STATISTISKE MEDDELELSER

Transkript

1 1948 N r. 1-3 STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV STATI STISK S E NTRA LBYRA Monthly bulletin of the Central Bureau of Statistics of the Kingdom of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du Royaume de Norvège KtVA& I SOK: BYRÅSJEF KAARE PETERSEN INNHOLD Side Konjunkturoversikt 1 Økonomiske månedstall 7 Spesialartikler: Tollforhandlingene i Genève Hva tollavtalen betyr for Norge. Av sekretær Paal Bog 26 Aktuell statistikk: Folkemengdens bevegelse i Indekstall for byggeomkostninger 39 Landets gjeld og tilgodehavender i utlandet pr. 1. januar Betalingsbalansen Bandenes formue og gjeld etter skattelikningene pr. 1/1 1940, 1/ og 1/ Priser på faste eiendommer i Høsten i Norge Meieridriften i Meieridriften november 1947 januar Kjøttkontrollen 108 Arbeidslønninger 1. og 2. kvartal Kommunale arbeideres lønninger høsten Månedslønninger for hushjelp i oktober Detaljomsetningen 118 Engrosprisindeks 120 Leveomkostninger og detaljpriser 122 Avsluttede motorvognsaker (bilulykker m. v.) i Drukkenskapsforseelser i Rusdrikklovforseelser Åpnede konkurser og akkordforhandlinger Sluttede konkurs- og akkordforhandlingsboer i Registrerte norske aksjeselskap og kunngjorte emisjoner av aksjer i 1. halvår Trafikk inntekter og utgifter ved Telegrafverket og Postverk et 141 Salg av øl 141 Salg av brennevin, gjær- og sulfittsprit og etylleter 141 Sammendrag av månedsoppgaver fra: a) Private norske aksjebanker 142 b) Sparebanker Statsregnskapets månedsoppgjør for enkelte større inntektsposter 144 Statistisk Sentralbyrås bibliotek 146 Nye publikasjoner: Skattestatistikken for budsjettåret Kommunenes gjeld og kontantbeholdning m. v. pr. 30. juni Telegrafverket Norges jernbaner 1941/ / Skolestatistikk \ 159 Statistisk-økonomisk oversikt over året OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO 'ris pr. årgang kr. 6,00, pr. nr. kr. 0, årgang

2 CONTENTS Page Business conditions 1 Monthly statistics 7 Special Articles: The Tariff Negotiations at Geneva The Importance of the Tariff Concessions to Norway. By Paal Bog 26 New Statistics: Movement of population Index numbers of building costs 39 Norway's external debt and claims as of January Balance of international payments Value of farm property and farm debt according to tax record as of January , 1944 and Real estate prices in Agricultural production in Dairy production in Dairy production November 1947 January The Meat Control 108 Wages in ist and 2nd quarter Wages paid municipal workers in the fall of Monthly wages for domestic servants in October Retail trade 118 Wholesale price index 120 Cost-of-living index and retail prices 122 Motor car cases (accidents etc.) concluded in Number of persons arrested for intoxication in Drunkenness offences in Business failures: number of cases opened Business failures: number of cases concluded in Registered Norwegian joint stock companies and published stock issues during first half year Traffic, receipts and expenditures reported by the Telegraph and Post offices 141 Sale of beer 141 Sale of brandy, alcohol and ethyleter 141 Extract of monthly reports to the office of inspectors for Banks -end Savings Banks: a) Private joint stock banks 142 b) Savings banks 143 Public finance: Monthly figures for certain state income items 144 The Library of the Central Bureau of Statistics 146 New Publications: Tax statistics for the fiscal year Municipal debt and cash etc. as of June Telegraph offices Norway's railways 1941/ / School statistics Statistical and economic survey for the year TABLE DES MATIÈRES Page Aperçu des conjonctures 1 Tableaux mensuels.. 7 Articles spéciaux: Les négociations tarifaires en Genève L'importance des concessions tarifaires pour la Norvège. 26 Statistique actuelle: Mouvement de la population pendant l'année Nombres- indices du coût d'habitations nouvelles 39 Dettes et avoirs A l'étranger au 1 janvier Balance des paiements Fortune et dette des paysans selon les répartitions d'impôts au 1 janvier 1940, 1044 et Prix moyens des propriétés en Production agricole en L'industrie laitière en L'industrie laitière novembre 1947 janvier Viandes contrôlées 108 Salaires des ouvriers en ler et 2e trimestre Salaires des ouvriers communaux l'automne Salaires mensuels des aides ménagères en octobre Commerce de détail 118 Indice des prix de gros 120 Coût de la vie et prix de détail 122 Automobiles, affaires (accidents etc.) terminés en Délits d'ivresse en Eau-de-vie, vin etc., fabrication et vente illégale en Faillites et concordats préventifs ouverts Faillites et concordats préventifs terminés en Sociétés par actions registrées et émissions publiées pendant le premier semestre de Télégraphes, téléphones et postes de l'etat: Traffic et recettes 141 Vente de la bière 141 Vente de l'eau de vie etc. 141 Résumé des données mensuelles: a. Banque privées par actions 142 b. Caisses d'épargne 143 Recettes de l'etat (les plus grandes) par mois 144 La bibliothèque du Bureau Central de Statistique 146 Publications nouvelles: Répartitions d'impôts, l'année financière Dette etc. des communes au 30 juin Télégraphes et téléphones de l'etat Chemins de fer norvégiens 1941/ / Statistique de l'instruction publique Aperçu de la situation économique en

3 1 Nr. I-3. Konjunkturoversikt Vinteren og våren har wort preget av den skjerpede politiske krise i Europa. Også økonomisk sett har de første måneder av 1948 vært begivenhetsrike. Generelt kan en si at dollar-krisen som gjorde seg sterkt merkbar allerede i host er blitt ytterligere tilspisset. Land etter land har skrapt bunnen av sin dollarkasse. Storbritannia har således brukt opp resten av sitt dollarlån, og har desuten i månedene desember februar måttet selge for 79 mill. pund i gull, foruten at det har måttet trekke på det internasjonale fondet. Selv Frankrike og Italia som i host fikk betydelig støtte fra De forente stater i form av en midlertidig hjelp, måtte i sliatten av mars få en ny tildeling av dollar for å kunne greie seg inntil den ordinære Marshall-hjelp kunne tre i kraft. I og med vedtagelsen av Marshall-hjelpen skulle dollar-krisen nå for størstedelen være overvunnet. Det er imidlertid ennå for tidlig å si hvordan Marshall-hjelpen vil virke for de enkelte land. Mens den finansielle krise stadig er blitt tilspisset, er det enkelte tegn som tyder på, at situasjonen på det internasjonale varemarked etter hvert blir noe lettere. Enkelte tidligere mangelvarer som f. eks. sukker og gummi kan nå kjøpes fritt ph verdensmarkedet. For sukker har det siden januar stort sett vært en fallende pristendens, først og fremst på grunn av den store sukkerhøsten på Cuba: For naturgummi har det igjen vært prisstigning etter fallet i fjor sommer, men prisene ligger ennå atskillig under de tilsvarende priser for et år siden. Produksjonen var i 1947 større enn forbruket, slik at lagerbeholdningene i verden steg. De tilsvarer nå mer enn et års normalt forbruk. Selv for en vare som hvete har utsiktene i det siste vært lysere, særlig grunn av de gunstige rapporter om hvetehøsten i Australia og Argentina. Dessuten har produksjonsforholdene både i Amerika og Europa i vinter utviklet seg gunstigere enn antatt på grunn av den rikelige nedbøren i host og det milde vintervær. Til dette kommer så at Sovjet-samveldet har begynt å eksportere kornvarer i stor skala til en rekke europeiske land, bl. a. Storbritannia og Norge. Det er også verd å legge merke til at rishøsten i Osten har gitt bedre resultater enn i de foregående år, noe som har redusert behovet der for korn. Den hveteavtale som nylig ble sluttet mellom representanter for 36 nasjoner vil, om den blir ratifisert, gjøre meget til å normalisere hvetehandelen i verden. Avtalen som skal vare i fem år, går ut på at maksimalprisene for hvete eksportert fra De forente stater, Canada og Australia ikke skal overstige 2 dollar. Samtidig skal prisen ikke ligge under $ 1.50 for det første året Minimumsprisene skal så synke med 10 cent pr. bushel årlig til Minimumsprisen skal da være $1.10 pr. bushel. Innenfor de to yttergrenser skal markedsprisen kunne svinge fritt. I forbindelse med disse prisene har de 33 underskottslandene som deltok i forhandlingen forpliktet seg til å kjøpe ikke mindre enn 500 millioner bushels hvete fra de tre eksportlandene, hvorav 230 millioner bushels

4 , skulle komme fra Canada, 185 millioner fra De forente stater og 85 millioner bushels fra Australia. For kull er også situasjonen blitt betydelig lysere i Europa. Produksjonen i England er okt sterkt, og den milde vinteren har gjort det mulig å bevare reservelagrene nesten intakte. Lagrene er derfor nesten ni millioner tonn storre enn de var på samme tid i fjor. Ukeproduksjonen ligger godt over de fire millioner tonn pr. uke som er nødvendig for å nå det oppsatte produksjonsmål 211 millioner tonn. Også i de øvrige europeiske kull-produserende land har resultatet i vinter vært oppmuntrende. For en rekke andre viktige varer er imidlertid situasjonen ennå vanskelig. Det gjelder slike produkter som stål og visse metaller, tremasse, papir og fett. Men over alt på det internasjonale varemarked er stillingen utvilsomt gunstigere enn den var for bare et halvt år siden. DE FORENTE STATER Prisnedgangen i De forente stater i februar måned skapte som kjent veldig oppsikt over hele verden og ble på mange hold tydet som innledningen til en større depresjon. Nedgangen som var begrenset til landbruksvarer stoppet Moody's ravareindeks (ukegjennomsnitt) Basis 51. desernber i00 _ Are - 50, J A SONDJ FMAMd4.7J AS ONDJ I S4tg imidlertid opp forholdsvis snart. New York Journal of Commerce's daglige' råvareindeks viste i tiden 3. februar til 15. mars en nedgang for korn fra points (august ) til point. For matvarer var det i samme periode en nedgang fra points til points. Metaller viste derimot uforandret indekstall på points på de to tidspunkter.

5 i) Nr Moody's råvareindeks som 12. januar var poeng, sank til poeng 13. februar. Siden den tid har indeksen svingt mellom 400 og 415 poeng. Den var den 5. mars og gikk senere i måneden ned til for atter igjen å nå opp i 412 poeng 1. april. For de øvrige prisindekser har det vært en tilpasfling på grunn av nedgangen i landbruksprisene, men utslagene har ikke vært særlig store. Det er flere ting som gjør at en ikke venter noe nytt generelt prisfall i De forente stater i den nærmeste framtid. Som tidligere nevnt var det landbruksprisene som falt i februar. På grunn av den amerikanske paritetspolitikken er imidlertid mulighetene for et fortsatt sterkt fall i farmprisene alene forholdsvis begrenset. Som kjent har de amerikanske myndigheter gjennomført en paritetspolitikk som går ut på at farmerne stort sett skal få samme priser for sine produkter som for de varer de må kjøpe. For å sikre farmerne disse prisene har myndighetene påtatt seg å belåne avlingene til opp til 90 % av pariteten. Hvis markedsprisene ved låneperiodens utløp ligger over 90 % av paritetsprisene, lønner det seg for farmerne å betale lånet tilbake og å selge varene på markedet. Ligger prisen under 90 (),/0 kan derimot farmerne uten videre la være å betale lånet tilbake, og avlingen blir da overtatt av myndighetene. I tillegg til de gamle lånebestemmelsene fikk en under krigen den såkalte Steagall Act som bestemte at myndighetene for en rekke varer bl. a. for flesk, egg, kyllinger, mjølk, smør, etc. kunne yte til dels betydelig høyere lån enn 90 % av pariteten. Denne loven gjelder ut året På grunnlag av disse bestemmelsene kan de amerikanske myndigheter hindre enhver kraftig nedgang i landbruksprisene alene. Med de nåværende priser på de produkter farmerne kjøper er støttenivået for hvete således litt over 2 dollar pr. bushel. Den faktiske pris er om lag dollar pr. bushel. For mais er støtteprisen om lag 1.37 dollar pr. bushel, mens den faktiske pris ligger på om lag 2 dollar. For bomull er forskjellen mindre mellom den faktiske pris og støtteprisen. Støtteprisen lå således i slutten av februar på cent, mens den faktiske pris da lå ph om lag 32 cent. Så lenge det ikke blir noe alminnelig prisfall for alle varer i De forente stater kan en derfor ikke vente noe ytterligere sammenbrott for landbruksvaren.. Av den grunn er det viktig å studere prisstrukturen for industrivarer og råstoffer i De forente stater om en skal gjøre seg opp en mening om den framtidige prisutvikling. Hittil har prisene på råvarer og industrielle produkter som nevnt holdt seg omtrent uforandret. Det er ennå betydelig knapphet på visse varer i De forente stater, særlig ph stål og stålprodukter, biler, boliger o. 1. For andre varer, deriblant de fleste uvarige konsumvarer, er tilførselen meget betydelig og lagrene store. Noen prissvikt har det imidlertid ennå ikke vært på grunn av lagerbeholdningene. Men det ligger selvsagt store potensielle muligheter i en overdreven lageropphoping. Den viktigste faktor i dag når det gjelder industriprisene er utvilsomt lønningene. Den ventede tredje runde av lønnsøking siden krigen er innledet,

6 og en rekke fagforeninger har framsatt krav om til dels betydelige lønnsforhøyelser. I kull-gruveindustrien har kravene som har fått formen av krav om pensjon for gruvearbeiderne fort til streik. Om lag kullgruvearbeidere har nedlagt arbeidet, og resultatet har bl. a. vært sterk nedgang i stålproduksjonen og vansker med h opprettholde jernbanetransportene. Eksporten av kull til utlandet er stoppet helt opp. Det er ennå for tidlig å si hvilket utfall lønnskampene vil få, men det er sannsynlig at det blir lønnstillegg i de fleste industrier. Dette vil automatisk presse prisene oppover for en rekke varer. Det er også viktig at streiken i kullgruveindustrien har redusert produksjonen i såpass omfang at det blir vanskeligere og vil vare lenger å tilfredsstille behovet for stål, stålprodukter og de varer som lages av stål. Av den grunn vil det ta lenger tid enn opprinnelig beregnet å skape full balanse mellom tilbud av og etterspørsel etter varer på det amerikanske marked. Endelig må en regne med at Marshall-hjelpen vil komme til å sikre ettersporselen fra utlandet etter amerikanske varer omtrent ph det nåværende nivå, i alle fall i det kommende år. Dette vil også gjøre sitt til å holde prisene oppe. I samme retning vil de nye opprustningstiltakene virke. Det framgår av en rekke tiltak som er tatt av myndighetene i De forente stater i år at de fremdeles regner med økt inflasjon som en mulighet. Antiinflasjonsprogrammet er således ikke oppgitt, og det er på det finansielle område gjennomført en rekke tiltak for å bremse kredittgivningen. Således ble den 10. januar diskontoen satt opp fra 1 til 1 1% % i de fleste Federal Reserve-bankene. Den 23. januar ble kassereserveprosenten i Federal Reserve-bankene i Chicago og New York satt opp fra 20 til 22 % av folioinnskottene. Samtidig er de amerikanske bankene frivillig gått med på et program for å begrense kredittgivningen, særlig da til spekulative formål. FRANKRIKE Utviklingen i Frankrike har i de siste månedene vært preget av franc-devalueringen og inndragningen av 5000 franc sedlene. Det har i lang tid vært klart at franskmennene måtte gå til en kraftig nedskrivning av francen. Siste devaluering ble gjennomført i slutten av desember 1945 da kursen ble satt ned fra 10 øre til 4.2 øre pr. franc. Etter den tid ble kursene holdt uforandret, mens prisene på det innenlandske marked steg meget sterkt. I perioden fram til februar 1948 var det således en prisstigning for engros-varer på 228 %. Den devaluering som ble gjennomført 25. januar i år var på viktige punkter forskjellig fra den en hadde i 1945, først og fremst fordi det samtidig med devalueringen i Frankrike ble gjennomført et fritt marked for visse harde valutaer. I første omgang ble dollar og portugisiske eskudos notert for omsetning på det frie marked, mens de fleste andre valutaer, deriblant pund, fremdeles offisielt bare ble notert til faste kurser. For de valutaer som fikk faste kurser ble francen

7 Nr satt ned med 44.4 %. For norske kroner betød dette at francen gikk ned fra 4.2 til 2.3 øre pr. franc. For de frie valutaer ble det notert bade en offisiell kurs og en fri markedskurs. Franske eksportører som eksporterer til fri-valuta-landene mh avgi en halvdel av valutaen til den offisielle rate, mens den annen halvdel kan selges fritt. Etterspørselen etter fri valuta kommer vesentlig fra importører av mindre viktige varer, som luksusvarer etc. Kursene i det frie marked har ligget betydelig høyere enn i det offisielle marked. Mens den offisielle kurs på dollar er franc, har den frie kursen svingt omkring 340 franc. Franske eksportører som eksporterer til dollar-landene får derfor gjennomsnittlig 277 franc for sin eksport mot bare 214 franc ved eksport av de samme varer til England, Belgia eller andre land med faste kurser. Denne devalueringen er gjennomført for øke den franske eksporten til dollar-landene. Hvor effektiv devalueringen vil bli som et middel til å stimulere eksporten vil først og fremst avhenge av om det innenlandske prisnivh kan holdes. Det vil igjen avhenge av i hvilken grad myndighetene kan gjennomføre en stabilisering av landets finanser. Det er tatt nye skritt i den retning, bl. a,. ved inndragning av franc sedlene og ved forslaget om en engangsskatt. Den franske regjering har ogsh prøvd seg med en tvangsmessig nedsettelse av prisene ph en rekke varer. Denne framgangsmåte har imidlertid vært brukt en rekke ganger tidligere uten synderlig hell. NORGE Det har vært smh bevegelser i de økonomiske serier i Norge i den senere tiden. Seddelomløpet som i juleuken nådde 2079 millioner kroner og 22. januar var 1998 millioner kroner, var den 31. mars sunket til 1970 millioner kroner. Nedgangen er litt mindre enn i tilsvarende periode et år tidligere. Bankinnskottene viser en svak oppgang i januar og februar fra 7.9 milliarder i desember til 8.3 milliarder i februar. Samtidig er stigningen i bankenes utlån praktisk talt stoppet opp. Det var en ubetydelig nedgang i utlånene fra desember til januar, men igjen litt stigning fra januar til februar. Økingen i bankinnskottene skyldes sannsynligvis for en stor del den økte pengeledigheten som følge av restriksjonene i utenrikshandelen. Etterhvert soin de forhåndenværende lagre selges ut uten h kunne fornyes, hoper pengene seg opp i ban - kene. Den relativt svakere innenlandske produksj on virker også i samme retning. Engrosprisindeksen for mars måned viste poeng mot poeng februar. Bevegelsene fra måned til maned har vært smh, men indeksen viser allikevel i løpet av det siste året en oppgang fra til eller 5 /0. Også. leveomkostningene viser svak stigende tendens. Etter reduksjonen i omsetningsskatten i fjor sommer sank leveomkostningsindeksen ned fra poeng i juni til poeng i november. Siden den tid har det vært en stigning til poeng i mars i år. Heller ikke når det gjelder mengdeseriene har det vært store bevegelsei.

8 Produksjonsindeksen for februar viser riktignok rekordtall med 132 poeng mot 117 poeng i januar og 119 poeng i februar i fjor. Denne oppgangen skyldes imidlertid for en del den eksepsjonelt store virksomheten ved sildoljefabrikkene. Holder en disse utenfor indeksen både i januar og februar måned, blir stigningen i disse to måneder 10 %, mens den tilsvarende stigning i 1947 var 6 cx, og for /,, Ser en ph konsumsjonsindustrien alene, viser februartallet mindre sesongstigning enn vanlig. Stigningen fra januar til februar i år var nemlig 12 %, mens den tilsvarende stigning i fjor var 14 % og i %. Hittil har importrestriksjonene ikke hatt særlig innflytelse på produksjonsnivået. Arbeidsledighetstallene tyder imidlertid på en viss stagnasjon i den industrielle virksomhet. I januar i år var det arbeidsledige og i februar arbeidsledige. De tilsvarende tall for 1947 var henholdsvisl og Det er ennå, for tidlig å kunne gjøre seg opp noen mening om hvordan de fortsatte importrestriksjonene vil virke på produksjonen og på beskjeftigelsen. De siste beskjeftigelsestallene som er offentliggjort tyder imidlertid på en begynnende arbeidsledighet i enkelte industrier, særlig i byggeindustrien. Tallene for utenrikshandelen for januar og februar i år viser en nedgang i innførselen sammenliknet med de tilsvarende måneder i I januar 1947 var således innførselen 280 millioner kroner mot i januar millioner kroner. I februar var tallene henholdsvis 273 millioner og 255 millioner kroner. Utførselen lå derimot både i januar og februar betydelig over utførselen for et år siden. I januar og februar 1947 var utførselstallene henholdsvis 109 og 110 millioner kroner. I 1948 var de tilsvarende tallene 154 og 164 millioner kroner. I de to første måneder i år var det derfor bare et innførselsoverskott på 182 millioner mot i tilsvarende periode i fjor 335 millioner kroner. For skogbruket har produksjonen av tømmer i år vært skuffende. På grunn av de ugunstige værforholdene vil produksjonen neppe nå opp i mer enn omlag 6 millioner m3, omtrent det samme som i fjor, mens det var planlagt framdrevet 8 millioner m3. For fisket har forholdene vært meget ujevne i år. Vintersild-fisket har vært usedvanlig gunstig med en total-fangst på over 8 millioner hl mot om lag 5.2 millioner hl i tilsvarende tidsrom i fjor. Torskefisket, særlig Lofot-fisket, har derimot slått nesten helt feil. Opp til 3. april i år var det fisket opp bare tonn torsk mot tonn til samme dato i fjor, som dog var et rekordår. Arets fangst ligger under det normale i førkrigstiden. Sluttresultatene for hvalfangsten viste fat hvalolje mot fat i fjor. Hertil kommer resultatene av sperrefangsten, som i år utgjorde fat mot fat i fjor. Den norske landstasjon har ennå ikke gitt sluttoppgaver. Sammenlagt skulle fangsten i år utgjøre over 1 million fat. I forhold til antall hvalbåter og kokerier var fangsten i år nesten en, fjerdedel mindre enn i fjor, men på grunn av det større antall skip som deltok ble totalfangsten allikevel 5-6 % større. Praktisk talt all hvaloljen er allerede solgt, og prisene ligger i år rundt regnet 10 % høyere enn i fjor. (Redaksjonen avsluttet 6. april 1948.)

9 7 Nr Å r og måneder Økonomiske månedstall. English translation see page 24. Traduction française voir page 25. A. B. C. D. E. Konto- 1 tilgode- 1 Dis _ konto Pst. Gullfling' behold- Midlertidige anbringelser i g ull' haven- der og kort- siktige hive" 1 sterin-, ger i ut-; landet2 ' Seddel- 1 omlop 1. Norges Bank' F. a) I alt ' b) Staten Mill. kr. Folioinnskudd c) Andre offentii konto d) Inne n- landske banker e),,, 1-1-llure ' G. H. Riksill. skudd Utlån og diskon - tering Okt. Nov. Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt Nov. Des 1947 Jan Feb Mars April.... Mai Juni Juli Aug Sept. Okt Nov. Des 1948 Jan Feb Mars , i s i q i d ' !; ,', , z i } a ' ek Z ri 2 -, `..: 2 2' ( Note: Følgende standardbetegnelser er brukt i tabellen: oppgave mangler. 0: null eller mindre enn '/2. t: beregnet tall. : foreløpig tall. *: revidert tall. Brudd i en serie betegnes ved horisontal strek. 1 Ultimotall. 2 I tiden april 1940 mai 1945 ble gull- og valutabeholdningene administrert av Norges Bank i London og av Staten. I 1940 ble den ordinære gullbeholdning oppskrevet til markedsverdi. I tiden mai november 1945 kom regnskapene for Norges Bank i London etter hvert inn i totalsummen. Under okkupasjonen er tyske foliomidler ikke tatt med. T. o. m. 19 august 46 regnet sammen med kontoen <Andre» (kolonne e.).

10 Økonomiske månedstall (forts.). 1. N or g es Ban lc (forts.). 3. Private aksjebanker 2.Ä.r og måneder I Ṙentebærende verdipapirer a) I alt b) Herav norske K Ḟorskudd til den tyske okkupasjonsmakt --:-. tyske folioinnskudd L Ȧvbepå tysk taling forskuddskonto av Staten og Norges Clearing-inst. M. 1,37w- J 1.- skuddskonto etter fradrag (H- 14) 2. Bankklareri ng i Oslo' Mill. kr. 1 A. a ) I alt Innskudd b) Folio' B. ttlån7 C. I regfling med utenlandske bankersi. Redis _ konteringer (innenlands) Okt Nov. Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt. Nov. Des 1947 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt. Nov. Des 1948 Jan Feb Mars F : F F F ± F I I ± I { H ) ± : Årstallene gjennomsnitt pr. måned. 2 Ultimotall. Månedstallene omfatter bare storre banker. Fra februar 1944 inkl. termininnskudd. 5 F. o. m. desember 1935 opphørte statistikken for banker under likvidasjon eller strasjon. Tallene gjelder fra da av bare de frie banker. Nedgangen i folioinnskudd skyldes overforing av riksinnskudd til Norges Bank. Inklusive rekambioveksler. -1- tilgodehavende, gjeld.

11 9 Nr. 1-3.,,, Økonomiske månedstall (forts.). 4. Sparebankeri 5. Private aksjebanker og sparebanker 1, 5 6. Omsetningen på Oslo Børs År og måneder B. Innskudd a) b) Utlån I alt Folio'. Innskudd Obligasjoner Utlån ekskl. pantelån C. D. Egne verdi- I kasse papirer og i og stats- Norges veksler Bank Aksjer B. 7. Emi - sjon av aksjer Mill. kr kr. Mill. kr Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars S April S Mai Juni Juli Aug S Sept Okt Nov S Des Jan Feb Mars Ultimotall. Fra febr inkl. termininnskudd. Månedstallene omfatter bare større banker. 4 Nedgangen skyldes overføring av riksinnskudd til Norges Bank. 6 Beregnede tall for alle banker. Årstallene til og med 1945 er de endelige tall etter den årlige bankstatistikk.

12 Økonomiske månedstall (forts.). 8. Aksjeindeks' 11. Betalingsforhold År og måneder A. B. Industri Skips- Hvalfart fangst Banker Fr()irisi.k gi- C. D. E. F. 10. B. C. 9. øye- Kurs blikke- Akkordpå lig Kon- for- Total' obligasjoner' obligalinger rente på kurser handsjoner' Utleggsforretninger 6 Vekselprotester 7 Pst. Antall Pst " " Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept * g.8 Okt Nov Des f Jan Feb Mars o! Veid geometrisk gjennomsnitt av kjøperkursen i pst. av innbetalt omkring midten av måneden. Se S. M. 1932, nr. 2 og 3, side Omfatter også handel, transport m. v. Til des gj.snitt av 5 pst. statsobl I og II, 1922 og hypotekb.obl. 1915/16/17; fra jan gj.snitt av 4 14 pst. statsobl I og II, 1933, hypotekb.obl og kom.b.obl. 1933; fra jan gj.snitt av 4 2/2 pst. statsobl I, 1936 I og II, kom.b.obl og 1934 og hypotekb.obl. 1936; fra januar 1944 gj.snitt av 3,,i2 pst. statsobl II, 1942, 1942 II, 1943 kom.b.obl. 1938, 1942, 1943 og hypotekb.obl Fra mai 1945 er kom.b.obl erstattet med 1942 II. Fra juli 1946 gj.snitt av 2/2 pst. statsobligasjoner 1943, 1942, 1942 II, 1941 II, 1946 III. Hypotekbankobl. 1946, 1946 II og småbruk- og boligbankobl Fra og med desember 1946 ble statsobl og 1941 II erstattet med statsobl IV. Renten på obligasjonene er redusert fra 4.5 til 3.6 pst. fra 1. juni Mulig kursgevinst eller kurstap er ikke tatt i betraktning. Etter tereditreform». Protesterte aksepter i pst. av alle forfalne aksepter i et utvag av banker. 1. halvår: 102.1; 2. halvår; halvår: 3.43; 2. halvår Aksjeindeksen for perioden er revidert. f

13 11Nr økonomiske månedstall (forts. År og måneder A. London (1 L = kr.) B Ḣamburg (100 Rm kr.) 12. Valutakurser på Oslo Bors C. Paris (100 frcs. kr.) D. New York $ = kr.) Gjennomsnittstall i kr. E. Stockholm (100 kr. = 100 kr.) F. Kobenhavn (100 kr kr.) 13. Kurs på i N ew York $ pr. (4.8666$ = 1 ) Gj.snittstall A. 15. Tndekstall for leveomkostninger' Total uten skatt B. 14. Indekstall for engrospris& Matvarer Okt Nov Des g Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars P * måneder. 2 Pr. 15. i måneden = 100.

14 Økonomiske månedstall (forts). 16. Produksjonsindeks for industrienl År og måneder A. B. Produksjonsmiddelindustri Hele in dustri ni a) b) I alt c) Eks- Hjem- Malm Kjemisk port- industri industri metall- metall- elektrome- og Jern- og og i alt i alt urtu ing - induistri lfjnednui:tl i Fn For eksportmarked hiem me" - marked C. Konsumsjonsindustri a) b) I alt c) For For eksportmarkeme hiem- " marked D. E. F. G. H. [ [ [ [ [ [ [ ! ! [ )kt I Tov )es Ian reb liars pril lai l'uni ruli Wg lept )kt Tov )es an reb lars Lpril lai 'uni 'uli ( Lug ept )kt ;-ov )es an 'eb Tars Boregnet for..amine antall arbeidsd ager i h ver nahed. 193g DM) Indeksen for jern- og metallindustrien (kolonne G) bygger p oppgaver over sysselsettingen og utførte timeverk og ikke pa, selve produksjonsmengden. Da produksjonseffektiviteten under og etter krigen har vært lavere enn før krigen, gir disse oppgaver ikke noe korrekt mål for selve produksjonen. Hvis en skjønnsmessig regner m3d en effektivitetsminsking på 15 %, blir indekstallet for hele industrien (kolonne A) 124 i februar 1948.

15 , Økonomiske månedstall 13 Nr forts.'. 16. Produksjonsindeks for industrien (forts.) 17. Produksjon ved elektrisitetsverk på 1000 kw og over ' I. K. L. M. N. O. A. B. C. D. 18. El.-verk El.-verk Inn- År og Tre- Annen knyttet El.-verk vesent- veid måneder masse-, cellulose- og fabrikmetikkog ny" t ro 1-,.je- IA1 knyttet I alt mengde ' Skotoy- Her- nærings- tilelek- knyttet lig injolke- And re Tekstil- industri f b "1- telses- indumisk og annen til den Papir- ker akerr"." middel -j strier -metall- industri aln. industri industri urgisk el.-forindustri syning' Mill. kwh tonn Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli , Aug Sept Okt , , Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov De Jan Feb Mars.._ Medregnet kraft til industribedrifter som ikke har eget el.-verk. 2 Ved meierier, ysterier og kondenseringsfabrikker. Månedstallene omfatter alle meierier og ysterier som gir rapporter, og svarer til vel 90 pst. av meierienes samlede mjolkemengde. Fra oktober 1944 er Finnmark ikke med.

16 Økonomiske månedstall (forts.). 19. Sysselsetting 20. Arbeidsledighet A. B. A B. Sysselsettingsindeks' Ȯppgaver fra Blant fagforeningsmedlemmer Sysselsatte alle kommuner 4 År og arbeids- a) b) e) d) e) f) g) a) b) a) b) c) d) By- Arbei- måneder løshetstryg. mes- dere Rene Arbei- ved Han- Jern- Byg- Sko sige d ede eller land- dere i byggeog anfunk- I alt - a rbei - arbe dels- I industri en ' i - arbei- 10 fags g metall nings- toy- i alle Total Byer industriellmunestrleggssi - dere kom- indu- kommunerl dere dere virk- nærer komsom- muner I het Pst. av medlemstallet _ [ [ [ t [ [ [ )kt Nov Des Tan Feb Vlars Xpril Viai Tuni Full tug ;ept )kt qov Des Ian Feb dars kpril dai [uni ' fuli tug ;ept )kt qov )es Ian Feb dars Hushjelp, fiske, sel- og hvalfangst, jordbruk og skogbruk faller utenfor trygden. 2 Finnmark og evakuerte kommuner Troms er ikke med i Beregnet på grunnlag av oppgavene over sysselsatte arbeidsløshetstrygdede = ekskl. Finnmark og evakuerte kommuner i Troms. 4 Helt arbeidsløse ved månedens utgang. Årstallene er gjennomsnitt av månedstall. 5 Fra januar 1945 er Finnmark og evakuerte kommuner i Troms ikke med. 6 Bygningsarb., treindustriarb., høvleriarb., murere. bakere, jern- og metallarb.. formere, skotøyarb., boktrykkere og bokbindere. 7 F. 0. m. februar 1948 er Finnmark og tidligere evakuerte kommuner i Troms atter tatt med.

17 15 Nr Økonomiske månedstall (forts.). År og måneder Jernbanetrafikk A.lB.le. Gods- Opp- Antall trans- lastede reiport' yowler 2 sende' 1000 Antall 1000 tonn i 1000 personer 22. Skipsfarten mellom Norge og utlandet A Ṡkip kommet med last a) I alt b) Herav norske 1000 netto tonn B. Skip gått m. last (ekskl. skip gått med malm fra Narvik) A. Bygder 23. Indeks for detaljomsetningen 5 Verdi a) b) c) Byer Riket B. a) b) Volum Bygder I Byer c) Riket Juni Juli Aug Sept. Okt Nov. Des 1946 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt Des 1947 Jan Feb Mars April Mai Juli Aug Sept Okt. Nov. Des I _ _ Årsoppgavene gjelder budsjettåret som slutter i vedk. år, og omfatter stats- og privatbaner, for godstransporten -ekskl. Ofotbanen. Gods og personer som har passert to eller flere baner, er bare regnet én gang. Månedstallene omfatter bare statsbanene (for godstransporten ekskl. Ofotbanen). Årsoppgavene er gjennomsnittlige månedstall ved bredmars I tidsrommet 1. april 1940-, sporte baner, ekskl. Ofotbanen. 'Oppgaven gjelder bare tiden 1. juli jord 1945 omfatter oppgavene for gods og reisende bare sivil trafikk = Volumindeksen er under revisjon. 7 Tallet omfatter også mai 1945.

18 Økonomiske månedstall (forts.). 24. Utenrikshandel 25. Sverige År og måneder A. a) Innførsel Verdi b) Utforsel Mill. kr. c) Innforselsoverskudd B. a) 1) Volumindeksi Innførsel Total b) 2) Utførsel Ekskl. skip A. B. Riksban- kens beholdning av gull og utenlandsk valuta2, 3 C. D. Folioinnskudd i privatbankene 2 Mill. kr. Seddelomlop2 Privatbankenes utlån 2, 4 E. Indekstall for engrospriser' Aksjeindeks 5 F * Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai ,0 Juni Juli Aug Sept Okt. 3537* Nov * * Des Jan Feb Mars *191.4 * * * * = Ved utgangen av år og måned. 3 Gullbeholdningen oppført til markedsverdi. Som beholdning av utenlandsk valuta regnes utenlandske statspapirer og veksler, og nettofordringer hos utenlandske banker og bankierer. 4 Inkl. rediskonteringer. 6 Industri- og rederiaksjer. Til og med 1939 basis 1924 = 100, senere 1937 = Kommerskollegiums indeks. Gjennomsnitt pr. måned

19 17 Nr Økonomiske månedstall (forts. 25. Sverige 'f orts.) 26. Danmark År og måneder a) I b) Total2 G. Indekstall for leveomkostninger' Matvarer8 I. K. IL. Pro- Arbeidsledigheduksjons- i fagf orindeks4 bundene Innførsel a) I alt A.IB.IC. D. I E. Utforsel Natio- Tilgodenal- Foliobankens haveninn- der av Seddel; skudd utenbehold- landsk ban- om101)-- i privat- b) c) Papir- Papir niasse og papp nine valuta8kene" Privatbankenes utlån le 12 Pst. Mill. kr tonn3 Mill. kr caa.. Des Jan... Feb. Mars.. April.. Mai... Juni Juli. Aug. Sept. Okt. Nov. Des 1947 Jan Feb Mars.. April.. Mai.. Juni Juli Aug Sept. Okt. Nov. Des 1948 Jan Feb Mars ± 145 ± ± ± ± '7 ± 531 ± 606 ± ± 701 ± ± 640 ± 536 ± = Inkl. skatter. 3 Inkl. lys og brensel. 4 Industritörbundets indeks Torr vekt e Bokfort verdi ved månedens utgang. Årsoppgaver gj.snitt av månedstall. 7 Gullbeholdningen stir fremdeles bokført til gammel paritet, men tallet viser nedgang fordi det først nå er kommet til uttrykk at den danske legasjon i Washington avhendet en del gull under krigen for å kunne opprettholde forrentningen av danske dollarlån. 8 Nettobeløp ved månedens utgang. Årsoppgaver gj.snitt av månedstall. Pr. 31 / ble Nationalbankens store tyske tilgodehav ender (som staten er garant for) overfort fra «elearingkto.» og «forskjellige debitorers kto.» til «statens reguleringskto.». 1 Ved utgangen av år og måned. 11 Ved månedens utgang. Gjennomsnitt for året. " Inkl. rediskonteringer.

20 Î økonomiske månedstall (forts.). 26. Danmark (forts.) År og måneder F. G. H. I. K. L. M. N. O. Indekstall for Produksjonsindeks' T5tfort Arbeids- leveomkost- Utforsel finger', a arbeid i ledighet Indeks- Time- indu- blant Aksje ' tall for a,,, b) Inn- L : engros-. ) u,) tjė for-te strien7 arbeids- indeks nes a) forsel a) b) c) loshets- 4 Den ani- tryg- T otal 3 Mat" In dustri land malske dede I aft' Flesk Smør varer bruks- arbeidsproduk-timer Ore sicm6 pr. dag Pst. Mill. kr tonn Okt Nov Des Jan. 128 Feb. 128 Mars 130 April 133 Mai 133 Juni134 Juli 137 Aug. 137 Sept. 133 Okt Nov Des Jan 130 Feb. 132 Mars 132 April 132 Mai 133 Juni132 Juli 131 Aug. 130 Sept Nov. 126 Des Jan 126 Feb. 127 Mars IOS * * * J J J * j * * g * * 324 * tf : i ri , j i , j" * Indeksen angir nivået i begynnelsen av januar, april, juli og oktober. Inkl. skatter. 4 Gj.snitt for faglverte mannlige arbeidere i en rekke fag innenfor industri, håndverk og handel. Hele landet. 5 Arbeidskonfljkt,. 6 Melk, okse- og kalvekjøtt, svinekjott og flesk, egg. F. o. m omfatter tallene ikke bare den solgte del av produksjonen, men også hjemmeslakting og produsentenes forbruk av egne produkter. 7 Omfatter all industri under den årlige produksjonsstatistikk. Innenlandske varer.

21 19 Nr Økonomiske månedstall (forts.). 27. Storbritannia År og måneder A. Gullbeholdning i Englands bank' B. Seddelonilopi C. a) Inn - skudd Clearingbankene London' b) utl An c) i Produksj OTISindeks" Investeringer D. E. A i AKsje" indeks' F. Dags - lånerente' Indekstall for engrospriser' G. a ) b) H. Indekstall for leveomkostninger9 Total Ma - varer Mill.. Pst Sept,. Okt..... Nov. Des 1946 Jan Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des 1947 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept Okt. Nov. Des Jan Feb i i I ] ] " , o Ved utgangen av år og måned. 2 I januar og september 1939 ble omtrent hele gullbeholdningen overfort til valutastabiliseringsfondet. F. o. in H banker, tidligere 10. Månedsdata: balansen på en dag i slutten av måneden, varierende fra bank til bank. Juni og desember henholdsvis 30. og 31. for alle banker. Årstall gj.snitt av månedsdata. Beregnet p. g. a. kvartalstall. Bare forretninger på England og Wales. Månedstallene gj.snitt for en uke i midten av måneden. Årsoppgaver gj.snitt av månedsdata. Månedstallene gjelder midten av måneden. Årsoppgavene gi.snitt av månedstall = = 100. Pr. 1. i måneden. Juli 1914 = 100. " F. o. m. juni 1947 ny midlertidig indeks for detaljpriser. Basis: 17. juni 1947=100. Månedstallene gjelder for en dag nær midten av måneden. " ; 100. " F. o. m ny midlertidig serie. Basis: Gjennomsnitt 1946 = 100. Beregnet for samme antall arbeidsdager i hver måned.

22 Økonomiske månedstall (forts.). 27. Storbritannia (forts.) År og maneder a) Produksjon' av Stål 1000 tonn b) a) K. Kull Total Ervervsbefolkning. b) Industri L. Innførsel' Arbeidsledighet blant, forsikrede arbeidere M. N. O. Utforsel' 1000 personer Mill. Indekstall for utenrikshandelens a) 1) Priser' Innførsel 2) Volum' b) Utførsel 1) 2) Priser' Volum' * * *915 * Sept Okt Nov Des I Jan *223 Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov 273 * Des * * * * * * * * * * * liii * * 68 * * Jan Feb * * * * 'C230 Ir * *88 * * 239 * * j I Gj.snittsproduksjon pr. uke. 2 Beregnet p. g. a. årsoppgaver. 3 Årsoppgavene er rnediotall. Månedstallene gjelder månedens utgang. Til innenlandsk forbruk. 5 Av innenlandske varer. 1929: ; 1932: 1930 =-- 100; : ; f. o. m. 1939: 1938 = 100. Indeksen viser forandringene i verdien av et representativt utvalg av importog eksportvarer. Årstallene er tall for desember måned ekskl. krigsmateriell.

