STATISTISKE MEDDELELSER

Transkript

1 1948 Nr STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ Monthly bulletin of did Central Bureau of Statistics of the Kingdom of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du Royaume de Norvège INNHOLD SideFormuen og inntekten i Økonomiske månedstall 431Kommunale arbeideres lønninger i august Månedslønninger for hushjelp i oktober Spesialartikler : Engrosprisindeks 524 Leveomkostninger og detaljpriser 526 Statistisk oversikt over krigsdødsfallene 1940 Priser på faste eiendommer i Av byråsjef dr. Julie E. Backer Detaljomsetningen 547 Den norske befolkningsstatistikk. En historisk Månedsstatistikk for private aksjebanker og oversikt. Av byråsjef Kaare Ofstad 462sparebanker 548 Utstedte kort for jakt og fangst av småvilt ogstatsregnskapets månedsoppgjør for enkelte større utstedte fiskekort for årene inntektsposter 550 Av byråsjef Arne L. Aaseth 473Trafikk, inntekter og utgifter ved Telegrafverket og Polstverket 552 Meldinger : Salg ir øl Konjunkturoversikten..., 488Salg av brennevin, gjær og sulfittsprit og etylleter 552 Aktuell statistikk :Drukkenskapsforseelser i 3. kvartal Folkemengdens bevegelse i tiden 1. januar30. Overformynderiene september Skogbrann i Jordbruksarealet og husdyrholdet pr. 20. juni Foreløpig oversikt over hasten i Norge N ye publikasjo ner Høsten i Norge Norges private aksjebanker og sparebanker Hagebrukets avkasting i Arbeidslønninger Kjøttkontrollen 509Jordbruksstatistikk Meieridriften i august oktober Statistisk Årbok for Norge Malmproduksjonen 513 Syketrygden Metallproduksjonen 514Kommunevalgene og ordførervalgene Arbeidskonflikter International Whaling Statistics XIX 561 OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO Pris pr. årgang kr. 6,00, pr. nr. kr. 0, årgang

2 CONTENTS Page Monthly statistics 431 Special articles: Statistical survey of war deaths By dr. Julie E. Backer 450 Population statistics of Norway. A historical review. By Kaare Ofstad 462 Licenses for shooting and catching of game and issue of fish cards for the years By Arne L. Aaseth 473 Announcements: Business conditions 488 New statistics: Movement of population 1948 (Jan. 1. Sept. 30.) 489 Arable land by use and number of domestic animals as of June 20th Preliminary survey of the crop in Norway in Agricultural production in Norway in Horticultural production Meat control 509 Dairy production in August October Ore production 513 Metal production 514 Labour conflicts Property and income in Wages paid municipal workers in August Monthly wages for domestic servants in October Wholesale price index 524 Costofliving index and retail prices 526 Real estate prices in B etail trade 547 Monthly statistics for private joint stock banks and savings banks 548 Public finance: Monthly figures for certain state income items 550 Traffic, receipts and expenditures reported by the Telegraph and Post offices 552 Sale of beer 552 Sale of brandy, alcohol, and ethyleter 552 Number of persons arrested for intoxication in third quarter Public trustee offices in Forest fires in New publications: Norway's private joint stock banks and savings banks Wages Agriculture statistics Statistical Yearbook for Norway Health insurance Municipal elections International Whaling Statistics XIX 561 TABLE DES MATIÈRES Page Tableaux mensuels 431 Articles spéciaux: Aperçu statistique des décès de guerre Par dr. Julie E. Backer 450 Statistique démographique de la Norvège. Aperçu historique. Par Kaare Ofstad 462 Permis de chasse au menu gibier et délivrance de cartes de pêche pour les années Par Arne L. Aaseth 473 Avis: Aperçu des conjonctures 488 Statistique actuelle: Mouvement de la population en 1948 (1. jan. 30. septembre) 489 Superficies agricoles et élevage du betail au 20. juin Aperçu provisoire de la récolte en Production agricole en Production horticole en Viandes contrôlées 509 Production laitière en août octobre La production des minerais 513 La production des métaux 514 Conflits ouvriers Fortune et revenu en Salaires des ouvriers communaux en août Salaires mensuels des aides ménagères en octobre Indice des prix de gros 524 Coût de la vie et prix de détail 526 Prix moyens des propriétés en Commerce de détail 547 Statistique mensuelle des banques privées par actions et des caisses d'épargne 548 Recettes de l'etat (les plus grandes) par mois 550 Télégraphes, téléphones et postes de l'etat: Traffic et recettes 552 Vente de la bière 552 Vente de l'eau de vie etc 552 Délits d'ivresse en 1948, 3 trimestre 553 Administration des biens pupillaires en Incendies des forêts en Publications nouvelles: Statistique des banques privées par actions et des caisses d'épargne Salaires des ouvriers Superficies agricoles et élevage du bétail. Récoltes etc Annuaire statistique de la Norvège Assurancemaladie nationale Elections en 1947 pour les conseils communaux et municipaux 561 Statistique internationale de pêche baleinière XIX 561

3 431 Nr År og måneder Mai Juni Juli Aug Sept. Okt Nov. Des 1947 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov. Des 1948 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov. Økonomiske månedstall. English translation see page 448. Traduction francaise voir page 449. A. B. C. D. Konto tilgode Diskonto Gullbehold 'ling' midler _ tidige anbrin gelser i gull' haven der og kort siktige in ye' sterinlandet' ger i ut E. F. Seddelomlop. Norges Bank' Folioinnskudd a ) b) e) Andre alt' Staten offentligkonti G. H. Riks Utlån d) e) inn skudd diakon g Innenlandske Andre tering banker Pst. Mill. kr....,_, , ' OF h : Note: Folgende standardbetegnelser er brukt i tabellen: : oppgave mangler. 0: null eller mindre enn 1/2. t: beregnet tall : foreløpig tall. *: revidert tall. Brudd i en serie betegnes ved horisontal strek. 1 Ultimotall. ' I tiden april 1940 mai 1945 ble gull og valutabeholdningene administrert av Norges Bank i London og av Staten. I 1940 ble den ordinære gullbeholdning oppskrevet til markedsverdi. I tiden mai november 1945 kom regnskapene for Norges Bank i London etter hvert inn i totalsummen. 3 Under okkupasjonen er tyske foliomidler ikke tatt med. 4 T. o. m august 46 regnet sammen med kontoen «Andre» (kolonne e.).

4 I Økonomiske månedstall (forts.). 1. Norges Bank (forts.). 3. Private aksjebanker' År og måneder I. K. L. M. A. B. C. D. Rentebærende Forskudtaling,,,,. Avbe Innskudd verdipapirer til den på tysk 1,,YsK 2. Bank I reg Redisa) b) tyske for i r klareri ng i kon, a' b) mug okkupaskuddsskuddskonto Utlån' me' teringe/ sjonsmakt av Sta etter (innen konto Oslo' utenlandsklands) Herav I alt norske, tyske ten og fradrag I alt Folio' banker' *folio Norges (K L) inn Clearskudd inginst. Mill. kr Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov. Des 1947 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov. Des 1948 Jan Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept Okt. Nov e : , * H S ' S C ! ± : ] ± : ± * ± ± : ' Årstallene gjennomsnitt pr. måned. 2 Ultimotal]. Månedstallene omfatter bare større banker. Fra februar 1944 inkl. termininnskudd. F. o. m. desember 1935 opphørte statistikken for banker under likvidasjon eller administrasjon. Tallene gjelder fra da av bare de frie banker. 6 Inklusive rekambioveksler. + = tilgodehavende, = gjeld,

5 433 Nr Økonomiske månedstall (forts.). 4. Sparebankerl 5. Private aksjebanker og sparebanker 1, 1 6. Omsetningen på Oslo Børs Ar og måneder A. Innskott a) b) I alt Folio2 B. Utlån A.IB. Innskudd Utlån ekskl. pantelån C. D. I A. I kassc 5 og i Norges Bank Aksjer B. Egne verdipapirer og statsveksler Obligasjoner 7. Emisjon av aksjer Mill. kr kr. Mill. kr * * * * * * * * * * * * * Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April KO Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan * * * * Feb * * * * Mars * * * * April * * * * Mai * * * * Juni * * * * Juli * * * * Aug * * * * Sept Okt Nov Ulthnotall. 2 Fra febr inkl. termininnskudd. " Månedstallene omfatter bare større banker. 4 Beregnede tall for alle banker. Årstallene til og med 1946 er de endelige tall etter den årlige bankstatistikk. Inklusive utenlandske sedler og mynter, og tilgodehavende på postgiro.

6 Økonomiske månedstall (forts.). 8. Aksjeindeks' 11. Betalingsforhold År og måneder A. B. C. D. Banker E. 10. Øye blikkelig rente på obligasjoner5 Industri Skipsfart Hvalfangst Forsikring F. Total' 9. Kurs på obligasjoner 3 A. B. K onkurser Akkordforhandlinger C. Utle ggs forret 'linger' D. Vekselt tetter 7 Pst. Antall Pst Mai Juni Juli Aug. Sept Okt Nov... Des 1947 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept.. Okt Nov. Des 1948 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt Nov n I L r; ( j 0.( L f J , 2 1 Veid geometrisk gjennomsnitt av kjøperkursen i pst. av innbetalt omkring midten av måneden. Se S. M. 1932, nr. 2 og 3, side Omfatter også handel, transport m. v. 3 Til des gj.snitt av 5 pst. statsobl I og IT, 1922 og hypotekb.obl. 1915/16/17; fra jan gj.snitt av 4 1/2 pst. statsobl I og II, 1933, hypotekb.obl og kom.b.obl. 1933; fra jan gj.snitt av 4 1/2 pst. statsobl I, 1936 I og II, kom.b.obl og 1934 og hypotekb.obl. 1936; fra jaiina! 1944 gj.snitt av 3 1/2 pst. statsobl II, 1942, 1942 II, 1943 kom.b.obl. 1938, 1942, 1943 og hypotekb.obl Fra niai 1945 er kom.b.obl erstattet med 1942 II. Fra juli 1946 gj.snitt av 24 pst. statsobligasjoner 1943, 1942, 1942 II, 1941 H, 1946 III. Hypotekbankobl. 1946, 1946 II og småbruk og boligbankobl Fra og med desember 1946 ble stats. obl og 1941 II erstattet med statsobl IV. Renten på, obligasjonene er redusert fra 4.5 til 3.6 pst. fra 1, juni Mulig kursgevinst eller kurstap er ikke tatt i betraktning. Etter Wreditreform». ' Protesterte aksepter i pst. av alle forfalne aksepter i et utvag av banker halvår: 102.1; 2. halvår: halvår: halvår: Aksjeindeksen for perioden er revidert.

7 435 Nr Økonomiske månedstall (forts.). År og måneder A. London (1 L kr.) B Ḣamburg (100 Rm kr.) 12. Valutakurser på Oslo Bors C. Paris (100 fres. = kr.) D. New York (1 $ kr.) Gjennomsnittstall i kr. E. Stockholm (100 kr. = 100 kr.) F. Kobenhavn (100 kr. = 100 kr.) 13. Kurs på L i New York 14. Indekss pr. E. tall for (4.8666$ engros = 1 ) priseia A. B. Total uten skatt 15. Indekstall for leveomkostningee Gj.snittstall Matvarer Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov ' måneder. 2 Pr. 15. i måneden

8 Økonomiske månedstall (forts.). 16. Produksjonsindeks for industrien' År og måneder A. Hele industrien 2 B. Produksjonsmiddel. industri a) I alt b) For eksportmarked c) For hjemmemarked C. Konsumsjonsindustri a) I alt b) For eksportmarked c) For Weillmemarked D. Eksportindustri i alt E. Hjemmeindustri i alt F. Malm og meta ll utvinning G. Jern og metallindustri H. Kjemisk og elektrokjemisk industri Mai Juni Juli Aug Sept Okt. Nov. Des 1947 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt. Nov Des 1948 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov , S ) * C4.1 Beregnet for samme antall arbeidida2.er i liver måned OO 2 Indeksen for jern og metallindustrien (kolonne G) bygger på. oppgaver over sysselsettingen og utførte timeverk og ikke på selve produksjonsmengden. Da produksjonseffektiviteten under og etter krigen har vært lavere enn for krigen, gir disse oppgaver ikke noe korrekt mål for selve produksjonen. Hvis en skjønnsmessig rogner med en effektivitetsnainsking på 15 %, blir indekstallet for hele industrien (kolonne A) 120 i oktober 1948.

9 437 Nr økonomiske månedstall (forts.). 16. Produksjonsindeks for industrien (forts.) 17. Produksjon ved elektrisitetsverk på 1000 kw og over I. K. L. M. N. O. A. 13. C. D. 18. El.verk El.verk Inn År og Tre. Annen knyttet El.verk vesent veid måneder masse, til elk knyttet lig cellulose og industri kri fabrik telses i" u" misk og annen til den Skotøyfb, k trokje til knyttet I a 1 t nil, e' ii 1 ig, mleite jrkk _ noæg r inllygs: Andre,ekstil Tekstil papir er ker middel stner metall industri alm. industri industri urgisk el.forin dustr i syningi Mill. kwh tonn Mai Juni Juli Aug Sept Okt ,5 44, Nov , Des Jan Feb Mars April C Mai : Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai , Juni , Juli Aug , Sept Okt Nov Medregnet kraft til industribedrifter som ikke liar eget el.erk. 2 Ved.meierier, ysterier og kondenseringsfabrikker. Månedstallene om fatter alle meierier og ysterier som gir rapporter, og svarer til vel 90 pst. av meierienes samlede mjølkemengde. Fra oktober 1944 er Finnmark ikke med.

10 Økonomiske månedstall (forts.). 19. Sysselsetting 20. Arbeidsledighet År og måneder 'A. Sysselsatte arbeidsloshetstrygdede I alle komrainier' B. a) b) e) Bymes sige Total Byer eller industriae land kom Sysselsettingsindeksa d) e) f) Arbeidere Rene landkommummer Arbeidere i industri ved byggeog an _ leggsvirksom g) Handelsfunk 5i 0 nærer A Ȯppgaver fra alle kommuner4 B. a) b) a) b) I alt I industrien 10 fag Blant fagforeningsmedlemmer Jernc) muner het Pst. av medlemstallet d) 6 og me." t a 11 arbeidere B Yg flingsarbeidere Skotoyarbeidere [ _ , [ _ _ [ [ ] L [ [945 s I [ai funi fuli tug , ept )kt v.... M )es Ian Feb Vlars kpril dad [uni ruli tug iept )kt q0v )es Ian Feb airs kpril _ 8 _ lai Li [uni ruli k.ug ;ept Co )kt qov.... Hushjelp, fiske, sel og hvalfangst, jordbruk og skogbruk faller utenfor trygden. 2 Finnmark og evakuerte kommuner i Troms er ikke med i Beregnet på grunnlag av oppgavene over sysselsatte arbeidsløshetstrygdede = ekskl. Finnmark og evakuerte kommuner i Troms. 4 Helt arbeidsløse ved månedens utgang. Årstallene er gjennomsnitt av månedstall. 5 Fra januar 1945 er Finnmark og evakuerte kommuner i Troms ikke med. 6 Bygningsarb., treindustriarb., høvleriarb., murere. bakere, jern og metallarb., formere, skotayarb., boktrykkere og bokbindere. 7 F. o. m. januar 1948 er Finnmark og tidligere evakuerte kommuner i Troms atter tatt med. 8 Beregningen av sysselsettingsindeksen er midlertidig opphørt.

11 439 Nr Økonomiske månedstall forts.). og måneder 21. Jernbanetrafikk A. B. C. A B. Skip Ṡkip kommet gått m. med last last (ekskl. Gods Opp Antall a) b) skip trans lastede reiport' vogner 2 sendel gått Herav med I alt norske malm fra Narvik) 1000 Antall 1000 tonn i 1000 personer 22. Skipsfarten mellom Norge og utlandet 23. Indeks for detaljomsetningen netto tonn A. a) Bygder Verdi b) Byer c) Riket B. a) Bygder Volum b) Byer c) Riket Mars 773 April Mai 808 Juni Juli Aug Sept Okt Nov. Des 1947 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept Okt Nov Des 1948 Jan Feb Mars April f Mai Juni Juli Aug. Sept a IC , * a Årsoppgavene gjelder budsjettåret som slutter i vedk. år, og omfatter stats og privatbaner, for godstransporten ekskl. Ofotbanen. Gods og personer som har passert to eller flere baner, er bare regnet én gang. Månedstallene omfatter bare statsbanene (for godstransporten ekskl. Ofotbanen). 2 Årsoppgavene er gjennomsnittlige månedstall ved bredsporte baner, ekskl. Ofotbanen. 3Oppgaven gjelder bare tiden 1. juli mars I tidsrommet 1. april juni 1945 omfatter oppgavene for gods og reisende bare sivil trafikk = 100. Volumindeksen er under revisjon.

12 I Økonomiske månedstall (forts.). 24. Utenrikshandel 25. Sverige År og måneder A. B. A. B. C. D. E. 1 I'. Verdi Volumindeksi 11 iksban Foliokens inn Privatabc) a) Innførsel b) beholdfling a, omløp 2 privat nes ut Aksje tall for Seddel skudd i banke Ind eks Inn Inn tirtforsels gull og ban lån 2, 4 indeks5 engrosforsel forsel over_ 1) 2) ut" uten kene2 priser6 skudd førsel Total Ekskl. landsk skip valuta 2, 3 Mill. kr. Mill. kr Mai Juni Juli Aug Sept Okt. Nov. Des 1947 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov. Des 1948 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli.... Aug. Sept. Okt Nov G i i i 280: f S Ved utgangen av år 09.: måned. 3 Gullbeholdningen oppført til mirkedsverdi. Som beholdning av utenlandsk valuta regnes utenlandske statsnapirer og veksler, og nettofordringer hos utenlandske banker og bankierer. Inkl. rediskonteringer. 5 Industri og rederiaksjer. Til og med 1939 basis 1924 = 100. senere 1937 = Kommerskollegiums indeks. Gjennomsnitt pr. maned

13 År og måneder Mai. Juni Juli. Aug. Sept. Okt. Nov. Des 1947 Jan Feb Mars.. April.. Mai juni. Juli... Aug. Sept. Okt. Nov. Des 1948 Jan Feb Mars.. April.. Mai... Juni. Juli... Aug... Sept. Okt... Nov... Økonomiske månedstall 441 Nr forts.'. 25. Sverige (forts.) 26. Danmark G. H. I. K. L. A. B. C. D. E. Indekstall for leveomkost Utforsel Natio Tilgode Foliofingerl Pro Arbeids nal haven innduk ledighet Inn bankens der av Seddela) b) c) omlopio skudd Privat ba n a) b) sii nnskenes i forforsel gull uten i privatbehold landsk ban utlån lo,is, Total' yam Matdeks4 bundene Papir Papir nine valuta8 kene". I alt masse og papp Pst. Mill. kr torn'«mill. kr ± ± ± ± ; ± ' ± ± ± , ± ± : : S ; : ± e i l i S ± ç, ; i C ± : ± ] : e ± S ± ± : Inkl. skatter. Inkl. lys og brensel. 4 Industriförbundets indeks Tørr vekt e Bokført verdi ved månedens utgang. Årsoppgaver gj.snitt av månedstall. 7 Gullbeholdningen står fremdeles bokført til gammel paritet, men tallet viser nedgang fordi det først nå er kommet til uttrykk at den danske legasjon i Washington avhendet en del gull under krigen for A kunne opprettholde forrentningen av danske dollarlan. 8 Nettobelop ved månedens utgang. Årsoppgaver gj.snitt av månedstall. a Pr. "/ hie Nationalbankens store tyske tilgodehavender (som staten er garant for) overført fra <<elearing,kto.) og «forskjellige debitorers ktod til «statens reguleringsktod.. Ved utgangen av Ar og måned. " Ved månedens utgang. Gjennomsnitt for året. 12 Inkl. reliskonteringer.. 3 F. o. m er direkte skatter og sosiale tilskudd holdt utenfor.

14 Økonomiske månedstall (forts.). År og måneder Produksjonsindeks' Utført Arbeids Utforsel arbeid i ledighet Indeks Time indu blant inn _ tall for for tjeneste a) ) førsel a) b) c),,, strien 7 arbeids engros b) løshets priser' 4 Den ani tryg Total' Matvarestri land 1000 Indu malske dede I an' Flesk Smør bruks arbeidsproduk timer Ore sjon6 pr. dag Pst. Mill. kr tonn Aksjeindeks' I. K. 26. Danmark (forts.) L. F. G. II. Indekstall for leveomkostninger1,2 M. N Mai. Juni Juli. Aug... Sept. Okt. Nov. Des 1947 Jan Feb.. Mars. April... Mai Juni. Juli. Aug. Sept... Okt. Nov. Des 1948 Jan Feb... Mars. April. Mai.. Juni.. Juli Aug Sept. Okt Nov i ' j j i 120 C ,4 16S j j I j i f , C C I Indeksen angir nivået i begynnelsen av januar. april, juli og oktober. Inkl. skatter. 4 Gj.snitt for faglærte mannlige arbeidere i en rekke fag innenfor industri, håndverk og handel. Hele lander Arbeidskonflikt. Mjolk, okse og kalvekjøtt, svinekjøtt og flesk, egg. F. o. m omfatter tallene ikke bare den solgte del av produksjonen, men også hjemmeslakting og produsentenes forbruk av egne produkter. 7 Omfatter all industri under den årlige produksjonsstatistikk. 8 Innenlandske varer.

15 443 Nr Økonomiske månedstall (forts.). 27. Storbritannia og NordIrland Ar og måneder A. Gullbeholdfling i Englands bank' B. Seddelomlop (Englands bank)" C. a) Inn" skudd Clearingbankene i London' b) Utlån D. Dags låne rente6 Indekstall for c) Aksjeindeks' engros Investeringepriser a) E. F. G. Indekstall for leveomkostninger9 b) H. Produk sjonsindeks" Total Ma varer Mill. Pst. [929 [932 [ Mai Juni Juli Aug Sept. Okt Nov. Des 1947 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov. Des 1948 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt. Nov ] t * * Ved utgangen av år og måned. 2 I januar og september 1929 ble omtrent hele gullbeholdningen overført til valutastabiliseringsfondet. F. o. m banker, tidligere 10. Månedsdata: balansen på en dag i slutten av måneden, varierende fra bank til bank. Juni og desember henholdsvis 30. og 31. for alle banker. Årstall gj.snitt av månedsdata. 4 Beregnet p. g. a. kvartalstall. 5 Bare forretninger på England og Wales. Månedstallene gj.snitt for en uke i midten av måneden. Årsoppgaver gj.snitt av månedsdata. ' Månedstallene gjelder midten av måneden. Årsoppgavene aj.snitt av månedstall Pr. 1. i måneden. Juli 1914 = 100. " F. o. m. juni 1947 ny midlertidig indeks for detaljpriser. Basis: 17. juni 1947=100. Månedstallene gjelder for en dag nær midten av måneden F. o. m ny midlertidig serie. Basis: Gjennomsnitt Beregnet for samme antall arbeidsdager i hver måned.

16 1948_ 444 Økonomiske månedstall (forts.). 27. Storbritannia og NordIrland (forts.) År og måneder I. Produksjonl av K Ėr vervsbefolk ning3 L. M. N. 0. Svssela) b) a) b) setting Inn Uti førsel8 forsei 7 Indekstall for utenrikshandelen 8 Herav indu a) b) Stål Kull Total uten strien5 Innførsel Utforsel sysselsetting' 1)! 2) 1) 2) Prisee Voluml Priser 3 Volum' 1000 tonn 1000 personer Mill Mai Juni Juli Aug Sept. Okt.... Nov.. Des 1947 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt. Nov. Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt. Nov * * c * j * I * le * * I * I 244 * If * i 230 I 212 * * * E * * J 239 j 275 * * * * J 244 j 281 * * j 248 J * j ic j 258 J ' Gi.snittsproduksjon pr. uke. Beregnet p. g. a. årsoppgaver. 3 NordIrland er ikke med. Årsoppgavene er junitall. Månedstallene gjelder månedens utgang. T. o. m. juni 1948 bare arbeidsløshetsforsikrede, senere det totale antall ledige som er registrert av arbeidsformidlingen (eksklusive invalider og vanføre). NordIrland er ikke med. Årsoppgavene er junitall. Månedstallene gjelder månedens utgang. Oppgavene omfatter gruvedrift, men ikke bygge og anleggsvirksomhet. 6 Til innenlandsk forbruk. Av innenlandske varer : 1924 = 100; 1932: 1930 = 100; : 1935 = 100; f. o. m. 1939: 1938 = Indeksen viser forandringene i verdien av et representativt utvalg av importog eksportvarer. Årstallene er tall for desember måned. " ekskl. krigsmateriell.

17 1 År og måneder A. Gullbeholdfling i B. Frankrikes Bank' Idilliarder fres. Behold nintg av launedr,1;k. lu a' vat Millioner fres. C. Sed del In" lop' Milliarder fres. 445 Nr Økonomiske månedstall (forts.). D. Folioinnskudd i 4 store privatbankeis Milliarder fres. E. F. 28. Frankrike G. II. d uksjoi, s _ Indekstall for detaljpriser Pro,.kk sje in deks9 Indekstall for en " grospriser I. illdeks18 StAlpi r?"" (;! 1:: nen" 1000 tonn K. 100 (1 per_ soner L. Ar_ beids ledighet" Innn,n,,. ror6ei M. f Utiiørse Millioner fres....,... 0 N. Volumindeks for utenrikshandelen " a) b) Innførsel Utforsel e; pril... lai... runi... ruli.... ug.... ;ept.... )kt.... 'ov.... )es 1947 ran Feb.... Jars pril.. dai... Funi.. Full.. k_ug.. ;ept... )kt.... ''[)v )es 1948 Ian Feb Jars k.pri1.. Jai... runi.. [LIE... ug... iept... )kt , ' " a , S G f f " Utgangen av Ar og maned. Ekskl. gull som holdes av Valutastabiliseringsfondet. 2 Til 25/ : 1 fr. = gram fint gull. 26 / / : 1 fr. = grain. 23/ / 1938: 1 fr. = gram. 3 "/,, / fr gram. "/ oppskriving til 1 fr. = gram, samtidig 30 milliarder francs overført til Valutastabiliseringsfondet. 6 Nedgangen skyldes overføring av gull til den belgiske nasjonalbank milliarder francs overfort til Valutastabiliseringsfondet, resterende beholdning oppskrevet til 1 fr gram. ' 35 milliarder francs overfort til Valutastabiliseringsfondet. 8 Gjennomsnittstall. 9 T. n. m. 1938: 1913 = 100: senere 1938 = 100. Ved månedens utgang. Årsdata gjennomsnitt av månedlige. 1 5 måneder. ii 10 måneder. " Ny serie, basis: desember 1938 = 100. " T. o, m. 1938: 1913 = 100; senere Matvarer, lys og brensel (34 artikler). Byer med over innbyggere. T. o. m. 1938: 1913 = 100; senere 1938 = 100. " T. o. m. 1939: ; senere 1938 = 100. F. o. m ny serie 1938 =100. ii Gjennoms. pr. måned. 1' Arbeidsl. som får understøttelse. Ved månedens utgang. Årsdata gjennomsnitt av månedli,ce. " Til innenlandsk forbruk. 19 Innenlandske varer. " T. o. m. 1938: 1928 = 100; senere " 12 milliarder francs overført til Valutafondet og Den internasjonale bank. " 18 milliarder francs overført til Valutastabiliseringsfondet

18 Ar og måneder April Mai Juni Juli Aug. Sept... Okt... Nov Des 1947 Jan Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept Okt. Nov. Des 1948 Jan Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept Okt.... A. Gullbeholdfling i Pengemengde i omlop' C. a) Folioinnskudd Økonomiske månedstall (forts.). Federal Reserve medlernsbanker. Mill. $ b) Utlån c) Investeringer t De Forente Stater D. Rente på statsobligasjoner4 Pst E F shorttons Aksjeindeks' Indekstall for engrospriser' G. Indekstall for leveomkostn. 7 a) Total b) K. StAlproduksjonen Matvarer H. Cents pr. time I. Federal Reservebankenel Timefortjeneste industrien' Produksjonsindeks9 a) b) Gj.sn. pr. måned I pst. aw kapasiteten. Pst * Ø Ved utgangen av år og må' ncd. 2 Fra 1934 ikke gullmynt. Tallene bygger t. o. m. mai 1946 på ukerapporter fra 371 medlemsbanker i 101 større byer (t. o. m i 90 byer), fra og med juni 1946 på rapporter fra 441 banker i 94 byer. Månedstallene gjelder månedens utgang. Årstallene t. o. m gj.snitt av månedstall; senere ved årets utgang. T. o delvis skattefri «Treasury Bonds» med løpetid på 12 år eller nier; senere skattbare «Treasury Bonds» med lopetid på 15 år eller mer. Månedsdata gj.snitt av daglige, årsdata gj.snitt av månedlige. Industriaksjer. Gj.snitt for år og måned. T. o. m basis 1926 = 100, senere = 100. " Gj.snitt for år og måned Månedsdata pr. 15., årsdata gj.snitt = 100 Gj.snitt for 90 bransjer. Årstall gi.snitt av månedlige. 9 Gj.snitt = 100. Månedstallene korrigert for sesongsvingninger. " Månedstallene gjelder månedens utgang. Årstall gj.snitt av månedlige.

