STATISTISKE MEDDELELSER

Transkript

1 1947 Nr. 1-3 STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ Monthly bulletin of the Central Bureau of Statistics of the Kingdom of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du Royaume de Norvège REDAKTØR: BYRÅSJEF KAARE PETERSEN INNHOLD Side Statistiske Meddelelser 1 Konjunkturoversikt 2 Økonomiske månedstall 17 Spesialartikler: Nasjonalregnskapet. Av byråsjef Odd Aukrust 36 Beregning over konsumet av de viktigste forbruksvarer i Norge i , 1946 og anslag for Av sekretær Jahn Halvorsen 53 Planlagt realinvestering for 1947 i industri og elektrisitetsverk 63 Meldinger: Planer for utvidelser av den offisielle statistikk 99 Folketellingen 1946 } 101 Biblioteket Aktuell statistikk: Lønninger og arbeidsstyrke ved Statens anlegg i Kommunale arbeidslønninger høsten Lønnsforhold for funksjonærer i privat virksomhet i juli Åpnede konkurser og akkordforhandlinger Sluttede konkursboer og akkordforhandlingsboer i Registrerte norske aksjeselskap og kunngjorte emisjoner av aksjer i Avsluttede motorvognsaker (bilulykker m. v.) i Elg, villrein, hjort, rådyr og bever felt i Engrosprisindeks 122ti Leveomkostninger og detaljpriser \ 124 Detaljomsetning 130 Meieridriften i desember 1946 januar Sammendrag av månedsoppgaver fra: a. Private norske aksjebanker, 134 b. Sparebanker 135 Statsregnskapets månedsoppgjør for enkelte større inntektsposter 136 Trafikk, inntekter og utgifter ved Telegrafverket og Postverket 138 Salg av øl 138 Salg av brennevin, gjær- og sulfittsprit og etylleter 138 Statistisk Sentralbyrås bibliotek 139 Nye publikasjoner: Veterinærvesenet Telegrafverket Syketrygden Statistisk-økonomisk oversikt over året Norges handel Norges fiskerier OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO Pris pr. årgang kr. 6,00, pr. nr. kr. 0, årgang

2 CONTENTS Page Monthly Bulletin of thc Central Bureau of Statistics Business Conditions 2 Monthly Statistics 17 Special Articles: The national budget. By Odd Aukrust.. 36 Estimated consumption of the most important consumer goods in Norway in , 1946 and estimate for By Jahn Halvorsen 53 Planned real investments for 1947 in industry and electrical power plants 63 Announcements: Plans for the expansion of the official statistics 99 The census The library New Statistics: Wages and labour force employed on public works in Wages paid municipal workers in the fall of Wage conditions for private employees in July Business failures: number of cases opened Business failures: number of cases concluded in Registered Norwegian joint stock companies and published stock issues in Motor-car cases (accidents etc.) concluded in Number of elks, reindeers, red-deers, roedeers and beavers killed in Wholesale price index 122 Cost of living index and retail prices Retail trade 130 Dairy production in December January Extract of monthly reports to the office of inspectors for Banks and Saving'S banks: a. Private joint stock banks 134 b. Savings banks 135 Public finance: Monthly figures for certain state income items 136 Traffic, receipts and expenditures reported by the Telegraph and Post Offices Sale of beer 138 Sale of brandy, alcohol and ethyleter The library of thé Central Bureau of Statistics: Additions in 1945 and New Publications: Veterinary administration Telegraph offices Health insurance Statistical and economic survey for the year Norway's foreign trade Norway's fisheries TABLE DES MATIÈRES Page Bulletin mensuel du Bureau Central de Statistique 1 Aperçu des conjonctures 2 Tableaux mensuels 17 Articles spéciaux: Comptabilité nationale 36 Calcul de la consommation des principaux articles de nécessité en Norvège pour les anneés , 1946 et calcul approximatif pour Investissement projeté pour l'anneé 1947 p..ans l'industrie et les usines d'électricité 63 Avis: Projets pour l'extension de la statistique officielle 99 Le Recensement La bibliothèque en Statistique actuelle: Salaires et nombre d'ouvriers d'etat en 1945 i 103 Salaires des ouvriers communaux l'automne Salaires des employés d'entreprises particulières en juillet Faillites et concordats préventifs ouverts Faillites et concordats préventifs terminés en Sociétés par actions registrées et émissions publiques en Automobiles, affaires (accidents, etc.) en Elans, rennes sauvages, cerfs, chevreuils et castors tués en Indice des prix de gros 122 Coût de la vie et prix de détail 124 Mouvement d'affaires du commerce de détail 130 Industrie laitière décembre janvier Résumé des données mensuelles: a. Banques privées par actions 134 b. Caisses d'épargne (les plus grandes.). 135 Recettes de l'etat (les plus grandes) par mois 136 Télégraphes, téléphones et postes de l'etat: Traffic pt recettes 138 Vente de la bière 138 Vente de l'eau de vie etc. 138 La bibliothèque du Bureau Central de Statistique 139 Publications nouvelles: Service vétérinaire Télégraphes et téléphones de l'etat Assurance-maladie nationale Aperçu de la situation économique en Commerce Grandes pêches maritimes

3 Nr Statistiske meddelelser. Det hadde vært Byråets håp at Statistiske Meddelelser fra begynnelsen av 1947 igjen skulle kunne sendes ut hver måned som hensikten med Meddelelser egentlig er. Dessverre viser det seg at trykningsvanskene fremdeles er så store at det ikke vil bli mulig å gjennomføre en slik regelmessig utsendelse fra årets begynnelse. I stedet vil en foreløpig slake å sende ut et hefte hver tredje måned. Men vi håper senere i året å kunne komme over til to -månedlig utsendelse. I ethvert fall vil årgangen 1947 av Statistiske Meddelelser bli betydelig utvidd i forhold til de nærmest foregående årganger. Fra og med hefte 7-9 av 1946-årgangen har en ogsii, søkt å legge Meddelelser om noe, med den hensikt å gjøre tidsskriftet mere tjenlig for dem som vil forsøke å følge med i arbeidet med den offisielle statistikk i vårt land. Konjunkturtabellene ble lagt om en del, og den tekstlige analyse av den økonomiske utvikling ute og hjemme er igjen blitt en fast bestanddel av Meddelelser fra da av. Som for vil Meddelelser bringe de oppgaver om aktuell statistikk som bestandig er blitt gitt i Meddelelser, og disse oversikter vil bli samlet i en egen avdeling med overskriften: AKTUELL STATISTIKK. En vil videre forsøke å. bringe forskjellige spesialartikler om emner som er blitt undergitt en nærmere analyse i Byrået. I en egen avdeling med overskriften: MELDINGER, vil en gi korte beretninger om Byråets arbeid og om tiltak og undersøkelser som settes i verk. En tror det kan være nyttig at de som følger med i og bruker Norges Offisielle Statistikk har kjennskap til disse. Videre vil en i en avdeling med overskriften: NYE PUBLIKASJONER kort gjøre rede for de verker i serien Norges Offisielle Statistikk som etter hvert blir publisert. Ved å folge med i de meldingene som der gis, skulle interesserte til stadighet være i stand til å holde seg A, jour med nye ting som er kommet ut. De endringer som på denne måten er gjort i anlegget av Meddelelser betegner et forsok, men det er Byråets håp at Statistiske Meddelelser på den måten skal kunne bli et mer tjenlig tidsskrift. Byråsjef Kaare Petersen er redaktør av Statistiske Meddelelser. Arne Skaug.

4 Konjunkturoversikt. Verdensøkonomien er fremdeles preget av gjenoppbyggingen etter krigen. Det er full beskjeftigelse og livlig virksomhet i alle land, men utviklingen hemmes stadig på mange hold av dårlig tilgang på råstoff og av mangel på arbeidskraft. De største vansker for gjenoppbyggingen skyldes at behovet for varer er steget i ulike grad og på en slik måte at etterspørselen på mange områder ikke kan tilfredsstilles, selv om produksjonen ligger over førkrigsnivået. Mens det f. eks. i dag i De forente stater og i England produseres betydelig mer jern og stål enn i årene for krigen er det likevel stor mangel på stål og stålprodukter. Hvor det gjelder råstoff som kull hvor ekspansjonsmulighetene er mindre, er knappheten ennå mer iøynefallende. Produksjonsresultaene er meget ujevne. I De forente stater ligger kullproduksjonen 50 % over førkrigsnivået, mens den i Polen ligger om lag en tredjedel over. I Storbritannia ligger den % under førkrigsnivået. Verdensproduksjonen av kull er større i dag enn den var i Men på grunn av den sterke ekspansjon i de kullkonsumerende næringer er behovet for kull relativt sett steget meget sterkere. Det er nettopp denne spenningen mellom det økte forbruk på en rekke områder og den begrensede tilgang på visse råmaterialer og hjelpestoffer som har skapt mange av de vansker industrien i alle land kjemper med. Når det gjelder å registrere det som er foregått statistisk, ligger en fremdeles overalt langt tilbake sammenliknet med førkrigsårene. Dels tar det lengre tid å utarbeide den nødvendige statistikk, dels gjør trykningsvanskene at tallene blir offentliggjort senere enn tilfellet var før krigen. For den som skal kommentere den siste tids økonomiske utvikling blir det derfor vanskelig skaffe det konkrete tallmateriale som er nødvendig for en slik analyse. På mange hold må derfor beskrivelsen ligge måneder etter de faktiske begivenheter. En kan til en viss grad hjelpe seg ved å bruke de dagsaktuelle markedsopplysninger som foreligger som basis for sin beskrivelse. Hvor farlig en slik metode kan være, ser en imidlertid av utviklingen i De forente stater siden nyttår. Ved. årsskiftet hadde en der en situasjon som på mange måter minnet om omslagsperioden fra høye til lavere priser. Det var opphoping av varelager hos detaljister og grossister, realisasjonssalg og midlertidig drastisk reduserte priser. Meget tydet derfor på at en sto umiddelbart foran nedgangen. Den senere utvikling bar imidlertid vist at usikkerheten på markedet var et meget kortvarig fenomen. I januar begynte prisene igjen å stige, og prisoppgangen har fortsatt inntil dette skrives. Nettopp fordi trykkingen går så sent er det også nødvendig å legge analysen ikke på de dagsaktuelle ting, men på de strukturelle forhold som kan få betydning for utviklingen fremover. I Byråets konjunkturoversikter har en til en viss grad måttet følge dette prinsipp. Etter hvert som det blir lettere å fb, trykt, vil en i større utstrekning enn nå kunne gå over til en mer fortløpende beskrivelse av den økonomiske utvikling i samfunnet.

5 3 Nr Under krigen ble som kjent produksjonen av en rekke viktige metaller økt sterkt. Det gjaldt først og fremst aluminium som trengtes i veldige mengder til flyfabrikasjonen og i krigsindustrien for øvrig, og dessuten magnesium som først og fremst ble brukt som legeringsmetall, men også i store mengder til brannbomber av forskjellige slag. Produksjonen av kopper og nikkel økte også, betydelig. Tinnproduksjonen og produksjonen av visse sjeldne legeringsmetaller gikk derimot ned fordi tilgangen av malm, særlig fra Osten, stoppet. Det var en alminnelig oppfatning i krigsårene at prisene på de fleste metaller ved krigens slutt ville synke sterkt fordi den oppdrevne produksjon ville være mer enn tilstrekkelig til å dekke etterspørselen. For aluminium fikk en faktisk et prisfall. Prisen på aluminium som i 1938 i London lå på 96,9 pund pr. tonn, men under krigen var fastsatt til 108,6 pund pr. tonn, sank i løpet av siste halvdel av 1945 og 1946 og nådde i månedene mai august 1946 et lavpunkt på'. 67,5 pund pr. tonn. Siden den tid har det vært noen stigning, og prisen var i oktober 1946 igjen kommet opp i pund pr. tonn. I februar i år var prisen pund pr. tonn. I De forente stater har aluminiumsprisen vært atskillig jevnere. I 1938 lb', den på 82,4 poeng om en setter gjennomsnittet = Under krigen sank aluminiumsprisen ned til 61,8 poeng i 1942 og har holdt seg der ut Aret For en rekke andre metallers vedkommende har det imidlertid i den siste tiden vært en ganske betydelig stigning i prisene. Under krigen ble metallprisene både i De forente stater og England holdt nede ved priskontrollens hjelp. Kopperprisene som i London i ', på' 107 poeng, om en setter gjennomsnittet , og i 1938 var nede i 81,7 poeng, la i alle krigsårene fast på 110,5 poeng. Først i april 1946 ble prisene satt opp ti1 124,1 og steg så til 174,6 i desember Utviklingen i De forente stater har vært parallell. Her var indeksen i ,5 ( ). Under krigen ble prisene låst fast på 101,7. Dette nivået ble holdt til juni 1946, da prisene kom opp i 121 og i juli i 121,8. Det nivået ble holdt inntil oktober. I november og desember i fjor var det imidlertid en ny sterk stigning til 145,8 og 165,3 poeng. En kan gå gjennom metall etter metall på samme måten og finne liknende resultater. Sink som i lå på 116,2 poeng i London, var i desember 1946 steget til 248,3 poeng. I De forente stater var stigningen fra 155,4 til 197,9 i desember For bly var oppgangen i London fra 123,9 i krigsårene til 272,6 i desember For tinn var oppgangen fra 132,1 til 182,4. I De forente stater lå derimot prisene på tinn så sent som i oktober 1946 ennå på samme nivå som under krigen, nemlig 114,9. Opphevelsen av priskontrollen i november førte imidlertid også her til en kraftig oppgang i prisene. Indeksen for desember viste således 154,6. Nikkel har hatt en noenlunde jevn prisutvikling i krigsarene og etter. I London har prisindeksen både under krigen og i etterkrigstiden ligget uforandret på 101 ( ), mens den i De forente stater, om en bruker samme basisperiode, lå på 100 inntil oktober I november var tallet 102 og i desember 110.

6 DE FORENTE STATER Prisutviklingen i De forente stater har igjen vist en tydelig stigende tendens. Etter den oppgang som fulgte priskontrollens opphevelse i første halvdel av november i fjor, stanset prisstigningen, og prisene holdt seg i desember og første del av januar noenlunde stabile. Først i de siste dager av januar viste prisene igjen tegn på oppgang, og stigningen har siden fortsatt med stigende styrke. Indeksen for engrosprisene og for leveomkostningene foreligger ennå ikke for de første måneder av 1947, men en kan få et inntrykk av den utvikling som har funnet sted ved å se på Moody's dagsprisindeks for råvarer som beskriver prisutviklingen fra dag til dag. Når en studerer denne råvareindeksen må en. imidlertid were klar over at utslagene her er sterkere enn utslagene i både engrosprisindeksene og leveomkostningsindeksene. Den 29. juni i fjor, umiddelbart før prisloven første gang midlertidig ble satt ut av kraft, lå tallet på 289,7 poeng (31. des = 100). Etter prisstigningen i juli, da prisloven midlertidig var opphevd i nesten 4 uker, steg prisindeksen til 356,3 poeng. Virkningene av den gjeninnførte modifiserte prislov kom til uttrykk i indeksen som en svak nedgang i prisene. Men den 4. september i fjor la indeksen fremdeles 13 % over nivået den 29. juni. I løpet av september og oktober foregikk det imidlertid en ny stigning, og indeksen lå i begynnelsen av november på mellom 350 og 360 poeng. Den fullstendige opphevelse av priskontrollen den 7. november brakte på ny prisene oppover til 376,9 poeng den 20. november. Tallet holdt seg så konstant i desember måned, og det var som tidligere nevnt den gang meget som tydet på at en hadde nådd toppen på priskurven. I slutten av januar i år begynte prisene imidlertid ennå en gang å stige og var den 26. mars" kommet opp i 431,8. Det siste tall en har viser en indeks på 414. Det er en oppgang på nesten 50 % over tallet for 29. juni i fjor. Den siste tids prisstigning er ennå ikke kommet til uttrykk i engrosindeksene og leveomkostningsindeksene. Derimot har en nå fått mer detaljerte opplysninger om den virkning opphevelsen av priskontrollen i fjor hadde på engrosprisene og leveomkostningene. Som kjent foregikk opphevelsen av priskontrollen i flere ledd. I juli hadde en en kortere periode uten noen gyldig prislov, og den nye prislov som ble innført i slutten av juli fritok en rekke landbruksprodukter fra priskontrollen. Endelig b1.-3 loven helt opphevd den 7. november, bortsett fra kontrollen på husleie, sukker og ris. I perioden fra 29. juni til 9. november steg engrosprisene med 19,6 % mens de i den påfølgende periode fra 9. november til 28. desember steg med ytterligere 3,6 %. Utviklingen innen de enkelte grupper har imidlertid vært meget forskjellig. For matvarer som vesentlig besto av farmprodukter var stigningen i den første periode 43,3 %, mens det i den annen periode fra 9. november til 28. desember var en nedgang på 2 %. For en så viktig varegruppe som metaller og metallprodukter var stigningen derimot i første periode bare 2,5 %, mens den i den siste periode var 17 %. For bygningsmaterialer hadde en en liknende utvikling om enn

7 5 Nr mindre markert, idet prisene i perioden 29. juni til 9. november steg med 7,4 %, k mens de i perioden 9. november til 28. desember steg med 10,4 %. Den svake stigning i første periode for disse og en rekke liknende varer hadde selvsagt sin bakgrunn i den fortsatte priskontroll. Prisstigningen etter 9. november ma derfor ses som en tilpassing av disse spesielle prisene til det alminnelige prisnivå. Fremdeles er det imidlertid forholdsvis stor ujevnhet i prisene. Mens prisene på alle varer i 1946 steg med 30,5 %, steg gruppen matvarer med 45,3 %, mens en slik gruppe som brensel og elektrisitet bare steg med 13,7 %. En del av denne differansen skyldes varige endringer i prisstrukturen i De forente stater, men til en viss grad skyldes utviklingen også at enkelte prisgrupper viser større treghet enn andre. En må derfor regne med en fortsatt tilpassing i tiden fremover. En har nå også oppgaver over leveomkostningene i de par første måneder etter priskontrollens opphevelse i november. Indeksen for leveomkostninger med gjennomsnitt , som i august 1939 var 89,6 og i januar ,8, var ved Japankrigens slutt kommet opp i 129 poeng. Så lenge priskontrollen sto ved makt holdt indekstallet seg praktisk talt uforandret, men siden juli 1946, da loven midlertidig ble satt ut av kraft, har det vært en påtagelig stigning. Fra juni til juli 1946 steg således indeksen med 6 % til 141 poeng. Til tross for at priskontroll ble gjeninnført fortsatte stigningen om enn i noe svakere grad. Fra august til oktober steg således tallet fra 144,1 til 148,6 poeng. I første halvdel av november ble priskontrollen som nevnt fullstendig opphevd, men tross det kan en ikke spore noen vesentlig endring i utviklingen i november og desember. Leveorakostilingene fortsetter tvert imot å stige i omtrent samme tempo. Indeksen var 153,2 i november og 153,3 poeng i desember. Det er først og fremst matvareprisene som har brakt indekstallet i været. Mens indeksen for matvarer i august 1939 var 93,5 poeng, var den før priskontrollen ble opphevd midlertidig i juni ,6. Matvarer ble som kjent stort sett fritatt for priskontroll da den nye lov ble gjennomført i slutten av juli 1946, og resultatet var en sterk stigning i sommer- og høstmånedene i fjor. Fra juni til juli gikk således indeksen opp med 13 %, og i hele tidsrommet juni til november, da matvareindeksen nådde sitt høydepunkt med 187,7, var det en stigning på 30 %. I desember måned kunne en imidlertid spore et omslag i matvareprisene, idet indeksen gikk ned ubetydelig til 185,9. Den usikkerheten som har vist seg når det gjelder matvareprisene skyldes utvilsomt at prisene er presset altfor høyt opp sammenliknet med prisene på en rekke andre produkter. Med den store produksjon av landbruksvarer amerikanerne nå har, er det vel trolig at førkrigsforholdet mellom matvareprisene og andre omkostninger etter hvert igjen innstiller seg. For klær har en hatt en liknende utvikling som for matvarer. Prisene på klær steg fra 100,3 i august 1939 til 157,2 i juni Siden den tiden har det vært en ytterligere stigning på 12 % til 176,5 i desember En likaende

8 1947. utvikling har en også for husgeråd, møbler o. 1., som frem til desember 1946 var steget med om lag 77 % over august Levekostnader i U. S. A. i =100 T- IIIIIIII...,.... f <icEr --r-r- Matvarer... 11,, --.- II" IIII W v Ill, 190 i, ''... #.1" Total Huai& loo J FNAAMJJ AS'ONDJ FMANAJ J ASOND Tegningen viser tallene for leveomkostningene i De e forente stater frem til utgangen av Det foreligger nå tall for de to første måneder av året Mens totaltallet i desember 1946 var 153,3, har det vært en ubetydelig nedgang i leveomkostningene til 153,1 i januar og 152,8 i februar Nedgangen skyldes nesten utelukkende reduksjonen i matvareprisene. Indeksen for matvarer gikk ned fra 185,9 i desember til 182,3 i februar. Indeksen for klær fortsatte derimot stigningen fra 138,3 i desember til 142,1 i februar. De øvrige del-indekser viste bare ganske små bevegelser i de to første måneder av året. At ikke totalindeksen for leveomkostningene er steget sterkere skyldes først og fremst de kontrollerte husleiene og de lave utgifter for gass og elektrisitet. Til tross for den enorme etterspørsel etter husrom har myndighetene, iallfall tilsynelatende, greid å holde husleienivået praktisk talt konstant siden Utgiftene til gass og elektrisitet er endog sunket noen få prosent i dette tidsrommet. Som kjent er husleien ennå kontrollert i De forente stater, og en må derfor kunne vente at prisene her holder seg på det nåværende nivå så lenge det ikke blir noen endring i priskontrollen på dette område. Det er imid-

9 7 Nr. 3. lertid nå forslag oppe i kongressen om å heve husleien med den begrunnelse at det lave leienivå umuliggjør nybygging av hus, fordi leieinntektene p langt nær dekker omkostningene ved nybygg. Det foreslås i første omgang at det tillates en heving av husleiene O. 10 % for at husleieprisene til en viss grad skal komme opp på nivå med de øvrige priser. For gass og elektrisitet er forholdet det at prisene fastsettes av myndighetene etter spesielle regler. Disse bestemmelser har vært gjeldende siden lenge før krigen, og er altså ikke en del av krigstidens prispolitikk. En må også her vente en tilpassing oppover fordi de selskaper som leverer gass og elektrisitet, i lengden vanskelig kan greie sine forpliktelser, om de ikke får møte de høyere drifts omkostninger og fremfor alt de sterkt økte anleggsutgifter ved høyere priser. Det er viktig å legge merke til dette trekk. Selv om utgiftene til mat og klær sannsynligvis vil synke når etterkrigstidens abnorme behov er tilfredsstilt og det blir mer balanse mellom tilbud og etterspørsel, så vil hevingen av husleie, brensel- og lysutgiftene presse leveomkostningene oppover. Spredningen omkring totalindekstallet vil bli mindre, men tallet i seg selv vil muligens ikke komme til å vise så stor nedgang som en reduksjon i vareprisene alene ville kunne antyde. Den amerikanske prisstigningen vil naturlig nok få atskillig betydning for alle de land som nå foretar store oppkjøp i De forente stater. Det kan være nyttig her som en illustrasjon å sammenlikne prisene i Norge og i De forente stater før krigen og i dag. I 1938 var det amerikanske engrosprisnivå 79 poeng (1926 = 100), mens det norske var 100 (1938 = 100). Fram til frigjøringen var det norske prisnivå steget med 79 %, mens det amerikanske engrosprisnivå bare var steget med 34 %. Prisene i Norge var altså steget 45 % mer enn i Amerika. Samtidig var imidlertid kronens verdi sunket sammenliknet med. dollarens med om lag 24 %. Til tross for at kronens verdi var sunket var imidlertid, som det fremgår av tallene, prisene i Norge steget så meget kraftigere at kronen, sammenliknet med 1038, var betydelig overvurdert i forhold til dollaren. Legger en kjøpekraftsparitetene til grunn burde kursen ha vært om lag 5,40 kr. pr. dollar. Siden sommeren 1945 er imidlertid de amerikanske engrosprisene steget ganske kraftig, mens de norske på den annen side bl. a. som følge av subsidiene er gått ned. Fram til januar 1947 hadde det derfor siden 1938 vært en stigning på 80 % i det amerikanske engrosprisnivå og en stigning på 70 % i det norske. Relativt var altså prisene i Amerika på det tidspunkt høyere enn de var i 1938, og til dette kom at kronens verdi som nevnt var redusert med 24 %. For å opprettholde kjopekraftspariteten med 1938 skulle dollaren på dette grunnlag bare kostet 3,82 kroner. Nettopp fordi prisene har variert forskjellig i de to land, mens vautakursene har vært holdt konstante, bortsett fra endringen i mai 1945, er det oppstått et misforhold, hvor dollaren, om en bare regner på grunnlag av vareprisene, er blitt overvurdert i forhold til den norske kronen. At dollaren fremdeles etterspørres i så store mengder at det er nødvendig å fortsette en streng rasjonering, skyldes selvsagt at det amerikanske marked er så meget.mer leveringsdyktig enn det europeiske og spesielt

10 det norske. Uansett hvor meget dollaren blir overvurdert vil det, i den situasjon en i dag har i Norge, være stor etterspørsel etter denne valuta til dekking av innkjøp av absolutt nødvendige maskiner og utstyr som ikke kan kjøpes andre steder enn i De forente stater. Virkningene av dollarens overvurdering blir derfor ikke først og fremst en innskrenking i etterspørselen etter dollar, men at de norske dollarresurser rekker kortere, slik at den innførte mengde fra De forente stater under ellers like forhold nødvendigvis blir mindre. FINNLAND I september 1944 ble det sluttet våpenstillstand mellom Finnland og Sovietsamveldet. For Finnland førte dette med seg gjennomgripende forandringer både ph', det politiske og økonomiske område. En skal her gi en oversikt over den økonomiske utviklingen i landet fra våpenstillstanden og fram til slutten av Jordbruket ble forsømt under krigen. En regner med at det vil kreve om lag 30 millioner arbeidsdager 6, drive jorda fram igjen til førkrigskvalitet. Mangel på trekkraft, gjødning m. v. har hittil gjort det umulig å sette full kraft i dette arbeidet. Husdyrtallet var i 1946 ca. 15 % lavere enn før krigen, men fôrmangel og andre forhold har redusert produksjonen av melk og kjøtt til 60 % av førkrigstidens. I tillegg til disse vanskene har dårlige værforhold de siste somrene satt utbyttet ytterligere ned. I 1946 var således høstutbyttet mindre enn noe år under krigen. Dette har bl. a. gjort det nødvendig å innføre rasjonering av poteter, som tidligere har vært omsatt fritt. Det dominerende problemet for finsk jordbruk etter krigen har imidlertid vært den såkalte #kolonisasjonspolitikken». Fra de landområdene som ved våpenstillstanden ble avstått til Sovjetsamveldet flyttet om lag mennesker inn i Finnland. For å skaffe nytt levebrød til denne folketilveksten ble det bl. a. gjennomført en omfattende oppdeling av alle store jordeiendommer og utdeling av de nye småbrukene til folk østfra. Samtidig fikk en stor del av de jordbruksarbeiderne som ble arbeidsløse ved oppstykkingen av godsene, tildelt seg småbruk. I forbindelse med denne kolonisasjonen oppsto også behov for en meget betydelig husbygging. En regner med at det i 1946 ble oppført ca bygninger på de nye brukene, og i 1947 er det planlagt bygd ytterligere ca Knapphet på kapital, materialer og arbeidskraft har vært og er fremdeles et alvorlig problem for koloniseringen. I skogbruket har avvirkingen ligget betydelig under førkrigstidens, som følge av mangel på arbeidskraft, transportmidler m. v. Behovet av skogbruksprodukter først og fremst til brensel er på den annen side langt større enn noen gang før. Omleggingen til fredsproduksjon førte med seg en ganske sterk nedgang i produksjonen høsten Nedsatt arbeidseffektivitet virket i samme retfling. Utover i 1945 la produksjonen fremdeles lavere enn under krigen, men mot slutten av året inntrådte en bedring som siden har fortsatt. I 1946 har

11 9 Nr særlig eksportindustrien tatt seg bra opp. Men fremdeles ligger industriproduksjonen_ betydelig under nivået fra førkrigsårene. Dette skyldes i første rekke mangel på råvarer, brensel og arbeidskraft, men også at arbeidseffektiviteten ennå ligger lavere enn for krigen. Erstatningsleveransene til Sovjetsamveldet har fort til en omfattende omlegging av finsk industri. Ifølge våpenstillstandsavtalen skal Finnland erstatte de skader som landet under krigen påførte Sovjetsamveldet med et beløp på 300 millioner dollars, som skal betales i løpet av 8 år (opprinnelig fastsatt til 6 år) med varer av forskjellig slag, trevarer, cellulose, papir, skip, maskiner m. v. Til dette kom de såkalte <Testitusjonsbetalinger», som beløp seg til 22 millioner dollars, og var erstatning for den eiendom som under krigen ble ført fra Sovjets område til Finnland. Dette siste beløpet skulle være betalt innen utgangen av Som prisgrunnlag ble fastsatt prisene på verdensmarkedet i 1938 i dollars, med et tillegg på 15 % for maskiner, skip m. v. og på 10 % for. ferdigvarer. De samlede erstatningsleveransene ble fordelt med en tredjepart på produkter fra skogsindustriene og resten IA verkstedsindustrien skip, kabelprodukter, maskiner osv. Finnlands eksportindustri var imidlertid tidligere dominert av skogsindustriene. Produkter fra denne industri representerte for krigen over 80 % av den samlede eksportverdi. Verkstedsindustrien hadde derimot en svak stilling. Eksporten av verkstedprodukter omfattet for krigen bare 4 % av totaleksporten, og samtidig ble det innført maskiner m. v. til et beløp som utgjorde femteparten av landets samlede innførsel. Etter avtalen med Sovjetsamveldet skulle til å begynne med det meste av erstatningsleveransene bestå av produkter fra skogsindustrien, men etter hvert skal en stigende del falle på, metallindustrien. For å kunne oppfylle erstatningsforpliktelsene har det derfor vært nødvendig gå til store utvidelser. innenfor metallindustrien. Mens denne industri i årene i gjennomsnitt sysselsatte vel arbeidere, er tallet nå steget til ca ; og ytterligere utvidelser er planlagt. Byggevirksomheten har vært liten etter krigen, først og fremst p5 grunn av materialmangel. Det har vært gitt prioritet til gjenreisingen i Nord-Finnland., til husbygging i forbindelse med koloniseringen, og til fabrikker som er nødvendige for erstatningsleveransene. Handelsflåten har fått sin tonnasje redusert til om lag tredjeparten av det den var før krigen. Ved våpenstillstanden ble praktisk talt alle handelsforbindelser med utlandet brutt. I desember 1944 kom imidlertid handelen i gang igjen med Sverige og Sovjetsamveldet, og i løpet av 1945 ble det sluttet nye handelsavtaler med en rekke land. Importoverskuddet under krigen gikk i 1945 over til et meget betydelig eksportoverskudd, som imidlertid først og fremst skyldtes erstatningsleveransene. Av en samlet utførselsverdi på ca millioner mark skrev ca millioner seg fra varer levert som krigserstatning. Den del av utførselen som medførte inntekter for landet var ca mill, mark mindre

12 ,.. 1 enn innførselen. I 1946 fant det imidlertid sted en meget sterk øking både i den inntektsbringende eksport og i importen. I manedene januar oktober 1946 ble det bortsett fra erstatningsleveransene utført varer til en verdi av 17,6 milliarder mark, mot bare 2,9 milliarder i samme tidsrom For innførselen var verdien 19,5 milliarder mark i januar oktober 1946, mot 4,4 milliarder i de samme månedene i Av stor betydning for denne gunstige utviklingen har det vært at en har oppnådd en rekke betydelige kreditter i utlandet. Finnland gikk ut av krigen med ca falne og ca invalider. I tillegg til disse store tapene har nativitetsutviklingen vært slik at det i en årrekke fremover vil were betydelig reduserte årsklasser som kommer i arbeidsfør alder. På den annen side er behovet for arbeidskraft i dag langt større enn for krigen, som følge av gjenoppbyggingen i Nord-Finnland, koloniseringen, utvidelsene innenfor visse industrigrener, brenselsavvirkingen, gjennomføringen av sosiale reformprojekter osv. Alt dette gjør mangelen på arbeidskraft særlig på fagarbeidere av forskjellig slag til et dominerende problem i finsk økonomisk politikk i dag. Det er karakteristisk for arbeidskraften i Finnland i dag, at den er meget lett-bevegelig. Tyngdepunktet for den produktive virksomhet er mer og mer forskjøvet mot de industrier som arbeider med erstatningsleveransene, og hvor lønningene har ligget høyest, f. eks. verkstedsindustrien.. Dette har ytterligere skjerpet arbeidskraftsproblemet for andre industrigrener, som f. eks. tekstilindustrien. Det har vært drøftet en lang rekke tiltak for å bedre forholdene på arbeidsmarkedet. Forlenget arbeidstid, arbeidsplikt, tvungen overføring av arbeidskraft fra visse områder til andre, deltidsarbeid for kvinner og andre tiltak for å øke kvinnenes deltakelse i arbeidslivet osv. Prisnivået i Finnland steg under hele krigen. Fra 1942 var imidlertid stigningen mdrkbart svakere. Ved våpenstillstanden i september 1944 hadde levekostnadsindeksen nådd tallet 220 ( ), mens engrosprisindeksen lå på 296 for innenlandske varer og på 338 for importvarer (samme basis). Allerede i desember satte det inn en sterk stigning i importprisindeksen. Levekostnadsindeksen holdt seg praktisk talt stabil i noen måneder, men utpå våren slo prisstigningen igjennom også her. Fra da av har prisutviklingen i Finnland hatt et sterkt inflasjonistisk preg. Levekostnadsindeksen steg i 1945 med 99 % mot bare 3 % i 1944, og hadde i desember 1945 nådd et tall på 440. Stigningen fortsatte i 1946, men fra juli har den vært forholdsvis svak. I september og oktober 1946 lå levekostnadsindeksen på 511. Under krigen var det i første rekke budsjettunderskuddet som ble av betydning for endringene i pengeverdien. Etter våpenstillstanden har imidlertid arbeidslønningene hatt en avgjørende innflytelse på prisnivået. Dessuten har krigserstatningsproduksjonen hatt en viss inflatorisk effekt, fordi det ved denne produksjon ble skapt inntekter uten en tilsvarende øking av den disponible varemengde. Forsyningssituasjonen i Finnland var meget vanskelig hosten 1944,

13 11 Nr og da samtidig arbeidernes inntekter var blitt redusert ved at spesialakkorder og overtidsfortjeneste fra krigsårene falt bort, ble det reist krav om lønnsforhøyelser. Etter en forholdsvis liten lønnsøking i desember 1944, ble det allerede i januar 1945 gjort vedtak om at arbeiderne skulle ha full kompensasjon for prisstigningen. Utover våren kom det fart i lønnsjusteringene, og konkurransen mellom forskjellige industrigruppers arbeidere for å oppnå de største fordeler satte i gang en slags kumulativ prosess langs hele lønnsfronten. For å oppnå en stabilisering ble det i juni 1946 satt i kraft nye bestemmelser om regulering av lønningene. Gjennom disse bestemmelsene ble det fastslått et lønnsnivå som gjennomsnittlig lå nesten dobbelt så høyt som foregående års. I virkeligheten ble imidlertid forskjellen enda større. De nye bestemmelsene ble nemlig gjennomgående tolket på en slik måte at lønningene steg mer enn forutsatt, og lønnsnivået ble ytterligere hevd ved at lønningene i de industrier som arbeidde med erstatningsleveranser ikke var underlagt kontroll. Etter de oppgaver som foreligger var lønnsstigningen fra 1944 til september 1945, da lønnsjusteringen stort sett var ferdig, i gjennomsnitt over 100,/o, og i visse tilfelle, f. eks. for ufaglærte arbeidere, ca. 200 %. I første halvår av 1945 fant det utvilsomt sted en forbedring av arbeidernes reallønninger. Det lyktes imidlertid ikke å hindre at lønnsøkingen slo ut i stigende priser, og reallønnsøkingen ble derfor av kort varighet. Prisstigningen forte til at en flere ganger fant å måtte gå til forandringer i lønnsbestemmelsene fra juni Ved disse forandringene ble lønnsnivået og deretter også prisnivået presset ytterligere opp, og det oppsto et kappløp mellom lønninger og priser som truet med å ville utvikle seg til en uhemmet inflasjon. Utover våren 1946 var situasjonen meget kritisk. Utviklingen i løpet av siste halvår 1946 tyder imidlertid på at en har vært i stand til å stanse inflasjonen. Dette skyldes en rekke forskjellige faktorer: I slutten av juni ble det sluttet en 6 måneders såkalt <(borgfred» på pris- og lønnsfronten, kontrollen med priser og inntekter er blitt mer effektiv, produksjonsog distribusjonsapparatet er effektivisert, den store utvidelsen av utenrikshandelen har redusert vareknappheten og fort til en betydelig øking av produksjonen på en rekke områder. Ved årsskiftet ble det satt i verk en alminnelig prisnedsetting på 5 %. Næringslivets kredittbehov var ubetydelig under krigen, og på tross av stor opplåning fra statens side var derfor pengemarkedet rommelig. Denne tendensen gjorde seg også gjeldende den første tiden etter våpenstillstanden. I desember 1944 inntrådte det imidlertid en stramning, som holdt seg til i september neste år. Den nye situasjon på pengemarkedet var en naturlig følge av den Ate etterspørselen etter kapital på grunn av gjenreisingen, koloniseringen, investeringene i krigserstatningsindustrien, pris- og lønnsstigningen m. v, og ble ytterligere skjerpet av publikums uvilje mot å plasere penger i bankene på grunn av inflasjonsfaren. Bankenes innlån økte derfor langsommere enn tidligere, mens utlånene steg sterkt. Seddelomløpet viste i denne perioden 6g stigning. I september 1945 forte ryktene om en forestående seddel-

14 ombytting til et nytt omslag i utviklingen. Publikum forte sine overflødige sedler til bankene, og seddelomløpet gikk ned. Særlig sterkt kom denne tendensen til syne i de siste dagene av desember. Innlånsoverskuddet viste rekordmessige tall i desember, fordi bankene ikke våget og heller ikke ville ha kunnet lane ut de mottatte midlene. Seddelombyttingen foregikk på den måte at større pengesedler ved Arsskiftet mistet 50 % av sin pålydende verdi som betalingsmiddel. En halvpart av hver seddel ble innlevert på, bestemte mottagelsessteder den annen halvpart og alle mindre sedler gjaldt midlertidig som betalingsmiddel, men skulle før en fastsatt dag byttes i nye sedler. Verdipapirer og bankinnskudd over en viss størrelse skulle også anmeldes til myndighetene. Seddelomløpet steg på ny hurtig etter innløsingen, og nådde i september og oktober 1946 nye rekordtall. Det var også, betydelig stigning i bankenes inn- og utlån i Særlig gjaldt dette utlånene, som følge av den alminnelige aktivitetsøking i næringslivet. Valutakursene ble holdt praktisk talt stabile under krigen. Det oppsto etter hvert en viss spenning mellom den finske marks indre og ytre verdi, men dette spilte mindre rolle så lenge forbindelsen med utlandet var av forholdsvis lite omfang, og både eksport, import og valutaforhold var underlagt regulering. Da utenrikshandelen begynte b., ta seg opp igjen under friere former i begynnelsen av 1945, og da det finske prisnivået samtidig begynte å stige meget hurtigere enn før, ble det imidlertid nødvendig å, gå til kursforandringer. I løpet av sommeren og høsten 1945 ble kursen på den finske valuta satt opp tre ganger, med i alt 176 %. Etter oktober 1945 har kursene vært uforandra. Finnlands Banks utlånsrente har vært uforandret helt fra Ellers har det imidlertid etter våpenstillstanden overveiende vært stigende tendens i rentenivået. Aksjekursene som hadde sunket noe etter våpenstillstanden, steg meget sterkt våren og sommeren 1945, og omsetningen på fondsbørsen var rekordmessig. Det var stor nystarting av selskaper, og på grunn av den synkende pengeverdi fant det også sted en betydelig utvidelse av aksjekapitalene i gamle selskaper. Inflasjonsfrykten gjorde at publikum gjerne ville anbringe sine midler i realverdier, og dessuten drev en rekke stone selskaper oppkjøp av aksjer for unngå å måtte gi fra seg egne aksjer til betaling av den skalte 4f ormögenhetaverlåtelsesskatt». Hosten 1945 inntraff et sterkt kursfall for aksjer, og i 1946 har aksjekursene vist en svingende, men stort sett synkende tendens. Statens utgifter har weft større etter kapitulasjonen enn under krigen. Det skyldes en rekke forhold bl. a. pris- og lønnsstigningen, utgifter i forbindelse med folkeflyttingen, kolonisasjo.nspolitikken, krigserstatningene, forsyningene osv. Det har vært en del øking i visse skatter og avgifter og en betydelig opplåning, men på, tross av dette har staten vært nødt til forts att å dekke en del av sine utgifter ved kreditt i sentralbanken. I 1945 beløp denne kreditt seg til 850 millioner mark, mot 1800 millioner i Ved utgangen av 1945 hadde staten opptatt kreditt i Finnlands Bank til i alt noe over 18 milliarder mark. Forhøyelsene av valutakursene førte til sterk stigning i tallene

15 1 3 Nr for den utenlandske gjeld. Den samlede statsgjeld steg fra ca. 65 milliarder mark ved våpenstillstanden til 85,5 milliarder ved utgangen av 1945, og var ved utgangen av oktober 1946 kommet opp i vel 104 milliarder mark. Alt i alt har den økonomiske utviklingen i Finnland etter våpenstillstanden vært preget av mange vansker og en betydelig usikkerhet. Myndighetene,har imidlertid etter hvert klart å få utviklingen under kontroll, og selv om det stadig eksisterer en fare for tilbakeslag, skulle det være bra muligheter for å komme inn i mer stabile forhold i tiden fremover. NORGE Den økonomiske utvikling har tross de ugunstige værforhold i de siste måneder vist en fortsatt jevn bedring. Varetilgangen er imidlertid ennå ikke tilstrekkelig til at den til de gjeldende priser kan absorbere hele inntektsstrømmen. En har derfor en fortsatt øking i den ledige kjøpekraft. Seddelomløpet som ved utgangen av februar 1946 var millioner kroner var ved utgangen av februar i år millioner kroner. Det er en stigning på 337 millioner kroner eller 23 %. Det siste tall som foreligger viser et seddelomløp på millioner kroner. Samtidig har det vært en del oppgang i publikums innskudd i bankene. Dette kommer imidlertid ikke umiddelbart til syne i banktallene. Mens de samlede beregnede innskudd på alle konti i alle banker i januar 1946 var millioner kroner, var det tilsvarende innskudd i januar millioner. Tar en imidlertid hensyn til at det i mai måned i fjor ble overført om lag 500 millioner kroner i riksinnskudd fra bankene til Norges Bank, får man en faktisk stigning i innskuddene i løpet av 12 måneder på, om lag 300 millioner. Den samlede kjøpe -,kraftsøkingen skulle derfor i løpet av året utgjøre vel 600 millioner kroner. Bankenes utlån eksklusive pantelån har i det siste år vist en forholdsvis sterk stigning. I januar 1946 utgjorde de samlede utlån i banker og sparebanker 952 millioner kroner, mens de i januar i år var steget til millioner kroner. Prisutviklingen har i Norge vært dominert av subsidiepolitikken. Dette kommer først og fremst til uttrykk i levekostn.adsindeksen som i november i fjor var kommet opp i 161,2 poeng eller 0,4 poeng over det kritiske tall 160,8, som ifølge avtalen mellom Landsorganisasjonen og Arbeidsgiverforeningen representerer reguleringstallet for lønninger. Reguleringstidspunktene er som en vet 15. august og 15. februar, og det høye indekstallet for november fikk derfor ingen innflytelse på lønningene. En var imidlertid den gang klar over at indeksen ville komme til å stige i de kommende måneder, dels på grunn av sesongmessig oppgang i prisene på en rekke jordbruksvarer som poteter, dels fordi syketrygdens premier fra årsskiftet ville bli hevd ganske betydelig. En av hovedårsakene til oppgangen fra oktober til november var økingen i brennevinsprisene, og ved en avtale mellom Regjeringen og Landsorganisasjonen ble det bestemt at stigende leveomkostninger som følge av økte brennevins priser ikke skulle danne basis for lønnskrav. Siden desember har Byrået derfor hver måned foruten den ordinære indeksen regnet ut en indeks hvor brennevinsomkostningene er blitt holdt på oktober 1946-nivået.