23 1 21 Nr Økonomiske månedstall (forts.). Ar og måneder A. Gullbeholdni, i Frai-' ''ikrikes Ba nk 1 Milliarder fres. B. 1 C. Behold- ; ning av I uten -i landsk 1 valutal, 1 Milli- i oner fres. ; sed_ del- om- lo ' P Milliarder free. D. 1 E. Folio- i inn-! skudd i A ksje- i 4.s t ør,,,i' inprivat- i deks" ' banker' Milli- - i oner fres. I F. Indeks- 1, tall for en" grospriser" 28. Frankrike G. H. In- Prodeks- duktall simis_ for indetalj- deks' 6 priser" I. Stål - pro" duk- p eiii, tonn K. Arbeidsl edighet personer L. Inn-. forsel M. Utforsel Millioner frcs. N. Volumindeks for utenriks. a) I b) _. Inn- i 1.7t- 1 førsel forsel , Sept... Okt. Nov. Des Jan... Feb. Mars.. April.. Mai... Juni.. Juli... Aug. Sept... Okt. Nov. Des 1947 Jan Feb.... Mars.. April Mai... Juni.. Juli... Aug. Sept... Okt Nov. Des 1948 Jan Feb , , ' n * * , " * * 94 * * , k f * " 9g C E 84 75, 91" 8E 92 8r; 7S 74 8f2, 8`,' 7_ - : Utgangen av år og måned. Ekskl. gull som holdes av Valutastabiliseringsfondet. 2 Til : 1 fr. --, gramtint gull. 22/ / : 1 fr. = gram. 23, "iii 1938: 1 fr gram. " 6/i, /3 1940: 1 fr gram. / oppskriving til 1 fr. = g' ram, saintidig 30 milliarder francs overført til Valuta- Aabiliseringsfondet. 5 Nedgangen skyldes overforing av gull til den belgiske nasjonalbank milliarder francs overfort til Valutastabiliseringsfondet, resterende beholdning oppskrevet til 1 -fr gram. 10 milliarder francs over. Ført til Valutastabiliseringsfondet milliarder francs overført til Valutastabiliseringsfondet. Gjennomsnittstall. ' 9 T. o. m. 1938: ; senere Ved månedens utgang. Årsdata gjennomsnitt av månedlige. 1' 5 måneder. " 10 måneder. 13 Ny serie, basis: desember " T. o. m. 1938: 1913 = 100; senere Matvarer, lys og brensel (34 artikler). Byer med over I innbyggere. T. o. m. 1938: 1913 = 100; senere " T. o. In. 1939: ; senere F. o. m ny serie n Giennoms. pr. måned. " Arbeidsl. som får anderstøttelse. Ved månedens utgang. Årsdata gjennomsnitt av månedlige. " Til innenlandsk forbruk. " Innenlandske varer. 21 T. o. m. 19:15: 192g = 100: senere milliarder francs overført til Valutafondet og Den internasjonale bank. " 18 milliarder francs oveforrt til Valutastabiliseringsfondet. le g 4( 46 41' 4i' 4E.5f 66 75

24 1 År og måneder Sept... Okt. Nov. Des Jan. Feb. Mars April Mai. Juni Juli... Aug. Sept. Okt. Nov... Des 1947 Jan Feb Mars.. April.. Mai... Juni Juli... Aug. Sept... Okt... Nov... Des Jan... Feb økonomiske månedstali (forts.). 29. De Forente Stater A. B. C. D. E. F. G. H. I. K. Gull- Federal Reserve Indekstall for. Stålprodukbehold-.,.. medlemsbanker3 Rente leveomkostn.7 Tune" sjouen fling i renge- Infortjeneste På Pro- Federal mengde statsobliga- Aksje- tall a) 1 b) i duk- a) b) eks- Re- (9- a) I b) e) serve- 1,P' -"' ` Folio- In- sjoner4 in deks5 for en- industriens a v ka- sj ns" indeks9 Gj sn. I pst. baninnskudd e inger priser' Total "ab - m Pr. aned pa sit e - Utlån vestergros-,., k nel 1 varer ten" Cents 1000 Mill. $ Pst. pr. short- Pst., time tons ' ti W '4' f :: Z * * ( ] * f *7233 *9( " _ o Ved utgangen av år og måned. 2 Fra 1934 ikke gullmynt. Tallene bygger t. o. m. mai 1946 på ukerapporter fra 371 medlemsbanker i 101 større byer (t. o. m i 90 byer), fra og med juni 1946 på rapporter fra 441 banker i 94 byer Månedstallene gjelder mhnedens utgang. Årstallene t. o. m gj.snitt av månedstall: senere ved årets utgang. T. o. ni 1943 delvis skattefri «Treasury Bonds» med lopetid på 12 år eller mer; senere skattbare «Treasury Bonds» med lopetid på år eller mer. Månedsdata gj.snitt av daglige, årsdata gj.snitt av månedlige. Industriaksjer. Gj.snitt for Ar og måned T. o. m basis , senere Gj.snitt for år og måned Månedsdata pr. 15., årsdata gj.snitt , Gj.snitt for 90 bransjer. Årstall gj.snitt av månedlige. 9 Gj.snitt = 100. Måneds. tallene korrigert for sesongsvingninger. " Månedstallene gjelder minedens utgang. Årstall gj.snitt av månedlige.

25 23 Nr økonomiske månedstall (forts.). 29. De Forente Stater (forts.) Indeks Inn- Utfor a) morsel forsel vare-e 6 transport' Innforsels Auto-.ikr og mobil måneder produksjonen' M. N. O. P. Q. R. Ervervs- Sysselsetting i Indekstall for utenriksbefolknin gindustrien' handelen.? a) b) lierav I alt uten sysselsetting Antall syssel- lindekssatte tall' 1000 stk personer Nasjonalinntekt Mliiiarder Sept.. Okt.. Nov.... Des Jan.. Feb.. Mars. April Mai.... Juni Juli Aug. Sept. Okt.. Nov. Des ' Jan Feb Mars. 421 April Mai Juni 400 Juli 379 Aua. 349 Sept Okt. 436 Nov Des Ṣ Jan Feb * *15457 * *15886 * ^I S * * *304 * * * * f Årsoppgaver gj.snitt av månedsdata. Fra og med 1947 gjelder oppgavene salg fra fabrikkene. 2 F. o.m. juli 1945 er brukt en ny beregningsmetode som gir et forholdsvis storre antall sysselsatte og et mindre antall arbeidsledige. Månedstallene korrigert for sesongsvingninger = Omfatter varetransport med jernbane, rutebiler, fly, og innenlandsk skipsfart, transport av olje og gass gjennom storre ledningssystemer. Dagsgj.snitt Oppgavene gjelder generalhandelen Årsdata gj.snitt av månedlige. Til innenlandsk forbruk. Av innenlandske varer. ". Beregnede tall fra Handelsdepartementet. Korrigert for sesongvariasjoner. " Kvartalsvise anslag over nasjonalinntekten (årlig basis).

26 Bank of Norway. A. Discount rate. B. Gold stock. C. Temporarily placed in gold. D. Balances and short time investments abroad. E. Corrency in circulation. F. Demand deposits. a. Total. b. The State. C. Other official accounts. d. Norwegian banks. e. Others. G. Blocked accounts. H. Loans and discounts. I. Securities. a. Total. b. Of which Norwegian. K. Advances to the German forces of occupation less German demand deposits. L. Repayment on German advances by the State and the Clearing institute of Norway. 2. Bank clearings in Oslo. 3. Private joint stock banks (Larger banks only). A. Deposits. a. Total. b. Demand deposits. B. Loans. C. Balances with foreign banks. D. Rediscounts (domestic). 4. Savings banks. s (Larger banks only.) A. Deposits. a. Total. b. Demand deposits. B. Loans. 5. Private joint stock banks and savings banks (estimate for all banks). A. Deposits. B. Loans exclusive of mort-gage loans. C. Securities and treasury bills. D. In cash and in Bank of Norway. 6. Sales on the Oslo stock exchange. A. Stocks. B. Bonds. 7. Stock issues. S. Index of stock prices. A. Industry. B. Shipping. C. Whaling. D. Banks. E. Insurance. F. Total. 9. Bond prices in per cent of parity. 10. Bond yields in per cent of parity. 11. Failures. A. Industrial and Commercial failures. B. Compromise negotintions. C. Distress. D. Protested bills. 12. Foreign exchange rates on Oslo Börs. Average figures in kroner. 13. Exchange rate of in New York. Average figures. 14. Wholesale price index. 15. Cost of living index. A. Total, exclusive of tax. B. Food. 16. Index of industrial production. A. Total. B. Industrial and agricultural equipment. a. Total. b. For the export market. c. For the home market. C. Consumption goods industries. a. Total. b. For the export market. C. For the home market. D. Total export industry. E. Total consumption industry. F. Ore and metal production. G. Steel and metal working industry. H. Chemical and electro-chemical industry. I. Wood pulp and paper industry. K. Textile industry. L. Shoe-factories. M. Canning industry. N. Other Monthly Statistics. English translations of the columns. food industries. O. Other industries. 17. Electrical production in electrical works with capacity of 1000 KW. an hour. A. Electrical works supplying the electro-chemical and metallurgical industries. B. Electrical works supplying other industries. C. Electrical works mainly suppplying domestic needs. D. Total. 18. Milk received by dairies and milk canning factories. 19. Employment. A. Employed ensured workers in all municpalities. B. Employment index. a. Total. b. Cities. c. Sub-urban or industrial communities, d. Rural districts. e. Workers in manufacturing industries. f. Workers in construction industries. g. Employed in commerce. 20. Unemployment. A. Returns from all municipalities. a. Total. b. In industry. B. Among tradeunion members. a. 10 professions. b. Workers in iron and metal-working industries. c. Workers in construction industries. d. Workers in shoe factories. 21. Railway traffic. A. Goods transport. B. Freight car loadings. C. Number of passengers. 22. Shipping between Norway and foreign countries. A. Ships entered with cargo. a. Total. b. Of which Norwegian. B. Ships cleared with cargo (exclusive of ore ships from Narvik). All figures in 1000 of net tons. 23. Retail trade index. A. Value. a. Rural communities. b. Cities. c. Realm. B. Volume. a. Rural communities. b. Cities. c. Realm. 24. Foreign trade. A. Value. a. Imports. b. Exports. c. Import surplus. B. Volume index. a. Imports. 1)Total. 2) Exclusive of ships. b. Exports. 25. Sweden. A. Gold stock and holdings of foreign exchange in «Riksbanken«. B. Currency circulation. C. Demand deposits in private banks. D. Loans granted by private banks. E. Index of stock prices. F. Wholesale price index. G. Cost of living index. a. Total. b. Food. H. Index of industrial production. I. Unemployment among tradeunion members. K. Imports. L. Exports. a. Total. b. Wood pulp. c. Paper and cardboard. 26. Denmark. A. Gold stock in «Nationalbanken«. B. Foreign exchange reserves. C. Currency circulation. D. Demand deposits in private banks. E. Loans granted by private banks. F. Index of stock prices. G. Wholesale price index. H. Cost of living index. a. Total. b. Food. I. Hourly wages. K. Index of industrial production. a. Industry. b. Meat and dairy production. L. Numbers of hours worked in industry in thousands of hours per day. M. Unemployment among insured workers. N. Imports. O. Exports. a. Total. b. Pork. c. Butter. 27. Great Britain. A.Gold stock in Bank of England. B. Currency circulation. C. London clearing banks. a. Deposits. b. Loans. c. Investments. D. Call money rate. E. Index ofstock prices. F. Wholesale price index. G. Cost of living index. a. Total. b. Food. H. Index of industrial produc. tion. I. Production of: a. Steelb. Coal. K. Working population. a. Total. b. ' Industry. L. Unemployment among insured workers. M. Imports. N. Exports. O. Foreign trade index figures. a. Imports, value and volume. b. Exports, value and volume. 28. France. A. Gold stock in bank of France. B. Holdings of foreign exchange. C. Currency circulation. D. Demand deposits in 4 great private banks. E. Index of stock prices. F. Wholesales price index. G. Retail price index. H. Index of industrial production. I. Steel production. K. Unemployment. L. Imports. M. Exports. N. Foreign trade volume index. a. Imports. b. Exports. 29. The United States. A. Gold stock in the Federal Reserve banks. B. Currency circulation. C. Federal Reserve member banks. a. Demand deposits. b. Loans. c. Investments. D. U. S. Treasury bond yields. E. Index of stock prices. F. Wholesale price index. G. Cost of living index. a. Total. b. Food. H. Hourly wages in industry, cents per hour. I. Index of industrial production. K. Steel production. a. Monthly average. b. In per cent of capacity. L. Automobile production. M. Working population. a. Total. b. Unemployed. N. Employment in industry. a. Number. b. Index figures. O. Volume of transportation P. Imports. Q. Exports. R. Foreigns trade index. a. Imports, value and volume. b. Exports, value and volume. S. National income.

27 25 Nr Banque de Norvège. A. Taux d'escompte. B. L'encaisse or. C. Placements provisoires en or. D. Solde créditeur de compte-courant et placements à courte échéance à. l'étranger. E. Circulation des billets. F. Dépôts à vue. a. Total. b. L'Etat. c. Autres comptes officiels. d. Banques nationales. e. Autres. G. Dépôts provisoires obligatoires. H. Avance et escompte. I. Valeurs portant intérêt. a. Total. b. Dont norvégiennes. K. Avances à l'occupant allemand moins dépôts à vue allemands. L. Acomptes payés par l'etat et le Norges Clearin crins titutt. M. Avances aux allemands déduction faite des dépôts à vue allemands et des acomptes payés par l'etat et le Norges Clearinginstitutt. 2. Compensations. Oslo. 3. Banques privées par actions. A. Dépôts. a. Total. b. Dépôts h vue. B. Avances. C. Balances étrangères. D. Réescomptes (intérieurs). 4. Caisses d'épargne. A. Dépôts. a. Total. b. Dépôts vue. B. Avances. 5. Banques privées par actions et caisses d'épargne. A. Dépôts. B. Avances, prêts sur gages non compris. C. Portefeuilles et lettres de change de l'etat. D. Encaisse et dépôts en Banque de Norvège. 6. Opérations de valeurs à la Bourse d'oslo. A. Actions. B. Obligations. 7. Emissions d'actions. 8. Nombres-indices des actions. a. Actions industrielles. b. Navigation. c. Pêche à la baleine. d. Banques. e. Assurances. f. Toutes les actions cotées à la Bourse d'oslo. 9. Cours des obligations. 10. Intérêts effectifs des obligations. 11. Conditions de payement. A. Nombre des faillites. B. Nombre des conc. préventifs. C. Nombre des exécutions. D. Nombre de protêts des lettres de change. 12. Cours des changes cotés à. la Bourse d'oslo. Moyenne en couronnes. 13. Cours de à New York. Moyenne. 14. Nombres-indices des prix de gros. 15. Nombres-indices des prix de la vie. A. Total sans impôt. B. Comestibles. 16. Indices de la prod. industrielle. A. L'industrie entière. B. L'ind. des moyens de production. a. Total. b. Pour marché d'exportation. c. Pour marché intérieur. C. Industrie de consommation. a. Total. b. Pour marché d'exportation. Pour marché intérieur. D. Industrie d'exportation, total. E. L'ind. pour marché intérieur, total. F. Extraction de minerais et de métaux. G. Industrie du fer et des métaux. H. Industrie chimique et électro-chimique. I. Industrie de pâtes de bois, cellulose et papier. K. Industrie Tableaux mensuels. Traduction française des rubriques. textile. L. Fabriques de chaussures. M. Fabriques de conserves. N. Ind. des aliments et des boissons. O. Autres industries. 17. Production d'électricité. Capacité 1000 KW et plus. A. Usines d'électricité reliées à l'industrie électro-chimique et métallurgique. B. Usines d'électricité reliées aux autres industries. C. Usines d'électricité reliées essentiellement à la distribution générale d'électricité. D. Total. 18. Quantité de lait reçue aux laiteries et fromageries. 19. Emploi industriel. A. Personnes employées assurées contre le chômage dans toutes les communes. B. Indice d'emploi. a. Total. b. Villes. c. Agglomérations ou des distr. runindustriels. d. Distr. ruraux. e. Ouvriers industriels. f. Ouvriers des établissements de bâtiment et construction. g. Employés de commerce. 20. Chômage. A. Données de toutes les communes. a. Total. b. Dans l'industrie. B. Chômage des ouvriers syndiqués en pourcent du nombre d'ouvriers rapportés. a. 10 industries. b. Ouvriers en fer et métaux. c. Ouvriers de construction. d. Ouvriers à la fahr. de chaussures. 21. Service des chemins de fer. A. Mouvement des marchandises. B. Nombre des wagons marchandises. C. Nombre des voyageurs. 22. Mouvement de la navigation entre la Norvège et l'étranger. A. Navires chargés arrivés. a. Total. b. Dont norvégiens. B. Navires chargés sortis (non compris les navires chargés de minerai sortis de Narvik.) 23. Indices du commerce de détail. A. Valeur. a. Districts ruraux. b. Villes. c. Tout le royaume. B. Volume. a. Districts ruraux. b. Villes. c. Tout le royaume. 24. Commerce extérieur. A. Valeur. a. Importation. b. Exportation. c. Excédent d'importation. B. Nombres-indices du volume. a. Importation. 1) Total. 2) Navires non compris. b. Exportation. 25. Suède. A. L'encaisse de la Banque nationale d'or et des devises sur l'étranger. B. Circulation des billets. C. Dépôts â. vue dans les banques privées. D. Avances des banques privées. E. Nombres-indices des actions. F. Nombres-indices des prix de gros. G. Nombres-indices du coût de la vie. a. Total. b. Comestibles. H. Nombres-indices de la production. I. Pourcentage des chômeurs. K. Importation. L. Exportation. a. Total. b. Pâte papier. c. Papier et carton. 26. Danemark. A. L'encaisse or de la Banque Nationale. B. Encaisse des devises sur l'etranger. C. Circulation des billets. D. Dépôts à vue dans les banques privées. E. Avances des banques privée s. F. Nombres-indices des actions. G. Nombres-indices des prix de gros. H. Nombres-indices des coûts de la vie. a. Total. b. Comestibles. I. Gains horaires en ore. K. Nombres-indices de la production. a. Industrie. b. Production agricole des animaux. L. Travail effectué dans l'industrie. M. Chômage parmi les pers. assurées contre le chômage. N. Importation. O. Exportation. a. Total. b. Export. de porc. c. Export. de beurre. 27. Royaume-Uni. L'encaisse or dans la Banque nationale. B. Circulation des billets. C. Les banques de cornpensation à Londres. a. Dépôts â. vue. b. Avances. c. Placements. D. Taux d'emprunt du jour. E. Nombres-indices des actions. F. Nombres-indices des prix de gros. G. Nombres-indices des coûts de la vie. a. Total. b. Comestibles. H. Nombresindices de la production. I. La production: a. d'acier. b. de charbon. K. Population exerçant une profession. a. Total. b. Industrie. L. Chômage parmi les ouvriers assurés contre le chomâge. M. Importation. N. Exportation. O. Nombres-indices du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. 28. France. L'encaisse or dans la Banque de France. B. Encaisse des devises sur l'étranger. C. Circulation des billets. D. Dépôts à vue dans 4 grandes banques privées. E. Nombres-indices des actions. F. Nombres-indices des prix de gros. G. Nombres-indices des prix de détail. H. Nombresindices de la production. I. La production d'acier. K. Le chômage. L. Importation. M. Exportation. N. Nombres-indices du volume du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. 29. Etats-Unis. A. L'encaisse or dans les banques fédératives de réserve. B. Monnaies en circulation. C. Banques fédératives de réserve. a. Dépôts vue. b. Avances. c. Placements. D. Taux d'emprunt sur les fonds d'etat. E. Nombresindices des actions. F. Nombresindices des prix de gros. G. Nombres-indices des coûts de la vie. a. Total. b. Comestibles. H. Gains horaires dans l'industrie. I. Nombres-indices de la production. K. La production d'acier. a. Moyenne par mois. En pour cent de la capacité. L. La production d'automobiles. M. Population exerçant une profession. a. Total. b. Dont sans occupation. N. Occupation dans l'industrie. a. Nombre. b. Nombres-indices. O. Nombres-indices des marchandises transportées. P. Importation. Q. Exportation. R. Nombres-indices du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. S, Revenu national.

28 Spesialartikler. Tollforhandlingene i Genève Hva tollavtalen betyr for Norge. Av sekretær Paal Bog. Den forberedende komité for de Forente Nasjoners konferanse om handel og sysselsetting holdt sitt første mote i London høsten Det ble her vedtatt en henstilling til de regjeringer som var representert i komitéen, om at det i forbindelse med komitéens annet møte, som skulle begynne i april 1947 i Genève, også skulle føres forhandlinger mellom disse landene om ned.setting av tollsatser. I de retningslinjer for tollforhandlingene som ble vedtatt i London, ble det bestemt at deltakerlandene i god tid før konferansen i Genève skulle begynne skulle utveksle ønskelister over de toll lettelser de ville oppnå, og at sa alle delegasjoner ved åpningen i Genève skulle legge fram lister over de tollinnrømmelser som de respektive land var villige til h gi. Ønskelistene skulle settes opp på grunnlag av det såkalte «principal supplier» prinsipp Det betydde, at for h kunne reise krav overfor et land om toll lettelse for en viss vare, måtte det land som reiste kravet were den største leverandør blant deltakerlandene av vedkommende vare til det land kravet ble reist o verfor Det var imidlertid meningen at tollforhandlingene i Genève skulle føres ph multilateral basis, dvs, at drøftelsene skulle finne sted i møter hvor alle land samtidig var representert. En rekke delegasjoner, bl, a. den norske, hadde imidlertid ikke vært i stand til å utarbeide sine lister over innrømmelser på forhhnd, først og fremst av den grunn at ønskelistene fra de andre land enten var mottatt på et meget sent tidspunkt før åpningen av Geneve konferansen eller i det hele tatt ikke var mottatt. Under disse omstendigheter var også de land som hadde sine konsesjonslister ferdige, f. eks. De forente stater, uvillige til a overlevere disse. mange tilfelle viste det seg dessuten at de ønskelister soin var framsatt før konferansens åpning var ufullstendige eller bygd ph uriktige opplysninger om eksisterende tollsatser, slik at de av den grunn måtte omarbeides. Det måtte derfor fastlegges nye retningslinjer for ordningen av f orhandlingene. Etter at alle land hadde utvekslet ønskelister, ble det av konferansens sekretariat i samråd med de enkelte delegasjoner fastsatt tidspunkt for utveksling av tilbudslister mellom to og to land. Når slik utveksling hadde funnet sted, ble tollforhandlingene mellom vedkommende to land betraktet som innledet, og disse ble så ført videre på ren bilateral basis. Til grunn for forhandlingene ble da lagt de ønskelister og tilbudslister soin var utvekslet, og etter inngående vurderinger og drøftinger av de gjensidige krav og innrømmelser forhandlet en seg fram til en avtale om endelige konsesjonslister som ble funnet tilfredsstillende av begge parter. Det må imidlertid her understrekes at de tilbud om tollinnrømmelser som ble gitt fra norsk side ikke var bindende for de norske myndigheter. Det er Stortinget som har den endelige avgjørelse.

29 27 Nr Folgende land var representert i Genève: Australia, Belgia, Brasil, Canada, Chile, China, Cuba, De forente stater, Frankrike, India, Libanon, Luxembourg, Nederland, New Zealand, Norge, Storbritannia, Syria, Sor-Afrika-Sambandet og Tsjekkoslovakia. Den nye tollunion mellom Belgia, Nederland og Luxembourg (Benelux) forhandlet med en felles forhandlingsgruppe, og det samme gjaldt den syrisk-libanesiske tollunion. Mens konferansen varte, ble det tidligere Britisk India delt i de to dominions India og Pakistan. Forhandlingene ble imidlertid fortsatt av en felles forhandlingsgruppe. Foruten de egentlige medlemmer av Den forberende komité forte dessuten de britiske besittelser Burma, Ceylon og Sor-Rhodesia selvstendige forhandlinger. Ellers forhandlet Storbritannia også på vegne av sine oversjøiske besittelser, og det samme gjaldt Benelux og Frankrike. I alt deltok altså 20 land eller grupper av land i tollforhandlingene. Norge forte forhandlinger med alle disse, unntatt den syrisk-libanesiske tollunion og Sør-Rhodesia. Vår samhandel med disse land har vært så liten at den ikke ga grunnlag for framsetting av noe norsk krav om toll-lettelser. Det ble i alt holdt nesten 1000 offisielle forhandlingsmoter mellom de forskjellige land. I tillegg til dette kan en sikkert regne med at det fant sted minst like mange uformelle moter. Norge var part i den første tosidige avtale som ble sluttet under konferansen. Den annen part var Canada. Norge var også det første land som fullførte alle sine bilaterale forhandlinger. Den norske delegasjon hadde da hatt 87 offisielle forhandlingsmøter og dessuten et halvt hundre uformelle møter og underhåndsdrøftelser. alt ble det mellom deltakerlandene sluttet 122 bilaterale avtaler. Alle de tollinnrømmelser som var gjort under forhandlingene ble til slutt samlet 20 såkalte «sehedules», en for hvert land, som samlet utgjør en del av ((The General Agreement on Tariffs and Trade». Mens selve forhandlingene ble fort mellom to og to land, skal den endelige avtale gis multilateral anvendelse. Dvs. at hvert deltakerland i konferansen er kontraktsmessig berettiget til å nyte godt av alle de nye tollsatser som finnes i de øvrige lands ((schedules», ikke bare av dem som vedkommende land selv oppnådde gjennom sine forhandlinger med de andre landene. Tollavtalen er åpen for undertegning inntil 30. juni 1948, og det er forutsetningen at den foreløpig skal gjelde i 3 år. En del viktige stater ble imidlertid i Genève enige om å sette avtalen midlertidig i kraft allerede fra 1. januar Dette gjaldt Australia, Benelux, Canada, De forente stater, Frankrike og Storbritannia. De land som deltok i forhandlingene i Genève har hånd om ca. 70 % av den totale verdenshandel. En beregning foretatt i oktober 1947, som bygger ph tall for 1938 og for de siste 12 måneder med tilgjengelige oppgaver, viser følgende prosentvise fordeling:

30 Av den totale verdenshandel Australia 2,2 Benelux 7,6 Brasil 2,0 Burma 0,5 Canada 5,0 Ceylon 0,4 Chile 0,4 China 1,9 Cuba 0,6 De forente stater 17,6 Frankrike (med besittelser) 6,6 India/Pakistan 2,4 New Zealand 0,8 Norge 1,1 Storbritannia 18,0 Syria/Libanon 0,1 Sor-Afrika-Sambandet 1,6 Sor-Rhodesia 0,2 Tsjekkoslovakia 1,0 Av deltakerlandenes handel 3,2 10,9 2,8 0,7 7,2 0,6 0,6 2,7 0,9 25,2 9,4 3,3 1,2 1,5 25,7 0,1 2,3 0,3 1,4 70,0 100,0 Størsteparten av de siste 30 % falt i 1938 på Tyskland og Japan. Norge innførte i 1938 varer for mill. kr. fra de land og tollområder som deltok i Genève-forhandlingene, - dvs. ca. 50 % av vår samlede innførsel. Samme år utførte vi varer til disse land for mill. kr., - dvs % av vår totale eksport. I samhandelen med vedkommende land sett under ett hadde Norge et importoverskudd på mill. kr., dvs '3/0 av vårt samlede portoverskudd i I 1946 innførte Norge varer fra de samme land for 1470,5 mill. kr., dvs. 67 % av vår samlede import. Handelen med disse land spilte altså en betydelig større rolle for vår innførsel i 1946 enn i For utførselen var derimot utviklingen gått i motsatt retning, idet 47.7 % av vår totale eksport i 1946 gikk til disse landene. Dette svarte til en eksportverdi på mill. kr. Som følge av denne utvikling skrev den helt overveiende del av vårt importoverskudd i 1946 seg fra vår samhandel med disse land, nemlig hele 90 %, eller ,2 mill. kr. Tabellen på neste side viser vår handel med hvert enkelt land i årene 1938 og 1946.

31 29 Nr. 1-3.,fq0,1,--C10,-it-c.CXC:DOMCA 0010,-Itt...I.C.),tiCVZC.NNOCCN M -,.. OCCCVZ 4CD (3 Ci,-.4 c; d 6 I i,-.; t--: 6 d 6; ci 6 c,i p, ct,..., 0, w.,.., ,-. t.o 0.,,..., 44 '',9 0 E 00 T1 c:3.,..1,..1 It.ICZ CA CA,f CA,.,, p ct cc, cq,-, CAMCD,fq d.ci,-7icid6d6,-;vi0'6,:::, d66c,1 G\1 C 1,, ,,,. 7,, 00,..0ėNMt-C-n'il--=, C10,th-1 IfDC..0,t--Cq, 4-), '..' V: = IC: (7,1 Cr 10 t Cn 00 t'. r. = 7f M. CC, C.,,4 ;.C.--';-4',...4 OCCMCCZIOMMIaNM Pr' 7f Cq IL',-,-, g..41,--r c. ; CAP-40cCCACACAMGC Ct-,...q n4 A... _._ E CD C' 4 t5 c) 0 C CA GYZ! --1 rri Tr. 00 r. C1 rri r ri,ti CA '"' ',L4 ct),--i OQ '''.1..I.. I I. +++.I i, cp 4, :?, ;,'I 11 g?, R il ii), F gi,s; '38 0 r-.., t-czt- MCM C.0t-,tiC110M10 c.csd c,,?. 2.4 Zi :;.-_,' co q..., 0, 'C t- cc 00 e:,m 10 CA V., t- C CA,f,t1 00,...,,.-.i,W VZ,-.4 csd GC IrD CA CA 0 P4,--1 r. r-.4 CA t--:,t M ci CZ, ed C, CA t- (7, 00 I 44 M M t- E7D CD C. 6.,-4 C) 0 6 C r--! '47H M CA 10 C7, C. 1- cc-8 10,-4 0 CA ,, ;-, 0,---, ', C) ce P,,,..., - :4-, C,...,. r"' rn 4.. cp cl) F..4.L.bp ct 9,,,,-, c r'' Z ''''., e: G000CCC0 C.Cc.CDCM ;4 1,2 74 g. 1.; ;1 2S,q ;i: c, x cc o o (..1 =,,t cq rw C:, N i:5 M r. M M C.:, Cr, Gq M IC 00 r. M r. C CGOCNrrIM t-- 00(= N MCrrrrM sr ' ri r. M CY: tr CC,i4 1.0 C Cq r, 714 CH...-- C c, c,,... c,,f o cq cq. c:d M,-4 = t-,, c.,c M 0 CD M CA t C>,, t- t- 0 CD C; CC; IL--: ei ,-4 c\i 00,t 1,-Z C I"-,±1,-,f t.0,-.4 ifz S : 00 CD C,--4 c, CD) 0 66,---i M,-1,-,,tt-o0,-100Ct-CAI,f 00C 1 CA,t1 001(110=7NCI c) 1-_,,' C 00,..CAM 6civic;c3c,c5c,:c6,-; 42, tlirc-80 6 t-c5c6,-4. P-4d 0 o, t- M C,11 CD 0.6 c),...-, rzi --,.7 CC C. M C.) Ct C C..., 10 GC 00,-,,f cm crz 00 cri rd ''.,f t- ot 71.! M Ir., c.0 M CA t- t- CD CD 7f,f C O.: '-44,-----;-- 0 c,,..4 cp 0,_.,,..., CA101rD=10eDC,1100C100, iti c:dca1010 w -i- `-' MC M V: CC CA GC 0.7t4 CA..,t1 ;-,...0 c.0 7 t.c,',',,,-.,..1 E g (D 4C.) (:::) '"'",,,t4 (1)..-4 ''' ': '' CD `-' -1- 'I' -1- d' 'I" 'I' d' -i- '1' -i- 'I' -1--i-'I' -i- 'I' 'I' '4. i ,., o,,,,,,,, P.,..., F.,-4 ririe,-,0-4,,a,,,,,4 51..,-,,., w 0,...wo,,-,,..4,, -.-"' Z,4 c?,ffs c.24siigici3p4g ci;-0,'lliv" ri4,f,t,t cq,f ,f,t r. CC IC: t... la Clf: 00 la Cq 31,...1CMC.C, Vila 00,C,,I, CZ, 10 C cl...,.--,!,74,,,,,,,,i,occ,loc,,,,,i4.no L,,,,,,o,cr).c,xc,,,c,c, c..o,tc.,..q,--4,,,,,ixx,c,.com.,.n4 c,,,,,, c,,,,,,,,,. cq x n.. irs cc cm,--1.,r.1 M riri G',1 Ct C r. 7f ri.,11 r. rri VI C..,,...i Ir. N,.., ci N00 C'z, co d' ",:e-'z r. CD C,t, m c, '0 CZ )-C,-, VI,..1 CO p '1' F.1 10 CD GC r.- o cc G\1 (= P.. r -I rt 0ca ,..., ;t1.,..... C;..... C) E. ' 4'4,---+. c).,.... (1) ''.. 4 Ha', :. -P -P 4--- i72, PC1,--cj i *tn rn,),,.... n. Z c,. c, 0 rm cl).. E.,n : ci - rs: -P rci...- c', rd ,,,, g ca...,,,. E ca,..w -.,.,,. L.,. ci.) C Cd 1., _ c e _., E. cf,?,.., 7,8,,., -4- cp ;,. (./..,! F-4..4 _Z.,-,..Y, 4. 0,,i, ---_-,- cd ct,...,-,-,, rn i'-. k ca,d.,...ic,..,0 ceg,..cd...441,w ;-4 r-, 7, -1,, t 03 CD,11.4.., 1.) w et,3 g,q,---, w 4' P4.-W wgc cc3rd,.:do,e44.'d (1.);.c3c)414g 0 s.-,0,-, 0.4. mst -PPP47..)Qoc.)c.)PPT-0.--i)..42 mme-1 I C; '-'' c, -8 E-1

32 Hva Norge har gitt. Tabellen nedenfor gir en oversikt over de tollinnrømmelser som fra norsk side ble foreslått i Genève: Tmportverdi i kr. Pst. av verdien av samlet import fra Genèvelandene Pst. av total importverdi , Binding av gjeldende tollfrihet Binding av gjeldende tollsatser Reduksjon av gjeldende tollsatser Foreslåtte tollinnrommelser i alt Samlet import fra Genève-landene Total import Som det framgår av tabellen ble det fra norsk side foreslått tollinnrømmelser for tariffposter som i 1938 omfattet en innførselsverdi ph om lag 330 mill. kr. Dette var bort imot 28 % av hele vår innførsel i 1938 og vel 55% av importen fra de landene som deltok i Genéve -f or handlingene. Det ble foreslått å binde gjeldende tollfrihet for varer som i 1938 hadde en importverdi på ca mill. kr. Videre ble det foreslått å binde någjeldende tollsatser for varer med en importverdi i 1938 på noe over 84 mill. kr., og endelig å sette ned tollen med større eller mindre beløp for varer som det ble innført for vel 90 mill. kr. av i De tilsvarende tallene for 1946 vil en finne i tabellen. Hvis en ser de foreslåtte norske innrømmelsene i forhold til vår innførsel i dette året, vil en finne at de omfatter en noe mindre del av vår import fra Genève-landene, nemlig 46 %, men derimot en noe storre del av vår totalinnførsel, nemlig nesten 31 %. I denne forbindelse har det mindre interesse å se på hvilke spesielle land soin ble tilbudt de forskjellige tollinnrømmelsene fra norsk side. Som nevnt for gjelder de ifølge avtalen kontraktsmessig overfor alle land som slutter seg til denne, og fordi Norge i sin handelspolitikk generelt følger bestevilkårsprinsippet, vil vel de nye tollsatsene bli gjeldende også overfor land som ikke er tilsluttet tollavtalen. Det lar seg ikke gjøre å beregne eller i det hele tatt uttale noe bestemt om hvilke økonomiske virkninger de foreslåtte norske innrømmelser vil kunne få for vårt næringsliv, f. eks. som folge av eventuelt svakere beskyttelse. Rent generelt må en imidlertid kunne si, at våre innrømmelser ikke går svært langt. Det er vesentlig foreslått binding av gjeldende tollfrihet eller av eksisterende satser, og de nedsettelsene som er foreslått gjelder stort sett enten fiskalsatser eller slike beskyttelsessatser som var urimelig høye. Det er ikke blitt rokket ved det norske beskyttelsessystemet. Ved en slik vurdering bor en også ta i betraktning at vi i den tiden avtalen er forutsatt å gjelde i første omgang, etter all sannsynlighet kommer til å regulere vår import gjennom lisenssystemet.

33 31 Nr Det lar seg derimot gjøre å beregne den rent fiskale betydning av de foreslåtte tollinnrømmelsene. En beregning av det direkte tolltapet, på grunnlag av importen i 1938 og tollsatsene i , viser et samlet tolltap på ca. 21 mill. kr. Dette fordeler seg på de viktigste tariffpostene som vist i oppstillingen nedenfor: Tolltap: (1 000 kr. Sukker Kakaobonner 526 Te 119 Epler og pærer 843 Tørret og hermetisk frukt Levende trær, busker og planter 240 Radioapparater* og -ror 647 Grammofoner 167 Kontormaskiner* 382 Personautomobiler* Lastebiler* 524 Motorsykler* 265 Deler til biler og motorsykler* øvrige poster som omfattes av avtalen 700 Effektiv tollbeskyttelse 1938 (pst.) R affinade Annet sukker Epler Pærer ' ca Apparater 36.0 Ror I alt ea Tallene gjelder henholdsvis for lavtoll- og hoytollperioden. * Varer med verdito11. I siste kolonne er vist den effektive tollbeskyttelse for vedkommende varegruppe i For de av varene som er pålagt verditoll, er satsene angitt direkte. (Disse er merket *.) For varer med spesifikk toll (vekt- eller stykktoll) er tollbeskyttelsen beregnet som tollbelopet i prosent av importverdien. En tilsvarende beregning for et år etter krigen ville vise at beskyttelsen er gått betydelig ned for de varer som har spesifikk toll. Dette er en følge av prisstigningen. Fremdeles ligger imidlertid tollbeskyttelsen relativt høyt for disse varer. For verditollvarene er satsene siden 1938 satt opp med ca. 10 %. Et annet forhold av betydning er at tollen for de færreste av de varer som finnes i oppstillingen kan sies å ba noen utpreget beskyttelseskarakter. Tollen på sukker, kakaobønner, te, kontormaskiner, biler osv. er en typisk fiskaltoll. Av ren beskyttelseskarakter er vel bare tollen på epler og pærer i høytollperioden, og grammofontollen, dessuten til dels tollen på tørret og hermetisk frukt og på levende trær etc. Statskassens faktiske tap vil imidlertid bli betydelig mindre enn de 24 mill. kr. som er angitt ovenfor. For det første kan en trekke fra de 12.5 mill. som skriver seg fra tollnedsettelsen på sukker. Staten yter soin kjent betydelige beløp i subsidier for å holde sukkerprisen nede, og tollnedsettelsen vil her bevirke at subsidiene kan nedsettes tilsvarende. Videre må en være oppmerksom på

34 at importen av en rekke av de varer som finnes i oppstillingen på forrige side av valutamessige grunner vil bli atskillig mindre i den første tiden framover enn den var i Dette gjelder f. eks. en så viktig post som personbiler, og også andre av de nevnte varene har en så vidt utpreget luksuskarakter at en må regne med begrenset import. Ved en vurdering av tolltapet må en derfor ta i betraktning at tollinntektene av disse varer på grunn av mindre import i den nærmeste tid i alle tilfelle ville blitt betydelig mindre enn den var i Tolldirektoratet regner således med at tolltapet for budsjettåret kan settes til 6.5 mill. kr. Hva Norge har oppnådd. Det er vanskelig å gi et fyldestgjørende svar på spørsmålet om hva Norge har oppnådd til gjengjeld for våre egne foreslåtte innrømmelser. Vurderingen av dette kan nemlig ikke baseres på våre direkte forhandlingsresultater alene. Det skyldes først og fremst den måten tollforhandlingene ble ført på. En kan ikke bare ta hensyn til motytelser vi forhandlet oss til direkte, men må også ta i betraktning slike indirekte fordeler som andre land forhandlet seg til og som Norge vil nyte godt av i henhold til bestevilkårsklausulen. En har gått igjennom alle de 20 «schedules» i tollavtalen, og ved å sammenholde de innrømmelsene som hvert enkelt land har gjort med eksportstatistikkens oppgaver over vår utførsel til vedkommende land i 1938, har en satt opp en tabell (på flg. side) for å vise hvor stor del av vår eksport som berøres av avtalen. En har i denne oppstillingen ikke funnet det nødvendig å skille mellom direkte og indirekte innrømmelser. En må imidlertid være varsom med å legge for mye i en oppstilling som denne. Av forskjellige årsaker er tallene uten tvil for lave. Det skyldes i første rekke at vår handelsstatistikk ikke gir tilstrekkelig spesifiserte oppgaver. Hvis eksporten til et land av en viss vare ikke har oversteget et visst minimumsbeløp, som varierer i forhold til totaleksporten til vedkommende land, så vil eksporten av denne vare som regel ikke bli oppført for seg selv, men bli slått sammen med andre varer i samme statistiske gruppe. Slik <(små-eksport» har en ikke kunnet få med i oppstillingen, og selv om den ikke ville forandre bildet særlig mye, er det i alle fall klart at tallene er blitt noe for lave. I samme retning virker også det forhold at eksporten av hvalolje direkte fra fangstfeltet ikke kommer med i vår eksportstatistikk. Tar en hensyn til disse forhold, kan en sannsynligvis regne med at c a. 50 prosent av vår eksport til Genève-landene og ca. 25 prosent av vår samlede eksport berøres av tollavtalen. Ser en på hva det er oppnådd i hvert enkelt land, finner en betydelige variasjoner. Mens f. eks. praktisk talt hele vår utførsel til De forente stater berøres av avtalen, gjelder dette bare for ca. 10 pst. av eksporten til land som India og Chile. Stort sett synes tendensen å være den, at land som industrielt er mindre

35 C rzj C) CD0.4 ce ci) C) C 25 g to, 33 Nr Ce: C': t-- C) C) CC: C) CC) C'l C:: CD C:D VD C:D C 1 C tz 06 ci c5 ci (5 <5,4 Cl CA Cl r- ct Cl)ct c.cd C)c) r't CD t- <D t- CD It,t CD Cl cg X C CD C,1,, c u- If: 4,4t..,Z' cf,.r. 0 Ci c15 c:5 c5 Ici c:5 Ifi 4 C,i ifi 4 C) Ct!--1 r.i CA *a ce r.0 4' toc) to 0 to (:) 7m,t e...) (:) c) c),,,, o 11;,,,, cc:::7, c) 11,::: 3-!., CD fi (;;:4 7".z! 1:..T1,1 c4 C) r'- 4 ) - 4,,,i,-, r- cl,, ;Eg,i, al 0 m...-1 cti) rt,c2 4. a) 4.) CD EC) a0 -el., X CD t- In,f cg ct Cit t- csd CD Ct Cl CD Crz csd vt.e, (5 (5 mi c6 c5 <5 c.: od ci <5 ci ci (5 c.6 (5 t-vi -: c) c) C' CSD 00 C0 CA,. Cn C... (5: 00 VD r,. Cn, 00,f CA rt E t3 FL4 0 o El... "t to -7:- 81 In ;:l c-1 c) ct c),-, CD Cn cid, ct "CH ;.!,L) lf: C:D CC (:) C:) C:: t.. C) t bl).4. P C:: C:: '14 r. IC: CC: C,D C:1 CC: CX) 'CI' If: IC) t,- C.: DD 1) ;..., X CI,..t4 X C:D ct 'Clq C.,t(.4 C) r-i If C` 4D ;.-t c) d C:: CY: r.,...i CC) r. CiD 00 co 4 c:d C:4,,,I...4 ct 45 C:D 75 C) C) v.i,p 7-4 ;.., C) P P.,t,' C) p4 (:) C:: C,: IC: C: C,: X C:D CD <3: (1 C) C) C:: If: (:) CD C:: C) 4 C.-.) c,d.--, "CH Cn C:: CA t, IC cp cn,-.,. OC r,0 Ca r14 c/d r-- C:1 C:1 CI ct ct,th Cl7.1h c.,1 1',-.. C:D r. r. 74 E Cn 00,-.i oc ce C),-, cz) g,....,-, C).4 4 GQ4-cl) OD ' GQ P-i..-, 0,,,,N CCD C: C) C: C) C: C: r. III (:) (:) cc c:,1 c) cn 1.0,-..,.., ;4 -i5 4) c) C3: CM X IfD c:d rs- X c:d c:d ct,14 t--- Ic r., -11 r-i ct c) rci ;...,. :1 41 C:D c:d C:1 C:1 c:d,d c:d cn 4., E 5..,... c:d C:1 CYZ C:1 C:1 r-,,p r. ilj (:) r-1., 4) oca a3 c),... p.24 ce ,.,_. c:1 cop C:4 If: r-i CC I, X ct (:) If: IC: CC: C:: C.. C) cid cid 4 1) ';.. 4n 43a c) cl lf,lh c:d ct CD tcd Cl "CH Cl C:) ClCYD If: 17:C) Ill' L'4 X ct X c:d CD,1H C:1 cn c:d c.cd C:D C.- If: t, P d,25 ce (:) ct cs, '7;14 r....i I.( C:D CA CY: r. t's IC: (:) ClIC: 'CH VD 00 g 4c'n',5 E cq C:: r. c) p,,...1 CD r-i OD - Z C: 0 4 4z r-s.-... If: C:: C::CCCC,: C C:: C: C) C.') C:1 c'd X,t t- t-,-1 C) r. C) C't :0 0 ;4 C) P-4 IC: C:: C:: 'CH C)IC: CM C:D t... 17'" CY: C3: X,-i 'CD 1, CYD GN 4.,-1) c) CIO,-- 1,14 CO,i4,f CA ":I, OC 00 00,t,f IC: C... IC) m. 1,2!) cni ;1, g c).;f, Cl) <:) IC: CAD If: C:1 Cl r. C: VD C:D CM If: 00 C:D C:: P.' c) -t co 10 (:::, (-.! "' ac (:)c:,1 4?!! 10-4-, V-, C r-.4 '-' IL---..-_, -N. t ;..., C,D..... '.,:.,..-.. rk r.4 F. en C,). g.ri -cå * '..., c.) ri, 75...,..p,.., c).4_,. c) 4.,.,...,. _,,,,.,.. rz a) cr, p i-d : 4". a). Ft o C.) ;.4 4:2 ;.-4 CD ce.,.....: <2.) _, 4.)... -Q) E 4,2 ct rt c) 0 ca :LA 0.. c:, -4".'' 5 0.,4 71 "5-,.4 j13.4 d,4,) E, i, 0,...,, _.,,,,,- -, g, ẹ,,, c; ri g r.w d ct -4. ';1-4, x ' c.)... Cir ,: - - -,,-,,,t 7; 0.,EF, d,fz-i 4,w,, (-.) 0 8, 4 -a! ce,0,,.= <1 P4 F-W ircl) '-'-', ri, g 0 =.4..Z ca ;"8 re '' 4 ;1( '' 0 4. Z. C) P ca z c) ;.. 0.r., 0 4,-, c 'FP CD C) 't1,. P ''' -i Q Q C.) C.) opr ii-4zdomme4,7 E-q

36 utviklet, eller som i det hele tatt ligger tilbake i økonomisk utvikling (Ceylon, Chile, China, India, Burma, Libanon/Syria) har vært minst villige til h gi tollinnrømmelser. Dette skyldes vel bl. a. at disse land nå, har planer om å gjennomfore en sterkere industriell utbygging, og derfor trenger tollen som beskyttelse for den nye industri som skal bygges opp. Men det har også sin betydning at tollinntektene i land som f. eks. de asiatiske er av stor fiskal betydning; p. g. a. et dårlig utviklet skattesystem er tollen ofte statens viktigste inntektskilde. Når tallet er så lite for Storbritannia, har dette sin spesielle årsak. Under forhandlingene mellom Storbritannia og Norge ble nemlig de to parter enige om å holde alle varer som inngår i handelsavtalen av 1933 utenfor forhandlingene. De direkte britiske innrømmelser til Norge omfattet derfor ikke mer enn knapt 2 % av vår eksport til Storbritannia i Det er imidlertid forutsetningen at hele 1933-avtalen skal tas opp til revisjon i forholdsvis nær framtid. Tallene for Benelux og for Frankrike refererer seg til bindinger eller reduksjoner på grunnlag av den nye Benelux-tolltariff og det franske forslag til tolltariff. For en rekke varer fastsetter imidlertid disse tariffene, særlig den franske, prosentvis h ø ye r e tollsatser enn de som gjaldt før krigen. I sine direkte forhandlinger med disse land avslo den norske delegasjon å ta inn i den tosidige avtale varer som etter de framsatte tilbud ville få prosentvis høyere toll enn før krigen, selv om tilbudene betydde nedsettelse i satsene i de nye tariffer. De direkte innrømmelser som Norge oppnådde fra Benelux og Frankrike er derfor reelle innrømmelser i forhold til førkrigstollen. Det er derimot på det rene at det blant de indirekte innrømmelser som er tatt med i oppstillingen foran finnes enkelte som riktignok betyr reduksjoner i de nye tollsatser, men som i virkeligheten betyr tollforhøyelser sammenliknet med forholdene før krigen. Dette gjelder ca. 5.5 mill. kr. av de franske tollreduksjoner. For Benelux spiller forholdet en mindre vesentlig rolle. Sammenfattende vurdering. Hvis en til slutt skal forsøke å vurdere mot hverandre det Norge har gitt og det vi har oppnådd gjennom tollavtalen, må en ha klart for seg de rent statistiske ufullkommenheter ved oppstillingene foran. Imidlertid knytter det seg også en vesentlig prinsipiell svakhet til metoden å vurdere betydningen av ytelser og motytelser på grunnlag av de import- eller eksportmengder som omfattes av innrømmelsene. Ved slike oppstillinger får en nemlig ikke fram hva en kan kalle den potensielle betydningen. Hvis f. eks. en tollsats tidligere har vært så høy at den helt har utelukket import, men blir redusert så sterkt at import blir mulig, så vil en slik innrømmelse i det hele tatt ikke telle i en oppstilling som den på side 33, fordi det tidligere ikke var noen eksport av vedkommende vare. Ved vurderingen av de oppnådde resultater i sin helhet er nettopp slike forhold av stor betydning, men det lar seg ikke gjøre å gi statistisk uttrykk for dem. Som konkrete tilfelle hvor dette moment kommer inn i forbindelse med

37 35 Nr hva Norge har oppnådd, kan nevnes tollnedsettelsene på hvalolje og på vanadiumholdig rujern i De forente stater. En avveining mellom de norske innrømmelser og de oppnådde motytelser må derfor bli mer eller mindre skjønnsmessig. Men på bakgrunn av de talloppstillinger som er gjengitt foran, og hvis en samtidig så langt det er mulig tar tilbørlig hensyn til hvilke varer det er gitt og oppnådd lettelser for, og til den potensielle bet ydningen av toll-lettelsene, synes det være rimelig grunn til å anta at tollavtalen vil medføre fordeler for norsk eksport som vil være av større betydning enn de endringer i vårt tollsystem soin er foreslått fra norsk side.

