STATISTISKE MEDDELELSER

Transkript

1 1935. Nr. 1. STATISTISKE MEDDELELSER. UTGITT AV DET STATISTISIKE CENTRALBYRÅ BULLETIN M ENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVÉGE INNHOLD I. Statistiske mdnedsoversikter. I. Aperçus mensuels. Pages. Side. Statistisk-okonoxnisk oversikt over Ant Situation eponomique, apereu de l'année Konjunkturtabeil Tableaux niensuels tbiedscipgavet innsendt til Bank- og Sparebinkinspeksj. Ira' p4vate norske aktie Banques privies par actions: Restuni des données mensuelles.. banker Pitinedsopgaver itinsendt til Bank- og Spare-Caisses d'épargne (les plus grandes): Résumé bankinspeksj. fra Stem sparebanker des données mensuelles Indice des prix de gros du Bureau Central Det Statistiske CentralbyriLs engrosprisindeks 69 de Statistique Leveomkostninger og detalbriser for desem- Omit de In vie, et prix de detail pour le mois 70 ber de dieenthre 1934 Viandes eontrôlées dans le niois de novemontrollen i november bre 1N Iftvandringen til oversjoiske land. 75 :migration vers les pays, transatlantiques. 75 Télégraphes et téléphones tie l'ttat: nombre Korrespondanse ved den norske Rikstelegraf des télégrammes et des communications ;. og Rikstelefoñ recettes.... PostveBenetS inntekter Recettes des postes 76 Tilvirkning av el Fabrication de la biere Tilvirkning av brennevin, gjterspiritus og 76 etyleter Fabrication de l'eau-de-vie, etc. II. II. Données différentes de statistique et Meddelelser og spesialartilder Hesten I Norge Handelsomsetriingen med forskjellige land ' november Skilsmisser i 1933 og Optjente bruttofrakter pnede konkurser og alskordforhandlinger 86 A Nettotilvekst av bebbelsesleiligheter kv articles spiciaux Recolte en Norvège en Mouvement du commerce avec les différents 79 pays en novembre Divorces en 1933 et Frets brats gages Faillites et coneerclats Pré -ventifs ouverts. Logetnents; acert4sernent net dans le %erne 87 trimestre OSLO I KOMMISSION HOS H. ASCHEHOTIG & CO Pris pr. irgang kr. 6.00, pr. hefte kr C 5 3de Argatig

2 "J41, r - 1,A "At, r 7, A, f It 't i,, t ',4-\,-, ',,'''. ),, \, v ' 1 / 1 ') Y,..,-,'Jf A --,,,,' \1r f \ : t 'A',, ( \,\ I 7 I '4 \ a y,, ' ',.' n ) ' S flç \t, ( t,a 4,) NA, 'I- V t11 ' A a t, ttk ' t,, iv 2

3 Nr. 1. Statistisk- økonomisk oversikt over Aret Verdenskonjunkturene. Den 21 september 1931 danner i to henseender et skille i efterkrigstidens økonomiske historie. For det første må man fra den dag regne med valutauroen som en faktor av avgjørende betydning for utviklingen. For det annet kommer fra det tidspunkt forholdet mellem de frie krefter i det økonomiske liv og de krefter som statsmaktene setter i gang ved forskjellige inngrep, inn i en ny fase. Den økonomiske politik får en stadig større betydning for utviklingen. I det år som er gått er man utvilsomt kommet et skritt videre mot roligere valutaforhold. De Forente Stater har i januar igjen gullfestet sin valuta, og innen #sterlingblokken» har de innbyrdes valutakurser i hele 1934 vært holdt konstante. Men forholdene er ennu ikke avklart for en endelig stabilisering, og truselen mot gullandenes stilling er stadig aktuell. Når det gjelder forholdet mellem inngrepene og de frie krefter i det økonomiske liv, er det intet omslag å merke har ikke vært preget av de store økonomisk-politiske begivenheter som Men systemene i de enkelte land er videre utbygget i I de fleste tilfelle har det ført med sig yderligere hindringer for den internasjonale vareomsetning. Blandt annet som følge av ulikhetene i den økonomiske politikk har bevegelsene vært uensartede i de forskjellige land. Stort sett er det 4 hovedtyper i utviklingen. Først har man gullandene, hvor krisetrykket i 1934 ennu hviler tungt. Det som særpreger den økonomiske politikk i disse land er handelsrestriksjoner og markedsreguleringer. Det er bare i pengepolitikken disse land har vært passive. De Forente Stater er det land hvor den økonomisk-politiske nyorientering er drevet lengst. Det gjelder valutapolitikken, industripolitikken og jordbrukspolitikken. Det må dog sies at resultatene ikke har svart til forventningene. Men man må på den annen side være klar over at det har weft en betydelig bedring fra bunnpunktet, og at selv om det har vært sterke svingninger, har tendensen vært rettet opover. Tyskland er det annet land hvor nydannelsene i den økonomiske politikk har vært utpregede. Utviklingen har vist en jevnt stigende kurve helt frem til sommeren Autarkipolitikken og gjeldspolitikken har imidlertid fort til store vanskeligheter, og siden sommermånedene har utviklingen vært svak. Den gruppe av land som utvilsomt har hatt den gunstigste utvikling er hvad man kan sammenfatte under laetegnelsen «sterlingblokken». Næsten

4 alle disse land har drevet en aktiv økonomisk politikk, men inngrepenes art og styrke har variert sterkt fra land til land. Men i motsetning til de to foregående land har det ikke vært tale om nogen radikal omlegning av det økonomiske liv. I motsetning til gullandene har det i sterlingblokkens land vært drevet en aktiv pengepolitikk. I de fleste av landene har denne politikk tatt sikte på å fremkalle en kredittutvidelse. Ved siden av inngrepene har også de rent politiske forhold spillet en rolle for utviklingen. Ingen av de store internasjonale problemer er lost i Krigsgjeldsspørsmålet er ennu uløst, og avrustningskonferansen er i årets løp brutt sammen. Spenningen mellem de enkelte land er heller ikke blitt mindre. Det er derfor nok konfliktstoff som kan sette sitt preg på utviklingen i inneværende år. På den annen side ser det ut som om de rent politiske forhold ikke lenger har den samme innflydelse på den økonomiske utvikling som for et par år siden Man skal i de følgende avsnitt gi en oversikt over den økonomiske utvikling i årets løp både for de forskjellige felter av det økonomiske liv og for enkelte av de viktigste land. Aret 1934 er det tredje år med usedvanlig lave Penge- og kredittmarkedet. rentesatser på de internasjonale pengemarkeder. Tross den stigende virksomhet er det ingen tendens til stramning på markedene. I London har riktignok rentesatsene gjennemsnittlig ligget højere i 1934 enn i 1933, men bevegelsen året har vært synkende. Fra 1.02 i januar er privatdiskontoen sunket til 0.45 i november. I New York, hvor den aktive kredittpolitikk selvsagt har preget markedet, er privatdiskontoen falt fra 0.56 i januar til 0.16 i november. Det er det laveste månedsgjennemsnitt som er notert. I de to foregående år har avstanden mellem rentesatsene på kortsiktige og langsiktige midler vært meget stor. I er denne forskjell blitt mindre, men ennu er ikke det lave rentenivå trengt helt igjennem kredittstrukturen. De sterkt stigende kurser på obligasjoner viser imidlertid at markedet innstiller sig på lavere satser også for langsiktige midler. I Storbritannia er således avkastningen av Consols i desember kommet under 3 pct. Seddelomløpet har vært Mere i 1934 enn i 1933 i de fleste land. I De Forente Stater, hvor kredittpolitikken har vært mest aktiv, er seddelomløpet gått op fra 5.3 milliarder i januar til 5.5 milliarder i november. Det er ikke mulig åt sammenligne med månedene før januar, fordi gullmynt tidligere blev regnet med i omløpstallet. For Storbritannia er det også en stigning. I november var seddelomløpet L 370 mill. i 1933 og L 380 mill. i I Tyskland har utviklingen gått i samme retning. Seddelomløpet var i november i de to år 5.6 og 5.8 mill. RM. Av andre viktigere land har Frankrike alt i alt hatt en liten nedgang. I de siste måneder av har imidlertid seddelomløpet ligget på omtrent samme højde som i tilsvarende måneder foregående Ar. I Nederland og Sveits er det også', en ned-

5 3 Nr. 1. gang, mens gullandene Belgia og Italia har hatt en svak stigning i seddelomløpet. De nordiske land viser alle højere seddelomlop i enn i Stigningen var efter novembertallene et par procent i Norge, 7 pct. i Danmark, bortimot 12 pct. i Finnland og ikke mindre enn 14 pct. i Sverige. Den opgang som man i de fleste land kan finne i seddelomløpet må ses i forbindelse med den økede virksomhet. Ikke noget sted har stigningen vært så stor at den kan tas som tegn på at en inflasjonsprosess er i gang. Sammen med stigningen i seddelomløpet er i flere land bankinnskuddene steget ikke ubetydelig. Denne bevegelse er imidlertid meget ujevn fra land til land. Viktige undtagelser fra stigningen er Storbritannia, Frankrike og Norge. Aktiemarkedenes utvikling har vært meget ujevn i de forskjellige land. Stort sett kan man si at kursene har ligget høiere i 1934 enn i Som ventelig er har Frankrike og Belgia heller ikke i denne forbindelse fulgt den almindelige tendens. Selv i de land som har hatt bedring fra 1933 til 1934 har utviklingen vært hoist forskjellig. Den jevneste stigning kan man finne i Storbritannia, Tyskland og Sverige. I Storbritannia steg aktieindeksen med små undtagelser hele året. i desember var den kommet op i 131 mot 118 i januar. For 1934 vil indeksen ligge Mere enn i noget annet år efter I Tyskland er det en stigning fra januar til mars, som følges av et fall frem til mai. Senere er indeksen steget fra 72 til 82 i september, for så å synke et halvt point til oktober. Også i Sverige har stigningen vært gjennemgående, men bevegelsen var i vårmånedene meget ujevn. Fra 72 i januar steg indeksen med enkelte uregelmessige bevegelser til 83 i desember. I de Forente Stater har utviklingen vært hoist uregelmessig, med ikke mindre enn 4 topper i løpet av året. Fra juni til september er det en tydelig nedgang fra 81 til 76. I november er indeksen igjen oppe i 80. Stigningen er fortsatt i desember. Frankrike representerer landet med det jevnt synkende aktiemarked. Aktieindeksen er fra 212 i januar sunket temmelig jevnt til 158 i november. Valutamarkedet. Valutaforholdene har vært betydelig roligere i 1934 enn i de foregående 3 år. Det har ikke vært nogen egentlig ny overgang til papirvaluta. Tsjekkoslovakia nedskrev i februar sin valuta med 16 pct., men har fortsatt som gullvalutaland med denne nye paritet. Italienske lire har mesteparten av året ligget et par pct. under pari. I desember blev det innført strenge valutarestriksjoner, men gullstandarden. er ennu ikke definitivt opgitt. Riksmark har også vært svak i sommermånedene, men i september er kursen igjen oppe i pari. Tysklands omsetning med utlandet blir nu for en stor del regulert gjennem clearings. Et skritt mot stabilere forhold er det at dollar i januar 1934 igjen er knyttet til gullet efter en verdi av pct. av den gamle paritet. I slutten av 1933 var det flere land som holdt en konstant pundkurs. I 1934 har dette vært meget mere utpreget. Man kan med god grunn snakke

6 om en sterlingblokk. Foruten de egentlige pundland hører Norge, Sverige, Danmark, Finnland, Estland og Portugal til denne gruppe. Alle disse land har altså hatt et fast innbyrdes valutaforhold. Bevegelsen i disse valutaer forhold til gullvalutaene kan karakteriseres med pundkursen regnet i gull. I desember 1933 lå, pund i Paris i Med undtagelse av april var det et stadig fall i kursen ut oktober. Noteringen var da kommet ned i 74.57, d. v. s. at pundets depresiering i forhold til gull var temmelig noiaktig 40 pct. I midten av desember var kursen igjen steget litt til Selv om dollar fra januar har vært knyttet til gullet, har det vært plass for en ikke helt ubetydelig svingning i franc-dollarkursen. Den var efter Parisernoteringen i januar 16.06, men falt i februar til I månedene mars juli svinget den mellem og Det var så en nedgang til i september, men senere har kursen igjen tatt sig op. I midten av desember var den Prisbevegelsene har vært mindre utpregede 1934 enn i Prisnivået. nogen av de foregående 3 år. Gjennemsnittlig vil prisene ligge høiere i 1934 enn i 1933, men stigningen vil ikke bli stor. Gullandene skiller sig her ut fra den almindelige tendens, idet prisnivået i disse land vil ligge lavere i 1934 enn i Fra måned til måned er bevegelsen meget vanskelig bedømme. Det er ingen klar entydig linje i utviklingen. I de siste måneder av 1933 var prisbevegelsen ubestemt. Prisindeksen var stigende i Tyskland og Frankrike, fallende i De Forente Stater og i Storbritannia. I 1934 har stigningen vært størst i De Forente Stater og Tyskland. I det første land viser Bureau of Labour's engrosprisindeks en temmelig jevn stigning fra 72 i januar til 78 i september. Det er det Meste månedstall siden desember I oktober og november har indeksen ligget på 77. Uke- og dagsprisindeksene viser at bevegelsen har vært mere ujevn for de mest konjunkturømfindtlige varer. De karakteristiske data for Fisher's ukeprisindeks er gjengitt i tabellen på næste side. Bevegelsen er enda tyde- Indekstall f or engrospriser p= x 4) c' -.--z ce,xi pi, ''' al % 'z l..,7,7. a'. ;=., ti, 'Dx. 8 t; z. 4) Norge Sverige Danmark Storbritannia Tyskland Frankrike De Forente Stater A n m. Basisår 1913, med undtagelse av De Forente Stater (basisår 1926).

7 5 Nr. 1. Ukeprisindekser i Jan. April.' November. Desember. 1. uke 4. uke 1. uke 2. uke 3. uke 4. uke 1. uke 2. uke 3. uke 4. uke De Forente Stater (Fisher). Tyskland (Stat. Reichsamt) Frankrike (Stat. é'.... Storbritannia (Fin. Times).. Sverige (Sv. Fin. T.) Regnet i gull. ligere for Moody's dagsprisindeks. Denne indeks stiger raskt i januar for st å falle ut april. Det er så, igjen en stigning til slutten av august. Denne stigning kan til dels ses i forbindelse med utsiktene til et redusert hostutbytte av enkelte viktige varer. Efter 2 måneders fall begynner indeksen igjen å ta sig op i november. Ved utgangen av året ligger indeksen på 156 mot 126 ved årets begynnelse. I Tyskland er også prisutviklingen svak til april. Engrosprisindeksen var da kommet ned i 95.8 mot 96.3 i januar. Siden er indeksen steget til i november. Prisbevegelsen i Storbritannia har vært mindre enn i disse to land. Mellem høieste og laveste månedsindeks i 1934 er det ikke større avstand enn 3 pet. Året 1934 gikk inn med en stigende prisbevegelse. Fra februar til mai falt imidlertid engrosprisindeksen (Board of Trade) fra til Sommerstigningen bragte i august igjen indeksen op i Senere har det vært en svak tilbakegang. Omtrent den samme bevegelse går igjen i Danmark, bare med den undtagelse at det her ikke har vært noget tilbakeslag i høstmånedene. Derimot har hverken Norge eller Sverige den karakteristiske, om enn svake nedgang i vårmånedene. Indeksen stiger i begge disse land praktisk talt ubrutt til oktober. For Norge har det senere vært et par points nedgang, mens indeksen i Sverige i november er gått et point op. Et ganske annet billede gir prisutviklingen i gullandene. Her har prisnedgangen fortsatt fra måned til måned i hele Tar vi Frankrike, var prisnivået stigende i slutten av Fra 407 i desember sank indeksen til 405 i januar. Siden er det en jevn nedgang til 357 i oktober. Den samme bevegelse i 1934 har Belgia, mens Nederland ikke har hatt nogen fortsatt nedgang siden halvårsskiftet. Den industrielle verdensproduksj on nådde bunn- Verdensproduksjonen. punktet under krisen i juli Indeksen for verdensproduksjonen var da kommet ned i 69 ( ) efter et næsten ubrutt fall fra 112 i juli Siden juli 1932 har verdensproduksjonen i store trekk vært stigende. Men stigningen har

8 ikke ph nogen måte vært så jevn som fallet fra 1929 til Ikke mindre enn 3 ganger er opgangen blitt avbrutt av kraftige reaksjonsperioder. Den forste stigningsperiode varte til november Det var sa et fall frem til mars Som folge av den næsten eksplosive utvikling i De Forente Stater steg verdensproduksjonen meget sterkt i de følgende måneder. I juli 1933 var verdensproduksjonsindeksen kommet op i 92. Da produksjonstakten senere sank i De Forente Stater, kunde det hoie nivå ikke holdes. Produksjonsindeksen sank da også utover høsten til 84 i november. Til tross for den sterke tilbakegang ligger indeksen betydelig Mere enn ved forrige bunnpunkt i mars. I de forste måneder av 1934 stiger verdensproduksjonen sterkt. I april måned når indeksen op i 96, som er et nytt toppunkt, 2 pct. over gjennemsnittet for et Ar som Indeksen ligger ennu i mai på 94, men fra juni er nedgangen tydelig. Den varer til september, da produksjonsindeksen er nede i 86. Dermed stanser nedgangen, og produksjonsnivået bedres efter hvert. I oktober er indeksen oppe i 87. I de siste måneder av året ligger produksjonen antagelig på omtrent samme nivå som i tilsvarende måneder av Ser man derimot årene under ett, vil det bli en ikke ubetydelig stigning i verdensproduksjonen fra 1933 til Fra 1932 til 1933 steg verdensproduksjonen med 14 pct. Stigningen blir dog ikke så sterk fra 1933 til 1934, men på grunnlag av de foreløbige tall kan man slutte at fremgangen antagelig vil dreie sig om 8 pct. Produksjonsindekser = 4 'an 4) 00, a,6 774 fr.,.:1-..,.., ce --, g,,..,--,,, bi,, -1 4Z p.., (1) 4.;,..,4 C ;. Tyskland Belgia Frankrike Norge Storbritannia... Sverige Japan De Forente Sater Verdensproduksjon.eni Efter Wierteljahrshefte zur Konjunkturforschung». Den utpregede rytme i verdensproduksjonen skyldes først og fremst produksjonsutviklingen i De Forente Stater. Produksjonsindeksen var her i mars 1933 nede i 54 (1928 =, 100). Den stiger så meget raskt til 90 i juli, for efter hvert å synke til 66 i november. Fra dette tidspunkt begynner en

9 7 Nr. 1. ny stigningsperiode, som i mai 1934 bringer indeksen op i 78. Så følger en gradvis nedgang til 64 i september. I de siste måneder av året har det igjen vært en bedring, og indeksen ligger atter litt høiere enn i de tilsvarende måneder i Ser man årene under ett, er bedringen i De Forente Stater fra til forholdsvis ubetydelig. En ganske annen produksjonsutvikling har Tyskland. Fra august 1932 stiger produksjonsindeksen praktisk talt uten avbrytelse til juli Indeksen er da kommet op i 90. I høstmånedene er det også her en tilbakegang, men produksjonsindeksen ligger stadig betydelig høiere enn ved årets begynnelse. Totalopgangen fra 1933 til 1934 dreier sig om næsten 25 pct. Storbritannia kan produksjonen bare følges fra kvartal til kvartal. Også her er det forholdsvis jevn økning med en praktisk talt ubrutt stigning frem til 2. kvartal Produksjonsindeksen er da oppe i 104 mot 92 i 2. kvartal I 3. kvartal 1934 er indeksen gått tilbake til 100, men da denne indeks ikke er sesongrenset, kan nedgangen vesentlig tilskrives vanlig sesongbevegelse. Under ett vil produksjonen i 1934 ligge et høiere nivå enn i noget tidligere år, 1929 undtatt. Av andre land hvor det ikke har vært noget egentlig tilbakeslag siden vårmånedene kan man merke sig Japan, Sverige og, som det vil fremgå av et senere avsnitt, Norge. I Japan er den sterke industriutvikling fortsatt også i Produksjonsindeksen er i juni kommet op i 156 mot 137 i gjennemsnitt for Det er imidlertid her spesielle forhold som spiller inn, idet man må regne med en sterk industrialiseringstendens. Av storre konjunkturell interesse er utviklingen i Sverige. Produksjonen lå her i bare 3 pct. høiere enn i bunnåret Fra midten av 1933 stiger imidlertid industriproduksjonen meget sterkt. Produksjonsindeksen går således op fra 82 i juni til 97 i desember. I 1934 fortsetter stigningen, og indeksen er i september oppe i 108 og i november i 110. Den ligger da allerede flere procent over gjennemsnittet for For året 1934 under ett vil produksjonen med en stigning på 23 pct. fra 1933 bli større enn i noget tidligere år. En annen type av produksjonsutvikling representeres av Frankrike. Produksjonen steg ikke ubetydelig fra 1932 til Produksjonsindeksen toppet i juli med 88. Siden har det vært en ubrutt nedgang som i oktober har bragt indeksen ned i 75. For året vil produksjonen komme til å ligge på et nivå, midt imellem nivået i 1932 og i Av gullandene har Belgia og Nederland nogenlunde tilsvarende utvikling, mens Italia også i 1934 har en stigende produksjon. For enkelte land er produksjonsindeksen delt op på produksjonsmiddelindustri og forbruksvareindustri eller på typisk kapitalproduserende industrier og konsumsjonsvareindustrier. I tabellen side 8 er denne opdeling gjengitt for Tyskland, Frankrike, De Forente Stater og Storbritannia. Forskjellen i utviklingen har ikke vært så stor som i de foregående år.

10 ; ce bb Tyskland ( ). Produksjonsmiddelindustri.. Forbruksvareindustri Herav: Tekstilindustri Frankrike ( ). Jern- og metallindustri Tekstilindustri De Forente Stater ( ). Produksjonsmiddelindustri Forbruksvareindustri Storbritannia ( ). Jern- og stålindustri Tekstilindustri ,11nnnn Ser man på tallene over produksjonen av enkelte viktige produksjonsmidler som kull, jern og stål, vil man finne en sterk stigning for Månedlig gjennemsnittsproduksjon i 1000 tonn kvartal. 2. kvarta1.13. kvartal. Kull Rujern. Stål Foreløbige tall. Arbeidsledigheten var i 1932 højere enn i noget Arbeidsledigheten. annet tidligere år. I 1933 var det en tydelig tendens til bedring. I de fleste land ligger gjennemsnittet for 1933 under tallene for Sterkest var nedgangen i Tyskland og Storbritannia. Blandt de land hvor arbeidsledigheten fortsatt steg i 1933 kan foruten de fleste av gullandene merkes Norge og Sverige. I 1934 har bedringen fra 1933 fortsatt, når man ser arbeidsledigheten i verden under ett. Også i dette år har imidlertid utviklingen vært svært ujevn i de forskjellige land. I Tyskland har nedgangen vært meget sterk. Antallet av registrerte arbeidsledige er gått ned fra 3.7 millioner i november 1933 til 2.4 millioner i november Storbritannia har også en klar tendens nedover, selv om den ikke har vært så sterk som i Tyskland. Antallet av arbeidsledige, som i november 1933 var 2.3 millioner, er i november 1934 gått ned til 2.1 million. I De Forente Stater har det også vært en nedgang, selv om den ikke har vært sterk. Antallet av arbeidsledige er omtrent det samme, men fagforeningsprocenten viser en bedring fra 22.0 i oktober 1933 til 20.0 i oktober 1934.

