STATISTISKE MEDDELELSER

Transkript

1 1946 Nr. 7-9 STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV STATISTIS K SENTRALBYRÅ Monthly bulletin of the Central Bureau of Statistics of the Kingdom of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du Royaume de Norvège REDAKTØR: BYRÅSJEF KAARE PETERSEN INNHOLD Konjunkturoversikt Økonomiske månedstall Side Spesialartikler: Utenrikshandelen etter krigen. Av byråsjef Oyvind Sundsbo 196 Meldinger: Folketellingen 3 desember Aktuell statistikk: Planlagte investeringer i Landets gjeld og tilgodehavender i utlandet pr. 1 januar Betalingsbalansen Foreløpig oversikt over høsten i Norge Arbeidslønninger i industrien Sysselsetting juni Engrosprisindeks 235 Leveomkostninger og detaljpriser 236 Brennevinsavstemningene 28 januar Meieridriften i juli-august Detaljomsetning 249 Sivil rettspleie i Overformynderiene Trafikk, inntekter og utgifter ved Telegrafverket og Postverket 259 Tilvirking av øl 259 Tilvirking av brennevin, gjær- og sulfittsprit og etylleter 259 Sammendrag av månedsoppgavene innsendt til Bank- og Sparebankbankinspeksjonen: a. Private norske aksjebanker 260 b. Sparebanker 261 Statsregnskapets månedsoppgjør for enkelte større inntektsposter 262 Nye publikasjoner: Kommunenes gjeld m. v. pr. 30 juni 1945 Norges kommunale finanser i regnskapsåret Syketrygden 1942 Norges Brannkasse OSLO I KOMMISJON 140S H. ASCHEHOUG & CO Pris pr. årgang kr. 6.00, pr. nr. kr. 0, årgang

2 CONTENTS Business Conditions Monthly Statistics TABLE DES MATIÈRES' Page Aperçu des conjonctures Tableaux mensuels Page Special articles: Post war Foreign Trade. By Øyvind Sundsbo 196 Articles spéciaux: Le commerce extérieur après la guerre.. Announcements. Census of population, December 3rd Avis: Le Recensement le 3. décembre New Statistics. Planned investments in Norway's external debt and claims as of January ist Balance of international payments Preliminary survey of the crop in Norway in Wages in inclistry in Employment in June Wholesale price index 235 Cost of living index and retail prices Ballot on the sale of brandy, January 28th Statistique actuelle: Investissements projetés en Dettes et avoirs à l'etranger. au 1. janvier Balance des paiements Dairy production in July-August Retail trade 249 Civil courts in Public trustee offices Traffic, receipts and expenditures reported by the Telegraph and Post offices 259 Production of beer 259 Production of brandy, alcohol and ethylether 259 Extract of monthly reports to the office of inspectors for Banks and Savings banks: a. Private joint stock banks 260 b. Savings banks 261 Public finance: Monthly figures for certain state income items 962 New publications: Municipal debt etc. as of June 30th Norway's municipal finances in the financial year Public health insurances Norges Brannkasse Aperçu provisoire du récolte d'agriculture 224 en Norvège. Année 1946 Salaires des ouvriers industriels Indice d'emploi juin 1946 Indices des prix de gros 235 Cofil s de la vie et prix de détail 236 à la vente d'eau-de-vie au 28 Vote relatif 242 janvier 1946 L'industrie laitière en juillet affût Mouvement d'affaires du commerçe de détail Justice civile en 1945 Administration des biens pupillaires Télégraphes, téléphones et postes de l'etat: 259 Traffic et recettes 259 Fabrication de la bière Fabrication de l'eau de vie etc. 259 Résumé des aonnées mensuelles: 260 a. Banques privées par actions 261 b. Caisses d'épargne Recettes de l'etat (les plus grandes) par 262 mois Publications nouvelles: Dette et. des communes au 30. juin Finances des communes. L'année financière Assurance-maladie nationale 1942 Statistique de l'office national d'assurance 266 contre l'incendie

3 165 Konjunkturoversikt Innledning. Med dette nummer gjenopptar Byrået sine konjunkturoversikter. På grunn av trykkevanskelighetene vil det foreløpig ikke bli mulig å sende ut oversikten regelmessig, men en håper at forholdene snart vil bedre seg såpass at en kan komme tilbake til regelmessige månedlige publikasjoner av Statistiske Meddelelser. I dette nummer av Meddelelser har en også foretatt en rekke endringer i tabellen over de Økonomiske Månedstall. Enkelte serier som ikke har vært publisert under krigen, som f. eks. Norges Banks oppgaver over gull- og valutabeholdningen, er tatt med. En har likeledes fått en rekke nye serier for Norge og for de øvrige land. I enkelte tilfelle har en tatt ut serier som ikke lenger er aktuelle eller som ikke er brukbare, som f. eks. månedsoppgavene over tilveksten av rom. En har videre foretatt visse omflytninger av seriene. Således er prisseriene for de forskjellige land som tidligere var samlet, nå tatt med under de respektive land. En mangler fremdeles enkelte viktige serier, som ikke har vært offentliggjort siden for krigen, som f. eks. produksjonsindeksen for Storbritannia. Utlandet. Den økonomiske utvikling i verden er fremdeles preget av en politisk uro som i enkelte land direkte har hemmet gjenoppbyggingen. Fredstraktatene med Tysklands vasallstater er ennå ikke endelig vedtatt, og en rekke spørsmål om grenser og landområder og fremfor alt om de økonomiske forpliktelser som skal pålegges de beseirede land er derfor ikke avgjort. Spenningen mellom stormaktene har imidlertid ernh ikke i særlig grad gitt seg utslag i økonomiske beredskapstiltak, f. eks. i form av lageropphopninger av råvarer og halvfabrikata, slik som tilfellet var i årene umiddelbart før den siste verdenskrig. For de fleste råvarers vedkommende er det ennå en utpreget knapphet, og størstedelen av det disponible råstoff går derfor til å dekke det løpende behov. Det er tilgangen på råstoff og arbeidskraft som i forste hånd dikterer farten i gjenoppbyggingsarbeidet verden over. Under krigen innførte de allierte fullstendig kontroll med produksjonen og omsetning av alle viktige råvarer. Tildelingen av råstoff ble foretatt av de såkalte «Combined Boards» med sete i Washington og London. Ved årsskiftet ble «Combined Raw Materials Board» og «Combined Production and Resources Board» opphevet. I stedet fikk en et system med 6 selvstendige komitéer som skulle videreføre dette arbeidet, nemlig «Combined Coal Committee», Combined Textile Committee», «Combined Hide Skins and Leather Committee», «Combined Rubber Committee» og «Combined Tin Committee» «Combined Coal Committee» er nå erstattet av «The European Coal Organization», hvor også De forente stater var deltager.

4 Av de øvrige komitéer ble lærkomitéen opphevet 1 juli. Årsaken til dette var at de viktigste produsentland og en rekke viktige forbruksland, som Sovjetsamveldet, Kina og Mexiko, sto utenfor komitéen. Disse stater gikk våren 1946 inn på markedet og tilbød priser som lå over de av komitéen fastsatte. Komitéen svarte med å heve prisene med fra 20 til 35 pst. for tørrede huder og tilsvarende for andre, men ble allikevel overbudt. For å få dekket sitt behov for huder måtte medlemsstatene til slutt oppheve kontrollen og konkurrere om produktene i det åpne marked. Resultatet har vært en betydelig oppgang i lærprisene. Gummikomitéens arbeid vil opphøre ved årets utgang. Bakgrunnen er her at gummiproduksjonen, særlig på Malakka-halvøya, er steget så sterkt siden frigjøringen at tilgangen på rågummi nå antas å være mer enn tilstrekkelig til å dekke behovet i tiden fremover. En må huske her at De forente stater alene har en produksjonskapasitet for syntetisk gummi på om lag 1 million tonn, et tall som ligger betydelig over det totale gummibehov i de siste førkrigsårene. Det er også relativt rikelig tilgang på tekstilråstoffer. Under krigen ble det bygd opp meget betydelige reserver av ull. Bare i det britiske imperium regnet en med lagre på 3.2 milliarder pund. En antok det ville ta 13 år å få likvidert disse beholdningene. Etter at det fri ullmarked ble opprettet har det imidlertid foregått meget betydelige salg, slik at lagerbeholdningene på produsentenes hender nå er redusert meget betydelig. En må i de kommende måneder regne med en fortsatt forskyvning i lagerbeholdningene fra produsentene og til tekstilfabrikanter verden over. Mesteparten av overskuddslagrene vil derfor antakelig være likvidert i løpet av et år istedenfor i løpet av 13 år som antatt. Det var ved krigens slutt også betydelige lagre av bomull. En har her sett en liknende utvikling som for ullens vedkommende, idet store kvanta av produsentenes lagre er solgt og skipet til konsumentlandene. Prisene på bomull i De forente stater er gått opp til det 4-dobbelte fra 9.81 cent pr. pund i 1939 til cent i host. Det er dog tvilsomt om dette spekulativt høye nivå kan holdes lenge. En har allerede sett drastiske omslag i bomullsprisene til tross for at det nå meldes at produksjonen i De forente stater, som i år utgjør 8.7 millioner baller, er den laveste siden Pr. 1 august i år var det i De forente stater lagret 7.6 millioner baller, hvorav 2.3 millioner baller var av meget dårlig kvalitet. Det totale tilbud i år blir derfor 16.3 millioner baller. Forbruket i det kommende år blir antakelig 10 millioner baller. Fortsetter utførselen i samme tempo som nå, vil utførselen antakelig komme opp i 3.5 millioner baller. Ved begynnelsen av neste bomullshøst vil de amerikanske lagre derfor antakelig bare utgjøre snaue 3 millioner baller, hvorav storparten vil være av dårlig kvalitet. Av andre viktige råvarer regner en med en oppgang i sukkerproduksjonen fra 23 millioner tonn i sesongen til 28 millioner tonn i inneværende sesong. Stordelen av denne økingen faller på produksjonen av roesukker i Europa og i De forente stater. Kubas produksjon vil antakelig økes fra 4.5 til 5.7 millioner tonn. Selv med den økte produksjon vil det neppe være tilstrekkelige kvanta

5 167 Nr til å dekke etterspørselen fullstendig. Det er viktig i denne forbindelse å huske at Fillippinene som i 1939 utførte nesten 1 million tonn sukker, ikke vil kunne begynne å eksportere på et år ennå. En må derfor regne med at sukker vil være gjenstand for rasjonering verden over ennå minst et år. Forholdene i De forente stater har siden Japankrigens slutt vært preget av usikkerheten på arbeidsmarkedet. I løpet av våren og sommeren har det vært en rekke alvorlige arbeidskonflikter. Uroen her henger igjen sammen med den økonomiske utviklingen siden krigens slutt. Krigsfinansieringen resulterte også i De forente stater i et ganske betydelig kjøpekraftsoverskudd. Det ble delvis nøytralisert ved en rekke låneopptak, dels kontrollert ved en gjennomført priskontroll og ved rasjonering av de viktigste matvarer. Pengemengden (sedler og mynt) i omløp steg fra 7.6 milliarder dollars i 1939 til 28.5 milliarder i dcsember Pengemengden har holdt seg høy, og var i juni i år 28.1 milliard. dollars. Den samlede disponible kjøpekraft (bankinnskudd pluss penger i sirkulasjon utenfor bankene) steg til nesten det 3-dobbelte fra 1939 til 177 milliarder dollars i februar i år, og var i juni, 171 milliarder dollars. Samtidig satt publikum inne med meget betydelige reserver av krigsobligasjoner. Av lett innløselige spareobligasjoner alene hadde publikum i juni i år i alt for 49 milliarder dollars. Tross dette kjøpekraftsoverskudd var det før krigens slutt den alminnelige mening i De forente stater at omstillingen fra krigs- til fredsproduksjon ikke kunne foregå uten betydelige vanskeligheter med overskudd på arbeidskraft og synkende nasjonalinntekt. Utgiftene til krigsproduksjonen ville synke drastisk, og det var usikkert om den sivile produksjon ville øke hurtig nok til å erstatte ne dgangen. En regnet på et tidspunkt med at det ville bli fra 6-8 millioner arbeidsledige våren Det er som kjent ikke gått slik. Riktignok er indtistriproduksjonen, som på sitt høyeste nådde 247 poeng i oktober 1943 ( = 100) gått ned fra 225 poeng i mai i fjor til 162 poeng i juli i år. Men mens den vesentligste del av produksjonen i krigsårene gikk til dekning av militære behov, er nå praktisk talt hele produksjonen bestemt for sivilt forbruk. Så sent som i juli i fjor, da produksjonsindeksen var på 210 poeng, regnet en at bare 85 poeng av produksjonen gikk til sivilt formål. I juli i år var indeksen som nevnt 162 poeng, hvorav 150 gikk til sivile format Nedgangen i produksjonen førte til noen svikt i nasjonalinntekten, men reduksjonen var betydelig mindre enn ventet. Mens den personlige inntekt i forste kvartal 1945 var milliarder dollars (årlig rate), var den i samme tidsrom i år milliarder dollars. Allerede i annet kvartal steg imidlertid inntekten til 161 milliarder dollars, og de foreløpige data, som foreligger for tredje kvartal, tyder på at inntektsstigningen fortsetter. Dette henger til en viss grad sammen med at beskjeftigelsen ikke sank i takt med produksjonen. Mens industriproduksjonen sank med 29 pst. fra mai i fjor til mai i år, sank'beskjeftigelsen i industrien med bare 15 pst. Dels skyldtes dette at mange mennesker ble beskjeftiget i forbindelse med omstillingen fra krigstil fredsproduksjon uten at deres virksomhet ga seg uttrykk i faktisk produksjon.

6 Dels var det slik at mange industrier beholdt sine arbeidere selv i omstillingsperioden, for derved å sikre seg arbeidskraft senere. Bakgrunnen for denne politikk var selvsagt at industrien regnet å få bruk for folkene så snart omstillingen var ferdig. NA viste det seg imidlertid at det på grunn av mangel på snart den ene, snart den annen råvare var urå', å få i gang topp-produksjon. Det er derfor nå tegn på at næringslivet igjen vil begrense etterspørselen etter arbeidskraft til det faktiske behov. De relativt pessimistiske forutsigelser som ble gjort før krigens slutt om utviklingen i den umiddelbare etterkrigstid, influerte til en viss grad på fagforeningenes lønnspolitikk. En var klar over at hvis produksjonen ble holdt oppe omtrent på det nivå en hadde under krigen, mens timelønningene, bortsett fra reguleringer som folge av leveomkostningenes stigning, ble holdt på samme nivå som før krigen, så ville det bli for lite kjøpekraft i omløp til å omsette alt det som ble produsert. Særlig veide det tungt at overtidsarbeidet for en stor del falt bort, slik at ukefortjenesten sank med opptil 30 pst. Det var derfor fagforeningenes krav ved lønnsforhandlingene i våres at arbeiderne i etterkrigstiden skulle få samme lønn for en 40-timers arbeidsuke som de under krigen hadde fått for en 48-timers arbeidsuke med 1 1/2 ganger timelønnen i overtid for de siste 8 timene. En slik lønnsstigning ville representert en oppgang i timelønningene på nesten en tredjedel. Resultatene av lønnskampene i våres ble en oppgang i timelønningene i de fleste industrier på mellom 15 og 20 pst. Dels på grunn av ujevn råstofftilgang, dels som følge av nedsatt effektivitet, steg imidlertid ikke produksjonen i en rekke industrier så fort som ventet. Lønnsøkingen betød derfor for mange næringer en direkte øking i produksjonsomkostningene, noe som igjen nødvendigvis måtte komme til uttrykk i prisene på de ferdige varene. Priskontrollen tillot da også en rekke prisforhøyelser som følge av lønnsstigningen, men et stort antall prissaker var ennå ikke avgjort da prisloven utløp den 30 juni i år, uten at en ny gyldig lov var satt isteden. Den stigning en fikk i prisene fra 1 juli og inntil 25 juli, da den nye prislov endelig ble vedtatt, representerte derfor, i alle fall for en del, en kompensasjon for de økte driftsomkostninger. For enkelte varers vedkommende, særlig jordbruksvarer, spilte imidlertid knapphetsmomentet en betydelig rolle, og prisene ble drevet høyt over det hensynet til vanlig lønnsomhet skulle tilsi. Journal of Commerce's daglige råvareindeks viste således for korn en stigning i indeksen fra poeng 29 juni til poeng 11 juli, en stigning på 21 pst. For hele matvaregruppen var det en stigning på 43 pst fra juni, til den 22 juli. At prisene på en rekke industrivarer som det var knapphet på, ikke gikk sterkere i været i den perioden, skyldtes for en vesentlig del industriens frykt for at prismyndighetene, så snart den nye lov ble vedtatt, igjen ville presse prisene ned på nivået fra før 30 juni. Hovedindeksen for råvarer steg fra poeng den 29 juni til poeng den 22 juli, et par dager før den nye prislov ble undertegnet av presidenten. Den nye prislov forte til en reduksjon av en rekke priser. Totalindeksen for råvarer sank derfor 5 pst. i løpet av noen få døgn. Så sent som 8 ok-

7 169 Nr tober lå imidlertid indeksen fremdeles 14 pst. over nivået 29 juni. Oppgangen leveomkostningsindeksen har som ventet vært betydelig svakere enn oppgangen i de mer spekulasjonsbetonte råvarepriser. Totalindeksen steg fra poeng juni ( ) til poeng i juli og til poeng i august. For gruppen matvarer har det vært en oppgang på nesten 18 pst. fra i juni til i august. Ophevelsen av priskontrollen på kjøtt og en rekke andre varer i midten av oktober måned, har skapt et nytt usikkerhetsmoment i utviklingen i De forente stater. Det er bebudet at restene av priskontrollen snarest mulig skal elimineres. Det vil bety at også lønnskontrollen vil måtte oppheves. Det er ennå for tidlig å domme om opphevelsen av priskontrollen vil øke prisene ytterligere og hvor lenge prisoppgangen da eventuelt vil vare. En rekke av de meldinger en har fra De forente stater tyder på at kjøperne begynner å vise en viss tilbakeholdenhet. Selv om en ikke får en «kjøpestreik» av de dimensjoner en hadde i 1920, kan en reduksjon i kjøpene nå få en ganske betydelig innflytelse på den framtidige prisutviklingen, fordi det kan hemme den spekulative lageropphoping og således bremse på etterspørselen. Prisoppgangen har eliminert en vesentlig del av de lønnsfordeler arbeiderne oppnådde i våres. Tross det er det imidlertid, når en ser bort fra streikene i skipsfarten, ennå ikke kommet til nye store arbeidskonflikter i de viktigste nøkkelindustriene. Det har sikkert spilt en rolle her at alle parter, såvidt mulig, ønsket å bevare roen ph arbeidsmarkedet, i alle fall inntil valgene i høst var over. Det er også klart at ytterligere lønnsøkinger i den nåværende situasjon vil kunne drive prisene ytterligere opp, slik at en får et kappløp mellom priser og lønninger. Det avgjørende for den økonomiske utvikling i De forente stater i tiden fremover, vil utvilsomt bli industriproduksjonen. Den offisielle produksjonsindeks holdt seg i månedene mars juli på mellom 159 og 171 poeng ( ). Utviklingen innen de enkelte delgruppene har imidlertid vært ujevn. For ikke-varige forbruksgjenstander økte således indeksen fra mai til juli bare fra 159 til 162, mens den for varige forbruksgjenstander i samme tidsrom steg fra 176 til 203. Det relativt stabile nivå for uvarige forbruksgjenstander blir tatt som et tegn på at produksjonen her nå er tilstrekkelig til å dekke behovet. En kan, etter hva det meldes fra De forente stater, endog vente at disse industrigrupper i løpet av vinteren vil kunne registrere en faktisk nedgang i produksjonen. Det meldes således at produksjonen av slike forbruksgjenstander som bildekk for lastebiler, små radioapparater, støvsugere o. 1., nå er mer enn stor nok til å dekke behovet. På andre områder er ennå ikke lagrene av uvarige forbruksgoder begynt å fylles, men produksjonen er i mange tilfelle så stor at en kan regne med at det bare er et tidsspørsmål når tilbudet overstiger etterspørselen. I juli i år var således produksjonen av ullstoffer 70 pst. høyere enn gjennomsnittet for Hvis råvare-tilgangen fortsetter, og det er all sannsynlighet for at den vil gjøre det, vil tilbudet av ullstoffer snart bli så stort at

8 det kan bli spørsmål om en ikke ubetydelig innskrenkning av produksjonen igjen. Det er viktig å legge merke til at det nå foregår ganske betydelige lageropphopinger i De forente stater. Oppgavene for juli viser at lagerbeholdningene nådde 18 milliarder dollars ved månedens slutt. Det var en stigning på 800 millioner dollars fra juni, og det høyeste tall som noensinne er nådd. For en del skyldes nok stigningen prisoppgangen, men det har også vært en betydelig reell øking i lagerbeholdningene. Men mens det før krigen vanligvis var om lag 50 pst. ferdigvarer i lagrene, utgjør ferdigvarene nå bare 25 pst., mens resten er råog halvfabrikata. Denne skjevhet skyldes først og fremst at produksjonen innen mange industrier er ujevn fordi en mangler enkelte råvarer eller deler slik at produksjonen ikke kan foregå kontinuerlig. I England arbeider en fremdeles med de finansielle problem krigen skapte. Ved låneavtalen med De forente stater ble låne-leie-gjelden gjort opp, og Storbritannia fikk samtidig betydelige dollarsbeløp, i alt $ , som kunne brukes etter behov i tiden inntil 31 desember I avtalen ble det også gitt visse direktiver for oppgjør av den engelske sterlinggjelden til en rekke land. I overensstemmelse med bestemmelsene i låneavtalen sluttet England i september i år en avtale med Argentina om sterlingoppgjøret for krigsårene. Denne avtale har betydelig interesse fordi den viser hvilken vei England antakelig vil gå ved. å konsolidere sterlinggjelden. Argentina hadde ved krigens slutt et pundtilgodehavende i England på 130 millioner pund. Dette beløp skal omgjøres til et lån med 4 års varighet og I/2 pst. rente. Av lånet kan det dog frigjøres inntil 5 milhoner pund årlig. Videre kan det overføres i alt 10 millioner pund fra Argentina til Brasil og videre de beløp som trengs til eventuell repatriering av engelskeide offisielle argentinske verdipapirer og til å repatriere britiske investeringer i Argentina. For de løpende transaksjoners vedkommende går avtalen ut på at alle pund-tilgodehavender som daterer seg fra tiden etter 17 september i år fritt skal kunne konverteres og brukes til betalinger av løpende forretninger hvor som helst. Til overenskomsten er det knyttet en spesiell avtale om de britiskeide jernbaner i Argentina og en om kjøttleveransene fra Argentina til Storbritannia. Storbritannia har også sluttet en avtale med Portugal, men detaljene i denne er ikke offentliggjort. Det føres forhandlinger med andre land som har sterlingtilgodehavender opparbeidd under krigen, og en kan vente at det etter hvert blir sluttet en rekke avtaler av denne art. Tross en meget streng priskontroll har det i krigsårene vært en betydelig oppgang i engrosprisene i England. Setter en 1938 =-- 100, var engrosprisene mai i fjor kommet opp i poeng og i august i år poeng. Stigningen skyldes for en del de høyere priser for innførselsvarer. Indeksen for innforselsvarer alene viste, om en setter , i mai poeng og i juli 202 poeng. Eksportprisene steg derimot noe mindre under krigen, fra 100 til 184

9 171 Nr i mai 1945, men steg så, til 200 i juli i år. At denne prisstigning bare delvis eikommet til uttrykk i leveomkostningsindeksen, skyldes først og fremst subsidieringen av en rekke livsviktige varer. Mens leveomkostningsindeksen i september 1939 var 100, steg den i løpet av de forste krigsår til 128, men ble senere holdt nesten konstant. Tallet var i mai i fjor 131 og har holdt seg uforandret siden, bortsett fra noen ubetydelige variasjoner. Det er først og fremst subsidieringen av matvareprisene som har muliggjort denne stabiliteten. Matvaresubsidiene utgjør nå om lag 350 millioner pund årlig. Gruppen matvarer har derfor kunnet holdes praktisk talt uforandret siden høsten 1940, på tross av at engrosprisene på matvarer i denne periode er steget med over 20 pst. Alt i alt er detaljprisene for mat steget med 22 pst. siden krigens begynnelse, mens engrosprisene for mat, som også omfatter prisen på tobakk, er steget med 64 pst. Disse to indeksseriene er ikke direkte sammenliknbare, men de gir likevel et inntrykk av subsidienes betydning. Det har også vært av stor betydning for leveomkostningene at husleien har vært holdt praktisk talt uforandret siden før krigen. Inntil april 1945 var det bare en stigning på 1 pst. i denne post til 101 poeng. Siden er leien steget ytterligere til i alt 104 poeng, når en setter 1939 = Mens leveomkostningene har vært holdt relativt konstante, er lønningene steget betydelig. Ukelønningene i alle industrigrupper er således siden begynnelsen av september 1939 steget med mellom 63 og 64 pst. Den inntekt som ikke har kunnet komme til anvendelse fordi produksjonen av konsumvarer har vært, og fremdeles er, utilstrekkelig, har avleiret seg som disponibel kjøpekraft. Dels har det vært en stigning i seddelomløp og bankinnskudd; dels har det under krigen vært tvungen sparing og dels har befolkningen spart ved å kjøpe statsobligasjoner. Seddelomløpet steg under krigen fra 658 millioner pund i 1939 til 1497 millioner i mai i fjor. Siden den tid har det vært en ytterligere øking til millioner pund i august i hr. Innskuddene i 11 Londonbanker steg fra millioner pund i 1939 til millioner pund i mai 1945 og millioner pund i august i år. Noen samlet oversikt over den disponible kjøpekraft foreligger ikke for Englands vedkommende. Men det er klart at overskuddskj opekraften har skapt et betydelig inflasjonspress som bare har kunnet kontrolleres ved fortsatt priskontroll og ved rasjonering. Det er ikke offentliggjort noen produksjonsindeks for England siden for krigen. På grunnlag av data som er girt for enkelte næringer kan en imidlertid danne seg et bilde av produksjonsutviklingen. Grunnlaget for den industrielle virksomhet i England er produksjonen av kull. Det er en kjent sak at den engelske kullindustri har arbeidd under meget vanskelige forhold under og etter krigen. Den ukentlige kullproduksjon, som i 1939 gjennomsnitthg var 4.4 millioner tonn, lå i de første måneder av 1945 på mellom 3.5 og 3.7 millioner tonn. For de måneder som er gått av 1946 har ukeproduksjonen ligget på mellom 3.0 og 3.9 millioner tonn. Lagrene, som i 1939 var på 19.7 millioner tonn, var i august 1946 nede i bare 11 millioner tonn. Det britiske næringsliv er imid-

10 lertid ikke blitt påvirket av nedgangen i kullproduksjonen så meget som tallene skulle antyde, fordi nedgangen først og fremst har ført til en drastisk reduksjon i eksporten av kull. Produksjonsnedgangen skyldes først og fremst en nedgang i antall kullarbeidere. I 1939 var det gjennomsnittlig ansatt mann i gruvene, i august i år var tallet nede i mann. Det er en nedgang på ikke fullt 9 pst. Samtidig er produksjonen pr. mann pr. skift sunket med 15 pst. fra 1.14 tonn pr. skift til 0.99 tonn. Denne nedgang skyldes for en ikke liten del manglende tilgang på ung arbeidskraft. Det er liten sjangse for at produksjonen vil øke i noen særlig grad i nær fremtid. Jern- og stålproduksjonen har i år ligget over førkrigsnivået. For rujern var produksjonen (ukentlig gjennomsnitt) for 1938 lik tonn. I august i år lå produksjonen på tonn, og den var i juni oppe i tonn. For stålproduksjonen finner en liknende tall. Mens det ukentlige gjennomsnitt for 1938 var tonra, var produksjonen i mai i år oppe i tonn. I juli og august var produksjonstallet igjen nede i tonn, men nedgangen er sesongmessig og skyldes feriene. Produksjonen av ferdige stålvarer er steget i takt med produksjonen av rujern og stål. Storbritannia har også økt sin produksjonskapasitet for aluminium. Produksjonen er gått opp fra 1.9 tusen tonn pr. måned i 1938 til 2.6 tusen tonn mars og 2.3 tusen tonn i juni i hr. Forbruket av aluminium ligger imidlertid nå på mellom 7 og 10 tusen tonn pr. måned, mens det i 1938 lå ph 3.7 tusen tonn pr. måned. Innførselsbehovet er derfor større nå enn det var før krigen, tross den økte produksjon. Produksjonen av ferdigprodukter er også steget, men fremgangen har vært meget ujevn. Produksjonen av bomullsgarn, som i 1941 lå på 15.8 millioner pund gjennomsnittlig pr. uke, lå i fjor på omkring millioner pund pr. uke og er i år kommet opp i millioner pund. Produksjonen av vevde bomullstøyer er steget siden i fjor med noen få prosent. Men produksjonen av bomullsstoffer så vel som av en rekke andre produkter, som f. eks. strømper, ligger ennå betydelig under førkrigsnivået. Bilproduksjonen, som i 1935 lå på vogner gjennomsnittlig pr. maned, var på sommeren i fjor, for omstillingen, nede i 508 vogner i juni, hvorav flesteparten var bestemt for de militære. I løpet av høsten 1945 og våren 1946 har det vært en meget betydelig oppgang i produksjonen. I juni ble det således produsert vogner, og i august, som sesongmessig er en dårlig måned, var tallet Av denne produksjonen er om lag 40 pst. for eksport. Produksjonen av lastebiler holdt seg meget høy under hele krigen, men storparten av produksjonen var forbeholdt de militære. Av en produksjon på gjennomsnittlig lastebiler pr. måned i 1944 gikk gjennomsnittlig således bare til sivilt formål. I august i år ble det produsert lastebiler, og av disse gikk alle, på 109 nær, til sivilt bruk. Av den samlede produksjon ble ea. 7 3 eksportert.