38 Aktuell statistikk. Folkemengdens bevegelse i ). Inngåtte ekteskap, fødte og døde. Den foreløpige opptelling av inngåtte ekteskap, fødsler og dødsfall i arene 1946 og 1947 viser følgende resultat. 1946: kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. I alt 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. I alt - Inngåtte ekteskap Levendefødte Døde Fødselsoverskudd I 1947 var tallet på inngåt te ekteskap eller 9.14 pr innbyggere. Dette er bare litt lavere enn i 1946 da det ble inngått ekteskap, hvilket er det største antall ekteskap som er forekommet her i landet. Folkemengdens bevegelse i Norge : a) A -, cd,_, q, rd Pr. år ; `c 1,. g ' 2"S -1-' )5 A" g "à to bb,,, co cp -43 c) PCS ''' 1.4 c., ca *go-r,' o.) 0. 0 F,,, p.. -,4- til "CS rtz, i '.. 4,2 4 Ts rn 'al,.,, rd ''' 4, ". 4t,,!-- 01 to pl o +4,4, 4 Pr innbyggere V, ' Foreløpige tall for døde og fødselsoverskudd. 2 Foreløpige tall.

39 37 Nr Antall le v ende f ødte er gått litt ned i Etter den foreløpige opptelling ble det født levende barn mot i Fødselshyppigheten er for pr innbyggere mot i året Den store fødselshyppigheten i de senere ar skyldes sannsynligvis for en vesentlig del den store tilgang på nystiftede ekteskap. I 1947 d øde personer eller 9.32 pr innbyggere. Etter de foreløpige tall å dømme, er dødeligheten litt høyere enn i året 1946 da det døde personer eller 9.22 pr innbyggere. Fødselsoverskuddet er i eller pr innbyggere mot eller pr innbyggere i ). Flytninger. Den 15. november 1946 vedtok Stortinget ny lov om obligatorisk folkeregistrering i landets kommuner. De kommunale folkeregistrene er etter denne lov pliktig til å sende innberetning til Statistisk Sentralbyrå om forandring i den registrerte befolkning i kommunen for hvert kvartal. Som bilag til beretningen skal folkeregistrene sende inn til Byrået de flytteattester som folkeregistret har mottatt i løpet av kvartalet, og som gjelder alle innflytninger i kommunen fra en annen norsk kommune. Dessuten skal folkeregistrene sende inn som bilag et skjema for hver person som flytter inn til Norge fra utlandet for å ta fast opphold i kommunen og et skjema for hver enkelt person som oppgir sin bopel i kommunen for å flytte fra Norge til utlandet for å bosette seg der. Byrået har på grunnlag av de innkomne beretninger fra folkeregistrene utarbeidd en oversikt over den interkommunale flytningen og flytningen til og fra landet i tida ' I denne statistikk er bare tatt med personer som oppgir sn bopel på utflytningsstedet og tar fast bopel på innflytningsstedet. Det er første gang en slik oversikt over omfanget av de innenlandske flytninger har kunnet bli utarbeidd her i landet. I den nevnte tidsperiode viser en foreløpig opptelling av fl3rtningene kommunene imellom at det er blitt registrert innflytninger, dvs. at-4.2, 1, av befolkningen i løpet av denne tid har skiftet bopel ved å flytte fra en kommune til en annen. Av disse er personer registrert som innflyttet i bygdene og i byene. Det bemerkes at det virkelige antall foretatte flytninger visstnok er større enn folkeregistrenes oppgaver viser da publikum på mange steder ikke overholder lovens bestemmelse om h melde flytning til folkeregisteret. Av de innflytninger som har funnet sted, er bare blitt registrert som utflyttet i utflytningskommunen. Det siste tall skulle teoretisk være lik det første. Når det er en forskjell på må det for en vesentlig del skyldes at enkelte folkeregistrer ikke har meldt til utflytningskom-

40 Tilgang og avgang i den registrerte folkemengde ved flytning kommunene imellom i tiden 3/ / i de enkelte landsdeler delt på bygder og byer. Landsdeler Innflyttet Bygder Byer Netto Utflyttet tilvekst flyttet flyttet tilvekst i Netto Inn- Ut- Netto tilvekst alt Oslofylkene Østfold, Akershus, Oslo, Vestfold flerav: Oslo » Aker Drammens og Skiensfylkene Buskerud, Telemark. Opland Hedmark, Opland. Sørlandet Aust-Agder og Vest-Agder, Vestlandet Rogaland, Hordaland, Bergen, Sogn og Fjordane, More og Romsdal. "r Herav: Stavanger ±142 >> Bergen Trøndelag Sør-Trøndelag og _Nord- Trondelag. Herav: Trondheim Nord-Norge Herav: Nordland og Troms » Finnmark munen at innflytning har funnet sted, slik at vedkommende har kunnet bli registrert som flyttet i den tidligere bostedskommune. I bygdene er det innflytningsoverskudd bare ph Ostlandet, ellers har det flyttet flere personer ut enn inn til herredene. Av herredene har Aker det største innflytningsoverskudd på personer, som vesentlig skyldes flytninger mellom Oslo og Aker. Dernest kommer Bærum med et overskudd av innflyttede ph 542 personer. Det kan også nevnes at forstadskommunene Glemmen, Kråkerøy, Skoger., Oddernes, Madla, Hetland, Fana og Strinda har et samlet innflytningsoverskudd fra andre kommuner på Byene i de enkelte landsdeler viser stort sett innflytningsoverskudd. Det største overskudd har Bergen på personer, deretter kommer Trondheim pa, 655 personer. Oslo viser et overskudd på 189 personer. Stavanger derimot har et utflytningsoverskudd på 142 personer. De øvrige byene sett under ett har et innflytningsoverskudd på Hvorledes flytningene i 1947 fordelte seg mellom bygder og byer, mellom bygdene og byene innbyrdes, har Byrået ennå ikke kunnet foreta noen undersøkelse av. En slik undersøkelse vil imidlertid bli foretatt ved utarbeidelsen av flyttestatistikken for 1948.

41 39 Nr En foreløpig opptelling over flytninger til og fra utlandet viser at personer er kommet fra utlandet for å ta fast opphold i landet, mens personer har flyttet ut fra Norge for å ta fast opphold i utlandet. Det var altså i perioden 3/ /12-47 et utvandringsoverskudd til oversjøiske og andre land på 726. På grunnlag av de foreløpige tall over fødte, døde og inn- og utvandringer har en beregnet den hjemmehørende folkemengde til ved utgangen av 1947 mot pr. 31/1, og pr. 31/ Indekstall for byggeomkostninger.' Ar og måned Murgård i by Tomannsbolig av tre Våningshus Ph landsbygda Oktober 1940 Mars 1941 September 1941 Mars 1942 September 1942 Mars 1943 September 1943 Mars 1944 September 1944 Mars 1945 September 1945 Mars 1946 September 1946 Mars 1947 September Ang. beregningene se: Indeks over byggeomkostninger N.O.S. X 30.

42 Landets gjeld og tilgodehavender i utlandet pr 1. januar Betalingsbalansen Denne tellingen er i Ar som tidligere, utført p5, foranledning av Norges Bank. Resultatene fra den forrige telling som gjaldt pr. 1. januar 1946 er offentliggjort i <Statistiske Meddelelser» 1946 nr Oppgavene er samlet inn ved hjelp av ca skjemaer som ble sendt til de større banker, meglere, forsikringsselskaper, skipsrederier, hvalfangstselskaper, industri- og bergverksselskaper og handelsfirmaer foruten til offentlige institusjoner og en del privatpersoner. Tellingen er også i hr blitt sterkt forsinket på grunn av de store vanskene med A, skaffe oppgaver, og det mangler meget på at resultatene er så pålitelige som for tilsvarende tellinger for krigen. Enkelte saker av rent prinsipiell art står således ennå igjen fra krigsårene og kan bety millionbeløp fra eller til både på inntekts- og utgiftssiden. Det er mange både privatpersoner og private og offentlige institusjoner og selskaper som også av andre grunner ikke vet hva de skylder eller har til gode i utlandet. En har også fått oppgitt en del gjeld og tilgodehavender i myntsorter soin ikke noteres for tiden, og som en derfor ikke har kunnet ta med, enda enkelte av dein neppe kan sies å være verdiløse. De usikre økonomiske og politiske forhold i mange land har fort til at utenlandske tilgodehavender til dels er blitt temmelig tilfeldig vurdert. Ved oppstillingen av status pr. 1. januar 1946 ble norske obligasjoner på utenlandske hender fort opp med restbeløpet for lån opptatt i utenlandsk mynt. En forutsatte da at den delen av disse som var på norske hender svarte til det som var på utenlandske hender av norske lån i norsk mynt. Resultatene fra formuesregistreringen pr. 9. september 1945 viser at dette ikke holder stikk. En har derfor korrigert de tidligere oppgaver pr. 1. januar 1946 og beregnet tallene pr. 1. januar 1947 på grunnlag av de innkomne oppgaver over kjøp fra og salg til utlandet av obligasjoner. Tallene er neppe helt korrekte, idet en kan regne med at ikke alle norske dollarobligasjoner som er på norske hender er blitt registrert. En må således ta forbehold med hensyn til nøyaktigheten av de tallene som en her gir. Oppgavene gir dog et omtrentlig bilde av de forskyvninger som har funnet sted. Tabell I viser hovedresultatet av tellingen. Gjeld og tilgodehavender som lyder på fremmed mynt er regnet om til kroner etter valutakursen ved årsskiftet, og verdipapirene er ført opp med sin børsverdi. Den samlede gjeld til utlandet er steget med 407 mill. kr. i 1946, fra mill. kr. til mill. kr., mens de samlede tilgodehavender er gått ned med 190 mill. kr., nemlig fra mill. kr. til mill. kr. I stedet for

43 41 Nr Tabell Nettogjeld, tilgod e - havende -4- Forret- ninas- - messi g i Gjeld Aksj er Aksjer Forretni nas- og Eiendommeb ob I alt og obligasj oner ligamessig i sj oner Tilgodehavender Eiendommer I alt Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. / ca. 300 ca. 750?? ?? ± F 35 -± il i ii /, : li ± 1 577,il : ± I, ± /, : / ± / : / ± / : / : / ; / i Ii I Den forretningsmessige gjeld og de forretningsmessige tilgodehavender omfatter det hele mellomværende med utlandet utenom ihendehaverobligasjoner, aksjer og faste eiendommer. 2 Tallet er rettet. et nettotilgodehavende i utlandet på 987 mill. kr. pr. 1. januar 1946 har en altså pr. 1. januar i år et netto tilgodehavende på 390 mill. kr. Det har med andre ord vært en svekkelse av vår finansielle status overfor utlandet på i alt 597 mill. kr. Disse beregningene bygger på børskurser og valutakurser pr. 1. januar Ser en bort fra de forskyvninger som skyldes endringer i valutakurser og børskurser, får en imidlertid omtrent samme resultat fordi virkningene av de endringer som betyr noe, nemlig kursstigningen på svenske kroner og kursfallet på norske dollarobligasjoner, omtrent opphever hverandre. Nå viser oppgjøret av betalingsbalansen (se tabell VIII) et underskudd på 623 mill. kr. Det er således en uoverensstemmelse på 26 mill. kr. Det er naturligvis en tilfeldighet at det stemmer så godt. I tillegg til de feilkilder som er nevnt tidligere, kommer at en ikke vet i hvilken utstrekning en er nådd fram til alle som har noe okonomisk mellomværende med utlandet. Dette gjelder for øvrig også tidligere beregninger. Oppgavene fra firmaer skal også omfatte firmainnehavernes private mellomværende med utlandet, men personer som ikke har noe firma, er det vanskelig å nå. Det er sikkert en del som ikke er kommet med, og i særlig grad gjelder det personer med tilgodehavender i utlandet. En skal i det følgende omtale de enkelte postene. Etter oppgavene i tabell I er den forretningsmessige gjeld steget med 507 mill. kr. fra 876 mill. kr. i 1946 til mill. kr. i Hvis en derimot regner ut stig-

44 ningen (eventuelt nedgangen) i gjelden i de myntsorter den lyder på, og regner om dette til norske kroner etter kursen pr. 1. januar 1947, finner en at gjelden i virkeligheten er steget med 477 mill. kr. I alt 30 mill. kr. av stigningen skyldes altså at valutakursene særlig svenske kroner er gått opp. I tabell II er gitt en oversikt som viser hvordan de forskjellige postene fordeler seg på de enkelte grupper av oppgavegivere. Tallene viser at de grupper som har økt sin gjeld nevneverdig, er de offentlige institusjoner, banker og fondsmeglere, skipsrederier og importorer. De offentlige institusjoners gjeld er økt med 283 mill. kr. fra 216 mill. kr. til 499 mill. kr., banker og fondsmeglere med 118 mill kr., fra 180 mill kr. til 298 mill kr., skipsrederier med 113 mill kr., fra 85 mill kr. til 198 mill kr og importører med 14 mill kr., fra 62 mill kr. til 76 mill. kr. På den annen side har eksportindustrien redusert sin gjeld med 15 mill. kr., fra 180 mill. kr. til 165 mill. kr., hjemmeindustrien med 10 mill. kr., fra 48 mill. kr. til 38 mill. kr. og bergverk med 9 mill. kr. fra 57 mill. kr. til 48 mill. kr. Ellers er forandringene små. Den f a ste gj eld (børsverdien av norske aksjer og obligasjoner ph utenlandske hender) er i følge status gått ned med 100 mill. kr., fra til mill. kr. Nå viser det seg at det er nedbetalt på den faste utenlandske gjeld 123 mill. kr. regnet etter kursene pr. 1. januar i år. Av denne nedgangen faller på staten 38 mill kr., mens de andre offentlige institusjoner har redusert sin gjeld med 65 mill. kr. og de private selskaper med 20 mill. kr. Ifølge status var det en nedgang for staten på 23 mill. kr. og for de private på 64 mill. kr., mens offentlige institusjoner utenom staten viser en nedgang på 13 mill. kr. Denne uoverensstemmelse mellom de faktiske nedbetalinger og endringene i status skyldes for det første at en stor del av gjelden er i norske kroner, og nedbetalingen på lånene i utenlandsk mynt er i stor utstrekning skjedd ved oppkjøp av obligasjoner som var på norske hender. Dessuten har det vært en betydelig stigning børskursene på enkelte kommuneobligasjoner. Det er mulig at dette delvis skyldes en for lav ansettelse ved forrige telling. Av nedgangen i de private selskapers aksjer og obligasjoner på utenlandske hender faller 14 mill. kr. på obligasjoner og 6 mill. kr. på aksjer. Disse tallene er imidlertid som tidligere framholdt temmelig usikre. Tabell III viser hvordan den del av aksjene og obligasjonene i private selskaper som var på utenlandske hender fordeler seg på de viktigste grupper av oppgavegivere. Tabell IV viser hvordan den del av aksjene i norske selskaper som var på utenlandske hender fordeler seg på land. En har ikke oppgaver over hvordan de stats- og kommuneobligasjoner som var på utenlandske hender fordeler seg på de enkelte land. De forretningsmessige tilgodehavender er okt med 441 mill. kr. fra mill. kr. til mill. kr. Regner en ut stigningen i de enkelte myntsorter og regner om til norske kroner etter valutakursene pr

45 43 Nr Tabell II. 1. januar 1. januar 1. januar '1947 Mill. A. Gjeld. kr. Mill. kr. Mill. kr. Aksjer og obligasjoner på utenlandske 198 hender Herav : Staten Kommuner Kommunalb. og Arbeiderbruk- og Boligbanken Hypotekbanken Private selskap Forretningsmessig gjeld, i alt (All gjeld utenom aksjer og ihendehaverobligasjoner ) 26 Herav : Off. institusjoner (inkl. Norges Bank og Nortraship) Banker og fondsmeglere Forsikring Skipsrederier Hvalfangst Handlende, importører eksportører s- import og eksport komb Hjemmeindustri Bergverk Eksportindustri Forskjellig Eiendo mmer Gjeld, i alt Nettooverskudd Tilgodehavender, i alt Nettogjeld B. Tilgodehavender. Utenlandske aksjer og obligasj o- ner, i alt Herav: Off. institusjoner (inkl. Norges Bank og Nortraship) Banker og fondsmeglere Forsikring Skipsrederier Hvalfangst Handlende Hjemmeindustri Bergverk Eksportindustri Forskjellig Forretningsmessige tilgodehavender, i alt Herav: Off. institusjoner (inkl. Norges Bank og Nortraship) Banker og fondsmeglere Forsikring Skipsrederier Hvalfangst Handlende, importører eksportører «- import og eksport komb Hjemmeindustri Bergverk Eksportindustri Forskjellig Eiendommer Enkelte tall er rettet

46 Tabell III. 1. januar januar 1947 Aksjer Obligasjoner Aksjer Obligasjoner Pål. B. v. Pål. B. v. Pål. B. v. Pål. B. v. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Banker o. 1. Forsikringsselskap Skipsrederier Hvalfangstselskap Handlende Hjemmeindustri Bergverk Eksportindustri Forskjellig Tilsammen Tabell 1V. Pålydende verdi Børsverdi Sverige Danmark Sveits Storbrit. og Nord-Irland Nederland Belgia og Luxembourg Frankrike De Forente Stater Canada Andre land Tilsammen Mill. kr Mill. kr januar 1947, finner en at stigningen er 403 mill. kr. Differansen, 38 mill. kr., skyldes altså de høyere valutakurser. Offentlige institusjoner har tilsynelatende redusert sine tilgodehavender med 339 mill. kr. Denne nedgang skyldes imidlertid at forskuddsbetalinger på skip som ved forrige telling ble ført opp som tilgodehavende på Nortraship, nå er ført opp på skipsrederier og hvalfangst (se nedenfor). En gjør oppmerksom på at Norges Banks midlertidige gullbeholdning er tatt med soin tilgodehavende i utlandet, likeså et statseid institutt midlertidige plaseringer i gull. De som har økt sine tilgodehavender vesentlig er i forste rekke skipsr ed ern e med 580 mill. kr., fra 158 til 738 mill. kr., banker og fondsmeglere fra 112 til 223 mill. kr. og hvalfangst fra 19 til 51 mill. kr. For skipsrederne og hvalfangst skyldes den store stigning vesentlig forskuddsbetalinger på kontra-

47 45 Nr Land Danmark Sverige Finnland Sveits Storbrit. og Nord-Irland Frankrike Tabell V. Obligasjoner Aksjer Pålydende Pålydende Borsverdi verdiiverdi Børsverdi Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr Nederland 6.7 De Forente Stater Canada Andre land Mill. kr Tilsammen herte skip som var tatt med under Nortraship ved forrige telling. For de fleste andre grupper har det vært en liten øking i tilgodehavender. Bare gruppen forskjellig viser en nedgang, nemlig fra 23 mill. kr. til 21 mill. kr. Hvordan beholdningen av utenlandske verdipapirer fordeler seg på obligasjoner og aksjer og på, de viktigste land, kan en se av tabell V. I oppgavene foran omfatter forretningsmessig gjeld og forretningsmessige tilgodehavender hele mellomværendet med utlandet unntatt ihendehaverobligasjoner, aksjer og faste eiendommer. I tabell VII er den forretningsmessige gjeld og de forretningsmessige tilgodehavender delt i to grupper, den ene gruppe omfatter gjeld eller tilgodehavender betalbar ved sikt eller med en løpetid av inntil ett år, og den annen gruppe mellomværende med en løpetid av over ett år. Ved denne deling skulle en få fram hvor stor del av den forretningsmessige gjeld kunne oppsies fra utlandets side til betaling i 1947, og hvilke tilsvarende f ordringer vi skulle ha å møte disse krav med. Av den samlede forretningsmessige gjeld på mill. kr. var 813 mill. kr. oppgitt å være betalbar ved sikt eller med en løpetid av inntil ett år, og 570 mill. kr. med en løpetid av over ett år. På den annen side var 2101 mill. kr. av de forretningsmessige tilgodehavender kortsiktige og 510 mill. kr. langsiktige. Den store stigningen i langsiktige tilgodehavender i 1946 skyldes at de nå inkluderer forskuddsbetalingene på skip som ved forrige telling var ført o pp som kortsiktige tilgodehavender.

48 Tabell VI. Forretningsmessig gjeld og tilgodehavender Land Norske kr Sverige Danmark Island og Danske kr Svenske kr Forretningsmessig gjeld Phlydende beløp Franske frcs. Gylden Sveitser fres. Dollars U.S.A. Andre I alt valutaer omomregnet. til regnet Norske norske kr. kr Færøyane Finnland Sovjet -Samv Tyskland Sveits Nederland Belgia og Luxembourg Storbrit. og Nord-Irland Frankrike Spania Portugal Italia Europa ellers Mill. kr Afrika De For. Stater Canada Brasil Argentina Amerika ell China Japan 33.4 Asia ellers Australia og New Zealand Uoppgitt Midlertidig plasering gull I alt Omregnet til norske kr

49 47 Nr pr. 1. januar 1947 fordelt ph land og viktigere pålydende valutaer. Forretningsmessige tilgodehavender Norske kr. Danske kr. Svenske kr. Pålydende beløp Franske frcs. Gylden Sveitser ircs. Dollars U.S.A. Andre valutaer omregnet. Norske kr. I alt omregnet til norske kr Mill. kr

50 Tabell VII. Forretningsmessig gjeld A vista og med løpetid inntil et år 1/ /, 1947 Offentlige institusjoner (inkl. Norges Bank) Banker og fondsmeglere Forsikring Skipsredere Hvalfangst Handlende, importører ol 290» eksportører » import og eksport komb Hjemmeindustri Bergverk Eksportindustri Forskjellig Forretningsmessige tilgodehavender 1000 kr kr hr kr kr kr kr kr. Tilsammen Med løpetid over et år iii / /, f, / Betalingsbalansen. A vista og med løpetid inntil et år Med løpetid over et år 1/ Ovenfor er gjort rede for hovedpostene i oppgjøret over vår kapitalbalanse overfor utlandet. Resultatet viser en effektiv svekkelse av vår status overfor utlandet på 597 mill. kr. Teoretisk skulle denne svekkelse komme fram som et underskott på betalingsbalansen, men som alt nevnt, viser denne et underskott på 623 mill. kr. Forklaringen på hvorfor betalingsbalansen for krigsårene ikke svarer til endringen i status fra 1. januar 1940 til 1. januar 1946 finnes i Statistiske Meddelelser 1946 nr. 7-9 s Kabell VIII. Norges betalingsbalanse overfor utlandet i 1939 o g (Brutto.) Inntekter: Utforsel Hvalolje ikke tatt med i utførselsstatistikken Opptjente bruttofrakter Diverse inntekter av utenlandske skip Transittfortjeneste Utenlandske turister Post og telegraf Gaver, arv etc Erstatninger Renter og dividender Andre inntekter 1939 Mill. kr Mill. kr i Heri inkludert verdien av avgitte gaver som ikke er kommet med i eksportstatistikken 10 mill. km

51 49 Nr Mill. kr Mill. kr. Kapitalinntekter: 87 Salg av verdipapirer 710 Nettoøking av den forretningsmessige gjeld Tilsammen Inntekter i alt Utgifter: Innførsel Innførsel av militærutstyr Skipsfartens utgifter i utlandet Hvalfangstens utgifter i utlandet Ekstraordinære skipsreparasjoner Norske turisters utgifter i utlandet Post og telegraf Renter og dviidender Andre utgifter Kapitalutgifter: Kjøp av verdipapirer Nettonedgang i den forretningsmessige gjeld Tilsammen Utgifter i alt Heri inkludert verdien av mottatte gayer som ikke er tatt med i importstatistikken mill. kr. Oppgavene i tabell VIII og IX er tildels foreløpige, idet det ennå i mange tilfelle ikke kan skaffes nøyaktige oppgaver. For 1946 har det vært mulig å gå tilbake til den mer detaljerte oppstilling som ble nyttet før krigen, men for å kunne sammenlikne med tallene for 1945, har en i år stilt opp balansen på to måter. Underskuddet på betalingsbalansen er dekket ved et nettosalg av verdipapirer til utlandet for 550 mill. kr. og eking av den forretningsmessige gjeld med 66 mill. kr. På grunn av vanskene med å få fullstendige oppgaver, er det ikke blitt full overensstemmelse mellom totale inntekter og utgifter. For utenrikshandelen i okkupasjonstiden er tallene gitt på grunnlag av oppgaver over betalingsoverførsler til og fra utlandet, og kan ikke uten videre sammenliknes med handelsstatistikkens tall. Innførselen er således langt større etter handelsstatistikken enn etter oppgavene over betalingsoverførsler, bl. a. av folgende grunn: 1) Innførselsverdien er etter handelsstatistikken cif.-verdier, mens de i oppgavene over betalingsoverførsler er fob.-verdier. Til gjengjeld er det i tallene for nettoinntekten fra utlandet av skipsfarten ikke tatt hensyn til den del av flåten som i okkupasjonsårene var dirigert fra det okkuperte

52 Tabell IX. Norges betalingsbalanse overfor utlandet i årene Millioner kroner Inntekter. 806 Utførsel Nettoinntekten fra utlandet av hvalfangsten Nettoinntekten fra utlandet av skipsfarten Nordmenns sparing i utlandet under krigen Renter og dividender Transittfortjeneste Forskjellige inntekter Tilsammen Utgifter. Innførsel Ymse utgifter i uti. under krigen Renter og dividender Forskjellige utgifter Tilsammen Betalingsbalanse. Inntekter utgifter Herav nettoinntekt av reisetrafikken 49 mill. kr. Norge. Dette blir ikke helt riktig, men feilen er neppe særlig stor, og en har på det nåværende tidspunkt ikke materiale til h kunne gi noen nøyaktige oppgaver. 2) Handelsstatistikken omfatter alle varer som ble fort inn i landet, også de som gikk til tyskerne og ikke ble betalt over norsk-tysk clearing, eller som ble betalt på vanlig måte og senere tilbakebetalt av tyskerne. På den annen side er handelsstatistikkens tall for utforselen for små bl. a. fordi en god del varer som ble sendt til Tyskland ikke gikk gjennom utførselskontrollen og derfor ikke er kommet med i handelsstatistikken, men likevel ble betalt over norsk-tysk clearing. Oppgaven over nordmenns sparing i utlandet under krigen omfatter foruten frivillig sparing også tvungen sparing, skattetrekk, tvungent familietrekk foruten en del fondsopplegginger. Innførselsverdien stemmer heller ikke for 1946 helt overens med handelsstatistikkens tall, fordi en i balansen har tatt med gayer fra utlandet, samt forsvarsimporten. (Se tabell VIII).

53 51 Nr Bondenes formue og gjeld etter skattelikningene pr. 1li-1940, 1 / og I Statistiske Meddelelser 1945, nr ble det gitt foreløpige oppgaver over bøndenes formue og gjeld pr. 1/, 1940 og 1/, Undersøkelsen over disse forhold er nå avsluttet, men da det på grunn av arbeidsforholdene og vanskene med trykning vil ta en tid før den fullstendige beretning vil foreligge, skal en her gi en oversikt over hovedresultatene. Arbeidet med oppgavene pr. 1/, 1940 og 1/, 1944 var ferdig omkring midten av Det ble da bestemt at en også skulle innhente oppgaver fra likningen pr. 1/, Dels for å fa så nye og aktuelle oppgaver som mulig, og dels fordi en ved penge- og formuesregistreringen pr. 9. september 1945 fikk en ekstra kontroll med kontanter, bankinnskudd m. v. Oppgavene for 1940 og 1944 er innhentet i samme omfang som ved undersokelsen pr. 1/1 1932, nemlig ved detaljerte utskrifter i en rekke herreder for hver skattyter, i de likningsgrupper som omfatter gardbrukere og skogeiere, småbrukere, gardbrukere og fiskere og småbrukere og fiskere, mens det for de andre herreder ble gitt summariske oppgaver for alle skattytere i de nevnte skattytergrupper. Ved undersøkelsen i 1932 ble det innhentet detaljerte utskrifter for 179 herreder. Planen nå var at det skulle innhentes detaljerte oppgaver fra de samme herreder som i 1932, men på grunn av evakueringen av Finnmark og nordre del av Troms m. v. fikk en ikke disse oppgaver fra 7 herreder. Til denne undersøkelsen har en for årene 1940 og 1944 utskrift for hver skattyter bare fra 172 herreder. Oppgavene for 1946 er innhentet som summariske oppgaver, men med særskilte opplysninger om hvor mye av bruttoformuen som faller på «jordvei med hus» og <<særskilt liknet skog». På grunnlag av disse tall har en videre funnet fram til den del av bruttoformuen som faller på «besetning og redskap» og «annen formue». Disse siste tall er bare beregnet som fylkestall. På grunn av evakueringen og ødeleggelsene i Finnmark har en ikke fått oppgaver fra dette fylke. For alle mer detaljerte beregninger har en derfor holdt Finnmark utenfor. Dette har en bemerket ved sammendragene for riket. På grunnlag av de foreliggende likningsoppgaver har en dog beregnet noen få hovedtall også for Finnmark, men disse er nokså skjønnsmessige. Resultatene av undersøkelsen var for hele riket pr. 1/, 1940 en samlet bruttoformue av mill. kr. og en gjeld av mill. kr. Pr. 1/, 1944 var bruttoformuen mill. kr. og gjelden 888 mill. kr. og pr. 1/, 1948 var bruttoformuen mill. kr. og gjelden 782 mill. kr. Gjeldsprosenten for de tre år var henholdsvis 40.31, og Bruttoformuen har altså steget med 548 mill. kr. fra 1/ til 1/ og med 548 mill. kr. fra 1/, 1944 til 1/, På samme tid har gjelden gått ned med 229 mill. kr. frail, 1940 til 1/ og med 106 mill. kr. fra 1A 1944 til 1/

54 Brutt oformue og gjeld m. v. for bonder for alle rikets bygder. Pr. 1/1 Gjeld I alt Pr. skattyter Gjeld Antall skattytere Bruttoformue Nettoformue Gjeldsprosent Bruttoformue Nettoformue 1000 kr kr kr. % Kr. Kr. Kr. [ L [ Denne oversikt viser at det var forholdsvis liten endring fra 1932 til Senere blir endringene meget større både for bruttoformuen og gjelden, enda tidsavstanden mellom oppgavene blir betydelig kortere. For h illustrere hastigheten i disse endringer har en regnet ut den gjennomsnittlige endring pr. hr, prosentvis. Da antall skattytere ikke er det samme ved de ulike tidspunkter er endringene beregnet på grunnlag av gjennomsnittstallene pr. skattyter. Gjennomsnittlig årlig endring i bøndenes bruttoformue og gjeld fra 1 / til 1 / Prosentvis. Tidsrom: Bruttoformue: Gjeld: 1/ til 1/ % -i % 1/1 1940» 1/1 1944, » » 1/1 1944» 1/1 1946, » ±- 7.35» I tabell 1 er det gitt fylkesvise oppgaver over bruttoformue, gjeld og gjeldsprosent for de fire år som er undersøkt. Sammenlikner vi her tallene for de enkelte fylker for årene 1932 og.1940 finner en at det er nedgang i bruttoformuen i fylkene Akershus, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder, mens den er uforandret i Møre og Romsdal, og stigning -- som til dels er betydelig i de andre fylker. En sammenlikning for gjelden for 1932 og 1940 viser at denne har steget i fylkene fra Rogaland til Sor-Trøndelag, mens den har gått ned i de andre fylker. Ph grunn av evakueringen i 1944 kunne en ikke få materiale fra de enkelte herreder i Finnmark for årene 1940, 1944 og Tallene for disse er derfor beregnet direkte på grunnlag av oppgavene i skattestatistikken. For de to siste periodene som begge falt under krigen, finner en at i alle fylker var det stigning i formuen og nedgang i gjelden, og utviklingen var stort sett meget jevn over hele landet. Ved sammenlikningen mellom oppgavene pr. 1/ og 1/, 1940 må en være oppmerksom på at det kan være noe forskjell i grupperingen av skattyterne i ervervsgrupper ved de to tidspunkter. Ervervsgrupperingen er etter hvert blitt gjennomført mer nøyaktig enn før. I 1932 da den var ganske ny, var gjennomføring av gruppering etter erverv ikke så konsekvent som den er

55 53 Nr blitt senere. En har hatt anledning til delvis kontrollere dette for Akershus. Her viste det seg at hvis samme regler for grupperingen hadde vært brukt 1932 som i 1940 ville det ha blitt stigning i bruttoformuen, mens det etter tallene nå er noe nedgang. Samtidig ville nedgangen i gjeld ha vært mindre enn beregnet. Sett på bakgrunn av forholdene under de ulike tidsperioder kan en stor del av forskjellen i likningsresultatene forklares. Perioden fra 1932 til 1940 var en fredsperiode, men i 1932 var man midt inne i den største økonomiske krise som jordbruket har hatt i nyere tid. For mange herreder ga dette seg sterke utslag også, i den kommunale økonomi. Følgen herav var at likningsansettelsene for jordbrukslikningen ikke ble regulert nedover i takt med krisen, men i stor utstrekning først kom noe senere, slik at man kan gå ut fra at ansettelsene av formuen pr. 1/, 932 var for høy i forhold til konjunkturene og den økonomiske bæreevne i øyeblikket. På samme måte må en gå ut fra at likningsansettelsene heller ikke fulgte med i oppgangsårene fra 1935 og utover. Formuesansettelsene pr. 1/, 1940 kan altså antas å være relativt lave sett i forhold til ansettelsene pr. 1/, Framgangsmåten ved likningene med gjennomsnittsberegning og prosentlikning tjener også til utjevne ansettelsene fra tid til annen. De to følgende perioder fra 1940 til 1944 og fra 1944 til 1946 var krigsperioder som i høy grad var preget av de særlige forhold som følger med pris- og omsetningsreguleringer. Selv om landet i de første måneder av 1940 var utenfor krigen, var de økonomiske forhold allerede sterkt preget av den begynnende verdenskrig. Under krigsårene var inntektene i jordbruket relativt rikelige, mens det var sterk innskrenkning i adgang til fornyelse av maskiner og redskap, og til reparasjoner på hus eller forbedring av jordveien. Dette sammen med at likningansettelsene i stor utstrekning ble ført h jour med prisnivået, økte formuen sterkt i denne tid. Samtidig som den rikelige tilgang av kontanter ble brukt til nedbetaling av gjelden. Etter krigens slutt i mai 1945 ble det i september 1945 foretatt en penge- og formuesregistrering som ga en ekstra kontroll av meget stor betydning for likningen pr. 1/, Betydningen av denne kontroll skal en komme tilbake til senere. På grunnlag av oppgavene fra de særskilt undersøkte herreder har en fått fordeling av bruttoformuen på i alt fire undergrupper som omfatter: 1. Jordvei med hus, 2. Besetning og redskap, 3.Scerskilt liknet skog, og 4. Annen formue. Ved undersøkelsen i 1932 ble verdiene av jordvei med hus og besetning og redskap først oppgitt under ett. Senere ble det imidlertid innhentet opplysninger som viste hvor stor del som falt på besetning og redskap. Denne fordeling er neppe helt nøyaktig, og sett i forhold til de senere oppgavene, ser det ut til at verdien av besetning og redskap er blitt noe for liten, mens verdien av jordvei med hus til gjengjeld kommer noe for høyt. Ved innsamlingen av de summariske oppgayer for 1946 ble det oppgitt hvor meget av bruttoformuen som falt ph jordvei med hus og særskilt liknet skog. Senere har sh Byrået regnet ut verdien av besetning og redskap. Det er da gått ut fra verdiene av besetning og redskap

56 pr. 1/, 1944 med tillegg, eventuelt fradrag, for endringene i besetningene fra 1944 til Differensen mellom samlet bruttoformue og verdiene av jordvei med hus, besetning og redskap og særskilt liknet skog gir så annen formue pr. 1,/ De spesifiserte oppgaver over bruttoformue og gjeld fylkesvis, er tatt inn i tabellene 2, 3 og 4 for henholdsvis 1A 1940, 1/, 1944 og 1/, Bruttoformuens fordeling for bonder etter skattelikningen. Riket Finnmark. Millioner kroner. 1/, / ,' Absolutte tall: 1 Jordvei 545 med hus Besetning og redskap Særskilt liknet skog Annen formue Brutto formue i alt Relatve tall: Jordvei med hus Besetning og redskap Særskilt liknet skog Annen formue Bruttoformue i alt Disse oppgaver viser følgende stigningsprosenter for likningsverdiene fra 1: til 1/ 1946: Jordvei med hus ca. 13 pst., besetning og redskap ca. 120 pst., særskilt liknet skog ca. 42 pst. og annen formue ca. 154 pst. Det er nevnt foran at fordelingen mellom jordvei med hus og besetning og redskap ikke var helt nøyaktig for Likedan er det gjort oppmerksom pit det vekslende antall skattytere fra år til annet. Disse forhold har betydning for størrelsen av stigningen i de ulike formuesgrupper, men den virker ikke like sterkt for hver av disse. Det mangler opplysninger for videre beregninger ph dette punkt. For jordvei med hus har stigningen i verdiene vesentlig foregått i årene mellom 1940 og Både før og etter denne periode var endringene ubetydelige. For besetning og redskap har stigningen fra 1932 til 1940 vært betydelig, men dog ikke på langt nær så sterk som i årene 1940 til Verdiene av særskilt liknet skog var uforandret i årene før krigen. Stigningen under de første år av krigen var ikke stor. Forst etter 1/, 1944 kom den vesentligste del av stigningen i denne formuesgruppe. Annen formue holdt seg uforandret i årene inntil Stigningen fra 1940 til 1944 var betydelig da annen formue gikk opp fra 314 til 419 mill. kr. Denne stigning sammen med nedbetalingen av gjeld viser at pengerikeligheten var økt, men en må være oppmerksom på at denne rikelighet tildels skyldes sterkt nedsatt adgang til fornyelse av maskiner og redskap og nedsatte muligheter for påkostning av huser og jordvei. Det vesentliste av stigningen i annen formue faller på tiden mellom 1944 og Annen formue steg da fra 419 til 791 mill. kr. eller i alt med 372 mill. kr., mot bare 108 mill. kr. fra 1932 til En må regne med at en betydelig del av denne stig-

