STATISTISKE MEDDELELSER ER

Transkript

1 1 93!Q, Nr 9 og lo STATISTISKE MEDDELELSER ER UTGITT AVY, DET STATISTISKE CENTRALBYRA BULLETIN MENSUEL DU OIIREAU CENTRAL. DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVÈGE INNHOLD 1. Statistiske,nânedsovers1k er, 1 Aperçus mensuels. Side. Pages. Kon unkturoversikt 369 Aperçu des conjonctures Konjunkturtabell Aperçu'Øen.erde la situation économique 871 Folkennengdens bevegelse. 383 Mouvement de la population 383 Utvandringen til oversjøiske land Emigration vers les pays'transatlantiques 383 Månedsopgaver innsendt til Bank- og. Sparebankinspeksj. fra private norske Banques privées par,actions; Résumé aktiebanker des donnees mensuelles Màtnej opgav'er innsendt MBank- oes are- Caisses d'épargüe (les 'plus grandes): _ bankinspek'sj. fra større sparebanker. 385 Résumé des données mensuelles Indi e des prix de gros du Bureau Cen- Statistiske Centralbyrås engrosprisindeks 386 tral de Statistique Leveomkostninger og detaljpriser fôr Coût,de, la ie t prix de détail pour les september môis^'de septembre IL.Donnies di flrentes de statistique ^t IL Meddelelser og spesialartikler. articles spieiaux. De foreløbige oversikter over høsten i Récolte en Norvège en 1Ø;80. A.perçus Norge provisoires' Ihendehaverobligasjonsgjelden i 1. halvår Dette consolidée dans le ler semestre Offentlige emisjoner av aktier i 1.. halvår Émissions publiques des actions dans le ler semestre J Optjente bruttofrakter i Frets bruts gagnés en Nettotilvekst av beboelsesleiligheter i Logements; accroissement net ^dans le 2. kvartal iète trimestre Statistique de la production industrielle IndastrIell produksjonsstatistikk for pour 1Lannée (Cuir et caoutchouc, (Leerv og gummi, hermetikk.). 398 eonserves.)'. 398 OSLO I It OMMISJON HOS H, ASCHEHOUG k CO. Aris pr. årgang kr , pr. hefte kr de årgang.

2 369 Nr. 9 og 10. Konjunkturoversikt. Høstmånedene er innledet med fortsatte depresjonstegn. Ingen av de vesentlige konjunkturmerker gir uttrykk for at en vending til det bedre er inntrådt. Den industrielle produksjonsindeks for De Forenede Stater viser fortsatt nedgang i august, nemlig 92 mot 94 i juli og 123 i august Det. er en nedgang fra ifjor på 25.2 pct. I Tyskland viser produksjonsindeksen i juli 82.2 mot 85.7 i juni og i juli ifjor, en nedgang fra ifjor på 21.4 pct. Av fagforeningsmedlemmer var ved utgangen av august 21.7 pct. helt ledige mot 20.5 pct. i juli og 8.9 pct. i august ifjor. Antallet av arbeidsløse var midten av september kommet op i , hvilket er flere enn på samme tid ifjor. For England foreligger ikke noget nytt produksjonsindekstall, men efter opgavene fra arbeidsmarkedet å dømme er virksomheten også der mindre. Procenten av ledige forsikrede arbeidere er Øket fra 17.1 ved utgangen -ay juli til 17.5 ved utgangen av august. Ifjor på samme tid var den 9.9. Antallet av ledige forsikrede arbeidere var derved kommet op i , hvilket er næsten 1 million mere enn ifjor. Også i Frankrike synes krisen å gjøre sig sterkere gjeldende nu. Produksjonsindekstallet, som inntil juni iå'x lenge hadde holdt sig på 113,4, sank i juli til 111 og ì august yderligere til 109. Prisfallet på verdensmarkedet har fortsatt. Det kommer særlig frem i de engelske engrospristall. Board of Trade's indeks for september er kommet ned i 116, mot 118 i august. Economist's er sunket fra 109 til 105, d. v. s. f ør krigsnivået er snart nådd. I Tyskland er engrosprisindeksen sunket til 123, efter å ha holdt sig på 125 i tre måneder. For De Forenede Stater viser Bradstreet's indeks 112 for september mot 113 i de to foregående måneder. I Sverige er indekstallet sunket fra 121 i august til 119 i september, i Danmark fra 128 til 126. I Norge var det uforandret 141 i august og september og 140 i oktober. Prisen på en rekke viktige varer er nu under forkrigsnivået. Statistisches Reichsamt regner ut en prisindeks for reagible" varer. Dette indekstall ligger i september 1930 på 93 pct. av nivået i Av viktige varer hvis pris ved utgangen av september ligger under førkrigsnivået kan efter Affärsverlden nevnes hvete (på 83 pct.), rug (76 pct.), bomull (79 pct.), ull (78 pct.), kaffe (74 pct.), sukker (58 pct.), kull (87 pct.), jernbjelker (71 pct.), kobber (64 pct.). Dette er alle jordbruksvarer, kolonialvarer eller industrielle råvarer. Man nevnte i forrige oversikt at den prisutvikling som hadde funnet sted var relativt gunstig for Norge, og at man først i den senere tid hadde kunnet spore krisens virkninger her hjemme. Inntrykket av at depresjonen melder sig er forsterket i siste maned. Man har ikke noget enkelt mål fra måned til måned over produksjonens omfang eller beskjeftigelsen, men at virksomheten avtar fremgår av de påtagelig hyppigere meldinger om driftsinnskrenkninger og driftsstans ved industrielle bedrifter og av opgavene fra arbeidsmarkedet. Overskuddet av arbeidssøkende ved arbeidskontorene pr. 15 september var Det er flere enn i august og eller 10 pct. flere enn i september ifjor. Over-

3 370 skuddet av ledige industriarbeidere er øket fra i september ifjor til 4 879' i september ihr eller med 15 pct. Innførselen er steget sterkt i september, nemlig til mill. kr. fra 98.8 mill kr, i august. Denne stigning skyldes imidlertid utelukkende at der er innregistrert så mange skib fra utlandet i denne måned, nemlig i alt for 37.8 mill. kr. Når man bortser fra skibene er innforselsverdien bare litt høiere enn i august. Normalt skulde man dog hatt en større stigning i denne måned 1 sammenligning med september ifjor er innførselsverdien betydelig mindre iå'r når man bortser fra skibene ; men tar man hensyn til at prisene er gått adskiing ned i dette hi., er der neppe nogen kvantitativ nedgang av betydning Utførselen, som har hatt en synkende tendens de siste måneder, er også gått litt ned i september, nemlig fra 58.7 mill. kr i august til 57.0 mill kr, til tross for at man skulde hatt en sesongmessig opgang i denne måned. Det er særlig utførselen av tremasse og cellulose som har sviktet. Utførselen av disse varer har lenge holdt sig oppe, men septembertallene viser en stor nedgang. Der har også vært minsket utførsel av andre varer, men nedgangen har delvis vært ophevet av en større fiskeutførsel og en større utførsel av kalksalpeter og metaller. Mens utførselen av salpeter tidligere var liten tidlig på høsten, er der nu rekordutførsel. På, side 391 gis et utdrag av Landbruksdepartementets beretning om høsten 1930, hvorefter høstutbyttet i sin helhet betegnes som meget godt. 110iavlingen for landet under ett beregnes til 8 pct. over middelsårsavl for kunsteng og 6 pct. over middels. for naturlig eng. Mengdeutbyttet for alle kornslag, undtatt hvete, er også over middels, nemlig 5 pct. for havre, 3 pct. for rug og blandkorn og 1 pct. for bygg. Hveteavlen angis til 96 pct. av middelsårs. Potetene er sterkt angrepet av tørråte. Avlingen anslås til bare 87 pct. av mid.delshrsavl. Også avlen av andre rotfrukter tegner mindre godt. Fet- og småsildfisket er fremdeles dårlig. Inntil utgangen av september var der opfisket hi. mot hl. på, samme tid i 1929 og i Også brislingfisket har vært usedvanlig dårlig. Kystmakrellfisket i september var meget godt, og fangsten inntil utgangen av september utgjør kg. mot kg. i De norske sildefiskerier ved Island gav adskillig bedre utbytte enn ifjore Der er iår meldt ankommet tønner mot ifjor tønner. Heri vil ikke være innbefattet sild sendt direkte til utlandet eller avsatt på, Island. Fraktmarkedet er fremdeles dårlig, om enn fraktene alt i alt har vist nogen stigning. Economist's fraktindeks for september er 84 mot 83 for august og 78 for juli. I september ifjor var det 95. Et stort antall skib er blit optatt med skibniug av korn fra Sydrussland. Derimot var farten på La Plata og Nordarnerika, mindre. Pr. 1 oktober var 108 norske skib ph tilsammen tonn d. w. lagt op, mot 81 skib ph tonn d. w. pr. 1 september. Hvalfangerflåten på Sydhavsfeltene er iår kommet i virksomhet tidligere enn ifjor. Der deltar 22 norske selskap med 3 faste stasjoner, 28 flytende kokerier og 146 hvalbåter. Der er i alt hyret mann. Heri er ikke innbefattet overvintringsmannskaper ph Sydgeorgia.