11 9 Nr. 1. Antall arbeidsløse i jan. nov. jan. nov. jan juli. nov. jan juli. nov. jan juli. nov. Tyskland Storbritannia Polen Italia Frankrike Nederland , Norge S ver ' ci 7-f I lg- * * 1 II i 88 D anmar k I j I 7 II Finnland De Forente Stater Beskjeftigelsesindeks for industrien i Ikke medregnet de som er beskjeftiget i arbeidstjeneste. 2 Gjelder september; teptember 1933: Gjelder oktober; oktober 1933: Gjelder september; sepsember 1933: Gjelder oktober; oktober 1933: Gjelder oktober; oktober 1933; 18. I Antall ledige fagforeningsmedlemmer, II Arbeidskontorene. Sverige: Arbeidssøkende besatte plasser. Danmark: Registrerte arbeidssøkende. 8 Gjelder oktober; oktober 1933: Gjelder oktober; oktober 1933: Gjelder oktober; oktober 1933: 133. " Gjelder oktober; oktober 1933: Gjelder september; september 1933: 78. Av de nordiske land kan både Sverige og Finnland opvise en meget sterk nedgang i antallet av arbeidsledige. For Sveriges vedkommende har det vært en nedgang i antallet av hjelpsøkende arbeidsledige fra i november 1933 til i november Relativt kan Finnland opvise den sterkeste nedgang i arbeidsledighetsantallet. Antall registrerte arbeidsledige er nemlig gått ned til under det halve fra oktober 1933 til oktober Nedgangen har i begge disse land vært betydelig sterkere enn i Norge. Sammenligner man imidlertid med 1929, er forskjellen ikke stor. Danmark har også hatt en markert nedgang fra sommeren 1933 til sommeren I slutningen av året er imidlertid arbeidsledigheten steget mere enn hvad sesongen skulde tilsi. For november lå arbeidsledighets procenten ennu litt Mere i 1933 enn i Mot denne bedringstendens i en rekke av de viktigste land er det en tydelig forverrelse av situasj onen i gulland som Frankrike og Belgia. Stigningen er imidlertid ikke sterk nok til å forstyrre det billede av bedring som tallene i de andre land har gitt.

12 Den tendens til utjevning av prisforskjellen mellem jord- Jordbruket. bruksprodukter og andre varer som gjorde sig gjeldende i 1933 har fortsatt med øket styrke I Dette fremgår av folgende tabell: Land. Procentvis forandring fra okt til okt Jordbruksvarer. I Alle varer. Procentvis forandring fra okt til okt Jordbruksvarer. I Alle varer. Tyskland Canada De Forente Stater Finnland Ungarn Italia ± ± ± ± 0.2 I enkelte land er utjevningen en folge av statens inngrep, men den skyldes også en selvstendig stigningstendens i prisene på landbruksprodukter. For alle produkter undtagen for poteter var mengdeutbyttet dårligere i 1934 enn i Dette skyldes dels at det dyrkede areal, som folge av statenes jordbrukspolitikk, er gått ned og dels den dårlige host. I flere land i Mellem-Europa var det en sterk tørke siste sommer, og i U. S. A. ødela tørken avlingen på store arealer. Antall land Gjennemsnitt i pct. av Ilvete: Europa' 27 Nord-Amerika.. 3 Total 2 41 Mill. tonn Mill. tonn Mal. tonn Rug: Europa' 23 Total Bygg: Europa' 26 Nord-Amerika.. 2 Total' Havre: Europa' Nord-Amerika... 2 Total Mais, total Poteter, total Bomull, total Eksklusive U. S. S. R. 2 Eksklusive U. S. S. R., China, Argentina og en rekke mindre land.

13 Nr. 1. Tross det dårlige mengdeutbytte er jordbrukernes inntekter allikevel oket som følge av prisstigningen. Stort sett er derfor forholdene i jordbruket i 1934 betydelig lettere enn i tidligere år, selv om det også her er store forskjeller fra land til land. Det opsving som har gjort sig gjeldende i produk- Verdenshandelen. sjonsvirksomheten i forskjellige land siden 1932, har fortrinsvis konsentrert sig til de innenlandske markeder. Eksportvirksomheten har ikke fulgt med i utviklingen. I handelen mellem landene har det derfor ikke vært nogen tilsvarende tegn til opsving. For 1934 vil verdien av verdenshandelen beregnet i gulldollar ikke bli høiere enn i Forskjellen vil imidlertid ikke bli av nogen betydning. Mens verdenshandelens verdi i 1933 i gulldollar kan settes til 24.4 milliarder, kan den for 1934 foreløbig beregnes til 23 milliarder. I forhold til toppåret 1929 er det ikke mere enn 34 pct. Nu er gullverdien sterkt influert av den stigende gullpris. Søker man å beregne kvantummet av verdenshandelen, blir resultatet noget gunstigere. Bunnåret blir da Fremgangen til 1934 dreier sig imidlertid ikke om mere enn et par procent. For 1934 under ett kan man regne med at mengden av verdenshandelen vil være omtrent 76 pct. av mengden i Verdenshandelen i millioner dollar. Innførsel. Utførsel. I alt Relative tall ' Beregnet. Fra måned til måned er tallene for verdenshandelen vanskelige å bedomme. I siste halvår av 1933 var det en jevnt stigende tendens i verditallene. Selv om det vanligvis er en stigende tendens i høstmånedene, var det håp om at stigningen skulde innlede et omslag i verdenshandelen.

14 Verditallene falt imidlertid igjen ganske sterkt i januar. Efter et lite opsving i mars har tendensen igj en vært fallende, inntil høstbedringen setter inn. Fra 1746 mill. gulldollar i juli er verdenshandelen steget til 1940 mill. gulldollar i oktober. Disse bevegelser er imidlertid sesongpregede. Det er derfor vanskelig å isolere nogen klar tendens i tallene. For å vise det aktuelle forløp har man i følgende tabell stillet op verditallene i gulldollar for verdenshandelen for de ti første måneder av 1933 og Verdenshandelen i gulldollar. Foreløbige tall Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober Mill. Mill For de enkelte land har utenrikshandelen ikke vært så stabil som for verdenshandelen under ett. En sammenligning mellem tendensen i de forskjellige land er imidlertid meget vanskelig, både fordi landene har forskjellige sesongbevegelser og på grunn av valutabevegelsene. For å få et inntrykk av utviklingen har man i folgende tabeller stillet sammen tall for innførselen og utforselen i en rekke land, både uttrykt i landenes egen valuta og omregnet i gulldollar. Regnet i landenes egen valuta har bevegelsene gjennemgående vært større enn regnet i gulldollar. For innførselstallene er bevegelsen jevnere enn for foregående år. Regnet i nasjonal valuta viser tabellen en stigning i alle de land som er tatt med undtagen i Frankrike og Nederland. For De Forente Stater vil tallene for Aret 1934 ligge over tallene for 1933, men i høstmå,nedene helt til november har innførselen vært mindre i 1934 enn i tilsvarende måneder Regnet i gullverdier blir det De Forente Stater, Frankrike og Nederland som har hatt nedgang. I Tyskland er stigningen meget svak. Tydelig er den i Storbritannia, Sverige og Finnland.

15 Millioner Norge Sverige Danmark Finnland Storbritannia Tyskland Nederland Frankrike De Forente Stater Japan Kr. Gulldoll. Kr. Gulldoll. Kr. Gulldoll. Mark Gulldoll. Gulldoll. RM Gulldoll. Giilden Gulldoll. Frc. Gulldoll. Gulldoll. Yen Gulldoll ' Foreløbige tall. Utførsel. Millioner. t; o ca ce he-1 al 4.; pb4 o Norge Sverige Danmark Finnland Storbritannia Tyskland Nederland Frankrike De Forente Stater Japan Kr. Gulldoll. Kr. Gulldoll. Kr. Gulldoll. Mark Gulldoll. Gulldoll. RM Gulldoll. GUlden Gulldoll. Frc. Gulldoll. Gulldoll. Yen Gulldoll ' Nr: 1. Innførse 1. Foreløbige tall.

16 For utførselstallene har bevegelsen ikke vært så jevn. Avtagende har utførselen vært i Frankrike, Nederland og Tyskland. Regnet i gullverdier er det også nedgang for De Forente Stater, men uttrykt i aktuelle dollar ligger utførselstallene i 1934 betydelig over tallene for tilsvarende måned foregående år. Det er en meget betydelig stigning i utførselen utover høsten. I Storbritannia og i de nordiske land er utførselen regnet i egen valuta steget. I Storbritannia, Norge og Danmark har stigningen ikke vært så sterk som depresieringen, så gullverdien har ikke fulgt med i stigningen. Som tidligere sagt er det meget vanskelig å trekke sammenligninger mellem tendensen i de forskjellige land. Det ser imidlertid ut som om stigningstendensen fortrinsvis er å finne i land med depresiert valuta. Aret 1934 har utvilsomt for verdenskonjunkturene under Sammendrag. ett vært et bedre år enn Industriens produksjon er steget, jordbrukernes kjøpekraft er øket, og selv mengden av verdenshandelen har V ært litt større enn foregående år. Arbeidsledigheten er betydelig redusert i løpet av året. Men selv om man kan foreta en slik generell opsummering, er det meget vanskelig å komme til en kvantitativ vurdering av fremgangen i verdenskonjunkturene. Utviklingen i de enkelte land er så forskjellig at gjennemsnittstall mister en stor del av sin verdi. Det er derfor nødvendig å holde sig til flere hovedtyper i utviklingen. Mest ensartet har utviklingen vært i gullandene. I disse land var krisetrykket i 1934 sterkt. Deflasjonsprosessen har fortsatt. Det synes tydelig i priser og verdier. Produksjon og omsetning har også avtatt. Det viktigste gulland er Frankrike. Produksjonsindeksen i dette land. er sunket fra måned til måned hele For 1934 blir produksjonsmengden omtrent 7 pct. mindre enn for Prisene er også sunket hele året. Det samme gjelder aktiekursene. Som ventelig er, har arbeidsledigheten. steget. Praktisk talt alle de mål man bruker for å karakterisere den økonomiske utvikling tyder således på en fortsatt kriseutvikling i Frankrike i I De Forente Stater faller utviklingen i 1934 i 3 perioder. Konjunkturbedringen fra slutten av 1933 fortsetter helt til april Fra mai av blir imidlertid nedgangen tydelig, og den fortsetter helt til september. Både i oktober, november og desember har konjunkturbevegelsen igjen vært i gang opover. Regnet fra siste kvartal 1933 til samme kvartal 1934 er fremgangen i De Forente Stater ubetydelig. Konjunktursituasjonen er derfor dårligere enn den var i vårmånedene. Som et resultat av den amerikanske jordbrukspolitikk har arealene for viktige produkter vært redusert i Da tørken i sommermånedene ødela avlingene i store distrikter, var høstutbyttet i De Forente Stater i 1934 mindre enn det har vært i en lang rekke år. Da imidlertid jordbruksprisene er steget sterkere enn mengdene er avtatt, er jordbrukernes inntekter under ett steget.

17 15 Den økonomiske politikk i De Forente Stater har vært meget omfattende, men den har ikke kunnet gjøre ende på arbeidsledighetsspørsmålet. Antall arbeidsledige i høstmånedene anslås i 1934 til omtrent det samme som i Tyskland er det land som har drevet autarkipolitikken lengst. Innenlandskonjunkturene har ført med sig en stor nedgang i arbeidsledigheten. Produksjonen er også steget kraftig helt frem til sommeren 1934, men mens bedringen i arbeidsledigheten har fortsatt hele 1934 ut, har utviklingen industriproduksjonen vært svak i 2net halvår av I flere industrier har råstoffmangelen vært meget følbar. Det er meget interessant å se at finansieringen øiensynlig har kunnet foregå uten at det hittil har vist sig nogen inflasjonsvirkninger. Prisnivået er riktignok steget hele året, men indeksen er bare gått op fra 96 i januar til 101 i oktober. Pengemengden er også steget, men ikke på nogen måte nogen faretruende grad. Det samme gjelder banktallene. Den utviklingstype som har den største interesse som sammenligningsgrunnlag for de hjemlige forhold er den man finner i sterlingblokkens land. I Storbritannia har fremgangen fra bunnpunktet vært meget jevn. Selvom det ikke er nogen hoikonjunktur, arbeider næringene under lettere forhold. Gjennem tollpolitikken og støttepolitikken er det innenlandske marked utbygget. Bemerkelsesverdige er bygningskonjunkturene. Således har boligbyggingen vært omtrent gang til så stor som i Industriproduksjonen er også steget sterkt. I iste halvår var produksjonstakten bare nogen procent under Virksomheten var litt mindre i 2net halvår, men under ett er det siden 1928 bare et eneste år som har en større industriproduksjon enn Bedringen i arbeidsledigheten har også vært jevn, selv om antall arbeidsledige ennu absolutt sett er stort. Utenrikshandelen er også steget, og opgavene over den innenlandske omsetning tyder på større livlighet. Selv om prisnivået i 1934 gjennemgående ligger litt høiere enn i 1934, har opsvinget i 1934 ikke vært kombinert med en stigning i prisene. Indeksen ligger omtrent på samme nivå ved begynnelsen og slutten av året. Det har derfor heller ikke vært større bevegelser i verditallene. Seddelomløpet er gått noget op, men bankenes innskudd og utlån har ikke fulgt med opover. Pengemarkedet har vært meget rummelig og rentesatsene lave. Rentesenkningen har også gjort sig sterkt gjeldende på obligasjonsmarkedet. Det rummelige pengemarked har muliggjort enkelte utenlandske konverteringsoperasjoner og nyemisjoner. Det er meget viktig å merke, fordi det er de første tegn til en internasjonal kapitalbevegelse efter krisen. Særlig stor interesse har utviklingen i Sverige. Både industrien og jordbruket har en annen opbygning i Norge enn i Sverige, som heller ikke er så avhengig av naturbestemte næringer som fiske og hvalfangst. Allikevel finner man ikke få likhetspunkter i utviklingen i de to land. Det er imidlertid den forskjell at fremgangen utvilsomt har vært sterkere i Sverige.

18 1935. fl 16 Det er i det hele tatt ikke mange land som har arbeidet sig så godt ut av krisen som dette land. Det er også den forskjell at verdien av kredittstørrelsene i større utstrekning har fulgt med i opsvinget. Det usedvanlig rummelige pengemarked i Sverige viser tydelig denne forskjell. Disse forhold oker sterkt de økonomiske muligheter for en fortsatt ekspansjon. Produksjonsopsvinget har vært meget sterkt i Sverige fra 1933 til Det dreier sig om ikke mindre enn 23 pct., og det betyr at produksjonsmengden i 1934 blir større enn i noget tidligere år. Sammen med produksjonsøkningen er det foregått en kraftig nedgang i arbeidsledigheten, som er redusert ned mot halvparten av hvad den var i foregående år. Alle opgaver over handel og omsetning viser en sterkt økende aktivitet. Utenrikshandelen er således steget meget sterkt. Det gjelder særlig eksporten. Det er ikke mulig å peke på nogen enkelt årsak til konjunkturopsvinget i Sverige. Det har vært ført en meget aktiv krisepolitikk, men stigningen i eksporten viser at fremgangen ikke er lokalisert til det innenlandske marked. Men selvsagt har de store offentlige arbeider som er satt i gang i Sverige bidratt til å øke virksomheten både direkte og indirekte. Til offentlige arbeider og kriseforanstaltninger er det i de to siste år bevilget over milliard kr. Likesom utviklingen har vært forskjellig i de enkelte grupper av land i 1934, er også utsiktene for 1935 ulike. I de land hvor fremgangen har gjort sig gjeldende har den nu vart omkring år. Rent konjunkturmessig sett er det ikke noget tegn til et snarlig konjunkturomslag. Men 1935 byr på mange uløste problemer. Usikkerhet en vil derfor være et fremtredende trekk også for Mulighetene for en fortsatt økonomisk fremgang er der, men det kan også komme overraskelser som kan kullkaste alle beregninger. Det innenlandske penge- og kredittmarked. Norge. De serier som beskriver det innenlandske kredittmarked er i 1934 meget vanskelige å bedømme. Tallene er til dels preget av mot- stridende tendenser. Under ett har kredittmarkedet vært rummelig og rentesatsene lave, selv om man ikke på langt nær har hatt samme lette forhold som f. eks. i Sverige eller Storbritannia. Men samtidig er innskuddsnedgangen i bankene fortsatt. Innen de forskjellige kredittarter er det i årets løp foregått ikke ubetydelige forskyvninger. Utlånene i Norges Bank har svinget ikke så lite i årets løp. Gjennemsnittlig har de i 1934 ligget 15 pct. høiere enn i Også seddelomløpet har vært nogen procent større enn i foregående år. Stigningen ses tydelig av fig, 1, hvor enkelte av størrelsene i omsetningen er tegnet op.

19 17 Nt. 1. Fig. 1. Omsetning. 3 måneders bevegelig gjennemsnitt. ilf/74 117: go -Sim m/õ/a / e 2/ iqo /80 i' \ MEE= 11111PINIIMIlilic, hadaillmainimiellennenimi ' MENIEMINI i 1011/111/411 '111M IMIWAIIII WAWAIIII ffillimilli MINIM.7FAIAti77A 5 0 NS afisfaftta UASONDaF/VAN.7 SO ND /93 2. Seddelomlop. Bankklarering. Oslo. Omlopshastighet av checkmidler. Oplastede jernbanevogner. Bredt spor. Eksklusive Ofotbanen. /aste - Om- Jarnbeepte AY/ISyogis er i /000 Stigbet. liz 2.6 'Ito 2.s / ' Z/ 2.0 Norges Banks diskonto har hele året ligget på 3 1/ 2 pct., hvilket er en meget lav sats efter våre forhold. Diskontosatsen gir ikke noget uttrykk f or rentebevegelsen i løpet av året. Ser vi på den effektive rente for obliga sjoner, viser den en tydelig stigende tendens fra august Fra 4.94 stiger den effektive rente for et utvalg av 5 pct.s obligasjoner til 5.07 i januar Fra dette tidspunkt begynner en ny nedgang, som med ubetydelige avbrytelser har fortsatt hele For det utvalg av 4 1/ 2 pets obligasjoner som nu danner grunnlaget for Byråets obligasjonsindeks, falt den effektive rente fra 4.75 i januar til 4.48 i desember. Det er ikke minst de store konverteringer som har satt fart i markedet. Utviklingen har bidratt til å minske differensen mellem den effektive avkastning av obligasjoner og renten på bankinnskudd. Det er ikke tvil om at denne rentedifferens i de siste år har vært en av årsakene til nedgangen i bankinnskuddene. Man må nemlig regne med at det i de siste år er foregått en ikke ubetydelig overflytning av midler fra bankene til det frie obligasjonsmarked. Den del av obligasjonsmengden som er plasert IA private hender er altså steget. Dette forklarer i nogen grad den sterke nedgang i bankinnskuddene

20 som har fortsatt gjennem hele 1934, til tross for at de fleste konjunkturpåvirkede serier i dette år har vært stigende. De beregnede innskudd i alle banker er således Ott ned fra mill. kr. i januar til mill. kr. i oktober. Denne nedgang på 152 mill. kr. er bare for en liten del ekvivalert ved en nedgang i utlånene. Riktignok er de også gått ned, men bare med 28 mill. kr. Derimot er beholdningen av egne verdipapirer redusert med ikke mindre enn 84 mill. kr. Disse tall tyder på at det er foregått en opløsning av dobbeltposisjoner. Bankene har solgt verdipapirer på grunn av innskuddsnedgangen og er blitt betalt med midler som tidligere har stått som innskudd. Dette viser at den sterke nedgang i bankinnskuddene i 1934 ikke er representativ for kredittmarkedet under ett. Nedgangen i banktallene er mere et posteringsresultat enn en konjunkturmessig realitet. Andre forhold peker i samme retning. Ser man på banktallene i detalj, viser det sig at innskuddsnedgangen helt kan lokaliseres til innskudd på tid, altså til den typiske plaseringskreditt. Innskudd på anfordring som kan anses å representere omsetningskreditten, viser en ganske annen bevegelse. Fra midten av 1932 har det ikke vært nogen nedgangstendens i denne serie. I januar 1934 var innskuddene på anfordring i de private aktiebanker 82 mill. kr. mot 86 mill. kr. i oktober. I oktober 1933 var tallet 87 mill. kr. og i oktober mill. kr. Det har ikke vært nogen nye bankinnstillinger i løpet av året. Men året har på grunn av innskuddsnedgangen allikevel ikke vært helt tilfredsstillende for bankene. De fleste banker har imidlertid i 1934 hatt et godt driftsår. Emisjonsvirksomheten har vært noget større enn i 1933, da den var usedvanlig liten. Av aktier blev det i 1934 emittert for 23 mill. kr. mot 11 mill. kr. i Bortsett fra konverteringsoperasjonene har det ikke vært nogen større emisjoner av obligasjoner. Omsetningen av verdipapirer har omtrent vært som i 1933 for Oslo Børs' vedkommende, mens omsetningen ellers er gått noget ned. I første halvår 1934 blev det gjennem meglerne omsatt verdipapirer til 283 mill. kr. mot 414 mill. kr. i samme periode For Oslo Børs var omsetningen av aktier i mill. kr. og av obligasjoner 35.9 mill. kr. Det er omtrent det samme som foregående år. Aktiekursene har gjennemgående ligget rolig an i Byråets aktieindeks har bare variert mellem grensene 68 og 71. Variasjonene var betydelig sterkere både i 1933 og Kursene har i 1934 ligget på et højere nivå enn i de foregående år, men det har allikevel ikke vært nogen stigningstendens i året. Indeksen for alle aktier var i februar kommet op i 71. Det er den højeste indeks som er notert siden kursstigningen begynte i I de siste 10 måneder av

21 19 Nr. 1. året har indeksen svinget mellem 68 og 69 uten nogen bestemt tendens. Forst ved årsskiftet har aktiemarkedet vært livligere. Innen de enkelte aktiegrupper har bevegelsen vært ujevn. Indeksen for industriaktier har også et toppunkt (64) i februar, men den er senere falt og var i november nede i 56, for senere å stige til 58 i desember. Bankaktier har vært fallende til september, men har senere tatt sig op igj en. Forsikringsaktier er steget ikke lite. For skibsaktier er bevegelsen ujevn, men indeksen ligger hoiere i desember enn i januar. Betalingsforholdene har fortsatt å utvikle sig i gunstig retning i Antallet av konkurser og akkordforhandlinger er gått sterkt ned. Det samme gjelder antallet av utleggsforretninger, som i 1934 har vært 25 pct. lavere enn i Valutamarkedet. For valutamarkedet har 1934 vært det roligste.år siden gullinnløsningen blev innstillet i Den valuta som betyr mest for V år utenrikske omsetning, pundet, har vært holdt i en konstant kurs av Da en rekke andre land har fulgt samme fremgangsmåte, vil det si at for oss viktige valutaer som svenske og danske kroner også, er blitt notert til uforandret kurs i Oslo. Det er ikke tvil om at denne delvise valutastabilitet i hoi grad har minsket usikkerheten i næringslivet. +30 $ 20 /0 o T. / Fig. 2. Valutabalanse t 4 L% "W. hp: I _... All ANA rigni/11, O'F/s/Asif.7 7 ASONP.7FAIA/$1.7.7 AS 0 N.71.7FAIA, 4 fj /27 /932./ 933. /IV i anignivi..gumorammar, Innforselsoverskudd nettokjøp (eller salg) av verdipapirer fra utlandet. Forandring i Norges Banks beholdning av gull og valuta. -»- -4-» og de private aktiebankers valutabalanse. /0 /0 20