57 55 Nr fling skyldes penge- og formuesregistreringen pr. 9/ som brakte fram betydelige beløp i kontanter, bankinnskudd og obligasjoner som tidligere ikke var med i likningsoppgavene. Hvor mye av stigningen som skyldes registreringen kan en ikke avgjøre, men en kan vel- regne med at stigningen i annen formue fra 1944 til 1946 neppe har vært større enn fra 1940 til Grovt regnet kan en derfor kanskje si at 1/ 3 av de 372 mill. kr. i stigningen fra 1944 til 1946 ville kommet fram i likningen på vanlig måte og at altså 2/ 3 var tidligere skjulte formuer som ble brakt fram ved registreringen. For å undersøke om det er noen forskjell i bruttoformuens sammensetning eller gjelden m. v. ved ulike eiendomsstørrelser, har en foretatt en gruppering av skattyterne etter skattetaksten for jordvei med hus i 9 grupper etter følgende grenser: 1. Skattetakst under.... kr » kr »» »» »» »» »» »» » og mer. Når det i det følgende er brukt uttrykkene små, middels store eller store eiendommer, er det ment henholdsvis gruppene 1-3, 4-7 og 8 og 9. Spesifisering av bruttoformue og gjeld pr. 1-A 1940 og 1/ etter eiendomsstørrelse er tatt inn i tabell 5. Ved gruppering av skattyterne etter størrelsen av skattetaksten for jordvei med hus viser det seg å, were ganske karakteristiske ulikheter ved f ormuesfordelingen. Skattytere med små eiendommer har således en betydelig større del av sin bruttoformue i «jordvei med hus» og i «besetning og redskap» enn skattytere med store eiendommer. Til gjengjeld har de store eiendommer relativt betydelig større del av bruttoformuen i «særskilt liknet skog» og i «annen formue». Endringene i den relative sammensetning av bruttoformuen fra størrelsesgruppe til størrelsesgruppe, er som regel svært jevn, dog således at forskjellen mellom gruppene er størst for de små og de store eiendommer. For de middels store eiendommer har bruttoformuen praktisk talt den samme relative sammensetning. Dette gjelder både for 1940 og Skattytere i gruppe 1 under kr viser dog litt annen sammensetning av bruttoformuen enn vanlig for de andre små', eiendommer. Gruppe 1 under kr har således en lavere prosent for jordvei med hus og høyere prosent for særskilt liknet skog og annen formue enn gruppen kr har, og avviker derved fra den vanlige endring fra gruppe til gruppe. Denne forskjell kan fores tilbake til flere forhold. Her skal en bare nevne

58 noen få ting. Brukene i gruppen under kr er ikke så jevnt fordelt over hele landet som de litt større bruk. Det største antall av dein har en således i Nordland og Troms fylker, og dette har selvsagt en del å bety. Ellers i landet forekommer det vesentligste antall av disse bruk i dal- og fjellbygdene. Fordelingen av bruttoformuen pr. 1/ viser at jordvei med hus for de middels store eiendommer utgjorde fra pst. for gruppen kr til pst. for gruppen kr For de minste brukene steg denne prosent til 64.50, mens den gikk ned til for de største brukene. Besetning og redskap vekslet for de middels store eiendommer mellom og pst. Prosenten steg til for de aller minste eiendommer og gikk ned til 9.94 pst. for de største eiendommer. Særskilt liknet skog utgjorde for de små eiendommer bare fra ca. 5 til ca. 9 pst. av bruttoformuen. For de middels store og store eiendommer var det liten forskjell i prosenten fra gruppe til gruppe. Prosenten var høyest for eiendommer mellom kr og med og den lå lavest for gruppen kr med pst. Annen formue utgjorde for de middels store bruk mellom 9 og 10 pst. av bruttoformuen. Prosenten steg opp til for de aller minste brukene, men stigningen var betydelig sterkere for de store eiendommer. For gruppen kr steg således prosenten for annen formue til og gikk for den største eiendomsgruppen helt opp til pst. Fordelingen av bruttoformuen pr. 1/, 1944 har ikke endret seg særlig meget fra fordelingen pr. 1/, Da den forskjell mellom eiendomsstørrelsene som ble påvist for 1940 også går igjen for 1944 skal en bare i korthet nevne de hovedendringer som har foregått. Prosentene for jordvei med hus ligger noe lavere for 1944 enn for Den største forskjellen har en for de små eiendommer, mens den er ubetydelig for de største eiendommene. Til gjengjeld har prosentene for besetning og redskap gått opp og stigningen er sterkest for de små eiendommer som pr. 1/ har en prosent for besetning og redskap på ca. 32, mens den er 10.6 for de største eiendommer. Særskilt liknet skog har en helt ubetydelig nedgang i prosent av bruttoformuen fra 1940 til 1944, men forholdet mellom små, middels store og store eiendommer er det samme for begge år. For annen formue er det heller ikke stor endring fra 1940 til Her finner en imidlertid at det er en liten nedgang for gruppene og , mens alle andre grupper har en liten stigning. Ved undersøkelsen i 1932 ble det pekt på den store forskjell i gjeldsprosenten for de ulike områder av landet. Denne forskjell viser seg å være et gjennomgående trekk også ved de senere undersøkelser. I store trekk viser det seg at fylkene Østfold til og med Telemark har en gjeldsprosent som ligger noe over gjennomsnittet for riket, mens Agderfylkene og Vestlandsfylkene ligger betydelig under. Trøndelag ligger svært nær riksgjennomsnittet, oftest noe lavere, Nordland og Troms fylker hadde ved undersøkelsene i 1932 og 1940 gjeldsprosenter på samme høyde som for Trøndelag, men har betydelig lavere gjelds-

59 57 Nr prosent i 1944 og I Finnmark ligger gjeldsprosenten for de to første år betydelig under rikstallet, mens forskjellen er mindre for de to siste år. Det er tidligere gjort oppmerksom på at oppgavene for Finnmark bygger på et annet og usikrere grunnlag enn i de andre fylker. En kan derfor heller ikke legge så stor vekt på de utregnede gjeldsprosenter. Gjeldsprosenten for riket var pr. 1/ I fylkene Østfold til Telemark vekslet den fra i Østfold til i Hedmark. I Agderfylkene og på Vestlandet vekslet gjeldsprosenten mellom i Vest-Agder og i Sogn og Fjordane. I Trøndelag, Nordland og Troms var prosenten mellom i Nordland og i Nord-Trøndelag. Pr. 1/, 1940 var gjeldsprosenten for riket Dette år hadde fylkene Østfold til Telemark en gjeld på mellom prosent i Telemark og prosent i Vestfold. Agderfylkene og Vestlandet hadde en gjeldsprosent fra i Vest-Agder til i Sogn og Fjordane. I Trøndelag, Nordland og Troms vekslet gjeldsprosenten mellom i Nordland og i Troms. Ved likningen var gjeldsprosenten for riket gått ned til Fylkene i Ost-Norge hadde da en gjeldsprosent som vekslet mellom i Telemark til i Vestfold. I Aust-Agder var gjeldsprosenten 26.01, mens den i Vest- Agder og på Vestlandet bare var fra i More og Romsdal til i Hordaland. I Sør-Trøndelag var gjeldsprosenten og i Nord-Trøndelag Nordland og Troms lå på henholdsvis og Likningen pr. 1/ ga som resultat at gjeldsprosenten for riket gikk ytterligere ned til Dette år hadde Ost-Norge gjeldsprosenter mellom i Telemark og i Vestfold, Aust-Agder hadde en gjennomsnittlig gjeldsprosent av 20.44, mens den i Vest-Agder var og på Vestlandet vekslet fra i Møre og Romsdal til i Rogaland. I Sør-Trøndelag var gjeldsprosenten gått ned til og i Nord-Trøndelag til I Nordland var gjeldsprosenten pr. 1/ som var den laveste for alle fylker. Troms hadde en gjeldsprosent av Fylkesvise oppgaver over gjeldsprosenten pr. 1/ og 1/ ved ulike eiendomsstørrelser er tatt inn i tabell 6. De gjennomsnittlige gjeldsprosenter for fylkene dekker over store variasjoner innen det enkelte fylke. Hvor det ikke foreligger særskilte årsaker vil en ved en grundigere analyse finne at de distrikter som har de høyeste gjeldsprosenter som regel har et jordbruk med stor omsetning og det en vanlig forstår med en «sterk drift». Stort sett svarer dette til våre beste jordbruksområder med forholdsvis store bruk og gode omsetningsforhold. Ved undersøkelsen i 1932 var det skilt mellom gårdbrukere og småbrukere. For gårdbrukere var den gjennomsnittlige gjeldsprosent med jevnt stigende gjeldsprosent med eiendommenes tiltagende størrelse. Ser en imidlertid på de enkelte fylker er det mange unntak herfra. Ikke så sjelden faller gjeldsprosenten med stigende eiendomsverdi. Gjeldsprosenten for småbrukere var i 1932 beregnet til Forskjellen i prosenten for de ulike eiendomsstørrelser er liten. Det er en svak stigning i

60 riksgjennomsnittene med økende eiendomsverdi. For de enkelte fylker er gjennomsnittene så vekslende for de enkelte grupper at det ikke lar seg gjøre A, trekke bestemte slutninger. Ved undersøkelsene for årene 1940 og 1944 har en sløyfet fordelingen mellom gårdbrukere og smhbrukere og bare brukt gruppering etter skattetakstene i 9 grupper. En direkte sammenlikning mellom de gruppevise gjennomsnittstall for 1932 og de senere undersøkelser lar seg ikke gjøre direkte fordi eiendomsverdiene i 1932 også omfattet verdiene av besetning og redskap, mens disse var holdt for seg ved de senere oppgaver. Dessuten var det i 1932 brukt 6 grupper mot 9 grupper nå. Gjennomsnittlig gjeldsprosent ved ulike eiendomsstørrelser gruppert etter skattetakstene for jordvei med hus. Skattetakst: 1/ Under kr Kr » » og mer Gjennomsnitt riket Finnmark Det framgår av oversikten at de midlere grupper med en eiendomsverdi mellom kr og kr har en tendens mot de laveste gjeldsprosenter, men forskjellen mellom gruppene under kr er liten. Herfra unntatt eiendommer mellom og kroner i 1940 som har gjeldsprosenten mot ellers mellom og 40.21, og de minste eiendommer under kr i 1944 som har pst. gjeld mot ellers mellom og pst. De større eiendommer med en skattetakst av kr og mer har tydelig høyere gjeldsprosent enn de andre eiendommer. Fordelingen av gjelden mellom pantegjeld og annen gjeld framgår også av oppgavene fra de særskilt undersøkte herreder. Disse oppgaver har en bare for 1/, 1932, 1/ 1940 og 1/, 1944 da slik spesifisering ikke ble utfort for Gjeldens fordeling for bonder etter skattelikningen. Riket Finnmark. Millioner kroner. 1/ /, 1940 ill 1944 Pantegjeld Annen gjeld Gjeld i alt

61 59 Nr Disse oppgaver viser at pantegjelden utgjør en større del av den samlede gjeld nå enn tidligere. Pr. 1/, 1932 var således 79.4 pst. av gjelden pantegjeld. Denne prosent steg til 86.0 pr. 1/ og var pr. 1/ steget til 87.5 pst. Dette er en utvikling som har pågått i lang tid. Ved en undersøkelse over' jordbrukets økonomiske forhold i 1894 (Eugene Hanssen) fant en at pantegjelden utgjorde 69 pst. av den samlede gjeld og for 1914 var pantegjeldsprosenten beregnet til 74. Av tabell 5 framgår det at for de små eiendommer utgjør pantegjelden en større del av gjelden enn ved de større eiendommer. Pr. 1/ hadde shledes de minste eiendommene pst. av hele gjelden som pantegjeld, mens bare 9.13 pst. var annen gjeld. Ettersom eiendommene blir større og større faller andelen for pantegjeld og andelen for annen gjeld øker og bevegelsen er stort sett meget jevn. For de største eiendommer er det i alt pst. av gjelden (3m er pantegjeld, mens det er pst. annen gjeld. Oppgavene for 1944 viser nøyaktig samme forskjell mellom de ulike eiendomsstørrelser som for 1940 bortsett fra at prosenten for pantegjeld har gått litt opp. Antall bonder etter skattestatistikkens oppgaver pr. 1/ og 1A 1944 for de enkelte fylker framgår av tabellene 7 og 8. De samme tabeller gir dessuten oppgaver over antallet av gjeldfrie bonder og fordeling av bonder med gjeld etter størrelsen av gjeldsprosenten. Skjønnsmessig liknede bonder, forpaktere og skogeiere er satt opp for seg. Tabell 9 fordeler antallet av bonder etter eiendomsstørrelse og gjeldsprosent. Antall bonder i Riket Finnmark delt etter størrelsen av gjeldsprosenten. Pr. 1/ Pr. 1/, 1944 antall prosent antall prosent Gjeldfrie Under 30 % gjeld %» % % % gjeld og mer Skjønnsmessig liknede, forpaktere m Bonder i alt i Riket Finnmark Ved undersøkelsen pr. 1/, 1932 var det 14.3 pst. gjeldfrie bonder pst. hadde under 25 pst. gjeld, 22.0 pst. mellom 25 og 50 pst. gjeld, 20 pst. fra 50 til 75 pst. gjeld, 13.7 pst. fra 75 til 100 pst. gjeld og 10.3 pst. hadde 100 pst. gjeld eller mer. Sammenlikner en oppgavene for 1932 og 1940 viser det seg at forskjellen mellom de to år ikke er stor, men tallene for 1940 viser dog noe bedring. Riktignok er det relativt flere gjeldfrie i 1932 enn i 1940, nemlig 14.3 pst. i 1932 mot 11.7 pst. i 1940, men slår en sammen gjeldfrie og de med under 50 pst. gjeld omfatter disse i pst. av antallet mot 56.3 pst. i Videre var

62 det i pst. med 100 pst. gjeld eller mer, mens det i 1940 bare var 3.5 pst. med så stor gjeldsprosent. Sammenlikner en oppgavene for 1940 og 1944 med hverandre viser det seg en meget sterk bedring i de økonomiske forhold. Antallet av gjeldfrie bonder har således steget fra 11.7pst. i 1940 til 23.5 pst. i 1944 og de med under 30 pst. gjeld har økt fra 22.6 pst. i 1940 til 30.1 pst. i Antallet av bonder med 50 til 100 pst. gjeld omfattet i pst., mens det i 1944 var gått ned til 18.0 pst. Bonder med 100 pst. eller mer i gjeld som i 1940 var 3.5 pst. av antallet, utgjorde i 1944 bare 1.1 pst. av alle. Skjønnsmessige liknede, forpaktere ni. v. er ved denne undersøkelse skilt ut for seg. I 1940 omfattet denne gruppe bonder, hvilket var 4.5 pst. av antallet. Dette steg til eller 5.2 pst. av antallet i Under de rådende forhold i krigsårene gikk antallet av eiendomssalg sterkt ned i det hele. Folk flest beholdt sine realverdier lengst mulig. Det er da rimelig at forpaktning av eiendommer økte noe og at det er dette som framgår av den påviste forskjell mellom 1940 og 1944.

63 61 Nr. 1-3.,p g (1.).0 0 F.., g-, OD Ft r-i 0 Ç..7 C:7 tl'i (n ri 7' -rii 't C ""'"' --7:i,. C) "71'4 Cn '-'1 :4-- P.. C:4 C5 CI,f i t-- ri cs1,.. CY: ei 't C:: I, IC: C:1,14 00 Cl I-- COO CY: Ca.: CY: al.: thi,--, t' -,--i 0 lc: C:,-.1 C.- CN CN c,: cid VD c:d c:d c:d C:D,...4 1:-.- Cip CYZ C:1 ei ei Vi `7t; ci i, c5 ez 4 vi Cl N t--: c-:. d -4 ci C:1 C.,1 C:1 C:1 Cl C:1 C:1 C:1,-::)1 r. r. r-, r. r. r....4 r. r. t- CS: cld (:) cld If D C:D,-., c:d,-.1 E, C: c/d,ii VD c:d 1:-- t, CC 1--- cc cc ct to cc ir.,, r-- cc r. m GC cc to cn,4 06 ci (5 ci vi r4 ci c5 ei,- e5 (5 ci ci 06 r-4 ci cy:, ca CY: C,D Cr D C,: C:1 C:1 C:1 C:1 C:1 CI C:1 C:1 C:1,--1,--, Cl CY: CY:,t C,),-.1 c,: t'-- t-- ifl c/d C:1 GYD t-- r., I-- 10 CO 10 N CC r-a N Cn C) r-a,th i:-....t c.1 c'd cni c: c,: cy:,..., 4 c' ci vi,1.1 ci 06 ci.4 Ei 06 vi r4 I-4 ui 06 r4 't th,t1 th thi thi thi c,: c,d ce: c,: c,1: c,: c,1: c,: c,1: c,: CI ci c t c, cn c) vz cc i. cc i. x -,ti cc t--- t--- cc N CD CS: 0 do C: If:,,i4 F..',..., CS: CC at lc: C.-.) 17-- X t- C:1 c:d C:1 Cn C:D CAO thi 1---: rri ei ,4 c.,4 (5, 06 t4 r4 ei cr.; c,i ci ei ''D,t1 C: c tc 1CD 10 CY: CI CY: Ge: C,: C,D CC,f1 Ct,;-- CC (S: ri.4 - r., 4 ',11,fl _. r.4 C (3, ri, --7.! r,. ;., P-i C:1 R 1.1 :;-:!...44 Ft 0.) cs cl) +, - 4 z ---' s ;_, E ;-4 o g;.., '00 4) ;1:'. 0 CD,,, it E g; F., pq 49, r-4 C),--z -.! 6 a) _,,,, oi.,.,,..94 Ft 4) *(5. F.:,t,.. 0 c/d 0.-4,..., 1-- r. -7., (:) rim.., C 1,...4 c a) 0 GO,..., cyd,4 cyd r4-1.1 C., 0 t-- 0 X c) 00 rig 4 c:> g4 CC COD (:) Cn CF., C.) VD riii CYZ ;4 X N i,4 If,_, Cl cc,:::,, ir,- C t-- rig cl c),14c,d 10 (:7 C:1 C.) 00 rg r., 4) ;4 cc 0 rt.4 cl.,,, 0 thi ;74,1 CC F., C,-, '-' 0(:) C: CI ;.. -C) r C.D r.,0 ca 1) Go -4-, ;,.., ;., CC 0) 41 1.!.. t- Ot Ot Ct t-,-1,11 t... C> Crt 00 t- Ot Cit Cl 0 00,f1 cc cc t-- t- io 1--- c) Go,ti cq 714. t-- to x csz cc Cn (n d.1 VD C:1 C, If: cid i, c:d c:d C:D c'd c1d r-, r-a C:1 C.> Gn CC `i.i 1-rJ,..C) 0 CZ 00 1:". 00 CZ rig,..! CZ Cit 7i 1 C't N CC 00 r. C2, CC CC Ctt r- r,-,mnnnct,f1,-.1,--4 ii.,--i 00 C) CC, C) t- C,:,f (S: r.,.f c,d = C.>,Ne cn C.> CN 0 t ti 0 G1 If:,- CC c N C't,rti 00 CS: 1--- IC cs, cc cc vt., cid CCC),,f C: If:,f i C:7 <:7 X lo cip r-.4 X 10 Cn C) c) oo -11 Cl CC,-,,-. N 1tt '1, CC CC0 IC:) N C ' C) t`. C,': I, Cn r. VP r. CC CC r..0 CY: CD r-a GI VD 4.i,f4 CI CI,--i,..-i CICI,.,. Gi CI,. 1,- c;., t- c) = CC t-,f1 C> CS: C:1 c:d If D cid C:D (n CiD Ct,--1 a., ce., cc r-- ic 1-- cc L---. c,:,. (7, cs, IC"... CZ 0, ii, N 17.- X r..1 (1D r..4 C:1 <:7 c/d c,d If D If D VD ICD C:D 1CD C:1 = IC c,d N 0,-I -t CCD 0,--, C IC C", CC, - ( v.) - 0 = 7fg C,1 I, (5: C:1 C:7 t- c01, 'th CI CI 't CY:, N CC 'F If F-, r-, rig r. cyz (7, ci c/d cid t-,t r. 10 CC Cn CD cid if D,71H Cn,-.4 if'd 0,---1 C+:, G9 CC C:n 1"--,.. N CC"Cfl t-- 0,f1 CC N CO ri C:7 CC,14 t- 1,- c40 C:7 r. IC: C:1 If: Get X C:1 C:7 r. CS: 10 N r. r. Ott c c e: cid,--1 - C:7 c,d Cl ci CC,t (n,f1 1 CS: C:1 CAD CC If: cold Cn!'?:, 4) r., N CC CC CC N riii 1.1 N r! rri 1.1 r. r. Pri 1-- CAD COD C:1 CC C:7 (S: C:7 C:1 CS: C:1 r. C:7 cid C:D th cid '4 'FA' cl 4, li.; 4 Zli Ii--- - '" c' N'' " 1 '''' ce.' L-- '-' '' OD r-.1,th ICN I.. thi C CI cs: CI X CS:,-.4 cip lc F-4 C cld t- CC C:1 CC cid C:1,14 Cl cc:),f i C:1 c/d t- If: C:1 CI CC If: thi thi If: c900 C:1 CI rri r. riii c:d t, CC CC C:1 C:1 Cn VD ct cip t- c:d VD C:1 C:D CC e D cid ac CC an N co C o ac ir. t-- a.,-., CC 1--- c) CC -4,,JH cq,t ez ced cip If: r. CC C:7 r. C:1 t- r. CC CC (n, CC 10 r-i 0 0 Cl CC Gq.rti C r-i t".- CC, ',14 C t'- CC c) If D CC C/D CCC C:1 t- CS: CS: IC: r. C:1 If: C:7 t- If: N N Cet N N,--1!--i riii rii r. ri ril r. t- CS: C:1 t- cld c90 ',it Cn Cn,ch IC: c:7 C:7 10 c/d 10 X C:1 cx) ci X C,: CS: r.,144 C:1 (:) 00 C:D Cn,.0.1 Cn C:1 CD if: C:1 0 t - cc vz. vz cid to cc x x i. cc N cc o cx) to C:7 t- C:7 CS: Cn cld VD C:D Cn CY: C> CD r-a 71.4 I, 10 Cl CI CS: C:1 c:7 C:1 CS: t- C:: CC C:1 C:7 10 d,,f i If: C:7 C:1 C:1 cl ---1 m ---, CC c,d cc CC L.--- th CXD CS) (n X 1C:,c: thi CI c'd CC t- t- C,:,f i C:7 C:7 C:7 CC cid c1d,f i CY: C:1 I, t- CI C,D cs) C:1 C:1 If:, 17-- <:7 CC c:7 t- t- c:d Cn C:1 CICC r., CCcc c;11 If:, C th cld C:1 C-I t- CS: 10 C C CC CCC clid IC: 00 If D C:1 CC C c:d,f1 C:7 C:1,f1,7IN C:7 10 C:1 C:1 C:1 C:1 Cn (:) C: If: th c.0 If: r. t- C/D 10. c1d V' D 10 VD CYD CYD C:D c,1 C., C., CC c.1 r., CI CC CC 10 CC CC 10 th CC I,: CI _... c) i--1 g r4 ce ;7', ta., - ci,, -,,.., r,,3 ;..., p,..., r.... CC4)... F., -,...,.,-, rn,, C) 716 4) a".) rci rmi,--, rt g. /) d g4 rt 7j 7:1 g,-. ta rt : Tr. :- 0 r-,0 rt ;-+ tif) te 0,,.3 bc bo '.' ;.-40 ;-4 rd 474 Oa rd ;..4 P.--,Ca.11.m.i. ce p.:: C 0 0 E-.. c, 01d EI0 1), , r..1. r-i,..,. E co ',4 di,-, ' rai.. ct P-.7-,, -P '" 4, -4hetert,, 0,.. ) Ft.:1,_ "5, g ca.7-7, cn,--0)p-40,2.),dzc.)00 0-c tsl oo,», Za -,d 0 = E-i <1 ra:1 Qo rp ;--1 L7-:,

64 Tabell 2. Spesifiserte oppgaver over bruttoformue og gjeld for bonder pr. 1/ Jordvei med hus Besetnina og redskap Bruttoformue Særskilt liknet skog Annen formue I alt formue Pantegjeld Gjeld Annen gjeld I alt gjeld A. Absolutte tall kr kr kr kr kr kr kr kr. Riket -2.- Finnmark Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms B. Relative tall. Riket --;-- Finnmark Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sor-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms

65 63 Nr Tabell 3. Spesifiserte oppgaver over bruttoformue og gjeld for bonde r pr. li, A. Absolutte tall. Riket Finnmark. Jordvei med hus Besetning og redskap Bruttoformue Særskilt liknet skog Annen formue I alt formue Gjeld Pante- Annen gjeld gjeld I alt gjeld kr kr kr kr kr kr kr kr Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms ' B. Relative tall. Riket -:- Finnmark Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms

66 Tabell 4. Spesifiserte oppgaver over bruttoformue' og gjeld for bønder pr. 1 / Fylkene Jordvei med hus Besetning og redskap Særskilt liknet skog Annen formue Brutto- I Gjeld formue i. alt I I ialt A. Absolutte tall. Riket Finnmark Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms kr kr kr kr kr kr B. Relative tall Riket ± Finnmark Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Grunnlaget for fordelingen er nærmere omtalt på side 53 og 54.

67 Jordvei med hus Pantegjeld Besetning og redskap Bruttoformue Særskilt liknet skog 65 Nr N fabell 5. Bondenes bruttoformue og gjeld delt etter skattetaksten for jordvei med hus." Annen formue I alt formue Gjeld Annen gjeld I alt gjeld Pr. 1/ Absolutte tall.' 000 kr kr kr kr kr kr kr kr. Skattetakst. nntil kr Cr » » » » f » » » og mer liket --;-- Finnmark'. i f Relative tall. Skattetakst. nntil kr Ç.r » » » » » » » og mer , liket ± Finnmark S Pr. 1/, k. Absolutte tall. Skattetakst. Inntil kr çr » » » » » » >> og mer Iiket -',. Finnmark' Relative tall. Skattetakst. until kr Cr » » » » » » » og mer Z.iket -±. Finnmark Skjønnsmessig liknede, forpaktere m. v. er ikke med i denne oppgave.

68 Tabell 6. Gjeldsprosent ved eiendommer av ulike størrelser. Fylke Under kr kr kr. Skattetakst for jordvei med hus kr. kr. kr. kr kr kr. og mer Gj.sn. gjeldsprosent Pr Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag.. Nord-Trøndelag Nordland..... Troms Riket Finnmark Pr. 1/, Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud..... Vestfold Telemark Aust-Agder.... Vest-Agder Rogaland..... Hordaland..... Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland.. Troms Riket Finnmark

69 Nr tabell 7. Antall bonder fordelt etter gjeldsprosent pr. '/, Gjeldfrie Under 30% gjeld % gjeld % gjeld % gjeld 100 % gjeld og derover Skjønnsmessig liknede, forpaktere, skogeiere m. m. Bonder i alt A. Absolutte tall. Riket Finnmark Østfold Akershus Hedmark Opland BUskerud Vestfold Telemark aust-agder Vest-Agder Rogaland Flordaland sogn og Fjordane. Vlore og Romsdal. Šør-Trøndelag Tord-Trøndelag ordland Troms Relative tall. liket Finnmark stf old kkershus iedmark )pland 3uskerud Testfold Telemark ust-agder Test-Agder Iogaland Tordaland ;ogn og Fjordane dfore og Romsdal.. ;ør-trøndelag..... ord-trøndelag ordland Troms

70 Tabell 8. Antall bønder fordelt etter gjeldsprosent pr. 1 /, Gjeldfrie Under 30% gjeld / gjeld /0 gjeld /0 gjeld 100% gjeld og derover Skj ønsmessig liknede, forpaktere, skogeiere m. m. Bønder i alt A. Absolutte tall. 46 Riket Finnmark Østfold 544 Akershus 729 Hedmark 984 Opland Buskerud Vestfold 638 Telemark Aust-Agder 842 Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms B. Relative tall. Riket Finnmark Østfold 9.18 Akershus 9.72 Hedmark 9.27 Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sor-Trondelag Nord-Trøndelag Nordland Troms C ( ( ( , ( C ( ( ( ( ( ( ( ( ( ( ( (

71 69 Nr Tabell 9. Antall bonder fordelt etter skattetaksten for jordvei med hus og gjeldsprosent pr. l/ og pr. 1 /, 1944 Gjeldfrie Under 30 0/0 gjeld / gjeld / /0. ' gjeld gjeld Over 100 % gjeld Sum Pr. 1, A. Absolutte tall. Skattetakst. Inntil kr Kr » » » » » » » og mer Riket --1- Finnmark B. Relative tall. Skattetakst. Inntil kr Kr o » » » » » » og mer Riket -*-- Finnmark Pr. 1/ A. Absolutte tall. Skattetakst. Inntil kr Kr » , » » » » » » og mer Riket ± Finnmark B. Relative tall. Skattetakst. Inntil kr Kr » » » og mer Riket -:- Finnmark Skjønnsmessig liknede, forpaktere o. 1. kommer i tillegg.

72 Priser på faste eiendommer i Beregningene over den gjennomsnittlige skyldmarksverdi bygger på oppgavene over tinglyste eiendomsoverdragelser og viser skyldmarksverdien for vanlige jordbrukseiendommer i fri omsetning. Oppgavene over de tinglyste eiendomsoverdragelser, som omfatter alle omsatte eiendommer, må derfor først gjennomgås for utsortering av de salg som ikke skal være med før beregningene over skyldmarksverdiene kan bli utført. Av eiendommer som ikke tas med, nevner en først og fremst alle som er uten jordbruk. Videre alle eiendommer med under 24 øre i skyld, da disse eiendommer er så små% at jordbruket ikke kan være hovedsaken ved driften av dem. Likedan blir alle salg hvor særskilte forhold gjor at prisen blir vesentlig høyere eller vesentlig lavere enn vanlig, ikke tatt med ved beregningene. Av slike forhold skal en nevne særlig stor husverdi, industribebyggelse, tomteverdier med fosse-, jakt og fiskeretter o. 1. Foruten eiendommer hvor det bare er skog, blir også eiendommer med mye skog, dvs. mer skog enn vanlig i distriktet, holdt utenfor beregningene. Eiendommer med særlig liten husverdi er heller ikke tatt med. Videre kan en eiendom bli holdt utenfor på grunn av at den ligger avsides, fordi det ikke er vei til den, fordi den er særlig tungbrukt eller også fordi den har weft vanskjøttet så verdien er forringet. Andre årsaker som gjør at en eiendom blir holdt utenfor beregningene over skyldmarksverdien, er de personlige og økonomiske forhold. Således blir alle salg mellom slektninger eller *hvor andre personlige forhold spiller inn, holdt utenfor. Likedan eiendommer som er utlagt på skifte, solgt ved tvangsauksjon eller ekspropriert m. v. Som langtidsbevegelse viser skyldmarksv -erdien stigning. Denne prisstigningen har flere årsaker, og det er ikke lett å skille ut virkningene av hver enkelt av dem. En av årsakene er nedgangen i den gjennomsnittlige bruksstørrelse noe som vil bevirke en stigning i skyldmarksverdien fordi små eiendommer gjennomgående har større verdi pr. skyldmark enn store. Det forhold at beregningsmaterialet viser nedgang i bruksstørrelsen, kan dels skyldes en faktisk tendens til oppstykking av eiendommene, dels forskyvninger i omsetningen slik at små eiendommer utgjør en forholdsvis større del av de fritt omsatte eiendommene. Verdistigningen ved utparsellering til tomter kommer ikke til uttrykk skyldmarksverdien, da slike eiendommer ikke tas med ved beregningene. Nedgangen i eiendomsstørrelsen har ikke wart jevn, og det enkelte år kan vise ikke så små avvik fra gjennomsnittene i de nærmeste år. For de eiendommer som dannet grunnlaget for beregningene over skyldmarksverdien var det en sterk nedgang fra omkring 1900 til ca Eiendomsstørrelsen gikk da ned fra om lag 2.50 skyldmark til 2.00 skyldmark. Gjennomsnittsstørrelsen holdt seg deretter omtrent uforandret til Så kom det en ny sterk nedgang som brakte eiendomsstørrelsen ned til om lag 1.50 skyldmark for krigen. I 1942

73 71 Nr ble det omsatt få større gårder i fri handel, og gjennomsnittsstørrelsen kom helt ned i 1.10 skyldmark for I 1946 er det omsatt flere større bruk og gjennomsnittsstørrelsen er igjen økt til 1.50 skyldmark. En annen viktig årsak til verdistigning er den sterkere drift av jorden og oppføringen av bedre og hensiktsmessigere bygninger. Derved øker avkastingen av eiendommene og betinger en høyere omsetningsverdi. Bygging av nye veier og jernbaner eller igangsetting av nye transportruter kan få meget stor betydning for jordbruket i et distrikt ved at fraktene blir lavere, omsetningen lettere og etterspørselen oker. Oppkomsten av nye tettbygde steder virker i samme retning. Ved siden av disse årsaker fører naturligvis svingninger i pengeverdien med seg sterke svingninger i eiendomsverdiene. Ved Prisdirektoratets kunngjøring nr. 22 av 8 oktober 1940 ble det fastsatt prisbestemmelser for faste eiendommer. Ved salg av fast eiendom ble det da forbudt å ta eller kreve høyere pris enn rimelig bedømt etter prisforholdene for faste eiendommer i vedkommende distrikt i tidsrommet 1 januar-8 april Har en eiendom vært omsatt i tiden 1 januar april 1940 er det forbudt å ta høyere pris enn den som da ble betalt. Fra 1 januar 1948 er bestemmelsene endret noe. De tidligere prisnemnder trer ut av funksjon og takseringen. skal foretas av priskontrollnemndene med adgang til overprøving av Prisdirektoratets distriktskontor. Omsetningen av eiendommer i det siste femår før krigen, , omfattet gjennomsnittlig pr. år eiendommer i landdistriktene og eiendommer i byene. I 1945 ble det omsatt bare vel halvparten av dette i landdistriktene og vel tredjeparten i byene. I 1946 er omsetningen økt til førkrigsforhold, og omfatter nær salg i landdistriktene og vel i byene. Nedgangen i antall omsatte eiendommer under krigen var sterkest for de frie salg, dvs. den omsetning hvor prisdannelsen ikke er påvirket av slektskap eller økonomiske forhold. Dette viser seg ved den sterke nedgang i det antall som er tatt med ved beregningen av skyldmarksverdien. Mens det i Arene gjennomsnittlig var tatt med salg pr. år ved skyldmarksberegningen, var antallet for 1945 bare 637 salg. Også i 1946 er det en forholdsvis lav prosent av salgene som er tatt med ved skyldmarksberegningen, men med den store omsetning er tallet allikevel kommet opp i 2 367, eller nær førkrigsforhold. Gjennomsnittsprisen for 1946 bygger derfor på et betydelig bedre materiale enn de foregående årene, men en vil allikevel peke på de generelle svakheter som hefter ved tallene. Selve målestokken skyldmarken er av gammel dato, og verdiforholdene kan ha endret seg vesentlig siden skyldsettingen. Gjennomsnittstallene dekker over betydelig spredning, og særlig for distrikter og størrelsesklasser med få salg kan enkelte tilfelle virke forholdsvis sterkt på resultatene. Særlig kan endringer i eiendomsstørrelsen virke forstyrrende på skyldmarksverdien. En ulempe er det også at det er vanskelig å få tilstrekkelige opplysninger om eiendommene. Disse svakhetene gjelder i særlig grad de enkelte

74 I # I » t- 67» I t- 8.2» » E }- 089 * # * » I I I # ± 4.06 Gjennomsnittspriser pr. skyldmark for drene og femåret Gjennomsnittspriser pr. skyldmark Bygdene fylkesvis Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland ! Hordaland 7] Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Riket Riket (Finnmark unntatt ) De oppførte gjennomsnittspriser er både for de enkelte fylker og for riket beregnet ved å dividere salgssummen med den samlede matrikkelskyld for de eiendommer som er tatt med.

75 73 Nr For de enkelte fylkene har prisbevegelsen vært noe forskjellig. Noen fylker, Østfold, Hedmark, Vestfold, Sør-Trøndelag og Troms har vist uavbrutt stigning, mens de fleste av de andre fylkene har en gjennomsnittspris i 1946 på nivå med I forhold til prisene i 1938 har prisstigningen i prosent i de enkelte fylkene vært: Østfold 48.5 pst. Telemark 35.0 pst. Møre og Romsdal pst. Akershus 39.0» Aust-Agder 40 1» Sør-Trøndelag 45.3 * Hedmark Vest-Agder 3773 : Nord Trøndelag 36 7 * Opland 44.1 ti Rogaland 4.5 Nordland 31.9.» Buskerud 35.8» Hordaland 30.9 * Troms 46.2» Vestfold 53.4» Sogn og Fjordane 33.5» Riket (unnt. Finnmark) 45.6 Hedmark og Vestfold viser den største stigningen, med 73 og 53 pst. Ellers er stigningen mindre enn 50 pst. størst for østfold og Rogaland, minst i de andre vestlandsfylker og Nordland. I mange tilfelle er fylkenes gjennomsnittstall og stigningstall pkvirket av endringer i gjennomsnittsstørrelsen. I tabellen s. 5 er skyldmarksverdien regnet ut for eiendommer av ulik størrelse. Oppdelingen viser at skyldmarksverdien er størst for de minste eiendommene, og at den stort sett faller ettersom størrelsen øker. Regelmessigheten er mindre utpreget for de større eiendomsklasser fordi beregningsgrunnlaget her er svakere. I forhold til nivhet viser tallene for 1946 en sterk oppgang i klasse 1, og noe oppgang også i klasse 2, -- bruksstørrelser hvor boligen som regel spiller forholdsvis stor rolle for prisen. For de større egentlige jordbruk er prisnivået uforandret eller noe senket. Dette i forbindelse med økingen antallet større eiendommer, har holdt gjennomsnittsprisen nede til tross for prisøkingen for de mindre eiendommene. I forhold til prisene i 1938 er prisøkingen i de to minste klassene henholdsvis 73 og 56 pst., mens den for klassene 3 til 6 er henholdsvis 39, 42, 33 og 22 pst. Tabellene s. 6 viser antall og beløp for all omsetning av faste eiendommer landdistriktene og i byene. I 1932 ble omsatt eiendommer i landdistriktene til en verdi av ca. 122 mill. kr., i 1935 omsatt eiendommer til ca. 145 mill. kr. og i 1939 omsatt eiendommer til ea. 202 mill. kr. I byene ble det i 1932 omsatt eiendommer til ca. 88 mill. kr., i 1935 omsatt eiendommer til ca. 90 mill. kr. og i 1939 omsatt eiendommer til ca. 152 mill. kr. I årene gikk omsetningen av faste eiendommer stadig ned. I 1945 ble det omsatt eiendommer i landdistriktene og i byene til henholdsvis ca og 36.3 mill. kr. I 1946 er omsetningen mer normal. I tabellen s. 7 er satt opp særskilt skyldsatte landeiendommer (bruksnummere) etter skattefogdenes oppgaver og deres matrikkelskyld. Videre har Forts. s. 76.

