 1. januar januar Obligasjoner. IAktier. Obligasjoner. Banker o Forsikringsselskap Skibsrederier Hvalfangstselskap Handlende Hjemmeindustri Bergverk Eksportindustri Forskjellig Tilsammen Pål. B. v. Mill. Mill. Mill. kr. kr. kr. Pål. B. v. Pål. B. v. Pål. B. v. Mill. Mill. Mill. Mill. Mill. kr. kr. kr. kr. kr Hvorledes aktiene i norske selskap på utenlandske hender fordeler sig på land fremgår av følgende tabell: Pålydende verdi. Børsverdi. Mill. kr. Mill. kr. Sverige Danmark Tyskland Sveits England Nederland Belgia Frankrike U. S. A Canada Andre land De forretningsmessige tilgodehavender viser en opgang på 59 mill. kr., fra 309 mill. pr. 1. januar ifjor til 368 mill. pr. 1. januar iår. Herav skyldes 4 mill. kursstigning, slik at den reelle opgang blir 55 mill. kr. Det er gruppen offentlige institusjoner (inkl. Norges Bank) som har øket sine tilgodehavender mest. Nedgangen i eksportindustriens tilgodehavender skyldes vesentlig elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri. Man gjør opmerksom på at Norges Banks midlertidige plasering i gull, ca mill. gullkroner, eller omregnet til papirkroner ca. 30 mill., er betraktet som fordring.

34 277 Nr. 4 og 5, Beholdningen av utenlandske aktier og obliga s j oner (børsverdien) er gått op fra 172 mill. til 182 mill. eller med 10 mill. kr. i Kjøp av utenlandske verdipapirer fra utlandet overstiger salg med 1 mill. kr. Av opgangen skyldes altså 9 mill. kursopgang. Som foran nevnt er opgavene ikke fullstendige, særlig ikke for tilgodehavendenes vedkommende. Nedenstående tabell som viser beholdningen av utenlandske obligasjoner og aktier fordelt på', de viktigste land, viser således sikkert for lave tall. Danmark Sverige Finnland Tyskland Sveits England Frankrike U. S. A Andre land Land. Pålydende verdi Obligasjoner. Børsverdi Pålydende verdi. Aktier. Børsverdi. Mill. kr. kr. kr. Mill. kr I alm. omregnet efter børskurser i Tyskland og kursen på Rm. i Oslo. Hvorledes den forretningsmessige gjeld og de forretningsmessige tilgodehavender fordeler sig på land og myntsorter fremgår av tabellene på sidene 278 og 279. I opgavene foran har man under forretningsmessig gjeld og forretningsmessige tilgodehavender regnet det hele mellemværende med utlandet utenom ihendehaverobligasjoner, aktier og faste eiendommer. Hvorledes disse forretningsmessige mellemværender fordeler sig på kortsiktig og langsiktig gjeld og tilgodehavender og på de enkelte grupper av opgavegivere fremgår av tabellen på side 280. Med kortsiktig gjeld forstår man her avistagjeld.og gjeld med en løpetid av inntil et år, foruten all annen gjeld som av kreditor kan opsies på kortere varsel enn et år. Den langsiktige del omfatter all gjeld med løpetid over et år og gjeld som av kreditor ikke kan opsies i sin helhet innen et hr. Denne definisjon faller ikke sammen med det almindelige innhold man gir disse begreper, da den kortsiktige del efter vår definisjon også kommer til å omfatte gjeld som i virkeligheten liver over flere år, men som av kreditor kan opsies på kortere varsel enn et år (f. eks. utlendingers innskudd på opsigelse i norske banker). Det samme gjelder for fordringene. Ved denne sondring mellem kortsiktig og langsiktig mellemværende har man bragt på det rene hvor stor del av den samlede forretningsmessige gjeld kan opsies fra utlandets side til betaling i 1935, og hvilke tilsvarende fordringer vi har å møte disse krav med.

35 Forretningsmessig gjeld og tilgodehavender pr. 1. januar Forretningsmessig gjeld. Land. Norske kr. Danske kr. Svenske kr. Pålydende beløp. Pariser frcs. Gylden. Dollars Rm. U.S.A Andre valutaer omregnet. Norske kr Sverige Danmark Island og Færøyane Finnland SovjetSamveldet Polen Tsjekkoslovakia Danzig Tyskland Sveits Nederland Belgia Storbrit. og Irland Frankrike Spania Portugal.... ii Italia Osterrike Ungarn Estland Latvia 93.5 _ Europa ellers Afrika U. S. A Canada Brasil Argentina Amerika ellers China Japan Asia ellers... Australia og New Zealand Uopgitt I alt Omregnet til norske kr

36 279 Nr. 4 og 5. lelt på land og viktigere pålydende valutaer. Forretningsmessige tilgodehavender. ske r. Danske kr. Svenske kr. Pålydende beløp. Pariser frcs. Gylden. Rm. Dollars U.S.A. Andre valutaer omregnet. Norske kr. I alt omregnet til norske kr I I I I Mill. kr t ) ) I _ ,

37 Av den samlede forretningsmessige gjeld på 653 mill. kr., var 358 mill. kortsiktig og 295 mill. langsiktig, og av de samlede forretningmessige tilgodehavender på 368 mill. kr., var 339 mill. kortsiktig og 29 mill. langsiktig. Av den langsiktige gjeld forfaller 40 mill. kr. til betaling i Denne opgave er dog ikke fullstendig, da flere opgavegivere ikke har nogen oversikt over hvor meget det faktisk kommer til å bli betalt iår. Forretningsmessig gjeld. Forretningsmessige tilgodehavender. Kortsiktig. Langsiktig. Kortsiktig. Langsiktig. 1/1 1930/ kr kr. V, /, V, /, V, V, kr. 1000lr.I1000kr kr kr kr. Offentlige institusjoner (inkl. Norges Bank) Banker og fondsmeglere Forsikring Skibsredere Hvalfangst Handlende, importører s eksportører import og eksport komb Hjemmeindustri Bergverk Eksportindustri Forskjellig Tilsammen I folgende tabell har man stillet sammen de viktigste poster i betalingsbalansen. Tallene for 1934 er foreløbige. Til sammenligning har man ført op de endelige tall for Hvis inntekts og utgiftsopgavene var fullstendige, skulde et overskudd eller et underskudd i de løpende poster komme til syne som henholdsvis en nedgang eller økning i vår nettogjeld. til utlandet. Da imidlertid hverken opgjøret over status eller vår betalingsbalanse kan bli annet enn tilnærmelsesvis riktig, kan man ikke vente å få hel overensstemmelse. Som det sees utgjør de løpende poster for 1934 på inntektssiden (utførsel m. v.) mill. kr. og utgiftspostene (innførsel m. v.) mill. kr., således at det altså blir et overskudd på 47 mill. kr. Det vil si noget mindre enn nedgangen i gjelden regnet netto efter opgjoret av status ca. 60 mill. kr. når man ser bort fra de forandringer som skyldes valutaendringer og kurssvingninger på verdipapirer. Man har som det sees også satt inn tallene for kapitaloverførslene. Hvis regnskapet var helt riktig, skulde det være balanse mellem inntekts og utgiftssiden. Som det sees er det i 1934 en differens på 13 mill. kr. som skyldes at opgavene ikke er fullstendige.

38 281 Nr. 4 og 5. Inntekter Mill. kr. Mill. kr. Inntekter av utførsel m. v. Utførsel' Hvalolje ikke tatt med i utførselsstatistikken Optjente bruttofrakter Renter og dividender Fremmede turister Transittfortjeneste Forskjellige Tils Utgifter Mill. kr. Mill. kr. Utgifter til innførsel m. v. Innførsel' Hvalfangstselsk.s utgifter i utlandet 8 8 Skibsfartens utgifter i utlandet Renter og dividender Forskjellige Tils Kapitalinntekter. Salg av verdipapirer til utlandet (inkl. nye lån) 63 Nettoforøkelse av den forretningsm. gjeld.. 83 Tils Kapitalutgifter. Kjøp av verdipapirer fra utlandet Nettonedgang i den forretningsm. gjeld Tils I I alt alt i Eksklusive utførsel til Svalbard. 2 Eksklusive innførsel fra Svalbard. Reviderte tall. 4 Foreløbige tall.

39 Handelsomsetningen med forskjellige land februar Innførsel. Utførsel. Land. Forbruksland. Produksjonsland Februar. Innkjøpsland Februar. Salgsland Europa Belgia og Luxembourg.. Bulgaria Danmark Estland Finnland Frankrike Færøyane Hellas Den Irske Fristat Island Italia Jugoslavia Latvia Litauen Nederland Polen og Danzig Portugal Romania SovjetSamveldet... Spania Storbritannia og N.Irland Svalbard Sveits 1000 kr kr kr kr kr kr I Sverige Tsjekkoslovakia Tyrkia Tyskland Ungarn Østerrike Andre europeiske land, omfattende Albania, Gibraltar, Malta Afrika Algerie Egypt Kanariøiene Marokko SydAfrikaSambandet Tunis ØstAfrika,hvorunderAbessinia m v VestAfrika, hvoru. Guinea, Liberia m. v SydAfrika ellers,hvorunder Angola Andre land i Afrika, hvorunder Madagaskar m. v Herav skib kr. 2 Herav skib kr. 3 Herav skib kr. 4 Innbefattet skinn i pakkepost kr. som man ikke hadde opgave for i Herav skib kr.

40 283 Nr. 4 og 5. Innførsel. Utforsel. Land Februar. Innkjøpsland Produksjonsland. Forbruksland kr. I1000 kr. I1000 kr kr. De Forente Stater Canada Haiti Cuba Mexico Panama 40 MellemAmerika «ellers», hvorunder Salvador VestIndia «ellers», hv.under Februar. Salgsland kr kr. NordAmerika, Mellem 5 Amerika og VestIndia Jamaica, Porto Rico m. v Andre land i NordAmerika, MellemAmerika og Vestindia, hv.under Guatemala og Nicaragua m. v SydAmerika Argentina Bolivia Brasil Chile Ecuador Colombia Peru Uruguay Andre land i SydAmerika, omf.venezuela, Paraguay M. v f Asia Britisk India Malakka Ceylon Filippinene Nederlandsk India Japan China Palestina Siam Andre asiatiske land, hv.under Syria, Arabia, Honkong m. v Australia Australia New Zealand Andre australske land... ' 211 I. 209 Antarktiske områder og for ordre 785 I alt Herav skib kr. 2 Herav skib kr

41 Handelsomsetningen med de forskjellige land januar februar Land. Produksj onsland Innførsel. Januar februar. Innkjøpsland Forbruksland. Utførsel. Januar februar. II MI Gin nn Salgsland I I kr kr kr kr kr kr Europa Belgia og Luxembourg Bulgaria 14 Danmark Estland Finnland Frankrike Færøyane Hellas Den Irske Fristat Island Italia Jugoslavia Latvia Litauen Nederland Polen og Danzig Portugal Romania SovjetSamveldet Spania Storbritannia og N.Irland ' Svalbard Sveits Sverige Tsjekkoslovakia Tyrkia Tyskland ' Ungarn Østerrike Andre europeiske land, omfattende Albania, Gibraltar, Malta Afrika Algerie 39 Egypt 56 Kan ariøiene 65 Marokko 207 SydAfrikaSambandet.. 83 Tunis 103 ØstAfrika,hvorunder Abessinia m v 306 VestAfrika, hvoru. Guinea, Liberia m. v SydAfrika ellers,hvorunder Angola 419 Andre land i Afrika, hvorunder Madagaskar m. v Herav skib kr. 2 Herav skib kr. 3 Herav skib kr » 5»» » 6 Innbefattet skinn i pakkepost for kr. som man ikke hadde opgave for i Herav skib kr.

42 285 Nr. 4 og 5. Land. Innførsel I Utførsel. Januar februar. Produksjonsland. Innkjøpsland. Januar februar. Forbruksland. Salgsland kr kr kj kr kr kr. NordAmerika, Mellem Amerika og Vestindia De Forente Stater Canada Haiti Cu ba Mexico Panama MellemAmerika <(ellers)>, hv.under Salvador Vestindia «ellers, hv.under Jamaica, Porto Rico m. v. Andre land i NordAmerika, MellemAmerika og Vestindia, hv.under Guatemala og Nicaragua m. v SydAmerika Argentina Bolivia 251 Brasil 404 Chile 60 Ecuador 46 Colombia 82 Peru 7 Uruguay 35 Andre land i SydAmerika, omf. Venezuela, Paraguay III V ^ Asia Britisk India Malakka Ceylon Filippinene Nederlandsk India Japan China Palestina Siam Andre asiatiske land, hv.under Syria, Arabia, Hongkong m. v. Australia Australia New Zealand Andre australske land... Antarktiske områder og for ordre I alt Herav skib kr. 2 Herav skib kr.