16 Selv bestemmelsene om brennevinsprisene var ikke tilstrekkelig til å holde indeksen under det kritiske tall 160,8, og det ble derfor gitt økte subsidier bl. a. ved en reduksjon på 50 cyc, i prisen på dongeriklær og ved en nedsettelse av sukkerog kaffeprisene. Resultatet av disse tiltakene var at Byråets indeks, som i desember var 161,3, i januar falt til 160,0, mens den i februar igjen steg til 160,5 poeng. Regner en ut indeksen på grunnlag av oktoberprisene for brennevin, blir tallet i januar 159,4 og i februar 159,8. Engrosprisene blir på samme måte soin leveomkostningene påvirket av subsidiene fordi tilskuddene også influerer på engrosprisindeksen. Indekstallet for 15. februar var 171,3 poeng mot 170,8 i januar og 172,6 i desember i fjor. Produksjonsindeksen viser at den industrielle produksjon fortsatt ligger meget godt an. Indekstallet for januar var 109 poeng mot 108 poeng i desember. Produksjonen er fortsatt størst i hjemmeindustriene, mens eksportindustrien fremdeles ligger omtrent på samme nivå som i siste halvdel av Sammenlikner en gjennomsnittet for hele året 1946 med gjennomsnittet for året 1945, viser den industrielle produksjon alt i alt en stigning på 42 %. Hjemmeindustrien viser her en oppgang på 40 %, mens stigningen for eksportindustrien, som lå svært langt nede i 1945, er 50 %. Den lave produksjon i eksportindustriene er et av de mørkeste trekk i det økonomiske bildet i Norge. If ølge de opplysninger som foreligger, gikk valutareserven i løpet av siste halvdel av 1946 ned med om lag 650 kroner. Finansdepartementet regner nå at alle valutareserver vil være disponert i løpet av inneværende år. Hvis ikke eksporten øker betydelig eller staten kan reise betydelige lån i utlandet til finansiering av fortsatt import, vil landet i det kommende år kunne bli stilt overfor spørsmålet om en drastisk nedskjæring av innførselen. I forbindelse med valutasituasjonen kan det ha interesse å se litt nærmere på to av våre viktigste valutaskapende industrier, fiskeriene og treforedlingsindustrien. Utførselen i alt viste i 1946 atskillig gunstigere tall enn en på forhånd hadde ventet. Verdien av den samlede utførselen for året var 1 200,5 millioner kroner. Utførselen av fisk og hermetikk utgjorde 316,4 millioner kroner eller 26,3 % av totalen, mens utførselen av papir og papirmasse utgjorde 324,4 millioner kroner eller 27 % av den samlede utførselen. Tilsammen representerte disse to eksportnæringer 53,3 % av den samlede utførselen. I mellomkrigsårene var det først og fremst avsetningsmulighetene som bestemte det kvantum fisk og treforedlingsprodukter som ble utført. I dag er det derimot råstofftilgangen som blir bestemmende for utførselsvolumet. Skal en dømme om den mulige eksportutvikling i 1947 for disse viktige varegruppers vedkommende, må', en derfor studere tilgangen på råstoff. For fiskens vedkommende bar tilgangen vært betydelig bedre i år enn i fjor. Som kjent har det i år vært nesten rekordfiske. Av storsild og vårsild var det inntil 2. mars 1947 oppfisket 4 34 million hl, mens det i samme tidsrom i 1946 bare var fisket 2,4 millioner hl. Fangsten i år representerer en stigning på 88 %. Av dette kvantum var nesten hl eksportert, mens 1 million hl ble saltet hl gikk til hermetikkfabrikkene, og sildoljefabrikkene fikk 2,4 millioner hl.

17 tt, 15 Nr Skreifisket har også satt rekord i år med en oppfisket mengde til 1. mars på tonn mot tonn opptil samme dato i fjor. Det er en stigning i kvantum på 48 %. Disse to fiskesortene ga i 1946 til sammen en eksportverdi, bortsett fra sildoljen og sildmelet, på, 180 millioner kroner. Under forutsetning av noenlunde samme priser som i fjor skulle en for disse fiskesortene i år iallfall kunne regne med mellom 250 og 300 millioner kroner. Setter en verdien av de øvrige fiskesorter, som i 1946 utgjorde om lag 70 millioner kroner, til det samme i år, og legger en til en hermetikkeksport på 80 millioner kroner, skulle en få en eksportverdilarfiskprodukter i Te1lop, 400 os, 450 millioner roner. "r6r11717trialingsprodukter kan en gjøre en liknende grov kalkyle. Mens det i fjor ble hogd om lag 4,8 millioner m3 tømmer, regner en i år med iallfall 5., nå mellom 6 og 7 millioner m3. Av dette kvantum var det opprinnelig meningen a avsette 3,5 millioner m3 til treforedlingsindustrien, men kvantumet blir antakelig en del mindre. Selv 3 millioner m3 vil imidlertid bety en stigning i råstofftilgangen for treforedlingsindustrien påmellom 80 og 90 c'/ --s-agiiri-li-n-e-i iiia-1946: VITCfféréksporleii papir, celiiiroiéôrtitm-awctil-e-n- verdi al;- '324. millioner kroner. Forutsetter en samme pris på varene som i fjor, skulle eksporten i 1947, om treforedlingsioustrien får 3 mill. m3 tømmer, kunne bringe inn nærmere 600 millioner kroner. Ser en på indekstallene for prisene er det imid-, OITTiTaarg7i7eThar vært en ikke ubetydelig oppgang i løpet av det siste året. Mens indekstallet for tremasse, cellulose og papir i Statistisk Sentralbyrås engrosprisindeks gjennomsnittlig for året 1946 la på 180,9, var tallet pr. 15. februar 1947 oppe i 203,6. Tendensen er fremdeles stigende, og alt tyder derfor på at prisene for 1947 iallfall vil ligge 10 % over 1946-prisene. Tar en hensyn til en slik prisstigning, skulle det bety at treforedlingsindustrien i 1947 vil kunne bringe inn mello km 600 og 700 millioner kroner i utenlandsk valuta... is it- sk tozskortnarizzam kunne._,..,_,...,,z1..ṇz. 1 mell9p,, waioug.r.,14443,ar, Også for en rekke andre viktige eksportprodukter synes det som om markedet vil holde i tiden fremover. Det gjelder f. eks. for den kjemiske industri, hvor det fremdeles er stor etterspørsel bl. a. etter kalksalpeter. For malmer ligger eksporten fremdeles lavt, delvis på grunn av at driften i A/S Sydvaranger er stoppet. Krigsødeleggelsene er der nesten totale, og det vil ta mange år før driften igjen kan komme i gang. For svovelkis var det derimot i 1946 en livlig etterspørsel, og gruvenes produkter vil også i de kommende år finne avsetning. Generelt kan en si at det #seller's market» som oppsto umiddelbart etter krigen fortsetter og at det ennå ikke er noen tydelige tegn på avsetningsvansker i sin alminnelighet. Det forhindrer selvsagt ikke at det kan bli vanskelig å bli kvitt enkelte produkter i det kommende år. Det er således tegn som tyder på, større motstand i utlandet mot innførsel av norsk fisk. Stort sett må en vel imidlertid kunne regne med at det som blir produsert av eksportartikler også, vil Mi. solgt slik at det i første rekke blir det norske næringslivs produksjonskapasitet og tilgangen på råstoff som i det inneværende år blir bestemmende for eksporten. (Redaksjonen avsluttet 15. mars 1947.

18 Økonomiske månedstall. English translation see page 33. Traduction française voir page 33. År og måneder A. B. Pst. 1. Norges Bank' Mill. kr. Folloinuskudd e) d) e) Andre offent- Innenlige landske kontil banker Andre G. C. D. E. F. Kontotilgode- Midlertidigder og Seddelhaven- Gull- a b) behold- ning2 gelser siktige anbrinkort- omløp I alt I Staten gull' investeringer i utlandet2 Diskonto Riksinnskudd Utlån og diskontering Aug. 3 Sept. 3 Okt. 3 Nov 3 Des Jan Feb Mars April Mai. Juni Juli Aug Sept. Okt. Nov. Des. Jan Feb.... 2x Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt. 2' Nov Des Jan Feb _ _ I , f _ Note: Følgende standardbetegnelser er brukt i tabellen: : oppgave mangler. 0: null eller mindre enn 1/2. t : beregnet tall. : foreløpig tall. *: revidert tall. Brudd i en serie betegnes ved hørisontal strek. 1 Ultimotall. I tiden april 1940 mai 1945 ble gull- o..g: valutabehøldninçe administrert av Norges Bank i London og av Staten. I tiden mai november 1945 kom regnskapene for Norges Bank i Løaion etter hvert inn i totalsummen. 3 Under okkupasjonen er tyske foliomidler ikke tatt med. T. o. m. august 1915 regnet sammen med kontoen «Andres (kolonne e.).

19 17 Nr Økonomiske månedstall (forts.). År og måneder 1. Norges Bank (forts.). 3. Private aksjebanker 2 Rentebærende verdipapirer a) I alt b) Herav norske K. Forskudd til den tyske okkupasjonsmakt tyske folioinnskudd L Ȧvbetaling på tysk forskuddskonto av Staten og Norges Clearing-inst. M. Tysk forskuddskonto etter fradrag (K L) 2. Bankklarering i Oslo' Mill. kr. A. Innskudd a) b ) I alt Folio4 B.IC. I regning Utlån' med uten- landske banker' D. Rediskonteringer (innenlands) : I I- 7.8 O O O O I- 4.4 O I 3 3 Aug ± Sept ±6.10 Okt ±5.90 Nov ± Des Jan ±7.40 Feb ±7.60 Mars ±3.30 April Mai : Juni ±2.60 Juli ±2.50 Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni I Juli Aug Sept I Nov. Des 1947 Jan Feb d Okt L' Årstallene gjennomsnitt pr. måned. Ultimotall. 3 iviånedstallene omfatter bare storre banker. 4 Fra februar 1944 inkl. termininnskudd. 5 F. o. m. desember 1935 opphørte statistikken for banker under likvidasjon eller administrasjon. Tallene gjelder fra da av bare de frie banker. 6 Nedgangen i folioinnskudd skyldes overforing av riksinnskudd til Norges Bank. Inklusive rediskonteringer. - tilgodehavende, = gjeld.

20 Økonomiske månedstall (forts.). 4. Sparebankerl 5. Private aksjebanker og sparebanker',, 6. Omsetningen på Oslo Bors År og måneder A. B. Innskudd a) b) Utlån I alt Folio2 A. B. Obligasjoner Utlån Inn- ekskl. skudd pantelån C. Egne verdipapirer og statsveksler D.IA. I kasse og i Norges Bank Aksjer B. 7. Ernisjon av aksjer Mill. kr kr. Mill. kr Aug. Sept. Okt Nov. Des 1945 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan L 3 a Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Ultimotall. a Fra febr inkl. termininnskudd. Månedstallene omfatter bare større banker. 4 Nedgangen fskyldes overføring av riksinnskudd til Norges Bank. 5 Beregnede tall for alle banker. Årstallene til cg med 1944 eitie endelige tall etter den årlige bankstatistikk.

21 19 Nr. 1-3 Økonomiske månedstall forts.). 8. Aksjeindeks' 11. Betalingsforhold År og rn&neder B. Indu- Skips- Hvalstri fart fangst. D. E. Banker Forsikring F. Total' B. C Øye- Kors blikkepå lig obliga- rente på sjoner obligasjoner' Konkurser Akkordforhandlinger Eksekusjoner' Vekselprotester', e Aug..... Sept. Okt Nov. Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt I 0.7 Nov. Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt. Nov. Des 1947 Jan. Feb Pst. Antall Pst I Veid geometrisk gjennomsnitt av kjoperkursen i pst. av innbetalt omkring midten av måneden. Se S. M. 1932, nr. 2 og 3, side Omfatter også handel, transport m. v. 3 Til des gj.snitt av 5 pst. statsobl I og II, 1922 og hypotekb.obl. 1915/16/17; fra jan gj.snitt av 44 pst. statsobl I og II, 1933, hypotekb.obl og kom.b.obl. 1933; Ira jan gj.snitt av pst. statsobl I, 1936 I og II, kom.b.obl og 1934 og hypotekb.obl. 1936; fra januar 1944 gi.snitt av 3/2 pst. statsobl II, 1942, 1942 II, 1943 kom.b.obl. 1938, 1942, 1943 og hypotekb.obl Fra mai 1945 er kom.b.obl erstattet med 1942 II. Fra juli 1946 gj.snitt av 2 i/2 pst. statsobligasjoner 1943, 1942, 1942 II, 1941 II, 1946 III, hypotekbankobl. 1946, 1946 II og småbruk- og boligbankobl Fra og med desember 1946 ble statsobl og 1941 II erstattet med statsobl IV. 4 Renten på obligasjonene er redusert fra 4.5 til 3.6 pst. fra 1. juni Mulig kursgevinst eller kurstap er ikke tatt i betraktning. Etter #Creditreform,. Protesterte aksepter i pst. av alle forfalne aksepter i et utvalg av banker halvår: 102.1; 2. halvår: halvår: 3.43; 2. halvår: 2.49.

22 ir og måneder A. London (1 g, kr.) B Ḣamburg (100 Rm kr. ) Økonomiske månedstall ( forts.). 12. Valutakurser på Oslo Bors C. Paris (100 fres. = kr.) D. New York (1 $ kr.) E. Stockholm (100 kr kr.) F. Kobenhavn (100 kr kr.) 13. Kurs på g i New York $ pr. g (4.8666$ = 1 g) 14. Indekstall forr engrospriser Indekstall for leveom - kostninger3 A. B. Total Mat- Gjennomsnittstall Gj.snitts- uten varer i kr. tall skatt (' f] 1944 kug ;ept )kt :] iov )es ran Tao dars t k.pri ( dai f [uni ( [uli ] kug. ept `, 158. )kt ( -ov Des : 1944 Tan ' Feb ( Tars A ekpril Vlai Juni ' Juli Aug Sept Okt , Nov Des Jan Feb måneder. 2 Fra 16. mai er pundkursen Pr. 15. i måneden

23 2 1 Nr Økonomiske månedstall (forts.). 16. Produksjonsindeks for industrien' A. B. C. D. E. F. G. H. Produksjonsmiddelindustri Konsumsjonsindustri Ar og måneder Iiele Eks- Mein- Malm Kjemisk a) b) c) a) b) c) indu- port- me- og Jern- og og strien For For For For industri industri metallindustrkjemisk elektro- I alt eksportmarkeme - marked hjem- I alt eksport- hjem- i alt i alt industri me- marked marked I 1! metallutvinising * Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des _946 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli ' Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Beregnet for samme antall arbeidsdager i hver måned = 100.

24 , INNW,,,, Økonomiske månedstall (forts.). 16. Produksjonsindeks for industrien (forts.) 17. Produksjon ved elektrisitetsverk på 1000 kw og over År og måneder J. Tremasse-, cellulose- og papirindustri L.. Skotøy- Tekstil- fabrikindustri ker M. N. Andre industrier Hermetikkfabrikker Annen næringsog nytelsesmiddel- :industri O. A. El.-verk knyttet til elektrokjemisk og -metallurgisk industri B. El.-verk knyttet til annen industri C. D. El.-verk vesentlig knyttet I alt til den alm. el-forsyning' 18. Innveid mjølkemengde* Mill. kwh tone Aug. Sept. Okt Nov. Des... 19:1 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt. Nov. Des 1946 Jan Feb. Mars.. April Mai Juni Juli Aug Sept Okt. Nov. Des _ 1947 Jan Feb , _ ' * * Medregnet kraft til industribedrifter sons ikke har eget el.-verk. Ved meierier, ysterier og kondenseringsfabrikker. Månedstallene omfatter alle meierier og ysterier som gir rapporter, og svarer til vel 90 pst. av meierienes samlede mjølkemengde. Pra oktober 1944 er Finnmark ikke med.

25 23 Nr Økonomiske månedstall (forts.). 19. SysselsettingI 20. Arbeidsledighet Ar og måneder A. I industrien Sysselsatte arbeidsløshetstrygdede i alle kommuneri B. a) Total b) c) Byrnessige eller Byer industrielle land-. kommuner Sysselsettingsindekss d) e) f) Arbeidere Arbei- ved dere i byggeindu- og anstri leggsvirksomhet g) Rene landkommuner Handelsfunksinnærer A Ȯppgaver fra alle kommuner 4 a) I alt b) B. a) 10 fag Blant fagforeningsmedlemmer b) c) Jern- Bygog me- flingstall- arbelarbei- dere dere d) Pst. av medlemstallet Skotøyarbeidere _.... _ L õ L3 6.; Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb L9-2.3 Mars ,2 April Mai , Juni Juli Aug Sept Okt M 2.9 Nov L2 2.3 Des L Jan Feb Mars L7 April Mai Juni Od Juli Aug L Sept Okt Od Nov Des M '7 Jan Hushjelp, fiske, sel- og hvalfangst, jordbruk og skogbruk faller utenfor trygden. 2 Finnmark og evakuerte kommuner i Troms er heretter ikke med. Beregnet på grunnlag av oppgavene over sysselsatte arbeidsløshetstrygdede = ekskl. Finnmark og evakuerte kommuner i Troms. 4 Helt arbeidsløse ved månedens utgang irstallene er gjennomsnitt av månedstall. 5 Fra januar 1945 er Finnmark og evakuerte kommuner i Troms ikke med. 6 I3ygningsarb., treindustriarb., høvleriarb., murere, bakere, jern- og metallarb., formere, skotøyarb., boktrykkere og bokbindere.

26 Ar og måneder Juli Aug Sept Okt. Nov. Des Jernbanetrafikk Gods- Opp- Antall trans- lastede reiport' vogner' send& Økonomiske månedstall (forts.). 22. Skipsfarten mellom Norge og utlandet A. B. C. A Ṡkip kommet med last 1000 Antall 1000 tonn i 1000 personer j a) b) I alt Herav norske 1000 netto tonn Jan 3 Feb O 21 Mars 3 April Mai Juni Juli Aug Sept 106 Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai *202 *138 Juni Juli 345 Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb B. Skip gått m. last (ekskl. skip gått med malm fra Narvik) A. a) Bygder 23. Indeks for detaljomsetningen, Verdi b) e) Byer Riket B. a) b) Bygder Volum * * * Byer Riket Årsoppgavene gjelder budsjettåret som slutter i vedk. år, og omfatter stats- og privatbaner, for godstransporten ekskl. Ofotbanen. Gods og personer som har passert to eller flere baner, er bare regnet én gang. Månedstallene omfatter sumtallene for de enkelte baner uten fratrekk. Videre omfatter disse bare statsbanene (for godstransporten ekskl. Ofotbanen). 2 Årsoppgavene er gjennomsnittlige månedstall ved bredsporte baner, ekskl. Ofotbanen. 'Oppgaven gjelder bare tiden 1. juli mars I tidsrommet 1. april juni 1945 omfatte r oppgavene for gods og reisende bare sivil trafikk = Volumindeksen er under revisjon

27 I 25 Nr Økonomiske månedstall (forts.) 24. Utenrikshandel 25. Sverige A. B. A. B. C. D. E. F. Verdi Volumindeksi Riks - bankens inn- Privat- I Folio- I A r g a) b) e) a) måneder Innførsel b) behold - Inn- fling Inn- Ut- a, Seddelomløp 2 privatnes ut- Aksje- tall fo] skudd i banke- Indek: førsels- gull og ban- lån 2, 4 indeks5 engros førsel fond. over- 1) 2) ITt- uten- kene2, prisee skudd forsel Ekskl. landsk Total skip valuta,3 Mill. kr. Mill. kr Aug iept )1d Nov Des Tan Feb VIars kpril ± liai Funi Fuli ilia b septa )kt qov )es z I. e; Fan Peb VIars 116.(; kpril dai [uni Fuji 'ug Sept )1d qbv )es Ian Peb = 100. Ved utgangen av år og måned. Gullbeholdningen oppført til markedsverdi. Som beholdning av utenlandsk valuta regnes utenlandske statspapirer og veksler, og nettofordringer hos utenlandske banker og bankierer. 4 Inkl. rediskonteringer. 5 Industri- og rederiaksjer. Til og med 1939 basis 1924 = 100, senere 1937 = 100. Kommerskollegiums indeks. Gjennomsnitt pr. måned = 100.

28 Økonomiske månedstall (forts.). 25. Sverige f orts.) 26. Danmark Ar og måneder a) Total' b) I. ' K. G. Indekstall for leveomkostningeri Pro- Arbeidsledigheduksjons- i faginfordeks4 bundene L. Innførsel a) I alt Utførsel b) Papirmasse c) Papir og papp A. Folioinnskudd Seddelomløp" i privatbankene" Nationalbankens gullbeholdnine B. Tilgodehavender av utenlandsk valuta8 C. D. Matvarer3 E. Privatbankenes utlån 10, 12 Pst. Mill. kr tonn. Mill. kr Aug Sept Okt Nov Des Jan.... Feb. Mars... April... Mai. Juni Juli... Aug. Sept. Okt. Nov... Des Jan. Feb... Mars.. April. Mai. Juni Juli Aug.. Sept. Okt. Nov. Des_ Jan.. Feb ± ± Inkl. skatter. Inkl. lys og brensel. 4 Industriforbundets indeks Tørr vekt. Bokført verdi ved månedens utgang. Årsoppgaver gj.snitt av månedstall. 7 Gullbeholdningen står fremdeles bokført til gammel paritet, men tallet viser nedgang fordi det først nå er kommet til uttrykk at den danske legasjon i Washington avhendet en del gull under krigen for å kunne opprettholde forrentningen av danske dollarlån. 8 Nettobeløp ved månedens utgang. Årsoppgaver gj.snitt av mlnedst111. Pr. " h., 1945 ble Nationalbankens store tyske tilgodehavender (som staten er garant for) overført fra «elearing,kto.» og «forskjellige debitorers kto.» til «statens reguleringskto.». 1 Ved utgangen av år og måned. 11 Ved månedens utgang. Gjennomsnitt for Aret. " Inkl. rediskonteringer

29 27 Nr. '1-3. økonomiske månedstall (forts.). År mâneder Aksjeindeks' 26. Danmark (forts.) - - G. H. I. K. L. M. Indekstall for Produksjonsleveomkost- indeks' ninger1, 2 Indeks- Timetall for fora) b) tjeneste a) priser' 4 Total' Ore b) Den animalske landbruksproduksjon6 Utført arbeid i industrien' 1000 arbeidstimer pr. dag Matvarer Industri Arbeidsledighet blant arbeidsløshetstrygdede Pst. N. Innforsel o. a) Mill. kr. I Mt' Utførsel b) c) Flesk Smør 1000 tonn Aug. -. Sept. Okt. Nov. Des Jan. Feb. Mars.. April... Mai. Juni Juli. Aug.... Sept... Okt. Nov.. Des Jan. Feb. Mars. April. Mai. Juni Juli Aug.. Sept.... Okt. Nov. Des Jan.,.. Feb * 131 * s * * * * * = ll)o 2 Indek3en angir nivået i begynnelsen av januar, april, juli og oktober. 3 Inkl. skatter. Gi.snitt for faglærte mannlige arbeidere i en rekke fag innenfor industri, håndverk og handel. Hele landet. 5 Arbeidskonflikt. Melk, okse- og kalvekjøtt, svinekjøtt. og flesk, egg. F. o. m omfatter tallene ikke bare den solgte del av produksjonen, men også hjemmeslakting og ptodusentenes forbruk av egne produkter. 7 Omfatter all industri under den rlige produksjonsstatistikk. 8 Innenlandske varer C9 * o

30 , Økonomiske månedstall (forts.). 27. Storbritannia År og måneder C. Gull- behold- Ding i Seddel- Eng- omløp" lands bank' a) Clearingbankene i London' b) Utlån c) D. E. Investeringer Innskudd Dagslånerente' Aksjeindeks' F. G. Indekstall for leveomkost- Indeks- "Produktall for sjons- priser' a) i b) indeks" engros- L Total i varer Pst Aug Sept Okt Nov Des 1945 Jan Feb Mars April Mai Jura Juli Aug Sept Okt. Nov Jan... Feb Mars April Mai... Jura.. Juli Aug Sept Okt. Nov. Des 1947 Jan Feb to Ved utgangen av år og måned. I januar og september 1939 ble omtrent hele gullbeholdningen overfort til valutastabiliseringsfondet. F. o. m banker. tidligere 10. Månedsdata: balansen på en daa i slutten av måneden, varierende fra bank til bank. Juni og desember henholdsvis 30. og 31 for aile banker. Install gj.snitt av månedsdata. Be-, regnet p. g. a. kvartalstall. Bare forretninger på England og II ales Månedstallene gj.snitt tor en uke i midten av ma inden. Årsoppgaver asnitt av månedsdata. 7 Månedstallene gjelder midten av måneden. Årsoppgavene gjasnitt av må- Nedstall Pr. 1. i måneden. Juli 1914 = 100. " 1924 =

31 1 29 Nr Økonomiske rnanedstall (forts.). År og måneder I. a) Produksjon' av stål b) Kull K. a) Total b) Industri 1000 tonn 1000 personer 27. Storbritannia (forts.) L. Ervervsbefolkning' Arbeidsledighet blant forsikrede arbeidere M. Inn- Utførsel 4førsel5 Mill. o. a) 1) Pri ser 7 Indekstall for utenrikshandelen6 Innførsel 2) Volurn 8 b) Utforsel 1) 2) Pri ser 7 Volume Aug Sept..... Okt. Nov. Des 1945 Jan... Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept Okt.. Nov. Des 1946 Jan Feb. Mars April.... Mai Juni.... Juli Aug Sept Okt. Nov. Des 1947 Jan... Feb * * * * I I * * 76.2 * * * 99.1 * 94.5 *112.9 * * *31.1 * *60.1 *67.2 *69.7 *85.5 *65.2 *92.4 *77.9 *71.2 * lilt } 111 Gj.snittsproduksjon pr. uke. 2 Beregnet p. g. a. årsoppgaver. 3 Årsoppgavene er rnediotall. Månedstallene gjelder månedens utgang. Til innenlandsk forbruk. Av innenlandske varer : 1924 = 100; 1932: 1930 = 100; : 1935 = 100; f. o. m. 1939: 1938 = Indeksen viser forandringene i verdien av et representativt utvalg av import. og eksportvarer. Årstallene er tall for desember måned ekskl. krigsmateriell.

32 , Økonomiske månedstall (forts.). 28. Frankrike A. B. C. D. E. F. G. II. I. K. L. M. N. Gull- Behol d- Folio- Volumindeks StAlbehold- "ling av Sed - Ar. di In- In- Profor utenriks- Ar og del- Inn- Ut- tall utenlandsk?in" i i 4 store m- tall duk- s rd ud _ åksje- deks- deksfor rikes valuta' en-for 4" privatdekslinntiheti 8 a) b) Frak-- pro- beids- handelenn duk- sjons- left- forsel" forse1 gros- Bank' bankerl detat deks" priser" pr rise Innforsel 1 forsel il Ut- Milliardeoneardeoner per_ Millioner fres. Milli- Milli- Milli fres. fres. fres. fres. 1 tonn soner ' 1O5' ' * Aug Sept Okt Nov , 1 0 Des ' Jan Feb gars April Hai H. 6 Juni Juli , Aug ' 15 Sept Okt Kov Des Jan Peb Hat's April Hai Juni Juli Aug Sept Dkt * * soy * * Des Tan , Feb Utgangen av år og måned. Ekskl. gull S0111 holdes av Valutastabiliseringsfondet. 2 Til 25/ : 1 fr. = gram fint gull. 26 / / : 1 fr gram. 22/ _16/1 fr gram. "/,, / : I, fr gram. 4 7/ oppikriving til 1 fr gram, samtidig 30 milliarder francs overfort til Valutastabiliseringsfondet. Nedgangen skyldes overforing av gull til den belgiske nasjonalbank milliarder francs overfort til Valutastabiliseringsfondet, resterende beholdning oppskrevet til 1 fr gram milliarder francs overfort til Valutastabiliseringsfondet milliarder francs overført til Valutastabiliseringsfondet. "' I tiden Juni 1945 foregikk seddelinnlosing. F. o. m. juli gjelder tallet nye sedler. " Gjennomsnittstall. " T. o. m. 1938: ; senere 1938 = 100. Ved månedens utgang. Årsdata gjennomsnitt av månedlige måneder. " 10 måneder. " T. o. 1938: 1913 = 100; senere " Matvarer, lys og brensel (31 artikler). Byer med over innbyggere. T. o. m. 1938: ; senere " T. o. m. 1939: 1928 = 100; senere 1938 = 100. F. o. m ny serie. " Gjenomsnitt pr. måned. " Arbeidsledige som får understøttelse. Ved månedens utgang. Årsdata gjennomsnitt av månedlige. Til innenlandsk forbruk. 20 Innenlandske varer. " T. o. ni. 1938: 1928 = 100; senere

33 Ar og måneder A. Gullbeholdfling Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug u98 Sept Okt Nov Des Jan B. Federal Reservebankenel Pengemengde om- 121) 1 C. a) Folioinnskudd Federal Reserve medlemsbanker 3 Mill. $ b) Utlån c) Investeringer D. Rente på stats-. obligasjonce Nr. 1- Økonomiske månedstall (forts.) De Forente Stater Pst E. Aksjeindeks F. Indekstall for engrospriser ] G. Indekstall for leveomkostn. 7 a) Total * b) Produksjonsindeks8 Matvarer H. Cents pr. time I Timefortjeneste industrien * * K. StAlproduksjonen a) b) Gi.sn. I pst. pr. av kamåned pasitetenhtst short- tons Ved utgangen av år og måned. Fra 1934 ikke gullmynt: 3 Tallene bygger på ukerapporter fra medlemsbanker 101 storre byer (t. o. m i 90 byer). Månedstallene gjelder månedens utgang. Årstallene t. o. rn gj.snitt av månedstall; senere ved årets utgang. 4 T. o. m delvis skattefri «Treasury Bonds» med lopetid på 12 år eller mer; senere skattbare «Treasury Bonds) med lopetid på 15 år eller mer. Månedsdata gj.snitt av daglige, årsdata gj.snitt av månedlige. o Industriaksjer. Gj.snitt for år og måned. T. o. m basis , senere Gj.snitt for år og måned = Månedsdata pr. 15., årsdata gj.snitt = Gj.snitt for 9 0 bransjer. Årstall gj.snitt av månedlige. Gj.snitt Månedstallene korrigert for sesongsvingninger. " Månedstallene gjelder månedens utgang. Årstall gj.snitt av månedlige.

34 Økonomiske månedstall (forts.). 29. De Forente Stater (forts.) År og måneder Automobilproduksjonen' M. Ervervsbefolkning a) I alt b) Herav uten sysselsetting N Ṡysselsetting i industrien a) b) Antall sysselsatte Indeks- O. P. Indeks for varetransport' Innførsel stk personer Mill. $ Q. -Utførsel 6 It. Indekstall for utenrikshandelen 7 a) b) Innforsel,Utførsel, 1) Verdi 2) Volum 1) Verdi 2) Volum S. Nasjonalinntekt io Mliiiarder $ Juli Au,. Sept... Okt... NOV.. Des Jan..... Feb. Mars. April. Mai Juni Juli Aug..... Sept..... Okt.. NOV.... Des Jan.. Feb.. Mars. April. Mai Juni Juli Aug. Sept... Okt... NOV.... Des Jan ' , *53190 * t *53130 * *53320 * * *55160 * *56450 * ' *58930 * *60110 * * * * * * * * * * a_ * 434 * 426 * * 826 * * , ils * 1971J * * * * Årsoppgaver gj.snitt av månedsdata. 2 F. o. m. juli 1945 er brukt en ny beregningsmetode soin gir et forholdsvis større antall sysselsatte og et mindre antall arbeidsledige. Månedstallene korrigert for sesongsvingninger = 100. s Omfatter varetransport med jernbane, rutebiler, fly, og innenlandsk skip3fart, + transport av olje og gass gjennom større ledningssystemer. Dagsgj.snitt Oppgavene gjelder generalhandelen. ' = 100. Årsdata gj.snitt av månedlige. 8 Til innenlandsk forbruk. Av innenlandske varer. " Beregnede tall fra Handelsdepartementet. Ingen korreksjon for sesongvariasjoam.. 11 Kvartalsvise uì lag over nasjonalinntekten (hrlig basis).

35 33 Nr Bank of Norway. A. Discount rate. B. Gold stock. C. Temporarily placed in gold. D. Balances and short time investments abroad. E. Corrency in circulation. F. Demand deposits. a. Total. b. The State. c. Other official accounts. d. Norwegian banks. e. Others. G. Blocked accounts. H. Loans and discounts. I. Securities,. a. Total. b. Of which Norwegian. K. Advances to the German forces of occupation less German demand deposits. L. Repayment on German advances by the State and the Clearing institute of Norway. 2. Bank clearings in Oslo. 3. Private joint stock banks (Larger banks only). A. Deposits. a. Total. b. Demand deposits. B. Loans. C. Balances with foreign banks. D. Rediscounts (domestic). 4. Savings banks. (Larger banks only.) A. Deposits. a. Total. b. Demand deposits. B. Loans. 5. Private joint stock banks and savings banks (estimate for all banks). A. Deposits. B. Loans exclusive of mort-gage loans. C. Securities and treasury bills. D. In cash and in Bank of Norway. 6. Sales on the Oslo stock exchange. A. Stocks. B. Bonds. 7. Stock issues. 8. Index of stock prices. A. Industry. B. Shipping. C. Whaling. D. Banks. E. Insurance. F. Total. 9. Bond prices in per cent of parity. 10. Bond yields in per cent of parity. 11. Failures. A. Industrial and Commercial failures. B. Compromise negotintions. C. Distress. D. Protested bills. 12. Foreign exchange rates on Oslo Mrs. Average figures in kroner. 13. Exchange rate of g, in New York. Average figures. 14. Wholesale price index. 15. Cost of living index. A. Total, exclusive of tax. B. Food. 16. Index of industrial production. A. Total. B. Industrial and agricultural equipment. a. Total. b. For the export market. C. For the home market. C. Consumption goods industries. a. Total. b. For the export market. c. For the home market. D. Total export industry. E. Total consumption industry. F. Ore and metal production. G. Steel and metal working industry. H. Chemical and electro-chemical industry. I. Wood pulp and. paper industry. K. Textile industry. L. Shoe-factories. M. Canning industry. N. Other Monthly Statistics. English translations of the columns. food industries. O. Other industries. 17. Electrical production in electrical works with capacity of 1000 KW. an hour. A. Electrical works supplying the electro-chemical and metallurgical industries. B. Electrical works supplying other industries. C. Electrical works mainly suppplying domestic needs. D. Total. 18. Milk received by dairies and milk canning factories. 19. Employment. A. Employed ensured workers in all municpalities. B. Employment index. a. Total. b. Cities. c. Sub-urban or industrial communities, d. Rural districts. e. Workers in manufacturing industries. f. Workers in construction industries. g. Employed in commerce. 20. Unemployment. A. Returns from all municipalities. a. Total. b. In industry. B. Among tradeunion members. a. 10 professions. b. Workers in iron and metal-working in- (lustries. C. Workers in construction industries. d. Workers in shoe factories. 21. Railway traffic. A. Goods transport. B. Freight car loadings. C. Number of passengers. 22. Shipping between Norway and foreign countries. A. Slips entered with cargo. a. Total. b. Of which Norwegian. B. Ships cleared with cargo (exclusive of ore ships from Narvik). All figures in 1000 of net tons. 23. Retail trade index. A. Value. a. Rural communities. b. Cities. c. Realm. B. Volume. a. Rural communities. b. Cities. c. Realm. 21. Foreign trade. A. Value. a. Imports. b. Exports. c. Import surplus. B. Volume index. a. Imports. 1)Total. 2) Exclusive of ships. b. Exports. 25. Sweden. A. Gold stock and holdings of foreign exchange in «Riksbanken». B. Currency circulation. C. Demand deposits in private banks. D. Loans granted by private banks. E. Index of stock prices. F. Wholesale price index. G. Cost of living index. a. Total. b. Food. H. Index of industrial production. I. Unemployment among tradeunion members. K. Imports. L. Exports. a. Total. b. Wood pulp. c. Paper and cardboard. 26. Denmark. A. Gold stock in «Nationalbanken». B. Foreign exchange reserves. C. Currency circulation. D. Demand deposits in private banks. E. Loans granted by private banks. F. Index of stock prices. G. Wholesale price index. H. Cost of living index. a. Total. b. Food. I. Hourly wages. K. Index of industrial production. a. Industry. b. Meat and dairy production. L. Numbers of hours worked in industry in thousands of hours per day. M. Unemployment among insured workers. N. Imports. O. Exports. a. Total. b. Pork. C. Butter. 27. Great Britain. A.Gold stock in Bank of England. B. Currency circulation. C. London clearing banks. a. Deposits. b. Loans. c. Investments. D. Call money rate. E. Index of stock prices. F, Wholesale price index. G. Cost of living index. a. Total. b. Food. H. Index of industrial production. I. Production of: a. Steel. b. Coal. K. Workins, population. a. Total. b. Industry. ' L. Unemployment among insured workers. M. Imports. N. Exports. O. Foreign trade index figures. a. Imports, value and volume. b. Exports, value and volume. 28. France. A. Gold stock in bank of France. B. Holdings of foreign exchange. C. Currency circulation. D. Demand deposits in 4 great private banks. E. Index of stock prices. F. Wholesales price index. G. Retail price index. H. Index of industrial production. I. Steel production. K. Unemployment. L. Imports. M. Exports. N. Foreign trade volume index. a. Imports. b. Exports. 29. The United States. A. Gold stock in the Federal Reserve banks. B. Currency circulation. C. Federal Reserve member banks. a. Demand deposits. b. Loans. c. Investments. D. U. S. Treasury bond yields. E. Index of stock prices. F. Wholesale price index. G. Cost of living index. a. Total. b. Food. H. Hourly wages in industry, cents per hour. I. Index of industrial production. K. Steel production. a. Monthly average. b. In per cent of capacity. L. Automobile production. Al. Working population. a. Total. b. Unemployed. N. Employment in industry. a. Number. b. Index figures. O. Volume of transportation P. Imports. Q. Exports. R. Foreigns trade index. a. Imports, value and volume. b. Exports, value and volume. S. National income.