19 447 Nr Økonomiske månedstall (forts.). År og naneder L. b) Herav uten sysselsetting Automobil produksjonen' M. Ervervsbefolkning a) I alt 29. De Forente Stater (forts.) N. Sysselsetting i industrien' Antall sysselsatte P. Q stk personer Mill. $ o. Indeks for varetransport' Innforsel 8 1) Verdi 2) Volum b) Utforsel' 1) Verdi 2) Volum S. R. Indekstall for utenrikshandelen? Indeksa) Nasjonalinntekt Ut førsel Innførsel Milliarder $ April.. Mai... Juni Juli... Aug. Sept. Okt. Nov. Des Jan... Feb. Mars.. April.. Mai... Juni Juli Aug. Sept... Okt. Nov. Des Jan.... Feb.... Mars.. April.. Mai... Juni.. Juli... Aug. Sept... Okt ' L I f f tr I ( 229 j J 197 Arsoppgaver gj.snitt av månedsdata. Fra og med 1947 gjelder oppgavene salg fra fabrikkene. 2 F. o. m. juli 1945 er brukt en ny beregningsmetode som gir et forholdsvis storre antall sysselsatte og et mindre antall arbeidsledige. 31 A nedstallene korrigert for sesongsvingninger Omfatter varetransport med jernbane, rutebiler, fly, og innenlandsk skipsfart, + transport av olje og gass gjennom starre ledningssystemer. Dagsgj.snitt Oppgavene gjelder generalhandelen = 100. Årsdata gj.snitt av månedlige. 8 Til innenlandsk forbruk. 9 Av innenlandske varer.. 9 Beregnede tall fra Handelsdepartementet. Korrigert for sesongvariasjoner. " Kvartalsvise anslag over nasjonalinntekten (årlig basis). 12 F. o. m omfatter oppgavene også eksport av varer gjennom arméen til sivilbefolkningen i utlandet. " 3 Månedstallene er revidert fra og med mai 1947.

20 Bank of Norway. A. Discount rate. B. Gold stock. C. Temporarily placed in gold. D. Balances and short time investments abroad. E. Corrency in circulation. F. Demand deposits. a. Total. b. The State. C. Other official accounts. d. Norwegian banks. e. Others. G. Blocked accounts. IL Loans and discounts. I. Securities. a. Total. b. Of which Norwegian. K. Advances to the German forces of occupation less German demand deposits. L. Repayment on German advan. ces by the State and the Clearing institute of Norway. 2. Bank clearings in Oslo. 3. Private joint stock banks (Larger banks only). A. Deposits. a. Total. b. Demand deposits. B. Loans. C. Balances with foreign banks. D. Rediscounts (domestic). 4. Savings banks. (Larger banks only.) A. Deposits. a. Total. b. Demand deposits. B. Loans. 5. Private joint stock banks and savings banks (estimate for all banks). A. Deposits. B. Loans exclusive of mortgage loans. C. Securities and treasury bills. D. In cash and in Bank of Norway. 6. Sales on the Oslo stock exchange. A. Stocks. B. Bonds. 7. Stock issues. 8. Index of stock prices. A. Industry. B. Shipping. C. Whaling. D. Banks. E. Insurance. F. Total. 9. Bond prices in per cent of parity. 10. Bond yields in per cent of parity. 11. Failures. A. Industrial and Commercial. failures. B. Compromise negotiations. C. Distress. D. Protested bills. 12. Foreign exchange rates on Oslo Bars. Average figures in kroner. 13. Exchange rate of in New York. Average figures. 14. Wholesale price index. 15. Cost of living index. A. Total, exclusive of tax. B. Food. 16. Index of industrial production. A. Total. B. Industrial and agricultural equipment. a. Total. b. For the export market. c. For the home market. C. Consumption goods industries. a. Total. b. For the export market. C. For the home market. D. Total export industry. E. Total consumption industry. F. Ore and metal production. G. Steel and metal working industry. H. Chemical and electrochemical industry. I. Wood pulp and paper industry. K. Textile industry. L. Shoefactories. M. Canning industry. N. Other Monthly Statistics. English translations of the columns. food industries. O. Other industries. 17. Electrical production in electrical works with capacity of 1000 KW. and over. A. Electrical works supplying the electrochemical and metallurgical industries. B. Electrical works supplying other industries. C. Electrical works mainly suppplying domestic needs. D. Total. 18. Milk received by dairies and milk canning factories. 19. Employment. A. Employed ensured workers in all municpalities. B. Employment index. a. Total. b. Cities. c. Suburban or industrial communities, d. Rural districts. e. Workers in manufacturing industries. f. Workers in construction industries. g. Employed in commerce. 20. Unemployment. A. Returns from all municipalities. a. Total. b. In industry. B. Among tradeunion members. a. 10 professions. b. Workers in iron and metalworking industries. c. Workers in construction industries. d. Workers in shoe factories. 21. Railway traffic. A. Goods transport. B. Freight car loadings. C. Number of passengers. 22. Shipping between Norway and foreign countries. A. Ships entered with cargo. a. Total. b. Of which Norwegian. B. Ships cleared with cargo (exclusive of ore ships from Narvik). All figures in 1000 of net tons. 23. Retail trade index. A. Value. a. Rural communities. b. Cities. c. Realm. B. Volume. a. Rural communities. b. Cities. c. Realm. 24. Foreign trade. A. Value. a. Imports. b. Exports. c. Import surplus. B. Volume index. a. Imports. 1)Total. 2) Exclusive of ships. b. Exports. 25. Sweden. A. Gold stock and holdings of foreign exchange in #Riksbanken». B. Currency circulation. C. Demand deposits in private banks. D. Loans gran, ted by private banks. E. of stock prices. F. Wholesale price index. G. Cost of living index. a. Total. b. Food. H. Index of industrial production. I. Unemployment among tradeunion members. K. Imports. L. Exports. a. Total. b. Wood pulp. c. Paper and cardboard. 26. Denmark. A. Gold stock in «Nationalbanken». B. Foreign exchange reserves. C. Currency circulation. D. Demand deposits in private banks. E. Loans granted by private banks. F. Index of stock prices. G. Wholesale price index. H. Cost of living inctex. a. Total. b. Food. I. Hourly wages. K. Index of industrial production. a. Industry. b. Meat and dairy production. L. Numbers of hours worked in industry in thousands of hours per day. M. Unemployment among insured workers. N. Imports. O. Exports. a. Total. b. Pork. c. Butter. 27. Great Britain. A.Gold stock in Bank of England. B. Currency circulation. C. London clearing banks. a. Deposits. b. Loans. c. Investments. D. Call money rate. E. Index ofstock prices. F. Wholesale price index. G. Cost of living index. a. Total. b. Food. H. Index of industrial produc. tion. I. Production of: a. Steelb. Coal. K. Working population. a. Total. b. Unemployed. L. Employment in industry. M. Imports. N. Exports. O. Foreign trade index figures. a. Imports, value and volume. b. Exports, value and volume. 28. France. A. Gold stock in bank of France. B. Holdings of foreign exchange. C. Currency circulation. D. Demand deposits in 4 great private banks. E. Index of stock prices. F. Wholesales price index. G. Retail price index. H. Index of industrial production. I. Stee. production. K. Unemployment L. Imports. M. Exports. N. Foreign trade volume index. a. Imports. b. Exports. 29. The United States. A. Gold stock in the Federal Reserve banks. B. Currency circulation. C. Federal Reserve member banks. a. Demand deposits. b. Loans. c. Investments. D. U. S. Treasury bond yields. E. Index of stock prices. F. Wholesale price index. G. Cost of living index. a. Total. b. Food. H. Hourly wages in industry, cents per hour. I. Index of industrial production. K. Steel production. a. Monthly average. b. In per cent of capacity. L. Automobile production. M. Working population. a. Total. b. Unemployed. N. Employment in industry. a. Number. b. Index figures. O. Volume of transportation P. Imports. Q. Exports. R. Foreigns trade index. a. Imports, value and volume. b. Exports, value and volume. S. National income.

21 449 Nr Banque de Norvège. A. Taux d'escompte. B. L'encaisse or. C. Placements provisoires en or. D. Solde créditeur de comptecourant et placements à courte échéance l'étranger. E. Circulation des billets. F. Dépôts à vue. a. Total. b. L'Etat. c. Autres comptes officiels. d. Banques nationales. e. Autres. G. Dépôts provisoires obligatoires. H. Avance et escompte. I. Valeurs portant intérêt. a. Total. b. Dont norvégiennes. K. Avances l'occupant allemand moins dépôts à vue allemands. L. Acomptes payés par l'etat et le Norges Clearin gins titutt. M. Avances aux allemands déduction faite des dépôts à vue allemands et des acomptes payés par l'etat et le Norges Clearinginstitutt. 2. Compensations. Oslo. 3. Banques privées par actions. A. Dépôts. a. Total. b. Dépôts à vue. B,. Avances. C. Balances étrangères. D. Réescomptes (intérieurs). 4. Caisses d'épargne. A. Dépôts. a. Total. b. Dépôts à vue. B. Avances. 5. Banques privées par actions et caisses d'épargne. A. Dépôts. B. Avances, prêts sur gages non compris. C. Portefeuilles et lettres de change de l'etat. D. Encaisse et dépôts en Banque de Norvège. 6. Opérations de valeurs à la Bourse d' Oslo. A. Actions. B. Obligations. 7. Emissions d'actions. 8. Nombresindices des actions. a. Actions industrielles. b. Navigation. c. Pêche à la baleine. d. Banques. e. Assurances. f. Toutes les actions cotées à la Bourse d'oslo. 9. Cours des obligations. 10. Intérêts effectifs des obligations. 11. Conditions de payement. A. Nombre des faillites. B. Nombre des conc. préventifs. C. Nombre des exécutions. D. Nombre de protêts des lettres de change. 12. Cours des changes cotés à la Bourse d'oslo. Moyenne en couronnes. 13. Cours de L à New York. Moyenne. 14. Nombresindices des prix de gros. 15. Nombresindices des prix de la vie. A. Total sans impôt. B. Comestibles. 16. Indices de la prod. industrielle. A. L'industrie entière. B. L'ind. des moyens de production. a. Total. b. Pour marché d'exportation. c. Pour marché intérieur. C. Industrie de consommation. a. Total. b. Pour marché d'exportation. Pour marché intérieur. D. Industrie d'exportation, total. E. L'ind. pour marché intérieur, total. F. Extraction de minerais et de métaux. G. Industrie du fer et des métaux. FI. Industrie chimique et électrochimique. I. Industrie de pâtes de bois, cellulose et papier. K. Industrie Tableaux mensuels. Traduction française des rubriques. textile. L. Fabriques de chaussures. M. Fabriques de conserves. N. Ind. des aliments et des boissons. O. Autres industries. 17. Production d'électricité. Capacité 1000 KW et plus. A. Usines d'électricité reliées l'industrie électrochimique et métallurgique. B. Usines d'électricité reliées aux autres industries. C. Usines d'électricité reliées essentiellement à la distribution générale d'électricité. D. Total. 18. Quantité de lait reçue aux laiteries et fromageries. 19. Emploi industriel. A. Personnes employées assurées contre le chômage dans toutes les communes. B. Indice d'emploi. a. Total. b. Villes. c. Agglomérations ou des distr. rur.industriels. d. Distr. ruraux. e. Ouvriers industriels. f. Ouvriers des établissements de bâtiment et construction. g. Employés de commerce. 20. Chômage. A. Données de toutes les communes. a. Total. b. Dans l'industrie. B. Chômage des ouvriers syndiqués en pourcent du nombre d'ouvriers rapportés. a. 10 industries. b. Ouvriers en fer et métaux. c. Ouvriers de construction. d. Ouvriers à la fabr. de chaussures. 21. Service des chemins de fer. A. Mouvement des marchandises. B. Nombre des wagons à marchandises. C. Nombre des voyageurs. 22. Mouvement de la navigation entre la Norvège et l'étranger. A. Navires chargés arrivés. a. Total. I). Dont norvégiens. B. Navires chargés sortis (non compris les navires chargés de minerai sortis de Narvik.) 23. Indices du commerce de détail. A. Valeur. a. Districts ruraux. b. Villes. c. Tout le royaume. B. Volume. a. Districts ruraux. b. Villes. C. Tout le royaume. 24. Commerce extérieur. A. Valeur. a. Importation. b. Exportation. c. Excédent d'importation. B. Nombresindices du volume. a. Importation. 1) Total. 2) Navires non compris. b. Exportation. 25. Suède. A. L'encaisse de la Banque nationale d'or et des devises sur l'étranger. B. Circulation des billets. C. Dépôts à vue dans les banques privées. D. Avances des banques privées. E. Nombresindices des actions. F. Nombresindices des prix de gros. G. Nombresindices du coût de la vie. a. Total. b. Comestibles. H. Nombresindices de la production. I. Pourcentage des chômeurs. K. Importation. L. Exportation. a. Total. b. Pâte à papier. c. Papier et carton. 26. Danemark. A. L'encaisse or de la Banque Nationale. B. Encaisse des devises sur l'etranger. C. Circulation des billets. D. Dépôts à vue dans les banques privées. E. Avances des banques privées. F. Nombresindices des actions. G. Nombresindices des prix de gros. H. Nombresindices des coûts de la vie. a. Total. b. Comestibles. I. Gains horaires en ore. K. Nombresindices de la production. a. Industrie. b. Production agricole des animaux. L. Travail effectué dans l'industrie. M. Chômage parmi les pers. assurées contre le chômage. N. Importation. O. Exportation. a. Total. b. Export. de porc. C. Export. de beurre. 27. RoyaumeUni. L'encaisse or dans la Banque nationale. B. Circulation des billets. C. Les banques de compensation à Londres. a. Dépôts vue. b. Avances. c. Placements. D. Taux d'emprunt du jour. E. Nombresindices des actions. F. Nombresindices des prix de gros. G. Nombresindices des coûts de la vie. a. Total. b. Comestibles. H. Nombresindices de la production. I. La production: a. d'acier. b. de charbon. K. Population exerçant une profession. a. Total. b. Chômage. L. Occupation dans l'industri e. M. Importation. N. Exportation. O. Nombresindices du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. 28. France. L'encaisse or dans la Banque de France. B. Encaisse des devises sur l'étranger. C. Circulation des billets. D. Dépôts à vue dans 4 grandes banques privées. E. Nombresindices des actions. F. Nombresindices des prix de gros. G. Nombresindices des prix de détail. H. Nombresindices de la production. I. La production d'acier. K. Le chômage. L. Importation. M. Exportation. N. Nombresindices du volume du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. 29. EtatsUnis. A. L'encaisse or dans les banques fédératives de réserve. B. Monnaies en circulation. C. Banques fédératives de réserve. a. Dépôts à vue. b. Avances. c. Placements. D. Taux d'emprunt sur les fonds d'etat. E. Nombresindices des actions. F. Nombresindices des prix de gros. G. Nombresindices des coûts de la vie. a. Total. b. Comestibles. H. Gains horaires dans l'industrie. I. Nombresindices de la production. K. La production d'acier. a. Moyenne par mois. En pour cent de la capacité. L. La production d'automobiles. M. Population exerçant une profession. a. Total. b. Dont sans occupation. N. Occupation dans l'industrie. a. Nombre. b. Nombresindices. O. Nombresindices des marchandises transportées. P. Importation. Q. Exportation. R. Nombresindices du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. S. Revenu national.

22 Spesialartikler. Statistisk oversikt over krigsdødsfallene Av byråsjef dr. Julie Backer. Denne statistikk som Byrået her legger fram omfatter alle dødsfall som fant sted blant norske statsborgere i årene , og som direkte skyldes krigsoperasjonene i Norge og i utlandet, tyskernes og nazistenes overgrep mot den norske sivilbefolkning eller kampen på hjemmefronten. De opplysninger som ligger til grunn for denne statistikken, skriver seg fra følgende kilder: For dødsfall som fant sted i Norge har Byrået som regel fått inn ordinær dødsmelding fra den offentlige lege på dødsstedet. Melding om henrettelser av norske borgere, med eller uten tysk dom, er mottatt fra Justisdepartementet og et ter frigjøringen fra politiet. Opplysning om dødsfall blant de norske militære styrker i utlandet har Byrået med Overkommandoens tillatelse hentet fra de ajourførte militære ruller for hæren, marinen og flyvåpnet. For norske sjøfolk som døde i utlandet under krigen, har Byrået mottatt offisielle dødsmeldinger fra Handelsdepartementet. I alle disse tilfelle stammer altså opplysningen om dødsfallet fra norsk offentlig myndighet. Dette gjelder imidlertid ikke for de politiske fanger som er døde i utlandet, og de norske nazister som falt som «frontkjempere» på tysk side. Oppgave over disse siste fikk Byrået under krigen fra nazistenes frontkjemperkontor, som mottok dødsmeldingene fra de tyske militære myndigheter. En har imidlertid grunn til å tro at ikke alle dødsfall blant frontkjempere er blitt meldt til vedkommende kontor, og at derfor antallet i virkeligheten var noe større enn Byråets statistikk viser. For de politiske fangers vedkommende har Byrået brukt de opplysninger som under og etter krigen var blitt samlet i Sosialdepartementets fangekartotek. I et meget stort antall tilfelle er dødsfallet ikke blitt offisielt bekreftet av norske eller tyske myndigheter, men opplysningen skriver seg fra medfanger eller andre som har avgitt erklæring om at vedkommende var død eller med sikkerhet måtte formodes å were det. Dette gjelder således for praktisk talt alle de omkomne jøder som ble ført til Tyskland. For hvert dødsfall har en som regel opplysning om vedkommendes navn, alder, yrke, siste bosted i Norge, når og hvor død og dødsårsaken. For jødene bar det imidlertid ikke vært mulig å få rede ph dodsåret for mer enn omkring halvparten av de omkomne. Men en vet at de fleste av disse var med ved de store transporter senhøstes Alle kvinner, barn under 16 år og menn over 50 år ble med en gang tatt ut og sendt direkte til gasskamrene. Byrået har derfor gått ut fra at disse er døde i 1942, og har tatt dem med i statistikken for dette år. De andre jøder ble sendt i arbeidsleire og døde etter hvert, etter all sannsynlighet i For de fleste av jødene bar en heller ikke fått oppgitt fødselsåret, men bare den omtrentlige alder.

23 451 Nr Det samlede antall krigsdødsfall blant den norske befolkning som Byrået har oppgave over og som er tatt med i denne statistikk er , herav menn og 883 kvinner. Alle disse er døde i tiden 9. april 1940 til 8. mai 1945, unntagen en del sjøfolk som omkom i 1940 men før Norge kom med i krigen. For oversiktens skyld har en ordnet dødsfallene under følgende hovedgrupper, som det vil bli gjort nærmere rede for i det følgende: I. Militære omfattende de norske styrker og frontkjempere. II. Sjøfolk i handelsflåten. III. Aktive deltakere i motstandsbevegelsen og politiske fanger. Iv. Andre sivile. V. Nazister og angivere likvidert av hjemmefronten. Følgende tabell viser hvor mange dødsfall det var i disse grupper, og hvorledes de fordeler seg på de enkelte år: Tabell 1. Krigsdødsfall i alt: 9/ År I. Militære a. Norske militære styrker b. Front. kjernpere i tysk tjeneste III. Deltagere i IL Sjø mot IV. Sivilfolk i stands befolkhandels bevegel ningen flåten sen, poli ellers tiske fanger V. Likviderte nazister og angivere Krigsdødsfall i alt 1940 Menn Kvinner 22f 1941 Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner 1 Uoppg. Menn dødsår Kvinner r I alt Menn e Kvinn er i0262 Pst Herav: I Norge: Menn Kvinner 60 Tils lutlandet: Menn Kvinner I Fra V

24 Den største gruppen er som det vil ses sjøfolk i handelsflåten. Den omfatter eller 36 pst. av alle krigsdødsfallene. Dernest kommer <Motstandsbevegelsen» med dødsfall eller 20.4 pst. Omtrent samme antall døde hadde også de norske militære styrker, nemlig eller 19.5 pst. av krigsdødsfallene. Blant sivilbefolkningen ellers inntraff det dødsfall som direkte folge av krigsoperasjoner eller overgrep fra okkupasjonsmaktens side. Vi skal i det folgende omtale nærmere de enkelte grupper. I. Militære. Av de døde som tilhørte de norske militære styrker falt 853 under kampene i Norge i april mai 1940, og 24 omkom under frigjøringen av Norge i De siste var norske polititropper utdannet i Sverige. Resten, 1 123, var dødsfall blant norske militære under alliert overkommando. Av det samlede antall dødsfall blant våre militære styrker faller 765 eller 38 pst. på Hæren, 923 eller 46 pst. på Marinen og 312 eller 16 pst. på Flyvåpnet. Av de døde i Hæren under alliert overkommando tilhørte 57 kompani Linge. Av de døde i Marinen tjenstgjorde 426 på norske skip, 38 på britiske, 111 var skyttere på handelsfartøyer og 65 omkom under spesialtjeneste av forskjellig art. Tabell 2. Dødsfall blant de norske militære styrker 9. april mai Hæren Marinen Flyvåpnet Norske militære styrker i ait 1940 (9. april31. des.) (1. jan.8. mai) april mai Pst Herav under kampene i Norge april mai Herav under frigjøringen i Herav under alliert overkommando pst. av dødsfallene blant de militære under alliert overkommando skyldtes krigshandlinger og 15 pst. annen årsak. Tallet på dem som falt i kamp er forholdsvis størst innen flyvåpnet. Tabell 3. Dødsfall blant norske militære under alliert overkommando. Under krigsoperasjoner Av andre årsaker Antall Pst. Antall Pst. Hæren Marinen Flyvåpnet

25 453 Nr ,,,, Av de 174 mann som døde som følge av andre årsaker enn krigshanddøde 90 av sykdom, herav 18 av tuberkulose og 12 av lungebetennelse og andre sykdommer i åndedrettsorganene. 24 begikk selvmord, 2 ble myrdet og 58 omkom ved ulykkeshendelser av forskjellig art. Følgende oversikt viser dødsfallene blant de norske militære styrker delt etter alder: Tabell 4. Alder 1519 år. 2024» 2529» 3034» 3539» 4049» 5059» 6069» Uoppg. alder.. Døde tilhørende de norske militcere styrker, delt etter alder. Hæren Marinen Flyvåpnet I alt Herav under kampene i Norge Antall Pst. Antall 1 Pst. Antalll Pst. Antall Pst. Antalll Pst I alt Som det vil ses var storparten av de døde blant de militære i alderen mellom 20 og 30 år, i flyvåpnet hele 79 pst., i marinen 66 pst. og i hæren 64 pst. Byrået har opplysninger om 689 dødsfall blant frontkjempere i tysk tjeneste, herav 676 menn og 13 kvinner. Disse fordelte seg slik på de enkelte krigsår: Tabell 5. Dødsfall blant frontkjempere i tysk tjeneste I alt Menn Kvinner Tils av frontkjemperne var falt eller saknet under krigsoperasjoner og 28 var clod av sykdom eller annen årsak. De døde fronthjempere tilhørte følgende aldersklasser: Tabell 6. Døde frontkjempere delt etter alder år 2024 fir 2529 år 3034 år 3539 år 4049 hr 5059 år Uoppg. alder I alt Menn Kvinner Tils, Pst

26 De fleste av frontkjemperne som omkom under krigen var meget unge, hele 18 pst. var under 20 år og 46 pst. mellom 20 og 24 bx. II. Sj of olk i ha adelsflåt en. Handelsflåtens samlede tap av befal og mannskap ph grunn av krigshandlinger i tiden 1. januar mai 1945 var menn og 70 kvinner, tilsammen Av disse omkom 18 som følge av krigshandlinger i land og 18 døde i japansk fangenskap. Resten døde som følge av krigsforlis eller andre krigshandlinger til sjøs. Dødsfallene fordelte seg slik på innenriks og utenriks fart i de enkelte krigsår: Tabell 7. Sjøfolk, omkommet ved krigshandlinger jan. 8. mai I alt , ,,.. _ 1945 innenriks fart Menn Kvinner Utenriks» Menn Kvinner I alt Menn ' Kvinner pst. av krigsdødsfallene inntraff under tjeneste på skip i utenriksfart og 17 pst. på skip i innenriksfart. Blant de omkonme sjøfolk i utenriksfarten i 1940 døde 297 i tiden 1. januar til og med 8. mai. I 1939 var det dessuten omkommet 90 sjøfolk og passasjerer ved torpedering av norske skip. Om disse siste har dog Byrået ikke nærmere opplysninger, og de er derfor ikke med i denne statistikk. Det kan nevnes at foruten de norske sjøfolk i utenriksfart som er meldt omkommet ved krigsforlis eller andre krigshandlinger til sjøs eller i havn, er det også kommet melding om at ytterligere norske sjøfolk var døde utlandet i av andre årsaker som ikke skyldes krigshandlinger. 385 av disse omkom ved alminnelige forlis, drukning eller andre ulykker ombord, 148 ved ulykker i land, 37 begikk selvmord og 570 døde på grunn av sykdom. Blant de siste var i 95 tilfelle den oppgitte dødsårsak tuberkulose. De sjøfolk som omkom ved krigsforlis eller som følge av andre krigshandlinger tilhørte folgende aldersgrupper: 40 pst. av disse sjøfolkene var under 30 år, 39 pst. mellom 30 og 45 år og 21 pst. over 45 hr. En sammenlikning mellom aldersfordelingen fer de døde i innenriks og utenriksfart viser at det blant de sjøfolk som omkom i kystfarten var forholdsvis flere ganske unge under 20 hi cg eldre over 45 år enn blant dem som omkom i utenriksfart.