43 Verdien av innførselen fra og utførselen Belgia og Luxembourgl Danmark Jan Varegrupper Innførsel: 1. Levende dyr 2. Matvarer av dyr 3. Kornvarer 4. Fro og fôrstoffer 5. Frukter, grønnsaker m. v 6. Kolonialvarer 7. Spirituosa og andre prod. av gjæring 8. Spinnestoffer 9. Garn og tråd, repslagerarbeide m. v 10. Manufakturvarer av spinnestoffer m. v 11. Hår, fjær, skinn, ben, horn o. a. dyriske stoffer 12. Fabrikater av hår, skinn, ben, horn m. v 13. Fett, olje, tjære, gummi og lign. stoffer 14. Fabrikater av fett, olje, gummi m. v 15. Trelast 16. Trevarer, vesentlig forarbeidet 17. Farvestoffer og ferdige malerfarver 18. Papirmasse, papir og arbeider derav 19. Andre plantestoffer og arbeider derav 20. Mineraler, rå og halvforarbeidet 21. Mineraler: fabrikater 22. Metaller, rå og halvforarbeidet 23. Metaller i arbeide 24. Skib, vogner, maskiner o. lign 25. Varer ikke tatt med i foranst. grupper Prod. land Innkj. land Innkj. land Prod. land Innkj. land 1000 kr kr kr kr kr. 1( I alt Utførsel av norske varer: Forbr. land Salgs Salgs Forbr. land land land Salgs Sa land la Matvarer av dyr Herav: Sild og fisk Hermetikk Melk og melkeprodukter Fro og fôrstoffer Hår, fjær, skinn, ben o. a. dyriske stoffer Fett, olje, tjære, gummi o. lign. stoffer Fabrikater av fett, olje, gummi m. v Trelast 5 7. Trevarer, vesentlig forarbeidet Papirmasse, papir og arbeider derav Herav: Papirmasse Papir Papp og kartong Mineraler, rå og halvforarbeidet Mineraler: Fabrikater Metaller rå og halvforarbeidet Metaller i arbeide Skib, vogner, maskiner o Andre varer Gjenutførsel av fremmede varer Utførsel i alt I alt ]

44 287 Nr. 4 og 5. ste land i januar februar 1935 og 1934 fordelt på varegrupper. Finnland Frankrike Nederland Italia Polen og Danzig Innkj. land Innkj. land Prod. land Innkj. land Innkj. land Prod. land Innkj. land 1934 Innkj. land 1935 Prod. I Innkj. land land 1934 Innkj. land 1935 Prod. I Innkj. land I land 1934 Innkj. land 1000 kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr ! Salgs Forbr. Forbr. Forbr. Forbr. Salgs. land land land land land land land to [

45 Verdien av innførselen fra og utførsei PortugalI SovjetSamve Jan Varegrupper Innførsel: 1. Levende dyr 2. Matvarer av dyr 3. Kornvarer 4. Fro og fôrstoffer 5. Frukter, grønnsaker m v 6. Kolonialvarer 7. Spirituosa og andre prod. av gjæring 8. Spinnestoffer 9. Garn og tråd, repslagerarbeide m. v 10. Manufakturvarer av spinnestoffer m. v 11. Hår, fjær, skinn, ben o. a. dyriske stoffer 12. Fabrikater av hår, skinn, ben m. v 13. Fett, olje, tjære, gummi og lign. stoffer 14. Fabrikater av fett, olje, gummi m. v. 15. Trelast 16. Trevarer, vesentlig forarbeidet 17. Farvestoffer og ferdige malerfarver 18. Papirmasse, papir og arbeider derav 19. Andre plantestoffer og arbeider derav 20. Mineraler, rå og halvforarbeidet 21. Mineraler: fabrikater 22. Metaller, rå og halvforarbeidet 23. Metaller i arbeide 24. Skib, vogner, maskiner o. lign 25. Varer ikke tatt med i foranst. grupper Prod. land Innkj. land Innkj. Prod. Innkj. land land land 1000 kr kr kr kr kr _ I alt Utførsel av norske varer: Forbr. Salgsland land Salgsland Forbr. land Salgsland 1. Matvarer av dyr Herav: Sild og fisk Hermetikk Melk og melkeprodukter 2. Fro og fôrstoffer 3. Hår, fjær, skinn, ben, horn o. a. dyriske stoffer. 4. Fett, olje, tjære, gummi o. lign. stoffer 5. Fabrikater av talg, olje, gummi m. v 6. Trelast 7. Trevarer, vesentlig forarbeidet 8. Papirmasse, papir og arbeider derav Herav: Papirmasse Papir Papp og kartong 9. Mineraler, rå og halvforarbeidet 10. Mineraler: Fabrikater 11. Metaller, rå og halvforarbeidet 12. Metaller i arbeide 13. Skib, vogner, maskiner m. v 14. Andre varer I alt Gjenutførsel av fremmede varer 2 2 Utførsel i alt

46 289 Nr. 4 og 5. ktigste land i januar februar 1935 og 1934 fordelt på varegrupper (forts.).. ar Spania Storbritannia og I NordIrland Sverige Tsjekkoslovakia Tyskland Innkj. Innkj. Prod. Innkj. Innkj. land land land land land Prod. Innkj. Innkj. land land land Prod. Innkj. Innkj. land land land Prod. 1 Innkj. land land Innkj. l and r kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr ) t , Salgs Salgs Forbr. Salgs Slags Forbr. Salgs Salgs Forbr. Salgs Salgs Forbr. Salgs Salgs Ld land land land land land land land land land land land land land land t i f f 6802f

47 Innførse 1: 1. Levende dyr 2. Matvarer av dyr 3. Kornvarer 4. Fro og fôrstoffer 5. Frukter, grønnsaker m v 6. Kolonialvarer Spirituosa og andre prod. av gjæring Spinnestoffer 9. Garn og tråd, repslagerarbeide m. v 10. Manufakturvarer av spinnestoffer m. v 11. Hår, fjær, skinn, ben o. a. dyriske stoffer 12. Fabrikater av hår, skinn, ben m. v 13. Fett, olje, tjære, gummi og lign. stoffer Verdien av innførselen fra og utførsel De Forente Stater I Canada Varegrupper Prod. Innkj. land land Innkj. Prod. Innkj. land land land Fabrikater av fett, olje, gummi m. v. 15. Trelast Trevarer, vesentlig forarbeidet Farvestoffer og ferdige malerfarver Papirmasse, papir og arbeider derav Andre plantestoffer og arbeider derav Mineraler, rå og halvforarbeidet Mineraler: fabrikater Metaller, rå og halvforarbeidet Metaller i arbeide Skib, vogner, maskiner o. lign Varer ikke tatt med i foranst. grupper Jan 1000 kr kr kr kr kr. 1C I alt Utførsel av norske varer: Forbr. land Salgs Salgs Forbr. land land land Salgsland Sa la 1. Matvarer av dyr Herav: Sild og fisk Hermetikk Melk og melkeprodukter Fro og fôrstoffer 8 3. Hår, fjær, skinn, ben, horn o. a. dyriske stoffer Fett, olje, tjære, gummi o. lign. stoffer Fabrikater av fett, olje, gummi m. v Trelast 7. Trevarer, vesentlig forarbeidet Papirmasse, papir og arbeider derav Herav: Papirmasse Papir Papp og kartong 9. Mineraler, rå og halvforarbeidet Mineraler: Fabrikater 206 % Metaller, rå og halvforarbeidet Metaller i arbeide Skib, vogner, maskiner m. v Andre varer I alt.... I Gjenutførsel av fremmede varer Utførsel i alt

48 1. d i1935 Innkj. Innkj. land land Prod. land Innkj. land Innkj. land 291 Nr. 4 og 5. tigste land i januar februar 1935 og 1934 fordelt på varegrupper (forts.). ar. kr. Argentina Britisk India Japan China Prod. land Innkj. land 1934 Innkj. land 1000 kr. _ t F kr kr. I 1000 kr kr kr kr. I 1000 kr _ _ _ _ _ Prod. land I kr kr Innkj. Innkj. land land 1000 kr is _ br.salgs Salgs Forbr. Salgs Salgsld land land land land land Salgsland Forbr. land Salgsland Salgsland Forbr. land Salgsland I

49 1935. nn n, Arbeidslønnen i jordbruket Opgaver over arbeidslønnen i jordbruket innhentes ved spørreskjemaer som sendes ut til 4 gårdbrukere i hvert herred. Det er for dette driftsår kommet inn i alt opgaver. Tabellen side viser for alle de lønnsformer disse opgaver omfatter gjennemsnittslønnen for rikets bygder i 1934/35, sammenlignet med 1933/34, og gjennemsnittslønnen fylkesvis i 1934/35. Den nedgang i lønningene som, bortsett fra et enkelt år, har holdt ved siden 1920/21, synes nu å være stanset. Det er en gjennemsnittlig stigning i lønningene siste år på 1 pct. både for menn og kvinner. Fra 1932/33 til 1933/34 var det en nedgang på 3 pct. for menn og 4 pct. for kvinner. Stigningen siste år viser sig særlig i daglønnen, mens års og halvårslønningene nærmest er uforandret. For skogsarbeide er stigningen noget sterkere enn for almindelig gårdsarbeide. Sammenlignet med året 1920/21, da arbeidslønnen i jordbruket var høiest, er det en nedgang på 69 pct. for menn og 61 pct. for kvinner. I forhold til lønningene i 1915/16 utgjorde lønningene i 1934/35 særskilt for menn og kvinner (1915/16 = 100): Menn. Kvinner. Tjenere, årslønn Fjøsrøktere, årslønn Daglønn i sommerhalvåret på arbeidsgiverens kost, gjennemsnitt » egen kost, gjennemsnitt Sett i forhold til 1915/16 er lønningene nu således relativt adskillig bedre for kvinnene enn for mennene. Årslønnen for tjenestegutter var i 1915/16 kr. 391 og kulminerte i 1920/21 med kr I 1934/35 var den gjennemsnittlig kr. 412, uforandret fra foregående år og 5 pct. høiere enn i 1915/16. Opgavene over tjenesteguttenes lønn skal egentlig bare gjelde tjenere på full lønn, men i mange distrikter er det så få slike at opgavene mest gjelder yngre og mindre øvede folk. Dette forhold gjør sig mest gjeldende i kystdistriktene på Vestlandet og i Trøndelagen, og her er da også gjennemsnittslonnen lavest, i Møre således kr. 337, mens den gjennemnittlige årslønn i Østlandsfylkene er mellem kr. 400 og kr Årslønnen for tjenestegutter viser siste år størst stigning i Østfold, 3.2 pct., størst nedgang i Hedmark, 6.2 pct. Endringene fra foregående Ar er ellers i det hele tatt små. Årslønnen for tjenestejenter var i 1915/16 kr. 202, kulminerte i 1920/21 med kr. 703 og var i 1934/35 kr. 291, uforandret fra foregående år og 44 pct. højere enn i 1915/16. Tjenestejentenes lønninger er forholdsvis lavest i Trøndelagen og NordNorge, højest på Østlandet. Størst stigning i årslønnen viser av fylkene Opland, 3.4 pct., størst nedgang Finnmark, 4.3 pct. Årslønnen for fjøsrøktere var i 1934/35 gjennemsnittlig kr. 542 for menn og kr. 392 for kvinner for menn uforandret fra foregående år, for kvinner en ubetydelig nedgang. Den gjennemsnittlige daglønn for onnearbeide i sommerhalvåret var i 1934/35 for menn på arbeidsgiverens kost kr i vår

50 293 Nr. 4 og 5. onnen, kr i slåttonnen og kr i skuronnen; på egen kost henholdsvis kr. 3.92, 4.27 og For kvinner i våronnen kr. 1.74, i slåtten kr og i skuren kr på arbeidsgiverens kost mot henholdsvis kr. 2.68, 2.89 og 2.79 på egen kost, gjennemgående 1 pct. stigning fra foregående år. For håndverkere ligger daglønnen adskillig Mere enn for gårdsarbeide; for murere var således daglønnen i sommerhalvåret kr på arbeidsgiverens kost og kr på egen kost og for tommermenn henholdsvis kr og kr Daglønnen i sommerhalvåret er forholdsvis lavest på Oplandene og i Trondelagen, mens fylkene fra AustAgder til Hordaland og fylkene i Nord Norge har relativt høi daglønn i sommertiden. (Se mere herom N. O. S. VII 122, s. 12 flg.) S kogsar be id e. Den gjennemsnittlige daglønn for skogsarbeide på egen kost i vintertiden var i 1934/35 kr. 3.89, 3 pct. stigning fra foregående år. Hugstprisen pr. m 3 er steget fra kr til kr og for favnevedhugst fra kr til kr pr. favn (opgavene gjelder vinterhalvåret). Stigningen gjør sig gjeldende i de fleste fylker, men er mest fremtredende på Ostlandet. K o st da gsv er die n. Den verdi man tillegger kost og hus vil fremgå ved å sammenholde opgavene over den lønn som betales for arbeide på egen kost og for arbeide på arbeidsgiverens kost. For de lønnskategorier for hvilke man har slike opgaver varierer kostdagsverdien for menn mellem kr og kr mot kr i 1933/34, for kvinner mellem kr og 0.95 mot kr foregående år. K ostdagsverdien er hoiest i Akershus, lavest i SorTrøndelag og Troms. Se ellers nedenstående tabell som viser kostdagsverdien fylkesvis for gårdsarbeide i sommerhalvåret. Kostdagsverdien. Bygdene fylkesvis 1934/35. Menn. I våronnen. I slått'i skuronnen. onnen. Kvinner. Ellers. I våronnenonnen. I slått I skuronnen. Ellers. Riket Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark ,

