SIATISTISKE MEDDELELSER

Transkript

1 1939HNr. 1 og 2 SIATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV DET STATISTISKE SENTRALBYRÅ Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du Royaume de Norvège INNHOLD Pages Side 1 Aperçu des conjonctures 6 Tableaux Mensuels 22 Commerce extérieur de la Norvège en 22 83)migration vers les pays transatlantiques Horticulture,en Laiteries en Viandes contrôlées en 52 Mouvement de la population en Activité de l'industrie du bâtiment Conventions collectives et conflits du travail Avsluttede motorvognsaker (bilulykker m. v,) Affaires automobiles (accidents etc.) en 66 i 66 SIilmisser i. Divorces en Å.pnede konkurser og akkordforhandlinger 69 Faillites et concordats préventifs ouverts 69 Rusdrikklovforseelser i Fabrication et vente illégale d'eau-de-vie, de vin etc. en Drukkenskapsforseelser i Délits d'ivresse en Handelsomsetningen med forskjellige land 78 Mouvement du commerce avec les différents 78 pays Månedsoppgaver innsendt til Bank- og SpareBanques privées par actions : Résunaé des, bankinspeksjonen fra private norske aksje90 données mensuelles ' banker 90 Månedsoppgaver innsendt til Bank- og SpareCaisses d'épargne (les plus grandes): Résumé bankinspeksjonen fra større sparebanker des données mensuelles Engrosprisindeks Indice des prix de gros 93 Leveoinkostninger og detaljpriser 93. Coût de la vie et prix de détail Meieridrift 98 Industrie laitière 98 Trafikk og inntekter ved Telegrafverket 101 Télégraphes et téléphones de Pgtat: Trafic et 101 recettes Postverkets inntekter Recettes des postes Tilvirking av el Fabrication de la bière Tilvirking av brennevin, gjærspiritus og 101 Fabrication de l'eau de vie etc. etyleter 101 Beskjeftigelsen Indice d'emploi Statsregnskapets kvartalsoppgjør Dépenses et recettes de l'atat par trimestre Statsregnskapets inntekter månedsvis. Recettes de l'atat par mois 106 lop Arbeidsmarkedet Les offices publics de placement Nettotilvekst av beboelsesleiligheter Logements; accroissement net Konjunkturoversikt. Konjunkturtabell Utetirikshandelen Utvandringen til oversjøiske land 114gebrukets avkastning i Meleridriften i.... Kjøttkontrollen i Folkemengdens bevegelse i Byggevirksomhet Tariffavtaler og arbeiclskonflikter i OSLO I KOMMISJON HOS H ASCHEHOUG & CO Pris pr. irgang 1<r. 6,00 pr. hefte kr. 0, irgang

2 1 Nr. 1 og 2. Konjunkturoversikt. Det har ikke vært store forandringer i konjunktursituasjonen i de siste måneder. Som det vil framgå av Byråets <Statistisk-økonomisk oversikt over året» var annen del av dette år preget av et oppsving i verdenskonjunkturen. Oppsvinget var sterkest i De Forente Stater, men var også merkbart i mange andre land. Mot slutten av året viste oppgangsbevegelsen tegn til stagnasjon. Konjunktursituasjonen var derfor ved årets utgang temmelig ubestemt. Arets første måneder har ikke kunnet endre dette forhold. De fleste tallserier som beskriver det økonomiske liv har variert innen temmelig trange grenser. Alt i alt har tendensen vært rettet nedover, selv om den i de fleste tilfelle har vært overmåte svak. Forholdsvis tydelig er bevegelsen på aksjemarkedene i årets første to måneder. Dow Jones's indeks for industriaksjer på New York-børsen er således falt fra 154 i slutten av forrige år til 144 i midten av februar måned. I februar har indeksen ligget temmelig støtt an; men den var i de kritiske dager i slutten av januar, før Hitlers tale, nede i 136. Financial Times' engelske aksjeindeks var på dette tidspunkt kommet ned ph samme nivå som i september-dagene. I begynnelsen av februar har imidlertid denne indeks tatt seg raskt opp. Den ligger dog ennå lavere enn ved årets begynnelse. I mars har det vært noe oppgang i begge indekser. Prisene har vist små bevegelser i de første måneder av For engrosprisene har det nærmest gjort seg gjeldende en svakt synkende bevegelse, hvor det i det hele tatt har vært forandringer i tallene å notere. Selv prisene på de børsnoterte råvarer har ligget støtt. Moody's dagsprisindeks som ved slutten av la i 146 har i de siste måneder variert på 143 og 144 og er først i mars kommet et par poeng høyere. Reuters dagsprisindeks for det engelske marked viser tilsvarende små bevegelser. På pengemarkedene er det de sesongmessige bevegelser som dominerer. Sedlene strømmer overalt tilbake til seddelbankene. Forholdene på markedene er meget rommelige. Seddelmengden er imidlertid ennå i en rekke land mer enn vanlig stor. En viktig begivenhet er den nye engelske pengelov, som tillater en stadig revaluering av gullet. Med denne lov er en i Storbritannia også rent lovteknisk kommet over til et papirvalutasystem. I praksis har en i en rekke dr hatt et slikt system som følge av stabiliseringsfondets virksomhet. De produksjonstall som foreligger virker ikke særlig oppmuntrende. For det viktigste av alle industriområder, De Forente Stater, er produksjonsindeksen falt fra 104 i desember til 101 i januar 1939 og videre til 99 i februar. Den raske oppgang fra mai er dermed i alle fall foreløpig avsluttet. Det karakteriserer i ikke liten grad den amerikanske situasjon at produksjonsindeksen selv ved topp-punktet i desember ennå lå 13 pst.

3 lavere enn i Stålproduksjonen som på denne tid av året skulle ha en betydelig sesongmessig stigning har i en rekke uker ligget forholdsvis uforandret omkring 54 pst. av kapasiteten. Det tyder på at det ikke er noen fart i investeringsvirksomheten. I Storbritannia var også stålproduksjonen relativt lav. I desember var produksjonen nede i tonn, mens den et år tidligere hadde vært oppe i tonn. I januar 1939 har produksjonen igjen tatt seg opp til tonn. Det er imidlertid betydelig mindre enn i januar og februar året før, da stålproduksjonen henholdsvis var og tonn. Denne utvikling er verdt å legge merke til når en tar hensyn til det økte behov fra rustningsindustrien. Arbeidsledighetstallene er vanskelig å bedømme på denne tid av året, da sesongbevegelsen kan gi seg helt uregelmessige utslag. Tallene viste i desember både i De Forente Stater, Storbritannia og Tyskland et tilfredsstillende resultat. For januar foreligger det ennå bare få oppgaver. I Storbritannia viser arbeidsledigheten således en stigning fra 1.8 mill. i desember til 2.0 i:januar I de to foregående år var januar-tallet 1.8 og 1.7 mill. Det siste tall for verdenshandelen, desember, viser at verdien regnet i gull ligger [noe lavere enn i desember Hoyden er 41.6 pst. av nivået i I oktober 1937 var prosenten oppe i 48.6 pst. For året under ett var verdenshandelen mill. gamle gulldollar. Det er 40.2 pst. av nivået i For 1937 var de tilsvarende tall mill. og Nedgangen i verdenshandelen fra 1937 til er således klar. Fraktmarkedet som viste en liten bedring i høstmånedene har senere vist en fallende tendens. Chamber of Shippings fraktindeks er falt fra i oktober til i desember og i januar. Opplegget av norske skip er økt i de siste måneder. Det er pr. 1. mars kommet opp i tonn d.w. Norge. Heller ikke for Norge har det vært særlige endringer i konjunktursituasjonen i de siste måneder. En rekke verdiserier viser noe svakere tall; men bevegelsen har ikke vært stor. På den annen side bør det ikke overses at arbeidsledigheten i februar var mindre enn i tilsvarende måned. For Oslo-markedet har tallene lenge ligget lav ere enn i samme periode foregående år. Men for hele landet må en tilbake til mai for å finne et slikt forhold. Som ventelig er i en slik situasjon med en svak retarderende bevegelse er aksjekursene gått noe ned på det nye året. Byråets aksjeindeks er således sunket fra i desember til i januar og videre til i februar. Nedgangen fra januar til februar gjør seg gjeldende i alle grupper unntatt forsikring. Størst har nedgangen vært for hvalfangst, hvor indekstallet er gått ned fra til For industrien er indeksen sunket fra 95.3

4 3 Nr. 1 og 2. til 93.9, mens tallene for skipsfarten har vært og Til tross for nedgangen i den siste måned ligger aksjeindeksen ennå ikke ubetydelig høyere enn i gjennomsnitt for. Det er et forhold som gjelder alle grupper, unntatt hvalfangst. Indekstallet var her i februar 117.4, mens gjennomsnittet for lå helt oppe i Obligasjonsmarkedet viser ingen større forandringer fra januar til februar, Byråets obligasjonsindeks ligger uforandret på i begge måneder. For enkelte serier har kurstendensen vært noe svakere i februar. På pengemarkedet har bevegelsen hovedsakelig vært av sesongmessig natur. Seddelomløpet er gått sterkt ned. Det var i gjennomsnitt for desember 471 mill. kr. Det er i gjennomsnitt for januar kommet ned i 450 mill. kr. I februar er seddelomløpet sunket videre til 435 mill. kr. Denne nedgangen betegner imidlertid ikke en tilsvarende reduksjon av landets forsyning av betalingsmidler. Posten foliomidler er nemlig økt nesten i tilsvarende grad. Mens den i gjennomsnitt for desember var 129 mill. kr, var den i gjennomsnitt for januar 144 mill. kr. og i februar hele 155 mill. kr. Dette tall må karakteriseres som usedvanlig høyt. Resultatet av denne dobbeltbevegelse er at når man summerer seddelomløpet og f olioinnskudd vil man i gjennomsnitt for desember få 600 mill. kr. T gjennomsnitt for januar er tallet bare gått ned til 595 mill. kr. og selv i gjennomsnitt for februar er tallet ennå oppe i 590 mill. kr. Reduksjonen i den samlede mengde betalingsmidler har således vært minima]. Utlånstallene er steget litt fra desember til januar og videre til februar, men de ligger ennå relativt lavt. Valutabeholdningen er sunket noe fra desember til januar og ligger i februar for første gang siden 1937 helt nede i 400 mill. kr. Bankenes innskudd er som rimelig kan were steget fra desember til januar. For de private aksjebanker er oppgangen hele 115 mil]. kr. Innskuddsbeløpet 990 mill. kr. er imidlertid ennå lavere enn det var i hostmånedene, da det i oktober var oppe i mill. kr. For sparebankene hvor innskuddsmassens nedgang i årets siste måneder ikke var så sterk, har stigningen i januar bra kt innskuddsmassen opp i et nytt topptall på mill. kr. Det er mer enn i noen av de siste tre år. Til tross for innskuddsstigningen er utlånsbeløpene både i de private aksjebanker og i sparebankene gått ned. Nedgangen dreier seg imidlertid bare om noen få mill. kr. Prisnivåene ligger noe lavere i januar og februar enn i desember. Byråets engrosprisindeks falt fra 150 i desember til 148 i januar. For februar ble tallet uforandret 148. En nedgang fra desember til januar finner en også leveomkostningsindeksen. Februar viser imidlertid igjen tilbakegang til desembertallet 170. Industriens produksjonsvirksomhet kunne i desember ikke holde det høye nivå fra oktober november. Produksjonsindeksen viser således en nedgang fra i november til i desember. I overveiende grad kan denne nedgang karakteriseres som sesongmessig. Nedgangen er særlig