76 Gjennomsnittspriser pr. 8kyldmark for jordbrukseiendommer av ulike 8torrel8e. Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Klasse 4 Klasse 5 Klasse 6 Klasse 7 År Alle klasser Fylker skyld- skyld- skyld- skyld- skyld- skyld- skyld- av jordmark mark mark mark mark mark mark og mer bruk Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr stfold kershus Tedmark )pland uskerud Testfold [1e1emark k.ust-agder Test-Agder Iogaland forclaland iogn og Fjordane Vlore og Romsdal ør Trøndelag gord-trondelag ordland [roms stfold kkershus Tedmark )pland C 3uskerud Testfold Telemark kust-agder Test-Agder logaland ( lordaland na ogn og Fjord ' ane.., Vlore og Romsdal E sør-trøndelag ord-trøndelag E gordland t rroms Riket. Finnm. unntatt n ---* V --» » » )> U » » ,

77 75 Nr Alle salg av faste eiendommer i landdistriktene i årene Bygdene fylkesvis Salg Beløp I kr. I 1000 kr kr. I l000kr.i 1000 kr. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sor-Trøndelag. Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Bygder i alt Tallet er rettet LOS ' Ö Alle salg av faste eiendommer i byene i årene Byene fylkesvis Salg Beløp kr. I 1000 kr kr kr kr. Østfold Akershus Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sor-Trøndelag. Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Byer i alt

78 en med oppgaver over den gjennomsnittlige skyldmarksverdi for femåret og for året Til slutt har en satt opp verdien av landeiendommene fylkesvis, beregnet ph dette grunnlag. For hele landet er verdien beregnet til mill. kr. som gjennomsnitt for og mill. kr. etter gjennomsnittsverdien for For femåret var verdien beregnet til mill. kr. I tillegg til denne verdioppgave kommer sa den merverdi som ligger i skog til mer enn husbehov, industrianlegg, stor hus- og tomteverdi, fosse-, jakt- og fiskeretter o. 1., da eiendommer med slike herligheter holdes utenfor beregningene. Landeiendommene, matrikkelskyld, skyklmarksverdi og beregnet verdi fylkesvis. Fylker Østfold Akershus Hedmark.. Opland Buskerud. Vestfold..... Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland.... Sogn og Fjordane.. Møre og Romsdal. Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag. Nordland Troms Finnmark... Riket Seerkilt skyldsatte landeiendommer (bruksnummer) ved utgangen av 1943 Antall Skyldmarksverdi Matrikkelskyld Mark Landeiendommenes samlede verdi etter skyldmarkens gjennomsnittlige salgsverdi Kroner Kroner 1000 kr kr { {88o

79 77 Nr Gjennomsnittspriser for faste eiendommer i landdistriktene herredsvis beregnet etter salg i årene Herreder Herreder re Østfold. Hvaler Torsnes Borge Varteig Skjeberg Berg 15 Idd 11 Aremark 5 Øymark 8 Rødenes Rømskog Trøgstad 15 Spydeberg 29 Askim 10 Eidsberg 30 Mysen - Skiptvet 23 Bakkestad 15 Degernes 9 Tune 18 Rolvsoy Glemmen Kråkerøy Onsøy 32 Råde 15 Rygge 12 Våler 25 Hobol 16 Fylket 357 Mk. Ore 1000 kr. Kroner Akershus. Vestby (landdistr.) Kråkstad Ski As - - Frogn Nesodden Oppegård - - Aker Bærum Asker Sondre Høland Nordre Høland Setskog - - Aurskog Blaker Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Lillestrøm Nittedal Gjerdrum Ullensaker..... Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Feiring Fylket Hedmark. Nes Ringsaker Fumes Vang Løten Romedal Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Vinger Brandval Grue Hof Asnes Våler Elverum Trysil Amot Stor-Elvdal.. Sollia Ytre Rendal Øvre Rendal Engerdal Os Tolga Tynset Alvdal Folldal Kvikne Fylket Mk. Ore 1000 kr. Kroner

80 (Forts.) Herreder Opland. Mk. Ore 1000 kr. Kroner Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Heidal Sel Nord-Fron Sor-Fron Ringebu Øyer Ostre Gausdal Vestre Gausdal Fåberg ri Herreder Sigdal Krødsherad Modum Ovre Eiker Nedre* Eiker Lier Røyken Hurum (landdistr.) Ytre Sandsvær... Ovre Sandsvær Flesberg Rollag Nore Uvdal $. -c's pl..pw 5 g') 4.. 0; u9 ',::. 4r ct o b.() (I) cl) T.: "C3 PI 't ed g -.e.,-. Cl tt '-', CD..., 'A 1 ii ' *6' r -g Mk. Ore 1000 kr. Kroner Biri Snertingdal Vardal Ostre Toten Vestre Toten Eina Kolbu Jevnaker Lunner Gran Brandbu Sondre Land Fluberg Nordre Land Torpa Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Buskerud. Tyristrand Hole Norderhov Adal Flå Nes Gol Hemsedal Al Hol Fylket q Fylket Vestfold. Strømm Skoger Sande Hof Botne Våle Borre Ramnes Andebu Stokke Sem Nøtterøy Tjøme Sandar Tjølling Stavern Brunlanes Hedrum Lardal Fylket Telemark. Siljan Gjerpen Eidanger Bamble Skåtøy Sannidal Drangedal Solum Holla

81 79 Nr (Forts.) Herreder g CD P., Herreder. r., -c p., z ta P- pt4 o! c4' t-4 ' Mk. Ore 1000 kr. Kroner Mk. Ore 1000 kr. Kroner Vest-Agder. 10 Lunde Randesund Bø Oddernes Sauherad Tveit Heddal Vennesla Hægeland Gransherad Øvrebø Hovin Greipstad Tinn Søgne Halse og Harkmark Holum Hjartdal 41 Seljord Kviteseid Øyslebø 11 Nissedal Laudal Fyresdal Mo - Lårdal - Vinje Rauland Fylket Aust-Agder. Gjerstad Vegårshei Søndeled Holt Dyp-våg Flosta Stokken Østre Moland Froland Øyestad Tromøy Hisøy Fjære Landvik.... Eide Vestre Moland Hovåg Birkenes Åmli Gjøvdal Tovdal Mykland Herfoss Vegusdal Iveland Hornnes Evje Bygland Hylestad Valle Bykle Fylket Finsland Bjelland Grindheim Åseral Konsmo Vigmostad Sør-Audnedal Spangereid Austad Lyngdal Kvås Hægebostad Eiken Fjotland Kvinesdal Feda Herad Spind Lista Hidra Nes Gyland Bakke Tonstad Øvre Sirdal Fylket Rogaland. Sokndal Lund Heskesta,d Bjerkreim Helleland Eigersund Ogna Varhaug Nærbø Klepp Time ] Si

82 (Forts.) Herreder E Herreder Mk. Ore f1000 kr. Kroner Mk. Ore 1000 kr. Kroner jestal Høyland Sola Madla Hetland Randaberg Hale Forsand Strand Årdal Fister Hjelmeland Sul dal Sauda Sand Erfjord Jelsa Nedstrand Sjernaroy Finnøy Rennesøy Mosterøy Kvitsøy Bokn Tysvær Avaldsnes Stangaland Åkra Skudenes Utsira Torvastad Skåre 'Skiold Vats Tmsland Vikedal Sandeid Fylket Hordaland. Etne 'Skånevik Fjelberg Olen Vikebygd Sveio Valestrand... Moster Bømlo Bremnes Stord Fitjar Tvsnes Kvinnherad Varaldsøy Strandebarm Jondal Odda Røldal Ullensvang Kinsarvik... Eidfjord Ulvik Granvin Voss Vossestrand Evanger Kvarn Hålandsdal Strandvik Fusa Samnanger Os Austevoll Sund Fjell Askøy Laksevåg Fana Haus Bruvik Modalen Hosanger.... Hamre Åsane Meland Alversund Herdla Hjelme Hordabo Manger Sæbø Lindås Austrheim.. Masfjorden Fylket Sogn og Fjordane. Gulen Solund

83 81 Nr (Forts.) Herreder E Herreder co C) tsz Askvoll Fjaler Gaular Jolster Førde Naustdal Vevring Eikefjord Bru Kinn Bremanger Sor-Vågsøy Nord-Vågsøy Selje Davik Eid Hornindal Gloppen Breim Innvik Stryn Fylket 10 5 lik. Ore 1000 kr. Kroner 2.01 Hyllestad Hjørundfjord 5 16 Brekke - Sunnylven - - Lavik Norddal Kyrkjebø - Stranda Vik Stordal Balestrand Ørskog Leikanger Sykkylven Sogndal Skodje Aurland Vatne Lærdal Borgund Borgund - Giske Årdal..... Vigra Hafslo Haram Luster Jostedal Vestnes Tresfjord Voll Eid Grytten.... Hen Veøy Eresfjord og Vistdal More og Romsd a Vannylven Syvde Rovde Sande Herøy Ulstein Hareid Dalsfjord Volda Ørsta Vartdal Nesset Bolsøy Sør-Aukra Sandøy Nord-Aukra Fræna Bud Hustad Eide Kornstad Kvernes Bremsnes Grip Frei Gjemnes Ore Straumsnes Tingvoll Øksendal Alvundeid - Sunndal Stangvik Asskard Surnadal - Rindal Stemshaug Aure Valsøyfjord Halsa Tustna Mk. Ore 1000 kr Krone r

84 (Forts.) Edøy Brattvær Hopen Herreder Sør-Trøndelag Vinje Hemne Snillfjord Heim Sandstad Fillan Hitra Kvenvær Sør-Frøya Nord-Frøya Ørland Agdenes Lensvik Rissa Stadsbygd Stjørna Bjugn Nes Jossund..... Åfjord Stoksund... Roan Osen Opdal Rennebu Meldal Orkland Orkdal Orkanger a) rc. a) e 7.3 E rw e ZIO rn C? pw...i (1) P "C$ P4 c( i brjfe P -", co ''-o W Fylket Mk. Ore 1000 kr. Kroner Røros Røros landsogn Brekken Glåmos 5.08 Ålen 33 Haltdalen Singsås Budal Støren Soknedal Horg Hølonda Flå Melhus Herreder Leinstrand Byneset Buvik Skaun Børsa Geitastrand Strinda Tiller Klæbu Malvik Selbu Tydal Fylket Nord-Trøndelag. Meråker Hegra Lånke Stjørdal Skatval Asen Frosta Leksvik Stranda Skogn Frol Verdal Ytterøy Mosvik Verran Namdalseid Malm Beitstad Sandvollan Inderøy Røra Sparbu Ogndal Egge Stod Kvam Snåsa Mk. Ore 1000 kr. Kroner Sørli Nordli Røyrvik Nainsskogan Harran Grong Høylandet Overhalla i C 931e k Z 7 46S Z ( C 7 17f 8 69Z C 8 96E 5 79( 7 50( 7 72C ( 4 57f 7 43",

85 83 Nr ;Forts.) Herreder Herreder z co PLipw E cc3 ' oe. r, Vemundvik Klinga Dtterøy Fosnes Flatanger Vikna ærøy Ko!vereid Foldereid Gravvik Leka Fylket Nordland. Bindal Seimna Velfjord Brønnøy Vega Vevelstad Fjotta Flerøy Nordvik Alstahaug Stamnes Leirfjord Drevja Vefsn 3rane Hattfjelldal Dønnes Nesna Elsfjord Korgen Sør-Rana FIemnes Kord-Rana Lurøy Fræna Rødøy Meløy Gildeskål Beiarn -Saltdal Fauske Skjerstad Bodin Kjerringøy Sørfold Nordfold Leiranger. Steigen Hamarøy Tysfjord Lødingen Tjeldsund Evenes , Mk. Ore Kroner _- y Ballangen Ankenes Røst Værøy.. Moskenes Flakstad Buksnes Hol Borge Valberg Gimsøy Vågan Hadsel Bø Øksnes Langenes Sortland Bjørnskinn Dverberg Andenes Fylket Troms. Kvæfjord... Sandtorg Skånland.... Trondenes Bjarkøy Andørja Ibestad Astafjord Gratangen Lavangen Salangen Bardu Overbygd Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Hillesøy. Lenvik Malangen Balsfjord Tromsøysund Helgøy Karlsøy Ullsfjo'rd Lyngen..... Storfjord Kåfjord Skjervøy.. Nordreisa Kvænangen Fylket Mk. Ore 1000 kr. Kroner ,

86 Høsten i Norge I Statistiske Meddelelser for 1947, nr , ga Byrået en foreløpig oversikt over høsten i Norge i 1947, etter Landbruksdirektørens meldinger om høst utsiktene På grunnlag av oppgavene fra den representative jordbrukstellingen 20. juni 1947 og meldingene fra jordstyrene om høstutbyttet, har en nå foretatt den endelige beregning av jordbrukets avkasting i For rikets bygder under ett er høstutbyttet i 1947 beregnet til: Areal i 1947 dekar Avling i kg pr. dekar Beregnet avling Pst. i 1947 Kvalitet av midtonn f.e. delsår 1) Høsthvete Vårhvete Høstrug Vårrug Bygg Havre Blandkorn Erter Korn og erter Potet Fôrnepe Kålrot Fôrbete Fôrmargkål Gronnfôr (tort) Hoy fra eng på dyrket jord »» natureng på innmark seterlekker » utslåtter Halm I alt f.e Kvaliteten er betegnet med 5 =- særdeles god, 4 meget god, 3 = god, 2 =- mindre god og 1 dårlig. Ved omregningen til fôrenheter er brukt følgende forholdstall: 1 f.e. 1 kg hvete, rug, bygg, erter, 1,2 kg havre, 1.1 kg blandkorn, 4.5 kg poteter, 9 kg kålrot, fôrbete og fôrmargkål, 12 kg fôrnepe, 2,5 kg høy, 4.1 kg halm, 2.5 kg tørt grønnfôr. I tillegg til denne beregnede avlingsmengde kommer utbyttet av beitene - beregnet til tonn f.e. i Når en skal dømme om de oppgitte prosenter i forhold til middelsår, må, en huske på at begrepet middelsår nærmest betegner den avlingsmengden en regner med å få i jamt gode år, når intet uforutsett støter til. Det er bare den mest årsikre veksten, høyet, som i gjennomsnitt for en lengre årrekke kommer opp i omtrent 100 pst. av middelsårsavl. For åkervekstene er gjennomsnittsprosentene for årene etter 1900 mellom 89 og 93, for høstutbyttet i alt 96. Etter en rekke dårlige avlingsår under krigen kom høstutbyttet i alt for

87 85 Nr opp på nivå', med gjennomsnittet for , uten å nå rekordavlingene i Høstutbyttet for 1947 ligger igjen mye lavere med i alt mill. fôrenheter, beregnet til 83 pst. av et middelsår. De fleste vekster ga mindre avl pr. dekar enn i 1946, samtidig som arealene av de mest yterike vekster var redusert. Høstutbyttet i 1947 er sterkt preget av de usedvanlige værforhold, og både over de utpregede tørkedistrikter på Ostlandet og andre steder var avlingene ofte svært ujamne, noe som også gjorde det vanskelig å bestemme gjennomsnittstall for herredene. I Statistiske Meddelelser 1947 nr er det gitt en nærmere omtale av høyavlingen. Potetavlingen i 1947 ble i alt tonn mot 1.2 mill. tonn i Nedgangen skyldes både mindre potetarealer og dårligere utbytte pr. dekar. Avlingen er i alt beregnet til 76 pst. av et middelsår, men prosenten veksler fra på Østlandet til nær 100 på Vestlandet og nordafjells. Hvor tørke reduserte avlingen, var virkningen av tørken noe forskjellig etter jordsmonnet, og tidlig poteter klarte seg bedre enn de sene sortene. I flere store herreder i Ostfold, Akershus og Buskerud er potetavlingen vurdert til mindre enn halv middelsårsavl. Vestfold fikk jamt over pst. av middelsårsavl. Hadeland og Toten fikk også bare omkring halv middelsars avl mens Hedmarksbygdene oppgir noe bedre resultater. I dalførene østafjells var avlingene vekslende, men kom sjelden over 75 pst av middelsår. Også på Sørlandet var tørken sjenerende, og for det meste vekslet potetavlingene mellom 60 og 80 pst av middelsårsavl. I Rogaland regnet de fleste herreder med omkring middelsårsavl tildels betydelig over. Resten av Vestlandet viste noe varierende utbytte. Noen steder gjorde sensommertørken seg gjeldende, men stort set nådde avlingene opp mot et middelsår. Også i Trøndelag og Nord-Norge kom mange distrikter opp i full middelsårsavl, og fylkenes gjennomsnittstall ligger på pst. bortsett fra Finnmark. Kvaliteten av årets potethøst var for de fleste distrikter middels god. Været hostetiden var for det meste bra sønnafjells, men høstregnet gjorde skade i noen bygder i Møre og Romsdal, over store deler av Trøndelag og det meste av - Nordland. Det ble meldt om mye tørråteangrep nordafjells. Også fra vestlandsbygder hvor potetene kom tørre i hus, er det nevnt tørråteskade i kjellerne. Avlingen i 1947 av rotvekster og fôrmargkål var i alt tonn. Dette er noe mindre enn i 1946, som også var et dårlig år for rotvekstene. I tørkedistriktene tok rotvekstene stort sett mer skade enn potetene, og mange steder ble de harvet opp igjen. 1/ 3 av middelshrsavl var ingen sjeldenhet som. herredsgjennomsnitt. Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge fikk derimot gjennomgående bra rotvekstavling med full middelsårsavl for mange bygder og pst. som fylkesgjennomsnitt. For hele landet ble kålrotavlingen dårligst, fordi Ostlandet her spiller en avgjørende rolle. For fôrnepe, fôrbete og f ôrmargkål bidro avlingene i Trøndelag og Rogaland til et noe bedre resultat.

88 Grønnfôravlingen var i alt forholdsvis bedre enn rotvekstavlingen. Mange av de strøk hvor grønnfôret spiller størst rolle dalførene på Ostlandet og Nord-Norge fikk bra avlinger, men Nord-Norge hadde dårlig bergingsvær, så mye ble ødelagt. Avlingen i 1947 av korn og erter ble i alt tonn mot tonn i Nedgangen skyldes både mindre arealer og dårligere avlinger pr. dekar. En del korn ble slått som gronnfôr eller fôret opp direkte fra hesjene. Dyrkingen av høstsæd var sterkt redusert i Avlingen var gjennomgående dårlig, særlig i Østfold, som har en vesentlig del av høstsædarealene. Vårhveten ga noe bedre gjennomsnittsavling. Særlig i Hedmark og Opland er det viktige korndistrikter som fikk hveteavlinger på omkring 90 pst. av middelsårsavl. Resten av Ostlandet hadde dårligere og ujamnere avling, og til tross for at Trøndelag hadde avlinger på vel 90 pst. av middelsår, kom avlingen for hele landet bare opp i 74 pst. med 158 kg pr. dekar. Bygg var den kornart som ga forholdsvis best avling, med et gjennomsnitt for hele landet på 207 kg pr. dekar, vurdert til 89 pst. av et middelsår. Bygget klarte seg best av kornartene i tørkedistriktene og er forholdsvis mye dyrket også i andre landsdeler hvor avlingene var bedre. Likesom vårhveten, ga bygget jamne avlinger i det meste av Hedmark og Opland med omkring 90 pst. av middelsårsavl, mens Ostlandet ellers hadde ujamne avlinger ned til 50 pst. av middelsårsavl. Rogaland fikk jamt over full middelsårsavl, mens resten av Vestlandet fikk mer ujamne avlinger. Trøndelag, som har betydelige byggarealer, fikk gjennomgående pst. av middelsårsavl med fylkesgjennomsnitt på 95 og 90 pst. for Sør- og Nord-Trøndelag. Havren ga soin gjennomsnitt for hele landet bare 174 kg pr. dekar 74.5 pst. av et middelsår. Havren led mer under tørken på, Østlandet og ble skadd av dårlig høstevær på Vestlandet og nordafjells i større grad enn bygget. Blandkom dyrkes vesentlig i Opland fylke. Avlingene l gjennomgående mellom. bygg og havre. Arealet av erter var noe større i 1947 enn i 1946, men dyrkingen er spredt, og en har få holdepunkter for vurdering av avlingen. For hele landet er den beregnet til 145 kg pr. dekar 72 pst. av et middelsår. Halmavlingen ble, som rimelig var, svært liten i tørkedistriktene, men var noe bedre i store deler av Hedmark og Opland, og var over 90 pst. av et middelsår på Vestlandet og nordafjells. Kvaliteten av kornavlingen i 1947 var god over det meste av Ostlandet, men kornet var smått, og for havren ble det stor skallprosent. Det var for det meste bra vær i høstetiden over Ostlandet og Sørlandet. Korn ble skadd av regnet i enkelte bygder på Vestlandet, over store deler av Trøndelag og det meste av Nord-Norge. Tabelle ne s viser avlingen i de enkelte fylker.

89 87 Nr Fylker Høstutbyttet i jordbruket Avl pr. dekar Beregnet samlet avl Poteter Pst. av middelsår Kvalitet Avl pr. dekar Grønnfôri Beregnet samlet avl Pst. av middelsår Kvalitet Kg Tonn (5-1) Kg Tonn (5-1) Dstfold kkershus Fled/nark )pland Buskerud Vestfold Felemark Nust-Agder Vest-Agder Rogaland Eiordaland Sogn og Fjordane Vlore og t, Romsdal ,ør Trøndelag Kord-Trøndelag Kordland Froms Finnmark Rikets bygder Halm i alt Fylker Avl pr. dekar Beregnet samlet avl Pst. av middelsår Kvalitet Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane.. More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Kg Tonn (5-1) Rikets bygder Beregnet som tort gronnfôr.

90 Høstutbyttet i jordbruket 1947 (forts.). Fylker Østfold Akershus Hedm ark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag. Nordland Troms Finnmark Rikets bygder Fôrnepe Avl Beregnet Pst. av I pr. samlet middels-) Kvalitet dekar avl år Kg Tonn (5-1) M P Fôrbete Kålrot Avl Beregnet Pst. av pr. samlet middels- Kvalitet dekar avl år Kg Tonn (5-1) Fôrmargkål Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag.. Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark ' :0 4.0 Rikets bygder

91 89 Nr Høstutbytteti jordbruket 1947 forts.). Fylker Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud..... Vestfold Telemark.... Aust-Agder Vest-Agder... Rogaland. Hordaland. Sogn og Fjordane.,. Møre og Romsdal... Sør-Trøndelag.. Nord-Trondelag.. Nordland Troms Finnmark Rikets bygder Korn Høsthvete Vårhvete Avl Beregnet Pst. av Avl Beregnet Pst. av pr. samlet middels- Kvalitet pr. samlet middels- Kvalitet dekar avl år dekar avl år Kg Tonn (5----1) Kg Tonn (5-1) () () Høstrug Vårrug Østfold Akershus..... Hedmark.... Opland Buskerud.... Vestfold..... Telemark , Aust-Agder Vest-Agder..... Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane. More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Rikets bygder (15.() , ,0 18( ( , () () () '

92 Fylker Høstutbyttet i jordbruket 1947 forts.) Avl pr dekar Beregnet samlet avl Bygg Pst. av middelsår Kvalitet Korn Avl pr dekar Beregnet samlet avl Havre Pst. av middelsår Kvalitet Kg Tonn (5-1) Kg Tonn (5-1) 3stfold kkershus Eledmark )pland Buskerud Vestfold relemark kust-agder Vest-Agder I Rogaland Hordaland logn og Fjordane Nløre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland froms Finnmark Rikets bygder Blandkorn Erter Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Rikets bygder

93 91 Nr. 1-3.,,, Meieridriften i På samme måte som for tidligere år er det gjort et sammendrag av de månedsrapporter som har vært innhentet fra meierier med selvstendig drift. Rapportene omfatter mjølkemengde, produksjon og lager av smør, ost og raysost og oppnådde gjennomsnittspriser. For hver måned er det gjort et sammendrag av rapportene. Dette sammendrag er etter hvert trykt i Statistiske Meddelelser. I 1947 var det i gjennomsnitt kommet inn 295 rapporter hver måned, mot 296 i Nedgangen i antallet fra 1946 til 1947 skyldes sammenslutning av meierier som tidligere leverte oppgaver hver for seg. I begynnelsen av 1947 var tallet på rapporter 303. I setertiden, særlig i månedene juli, august og september, var det flere meierier som stanset driften. I disse måneder kom det inn rapporter. Det er utfort enkelte korreksjoner av oppgavene etter at oversiktene for de enkelte måneder var ferdige. For enkelte tall stemmer derfor ikke dette sammendrag med direkte summering av de utsendte månedsoversiktene. De innsendte rapportene over mjølkemengde og produksjon skal foruten driften ved hovedmeieriet også omfatte driften ved de underavdelinger og mottakerstasjoner som er tilsluttet dette. Månedsrapportene kommer derved til å omfatte ca. 5/6 av alle meierier. Det er de små meieriene som det ikke blir krevd rapporter fra. Som det viser seg senere i oversikten har en derfor med en betydelig storre del av mjølkemengden og produksjonen enn av antallet. Innveid mjølkemengde Tonn Sam. Tonn Magerost Tonn Feitost Produsert Kasein og reveost Tonn I Tonn Geit- og flotemysost Mager mysost og prim Tonn Tonn

94 , I de tilfelle en rapport kommer for sent til å bli med i sammendraget for den enkelte måned har en supplert oppgavene for vedkommende meieri. Oversiktene omfatter ph den måte alle meierier som gir månedsrapporter. Derved kan en sammenlikne også de absolutte tall fra måned til måned. Det ulike tall av rapporter fra måned til måned kommer som en har nevnt før, av sammenslutning av meierier og stans i setertiden. Byrået har søkt å fa, med i oversikten de nye meierier etter hvert som de kommer i drift. Statistikken viser på den måte også utviklingen i meieridriften. Fullstendige sammendrag av månedsrapportene ble gjort første gang for Til sammenlikning summerte en årsoppgavene for 1927 for de meieriene som hadde levert månedsrapporter i Tabellen foran viser mjølkemengde og produksjon for årene for de meieriene som har levert månedsrapporter. Inntil 1941 ble andre ostsorter fort sammen med feitost. Normannaosten ble da skilt ut for seg. Fra 1942 har en derfor ført «andre ostsorter» sammen med magerost. Prim for oppkoking er ikke tatt med. I 1946 hadde månedsrapportene med ca. 99 pst av den innveide mjølkemengden ved alle meierier og ysterier, det er det samme som for For smørproduksjonen var prosenten i , mot i pst. For hvit ost 94.6 pst. i 1946 mot 99.7 i 1945, og for brun ost 97.6 pst. mot 96.0 pst. i I de utarbeidde oversikter over månedsrapportene har en sammenliknet med de tilsvarende måneder det foregående år og med gjennomsnittet for den samme måned i perioden Den innveide mjølkemengde i 1947 sammenliknet med de samme måneder i 1946 viste for januar forholdstallet 124 og for februar 116. For mars og april var forholdstallet 122. Så var det jevn nedgang til 104 i oktober, med oppgang til 117 i desember måned. forhold til treårsperioden = 100 var den innveide mjølkemengde i januar 86 i februar og mars 78 og 79. Deretter steg tallet til 102 og 107 i juni og juli, for senere å synke til 90 i desember. De månedsvise oppgaver over innveid mjølkemengde viser, når en ser bort fra de sesongmessige svigninger, at det var stadig nedgang i den innveide mjølkemengde under hele krigen fra i april 1940 til i mai I de første måneder under krigen var det transportvansker som var den viktigste hrsak til nedgangen. Senere skyldes nedgangen at det ble færre mjølkekyr, mindre kraftfôr og små avlinger. Videre kom også det til at rasjoneringen av andre matvarer gjorde ernæringssituasjonen vanskeligere også utover i bygdene. Mjølka ble da i høyere grad enn før brukt opp hjemme på gårdene for å erstatte nedgangen i fett, ost og andre matvarer. Sommeren 1947 var for den sørlige del av Ostlandet den tørreste på over 100 år. Det førte til sterkt nedsatte høyavlinger, men kvaliteten av høyet var god. På Vestlandet og Trøndelag ble høymengden middels og i Nord-Norge betydelig over middels.

95 93 Innveid mjølkemengde i tonn,m5,nedsvis Måned Januar.. Februar. Mars.. April.. Mai Juni Juli August... September. Oktober.. November.. Desember.. Sum Det samme forhold gjelder også for rotvekstavlingene og beitene i de nevnte distrikter, men fjellbeitene var bra. Under disse forhold har de tørkeherjede distrikter fått ekstra tildeling av kraftfôr, men langt fra nok til å dekke nedgangen i avlingsmengdene. Etter månedsrapportene var den innveide mjølkemengde i tonn og i tonn. Det er således en stigning ph tonn eller 14.2 pst. Sammenlikner en første halvår 1946 med forste halvår 1947, viser det seg at den innveide mjølkemengde har gått opp fra tonn i 1946 til tonn i 1947, stigningen utgjør tonn. Det er 17.9 pst. For annet halvår har stigningen bare vært tredjeparten. Dette antas for en vesentlig del å skyldes torken. Sammenlikner en med årene før krigen, viser det seg at innveid mjølkemengde i 1947 ligger midt mellom mjølkemengdene i 1937 og Da det etter månedsrapportene var innveid henholdsvis og tonn mot tonn i De månedsvise tall for innveid mjølkemengde viser at sesongtoppen for mjølkeproduksjonen i 1947 var i juni måned. For krigen og i de to forste år av denne vår mjølkeproduksjonen størst i mai måned. De vanskelige fôringsforholdene under krigen forte til at beitetiden fikk mest å si for produksjonen. Fra og med 1942 har juni måned hatt den høyeste topp. Mengden av tilbakesendt skummetmjølk og skummetmjølk etter innveid fløte har gått opp fra tonn i 1946 til tonn i 1947 eller med ea. 30 pst. Tilbakesendelsen av myse har gått opp fra tonn i 1946 til tonn i Det er en stigning på 40 pst. De rasjoner av mjølk som ble fastsatt i 1945 var gjeldende også i 1947 % liter for voksne og 1/4 liter for barn, syke og gamle pr. dag. For store deler av landet var imidlertid tilgangen av mjølk så rikelig at mjølkerasjoneringen praktisk talt var opphevd en stor del av året. Rasjonene er dekket av helmjølk.

96 september 1945 ble fettrasjonen satt til 40 gram pr. dag. I løpet av 1946 ble den satt opp til 50 gram, og 2. oktober 1947 igjen satt ned til 45 gram pr. dag. Fra 1. mai 1947 ble ȳstingsreglementet endret slik at en fritt kunne yste helfeite ostesorter. Det var i tildelinger av ost. I mars, mai, juni og i august, september, desember. Tildelingene var fra og med juni på 250 gram helfeit, 500 gram halvfeit, eller 1000 gram av magre ostesorter. Samtidig ble det bestemt at eskeost, smelteost, kjerneinjolksost, pultost, hvit geitost og alle slags prim, foreløpig ik ke skal være undergitt rasjonering. «Nye bestemmelser om omsetning og bruk av melk og melkekonserver» trådte i kraft fra 1. september Det viktigste ved disse bestemmelser var at de ikke lenger fastsetter noen bestemt produsentrasjon. Produksjonen av smør steg fra tonn i 1946 til tonn i I forhold til de samme måneder i 1946 lå forholdstallet for de sju forste måneder av året mellom 130 og 145. Dog bortsett fra februar og mars med henholdsvis 122 og 120. Fra juli til oktober gikk forholdstallet ned fra 135 til 101, men steg så igjen til 112 i desember. I forhold til gjennomsnittet for var smørproduksjonen i januar på 42 og i februar ph 38. Deretter var det stigning til 69 i juni og juli, for så igjen å gå nedover til 41 i desember. Det var stigning i produksjonen for alle ostesorter, men stigningen var størst for de feite sorter. Det var ystet omtrent like store mengder av hel- og halvfeit edamer- og gaudaost. Av nøkkelost var det ystet mest halvfeit ost. Mengden av feitost steg fra tonn i 1946 til tonn i Produksjonen av magerost har økt fra 942 tonn i 1946 til tonn i økingen gjelder særlig pultost, kjernemjølksost og «andre ostesorter». Produksjonen av geit- og flutemysost har steget fra tonn i 1946 til tonn i Noe over halvparten av produksjonen i denne gruppe faller på blandet geitmysost med tonn. For mager mysost og prim har produksjonen steget fra 566 tonn i 1946 til 856 tonn i Lagrene av ost var ved utgangen av tonn. Disse steg sterkt fra og med april måned og nådde maksimum i juli måned med tonn. Senere var det nedgang så lagrene ved årets utgang var 478 tonn. Det meste av lagrene var da hel- og halvfeite ostesorter. Lagrene av mysost var ved utgangen av tonn og økte til 298 tonn i juli, men var ved utgangen av 1947 gått ned igjen til 112 tonn. Etter oppgavene i månedsoversiktene har en i de følgende tabeller ført opp de enkelte ostesorters andel i produksjonen av ost og mysost hver for seg.

97 (95 Nr År -4-, ô F.4., go) 5 cif,.. Relativ fordeling av ostproduksjonen Edamerost Gaudaost '..., + il. ',31..,,-, (1) '7',.. 4,1 4-4 T. 4.,..,.8 r- 1...,.-.1 b3 1 cli e, e (1) P 1,-g..,e, Tat 'cl),..ci 44.4 ;.( 4. ce b,. "8 r-- ei. W r. g, cep, e, :.+4 a) 01 Nøkkelost -1..) an 0 ca g,., -- E r."1 0 z..., ''',S.--, /2' -*. m 0 e,,,t 0), ,s1. E ' t] E E ; E E f E E E ' A ç i i.., 78 1"),..d 4-4..,.., s..., -,.. r.4-4 "ä5,- Relativ fordeling av mysostproduksjonen ,.., g),, ct d w +.,1/ o 74 go,,-, Ei Ç'' r.4, a,,d o co...4 -tg.t 0 o ci), ce (1.)!...' g Ar Geitmysost ekte helf eit blandet Fløtemysost helf eit halvfeit Prim Mysost og surprim for oppkoking for salg

98 Fra 1. oktober 1940 har det vært maksimalpriser for mjølk i utsalg og for meieriprodukter. Disse priser sto, med ganske få unntak, stort sett uforandret til 24. juni For mjølk i utsalg ble prisen for helmjølk og uskummet kulturmjølk da satt opp med 2 øre pr. liter og for skummet- og kjernemjølk med, 1 øre pr. liter. Samtidig ble prisgruppe IV sløyfet og de distrikter denne omfattet flyttet over til prisgruppe III. Fra 16. oktober 1946 ble det igjen satt nye priser for mjølk i utsalg og meieriprodukter. For helmjølk og uskummet kulturmjølk ble utsalgsprisen denne gang forhøyd med 3 øre pr. liter, mens prisene på skummet- og kjernemjølk ble stående uforandret. Den 6. oktober 1947 ble mjølkeprisene satt ned med 2 øre pr. liter. Det skyldes at omsetningsavgiften ble satt ned fra 10 til 6 pst. Samtidig ble prisgruppe ITT sløyfet. Maksimalpriser på mjølk og fløte i utsalg fra 6. oktober Prisgruppe II Helmjølk Usk-ammet kulturmjølk Skummet mjølk Kjernemjølk og skum. kulturmjølk Fløte med 20 pst. fett Krem med 30 pst. fett Konditorkrem med 35 pst. fett 45 øre 43 øre 48» 46» 20» 18 23» 21» 250» 235» 425» » 455» 8» 7» Ved Prisdirektoratets kunngjøring av 12. november 1945 ble det fastsatt nye regler om statstilskudd til regulering av prisene på mjølk og rajølkeprodukter. Produsentenes inntekter på mjølkeproduksjonen ble da økt med 4 øre pr. liter mjølk. I fjellbygdene og en del andre tilsvarende distrikter skulle økingen dog være 7 øre. Det samlede statstilskudd gikk derved opp til 12.8 øre, henholdsvis 15.8 ore pr. liter mjølk. For fjell- og gårdssmør og gårds- og seterost ble det også gitt et tilsvarende tilskudd. I Prisdirektoratets kunngjøring av 6. oktober 1947 er alt som vedkommer mjølk og mjølkeprodukter tatt med, men det ble i realiteten ingen forandring av priser og tilskott. Den etterfølgende oppgave over priser på, meieriprodukter omfatter ikke alle ostesorter. En kan nevne at det er flere prisklasser for mysostene. Av disse vil en spesielt framheve navnemerket ost av geit- og fløtemysostgruppene. Dette er gårds- og seterost som er merket med produsentenes navn og ystingsherred m. m.

99 97 Nr Meierienes priser for salg av smør og ost til detaljister og store forbrukere Børsnoterinnotering Børs- Maksimalpriser 13/ 2/ /lo / / /i / Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kløvermerket meierismør Off. godkjent gårds- og fjellsmør Sveitserost, helfeit F Edamerost, helfeit F feit F kvartfeit K Gaudaost, helfeit F , halvfeit H , kvartfeit K Nøkkelost, helfeit F , halvfeit H , kvartfeit K , mager M * , mager M Normannaost, helfeit F Pultost, gjæret Kjernemjølksost Gammalost Hvit geitost, helfeit , halvfeit , mager Ekte geitmysost, helfeit F Blandet geitmysost, helfeit Fløtemysost, helfeit F , halvfeit H Mager mysost Prim, vanlig Karamellprim * Endret 13/ fra kr til kr

100 Innførsel av meieriprodukter Smør Ost Kondensert sukret mjølk Kondensert usukret mjølk Mjølkepulver kg kg kg kg kg Utførsel av meieriprodukter Smør Mysost, geitost Annen ost Sterilisert mjølk Sterilisert fløte Kondensert sukret mjølk Kondensert usukret mjølk Mjølkepulver kg COO kg kg kg kg kg kg _ kg På de følgende sider meddeles et tabellarisk sammendrag av månedsrapportene for 1947.

101 99 Ct 1C-- N 0, 00 CA 00 CZ r. N CZ CC,-. c= tt'd rri C9 N 0 N, GO r. Ct r. VD r. = rl It 01 "1.1 Ct C rl,71.1n CZ N CZ 0 CZ N 0 GC) CA CZ Pt N 00 r. c.0 GO CYD 1tt C5Z CZ NC N CC N co tsd k C1Z C (X) r. Cit 00 co C NC - trz GO 10 CZ C) GO CSD Pt r. Ot C9 00 Pt C c.0 C9,±1 C9 CZ Pt 09 CID r. r. CZ r. 10 Pt 00 N C5-, GO co.1i 0 N CA 00 t0 N co co 'di 70 Cl co GO CC r. 00 N 0 0 di N..,0 N,c0 10 N CI CI r. r.i r... r.,i.1 ri 10 rl,e1 (LSD r... co 1-0 IN. C) CZ co1--.. IN. CA rl 10 N co N N 10 co CC co r. N CZ 00 IN r. 0,tI co CC 10 ',34 co C rt r. 00 rl CA, r. CM r.i IrZ 00 C. co co C.0 co Cn = = IC C> r. CC r. r. N01 0 CC CZ CC cc CZ OG 0 CZ CZ '70 r. 01 co IfD t.c) 10.(N co 11 N ri r...i (5, 01 GO 01 Nr sz,) ci) cd 0 F=1.. f :1 4 o ct co r'8 ta ca ct3,c) r T-1 00 co CC CZ 0-, r. 00 N 09 CZ cc C) GC cn c= r. = cet ti,ti r. ez,ki N el.1 CC 09,14 r. C- r.,ii r. 10 r. C) N 7,4 N co10,t C) 0 1 N 00 C) CZ aq rt rt CC r. CO C N 09 CC CZ CA co CZ CI r. 10 N CZ C) c-s-i cn co ,i 10 r-- 01 io r. cc,,--1 ii D r. CZ r. 10 N co (X) co co10.cf.r CO 00 CZ r N 09 CZ C"z la cn 1--- m -;iri cm- c) c) C) ir- cq w m cq x cc,-.1 krz vi..714 co CZ, r ri co,...0 CC, N 00 CC c.c, a) CD ri di 'It N,..0 co co Co CO r. CA CX) 10 co 10 co N 00 c>7}4, rl co 1,11 CZ CI CZ CI co co00 r. N r...1 O r.,t1 I-. 10 CZ C.9 ',PI VI 10 ICJ CZ 10 CZ r. co CZ 7t, VZ co 10,14 CC 0 CC N 14 r. 00 C) Ct 1\ CZ VZ 19 C.0 co- LC r. rl r... I VI = 10 `714 CA co co \11 IC: 10 '114 Cn t Ct t Ci...! c.c) t--- CZ N 'II Pt *11 co CZ, CZ Cz CZ f.,.`t. `......, "" ',...,../.. 7:1,,i,..,:i o E...i. o E 4. ;..., 4.. =5, cz ",,...,..., cd q.,_..,....,...,...,,.,-, -P, ,,., ;-, CD Ct.), On..- r.., C.) Z r.... Ce e) '1, L'..0 t> 0 E r., : , a E»r14

102 CZ IN... I i CC.14 i N C, ',PI OC 00 1,1 CZ N 0,.. CC 0 CC C9 C9,J.I C'tt C9 ln t-..,...j.4 r. C9 C 1 QC cz CC CC X `ti,r. C9..tig r. C.. N r., Ct C... C.. CM N CM r. CM 1".. Cl CC CC 0 r...4 r.1 GC IC (X) CC r., (0 r. CC C.. CZ C9 CC...I Ct CC C... CC,.., at lc 4 I t. )4.cz I C t-- ct cq C. CC r. Ct) r. XlC... CC) CI IN CZ) 1.CZ N CC CC 0 IC N CO CC N ez N CC CC I GO ct lc) I I Ct cd I CD ct ad r- CD cit.... c.) cr: e: lc 'TO CC COO r-.00c.cczczcc NCO,. CZ CC C.. C.. In 0 CM C\I CC CC 09 0 N IC 09 C2) X, N C 00 lt- e...4 CO CM C.. C 'II r... IC CID Ct r. r. N,.. = N N CM CC I i N,ti i 0,}I 00 IC IC In CC IC I CC CC '14,.,...4 X 0 CC X CZ C C) CM r. CC) CC,.. 00 C9 LI IC N CD IC 'eti N rr. CZ CC.0 'It CC... CC 0 CC CC 00 CC CZ d'i 0 r- u) ci CD,14 (D cl I--,-, c*: C9 00 CC C9, r CO r...1 r, 714 VD '14 10 r. C '14 1 '14 CA 10 CC, In ci ad oo N VZ CM cr, CFI Itt CC C.. X r... N.d.1 CM ' CA CA N r. m. m mi C 0 CO 0 1. n I- - I C 1 C) i -ii Ci CZ (X) C.C, O 00 CC C- C'. C Ct P-I r- Cn c.0 eti ' ei, Cit In N r. C) CY: IC CM C... cr.: r. C7: In,. Ct co CC et ef C.) (=> CO 00 r t- _t- _t-_ 00 t,}1 VD C VD 00 CC CC N C-.C.COOCICXCC C,..rti C9 CC CC C.. CC VD,.. 7hI r. X C.. IC IC ICZ LC CM C.0 N 'CIA CC (:::, ,t, "ti, t CA C) C.: Ct ot ad 0 ac) GO az,14,v 00 a) r- m. c:,,. u) u) ct u) Ot CD C9 C9 CM C) e: In IC CD Co CS: 0 F., Ce: F. CC CM 00 Co C9 CM CC C9 00 r. 00 ''t 1-. t C.),t, Cq CI,. co,..... u) ct,v Ct p.., N CC,...A cc CC C9 '114 C) N...4 tn r. cn o cc Ci ad cq ev m.,t1 r- Ci ci U": m. o tr: tc r-,t1.1= cc co co cq CO Ic0ICD In N CM C.. IC N... c:: co oc m.,..4 c) C9 CC, t, 00 CM r- a) u) u) J 0 )n 't..d4 la 10 p.-i 0 r- m. GO,V CD 00 GO C),V Ci,t1 la u cet IC CZ ',10 N N C.. C7Z r I,V m. C-C, N oo an = c:s.; co m an co -tti c> cc N N r. 00,.,--i c) ez...1 cq cn,--1 m,i' r- oo ifz ce.:, r-,--i r- C.) C CZ CSD Ci I C) CS; CM '14 C.: VD OC,d4 f VD Cr Ce'D C.,*;' CA r. t- Cr:Z CA r. C.Z CA C.) Co In '14 VD r. ì CA IN OC CZ VD C) CC N C.. 0 IC CC, CC CC VZ C= Gq,T1.4,j4 Ct CC CZ CC CA m. t t-cc C9 CM C9 'Cti ci,v,10 c) ac cq,v q) (D cl,v ci CD OD 00 OC CC ct CD CC) N CC C : CM CZ,,t4 00 Ci r. CC N 09 CC C) I i,14 CC.14 IV-. C) CC GC CY: CC C... CC... Ct IL-. C.C) r... C.C) CC In C.,..., CO C 0.. In C9 CO CO 0 N,t, CZ )-0 CC CZ C.. N r. c:1': CZ 0 CC M CA P.. VD GC 1-0 C= CA CZ CC In t- /... I-. t-- VZ,),,-.. = In,t4 r. N r., i41 I 0 CO C9 IC C9 In F.A. CZ,CC 1--. N.L) ad o0 ad m. CD I ad la r- C) r-,v ci it-,t1 Ct,... r- ci CO C9 X 0 IL.. Ci I Ce: 71.1 Ir. Ikt CC CC '14..1A N X r- GO C) I I I Ci cr) ot mmi "-I c) cr: (;),-.4 =...4 I Ct,V r- Go e),v r-,t Ct..14 t- m. c,) u) Ct a) a) C oo Ct,i0Ct,. CC C9.I.I IC. r. CC In X 0 CC IC r , CO 0 CM Ir. CC...PI C9 r' C9 OC C9 Ct GO 1.0 GC Ce: GC 0 C9,. C9 -,14 C.. CC C C9 r. CZ r.,v a) m-4 r- 1) r- CD CI CD GO "14 10 r. `14 CA 00 CZ, C N VD r. C= t- o t - CD VD VD CA "14 u. CC N CC r- 14 CI I i CC CC In Ic4lOoI X 10 C.Z C.. Or. CC CC C.. oc,c) C1 r. CC -rti 0 c1 s,c) t- - t- Q r. 1.1 C.: 'ev CID IC C9 CZ C9 P. It- CA t- CZ, CC) OC l'... C... N,t4C, VD C.) X C9 00 r. C9 OC CC CM CC C) cn m CID X CM CC r. CO Cq, - i I I Cs, 10 I I 0 cn cq c.0 vz,14 if'd C) cq 0 00 t-,:n p-4 C) OC CO N CYZ 00 C.. In GC CZ... 0 CC Cr; C9 In CA t,. CZ,. CD CD to1---x aw) la cq r-..,.. ci u),i,,i4,-.4 c?) C r. CZ r. C9 I CM CZ Ct C1D UD IC 1.0 ci, 0...I CO CC 0 CI'l 1- ID 'CFI CM 00 CO OC t... In C9 t- - C9 00 I CD C) I I l L'D Ci I ln CD C A CD l 0 et i ' I C:i t- 0 C" t I i--44 NI 4 10 C) 10 r. CA,... C,C) C) CZ 4*i t ctli C-. CX) I-- C.- C9 00 In IC in -eti N r - C.. IC '11 C9 IC N CM CM IC CM 1n r. co c...) c- F.-4 -,14 lc cc,--+ VJ CZ C.0 OC),-4 CO ln r-i r -t 11"D..,1,1 1-CD,t4 t- iet4 -ev I cc cc GIO Ci'D 00 C> C- 00 CC) 'it 00 C- 00 In CZ VZ r- cc C i cc -4,-4,...) ;.,, ,..,.,t Jo... 1.) p..-..:,. :. c...,,.....w --1 i-a d c, 4. ca tx co-. cp 0 c1) p. o,,s) t.1), T.,) T'a 0.) -d r'"' 1-"' C'/ C) i..0 t,' Ct t t74, i. 0...,...4:14E-c::,-W E '.1) li,..w a +,, ci 2.41 a) ct gtst, , , 0,-- 4.,,,,, 0. ci, o m.4.-, cz 0 a , x, r--a 0 T- 1,.1.J -4,..P 4i-4 g r -4 ;1. x 0 al w ' 0 0 (1) ci) 0 E, - p E -a '' i E.4., C'S 7),.. w Lo 41 t. 0 a), C42,c, \'...,.../ 4? rti pg E 0 g 4 ia, 8 i co Pk, 0 it), col,1.4 o ;. -..e. t.;.-c:,,,,.4.d d 4-,cil F.i. r, i-"j ca ts1 0. cz z, cz,73,... cs wg, 4,_, cn rml C.D ',4 "4 P.-4 r`.! cc Pei Ç. 44 P,-4 5,2 '