51 Arbeidslønnen i Menn. Rikets bygder. d Bygdene o o o o , tzl `' I. Tjenere på arbeidsgiverens kost. Hele året Sommerhalvåret Vinterhalvåret II. Fjosroktere på arbeidsgiverens kost. Hele året Sommerhalvåret Vinterhalvåret III. Dagarbeidere på arbeidsgiverens kost. I sommerhalvåret. I våronnen I slåttonnen I skuronnen Ellers Gråstensmuring Tømmermannsarbeide Grøfting Skogsarbeide I vinterhalvåret. Alm. gårdsarbeide Gråstensmuring Tømmermannsarbeide Grøfting Skogsarbeide IV. Dagarbeidere på egen kost. I sommerhalvåret. I våronnen I slåttonnen I skuronnen Ellers Gråstensmuring Tømmermannsarbeide Grøfting Skogsarbeide Skogskjøring (hest og mann) I vinterhalvåret. Alm. gårdsarbeide Gråstensmuring Tømmermannsarbeide. Grøfting Skogsarbeide Skogskjøring (hest og mann) , pr. m. 3 pr. favn ved V. Hugstpris. sommerhalvåret... vinterhalvåret sommerhalvåret.. vinterhalvåret

52 295 Nr. 4 og 5. jordbruket. I. Menn. fylkesvis X 'c4 a',2. Ei 4.,z bl) 1 ' ;4 co rzl tat) ',1,, cn CL,,: g 71 to ff4) r ḡ li r.c: ':i t Ei =,;,14,..4) (1), a..7 c; t4 ti.o at. To t75, 'I'.'' g ti, at rci 73 ctrzi '?", 2 Eq 0 as 74:$ o'' u3 ô Et1 a$ gl. 9 ia L

53 ,...nnnnnn n,,, n Kvinner. Rikets bygder Arbeidslønnen i Bygdene 1,4 o I. Tjenere på arbeidsgiverens kost. Hele året Sommerhalvåret Vinterhalvåret II. Fjøsrøktere på arbeidsgiverens kost. Hele året Sommerhalvåret Vinterhalvåret III. Dagarbeidere på arbeidsgiverens kost. I sommerhalvåret. I våronnen I slåttonnen I skuronnen Ellers I vinterhalvåret Alm. gårdsarbeide IV. Dagarbeidere på egen kost. I sommerhalvåret. I våronnen I slåttonnen I skuronnen Ellers I vinterhalvåret. Alm. gårdsarbeide ,

54 297 Nr. 4 og 5. jordbruket. II. Kvinner. fylkesvis ;,ż,) H f4.) i ' c. g t ".,, g 7.'a to (4 r.6 g F rcl ô''' ci gru bi»8 ' 2.r=14,.; :5 'p;1 ti) 't T.) ;8ci u2 g' t i,.; r,..,i1 g a., ca ;cs G E,, cz F., 1 ;, 5 = _

55 Skilsmisser Den sterke stigning i skilsmissene i senere tider begynte i slutten av åttiårene. Også for denne tid steg nok antallet av skilsmisser sterkere enn antallet av ekteskap. Således vokste antallet av gifte kvinner bare med 15 pct. fra midten av syttiårene til slutten av åttiårene.' Det årlige antall av separasjonsbevillinger steg derimot fra 28 (gjennemsnitt ) til 44 (gjennemsnitt ). 2 Men i de folgende 15 år blev antallet av skilsmissebevillinger mer enn tredoblet idet femårsgjennemsnittet steg til 145 (190004). Antallet av skilsmisser 3 steg i denne tid ennu sterkere, nemlig fra 35 (gjennemsnitt ) til 160 (190104). 4 Stigningen kulminerte i drene omkring 1909 da man fikk den forste skilsmisselov med de moderne korte separasjonsfrister. Separasjonshyppigheten (antall separasjonsbevillinger pr gifte kvinner) steg fra 0.45 (gjennemsnitt ) til 1.29 (191214). Hyppigheten er altså blitt næsten tredoblet i løpet av 6 dr. Da separasjonshyppigheten var 0.14 i slutten av 1880årene og nådde det tredobbelte omkring 1907, altså i løpet av ca. 20 år, kan man si at stigningen i årene umiddelbart for krigen var minst tre ganger så sterk som i den forutgående tid. Senere har stigningen vært a v tagend e. I gjennemsnitt for årene var hyppigheten Dette blir bare en stigning ph 50 pet. i løpet av 11 år. I gjennemsnitt for årene var hyppigheten Stigningen er altså nu forholdsvis ubetydelig. Man finner igjen det samme når man ser på skilsmissenes stigning. Således var tallene i folgende femår: Beregnet antall gifte kvinner ved begynnelsen av femåret.' Antall skilsmisser i årlig gjennemsnitt. Antall skilsmisser pr gifte kvinner.' Hyppighetstallets stigning frå foregående periode i pct Ved beregning av s kilsm is se hyppigheten bør man egentlig ta hensyn til separasjonens varighet. Nøiaktige beregninger over den gjennemsnittlige separasjonsvarighet foreligger imidlertid bare for de senere hr. Sannsynligvis er den sunket en del, iallfall efter loven av Men selv om man setter antallet av skilsmisser i i forhold til antallet av gifte i 1881 (vel ), vil promillen ikke stige med mere enn 0.01 (til 0.12). Forandringene i separasjonsvarigheten kan altså ikke få nogen vesentlig betydning for beregningen. 2 Hyppighetstallet for perioden var 0.37 promille. Efter folketellingene var det (tilstedev.) ca gifte kvinner 1. jan og ca jan De fullstendige opgaver over antallet av skilsmisser begynner først i 1886 (N. O. St. IV. 130). 3 Her er det sett bort fra ekteskapsopløsninger i forbindelse med straffedom. Disse opløsninger har alltid vært få (N. O. St. IV. 130, side 5). I de senere år har antallet variert mellem 5 og I 1870årene oversteg tallet neppe 30 om året (N. O. St. IV. 130, side 10).

56 299 Nr. 4 6g 5. Sammenligner man resultatet av bevegelsen i de tyve år efter kulminasjonstiden (190610) med resultatet av bevegelsen i de tyve år før, så er hyppighetstallet steget med 0.85 i siste tidsrum mot 0,75 i det første. Men relativt sett har hyppighetstallet syvdoblet sig i første periode og bare fordoblet sig i den siste. Deler man tiden ef ter kulminasjonen op i to tiår, ser vi at det er nedgang i stigningen også når man holder sig til de absolutte tall, nemlig fra 0.46 til Stigningen i skilsmissene er ikke særegen for Norge. Man finner den i omtrent alle land som det er statistikk for. Nedenfor gis tallene for en del land som var tatt med i Byråets spesialpublikasjon fra 1905 (N. O. St. IV, 130). I Italia gis det ikke skilsmisse, og her er derfor tatt separasjonene. I Osterrike får katolikkene ikke skilsmisse, og her er da tatt summen av skilsmisser og separasjoner. Land. Antall skilsmisser pr gifte kvinner pr. år pr. år. Norge Sverige Danmark Finnland Nederland Tyskland Sveits England og Wales. Frankrike Belgia Østerrike Ungarn Italia De Forente Stater Canada. AustralSambandet Japan For For Antallet av gifte kvinner i 1930 beregnet efter forholdstall for siste folketelling (ca eller ca. 1925). 4 For I enkelte av disse land har det vært forandringer i lovgivningen eller i den administrative bevillingspraksis. Tallene gir derfor direkte bare uttrykk for at trangen til skilsmisse imøtekommes i større utstrekning. I de land som var med i verdenskrigen var det sterke bevegelser i tallene under og efter krigen. I krigsårene sank tallene. Umiddelbart efter krigen steg de sterkt. Senere gik de så mer eller mindre hurtig tilbake igjen.' Hvor efter Om årsakene til disse bevegelser se f. eks. Edouard Rosset: Les lois demographiques de la guerre, Saile, Th.: Influence de la guerre mondiale sur le mouvement de la population de pays européens i Revue de la Société hongroise de statistique 1923, p. 174 og Handwörterbuch der Staatswissenschaften, Vierte Auflage IV, s. 729 og V, s. 236.

57 virkningene efter krigen fremdeles gjor sig gjeldende, som særlig i Østerrike, kan tallene anses som ((unormalt» hoie, det vil si man kan fremdeles ikke regne med den utvikling som fant sted for krigen. Særlig små var krigsvirkningene i De Forente Stater. Her synes tallene for de siste år å ligge i det nivå som en ubrutt utvikling vilde ha fort til.' I flere av de krigførende land har det jo også være territorialforandringer. Som regel vil dette ikke ha påvirket f or h oldst allet mellem skilsmisser og ekteskap synderlig. Det kan imidlertid ha virket noget i Østerrike, bl. a. fordi befolkningen i Wien med sin hoie skilsmissepct. utgjør en større del av den hele befolkning nu enn for. I de skandinaviske land har bevegelsen vært desto sterkere jo lavere skilsmissehyppigheten var omkring Disse land har derfor nærmet sig til hverandre. I sterk motsetning til den vesteuropeiske kulturs land står Japan hvor skilsmissene avtar. Kvinnens stigende sociale anseelse har her ført til at ekteskapsbåndet er blitt festnet. 2 De k or t e bevegelser i skilsmissehyppigheten kan vanskelig føres tilbake til bestemte årsaker. Særlig er det ikke nogen nøie sammenheng med tidene. De forandringer som konjunkturene bringer må også virke i forskjellig retning. Virkningene vil endog til dels were individuelle. Forverring av livskårene kan løsne eller festne ekteskapsbåndet alt efter ektefellenes karakter. Selvstendige faktorer som boligforholdene, den permanente arbeidsløshet og alkoholpolitikken spiller inn og kompliserer årsaksforholdet. De korte bevegelser i separ a sj ons tilbøieligheten 3 kommer tydelig nok frem allerede i de absolutte tall. Grunnmassen, de besthende ekteskap, forandrer sig bare ganske litet fra år til år. Selv om man vil ta hensyn til ekteskapsvarigheten, må dette gjelde. Om skilsmissehyppigheten vet man nemlig at den holder sig hoi til ekteskapsvarigheten når opimot 20 år. Det samme må (i ennu sterkere grad) gjelde for separasjonshyppigheten. Antallet av nye eller forholdsvis nylig inngåtte ekteskap (de siste årskull) får derfor ikke nogen avgjørende betydning for antallet av separasjoner. Sammenligner man de absolutte tall for separasjoner i de enkelte år perioden med de tilsvarende fernårsgjennemsnitt, har folgende år høie tall: 1913, 1914, 1920, 1923, 1924, 1926 og 1930, mens føl Antallet av skilsmisser pr innbg. steg fra 0.72 i gjennemsnitt for årene omkring 1900 til 1.13 i Dette gir en årlig tilvekstpct. på 2.9. Med denne pct. blir det beregnede tall for , mens det faktiske er Forskjellen kan forklares ved den stadige stigning i det relative antall gifte. 2 «Dort ist die gesamte nationale Tradition... auf eine ohne alle Aufregungen sich vollziehende und insbesondere von der unterwürfigen Frau mit Ergebung hingenommene Scheidung gerichtet. In der neuesten Zeit aber macht sich unter dem Einfluss der westlichen auf die östliche Kultur eine Reaktion bemerklich. Ein Symptom ist schon die Fixierung eines Scheidungsrechts im japanischen bürgerlichen Gesetzbuch.* G. von Mayr, Statistik und Gesellschaftslehre, III Bd., 1917, S Det bemerkes at man ikke kjenner antallet av faktiske separasjoner.

58 301 Nr. 4 og gende ti,r har lave tall:' 1912, 1916, 1917, 1918, 1921, 1922, 1925 og Forholdsvis mange gode år har hoie tall. Men man savner der 1929, og finner på den annen side et dårlig Ar som Et forholdsvis godt år som 1928 har et lavt tall. Hvad angår skilsmisse tilbøieligheten blandt de separert e, så må skilsmissene for slike beregninger fordeles på de to grupper : skilsmisser efter separasjonsbevilling og skilsmisser efter faktisk separasjon. Denne fordeling har man imidlertid bare for årene og fra 1925 av. Fra og med 1930 er den første av disse grupper fordelt efter separasjonens datum. Dessuten er det for anledningen foretatt supplerende undersøkelser i Justisdepartementet for årene 1920 og Resultatene finnes i tab. 1 og 2. Av tab. 1 fremgår det at en vesentlig del av skilsmissene faller på separerte i de siste 3 A, 5 år. Ikke mindre enn 9/ 10 av skilsmissene faller på de 5 foregående års separerte. Man må derfor kunne få et ganske godt billede av de korte bevegelser i skilsmissehyppigheten blandt separerte når man setter de skilte i hvert år i procentforhold til de separerte i de 5 foregående år. Disse tall kan man så stille sammen med de tall som fremkommer når man summerer tallene i tab. 2 a 2. Man får (for skilsmisser efter separasjonsbevilling) : Skilsmisser i pct. av gjennemsnittet av foregående 5 års separasjoner Summert skilsmissehyppighet for de 7 foregående årskull av separasjoner Disse to tallrekker stemmer jo ganske noie i bevegelsen. Svingningene er langt sterkere enn svingningene i separasjonshyppigheten. Separasjonspromillen (separasjoner pr bestående ekteskap) var i de samme år: 1926: 2.12, 1927: 1.98, 1928: 1.97, 1929: 2.05, 1930: 2.15, 1931: 2.10, 1932: 1.92, 1933: 1.89, 1934: Efter dette ser det ikke ut til at de korte bevegelser i skil s misse hyppigheten blandt separerte alltid faller sammen med de korte be Antagelig har antallet av f aktiske separasjoner vært stort i krigsårene. Det er iallfall forholdsvis mange skilsmisser efter faktisk separasjon i årene (8087 pct. mot 4860 pct. i årene ). 2 Man ser da bort fra at de forskjellige årskull av separerte får en litt forskjellig betydning for skilsmissehyppigheten i et år, fordi de er av litt forskjellig størrelse. 3 Det er regnet med en årlig stigning i antallet av gifte på (0: vel 2 pct.) fra 1930, således at tallet for 1934 blir

59 Skilsmisser (efter separasjonsbevilling) i årene 1920 og procentvis fordelt efter separasjonsåret." Separasjonsår: Skilsmisseår: år for Tilsammen Skilsmisser (efter separasjonsbevilling) i årene 1920 og i pct. av tilsvarende antall separasjoner.' Separasjonsår: Skilsmisseår: a. Alle skilsmisser. 1 år for ' b. Skilsmisser efter fylkesseparasjon år for , C. Skilsmisser efter riksseparasjon år for Undersøkelsen er ikke fullstendig for årene 1920 og Den omfatter følgende pct. av det hele antall skilsmisser efter separasjonsbevilling: 1920: 96.7, 1926: 83.4, 1927: 84.1, 1928: 88.7 og 1929: Ved beregningen av hyppighetstallene tab. 2 er det tatt hensyn til dette, idet skilsmissetallene er opmultiplisert med 9 ō 834 o. s. v. (Tallene er litt forskjellige for de to skilsmissegrupper.)