5 Seddelomløp i mill kr. Ne... Bankklarering i Oslo pr. måned i mill.kr. 3nn3kudd i aksje-og sparebanker i mill, kr. I al fa Jndusiriaksjeindeks Ii.... Engrosprisindeks.S.S.B..10 E ' F " *la Produksjonsindeks for indusirien.s.s.b. A 1,.11. fr..:. st.ṫ-,--1%--a-, *.' ' , -. v....- * v_ - i % % I ,..-4-A-- 4..,.. v4, Overskudd av arbeidssökende ved de ot arbeidskoniorer %.. * % N.'. V. V. is. ----k I:, A' A. e 1... ". q.t...4'..., e.... I/ flniali opplasiede godsvogner ved bredsporie jernbaner ekskl. Ololbanen , nniörsel+ uljorsel i mill. kr..,... MAM NOJF 11 A 41E10, / - / fl 33 A r... 42/ % so ND merkbar i hjemmeindustrien, hvor indeksen sank fra til Eksportindustrien kan derimot vise en ubetydelig oppgang, nemlig fra til Deler man industrien ph produksjonsmiddelindustrien og konsumsjonsindustrien vil man finne at nedgangen gjør seg omtrent like sterkt gjeldende i begge grupper. For hele året ble indekstallet 121.7, dvs. en helt ubetydelig nedgang fra nivået i 1937, da tallet var Produksjonsindeksen for januar, som nettopp foreligger, tyder nærmest på en fortsatt langsom tilbakegang. Nedgangen konsentrerer seg denne gang

6 5 Nr. i og 2. fortrinsvis i eksportindustrien. Totalindeksen er gått ned fra 121 i desember til 119 i januar. Mens den i desember lå ph samme høyde som 12 måneder tidligere, 1A, den i januar poeng lavere enn i januar. De siste tall over arbeidsledighetens utvikling må sies å were av atskillig interesse. Som tidligere nevnt har en i Oslo i lengere tid kunnet konstatere at arbeidsledighetstallene lå lavere enn i tilsvarende periode foregående år. Overskuddet av arbeidssøkende ved alle arbeidskontorer har derimot ligget høyere enn i tilsvarende periode av 1937 i hele annen del av. Det samme forhold gjør seg gjeldende for januar. Men i februar var antallet av arbeidssøkende (34 713) noe lavere enn tallet for februar (35 311). Selv om man sammenligner med tallet for februar 1937, får man bare en ubetydelig stigning ph 227 til februar Ledighetstallet for februar må derfor på bakgrunn av den tidligere utvikling karakteriseres som gunstig. Da sesongbevegelsen i disse måneder i de forskjellige år kan ha en noe ulik karakter, er det imidlertid vanskelig å avgjøre hvilken betydning man kan legge i endringene i tallene. Byråets beskjeftigelsesindeks ligger i desember på samme nivå som i Nedgangen fra september til desember var et poeng sterkere i enn i Utenrikshandelen har vært svært stor i desember, særlig gjelder dette utførselen. Den kom opp i 86 mill. kr. I de senere år er det bare desember 1937 som har større utførsel. Med en innførsel på 93 mill. kr. blir innførselsoverskuddet i desember bare 7 mill. kr. Det er betydelig mindre enn det som har vært vanlig i de siste årene. I desember 1937 var innførselsoverskuddet således 13 mill. kr. og i desember mill. kr. For årets andre måneder er det vanligvis betydelig større enn i desember. For Aret under ett gir handelsstatistikken en samlet innførsel på mill. kr. Med en utførsel på 787 mill. kr., blir det et innførselsoverskudd på 406 mill. kr. Januar-tallene viser en mindre oppgang i innførselen til 96.0 mill. kr. men en merkbar nedgang i utførselen til 64.6 mill. kr. I forhold til tallene for desember blir endringen og 21.4 mill. kr. Innførselsoverskuddet stiger derfor sterkt og kommer opp i 31.4 mill. kr. 4. mars 1939.

7 1939. Ar og månederl Mai Juni Juli Aug,... Sept... Okt. Nov... Des 1937 Jan Feb.... Mars April... Mai Juni Juli Aug... Sept..... Okt. Nov-.. Des.... Jan Feb Mars. April... Mai Juni Juli Aug.... Sept..... Okt. Nov-.. Des Jan Feb... a) Diskonto Pst /2 31/ 2 31/2 31/2 31/2 3i/2 31/ V '/2 31./2 31/2 3'/2 31/2 31/2 31/2 3 1/2 3 1/2 3 1/2 31/2 31/ Konjunkturtabell. Traduction française des rubriques voir page Norges Bank b) c) d) e) f) Be- Sed- Folio- hold- Renteb. delomløp innskudd Utlån fling av gull og valuta verdipapirer,i norske Bankklarering. Oslo. Pr. maned I Innskudd a) b) 4 I alt Folio Mill. kr Private aksjebanker Sparebanker c) d) e) a) b) I regn. Remed diskonteringer Tiflis Innskudd Utlån utenl. (innenlands) banker I I I I Årsoppgavene i rubr. 1 a-d er gjennomsnittstall, i rubr. 1 e-f, 3 a-e og 4 a-b ultimotall. Månedsoppgavene i rubr. 1 b-d er gjennomsnittstall, i rubr. 1 a, 1 e-f, 3 a-e og 4 a-b ultimotall rentebærende verdipapirer i innenlandsk mynt. 3 = tilgodehavende, gjeld 4 Månedstallene omfatter bare større banker og sparebanker. Fra og med desember 1935 er statistikken for de likv. og adm. banker sluttet. Tallene gjelder fra da av bare de frie banker. For november var de tilsvarende oppgaver 803, 108, 940, og 2. For innskudd i alt gjelder oppgavene også for desember 1935 bare frie banker.

8 7 Nr. 1 og 2. År og måneder April.. Mai... Juni... Juli... Aug... Sept... Okt... Nov... Des Jan.... Feb... Mars.. April.. Mai... Juni... Juli... Aug... Sept... Okt... Nov... Des.... Jan.... Feb... Mars.. April.. Mai... Juni... Juli... Aug.... Sept... Okt... Nov. Des Jan.... Feb Private aksjebanker og sparebanker Beregnede tall for alle banker a) Innskudd b) Utlån ekskl. pantelån c) Egne verdipapirer Mill. kr. d) I kasse og i Norges Bank Konjunkturtabell (forts.). 6. Omsetn. Oslo Børs a) b) 1000 kr Aksjer. Obligasj oner Omsetning av verdipapirer med utlandeti Kjøp Salg Mill. kr ring Eraisjon av aksjer Aksjeindeks 2 a) b) c) d) e) f)3 stri fart fangst Indu- Skips- Hval- Banker For- sik- Total Årsoppgavene er innhentet i forbindelse med tellingen av landets gjeld og tilgodehavender i utlandet. Månedstallene bygger på oppgaver fra større banker og meglere. Oppgavene omfatter også nye &Alan og avbetaling på obligasjonsgjeld. 2 Veid geometrisk gjennomsnitt av kjøperkursen i pst. av innbetalt. Se Stat. Medd nr. 2 og 3 side Innbefatter også handel, transport m. v. 4 Årsoppgavene er gjennomsnitt av månedstallene 5 Aksjenes pålydende er forhøyet i enkelte selskap.

9 År Og ' mitneder 10. Kurs på obligasionee Konjunkturtabell (forts.) Betalingsforhold 13. Valutakurser på Oslo Bors 14. øye- a) b) c) d) a) b) c) d) e) f) New blikke- lig ren- Køn., Ak- Ekseku- London Ham' Paris New Stock- Koben- 15. Inn. York sioner. Veksel- forselstolkord - = burg (100 York holm te ph', kurser. Credit , (100 for_ Etter pro- tes er kr.) - kr..) kr. ) kr.) kr.) I kr.) Rmk. f* rcs havn s m. i (1 $ ---- (100 kr (100 kr 9 _.16628) (4. obligasjoner GJ.- handl. reform snittstall Pst. Antall Pst. Gjennomsnittstall i kr. kr. W :-] L E [ E L 933_ L i L [ L e [ ' [ Vlai Tuni f Tuli tug ept )1it sov Des J fan i Feb dars ipril dai r Rini J fuli lug lr ept J At gov fl Des j Ian Feb dars j ipril Vlai funi J rub kug fl ;ept J At iov r )es J ran reb Til des gj.snitt av 5 pst. statsobl I og IL 1922 og hypotekb.obl. 1915/16/17; fra jan gj.snitt av pst. statsobl I og II, 1933, hypotekb.obl og kom.b.obl. 1933; fra jan gj.snitt av 4i/ 2 pst. statsobl I, 1936 I og II, kom.b.obl og 1934 og hypotekb.obl Mulig kursgevinst eller kurstap er ikke tatt i betraktning. 3 Protesterte aksepter i pst. av alle forfalne aksepter i et utvalg av banker. Tallet for 1930 er gjennomsnitt for siste halvår. 4 Pari kr. pr. 100 frc. for 25. juni 1928.