11 173 Nr Norge. Aksjekursene på Oslo-børsen lå i sommer på et jevnt høyt nivå, men nådde ikke opp i toppkursene fra tiden umiddelbart før frigjøringen i fjor. I de første 8 måneder av året beveget Byråets månedlige aksjeindeks seg mellom og (gj ). Selv ikke det kraftige omslaget på New York-børsen i de første dager av september hadde umiddelbar virkning på kursene i Oslo, men omslaget i De forente stater spredte seg etter hvert til de europeiske børser og nådde også Oslo. En fikk derfor en jevn nedgang i kursene i september. Børsens offisielle indeks, som den 30 august var og den 6 september , sank til den 13 september. Nedgangene fortsatte så fra uke til uke inntil den 11 oktober. I den påfølgende uke var det en ubetydelig stigning fra til Siden den tid har det vært et nytt relativt sterkt fall, og totalindeksen var pr. 31 oktober kommet ned i poeng. Nedgangen fordeler seg nokså jevnt ph alle grupper. For hval var nedgangen fra 30 august til 31 oktober 12 pst., mens den for industriaksjer var 11 pst., for skip 10 pst. og for bankaksjer 6 pst. Det er utvilsomt først og fremst påvirkningen utenfra som har ført til dette kursfallet, men en må ikke se bort fra at diskusjonen omkring budsjettet og kanskje særlig spørsmålet om særavgiften for visse eksportnæringer og en avgift på skipsfarten kan ha influert på kursnivået. Den pengemessige utviklingen i Norge er fremdeles preget av stor likviditet, Seddelomløpet, som i januar var kommet opp i millioner kr., var ifølge ukerapporten pr. 31 oktober millioner kr. Det er en stigning på om lag 26 pst. Samtidig er bankinnskuddene steget betydelig. Dette kommer imidlertid ikke klart til uttrykk i tallene over innskuddene i tabellene over de Økonomiske Månedstall, fordi det i mai måned i år ble foretatt overførsler på om lag en halv milliard kr. av riksinnskudd fra bankene til Norges Bank. Tar en hensyn til denne overflytning, utgjør stigningen i innskuddene fra 1 januar i år til utgangen av september vel 350 millioner kr. Stigningen i seddelomløp og i bankinnskuddene må tas som et uttrykk for at den nominelle inntekt fremdeles er større enn nødvendig for å omsette den varemengde som står til befolkningens disposisjon. Den økte virksomhet i næringslivet gir seg også uttrykk i banktallene. Bankklareringen i Oslo, som i de 3 måneder mai, juni og juli i 1945 i alt utgjorde 1.2 milliarder kr., er i de tilsvarende måneder i år steget til 2.2 milliarder. Utlån i bankene, eksklusive pantelån, er økt fra 961 millioner i januar til millioner i august. I september var det en fortsatt øking til millioner kr. Satt i forhold til forvaltningskapitalen er imidlertid utlånene ennå meget små. Det har siden frigjøringen vært en bemerkelsesverdig oppgang i den industrielle produksjonen. Mens tallene i fjor sommer lå lavt på grunn av råvarevansker og fellesferier, steg indekstallet for totalproduksjonen temmelig jevnt fra august i fjor, og nådde et foreløpig topp-punkt i juni i år med 106 poeng, om en setter En må være oppmerksom på at tallet ligger noe høyt

12 fordi en for jern- og metallindustriens vedkommende bare har oppgaver over utførte timeverk. På grunn av nedgangen i arbeidseffektiviteten er den faktiske produksjonsøking mindre enn tallene for timeverkene antyder. Holder en jern- og metallindustrien utenfor blir indekstallet 91. Som ventelig brakte sommermånedene et sterkt omslag. På grunn av feriene sank totalproduksjonen i juli til 75 poeng. En har imidlertid i august fått en sterkere enn vanlig sesongmessig oppgang. Det er vanskelig på grunnlag av tallene for sommermånedene å dømme om langtidsbevegelsen fordi ferien spiller en slik dominerende rolle for produksjonsresultatet. Produksjonstallet for september viser en stigning til poeng. En må være varsom med å vente en altfor stor fremgang i månedene fremover. Først og fremst må en huske at det nå er full beskjeftigelse næringslivet. Noen ytterligere tilgang på arbeidskraft i industrien kan en derfor neppe regne med. Dernest må en regne med at moderniseringen av industrien bare gradvis vil føre til bedrede produksjonsresultater. På den annen side er det ikke usannsynlig at en vil se en ytterligere øking av arbeidseffektiviteten. Hvis den kampanje for økt overtidsarbeid som nå er satt i gang får alminnelig tilslutning, vil en også av den grunn få større produksjonsresultat. Eksportindustrien ligger fremdeles betydelig under nivået for hjemmeindustriene. Det har imidlertid vært en betydelig bedring å spore. Mens indeksen for hjemmeindustrien i de 8 første måneder i år steg med 36 pst. sammenliknet med de 8 siste måneder i fjor, har stigningen for de tilsvarende tidsrom for eksportindustrien vært 55 pst. For september lå eksportindustrien på 69.3 poeng ( ). Eksportindustriens lave nivå skyldes på den ene side mangelen på råstoff. I treforedlingsindustrien f. eks. var det sist vinter meget liten råstofftilgang, fordi hogsten vinteren var minimal. Det tømmer som ble hogd sist vinter, i alt mellom 4.5 og 5 millioner m3, kom ikke til fabrikkene før høsten Normalt er det slik at tømmeret ligger lagret opptil 1 år ved fabrikken før det blir brukt i fabrikasjonen. Med den mangel det i dag er på råstoffer og med de meget gunstige priser på verdensmarkedet, er det vel imidlertid sannsynlig at fabrikkene utnytter råstoffet med en gang, selv om det teknisk sett ville vært en fordel først å lagre tømmeret. Alt som produseres av tremasse, cellulose og papir, kan nå selges ph verdensmarkedet til meget gode priser. Det blir derfor tilgangen på råstoffer, og dels ph hjelpestoffer som kull, som blir bestemmende for produksjonsnivået i treforedlingsindustrien fremover. Indekstallet for denne gruppe, som i våres lå på mellom 58 og 63 poeng, nådde i september opp i 76.8 poeng, eller i over det dobbelte av september Malm- og metallutvinningen kom sent i gang etter frigjøringen. Det var her avsetningsvansker som i første omgang bestemte produksjonens størrelse. I de tre måneder juni, juli og august 1945 lå således produksjonen på gjenomsnittlig 8 pst. av 1939-nivået, og i høstmånedene var det bare en beskjeden oppgang. I løpet av våren og sommeren er det imidlertid blitt en tydelig øking i etterspørselen etter denne industrigrens produkter, samtidig som prisene på, verdensmarkedet for en rekke produkters vedkommende er gått opp. Produk-

13 175 Nr sjonen i juni, juli og august i år er derfor steget til 51.9 pst. av 1938-nivået. I september var indeksen steget til 57.0 poeng. For hjemmeindustrien ligger indeksen betydelig over gjennomsnittet for førkrigsårene. Mens indeksen for de 8 siste måneder i fjor lå på 82 pst. av nivået, var den for de 8 første i år ph gjennomsnittlig 110 poeng av 1938-nivået. Stigningen fra de siste 8 måneder i fjor til de første 8 måneder i år er således 34 pst. For september i år lå tallet ph pst. av 1938-nivået. Dette er nytt rekordtall. Også innen hjemmeindustrien er det meget store ujevnheter. I tekstilindustrien ligger således produksjonen fremdeles betydelig under nivået. Det lave tallet skyldes først og fremst mangelen på arbeidskraft. Tallet for september viser imidlertid en betydelig stigning til 98.9 poeng. I skotøyfabrikkene har derimot tallene i de siste måneder ligget atskillig prosent over 1938-nivået. Før feriene i mai og juni lå således indeksen gjennomsnittlig på 107 poeng, mens den i september nådde opp i poeng. I hermetikkindustrien er det så store sesongmessige svingninger at det er meget vanskelig å foreta noen direkte sammenlikning med tidligere perioder. Tallene gir imidlertid inntrykk av at produksjonen i år ligger betydelig bedre an enn i fjor. For skipsfarten er forholdene fremdeles meget gunstige. Det har siden frigjøringen vært en veldig etterspørsel etter tonnasje av alle typer og i alle markeder. Etter at skipsfarten ble frigitt ved U. M. A.-periodens utløp den 2 mars i år, ble samarbeidet mellom de forskjellige skipsfartsland fortsatt på frivillig basis. Det ble i den forbindelse dannet 2 komitéer, en i Washington og en i London. Washingtonkomitéens vesentligste oppgave ble å skaffe tonnasje fra De forente stater og Kanada for laster finansiert av Unrra og andre hjelpeorganisasjoner og bestemt for nødlidende land i Europa og Asia. Londonkomitéen fikk til oppgave å skaffe tonnasje for hjelpeorganisasjonene i andre områder enn Nord-Amerika. Den frivillige avtale utløp den 31 oktober. Ved et møte i Washington i slutten av oktober, hvor de viktigste sjøfartsnasjoner var representert, ble det bestemt å foreslå at det skal dannes en verdensomfattende skipsfartsorganisasjon, som i sin tid tenkes tilsluttet De forente nasjoners organisasjoner. Forslaget må imidlertid, før det kan settes i verk, vedtas av de interesserte nasjoners regjeringer eller nasjonalforsamlinger. Fraktene har siden U.M.A.-organisasjonens opphevelse ligget meget fast. Det gjelder kanskje særlig fraktene for små skip som benyttes i Nordsjø- og Ostersjofarten. På grunn av manglende replaseringer av krigstapene for små fartøyer er fraktene for denne gruppes vedkommende steget sterkere enn for andre grupper. Selv i 10-tusen-tonn-klassen, hvor en har et stort antall standardbygde amerikanske og engelske skip, ligger imidlertid fraktene fremdeles godt an. Det offentliggjøres ennå ikke noen fraktindeks. Det er derfor umulig h gi et enkelt mål for fraktenes høyde. Som et enkelt eksempel kan en imidlertid nevne at kornfraktene fra La Plata til England, som i 1937 gjennomsnittlig lå på 29/9 1/2 og i de første 8 måneder av 1939 på 211 nå ligger på mellom 75 og 80 shilling pr. tonn. Ved studium av fraktene bør en merke seg

14 at driftsomkostningene er steget meget sterkt siden før krigen. Hyrene ligger således fremdeles på det høye nivå de nådde under krigen. For bunkers har det vært en fordobling og i enkelte tilfelle en 3-dobling av prisen fra før krigen. Bunkerkuli, som i London kostet 28/6 pr. tonn i august 1939, kostet i september i år 66/7 1/2. I Buenos Aires er bunkerkullprisene gått opp fra 411 i august 1939 til 125/3 i oktober i år, dels fordi en har måttet gå over fra engelske til de dyre amerikanske kull. Prisene på diesel- og brenselolje er også steget, men i mindre grad enn kullprisene. På Trinidad, som er et typisk bunkringssted, er således oljen steget fra $ 1.90 pr. tonn i august 1939 til $ 2.06 i oktober i år, mens brenselsoljen er gått opp fra $ 0.95 til $ I andre havner lenger fra, oljekildene er oljeprisene steget ennå mer fordi transportomkostningene spiller en større rolle. I de fleste havner er det slik at prisene på brenselsolje er gått sterkere opp enn prisene på dieselolje. Denne forskyvningen i bunkerprisen kan komme til å spille en betydelig rolle for de forskjellige lands konkurranseevne. Et land som England har f. eks. ennå om lag 7 millioner br.tonn kullfyrte skip. Dette land blir derfor sterkere rammet av oppgangen i bunkerprisene enn f. eks. Norge, som for størstedelen har motorskip eller oljefyrte dampskip. Den norske handelsflåte øker langsomt i størrelse. Ifølge opplysninger fra Handelsdepartementet er det fra frigjøringen og opp til 1 juli i år plasert kontrakter for i alt 138 skip på br.tonn ved norske verft, mens det ved utenlandske verft inntil 15 september var bestilt i alt 232 skip på 1.2 millioner tonn. I tillegg til dette var det innkjøpt eller gitt valutabevilgninger for kjøp av br.tonn utenlandsk tonnasje. Sammen med de overtatte tyske skip, som utgjør br.tonn, skulle den fremtidige tilgang utgjøre 1.8 millioner br.tonn. Det bestilles imidlertid stadig ny tonnasje for norsk regning ved norske og utenlandske verfter, slik at antallet av skip under bygning vil fortsette å stige ennå en tid. Foreløpig er tilveksten av ferdige skip minimal. I de første syv måneder i år ble det således bare innført fra utlandet 3 nye skip på tilsammen br.tonn. Samtidig ble det innført 15 gamle fartøyer på i alt br.tonn. Det har dessuten vært noen øking i den effektive tonnasje ved at en rekke skip som ble sterkt skadd under krigen etter hvert er blitt reparert og satt i fart. (Redaksjonen avsluttet 6 november 1946.)

15 177 Nr Økonomiske månedstall. English translation see page 194. Traduction française voir page Norges Bank' Ar og Dismåneder konto landet2 Gullbeholdni ng2 Midlertidige anbringelser i gull2 D. E. Kontotilgodehavender og Seddelkort- omløp siktige investeringer i ut- F. a) I alt b) Staten Folioinnskudd c) Andre offentlige konti' d) Innenlandske banker e) Andre Riksinnskudd Utlån og diskontering Pst. Mill. kr Jan Feb 3 Mars 3 April 3 Mai Jun; 3 Juli 3 Aug 3 Sept 3 Okt. 3 Nov. 3 Des Jan Feb Mars April.. Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov..... Des Jan Feb Mars April. Mai Juni Juli Aug. Sept , QT " , Note: Folgende standardbetegnelser er brukt i tabellen: oppgave mangler. 0: null eller mindre enn '12. : beregnet tall. *: foreløpig tall. : revidert tall. Brudd i en serie betegnes ved horisontal strek. Ultirnotall. 2 tiden april 1940 mai 1945 ble gull- og valutabeholdningene administrert av Norges Bank i London og av Staten. I tiden mai november 1945 kom regnskapene for Norges Bank i London etter hvert inn i totalsummen. 3 Under okkupasjonen er tyske foliomidler ikke tatt med. 4 i 000 mill. kr. midlertidig satt inn på egen konto, og i oktober 1945 overfort til kontoen for statens avbetaling på okkupasjonsmaktens forskudd. 5 T. o. m. august 1946 regnet sammen med kontoen <Andre» (kolonne e.).

16 Økonomiske månedstall (forts.). Ar og måneder I. Norges Bank (forts.). 3. Private aksjebanker' Rentebærende verdipapirer a) I alt b) Herav norske K Ḟorskudd til den tyske okkupasjonsmakt tyske folioinnskudd L Ȧvbetaling på tysk forskuddskonto av Staten og Norges Clearing-inst. M. Tysk forskuddskonto etter fradrag (K L) A. Innskudd 2. Bankklare- b) ring i Oslo' I alt Folio' Mill. kr. B. ttlåns C. I regning mcd utenlardske bank& D. Rediskenteringe (innenlands) Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept.... Okt Nov. Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov. Des Jan Feb. Mars - April - Mai 147 Juni 147 Juli 147 Aug 147 Sept ± ± ± ± 3.5 ± 2.6 -: mill. kr. midlertidig satt inn på egen konto, og i oktober 1945 overfort til kontoen for Statens avbetaling på okkupasjonsmaktens forskudd. 2 Årstallene gjennomsnitt pr. måned. 3 Ultimøtall. Månedstallene omfatter bare større banker..8 Fra februar 1944 inkl. termininnskudd. F. o. m. desember 1935 opphørte statistikken for banker under likvidasjon eller administrasjon. Tallene gjelder fra da av bare de frie banker. Nedgangen i folioinnskudd skyldes overføring av riksinnskudd til Norges Bank. 8 Inklusive rediskonteringer. + tilgodehavende, gjeld. o oo o oo o o o O o o o

17 A. 179 Nr Økonomiske månedstall forts. 4. Sparebanker' 5. Private aksjebanker og sparebanker',5 6. Omsetningen på Oslo Børs Innskudd År og måneder a) b) Utlån Innskudd I alt Folio2 7. Emi- Egne Utlån verdi- I kasse sjon ekskl. papirer g 1 Aksjer Os iblii,gearo a.;r r pante- og stats- Norges akse lån veksler Bank B. A. B. C D A. B. Mill. kr kr. Mill. kr , Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai , Juni Juli Aug Sept Ultimotall. 2 Fra febr inkl. termininnskudd. 3 Månedstallene omfatter bare større banker. 4 Nedgangen i folioinnskudd skyldes overføring av riksinnskudd til Norges Bank. 5 Beregnede tall for alle banker. Årstallene til og med 1944 er de endelige tall etter den årlige bankstatistikk.

18 Økonomiske månedstall (forts.). 8. Aksjeindeks' 11. Betalingsforhold År og måneder A. B. C. D. Banker E. Industri Skipsfart Hvalfangst. Forsikring F. Total' 9. Kurs på obligasjoner' A. Konkurser B. Vekselprotester' Akkordfor- Eksekuhand- sjoner 6 linger 10. Øyeblikkelig rente på obligasjoner' Pst. Antall Pst Jan Feb Mars April. Mai Juni Juli Aug. Sept.... Okt :Nov. Des 1945 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt Nov. Des. 1946, Jan.. Feb.. Mars April Mai Juni Juli Aug Sept ] O O O O (g) Veid geometrisk gjennomsnitt av kjøperkursen i pst. av innbetalt omkring midten av måneden. Se S. M. 1932, nr. 2 og 3, side Omfattr også handel, transport m. v. 3 Til des gj.snitt av 5 pst. statsobl og II, 1922 og hypotekb.obl /16/17; fra jan gj.snitt av 4 1/2 pst. statsobl logil, 1933, hypotekb.obl og kom.b.obl. 1933; fra jan gj.snitt av 4'/2 pst. statsobl I, 1936 I og II, kom.b.obl og 1934 og hypotekb.obl. 1936; fra januar 1944 gj.snitt av 3 1/2 pst. statsobl II, 1942, 1942 II, 1943 kom.b.obl. 1938, 1942, 1943 og hypotekb.obl Fra mai 1945 er kom.b.obl erstattet med 1942 II. Fra juli 1946 gj.snitt av 2 1/2 pst. statsobligasjoner 1943, 1942, 1942 II, 1941 II, 1916 IH, hypotekbankobl. 1946, 1946 II og småbruk- og boligbankobl Renten på obligasjonene er redusert fra 4.5 til 3.6 pst. fra 1. juni Mulig kursgevinst eller kurstap er ikke tatt i betraktning. 6 Etter «Credit- reform». 7 Protesterte aksepter i pst. av alle forfalne aksepter i et utvalg av banker.

19 Ar og måneder A. London (1 E kr.) B Ḣamburg (100 Km kr.) 181 Nr Økonomiske månedstall (forts.). 12. Valutakurser på Oslo Bors C. Paris (100 fres kr.) D. New York (1 $ = kr.) E. Stockholm (100 kr kr.) F. Kobenhavn (100 kr kr.) 13. Kurs på E i New Y ork $ pr. E (4.8666$ - 1 i) 14. Indekstall for engrospriser3 15. Indekstall for leveomkostninger3 A. B. Total Mat- Gjennomsnittstall Gj.snitts- uten varer i kr. tall skatt [940 ' Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars Z April Mai Juni ( Juli Aug Sept , Okt ( Nov Z Des Jan Feb ( Mars , t April Mai f Juni Juli Aug f. Sept måneder. 2 Fra 1b. mai er pundkursen Pr. 15. i måneden = 100.

20 Økonomiske månedstall (forts.). 16. Produksjonsindeks for industrieni Ar og måneder Ialt b) c) C. Konsumsjonsindustri b) Hele ndu- strien e) A. [ B. Produksjonsmiddelindustri For For eksport - him- I alt marked me - marked a) For For eksport- hjemmarked marked D. E. F. G. H. Eksportindustri i alt Hjemmeindustri i alt Mahn og metallutvinmng fern- og metallindustri Kjemisk og elektrokjemisi industri [ [ L [ [ [ [ L L W L Tan Feb Aars pri Aai Juni Juli kug S'ept Dkt Nov Des Jan Feb gars April gai Juni Juli Aug Slept Dkt Nov Des Jan Feb gars April gai Juni Juli....., Aug Sept Beregnet for samme antall arbeidsdager i hver måned

21 183 Nr Økonomiske månedstall (forts.). 16. Produksjonsindeks for industrien (forts.) 17. Produksjon ved elektrisitetsverk på 1000 kw og over År og måneder I. K. M. 18. Innveid mjølkemengde2 Tremasse-, cellulose- og papirindustri Tekstilindustri Skotoyfabrikker Hermetikkfabrikker N. Annen næri ngs- g nytelsesmi ddelindustri O. Andre industrier A. El.-verk knyttet til elektrokjemisk og -metallurgisk industri B. El.-verk knyttet til annen industri C. El.-verk vesentlig knyttet til den alm. el.-forsyning. D. I alt Mill. kwh. I 1000 tonn Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov.... Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des 1946 Jan Feb Mars April Mai Juni.. Juli Aug Sept Medregnet kraft til industribedrifter som ikke har eget el.-verk. 2 Ved meierier, ysterier og kondenseringsfabrikker. Månedstallene omfatter alle meierier og ysterier som gir rapporter, og svarer til vel 90 pst. av meierienes samlede mjølkemengde. Fra oktober 1944 er Finnmark ikke med.

22 økonomiske månedstall (forts.). År og måneder 19. Sysselsetting 20. Arbeidsledighet A. B. A B. Sysselsettingsindeks 3 Ȯppgaver fra Blant fagforenings- Syssel- alle komm.uner, medlemmer satte arbeids- a) b) c) Byd) e) f) g) a) b) a) b) c) d) Arbei- løshets- ns. dere Jerntrygde de eller landdere i byggedels- in sige Rene Arbei- ved Han- Byg- I industriearbei- fag g me" nings- L'-' 'ag tall- i alle Total Byer.ndu- kom- muner stri leggssi - induog anfunk- I alt arbei- dere kom- Arlene dere limner Skotøyarbeidere lan:1- virk- nærer kom- S0111- muner het Pst. av medlemstallet Jan.... Feb. Mars... April... Mai.... Juni Juli.... Aug. Sept. Okt.. Nov.... Des Jan.... Feb.... Mars... April... Mai.... Juni. Juli.... Aug... Sept.... Okt... Nov.... Des Jan... Feb... Mars.. April.. Mai... Juni. Juli... Aug.. Sept g t I fi , ; j Hushjelp, fiske, sel- og hvalfangst, jordbruk og skogbruk faller utenfor trygden. 2 Finnmark og evakuerte kommuner i Troms er heretter ikke med. 3 Beregnet på grunnlag av oppgavene over sysselsatte arbeidsløshetstrygdede Helt arbeidsløse ved månedens utgang. Årstallene er gjennomsnitt av månedstall. 5 Fra januar 1945 er Finnmark og evakuerte kommuner i Troms ikke med. Bygningsarb., treindustriarb., hovleriarb., murere, bakere, jern- og metallarb., formere, skotøyarb., boktrykkere og bokbindere.

23 185 Nr Økonomiske månedstall (forts.). År og måneder 21. Jernbanetrafikk 22. Skipsfarten mellom Norge og utlandet Indeks for detaljomsetningen5 A. B. C. A. B. Skip A. B. Skip kommet gått in. Verdi Volum med last last (ekskl. Gods- Opplastede rei- a) b) skip a b), e) a) b) e) Antall trans- gått port vogner 2 sende' Herav med I alt norske malm fra Bygder Byer Riket Bygder Byer Riket Narvik) 1000 Antall 1000 tonn i 1000 personer 1000 netto tonn õ , Jan Feb Mars April / Mai Juni i Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des ' Jan ' Feb Mars April } Hai Juni Juli Aug Sept Årsoppgavene gjelder budsjettåret som slutter i vedk. år, og omfatter stats- og privatbaner, for godstransporten ekskl. Ofotbanen. Gods og personer som har passert to eller flere baner, er bare regnet éd gang. Månedstallene omfatter sumtallene for de enkelte baner uten fratrekk. Videre omfatter disse bare statsbanene (for godstransporten ekskl. Ofotbanen). 2 Årsoppgavene er gjennomsnittlige månedstall ved bredsporte ban( r, ekskl. Ofotbanen. 3Oppgaven gjelder bare tiden 1. juli mars I tidsrommet 1. april juni 1945 omfatter oppgavene for gods og reisende bare sivil trafikk = 100.

24 Økonomiske månedstall (forts.). 24. Utenrikshandel 25. Sverige År g måneder A. a) Verdi b) Indekstall for engrospriser6 Innforsel Ut- forsel Mill. kr. c) Innførselsover- skudd B. C. B. A. Volumindeks' Riks - bankena) Innforsel beholdgull og av b) ling 1 ) 2) Ut- utenførsel Ekskl. landsk Total skip valuta,3 Seddelomlop2 Folioinn- skudd i i privat- 1 bankene 2 Mill. kr. D. Privatbankenes utlån 2, 4 E. F. Aksjeindeks5 L L L L L [ [ L L Tan Feb Aars A_pril Aai Juni Juli Aug Sept Dkt Nov Des Tan Feb ; Vlars April , Hai Juni Juli Aug slept Okt Nov Des Tan Feb Aars April Hai Juni Juli Aug Sept Ved utgangen av år og mlned. 3 Gullbeholdningen oppført til markedsverdi. Som beholdning av utenlandsk valuta regnes utenlandske verdipapirer og veksler, og nettofordringer hos utenlandske banker og bankierer. 4 Inkl. rediskonteringer. 5 Industri- og rederiaksjer. Til og med 1939 basis senere Kommerskollegiums indeks. Gjennomsnitt pr. maned = 100.

25 187 Nr økonomiske månedstall (forts.). 25. Sverige (forts.) 26. Danmark År og måneder a) Total'.b) IL I. K. L. a) alt Utførsel b) e) Papir- Papir masse og papp A.IB. Tilgodehavender av utenlandsk valuta" C. E. G. Indekstall for leveomkostninger' Arbeidsledighet i fagforbundene Produksjonsindeks4 Matvarer' Innførsel Nationalbankens gullbeholdnine innom101)-- i privat- skudd ban- kene" Privatbankenes utlån 3,0 12 Pst. Mill. kr tonn' Mill. kr Jan.. Feb.... Mars... i 154 April. Mai.... Juni 154 Juli.... Aug... - Sept. 155 Okt. Nov. - Des Jan... - Feb.... Mars... I 155 April... Mai.... Juni 154 Juli. - Aug. - Sept. 155 Okt.. Nov. Des.. I Jan.... Feb.... Mars... I 154 April. Mai.... Juni.. I 156 Juli.... Aug... Sept.... I t I ± ± Hif Inkl. skatter. 3 Inkl. lys og brensel. 4 Industriförbundets indeks = Torr vekt. 6 Bokført verdi ved månedens utgang. Årsoppgaver gj.snitt av månedstall. Gullbeholdningen står fremdeles bokfort til gammel paritet, men tallet visor nedgang fordi det først nå er kommet til uttrykk at den danske legasjon i Washington avhendet en del gull under krigen for å kunne opprettholde forrentningen av danske dollarlån. 8 Nettobeløp ved månedens utgang. Årsoppgaver gj.snitt av månedstall. 9 Pf. 3' / ble Nationalbankens store tyske tilgodehavender (som staten er garant for) overfort fra «elearingkto.» og «forskjellige debitorers kto.» til «statens reguleringskto.». " Ved utgangen av år og måned. " Ved månedens utgang. Gjennomsnitt for året. " Inkl. rediskonteringer.

26 Økonomiske månedstall (forts.). År og måneder Produksjonsindeks' Utfort Arbeids- Utførsel ningerl, 2 arbeid i ledighet Indekstall for Inn- Timetjeneste a) ) forsel a) b) c) industrien arbeids- blant engros- b) a) - \ 7 loshets- priser' 4 Den ani- tryg- Total' Mat" Industri land malske dede I ait' Flesk Slum. varer bruksp roduktimer arbeids- Ore si 116 pr. dag Pst. Mill. kr tonn Aksjeindeks1 I. K. 26.Danmark (forts.) L. F. G. H. Indekstall for leveomkost- M. N. O Jan Feb Yfars J April VIM Juni Juli &IT Sept )kt Nov Des ran Feb Ilars April dai Funi Full tug ept At (:)v )es Ian Feb ilars J April dai runi r-uli k.ug ;ept = 100. a Indeksen angir nivået i begynnelsen av januar, april, juli og oktober. 3 Inkl. skatter. 4 Gj.snitt for faglærte mannlige arbeidere i en rekke fag innenfor industri, handverk og handel. Hele landet. 5 Arbeidskonflikt. 6 Melk, okse- og kalvekjøtt, svinekjøtt og flesk, egg. F. o. m omfatter tallene ikke bare den solgte del av produksjonen, men også hjemmeslakting og produsentenes forbruk av egne produkter. Omfatter all industri under den årlige produksjonsstatistikk. 8 Innenlandske varer.