60 303 Nr. 4 og 5. vegelser i separasjons hyppigheten. Det kan være avtagende tilboielighet til å separere sig samtidig med tiltagende tilbøielighet blandt separerte til h skille sig og omvendt. Fortsatte undersøkelser vil kunne vise om forholdet mellem bevegelsene kan føres tilbake til bestemte årsaker. De korte bevegelser i hyppigheten for skilsmisser efter fylkesseparasjon og skilsmisser efter riksseparasj on faller heller ikke ganske sammen. Efter 1928 har tallene for skilsmisser efter fylkesseparasjon svinget op og ned, mens tallene for skilsmisser efter riksseparasjon har sunket. 3. Skilsmissebevillinger fordelt efter sin rettslige karakter. Separasjonens art..., rn,.. to ',,1) 4.', ocz ' r. 1 g <1. Gjen, nemsnitt Gjennemsnitt , Tilsammen F R f R2 f D J _ 2 J B _ M H F l F 2 B f146 { F 2 M F 2 H R1 1 B R1 2 B R1 2 M R1 2 H R2 1 B R2 2 B R2 2 4 M R2 2 H D 3 B D 3 M D 3 H Bevilling av f ylke t i henh. t R1 Bevilling av R ik et henh. t , iste ledd. R2 Bevilling av Ri k et i henh. t , 2net ledd. D Fak tisk separasjon (1. 44). 2 B= Begge ektefeller. Mannen. H Hustruen. 3 R1, 1, B R1,2, B + R2, 1, B + R2,2, B R1,2, M + R2,2, M R1, 2, H ± R2, 2, H 34.

61 I tab. 3 er skilsmissebevillingene delt efter de viktigste av de bestemmelsesgrunner som nevnes i loven. Det er først og fremst tredelingen eftersom den forutgående separasjon er innvilget av fylket eller regjeringen eller det er en rent faktisk separasjon. Riksseparasjonene er igjen fordelt på separasjoner efter lovens 42, iste ledd (grove forgåelser hos den ene av ektefellene) og separasjoner efter lovens 42, 2net ledd (uenighet eller uoverensstemmelse mellem ektefellene) 1. St kommer delingen efter den minstefrist som er satt for separasjonstiden. Den er 3 år for faktisk separasjon, og ellers 1 år hvis begge ektefeller er enige om skilsmisse, og 2 år når det bare er den ene som forlanger skilsmisse. Tilslutt er det delingen efter om det er mannen, hustruen eller begge ektefeller som begjærer skilsmisse. Hvor begge ektefeller søker skilsmisse, kan separasjonsfristen være enten 1, 2 eller 3 år. Men det lønner sig i mere sammensatte undersøkelser å slå sammen fristene på 2 og 3 år. Derved skilles jo ut de tilfelle hvor det opnås en f ork or teise av separasjonstiden ved at begge ektefeller går sammen om skilsmisseansøkningen. På denne måte blir det 15 kombinasjonsgrupper, merket med >< i følgende oversikt: Ansøkergrupper (4) Primærgrupper. Separasjonsgrupper (4) : r Sep.bevillingsgrupper (3): Departements Faktisk Skilsmisse begjært Aiv: sep. Fylkessep. L. 44. L. 41. L L Enkelt 1 ansøkn. Mannen X x X X grupper Hustruen X X X X (2) Felles ansokn. grupper t (2) 2 Begge efter 43.2 ell. 44 X X X X Begge efter 43.1 x x x Delingen efter paragrafens to ledd fantes ikke i den forrige undersøkelse. 2 Delingen av sep.bevillingsgruppene pit skilsmisser efter 43.1 og skilsmisser efter 43.2 fantes ikke i den forrige undersøkelse. Ordningen av gruppene er her helt formell. I virkeligheten står f. eks. separasjonsgruppene : fylkesseparasjoner og departementsseparasjoner efter I. 42, 2 (ouoverensstemmelsesgruppene») nærmest hverandre og skiller sig ut fra de to andre hvor det alltid ( 42, 1) eller oftere ( 44) foreligger vektigere skilsmissegrunner (drikk, mishandling, odesertio»). Sammenlignes årene omkring 1930 med årene omkring 1920, merkes først, som nevnt, at antallet av skilsmisser efter faktisk separasjon var forholdsvis storre dengang. Procenten var sunket fra 46 til 35. Den er altså nu litt lavere enn i årene omkring 1906, da den efter bilag 4 til Ot. prp. nr. 8 for 1909 var Krigstiden bragte altså en forbigående Denne deling blev innført i 1925.

62 305 Nr. 4 og 5. stigning. Men i det lange løp turde hovedtendensen bli nedgang, således som departementet forutså i nevnte prp.' (se St. medd, nr. 9 og 10 for 1923, side 510). Samtidig er procenttallene gått op for de to andre separasjonsgrupper, nemlig for skilsmisser efter f y 1 k e s separasjon fra 43 til 51 og for skilsmisser efter r i k s eller departements separasjon fra 11 til 13, forholdsvis altså omtrent like meget. Med hensyn til forholdet mellem ansokergruppene er det stigning i de skilsmisser som er forlangt av mannen alene på bekostning av de skilsmisser hvor hustruen har tatt initiativet alene eller sammen med mannen. Procenten av skilsmisser begjært av mannen steg nemlig fra 28 til 31, mens procenten av skilsmisser begjært av hustruen sank fra 39 til 37 og procenten av skilsmisser begjært av begge fra 33 til 32. Det er imidlertid ikke denne forskjell som er den karakteristiske. Bevegelsen er nemlig forskjellig innenfor de forskjellige separasjonsgrupper. Når procenten av hustruansøkninger er gått ned, henger dette for en stor del sammen med nedgangen i det relative antall av skilsmisser efter faktisk separasjon, hvor procenten av hustruansøkninger er forholdsvis hoi. Det vesentligste som er skjedd, er en forskyvning fra fellesansøkninger til enkeltansøkninge r. Procenten av fellesansøkninger er sunket fra 59 til 53 i fylkesseparasjonsgruppen, fra 23 til 19 i riksseparasjonsgruppen og fra 11 til 7 i faktisk separasjonsgruppen. Det er altså blitt forholdsvis hyppigere at hver av partene opererer for sig, og samtidig hermed er det uten tvil blitt forholdsvis sjeldnere at det kan opnås den enighet som skal til for å få separasjonsfristen ned til dens minimum på ett år. 2 Dernæst har det til dels foregått en f or sky vning f r a hustr u t i i mannsansøkninger innenfor gruppen av enkeltansøkninger. Den ser ut til 3 å være begrenset til de tilfelle hvor det er de g a mle skilsmissegrunner (faktisk separasjon og de grunner som omhandles i lovens 42, 1) som påberopes. I fylkesseparasjonsgruppen er det ialfall ingen slik forskyvning. Mannsansøkninger utgjør nu som for 54 pct. av enkeltansøkninger. Blandt skilsmisser efter faktisk separasjon er derimot procenten steget fra 38 til 42 og innenfor riksseparasjonsgruppen fra 35 til 42. Deles skilsmissene efter ekteskap s v arig het en (fra vielsen til skilsmissen), vil det sees at forholdet stiller sig litt forskjellig i de forskjellige varighetsgrupper. Som i forrige undersøkelse er hver primærgruppe satt i procentforhold til det hele antall skilsmisser, skjønt det i og for sig vilde Ant allet er imidlertid steget. Disse tilfelle utgjør nemlig ikke mindre enn 80 pct. av fellesansøkningene i fylkesseparasjonsgruppen i Arene siden Man vet ikke hvorledes bevegelsen har vært innenfor de to delgrupper av gruppen separasjon efter 42 (separasjon efter 42, 1 og separasjon efter 42, 2). I Arene falt 7080 pct. av alle enkeltansøkninger efter separasjon i henhold til 42 pa det forste ledd av paragrafen (drikk, mishandling o. 1.).

63 vært lettere å se hovedtrekkene i bevegelsen ved å fordele hver separasjonsgruppe procentvis på de tre ansøkergrupper. Rekkene a gjelder forrige undersøkelse, rekkene b nærværende. Ekteskapsvarighet år Over 30 a b a, b a b a b a b a b a b a b Skilsmisser efter: faktisk separasjon fylkessep rikssep Skilsm. begjært av: mannen hustruen begge Skilsm. efter faktisk sep. begjært av: mannen hustruen begge Sikilsm. efter fylk es sep. begjært av: mannen hustruen begge nikilsm. efter riks sep begjært av: mannen hustruen begge Forskyvningen mellem separasjonsgruppene er sterkest for ekteskap som har varet omkring 20 (1625) år. Økningen i procenten av skilsmisser efter riksseparasjon faller vesentlig på disse varighetsgrupper. Forskyvningen fra fellesansøkninger til enkeltansøkninger har bare funnet sted blandt langvarige ekteskap. Blandt de yngste går utviklingen den motsatte vei. Ser en særskilt på skilsmisser efter fylkesseparasjon, hvor procenten av fellesansøkninger er høiest, er det dog bare blandt ekteskap med 12 års varighet at procenten av fellesansøkninger er steget. Stigningen i procenten av fellesansøkninger i varighetsgruppene 315 år skyldes for en vesentlig del at det er blitt forholdsvis fler av skilsmisser efter fylkesseparasjon. Forrige gang blev det bare undersøkt hvorledes fordelingen på separasjons og ansøkergrupper (hver for sig) f aktisk forandrer sig med varierende ekteskapsvarighet. Årsaksspørsmålet kom man ikke inn på.

64 307 Nr. 4 og 5. Saken er at med stigende ekteskapsvarighet stiger f. eks. også hustruens alder og barnetallet. Viser det sig f. eks. at det er forholdsvis flere skilsmisser efter faktisk separasjon i langvarige ekteskap, så kan man ikke være sikker på om ikke dette skyldes den hoie hustrualder eller det store barnetall i disse ekteskap. Man må altså dele op skilsmissene både efter hustrualder, ekteskapsvarighet og barnetall. Heller ikke kan man noie sig med å fastslå forholdet mellem separasjonsgruppene særskilt for sig og forholdet mellem ansøkergruppene særskilt for sig. Finner man nemlig da f. eks. en stigning i procenten av skilsmisser efter faktisk separasjon med stigende ekteskapsvarighet, kan dette skyldes at forholdsvis mange av den slags skilsmisser begjæres av mannen og at procenten av manns ansøkninger stiger med alderen. Man må altså gå tilbake til de enkelte primærgrupper. Fordelingen mellem separasjonsgruppene må fastslas ikke bare for alle ansøkergrupper under ett, men også for hver enkelt ansøkergruppe, og omvendt. Dette blev heller ikke helt gjennemført i forrige undersøkelse. Men det er klart at materialet blir ganske sterkt opdelt på denne måte. Dette gjelder selv om man arbeider med grovere inndelinger efter alder, varighet og barnetall. For ikke å overse noget av betydning har man allikevel en såpass utførlig inndeling som 5års aldersgrupper i grunntabellene. Også for ekte. skapsvariglaeten er 5års grupper regelen, men man har skilt ut gruppen 12 år og slått sammen alle over 20 år. Barnetallsgruppene er bare 4: 0 barn, 12 barn, 35 barn og over 5 barn. Dessverre viser det sig at materialet er for litet til at det kan angis med nøiaktige tall hvorledes fordelingen på primærgruppene forandrer sig med den ene og den annen av de varierende faktorer, f. eks. med ekteskapsvarigheten, når de andre faktorer holdes konstante. Grunnen til dette er først og fremst at de tre faktorer er knyttet så nøje sammen i sine variasjoner. De ektefolk som skiller sig i lavere alder har vært gift kortere tid og har forholdsvis få barn, og de som skiller sig i høiere alder har vært gift lengere tid og har flere barn. Det er derfor en fare å arbeide med for grove inndelinger. Med forandringene i den ene faktor kommer man da til å ta forholdsvis store forandringer i de andre faktorer med på kjøpet. Hadde man f. eks. bare to aldersgrupper, under 45 år og over 45 år, og to barnetallsgrupper, inntil 3 barn og over 3 barn, så vilde det gjennemsnittlige barnetall i begge barnetallsgrupper ligge meget Mere i højeste aldersgruppe enn i laveste, at man ikke uten videre kunde forklare en forandring, f. eks. en stigning i procenten av mannsansøk Hertil kommer at virkningene av de tre faktorer går i samme retning. Det er ikke bare slik at stigende alder er knyttet sammen med stigende ekteskapsvarighet og stigende barnetall.. Men stigende alder har ensartede virkninger på separasjons og skilsmisseformene som stigende ekteskapsvarighet og stigende barnetall.