27 455 Nr Tabell 8. Sjo olk omkommet ved krigshandlinger delt etter alder. Alder I innenriksfart I utenriksfart I alt Antall Pst. Antall Pst. Antall Pst hr » 2529» » » 4044» 4549» 5059 e » Uoppg. alder I alt III. Motstandsbevegelsen. Under denne gruppen er tatt med aktive deltakere i motstandsbevegelsen som ble henrettet, skutt under trefninger, razziaer eller arrestasjoner, drept under flukt, omkom under fangetransport, og alle som &de i politisk fangenskap som folge av mishandling, sykdom eller selvmord. Til de politiske fanger er regnet de norske offiserer som ble arrestert i Norge under okkupasjonen og som omkom i fangenskap i Tyskland. Endelig har en tatt med i denne gruppen alle som omkom ph sjøen under flukt til England. Disse dødsfall fordelte seg slik ph de enkelte år: Tabell 9. Krigsdodsfall blant aktive dqtalcere, i motstandsbevegelsen og dødsfall blant politiske.fanger. I Norge Død i politisk fangensk. Andre dødsfall Omkommet År Hen under ret tede Jøder Under I politisk I alt Andre kampen. på hjemmefronten fangenskap I utlandet flukt til England Menn 4 Kvinner 1941 Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner 3 3 1Uoppg. Menn døds:dr Kvinner april 1940 Menn mai 1945 Kvinner Tils

28 Alt i alt henrettet tyskerne 366 norske borgere, herav 3 kvinner. Hjemmefronten mistet 159 menn og 3 kvinner under trefninger, razziaer, sabotasjehandlinger, arrestasjoner o. likn. 130 døde i politiske fangeleire i Norge. Av disse siste ble 38 menn og 1 kvinne pint i hjel. 18 menn og 1 kvinne hengte seg i fengslet, 12 menn kastet seg ut av et vindu eller fra annet høyt sted og 12 drepte seg selv på annen måte. 43 døde av sykdom, herav 9 av difteritt, 5 av tuberkulose, 5 av lungebetennelse, 7 av kreft og 4 av hjertesykdommer. Tallet på norske politiske fanger som døde i utlandet i tyske fengsler og konsentrasjonsleire eller under transporten til eller fra disse var i alt 1 340, herav menn og 251 kvinner. Av disse var 370 menn og 240 kvinner jøder. Hertil kommer en del Tysklandsfanger som døde i Norge like etter hjemkomsten, visstnok i mange tilfelle av sykdom som de hadde pådratt seg under fengselsoppholdet. Opplysning herom var imidlertid ikke gitt på den offisielle dødsmelding til Byrået, og de er ikke tatt med i denne statistikk, der som nevnt bare er fort fram til krigens avslutning 8. mai For de politiske fanger som døde i utlandet har en bare fått rede på dødsårsaken for 291. Herav var 249 død av sykdom. 119 av disse er oppgitt å være død av en infeksjonssykdom, og blant dem 19 av flekktyfus, 17 av tyfoidfeber og 41 av tuberkulose. I 89 tilfelle var oppgitt lungebetennelse eller annen sykdom i åndedrettsorganene. For Tysklandsfanger foreligger det ingen opplysning om dødsårsaken, men storparten av disse er sannsynligvis drept i gasskamrene eller omkommet på grunn av sult og mishandling. Folgende tabell viser aldersfordelingen for dem som falt i kampen på hjemmefronten eller døde i de politiske fengsler hjemme og ute. Tabell 10. Dock innen motstandsbevegelsen og i politisk fangenskap delt etter alder. Alder Henrettede og andre politiske dødsfall i Norge Dødsfall i fangenskap i utlandet Jøder Andre Omkommet under flukt til England I alt M. K. M. K. M. M. K. M. K. 014 år 1519 )> >> » >> » )> )> Alder uoppg Tils

29 457 Nr Tabell 10 (forts.).relative tall. Henrettede og andre politiske dødsfall i Norge Dødsfall i fangen It Jøder skap i ut r Andre landet.1 Omkommet under flukt til England 014 år hr år år Alder år år år år luoppg I alt I alt Henrettelsene og de andre politiske dødsfall i Norge rammet vesentlig de ganske unge, idet 45 pst. var i alderen 1530 år. Det samme gjelder også for dem som omkom under flukt til England, hvor over halvparten var mellom 15 og 25 hr. Av dem som døde i fangenskap i Tyskland var det mange barn og gamle blant de omkomne jøder. Disse ble som bekjent deportert familievis. Således var 8 pst. under 15 hr og hele 33 pst. over 50 hr. Blant de andre fanger var omkring 1/3 mellom 20 og 30 år og halvparten var mellom 30 og 50 år. Det kan være av interesse h se til hvilke befolkningslag motstandsbevegelsens ofre hørte. Oppgavene om de dødes yrke er visstnok noe ufullstendige, særlig for Tysklandsfangenes vedkommende. Men tabellen nedenfor vil dog gi et visst inntrykk av forholdet. Tabell 11. Døde, innen motstandsbevegelsen og i p9litis1c fangenskap delt etter yrke. Yrker Gårdbrukere, skogeiere etc. Gårdsarb., skogsarlo., småbrukere Fiskere, sjømenn Arbeidere og formenn ved industri, håndverk, anlegg etc Sjåfører, brannmenn, politikonstabler, arb. ved jernbane, sporvei, telegraf, telefon etc Kjøpmenn, agenter, forretningsmenn, hotelleiere Handels, kontor og loankfunksj., lavere funksj. i off. tjeneste etc. Direktører, disponenter, ingeniører o. a. overordnede off. og priv. funksj... Advokater, leger, lærere, offiserer, journalister, kunstnere etc Studenter Skoleelever og barn under skolealderen} Husarbeid uten annen ang. Uoppgitt yrke Døde i alt Henrettede Herav Andre poli. tiske dødsfall i Norge ' 29 Døde i utlandet i fangenskap og under flukt I alt

30 Det bemerkes at oversikten foran ikke kan gi et bilde av de forskjellige yrkesgruppers innsats ph hjemmefronten. Tallet på døde innenfor hver gruppe måtte i tilfelle settes i forhold til tallet på levende innen den tilsvarende gruppe i befolkningen. Slike beregninger lar seg imidlertid dessverre ikke gjøre. For det forste er tallet døde med uoppgitt yrke alt for stort. Dessuten har vi ikke oppgaver over fordelingen av den norske hjemmehørende befolkning de forskjellige erverv i okkupasjonsårene. IV. Sivilbefolkningen ellers. Foruten krigsdødsfallene blant sjøfolk og innen gruppen Motstandsbevegelsen» som er omtalt foran, inntraff det også i krigsårene dødsfall blant andre sivile på, grunn av krigsoperasjoner eller voldshandlinger fra tyskernes og nazistenes side. Av disse fant 36 sted i utlandet og resten her i landet. Tabell 12. Krigsdodsfall blant sivilbefolkningen. 9. april 31. des jan. 8. mai 1945 I alt I Norge. Sivile drept under flyangrep eller andre krigshandl i land Krigshandlinger tilsjøs, herunder under fiske.. Ved eksplosjonsulykker (herunder sprengning av landminer) Skutt av tyskerne eller omkommet på annen måte. I alt i Norge I utlandet M. K. M. I K. M. K. M. K. M. K. M K. M. K Tils Herav 2 med uoppgitt dødsår Av de 937 sivile som omkom under krigshandlinger i land ble 185 drept under kampene i Norge i april mai 1940, og 752 omkom under flyangrep senere. Som det vil ses gikk flyangrepene på Norge verst ut over den norske sivilbefolkning i Da hadde vi blant annet flyangrepet på Laksevåg 4. oktober, da det omkom 193 personer, herav 74 barn under 15 år. Den 29. oktober samme år var det et flyangrep ph Bergen som kostet 40 norske livet, og endelig flyangrepet på Oslo Nyttårsaften 1944 hvor det omkom 77. I 1945 ble det drept 52 under flyangrepet på Valk) ved Tønsberg den 26. april. Under transport og fiske langs Norskekysten omkom i alt utenom sjøfolk

31 459 Nr personer ved torpedering eller andre krigshandlinger mot laste og passasjerskip og fiskefartøyer. Herav var 78 fiskere. Eksplosjonsulykker av forskjellig art som skyldtes grov uaktsomhet fra tyskernes side eller sabotasjehandlinger, kostet 264 norske sivile livet. Av disse omkom 68 ved sprengning av landminer og granater, 32 ved sabotasjehandlinger fra hjemmefrontens side, 164 omkom ved andre eksplosjonsulykker, hvorav ulykkene i Filipstad i Oslo 19. desember 1943 og i Bergen 20. april 1944 var de mest omfattende. Ved Filipstadulykken døde 38 norske og ved ulykken i Bergen 94. De andre 126 sivile omkom på følgende måte: Menn Kvinner Tils. Skutt av tyske vaktposter (ikke politiske mord) Omkommet under borgervakt Omkommet under evakueringen av Finnmark okt. des 1944 Herav: Skutt eller brent inne Død under transporten Omkom under flukt Drept under frigjøringen 7.8. mai Følgende tabell viser hvorledes krigsdødsfallene innenfor denne gruppe av sivilbefolkningen fordelte seg på de enkelte aldersklasser. De 36 dødsfall som fant sted i utlandet er tatt med. Tabell 13. Krigsdodsfall blant sivilbefolkningen delt etter alder. Alder , Uopp I alt år år år år år år år år '' r gitt Menn, Kvinner I alt TN Pst _ Blant de dødsfall som skyldtes krigen og okkupasjonen har en ment å burde ta med de nazister og angivere som ble likvidert av hjemmefrontens folk. Det var i alt 65, 63 menn og 2 kvinner. 20 av disse var i alderen 2029 år, 21 mellom 30 og 40 hr, 12 mellom 40 og 50 hr og 12 over 50 år. I forhold til størrelsen av den norske hjemmehørende befolkning, tapte Norge gjennomsnittlig i krigsårene 6.8 pr levende som en direkte folge av krigsoperasjoner og voldshandlinger fra okkupasjonsmaktens side. Særskilt for menn og kvinner var dødeligheten av disse årsaker henholdsvis 12.8 og 1.2 pr Hvilken rolle krigsdødsfallene spiller i de enkelte aldersklasser, vil ses av tabellen på neste side.

32 Tabell 14. Den gjennomsnittlige årlige dødelighet av krigshandlinger pr levende 9. april mai Alder Døde som folge av krigshandlinger pr levende Den totale dødelighet i krigsårene pr levende Krigsdødsfallene i pst. av den totale dødelighet Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner 014 år 1519» 2024» 2529» 3039» 4049» 5059» 6069» 70 år og over I alt Hårdest rammet av krigen ble, som rimelig kan være, den mannlige befolkning i aldersklassene mellom 15 og 50 hr. Især var dødeligheten som følge av krigshandlinger stor mellom 20 og 40 hr. I 20års alderen skyldtes i disse årene nesten halvparten av alle dødsfall krigsoperasjoner og andre krigshandlinger, og i 30års alderen vel tredjeparten. Tabell 15. Krigsdødsfallene delt på de enkelte fylker. Antall krigsdødsfall i Norge og utlandet Pr av den hjemmehørende befolkning Relative tall for fylkene. Dødeligheten i Riket = Østfold Akershus Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag F.0 NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Uoppgitt bosted 96 Riket i alt

33 461 Nr Etter de opplysninger som Byrået har mottatt var av de døde som er tatt med i denne statistikk hjemmehørende i bygdene og i byene. For 96 var bostedet i Norge uoppgitt. I forhold til folkemengden tapte byene forholdsvis langt flere enn bygdene, nemlig 11.4 pr av befolkningen mot bygdene 5.0 pr Oversikten ph foregående side viser krigsdodsfallenes fordeling på de enkelte fylker: Det er befolkningen i fylkene langs kysten som har hatt de største tap, mens in nlandsfylkene er sloppet lettere fra det. Dette er ganske naturlig når en tenker på at omkring halvparten av dem som døde på grunn av krigshandlinger tilhørte vår handelsflåte eller marine, soin jo vesentlig rekrutteres fra kystdistriktene. De fleste krigsdødsfall i forhold til folkemengden falt på Bergen, dernest kommer Vestfold, Finnmark, AustAgder og Oslo. Over gjennomsnittet for hele landet lå også Hordaland og Rogaland. Statistical survey of "war deaths" among the Norwegian Population These statistics cover all deaths among Norwegian citizens during the period April May , directly caused by war operations in Norway and abroad and including losses of the "underground" movement. The statistics are based upon official military records, reports from health officers and other Norwegian or German authorities and the register of political prisoners compiled by the Department for Social Affairs. The total number of "war deaths" amounts to , men and 883 women or 19.5 % occurred among the Norwegian military forces, 3 638' or 35.5 % among merchant seamen, or 20.4 % among active members of the "underground" movement or political prisoners, or 17.3 % among other civilians. 689 or 6.7 % were Norwegian nazis fighting with the German forces and 65 or 0.6 % Quislings and informers liquidated by the "underground". (Table 1.) Of the deaths among the Norwegian military forces, 85 % were killed in action. 853 were killed during the attack on Norway in 1940, under allied command and 24 during the liberation in belonged to the Army, 923 to the Navy and 312 to the Air Force. (Table 24.) officers and crews of merchant vessels were killed, of whom 70 were women. 83 % of the deaths occurred in foreign waters, 17 % in home waters. (Table 7 and 8.) Of the deaths among active members of the "underground" and political prisoners, were men and 266 women. 363 men and 3 women were executed in Norway by the Germans, 159 men and 3 women were killed in fight, raids, sabotage actions, arrests etc., 89 men and 4 women were lost during attempted flight to England, 125 men and 5 women died in political prisons in Norway and men and 251 women in concentration camps in Germany of these 370 men and 240 women were Jews. The data concerning the Jews are very incomplete, but they were presumably killed in gaschambers in 1942 and (Table 911.) other civilians were killed, 36 abroad and in Norway of these were men and 523 women. These deaths were due to various causes such as airraids, mine and ammunition explosions, or shot without political reason by sentries etc. (Table 1113.) The average rate of war deaths" in relation to the total resident population of Norway was 12.8 pr for men and 1.2 pr for women. Among males belonging to the agegroups 2029 years, 46 to 49 % of all deaths during these 5 years were due to war actions or German outrages. (Table 14.) Of whom 279 were lost during the period Jan. 1. April

34 Den norske befolkningsstatistikk. En historisk oversikt. 1 Av byråsjef Kåre Ofstad. V. Folketellingene. Den første folketelling i Norge ble holdt i De tidligere tellinger som en har kjennskap til, nemlig tellingen i årene og tellingen i 1701, omfatter bare menn. Disse mantall har gjort det mulig å beregne det totale folketall i de nevnte år. Det kan derfor være av interesse at det blir gjort nærmere rede for dem før de egentlige folketellinger blir behandlet. Manntallet for årene ble tatt opp etter kongelig befaling i brev av 20. september 1663 og 30. oktober I det første brevet er det gitt beskjed om at manntallet skal omfatte alle menn som er 12 år og derover. I det andre brevet ble befalingen innskjerpet samtidig som det ble bestemt at det også skulle tas opp fortegnelse over menn under 12 år. Oppgavene ble samlet inn av prestene og fogdene og levert til den kongelige kommissær Titus Biilche som hadde gitt nærmere instrukser om hvorledes listene skulle innrettes. Mantallet omfattet etter all sannsynlighet ikke landets nordligste fylke, Finnmark, og heller ikke byene. En har heller ikke funnet noen liste for Fron prestegjeld i Gudbrandsdalen. Listene inneholder soin regel opplysninger om hver enkelt persons navn og alder. Det finnes også tilløp til en yrkesgruppering da det skjelnes mellom gårdbrukere, gårdbrukersønner, tjenere ved gårdsbruk, husmenn og husmannssønner. Det er tidligere nevnt at tellingen ikke omfattet kvinner, men dette er ikke helt riktig fordi kvinner som drev gårdsbruk er tatt med. Listene er imidlertid ikke satt opp på en ensartet måte, og som rimelig kan være inneholder de mange unøyaktige eller helt gale opplysninger. Materialet er bearbeidd av T. H. Aschehoug 2 og Lars Larssen (Havstad) 3. Disse forfatteres beregninger av den totale folkemengde er kommentert av Tallak Lindstøl4 som kom til det resultat at Norge omkring 1665 hadde et folketall på ca Manntallet av 1701 ble tatt opp eiter kongelig resolusjon datert 26. juli samme år. Tellingen foregikk dels i september 1701 og dels i mars og april Heller ikke denne gang fant en det nødvendig å ta med kvinnene. Dessuten 1 Fortsettelse av de to tidligere oversiktene av byråsjef dr. Julie E. Backer i Statistiske Meddelelser 1947, side og side Den forste oversikten omfattet: I. Statistikken over ekteskap, fodsier og dødsfall og II. Statistikken over utvandring og innvandring Den andre oversikten omfattet: III. Statistikk over helse og mcdisinalforhold og IV. Rekruteringss t atistikk. 2 ((0m Norges Folkemængde i Aarene 1664 til 1666» i Norsk Tidsskrift for Videnskab og Litteratur. Christiania 18'48. 3 Mandtallet i Norge 1664 ] 666 benyttet til Fremstilling af Aldersforholdene. Christiania Mandtallet i Norge 1701, Kristiania 1887, s

35 463 Nr ble gutter under 1 år holdt utenfor. Det ser ikke ut til at det har vært holdt telling i byene, og for landdistriktene mangler en lister for hele Østlandet og Agder med unntak av Nedenes leh og Rygge prestegjeld og likedan listene for Jostedal prestegjeld, Stjør og Verdal fogderi og hele Finnmark amt (fylke). Listene ble satt opp av prestene, fogdene og sorenskriverne og er mere ensartet og nøyaktig ført enn listene fra Det gis opplysning om navn og nesten alltid om alder. Det var særskilte rubrikker på listene for hovedpersoner, sønner og tjenere. For dem som drev jordbruk er det oppgitt om de var selveiere, leilendinger eller bygslere. finner også oppgitt andre yrker som f. eks. embetsmann, lensmann, kirkesanger osv. Dessuten finnes det opplysninger om biyrke. Yrkesoppgavene er dessverre ikke ens for alle lister og har derfor fra et statistisk synspunkt nokså liten verdi. Liksom i 1660årene er noen kvinner kommet med i manntallet, nemlig eakene. Det bør også nevnes at manntallet gir opplysning om tallet på mannlige finner. Tallak Lindstøl har gjort utførlig rede for tellingen og har bearbeidd materialet statistisk i sin avhandling «Mandtallet i Norge 1701» utgitt i Kristiania Etter Lindstøls beregning var folketallet i hele landet i 1701 ca Den første fullstendige folketelling i Norge ble som nevnt holdt i 1769, nærmere bestemt den 15. august dette år. Tellingen foregikk på den måten at Rentekammeret (Finansdepartementet) sendte ut skjemaer med tabeller som ble fylt ut av magistraten eller byfogden i kjøpstedene og av sognepresten i landdistriktene. For hvert stift (bispedømme) ble det satt opp sammendragstabeller for kjøpstedene av stiftsbefalingsmanr.en og for landdistriktene av biskopen. Rentekammerets brev til stiftsbefalingsmannen og til biskopen i Akershus stift og de skjemaer som ble brukt ved tellingen er trykt i «Bidrag til en norsk Befolkningsstatistik», Kristiania 1882, side Tellingen omfattet den hjemmehøreṉde folkemengde i landet unntatt vervede militære. For hvert sogn og hver kjøpstad ble det gitt opplysninger om folkemengden og fordelingen av denne på kjønn, aldersgrupper og levevei. Dessuten ble det gitt særskilte oppgaver over ugifte fordelt på kjønn og aldersgrupper. Skjemaet inneholdt i alt 7 aldersgrupper hvorav de 6 første hver omfattet 8 år mens den siste omfattet alle på 48 hr og over. Hver aldersgruppe var delt etter kjønn. Fordelingen på «Stænder)) eller levevei omfattet hele befolkningen. Det var i alt satt opp 7 klasser på skjemaet. Den første av disse omfattet rangspersoner m. v. «med deres Hustruer og hos sig havende Born». I siste klasse kom «HospitalsLemmer samt andre vanføre, gebreklige og afsindige Persohnen. Tidspunktet 15. august var ikke heldig valgt, da mange menn var fraværende til sjøs på denne tiden av året. Fraværende sjøfolk skulle føres opp i tabellene, men det var sikkert ikke mulig å få med alle. En annen uheldig omstendighet var at det få år i forveien var pålagt en skatt. Mange var derfor redde for at folketellingen var et ledd i planleggingen av en ny. Den hjemmehørende folkemengde var etter tellingen Tallet på

36 vervede militære, som ikke ble omfattet av tellingen, er anslått til ca Det totale folketall var altså ca Resultatene av tellingen er offentliggjört i «Materalien zur Statistik der Dänischen Staaten», Zweiter Band, Flensburg und Leipzig, 1786, med tilhørende tabeller i «StatistischTabellarische Uebersicht der VolksMenge in den Königlich Dänischen Staaten», Flensburg und Leipzig 1787 og i Heinze: «Sammlungen zur Geschichte und Statswissenschaft», Erster Band, Göttingen C. Henriksen Pram har gjort bruk av resultatene i sin avhandling «Om Befolkningen i Skandinavien og dens Tilvæxt i Tidsløbet » trykt i Det skandinaviske Litteraturselskabs Skrifter, Kjobenhavn Noen av resultatene er også, gjengitt og kommentert i «Tableau des Etats Danois» av JeanPierre Catteau, tome second, Paris, An. X og i «Udførlig Vejledning til det Danske Monarkies Statistik» av Frederik Thaarup, 4 de Deel, Kjobenhavn, En ny folketelling ble holdt 32 år etter den første, nemlig i Denne telling innledet en nesten regelmessig serie av folketellinger fram til våre dager. Den neste telling ble holdt i 1815 og så fulgte tellinger hvert 10. år til og med Av hensyn til intrnasjonale sammenlikninger ble den følgende foretatt i 1890, hvoretter det igjen ble holdt tellinger hvert 10. år til og med På grunn av krigen ble den planlagte telling i 1940 utsatt til Når en regner tellingen i 1769 som den første, blir tellingen i 1946 den 15. i rekken av landets folketellinger. Tellingen i 1801 ble holdt søndag den 1. februar. Den ble i kjøpstedene ledet av magistratene og foretatt av rodemestrene som gikk fra hus til hus og fylte ut listene etter de opplysninger de fikk av husfaren. På landet ble arbeidet utført av sogneprestene som fikk hjelp av kirkesangeren i sognet og av skolelærerne. Prestene hadde tillatelse til fra prekestolen å innkalle til å møte på tellingsdagen eller en av de følgende søndager, husfedrene fra de forskjellige bosteder for å få de nødvendige opplysninger om husstandens medlemmer av dem. Før listene ble sendt inn til Rentekammeret, skulle de gjennomgås og eventuelt rettes av magistraten og stiftamtmannen for kjøpstedenes vedkommende og av vedkommende prost og amtmann samt stiftamtmannen og biskopen for landdistriktene. Tellingen omfattet hele den hjemmehørende folkemengde, altså også militære. Mens tell:ngen i 1769 ikke ga opplysninger om de enkelte personer, var tellingen derine gang nominativ, dvs. at hver persons navn ble ført opp på listene. Listene inneholdt ellers opplysninger om antall familier og hver persons stilling i familien, alder, ekteskapelig stilling og levevei. For gifte og før gifte skulle det oppgis hvor ofte de hadde welt i ekte eller enkestand (f. eks. gift annen gang, enkemann etter første ekteskap osv.) Reskript av 28. november 1800 som ga bestemmelser om tellingen, og de skjemaer som ble brukt, finnes i Wessel Berg: Kongelige Rescripter, Resolutioner, og CollegialBreve, 4. Bind, Christiania 1845, s. 273 flg. Skjemaet for byene er dessuten trykt i den tidligere nevnte publikasjon «Bidrag til en

37 465 Nr norsk Befolkningsstatistik». Resultatene er offentliggjort i de nevnte avhandlinger av Pram og Thaarup, i «Den Norske Rigstidende» 1815 No. 29 Tillæg, jfr No. 49, i «Budstikken», 7de Aargang, No (1826) og i «Tabeller vedkommende Folketællingene i Aarene 1801 og 1825» (Christiania 1874). Den tredje folketelling ble holdt 30. april Framgangsmåten var den samme som i 1801 bortsett fra at sogneprestene dennegang også fikk hjelp av lensmennene. De som sto for tellingen skulle sørge for at eventuelle feil eller mangler ble rettet. Listene ble også gjennomgått av Regjeringens 4de Departement og i tilfelle returnert for rettelse. Tellingen var ikke nominativ. For hver kjøpstad og hvert sogn ble det innhentet opplysninger om den totale hjemmehørende folkemengde, antallet av ekteskap og folkemengdens fordeling på kjønn og aldersgrupper. Dessuten skulle alle unntatt husmødre og hjemmeværende barn fordeles etter levevei. Reskriptet av 7. mars 1815 angående tellingen og det skjema som ble brukt i landdistriktene er trykt i «Den Norske Rigstidende» for 1815 No. 19. (Reskriptet finnes også i lovsamlingen). Resultatene er offentliggjort i samme blad, årgang 1816 No. 49. Tellingen i 1825 ble foretatt ved kirkeårets begynnelse, første søndag i advent, den 27. november. Den ble utført på samme måte som tellingen i Det ble også innhentet de samme opplysninger, men disse skulle denne gang gis for hvert husnummer i byene og hver gård på landet. Dessuten skulle tallet på husholdningene oppgis. Den kongelige resolusjon av 11. oktober 1825 om tellingen finnes i lovsamlingen. Skjemaene er trykt som bilag til «Bidrag til en norsk Befolkningsstatistik». Resultatene er offentliggjort i «Budstikken», 7de Aargang No (1826). I samme blad No (1827) finner en også en avhandling av professor dr. Frederik Holst «Om Folketællingen i Norge i Aaret 1825» med 4 tabeller. Holst opplyser at Stortinget ikke gikk med på et forslag om på statens bekostning å trykke de tabeller som var utarbeidd av Finants, Handels og Told Departementets Tabelkontor, dels fordi de beregnede utgifter (300 à.400.spd.) ansås for høye og dels fordi de oppgaver som var trykt i «Budstikken» ble antatt å være tilstrekkelige. I den tidligere nevnte publikasjon «Tabeller vedkommende Folketællingerne i Aarene 1801 og 1825» som ble utgitt i 1874, er det trykt 2 tabeller fore Tellingen i 1835 ble også foretatt første søndag i advent som falt på den 29. november. Den ble utført på omtrent samme måte som den foregående. I den kongelige resolusjon av 10. august 1835 om tellingen (i lovsamlingen) nevnes det at kapellanene skulle hjelpe sogneprestene på landet, men det står ingen ting om at sogneprestene, som ved de tidligere tellinger, hadde tillatelse til å innkalle husfedrene for å gi opplysninger. På skjemaene skulle det for hvert hus i byene og hver gård på landet gis oppgaver over antall husholdninger og over personene på bostedet fordelt etter alder, kjønn, ekteskapelig stilling og levevei (unntatt for husmødre og hjemme

38 værende barn.) Dessuten skulle det gis oppgaver over blinde, døvstumme, sinnsyke og åndssvake. I tillegg til de befolkningsstatistiske data ble det innhentet opplysninger om husdyrholdet, utsæden av korn og poteter og den antatte normale foldighet. Skjemaene er trykt i «Bidrag til en norsk Befolkningsstatistik» og resultatene i «Statistiske Tabeller for Kongeriket Norge», Første og Anden Række, Christiania 1838 og I Første Række finner en også gjengitt den kongelige resolusjon og de regler som var satt opp for gjennomføringen av tellingen. Den neste telling ble holdt 31. desember I 1839 var det bestemt at de oppgaver som geistligheten utarbeidde over ektevigde, fødte og døde skulle referere seg til det borgerlige år i stedet for som tidligere til kirkeåret. Av hensyn til beregninger over folketallets vekst var det derfor praktisk å gå over til holde folketellingene ved utgangen av det borgerlige år. Tellingen ble utført på samme måte som den foregående. Med hensyn til de oppgaver som ble innhentet var det gjort den endring at fordelingen etter levevei skulle omfatte alle personer. Husmødre og hjemmeværende barn skulle føres i særskilte grupper uten hensyn til forsørgeren syrke. Skjemaene inneholdt nye spørsmål om fattige, spedalske, samer (finner, lapper) og kvener. Som ved forrige telling skulle det gis opplysninger om husdyrhold, utsæd og foldighet. Den kongelige resolusjon av 16. juli 1845 finnes i lovsamlingen, skjemaene i «Bidrag til en norsk Befolkningsstatistik» og resultatene i «Statistiske Tabeller for Kongeriket Norge», Ottende Række, Christiania Ved tellingen den 31. desember 1855 ble det gjort en forandring med hensyn til innsamlingen av oppgavene i landdistriktene. Sognepresten og kapellanen ledet arbeidet, men selve tellingen ble foretatt av lensmannen og skolelærerne, som fikk godtgjørelse for skyss og diett. Av vesentlige forandringer på skjemaet kan nevnes at fordelingen etter levevei skulle foretas på den måten at det for hver gruppe skulle gis særskilte oppgaver over hovedpersoner og familie. En fikk derved hele folkemengden fordelt etter den næring som de direkte eller indirekte var knyttet til. Oppgavene over fattige og spedalske ble sløyfet, da de kunne skaffes på annen måte. Jordbruksspørsmålene var som for. Den kongelige resolusjon av 15. oktober 1855 om tellingen finnes i lovsamlingen. Det foredrag som ligger til grunn for resolusjonen er tatt ink i Departementstidende 1855, s Skjemaene er trykt i «Bidrag til en norsk Befolkningsstatistik» og resultatene i «Statistiske Tabeller for Kongeriket Norge», Sextende Række, Christiania Ved tellingen 31. desember 1865 kom selvtellingssystemet for første gang i bruk i byene. Skjemaene ble delt ut og samlet inn av rodemestrene, men utfyllingen skulle besørges av huseierne. Denne telling var liksom tellingen i 1801 nominativ. Det har også welt tilfelle med alle de senere tellinger. Foruten tallet på husholdninger skulle det for hver person gis opplysninger om navn, stilling i familien, alder, kjønn, ekte

39 467 Nr skapelig stilling, levevei, rase (for å M opplysninger om samer og kvener), fødested og trosbekjennelse. De to siste spørsmål var nye. Som tidligere skulle det opplyses om vedkommende var blind, døvstum, sinnssyk eller åndssvak. Jordbruksspørsmålene var som før. Kongelig resolusjon av 11. oktober 1865 om tellingen finnes i lovsamlingen. Indredepartementets innstilling angående tellingen og de rundskriv og skjemaer som ble sendt ut er sammen med resultatene trykt i «Resultaterne af Folketællingen i Norge i januar 1866)), Christiania (Tellingen ble foretatt i begynnelsen av januar 1876, men omfattet folkemengden pr. 31. desember 1875 kl. 24.) Tellingen 31. desember 1875 ble i landdistriktene ledet av lensmannen og sognepresten. Som tellere fungerte skolelærerne og andre som lederne fant skikket til arbeidet. I byene ble tellingen ledet av magistraten og utført av fattigvesenets rodemestre eller andre som magistraten fant skikket. Huseierne og husbestyrerne ble, som ved forrige telling, anmodet om selv å fylle ut listene. I flere byer ble innsamlingen av oppgavene belt eller delvis utført av frivillige (ulønte) tellere. Mens de tidligere folketellinger bare hadde omfattet den hjemmehørende folkemengde (personer som var bosatt i riket), ble skjemaene denne gang innrettet slik at man fikk opplysninger både om den tilstedeværende og den hjemmehørende folkemengde. For å få med alle som var til stede i riket ved tellingen, ble det samtidig med tellingen i land foretatt telling ombord i norske og fremmede skip som lå i norsk havn eller var på vei til norsk havn. Denne ble besørget av tollvesenets funksjonærer. Da tellingen også skulle omfatte den hjemmehørende folkemengde, og man ikke var sikker på at alle sjøfolk i utenriks fart ville bli tatt med på sine hjemsteder som fraværende, ble det dessuten foretatt telling av sjøfolk ombord i norske skip som ved tellingstiden lå i eller var på vei til fremmede havner. Denne telling ble foretatt av norske og svenske konsulater i utlandet. På tellingsskjemaene skulle først oppføres a) tilstedeværende og deretter b) fraværende. For dem som bare var midlertidig tilstede ved tellingen skulle det vanlige bosted oppgis og for alle fraværende, det antatte oppholdssted. Som ny oppgave på skjemaet var tatt inn et spørsmål om statsborgerskap. Utførlige opplysninger om forberedelsene til tellingen, innsamlingen av materialet, rundskriv, skjemaer osv. finnes i «Bidrag til en norsk Befolkningsstatistik», Kristiania I samme publikasjon har A. N. Kiær gitt en meget inngående analyse av resultatene. Tabellene er trykt i «Resultaterne af Folketællingen i Norge 1. januar 1876» i 3 hefter. Disse publikasjoner er utgitt av Statistisk Sentralbyrå, som ble opprettet 1. juli Tabellen over folke, mengden i herreder, byer, prestegjeld m. v. og over fordelingen etter alder, kjønn og ekteskapelig stilling er utarbeidd både på grunnlag av den hjemmehørende og den tilstedeværende befolkning, mens tabellene over fordelingen etter levevei m. v. bygger på den tilstedeværende folkemengde.