4 1. Norges Banks diskonto (datoen for forandringen). I. Statistiske månedsoversikter. Konjunkturtabell. Traduction française des rubriques voir page 382. Normal sesongbevegelse Seddelomløp i gjennemsnitt pr. måned i mill. kr Normal sesongbevegelse. 1 27/ Pet 4 1/ 2 pct. Pct. 1/ pct. Årsgj.sn Januar 2/ pct. Februar Mars 27/ April pct Mai 26/ Juni 6 pct /ii 1 Juli August 5 1/2 pct / Sept pct. Oktober / Nov pet Des ± Utlån og diskontering. Mill. kr. 91 storre private aktiebanker. 6. Innskudd. Mill. kr. Norges Bank. 3. Utlån og diskongjennemsnitt tering i pr. måned i mill. kr Folioinnskudd i gj.snitt pr. måned i mill. kr , , Rediskonteringer (innenlands). Mill. kr. 174 større sparebanker. 8. Utlån og diskontering. Mill. kr Januar Februar. Mars.. April. Mai,. Juni Juli. August. September Oktober. November Desember I større sparebanker. 9. Innskudd. Mill. kr. 10. Omsetningen på Oslo Børs av : Aktier. Obligasjoner kr kr. 11. Kurs på obligasjoner. (Gj.snitt av statsoblig I og IL 1918 og hypotekb.obl. 1915/16/17.) Årsgj.sn. pr. md. Januar.. Februar. Mars April Mai. Juni. Juli... August September. Oktober.. November Desember Ò Forholdet mellem hver måned og den foregående i

5 3'72 Konjunktur- Antall 12. Aktieindeks (pari 100). 13. Antall 14. akkordforhandlinger. Alle noterte konkurser. Industriaktier. aktier Årsgj.snitt pr. måned Januar.. Februar. Mars April Mai. Juni. Juli. August.. September Oktober. November Desember o ) o Valutakurser notert på Oslo Boars i gjennemsnitt pr. måned Paritet. London kr. Hamburg. 100 Rmk.= 88.$9 kr. Paris. 100 fres. = kr. New York. 1 dollar ---_ kr Årsgi.snitt Januar. Februar Mars. April Mai Juni Juli. August.. September Oktober. November Desember o , I Valutakurser notert på Oslo Børs i gjennemsnitt pr. mined o Paritet. Stockholm. 100 kr. = 100 kr. Kjobenhavn. 100 kr kr. Madrid. 100 pesetas = 72 kr. Rom. 100 lire kr Maned Årsgj.snitt Januar Februar Mars April s Mai 100.2b Juni Juli August September Oktober November Desember Sammenlignbare tall i desember 1929 og jan er henholdsvis 78.5 og Sammenlignbare tall i desember 1929 og januar 1930 er henholdsvis 89.3 og 88.4.

6 373 Nr. 9 og 10. tabell. Maned. rsgj.s pr. md. Jan. Febr. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt.,Nov. Des. Arsgj s. pr md. Jan. Febr. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. 16. Omsetning av verdipapirer med utlandet.' Kjøp. Mill. kr Indeks før utenrikshandelens kvantitat.. forandringer.' Tilsvarende kv 1913 = 101). I nnforsel. Ulforsel , Innførsel av stangjern tonn Innførsel av stenkull, cinders og koks tonn Årsgj.s. pr. md Jan Febr. Mars April Mai Juni Si 30.5 Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Salg. Mill. kr Samlet innførsel kr Samlet utførsel kr Innførsel av petroleum og bensin tonn i , SO Innførsel av jernplater tonn ( Efter opgave fra større banker, meglere etc. 2 Reviderte tall. Fra 1929 ophører beregningen. Utregnet på grunnlag av de samlede årstall iflg. handelsstatistikken, soin avviker litt fra summen av de enkelte månedstall ' Innforselsoverskudd kr Utforsel av klippfisk og tørrfisk tonn Innforselstoll kr ,2 27. Utførsel av fersk og saltet sild / 5.s tonn

7 Utførsel av trelast m Utførsel av tremasse og cellulose tonn torr beregn. 30. Utførsel 31. Produksjonen av papir, r- ka for salg av tremasse tong og papp. og cellulose.' tonn. Tonn tørr beregn. Konjunktur Produksjonen av papir og papp. Tonn i Årsgj.sn. pr, md. 64.6i Januar Februar Mars ' / April ) Mai i Juni /. Juli August Septbr Oktober Novbr Desbr , rsgj.sn. pr. md. Januar Februar Mars.. April.. Mai.. Juni.. Juli. August. Septbr.. Oktober Novbr.. Desbr.. Arsgj.sn.pr.md Januar. Februar Mars. April. Mai. Juni. Juli.. August.. September Oktober. November Desember. 34. Godstrafikken ved 33. Innveiet Statsbanene (ekskl. Ofotb.). melkemengde. 2 Antall op- Tr.portert gods. lastede vogner Mill. kg tonn. V. bredsp. baner Oplagte norske skib Skibsfarten på utlandet. Skib kommet med last netto-tonn , Fraktindeks. Chamber of shipping of U. K. Antall tonn d.w. Frakter, Time Charter Skib gått med last.' netto-tonn Economist = o = For tremassen er produksjonsopgaven ikke fullstendig. 2 Tallene omfatter melkemengden ved 150 meierier og ysterier som er i drift hele året. De representerer ca. 70 pet. av den innveiede melkemengde ved samtlige meierier og ysterier. 3 Innbefatter farten på Narvik, som vesentlig omfatter svensk jernmalm. 4 Kvartalsopgavene gjelder pr. iste i efterfølgende måned. Månedstallene for 1930 gjelder pr. Iste i måneden

8 375 Nr. 9 og 10. tabell. 38. Arbeidsledigheten. I. Arbeidsledighet blandt fagforeningsmedlemmer. Antall arbeidsledige ved månedens utgang i pct. av medlemstallet. 10 fag. Jern- og metallarbeidere Bygningsarbeidere. Skotøiarbeidere Årsgj.snitt Januar Februar Mars s April Mai. 18.o Juni s Juli August September Oktober November Desember De offentlige arbeidskontorer. a. Månedsrapporter. b. Situasj rapporter. 3 Arbeidssøkende pr. 100 ledige plasser. Menn. Samtlige kontorer Samtlige kontorer. og fag. Industri. De 4 største kontorer. Alle fag. Overskudd av arb.- søkende menn og kvinner (nødsarb. iberegnet) , Årsgj.snitt Januar Februar Mars ' April Mai Juni Juli August September Oktober November. 942 SOO Desember Årsgj.snitt. Januar. Februar. Mars. April. Mai.. Juni.. Juli. August.. September. Oktober.. November. Desember Indekstall for leveomkostningene. Juli 1914 = 100. Med skatt. Norge.' Statistiske Centralbyrå. Totalindeks. Uten skatt Matvareindeks ! , Konflikt i de grafiske fag og bygningsfagene fra slutten av mai til henholdsvis begynnelsen og slutten av juli. 2 Dessuten blev der arbeidet på innskrenket tid ved en rekke bedrifter. Pr. 15de hver maned.

9 376.krsgi.snitt Januar.. Februar. Mars. April Mai. Juni.. Juli.. August. September Oktober. November Desember Total- Matvare-Totalindeks.'indeks.3 indeks.2 192$ Indekstall for leveomkostninger (forts.). Sverige.' Danmark.4 Finnland.' Socialttyrelsen. Stat. Departement. Stat. Centralbyrån. Matvareindeks. Totalind eks.' Matvareindeks. Konjunktur , , England.' Tyskland.' Ministry of Labour. Statistisches Reichsamt. Mined Total- Matvare- Total- Matvareindeks. indeks. indeks. indeks Årsgi.snitt Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Frankrike (Paris). Statistique Générale. Totalindeks Matvareindeks De Forenede Stater. 6 Bureau of Labor. Total- Matvareindeks. 7indeks ikrsgj.snitt Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Basis : juli 1914, undtatt for: Finnland : 1. halvår 1914, Tyskland : , Frankrike totalindeksen: 1 halvår 1914, De Forenede Stater matvareindeksen : Gj.snitt pr. måned. 2 Inklusive skatter. Inklusive lys og brensel. 4 Indeksen angir nivået i begynnelsen av månedene januar, april, juli og oktober. 5 Pr. Iste i efterfølgende måned. 6 Pr. 15cle i hver måned. Ny serie. National Industrial Conference Board

10 377 Nr. 9 og 10. tabell. 40. Indekstall for engrospriser. Norge. Sverige. Danmark. Det Statistiske Centralbyrå. I økonomisk Revue. 2 Kommerskollegiet.3 Statistiske Dept.ment I I Årsgj.snitt Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Septbr Oktbr Novbr Deshr Finnland. England. Tyskland. Statistiska Centralbyrån 2 Board of Trade.' Economist. 4 Statistisch. Reichsamt. 3, / 1929.l Årsgj.snitt Januar Februar Mars April , Mai Juni Juli August September Oktober.. lot November Desember M 'Ailed. Frankrike. Statistique Générale.' De Forenede Stater. Statistics iilyl.nbd'erks.) i Bradstreet's Sverige. a. Riksbankens seddelomløp. 2 (Mill, kr.) , 1929., Årsgi.snitt Januar Februar Mars , April Mai Juni e Juli August September Oktober November Desember Basis: Økonomisk Revue desember 1913-juni 1914 = 100, Dansk Finanstidende januar januar , Finnland, Statistiska Centrakbyrån, samt U. S. A., Bureau of Labors indeks, gjennemsnittet av 1926 = 100, de øvrige året 1913 = 100. I Pr. 15de i hver måned. 2 Ultimo hver måned. Gjennernsnitt pr. maned. 4 Pr. iste i efterfølgende maned. 5 Ny utregning.

11 378 Konjunktur- b Privat-. bankenes utlån.', 2 (Mill. kr.) C.Aktieindeks. ( Riksbankens.) d. Arbeidsledighetsprocent. 41. Sverige. e. Produk_ sjonsindek s. (Sv. Finanstidningen. 1923/24=100.) f. Transp.gods På statens jernbaner eks kl...lappa tonn. g. Innførsel. (Mill. kr.) , Irsgj.s. pr. md _ Januar h Februar `( Mars ) April Mai 'i Juni ) Juli August i September Oktober November li Desember I d. Arbeidsledighetsprocent. 41. Sverige. 42. Danmark. i. Utfersel av a. Nationalbankens cellul., tre- b. Privat- c.aktie- h. Utforsel. masse, papp bankenes indeks. seddelomløp.' og papir. utlån. 1, tonn (Juli 1914 (Mill. kr.) tørr beregn. (Mill. kr.) (Mill. kr.) = 100.) Ärsgj.s. pr. md Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August. ' September Oktober November Desember Danmark. 43. Finnland. f. Utførsel av a. Finlands b. Privat- 5 e. Innforsel. innenlandske g. Utforsel h. Utførsel Banks seddelomløp.' utlan.i, bankenes av flesk. av smør. varer. 2 (Mill. kr.) (Mill. kr.) (1 000 tonn.) (1 000 tonn.) (Mill. F. mk.) (Mill. F. mk.) ,Årsgj.s. pr. md Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember e Ved utgangen av hver måned. 2 Inkl. rediskonteringer. a Det jevnføre tall med mars er Foreløbig5 Utforte fremmede varer trukket fra.