36 Banque de Norvège. A. Taux d'escompte. B. L'encaisse or. C. Placements provisoires en or. D. Solde créditeur de compte-courant et placements h courte échéance l'étranger. E. Circulation des billets. F. Dépôts h vue. a. Total. b. L'Etat. c. Autres comptes officiels. d. Banques nationales. e. Autres. G. Dépôts provisoires obligatoires. H. Avance et escompte. I. Valeurs portant intérêt. a. Total. b. Dont norvégiennes. K. Avances l'occupant allemand moins dépôts à vue allemands. L. Acomptes payés par l'etat et le Norges Clearinginstitutt. M. Avances aux allemands déduction faite des dépôts à. vue allemands et des acomptes payés par l'etat et le Norges Clearinginstitutt. 2. Compensations. Oslo. 3. Banques privées par actions. A. Dépôts. a. Total. b. Dépôts vue. B. Avances. C. Balances étrangères. D. Réescomptes (intérieurs). 4. Caisses d'épargne. A. Dépôts. a. Total. b. Dépôts vue. B. Avances. 5. Banques privées par actions et caisses d'épargne. A. Dépôts. B. Avances, prêts sur gages non compris. C. Portefeuilles et lettres de change de l'etat. D. Encaisse et dépôts en Banque de Norvège. 6. Opérations de valeurs à la Bourse d'oslo. A. Actions. B. Obligations. 7. Emissions d'actions. 8. Nombres-indices des actions. a. Actions industrielles. b. Navigation. c. Pêche à. la baleine. d. Banques. e. Assurances. f. Toutes les actions cotées la Bourse d'oslo. 9. Cours des obligations. 10. Intérêts effectifs des obligations. 11. Conditions de payement. A. Nombre des faillites. B. Nombre des conc. préventifs. C. Nombre des exécutions. D. Nombre de protêts des lettres de change. 12. Cours des changes cotés à la Bourse d'oslo. Moyenne en couronnes. 13. Cours de L à New York. Moyenne. 14. Nombres-indices des prix de gros. 15. Nombres-indices des prix de la vie. A. Total sans impôt. B. Comestibles. 16. Indices de la prod. industrielle. A. L'industrie entière. B. L'ind. des moyens de production. a. Total. b. Pour marché d'exportation. c. Pour marché intérieur. C. Industrie de consommation. a. Total. b. Pour marché d'exportation. Pour marché in.- térieur. D. Industrie d'exportation, total. E. L'ind. pour marché intérieur, total. F. Extraction de minerais et de métaux. G. Industrie du fer et des métaux. H. Industrie chimique et électro-chimique. I. Industrie de pâtes de bois, cellulose et papier. K. Industrie Tableaux mensuels. Traduction française des rubriques. textile. L. Fabriques de chaussures. M. Fabriques de conserves. N. Ind. des aliments et des boissons. O. Autres industries. 17. Production d'électricité. Capacité 1000 KW et plus. A. Usines d'électricité reliées h l'industrie électro-chimique et métallurgique. B. Usines d'électricité reliées aux autres industries. C. Usines d'électricité reliées essentiellement à la distribution générale d'électricité. D. Total. 18. Quantité de lait reçue aux laiteries et fromageries. 19. Emploi industriel. A. Personnes employées assurées contre le chômage dans toutes les communes. B. Indice d'emploi. a. Total. b. Villes. C. Agglomérations ou des distr. rmaindustriels. d. Distr. ruraux. e. Ouvriers industriels. f. Ouvriers des établissements de bâtiment et construction. g. Employés de commerce. 20. Chômage. A. Données de toutes les communes. a. Total. b. Dans l'industrie. B. Chômage des ouvriers syndiqués en pourcent du nombre d'ouvriers rapportés. a. 10 industries. b. Ouvriers en fer et métaux. c. Ouvriers de construction. d. Ouvriers à. la fabr. de chaussures. 21. Service des chemins de fer. A. Mouvement des marchandises. B. Nombre des wagons à. marchandises. C. Nombre des voyageurs. 22. Mouvement de la navigation entre la Norvège et l'étranger. A. Navires chargés arrivés. a. Total. b. Dont norvégiens. B. Navires chargés sortis (non compris les navires chargés de minerai sortis de Narvik.) 23. Indices du commerce de détail. A. Valeur. a. Districts ruraux. b. Villes. c. Tout le royaume. B. Volume. a. Districts ruraux. b. Villes. c. Tout le royaume. 24. Commerce extérieur. A. Valeur. a. Importation. b. Exportation. c. Excédent d'importation. B. Nombres-indices du volume. a. Importation. 1) Total. 2) Navires non compris. b. Exportation. 25. Suède. A. L'encaisse de la Banque nationale d'or et des devises sur l'étranger. B. Circulation des billets. C. Dépôts h vue dans les banques privées. D. Avances des banques privées. E. Nombres-indices des actions. F. Nombres-indices des prix de gros. G. Nombres-indices du coût de la vie. a. Total. b. Comestibles. H. Nombres-indices de la production. I. Pourcentage des chômeurs. K. Importation. L. Exportation. a. Total. b. Pâte papier. c. Papier et carton. 26. Danemark. A. L'encaisse or de la Banque Nationale. B. Encaisse des devises sur l'etranger. C. Circulation des billets. D. Dépôts vue dans les banques privées. E. Avances des banques privées. F. Nombres-indices des actions. G. Nombres-indices des prix de gros. H. Nombres-indices des coûts de la vie. a. Total. b. Comestibles. I. Gains horaires en ore. K. Nombres-indices de la production. a. Industrie. b. Production agricole des animaux. L. Travail dans l'industrie. M. Chômage parmi les pers. assurées contre le chômage. N. Importation. O. Exportation. a. Total. b. Export. de porc. c. Export. de beurre. 27. Royaume-Uni. L'encaisse or dans la Banque nationale. B. Circulation des billets. C. Les banques de compensation à. Londres. a. Dépôts h vue. b. Avances. c. Placements. D. Taux d'emprunt du jour. E. Nombres-indices des actions. F. Nombres-indices des prix de gros. G. Nombres-indices des coûts de la vie. a. Total. b. Comestibles. H. Nombresindices de la production. I. La production: a. d'acier. b. de charbon. K. Population exerçant une profession. a. Total. b. Industrie. L. Chômage parmi les ouvriers assurés contre le chomâge. M. Importation. N. Exportation. O. Nombres-indices du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. 28. France. L'encaisse or dans la Banque de France. B. Encaisse des devises sur l'étranger. C. Circulation des billets. D. Dépôts h vue dans 4 grandes banques privées. E. Nombres-indices des actions. F. Nombres-indices des prix de gros. G. Nombres-indices des prix de détail. H. Nombresindices de la production. I. La production d'acier. K. Le chômage. L. Importation. M. Exportation. N. Nombres-indices du volume du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. 29. Etats-Unis. A. L'encaisse or dans les banques fédératives de réserve. B. N'on- naies en circulation. C. Banques fédératives de réserve. a. Dépôts à. vue. b. Avances. c. Placements. D. Taux d'emprunt sur les fonds d'etat. E. Nombresindices des actions. F. Nombresindices des prix de gros. G. Nombres-indices des coûts de la vie. a. Total. b. Comestibles. H. Gains horaires dans l'industrie. I. Nombres-indices de la production. K. La production d'acier. a. Moyenne par mois. En pour cent de la capacité. L. La production d'automobiles. M. Population exerçant une profession. a. Total. b. Dont sans occupation. N. Occupation dans l'industrie. a. Nombre. b. Nombres-indices. O. Nombres-indices des marchandises transportées. P. Importation. Q. Exportation. R. Nombres-indices du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. S. Revenu national.

37 35 Nr Spesialartikler. Nasjonalregnskapet. Litt om Byråets planer. Av byråsjef Odd Aukrust. I. Tidligere beregninger av nasjonalinntekten i Norge. }Ira tid til annen er det gjort flere forsøk på h beregne nasjonalinntekten i Norge. En del av disse beregninger er trykt. En nevner spesielt disse fire : 1. Statistisk Sentralbyrås første direktør, A. N. Ki ee r, har offentliggjort flere arbeider om nasjonalinntekten og nasjonalformuen. Det største av disse er «Indtægts og formuesforhold i Norge», Kra , som inneholder beregninger for Nasjonalinntekten er her beregnet til ca. 580 mill. kr., hvorav mill. kr. falt på husarbeidet. For 1898 har Kiær beregnet nasjonalinntekten til ca. 700 mill. kr. (»Sosialstatistikk» utgitt av Den parlamentariske arbeiderkommisjon. Bind I s. 107), for 1906 til ca. 800 mill. kr. (»Indtægtsforholdene». Bilag 4 til Folkeforsikringskomitéens innstilling s. 66), og for 1912 til ca mill. kr., hvorav for husarbeid ca. 180 mill. kr. (Statsokonomisk Tidsskrift 1913 s. 128). 2. For 1913 har sjefdirektør Gunnar Jahn foretatt en beregning. I motsetning til Kimr holder Jahn husarbeidet utenfor beregningene, og setter nasjonalinntekten til mill. kr. (Beregningen er ikke trykt, men resultatene omtales av Wedervang i hans arbeid se nedenfor.) 3. Rektor I. Weder yang offentliggjorde i 1926 to artikler i Stats- -,... økonomisk Tidsskrift (s og s ) med beregninger av nasjonalinntekten for årene 1913 til Hovedresultatene av undersøkelsen er gjengitt i tabell 1. li, 4. Av nyere undersøkelser foreligger endelig Byråets beregninger for årene,,,4,,, i,, , offentliggjort i <Nasjonalinntekten i Norge )), N.O.S.(, X Byråets resultater er så vidt velkjente at de ikke skal gjengis her. Så lenge en innskrenker seg til å ville bestemme nasjonalinntekten uten å stille opp et fullstendig nasjonalregnskap, har en fire prinsipielt forskjellige metoder til rådighet. Metodene skiller seg fra hverandre ved at de bygger forskjellig statistisk materiale, men skal i prinsippet gi samme resultat for den samlede nasjonalinntekt. Br ut t oinnt ekt s met o den bygger på produksjonsstatistikken For hver enkelt næringssektor søker en å bestemme den samlede verdi av produksjonen. Hvis en herfra trekker de produktive innsatser (varer og tjenester)

38 Tabell 1. Norges nasjonalinntekt Mill. 4. Etter I. Wedervang. Norges nasjonalinntekt (mill. kr.) Ar Eksklusive husarbeid Løpende1913-kroner kroneverdi (avrundet) Inklusive husarbeid Løpende kroneverdi 1913-kroner (avrundet) _ r cL ] som er forbrukt i produksjonen og kapitalslitet, får en et uttrykk for denne sektors bidrag til nasjonalinntekten. Når resultatene for de forskjellige næringssektorer adderes sammen, og en dertil adderer nettofinansinntekten (dvs. den nettoinntekt som tilføres landet utenfra, altså renter o. 1. f r a utlandet renter o. 1. t i 1 utlandet), vil summen gi et uttrykk for den samlede nasjonalinntekt. Bruttometoden vil altså ikke bare gi oss nasjonalinntekten, men også opplysfinger om de enkelte næringers bidrag til nasjonalinntekten. Den direkte met ode bygger på statistikk over arbeids-, organisasjons- og realkapitalinntekten, dvs. over den belønning som tilfaller hver av produksjonsfaktorene arbeid, organisasj on og realkapital. Hvis disse inntektene summeres og nettofinansinntekten legges til, vil også denne metoden gi et uttrykk for nasjonalinntekten, denne gang f or delt på innt ekt s art er. Inn t ekt sn yt t ings met o den bygger på statistikk over konsum, investering og vare- og tjenestebalansen med utlandet. Vi vet fra den økonomiske teori at nasjonalinntekten må være lik summen av konsum, investering, eksportoverskudd og nettofinansinntekt. Hvis vi derfor kan bestemme disse poster, vil vi altså få et uttrykk for hvor stor den totale nasjonalinntekt er og hvordan den blir nyttet. Den per s onlige met ode bygger på inntektsstatistikk. Med visse korreksjoner for overførte inntekter vil summen av alle personlige inntekter, offentlige inntekter og fondsopplegg i bedriftene være lik nasjonalinntekten. Om vi adderer alle disse inntekter og foretar de nødvendige korreksjoner, så vil vi altså også på den måten få et uttrykk for den samlede nasjonalinntekt, og som et biprodukt får vi en oversikt over inntektsf or delingen i samfunnet. Valget av metode må tydelig avhenge av den statistikk som er tilgjengelig.

39 37 Nr De tre første metodene forutsetter at det fins et godt utbygd neeringsstatistisk system. Så lite utviklet som næringsstatistikken var før 1930-årene, var det naturlig at både Kiaer, Jahn og Wedervang brukte den personlige metode. Utgangspunktet for alle tre er skattelikningens inntektstall. Til disse tall har de så prøvd å gjøre tillegg for inntekt som av forskjellige grunner ikke er kommet med ved likningen, og fradrag for å unngå dobbeltregning. Byråets undersøkelse for bygger derimot prinsipielt på bruttoinntektsmetoden. II. Fra nasjonalinntektsberegninger til nasj onalregnskap. Som nevnt skal de fire beregningsmetoder for nasjonalinntekten prinsipielt føre til samme resultat. Men en vil legge merke til at de sideopplysninger som framkommer blir vidt forskjellige. Bruttoinntektsmetoden vil si oss noe om de enkelte n. æ ringers bidrag til nasjonalinntekten. Inntektsnyttingsmetoden vil vise oss hvordan nasjonalinntekten blir disponert til konsum, investering og eksportoverskudd. Den direkte metede og den personlige metode vil gi opplysninger om f or delingen av nasjonalinntekten, enten på faktorarter eller på sosiale grupper. Alle disse opplysninger har sin særlige interesse for ulike formål. Enkelte forskere har derfor spurt seg selv om det ikke skulle være mulig å bruke alle fire metoder på en gang. Lar det seg gjøre å stille sammen det statistiske materiale slik at en s a mt idig får alle de opplysninger som de fire metodene kan gi hver for seg, og slik at de sammenhenger vi er interessert i framtrer in e d bokholderimessig nødvendighet? Problemstillingen forer direkte over til nasjonalregnskapet. Med et nasjonalregnskap menes da en fullstendig oversikt over hele den nasjonale økonomiske drift i et år, stilt opp bokholderimessig slik at sammenhengen mellom de forskjellige data kommer tydelig fram. I Norge ble disse problemer i midten av 30-årene tatt opp på bredt grunnlag av professor R a gnar Frisch. Med professor Frisch's vitenskapelige innstilling er naturlig nok tyngden av hans arbeid mer lagt på å løse de teoretiske problemer enn på å skaffe fram et faktisk tallmateriale. Av selve beregningen som gjelder året 1935, foreligger ennå ikke resultater. Derimot er en kommet meget langt når det gjelder metodiske problemer, og en har stilt opp detaljerte kontoplaner. Ph dette punkt er det utfort et grunnleggende arbeid, som vil kunne bli av den største betydning for det videre arbeid i Norge og utlandet. Dessverre ville det føre altfor langt om en her skulle gå inn på det som er gjort. Interesserte kan få et lite innblikk. i arbeidet. ved å. lese de norske diskusjonsinnlegg i ((Beretning fra Det 3. nordiske statisiikerm' øte», Grøndahl & Søn, Oslo _ 1940, s og s professor Frisch's gamle medarbeidere som arbeidde med Byråets beregninger for krigsårene. Disse beregninger er derfor, som rimelig kan være, i ikke liten grad preget av Frisch's innsats. Selv om de i formen fram-

40 trer som nasjonalinntektsberegninger etter gammel oppskrift, er de i virkeligheten sterkt inspirert av nasjonalregnskapets _prinsipper. Det er ikke bare i Norge at det har foregått en slik utvikling fra nasjonalinntektsberegninger til nasjonalregnskap. Vi finner nøyaktig det samme i andre land, hvor en til dels er kommet lenger enn hos oss. Særlig har krigen og knapphetsøkonomien gitt arbeidet et veldig puff framover. Jo sterkere myndighetene har grepet inn i det økonomiske liv, dess viktigere har det vist seg å være å ha full oversikt over de økonomiske data. I øyeblikket arbeides det med nasjonalregnskapsproblemer over praktisk talt hele verden. Bortsett fra Sovjetsamveldet, hvor spørsmålet på grunn av styreformen står i en særstilling, ser det ut til at en er kommet lengst i de engelsktalende land og Holland. III. Internasjonalt samarbeid. Så tidlig som i april 1939 tok Folkeforbundets Statistiske Ekspertkomité opp et internasjona t samarbeid om nasjonalregnskapsproblemene, og det ble gjort av to grunner. Først og fremst for å få løst alle de teoretiske og praktiske problemer som melder seg når et nasjonalregnskap skal stilles opp. Dernest for å få fastslått en norm, slik at arbeidet kunne utføres ensartet i de forskjellige land og resultatene bli sammenliknbare. På grunn av krigen førte ekspertkomitéens initiativ ikke til resultater i første omgang. Men arbeidet ble tatt opp igjen høsten 1945, da det ble satt ned en komité av eksperter til å bearbeide spørsmålet. Norge var representert i komitéen ved direktør Ar n e S k a u g. Komitéen møttes i Princeton i desember 1945, hvor deli fikk seg forelagt et detaljert forslag av komitéens formann, dr. Richard Stone, England. Forslaget var delvis et resultat av samarbeid under lirigen mellom de engelsktalende land. Komitéens uttalelser er senere i stensilert form forelagt for de land som er interessert i spørsmålene, og det videre arbeid vil sannsynligvis bli overtatt av Forente Nasjoner. Det er denne foreløpige rapport fra Princeton som er lagt til grunn for Byråets arbeid med problemene, men vi har ikke på alle punkter vært i stand til å følge innstillingen. Særlig har det vært vanskelig å akseptere komitéens forslag til behandling av renteproblemene. På dette og enkelte andre punkter har Byrået fulgt Frisch og fraveket de retningslinjer som utkastet trekker opp; forhåpentlig vil det vise seg at dette er heldig. Modifikasjonene er likevel ikke store, og vil ikke vanskeliggjøre sammenlikninger med andre lands tall, beregnet etter den metode som er foreslått i rapporten. IV. Et forenklet eksempel. Opplegget av nasjonalregnskapet i denne modifiserte form kan best forklares ved hjelp av et stilisert eksempel. I tabell 2 er gjengitt en forenklet kontoplan med fingerte tall. Den økonomiske virksomhet i et land i et bestemt år, består av et overmate stort antall enkelttransaksjoner (forretningstilfelle»). I en privat bedrift

41 39 Nr blir alle enkelttransaksjoner bokført etter hvert som de inntreffer. Regnskapets oppgave er her å samle disse enkeltposteringer på hensiktsmessig måte, slik at en ved oppsummering kan få fram nettopp de ting som interesserer. Hver enkelt avdeling innen bedriften innkjøpsavdelingen, produksjonsavdelingen osv. har sine egne regnskapskonti, hvor resultatet av enkelttransaksjonene etter hvert summeres opp. I et nasjonalregnskap er det ugjørlig å postere alle enkelttransaksjonene. De må posteres gruppevis. Ensartede enkelttransaksjoner f. eks. salg av jordbruksvarer til konsumentene, utbetaling av lønn fra bedriftene, betaling av renter på statsobligasjoner osv. må slås sammen i poster og posteres i samlet sum. Det første problem som møter oss når en kontoplan skal stilles opp er derfor å avgjøre hvordan enkelttransaksjonene skal grupperes i poster. I eksempelet er det regnet med 19 slike poster, hvorav nr. 6 og nr. 9 igjen er delt i to. Like lite som en i et nasjonalregnskap kan føre alle enkelttransaksjoner særskilt, like lite kan en fore særskilte konti for alle økonomiske enheter i samfunnet. De økonomiske enheter må grupperes i passende sekt or er. Det annet hovedproblem ved valg av kontoplan er derfor å avgjøre hvilke sektorer det skal arbeides med. En vil se at det i eksempelet bare er regnet med fem slike sektorer. De produserende bedrifter (næringslivet) er samlet i to sektorer, «vareproduksjon» og «tjenesteyting», samtidig som det regnes med to konsumerende sektorer, nemlig «private» og «stat og kommuner». Endelig har eksempelet en sektor «utlandet». For det tredje må en avgjøre.hvilke konti som skal føres for de enkelte sektorer. Her er en nødt til å standardisere, og bruke noenlunde samme type av konti for alle sektorer. I eksempelet har en fulgt Prineetonrapporten. For de produserende bedrifter i «vareproduksjon» og «tjenesteyting» føres fire konti: a) Dr if tskont o, som tar sikte på å vise bruttoproduksjonsverdien i vedkommende sektor og dens komponenter, og hvis saldo er «overskuddet» (post 9). b) Inntektsnyttingskonto, som på kreditsiden viser hvilke midler som star til disposisjon for bedriften saldo fra driftskonto + inntektsoverføringer fra andre sektorer i form av renter, utbytter o. 1.) og på debetsiden hvordan disse midler er brukt (til renter, utbytte, fondsavsetninger o. 1.). e) Realkapitalkonto, eller mer dekkende realkapitalf or andringsk ont o, som viser bevegelsene i sektorens realkapital. d) Finanskapitalkonto, eller mer dekkende finanskapital - fo randringskonto, som viser bevegelsene i sektorens finanskapital egenkapital, fordringer og gjeld. For konsumentsektorene er de foregående fire typer av konti slått parvis sammen, slik at vi her bare får to konti, nemlig:

42 Tabell 2. (1) Va2eproduksjon Nærings- Inntektsnyttingskonto (2) Et eksempel på et nasjonal- Driftskonto Real- Finanskapital- kapitalkonto konto (3) (4) Debet Kredit Debet Kredit Debet Kredit Debet Kredit 1. Utbetalte lønninger 2. Salg av varer fra vareproduksjonen 3. Salg av tjenester fra tjenesteyting 4. Norsk import (verdi inkl. toll) Subsidier fra stattit 6. Indirekte skatter: a) omsetningsavgift b) innforselstoll 7. Lagetaing 8. Kapitalslit 9. Saldo på driftskonto: a) beregnet rente av realkapitalen b) organisasjonsinntekt 10. Renter av «vareproduksjonens» lånegjeld Renter av statsgjeld 12. Saldo på realkapitalkonto = investering Utdelt overskudd i «vareproduksjonen» 14. Utdelt overskudd i «tjenesteyting» 15. Direkte skatter til stat og kommune 16. Fondsavsetninger. 17. Stønader fra staten til private 18. Saldo på inntektskonto i konsumentsektoren 19. Saldo på finanskapitalkonti (kapitalkonti) = netto kjøp av verdipapirer Sum e) Inntektskont o, som er en sammenslagning av driftskonto og inntektsnyttingskonto. Den viser på kreditsiden alle betalinger t i 1 sektoren og på debetsiden alle betalinger i konsumøyemed f r a sektoren. f) Kapitalkont o, som er en sammenslagning av realkapitalkonto og finanskapitalkonto. Den viser bevegelsen i sektorens formue. Endelig har en for utlandet slått alle konti sammen til én konto, som følgelig vil likne sterkt på den vanlige betalingsbalansen overfor utlandet. Når vi har fastslått hvilke poster, sektorer og konti vi ønsker h operere med, er de største t e or e t iske problemer lost. Det gjenstår da å avgjøre hvordan de enkelte poster skal fores på de forskjellige konti, noe som er relativt enkelt. En gjennomgåing av de enkelte poster i eksempelet vil antakelig kaste lys over hvordan systemet arbeider. (Følg med på tabell 2.) Post 1. Ut b et alt e 1 ønninger. De samlede lønnsutbetalinger i året er i eksempelet 6 800, som krediteres inntektskonto for private (konto 9). Fra «vareproduksjon» er blitt utbetalt et lønnsbeløp på 4 250, hvorav tilskrives den løpende drift (konto 1) og 250 investeringsarbeider som er utfort

43 41 Nr. 1-3 regnskap. Fingerte tall. livet (5) Konsumentsektoren Tjenesteyting Private Stat og kommuner Driftskonto Inntektsnyttingskonto (6) Realkapitalkonto (7) Finanskapitalkonto (8) (9) (10) (11) (12) Konto for utlandet Debet Kredit Debet Kredit Debet Kredit Debet Kredit Debet Kredit Debet Kredit Debet Kredit Debet Kredit Debet Kredit Inntektskonto Kapitalkonto Inntektskonto Kapitalkonto : a ' 80 6b 60 60, a b t , (13) F-; 0 +. cn o PI'l med sektorens egne arbeidere og derfor debiteres realkapitalkonto (konto 3). Fra «tjenesteyting» er på samme måte utbetalt (konto 5) ± 100 (konto 7) og fra stat og kommuner 400 (konto 11) (konto 12). Endelig er utbetalt 700 av de private konsumenter selv (konto 9) for tjenester som konsumentene yter hverandre, f. eks. leint husarbeid. Post 2. Salg av varer fra «vareproduksjonen». Posten i eksempelet omfatter alt salg av varer fra vareproduksjonen, verdsatt til de priser som produsenten oppnår, og krediteres driftskonto for vareproduksjonen (konto 1). Posten fordeles som debetposter på de sektorer som har kjøpt varene, idet det samtidig passes på hvordan varene blir brukt av kjøperne. Er det varer som går inn i den løpende produksjon eller som konsumeres, skal de debiteres de forskjellige driftskonti (konti 1 og 5) eller inntektskonti (konti 9 og 11). Er det derimot varer som av kjøperen nyttes for investering, må debiteringen skje mot realkapitalkonti (konti 3 og 7) eller kapitalkonti (konti 10 og 12). For varesalg til utlandet har denne sondringen ingen interesse. Post 3. Salg av tjenester fra tjenesteyting. Posten

44 i eksempelet behandles helt analogt med post 2, dvs. krediteres driftskonto for «tjenesteyting» og fordeles som debetposter til andre konti. Post 4. Norsk import. Behandlingen av denne posten kan kanskje virke eiendommelig. Importen skal selvsagt krediteres konto for utlandet (13). Det kunne synes naturlig å foreta debiteringen analogt med debiteringen av postene 2 og 3, dvs. debitere konto (1) for alle innførte råvarer og driftsmidler til vareproduksjonen, konto (9) for alle innførte konsumvarer osv. I stedet er hele importen i første omgang debitert driftskonto for vareproduksjonen. Deretter blir den fordelt til de enkelte sektorer, s a mmen me d den innenlandske produksjon av varer, idet post 2 (<salg av varer fra vareproduksjonen») ikke bare omfatter den innenlandske vareproduksjon, men også de innførte varer som ikke forbrukes i produksjonen innenfor sektoren ((vareproduksjon». Slik som de statistiske oppgaver foreligger, er det neppe noen annen måte h behandle problemet ph. Ta som eksempel varegruppen tøyer og stoffer. Vi kan nokså nøyaktig konstatere hvordan det t ot ale innenlandske forbruk av tøyer og staffer fordeler seg som råvarer for industrien, som salg til konsumenter og som salg til utlandet, men vi kan ikke konstatere det samme for norskproduserte stoffer og importerte stoffer sær skilt. Verdien av importen i post 3 er regnet inklusive toll, fordi vi overalt ønsker å regne med markedsverdier (kmføy.,,em _ Post 5. Su -13 sidier f r a st at en. Posten omfatter tilskudd som staten utbetaler for å redusere prisen ph bestemte varer. Beløpet skal følgelig debiteres inntektskonto for stat og kommuner. Det krediteres i sin helhet mot driftskonto for vareproduksjonen, idet det i eksempelet ikke er regnet med subsidier til sektoren «tjenesteyting». Post 6. Indirekte sk at t er. De indirekte skatter representerer motposten til post 5. I eksempelet er det regnet med to former for indirekte skatter, nemlig a) omsetningsavgift, som oppkreves hos sektoren tjenesteyting og følgelig debiteres konto (5) og b) innførselstoll, som debiteres konto for utlandet. Tidligere er konto for utlandet kreditert for tollbeløpet i og med at importen er regnet inklusive toll (post 4). Disse posteringer opphever 1?t;yerandre, slik at saldoen ph konto (13) ikke påvirkes av tollbeløpet. Post 7. Lager øking. Lagerøkingen i næringslivet krediteres de to driftskonti (1) og (5). Da lagerøkingen er en form for investering, skal debiteringen skje mot de tilsvarende realkapital(-tilvekst-)konti (3) og (7). Post 8. Kapitalslit. Kapitalslitet representerer en produksjonsinnsats og skal derfor debiteres de to driftskonti (1) og (5). Krediteringen skjer mot de tilsvarende realkapitalkonti, idet kapitalslitet er en negativ investering. Post 9. Saldo ph driftskonto. Etter at en nå har debitert de to driftskonti (1) og (5) for alle utgifter i forbindelse med produksjonen og kreditert dem for alle inntekter (inntekter ved salg, mottatte subsidier og verdien av lagerøkingen), viser kontiene en saldo som må representere overskuddet. Dette overskudd ønsker vi å dele i to: a) belønning til realkapitalen i næringen,

45 43 Nr b) belønning til driftsherrene for utført organisasjonsarbeid, risiko osv., i eksempelet kalt «organisasjonsinntekt». Hvor stor del av overskuddet som skal tilregnes realkapitalen og hvor stor del som skal tilregnes organisasjonsarbeidet, kan selvsagt bare avgjøres konvensjonelt. Renter av realkapitalen kan f. eks. regnes ut på grunnlag av den gjennomsnittsrente som gjelder for sikre obligasjoner. Posteringsmessig blir saldoen på driftskonto å føre over til inntektsnyttingskonto for samme sektor. Po st 10 og 11. Renter. I eksempelet er det bare regnet med to typer av rentebetalinger. Sektoren «vareproduksjon» har gjeld til «tjenesteyting» og til private konsumenter og betaler renter av denne med henholdsvis 50 og 70 (post 10). Staten betaler renter til de samme sektorer med henholdsvis 80 og 1 00, og dessuten til utlandet med 120, i alt 300 (post 11). Post 12. Saldo på realkapitalkonto (=investering). Da de to realkapitalkonti er debitert for alle bruttoinvesteringer, inklusive lagerøkinger, og kreditert for kapitalslit, vil en kreditsaldo vise nettoinvesteringen i sektorene. Saldoen debiteres de respektive finanskapitalkonti. Post 13 og 14. Utdelt overskudd (utbytte). I vareproduksjonen utdeles som utbytte til bedriftens eiere Beløpet debiteres inntektsnyttingskonti for vareproduksjonen og krediteres inntektskonti for de sektorene som mottar utbyttene, nemlig private konsumenter 1 000, stat og kommuner 120 (som utbytte av statens og kommunenes forretningsdrift) og utlandet 80 (som utbytte av aksjer), se post 13. Post 14 gir tilsvarende opplysninger for sektoren tjenesteyting. Post 15. Direkte skatter til stat og kommune. Stat og kommunes samlede inntekter av direkte skatter 850 krediteres inntektskonto for denne sektor og debiteres inntektsnyttingskonto eller inntektskonto for de sektorer som betaler skattene, nemlig vareproduksjonen 200, tjenesteyting 50 og private konsumenter 600. Post 16. Fondsavsetninger. Som regel vil en del av fortjenesten i næringslivet ikke bli utdelt, men holdt tilbake for å finansiere investeringer eller som andre fondsavsetninger. Disse fondsavsetninger i eksempelet 380 i vareproduksjon og 200 i tjenesteyting debiteres inntektsnyttingskonto og krediteres finanskapitalkonto. Dermed vil de to inntektsnyttingskonti vise at overskuddet av driften 4- mottatte renter = betalte renter + utdelte utbytter ± betalte direkte skatter fondsavsetninger. Post 17. Stønad fra staten til private. I det virkelige liv foregår det en rekke betalinger som ikke er betalinger for varer og tjenester, og soin heller ikke kan sies å være subsidier, skatter eller renter, men som mer eller mindre har karakteren av en gave. I eksemplet er det bare regnet med. en form for slike stønader, nemlig stønader fra staten til private, f. eks. forsorgsbidrag. Post 18. Saldo på inntektskonti i konsumen t-

46 sekt or en. For de to kosumentsektorer «private» og «stat og kommuner» vil inntektskonto på kreditsiden vise alle inntekter og på debetsiden alle utgifter for konsumformål. Saldoen (inntekter utgifter) vil vise sparingen og overføres til kapitalkonto. Post 1 9. Saldo på finanskapitalkonti (kapitalk ont i ). De forskjellige finanskapitalkonti (kapitalkonti) vil nå på debetsiden vise økingen i realkapitalen i de forskjellige sektorer, og på kreditsiden henholdsvis fondsavsetninger og sparing. For hver enkelt sektor må differansen (fondsavsettinger og sparing ± investering) være lik nettotilveksten i sektorens beholdning av fordringer av alle slag. En positiv saldo vil altså si at sektoren har hatt et netto kj øp av fordringer, en negativ saldo betegner at sektoren netto har måttet selge fordringer for å finansiere investeringene. Med «kjøp av fordringer» forstås her konkret sett alle transaksjoner som faker sektorens finanskapital, f. eks. bankinnsku-dd, kjøp av obligasjoner og andre gjeldsbrev, betaling av egen gjeld osv., mens vi med «salg av fordringer» konkret sett forstar alle transaksjoner som minsker sektorens finanskapital. Da systemet er lukket, må summen av post 19 for alle sektorer være null. Sektorene tjenesteyting», «private konsumenter», «stat og kommune» har i eksempelet (netto) solgt fordringer til et beløp av tilsammen 555, og disse fordringer er kj opt av sektorene «vareproduksjon» og «utlandet». Det foregående skulle være tilstrekkelig til å vise hvordan eksempelet i tabell 2 er bygd opp. Hvilke opplysninger kan en så trekke ut av et slikt regnskap? Det er for det første klart at hver enkelt konto gir opplysninger av betydelig interesse. Disse opplysninger er omtalt under gjennomgåingen av de enkelte poster og skal ikke gjentas her. Men de ssut en kan en omgruppere tallene i regnskapet på forskjellige måter og på det vis belyse forbold av den aller største interesse. Det kan ikke her bli tale om å gjennomgå a 11 e de opplysninger som kan trekkes ut av nasjonalregnskapet. Vi må nøye oss med en del av de viktigste, se tabellene 3-8. Tabell 3 tar sikte på å vise den funksjonelle inntektsfordelingen. Tabellen gir samme opplysninger som en ville få fram ved å beregne nasjonalinntekten etter den direkte metode (se foran). Tabell 3. Nasjonalinntekten fordelt på inntektsarter. 1. Lønninger Kapitalrente Organisasjonsinntekt Nasjonalprodukt S minus renter og dividender til utlandet 200 Merknader til tabell 3: Ad 1. Se post 1 i regnskapet, konto (9). Ad 2. Se post 9 a) = 520. Ad 3. Se post 9 b) Ad 4. Se postene 11 og 13, konto (13) = 200. Nasjonalinntekt S760

47 45 Nr Tabell 4 tar sikte på å vise den næringsmessige inntektsfordeling. Tabellen gir samme opplysninger som de en ville få fram ved å beregne nasjonalinntekten etter bruttoinntektsmetoden (se foran). Tabellen gir opplysninger om de inntekter som er sk apt i de forskjellige næringer. Som inntekt regnes altså for hver enkelt sektor summen av utbetalt lønn, beregnet rente av realkapitalen og organisasjonsinntekt. Tabell 4. Nasjonalinntekten fordelt på sektorer. 1. Vareproduksjonen Tjenesteyting Konsumentsektoren: a) Private 700 b) Stat og kommuner Nasjonalprodukt m inus renter og dividender til utlandet 200 Nasjonalinntekt _Merknader til tabell 4: Ad 1. Se postene 1, 9 a og 9 b på konto (1), samt post 1 på konto (3) = Ad 2. Analog med (5). Ad 3 a. Se post 1 ph konto (9). Ad 3 b. Se post 1 ph konti (11) og (12), 400 ± Ad 4. Som (4) i tabell 3. Tabell 5 viser hvordan nasjonalinntekten er disponert. Tabellen gir samme opplysninger som de en ville få ved å beregne nasjonalinntekten etter inntektsnyttingsmetoden. I denne tabellen er så vel konsumet som investeringene og eksportoverskuddet regnet til markedspris. Tallene er altså påvirket av indirekte skatter (som driver tallene opp) og subsidier (som reduserer dem). Derfor må summen av konsum, investering og eksport korrigeres for indirekte skatter og subsidier, før vi kommer fram til vårt vanlige nasjonalinntektsbegrep. Tabell 5. Disponering av nasjonalinntekten. Konsum. 1. Privat konsum: a) Varer fra sektoren vareproduksjon b) Tjenester fra sektoren tjenesteyting 650 e) Tjenester fra private personer 700 I alt privat konsum Offentlig konsum: a) Varer fra sektoren vareproduksjon 250 b) Tjenester fra sektoren tjenesteyting 50 e) Tjenester fra private personer 400 I alt offentlig konsum Nettoinvestering: Næringslivet 500 b) Private 350 e) Stat og kommuner 400 I alt nettoinvestering Eksportoverskudd (i eksempelet negativt) Nasjonalprodukt til markedspris ,5. in indirekte skatter med fradrag for subsidier 120 Nasjonalprodukt in renter og dividender til utlandet 200 Nasjonalinntekt 8 760

48 Merknader til tabell 5: Ad 1. Tallene er hentet fra konto (9), postene 1-3. Ad 2. Tallene er hentet fra konto (11), postene 1-3. Ad 3a. Se post 12, konti (3) og (7) = 500. Ad 3b. Se post 2, konto (10). Ad 3e. Se postene 1 og 2 konto (12) = 400. Ad 4. Tallet framkommer på konto (13) som summen av postene 2, 3 og 6 b, minus post Ad 5. Se postene 5 og ± For mange formål er det av interesse å analysere de personlige inntekter og utgifter. Tabell 6 viser hvilke opplysninger en av eksemplet kan få om dette. Tabell 6. Personlige inntekter og utgifter. Inntekter. 1. Inntekter som skriver seg fra økonomisk virksomhet: a) Mottatte lønninger b) Mottatte utbytter Transfererte (overførte) inntekter: a) Mottatte renter av utlånte midler. 170 b) Mottatte stønader Personlige inntekter Utgifter. 3. Utgifter til varer og tjenester: a) Varer fra sektoren vareproduksjon b) Tjenester fra sektoren tjenesteyting 650 c) Tjenester fra private personer Inntektsoverføringer: a) Direkte skatter Sparing Personlige utgifter Merknader til tabell 6: Samtlige tall er stilt sammen på grunnlag av tallene ph konto (9). Tabell 7 viser sammenhengen mellom den personlige inntekt og nasjonalinntekten. Tabellen gir opplysninger tilsvarende dem som en ville få ved å beregne nasjonalinntekten etter den personlige metode. Tabell 7. Sammenhengen mellom personlige inntekter og nasjonalinntekten. Personlige inntekter: I. Personlige inntekter minus transfererte inntekter 230 Personlige inntekter av realokonomisk opprinnelse Tilbakeholdt inntekt i bedrifter: 3. Tilbakeholdt inntekt i bedrifter minus transfererte inntekter 130 Tilbakeholdte inntekter av realokonomisk opprinnelse Inntekter for stat og kommuner: 5. Inntekt for stat og kommuner minus transfererte inntekter Inntekter for stat og kommuner av realokonomisk opprinnelse 120 Nasjonalprodukt m i n u s renter og dividender til utlandet Nasjonalinntekt 8 760

49 47 Nr Merknader til tabell 7: Ad 1. og 2.: Se 1. og 2. i tabell 6. Ad 3. Framkommer som bedriftenes samlede inntekter ( = 2 290), minus den del av disse inntekter som i form av utdelt overskudd er overført til andre enn utlandet ( ± 80 = 1 260, se postene 13 og 14), idet dette overførte overskudd er regnet som inntekt (av realøkonomisk opprinnelse) for private konsumenter og stat og kommuner. Ad 4. Omfatter renter og andre transfererte inntekter som bedriftene mottar, i eksempelet = 130, se postene 10 og 11. Ad 5. Sum på konto (11). Ad 6. Omfatter renter andre transfererte inntekter som stat og kommuner mottar, bl. a. skatter, i eksempelet b = Endelig er i tabell 8 stilt sammen de opplysninger som regnskapet gir om sparingen og nettoinvesteringen i samfunnet. Tabell 8. Sparing og investering. Sparing. 1. Sparing utført av private Sparing utført av stat og kommuner Fondsavsetninger i bedrifter: a) Vareproduksjon b) Tjenesteyting I alt sparing 830 Investering. 4. Nettoinvestering i fast eiendom o I Herav i sektoren: a) Vareproduksjon 125 b) Tjenesteyting 195 c) Private konsumenter 350 d) Stat og kommuner Lagerøking 180 Herav: a) Vareproduksjon 120 b) Tjenesteyting I alt innenlandsk realinvestering (4 + 5) minus nettosalg av verdipapirer til utlandet 420 Merknader til tabell 8: Ad 1. og 2.: Se post 18. Ad 3. Se post 16. Ad 4. I alt investering (6 ± 830 Se kontiene (3), (7), (10) og (12). Nettoinvesteringen i fast eiendom o. 1. er på hver post lik post 1 + post 2 + post 3 ± post 8. For vareproduksjonen (konto (3)) har vi eksempelvis = 125. Ad 5. Se post 7. Ad 7. Se post 19, konto (13) V. Nasjonalregnskapet i praksis. Byråets planer. Tabellene 3-8 foran viser at de opplysninger som nasjonalregnskapet kan gi, står i nøye forhold til den kontoplan som er valt. Som alminnelig regel gjelder at jo flere sektorer og poster en bruker, dess mer detaljerte opplysninger får en fram. Men samtidig øker vanskene ved det praktiske regnearbeid, når kontoplanen vokser. For eller senere kommer vi til et punkt hvor det statistiske materiale ikke strekker til for videre spesifikasjon iallfall ikke uten ufor-

50 holdsmessig merarbeid. Jo mer detaljert kontoplanen gjøres, dess verre blir det også å beholde oversikten. I og for seg ville det naturligvis være ønskelig om Byrået helt fra første stund kunne legge arbeidet temmelig detaljert an. En har likevel funnet at det i første omgang må vises et visst måtehold ved valget av kontoplan, fordi det er av stor betydning at resultatene kan foreligge så tidlig at de blir til nytte i gjenreisningsperioden. En har foreløpig bestemt seg for å bruke en kontoplan med 51 konti o henimot 100 poster. Sektorinndelingen og kontoinndelingen er Tørgéirde: , Hovedsektor. Kontonr. Kontoens navn. Næringslivet. (1) Næringslivet. Driftskonto. (2)» Inntektsnyttingskonto. (3)» Realkapitalkonto. (4)» Finanskapitalkonto. (5) Jordbruk. Driftskonto. (6)» Realkapitalkonto. (7) Skogbruk. Driftskonto. (8)» Realkapitalkonto. (9) Fiske. Driftskonto. (10)» Realkapitalkonto. (11) Hvalfangst. Driftskonto. (12)» Realkapitalkonto. (13) Industri og håndverk. Driftskonto. (14)» Realkapitalkonto. (15) Bygg- og anlegg. Driftskonto. (16)» Realkapitalkonto. (17) Skipsfart. Driftskonto. - TIST ' -» - RealkapitallioVo... (19) Annen transport. Driftskonto.. (20)» Realkapitalkonto. (21) Handel. Driftskonto. (22)» Realkapitalkonto. (23) Hoteller o. 1. Driftskonto. (24)» Realkapitalkonto. (25) Ymse tjenester. Driftskonto. (26)» Realkapitalkonto. (27) Hus. Driftskonto. Kredittformidling. (28) Norges Bank. Driftskonto. (29)» Inntektsnyttingskonto. (30)» Kapitalkonto. (31) Aksje- og sparebanker. Driftskonto. (32)» Inntektsnyttingskonto. (33)» Kapitalkonto. (34) Annen kredittformidling. Driftskonto. (35)» Inntektsnyttingskonto. Trygdevesen. (36)» Kapitalkonto. Forsikringsselskaper. Inntektskonti: (37a)» Næringslivet. (37b)» Personer. (37c)» Utlandet. (38)» Driftskonto. (39)» Inntektsnyttingskonto. (40)» Kapitalkonto. (41) Ymse fond. Inntektskonto. (42)» Kapitalkonto. (43) Sosiale trygder. Inntektskonto. (44) s Kapitalonto. Konsumenter (45) Personlige konsumenter. Inntektskonto. (46)» Kapitalkonto.