22 Den stabile pundkurs har ført med sig at kronen har fått samme bevegelse overfor gullvalutaene som pundet. Depresieringen er altså øket i året. Kronens gullverdi i procent av pari var i januar 60.1 pct., men sank så, med en eneste avbrytelse i april til 54.5 i oktober. Siden er procenten steget litt til 55.6 i november. Private aktiebankers valutabalanse Aug. Aug. Aug. Aug. Nov. Mars. Juni. Aug. Sept. Nov. Mill. kroner. Aktiva: Utenl. sedler og mynter..... Utenl. banker - nostro.. bro Debitorer i utenlandsk mynt Uten!. veksler og checker Løpende remburser Tilsammen Passiva: Utenl. valuta nostro bro Kreditorer i uten!. mynt Løpende remburser Rediskontering, utenlandsk Tilsammen Saldo ± Med den stabile pundkurs gir forandringene på valutamarkedet sig tydeligst uttrykk i bevegelsen i Norges Bank og aktiebankenes beholdning av valuta. Beholdningen av gull og valuta i Norges Bank sank sterkt utover hosten januar 1934 var tallet nede i 142 mill. kr. Efter en liten sesongmessig bevegelse i vårmå'nedene var beholdningen i juli gått ned til 141 mill. kr. Utover hosten er det imidlertid en jevn stigning. Ved utgangen av året var beholdningen kommet op i 176 mill. kr. Hovedtrekkene i bevegelsen gjengis av følgende tabell: Norges Banks beholdning av gull og valuta: 8 jan mill. kr. 22»» 142»» 31 mars» »» 30 juni» 141»» 7 sept.» »» 31 des.» 175»»

23 21.Nr.' 1. De private aktiebankers valutabalanse viser også en påtagelig bedring i siste halvar. I november var bankenes fordringer 13.5 mill. kr., mens de i april var ± 0.7 mill. kr. Prisnivået har i Norge som i de fleste andre land Prisnivået. med undtagelse av gullvalutalandene hatt en stigende hovedtendens i Tendensen har imidlertid ikke vært sterk. Byrhets engrosprisindeks viser for 1934 et gjennemsnittstall på 124 mot 122 for de 3 foregående år. Hovedtallet har i året beveget sig mellem grensene 120 og 127. I januar måned gikk prisnivået litt ned, en nedgang som for det vesentlige skyldtes fall i mel- og eggprisene. I månedene februar august foregikk det en stigning på ca. 6 pct. I de siste måneder har det vært litt nedgang igjen. Totalindeksen ligger imidlertid i desember ennu 3 points høiere enn i tilsvarende måned Bevegelsen er nokså forskjellig for de enkelte grupper av varer. Variasjonene ligger mellem 11 points stigning og 5 points fall. Det er matvarer, fôrstoffer og gjødning og trevarer som viser den sterkeste stigning. De animalske matvarer ligger nu 6 points højere enn ved utgangen av 1933 og de vegetabilske matvarer 4 points høiere. Fôrstoffer og gjødning er i alt gått op med 11 points og trevarer med 8 points. De andre gruppene som viser stigning er tekstilvarer og jern og metaller. Brensel og oljer, tremasse, cellulose og papir, huder, skinn, lær og skotøi og kjemiske og tekniske varer er falt i pris. Fig. 3. Engrosprisindekser f0 ro ;5' IS 20 /0 Milk ll IMIMIngM Al w.v I LIM HI III I I NILIA-- _ ii.71-imilliii,,,,,,niiii.. ii. i i i 1on i Igo iiiiiiiii. r An1nWAIIMIIIIIMWAlaamwW" kald -.. s.***** = /g0 /30 /25 /20 PS' 1/0 00.7F/YA/11,7.7,150 N.D,7,,,/,/ 41,1,7,7A 5 ON0,7F./V A/Y.7.7AS 0 N.D,77-/IA/ Y.7.7A S ON.D /931.19'32. /933. /939. /05. /00 Totalindeks. Indeks for innenlandske varer.» innforselsvarer.» jordbruksvarer.» viktige utforselsvarer.

24 Indeksen for jordbruksvarene har helt siden 1931 ligget lavere enn totalindeksen. I 1934 har forskjellen avtatt sterkt, idet prisene ph jordbruksvarer er steget sterkere enn det almindelige prisnivh. Mens differensen mellem de to indekser ennu i januar 1934 var 13 points, var den i desember redusert til 3 points. Ph samme måte er forskjellen mellem indeksen for jordbruksvarer og indeksen for industrivarer blitt mindre, idet den siste, når man undtar nogen mindre bevegelser som skyldes variasjoner i margarinprisen, i hele 1934 bar boldt sig temmelig stabil. Ser man særskilt på, indeksene for innenlandske varer og for innførselsvarer, viser den siste en litt svakere bevegelse enn den første. Innførselsvarenes indeks har svinget mellem 119 og 123, mens indeksen for de innenlandske varer har variert mellem 121 og 130. I desember 1934 ligger begge rekker 3 points højere enn i desember Byråets engrosprisindeks gir ikke nogen oplysning om eksportprisene. Beregner man imidlertid en indeks for de viktigste utførselsartikler som fisk, trevarer, tremasse, cellulose, papir og kalksalpeter, stiger denne indeks sterkt fra februar til mars, men faller så svakt resten av året. Også detaljprisene er steget i Indekstallet for leveomkostninger er gått op fra 145 i januar til 149 i november. Matvarene har hatt samme bevegelse som totalindeksen, men utslagene har vært sterkere. Brenselsutgiftene og posten <andre utgiften har vært uforandret, mens beklædningsutgiftene er steget 1 point. Utenrikshandelen er steget i 1934 sammenlignet Utenrikshandelen. med Verdien av innførselen har for hver måned gjennem hele året undtagen i sommermånedene juli og august vært større enn for tilsvarende måned i Totalverdien for jan. nov var 671 mill. kr. mot 612 mill. kr. for samme tidsrum i 1933, det vil si en stigning på 9.7 pct. Verdien av utførselen har også gjennemgående vært noget større for hver måned i 1934 enn for året i forveien. For jan. nov har man en samlet eksportverdi på i alt 524 mill. kr. mot 508 mill. kr. i samme måneder Procentvis var stigningen 3.1 pct. Man gjør opmerksom på at utførsel av hvalolje direkte fra feltene eller fra oplag i utlandet ikke er regnet med i utførselstallene. Som følge av at verdien av innførselen er steget mere enn verdien av utførselen, blir innførselsoverskuddet i 1934 større enn i For de 11 første måneder har man i 1934 et overskudd på 148 mill. kr. mot 107 mill. kr. i hele 1933 og 122 mill. kr. i hele Det viser sig at det særlig er innførselen av råstoffer og produksj onsmidler som er gått op. Innførselen av mat- og drikkevarer er derimot gått ned. Dette fremgår av følgende oversikt:

25 23 Nr.!. Pct.vis Januar-november. endring; opgang nedgang ±. Mill. kr. f Mill. kr. Pct Innførsel i alt Herav: Mat- og drikkevarer Frø- og fôrstoffer Spinnestoffer Garn, tråd og repslagerarbeide Manufakturvarer Hår, fjær, ben o. a Fett, olje, tjære o. a Mineraler, rå og halvfabrikater Do., fabrikater Metaller, rå Do., i arbeide Vogner, maskiner etc Skib Andre varer : Verdien av utførselen er som nevnt steget med ca. 3 pct., fra 508 til 524 mill. kr. For de viktigste grupper av varer vil utviklingen fremgå av folgende tabell: Januar-november Pct.vis endring; opgang + nedgang Mill. kr. Mill. kr. Pct. Utførsel i alt Herav: Sild og fisk :- 7.5 Hermetikk :- 6.1 Fôrstoffer, dyriske : Fett m. v Fete oljer, dyriske i Trelast Papirmasse Papir og papp Mineraler, rå og halvforarbeidet Metaller, do Skib Utførseleri av fisk, av fiskehermetikk og av andre produkter av fiske og av fangst som silde- og fiskemel, tran m. v., er gått tilbake i verdi også i Utførselen av trelast og av papir, men spesielt av papirmasse, er derimot steget i verdi. Det samme gjelder utførselen av rå, mineraler og av metaller.

26 Utførselen av de enkelte varer vil bli nærmere omtalt under gjennemgåelsen av de enkelte næringsgrener. Vår utenrikshandel er altså steget en del i 1934; men denne stigning gjelder ikke handelen med alle land. Det er nedgang for flere lands vedkommende. Verdien av handelen med de viktigste land i jan.-nov fremgår av den følgende tabell. Det er, som man ser, delvis ganske store forskyvninger fra Foruten de almindelige økonomiske forhold virker selvsagt kontingenteringer, elearingavtaler o. 1. inn. Utførselen omfatter som nevnt ikke hvalolje som er sendt direkte fra feltene. Dette spiller særlig rolle for utførselen til Storbritannia, Nederland, Tyskland og De Forente Stater. Hand elsomsetningen med de viktigste land jan.-nov Innførsel jan.-nov. Utførsel jan.-nov. Innforsel Utførsel jan.-nov. jan.-nov. Alle land Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Pet. Pet Pet. Pct Europa Afrika Amerika Asia Australia Belgia Danmark Finnland Frankrike Island Italia Nederland Polen og Danzig Portugal Sovjet-Samveldet Spania Storbritannia og Nord-Irland Sverige Tyskland De Forente Stater Canada Argentina Japan Andre land , s " Herav skib 7.9 mill. kr. 2 Herav skib 5.2 mill. kr. Herav skib 3.0 mill. kr 4 Herav skib 0.2 mill. kr. 5 Herav skib 0.3 mill. kr. Herav skib 8.4 mill. kr, Herav skib 6.9 mill. kr. 8 Herav skib 1.8 mill. kr. 9 Herav skib 17.8 mill kr. 10 Herav skib 6.8 mill. kr.

27 Nr. 1. Den alt overveiende del av handelsomsetningen foregår med de euro- peiske land, for innførselen noget over 4/ 5 av totalverdien og for utførselen nær 3/ 4. Man rah, imidlertid her være opmerksom på at som innførselsland er regnet det land hvor varene er kjøp t, og som utførselsland det land hvortil varene er konsignert, eller når det ikke er gitt oplysnig herom, s a lg s I a n d e t. Oversjøiske varer som kjøpes i de større handelscentra her i Europa blir derfor regnet som innført fra disse steder. Det hender også at varer som er konsignert f il oversjøiske land blir regnet som utfort til det europeiske land hvortil varene er solgt, fordi man ikke har fått fullstendige opgaver. Verdien av innførselen fra de europeiske land er steget en del fra jan. nov. 1933, men den procentvise andel av den samlede innførsel er gått ned (fra 81.8 til 80.5 pct.). Amerikas andel er derimot steget fra 14.9 til 16.3 pct. For utførselen er forholdet omvendt. Europas andel er steget fra 73.5 til 74.4 pct., mens Amerikas andel er gått ned fra 15.1 til 13.9 pct. Handelsomsetningen med Afrika var i jan. nov noget større enn i 1933 både absolutt og i andel av totalomsetningen, mens omsetningen med Asia er gått ned. Utførselen til Australia er gått en del op, fra 1.1 til 1.3 pct. av totalutførselen. Handelen med vår viktigste handelsforbindelse, Storbritannia og Nord- Irland, er steget adskillig. Verdien av innførselen er således steget med 13 pct. og verdien av utførselen med 20 pct. En del av den økede utforsel skyldes salg av eldre skib. Holder man skibene utenfor, blir procentstigningen ca. 16 pct. Andelen av totalinnførselen er gått op fra 22.6 Ail 23.3 pet. og av totalutførselen fra 20.5 til 23.8 pet. Verdien av handelen med Tyskland viser en mindre opgang både for innførselen og for utførselen. Relativt er imidlertid Tysklands andel av innførselen gått litt tilbake, fra 20.8 til 19.6 pct. av totalinnførselen, mens utførselsandelen er steget fra 12.4 til 12.9 pct. Hele opgangen i utførselen faller på november måned, for de forste ti måneder, jan. okt., var verdien av utførselen praktisk talt uforandret fra Stigningen i november henger sammen med clearingavtalen med Tyskland, som trådte i kraft i september. Tyskland Lhar efter inngåelsen av denne avtale øket sin innførsel fra Norge ganske sterkt. Innførselen fra De Forente Stater er gått sterkt op, fra 41.8 til 58.0 mill. kr. Utførselen er derimot gått litt ned. Innførselen fra Nederland er gått ned, men holder man innførselen av skib utenfor, er det en stigning. Utførselen er derimot gått tilbake. Handelen med Sverige er øket adskillig. Verdien av innførselen er således steget fra 51.7 til 69.8 mill. kr. En vesentlig del av stigningen skyldes dog øket skibsimport, men bortsett fra denne er det allikevel en stigning på 12 pct. fra jan. nov til jan. nov Sveriges andel av den samlede innførsel er steget fra 8.4 til 10.4 pct. Utførselen til Sverige er steget 12 pct. fra jan. nov. 1933, dets andel av den samlede

28 utforsel fra 6.9 til 7.5 pct. Verdien av innførselen fra Danmark er også steget adskillig, fra 29.7 til 36.6 mill. kr. Procenten av den samlede innførsel er gått op fra 4.9 til 5.5 pct. Verdien av utforselen er derimot gått ned fra 22.6 til 21.6 mill. kr. Innførselen fra Frankrike er steget noget i verdi; i procent av totalinnførselen er det imidlertid en tnedgang fra 3.1 til 2.9 pct. Utførselen er gått en del ned, i verdi fra 28.7 til 24.4 mill. kr. og i pct. av den samlede utførsel fra 5.6 pct. til 4.7 pct. Verdien av utførselen til Sovjet-Samveldet er gått sterkt ned i 1934, fra 18.4 til 8.4 mill. kr. Andelen er sunket fra 3.6 til 1.6 pct. Samtidig er også verdien av innførselen gått tilbake, men langt mindre. Andelen er sunket fra 2.7 til 2.1 pct. Av tabellen fremgår det videre at innførselen fra Polen og Danzig er sunket fra 16.3 mill. kr. i jan.-nov til 11.6 mill. kr. i samme måneder i 1934, andelen er gått ned fra 2.6 til 1.7 pct. Verdien av utforselen er derimot gått noget op. Både utførselen til Italia og til Spania er steget adskillig fra jan.-nov Den økede utforsel til Italia skyldes salg av eldre skib. Verdien av innførselen fra disse land viser liten endring. Tallene er for Italia for utførselen 15.3 mill. kr. og 3.0 pct. i jan.-nov mot 18.0 mill. kr. og 3.4 pct. i Innførselen var 9.1 mill. kr. i 1933 og 9.7 i Utførselen til Spania hadde en verdi av 10.2 mill. kr. i jan.-nov mot 14.4 mill. kr. i Andelen er steget fra 2.0 til 2.7 pct. Innførselen er gått ned fra 13.3 mill. kr. til 12.8 mill. kr. Man merker sig ellers at vår innførsel fra Japan er fordoblet, men våre direkte kjøp i dette land er fremdeles forholdsvis små. Utførselen til Japan er også steget. Man har selvsagt ikke på det nuværende tidspunkt nogen fullstendige opgaver over be talingsb alansen for 1934 og heller ikke over vår kapitalbalanse overfor utlandet. Disse opgaver vil først foreligge når resultatet av tellingen over gjeld og tilgodehavender i utlandet pr. 1 januar iå'x er ferdig. I tabellen på næste side er mellemværende som lyder på utenlandsk valuta omregnet til kroner efter valutakursene på vedkommende tidspunkt, og verdipapirene (aktier og obligasjoner) figurerer med sin børsverdi. Forandringene i nettogjelden gir derfor ikke uttrykk for virkelig ny gjeldsstiftelse eller nettoavbetaling, da kursene har vært sterkt varierende. Betalingsbalansen derimot, som fremkommer som differensen mellem de løpende inntektsposter: utførsel, optjente bruttofrakter m. v., og de løpende utgiftsposter: innførsel, rentebetaling, skibsfartens utgifter i utlandet etc. viser derimot hvor meget det faktisk er stiftet av ny gjeld i utlandet eller avbetalt på den gamle.

29 27 Nt,. 1. Følgende tabell viser kapitalbalansen efter de tidligere tellinger: For- retn.- messig. Gjeld. Aktier og obligasjoner. 2 Tilgodehavender. Aktier og obligasjoner. 2 Betalingsbalanse. 3 Overskudd +. Underskudd Eiendommer. For- retn.- messig.' Eiendommer. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Netto gjeld, tilgodehavde -F. Mill. kr. ca. 1/ ca. 750? ? / /, /, / / / / / /, 1934 ****** Den forretningsmessige gjeld og de forretningsmessige tilgodehavender omfatter det hele mellemværende med utlandet utenom ihendehaverobligasjoner, aktier og faste eiendommer. 2 Børsverdi eller antatt verdi , 1926 o. s. v. til og med Disse opgaver kan dog ikke gjøre krav på å være helt fullstendige, da de delvis er anslått. For 1934 vil betalingsbalansen, som i 1932 og 1933, antagelig vise et overskudd som vil minske nettogjelden til utlandet. Overskuddet vil dog ikke bli så stort som i 1933, da det utgjorde ca. 78 mill kr efter de reviderte opgaver. Arbeidsledigheten. Arbeidsledigheten fortsatte å stige i iste halvår 1933, som betegner høidepunktet. Også i 2net halvår 1933 lå ledighetstallene over de tilsvarende måneder foregående år, men bevegelsen var fra sommeren ulike i de forskjellige fag og stigningen avtagende. Denne tendens til lettelse på arbeidsmarkedet kommer tydeligere frem i (Se tabellen side 41.) Totaltallene for arbeidssøkende menn ved arbeidskontorene ligger på en enkelt undtagelse nær siden mars måned noget lavere i 1934 enn i de tilsvarende måneder Nedgangen kommer tydeligst frem i industrie n, som i alle måneder i 1934 har lavere tall enn i Arbeidsledighetstallene for b yggevirkso m- het en er noget variable, men ligger dog i de fleste måneder gj ennemgående lavere i 1934 siden mars måned. Arbeidsledighetstallene for anleggsvirks omh et viser i hele 1934 lavere tall enn i Tallene for ha ndel og transport ligger siden mars måned lavere i For sj of ar ten ligger med undtagelse av oktober-tallene hver måned lavere i 1934 enn i Tallene for ulært arbeide ligger derimot høiere i 1934 enn i 1933 i alle måneder.

30 Fagforeningstallene, som gjengis side 43, viser for de 10 fagforbund man har opgave fra, under ett fra februar måned lavere procenter i 1934 enn i 1933 (juni samme procent i begge år), men utviklingen har også i vært forskjellig i de forskjellige fag. I byggeindustrien er utviklingen i 1934 den samme som for de 10 fag under ett. I treind u- st r ien har tendensen vært variabel, men månedene mars til juni, august og oktober viser lavere tall i I høvleriindustrien ligger procentene i alle maneder 1934 lavere enn i 1933, likeså for mur erne med undtagelse av -april og juni. Tallene for baker ne ligger i alle måneder undtagen i september og oktober høiere i 1934 enn i For j e r n- o g metallindustrien er procentene noget høiere i 1934 enn i 1933 undtagen i april, august, september og oktober. F or m er ne viser derimot i alle måneder lavere tall i For skot øiindustrien ligger procentene i 1934 gjennemgående højere enn i 1933 (undtagen i januar, april, mai og oktober), men forskjellen er til dels ubetydelig. For boktry k- ker ne er arbeidsledighetstallene i alle mitneder 1934 lavere enn i For b okbinderne er procentene høiere i 1934 i årets 3 første måneder og i september og oktober. Denne detaljerte gjennemgåelse tyder på at den tendens til bedring på arbeidsmarkedet som man kunde spore i annen halvdel av 1933 nu er blitt mere bestemt. For industrien under ett og for byggeindustrien er således arbeidsledigheten, når man tar hensyn til sesongbevegelsen, avtagende. Men fagforeningstallene viser at det er industrigrupper som ennu ikke er kommet med i denne gunstige utvikling. Også for handel, transport, sjøfart og anleggsvirksomhet har ledigheten vært avtagende i 1934, men ledigheten blandt ulærte arbeidere viser ennu ikke tegn på nedgang. Situasjonsrapportene fra arbeidskontorene viser (ifølge de jevnførbare tall) et fall fra desember 1933 til desember 1934 på 3.9 pct. Ukerapportene fra arbeidskontoret i Oslo viser i de siste måneder en sterkere tendens til bedring enn tallene for det hele land. Særlig utpreget er bedringen i november og desember. Ledigheten i Oslo er i de siste 6 uker avtatt, mens man på denne årstid som regel ellers har stigning. Ukerapporten for 52. uke 1934 viser i forhold til den tilsvarende uke 1933 et fall på 9.4 pct. Både prisforholdene og det dårlige høstutbytte bidrog i Jordbruket til å gjøre året meget Vansk el i g for det norske jordbruk. I 1934 er forholdene for så vidt meget bedre. Høstutbyttet kan stort sett karakteriseres som jevnt godt, og prisutviklingen har for jordbrukerne vært gunstigere enn på mange år. Næringen arbeider derfor noget lettere enn før, og man kan gå ut fra at det økonomiske resultat av driften vil vise en merkbar bedring fra foregående driftsår. Den representative undersøkelse over landbruksareal og husdyrhold pr. 20 juni 1934 viste at det dyrkede areal i siste år ved nydyrking var øket

31 2 9 Nr. 1. med dekar. Både det samlede åkerareal og arealet av eng på dyrket jord var øket. Kornarealet var øket med vel dekar, men sam.- tidig har det foregått en forskyvning kornslagene imellem, idet dyrkingen særlig av hvete, men også av bygg, var øket på bekostning av havren, blandkornet og rugen. Opgavene for husdyrholdet var preget av det mindre gode fôrår Antallet av storfe, sau og geit viste nedgang, storfe særlig på Vestlandet og i Trøndelagen, hvor torken gjorde sig sterkest gjeldende i Også fjærfeholdet viste nogen nedgang, derimot er økningen i unghestbestanden fortsatt, og svineholdet er øket sterkt. Mens høstutbyttet i 1933 lå betydelig under middelsåret, særlig for fôrvekstenes vedkommende, er høstutbyttet i 1934 stort sett et middelsårs. Best er høstutbyttet i 1934 i Trøndelagen og på Vestlandet, de landsdeler som i 1933 hadde det dårligste høstutbytte. Siste års kornavling er efter de foreløbige anslag beregnet til ca tonn mot tonn i Kvaliteten blev dog til dels adskillig forringet på grunn av dårlig innhøstingsvær over store deler av landet. Avlingen av hvete, rug, bygg, havre og blandkorn er angitt til henholdsvis 91, 91, 98, 95 og 91 pct. av middelsåret. Da gjennemsnittet for en årrekke av de tall som angir kornavlingen i forhold til et middelsår ikke er 100, men 90-92, er årets kornavling i realiteten over et gjennemsnittsårs for bygget og havren, som jo veier mest. Potetene var til dels sterkt angrepet av tørråte. Innhøstingen foregikk for en stor del under ugunstige værforhold, så man må være forberedt på at meget vil råtne under lagringen. Potetavlingen blev i alt 1 4 pct. under middelsårs. Fôrnepe og kålrot gav henholdsvis 91 og 95 pct. av middelsårsavling. Høiavlingen blev for riket under ett litt over et middelsårs, best i Trøndelagen og på Vestlandet, dårligst i fjellbygdene sønnenfjells, hvor tørken på forsommeren satte veksten sterkt tilbake. Fruktavlingen blev meget ujevn og stort sett betydelig under middelsårsavling, særlig for epler og pærer. Kvaliteten var gjennemgående god. Bær og grønnsaker gav omkring et middelsårs utbytte. Den innveiede melkemengde ved meieriene var for de fem første måneder gjennemsnittlig ca. 2 pct. højere enn i de tilsvarende måneder i 1933, i de næste tre måneder 7-9 pct. højere, i september og oktober henholdsvis 3 og 5 pct. højere enn i November viser litt nedgang. Antallet av kontrollerte slakt ved rikets kjøttkontrollstasjoner var de 10 første måneder av 1934 for storfe, svin og sau henholdsvis $, og mot , og for Tilførselen av storfe og sau har således vært betydelig mindre i 1934 enn i Det samme gjelder også for kalv, mens tilførselen av svineslakt har vært betydelig større. Innførselen av kraftfôr i de 11 første måneder av 1934 viser, sam-