12 379 Nr. 9 og Finnland. Maned. C. Aktieindeks. d. Godstrans - port statens jernb. (1000 tonn e. Innforsel. (Mill. F. mk.) f. Utførsel. (Mill. F. mk.) ; g. Utførsel av trelast (skåret). (1 000 std.) h. Utførsel av cellul., tremasse, papp og papir. (1000 tonn.) iirsgj s. pr. md Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember , Tyskland. a. Pengemengde. 1b. Kreditt til næringslivet.' 1 I alt. Årszj s. pr. mdl Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember (Mill. RM.) Herav : Riksbank-- sedler. (Mill. RM.) Seddelbankenes utlån. 2 (Mill. RM.) storbankers utlån.' (Mill. RM.) C. Dagslånsrente. 4 (Pet.) I d. Aktieindeks (1924/26 100) Tyskland. 45. England. e. Arbeids- f. g. Lastede Produksj onsind eks. vogner. jernbane- h. Itmførse1. 5 i. Utførse1. 5 ledighets- procent. (192 -= 00) (1 000 stkr.) (Mill. RM.) (Mill. RM.) A.rsgj.s. pr. md Januar Februar Mars April Mai Jun Juli August September 9.6 Oktober 10.9 November 13.7 Desember a. Seddelmengde 6 i omløp. (Mill. Z.) Ved utgangen av måneden. 2 Veksel- og lombardlån. Veksler og debitorer i løpende regning, 4 Månedsgjennemsnitt. 5 Ekskl. ubearbeidet gull og sølv, gull- og sølvmynt og reparasjonsleveranser. 6 Ultimo måneden. Sedler i omløp utstedt av Bank of England og staten. Fra november 1928 er statssedlene overtatt av Bank of England. Foreløbig

13 380 Konjunktur- 45. England. b. 9 clearingbankers utlån. (Mill. L.) C. Dags- d. Aktieindeks (1913 =100). 2 lånsrente. 20 indu- 8 spekula- (Pct.) strielle. live. e. Arbeidsledighetsprocent. 3 f. Produksjonsindeks. ( Årsgj.snitt Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Maned. g. Godstransport på h. Innførse1. jernbaner 4 (ekskl. brensel (Mill. Z.) og mineraler) (i tonn) j. Gullbeveg. til (+) og fra (-1-) Bank of *England. (Mill. X.) ( ) ki ) * II England. 46. Frankrike. i. Utforsel av innenlandske varer. (Mill. L.) Arsgj s. pr. md Januar F 3.9 Februar Mars April F 2.4 Mai d- 2.3 Juni Juli I- 2.1 August I- 1.2 September Oktober November Desember Arsgj.s. pr. md. 506 b. Aktieindeks. 6 (1913 = 100.) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober 489 November 461 Desember 463 c. Arb.sledige som mottar understøttelse Frankrike. d. Produksjonsindeks. 6 ( ) ± d I ± ± e. Lastede j ern b.vogn er. 7 Gj.snittlig antall (i 1 000) daglig f. Innførsel. (Mill. frc.) a. Banque de France's seddelomløp. 5 (Milliard. frc.) o g. (Mill. Utforsel. frc.) i A Gj.snitt for uken medio måneden. Medio måneden. 3 Tallene angir arbeidsløsheten blandt forsikrede arbeidere. Statistikken over arbeidsløse fagforeningsmedlemmer, som tidligere blev gitt, er ophørt fra utgangen av Utførte fremmede varer fratrukket. s Månedsgjennemsnitt. 6 Revidert beregning. 7 Ekskl. Elsass-Lothringen.

14 381 Nr. 9 og 10. tabell_ Årsgj.snitt. Januar Februar... Mars... April Mai Juni Juli August. September.. Oktober.. November.. Desember....Ä.rsgj.s. pr. md. Januar.... Februar.. Mars April Mai... Juni Juli..... August..... September.. Oktober.... November Desember a. Pengemengde i omløp.' I alt. (Mill. $.) Herav: Federal Reservesedler. (Mill. $.) g. Industriell produksjonsindeks. 5 ( ) " h. Lastede jernbanevogner. Indeks ' ( =100.) 47. De Forenede Stater. b. Lån til børsmeglere.' (Mill. $.) ! C. Kreditt til næringslivet.',' (Mill. $.) d. Rente for «Call loans» 3 (pct.) e. Aktieindeks. 4 (337 industrielle papirer, ) f. Indeks for bes kj eftigel - sen i ind u- strien. ( ) De Forenede Stater. i. Ståltrustens ordrereserve.' (1 000 tonn.) j. Innførsel. (Mill. $.) k. Utførsel. (Mill. $.) Gullinnførselsoverskudd. (Mill. $.) o ± Gjennemsnittlig i måneden. 2 Ca. 630 rapporterende banker. Ved fornyelse. Gj.snitt for måneden. 4 Ny serie. Gj.snitt for måneden. 5 Korrigert for sesongsvingninger. Ny beregning. Sverige. Ekonomisk Oversikt. Kommersiella Meddelanden. Sociala Meddelanclen. Svensk Finanstidning. Danmark. Statistiske Efterretninger. Vareomseetningen. Finnland. Bank of Finland. Monthly Bulletin. Kilde r. Bulletin mensuel de statistique. Societe des Nations. Tyskland. Wirtschaft und Statistik. Vierteljahrshefte zur Konjunkturforschung. England. Board of Trade. London & Cambridge Economic Service. Monthly Bulletin. Labour Gazette. Frankrike. Bulletin de la Statistique générale de la France De Forenede Stater. Bradstreet. Federal Reserve Bulletin.

15 Aperçu mensuel de la situation économique. (Traduction francaise des rubriques.) 1. Taux d'escompte de la Banque de Norvège. 2. Circulation des billets de la Banque de Norvège en moyenne par mois. 3. Avances et portefeuille de la Banque de Norvège en moyenne par mois. 4. Dépôts à vue de la Banque de Norvège en moyenne par mois. 5. Avances et portefeuille de 83 banques privées les plus grandes A la fin de chaque mois. 6. Dépôts des banques privées A la fin de chaque mois. 7. Réescomptes des banques privées.à la fin de chaque mois. 8. Avances et portef. de 174 caisses d'épargne les plus grandes A la fin de chaque mois. 9. Dépôts de 174 caisses d'épargne A la fin de chaque mois. 10. Opérations de valeurs h la Bourse d'oslo. 11. Cours des obligations. 12. Nombres-indices des actions. Actions industrielles. Toutes les actions cotées A la bourse d'oslo. 13 Nombre des faillites. 14. Nombre des concordats préventifs. 15. Moyenne des cours de change cotés à la Bourse d'oslo. 16. Volume des transactions de valeurs entre la Norvège et l'étranger. Achats. Ventes. 17. Nombres-indices de volume du commerce. 18. Recettes de la douane. 19. Valeur d'importation totale. 20. Valeur d'export. 21. Excédant de l'importation. 22. I snportation de houille et coke. 23. Importation de pétrole et benzine. 24. Importation des tôles de fer. 25. Importation de fer en barres. 26. Exportation de morue séchée et salée. 27. Exportation de harengs frais et salés. 28. Exportation de bois. 29. Exportation de pâte de bois et de cellul.(calculé A sec; la pâte hum. réduite A la moitié). 30. Exportation de papier et carton. 31. Production en vente de pâte de bois et de cellulose (calculé A sec). 32. Production de papier et de carton. 33. Quantité mesurée du lait aux laiteries et fromageries. 34. Trafic des marchandises aux chemins de fer de l'état (Ofotbanen non compris), marchandises transportées, nombre des wagons A marchandises. 35. Mouvement de la navigation, navires chargés arrivés et sortis. 36. Navires désarmés norvégiens. 37. Nombres-indices des frets maritimes. 38. Chômage. I. Nombre de chômeurs syndiqués A la fin de chaque mois en V o du nombre d'ouvriers rapporté. II. a. Demandes pour 100 places vacantes. b. Excédant de demandes. 39. Nombres-indices du côut de la vie et d'alimentation. 40. Nombres-indices des prix de gros. 41. Suède. a. Cire. des billets de la Banque de Suède. b. Avances et portef des banques privées. c. Nombres-indices des actions. d. Pourcentage des chômeurs. e. Nombres-indices de la production. f. Marchandises transportées aux chemins de,fer de l'état. g. Importation. h. Exportation. i. Exportations de pâte de bois et papier. 42. Danmark. a. Circulation des billets de la Banque Nationale. b. Avances et porta. des banques privées. c. Nombres-indices des actions. d. Pourcentage des chômeurs. e. Importation. f. Exportation. g. Exportation de porc. h. Exportation de beurre. 43. Finlande. a. Circulation des billets de la Banque de Finlande. b. Avances et porta. des banques privées. C. Nombres-indices des actions. d. Marchandises transportées aux chemin de fer l'état. e. importation. f. Exportation. g. Exportation de bois (scié). h. Exportations de pâte de bois et papier. 44. Allemagne. a. Monnaies en circulation : Total. Circulation des billets du Reichsbank I). Crédits industriels et commerciaux des, banques d'émis. et des banques privé'es - c. Taux d'emprunt du jour. d. Nomb.-indices des actions. e. Pourcentage des chômeurs. f. Nombres-indices de la production. g. Wagons chargés de chemin de fer. h. Importation, valeur d'or. i. Exportation, valeur d'or. 45. Royaume- Uni. a. Circulation des billets de la (Bank of. England» et de l'état. b. Avances et portefeuille de 9 banques de compensation, C. Taux d'emprunt du jour. d. Nombres-indices des actions. e. Pourcentage des chômeurs. f. Nombres-indices de production. g. Marchandises transportées aux chemins de fer. h. Importation. i. Exportation. Mouvem. d'or de la «Bank of England». 46. France. a. Circulation des billets de la Banque de France. b. Nombres-indices des actions. C. Nombre de chômeurs secouris. d. Nombres-indices de la production. e. Wagons chargés de chemin de fer (par jour). f. Importation. g. Exportation. 47. Etats-Unis. a. Monnaies en circulation : Total. Billets des «Federal Reserve Banks». b. Avances aux agents de change. c. Crédits industriels et commerciaux. d. Taux d'emprunt du jour. e. Nombres-indices des actions. f. Nombres-indices d'occupation dans l'industrie. g. Nombres-indices de production. h. Chemin de fer, wagons chargés ; nombres-indices. i. Ordres non exécutés de U. S. Steet Corporation. j. Importation. k. Exportation. 1. Excédant de l'importation d'or.