65 ninger, fra laveste til højeste aldersgruppe bare ut fra aldersstigningen. Når man så for å undgå denne uklarhet forfiner inndelingen, blir det ikke så mange grupper som får så store tall at de kan gi sikkert grunnlag for slutninger. Søker man f. eks. procentforandringene innenfor en gruppe av ekteskap med 35 års varighet og 0 barn for den fineste aldersfordeling på 5årige trin, kan tallene være store nok i 20 og 30årsalderen, men blir for små når man kommer op i 40årsalderen. Gjelder det på den annen side gruppen med over 20 års varighet og over 5 barn, så dukker denne overhodet først op i 40årsalderen og tallene blir først brukbare omkring 50arsalderen. Resultatet blir da at man st or t sett må bli stående ved fordelingsprocentene for den enkelte faktor uten hensyn til de andre faktorer. Men her er det en ting å merke. Massens fordeling efter de andre faktorer forandrer sig som regel ikke så meget når man går fra et trin til det næste i den faktor som undersøkes. Og det samme vil i almindelighet gjelde også, for de nærmeste trin. Men det går ikke an å foreta direkte sammenligninger mellem procenttallene for trin som ligger lengere fra hverandre. Når f. eks. procenten av skilsmisser efter separasjon i henhold til 41 synker fra 74 i alderen 2024 år til 31 i alderen over 60 år så vilde det være galt å tro at denne sterke nedgang i sin helhet skyldtes den stigende alder. De procenttall som fremføres gir derfor bare ganske grove uttrykk for endens en e. Det vilde ta altfor meget plass å trykke det fullstendige bevis for at tallene i hvert tilfelle virkelig gir uttrykk for en tendens.' For ikke å komplisere undersøkelsen for meget er det ikke tatt hensyn til en faktor som nok har betydning her, nemlig ektef ellenes gje n s idige alde r. Den viktigste virkning av denne faktor er efter forrige undersøkelse (Statistiske Meddelelser 1923, side 526) at initiativet til skilsmissene oftest ligger hos den yngste av partene. Dette vil da bevirke at det blir forholdsvis flere mannsansøkninger efterhvert som hustruens skils. missealder stiger. Som før nevnt kan man dele separasjons og skilsmisseformene i de gamle og de modern e. De moderne er da de som er skapt av den senere tids lovgivning. Det er to ting som kommer i betraktning her. Den nyere lovgivning har dels gjort det lettere å få gjennemført skitsmissen hvis begge parter er enige og dels gjort det mulig for en av partene å få skilsmisse uten å behove å påberope sig så bestemte og vektige grunner som før i tiden («desertio», hor o. s. v.). Man har overbevist sig om dette på forskjellige måter. I alle tilfelle har man gått nøie gjennem tallene i grunntabellene. Ved siden av dette kan det være foretatt gjennemsnittsberegninger for mere omfattende grupper, nemlig hvor slike grupper hadde en nogenlunde ensartet sammensetning med hensyn på de ikke undersøkte faktorer. I vanskeligere tilfelle er det foretatt mer eller mindre utførlige standardberegninger.

66 309 Nr. 4 og 5. Efter dette synspunkt kan separasjons og skilsmisseformene ordnes i en trinrekke. Man kan f. eks. tenke sig følgende tre trin : 1. Separasjon efter lovens 41 og skilsmisse efter 43, 1. punktum. Her er begge parter enige hele tiden, særlige grunner behøver ikke anføres og separasjonen behover ikke vare lenger enn ett år. 2. Separasjon efter 41 og skilsmisse efter 43, 2. punktum. Her går det ikke så glatt tilslutt, det blir bare den ene av partene som kommer med skilsmisseansøkningen og separasjonen må', da ha varet i minst 2 år. På samme trin står de tilfelle hvor den ene av ektefellene får separasjon efter 42, 2. ledd på grunn av en vesentlig uenighet eller uoverensstemmelse mellem partene. 3. Her er bruddet mellem ektefellene som regel dypere. Det er skilsmisser efter faktisk separasjon og skilsmisser efter separasjon i henhold til 42, 1. ledd på grunn av bestemte grovere forgåelser hos en av ektefellene. Undersøker man nu hvorledes disse skilsmissegrupper fordeler sig efter hustruens skilsmissealder, ekteskapets varighet og barnetallet, finner man en tydelig tendens i samme retning i alle tre tilfelle. Dette kommer best frem. når man nøier sig med en tredeling efter alder, ekteskapsvarighet og barnetall. Varighetsgruppen 12 (d. v. s. inntil 3) år holdes utenfor fordi den naturligvis omfatter nesten utelukkende skilsmisser med minimum av separasjonsvarighet, altså skilsmisser efter lovens 43, 1. punktum (omtrent alle tillike efter 41). Tallene er: Hustruens skils Ekteskaps Skilsmisser Barnetall: missealder (år): varighet (Ar): efter lovens:,..._,,, A Minst Minst Minst og 43, 1. pkt » 43, 2.» , 2. ledd , 1. ledd I alt De karakteristiske forskyvninger kommer frem når man går ut fra hver av de tre førstegrupper og beregner tallene i hver av de to følgende i forhold til tallet i den første som da kan settes 1.0. Man får: Skilsmisser efter lovens: Skilsmissealder: Ekteskapsvarighet. Barnetall Minst Minst Minst og 43, 1. punkt » » , 2. ledd , 1. ledd I alt

67 Man vil lett finne den karakteristiske forskjell som det er mellem de nevnte tre grupper av separasjons og skilsmisseformer. Forskjellen er jo i og for sig naturlig. De moderne former er konsentrert pa yngre alder med kortere ekteskapsvarighet og lavere barnetall, de eldre former pa eldre ekteskap med flere barn. Denne bevegelse i procenttallene som beror på motsetningen mellem eldre og nyere opfatning av ekteskapet er imidlertid ikke det eneste trekk billedet. Tar man først for sig separasjonsformene, finner man folgende fordeling efter hustruens skilsmissealder: Separasjon omhandlet I alt. i lovens: Hustruens skilsmissealder (år): Minst 60. A. Absolutte tall. a. Alle ansøkergrupper under ett b. Skilsmisser begjært av mannen C. Skilsmisser begjært av hustruen B. Procenttall (alderstrinets sum 100). a. Alle ansøkergrupper under ett b. Skilsmisser begjært av mannen C. Skilsmisser begjært av hustruen

68 311 Nr. 4 og 5. I forbigående kan bemerkes at de gamle separasjonsformer er forholdsvis hyppigere hvor det er hustruen som søker enn hvor det er mannen. Hvad nu angår hovedtendensen i forholdet mellem de eldre og de nyere skilsmisseformer, så kommer den best frem i procenttallene for den største av gruppene, 41. Nedgangen i procenttallet er størst i de yngste år og når man kommer ut over 50årsalderen. Det synes å være en realitet i dette at nedgangen ophører omkring begynnelsen av den sterile alder og først fortsetter igjen ut i alderdommen. Det kan jo også falle naturlig at det bånd som tiden knytter, atter løsner noget i overgangsalderen 4055 år. Dette kommer ikke frem i beregningen foran på side 309 som bare bygger på 3 alderstrin. Forskjellen mellem formene er nemlig for en vesentlig del begrenset til alderen 2029 år som følgende beregning viser: Skilsmisser efter separasjon i henhold til lovens Skilsmisser i alderen 2029 år i pct. av alle »» alle over 30 år »»»» 35» »»»» 40» »»»» 45» Motsetningen mellem de nye og de gamle skilsmisseformer skulde her gi sig uttrykk i at 41 hadde højere tall enn 42.2 og 42.2 højere tall enn 42.1 og 44. Denne rekkefølge finnes imidlertid bare for alderen 2029 år. Allerede fra det neste trin, 3034 år, er det ikke lenger nogen tydelig forskjell mellem gruppene 42.2 og 44. Tabellen foran (side 310) viser at dette er det alderstrin da antallet av skilsmisser (likesom antallet av ekteskap) er størst. Man kan i det hele tatt si at forskjellen mellem gruppene er mere utpreget i stigningen op til dette trin enn i fallet opover i højere alder. Motsetningen mellem 41 og de andre grupper, seerlig mellem 41 og 44, holder sig lengst, den er tydelig helt op til den begynnende sterilitetsalder. I denne alder kommer en annen eiendommelighet frem, nemlig de høie tall i gruppen De relativt høie tall i denne gruppe synes å være knyttet til den alder da steriliteten nærmer sig eller er inntruffet. Sikkert er det i hvert fall at tallene igjen blir små i siste halvdel av 50årene.' Og nedgangen i tallet fra maksimum, 3034 år til neste trin 3539 er ikke mindre i gruppen 42.1 enn i de andre grupper. Forholdet belyses av følgende tall som viser hvor mange pct. av skilsmissene i hver av de 4 Beregnes derfor procentforholdet mellem antallet pa siste trin, minst 60 al., og antallet over 45 Ai., kommer gruppen 42.1 i en særstilling. Procenten er 10 i gruppen 41, 15 i gruppen 42.2 og 19 i gruppen 44, men bare 4 i gruppen Forholdet mellem de tre forste grupper er derimot som det skulde ventes, og dette bidrar naturligvis til utfallet av beregningen side 309.

69 grupper som faller på, de nevnte alderstrin og dessuten kvotienten mellem procenttallet i gruppen 42.1 og tallet i gruppen 44 1 : Sk.m. begjært av Sk.m. begjært av Alle skilsmisser. mannen. hustruen.,...,..., Hustruen Hustruen Hustruen Hustruen hu Hustruen 4054 ar år år år år år. Sk.m. efter separasjon i henh. t ) > » Siste procenttall dividert med nestsiste Forholdet er således mest utpreget hvor skilsmissen begjæres av mannen, og hustruen er i alderen 4554 år. Her ligger procenten over dobbelt så holt som i de andre grupper. 2 Det gjelder altså ikke uten undtagelse at en stigning i skilsmissealderen bestandig virker i samme retning. Det er et kritisk punkt midt på skalaen hvor den gradvise forskyvning mellem separasjonsformene blir mer eller mindre avbrutt. En lignende undtagelse ser det også ut til å være for en av de to andre faktorer, nemlig barnet alle t. Her står barnløse til dels i en særstilling. For ekt e sk apsv ar igh et en er det vanskeligere å finne undtagelser. Antallet i hver av de fire separasjonsgrupper og procentfordelingen på hvert trin av ekteskapsvarighet og barnetall stiller sig slik: (Se tab. meste s.). Likesom ved undersøkelsen for skilsmissealderen finner man her at procenttallene for gruppen 42.2 er lite varierende. Dette kommer imidlertid vesentlig av at den svakere tendens i denne lille gruppe skjules av den sterkere tendens i den langt større gruppe 41. Sammenligner man tallene i gruppen med tallene i gruppen 44, finner man nok tydelige tegn til forskyvning. En annen ting som man finner igjen her er, at forskyvningene mellem formene er langt mindre utpreget hvor skilsmissen begjæres av hustruen enn hvor den begjæres av mannen. Særlig fremtredende er den svake forskyvning i forholdet mellem gruppene 41 og 44. Dividerer man antallet av skilsmisser i gruppen 44 med antallet av skilsmisser i gruppen 41, får man for ekteskapsvarigheten tallene 1.5, 1.7, 1.9, 1.7, 1.9. Det er altså ingen forskyvning når varigheten kommer op i over 10 år. For barnetallet i Denne faller omtrent sammen med kvotienten mellem procenten i gruppen 42.1 og gjennemsnittsprocenten i de andre tre grupper. 2 I kortvarige ekteskap (315 års varighet) var procenttallene 8, 10, 4 og 20, i langvarige (minst 20 års varighet) 44, 45, 47 og 90. For kortvarige ekteskap blir tallene nokså, små, men beregningen gir ikke nogen grunn til å tro at forholdet er betinget av ekteskapsvarigheten. Det samme gjelder om barnetallet.

70 313 Nr. 4 og 5. Separasjon Ekteskapsvarighet (år).' Barnetall. omhandlet,.11111,, i lovens: Minst 20. O Minst 6. A. Absolutte tall. a. Alle ansokergrupper under ett f E b. Skilsmisser begjært av mannen C. Skilsmisser begjært av hustruen , B. Procenttall. (Alle med samme ekteskapsvarighet eller barnetall. 100.) a. Alle ansøkergrupper under ett b. Skilsmisser begjært av mannen C. Skilsmisser begjært av hustruen Av skilsmisser mellem ektefeller som har vært gift i inntil 3 år er det i det hele bare 103, hvorav 101 efter sep. i henh. til 41 og 2 efter sep. i henh. til får man enndog tall som går den annen vei: 1.8, 1.7, 1,7, 1.4. Dette synes mest å skyldes en forholdsvis sterk tilbakeholdenhet hos hustruene i unge barnløse ekteskap når det gjelder skilsmisse efter separasjon i moderneste form, altså efter 41. Man kommer her inn på forholdet mellem ansøk ern e. Beregningen på side 309 omfattet delvis også dette forhold. Det blev nemlig påvist en forskjell innenfor separasjonsgruppen 41 eftersom skilsmissen var begjært av begge ektefeller efter bare et års separasjon (lovens 43, iste punktum) eller den var begjært av den ene eller begge ektefeller efter minst to års separasjon ( 43, 2net punktum). Nærmere undersøkelse viser at det er forskjelligheter også innenfor den siste undergruppe eftersom den ene eller den annen er ansøker.