40 Som tidligere nevnt ble det ikke holdt noen alminnelig folketelling i En rekke land hadde besluttet å holde telling i eller omkring året 1890 og Byrået fant det derfor riktig å gå over til å foreta tellinger i de år som endte på O. Det ble imidlertid ved utgangen av 1885 holdt kommunale tellinger i alle byer. Lokale tellinger i byene (unntatt en) var også blitt holdt i Tellingen den 31. desember 1890 (eller 1. januar 1891) ble i det store og hele ordnet på samme måte som den foregående. Den omfattet alle tilstedeværende personer med særskilte opplysninger om dem som bare var midlertidig til stede på tellingsstedet, og dessuten alle midlertidig fraværende. Det ble foretatt telling ombord i alle skip i Norge og i alle norske skip i utlandet. I landdistriktene ble tellingen ledet av et tellingsstyre i hvert herred med sognepresten som formann og som andre medlemmer lensmannen og herredsstyrets ordfører. Tidligere hadde prestegjeldene vært tellingsdistrikter. Hvert herred var igjen delt i tellingskretser med en teller i hver krets. I byene var framgangsmåten den samme som i Med hensyn til skjemaene ble det denne gang brukt et skjema for hver person (personsedler) i stedet for huslister. Personoppgavene ble utvidd med et nytt spørsmål om ektefellers innbyrdes slektskapsforhold. I kommuner med samisk eller kvensk befolkning ble det i tillegg til det tidligere spør smålom rase spurt om hvilket språk familien brukte. I byene skulle for hvert hus oppgis antall leiligheter og for hver leilighet antall værelser og kjøkken. Oppgavene over husdyrhold, utsæd m. v. var ganske detaljerte. Resultatene og alle opplysninger angående tellingen er offentliggjort av Statistisk Sentralbyrå i 6 hefter med titelen «Folketællingen i Kongeriget Norge 1. januar 1891#. Det siste hefte som utkom i 1898, inneholder bl. a. en oversikt over de viktigste resultater. Ved den følgende telling som ble holdt 3. desember 1900 ble materialet innsamlet på samme måte som i Av hensyn til en ny besarbeidelsesmåte gikk man igjen over til å bruke huslister i stedet for personsedler. Personoppgavene var de samme som i 1890 med det unntak at spørsmålet om ektefellers innbyrdes slektskapsforhold ble sløyfet. Spørsmålene om boligforholdene var noe fyldigere enn ved siste telling. Det ble også ved denne folketelling samlet inn jordbruksoppgaver. Den nye måten å bearbeide materialet på besto i at en for første gang brukte hullkortmetoden. Denne metoden var tidligere innført i U.S.A. og enkelte andre land. Ved hjelp av stansemaskiner, gam dengang var meget primitive, ble de forskjellige opplysninger stanset inn på kort for hver enkelt person, hvoretter kortene ble sortert og tellet av elektriske sorterings og tellemaskiner. Byrået har offentliggjort resultatene og gitt alle opplysninger om tellingen i «Folketællingen i Kongeriget Norge 3. desember 1900». Det syvende og siste hefte inneholder en hovedoversikt og ble utgitt i Ved tellingen den 1. desember 1910 besto tellingsstyret i herredene av ord

41 469 Nr føreren og to eller flere av herredsstyrets medlemmer. I byene ble tellingen som tidligere ledet av magistraten. Det ble foretatt telling ombord på norske og fremmede skip som på tellingstiden lå i norsk havn eller seilte i norske farvann, men tellingen av sjøfolk ombord på norske skip i fremmede havner ble sløyfet. På skjemaene ble det stilt et nytt spørsmål om arbeidsledighet, men materialet ble ikke bearbeidd. Det ble også innhentet opplysninger om hjemvendte norskamerikanere. (Når de flyttet ut, når de kom tilbake m. v.) Spørsmålene om boligforholdene ble ytterligere utvidd, bl. a. ble det i byene innhentet opplysninger om husleien. Siden 1835 hadde folketellingsskjemaene inneholdt spørsmål om jordbruksforhold. Disse ble nå sløyfet da den første særskilte alminnelige jordbrukstelling var blitt holdt i Derimot ble det samtidig med denne folketelling innsamlet oppgaver til Håndverkstellingen av Samtidig med bearbeidelsen av folketellingsoppgavene og ved hjelp av disse ble det utarbeidd en skattestatistikk. Også denne gang ble det brukt elektriske maskiner ved bearbeidelsen, men maskinene var av en nyere type enn de som ble brukt ved tellingen i Statistisk Sentralbyrå har utgitt <(Folketellingen i Norge 1. desember 1910» i 7 hefter. Det siste, som kom i 1916, inneholder en hovedoversikt over resultatene og opplysninger om framgangsmåten, skjemaer, rundskriv m. m. Folketellingen den 1. desember 1920 er den største statistiske undersøkelse som er foretatt i Norge. Den ble i forste hånd planlagt av byråsjef Jønsberg, som også trakk opp linjene for bearbeidelsen og ledet denne. Med hensyn til administrasjonen av tellingen ble det gjort den forandring at sognepresten ble tatt med i tellingsstyret i herredene. Dette ble vesentlig gjort fordi man ønsket noe mer lokal kontroll enn tidligere. Siden 1910 var det opprettet folkeregistrer i en rekke byer og i omtrent alle disse byer ble det folkeregisteret som ordnet tellingen i stedet for magistraten. I 1900 og 1910 ble det brukt tellingslister for hver husholdning da dette er mest praktisk når opplysningene skal føres over på hullkort. I 1920 gikk man tilbake til systemet fra 1890 med personsedler som ble sortert og tellet med hånden. Dette ble gjort dels av den grunn at utgiftene til maskinleie og hullkort stilte seg uforholdsmessig høye i 1920 da tellingen ble planlagt, og dels fordi det var blitt nødvendig å revidere yrkesgrupperingen. Denne revisjon var det lettere å foreta når en hadde personsedler. Av forandringer ph skjemaet kan nevnes at det ble rettet spørsmål til gifte kvinner om ekteskapsår og barnetall. Spørsmålet om hovedyrket ble oppstykket for å få nøyaktigere opplysninger, og et særskilt spørsmål om biyrke ble tilføyd i samsvar med det som var gjort i en rekke andre land. Spørsmålet om blindhet, døvstumhet, sinnssykdom og åndssvakhet ble utvidd til også å omfatte legemlig vanføre, og det ble spurt om i hvilken alder blindheten, døvheten osv. framtrådte. Av hensyn til en eventuell alminnelig pensjonsordning

42 ble det også tatt inn et spørsmål om hel eller delvis arbeidsudyktighet i forbindelse med disse oppgaver. Spørsmålet om arbeidsledighet, som var tatt opp i 1910, ble sløyfet. Boligspørsmålene var meget omfattende. I byene ble det brukt 2 boligskjemaer, ett for hver leilighet og ett særskilt for hvert hus, men i bygdene ble det bare brukt ett boligskjema for hvert bosted. Resultatene av tellingen er offentliggjort i Statistisk Sentralbyrås verk «Folketellingen i Norge 1. desember 1920,» utgitt i tretten hefter på tilsammen ca sider. Hvert hefte unntatt heftene 911 inneholder både tabeller og en tekstlig analyse av resultatene. De nye oppgaver over ekteskapsår og barnetall for gifte kvinner danner grunnlaget for den utførlige statistiske oversikt over barnetallet i norske ekteskap i 6. hefte. Helt siden 1865 var det blitt hentet enkelte oppgaver over bebodde hus og boligforhold i Norge, men først ved denne telling ble det foretatt en detaljert boligundersøkelse for hele landet. Boligstatistikken er trykt i hefte 7 og 8. For å supplere boligstatistikken for bygdene ble det samlet inn en del opplysninger om bygningstyper på landsbygden fra de enkelte ordførere. Dette materialet har Gunnar Jahn behandlet i sin bok «Byggeskikker på den norske landsbygd» som er utgitt som hefte 12. Analysen av talloppgavene i heftene 911 som gjelder yrkesfordelingen, er gitt i 13. hefte som utkom i I dette siste hefte finnes også opplysninger om tellingens organisasjon og bearbeidelsen av materialet og dessuten rundskriv, skjemaer osv. Ved denne og de følgende tellinger er den hjemmehørende folkemengde lagt til grunn ved bearbeidelsen. Tellingen den 1. desember 1930 ble administrert på samme måte som 1920 tellingen bortsett fra at tellingen i byene ble ledet av borgermesteren eller ordføreren. (Magistratembedene ble opphevd i 1922). Det ble brukt lister for hvert bosted i bygdene og for hver leilighet i byene, da man igjen gikk over til maskinell behandling av materialet. Følgende nye spørsmål ble tatt opp ved denne 1. Oppgave over formue, inntekt og skatteklasse etter skattelikningen 1930/ Oppgave over dem som var arbeidsledige på tellingsdagen og hvor mange uker vedkommende hadde vært ledig i For en rekke kommuner omkring Oslo ble det føyd til et ekstra spørsmål om vedkommende hadde sitt daglige arbeid i Oslo. Hensikten med dette var å få en oversikt over den «Oslobefolkning» som bor utenfor byen. På den annen side ble flere av spørsmålene fra 1920 sløyfet eller forenklet: 1. Spørsmålet om lyter ble forenklet ved at det ikke skulle gis opplysninger om vanføre eller arbeidsudyktige. Heller ikke ble det spurt om når vedkommende lyte (blindhet, døvstumhet osv.) var framtrådt. 2. Opplysningene om hjemvendte norskamerikanere, som ble innhentet i 1910 og 1920, ble sløyfet. 3. Boligoppgavene, som var blitt betydelig utvidd i 1920, ble foi enklet bl. a. ved at man sløyfet husleieoppgavene.

43 471 Nr Resultatene er offentliggjort av Byrået i 10 hefter med titelen «Folketellingen i Norge 1. desember 1930)>. Det siste hefte som kom i 1935 inneholder boligstatistikken. Denne ble på grunn av nedsatte bevilgninger ikke så inngående bearbeidd som i I samme hefte finner en opplysninger om framgangsmåten ved tellingen og avtrykk av rundskriv og skjemaer. Etter vanlig praksis skulle den neste folketelling vært holdt i desember Byrået hadde også før krigsutbruddet gjort en del forarbeider til denne telling, men forholdene gjorde at den måtte utsettes. Heller ikke senere under okkupasjonen var det mulig eller ønskelig å foreta en folketelling. Det ble etter krigen overveid om en kanskje burde vente med tellingen til det internasjonale folketellingsår 1950, iren da det var et sterkt behov for de opplysninger en folketelling kan gi, ble det besluttet å holde telling den 3. desember Tellingen ble organisert omtrent på samme måte som i I landdistriktene besto tellingsstyret av ordføreren og 3 av herredsstyrets medlemmer. I byene ble tellingen ledet av ordføreren eller. den han ga fullmakt til det. Som regel overlot ordføreren arbeidet til folkeregisteret. Personer ombord på skip i norske havner eller norske farvann ble tellet av tollvesenets funksjonærer. Både i byene og landdistriktene ble det brukt lønte tellere. Etter at tellingen i en kommune var avsluttet, ble materialet sendt til kommunens folkeregister som i henhold til den nye lov om folkeregister av 15. november 1946 skulle bruke dette til å opprette et fullstendig folkeregister for kommunen eller til å revidere det gamle. Materialet ble deretter sendt Statistisk Sentralbyrå. Noen av personoppgavene på skjemaet fra 1930 ble sløyfet, nemlig spørsmålet om arbeidsledighet, lyter (blind, døvstum, åndssvak, sinnssyk), inntekt, formue og skatteklasse, avstamning og språk (for samer og kvener) og arbeidssted (for voksne personer i Oslo omegn). Av disse var spørsmålet om arbeidsledighet ikke aktuelt på tellingstidspunktet. De andre ble sløyfet vesentlig for å spare tid. Nye spørsmål som ble tatt inn gjaldt yrket ved utgangen av 1939 (for dem som dengang var over 15 år) og om vedkommende var flyttet til kommunen etter 1. januar Den første opplysningen var ment å skulle danne grunnlaget for en analyse av de forskyvninger som var skjedd i yrkesfordelingen siden det siste førkrigsår. Pen siste ble tatt med av hensyn til folkeregistrene og for å få belyst aktuelle folkeomflytningsproblemer. På boligoppgavene for bygdene ble det spurt om hvor mange rem hver husholdning disponerte og om det var innlagt vann og elektrisk lys på bostedet. Også i byene ble det dame gang på grunn av de innviklede boligforhold spurt om hvor mange rom m. v. hver hush oldning disponerte, mens det i 1930 bare ble spurt om antall rem i hver leilighet. Dessuten ble det igjen innhentet oppgaver over husleiens størrelse, men bare for leiligheten som' helhet.

44 A Materialet er for tiden under bearbeidelse av Folketellingskontoret i Statistisk Sentralbyrå. Av flere grunner er arbeidet blitt forsinket, det var f. eks. ikke mulig å skaffe lokaler til et tilstrekkelig antall funksjonærer de første måneder etter tellingen. Den eneste publikasjon som hittil (oktober 1948) er utgitt er et hefte med foreløpige oppgaver over folkemengden i herreder, byer og større administrative områder. Det er hensikten å holde ny folketelling i 1950 samtidig med en rekke andre land. Denne vil i den utstrekning det er mulig bli lagt slik an at de internasjonale krav kan bli tilfredsstilt. Vanskeligheten består i å tilfredsstille disse krav samtidig som en bevarer kontinuiteten i den nasjonale statistikk.

45 473 Nr ,,a Utstedte kort for jakt og fangst av småvilt og utstedte fiskekort for årene Av byråsjef Arne L. Aaseth. I samarbeid med Landbruksdepartementet tok Statistisk Sentralbyrå i 1941 opp arbeidet med en undersøkelse over antallet av utstedte kort for jakt og fangst av småvilt og kort for fiske. Allerede i november 1941 kunne en sende ut skrivelser og skjemaer til fjellstyrene (statens almenninger), bygdealmenningene og statens skogforvaltere. Likedan ble det gjennom Arbeidernes Jeger og Fiskerforbund og Norges Jeger og FiskerForbund innhentet opplysninger fra de foreninger som står tilsluttet disse forbund. Jeger og fiskerforeninger som ikke var tilsluttet noen landsforening ble tilskrevet direkte herfra. Ved forespørsler søkte en dessuten å få opplysninger for sameier og andre privateiendommer. Byrået antar at en derved har fått opplysninger om alle eiendommer av noen betydning for dette spørsmål. For statens almenninger (vesentlig høyfjellsområder) ble regler for jakt og fangst og fiske m. v. fastsatt i fjellloven av 12. mars Loven fastsetter at alle som vil utøve sine rettigheter til jakt og fangst og fiske må ha henholdsvis jakt og fiskekort. Fjellloven fastsetter følgende jaktavgifter: Innenbygdsboende. a) fangst av småvilt og jakt på småvilt ut e n hund er uten avgift. b) jakt m e d hund på småvilt mot avgift, som ikke må overstige kr årlig. e) jakt etter villrein mot avgift, som ikke må overstige kr årlig og med rett til å felle inntil 3 dyr, hvis ikke et mindre antall er fastsatt. Andre nor sk e b or ger e (kan gis adgang til jakt etter fjellstyrets nærmere bestemmelser). a) jakt ut en hund på småvilt mot avgift, som ikke må overstige kr årlig. b) jakt m e d hund på småvilt mot avgift, som ikke må overstige det 10dobbelte av den fastsatte tilsvarende avgift etter 30. c) jakt etter villrein mot avgift, som ikke må overstige det 10dobbelte av den fastsatte avgift etter 30 og med rett til å felle inntil 3 dyr, hvis ikke et mindre antall er fastsatt. For fiske har fjellloven følgende bestemmelser: Innenbygdsboende har adgang til å fiske med krok uten faststående redskap uten avgift. Innenbygdsboende har også adgang til annet fiske mot løsning av fiskekort og erleggelse av avgift som ikke må overstige kr årlig. Andre nor sk e b or ger e har adgang til under iakttagelse av gjeldende bestemmelser mot løsning av fiskekort etter en avgift, som fastsettes av fjellstyret, og som ikke må overstige kr årlig, å fiske med krok uten fast

46 stående redskap fiske med oter samt etter laks og sjøøret unntatt innen de i foregående paragraf omhandlede strekninger av vassdrag. I bygdealmenning skal enhver beboer på de eiendommer, som har bruksrett i almenningen, ha adgang til jakt og fangst jakt etter elg, hjort og villrein derfra unntatt. Det samme gjelder også for fiske. Jakt og fiskeretten forvaltes av almenningsstyret etter regler som må godkjennes av Kongen. For bygdealmenningene er det altså ingen ensartede regler og det er ingen bestemmelse om at kort for jakt, fangst og fiske s k a 1 utstedes slik som for statens almenninger. Det forekommer derfor at det ikke har vært utstedt kort i de tilfelle hvor jakt og fangst av småvilt og fiske er avgiftsfri for de bruksberettigede. Flere steder er det også samme avgift for innenbygdsboendes jakt og fangst m e d og ut en hund. Fordelingen på disse to grupper har derfor ikke kunnet gjennomføres helt nøyaktig for bygdealmenningene. Når den allikevel er satt opp er det fordi en har så mange oppgaver hvor fordelingen er oppfort at en skjønnsmessig fordeling av en del av materialet ikke vil endre hovedtrekkene i dette. Oppgavene fra statens skogforvaltere omfatter vesentlig skogeiendommer, altså eiendommer som ikke faller inn under almenninger hvor jakt og fiskeretten forvaltes av fjellstyrene. I NordNorge har en ikke eiendomsforhold tilsvarende de som har ført til opprettelsen av statens (høyfjells)almenninger. Alt ligger her under skogforvaltningene. Det er bare i liten utstrekning det utstedes kort for jakt, fangst og fiske på disse eiendommer. Faste regler for utstedelsen av kort er ikke utarbeidd. I SørNorge omfatter skogforvaltningene vesentlig lavereliggende skogområder. De utstedte kort for jakt, fangst og fiske på private eiendommer forvaltes vesentlig av jeger og fiskerforeninger og grunneierforeninger. Disse siste er da som oftest dannet for å ivareta jaktog fiskerettene på medlemmenes eiendommer. Enkelte steder kalles disse foreninger også for jaktlag e. I. I tilfelle utøvelsen av jakten og fisket i disse grunneierforeninger, jaktlag e. 1. er forbeholdt medlemmer og det ikke utstedes særskilte kort for utøvelsen har en ikke tatt dem med i denne statistikk. På samme måte har en også forholdt seg hvor medlemsskap i en jeger og fiskerforening med leide jakt og fiskeretter samtidig gir tillatelse til utøvelse av jakt og fiske uten at særskilte kort er utstedt. En kan allikevel ikke se bort fra at det kan være kommet med enkelte oppgaver som ikke bare representerer aktive utøvere av jakt og fiske. Her vil en nevne oppgave over de kombinerte jakt og fiskekort. Innehaverne av disse utøver i svært mange tilfelle enten bare jakt eller bare fiske. Noe skille her har dog ikke latt seg gjennomføre. Tallene for disse kort har en derfor ikke tatt med i summene for de rene jaktkort eller rene fiskekort, men er satt opp særskilt. Det er ikke innhentet opplysninger om på hva slags eiendommer jegerog fiskerforeningene disponerer jakt og fiskerett, men når det er opplyst at denne rett er utøvd på eiendommer tilhørende en av de andre grupper, er oppgaven overført til vedkommende gruppe.

47 475 Nr Antall kort for jakt og fangst av småvilt. Det samlede antall utstedte kort i alt i de enkelte år framgår av følgende tabell: Ar Statens almenninger Bygdealmenninger Statens skogforvaltninger Private eiendommer Sum Utenom disse kort for jakt og fangst av småvilt har det ved flere foreninger også vært utstedt kort som gir adgang både til jakt og fiske (kombinerte jaktog fiskekort). Av disse har det i alt vært utstedt følgende antall: komb. jakt og fiskekort »»»» »»» >> »»» >> »»»» »»»» »»»» Disse kort gjelder jakt og fiske bare på private eiendommer. Det er nevnt foran at svært mange av disse kombinerte kort må antas å være brukt bare for jakt eller bare for fiske. Antallet er derfor ikke slått samiren med de andre kort. Fordelingen viser at den største del av antall kort gjennomsnittlig for alle år noe over 38 pst. faller på statens almenninger. Deretter kommer bygdealmenningene med noe over 32 pst. og de private eiendommer med noe over 27 pst. Antall kort utstedt av Statens skogforvaltninger er helt ubetydelig og svarer til 1.7 pst. av det gjennomsnittlige antall for årene Oppgavene viser en meget sterk stigning i antall kort i de tre forste årene. For Statens almenninger er det stigning til og med 1938, mens bygdealmenninger og private eiendommer har det største antall i Det er nedgang i viltmengden nettopp ved dette tidspunkt og en må anta at det gir seg utslag i færre utstedte kort. Nedgangen i antall kort fortsetter i En kan ikke se bort fra at noe av nedgangen i dette år kan skyldes Verdenskrigens utbrudd med de derav følgende virkninger på forretninger og forsyningspolitikken. I 1940 og 1941 var Norge også med i krigen. Det var innlevering av alle slags skytevåen høsten Selv om det både i 1940 og 1941 var forholdsvis lett å få utlånt jaktvåpen igjen, måtte forholdene ellers selvsagt påvirke antallet av utstedte kort.

48 Det er nevnt foran at Fjellloven ved fastsettelse av jaktavgiftene skiller mellom jakt m e d hund og jakt ut en hund både for innenbygds og utenbygdsboende. Bygdealmenningene har alltid dette skille for innenbygdsboende og noen har det også for utenbygdsboende. Ved innsamlingen av disse oppgaver er dette skille for jakt m e d og ut e n hund gjennomført bare for de innenbygdsboende. Oppgavene fra Statens skogforvaltninger og de private eiendommer har ikke noe slikt skille. Her har en derfor ført alle innenbygdsboende på gruppen m e d hund. For de private eiendommer foreligger det sjelden slike opplysninger at utenbygdsboende kan skilles ut. Som regel er adgangen til å få utstedt jakt og fiskekort avhengig av medlemskap i en forening eller et lag som disponerer jakt og fiskerettene. En antar derfor at «utenbygdsboende» som regel utgjør en ganske liten del av antallet. Antallet av utstedte kort i alt for jakt og f angst fordelt på innenbygdsboende uten og med hund og utenbygdsboende. År Innenbygdsboende uten hund med hund Utenbygdsboende Sumi De ((kombinerte» jakt og fiskekort ikke med. Fordelingen viser at de utstedte jaktkort helt overveiende går til de innenbygdsboende, idet bare ca pst., dvs. mindre enn femte hvert kort, i gjennomsnitt for disse år, gikk til en utenbygdsboende. Kort til innenbygdsboende m e d hund utgjør gjennomsnittlig 56.3 pst. og innenbygdsboende ut en hund 26.6 pst. Antallet av utstedte kort for jakt og fangst i statens almenninger fordelt på innen og utenbygdsboende. År Innenbygdsboende uten hund med hund Utenbygdsboende Sum

49 477 Nr Det mangler oppgaver fra 3 av statens almenninger og for en almenning mangler oppgaver for årene da arkivet ble ødelagt ved krigshandling i I gjennomsnitt for denne årrekke faller omtrent halvparten av de utstedte kort i Statens almenninger på', innenbygdsboende ut en hund. Disse har nemlig 50.1 pst. av kortene. Innenbygdsboende m e d hund har i gjennomsnitt 17.0 pst. og utenbygdsboende har 32.9 pst. av de utstedte kort for jakt og fangst av småvilt. Det er selvsagt en del variasjoner fra år til annet. For de fem årene 1935 til 1939 veksler således prosenten for innenbygdsboende ut en hund fra ca. 45 pst. i 1937 til ca. 61 pst. i Antallet av utstedte kort for jakt og f angst i bygdealmenningene fordelt på innen og utenbygdsboende. År Innenbygdsboende uten hund med hund Utenbygdsboende Sum For bygdealmenningene mangler det to oppgaver. Fra 2 almenninger mangler det opplysninger for årene 1935 og 1936 og for en almenning mangler det oppgaver for årene Videre er det en almenning som ikke har kunnet skille mellom de to grupper for innenbygdsboende. Denne oppgave er da ført på gruppen ut en hund. Den gjennomsnittlige fordeling for bygdealmenningene for disse år er ca pst. på, innenbygdsboende ut en hund og 67.6 pst. m e d hund, mens de utenbygdsboende bare omfatter 9.8 pst. Dette betyr en vesentlig forskjell fra statens almenninger hvor halvparten av alle kort var utstedt til innenbygdsboende ut en hund og omtrent en tredjepart var utenbygdsboende. Antallet av utstedte kort for jakt og f angst i statens skogforvaltninger fordelt på innen og utenbygdsboende. År Innenbygdsboende Utenbygdsboende Sum

50 Fra statens skogforvaltninger mangler det oppgave fra en forvaltning for 1935 og for en forvaltning er det ikke noen fordeling mellom innen og utenbygdsboende. Denne oppgave er ført på utenbygdsboende. For jaktkort utstedt ved statens skogforvaltninger har det ikke vært noe skille mellom jakt m e d og ut en hund. Alle innenbygdsboende går derfor i en felles gruppe. I gjennomsnitt for alle år utgjør de innenbygdsboende ca pst. og utenbygdsboende 77.1 pst. Ser en på tallene for den første del av perioden årene viser det seg at de innenbygdsboende da svarer til vel 28 pst. av alle. For de private eiendommer hvor det utstedes kort for jakt og fangst av småvilt har en fort alt under innenbygdsboende m e d hund. Dels fordi spesifisering mangler og dels fordi den har vært så vekslende fra oppgave til oppgave at en fordeling i grupper som passer for alle ikke lar seg gjennomføre. En måtte i så fall ha brukt særskilte skjemaer for de private eiendommer, men det ble dessverre ikke forsøkt. Se antall i tabellene side 475. Fylkesvis fordeling av kortene for jakt og fangst av småvilt er tatt inn i tabellene 15. Antall fiskekort. Det samlede antall fiskekort i alt i de enkelte år fremgår av følgende tabell: Ar Statens almenninger Bygdealmenninger Statens skogf orvaltninger Private eiendommeri Sum' , De kombinerte jakt og fiskekort ikke med. Tallene viser en jamn og meget sterk stigning i antallet av kort fra 1935 til Nedgangen i 1940 skyldes helt ut krigsforholdene. Det vesentligste antall av de registrerte fiskekort faller på statens almenninger som har gjennomsnittlig ca. 65 pst. Bygdealmenninger har omtrent 10 pst. av kortene, skogforvaltningene ca. 2 pst. og de private eiendommer ca. 23 pst. De på side 475 omtalte kombinrte jakt og fiskekort kommer i tillegg til det her nevnte antall. Som tidligere nevnt gjelder de kombinerte kort for jakt og fiske bare de private eiendommer.

51 479 Nr Antallet av utstedte fiskekort i alt fordelt på innenog utenbygdsboende: År Innenbygdsboende uten avgift med avgift Utenbygdsboende Sum I gjennomsnitt for hele perioden faller ca pst. av fiskekortene på innenbygdsboende ut en avgift, ca pst. på innenbygdsboende m e d avgift og ca pst. på utenbygdsboende. Oppgavene viser at utviklingen har vært noe forskjellig for de tre gruppene. Stigningen fra 1935 til 1939 er således betydelig sterkere for innenbygdsboende m e d avgift og utenbygdsboende enn for innenbygdsboende ut en avgift. Mens de sistnevnte således hadde 24.9 pst. av antall utstedte fiskekort i 1935, var deres andel i 1939 bare 15.7 pst. For innenbygdsboende m e d avgift var prosenten i og i pst. og for de utenbygdsboende henholdsvis 34.9 og 39.1 pst. Tallene for 1940 og 1941 som var krigsår og således påvirket av ulike årsaker, tyder på at stigningen for de utenbygdsboende blir sterkere enn for de innenbygdsboende. Antall utstedte fiskekort i statens almenninger fordelt på innen og utenbygdsboende. Ar Innenbygdsboende uten avgift med avgift Utenbygdsboende Sum I gjennomsnitt for hele perioden er 28.4 pst. av fiskekortene utstedt til innenbygdsboende ut en avgift, 17.3 pst. til innenbygdsboende m e d avgift og 54.3 pst. til utenbygdsboende. Oppgavene viser at stigningen for utenbygdsboende og innenbygdsboende m e d avgift er størst slik at disse grupper veier mer ved slutten enn ved begynnelsen av perioden. I 1935 utgjorde kortene til de irmenbygdsboende ut en avgift ca pst. av de utstedte fiskekort, mens prosenten i 1939 bare var ca For de innenbygdsboende m e d avgift var prosenten i 1935 ca og i 1939 ca og for de utenbygdsboende henholdsvis 48.1 og 58.3 pst. En kan merke seg den meget sterke stigning for innenbygdsboende m e d avgift til 1941.