10 2 9 Nr. 1 og 2. År og måneder 16. Utenrikshandel i alt Konjunkturtabell (forts.). 17. Utenrikshandel, enkelte varer a) b) c) a) b) c) d) e) f) g) h) i) Innførselsoverskudd Utførsel Innførsel Innfav skip Utf. av ton, fisk Utf. av klippfisk Utf. Utf. av av fersk saltet sild sild Utf. av aluminium Utf. av kalksalpeter Utf. av trelast Utf. av våt tremasse 18. Bok) 1)I ligbyg- Utf. Utf. I ging. av av Nettoton papir cellu- og I tilvekst lose papp av rom Mill. kr. kr tonn m.' tonn April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb J M J L L M J L J , J 22.6 Nettotilvekst av rom (inkl. kjøkken) i alle byer med innb. og over og i 14 stone landkommuner med bymessig bebyggelse. 2 Foreløpige tall

11 Konjunkturtabell (forts.). År og måneder Hele industrien i alt for hjemmemarked Produksjonsmiddelindustri 19. Produksjonsindeks for industrien Beregnet for samme antall arbeidsdager i hver måned 1935= 100 i alt for eksportmarked Konsumsjonsindustri for hjemmemarked for eksportmarked Eksportindustri i alt Hjemmeindustri i alt Malmog metallutvinning Jernog metallindustri Kjemisk og elektrokjemisk industri Jan Feb. Mars April Mai. Juni. Juli. Aug. Sept.. Okt.. Nov. Des Jan Feb Mars April Mai.. Juni.. Juli Aug. Sept.. Okt Nov.. Des.. Jan Feb... Mars.. April. Mai.... Juni Juli Aug.. Sept.. Okt. Nov. Des 1939 Jan Feb I i I I I

12 Nr. 1 og 2. Konjunkturtabell (forts.). Produksjonsindeks (forts.). 20. Produksjon ved elektrisitetsverk på 1000 kw og over Ar og måneder Annen næringsog nytelsesmiddelindustri Tremasse-, cellulose- og papirindustri Tekstilindustri Skotøyfabrikker Hermetikkfabrikker Andre industrier Elektrokj. og -metal- Annen Verk som lurg. ind. ind. med bare selger I alt med eget eget verk kraft verk Mill. kwh Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb V

13 n. Ne,..., Ar og måneder 21. Innveld mjølkemengdel 1000 tonn 22. Godstrafikk ved jernbaner a) b) Trans- Opplaport- stede gods' vognee 1000 Antall tonn Konjunkturtabell (forts.). 23. Skipsfarten på utlandet a) b) Skip kom- Skip met gått med med last last' 1000 netto tonn 24. Opp lagte norske is An _ 1000 tonn tall d. w z , , , J L Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai O Juni O Juli O Aug O Sept O Okt O Nov O Des O Jan O Febr O Mars O April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars Fraktindeks a) Chamber of shipping of U. K. Ny indeks 1935 = J Ver- Foreløpige tall b) I dens a) b) skips- Eco- byg- Inn- Utnomist ging førsel førsel 1913 = J f J I t f f f Verdenshandelen brutto Mill. gulldollar tonn ' '124 Ved meierier, ysterier og kondenseringsfabrikker. Månedstallene omfatter alle meierier og ysterier som gir rapporter svarende til vel 90 pst. av meierienes samlede mjølkemengde. 2 Årsoppgavene gjelder det budsjettår som slutter i vedkommende kalenderår og omfatter stats- og privatbaner ekskl. Ofotbanen. Gods som er transportert med flere baner er bare regnet med en gang. Månedstallene er summen av godstransporten ved de enkelte baner og gjelder bare statsbaner ekskl. Ofotbanen. 3 Ved bredsporte statsbaner ekskl. Ofotbanen. 4 Månedsgjennomsnitt. 5 Ekskl. farten på Narvik. 6 Ved begynnelsen av år og måned. Fra Lloyd's Register. Skip på 100 br.tonn og over. Arsoppgavene omfatter skip gått av stabelen, kvartalstallene skip under bygging ved utgangen av kvartalet.

14 13 Nr. 1 og 2. Konjunkturtabell (forts. og a) måneder 10 fag 28. Arbeidsledighet blandt fagforeningsmedlemmer b) c) Jern- og Bygmetall- ningsarb. arb. Pst. av medlemstallet d) Skotøyarb. 29. Offentl. arbeidskontorer a) b) Arbeidssøkende menn pr. 100 Overledige plasser skudd av arbeidssøkende' Alle fag Industri 30. Beskjeftigelsesindeks September 1935 = 100 TC) r2+ r r-s April... Mai Juni Juli Aug.... Sept.... Okt. Nov..... Des Jan Feb.... Mars... April... Mai Juni Juli Aug... Sept... Okt Nov.. Des Jan Feb.... Mars.... April... Mai Juni Juli Aug.... Sept.... Okt Nov Des 1939 Jan Feb i ,713 I løpet av maneden. 2 Pr. 15. i hver måned. Inkl. nødsarbeidere. 3 Fra 1933 er antallet av arbeidskontorer 45, mot 49 i Tallene for sjøfart ved Tønsberg arbeidskontor er skilt ut, da oppgavene ikke var jevnforbare i de to år. 4 Arbeidsledighetsinspektoratets b oppgaver, som bygger på det hele antall kontorer og derfor ikke er helt j, evnforbare fra måned til måned, er omregnet. Oppgavene her for gjelder 44 kontorer. Sjøfart, Tønsberg arbeidskontor, er skilt ut i alle 3 år. Fra jan nye serier, omfattende alle 47 arbeidskontorer.

15 Konjunkturtabell (forts.). År og måneder 31. Indeks for detaljomsetningen Juli-august 1936 = 100 Bygder Byer Riket 32. Norges grossistforbunds indeks for engrosomsetningen Juli-aug =- 100 Andre bransjer Næringsmiddelbransjen Totalindeks 33. Priser ph landbruksprodukter a) b) c) d) e) f) Oksekjøtt Havre Høy Poteter Smør Flesk 1. kl. Kr. pr. 100 kg Kr. pr. kg Mars. April. Mai Juni Juli Aug Sept t Okt. Nov. Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt Nov. Des Jan Feb Mars... April Mai Juni Juli Aug Sept.. j, Okt... Nov.... Des Jan Feb J { 125.1{ f j { 119.8{ , , Oppg. fra Landbrukets Priscentral. Prisene gjelder partisalg fra produsent for prima vare levert avsetningsstedet og er utregnet i gjennomsnitt for en rekke byer.

16 1 5 Nr. 1 og 2. År og måneder a) Total uten skatt Norge 1 b) Sverige Konjunkturtabell (forts.) 34. Indekstall for leveomkostninger c) Danmark 5 d) England 6 e) Tyskland, f) Frankrike, Paris 8 g) U. S. A. 9 Mat- Mat- Mat- Mat- Mat- Mat- Mat. Total 3 Total 3 Total Total Total Total varer varer 3,4 varer varer varer varer varer Tull 1929 I * * * * * * * * » Vlars April Vlai [uni fuli iug Sept Mit qov Des Fan ?eb dars kpril ilai [uni fuli ug ;ept Nit Tov )es ran reb tars Lpril tai uni uli Lug ,ept /kt Toy /es an 'Oa Pr. 15. hver maned. Juli 1914 = Gj.snitt pr. måned. Juli 1914 = 100. Inkl. skatter. Inkl. lys og brensel. 5 Indeksen angir nivået i begynnelsen av januar, april, juli og oktober. Juli 914 = Pr. 1. i måneden etter. Juli 1914 = Oktober 1913, januar, april og juli 1914 = 100. Gj.snitt pr. måned halvår 1914 = Basis 1923 = 100. Årsindekstallene er gjenomsnittstall. Månedstallene gjelder pr. 15de.

17 År og måneder Mars. April... Mai Juni Juli Aug... Sept. Okt Nov. Des 1937 Jan Feb Mars.. April.. Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov.. Des Jan Feb.... Mars.. April.. Mai Juni Juli Aug.. Sept.. Okt Nov.. Des 1939 Jan Feb..... a) Stat. Sentralb. 1 Norge Ok. Revue b) Sverige. Kom. Koll., Konjunkturtabell (forts.). 35. Indekstall for engrospriser 36. Gullbeholdning i c) Danmark. Stat. Dept.' d) Board of Trade 5 England Economist 6 (Ny) e) Tyskland. Stat. Reichsamt f) Frankrike. Stat. Gén g) a) b) c) U. S. A. Eng- Den tyske lands Riks- Bank bank Irving B. L. S. Fisher 7 Mill. Mill. Rmk Frankrikes Bank Milliard Frcs d) serrve;_ bankene U. S. A. Mill. $ Pr. 15. i måneden. Basis 1913 = Utgangen av måneden. Des juni Gj.snitt pr. måned. Basis 1913 = Basis 1935 = 100. Basis 1930 = 100 Utgangen av måneden. Basis 1913 = Gj.snitt pr. måned. Basis 1926 = franc = gr fint gull. a 200 mill. overført til valutastabiliseringsfondet.