51 49 Nr Hovedsektor. Kontonr. Kontoens navn. (47) Staten Inntektskonto. (48) Kapitalkonto. (49) Kommuner. Inntektskonto. (50) Kapitalkonto. Utlandet. (51) Utlandet. Alle konti. Når det gjelder sekt orinndelingen har en gått et stykke lenger enn nødvendig for å fylle de minimumskrav som er oppstilt av Folkeforbundets komité. Hovedsektoren «næringslivet» som etter komitéens forslag bare er delt i «Business Enterprises» og «House-ownership» har Byrået splittet opp i 11 naeringssektorer: jordbruk, skogbruk, fiske osv. Videre har vi foretatt en noe sterkere oppsplitting av hovedsektoren «kredittformidling» enn komitéen foreslår, idet «Norges Bank» er skilt ut som egen sektor. Når det gjelder valg a v konti har en fulgt komitéens forslag helt ut, med de tillempinger som følger av at sektorinndelingen er gjort mer detaljert. For hver av de 11 næringssektorer som hovedsektoren «næringslivet» er inndelt i, det ført en driftskonto og en realkapitalkonto. Derimot har vi måttet oppgi å føre særskilte inntekt hytfiniik6iiti og finanskapitalkonti for hver enkelt av disse næringssektorer, idet statistikken over rentebetalinger, utbytter, fondsavsetninger osv. er altfor dårlig til at dette er mulig.eløpig. mlvi uoye,osg med å føre e n inntektsnyttingskonto og e n finanskapitalkonto felles for alle disse næringssektorene. Disse kontiene har fått kontonumrene (2) og (4).- Pa kreditsiden av konto nr. (2) vil vi altså samle saldo fra samtlige driftskonti innenfor næringslivet, og videre alle renter o. 1. som næringslivet mottar fra, andre sektorer (f. eks. aksje- og sparebanker), slik at kontoen viser næringslivets samlede disponible inntekt. Debetsiden av samme konto vil vise hvordan næringslivet har disponert disse inntekter for rentebetalinger, utbytter, direkte skatter, fondsavsetninger osv. Konto nr. (4) vil vise noe tilsvarende for bevegelsene i finanskapitalen. Konto nr. (1) og konto nr. (3) er bare tenkt brukt som hjelpekonti. De skal gi et sammendrag for hele næringslivet av de opplysninger som gis på de tilsvarende konti for hver enkelt av de 11 næringssektorer, eksempelvis skal posten «utbetalte lønninger» på konto nr. (1) være lik summen av utbetalte lønninger på driftskonto for jordbruket, skogbruket, fisket osv. En har foretatt denne oppdeling av næringslivet for at nasjonalregnskapet ikke bare skal kunne gi opplysninger om den samlede nasjonalinntekt og de samlede investeringer, men også om hvordan nasjonalinntekten og investeringene fordeler seg på næringssektorer. Det siste ville være umulig, dersom en nude seg med komitéens minimumsforslag. Når det gjelder den finansielle sirkulasjon, vil kontoplanen gi opplysninger om rentebetalinger, kjøp og salg av fordringer osv. mellom næringslivet (sett som helhet), Norges Bank, aksje- og sparebanker, annen kredittformidling, forsikringsselskaper, ymse fond, sosiale trygder, personlige konsumenter, staten, kommunene og utlandet. Sektorinndelingen kan naturligvis føres langt videre enn det er gjort foran.

52 Byrået har særlig overveid å gjennomføre en ge ograf isk sektorinndeling og en inndeling etter eierformen til bedriftene (f. eks. -in' ed - en sondring mellom private, statlige- og kommunale bedrifter) ved siden av den næringsmessige. Nasjonalregnskapet ville i så fall ikke bare gi opplysninger om hvordan nasjonalinntekten fordeler seg næringsmessig, men også om hvordan den fordeler seg geografisk og etter eierformen til bedriftene. Men da antallet av konti i så fall ville mangedobles, har en oppgitt tanken. I stedet vil en_pxøve å skaffe til veie de samme opplysninger f or enk elt e u t valgt c å r ved supplerende beregninger, Det kan innvendes mot de konti som er brukt ovenfor (i samsvar med ekspertkomitéens forslag) at de ikke gir direkte uttrykk for de totalstørrelser som interesserer: nasjonalinntekten i de forskjellige sektorer, sparingen osv. Som eksempelet viste, framkommer disse størrelser først når tallene i nasjonalregnskapet plukkes ut og stilles sammen på bestemte måter. Det ville prinsipielt være en fordel om kontoplanen ble lagt an slik at alle størrelser som interesserer kunne finnes automatisk ved summering eller saldering av bestemte konti. Men igjen er det praktiske omsyn som gjør utslaget, idet en i tilfelle ville trenge et mangedobbelt antall konti av hva en kan klare seg med ved den mer <primitive» metoden som ekspertkomitéen anbefaler. Til slutt et par ord om valget a v de p oster som skal spesifiseres. Dette valget er selvsagt like viktig som valget av konti, og like avgjørende for hvor opplysende nasjonalregnskapet vil bli. Byrået har ennå ikke tatt endelig standpunkt til hvilke poster som skal spesifiseres, men antakelig vil en komme til å operere med ca Først og fremst må en ta med alle poster som vedrører de forskjellige driftskonti, slik at en kan komme fram til et korrekt uttrykk for de enkelte sektorers bidrag til nasjonalinntekten. Når det gjelder investeringene, vil en prøve å sondre mellom investeringer i faste anlegg og bygninger den ene side og i maskiner og inventar på den annen, og mellom lagerøkinger av ferdigvarer i motsetning til lagerøkinger av råvarer og hjelpestoffer. Når det gjelder den finansielle sirkulasjon, vil en prøve å skille ut i egne poster de mest betydningsfulle finansobjekter, slik at nasjonalregnskapet kan vise hver enkelt sektors kjøp og salg av f. eks. statsobligasjoner, statsgaranterte obligasjoner, statsveksler, bankinnskudd osv., og rentebetalingene på disse. Den tid som er gått siden arbeidet med nasjonalreglaskapet ble tatt opp, er vesentlig gått med til teoretiske studier og til å planlegge det hele._ pl a. tar en forsøkt å gjennomføre en fast nummerering av konti og poster, og et fast referansesystem, slik at det helt fra første stund kan bli plan i arbeidet. Dette vil i høy grad bety en mekanisering av regnearbeidet, det vil lette oversikten og gjøre kontrollen sikrere. De beregninger som ble utført av Byrået under krigen, omfatter årene Når en nå skal ta arbeidet opp igjen, er det derfor naturlig å starte

53 5' Nr med Da en denne gang vil bruke noe andre metoder enn de som ble brukt i de forrige inntektsberegningene, må en videre ta med et førkrigsår som sammenlikningsgrunnlag, helst Men tallene for 1938 kan ikke beregnes uten at en samtidig tar med 1935, fordi en for mange sektorer må bygge på vår siste Bedriftstelling. Våre planer går derfor i første omgang ut på å stille opp nasjonalregnskap for årene 1935, 1938 og Senere- Wan det sa bli 'spørsmål om å foreta tilbakegående beregninger for tidligere Ir7 tn- 174" e'i at de t- ialarairsiai være mulig å beregne tall tilbake til...s,..,,, ' omkring 1930, slik at en får årlige tall gjennom en hel konjunkturperiode. Hvis dette lykkes, -di' en ha mulighet for å uttrykke kvant it a tivt hvordan næringslivet reagerer på konjunkturbevegelsene. Det sier seg selv at dette vil være av den aller største interesse, bl. a. for den økonomiske teori. Dessverre mangler vi på mange områder de statistiske opplysninger som trenges for nøyaktige beregninger. Svært ofte vil det bli nødvendig å ty til skjønnsmessige anslag. Arbeidet med nasjonalregnskapet vil derfor etter hvert komme til å avsløre de mangler som hefter ved nærings- og finansstatistikken i Norge. Alt nå kan det pekes på mange områder der statistikken må utvides og omlegges ; Byrået har nylig i brev til Finansministeren pekt på en del av de oppgayer som må loses for nasjonalregnskapet kan bli tilfredsstillende (brevet er gjengitt under <Meldinger» i dette nummer av Statistiske Meddelelser). Etter hvert som det lykkes å gjøre det statistiske materiale bedre, vil naturligvis også nasjonalregnskapet kunne bli mer pålitelig.

54 Beregning over konsumet av de viktigste forbruksvarer i Norge i , 1946 og anslag for i. Metoder. Av sekretær Jahn Halvorsen. I. Metoder og hovedresultater. Den undersøkelsen over det private konsum som Statistisk Sentralbyrå legger fram med dette, er foretatt etter anmodning av Finansdepartementet og i samarbeid med Forsyningsdepartementet. Det har dessverre ikke lykkes å skaffe oppgaver over det samlede konsum. En har måttet konsentrere undersøkelsen om de varegrupper der en har mulighet for statistisk bestemmelse, nemlig matvarer, drikkevarer og tobakk, bekledning, skotøy, brensel og elektrisk kraft, møbler og enkelte andre varige konsumartikler. Utenfor undersøkelsen faller bl. a. utgifter til boliger, husarbeid, reiser, fornøyelser og av ymse slag. Undersøkelsene omfatter tre år, et førkrigsnormalår stort sett 1938, 1946 og Der det har vært mulig, har en gitt både mengde- og verdioppgaver. De forbrukte mengder i normalåret og i 1946 har en søkt å bestemme på grunnlag av den innenlandske produksjon, importen og eksporten, med korreksjon for lageropplegg og for eventuelt forbruk av varene som rå- og hjelpestoffer i produksjonen. Forbruket for 1947 er bestemt med utgangspunkt i den sannsynlige innenlandske produksjon og det import- og eksportprogram som er satt opp. De prisene en har brukt, har vært priser ved detaljsalg. For normalåret har en nyttet de priser (årsgjennomsnitt) som er oppgitt i Statistiske Meddelelser som nyttet ved beregning av leveokstnadsindeksen. For 1946 har Forsyningsdepartementet nyttet de maksimalprisene som gjaldt høsten Disse prisene er også brukt for 1947, unntatt for gruppen «Bekledning», hvor det er tatt hensyn til de siste prisnedslag. Konsumbudsjettet for 1947 viser derfor hva det antatte forbruk i året vil koste med stort sett uforandrede priser. Både når det gjelder mengde- og pristall har en av og til måttet ta skjønnet til hjelp. En har da regelmessig konferert med fagfolk. Når det gjelder utsagnskraften av de resultater en er kommet til, vil en ta et par viktige forbehold. For det første har det ikke alltid lykkes å rense tallene for lageropplegg omsetningsleddene. Dette gjelder særlig tallene for normalåret, hvor så vel posten «Matvarer» som postene «Bekledning» og «Skotøy» inkluderer lageropplegg. Tallene er følgelig for høye som uttrykk for det faktiske konsum. Derimot antar en at tallene for 1946 stort sett er mer korrekte enn tallene for 1938, slik at den faktiske nedgang i konsumet fra før krigen til 1946 har vært noe mindre enn tallene viser.

55 53 Nr For det andre inneholder oppgavene en systematisk feil, når det gjelder konsumentenes forbruk av egen produksjon. Det gjelder i første rekke varer som melk, kjøtt, fisk, poteter, grønnsaker og ved. I verditallene har en regnet også dette konsumet til detaljpris. Derved blir verditallene noe høyere enn de burde være, dersom de skal gi uttrykk for hva konsumet faktisk koster forbrukerne. Byrået har dessverre ingen pålitelige oppgaver over verdien av produsentenes eget konsum. For å bringe på det rene størrelsesordenen av feilkilden en her må ta hensyn til, har en foretatt en meget grov kalkyle for jordbruksvarenes vedkommende. En antar at posten «Matvarer» er blitt omkring 150 mill. kr. for høy for normalåret og 110 mill. kr. for høy for 1946 og Normalårets mengder til 1946-priser, antas å være vurdert ca. 100 mill. kr. for høyt. For det tredje har det ikke vært mulig h. rense tallene for det offentlige konsum. Med offentlig konsum forstår en i denne forbindelse det som konsumeres i offentlige anstalter som f. eks. gamlehjem, sykehus, militærforlegninger o. 1. Tallene omfatter derfor ikke bare det private konsumet, men også det offentlige. Det har ikke vært mulig å bestemme størrelsesordenen av denne feilkilden. For å få noenlunde sammenlignbare verditall for normalåret og 1946 og 1947 har en i de detaljerte tabellene multiplisert mengdetallene for normalåret med 1946-prisene, slik at en får et uttrykk for hva forbruket av de f orskjellige varene i normalåret ville ha kostet etter de priser som gjaldt i Dersom en hadde kunnet gå ut fra at forbruket og kvaliteten av de enkelte varer var det samme i normalåret som i 1946 ville en på denne måten direkte ha kunnet utlede hvor meget dyrere det var å leve i 1946 enn i normalåret. Men her må en ta en vesentlig reservasjon. Det har nemlig funnet sted en forskyvning av forbruket både mellom varer soin kan dekke samme behov og mellom de forskjellige varegrupper. Årsakene til disse forskyvningene ligger dels i den knapphetssituasjonen og kvalitetsforringelsen som krigen bar skapt. og dels i den forskjellige prisutviklingen som har funnet sted for de forskjellige varegruppene. Vareknappheten enten varene har vært rasjonert eller ikke bar som oftest fratatt konsumentene en stor del av det frie konsumvalg. Målt med kroner med samme kjøpeevne, kan en derfor si at konsumet som følge av knappheten, har gitt en dårligere behovstilfredsstillelse for samme sum kroner enn konsumet før krigen ga. 2. Hovedresultater. Med de forbehold som er nevnt, både når det gjelder de faktiske mengdeog verditallene og omregningen av 1938-mengdene til 1946-priser (de inflaterte normalårstallene), skal en gjennomgå de hovedresultater som undersøkelsen har gitt.

56 Tab cl 1 1. Konsumet i forkrigsnormaldr, 1946 og. :budsjett for Normalår Normalår til 46-priser 1. Matvarer 2. Drikkevarer og tobakksvarer 3. Bekledning 4. Skotøy 5. Brensel 6. Møbler 7. Radioapparater 8. Glasstøy og servise 9. Sykler og sykkeldeler kr kr kr kr Sum Tabell 1 viser konsumentens utgifter til de forskjellige varegrupper. Fra normalåret til 1946 har det totale forbruket steget fra mill kr. til mill kr og vil etter konsumbudsjettet stige til mill kr. i 1947 etter priser som for forklart. Denne utviklingen gir imidlertid ikke uttrykk for noen reell hevning av konsumet. De inflaterte normalårstallene viser at dersom vi betrakter forbruket i de tre årene, målt med kroner av samme verdi, så ligger konsumet i 1946 og det sannsynlige konsum i 1947 henholdsvis 7.5 pst og 2.8 pst. lavere enn forbruket i normalåret. I tidsrommet har imidlertid folkemengden steget fra mennesker til mennesker. En omregning av disse tallene til forbruksenheter, viser at folkemengden har steget fra ca mill. forbruksenheter i 1939 til ca mill. i 1946, altså en stigning på 4.3 pst. Stiller vi det samlete forbruket i normalåret til 46-priser og forbruket i 1946 i forhold til antall forbruksenheter i de to årene, finner vi at det gjennomsnittlige forbruk var 1842 kr. i normalåret og 1634 kr. i 1946, altså en nedgang på 208 kr. eller 11.3pst. En vil presisere at dette er et gjennomsnitt, og at det er grunn til å tro at det dekker over betydelige variasjoner mellom de forskjellige befolkningsgrupper. Tabell 2. Forbruket i 1946 og 1947 (til 46-priser ) i prosent av forbruket i forkrigsnormald r til 46-priser. Normalår Matvarer 2. Drikkevarer og tobakksvarer 3. Bekledningsartikler og tekstilvarer 4. Skotøy 5. Brensel 6. Møbler 7. Radioapparater 8. Glasstøy og servise 9. Sykler og sykkeldeler ,1 129,5 84,8 74,9 94,5 146,2 52,4 85,0 87,6 94,4 128,7 84,8 115,4 89,0 153,8 99,4 85,0 112, ,5 97,2

57 r)5nr I tabell 2 har en satt konsumet i 1946 og anslaget for 1947 (til 1946-priser) i forhold til normalårskonsumet til 46-priser. Av tabellen ser en at den nedgangen i forbruket som har funnet sted fra 1938 til 1946 er karakteristisk for nesten alle varegruppene. De viktigste konsumvarene: matvarene, bekledningsvarene, skotøy og brensel har ligget under normalbrskonsumet. Bare to konsumvaregrupper viser stigning fra normalåret til Det er gruppene «Drikkevarer og tobakksvarer» og «Møbler». «Drikkevarer og tobakksvarer» har }steget med nesten 16:3 mill kr. eller 29.5 pst. Hadde denne posten vært utelatt, ville det totale konsumet i 1946 vært 87.6 pst av normalårsnivået. En må, imidlertid were merksam på at vin- og brennevinskonsumet i normalåret til 46-priser er noe for lavt anslått, fordi omregningen på grunnlag av 46-priser bygger på det kvalitativt dårligere vareutvalg etter krigen. For 1947 kan en regne med noe høyere konsum enn i 1946 for en rekke varer. Det gjelder i første rekke skotøykonsumet som en regner vil stige med vel 50 pst. Men også matvaregruppen viser noe stigning som i sin helhet kan føres tilbake til den antatte økte innenlandske produksjon. Også, gruppene «Møbler», «Radioapparater» og «Sykler» antas å ville stige. Derimot regner en med at brenselskonsumet vil gå ned som folge av importvanskene og det dårlige resultat av hogsten av brenneved for kommende brenselstermin. II. Kommentarer til grunntabellene. I det følgende skal en få gi noen korte kommentarer til hvorledes tallene grunntabellene er skaffet til veie. Tab ell A. Den viktigste tabellen er tabell A som viser konsumet av matvarer og såpe. Tallene for normalåret refererer seg til 1938 og er beregnet av Byrået. Tallene for 1946 og 1947 har Forsyningsdepartementet satt opp, unntaken for fiskekonsumets vedkommende. Forsyningsdepartementets anslag for 1947 er bygget på de siste endringer i importbudsjettet primo februar. Utgiftene til fisk er anslått av Byrået i samråd med Fiskeridepartementet. Anslaget er for 1938 bygget på levekostnadsundersøkelsen i 1928 og for 1946 delvis den husholdningsundersøkelse som Universitetets Økonomiske Institutt har utfort for Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon. En vil understreke at anslagene er temmelig usikre for alle år. Konsumet av mel- og grynvarer og brød og kaker må sees under ett for hvert enkelt år, dels fordi grynvarene ikke er spesifisert for 1946 og 1947, og dels fordi konsumet av mel i 1938 kanskje er anslått noe for lavt, et forhold som har ført til høyere anslag for konsumet av brod og kaker for dette året. En må videre være merksam på at melkonsumet for 1946 og 1947 er beregnet på kornbasis, mens anslaget for 1938 bygger på melbasis. Når det gjelder kaffeforbruket i 1946 og 1947 er det beregnet i tonn Jaffe. En har gått ut fra at ved brenningen reduseres kaffen 18 pst. i vekt.

58 ,,,,... 1 Tabell A. Konsumet av matvarer og såpe. Normalår Mengde Verdi 1000 kr. Normalår til 1946 Normalhr 46-priser 1947 Mel (tonn) Havregryn.....» Bygg- og hvetegryn» Ris, avskallet» Risengryn» Erter......» Brød og kaker» Sukker» Kaffe» Melk ( ) Ost (tonn) Egg» Kjøtt» Flesk» Poteter» Grønnsaker.» Frukt» Bær» Honning» Smør» Sago» Potetmel» Kondensert melk» Tørrmelk» Gjær. Margarin» Kunstsmult....» Kjøtthermetikk» Spisesjokolade.» Kokesjokolade.» Sukkervarer.. >> Kakao» Salt» Syltetøy og saft, marmelade» Hermetisk frukt Toilettsåpe. e.» Husholdningssåpe» Grønnsåpe» Div. andre såper» Vaskepulver...» Fisk Ved beregningen av verdien av konsumet for 1938 har en stort sett brukt de prisene som er oppgitt i Statistiske Meddelelser som nyttet ved beregningen av levekostnadsindeksen. I enkelte tilfelle har en også konferert med bransjefolk, f. eks. når det gjelder prisen på, gjær, kjøtthermetikk, sjokolade, kakao.

59 57 Nr Verdiberegningen for 1946 og 1947 bygger på maksimalprisene i detaljsalg høsten Ved omregningen av 1938-mengdene til 46-priser har en for å få det beste sammenligningsgrunnlaget mellom de inflaterte 38-verdiene og 46-verdiene nyttet samme priser som Forsyningsdepartementet unntatt for de varene som Forsyningsdepartementet ikke har spesifisert. I de tilfellene har en gått tit fra de priser som er oppgitt nyttet ved beregningen av levekostnadsindeksen i Statistiske Meddelelser. Tabell B. Konsumet av drikkevarer og tobakksvarer. Konsumet av vin og brennevin for 1938 og 1946 er oppgitt av Vinmonopolet som også har gjort anslaget for Beregningen av konsumet av øl og mineralvann i 1938 er foretatt av Byrået, mens beregningen av konsumet i 1946 og anslaget for 1947 er foretatt av Forsyningsdepartementet. Likeledes har Byrået beregnet tobakkskonsumet for 1938 etter samråd med Tobakksbeskatningskontoret, mens Forsyningsdepartementet har beregnet konsumet for 1946 og anslaget for Tabell B. Konsumet av drikkevarer og tobakksvarer. Mengde Verdi 1000 kr til 46-priser Vin og brennevin (omgjort til liter 100 % alkohol) mill. 1. Mineralvann. Vørterøl Landsøl Pilsner og bayerøl Bokol Røyketobakk (tonn Sigaretter Skråtobakk Snus Sigarer (tonn Importert tobakk. (tonn 4,1 5,9 5, ,2 23,0 23, ,78 13,0 10, ,0 9,0 4, ,5 39,0 39, , (1000 stk.) (tonn) (tonn) (1 000 stk.) (tonn) (tonn) ) Tabell C. Konsumet av bekledning og tekstilvarer. Beregningene er i sin helhet foretatt av Forsyningsdepartementet. Som. normalår før krigen er regnet Oppgavene er dels basert på produksjonsstatistikken, dels på importstatistikken og dels på anslag. Tallene kan av

60 1947. ( 58 denne siste grunn inneholde feilvurderinger. Departementet sier om oppgaven for 1946 at den må betegnes som høyst usikker, da det ennå ikke har nødvendig statistisk materiale til gi nøyaktig anslag. Anslaget for 1947 er satt likt med forbruket i 1946 målt i mengder. Ved verdiberegningene for 1947 er det tatt hensyn til de prisnedsettelsene som har funnet sted. Tabell C. K072,81iMet av beklednings- og iekstilvarer. Mengde Verdi i 1000 kr til 46-priser Råstoff, garn, tråd (tonn) Metervarer Trikotasjevarer.(1000 stk.) Konfeksjonsvarer: Gangklær for menn og gutter (1000 stk.) Gangklær for kvinner og piker Arbeidstøy. (1000 sett) Regnfrakker (1000 stk.) Div. undertøy». Nattøy. Hatter og luer» Div. andre gjenstander» Andre tekstilvarer.. (tonn ) Tabell D. Konsumet av skotøy. Mengde 1000 par Verdi 1000 kr til ' 46- priser Lærstøvler: brukte nye Skinnskotøy Tøfler Gummistøvler: brukte nye Arbeidskalosjer. Vanlige kalosjer. Snosokker Slagstøvler Sommerstoffsko Lett skotøy med S-Läderitsåle I I J Total

61 59 Nr Tabell D. Konsumet av skotøy. Som førkrigsår er valt gjennomsnittet for 1937/39, idet det er innhentet spesielle opplysninger over produksjonen i dette tidsrom. Lagerokning i disse årene er det ikke tatt hensyn til. Konsumanslaget for 1946 er temmelig nøyaktig og bygger på månedlige rapporter over skotøydetaljistenes salg. Anslaget for 1947 bygger på bedriftenes nuværende produksjonskapasitet sammen med det forslag som er satt fram til importprogram. Tabell E. Konsumet av brensel. Oppgavene over konsumet av brensel er innhentet fra flere hold, og noen av oppgavene er nokså skjønnsmessige er regnet som normalår. Konsumet kan nok ligge en del for høyt, fordi noe av brenselet som er tatt med her, muligens kan være innsats i produksjonen. Verdien av vedforbruket er kanskje litt for høyt anslått, idet det bygger på prisene som er oppgitt nyttet ved beregningen av levekostnadsindeksen i Statistiske Meddelelser, og disse prisene er antagelig for høye som et landsgjennomsnitt betraktet. Forbruket av kull og koks er for alle år oppgitt av Forsyningsdepartementets Brenselkontor. Anslaget for 1947 er nylig redusert slik at anslaget for kokskonsumet i 1947 bare tilsvarer produksjonen ved norske gassverk. Likevel bør en kanskje regne med at det faktiske konsum i 1947 kan bli noe lavere p. g. a. de importvansker som etter hvert dukker opp. Vedforbruket er anslått av Byrået i samråd med Landbruksdepartementets Vedkontor. Torvforbruket er anslått etter samråd med Det Norske Myrselskap. Det har vært vanskelig å fastsette en gjennomsnittspris for torven p. g. a. den høye pris for salgstorv og den langt lavere pris en må regne for torv som produseres til eget konsum. Forbruket av bensin og olje omfatter bare forbruk til kjøring i ikke ervervsmessig øyemed. Dette forbruket og konsumet av petroleum er anslått av Byrået Tabell E. Konsumet av brensel. Mengde Verdi 1000 kr. Normalår Normalår til Normal år 46-priser Kull (tonn Koks Ved (fmn.) Torv. (m3) Bensin (tonn) Olje Petroleum Fyrstikker. (kasser) Elektrisitet... (1000 kwh.)

62 etter samråd med Samferdselsdepartementets Kommunikasjonsdirektorat, Forsyningsdepartementets Industriforsyningskontor og et av de ledende oljeselskaper. Fyrstikk-konsumet er i sin helhet beregnet av Forsyningsdepartementets Industriforsyningskontor. Beregningen av forbruket av elektrisitet til konsum. dvs. til privat belysning, oppvarming og koking er gjort av Byrået i samråd med Vassdrags- og Elektrisitetsvesenet. Anslaget er temmelig grovt og kan inneholde feilvurderinger. Konsumet av gass og fyringsolje har en ikke kunnet skaffe oversikt over, men disse to forbruksvarene spiller en underordnet rolle i forhold til de tallstørrelser som ellers kommer inn i brenselskonsumet. Tabell F. Utgifter til møbler, radioapparater, glasstøy og servise. For oversiktens skyld er de ovenfor nevnte varegrupper satt i samme tabell. Møbler. Forsyningsdepartementets Boligdirektorat har beregnet anslaget over utgiftene til møbler. Dette bygger på oppgaver fra statistikken over Norges Industri og den industrielle produksjonsstatistikk for Videre er innhentet supplerende oppgaver fra Handverkets Rasjoneringskontor. Det har ikke vært mulig å angi mengdetall, og verditallene må ansees som usikre. Radioapparater. Tallene for 1938 og 1946 er oppgitt av Radiobeskatningskontoret i Finansdepartementet. Anslaget for 1947 er også gjort av dette kontor og samsvarer godt med den planlagte produksjon og importsom Forsyningsdepartementet har gått ut fra. Beregningen må ansees som, temmelig pålitelig. Glasst øy og servise. Tallene som er oppgitt av Industriforsyningskontoret i Forsyningsdepartementet er usikre. For andre sorter husgeråd har det ikke vært mulig å skaffe holdbare tall. Forbruket av disse varer går derfor inn i «Ymse»-posten. Tabell F. Møbler, radioapparater, glasstøy og servise. Mengde Verdi kr til priser Møbler Radioapparater Glasstøy og servise Tabell G. Konsumet av sykler og sykkeldeler. Beregningene er foretatt av Forsyningsdepartementets Gummikontor som opplyser at tallet for 1938 ikke kan bestemmes nøyaktig. En har derfor måttet nøye seg med anslag.

63 61 Nr Tabell G. Konsumet av sykler og sykkeldeler. Mengde Normalår til 46-priser Normalår Verdi kr. Normalar Sykler stk. Sykkelslanger. Sykkeldekk...»

64 , Planlagt realinvestering for 1947 i industri og elektrisitetsverk. Byrået foretok i begynnelsen av 1946 en undersøkelse over de planlagte realinvesteringer i dette år. Resultatene står i <Statistiske Meddelelser» nr. 7-9 for Det er nå foretatt en undersøkelse for Den er satt i gang av Forsynings- og Gjenreisningsdepartementet i samråd med andre offentlige myndigheter for å skaffe grunnlag for fordelingen av byggematerialer og valuta. Den statistiske bearbeidelse er utført i Byrået. Undersøkelsen gjelder dog denne gang bare industrien. Gjennom avertissement i pressen ble alle industribedrifter også statens og kommunenes som aktet å sette i gang eller fortsette en realinvestering i 1947, anmodet om h gi en forhåndsmelding på et særskilt skjema. Oppgaveplikten var dog begrenset til bedrifter som planla å investere til et beløp av kr. eller mer, eller som hadde et valutabehov for innkjøp av maskiner og apparater i utlandet på kr. og mer. Det gjaldt selvsagt så vidt mulig å få inn oppgaver fra alle som hadde slike investeringsplaner og bedriftene ble derfor gjort uttrykkelig oppmerksom på at de som ikke sendte inn forhåndsmelding, ikke kunne gjøre regning med å komme i betraktning i første omgang ved tildeling av valuta og byggetillatelse. Forhåndsmeldingen skulle inneholde oppgave over de beregnede kostnader til investeringsarbeider i 1947 og etter 1947, omfattende alt bygge- og anleggsarbeid, og anskaffelser av maskiner m. v. Samtidig skulle disse bedrifter gi oppgave over de investeringskostnader de faktisk hadde hatt i Forhåndsmeldingene skulle videre gi en rekke andre opplysninger, hvorav følgende skulle bearbeides av Byrået: 1. Øking eller minsking i arbeidertall etter investeringen. 2. Innkjøpsverdien av maskiner og apparater fordelt på de enkelte land. 3. Byggenes golvflate i alle etasjer. 4. Antall arbeidere som trengtes til å utføre det planlagte byggearbeid. 5. Øking av elektrisitetsverkenes yteevne. Byrået har fått skjemaer fra i alt 446 elektrisitetsverk og andre industribedrifter, tilsammen bedrifter. Resultatet av bearbeidelsen er samlet i tabellene på side 72 flg. Da investeringene i elektrisitetsverkene spiller en særlig rolle, og da det delvis er bedt om spesielle oppgaver for disse bedrifter, er tallene for dem samlet i egne tabeller. Byrået skal gi en kort oversikt over hovedresultatene av undersøkelsen. Følgende tabell viser kostnaden til den planlagte investering i 1947 og etter 1947 og den faktiske investering i 1946 for de bedrifter som har gitt f orhandsmelding. Her er også elektrisitetsverkene med.

65 63 Nr, 1-3. Kostnader til maskiner, apparatur, innred. o Kostnader til industribygg og andre anlegg Kostnader til damog ledningsanlegg. Kostnader uspesifisert Industri (ekskl. elektrisitetsverk) Etter 1946' Elektrisitetsverk 1947 Etter kr kr kr kr kr kr kr i ' I alt k Etter kr Kostnader i alt Faktiske kostnader i 1946 ved de bedrifter som har gitt forhåndsmelding for Uspesifiserte kostnader for 1946: 18.7 mill, kr.; for 1947: 19.5 mill, kr. og etter 1947: 4.7 mill. kr. De planlagte investeringer i 1947 beløper seg i alt til mill. kr., hvorav mill kr gjelder maskiner og 649 mill kr industribygg og andre anlegg. Av det siste beløp gjelder mill kr vesentlig dam- og ledningsanlegg for elektrisitetsverkene. Investringsplanene strekker seg imidlertid utover 1947 for mange bedrifter. Forhåndsmeldingene omfatter investeringsplaner til et beløp av mill kr. for tiden etter Investeringsplanene representerer altså tilsammen et beløp på ikke langt fra 2 milliarder kr. En stor del av disse bedrifter hadde allerede gått i gang med sine investeringsarbeider i Tilsammen hadde de investert for mill. kr. i dette r (beregnet for siste del av året). Dette beløp svarer altså ikke til det som alt i alt er investert i industrien i 1946, fordi oppgavene som nevnt, bare omfatter de bedrifter som har gitt forhåndsmelding for En vet ennå ikke hvor meget de samlede investeringer i industrien i 1946 beløp seg til, men dette vil Byrået skaffe oppgaver over snarest mulig. De planlagte investeringer for 1946 var imidlertid meget store, som Byråets ovenfor nevnte undersøkelse viste. Denne undersøkelse omfattet imidlertid ikke statens og kommunenes elektrisitetsverk, men bare de private verk. For å få mest mulig sammenliknbare tall, må en derfor ta med disse i tallene for Oppgavene blir allikevel ikke helt sammenliknbare. Tallene for 1946 er således delvis bare beregnet. Bedriftene skulle jo ikke sende noen forhåndsmelding for dette år til departementet. Byrået måtte derfor henvende seg til bedriftene, men av praktiske grunner kunne en bare ta med de større med over 20 arbeidere (for enkelte bransjer over ca. 10 arbeidere). For de mindre bedrifter ble det gjort et beregnet tillegg.

66 Tallene er stilt sammen i følgende oversikt: Faktisk investert 1939 Planlagt investert 1946 Planlagt investert 1947 Planlagt investert etter 1947 Bygninger og andre anlegg Maskiner og apparater Stone reparasjonsarbeider Mill. kr Mill. kr Mill. kr Mill. kr Tilsammen Til sammenlikning har en oppgave over de faktiske investeringer i 1939 etter Byråets beregninger. Oversikten viser at planene for 1946 var meget omfattende, men de er betydelig mindre enn planene for En stor del av de planlagte investeringer er sikkert ikke blitt gjennomført i året. En må, derfor gå ut fra at de også er kommet med i planene for De planlagte investeringene i el ek t ri sit et sverkene beløp seg i 1947 til i alt mill. kr. eller omtrent fjerdedelen av det totale investeringsbeløp. For tiden etter 1947 er beløpet mill. kr. Disse verk hadde investert for 86.2 mill. kr. i Av de planlagte investeringer for 1947 faller hele 233 mill. kr. på statens og kommunenes kraftutbygginger, herav 197 mill. kr. på kommunene og 36 mill. kr. IA staten. De planlagte investeringsarbeider i statens industribedrifter beløper seg i alt til 56 mill. kr. i 1947, hvorav 41 mill. kr. gjelder A/S Norsk Jernverk og A/S Årdal verk. Investeringen i disse to bedrifter faller for største delen i tiden etter 1947 med tilsammen 220 mill. kr. Det er også foreslått større utvidelser ved Jernbanenes verksteder. Byrået skal i det følgende gi en mer detaljert oversikt særskilt for industrien og for elektrisitetsverkene. Industrien (ikke medregnet elektrisitetsverkene). Tabellen på neste side viser de planlagte kostnader til investeringsarbeider de forskjellige industrigrupper i 1947 og etter Samtidig er det gitt oppgave over de faktiske investeringskostnader i 1946 for de bedrifter som hadde gitt forhåndsmelding for Prosenttallene viser de enkelte gruppers andel av totalbeløpet for hvert år. Den industrigruppe som vil investere mest i 1947, er jern- og metallindustrien, som planlegger å bruke i alt mill. kr. eller nesten 1/4 av verdien av de investeringer hele industrien ønsker A foreta bortsett fra elektrisitetsverkene. Av det samlede beløp faller videre mellom 8 og 11 pst. på hver av disse industrigruppene: bergverksindustrien, nærings- og nytelsesmiddelindustrien sett under ett, tremasse-, cellulose- og papirindustrien, tekstilindustrien og

67 65 Nr Kostnader til foretatte investeringer i 1946 Kostnader til planlagte investeringer i 1947 etter Pst. andel av det totale investeringsbeløp A, etter kr kr kr. pst. pst. pst. Malm- og metallutvinning Jord- og steinindustri Jern- og metallinduori 3$ Kjem.- og elektiokjeln. industri Olje- og fettindustri Gassverk Treindustri Tremasse-, cellulose- og papirind Lær- og gummivareinclustri. 3 71, Tekstilindustri Bekledning o. 1., rensing Nærings- og nytelsesmidd.industri Polygrafisk industri Anlegg- og byggefirma Vannverk Reising av ind.bygg som ikke kan fordeles på industrigrupper I alt kjemisk- og elektrokjemisk industri. Mellom 4 og 5 pst. faller 0) jord- og steinindustrien, olje- og fettindustrien og grafisk industri. Mindre beløp faller på, de andre industrigrupper. Kostnadene til de planlagte investeringer innen de enkelte bransjer ser en av tabell 1 på side 72 og flg. For tiden et t er 1947 er det særlig bedriftene innen gruppen malmog metallutvinning som har store investeringsplaner. De beløper seg til 258 mill. kr. eller 48 pst. av totalbeløpet for denne periode. Det største beløp faller på, A/S Norsk Jernverk med 170 mill. kr. Resten gjelder vesentlig A/S Årdal Verk og A/S Sydv-aranger. Jern- og metallindustrien har også store investeringsplaner for tiden etter de representerer tilsammen 104 mill. kr., eller 19 pst. av totalbeløpet. Beløpene er betydelig mindre for de andre industrier. Verdi av maskiner som planlegges kjapt i 1947: Innkjøpsland Verdi i Pst mill. kr. I Norge Sverige Sveits U. S. A. og andre $-land Canada Andre land Land ubest. og uoppgitt I alt

68 Tabellen nederst på foregående side viser hvor meget bedriftene planlegger å kjøpe maskiner og apparater for i de forskjellige land i Det er klart at bedriftene i mange tilfelle bare kan gi noks4 usikre oppgaver over innkjøpsland. De planlagte innkjøp av maskiner m. v. i Norge beløper seg til 127 mill. kr. eller vel 30 pst. av hele summen. Det er planlagt kjøpt for 139 mill. kr. eller ca. 1/3 av totalsummen i land med hard valuta, dvs. Sverige, Sveits, U. S. A. og andre land hvor selgerne forlanger U. S. A.-$ som betaling. Det største beløp faller på. U. S. A. og andre TJ. S. A.-$-land. Bedriftene matte som nevnt gi oppgave i forhåndsmeldingen om hvor mange flere arbeidere de mente å ville sysselsette hvis de planlagte investeringer kom til utførelse. Disse oppgaver matte delvis bli temmelig lose anslag. Flere bedrifter har ikke kunnet gi noe svar på, spørsmålet. Nedenfor fører en opp den planlagte øking i de enkelte industrigrupper sett i forhold til antall arbeidere sysselsatt i industribedrifter som omfattes av loven om ulykkestrygd. Tallet er anslagsvis beregnet for desember Næringsgruppe Antall arbeidere desember 1946 Øking av arbeidertall etter investeringen Øking i pst. av antall arbeidere i Malm- og 400 metallutvinning d I31.5 (kullgruven på Svalbard ikke regnet med) Jord- og steinindustri Jern- og metallindustri ± Kjem. og elektrokjem. industri Olje- og fettindustri Gassverk d Treindustri Tremasse-, cellulose- og papirindustri Lær- og gummivareindustri Tekstilindustri Bekledning o. 1., rensing Nærings- og nytelsesmiddelindustri Polygrafisk industri og bokbinderier d Anlegg- og byggefirma - d- 418 Vannverk - d- 4 Industrien i alt I15.1 I alt planlegger industrien, elektrisitetsverk ikke regnet med, å øke arbeidsstokken med ca arbeidere eller med 15.1 pst av arbeidertallet i desember (Her er ikke regnet med 850 mann som Store Spitsbergen Kullkompani A/S mener å sysselsette på Svalbard.) Den største øking faller på jern- og metallindustri, nemlig i alt arbeidere. Bekledningsindustrien øker med arbeidere og tekstilindustrien med litt over arbeidere. Den relative øking er størst for malm- og metallutvinning, nemlig 31.5 pst.