52 Antall utstedte fiskekort i bygdealmenningene fordelt på innen og utenbygdsboende. Ar Innenbygdsboende uten avgift med avgift Utenbygdsboende Sum I gjennomsnitt for hele perioden faller ca. 8.8 pst. av de utstedte fiskekort på innenbygdsboende ut en avgift, ca pst. ph innenbygdsbcende m e d avgift og ca pst. på utenbygdsboende. Oppgavene viser at antallet av utenbygdsboende har økt mest. De siste årene er denne gruppe blitt den største. For bygdealmenningene må en være oppmerksom på at det i mange almenninger ikke utstedes kort til dem som kan fiske ut en avgift. Oppgavene over disse kort gir derfor ingen veiledning over hele utøvelsen av fisket. En viser her til hva som er nevnt på side 474. For en del almenninger har det vært utstedt kort, men opplysningene har ikke vært så deltaljert at det har vært mulig å ta det med i tabellene. Fra andre almenninger har det vært meldt at ordningen med kort var under forberedelse, men enda ikke kommet i gang. Ved en fortsettelse av denne statistikk kan en derfor regne med en meget sterk stigning for bygdealmenningene og stigningen vil særlig merkes for de innenbygdsboende. Antallet av fiskekort i statens skogforvaltninger fordelt på innen og utenbygdsboende. ' Innenloygdsboende Utenbygdsboende År Sum I gjennomsnitt for alle år utgjør de innenbygdsboendes fiskekort 72.0 pst. av de fiskekort som statens skogforvaltninger har utstedt. For eventuelle avgiftsfrie rettigheter er det ikke utstedt kort. Fiskekort utstedt for fiske på privateiendommer har en som for jaktkortene samlet i en felles gruppe som under sammendrag for rikstall er ført under innenbygdsboende m e d avgift. Særskilt spesifisering på grupper mangler helt for svært mange oppgaver og der hvor oppdeling er utført er grunnlaget for grupperingen høyst vekslende. Antall utstedte fiskekort for private eiendommer er tatt inn i tabell side 478. Denne oppgave omfatter ikke de kombinerte jaktog fiskekort. Disse er tatt inn på side 475. Fylkesvis fordeling av fiskekortene er tatt inn i tabellene 610.

53 Tabell 1. Fylker Utstedte kort i alt for jakt og fangst av småvilt. Fylkesvis for årene Kombinerte jakt og fiskekort ikke med. Innenbygdsboende Uten hund Med hund Utenbygdsboende Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Sum riket

54 Tabell 2. Utstedte kort for jakt og fangst av småvilt i Statens almenninger. Fylkesvis for årene Fylker Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Sum riket Uten hund Innenbygdsboende Med hund Utenbygdsboende _

55 Tabell 3. Fylker Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Sum riket Utstedte kort for jakt og fangst av småvilt i bygdealmenningene. Fylkesvis for årene Uten hund Innenbygclsboende Med hund Utenbygdsboende ^

56 Tabell 4. Utstedte kort for jakt og fangst av småvilt i Statens skogforvaltninger. Fylkesvis for årene Fylker Innenbygdsboende Utenbygdsboende Østfold Akershus Hedmark Opleend Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag... NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark ^ il4 8 6 ii Sum riket Tabell 5. Utstedte kort for jakt og fangst av småvilt og kombinerte jakt og fiskekort for private eiendommer. Fylkesvis for årene Fylker Kort for jakt og fangst av småvilt Kombinert jaktog fiskekort Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Si Vestfold Sum riket :

57 485 Nr Tabell 6. Utstedte fiskekort i alt, fylkesvis. Kombinerte jakt og fiskekort ikke med. Fylker Innenbygdsboende Utenbygdsboende Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal SørTrøndelag... NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Sum riket ^

58 Tabell 7. Fylker Utstedte fiskekort i Statens almenninger. Fylkesvis for årene Uten avgift Innenbygdsboende Med avgift Utenbygdsboende Østfold Akershus ' 8 71 Hedmark CO Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordla,nd Troms Finnmark Sum riket

59 Tabell 8. Utstedte fiskekort i bygdealmenningene. Fylkesvis for årene Fylker Innenbygdsboende Uten avgift Med avgift Utenbygdsboende Østfold Akershus 27 Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Sum riket

60 Tabell 9. Utstedte fiskekort i Statens Skogforvaltninger. Fylkesvis for årene Fylker Innenbygdsboende Utenbygdsboende Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal SørTrøndelag... NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Sum riket Tabell 10. Utstedte fiskekort for private eiendommer. Fylkesvis for årene Fylker Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Sum riket Meldinger. Konjunkturoversikten. I dette hefte av Statistiske Meddelelser er konjunkturoversikten sløyfet. En henviser til publikasjonen <<Statistisk økonomisk oversikt over året 1948» som bl. a. inneholder en omfattende oversikt over konjunkturutviklingen fram til årskiftet 1948/49.

61 489 Nr Aktuell statistikk. Folkemengdens bevegelse i tiden 1. januar30. september Inngåtte ekteskap, fødte og døde. Inngåtte ekteskap Døde Levendefødte Fødselsoverskudd 1947: 1. kvartal » » » I alt : 1. kvartal » » : 1.3. kvartal : 1.3.» I de tre første kvartaler av 1948 er det etter de meldinger som er kommet inn fra sogneprestene inngått ekteskap. Det er registrert levende, fødte barn mot i samme tidsrom i fjor, og personer er døde niot i de tilsvarende måneder i Fødselsoverskuddet er litt mindre enn i samme tidsrom i Bygder 2. Flytninger. Byer Inn Ut Inn Tit Innflyttet flyttet flyttet flyttet flyttet Riket Diff. Ut mellom flyttet inn og utflyttet 1. kvartal » » Etter de meldingene som er kommet inn fra folkeregistrene, viser en foreløpig opptelling av flytningene kommunene imellom at det i de tre forste kvartaler av 1948 er registrert innflytninger, herav i bygdene og i byene. Av de innflytninger er bare registrert som utflyttet i utflytningskommunen. Teoretisk sett skulle tallene for innflyttet og utflyttet være like, og når det er en forskjell på 4 315, skyldes dette for en stor del at enkelte folkeregistre ikke har meldt til utflytningskommunen at innflytning har funnet sted. Vedkommende er derfor ikke blitt registrert som utflyttet i den tidligere bostedskommune. En foreløpig opptelling av flytninger til og fra utlandet i 3. kvartal 1948, viser at personer er flyttet ut av landet for å ta varig eller midlertidig opphold i utlandet, mens 843 personer er kommet fra utlandet for å ta fast bopel i landet. I de tre forste kvartaler av 1948 er personer flyttet fra landet og personer er flyttet til landet.

62 Jordbruksarealet og husdyrholdet pr. 20. juni Statistisk Sentralbyrå har nettopp avsluttet en beregning over jordbruksarealet og husdyrholdet i rikets bygder på, grunnlag av en representativ telling pr. 20. juni Tellingen er gjennomført på samme måte som i 1946 og Det skulle i hvert herred telles ved 10 pst. av brukene over 5 dekar. Utvalget av bruk var foretatt i Byrået på grunnlag av tellingen i 1939, slik at alle bruksstørrelser var forholdsmessig representert. Det er i år telt på de samme bruk som de to foregående år. For Finnmark er det alle tre årene brukt skjønnsmessige oppgayer fra jordstyrene. På grunnlag av den prosentvise endring i areal og husdyrhold fra 1939 ved de undersøkte bruk, har en beregnet arealet og husdyrholdet i 1948 for de enkelte fylker. A. Jordbruksarealet. For bygdene under ett var arealet av de enkelte vekstene i 1948 sammenliknet med 1947 og 1939: Høsthvete Vårhvete Høstrug Vårrug Bygg Havre Blandkorn Erter Korn og erter i alt Gronnfôr Potet Fôrnepe Kålrot Fôrbete Fôrmargkål Kål Gulrot Jordbær Bringebær Andre vekst.på, åker og i hage Brakk I alt åker og hage f Eng på dyrket jord +;i I Natureng på innmark ELI8 ISeterløkker slat I Utslåtter som bastes t. årlig Kultur fpå dyrket jord beite ipå udyrket jord Annen eng fpå dyrket jord til beite 'pa udyrket jord I alt jordbruksareal Herav: Dyrket jord Innmark Arealet i dekar Endring Endr i dekar i pst. i dekar I i pst ± ± ± : ± 14.9 ± ±65.0 ± ± 6.0 : ± 21.4 ± ± 2.6 ± ± ± ± ± ± 0.3 ± ± ± H 12.9 II F 28.0 ± ± ± ± 22.5 ± ± ± 0.2 d ± ± 13.3 ± ± 41.5 ± : ± ± 8.3 ± ± 0.1 ± ± 2.8 ± ± 3.1 ± H ± 4.2± ± ± ± d ± ± ± ± ± H 0.3 : F 0.4 ± ± 2.3 F ± ± 4.4

63 Tabell 1. Bruken av arealet Ostfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Høsthvete Vårhvete Høstrug Vårrug Bygg Havre Blandkorn Erter Korn og erter i alt Grønnfôr Potet Fôrnepe Kålrot Fôrbete Fôrmargkål Kål Gulrot Jordbær Bringebær Andre veks. på Aker og i hage Brakk I alt åker og hage Eng til slått: Eng på dyrket jord Natureng på innmark.. Seterløkker Utslåtter Eng til beite: Kultur J. på, dyrket jord. beite tpå udyrket jord Annen engf på dyrket jord til beite lpå udyrket jord I alt jordbruksareal i i i

64 493 Nr Tallet på hest er siste år gått ned med over eller 8.2 pst. Pr. 20. juni i år var det fremdeles vel hester mer enn i Med den utførsel som har funnet sted i høst er en nå kommet noe under tallet i Alle de tre siste årene er det satt på langt færre føll enn de foregående år, i 1948 bare knapt mot over pr. år i Nedgangen fra 1947 faller ph de yngste og eldste aldersklassene, mens det var noe eking i gruppen 516 år. Sett i forhold til 1939 er sammensetningen etter aldersgrupper helt endret. I 1939 var 23.5 pst. av hestene under 3 år, 47.4 pst. fra 316 år og 29.1 pst. over 16 år. I 1948 var de tilsvarende prosenter henholdsvis 9.5, 80.8 og 9.7. Tallet på storfe i alt gikk siste år ned med ca eller 4.1 pst. Tallet på mjølkekyr gikk ned med 3.5 pst., mens tallet på okser over 2 år gikk ned med 21.3 pst. og tallet på kviger med 9.1 pst. Nedgangen både for storfe i alt og for mjølkekyr er sterkest i Østfold, Akershus og Vestfold de fylkene som ble sterkest ramt av tørken i Her er nedgangen ca. 10 pst. I forhold til 1939 er tallet på storfe i alt gått ned med 19.2 pst. Tallet på okser er under det halve av hva det var i 1939, for mjølkekyrne er nedgangen 11.2 pst. Tallet på sau er siste året minket med vel eller 4.0 pst. Nedgangen er sterkest for voksne sauer. I forhold til 1939 er tallet på sau gått ned med 6.6 pst. Tallet på geiter går fortsatt ned. Siste år er nedgangen 6.5 pst., fra pst. Tallet på svin gikk ned med ca eller 4.0 pst. siste året. Nedgangen er sterkest for fetesvin over 4 mdr., mens tallet på avlssvin er økt. Dette skulle tyde på en planlagt øking i svineholdet. I forhold til 1939 er nedgangen i svineholdet 31.4 pst.. Tallet på høns økte med over fra 1946 til Siste år er økingen nesten eller 33.2 pst. Tallet på høns er dermed kommet opp i vel 2.7 millioner, men er ennå 20.4 pst. mindre enn i For pelsdyr er det ikke hentet inn nye oppgaver. Høsten 1946 ble det holdt fullstendig pelsdyrtelling. Resultatene av denne er trykt som særskilt publikasjon N. 0. S. X Tabell 1 og 2 (s ) viser arealet og husdyrholdet fylkesvis i 1948.

65 B. Hu sdyrholdet. For rikets bygder var husdyrholdet pr. 20. juni: Hester: Under 1 år 1 og 2 år 3 og 4 år 516 år Over 16 år Husdyrholdet 20 juni Endr Endr I i tall i pst. i tall i i pst ± ± ± ± ± ± ± HT F : ± 15.0 ± ± 66.4 I alt ± ± 8.2 F Storfe: Under 1 år 12 år Okser 1 over 2 år Kviger (som ikke har hatt kalv) Kyr (som har hatt kalv) ± ± 2.4 : ± ± ± 3.7 ± ± ± ± 21.3 ± ± : ± ± ± 3.5 ± Sauer: Under 1 år (lam) Over 1 år Geiter: Under 1 år (kje) Over 1 hr I alt I alt I alt ± ± 4.1 ± ± ± ± 2.9 : ± ± ± 5.1 ± ± ± ± ± : ± 9.5 ± ± ± ± 5.2 ± ± : ± ± 41.8 Svin: Under 4 måneder Over 4 I fetesvin måneder avlssvin råner purker Hons: Voksne Kyllinger I alt ± ± ± ± ± 10.7 ± ± ± ± ± ± ± F ± ± ± i 14.4 Når mest mulig av planteproduksjonen skulle brukes direkte til mat i krigsårene, og innførselen av kraftfôr omtrent ble borte, måtte husdyrholdet reduseres. Reduksjonen gikk særlig ut over svin og fjørfe, men også tallet på storfe og geit gikk ned, mens tallet på hest og sau (Ate viste igjen noe øking for storfe, svin og høns, mens tellingen i 1947 igjen stort sett viste noen nedgang, en nedgang som på grunn av tørkesommeren over store deler av landet i 1947 har fortsatt.

66 491 Nr I krigsårene søkte en å fremme avlen av planteprodukter til mat, fordi en derved fikk den største kalorimessige nytte av avlingen i den knappe ernæringssituasjon som rådde. Det største åkerareal nådde en i 1942 med ca dekar, dekar eller 15 pst. mer enn i De følgende år viste nedgang igjen, slik at en allerede i 1946 var kommet dekar under åkerarealet i Tellingen i 1947 viste ytterligere sterk nedgang dekar til dekar, 9.4 pst. mindre enn i Tellingen i 1948 viser igjen en øking i åkerarealet på vel dekar eller 1.2 pst. til dekar, 8.3 pst. mindre enn i Økingen i åkerarealet siste år faller i sin helhet på Østlandet og Agderfylkene. Vestlandet, Trøndelag og NordNorge viser fortsatt nedgang. Før våronna ble det fra ledende hold gjort en henstilling til bøndene om å gå inn for en øking av produksjonen, særlig av korn og poteter. Noen øking i det samlede kornareal ble det dog ikke, men nedgangen ble stoppet, samtidig som det i noen grad ble lagt om fra fôrkorn til matkorn. Hvetearealet økte siste år med henved dekar eller 12.2 pst. For rug oppheves økingen i høstrugarealet ved nedgangen for vårrugen. Byggarealet gikk siste år ned med henved dekar eller 6.0 pst., havrearealet med dekar eller 2.6 pst. Blandkorn og erter viste noe øking. forhold til 1939 er kornarealet gått ned med dekar eller 18.5 pst. Særlig sterk er nedgangen for rug og høsthvete. Potetarealet økte siste år med vel dekar eller 14.1 pst. Fylkesvis er økingen mellom 8 pst. og 20 pst. I forhold til 1939 er det en øking på 28.0 pst. Rotvekstarealet minket siste år med 2.1 pst. og var 23.8 pst. mindre enn i Siste år er det arealet av fôrnepe og fôrmargkål som er gått ned, mens arealet av kålrot og særlig fôrbete er økt. I forhold til 1939 er kålrotarealet økt, mens det er sterk nedgang for de andre rotvekstene. Kålarealet i 1948 var 17.5 pst. større enn i 1947, og omtrent dobbelt så stort som i For gulrot var stigningen henholdsvis 20.1 cg 36.1 pst. Arealet av grønnfôr og brakk viser sterk nedgang siste året. Som ved rasjoneringstellingen i 1918 fikk en også nå under siste krigen uforholdsmessig lave oppgaver over engarealene. Dette gjør seg i noen grad gjeldende også for tellingene i 1946, 1947 og En må allikevel feste seg ved, at mens oppgavene over eng til slått viser nedgang, viser oppgavene over kulturbeite sterk øking. Arealet av utslåtter som blir høstet er gått sterkt ned. Med lite og dyr arbeidshjelp er det helt naturlig. Arealet av dyrket jord er siste året økt med vel dekar, som hovedsakelig ser ut til å være tatt av naturenga. Nedgangen i jordbruksarealet i alt siste året skyldes nedgangen i utslåttene.

67 495 Nr Dekar. Nordland Vest Agder Sogn og Fjordane More og Romsdal Finnmark Hordaland Sør Trondelag Nord Trøndelag Rogaland Troms Rikets bygder

68 Tabell 2. Husdyrholdet Øst Akers Hed Op Buske Vest Tele Austfold hus mark land rud fold mark Agder Hester: Under 1 år og 2 år og 4 år år Over 16 år Storfe: Under 1 år år Okser t over 2 år Kviger Kyr I alt Sauer: Under 1 år Over 1 år I altj Geiter: Under 1 år Over 1 år I alti I alti Svin: Under 4 måneder I etesvin Over avls{råner 4 mndr.. 74 Isvm purker I alti J Hø n s: Voksne Kyllinger

69 497 Nr pr. 20 juni Vest Agder Rogaland Hordaland Troms Sogn og More og Fjordane Romsdal Sm. Trondelag Nord Trondelag Nordland Finnmark Rikets bygder

70 Fore l ø p ig oversikt over hosten i Norge En gir her et utdrag av Landbruksdirektørens meldinger om høstutsiktene i Norge Vinteren var stort sett mild. Det var lite tele i jorda. Over Østlandet og Sørlandet var det store snømengder, mens det var små eller middels snømengder i de andre landsdelene. Finnmark skilte seg ut med streng vinter og mye snø. Våren kom uvanlig tidlig. Våronna tok til ca. 14 dager tidligere enn vanlig. Været var varmt og drivende fra april til over midten av mai. Da ble det kjøligere, men det kom en del nedbør som virket svært bra ph planteveksten. Over Østlandet og Sørlandet fortsatte det med nedborsrikt og noe kjølig vær i juni og ut i juli. Vestlandet hadde vekslende og noe kjølig vær i juni og mye nedbør i juli. Trøndelag hadde lite regn i juni. I NordNorge var det kjølig, surt og regnfullt. I første halvdel av juli var det tørt og varmt vær i det nordafjelske. I siste halvdel av måneden ble det en del nedbør. Over det sønnafjelske Norge var det varmt og drivende vær i siste halvdel av juli og første uke av august. På Østlandet var det mye tordenvær. Kraftige haglbyer skadde avlingen i noen bygder. Nedbørsmengden lå over det normale, og temperaturen var under middels over Østlandet og Sørlandet i resten av august. Vestlandet og Trøndelag hadde til dels i minste laget av nedbør i august. Vestlandet fikk dog noe regn mot slutten av måneden. I enkelte Trøndelagsdistrikter var en utsatt for nattefrost. I NordNorge var august sur og kjølig med mye regn. Også første halvdel av september var regnfull og kjølig østafjells. Siste halvdel av måneden hadde forholdsvis gunstig høstvær og god lotørk. Det var et par frostnetter. I flere bygder i VestAgder ble avlingen skadd av flom. Vestlandet hadde mye regn og lav temperatur hele måneden. Det ble derfor vanskelige bergingsforhold. I Trøndelag var det bra vær første halvdel av september, men resten var nokså regnfull. Også NordNorge hadde mye regn i denne måneden. Stort sett kan en si at det var gunstig vær i våronna og i veksttida senere, men mindre bra innhøstingsvær. Det har vært noe mangel på arbeidshjelp, men ikke i den grad som tidligere. Enga overvintret godt, men i de distrikter som ble sterkest rammet av tørken sommeren 1947, var 1årsenga grissen og mye måtte pløyes om. Slåtten tok til tidligere enn vanlig. Det ble et meget godt høyår. For hele landet under ett ble høyavlingen satt til 105 pst. av middelsår. Eng på dyrket jord ga 106 og natureng 99 pst..særlig store avlinger ble det i Telemark, hvor eng på dyrket jord ga 117 pst. av middelsår, og i AustAgder og Rogaland. Bare i Vestfold lå prosenten under 100 (98). Naturenga slo best til i AustAgder og Rogaland. For hele landet er den totale høyavling beregnet til nærmere 3 mill. tonn. K or nhkr ene sto fint fra våren av. Utover i juli tok de mange steder til å bli i frodigste laget. Den rike nedbøren, dels i form av voldsomme regnskurer

71 499 Nr og haglbyer, førte etter hvert til atskillig legd.e. I Rogaland var det en del angrep av frittflue på havren. Været i skuronna var ikke bra. En del korn ble tatt hus uten å være tørt nok. Kornavlingene ble bra store, men kvaliteten ble mange steder mindre god. Vårhveten slo relativt best til med 107 pst. av middelsår for hele landet under ett. For havre og blandkorn ble avlingen satt til 106 pst. Høsthvete ga 104 pst., bygg 103, erter 102, høstrug 101 og vårrug 99 pst. av middelsår. Kornet slo best til på Østlandet. Den samlede kornavling er beregnet til vel tonn for hele landet. Pot et ene kom også fint i vekst fra våren av. I NordNorge ble de satt noe tilbake på grunn av tørke i juli. Fra Agder og Vestlandet ble det meldt om en del råte ved opptakinga. Over Østlandet, særlig i Østfold, har det vært en del virussykdom. For hele landet er potetavlingen satt til 105 pst. av middelsår. Totalavlingen er beregnet til tonn. Det er den største potetavling som hittil er notert her i landet. Relativt størst avling fikk VestAgder med 115 pst. av middelsår. Dårligst var det i Østfold med 93 pst. Rotvekstene var litt utsatt for kålflua i Nordland. Ellers gikk de bra fri insektangrep. Særlig siste del av august var litt kjølig for dem, og på Vestlandet og i Trøndelag fikk de til dels noe lite nedbør. Gjennomsnittsavlingen for hele landet for alle rotvekstene under ett, ble satt til 104 pst. av middelsår. Kålrot og fôrbete er satt til 104 pst. og fôrnepe til 100 pst. Fôrmargkål kom i 106 pst. Totalavlingen av rotvekster er beregnet til tonn. Avlingen ble relativt best i Østfold, men slo ellers godt til over hele Østlandet. Engfrøavlen ble liten. Ettervirkninger av tørken sommeren 1947 gjorde seg gjeldende. Dessuten gikk det mye fro tapt under det langvarige regnværet i modningstiden. Beitene kom fort i gang fra våren. Kulturbeitene slo godt til over hele landet, relativt best over Østlandet og Sørlandet. Fjellbeitene slo dårligere til. Været var for kjølig for dem. Bare ett fylke, Hedmark, nådde opp i middelsårsavl. Årsvekstens stilling i gjennomsnitt for hele landet ved utgangen av september måned, sammenliknet med utgangen av juni, juli og august, ser en av sammenstillingen på neste side. Middelsår = 100. Begrepet middelsår betegner den avlingsmengde en regner med å få i jamt gode år, når ikke noe uforutsett støter til. Hagebruk et hadde et godt år. Overvintringen gikk bra. Første del av veksttiden var i tørreste laget. En frostnatt sist i mai gjorde noe skade ph sentblomstrende frukttrær, jordbærblomster og enkelte grønnsakvekster. Lokale haglbyer gjorde skade på avlingen flere steder. Insekt og soppangrep har stort sett vært rimelige.

72 September August Juli Juni Hoy fra eng på dyrket jord Hoy fra natureng Vårhvete Høsthvete Vårrug Hostrug Bygg Havre Blandkorn Erter Poteter Fôrnepe Fôrbete Kålrot Fôrmargkål Kjernefrukten slo meget godt til, men sterk storm omkring 18. september, førte til meget nedfallsfrukt. Eplene slo særlig godt til i Vestfold og Rogaland. Bare i NordTrøndelag nådde de ikke opp i middelsår. Også pærene slo relativt best til i Vestfold. De ga ellers middelsårsavl eller mer i alle fylker, unntatt Hedmark og Opland. Steinfrukttrærne ga mer ujamne avlinger. Kirsebærene slo særlig godt til i Rogaland. Hordaland, Akershus og Vestfold fikk også mer enn middelsårsavl. De fleste fylker lå på 100 pst. Østfold og Sogn og Fjordane lå betydelig lavere, og i Trøndelag slo kirsebærene helt feil. Plommene ga micidelsårsavling eller mer på Østlandet, unntatt Østfold og Opland, og på Sørlandet. Vestlandet fikk atskillig under middelsår, og Trøndelag bare ca. halvdelen av middelsår. Plommene var til dels småfalne, og regnværet førte til atskillig sprekking. Hagebærene slo ikke særlig godt til. Bare i Hordaland ga solbær og rips mer enn middelsår. VestAgder fikk særlig liten avling. Stikkelsbær slo stort sett noe bedre til. Bringebærene ga middelså' rsavling i knapt halvdelen av fylkene. Resten lå lavere. Jordbærene slo godt til i SørTrøndelag, Buskerud og Troms. En del fylker fikk middelsårsavling, mens resten lå på 7090 pst. Kålvekstene slo meget godt til. Særlig store avlinger fikk Østlandet og Sørlandet. I de øvrige deler av landet ga de middelsårsavling eller vel så det. Gulrot ga også svært god avling. Også denne veksten ga relativt best avling på Østlandet og Sørlandet, bortsett fra Opland, hvor den ga 90 pst. I alle andre landsdeler oppnådde en middelsårsavl. Bare NordTrøndelag lå noe under. De andre frilandsgrønnsakene ga jamt over middelsårsavling. Best slo de til i distriktene omkring ytre Oslofjorden. De mer varmeelskende vekster ble en del hemmet av det kjølige været. Det sinket frilandstomatenes modning. Bonner og frilandsagurk var atskillig utsatt for sykdomsangr ep.

73 501 Nr Hosten i Norge På s. 498 er tatt itni en foreløpig oversikt over høstutbyttet i Det er der gjort rede for værforholdene i vekståret m. v. Etter den ordning av høststatistikken som trådte i kraft i 1925, bygger de endelige beregninger av høstutbyttets størrelse på innberetninger fra jordstyrene etter hvert som innhøstingen går fram. For høy skal oppgavene gis pr. 1. september, for poteter, rotvekster og grønnfôr pr. 1. november og for korn pr. 1. januar. Sammenliknet med de to foregående år var høstutbyttet av høy i 1948: Eng på dyrket j ord. Avl Avl Pst av Kvalitet pr. i middelsdekar tonn år (51) Avl Pr. dekar Natureng. Avl Pst. av middelsår tonn Seterløkker. Utslåtter. Kvalitet (51) (Høstutbyttet i pst. av middelsår gjelder utbyttet pr. dekar, og blir således ikke påvirket av endringer i arealet. Kvalitetsbetegnelsene er: 5 = særdeles god, 4 meget god, 3, middels god, 2 = mindre god og 1 = dårlig.) Samlet høyavling i 1948 ble tonn. Dette er en usedvanlig stor avling. Den er 1720 pst. større enn avlingen i årene , og ligger nær opp til rekordavlingen i Enga er i de senere år blitt gjødslet bedre enn før. Dette har sammen med gjennomgående gunstige vekstvilkår dette år gitt en avling pr. dekar som ligger høyere enn beregnet for noe år tidligere. Sammen med en bedre engkultur er kravet til et middelsårs avl hevet, og årets rekordavl pr. dekar er oppgitt til bare 0.6 pst. over middelsårsavl for eng på innmark i alt. I motsetning til fjoråret var avlingene i 1948 gode over det aller meste av landet. For eng på dyrket jord var arealet bare ubetydelig mindre enn forrige år, til tross for at en del av gjenlegget i 1947 ble pløyd opp p. g. a. tørkeskade. Avlingen på dyrket eng var i år noe over middelsårsavl i de aller fleste fylkene og med større krav til middelsåret enn det tidligere er regnet med. Over de distrikter som ble særlig skadd av tørken i 1947, har denne fått virkning på årets avl på forskjellig måte. Dels var gjenlegget i 1947 så mislykket at det ble pløyd opp, og en del gammel eng er blitt liggende et år lenger istedet. Dels har en latt gjenlegget ligge og fått tynn førsteårseng.

74 Av fylkene Østfold, Akershus og Vestfold, som hadde de dårligste avlingene forrige år, med 5060 pst. av middelsårsavl, har Akershus og Vestfold i år fått nær middelsårsavl, men Østfold ligger noe lavere med 89 pst. For resten av fylkene var avlingene svært jamne med 39 pst. over middelsårsavl, bortsett fra Møre og Romsdal, Nordland og Finnmark som alle hadde litt under middelsårsavl. Med unntak av Østfold, var avlingene også innen fylkene jamt gode, og det er bare unntaksvis herreder som ikke oppnådde minst 90 pst. av middelsårsavl. Av fylkene hadde Rogaland den største avl pr. dekar eng på dyrket jord, beregnet til 743 kg. Mens naturenga forrige år ga forholdsvis bedre avl i forhold til middelsår enn eng på dyrket jord, var forholdet omvendt i Ingen av fylkene har oppnådd full mid.delsårsavl, men også her blir det, i noe vekslende grad, stilt større krav til et middelsår enn tidligere, og for mange av fylkene og riket som helhet, ligger avlingen i kg pr dekar vel så høyt som forrige år. Da det er nedgang i arealet av natureng ble totalavlingen i tonn noe mindre enn forrige år. Seterløkker og utslåtter spiller en stadig mindre rolle for den totale høyavlingen. Arealene er i år gått ytterligere tilbake. Avlingene var dette året svært ujamne, og var i mange herreder betegnet som dårlig. For landet som helhet ligger allikevel avlingen i kg pr dekar for seterløkkene på høyde med fjorårets, men for utslåttene noe lavere. Kvaliteten av årets høyavling er gjennomgående middels til meget god, til tross for delvis ugunstig bergingsvær. Over Østlandet er dog kvaliteten ikke på høyde med fjorårets, som var uvanlig god. I NordNorge var det dårlig bergingsvær i slutten av onna, men Nordland fylke har allikevel en bedre gjennomsnittskvalitet i år enn i 1947, da mye ble helt ødelagt av regnet.