18 17 Nr. 1 og 2. Konjunkturtabell (forts.). Å r og måneder a) 8 eodind e I - løp Mill. kr. b) Privat- 1 ban- ut- lån ", 2 c) Aks j e - de s ', 1924 = d) A rl ledighet Pst. 37. Sverige 38. Danmark e) f) Godstransp. g) h) i) Utførsel av : a) b) c) d) e) Pros r_papi dukindeks. LaPP1." førsel førsel masse papp 'DC, - ut- deks i k matsft. Sed- Privai in'etbea:" du Ak- Inn- Ut- Papir Arb - Pro' k- del- " sjeln ledighet VI S.I.F. malm) ±" lån ', =100 Pr. mnd t. Mill. kr tonn (tørr vekt) Mill. kr. Juli 1914 = 100 Ps t = , lars kpril /lai [uni Fuli M Wg >ept At Jiov )es _937 Ian Teb dal's C kpril J ( dai ( [uni C Tuli ug ( Sept )kt Z Tov t. Des Tan Feb f. gars E!kpril , f_ Vlai f. Tuni f Tuli kug ", 10'1 Sept EN Dkt f STov ( Des f 1939 Tan ( Feb Ved utgangen av år og måned. 2 Inkl. rediskonteringer. 3 Rederi- og industriaksjer. fra og med januar I den gamle serie var tallet for Ny serie

19 År og måneder April... Mai Juni Juli Aug... Sept.... Okt. Nov..... Des Jan Feb Mars... April. Mai Juni Juli Aug. Sept... Okt. Nov.... Des... Jan Feb Mars. April. Mai Juni Juli Aug... Sept Okt NON'.... Des Jan Feb 0 Danmark (forts.) 39. Tyskland h) I i) a) b) d) e)! f) g) Innførsel g) Utførsel av in_ nenl. varer Utførsel av flesk Utførsel av smør Pengemengde i om, løp ' Konjunkturtabell (forts.). Girering I c) Seddelbankenes utlån 8 5 storbankers,,ui,", 'An ',4 Mill. kr tonn Mill. RM. Pst. Dagslånsrente Aksjeindeks Antall arb.- ledige _ h) Produksjonsindeks _ i) Mill. stkr I k) ) Lastede jernb.- vogner Innførsel Utførsel 8 Mill. RM " Ved utgangen av år og måned. 2 Årsoppgavene er gjennomsnitt av månedstallene, 3 Veksel- og lombardlån. 4 Veksler og debitorer i lop. regn. 5 Fra og med mars 1935 omfatter oppgaven også Saar. Fra 31/ er ikke medregnet antall beskjeftigede i arbeidsleire. 7 Ny beregning. Eksklusive næringsog nytelsesmiddelindustri. Inkl. reparasjonsytelser. 9 Ny serie fra og med januar Fra april ikke medregnet handelen mellem Tyskland og Østerrike. n Fra midten av mars medregnet Østerrike. 12 Medregnet de sudeter-tyske områder. 13 Fra januar 8 banker.

20 1 9 Nr. 1 og 2. Ar og aåneder a) bankers nån c) Seddel- on:110p 1 b) 9 clearin Dagsrente t se, Konjunkturtabell (forts.). 40. Storbritannia 41. Frankrike d) Aksje- deik-3 1_3. s Mill. Pst = 100 e) LT- i tniis s- g) t Gods- p. påjern- 5 Pst = tonn I h) i) Mill. ljel av inneni varer. a) belreisledig- f) Innførsel Seddelomløp' duk- Milliard f m. 1 b) c) Aksjeindeks m ledige mso mottar o underi,,, n støttelse "i?, ---- ivu 1000 d) 4T' indeks e) Lastede vognerg Gj.sn. antall i 1000, daglig liars pril lai uni ruli Wg ;ept )kt iov )es an rebr fars J ipril lai [uni io.oj fuli kug ;ept J )kt qov )es J Ian rebr Jars j pril thai runi j ruli ) ug ;ept j , )kt iov )es j an eb Utgangen av år og måned. Sedler i omløp utstedt av Englands Bank og staten. Fra november [928 ble statssedlene overtatt av banken. 2 Månedstallene er gj.snitt for en uke i midten av måneden. &rsoppgavene gj.snitt av månedstallene. 3 Månedstallene gjelder midten av måneden. Årsoppgavene gj.snitt av månedstallene. 4 Blandt forsikrede arbeidere. 5 Ekskl. brensel og mineraler. 6 Ny beregling. Etter den gamle beregning var tallet for juli Ny serie.

21 Konjunkturtabell (forts.). Frankrike (forts.). 42. De Forente Stater. f) g) a) b) c) d) e) f) g) Indeks h) i) k) 1) m) Ar og Penge- Kreditt Rente Pro- Ind. l Ak- duk- for for Stål- Auto- Inn- Ut- mengde Debi - ti,..i fo sjein mane - sjons- beskj. lastede prodl må førsel førsel i tering 2,3 rinnæris. Lan's'. deks j ern- i pst mobl- i omløp I livet i dk -n" baneav ka- p rsoj do un k - Inn- TJtførsel førsel 1, 4 scttrui; vogner pasitet 3 Mill. fn. Mill. $ mt000 1 Mill. $ Pst Pst st. Mill. $ : L : April : Mai ' Juni Juli : Aug : Sept ! Okt : Nov Des ' 1937 Jan :. Febr Mars ! April , Mai , Juni , Juli , Aug , Sept Okt Nov Des Jan Febr Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Ved utg. av år og måned. 2 Debitering på individuelle konti i banker i 141 byer (inkl. New York) 3 Arsoppg. er gj.snitt av månedstallene. 4 Ved fornyelse. Gj.snitt for år og måned. 6 MånedstallenE korrigert for sesongsvingninger. 7 Fra 1934 ikke gullmynt. 8 Ny serie.

22 2 1 Nr. 1 og 2. Années et mois. 1. Banque de Norvège. a. Taux d'escompte. b. Circulation des billets. c. Dépôts vue. d. Avances. e. Réserves d'or et de devises étrangères. f. Obligations. 2. Compensations. Oslo. 3. Banques privées par actions. a. Dépôts, total. b. Dépôts à, vue. c. Avances. d. Balances étrangères. d. Réescomptes. 4. Caisses d'épargne. a. Dépôts. b. Avances. 5. Banques privées par actions et caisses d'épargne. Nombres calculés. a. Dépôts. b. Avances. c. Obligations et actions. d. Encaisse et dépôts en Banque de Norvège. 6. Opérations de valeurs à, la Bourse d'oslo. a. Actions. b. Obligations. 7. Import. et export. des valeurs. 8. Emissions d'actions. 9. Nombres-indices des actions. a. Actions industrielles. b. Navigation. C. Pêche à la baleine. d. Banques. e. Assurances. f. Toutes les actions cotées à, la Bourse d'oslo. 10. Cours des obligations. 11. Intérêts effectifs des obligations. 12. Conditions de payement. a. Nombre des faillites. b. Nombre des conc. préventifs. c. Nombre des exécutions. d. Nombre des protêts de lettres de change. 13. Cours des changes cotés à, la Bourse d'oslo. 14. Cours de L à, New York. 15. Recettes de la douane. 16. Totaux du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. c. Excédent de l'importation. 17. Commerce extérieur, différents articles. a. Importation des navires. b. Export. de morues séchées. c. Export. de morues salées. d. Export. de harengs frais. Export. de harengs salés. f. Export. d'aluminium. g. Export. de nitrate de chaux. h. Export. de bois. i. Ex- Tableaux mensuels. (Traduction française des rubriques.) port. de pâte de bois hum. k. Export. de cellulose sèche. 1. Export. de papier et carton. 18. Ind. du bâtiment d'habitation. Logements; accroissement net. 19. Indices de la prod. industrielle. 20. Production d'électricité. 21. Quantité mesurée du lait aux laiteries et fromageries. 22. Trafic des marchandises aux chemins de fer. a. marchandises transportées. b. nombre des wagons à, marchandises. 23. Mouvement de la navigation. a. navires chargés arrivés. b. navires chargés sortis. 24. Navires norvégiens désarmés. 25. Nombres-indices des frets maritimes. 26. Construction universelle de navires. 27. Commerce mondial. 28. Chômage des ouvriers syndiqués en pourcent du nombre d'ouvriers rapportés. a. 10 industries. b. Ouvriers en fer et métaux. c. Ouvriers de construction. d. Ouvr. à la fabr. de chaussures. 29. Bureaux de travail publics. a. Nombre d'hommes qui demandent du travail pour 100 places vacantes. Toutes branches. Industrie. b. Excédent de demandes. 30. Indices d'emploi. 31. Indices du commerce de détail. 32. Indices du commerce de gros. 33: Prix de produits agricoles. a. Avoine. b. Foin. c. Pommes de terre. d. Beurre. e. Boeuf. f. Porc. 34. Nombres-indices du coût de la vie. 35. Nombres-indices des prix de gros. 36. Encaisse or des banques. 37. Suède. a. Circ. des billets de la Banque de Suède. b. Avances et portef. des banques privées. c. Nombres-indices des actions. d. Pourcentage des chômeurs. e. Nombres-indices de la production. f. Marchandises transportées aux chemins de fer de l'etat. g. Importation. h. Exportation. i. Exportations de pâte de bois et papier. 38. Danemark. a. Circulation des billets de la Banque Nationale. b. Avances et portef. des banques privées. c. N ombres-indices des actions. d. Pourcentage des chômeurs. e. Nombres-indices de la production. f. Importation. g. Exportation. h. Exportation de porc. i. Exportation de beurre. 39. Allemagne. a. Monnaies en circulation. b. Compensations. c. Avances des banques d'émis. d. Nombres-indices des banques privées. e. Taux d'emprunt du jour. f. Nombres-indices des actions. g. Pourcentage des chômeurs. h. Nombres-indices de la production. i. Wagons chargés de chemin de fer. k. Importation. 1. Exportation. 40. Royaume-Uni. a. Circulation des billets. b. Avances et portefeuille de 9 banques de compensation. c. Taux d'emprunt du jour. d. Nombres-indices des actions industrielles. e. Pourcentage des chômeurs. f. Nombresindices de la production. g. Marchandises transportées aux chemins de fer. h. Importation. i. Exportation. 41 France. a. Circulation des billets de la Banque de France. b. Nombresindices des actions. c. Nombre de chômeurs secourus. d. Nombres-indices de la production. e. Wagons chargés de chemin de fer (par jour). f. Importation. g. Exportation. 42. États-Unis. a. Monnaies en circulation. b. Débité aux comptes indiv. c. Crédits industriels et commerciaux. d. Taux d'emprunt du jour. e. Nombres-indices des actions. f. Nombres-indices d'occupation dans l'industrie. g. Nombres-indices de la production. h. Chemin de fer, wagons chargés; nombres-indices. i. Activité de l'indust d'acier. k. Production d'automobiles. I. Importation. m. Exportation.