32 menlignet med det samme tidsrum foregiende år, sterk økning i innførselen av kli (herunder medregnet rug- og hvetemel til dyrefôr) fra ca, tonn i januar november 1933 til tonn i Denne innførsel var særlig stor i forste halvår. Innførselen av olje- og eggehvite rike kraftfôrslag er i de samme 1 1 måneder øket med 4 pct., mens innførselen av mais er gått ned fra til tonn og innførselen av maniokamel omtrent er ophørt. I henhold til stortingsbeslutning er det fra 1 juli av iverksatt kraftfôrrasjonering. Prisbevegelsen for jordbruksproduktene var både i 1932 og preget av nedgang i første halvår, stigning i annet halvår, med prisfall igjen over nyttår. Byråets indeks for jordbruksprodukter, som i juni 1932 var nede i 110, stod i desember 1932 i 116; prisfallet i første halvår 1933 bragte indekstallet ned i 106 i juni 1933, mens det i desember igjen var oppe i 115. I januar 1934 var det et betydelig prisfall både for de vegetabilske og animalske jordbruksvarer. Indekstallet falt fra 115 i desember til 107 i januar Utviklingen i 1934 karakteriseres ved en svak stigning fra januar til april med litt tilbakeslag i mai og juni, sterk stigning til august med ubetydelige endringer senere. Bortsett fra årets to første måneder ligger indekstallet gjennem hele året højere enn i 1 933, for november således 122 i 1934 mot 114 i Prisbevegelsen vil ellers belyses av følgende mere detaljerte opgaver: Statens innkjøpspriser var ved utgangen av pr. 100 kg.: kr for hvete, kr for rug, kr for bygg og kr for havre. Fra 2 januar 1934 blev disse priser satt ned til kr for hvete, kr for rug og kr for bygg. For havre var kjøpet innstillet, så det notertes ingen ny pris. Disse priser holdt sig uforandret innkjøpssesongen ut. Overensstemmende med Stortingets beslutning om øket overpris ved statens kjøp av norsk korn, i forbindelse med garanterte minstepriser for hvete og rug, blev for statens kjøp av 19344rs kornavling 22 august fastsatt følgende priser: kr for hvete, kr for rug, kr for bygg i brødkorndistriktene og kr for bygg ellers. Disse priser har ikke vært endret siden. For havre blev prisen 1 7 september satt til kr. 12,50, 15 oktober forhøiet til kr og 5 november til kr Potetprisen var ved utgangen av 1933 ca. kr pr. 100 kg., og beholdningene var så rikelige at det ingen vesentlig prisstigning blev utover våren. Arets potetavling blev imidlertid adskillig dårligere enn de to foregående års. Prisen er derfor steget, og i november var den kr pr. 100 kg. Gjennemsnittsprisen for vil ligge noget højere enn i Høiprisen var relativt hoi høsten 1933 på grunn av det dårlige fôrår i store deler av landet. Nogen yderligere stigning utover våren blev det dog ikke blev stort sett et godt fôrår. Hoiprisen lå i hostmånedene ca. kr pr. 100 kg. lavere enn høsten 1933.

33 31 Nr. 1. Norske Melkeprodusenters Landsforbunds notering for utsalgspriser for melk og note har ikke vært endret i Prisene meieriprodukter var stigende i siste halvår Smør. prisen falt i de forste måneder efter årsskiftet, men er siden igjen steget. Gjennemsnittsprisen for 1934 vil ligge en god del høiere enn i Ostprisene har vært meget stabile hele året igjennem, og gjennemsnittsprisen ligger også her højere enn i Procenten for smørinnblanding i margarinen blev øket sterkt i vårmånedene og var en tid oppe i 20 pct. Fra 17 september er innblandingsprocenten satt ned i 5 pct. Samtidig er det innført en margarinavgift på 20 øre pr. kg. Kjøttprisene har stort sett vært stigende hele året igjennem og ligger for alle måneder betydelig høiere enn i Mens gjennemsnittsprisen for 1933 for oksekjøtt var kr pr. kg., er prisen i 1934 steget fra kr januar til over kr i høstmånedene. Fleskeprisen derimot falt sterkt i årets første måneder ; senere er den igjen steget, men har det meste av året ligget lavere enn i Da flesket har vært billig i forhold til kjøttet, har omsetningen gått nogenlunde lett tross de store tilførsler. Også i 1934 har flesketilførslene til det innenlandske marked vært regulert ved utførsel til England. Eggprisen var i begynnelsen av året adskillig lavere i 1934 enn i De siste måneder viser dog det motsatte forhold. Således var kiloprisen i november 1934 kr mot kr i For huder og skinn vil gjennemsnittsprisen i 1934 ligge en god del højere enn i Stort sett har prisutviklingen for jordbruksproduktene i det forløpne Ar vært gunstig for produsentene. Av vesentlig betydning for bedømmelse av jordbrukets stilling er også prisene på jordbrukets produksjonsmidler. Kraftfôrprisene var i 1933 stort sett fallende. En undtagelse dannet sildemelet. I første halvår, 1934 holdt kraftfôrprisene sig nærmest uf orandret. Siden er de steget. Maisgrøp, som i mars notertes i kr , var steget til kr i november, jordnøttrnel er gått op fra kr til kr og ruggris fra kr til kr Man må dog her være opmerksom på at novemberprisene inkluderer fraktutjevningsavgift. For sildemel har bevegelsen i 1934 vært ujevn, stigende, med en midlertidig tilbakegang fra mars til juni. Hvad kunstgjødselen angår lå prisene både for kvelstoff-, fosfat- og kaligjødsel lavere våren 1934 enn våren Forbruket av kunstgjødsel er i 1934 øket adskillig. Arbeidslønnen i jordbruket viste fra til en nedgang på 3 pct. for menn og 4 pct. for kvinner mot 6 pct. nedgang både for menn og kvinner det foregående år. Nyere opgaver foreligger ennu ikke. Forholdet mellem prisene på jordbruksproduktene og jordbrukets produksjonsmidler har i 1934 utviklet sig i en for jordbruket gunstig retning.

34 , Den prisindeks for jordbruksprodukter og produksjonsmidler som professor Borgedal beregner viste således for oktober 1934 likevekt mellem de to grupper ( ), de tre foregående måneder endog et utslag til gunst for produktprisene, mens indekstallet for jordbruksproduktene i driftsårene , og lå adskillig lavere enn for produksjonsmidlene. Fra 1921 til 1932 viste eiendomsprisene nedgang, bortsett fra det ene år Nedgangen synes nu å were stanset. Opgavene for 1933 viser en stigning på 0.9 pct. I forhold til prisene før krigen stod eiendomsprisene i 1933 på et indekstall av 149, mens engrosprisindeksen var 122. Man må dog her ta i betraktning den reelle verdiforøkelse i jordbruket som har funnet sted siden før krigen ved nydyrking, forbedringer på jordvei og hus og fremskritt i jordbruket i det hele tatt. Nogen holdepunkter til å dømme om forholdet mellem det økonomiske resultat av de forskjellige driftsår gir Selskapet for Norges Veis regnskapsresultater. For driftsåret , som sluttet 31 mars 1934, gir en foreløbig opgave uttrykk for at prisutviklingen i dette driftsår lå til rette for en økning i lønnsomheten sammenlignet med foregående år. Virkningen av den relativt gunstigere prisutvikling blev imidlertid i gjennemsnitt opveiet av det mindre gode avlingsresultat i For de distrikter som hadde det dårligste høstutbytte i Trøndelagen og Vestlandet -- viser regnskapene for en direkte tilbakegang i lønnsomheten. For Østlandet er driftsresultatet omtrent som foregående år, mens Sørlandet, som i 1933 fikk store og gode avlinger av alle slag, viser et betydelig gunstigere resultat. Hvad inneværende regnskapsår angår kan man hittil regne med en relativt gunstig prisutvikling. Da også årets avlingsresultat må karakteriseres som jevnt godt over det meste av landet, kan man regne med at året vil vise bedring i det økonomiske resultat. Denne utvikling vil selvsagt bidra noget til å mildne gjeldskrisen i jordbruket. Gjeldstrykket i jordbruket er dog stadig stort. Antallet av ansøkninger til Lånekassen for Jordbrukere om gjeldsordninger er øket sterkt efter at de nye lovbestemmelser er gjennemført. Det er imidlertid ennu for tidlig å si noget om hvorledes disse foranstaltninger vil virke i praksis. Skogbruket. Driftsåret betegnet nogen bedring for skogbruket. I de fleste distrikter steg tømmerprisene en del fra 1932 til 1933, mens vedprisene fremdeles hadde en mindre nedgang. I 1934 har prisene stort sett vært uforandret fra 1933 både for tømmer og ved. Det er dog betydelig prisstigning i grensevassdragene. For sliperi- og celluloselast av furu er det nogen nedgang. Prisbevegelsen fra 1932 til 1933 var følgende for tømmer og ved :

35 33 Nr., 1. For skurtømmer steg prisene med 1.4 pct. og for sliperi- og cellulosetømmer av gran. med 6.0 og. for furu 4.0 pct. For lovtretømmer var det sterk prisstigning, nemlig 12.5 pct. For brensel var det derimot nedgang i prisene fra 1932 til Barved gikk således ned med 3.3 pct., og løvved av eik, bok eller bjørk falt 6.8 pct. i pris. Annen løvved hadde en stigning på 2.0 pct. Det foreligger ennu ingen fullstendig oversikt over prisene i inneværende driftsår. I de fleste større vassdrag er de dog fastsatt både for skur- og sliperi- og cellulosetømmer. I Glomma-, Drammens-, Numedalslågen- og Skiensvassdraget og i Trøndelagen i Innherred og Namdalen er skur- og sliperi- og cellulosetømmer av gran omsatt til samme priser som i For sliperi- og celluloselast av furu har prisene i 1934 vært noget lavere enn i I Trysilvassdraget har det vært 20 til 25 pct. prisstigning både på sulfitt- og sulfatkubb. For de andre grensevassdrag venter man en tilsvarende stigning. årene var skogsdriften liten. Dette kan man direkte avlese i flotningsstatistikken. Til flotning i 1931 blev det således anmeldt 2.7 mill. m. 3, i mill. m. 3 og i mill. m. 3, mens det gjennnen3snittlige fløtningskvantum for en lengere årrekke har vært ca mill. m. 3 Hvor stort omfang fløtningen har hatt i 1934 foreligger det ennu ingen oversikt over, men man antar at det ligger nokså nær det nevnte gjennemsnittstall. Efter de hittil foreliggende oplysninger antar man at skogsdriften inneværende driftsår ( ) vil bli en del mindre enn i Arbeidslønningene i skogbruket har også i driftsåret fortsatt falle, men nedgangen er mindre enn tidligere og var for enkelte kategoriers vedkommende så å si ophørt. Gjennemsnittsbetalingen for tømmerog vedhugst var således omtrent uforandret fra til Bevegelsen i de forskjellige distrikter og vassdrag var dog vekslende. Hugstprisen pr. m. 3 tømmer var således stigende i Glom.mavassdraget, men fallende i Agder og Sør-Trøndelag. For skogskjøring (mann og hest) gikk daglønnen ned med 2.9 pct. fra til Daglønnen for skogsarbeide på egen kost i vinterhalvåret gikk i samme tid ned med 2.6 pct. For inneværende driftsår mangler man ennu opgaver over arbeidslønningene i skogbruket. De i august 1933 inngåtte tariffavtaler gjelder ut dette driftsår. Efter disse skulde hugstprisene were uforandrede fra foregående driftsår. Man antar at også de andre lønninger i skogbruket vil være omtrent uforandrede. Det driftsmessige nettoutbytte, som i mange driftsår stadig skrumpet inn fordi driftsutgiftene ikke gikk.ned i samme grad som tømmerprisene, tok sig noget op igjen i driftsåret For inneværende driftsår kan

36 man med omtrent uforandrede tømmerpriser og arbeidslønninger antagelig regne med omtrent uforandret nettoutbytte pr. m. 3 tømmer. Utsiktene for den lokale sagbruksvirksomhet lysnet betydelig i Trelastmarkedet, som viste prisstigning siste halvår av 1933 og i begynnelsen av 1934, har imidlertid igjen hatt noget prisfall. Man antar dog at den lokale virksomhet nu vil holde sig oppe. Importreguleringen av trelast kan her få nogen virkning. Likeledes er det av stor betydning at salgsforeningene i flere distrikter er behjelpelige med omsetning av skurlast. Jernbanenes transportopgaver for skogprodukter viser opgang fra driftsåret til for skåret last og rund last, men nedgang for ved og skogsavfall. For skåret last har transportmengden øket med 11.0 pct. og for rund last med 26.4 pct. Av ved og skogsavfall er mengdene sunket med 15.9 pct. Arets flotning har stort sett gått tilfredsstillende. Enkelte vassdrag hadde dog kortvarige, men voldsomme regnflommer, som skadet eller hindret flotningsarbeidet en del. Arbeidskonflikter av storre omfang har man ikke hatt i skogbruket eller ved fløtningen. Den langvarige Randsfjordkonflikt blev ordnet i Skogsdriften kom i 1934 i gang i god tid og foregikk i begynnelsen av driftsaret under gunstige vær- og føreforhold. Sneen kom forholdsvis tidlig og kanskje litt rikelig enkelte steder, men den forsvant omtrent overalt igjen i slutten av året. Vekstforholdene har i 1934 vært meget gode over hele landet. Skogog lyngbrand av større omfang har ikke forekommet. Av insektskader kan nevnes en omfattende herjing på grankonglene over Oplandene og i Trøndelagen. Frøåret på granen blev i disse trakter til dels fullstendig ødelagt. I slutten av november 1934 fikk man en større stormskade på skogen over det ostenfjelske. På enkelte steder på Oplandene er skaden av så stort omfang at man ikke venter å få oparbeidet de felte trær mens sneen ligger. Fiskeriene har stort sett hatt et middels godt år i Fiskeriene. Av de store fiskerier gav torskefiskeriene næsten samme fangstutbytte som i foregående år, mens stor- og vårsildfisket slog i høj grad feil. Fetsild- og småsildfisket var også dårligere enn i 1933, da dette fiske imidlertid slog særlig godt til. Prisene på fiskeplassene var derimot høiere enn i For torsk var gjennemsnittsprisen i / 2 øre pr stk. mot 4P/ 2 ore i 1933, for storsild og vårsild kr pr. hl. mot kr i 1933 og for fetsild og småsild kr pr hl mot kr i Tross det delvis betydelig mindre fangstutbytte blev derfor den samlede verdi av fiskeriene omtrent som i De forskjellige importrestriksjoner i en rekke land har imidlertid gjort avsetningen meget vanskelig. Det har måttet optas forhandlinger med flere land for å få en ordning. Utførselen til Storbritannia av

37 35 Nr. I. fersk fisk er som bekjent begrenset til et bestemt kvantum, hvad der selvsagt hemmer utviklingen av ferskfiskeksporten. Førstehaindsverdien av alle fiskerier er av Fiskeridirektøren foreløbig beregnet til 59 mill. kr. i 1934 mot 60 mill. kr. i 1933, 53 mill. kr. i 1932 og 60 mill. kr. i Heri er ikke medregnet verdien av sel-, hval- og bottlenosefangsten. Heller ikke er verdien av det daglige fiske og hjemmefisket tatt med. For de enkelte fiskerier skal man nedenfor gi en del nærmere oplysninger. T or sk ef iskeriene gav et litt dårligere fangstutbytte i 1934 enn i Utbyttet var omtrent det samme som i 1931, men ellers adskillig dårligere enn i de nærmest foregående år. I alt blev det opfisket 40.2 mill. torsk i 1934 mot 40.9 mill. i Prisene var imidlertid i 1934 adskillig højere enn i de siste år, hvorved det økonomiske utbytte allikevel blev bra. Gjennemsnittsprisen på fiskeplassene var i /2 øre pr. torsk mot 41 1/ 2 øre i 1933 og 37 1/ 2 øre i Det samlede verdiutbytte av torskefiskeriene blev derfor 21.5 mill. kr. i 1934 mot 17.0 mill. kr. i 1933 og 18.6 mill. kr. i Av fangsten i 1934 blev 18.7 mill. torsk hengt til tørrfisk og 18.3 mill. saltet til klippfisk, mot henholdsvis 17.1 og 21.1 mill. i foregående år. Tilvirkning av tørrfisk er altså steget i 1934, mens tilvirkningen av klippfisk er gått tilbake. For tørrfisk var prisene noget bedre enn i foregående år. Gjennemsnittet av prisnoteringene omkring midten av hver måned var således for almindelig hollender kr pr. vekt mot kr i 1933 og for samfengt (italiener) kr mot kr i For klippfisk var gj ennemsnittsprisen uforandret fra foregående år (kr pr. vekt). Utforselen av tørrfisk og klippfisk i månedene januar--november i de senere år vil fremgå av folgende tabeller : Utførsel av tørrfisk. Land Januar november Tonn. Tonn. Tonn. Tonn. 12 Italia Vest-Afrika Tyskland Sverige ' Andre land Tilsammen I

38 Utførsel av klippfisk. Land Januar november Tonn. Tonn. Tonn. Tonn. Portugal og Madeira Spania Brasil Cuba Argentina Andre land Tilsammen For torrfiskens vedkommende bar det vært sterk nedgang i utførselen både i 1933 og Det er her spesielt Vest-Afrika-markedet som har sviktet. I siste år har også utførselen til Italia gått sterkt ned. Klippfiskutførselen har holdt sig bra i Utforselen til Spania, som i de senere år har vært omkring tonn i de 11 første måneder av året, er i siste år øket til tonn. Tallene for Portugal og Argentina viser derimot sterk nedgang. Utforselen av f ersk f isk har i 1934 vært noget mindre enn i foregående år. I månedene januar november 1934 blev det utført tonn. mot tonn i samme tidsrum i Utforselens fordeling på de viktigste land vil fremgå av følgende tabel: Utførsel av fersk fisk. Land. Januar november Tonn. Tonn. Tonn. Tonn. Storbritannia Tyskland Sverige Belgia Nederland. Italia Andre land' Tilsammen Utførselen til Italia er steget sterkt i de siste 2 An Ellers er det nedgang siden 1932 for de fleste land av betydning. Vint er sildf isket har slått feil i Det samlede opfiskede kvantum (storsild og vårsild) utgjorde således bare 1.1 mill. hl. eller en

39 37 Nr. 1. tredjepart av fangsten i 1933 på 3.2 mill. hl. Av silden blev i 1934 iset for eksport hi. mot hl. i 1933, saltet hl. mot hl. i 1933 og anvendt i sildoljeindustrien hl. mot. i hl. Prisene lå adskillig høiere enn i foregående hr (gjennemsnittsprisen pr. hl. sild var i 1934 kr / 2 mot 3.33 i 1933), men allikevel blev det samlede verdiutbytte av vintersildfisket ikke stort mere enn halvparten av hvad det var i Verdien var i de to år 5.9 mill. kr. i 1934 og 10.5 mill. kr. i På grunn av det dårlige fiske er også utforselen av fersk sild og saltet sild, som det fremgår av følgende tabeller, gått sterkt ned i Utførsel av fersk sild. Land. Januar november Tyskland England Frankrike Sverige Andre land Tonn Tonn. Tonn Tilsammen Utførsel av salt sild. Land. Januar november Tonn. Tonn. Tonn. Sovjet-Samveldet Sverige Tyskland Andre land Tilsammen For saltsildens vedkommende er det spesielt utførselen til Sovjet-Samveldet som har sviktet også i Fe t sil d- og småsildfisket hadde en dårligere fangst i 1934 enn i foregående hr, da imidlertid fisket var rekordmessig rikt. Fangsten i 1934 var adskillig større enn i de nærmeste år før I alt blev det opfisket ca hl. mot hl. i 1933, hl. i 1932 Æg hl. i Prisene på fiskeplassene var også for fetsild og

40 småsild gjennemsnittlig litt højere enn i foregående år, nemlig kr pr. hl. mot kr i Det samlede verdiutbytte utgjorde ca. 6.2 mill. kr. mot 8.1 mill. kr. i Av fangsten gikk hovedmassen eller 1.5 mill hl til sildoljefabrikkene (i mill. hl.). Ellers blev det iset ca hl. mot hl. i 1933, saltet ca hl. mot hl. i 1933 og anvendt i hermetikkfabrikkene ca hl. mot hl. i Det blev altså iset og saltet en betydelig større del av fangsten i 1934 enn i foregående år. Det norske sildefiske ved Island var litt bedre enn 1933, men dårligere enn i de nærmest foregående år. I alt blev hjemført til Norge tønner mot tonner i Brislingf isk et var dårlig i 1934, og utbyttet blev adskillig mindre enn i de 2 foregående år. I alt blev det tilført hermetikkfabrikkene skjepper brisling til en samlet verdi av 1.1 mill kr. I 1933 blev det tilført hermetikkfabrikkene skjepper til en verdi av 2.2 mill. kr. Ky st makrellf isk et blev litt bedre enn i I alt blev det opfisket tonn makrell til en verdi av 1.7 mill. kr. mot i tonn til en verdi av 1.6 mill. kr. For hvalf angs t en i Sydishavet var det mellem de norske og utenlandske selskap sluttet en produksjonsavtale om begrensning av fangsten også for sesongen Oljeproduksjonen blev omtrent som i foregående sesong, ca. 1.2 mill, fat, men avsetningen voldte vanskeligheter. Den største del av fangsten er dog solgt. Den samlede verdi av fangsten i sesongen er foreløbig beregnet til ca. 40 mill. kr., mot 48 mill. kr. for foregående sesong. Fangsten i inneværende sesong er nu i full gang. For denne sesong er det ikke som for de 2 foregående sesonger sluttet nogen produksjonsavtale med bestemte fangstkvoter for de deltagende selskap. Dog er produksjonen begrenset, idet fangsttiden for bardehval, ved forandring i den norske hvallov 26 juni 1934, er begrenset til månedene desember, januar, februar og mars. De norske selskap hadde derfor ikke adgang til å begynne fangsten før 1 desember i denne sesong. Til tross for den større flåte, som nu er i virksonhet i Sydishavet, vil man på grunn av denne tidsbegrensning av fangsten neppe nå op i samme produksjon som i foregå' ende sesong. Industrien. Mens industrien ute i verden viste et betydelig opsving fra , lå produksjonen i Norge omtrent på samme nivå i disse to år. Målt med produksjonsindeksen var nemlig stigningen ikke mere enn 1.5 pct., mens stigningen i verdensproduksjonsindeksen pa samme tid kan settes til 13.7 pct. Fra 1933 til 1934 har det ikke vært en slik forskjell i utviklingen. Stigningen i produksjonsmengden kan både for Norge og for verden som helhet settes til 7-8 pct.