27 189 Nr Økonomiske månedstall (forts.) Storbritannia År og måneder A. Gullbeholdping i Englands bank' B. C. a) Clearingbankene i London' b) Utlån c) D. E. F. Seddelomlup' Dagslånerente' Aksjeindeks' Indekstall for engrospriser' G. a) Total b) Produksjonsindeksl Innskudd Investeringer Matvarer Indekstall for leveomkostninger' Mill. Pst Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt. Nov Des 1945 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt. Nov Des 1946 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Ved utgangen av år og måned. 2 I januar og september 1939 ble omtrent hele gullbeholdningen overført til valutastabiliseringsfondet. F. o. m banker. tidligere 10. Månedsdata: balansen på en dag i slutten av måneden, varierende fra bank til bank. Juni og desember henholdsvis 30. og 31. for alle banker. Årstall gj.snitt av månedsdata. 4 Beregnet p. g. a. kvartalstall. 5 Bare forretninger på England og Wales. 6 Månedstallene gj.snitt for en uke i midten av måneden. Årsoppgaver gj.snitt av månedsdata. 7 Månedstallene gjelder midten av måneden. Årsoppgavene gj.snitt av mhnedstall = = 100. Pr. 1. i måneden etter. Juli 1914 = 100. "

28 Økonomiske månedstall (forts.). 27. Storbritannia (forts.) År og måneder I. a) Produksjonl av Stål b) Kull K. a) Total b) Industri L. M tonn 1000 personer Mill. N. Ervervsbefolkning3 Arbeidsledighet blant forsikrede arbeidere Innførsel4 Utførsel5 0. a) Indekstall for utenrikshandelen Innførsel 1) Verdi 7 2) Volum 8 b) 1) Verdi 7 Utførsel 2) Volum' Jan Feb Mars April Mai Juni Juli.. Aug Sept Okt. Nov. Des Jan Feb. Mars April. Mai.... Juni Juli..... Aug Sept Okt Nov. Des Jan Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug Sept ' Gj.snittsproduksjon pr. uke. 2 Beregnet p. g. a. årsoppgaver. 3 Årsoppgavene er mediotall. Månedstallene gjelder månedens utgang. 4 Til innenlandsk forbruk. 5 Av innenlandske varer : ; 1932: 1930 = 100; : ; Î. o. m. 1939: Årstallene for verdien er tall for desember måned ekskl. krigsmateriell. i J J i J J j 1 j 1 J

29 19 1 Nr Økonomiske månedstall (forts.). År og måneder I A. Gullbeholdfling i B. Frankrikes Bank. 1VIilliarder frcs. Beholdfling - av lan uten- s d k va lui a ' IVIillioner fres. C. Seddelom" lop Milliarder fres. D. Folioinnskudd i 4 store privatbanker" Millioner fres. E. F. 28. Frankrike G. Ak sje_ indeks" Indekstall for e"- grospriser" Indekstall for detailpriser 5 H. Pro- duk- sions _ in_ deks" I. Stal- pro- d!-ik" ;, e 1000 tonn K. Ar_ beidsledig- het" 1000 personer L. M. Innførsel" Utførsel" Millioner fres. a) b) N. Volumindeks for utenrikshandelen" Innførsel Utforsel L _ " 112 ' 1O5' _ _ [ _ Fan Feb tiars ipril Vlai Tuni Tuli tug Sept Md T-ov Des... i Tan Feb Vlars kpril Vlai Tuni Juli kug Sept Rt N-ov Des Tan " Feb Vlars kpril [ai C Juni Juli A.ug iept Utgangen av år og måned. Ekskl. gull som holdes av Valutastabiliseringsfondet. 2 Til 25 / : 1 fr gram fint gull. 26 / / : 1 fr gram. 23 / /ii 1938: 1 fr gram. 3 16/ /3 1940: 1 fr. = gram. 4 7 / oppskriving til 1 fr. = gram, sambidig 3D milliarder francs overført til Valutastabiliseringsfondet. 5 Nedgangen skyldes overforing av gull til den belgiske nasjonalbank milliarder francs overfort til Valutastabiliseringsfondet, resterende beholdning oppskrevet til 1 fr gram milliarder francs overfort til Valutastabiliseringsfondet milliarder francs overfort til Valutastabiliseringsfondet. I tiden juni 1945 foregikk seddelinnlosing. F. o. m. juli gjelder tallet nye sedler. " Gjennomsnittstall. J. T. o. m. 1938: ; senere 1938 = 100. Ved minedens utgang. Årsdata gjennomsnitt av månedlige måneder. " 10 måneder. 14 T. o. m. 1938: 1913 = 100; senere 1938 = Matvarer, lys og brensel (31 artikler). Byer med over innbyggere. T. o. m. 1938: ; senere ' T. o. in. 1939: ; senere 1938 = 100. F. o. m ny serie.. 7 Gjennomsnitt pr. måned. " Arbeidsledige som får understøttelse. Ved minedens utgang. Årsdata gjennomsnitt av månedlige. Til innenlandsk forbruk. 20 Innenlandske varer. 21 T. o. m. 1938: 1928 = 100; senere 1938 = 100.

30 Ar og måneder A. B. Gullbeholdning i Pengemengde Federal Re_ i omlop' servebankenei C. a) Folio- in - skudd Økonomiske månedstall (forts.). Federal Reserve medlemsbanker3 Mill. $ b) UtltIn 29. De Forente Stater D. Pst. E. Aksje" indeks 5 F. Rente på statsobligasionee Indekstall for engrospriser 6 G. Indekstall for leveomkostn.7 a) Total b), e) Investerlinger Matkvia'" varer Cents pr. time I. H. Time" fortieneste. 1 industriens pro _ duksions- - in _ deks9 K. Stålproduk - sjonen a ) Gj.sn. måne Pr' d 1000 shorttons b ) I pst. av ka p asite ten" f ( ( t ] , ( õ Jan ( Feb Mars ( April ( Mai Juni Juli Aug Sept Okt ( Nov Des Jan E Feb Kars April Mai Juni Juli Aug Sept Dkt Nov Des Jan Feb Vlars N.pril Vlai Tuni Tuli Aug ept Ved utgangen av Ar og måned. 2 Fra 1934 ikke gullmynt. Tallene bygger på ukerapporter fra medlemsbanker i 101 større byer (t. o. m i 90 byer). Månedstallene gjelder månedens utgang. Årstallene t. o. m gj.snitt av månedstall; senere ved årets utgang. 4 T. o. m delvis skattefri «Treasury Bonds, med lopetid på 12 år eller mer; senere skattbare areasury Bonds, med lopetid på 15 år eller mer. Månedsdata gj.snitt av daglige, årsdata gj.snitt av månedlige. Industriaksjer. Gj.snitt for år og måned. T. o. m basis 1926 = 100, senere = Gj.snitt for år og måned = Månedsdata pr. 15., årsdata gj.snitt = Gj.snitt for 90 bransjer. Årstall gj.snitt av månedlige. Gj.snitt = 100. Månedstallene korrigert for sesongsvingninger. " Månedstallene gjelder månedens utgang. Årstall gj.snitt av månedlige. Pst.

31 193 Nr Økonomiske månedstall (forts.). 29. De Forente Stater (forts.) År og måneder L. M. Automobilproduksjonen' a) I alt N Ṡysselsetting i industrien' a) Antall sysselsatte b) b) Herav uten sysselsetting Ervervsbefolkning Indekstall' O. Indeks for varetransport' P. Q. Inn- Utforsel torse 6I 6 a) Indekstall for utenrikshandelen 7 Innførsel' b) Utførsel' S. Nasjonalinntekt stk personer 1) Mill. $ Verdi 2) Volum 1) 2) Verdi Volum arder $ L [ [ [ _944 Jan Feb Mars. 56 April. 56 Mai 57 Juni 61 Juli 62 Aug Sept Okt Nov.. 69 Des Jan Feb Mars.. 75 April. 67 Mai 71 Juni Juli 55 Aug.. 46 Sept.. 33 Okt.. 59 Nov. 89 Des Jan Feb Mars April Mai 228 Juni.. Juli Aug.... Sept I Årsoppgaver gj.snitt av månedsdata. 2 F. o. m. juli 1945 er brukt en ny beregningsmetode som gir et forholdsvis større antall sysselsatte og et mindre antall arbeidsledige. 3 Månedstallene korrigert for sesongsvingninger = 100. Omfatter varetransport med jernbane, rutebiler, fly, og innenlandsk skipsfart, + transport av olje og gass gjennom storre ledningssystemer. Dagsgj.snitt = Oppgavene gjelder generalhandelen = 100..Årsdata gj.snitt av månedlige. 8 Til innenlandsk forbruk. 9 Av innenlandske varer. ' 9 Beregnede tall fra Handelsdepartementet. Ingen korreksjon for sesongvariasjoner. Kvartalsvise anslag over årets nasjonalinntekt

32 Monthly Statistics. English translation. 1. Bank of Norway. A. Discount rate. B. Gold stock. C. Temporarily placed in gold. D. Balances and short time investments abroad. E. Currency in circulation. F. Demand deposits. a. Total. b. The State. c. Other official accounts. d. Norwegian banks. e. Others. G. Blocked accounts. H. Loans and discounts. I. Securities. a. Total. b. Of which Norwegian. K. Advances to the German forces of occupati on less German demand deposits. L. Repayment on German advan.- ces by the State and the Clearing institute of Norway. 2. Bank clearings in Oslo. 3. Private joint stock banks (Larger banks only). A. Deposits. a. Total. b. Demand deposits. B. Loans. C. Balances with foreign banks. D. Rediscounts (domestic). 4. Savings banks. (Larger banks only.) A. Deposits. a. Total. b. Demand deposits. B. Loans. 5. Private joint stock banks and savings banks (estimate for all banks). A. Deposits. B. Loans exclusive of mort-gage loans. C. Securities and treasury bills. D. In cash and in Bank of Norway. 6. Sales on the Oslo stock exchange. A. Stocks. B. Bonds. 7. Stock issues. 8. Index of stock prices. A, Industry. B. Shipping. C. Whaling. D. Banks. E. Insurance. F. Total. 9. Bond prices in per cent of parity. 10. Bond yields in per cent of parity. 11. Failures. A. Industrial and Commercial. failures. B. Compromise negotintions. C. Distress. D. Protested bills. 12. Foreign exchange rates on Oslo Börs. Average figures in kroner. 13. Exchange rate of in New York. Average figures. 14. Wholesale price index. 15. Cost of living index. A. Total, exclusive of tax. B. Food. 16. Index of industrial production. A. Total. B. Industrial and agricultural equipment. a. Total. b. For the export market. C. For the home market. C. Consumption goods industries. a. Total. b. For the export market. c. For the home market. D. Total export industry. E. Total consumption industry. F. Ore and metal production. G. Steel and metal working industry. H. Chemical and electro-chemical industry. I. Wood pulp and paper industry. K. Textile industry. L. Shoe-factories. M Canning industry. N. Other food industries. O. Other industries. 17. Electrical production in electrical works with capacity of 1000 KW. an hour. A. Electrical works supplying the electro-chemical and metallurgical industries. B. Electrical works supplying other industries. C. Electrical works mainly supplying domestic needs. D. Total. 18. Milk received by dairies and milk canning factories. 19. Employment. A. Employed ensured workers in all municipalities. B. Employment index. a. Total. b. Cities. c. Sub-urban or industrial communities. d. Rural districts. e. Workers in manufacturing industries. f. Workers in construction industries. g, Employed in commerce. 20. Unemployment. A. Returns from all municipalities. a. Total. b. In industry. B. Among tradeunion members. a. 10 professions. b. Workers in iron and metal-working industries. c. Workers in construction industries. d. Workers in shoe factories. 21. Railway traffic. A. Goods transport. B. Freight car loadings. C. Number of passengers. 22. Shipping between Norway and foreign countries. A. Ships entered with cargo. a. Total. b. Of which Norwegian. B. Ships cleared with cargo (exclusive of ore ships from Narvik). All figures in 1000 of net tons. 23. Retail trade index. A. Value. a. Rural communities. b. Cities. c. Realm. B. Volume. a. Rural communities. b. Cities. c. Realm. 24. Foreign trade. A. Value. a. Imports. b. Exports. c. import surplus. B. Volume index. a. Imports. 1) Total. 2) Exclusive of ships. b. Exports. 25. Sweden. A. Gold stock and holdings of foreign exchange in,(riksbanken». B. Currency circulation. C. Demand deposits in private banks. D. Loans.ranted by private banks. E. Index of stock prices. F. Wholesale price index. G. Cost of living index. a. Total. b. Food. H. Index of industrial production. I. Unemployment among tradeunion members. K. Imports. L. Exports. a. Total. b. Wood pulp. c. Paper and cardboard. 26. Denmark. A. Gold stock i n <Nasjonalbanken». B. Foreign exchange reserves. C. Currency circula. tion. D. Demand deposits ir private banks. E. Loans granted by private banks. F. Index ol stock prices. G. Wholesale price index. H. Cost of living index, a. Total. b. Food. I. Hourly wages. K. Index of industrial production. a. Industry. b. Meat and dairy production. L. Numbers of horns worked in industry in thousands of hours per day. M. Unemployment among insured workers. N. Imports. O. Exports. a. Total. b. Pork. c. Butter. 27. Great Britain. A. Gold stock in Bank of England. B. Currency circulation. C. London clearing banks. a. Deposits. b. Loans. c. Investments. D. Call money rate. E. Index of stock prices. F. Wholesale price index. G. Cost of living index. a. Total. b. Food. H. Index of industrial production. I. Production of: a. Steel. b. Coal. K. Working population. a. Total b. Industry. L. Unemployment among insured workers. M. Imports. N. Exports. O. Foreign trade index ligures. a. Imports, value and volume. b. Exports, value and volume. 28. France. A. Gold stock in bank of France. B. Holdings of foreign exchange. C. Currency circulation. D. Demand deposits in 4 great private banks. E. Index of stock prices. F. Wholesales price indexe G. Retail price index, H. Index of industrial production. I. Steel production. K. Unemployment. L. Imports. M. Exports. N. Foreign trade volume index. a. Imports. b. Exports. 29. The United States. A. Gold stock in the Federal Reserve banks. B. Currency circulation. C. Federal Reserve member banks. a. Demand deposits. b. Loans. c. Investments. D. U. S. Treasury bond yields. E. Index of stock prices. F. Wholesale price index. G. Cost of living index. a. Total. b. Food. H. Hourly wages in industry, cents per hour. I. Index of industrial production. K. Steel production. a. Monthly average. b. In per cent of capacity. L. Automobile production. M. Working population. a. Total. b. Unemployed. N. Employment in industry. a. Number. b. Index figures. O. Volume of transportation. P. Imports. Q, Exports. R. Foreigns trade index. a. Imports, value and volume. b. Exports, value and volume. S. National income.

33 195 Nr i.nnées et mois. 1. Banque de Norvège. A. Taux d'escompte. B. L'encaisse or. C. Placements provisoires en or. D. Solde créditeur de compte-courant et placements â. courte échéance à. l'étranger. E. Circulation des billets. F. Dépôts à. vue. a. Total. b. L'Etat. c. Autres comptes officiels. d. Banques nationales. e. Autres. G. Dépôts provisoires obligatoires. H. Avance et escompte. I. Valeurs portant intérêt. a. Total. b. Dont norvégiennes. K. Avances l'occupant allemand moins dépôts â. vue allemands. L. Acomptes payés par l'etat et le Norges Clearinginstitutt Avances aux allemands déduction faite des dépôts à. vue allemands et des acomptes payés par l'etat et le Norges Clearinginstitutt, 2. Compensations. Oslo. 3. Banques privées par actions. A. Dépôts. a. Total. b. Dépôts à. vue. B. Avances. C. Balances étrangères. D. Réescomptes (intérieurs). 4. Caisses d'épargne. A. Dépôts. a. Total. b. Dépôts vue. B. Avances. 5. Banques privées par actions et caisses d'épargne. A. Dépôts. B. Avances, prêts sur gages non compris. C. Portefeuilles et lettres de change de l'etat. I). Encaisse et dépôts en Banque de Norvège. 6. Opérations de valeurs â la Bourse d'oslo. A. Actions. B. Obligations. 7. Emissions d'actions. 8. Nombres-indices des actions. a. Actions industrielles. b. Navigation. c. Pêche à la baleine. d. Banques. e. Assurances. f. Toutes les actions cotées à. la Bourse d'oslo. 9. Cours des obligations. [O. Intérêts effectif; des obligations. 11. Conditions de payement. A. Nombre des faillites. B. Nombre des conc. préventifs. C. Nombre des exécutions. D. Nombre de protêts des lettres de change. 12. Cours des changes cotés à. la Bourse d'oslo. Moyenne en couronnes. 13. Cours de L à. New York. Moyenne. 14. Nombres-indices des prix de gros. 15. Nombres-indices des prix de la vie. A. Total sans impôt. B. Comestibles. 16. Indices de la prod. industrielle. A. L'industrie entière. B. L'ind. des moyens de production. a. Total. b. Pour marché d'exportation. c. Pour marché intérieur. C. Industrie de consommation. a. Total. b. Pour marché d'exportation. Pour marché intérieur. D. Industrie d'exportation, total. E. L'ind. pour marché intérieur, total. F. Extraction de minerais et de métaux. G. Industrie du fer et des métaux. H. Industrie chimique et électro-chimique. I. Industrie de pâtes de bois, Tableaux mensuels. (Traduction française des rubriques). cellulose et papier. K. Industrie textile. L. Fabriques de chaussures. M. Fabriques de conserves. N. Ind. des aliments et des boissons. O. Autres industries. 17. Production d'électricité. Capacité 1000 KW et plus. A. Usines d'électricité reliées à. l'industrie électro-chimique et métallurgique. B. Usines d'électricité reliées aux autres industries. C. Usines d'électricité reliées essentiellement à. la distribution générale d'électricité. D. Total. 18. Quantité de lait reçue aux laiteries et fromageries. 19. Emploi industriel. A. Personnes employées assurées contre le chômage dans toutes les communes. B. Indice d'emploi. a. Total. b. Villes. c. Agglomérations ou des distr. rur.industriels. d. Distr. ruraux. e. Ouvriers industriels. f. Ouvriers des établissements de bâtiment et construction. g. Employés de commerce. 20. Chômage. A. Données de toutes les communes. a. Total. b. Dans l'industrie. B. Chômage des ouvriers syndiqués en pourcent du nombre d'ouvriers rapportés. a. 10 industries. b. Ouvriers en fer et métaux. c. Ouvriers de construction. d. Ouvriers à. la fabr. de chaussures. 21. Service des chemins de fer. A. Mouvement des marchandises. B. Nombre des wagons à. marchandises. C. Nombre des voyageurs. 22. Mouvement de la navigation entre la Norvège et l'étranger. A. Navires chargés arrivés. a. Total. 13. Dont norvégiens. B. Navires chargés sortis (non compris les navires chargés de minerai sortis de Narvik.) 23. Indices du commerce de détail. A. Valeur. a. Districts ruraux. b. Villes. c. Tout le royaume. B. Volume. a. Districts ruraux. b. Villes. c. Tout le royaume. 24. Commerce extérieur. A. Valeur. a. Importation. b. Exportation. c. Excédent d'imo:tation. B. Nombres-indices du volume. a. Importation. 1) Total. 2) Navires non compris. b. Exportation. 25. Suède. A. L'encaisse de la Banque nationale d'or et des devises sur l'étranger. B. Circulation des billets. C. Dépôts à vue dans les banques privées. D. Avances des banques privées. E. Nombres-indices des actions. F. Nombres-indices des prix de gros. G. Nombres-indices du coût de la vie. a. Total. b. Comestibles. H. Nombres-indices de la production. I. Pourcentage des chômeurs. K. Importation. L. Exportation. a. Total. b. Pâte papier. c. Papier et carton. 26. Danemark. A. L'encaisse or de la Banque Nationale. B. Encaisse des devises sur l'etranger. C. Circulation des billets. D. Dépôts à. vue dans les banques privées. E. Avances des banques privées. F. Nombres-indices des actions. G. Nombres-indices des prix de gros. 14. Nombres-indices des coûts de la vie. a. Total. b. Comestibles. I. Gains horaires en ore. K. Nombres-indices de la production. a. Industrie. h. Production agricole des animaux. L. Travail effectué dans l'industrie. M. Chômage parmi les Pers. assurées contre le chômage. N. Importation. O. Exportation, a. Total. b. Export. de porc. c. Export. de beurre. 27. Royaume-Uni. L'encaisse or dans la Banque nationale. B. Circulation des billets. C. Les banques de compensation à. Londres. a. Dépôts vue. b. Avances. c. Placements. D. Taux d'emprunt du jour. E. Nombres-indices des actions. F. Nombres-indices des prix de gros. G. Nombres-indices des coûts de la vie. a. Total. b. Comestibles. H. Nombresindices de la production. I. La production: a. d'acier. 13. de charbon. K. Population exerçant une profession. a. Total. b. Industrie. L. Chômage parmi les ouvriers assurés contre le chomâge. M. Importation. N. Exportation. O. Nombres-indices du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. 28. France. L'encaisse or dans la Banque de France. B. Encaisse des devises sur l'étranger. C. Circulation des billets. D. Dépôts à. vue dans 4 grandes banques privées. E. Nombres-indices des actions. F. Nombres-indices des prix de gros. G. Nombres-indices des prix de détail. H. Nombresindices de la production. I. La production d'acier. K. Le chômage. L. Importation. M. Exportation. N. Nombres-indices du volume du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. 29. Etats-Unis. A. L'encaisse or dans les banques fédératives de réserve. B. Monnaies en circulation. C. Banques fédératives de réserve. a. Dépôts â. vue. b. Avances. c. Placements. D. Taux d'emprunt sur les fonds d'etat. E. Nombresindices des actions. F. Nombresindices des prix de gros. G. Nombres-indices des coûts de la vie. a. Total. b. Comestibles. H. Gains horaires dans l'industrie. I. Nombres-indices de la production. K. La production d'acier. a. Moyenne par mois. En pour cent de la capacité. L. La production d'automobiles. M. Population exerçant une profession. a. Total. b. Dont sans occupation. N. Occupation dans l'industrie. a. Nombre. b. Nombres-indices. O. Nombres-indices des marchandises transportées. P. Importation. Q. Exportation. R. Nombres-indices du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. S. Revenu national.

34 Spesialartikler. Utenrikshandelen etter krigen. Av byråsjef Øyvind Sundsb ø. I «Vareomsetningen med utlandet» blir det for hver måned offentliggjort tall over de totale verdibeløp for innførsel og utførsel med fordeling på varegrupper og på produksjons- og forbruksland og mengdetall for et fast utvalg av viktigere varer. I «Vareomsetningen» blir det ikke gitt noen analyse av tallene. En skal i det følgende forsøke å vise de viktigste hovedtrekk i utviklingen av vår utenrikshandel etter frigjøringen. Da Handelsstatistikken omfatter ea særskilt spesifiserte vareposter, er det vanskelig å gi selv en noenlunde fullstendig framstilling av alle de forskjellige tendenser som gir seg utslag i tallene. Et middel til med noen få tall å gi en samlet oversikt over bevegelsen i utenrikshandelens omfang har en dog i volumindekstallene. Indekstallene over volumet av utenrikshandelen er blitt beregnet av Byrået siden forrige verdenskrig. Inntil 1935 ble disse volumtallene beregnet for hvert kalenderår med 1913 som basis. For årene beregnet en kvartalsvise volumtall med 1935 som basis. Ved krigsutbruddet i september 1939 fant en det nødvendig å begynne å beregne bevegelsen i utenrikshandelens volum mer kontinuerlig. Disse beregninger ble ført tilbake til januar 1938, og er senere foretatt for hver måned. For at ikke arbeidet skulle ta altfor lang tid, ble månedstallene beregnet på et utvalg av de viktigste varer, nemlig dem som er tatt med i «Vareomsetningen med utlandet». Som basis ble det brukt et månedsgjennomsnitt av Innførsel. Følgende tabell gir en oversikt over innførselens volum i tiden fra frigjøringen til utgangen av 1. halvår Volumtall ( 1938 = 100). Varegrupper Mai aug. Sept. des. Jan.--juni Juli 1945 juni 1946 Korn og kornvarer Frukt, grønnsaker Kolonialvarer Oljefrø, fettstoffer Spinnestoffer, garn og tråd Manufakturvarer Brenselsstoffer. smøreoljer Malmer og slagg Metaller, rå- og halvfabrikata Skip Andre varer Total, uten skip Total, med skip Fit

35 197 Nr Volumtallene er spaltet opp i delindekser for å vise bevegelsen innen de viktigste varegrupper. Volumtallene for etterkrigstiden er også spaltet opp på 3 forskjellige tidsrom, nemlig mai august 1945, september desember 1945, januar juni Den første perioden mai august 1945 domineres av tilførsler gjennom Civil Affairs. I den neste periode september desember 1945 er det de statskjøpte varer som utgjør hovedmassen av importen, idet tilførslene av Civil Affairs' varer begynner å ebbe ut, og den private import er ennå ikke kommet ordentlig i gang. Også i 1. halvår 1946 utgjorde de statskjøpte varer en betydelig del av den samlede import, men etter at vi i slutten av 1945 begynte å inngå betalings- og varebytteavtaler med de forskjellige land, er den regulære privatimport blitt av stadig større betydning. Ser en på volumtallene for de enkelte varegrupper, finner en at det i sommermånedene 1945 var en særlig stor import av korn og skip. Kornimporten var omtrent det dobbelte av det normale, og skipsimporten var ea. 30 pst. større. Den store skipsimporten i disse månedene består av nybygginger levert fra Sverige, og som var kontrahert flere år i forveien. Ellers var importen av forskjellige matvarer og tekstilråstoffer relativt meget stor. Av industrielle råstoffer ble det bortsett fra noen få varer innført rent ubetydelige mengder i denne første perioden. I de siste 4 måneder av 1945 får vi ikke den opphoping av import på noen få spesielle varer som vi hadde i de første fredsmånedene. Volumtallenes fordeling på varegrupper tyder på at importen er blitt betydelig mer allsidig sammensatt. Importen av matvarer er ikke lenger så dominerende som før, og på den annen side er industrielle råstoffer, halvfabrikata og hjelpestoffer steget sterkt i volum. Volumtallene for 1. halvår 1946 viser stort sett den samme fordeling på varegrupper som de siste måneder av Da flere av varegruppene i volumtabellen er temmelig omfattende, vil volumtallene ikke vise den ujevne import av de enkelte varer innen gruppen. For h vise hvordan mengdetallene for en del av våre viktigste importvarer har stilt seg etter krigen, har en satt opp følgende tabell. Importen er oppdelt på de samme tidsrom soin i volumtabellen. Som nevnt under omtalen av volumtallene har det etter krigen vært en særskilt stor innførsel av matvarer og denne konsentrerte seg i en utpreget grad på de første fredsmånedene. Av hvete og rug ble det således i månedene mai august 1945 innført nesten like meget som i hele 1938, og for farin var importen litt over halvparten. Av andre viktige matvarer i denne tiden kan nevnes saltet flesk med en import på tonn, kjøtthermetikk tonn, smør tonn, hvetemel tonn og kjeks med tonn. Bortsett fra hvetemel var importen av disse siste matvarer av helt uvesentlig betydning for det innenlandske forbruk før krigen. Av andre matvarer må nevnes kaffe med en innførsel på tonn eller omtrent 4/ 5 av normalt. Innførselen av frukt og grønnsaker var derimot av liten betydning. Av Va-stoffer, oljefrø og gjødning fikk vi betydelig mindre enn før krigen,

36 ,» Innførselsmengder for en del viktigere varer Vare Juli 1945 Maiaugust des. Sept.-- Jan juni 1946 juni Hvete tonn Rug )) Sukker (farin) )) Mais )> Eggehvitefôr» Oljefro» Superfosfat.....» 40 % Kali» Rå, uberedte huder..... Ull» Bomull» Ulltøyer....» Bomullstøyer» Steinkull >> Bensin» Brenseloljer» Koksalt # Ildfast stein» Malmer» Stål, stang- og boltjern..» Jernplater» Jern- og stålror» Halvfabr. av kobber, bronse og messing » Forskj. ferdige jernvarer....» når vi ser bort fra superfosfat hvor vi fikk inn hele tonn, dvs. bort i mot halvparten av totalinnførselen Importen av råstoffer og hjelpestoffer for industrien var også relativt ubetydelig i denne første etterkrigsperioden. For ull og bomull var det dog en meget større import enn normalt, nemlig over det dobbelte av hele 1938 importen for ull og over halvparten av 1938 importen for bomull. Importen av steinkull kom opp i tonn, dvs. omkring halvparten av importen i 4 måneder for krigen. Av jern og stål ble det innført bare en liten brøkdel av det normale, og av malmer ble det ikke importert noe i det hele tatt. Av ferdige forbruksvarer var importen også av helt ubetydelig omfang, bortsett fra matvarer og en del tildelinger fra Civil Affairs av klær, sko og såpe. I løpet av sommer-månedene 1945 ble de viktigste behov for nødvendig minimumslagring av matvarer stort sett dekket. I den neste fire-månedersperiode får vi en betydelig nedgang i matvareinnførselen, mens importen av råvarer og hjelpestoffer for industrien stort sett viser en tilsvarende stigning. Ser vi således på importen av hvete går den ned til ca. 1/ 5 av importen i de fire foregående måneder. Importen av rug går ned til ca. halvparten og sukker til ca. fjerdeparten. På den annen side får vi en meget sterk stigning i importen av kull, brennseloljer, salt og jern og stål. Importen av bomull stiger til det dobbelte og ullimporten er også meget stor, selv om det er en betydelig svikt