71 De absolutte tall for de enkelte ansøkergrupper stiller sig slik fordelt efter hustruens skilsmissealder: Ansøkere: I alt Hustruens skilsmissealder (år): Minst 60 Begge Mann eller hustru Begge efter 43, 1 43, 2 eller 44 Mann Hustru Begge Mann eller hustru Begge efter 43, 1 43, 2 eller 44 Mann Hustru Begge (efter 44) Mann eller hustru Mann Hustru A. Alle separasjonsg upper B. Separasjon efter lovens C. Separasjon efter lovens ' En viss orientering gir procentfordelingen for hvert alderstrin. I pct. av alle skilsmisser falt det i hvert trin på de forskjellige ansøkergrupper : Ansøkere Hustruens skilsmissealder (år): Minst 60 Begge Mann eller hustru Begge efter 43, 1 s 43, 2 eller 44 Hustru Mann Tendensen til forskyvning fra fellesansøkninger til enkeltansøkninger med stigende alder kommer tydelig frem. Den er sterkest utpreget i de yngste og eldste år og minst utpreget omkring begynnelsen av den sterile alder. Dette stemmer med det som er funnet for om forholdet mellem eldre og yngre opløsningsformer. Spalter man disse hovedgrupper i sine undergrupper, kommer det frem en tydelig kontrast mellem skilsmisser begjært av begge ektefeller efter lovens 43, 1. punkt, og skilsmisser begjært av mannen. Tallene for de to andre undergrupper viser derimot

72 315 Nr. 4 og 5. ingen tydelig tendens. Tendensen kommer imidlertid frem når man følger fremgangsmåten på side 311 og beregner gruppevis hvor sterkt skilsmissene konsentrerer sig på yngre alderstrin i forhold til eldre. Procenttallene blir for alle separasjonsgrupper under ett: Skilsmisser begjært av Skilsmisser i alderen: a) cu cu p.w t'aid P C1) ;1 cris r år i pct. av alle »»» over 25 år »»»» 30» s»» 35» » 40» »»» 45» Y)» 50 s Gruppene er her ordnet i rekkefølge fra højeste til laveste procenttall. Det er ingen undtagelser i rekkefølgen mellem fellesansøkninger og enkeltansøkninger. I rekkefølgen mellem de fire undergrupper er det nok nogen undtagelser, men disse undtagelser har en tilfeldig karakter. Imidlertid gir ikke ordningen denne gang nogen f u 11 s t en dig trinrekke fra mere «liberale» skilsmisser med høi procent til mere «konservative» skilsmisser med lav procent. Blandt fellesansøkningene (særlig efter 43, 1) er det nok forholdsvis mange tilfelle hvor partene skilles let t fra hverandre, uten at nogen føler sig synderlig krenket eller bundet av ekteskapet. Og blandt enkeltansøkningene vil det på den annen side være mange tilfelle hvor båndet mellem ektefellene eller pliktfølelsen hos en eller begge har weft så sterk at det skulde meget til før det blev skilsmisse, kanskje under motstand til det siste fra den ene av partene. Men det er liten grunn til å tro at hustruene gjennemgående skulde ha lettere for å tilpasse sig til den nye opfatning av ekteskapet enn mennene.' Det kan ikke were derfor at procenten som regel ligger højere for skilsmisser begjært av hustruen enn for skilsmisser begjært av mannen. Det ligger her nær å tenke på det forhold som blev nevnt side 308, nemlig at det vil være mange tilfelle hvor mannen er overårig når hustruen er ung, og omvendt mange tilfelle hvor hustruen er overårig når hun er eldre. Og det er på det rene at initiativet i slike tilfelle som regel ligger hos den yngste. Imidlertid har man foretatt en undersøkelse som viser at dette ikke er avgjørende. Blandt skilsmisser begjært av mannen og hustruen efter separasjon i henhold til lovens 41 har man tatt ut alle normal Som nevnt side 311 er hustruene forholdsvis hyppigst ansøkere hvor separasjonen er av den gamle type.

73 par», det vil si alle tilfelle hvor hustruen er 05 år' yngre enn mannen. Tallene er: Skilsmisser i alderen: Alle par: Sk.m. begjært av: a) mann I b) hustru Procentforhold a : b Normalpar: Sk.m. begjært av: Procentforhold a) mann I b) hustru a : b Under 30 år i pct. av alle 45»» Procenten for skilsmisser begjært av mannen ligger altså nærmere procenten for skilsmisser begjært av hustruen, når sammenligningen begrenses til disse «normalpar». Men det er fremdeles en tydelig forskjell. Selv i skilsmisser mellem ektefeller med nogenlunde typisk aldersforskjell er hustruansøkningene forholdsvis mere konsentrert på de yngre aldersgrupper enn mannsansøkningene. Årsaken kan ikke were nogen annen enn den at hustruenes interesse i ekteskapet i og for sig stiger med fremrykkende alder sammenlignet med mannens. For å, belyse dette bedre hitsettes de absolutte tall for enkeltansøkningene innenfor hver av de fire separasjonsgrupper: Hustruens skilsmissealder (år): 41 Sk.m. begjært av mann I hustru, Separasjon omhandlet i lovens 42,2 Sk.m. begjært av mann I hustru 44 Sk.m. begjært av mann hustru 42, 1 Sk.m. begjært av mann I hustru Minst 55 I alt Tendensen er overalt tydelig. I gruppene 41 og 42, 2 er hustruansøkningene likeså tallrike som mannsansøkningene i laveste alder, mens det i høieste alder bare er omtrent fjerdeparten så mange ansøkninger av hustruen som av mannen. I gruppene 44 og 42, 1 er det mange flere ansøkninger av hustruen enn av mannen i laveste alder og bare halvparten så mange i hoieste alder. Egentlig er det først oppe i den sterile alder at forskyvningene blir utpreget. For alle separasjonsgrupper under ett utgjør hustruansøkningene følgende pct. av enkeltansøkningene i alderen (år) : Minst Dette aldersforhold er det mest typiske for bruder som gifter sig i den typiske alder, 2223 år (se N. O. S. VI1, 151, side 5657). Bestemmelsen av aldersforskjellen er ikke helt neliaktig, da det bare er regnet med kalenderår og ikke med dags datum. Dette får ingen betydning her.

74 317 Nr. 4 og 5. I yngste alder går bevegelsen endog den motsatte vei. Dette er også en realitet som blir nærmere omtalt i det følgende. Skilsmissene i de forskjellige ansøkergrupper fordeler sig som følger efter ekteskapsvarighet og barnetall: Ansøkere: Ekteskapsvarighet (år): Minst 20 Barnetall: Minst 6 Begge Mann eller hustru Begge efter 43, 1» 43, 2 eller 44 Mann Hustru Begge Mann eller hustru Begge efter 43,1» 43, 2 eller 44 Mann Hustru Begge (efter 44) Mann eller hustru Mann Hustru A. Alle separasjonsgrupper B. Separasjon efter lovens C. Separasjon efter lovens Av de 103 skilsmisser mellem ektefeller som har vært gift i inntil 3 år, er 90 begjært av begge ektefeller efter lovens 43, 1, 2 av begge efter 43, 2, 4 av hustruen og 7 av mannen. Holder man sig til alle separasjonsgrupper, faller det procentvis på de enkelte ansøkergrupper: Ansøkere: Ekteskapsvarighet (år): Barnetall: Minst Minst 20 6 Begge Mann eller hustru Begge efter 43,1» 43, 2 eller 44 Hustru Mann Tallene følger i det vesentlige hovedtendensen i forholdet mellem nye og gamle opløsningsformer. Dette gjelder imidlertid ikke hustrugruppen. hvor de ligger højest på mellemtrinene, middels ekteskapsvarighet og barnetall. Sammenligner man tallene for denne gruppe med tallene for felles

75 ansøkningsgruppene, finner man heller ikke nogen eller iallfall ikke nogen utpreget forholdsvis stigning i de høieste trin. Det samme vil man finne for skilsmissealderen, hvis man ser efter pit, tabellen side 314. Det ser ut som om de viktigste faktorer her er hustruens egen alder og barnetallet. I Mere alder eller i større familier synker altså antallet av hustruansøkninger like så sterkt som antallet av fellesansøkninger med stigende alder og stigende barnetall (og derigjennem praktisk talt også med stigende ekteskapsvarighet). Forskyvningen i forholdet mellem antallet av hustruansøkninger og antallet av mannsansøkninger ser man best ved å stille op de absolutte tall. Antall skilsmisser efter separasjon omhandlet i lovens 41, 42, 2net punkt., 44, 42. iste punkt., begjært av begjært av begjært av begjært av,,,...a..._,,...,...,, A, E k t e s k a p s man hu man hu man hu mankuvarighet (hr):nen. struen. nen. struen nen. struen. nen. struen minst alti Barnetall: minst I alt Det vil si alle undtatt de 11 som er nevnt i note 1 på side 317. De vesentligste avvikelser fra regelen om at hustruansøkningene blir forholdsvis sjeldnere med stigende alder er de lave tall i begynnelsestrinene, 35 års ekteskapsvarighet og 0 barn. Noget tilsvarende gjelder som for nevnt også for skilsmissealderen. Når hustruen er ganske ung, ekteskapet ganske kort eller barnløst, finner man atter forholdsvis hyppigere mannen som ansøker. Når det skal undersøkes hvorledes skilsmissehyppigheten forandrer sig med de forskjellige faktorer, alder, ekteskapsvarighet og barnetall, kan den bare bestemmes på enkleste måte, nemlig ved å sette antallet av skilte i procentforhold til antallet av gif t e. Dette kan bare gjøres årene omkring hver folketelling. Efter undersøkelsen omkring 1920 var det gjennemsnittlig pr. år 580 skilte Efter folketellingen i 1920 var det gifte kvmner. Dette gir 135 skilte pr gifte (1.35 o/ 00). I årene var det gjennemsnittlige antall skilte 840 og i 1930 antallet av gifte Det blir 176 skilte pr gifte (1.76 ob o). For alle grupper under ett er altså hyppighetstallet steget med 30 pct. i disse 10 år.

76 319 Nr. 4 og 5. 1/4 Som undersøkelsen omkring 1920 viste er hovedregelen den at hyppigheten synker med stigende alder, varighet og barnetall. I så henseende er det en sammenheng med det som blev fastslått foran for skilsmisseformene. De tallrike skilsmisser i moderne former er konsentrert pä', unge ekteskap mellem yngre ektefolk med ingen eller få barn. Det ser ikke ut til å være mange undtagelser fra regelen. En lett forklarlig undtagelse er det at hyppigheten er lav for ganske kortvarige ekteskap. Den er større for ekteskap som har varet i 47 år enn for ekteskap som har varet i mindre enn 4 år. En viss minstevarighet må jo et ekteskap gjerne ha, og så kommer separasjonsfristen til. Ordnes de skilte efter skilsmissealderen, viser det sig at hyppigheten s tiger med ekteskapsvarigheten. I allfall gjelder dette til op mot 35årsalderen. Dette kommer av at de varigere ekteskap er inngått i yngre alder. Og en stigning i vielsesalderen betyr, særlig i 20årsalderen, en forholdsvis sterk nedgang i skilsmissehyppigheten. De som gifter sig når de er 20 år har i de første år omtrent 3 ganger så stor skilsmissehyppighet som tredveåringene. Og selv når tyveåringene har 15 års ekteskap bak sig, har de dobbelt så stor hyppighet som tredveåringene efter 5 års ekteskap. Undersøkelsen omkring 1920 syntes dernest å vise at skilsmissehyppigheten atter begynte å stige med stigende vielsesalder, når denne begynte å nærme sig de 45. I all fall gjaldt dette når ekteskapet ikke hadde varet så lenge som 20 år. Den nye undersøkelse viser at dette i virkeligheten ikke er tilfelle. I tabellen på side 320 vil en finne at hyppighetstallet stiger fra vielsesalderen 2635 år til vielsesalderen 3645 år for de kortvarige ekteskap for alle barnetallsgrupper under ett. Men ser en på forholdet i de forskjellige barnetallsgrupper, synker hyppighetstallet i de allerfleste tilfelle. Da tallene ofte er små, kan en ikke vente å finne full regelmessighet. Den tilsynelatende stigning beror altså på at de fleste sentviede er barnløse og som folge derav har en høiere skilsmissehyppighet. Tabell 4 på side 320 viser derimot tydelig at barnløse ekteskap som har varet lenge er forholdsvis faste. Når ekteskapsvarigheten kommer op i over 20 år, da fruktbarhetstiden som regel er et tilbakelagt stadium, ligger hyppighetstallet i de fleste tilfelle lavere for barnløse enn for ektefolk med 1 barn. 2 De uoverensstemmelser, som skyldes at det ikke er barn, faller for en stor del bort når fruktbarhetstiden er over og de uoverensstemmelser som et barn kan bevirke veier tyngre. Jfr. tabellen side 516 i Stat. Medd. for 1923 hvor skilsmissealderen må beregnes ved å legge sammen vielsesalder og ekteskapsvarighet. 2 De absolutte tall er så små at sterke tilfeldige sprang i hyppighetstallene blir uundgåelige. Slår en sammen tallene for alle grupper med over 20 års ekteskapsvarighet, blir hyppighetstallene 105 for barnløse, 136 for 1barnsekteskap, 146 for 2barnsekteskap og 108 for 3barnsekteskap. Tar en ut de ekteskap som har varet i over 20 år og hvor hustruen var under 26 år ved vielsen, blir hyppighetstallene henholdsvis 180, 236, 221 og 148 (eller beregnet som gjennemsnitt av hyppighetstallene for de tre aldersgrupper 223, 249, 245, 155). Efter dette er hyppighetstallet højest i 1barnsgruppen.