75 503 Nr.,1012.,..., Beregnet utbytte av høy i Eng på dyrket jord Natureng på innmark Avl pr. dekar Beregnet avl i alt Avl pr. dekar Beregnet. avl i alt Pst. av. Kvalitet middels 0 ar (51) Pst. av. Kvalitet middelsår (51) Kg. Tonn Kg. Tonn Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordan.e Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Rikets bygder Seterløkker. Utslåtten Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud.... Vestfold.... Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland.. Sogn og Fjordan e Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark.... Rikets bygder ] i

76 Hagebrukets avkasting i Beregning av hagebrukets avkasting ble første gang foretatt for året Siden er det hvert år gjort tilsvarende beregninger. En bygger som tidligere på oppgaver fra fylkesgartnerne m. fl., som også gir skjønnsmessige oppgaver over endringene i areal m. v. For kål og gulrot er arealene fra tellingen i 1948 brukt. Avlingsoppgavene skal for alle vekstslag gjelde en vare som en kan regne som godt nyttbar i husholdningen, eller som ved salg kan bli regnet som god torgvare. Under «kål» er det regnet med de forskjellige slag i det forhold de blir dyrket i distriktet. Av tomater regner en med det som når modning, eventuelt ved «ettermodning», og den i regelen lille del av de grønne, som skjønnsmessig blir brukt til sylting. For grønnsakvekstene gjelder avlingsberegningen bare de arealer som er spesifisert for de enkelte vekster. Etter tellingen i 1939 er dette ca. 60 pst. av hele grønnsakarealet, mens 40 pst. av grønnsakarealet er i småhager som kjøkkenhage hvor en ikke har noen spesifikasjon på vekstslag. For frukt og bær er derimot beregningen fullstendig. Hele avlen av kålrot blir i statistikken regnet med under jordbruksvekstene. En har ikke materiale til å avgjøre hvor mye av den det er som blir brukt til mat. I alminnelighet går det meste til fôr. Tabellen på neste side viser den beregnede avling i 1948 for hele landet under ett. Arets f rukt a vling ble i alt vel tonn mot tonn i Av de år en har oppgave for, hadde 1939 den største fruktavling med tonn, 1945 den minste med tonn. Kjernefrukten slo særlig godt til i 1948, men sterk storm omkring 18. september førte til meget nedfallsfrukt. Steinfrukttrærne ga mer ujamne avlinger. Utbyttet av sommer og høstepler er beregnet til tonn 123 pst. av middelsår mot tonn i Sommereplene ga over middelsårs avling i alle fylkene, med unntak av NordTrøndelag. Best var utbyttet i Vestfold, 50 pst. over middelsår. For vinterepler er avlingen beregnet til tonn 119 pst. av middelsår mot tonn i Også her står Vestfold høyest, med 40 pst. over middelsår. Bare NordTrøndelag og Opland har under middelsår. Pæreavlingen er beregnet til tonn 119 pst. av middelsår mot tonn i 1947, som var et dårlig pæreår. Vestfold fikk den relativt beste avling også av pærer, 50 pst. over middelsår, dernest Østfold og Buskerud, 40 pst. over middelsår. Bare Hedmark og Opland fikk under middelsårs 'mereavling, men i disse to fylkene dyrkes det lite pærer. Plommeavlingen er beregnet til tonn 102 pst. av middelsår

77 505 Nr Tall eller areal pst av 1939 Tallet på trær og busker, areal i dek. kvm Middelsårsavl pr. enhet kg Beregnet samlet middelsårsavling tonn Avl i 1948 i pst. av middels Arsavlingl Beregnet samlet avl I 1948 tonn I 1947 tonn Trær Pr. tre Epler, sommer og host vinter Pærer Plommer Kirsebær og moreller Busker Pr. busk Rips Solbær Stikkelsbær Dekar Pr. dekar Jordbær Bringebær KAI Gulrot Bonner Hageerter Purre Selleri Persille Rabarbra Agurker på friland Tomater >>» Kvm. Pr. kvm. Agurker under glass Tomater»» Gjelder avlen pr. avlingsenhet (tre, busk, dekar). mot tonn i Plommene slo best til i Vestfold, Buskerud og Akershus, mens Vestlandet og Trøndelag fikk atskillig under middelsårs plommeavling. Avlingen av kirsebær og moreller er beregnet til tonn 99 pst. av middelsår mot tonn i Kirsebærene slo best til i Rogaland og Hordaland, mens de slo helt feil i Trøndelag. Bær a vlingene er mer årsikre, de fleste årene har den samlede bæravling vært mellom 18 og tonn. For 1948 er bæravlingen beregnet til henved tonn mot vel tonn i Av bæravlingen i 1948 var tonn rips, tonn solbær, tonn stikkelsbær, tonn jordbeer, og tonn bringebær. Gr øns ak a v1ingen i 1948 er beregnet til tonn mot tonn i Økingen skyldes dels arealøking, dels at særlig de to viktigste grønnsakslagene kål og gulrot ga svært god avling. Kålavlingen er beregnet til over tonn i 1948 mot vel tonn i 1947, gulrotavlingen til tonn i 1948 mot tonn i Også de andre frilandsgrønnsakene ga stort

78 sett over middelsårs avling. DArligst ble resultatet for frilandstomatene, som fikk for lite sol og varme. Tabellen nedenfor viser den beregnede avling i tonn i hvert av årene for frukt, bær og grønnsaker. Frukt Bær Grønnsaker Tabellene på s viser hvordan avlen av de forskjellige hagevekster fordeler seg fylkesvis, og hvordan utbyttet i de enkelte fylkene står i forhold til middelsåret.

79 507 Nr Høstutbyttet i hagebruket Fylkene Beregnet Prosent Beregnet Prosent Beregnet Prosent Beregnet Prosent samlet avl av samlet avl av samlet avl av samlet avl av i 1948 middels i 1948 middels i 1948 middels 1948 middelstonn år tonn år tonn år tonn år Epler. Sommer og høst. I Vinter. Pærer. Plommer Østfold Akershus m. Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland m. Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland ] Riket Østfold Akershus m. Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland m. Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal..... SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Østfold Akershus m. Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland m. Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Kirsebær. og moreller Jordbær Rips Bringebær Solbær Kål Stikkelsbær Riket I I Gulrot Riket I I J I I

80 Fylkene Høstutbyttet i hagebruket (Forts.) Beregnet Prosent samlet avl av i 1948 middelstonn år Bonner. Østfold Akershus m. Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland m. Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Beregnet samlet avl i 1948 tonn Prosent av middelsår Hageerter Beregnet samlet avl i 1948 tonn Prosent av middelsår Purre Beregnet samlet avl i 1948 tonn Selle p Prosent av middelsår Riketi I Agurker Persille. Rabarbra. Tomater på friland. på friland Østfold Akershus m. Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland m. Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark ^ Riket Beregnet samlet avl Beregnet samlet avl i 1948, tonn Prosent av middelsår i 1948, tonn Prosent av middelsår Agurker under glass. Tomater under glass Østfold Akershus m. Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland m. Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Riketi I ^

81 509 Nr Kjøttkontrollen. Tallet på kontrollerte slakt ved alle landets kjøttkontrollstasjoner var: Måned Storfe.I Hest. 1 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tilsammen Januar Februar.. Mars April..... Mai Juni Juli August September. Oktober November.. Desember Tilsammen. Svin Sau Spekalv. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tilsammen... I Gjokalv

82 Meieridriften i augustoktober August 1948.' I forhold til august. 2 Kg Innveid mjølkemengde Tilbakelevert skummet mjølk » myse Produksjon og lager av smør, ost og mysost: Smør Sveitserost Edamerost. Gaudaost.. Nøkkelost.. Normannaost Pultost Kjernemjølksost Gammalost Andre ostesorter Reveost helfeit halvfeit kvartfeit mager helfeit halvfeit kvartfeit mager helfeit halvfeit kvartfeit mager Sum hvit ost. Kasein Geitmysost J t ekte blandet Fløtemysost{ helfeit halvfeit Mysost Prim I for salg» oppkoking Sum brun ost... I alt Produksjon : kg pst I forhold til august pst. 66 Av oste. prod. pst. I alt kg På lager' I forhold til august pst. 94 pst _ _ _ J j Finnmark ikke med. Beregnet for alle meierier og ysterier som gir oppgave. 2 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 276 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.)

83 511 Nr September 1948' I forhold til september 2 Kg Innveid mjølkemengde Tilbakelevert skummet mjølk myse Produksjon og lager av smør, ost og mysost: Smør Sveitserost helfeit halvfeit Edamerost. kvartfeit mager helfeit halvfeit Gaudaost.. kvartfeit mager helfeit Nøkkelost /. halvfeit kvartfeit Normannaost Pultost Kjernemjølksost Gammalost Andre ostesorter Reveost Kasein mager Sum hvit ost ekte Geitmysost blandet Fløtemysost Mysost Prim J helfeit halvfeit for salg Sum brun ost oppkoking.... I alt kg Produksjon: I forhold til sept pst pst. 59 Av osteprod. pst. På lager: 8 I forhold til sept 2 I alt kg pst. 61 pst _ J f i Finnmark ikke med. 2 Beregnet for alle meierier og ysterier som gir oppgave. 3 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 281 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.)

84 Oktober Kg 1. Innveid mjølkemengde Tilbakelevert skummet mjølk myse Produksjon og lager av smør, ost og mysost: Smør Sveitserost helfeit Edamerost halvfeit kvartfeit mager helfeit Gaudaost I halvfeit 1 kvartfeit mager t. helfeit I halvfeit Nøkkelost..1 kvartfeit Normannaost Pultost Kjernemjølksost Gammalost Andre ostesorter Reveost Kasein Geitmysost Fløtemysost mager Sum hvit ost Mysost Prim ekte blandet helfeit halvfeit for salg t» oppkoking Sum brun ost I alt kg Produksjon: I forhold til oktober' pst f pst Av osteprod. pst. 144 J I forhold til oktober I alt kg På lager:' I forhold til oktober' pst pst f Finnmark ikke med. 2 Beregnet for alle meierier og ysterier som gir oppgave. 3 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 285 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.)

85 513 Nr Malmproduksjonen. Jernmalm og titanjernstein Molybdénglans Koppermalm og konsentrat Sinkog Rutiltrat konsen Svovelkis blyerts Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 1946: tonn tonn tonn tonn tonn tonn Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 1947: ' Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober 1948: Dette tallet stemmer ikke med summen av månedstallene da 2 bedrifter på grunn av produksjonsforholdene ikke har kunnet gi månedsoppgaver.

86 Metallproduksjonen. Andre ferrolegeringer' Ferrosilisium2 beregnet 45% basis 5 Kopper Nikkel Rujern Sink Svovel tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn : Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember : Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember ' ,847 1' : Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober lt Månedsoppgaver er ikke innhentet for Omfatter også Simetall. 3 Ferrosilisium er ikke omregnet til basis 45 % i Dette tallet stemmer ikke med summen av månedstallene da en bedrift ikke har kunnet gi månedsoppgaver. Produkter til videre foredling i samme bedrift er fra og med 1947 ikke medregnet.

87 515 Nr Arbeidskonflikter Den årlige statistikk over tariffavtaler og arbeidskonflikter som har vært utarbeidd siden 1922 er etter krigen ikke kommet i gang igjen. Materialet til tariffstatistikken er imidlertid nå lagt slik til rette at en håper `A kunne få den i gang fra neste år. Over arbeidskonflikter foreligger det nå materiale til en oversikt for årene Da arbeidskonflikter i ordinære former sjelden forekommer under de nå gjeldende bestemmelser, er det vanskeligere å få sikre opplysninger om konfliktene enn i årene før krigen. En kan derfor ikke gå ut fra at den statistikk som her legges fram er helt fullstendig. Materialet til konfliktstatistikken er skaffet tilveie ved at Byrået ved å gå gjennom en rekke dagsaviser fra flere kanter av landet, har konstatert tilfellene av arbeidsstans. Deretter har en henvendt seg til de fagforbund hvor konfliktene er forekommet for å få opplysninger om konfliktenes omfang og varighet. En del av tilfellene er da falt bort da de bare var tilløp til stans eller helt kortvarige demonstrasjoner. For å få opplysningene om konfliktene korrigert og supplert har en også henvendt seg direkte til Norsk Arbeidsgiverforening og Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon. For de to første år skriver opplysningene seg vesentlig fra Landsorganisasjonen. Selv om opplysningene om konfliktene i årene etter krigen ikke er fullstendige en har ikke kunnet få rede på alle konfliktstilfelle og for enkelte konflikter er opplysningene noe usikre så skulle det materiale en har være tilstrekkelig til en jamføring med den statistikk en har for årene før krigen. Tallet av konflikter, arbeidere i konflikt og tapte arbeidsdager var i årene omtrent følgende: Tabell 1. Konflikter Arbeidere Tapte arbeidsdager Foruten disse har det vært noen ubetydelige småkonflikter. De tilsvarende tall i siste 10Ar før krigen var: Tab ell 2. Ar Konflikter Arbeidere Tapte arbeidsdager ca

88 Tallet av tapte arbeidsdager på grunn av konflikt har således vært ubetydelig i årene jamført med årene før krigen. har ikke opplysninger så en kan fordele konfliktene i de 2 første år etter den tid i året de begynte, men i 1947 var fordelingen følgende: Tabell Konflikter Arbeidere Tapte arbeidsdager 1. kvartal 2.» 3.» 4.» I alle tre år viser konfliktene folgende fordeling etter varighet og omfang: Tabell 4. Varighet Konflikter Arbeidere Arbeidere Konflikter Konflikter Arbeidere Inntil 7 dager 830» 3190» Tabell KonlArbeidere flikter Arbeidere Konflikter Konflikter Arbeidere Under 10 arbeidere Over En dobbelttelling av arbeiderne da der ved Oslo Sporveier var 2 1dagskonflikter med kort mellomrom Ar I alt konflikter Under Tabell 6. Konfliktenes tall av tapte arbeidsdager og over 1 2 1

89 517 Nr Tabell 4 viser at konfliktene i disse år har vært meget kortvarige, en stor del særlig i 1947 varte under 1 uke, og bare et fåtall varte over 1 måned. Når det gjelder arbeidertallet er det storre spredning, men bare i noen få tilfelle omfattet konfliktene over 500 arbeidere. Fordelingen etter det felles mål for konfliktenes omfang og varighet, de tapte arbeidsdager opplysningene på dette punkt er antakelig mindre pålitelige enn i tidligere år viser at i disse år førte 3, 5 og 1 konflikt henholdsvis til tap av dager og mer; 1, 2 og 1 til tap av dager og mer. En skal her gjengi et utdrag av det som er skrevet om arbeidskonfliktene i disse år i Statistisk Økonomisk Oversikt over året 1946 (side 32) og 1947 (side 42). I 1945 oppsto en rekke spontane arbeidsnedleggelser, framkalt ved at arbeiderne ikke var tilfreds med utrensningen av unasjonale elementer i bedriften. De varte som regel bare 23 dager. Den lengste var konflikten ved Thunes Mek. Verksted som varte nesten en måned. Der oppsto også en del lønnstvister hvor særlig spørsmålet om tilbakebetalingen av 12ørestillegget som falt bort i juni 1940, var i forgrunnen. Den lengste av disse var konflikten ved Borregård som varte ca. 4 uker fra slutten av august.' I 1946 oppsto en rekke konflikter i forbindelse med tariffrevisjonene. Streikene ved teglverkene var av de mest framtredende. I juli gikk de kvinnelige arbeidere ved Oslobryggeriene til ca. 3 ukers streik som protest mot Lønnsnemndas kjennelse som ikke ga kvinnene noe lønnstillegg. I oktober var det streik ca. 3 uker blant rørleggerne i Oslo og omegn. Konflikten ved Askim Gummivarefabrikk skyldtes en tvist om organisasjonsspørsmål. 2 Av konflikter i 1947 er i oversikten nevnt transportstreiken (streiken ved bensinstasjonene) i januar februar. Den varte bare ca. 1 uke, men omfattet sjåførene og lagerarbeiderne ved oljeselskapene, verkstedsarbeiderne o. fl. ved bensinekspedisjonene og arbeiderne ved tankanlegg i Oslofjorden. Videre er nevnt konfliktene ved Sarpsborg Mek. Verksted, ved Oslo Sporveier (2 1dagsstanser) og ved Oslo Østbanestasjon blant skiftpersonalet (kortvarig) 3. Fordelingen av konfliktene etter ervervsgrupper viser i disse arene folgende tall: Foruten de nevnte var i 1945 konflikten ved Framnes Mek. Verksted av stort omfang, om enn ikke av så lang varighet. 2 Også konflikten hos lastebileierne skyldtes tvist om organisasjonsspørsmål. Den er imidlertid ikke kommet med i statistikken da en ikke har tilstrekkelige opplysninger om den. Foruten de nevnte konflikter i 1946 var følgende av stor betydning: Konflikten ved Kleberstensfabrikkene i Gudbrandsdalen (varte 6 uker), ved Greåker Cellulosefabrikk og ved Bilverkstedene i Bergen (den siste varte 9 uker, sluttet først i 1947). 3 Andre konflikter av storre omfang i 1947 var havnearbeiderkonfliktene i Oslo i januar og i Bergen i januar og i mai.

90 Tabéll Ervervsgrupper Konfl. Arb. Tapte arb. dager Konfl. Tapte Arb. arb. dager Tapte Konfl. Arb. arb. dager Jord og steinindustri Jern og metallindustri Kjemisk industri Treindustri Papirindustri Lær og gummivareindustri Tekstilindustri Bekledningsindustri. Nærings og nytelsesmiḍ delindustri Polygrafisk industri. Bygg og anlegg Transport Sjøfart Handel Hotell og restaurantvirksomhet Forskjellige bedrifter _ ; I alt

91 519 Nr Formuen og inntekten i Foreløpige oppgaver. For tidligst mulig å kunne gi en oversikt over likningsansettelsene til den kommunale skattelikning for (inntektsåret 1947) har Byrået, i likhet med tidligere år, bedt likningsmyndighetene om oppgave over formue og antatt inntekt så snart likningsansettelsene var summert. Av landets 750 skattedistrikter var pr. 15. september oppgave kommet inn fra 661. Disse representerte ca. 86 prosent av den samlede formue og 84 prosent av den samlede inntekt. På grunnlag av disse oppgaver og de tilsvarende tall for foregående år har Byrået beregnet den samlede formue og inntekt etter skattelikningen for 1947 som danner grunnlag for utskrivingen av skatt på formue og inntekt i budsjettåret De innsendte oppgaver er betegnet som f or eløpige. Ved tilsvarende beregninger for tidligere år har det i alminnelighet vist seg at oppgavene har vært så, nøyaktige og beregningsgrunnlaget så stort at resultatet ikke har ligget langt fra det endelige oppgjør som blir foretatt på grunnlag av de offisielle innberetninger om skattelikningen. I alminnelighet ligger dog de foreløpige opp gaver litt lavere enn de endelige. Bankinnskudd og renter av disse skal ikke tas med i den kommunale skattelikning. På de utsendte skjemaer har en imidlertid bedt om å få oppgitt størrelsen av bankinnskudd og renter av disse. Men besvarelsen av disse spørsmål var så mangelfull at en har måttet se helt bort fra dem. Likeledes har en også, i år av samme grunn måttet se bort fra rederiselskapenes formue og inntekt. Under henvisning til de forbehold som her er tatt viser en til tabellen. Det framgår av den at den ant at t e f or mue for hele riket utgjorde mill. kr. mot mill. kr. året før. Det var med andre ord en stigning på 112 mill. kr. eller 1.1 pst. Størst var oppgangen i bygdene i Telemark, nemlig 12.9 pst. Den ant at t e innt ekt steg for hele riket fra mill. kr. til mill. kr., dvs. med 859 mill. kr. eller 15.8 pst. Oppgangen var relativt litt større i bygdene enn i byene, nemlig henholdsvis 16.2 og 15.5 pst. I landdistriktene var oppgangen størst i NordTrøndelag, Møre og Romsdal og Telemark, nemlig henholdsvis 22.3, 21.9 og 20.0 pst. Ellers var det som det framgår av tabellen, stigning i alle fylker.

92 Formue 1947 Sti gv nin I 1946.'.. Fall Antatt inntekt Stigning + Fall Mill. Mill. Mill. Pst. Mill. Mill. Mill. Pst. kr. kr, kr. kr. kr. kr. Bygdene fylkesvis: Østfold ± 17.9 ± Akershus i Hedmark Opland : 3.9 : Buskerud Vestfold ± : Telemark AustAgder VestAgder : Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane : More og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland I Troms Finnmark Bygder i alt Byer i alt , Herav Oslo Riket For å få sammenliknbare tall med 1947 har en regnet Aker med blant byene.

93 521 Nr Kommunale arbeideres lønninger i august I likhet med tidligere år har en også i august 1948 fra 22 bykommuner og 3 større landkommuner samlet inn oppgaver over de kommunale arbeideres lønninger. En gir i nedenstående tabell et utdrag av disse lønninger. Kommuner Timelønninger for kommunale arbeidere i august 1948 Fag Alm. arb. arb. Gaterenhold Alm. arb. Vann og kloakkvesen Bruleggingsarbeid Fagarb. Fagarb. Alm. arb. Elektrisitetsvesen Montører Bykommuner: Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Oslo Bergen I Trondheim I Stavanger Drammen Halden Sarpsborg Fredrikstad Hamar Kongsberg ' Tønsberg Larv* I Skien Notodden Arendal Kristiansand Haugesund Ålesund Kristiansund Bodo Tromsø Hammerfest Landkommuner : Lillestrøm ,38 4 (veivesen) Elverum 2.21 Tinn 2.54 (Stein jordog fjellarb.) i Hertil 3 alderst. å 5 øre etter 2, 4 og 6 år. 2 Hertil alderst. etter 3 års tjeneste. 3 Hertil 3 alderst. à 5 ore etter 3, 6 og 9 år og fagarb. et tillegg på 1020 øre. 4 Hertil alderst. på 10 ore etter 10 år. ^ Lønningene i år gjelder august måned, således som en hadde i tidligere år. I en del byer har de i år fått det 10 øres tillegg som ble bestemt i april d. å., og for et par byers vekommende opplyses det at det pagår forhandlinger om lønnen. Aker som tidligere hørte inn under landkommunene har nå etter sammenslutningen med Oslo samme lønn som denne.

94 Månedslønninger for hushjelp i oktober Lønningsoppgavene for hushjelp med kost og losji er som i tidligere år bygd på utskrifter av de nye meldingene til trygdekassene i 18 byer i oktober måned. Det er regnet ut særskilte gjennomsnittstall for de 5 største byer. Gjennomsnittstallet for alle 18 byer under ett er veid etter byenes folkemengde. I de mindre byer er det så få meldinger at en beregning av gjennomsnittstall blir misvisende. En har i tabellen satt opp månedslønningene i de 5 største byer og gjennomsnittslønningene for 18 byer for 3 forskjellige aldersgrupper. For gjennomsnittslønningene er også føyd til relative tall i forhold 1938 = 100. Byer Aldersgrupper Månedslønninger for hushjelp med kost og losji, oktober Absolutte tall, kr I 1939 I 1940 I 1941 I 1943 I 1945 I 1946 I 1947 I 1948 {1719 år Oslo 2024» 2554 )) » Bergen )32024» )> {1719» Trondheim » 2554» (1719» Stavanger I 2024» [ >») 1 Drammen i » 2554» 1719» C4j.snitt for » byer 2554» Relative tall i forhold til år Gj.snitt for » byer 2554» Når en har brukt meldingene i oktober måned, så er det fra først av på grunn av flyttedagen. Da denne holdt opp A, spille noen rolle, fortsatte en å bruke denne måned fordi en regnet med temmelig stor tilgang av hushjelp til byene etter at sommersesongen på hotellene var slutt og den travleste tiden på landet var over. I de senere år er imidlertid verdien av denne statistikk blitt svært svekket fordi det har vært så liten tilgang til byene av hushjelp og i det hele så få nyansatte. Dessuten er det nå mer alminnelig med daghjelp, så formidlingen av fast hushjelp også av den grunn er gått sterkt ned. Tallet av meldinger Svært få oppgaver.

95 523 Nr til trygdekassene i oktober måned har derfor vært svært lavt i disse årene. En har lagt sammen tallene av meldinger til trygdekassene i de 5 største byer for alle 3 aldersgrupper og de viser følgende bevegelse: Gjennomsnittstallene for disse årene kan derfor bare gi et ufullstendig bilde av bevegelsen, selv om tallene i de siste år er høyere enn i krigsårene. Tallene i oktober 1948 for 18 byer viser forsatt stigning for alle 3 grupper. Hushjelplønningene er altså etter disse oppgaver steget til omkring det 3dobbelte av hva de var før krigen. Blant de største byer var lønningene steget mest i Oslo, minst i Trondheim. Lønnen for yngste gruppe er steget mest. Ser en på alle 18 byer lå lønningene høsten 1948 gjennomgående høyest i Oslo, Bergen og Stavanger og lavest i Haugesund, Ålesund, Kristiansund og Narvik. Til sammenlikning skal en etter Byråets statistikk over lønninger i jordbruket sette opp årslønninger for tjenestejenter på arbeidsgiverens kost i årene til Årslønn Indekskr. tall 1938/ / / / / / / / / / Disse lønninger er altså steget 15 pst. fra året før og til atskillig over det 3 dobbelte av hva de var i 1938/39.

96 Engrosprisindeksen for september, oktober og november Engrosprisindeksen som for august 1948 var steg i september til i oktober til og i november til Fra august til september gikk gruppen fôrstoffer og gjødning opp 1.4 pst., fra til 146.7, kjemiske og tekniske varer 1.0 pst., fra til og jern og metaller og jern og metallvarer 0.5 pst., fra til Gruppen vegetabilske næringsmidler gikk ned 0.2 pst., fra til Fra september til oktober gikk gruppen stein, leirvarer o. 1. opp 0.7 pst., fra til 181.7, fôrstoffer og gjødning og brensel og oljer 0.3 pst., henholdsvis fra til og fra til og jern og metaller og jern og metallvarer 0.1 pst., fra til Tekstilvarer gikk ned 0.1 pst., fra til Fra oktober til november steg gruppen jern og metaller og jern og metallvarer med 1.3 pst., tremasse, cellulose og papir med 0.3 pst., stein og leirvarer o.l. med 0.2 pst., animalske næringsmidler med 0.1 pst. og tekstilvaret med 0.1 poeng. Gruppen vegetabilske næringsmidler gikk ned 1.3 pst. Industrivarer under ett som i august var gikk i september opp til 195.9, i oktober til og i november til Stigningen i alt fra august til og med november utgjorde 0.3 pst. Det er råvarer og halvfabrikata som er gått opp, fra i august til i november eller med i alt 0.6 pst. Helfabrikata holdt seg uforandret fra august til september med indekstall I oktober gikk tallet opp til 161.1, men gikk sh ned igjen i november til Jordbruksvarer under ett har holdt seg uforandret i hele tidsrommet augustnovember med indekstallet

97 525 Nr Statistisk Sentralbyrås engrosprisindeks 1938= 100. Gjennomsnitt Juli Aug. Sept. Okt. Nov. A.nimalske næringsmidler Vegetabilske næringsmidler Vegetabilske nytelsesmidler Fôrstoffer og gjødning Brensel og oljer Jern og metaller og jernog metallvarer Stein, leirvarer o Trevarer Tremasse, cellulose og papir Tekstilvarer Huder, lær og skotøy Gummiprodukter Kjemiske og tekniske varer Generalindeks Jordbruksvarer: Animalske Vegetabilske I alt Fôrstoffer og gjødning Kolonialvarer Industrivarer: Ithivarer og halvfabrikata Helfabrikata I alt

98 Leveomkostningene for september og oktober Indekstallet for de samlede leveomkostninger som for august var gikk i september ned til og i oktober til Fallet skyldtes for den alt overveiende del sesongnedgang i prisene på poteter og grønnsaker. Indekstallet for matvarer gikk ned 1.4 pst. fra august til september, fra til Gruppen poteter, grønnsaker, mjøl, gryn o.l. falt 9.6 pst., fra til og kolonialvarer 0.2 poeng fra til Gruppen fisk og fiskeboller steg 0.1 pst., fra til De andre matvareguppene var uforandret. Indekstallet for brensel gikk opp 6.6 pst., fra til på grunn av at forbruket delvis ble lagt om til koks og kull igjen. Indekstallet for bekledning gikk opp 0.2 poeng, fra til og posten «Andre utgifter» 0.1 poeng, fra til Fra september til oktober gikk matvareindeksen ned 0.4 pst., fra til Gruppen poteter, grønnsaker, mjøl, gryn o.l. falt 3 pst., fra til og kolonialvarer 0.2 pst, fra til Gruppen fisk og fiskeboller steg 0.2 pst., fra til De andre matvaregruppene var uforandret. Brenselsutgiftene gikk i samme tidsrommet opp 0.1 pst., fra til Indekstallet for bekledning steg 0.1 poeng, fra til og posten «Andre utgifter» 0.2 poeng, fra til De andre gruppene var uforandret.