37 199 Nr i forhold til forrige periode. For tøyer av ull og bomull lå importen ikke så langt unna tallene fra før krigen. Tallene for første halvår 1946 viser stort sett den samme tendens som de siste måneder i Innførselen av matvarer kommer ikke på langt nær opp mot de store tallene fra sommeren 1945, mens innførselen av råstoffer og hjelpestoffer for industrien stort sett har vært stigende. For de fleste varers vedkommende er det dog fremdeles en betydelig svikt i forhold til den normale innførsel. Av andre varer med relativt stor innførsel etter krigen og som ikke er nevnt i tabellene foran, kan nevnes etsnatron, med en import i tidsrommet juli 1945 juni 1946 på tonn, aluminiumsulfat med tonn, automobildekk med tonn, cellulose med tonn beregnet tørrvekt, china clay med tonn, glaserte rør med tonn, fliser med tonn, sanitære bygningsartikler av fajanse og pottemakerarbeid med 400 tonn, vindusglass med 350 tonn og båndjern med tonn. Som nevnt foran har importen av mer varige forbruksartikler vært av meget beskjedent omfang. Å vise dette ved noen få mengdetall er ikke råd, da varene er spredt på mange forskjellige vareposter som hver for seg er av forholdsvis liten betydning. En oppsummering av mengdetall for varer innen samme gruppe vil heller ikke gi et sikkert holdepunkt for endringene fra tid til annen, idet en ikke får tatt hensyn til forskyvning i varekvaliteter og varesammensetning. En har dog gjort et forsøk på å vise omfanget av importen av ferdige jernvarer ved å summere vekttallene i gruppen «Arbeider av uedle metaller». For året juli 1945 juni 1946 var importen tonn, eller ca. 25 pst. av importmengden i Varespektret i gruppen er dog meget omfattende. På den ene side har en med bygningsmaterialer som spiker, radiatorer, utslagsvasker etc., og på den annen side husholdningsgjenstander som kjøkkenutstyr, møbler etc. Bearbeidelsesgraden er også høyst forskjellig, idet den for det ene omfatter varer som ovner, tomfat, badekar etc., og for det annet barberblad, synåler, penner m. v. Når en allikevel har brukt vekttallet som mål for importens storrelse, er det fordi tallene for de enkelte vareposter ikke viser noen spesiell tendens i forskyvningen i varesammensetningen. For kapitalvarer som maskiner, apparater o. 1. er det uråd å vise importens størrelse bare ved mengdetall. For mesteparten av disse varer har en enten ingen mengdeoppgave eller også bare oppgaver over stykkantall. Da innførselen av maskiner og apparater er forholdsvis lite spesifisert, vil en sammenlikning av stykkantallene lett gi et misvisende bilde. Innen samme varepost kan det nemlig komme maskiner av høyst forskjellige typer og størrelser. For å kunne vise hvordan importen av maskiner o. 1. har stilt seg etter krigen, må en derfor ty til verditallene. På grunn av prisstigningen kan en dog ikke foreta en direkte sammenlikning med verditallene fra før krigen. Verditallene etter krigen må, først reduseres med den gjennomsnittlige prisstigning for de varer som er med i verdisummen. På grunnlag av innførselsoppgavene er det ikke mulig å beregne denne prisstigningen. Men da en vet at det gjennomgående har vært en meget

38 betydelig stigning jevnt over det hele, vil en dog av verditallene kunne se at importen har vært betydelig mindre enn hva den var før krigen. Ikke elektriske maskiner hadde således i tiden juli 1945 juni 1946 en importverdi på 42.3 mill. kr. mot en verdi på 67.4 mill. kr. i året Volumet vil da ligge på omkring pst. av 1938 under forutsetning av en prisstigning på 100 pst. Importen av elektriske maskiner har vært relativt større. Her kommer vi i samme etterkrigsperiode opp i 36.3 mill. kr. mot 45.6 mill. kr. i 1938, slik at vi med samme prisstigning skulle nå opp i et volumtall på ca. 40 pst. Utførsel. I den første tiden etter freden lå utførselen helt nede. I denne tiden var det praktisk talt ingen eksport til andre land enn Sverige og Danmark. Det var også bare med disse to land vi hadde betalings- og varebytteavtaler som fortsatte å gjelde etter den tyske kapitulasjon. Den neste betalings- og varebytteavtale kom først i stand med Belgia og Luxembourg den 23 oktober. I november fikk vi betalingsavtalen med <Sterlingområdet» (Storbritannia med dominions, kolonier og mandater, unntatt Canada og Newfoundland). Først etter at betalingsforholdene ble ordnet, kunne eksporten begynne å ta seg opp for alvor. På samme måte som for innførselen er det beregnet månedlige volumtall for utførselen, slik som vist i følgende tabell: Volumtall ( 1938 =- 100). Varegrupper 1945 Mai aug. Sept. des Juli 1945 Jan. juni j u ni 1946 Sild og fisk 26 Fiskehermetikk 3 16 Fettstof fer 8 Gjødning Papirmasse 13 Papir og papp Huier og skinn 3 25 Malmer og slagg 2 5 Metaller, rå og halvfabrikata Skip 16 Andre varer 6 18 Total uten skip ii 25 Total med skip I de første fire etterkrigsmåneder var utførselen som nevnt meget liten. Det eneste unntak av betydning har vi for gjødning som bare lå ca. 20 pst. under det normale. I de siste måneder av 1945 tar utførselen seg en del opp, men i forhold til førkrigseksporten er tallene fremdeles meget små. Unntatt gjødning som er kommet opp på førkrigsnivået, er det bare papir og papp som kommer opp i et volum på over 25 pst. av 1938 volumet. Viktige eksportvarer som fiske-

39 201 Nr. 7-9.,11 11, # hermetikk, papirmasse og metaller, kommer ikke opp i mer enn pst. av 1938-volumet, mens utførselen av malmer bare når opp i 5 pst. Det er først i 1946 at utførselen kommer i gang for alvor. Oppgangen er dog høyst ujevn. Mens utførselen av fisk, hermetikk og gjødning og papir og papp er nådd opp i høyere volumtall enn i 1938, ligger utførselen av fettstoffer, papirmasse, malmer og metaller fremdeles langt under førkrigsnivået. Da en ved beregningen av volumtallene ikke har tatt hensyn til sesongsvingningen, vil en særlig for varegruppen sild og fisk få altfor gunstige volumtall. For å vise hvordan utførselen av de viktigste varer har stilt seg i den tiden som er gått siden frigjøringen, har en satt opp følgende tabell: Utførselsmengder for de viktigste varer. Varegrupper Maiaugust 1945 Sept. des Jan. juni Juli 1945 juni Fersk sild tonn» fisk Tørrfisk Klippfisk Salt sild Salt fisk Hermetikk Sild- og fiskemel Tr an hi Herdet fett tonn K alsiumkarbid Kvelstoffgjødning Tremasse, våt Cellulose, tørr Papp og kartong Avispapir Pakkpapir Trykk- og skrivepapir S ølvrevskinn stk. Svovel tonn Sement Kleber og talkmel Jernmalm Kisavbrann Svovelkis Ferrolegeringer Aluminium Sink Nikkel I gruppen sild og fisk er det utført betydelig mer av salt sild og salt fisk enn før krigen. I første halvår 1946 er også utførselen av fersk fisk kommet opp i nivået fra for krigen. Av fersk sild er det utført omtrent halvparten av det kvantum som ble eksportert i 1938, men da utførselen av denne vare for det meste pleier å foregå i første kvartal, har det vært en betydelig svikt her. For klippfisk og tørrfisk er tallene fremdeles langt under førkrigseksporten. Hermetikkutførselen som var forholdsvis ubetydelig i 1945, har tatt seg

40 godt opp i I første halvår ble det således utført tonn mot tonn i gjennomsnittshalvåret Av de enkelte hermetikksorter er det utført betydelig mer røykt småsild og brisling i olje enn før krigen. Til gjengjeld er utførselen av de fleste andre hermetikkslag ikke kommet opp i samme omfang som før. Av andre fiske- og fangstprodukter ligger utførselen fremdeles betydelig under det den var før krigen. Av tran er det således i første halvår av 1946 bare utført ca. 50 pst., av herdet fett, ca. 25 pst., og av sild- og fiskemel ca. 15 pst. av normalt. For den elektrokjemiske industri er det ytterligere oppgang i eksporten av kvelstoffgjødning i 1. halvår 1946, og i 12-måneders perioden juli 1945 juni 1946 er det utført temmelig nøyaktig samme antall tonn som i året Av kalsiumkarbid er det derimot i de samme 12 måneder bare utført ca. IA, av 1938 tallet. Utførselen av treforedlingsprodukter er meget lav for tremasse og cellulose, mens vi for papp og de fleste papirsorter har hatt betydelig større eksportmengder i 1946 enn i det tilsvarende tidsrom av I jern- og steinindustrien er det bare kleber- og talkmel (mikromineraler) som har holdt seg på et relativt høyt eksportnivå etter krigen. Av sement er det i 1. halvår 1946 omtrent utført den samme mengde som normalt før krigen, men en kan ikke regne med at eksporten vil holde seg på dette nivået i tiden framover. Eksporten av de forskjellige steinsorter som gatestein, kantstein m. v. kommer bare opp i en liten brøkdel av tallene fra de nærmeste år før krigen. Eksporten av bergverksprodukter er heller ikke kommet ordentlig i gang etter krigen. Av jernmalm og kisavbrann er det således ikke eksportert noe siden frigjøringen. Eksporten av svovelkis var også lenge av ubetydelig omfang, men den har tatt seg forholdsvis godt opp i Av kobberskjeerstein derimot kom vi i første halvår 1946 omtrent opp i normal utførselsmengde, mens utførselen av molybdenglans lå på ca. 50 pst. av 1938-tallet. Utførselen av råmetaller har også vært liten etter krigen, selv om denne har kunnet holde seg bedre oppe enn malmeksporten. For ferrolegeringer (silisium, krom, mangan) kommer eksporten i første halvår 1946 opp i ca. 25 pst. av normalt. Ferrosilisium har hevdet seg best med ca. 35 pst., mens ferrokrom og ferromangan ligger på ca. 10 pst. av utførselen i halvåret Sink og nikkel kommer i samme tidsrom opp i en eksportmengde på ca. 50 pst. av normal førkiigseksport, mens aluminium ikke når opp i mer enn ca. 20 pst. Pelsskinn som før krigen var en meget betydelig eksportvare, er heller ikke kommet tilnærmelsesvis opp i de samme eksportmengder som før krigen. I sesongen er det således av den viktigste skinnsorten, sølvrevskinn, bare utført ca pst. av stykkantallet i 1938.

41 203 Nr Meldinger. Folketellingen 3. desember Den 3 desember i år vil Statistisk Sentralbyrå foreta en folketelling som skal omfatte hele landet. Dette blir den 15. i rekken av landets folketellinger. Den forste telling ble foretatt i 1769, telling nr. 2 i 1801, 32 år senere. Så fulgte en telling i 1815, og hvert tiende år utover til tellingen 1 januar Av hensyn til internasjonale sammenlikninger gikk en så over til å holde tellinger omkring årsskiftet i hvert år som endte på O. Etter 1876 ble det derfor et sprang på 15 år til 1 januar 1891, hvoretter det ble holdt tellinger i begynnelsen av desember hvert 10. år til og med Etter vanlig praksis skulle en ny folketelling vært holdt i desember Byrået hadde også før krigsutbruddet gjort en del forarbeider til denne telling, men forholdene gjorde at den måtte utsettes. Heller ikke senere under okkupasjonen var det mulig eller ønskelig å foreta en folketelling. Det er nå bare 4 år igjen til det internasjonale folketellingsår 1950, og det kunne kanskje være grunn til helt å sløyfe tellingen i 40-årene. En folketelling er jo en meget vidløftig affære, og selv med moderne maskinbearbeidelse tar det flere år før alle resultater foreligger. Det tiende og siste hefte om folketellingen i 1930 ble således trykt i Det er imidlertid et sterkt behov for de opplysninger en folketelling kan gi, og en har derfor funnet det nødvendig å foreta en telling nå. En kan dog ikke ta med alle de spørsmål som ble stilt på folketellingsskjemaet i 1930, og det vil kanskje heller ikke bli mulig å få så meget ut av oppgavene som en kunne ønske, dersom alle resultater skal foreligge før neste telling i Bestemmelsen om iverksettelse og organisasjon av en alminnelig folketelling den 3 desember er gitt ved kongelig resolusjon den 6 september, i henhold til Stortingets vedtak av 4 april i år. Tellingen vil bli organisert omtrent på samme måte som i I landdistriktene skal tellingen styres av ordføreren og 3 av herredsstyrets medlemmer, og i byene av ordføreren eller den han gir fullmakt til det. Personer ombord på skip vil bli telt av tollvesenets funksjonærer. Både i byene og landdistriktene vil det bli brukt tellere. På landet er det tellerne som skal fylle ut skjemaene etter de opplysninger de får. I byene skal tellerne dele ut og samle inn skjemaene og kontrollere at de er riktig utfylt. Selve utfyllingen skal besørges av leilighetens innehaver og eieren eller bestyreren av huset. De opplysninger som vil bli innhentet ved denne folketelling, er stort sett de samme som i For hver enkelt person vil det bli spurt om navn, stilling i husholdningen, kjønn, om vedkommende er fast bosatt på stedet eller bare er midlertidig tilstede, fødselsdatum og år, fødested, sivilstand (ugift, gift, separert osv.), ekteskapsår, barnetall, hoved- og biyrke, yrket i 1939, statsborgerforhold, trossamfunn og om vedkommende har flyttet til kommunen etter 1 jan.

42 De som er midlertidig tilstede, skal dessuten oppgi når de kom til kommunen. Som tidligere nevnt har en ikke tatt med alle de spørsmål som ble stilt i En har sløyfet spørsmålene om arbeidsledighet, lyter (blind, døvstum, åndsvak eller sinnssyk), inntekt, formue og skatteklasse (ble fylt ut av likningsvesenet), avstamning og språk (bare for samer og kvener) og arbeidssted (bare for voksne personer i Oslo omegn). Av disse er spørsmålet om arbeidsledighet ikke aktuelt. De andre spørsmål har en funnet å måtte sløyfe vesentlig for å spare tid. Spørsmålet om yrket i 1939 er tatt med fordi det er av interesse å analysere de forskyvninger som er skjedd i ervervsfordelingen siden det siste førkrigsår. Spørsmålet om forandring av bopel er tatt med av hensyn til folkeregistrene, og fordi disse oppgaver også vil belyse aktuelle folkeomflytningsproblemer. Foruten de nevnte personoppgaver skal det innhentes boligoppgaver for hvert bosted på landet og hver leilighet i byene. På landet skal det oppgis hvor mange rom hver husholdning disponerer. Dessuten sporres det om det er innlagt vann og elektrisk lys på stedet. I byene ble det i 1930 bare spurt om antall rom i hver leilighet. Denne gang vil det av hensyn til de innviklede boligforhold bli spurt om det antall rom hver husholdning disponerer. Det vil også bli stilt spørsmål om husleiens størrelse, men bare for hele leiligheten. Fordi en spør om husleien, må en også stille spørsmål om leilighetens utstyr og leieforholdet. Huseieren må gi enkelte opplysninger om huset, når det ble bygd, om det er tre- eller murhus ete. Begrepet husholdning er definert på en annen måte enn i I 1930 ble losjerende som ikke hadde full kost, regnet som særskilte husholdninger. Denne gang er det ikke spørsmålet om hvorvidt de losjerende har full kost eller ikke som er det avgjørende, men spørsmålet om hvorvidt de disponerer egne rom eller ikke. En losjerende som ikke har eget rom, skal således regnes med i familiehusholdningen, selv om han ikke har full kost der; mens en losjerende som har eget rom, skal regnes som en særskilt husholdning, selv om han spiser alle sine måltider sammen med familien. Hushjelp og tjenere skal regnes sammen med familien uansett om de har egne rom eller ikke. Denne definisjon stemmer ikke med vanlig språkbruk, og den ville være dårlig egnet til bruk i en husholdningsstatistikk. Helst burde en kanskje ha brukt en annen betegnelse enn husholdning på det definerte begrep. Hensikten er imidlertid å finne den riktigste dividend når en skal regne ut antallet av personer pr. rom, og for dette formål er den valgte definisjon den mest hensiktsmessige. Folketellingen i 1946 blir altså en kombinert folke- og boligtelling, selv om de boligoppgaver som innhentes ikke er særlig omfattende. Ved folketellingene i 1920 og 1930 ble det også innhentet boligoppgaver, og den 1 november 1938 foretok Byrået en spesiell boligtelling, men denne telling omfattet bare en del utvalgte herreder og byer. Bearbeidelsen av materialet vil, som ved de tidligere tellinger, bli foretatt

43 205 Nr sentralt av et folketellingskontor under Statistisk Sentralbyrå. Forutsatt at Stortinget i høst vedtar en ny lov om obligatorisk folkeregistrering i alle landets kommuner, skal folketellingslistene før de sendes inn til Folketellingskontoret passere de kommunale folkeregistre. Disse skal bruke oppgavene som grunnlag for opprettelse av nytt hovedregister over kommunens befolkning eller til revisjon av det tidligere register. Folketellingen vil først og fremst gi opplysning om selve folketallet i landet og i de forskjellige sivile, geistlige og rettslige inndelinger. En er ikke særlig spent på hvor stort folketallet i hele landet er. Dette tall lar seg nemlig beregne med,nokså stor nøyaktighet på grunnlag av årlige oppgaver over fødte, døde og utvandrede. Ved tellingen vil det antagelig være vel 3 millioner. Derimot savner en aktuelle oppgaver over folketallet i de fleste kommuner. Fordelingen av hele folkemengden på alder og kjønn finnes det også beregninger over, men det er nå nødvendig h fa korrigert disse. Fordelingen på sivilstand er det nødvendig å kjenne, blant annet ved beregning av giftermålshyppigheten i de forskjellige alders- og sivilstandsgrupper. Den sterke stigning i tallet på inngåtte ekteskap i de senere år, skyldes for en stor del at de årsklasser som er rykket opp i gifteferdig alder, har vært meget tallrike. Folketellingen vil gi materiale til et nærmere studium av giftermålshyppigheten. Nødvendigheten av å kjenne befolkningens aldersfordeling ved oppstillingen av prognoser over tilgangen på arbeidskraft og over økingen i nasjonens forsørgelsesbyrde, skulle være godt kjent. Folkemengdens aldersfordeling ved folketellingene danner også grunnlaget for beregning av dodelighetstabeller for den samlede befolkning. Fødestedsoppgavene vil sammen med oppgavene over flytningene kaste lys over de innenlandske vandringer. Oppgavene over ekteskapsår og barnetall vil gi materiale til en mer inngående analyse av den ekteskapelige fruktbarhet enn den som kan foretas alene på grunnlag av fødselsmeldingene. Ved tidligere tellinger er det bare de gifte kvinner som er blitt spurt om når de giftet seg. Denne gang vil spørsmålet også bli stilt til gifte menn og dessuten til dem som tidligere har vært gift, såfremt de giftet seg etter 1 januar Registreringen av inngåtte ekteskap i krigsårene har nemlig.vært meget mangelfull og en vil på denne måte søke å få korrigert tallene. Også registreringen av de fødte trenger korreksjon. Oppgavene over hva de enkelte personer lever av, deres yrke eller forsørgelsesmåte, er ved de siste folketellinger blitt gjenstand for en utførlig bearbeidelse. En håper at det også ved denne telling vil bli mulig å få bearbeidd disse viktige oppgaver på en tilfredsstillende måte. Som nevnt blir det også spurt om yrket i Ved grupperingen av de forskjellige livsstillinger vil det bli tatt hensyn til de krav som er blitt stilt for å muliggjøre internasjonale sammenlikninger. Boligspørsmålene er meget aktuelle, og selv om forholdene forhåpentlig har bedret seg betydelig innen folketellingens resultater kan foreligge, vil en landsomfattende analyse være av stor interesse.

44 Resultatene av folketellingen i 1930 ble offentliggjort i 10 hefter, hvorav det første kom i 1932 og det siste, som nevnt, i Et hefte med foreløpige resultater ble allerede utgitt i januar Detaljerte planer for bearbeidelsen av tellingen i 1946 er ennå ikke utarbeidd, men det vil neppe bli mulig å legge denne så bredt an som i Bearbeidelsen vil i stor utstrekning bli foretatt ved hjelp av moderne maskiner. Trykningsvansker og annet gjør at det foreløpig ikke kan sies noe om når det første hefte kan komme. Aktuell statistikk. Planlagte investeringer i Som kjent ble den norske realkapital sterkt redusert i krigsårene. I 1939 var landets samlede realkapital ifølge en beregning publisert i Byråets «Nasjonalinntekten i Norge », mill.kr. Under krigen var det en reduksjon i realkapitalen regnet i 1939-kroner på i alt mill. kr. eller 18.5 %. Hovedformålet med den økonomiske gjenreising som nå foregår i landet er selvsagt i første rekke å erstatte den realkapital som gikk tapt under krigen. For å få et inntrykk av tempoet i gjenreisingen av realkapitalen, foretok Byrået i våres en del undersøkelser og beregninger for å prøve å klarlegge hvilke investeringer næringslivet og staten hadde planlagt i året Beregningene ble for en vesentlig del bygd på opplysninger innhentet fra forskjellige private og offentlige kilder. Resultatene av denne undersøkelsen har før vært gitt til de interesserte myndigheter og enkelte hovedtall har også vært meddelt offentligheten, men Byrået har hittil ikke sendt ut noen samlet oversikt. Det er nå satt i gang en ny undersøkelse over de planlagte investeringsarbeider i Slik som stillingen er for tiden med knapphet på materialer og valuta, er det nødvendig for myndighetene å ha en oversikt over de planlagte investeringer for å kunne foreta en rettferdig fordeling av materialer m. v. Den nye undersøkelsen tar først og fremst sikte på investeringene i industrien, herunder bygge- og anleggsvirksomheten. Alle industribedrifter som har planlagt investeringsarbeider på et beløp over kroner, skal innen utgangen av oktober sende inn oppgave til Statistisk Sentralbyrå. Resultatene av denne undersøkelse vil bli offentliggjort så snart den er ferdig. Det vil da selvsagt være av interesse å ha tallene for 1946 til sammenlikning. Byrået skal derfor nedenfor gi en oversikt over hovedresultatene av undersøkelsen for De beregningene som er gitt nedenfor gjelder investeringer i de viktigste grener av det norske næringsliv. Oppgavene gjelder først og fremst investeringer

45 207 Nr til produksjonsformål, men en har også tatt med oppgaver over investeringer i en så viktig del av komsumpsjonskapitalen som boliger. En har derimot ikke tatt med oppgaver over investeringer i lagerbeholdninger. Vanlige vedlikeholdsutgifter er ikke regnet som investeringer, men som driftsomkostninger og har derfor så vidt mulig vært holdt utenom. Det er imidlertid nødvendig å gjøre oppmerksom på at grensen mellom vanlig vedlikehold på den ene siden og reparasjoner og forandringer som kan betraktes som investeringer, på den annen, er flytende. Skillet her blir derfor til en viss grad skjønnsmessig. Når en skal studere økingen i realkapitalen, er en selvsagt først og fremst interessert i nettoinvesteringene, altså de totale investeringer minus dem som går med til realkapitalens vedlikehold. Det har imidlertid ikke vært mulig å skille ut nyinvesteringene for seg, og Byrået har derfor for 1946 bare hentet inn oppgaver over bruttoinvesteringene. 1 Byrået har ved sine beregninger av investeringene i 1946 bygd på to forskjellige grupper av materiale. Den ene gruppe omfatter anslag over den antatte innenlandske produksjon og av innførsel av realkapitalgjenstander i En har her bl. a. fått oppgaver fra Importlisenskontoret i Forsyningsog gjenreisningsdepartementet, og fra Forsyningsdepartementets kontor for byggematerialer. Den annen gruppe oppgaver er hentet inn fra industrielle bedrifter, fra staten og kommunene og enkelte andre over de investeringer de hadde planlagt å gjennomføre i En detaljert gjennomgåelse av de innsamlede oppgaver gir inntrykk av at de forskjellige oppgavegivere har vært vel optimistiske med hensyn til mulighetene for å investere, eller sagt annerledes, med mulighetene for å skaffe nok materialer og arbeidskraft til bygge- og anleggsvirksomhet, eller med hensyn til leveranse fra utlandet av maskiner og annet kapitalutstyr. Denne optimismen gir seg uttrykk i for høye tall for de antatte investeringene. En kan derfor gå ut fra at de beregninger som bygger på oppgaver fra myndighetene over den antatte tilgang på materialer og over valutatildelingen til kjøp av produksjonsutstyr og andre realkapitalgjenstander i utlandet, gir bedre grunnlag for en beregning av bruttoinvesteringene. Selv disse oppgaver er imidlertid ufullkomne, og beregningene må derfor nødvendigvis bli omtrentlige. De har allikevel en betydelig interesse fordi de i alle fall viser størrelsesordenen av de planlagte investeringer. På grunnlag av de data en samlet inn og etter omfattende beregninger kom en fram til at bruttoinvesteringene i 1946 skulle bli som oppfort i følgende tabell. En viser til Finansd.epartementets anslag over de investeringer som anses nødvendige for å heve produksjonskapasiteten til førkrigsnivået (særskilt vedlegg nr. 11 til statsbudsjettet ). Datte anslag gjelder nettoinvesteringen målt i 1939-kroner.