69 67 En må være merksam på at i tallene for denne industrigruppe over antall arbeidere i desember 1946, er A/S Sydvaranger med med bare 1/5 av arbeidsstokken før krigen. Videre har en ikke fått noen oppgave over antall arbeidere som A/S Årdal Verk planlegger å beskjeftige. For bekledningsindustri, jord- og steinindustri og tekstilindustri vil investeringen føre med seg en øking på ca. 25 pst. av arbeidsstokken ved utgangen av For olje- og fettindustri, kjemisk og elektrokjemisk industri og lærog gummivareindustri vil den relative øking bli ca pst., mens den for de øvrige industrier blir ea. 6 pst. For å kunne bedømme materialbehovet er det gitt oppgave over samlet golvflate i alle etasjer (brutto) for industribygg, (her medregnet elektrisitetsverk) som etter planene kommer til å være under bygging i Her får en da med alle bygg som er påbegynt i 1946 og tidligere, og som ikke er ferdig ved årsskiftet 1946/47, og alle bygg som en planlegger å begynne på i 1947, uansett når arbeidet kan bli avsluttet. Tabellen nedenfor gir en oversikt over resultatene: Samlet golvflate som skal bygges m2 Pst. Malm, og metallutvinning..... Jord- og steinindustri Jern- og metallindustri Kjemisk- og elektrokjemisk industri Olje- og fettindustri.... Gassverk Treindustri Tremasse-, cellulose- og papirindustri Lær- og gummivareindustri Tekstilindustri Bekledning Nærings- og nytelsesmiddelindustri Polygrafisk industri Anlegg- og byggefirma Elektrisitetsverk Vannverk o I Bygg innen forskjellige industrier I Alt 1 95:j Når disse bygg er ferdig, skal de representere en samlet golvflate i alle etasjer på, i alt m 2. Det er av avgjørende betydning å vite hvor mange arbeidere det trenges til det planlagte byggearbeid i Oppgavene kan selvsagt bare bli nokså skjønnsmessige. Det skulle gjennomsnittlig trenges mann, ikke medregnet elektrisitetsverkene. Behovet er minst i 1. kvartal, mann, størst i 2. og 3. kvartal, nemlig og mann og noe mindre igjen i siste kvartal i året, mann.

70 Nedenfor fører en opp behovet for de enkelte industrigrupper, kvartalsvis fordelt. Industrigruppe Antall arbeidere som trenges til bygge- og anleggsarbeid i 1947 i industrien, eksklusive elektrisitetsverk 1. kvartal I 2. kvartal I 3. kvartal I 4. kvartal 889 Malm- og metallutvinning Jord- og steinindustri Jern- og metallindustri Kjem.- og elektrokjemisk industri' Q Olje- og fettindustri Gassverk Treindustri Tremasse-, cellulose- og papirindustri Lær- og gummivareindustri Tekstilindustri Bekledning o. 1., rensing Nærings- og nytelsesmiddelindustri Polygrafisk industri Anlegg- og byggevirksomhet Vannverk Bygg innen forskj, industrierl Alle grupper Kan ikke spesifiseres på de enkelte grupper. Følgende tabell viser antall arbeidere som trenges til bygge- og anleggsarbeid i de enkelte fylker. 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4, kvartal 1 Østfold Akershus Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard Kan ikke fordeles på fylker Ikke bestemt I alt

71 69 Nr Akershus, Oslo, Østfold og Telemark er de fylker som etter planene vil trenge de fleste bygge- og anleggsarbeidere i Ca. 45 pst av samlet gjennomsnittlig behov faller på, disse fylker, herav 13 pst. på Oslo, 13 pst. på Akershus og litt under 10 pst. på hvert av de andre to. I Oslo og Akershus er det som for de øvrige fylker i landet særlig investeringsplanene i jern- og metallindustrien og i nærings- og nytelsesmiddelindustrien som teller mest. For Telemark gjor Hydros investeringsplaner utslaget. Elektrisitetsverker. Det er store kraftutbyggingsplaner både for 1947 og for tiden etter Investeringsbelopene er nevnt i denne oversikt på side 63. En har fått oppgave over den øking i kraftproduksjonen som vil bli resultatet av den planlagte investering. Denne øking refererer seg til de elektrisitetsverk som er med i undersøkelsen: verk som i 1947 fortsetter investering som er påbegynt tidligere, men ikke er ferdig med denne ved årskiftet 1946/47 og verk som planlegger å begynne investering i 1947, uansett når disse investeringsarbeider kan bli avsluttet. Oppgavene viser en samlet øking i yteevnen (ab generator) som følge av den planlagte investering på kw. Den samlede yteevne (døgn-kw" ved minste vannføring og nåværende installasjon) ved landets elektrisitetsverk, var etter de siste beregninger ved utgangen av 1946 ca kw. Det blir altså, en øking i yteevnen på ca. 57 pst. Økingen i produksjonen blir etter oppgavene mill. kwh pr. år. Den samlede produksjon ved elektrisitetsverkene var i 1946 ca mill. kwh. Det blir altså en eking i produksjonen på ca. 40 pst. Oppgavene over okingen i yteevnen er muligens noe for høy, fordi enkelte verk kan ha misforstått spørsmålet og oppgitt generatorenes effekt istedenfor anleggets yteevne.' Av etterfølgende tabell ser en totalverdi av maskiner og apparatur som elektrisitetsverkene ønsker å kjøpe inn i 1947, fordelt etter innkjøpsland. Innkjøpsland Verdi i mill. kr. Pst Norge 55.9 Sverige Sveits U. S. A. og andre $-land Andre land Land ubestemt og uoppgitt I alt Oppgavene omfatter også noe materiell til ledningsanlegg. Hertil kommer at de kw i enkelte tilfelle omfatter generatorer som allerede er i drift, hvis de er en del av et anlegg som ikke var helt ferdig ved årsskiftet 1946/47.

72 Vel halvparten av maskiner og apparatur som elektrisitetsverkene trenger etter planene, skal kjøpes i Norge. Det er planlagt kjøpt for vel 20 mill kr i land med hard valuta: Sverige, Sveits, TJ. S. A. og andre land, hvor selgeren forlanger å få', betaling i U. S. A.-$. I alt trenger elektrisitetsverkene bygge- og anleggsarbeidere i 1. kvartal 1947, i 2., i 3. og i 4. kvartal. I de enkelte fylker vil det trenges følgende antall arbeidere: Fylker Antall arbeidere som trenges til bygge- og anleggsarbeid ved elektrisitetsverk i kvartal 2. kvartal 3. kvartal I 4. kvartal Østfold... 59r Akershus i Oslo Hedmark Opland, Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland 1 Bergen J Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag r , OOOOO.... I Nordland Troms... Finnmark Kan ikke fordeles på fylker Õ0700 Alle fylker For å få en samlet oversikt over det antall arbeidere som trenges til de planlagte byggearbeider i 1947 i hele industrien, medregnet elektrisitetsverkene, har en satt opp følgende tabell: Industri Elektrisitetsverk I alt 1. kvartal kvartal.. 3. kvartal kvartal

73

74 Tabell 1. Sammendrag av forhåndsmelding om realinvestering og behov for valuta og arbeidskraft f fa4 0 te tll C) 2 Antall bedrifter Kostnader til maskiner, apparatur, innredning o. 1.: kr » Etter » Kostnader til industribygg og andre anlegg: kr » Etter » Kostnader i alt: kr » Etter » Øking i arbeidertallet etter investeringen Verdi3 av maskiner som skal kjøpes i 1947 i: Norge 1000 kr. Sverige 1000» Sveits 1000» U.S.A. og andre $- land 1000» Canada 1000» Andre land 1000 Land ubest. og uoppgitt 1000» ( E I I alt kr ! Brutto golvflate som skal bygges i alt Herav skal oppvarmes ved sentralfyr. m2 Antall arbeidere som trenges til bygge- og anleggsarbeid i 1947: 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Installasjonskostnader er delvis med. Beløpene er spesifisert på innkjøpsland nedenfor. 2 Omfatter stallasjonskostnader ikke med. 4 Kan ikke spesifiseres på, de enkelte industrigrupper. 2(

75 73 Nr. bdustribedrifter ekskl. elektrisitetsverk for 1947, og disse bedrifters investeringer i, o!do -,-' ;-4 ci) a/ i) r.0 ca ND Ta 0..,, 0.. ;..., t TZ' ;..4 E o e 0 rd Et173 '4 1-4 m.5 Ec24 cp westering i 1946 ved de bedrifter som har sendt inn forhåndsmelding om planlagt investering i ' In-

76 Tabell 1 (forts.) Sammendrag av forhåndsmelding om realinvestering og behov for valuta og arbeidskraft fo 4 _, bo 1,.. o...7. s.. r. A 71 bi) ca t.5 Fi.0 tio.p (1) rti I>.41) e -, (..c1 cd ig,,. to ci) 4:24. al 171,5_,, ti-3 PA.>. E,..,..p ;.. w mpg 0.5 ;,,,, -,5 7, 1 Dern.. Antall bedrifter ,--i,,, cr, Cl, P..5 0 Z" t:7 10 Kostnader til maskiner, apparatur, inredning o. I.: kr '1000» Etter , 1000 * Kostnader til industribygg og andre anlegg: 1946e 1000 kr # Etter » Kostnader i alt: kr » Etter » Øking i arbeidertallet etter investeringen f } Verdi3 av maskiner som skal kjøpes i 1947 i: Norge 1000 kr Sverige 1000» Sveits 1000» 20 ' U.S.A. og andre $- land 1000» Canada 1000» Andre land 1000 # Land ubest. og uoppgitt 1000» I alt 1000 kr Brutto golvflate som skai bygges i ait m , ;-, co 4.).5-8 El Herav skal oppvarmes ved sentralfyr» Antall arbeidere som trenges til bygge- og anleggsarbeid i 1947: 1. kvartal kvartal kvartal kvartal rw $. 4) 1> g fa, 1 Installasjonskostnader er delvis med. Beløpene er spesifisert på innkjøpsland nedenfor. 2 Omfatte stallasjonskostnader ikke med. Installasjonskostnader ikke med. 4 I tillegg kommer 30 sesongarbei

77 75 Nr ustribedrifter ekskl. elektrisitetsverk for 1947, og disse bedrifters investeringer i k - 0.4D P. 0 to.0 0, '0.) 1 l' te bet O,S 0 phti o,-.4 CD,,.= c.),2) ca,--, sk x..4 a. 0 Z c,,. a m.4 6 F.4 ce r - i rw ;_, ;-4 ci.) CI) '.- tj ;-. F..2 a,. k 1>..2 g *0..,.., (1) ri) ra i.-. rn '7,1 rn rn ci) CL) +. ;',,., :c 5 b e, -48 c a cd cd,9., ; 8 4 S a' cn...c..1 E---1 a ra, E 444 c. E.5 '-in' <1 F.E..tD 4, F. 0, I ± Z ( 900 GOO i; _ t , rvestering i 1946 ved de bedrifter som har sendt inn forhåndsmelding om planlagt investering i ere. 5 Omfatter: Leire- sand- og grusdrift, tilv. av milk- og slipesteiner skiferbrott, isdrift. 3 n -

78 Tabell 1 (forts.). Sammendrag av forhåñdsmelding om realinvestering og behov for valuta og arbeidskraft CP'. E I-] br n)... rt 4.5 p a) 74 CI ;.4 I,' 8' i,,,, 'l, 4 t, (1.).ct ).-z V) " elj 1 0,_W. -i-2.. Cd,, ci.., 0'5 ; ' a) E-i?,-4pW 6, ;.-4 ca c,,--1 4:' P CI) ;-, F-. cr., Ct r. :4 '-.' r.-. 4'',SZ CD cai-w.r--. c) a) " `ṛ..74 g l'.') ;-,.4...,.., 0 tir' c:' a) 4t1 o ',-W E cd, d,, ;-4,.,,,..,. 1'. '-e, P -,--' Antall bedrifter Kostnader til maskiner, apparatur, innredning o. 1.: kr t » ( Etter » Kostnader til industribygg og andre anlegg: kr » Etter » Kostnader i alt: kr J » õ Etter » a)c.) L 8 bid bt z,;.-. i. a) pgi <1.) m T.: øking i arbeidertallet etter investeringen Verdi3 av maskiner som skal kjøpes i 1947 i: Norge 1000 kr Sverige 1000» Sveits 1000» U.S.A. og andre land 1000» Canada 1000» Andre land 1000» t 9, Land ubest. og uoppgitt 1000» I alt 1000 kr Brutto golvflate som skal. bygges i alt m i EIerav skal oppvarmes ved sentralfyr» Niatall arbeidere som trenges til bygge- og anleggsarbeid i 1947: 1. kvartal ] 2. kvartal f 3. kvartal k 4. kvartal ', Installasjonskostnader er delvis med. Beløpene er spesifisert på innkjøpsland nedenfor. 2 Omfatte stallasjonskostnader ikke med.

79 . 77 Nr :ustribedrifter ekskl. elektrisitetsverk for 1947, og disse bedrifters investeringer i ,'-', 5 - *72 'D-ce ',..', 4,..., ;,4 CD Z' IA 0,... ca '- 'M bp '-' F.,.Lc',4 k,..24) cu ti4 41 ci2.4 be,..,, o ,..0 CD,24,,,, Fi.T.), -4, pq.4, ',I'',,47t -'. ;.'+' 4,1`., -t'. tin. 0.4 T ,,,:i C'-) E l' op-i 5 CT *1- s to t,l),,, o ;..,.Egt, ) g.40cs.":".it: Cd...". Pth...2.) '..1 too 0 4).,0 E "E:Lå.74 c'z' t) ba 1=40 cit.. E a bn (1.), Pga _. 1.., F. ci.5 o,.w..2,w il -+,n -: P.. -,S, rn ;-, Ca '4. Ct '-r; ci) Ct CD P-,- CD 7.-4,.2 rti ce. "4 *te) 4 0 CDcL) zim.4. ca.4 ''.-4 P-t'n 4 7e1 ce r''.,. (1)..-. -w 0,.4 r. : en bid rn ca '''. ` '4) , 330 4, ' I d d- 95 d d _ , estering i 1946 ved de bedrifter som har sendt inn forhåndsmelding om planlagt investering i In-

80 Tabell 1 (forts.). Sammendrag av forhåndsmelding om realinvestering og behov for valuta og arbeids- 4 EArw rg. C0.) g m- a.) ci) i. - rk E 0 Antall bedrifter Kostnader til maskiner, apparatur, innredning o. 1.: kr , » Etter » Kostnader til industribygg og andre anlegg: kr » Etter » Kostnader i. alt: kr.' o Etter.1.4' » Øking i arbeidertallet etter investeringen F d Verdi3 av maskiner som skal kjøpes i 1947 i: Norge 1000 kr Sverige » Sveits 1000» U.S.A. og andre $- 1000» » » land Canada Andre land Land ubest. og uoppgitt 1000 I alt 1000 kr Brutto golvflate som skal bygges i alt m Herav skal oppvarmes ved sentralfyr » Antall arbeidere som trenges til bygge- og anleggsarbeid i 1947: 1. kvartal kvartal kvartal kvartal Installasjonskostnader er delvis med. Beløpene er spesifisert på innkjøpsland nedenfor. investering i Installasjonskostnader ikke med. 4 I tillegg kommer 420 sesongarbeidere.

81 ' ' : 19 Nr kraft for industribedrifter ekskl. elektrisitetsverk for,1947, og disse bedrifters investeringer i ', r.w..: ca,) f,- E 1:1 A,.,..,,-c, g..,l.4g - ',.., ;..4 C,r ICI) "ri 74 :4 g.r.., e.,r, - -cdpq 0 o7c$. 41,...,, "r9..ḷ:1 r&s 2rli P-I.5 `-' '- -4 -tt tid W -., 0 rtip..; 6.5--p -;:-7-4-1t7d _04.- :-_. kci, o-i r 6. 4,g, V, ;,,a E-1.r,zi -,0 to,, r,. ot o--i 0.)., ' <3.) c,9,.,-0,,0.-;11-rm ;4:1,4.1 bo 0.,, ;-1 i r-i (I). ;.7.,.. (1) 04) :,.. p.g -.). F.,,-= - ci.,-.' c) k.1-1 cl) t o k 0 cl) (1) o k 4 -. i i 4) k Pg ',. 't," (..) a) oct cl), m :, , ' ' ' ,, , 440 4,,,850 ': 335 : -, : : , - i, 351 ' , , ; ,, : '100 3, ,, ,, ,397,.272': , : , _708: , '-', :1,675 ± ' ' , +,.1 : :135., ' , ' ' , ' , , i 135 : , , ' , '' '655 1: , ' , ' , , 2 Omfatter investering i 1946 ved de bedrifter som har sendt inn forhåndsmelding om planlagt 5 Herunder også malerverksteder.

82 Tabell 1 (forts.) Sammendrag av forhåndsmelding om realinvestering og behov for valuta og arbeidskraft fi CD ri ri.. bc, k 0.-W cl-)4 "CS 0 * i:: g , 4:2.-4 CI"3.". IDO 1> ;.4 ce cd Cl E-i.. x 41 "A E-1 ce P-C15 3 ts1.454 Antall bedrifter J 4J Kostnader til maskiner, apparatur, innredning a. 1.: kr * ' Etter » , Kostnader til industribygg og andre anlegg: kr ' * : Etter » e 18 Kostnader i alt: kr / » D Etter * i øking i arbeidertallet etter investeringen I Verdi3 av maskiner som skal kjøpes i 1947 i: Norge kr Sverige 1000» Sveits 1000» U.S.A. og andre $- land 1000» : Canada 1000» Andre land 1000» , Land ubest. og. uoppgitt » , - I alt 1000 kr ' Brutto golvflate som skal bygges i alt.... m / Herav skal oppvarmes ved sentralfyr : Antall arbeidere som trenges til bygge- og anleggsarbeid i 1947: 1. kvartal ! 2. kvartal : 3. kvartal kvartal i Installasjonskostnader er delvis med. Beløpene er spesifisert på innkjøpsland nedenfor. 2 Omfatt i Installasjonskostnader ikke med. 4 Omfatter også kassefabrikker, ski- og kjelkefabrikker, dreierver13

83 8 1 Nr idustribedrifter ekskl. elektrisitetsverk for 1947, og disse bedrifters investeringer i s)rge to o ;_, ci) ci),-4 r- -4- CL),- tl. g,18 P4'441 to. o ci) a) rads 7:1, =4., gi 0.0 c' E-5.,t-,-- 4) = P241.-.: H 8 `4.t2 k,.., a) cp ;.., P.4,..-. 4) gl ci.) ti w 0 1.,, -4 7,.., IT) P 0 4,.1., ca,u.- p.---. P-1 nk ce tv ça-i o 45,':, 4:-3 fil rw.i E.,..., 0,.., $. tfr" f:1-1 o $::2, Htsi ca fa, a/ 0 k,.., -0,.., 0 F. z51,.,,4 o rd 5 -I td P4 ',.c I : westering i 1946 ved de bedrifter som har sendt inn forhåndsmelding om planlagt investering i teder o. 1.

84 Tabell 1 (forts.). Sammendrag av forhåndsmelding om realinvestering og behov for valuta og arbeidskraft fo 4. a) s 7,' k cz3,-1 04.i I::,, 0.) bt.i.-24. I> ce 4 P-1 0 A... CD 4:2 F.0 C) o Cd E ,.;-4 41 p: 4, r rcl E v p. ;-4 E c+c15,4 c.- 1> ria ri (2, F. gj :g 0 0., 8 P4 Cl;.4 c...4 E42 ctl Pc'Z'' P4 408 k 6 ce,.., )4 CD r-ci ' Ce..i.D ce -4,1 4g k a) 1-2, C' -.a.,.. 4 Antall bedrifter Kostnader til maskiner, apparatur, innredning o. 1.: 1946' 1000 kr » Etter » Kostnader til industribygg og andre anlegg: kr » Etter » Kostnader i alt: kr » Etter » Ming i arbeidertallet etter investeringen Verdi' av maskiner som skal kjøpes i 1947 i: Norge 1000 kr Sverige 1000» Sveits 1000» U.S.A. og andre $- land 1000» Canada 1000» Andre land 1000 >> Land ubest. og uoppgitt 1000» I alt 1000 kr Brutto golvflate som skal bygges i alt m Elerav skal oppvarmes ved sentralfyr» kntall arbeidere som trenges til bygge- og anleggsarbeid i 1947: 1. kvartal kvartal kvartal kvartal Installasjonskostnader er delvis med. Beløpene er spesifisert på innkjøpsland nedenfor. 2 Omfatte: 8 Installasjonskostnader ikke med.

85 83 Nr ndustribedrifter ekskl. elektrisitetsverk for 1947, og disse bedrifters investeringer i ;-, d) d), r t,,..,, 1 co te4 d) 4. co 0 ci) o'-' t til,.,,,, o ;,..,... cd. IV Id; t., _,,..wce ''',-4.4.-,.. p. 0.,.., P. 0 E M/t' E 4, r-w "4-14 '''''' ce,sz W cn E I i t CI) Cll Za0 Cd r/2.24 pc1,4 6J 30f 21f 52f 4 7 6f _ 30 _ vestering i 1946 ved de bedrifter som har sendt inn forhåndsmelding om planlagt investering i 1947.

86 1947., , Tabell 1 (forts.). Sammendrag av forhåndsmelding om realinvestering og behov for valuta og arbeidskraft fo, ZDA.g ;_,. ci,) d),,,e, ce.5 rn ;... tc'h r.w 4, cp, k G., (I) k ci9 ;... ci) rst 5. el rw 1,--N,, 4;:.! 'D _t,3. 0 Ft' C4 :LI ca ci,).4 ''' k '8 o cp t.-,a, Pq 1:2, t> c',.ifit. --..al. Ak. 1-2' tjd /4 g ri go I> 4.) ce 4, -;..E.11 Ittl'i gi.. 0tz,-4 '-C p., d t-i git Antall bedrifter Kostnader til maskiner, apparatur, innredning o. 1.: kr » Etter » Kostnader til industribygg og andre anlegg: kr » Etter » Kostnader i alt: kr » Etter » fiking i arbeidertallet etter investeringen I I- 311 Verdi3 av maskiner som skal kjøpes i 1947 i: Norge 1000 kr Sverige 1000» Sveits 1000» U.S.A. og andre $- land 1000» Canada 1000» Andre land 1000» Land uloest. og uoppgitt 1000» I alt 1000 kr Brutto golvflate som skal bygges i alt m Herav skal oppvarmes ved sentralfyr» Antall arbeidere som trenges til bygge- og anleggsarbeid i 1947: kvartal 2. kvartal kvartal kvartal Installasjonskostnader er delvis med. Belopene er spesifisert på innkjøpsland nedenfor. 2 Omfatte 3 Installasjonskostnader ikke med.

87 85 Nr ndustribedrifter ekskl. elektrisitetsverk for 1947, og disse bedrifters investeringer i tao 0 0 p 1 ; 4 F 1 k F4 61:4) 4,Ll y E (1.) C' 4.1 4'131 (1) C) r o F., C1) r cj g pc4 ; 1% C1). (1) F..8 C ) C.) -P cd t. 7-1 cd ro I d d westering i 1946 ved de bedrifter som har sendt inn forhåndsmelding om planlagt investering i 1947.

88 Tabell 1 (forts.). Sammendrag av forhåndsmelding om realinvestering og behov for valuta og arbeidskraft cd a) k 0 1> "4 '7:$,.., 0 ce., poi -631z4.-,.,.'., ft -18,4,..,,...yi 9 : rin.5.. ti-,' I,.,-. a) ts e - fi 4 1,F8 fal 1,..., e',81,6-..c...5. F.1,.., a.) F. a)c, 4. 0 t) c4 Tia,. LE'.,54 ts1 c3-4-d - f.13 A -A L...s'' PI `,2 El,.. - 6,, "t a,,,,, --6,g titan bedrifter ostnader til maskiner, apparatur, innredning o. 1.: kr » Etter » ostnader til industribygg og andre anlegg: kr » Etter » Kostnader i alt: kr » Etter » Oking i arbeidertallet etter investeringen , , 14 + Verdi.3 av maskiner som skal kjøpes i 1947 i: Norge kr Sverige 1000» Sveits 1000» U.S.A. og andre $- land 1000» Canada 1000» Andre land » Land ubest. og uoppgitt 1000» B I alt 1000 kr. rutto golvflate som skal bygges i alt m2 erav skal oppvarmes ved sentralfyr» Antall arbeidere som trenges til bygge- og anleggsarbeid i 1947: 1. kvartal kvartal kvartal kvartal Installasjonskostnader er delvis med. Beløpene er spesifisert på innkjøpsland nedenfor. 2 Omfatte 3 Installasjonskostnader ikke med. 4 Kan ikke spesifiseres på de enkelte industrigrupper

89 87 Nr ndustribedrifter ekskl. elektrisitetsverk for 1947, og disse bedrifters investeringer i '4':;- P.,,. ks n P 41 ce :/ k E-143 ',?-1) 7)4 "F r.., o r=4 4., "017e'... 1;7,' Ma/ k+' rki, o 't 44.5 k ;,,r) 1 ;. E-1,-24 a) cd F. 0 g ci, '8 b, o" -i.. On ,'-"4" k ce 2 4'3 to ce 41,T.-7,:$. -.;.. c-t w.i.:., a5ep4 0, 4 :'..egice:s: E.,,;.-4 - rci ;,1,. 0.. cd +),.5, 7:1 W 43"415 E..5. r.c!.-.,.(7, '"-44.0 tï. t.~.;.-4 ',1,, ),,b6o, 4,:' 4,2...c? to cd 0. '4. Qt'eo u t 0 a) A cd rg F. a) 0, ,4 <I, FL) P.,,Qgc., et ôt,...,.cp.4ti E.:--1. tdi,..' 2s) ie,z1 P:1,t; 4?. E, I- 94 -I- 31 d- 658 d- 537 d d- 10 d- 418 d investering i 1946 ved de bedrifter som har sendt inn forhåndsmelding om planlagt investering i 1947.

90 Tabell 2. Sammendrag av forhåndsmelding om realinvestering og behov for valuta og arbeidskraft for statens industribedrifter, ekskl. elektrisitetsverker i 1947, og disse bedrifters investeringer i ) 73 rr:/ r-o 2 k -2)-43 ca :tzi "c>3,- + " t' p.w cd ;.4. 1'''' Wa ct a) 5 +. F4.1> Hc) ti.5!i.4 -t r' 0 I-1-4 :4 ci, r.-. '" l ' ,.., I> ,-. ti --.,-4.ce C) to "4"' ri, tf3 tid r ' a, 0 t g"-7.;.9,w, F. ;... l': I'd E;', 0 riv, -,/ 83 ie tt k 4:1 83 Ct ;k 72. *a a) PLI r -.4ce CD P tü,-w t4 ce c i-,:, k, ce Pi E Antall bedrifter..., Kostnader til maskiner, apparatur, innred. o.1.: kr s etter )> Kostnader til industribygg og andre anlegg: kr , etter )> tip o Z 44? to p. (2 21 4' 7, / 0 g.. I-454 *, o I a) 0 pu Kostnader i alt: ,--)> etter s king i arbeidertallet etter investeringen Verdi3 av maskiner som skal kjøpes i 1947 i: Norge 1000 kr Sverige Sveits U. S. A. og andre $-land» : Canada..» Andre land ' Land ubest. og uoppgitt --» I alt kr ( Brutto golvflate som skal bygges i alt ::, as 6', &ray skal oppvarmes ved sentralfyr s kntall arbeidere som trenges til bygge- og anleggsarbeidet i 1947: 1. kvartal kvartal kvartal kvartal Installasjonskostnader er delvis med. Beløpene er spesifisert på innkjøpsland nedenfor. 2 Omfattel investeringer i 1946 ved de bedrifter som har sendt inn forhåndsmelding om planlagt investering i Installasjonskostnader ikke med. 4 Herav 170 mill. kr. som ikke kan fordeles på maskiner og på bygg og anlegg. 5 Raufoss Ammunisjonsfabrikk med her. Oppgaven fra denne bedrift kom for sent til å være med i tabell 1.

91

92 Tabell 3. Antall arbeidere 80M trenge8 til bygge- og anleggsarbeid i 1947 i industri Alle grupper Malm- og metallutvinning Jord- og steinindustri Jern- og metallindustri Kjemisk og elektrokjemisk industri Oljeog fettindustri Gass verb Riket. 11. kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Østfold. Akershus. 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Oslo Hedmark. 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal kvartal 2. kvartal.3. kvartal 4. kvartal Opland Buskerud. 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Vestfold Telemark. 1. kvartal 1 kvartal 3. kvartal. 4. kvartal ki Kan ikke spesifiseres på de enkelte industrigrupper

93 9 1 Nr klusive elektrisitetsverk, fordelt pet industrigrupper for de enkelte fylker. Leer- og Tretdustri Tremass-, e c elluloseog papirindustri gummivareindustri Tekstilindustri Bekled-., nm.g o. 1., rensing Næringsog nytelsesmiddelindustri Polygrafisk industri Bygge- og anleggsfirma Vann.- verk o. 1. Bygg innen forskjellige industrigrupper' k

94 Tabell 3 (forts.).antall arbeidere som trenges til bygge-, og anleggsarbeid i 1947 i industri Alle grupper Malm- og metallutvinning Kjemisk Jord- og Jern- og og elekstein- metall- trokj e- industri industri misk industri Oljeog fettindustri Gass. verk Aust-Agder. 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Vest-Agder. 1. kvartal kvartal kvartal kvartal Rogaland. 1. kvartal kvartal kvartal kvartal Hordaland. 1. kvartal kvartal kvartal kvartal Bergen. 1. kvartal kvartal kvartal kvartal Sogn og Fjordane. 1. kvartal kvartal kvartal kvartal Møre og Romsdal. 1. kvartal kvartal kvartal kvartal Sør-Trøndelag. 1. kvartal kvartal kvartal 4. kvartal Nord-Trøndelag. 1. kvartal 2. kvartal kvartal kvartal 43 8 i Kan ikke fordeles på de enkelte industrigrupper

95 93 Nr.. klusive elektrisitetsverk, fordelt på industrigrupper for de enkelte fylker. Tredustri Tremassecellulose- ' o g papirindustri Lær- ou guminiff vareindustri Tekstil-. industri Bekledn mg o. 1., rensing Næringsog nytelsesmiddelindustri Polygrafisk industri Bygge- og anleggsfirma Vannverk o. 1. Bygg innen forskjellige industrigrupper' _

96 Tabell 3 (forts.). Antall arbeidere som trenges til bygge- og anleggsarbeid i i industri Alle grupper Malm- og metallutvinning Jord- og steinindustri Jern- og metallindustri Kjemisk og elektrokjemisk industri Olje og fettindustri Gass verk Nordland. 1. kvartal kvartal kvartal kvartal Troms. 1. kvartal kvartal kvartal kvartal Finnmark. 1. kvartal kvartal kvartal kvartal Svalbard. 1. kvartal kvartal kvartal kvartal Kan ikke fordeles på fylker. 1. kvartal kvartal ' kvartal kvartal Arbeidsplass ikke bestemt. 1. kvartal kvartal kvartal kvartal, i Kan ikke spesifiseres på de enkelte industrigrupper. 2 Gjelder inntil 20 anlegg fordelt på flere fylk1 Bergen og 26 i Oslo og Akershus på arbeidsplasser i Hordaland og Bergen og 20 i Oslo og Akershi 7 Bergen og Hordaland. 8 Rogaland og Hordaland.

97 95 Nr. 1-3.,#! usive elekrtrisitetsverk, fordelt på industrigrupper for de enkelte fylker. Bygg innen forskjellige industrigrupper] Crelustri Tremasse-, celluloseog papirindustri Lær- og gummivareindustri Tekstilindustri Bekledning o. 1., rensing Næringsog nytel- Polysesmid- grafisk del- industri industri Bygge- og anleggsfirma Vannverk o på arbeidsplasser i Hordaland og Bergen og 4 i Oslo og Akershus på arbeidsplasser i Hordaland og på arbeidsplasser i Hordaland og Bergen og 20 i Oslo og Akershus og 100 på Rogaland og Akershus.

98 Tabell 4. Sammendrag av forhåndsmelding om realinvestering og behov for valuta og arbeidskraft I alt Østfold Oslo Opland Akershus Hedmark Buskerud Vest: 450 Antall bedrifter Kostnader til maskiner, apparatur, innredn. o. 1.: kr »- etter 1947 Kostnader til bygg, (kraftverk), verksted, lager osv.: kr »- etter »- Kostnader til damanlegg: kr » etter » Kostnader til ledningsanlegg: kr »- etter 1947 Kostnader til andre anlegg: kr etter 1947 Uspes. kostnader i: kr » etter s Kostnader i alt: kr etter 1947 (Ring i yteevne: 3kW 1000 kwh pr. år Verdislav maskiner som skal kjøpes i i: Norge 1000 kr. Sverige Sveits -»- U. S. A. og andre $-land.... -»- Canada -»- Andre land Land ubest. og uoppgitt I alt kr Materialbehov i 1947: Sement tonn ,3 829,2 197, ,5 812, ,8 V, Murstein 1000 stk , ,0 229, ,5 70,0 238,0 31 Armeringsjern tonn 7 680,2 198,5 33, ,0 52,2 412,6 ( Annet bygn.jern ,6 104,7 24, ,5 20, ,7 31. Trelast stdr ,2 106,2 75, ,0 239,0 993,2 11 Mastetømmer. m , , , , ,0 932,8 84 Antall arbeidere som trenges til byggearbeidet i 1947: 1. kvartal kvartal kvartal kvartal ( ' Installasjonskostnader er delvis med. Beløpene er spesifisert på innkjøpsland nedenfor. 2 Omfal 3 Tallene omfatter i enkelte tilfelle generatorer som er i drift, hvor disse er en del av et stone kw er i drift, og Glomfjord med kw, hvorav kw er ferdig. 4 Installasjonskostnader

99 97 Nr ktrisitetsverk i 1947, og disse bedrifters investeringer i 1946, fordelt pd de enkelte fylker. elemark Finnmark Aust- Agder Nord-. Trøndelag Vest- Agder Hordalad og Bergen Sogn og Fjordane More og Sør-Trøn- Romsdal delag Rogaland Nordland Troms Kan i kke fordeles pa, fylke r J 22J _ L , , , , , , ,9 839, ,5 965, ,2 260,0 414,0 223,9 13,0 89,0 210,0 27,5 54,0 42, ,8 6 62,5 606,8 627,3 157,6 147,5 342,7 65,5 438,0 48, ,9 8 51,2 148, ,6 50,0 304,0 192,7 43, ,2 57, , ,0 366,2 435,8 94,5 594,7 551,7 124,0 452,9 151, , , , , , , , , , , nvesteringer i 1946 ved de bedrifter som har sendt inn forhåndsmelding om planlagt investering i 1947 egg som krever fortsatt investering i Bl.a. er Nore II ført opp med kw, hvorav ned. 5 Omfatter også for noen bedrifter verdi av ledningsanlegg som skal kjøpes.

100 Tabell 5. Sammendrag av forhåndsmekling om realinvestering og behov for valuta og arbeidskraft for statens og kommunenes elektrisitetsverk i 1947 og disse bedrifters investering i I Statens I alt elektrisitetsverk Kommunale Private elektrisitets- elektrisitetsverk6verk Antall bedrifter Kostnader til maskiner, apparatur og deler: kr. 1947'»- etter 1947 * Kostnader til bygg, (kraftverk), verksted, lager osv.: kr * etter 1947 * Kostnader til damanlegg: kr etter 1947 * Kostnader til ledningsanlegg: kr etter 1947 * Kostnader til andre anlegg: kr *-- etter 1947»- Kostnader uspesifisert: kr * etter 1947»- Kostnader i alt: kr etter 1947 øking i yteevne: 3 kw 1000 kwh pr. år Verdi', av maskiner som skal kjø pes i 1947 i: 5 Norge 1000 kr. Sverige»- Sveits U.S.A. og andre $-land»- Canada»- Andre land s Land ubest. og uoppgitt * I alt kr Antall arbeidere som trenges til bygge- og anleggsarbeid i 1947: 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal i Installasjonskostnader er delvis med. Beløpene er spesifisert på innkjøpsland nedenfor. 2 Omfatter investeringer i 1946 ved de bedrifter som har sendt inn forhåndsmelding om planlagt investering i Se note 3 på side Installasjonskostnader med. 5 Se note 5 på side 96. g Herunder fylkeskommunale og interkommunale.

101 99 Nr Meldinger. Planer for utvidelser av den offisielle statistikk. I Byråets forskjellige avdelinger foregår det for tiden et inngående planleggingsarbeid med henblikk på de utvidelser i vår offisielle statistikk som det etter hvert blir nødvendig å foreta, så fremt den offisielle statistikk skal kunne møte de krav som stilles til den. Når det gjelder de nødvendige utvidelser og forbedringer av spesielt vår økonomiske statistikk, så kommer disse klart fram om en ser på de kravene som utarbeidelsen av nasjonalregnskapet stiller til den økonomiske statistikks omfang. Disse utvidelsene er også av mange andre grunner ønskelige og nødvendige, men de kommer særlig tydelig fram om en ser dem på bakgrunn av de kravene som nasjonalregnskapet stiller. Byrået har nylig i et brev til Finansdepartementet gjort nærmere rede for dette spørsmål. En mener at denne redegjørelsen har en videre interesse, idet den på sett og vis legger opp rammen for de utvidelser som en i første omgang ser det som nødvendig å foreta med hensyn til den økonomiske statistikk. Brevet gjengis derfor i det følgende: «Hr. finansminister Erik Brofoss, Finansdepartementet, Oslo. «En viser til samtale med herr Finansministeren og skal kort nevne en del av de felter hvor norsk statistikk må utbygges av hensyn til nasjonalbudsjetteringen. Etter Byråets mening må et nasjonalbudsjett for å, bli pålitelig bygge på et detaljert og nøyaktig nasjonalregnskap. Først med utgangspunkt i et detaljert regnskap for tidligere perioder vil en ha nødvendig bakgrunn for å kunne stille opp prognoser for den nærmeste framtid. Ut fra dette syn har Byrået gått i gang med å videreføre det arbeidet som ble påbegynt under krigen, idet en nå ikke lenger vil nøye seg med en beregning av nasjonal inn t ekt en, men legge opp et fullstendig nasjonal regnskap som omfatter såvel realsirkulasjonen som finanssirkulasjonen. Av et slikt regnskap vil en kunne lese seg til nasjonalinntekten og dens forskjellige komponenter (dens fordeling på næringssektorer, dens fordeling på ulike arter av konsum og investering, dens sammenheng med den privatøkonomiske inntekt osv.). Skal nasjonalregnskapet kunne bli til nytte for den praktiske politikk, må, det ikke bare være tilstrekkelig detaljert, men også være lagt an slik at resultatene kan foreligge så hurtig som mulig. De engelske nasjonalinntektsberegfinger er lagt an slik at det blir gitt foreløpige kvartalsvise oppgaver ca. 1 mnd. etter utløpet av vedkommende kvartal. Noe tilsvarende bør kunne la seg gjøre i Norge, og Byrået arbeider mot dette mål. Det er helt på det rene at en med den statistikk som vi har i dag, ikke kan stille opp et tilfredsstillende nasjonalregnskap. Statistikken må utbygges slik at vi får: A. Nye oppgaver på områder hvor vi i dag mangler statistiske opplysninger. B. Raskere bearbeiding av den statistikk som allerede innhentes, slik at de endelige nasjonalregnskapstall kan foreligge så hurtig som mulig.