23 Utenrikshandelen. Verdien av utenrikshandelen har gått endel ned i i forhold til foregående år. Som tabellen nedenfor viser er verdien av den samlede omsetning med utlandet mill. kr. i mot mill. i 1937, altså en nedgang på 6.5 pst. Nedgangen er størst for innførselen både absolutt og relativt, nemlig 100 mill. kr. eller 7.7 pst. mot for utførselen henholdsvis 37 mill. kr. og 4.4 pst. For utførselen må en dog være oppmerksom på at verdien av hvalolje som er utført direkte fra feltene ikke er inkludert i tallene. Innførselsoverskuddet går ned med 63 mill. kr. i forhold til 1937, men er fremdeles over 400 mill. kr. Tilstrekkelige oppgaver til å gjøre opp betalingsbalansen foreligger ikke ennå. Men til tross for nedgangen i innførselsoverskuddet vil betalingsbalansen vise mindre overskudd i enn i 1937, vesentlig på grunn av den sterke nedgang i fraktinntektene. Ar Totalomsetning Innførsel Utforsel Innførsel utførsel kr kr kr kr Nedgangen i verdien av utenrikshandelen skyldes først og fremst svikt i volumet. Prisfallet har hatt forholdsvis liten virkning. Dette framgår av av følgende tabell som viser Byråets beregning av volumtall for utenrikshandelen. De oppførte pristall er ikke beregnet direkte, men er avledet av volumtallene. Beregningen er ikke ført lenger fram enn til og med 3. kvartal. Volum- og pristall for innførsel og utførsel; År Faktiske verdier Innførsel Volumtall Pristall Faktiske verdier Utførsel Volumtall Pristall Jan.-sept Jan.-sept. 81 (83) 90 (91) 100 (100) 112 (112) 156 (149) 155 (148) 143 (131) 80 (84) 101 (99) (92) 101 (99) (100) 100 (100) (109) 103 (103) (128) 116 (116) (128) (115) (115) (113) 122 A n m. Tallene i parentes gjelder innførselen ekskl. skip

24 23 Nr. 1 og 2. Som en ser er innførselsvolumet gått ned fra 133 poeng i jan.--sept til 120 poeng i jan. sept.. Pristallet er derimot bare gått ned fra 115 til 113. For utførselen finner vi tilsvarende at volumet er gått ned fra 115 til 106 mens pristallet er gått opp fra 110 til 113 poeng. Prisstigningen for utførselen skyldes vesentlig følgende: For det første var prisene i de 3 første kvartaler i 1937 stort sett stigende mens de fra høsten 1937 har vært nedadgående. Da pristallene er gjennomsnittstall for de årets tre første kvartaler, vil de ligge lavere enn toppen i 1937 og høyere enn bunnen i. For det annet er papirmasse og papir, som utgjør en betydelig del av utførselsverdien, solgt på langsiktige kontrakter. Derfor ligger prisen på de utførte kvanta her, betydelig etter i utviklingen overfor markedsnoteringene. For innførselen er volumtallene spaltet på produksjonsmidler og forbruksvarer som vist i følgende tabell. Innførselsvolumet fordelt på produksjonsmidler og forbruksvarer; 1935 = Jan.-sept Jan.-sept. Produksjonsmidler Herav : Maskiner, skip o 1 Råstoffer og hjelpestoffer Forbruksvarer Innførsel i alt Det framgår herav at hele nedgangen i volumet skyldes svikt i innførselen av produksjonsmidler, og da særlig råstoffer, eller såkalt «flytende kapital». Innførselen av forbruksvarer ligger derimot 1 poeng høyere i jan. sept. enn i samme tidsrom Følgende to tabeller gir oppgaver over innførsels- og utførselsverdien fordelt på de viktigste varegrupper. Av den samlede nedgang i innførselsverdien på 100 mill. kr. i forhold til 1937 viser tabellen at det først og fremst er innførselen av kornvarer, spinnestoffer og garn og rå og halvforarbeidde metaller som har sviktet.' Altså typiske råvarer. I alt faller 66 mill. kr. eller 66 pst. av den samlede nedgang på 100 mill. kr. på disse grupper. Rå- og halvforarbeidde metaller omfatter i denne forbindelse også gruppen «Metaller i arbeidh, da de viktigste poster i denne gruppe består av egentlige halvfabrikater nemlig profilert jern, jernror o. 1.

25 kr kr kr. Innførsel i alt Herav : Kornvarer Frukter, grønnsaker m. v. Kolonialvarer Spirituosa og andre prod. av gjæring Fro og fôrstoffer Spinnestoffer, garn og tråd, reipslagerarbeid m. v. Manufakturvarer av spinnestoffer m. v Hår, fjær, skinn, ben o. a. dyriske stoffer Fett, olje, tjære, gummi og lign. stoffer Mineraler, rå og halvforarbeidd fabrikater Metaller, rå og halvforarbeidd ---» i arbeid Skip Maskiner Motorvogner, motorsykler og deler Andre varer Innførselen av frukter og grønnsaker er steget. Dette skyldes vesentlig større innførsel av appelsiner og epler. Også tallene for skip viser litt oppgang, mens kolonialvarer, maskiner og motorvogner ligger på samme høyde som foregående år kr kr kr. Utforsel i alt Herav : Sild og fisk Hermetikk Fôrstoffer, dyriske Fett m. v Fete oljer, dyriske Skinn og huder Trelast Papirmasse Papir og papp Mineraler, rå og halvforarb., fabrikater Metaller, rå og halvforarb Skip Andre varer hvoru. fremmedvarer t Som nevnt har utførselen holdt seg betydelig bedre oppe enn innførselen. Dette skyldes først og fremst den økte utførsel av skip og silde- og fiskemel, ved siden av de høye tall for mineraler og metaller. Dernest har det sterke prisfall for papirmasse og papir ikke kommet helt fram i tallene for,

26 25 Nr. 1 og 2. da det på grunn av de langsiktige kontrakter som brukes for disse artikler, først kommer helt fram i tallene i slutten av året. Utførselen av sild og fisk og hermetikk viser betydelig nedgang, dels som følge av dårlig fiske og dels av dårlige avsetningsmuligheter. Nedgangen utførselsverdien for fett og fete oljer skyldes vesentlig fall i prisene på tran og herdet fett. Innførselen av viktigere varer. For nærmere å kunne analysere svingningene i innførselen har en i det følgende utarbeidd en del tabeller over de innførte mengder av de viktigste varer. Følgende tabell gir oppgaver over de viktigste nærings- og nytelsesmidler Matvarer av dyr: Kjøtt.... Tonn Flesk. Hermetisk melk» Smør Ost Egg Kornvarer: Bygg Havre Hvete Rug Hvetemel Frukter, grønnsaker m. v.: Appelsiner, sitroner m v Bananer Epler og pærer. KM og gulrøtter. Kolonialvarer: Kaffe Te Kakaobønner.» Sukker... Sirup. Tobakksblad Spirituosa: Brennevin Vin: hetvin. annen

27 Gruppen matvarer av dyr er nå av forholdsvis liten betydning, bortsett fra kjøttimporten, som har gått en del ned i. Som tidligere nevnt viste verditallene for korninnførselen betydelig nedgang fra Ser en på mengdetallene viser disse og nedgang men den er ikke særlig stor. Importen har gått meget sterkt opp for appelsiner og epler. Økningen innførselen av epler kommer av den dårlige høst i Norge og av at eple tollen derfor ble nedsatt fra 28. november. Av de viktigste kolonialvarer er det importert en del mer i enn i Brennevin og vin som det har vært en stadig storre import av siden 1934 har holdt seg omtrent uforandret i sammenlignet med Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn I Tonn Tonn Manufakturvarer 629 av silke ull » - bomull. Skomakerarbeid av skinn og lær Innførselsmengden er gått litt ned for manufakturvarer, mens skotøy er gått ubetydelig opp Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Mais f Oljemel o :': Tapiokamel e Kli t, Kaligjødning Fosforsur gjødning :] Som tallene viser er innførselen av kraftfôr større i enn i 1937 når unntas mais som er gått litt ned. Kliinnførselen som har avtatt år for år fra 1934 er gått betydelig opp igjen i. Innførselen av gjødning og da særlig kaligjødning har gått sterkt tilbake i. Det har dog vært innført temmelig store kvanta.av denne vare i de tre foregående år. Tabellen neste side viser innførselen av en del viktige råstoffer. Tallene viser en temmelig utpreget fallende tendens i. Innførselen av talg har gått ned fra år til år i den senere tid, men tok seg en del opp igjen i I er den gått ned igjen men er fremdeles høyere enn i 1936.

28 27 Nr. 1 og 2. Fett: Tonn I Tonn Tonn Tonn I Tonn Tonn I Tonn Talg, oleomargarin m. v Smult og ister Planteoljer, kopra og linfrø: Olivenolje Kokosolje Bomullsfrøolje Linolje, rå og kokt Andre planteoljer Kopra Linfrø Jordnøtter Soiabønner Huder og skinn: Såle- og bindsålelær In. v Skinn med hårbedekning, uberedt Spinnestoffer, garn o. 1.: Ull og sjoddi Bomull og bomullsavfall Hamp Jute Ullgarn Bomullsgarn Lin- og hampegarn, ubleikt Jern etc.: Rujern Stang-, bolt-, båndjern Jernplater fortinnet m. v Tøybolter til sporvei m. v Tapper, skipsknær m. v stopt, trukket m. v Stål, jerntråd, hvorunder strenger Kobbertråd, hvorunder strenger Elektriske kabler og tråder Brensel: Steinkull Sinders, koks Lys- og brenseloljer m. v Bensin Forskjellig: Mineraloljer, vaselin Salt Tonn

29 Fete oljer og råstoff til fett- og oljeproduksjonen viser en litt ujevn tendens i, men stort sett er innførselen større enn i Innførselen av kopra er således større enn i noe annet år etter Derimot er innførselen av linfrø mindre i enn i de tre foregående år. Innførselen av huder og skinn er gått betydelig ned i. Det samme gjelder innførselen av spinnestoffer og garn. Den største nedgang i råstoff-innførselen i faller dog på rujern og grovere arbeider av jern. Tallene her er til dels gått ned til under det halve av importen i Importen er også mindre enn både i 1936 og 1935 og for flere av varene endog mindre enn i Innførselen av steinkull, koks og sinders er også gått betydelig ned i og ligger nå lavere enn både 1937 og Derimot er innførselen av lys- og brenselsoljer og bensin gått ytterligere en del opp i. Følgende tabell viser innførselen av viktigere produksjonsmidler som skip og maskiner Dampskip, f br. reg.tonn motorskip kr Elektriske mask.» Andre maskiner» Innførselen av skip viser en del oppgang i verdi, men bruttotonnasjen er mindre enn foregående år. Verdien av maskininnførselen er omtrent uforandret fra Utførselen av viktigere varer. I følgende tabeller gis en oversikt over utførselen av våre viktigste utførselsvarer Fersk sild tonn » fisk Tørrfisk Klippfisk Salt sild Annen salt fisk Hermetikk Silde- og fiskemel Rogn Dampmed.tran hl Annen tran Herdet fett tonn