103 psz C't IC: r.. 10 r.. r.. If: -ph CD I I C9 ct Ca p-q,-q IC: CXD c,: Ck) to C,Z CD C9 C:D 1r: c,1 c; cy: c:d IC: ct cx) c.cd cx) C:D c:d CI: C9 Cl c': CAD ap C:D C:D IC: C9 CC p. lc: C 00 CC CI L t,±1 cz) C9 C9 cid 1C I CV C9 00,t CC ut C/D (1 I ut -. CD c.v 00 Ca,t 00 ',I.! C9 cz Cl Ct Cg CSD I1t Ot cc N. C': CeD c:d Cl Ca CCD C- UD C9 Ca 00 c.c) ^-1 a:a X C:D,-q aa ca If: 1 I C9 C9 Ca Vt Ca CC,-0 c:d CA...,,t ot cr: cc, N N.1,, c:a c:) lc: cy: N. oc c4d C9 C:a C,: C9 N. IC: N. ',ph' CZ Ck) CI IC: Ca VI Ca C::... C: 1... If: r.. Ot Cg: te C:: C:: Cg N. 1...i 10 C: Cg N c:: cz,f 11 N Nr. 1-3.,t Gra _0 Ca C. Ot,f C7a VD CA Cra CA CA CC Ca Ot C- IC- 00 CC Ot 00 CA CA CA,. I ck) 'it ke:,... c:,1 ci) C: CI ci N. CO cl: c:: N.,-.1 tr: C: kr: cc cc: kr: 1 kr: ko r-q N. Ct IC: GA 10,1,1 c:a,41 c:a I m. Ca to c:a CCD Ca It: C:D c:d u: ko cc 1, : o0 r- CD N. Ca N. cet c:: p-. If: VD CC Vt CC LC) cc cc cc CX) CD Ca r.. CC: C: 11 1,1..14 c:: C,1 00,tH C c2) C,Z c:: VI 1r: co e: 11 G C9,t csa c:d N. ao ut ot Ct C:D o 11 C:D N. ot CX) C:: C,11. r.. CX) N. N. Ira Ca..1.1 C,: C:D CK) G,1 [-. tc" to.14 IN. kr: Ct,PH CO t-- te: if: If: C:a p-. (m N.,,:. 1 i c.1 If: ,.., CC) ", r. ',ph C,: *TIN CC N. ut CI co el 1st,-q C:D N. CF5 cn cod 117Z C't C.Z CC... Cg CI te CC cx) Ca Ca C:a If: Cg CK) CI: te r.. te C:: LC:,p1M,f 00 C: 00,-. ut p-q.. cez N. In Ct rpt vz.. C9 CIZ e: 10 Ct C4 Ot 00,e C Itt CI CV,0 C IfD et CA,f Ct,fq CA C to r- ez CZ P.. CK) C ck) Ca Ci Ot N. I i 11 cc I 00 C,JD Ca t- 4o0 ct ot,i.' cid N. Ca CA CI,1., C:: ci: M tc: ccd 11 4,:,.. C:a C:a Cka CO) CD N. IC: C:a cr) C:a N. Ca VI C91 p-q 10 CK) c:d OC) C Ca C's, 10 CgCt Ct.00 cc le: 1,1 N.cl ot cc oc cl =,.,f vt vt C to ot IA vt C:: C: Ct CC p-.,11 c,1 If: Ce: Ca CA CX) C9 ot C COD C:a Ca V: t-,d14 C:D ck) C9 p-. p-q Ct C:: CC: N. r... 10, CX) 1 I N. ' ut,.i.i c,: di Ca CX) C,: C:D ckd.d.1 t-- CD C:D..-i,-. C9..,--1 t-- Ca,t Ct I,f Ot CC Ct (:) Et co ot cc ci: c:: kr: cc c:: c0 C: N. c,i a: C) CY: p-4 N.C:a 1CY: CI: C:a C:a C,Z kr: C'l C,: C:: CY: 10 Cg: C:: 'it kc,,m ot tc: CA N. N. Ca CC,chl CD N. CC If: C p- p-. Ci c,t 1-- GA CA 1r: Ct t-- If: Ca -I,cf Ct IC: Ca C,: V: ct p-qc 1 N. CC CC c:d Ca cc: tr: CC Ca p-q c:a c:a cza C,: ca) C:D C:D CI CI,14 C,: ck) N. IC: cxd N. CC C:D C:a CC C,: C,: If:.1q CC Ot t'' te p-q vt N. 'CH C,1 C1 Ca Ct C7: Ct Cit i C,: Cg: C:: C,: C:: C: N. C:: C: C:: IC: Ot CA Ct C CC 00,f r- Ot C:a If: te 1 1 te C: I le: CC: 714 C'l N. C:a c:a N.,-, N. Ca CI N.C:a Ca CXD VI N. ut c:d c4d Ck),NIH ct C:a c1.1 C,:,Nf,t, c:: c:: Ca 1,1 N. kr: 1,1 1Y: 11 C3: lo r., cez ko N. to,..4 ta, c>,t4 c:> c\i cid ot p. If: ot ot C: Ca ot Cl ot cl,..., ICl I C:> C7a C,: 1.0 tl CA CA CK) r- N. ICC,f 11 lo0 ot N C: C:D Ca CI I I t-- C,/ I CV,f CV 00 C9 X,f C9 Cg: CY: C:a crd u: 00,f CV,f Ot Cl N. CI (> N. r. CC C.J CA (:".) N.,14 cid ot tr: o0 ot CA M. Ir. C9 00 it: N.,f Ca Et Cg Cit C9 ot ut Ct C:7 VD CC C,: c:> N.00 CC c,: 00 Ct Ca-ef t- Ca,f CD Cl Cl N.Ct IC: Ct Cl,t1 I I Ca C2) Cq OC I I LI, C.0 1,1 cc,7n cc 00 r-1,t4 00 ut ut ut ut C cca C,: C:DN. c,1 ir: C9 C9 ut C9 CC Ca C,Z C,D Ot. C9 CA,f N. tra r.1,7-1 CI c:d Ct C:D,p1H ut CK) N. I E c:d COD Ca If: C:: te CC te CC 10,11q Ci C O, CIN. N. 00 C ck) Ot I i CO I,'7.72, C C tl Ca c.0 -.J.1 ot co C9 N. CZ Ca Ca CO ct ct,t cv N. CI ut Ca ct CO 00,. C N. c go,,fq C:) C': CZ CY:.. C:1 C C,Z C": r. p-, c1 CV C:D C:D C:D X CC>,* 10 N. CZ CA r. 71.4C: C.7. p-. (7a CC GA CA.. ', -44 '4-4-2 (L) 5 75 C)..., r-4 ci, t> b,c «ua..., -(7; 7; -6 7;1cg 4, 0,.., u, e,,.:."4 (1) 4..,,,, ), O, 4.. s..., ;... C) : 0. z,--z c G`',? cl) 4.. Cr! 71')..,.., co...:1 E0 ZEE ts. a.,,t 0-5., :' 11. r 4 rt..l ' 'C') E --c E Pt ',.å 0Q DO : W c.-.t 4 *;'d, :;' 4 t«.0 4., 4. 0 (1) c) t3)-;,.; (1)....a 44. ri) O O cn Cl)0 0 0 C) ;4 u.4 4'13 o E c4n or) se-ve-1

104 QQ ct I C,1 Itt r. CM lit 1 o 1\1 CA 00 I I.. I fd,t IL". O)01 lit C o r. cvt Vt Vt eti c.,11 _ui C= N Ot CZ CC Ot CZ C.C) <= N lit N X CM C) N fr. 00 CC co ct co c l I CO CO CO tr CM Tt 11 r. CO C) c4d r- I I ut fs CD CM I Tt I 0 ut,m CO CD CD 00 I 1,1 N CO Ol CO r. tr. CSD Cl I Ic/t'-'1 I CC,f 01 di! Cr GO Gt It Lit Ot CI I ICCI1 r. Et Ot I,t [ 11 1q1 ct CA Ot CA CA Tt tr. I I Cet CC, 01 It CO Ot:) N GC Oft ift N `CO Ot Let Let,t4 C= 1/4.N.o CZ N r. Tt 00.. c-.. IL- I,f I I CD C4D r. Tt Cit CM Gt i CD I CD X 01 01O)01 r. cq I CO O)CC 00 Tt CM 00 CD ut f CM Cq 00 Cq ut c4d,t Ut 00 Tt - 1 GNI r. CZ I,1 1 CD CA CD 01O)01 Cq r.,t CO 01.. r- er., CO Cq p.z Tt u- CD ct Tt CD CD CD 00 ct r. ct I ut I ut o0,t r- c% co. 00 r co Cq r- r. ut,t4-01 N r. I I I cit r. I i CM Cm,f Itf i G% CZ 0 CZ CM Ct N Vt cr, dri 1 I 1 c0 OI IC-CO I 00 I irf 'CO 1,1 CO, 0C ccttr-tt CA r. 00 C\I I cx) I N CD I CD CM,t4,f r. CD 1q CZ ed r. r. I Cm CO t- 00 tr CX) tit 0101 N 11 di, Cr r. 01 ". 0.3 t)d I I Et tr Ot C, Ur Vt C 1 01 'et! 00,t CO.o0,f 00 CD Ut CA Tt Tt CO 1 CD CO C'J C't CA CI) IfD rt.1 N I Zt t- CM TC O)OI CO CD CO CI, Tt N CO CO CO II CO I ut CM CO C...) CM CO Tt Ot CD COut CD CM Cq CD Ot CO 00 t- CZ 'eti p. I. r. I CQI,f 00: CO I CC r. I CO (=, = 00 GO 00 CM CA i c% c4d I 1 r. CA CD CD I,t I Cq r- I 00 ct,f,f CO I, CO ut CO CM 00 CO ct.. CA I=CD Cq CA IA - Ot CM r. 1 ICt U0 1 ej 00,t1 r. tr 11 CZ Ur 00 Vt t- r. 00 N 00 CO C't Gq CM CM r. CO CO 4 01 N CO.4 CZ CC CA N 00.. CO CD N Ce 1-1 o tol piril 01 -Ies) 4z itt = i I i,f 0 0 I I CD r. CM 1-,CM I 1 r- CD C4 i CD 1 CM CA CM. ct, o0 i Cq Tt Tt CO.. Cq ',t CD Cq CA C- c- Ict CM Ot,t1 00 C ' Cq..,r rr,,...,..., Cq rr 11 Ot 0 i I 00 cm to c- ct ut,i4 t. r. 1,1 CO 00 ct CO... C),t,f c4d r- C4D t-.. Cq ut - ut t- 0 0 : `v co co et r... r ,t r..... Cq,f 1 1 I Tt Cq I I ' t' Ot 1 00 Ct r. CO 11 0 I I CA 1 I Tt 00 It'- I ut I ut r- Ut 00,t I o0 CO C ed cq t- C 0 ct,f C\I01 01 CA r. 1 I I Tt CM I I ,t IC I COCO,f 1c-,t r. r. r. CA ut N 3,si,1,2,' ';7,.'?-2 i,%.1 I1 CO COGO i d' 1 i r. I tt 10,t 1 COr. I Tt I ut,,f. CO r- CD.. CM CO r....alt.. CM,f 't--.. r. ut Tt r- CD Tt o, Cq.. CA. cq.4 I ev) ut,t,f I 1 i Tt I Cq i Tt.,f, c- ut t- ut,t o0, c) or: COCq r- ut Tt 00 Tt ut 00,t 0,0,t.... r. r. r eti r. Ck CM N COCO O),, 1 CC 11,t1 CO GC t- 0 CO ICO C) r. lit 1 CZ CO N 11 r". (:) I 0 0 ut (X),-+ cst r. c% 1 Ttlkt CD.. CI ut CD c r. cq t 44 ce I, Cr 1 1 CMN 1 I 1 01 M000r.triMCC cx) cq Ot Ot r. r N cq r. I 0 cq 10 0 C% 1." '. CM r.co r. r. re, CO I I Ictaz 1 I0'0 I INC oc) 101 CD 00,t CM ut I r. CD CA CA CA r. CO CO cd I 1 11 I 1,t 00 I CO I CA.. VI Tt CO 01 CO CM 00 c r. ct,t ct CD C%,t,t Tt Tt Cq CO I LC r.,f r. CM 1 Ur N 1 11 Otr.N N,..r.1....) 4.) 4.) ; 44 -,5.- 't).- -t..; 'al... t).-. r.., 4. q)$ ).4. r..4. F15.4-, ti ) CD ) ), ''..,.= --al i c6 - t 0 pc,,pw E _,..., p= p= t=i E p=,.= p.w E o, , 4.) o ri) 0..., 0. F.., 44 al o o 0, 0 "i:a o Cl.) CD CD c4 7) ce rn 4,... E g,--4 "F2!c ) l 1,.., i, ç:, 4.,.. z zc.

105 (PA cid.71.1 c= 1 r... gd C9 p0 a) (1).., (12,,.7.1:il CI 103 CM I Ct IC- t- I di I CC `e.4 C0M r.,f CA ot c-,t I ot CD Gt CD cd,...( ot ot Cm 00. P Cm,ii r- c.0 et,, IN N,t 00 et ot ` "' cq el.( ct N r...4 ri r...4 C.) C...) Cq r. I cl cl 1 1 Cl 1 cd cd. I Cm 1 cd ut , N r.4 X ot Cl $4 r.i:/ II 1> C) t C at I r- 0 (X) 10 ut r- ay").--i N -.14 Z d 00 00,-, 7ti eti an N ut C) N. 0 crd et ut IC) ri r. C'e) r -.1 N C't t t, j I Cm Cm ti CM 1 c- 1 CI L- kt N,..., N C r Ce) a) t p0.-.,.0 C) C.0t toc)t. tn If) IC". IC) CO t 11) CM IC) Ce) I ce t'? r.,14 C IC) 00 CC N 00 'IT? 00 N CC CA,t C i t tclt I CA,t,f cm 1 cd 1,t cicr cd ut,t4 cr, G\1 ut ut CC CI Nr Itt (= cl CCC N GO t- cr., GO c0 t- cl CM CM C;') Go Ot C.0 CM C- c.0 GO di CM CC CC IC) 10 t- - t-go CC CI lc- C) Cet ot r- t- cl c.0 CM 0 irz ut cd ott c.0 C- ucl N 00 C'') CM CT) od P14 71t c t tcc)t I r- CD,t CM 00 an CM I r-,t d ut r 00,t r- Cl CD cc 70 Cl cet c\-1,f c\i I,t I I OD,t CD CD I Cm 1 ut ri) 'ot ot cd cl ut CA ut to d.41 0 X Cmt t CO ut I c.0 t- ut Ot CM 0 C- c.c, ct di r- CD CD X c.c) t- csd cx) N an,t4 cl CI Pc1 cm I ct,t N I ct CD cm,14 ef cl r- cl N p. p. Ot I 00 I (= I Cn cl,f ca 0 CM eti r-,f t cl r- cl (.= r- cl CY: r..1 rrl Cm di I t I,t CI 1 t cli C t1c) V) V) f Cl cd Cl CM 00 ut I I cd,t I um r- et cl r-,t ot CD cm c e. o r- cl,t r- Qt,f cl,f ctt t- ot cd C1,t,1 1 - J... di I I I CD cl I 1 ut et ut CD 1 ot 1 N CD ctcl r- t- cr.d cl er.4i Ce 4a di ot ut I I 00 di,..-1 cd CD N 10 cl CD r- an Cl,. c e CC di ut,v CD r- 0 GM ut 00 cc,v GO 00,V c.0,-i -t 1.. r. r ri pr4 O N IC) I i,.,... i i 00 I C) 0,Z CC i Gq i CM Gq ri r. Ct CC ti N...CI.7.1 -CI,--1 ;4 44 t- ("") t I IC ot I N ut CI.-i c.0 CM..: ut di GO O 'Itl ce t- C, Ott CI CM di 00 0 GO,--1 t- IC 14.4 C,) r. t r. r. r et CM riat 1 1 1,f cd I 1 ut cd I cd 1 CM ut co 1.4 to ca co & 4 Ce.3 gz lt C=:) o clt c.c> (x) c.ez CO OC ì cl c t- CIlcl c,c C) ì1 1 ut 00 I 1,t Cm,-I CD i CM i ut N C Nt crz N 0 X X Ot ut 00 CI Ot 4-4 Ot C Z C.0 C) 1.- C)) t- lf rri cl V) IC) N CY) I. CO C.0 t 00 CC C) CO N c- 00 CC cd,v ut ot GM C9 ct N r 4 di CM I N di I CM 00 'ef, CC Fri r. rri c.(2, C- CM CM CC CC C) N 0 t- cl Ce) cl,t C9 Cm ut ut 00 X an c- Cl c- IN CD an cd cs:, Ct ut di di c.0 GM X - ( 4-1 ot I an cm Cm N. ot cd I,. CD X CD cc) C. CD Cet c t- c.c) CC I t- Nt- t- 00 C) la CC 00 c- IC di CC N CY) 0 di,c14 CC CI N rrl VZ CM CM cct- ot c.c) cl - r,,r1 rri.1 Cm ot cd,t ut cl,14 N f eta co I I 00 CD 1 I I,t cq cad,t, G" CD CM 0 PLI 714 r.-1 p -1 pp. Cg Ot i ti ut CD I i IC ut C,1 GO i CA I Cl ut I ot Ct CI cz di CC C) C) N X CM N cez ut If) N IC) "tt, CC `14 r. rri I ot I I C9 (Da c.0 di di c s:, 4-4 C, C) N X IC CC t- `ti, CY) 7t, cl clr-i cl N c0 N N 1-0 C7') 0 Cm di CM to Q) :4-4.,.., :.-'., 'Pc , Q., 4. F ci).i..4 r , F., (5 stl rci IV' 't.',' (1) 15 '-' -4',-W (1) "c7)4 '-' -'4? (,) k..._, cts tild P.,F-el bj,...4 IP ',4 hp.. -4,-',,,,(12 cp 0... t> o ti,.e3, -8 7,31 to,--4,,. 74), ce t> a6 c) cd P t> ''t 0 ;.., ' 41.4,14 E.4.4.W 44.4,14 El ti, ,, , --r , , F., 433 Ce CI a) 0 '''' 0 a2 F , E '-' CL) CD ) - ae en c.) E +. "Z":.$ r-w. a. R. co ; 4 'D. CI) c r' 0.L4 -, ;..±4 ct E 74 CI,J C) t> ce 0,..., Ce 0 rn W.71 c.!5 Z '4 Pk 1'41 C. 4,4-4..,,,... 0,..,,...0 U c) 4.,, o ;.4 C)of) 0 0 cu.4 '.1) E 1.). 5 El 43 g 44 44

106 F. Fordeling av ystingen, prosent. 4 r I ; I be Q pg o Sveitserost.... Iheifeit. Edamer- halvfeit ost kvartfeit mager. helfeit. Gaudaost halvfeit kvartfeit mager. helfeit Nøkkelost halvfeit kvartfeit mager Normannaost. Pultost Kjernemjølksost Gammalost... Andre ostesorter Sum hvit ost. Reveost. Kasein J Geit- 1 ekte.. mysost blandet Fløte- helfei t mysost halvfeit Mysost Prim f for salg. 'for oppkoking Sum brun ost

107 105 Nr Meieridriften i november-desember 1947 og januar November forhold til nov. 2 Kg Innveid 006 mjølkemengde Tilbakelevert skummet mjølk »._ myse Produksjon og lager av smør, ost og mysost: Smør Sveitserost Edamerost. helfeit halvfeit kvartfeit mager helfeit / halvfeit Gaudaost.. kvartfeit mager / halvfeit Nøkkelost.. helfeit.. kvart! eit Normannaost Pultost Kjernemjolksost Gammalost Andre ostesorter mager Sum hvit ost.. I alt kg Reveost Kasein I ekte Geitmysost t blandet Fløtemysost{ helfeit halvfeit Mysost Prim Produksjon : I forhold til nov pst. pst. pst På lager' I forhold til nov. 2 Av ost- I alt prod for salg t s oppkoking Sum brun ost kg pst pst } _ f Finnmark ikke med. Beregnet for alle meierier og ysterier som gir oppgaver. 3 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 294 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.)

108 ,.,, Desember I forhold til desember 2 Kg Innveid mjolkemengde Tilbakelevert skummet mjølk »---- myse Produksjon og lager av smell-, ost og mysost: Smør I alt Produksjon: kg pst forhold til desember pst. 41 Av ost. prod. pst. I alt kg På lager: 3 I forhold til desember' Sveitserost i helfeit Edamerost I halvfeit I kvartfeit - - I_ mager I helfeit i1&653 I halvfeit Gaudaost 1 kvartfeit 20 - t mager helfeit I halvfeit Nøkkelost.. i kvartfeit mager Normannaost Pultost Kjernemjellksost Gammalost Andre ostesorter J Sum hvit ost J Reveost Kasein Geitmysost ekte blandet J helfeit Fløtemysost t halvfeit Mysost Prim f for salg t» oppkoking.... Sum brun ost , pst. 121 pst Finnmark ikke med. 2 Beregnet for alle meierier og ysterier som gir oppgave. 3 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av nattneden. Oppgaven omfatter 293 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.)

109 107Nr Januar 1948' I forhold til januar 2 Kg Innveid mjølkemengde Tilbakelevert 231 skummet mjølk myse Produksjon og lager av smør, ost og mysost: Smør I alt kg pst Produksjon: På lager: 3 I forhold til j anuar Av ostprod. pst. pst. 45 I alt I forhold til januar kg pst. 1Ú pst. Sveitserost I helfeit Reveost Kasein ekte Oreitmysost fi blandet helfeit Fløtemysost I halvfeit Mysost Prim I halvfeit.... Edamerost./ kvartfeit... 1 mager Normannaost Pultost Kjernemjølksost Gammalost Andre ostesorter J Sum hvit ost for salg Sum brun ost oppkoking ' mager 19.0 helfeit , halvfeit I Gaudaost i kvartfeit I, mager [ helfeit Nøkkelost 1 halvfeit i kvartfeit ' ' ; 11 39, Finnmark ikke med. 2 Beregnet for alle meierier og ysterier som gir oppgave. Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 291 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport

110 Kjøttkontrollen. Tallet på kontrollerte slakt ved alle landets kjøttkontrollstasjoner var: Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tilsammen Storfe Hest S vin Sau. 1 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tilsammen Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Spekalv Gjøkalv Tilsammen

111 109 Nr Arbeidslønninger 1. og 2. kvartal En skal gi en foreløpig oversikt over hovedresultatene av statistikken over arbeidslønninger i de to forste kvartaler av I statistikken har en bare med bedrifter som er medlemmer av Norsk Arbeidsgiverforening og Papirindustriens Arbeidsgiverforening. Flere og flere bedrifter blir imidlertid etter hvert medlem av Arbeidsgiverforeningene, og tallet på bedrifter som omfattes av statistikken, er derfor økt. Lønnsbevegelsen. De fleste fag fikk ordnet sine lønnsforhold ved tariffrevisjoner i 1946, men noen tariffer ble først ordnet i En skulle derfor vente fortsatt stigende lønnsbevegelse i 1947 og særlig fordi det også ble gitt et generelt tillegg på 5 øre fra 1. mars. Imidlertid gikk det i 1946 gjerne en tid fra overenskomstene løp ut og til forhandlingene ble avsluttet. Derfor ble i de fleste tilfelle de nye lønnssatsene gjort gjeldende fra et tidligere tidspunkt enn overnskomstene ble avsluttet. For en del fag har en derfor i et kvartal fått med lønnsbeløp som faktisk refererer seg til det foregående kvartal. Dette gjelder særlig 4. kvartal, og den beregnede timefortjeneste i dette kvartal er dermed blitt for høy. En må også være oppmerksom på at arbeiderne i ukelonnsfagene, i motsetning til timelønnsarbeiderne har lønn for helligdagene selv når det ikke arbeides, og at dette i kvartaler med mange helligdager fører til en relativt for høy timelonn for disse arbeidere. Når en tar disse forhold i betraktning, er det rimelig at statistikken for 1947 ikke viser stigning i lønningene før i 2. kvartal. Først i dette kvartal vil også 5-øres tillegget som ble gitt fra 1. mars, ha full virkning på lønnsnivået. I tabell 1 har en regnet ut hvor mange prosent lønningene er steget fra 1. kvartal 1940 til 2. kvartal Tabell 1. Gjennomsnittlig timefortjeneste. 1. kvartal kvartal kvartal 1947 Stigning pst. 1. kv kv Industri: kr. kr. kr. Voksne menn Voksne kvinner Håndverk: Fagarbeidere Entreprenorvirksomhet /

112 1948 <1.). t>,, F6-1 A 4S Cr, c\i O N CC G)1 Ci Ci N,H CO Ci - 4, 00 Ct O Ct cii C, GC Cht ;." c\i 110 "4 "4 c;;;) C 00, -4,,4 r-4 CC Ut. 4 " 1 C N,H ut, 4.4.4,.4,H CX) ti:d ClOt Cst u"z CC), -4 "4 4, "4. t'-cci C'J P. N,t4 cc N CT, et CC C1 `Zti et et t- et r.. 4, G\i CI "4 I. cf, rzi f:1-1 z ci CJ `,14 IC QD Ot QD,f,t QD QD r.4 IC t- t 4. cr, I I I C- N N G)i i Ci CiCG)1 I I III I II z (D 00 et' CD,H CC) CSD C, C., 00 (D Cg Ot CI Ut Ct ut cl CI "W 7'4',. a) 0 s., v).,..;',,,, c.'7) C c: -1, ct N E 80'4 E.... t......,. i.i i.rd M CC Ut CI Ltt et CO t". C 1 C\i C41 C\i t- CD M G1 C1 cil 00 C.- CC Ci IC 00 QD If: IC ut..4.4 "." C- CZ CC O CC, to 0 g o I I I OCCNO C\I It- Ci c1c 1 Cq QD ef 00,t1ut t- Ci Ci Ci Ci Ci 4 N " C.0 "4 "4 Te C", C- r :1 ci Ot,t Ut QD N C.0 C", N ICJ L-- Ci Cl Ct GNi,-, ca, 't I c'cl3 '-' I,.,. 0...,..., ġ,n, 1 1' A I I Ci C',,f CiZC;i g g 1-- IC: C.) EF I,--, C", C,.--, ci

113 111 Nr Industrien. Tabell 2 gir en oversikt over lønningene i hovedgruppene i industrien. Kjemisk og elektrokjemisk industri viser de høyeste lønninger. Den gjennomsnittlige fortjeneste ligger 58 ore høyere enn i den laveste gruppe, treindustri.' Når en bruker gjennomsnittslønningene i tabell 2 må en imidlertid ta i betraktning at enkelte av disse hovedgrupper omfatter undergrupper som innbyrdes kan ligge på et forskjellig nivå. Lønningene i de enkelte industrier vil bli gjort rede for senere i den fullstendige årspublikasjon. De typiske eksportindustriene har en stilt sammen i en egen tabell: (Nr. 3.) Tabell 3. Timefortjeneste for voksne menn, kr. Gruve- og hyttedrift Elektrisk utvinning av metaller Elektrokjemisk industri' Papirindustri Hermetikkindustri halvår »-.. Gjennomsnitt kvartal. 2. -» » Gjennomsnitt kvartal » Her viser hermetikkindustrien de laveste lønninger og elektrokjemisk industri de høyeste. Produksjonen i hermetikkindustrien varierer sterkt med årstidene, slik at bevegelsen i lønnsnivået kan bli noe uregelmessig. Mekaniske Verksteders Landsforening utarbeider statistikken over lønningene i de mekaniske verksteder; - som tabell 4 viser, gir denne statistikk oppgaver spesifisert på forskjellige grupper av arbeidere. Også her viser lønningene nedgang fra 4. kvartal 1946 til 1. kvartal 1947, og M. V. L. opplyser at det vesentlig skyldes forserte akkordoppgjør ved årsskiftet. Håndverket. Som en ser av tabell 5, blir statistikken for håndverksfagene utarbeidd særskilt for arbeidere ved bedrifter i Oslo og for bedrifter utenfor Oslo. For alle arbeidere ligger timefortjenesten høyere i Oslo enn i landet ellers, og denne forskjell er etter krigen blitt så stor at en kan tale om to tydelig atskilte lønnsnivåer. Omfatter foreløpig bare sagbruk og høvlerier. Reviderte tall.

114 Tabell 4. Mekaniske verksteder, timefortjeneste, ore. Alle voksne arbeidere Fagarbeidere Hjelpearbeidere Spesialarbeidere : 1. halvår » Gjennomsnitt 1946: 1. kvartal »- Gjennomsnitt 1947: 1. kvartal 2. -» Statistikken viser også forskjell mellom lønningene i de enkelte fag, men når en vil jevnføre her, må en være oppmerksom på at fagarbeiderne i de polygrafiske fag og i bakerfaget er ukelønt. I de polygrafiske fag har enkelte skiftarbeidere meget kortere arbeidstid pr. uke enn vanlige arbeidere, slik at en for disse får for høye tall for timefortjenesten. I lønnsstatistikken blir nemlig de faktisk arbeidde timer oppført, og da vil en ved å dividere disse timer med den utbetalte lønn altså få en timefortjeneste som ligger for høyt. Hvor meget for høye tallene vil være, er det ikke mulig å si noe om på grunnlag av de foreliggende oppgaver. Entreprenørvirksomhet. Statistikken over lønningene for arbeidere i entreprenørvirksomhet blir utarbeidd etter andre prinsipper enn lønnsstatistikken ellers. En fordeler her oppgavene på forskjellige grupper av arbeidere, og foretar også en geografisk oppdeling, se tabell 6 og 7. Som de fleste av byggefagene er også entreprenørvirksomheten meget sesongpreget, og variasjonene i timefortjenesten fra kvartal til kvartal er derfor betydelige. Mellom de forskjellige deler av landet er det også store variasjoner i lønnsnivået. Lønningene ligger høyest på Ostlandet og i Nordland og Finnmark.

115 00 VZ N dri 1-cD 10 N 0\7 00 i= VD = krz N o N IrZ Co N tez = co ol C\i cr;) C7, 10 N Cr) Ci co c.0 CO C 1 `14 C> N c.s7) N COO CeD ez N Nr C,1 7-4 Co N di co Cl co C C./ C\i Co C.J r i ce: (x) i.t c-- G,1 Co = co 01 c.c) 00 N C, N In VZ c.0 vi 1L-J N 6, CO N G* v"z C) t. -14 Co co di C., co CO C./ co N 1r- -di 0šC C LCZ -714 cool CO c\i N 10 C.0 in N 1CD co 10 N co 01 ' CS:) = VZ N 00 0) co -, 1 1 0) di N co 0) N.1 N 0110 `714 eri Co cd E-4 P;

116 Tabell 6. Gjennomsnittlig timefortjeneste kr. I alt Jord-, stein- og sementarbeidere Sement- Forskalpussere, lere, gråsteinsmurere, tømmer- snekkere, grovarb. menn Murere Murarbeidere Andre arbeidere : 1. halvår » Gjennomsnitt : 1. kvartal 2. -»- 3. -»- 4. -» Gjennomsnitt : 1. kvartal » Tabell 7. Timefortjeneste kr. I alt Østlandet Sørlandet Vestlandet Nordafjelske Nordland og Finnmark : 1. halvår » Gjennomsnitt 1946: 1. kvartal 2. -»- 3. -» Gjennomsnitt : 1. kvartal »

117 Nr Kommunale arbeideres lønninger hosten I likhet med tidligere år har en også høsten 1947 fra 22 bykommuner og 4 større landkommuner samlet inn oppgaver over de kommunale arbeideres lønninger. En gir i nedenstående tabell et utdrag av disse lønninger. Timelønninger for kommunale arbeidere høsten 1947 Vann- Bruleggingsarbeid og Gaterenhold Elektrisitetsvesen Kommuner kloakkvesen Fag- Alm. arb. arb. Fag- Alm. Fag- Alm. arb. arb. arb. arb. Montører Bykommuner: Oslo Bergen Trondheim Stavanger Drammen Halden Sarpsborg Fredrikstad Hamar Kongsberg Tønsberg Larvik Skien Notodden Arendal Kristiansand Haugesund Ålesund Kristiansund Bodo Tromso Hammerfest Landkommuner : Aker Lillestrøm Elverum Tinn Kr. Kr `' _ (Veivesen) (Stein- jordog fjellarb.) Kr. Kr ; Kr. Kr Kr Hertil 3 alderstillegg h. 5 ore etter 3, 6 og 9 år. 2 Hertil alderstillegg på 10 ore etter 10 år. En har bedt om å få de gjeldende lønninger i september, men en har gjort uttrykkelig oppmerksom på at hvis det ble lønnsrevisjoner eller forandrede tillegg i løpet av høsten ville en ha oppgitt de lønninger som ble gjeldende etter revisjonen. I enkelte tilfelle hvor en bar welt i tvil om de oppgitte lønninger, har en konferert med Kommuneforbundet.

118 Månedslønninger for hushjelp i oktober Lonninpoppgavene for hushjelp med kost og losji er som i tidligere år -- bygd på utskrifter av de nye meldingene til trygdekassene i 18 byer i oktober måned. Det er regnet ut særskilte gjennomsnittstall for de 5 største byer. Gjennomsnittstallet for alle 18 byer under ett er veid etter byenes folkemengde. I de mindre byer er det ofte så få meldinger at en beregning av gjennomsnittstall kunne bli misvisende. En har i tabellen satt opp månedslønningene i de 5 største byer og gjennomsnittslønningene for 18 byer for 3 forskjellige aldersgrupper. For gjennomsnittslønningene er også føyd til relative tall i forhold Byer Aldersgrupper Månedslønninger for hushjelp med kost og losji, oktober Absolutte tall, kr I I 1942 I år 40 Oslo # 49 (25-54 # # 30 Bergen i # 35 [25-54» 42 Trondheim # # 33 [25-54 # # 29 Stavanger i 20-24» 34 [25-54 # # 35 Drammen # 47 [25-54» # 34 Gj.snitt for byer # # Relative tall i forhold til år Gj.snitt for 18 f) 20-24» by er [25-54» Når en har brukt meldingene i oktober måned, så er det fra først av på grunn av flyttedagen. Da denne holdt opp å spille noen rolle, fortsatte en å bruke denne måned fordi en regnet med temmelig stor tilgang av hushjelp til byene etter at sommersesongen på, hotellene var slutt og den travleste tiden på landet var over. I de senere år er imidlertid verdien av denne statistikk blitt svært svekket fordi det har vært så liten tilgang til byene av hushjelp og i det hele så få nyansatte. Dessuten er det nå mer alminnelig med daghjelp, så formidlingen av

119 117 Nr fast hushjelp også av den grunn er gått sterkt ned. Tallet av meldinger til trygdekassene i oktober måned har derfor vært svært lite i disse årene. En har lagt sammen tallene av meldinger til trygdekassene i de 5 største byer for alle 3 aldersgrupper og de viser følgende bevegelse: Gjennomsnittstallene for disse årene kan derfor bare gi et ufullstendig bilde av bevegelsen. Tallene i oktober 1947 for 18 byer viser i gjennomsnitt for alle 3 grupper en stigning i forhold til 1938 på 168 %. Hushjelplønningene er altså etter disse oppgaver steget til mellom det 2- og 3-dobbelte av hva de var før krigen. Blant de største byer var lønningene steget mest i Oslo minst i Trondheim. Ser en på alle 18 byer lå lønningene høsten 1947 gjennomgående høyest i Oslo, Bergen, Stavanger og Drammen og lavest i Haugesund, Alesund, Kristiansund og Narvik. Til jevnføring skal en etter Byråets statistikk over lønninger i jordbruket -- sette opp årslønninger for tjenstejenter på arbeidsgiverens kost i årene til : Årslønn Indekskr. tall 1938/ / / / / / / / / Disse lønninger er altså steget med 206,43 eller til omkring det 3-dobbelte hva de var i 1938.

120 i Detaljomsetningen.' Verdiindeks for Rikets byer og landdistrikter. Gj.snitt av månedstallene i 1938 = p. /I,,,.A E.. -,1. c Riket i alt Landdistrikter Forstadsstrok Bygdene i alt Byene i alt Herav: Nærings- og nytelsesmidler [ [ ' , A. Matvarer , Kolonialvarer Kjøtt og pølsevarer Delikatesseforretn..» Bakervarer 196, Frukt og grønnsaker B. Nytelsesmidler 1. Tobakk 2. Sjokolade, drops 3. Vin, spirituosa A. Klær og tekstilvarer Metervarer, bånd o. a Konfeksjon, trikotasje o. a B. Skotøy Isenkram og husgeråd Isenkram og sportsart Steintøy og glassvarer ì i311 Diverse , , ' , ! [ Bekledning og tekstilvarer" ? , f , ? , [ , Byrået har regnet om indeksen idet de enkelte bransjer ved beregningen av gruppeog hoved-indekstallene er tillagt vekter etter deraz., omsetning i4bedriftstelling i Norge 1936». De store magasiner er bare tatt med i beregningen for hovedgruppene, fordi deres omsetning ikke kan fordeles på de enkelte bransjer.

121 Nr Indeks for Oslo o c,3 cl cl o ni Oslo i alt Nærings- og nytelsesmidler A. Matvarer S Kolonialvarer Kjøtt og pølsevarer Delikatesseforretn Bakervarer Frukt og grønnsaker B. Nytelsesmidler. L Tobakk 2. Sjokolade, drops 3. Vin, spirituosa Bekledning og tekstilvarerl A. Klær og tekstilvarer Metervarer, band o. a Konfeksjon, trikotasje o a B. Skotøy Isenkram og husgeråd' Isenkram og sport Steintøy og glassvarer Diverse De store magasiner i Oslo er bare tatt med i beregningen for hovedgruppene, fordi deres omsetning ikke kan fordeles på de enkelte bransjer.

122 Engrosprisindeksen for desember 1947 og januar og februar Engrosprisnivået holdt seg så godt som uforandret fra november til desember Engrosprisindeksen var således pr. 15. desember mot pr. 15. november. Fra desember til januar steg engrospristallet 1.1 pst., til og fra januar til februar 0.2 pst., til Fra november til desember var det bare gruppen fôrstoffer og gjødning som gikk opp, fra til Fra desember til januar steg gruppen jern og metaller og jern- og metallvarer 5.6 pst., fra til 220.5, brensel og oljer 2.5 pst., fra til 220.6, vegetabilske nytelsesmidler 1.7 pst., fra til og fôrstoffer og gjodning 0.5 pst. fra til Gruppen stein-, leirvarer o. 1. gikk ned 0.7 pst., fra til Fra januar til februar gikk gruppen vegetabilske næringsmidler opp 1.2 pst., fra til 151.6, fôrstoffer og gjødning 0.5 pst., fra til og jern og metaller og jern- og metallvarer 0.2 pst., fra til Industrivarer under ett gikk opp 1.5 pst. fra desember til januar, fra til råvarer og halvfabrikata 1.6 pst., fra til og helfabrikata 1.5 pst., fra til Fra januar til februar gikk industrivarer i alt opp 0.2 pst., fra til helfabrikata 0.4 pst., fra til mens halvfabrikata gikk ned 0.1 poeng fra til Jordbruksvarer under ett og kolonialvarer har v.tert uforandret fra 15. november 1947 til 15. februar 1948.

123 121 Nr Statistisk Sentralbyras engrosprisindek S Gjennomsnitt I Okt. Nov. Des. Jan. Feb. Animalske næringsmidler Vegetabilske næringsmidler Vegetabilske nytelsesmidler Fôrstoffer og gjødning Brensel og oljer Jern og metaller og jernog metallvarer Stein-, leirvarer o Trevarer Tremasse, cellulose og papir Tekstil varer Huder, lær og skotøy Gummiprodukter Kjemiske og tekniske varer j Generalindeks Jordbruksvarer: Animalske Vegetabilske l I alt Fôrstoffer og gjødning Kolonialvarer Industrivarer: Råvarer og halvfabrikata '226.7 Helfabrikata _..._.. I alt l Rettet.