102 C. Spesielle kvartalsvise oppgaver, som gjør det mulig gi foreløpige oppgaver umiddelbart etter utløpet av det enkelte kvartal. En har ennå ikke full oversikt over hva dette vil kreve av ny og forbedret statistikk, men skal peke på, enkelte områder hvor en utbygging er nødvendig: Ad A. Statistikk på områder hvor oppgavene i dag er mangelfulle. 1. Ny bedriftstelling. Den siste bedriftstelling i Norge ble holdt i , og tallene er foreldet. 2. Lagerstatistikk. En må ha oppgaver over lagervariasjonene, særlig i industri, handel og jordbruk. Statistikken må omfatte såvel ferdigvarer som råvarer. 3. Investeringsstatistikk, omfattende investeringene i samtlige næringer, fordelt på 1) bygninger og faste anlegg, 2) maskiner, redskaper og inventar. 4. Bedre produksjonsstatistikk. Vi har i dag brukbar produksjonsstatistikk for industri, jordbruk og fiske. Denne statistikk må utbygges ved at nye deler av næringslivet trekkes inn, først og fremst håndverksfagene, transportvesen, bygg og anlegg, varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet. I den statistikk som vi allerede har, særlig i industristatistikken, er det dessuten påkrevet å utbygge varespesifikasjonen så vel for råvarer som for ferdigvarer. Helst bør varebetegnelsen samsvare med den som brukes i handelsstatistikken. 5. Omlegging av statistikken over de kommunale finanser. Skillet mellom drifts- og kapitalregnskap må trekkes på en annen måte enn hittil, så man kan gi oppgaver over investeringene. For øvrig må spesifikasjonen av de enkelte poster omlegges av hensyn til nasjonalregnskapet. 6. Bedre skattestatistikk. Av hensyn til regnskapet over finanssirkulasjonen må skattestatistikken utbygges, bl. a. er det nødvendig å få opplysninger om hvordan skattene fordeler seg på næringssektorer. 7. Kartlegging av den innenlandske formue. Oppgaver over hvordan formuen i landet fordeler seg på næringer, og hvordan den er sammensatt, vil kunne bli til stor hjelp ved beregningene. Byrået har planer om å bearbeide materialet fra formu3sregistreringen statistisk. Hvis dette lykkes, vil en få et materiale som kan bli av betydning en årrekke framover. 8. Bedre oppgaver over rentebetalingene i samfunnet. Det trenges her først og fremst en utbygging av bankstatistikken og forsikringsstatistikken og bedre opplysninger om gjeldsmassen i samfunnet. 9. Representative regnskapsundersøkelser i alle næringer. De viktigste poster i nasjonalregnskapet må bestemmes ved hjelp av fullstendig produksjonsstatistikk. Til state for beregningene trenger en imidlertid en rekke detaljopplysninger som ikke kan innhentes ved fullstendige tellinger. Byrået arbeider derfor med spørsmålet om representative regnskapsundersøkelser fra et lite utvalg av bedrifter i alle næringer. Ad B. Raskere bearbeiding av statistikk som allerede foreligger. Vanskene under krigen har gjort at Byrået på flere områder er kommet nokså sterkt etter med arbeidet. Verst er det med kommunalstatistikken, som ikke foreligger trykt for noe senere år enn For foreligger oppgavene i manuskript. Dette betyr at det i dag ikke kan legges fram et ende- 1 i g nasjonalregnskap for noe senere år enn En vil i det hele tatt alltid måtte regne med at statistikken vil foreligge

103 101 Nr så sent at endelige nasjonalregnskapstall først kan gis ca. 2 år etter utløpet ay. vedkommende kalenderår. En vil imidlertid kunne nå, langt, dersom produksjonsstatistikken for de enkelte næringer kan foreligge ca. 1/2 à 3/4 år etter et kalenderårs utgang. Dette er et mål som en vil arbeide mot og som en håper å kunne nå, dersom en får nødvendig arbeidshjelp. Ad C. «Hurtigoppgjør» av nasjonalinntekten. Som nevnt foran, bør det være mulig å legge fram enkelte hovedtal I om nasjonalinntekten allerede kort tid etter utløpet av hvert enkelt kvartal. Slike <(hurtigoppgjør» kan selvsagt aldri bli helt nøyaktige, men bør likevel kunne s i noe om konjunkturtendensene og bli til stor hjelp for politikken. En trenger i så fall bl. a. følgende kvartalsvise (eller månedsvise) oppgaver: 1. Produksjonsoppgaver for de forskjellige næringssektorer eller indikatorer for hvordan produksjonen utvikler seg. Slike oppgaver har en i dag i den månedlige produksjonsindeks for industri, i meieristatistikken og i Landbruksdirektørens oversikter over årsvekstens stilling i jordbruket. Disse oppgaver må suppleres med noenlunde tilsvarende oppgaver for de viktigste andre næringer bl. a. handel, transport, bygg og anlegg. 2. Lønnsstatistikk. Kvartalsvise oppgaver over utbetalte lønninger i de f orskjellige næringssektorer f. eks. innhentet fra et utvalg av bedrifter vil kunne si en del om inntektsutviklingen. 3. Lagerstatistikk. Kvartalsvise oppgaver for handel og industri vil være av betydning når det gjelder å påvise sammenhengen mellom nasjonalinntekten og privatkonsumet. Byrået understreker nok en gang at de planer om utvidelse og omlegging av statistikken som er nevnt ovenfor, er foreløpige. En kan gå ut fra at nasjonalinntektsberegningene etter hvert vil avdekke også andre mangler ved vår statistikk enn de en er oppmerksom på i øyeblikket. En har ovenfor kun omtalt de forbedringer i norsk statistikk som er ønskelig ut fra hensynet til nasjonalregnskapet. Byråets planer på andre områder, f. eks. når det gjelder sosialstatistikken, befolkningsstatistikken og medisinalstatistikken, omfattes ikke av det som her er nevnt.» Folketellingen I Statistiske Meddelelser nr. 7-9 for 1946 ble det gjort rede for hvorledes folketellingen den 3. desember 1946 var planlagt. Tellingen ble foretatt etter planen og Byrået vil om kort tid offentliggjøre oppgaver over den hjemmehørende folkemengde i hele landet, i fylkene og i de forskjellige herreder og byer. De første meldinger om folketallet i kommunene kom fra Glåmos (Sew- Trøndelag) den 6. desember og fra Tonstad (Vest-Agder), Ålvundeid (More og Romsdal), Budal (Sør-Trøndelag) og Værøy (Nordland) den 7. desember. Pr. 15. februar manglet det ennå meldinger fra 5 herreder og 5 byer. Oppgavene blir foreløpige fordi de vil vise de resultater en er kommet til ved den første opptelling av bosatte personer i de forskjellige kommuner, uten inngående revisjon av folketellingslistene. En slik revisjon er det vanlig å foreta

104 ved folketellingene, men er dennegang mer påkrevd enn ellers på grunn av de vanskelige boligforhold. En d I personer er antakelig oppført som midlertidig til stede i oppholdskommunen, uten at de samtidig er oppført som midlertidig fraværende i hjemstedskommunen. Andre er antakelig blitt regnet som bosatt både i hjemstedskommunen og i den kommune hvor de oppholdt seg ved tellingen. De fleste feil håper en å kunne oppdage ved revisjonen. Folketellingslistene gjennomgås for tiden av folkeregistrene. Når disse er ferdige med sitt arbeid skal listene revideres av Byråets folketellingskontor. Fristen for innsendelse av listene er satt til 15. mars 1947, men flere kommuner har allerede bedt om utsettelse. På det nåværende tidspunkt er det umulig å si når de endelige oppgaver over folketallet i kommunene kan offentliggjøres. Biblioteket Bibliotekets budsjett er i kr til; Bokinnkjøp, tidsskriftabonnementer og innbinding. Bindantallet var pr. 31. des. 1946: bind. Småskriftsamling: Utlån i 1946: bind. Besøk på lesesalen (Byråets funksjonærer unntatt): og referansespørsmål: Biblioteket har ca. 400 løpende tidsskrifter. Arbeidet med a komplettere de viktigste statistiske og økonomiske tidsskrifter for årene er nå praktisk talt ferdig. I 1946 har vi dessuten hatt et stort arbeid med vidstrakt korrespondanse for å bringe i orden igjen våre ea. 600 utenlandske bytteforbindelser etter krigen.

105 103 Nr Aktuell statistikk. Lønninger og arbeidsstyrke ved Statens anlegg i I tabell 1 finnes kvartalsoppgavene over lønningene ved Statsbanenes og Telegrafverkets anlegg, i tabell 2 kvartalsoppgavene over lønningene ved havneanleggene og i tabell 3 oppgaver for budsjettåret over lønninger ved_ veianleggene. Tabell 4 viser den samlede arbeidstid, og tabell 5 gjelder arbeidsstyrken og samlet utbetalt lønn ved statens anlegg i året Den gjennomsnittlige timefortjeneste er beregnet på grunnlag av det samlede tall arbeidstimer og det samlede beløp som er utbetalt i lønn til vedkommende gruppe arbeidere. Lønningsstatistikken omfatter bar,, ordinært arbeid. De tidligere oppgaver, som går tilbake til 4. kvartal (2. halvår) 1920 er også tatt inn i Statistiske Meddelelser. Da planen for statistikken er uforandret, kan oppgavene for så vidt jevnføres. Men det er forskjellige og ulike store anlegg som kommer med til forskjellige tider. Ar Kvartal Statsbanene Alm. arbeidere kv * » kv kv » kv » » kv » » » » » » » kv » go.35 ca ed Lonnsbevegelsen for Telegrafverket Havnevesenet Distriktene.41 tai ;-4 cl, 'ï3 ce ce Kabel- Alm. Spesial- og anleggene arbeidere fagarbeidere CD 4 CD'4 7:1 <1.) 80 '55 ce 'ctl , cso 0.ce , E,sa G.). ecd Basis 2. kvartal, da det i 1. kvartal bare var et ubetydelig tall av arbeidstimer. 2 Intet arbeid i 1. kvartal. r W QQ E

106 For å folge bevegelsen i lønningene fra tidligere år til nå har en i tabellen nedenfor regnet gjennomsnittslønningene for Statsbanene, Telegrafverket og Havneanleggene om til relative tall med basis 1. kvartal Alle lønninger er steget, men stigningen har vært temmelig ujevn. Også bevegelsen fra kvartal til kvartal har vært ujevn, men dette henger delvis sammen med variasjonen i arbeidsmengden og det forskjellige tall av anlegg som var i gang. Stigningen i lønningene var størst for akkordarbeidere og håndverkere ved Statsbanene. Særlig fra midten av 1941 viser lønningene stigning. Ved Telegrafverket har stigningen vært størst for akkordarbeidere i distriktene, men variasjonene i arbeidstimer og anlegg har her vært så store at tallene gir et usikkert bilde av lønnsbevegelsen. For dagarbeidere i distriktene var det fra 1942 av lønnsstigning, i årene før falt lønningene litt, eller de var uforandret. For arbeidere ved kabelanleggene har lønningene for akkordarbeidere siden 1940 ligget noe høyere enn før krigen og viser fra 2. kvartal 1945 stor stigning. For dagarbeidere lå de allerede fra 1942 av på et atskillig høyere nivå enn før krigen, men kom som de andre meget høyere opp fra 2. kvartal Også lønningene ved Havneanleggene ligger over 1939, særlig for spesial- og fagarbeidere, men de har vært nokså ujevne i bevegelsen. Fra 2. halvår 1945 pr også alle lønninger ved Havneanleggene kommet på et høyere nivå. For veianleggene gjelder oppgavene budsjettårene. Fra til viser den gjennomsnittlige timefortjeneste i ordinært arbeid for alle st at s - v eianle gg følgende bevegelse: 1938/ / / / / / /45 Absolutte tall Kr Akkord Relative Absolutte tall tall Kr Timelønn Relative tall Oppgavene 'viser stigning fra år til år særlig for akkordarbeiderne. For timelonte arbeidere var det litt fall i , men stigning igjen i Utviklingen siden 1930 går fram av nedenstående oversikt, som viser den gjennomsnittlige timefortjeneste etter oppgavene for 4. kvartal: Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Akkordarb Statsbanene: Håndverkere :84 Dagarbeidere Telegrafverket: Dagarbeidere H avnevesenet: { Månedslønte Timelønte Fra 4. kvartal 1944 til 4. kvartal 1945 viser alle lønningene stigning. Lønningene for Statsbanene er korrigert for 1944, da dyrtidstilleggene der ikke var tatt med i oppgavene. 8 ores tillegget fra april 1940 skulle vært tatt med for

107 105 Nr alle år, men en har bare korrigert 1944-tallene. Dyrtidstilleggene for 1945 er beregnet og lagt til. En jevnføring av (de veide) gjennomsnittslønningene for årene 1944 og 1945 (for Veivesenet budsjettårene og ) viser følgende bevegelse: Statsbanene Telegrafverket. Havnevesenet. Veivesenet 1 striktene Di I Alminnelige Kabelanleggene 1 arbeidere Spesial- og fagarbeidere J Gjennomsnittslønninger Kr. Kr. Akkordarbeidere 'I Håndverkere I Dagarbeidere Dagarbeidere J. Akkordarbeidere Dagarbeidere f Månedslønte Timelonte J. Månedslonte Timelohte J Akkordarbeidere Dagarbeidere Lønningene viser stigning fra 1944 til 1945 for alle grupper, dette skylde tilleggene i mai og september Av tabell 1 ser en at lønningene ved Statsbanene (dyrtidstillegget regnet med) viser stigning fra kvartal til kvartal. I Telegrafverket var det nedgan for akkordarbeidere i distriktene i 2. kvartal 1945, men anleggenes størrelse Ordinært arbeid Tabell 1. Lønninger ved Statsbanenes og Telegrafverkets anlegg i to to Akkordarbeidere Timer Alminnelige arbeidere Høyeste og Total g li a. veisttt. sn esgi.sn*" forti. fortjeneste pr. pr. time time 00 to Timer Dagarbeidere Høyeste og laveste gj.snittsfortj. pr. time Total gj.sn.- forti. pr. time to to 71 Timer Håndverkere Høyeste og laveste gj.snittsfortj. pr. time Total g i.sn.- fortj. time Norges Statsbaner. 1. kvartal Telegrafverk et. 1. kvartal Kr. Kr Akkordarbeidere Kr Kr. Kr I. Distriktene II. Kabelanleggene Dagarbeidere Kr Akkord Dagarbeid Timer Fortj. Timer Fortj Oppgave over fortjenesten ved 40 representative anlegg. Telegrafverkets distrikter (Inspektorkretser). Oppgaven fra Oslo Telefonanlegg, hvor det mest er faste arbeidere, og Impregneringsanstalten, som ikke kan regnes som anlegg, er ikke tatt med. Derimot er Drammens Telefonanlegg, som horer under Drammens distrikt, men sender inn særoppgave, tatt med

108 I. Alminnelige arbeidere. 1. og 2. Månedslonte. distr. 1Timelønte distr. Månedslønte.. Timelonte distr. Månedslønte.. Timelønte distr. Månedslønte.. Timelønte.... Alle f Miinedslemte.. anlegg 1 Timelønte kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Gj.snittsfortj. Timer fortj. Timer fortj. Timer Gj.snitts- Gj.snitts- Timer pr. time pr. time pr. time Kr. Kr. I I Kr. Gi.snittsfortj. pr. time Kr II. Spe sial- og faga rbeidere E. og J Mainedsbante distr. 3. distr. 4. distr. 5. distr. Alle anlegg Timelønte Månedsleonte.. Timelemte.... Månedslønte.. Tiraelønte.... jr Månedslønte.. 1 Timelonte e... J Månedslønte 1 Timelønte.. Tabell 2. Lønninger ved havneanlegg i L III. Yngre arbeidere og gutter. Alle anlegg. Timelønte distrikt: Fra Svenskegrensen til Kristiansand. 2. Fra Kristiansand til og med Sogn og Fjordane. 3. Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag fylker. 4. Nordland og Troms fylker. 5. Finnmark fylke. og antall er svært ujevne og derfor vanskelig å sammenlikne. De andre Ionfinger i Telegrafverket viser stigning. Havnevesenets lønninger for alminnelige arbeidere viste både for månedsog timelønte stigning fra kvartal til kvartal, unntatt for 2. kvartal som viste lave lønninger. For spesial- og fagarbeidere steg lønnen hvert kvartal både for måneds- og timelønte. For Veivesenet (tabell 3) gjelder fylkesoppgavene fortjenesten på ordinært arbeid ved 40 representative anlegg. En har også som i tidligere år fått en oppgave for hele landet for alle statsveianlegg, særskilt for ordinært og ekstraordinært arbeid. Det siste ligger meget høyere.. Ved de 40 representative anlegg var lønningene for akkordarbeidere på ordinært arbeid steget fra kr i til kr i , for timelønte fra kr til Ved alle statsveianlegg var lønningene steget for akkordarbeidere fra kr til kr og for timelønte fra kr til kr Stigningen for de timelønte var altså meget

109 107 Nr større ved de 40 anlegg. Dette skyldes de høyere lønninger i Finnmark, hvor det imidlertid ikke forekom noen oppgave over akkordarbeidere. Tabell 3. Lønninger ved Veivesenet (40 veianlegg med ordinær arbeidsdrift) fylkesvis. Budsjettåret 1944/45. Akkord Høyeste Fylker og laveste Gjennom- Anlegg gj.fortj. pr. snittsfor- tjeneste Timer time ved an leggene pr. time i fylket Timer Timelønn Høyeste og laveste gj.f ortj. pr. time ved anleggene fylket Gjennomsnittsfortjeneste pr. time Østfold Akershus Hedmark.... Opland Buskerud. Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland..... Sogn og Fjordane.. Møre og Romsdal.. Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Kr. Kr L Kr L L LO Kr L Tilsammen Alle statsveianlegg: Ordinært arbeid... Ekstraord. arbeid l.41j , Statsbanenes anlegg' t. flsnteet 2 kvartal dje de I iste net dje de Tabell 4. Arbeidstimer. Veivesenet Havnevesenet t Distriktene t Telegrafverket Kabelanleggene t t Bud og flisegutter ikke tatt med. 2 Arbeidstimer for alm. arbeidere, spesial- og fagarbeidere, yngre arbeidere og gutter. 3 Drammens Telefonanlegg er regnet med, derimot ikke Oslo Telefonanlegg og Impregneringsverket. 4 Oppgaver for budsjettårene. Disse oppgaver over arbeidstimer gjelder alle statsveianlegg (hovedveianlegg).

110 Tabell 4 viser bevegelsen i timetallet. Det var fall i de 3 første kvartaler 1945 sammenliknet med samme kvartaler i 1944, mens 4. kvartal viste stigning. Dette gjelder både Statsbanene, Havnevesenet og Distriktene ved Telegrafverket. Ved Telegrafverkets Kabelanlegg viste derimot 1. kvartal stigning, de andre kvartaler nedgang. For veianleggene var det nedgang i timetallet fra til Sum av utbetalt arbeidslønn, tabell 5, viser en tilsvarende bevegelse. Tabel 5. Arbeidsstyrke og samlet utbetalt lønn i Arbeidsstyrke i alt ved utgangen av: Gj.snittlig arbeidsstyrke i kvartalet beregnet etter ukerapportene Samlet utbetalt arbeidslønn' 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. I. Jernbaneanleggene. Vestfoldbanens omb.... Kristiansand st.arr. Kristiansand-Moi Moi-Stavanger Flå,msbanen Rørosbanens omb. Tynset-Støren Trondheim pt. arr.... Jernb.anl. Stamne-Leangen Nordlandsbanen: Mosjøen-Mo Mo-Bodo Sum II. Veivesenet. (Budsjettåret 1944/45). Alle statsveianlegg (Hovedveianlegg) kr kr kr k III. Havnevesenet Ordinært arbeid IV. Telegrafverket. a. Telegrafdistriktene. b. Kabelanleggene i Heri er ikke medregnet utgiftene til arbeidernes dyrtidstillegg ved Statsbanenene. 2 Beregne etter oppgavene over arbeidstimer og den gjennomsnittlige timelønn. Tilsvarende tall 1943/ Inkl. feriegodtgjørelse.

111 109 Nr Kommunale arbeideres lønninger hosten I likhet med tidligere år har en også høsten 1946 fra 22 bykommuner og 4 større landkommuner samlet inn oppgaver over de kommunale arbeideres lønninger. En gir i nedenstående tabell et utdrag av disse lønninger. Kommuner Timelønninger for kommunale arbeidere høsten 1946 Bruleggingsarbeid Fag- Alm. arb. arb. Gaterenhold Fag- Alm. arb. arb. Vann- og kloakkvesen Fag- Alm. arb. arb. Elektrisitetsvesen Montører Bykommuner: Oslo 2.44 Bergen 2.26 I 2.23 Trondheim 2.28 Stavanger 2.22 Drammen 2.39 Halden 2.25 Sarpsborg Fredrikstad 2.21 Hamar 2.21 Kongsberg 2.09 Tønsberg 2.18 Larvik Skien 2.18 Notodden Arendal i 2.26 Kristiansand Haugesund 2.25 Ålesund 2.25 Kristiansund Bodo 2.32 Tromso 2.04 Hammerfest - Landkommuner : Aker Lillestrøm (veivesen) Elverum 2.11 (veivesen) Tinn 2.39 (stein-, jord- og fjellarb) Kr. Kr Kr. Kr Kr. Kr Tallene for 1945 er revidert, de skulde vært kr Hertil 3 alderstillegg A, 5 ore etter år. Kr (239) En har som regel bedt om å få de gjeldende lønninger i august, men en har gjort uttrykkelig oppmerksom på at hvis det ble lønnsrevisjoner i løpet av høsten ville en ha oppgitt de lønninger som ble gjeldende et ter revisjonen. Hvor oppgaven er sendt inn allerede i august eller september og hvor det var usikkert om septembertillegget ph 5 øre pr. time var tatt med, har en konferert med Kommuneforbundet og har da lagt til til 5 ore. Oppgavene gjelder altså høsten 1946.

112 Lønnsforhold for funksjonærer i privat virksomhet i juli Byrået har tidligere foretatt 4 særskilte undersøkelser over lønnsforhold for funksjonærer i privat virksomhet. Den siste ble gjort i 1934, og er publisert som «Private funksjonærers lønnsforhold i oktober 1934» i N. O. S. IX 54. Sommeren 1946 fikk Byrået av «Statens Lønnskomité av 1946» i oppdrag å lage en statistikk som kunne gi et bilde av lønnsforholdene for funksjonærer i privat virksomhet. Formålet var å skaffe til veie sammenlikningsgrunnlag for Statens lønninger. Undersøkelsen omfatter juli måned Tantième, gratiale, naturalier o. 1. som kommer som tillegg til den faste månedslønn gjelder året Selv om forholdene var temmelig ekstraordinære dette år, mener en at de feil som måtte oppstå herav er minimale. En har nemlig søkt å oppspore og utelate gratiale o. 1. som ble utbetalt i anledning frigjøringen og andre spesielle hendinger. Oppgavene omfatter ikke alle kategorier av funksjonærer i privat virksomhet. Arbeidende formenn, butikk-- og underordnet lagerpersonale, funksjonærer i bi stillinger funksjonærer hvis lønn helt eller delvis består i provisjon, samt en del spesialstillinger er utelatt. Men ellers er alle funksjonærer tatt med, de høyeste så vel som de laveste, så vel teknisk personale som egentlig kontor ogadministrasjonspersonale. Geografisk er undersøkelsen begrenset til Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger samt noen industristrøk på forskjellige kanter av landet. En har videre søkt bare å få med større foretak, og alle foretak som sysselsatte færre enn 5 funksjonærer av de kategorier en ønsket tatt med, er utelatt. I alt ble sendt spørreskjema til 796 foretak, og oppgaver fra 668 foretak for tilsammen funksjonærer har kunnet brukes i undersøkelsen. Funksjonærene fordeler seg etter distrikt og firmastørrelse på følgende måte: Tabell 1. Antall funksjonærer Størrelsesgrupper (personale medtatt i oppgaven) Hele landet Abso- ' lutt Oslo De 3 andre byer Landet ellers Absolutt Prosent Prosent Absolutt Prosent Absolutt Prosent 5-10 funksjonærer Over I gruppen «Landet ellers» inngår bare noen relativt få industriforetak utenom de 4 byene, og betegnelsen «Landet ellers» liksom «Hele landet» må derfor ikke tas som uttrykk for at resultatene her er representative. Formålet med undersøkelsen har da heller ikke vært å få noe representativt uttrykk for lønnsforholdene for funksjonærer i alle bransjer og alle deler av landet.

113 111 Nr En stor vanskelighet ved grupperingen av materialet har vært stillingsgrupperingen. Funksjonærenes stilling skulle oppgis så detaljert og nøyaktig som mulig. Allikevel vil betegnelsene ut fra hensynet til en statistisk bearbeidelse til dels bli utilfredsstillende, da stillinger med forskjellig arbeids- og ansvarsområde ofte blir gitt samme navn av forskjellige foretak. Under den kritiske behandling av materialet har en derfor foretatt en forsiktig rettelse av de oppførte stillingsbetegnelser når det var åpenbart at disse ikke kunne dekke det arbeids- og ansvarsområde som var det vanlige for disse stillinger. Ved disse forsiktige korreksjoner, som i stor utstrekning er gjort i samråd med bedriftene, har en bygd på andre momenter enn selve lønnen, f. eks. vedkommendes alder, antallet av underordnede funksjonærer osv. De fullstendige resultater av undersøkelsen vil bli trykt som egen publikasjon. Her skal bare gis et utdrag av de viktigste resultater. Hovedresultatet. Følgende oppstilling viser lønningene for en del viktige stillinger, distriktsvis fordelt: Tabell 2. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste i kroner. Stillinger I alt Oslo Bergen Tr.heim Stavanger Landet ellers Menn: Direktører Disponenter Kontorsjefer Avd.sjefer Hovedbokholdere (1 015) Hovedkasserere (1 115) Sekretærer (659) (666) (869) Kasserere Bokholdere Andre kontorister Ingeniører Teknikere Formenn Kvinner: Kasserere (552) Bokholdere (415) Stenografer Andre kontorister Lønningene omfatter foruten den faste månedslønn også 1/12 av tantième, gratiale og verdi av naturalier for året Tallene er her og i de følgende tabeller satt i parentes når det i gruppen er 15 eller færre funksjonærer. En ser at lønningene for Oslo ligger til dels betydelig over lønningene for de samme stillinger i de 3 andre byer. Særlig gjelder dette kontorsjefer, sekretærer, formenn og kvinnelige kontorister. For Bergen, Trondheim og

114 Stavanger er det innbyrdes forhold mellom lønningene gjennomgående det at Bergen ligger over Trondheim som igjen ligger over Stavanger. Det er imidlertid betydelige unntak fra dette, således for «andre kontorister» og ingeniører. Både for mannlige og kvinnelige kontorister ligger lønningene høyest i Trondheim, og for ingeniører høyest i Stavanger. Lønningene for teknikere og formenn er også høyere i Trondheim og Stavanger enn i Bergen. I «Landet ellers» ligger lønningene for mannlige funksjonærer gjennomgående over Oslo, særlig for overordnede funksjonærer. For kvinnene derimot er lønningene i Oslo høyere enn i «Landet ellers». Like utpreget som den distriktsvise forskjell i lønninger mellom Oslo og de 3 andre byer er forskjellen i lønninger mellom mannlige og kvinnelige funksjonærer i samme stilling. Innen samme distrikt er lønningene for menn betydelig høyere enn for tilsvarende stilling for kvinner. Lønningene fordelt etter firmastørrelse og erverv. Undersøkelsen omfatter hovedsakelig funksjonærer i større firmaer, slik som det framgår av tabell 1. Særlig gjelder dette for Oslo, hvor over 60 pst. av funksjonærene var ansatt i firmaer med mer enn 50 funksjonærer. For de 3 andre byer under ett var tilsvarende prosenttall 35. Det er foretatt en fordeling av lønningene etter firmastørrelse for Oslo og for de 3 andre byer. I hver av disse to distriktsgrupper stiger lønnen med. firmastørrelse for de aller fleste stillinger. Hvis en nå jevnfører samme størrelsesgruppe i Oslo og de tre andre byer, finner en at lønningene for Oslo også her ligger over. Men forskjellen er jevnt over ikke så stor som den en finner i tabell 2 ovenfor. Den distriktsvise forskjell som der er konstatert må således for en del 4 skyldes ai-to re-takene i Bergen, Trondheim og Stavanger gjennomgående er m-indrjerinitrsto:15e nyorskjell som imialertid fortsatt består selv om en s'àinmen- Tirrie-rritéaôfë' fo refak- i de to distriktsgrupper, har altså sin årsak i andre forhold enn ulikhet i firmastørrelse. Hvorvidt funksjonærenes fordeling på alder, tjenesteti(ro: T.-kin' være ulik og således medvirke til denne forskjell i lønn har en ikke muligheter for å kunne undersøke, da materialet ikke er fordelt distriktsvis etter funksjonærenes alder, tjenestetid o. 1. Det ligger imidlertid nær å anta at forskjell i levekostnader og levestandard har større betydning. Materialet er videre fordelt på 5 næringsgrupper, som i det vesentlige kan sies å omfatte følgende: I. bankvirksomhet, II. forsikringsvirksomhet, III. industri, IV. handel, V. rederivirksomhet. En finner ikke at lønningene for noen av disse næringsgrupper ligger klart over de andre for alle stillingers vedkommende. For noen stillinger ligger én næringsgruppe over, for andre stillinger en annen gruppe. Av direktører ligger de i industri og skipsfart høyest i lønn, for kontorsjefer ligger bankviiksonaliet skipsfart høy:est, og for sekretærer, avdelingssjefer og ingeniører ligger for- Tiefhøyest.----fieTrefikke- for ufideio rarire fu n-ksjo-n-cerēr er-tét. mulig å si at den ene eller andre næringsgruppe ligger klart over i lønnsmessig henseeiade.

115 113 Nr Lønninger og tjenestetid. Fordelingen av lønningene etter tjenestetid er gjort for å undersøke om det også i det private næringsliv kan pekes på at lønnen stiger med stigende tjenestetid, selv om en ikke der har noe fast system med alderstillegg som for offentlige funksjonærer. Resultatet framgår av tabell 3. Tabell 3. Stillinger Gjennomsnittlig total månedsfortjeneste for funksjonærer i alt og med en tjenestetid av: I alt Under 1 år 1-2 år år år år år 26 år og over Uoppgitt Menn: Direktører Disponenter (1 307) Kontorsjefer (1 650) Avd.sjefer Sekretærer (722) Fullmektiger (866) Korrespondenter (1 071) Kasserere (895) Bokholdere (759) Bankassistenter Andre kontorister Volontører og bud (489) (516) (446) Ingeniører (735) Formenn (645). Kvinner:. Sekretærer 609 (597) (563) (550) (575) (640) 656 (591) Korrespondenter 501 (389) (451) (492) (498) (501) 557 (598) Kasserere (428) Bokholdere (598) Stenografer L , _.4..5$ _194.,..,..., 52$ 415_.,, 469 Bankassistenter Andre kontorister (360) Volontører (200) (426) (306) Bestyrerinner 453 (396) (412) (476) (436) (451) En må her være oppmerksom på at opplysningene over tjenestetiden bare gjelder den tid funksjonærene har vært ansatt i sin nåværende stilling i sitt nåværende firma, og ikke tar med den tid vedkommende har arbeidd i samme (eller liknende) stilling i andre foretak. En ser at lønnen stiger med stigende tjenestetid. Unntatt for enkelte høyere tillinger er stigningen svært regelmessig. En av de stillinger som er av størst interesse i denne forbindelse er kontorister, som foruten å omfatte flest funksjonærer også best gir uttrykk for den ame» lønnsstruktur. Stigningen med tjenestetiden er ulik for mannlige og kvinnelige kontorister. Mens lønningene for menn stiger med økende hastighet opp til

116 års tjenestetid og senere med avtagende hastighet, stiger kvinnenes lønninger -"h6le - tiden jevnt, nærmest rettlinjet. Hensynet til mennenes økende frielse's'byr ' de i "et visst tidsrom er vel årsaken til denne ulikhet. Lønninger og alder. Lønningenes variasjon med alderen gir også i en viss utstrekning uttrykk for hva øvelse og ferdighet i yrket har å bety. Som det framgår av tabell 4. Tabell 4. Stillinger Menn: Direktører Disponenter Kontorsjefer. Avd.sjefer Sekretærer Fullmektiger Korrespondenter Kasserere Bokholdere.... Bankassistenter Andre kontorister Volontører og bud Ingeniører Formenn Kvinner: Sekretærer Korrespondenter Kasserere Bokholdere Stenografer Bankassistenter Andre kontorister Volontører Bestyrerinner Gjennomsnittlig total månedsfortjeneste for funksjonærer i alt og i følgende aldersgrupper: I alt Kr Under 19 år Kr. (216) (175) (250) 217 (212) år Kr år år år år (1 127) (1 800) (521) (761) (599) (344) (272) (461) (427) (331) (439) 470 (598) (550) (275) (259) (277) Kr. Kr. Kr. Kr. (455) (514) (414) (430) (218) (285) (276) (199) (358) (423) (448) år 61 år og over Uoppgitt Kr. Kr. Kr (1636) (1 504) (728) (732) (770) (458) (513) (569) (299) (503) (372) (115) (1 113) (659) (692) (765) (573) (563) (371) (535) (526) (280) (260) (130) 460 (464) stiger lønnen med stigende alder unntatt for disponenter. For en del stillinger er det imidlertid som en ser noen nedgang i høyeste aldersgruppe. Jevnfører en menn og kvinners lønninger i samme aldersgruppe og samme stillinger, finner en at lønnen for menn alltid ligger høyest. En fordeling av en del underordnede funksjonærer etter alder viser følgende resultat:

117 115 Nr Tabel 5. Antall Stillinger funksj. i alt Under 21 år år Antall Pst. Antall Pst år I alt under 30 år Antall Pst. Antall Pst. Menn: Korrespondenter Kasserere Bokholdere Bankassistenter Stenografer Andre kontorister Volontorer og bud Kvinner: Korrespondenter Kasserere Bokholdere Bankassistenter Stenografer Andre kontorister 'TT Volontører og bud Av mannlige kontorister og stenografer var over halvparten under 30 år, og av bankassistentene var omlag 1/3 under denne alder. I alle stillinger var det relativt flere unge kvinner enn unge menn. Dette kan være en av årsakene til at lønnsnivået for kvinner ligger lavere enn for menn, slik som det framgår av tabell 2 foran, men kan som vist i tabell 4 ikke forklare hele nivåforskjellen. At det er forholdsvis flere unge kvinner enn unge menn i de samme stillinger skyldes selvsagt i første rekke det forhold at kvinnene trer ut av ervervslivet i tidligere alder enn menn, mest på grunn av giftermål. Når den relative forskjell mellom unge menn og unge kvinner ikke er stone enn hva framgår av tabell 5, kommer vel dette av at mannlige underordnede funksjonærer må antas å ha forholdsvis større muligheter for å avansere til overordnede stillinger enn kvinner. De relativt få kvinner i overordnede stillinger som inngår i undersøkelsen tyder på det. Pensjonsforhold og familietillegg. Andre ytelser fra bedriftene enn den direkte lønn for arbeidet (inklusive tantième, gratiale, naturalier) spiller også en rolle for funksjonærenes lønnsforhold. Derfor ble det også for bedriften under ett spurt om funksjonærene hadde fri pensjon, og om de fikk familietillegg for hustru og/eller barn. Av firmaer som yter sine funksjonærer fri pensjon fant en relativt flest innenfor bank- 6g - forsikiingsvirksomhet. Handel var den næringsgruppe hvor fri pensjonsordning var minst utbredt, og også i industri og rederivirksomhet forekom det svært sjelden. ie sroiste bedrifter '37-Ur sine funksjonærer fri pensjon relativt meget hyp pigere enn de små og mellomstore. Mens bare 10 pst. av firmaene med over

118 funksjonærer ikke hadde helt eller delvis fri pensjonsordning, var dette tilfelle med 61 pst. av firmaene med under 10 funksjonærer. Ordningen med særskilte familietillegg var meget mindre utbredt enn pensjonsordninger. Også familietillegget, var relativt mest utbredt innen.bankog forsi1uingsvirkso maia7hvo-r henholdsvis om lag 52 og 38 pst av antall firmaer ytitmt.--itinenfor handel var tilsvarende prosenttall bare 0.7. _ Arbeidstid. De fleste foretak eller 73.3 pst. oppga at funksjonærene hadde en arbeidstid på timer pr. uke. Bare ca. 15 pst. hadde kortere arbeidstid, derav 1.8 pst. 36 timer eller mindre. Nesten 1/6 av bedriftene det alt overveiende antall av dem som sysselsatte tekniske funksjonærer i nevneverdig utstrekning opplyste dessuten at de hadde 48 timers arbeidsuke for sine tekniske funksjonærer.

119 117 Nr ',., d Åpnede konkurser og akkordforhandlinger Åpnede konkurser. Riket ay. ate; I alt. akkordforh Byer Bygder I Aksje- J Riket ) Byer. 5elskap Bygder Åpnede akkordforhandlinger. Riket I alt. 1 Byer Bygder Aksjeselskap. Riket... Byer... Bygder _ Livsstillingsfordeling for konkursboer (fratrukket konkursboer etter forutgående akkordforhandling) og akkordforhandlingsboer A. Selvstendige nceringsdrivende ) Handel Bygder ILISdre Byer A/S 8 6 Andre ) Industri, gruver og håndverk A/S 2 4 Bygder { Andre Byer AIS 1 Andre ) Gårdbrukere, skogeiere, gartnere, småbrukere m. v ) Skipsfart og hvalfangst ) Privatbanker 6) Sparebanker. 7) Andre selvstendige næringsdrivende B. Offentlige og private funksjoncerer og arbeidere C. Ukjent stilling ) Omfatter bare den egentlige varehandel (ikke vekselerer, bankierer, viserguttkontorer,, vognmenn o. 1.). 2) Omfatter slikt som sandtak og steinbrott, torv- og isdrift, reparasjonsverksteder, monteringsfirmaer o. I. Derimot ikke konsulenter, rute- og drosjebileiere, private jernbaner eller sporveier o. I. 3) Omfatter videre hønserier, oppdrettere av hester, svin og rev, reinsdyreiere, planteskoler o. Meierier og ysterier hører derimot under industri.

120 Sluttede konkursboer og akkordforhandlingsboer i Sluttet Konkursboer Behandling innstilt etter lovens 20 Akkordforhandlingsboer Fylker Aktiva i alt Gjeld 1 alt Aktiva og gjeld kjent fr, Aktiva Gjeld o i alt i alt Aktiva og gjeld ukjent Boer Aktiva i alt Passiva i alt Kr. Kr. Kr. Kr. ( Riket Bygder Byer -» Bygder. Østfold Akershus Hedmark Opland i Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder - - Vest-Agder i Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane. i Møre og Romsdal. Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms i Finnmark - By e r. Østfold Akershus - Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane. - - More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordl and Troms Finnmark Kr. Kr I Bare boer hvor akkord er stadfestet er tatt med. I 1 bo ble akkorden ikke stadfestet (0 fra bygder og 1 fra byer). 2 De samlede omkostninger ved boenes oppgjør var kr og herav kr salær. Annen godtgjørelse som ikke betales av boet (salgsprovisjon o. 1.) var kr I 10 boer var omkostningene kr, 9 577, herav kr salær. Annen godtgjørelse k r (se note 2). 4 Omkostningene var kr , herav kr salær.

121 119 Nr ,. IMM MO Registrerte norske aksjeselskap og kunngjorte emisjoner av aksjer i Registreringer Ka pitalf orhøy elser i eldre aksjeselskap Nye aksjeselskap Ansvarlige o. 1. firmaer Kunngjorte emisjoner av aksjer Nye emisjoner Nye selskap i eldre selskap Alle emisjoner Off. utlagte Alle Off. emisjoner utlagte Antall. Skipsfart Hvalfangst og fiske... Handel Industri Pelsdyravl Byggevirksomhet Biltrafikk Andre formål I alt Innbetalt kapital i 1000 kr Skipsfart Hvalfangst og fiske... Handel Industri Pelsdyravl Byggevirksomhet Biltrafikk Andre formål I alt net halvår , ' iste 2net halvår halvår iste 2net halvår halvår iste 2net halvår halvår Innbetalt kapital i alt i kr. 717 Registrert 678 Skipsfart Emittert 155 Hvalfangst Registrert 64 og fiske.. Emittert Handel Registrert Emittert Industri.. Registrert Emittert 826 Pelsdyravl.. Registrert Emittert Byggevirksomhet... Emittert 71 Registrert Biltrafikk... Registrert Andre formål Tilsammen Emittert Registrert Emittert Registrert Emittert g J I Hvis hele aksjekapitalen ikke er innbetalt med en gang, blir restbeløpene senere ført i rubr. *Kap. forhøyelser».

122 Avsluttede motorvognsaker (bilulykker m. v.) i Saksantallet steg til over det dobbelte av hva det var i Men det ligger ennå, atskillig lavere enn i årene før krigen. Tallet ph saker hvor det ikke skjedde noen skade steg så, meget sterkere enn tallet ph saker med skade at forholdet mellom de to grupper nå er som før krigen. Det var en voldsom stigning av sakstallet i Troms fylke som nå har nesten dobbelt så, mange saker som i Tallet på straffelte førere er over tre ganger så stort som i Også forholdet mellom dette tall og sakstallet er nå omtrent som før krigen. Derimot er det nå, forholdsvis langt flere førere som er straffelt for a 1 k o- h olp å virknin g. Tallet er stone enn i noe år for krigen. Førerkortet ble inndratt hos 20 pst. av de straffelte førere. En må, helt tilbake til for å finne så høye prosenttall. Men det var forholdsvis færre enn vanligvis før som fikk kortene inndratt for alltid. Tallet på skadde mennesker er ikke gått så sterkt opp som tallet på skadesaker. Men det er forholdsvis flere se kadde mennesker nå enn i årene for krigen. Oversikt f or året og sammenlikning med tidligere år. Fylker Avsluttede saker I alt hvor skade skj edde hvor ingen skade skjedde Straffelte førere Skadde for mennesker I alt alkohol- i alt påvirk- ning ellers 1 Endelig inndratte førerkort for alltid for en tid 707 Østfold Akershus Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt Tallet av førere som har vært ilagt straff, og som det ble fastslått for at de hadde vært påvirket (ikke edru). 2 Herunder drepte.

123 121 Nr Elg, villrein, hjort, rådyr og bever felt i Oppgaver over felte elg, villrein, hjort, rådyr og bever blir hvert år gitt av lensmennene. Foruten hvor mange dyr i alt blir det oppgitt hvor mange av disse dyr som er felt ulovlig. Dessuten blir det opplyst hvor mange som er felt som skadedyr med hjemmel i jaktlovens 21. I alt ble det f elt i 1945: Elg Okse Ku Sum Villrein Bukk Simle Sum Hjort Kronhjort Kolle Sum Rådyr Bever Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag.. Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tilsammen a_ Gj.snittlig, pr. år: Middel av 1927 og Middel av I 1945 ble 70 elger, 1 villrein og 2 rådyr oppgitt som ulovlig felt. 23 hjorter er oppført som felt i medhold av jaktlovens 21 som skadedyr. 43 elger, 4 vill, rein, 4 hjorter og 2 rådyr ble felt etter politiets vedtak fordi de var syke eller var omkommet på en eller annen måte utenom jakt. Oppgaven over ulovlig felte dyr omfatter bare dem som var meldt til myndighetene.

124 i Engrosprisindeksen for januar og februar Engrosprisindeksen pr. 15 januar falt 1.0 pst. fra desember 1946, fra til men steg så i februar igjen til Fallet fra desember til januar kom av at prisene ble satt ned på margarin, sukker, dongery og linolje. Gruppen vegetabilske næringsmidler gikk ned 5.3 pst., fra til 136.9, animalske næringsmidler 2.7 pst., fra til 154.5, tekstilvarer 0.7 pst. fra til og kjemiske og tekniske varer 0.6 pst., fra til Gruppen jern og metaller og jern- og metallvarer steg 0,3 pst., fra til og tremasse, cellulose og papir 0.4 pst., fra til De andre gruppene var uforandret. Fra januar til februar steg gruppen tremasse, cellulose og papir 1.5 pst., fra til 203.6, fôrstoffer og gjødning 1.3 pst., fra til 145.8, vegetabilske nærings- Statistisk Sentralbyrås engrosprisindeks Gjennomsnitt Okt. Nov. 1 Des. Jan. Fet, Animalske næringsmidler , Vegetabilske næringsmidler Vegetabilske nytelsesmidler Fôrstoffer og gjødning Brensel og oljer Jern og metaller og jernog metallvarer ' Stein-, leirvarer o : Trevarer ( Tremasse, cellulose og papir ( Tekstilvarer Huder, lær og skotøy Gummiprodukter : Kjemiske og tekniske varer ( Generalindeks : Jordbruksvarer: Animalske ( Vegetabilske ( I alt ( Fôrstoffer og gjødning E Kolonialvarer E Industrivarer: Råvarer og halvfabrikata : Helfabrikata ( I alt '1

125 123 Nr midler 1.2 pst., fra til 138.5, stein- leirvarer o pst., fra til 185.3, trevarer 0.7 pst., fra til 208.6, jern og metaller og jern- og metallvarer C.5 pst., fra til og tekstilvarer 0.2 pst., fra til Gummi- I rodukter er gått ned 8.1 pst., fra til De andre gruppene var uforndret. I den annen spaltning av materialet i jordbruksvarer, industrivarer, kolonialvarer og fôrstoffer og gjødning gikk industrivarer i alt ned 0.8 pst. fra desember til januar råvarer og halvfabrikata 0.1 pst. og helfabrikata 1.6 pst. Kolonialvarer gikk ned 13 pst. Jordbruksvarene under ett steg 0.4 pst. i samme tidsrommet, de vegetabilske 2.0 pst. mens de animalske var uforandret. Fra januar til februar steg industrivarer under ett 0.2 pst. råvarer og halvfabrikata 0.5 pst., mens helfabrikata gikk ned 0.1 pst. Jordbruksvarer under ett steg 0.4 pst. de vegetabilske 1.9 pst., mens e animalske var uforandret.