16 I 383 Nr. 9 og 10. Folkemengdens bevegelse i 1930, sammenholdt med tidligere år. 1 Riket. Bygder. Byer Ekteskap. Iste kv. 2net» 1 3dje 4de Tils i iste kv. 2net» Levendefødte 3dje 4de» Tils i Døde. iste kv. 2net» 3dje» 4de» Tils ! Overskudd av fodte. / Iste kv. 2net» 3dje» 4de» Tils Tallene for 4. kvartal er i alle år for hole, da samtlige giftermål, fødsler og dødsfall blandt dissentere som tilhører ordnede samfund er regnet med her. Utvandringen til oversjøiske land i 1930, sammenholdt med tidligere dr. Måneder. Norske utvandrere.' Utvandrede utlendinger over norske havner. Svensker. j Andre. Tidligere utvandrede personer som har vært hjemme i Norge besøk r Januar Februar Mars April Mai Juni Juli, August September Oktober November Desember Tilsammen I Over følgende havner : Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Nidaros, Larvik, Arendal, Ålesund og Kristiansund. 2 Utvandringen over Stavanger i første kvartal er beregnet, fordi protokollene gikk tapt ved branden i mars.

17 384 Sammendrag av månedsopgaver innsendt til Bank- og Sparebankinspeksjonen fra private norske aktiebanker banker. August Derav 31 u. likv. og adm. Desember banker. Derav 26 u. likv. og adm. Juli 91 banker. Derav 26 u. likv. og adm. August 91 banker. Derav 26 u. likv. og adm. Aktiva kr kr kr kr kr kr kr kr. Kassebeholdning % Innestående i Norges Bank o Utenlandske sedler og mynter I mellemregn. med innenlandske banker og sparebanker I mellemregning med utenlandske ' banker --- nostro. I mellemregning med utenlandske banker bro Debitorer i utenlandsk mynt Ihendehaverobligasjoner Aktier Pantobligasjoner Innenlandske veksler, vekselobligasjoner og checker Forskj. debit., kassekred. m.v S Uten!. veksler og checker Løpende remburser Bankbygning eller aktier i fast eiendom samt inventar Overtatt fast eiendom e 3559 Ikke innbetalt aktiekapital Rekambioveksler m. v f I regning med eget hovedkontor, filial eller avdeling Omkostninger m v Andre debetposter Tilsammen aktiva Passiva. Aktiekapital Fond : Ansvarlig lånekapital,.., n Innskudd fra almenheten på anfordring Innskudd fra almenheten på opsigelse ell. bestemt tid I mellemregn. med innenland - ske banker og sparebanker I mellemregning med utenlandske banker nostro. I mellemregning med utenlandske banker bro Kreditorer i utenlandsk mynt Postremisser Forskjellige kreditorer ( Løpende remburser ( Aksepter for egen regning ) for andres regn Rediskonterte veksler, vekselobligasjoner m. v. innenl Rediskonterte veksler, vekselobligasjoner m. v. utenl on Pantegjeld i bankbygning og overtatt fast eiendom I regning med eget hovedkontor, filial eller avdeling n Renter, diskonto m. v f, Andre kreditposter Tilsammen passiva t Disse banker representerer 98 pct. av alle aktiebankers forvaltningskapital. 2 De anfør balanser vedk. off. administrerte og likviderende banker omfatter desiderte tap til et beløp av ( 400 mill. kr. Disse bankers e ffek t i v e forvaltningskapital er således ca. 400 mill. kr. mind enn tab. viser, hvilket da også gjelder den samlede anførte forvaltningskapitpl.

18 385 Nr. 9 og 10. Sammendrag av ma.nedsopgaver innsendt til Bank- og Sparebankinspeksjonen fra storre sparebanker. August banker. Des banker. Ved utgangen av : Juni Juli 1930, 174 banker. 174 banker. August 174 banker. Aktiva kr kr kr kr kr. 1. Kassebeholdning Innestående i og i regning med innenlandske banker i alt a. Norges Bank b. Private aktiebanker C. Andre sparebanker Z. Innestående i og i 111 regn. med uten!. banker Egne verdipapirer Pantobligasjoner. i faste eiendommer Beholdning av veksler Utlån mot vekselobl. og gjeldsbevis Utlån på kassekreditt Faste eiendommer og inventar Omkostningskonto Andre debetposter Forvaltningskapital i Passiva. 1. Sparebankenes fond (grunnfond og andre) Innskudd i alt a. Innskudd på folio b. Innskudd på alm. sparebankvilkår og på op sigelse I regning med innenlandske banker i alt a. Norges Bank b. Private aktiebanker c. Andre sparebanker I regning med utenlandske banker Andre kreditorer i løpende mellemregning Egne lån og rediskonteringer Konto for renter, diskonto m. v Andre kreditposter Forvaltningskapital Sparebankenes beliggenhet. Innskudd i de storre sparebanker. Antall banker. Aug banker kr. Oslo De andre østlandsbyer Ostlandsbygdene Oplandet : Byer e : Bygder Sørlandet : Byer : Bygder Bergen De andre vestlandsbyer Vestlandsbygdene Nidaros Trøndelagen : Byer :Bygder Nord-Norge : Byer Bygder I alt : Byer : Bygder Alle banker Innskudd ved utgangen av : Des Juni Juli Aug. 174 banker. 174 banker. 174 banker. 174 banker kr kr kr kr A n m. De sparebanker som tas med representerer ca. 81 pct. av alle spareb.s forvaltn.skapital.

19 , 386 '.10.rensIn1qaoa 'JN).1[13A. 2LII)IINT '.13iprtutapeo1 C) 14 C,,7> 00,--- a, C) CD /-1 C,., ag 4, c) C4 Cl te e....,,.0.,z C) C) 00 et te 4, C) CO G, G, G, CI r. CD.1... c),,,d,, cq G, te,,, G, te c, re. 4,,0 ei U. QD e.,..11 QD "-I co 4, r. t.- 4,. V, 0, Cg CO GO co T. r. r. 0 (0 c, GO GO 4, te., G. 0, ei, ev.0.,., e. r. r.. "-I 0, 0. C) te ev ev 4, 0, C) C) CO te in ut cc te, ul u., u-, 4, QD QD 4, 4, r. r. r. r. r. r. 7. r. r. r. r. r. c, C) C) c,,o in in to QD LO,f 0 4, QD QD 4, 4, 4, 4, 4, 4, 4, 4, 4, 0, OD 00 te QD QD C, Cg Cg r. C. C) r v. ri 7, T. 7.-i 7-1.., 4, C) te GO 4, 0, 0, CD CM Ch 4, 4, ev ev ev et e* ev V, 0, r, 74..,,,,,, r, r, r, c''') C, C, 00 r. co,,ca cq 4 m 4, ev ev ev ev ev ev ev ev 01 GO 4, C4 CD CD 00 1, c) cq c) 7-4 ri ri. 7. r-1 r. 1 ri ',, -Jaaunvu 0 c). aq Cq r. c,,,',f =,0 G,C \I G.,.. C.' " 4, r-4 0,,f r. C4 e., C4 4, 4, 4, ri ri T. C) e, C) CD C C CD te 4, 1-C"J di Cn Cn Cq r. C4 M r. '' slap id ila = C:, C\ c, D ço N'e, G4 GN CrD. rz 0\1 0 C% i.,, CC,.., CO cl,.41...,,,, t.,.1,.41.41,* IL,,,,..* c\1,, C\1..*..,,..,,,. (:, G\1.41 1,1.41.-, ,.4,.4, I., 41.4, CZ 1"... C.Z it_.,, C9.4/...,..,I.,,:.,V,V..,*..,* aa.ren Inial o ayispuarm.1n c) C), 10401S OJag' c) ' mum s,aapnll.3,c C) 4 "Ja-reAIIImIaLL XI CD C) ri 4 ca u,' C, c., C4 0, ev C) C4 al ovi C. te te r. C41 CrJ co CO C4 GO r. ol 0. C, CN oo r. C4 Ch GO 7.1 CO Cg V aq C) C4 C4 4, ri 4, C, 1.1 co GO ri r. te 7, r. 0, P. m te ri, CD 4, ri Gq 00 T. co..0 c4 00 GO ri C) 00 C. te td LO ri In In UD ri. ri m co,..,t4 to -li co c I cc, co wa,,j.. te t, te te te re te 00 GO GO GO CO. r.. ri ri. 7-, r-1. ri r. ri 4, 0, r. C)..).,,,i,.1( In In In,i, aq CO CO GO GO ev ev ev ev ev ev ev ev ri.. Ir. ri. r, r. ri r , rt..1,.14 C4 C4 Cl C4 C4 C4 Cg r. Cg UD UD ri. 7. r. ri i-i. u.j in co co oo cn co co ol cm GO C/0 te te te te te CO ri , T. r-4 ri ri.. Cg Cg r. C) te t. t, et elf ev ef, V, 0, co co co co 7-1 ri 7. ri rl ri. C) C) C) C) OD 00 OD C, te 4, GO t... C-.. 1,... CO CO CO 10 to In ri r ri r-i ri ri,. J dd o assainuaa `assvulai,l 'INA c) c), - = = c) c) 0, 0> ko o, a, u-, mo C.4 t- co 'r. c, co r-1 cr,.0 7. t- t- t- GO CD CD. ri ri t- t- co ao ko ko to ko co co co to es, CO QD CO GO CO CO CO td GO es:, cid ri ri r. r.. r-1 ri r , ic, a,... c) cs, c, c., t... t... cz, co co co co in in in 'in ic, in. ri i-i ri ri ri ri. *-TaJuAaJI *IIA CD C) e. CD C!, GO QD C4 Cg 7-1 CD C4 CO r. C4 1C-. 0, di 0, ri GO CO CO CO OD 00 CA oo co co co co co oo oo oo co co OD 00 te te t. te te t. tr te te CC, CO CO CA GO te t. te t. t. t. te te te t..ss.0 o luauraa tialsanw -IA c) C),-,,_ 0, C,...0 C) 00,...1, a,,- CZ,,,, C, ri c) c) a., C,C,C, ri ri r-1 Cg C) C) C) C) C) C) C) C) C) CD C) M CA CX) 7. T. 1. P "-I ri 7.. te te te... r. ri r. r. r. ri l"..t...,--0000cc), ri ri r, ri. r-i *Jagolatu o tinf A C> c)..--4 GO td 01., e. 6., C4 0, t- ri CD.1 ri ev.0 ri 0, -,0 7. CD r. r.,i,,f,tf, r r. C4 Un CO ev 0, ev V, 0, 0, GO OD,II.1+.1,,t ,f co co r. r. r. ri Iri /, ri r-, ri r, r, ri te t.,- co co oq cs, 00 co in co co co co co c0 cq cq cq cq,,,-, r, yr., r, ir,,-,,-.4,, ri.ario '`) PSUaj a *AI CD C) 4 CO C, re. V, C4 Cl Cr. 0, ri r. 00 ri 00 C1-3 ri Cq ,,I.. 04 ri C. CD C). C4 C--1 ri C) C. k , C9 Cg ev ev GO 4, 4, 0,1 :71 a, C4 C4 C4 C4 C4 C4 G4 C4 C4. ri. ri ri r. ri ri 7-1 ri ef C4 Cg C) C) C) CO tr CM C. C1/41 CN VV.... ri 7. ri ri ri.r...1 ri Nu tupe0 Vo iallol-si9a "III c) c),, a4 c-. cq in C4 C4 C 1--- co co cq T., T. c) ),.,-, T. c> ,,i, c,...4,..,:ii co P.,D 0 C, e0 0 CO Cq czn c..0. c0,ti,..i,lo,tl di di CO di Cin CO Cn C., 7-1 ri r-1 ri. 7. r. r-4 co c, in,. o t.- cì cq,...,i.,....--,,,.. o ri ri r. 1-4 ri ri 1-1 ri ri. Jawituslatuai alsicuitunt II uaippuslauaai wisitcplaaa 'I c> 0 r. c) C) -. Cg C9 T, Ut Cg Cg Ch GO r-1 t-. 04 VI 4, 41 C4 V, tp CM GO C, e-1 4, CM T. 00 C. 4, ev e. rl C, t--. 0, C-, ri CD ev r. 4, 10 ri e. 1, O4 4, 4, 4, r. r-1 r. te 4, Q0 br, ri CO rt rf VD VD VD 10 CO t C, r. ev ev ev ev ev,4 ev,r,,t4 -,,r,,,i,.-d r. ri r-1 r. ri rl r. r. r. r. r. r. ev LO te Q0 ev et Q0 et Cg QD I', C, IC, 1.0 4, 4, 4, 4, 4, GO GO In..,l, 7-1 ri. r.... ri r.. ri ri t- CO e0 V, VD V, 4, C, r. C) -di -1, rt di,i,.ri,,t, ri, 147D 10 ri ri r. ri r. ri ṟ 4 r-1 ri r. GO Cg GO 4, ev 00 e. r. Cg C M, =,n C4 Cq Ol O4 r. ri ri ri ri 1-1 ri rl ri : 0.,., m...q 0,..., c,,., z.,..c., c..., ;.4, L. ;..,. ; ) C.) g) C.). t-j t; 7n. 7...,,=.., ; 4 ;-4 4 ;-, 4.,.,...,,...),-,...i 4., t 4... CZ E, ;.. 0d,,è Cld 0. F."' 4, = CD...,., P. P ,.-.-.,,,, = CZ =,...,., C I f. = = r. I.,,,..,... )!.., C.) P.,, Cn...,...,. 0 C.),.., Z CD,..,,...,,,n.,...,...,,.."--. 0 ';:.", r7, C6 Ci,.,I "C A'C7',. CI) '''',c1..-:,.,-;,--;,-; :LID, ci; r,,:al" - -1 r.11,..:-1 '' tt,.4-). " -.,-i = :::: tip."'" -..,,,, c z =., ct 0 = r,.. c. :, c4 = c, cs.,., cz 7.1,,,,,9-' -..,-; n,---> e., CS p ;. C.. : C.: C.: C.: CD CD CD '' "..,--z 4-,,4 '4.''s '''D '''' "4 cf) 0 4,..i -,1.,., -,,, cdo CD C","Z CrJ "el. VD C.0 e- co c= co Q.--4 C,1 VI CI C4 C \I Cq CI CI 0,11 CY0 ri I. 7 I ri CT, 1..4 C.,, r.