77 Tabell 4. Årlig antall skilsmisser pr ekteskap. Ekteskapsvarighet (I VIII). Hustruens vielsesalder (a c). 0 barn. 1 barn. 2 barn. Med barnetall. 3 barn. 4 barn. Minst 5 barn. Alle. T. 12 år a. Under 26 år b. 2635» C. 3645» II. 35 år a. Under 26 år b. 2635» C. 3645» III. 610 år a. Under 26 år b. 2635» C. 3645» IV år a. Under 26 år b c. 3645» V år a. Under 26 år b. 2635» C. 3645» VI år a. Under 26 år b. 2635» C. 3645» VII år a. Under 26 år b. 2635» C. 3645» VIII. Minst 31 år a. Under 26 år b <( c )) A n m. : 0: betyr at det ingen skilsmisser er, : at det ingen ekteskap er.

78 321 Nr. 4 og 5. Tabellen på side 320 kan ikke likefrem sammenlignes med den tilsvarende tabell i forrige undersøkelse (Stat. Medd. 1923, side 518). Det er denne gang inndelt efter vielsesalder, mens det forrige gang var inndelt efter skilsmissealder. Grunntallene, folketellingenes opgaver over antallet av gifte, er dessuten mere fullstendige for 1930 enn for Allerede en betraktning av hyppighetstallenes bevegelse i de forskjellige aldersgrupper gir imidlertid reelle resultater. Nedenfor gis hyppighetstallene for kvinner og menn, fordelt efter skilsmissealderen, og deres procentvise forandring sammenlignet med forandringen i procenten av gifte og førgifte efter folketellingsopgavene. Alder. Skilte pr. år ( ) pr gifte 1930 (1920). Procentvis forandring i hyppighetstallet. Procentvis nedgang i det relat. antall gifte og forgifte. Kvinner. Menn. Kvinner. Menn. Kvinner. Menn Under 25 år (201) 168 (213) 103 i i » (209) 281 (195) 252 I 34.4 I » (186) » (169) 230 (197) f 4044» (162) (127) 142 (160) I ± (72) 99 (90) 124 I Minst (30) 30 I ± Den laveste aldersgruppe skiller sig tydelig ut overalt. Det er den eneste gruppe hvor skilsmissehyppigheten er gått ned. Og det er en gruppe hvor det relative antall personer som er eller har vært gift, er gått langt sterkere ned enn i de andre grupper. Det er sikkert en sammenheng her. Vielseshyppigheten blandt de yngste endrer sig sterkt med tidene. I gode år som forut for 1920 stiftes mange økonomisk mindre vel funderte ekteskap som løses forholdsvis lett. I mindre gode år, som i årene , er betenkelighetene større og de ekteskap som allikevel stiftes, forholdsvis fastere. En sammenligning med undersøkelsen i 1920 kan en også få på basis av de kombinerte varighets og barnetall sgrupper. Men tallene for 1920 må da rettes, idet ekteskap med uopgitt barnetall i folketellingen fordeles på barnetallsgruppene. Forholdsvis mange av disse falt nemlig på de yngste ekteskap. Da det vil være forholdsvis mange barnløse blandt disse uopgitte, er det foretatt to fordelinger, en (a) hvor alle er regnet som barn. løse, og en (b) helt forholdsmessig l. En får på denne måte to grensetall. Tallene blir til dels så små at en ikke kan slutte noget sikkert for den enkelte gruppe. Sikrest er det A, holde sig til gruppene med de fete tall. I disse grupper har det vært minst 10 skilsmisser pr. år i begge undersøkelser. En finner da at stigningen i hyppigheten vesentlig er begrenset Se Folketellingen 1920, sjette hefte, side 2* ff.

79 n n, n n ni Årlig antall skilsmisser pr ekteskap omkr og omkr Alle Ekteskapsvarighet. ekteskap. Ekteskap med barnetall: Minst år 35» 610» 1115» 1620» 2125» 2630» 31 el. flere ) 1920 f / a b a b a b a b a b a b a b a b til de middellange ekteskap med ingen eller et barn. Stigningen er således utvilsomt sterk i gruppene : 610 års ekteskap og 0 barn, 1115 års ekteskap og 01 barn. Når en kommer ned til de kortvarigere ekteskap, får imidlertid den fornevnte gruppe av ganske unge (hustruer med en skilsmissealder på under 25 år) en forholdsvis stor betydning. For å vise hvad dette betyr er det utfort en tilleggsberegning for 0 og 1 barns gruppene med en ekteskapsvarighet på 35, 610 og 1115 år med fordeling efter hustruens skilsmissealder. Det er bare tatt med aldersgruppene til 40 år hvor tallene er sikrest... n n n Antall skilsmisser pr. år og pr ekteskap. Ekteskapsvarighet Hustruens skilsmissealder. 35 år. 610 år år år 2529» barn. 1 barn. 0 barn. 1 barn. 0 barn. 1 barn i Ingen ekteskap her. 2 Øverste tall gjelder , nederste

80 323 Nr. 4. og 5 Det bekrefter sig at hyppigheten er gått sterkt tilbake i den laveste av aldersgruppene. Men forskjellen mellem varighetsgruppene faller bort. Når skilsmissealderen kommer op over 25, er det stigning over hele linjen. Stigningen finnes med andre ord ikke bare i de middellange, men også i de unge ekteskap med 0 og 1 barn, når en holder utenfor ekteskap hvor hustruen er under 25 år. Undersøkelsen omkring 1920 viste at skilsmissehyppigheten i de forskjellige liv sstillinger for en stor del er bestemt av om stillingene vesentlig er knyttet til byene eller til landsbygden. I gruppene transport, handel og annen omsetning finnes forholdsvis flest skilsmisser. Gårdbrukere og fiskere har derimot lav skilsmissehyppighet. De «frie erhverv», kunstnere, journalister, sakførere, læger m. v. finnes for en større del i byene og har en hoi skilsmissehyppighet. Det var i disse kretser at den moderne opfatning først holdt inntog. Omkring århundreskiftet var skilsmissehyppigheten langt høiere i disse stillinger enn i nogen av de andre.' Også sjømenn har naturligvis forholdsvis mange skilsmisser. De overgåes bare av hoteltjenerne og frie erhverv som selvstendige kunstnere og skuespillere. En helt noiaktig bestemmelse av skilsmissehyppigheten i de enkelte yrker er ikke mulig. Opgavene til skilsmissestatiotikken kontrolleres ikke så skarpt som opgavene til folketellingene. Det er derfor ikke til å undgå at en person av og til vil bli henført til et annet yrke i skilsmissestatistikken enn i folketellingen. Dette gjelder ikke så meget om den grovere inndeling i de 78 socialklasser når en ser bort fra håndverkerne og personer som lever av formues. inntekt (rentenister og pensjonister). Håndverkerne kan holdes utenfor. Grensene mellem håndverksdrivende og fabrikkdrivende og mellem håndverksarbeidere og fabrikkarbeidere er visstnok også ubestemte. En risikerer altså å trekke fra forholdsvis flere det ene sted enn det annet. Men da socialgruppene er store, kan denne feil neppe få nogen avgjørende betydning. Også gruppen formuesnydere er uskarp. En kårmann kan kalle sig kårmann, en annen forhenværende gårdbruker, en tredje (iallfall i skilsmissestatistikken) rett og slett gårdbruker. Når antallet i denne gruppe er steget fra 16 pr. år omkring 1920 til 40 pr. år omkring 1930, må dette for en del skyldes at tellingen er blitt nøiaktigere. Dette vil si at tallene for de aktive socialgrupper, særlig de selvstendig næringsdrivende og funksjonærene, skulde vært en ubetydelighet lavere i den forrige undersøkelse. Heller ikke dette får nogen betydning for de slutninger som kan trekkes fra tallene. Da alderen har stor betydning for skilsmissehyppigheten, bør det også tas hensyn til d e n siden aldersfordelingen er nokså forskjellig i de forskjellige socialstillinger. En behover imidlertid ikke ta med andre aldersgrupper enn de som har litt større tall. Helt noiaktig kan sammenligningen ikke bli for de enkelte aldersgrupper. Aldersgrupperingen er nemlig blitt forandret Se Stat. Medd. 1923, side 529.

81 i folketellingens livsstillingsstatistikk. I 1920 var gruppene 2529 år, 3039 år, 4049 år, 5059 år. I 1930 er det 2630 år, 3140 år, 4150 år, 5160 år. I skilsmissestatistikken har den gamle gruppering vært fortsatt. Dette har vesentlig betydning for aldersgruppen 2529 år. For alle livsstillinger under ett er det 37 pct. ferre gifte i alderen 2529 enn i alderen 2630 i Når de skilte i alderen 2529 settes i procentforhold til de gifte i alderen 2630, blir tallet derfor for lavt. Det tall, en får, må multipliseres med 1.2 for å kunne sammenlignes med tallet for Men multiplikatorens størrelse vil bli forskjellig for de forskjellige stillinger. Den vil bli storre i stillinger med høi typisk vielsesalder, som f. eks. hos de høiere funksjonærer, og mindre hvor vielsesalderen er lav som hos arbeiderne. Antall skilte menn pr. år pr gifte : Aldersgrupper: Alle aldersgrupper år år år år Selvstendig næringsdrivende arbeidende 32 Hoiere funksjonærer og fagfunksj. 238 Kontor og butikkfunksjonærer 226 Formenn og arbeidere Tar en hensyn til den nevnte unøiaktighet ved beregningen, tyder tabellen nærmest på at stigningen i skilsmissehyppigheten er nokså jevnt fordelt på alle socialstillinger. Det er en mulighet for at det ikke er nogen stigning blandt yngre højere funksjonærer og fagfunksjonærer. Fordelingen på de enkelte livsstillinger har imidlertid forandret sig sterkt i disse grupper. I 1920 falt således syvendeparten av hele antallet i aldersgruppen 3039 på de høiere funksjonærer, men i 1930 bare ellevteparten. Tallene for de enkelte livsstillinger er så usikre at det ikke er mulig å si noget om bevegelsen her. I de stillinger hvor skilsmissehyppigheten var nådd op i et særlig hoit nivå omkring 1920 ser det imidlertid ut til at stigningen er stanset. Hyppighetstallet (årlig antall skilte pr gifte) er således for hotelltjenere mot omkr. 1920, 916 for underordnede sjømenn mot omkr. 1920, 657 for chauffører mot 634 omkr Andre stillinger med hoie tall omkr er : teaterchefer, skuespillere 3 125, forfattere, kunstmalere, billedhuggere 1 098, musikere, sangere 1 042, handelsreisende 853, ingeniører 657, læger, tannlæger 567, advokater, sakførere 537, redaktører, journalister 506, kjørere, transportarbeidere 471. På den annen side er det yrkene på landsbygden som har de laveste tall: gårdbrukere og småbrukere 23, skogarbeidere 31, fiskere 33 og jordarbeidere 99. Multiplikatoren er for de enkelte grupper: 2630 år 1.18, , ,

82 325 Nr. 4 og 5. Drukkenskapsforseelser i 1. kvartal Nedgangen i tallene i forste kvartal er omtrent som vanlig i bygdene og i Oslo, men noget storre enn vanlig i byene utenfor Oslo. I kvartalet er det åpnet brennevinshandel i Larvik og Narvik. I begge disse byer er tallet steget sterkt (tab. 2). Tabell 1. Drukkenskapsforseelser i irene kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv Bygdene. 2. Byene , Oslo Byene utenfor Oslo Byer med lovl. br.omsetn Byer uten lovl. br.omsetn Byer med lovl. br.omsetn. 1 utenfor Oslo Bergen Trondheim Stavanger Drammen. 12. Kristiansand Fredrikstad Tonsberg,Sandefjord og Larvik Med Larvik og Narvik. 2 Uten Larvik og Narvik.