46 Bruttoinvesteringer mill. kr. mill. kr. I. Industri. 1. Fabrikkbygninger Andre anlegg Maskiner og apparater Større reparasjoner Industri i alt II. Skipsfart. 1. Nybygg i Norge Nybygg i utlandet Kjøp av eldre skip fra utlandet Reparasjoner i Norge Reparasjoner i utlandet 120 Skip i alt 695 III. Fiskeri. 1. Fiskefartøyer, nye Fiskefartøyer, reparasjoner 3 3. Trålere 5 4. Redskaper Kjøleanlegg på land 5 6. Anlegg for fisketilvirking i Finnmark 5 Fiske i alt 57 IV. Jordbruk. 1. Driftsbygninger i landbruket, nybygg Driftsbygninger i landbruket, reparasjoner Landbruksmaskiner, fra utlandet Landbruksmaskiner, innenlandsk produksjon Nydyrking Grøfting 3 7. Bureising 10 Jordbruket i alt 125 V. Transport. 1. Nye laste- og rutebiler Andre nye biler Sporveier og forstadsbaner Sivilfly 13 Transport i alt 80 VI. Staten og kommunen. 1. Kommunikasjoner. a. Veier og gater 74 b. Norges statsbaner 95 C. Fyr- og havnevesen 12 d. Telegraf, telefon og kringkastingsanlegg 24 Kommunikasjoner i alt Bygninger (sykehus, skoler, kirker) Kraftverk og kraftanlegg Andre anlegg 46 Offentlige investeringer i alt 385

47 209 Nr VII. Boliger. mill. kr. 1. Nybygg. a. Bygårder, mur og betong 65 b. Tomannsboliger av tre 145 C. Våningshus på landet 75 d. I Finnmark og Nord-Troms 55 Nybygg i alt Reparasjoner 100 Boliger i alt 410 Sammendrag. 1. Industri Skipsfart Fiske Jordbruk Transport Stat og kommune Boliger 410 Tilsammen mill. kr. I. Industrien. For å få oppgaver over investeringene i industrien sendte Byrået spørreskjema til et utvalg av de største av de bedriftene som vanligvis gir oppgaver til produksjonsstatistikken. De fleste av disse beskjeftiget over 20 arbeidere, men for enkelte industrigruppers vedkommende tok en med bedrifter med over 10 arbeidere. I alt ga bedrifter tilfredsstillende svar på de spørsmål som ble stilt. I tillegg til dette fikk en oppgaver fra 27 bedrifter som var etablert i Bedriftene ga oppgave over hvor meget de regnet å bruke til byggearbeider, maskinanskaffelser og større reparasjonsarbeider i Samtidig ga de tilsvarende oppgaver for året Arbeiderantallet i de bedrifter en fikk oppgave fra utgjør ca. 75 % av arbeiderantallet i alle de bedrifter som var med i produksjonsstatistikken. Regner en at investeringen pr. arbeider var like stor i de ikke medtatte bedrifter som i dem en har oppgave for, og legger en til 14 mill. kr. som er det beløp de nye etablerte bedrifter regnet å bruke til investeringer, kommer en til at alle bedrifter som er med i produksjonsstatistikken i 1946 aktet å investere i alt 520 mill. kr. Det tilsvarende tall for 1939 var 138 mill. kr. Nå har det som kjent vært atskillig prisoppgang siden 1939, men tallene viser allikevel tydelig at den planlagte investering for 1946 langt oversteg den investering en hadde i En gjør oppmerksom på at de bedrifter som er med i produksjonsstatistikken bare beskjeftiger om lag 60 % av hele arbeiderantallet i industrien, mens 40 % beskjeftiges i bedrifter som er så små at de ikke kommer med i produksjonsstatistikken. En har ikke oppgaver over hvor store investeringene i disse småbedriftene er, men en kan gå ut fra at investeringene pr. arbeider her

48 er betydelig mindre enn i de industribedrifter som er kommet med i denne statistikken. Foruten oppgaver over investeringer til produksjonsformål fikk en også, oppgaver fra industriene over planlagt boligbygging til funksjonærer og arbeidere i Mens bedriftene i 1939 bygde boliger for i alt 2 mill. kr., planla, de for 1946 å bygge for 30 mill. kr. Dette beløp er tatt med i tabellen under «boliger». Det er tidligere nevnt at de oppgaver en har fått fra næringslivet vedrørende investeringene i 1946 var for optimistiske. II. Skipsfartsnæringen. Beregningene for skipsfartsnæringen gjelder investeringer i skip på over 50 brutto reg.tonn, inklusive hvalkokerier og hvalbåter. Fiskefartøyer er ikke tatt med. Som investering i nye skip regnet en verdien av de skip som antagelig vil bli levert i Posten reparasjoner omfatter også normalt vedlikehold, når arbeidet foretas ved skipsverftene eller ved mekaniske verksteder. For å skaffe de nødvendige tall for tilveksten til handelsflåten i 1946 har en henvendt seg til Finansdepartementet, Handelsdepartementets skipsfartsavdeling, Det norske Veritas, Reparasjonskomitéen og endelig et av våre største skipsmeglingsfirmaer. De forskjellige opplysninger er blitt sammenarbeidd og har dannet grunnlaget for oppstillingen. Beløpene for nybygg er de mest pålitelige. Det har derimot vært vanskelig å fastslå posten kjøp av eldre skip fra utlandet. En gjor oppmerksom på at denne post inneholder verdien av de tyske skip Norge har fått som erstatningsbetaling ifølge Paris-avtalen av desember Alt i alt regnet en at investeringene i skipsfartsnæringen i 1946 ville utgjøre 695 mill. kr. Av dette beløp ville 265 mill. kr. gå til nybygg, 190 mill. kr. til reparasjoner og 240 mill. kr. til kjøp av eldre skip fra utlandet. Det har ikke vært mulig h skaffe opplysninger om utgifter til reparasjoner av skip i utlandet i Holder en denne posten utenfor får en som resultat at det i 1939 ble investert 231 mill. kr., mens det i 1946 antagelig ville bli investert 575 mill. kr. Disse tallene er nokså usikre fordi de bygger på at de skip som er kontrahert for levering i 1946 også faktisk blir levert. Det er imidlertid meget mulig at byggingen av et eller flere av disse fartøyene blir forsinket slik at leveringen først finner sted i Tallene for 1946 vil da selvsagt bli tilsvarende mindre. III. Fiskerier. Byrået har i samarbeid med Fiskeridirektoratet i Bergen foretatt en beregning over de antatte investeringer i fiskerinæringen. Ph grunnlag av oppgayer over skipsbygningskapasiteten for fiskefartøyer, regnet en at det i 1946 ville bli bygd om lag 200 nye båter til en gjennomsnittspris av kr. En er oppmerksom på at enkelte av disse små båtene er bygd for transport-

49 211 Nr tjeneste heller enn for fiske. En har imidlertid valgt å ta alle småskipene under gruppen «fiskerier». Tallet for redskap er basert på, anslag over den norske produksjon og på beregnet innførsel fra utlandet. Tallet er muligens noe høyt, da en regnet med en del leveringer fra utlandet som antagelig er falt bort. I alt regnet en det ville bli investert 17 mill. kr. i nye fiskefartøyer og i reparasjoner av gamle og 25 mill. kr. i redskap. Iv. Jordbruk. Etter planene skulle det i alt investeres for 125 mill. kr. i jordbruket i De største postene her er driftsbygninger med 55 mill. kr. og landbruksmaskiner med 32 mill. kr. Oppgavene gjelder i det vesentligste driftskapitalen i jordbruket. Det har derimot ikke vært mulig å foreta noen beregninger over økingen i husdyrbestanden og heller ikke for jordforbedringer ved gjødsling. Tallene for nybygg og større reparasjoner av driftsbygninger er beregnet på grunnlag av oppgaver over den planlagte materialfordeling fra kontoret for bygningsmaterialer i Forsynings- og gjenreisningsdepartementet. Omkostningene pr. anvendt standard trematerialer er i jordbruket regnet høyere enn for boligbygg fordi det i alminnelighet er nødvendig med større murarbeider ved slike bygninger som f. eks. fjøs. Importlisenskontoret ga oppgaver over den antatte innførsel av landbruksmaskiner. En fikk også med omkostningene ved montering og omsetning ved henvendelse til forhandlere av landbruksmaskiner. For den innenlandske produksjon av landbruksmaskiner anslo en for 1946 verdien av produksjonen til 10 mill. kr. Beløpene for nydyrking, grøfting og bureising er beregnet på grunnlag av de budsjetterte statsbidrag. v. Transport. I alt regnet staten og kommunene i våres med en investering i kommunikasjonsmidler på i alt 205 mill. kr. Dette beløp er i tabellen tatt med under ((statens og kommunenes investeringer». Private selskap, inklusive flyselskapene, ventet å investere om lag 80 mill. kr. De samlede investeringer i transportmidler skulle derfor utgjøre 285 mill. kr. Investeringene i skipsfartsnæringen er da holdt utenfor. Tallet for biler fikk en oppgitt fra Importlisenskontoret. I dette tallet er medregnet monteringsomkostninger for bilutstyret. En har ikke noen oppgaver over verdien av de tyske biler som er overtatt. I tallene for transport er det muligens noen dobbelttellinger fordi det i oppgavene over maskiner og apparater for industrien også er tatt med biler og annet transportmateriell. Denne dobbelttellingen er imidlertid ikke av stort omfang. Tallet for sporveier og forstadsbaner er beregnet på grunnlag av oppgaver

50 fra en del selskap. Tallet for sivile fly er beregnet etter konferanse med enkelte flyselskap, men beløpet er meget usikkert fordi en på det tidspunkt oppgavene ble innhentet ennå ikke hadde fått prisoppgaver for de nye flyene. VI. Statens og kommunenes investeringer. Staten og kommunene beregnet i vår å investere i alt 385 mill. kr. i Herav falt 218 mill. kr. på staten og 167 mill. kr. på kommuner og fylkeskommuner. Arbeidsdirektoratet samlet i februar i år inn oppgaver over statens og kommunenes planlagte bygge- og anleggsvirksomhet for på den måte å få oversikt over behovet for arbeidskraft. For staten kom det oppgaver fra Veidirektoratet, Statsbanene, Havnedirektoratet, Telegrafstyret, Riksarkitekten, Fyrog Merkevesenet, Vassdragsvesenet og Forsvarsdepartementet. Oppgavene gjaldt de beregnede omkostninger og den nødvendige arbeidskraft for siste del.av budsjettåret og hele budsjettåret Arbeidsdirektoratet fikk liknende oppgaver fra kommunene og fylkeskommunene spesifisert for de forskjellige slags kommunale anleggs- og byggearbeider. Tallene i tabellen er beregnet på grunnlag av disse oppgavene. En har imidlertid ikke tatt med investeringer i forsvarsanlegg. Normalt vedlikehold av veier er også holdt utenom. Etter opplysninger fra Veidirektoratet anslo en de normale vedlikeholdsomkostninger i 1946 til 60 mill. kr., hvorav 35 mill. faller på staten. Nyanlegg og større reparasjoner av veier og bruer, samt nedlegging av fast veidekke, er beregnet å komme på 74 mill. kr., hvorav.52 mill. kr. falt på staten og 22 mill. kr. på kommunene. For statsbanene gjaldt 10 mill. kr. av investeringene rullende materiell. Fyrvesenets investeringer gjaldt først og fremst oppbygging av krigsskadete fyr i Finnmark. En fikk oppgaver fra Riksarkitekten over bygninger som sorterer under Landbruksdepartementet, Justisdepartementet, Kirke- og Undervisningsdepartementet, Finansdepartementet, Telegrafstyret og Poststyret. Beløpene fra Riksarkitekten er slått sammen med de tilsvarende beløp fra kommunene under posten bygninger, som altså omfatter skoler, sykehus, administrasjonsbygg o. 1. I alt utgjorde investeringene her 84 mill. kr., hvorav 24 mill. gjelder statens bygg og 60 mill. de kommunale bygg. Det er nødvendig å gjøre oppmerksom på at oppgavene fra kommunene i enkelte tilfelle ligger for høyt, fordi en del kommuner ennå ikke hadde utferdiget sine planer i detaljer mens andre hadde ført opp alle planlagte byggearbeider, men anført at utføringen ville avhenge av om det kunne skaffes materialer og om arbeidene kunne finansieres på en tilfredsstillende måte. VII. Boliger. En forsøkte her å beregne alle antatte omkostninger ved boligbygg og større reparasjoner av boliger i Da en rekke av de bygg som blir satt i gang i 1946 sannsynligvis ikke vil være ferdig ved årsskiftet , har en i bereg-

51 213 Nr. 7-9 ningene bade tatt med verdien av helt ferdige bygg og verdien av bygg i arbeid. Det antatte omfang av boligbyggingen er beregnet på grunnlag av opplysninger fra kontoret for bygningsmaterialer i Forsynings- og gjenreisningsdepartementet. Foruten gjenreisingsbygg i Nord-Troms og Finnmark regnet en med at det ville bli bygd ferdige leiligheter (f. eks ferdige og halvferdige). Disse leiligheter fordelte en så skjønnsmessig på tre typer bygg, ved hjelp av indeksen over byggeomkostningene.' Denne indeksen er ført fram til 1 september 1945, men er ved hjelp av Storm-Bulls byggeindeks ført videre til 1 april i år. Nedenstående tabell viser hvorledes de beregnede omkostninger fordeler, seg på tre hustyper: Omkostninger pr. leilighet kr. Antall leiligheter Omkostninger mill. kr. Bygård av mur/betong Tomannsvilla av tre Våningshus på landet For Finnmark og Nord-Troms holdt en seg til det offisielle byggeprogram. En regnet da med hva husene kommer staten på og ikke den pris som fastsettes ved salg til kjøperne. På grunnlag av disse tallene kom en til at det i år i alt ville bli bygd boliger for 55 mill. kr. i Finnmark og Nord-Troms. En har ikke sikre oppgaver til bedømmelse av omkostningene ved reparasjonsarbeid. Den danske boligplankomité av 1940 har imidlertid i sin innstilling «Det fremtidige Boligbyggeri» avgitt høsten 1945, beregnet at arbeidsomkostningene pr. materialenhet ved reparasjoner kan regnes å være dobbelt så stor som ved nybygg. Legger en for Norges vedkommende den mengde byggematerialer som anvises gjennom rasjoneringsnemndene til grunn for beregningen skulle reparasjonsomkostningene løpe opp i om lag 100 mill. kr. Dette tallet er antagelig noe lavt fordi en ma regne med at en del av materialene til reparasjoner og vedlikeholdsarbeide skaffes uten rasjoneringsmyndighetenes tillatelse. Se N. O. S., rekke 10, nr. 30.

52 Landets gjeld og tilgodehavender i utlandet pr. 1. januar Betalingsbalansen Denne tellingen er i år utført for første gang siden Den siste som er offentliggjort gjaldt pr. 1 januar (Se «Statistiske Meddelelser» 1939 nr. 5). Tellingen er i år som tidligere utført på foranledning av Norges Bank. Oppgavene er samlet inn ved hjelp av ca skjemaer som ble sendt til de større banker, meglere, forsikringsselskaper, skipsrederier, hvalfangstselskaper, industriog bergverksselskaper og handelsfirmaer foruten til offentlige institusjoner og en del privatpersoner. Tellingen er i år blitt sterkt forsinket på grunn av de store vanskelighetene med å skaffe oppgaver, og det er meget som mangler på at resultatene er så pålitelige som for tilsvarende tidligere tellinger. Mange saker av rent prinsipiell art står således ennå igjen fra krigsårene og kan bety millionbeløp fra eller til både på inntekts- og utgiftssiden. Det er mange både privatpersoner og private og offentlige institusjoner og selskaper som også av andre grunner ikke vet hva de skylder eller har til gode i utlandet. En har heller ikke tilstrekkelige oppgaver hverken til å kunne foreta beregningene over norske obligasjoner på utenlandske hender på samme måte som før krigen eller til å foreta beregningene over de endringer som skyldes forandringer i børskursene. Oppgavene over obligasjonsgjelden er derfor denne gang i hew grad bygd på skjønn. Et særskilt problem er gjeld til og fordringer på Tyskland. Alminnelige forretningsmessige mellomværender er tatt med, men en har i det alt overveiende antall tilfelle sett bort fra aksjer og obligasjoner på tyske hender. Det er ennå ikke avgjort om disse vil tilfalle Norge eller bli overtatt av andre allierte land. En har også fått oppgitt en del gjeld og tilgodehavender i myntsorter som ikke noteres for tiden, og som en derfor ikke har kunnet ta med, enda enkelte av dem neppe kan sies å være verdiløse. Endelig skal en nevne at de usikre økonomiske og politiske forhold i mange land har ført til at utenlandske verdipapirer til dels er blitt temmelig tilfeldig vurdert. En må således ta forbehold med hensyn til nøyaktigheten av de tallene en her gir. Oppgavene gir dog et omtrentlig bilde av de forskyvninger som har funnet sted. Tabell I viser hovedresultatet av tellingen. Gjeld og tilgodehavender som lyder på fremmed mynt er regnet om til kroner etter valutakursen ved årsskiftet, og verdipapirene er ført opp med sin børsverdi. Den s a mle de gjeld til utlandet er steget med 354 mill. kr. i årene , fra mill. kr. til mill. kr., mens de samlede tilgodehavender er steget med mill. kr., nemlig fra 828 mill. kr. til mill. kr. Istedenfor

53 215 Nr Tabell I. Forretflingsmessig Gjeld I alt Aksjer og obligasjoner Forretningsmessig Tilgodehavender Eiendommer Eiendommer I alt Aksjer og obligasjoner Nettogjeld, tilgodehavende -F Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. V, 1919 ca. 300 ca. 750?? ?? Vio ± /, : V, if, ; i/, : V, ± V, V, ± V, , / i V, i ii, ; V, / J 503 V, i / : V, Den forretningsmessige gjeld og de forretningsmessige tilgodehavender omfatter det hele mellomværende med utlandet utenom ihendehaverobligasjoner, aksjer og faste eiendommer. 2 Tallet er rettet. en nettogjeld til utlandet på mill. kr. pr. 1 januar 1940 har en altså pr. 1 januar i år et netto tilgodehavende på 866 mill. kr. Det er med andre ord skjedd en forbedring i vår finansielle status overfor utlandet på i alt mill. kr. Ved vurderingen av dette tallet må en imidlertid ta hensyn til at det er børskurser og valutakurser pr. 31 desember 1945 som er lagt til grunn for beregningene. Ser en bort fra de forskyvninger som skyldes endringer i valutakurser og børskurser, finner en at forbedringen har vært mill. kr. Nå viser oppgjøret av betalingsbalansen (se tabell VIII) et overskudd på bare 276 mill. kr. Uoverensstemmelsen skyldes først og fremst assuransesummene for forliste skip med millioner kroner. Det er nødvendig å presisere her at denne bedringen ikke er reell, tvert imot var det slik under krigen at vi mistet omtrent halvparten av den norske handelsflåte. Alle skip som seilte under Nortraship ble assurert i pund-sterling eller dollars, og det er disse assuransebeløpene for de tapte skip som nå får tallet for tilgodehavender i utlandet til å svulme opp. De assuransesummene som er disponible er på langt nær tilstrekkelige til å replasere de skip Norge har tapt. Det er nødvendig å ta dette forholdet i betraktning når en ser på tallene over gjeld og tilgodehavende i utlandet. Videre 150 mill. kr. i gjeld som ble ettergitt av Sverige og endelig kapitaloverførsler fra Tyskland under krigen og aksjer og obligasjoner som var på tyske hender pr. 1 januar 1940 på tilsammen ca. 600 mill. kr. som ikke er tatt med som gjeld. Disse tre beløpene sammen med overskuddet på betalingsbalansen utgjør

54 mill. kr. Det står da igjen av uoverensstemmelsen 13 mill. kr. Det er naturligvis en tilfeldighet at det stemmer så godt. I tillegg til de feilkilder som er nevnt tidligere kommer at en ikke vet i hvilken utstrekning en er nådd fram til alle som har noe økonomisk mellomværende med utlandet. Dette gjelder for øvrig også beregningene før krigen. Oppgavene fra firmaer skal også omfatte firmainnehaverens private mellomværende med utlandet, men personer som ikke innehar noe firma, er det vanskelig å nå. Det er sikkert en del som ikke er kommet med, og i særlig grad gjelder det antagelig personer med tilgodehavender i utlandet. En skal i det følgende omtale de enkelte postene. Etter oppgavene i tabell I er den forretningsmessige gjeld steget med 122 mill. kr. fra 754 mill. kr. i 1940 til 876 mill. kr. i Hvis en derimot regner ut stigningen (event. nedgangen) i gjelden i de myntsorter den lyder på, og regner om dette til norske kroner etter kursen pr. 1 januar 1946, finner en at gjelden i virkeligheten bare er steget med 84 mill. kr. I alt 38 mill. kr. av stigningen skyldes altså at valutakursene er gått opp. I tabell II er gitt en oversikt som viser hvordan de forskjellige postene fordeler seg på de enkelte grupper av oppgavegivere. Tallene viser at de eneste gruppene som har økt sin gjeld nevneverdig er de offentlige institusjoner og eksportindustrien. De offentlige institusjoners gjeld er økt med 190 mill. kr., fra 26 mill. kr. til 216 mill., og eksportindustrien med 19 mill. kr., fra 161 til 180 mill. kr. På den annen side har skipsrederne redusert sin gjeld med 52 mill. kr., fra 137 til 85 mill. kr. Dette siste tallet er imidlertid noen millioner kroner for stort. På grunn av vanskelighetene med å skaffe oppgaver er nemlig tallene for både gjeld og tilgodehavender for skipsredere blitt for store, men med praktisk talt samme beløp, slik at feilen ikke har noe å si for nettobeløpet (tilgodehavender - - gjeld). Av andre som har redusert sin gjeld kommer i første rekke importørene med 26 mill kr, fra 88 mill. kr. til 62 mill. kr., og banker og fondsmeglere med 9 mill. kr., fra 189 mill. kr. til 180 mill. kr. Ellers er forandringene små. Den f ast e gj eld (børsverdien av norske aksjer og obligasjoner på utenlandske hender) er ifølge status steget med 232 mill. kr. fra til mill. kr. Denne stigning skyldes endringer i valutakursene og i børskursene for verdipapirer. I virkeligheten er det i disse årene avbetalt store beløp på landets faste gjeld til utlandet, uten at det samtidig er opptatt nye lån. Beregner en den reelle endringen i gjelden etter kursene pr. 1 januar i år, får en en nedgang på i alt 229 mill. kr. Det meste av denne nedgangen faller på staten med 169 mill. kr, mens de andre offentlige institusjoner har redusert sin gjeld med 39 mill kr. og de private selskaper med 21 mill. kr. Ifølge status var det en stigning i gjelden for alle disse gruppene med henholdsvis 102 mill. kr., 19 mill. kr. og 111 mill. kr. Av nedgangen i de private selskapers aksjer og obligasjoner på utenlandske hender faller 4 mill. kr. på obligasjoner og 17 mill. kr. på aksjer. Disse tallene er imidlertid som tidligere framhevet temmelig usikre.

55 217 Nr Tabell II. 1. januar januar 1. januar A. Gjeld. mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Aksjer og obligasjoner på utenlandske hender Herav : Staten Kommuner Kommunalb. og Arbeiderbruk- og Boligbanken Hypotekbanken Private selskap Forretningsmessig gjeld, i alt (All gjeld utenom aksjer og ihendehaverobligasjoner.) Herav : Off. institusjoner (inkl. Norges Bank og Nortraship) Banker og fondsmeglere Forsikring Skipsrederier Hvalfangst Handlende, importører «eksportører import og eksport komb Hjemmeindustri Bergverk Eksportindustri Forskjellig Eiendommer Gjeld, alt Nettooverskudd 866 B. Tilgodehavender. Utenlandske aksjer og obligasjoner, i ait.., Herav: Off. institusjoner (inkl. Norges Bank og Nortraship) $3 Banker og fondsmeglere Forsikring Skipsrederier Hvalfangst 5 ' 4 6 Handlende Hjemmeindustri Bergverk Eksportindustri Forskjellig Forretningsmessige tilgodehavender, i alt 671I 625I Herav: Off. institusjoner (inkl. Norges Bank og Nortraship) Banker og fondsmeglere Forsikring Skipsrederier Hvalfangst Handlende, importører «eksportører import og eksport komb Hjemmeindustri Bergverk Eksportindustri Forskjellig Eiendommer Tilgodehavender, i alt Nettogjeld

56 Tabell III viser hvordan den del av aksjene og obligasjonene i private selskaper som var på utenlandske hender fordeler seg på de viktigste grupper av oppgavegivere. Tabell III. 1. januar januar 1946 Aksjer Obligasjoner Aksjer Obligasjoner Pål. B. v. Pål. B. v. Pål. B. v. Pål. B. v. Mill. kr. 4.0 Banker o Forsikringsselskap Skipsrederier Hvalfangstselskap Handlende Hjemmeindustri Bergverk , Eksportindustri Forskjellig Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. Mill. kr. kr. Mill. kr. Mill. kr. Tilsammen Tabell IV viser hvordan den del av aksjene i norske selskaper som var på utenlandske hender fordeler seg på land. Tabell 1V. Sverige Danmark Sveits Storbrit. og Nord-Irland Nederland Belgia og Luxembourg Frankrike De Forente Stater Canada Andre land Pålydende verdi Mill. kr Børsverdi Mill. kr Tilsammen En har ikke oppgave over hvordan de stats- og kommuneobligasjonene som var på utenlandske hender fordeler seg på de enkelte land. De forretningsmessige tilgodehavender er økt med hele mill. kr., fra 625 mill. kr. til mill. kr. Regner en ut stigningen i de enkelte myntsorter og regner om til norske kroner etter valutakursen pr. 1 januar 1946, finner en at stigningen er bare mill. kr. Differensen, 46 mill. kr., skyldes altså de høyere valutakurser. Offentlige institusjoner har økt

57 219 Nr sine tilgodehavender med hele mill. kr. Det aller meste av dette faller på Nortraship og Innskudd- og Trekk-kontoret, som er tatt med i denne gruppe. En gjør også, oppmerksom på at Norges Banks midlertidige gullbeholdning er tatt med som tilgodehavender i utlandet; likeså statens midlertidige plaseringer i gull. Av andre som har økt sine tilgodehavender vesentlig, kommer i første rekke s kip sr e derne med 63 mill., fra 95 til 158 mill. kr. (ekskl. Nortraship som er nevnt foran) banker og fondsmeglere fra 85 til 112 mill. kr., hvalfangst fra 9 til 19 mill. kr. På, den annen side har eksportindustrien redusert sine tilgodehavender fra 98 til 68 mill. kr., og hjemmeindustrien fra 23 til 14 mill. kr. Som nevnt tidligere er tallene for skipsredernes tilgodehavender litt for store. Se nærmere under omtalen av den forretningsmessige gjeld. Beholdningen av utenlandske obligasjoner og aksjer er økt med 878 mill, kr. fra 180 mill. til mill. kr. En del av denne stigningen skyldes endringer i valutakursene og børskursene. Hvis en således hadde beregnet verdipapirbeholdningen pr. 1 januar 1940 etter kursene 1 januar 1946, altså bortsett fra endringene i valutakursene, ville en funnet at beholdningene bare var økt med 800 mill. kr. Den vesentlige del av økingen faller på offentlige institusjoner; det vil i dette tilfelle si staten. Men også skipsrederne og eksportindustrien har økt sine beholdninger betraktelig. Hvordan beholdningen av utenlandske verdipapirer fordeler seg på obligasjoner og aksjer og på de viktigste land kan en se av tabell V. Tabell V. Land Danmark Sverige Finnland Sveits Storbrit. og Nord-Irland Frankrike Nederland De Forente Stater Canada Andre land Pålydende verdi Mill. kr Obligasjoner Børsverdi Pålydende verdi Mill. kr. Mill. kr Aksjer Børsverdi Mill. kr Tilsammen I oppgavene foran omfatter forretningsmessig gjeld og forretningsmessige tilgodehavender hele mellomværendet med utlandet unntatt ihendehaverobligasjoner, aksjer og faste eiendommer. I tabell VII er den forretningsmessige gjeld og de forretningsmessige tilgodehavender delt i to grupper, den ene gruppe omfatter gjeld eller tilgodehavender betalbar ved sikt eller med en løpetid av

58 Tabell VI. Forretningsmessig gjeld og tilgodehavender Forretningsmessig gjeld Land Pålydende beløp Sverige Danmark.. Island og Færøyane.. Finnland.... Sovjet Samv. Tyskland.. Sveits Nederland Belgia og Luxembourg Storbrit. og Nord-Irland Frankrike. Spania Portugal... Italia Europa ellers Afrika De For. Stater Canada Brasil Argentina.. Amerika ell. China Japan Asia ellers Norske kr Danske kr Svenske kr I A Franske frcs. Gylden Sveitser fres. Dollars U.S.A ^ Andre I alt valutaer omomreg- regnet net. til Norske norske kr. kr Mill. kr Australia og New Zealand Uoppgitt.. Midlertidig plasering i gull I alt Omregnet til norske kr

59 221 Nr. 7-9.?r. 1. januar 1946 fordelt på land og viktigere pålydende valutaer. Forretningsmessige tilgodehavender Norske kr. Danske kr. Svenske kr. Pålydende beløp Franske fres. Gylden Sveitser fres. Dollars U.S.A. Andre I alt valutaer omregnet omregnet. til Norske norske kr. ''kr I Mill. kr I I I 0.3 I I

60 ,,, 1 inntil ett år, og den annen gruppe mellomværende med en løpetid av over ett år. Ved denne deling skulle en få fram hvor stor del av den forretningsmessige gjeld kunne oppsies fra utlandets side til betaling i 1946, og hvilke tilsvarende fordringer vi skulle ha å møte disse krav med. Offentlige institusjoner (inkl. Norges Bank ) Banker og fondsmeglere Forsikring 8kipsreclere Hvalfangst Handlende, importorer eksportorer» import og eksport komb. Hjemmeindustri Bergverk Eksportindustri Forskjellig Tabell VII. Forretningsmessig gjeld A vista og med løpetid inntil et Ar V, 1940 V, 1946 Med løpetid over et år ill /, 1946 Forretningsmessige tilgodehavender A vista og med løpetid inntil et år 1/ / / Med løpetid over et år ' kr kr kr hr kr kr kr kr Tilsammen Av den samlede forretningsmessige gjeld på 878 mill. kr. var 512 mill. kr. oppgitt å were betalbar ved sikt eller hadde en løpetid av inntil ett år, og 363 mill. kr. hadde en løpetid av over ett år. På den annen side var mill. kr. av de forretningsmessige tilgodehavender kortsiktige og 17 mill kr. langsiktige. Av den langsiktige gjeld er 4 mill. kr. oppgitt å forfalle til betaling i Denne oppgave er ikke fullstendig, da oppgavegiverne ikke alltid har oversikt over hvor meget de kommer til å betale i løpet av året. Betalingsbalansen. Ovenfor er gjort rede for hovedpostene i oppgjøret over vår kapitalbalanse overfor utlandet. Resultatet viser en effektiv forbedring i vår status overfor utlandet på hele mill. kr. Normalt skulle denne forbedring da komme fram som et overskudd på betalingsbalansen, men som alt nevnt viser denne et samlet overskudd for hele perioden på bare 276 mill. kr. Oppstillingen i tabell VIII er bare foreløpig, idet det ennå i mange tilfelle ikke kan skaffes nøyaktige oppgaver. For utenrikshandelen i okkupasjonstiden er tallene gitt på grunnlag av oppgaver over betalingsoverførsler til og fra utlandet, og kan ikke uten videre sammenliknes med handelsstatistikkens tall. Innførselen er således langt større

61 23Nr Tabell VIII. Norges betalingsbalanse overfor utlandet i årene Millioner kroner Inntekter. 806 Utførsel 662, Nettoinntekten fra utlandet av hvalfangsten Nettoinntekten fra utlandet av skipsfarten Nordmenns sparing i utlandet under krigen Renter og dividender Transittfortjeneste Forskjellige inntekter Tilsammen Utgifter. 1 Innførsel Ymse utgifter i utlandet under krigen Renter og dividender Forskjellige utgifter Tilsammen Betalingsbalanse. Inntekter utgifter Herav nettoinntekt av reisetrafikken 49 mill. kr. etter handelsstatistikken enn etter oppgavene over betalingsoverførsler, bl. a. av følgende grunn: 1) Innførselsverdien er etter handelsstatistikken cif..verdier, mens de i oppgavene over betalingsoverførsler er fob..verdier. Til gjengjeld er det i tallene for nettoinntekten fra utlandet av skipsfarten ikke tatt hensyn til den del av flåten som i okkupasjonsårene var dirigert fra det okkuperte Norge. Dette blir ikke helt riktig, men feilen er neppe særlig stor, og en har på det nåværende tidspunkt ikke materiale til å kunne gi noen nøyaktige oppgaver. 2) Handelsstatistikken omfatter alle varer som ble fort inn i landet, også de som gikk til tyskerne og ikke ble betalt over norsk-tysk clearing, eller som ble betalt på vanlig måte og senere tilbakekalt av tyskerne. På den annen side er handelsstatistikkens tall for utførselen for små bl. a,. fordi en god del varer som ble sendt til Tyskland ikke gikk gjennom utførselskontrollen og derfor ikke er kommet med i handelsstatistikken, men likevel ble betalt over norsk-tysk clearing. Oppgaven over nordmennenes sparinger i utlandet under krigen omfatter foruten frivillig sparing også tvungen sparing, skattetrekk, tvungent familietrekk foruten en del fondsopplegginger.