20 , 387 Nr. 9 og 10. Leveomkostninger og detaljpriser for september Det Statistiske Centralbyrås beregninger over leveomkostningene pr. 15 september gir som resultat at ho v e din d ek s t all e t er gått ned 1 point den siste måned, med skatt fra 175 til 174 og uten skatt fra 167 til 166. Indekstallet for mat var er har holdt sig uforandret helt siden mai 151. Prisene på sauekjøtt, flesk, kål og kaffe er falt den siste måned, mens prisene ph de fleste fiskesorter, egg og poteter er steget litt. Br en s elsutgif tene er gått litt ned ; indekstallet for kull, koks og ved fra 158 til 157, petroleum fra 144 til 143 og gass og elektrisitet fra 165 til 164. Beklædningsutgif t en e er gått ned 3 point det siste kvartal, fra 159 i juni til 156 i september. Ved beregningen av sk a t t ep o st en for budgettåret 1930/31 er den antatte inntekt satt uforandret fra foregående år, kr Skattebeløpet blir da også så godt som uforandret, kr. 154, mot kr. 155 ifjor. Husleien er satt uforandret. Posten» Andre utgifter" er gått ned 1 point fra juni, fra 215 til 214. Tabel! 1 a. Beregnede årlige leveomkostninger for en gjennemsnittsfamilie på mann, kone og 3 barn med omkring kroners inntekt (i1914) efter prisene i juli 1914 og fra septbr til septbr. Varesor t. Matvarer : Kjøtt Flesk Fiskemat..... Melk, smør, ost og egg Brød Mel, gryn, poteter osv Kaffe Sukker Matvarer ellers. Tilsammen Juli Sept Juni. Juli. 1930, August Sept. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Sept Indekstall (Jull 1914 = 100). Juni. Juli August Sept o ; I. Lys og brensel : a) Kull, koks og ved. b) Petroleum... c) Gass og elektrisitet II. Beklædning.. V. Husleie V. Skatter.... TI. Andre utgifter. Hovedsum Sum uten skatt o a a a. 228 a. 225 a. 222 b a b. 215 b. 215 b a a a a a a. 182 a. 177 a.176 a. 177 a.176 b b b b b b.180 b.175 b.175 b.175 b a. Med fagforeningskontingent. b. Uten fagforeningskontingent.

21 388 Tabell 1 b. Beregnede årlige leveomkostninger for en gjennemsnittsfamilie på mann, kone og 4 Pam med omkr kroners inntekt (i 1914)efter prisene i juli 1914 og fra sept til sept.1930 Varesort. I. Matvarer : Kjøtt Flesk Fiskemat Melk, smør, ost og egg BrOd Mel, gryn, poteter osv Kaffe Sukker Matvarer ellers. Tilsammen Juli Sept Mars Juni. Sept. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Sept Indekstall (juli ). Mars Juni. Sept , II. Lys og brensel : a) Kull, koks, ved b) Petroleum e) Gass og elektrisitet , II. Beklædning V. Husleie V. Skatter , VI. Andre utgifter a a a a a 228 ba a227 a 226 b b b b b 218 b 216 b 216 Hovedsum a a a a a 192 a188 a187 a 186 b b b b b 190 b 185 b 185 b 184 Sum uten skatt I172 I 172 a. Med fagforeningskoutingent. b. U ten fagforeningskontingent. Tabell 2. Priser i småsalg i gjennemsnitt for endel av Rikets byer fra februar 1930 til september sammenlignet med juli Varesort. Juli Febr. Mars' April Mai Juni.Juli Aug. Sept. Mengdeenhet. bugfrualijigli 1914 til A. Matvarer. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. J Ore. Ore. Ore. Ore. Pct. Oksekjøtt, ferskt, stek. Kg suppekjøtt Sauekjøtt, ferskt, bakpart , forpart salt, norsk ) islandsk Kalvekjøtt, gjøkalv, stek forpart A spekalv Flesk, ferskt (almindelig) norsk saltet sideflesk amerikansk Torsk, nyslaktet ' sloiet, uten hode saltet Sild, fersk (ikke småsild) saltet Kveite, stor, opskåret Makrell, fersk saltet Sei---, nyslaktet - i sloiet, uten hode Hyse (kolje), røket ' fersk Uer, saltet Klippfisk : Fiskeboller, prima.... V, boks Beregnet phs' 7.a.

22 Nr. 9 og 10. Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennenisnitt for endel av Rikets byer fra februar 1930 til september 1930, sammenlignet med juli Varesort. Juli Febr. Mars. April Mai Juni Juli. Aug. Sept. Mengdeenhet. Stigfrnabgli 1914 til sept. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. I Pet. Melk, nysilt Liter skummet kondensert.... 1/, boks Flote, alm. rå Liter Kremflote - i Smør, meierismør Kg fjellsmør Margarin, animalsk, beste animalsk, billigste vegetabilsk, beste Ost, norsk schweizer, knit gouda, norsk, helfet geitost, prima kumysost nøkkelost pultost Egg, friske, norske i , Hvetemel, amerikansk I Rugmel, norsk Byggmel, norsk, 65 pct ' Havremel, norsk, 65 pct Potetmel ß3t 34 Rugbrød Hveteloff (vannloff) ' Bonner, brune - i Erter, gule Byggryn, hele, prima Risengryn Havregryn, norske, pressede Poteter, norske {nye l gam e 3 kg Hodekål Kg Kaffe, Java, Bali Salvador courant Santos superior Rio Sukker, Raffinade Farin Chokolade, nr. 3, norsk Sultanaplommer Tørrede epler, amerikanske Salt, kjøkkensalt Landsøl 'it fl Baierol Pilsenerøl Liter SO , 1 B. Lys og brensel. Petroleum, Water white.. 5-liter Standard white :3 Kull, husholdnings kg Koks, engelsk, nr Hl Gassverkskoks nr ' Granved, hel, 60 cm. lang Mf grovhugget... - i , Bjerkeved, hel, 60 cm. I ang - -, grovhugget.. - ' l St. Beregnet pris.