83 Tabell 2. Drukkenskapsforseelser i de enkelte byer kv kv. 1. kv kv kv. 1. kv. Halden _ Sarpsborg *Fredrikstad *Moss Son. 1 1 Helen. 1 Hvitsten. Drøbak *Oslo *Hamar. _ Kongsvinger Lillehammer *Gjøvik Hønefoss *Drammen Holmsbu. 1 1 *Kongsberg Svelvik Holmestrand *Horten Åsgårdstrand 1 1 *Tønsberg Sandefjord *Larvik Kragerø Langesund Stathelle. 1 Brevik., Porsgrunn, Skien. _ Notodden Risør.. 1 Tvedestrand *Arendal Grimstad Lillesand. 1 1 *Kristiansand Mandal Farsund. 3 Flekkefjord Sogndal. Egersund Sandnes _ Stavanger Skudeneshavn K opervik Haugesund *Bergen Florø. Ålesund Molde Kristiansund *Trondheim Levanger Steinkjer Namsos Brønnøy sund 1 2 Mosjøen 7 5 Mo _ *Bodo *Narvik Svolvær Harstad *Tromso Hammerfest Vadsø Vardø Byene * Betyr at byen har (lovlig) brennevinssalg. Tabell 3. Drukkenskapsforseelser i enkelte bygdegrupper kv kv. I. kv. 1. kv. 4. kv. 1. kv. Østfold. Vestfold. Aker Follo. Rest Akershus. Hed.mark, Opland Buskerud Telemark AustAgderRogaland Hordaland Møre.. Trøndelag NordNorge. Bygdene

84 327 Nr. 4 og 5. Salg og skjenking av brennevin, vin og ell i Byer og herreder fordelt efter den viktigste slags lokalhandel.', Byer Herreder $:1 Ta el 1. Salg og skjenking av brennevin. 2. Salg av brennevin 3. Salg og skjenking av vin 4. Salg av vin 5. Skjenking av vin f a. med ølsalg. b. uten ølsalg.. 6. Salg av alt slags ø Salg av øl undt. bokkøl 8. Skjenking av alt slags øl 9. Skjenking av øl undt. bokkol 10. Ingen rusdrikkhandel Tilsammen Det er ikke tatt hensyn til sesongbevillinger. 2 Herunder kommuner med bryggeri. 3 Herav 2 byer med innb. salg av alkoholsvakt øl. 4 Herav 1 by med innb. salg av alkoholsvakt ol. Herav har 9 salg av alkohols vakt ol. 6 Likeså 7. Byer med: I. Salg og skjenking av brennevin: Oslo, Hamar, Drammen, Tønsberg og Trondheim. II. Salg av brennevin: Fredrikstad, Moss, Gjøvik, Kongsberg, Horten, Larvik, Arendal, Kristiansand, Bergen, Bodø, Narvik og Tromso. III. Salg av yin: Byene under I og II undtagen Narvik, og dessuten Son, Drobak, Kongsvinger, Lillehammer, Hønefoss, Holmestrand, Åsgårdstrand, Sandefjord, Skien, Grimstad og Kristiansund. IV. Salg av alt slags øl: Byene under III og dessuten Halden, Sarpsborg, Hølen, Holmsbu. Svelvik, Stathelle, Porsgrunn, Tvedestrand og Stavanger. V. Skjenking av yin: Byene under III undtagen Moss, Kristiansund og Tromso og dessuten Halden, Hvitsten, Holmsbu, Porsgrunn, Molde, Mo og Svolvær. Herreder med: I. Salg av yin: Bærum (Akershus) og Vågan (Nordland). II. Salg a v alt slags ol: Rygge og Jeløy ( Østfold), Frogn, Nesodden, Ski, Oppegård, Aker, Bærum, Asker, Nittedal og Lillestrøm (Akershus), Brandval og Elverum (Hedmark), N. Aurdal og N. Land (Opland), Hurum (Buskerud), Borre, Sem, Nøtterøy og Tjøme (Vestfold), Hisøy (AustAgder), Laksevåg (Hordaland), Vågan (Nordland) og SørVaranger (Finnmark). III. Salg av alt slags øl undtagen bokkøl: Vestby, Nannestad og As (Akershus), Røyken (Buskerud). Skoger og Stavern (Vestfold) og Loppa (Finnmark). IV. Skjenking av yin: Rygge (Østfold). Ås, Oppegård, Nesodden, Vestby, Aker, Bærum, Asker, Hurdal og Feiring (Akershus). Ringsaker, Vinger, Elverum, Amot, Stange, Vang, Furnes ou StorElvdal (Hedmark). Lesja, Vågå, Lom, NordFron, SorFron, Øyer, Østre Gausdal, Vestre Gausdal, Fåberg, Fluberg, N. Land, N. Aurdal, Ø. Slidre, V. Slidre, S. Aurdal og Vang (Opland). Norderhov, Hole, Al, Hurum, Lier, Modum og Uvdal (Buskerud). Skoger, Borre, Stavern, Sem, Nøtterøy og Tjøme (Vestfold). Gransherad og Hjartdal (Telemark). Vikedal, Sauda, Lund og Sola (Rogaland). Kinsarvik, Ulvik, Granvin, Eidfjord, Voss, Vossestrand, Masfjorden, Samnanger og Os (Hordaland). Hornindal (Sogn og Fjordane). Opdal, Røros, Strinda og Tiller (SørTrøndelag). Vagan (Nordland). Gratangen (Troms) og Seam Varanger og Kvalsund (Finnmark).

85 Fylker. Sluttede konkursboer og akkordforhandlingsboer i o '; 4! Aktiva i alt Sluttet. Gjeld i alt Kr. Kr. Riket Bygder Byer Bygder. Østfold Akershus Hedmark Opland 20 i Buskerud Vestfold Telemark 10 1i AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre SorTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark B y e r. Østfold AkershUs Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark 5 AustAgder VestAgder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane Møre SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Riket Bygder Byer Konkursboer. Behandling innstillet efter lovens 20. o Aktiva og gjeld kjent. Aktiva eller gjeld Aktiva Gjeld ukjent. i alt. i alt. Antall boer Kr Kr a Akkordforhandlingsboe Aktiva i alt. Gjel( i alt Kr. Kr ! i ` S i i ! Kun boer hvor akkord er stadfestet. 2 De samlede omkostninger ved boenes opgjør v kr og herav kr salærer. 3 I 134 boer var omkostningene kr hvorz kr salærer. 4 Omkostningene var kr hvorav kr salærer.

86 329 Nr. 4 og 5. Tvangsauksjoner over fast eiendom i Opgaver over tvangsauksjoner blev for trykt i Statistiske Meddelelser for fem år ad gangen (se sakregisteret fra 1924). En tilbakegaende oversikt finnes i Statistikken over betalingsforholdene (N. O. S. VIII. 1920). For 1930 blev det ikke hentet inn opgaver. For de senere ar er det opgaver i Statistiske Meddelelser 1932, side 183 og 188 (for 1931), 1933, side 255 (for 1932) og 1934, side 179 (for 1933). For 1934 gjelder opgavene eiendommer som er begjært satt til auksjon i tiden '/ ,/ og som i tilfelle er solgt i 1933, 1934 eller folgende ar. Denne ordning er fulgt siden 1932 for å fa et skarpere billede av bevegelsen i tallene efter at lamekasselovene tratte i kraft 1. september er tallene Ott ned bade i bygdene og i byene: Antall endelig solgte eiendommer. Antall eiendommer som det blev begjært auksjon over....nnnn nn/,.n Pct. tilfelle hvor forfølgningen resulterte i endelig salg. n nn nn n n,...n..., Riket. Bygder. Byer. Riket. Bygder. Byer. Riket. Bygder. Byer Nedgangen i antallet av innkomne begjæringer er mindre i 1934 enn i Til tross for bedringen i kredittforhold og kjøpeevne 1 er salgsprocenten gått ned. Praktisk talt er nedgangen innskrenket til bygdene. Som tabellen, side 330, viser er den også særlig stor i et fylke som Hedmark hvor antallet av innkomne auksjonsbegjæringer er omtrent det samme som ifjor, mens antallet av solgte eiendommer er gått ned med nesten 40 pct. Derimot er procenten av solgte eiendommer som er overtatt av andre enn saksøkerne eller garanterende kommuner steget fra 21 til 29. Det er tendens til stigning i auksjonstallene i fiskeridistriktene fra Møre og nordover. I Nordland og Troms er endog antallet av solgte eiendommer steget adskillig i bygdene. En vesentlig del av eiendommene kjøpes tilbake av tidligere eier eller hans pårørende. Av de overtatte eiendommer som blev solgt av Hypotekbanken blev således eller 90 pct. solgt til tidligere eier eller hans pårørende. Det er tendens til stigning. Procenten var nemlig 78 i 1932 og 81 i Om boligbankene og kommunene se Statistiske Meddelelser 1934, side var nedgangen i antallet av solgte eiendommer på landet størst blandt småbrukene (eiend. på under 3 skyldmark). I 1934 er nedgangen sterkest blandt de større bruk. Antallet av auksjonsbegjæringer er endog steget litt blandt småbrukene. Dette henger for en stor del sammen med den ugunstige utvikling nordpå hvor det er forholdsvis mange småbruk. Procenten av solgte eiendommer som er kjøpt av andre enn saksøkerne eller garanterende kommuner er steget fra 24 til 26 for småbrukene, men fra 24 til 31 for de større bruk. Se Statistiske Meddelelser 1935, side 19 og 52.

87 Tabell. Tvangsauksjoner' over fast eiendom 2 efter begjæringer som kom til rettene i tiden 1/ "/ Landsdeler. Antall eiendommer soin det blev begjært auksjon over. Antall endelig 3 solgte eiendommer i alt. 4 Av eiendommer, endelig 3 solgt innen Vi 1935, blev solgt til: sak søkeren.' garan terende kommune. andre. Eiendommer som det blev begjært auksjon over i/ 1932 '/s Antall i alt. Herav endelig solgt. 5 Riket Bygdene: Alle eiendommer E. pa under 3 skyldmark » minst s Byene Bygdene fylkesvis: Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Byene fylkesvis: Østfold Akershus Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane Møre SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Hjemmelsauksjoner og auksjoner for konkursboer er ikke tatt med. 2 Herunder ikke skib. D. v. s. at salget er stadfestet av namsretten. 4 Tallene er delvis beregnet pa samme måte som for forrige år. Se Statistiske Meddelelser 1934, side 179, note 1. 5 For så vidt denne ikke var en garanterende kommune.

88 331 Nr. 4 og 5. Statsregnskapets kvartalsopgjør. Regnskap Bevilget Regnskap budgett. Aret kvartal kvartal. Pct kr kr. Pct kr kr. av bey. 309 A. Driftsutgifter Almindelige utgifter Det Kongelige Hus Regjeringen og Statsrådsekretariatet Stortinget og Statsrevisjonen Høiesterett Utenriksdepartementet Kirkedepartementet Justisdepartementet Socialdepartementet Handelsdepartementet Landbruksdepartementet Arbeidsdepartementet Finansdepartementet ' Forsvarsdepartementet Forskjellige utgifter Underskudd av statens forretningsdrift og fond Statsbanene Postvesenet : Telegrafvesenet : Kraftverkene og reguleringsanleggene Andre forretninger Fond B. Kapitalutgifter Til statens forretninger (anlegg) Avdrag pa statsgjelden ;ifter i alt (A I B) A. Driftsinntekter Ordinær skatt pa formue og inntekt Ekstraordinær formuesskatt Luksusskatt Arveavgift Tollintrader Laste og fyravgift Overskudd av Vinmonopolet og samlagene Avgift av brennevin og øl Tobakkstempelavgift Avgift av chokolade, alkoholfrie drikkev. m. v Bevertningsskatt Andre skatter og avgifter Sportler og gebyrer Refusjoner Inntekter av statsinstitusjoner Renter og aktieutbytte Forskjellige inntekter B. Kapitalinntekter Avdrag, bidrag m. v Statslånemidler itekter i alt (A I B) iftsoverskudd (H, driftsunderskudd ). I dgettoverskudd ), budgettunderskudd ) 5 E d Utgifter til statsgjelden kr I * Kapitalutgiftene dekkes dels av innbetalte bidrag, avdrag m. v., dels ved hjelp av driftsoverskuddet og resten ved statslånemidler. Budgettoyerskuddet gir direkte uttrykk for hvor meget mindre det er brukt av lånemidler enn budgettert.

89 ,1n11.1,, nn n 110 <4S t atistiske Me ddelel se r». Innhold: Offisielle månedsopgaver til belysning av den økonomiske situasjon herhjemme og i utlandet. Kvartalsopgaver over offentlige emisjoner, drukkenskapsforseelser, folkemengdens bevegelse og emigrasjonen m. m. Artikler om økonomiske og andre forhold. Tidsskriftet utkommer med 12 hefter om året i kommisjon hos H. Aschehoug & Co., Oslo. Abonnement kan tegnes på alle postkontorer og i bokhandelen. Pris 6 kr. pr. år. «Vareomsetningen med utlandet» utkommer i månedshefter, inneholdende detaljerte opgaver over mengden av inn og utførte viktigere varer. Abonnement kan tegnes på alle postkontorer og i bokhandelen. Pris: pr hefte kr. 0.60, pr årgang kr St atistisk År bok koster kr pr. årgang. Av efternevnte verker er Byråets beholdning meget lit e n. Man vilde være takknemlig for å få overlatt eksemplarer av disse årganger. Folketællingen 1835, 1845, 1855, 1865, 1900, VI hefte, 1910, I hefte. Folkemængdens bevægelse , , 1868, Sundhetstilstanden og medicinalforholdene , 1866, 1879, 1886 samt (3 hefter). Fiskeristatistik 1869, 1891, 1901, 1902, Fiskerforsikringen Tabeller vedkommende handel og skibsfart 1835, 1838, 1841, 1844, 1847, Handelsstatistik 1880, 1882, 1885, 1887, 1890, 1891, 1892, 1894, 1898, 1899, 1900, 1902, 1905 og særlig for årene 1911, 1912, 1913 og 1915 samt Skibsfartsstatistik 1871, 1886, 1890, 1891 samt Bergverksstatistik , , , Sparebankstatistik 1885, 1898, Fattigstatistik Fabrikstatistik Kriminalstatistik 1861, 1862, 1883, Kommunale finanser Beretninger om den økonomiske tilstand ved utgangen av aarene 1827 og 1835, samt i femaarene , , , , , , , , 2det bind. Jordbrukstællingen 1907, hefte 1 og 2. Statistisk Aarbok , 1890, 1901, 1902, 1905, 1906, 1907, 1908, 1913, 1918, Poststatistik 1857, 1866, 1881, Spedalske i Norge 1860, Private aktiebanker 1917.

90 SteenAe boktrykkeri Johannes 13jornstad A/S, Oslo.