41 39 Nr. 1. Fig. 4. Industriell produksjon. ( ). Produksjonsverdi. Produksjonsmengde Relativt sett betyr imidlertid en slik stigning mere for Norge. Und tatt konfliktåret 1931 har produksjonsindeksen i vårt land under hele depresjonen ikke på langt nær ligget så lavt som i de fleste andre land. Tabellen over Byråets årlige produksjonsindeks viser at selv i 1933 la produksjonsindeksen her i landet ikke ubetydelig over tallet for 1928, mens verdensproduksjonsindeksen i dette år ennu lå 17 pct. under. Selv ikke i 1934 vil verdensproduksjonsindeksen nå Mere op enn omtrent 19 pet. under niviet. Med en stigning på 7-8 pct. fra 1933 vil imidlertid industriproduksjonen i Norge i 1934, som man kan se av fig. 4, ikke komme til å ligge meget under toppårene Produksjonsindeks. Industrigrupper Bergverk og metallfremstilling Jord- og stenindustri Jern- og metallindustri Kjemisk og elektrokjemisk industri... Olie- og fettindustri Gassverk Treindustri Papirindustri Lær- og gummivareindustri Tekstilindustri Beklædningsindustri Nærings- og nydelsesmiddelindustri. Polygrafisk industri. Hele industrien

42 Nr Produksjonsindeks ( ) Eksportindustri Hjemmeindustri Produksjonsmiddelindustri Konsumsjonsindustri Hele industrien Som man har nevnt i et tidligere avsnitt, var det på forsommeren et omslag i verdensproduksjonens utvikling. Ser man nu på Byråets manedlige produksjonsindeks, som er gjengitt på fig. 5, ser man at det ikke har vært nogen tilsvarende reaksjon i Norge. På grunn av den sterke sesongvariasjon, som man ikke har kunnet eliminere pa grunnlag av tallene for bare 2 år, er indeksen imidlertid meget vanskelig å bedømme fra måned til måned. Men den ligger i høstmånedene tydelig høiere enn i vårmånedene. Produksjonsindeks. Redusert efter antall arbeidsdager. Måned. Hele industrien. Eksportindustri. Hjemmeindustri. Produksjonsmiddelindustri. Konsumsjonsindustri Januar _ Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Fig. 5 gir tydelig inntryk av den sterke sesongbevegelse. Selv om bevegelsen ikke har vært den samme i de to år, har den allikevel stort sett samme form. I. de første 11 måneder ligger indeksen for 1934 over de tilsvarende naånedstall för Avstanden er forskjellig i de forskjellige måneder. I januar var den ikke mere enn 1.7 pct., mens den i juli var ikke inindre enn 21.1 pct. Gjennemsnittlig har denne vært 7.6 pct. Som 'ventelig1 er under en konjunkturbedring, er det fortrinsvis produksjonsmiddelindustrien som er steget. Som det vil ses av fig. 5, ligger indeksen for produksjonsmiddelindustrien i 1934 klart over tallene for

43 41 Nr Gjennemsnittlig kan avstanden settes til 11 pct. Den har vært noget storre i siste halvår enn i forste. Hovedparten av stigningen i totalindeksen fra forrige år faller altså på denne gruppe. Indeksen for konsumsjonsindustrien er nemlig steget bare 2.4 pct. Som det vil ses av tabellen på side 40, har også nedgangen under depresjonen vært betydelig mindre enn for produksjonsmiddelindustrien. Antall arbeidssøkende ved arbeidskontorene. Måned Alle fag. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Industri. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember I kontorer, i 1933 og kontorer. Dessuten er gruppen sjofart ved Tønsberg arbeidskontor skilt ut. Omregningen er foretatt p. g. a. ophør av en del kontorer fra i juli 1933 og oprettelse av et par nye. De siste to års opsving har i de fleste land fortrinsvis vært konsentrert til hjemmemarkedet. For Norge kan dette ikke sies å være tilfelle. Produksjonen i eksportindustrien stiger fra 1932 til 1933 sterkere enn produksjonen i hjemmeindustrien. Fra 1933 til 1934 har det riktignok vært en forskjell i stigningsgraden, men den har vært helt ubetydelig. Opgangen for hjemmeindustrien har nemlig ikke vært mere enn omtrent 1 pct. sterkere enn for eksportindustrien.

44 Fig. 5. Månedlig produksjonsindeks for industrien. /Zo 120 Ito......, AMEI IPW- Mill UNI ' --. SO 100 Al 111, Mill Ell Erd /00 90 ir ELM IIIMIIIIPIIn lirlaniMIIII 100 Arill /A ow , no 5 no INN / FA Aill11111f IN moll /00 90 Emi 80 IIIII 80 3 r i Fl 1732 If O N D Hele industrien. 2. Eksportindustri. 3. Hjemmeindustri. 4. Produksjonsmiddel industri. 5. Konsumsjonsindustri. Månedsindeksen for den industrielle produksjon er beregnet på grunnlag av opgaver fra de større industrielle bedrifter, og den er således ikke helt representativ for hele industrien. Da de mindre bedrifter må anses å være mindre konjunkturømfindtlige, bør man regne med at utslagene månedsindeksen vil bli litt sterkere enn for hele industrien under ett. Stigningen i produksjonen har også gitt sig utslag i minsket arbeidsledighet i industrien. For industrien ligger antallet av de arbeidssøkende ved arbeidskontorene for alle måneder betydelig lavere i 1934 enn i Den bedring man kunde konstatere i arbeidssituasjonen i siste halvdel av 1933 har altså

45 43 Nr. 1. gjort sig fortsatt gjeldende i Avstanden mellem månedstallene i 1933 og 1934 har utover høsten ligget omkring 10 pct. Også arbeidsledighets - procenten i 10 fagforbund viser en bedring fra 1933 til Bevegelsen i de enkelte forbund er nærmere beskrevet under avsnittet om arbeidsledigheten. Arbeidsledighetstallene for industrien bekrefter altså det resultat produksjonsindeksen gir. Arbeidsledighetsprocent innen 10 fagforbund. Måned Januar Februar Mars April (22.8) Mai (19.5) Juni (18.8) Juli (19.4) August (19.7) September (20.2) Oktober November Desember For hver av de enkelte industrigrener skal man nedenfor gi en kort oversikt. Den betydelige utvidelse av virksomheten ved bergverkene i 1933 har fortsatt også i Riktignok har man hittil ingen noiaktig oversikt over utvinningen av de forskjellige malmer, men det er i hvert fall sikkert at fremstillingen av de to viktigste produkter, jernmalm og svovelkis, har vært betydelig større i 1934 enn året før. Både de månedlige opgaver til produksjonsindeksen og eksporttallene viser det. I de 11 første måneder av 1934 blev det eksportert tonn jernmalm og tonn svovelkis mot henholdsvis tonn og tonn i de tilsvarende måneder året før. Produksjonen av nikkelmalm og titanmalm er også større enn i 1933, mens utvinningen av molybdenglans, bly og sinkmalm er adskillig mindre. Antagelig vil den samlede produksjon i bergverksindustrien ligge omkring 20 pct. høiere i 1934 enn året for. K -ulldriften på Svalbard har vært stor i Store Norske Spitsbergen Kullkompani har i 1934 skibet ca tonn, mens det russiske selskap Arctic Augol opgir å ha skibet tonn. Også i den elektrometallurgiske industri har virksomheten vært noget livligere i 1934 enn i Produksjonen av aluminium og sink har visstnok vært omtrent den samme i de to år eller kanskje litt mindre i 1934, men til 'gjengjeld er fremstillingen av nikkel og ferrolegeringer øket sterkt. Utførselen av ferrolegeringer er gått op fra

46 tonn i 1933 til tonn i 1934, når man sammenligner de 11 første måneder. Stigningen faller omtrent utelukkende på ferrokrom. Rujerneksporten er steget fra tonn til tonn, utførselen av kobber viser en opgang fra tonn til tonn, og nikkeleksporten er øket fra tonn til tonn. Utførselen av aluminium er omtrent den samme, mens de eksporterte mengder sink er gått ned fra tonn til tonn. For malm- og metallutvinningen under ett vil produksjonsmengden bli større enn i noget tidligere år. Den betydelige innskrenkning i virksomheten ved j o r d- og ste n- indu s trien i de senere år er i 1934 avløst av en sterk opgang. Dette gjelder ikke minst stenhuggeriene. Utførselen av gatesten og kantsten gikk nemlig op fra tonn i tiden jan. nov til tonn i de tilsvarende måneder Månedlige produksjonsopgaver fra en del større stenhuggerier peker også i retning av sterkt økende virksomhet. Ved årsskiftet har det imidlertid igjen meldt sig vanskeligheter for denne industri. Stigningen i cementfabrikasjonen fra 1933 til 1934 kan foreløbig settes til 15 pct. Porselensfabrikkene har øket sin produksj on i omtrent samme grad. Glassverkenes produksjon var liten i 1933, men har i 1934 tatt sig op igjen. I månedene jan. okt blev det således produsert omkring 20 pct. mere enn i de samme måneder året før. Også i jer n- og me t allindus trien viser de opgaver som hittil foreligger at virksomheten er øket i Både den månedlige produksjonsindeks og opgavene over innførselen av råstoffer tyder på det. Importen av jern og stål er således øket adskillig, og det samme gjelder også andre metaller. Det gjennemsnittlige arbeidsledighetstall i denne industrigruppe er imidlertid omtrent det samme i månedene jan. okt. begge år, men ledighetsprocentene er sterkt avtagende i høstmånedene 1934, sammenlignet med de tilsvarende tall i Ved den kjemiske og elektrokjemiske industri, som bl. a. omfatter fyrstikk-, sprengstoff-, svovelsyre-, karbid- og salpeterfabrikker, ser det ikke ut til at produsjonen i 1934 helt har kunnet holde nivået fra I denne forbindelse nevnes at det i månedene april og mai 1934 var innskrenket drift ved Norsk Hydros fabrikker på grunn av vannforholdene. I 1933 var det stans i månedene juli, august og litt av september. De månedlige opgaver fra en del større bedrifter viser at nedgangen ikke er stor. Opgavene over eksport en av de viktigere produkter denne industri viser snarere nogen stigning, men det kan skyldes eksport fra lager. I olje- og fettindustrien som i de senere år har hatt en bemerkelsesverdig fremgang, synes denne å være avløst av tilbakegang i Det gjelder både olje- og fettraffineriene, og særlig sildoljefabrikkene. Såpefabrikasjonen synes derimot å være oprettholdt. Utførselen av herdet

47 45 Nr. spisefett er gått ned fra tonn i jan. nov til tonn jan. nov Sildemeleksporten viser en nedgang fra tonn til tonn. At innførselen av viktigere råstoffer til oljemøllene, såsom linfrø og kopra, er avtatt tyder også på at produksjonen ved denne industrigren er mindre i 1934 enn året før. Selv om 1934 ikke kan karakteriseres som noget godt år for t r e- industrie n, viser dog de månedlige opgaver man har fra enkelte større bedrifter at produksjonen er gått en del op. Den sterke produksjonsinnskrenkning ved sagbrukene og høvleriene i de senere år er altså avløst av nogen opgang i I trevareindustrien, som hovedsakelig arbeider for hjemmemarkedet, har virksomheten vært tiltagende i de senere år, i motsetning til beskjeftigelsen ved høvleriene og sagbrukene, og denne stigende tendens er neppe brutt i Prisene på skurlast og høvellast, som i begynnelsen av 1933 var usedvanlig lave, steg i sommer- og høstmånedene, og opgangen fortsatte utover i Fra midten av året har imidlertid prisene en synkende tendens. I februar var noteringen for høvellast (gran) i Oslo L pr. stdr. og i desember L Selv om prisene har ligget litt bedre an i 1934 enn i 1933 sett under ett, har denne industri dog arbeidet under mindre gode forhold. Konkurransen på det utenlandske marked har vært skarp, og tollhindringer har til dels vanskeliggjort utførselen, som da heller ikke er øket i 1934 sammenlignet med Eksporten av kassebord, skåret last og høvlet last var henholdsvis , og m. 3 i de 11 første måneder 1934 mot , og m. 3 i de tilsvarende maneder I tremasse-, cellulose- og papirindustrien vil produksjonen bli meget stor i Dette gjelder bare tremasse. og. cellulosefabrikasjonen. Efter de foreløbige opgaver er det nemlig ingen stigning i produksjonen i papirindustrien. Tresliperienes produksjon for salg er antagelig gått op med omkring 1/4 i Det samme gir eksporttallene uttrykk for, idet utførselen av mekanisk tremasse er steget fra tonn i de 11 første måneder 1933 til tonn i de tilsvarende måneder Driften øket jevnt hele første halvår, og efter et lite tilbakefall i september fortsatte opgangen i oktober. I november er imidlertid produksjonen falt kraftig. Prisene,har hatt en stigende tendens i første halvår, men er falt fra august. Den amerikanske notering var i januar 25 pr. long ton fob. mill, i månedene april juli 26.5 og i oktober og november $ 24. Produksjonen av cellulose til salg er også gått sterkt op i 1934, nemlig med omkring 20 pct efter de foreliggende opgaver. Produksjonen øket jevnt de tre første måneder av året, varierte adskillig i sommermånedene, men.la i høstmånedene på et meget hoit nivå. Celluloseeksporten er imidlertid

48 ikke steget i tilsvarende grad som produksjonen. I de 11 første måneder av 1934 blev det således utført tonn mot tonn i samme tid året før. Prisene har holdt sig forholdsvis stabile i første del av 1934 og har ligget adskillig høiere enn i I høstmånedene har imidlertid prissituasjonen vært helt forandret, efter at den europeiske sulfittorganisasjon besluttet å opheve minimumsprisene på sulfittcellulose. Et sterkt prisfall har bragt prisene langt under gjennemsnittet i første halvår. Ifølge svenske noteringer blev det i begynnelsen av året betalt for prima, sterk sulfitt, tørr pr engelsk tonn cif., i mars og april gikk noteringen op til 8.25, men var igjen i tiden mai juli I høstmånedene er prisene falt slik at noteringen for november er kommet ned i De amerikanske noteringer for bleket og ubleket sulfitt har holdt sig konstante hele året, henholdsvis 2.20 og $ 2.25 pr. 100 lb. Ifølge opgaver har produksjonen ved papirfabrikkene vært et par procent mindre i månedene jan. nov, 1934 enn i tilsvarende tidsrum året før. Eksporten av papir er gått tilsvarende ned, fra tonn i jan. nov til tonn i de samme måneder Det er utelukkende eksporten av avispapir som viser nedgang. I de 11 første måneder 1934 blev det således eksportert tonn mot tonn i tilsvarende maneder Mens eksporten av avispapir så.ledes er gatt betydelig ned, nemlig med vel 6 pct., er eksporten av pakkpapir øket fra tonn i jan. flov 1933 til tonn i samme tid Utførselen av papp og kartong er med vel tonn omtrent den samme i de to år. De amerikanske noteringer for avispapir har vært $ 2.00 pr. 100 lb. fob. i alle de 11 forste måneder Ifølge norske noteringer var prisen på avispapir, 7 pr. engelsk tonn i de tre første måneder av året, i mars sept. 7.25, I oktober 7.13 og i november 2 7. Prisnoteringen for kraftpapir har hele tiden vært pr. engelsk tonn. Den betydelige opgang i virksomheten ved tekstilindustrien i de senere år har fortsatt også i Efter de foreliggende opgaver er produksjonen bide ved ullvarefabrikkene, bomullsvarefabrikkene og ved de andre tekstilvarefabrikker steget betydelig. Alt i alt kan produksjonsøkningen i tekstilindustrien foreløbig settes til pct. Denne opgang bekreftes delvis av stigningen i importtallene for viktigere råstoffer til denne industri. De opgaver man har for 1 æ r- og g u m In iv ar ei n. du strien tyder på at virksomheten har holdt sig godt oppe i 1934 og antagelig vil bli en tanke stone enn i Det gjelder både garverier, gummivarefabrikker og remfabrikker. I gummivarefabrikkene steg produksjonen betydelig i hostmånedene, men denne stigning var vesentlig av sesongmessig art. Det er på, det nuværende tidspunkt vanskelig å uttale sig om stillingen i beklædningsindustrien i 1934, men alt tyder på at virksomheten stort sett har.holdt sig. Ved skotoifabrikkene er produksjonen øket

49 47 Nr, noget i 1934, sammenlignet med året for, og virksomheten har vært tiltagende i høstmånedene. De opgaver man har til bedømmelse av utviklingen i konfeksjonsindustrien er så lite representative at man vanskelig kan uttale' sig med bestemthet om stillingen innen denne gruppe. Utover hosten har virksomheten vært avtagende. Produksjonenved nærings- og nydelsesm.iddelindustrien sett under ett vil antagelig vise nogen nedgang i 1934, sammenlignet med ; men denne nedgang skyldes hovedsakelig hermetikkfabrikkene, som 1934 hadde et dårlig år. For de fleste andre grupper innen denne industri er produksjonen steget. Ifølge opgave fra Statens Kornforretning er møllenes produksjon steget med ca. 2 pct. Produksjonen av øl og mineral vann er omtrent den samme i 1933 og 1934, når man sammenligner de 10 førstemåneder i året. Chokolade- og dropsfabrikkenes produksjon er gatt vel 3 pct. op, å domme efter de foreløbige omsetningsopgaver. Virksomheten ved tobakksfabrikkene er også steget litt; særlig er produksjonen av cigarer og cigaretter gått betydelig op. Produksjonen av røketobakk viser også en liten stigning, mens fremstillingen av de andre varer er avtatt. I hermetikkindustrien er produksjonen avtatt sterkt i 1934 som følge av dårlig fiske. Nedleggingen av kippers var omkring 15 pct. mindre enn i 1 933, idet fabrikkene blev tilfort hl sild i mot hl året for. Til pakning av småsild blev det brukt omkring skjepper mot skjepper i Småsilden var noget storfallen og egnet sig ikke særlig til nedlegging. Brislingpakningen var i 1934 usedvanlig liten. Det blev således tilført fabrikkene bare skjepper brisling i 1934 mot ca skjepper i Brislingen var delvis småfallen og mager. Hermetikkutførselen er sunket fra tonn i månedene jan. nov til tonn i de tilsvarende måneder Den er altså ikke redusert i samme grad som produksjonen. Eksporten er til dels foregått fra lager. Man har ingen fullstendige opgaver til belysning av bygg e- o g a n- leggs v ir ks om he t e n. De kvartalsvise opgaver over tilveksten av beboelsesrum i de større byer og i Aker gir dog et ganske godt mål iòr boligbyggingen. Følgende tabell viser nettotilveksten i de senere år : Nettotilveksten av beboelsesrum (kjøkken medregnet) i byer med over 5000 innb. samt Aker % 1. kvartal 2. 4.» Hele året kvartal Q ,, W , g

50 Tilveksten i de tre første kvartaler av 1934 var meget stor, nemlig rum mot i samme tidsrum i 1933 og i 1932, som hittil har vært det høiest noterte tall for de kommuner som er med i ovenstående tabell. Også arbeidsledighetstallene gir uttrykk for en storre virksomhet i 1934 i byggefagene. Arbeidsledighetsprocenten i bygningsarbeiderforbundet og murerforbundet ligger gjennemgående under de tilsvarende måneder For anleggsvirksomheten ligger arbeidsledighetstallene i hele 1Q34 lavere enn i Skibsfarten. For skibsfartsnæringen har året 1934 stort sett bragt nogen bedring. Den kommer først og fremst til syne i en øket beskjeftigelse. Fraktene har nemlig bare vist svak stigning. Fraktene på verdensmarkedet ligger fremdeles meget lavt, og skibsfarten har fortsatt store vanskeligheter som følge av den innskrenkede verdenshandel. Som følge av den konjunkturopgang som man har hatt i 1934 har det vært en økning i efterspørselen efter tonnasje, og det har gitt sig utslag i en øket virksomhet for skibsfarten., Det kommer tydelig til uttrykk i skibsopleggene, som er blitt redusert ganske sterkt i løpet av året. Folgende tabell viser den oplagte norske tonnasje og den samlede oplagte verdenstonnasje for hver måned i 1934 : Måned. Oplagt norsk tonnasje. I alt. I pct. av middelflåten. Oplagt verdenstonnasje. I alt. I pct. av flåten pr. 1/ br.tonn. Pct br.tonn. 1 januar februar» mars april mai juni juli august september oktober» november # desember # Pct Oplegget av norske skib gikk sterkt ned høsten 1933 og var pr. 1 desember bruttotonn. I desember og _januar steg det _igjen og kulminerte pr. 1 februar med bruttotonn. Utover våren og sommeren gikk oplegget noget ned, men holdt, sig forholdsvis stabilt inntil juli august, da reduksjonen for alvor satte inn. Fra august til desember blev således oplegget redusert fra , bruttotonn eller 9.4 pct av flaten til bruttotonn eller 3.3 pct. Dette er det laveste opleggstall man

51 49 Nr. 1. har hatt siden februar Den sterke nedgang i høstmånedene skyldes vesentlig reduksjon av den oplagte tanktonnasje. Pr. 1 januar 1935 er oplegget igjen steget til bruttotonn. Gjennemsnittet av månedstallene for den oplagte tonnasje var i bruttotonn mot bruttotonn i 1933 og bruttotonn i Den oplagte v er dens tonnasje er også redusert sterkt i løpet av året, men nedgangen er her adskillig jevnere og på langt mar ikke så sterk som for den norske tonnasje. Spesielt er nedgangen svak i høstmånedene. Nedgangen i opleggene skyldes til dels ophugging av eldre skib. Det økede tonnasjebehov i 1934 har i første rekke trukket ledig tonnasje ut av oplag, mens det ikke synes å ha bragt nogen særlig bedring i fraktene. Fraktene steg sterkt høsten 1933, men falt igjen utover våren og forsommeren, og i juni var indekstallet for løsfrakter nede i 17.2 mot 20.6 i desember 1933 (se tabellen nedenfor). År og måned. Chamber of Shipping of U.K. (1920 = 100). Losfrakter. Timecharter. Economist (1913.= 100). Desember 1933 Januar 1934 Februar Mars April Mai Juni Juli August September» Oktober November» Gjennemsnitt januar-november I de første høstmåneder fikk man en plutselig stigning i fraktene, og indekstallet nådde et nytt toppunkt, 20.7 i september. Den større aktivitet i høstmånedene har altså ved siden av en sterk reduksjon av opleggene også gitt sig utslag i en stramning av fraktene. I de siste måneder av året har dog fraktene igjen vært slappere. I gjennemsnitt for månedene januar-november 1934 har fraktene ligget litt højere enn gjennemsnittlig for året For løsfrakter var således gjennemsnittsindeksen 18.9 mot 18.1 i 1933 og for timecharterfrakter 14.6 mot 14.5 i Virkningen av de lave frakter på verdensmarkedet opveies dog for den

52 norske skibsfart i nogen grad ved kronens lave verdi i forhold til pund og gullvalutaene. Pundkursen, som her spiller størst rolle, har i hele ligget på kr Det vil si 9.6 pct. o ver pari og 0.8 pct. o v er gjennemsnittskursen i Et gunstig trekk for skibsfarten er det at omtrent halvparten av vår tanktonnasje har vært bortbefraktet til bra frakter, og denne del av flåten har hatt en god fortjeneste i De innseilte bruttofrakter vil antagelig i 1934 bli litt høiere enn i foregående år, da de i alt utgjorde mill. kroner. På grunn av den økede beskjeftigelse som flåten har hatt i siste år og de noget bedre frakter kan man sannsynligvis regne med en samlet bruttofrakt på omkring 400 mill. kroner for Av dette beløp går antagelig litt over halvparten fra som utgifter i utlandet, mens resten, eller ca mill. kroner, skulde komme landet til gode. Opgav-ene over den norske handelsflåtes størrelse viser fortsatt nedgang i Efter en foreløbig opgave fra Sjøfartskontoret utgjorde den registrerte handelsflåte pr. 1 januar 1935 i alt bruttotonn mot bruttotonn pr. 1 januar Det var altså en nedgang i året på bruttotonn eller 2.0 pct. av flåten ved begynnelsen av året. I 1933 var nedgangen i flåten 2.6 pct. Alt i alt hadde flåten i løpet av 1934 en avgang på bruttotonn, som hovedsakelig skyldtes ophugging og salg til utlandet av eldre d a mp skib. Den samlede tilgang i året var bruttotonn, og den bestod vesentlig av nybyggede mo t or skib. Tross nedgangen i flaten i de *siste år er dog flåtens effektivitet øket. Av den samlede tonnasje på bruttotonn er nu 48 pct. eller henimot halvparten m ot o r skib, som for største delen er forholdsvis nye og helt ut moderne skib. Offentlige finanser. K o m mune ne s stilling er fremdeles det svakeste punkt ved våre offentlige finanser. Som følge av de synkende inntekter har den gjennemsnittlige skattøre fortsatt å stige. For budgettåret (inntektsåret 1 932) var gjennemsnittsprocenten 16.77, mot pct. året før. Antallet av kommuner hvis skattøre ligger over lovens høieste maksimum (15 pct.) var 591 mot 577 året før. Man har ingen samlet opgave over skatteprocenten for , men man har foreløbige opgaver over ligningen, som viser en gjennemsnittlig nedgang i den antatte inntekt fra foregående år med 1.9 pct. mot 3.0 pct. for (1932) og 9.2 pct. for (1931). Det var altså fortsatt nedgang, men den var forholdsvis liten. Inntektene vil igjen vise nogen stigning i Dette vil selvsagt bidra til å lette stillingen. Når skattøren er steget så sterkt, skyldes dette i mange tilfelle den store gjeldsbyrde. Visstnok er den samlede gjeld sunket en del i de siste år, men i en hel rekke kommuner er gjelden så stor at gjeldsutgiftene ikke kan få plass på budgettet, selv med en meget hoi skatteprocent.