126 ,,, Leveomkostninger for januar og februar Indekstallet for de samlede leveomkostninger var for januar mot for desember Med de samme utgifter til brennevin og vin som i oktober altså ikke regnet med stigningen fra oktober til november - blir tallet mot for desember. Fra januar til februar gikk hovedindekstallet opp 0.3 pst., fra til Med de samme utgifter til brennevin og vin som i oktober 1946, ble tallet for februar Nedgangen i januar skyldtes at prisene ble satt ned på margarin, sukker og arbeidsklær. Indekstallet for matvarer gikk ned 1.3 pst., fra til Gruppen melk, smør, ost og egg gikk ned 2.9 pst., fra til fordi margarinprisen ble satt ned 25 øre pr. kg. Gruppen kolonialvarer falt 8.0 pst., fra til fordi sukkerprisene ble satt ned 20 øre pr. kg. Gruppen poteter, grønnsaker, mel, gryn, o. 1. steg 2.5 pst., fra til og gruppen fisk og fiskeboller 0.4 pst., fra til De andre matvaregruppene viste ingen endring. Indekstallet for bekledning gikk ned 2.7 pst., fra til Posten «Andre utgifter» steg 2.8 pst., fra til Stigningen skyldtes for størstedelen de økte utgifter til syketrygden. Fra januar til februar gikk indekstallet for matvarer opp 0.4 pst., fra til Stigningen skyldtes at prisene på poteter og grønnsaker var gått opp. Gruppen poteter, grønnsaker, mel, gryn o. 1. steg 3.7 pst., fra til Gruppen fisk og fiskeboller falt 0.6 pst., fra til Det var prisene på fersk sild som gikk ned. Gruppen drikkevarer og tobakk steg 1,3 pst. fra til Stigningen skyldtes at dobbeltrenset brennevin nå er tatt med i beregningen igjen. Indekstallet for bekledning gikk opp 0.1 poeng, fra til og posten «Andre utgifter» 0.4 pst., fra til De andre gruppene - brensel og petroleum, gass og elektrisitet og husleie - viser ingen endring.

127 06,- ced,t, Ct c, e.:: = ,..,,t IC,,,.., Gi,...4,..1,..-1,--1,. CA,--1 ot ut 11-:, et CO,t 11, T-i cci ci c. c5,-, e co c% Tti 10,,,-, cq re r...1 r.. r. m. C, cq,, itt c),-,,t c.i I-: cs;!--1c.it---; co cm C) 1-0 C, ' 10 IC r -,-.1 Cl r. r.i r - p.1 r, 125 P... LO CA Ct OD C) Ct ut U0...1 C9 GN1,-. C9,. u'd WI L._,t CA,-.1 C.) c- CA Ct r- c) c> ,, o6 4 oi c4 cx5c) 10 --, C74 0 c= CZ 71, CO 10 cc r.. cl cq,, 01,-,,,,, 10 CA,-, () CO CA t- CA N Co45,, od IC' -,,M C, r--i C,D 7t1 LO r.01 Cl.--1 Cq,4,-, '71.4 CO,-I Ot C> 00 CSD 00 e/i CA,ti C> CP) Cq Ot 1"- crz c::) GYZ L' 41.1,--1 N t.. t-- Ck5 t-. i ,71.1 I--,..c, 10 cr, C> Cr)C-,-1 CO itt...4 (= C>,--1 Ot et 10 rri,4 r.. C91 r...1 r. I...I r... p 4 Gl CA,-i CA,4 J., Git Ot 10 C\1 CO C) GO C.... Cr; Cg 0 CC> CC.) C`i 16 o Co LO CZ C) IO t-,-, 1O CO,,,, Cq,,,-L p-,,-,,, L'' CTJ 00 0t) ICZ C) CO t' i.--1 C> CO CA CO CA QD 10 Ot C> e ,-i,4 Cq,4,4,4,4...4 C), ?. 0. CZ. N. 0 C'e'D.. ici vi 1..- p - 1.7t4 -,t4-1.1 r- L'D 0 CZ C)..-1 CZ ,..1 0q GA,4 CA p C,-, 00. C) 00 Gq VD It.. CO COt-.. C9,t1 Ot CO e'' 0 (-% (7.),-.1 Ca,714 10,4 CA CA,4 CA,4,4 C> Ot cn,4,o, 0.--I co C> C9 csi i CO CO,4 4.4 M. LCD. t-- GZ,O.."Z i I r. t. CM t- Ct Nr I C>,t CA t- Ot Cn t- CA,:h 04 CO et C) 01 e) Ct Ir.,. CZ. Ct. 00. Ot. C-. ot. C:t. C9,. oc (2),. COL,.,:. Cq CO u CO CZ P-. CO 00 Ot C),-:1 CO CO ui 16 CO, g CO 09 u CO et <) CA 10 tl M GO C> 10 CO ut CO CO et,. CA 00 Orz ort C9 C909,... C) et 00 t- Gq p 1 1". (> CO00 C, et( et r-i 4.4 cn Cn t- cn CO et.. Ot CO et 10. ct.,t. of). ut. c-. Ot. QD. co.,t. 00 C) C),X) Ot t- Cl CO t- CO 1-,. co 00 c- co,4 CO CO 16 ci Ot L'ii. CO C9 ut CO CO C) C9 u!) C) 10 CO ut CO CO pq,f Ot or) C9 09 C C) et 00 t--, cq,...1 C) 00 00,...i `1..i lc- ut CZ C) Ot 00 CO CO u'd C) 'et CO C- CO c= -i c= IC) =,i I 00 CC) C.: C.) '1'1, C,'i c.e) CO,-..i CS,--1 CO CS; L,1 CO Cg i-cz CZ Cq 0.TF1 ed pq.1.4,... CA oc Ot o'd Cl,-,,f,t t- Ot 714,...1,t QC Ct et 00 Ot Ot C) et.. 6 CO r- + CO c.6 ci L.,c, Cl 10,:= Cl c),,ri C) A,t1 )--, N ci..) CO crz N ONC,J,14 c=c4;),--, ;1 1 I.-- N,1 1 N N. N 0. Ir), 06,t CO ot C) et CO cq to ICD M r.../.1 IC) t4-7ti,-, cl oo = ot c.,,. cq,- Ot CO CO p.-1 Ct C) C9 C9 ad Ot C9 C) r-: 4 4 CO p-4 4 CO cm C4 1st C-,14,4,t1 1st 14 -,-1 r -, Cl 00 CO = CA C- CO Ot r- Cl),.. C) 1-- ao r- ao c).. c). c%. c). r co oc r- c),. r-!:,. 00 CO 09 CO CO CO i...9 Cq i-4 CA,4 0., 00 CO r- M CZ 00 CO to Ce'D CO CO r-,, 00 N,f; c.:5,-1 CO CY'S C.6 G 6 C'e'S C- CO 00 C> 00 CO 09.. C9,-, COC9 cq,..., c),t 00 c- c- CO Cq, C0 '71.1,..4 Ot 09,...1 cr) et,...-1 C) C) a) C--,.. -4 CO 0, i CO r - 16, -7,- -I I-- x 00 c) 00 CO ci,...-1 CO N al,--, 0 'cti 00 L-- N r-i = r- C) ',11 CZ CO LO 71.i CO CO P I C) CC) CO C- r.. CO CO CO 1- lei cli oi CO CO Cr.) C) 00 CO,-1 C:, CO c\i cq,. c...). -.1.! ao I.-- C)1,..., GO C- 00,t CO ot 00 C- Ct CO,et C) C- c4> cq a> c% CO CO CO CO Lei CO IC) 10 CO GO C) t-- c.c,,-. C) CC) N C\I ) eti 00 t- C\I r.,. ön =,f c= c),t cn oc. cq.,-, c> 00 Cit,f 00 r-,. IC) ei 1f).4 C) c5 C7Z CO Cn (> C> Cn CO 10 CC),-I ,t1 1st d QD u QD C),- - f* I N -. C- CO 1C) 1C) I-- an Cl CO (5 oi CO,-14 CO ut 1010 et CO oo cq 4 4 t- CO CO 10 1,..0 2/. Cn,? 06 c5 Cn 00 ed,t( COCO.. bo.. 4W to tt ce 40 CI) ;-4..-W 0.4'5 ",......, (L) cd ;-4 t0,4....,-..0 rt:i 'n ^.,,., c1) 0 e, a) -,.. r...1 ri, Ir. CD -4' t> 424 ;-., I..,- >..-8 4' rn a..:,,* ri),,,3. 0,3) ;., t43 C.)., c) ; 1 0,,, ci.) ts,.0 ts;1 z. -, P-, 0,4 E ci). -4, a. W ^ $-4 T. '7.7.1, 0,.4-4 cd,...%. r n ''. t()... ct '' '4 r.., rw t)f) 0 J.;,.. zsl ;.., 1,....IN,..1-1 pill evo,...,,, ct,..0cu 0 0, 50 r--1 tj,-, , 4 r.._,.' 0 frg, 0, 0 LC) "e 7 ZDJD 7-, ;4' , 3r.. Al F.41 f..., cd cd rt 0,e2 1 1 sa) o c:) cd ;Ti ;T i a, 4 t "8 4 ;2.,C,,"";4 7-1) g g:4 g4 4,1 1.4,t 42, o V) rt OD 1> 0

128 :26 Tabell 2. Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av 1?ikets byer. Varesort Mengdeenhet Gjennomsnitt 1938 Aug. Sept. Okt. 'Nov Des. Jan Feb Stigning fra 1938 til febr A. Matvarer og drikkevarer. Oksekjøtt, ferskt, mellomstek..» høyrygg....» bibringe... Kalvekjøtt, ferskt, gjøkalv, stek» bryst» spekalv, forpart»» bakpart Sauekjøtt, ferskt, stek» forpart» bog Kjøttde - ig, alminnelig Karbonadedeig Middagspølser, ferske..... røykt Skinkestek Flesk, ferskt, norsk, sideflesk. - saltet,» Torsk, nyslaktet -- sløyd, uten hode - saltet Hyse (kolje), fersk, nyslaktet. - * røykt Sei, nyslaktet - sløyd, uten hode Kveite, stor, oppskåret Makrell, fersk (ikke småmakrell) Sild, fersk (ikke småsild) Spekesild, norsk, "/ stk. pr. kg Klippfisk, Møre - Sørlandet Uer, saltet Fiskeboller, prima Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Pst. Kg ' _ E ] Melk, nysilt, i løst mål Liter >> på flasker skummet Kondensert melk, usukret... V iboks Smør, meierismør Kg fjellsmør Margarin, høyeste prisklasse billigste» Ost, norsk sveitser, imit gauda H geitmysost B. G nøkkelost H kumysost pultost i Steik med knoke. 2 Bryst. 3 Rettet.

129 127 Nr Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Mengdeenhet Gjennomsnitt 1938 Aug. Sept. Okt. Nov Des. Jan. Feb. Stigning fra til feb Ore I Ore Ore Ore Ore I Ore I Ore I Ore Pst. Egg, norske, friske Kg Hvetemel, finsiktet Rugmel, finsiktet Byggmel, norsk Havremel, norsk, finsiktet Potetmel, superior ell. likn Alm. husholdningsbrød (rug) Hveteloff, lys Kneipbrød Grovbrød Havregryn, norske, pressede i Byggryn, hele, norsk formaling L ±2.2 Risengryn, prima Makaroni pr. pk. A, 1/4 kg.. 1/4 kg Poteter 3 kg Hodekål Kg Gulrøtter Bonner, brune Erter, gule Plommer, tørkede Rosiner Tørkede epler Kaffe Kaffeerstatning Farin Raffinade Sjokolade, alm. norsk, koke Kakao, norsk Te Sirup Salt, kjøkkensalt Landsøl (detaljpris i alm. utsalg) 1/2 fl Pilsnerøl -» Selters -» B. Lys og brensel. Petroleum, Water white 5-liter Kull, husholdnings- 100 kg Koks nr. 2 ill » Granved, hel, 60 cm lang Mf hogd Bjørkeved, hel, 60 cm lang grovhogd

130 Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av.rikets byer. Varesort Mengdeenhet Gjennomsnitt 1938 Aug Sept Okt. Nov. Des Jan. Feb Stign fra 193 til feb 194 C. Bekledningsartikler og skotøy. Blått kamgarn, norsk, vekt ca. 550 gr Helullent ensfarget kjoletøy, 90 cm bredt, vekt ca. 110 gr Cellull kjoletøyer (Vistra), trykt, 70 cm, vekt 85 gr Cellull kjoletøyer (Vistra), ensfarget, 70 cm. vekt 110 gr Helullent norsk kåpetøy, mønstret, 140 cm bredt, vekt ca. 600 gr Bleikt lerret norsk, ca. 140 cm bredt, vekt ca. 240 gr Ubleikt lerret, norsk, ca. 140 cm bredt, vekt ca. 240 gr. Blåtøy, norsk monstret. vaskekte, ca. 65 cm bredt, vekt ca. 100 gr Stout 70 cm bredt, vekt ca. 100 gr. Håndkledreil, norsk hellin, 55 cm bredt, vekt ca. 180 gr Dobbelt ullteppe, alm. mellomkvalitet, mønstret, vekt ca. 2.4 kg Ullgarn, 4 tråders (alm. strømpegarn) Dress (konfeksjon) av kamgarn ca. 500 gr.s vare, utstyr B Dress (konfeksjon) av norsk slitestoff. utstyr C Vinterfrakk (konfeksjon), dobbeltspent, utstyr C Herreregnfrakk av helullent stoff (med bomulisfôr) Herrevindjakke (av norsk vindtøy) Overall, dobbelt søm, norsk xxx... Arbeidsskjorte (blåskjorte) Mansjettskjorte, kulort, med 2 snipper Herretrøye, trikotasje av ull Herrebenklær,» Herretrøye,» makko... Herrebenkker,»... Dametrøyer, trikotasje av makko, str 44, uten erme Damebenklær, trikotasje av makko, str. 44 Damebenklær av kunstsilketrikot, middels kvalitet, uten pynt, norsk, nr. 44 Underkjole av kunstsilketrikot, middels kvalitet, uten pynt, norsk, nr Damestrømper av kunstsilke,.middels kvalitet, norsk, nr. 9V2 Damestrømper av ull, fasongstrikt, middels kvalitet, norsk, nr. 9 1/2 Ullstrømper, lange, maskinstrikte, norske, av 4-tråders garn Herresokker av ull, norske Alm. blot herrehatt (hårhatt) Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Pst M , ' , ( ' ( : ' Stk f Kg Stk ,» , ( : ! Par ( Stk : Par : Stk Par , a Stk ' Par : ' S Stk

131 129 Nr. 1-3 Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Mengdeenhet Gjennomsnitt 1938 Aug. Sept. Okt Nov Des. Jan Stigning Feb. fra til feb Ore Ore Ore Ore I Ore I Ore Ore Ore Pst. rrefettlærstovler, plugget Par ksk.sko, svarte, alm. snøre, herre nr. 42» s- - -»- dame» 39» mmisko, grå, nr. 32» 320 rrekalosjer, alm. svarte norske..» 507 mekalosjer -»- - * 478 lvsåling og flikking av: herrestøvler» »- -»- damestøvler» V D. Diverse. ssedivan, prima kvalitet, enkelt dobbelt. nseng med kjedebunn, norsk fabri- :at, buede fotstykker, ca. 80 cm bred,g 190 cm lang kelt spisestuemøblement i eik (buffet, lekk etøyskap, bord og 6 stoler)... )rk røykebord, polert, rundt ell. firk, 0 cm umalt, uten arm 3kkenbord, umalt, 90 cm x 60 cm, iten skuff ialjert oppvaskbalje, 46 cm lang. rsk aluminium kasseroller med ører tr. 4002, 28 cm, 8 1 rsk aluminium kaffekjele nr. 418, :0 cm, [vanisert botte, 12-toms iminiumspann nr. 21, 16 cm, 3 1 Iksyd. gryte, 28 cm i diameter... ul jernpanne (stekepanne), 230 mm.vanisert koksboks nr. 7 sholdningsvekt, 10 kg, nr rdkniver, med rustfritt blad og mitt celluloid skaft seskjeer, rustfritt stål - sølvplett 20 gr n. glatte. hvite steintøytallerkener, late, ca. 23 cm i diameter n. glatte, hvite steintoykopper» ølglass uten stett maskiner, Empire 202 k vaskebrett nr. 3 s, Mustad nr. 12, med skaft mmer, husholdnings-, alm. størrelse ;ktriske lamper, 25 watt, klar pære 3nnsåpe la Kg t Liter ninnelig karbad rklipping, herre dame rbering Rettet. 1 Stk Dusin Stk t g

132 Detaljomsetningen." Verdiindeks for Rikets byer og landdistrikter. Gj.snitt av månedstallene i 1938 = I 1946 P4 4:2 7$.4. 74" Riket i alt Landdistrikter Forstadsstrok Bygdene i alt Byene i alt Herav: Nærings- og nytelsesmidler A. Matvarer Kolonialvarer Kjøtt og pølsevarer Delikatesseforretn Bakervarer Frukt og grønnsaker B. Nytelsesmidler Tobakk Sjokolade, drops Vin, spirituosa Bekledning og tekstilvarer A. Klær og tekstilvarer Metervarer, band o. a Konfeksjon, trikotasje o a B. Skotøy Isenkram og husgeråd 2 1. Isenkram og sportsart 2. Steintøy og glassvarer , Diverse , , Byraet har regnet om indeksen idet de enkelte bransjer ved beregningen av gruppe og hoved-indekstallene er tillagt vekter etter deres omsetning i t(bedriftstelling i Norge 1936». 2 De store magasiner er bare tatt med i beregningen for hovedgruppene, fordi deres mnsetning ikke kan fordeles på de enkelte bransjer.

133 131 Nr II 1.1 I..1.1 I Indeks for Oslo b 1 Oslo i alt t Nærings- og nytelsesmidler A. Matvarer 1. Kolonialvarer 2. Kjøtt og pølsevarer 3. Delikatesseforretn Bakervarer 5. Frukt og grønnsaker B. Nytelsesmidler 1. Tobakk 2. Sjokolade, drops. 3. Vin, spirituosa Bekledning og tekstilvareri Sol A. Klær og tekstilvarer Metervarer, bånd o. a Konfeksjon, trikotasje o a 37 B. Skotøy Isenkram og husgeråd' 1. Isenkram og sport Steintøy og glassvarer Diverse De store magasiner i Oslo er bare tatt med i beregningen for hovedgruppene, fordi deres omsetning ikke kan fordeles på de enkelte bransjer.

134 Smør I alt kg Produksjon : I forhold til des pst. 143 Av ost. prod. pst. pst. 37 I alt kg På lager 3 forhold til des pst. pst. 28 Sveitserost hell eit I halvfeit Edamerost. kvartfeit mager - - helfeit Gaudaost. halvfeit kvartfeit mager / helfeit halvfeit Nøkkelost.. kvartfeit mager Normannaost Pultost Kjernemjølksost Gammalost Andre ostsorter Sum hvit ost I Reveost Kasein Meieridriften i desember 1946-januar Desember 1946.' Kg 1. Innveid mjølkemengde Tilbakelevert skummet mjølk myse Produksjon og lager av smør, ost og mysost: Geitmysost f ekte t blandet " helfeit Fløtemys ost, i halvfeit Mysost for salg Prim» oppkoking N Sum brun ost I i Finnmark ikke med. Beregnet for alle meierier og ysterier som gir oppgave. 3 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 296 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.) forhold til des

135 133 Nr 1-3. Januar I forhold til jan.' Kg Innveid mjølkemengde Tilbakelevert skummet mjølk myse Produksjon og lager av smør, ost og mysost: Smør Sveitserost [ Edamerost. i Gaudaost Nøkkelost. [ i i i f Normannaost Pultost Kjernemjølksost Gammalost Andre ostsorter helfeit halvfeit... kvartfeit mager helfeit halvfeit kvartfeit mager helfeit halvfeit kvartfeit mager Sum hvit ost... Reveost Kasein ekte Gei tmysost J, 1. blandet Fløtemysost Mysost Prim helfeit halvfeit.f for salg 1» oppkoking Sum brun ost... I alt kg Produksjon: I forhold til jan.' pst. 137 pst. 42 Av ostprod. pst. - I alt kg På lager: I forhold til jan.' pst. 105 pst J i Finnmark ikke med. 2 Beregnet for alle meierier og ysterier som gir oppgave. 3 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 303 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.) -

136 Sammendrag av månedsoppgaver innsendt fra private norske aksjebanker. 1 Aktiva. Kassebeholdning Innestående i Norges Bank. Utenlandske sedler og mynter I mellomregn. med innenlandske banker og sparebanker I mellomregning med utenlandske banker nostro. I mellomregning med utenlandske banker bro Debitorer i utenlandsk mynt Ihendehaverobligasjoner o.1.. Statsveksler Aksjer Pantobligasjoner Innenlandske veksler, vekselobligasjoner og sjekker.... Forskj. debit., kassekred. m. v. Utenl. veksler og sjekker. Løpende remburser Bankbygning eller aksjer i Jan. Aug. Sept. Okt. Nov. Des banker banker banker banker banker 1 banker fast eiendom og inventar Overtatt fast eiendom Ikke innbetalt aksjekapitai Rekambioveksler m v I regning med eget hovedkontor, 988 filial eller avdeling Omkostninger 220 m v Andre debetposter Tilsammen aktiva,passiva. Aksjekapital Fond Ansvarlig lånekapital Innskudd fra almenheten: på folio termininnskudd på oppsig. og bestemt tid. I mellomregn. med innenlandske banker og sparebanker I mellomregning med utenlandske banker nostro.. I mellomregning med utenlandske banker loro. Kreditorer i utenlandsk mynt Postremisser Forskjellige kreditorer Løpende remburser Aksepter for egen regning» for andres regn. 810 Rediskonterte veksler, vekselobligasjoner m. v. innenl. Rediskonterte veksler, vekselobligasjoner m. v. utenl. 21 Pantegjeld i bankbygning og 3931 overtatt fast eiendom I regning med eget hovedkontor, filial eller avdeling Renter, diskonto m v Andre kreditposter Tilsammen passiva 1000 kr kr kr kr kr kr õ Jan banker 1000 kr Disse banker representerer ca. 98 pst. av alle aksjebankers forvaltn.kapital. 2 Rekambioveksler er heretter tatt med under veksler.

137 135 Nr Sammendrag av månedsoppgaver innsendt fra storre sparebanker. Jan. Sept. Okt. Nov. Des. Jan banker banker banker banker banker banker 1000 Aktiva. kr kr. 1000kr kr kr kr. 1. Kassebeholdning Innestående i og i regning med innenlandske banker i alt a. Norges Bank b. Private aksjebanker C. Andre sparebanker Innestående i og i regn. med utenl. banker Egne verdipapirer Statsveksler Pantobligasjoner Veksler Vekselobl. og gjeldsbevis Kassekreditt Faste eiendommer og inventar , Omkostningskonto m. v Andre debetposter Forvaltningskapital Passiva. 1. Egne fond Innskudd i alt a. Innskudd på folio b. Termininnskudd c. Innskudd på alm. sparebankvilkår og på oppsigelse I regning med innenlandske banker i alt a. Private aksjebanker b. Andre sparebanker I regning med utenlandske banker Andre kreditorer i løpende mellomregning Egne lån og rediskonteringer 7. Konto for renter, diskonto m v 8. Andre kreditposter Forvaltningskapital Anm. De sparebanker som tas med, representerer ca. 79 pst. av alle sparebankers forvaltningskapital. Sparebanker Geografisk fordeling av innskuddene. Private aksjebanker,14 t5 7:1. Innskudd ved utgangen av: pw Innskudd ved utgangen av: a 0 Nov. Des. Jan. Bankenes 21 Nov. 1 Des. Jan. Sparebankenes beliggenhet 4: 7.. ', E beliggenhet ;1".772 banker banker banker banker, banker Oslo De andre østlandsbyer østlandsbygdene Oplandet : Byer.» : Bygder.. Sørlandet : Byer....» Bygder.. Vestlandet : Byer....» Bygder.. Trøndelagen: Byer.... Bygder.. Nord-Norge : Byer.. a : Bygder.. I alt: Byer.... : Bygder I alt kr kr kr Oslo Østfold.} Buskerud. Vestfold.. Hedmark Opland... Telemark.1 Agder....f Vestlandet. Trøndelag. Nordland. Troms.... I alt 1000 kr kr kr

138 2! 4. Veiavgifter Statsregnskapets månedsoppgjør for enkelte star- re, Kap. Budsjettår budsjett3 I Juli-juni Juli-febr. 1 Juli 1 Bevilget Aug. 1. Ordinær skatt på for- f 1945/ V m ue og inntekt. I 1946/ Ekstraordinærformues- f 1945/ S skatt / C J 1945/46 3. Luksusskatt C 1, 1946/ Særskilt skatt på inn- f 1945/ tektsstigning 1, 1946/ / Arveavgift / C / Motorvognskatt / g 39 2C 7. Krisetilskott fra kom- 1945/ muner til staten / / Tollintrader 2011 { 1946/ I 1945/ Laste- og fyravgifter / [0. Overskudd av A/S Vin- f 1945/ monopolets drift / [1. Brennevinsomsetningsavgift / /46 30 COO / l2. Skjenkeavgift / Brennevinstilvirkings- 1945/ avgift / / [4. ølavgift / [5. Sjokolade- og sukker- f 1945/ vareavgift / / Tobakkstempelavgift / [7. Omsetn.avgift av kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer og fruktvin / / :8. Omsetningsavgift av f 1945/ visse varer / [9. Midlert. omsetningsavgift til kriseformål. 1945/ / / O. Fyrstikkavgift / L' 289!I. Krigstilleggsavgift på 1945/ brennevin og vin / !2. Krigstilleggsavgift på f 1945/ ol / !3. Krigstilleggsavgift på f 1945/ tobakksvarer I / / / Renter av statens kontantbeholdning og utestående fordringer / / Avdrag på, utestående f 1945/ fordringer / f 1945/46 Sum / !7. Statsbanene, overskudd /46 -.t ± ± ± : t 1946/ : f 1945/ i 1946/ I -: Telegrafverket, over- j 1945/ I skudd. 2I / : 8. Postverket, overskudd Tabellen er utarbeidd etter f o re løpige månedsrapporter og viser de nettobeløp - avrundet - som (beregnede) tollintrader og laste- og fyravgifter. ' Renter av Statens kapital regnet med blant utgiftene. skudd i A/S Vinmonopolet. Tallet er rettet

139 137 Nr inntektsposter 1000 kr.). Foreløpige oppgaver.' Regnskap Sept. Okt. Nov. Des. Jan. Febr. Mars April Mai Juni ± : ± ± ± ,- 798 ± ± ±10778 ± : ± : : : ± ± ± månedens lop er innbetalt på vedkommende konti, unntatt kap og 2012 som viser henholdsvis fain e s For 1946/47 foreslått budsjett. 4 Juli desember. 5 Beløpet er overført av innestående ph deposita: Driftsover.

140 Trafikk, inntekter og utgifter ved Telegrafverket og Postverket. T elegrafverket. Jan. Febr. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Antall telegr. (i 1000) til innlandet til utlandet. fra utlandet Tils Antall rikstelefonsamtaler (i 1000) Inntekter (i 1000 kr.) Stasj. bruttoinntekt Herav Oslo telefon Nettoinntekt... Driftsutgifter... Antall telegr. (i1000) til innlandet.. til utlandet.. fra utlandet.. Tils. Antall rikstelefonsamtaler (i 1000) Inntekter (i 1000 kr.) Stasj. bruttoinntekt Herav Oslo telefon Nettoinntekt... Driftsutgifter t Postverket. Sendte bokførte sen dinger fra postkontorene (i 1000) Inntekter (i 1000 kr.) Driftsutg.» Overskudd 4-- ± 735 Sendte bokførte senanger fra postkontorene (i 1000) Inntekter (i 1000 kr.) Driftsutg.» Overskudd -?t Måneder Januar Februar Mars April Mai. Juni. Juli.. August. September Oktober. November Desember I alt Salg av øl i 1945 og 1946 i forskjellige klasser. 1 Inntil 2.50 volumpst. alkohol ± 611± i- 672± Fra volumpst. alkohol Hl Oppgavene fabrikkene Hl Fra volumpst. alkohol Hl. O O O O 1946 H1 O O O O Ol Des E 6C 78e. 2 45( Z 1 85! 9 73( 7 16( 2 56 Salg av brennevin, gjær- og sulfittsprit og etylleter i 1945 og Alminnelig brennevin 1945 Liter 100 pst Liter it 100 pst Gjær- og sulfittsprit 1945 Liter it 100 pst Liter k 100 pst Etylleter Kg. Kg : ' ' gjelder tilvirkingen av alminnelig brennevin, for de øvrige grupper kvantum levert

141 139 Nr Statistisk Sentralbyrås bibliotek. Tilvekst av bøker juni I945-des (offisiell statistikk og periodiske publikasjoner unntatt). Akerman, Johan. Ekonomiskt skeende och politiska föråndringar. Lund, Advertising service guild. Britain and her birth-rate, a report prepared by mass-observation. Land Advertising service guild. An inquiry into people's homes. Land Advertising service guild. The journey home; report on the problems of demobilisation. Lond Aitken, A. C. Statistical mathematics, 2 ed. Land Alkjær, Ejler og Filseth, Tyge. Markedsøkonomi. Oslo, Almindelig erhvervslære b. 1, 3. udg. Samfundsøkonomiens grundtræk af H. Winding Pedersen. Kbh Alström, Carl Henry. Mortality in mental hospitals. Copenhagen, Altmeyer, A. J. og flere. War and post-war social security. Wash America's economic policy: For the war and after the peace. Land Amsterdam. Bureau van statistiek. Het Bureau van statistiek der gemeente Amsterdam Amsterdam Andenæs, Johs. Grunnlov og rettssikkerhet. Bergen, 1945 (Sak og samfunn no. 1). Andenæs, Johs. Statsforfatningen i Norge. Oslo, Andersen, Helge. Lidt om statistik. Kbh Andersen, Svend. Finansiering. Kbh Arbeidsdirektoratet. Arbeidskraften og gjenreisningen. Oslo, 1946 (Særutredning nr. 4). Arbeidsdirektoratet. Beretning 8. mai des Oslo, Arbeidsdirektoratet. Foreløbige resultater over disponeringen av arbeidskraften. Oslo, Arley, Niels og Buch, K. Rander. Sandsynlighedsregning med anvendelse paa statistik, fejlteori og Udjævningsteari, 2 udg. Kbh Arnold-Forster, W. Charters of the peace. Lond Aukrust, Odd og Bjerve, Petter Jakob. Hva krigen kostet Norge. Oslo, Balstad, Bjorn. Innføring i sosialøkonomi. Oslo, Banque nationale de Belgique. De eerste etappen der liquidatie van den oorlog Brux Banque nationale de Belgique. Statistiques économiques belges Brux Barger, Harold. Outlay and income in the United States N. Y Berg, Paal, Castberg, Frede og Steen, Sverre. Arven fra Eidsvoll, Norges grunnlov. Oslo, Berg, Paal. Retten til arbeid. Bergen, 1945 (Sak og samfunn no. 3.) Berge, Wendell. Cartels, challenge to a free world. Wash Berggrav, Eivind. Da kampen kom. Oslo, Bergsgård, Arne. Nasjonaliteten i Europeisk historie. Oslo, Berle, Adolf A. New directions in the new world. N. Y Bertelsen, A. Grønlandsk medicinsk statistik og nosografi. b. 4: Akutte infektionssygdomme i Grønland. Kbh Berulfsen, Bjarne. Engelsk-norsk. Oslo, I3erulfsen, Bjarne. Fremmedordbok. Oslo, Beveridge, AVilliam H. Full employment in a free society. Land Beveridge, William H. Pillars of security. Land Beveridge, William H. The price of peace. Lond

142 Beveridge, William H. Social insurance and allied services. Lond (Cmd ) Black, John D. Parity parity, parity. Cambridge, Mass Blodgett, Ralph H. Comparative economic systems. N. Y Bohm, Stellan. Rysslands ekonomiska framtid. Sthm Bonnet, Henri. The United nations on the way. Chicago Bonnet, Henri. The United nations, what they are, what they may become. Chicago, Bosse, Ewald. Fattigdommen som samfundsfenomen. Oslo, Boulding, Kenneth E., Economic analysis. N. Y Bowley, A. L. Studies in the national income , 2 ed. Cambridge, Boysen, Einar. Sosial ulykkestrygd. Oslo, Braadland, Birger. Fra krig til fred. Oslo, Brandt, Willy. Krigen i Norge. Oslo, Bridges, Clark D. Job placement of the physically handicapped. N. Y British iron and steel federation. Statistics of the iron and steel industry of the United Kingdom Lond., Brodersen, Arvid. Det politiske apparat. Bergen, (Sak og samfunn no. 19.) Brodersen, Arvid. Den politiske elite. Bergen, (Sak og samfunn no. 14.) Brogan, D. W. The American problem. Lond., Brook, Dryden. The wool industri in war and peace. Lond., Bown, A. J. Industrialization and trade. Lond., Brynildsen, J. Norsk-engelsk ordbok, 3. utg. Oslo, Bugge, K. L. Skatterett, b. 1. Oslo, Bulletin de l'institut International de Statistique, b. 30/1 (sess. Prague 1938). Prague, Bulletin de l'institut International de Statistique, b. 30/3 (sess. Prague 1938). Prague, Bureau international du travail. Approaches to social security. Montreal, Bureau international du travail. British joint production machinery. Montreal, Bureau international du travail. Constitutional provisions concerning social and economic policy. Montreal, Bureau international du travail. The co-operative movement and present-day problems, Montreal, Bureau international du travail. Co-operative organisations and post-war relief. Montreal Bureau international du travail. The displacement of population in Europe. Montreal, Bureau international du travail. The exploitation of foreign labour by Germany. Montreal Bureau international du travail. Food control in Great Britain. Montreal, Bureau international du travail. Housing policy. Montreal, Bureau international du travail. Intergovernmental commodity control agreements. Montreal, Bureau international du travail. The international seamen's code. Montreal, Bureau international du travail. Labour conditions in war contracts. Montreal, Bureau international du travail. Methods of family living studies. Geneva, Bureau international du travail. Safety in dock work. Montreal, Bureau international du travail. Social security for seafarers. Montreal, Bureau international du travail. Studies in war economics. Montreal, Bureau international du travail. Towards our true inheritance. The reconstruction -Work of the I. L. O. Montreal, Bureau international du travail. Training and employment of disabled persons. Montreal, Bureau international du travail. The war and women's employment. The experience of the United Kingdom and the United States. Montreal, Bureau international du travail. Wartime tranference of labour in Great Britain. Montreal, 1942.

143 141 Nr Bureau international du travail. World economic development. Montreal, Burns, Arthur F. and Mitchell, Wesley C. Measuring business cycles. N. Y., Den Bygningstekniske komités hefte A-E. Boliger og samfunnsbygg. Oslo, Den Bygningstekniske komités hefte F. Plan og planlegging. Oslo, Bødtker, Ragnvald. Norsk fløtnings historie Oslo, Canada. Advisory committee on reconstruction. Report, final reports of subcommittees 1-6. Ottawa, Canada. Departement of munitions and supply. The industrial front. Ottawa, Canada. Department of reconstruction and supply. Location and effects of wartime industrial expansion in Canada Ottawa, Canada. Dominion bureau of statistics. National accounts, income and expenditure Ottawa, Canada. Wartime information board. Canada. Ottawa, Canada. Wartime prices and trade board. Report Sept Dec Ottawa, Cantril, Hadley. Gauging public opinion. Princeton, Carlsen, Ingvald B. Kirkefronten i Norge under okkupasjonen Oslo, Carr, Edward Hallett. Conditions of peace. Lond Cassel, Gustay. Fredens världsekonomi. Sthm., Castberg, F. De bærende ideer i det frie folkestyre. Bergen, (Sak og samfunn no. 12.) Castberg, F. Dogmer kontra fredspolitikk. Bergen, (Sak og samfunn no. 18.) Castberg, F. Fra norsk og fremmed statsliv. Oslo, Castbérg, F. Den utøvende makt. Bergen, (Sak og samfunn no. 5.) Chase, Stuart. Democracy under pressure, special interests vs the public welfare. N. Y., Chase, Stuart. Goals for America. A budget of our needs and resources. N. Y., Chase, Stuart. The road we are travelling N. Y., Chase, Stuart. Where's the money coming from? Problems of postwar finance. N. Y., Christensen, Lars. An outline for Norwegian post-war reconstruction. Wash., Christie, H. C. Den norske kirke i kamp. Oslo, Clark, Colin. The conditions of economic progress. Lond., Clark, Colin. The economics of Lond., Clark, John Maurice. Demobilization of wartime economic controls. Lond., Clark, John Maurice. Preface to social economics. Essays on economic theory and social problems. N. Y., Cole, G. D. H. Europe, Russia and the future. Lond., Cole, G. D. H. Great Britain in the post-war world. Lond., Cole, Margaret and Smith, Charles. Democratic Sweden. N. Y., Colegrove, Kenneth. The American senate and the world peace. N. Y., Combined committee on non-food consumption levels. The impact of the war on civilian consumption in the United Kingdom, The United States and Canada. Lond., Condliffe, J. B. Agenda for a postwar world. Loud., Condliffe, J. B. The reconstruction of world trade. Loud., Conference delegation on constitutional questions (International labour office). 1. sess. Lond Report on the work. Montreal, Conference delegation on constitutional questions (International labour office). 2. sess. Montreal & New York Report on the work. Montreal, Conférence internationale du travail. 26. Genf Methods of collaboration between the public authorities, workers' organisations and employers' organisations. Geneva Conférence internationale du travail. 26. Montreal & Phil Item 1: Future policy, programme and status of the international labour organisation. Item 2: Recommandations to the United Nations for present and post-war social policy.

144 Item 3: The organisation of employment in the transition from war to peace. Item 4: Social security principles and prdblem,s arising out of the war. Item 5: Minimum standards of social policy in dependent territories. Item 6-7: Director's report. Conférence internationale du travail. 26. Montreal & Phil «A new era», the Philadelphia conference and the future of the I. L. O. Montreal, Conférence internationale du travail. 26. Montreal & Phil Record of proceedings. Montreal, Conférence internationale du travail. 26. Montreal & Phil Wartime developments in government-employer-worker collaboration. Montreal, Conférence internationale du travail. 27. Paris, Item 1: Director's report. Item 2: Maintenance of high levels of employment. Item 3: Protection of children and young workers. Item 4: Matters arising out of the work of the constitutional committee. Item 5: Minimum standards of social policy in dependent territories. Item 6: Reports on the application of conventions. Conférence internationale du travail. 27. Paris Recoro of proceedings. Geneva Conférence internationale du travail. 28. Seattle Item 1: Director's report. Item 2: Social security for seafarers. Item 3: Crew accommodation on board ship. Item 4: Food and catering on board ship. Item 5: Entry, training and promotion of seafarers. Item 6: Holidays with pay for seafarers. Item 7: Continuous employment for seafarers. Item 8: Recognition of seafarers organisations. Item 9: Wages, hours, manning. Conférence internationale du travail. 29. Montreal Financial and budgetary matters. Montreal, Conférence internationale du travail. 29. Montreal Item 1: Director's report. Item 2: Constitutional questions. Item 3: Protection of children and young workers. Item 4: Proposed international labour obligations in respect of non-self-governing territories. Conférence internationale du travail. 29. Montreal Report on the application of conventions (article 22 on the constitution). Montreal, Conférence internationale du travail. 30. Genf Item 4: Questionnaire, organisation de l'inspection du travail dans les entreprises industrielles et commerciales. Montreal, Conférence maritime préparatoire technique. Kbh Final list of delegations, composition of committees, opening and closing speeches. Montreal, Conférence maritime préparatoire technique. Kbh Report 1-8. Montreal, Conference of the American states members of the International labour organisation. 1. Santiago, Item 1: Social insurance. Work of women. Conventions ratified of American states. Geneva, 1935.