23 3 9 0 Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennemsnitt for endel av Rikets byer fra mars 1929 til sept. 1930, sammenlignet med juli Varesort. ' nil Mengde- Juli Mars Juni Sept. Desbr. Mars Juni Sept. fra, enhet sg C. Bekkedningsartikler og skotoi. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Pc Blatt kamgarn, norsk, vekt ca. 550 gr. pr. m. M i Halvullent norsk shoddystoff..» Bomullsvarer, norske, ea. ) ( bleket... ) , ubleket D cm. bred..... k bratoi... 1, Ullgarn, 4 - traders Kg Dress, konfeksjon av blått kamgarn. Stkr I- - norsk slitestoff.» e6 Vinterfrakk, konfeksjon.. / Arbeidsskjorte, blåskjorte.... 2, Mansjettskjorte' kulort. D , i Trikotasje av ull, trøje» i benklær.. Par Trikotasje av bomull, trøje Stkr D- -D- benklær Par i UllstrOraper, lange, maskinstrikkede norske av 4-traders garn..... D I sort, rund stiv hatt, hirhatt Stkr o Herre fettlanstøvler, plugget Par Boxcalf støvl r e..... herre nr. 42 I, dame nr. 39» Halvsaling og flikking av { herrestøvler., / uamestovler D , D. Diverse. Enkel furutreskommode 4 skuffer, umalt Stkr »- -».- malt» Enkel furutresseng, umalt »- malt D e Pinnestol, polert, nr. 0 D Jernseng med kjedebunn (norsk fabrikat), ca. 80 cm. bred og 190 cm lang Norsk emaljert kasserolle med ører, 8 1 D »- kaffekjele, ca » Galvanisert opvaskbalje,26-toms.. D i D- botte, 12-toms....» Presset norsk stålstekepanne, ca. 40 cm. i diam D Blikkspann, Alm. glatte, hvite stentoitallerkener, flate, ca. 23 cm. i diam Dus Alm. glatte ølglass uten stett, 2 dl...» i Vrimaskiner (Chicago nr. 12 eller National 22) Stkr s Øks (Mustad nr. 12)» Vedsag med stålbue og strammer, svensk, 3% fot / Sunlight såpe Kg Grønnsåpe D i Soda / Lut Liter i Vaskekone med kost.... Pr. dag i Enepike Pr. md Barbering uten efterbehandling i Klipning - --» i Sal

24 391 Nr. 9 og 10. H. Meddelelser og spesialartikier. De foreløbige oversikter over høsten i Norge Av beretningene til Landbruksdepartementet om høstutsiktene i Norge 1930 gir man nedenfor et utdrag. Våren kom 2 3 uker tidligere enn vanlig over hele landet og var meget mild, med avvekslende regn og varme, Våronnarbeidet foregikk således under gjennemgående meget gunstige forhold. I Trøndelagen og i Sogn og Fjordane fylke begynte det allerede i slutten av mai å bli noe tort. Der var sterk varme og lite nedbør. I juni måned var det over hele landet drivende varme. I de før nevnte fylker var der også i juni lite nedbør, ellers var nedbøren i juni passe. Som følge av det drivende vær var årsveksten langt fremme ved månedens utgang. Også juli måned var over hele landet varm. På Østlandet og til dels Sørlandet fikk man for meget regn, som sinket slåtten. Over det nordlige av Vestlandet, Trøndelagen og Nord-Norge fortsatte tørken, så årsveksten her blev 'Batt noget tilbake. Værforholdene i august var de samme som i juli; varmt over hele landet; på Østlandet og Sørlandet meget nedbør, som sinket innhøstingen og bevirket at meget av åkeren gikk i legde ; fra Sogn og Fjordane og nordover for tørt, så mengdeutbyttet særlig i Trøndelagen blev nedsatt. Skuren kom tidlig 1. gang, så allerede i siste halvdel av august kom meget korn i hus. I september var værforholdene meget vekslende, gjennemgående mildt, men med nokså meget nedbør over Østlandet og Sørlandet, særlig i siste halvdel av måneden. Innhøstingsforholdene var således her mindre gunstige. De øvrige landsdeler hadde varmt vær og utmerkede innhøstingsforhold. Frostnetter av betydning forekom ikke. Praktisk talt var alt korn ved månedens utgang kommet i hus. E ng en e klarte overvintringen godt og kom fort i vekst i det drivende vårvær. Slatten var over hele landet i full gang ved utgangen av juni måned, men innhøstingen blev på Ost- og Sørlandet sinket av regnet, og kvaliteten blev her adskillig forringet. I de andre landsdeler var innhøstingsveeret utmerket, og kvaliteten blev meget god. 110iavlingen angis i alt å ligge 8 pct. over middelsårsavl hvad kunstengen aught., og 6 pct. over for den naturlige eng. Størst er mengdeutbyttet i Ostfold med 20 pct over middelsårs, Vest-Agder og Nordland med 18 pct. og Akershus med 15 pct. Bare Trøndelagsfylkene og Finnmark har under middelsårs høiavling, dårligst i Finnmark og Sør-Trøndelag, med henholdsvis 80 og 85 pct. K or n a vl en. Vintersæden klarte overvintringen forbausende godt i den snebare og milde vinter. Varsæden kom tidlig i jorden og i laglig jord. På Øst- og Sørlandet gikk meget av kornet allerede tidlig i legde i det varme og fuktige vær, og innhøstingen blev her sinket av regnvær, som også nedsatte kvaliteten noget. Ellers foregikk skuren under særdeles gunstige værforhold, og kvaliteten blev derfor meget god. Mengdeutbyttet er for alle kornslagene, hvete undtatt, over middelsårs, for havren 5, for rug og blandkorn 3 og for bygg 1 pet over middelsårs som gjennemsnitt for riket. Hveten angis til 96 pet. av middelsårs. Kornavlen har ihr slått særdeles godt til over hele landet.

25 392 I Trøndelagen er mengdeutbyttet på grunn av tørken knapt middelsårs, til gjengjeld er kvaliteten her utmerket, mens Ost- og Sørlandet, som har det største mengdeutbytte, har fått en noget ringere kvalitet. Potetene og rotfruktene tegnet fra våren av meget godt over hele landet. På Ost- og SOrlandet blev imidlertid potetene i det samtidig varme, og fuktige vær i juli og august sterkt angrepet av tørråte, likesom også rotfruktene blev satt tilbake, øst- og sørpå av for meget regn, nordenfjells av tørken. Potetavlingen er for riket anslått til 87 pct. av middelsiirsavl. Bare Nord- og Sør-Trøndelag har henholdsvis middelsårs og over middelsårs potetavling. Dårligst er den på Østlandet og Sørlandet, for Vestfold således 60, Vest-Agder 63 og Østfold 76 pct. av middelsårsavl. Utbyttet av fôrnepe og kålrot er for riket anslått til henholdsvis 93 og 100 pct. av middelsårs. Over middelsårs utbytte av rotfrukter har Hedmark, Aust- og Vest-Agder, Hordaland,. Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag, Nordland og Troms. Dårligst står Vestfold og Østfold, hvor fôrnepen er anslått til henholdsvis 65 og 84 pct. av middelsårsavl. Havnegangene var fra våren av utmerkede over hele landet, og. slippingen kunde foregå tidligere enn vanlig. sønnen- og vestenfjells holdt havnegangene sig frodige hele sommeren igjennem ; nordenfjells derimot gjorde tørken sig snart gjeldende, gjenveksten blev dårlig, og det blev vanskelig for vann til dyrene på beite. Høstutbyttet i sin helhet må betegnes som meget godt. Kvantitativt blev høstutbyttet størst på Ost- og Sørlandet, mens kvaliteten blev best norden- og vestenfjells. (Angående høstopgavenes beskaffenhet i sin almindelighet henvises til N. O. S. VI. 104, s. 72 flg.) Arsvekstens stilling i gjennemsnitt for riket ved utgangen av september måned, sammenlignet med utgangen av juli og august, vil ses av nedenstående sammenstilling. Middelsårs avkastning z ocz.> tb oct tr. a;) '14 o o <0. Riket, september august juli Havebruket. Overvintringen av de flerårige vekster var meget god. Frukttrternes blomstring var meget rik og tidlig og foregikk de fleste steder under gunstige værforhold. Fruktansetningen blev dog ikke så god som den rike blomstring lovet, og avlingene blev nokså ujevne. Epler, pærer og plommer slog best til på Vestlandet og i Trøndelagen. Også på Oplandene slog frukten godt til, mens det ellers blev under middelsårs frukthøst, dårligst i Akershus og på Sørlandet. Av bær var avlingene gjennemgående meget store over hele landet. Også kål, gulerøtter og andre grønnsaker gav i de fleste fylker over middelsårs utbytte.

26 393 Nr. 9 og 10. lhendehaverobligasjonsgjelden i iste halvår Obligasjonsgjeldens størrelse og fordeling på de forskjellige grupper av debitorer viser tabell a. Tabell a. pr. Vi Obligasjonsgjeld 1 i mill. kr. pr. V, pr. V, pr. V, pr. 1/7 Staten Kommuner Offentlige banker' Andre banker Kredittforeninger Industriselskap , Skibsrederier SporveisselskaP Tils I Gjeld i fremmed mynt er regnet om til kroner efter pari kurs. 2 Inkl. kommunale kraftverk. Opgavene omfatter ikke kommuners lån i Kommunalbanken. Inkl. Norges Kommunalbank. Rettede tall. Obligasjonsgjeldens fordeling efter rentens hoide fremgår av tabell b. Tabell b. Obligasjonsgjeld i mill. kr. l pr. V-, pr. V, pr. V, pr. V, pr. 1/7 3 pct. obligasjoner ) s / /2 619.o / ,s / ) s Obl. med beveg. rente Tils Rettede tall. Forholdet mellem kronegjeld 1 og gjeld i fremmed valuta stiller sig slik : Kroneobligasjoner... (Mill. kr.) Obl. i fremmed valuta (Mill. kr.) I alt (Mill. kr.) 1 jan jan jan. 1 juli Obligasjoner som foruten norske kroner også lyder på gamle tyske mark eller franske frcs. er regnet som kroneobligasjoner, da de regelmessig honoreres i kroner. Økningen i obligasjonsgjelden er fremkommet slik : Iste halvår 2net halvår iste halvår 2net halvår iste halvår Nye lån... (Mill. kr.) Innfridde lån (Mill. kr.) Nettoøkning. (Mill. kr.) ± Av de nye lån i Iste halvår 1930 er 40 mill. kr. optatt utenlands og 24.3 mill. kr. innenlands. Intet av det innenlands optatte lånebeløp har vært lagt ut til offentlig tegning. Det bemerkes at et nytt statslån på 100 mill. kr. til konvertering av Landslånet" av 1920 blev utlagt til offentlig tegning i juni. Obligasjonene for dette utstedes 1 september, og det vil komme med i denne statistikk for 2net halvår