124 Leveomkostninger for november og desember 1947 og januar Leveomkostningene holdt seg så godt som uforandret i de 2 si te måneder av Hovedindekstallet som i oktober var 157,4 gikk ned til i november men opp igjen til i desember. Fra desember 1947 til januar 1948 var det 0.4 pst. stigning, fra til Med de samme utgifter til vin og brennevin som i oktober 1946 blir tallet for november 156.7, for desember og for januar Fra oktober til november gikk indekstallet for matvarer ned 0.2 pst, fra til 152.0, for størstedelen på grunn av fall i prisene pb, poteter. Indekstallet for brensel og petroleum gikk ned 0.8 pst., fra 260,0 til Indekstallet for bekledning steg 0.4 pst., fra til 208.4, mens posten <andre utgifter» gikk ned 0.1 pst., fra til Fra november til desember steg indekstallet for matvarer 0.2 pst. igjen, fra til Stigningen skyldtes for størstedelen oppgang i prisene på poteter og grønnsaker. Indekstallet for brensel gikk ned også i desember med 0.8 pst., til Bekledningsposten steg 0.2 pst., fra til og posten «andre utgifter» 0.1 pst., fra til Fra desember til januar steg matvareutgiftene 0.3 pst., fra,152.3 til Også i denne måned var det potet- og gronnsakprisene som gikk opp. Gruppen drikkevarer og tobakk steg 1.0 pst., fra til 221.8, på grunn av oppgang i prisene på øl. Indekstallet for bekledning gikk i samme tidsrommet opp 0.5 pst., fra til og posten <andre utgifter» 1.5 pst., fra til

125 cn-3 czt t- t 11 OC C%,f C) Ct Ct vt r t b ( r. t Cr: C) C% rr Ct V!: 1.0 cq r..0 r. r. r. 11 c C C5, CC ce:... N y: vi ca es) 19 vt GO Cz,t ot ut r-m r.4 rm, U- Ct op C) C) C) vt C) r-,t C9 vt C) t- r- C) vt r- cg icg Ci oci (5 of3 4 c5 oi vt oc c,s cc p-p ot ut jet tt c Ot vt cst ca 123 Nr o o C t- C.0 N N N N c C locc Cl r. CC C, O'q O\1 t- Cl 00 t-. Nt- CC CO GC r-1 C, *-4 ci ai ci o6 Lt 7) 10 ICJ.--. c..1) C) CS: C.0 r.4 rri C,1 ClC\I 42 tr4 Gq t- CM t-,t C% 1.f C) CI r-.. csd ot. cg LO Ur Ur tr t-4. Ci. vi C ci,ti a. s(n i- (7.,,. E% C% rti Gq r. E% U... C) C C%,t C4) V!: V!: r.4 r. r. r.,-1 ci G9,...i VI rmr4 rm. 1 I 0C u- CD 00 '44C) t- t- 00 CZ I-- CZ Cg vt e.0,f CA. t: r:,4 r- cq cl,t; cr6 cx ì bc ì Ccm et cc et vt c..11 p-1 N 00 Ct 1.0 Ct r r,f Cl "18 vt 00Y co ut cs) 11 ot ri4 E% Cq E% Ur.. E% Cr;. V oc e4) et) C) C). CC oo CGi tr. N cooc, CS) 0-a Olo1 OIlo Cra C) c 0 N œ Ct, Ct 10 N cq, r- c.0 vt 'CH 11 lolo Pr4 '141 t2 ".2 E Lt c! ot ut vt CZ Cz cs) ut,-, ttn cg t- co lo co N cz ot CZ 00 t-. GO 00 vt. 00. C.0 co c0 10 CT) CA cr). -1.1,4 e5 cr; csi,--j p-4 co et r... c5 ui ci vi c41 ci (5 6 '4'4",t4 cq et oq,-. 0 N 10 14CO Cas:0 ut ot cs),f, cq 00,i4 M CA Cs) ca C9 C),t 00 t- et) vt N co o OC 10 -,14Vt- N C t- vs: 1it rr CZ vt U...Cs: C% C). lo N OC `14Lr ci ti cc> vi N ui lq LO cq et cl vt oc oc,t4 c vt cc, vt ot ct ot vt cg cg C) 00 t- vt, 00 cz. et p.. C5N.. LO,-. CC 00 On 0. 0 t O5 vtca vtc)clut OlcZ N CZ Ut- Cet co lo co t- cocc N cs;) I-- 10 C)ic 10 vi C) Vt cs) vt ot Cg C),t GO IN C% GNI OC C.0 Vt VI; C% C),f vt t- cr; u- c'g cg Cz vt c.0 ot otc r. et r- cc, vt c.0 11 cs) t- vt,f cc cc OC c i Vi Vi t- et,f cg vt cg vt C) cg vt oc 0C.rt.i 0 10 c.0 lo co o t'- å cc ct ot cg LO ci Gq C) OC,f 01 -lolo ot co Cz 00 cg Cz C) to cg 714 vt GO ot C) 00 r- vt et) c.0. ot.. 714C). 00. t- CC. CA 0 co.4) C:5 00 t-- oi vt vt ut ot ct ot ot -t 5 Vt 01 C C) CA lo,. GO et C) CO V: ot CA C),f Cq 00 co coo Cq cq c),t op r- cr) vt LOLO è" Ct t. 4c:5 06 cst ca vt.. '. bn ta0., 4).,,.. 4) : ;.,..., ot C) t- ops C) CZ. C) r- GO CA t-- C) r-- GO r- cs) ot,cz ot r. cq Ico r. rm. C) 0,t 00 OC CZ t lolo cz,tg ct c) -pt m lo c> et coco oc vi Li vi 4 ci c C c> Cz cs) vt Cz GO vt,f vt ut,f...,.,...,,..,, :777.ra : : E b0 'al, ' ct.... i....: 1! 4! 1 '-':' J11 r , ct.:..:, C/) 1%. OCl2U/ di 'm ' r.,. ''''' '-' el ) P.. rd... _0 0 0 b: 5',- ; I -. 0 rj, rn ,), (ID. 5 4t.1 I P. I:,,, 0 eg P.,.,, ts1 i, : 4 6: 'slto, :,.; r..,t i ;,.,.),A. 0 to bo-....,...,. 0.,24 co 4,: Z71., El t40.. ;., 1 ; cd Pa pli C).5 : 4- t c..) t,).. -. o o ct -,-, -. 4( - it..' $7. e t' cd cl) 0) c) ;..,, cs,.,:i -5 ci) 'Fri,..., C 4. '4 a) W ;a..c..,t4,.., 7) ""c e , o,.., a. o e 'El cu - z. le-4 E-1 P..4 4;4 44 :x4,... ç:,..;.4 ai gl ''l Cet. 4.' a9 'tc),._ ict, vt u- -1tS z*: Irt.'6 vt Lt -... ta0 e,--, r. yr. Ir. r-4 rtrt O rci.,..,..4 0,) O E co. (;) , C3' ct2 c) --, tio T. -,-, o,- e ro c) m..4. c) '.,..",. ;r4,-, O C.) rw 0 ellp Ct 4. -C:5 ce...,.. r ,.. Z VI C.) tar -4.,.--.., pr.., CL) F4Z 0 ro.), 105, ) : 1,......,-, 4Z r , , al tt'.14 c) 0 to 0.47.,. C, , -.,..., Z...,..4 c) 0.. m,..0 :41" to,...,.4.d 0. 4"..,.....,t1 p W b C) 44 C.) O r-i7:/ CI) 4-1 C.),JDE E...,,...,...,,,,.....r. at...1 to Ce VI o.,..1 C.),v,.., l"t CD ;.4....,,..., fr.. c ,42

126 Tabell 2. Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Mengdeenhet Gjennomsnitt 1938 Juli 1947 Aug Sept Okt Nov Des Jan Stigning fra 1938 til jan A. Matvarer og drikkevarer. Oksekjøtt, ferskt, mellomstek.. * høyrygg» bibringe. Kalvekjøtt, ferskt, gjøkalv, stek bryst» spekalv, forpart»»bakpart Sauekjøtt, ferskt, stek.. # forpart.. # bog... Kjøttdeig, alminnelig K arbonadedeig Middagspølser, ferske... røykt... Skinkestek Flesk, ferskt, norsk, sideflesk. - saltet,» Torsk, nyslaktet sløyd, uten hoie - saltet Hyse (kolje), fersk, nyslaktet. - røykt.. Sei, nyslaktet - sløyd, uten hode.. Kveite, stor, oppskåret Makrell, fersk (ikke småmakrell) Sild, fersk (ikke småild) Spekesild, norsk, 1 /12 stk. pr. kg Klippfisk, Møre.... Sørland.et. Uer, saltet.. Fiskeboller, prima Ore 2e Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Pst ' i310' ' Mjølk, nysilt, i løst mål Liter » på,' flasker skummet - 10 Kondensert mjølk, usukret..... %boks 55 Smør, meierismør Kg fjellsmør Margarin, høyeste prisklasse billigste» 138 Ost, norsk sveitser, imit gauda H30 - geitm.ysost B. G nøkkelost H kumysost pultost i Stek med knoke. 2 Bryst.

127 125 Nr Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Mengdeenhet Gjennomsnitt 1938 Juli Aug Sept Okt Nov Des. I Jan Stigning fra 1938 til jan Ore Ore Ore I Ore Ore Ore Ore Ore Pst. Egg, norske, friske Kg Hvetemjøl, finsiktet Rugmjøl, finsiktet Byggmjøl, norsk Havremjøl, norsk, finsiktet Potetmjøl, superior ell. likn.. Alm. husholdningsbrød (rug) Hveteloff, lys Kneipbrød Grovbrød Havregryn, norske, pressede... - Byggryn, hele, norsk formaling Risengryn, prima Makaroni pr. pk. a, 1/4 kg kg Poteter 3 kg Hodekål Kg Gulrøtter Bonner, brune Erter, gule Plommer, tørkede Rosiner Tørkede epler Kaffe Kaffeerstatning Farin. Raffinade Sjokolade, alm. norsk, koke-. Kakao, norsk Te Sirup - Salt, kjøkkensalt Landsol (detaljpris i alm. utsalg) 1/2 fl. Pilsnerøl -»- Selters B. Lys og brensel. Petroleum, Water white Kull, husholdnings- Koks nr. 2 -»3 Granved, hel, 60 cm lang - hogd Bjørkeved, hel, 60 cm lang. grovhogd 5-liter 100 kg HI - Mf

128 Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Mengdeenhet Gjennomsnitt 1938 Juli 1947 Aug. Sept Okt Nov Des Jan Stigninir fra 1938 til Jan C. Bekledningsartikler og skotøy. Blått kamgarn, norsk, vekt ca. 550 gr Helullent ensfarget kjoletøy, 90 cm bredt, vekt ca. 110 gr Cellull kjoletøyer (Vistra), trykt, 70 cm, vekt 85 gr Cellull kjoletøyer (Vistra), ensfarget. 70 cm. vekt 110 gr Helullent norsk kåpetoy, mønstret, 140 cm bredt, vekt ca. 600 gr Bleikt lerret. norsk, ca. 140 cm bredt, vekt ca. 240 gr Ubleikt lerret, norsk, ca. 140 cm bredt, vekt ca. 240 gr Blåtøy, norsk mønstret, vaskekte, ca. 65 cm bredt, vekt ca. 100 gr Stout 70 cm bredt, vekt ca. 100 gr Håndkledreil, norsk hellin, 55 cm bredt, vekt ca. 180 gr Dobbelt ullteppe, alm. mellomkvalitet, mønstret, vekt ca. 2.4 kg Ullgarn, 4 tråders (alm. strømpegarn) Dress (konfeksjon) av kamgarn ca. 500 gr.s vare, utstyr B Dress (konfeksjon) av norsk slitestoff, utstyr C Vinterfrakk (k onfeks j on ), dobbeltspent, utstyr C Herreregnfrakk av helullent stoff (med bomullsfôr) Herrevindjakke (av norsk vindtøy). Overall, dobbelt søm, norsk xxx. Arbeidsskjorte (blåskjorte) Mansjettskjorte, kulørt, med 2 snipper Herretrøye, trikotasje av ull Herrebenklær, -» Herretrøye, * makko... Herrebenklær, -» Dametrøyer, trikotasje av makko, str. 44, uten erme Damebenklaar, trikotasje av makko, str. 44 Damebenkleer av kunstsilketrikot, middels kvalitet, uten pynt, norsk, nr. 44 Underkjole av kunstsilketrikot, middels kvalitet, uten pynt, norsk, nr. 44 Damestrømper av kunstsilke, middels kvalitet, norsk, nr. 9V2 Damestrømper av ull, fasongstrikt, middels kvalitet, norsk, nr. 9 1/? Ullstrømper, lange, maskinstrikte, norske, av 4-tråders garn Herresokker av ull, norske Alm. blot herrehatt (hårhatt) M. Stk. Kg Stk. Par Stk. Par Stk. Par Stk. Par Stk. Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Pst

129 127 Nr Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Mengdeenhet Gjennomsnitt 1938 Jul]. Aug Sept. Okt Nov Des Jan Stigning fra 1938 til jan refettlærstøvler, plugget sk.sko, svarte, alm. snøre, herre nr. 42 -» s- dame * 39 imisko, grå, nr. 32 rekalosjer, alm. svarte norske. ielialosjer vsåling og flikking av: herrestøvler damestøvler Par Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Pst. I i ' D. Diverse. sedivan, prima kvalitet, enkelt Stk »- -»-- dobbelt iseng med kjedebunn, norsk fabri- buede fotstykker, ca. 80 cm bred ; 190 cm lang elt spisestuemoblement i eik(buffet,?kk etøyskap, bord og 6 stoler). * rk røykebord, polert, rundt ell. firk, ) cm [alstol, umalt, uten arm kkenbord, umalt, 90 cm x 60 cm, ben skuff aljert oppvaskbalje, 46 cm lang.» sk aluminium kasseroller med orer r. 4002, 28 cm, sk aluminium kaffekjele nr. 418, ) cm, vanisert bøtte, 12-toms miniumspann nr. 21, 16 em, 3 1» ksyd. gryte, 28 cm i diameter.» jernpanne (stekepanne), 230 mm vanisert koksboks nr ho1dningsvekt, 10 kg, nr * dkniver, med rustfritt blad og vitt celluloid skaft Dusin eskjeer, rustfritt stål sølvplett 20 gr. I glatte. hvite steintøytallerkener, ate, ca. 23 cm i diameter glatte, hvite steintøykopper» Iølglass uten stett maskiner, Empire 202 Stk vaskebrett nr Mustad nr. 12, med skaft amer, husholdnings-, alm. størrelse * ktriske lamper, 25 watt, klar pære» ± 3.7 nnsåpe Kg ' a Liter rinnelig karbad 8P iklipping, herre dame bering Rettet.

130 Avsluttede motorvognsaker (bilulykker m. v.) i Sakstallet har fortsatt å stige og har nå nådd opp til 74 pst. av tallet i toppåret Skadesaker har gått noe sterkere opp i tall enn de andre sakene, men forholdet mellom de to er allikevel omtrent som i I 3 fylker ligger sakstallet over tallene for 1938 og 1939, nemlig i Akershus, Nordland og Troms. Tallet på straffelte førere har gått forholdsvis mer opp enn sakstallet fordi det har steget i noenlunde samme forhold som tallet på skadesaker. Også tallet pa straffelte for alkoholpavirkning er gått opp, men forholdsvis ikke så meget som tallet for andre straffelte. Tallet har også gått forholdsvis lite opp i 1947 jamfort med i Relativt sett er det langt flere av disse tilfelle nå enn før krigen, noe som kan stå i forbindelse med bedre alkoholprøving. Likesom det er forholdsvis færre straffelte for alkoholpåvirkning i 1947 enn i 1946, er det også forholdsvis færre av de straffelte som har fått sine førerkort inndradd, men det er fremdeles relativt flere enn de siste 5 år før krigen. Forholdsvis enda færre har fått sine kort inndradd for alltid, men forholdstallet lå allikevel litt lavere i Tallet på skadde mennesker er bare gått opp ubetydelig, men det er fremdeles forholdsvis flere skadde mennesker i skadesakene enn før krigen. Oversikt for året og sammenlikning med tidligere å Fylker Avsluttede saker I alt hvor skade skjedde hvor ingen skade skjedde Straffelte førere i alt for alkoholpåvirkfling' ellers Skadde mennesker 2, Endelig inndratte førerkort i alt for alltid for en tid '. Dstfold kkershus )slo Eied.mark )pland Buskerud Vestfold , Telemark kust-agder Vest-Agder Rogaland Efordaland Bergen iogn. og Fjordane Vlore og Romsdal tør-trøndelag Kord-Trøndelag Kordland Proms Finnmark E alt Tallet av førere som har vært ilagt straff, og som det ble fastslått for at d hadde vært påvirket (ikke edru). 2 Herunder drepte.

131 , 129 Nr Drukkenskapsforseelser i Tallet på drukkenskapsforseelser, alkoholforbruket og Vinmonopolets detaljsalg av brennevin har i de senere år vært: Drukkenskapsforseelser Riket Bygder Byer Oslo Andre byer med lovlig br.- vins salg 1947 Byer uten lovlig b r. vinssalg Vinmon. detaljsalg av brennevin 1000 ltr.' Det lov. lige alkoholforbruk 1000 ltr.' i Vare. 2 Ren alkohol. 3 Foreløpig tall. Det hele antall drukkenskapsforseelser i Riket har gatt ned fra i 1946 til i 1947, det vil si med om lag 7 pst. Etter en foreløpig beregning er alkoholforbruket derimot bare gitt ned med 2.7 pst. Det var i forseelser pr innbyggere av den hjemmehørende middelfolkemengde. I 1946 var det 13.7 og i I bevegelsen i tallene fra 1946 til 1947 er det en tydelig motsetning mellom byer med lovlig brennevinssalg ph den ene side, og de andre byer og bygdene på den annen. I de siste grupper har tallene for det meste gått opp. I byer med lovlig brennevinssalg har derimot tallene gatt ned i 16 av de 20 byer. I 3 byer er fallet over 30 pst. i pst. i pst., i pst. og i 2 mindre enn 15 pst. Det er øyensynlig kommet en reaksjon etter den sterke stigning som inntrådte etter at brennevinsrasjoneringen ble opphevd fra 2. januar I en klasse for seg står Stavanger hvor brennevinsutsalg først ble åpnet i Her gikk tallet på forseelsene opp fra til eller med nesten 40 pst. Tallene for de to første kvartaler ligger under tallene for 1946, men høyere enn i 1944 og Da det lovlige brennevinssalg i byen ble åpnet 1. juli førte dette til en stigning fra 254 i 2. til 625 i 3. kvartal. Reaksjonen i 4. kvartal brakte tallet ned igjen til 419. Dette er nok mer enn i 4. kvartal 1946 da tallet var 276, men ikke så meget mer enn i 1939 (393). I 4. kvartal 1940 var tallet atskillig større (574), men ellers må en tilbake til 1930 for å finne et større tall (431).

132 Av de 19 byer som hadde lovlig brennevinssalg både i 1946 og 1947 er det bare tre hvor tallet på forseelser har gått opp i Dette er Oslo, Tønsberg og Larvik. I Oslo er stigningen ganske liten (0.3 pst.). Sommerkvartalene (2. og 3. kvartal) har forholdsvis høye tall. Det samme var tilfelle med 3. kvartal i 1946, mens tallet i 2. kvartal 1946 lå forholdsvis lavere fordi det ikke var noe detaljsalg av brennevin fra 11. juni til 9. juli I byer uten lovlig brennevinssalg i 1947 er tallet på forseelsene gått opp fra i 1946 til eller med 8.4 pst. Stigningen var absolutt sett særlig stor i Skien hvor tallet gikk opp fra 369 til 643. Politimesteren har på foranledning uttalt følgende om årsakene: <Stigningen i tallet for drukkenskapsforseelser skyldes ikke at edrueligheten er gått tilbake, men skyldes aktivisering av kontrollen med fyll og uorden i gatene. Patruljetjenesten er utvidd, razziaer foretas til uvisse tider om kvelden....». I Hammerfest gikk tallet opp fra 34 til 155. En må tilbake til 1916 for å finne et større tall (239). Haugesund hadde en stigning fra 298 til 417. Andre av disse byer med sterk stigning er Kongsvinger hvor tallet steg fra 7 til 65 og Svolvær, hvor det steg fra 60 til 104. I bygdene steg tallet ikke så meget, nemlig fra til Her utmerker Telemark seg ved en stigning fra 380 til 521. Denne store stigning skyldes etter politimesterens uttalelse for en del Måranlegget ved Rjukan. I Rjukan falt derfor 197 av 311 forseelser på utenbygdsboende mot 63 av 200 i Opland har den relativt største oppgang, nemlig fra 171 til 279. I Vest-Opland var det en stigning fra 103 til 184. Flere av politimestrene i de distrikter, hvor stigningen var påfallende, uttaler til Byrået at årsaken må ligge i at polititjenesten er blitt mer effektiv, således politimestrene i Rjukan, Rogaland, Hardanger, Hordaland og Lofoten og Vesterålen. Som en vil se av tabell 7 har tallet på forseelser begått av kvinner gått sterkt ned siden krigsårene jamført med tallet for menn. I 1947 var det 4.29 pst. av forseelsene som ble begått av kvinner mot 4.56 i 1946 og 7.33 i Prosenttallet, som svinger med konjunkturenel, ligger nå praktisk talt i nivå med tallet i de gode år før krigen. Jfr. «Alkoholstatistikk 1946», side 51.

133 131 Nr Tabell 1. Drukkenskapsforseelser i de enkelte byer Byer Alle forseelser Forseelser begått av innenbysboende Arrestasjoner Byer med lovl. br.- vinomsetning I _ i - i Samme unntatt Oslo Fredrikstad Moss i Hamar Gjøvik Lillehammer Drammen Kongsberg Horten Tønsberg Sandefjord Larvik Arendal Kristiansand Stavanger Bergen Trondheim Bodø Narvik Tromso i Andre byer Halden Sarpsborg Drøbak Andre Follobyer og Holmsbu Kongsvinger Hønefoss Holmestrand Andre i Vestfold Kragerø Porsgrunn Skien Notodden Andre i Telemark Andre i A. -Agder Andre i V. -Agder Haugesund Andre i Rogaland Ålesund Kristiansund Florø, Molde Andre i Trøndelag Andre i Nordland Harstad Hammerfest Vadsø Vardø Ikke oppgitt for Oslo. 2 Oslotallene er i de senere år litt for store og Akertallene for små. Feilen for alle forseelser antakelig ca. 400 i Beregnet tall.

134 Tabell 2. Drukkenskapsforseelser i bygdene i de enkelte fylker Bygder (Fylker) Alle forseelser 1947 I 194e Forseelser begått av innenbygdsboende Arrestasjoner Østfold I Aker 2. Akershus Resten Hedmark Opland Buskerud Vestfold. Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane. More og Romsdal. Sør-Trøndelag.. Nord-Trøndelag.. Nordland Troms Finnmark , Tilsammen.. Unntatt Aker _ _ Ikke oppgitt for Aker. 2 Se note 2 tabell 1. Tabell 3. Drukkenskapsforseelser (alle) i de enkelte kvartaler i enkelte bygdegrupper. Bygdegrupper Østfold Vestfold Aker--Follo Tils. Rest Akershus Hedmark, Opland. Buskerud Tils. Telemark Aust-Agder Rogaland Hordaland More og Romsdal Trøndelag Nord-Norge Bygdene 4. kvartal 3. kvartal kvartal 1. kvartal 4. kvartal 3. kvartal 2. kvartal 1. kvartal ] i 000

135 133 Nr Tabell 4. Drukkenskapsforseelser (alle) i de enkelte kvartaler i de enkelte byer. Byer 4. kvartal 3. kvartal kvartatatal kvar- kvar- kvartal 2. kvartal kvartal 1 i 1, I, i,, Byer med lovl. br.omsetning Samme unntatt Oslo Oslo Fredrikstad Moss Hamar Gjøvik Lillehammer Drammen Kongsberg Horten Tønsberg Sandefjord 69, Larvik Arendal Kristiansand Stavanger Bergen Trondheim Bodø Narvik Tromsø i Andre byer Halden, Sarpsborg Drøbak 8i 91 4' 7i Andre Follobyer.1 Holmsbu -,i - -1i -1, Kongsvinger Hønefoss Holmestrand , Andre i Vestfold' Kragerø ! Porsgrunn Skien Notodden Andre i Telemark Andre i Aust-Agder Andre i Vest-Agder Haugesund Andre i Rogaland Ålesund ' Kristiansund Florø, Molde' Andre i Trøndela,g Andre i Nordland Harstad ' Hammerfest Vadsø Vardø ' Holmsbu 0, 0, 0, 0, Son 0, 0, 0, 0, og Hvitsten 0, 0, 0, O. 2 Svelvik 6, 5, 1, 0, Åsgårdstrand 1, 1, 1, 0 og Stavern 1, 9, 1, 0. Langesund 2, 1, 5, 10, Stathelle 0, 1, 0, 2 og Brevik 8, 1, 2, 5. 4 Risør 7, 8, 2, 1, Tvedestrand 8, 3, 1, 4, Grimstad 13, 22, 18, 30 og Lillesand 0, 4, 2, 2. Mandal 12, 73, 12, 11, Farsund 2, 0, 2, 2 og Flekkefjord 16, 9, 11, 8. 6 Egersund 16, 11, 11, 15, Sandnes 30', 39, 44, 18, Kopervik 0, 1, 2, 0 og Skudeneshavn 0, 0, 2, 2. 7 Flor() 1, 0, 15, 6, og Molde 16, 6, 9, Levanger 3, 2, 3, 4, Steinkjer 27, 15, 15, 12 og Namsos 5, 3, 12, 6. Brønnøysund 2, 4, 2, 5, Mosjøen 8, 4, 10, 1, Mo 15, 19, 8, 4 og Svolvær 21, 31, 20, 32.

136 194S. 134 Tabell 5. Drukkenskapsforseelser (alle) i de enkelte kvartaler årene , , og kv. 2. kv. 3. kv.4. kv. Bvene Oslo. -^ kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. Bygdene Byene utenfor Oslo Bergen Trondheim Stavanger., ' Kristiansand Tønsberg, Sandefjord Drammen. og Larvik.,...111, " Byer med lovl. br.omsetn De andre byer De høyeste kvartalstall i disse år. 2 De laveste kvartalstall i disse år.

137 135 Nr Tabell 6. Drukkenskapsforseelser (alle) i enkelte måneder 1947 i bygdene, byene og enkelte byer. 111å,ned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September. Oktober.... November Desember Fr.- stad Byene Byer --,-- Oslo Skien Byer, lovl med ' br.vin Byer uten lovl. br.vin Tønsberg Arendal Kr.- sand Oslo Haugesund Alesund Kr.- sund Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November U Desember Tromsø Tabell 7. Drukkenskapsforseelser fordelt på menn og kvinner, alle forseelser og arrestasjoner pr innb. i årene Ar Menn Kvinner Pst. begått av kvinner Alle forseelser Alle forseelser pr innb Narvik Bygdene Bergen Trondheim Stavgr. Drammen Arrestasjoner Arrestasjoner pr innb.' i Hjemmehørende middelfolkemengde. 2 Foreløpig tall Z Z: 8.( f

138 Rusdrikklovforseelser i Det hele antall straffelte er gått opp fra 1946 til 1947 både i bygder og byer, i bygdene fra 716 til 802 og i byene fra til Det er fortsatt nedgang i tallene for ulovlig omgang med denaturert sprit, og de ligger nå både i bygder og byer nede i ca. 2/3 av nivået for Også hjemmebrenning har mindre tall. I bygdene er tallet her svært lavt i forhold til hva det var før krigen. Videre er tallene gått litt ned for ulovlig fortæring av medbrakt brennevin. Også her er tallet i bygdene ganske lavt i forhold til førkrigsnivået; i byene ligger det derimot noe høyere enn før krigen. På den annen side er det fortsatt oppgang i tallet på de straffelte for u 1 o v - lig kj øp, salg m. v. av sprit og brennevin. Her har stigningen vært ganske stor i 1947, nemlig fra 678 til I bygdene steg tallet fra 148 til 241 og i byene fra 530 til 778. Men bygdene har fremdeles lave tall i forhold til førkrigsnivået, mens tallet i byene er det dobbelte av tallene før krigen. Av distrikter med sterk stigning i 1947 kan en nevne Oslo, Aker og Romerike som hadde 344 straffelte mot 137 i 1946, Buskerud som hadde henholdsvis 61 og 15, Trondheim 102 og 38 og Bergen 75 og 28. Tallet på de straffelte for smugling er fra 1946 gått opp til over det dobbelte, men ligger i byene fremdeles nede i under 50 pst. av førkrigsnivået; mens en i bygdene nærmer seg dette nivå. Lofoten og Vesterålen (med Svolvær) hadde i straffelte, Vinger og Odal 18, Bergen 15, Stavanger 14, Narvik 12, Oslo 11, Inn-Trøndelag 10, Kristiansand 7, Larvik by 6 og Ålesund 6. I byene er det svær oppgang i tallet på de straffelte for ulovlige drikkelag så det nærmer seg førkrigsnivået. Denne stigning fordeler seg over hele Riket unntatt Nord-Norge. Også tallene for ulovlig skjenking, utdeling in v. er gått opp, mende erenda små sammenliknet med førkrigstallene. I bygdene var det sterk oppgang i tallet for r es ept mis br uk i Dette er lokale foreteelser idet 10 av de 12 tilfelle er meldt fra Gudbrandsdal og Vadsø.

139 137 Nr År 'hg E g 0:1-c2 E E Sprit, br.vin Ulovlig kjøp, salg m. v. av: Vin, al og sats tie ô t5-4ss T=1,4E VI ' i*iti g cd e p c.4, on 7,11-1 '71. Riket: , Bygder: , Byer: a , Landsdeler I. Riket II. Større landsdeler. Egnen om Oslofjorden 4... Oplandene5. Telemark... Sørvest-Norge 6 Møre og Trondel. Nord-Norge 7.. Bygder Hjemmebrenning Ulovlig kjøp og salg in. v. av sprit og br.vin Ulovlig omgang med denaturert sprit Byer der Bygder Byg- Byer der Byer Byg- Byer der Byer Antall straffeltel for de forskjellige slags rusdrikklovforseelser. Bygder Byer d A Straffelte for flere slags forseelser samtidig er oppført under hver av overtredelsene. 2 Ulovlig innførsel av sprit og brennevin, straffbar forberedelse av ulovlig innførsel, ulovlig sjøtransport, utlossing rn. v. av sprit og brennevin ( ). 3 Høyeste tall var i 1943 med 515 i Riket, 182 i bygdene og 333 i byene. 4 Fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold. 5 Fylkene Hedmark og Opland. 6 Fylkene langs kysten fra Aust-Agder til Sogn og Fjordane. De tre nordligste fylker.

140 Apnede konkurser og akkordforhandlinger Apnede konkurser. I alt. Riket Herav etter akkordforh Byer Bygder Ak sje- f Riket 68 ) Byer. selskap t Bygder.. 25 I alt. Byer 1 Bygder Riket S S 22 c A pnede akkordforhandlinger. Aksjeselskap. Riket Byer ii i 2 Bygder Livsstillingsfordeling for konkursboer (fratrukket konkursboer etter forutgående akkordforhandlin,g) og akkordforhandlingsboer. Gj.snitt Gj.snitt A. Selvstendige wrings- 3 Gårdbrukere, drivende skogeiere, gartnere, småbru- 1) Handel kere m. v.. 7 Bygder 1 Ån /Sdre ) Skipsfart og hvalfangst AIS 5) Privatbanker Byer { ) Sparebanker 2) Industri, gruver og håndverk Bygder / LiSdre Byer {InSdre ) Andre selvsten- dig neeringsdri - vende 15 B. Offentlige og private funksjonærer og arbeidere 8 7 C. Ukjent stilling ) Omfatter bare den egentlige v ar eh andel (ikke vekselerer, bankierer, viserguttkontore] vognmenn o. 1.). 2) Omfatter slikt som sandtak og steinbrott, torv- og isdrift, reparasjonsverksteder, teringsfirmaer o. 1. Derimot ikke konsulenter, rute- og drosjebileiere, private jernbaner eller spoi veier o. I. 3) Omfatter videre hønserier, oppdrettere av hester, svin og rev, reinsdyreiere, planteskoler o. Meierier og ysterier hører derimot under industri.

141 139 Nr. 1-3 Sluttede konkursboer og akkordforhandlingsboer i Sluttet Konkursboer Behandling innstilt etter lovens 20 Akkordforhandlingsboer Fylker Aktiva i alt Gjeld i alt Aktiva og gjeld kjent Aktiva i alt Gjeld i alt Aktiva eller gjeld ukjent Boer Aktiva i alt Passiva i alt Kr. ket 1P rgler Ter» Bygder. Mold cershus j draark )land i I iskerud stfold..... lemark ist-agder st-agder )galand 3rdaland gn og Fjordane.. 3re og Romsdal.. r-trøndelag.. 3rd-Trøndelag )rdland 'oms nnmark By e r. Kr Kr. Kr. Kr. I Kr Mold cershus.... lo dmark )land Iskerud stfold lemark ist-agder....,st-agder )galand rgen gn og Fjordane 3re og Romsdal r-trøndelag )rd-trøndelag )rdland oms nnraark f Bare boer hvor akkord er stadfestet er tatt med. I o bo ble akkorden ikke stadfestet fra bygder og o fra byer). 2 De samlede omkostninger ved boenes oppgjør var kr herav kr salon. Annen godtgjørelse som ikke betales av boet (salgsprovisjon o. 1.) var I 14 boer var omkostningene kr , herav kr salær. Annen godtgjørelse kr note 2). 4 Omkostningene var Cr , herav kr salær.

142 Registrerte norske aksjeselskap og kunngjorte emisjoner av aksjer i Iste halvår Registreringer Nye aksjeselskap Ansvarlige o. I. firmaer Kunngjorte emisjoner av aksjer Nye emisjoner Nye selskap eldre selskap Alle Off. Alle Off. emisjoner utlagte emisjoner utlagte Antall. Skipsfart Hvalfangst og fiske. Handel Industri Pelsdyravl Byggevirksomhet Biltrafikk Andre formal I alt Innbetalt kapital i 1000 kr Skipsfart Hvalfangst og fiske Handel Industri Pelsdyravl Byggevirksomhet Biltrafikk Andre formål I alt Innbetalt kapital i alt i kr. Skipsfart Hvalfangst og fiske Handel Industri. Pelsdyravl.. Kapitalforhoyelser i eldre aksjeselskap Byggevirksomhet... Biltrafikk... Andre formål Tilsammen.. Registrert Emittert Registrert Emittert Registrert Emittert Registrert Emittert Registrert Emittert Registrert Emittert Registrert Emittert Registrert Emittert Registrert Emittert iste 2net halvår halvår iste halvår ] net Iste 2net 1 ste halvår halvår halvår halvår rī Hvis hele aksjekapitalen ikke er innbetalt med en gang, blir restbelopene senere fort i rubr. «Kap. forhoyelsem

143 141 Nr legraf verket. all telegr. (i 1000) I innlandet.. I utlandet.. a utlandet.. Tils. all rikstelefon- Lmtaler (i 1000) tekter (i 1000 kr.) ij. bruttoinntekt av Oslo telefon toinntekt... tsutgifter.. all telegr.(i1000) I innlandet.. 1 utlandet.. a utlandet.. Tils. all rikstelefonlmtaler (i 1000) tekter (i 1000 kr.) šj. bruttoinntekt 'av Oslo telefon toinntekt.. ftsutgifter.. Trafikk, inntekter og utgifter ved Telegrafverket og Postverket. Jan. Febr. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des Postverket dte bokførte seninger fra postkon- )rene (i 1000) tekter (i 1000 kr.) ftsutg ;rskudd +506 dte bokførte seninger fra postkon- Drene (i 1000) tekter (i 1000 kr.) ftsutg.» rskudd 861 hneder I S ' I Salg av al i 1947 og 1948 i forskjellige klasser.' 'until 2.50 volumpst. alkohol Fra volumpst. alkohol Fra , volumpst. alkohol ; ± 594 ±3148i Salg av brennevin, gjær- og sulfittsprit og etylleter i 1947 og Alminnelig Gjær- og Etylleter brennevin sulfittsprit HI. Hl. Hl. Hl. Hl. M. Liter it Liter it Liter it Liter th, 100 pst. 100 pst. 100 pst. 100 pst. Kg. K g. Luar )ruar rs ril i ii i o gust o /ember o o bober vember o ;ember o T alt oppgavene gjelder tilvirkingen av alminnelig brennevin, for de øvrige grupper kvantum levert fra rr 2 Tallet er rettet.

144 Sammendrag av månedsoppgaver innsendt fra private norske aksjebanker. 1 Jan banker Aktiva kr. 1. Kassebeholdning Innestående i Norges Bank Utenlandske sedler og mynter I mellomregn. med innenlandske banker og sparebanker I mellomregning med utenlandske banker - nostro 6. I mellomregning med utenlandske banker - loro Debitorer i utenlandsk mynt Ihendehaverobligasjoner o Statsveksler Aksjer Pantobligasjoner Innenlandske veksler, vekselobligasjoner og sjekker Forskj. debit., kassekred. m. v Utenl. veksler og sjekker Løpende remburser Bankbygning eller aksjer fast eiendom og inventar Overtatt fast eiendom Ikke innbetalt aksjekapital 19. Rekambioveksler in v regning med eget hovedkontor, filial eller avdeling Omkostninger m v Andre debetposter Tilsammen aktiva Passiva. 1. Aksjekapital 2. Fond 3. Ansvarlig lånekapital..... Innskudd fra almenheten: 4. på folio 5. termininnskudd 6. på oppsig. og bestemt tid 7. 1 mellomregn. med innenlandske banker og sparebanker 8. I mellomregning med utenlandske banker - nostro 9. I mellomregning med utenlandske banker - loro. 10. Kreditorer i utenlandsk mynt 11. Postremisser 12. Forskjellige kreditorer 13. Løpende remburser 14. Aksepter - for egen regning for andres regn. 16. Rediskonterte veksler, vekselobligasjoner m. v. - inneni. 17. Rediskonterte veksler, vekselobligasjoner m. v. - utenl. 18. Pantegjeld i bankbygning og overtatt fast eiendom regning med eget hovedkontor, filial eller avdeling 20. Renter, diskonto m v 21. Andre kreditposter Tilsammen passiva August banker 1000 kr Sept banker 1000 kr kr Okt banker kr kr kr t ( ] K 85 95] ( ( ( 4023] ( ( Nov banker Des banker Jan banker , ' 'Dime banker representerer ca. 98 pst. av alle aksjebankers forvaltn.kapital. 2 Rekambioveksler er heretter tatt med under veksler

145 Aktiva. 1. Kassebeholdning 2. Innestående i og i regning med innenlandske banker i alt a. Norges Bank b. Private aksjebanker C. Andr e sparebanker 3. Innestående i og i regn med utenl. banker 4. Egne verdipapirer 5. Statsveksler 6. Pantobligasjoner 7. Veksler 8. Vekselobl og gjeldsbevis 9. Kassekreditt O. Faste eiendommer og inventar 1. Omkostningskonto m v 2. Andre debetposter 143 Nr Sammendrag av månedsoppgaver innsendt fra storre sparebanker. Jan. Sept. Okt. Nov. Des. Jan banker banker banker banker banker banker 1000 kr kr kr kr kr kr i Forvaltningskapital Passiva , Egne fond Innskudd i alt a. Innskudd på folio b. Termininnskudd 91 C. Inskudd på alm. sparebankvilkår og på oppsigelse , I regning med innenlandske banker i alt a. 'Private aksjebanker b. Private sparebanker I I regning med utenlandske banker Andre kreditorer i løpende mellomregning Egne lån og rediskonteringer 7. Konto for renter, diskonto m. v Andre kreditposter Forvaltningskapital Anm. De sparebanker som tas med, representerer ca. 79 pst. av alle sparebankers forvaltningskapital. Geografisk fordeling av innskuddene. Sparebanker I Private aksjebanker grg Innskudd ved utgangen av: Innskudd ved utgangen av:.11%. Nov. Des. Jan. Bankenes P, scis Des. Jan. Sparebankenes beliggenhet beliggenhet s s banker - banker banker 1000 kr kr kr kr kr kr. slo Oslo )e andre østlandsbyer istlandsbygdene Østfold..} Iplandet Buskerud : Byer » : Bygder.. Vestfold orlandet : Byer Hedmark » : Bygder Opland... f 'estlandet : Byer » Telemark Bygder 'røndelag : Byer. 5 Agder » : Bygder Vestlandet ord-norge : Byer » : Bygder. Trøndelag Nordland I alt: Byer Troms.... Bygder I alt I alt

146 Statsregnskapets månedsoppgjør for enkelte storre Kap. Budsjettår Bevilget budsjett I juli-juni Juli-feb. I Juli. Aug. Ordinær skatt på formueinntekt. 2. Tilleggskatt på formue (Ekstraord. form. skatt) 3 Skatt på inngangspenger 4. Særskilt skatt på inntektsstigning Z. Arveavgift 6. Motorvognskatt 7. Tollinntekter 8. Laste- og fyravgifter 9. Overskudd av A/S Vinmonopolets drift. 10. Brennevinsomsetningsavgift. 41. Skjenkeavgift 12. Brennev instil virkingsavgift. 13. Olavgif t Sjokolade- og sukkervareavgift. 15. Tobakkstempelavgift 16. Omsetn.avgift av kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer og fruktvin. 17. Omsetningsavgift av visse varer. 18. Midlert. omsetningsavgift til kriseformål. 19 Fyrstikkavgift.20. Krisetilleggsavgift på brennevin og vin Krisetilleggsavgift på øl 22. Krisetilleggsavgift på tobakksvarer Veiavgifter 24. Renter av statens kontantbeholdning og utestående fordringer. 25. Avdrag på utestående fordringer f 1946/ /48 J 1946/ / / /48 f 1946/ /48 J. 1946/47 I 1947/48 J- 1946/47 I 1947/48 J- 1946/ /48.f 1946/ /48 f 1946/ /48 f 1946/ /48 J. 1946/ /48 f 1946/ /48 I 1946/ /48 f 1946/ /48 I 1946/ /48 f 1946/ /48 I 1946/ /48 I 1946/ /48 f 1946/ / / /48 J. 1946/ /48 I 1946/ /48 I 1946/ /48 f 1946/ /48,f 1946/ / COO E ,) Sum Statsbanene, overskudd Postverket, overskudd Telegrafverket, overskudd J" 1946/ /48 J 1946/ /48 J 1946/ /48 J- 1946/ / ; ± Tabellen er utarbeidd etter f o re løpige månedsrapporter og viser de nettobeløp avrundet som (beregnede) tollinntekter og laste- og fyravgifter. Renter av Statens kapital regnet med blant utgiftene.

147 inntektsposter (i 1000 kr.). Foreløpige oppgaver.' 145 Nr I.. Regnskap Sept. IOkt.I Nov. Des. Jan. I Febr. I Mars April I Mai I Juni L I ; i : ± : imånedens lop er innbetalt på vedkommende konti, unntatt kap og 2012 som viser henholdsvis f aln e, Beløpet er overfort av innestående på deposita: Driftsoverskudd i A/S Vinmonopolet. Juli- nov. 5 Juli - des

148 Statistisk Sentralbyrås bibliotek. Tilvekst januar-mars Bøker. Abbott, Charles Cortez. Management and federal debt. N. Y s. Allwood, Martin S. og Ranemark, Inga-Britt. Medelby, en sociologisk studie. Sthm s. Anderson, W. A. The population characteristics of New York State. Ithaca, N. Y s. Arbeidernes faglige landsorganisasjon. Det økonomiske kontor. Levekostnadsundersøkelser nov Nord-Norge. Oslo, Aschehougs konversasjonsleksikon, ny utg. b. 9. Oslo, Aukrust, Odd. Forelesning over norsk jordbrukspolitikk. Oslo, b. Baudin, Louis. La monnaie et la formation des prix, 2.ed. Paris, s. Baykov, Alexander. The development of the Soviet economic system. N. Y IX s. (The national institute of economic and social research. Economic and social studies nr. V.) Benum, Aksel. Husmennene i Egge; noen trekk av husmennenes historie i Egge. Steinkjer, s. Boeke, J. H. The evolution of the Netherlands Indies economy. N. Y s. Bowley, Arthur L. Elements of statistics, 6 ed. 2. print. Lond XII1+503 s. Cole, G. D. H. Money its present and future, 2 ed. Loud XII1+328 s. Conference on research in income and wealth. Studies in income and wealth b. 10. N. Y s. Coningsby, Francis C. The law of bills of exchange. Lond VI+140 s. Copeland, Morris Albert. Concerning a new federal financial statement. N. Y s. (National bureau of economic research. Technical paper nr. 5.) County town, a civic survey for the planning of Worcester by Janet Glaisyer, T. Brennean, W. Ritchie and P. Sargent Florence. Lond XI1+320 s. Cutler, Virginia F. Personal and family values in the choice of a home. Ithaca, N. Y s. Deutsches Institut für Konjunkturforschung. Die deutsche Wirtschaft zwei Jahre nach dem Zusammenbruch. Berlin s. Dons, Erik. Norsk statsborgerrett. Oslo, s. Ducoff, Louis J. og Hagood, Margaret Jarman. Labor force definition and measurement. Recent experience in the United States. N. Y X+134 s. Elderton, William P. og Fippard, Richard C. The construction of mortality and sickness tables, 4 ed. Land IX+130 s. Erixon, Sigurd. Svensk byggnadskultur. Sthm s. Ezekiel, Mordecai, utg. Towards world prosperity. N. Y XIV+455 Fairchild, Henry Pratt. Dictionary of sociology. N. Y s. Fayle, C. Ernst. A short history of the world's shipping industry. Loud (2. print). 320 s. Fisher, H. H. America and Russia in the world community. Claremont, Cal XII+ 175 s. Fletcher, A., Miller, J. C. P. og Rosenhead, L. An index of mathematical tables. N. Y VII+451 s. Florence, P. Sargent. Investment, location and size of plant. Cambridge, XIII+ 211 s. Fogarty, M. P. Plan your own industries. Oxford, VII1+320 s. Food and agriculture organization. Wash. World fiber survey. Wash XII+186 s. Forente stater. Bureau of labor statistics. Hours of work and output. Wash s. Forente stater. Bureau of the census and Library of Congress. National censuses and vital statistics in Europe , an annotated bibliography. Wash VII+215 s. Forente starter. Department of State and War department. Report of the mission on Japanese combines. Wash b. 1. Forente stater. Federal reserve system. Postwar economic studies nr. 7: International monetary policies. Wash IV+102 s. Forente stater. Federal reserve system. Postwar economic studies nr. 8: Federal reserve policy. Wash IV+119 s. Forente stater. Office of price administration. The beginning of OPA. Wash X+ 246 s.