145 143 Nr Conference of the American states members of the international labour organisation. 2. Havana Item 1: Report of the Director. Item 3: Official institutions of immigration and colonisation. Geneva, Conference of American states members of the International labour organisation. 3. Mexico city Item 1: Director's report. Item 2-4: Vocational training. Labour inspection. Montreal, Conference of American states members of the International labour organisation. 3. Mexico City Resolutions. Montreal, Conference on food and agricultural statistics. Lon.d., Conference on research in income and wealth. Studies in income and wealth. b N. Y., Croxton, F. E. and Cowden, D. J., Applied general statistics. N. Y., Culbertson, Ely. Summary of the world federation plan. N. Y., Curman, Göran. Industriens arbetarbostäder. Sthm., Danmark. Beskjæfhtigelsesraadet. Redegørelser. I. Kbh., Danmark. Finansministeriets udvalg af 30. januar Betænkning 1: økonomiske efterkrigsproblemer. Betænkning 2: Engangsskat afsluttet 15. aug Kbh., Danmark. Indenrigsministeriet. Byggeudvalget Det fremtidige boligbyggeri. Kb11., Danmark. Lover. Forsorgsloven og folkeforsikringsloven Kbh., Danmark. Lover. Lov av 22. juli 1945 om en ekstraordinær opgørelse af formue m. v. (pengeloven). Hellerup, Darling, George: The politics of food. Lond., Davies, J. E. Mission to Moscow. Lond., Davis, Forrest. The Atlantic system. The story of Anglo-American control of the sea.. N. Y., Davis, J. S., Gibbs, H. M., and Taylor, E. B. Wheat in the world economy, a guide to wheat, studies of the Food research institute. Stanford, Cal., Davison, Ronald. Remobilisation for the peace. Lond., Diebold, William. New directions in our trade policy. N. Y., Diesen, Emil. Jern- og metallindustri Oslo, Duffus, R. L. The valley and its people, a portrait of TVA. N. Y., Egner, Thorbjørn. Gamle hus i Rauland. Oslo, Eier, S. L. Svelviks historie. Svelvik, Einarsen, Johan. Samfunnslære. Oslo, Einzig, Paul. Appeasement before, during and after the war. Loud., Einzig, Paul. Can we win the peace? Lond., Einzig, Paul. Currency after the war: British and American plans. Loud., Einzig, Paul. Hitler's New order" in Europe. Lond., Einzig, Paul. World finance N. Y., Einzig, Paul. World finance N. Y., Eldridge, Seba og andre. Development of collective enterprise. Dynamics of an emergent economy. Law-rence, Elgeskog, Valter. Svensk torpbebyggelse från 1500-talet til laga skiftet. Sthm., Elsas, M. J. Housing before the war and after. Lond., 1942.

146 Emergency committee for Europe. Report. b. 1, 1945/46. Lond., Empire economic union. Post-war economic policy. Lond., Engvig, Jan A. Kristiansund før, under og etter bombing og brann Kr.sund, Erichsen, Eivind. økonomiske problemer idag og i tiden framover. Oslo, Fabricant, Solomon. The output of manufacturing industries N. Y., Feilchenfeld, Ernst H. The international economic law of belligerent occupation. Wash., Feis, Herbert. The changing pattern of international economic affairs. N. Y., Financing American prosperity, a symposium of economists, editors Paul T. Homan, Fritz Machlup. N. Y., Fine, Sherwood M. Public spending and postwar economic policy. N. Y., Finney, H. A. Introduction to principles of accounting. N. Y., Finsen, Chr. Kommunal bokføring. Oslo, Fisher, R. A. Statistical methods for research workers, 10. ed. Loud., Fjellbu, Arne. Minner fra krigsårene. Oslo, Food and agriculture organization. Conference. 1. sess. Quebec, Report. Wash., Food and agricultural organization. Handbook of agricultural statistics. Wash., Forenede stater. Bureau of foreign and domestic commerce. The United States in the world economy. Wash., Forenede stater. Bureau of labour statistics. Procedures used in compiling monthly statistics relating to employment and payrolls. Wash., Forenede stater. Bureau of the census. Manual of the international list of causes of death, 5 rev Wash., Forenede stater. Department of the interior. Report on the Columbia river power system Portland, Forenede stater. Department of state. Peace and war, United States foreign policy Wash., Forenede stater. Federal reserve system. Postwar economic studies no. 1-3 (no. 1: Jobs, production, and living standards. no. 2: Agricultural adjustment and income, no. Public finance and full employment). Wash., Forenede stater. Federal reserve system. Board of governors. Banking and monetary statistics. Wash., Forenede stater. Federal reserve system. Board of governors. Federal reserve system, its purposes and functions. Wash., Forenede stater. National resources committee. Consumers expenditures in the United States. Wash., Forenede stater. National resources committee. Consumers incomes in the United States. Wash., Forenede stater. National resources committee. Population statistics. Wash., b. 1. Forenede stater. National resources committee. The problems of a changing populations. Wash., Forenede stater. National resources committee. Public works planning. Wash., Forenede stater. National resources planning board. Development of resources and stabilization of employment in the United States. Wash., Forenede stater. National resources planning board. The economic effects of the federal public works expenditures Wash., Forenede stater. National resources planning board. Family expenditures in the United States. Wash., Forenede stater. National resources planning board. Federal aids to local planning. Wash., Forenede stater. National resources planning board. Human conservation, the story of our vasted resources. Wash., 1943.

147 145 Nr Forenede stater. National resources planning board. International economic development, public works and other problems. Wash., Forenede stater. National resources planning board. National resources development, report Wash., Forenede stater. National resources planning board. Public works and rural land use. Wash., Forenede stater. National resources planning board. State planning. Wash., Forenede stater. National resources planning board. Transportation and national policy. Wash., Forenede stater. National resources planning board. The structure of the American economy. Wash., Forenede stater. Office of foreign agricultural relations. World food situation Wash., Forenede stater. Public health service. Manual for coding causes of illness. Wash., Forenede stater. Social security board. Some basic readings in social security. Wash., Forenede stater. Works progress administration. Report on progress cf the WPA program 1937, Wash., Forenede stater. Works progress administration. WPA projects, analysis of projects placed in operation 1936, Wash., The foundations of a more stable world order, by Ferdinand Scheville og andre, ed. by Walter H. C. Laves. Chicago, Fowler, H. W. and Fowler, F. G. The concise Oxford dictionary of current English, 3 ed. Oxford, Frankrike. Commissariat général du plan de modernisation et d'équipement. Documents relatifs A, la première session du Conseil du plan (l mars 1946). Paris, Frankrike. Commissariat général de plan de modernisation et d'équipment. Données statistiques sur la situation de la France au debut de Paris, Frankrike. Commission du coût de l'occupation. Evaluation des dommages subis par la France. Paris, Frankrike. Institut de conjoncture. Bilan de l'energie en France, en Grande-Bretagne et aux Etats-Unis de 1929 A, Paris, Frankrike. Ministère de l'économie nationale et des finances. Inventaire des ressources de l'économie Francaise. Paris, Frankrike. Service national des statistiques. Les Méthodes statistiques modernes et leur application A, l'experimentation agricole. Paris, Fredborg, Arvid. Behind the steel wall. N. Y., Frisch, Ragnar. Innledning til produksjonsteorien, 7. utg. Oslo, 1946, h. 1. Frisch, Ragnar. Notater til økonomisk teori. Oslo, b Frisch, Ragnar. Polypolteori. Oslo, Galloway, G. B. Postwar planning in the United States. N. Y., Gayer, Arthur D. Public works in prosperity and depression. N. Y., Gangulee, N. The battle of the land. An account of food production campaign in wartime Britain. Lond., Geer, Gerard de. Sveriges naturrikedoruar. Sthm.., G-eografiska förbundet i Stockholm och Industriens utredningsinstitut. Norrland, natur, befolkning och näringar. Sthm., Gerhardsen, Gerhard Meidell. Fiskebåtane. Bergen, (Fiskeridirektoratets skrifter. ser. Fiskeri.) Gerhardsen, Gerhard Meidell. Våre fiskerier i mellomkrigstida. Bergen, (Sak og samfunn no. 6.). Gerhardsen, Gerhard Meidell. Våre fiskerier under og etter krigen. Bergen, (Sak og samfunn no. 7.)

148 Gestapo i Norge. Oslo, Graham, Benjamin. World commodities and world currency. N. Y., Graham, Frank D. Protective tariffs. Princeton, Graham, Frank D. Social goals and economic institutions. Princeton, Grigg, Edward. British foreign policy. Lond., Groves, Harold M. Financing government. N. Y., Grøn, A. Howard. Bidrag til den almindelige skovøkonomis teori. Kbh., b. 1-2/1-3. Grønlands styrelse. Sammendrag af statistiske oplysninger om Grønland. Kbh., h. III-VII. Guichard, Louis. The naval blockade N. Y., Haarr, Arne. Arbeidsmulighetene i fabrikkindustrien våren Oslo, (Arbeidsdirektoratet. Seerutredning no. L) Haavelmo, Trygve. The probability approach in econometrics. Chicago, Haberler, Gottfried. Högkonjunktur och depression. Sthm., Hambro, C. J. De første måneder. Oslo, Hansen, Alvin H. America's role in the world economy. Lond., Hansen, Alvin H. Fiscal policy and business cycles. N. Y., Hansen, Alvin H. State and local finance in national economy. N. Y., Hansen, Max Kjær. Afsætningsøkonomi. Kbh., Hansen, Max Kjær. Organisation. Kbh., Hansen, Palle. Vurderings- og kalkulationsprincipper. Kbh., Hansson, Kristian. Stat og kirke. Bergen, (Sak og samfunn no. 2.) Hansson, Michael. Tilbakeblikk. Oslo, Harris, Seymour E. Economic problems of Latin America. N. Y., Harris, Seymour E. The economics of America at war. N. Y., Harris, Seymour E. Inflation and the American economy. N. Y., Harris, Seymour E. Postwar economic problems. N. Y., Harris, Seymour E. Price and related controls in the United States. N. Y., Harvard university graduate school of business administration. The use and disposition of ships and shipyards at the end of world war II. A report prepared for United States Navy departement and the United States Maritime commission. Wash., Hawtrey, R. G. Economic destiny. Loud., Hawtrey, R. G. Economic rebirth. Lond., Hayek, Friedrich A. The road to serfdom. Chicago, Heckscher, Eli F., og Knoellinger, C. E. De ekonomiska studierna och deras hjälpmedel. Sthm., Heckscher Eli F. Historieuppfatning. Sthm Hicks J. R., Hicks, U. K., and Leser, C. E. V. The problem of valuation for rating. Cam - bridge, Hicks, J. R. and Hicks, U. K. The incidence of local rates in Great Britain. Cambridge, Hicks, J. R. Samhållsekonomiens grundvaler. Sthm., (Overs.) Hicks, J. R. The social framework, an introduction to economics. Oxford, Hicks, J. R., Hicks, U. K. and Rostas, L. The taxation of war wealth. Oxford, Hirsch, Julius. Price control in the war economy. N. Y., Hoff, Trygve J. B. Fred og fremtid. Oslo, Hofseth, Bjarne. Finmarks framtid. Oslo, Hoover, Herbert and Gibson, Hugh. The problem of lasting peace. N. Y., Huber, Michael. Tables de mortalité, mouvement général d'une population. Paris, (Cours de démographie et de statistique sanitaire b. VI.) Huebner, Grover G., and Kramer, Roland L. Foreign trade, principles and practices. N. Y., 1942.

149 147 Nr Humlum, Johannes. Danmarks minedrift. Kbh., Humlum, Johannes. Zur Geographic des Maisbaus. Kbh., Huxley, Julian and Deane, Phyllis. The future of the colonies. Lond., Hoye, Bjarne and Ager, Trygve M. The fight of the Norwegian church against nazism. N. Y., Industriens utredningsinstitut. Sthm. Några grunddrag i Norrlands arbetskraftbalans, av Ingvar Svennilson. Sthm., Industriens utredningsinstitut. Sthm. Norrlandsutredningen. Tillvaratagande av mindervårdigt virke samt avfalls- og biprodukter i skogindustrien. Sthm., Industriens utredningsinstitut. Sveriges arbetskraft och den industriella utvecklingen, av Gösta Ahlberg og Ingvar Svennilson. Sthm., Institut de science économique appliquée. Paris. Enquête sur l'artisanat francais. Paris, Institut de science économique appliquée. Paris. Les plans monétaires internationaux, v. 3/1: La conférence de Bretton-Woods, le fonds monétaire international. Paris, Institut de science économique appliquée. Paris. La rénumération du travail et la politique du salaire. Paris, v. 2/annex 2, v. 3. Institut de science économique appliquée. Paris. Le revenu national. Paris, v Institut de science économique appliquée. Paris. La sécurité sociale, v. 3: Organisation médicale et sécurité sociale en Angleterre et en France. Paris, Institut international d'agriculture. International trade of wood Rome, Inter-American statistical yearbook N. Y., 1942 International business conference. Rye. N. Y., International business conference. Rye. N. Y., International business conference. Rye. N. Y., International business conference. Rye. N. Y., International who's who Lond Final reports. N. Y., Information. N. Y., Report. N. Y., Story. N. Y., Jeffreys, Harold. Theory of probability. Oxford, Jobs and markets, how to prevent inflation and depression in transition. N. Y., Johanssen, Nygaard og Schreiner. Latinsk ordbok, 2. opl. Kra., Johnsen, Inggard. Fiskeribanken gjennom 25 år Oslo, Jordan, Henry. Problems of post-war reconstruction. Wash., Juel, Dagfin og Forsund, Ragnar. Norge i vekst. Land og folk i tall, tekst og tegninger. Oslo, Kaplan, A. D. H. The liquidation of war production, cancellation of war contracts and disposal of government-owned plants and surpluses. N. Y., Keilhau, Wilhelm. Norsk rost i London. Oslo, Keilhau, Wilhelm. Den nye internasjonale pengeordning (Bretton Woods). Oslo, Kemmerer, Edwin Walter. Gold and the gold standard. The story of gold money past, present and future. N. Y., Kendall, M. G. The advanced theory of statistics, 2 ed. Lond., v. 1. Kendall, M. G. Contributions to the study of oscillatory timeseries. Cambridge, Kenney, Rowland. The northern tangle, Scandinavia and the post-war world. Lond., Kildal, Arne. De gjorde Norge stone. Oslo, Kildal, Arne. Presse- og litteraturfronten under okkupasjonen Oslo, Kjellberg, Reidar. Et halvt århundre. Norsk folkemuseum Oslo, Kloster, Knut Utstein. Den norske stormakt, vår skipsfart gjennom tusen år. Oslo, Knudsen, Rolf. Lov om husleie av 16. juni Oslo, Kobro, I. Tillegg til Norges læger Oslo, Koht, Halvdan. Norway neutral and invaded. N. Y., 1941.

150 Koht, Halvdan og Skard, Sigmund. The voice of Norway. N. Y., Konow, Carl. Torfiskhandel. Bergen, Kraus, Hertha. International relief in action Phil., Kravchenko, Victor. I chose freedom, the personal and political life of a Soviet official. N. Y., Kreider, Carl. The Anglo-American trade agreement, a study of British and American commercial policies Princeton, Krigen Oslo, b. 1. Kuczynski, Robert R. The new population statistics. Cambridge, Kuznets, Simon. National income and its composition, N. Y., Kuznets, Simon. National product in wartime. N. Y., Lange, Oscar. Price flexibility and employment. Bloomington, Langeland, O. H. Lov om engangsskatt på formuesstigning av 19 juli Oslo, Laski, H. J. Reflections on the revolution of our time. Lond., Lem.ne, Lars. Den framtida jordbruksproduktionens inriktning och omfattning. Sthm., Lerner, Abba p. The economics of control, principles of welfare economics. N. Y., Lester, Richard A. Monetary experiments, early American and recent Scandinavian. Princeton, Leybourne, G. G. and White, Kenneth. Education and the birth-rate, a social dilemma. Lond., Lindbæk, Lise. Tusen norske skip. N. Y., Lindstrom, Johan. Hus på bygdene. Bergen, Lippman, Walter. U. S. foreign policy, shield of the republic. Boston, Lippman, Walter. U. S. war aims. Lond., Lissitzyn, O. J. International air transport and national policy. N. Y., Lorwin, L. L. Economic consequences of the second war. N. Y., Lorwin, L. L. Postwar plans of the United Nations. N. Y., Lyle, Allan. Industriens finansielle oppbygging. Oslo, Lyle, Allan. En utredning om Storbritannia, norske eksportmuligheter. Oslo, Lynau, Kjell. De gav sit liv; minneskrift over falne i Nordstrand sogn krigen Oslo, Lynge, Erik. Danmarks industrieksport. Kbh., Machlup, Fritz. International trade and the national income multiplier. Phil., Mackintosh, J. M. The nation's health. Lond., Madge, Charles. Industry after the war. Who is going to run it. Lond., Madge, Charles. War-time pattern of saving and spending. Cambridge, _Malterud, Otto Chr. Norges näringsliv under ockupationen. Sthm., _Mandelbaum., K. The industrialisation of backward areas. Oxford, (Oxford institute of statistics. Monograph 2.) 1VIarget, Arthur W. Theory of prices. N. Y., v. 2. Mathiesen, Jørgen. Mål og midler i norsk skogbruk. Bergen, (Sak og samfunn no. 10.) Meade, J. E. The economic basis of a durable peace. Lond., Meinander, Nils. Skatterna och välståndet. H.fors, Chr. Michelsens institutt. De forenede nasjoners pakt. Bergen, Mitchell, W. C. The backward art of spending money and other essays. N. Y., Moon, Penderel. The future of India. Lond., Mortensen, C. Ulrich. Vore skatter, 4. udg. Kbh., V1osak, J. L. General equilibrium theory in international trade. Bloomington, Moulton, Harold G. The new philosophy of public debt. Wash., Murphy, M. E. The British war economy N. Y., 1943.

151 149 Nr Murphy, Raymond E. National socialism. Wash., Murray, C. de B. Rebuilding Europe. Lond., Myrdal, Alva. Folk och familj. Sthm,., Myrdal, Gunnar. An American dilemma, the negro problem and modern democracy. N. Y., Moller, Kristian. Nordisk samhandel. Kbh., National association of manufacturers. N. Y. Corporate profits in war and peace. N. Y., National foreign trade council. N. Y. Memorandum on regulatory measures affecting American foreign trade. N. Y., National institute of economic and social research. Trade regulations and commercial policy of the United Kingdom. Lond., Nederland. Central planning bureau. First memorandum on the central economic plan 1946 and national budget The Hague, Neiswanger, W. A. Elementary statistical methods as applied to business and economic data. N. Y., Nicholls, W. H., and Vieg, J. A. Wartime government in operation. Phil., Nissen, Bernt A Oslo, Nissen, Bernt A. Gammel og ny valgordning. Bergen, (Sak og samfunn no. 8.) Norge. Lover. Samling av provisoriske anordninger m. v Lond., Norges bank. Norges bank under okkupasjonen. Oslo, Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen. Utbygget vannkraft i Norge. Oslo, Normano, J. F. The spirit of Russian economics. N. Y., Norsk kunstforskning, festskrift til Harry Fett. Oslo, Norsk-russisk ordbok. Oslo, h Den norske bankforening. Beretning om den økonomiske utvikling , samt L. Thorstensens foredrag: Aktuelle problemer, 24. aug Oslo, Norske herredagsdombøger, 4. rekke, b. 2. Oslo, Den norske stats husbank. Oppgaver fra kommuner over inntekter, byggekostnader, husleier etc. En statistisk oversikt. Oslo, Den norske stats husbank. En statistisk oversikt over byggelånssøknader som Husbanken har mottatt i tiden 1/7-30/ Oslo, Norway, ed. by G. B. Lampe, National travel association of Norway. Oslo, Ohlsson, Ingvar. Nationalinkom.st och offentlig verksamhet; en metodologisk ram for en nationalinkomstberäkning. Sthm.., Opsund, Enok. Norsk grammatikk (bokmål). Oslo, Orr, John Boyd. Food and the people. Lond., Orvik, Einar. Skatt vid källan. Goteborg, Oslo. Universitetet. Socialøkonomisk institut. LO's husholdningsregnskapsundersøkelse for nov h. 1. Oslo, The Oxford university institute of statistics. The economics of full employment. Lond., Pedersen, Jørgen. Pengeteori og pengepolitik. Kbh., Petersen, Erling. Internasjonale kapitalbevegelser. Bergen, (Sak og samfunn no. 11.) Petersen, Erling. Den offentlige gjeld i Norge. Bergen, Petersen, Erling. Pengene våre. Oslo, Petersen, Erling. Pengeproblemer. Oslo, Petersen, Erling. Pengevesenets utvikling i Norge i og 1940-årene. Oslo, Pigou, A. C. Employment and equilibrium, a theoretical discussion. Lond., Pink, M. Alderton. Social reconstruction. Lond., Plan for Britain, a collection of essays prepared for the Fabian society, by G. D. H. Cole,

152 Aneurin Bevan, Jim Griffiths, L. F. Easterbrook, William Beveridge, H. J. Laski. Lond., Pritchett, C. H. The Tennessee valley authority, a study of public administration. Chapell Hill, Radius, Walter A. United States shipping in transpacific trade Lond., Readings in business cycle theory, selected by a committee of the American economic association. Phil., Reiersøl, Olav. Confluence analysis by means of instrumental sets of variables. Sthm., Reiersøl, Olav. Oppgaver i statistikk. Oslo, Regjeringen. Norge. Preliminary statement of the Royal Norwegian government's reparation claims against Germany. Oslo, Reksten, Hilmar. Norges handelsflåte. En oversikt i tall for årene , 1930, Bergen, Roberts, Bryn. The American labour split and allied unity. Lond., Robertson, D. H. Essays in monetary theory. Lond., Robinson, E. A. G. Monopoly. Lond., Robson, W. A. Social security, 2 ed. Lond., Rolfsen, Wilhelm Munster. Usynlige veier. Oslo, Roosevelt's foreign policy Franklin D. Roosevelt's unedited speeches and messages. N. Y., Royal institute of international affairs. Lond. The British empire. Lond., Ruge, Otto. Krigens dagbok, annen verdenskrig. Oslo, b. 1, h. 1. Rygg, A. N. Norwegians in New York N. Y., Reed, Ole Torleif. Fra krigens folkerett. Oslo, Røros-boka. Tr.heim, b. 2, h. 5. Samson, Emily D. Old age in a new world. Lond., Sandberg, Øystein. Bergensk håndverk og industri gjennom hundre år. Bergen, Sande tresliperi, en beretning om tremasseindustrien ved Selvik, Sande i Vestfold, red. av Ingolf Kittelsen. Oslo, Saskatchewan. Department of natural resources and industrial development. The natural resources of Saskatchewan. Regina, Scavenius, H. Norsk-engelsk, rev. utg. Oslo, Scavenius, H. Norsk-engelsk, 4 opl. Oslo, Scharffenberg, Johan. Quo vadis Norvegia, b. 1: Grunnlovrevisjon. Oslo, Schilbred, C. S. Brevik gjennem tidene. Oslo, b. 1. Schjelderup, Ferdinand. Fra Norges kamp for retten. Oslo, Schlytter, Thomas. Frihet eller tvangsøkonomi. Oslo, Schnapper, M. B. United nations agreements. Wash., Schultz, Henry. The theory and measurement of demand. Chicago, Schumpeter, J. A. Business cycles, a theoretical, historical and statistical analysis of the capitalist process. N. Y., Schumpeter J. A. Capitalism, socialism and democracy. Lond., Schwarzschild, Leopold. ABC for en ny verden. Oslo, Schwarzschild, Leopold. En verden i trance. Fra Versailles til Pearl Harbour. Oslo, Seip, Jens Arup. Et regime foran undergangen, Fredrik Stang-Ole Jacob Broch. Oslo, Sem og Slagen bygdekomite. Sem og Slagen. Tønsberg, b. 1/1. Sforza, Carlo. The totalitarian war and after. Chicago, Shannon, H. A. and Grebenik, E. The population of Bristol. Cambridge, 1943.

153 151 Nr Shinwell, Emanuel. When the men come home. Londe, hirras, Findley G. Federal finance in peace and war. Lond., Sigurj6nsson, JUlius. Matareedi og heilsufar â fslandi. Reykjavik, Sikes, E. R. Contemporary economic systems, their analysis and historical background. N. Y., Sinding, Thomas. Pengevesen og konjunkturer, 5. utg. Oslo, Sivertsen, Helge. Demokratisk og national oppseding i norsk skole. Bergen, (Sak og samfunn no. 15.) Skard, Sigmund. Bøker om Norges kamp. Wash., Skare, Leif H. og Stangeland, Olaf K. Bokføring i handelsbedrifter. Oslo, Slichter, S. H. Present savings and postwar markets. u. a., Snedecor, George W. Statistical methods applied to experiments in agriculture and biology, 4. ed. Ames, Iowa, Social årsbok Sthm.., Société des nations. Agricultural production in continental Europe during the war and the reconstruction period. Geneva, Société des nations. Catalogue of selected publications on economic and financial subjects. Princeton, Société des nations. Commercial policy in the post-war world. Geneva, Société des nations. Double taxation and fiscal evasion. Geneva, v Société des nations. Economic demography of Eastern and Southern Europe. Geneva, Société des nations. Economic fluctuations in the United States and the United Kingdom Geneva, Société des nations. Economic stability in the post-war world. Report of the Delegation on economic depressions. Geneva, pt. 2. Société des nations. Food, famine and relief Geneva, Société des nations. Food rationing and supply 1943/44. Geneva, Société des nations. The future population of Europe and the Soviet Union. Geneva, Société des nations. Handbook of infectious diseases. Geneva, Société des nations. Industrialization and foreign trade. Princeton, Société des nations. International currency experience. Montreal, Société des nations. The League hands over. Geneva, Société des nations. The League of nations reconstruction schemes in the inter-war period. Geneva, Société des nations. The mandates system. Geneva, Société des nations. Model bilateral conventions for the prevention of international double taxation and fiscal evasion. Geneva, Société des nations. Money and banking 1942/44. Geneva, Société des nations. The population of the Soviet Union. Geneva, Société des nations. Publications issued by the League of nations Geneva, Société des nations. Rawmaterial problems and policies. Geneva, Société des nations. Wartime rationing and consumption. Geneva, Société des nations. Report on the work of the League during the war. Geneva, Société des nations. Comité économique et comité financière. Report on the work (to the Council) of the joint session 1943, Geneva, Société des nations. Comité d'experts statisticiens. Report of the sub-committee on national income statistics. Princeton, Solbakken, E. O. 50 års samvirke i hovedstaden. Oslo, Sours, Lou Adna. Social welfare and narcotics, manual for teachers, parents, and social workers. Boston, 1943.

154 Spilling, Knut. Åsgårdstrand-Holmestrand, forholdet mellem dem efter form.andskapsloven Horten, Spilling, Knut. Av Asgårdstrands historie for formandskapsloven Horten, Stettinius, E. R. jr. Lend-lease. Weapon for victory. N. Y., Stockholm. Ungdomskommittén Beankande I. Sthm.., Stockholms högskola. Social and economic aspects of Swedish population mouvements , by Dorothy Swaine Thomas. N. Y., Stornes, Arne. Folkeflugta fra landsbygda. Oslo, Storbritannia. Central office of information. The battle of the Atlantic. Lond., Storbritannia. Lover. Education act, Lond., Storbritannia. Ministry of reconstruction. Social insurance. Lond., p Storbritannia. Ministry of supply. Iron and steel industry. Lond., Storbritannia. Prime minister. Statistics relating to the war effort of the United Kingdom. Lond., Storbritannia. Stationary office. Government publications, consolidated list Loud Storbritannia. Treasury. An analysis of the sources of war finance and estimates of the national income and expenditure in the years 1938 to Loud., Storbritannia. Treasury. National income and expenditure Loud., Den store krigen, norsk hovedred. H. O. Christophersen. Oslo, b. 1, h Stortinget. Innstillinger og betenkninger fra kgl. og parlamentariske kommisjoner Oslo, Studier i ekonomi och historia tillagnade Eli F. Heckscher på 65-årsdagen 22 nov Uppsala, Sturmthal, Adolf. The tragedy of European labour Loud., Sundt, Eilert. Husfliden i Norge, red. ved Eirik Eikrann. Oslo, Svenska mejeriernas riksforening. Svensk mejerihantering. Sthm., Den svenska skogen, radioforedrag 1944` Sthm., Sverige. Arbetareskyddskom.mittén Lag om skydd mot ohelsa och olycksfall arbete m. m. Sthm., b. 1. Sverige. Befolkningsutredningen Betänkande om åtgårder för beredande av vila, och rekreation åt mödrar och barn. Sthm., Sverige. Befolkningsutredningen Betankande om barnkostnadernas fordeling. Sthm., b. Sverige. Befolkningsutredningen Betänkande om akademikernas amortiseringsproblem. Sthm., Sverige. Befolkningsutredningen Betänkande om befolkningspolitikens organisation. Sthm., Sverige. Befolkningsutredningen Betånkande om förlossningsvården. Sthm.., Sverige. Befolkningsutredningen Betånkande om skolmåltiderna. Sthm., Sverige. Befolkningsutredningen Dödföddlieten och tidigdödligheten i Sverige, undersökning utförd av Curt Gyllenswärd. Sthm., Sverige. Befolkningsutredningen Den familjevårdande socialpolitiken. Sthm., Sverige. Befolkningsutredningen Socialpolitikens ekonomiska verkningar. Sthm., Sverige. Befolkningsutredningen Statistiska undersökningar kring befolkningsfrå,gan. Sthm., Sverige. Bostadssociala utredningen Slutbetänkande. Sthm., b. 1. Sverige. Ekonomiska försvarsberedskapsutredningen Betånkande med forslag rörande den ekonomiska försvarsberedskapens framtida organisation. Sthm., Sverige. Finansdepartementet. Betänkande ang. revision av kommunala fondsbildningslagen m. m. Sthm., 1945.

155 153 Nr Sverige. Finansdepartementet. Utredningar ang. ekonomisk efterkrigsplanering. Sthm., b Sverige. Folkbokföringskommittén. Betänkande med forslag till omorganisation av folkbokföringen. Sthm., Sverige. Folkhushållningsdepartementet. Statsmakterna och folkhushållningen under den till följd av stormakiskriget 1939 inträdda krisen. Sthm,., b Sverige. Investeringsutredningen Betånkande med forslag till in.vesteringsreserv for budgetåret 1945/46 av statliga, kommunala och statsunderstödda anläggningsarbeten. Sthm., Sverige. Investeringsutredningen Betänkande med utredning rörande personaloch materielresurser m. m. Sthm., Sverige. Jordbrukskommittén Jordbrukets framtidstillgång på arbetskraft. Sthm.., Sverige. Jordbrukskommittén PM angående utvecklingsplanering på jordbrukets område. Sthm., Sverige. Jordbrukskommittén Rationalitetsvariationerna inom det svenska jordbruket. Sthm., Sverige. Jordbrukskommittén Riktlinjer for den framtida jordbrukspolitikken. Sthm., b Sverige. Jordbrukstaxeringssakkunniga Betånkande med forslag till andrade beståmmelser i fråga om taxering av inkomst av jordbruksfastighet. Sthm., Sverige. Kom,mittén for partiellt arbetsföra Betånkande I bilaga I. Sthm., Sverige. Kommittén for partiellt arbetsföra Betånkande, bilaga 2: Arbetsterapi, ett led i sjukvården. Sthm., Sverige. Kommunalskattekommittén Betånkande ang. den kommunala beskattningen. Sthm., b. Sverige. Lönekommittén I. Betänkande med forslag till statsliga löneplaner. Sthm., Sverige. Nåringsorganisations-sakkunniga Organiserad samverkan inom svenskt, näringsliv. Sthm.., Sverige. Reumatikervårdssakkunniga Betånkande III. Sthm., Sverige. Riksdag. Kungl. Maj:ts proposition till riksdagen med forslag till uppbördsf orordning. Sthm., Sverige. Rikskommittén (for hjelpevirksomhet under krigen). Redogörelse för verksamheten Sthm., Sverige. Sakkunniga angående arbetsförmedlingens organisation Del I. Den offentliga arbetsförmedlingen under krigsåren. Sthm., Sverige. Skattesakkunniga Betånkande ang. vissa spörsm.å1 på den allmånna kommunalbeskattningens område. Sthm., Sverige. Skogsstyrelsen. Betånkan.de med forslag till skogsvårdslag. Sthm., Sverige. Småföretagsutredningen Betånkande ang. hantverkets och småindustriens befråmjande. Sthm., Sverige. Socialvårdkommittén Förslag ang. folkpension.eringens administrativa handhavande. Sthm., Sverige. Socialvårdkommittén Statistisk undersökning ang. folkpensionårernas bostadsförhållanden. Sthm., Sverige. Socialvårdkommittén Utredning och forslag ang. ålderdomshem,. Sthm., Sverige. Socialvårdkommittén Utredning och forslag ang. lag om folkpensionering. Sthm., Sverige. Socialvårdkommittén Utredning och forslag ang. moderskapsbidrag. Sthm., 1946.

156 Sverige. Socialutbildningssakkunniga II. Utredning och forslag rörande statsvetenskapliga examina m. m. Sthm., Sverige. Statens arbetsmarknadskommission. Betankande med forslag till investeringsreserv 1946/47 + bilagor. Sthm., Sverige. Ungdomsvårdskommittén Betankande III. Ungdomen och nöjeslivet. Sthm., Sverige. Uppbördberedningen bördsförfarandet. Sthm., Sverige. Vårdestegringsskattsakkunniga. om vardestegringsskatt å fastighet. Betankande med forslag till om,läggning av upp Betankande med forslag till förordning Sthm., Sweden, a wartime survey. N. Y., u. a. Sweezy, M. Y. The structure of the nazi economy. Cambridge, Mass., Swing, Raymond Gram. Preview of history. N. Y., Thomle, J. E. Skattelov for byene, 7. utg. Samlet tillegg av jan Oslo, Thomle, J. E. Skattelov for landet, 10. utg. Samlet tillegg av jan Oslo Timlin, M. F. Keynesian economics. Toronto, Thon, Eivind. City i pundets gullalder. Oslo, Thon, Eivind. Råvarene i verdenshandelen. Oslo, Torris, J. M. Narvik. N. Y., Triffin, Robert. Monopolistic competition and general equilibrium theory. Cambridge, Turin, S. P. The U.S.S.R., an economic and social survey. Lond., Tuveng, Morten. Arbeidsløshet og beskjeftigelse i Norge før og under krigen. Bergen, (Sak og samfunn no. 13.) Törnqvist, Gerhard. Varudistributionens struktur og kostnader. Sthm., Undersøkelseskommisjonen Innstilling. Oslo, United Nations. N. Y. Report of the Secretary-General on the work of the organization. N. Y., United nations. General assembly. 1. sess Resolutions adopted. Lond., United nations. Information office. The inter-allied review. Documentary supplement covering the period from the outbreak of the war to January 1, N. Y., United nations. Monetary and financial conference. Bretton Woods, N. H Final act. Lond., United nations yearbook Lond., United States Steel corporation. A statistical analysis of the demand for steel, u. s United States Steel corporation. Steel. u. s Vansittart, R. B. Mitt livs lærdommer. Oslo, Vogt, Johan. Fremtidens sosiale politikk. Oslo, Vogt, Johan. Hva er vår utenrikspolitikk av idag? Oslo, Vogt, Johan. Den nåværende finanspolitikk. Et åpent brev til statsminister Einar Gerhardsen. Oslo, Vogt, Johan. Russland og Norden. Oslo, Waaler, Rolf. Mennesket og bedriften. Oslo, Wahlund, Sten. Medan patienten vantar, en bok i befolkningsfrågan. Sthm., Waldenström, Erland. Utvecklingslinjer inom svensk skogsindustri. Sthm., Wallace, H. A. The price of free world victory. N. Y., Warby, William. Look to Norway. Lond., 1945.

157 15 5 Nr Warburg, P. M. The Federal reserve system, its origin and growth. N. Y., Welles, Sumner. The time for decision. Lond., Welles, Sumner. The world of four freedoms. Lond., Westerstal, Jörgen. Svensk fackföreningsrörelse. Sthm., When hostilities cease. Papers on relief and reconstruction prepared for the Fabian Society by Julian Huxley, H. J. Laski m. fl. Lond., Whittlesey, Charles R. Bank liquidity and the war. N. Y., (Utg. av National bureau of economic research). Width, Trygve. Det Britiske verdensrike, hvordan det ble til og hva det er idag. Oslo, Wilbur, R. L. and Puy, W. A. de. Conservation in the Department of the interior. Wash Wilhelmsen, Leif J. Engelsk statsskikk og samfunnsliv. Oslo, Wilks, S. S. Mathematical statistics. Princeton, Williams, Gertrude. The price of social security. Lond., Williamson, S. T. and Harris, Herbert. Trends in collective bargaining. N. Y., Willkie, Wendell L. One world. N. Y., Wohlin, Margit. Hva nå med familien? Overs. og bearb. for norske forhold av Eli Qvam. Oslo, Wolfenden, Hugh H. The fundamental principles of mathematical statistics. Toronto, World grain rewiev and outlook 1945, publ. by Stanford university. Food research institute. Stanford, Cal., Worm-Muller, Jacob. Norway revolts against the nazis. Lond., Worm-Miiller, J. S., Bergsgård, Arne og Nissen, Bernt A. Venstre i Norge. Oslo, Worthing, Archie G. and Geffner, Joseph. Treatment of experimental data. N. Y., Wright, C. W. Economic problems of war and its aftermath. Chicago, Yates, P. L. Food and farming in post-war Europe. Lond., Young, Michael. Civil aviation. Lond., Ytreberg, N. A. Tromso bys historie. Oslo, b. 1. Yugow, A. Russia's economic front for war and peace, an appraisel of the three five-year plans. N. Y., Zbyszewski, Karol and Natanson, Josef. The fight for Narvik, impressions of the Polish campaign in Norway. Lond., Zink, Harold and Cole, Taylor. Government in wartime Europe. N. Y., Zurcher, A. J. and Page, Richmond, editors. Postwar goals and economic reconstruction. N. Y., Costlind, Anders. Svensk samhällsekonomi Sthm., 1945.

158 Nye publikasjoner. Veterinærvesenet (N. O. S. X 119). Vi hadde i 1944 i alt 431 autoriserte veterinærer, mot 432 i Veterinærene behandlet i 1944 et større antall sykdomstilfelle enn noe tidligere år, nemlig tilfelle, mot i 1943 og i Publikasjonen gir detaljerte oppgaver om forekomsten av de forskjellige sykdommer. I publikasjonen finner en videre melding om den offentlige kjøttkontroll i Det ble i løpet av året kontrollert i alt ca tonn ferskt slaktekjøtt, hvorav ca. 91 tonn ble kassert. Telegrafverket (N. O. S. X 120). Telegrafverkets samlede inntekter i budsjettåret var 80.5 mill. kr. (mot budsjettert 70.0 mill. kr.), og utgiftene 61.3 mill. kr. (mot budsjettert 60.4 mill. kr.). Overskuddet var 19.1 mill. kr., eller 9.5 mill. kr. mer enn budsjettert. Anleggskapitalen økte i budsjettåret med 7.9 mill. kr., og beløp seg pr. 30. juni 1945 til i alt mill. kr. Pr. 30. juni 1945 hadde Telegrafverket telegraf- og telefonstasjoner av forskjellig slag, mot pr. 30. juni Det ble ekspedert ca. 8.1 mill. telegrammer og ca mill. rikstelefonsamtaler, mot henholdsvis 7.8 og 29.8 mill. i foregående budsjettår. Telegrafverket innløste i budsjettåret 24 private telefonanlegg og 38 tilknyttingsnett. Ved utgangen av 1944 hadde vi i alt 92 private telefonanlegg. Statistikken omfatter ikke de private anleggene. I en meget omfattende tabellavdeling blir det gitt detaljerte oppgaver over driftsresultater, trafikk, personale m. v. Sykeketrygden (N. O. S. X 121). I 1943 var medlemstallet i de offentlige trygdekasser i gjennomsnitt i alt ca personer - dvs. om lag 75.4 pst. av den samlede ervervsbefolkning. (I 1942: ca pst.) Det gjennomsnittlige medlemstallet i hver av våre 758 trygdekasser var 1 650, mot i Det ble gitt stønad i ca mill. sykedager. Sykepenger ble utbetalt med er samlet beløp av ca mill. kr., og i sykehuspleie ble det ytt i alt 30.6

159 157 Nr mill. kr. De samlede utgiftene pr. medlem var kr , og inntektene kr , mot henholdsvis kr og kr i Innledningsvis gir publikasjonen en oversikt over syketrygdens hovedprinsipper i Dessuten finnes detaljert medlemsstatistikk, sykestatistikk og regnskapsstatistikk for de enkelte kasser. Statistisk-økonomisk oversikt over året (N. O. S. X 123). Siden 1921 har Byrået utarbeidd en statistisk-økonomisk oversikt over hvert år. Fra 1927 har denne weft lagt fram for Stortinget som trykt bilag til regjeringens budsjettproposisjon, St. prp. nr. 1. Den tekstlige delen av oversikten ble til 1937 også trykt i Statistiske Meddelelser. Fra 1937 av har Byrået utgitt oversikten som egen publikasjon. I krigsårene ble denne oversikten ikke utarbeidd. I desember 1945 utga imidlertid Byrået en publikasjon «Statistisk-økonomisk utsyn over krigsårene», som behandlet den norske økonomi gjennom okkupasjonstiden. Den foreliggende publikasjon behandler på samme måte utviklingen fra frigjøringen til utgangen av Norges handel (N. O. S. X 124.) Verdien av den totale innførsel til Norge i 1945 utgjorde mill. kr., dvs. en stigning på 485 mill. kr. fra Utførselsverdien i 1945 var bare 326 mill. kr., eller 191 mill. kr. mindre enn i Innførselsoverskuddet kom opp i 880 mill. kr. I nominelle kroner er dette det største innførselsoverskuddet vi har hatt siden Publikasjonen gir detaljerte oppgaver over mengde, verdi og gjennomsnittspris for hver enkelt av de innførte og utførte varer. En finner videre spesifiserte oppgaver over handelsomsetningen med hvert enkelt land, over verdien av de forskjellige tollsteders inn- og utførsel, osv. På samme måte som før krigen er det i denne årgangen av Norges handel også tatt inn en tekstlig oversikt med analyse av tallene. Slike oversikter hadde en ikke i årgangene Norges fiskerier (N. O. S. X 125.) Den samlede fangstmengde av norsk fiske i 1943 var tonn, til en førstehåndsverdi av mill. kr. Setter en gjennomsnittlig mengde- og verdiutbytte i årene =-- 100, kan en sette fangstmengden i 1943 = 69, og

160 verdien 201. Mengdeutbyttet var mindre enn noe år siden begynnelsen av 1920-årene. «Norges fiskerier 1943», som er utgitt av Fiskeridirektøren, gir en inngående beskrivelse av hvert enkelt av våre fiskerier, med opplysninger om deltakelse, fangstmengde, prisforhold, fangstens anvendelse, osv. En finner også de samme opplysninger om fisket i de enkelte byer og herreder. På grunn av forhold som skyldes krigen er publikasjonen blitt forsinket.

161 GRONDAIIL & SONS BOKTRYKKERI. OSLO