27 . ti..7c1. C F.., 0 C) 0 4),.;.4 0 ri C, 0 œ ìcz to- C, C., CO CD CZ ri 0 CA. CO -el,. CX) 0 CO t-i 00 al r-i G,1. GN 1 r G., I CO I 10 1 i -I C..1-7.t.CI :1; a) GO, -... C.) P...I 0..D VI ;:i PP 0 Q I 1 I3 C2) I i CO i C) L.; rii GO CD C> 0 eq.,: ti,h4 GO CO 0 Li, LC) 0,. %:=> C..O P-oi,i-i 0 0 c,) 0, C,,--4 al v-ii CC CY) 00 e-ii 0 al -.* 60 al Lr, r... CD C, 0 0 CO 0 /-, cr, rig...:.t:4..w c.0,...s C co CZ '..) ,-, r-i 60 GO LC) GO --, cc co -,4,p-, co 0 c>. :t,--,,-1 CO CZ O O C, CO C.4..r11 O C, -e1( 0, II GO /0 60 al CO CO -e* o CZ CO CO 74, c.0 CO CO CZ c.c) Cd CO GO iet CO LC, Cr, C, 7-4 I cil. Cl Lo It.41 Cl Cl t-03 i i 0, i I "et, tot- 00 CZ.. Cl CX) I, LL, I Cl 0 cet.41 CIO 0 ri GO rit, CO LC) CD CO CO I-- Cl CZ Cl 10 CI 0 CO GO Ltt 6C) CD 00 TO CA LC3 0 CO C> CD 0, LC LC) 0 -eti Lk, CO ClCZ co LC, -et( ClLC, ri Cl t -..:11 GO c.0 I 0 ClCA SS C.0 o o O O O t- Ol.e14 'O CC LC, C) 00 C> c..0 LO 00 0 Cl O r-i Cl. CD 0 Cl CO CO LA LC) -ei( C> 0 lc- Cl In co 0, 0 C) GO CO CO t- 00 CO 00 -et( GO 0 L.C., ett ete CC ci rr, ri 0 LC) C.0 ri CX) CC, I.-. t C 4,1 D C) CZ C, C.J 0 C,60cOCZO,ILL1C1) O-LoC c, 0 - rit I CO 0, cl o cl kl.. CO 0 C) Cl ClcQO CZ ri CO ad al -et( Cl et,.c,c) , C> LC3 C.D 0, 0 CD el, Cl 0 L.C, C... CO Cl CD o LIC4 CZ Cl f LLO GO 000LC, al C, CO ri r-4.11 o cr, O O wr, IC, GO 0 C", C, 00 CZ -ill CO CO Ci CD r. C, r C: 01» r-i C.0 LC, r-i CO CO CO al al CO ,C) o Cr, LC,CO,14 I COMIC, 0 IC, t - O lt LC) CO r-i CO o Cl Cl O Cl sd, co CA LC, CO C., "- et, 0 CO CX) LC) CD 0 c..0 Cc, CO C.1 la O o It - O. N -1-4 C.) PC1 0 C O LC, I CO C, e.z (X) C, C., al al CO CD. 0, L co 00303co t- 0 r. CC) LC, I G, CD Cl LO CO ci: Cl C.4 CO CD O O O o CT, LCD -14 CZ r LC) O 4,14 O 0 0, I 00 I.-I GO I CD ri to GO ko ot). 00 SO t- 003 CD CA ii ko 1"-i o ri CO CO 0, CO Cl Cl ad I-, C) CX) O. 41, Cl CO iei.1 CO CO 0 O Cl o r-4 C, 0 Ot- MCJ o = GO. G, et1 0, t - 1 p CO 0 CO il I 0 li 0, CO l'-i. ri in 00 0 L.0 LL, 10 Cldi CD 60 Cl CO CA. CO Cl7, CD 00 C), Cl CA Cl Crt C.) 0,.0 o o U." C, I 1"... CIO 0 C) 01 ri (X) O CA o O Cl 00 E i C., at cl). E E E z E ;., o. CE Ż -.. E E z.. Cd Z I Ct% '... = CZ CO) V) Z VI Z1. :".:". r.-.",... :1'1 r""! CI,---,. E-i ti 4:4. c-. pv., E-i.....:).) ;.: cz z,-;... a)..,....,... c.... Z.,.) - ; \ t... '''t,....i...,.;......, o.) a) '-, ; ',.. ' ;. r. ',--, r. C- ' E. C., cl) '.---. C.T, C.) a.) cl.) C) c., a) sz, Zi 0) ".., ' Cli -p...,,- *,.. t4 a,.., eld o., szl..1 ;.,. tez.m.,. c,..,e...) o ;-., o cs CC.,.- 0,-, M C* c: ri.. 0 cz ca o %I. 0 *""' n,,.w.64..w o a) CC C ā) , r-,,, cs ci)..-.,*,, c eg p--, -... c' 2. ' ).'' " 45 '' et.,., pg.w = "t,; *".. 1.,.0.-- C. Tin 'Z. e'-'4' 0.),I ;..4 a).,-.;) * o cu.1-'' T a,,,, CD,t ZS 0 4, pcz 0..) rt,r2 "ts ) 4) cl '. c.) a) a 4) dz, g c int.. '..c, r),,.,-171 P, "iri 11 '^." tz,. = CI) Cd 0,n r-, c on,.c1 47..Pr. riz3 cn.--, o br) 4 y...,,-.. 4). 0, Zz LI -,..., E:l a) --, ' ' $. '''' a) v-c "-4 r., E.r, ca, _,, -.'.4.,,, ci) 0 E C) ; ', 2', -o ;c1, :,,.. r - t) E ' Z Ai. ;..,,--) 4),.. 1. "0 = 4 ;., `-' F) it-c4 ''' ci) - Pt o 4 ;.., '''',-i ell) 1:3 C.) rtz.. 0 H..., g -... tm, 7,,cd 0 = 0..." s:1 C),... '-'..;:', 0,- ''',-t =.- ci...--.; v) CD <4,-. v) v)..., v) C. -,C ;:f.l... v).v) i.--.1 v) 0....v) v),- - CA 0 1,q W... C4 CA

28 395 Nr. 9 og 10. Offentlige emisjoner av aktier i lste halvår Nye selskap. Nyemisjoner i eldre selskap. I alt. Samlet Herav Samlet ernis.- off. aemis.- beløp.utlagt.beløp. 11ta HeTav off. utlagt. 1=1' Samlet Herav emis.- off. beløp.utlagt. Januar.. Februar Mars April Mai.Juni..... Tilsammen 1. kvartal. Skibsfart Bank Cellulosefabr. Hvalfangst.... Byggevirksomhet. - Sildoljefabr. Fiske Forlag Hotell, kafé Potetmelfabr. Pelsdyravl Traverbane. Handel Tilsammen 2. kvartal. Elektrokjem. industri. Skibsfart... Hvalfangst Pelsdyravl Byggevirksomhet Sildoljefabr. Reperbane Patentselskap Avis Jernindustri Brenneri.. Bank Handel Sag og hovleri Traverbane Tilsammen iste halvår net 1929 Iste 2net 1928 iste 2net 1927 Iste kr kr kr kr kr kr. B. Fordelt ; i A. 11, ånedsvis fordelt , efter emisjonenes art ; l i985 i C. Aktieemisjonene halvårsvis

29 396 Optjente bruttofrakter i I nedenstående tabell meddeler man nogen opgaver over de bruttofrakter som er optjent av norske skib i utenriksfart i Tallene er foreløbige, fordi man ennu mangler fartsopgaver for nogen skib fra Haugesund. For disse er der dog gjort et beregnet tillegg på ca. 0.6 mill. kr. Bye,. Oslo.. Bergen... Tønsberg.. Haugesund Stavanger.. Drammen. Nidaros.. Kristiansand Farsund. Arendal.. Porsgrunn Andre byer Dampskib. Motorskib. Sejlskib. Tilsammen. I alt. Herav månedsfrakt. I alt. Herav månedsfrakt I alt. Turfrakt. I alt kr kr 1000 kr kr kr * 1000 kr. 1 Herav månedsfrakt kr., , , E Tilsam aen » E» E» » » Herav kr. optjent som månedsfrakt. I 1929 blev der optjent brutto ca. 432 mill. kr., altså ca. 32 millioner eller 8 pct. mer enn i Der var Ehledes en betydelig økning i 1929, til tross for at fraktene på verdensmarkedet når man bortser fra tankfraktene gjennemsnittlig lå noget lavere enn i Stigningen skyldes for størstedelen at flåten er vokset så sterkt i året, nemlig fra tonn brutto ved utgangen av 1928 til tonn ved utgangen av 1929, en tilvekst på tonn eller 8.8 pct. ; men dertil kommer at praktisk talt hele flåten var i fart i 1929, mens der var adskillig oplegg i begynnelsen av De høie tankfrakter i 1929 har selvsagt også virket inn. Tilveksten til flåten var størst for motortonnasjen, nemlig tonn, men der var også betydelig økning av damptonnasjen, nemlig tonn. Tross den forholdsvis sterke økning i damptonnasjen i 1929 blev der av dampskibene imidlertid bare optjent 1.4 mill. kr. mer enn i Av motorskibene blev det derimot optjent 30.7 mill. kr. mer enn i Omtrent hele stigningen i det samlede fraktbeløp falt altså på motorskibene. Av den samlede bruttofrakt på 432 mill. kr. blev 31.6 pct. optjent i månedsbefraktning, mot 27.9 pct. i 1928 og 26.2 pct. i 1927.