30 29 Nr. 1 og 2. Tabellen viser utførselen av fisk og fiskeprodukter, tran og herdet fett i årene Tallene for fersk sild og fisk er sterkt avhengig av det kvantum som blir fisket i årets løp. For den tilberedte fisk er sammenhengen selvsagt ikke så utpreget da den kan legges på lager, men også her vil tallene svinge etter fisket. Nedgangen i utførselen av fersk fisk skyldes således at fisket for en stor del slo feil i de første måneder i, f. eks. kveitefisket. Tørrfiskutførselen som tok seg godt opp i 1937, vesentlig på det italienske marked er falt sterkt av i. Nå er det utførselen til Vest-Afrika som har sviktet. På den annen side er klippfiskutførselen steget ytterligere i. Utførselen av salt sild har vært stadig avtagende de senere år med unntagelse av 1936 og I er igjen utførselen gått ned til omtrent samme nivå som i Utførselen av saltfisk som gikk sterkt opp i 1937 er igjen tatt av i. I 1937 eksporterte vi således et ganske stort kvantum til Hellas, men utførselen hit er opphørt i. Hermetikkutførselen er gått sterkt tilbake i. Nedgangen har gjort seg gjeldende på praktisk talt alle markeder, men er størst på vårt viktigste marked de siste år, nemlig De Forente Stater. Silde- og fiskemelutførselen som gikk betydelig tilbake i 1937 har tatt seg opp igjen i. Utførselen av rogn har stort sett gått tilbake fra år til år og viser også litt nedgang i. Utførselen av dampmedisintran er gått ned i men på den annen side er annen tran gått opp. Samlet er det utført omtrent det samme kvantum tran i som i Utførselen av annen tran var dog ekstraordinært liten i Da hvalolje går inn i denne post, kan den variere sterkt fra år til hr. Av den norske hvalolj eproduksj on på feltene blir nemlig bare de partier som går via Norge tatt med i utførselsstatistikken. Også utførselen av herdet fett er uforandret i i forhold til foregående år. Følgende tabell viser utførselen av trelast, papirmasse og papir Trelast m Tremasse, Orr og våt, tonn Cellulose, ---» Papp, alle slags Trykkpapir S Pakkpapir Trelastutførselen, som bortsett fra et lite opsving i 1936 og 1937, har vært stadig avtagende i de senere år, har nådd et nytt bunnpunkt i.

31 På grunn av sterkt prisfall og dårlige avsetningsmuligheter, er utførselen av papirmasse og papir også gått sterkt ned i. For papir må en således tilbake til lockoutåret 1931 for A finne lavere tall,. Mens utførselen av cellulose er mindre enn de tre foregående år, er det for tremasse bare 1935-tallet som er lavere enn. Til slutt vil følgende tabell vise utførselen av de viktigste produkter av bergverksdriften, den elektro-kjemiske og den metallurgiske industri Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn,Jernmalm, jernmalmkonsentrat, -briketter Svovelkis Gatestein Kantstein, fortausheller Svovel Sement Ammoniumnitrat Natriumnitrat (natronsalpeter) Kalsiumkarbid Cyanamid Kalksalpeter m. v Sink Nikkel Aluminium, blokker Ferrolegeringer Utførselen i viser en ujevn bevegelse i forhold til foregående år. Således er utførselen av jernmalm og de fleste metaller tildels betydelig høyere enn i Ferrolegeringer som gikk sterkt opp i er i igjen lavere enn for Av gjødningstoffene er kalksalpeter og cyanamid gått betydelig opp i, mens ammonium- og natrumnitrat er gått tilbake. Utførselen av kantstein og gatestein har falt til nesten halvparten av 1937-tallene. Svovelkis og svovel viser også endel nedgang i. Handelen med de forskjellige land. Innf ør selen fra Europa er gått ned med 100 mill. kr. eller det samme som hele differensen fra foregående år. innførselen fra Afrika og Asia viser litt oppgang og fra Amerika og Australia litt nedgang. Denne forskjelligartede bevegelse henger sammen med den ulike sammensetning av innførselen fra Europa og fra de oversjøiske land. Innførselen fra de siste består vesentlig av matvarer som frukter, kolonialvarer og korn. Med unntagelse av korn er verdien av disse varer gått en del opp i. Innførselen fra Europa består derimot hovedsakelig av råvarer til industrien og ferdigvarer. Det har særlig sviktet i råvareinnførselen til industrien, spe-

32 31 Nr. 1 og 2. sielt tekstilindustrien og jern- og metallindustrien. Derimot er innførselen av ferdige industrivarer stort sett på samme høyde som i For utf ørselen er forholdet motsatt. Her er det de oversjøiske land som har minsket sin import, mens utførselen til Europa i alt praktisk talt er den samme som i Som for innførselen er det også her varesammensetningen som er avgjørende. Våre viktigste utførselsartikler til de oversjøiske land er fisk og fiskeprodukter, papirmasse og papir. Disse varesorter har hatt spesielt dårlige salgsvilkår i. Derfor viser utforselstallene sterk nedgang for de land som vesentlig innfører ovennevnte varer fra Norge. I tabellen nedenfor vil vi finne den prosentvise fordeling av Norges samhandel med de viktigste land, og tabellen ph side 84 gir verdien av de enkelte lands innførsel og utførsel Innførsel Utførsel Innførsel Utførsel Prod.- Innland kjøpsl. Forbruksl. Salgs- Prod.- land land Innkjøpsl. For- Salgsbruksl. land Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Belgia og Luxembourg Danmark Finnland Frankrike Italia Nederland Polen og Danzig Portugal Sovjet-Samveldet Spania Storbrit. og N.-Irland Sveits Sverige Tsjekkoslovakia Tyskland hvoru. Østerrike De Forente Stater Canada Argentina Brasil China Japan Britisk India hv.u. Burma Nederlandsk India Austral-Sambandet Andre land I alt Ovenstående tabell viser at Tyskland er blitt vår største leverandør i, mot Storbritannia før. En må her merke seg at i tallene for Tyskland også er regnet med innførselen fra Østerrike. Dessuten er for de siste måneder av året en del av innførselen fra det gamle Tsjekkoslovakia (Sudetertyskland) ført på Tyskland. I absolutte tall er dog innførselen fra Tyskland gått ned 5 mill. kr. i.

33 ,.. = S Innførselen fra Storbritannia er gått ned fra 1 8 pst. i 1937 til 16 pst. i. I absolutte tall er nedgangen hele 43 mill. kr. Nedgangen skyldes hovedsakelig svikt i innførselen av råstoffer og halvfabrikater til tekstilindustrien, som ull, ullgarn, bomullsgarn og ulltoyer, av diverse råmetaller og halvforarbeidde metaller og av skip. Innførselen fra våre andre to store leverandører, Sverige og De Forente Stater er relativt gått betydelig opp i. Absolutt er innførselen fra Sverige omtrent uforandret fra foregående år, mens De Forente Stater viser en oppgang på 9 mill. kr. Fra Sverige er importen av skip økt med over 8 mill. kr. Fra Amerika er det særlig større import av appelsiner og epler og korn som er årsak til oppgangen. De fleste andre av våre viktigere européiske leverandører viser mindre tall i enn foregående år f. eks. Belgia, Danmark, Finnland og Tsjekkoslovakia. Nedgangen i innførselen fra Belgia kommer vesentlig av mindre innførsel av jern og stål og halvforarbeidde varer av jern. For Danmark er det nedgangen i skipsinnførselen som er avgjørende og for Finnland er det den store kubbinnførsel i 1937 som nå er slutt. For vår handel med Tsjekkolovakia har de usikre forhold under konflikten med Tyskland virket til å hemme innførselen. På den annen side er dog innførselen fra Italia, Nederland og Sovjet- Samveldet gått endel opp. For Italia er det skipsinnførselen som har bevirket stigningen. Også for Nederland er det oppgangen i skipsinnkjøpene som slår ut i tallene. For Sovjet-Samveldet er det derimot økte korninnkjøp der som er årsaken, Hva våre viktigste uteneuropéiske handelsforbindelser utenom De Forente Stater angår viser Canada betydelig oppgang. Dette skyldes økt kjøp av korn herfra i forhold til foregående år. Nederlandsk Vestindia og China viser også oppgang, idet det er innført betydelig mer olje fra Aruba og Curaçao og skip fra China. Britisk og Nederlandsk India viser litt oppgang. Ph den annen side er innførselen fra Argentina gått sterkt ned. På grunn av dårlig kornhøst der er korninnkjøpene omplasert til andre land. Også Japan viser endel nedgang. Hva utf ør sel en angår er Storbritannia fremdeles vår viktigste kunde. Fjerdeparten av utførselen går dit. Tyskland kommer som en god nr. 2, med en andel på vel 15 pst. Men mens Storbritannias andel er gått ned fra til pst. er Tysklands andel steget fra til pst. Nedgangen for Storbritannia faller på fersk fisk, trelast, papirmasse og papir og råmetaller. For Tyskland er det seerlig stigningen i utførselen av jernmalm og sildemel som bevirker økingen. Vår utførsel til Frankrike er steget fra 44 mill. kr. i 1937 til 52 mill. kr. Stigningen skyldes salg av skip. som er gått opp fra 2 mill. til 17 mill. kr. Av andre européiske land som Norge har økt sin eksport til i nevnes Danmark, Italia, Portugal,