53 51 Nr. 1. Lånegjelden gikk i budgettåret ned med 64.9 mill. kr. fra mill. kr. til mill. kr. Av de 64.9 mill. kr. skyldes imidlertid 44.3 mill. kr. kapitalakkorder, resten ordinære avdrag. Av egentlig nye lån blev det i bare optatt ganske små beløp, men flere kommuner fikk lån i Norges Kommunalbank til betaling av eldre gjeld på grunnlag av forutgående gjeldsakkord. Arbeidet med kommunale gjeldsakkorder fortsetter ved Justisdepartementets, Riksgjeldsmeglingsinstituttets, Kommunalbankens og Gjeldsmeglingsnevndenes mellemkomst. Det er imidlertid ikke bare gjeldsutgiftene som tynger kommunene. Selv bortsett fra disse utgifter er det en rekke kommuner som ikke har kunnet få sine budgetter til h balansere uten ekstraordinære tilskudd fra staten. Det er nu fremsatt forslag av et særskilt utvalg om yderligere foran-. staltninger til lettelse av skattetrykket, idet det er klart at det må treffes effektive foranstaltninger til en utjevning av skattebyrdene. S t at sregnsk ap et for viser betydelig bedring sammenlignet med regnskapet for foregående termin. Efter den statistiske opstilling gir budgettregnskapet således et overskudd på 12.7 mill. kr. mot et underskudd på 24.8 mill. kr. året før. Selve regnskapet er gjort op med et mindre overskudd, nemlig 10.2 mill. kr. Forskjellen skyldes at Byrået i sin statistikk har tatt med en del beløp som er kreditert statskassens beholdning uten å være ført til inntekt i selve regnskapet. Overskuddet betegner her det beløp hvormed de samlede inntekter, iberegnet de lånemidler som er opført på budgettet, overstiger de samlede utgifter. Overskuddet betyr derfor i virkeligheten at man har brukt så meget mindre av lånemidler. Overskuddet skyldes dels nogen nedgang i utgiftene og dels en stigning i enkelte inntekter. Således innbragte tollen 7 mill. kr. mere enn ventet, mens inntektsskatten viste en svikt på vel 4 mill. kr. Fra og med er statens forretningsdrift belastet renter av den investerte kapital, og driften figurerer derfor med stort underskudd. Underskuddet blev dog et par millioner mindre enn opfort i budgettet. Statens nettokapital er efter regnskapet i øket med 42.1 mill. kr., som efter forskyvningskontoen fordeler sig slik : Statsbedriftenes faste kapital 15.2 mill. kr., budgettoverskudd 10.2 mill. kr., forskjellen mellem avdraget på statsgjelden og inntektsførte statslånemidler 5.2 mill. kr. (avdrag 34.0 lånemidler 28.8) og avdrag på den ikke innbetalte del av grunnfondene i de statsgaranterte banker 2.6 mill. kr. Resten utgjør vesentlig nettoøkning i utlån og utestående fordringer. Statsgjelden er som nevnt i redusert med 34 mill. kr., nemlig fra mill. kr. til mill. kr. Avdragene på den ikke innbetalte

54 del av grunnfondene i de statsgaranterte banker, 2.6 mill. kr., er da ikke regnet med. Statens kontantbeholdning og beholdning av verdipapirer er redusert med 17.9 mill. kr. Regnskapet for 1. kvartal i viser et gunstig resultat. Fremgangen i den økonomiske virksomhet var liten Sammendrag. i Norge fra 1932 til Forst i slutten av 1933 var det tydelige tegn til bedring i konj unktursituasj onen. Denne tendens til bedring har fortsatt å gjøre sig gjeldende i Konjunkturmessig sett vil derfor 1934 bli et bedre år enn Det er særlig når man regner i realverdier at 1934 kan karakteriseres som et relativt godt år. Da prisnivået i 1934 har vært svakt stigende, vil det si at inntekten i næringene har vært større i 1934 enn i For den samlede inntekt kan det dreie sig om en økning på flere procent. Det betyr at den langvarige nedgang i inntekten endelig er brutt. Fremgangen har vært meget forskjellig i de forskjellige næringer, men praktisk talt i hver eneste av dem har det vært nogen bedring. Meget tydelig har opgangen vært i industrien. Produksjonsmengden er her næsten kommet op på høide med hvad den var i toppårene Beskjeftigelsen er også, steget, og arbeidsledigheten i industrien er gått ned. Fremgangen er å finne både i hjemmeindustrien og i eksportindustrien. For jordbruket har utviklingen i 1934 betydd en stor forbedring av produksjonsbetingelsene. Det misforhold som i flere år har hersket mellem prisene på jordbruksvarer og andre varer, er utjevnet i 1934 gjennem prisstigningen på jordbruksvarene. Da hostutbyttet må karakteriseres som godt, er jordbrukernes inntekter steget merkbart. Det er et meget viktig trekk ved utviklingen, fordi jordbrukskrisen i de siste år har weft særlig sterk. Inntektøkningen betyr også en lettelse av gjeldskrisen i jordbruket. Det er imidlertid adskillig som står igjen før dette spørsmål er endelig løst. Med økende virksomhet i landets hovednæringer er det å vente at handel og omsetning er steget. Alt tyder på en livligere virksomhet på dette felt i 1934, både for utenrikshandelen og for den indre handel. Så vanskelige som forholdene er for internasjonal handel, er det gledelig å se at den norske skibsfart har kunnet øke sin virksomhet i Opleggene er i løpet av året redusert meget sterkt. Da det også har vært en liten stigning i fraktene, betyr det økede inntekter for skibsfarten. For fiske og fangst har utviklingen ikke vært så gunstig. Men forskjellen har ikke vært sterk nok til å sette sitt preg ph totalbilledet. Den opfiskede fiskemengde var i 1934 mindre enn vanlig, men prisstigningen bragte førstehåndsverdien op på høide med hvad den var i For hvalfangsten var mengden like stor som i foregående år, men avsetningsvanskelighetene har redusert verdiutbyttet.

55 53 Nr. 1. Den økede virksomhet på forskjellige felter har gitt sig utslag i en nedgang i arbeidsledigheten. Når nedgangen ikke er betydelig større, skyl-. des det først og fremst forandringer i befolkningsstrukturen. Antallet av mennesker i erhvervsdyktig alder, d. v. s. mellem 15 og 65 år, er steget sterkt i efterkrigstiden. For å gi et inntrykk av hvilke størrelser det her dreier sig om, skal man nevne at den gjennemsnittlige nettotilvekst i årene var omkring pr. år. Efter erfaringer fra siste og tidligere folketellinger kan man regne med at omtrent halvparten har søkt inn i erhvervslivet. Sammenholdt med de beregninger man kan gjøre av den totale arbeids.. ledighet viser dette at beskjeftigelsen i 1934 ikke ligger stort under det den har vært i toppårene 1929 og I 1934 må i alle fall næringslivet ha absorbert mere enn den arbeidssøkende del av befolkningstilveksten. Da fødselskullene omkring 1920 var forholdsvis tallrike, vil også i d e nærmeste år fremover mange nye rykke inn på arbeidsmarkedet ; men som følge av den overordentlig sterke nedgang i fødselshyppigheten som har funnet sted efter 1920, vil befolkningspresset allerede om et par år være betydelig mindre og efter 1940 raskt avta i styrke. Under forutsetning av at dødeligheten holder sig uforandret og ingen utvandring finner sted vil nettotilveksten i befolkningen over 15 år i de kommende 10 år utgjøre gjennemsnittlig pr. år, i årene og i Efter erfaringene søker som nevnt omtrent halvparten av denne befolkningstilvekst inn i erhvervslivet. I de første 5 år fremover skulde man derfor antagelig kunne regne med en nettotilgang av nye arbeidssøkende på omkring om året og i næste 5-års periode fra omkring om året. Beskjeftigelse og produksjonsmengde er én side av billedet, men i et moderne kredittsarnfund har verditallene en avgjørende betydning for den enkelte bedrift og for det enkelte individ. Som tidligere sagt har prisnivået i 1934 vært svakt stigende. Man skulde derfor vente at de fleste verditali har fulgt med opover. Ser vi på størrelsene i kredittlivet, viser det sig at enkelte som f. eks. folioinnskuddene er steget, mens nedgangen har fortsatt for andre. Det gjelder for det første bankinnskuddene, som er gått ned med 150 mill. kr. fra januar til november Det er imidlertid her i stor utstrekning omposteringer som gjør sig gjeldende. Nedgangen i rentenivået tyder på at det ikke har vært nogen merkbar konkurranse om de ledige midler. Rentenedgangen har minsket omkostningene i næringslivet. Gjennem de store konverteringer har den også bidratt til å lette den offentlige gjeldsbyrde. Også på dette felt betyr 1934 et skritt fremover. Statsgjelden er tross kriseforanstaltninger redusert, og oprydningen i de kommunale finanser har foregått med større fart enn tidligere. Men nettop den offentlige gjeld, særlig kommunalgjelden, er ennu et av de svake punkter i stillingen.

56 Fremgangen i 1934 var større enn man kunde håpe ved årets begynnelse. For 1935 er utsiktene blandet. På den ene side er forholdene i de fleste næringer betydelig lettere enn for et år siden. Men på den annen side skal man ta i betraktning at produksjonsøkningen hittil vesentlig er foregått ved at tidligere eksisterende produksjonsapparat er satt i virksomhet. Skal fremgangen fortsette i samme tempo, blir det mere og mere nødvendig at det foregår nyskapninger. Året 1935 bringer også et annet usikkerhetsmoment. I 1934 har virksomheten både i eksportindustrien og i skibsfarten weft meget stor. På disse felter betyr den avstengningstendens som hersker ute i verden en alvorlig trusel. Nye restriksjoner kan når som helst sette disse næringer i store vanskeligheter. Derfor vil også ved siden av de hjemlige problemer såvel den rent konjunkturmessige som den økonomisk-politiske utvikling ute i verden være av avgjørende betydning for forholdene i Norge i 1935.

57 55 Nr. 1.. og eder. 1 a) Pct. b) Konjunkturtabell. Traduction française des rubriques voir page 66. I. Norges Bank. 2. Private aktiebanker. c) 3. Sparebanker. Diskonto. Seddelomløp. Folioinnskudd. d) Utlån. e) f) Be- hold- 'ling av gull og valuta. Renteb. verdipapirer, norske.2 a) Innskudd. d) I alt. ) b) Utlån. Frie Folio. banker. Alle banker. Mill. kr. e) I regn. med utenl. banker.' i d Š L [ : / / d / d d V J/ / , i/ ± / = / : / / / / : / ± V, ± V ± 2, / , / / Årsopgavene i rubr. 1 a-d er gjennemsnittstall, i rubr. 1 e-f, 2 a-f og 3 a-b ultimotall. edsopgavene i rubr. 1 b-d er gjennemsnittstall, i rubr. 1 a, 1 e-f, 2 a-f og 3 a-b ultimotall rentebærende verdipapirer i innenlandsk mynt. 3 = tilgodehavende, gjeld.!allene til og med 1923 omfatter delvis rediskonteringer. 5 Det sammenlignbare tall med 1925 og fol. le år er Månedstallene omfatter 89 storm banker. 7 Månedstallene omfatter 173 storre 'ebanker. f) Rediskon - teringer (innen- lands). a) Innskudd : i ± : F : i L / : : I / i/, ; / i i/ i : , ii b) Utlån.

58 År o g måneder. Konjunkturtabell (forts.). 4. Private aktiebanker Omsetn. på og sparebanker. Bank- Oslo Børs....ors. Nettokjøp (-1- ).bnu-.r.,. kla- rering. a) b) Beregnede tall for fra alle elllg banker. nettosa 6 sion Oslo. ( -. ) til AV a) b) Utlån c) d) I kasse og i sjoner. av verdi- artier. skudd. pante- verdi- Norges m`-', papirer.' Pr. Obliga- Aktier. utlandet,,,, a _.'.. Inn- ekskl. Egne lin. papirer. Bank. ned. Mill. kr kr. Mill. kr. a) stri. b) Indu-u Skibs- '- fart. 9. Aktieindeks.2 c) H va l- fangst d) e) j Banker. Forsik- 7 ring ; : d I : Juli Aug ± Sept ± Okt : Nov ± Des Jan Feb : Mars d April Mai Juni I Juli I Aug d Sept ,r, I Okt ± Nov ± L Des : Jan : Feb I Mars April Mai Juni d Juli Aug Sept ; Okt , Nov Des Jan Feb.. Mars. April. Mai.. Juni.. Arsopgavene er innhentet i forbindelse med tellingen av landets gjeld og tilgodehavender i ut det. Omfatter også, nye obl.lån og avbetaling på obligasjonsgjeld. Månedstallene bygger på, opgaver storre banker og meglere. 2 Veiet geometrisk gjennemsnitt av kjøperkursen i pct. av innbetalt. Se S Medd nr. 2 og 3 side 76. Arsopgavene gjelder desember måned. 3 Innbefatter også handel, port m. v. 4 Årsopgavene er gjennemsnitt av månedstallene.

59 57 Nr. 1 IMMI. Konjunkturtabell (forts.) Betalingsforhold. 13. Valutakurser på Oslo Bors. 14. Kurs Effek- a) b) c) d) a) b) c) d) e) f) New -.- År pånnnaneder. tiv Ak- Eksekuoobli- rente Kon- sjoner. Veksel- London ( Ham- Paris New Stock- Kjoben York. 15 i kord- E burg (100 York holm havn - $ pr. 2 førselsga- av kur- for- Efter pro- fres. (1.,..--,---- (100 kr. (100 kr. ( toll. sio- obliga- ser. Credit Rink / g) handl. form3 ner.' sjonér2. tester.' kr.) kr.) kr 1.6 kr.). kr.). kr.). CO.-. snitts- Pct. Antall. Pet. Gjennemsnitts`all i kr. tall kr. [913 -I -I ' ' -I -I [ [ [ [ [ [ [ [ [934 i Fan Feb t dars kpril Vlai [uni fuli lug Sept )kt Tov Des k 1933 Tan Feb VIars ipril VW e Tuni Tull ug Sept g Dkt E Nov Des Tan i Feb VIars J ipril Vlai , E Tuni J , Tuli N.ug Sept J )kt Ì g gov Des J , Til des gj.snitt av 5 pct. statsobl I og IL 1922 og hypotekb.obl. 1915/16/17; fra jan gj.snitt av 41/2 pct. statsob1,1931 I og 11,1933, hypotekb.ob og kom.b.obl Mulig kursgevinst.eller kurstap er ikke tatt i betraktning. 3 Den nye civilprosesslov, som trhdte i kraft 1 /7 1927, bevirket efter beregning en nedgang ph ca. 23 pct. for hele landet og pct. for Aret Protesterte aksepter i pet. av alle forfalne aksepter i et utvalg av banker. Tallet for 1930 er gjennemsnitt for siste halvår. Aret Pari kr. pr. 100 frc. for 25 juni Ikke notert.

60 Utenrikshandel i alt. Konjunkturtabell forts.) Utenrikshandel, enkelte varer. måneder. 18. Boa) b) c) a) b) e) d) e) f) g) h) i) JO 1) ligbyg- År og Inn- Utf. Utf. Utf. Utf. Utf. Utf. Utf. Utf. Utf. Utf. ging. Innførsel. - Utforsel. Innfav alu- kalk- vat torr papir Netto- av forselsaav av av av av av av av over- ton- klipp- fersk saltet sia. mi- sal- tre- tre- cellu- og tilvekst skudd. fisk. fisk. sild. sild. alum. peter. last. masse. lose. papp. av rum.' Mill. kr. Mill. kr tonn m tonn ' Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug * Sept Okt i Nov ( Des : J 1933 Jan Feb Mars April , Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan j Feb L Mars April Mai Juni J Juli Aug Sept Okt Nov Des Revidert opgave. 2 Nettotilvekst av rum (inkl. kjøkken) i alle byer med innb. o over og i 14 større landkommuner med bymessig bebyggelse.

61 5 9 Nr. 1. r og rieder. strien Produk- Eksport- Hjemmesjons- industri. industri. middelindustri. Konjunkturtabell (forts.). 19. Produksjonsindeks for industrien. 20. Produksjon for salg. Beregnet for samme antall arbeidsdager i hver måned. 1. halvår 1933 = 100. a b) c) d) e) a) Cellulose b) Papir Indu- Kon- (torr og beregn.) Da1010 sum-. i alt tonn. 21. Innveet melke- meng- de ' * 1000 tonn. 22. Godstrafikk ved jernbaner. a) Transportgods 2 - * 1000 tonn. b) Ol p a- stede vogner.' Antall i Skibsfarten på utlandet. a) Skib kommet med last. b) Skib gåt t med last.' 1000 netto tonn. sjonsindustri. Antall. 24. Oplagte norske S kib tonn d. w _ _ _ !6... _ _ !8... _ !9... _ _ L932 i g )t i v s L b ,rs J ril ,i ni li g pt t , Nr s J ] L934 a b rs J ,ril d ni Li ig pt : :t Iv s n I Ved meierier, ysterier og kondenseringsfabrikker. Månedstallene omfatter bare 150 meierier og serier som er i drift hele året. 2 Årsopgavene gjelder det budgettår som slutter i vedkommende tenderå'x og omfatter stats- og privatbaner ekskl. Ofotbanen. Gods som er transportert med flere ner er bare regnet med en gang. Månedstallene er summen av godstransporten ved de enkelte baner gjelder bare statsbaner ekskl. Ofotbanen. 3 Ved bredsporte statsbaner ekskl. Ofotbanen. 4 MitliedS- ;nnemsnitt. 5 Ekskl farten ph Narvik. 6 Ved begynnelsen av år og måned. 7 Fra januar 1933 en bedrift ikke med i. opgavene.

62 År cg måneder Juli Aug Sept Okt Nov. Des 1933 Jan Feb Mars.... April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov..... Des 1934 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Fraktindeks. a) Chamber of shipping of U. K. Frak- Time ter. chart. 1920= ,9 b) ging., Economist brutto = 100. tonn Skotølarb. Verdens skibsbyg Konjunkturtabell (forts.). 27. Verdenshandelen. Foreløbige tall. a) b) Inn- Utf ørsel. førsel. Mill. gulldollar Arbeidsledighet blandt a) fagforeningsmedlemmer. 10 fag b) Jern- og metallarb. d) Pct. av medlemstallet c) Bygningsarb Offentl. arbeid kontorer. a) Arbeidssøkende menn pr. 100 ledige plasser.' Alle fag. Industri b) Ove: skudd arbei soken, 1 Fra Lloyd's Register. Skib på 100 br.tonn og derover. Arsopgavene omfatter skib gått stabelen, kvartalstallene skib under bygging ved utgangen av kvartalet. 2 I løpet av måneden i hver måned. Inkl. nødsarbeidere. 4 Til og med 1923 omfatter opgavene bare trearbeidere. I 1918 blev skriftlige ledighetsmeldinger fra arbeidsledighetskasser ikke regnet med blandt de arbeic søkende. 6 Fra 1933 er antallet av arbeidskontorer 45, mot 49 i Tallene for sjøfart ved Tim berg arbeidskontor er skilt ut, da opgavene ikke var jevnførbare i de to år. Arbeidsledighetsinspe toratets opgaver. som bygger på det hele antall kontorer og derfor ikke er helt jevnførbare fra mån til måned, er omregnet. Opgavene her for gjelder 44 kontorer. Sjøfart, Tønsberg arbeidskont( er skilt ut i alle 3 år. 14! 11 ( ( ] 24 ( E ( E ( ( 34 ( 38 E 41 ( E E

63 61 Nr. 1. Konjunkturtabell forts.). 30. Priser på landbruksprodukter.' 31. Priser (norske noteringer). a) b) c) d) e) f) a) b) Rundfisk. 4 c) d) e) r og rieden Havre. Hei. Poteter. Samfengt (italiener). Okse- Smør. kjøtt Flesk. 1. kl. Klippfisk, Nordmør5. 3 Alm. hollender. Uklaret damptran. 4 Nordl. Bruntran. Avispapir.5 Kr. pr. 100 kg. Kr. pr. kg. Kr. pr. vekt (20 kg.). Kr. pr. tonne. Kr. pr. kg. pr. ton. ' g Opg. fra Landbrukets Priscentral. Prisene gjelder partisalg fra produsent for prima vare levert 3etningsstedet og er utregnet i gjennemsnitt for en rekke byer. 2 Opgavene for 1913 er Oslo markedsser. 3 Kr.s -und notering. 4 Bergens notering. 6 Oslo notering. Noteringene for 1923 omfatter re 2net halvår. 7 Lofots

64 Konjunkturtabell (forts.). Ar og måneder. b) Total. 3 Sverige.' a Norge.' Total Matvarer. uten skatt. Matvarer Indekstall for leveomkostninger. c) d) e) Danmark. 5England.'Tyskland.' Mat- Matvarer. Mat- Total. 3 Total. varer. Total. varer. f) Frankrike, Paris. Total. Mat- varer. Total. Juli » » # » » ) » » # » » Jan 150 Feb. 150 Mars 150 April. 150 Mai 149 Juni 149 Juli 149 Aug Sept. 149 Okt 149 Nov. 149 Des Jan Feb. 147 Mars 147 April Mai 147 Juni 147 Juli 148 Aug. 148 Sept. 148 Okt 147 Nov. 147 Des Jan 145 Feb. 145 Mars. 145 April 147 Mai 147 Juni 148 Juli 148 Aug. 150 Sept. 149 Okt Nov. 149 Des Jan ' r Pr. 15. hver måned. 2 Gj.snitt pr. måned. 3 Inkl. skatter. 4 Inkl. lys og brensel. 5 Indek angir nivået i begynnelsen av januar, april, juli og oktober. 6 Pr. 1. i efterfølgende mimed. 7 Okto 1913, januar, april og juli halvår 1914 == Ny indeks Årsinde tallene er gjennemsnittstall. Månedstallene gjelder pr. 15de. Ny beregning. For juli 1928 efter gamle beregning var totalindeksen 181 og indeksen for matvarer 173.