30 397 Nr. 9 og 10. Nettotilvekst av beboelsesleiligheter i 2. kvartal I nedenstående tabell er under A ført op nettotilveksten av beboelsesleiligheter for de kommuner som i en årrekke har sendt inn opgaver, under B for de kommuner som er tatt med i statistikken fra 1 januar 1923, og under C for de kommuner som først er tatt med fra 1 januar Alle byer er nu med i boligstatistikken. Tabell 1. Nettotilvekst av beboelsesleiligheter i 2. kvartal 1930, sammenlignet med 2. kvartal A. 26 byer og 1 herred. Herav :.4, 0 g B. 20 byer og 13 landkommuner. Herav 1,4 -Wp rci.94 g 0 n r8 E ;..73 C. 21 byer. 2. kv kv Tabell 2 viser hvordan tilveksten i gruppe A fordeler sig efter leilighetenes størr els e. Av leilighetstilveksten faller 54.8 pct. (i 1. kv pct.) på småleiligheter (1-2 rum og kjøkken), mens tilveksten av 3-værelses leiligheter utgjør 21.3 pct. (i 1. kv pct.). De mindre leiligheter (1-3 rum og kjøkken) representerer tilsammen 60.0 pct. av rumtilveksten (49 5 pct. i 1. kv ) pct. av leilighetene var eneboliger. Tabell 2. Tilvekst av leiligheter i 2. kvartal 1930, fordelt efter størrelse (gr. A) 1 rum. Antall leiligheter på kjøkken og rum. rum. rum. rum. 6 rum. 7 o. rum. I alt Herav leiligheter. eneboliger. Oslo Bergen, Nidaros og Stavanger middelsstore byer Aker Tilsammen leiligheter I pct. av alle leiligheter Samlet antall rum (kjøkken regnet med). I pct. av alle rum Samlet antall rum (kjøk ken ikke regn. med). I pct. av alle rum I B-gruppen var 23 av leilighetene eller 30.7 pct. på 1-2 rum og kjøkken, 29 eller 38.7 pct. på 3 rum etc. og de øvrige 23 eller 30.6 pct. ph 4 og flere rum. Der var 19 eneboliger.

31 398 Industriel1 produksjonsstatistikk for (Foreløbige opgaver.) L ær- og gummiindustri. Denne oversikt omfatter garverier, remfabrikker, lærvareindustri og gummivareindustri. Begrensningen har vært den samme som i Hovedresultatet av tellingen er stillet sammen i tabell 1. Verdien av garverienes produksjon er gått adskillig ned, nemlig fra 15.7 mill. kr. til 13.4 mill. kr. Det samme gjelder også mengdene, således som det fremgår av tabell 2. Renifabrikkene viser også nedgang forsåvidt angår verdien av produksjonen, mens produksjonsverdien for hervareindustrien er steget fra 3.3 til 3.4 mill. kr. og for gummivareindustrien fra 6.9 til 7.1 mill. kr. Tabell 1. Garverier. Bemfabrikker og lærvareindustrl. Gummivareindustri ! Antall bedrifter Antall arbeidstimer Produksjon. Verdi kr Anvendt råstoff. Verdi..» Innkjøpt ferdig emballasje» Forbruk av brensel og hjel-. pestoffer --» Materialer til reparasjon av egne bygninger og maskiner m. m.' » Betalt for elektrisk kraft.» , 113 Utbetalt arbeiderlonn...» Utbetalt funksjonærlønn Brandforsikringsverdi ved årets utgang av bygninger, maskiner, verktoi og inventar» Brandforsikr.verdi av lager» Antatt verdi ved årets utgang av ikke brandforsikret eiendom.. -D Herunder : 1. Betalt for bortkontrahert arbeide. 2. Betalt i leie for maskiner 3. Innkjøpt verlitøi. 2 Opgave mangler for 1 bedrift.

32 399 Nr. 9 og 10. Tabell 2. Produksjonens art. Mengdeenhet Mengde. Verdi. Mengde. Verdi. Kr. Kr. Garverier i alt , Sålelær kg, Vachelær Bindsåtelær og bindsålespalt Fettlær og platticer Fettlær, kromgarvet Boxcalf, boxveals, boxhud f Veksler kg Saueskinn Annet skinn Ull og hår kg Limlær Malt bark Andre produkter Remfabrikker i alt Remmer, lær m. m Lærvareindustri i alt Reiseeffekter Porteføljer, portemoneer og vesker Sportsartikler Andre produkter Gummivareindustri i alt Omfatter porteføljeskinn, geitskinn, kalvskinn, reinsdyrskinn, selskinn og stenbitskinn. For remfabrikkene og gummivareindustrien er man forhindret fra å gi spe-, sifiserte opgaver over produksjonen, da dette Tabell 3. vil kunne robe de spesielle forhold ved den enkelte bedrift. De viktigste produkter ved gummi lnnforsel Kg. vareindustriën er kalosjer og Tariffnr fottoi av gummi. Utforsel : I tabell 3 har man sammenstillet opgaver over inn Såle- og bindsålelær, skinn, gult eller sort beredt Nettoinnførsel førselen og utførselen i 1929 av de viktigste produkter ved: Innforsel av gummifottoi, tariffnr garveriene og ved gummivareindustrien. Utforsel av kalosjer og gummisko Nettoinnførsel

33 400 Hermetikkindustri. Statistikken omfatter alle bedrifter hvor der blev utført mere enn ca timeverk i året. Det er derfor bare en del mindre bedrifter som er utenfor. I tabell 1 har man sammenstillet hovedresultatene. Antallet av fabrikker som har gitt opgaver er steget fra 175 til 185, fordi en del bedrifter er kommet over den nevnte timeverksgrense, da de har hatt større virksomhet i Verdien av produksjonen er gått veldig op, nemlig fra 40.2 mill. kr. til 62.2 mill. kr., delvis fordi der har vært nedlagt et større kvantum enn i 1928, men delvis også fordi nedlegningen av brisling, som er den verdifulleste vare, har vært så meget større enn i I dette år blev der nemlig nedlagt lite brisling, fordi brislingfisket slog feil, mens det var meget godt fiske i Tabell 1. Hermetikkfabrikker Antall bedrifter Antall arbeidstimer Produksjon kr Anvendt råstoff Råstoff til emballasjefabrikasjon Innkjøpt ferdig emballasje Forbruk av brensel og hjelpestoffer Materialer til reparasjon av egne bygninger og maskiner m v 1 1> Betalt for elektrisk kraft Utbetalt arbeiderlonn Utbetalt funksjonærlønn Brandforsikringsverdi ved årets utgang av bygninger, maskiner, verktøi og inventar Brandforsikringsverdi av lager Antatt verdi ved årets utgang av ikke brandforsikret eiendom i Inkl. leie av maskiner og betaling for bortkontrahert arbeide. Opgave mangler for 1 bedrift på timeverk. Den samlede nedlagte mengde var efter tabell tonn i 1929 mot bare tonn i Produksjonen var også betydelig større enn i Hermetikkfabrikkene har således hatt en ualmindelig stor produksjon i 1929, men utførselen var bare litt større enn i 1928, nemlig tonn mot tonn. Fabrikkene hadde derfor store lagere ved årsskiftet.

34 401 Tabell 2. Produksjonens art. Mengde. Kg Verdi. Kr. Mengde. Kg Verdi. Kr. Hermetikk i alt Røkt småsild i olje brisling i olje.» småsild i tomat» brisling i tomat I, småsild ellers» brisling ellers Urøkt småsild i olje småsild i tomat Ansjos nedlagt i boks... D i dunker... Vårsild, fersk i kraft (buljong). fersk i tomat... Kippered herrings Kippered herrings i tomat. Appetittsild Gaffelbiter i saus Annen sildehermetikk. Makrell, alle slags.. Annen fisk, nedlagt Fiskeboller, -kaker, -pudding. Krabbe, nedlagt Hummer, reker, etc., nedlagt. Rogn (også kaviar) Kjøtt, flesk og vilt, nedlagt. Kjøttboller, kaker, pudding. Annen kjøtthermetikk som posteier, blodpudding o. lign. Nedlagte grønnsaker Andre produkter I i Nedlagt frukt og syltetøi, makaroni, tomatpuré, sennep, kraftfôr, sildolje, sildemel, sildemelke.

35 402 (Statistiske M eddelels er P. Innhold : Offisielle månedsopgaver til belysning av den økonomiske situasjon herhjemme og i utlandet. Kvartalsopgaver over offentlige emisjoner, drukkenskapsforseelser, folkemengdens bevegelse og em igrasjonen m. m. Artikler om økonomiske og andre forhold. Tidsskriftet utkommer med 12 hefter om året i kommisjon hos H. Aschehoug & Co., Oslo. - Abonnement kan tegnes på alle postkontorer og i bokhandelen. Pris 6 kr. pr. år. (Vareomsetningen med utlandet' utkommer i månedshefter, inneholdende detaljerte opgaver over mengden av inn- og utførte viktigere varer. - Abonnement kan tegnes på alle postkontorer og i bokhandelen. Pris : pr. hefte kr. 0.60, pr. årgang kr St at is tisk Å rbok koster kr pr. årgang. Av efternevnte verker er Byråets beholdning meget t en. Man vilde være takknemlig for å få overlatt eksemplarer av disse årganger Folk etællingen 1835, 1845, 1855, 1865, 1900, VI hefte, 1910, I hefte. Folkemængdens bevægelse , , 1868, Sundhetstilstanden og medicinalforholdene , 1866, 1879, 1886 samt (3 hefter). Fiskeristatistik 1869, 1891, 1901, 1902, Fiskerforsikringen Tabeller vedkommende handel og skibsfart 1835, 1838, 1841, 1844, 1847, Handelsstatistik 1880, 1882, 1885, 1887, 1890, 1891, 1892, 1894, 1898, 1899, 1900, 1902, 1905 og særlig for årene 1911, 1912, 1913 og 1915 samt Skibsfartsstatistik 1871, 1886, 1890, 1891 samt Bergverksstatistik , , , Sparebankstatistik 1885, 1898, Fattigstatistik Fabrikstatistik Kriminalstatistik 1861, 1862, 1883, Kommunale finanser Beretninger om den økonomiske tilstand ved utgangen av aarene 1827 og 1835, samt i femaarene , , , , , , , , 2det bind. Jordbrukstællingen 1907, hefte 1 og 2. Statistisk Aarbok , 1890, 1901, 1902, 1905, 1906, 1907, , 1918, Poststatistik 1857, 1866, 1881, Spedalske i Norge 1860, Private aktiebanker 1917.

36 Steenske Boktry,4keri Johannes 'ornstà A/S, Osio.