99 Tabell 1. Beregnede drlige leveomkostninger for en arbeiderfamilie pc! vel 4 personer (4.46) med et utgiftsbudsjett pet ca kr. i Varesort Gjennomsnitt Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Indekstall Mai I Juni Juli Aug. Sept. Okt. Kr. Kr. I. Matvarer: Kjøtt og kjøttvarer Flesk Fisk og fiskeboller Mj ølk, smør, ost og egg Poteter, grønsaker mjøl, gryn o Brød Kolonialvarer Matvarer ellers Matvarer i alt Kr Kr Kr Kr Kr II. Drikkevarer og tobakk III. Lys og brensel: 1. Kull, lc )11s, ved og petroleum' Gass og elektrisitet IV Bekledning V Husleie Ja VI. Andre utgifter b Hovedsum a b a. Med fagforeningskontingent. b. Uten fagforeningskontingent Fra og med oktober 1940 til og med august 1948 er kull og koks erst. med ved. Fra sept er forbr. delvis lagt om til kull og koks igjen. 2 Med samme utg. til vin og brennevin som i oktober 1946: #»»s» #»» : » # #»»»»» : )2.»b # #» * :

100 Tabell 2. Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Mengdeenhet Gjen. nomsnitt 1938 April 1948 Mai 1948 Juni 1948 Juli 1948 Aug Sept Okt Stigning Ira 1938 til okt A. Matvarer og drikkevarer. Ore Oksekjøtt, ferskt, mellomstek Kg 269» høyrygg.. 233» bibringe Kalvekjøtt, ferskt, gjøkalv, stek 283»» bryst 242» spekalv, forpart 176»» bakpart 192 Sauekjøtt, ferskt, stek 242» forpart 221» bog Kjøttdeig, alminnelig 241 K arbonadedeig 307 Middagspølser, ferske 209 røykte 189 Skinkestek 247 Flesk, ferskt, norsk, sideflesk. 220 saltet,»» 229 Ore IOre Ore Ore Ore Ore i ' 310' 3JØ: h , Ore i Pst Torsk, nyslaktet 78 sløyd, uten hode 56 saltet 64 Hyse (kolje), fersk, nyslaktet. 65 :» røykt 90 Sei, nyslaktet 55 sløyd, uten hode 50 Kveite, stor, oppskåret 235 Makrell, fersk (ikke småmakrell) 88 Sild, fersk (ikke småsild) 57 Spekesild, norsk, "h, stk. pr. kg 87 Klippfisk, Møre 100 Sørlandet Uer, saltet 63 Fiskeboller, prima 9/10 i boks Mjølk, nysilt, i løst mål Liter * på flasker skummet Kondensert mjølk, usukret.. %boks Smør, ti:eierismor fjellsmor Margarin, høyeste prisklasse.. billigste» Ost, norsk sveitser, imit. gauda H30 geitmysost B. G. 28 nøkkelost H 30 kumysost pultost i Stek med knoke. 2 Bryst. Kg

101 529 Nr Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Mengdeenhet Gjennomsnitt 1938 April 1948 Mai 1948.Tuni 1948 Juli 1948 Aug Sept Okt Stigning fra 1938 til okt Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Pst. Egg, norske, friske Kg Hvetemjøl, finsiktet Rugmjøl, finsiktet Byggmjøl, norsk Havremjøl, norsk, finsiktet. Potetmjøl, superior ell. likn... Alm. husholdningsbrød (rug) Hveteloff, lys Kneipbrød Grov brød Havregryn, norske, pressede Byggryn, hele, norsk formaling Risengryn, prima Makaroni pr. pk. à 1/4 kg... 1/4 kg Poteter 3 kg Hodekål Kg Gulrøtter Bonner, brune Erter, gule Plommer, tørkede Rosiner Tørkede epler Kaffe Kaffeerstatning Farin Raffinade Sjokolade, alm. norsk, koke.. Kakao, norsk Te Sirup Salt, kjøkkensalt Landsol (detaljpris i alm. utsalg) 2 fl. Pilsnerøl Selters» B. Lys og brensel. Petroleum, Water white 5liter Kull, husholdnings 100 kg Koks nr » 3 Granved, hel, 60 cm lang. Mf hogd Bjørkeved, hel, CO cm lang. grovhogd ±

102 Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer Varesort Mengdeenhet Gjennomsnitt 1938 April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt Stim fr 19: ti ok 194 C. Bekledningsartikler og skotoy. Blått kamgarn, norsk, vekt ca. 550 gr Helullent ensfarget kjoletøy, 90 cm bredt, vekt ca. 110 gr Cellull kjoletøyer (Vistra), trykt, 70 cm, vekt 85 gr Cellull kjoletøyer (Vistra), ensfarget, 70 cm. vekt 110 gr Helullent norsk kåpetøy, monstret, 140 cm bredt, vekt ca. 600 gr Bleikt lerret norsk, ca. 140 cm bredt, vekt ca. 240 gr Ubleikt lerret, norsk, ca. 140 cm bredt, vekt ca. 240 gr Blåtøy, norsk monstret, vaskekte, ca. 65 cm bredt, vekt ca. 100 gr Stout 70 cm bredt, vekt ca. 100 gr. Håndkledreil, norsk hellin, 55 cm bredt, vekt ca. 180 gr Dobbelt ullteppe, alm. mellomkvalitet, mønstret, vekt ca. 2.4 kg Ullgarn, 4 traders (alm. strømpegarn) Dress (konfeksjon) av kamgarn ca. 500 gr.s vare, utstyr B Dress (konfeksjon) av norsk slitestoff, utstyr C Vinterfrakk (konfeksjon), dobbeltspent, utstyr C Herreregnfrakk av helullent stoff (med bomullsfôr) Herrevindjakke (av norsk vindtøy) Overall, dobbelt søra, norsk xxx Arbeidsskjorte (blåskjorte) Mansjettskjorte, kulørt, med 2 snipper Herretrøye, trikotasje av ull Herrebenkleer, Herretroye, makko Herrebenklær,» Dametrøyer, trikotasje av makko, str. 44, uten erme Damebenklær, trikotasje av makko, str. 44 Danaebenklær av kunstsilketrikot, middels kvalitet, uten pynt, norsk, nr. 44 Underkjole av kunstsilketrikot, middels kvalitet, uten pynt, norsk, nr Damestrømper av kunstsilke, middels kvalitet, norsk, nr. 9V2 Damestrømper av ull, fasongstrikt, middels kvalitet, norsk, nr. 9 1/2 Ullstrømper, lange, maskinstrikte, norske, av 4traders garn Herresokker av ull, norske Alm. blot herrehatt (hårhatt) Ore M z. 184 Stk Kg Ore Ore Ore Ore Ore Stk » Par 640 Stk. 383 Par 382 Stk. 210 Par Stk. 716 Par Stk Ore Ore i Ps : , 19: 11f 84, 15E ( 15( E E 8E

103 531 Nr Tabell 2 (fort8.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Mengdeenhet Gjennomsnitt 1938 April 1948 Mai 1948 Juni 1948 Juli 1948 Aug. Sept Okt Stigfling fra 1938 til okt ettlgerstovler, plugget sko, svarte, alm. snøre, herre nr. 42 dame 39 Lisko, gra, nr. 32 zalosjer, alm. svarte norske.. calosjer» ding og flikking av: herresko...»» damesko... Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Pst. Par » E D. Diverse. livan, prima kvalitet, enkelt» dobbelt ng med kjedebunn, norsk fabribuede fotstykker, ca. 80 cm bred.90 cm lang spisestuemøblement i eik (buffet, eto yskap, bord og 6 stoler)... røykebord, polert, rundt ell. firk, stol, umalt, uten arm enbord, umalt, 90 cm X 60 cm, skuff ert oppvaskbalje, 46 cm lang aluminium kasseroller med ører 4002, 28 cm, 8 1 aluminium kaffekjele nr. 418, ma, aisert bøtte, 12toms niumspann nr. 21, 16 cm, 3 1_ vd. gryte, 28 cm i diameter. jernpanne (stekepanne), 230 nam nisert koksboks nr. 7 Ildningsvekt, 10 kg, nr niver, med rustfritt blad og,t celluloid skaft kjeer, rustfritt stål sølvplett 20 gr.... glatte. hvite steintøytallerkener, ), ca. 23 cm i diameter glatte, hvite steintøykopper ølglass uten stett skiner, Empire 202 raskebrett nr. 3 Austad nr. 12, med skaft Ler, husholdnings, alm. størrelse iske lamper, 25 watt, klar pære såpe aelig karbad pping, herre dame 7ing Rettet. Stk Dusin Stk Kg Liter » * » I » » » » e » * , r ; f

104 Priser på faste eiendommer i Beregningene over den gjennomsnittlige skyldmarksverdi bygger på oppgavene over tinglyste eiendomsoverdragelser, og viser skyldmarksverdien for vanlige jordbrukseiendommer i fri omsetning. Oppgavene over de tinglyste eiendomsoverdragelser, som omfatter alle omsatte eiendommer, må derfor først gjennomgås for utsortering av de salg som ikke skal være med, før beregningene over skyldmarksverdiene kan bli utført. Av eiendommer som ikke tas med, nevner en først og fremst alle som er uten jordbruk. Videre alle eiendommer med under 24 øre i skyld, da disse eiendommer er så små at jordbruket ikke kan være hovedsaken ved driften av dem. Likedan blir alle salg hvor særskilte forhold gjør at prisen blir vesentlig høyere eller vesentlig lavere enn vanlig, ikke tatt med ved beregningene. Av slike forhold skal en nevne særlig stor husverdi, industribebyggelse, tomteverdier med fosse, jakt og fiskeretter o. 1. Foruten eiendommer hvor det bare er skog blir også eiendommer med mye skog, dvs. mer skog enn vanlig i distriktet, holdt utenfor beregningene. Eiendommer med særlig liten husverdi er heller ikke tatt med. Videre kan en eiendom bli holdt utenfor på grunn av at den ligger avsides, fordi det ikke er vei til den, fordi den er særlig tungbrukt, eller også fordi den har vært vanskjøttet så verdien er forringet. Andre årsaker som gjør at en eiendom blir holdt utenfor beregningene over skyldmarksverdien, er de personlige og økonomiske forhold. Således blir alle salg mellom slektninger, eller hvor andre personlige forhold spiller holdt utenfor. Likedan eiendommer som er utlagt på skifte, solgt ved tvangsauksjon eller ekspropriert m. v. Som langtidsbevegelse viser skyldmarksverdien stigning. Denne prisstigningen har flere årsaker, og det er ikke lett å skille ut virkningene av hver enkelt av dem. En av årsakene er nedgangen i den gjennomsnittlige bruksstørrelse noe som vil bevirke en stigning i skyldmarksverdien fordi små eiendommer gjennomgående har større verdi pr. skyldmark enn store. Det forhold at beregningsmaterialet viser nedgang i bruksstørrelsen, kan dels skyldes en faktisk tendens til oppstykking av eiendommene, dels forskyvninger i omsetningen, slik at små eiendommer utgjør en forholdsvis større del av de fritt omsatte eiendommene. Verdistigningen ved utparsellering til tomter kommer ikke til uttrykk i skyldmarksverdien, da slike eiendommer ikke tas med ved beregningene. Nedgangen i eiendomsstørrelsen har ikke vært jamn, og det enkelte år kan vise ikke så små avvik fra gjennomsnittene i de nærmeste år. Gjennomsnittsstørrelsen var omkring år 1900 ca skyldmark, men ble etter hvert mindre, og var i de siste førkrigsårene om lag 1.50 skyldmark pr. bruk. I ble det omsatt få større gårder i fri handel, og gjennomsnittsstørrelsen kom helt

105 533 Nr ned i 1.10 skyldmark for I 1946 og 1947 er det omsatt flere større bruk, og gjennomsnittsstørrelsen er igjen okt til henholdsvis 1.50 og 1.62 skyldmark. En annen viktig årsak til verdistigning er den sterkere drift av jorden, og oppføringen av bedre og hensiktsmessigere bygninger. Derved øker avkastingen av eiendommene og betinger en høyere omsetningsverdi. Bygging av nye veier og jernbaner eller igangsetting av nye transportruter, kan få meget stor betydning for jordbruket i et distrikt, ved at fraktene blir lavere, omsetningen lettere og ettersporselen øker. Oppkomsten av nye tettbygde steder virker i samme retning. Ved siden av disse årsaker fører naturligvis svingninger i pengeverdien med seg sterke svingninger i eiendomsverdiene. Ved Prisdirektoratets kunngjøring nr. 22 av 8. oktober 1940 ble det fastsatt prisbestemmelser for faste eiendommer. Ved salg av fast eiendom ble det da forbudt å ta eller kreve høyere pris enn rimelig bedømt etter prisforholdene for faste eiendommer i vedkommende distrikt i tidsrommet 1. januar8. april Ved Kgl. resolusjon av 19. desember 1947 er bestemmelsene endret noe. Takseringen skal ikke som tidligere foretas av særskilt prisnemnd, men av kontrollnemnda, som skal ha en egen avdeling for fast eiendom, slik at reguleringen underlegges de ordinære prismyndigheter. Grunnlaget for takseringen er fremdeles at prisforholdene i tiden 1. januar8. april 1940 skal legges til grunn. Reglene om tillegg for påkostninger etter 8. april 1940 og andre tilleggsbestemmelser er mer nøyaktig utformet enn før. Omsetningen av eiendommer i det siste femår før krigen, , omfattet gjennomsnittlig pr. år eiendommer i landdistriktene og eiendommer i byene. I 1945 ble det omsatt bare vel halvparten av dette i landdistriktene og vel tredjeparten i byene. I 1946 og 1947 er omsetningen økt til førkrigsforhold. Nedgangen i antall omsatte eiendommer under krigen var sterkest for de frie salg, dvs. den omsetning hvor prisdannelsen ikke er påvirket av slektskap eller økonomiske forhold. Dette viser seg ved den sterke nedgang i det antall som er tatt med ved beregningen av skyldmarksverdien. Mens det i årene gjennomsnittlig var tatt med salg pr. år ved skyldmarksberegningen, var antallet for 1945 bare 637 salg. Også i 1946 og 1947 er det en forholdsvis lav prosent av salgene som er tatt med ved skyldmarksberegningen, men med den store omsetning er tallet allikevel kommet opp i henholdsvis og eller nær førkrigsforhold. Gjennomsnittsprisen for 1946 og 1947 bygger derfor på et betydelig bedre materiale enn de foregående årene, men en vil allikevel peke på de generelle svakheter som hefter ved tallene. Selve målestokken skyldmarken er av gammel dato, og verdiforholdene kan ha endret seg vesentlig siden skyldsettingen. Gjennomsnittstallene dekker over betydelig spredning, og særlig for distrikter og størrelsesklasser med få salg, kan enkelte tilfelle virke forholdsvis sterkt på resultatene. Særlig kan endringer i eiendomsstørrelsen virke forstyrrende på skyldmarksverdien. En ulempe er

106 1948.,11., det også at det er vanskelig å få tilstrekkelige opplysninger om eiendommene. Disse svakhetene gjelder i seerlig grad de enkelte herreders gjennomsnittspriser. Disse blir bare gitt som 5års gjennomsnitt, men allikevel er beregningsgrunnlaget svakt, og for en rekke herreder har en ikke kunnet gi noe gjennomsnittstall. Eiendomsprisene steg uavbrutt fra 1913 til 1920 da maksimum ble nådd med kr pr. skyldmark mot kr i Stigningen var særlig sterk i 1916, 1917 og Etter 1920 gikk eiendomsprisene ned, når 1924 unntas, helt til 1932, da skyldmarksverdien var beregnet til kr Nedgangen var særlig sterk i 1926, og den vekslet til dels betydelig i styrke fra år til annet. Etter 1932 har eiendomsprisene steget, sterkest i årene 1935 og 1936, noe mindre i 1937, 1938 og Etterat krigen begynte, ekte oppgangen til 1943, da gjennomsnittsprisen var kr Noe av denne oppgangen skyldes imidlertid senkingen av gjennomsnittsstørrelsen fra ca til 1.17 skyldmark. Etter den minimale omsetning i 1944 og 1945 viste salgene i 1946 igjen en stigende tendens, men på grunn av en forholdsvis sterk øking i eiendomsstørrelsen, kom den beregnede gjennomsnittspris dette år ikke over nivået for I 1947 har stigningen fortsatt, og har slått forholdsvis sterkt ut i en beregnet skyldmarksverdi på kr Selv om en tar i betraktning de forbehold som er nevnt tidligere, er det tydelig foregått en sterk prisstigning siden Denne stigningen kan nok for en del skyldes pristillegg for påkostninger etter 8. april 1940, men etter Prisdirektoratets uttalelse i et rundskriv av 1947 til kontrollnemndene, har selve prisreguleringsordningen ikke vært fullt effektiv. Takstene har vært nokså ujamne på noen steder forsvarlige men i andre distrikter i stor utstrekning langt høyere enn.svarende til prisforholdene våren Kontrollen med takstene har også vært mangelfull. Skyldmarksverdien i årene ligger høyere enn pristoppen i 1920, og verdien for 1947 er den høyeste som har vært beregnet hittil. Når prisen i 1938 settes 100, har bevegelsen i eiendomsprisene i rikets bygder siden 1913 wart slik: Endring fra foreg. år: pst I 7.2» » I 49.6» I 41.7» » » : 8.2» , 8.0» : 3.2» » : 1.0» Endring fra foreg. år : pst : 8.5» ,0.8 # » ,7.8» ± 6.7» » » # » » 1947 Endring fra foreg. år: 95 I 4.29pst » » » » 132 I 8.06» » 145 ± 1.02» 152 I 4.45» 146 ± 4.06» 164 I 12.30»

107 535 Nr Gjennomsnittspriser pr. skyldmark for årene og femåret Bygdene fylkesvis Gjennomsnittspriser pr. skyldmark Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Riket (Finnmark unntatt) De oppførte gjennomsnittspriser er både for de enkelte fylker og for riket beregnet ved It. dividere salgssummen med den samlede matrikkelskyld for de eiendommer som er tatt med. For de enkelte fylkene har prisbevegelsen vært noe forskjellig. De fleste fylkene har en gjennomsnittspris som ligger en god del høyere enn nivået i de siste krigsårene. Noen få fylker har bare ubetydelig stigning, og bare for Vest Agder ligger gjennomsnittsprisen lavere. I forhold til 1946 viser gjennomsnittsprisen for 1947 mer eller mindre stigning for alle fylker, unntatt SørTrøndelag, hvor en øking i størrelsen av solgte bruk har virket på gjennomsnittsprisen. I forhold til prisene i 1938 har stigningen i prosent for de enkelte fylkene vært: Østfold 56.0 pst Rogaland 70.0 pst. Akershus 86.4» Hordaland 59.3 >> Hedmark 90.4 # Sogn og Fjordane 48.9» Opland 50.7» Møre og Romsdal 61.5» Buskerud » SørTrøndelag 43.0» Vestfold 54.4» NordTrøndelag 66.0» Telemark 76.0» Nordland 45.4» AustAgder » Troms 63.2» VestAgder 40.1» Riket (unnt. Finnmark) » Det er særlig Akershus og Hedmark som viser sterk stigning i gjennomsnittsprisen. Også for Telemark er stigningen stor, og Rogaland og NordTrøndelag har noe større stigning enn gjennomsnittet. For de øvrige

108 fylker er stigningen om lag 5060 pst. i forhold til 1938, unntatt VestAgder, SørTrøndelag og Nordland med 4045 pst. stigning. I mange tilfelle er fylkenes gjennomsnittstall og stigningstall påvirket av endringer i gjennomsnittsstørrelsen. I tabellen s. 537 er skyldmarksverdien regnet ut for eiendommer av ulik størrelse. Oppdelingen viser at skyldmarksverdien er størst for de minste eiendommene, og at den stort sett faller ettersom størrelsen øker. Regelmessigheten er mindre utpreget for de større eiendomsklasser fordi beregningsgrunnlaget her er svakere. I forhold til nivået viser tallene for 1946 og 1947 en sterk oppgang i klasse 1, og noe oppgang også i klasse 2, bruksstørrelser hvor boligen som regel spiller forholdsvis stor rolle for prisen. I forhold til prisene i 1938 er prisønkigen i klasse 1, 96 pst., mens den for klassene 2 til 6 er henholdsvis 65, 64, 60, 46 og 41. Tabellene s. 538 viser antall og beløp for all omsetning av faste eiendommer i landdistriktene og byene. I 1932 ble det omsatt eiendommer i landdistriktene til en verdi av ca. 122 mill. kr., i eiendommer til ca. 145 mill. kr. og i eiendommer til ca. 202 mill. kr. I byene ble det i 1932 omsatt eiendommer til ca. 88 mill. kr., i eiendommer til ca. 90 mill. kr. og i eiendommer til ca. 152 mill. kr. I årene gikk omsetningen av faste eiendommer stadig ned. I 1945 ble det omsatt eiendommer i landdistriktene og i byene til henholdsvis ca og 36.3 mill. kr. I 1946 var omsetningen mer normal, og i 1947 ble det omsatt eiendommer i bygdene og i byene til samlet verdi av henholdsvis 366 og 151 mill. kr. I tabellen s. 539 er satt opp særskilt skyldsatte landeiendommer (bruksnumre) etter skattefogdenes oppgaver og deres matrikkelskyld. Videre har en med oppgaver over den gjennomsnittlige skyldmarksverdi for femåret og for året Til slutt har en satt opp verdien av landeiendommene fylkesvis, beregnet på dette grunnlag. For hele landet er verdien beregnet til mill kr. som gjennomsnitt for og mill. kr. etter gjennomsnittsverdien for For femåret var verdien beregnet til mill. kr. I tillegg til denne verdioppgave kommer så den merverdi som ligger i skog til mer enn husbehov, industrianlegg, stor hus og tomteverdi, fosse, jakt og fiskeretter o. I., da eiendommer med slike herligheter holdes utenfor beregningene.

109 537 Nr Gjennomsnittspriser pr. skyldmark for jordbrukseiendommer av ulike størrelse. Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Klasse 4 Klasse 5 Klasse 6 Klasse 7 Alle År klasser Fylker skyld skyld skyld skyld skyld skyld skyld av jord mark mark mark mark mark mark og markbruk mer Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr Østfold i Akershus E Hedmark ', Opland ( Buskerud Vestfold Telemark ! AustAgder ! VestAgder ] Rogaland ( Hordaland Sogn og Fjordane '; Møre og Romsdal E SørTrøndelag NordTrøndelag E Nordland f Troms E Østfold '; Akershus E Hedmark f Opland f Buskerud ( Vestfold ! Telemark ] AustAgder ] VestAgder f. Rogaland Hordaland ( Sogn og Fjordane ] Møre og Romsdal "; SørTrøndelag ( NordTrøndelag '1 Nordland Troms Riket. Finnm. unntatt E 4) F» f» » l» E» f» ]» )) E»

110 Alle salg av faste eiendommer i landdistriktene i årene Bygdene fylkesvis Salg Beløp Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Bygder i alt f Tallet er rettet kr kr. I 1000 kr kr kr. Alle salg av faste eiendommer i byene i etrene Byene fylkesvis Salg Beløp Østfold 187 Akershus Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane 1 11 Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark kr kr kr kr kr ' : P Byer i alt f

111 539 Nr Landeiendommene, matrikkelskyld, skyldmarksverdi og beregnet verdi fylkesvis. Fylker Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SorTrøndelag NordTrøndelag. Nordland Troms Finnmark Riket Seerkilt skyldsatte landeiendommer (bruksnummer) ved utgangen av 1943 Antall Skyldmarksverdi Matrikkelskyld Mark Kroner t I I Landeiendommenes samlede verdi etter skyldmarkens gjennomsnittlige salgsverdi Kroner 1000 kr kr

112 Gjennomsnittspriser for faste eiendommer i landdistriktene herredsvis, beregnet etter salg i årene Herreder Herreder rc re Østfold. Hvaler Torsnes Borge Varteig Skjeberg Berg Idd Aremark Øymark Rødenes Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Mysen Skiptvet Rakkestad Degernes Tune Rolvsøy Glemmen Kråkerøy Onsøy Råde Rygge Våler Hobøl Fylket Akershus. Vestby (landdistr.) Kråkstad Ski As Frogn Nesodden Oppegård Aker Bærum Asker Sondre Holand. Nordre Roland. Setskog Aurskog Blaker Sørum Fet Rælingen Mk. Ore 1000 kr. Kroner Enebakk Lørenskog Skedsmo Lillestrøm Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Feiring Hedmark. Nes Ringsaker Fumes Vang Løten Romedal Stange NordOdal SorOdal Eidskog Vinger Brandval Grue Hof Åsnes Våler Elverum Trysil Amot StorElvdal Sollia Ytre Rendal Øvre Rendal Engerdal Os Tolga Tynset Alvdal Folldal Kvikne 35 Mk. Ore 1000 kr. Kroner Fylket Fylket

113 ^ 541 Nr (Forts.) Herreder ;.4 77/ Herreder a).., rd G),, e 0; pw g 5 f, ct to rwm pl, E p., 0 ri:... :6) ".. AI CI,.4 r7 e,..., 0 a),. a) Mk. Ore 1000 kr. Kroner Mk. Ore 1000 kr. Kroner Opland. 24 Dovre Sigdal Lesja Krødsherad Skjåk Modum Lom Gyre Eiker Vågå Nedre Eiker Heidal Lier Sel Røyken Hurum NordFron (landdistr.) SerFron Ringebu Oyer Ostre Gausdal. Vestre Gausdal. Fåberg Ytre Sandsvær. Ovre Sandsvær Flesberg Rollag Nore Uvdal Biri Snertingdal Vardal Ostre Toten Vestre Toten Eina Kolbu Jevnaker Lunner Gran Brandbu Søndre Land Fluberg Nordre Land Torpa SørAurdal Etnedal NordAurdal Vestre Slidre øystre Slidre Vang Fylket Buskerud. Tyristrand Hole Norderhov Ådal Flå Nes Vestfold. Strømm Skoger Sande Hof Botne Våle Borre Ramnes Andebu Stokke Sem Nøtterøy Tjøme Sandal. Tjølling Brunlanes Hedrum Lardal Fylket Fylket Telemark. Siljan Gjerpen Eidanger Bamble Skåtøy 22 Gol Sannidal Hemsedal... Drangedal Al Solum Hol Holla t

114 (Forts.) Herreder,74 rd.v3 P;, P2.4 Herreder Mk. Ore 1000 kr. Kroner Mk. Ore 1000 kr. Kroner VestAgder. 15 Lunde Randesund Be Oddernes Sauherad Tveit Heddal Vennesla Hægeland Gransherad Øvrebø Hovin Greipstad Tinn Segne Hjartdal Halse og Harkmark Seljord Holum Kviteseid Øyslebø Nissedal Laudal Fyresdal Finsland Mo Bjelland Lårdal Grindheim Vinje Åseral Rauland Konsmo Vigmostad Fylket SørAudnedal Spangereid AustAgder. Gjerstad Vegårshei Søndeled Holt Dypvag Flosta Stokken Østre Moland Froland Øyestad Tromøy Hisøy Fjære Landvik Eide Vestre Moland Høvåg Birkenes Åmli Gjøvdal Tovdal Mykland Herefoss Vegusdal Iveland Hornnes Evje Bygland Hylestad Valle Bykle Fylket Austad Lyngdal Kvås Hægebostad Eiken Fjotland Kvinesdal Feda Herad Spind Lista Hidra Nes Gyland Bakke Tonstad Øvre Sirdal Fylket Rogaland. Sokndal Lund Heskestad Bjerkreim Helleland Eigersund Ogna Varhaug Nærbø Klepp Time

115 543 Nr : Forts.) Herreder rg cll 4.1 ts) Herreder 4, po,w 5 g 0,,24 c) E u pl, 0 4ro cl) :4..c.F g, Mk. Ore 1000 kr. Kroner Mk. Ore 1000kr. Kroner Gjestal Høyland Sola Madla Hetland Randaberg Hole Forsand Strand Årdal Fister Hjelmeland Suldal Sauda Sand Erfjord Jelsa Nedstrand Sjernarcry Finnøy Rennesøy Mosterøy Kvitsøy Bokn Tysvær.... Avaldsnes Stangalan d Åkra Skudenes Utsira Torvastad Skåre Skjold Vats hnsland Vikedal Sandeid Fylket Hordaland. Etne Skånevik Fjelberg ølen Vikebygd Sveio Valestrand Moster Bømlo Bremnes Stord Fitjar Tysnes Kvinnherad Varaldsøy Strandebarm Jondal Odda Røldal Ullensvang Kinsarvik Eidfjord Ulvik Granvin Voss Vossestrand Evanger Kvam Hålandsdal Strandvik Fusa Samnanger Os Austevoll Sund Fjell Askøy Laksevåg Fana Haus Bruvik Modalen Hosanger Hamre Åsane Meland Alversund Herdla Hjelme Hordab ø Manger Sæbø Lindås Austrheim Masfj orden Fylket Sogn og Fjordane. Gulen Solund ^