62 Foreløpig oversikt over hosten i Norge En gir her et utdrag av Landbruksdirektørens meldinger om høstutsiktene i Norge Vinteren var stort sett mild over hele landet. Østlandet og Sørlandet hadde et par korte kuldeperioder. Det var middels snømengder i de indre strøk av Østlandet og Sørlandet. Ellers var det lite snø. På Vestlandet, i Trøndelag og Nord-Norge var det en del barfrost. Det ble ikke så lite skade av isbrann i disse landsdelene. Våren kom tidlig over hele Sør- og Østlandet. Det var forholdsvis varmt i forste delen av april. I slutten av måneden og i første delen av mai var været kjøligere. Enkelte steder var det nattefrost. I siste halvdel av mai var det meget varmt, men det var ualminnelig liten nedbør, så i slutten av måneden tok tørken til å gjøre seg sterkt gjeldende. Resten av landet hadde kjølig og svært regnfullt vær i april og første halvdel av mai. Dette hindret vårarbeidet, slik at våronna ble sent ferdig. Siste halvdel av mai var svært varm også i disse landsdeler. Enkelte steder ble det for tørt. Stort sett var juni måned regnfull og kjølig, men sist i måneden ble det varmere. Troms hadde passe nedbør, og i siste halvdel av måneden også gunstig temperatur. I visse strøk i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nordland og i de øvre bygder av Valdres og Hallingdal var nedbøren i minste laget. I enkelte fjellbygder østafjells og i Hordaland var det nattefrost. I juli var det stort sett varmt og drivende vær. Visse deler av Østlandet og indre bygder i Nordland var noe plaget av tørke. Vestlandet og til dels Sørlandet hadde meget regn. Det var gjennomgående gode værforhold over Østlandet i august. 1 første halvdel var det noe kjølig og til dels meget regn, men siste halvdel av måneden hadde varmt, tørt vær. Over Sør- og Vestlandet var det svært meget regn i første halvdel av måneden. Særlig på Vestlandet var det en del storm som til dels gjorde skade på åker og eng. Trøndelag hadde ustadig vær først i måneden, mens det var ypperlig skuronnvoer i siste halvdel. I Nordland var det gjennomgående varmt og pent vær, til dels litt tørt. I Troms og Finnmark var været mer ustabilt. September var usedvanlig regnfull, bortsett fra Trøndelag og Nord-Norge. Dette har i sterk grad vanskeliggjort og sinket innhøstingsarbeidet. Det har dessuten vært vanskelig med arbeidshjelp. Enga klarte stort sett overvintringen bra, men ble mange steder noe grissen på grunn av det tørre været i siste halvdel av mai. Dette merket en særlig på grunn og skrinn jord. På Vestlandet ble den mange steder skadd av isbrann. På Østlandet kom storparten av høyet velberget i hus i løpet av juli. Vestlandet og til dels Sørlandet hadde dårlig bergingsvær. Det sinket slåttonna og gikk ut over kvaliteten. I Trøndelag og Nord-Norge ble høyet velberget. Høyavlingen er for hele landet oppgitt til 93 pst. av middelsår for eng på

63 225 Nr dyrket jord og 90 pst. for natureng. Avlingen ble i alt beregnet til 2,4 mill. tonn. Rogaland fikk relativt best avling med 108 pst. av middelsår både av kunsteng og natureng. I Buskerud og Sogn og Fjordane var avkastingen relativt dårligst" 83 pst. av middelsår. Over Østlandet ellers lå kunstenga på pst. For alle fylker fra og med Hordaland og nordover pst. Naturenga ga over middelsår bare i Rogaland og i Nord-Trøndelag. Ellers lå avlingen mellom 80 og 100 pst. for de forskjellige fylker. Kornåkrene kom pent i gang, men det fuktige været i juni førte til at de busket seg svært og ble mange steder i frodigste laget. På Vest- og Sørlandet, der det fortsatt var stor nedbør, førte det til meget legde. Det regnfulle været førte også til meget ugras. Da det dessuten var mangel på syre til sprøyting, ble det meget ugrasfull åker. På Sørlandet var det en del angrep av meldugg, og på Vestlandet av kjølmark. I visse strøk, særlig i nordre Gudbrandsdalen og i indre bygder i Nordland, ble kornåkrene på skarp sandjord fordrevet i det tørre været disse strøkene hadde i juli. Skuronna ble sterkt hemmet av det dårlige været i september. Ved utgangen av måneden sto det betydelige mengder lo ute. Det sto også atskillig uskåret åker igjen. Værforholdene nedsatte kvaliteten. For hele landet under ett ble kornavlingen ved utgangen av september beregnet til tonn. Det er 98 pst. av middelsårsavling. For de enkelte kornslag var prosenten satt til: bygg 101 pst., rug og blandkorn 98 pst., hvete og havre 97 og erter 93 pst. Trøndelag fikk relativt best avling. Der lå de forskjellige kornslag på pst. av middelsår. Relativt dårligst var det i Agderfylkene med pst. Pot et ene sto stort sett pent over hele landet fra våren av, bortsett fra at potetriset enkelte steder i fjellbygder østafjells og i Hordaland ble skadd av frost. I juli virket tørken til dels hemmende over Østlandet. Fra Vestlandet og Sørlandet ble det meldt om angrep av virus og stengelbakteriose. Senere gjorde tørråte en del skade over hele landet. Regnet gjorde sprøytingen lite virksom. Særlig i Sogn og Fjordane og i Vest-Agder ble avlingene nedsatt på grunn av tørråte. Værforholdene sinket potetopptakingen. Ved utgangen av september ble avlingen beregnet til vel 1,2 mill. tonn. Det svarer til 93 pst. av middelsår. Relativt best ble avlingen i Troms med 125 pst. av middelsår. Buskerud og Hedmark fikk også mer enn middelsårsavling. Dårligst ble det i Sogn og Fjordane med 75 pst. Rot vekstene ble satt tilbake på grunn av sterke jordloppeangrep. Mange steder måtte det omsåing til. Mangel på arbeidshjelp til luking og tynning gjorde seg også gjeldende. Senere gjorde tørken skade over store distrikter. Det ble også angrep av kålmøllet og kålrotflua. Tørken og insektangrepene satte veksten så meget tilbake, at rotvekstene ikke tok seg opp igjen etter at det ble rikelig nedbør. Særlig liten ble kålrotavlingen, bare 70 pst. av middelsår. Fôrnepeavlingen

64 ble beregnet til 80 pst. og fôrbetene til 87 pst. av middelsår. For rotvekster i alt er avlingen beregnet til tonn eller 76 pst. av middelsår. Engfr ø a vlen ble stort sett bra og kom noenlunde velberget i hus. Kvaliteten ble noe ujevn. Beitene ble satt tilbake i mai, over Østlandet også i juni, på grunn av tørke, men tok seg senere bra opp. På Vestlandet var det en del isbrannskade. I slutten av beitesesongen ble det rått og kaldt og dårlig gjenvekst. Fjellbeitene var bra, men det var tildels surt vær for beitedyra. Den samlede avling i 1946 ble beregnet til 1926 mill. fôrenheter. Det er 129 mill. f.e. mindre enn et middelsår. Begrepet middelsår betegner den avlingsmengde en regner å få i jevnt gode år, når det ikke støter noe uforutsett til. Årsvekstens stilling i gjennomsnitt for hele landet ved utgangen av september måned, sammenliknet med utgangen av juni, juli og august, ser en av sammenstillingen nedenfor. Middelsår = September August Juli Juni Hoy fra eng på dyrket jord Hoy fra natureng Vårhvete Høsthvete Vårrug Høstrug Bygg Havre Blandkorn Erter Potet Fôrnepe Fôrbete Kålrot Ha ge br uket. Frukttrærne blomstret rikt, bortsett fra plommetrærne, hvor blomstringen var noe ujevn. Det var ideelt vær i blomstringstiden. På grunn av utilstrekkelig tilgang på sprøytemidler, har det ofte vært vanskelig å gjennomføre en effektiv bekjempelse av insekt- og soppsykdommer. Dessuten var været til dels ugunstig for sprøyting. Over Østlandet var en til dels meget plaget av eplespinnmøllet. Det var også en del angrep av teger og rognebærmoll. Pæregallmyggen herjet enkelte steder, bl. a. i Aust-Agder. På Vestlandet og Sørlandet var det en del skurv på eplene. Plommene har vært angrepet av plommebladhveps og haglskuddsyke. På grunn av regnvær under modningen ga ikke kirsebærene den avlingen en kunne vente. En mengde bær sprakk og ble ubrukelige. Det ble et godt fruktår. Epler og pærer slo best til. Særlig gode ble avlingene på Vestlandet og i Telemark, Vestfold og Buskerud. Plommene ga ujevn avling. De ga svært god avling i Hordaland og Rogaland. I de fleste fylker ellers var

65 227 Nr. 7-9., avlingen omtrent middels, men var relativt dårlig i Østfold, Nord-Trøndelag og Vest-Agder. I Østfold bare 50 pst. av middelsår. Hagebærene ga knapt middels avling, vesentlig på grunn av kartfall og insekt- og sykdomsangrep. Avlingene var ellers svært ujevne. Tidliggrønnsakene ble stort sett bra, mens de sene grønnsakene ble svært ujevne. Tidligkålen slo svært godt til. Host- og vinterkålen var meget utsatt for angrep av kålflue og kålgallmygg. Gulrøttene ga ujevne avlinger, i de fleste fylker en god del under middels. Krusesyken og gulrotflua gjorde stor skade, særlig på Sør- og Vestlandet. Rot- og knollvekster ga omtrent middels avling. De mer varmeelskende vekster ble satt tilbake på grunn av det fuktige været og sykdomsangrep. Arbeidslønninger i industrien <Arbeidslønninger i industrien» ble første gang offentliggjort for året Det ble da gjort rede for det en før har hatt av offisiell lønnsstatistikk og manglene ved den. Det ble også gjort fullstendig rede for hvordan den nye statistikk er kommet istand. Omfanget av lønnsstatistikken er for tiden begrenset til bedrifter som er medlem av Norsk Arbeidsgiverforening og Papirindustriens Arbeidsgiverforening, altså bare organiserte bedrifter. <Arbeidslønninger i industrien» publiseres årlig, men på grunn av manglende hjelp er statistikken blitt sterkt forsinket, og en skal derfor gi en foreløpig oversikt over hovedresultatene for Lønnsfievegelsen. Det har i løpet av 1945 funnet sted en sterk stigning i den gjennomsnittlige timefortjeneste for arbeiderne i industri og håndverk. Dette skyldes de dyrtidstillegg som ble gitt i mai og september 1945, på tilsammen 50 øre for menn, 34 øre for kvinner. Allerede i 1943 tok myndighetene utenfor Norge opp spørsmålet om en regulering av lønningene etter frigjøringa. Forhandlinger mellom representanter for arbeidsgiverne og arbeiderne resulterte i Stockholmsprotokollen av mars 1944, som senere ble supplert med en avtale i London for de bedrifter som ikke gikk inn under Stockholmprotokollen. Ifølge disse avtaler skulle det gis et tillegg på 30 øre for voksne menn og 20 øre for voksne kvinner etter hvert som Norge ble befridd. Denne avtale ble oppsagt av arbeiderne i august, og det ble stilt krav om ytterligere dyrtidstillegg. Forhandlinger førte ikke fram, og saken ble henvist til e lønnsnemnd opprettet av Staten. Denne lønnsnemnd består av representanter for Staten og fra arbeidsgivernes og arbeidernes organisasjoner, og dens avgjørelse har samme virkning som en tariffavtale. Den avga sin kjennelse 12 september, hvorved det ble gitt et tillegg på 20 øre pr. time for voksne menn, og 14 øre for voksne kvinner.

66 Ved siden av disse generelle tillegg ble det foretatt særskilte reguleringer av lønningene i enkelte særlig lavt lønnede industrier. Ved lønnsnemndas kjennelse av 6 oktober fikk arbeiderne i papirindustrien et tillegg på 5 øre pr. time inntil en timelønn på kr for voksne menn, og inntil kr for voksne kvinner. Ved lønnsnemndas kjennelse av 17 november fikk arbeiderne i tekstilindustrien samme tillegg, og fikk dessuten et tillegg for akkordarbeidere på 7 øre pr. time inntil kr for voksne menn, og kr for voksne kvinner. Arbeiderne på 2. skift ble gitt et tillegg til de øvrige på 13 pst. Ved særskilt kjennelse ble lønningene i trikotasjeindustrien regulert på samme måte. Sommeren og høsten 1940 fikk bygningsarbeiderne og teglverksarbeiderne redusert sine akkordtariffer med prosent. Denne reduksjon ble opprettholdt etter 8 mai, inntil den ble delvis fjernet ved forhandlinger i desember. Ved en midlertidig ordning, som trådte i kraft 2 januar 1946, ble da 7 pst. av reduksjonen opphevet. Resten ble opphevet ved tariffrevisjonene i juli. Aret 1946 har vært preget av de store tariffoppgjør. Forhandlingene mellom de to hovedorganisasjoner tok til 1 april og siden har det gått slag i slag. Foruten tariffoppgjørene for de enkelte industrier ble det ved lønnsnemndas kjennelse i juni gitt et nytt generelt dyrtidstillegg på 15 øre som skal betales i tre repriser med 5 ore hver gang. Første gang pr. 1 september 1946, dernest pr. 1 mars 1947 og siste utbetaling pr. 1 september I løpet av året er så tariffene for de fleste storre industrier brakt i orden, i en rekke tilfelle ved avgjørelse i lønnsnemnda. De såkalte vårtariffene ble ferdige i løpet av juli måned. Blant de større fagene var jernindustrien, bygningsindustrien, bryggeriene, de grafiske fag, bakerfagene, hermetikkindustrien og sagbrukene. Tekstilindustrien fikk også ny overenskomst i juli. I august avsa lønnsnemnda kjennelse for papirindustrien, og i bergverksindustrien ble riksmeglingsmannens forslag vedtatt. Pr. 1 september gjenstår bl. a. store deler av den private anleggsvirksomhet og kjemisk industri. Timefortjenesten i de forskjellige hovedgrupper. Timefortjenesten for voksne arbeidere menn og kvinner i de forskjellige hovedgrupper i industrien var i 1944 og 1945 som tabellen viser. En ser at den gjennomsnittlige timefortjeneste for menn er hevet med øre fra 1944 til 2. halvår 1945 og for kvinner med ca. 30 øre. Det har ikke funnet sted noen større forskyvninger i forholdet mellom lønningene i de forskjellige industrier. Kjemisk og elektrokjemisk industri har den høyeste timefortjeneste for voksne menn og tekstilindustrien og papirindustrien den laveste. Jern- og metallindustrien er igjen koitmet opp på det nest-høyeste nivå, etter at timefortjenesten der i 1944 og 1. halvår 1945 lå lavere enn i bekledningsindustrien og lær- og gummivareindustrien som har vist sterk stigning i løpet av krigen, og i den nevnte periode lå på høyde med timefortjenesten i kjemisk- og elektrokjemisk industri. Utviklingen av lønningene under krigen har ført med seg at lønnsulikhetene for voksne menn i de for-

67 229 Nr Tabell 1. Voksne arbeidere, menn: Timefortjeneste i kr. Ct *F-1 ct P-1.5 F ,),1.5 CI) ci) (1) p sp halvår Gjennomsnitt halvår Gjennomsnitt Voksne arbeidere, kvinner: Timefortjeneste i kr halvår Gjennomsnitt halvår Gjennomsnitt s-11 P skjellige industrier er blitt større. I 1. kvartal 1940 var det en forskjell mellom høyeste og laveste timefortjeneste på 40 øre, nemlig fra kr for tekstilindustrien til kr for kjemisk- og elektrokjemisk industri. I 2. halvår 1945 var. forskjellen 55 øre. Timefortjenesten for de voksne kvinnelige arbeidere ligger mer samlet, og viser ikke større spredning i 1945 enn i Høyest timefortjeneste har jernog metallindustrien etterfulgt av bekledningsindustrien. Som for de mannlige arbeidere har bekledningsindustrien vist relativt sterk stigning under krigen, og hadde sågar den høyeste timefortjeneste i 2. halvår Lavest ligger tekstilindustrien. Tabell 2. Timefortjeneste for voksne menn. kr. Elektrisk utvinning av metaller Gruve- og hyttedrift Elektrokjemisk industri Papirindustri Hermetikkindustri Melkekondenseringsindustri halvår Gjennomsnitt halvår Gjennomsnitt

68 4, t ' En jevnføring av fortjenesten for voksne menn i en del grupper som under vanlige forhold må regnes for typiske eksportindustrier (gruve- og hyttedrift, elektrisk utvinning av metaller, elektrokjemisk industri, papirindustri, hermetikkindustri og melkekondenseringsindustri) viser to atskilte lønnsnivåer, et høyt for produksjonsmiddelindustriene, gruve- og hyttedrift, elektrisk utvin fling av metaller og elektrokjemisk industri, og et lavere for konsumsjonsindustriene, papirindustri, hermetikkindustri og melkekondenseringsindustri. Denne forskjell er særlig utpreget fra 1943 av. Elektrokjemisk industri har den høyeste timefortjeneste, og hermetikkindustrien den laveste. Lønnsoppgavene fra Mekaniske Verksteders Landsforening gir tall også for de forskjellige grupper av arbeidere. For 1944 og 1945 var fortjenesten for disse: Tabell 3.Timefortjeneste, ore. Alle voksne arbeidere Fagarbeidere Hjelpearbeidere Spesialarbeidere halvår Gjennomsnitt L halvår ' Oienhomsniti' I håndverket har en skilt mellom bedrifter i Oslo og landet ellers. Timefortjenesten for fagarbeidere og hjelpearbeidere i 1944 og 1945 var slik for de forskjellige grupper: Tabell 4.Gjennomsnittlig timefortjeneste kr. 1. halvår Fagarbeidere, menn halvår 1. halvår halvår 1. halvår Hjelpearbeidere, menn halvår halvår halvår Polygrafisk industri og bokbinderier: 2.34 Oslo Utenfor Oslo Riket I 2.19 Bygningsfag: 2.34 Oslo Utenfor Oslo Riket (Forts.)

69 231 Nr Tabell 4 forts. Baker- og konditorfag: Oslo Utenfor Oslo halvår Fagarbeidere, menn 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår Hjelpearbeidere,- menn 2. halvår 1. halvår Riket halvår - - Håndverk i alt: Oslo Utenfor Oslo Riket Kvinner. Polygrafisk industri og bokbinderier: Oslo Utenfor Oslo Riket For fagarbeidere ligger lønningene betydelig lavere utenfor Oslo enn i Oslo. For hjelpearbeiderne er det ikke noe slikt tydelig skille. Fra 1941 til 1944 lå fortjenesten utenfor Oslo en del høyere på grunn av en sterk stigning i 1940 kombinert med et fall i fortjenesten i Oslo. I løpet av 1943 og 1944 steg imidlertid fortjenesten i Oslo en del og nådde 1. halvår 1944 over fortjenesten utenfor Oslo, og lå over denne i hele Statistikken for entreprenørvirksomhet utarbeides etter spesielle prinsipper, og gir timefortjeneste for de forskjellige grupper av arbeidere og for de forskjellige landsdeler. Tab ell 5. Gjennomsnittlig timefortjeneste kr. I alt Jord-,. stem- og sementarbeidere Sementpussere.,. gråsteinsmurere grovarb. Forskallere, - sneimere, tommermenn Murere Murarbeidere Andre arbeidere halvår Gjennomsnitt halvår Gjennomsnitt

70 Fortjenesten ligger høyest for murerne og lavest for jord-, stein- og sementarbeiderne. For alle grupper unntagen murarbeidere var det fall i fortjenesten fra 1944 til 1. halvår 1945 med stigning igjen i 2. halvår. Stigningen for murarbeiderne har brakt denne gruppe nesten på høyde med murerne. Tabell 6.Timefortjeneste kr. I alt Østlandet Sørlandet Vestlandet Nordafjelske Nordland og Finnmark halvår Gjennomsnitt halvår Gjennomsnitt Det er stor forskjell i time-fortjenesten for de forskjellige landsdeler. Typisk er de høye nivåer for Nordland og Finnmark. 1. kvartal 1940 lå, Nordafjeldske, Nordland og Finnmark lavest av alle grupper, men har under krigen steget sterkt, og i årene 1941 til og med 1943 lå Nordland og Finnmark høyest. Det er den tyske bygge- og anleggsvirksomhet som her har gjort seg gjeldende. Sysselsetting juni Statistisk Sentralbyrås kvartalsvise indeks over sysselsatte med basis gjennomsnittet for året viser for juni 1946 et hoveclindekstall for alle grupper på 94 poeng. Dette er en stigning på 17 poeng siden juni 1945 og 4 poeng siden mars Gruppene sjøfart og hvalfangst som under krigen måtte tas ut av sysselsettingsstatistikken, er heller ikke nå regnet med. Indekstallet for industrien var 100 i juni 1946, 84 i juni 1945 og 98 i mars Det viser altså en stigning på 2 poeng siden mars 1946 og 10 poeng siden juni Fra juni 1945 til juni 1946 var der stigning i alle industrigrupper men bevegelsen har vært ujevn. Stigningen var størst i lær- og gummivareindustrien ved gassverkene og i olje- og fett- og hermetikkindustrien, minst i kjemisk og elektrokjemisk industri, ved.elektrisitetsverkene og i treindustrien. Fra mars til juni 1946 var der også stigning i alle grupper, når en unntar at noen viste så å si uforandrete tall og at olje- og fett- og hermetikkindustrien viste et stort sesongfall. Størst stigning hadde gruppen jord- og steinindustri.

71 233 Nr Timeverksindeksen for industrien er steget 16 poeng siden juni 1945 og falt 1 poeng siden mars Fallet skyldes vesentlig sesongnedgangen i olje.. og fettindustri og hermetikkindustri. Timeverksindeksen viser gjennomgående en mindre stigning enn indeksen for arbeidertallet, eller noe fall hvor denne viser stigning eller er uforandret. Det er grunn til å tro at indeksen for timeverkene viser noe for lave tall i juni på grunn av en helligdag i den uke tallene refererer seg til. Indekstallet for Bygge virksomhet var i juni , i mars og i juni , timeverksindeksen var tilsvarende 56, 45 og 35. For Statens anleggs- og vedlikeholdsarbeider var indekstallet for arbeidere i juni mot 148 i mars 1946 og 112 i juni Nedgangen fra mars til juni var ved Veivesenet. For Handelsvirks omhet var indekstallet for sysselsettingen 88 i juni i mars og 77 i juni Indekstallet for Hot e 11 og R est a ur ant drif t var 111 i juni 1946, 107 i mars 1946 og 85 i juni Det viser altså en sterk stigning siden juni Indekstallet for Landtr ansp or t var i juni mot 129 i mars 1946 og juni Stigningen i forhold til juni 1945 skyldes økt sysselsetting i gruppen automobiltransport. Bevegelsen mars juni for de forskjellige grupper stemmer hvor jevnføring er mulig i store trekk med bevegelsen i Arbeidsdirektoratets sysselsettingsstatistikk. Byråets kvartalsvise sysselsettingsstatistikk kommer fra nå av ikke lenger til å utarbeides. Den begynte i 1935 og er bygd på kvartalsvise oppgaver fra et representativt utvalg av bedrifter i industri og anleggsvirksomhet, handel, hotell- og restaurantvirksomhet, landtransport, sjøfart og hvalfangst. I industrien lot det seg ikke gjøre å ta med annet enn de stone bedrifter innen hver industrigren, men bedriftenes størrelse måtte bestemmes noe forskjellig innen hver gruppe. Representasjonen måtte bli forholdsvis lav i grupper hvor der er mange småbedrifter. Dette gjaldt f. eks. steinindustrien, konfeksjonsindustrien og store deler av nærings- og nytelsesmiddelindustrien og byggevirksomheten. Næringer som jord- og skogbruk og fiske er ikke med og småbedrifter i alle næringer er holdt utenfor. I årene før krigen ble en sysselsettingsstatistikk bygd på dette utvalg av bedrifter ansett for tilstrekkelig representativ til å vise bevegelsen i sysselsettingen. Bestanden ble gått igjennom hvert år for å kompletteres med nye bedrifter og revideres. Under krigen ble det imidlertid ikke mulig å holde denne statistikk i en tilfredsstillende stand. Som før nevnt måtte gruppene sjøfart og hvalfangst tas ut og tallene derfor i sin helhet regnes om. I krigens første tid var det vanskelig å få inn oppgaver fra alle landsdeler og det var i det hele vanskelig å holde

72 Kvartalsvis sysselsettingsindeks. Grupper Indeks for arbeidertall Basis: gj.snitt 1938 = 100 Indeks for utførte timeverk Basis: gj.snitt 1938 = Des. Mars Juni 11 Sept. Des. Mars! Juni Des. Mars I Juni Sept. 1 Des. Mars Juni Alle grupper unnt. hvalfangst og sjø/art Industri Malm- og metallutvinning Jord- og steinindustri... Jern- og metallindustri.. Kjemisk og elektrokj. ind. Olje- og fettindustri Gassverk Elektrisitetsverk Treindustri Trem.-, cell.- og papirind. Lær- og gummivareind. Tekstilindustri Bekledn.- og rensingsind. Nærings- og nytelsesmiddelind. unnt. hermetikkind. Hermetikkindustri Polygr. ind. og bokbinderier CO f a Byggevirksomhet Statens anleggs- og vedl.h.arb. Statsbanene Veivesenet Havnevesenet Telegraf og telefon _ Handelsvirksomhet Funksjonærer Arbeidere Hoteil- og rest.virksomhet Landtransport Statsbanene Sporveisdrift Lasting og lossing Automobiltransport

73 235 Nr bestanden helt vedlike under de ekstraordinære arbeidsforhold. For en enkelt gruppe byggevirksomhet hvor forholdene var helt abnorme, søkte vi å komplettere bestanden, men oppgaven fra de helt tyske anlegg lot seg jo ikke skaffe. Da den tvungne utskrivning til arbeidsinnsats kom ble dette et nytt usikkerhetsmoment som det ikke var mulig å få klarlagt da en ikke kunne be om særskilte opplysninger av disse forhold. Av disse grunner må en regne at sysselsettingsstatistikken under krigen ble ufullstendig og mindre pålitelig. Skulle den fortsettes måtte der en gjennomgripende revisjon til for alle disse år. Fra høsten 1940 av utarbeider imidlertid Arbeidsdirektoratet en måneds statistikk over sysselsatte som går inn under arbeidsløshetstrygden. For de grupper som er med, er tallene fullstendige. De som faller utenfor arbeidsløshetstrygden, er jord- og skogbruk, fiske, sel- og hvalfangst, husarbeid og en del innen forskjellige grupper som når over inntektsgrensen for trygden. Direktoratet har imidlertid planlagt å utvide statistikken til å omfatte pliktige syketrygdede, bortsett fra fiskere og noen andre som en av praktiske grunner ikke kan ta med. Da vil foruten de nevnte grupper som faller utenfor arbeidsløshetstrygden, også alle personer i stats- og kommunal tjeneste med en årslønn inntil kr komme med. Ved denne nye ordning vil sysselsettingsstatistikken komme til å omfatte henimot 2/, av hele ervervsbefolkningen. Byrået har derfor ikke funnet grunn til å revidere og fortsette med sin kvartalsvise sysselsettingsstatistikk. Engrosprisindeksen pr. 15. september Engrosprisindeksen pr. 15. sept ember er steget 0.1 pst. fra måneden for, fra til Gruppen vegetabilske nytelsesmidler er steget 3.3 pst., fra til 146.3, og kjemiske og tekniske varer 0.5 pst., fra til 276.4, og jern og metaller og jern- og metallvarer 0.1 pst., fra til Vegetabilske næringsmidler er falt 1.1 pst., fra til De andre gruppene er uforandret. Industrivarer under ett er steget 0.4 pst., fra til helfabrikata 0.7 pst., fra til 159.7, mens råvarer og halvfabrikata er uforandret. Jordbruksvarer under ett er gått ned 0.5 pst., fra til de vegetabilske 1.9 pst., fra til 123.3, mens de animalske er uforandret. Gruppen kolonialvarene er uforandret.

74 Statistisk Sentralbyrås engrosprisindeks Gjennomsnitt April Mai Juni Juli Aug. Sept. ' Animalske næringsmidler Vegetabilske næringsmidler Vegetabilske nytelsesmidler ; Fôrstoffer og gjødning Brensel og oljer Jern og metaller og jernog metallvarer Stein-, leirvarer o. I Trevarer Tremasse, cellulose og papir Tekstilvarer Huder, lær og skotøy Gummiprodukter Kjemiske og tekniske varer Generalindeks Jordbruksvarer: Animalske Vegetabilske I alt Fôrstoffer og gjødning Kolonialvarer t Industrivarer: Råvarer og halvfabrikata Helfabrikata I alt Leveomkostninger og detaljpriser august og september De samlede leveomkostninger steg 0.8 pst. fra juli til august, fra til Omkring halvparten av denne stigningen skyldtes sesongstigning i prisene på grønnsaker. Fra august til september er hovedindekstallet gått ned 0.2 pst. på grunn av sesongfall i prisene på poteter og grønnsaker, fra til Indekstallet for matvarer som steg fra i juli til i august, gikk i september ned igjen, til Utgiftene til drikkevarer og tobakk er steget 2.4 pst., fra til på grunn av stigning i prisene på tobakk. Utgiftene til bekledning steg 1.1 pst. fra juli til august, fra til og 1.4 pst. fra august til september, fra til Posten «Andre utgifter» steg 0.4 pst. fra juli til august, fra til og 0.8 pst. fra august til september, fra til Indekstallet for gass og elektrisitet er gått ned fra til De andre utgiftspostene er uforandret.