34 33 Nr. 1 og 2. Sovjet-Samveldet og Spania. Til Italia har vi særlig økt salget av nikkel. Til Sovjet-Samveldet er det utførsel av aluminium som har vært stor i, til Portugal klippfisk og til Spania papirmasse. Utførselen til Belgia, Nederland og Tsjekkoslovakia har derimot gått sterkt tilbake i. Til Belgia er det især utførselen av papirmasse, papir og ferromangan som har slått feil, til Nederland råmetaller og mindre utførsel av skip, og til Tsjekkoslovakia råmetaller, spesielt aluminium. Til Afrika har vi økt utførselen til Egypt med 4 mill. ved større salg av gjødning. Derimot er utførselen til Syd-Afrika-Sambandet og Britisk Vest- Afrika gått sterkt ned. Vår utførsel til De Forente Stater er gått sterkt tilbake i, da den bare er 3/ 4 av 1937-tallet. Nedgangen har gjort seg gjeldende for de aller fleste av våre viktigere eksportvarer, som fisk og hermetikk, tran, papirmasse, papir og råmetaller. Utførselen av kalksalpeter har derimot holdt seg godt oppe. Til Syd-Amerika er utførselen gått litt ned for de fleste land. Utførselen til China og Japan har også avtatt betydelig. Det samme gjelder Austral-Sambandet. Utvandringen til oversjøiske land Måneder Norske utvandrere Utvandrede utlendinger over norske havner Svensker Andre Tidligere utvandrede personer som har vært hjemme i Norge på besøk Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober. November Desember Tilsammen

35 Hagebrukets avkasting i. Beregning av hagebrukets avkasting ble første gang foretatt for året 1933, se Statistiske Meddelelser for 1934, nr. 3 og 4, hvor det er gjort rede for det grunnlag beregningen bygger på. Tilsvarende oppgaver for 1934, 1935, 1936 og 1937 er tatt inn i Statistiske Meddelelser henholdsvis 1935 nr. 2, 1936 nr. I, 1937 nr. 1 og 2 og nr. 1. Oppgavene for er hentet inn på samme måte som de tidligere. Avlingsoppgavene skal for alle vekstslag gjelde vare som en kan betrakte som godt nyttbar i husholdningen, eller som ved salg kan bli betraktet som god torgvare. Under ((kål» er det regnet med de forskjellige slag i det forhold de blir dyrket i distriktet. Av tomater regner en med det som når modning, eventuelt ved «ettermodning», og den i regelen lille brøkdel av de grønne, som skjønnsmessig blir brukt til sylting. Følgende sammendrag viser den prosentvise fremgang eller tilbakegang i antall eller areal fra 1929 og det antall eller areal en etter dette har beregnet for ; videre middelsårsavlen i kg pr. enhet, den beregnede samlede middelsårsavl, avlen i i prosent av dette og i de siste kolonner den beregnede samlede avkasting av de forskjellige hagebruksvekster i, sammenlignet med 1937 og Antall trær Antall og busker, eller areal areal "" i dekar, 1 prosent m2 av 1929 Middelsårsavl pr. enhet kg Beregnet samlet middelsårsavling tonn Avl i i prosent av middels. årsavling i tonn Beregnet samlet avl i 1937 tonn i 1936 tonn Tuff. Pr. tre Epler Pærer Plommer Kirsebær og moreller Á Busker. Pr. busk. Rips Solbær Stikkelsbær Dekar. Pr. dekar. Jordbær Bringebær Kål Gulrot Bonner Hageerter Purre Selleri Persille Rødbeter Neper Andre grønnsaker. Rabarbra Agurker på friland Tomater -» m2. Pr. m2. Agurker under glass Tomater -»

36 35 Nr. 1 og 2. Landets samlede fruktavling av matnyttig eller salgbar vare er for beregnet til tonn mot tonn i 1937, tonn i 1936, tonn i 1935, tonn i 1934 og tonn i Bæravlingen var i alt i tonn mot tonn i 1937, tonn i 1936, tonn i 1935, tonn i 1934 og tonn i Grønnsakavlingen i er beregnet til tonn mot tonn i 1937, tonn i 1936, tonn i 1935, tonn i 1934 og tonn Av de hr en har slike beregninger for, er det bare 1934 som viser mindre fruktavling enn. Det var særlig eplene, som slo feil siste Ar. Bæravlingen viser i det hele tatt langt mindre variasjoner fra år til annet. Når grønnsakavlingen i i alt er større enn de foregående år, kommer det av at kålen slo godt til, ellers var grønnsakavlingen under middelsår. Om frukttrærnes blomstring ble det meldt fra Østlandet og Sørlandet at den var rik for steinfrukt og pærer, meget varierende og knapt middels for epler. På Vestlandet blomstret steinfrukttrærne gjennomgående ganske rikt, epler og pærer mindre bra. Ansettingen av kart var overalt dårlig for eplene, for pærene mere varierende. Eplene ble atskillig skadd av skurv og rognebærmoll. Gulrøttene ble som i de foregående år mangesteds sterkt angrepet av krusesyken og gulrotfluen. E p 1 e avlingen i er beregnet til tonn eller 49 pst. av middelsår, det laveste tall siden disse beregningene tok til, nærmest kommer 1934 med tonn. I de 6 årene en har disse oppgavene for viser annethvert hr 1 933, 1935 og 1937 en relativt stor epleavling, mens 1934, 1936 og viser liten epleavling. For Rogaland, Hordaland og Nord- Trøndelag er epleavlingen i oppgitt til bare 25 pst. av middelsår. Best står Buskerud med 70 pst. og Vestfold med 65 pst. P ær e avlingen i er beregnet til tonn eller 67 pst. av middelsår. Også pærene slo dårligst til i Hordaland med 25 pst. av middelsår. For Sogn og Fjordane er gitt opp 45 pst. Over middelsår var pæreavlingen i Buskerud og Vestfold. For pl o mmer er avlingen i beregnet til tonn eller 88.4 pst. av middelsår, dårligst i Østfold, Hordaland og Sogn og Fjordane, ellers omkring et middelsårs avling. Avlingen av kirsebær og moreller er beregnet til tonn eller 81.6 pst. av middelsårsavl. I Hordaland er avlingen bare oppgitt til 15 pst. av middelsår. Årsaken hertil er å søke i dårlig vær med snøbyer i blomstringstiden. For de nordligste fylkene, hvor antallet av frukttrær i det hele er lite, og hvor dyrkingen bare lykkes på de gunstigste lokaliteter og under gode værforhold, har en ikke foretatt noen beregning av avkastingen. B æ r avlingen ble også stort sett under middels. Av rips, solbær og stikkelsbær ble det på Østlandet og Sørlandet middelsårs eller bortimot middelsårs avling. For jordbær svinger prosentene mellem 60 i Hordaland og 150 i Hedmark, gjennomsnitt for hele landet 80.4 pst. av middelsår. For bringebær 85.3 pst. Av gr ø nns akene slo som før nevnt kålen godt til, ellers ble det

37 under middelsårs grønnsakavling. Kålavlingen er beregnet til tonn eller pst. av middelsår. For Akershus og Hedmark er gitt opp 120 pst. av middelsår for kål. Oppgavene omfatter som nevnt alle slags kål; de arealoppgaver en har, omfatter all kål under ett, og avlingsoppgavene er derfor også ansatt med hensyn til dette. Gulrotavlen er beregnet til tonn eller 87 pst. av middelsår. Som vanlig ble gulrotavlingen i flere distrikter sterkt redusert av krusesyke og gulrotflue. I forhold til avlen av kål og gulrot utgjør avlen av de andre grønnsaker forholdsvis beskjedne mengder, men arealene øker stort sett år for år. Avlingen ble som allerede nevnt noe under et middelsårs. Avlen av kalrot blir i statistikken i sin helhet regnet med under jordbruksvekstene, både i mengde- og verdiberegningen. Kålrotavlingen er for beregnet til i alt tonn, eller 88.3 pst. av middelsår. En har ikke materiale til å avgjøre hvor mye av dette som blir brukt til mat. Det meste går til fôr. Til sammenligning med foranstående oppgaver over vår egen produksjon av frukt, bær og grønnsaker er nedenfor stilt sammen oppgaver over innførselen i de senere år av epler, pærer og friske grønnsaker. Innførsel i tonn Epler Pærer Hodekål, alle slags Gulrøtter Meloner Tomater Asparges og artisjokker Løk Knollselleri Andre friske grønnsaker Den aller vesentligste del av innførselen av disse varer faller i alminnelighet på første halvår. Når innførselen av epler er særlig stor i kommer dog dette av stor innførsel i november og særlig desember på grunn av årets dårlige epleavling. Hvorledes avlen av de forskjellige hagevekster fordeler seg fylkesvis og hvorledes utbyttet i de enkelte fylker er ansatt i forhold til middelsåret, vil framgå av etterfølgende tabeller. En skal merke at oppgavene også omfatter byene. Verdien av hagebrukets avkasting er for sammenlignet med 1937, 1936, 1935 og 1934 beregnet til: Verdi i kr Frukt Bær Grønnsaker Blomster, potteplanter m. v. og planteskoleartikler Tilsammen I de år avlingsresultatet er mindre godt, vil prisene være relativt hove; er avlingen stor, blir prisene lavere. Den beregnede totalverdi viser derfor langt mindre variasjoner enn avlingsmengden.