65 År og måneder. a Stat. Centralb.' Norge. vue.9 b) Kom. Ko11 4. Konjunkturtabell 63 Nr. 1. forts.). 33. Indekstall for engrospriser. 34. Gullbeholdning i c) Stat. Dept. 4 d) Board of Tra de.4 England. Ok. Re- Economist.2 (Ny) e) f) Sverige. Danmark. Tyskland. Stat. Reichsamt.4 Frankrike. Stat. Gén. 2 g) U. S. A. Irving B. L. 5.4 Fisher. a) Englands Bank.6 Mill. E. Mill. Rmk. c) b) Den tyske.riksbank. Frankrikes Bank. Milliard Fres. 7 d) serveban. kene U. S. A Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb W Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov.. Des Jan 125 Feb.. Mars.... April.... ' Pr. 15. i måneden. 2 Utgangen av måneden. 3 Des juni Gj.snitt pr. måned Statskassen holdt en gullbeholdning på L 28.5 mill. fra 1915 til 4"/ B 1922 og L 27 mill. fra juli 1922 til 23/, 1925, da den blev overdratt til banken. 7 Opgavene i alle år gjelder francs av nuværende gullverdi. Mi ll. S.

66 Ar og måneder. a) Arb.- ledighet. Seddelomløp. Mill. kr. b) Privatbankenes ut- 2 c) d) masse. Aktieindeks.', Arb.- ledighet. Pct. Konjunkturtabell (forts.). 35. Sverige. 36. Danmark. e) f) Gods- g) h) Pro- transp. duk- Statsb. Innførselførsel. Ut- sjons- (ekskl. indeks. Lappi." S.I.F. malm) Pr.mnd t. Mill. kr. i) Utførsel av : Papir- Papir og papp tonn (tørr vekt). a) b) Sed- Pridel- vatbanom- kenes lop." utlin. ', ' Mill. kr. c) - d) Aktieindeks. Juli 1914 Pct. e) DagslAnsrente. Produksjons. indeke 1931 = 10( Nov Des Jan g 34.4 Feb , : Mars ", April ( Mai Juni : Juli z Aug, Sept Okt Nov i Des År og månder I Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai juni Juli Aug Sept kt O 99 Nov Des..... Danmark (forts.). 37. Tyskland. 1) g) Ut- Inn- forsel ay førsel. nenl. varer. Mill. kr. h) i) Ut- Utførsel førsel av av flesk. smør tonn a) b) Pengemengde I ornlop." Girering.' Mill. RM. 25, J c) Seddelbankenes utlån d) 5 storbankers utlån. ' e) f) g) h) Arb.- ledighet. Aktieindeks. Produksjonsindek5. 7 i) Pct. = 100. Pct. = Mill. stkr. k) Inn- Lastede j ernb.- vogner. Utførsel. førsel. Mill. RM z ( f ( f f f B ( : " i I Ved utgangen av år og måned 2 Inkl. rediskonteringer. Rederi- og industriaktier. 4 Veksel- ol lombardlå,n. Veksler og debitorer i lop. regn. 6 Inkl. reparasjonsydelser. Ny beregning. 8 Ufullstendig Årsopgavene er gjennemsnitt av månedstallene.

67 År og hamlet a) Seddelondop.1 b) 9 clearb aiers utlån. c) Konjunkturtabell (forts. 38. Storbritannia. 39. Frankrike. d) Dagså rlere.2 t Aktielidei ks.3 e) ii)iik r-- indeks. g) beird-sledig- f) traondssp. G rijernr ; h) Innførsel. i) self:yr.. innenl. varer. a) b) c) ledigee m mottar Seddelomløp., Aktieindeks. understøt- 19,,, 13 telse. = ivy d) Pro- duk- 9n.8- indeks. e) L de jern- te vogner. Gj.sn. antall i 1000, daglig. M- illi Mill. E. Pct pct Mill. L. ard = = 100. tonn. frc ) ) ) ) ) ) ) ) ) an eb [ars J pril [ai uni uli ,ug ept nkt ov )es an Frankrike (forts.). 40. De Forente Stater. År iitneder. f) g) a) b) c) d) e) f) g) h) 1) k) 1) m) Indeks Pro- In. d for Stål- Pengemengde Debi - bors- til for lastede mod Lån til Kreditt Rente Ak- dukfor Utførsel. i tering. 11 meg_ næ- «Call delis. in- i in- barne- e n av- ka*- førsel. tiein- sjons- beskj. i _ l.,,,, Inn- Ut- omløp. 6 lere. 6 ringslivet vogner. pacitet. loans». førsel * 9 deks. dustri og Innforsel. 100 Mill. frc. Mill. $. mill. $. Mill. $. Pct. = Pct. Mill. $ an 'eb Ears Lpril Tai uni uli Lug ept )kt Foy )es an I Utgangen av år og måned. Sedler i omløp utstedt av Englands Bank og staten. Fra november 928 blev statssedlene overtatt av banken. 2 Månedstallene er gj.snitt for en uke i midten av måneden. rsopgavene gj.snitt av månedstallene. 3 Månedstallene gjelder midten av måneden. Årsopgavene j.snitt av månedstallene. 4 Blandt forsikrede arbeidere. 5 Ekskl. brensel og mineraler. 6 Ved ut. av og måned. 7 6 jan Ved fornyelse. Gj.snitt for år og maned. 10 Månedstallene korrigert or sesongsvingninger. 11 Debitering på individuelle konti i banker i 141 byer (inkl. New York). Arsopg. r gj.snitt av månedstallene. " Ikke gullmynt.

68 1. Banque de Norvège. a. Taux d'escompte. b. Circulation des billets. C. Dépôts à, vue. d. Avances. e. Réserves d'or et de devises étrangères. f. Obligations. 2. Banques privées par actions. a. Dépôts, total. b. Dont dans les banques libres. c. Dépôts à vue. d. Avances. e. Balances étrangers. f. Réescomptes. 3. Caisses d'épargne. a. Dépôts. b. Avances. 4. Banques privées par actions et des caisses d'épargne. Nombres calculés. a. Dépôts. b. Avances. C. Obligations et actions. d. Encaisse et dépôts en Banque de Norvège. 5. Compensations. Oslo. 6. Opérations de valeurs it la Bourse d'oslo. a. Actions. b. Obligations. 7. Import. nette (+) ou export. nette ( ) des valeurs. 8. Émissions d'actions. 9. Nombres-indices des actions. a. Actions industrielles. b. Navigation. c. Pêche de la baleine. d. Banques. e. Assurances. f. Toutes les actions cotées la Bourse d'oslo. 10. Cours des obligations. 11. Intérêts effectifs des obligations. 12. Conditions de payement. a. Nombre des faillites. b. Nombre des conc. préventifs. c. Nombre des exécutions. d. Nombre des protêts de lettres de change. 13. Cours des changes cotés h la Bourse d'oslo. 14. Cours de L à, New York. 15. Recettes de la douane. 16. Totaux du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. c. Excédant de l'importation. 17. Commerce extérieur, différents articles. a. Importation des navires. b. Export. de morues séchées. c. Export. de morues salées. d. Export. de harengs frais. e. Export. de harengs salés. f. Export. d'aluminium. g. Export de nitrate de chaux. h. Export de bois. i. Export. de pate de bois hum. k. Export de cellulose sèche. 1. Export de papier et carton. 18. Ind. du bâtiment d'habitation. Logements; accroissement net. Tableaux mensuels. (Traduction française des rubriques.) Années et mois. 19. Indices de la prod. industrielle. a. Indice général. b. Indice des industries expor- 36. tatrices. c. Indice des industries pour le marché national. d. Indice des tiens de product. e. Indice des biens de consom. 20. Production. a. Cellulose (calculée it sec). b. Papier et carton. 21. Quantité mesurée du lait aux laiteries et fromageries. 22. Trafic des marchandises aux chemins de fer. a. marchandises transportées. 37. b. nombre des wagons à, marchandises. 23. Mouvement de la navigation. a. navires chargés arrivés. b. navires chargés sortis. 24. Navires norvégiens désarmés. 25. Nombres-indices des frets maritimes. 26. Construction universelle de navires. 27. Commerce mondiale. 28. Chômage des ouvriers syndiqués. a. 10 industries. 1 b. Ouvriers en fer en pour- 38. et métaux. cent du c. Ouvriers de con- nombre struction. d'ouvriers d. Ouvr. à la fal3r. rapportés. de chaussures. 29. Bureaux de travail publics. a. Nombre d'hommes qui demandent du travail pour 100 places vacantes. Toutes branches. Industrie. b. Excédant de demandes. 30. Prix de produits agricoles. a. Avoine. b. Foin. c. Pommes d. Beurre. e. Boeuf. f. Pore. de terre. 31. Prix (cours norvégiens). a. Morue salée. b. Morue ronde. c. Huiles de foie de morue, non filtrées. d. Huiles de poisson, brunes. e. Papier à journaux. 32. Nombres-indices du coût de la vie. 33. Nombres-indices des prix gros. 34. Encaisse d'or des banques. 35. Suède. de a. Cire. des billets de la Banque de Suède. b. Avances et portef. des banques privées. c. Nombres-indices des actions. d. Pourcentage des chômeurs. e. Nombres-indices de la production. f. Marchandises transportées aux chemins de fer de l'ëtat. g. Importation. h. Exportation. i. Exportations de pâte de bois et papier. Danemark. a. Circulation des billets de la Banque Nationale. b. Avances et portef. des banques privées. c. N ombres-indices des actions. d. Pourcentage des chômeurs. e. Nombres-indices de la production. f. Importation. g. Exportation. h. Exportation de porc. i. Exportation de beurre. Allemagne. a. Monnaies en circulation. b. Compensations. c. Avances des banques d'émis. d. Nombres-indices des banques privées. e. Taux d'emprunt du jour. f. Nombres-indices des actions. g. Pourcentage des chômeurs. h. Nombres-indices de la production. i. Wagons chargés de chemin de fer. k. Importation, valeur d'or. 1. Exportation, valeur d'or. Royaume-Uni. a. Circulation des billets. b. Avances et portefeuille de 9 banques de compensation. c. Taux d'emprunt du jour. d. Nombres-indices des actions industrielles. e. Pourcentage des chômeurs. f. Nombres-indices de la production. g. Marchandises transportées aux chemins de fer. h. Importation. c. Exportation. 39. France. a. Circulation des billets de la Banque de France. b. Nombres-indices des actions. c. Nombre de chômeurs secourus. d. Nombres-indices de la production. e. Wagons chargés de chemin de fer (par jour). f. Importation. g 40. Etats-Unis. a. Monnaies en circulation. b. Débité aux comptes indiv. c. Avances aux agents de change. d. Crédits industriels et commerciaux. e. Taux d'emprunt du jour. f. Nombres-indices des actions. g. Nombres-indices d'occupation dans l'industrie. h. Nombres-indices de la production. i. Chemin de fer, wagons chargés; nombres-indices. k. Activité de l'indust. d'acier. 1. Importation. m. Exportation.

69 67 Nr. 1. Sammendrag av månedsopgaver innsendt til Bank- og Sparebankinspeksjonen fra private norske aktiebanker. 1 November Desember Oktober November frie frie banker banker u. u. banker. likv. 64 frie u. banker likv. 64 frie 17 og adm. banker. og adm. banker. u. banker likv. banker. og adm. likv. og adm. Aktiva kr kr kr kr kr kr kr kr. 22 ;sebeholdning estående i Norges Bank i308i311,nlandske sedler og mynter tellemregn. med innenlandke banker og sparebanker nellemregning med utentndske banker nostro i i nellemregning med utentndske banker bro Atorer i utenlandsk mynt ndehaverobligasjoner bier rtobligasj oner Lenlandske veksler, vekselbligasjoner og checker !skj. debit., kassekred. m. v, n1. veksler 946 og checker pende remburser n.kbygning eller aktier i 22 ast eiendom samt inventar ertatt fast 0581 eiendom :e innbetalt aktiekapital kambioveksler 199 m. v regning med eget hovedzontor, filial eller 837 avdeling ikostninger m. v dre debetposter Tilsammen aktiva Passiva. 173 tiekapital i i 100 rid svarlig lånekapital lskudd fra almenheten anfordring askudd fra almenheten På opsigelse ell. bestemt tid riellemregn. med innenland- 3ke banker og sparebanker mellemregning med utenlandske banker nostro mellemregning med utenlandske banker bro ieditorer i utenlandsk 971 mynt stremisser rskjellige kreditorer ,pende remburser :septer for egen regning 85 4 for andres regn. 446 ;diskonterte veksler, vekselobligasjoner m. v. -- innenl ;diskonterte veksler, vekselobligasjoner m. v. utenl ,ntegjeld i bankbygning og overtatt fast eiendom regning med eget hovedkontor, filial eller avdeling mter, diskonto m. v rdre kreditposter Tilsammen passiva Disse banker representerer 97 pct. av alle aktiebankers forvaltningskapital. delige beløp desiderte tap i likviderende banker Herunder be.

70 1935. wir.0 68 Sammendrag av månedsopgaver innsendt til Bank- og Sparebankinspeksjonen fra storre sparebanker. Aktiva. 1. Kassebeholdning 2. Innestående i og i regning med innenlandske banker i alt.... a. Norges Bank b. Private aktiebanker C. Andre sparebanker 3. Innestående i og i regn. med utenl. banker 4. Egne verdipapirer Pantobligasjoner i faste eiendommer 6. Beholdning av veksler 7. Utlån mot vekselobl. og gjeldsbevis 8. Utlån ph, kassekreditt 9. Faste eiendommer og inventar 10. Omkostningskonto 11. Andre debetposter Forvaltningskapital Passiva. 1. Sparebankenes fond (grunnfond og andre) 2. Innskudd i alt Nov banker kr. Des banker kr a. Innskudd på folio b. Innskudd på alm. sparebankvilkår og på opsigelse I regning med innenlandske banker i alt a. Norges Bank b. Private aktiebanker C. Andre sparebanker I regning med utenlandske banker Andre kreditorer i løpende mellemregning Egne lån og rediskonteringer Konto for renter, diskonto m.. v Andre kreditposter Forvaltningskapital Innskudd i de større sparebanker. Ved utgangen av: Aug. Sept banker. banker kr kr. Okt banker kr. Nov bankel Innskudd ved utgangen av: Antall Nov. Des. Aug. Sept. Okt. Nov. Sparebankenes beliggenhet. banker banker. banker. banker. banker. banker. banker k ! ! ! ( ( f '; kr kr kr kr kr kr. 3 Oslo , De andre østlandsbyer : østlandsbygdene Oplandet : Byer : -»- : Bygder , Sørlandet : Byer : -»- Bygder : Vestlandet : Byer ; -s- Bygder OZ Trøndelagen : Byer : -»- : Bygder Nord-Norge : Byer »- Bygder ( I alt: Byer ] - : Bygder f Alle banker ( An m. De sparebanker som tas med representerer ca. 82 pct. av alle sparebankers forvaltningskapital

71 69 Nr. 1. Det Statistiske Centralbyrås engrosprisindeks. Gjennemsnitt t; 0 ', A 4 ce 1-D 4.-c. 4) 7-1: ;;-,,..,,.<1-4 d "al o ),.4 "5 ).-z go 0 4,1 +5,-,,g,,n.4.,.. o o z rn,,c) ce ;etabilske rnetsmidler malske rnetsmidler istoffer og zodning... onsel og oljer n og metal- rsten, ceent og glass varer... masse, cellose og papir S kstilvarer Lder, skinn, a., skotoi emiske og 1 okn. varer ' 142 ;neralindeks I rdbruksva- )r: getabilske Limalske I alt orstoffer og jodning lonialvarer dustrivarer: kvarer og talvfabrikata elfabrikata I alt Lnforselsrarer Litenlandske rorer

72 Kr. I. Matvarer: Kjøtt Flesk Fiskemat Melk, smør, ost, egg Mel, gryn, poteter o Brød Kolonialvarer Matvarer ellers Tilsammen I Kr II. Drikkevarer og tobakk III. Lys og brensel: 1) Kull, koks, ved og petroleum ) Gass og elektrisitet IV. Beklædning Leveomkostninger og detaljpriser for desember Det Statistiske Centralbyrås beregninger over leveomkostningene pr. 15 desember gir som resultat at hovedindekstallet blir uforandret fra de 3 foregående måneder 149. I løpet av året, fra desember 1933 til desember 1934, har det vært 3 points stigning. Indekstallet for matvarer er også uforandret fra foregående måned 134 og ligger nu 5 points høiere enn for desember Det har vært litt stigning i de fleste fiskepriser og prisene på poteter og grønnsaker den siste måned, mens eggprisene er gått ned. De andre matvarepriser er sågodtsom uforandret. Utgiftene til drikkevarer og tobakk er gått ned 1 point det siste kvartalet og ligger 1 point lavere nu enn for desember Indekstallet for kull, koks, ved og petroleum er 138 for desember mot 137 for november. For desember 1933 var også indekstallet 137. Beklædningsposten har vært uforandret i det siste kvartalet - med indekstall 144, men ligger nu 1 point høiere enn ved utgangen av Indekstallet for posten «Andre utgifter» har vært uforandret hele det siste året 188. Tabell 1. Beregnede årlige leveomkostninger for en arbeiderfamilie på vel 4 personer (4.46) med et utgiftsbudgett på vel 2000 kr. i Varesort. V. Husleie VI. Andreutgifter a a b a Hovedsum a a b b Indekstall Juli Des. Sept. Okt. Nov. Des. (juli , ) Kr Kr a b a a b b Kr a b a. Med fagforeningskontingent. b. Uten fagforeningskontingent. Kr J a a202 b b188 a a 149 b b146 Des. Sept. Okt. Nov. Deg, , :: i a203 b188 a 151 a 152 b 149 b j a SO?, b 1,138, a 151 a 151 b 149 b 149

73 71 Nr. 1 Tabell 2. Priser i småsalg i gjennemsnitt for endel av Rikets byer fra mai til desember 1934, sammenlignet med juli Varesort. Stigning Mengde- Juli Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. fra jul 1914 enhet til des A. Matvarer. ksekjøtt, ferskt, mellemstek» høirygg.» bibringe. luekjøtt, ferskt, forpart..» stek.. sait, norsk, forpart lår.. * islandsk, forpart lår.. :al vekjøtt, ferskt,gjøkalv,bryst stek spekalv, forpart bakpart [valkjott... :jeittdeig, almindelig.. Larbonadedeig [iddagspolser, ferske. røkte.. kinkestek lesk, ferskt, norsk, sideflesk saltet, amerik. karbonadeflesk Kg. Ore. 141 i I 125 i 93 i i I 123 i 165 ' 113 i 97 I Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Pct orsk, nyslaktet sløiet, uten hode. saltet lyse (kolje), fersk, nyslaktet roket... nei, nyslaktet sløkt, uten hode. C..veite, stor, opskåret.. (akrell, fersk (ikke småmakrell) >ild, fersk (ikke småsild).. ;pekesild, norsk,' / 12stk. pr. kg. (lippfisk, Møre Sørlandet Jer, saltet Tiskeboller, prima itelk, nysilt skummet.iløte, alm. rå iremfløte iondensert melk, usukret 3mør, meierismør fjellsmør Viargarin, animalsk, beste billigste vegetabilsk, beste )st, norsk schweizer, hult.. gouda F geitemysost B. G nøkkelost H kumysost pultost... Liter 'li boks Kg i i $ i Beregnet pris.

74 Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennemsnitt for endel av Rikets byer fra mai til desember 1934, sammenlignet med juli Varesort. Stign Mengde- Juli Mai. Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. j aillil enhet til 1c9e31, ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Pct Egg, norske, friske Kg Hvetemel, finsiktet, norsk formaling Rugmel, blandet siktemel Byggmel, norsk Havremel, norsk, finsiktet Potetmel, superior ell. lign Alm. husholdningsbrød (rug) Hveteloff... Kneipbrod. Grovbrød Havregryn, norske, pressede Byggryn, hele, prima i Risengryn, prima Semulegryn (av hvete) Makaroni pr. pk. 1 /4 kg. '/, kg Poteter... 3 kg Hodelal.. Kg Gulerøtter ( Bonner, brune Erter, gule (Magdeburg) Appelsiner (Valencia) Epler, friske (Am. Baldevin) Plommer, sultana 80/85 stkr I 104 Rosiner (Valencia selected) fs E Tørrede epler, amerikanske. Kaffe, Rio, alm., brent.. Santos superior. Salvador Java, Bali Farin Raffinade Chokolade, alm., norsk, kokenr Kakao, norsk (pr. pk. it, 1. kg.) Te (Ceylon) Sirup, prima, engelsk Salt, kjøkkensalt B. Lys og brensel. Petroleum, Water white. Standard white. Kull, husholdnings- Koks, nr » 3... Granved, hel, 60 cm. lang hugget Bjerkeved, hel, 60 cm. lang grovhugget. 5-liter 100 kg. Hl. Mf ' 4 4: 51 a Beregnet pris.