75 Tabell 1. Beregnede årlige leveomkostninger for en arbeiderfamilie på vel 4 personer (4.46) med et utgiftsbuds.lett på ca kr. i Varesort Gjennomsnitt 1938 April Mai Juni 1946 Juli Aug. Sept. April Mai Indekstall 1938 = Juni Juli Aug. Sept. I. Matvarer: Kjøtt og kjøttvarer Flesk Fisk og fiskeboller Melk, smør, ost og egg Poteter, grønnsaker mel, gryn o Brød Kolonialvarer Matvarer ellers Matvarer i alt Kr Kr Kr. Kr. Kr. Kr. Kr E E E6.7 II. Drikkevarer og tobakk III. Lys og brensel: 1. Kull, koks, ved og petroleum' 2. Gass og elektrisitet 1.V. Bekledning V. Husleie VI. Andre utgifter.... al; Hovedsum _ , q E I Fra og med oktober 1940 er kull og koks erstattet med ved. a. Med fagforeningskontingent. b. Uten fagforeningskontingent.

76 Tabell 2. Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Mengdeenhet Gjennoms nitt 1938 Mars 1946 April 1946 Mai 1946 Juni 1946 Juli 1946 Aug Sept Stigning fra 1938 til sept A. Matvarer og drikkevarer. Oksekjøtt, ferskt, mellomstek.. høyrygg..» bibringe Kalvekjøtt, ferskt, gjøkalv, stek» bryst» spekalv, forpart»» bakpart Sauekjøtt, ferskt, forpart» stek..... Kjøttdeig, alminnelig Karbona dedeig Middagspølser, ferske røykt Skinkestek Flesk, ferskt, norsk, sideflesk. - saltet,» Kg Ore Ore Ore Ore Ore Ore I Ore Ore Pst C I Torsk, nyslaktet - sløyd, uten hode - saltet Hyse (kolje), fersk, nyslaktet. -» røykt Sei, nyslaktet - sløyd, uten hode Kveite, stor, oppskåret Makrell, fersk (ikke småmakrell) Sild, fersk (ikke småsild) Spekesild, norsk, H/ 12 stk. pr. kg Klippfisk, Møre - Sørlandet Uer, saltet Fiskeboller, prima Melk, nysilt, i løst mål..... Liter --- >> på flasker - -. skummet - Kondensert melk, usukret... %boks Smør, ir. eie rism or Kg - fjellsmor - Margarin, mellomste prisklasse. - - billigste». - Ost, norsk sveitser, imit. - gauda H 30 - geitrnysost B. G nøkkelost H 30 - kumysost - pultost ,' S : S

77 239 Nr Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Mengdeenhet Gjennomsnitt 1938 Mars April Mai 1946 Juni 1946 Juli 1946 Aug Sept Stigning fra 1938 til sept Ore Ore Ore I Ore Ore Ore I Ore Ore Pst. Egg, norske, friske Kg 199 E Hvetemel, finsiktet Rugmel, finsiktet Byggmel, nortk Havremel, norsk, finsiktet E5 E5 E5 E5 1.9 Potetmel, superior ell. likn Alm. husholdningsbrød (rug) Hveteloff, lys Kneipbrød Grovbrød Havregryn, norske, pressede Byggryn, hele, norsk formaling Risengryn, prima Makaroni pr. pk. A, '/4 kg /4 kg Poteter 3 kg Hodekål Kg Gulrøtter Bonner, brune Erter, gule Plommer, tørkede Rosiner Tørkede epler Kaffe Kaffeerstatning Farin Raffinade Sjokolade, alm. norsk, koke Kakao, norsk Te S Sirup Salt, kjøkkensalt Landsøl (detaljpris i alm. utsalg) fl Pilsnerøl Selters -» B. Lys og brensel. Petroleum, Water white... Kull, husholdnings- Koks nr. 2»3 Granved, hel, 60 cm lang - hogd Bjørkeved, hel, 60 cm lang. - hogd 5-liter kg HI Mf

78 Tabell 2 (forts.). Priser i ma' salg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. 4=11 10 Varesort Mengdeenhet Gjennomsnitt 1938 Mars 1946 April 1946 Mai 1946 Juni 1946 Juli 1946 Aug Sept Stignin fra 1938 til sept C. Bekledningsartikler og skotoy. Blått kamgarn, norsk, vekt ca. 550 gr Helullent ensfarget kjoletøy, 90 cm bredt, vekt ca. 110 gr Cellull kjoletøyer (Vistra), trykt, 70 cm, vekt 85 gr Cellull kjoletøyer (Vistra), ensfarget, 70 cm. vekt 110 gr Helullent norsk kåpetøy, mønstret, 140 cm bredt, vekt ca. 600 gr Bleikt lerret norsk, ca. 140 cm bredt, vekt ca. 240 gr Ubleikt lerret, norsk, ca. 140 cm bredt, vekt ca. 240 gr Blåtøy, norsk monstret. vaskekte, ca. 65 cm bredt, vekt ca. 100 gr..... Stout 70 cm bredt, vekt ca. 100 gr.. Håndkledreil, norsk hellin, 55 cm bredt, vekt ca. 180 gr Dobbelt ullteppe, alm. mellomkvalitet, mønstret, vekt ca. 2.4 kg... Ullgarn, 4 tråders (alm. strømpegarn) Dress (konfeksjon) av kamgarn ca. 500 gr.s vare, utstyr B Dress (konfeksjon) av norsk slitestoff utstyr C Vinterfrakk (konfeksjon), dobbeltspent, utstyr C Herreregnfrakk av helullent stoff (med bomullsfôr) Herrevindjakke (av norsk vindtøy) Overall, dobbelt slain, norsk xxx... Arbeidsskjorte (blåskjorte) Mansjettskjorte, kulort, med 2 snipper Herretrøye, trikotasje av ull Eterrebenklær, -» Herretroye, -» makko.... Herrebenklær, -»». Darnetrøyer, trikotasje av makko, str 44, uten erme Damebenklær, trikotasje av makko, str. 44 Damebenklær av kunstsilketrikot, middels kvalitet, uten pynt, norsk, nr. 44 Underkjole av kunstsilketrikot, middels kvalitet, uten pynt, norsk, nr Damestrømper av kunstsilke, middels kvalitet, norsk, nr. 9V Damestrømper av ull, fasongstrikt, middels kvalitet, norsk, nr. 9V2 Ullstrømper, lange, maskinstrikte, norske, av 4-tråders garn Herresokker av ull, norske Alm. blot herrehatt (hårhatt) Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Pst. M ' E E : ( ( E Stk ( Kg ( Stk E502 15E E » E Par Stk Par Stk Par Stk Par C98 C Stk

79 241 Nr Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av.rikets byer. Varesort Gjennomsnitt 1938 Mars April Mai Juni Juli Aug Mengdeenhet Stigning Sept. fra til sept fettherstovler, plugget :.sko, svarte, alm. snøre, herre nr dame» 39 aisko, grå, nr. 32 kalosjer, alm. svarte norske.. kalosjer -»-.. Ming og flikking av: herrestøvler -»- damestøvler.d. Diverse. divan, prima kvalitet, enkelt s- -»- dobbelt. 3ng med kjedebunn, norsk fabri-, buede fotstykker, ca. 80 cm bred 190 cm lang [t spisestuemoblement i eik (buffet, :ketøyskap, bord og 6 stoler)... : røykebord, polert, rundt ell. firk, cm Istol, umalt, uten arm kenbord, umalt, 90 cm x 60 cm, n skuff jert oppvaskbalje, 46 cm lang E aluminium kasseroller med ører 4002, 28 cm, 8 1 K aluminium kaffekjele nr. 418, cm, 3.3 I. tnisert bøtte, 12-toms iniumspann nr. 21, 16 cm, 3 1_ ;yd. gryte, 28 cm i diameter. jernpanne (stekepanne), 230 mm misert koksboks nr. 7 [oldningsvekt, 10 kg, nr kniver, med, rustfritt blad og itt celluloid skaft 'skjeer, rustfritt stål selvplett 20 gr. glatte. hvite steintøytallerkener, te, ca. 23 cm i diameter glatte, hvite steintoykopper ølglass uten stett faskiner, Empire 202 vaskebrett nr. 3 Mustad nr. 12, med skaft mer, husholdnings-, alm. størrelse triske lamper, 25 watt, klar pære insåpe nnelig karbad dipping, herre - dame ering Rettet. Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore I Pst. Par » » C , Stk ! f » Dusin l * Q S Stk Kg Liter

80 , 0 Brennevinsavstemningene 28. januar Som kjent ble det -- nærmest etter svensk monster fra 1872 av opprettet brennevinssamlag i de fleste byer, slik at det i 1894 var samlag i 51 av rikets 61 daværende byer med 97.5 pst. av den samlede bybefolkning. Dette år fikk vi ny brennevinslov med bestemmelsen om samlagsavstemninger. Etter avstemningene i årene ble samlagsbyenes antall innskrenket til 27 med 72.9 pst. av bybefolkningen. I annen avstemningsperiode, , Ate antallet av samlagsbyer til 32, for så i 1907 å gå ned igjen til 27. Etter den siste samlagsavstemning i 1913 på grunnlag av brennevinsloven av 1894 ble det bare igjen 13 samlagsbyer med 59.5 pst av bybefolkningen. Etter dette kom landsforbudet 1916, folkeavstemningen 1919 med stort flertall for landsforbud (61.6 pst. av de avgitte stemmer) og folkeavstemningen 1926 med nederlag for dette (44.3 pst. av de avgitte stemmer). Ved lov av 5 april 1927, som trådte i kraft straks, ble brennevinshandelen tillatt i de byer som etter avstemningen 1913 skulle ha samlag. Bare Åsgårdstrand unnlot å benytte seg av denne rett (se note 2 nedenfor). I 1927 ble det altså brennevinshandel i 12 byer. I 1928 ble brennevinsavstemninger holdt i 18 byer, hvorav 3 hadde brennevinshandel på forhånd. Disse 3 beholdt sin brennevinshandel, og av de 15 andre ble det vedtatt brennevinshandel i 6. Antallet av byer med brennevinshandel ble nå 15, idet Drobak, Holmestrand og Kongsvinger som opptok brennevinshandel i 1927, ikke fylte lovens krav om minst innbyggere, for å kunne ha brennévinshandel. Senere ble det holdt avstemning i 1934, og den siste, som en skal komme nærmere tilbake til nedenfor, i I folgende tabell finner en antallet av de byer som etter de forskjellige samlags- og brennevinsavstemninger har hatt brennevinshandel, folkemengden i disse byer etter den nærmest forutgående folketelling og folkemengdens prosentvise andel i den samlede bybefolkning. År Antall byer Folkemengde Pst. av den samlede bybefolkning Etter samlagsavstemningene (Landsforbud fra 1916 til 1927.) 1927 Etter brennevinsavstemningene » Folkemengden i 1900 er brukt her. 2 Egentlig hadde de samme byer som hadde brennevinshandel (samlag) etter avstemningen 1913 også rett til slik handel i Åsgårdstrand benyttet seg imidlertid ikke av denne rett, da byen ikke kunne beholde brenne-. vinshandel lenger enn til 1929 p. g. a. lovens bestemmelse om at byer med brennevinshandel må ha minst innbyggere.

81 243 Nr Folkemengden i de byer som nå har brennevinshandel innen sine grenser, er altså ca som utgjør ca. 77 pst. av den samlede bybefolkning, mot henholdsvis ca og 70 pst. etter forrige avstemning. Etter rusdrikkloven av 4 mai 1927 kan som før nevnt bare byer med minst innbyggere ha brennevinshandel. I disse byer, som i antall etter siste alminnelige folketelling var 29, kan det hvert 6. år holdes avstemning blant kommunens stemmeberettigede innbyggere over om bystyret skal gi bevilling til å drive brennevinshandel i de følgende 6 år. Disse avstemninger som man her for korthets skyld har kalt brennevinsavstemninger -- skal foregå en av de første 14 dager etter kommunevalget. Betingelsen for at brennevinsavstemning skal kunne holdes i en by, er at det til bystyret innen 2 februar i kommunevalgåret kommer inn krav om avstemning undertegnet av minst en tyvendedel av de stemmeberettigede ved siste kommunevalg. Ved avstemningen skal manntallet ved årets kommunevalg brukes uforandret. Valgstyret ved kommunevalget skal were stemmestyre. Forhåndsavstemning som ved kommunevalget finner ikke sted. Etter rusdrikkloven skulle det altså ha vært holdt eventuelle brennevinsavstemninger i forbindelse med kommunevalget i Av forsthelige grunner ble det imidlertid hverken kommunevalg eller brennevinsavstemning i Da bevillingene for de byer som allerede hadde brennevinshandel utløp 31 desember 1940, ble disse gitt fortsatt gyldighet ved forordning av 29 januar Det kom etter hvert også krav om bevilling til salg av brennevin i byer hvor det tidligere ikke hadde vært brennevinshandel. Ved dov» av 20 august 1942 ble det derfor gitt Innenriksdepartementet adgang til å gi slik bevilling. I kraft av denne dov» ble det i 1943 opprettet brennevinsutsalg i 7 byer og ett herred, nemlig Drøbak, Holmestrand, Hønefoss, Kongsvinger, Lillehammer, Sandefjord, Skien og Vågan herred (Kabelvåg). Det ble også gitt bevilling til salg av brennevin i byene Stavanger, Sarpsborg, Kristiansund N. og Harstad, men her kom salget ikke i gang. Disse bevillingene sto ved makt til det ved prov. anordning av 10 august 1945 ble bestemt at bevillinger gitt i medhold av dov» av 20 august 1942 skulle falle bort etter nærmere bestemmelse av Sosialdepartementet. I alle ovennevnte byer og det ene herred ble salget stanset den 29 september Ved samme prov. anordning ble det fastsatt at bevillinger som var gitt forlenget gyldighet ved forordningen av 29 januar 1941 skulle gjelde fremdeles dersom ikke kommunestyret i vedkommende byer bestemte at de skulle falle bort. Men disse bevillinger skulle ikke gjelde lenger enn til 31 desember Samtidig ble det bestemt at det skulle holdes brennevinsavstemning 10 desember Krav om avstemning måtte være innsendt til bystyret innen kl. 20, 31 oktober og avstemningen kunngjort senest 20 november s. h. Ellers ble reglene for avstemningen de samme som i rusdrikkloven av 5 april 1927, og bevillinger som ble gitt i samsvar med resultatet av avstemningen, skulle gjelde til ((utgangen av det kalenderår hvor det annet kommunevalg etter 1945 holdes».

82 a; rt bt c, 0 c, E 1,, :5 -.4 a) 75 'C Effektivt stemmeberettigede 0 g C) P C) 2 1 trennevinsavstemningen 28 januar g a) 5 Antall avgitte stemmer '-.' g a) E Ece on,--. ;-, 4-. cusa) vl cl) '0 -ai cl,. 0 Ḟ.., Antall godkjente stemmer. r--, Av de godkj. stemmer var,_,. rz, Hva avstemningen gjaldt nr'. at rps),...t, - --,.,-. g `g E Avgitte st. i pst. av effek- tivt st.be- rettigede., cå e 0 cd 5 0 a) g, :---+ ;. - 1 tk -1',,' Z 0) a 1 3 a)..,. ".-I.,. r- 0 0 v z 1-4 CD P bt z 4',-,,..., ti) z I, t'-' W E:14 W È; rli ;-=li J=1 E 4 g E-I Pr-i gv, g-1, t-; i g Ẹ., c, a rn 7_1 Resultat 1. Halden Oppstemming Ikke oppstemt 2. Sarpsborg »- -»- 3. Lilleham »- Oppstemt 4. Sandefjord »- -»- 5. Porsgrunn, »- Ikke oppstemt 6. Skien »- --» Notodden »- -»- 8. Kr.sand Nedstemming Ikke nedstemt 9. Stavanger ' ' Oppstemming Oppstemt 10. Haugesund »- Ikke oppstemt 11. Ålesund s-- -s- 12. Kr.sund »- -»- I alt I alt eksklusiv Stavanger For Stavanger har en ikke oppgave over avgitte stemmer fordelt på kvinner og menn.

83 245 Nr Endelig fikk man prov. anordning av 1 november 1945 om at brennevinsavstemningene 10 desember 1945 skulle utsettes til 28 januar 1946 og fristen for kunngjøringen av avstemningene forlenges til 31 desember De daværende bevillinger (pr. 1 november 1945) ble gitt forlenget gyldighet til 15 mars 1946, fra hvilken dag resultatet av avstemningen skulle gjelde. Ved fristens utløp var det fremsatt gyldig forlangende om brennevinsavstemning i 12 byer. En av disse byene Kristiansand hadde brennevinshandel på forhånd. Her var det altså forbudstilhengerne som hadde forlangt avstemning. I de 11 andre byene var kravet kommet fra forbudsmotstanderne som ville ha brennevinshandel opprettet. Resultatet av avstemningene ble at brennevinshandel ble opprettet i 3 byer, nemlig Lillehammer, Sandefjord og Stavanger. I de andre byene ble stillingen uforandret idet Kristiansand beholdt sitt utsalg, mens de 8 andre byene fremdeles blir uten brennevinsutsalg. Fra 15 mars 1946 har vi altså 20 byer med brennevinshandel mot 17 i årene Samlags- og brennevinsavstemningene har atskillig interesse ut over den å få avgjort hvilke byer skal ha brennevinshandel i de nærmeste årene framover. Deltakelsen i avstemningene kan brukes som et mål for den interesse som disse spørsmål omfattes med, og fordelingen av stemmene for og mot brennevinshandel kan til en viss grad betraktes som stikkprøver på befolkningens stilling til forbudsspørsmålet og vel også til avholdssaken i det hele tatt. Deltakelse og stemmefordeling ved avstemningene i 1946 for hver enkelt by vil ses av tabellen side 244. Deltakelsen var gjennomsnittlig 68.2 pst. av de stemmeberettigede mot 72.4 pst. ved kommunevalget i de tilsvarende byer ifjor høst. Også ved de tidligere brennevinsavstemningene var deltakelsen atskillig mindre enn ved kommunevalgene. For øvrig viser det seg at frammotet har vært temmelig forskjellig i de enkelte byer. Best var det i Stavanger og Lillehammer, hvor henholdsvis 77.6 pst. og 75.6 pst. av de stemmeberettigede stemte, dårligst i Kristiansund og Ålesund, hvor henholdsvis 54.8 pst. og 61.8 pst. avga stemme. Når en ser bort fra Stavanger, som ikke har kunnet gi oppgaver over hvordan avgitte stemmer fordelte seg på menn og kvinner, var deltakelsen i avstemningen, når en ser denne under ett, relativt stone blant kvinner enn blant menn, idet 65.3 pst. og 64.4 pst. av henholdsvis stemmeberettigede kvinner og menn avga stemmer. Dette er ganske bemerkelsesverdig, da kvinnenes deltakelse både ved stortingsvalg, kommunevalg og brennevinsavstemning regelmessig er mindre enn mennenes. Ved folkeavstemningen i 1926 og ved brennevinsavstemningene i 1928 og 1934 var dette således tilfelle, og ved stortings- og kommunevalgene er det selv for de enkelte herreder en regel praktisk talt uten unntak. Det ville selvsagt ha vært av interesse om en ved hjelp av tall fra brennevinsavstemningene kunne ha påvist hvorvidt kvinnene inntar en annen stilling til forbudsspørsmålet enn menn, men da avstemningene er hemmelige og ikke har tall for hvordan menns og kvinners stemmegivning fordeler seg, har en her ikke noe materiale å bygge på.

84 For å kunne sammenlikne deltakelsen og stemmefordelingen ved de tre avstemningene som har vært holdt hittil, har en nedenfor gitt relative tall for de 6 byene som hadde avstemning alle tre årene. Brennevinsavstemningen 1928 Fc", g- ti) t> b. CD CL) Brennevinsavstemningen 1934 Brennevinsavstemningen ' p., m 7.7 Halden Lillehammer M Sandefjord Porsgrunn Skien Notodden Gjennomsnitt Hva deltakelsen angår ligger tallene for avstemningen i 1934 stort sett høyest. Gjennomsnittsdeltakelsen for de 6 byer som her er med var dette året 68.9 pst. mot 63.7 pst. i 1928 og 65.3 pst. i Deltakelsen var altså minst i Om stemmefordelingen viser tabellen at forbudstilhengerne avga forholdsvis flest stemmer i 1934 og færrest i 1946 med henholdsvis 59.5 pst. og 53.9 pst. av de godkjente stemmer mot 58.1 pst. i Ellers har utviklingen vært temmelig forskjellig i de enkelte byene. I Halden har således forbudstilhengerne styrket sin stilling hver gang, mens retningen i Lillehammer i langt sterkere grad har vært den motsatte. Foruten i Halden er det bare i Porsgrunn at forbudstilhengerne har styrket sin stilling. I Sandefjord er utviklingen bemerkelsesverdig, idet forbudstilhengerne økte sin stemmeandel fra 60.4 pst. i 1928 til 61.4 pst. i 1934 for så i 1946 å få bare 36.1 pst. av de godkjente stemmer. Notodden har gjort seg bemerket ved sin forbudsvennlighet, idet den ved alle tre avstemningene har den høyeste prosent for forbud av de 6 byene som er tatt med her. Tallene for disse seks byene har selvsagt bare begrenset verdi som indikator for totalutviklingen. Men i sin helhet må en kunne si at brennevinsavstemningen i 1946 har gått de forbudsvennlige imot sammenliknet med avstemningen i Antall byer som har brennevinshandel er jo økt med 3 og også stemmefordelingen som helhet viser mindre oppslutning om forbudstanken. En bør her være oppmerksom på at stemmerettsalderen er senket siden Det er mulig at ungdommen er forholdsvis mindre forbudsvennlig enn de eldre, men det er vel likevel lite rimelig å anta at dette forhold alene forklarer hele forskyvningen i mindre forbudsvennlig retning.

85 247 Nr Meieridriften i juli august I forhold til juli 2 Jul i Kg Innveid mjølkemengde Tilbakelevert skummet mjølk »_ myse Produksjon og lager av smør, ost og mysost: Smør. Sveitserost helfeit halvfeit Edamerost i i kvartfeit I alt kg Produksjon: I forhold til j uli pst pst Av ostprod. pst På lager: 8 I forhold til I alt uli2 j kg pst. pst I mager helfeit I halvfeit Gaudaost..1 kvartfeit Nøkkelost. Normannaost Pultost Kjernemjølksost Gammalost Andre ostsorter Reveost Kasein Geitmysost I mager helf eit halvfeit kvartfeit mager ekte t blandet Sum hvit ost helfeit Fløtemysost t halvfeit ,3 0, Mysost f for salg Prim oppkoking Sum brun ost i Finnmark ikke med. 2 Beregnet for alle meierier og ysterier som gir oppgave. 3 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 286 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.)

86 August I forhold til aug.' Kg Innveid mjølkemengde Tilbakelevert skummet mjølk »- myse Produksjon og lager av smør, ost og mysost: Smør Sveitserost Edamerost helfeit I halvfeit kvartfeit [ mager helfeit I halvfeit Gaudaost..1 kvartfeit I mager helfeit halvfeit Nøkkelost.. kvartfeit Normannaost Pultost Kjememjølksost Gammalost Andre ostsorter Reveost Kasein mager Sum hvit ost.f ekte Geitmysost 1 blandet.... helfeit Flotemysost4 I halvfeit Mysost Prim I for salg» oppkoking Sum brun ost I alt kg f S Produksjon: I forhold til aug pst pst I alt På lager: 3 Av ostprod. I forhold til aug i Finnmark ikke med. 2 Beregnet for alle meierier og ysterier som gir oppgave. 3 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 286 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende Eentralmeieris rapport.) pst. 154 kg pst pst

87 249 Nr Detaljornsetningen. 1 Verdiindeks for Rikets byer og landdistrikter. Gj.snitt av månedstallene i :1 Riket i alt Landdistrikter Forstadsstrok Bygdene i alt Byene i alt Herav: Nærings- og nyte - sesmidler A. Matvarer 1. Kolonialvarer 2. Kjøtt og pølsevarer 3. Delikatesseforretn.. 4. Bakervarer 5. Frukt og grønnsaker. B. Nytelsesmidler 1. Tobakk 2. Sjokolade, drops 3. Vin, spirituosa ; O i Bekledning og tekstilvarer sf A. Klær og tekstilvarer.. 1. Metervarer, bånd o. a. 2. Konfeksjon, trikotasje o. a B. Skotøy Isenkram og husgeråd' 1. Isenkram og sportsart 2. Steintøy og glassvarer Diverse Byrået har regnet om indeksen idet de enkelte bransjer ved beregningen av gruppeog hoved-indekstallene er tillagt vekter etter deres omsetning i d3edriftstelling i Norge 1936*. 2 De store magasiner er bare tatt med i beregningen for hovedgruppene, fordi deres omsetning ikke kan fordeles på de enkelte bransjer.

88 Indeks for Oslo ,g F E,..,. -a -rt8 -.-; '4'4) 4 :2i F,.- 4 g4 A,.?, Oslo i alt Nærings- og nytelsesmidler A. Matvarer Kolonialvarer Kjøtt og pølsevarer Delikatesseforretn Bakervarer Frukt og grønnsaker i200 B. Nytelsesmidler Tobakk Sjokolade, drops Vin, spirituosa ' Bekledning og tekstilvarer' A. Klær og tekstilvarer Metervarer,bånd o. a Konfeksjon, trikotasje o. a B. Skotøy Isenkram og husgerådi Isenkram og sport Steintøy og glassvarer Diverse De store magasiner i Oslo er bare tatt med i beregningen for hovedgruppene, fordi deres omsetning ikke kan fordeles på de enkelte bransjer

89 251 Nr Indeks for landsdelene to Landsdel 1. Østfold, Akershus, Oslo. Nærings- og nyt.m.id A.Matv., tobakk, sjokolade B. Vin, spirituosa Bekledning og tekstilvarer Isenkram og husgeråd Diverse Byene i alt Landdistrikter Forstadsstrok Bygdene i alt Byer og bygder i alt 76 SO Landsdel 2. Opland, Hedm., Buskerud. Nærings- og nyt.mid A. Matv., tobakk, sjokolade B. Vin, spirituosa Bekledning og tekstilvarer Isenkram og husgeråd Diverse Byene i alt ;i Landdistrikter Forstadsstrok Bygdene i alt Byer og bygder i alt Landsdel 3. Vestfold. Nærings- og nyt.mid A. Matv., tobakk, sjokolade B. Vin, spirituosa Bekledning og tekstilvarer Isenkram og husgeråd Diverse Byene i alt Landdistrikter Forstadsstrok Bygdene i alt Byer og bygder i alt Landsdel 4. Telem., Aust- ogvest-agder. Nærings- og nyt.mid ' A. Matv., tobakk, sjokolade B. Vin, spirituosa Bekledning og tekstilvarer Isenkram og husgeråd i Diverse Byene i alt iš Landdistrikter Forstadsstrok Bygdene i alt Byer og bygder i alt

90 Indeks for landsdelene (forts.). 1945I " 73. '24 cn 4ca psz Landsdel 5. Rogaland, Hordaland, Bergen, Sogn og Fjordane, More og Romsdal. Nærings- og nyt.m.id... A. Matvarer, tobakk, sjokolade B. Vin, spirituosa Bekledning og tekstilvarer Isenkram og husgeråd Diverse Byene i alt Landdistrikter Forstadsstrøk Bygdene i alt Byer og bygder i alt. Landsdel 6. Sør- og Nord-Trøndelag. Nærings- og nyt.mid... A. Matvarer, tobakk, sjokolade. B. Vin, spirituosa Bekledning og tekstilvarer Isenkram og husgeråd Diverse Byene i alt Landdistrikter Forstadsstrøk Bygdene i alt Byer og bygder i alt Landsdel 7. Nordland, Troms og Finnmark.' Nærings- og nyt.mid. A. Matvarer, tobakk, sjokolade B. Vin, spirituosa Bekledning og tekstilvarer Isenkram og husgeråd.. Diverse Byene i alt Landdistrikter Forstadsstrok Bygdene i alt Byer og bygder i alt j ' i Fra og med juli 1944 mangler oppgaver fra Finnmark. 1

91 253 Nr Sivil rettspleie i Oversikt for årene er trykt i Statistiske Meddelelser nr. 7 og 8 for Oversikten for 1944 er trykt i Statistiske Meddelelser nr. 7-9 for 1945; s Tallet på avsluttede saker hos f orliksrådene fortsetter å falle. I 1945 var nedgangen forholdsvis stor, om lag 30 pst. Tallet er nå mot i 1939, altså ikke engang fjerdeparten av tallet i Nedgangen har vært størst i byene utenfor Oslo, der det bare var saker i 1945 mot i Det er naturligvis særlig de minst viktige sakene som faller bort. Således gikk tallet på saker som ble pådømt ved uteblivelsesdom ned fra i 1939 til i 1945, mens tallet på saker som ble henvist til retten bare gikk ned fra til Holder en uteblivelsesdommene utenfor, avsa forliksrådene i 1945 bare ca. 7 pst. av dommene i første instans mot ca. 24 pst. av dommene i Med de grenser som loven har trukket opp for rådenes saklige domsmyndighet vil det forresten alltid bli forholdsvis færre av sakene som kan bli pådømt av rådene når prisnivået stiger. Mens tallet på saker som forliksrådene har henvist til retten er gått sterkt ned siden 1939, har tallet på saker som er kommet inn til by- og herr edsr et t ene holdt seg oppe. En ser det av følgende tall: Henvist fra forliksrådene til retten Kommet inn til herreds- og byrettene I normale tider vil det gjerne være en hel del mindre gjeldssaker som blir brakt inn for forliksrådene og henvist til retten, men som aldri blir brakt inn for herreds- eller byretten fordi saken blir ordnet eller faller bort. Da de handlende i krigsårene gikk over til kontantsalg i stor utstrekning, falt mesteparten av disse sakene bort. Dette vil forklare en del av forskyvningen mellom tallene. En annen faktor var bestemmelsen i forordningen av 24 september 1941 om at en del husleiesaker (om oppsiing av leieboere) skulle gå til retten uten megling i forliksrådet. En kan få en forestilling om hvorledes disse ting har virket ved å regne ut hvor mange prosent tallet på ((ordinære» saker og odelssaker som er kommet inn til herreds- og byrettene utgjør av tallet på de saker som forliksrådene har henvist til retten i samme år. I Oslo var det en egen husleierett i årene , og for de følgende år er det anledning til å trekke husleiesakene fra. Når en gjør det, får en tallene som er fort opp under a, mens tallene under b gir prosenten for innkomne saker når husleiesakene er regnet med. Da retten begynte sin virksomhet i desember 1939, kan også byretten ha påclomt husleiesaker i dette år. Men dette har neppe vært mange saker.