116 (Forts.) Herreder Hyllestad Brekke Lavik Kyrkjebø Vik Balestrand Leikanger Sogndal Aurland Lærdal Borgund Årdal Hafslo Luster Jostedal Askvoll Fjaler Gaular Jølster Førde Naustdal Vevring..... Eikefjord Bru Kinn Bremanger SørVågsøy NordVågsøy Selje Davik Eid Hornindal Gloppen Breim Innvik Stryn Fylket Mk. Ore 1000 kr. Kroner ^ ^ ^ ^ Møre og Romsdal Vanylven 10 Syvde Rovde Sande Herøy Ulstein 1 Hareid Dalsfjord Volda Ørsta ^ Vartdal C) rci E 4. Ai, 71)4 A.E,'", Ai4, E g ci) g. w r4 Ji..,..a 8. 44, cg 0. girc', L..,... c.e ^ Herreder Hjørundfjord Sunnylven Norddal Stranda Stordal Ørskog Sykkylven Skodje Vatne Borgund Giske Vigra Haram Vestnes Tresfjord Voll Eid Grytten Hen Veoy Eresfjord og Vistdal Nesset Bolsøy SørAukra Sandøy NordAukra Fræna Bud Hustad Eide Kornstad Kvernes Bremsnes Grip Frei Gjemnes Ore Straumsnes Tingvoll Øksendal Ålvundeid Sunndal Stangvik Asskard Surnadal Rindal Stemshaug Aure Valsøyfjord Halsa Tustna rzt cv g te. F,e, ,, pw,w *4 TrEl c,,,,, '711 Mk. Ore 1000 kr. Kroner g ril (i.) Pi.R A4 R.rg o p_, 0 4,.. C'S FA ^

117 545 Nr (Forts.) Herreder E Herreder SørTrøndelag Vinje Hemne Snillfjord Heim Sandstad Fillan Hitra Kvenvær SørFrøya NordFrøya Ørland Agdenes Lensvik Rissa Stadsbygd Stjørna Bjugn Nes Jøssund Åfjord Stoksund Roan Osen Opdal Rennebu Meldal Orkland Orkdal Orkanger Røros Røros landsogn Brekken Glåmos Alen Haltdalen Singsås Budal Støren Soknedal Horg Hølonda Flå Melhus Mk. Ore 1000 kr. Kroner ,5 Mk. Ore 1000 kr. Kroner Edøy Leinstrand 11 Brattvær Byneset Hopen Buvik Skaun Fylket Børsa Geitastrand Strinda Tiller Klæbu Malvik Selbu Tydal Fylket NordTrønd lag. Meråker Hegra Lånke Stjørdal Skatval Åsen Frosta Leksvik Skogn Frol Verdal Ytterøy Mosvik Verran Namdalseid Malm Beitstad Sandvollan Inderøy Røra Sparbu Ogndal Egge Stod Kvam Snåsa Sørli Nordli Røyrvik Namsskogan Harran Grong Høylandet Overhalla

118 (Forts.) Herreder Vemundvik Klinga Otterøy Mk. Or,1000 kr. Kroner _e_i Fosnes 5 Flatanger Vikna Nærøy Kolvereid Foldereid Gravvik Leka Fylket Nordland. Bindal &mana Velfjord Brønnøy Vega Vevelstad Tjøtta Herøy Nordvik Alstahaug Stamnes Leirfjord Drevja Vefsn Grane Hattfjelldal Dønnes Nesna Elsfjord Korgen SørRana Hemnes NordRana Lurøy Træna Rødøy Meløy Gildeskål Beiarn Saltdal Fauske Skjerstad Bodin Kjerringøy Sørfold Nordfold Leiranger Steigen Hamarøy Tysfjord Lødingen Tjeldsund Evenes g szo CL, Herreder Ballangen Ankenes Røst Værøy Moskenes Flakstad Buksnes Hol Borge Valberg Gimsøy Vågan Hadsel Bo Øksnes Langenes Sortland Bjørnskinn Dverberg Andenes Troms Kvæfjord Sandtorg Skånland Trondenes Bjarkøy Andørja Ibestad Astafjord Gratangen Lavangen Salangen Bardu Overbygd Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Hillesøy Lenvik Malangen Balsfjord Tromsøysund Helgøy Karlsøy Ullsfjord Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Fylket Fylket T.' rn re G) o r34 g F, 'c Mk. Ore 1000 kr. Kroner

119 1 547 Nr Detaljomsetningen.' Verdiindeks or Rikets byer og landdistrikter. Gi.snitt av månedstallene i 1938 = <1.,,7, g gv, g ti 44 c'f).; 8,`1,g rf, Fi A 72: A "al g *4=1 g tb Riket i alt Landdistrikter Forstadsstrok O Bygdene i alt Byene i alt Herav: Nærings og nytelsesmidler A. Matvarer Kolonialvarer Kjøtt og pølsevarer Delikatesseforretn Bakervarer Frukt og grønnsaker B. Nytelsesmidler Tobakk Sjokolade, drops Vin, spirituosa Bekledning og tekstilvarer A. Klær og tekstilvarer Metervarer, bånd o. a Konfeksjon, trikotasje o a B. Skotøy Isenkram og husgeråd Isenkram og sportsart Steintøy og glassvarer I Diverse De enkelte bransjer er ved beregningen av gruppe o hovedindekstallene tillagt vekter etter deres omsetning i 4Bedriftstelling i Norge 1936.)) De store magasiner er bare tatt med i beregningen for hovedgruppene, fordi deres omsetning ikke kan fordeles på de enkelte bransjer.

120 Sammendrag av månedsoppgaver innsendt fra private aksjebanker. 1 Okt. De rapporterende banker har ca. 98 % av 1947 Juni 1948 Juli 1948 Aug forvaltningskapitalen 63 banker 62 banker 62 banker 62 banker Aktiva. Kassebeholdning» på postgiro Utenlandske sedler og mynter Innestående i Norges Bank Fordringer på innenl. aksjebanker» sparebanker» # andre banker»» utenl. banker nostro.» bro Debitorer i utenlandsk mynt Statsveksler Ihendehaverobligasjoner o. likn Aksjer Pantobligasjoner Innenlandske veksler (inkl. rekambio). Vekselobligasjoner og gjeldsbrev Diverse debitorer, kassekreditt Utenlandske veksler og sjekker Løpende remburser Bankbygn. eller aksjer i fast eiendom. Inventar Overtatt fast eiendom Egne aksjer i egen besittelse Omkostninger I regning med hovedktr., filial eller avd. Andre debetposter Sept banker Okt banker kr kr kr kr kr kr Passiva. Aksjekapital Fond Udisponert overskudd Ansvarlig lnekapital Ikke hevet utbytte Innskudd fra almenheten på anfordr.»»» >> termin»»»» oppsigelse I regning med Norges Bank»»» aksjebanker»»» sparebanker»»» andre banker» utenl. banker nostro»»»»» bro Kreditorer i utenlandsk mynt Lain i Norges Bank»» aksjebanker»» sparebanker Rediskonteringer innenlands» utenlands Aksepter, egen regning» andres regning Postremisser Adv. sjekker, inkasso, diverse kreditorer. Løpende remburser Pantegj. i bankbygn. el. overt. fast eiend Renter, diskonto m. v. I regning med hovedktr., filial eller avd. Andre kreditposter Bevilget kassekreditt Utnyttet

121 549 Nr Sammendrag av månedsoppgaver innsendt fra storre sparebanker. De rapporterende banker har ca. 78 % av forvaltningskapitalen Okt banker Juni banker Juli banker Aug banker Aktiva. Kassebeholdning» på postgiro Utenlandske sedler og mynter Innestående i Norges Bank Innest. i og i regn. med aksjebanker»» sparebanker»»» andre banker kr » ))»»»» utenlandske banker Statsveksler Ihendehaverobligasjoner Aksjer Pantobligasjoner Veksler Vekselobligasjoner og gjeldsbrev Kassekreditt og andre utlån Faste eiendommer og inventar Konto for omkostninger m v Andre debetposter Passiva. Egne fond Innskudd: anfordring termin sp.vilk. og 6 mndr. oppsigelse I regning med Norges Bank»» innenl. aksjebanker»»»» sparebanker» andre banker»» utenl. banker Egne lån og rediskonteringer Andre kreditorer i løpende regning Postremisser og adviserte sjekker Konto for renter, diskonto m v Andre kreditposter Bevilget kassekreditt Utnyttet» Sparebanker Oslo Østlandet Byer» Bygder Oplandet Byer» Bygder Sørlandet Byer Bygder Vestlandet Byer» Bygder Trøndelag Byer» Bygder NordNorge Byer» Bygder I alt Byer Bygder kr kr kr Sept banker 1000 kr Okt banker kr Geografisk fordeling av innskuddene ved utgangen av måneden. Antall Aug Sept. I kr.' 1 000,kr Okt. I Private 1948 laksjebanker Ant. Aug kr Oslo Østfold Buskerud Vestfold Hedmark 1 Opland J. Telemark 1 Agder f Vestlandet Trøndelag} Nordland Troms 12 Sept. 1 Okt I kr kr kr I alt I alt

122 Statsregnskapets månedsoppgjør for enkelte star re Kap. Budsjett Ar Bevilget budsjett I Julijuni I Juliokt. Juli. Aug. I. Ordinær skatt på formue og inntekt. 2. Tilleggskatt på formue (Ekstraord. form. skatt) 3. Skatt på inngangspenger 4. Særskilt skatt på inntektsstigning 5. Arveavgift 6. Motorvognskatt 7. Tollinntekter 8. Laste og fyravgifter 9. Overskudd av A/S Vinmonopolets drift. 10. Brennevinsomsetningsavgift. 11. Skjenkeavgift 12. Brennev instil v irkingsavgif t. 13. ølavgift 14. Sjokolade og sukkervareavgift. 15. Tobakkstempelavgift 16. Omsetn.avgift av kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer og fruktvin. 17 Omsetningsavgift av visse varer. 18 Midlert. omsetningsavgift til kriseformål. 19 Fyrstikkavgift 20. Krisetilleggsavgift på brennevin og vin Krisetilleggsavgift på øl 22. Krisetilleggsavgift på tobakksvarer 23. Veiavgifter 24. Renter av statens kontantbeholdning og utestående fordringer. 25. Avdrag på utestående fordringer f 1947/ / / /49 J 1947/48 I 1948/49 f 1947/ /49 J. 1947/ /49 f 1947/ /49 J 1947/ /49 J 1947/ /49 J 1947/ /49 f 1947/ /49 J 1947/ /49 J. 1947/ /49 I 1947/ /49 I 1947/ /49 I 1947/ /49 f 1947/ /49 J 1947/ / / / / / / /49 I 1947/ /49 I 1947/ /49 j 1947/ /49 f 1947/ /49 I 1947/ / ' Sum Statsbanene, overskudd Postverket, overskudd Telegrafverket, overskudd f 1947/ /49 I 1947/48 J) 1948/ / /49 f' 1947/48 '1 1948/ Tabellen er utarbeidd etter for elo pi ge månedsrapporter og viser de nettobelop avrundet som (beregnede) tollinntekter og laste og fyravgifter. Renter av Statens kapital regnet med blant utgiftene.

123 inntektsposter (i 1000 kr.). Foreløpige oppgaver I ± ± ± ± Nr I I I Regnskap Sept.IOkt. Nov. Des. Jan. Febr. M ars I April I Mai I Juni I 423I ; ± ± ± 210 ± i ± ± I I månedens lop er innbetalt på vedkommende konti, unntatt kap og 2012 som viser henholdsvis falne Juliaugust. 4 Juliseptember

124 Telegrafverket. Antall telegr. (i 1000) til innlandet til utlandet. fra utlandet.. Tils. Antall rikstelefonsamtaler (i 1000) Inntekter (i 1000 kr.) Stasj. bruttoinntekt Herav Oslo telefon Nettoinntekt... Driftsutgifter.. Antall telegr.(i1000) til innlandet.. til utlandet.. fra utlandet.. Tils. Antall rikstelefonsamtaler (i 1000) Inntekter (i 1000 kr.) Stasj. bruttoinntekt Herav Oslo telefon Nettoinntekt... Driftsutgifter.. Postverk et. Sendte bokførte sendinger fra postkontorene (i 1000).. Inntekter (i 1000 kr.) Driftsutg.» Overskudd Sendte bokførte sen dinger fra postkontorene (i 1000) Inntekter (i 1000 kr.) Driftsutg Overskudd» ± 861 Måneder Januar Februar Mars. April. Mai.. Juni. Juli.. August September Oktober. November Desember Trafikk, inntekter og utgifter ved Telegrafverket og Postverket HI Jan Hl Febr. Mars April Mai I ' ± ; Hl Juni Juli Aug : 636 Sept Okt Nov Kg Des W Salg av ell i 1947 og 1948 Salg av brennevin, gjær og i forskjellige klasser. 1sulfittsprit og etylleter i 1947 og Inntil 2.50 volum pst. alkohol Fra volumpst. alkohol HI Fra volumpst. alkohol Alminnelig brennevin 1947 Liter 100 pst o Liter it 100 pst. O Gjær og sulfittsprit Liter A 100 pst Liter 100 pst Etylleter I alt Oppgavene gjelder tilvirkingen av alminnelig brennevin, for de øvrige grupper kvantum levert fr, fabrikkene Kg

125 553 Nr Drukkenskapsforseelser i 3. kvartal Bygdene kv » » » » » » » » » Byene Byene uten Oslo kv. 2. kv kv. Halden Sarpsborg *Fredrikstad *Moss Son Hvitsten.. Drøbak *Oslo *Hamar Kongsvinger *Lillehammer *Gjøvik Hønefoss *Drammen Holmsbu *Kongsberg Svelvik Holmestrand *Horten Åsgårdstrand *Tønsberg *Sandefjord *Larvik Stavern Kragerø Langesund Stathelle 2 Brevik Porsgrunn Skien Notodden Risør Tvedestrand *Arendal Grimstad Lillesand *Kristiansand Mandal Farsund 3 3 Flekkefjord Oslo Byer med br.vinsomsetn Samme uten Oslo Byer uten br.vinsomsetn. 1 Lovlig alkoholforbruk kv. i 2. kv kv. 4 B y e r. Egersund Sandnes *Stavanger Skudeneshavn. 16 Kopervik Haugesund *Bergen Florø 7 1 Ålesund Molde Kristiansund *Trondheim Levanger Steinkjer Namsos Brønnøysund Mosjøen. 7 4 Mo *Bodø *Narvik Svolvær Harstad *Tromsø Hammerfest Vadsø Vardø Byene By Østfold Vestfold Aker 2 Follo.. Rest Akershus.. Hedmark, Opland.. Buskerud... Telemark AustAgderRogaland Hordaland More og Romsdal.. Trøndelag NordNorge.. Bygdene * Betyr at byen har (lovlig) brennevinssalg. Stavanger har lovlig brennevinssalg fra 1/ Etter ordningen i 3. kvartal Av Aker politidistrikt ble fra 1/148 Aker herred innlemmet i Oslo by.

126 Fylker Bygder. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark... AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag.. Nordland Troms Finnmark Overformynderiene for umyndige Alle forvaltede eller kontrollerte midler pr Kr for andre privatpersoner Kr tbygder Byer. Østfold Akershus Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Byer i ( Riket [ for offentlige legater og fond Kr tilsammen Kr Antall umyndige med midler som ikke er regnet med i verdioppgavene ( nr. 3 63) Verdioppgavene omfatter hvert år enkelte midler som ikke forvaltes av overformynderiene ( nr. 3 63). For 29 herreder har en satt inn tall for tidligere ir (i alt kr ) idet oppgave mangler for Likeledes for Kragerø by (kr )

127 555 Nr , S Skogbrann i Oppgavene til denne statistikk blir hvert år innhentet gjennom ordførerne i bygdene. Fullstendige oversikter over skogbrann har en fra og med Inntil 1923 ble statistikken utarbeidd av Landbruksdepartementets skogkontor, og den ble trykt i Skogdirektørens årsmelding. Opplysninger om skogbrann i eldre tider finner en i Skogvesenets Historie, utgitt ved Skogdirektøren, s. 174 flg. I 1947 var det 667 skog og lyngbranner mot 237 i 1946 og 312 i gjennomsnitt for årene Det brannskadde areal var dekar mot dekar i gjennomsnitt for Etterfølgende tabell viser fordelingen av det brente areal på markslag i årene Herav framgår det at år med de største brannskadde arealer som regel har de største brannskadde vidder av lyng og mosemark, lauvskog og kratt, altså arealer med liten eller ubetydelig verdi. I 1945 og 1946 har således de brannherjede arealer vært betydelig mindre enn vanlig, men av stor økonomisk verdi mot f. eks. i 1947 da de brannskadde arealer var meget store. Brannskadene beregnet i kroner var dog ikke tilsvarende så store i 1947 som i 1945 og Endringene i prisnivået gjør det vanskelig å sammenlikne skadebeløpene i de siste år med tallene for 30årene. Fordeling av brannskadd areal på markslag. Dekar: Barskog Ar mindre vksterli e g veksterlia 4, og fjellskog Lauvskog og kratt Lyng og mosemark Ukjent Gjennomsnitt 1938/ Av det areal som brente i 1947 var dekar veksterlig barskog, dekar mindre veksterlig barskog og fjellskog, dekar lauvskog og kratt, dekar lyng og mosemark og 34 dekar av ukjent markslag. Den samlede skade i 1947 var oppgitt til kr mot kr i gjennomsnitt for Slokkingsomkostningene er oppgitt til kr mot kr årlig for De store slokkingsomkostninger i 1947 henger sikkert sammen med det store antall branntilfelle. En antar ellers at slokkingsomkostningene virkeligheten er større enn disse oppgaver viser, dels fordi en del av dem blir dekket av f. eks. jernbanene eller skogeierne uten at de kommer med i opp Sum

128 gavene, og dels fordi det i enkelte tilfelle ikke blir krevd godtgjørelse av dem som var med på slokkingen. Brannårsakene i 1947 var i 41 tilfelle lynnedslag, 407 skyldtes uforsiktighet, 61 skyldtes jernbanen, elektriske ledninger eller militære øvelser m. v. For 158 tilfelle var brannårsakene ukjent. Tidspunktet for skog og lyngbrannenes oppkomst er fordelt måneds og fylkesvis. Ordinært har en de første skogbrannene i april og det største antall i mai, juni og juli. Så blir det sterk nedgang for august og som regel svært få branner senere på året. Dette kan imidlertid veksle sterkt det enkelte år etter værforholdene. Likedan veksler det noe etter landsdelene. Folgende oversikt for de år en har slike opplysninger, viser således at i 1942 og 1946 hadde mai måned det helt overveiende antall tilfelle, mens det i 1943 var mange branner allerede i april og det største antall i juli og ellers jamn fordeling over hele sommeren. I 1945 forekom over halvparten av brannene i juli og august og det var et stort antall også i september var det få branner tidligere enn mai måned som hadde mange tilfelle, men det største antall forekom i august. September kom også høyt med 41 branntilfelle. Den fylkesvise fordeling viser at det var den sørøstlige del av landet som hadde skog og lyngbrannene så sent på sommeren. Skogbrannene månedsvis og etter størrelsen av det brente areal. A. r ',.,. 71,, 7,.. a,...,, '' ;, t a cl. IS. 42 E.4s, HD 4. 4D. bi, bo o 2. 0 t5 cp 41".1,.. A 44 r`)1 4,,,D c%1 rẉ rt 2 'TA n4i.) o o 8 A.2 c o c) c, t 4 8.c6) Fordelingen av skog og lyngbrannene etter størrelsen av det brente areal viser at i alle år har det overveiende antall vært på mindre enn 5 dekar. I 1947 var således ca. 63 pst. av denne størrelsesorden og ca. 80 pst. av antallet mindre enn 25 dekar. 73 branner var på over 100 dekar hvilket var ca. 11 pst. av alle. I de senere år har tallet på skog og lyngbranntilfelle, omfanget av brannskaden m. v. for riket vært følgende:

129 557 Nr Ar Skogbranner Brannskadd areal Skaden i verdi SIokkingsomkostninger Dekar Kr. Kr Skogbrannene månedsvis og etter det brente areal. Fylke 1I...I ca I1 I I I., 1i b0 ca <1.) 74 g 7:$ H 10 I,g ICZ N rd r4 I d C) r4 17/ C.) o o I C.) rw 1> 0 rd Østfold 59 Akershus 153 Hedmark 56 Opland 18 Busker ud 56 Vestfold 60 Telemark 54 AustAgder 36 VestAgder 59 Rogaland 30 Hordaland. 33 Sogn og Fjordane. 8 Møre og Romsdal. 15 SørTrøndelag 11 NordTrøndelag.. 10 Nordland 2 Troms Finnmark ^ ^ ^ _ ^ _ 5 Riket f

130 Skogbrann i året 1947, fylkesvis. Østfold 59 Akershus 153 Hedmark 56 Opland 18 Buskerud 56 Vestfold 60 Telemark 54 AustAgder 36 VestAgder 59 Rogaland 30 Hordaland 33 Sogn og Fjordane 8 More og Romsdal 15 SørTrøndelag.. 11 NordTrøndelag. 10 Nordland. 2 Troms Finnmark 7,... 1 Pc$ Pcs cd iil n El il P'Ei 44 Dekar ti), ct. rg pba w Kr bd 4, PI to"a : w E,ta' o g m,s4 E w o Kr et 41,. rd a 14 Årsakene til brannene,.,i 2, i. c 7'1 ed 6, Si torcl*, ;.4 4 ci)..' a) a, ''',x E V 5g lt 'el c.4 ''71 to`l)?2, g' 1:LI ti f8 o etts ct Zi..,, 4') 'fl gt.,4 14 7,5 ' El CT)/.,' veksterlig Branner li1 2 3 Barskog Dekar Branner mi ndre veksterlig og fjellskog Dekar Hva slags skog er brent Lauvskog og kratt Branner Vesentlig lyng og mosemark Dekar Branner Dekar I Branner i i U oppgitt Dekar 12 Riket

131 559 Nr Nye publikasjoner. Norges private aksjebanker og sparebanker (N. O. S. X 156.) (63 sider.) Statistikken omfatter samme antall banker som foregående år, nemlig 99 aksjebanker og 606 sparebanker. Den gir stort sett de samme opplysninger som tidligere, men i tillegg er kommet et nytt avsnitt som gir en inngående analyse av utlånenes fordeling på virksomhetsgrupper. Liknende undersøkelser av utlånene ble også foretatt i 1927, 1930 og Nytt av året er også at tabellene for driftsregnskapet (sammendraget av bankenes taps og vinningskonti) er gitt i langt mer spesifisert form enn tidligere. Videre er det gitt mer detaljerte opplysninger om rente og diskontosatsene. Bevegelsene i innskuddene og forvaltningskapitalen ble i 1946 sterkt preget av overføringen til Norges Bank av nær 500 mill. kr. i riksinnskudd. Innskuddene sank således med 283 mill. kr. i aksjebankene og 114 mill. kr. i sparebankene. På den annen side økte utlånsvirksomheten (utenom pantelån) med henholdsvis 460 mill. kr. og 180 mill. kr. i aksjebanker og sparebanker. Resultatet av driften viste en øking av nettoinntekten på 13.5 mill. kr. til 37.9 mill. kr. for aksjebankene og en eking på 2.5 mill. kr. til 18.3 mill. kr. for sparebankene. Nettoinntekten utgjorde 0.8 % av den midlere forvaltningskapital i aksjebankene og 0.4 % i sparebankene. Totalomsetningen i aksjebankene utgjorde mill. kr. i 1946 mot mill. kr. i Arbeidslønninger (N. O. S. X 159.) (67 sider.) Den offisielle statistikk over arbeidslønningene utarbeides atter kvartalsvis, mens den for årene ble utarbeidd bare halvårsvis. Materialet skaffes til veie ved samarbeid med Norsk Arbeidsgiverforening, Papirindustriens Arbeidsgiverforening og Mekaniske Verksteders Landsforbund, og statistikken omfatter bare de bedrifter innen industri, håndverk og entreprenørvirksomhet som er medlemmer av de to arbeidsgiverforeninger. En regner med at representasjonsgraden var bedre i 1946 enn tidligere, da stadig flere bedrifter er kommet med i statistikken. Likevel er lønnsstatistikken i sin nåværende form ikke helt tilfredsstillende, men en håper at den skal bli bedre når de løpende oppgaver kan vurderes på grunnlag av resultatene av den partielle lønnstelling som er holdt i Lønnsutviklingen i 1946 var preget av tariffrevisjonene. En regner med at alle de bestående tariffer ble oppsagt i løpet av året, og for de fleste fag

132 ga de nye tariffer vesentlige lønnsforbedringer. Den gjennomsnittlige timefortjeneste for voksne menn i industrien steg således fra 2.17 kr. i 1945 til 2.52 kr. i For voksne kvinner var de tilsvarende tall 1.32 kr. og 1.53 kr. Foruten meget detaljerte oppgaver over lønningene i 1946, gir publikasjonen i tekstavsnittet en analyse av lønnsbevegelsen innen de forskjellige fag og for forskjellige grupper av arbeidere. Sammenliknende oppgaver gis for 1945, til dels fra og med Timefortjenesten er delt på tid, akkord og overtid. Jordbruksstatistikk (N. O. S. X 161.) (64 sider.) Publikasjonen inneholder resultatene av den representative jordbrukstelling som ble holdt 20. juni Videre vil en finne oppgaver over avkastingen i jord og hagebruket, priser på produkter og produksjonsmidler m. v. Det samlede åker og hageareal utgjorde 2.67 mill. dekar i 1947 og viste en nedgang på 8.8 % i forhold til 1946 og på 9.4 % i forhold til Jordbruksarealet i alt var på 10.4 mill. dekar eller praktisk talt det samme som året før men 6.7 % mindre enn i Høstutbyttet pr. dekar utgjorde i 1947 gjennomsnittlig 83 % av middelsåret mot 94 % i Den kraftige og langvarige tørke, særlig på Sør og Ostlandet spilte en avgjørende rolle for at avlingene ble så små. Frukt og bæravlingene var også mindre enn i 1946, mens grønnsakproduksjonen var en del større. Oppgavene over husdyrholdet viser at det var en sterk stigning i antall voksne hems fra 1946 til Svineholdet har også økt litt. Tallet på sauer og storfe viser en liten nedgang, mens nedgangen for hester og særlig for geiter er mer markert. I publikasjonen finner en egne avsnitt om bruken av kunstgjødsel, kraftfôr og silofôr og om husdyrproduktene. Prisene og lønningene i jordbruket er inngående behandlet i et større avsnitt. Statistisk Årbok for Norge (N. O. S. X 162.) ( sider.) I likhet med de Statistiskøkonomiske oversikter over årene for 1946 har heller ikke årboka tidligere hatt nummer i Norges Offisielle Statistikk (N. O. S.). At den nå er kommet med betegner således en nyhet. For øvrig er publikasjonen stort sett redigert som utgaven for årene Enkelte tabeller er imidlertid utvidd eller forandret, 13 nye tabeller er tatt inn, mens 7 tabeller i forrige utgave er sløyfet. Til stor hjelp ved bruken av årboka er en systematisk og en alfabetisk innholdsfortegnelse. I et eget register finner en også kildehenvisninger for hver enkelt tabell.

133 561 Nr Syketrygden (N. O. S. X 163.) (6+78 sider.) Publikasjonen er redigert på tilsvarende måte som utgaven for Den er omtalt i Statistiske Meddelelser 1948, side 429. Ved utgangen av 1945 var det i virksomhet 755 offeutlige trygdekasser og 178 andre sykekasser som var godkjent av Rikstrygdeverket. Det totale medlemstall gikk ned fra gjennomsnittlig ca i 1944 til ca i I de offentlige kassene gikk medlemstallet ned fra til Det ble i 1945 ytt stønad for ca. 9.2 mill. sykedager (ca sykdomstilfelle) for medlemmer i de offentlige trygdekasser. Sykepenger til et samlet beløp av ca. 23 mill. kr. ble ytt i ca. 7.1 mill. sykepengedager. I sykehuspleie ble det ytt tilsammen 29.6 mill. kr. for 3.3 mill. sykehusdager. De offentlige trygdekassene hadde i 1945 en samlet inntekt på kr. pr. medlem. De samlede utgifter pr. medlem utgjorde kr., hvorav kr. var sykeunderstøttelse og 3.56 kr. barselunderstøttelse. Kommunevalgene og ordførervalgene (N. O. S. X 165.) (55 sider.) I publikasjonen finner en opplysninger om antall stemmeberettigede, valgte representanter m. v. i bygder og byer fylkesvis og om kommunevalgene og ordførervalgene i de enkelte herredskommuner og bykommuner. Valgdeltagelsen var i 1947 større enn noen gang tidligere, idet 71.6 % av de effektivt stemmeberettigede avga stemme. I byene var deltakelsen 79 %, mens den i bygdene bare var 67.6 %. Kvinnene økte sin deltakelse til 67.8 %, det beste resultat hittil. Det ble valgt representanter på landet og i byene. Av dem var henholdsvis 432 og 298 kvinner. Antall kvinnelige representanter økte shledes sterkt siden kommunevalget i 1945, da det ble valgt 276 på landet og 236 i byene. Av 680 ordførere på landet og 64 i byene ble de fleste, dvs. henholdsvis 262 og 42, valgt på Det Norske Arbeiderpartis liste. 124 av ordførerene i landdistriktene ble valgt ph upolitiske lister og 96 på borgerlige felleslister. International Whaling Statistics XIX. (43 sider.) Publikasjonen omfatter hvalfangsten i Antarktis i sesongen og på alle andre felter i året Detaljerte oppgaver over fangsten i Antarktis i var tatt med i forrige hefte av hvalstatistikken. (Se Statistiske Meddelelser 1948, side 425). På de andre feltene deltok 28 landstasjoner, 1 flytende kokeri og 75 hvalbåter. Fangsten utgjorde hval og det ble produsert fat olje. For hvert felt gis det for årene oppgaver over deltagende ekspedisjoner, fangede hval fordelt etter art og oljeproduksjonens størrelse. En finner også oppgaver over størrelsen av hvalene og hvalfostrene, fordelt på hvalarter og felter.

134 GRONDAHL & SONS BOKTRYKKERI. OSLO