75 73 Nr. 1. Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennemsnitt for endel av Rikets byer fra juni 1933 til desember 1934, sammenlignet med juli Varesort. Mengde- Juli Juni enhet Sept. Des. Mars Juni Sept. Des Stigning fra juli 1914 til des C. Beklcedningsartikler og skotøi. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Pet. Blatt kamgarn, norsk, vekt ca. 550 gr. Helullent ensfarvet kjole. 90 cm. bred, vekt ca. 110 gr Helullent norsk kåpetoi, monstret, 140. cm. bred, vekt ca. 600 gr. Bleket lerret, norsk, ca. 140 cm. bred, vekt ca. 240 gr. Ubleket lerret, norsk, ca. MO cm. bred., vekt ca. 240 gr Blated, norsk, mønstret, vaskekte, ca. 65 cm. bred, vekt ca. 100 gr.... Stout, 70 cm. bred, vekt ca. 100 gr. Håndklædreil, norsk hellin, 55 cm. bred, vekt ca. 180 gr Dobbelt ullteppe, alm. mellemkvalitet, monstret, vekt ca. 2.4 kg Ullgarn, 4-trOders Dress (konfeksjon) av blått kamgarn, ca. 550 gr.s vare, Utstyr B... Dress (konfeksjon) av norsk slitestoff 4adar», Utstyr C Vinterfrakk (konfeksjon), dobbeltspent, Utstyr C.... Herreregnfrakk av helulleni ;toff (med bomullsfôr) Herrevindjakke (av norsk vindtoi) Overall, dobbelt, semi xxx Arbeidsskjorte (blåskjorte) Mansjettskjorte, kulort, ustivet, med 2 snipper Herretroie, trikotasje av ull. Herrebenklær,»» Herretroie,» makko. Herrebenklær,»»... Dametroier, trikotasje av makko, str. D uten erme Damebenklær, med ribb, trikotasje av makko, str. D Ullstrømper, lange, maskinstrikkede, norske, av 4-tråder» garn Alm. blot herrehatt (hårhatt).. Herresokker av ull, norske.. Herrefettlaarstøvler, plugget..... Boxcalfsko, sorte, alm. snore, herre I) r. 42»» dame» 39 Herrekalosjer, alm. sorte, norske. Damekalosjer,.. Halvsåling og flikking av herrestøvler»» damestøvler M. I » Stk Kg Stk , Par » Stk Par » » » » »

76 Tabell 2 (forts.). Priser i smetsalg i gjennemsnitt for endel av Rikets byer fra juni 1933 til desember 1934, sammenlignet med juli Varesort. Stigni Mengde- Juli Juni Sept. Desbr. Mars Juni Sept. Desbr. j uifria9 enhet detsti 1939 Ore. I Ore. I Ore. I Ore. I Ore. Ore. Ore. Ore. Pet. D. Diverse. Enkel furutres komode, 4 skuffer, umalt -»_ 4 malt furutres seng, umalt mal t Pinnestol, lakkert nr Firkantet spisebord av furu, 1 m. >< umalt, uten los plate Firkantet spisebord av ek, rette ben, 1 m. X 1 m., bonet med 3 løsplater. Kassedivan, prima kvalitet, enkelt..» dobbelt. Jernseng med kjedebunn, norsk fabrikat, buete fotstykker, ca. 80 cm.. bred. og 190 cm. lang Norsk aluminium kasserolle med ører, 81 Norsk aluminium kaffekjel it 3 1. Galvanisert opvaskbalje, 26-toms. bøtte, 12-toms Aluminiumspann, Inoksydert gryte, 28 cm i diameter 4 stekepanne, Galvanisert koksboks nr Bordkniver, engelske med rustfritt. blad og hvitt celluloid skaft.... Spiseskjeer, glatt alpakka Alm. glatte, hvite stentøitallerkener, flate, ca. 23 cm. i diameter Alm. glatte ølglass uten stett, 2. d1.. Vrimaskiner, Empire 302 Sink vaskebrett nr eks, Mustad nr. 12 Elektriske lamper, 25 watt, klar pære Grønnsåpe Luna såpe Vaskepulver, Persil Lilleborgs badetabletter Soda Lut Almindelig karbad. Hirklipping, herre» dame Barbering Landsøl (detaljpris. i alm. utsalg) Pilsnerøl Bokkøl Stk. Dusin. Stk. Kg. Pk. Kg. Liter. 1 2 fl E , 3 9, 8, 6' 9, 14: , 11

77 75 Nr. 1. Kjøttkontrollen i november I tilknytning til de i Statistiske Meddelelser for 1934, s. 103, 140, 2:37, 274, 316 og 352 meddelte månedsopgaver over antallet av kontrollerte slakt kan meddeles følgende opgaver for november, omfattende alle landets kjøttkontrollstasjoner : Hest. Storfe. Svin. Sau. Geit. Spekalv. Gjøkalv. November 1934» Januar november » Tilførselen av svineslakt var også i november måned storre i 1934 enn i 1933, men forskjellen er ikke så stor som i de tidligere måneder. Tilforselen av geit var betydelig større i november 1934 enn i november For de andre dyreslag var antallet av kontrollerte slakt lavere i november 1934 enn i november Særlig stor er forskjellen for storfe. De 11 måneder under ett viser større tilførsel i 1934 enn i 1933 av svin, geit og hest, mindre av storfe, sau og kalv. Utvandringen til oversjøiske land Måneder. Norske utvandrere. Utvandrede utlendinger over norske havner. Svensker. Andre. Tidligere utvandrede personer som har vært hjemme i Norge på, besøk Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tilsammen

78 Korrespondanse og inntekt ved den norske Rikstelegraf og Rikstelefon 1933 og Antall telegr. (i 1000) til innlandet.. til utlandet.. fra Utlandet.. Tils. Antall telefonsamtaler (i 1000).. Inntekter (i 1000 kr.) Stasj. bruttoinntekt Herav Oslo telefon Nettoinntekt.. Antall telegr. (i 1000) til innlandet. til utlandet. fra utlandet. Antall telefonsamtaler (i 1000).. Inntekter (i 1000 kr.) Stasj. bruttoinntekt Herav Oslo telefon Nettoinntekt... Jan Febr Mars Leieinntekter og forskjellige inntekter. Tilvirkning av ol i 1933 og 1934 i forskjellige klasser. April. Mai Juni Juli Postvesenets inntekter kvartalsvis. Aug. Sept Okt Nov. DI ! ! kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. liv. 4. kv kr kr kr kr kr kr kr k Portoinntekter Andre inntekter' Tilsammen Tilvirkning av brennevin, gjær spiritus og etyleter i 1933 og Måneder. Inntil 2.50 volumpet. alkohol. Fra volumpet. alkohol. Fra volumpet. alkohol. Almindelig brennevin. Gjærspiritus Et leter Hl. Hl. Hl. Hl. Hl. Hl. Liter A. Liter It Liter it Liter h 100 pet. 100 pet. 100 pet. 100 pet. Kg' Kg' Januar '' Februar ( Mars April Mai Juni Juli August September Oktober :: November t Desember OE I alt i

79 77 Nr. 1. Om høstutbyttet i 19 lobig oversikt. 2. Høstutby s. 314 flg. og s. 354 flg.). Sammenlignet med de teter og rotfrukter MeddfOelser og spesialartikler. t-isten i Norge har Byrået tidligere offentliggjort: 1. Foretet av hoi (Statistiske Meddelelser for 1934, to foregående år utgjorde høstutbyttet av p o- 1934: Poteter. Fôrnepe. Kålrot. Avl i tonn. Pct. av mid - delsar. Kvalitet 5-1). Avl i tonn. Pct. av middelsår. Kvalite t (5-1). Avl i tonn. Pct. av middelsår. Kvalitet. (5-1) Arets p o t et avling blev, i motsetning til de to foregående års, betydelig under middels, for riket under ett 85.7 pct. av middelsårsavl. Potetene stod gjennemgående bra på forsommeren, men sterke angrep av tørråte forringet utbyttet både kvantitativt og kvalitativt. Arets potetavling når ikke op i middelsårsavl i noget fylke. Best blev potetavlingen på Oplandene og Østlandet, dårligst på Vestlandet og uordenfjells; særlig dårlig blev den i More. Optakingen foregikk på Østlandet, Oplandene og Sørlandet stort sett under ugunstige værforhold, så det er fare for at meget vil råtne under lagringen. Rotfruktene tok sig godt op på eftersommeren. For riket under ett er avlingen angitt til 91.2 pct. av middelsår for fôrnepe og 94.5 pct. for kålrot. Distriktsvis er utbyttet ganske jevnt, best dog i Trøndelagen og på Oplandene. Angivelsene av høstutbyttet i pct. av middelsår gjelder utbyttet pr. dekar og påvirkes således ikke av endringer i arealet. Betegnelsen middelsår dekker ikke gjennemsnittet av den virkelige avling pr. dekar gjennem en rekke år (bortsett fra den mest årsikre vekst --- hoiet), men betegner snarere den avlingsmengde man regner med å få i jevnt gode år, når intet uforutsett støter til. Se ellers herom N. O. S. IV. 104, s. 72 flg. Hvordan årets høstutbytte av poteter og rotfrukter stiller sig fylkesvis vil fremgå av efterfølgende tabell.

80 Beregnet utbytte av poteter, fôrnepe og kålrot i Poteter. Fôrnepe. Kålrot. 1 to Pl Fylker. Avl pr. Beregnet dekar. samlet avl. Pct. av middelsår. Avl pr. dekar. Beregnet samlet avl. Pct. av middelsår. Kvalitet. Kvalitet. Avl pr. dekar. Beregnet samlet avl. Pct. av Kvalitet. midd.- år. Kg. Tonn. (5-1) Kg. Tonn. (5-1) Kg. Tonn. (5-1) Ostf old Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder ,5 Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Rikets bygder I I I 4.0

81 79 Nr. 1. Handelsomsetningen med forskjellige land november Land. Innførsel. Utførsel. November. Januar nov. November. Januar nov Europa Belgia og Luxembourg.. Bulgaria Danmark Estland Finnland Frankrike Færøyane Hellas Den Irske Fristat Island Italia Jugoslavia Latvia Litauen Nederland Polen og Danzig Portugal Romania Sovjet-Samveldet Spania Storbritannia og N.-Irland Svalbard Sveits Sverige Tsjekkoslovakia Tyrkia Tyskland Ungarn Østerrike Andre europeiske land, omfattende Albania, Gibraltar, Malta 1000 kr kr kr ' kr. I 1000 kr. I 1000 kr O kr kr g l Afrika Algerie Egypt Kanariøiene Marokko Syd-Afrika-Sambandet. Tunis Ost-Afrika, hvorunderabessinia ni. v Vest-Afrika, hvoru. Guinea, Liberia m. v Syd-Afrika ellers,hvorunder Angola Andre land i Afrika, hvorunder Madagaskar m. v Herav skib kr » 7, (< o 2 Herav skib kr. 5» » 8» >> » 11»» » 3 Herav skib kr.» »»» »

82 Innførsel. Utførsel. Land. November. Januar nov. November. Januar nov Nord-Amerika Mellem- Amerika og ' Vest-India De Forente Stater Canada Haiti Cuba Mexico Panama Mellem-Amerika «ellers)>, hvorunder Salvador.... Vest-India «ellers», hv.under Jamaica, Porto Rico m. v. Andre land i Nord-Amerika, Mellem-Amerika og Vestindia, hv.under Guatemala og Nicaragua m. v kr kr kr. I 1000 kr. I 1000 kr kr kr kr O f f J 145 Syd-Amerika Argentina Bolivia Brasil Chile Ecuador Colombia Peru Uruguay Andre land i Syd-Amerika, omf.venezuela, Paraguay m. v ' Asia Britisk India Malakka Ceylon Filippinene Nederlandsk India Japan China Palestina Siam Andre asiatiske land, hv.under Syria, Arabia, Honkong m. v Australia Australia New Zealand Andre australske land Antarktiske områder og for ordre I alt A n m. Opgavene er revidert og stemmer derfor ikke helt med tallene i «Vareomsetningen med utlandet». Herav skib kr. 2 Herav skib kr. 24

83 Skilsmisser i 1933 og For tidligere år henvises til Statistiske Meddelelser 1923, s. 507, 1926, s. 213, 1927, s. 136, 1928, s. 104, 1929, s. 45, 1930, s. 97, 1931, s. 102, 1932, s. 192 og 1933, s For sammenligning med andre land henvises til tab, 215 i Statistisk Arbok Tabell 1. Antall skilsmissebevillinger " Antall skin. ved dom se Statistisk Årbok 1934, tabell Antall av bestående ekteskap var i 1910, i 1920 og i Tabell 2. Skilsmisser 1933 og 1934 fordelt efter rettslig karakter.' Absolutte tall. Pet. av det hele antall. Sk.m. begjært av : Sk.m. begjært av : I a,, 1 alt. m ne a n- hu - it. man- u- begge. begge. n. struen. nen. struen. Efter faktisk 276 separasjon... L Efter fylke s- fl og separasjon » » Efter riksseparasjon » » » Tilsammen Efter faktisk separasjon.... L. Efter fylke s- fl. separasjon....1 Efter r i k s- ti separasjon og » » » » » 42.2 Tilsammen L 41: Sep. når begge ektefeller (efter foretatt megling) krever det. L. 42.1: Sen. når en ektefelle krever det fordi den annen forsommer underholdningsplikten, er drikkfeldig m. v. L. 42.2: Sep. nar en ektefelle krever det pa grunn av en avgjørende uenighet eller uoverensstemmelse mellem ektefellene. L. 43.1: Sk.m. nar begge ektefeller krever det efter 1 års sep. L. 43.2: Sk.tn. på den enes begjæring efter 2 års sep. L. 44: Sk.m. på den ene ektefelles begjæring efter 3 års sep. 2 Herunder ikke tatt med 1 tilfelle hvor ektefellene var separert efter den gamle skilsmisselov. Tabell 3. Skilsmisser i 1933 og 1934 fordelt efter ekteskapets varighet. Ekteskapets varighet (separasjonstiden innbef.) i antall år: Minst 31. I alt. Absolutte tall Pet av det hele antall Absolutte tall Pet. av det hele antall

84 Tabell 4. Skilsmisser i 1933 og 1934 fordelt efter hustruens vielsesalder. Hustruens vielsesalder i antall år: Minst 50. I alt. Absolutte tall Pct. av det hele antall Absolutte tall Pct. av det hele antall Tabell 5. Skilsmisser i 1933 og 1934 fordelt efter barnetallet.' Antall barn: Minst 7. I alt. Absolutte tall Pct. av det hele antall Absolutte tall Pct. av det heieantall Antall barn i de opløste ekteskap var i det hele i 1933: og i 1934: Optjente bruttofrakter I 1933 blev det av norske skib som gikk i utenriksk fart optjent en samlet bruttofrakt på mill. kroner. Dette beløp var ubetydelig mindre enn den samlede bruttofrakt i 1932 på mill. kroner. Forholdet mellem de beløp som er optjent som turfrakt og som månedsfrakt har endret sig litt fra De optjente turfrakter er steget med 8.4 mill. kr. i 1933, mens timecharterfraktene er gått ned med 9.2 mill. kr. Av den samlede bruttofrakt i 1933 blev 28.3 pct. optjent på timecharter mot 30.7 pct. i 1932, 35.4 pct. i 1931 og 33.2 pct. i Av den samlede optjente bruttofrakt i 1933 på mill. kroner kan man antagelig regne at litt over halvparten gikk fra som utgifter i utlandet, mens resten, ca. 185 mill. kroner, kom landet til gode. I de følgende tabeller er gitt detaljerte oplysninger om fordelingen av de optjente bruttofrakter på damp- og motorskib og på tollsteder. Likeledes er det gitt oplysning om antall, tonnasje og besetning for de skib som har vært i utenriksfart.

85 1 83 Nr. Nr. 1. Antall og tonnasje av skib som har vært i utenriksfart, g optjente bruttofrakter i Skibenes hjemsted. Tollsteder. Antall. Skib i utenriksfart. Dødvekt tonn. A. I alt. Brutto in tt l' reg.tonn.lreg.tonn. c Turfrakt. Optjent bruttofrakt. Mhnedsi frakt. I alt. Kr. Kr. Kr., _,..,91. 7! 44 zi cn ca. 4 tto r. Halden Sarpsborg Fredrikstad Moss s Oslo Drammen Horten Tønsberg Sandefjord Larvik Brevik Porsgrunn Skien Kragero Risør Tvedestrand Arendal Grimstad Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Stavanger Skudeneshavn Kopervik Haugesund Bergen Ålesund b Kristiansund Trondheim Steinkjer Bodo Svolvær Tromso Hammerfest , I alt , ' n m. Skib som i årets lop er forlist eller nybygget, solgt til eller kjøpt fra utlandet er tatt med hvis de har vært i utenriksfart. Skib som i årets lop er overflyttet fra et tollsted til et annet er for antallets, tonnasjens og besetningens vedkommende tatt med under det tollsted hvor de var hjemmehørende ved årets utgang, mens de optjente bruttofrakter er fordelt ph de tollsteder hvor de virkelig blev optjent.

86 Skibenes hiemsted. Tollsteder. An- Dødvekt tonn. Brutto reg.tonn. B. Dampskib. Netto r e,g.. tonntt lrfrakt. Bruttofrakt. Måneds- I alt..,. "6 4g g c'e ca +.,. l' 0 g Pq g)r) Kr. Kr. Kr. Halden Sarpsborg Fredrikstad Moss Oslo Drammen Tønsberg Sandefjord Larvik Porsgrunn Skien Kragerø Risør Tvedestrand Arendal Grimstad...., Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Stavanger Skudeneshavn Kopervik Haugesund Bergen Ålesund Trondheim Steinkjer Bodø Svolvær I alt C. Motorskib. Skibenes hjemsted. Tollsteder. Dødvekt tonn. Brutto reg.tonn. Netto reg.tonn. Turfrakt. Bruttofrakt. Antall. Månedsfrakt. I alt. Halden Moss.... Oslo. Drammen Horten Tønsberg Kr Kr Kr

87 85 Nr. 1. C. Motorskib (forts.). An- Skibenes bjemsted, Tollsteder. Dve odkt Brutto Btt Ne tto i urfrakt. Bruttofrakt.. -4-, z,n as. CD T,--, Månedsfrakt. I alt. Kr. Kr. Kr. w 0 P'' ::1) g Sandefjord Larvik Brevik Porsgrunn Skien ' Tvedestrand Arendal Grimstad Kristiansand Mandal i Farsund Flekkefjord Stavanger ' Skudeneshavn Kopervik Haugesund Bergen Ålesund Kristiansund Trondheim Bodo Tromso Hammerfest , I alt S D. Sejlskib. Skibenes hjemsted. Tollsteder. Dødvekt tonn. Brutto reg.tonn. Nett() reg.tonn. Turfrakt. Bruttofrakt. Antall. Mhnedsfrakt. I alt. Halden Fredrikstad Mandal Kr. 1 I O: O Kr. Kr I alt

88 I Apnede konkurser og akkordforhandlinger zi pnede konkurser _ `,' Riket i Herav efter I alt. akkordforh ' ( Byer ( Bygder f. Riket Aktie-... i Byer selka sp.... Bygder I 72 Apnede akkordforhandlinger. Riket IT I alt. 1 Byer Bygder h 4 Akti e- selskap. Riket Byer Bygder Livsstillingsfordeling for konkursboer (fratrukket konkursboer efter forutgående akkord) og akkordforhandlingsboe,r A. Selvstendige væringsdrivende 1) Handel.. A'S BYg er Andre Byer A/8 { Andre 2) Industri, gruber og håndverk. Bygder Byer A/S Andre A/S Andre ) Gardbrukere, skogeiere, gartnere, smhbrukere m. v... 4) Skibsfart og hvalfangst. 5) Privatbanker 6) Sparebanker 7) Andre selvstendige næringsdrivende... B. Offentlige og private funksjonærer og arbeidere C. Ukjent stilling H ) Omfatter kun den egentlige varehandel (ikke vekselerer, bankierer, viserguttkontorej vognmenn o. 1.). 2) Omfatter sådant som sandtak og stenbrudd, torv- og isdrift, reparasjonsverksteder, mor teringsfirmaer o. 1. Derimot ikke konsulenter, rute- og drosjebileiere, private jernbaner eller spoi veier o. 1. 3) Omfatter videre hønserier, opdrettere av hester, svin og rev, reinsdyreiere, planteskoler o. Meierier og ysterier horer derimot under industri.

89 87 Nr. 1. Nettotilvekst av beboelsesleiligheter i 2. kvartal I nedenstående tabell er under A fort op nettotilveksten av beboelsesleiligheter for de kommuner som i en årrekke har sendt inn opgaver, under B for de kommuner som er tatt med i statistikken fra 1 januar 1923, og under C for de kommuner som først er tatt med fra 1 januar Alle byer er nu med i boligstatistikken. A. 26 byer og 1 herred 1 B. 20 byer ( innb.) ogb3,17tesstsoirgre dg klan.me ed c. (alle over innb. efter folketellingen 1920). beby gels. 21 byer ti Herav : h. Herav : under -(2, ,...,,.,..,.. a ;:i go 0 ti,' c; j, 8o', 0-, a ce,,,--.4 owgi -,s rc E.t,., c z tg cq F.,,.., c., 0.,E,4 innb. 0 6,4,t) E., ;-,,'4 u2 E '''', r, --/,L 4..q Pc1 8 c,e - t..1 u) kv ± »» »» »» i kv » <( »» »» kv »» »» »» kv »» »» »» kv »» »» »» kv »» »» »» kv : »» »» »» I.kv »» »» »» kv »» : »» : »» kv _... 2.»»

90 t a t ist iske Me ddelelse r». Innhold : Offisielle manedsopgaver til belysning av den økonomiske situasjon herhjemme og i utlandet. Kvartalsopgaver over offentlige emisjoner, drukkenskapsforseelser, folkemengdens bevegelse og emigrasjonen m. m. Artikler om økonomiske og andre forhold. Tidsskriftet utkommer med 12 hefter om året i kommisjon hos H. Aschehoug & Co., Oslo. - Abonnement kan tegnes på alle postkontorer og i bokhandelen. Pris 6 kr. pr. år. Wareomsetningen med utlandet» utkommer i månedshefter, inneholdende detaljerte opgaver over mengden av inn- og utførte viktigere varer. - Abonnement kan tegnes ph alle postkontorer og i bokhandelen. Pris : pr. hefte kr. 0.60, pr. årgang kr Statistisk Årbok koster kr pr. årgang. Av efternevnte verker er Byråets beholdning meget I ite n. Man vilde være takknemlig for å få overlatt eksemplarer av disse årganger. Folketællingen 1835, 1845, 1855, 1865, 1900, VI hefte, 1910, I hefte. Folkemængdens bevægelse , , 1868, undhetstilstanden og medicinalforholdene , 1866, 1879, 1886 samt (3 hefter). Fiskeristatistik 1869, 1891, 1901, 1902, Fiskerforsikringen Tabeller vedkommende handel og skibsfart 1835, 1838, 1841, 1844, 1847, Handelsstatistik 1880, 1882, 1885, 1887, 1890, 1891, 1892, 1894, 1898, 1899, 1900, 1902, 1905 og særlig for årene 1911, 1912, 1913 og 1915 samt Skibsfartsstatistik 1871, 1886, 1890, 1891 samt Bergverksstatistik , , , Sparebankstatistik 1885, 1898, Fattigstatistik Fabrikstatistik Kriminalstatistik 1861, 1862, 1883, Kommunale finanser Beretninger om den økonomiske tilstand ved utgangen av aarene 1827 og 1835, samt i femaarene , , , , , , , , 2det bind. Jordbrukstmllingen 1907, hefte 1 og 2. Statistisk Aarbok , 1890, 1901, 1902, 1905, 1906, 1907, 1908, 1913, 1918, 1920, Poststatistik 1857, 1866, 1881, Spedalske i Norge 1860, Private aktiebanker 1917.

91 Steenke Boktrykkeri Johannes Bparnstad AIS, Oslo.