92 pst. pst. pst. pst. pst. pst. pst. Bygder Oslo a b Andre kjøpsteder I 1945 steg prosenten sterkt hvor husleiesakene er regnet med.; særlig naturligvis i byene. Utenfor Oslo var det også sterk stigning i 1942, altså like etter at den nye bestemmelse var kommet. Siden 1940 har tallet på avsluttede saker ved herreds- og byrettene hvert år vært noe mindre enn tallet på innkomne saker. Tallet på uavsluttede saker ved utgangen av året har derfor steget. Tallet har også steget forholdsvis sterkere enn tallet på alle behandlede saker. Særlig stor var forskyvningen i 1945 i byene og mest i Oslo. Tallet på, innkomne saker steg i Oslo fra i 1944 til i 1945 og tallet på alle behandlede saker fra til Tallet på avsluttede saker gikk derimot ned fra til Restansene steg dermed fra 512 til I de andre byene var tallene henholdsvis og 2 004, og 2 815, og 1 755, 811 og I bygdene gikk tallet på innkomne saker ned fra til og tallet på, alle behandlede fra til Men da tallet på avsluttede saker gikk enda mer ned, fra til 3 488, steg restansene også her, nemlig fra til Nedgangen i tallet på avsluttede saker for hele riket fra til fordeler seg nokså jevnt på de ulike slags saker. Domstolene var noe hemmet i sin virksomhet i 1945 på grunn av sterk avgang på dommere som enten er suspendert eller har tatt annet arbeid, for eksempel ved domstolene for landsviksaker. Det er ikke noen tegn til at selve saksbehandlingen har gått tregere, snarere tvertom. En har fordelingen etter varighet for pådømte ordinære saker (som ikke er avsluttet under saksforberedelsen eller ved uteblivelsesdom). Prosenten av saker som hadde vart i over 6 måneder svinget i krigsårene mellom 42 og 48. Dette er omtrent som for krigen, prosenten var 42 i 1938 og 47 i Men i 1945 gikk prosenten helt ned til 35. Det var særlig mange ganske kortvarige saker i Prosenten av saker med inntil 3 måneders varighet, som forresten hadde steget gjennomgående under hele krigen, gikk opp fra 27 i 1944 til 37 i Dette skyldes vel mest at der er kommet inn forholdsvis flere og flere saker som kan bli avsluttet på kort tid, for eksempel husleiesaker. Med denne forandring i sakenes art henger det vel også sammen av prosenten av pådømte saker har hatt en tendens til å gå ned mens prosenten av forlikte saker har gått opp. I 1945 var forskyvningen særlig sterk mellom dommer og utenrettslige forlik. Prosentenl av pådømte saker gikk ned fra 66.0 til 61.6 (den var 72.0 i 1939), prosenten av utenrettslige forlik Prosentberegningene gjelder alle avsluttede domssaker unntatt ankesaker.

93 255 Nr gikk opp fra 15.7 til 19.1 (15.3 i 1939). Prosenten av rettslige forlik var 10.8 i 1945, mot 11.0 i 1944 og 6.1 i Et annet trekk i utviklingen er det at forholdsvis flere saker blir avsluttet ved dom under saksforberedelsen. Det gjelder ikke så meget uteblivelsesdommene. Prosentenl steg nok også her fra 5.8 i 1944 til 7.7 i 1945, men den var så pass høy som 7.4 i 1939 (8.7 i 1938). Men prosenten av saker avsluttet ved dom ellers under saksforberedelsen, som bare var 1.2 i 1939 og 1.4 i 1942, steg videre til 2.6 i 1943, 4.0 i 1944 og 5.1 i Saksmengden ved Høyest er et t gikk sterkt ned i Tallet på de påstevnte saker var bare 83 mot 140 i 1944 og 190 i Det var bare 368 saker til behandling i alt i 1945 mot 446 i 1944 (424 i 1939). Også tallet på de avsluttede saker gikk sterkt ned, fra 160 i 1944 til 88 i 1945 (202 i 1939). Saksmengden har hatt en synkende tendens gjennom lengere tid vesentlig fordi det er kommet færre og færre saker inn til retten. I 1928 hadde Høyesterett saker til behandling, i , i Så var det forbigående stigning til 461 i 1943, senere nedgang igjen. Noe liknende har sakstallet beveget seg ved lagmannsr et t ene, som tabell 4 viser. Det kom inn 539 saker i 1945 mot 726 i 1944 (640 i 1939). Tallet på saker til behandling i det hele var i 1945 mot i 1944 (1 947 i 1939). Tallet på avsluttede saker var 483 i 1944 mot 650 i 1945 (605 i 1939). Særlig var det sterk nedgang i tallet på de pådømte saker, nemlig fra 470 i 1944 til 298 i Tallet ph saker avsluttet på annen måte enn ved dom steg derimot fra 180 i 1944 til 185 i Forskyvningen mellom tallet på pådømte saker og tallet på saker avsluttet på annen måte har forresten gått for seg gjennom en årrekke, som en også kan se av tabell 4. Med hensyn til husleier et t ene kan en nevne at retten i Kristiansund ikke har vært i virksomhet i 1945 da den manglet dommer. Retten i Trondheim hadde derimot stone virksomhet i 1945 enn i Prosentberegningen gjelder bare «ordinære» saker.

94 I. Forliksrådene og herredsog byrettene samlet. Avsluttede saker ( -i-ankes.) Do. underrettene do. Do. pst. Do. forliksrådene Do. pst. Avvist, forlikt og hevet ellers Do. pst. Pådømt Do. pst II. Herreds- og byrettene. 1. Saksantall. a. Domssaker (inkl. ankes.). Til behandling i året.. Innkommet i året. Avsluttet i året.. Bygder og ladest. Til behandling i året.. Innkommet i året.. Avsluttet i året.. Oslo. Til behandling i året. Innkommet i året.. Avsluttet i året Øvrige kjøpst. Til behandling i året. Innkommet i året Avsluttet i året b. Ankesaker. Til behandling i året. Innkommet i året.. Avsluttet i året.. 2. Avgjørelsens art i de avsi. domssaker (ekskl. ankes.). Avvist ved dorn eller kjenn. Forlikt, Hevet ellers Pådømt Bygder og ladest. Avvist ved dom eller kjenn. Forlikt Hevet ellers Pådømt..... Oslo. Avvist ved dom eller kjenn. Forlikt Hevet ellers Pådømt Øvrige kjøpst. Avvist ved dorn eller kjenn. Forlikt Hevet ellers Pådømt Tabell 1. Herreds- og byrettene 1945.' (Forts. II.) 3. Sakens art ideavslutt. domss. (ekskl. ankes.). Odelssaker Mortif.s og saker til erv av eiendomsdom.. Dødsformodn.saker.. Ektesk.s, farsk.- og bidr.s.1 og andre nedst.s.. Saker om off. tj.h. (tvm. 1. kap. 30).... Verjemålssaker Fiskerisaker Saker om arbeidstvister Vekselsaker.. Andre saker Sum 4. Dommens art i «andre saker» («ordin. s.»). Dom under saksforb... Utebl.d. do... under hovedforh. Dom do. Sum Bygder og ladest. Dom under saksforb... Utebl.d. do... under hovedforh. Dorn do. Oslo. Dom under saksforb.. Utebl.d. do.» under hov-edforh. Dom do. Øvrige kjøpst. Dom under saksforb.. Utebl.d. do...» under hovedforh. Dom do. 5. Farskaps- og bidragssaker. Farskap fastslått.. Bare bidragspl. do.... Hverken farsk. eller do.. Uten realitetsavgjørelse. Sum Bygder og ladest. Farskap fastslått.. Bare bidragspl. do... Hverken farsk. eller do.. Uten realitetsavgjørelse. Oslo. Farskap fastslått.. Bare bidragspl. do.... Hverken farsk. eller do.. Uten realitetsavgjørelse. Øvrige kjøpst. Farskap fastslått.... Bare bidragspl. do.... Hverken farsk. eller do.. Uten realitetsavgjørelse (Forts. II.) 6. Skilsmisse- og separasjonssaker. Ekteskap oppløst... Herav etter ekteskapsl 43 Separasjoner etter ekteskapsl. 42 Forlikte separasjons- og skilsmissesaker. 7. Saksbehandlingenes varighet i «andre saker» («ordin. s.») med domsavs1. 3 Inntil 3 md. Over 3 md.-6 md...» 6» -1 år..» 1 år -2»» 2» Tilsammen Inntil 3 md.... pst. Over 3 md.-6 md.»» 6» -I år»» 1 år -2»»» 2» Bygder og ladest. Inntil 3 md Over 3 md.-6 md..» 6» -1 år.» 1 år -2».» 2» Inntil 3 md.... pst Over 3 md.-6 md.» 6» -I år» 1 år -2»» 2» Oslo. Inntil 3 md. Over 3 md.-6 md..» 6» -I år.» 1 år -2».» 2» Inntil 3 md.... pst Over 3 md.-6 md.»» G» -I år»» 1 år -2»»» 2» Øvrige kjøpst. Inntil 3 md. Over 3 md.-6 md..» 6» -1 år.» 1 år -2»» 2» Inntil 3 md.... pst Over 3 md.-6 md.»» 6» -1 år»» 1 år-2»» 2» i Bare saker som er behandlet etter den nye ordning. ingen sak ved S v al bar d herredsrett (regnet med under bygder) forlik innen retten og utenrettslige forlik. 3 Se under 4. Uteblivelsesdommer og dommer under saksforberedelsen ikke tatt med ' " 3I : 27.z 20.] 12.f ( ln 2E t

95 2 57 Nr Tabell 2. Husleierettene a. Saksantallet. Saker til behandling i året Avvist ved dom ell.kjennelse Forlikt Uten- R,t tsretts- "g lig Herav Hevet ellers Pådømt (' si helhet) Utsatt til neste hr 1945 Trondheim », Kr.sund »,», Oslo & Aker », --»--,» s--,»--, --» »,», Oslo Oslo Tabell 3. Forliksrådene Avsluttet i året Riket Avvist, hevet eller bortfalt Forlikt Henvist til retten Pådømt ved uteb1.- dom Pådømt ellers Bygder og ladestedert Kjøpsteder Avsluttet i året Pådømt Av- Avsluttet sluttet ellers i året Pådømt Avsluttet ellers Høyesterett I Til behandling i året Tabell 4. Saksmengden ved de forskjellige slags retter Avsluttet Lagmannsrettene. Ankesaker 2,3 Til behandling i året Av- På- sluttet dømt ellers Herreds- og byrettene Ny rett.g.ord. (inkl. ankes.) Til behandling i året Pådømt Avsluttet ellers Husleierettene Til behand- Påling dømt i året Forliksrådene Avsluttet ellers Avsluttet Påi året dømt S _ Saker etter gammel og ny ordning. 2 Saker etter gammel, midlertidig og ny ordning. Dessuten var det i kjæremål til behandling (etter den nye retterg.ord.), hvorav 215 var avgjort eller bortfalt, i og 215 og i og Herav 39 avsluttet av den kommissariske Høyesterett.

96 Fylker Overformynderiene for umyndige Alle forvaltede eller kontrollerte midler pr for andre privatpersoner for offentlige legater og fond tilsammen Bygder. Kr. Kr. Kr. Kr. 97 Østfold Akershus Hedmark 3063ö Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsd.al Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I I ri Bygder I B y e r Østfold Akershus Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Byer f Riket E Z Antall umyndige med midler som ikke er regnet med i verdioppgavene (I nr. 3 63) Verdioppgavene omfatter hvert år enkelte midler som ikke forvaltes av overformynderiene ( nr. 3 63). For 25 herreder har en satt inn tall for tidligere år (i alt kr ) idet oppgave mangler for Likeledes byene Mandal og Hammerfest (kr ).

97 259 Nr egrafverket.,11 telegr. (i 1000) innlandet. utlandet.. I utlandet. Tils. rikstelefonmtaler (i 1000) ekter (i 1000 kr.) i. bruttoinntekt Iv Oslo telefon poinntekt... sutgifter.. 1,11 telegr.(i1000) innlandet. utlandet. utlandet.. Tils. ill rikstelefonmtaler (i 1000) ekter (i 1000 kr.) j. bruttoinntekt vy Oslo telefon oinntekt.. tsutgifter..?ostverket. lte bokførte Bennger fra postkon-,rene (i 1000).. -,ekter (i 1000 kr.) tsutg.» rskudd Trafikk, inntekter og utgifter ved Telegrafverket og Postverket. Jan ite bokførte sen- Jager fra postkon- Irene (i 1000) bekter (i 1000 kr.) tsutg rskudd Febr. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des F , ' L ± kneder uar ruar il. L.. ;Ufilt tomber,ober. rember ember Tilvirking av øl I 1945 og 1946 i forskjellige klasser. Inntil 2.50 volumpst. alkohol 1945 / I tat Fra volumpst. alkohol Fra volumpst. alkohol Ill. O O 0 O 0 O 0 O 0 O o Oo Tilvirking av brennevin, gjær- og sulfittsprit og etylleter i 1945 og Alminnelig brennevin 1945 Liter IL 100 pst o Liter pst Gjær- og sulfittsprit 1945 Liter 6, 100 pst Etylleter Liter 14 Kg. ICg. 100 pst

98 Sammendrag av månedsoppgaver innsendt til Bank- og Sparebankinspeksjonen fra private norske aksjebanker.' Aktiva. Kassebeholdning Innestående i Norges Bank. Utenlandske sedler og mynter I mellomregn. med innenlandske banker og sparebanker I mellomregning med utenlandske banker nostro I mellomregning med utenlandske banker bro Debitorer i utenlandsk mynt Ihendehaverobligasjoner Statsveksler Aksjer Pantobligasjoner Innenlandske veksler, vekselobligasjoney og -sjekker Forskj. debit., kassekred. m. v Utenl. veksler og sjekker Løpende remburser Bankbygning eller aksjer i fast eiendom og inventar Overtatt fast eiendom 612 Ikke innbetalt aksjekapital. Rekambioveksler m. v 630 I regning med eget hovedkontor, filial eller avdeling Omkostninger m v Andre debetposter Sept. Des. Mai Juni Juli banker 63 banker 63 banker 63 banker 1000 kr kr banker 1000 kr kr kr Aug banker 1000 kr Sept banker 1000 kr Tilsammen aktiva l C2 401 Passiva. Aksjekapital Fond Ansvarlig lånekapital. Innskudd fra almenheten: på folio term ininnskudd på oppsig. og bestemt tid. I mellomregn. med innenlandske banker og sparebanker I mellomregning med utenlandske banker -- nostro.. I mellomregning med utenlandske banker loro. Kreditorer i utenlandsk mynt Postremisser Forskjellige kreditorer Løpende remburser Aksepter for egen regning --» for andres regn. Rediskonterte veksler, vekselobligasjoner m. v. innenl. Rediskonterte veksler, vekselobligasjoner m. v. utenl Pantegjeld i bankbygning og overtatt fast eiendom regning med eget hoved- 754 kontor, filial eller avdeling Renter, diskonto m v Andre kreditposter Tilsammen passiva & Disse banker representerer ca. 98 pst. av alle aksjebankers forvaltn.kapital.

99 (1.) E Innskudd ved utgangen av: Juli Aug. Sept banker banker banger Nr Sammendrag av månedsoppgaver innsendt til Bank- og Sparebankinspeksjonen fra star- re sparebanker. Aktiva. 1. Kassebeholdning 2. Innestående i og i regning med innenlandske banker i alt a. Norges Bank b. Private aksjebanker C. Andre sparebanker 3. Innestående i og i regn. med utenl. banker 4. Egne verdipapirer 5. Statsveksler 6. Pantobligasjoner 7. Veksler 8. Vekselobl. og gjeldsbevis 9. Kassekreditt 0. Faste eiendommer cg inventar 1. Omkostningskonto m v 2. Andre debetposter Sept banker 1000 kr Ved utgangen av: Des Juni Juli Aug. Sept banker banker banker banker banker 10u0 kr kr kr kr kr :t Forvaltningskapital Passiva. 1. Egne fond i Innskudd i alt a. Innskudd på folio b. Termininnskudd C. Innskudd på alm. sparebankvilkår og på oppsigelse I regning med innenlandske banker i alt a. Private aksjebanker b. Andre sparebanker I regning med utenlandske banker Andre kreditorer i løpende mellomregning Egne lån og rediskonteringer 7. Konto for renter, diskonto m v 8. Andre kreditposter Forvaltningskapital Anm. De sparebanker som tas med, representerer ca. 79 pst. av alle sparebankers forvaltningskapital. Sparebankenes beliggenhet )slo )e andre østlandsbyer 3stlandsbygdene )plandet Byer. Bygder lorlandet : Byer ---» Bygder.. Testlandet : Byer....» Bygder.. :røndelagen: Byer.» Bygder.. Jord-Norge : Byer....» : Bygder.. I alt: Byer.. : Bygder I alt.. Sparebanker Geografisk fordeling av 1000 kr kr kr innskuddene. Bankenes beliggenhet Oslo Østfold... Buskerud. Vestfold. Hedmark. Opland Telemark.1 Agder. Vestlandet. Trøndelag. Nordland. Troms. I alt Private aksjebanker Pi 3-14.:1 13 Innskudd ved utgangen ay: Juli Aug. Sept banker banker banker 1000 kr kr kr

100 Ordinær skatt på, 219 formue og inntekt. 1, 1946/ J 1945/ Ekstraordinær formuesskatt. i 1946/ I 1945/46 11 COO J Luksusskatt ) 1946, Særskilt skatt på inntektsstigning / I 1945/46 13 OCO O Arveavgift J ' Motorvognskatt 7. Krisetilskott fra kommuner til staten 8. Tollintrader 9. Laste- og fyravgifter 10. Overskudd av A/S Vinmonopolets drift. 11. Brenne v insomsetnin gsa vgift. 12. Skjenkeavgift 13. Brennev instil virkingsavg if t. 14. Olavgif t 15. Sjokolade- og sukkervareavgift. 16. Tobakkstempelavgift 17. Omsetn.avgift av kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer og fruktvin 18. Omsetningsavgift av visse varer. 19. Midlert. omsetningsavgift til kriseformål. f 1945/ '47 8 COO ( / Fyrstikkavgift / / Krigstilleggsavgift på 1945/46 brennevin og vin / Krigstilleggsavgift på j 1945/46 øl Krigstilleggsavgift på tobakksvarer Veiavgifter 25. Renter av statens kontantbeholdning og utestående fordringer. 26. Avdrag ph utestående fordringer. Sum Statsbanene, overskudd Postverket, overskudd' Kap Statsregnskapets månedsoppgjør for enkelte større 29. Telegrafverket, overskudd.' Budsjettår i J i J I I J f I j I / I 1945/ /47 I J- 1945' /47 I 1945/46 i 1946/47 J 1945/ / f 1945'46 i 1946/47 i 1945/ /47 j 1945' /47 J 1945/ J 1945/ /47 J. 1945/46 t 1946/47 J 1945/46 i j Bevilget budsjett' I Juli-juni I Juli-sept. I Juli I Aug L COO 2 o t COO O ± ± ± ± ± Tabellen er utarbeidd etter f o re lopige månedsrapporter og viser de nettobeløp-avrundet - som (beregnede) tollintrader og laste- og fyravgifter. ' Renter av Statens kapital regnet med blant utgiftene.

101 263 Nr inntektsposter (i 1000 kr.). Foreløpige oppgaver. 1 Sept. Okt. Regnskap Nov. Des. Jan. Febr. I Mars April Mai Juni I ; I E ± : i månedens lop er innbetalt på vedkommende konti, unntatt kap og 2012 som viser henholdsvis fain e 3 For 1946/47 foreslått budsjett. 4 Tallet er rettet.

102 Nye publikasjoner. Kommunenes gjeld m. v. pr. 30. juni 1945 (N. O. S. X 114). Kommunenes lånegjeld utgjorde pr. 30. juni mill. kr. Dette er noe mindre enn halvparten av gjelden da den var på', det høyeste i 1926 med mill. kr. Siden 1926 har gjelden gått ned hvert år, dels ved avbetalinger, dels ved nedskrivning etter kapitalakkorder. Særlig stor har nedgangen vært i krigsårene. Pr. 30. juni 1940 var lånegjelden 1172,0 mill. kr., dvs. en nedgang på 335,1 mill. kr. i årene , mens nedgangen i årene har vært mill. kr. hvorav 84.9 mill. kr. i I tillegg til lånegjelden kommer forvaltningsgjeld med 7.9 mill. kr. mot 4.0 mill. kr. året før, og enkelte kommuners gjeld til sine respektive pensjonskasser i form av manglende premiereserver med 39.2 mill. kr. mot 41.2 mill. kr. pr. 30. juni Kommunenes samlede gjeld utgjorde således pr. 30. juni mill. kr. mot mill. kr. pr. 30. juni 1944, med andre ord en nedgang på 83.0 mill. kr. For mer spesifiserte oppgaver viser en til tabellene i publikasjonen, hvor en finner tall for hver enkelt by-, herreds- og fylkeskommune og for hvert enkelt interkommunalt elektrisitetsverk. Her finner en også oppgaver over lånegjeld pr. innbygger og hvor mye av gjelden som vedkommer elektrisitetsverk og andre rentable formål. Forvaltningsgjelden er for by- og herredskommunene fordelt på restanser på skatt til fylket, andre restanser til fylket og annen forvaltningsgjeld. For by- og herredskommunene inneholder publikasjonen oppgaver over garantiforpliktelser, fordelt på forskjellige fordringshavere, og en finner også inntektsskattøre og reduksjonstabeller i de forskjellige kommuner. Endelig får en oppgitt skatterestanser til kommunene både for by-, herreds- og fylkeskommuner. I en innledning gis det en kort tekstlig oversikt over kommunenes gjeldsforhold med sammendrag av tabellene og med enkelte tilbakegående oppgaver. Her finner en også oppgaver over gjeld til kommunale pensjonskasser i form av manglende premiereserve. Denne del av gjelden er nemlig ikke tatt med i tabellene. Endelig får en oppgaver over den del av kommunenes lånegjeld som er opptatt utenlands, og over viktigere nye låneopptak og gjeldsakkorder siste året. Norges kommunale finanser i regnskapsaret (N. O. S. X 112). I regnskapsåret var kommunenes samlede nettoutgifter mill. kr. Herav var mill. kr. ordinære og mill. kr. ekstraordinære utgifter. Av de samlede nettoutgifter hadde herredskommunene 38.4 pst.,

103 265 Nr fylkeskommunene 7.4 pst. og bykommunene 54.2 pst. Fra til var det en øking i utgiftene med i alt 42.3 mill. kr. eller 9.5 pst. De ordinære utgifter steg med 11.4 mill. kr. eller 3.6 pst. og de ekstraordinære utgifter med 30.9 mill. kr. eller 24.8 pst. Kommunenes ordinære nettoinntekter i oversteg de ordinære nettoutgifter med mill. kr., hvorav 69.5 mill. kr. falt på landkommunene og 53,6 mill. kr. på bykommunene. Den overskytende del av de ordinære inntekter ble brukt til dekning av ekstraordinære utgifter. I bygdene ble 94 pst. og i byene 65 pst. av kommunenes ekstraordinære utgifter dekket ved ordinære inntekter. Detaljerte oppgaver for enkeltkommuner og grupper av kommuner finnes publikasjonens tabeller som er utarbeidd på grunnlag av regnskapsutdrag fra by-, herreds- og fylkeskommunene og havnekassene. Fire tabeller visér de enkelte kommuners og havnekassers utgifter og inntekter slik som tallene forekommer i regnskapene. På grunn av ulike regnskapsforskrifter for byene, herredene og fylkene er ikke tabellene helt ensartet.' For byene viser regnskapene utelukkende bruttobeløpene, men for fylkene og herredene blir ifølge departementets regnskapsskjemaer også nettobeløpene beregnet for hvert enkelt hovedkapitel og for hele driftsregnskapet samlet. I en egen tabell er det foretatt nettooppstilling av byenes utgifter og inntekter. For fylkene og herredskommunene er det stilt opp resultater av årets driftsregnskap (over- eller underskudd) og balansekonto for hver enkelt kommune. Foruten utdrag av regnskapene for hver enkelt kommune, gis det i publikasjonen et sammendrag av kommunenes nettoutgifter og nettoinntekter fordelt på herredskommuner, fylkeskommuner, landkommuner, bykommuner og kommuner i alt. Ved oppstillingen av nettotabellene har en nyttet samme metode som brukes for statens regnskaper. En har derfor kunnet stille opp en tabell med sammendrag av statens og kommunenes samlede nettoutgifter og nettoinntekter. Det er satt opp en tabell over byenes formue og lånegjeld, men på grunn av en annen oppstilling av balansekonto i herredsregnskapene, kan det ikke gis totaltall for alle kommuner. Til slutt finnes en oversikt over kommunenes samlede lånegjeld pr. 30. juni 1942 som er utarbeidd på grunnlag av (Kommunenes gjeld m. v. pr. 30. juni 1942«(N. O. S. X 51). Syketrygden 1942 (N. O. S. X 76). I 1942 var medlemstallet i de offentlige trygdekasser i gjennomsnitt i alt ca personer dvs. om lag 71.6 pet. av den samlede ervervsbefolkning. (I 1939: 65.4 pst.). Det gjennomsnittlige medlemstallet i hver av våre 480 trygdekasser var 239. Fra 1942/43 er det gitt felles forskrifter for alle kommuner.

104 1946, 266 Det ble gitt stønad i ca mill. sykedager. Sykepenger ble utbetalt med et samlet beløp av ca hail kr., og i sykehuspleie ble det ytt i alt 27.9 mill. kr. De samlede utgiftene pr. medlem var kr , og inntektene kr I publikasjonen finnes detaljert medlemsstatistikk, sykestatistikk og regnskapsstatistikk. Medlemsstatistikken bygger på innsendte medlemsoppgaver fra trygdekassene og viser medlemsstokkens sammensetning etter inntektsklasser, kjønn og trygdeart; videre medlemstallet i de enkelte kasser, fylker osv. Sykestatistikken er hovedsakelig utarbeidd på grunnlag av statistiske oppgayer fra kassene, og gir opplysninger om antall sykdomstilfelle, antall sykedager pr. medlem, fødsels- og dødshyppighet, osv. Regnskapsstatistikken er bygd på de regnskapsutdrag som kassene sender inn. Her finnes for hver kasse og for hvert fylke oversikt over medlemstall, utgifter og inntekter, formuesstilling, osv., i totale tall og pr. medlem. Innledningsvis gir publikasjonen bl. a. en oversikt over syketrygdens hovedprinsipper i Endelig blir resultatene av en spesialundersøkelse over trygdekassenes administrasjonsutgifter lagt fram. Norges Brannkasse (N. O. S. X 115). Den samlede forsikringssum i Brannkassen i 1943 var ca mill. kr., fordelt på bort imot eiendommer. Den gjennomsnittlige forsikringssum pr. eiendom var ca kr. Antall branner på eiendommer forsikret i Brannkassen var i årene i alt 4 987, og erstatning ble gitt i tilfelle. Den samlede forsikringssum for de brannskadde bygningene i var vel 214 mill. kr., og det samlede erstatningsbeløpet 16.3 mill. kr. Dette gir en brannskadeprosent av forsikringssummene på 7.6 pst. Publikasjonen gir en oversikt over Brannkassens virksomhet i hvert av årene i treårs-perioden Det viktigste av innholdet er: Fordeling av den samlede forsikringssum og antall forsikrede eiendommer på byer og fylker. Antall branner og årsakene til disse, brannskadenes og erstatningsbeløpenes størrelse, forholdet mellom brannskade og forsikringssum (brannskadeprosent). Fordeling av branntilfellene på årets måneder og etter klokkeslett for brannens begynnelse. I et par grafiske tabeller til slutt gis en oversikt over den historiske utvikling Brannkassen m. h. t. forsikringssum, antall forsikrede eiendommer og utbetalte erstatninger.

105 a- \GRONDAHL & SONS BOKTRYKKERI. OSLO