149 147 Nr Forente stater. President's advisory commission on universal training. A program for national security, May 29, Wash s. Forente stater. Social security administration. Compilation of the social security laws, including the social security act. Wash s. Frankrike. Direction de la documentation et des études économiques. Les chemins de fer en U. R. S. S. Paris, s. Frankrike. Institut national d'études démographiques. Désirs des français en matière d'habitation urbaine. Paris, s. (Travaux et documents, nr. 3.) Frankrike. Institut national d'études démographiques. Documents sur l'immigration. Paris, (Travaux et documents nr. 2.) Frankrike. Institut national d'études démographiques. Le problème démographique Nord Africain, par Louis Chevalier. Paris, s. (Travaux et documents nr. 6.) Frankrike. Institut national de la statistique et des études économiques. Leçons sur l'estimation statistique. Paris, s. Frankrike. Institut national de la statistique et des études économiques. Les méthods statistiques modernes et leur application au contrôle des fabrications en série. Paris, s. Gedde-Dahl, Tobias. Tuberkuloseinfeksjonen i lys av tuberkulinmatrikkelen. Oslo, s. Gierloff, Chr. Norges dyrebeskyttelsesforbund , en 25 års beretning. Bergen, s. Grosserer-Societetets komité. Kbh. Verdensmarkedet og Danmark i aaret Kbh XVI+145 s. Groves, Harold M. Production, jobs and taxes. N. Y XV+124 s. Harris, Seymour E. utg. Economic reconstruction. N. Y (2. print.) XII+424 s. Harris, Seymour E. The new economics. Keynes' influence on theory and public policy. N. Y XXI1+686+IX s. Hawtrey, R. G. Bretton Woods for better or worse. Lond VIII+142 s. Hazlitt, Henry. Economics in one lesson, 4 ed. N. Y XI+222 s. Henriksen, Edgar. Flukten fra landsbygda. Oslo, s. Hertz, Frederic. The economic problem of the Danubian states, a study in economic nationalism. Lond s. Hertzberg, Ludvig H. Nydyrkningen i tre ostlandsbygder Oslo, s. Hirschberg, Herbert S. og Melinat, Carl H. Subject guide to United States Government publications. Chicago, s. Industriens utredningsinstitut. Sthm. Vinster, utdelningar, produktion och investeringar inom industrien Sthm s. International labour conference. 31. San Fransisco, Report 4, pt. 1-2: Employment service organisation. Geneva, b. International labour conference. 31. San Fransisco, Report 5, pt. 1: Vocational guidance. Geneva, s. International labour conference. 31. San Fransisco, Report 6 B, pt. 1-2, C, pt. 1: Wages. Geneva, b. International labour conference. 31. San Fransisco, Report 7: Freedom of association and protection of the right to organise. Geneva, s. + questionnaire. International labour conference. 31. San Fransisco, Report 8, pt. 1: Industrial relations. Geneva, s. International labour conference. 31. San Fransisco, Report 9: Partial revision of the convention... concerning employment of women during the night. Geneva, s. International labour conference. 31. San Fransisco, Report 10: Partial revision of the convention... concerning the night work of young persons employed in industry. Geneva, s. International labour conference. 31. San Fransisco, Report 11: Substitution for the provisions of the convention... concerning employment of women during the night. Geneva, s. International labour office. The Chilean development corporation, by Herman Finer. Montreal, s. International labour office. Cost-of-living statistics, methods and techniques for the postwar period. Geneva, s. International labour office. Employment, unemployment and labour force statistics, a study of methods. Geneva, s.

150 Ivestvedt, Ragnar. Företagsekonomi. Sthm s. Jeanneret, C. E. (Le Corbusier). The city of to-morrow and its planning, transi. from the 8th French edition of Urbanisme. Lond s. Johansson, Hilding. Den svenska godtemplarrörelsen och samhället. Sthm XXXII+ 534 s. Knorr, K. E. World rubber and its regulation. Stanford, Cal X+235 s. Kvernes sokneråd. Jubileumsboka for Kvernes prestegjeld Aukra, s. Københavns almindelige boligselskab. Et dansk boligseslskabs historie. Københavns mindelige boligselskab og K. A. B.-Koncernen Kbh s. Københavns almindelige boligselskab. K. A. B. koncernens bygge 86 boligvirksomhed Kbh s. Kaas, Carl. Bygningsloven, 2. rev. utg. Oslo, s. Landsorganisationen. Sthm. The postwar programme of Swedish labour. Sthm s. Lund, Christopher. Våre skatteregler, kortfattet håndbok i norsk skatterett, 4. økede utg. Oslo, s. Lurie, Samuel. Private investment in a controlled economy, Germany N. Y XVI+243 s. Lyngstad, Oscar. Landeveiens folk i Norge. Oslo, s. Mossé, Robert. La France devant la reconstruction économique. N. Y s. Mühlebach, Hans. Entwicklung und heutiger Stand der Verkehrsstatistik in der Schweiz. Zürich, s. Neumann, John von og Morgenstern, Oskar. Theory of games and economic behavior. Princeton, XVII1+641 s. Nogaro, Bertrand. Cours d'économie politique, 4 ed. Paris, b. Nordlander, C. H. Jordbruksreformerna Sthrn s. Norges krig , h. 4. Oslo, Norsk biografisk leksikon, h. 49. Oslo, Olsson, Axel. Asylrätt och humanism. Sthm s. Paul, R. E. Taxation for prosperity. N. Y s. Petersen, C. T. Logaritme-tabeller med fem desimaler, 17. opl. Oslo, s. Philip, Kjeld. Staten og fattigdommen, fem kapitler af dansk kulturpolitik. Kbh s. Pigou, A. C. Aspects of British economic history Lond VII1+251 s. Political and economic planning. London. Britain and world trade. Lond s. Preparatory Asiatic regional conference of the International labour organisation. New Delhi, Reports. New Delhi, b. Rascher, Hans. Einige Ergebnisse der Volkszählung Zürich, s. Robbins, Lionel. The economic problem in peace and war. Lond VI1+86 s. Robinson, Joan. The economics of imperfect competition. Lond (reprint 1948). VII1+352 s. Robinson, Joan. Introduction to the theory of employment. Lond (reprint 1947). IX+102 s. Rolseth, P. 0. Selbu og Tydals historie, Selbo kobber-værk. Oslo, s. Rosén, Nils. Vår fiskerinäring. Sthm s. Samuelson, P. A. Foundations of economic analysis. Cambridge, XII+447 s. Sandvig, Anders. Vår gamle bondebebyggelse. Lillehammer, s. Selected techniques of statistical analysis for scientific and industrial research and production and management engineering, by the Statistical research group, Columbia University. N. Y XII1+473 s. Shepherd, Geoffrey S. Agricultural price analysis, 2. ed. Ames, Iowa, VI+231 s. Shoup, Carl S. Principles of national income analysis. N. Y s. Sinding, Thomas. Sosialøkonomisk teori, 7. utg., b. 2: Pengevesen og konjunkturer. Oslo, s. Slichter, Sumner H. The challenge of industrial relations, trade unions, management and the public interest. Ithaca, VII+196 s. Smeby, N. W. og Kobberstad, N. de Lange. Tekniske regnetabeller. Oslo, s.

151 149 Nr Stockholm. Handelshögskolan. Affärsekonomiska forskningsinstitutet. Från producent till konsument, en studie av läderdistributionen. Sthm s. Storbritannia. Ministry of fuel and power. Report on the petroleum and synthetic oil industry of Germany. Lond V+134 s. Store krigen, h. 14. Oslo, Statens lønnskomité av Innstilling. Oslo, b. Sund, Tore. Bergens byområde og dets geografiske utvikling Bergen, s. Sund, Tore og Sømme, Axel. Norway in maps. Bergen, b. Sveits. Volkswirtschaftsdepartement. Industrielle Arbeit bei grosser Hitze. Bern, s. (Sonderheft nr. 51 der «Volkswirtschaft.) Sverige. Bankkommittén Betänkande med förslag till omläggning av den statliga kreditgivningen för bostads- och jordbruksändamål till en statlig kreditgarantigivning. Sthm s. (Statens off. utred : 86.) Sverige. I3utikstängningssakkunniga Betänkande med förslag till ändrad butikstängningslagstiftning. Sthm s. (Statens off. utredn : 3.) Sverige. Centrala lantbrukskommittén Betänkande med utredning och förslag rörande organisationen av verksamheten för jordbrukets yttre och inre rationalisering. Sthm s. (Statens off. utredn : 2.) Sverige. Fiskehamnsutreciningen Betänkande med förslag till byggande av fiskehamnar. Sthm s. (Statens off. utredn : 63.) Sverige. Fiskredskapsförsäkringsutredningen Fiskredskapsförsäkring. Sthm s. (Statens off. utredn : 62.) Sverige. Högskoleutredningen Betänkande med förslag angående utbyggnad av lantbruks-, skogs- och veterinärhögskolorna. Sthm s. (Statens off. utredn : 67.) Sverige. Jordbruksdepartementet. Betänkande med förslag till ny lagstiftning om inskränkning i rätten att förvärva jordbruksfastighet. Sthm s. (Statens off. utredn : 87.) Sverige. Kommittén för jordbrukets maskinhållning Jordbrukets maskinhållning. Sthm s. (Statens off. utredn : 83.) Sverige. Kommittén för kommunal upplysningsverksamhet Kommunal upplysningsverksamhet. Betänkande. Sthm s. (Statens off. utredn : 76.) Sverige. Lantmäterikommittén Betänkande med förslag rörande organisation och avlöningsförhållanden m. m. vid Lantmäteristyrelsen och länslantmäterikontoren. Sthm s. (Statens off. utredn : 1.) Sverige. Norrlandskommittén. Betänkande angående ett rikssjukhus i Norrland. Sthm s. (Statens off. utredn : 70.) Sverige. Sociala jordbrukskreditutredningen Betänkande med förslag till ordnande av den sociala jordbrukskreditgivningen. Sthm s. (Statens off. utredn : 82.) Sverige. Trädgårdsundervisningskommittén Statens trädgårdsförsök. Sthm s. (Statens off. utredn : 12.) Sverige. Trädgårdsundervisningskommittén Trädgårdsundervisningen. Betänkande. Sthm s. (Statens off. utredn : 5.) Sverige. Vårdhemssakkunniga Råd och anvisningar rörande utformning av ålderdomshem, hem för kroniskt sjuka, vårdhem för lättskötta sinnessjuka samt folktandvårdspolikliniker. Sthm s.---f9 bilag. (Statens off. utredn : 74.) Thon, Eivind. Råvarene i verdenshandelen. Oslo, b. 2. Tromso museum gjennem 75 år Tr.heim, s. Traetteberg, Sverre. Forelesninger i skatterett. Bergen, s. Ulsaker, Berger. Ferieloven av 14 november Oslo, s. Undersøkelseskommisjonen Innstilling. Regjeringen Nygaardsvolds virksomhet fra 7. juni 1940 til 25 juni Oslo, s. United nations. Annual report of the Secretary-General on the work of the organization, sess. 2. N. Y United nations. Conference on trade and employment. Geneva General agreement on tariffs and trade. Geneva, s. United nations. Conference on trade and employment. Geneva General agreement on tariffs and trade. Schedules of tariff concessions. Geneva, b. United nations. Department of economic affairs. Economic development in selected countries. Lake Success, N. Y s.

152 United nations. Department of economic affairs. Financial needs of the devastated countries, interim report. Lake Success, N. Y s. United nations. Department of economic affairs. Survey of current inflationary and deflationary tendencies. Lake Success, N. Y s. United nations. Interim co-ordinating committee for international commodity arrangements. Review of international commodity arrangements. Geneva, s. United nations. Non-self-governing territories, summaries of information transmitted to the Secretary-General during Lake Success, N. Y s. Vogt, L. J. Skibsbygging i Moss, av A.S. Moss værft & dokks historie. Moss, b. Washington. Library of Congress. Subject headings used in the dictionary catalogs of the Library of Congress, 4 ed. Wash b. + cumulated supplement N. Y s. Weinmann, Ernst. Zur Entwicklung und heutigen Stand der schweizerischen Finanzund Steuerstatistik. Zürich, s. Withers, Hartley. The meaning of money, 7 ed. Lond XI1+324 s. Åkerman, Gustaf. Engelsk arbetslöshet och arbetslöshetspolitik. Göteborg, s. Offisiell statistikk. Algerie. Service central de statistique. Annuaire statistique Alger, 1940? Argentina. Direccion general de estadistica. Anuario estaclistico Buenos Aires, Buenos Aires (provincia). Direccion general de estadistfel, et investigaciones. Buenos Aires en cifras. Buenos Aires, Cordoba. Direccion general de estadistica. Anuario estadistico Cordoba, Australia. Bureau of census and statistics. Labour report 1945 and Canberra, Bureau of census and statistics. National income and expenditure 1946/47. Canberra, Ny Sor-Wales. Bureau of statistics and economics. The official year book 1941/42 and 1942/43. Sydney, Sor-Australia. Government statist. The stateman's pocket year book Adelaide, Tasmania. Bureau of census and statistics. The pocket year book of Tasmania Hobart, Tasmania. Bureau of census and statistics. Statistics of the state of Tasmania Hobart, Vest-Australia. Government statistician. Pocket year book Perth, Brasil Servico de estatistica economica e financeira. Comércio exterior , vol. 1, Rio de Jan Bulgaria. Direction générale de la statistique. Statistique du mouvement de la population Sofia, Canada. Department of labour. Report 1946/47. Ottawa, Department of labour. Wages, hours and working conditions in the primary textiles industry Ottawa, Dominion bureau of statistics. Advance report on the textile industries Ottawa, Dominion bureau of statistics. Canada year book Ottawa, Dominion bureau of statistics. Census 1941, vol. 6, 8, pt. 1-2, 11, pt. 2. Ottawa, Dominion bureau of statistics. Central electric stations Ottawa, 1947.

153 151 Nr Dominion bureau of statistics. Fisheries statistics Ottawa, Dominion bureau of statistics. Teacher's salaries and qualifications in eight provinces Ottawa, Danmark. Arbejds- og fabriktilsynet. Beretning om virksomheden Kbh Statistiske departement. Ejendoms- og personbeskatningen 1946/47. Kbh Statistiske departement. Indkomst- og formue-ansættelserne til staten 1946/47. Kbh Statistiske departement. Industriel produktionsstatistik Kbh Statistiske departement. Nationalproduktet og nationalindkomsten Kbh Statistiske departement. Statistisk aarbog Kbh Dominikanske republikk. Direccion general de estadistica. Album estadistico grafico. Trujillo, Dirreccion general de estadistica. Anuario estadistico Trujillo, Direccion general de estadistica. Estadistica bancaria 1945/46. Trujillo, Direccion general de estadistica. Estadfstica demografia Trujillo, Direccion general de estadistica. Estadistica de los accidentes del trabajo Trujillo, Direccion general de estadistica. Estadistica de los negocios de seguros Trujillo, Direccion general de estadistica. Exportaci6n y importaci6n. 1945, Exportaciem Trujillo, Direccion general de estadistica. Finanzas municipales Trujillo, Direccion general de estadistica. Movimiento postal, telefonico y radiotelegrafico Trujillo, Direccion general de estadistico. Poblacion. Trujillo, Egypt. Statistical department. Statistics of wages and working hours Jan Cairo, Finnland. Statistiska centralbyrån. Sparbanksstatistik H.fors, Statistiska centralbyrån. Statistik över omsättningsskatt H.fors, Tullstyrelsen. Utrikeshandel H.fors, Helsingfors stads statistiska kontor. Halso- och sjukvård H.fors, Helsingfors stads tekniska verk. Årsberättelse H.fors, Forente stater. Bureau of labor statistics. Family expenditures in selected cities , v. 1, 4, 7. Wash Bureau of labor statistics. Handbook of labor statistics 1941, v. 1. Wash Bureau of labor statistics. Retail prices of food 1944 and Wash Bureau of the census. Census of forest products Wash Bureau of the census. Census of pulp mills and of paper and paperboard mills Wash Bureau of the census. Patients in mental institutions Wash Bureau of the census. Prisoners in state and federal prisons and reformatories Wash Bureau of the census. Religious bodies 1936, v. II, pt Wash Bureau of the census. Statistical abstract Wash Department of agriculture. Livestock market news, statistics and related data Wash Interstate commerce commission. Annual report on the statistics of railways Wash Office of education. Statistical summary of education 1943/44. Wash Office of education. Statistics of state school systems 1943/44. Wash Treasury department. Annual report of the comptroller of the currency Wash

154 Frankrike. Direction générale des douanes. Tableau général du commerce extérieur Paris, Institut national de la statistique et des études économiques. Annuaire statistique Paris, Institut national de la statistique et des études économiques. Statistique des institutions d'assistance Paris, Service colonial des statistiques. Statistiques du commerce extérieur des territoires français d'outre-mer Paris, Hellas. Ministère de l'économie nationale. Population de la Grèce d'après le recensement du 16 octobre Athène, Ministère de l'économie nationale. Statistique criminelle Athène, Ministère de l'économie nationale. Statistique de l'enseignement. Enseignement secondaire Athène, Ministère de l'économie nationale. Statistique de l'industrie minière Athène, Ministère de l'économie nationale. Statistique des chemins de fer Athène, Ministère de l'économie nationale. Statistique des élections des députés. Athène, Ministère de l'économie nationale. Statistique du commerce 1939, vol. 1. Athène, Ministère de l'économie nationale. Statistique du mouvement de la navigation Athène, I ndia Department of commercial intelligence and statistics. Agricultural statistics of India 1938/39, vol Delhi, Department of commercial intelligence and statistics. Annual statement of the sea-borne trade of British India with the British Empire and foreign countries 1942/ /44. Calcutta, Department of commercial intelligence and statistics. Statistical abstract for British India 1938/39. Delhi, Office of the economic adviser. Review of the trade of India in Delhi, Iran. Ministère des finances. Statistique annuelle du commerce exterieur de l'iran 1946/47. Téhéran, 1947? Irland Department of agriculture. Report on the sea and inland fisheries Dublin, Island Landlækni. Heilbrigdisskyrslur Reykjavik, Italia. Istituto centrale di statistica. Elezioni per l'assemblea costituente e referendum istituzionale (2 giugno 1946). Roma, Istituto centrale di statistica. Industria chimiche della carta e poligrafiche. Roma, (Censimento industriale e commerciale , vol. IV.) Istituto nazionale delle assicurazioni. Relazioni del Consiglio di amministrazione e del Collegio dei sindaci Roma, Ministero delle comunicazione. Dati statistici 1940, vol. 4. Roma, Ministero dell'industria e commercio. Relazione sul servizio minerario e statistica delle industrie estrattive Roma, Jamaica. Central bureau of statistics. Census of Jamaica and its dependencies Kingston, Kenya. Registrar general. Annual report Nairobi, Statistical department. Analysis of wages paid to African employees... for the month of November Nairobi, Statistical department. Report on migration Nairobi, Statistical department. Report on the census of non-native employess as at 30th November Nairobi, Statistical department. Report on the non-native population Nairobi, 1947.

155 153 Nr Kina. Maritime customs. The trade of China 1946, vol. II, III. Shanghai, Marokko. Service de la documentation économique et de la statistique générale. Lexique de l'économie marocaine, 2 ed. Rabat, Nederland. Centraal bureau voor de statistiek. Bevolking der gemeenten van Nederland op 1 januari 1944, 1945 en Utrecht, Centraal bureau voor de statistiek. Economische en sociale kroniek der oorlogsjaren Utrecht, Centraal bureau voor de statistiek. Monografieën van de nederlandsche conjunctuur nr. 6. Utrecht, Centraal bureau voor de statistiek. Regelingen van loonen en andere arbeidsvoorwaarden in Nederland op 1. jan Utrecht, Centraal bureau voor de statistiek. Statiestiek der motorrijtuigen 1 augustus Utrecht, Centraal bureau voor de statistiek. Statistiek der werkstakingen en uitsluitingen 's-gravenhage, Nederlandsk India. Central bureau of statistics. Statistical pocket book of Indonesia Batavia, Norge. Forsikringsrådet. Forsikringsselskaper Oslo, Hovedstyret for statsbanene. Norges jernbaner 1941/ /45. Oslo, Kirke- og undervisningsdepartementet. Skolestatistikk Oslo, Statistisk Sentralbyrå. Skattestatistikken 1945/46. Oslo, Statistisk Sentralbyrå,. Statistisk økonomisk oversikt Oslo, Telegrafstyret. Telegrafverket 1945/46. Oslo, Bergen. Helserådet. Årsberetning Bergen, Bergen. Kommunens statistiske kontor. Inntekt, formue og beskatning i Bergen 1947/48. Bergen, Ny Seeland. Census and statistics department. Census and statistics department. Wellington, Census and statistics department. labour etc Wellington, Census and statistics department. duction 1944/45 and 1945/46. Population census 1945, vol. 1. Wellington, Statistical report on population and buildings 1946/47. Statistical report on prices, wage-rates and hours of Statistical report on the agricultural and pastoral pro- Wellington, Porto Rico. Department of agriculture and commerce. Annual book on statistics 1945/46. San Juan, Portugal. Instituto nacional de estatistica. AnuArio estatistico Lisboa, Instituto nacional des estatistiea Lisboa, Instituto nacional de estatistica. Instituto nacional de estatistica Instituto nacional de estatistica. Situaçâo bancaria Lisboa, AnuArio estatistico das contribuiçôes e impostes Estatistica agricola Lisboa, Recenseamento geral da populaçâo, 1940, vol. 25. Lisboa, Romania Institutul central di statistica. Anuarul demografic Bucuresti, 194? Institutul central di statistica. Intreprenderile particulare, industriale, comerciale si de transport. Bucuresti, 1947.

156 Institutul central di statistica. Statistica agricola Bucuresti, Institutul central di statistica. Statistica agricola. Inventarul agricol 1943, Bucuresti, Siam. Central service of statistics. Statistical year book 1937/33. Bangkok Spania. Direcci6n general de acluanas. Estadístic d3 f1ets y suros tirid, Direcci6n general de aduanas. Estadistica del comercio exterior de Espaila 1947/1. Madrid, Direcci6n general de estadistica. Canso de la poblaci6n de Espafia 1940, vol Madrid, Direcci6n general de estadistica. Estadistica del suicido en Espafia Madrid, Direcci6n general de minas y combustibles. Estadistica minera v metalfargica Madrid Direcci6n general de pesca maritima. Estadistica, de pesca Madrid, Instituto nacional de estadistica. Anuario estadistico de Espafia 1946/47, tom. 1-2, Madrid, Instituto nacional de estadistica. Movimiento natural de la poblaci6n Madrid, Instituto nacional de estadistica. Zona de protectoraclo y de los territorios de soloerania de Espafia en el Norte Africa. Anuario estadistico Madrid, St orbritannia. Board of trade. Statistical abstract for the British commonwealth Lond Central statistical office. Annual abstract of statistics Lond Lord Chancellor's department. County courts branch. Civil judicial statistics Lond Ministry of agriculture and fisheries. National farm survey of Eagland and Wales ( ), a summary report. Lond Ministry of labour and national service. Till13 rates of wag e3 and hours of labour 1. Sept Lond Registrar general Statistical review of Ea Ylancl. ad Wales 1915 pt. IL Load Sveits. Eidg. Amt für Verkehr. Schweizerische Eiseabahastatistik Bern, Eidg. statistisches Amt. Schweizerische Forststatistik Bern, Eidg. statistisches Amt. Statistisches Jahrbuch Bern, Eidg. statistisches Amt. Die Studierenden an schweizerischen Hochschulen Barn, Eidg. Steuerverwaltung. Eidg. Wehropfer 1915, Kanton Basel-Land., Valais, Zug, Zürich. Bern, Eidg. Steuerverwaltung. Steuerbelastung in der Schweiz Barn, Eidg. Zolldirektion. Rapport annuel dela statistique du commerce suissa 1916/11. Bern, Basel-Stadt (Kanton). Statistisches Amt. Entwicklung der Wohnbevölkerung des Kantons Basel-Stadt 1930 bis 1941 und Sonderergebnisse der Volkszählung 1. D3Z Basel, Bern (Kanton). Statistisches Bureau. Die Bilanzen der Gemeinde,giiter Bern, Bern (Kanton). Statistisches Bureau. Ergebnisse der Grossratswrialen vom 5. Mai Bern, Bern (Kanton). Statistisches Bureau. Der Finanzhaushalb Bern, Bern (Kanton). Statistisches Bureau. Statistik der Gemeiniesteuern Bern, Sverige. Försvarets sjukvårdsförvaltning. och sjukvård &lam Försäkringsinspektionen. Enskilda försäkringsanstalter Sthm Järnvägsstyrelsen. Statens järnvägar Sthm Kommerskollegium. Bergshantering Sthm Kommerskollegium. Industri Sthm Riksförsäkringsanstalten. Olycksfall i arbete S thm Socialstyrelsen. Fattigvården Sthm Statistiska centralbyrån. Kommunernas finanser 1911, II. S thin. MS. Norrkjöping stads statistiska kontor. St a tistisk åršbk No :TIC) O. pi g, 1947.

157 155 Nr Tsjekkoslovakia. Statni urad statisticky. Movement of population Prague, Tunis. Service tunesien des statistiques. Annuaire statistique de la Tunisie 1940 h, Tunis, Tyskland. Statistisches Reichsamt. Statistisches Jahrbuch 1939/40, 1941/42. Berlin, Berlin. Hauptamt für Statistik. Die Berliner Wahlen am 20. Oktober Berlin, Berlin. Hauptamt für Statistik. Zahlen zeigen Zeitgeschehen, Berlin, Berlin, Berlin. Statistisches Amt. Berlin in Zahlen. Taschenbuch Berlin, Berlin. Statistisches Amt. Die Bevölkerung Berlins am. 1. Dez Berlin, Berlin. Statistisches Amt. Ergebnisse der Arbeitsstättenzählung in Berlin vom 12. August Berlin, Østerrike. Statistisches Zentralamt. Gemeindeverzeichnis von Osterreich auf Grund einer besonderen Erhebung aus dem Jahre Wien, Seriepublikasjoner. Akershus fylkestings forhandlinger Oslo, Bergens museum. Årbok 1945, h Bergen, Bergens tekniske skole. Beretning 1946/47. Bergen, Britannica book of the year Chicago, Danmark. Fiskeridirektoratet. Fiskeri-beretning Kbh Danmark. Landsnævnet for børneforsorg. Statistisk beretning Kbh Dansk eksportkalender Kbh Dansk tidsskrift-index Kbh Fiskeridirektøren. Årsberetning vedkommende Norges fiskerier 1946, nr. 1, 1947, nr. 1. Bergen, Food and agriculture organization. Preliminary report on landings and utilization of fish in some countries Wash Foreningen til norske fortidsmindesmærkers bevaring. Aarsberetning Oslo, Forente stater. Department of labor. Annual report of the Secretary of labor 1946/47. Wash Forente stater. Department of the interior. Report on the Columbia river power system Portland, Oreg Forente stater. President. The midyear economic report... to the Congress Wash Halvorsen og Larsens praktiske lommealmanakk Oslo, Heje, K. K. Lommealmanakk for jordbrukere, skogbrukere, mejerister og hagebrukere 1948/I-II. Oslo, Hordaland fylkestings førehavingar Bergen, Innstillinger og betenkninger fra Kongelige og parlamentariske kommisjoner, departementale komiteer in. m Oslo, International monetary fund. Second annual meeting of the Board of governors Wash Kierulf, Carl. Håndbok over norske obligasjoner og aksjer 1947/2. Oslo, Kirke- og undervisningsdepartementet. Universitets- og skoleannaler Oslo, Kjøbenhavn. Den almindelige brandforsikring for landbygninger. Beretning og Regnskab 1946/47. Kbh Landbruksdirektøren. Årsmelding 1944, tillegg G. Oslo, Landbruksdirektøren. Årsmelding 1945, tillegg F, M, P. Oslo, Det Landøkonomiske driftsbureau. Undersøgelser over landbrugets driftsforhold 1945/46, del 2, , del 1. Kbh Lloyd's register of shipping. Annual summary of the mercantile shipbuilding of the world Lond Lloyd's register of shipping. Lloyd's list & shipping gazette, annual review Lond

158 Lover. Norge. Lover (vedtatt på det 91. ordentlige Storting) Oslo, National institute of economic and social research. Annual report 1946/47. Lond Nordland fylkestings forhandlinger Bodø, Nord-Trøndelag fylkestings forhandlinger Steinkjer, Nord-Trøndelag fylkestings forhandlinger i ekstraordinært møte, nov Steinkjer, Norges geologiske undersøkelse. Skrifter 168 a. Oslo Norges kooperative landsforening. Beretning Oslo, Norsk fiskerialmanakk Oslo, A/S Norsk varekrigsforsikrings fond. 25 års beretning og beretning for 1946/47. Oslo, Norwegian chamber of commerce. Year book Lond Nygaard, Julius. Skogalmanakk Oslo, Oslo yrkesskole. Årsmelding 1946/47. Oslo, Rikstrygdeverket. Årsmelding nr. 50, Oslo Selskapet for Norges vel. Årbok for beitebruk i Norge Oslo Selskapet for Norges vel. Melding om Det Kgl. selskap for Norges vels og dets utvalgs virksomhet 1946/47. Oslo, Selskapet for Norges vel. Undersøkelser over jordbrukets driftsforhold, regnskapsresultater fra norske jordbruk 1945/46. Halden, Selvig, Per. Årboken, skipsverksteder - båtbyggerier Oslo, Sosialdepartementet. Om den 28. Internasjonale arbeidskonferanse i Seattle Oslo, Statens edruelighetsråd. Årsmelding 1946 og Oslo, Statens teknologiske institutt. Beretning om virksomheten Oslo, Storbritannia. Treasury. United Kingdom, balance of payments 1946 and Lond Sveits. Bauernsekretariat. Recherches sur la rentabilité de l'agriculture suisse 1945/46, vol. 1. Brougg, Svenska flottledsförbundet. Årsbok Sthrn Svenska mejeriernas riksförening. Driftsanalyser för svenska mejerier Halmstad, Sverige. Konjunkturinstitutet. Konjunkturläget, hösten Sthm Sverige. Lantbruksstyrelsen. Berättelse Sthm Sverige. Lantbruksstyrelsen. Räkenskapsresultat från svenska jordbruk 1945/46. Norrtälje, Union internationale contre l'alcoolisme. Rapport annuel Lausanne, Uppsala. Universitetet. Katalog 1948/1. Uppsala, Abo akademi. Acta academiae abonensis, humaniora XV, Abo, 1947.

159 157 Nr Nye publikasjoner. Skattestatistikken for budsjettåret (N.O.S. X 137.) (579 sider.) I forordet til denne publikasjonen redegjøres det for innsamlingen av det statistiske materiale. Deretter følger en tekstlig og tabellmessig oversikt over den kommunale skattelikningen og statsskattelikningen for hele landet. Størsteparten av publikasjonen inneholder detaljert statistikk for de enkelte fylker. Oppgavene fra hvert fylke er Ramlet for seg og spesifisert på de enkelte skattedistrikter og domssogn. Den foreliggende statistikk, som bygger på inntekten i kalenderåret 1944 og formuen ved utgangen av samme år, viser at den samlede formue for hele landet utgjorde nesten 11.9 milliarder kr. og den antatte inntekt vel 4.4 milliarder kr. I forhold til foregående år steg formuen med 8 % mens inntekten sank med 0.3 %. Formuen viste størst øking i byene, nemlig 9.5 %, mens økingen i bygdene bare var på 5.7 %. Ved utgangen av 1944 utgjorde formuen i byene nesten 7.2 milliarder kr., i bygdene vel 4.7 milliarder kr. I bygdene viste inntekten praktisk talt det samme beløp som året før, nemlig nesten 2.5 milliarder kr. Inntekten i byene gikk derimot betydelig ned og utgjorde vel 1.9 milliarder kr. ved utgangen av Oslos andel av samtlige byers formue var 47.3 % og av deres inntekt 40.6 %. De samlede utliknede direkte skatter utgjorde 993 mill. kr. for budsjettåret mot nesten mill. kr. året før. Nedgangen skyldtes dels minsket formues- og inntektsskatt til staten (vel 5.2 mill. kr.) og dels at det ikke ble utliknet noen inntektsstigningsskatt, som året før var utliknet med vel 22.6 mill. kr. Økingen av de samlede kommuneskattene med nesten 16.3 mill. kr. til i alt vel mill. kr. var ikke tilstrekkelig til å oppveie nedgangen i statsskattebeløpet. Kommunenes gjeld og kontantbeholdning m. v. pr. 30. juni (N.O.S. X 139.) (49 sider.) Den 30. juni 1946 foretok Byrået den første fullstendige telling av kommunenes kontantbeholdninger og beholdninger av verdipapirer. I den foreliggende publikasjon offentliggjøres resultatene av denne telling sammen med statistikken over kommunenes gjeld m. v. pr. 30. juni De tidligere tellinger av beholdningene i 1940, 1944 og 1945 omfattet bare de disponible midler, og utførlige resultater av disse tellinger har ikke vært offentliggjort. Publikasjonen innledes med en tekstlig oversikt over hovedresultatene av tellingen i 1946 sammenholdt med forrige års statistikk. Deretter følger i en egen tabellavdeling oppgaver for hver enkelt herredskommune, bykommune og fylkeskommune. De felleskommunale elektrisitetsverkers gjeld og kontant-

160 1918: 158 beholdning in. v. er satt opp i en egen tabell og ikke tatt med i oppgavene for de enkelte interesserte kommuner. Statistikken viser at kommunenes samlede lånegjeld økte med 16.1 mill. kr. budsjettåret , mens den inntil 1945 hadde vært avtagende helt siden Stigningen i siste budsjettår skyldtes først og fremst Oslo kommunes nye ihendehaverobligasjonslån på 60 mill. kr. Pr. 30. juni 1946 utgjorde den samlede kommunale lånegjeld mill kr. hvorav mill kr. eller 25.9 % var opptatt utenlands mill kr av lånegjelden var brukt til elektrisitetsutbygging. Den samlede forvaltningsgjeld var på 47.7 mill. kr., hvorav 39 mill. kr. var manglende premiereserver til de kommunale pensjonskasser. Den samlede kontantbeholdning, dvs. kassebeholdning, postgirotilgodehavende og bankinnskudd, var på mill. kr., hvorav den alt overveiende del var bankinnskudd. Av kommunenes samlede verdipapirbeholdning på 102 mill. kr. (etter børsverdi eller antatt verdi) var 55 % ihendehaverobligasjoner, mens resten fordelte seg med omtrent like store beløp på aksjer og pantobligasjoner. Som uttrykk for kommunenes samlede finansielle stilling nevnes at nettookingen av beholdningene var ca. 40 mill. kr. fra 1945 til 1946, mcns økingen i årene var ea. 170 mill. kr. i gjennomsnitt pr. år. Telegrafverket (N.O.S. X 140.) (270 sider.) Publikasjonen er trykt på nynorsk og utgitt av Samferdselsdepartementet (Telegrafstyret). Den inneholder meget detaljerte oppgaver over telegram-, telefon- og radiotrafikken ved de enkelte stasjoner og på de enkelte linjer i driftsåret Det gis også inngående opplysninger om de økonomiske driftsresultater, det tekniske utstyr og personalet. I en egen tabell finnes en oversikt over Telegrafverkets utvikling siden 1855, og av noen diagrammer kan en se utviklingen fra Publikasjonen inneholder også en sammenliknende oversikt over telegraf- og telefonverket i 22 forskjellige land i I denne internasjonale oversikt er både offentlige og private anlegg tatt med, mens de private telefonanlegg ellers som regel er holdt utenfor statistikken. Statistikken viser at Telegrafverket i regnskapsåret hadde et driftsoverskudd på 7 mill. kr., idet inntektene utgjorde 86.3 mill. kr. og utgiftene 79.3 mill. kr. Både inntektene og utgiftene var høyere enn budsjettert, mens overskuddet bare var ca. halvparten av det budsjetterte. Anleggskapitalen økte med 16.2 mill. kr. og utgjorde mill. kr. pr. 30. juni Kapitalen som var nedlagt i private telefonanlegg utgjorde 17.1 mill. kr. pr. 1. januar Ved Telegrafverkets stasjoner ble det i driftsåret ekspedert i alt 8.4 mill. telegrammer og 31.9 mill. rikstelefonsamtaler. Det var en øking på henholdsvis 3.8 % og 8.3 % fra foregående år. Samtidig ble det ekspedert

161 159 Nr mill. lokalsamtaler ved Telegrafverkets anlegg, mens det ved de private telefonanlegg ble ekspedert mill. lokalsamtaler i kalenderåret Telegrafverket hadde den 30. juni 1946 i alt telegraf- og telefonstasjoner av forskjellig slag i virksomhet. Ved utgangen av 1945 var det 84 private telefonselskap her i landet. No rges jernbaner 1941/ /45. (N.O.S. X 141.) (165 sider.) Innledningsvis gir denne publikasjonen en tekstlig oversikt over statsbanenes virksomhet i driftsårene 1941/ /45. De økonomiske resultater av driften var gode, når en ikke tar hensyn til utgiftene til renter av den nedlagte kapital. Det gjennomsnittlige årlige overskudd blir nemlig da vel 74 mill. kr., idet inntektene utgjorde 249 mill. kr. og utgiftene 175 mill. kr. i gjennomsnitt pr. år. Trafikken ved jernbanene var meget stor og ble helt preget av okkupasjonsmaktens transporter, idet nemlig ca. halvparten av antall kjørte personkilometer og tonnkilometer ved statsbanene (ekskl. malmtransporten på Ofotbanen) i årene 1941/ /45 var tysk militærtrafikk. I perioden 30. juni juni 1945 økte statsbanenes linjelengde fra km til km, mens privatbanenes linjelengde ble redusert fra 139 km til 82 km. I løpet av samme tidsrom økte det samlede personale (ekskl sesongarbeidere og personer med tilfeldig tjeneste) ved statsbanene fra til , og personalutgiftene steg fra 93.2 mill kr i budsjettåret til 115 mill. kr. i budsjettåret I publikasjonens fyldige tabellavdeling gis det en mengde tallmessige opplysninger om statsbanenes drift, rullende materiell, anvendt kapital, trafikk, takstforandringer, personale, osv. I teksten blir det bl a. gjort rede for de større ombyggings- og utvidelsesarbeider, elektrifiseringen, større driftsuhell og skader ved flom, ras, sabotasje m. v. I en egen tabell finnes statistiske oppgaver for privatbanene og forstadsbanene i kalenderåret 1944 eller driftsåret [Skolestatistikk (N.O.S. X 142.) (88 sider.) Denne statistikk er blitt svært forsinket da noen av okkupasjonstidens «skoledirektører» ikke hadde sendt inn materialet i rett tid. Da også arkivene var svært mangelfulle, måtte oppgavene innhentes fra kommunene. Publikasjonen, som er utgitt av Kirke- og Undervisningsdepartementet, omfatter folkeskoler, framhaldsskoler, ungdomsskoler, lærerskoler, høgre almenskoler og en del spesielle skoler som tvangsskoler, døve-, blinde- og åndssvakeskoler.

162 Det gis oppgaver for hver enkelt skole (eller skolekrets for folkeskolenes vedkommende) over elevantall, lærere, undervisningstid m. m. For andre skoler enn folkeskolene gis det også oppgaver over de enkelte skolers inntekter og utgifter. I en egen tabell finnes en samlet oversikt over utgiftene til hele undervisningsvesenet i årene 1941/ /44. Til slutt gjengis skoledirektørenes innberetninger for skoleåret Ved skoleårets utgang var det elever ved folkeskolene i bygdene og i byene. Av folkeskolebarna på landet hadde bokmål og nynorsk som hovedmål. I en egen tabell i publikasjonen gis det en oversikt over tannrøkten for folkeskolebarna. I året ble 175, 000 barn behandlet for en bruttoutgift på 2.8 mill. kr. Den 1. november 1943 gikk det elever på våre 124 offentlige, kommunale og private høgre almenskoler med eksamensrett av disse elevene tok eksamen artium i 1944, mens elever tok middelskole- eller realskoleeksamen. Samtidig ble eksamen (artium, middelskole og realskole) også bestått av elever som gikk på de 148 høgre almenskoler som ikke hadde eksamensrett. Statistisk- økonomisk oversikt over året (N.O.S. X 143.) (131 sider.) Denne publikasjon, som er utarbeidd i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet i Stortinget, innledes med en oversikt over den økonomiske stilling og utvikling i verden. Deretter følger en inngående behandling av utviklingen på de forskjellige områder av den norske økonomi, og til slutt en egen tabellavdeling med norske økonomiske data for en årrekke tilbake. Som supplement til den tekstlige framstilling inneholder publikasjonen også, noen diagrammer som viser utviklingen i de siste år på forskjellige økonomiske områder. Økonomisk sett var året 1947 preget av framgang på de fleste felter. Publikasjonen konkluderer imidlertid med å minne om at situasjonen ved utgangen av året var i høy grad ubalansert, idet det fremdeles var mangel på likevekt mellom den kjøpekraft som sto til publikums disposisjon og de varemengder publikum kunne kjøpe. Kjøpekraftsoverskuddet økte betydelig også i Utsiktene for 1948 er heller ikke lyse, da en vesentlig del av de disponible valutareserver var oppbrukt ved utgangen av 1947, samtidig som myndighetene hadde utnyttet de fleste utenlandske kredittmuligheter. Valutasituasjonen er derfor meget alvorlig, for enkelte valutaers vedkommende kan en til og med tale om en likviditetskrise. I 1948 kan det derfor bli nødvendig å gå til en drastisk nedskjæring av importen bl. a. av råstoffer og halvfabrikata, noe som vil få de alvorligste følger for den økonomiske utvikling i Norge.

163 GRØNDAHL & SØNS BOKTRYKKERI. OSLO