38 37 Nr. 1 og 2. Fylkene Beregnet Pro sent Beregnet Prosent Beregnet Prosent Beregnet Prosent samlet avl av samlet avl av samlet avl av samlet avl av i middels- i middels- i middels- i middels tonn år tonn år tonn år tonn år Epler.IPærer.I Nommer. Kirsebær og moreller. Østfold Akershus m. Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland m. Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Riket I I I I Rips. Østfold Akershus m. Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland m. Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Solbær. Stikkels- Jordbær. bær Riket J I I Bringebær. Kål. Gulrot. Bonner. Østfold Akershus m. Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland m. Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Riket I 85.3I j I

39 Fylkene Beregnet samlet avl i tonn Pros ent av middelsår Beregnet samlet avl tonn Prosent Beregnet Pros ent Beregnet Prosent av samlet avl av samlet avl av middels- i middels- i middelsår tonn år tonn år Hageerter. Purre. Selleri. Østfold Akershu's m. Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland m. Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Riket I356.5 I 88.3 Rødbeter. INeper. Andre grønnsaker. Persille Rabarbra. Østfold Akershus m. Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland m. Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Riket I 64.8 I Agurker Tomater Agurker Tomater under på friland. på friland. glass. under glass Østfold Akershus m. Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland m. Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Riket I I I

40 3 9 Nr. 1 og 2. Meieridriften i. På samme måte som for tidligere år er det gjort et sammendrag av de månedsrapporter som har vært innhentet fra meierier med selvstendig drift over mjølkemengde, produksjon, lager og oppnådde gjennomsnittspriser. For hver måned er det gjort et sammendrag av rapportene. Dette er sendt til interesserte institusjoner og meierier, og det er etter hvert også trykt i Statistiske Meddelelser. I har en fått rapporter fra omtrent like mange meierier som i Gjennomsnittlig er det således kommet inn 308 rapporter hver måned i mot 309 i I setertiden, særlig i månedene juli september, er det mange meierier som stanser driften. I de senere årene har det vært meierier som har hatt slik driftsstans. I august måned har det alltid vært færrest rapporter. I var det bare 282 rapporter for denne måneden. I begynnelsen av var det 320 rapporter hver måned. Vesentlig på grunn av sammenslutninger gikk dette tallet ned til 312 i desember måned. De innsendte oppgavene over mjølkemengde og produksjon skal foruten driften ved hovedmeieriet også omfatte driften ved de underavdelinger, mottakerstasjoner og fløtelag som er knyttet til dette. Månedsrapportene kommer på denne måten til å omfatte ca. 4/5 av alle meierier. Som det vil vise seg senere i oversikten er det dog med betydelig mere både av mjølkemengden og produksjonen. Fra begynnelsen av 1935 har en brukt oppgavene fra fjoråret til supplering for de meieriene som sender inn rapportene så sent at de ikke kommer med i sammendragene for den enkelte måneden. Derved blir oversiktene fullstendigere enn for, og den suppleringen som ble gjort ved slutten av året faller bort. Disse rapportene som således blir erstattet med opp. gaver fra fjoråret omfatter sjelden over en halv prosent av den innveide mj ølkemengden. Månedssammendragene omfatter således de samme meieriene fra måned til mane d. En oppnår derved at en også kan sammenlikne de absolutte tallene. Forskjellen i antall rapporter fra måned til måned kommer, som en har nevnt for, vesentlig av stans i setertiden. Når en tar med de nye meieriene etter hvert som de kommer i drift, vil oppgavene vise utviklingen i meieridriften. Fullstendige sammendrag av månedsrapportene ble gjort forste gang for Til sammenlikning summerte en med det samme årsoppgavene for 1927 for de meieriene som hadde levert månedsrapporter i Følgende tabell viser mjølkemengde og produksjon for årene for de meieriene som har levert månedsrapporter:

41 Ar Innveid mj mengde Tonn Tonn Magerost Tonn Feitost Tonn Produsert Kasein Tonn Geit- og flotemysost Tonn Mager mysost og prim Tonn Andre ostesorter er ført sammen med feitost. I 1937 hadde månedsrapportene med 97.0 pst. av den innveide mjølkemengden ved alle meierier og ysterier (utenom kondenseringsfabrikkene). I 1936 var det 96.3 pst. For smørproduksjonen var prosenten i (det samme som i 1936), for 'magerost 89.8 (i ), for feitost 96.0 (i ), for geit- og fløtemysost 96.7 (i ), og for mager mysost og prim 96.3 (i ). Sammenliknet med de samme måneder i 1937 viste den innveide mjølkemengden sterk stigning gjennom hele året. I januar var det 10 prosent stigning. Fra februar til august var stigningen mellom 13 og 17 pst. når en ser bort fra mars og april måneder som på grunn av påskedagenes forskyvning fra den ene til den annen måned har fått henholdsvis 26 og 9 pst. oppgang. Mot slutten av året var stigningen i mjølkemengden noe mindre enn tidligere, men var fremdeles betydelig. Således var stigningen for september måned 9 pst., men den gikk ned til 6 pst. i november og desember. Sammenlikner en med gjennomsnittet av de innveide mjølkemengdene i de samme måneder de tre foregående år viser det seg at forholdstallet hele året har vekslet mellom 116 og 128. Herfra unntatt månedene mars med 134 og november med 110. Tabellen på neste side viser den innveide mjølkemengden månedsvis for de meierier som gir rapporter. Oppgaven gjelder årene 1932 til og viser innveid mjølk i tonn. Mjølkemengden ved de meierier som gir månedsrapporter var tonn i mot tonn i Stigningen er således tonn svarende til pst. Mengden av skummetmjølk og skummetmjølk etter den direkte innveide fløten har gått opp fra tonn i 1937 til tonn i. Stigningen er i alt tonn svarende til pst. Noe av stigningen

42 41 Nr. 1 og 2. Måned Januar.. Februar. Mars... April.. Mai Juni Juli August.. September. Oktober... November... Desember.. Sum skyldes skummetmjølk ved fløteleveringen, men en har ikke materiale til å fastslå nøyaktig hvor meget av skummetmjølka dette er. Produksjonen av smør har gått opp fra tonn i 1937 til tonn i eller med pst. Sammenliknet med de samme måneder i 1937 var det 9 pst. stigning i januar. Fra februar til oktober vekslet stigningsprosenten mellom 16 og 28, dog unntatt juli måned som hadde 40 pst. stigning. I november og desember var stigningen henholdsvis 6 og 4 pst. Sammenlikner en med gjennomsnittet av de samme måneder i treårsperioden viser smørproduksjonen i forholdstallet 124 for januar og februar. For månedene mars til september vekslet forholdstallet mellom 134 og 149. I oktober var det så 126 og gikk ned til 120 og 119 i november og desember. I forhold til 1937 viser månedsrapportene for at det har vært en ganske sterk stigning i produksjonen av feitost og litt stigning for geitog fløtemysost og rent ubetydelig stigning for kasein. For de magre ostesorter, mager mysost og prim har det derimot vært noe nedgang. Ostlagrene var ved inngangen til litt større enn et år tidligere. For de fleste sorter har det vært en jevn og betydelig sesongmessig stigning i lagrenes størrelse i den første del av året. Stigningen var særlig sterk for edamerost og helfeit gaudaost. For mager nøkkelost har det vært omtrent uforandrede lagre gjennom hele året. Ved utgangen av året var lagrene til dels betydelig større enn ved begynnelsen av året for edamerost, gaudaostene og nøkkelostene unntagen mager nøkkelost. Forskjellen var særlig stor for helfeit gaudaost. Av sveitserost er det betydelig mindre lagre ved slutten av enn ved begynnelsen av året. Lagrene av mysostene viser betydelig stigning for ekte geitmysost, omtrent uforandret for blandet geitmysost og nedgang for halvfeit fløtemysost og prim for oppkoking. Etter opgavene i månedssammendragene har en i følgende tabeller fort opp hvor stor andel de enkelte ostesorter har i produksjonen.

43 År Gaudaost helfeit halvfeit Nøkkelost helfeit halvfeit kvartfeit mager Co 0 Cd CS Co 0 Pq g.1 0 'P F. rt 0 Co CS Det er merkbar stigning i andelene for helfeit gaudaost, de feite nøkkeloster og andre ostesorter. For de fleste andre sorter er det nedgang. For alle sorter feitost under ett har andelen i produksjonen steget fra 57.5 pst. i 1937 til 60.0 i. Andre ostesorter er ikke regnet med i disse tall. Den sterke stigning for andre ostesorter kommer antagelig av den nye produksjon av reveost som kom i gang i. År Geitmysost ekte helfeit blandet Flotemysost helfeit halvfeit Mysost for salg Prim for oppkoking Det er betydelig stigning i andelen for blandet geitmysost, som nå alene utgjør mere enn alle andre mysostsorter sammen. Prisbevegelsen for meieriproduktene var i 1937 særpreget ved den jevne stigning for alle produkter gjennom hele året. For derimot har det vært meget stabile priser gjennom hele året. Unntagelsene herfra er prisene for

44 43 Nr. 1 og 2. smør og mysostsortene, men også, for disse er prisbevegelsene meget små i den første halvpart av året, og for fløtemysost og mager mysost kom det meste av prisstigningen først i de siste måneder av Aret. Når en unntar sveitserost og pultost kan en si at prisene for ostesortene har vært uforandret hele året. For smør var det en liten svikt i prisen de 2-3 første måneder av. Senere var det stigning, så i desember lå den oppnådde pris 15 øre høyere enn i januar. For blandet geitmysost var stigningen fra januar til desember 20 øre og for mysost 10 øre. I etterfølgende tabell har en regnet ut den prosentvise bevegelse fra år til år på grunnlag av gjennomsnittsprisene for året. Gjennomsnittsprisen er den cif.-prisen meieriene har oppnådd ved engrossalg for alminnelig god handelsvare. Prisbevegelse i prosent. + oppgang, nedgang fra foregående år: / Smør Sveitserost : Edamerost... --: : Gaudaost helfeit --I helfeit halvfeit Nøkkelost' : , : kvartfeit mager Gammalost : : Pultost Geit- fekte ± : mysost 1 blandet -I , H Fløte- J helfeit -i mysost 1 halvfeit Mysost Prim Prisstigningen siste året viser seg gjennomgående h være størst for mysostgruppen og de magre nøkkeloster. Deretter kommer sveitserost, halvfeit gaudaost og smør. Forskjellen i prisstigningen er dog ikke stor. Sammen med oppgavene over mjølkemengde, produksjon osv. er det innhentet uttalelser fra meieribestyrerne om den sannsynlige bevegelse i den innveide mjølkemengden i de to forste måneder framover. Uttalelsene er sammenarbeidd og resultatene meddelt i de månedsvise sammendrag. Under arbeidet med oppgavene over utsiktene for mjølkemengden i fremtiden har en utført fylkesvise sammendrag av månedsrapportene. Ser en på disse oppgaver for hele året () under ett og sammenlikner med 1937, finner en at det har vært litt stigning i Vestfold, Aust-Agder og Hordaland og litt sterkere stigning i Rogaland. Ellers i landet har stigningen vært sterk,

45 til dels meget sterk. Sterkest i Nord-Norge, Trøndelagen, Møre og Romsdal, Vest-Agder og Buskerud. Norske Melkeprodusenters Landsforbunds notering for utsalgspriser for mjølk og flote har vært uforandret siden 1. mai I ble det utført 815 tonn smør, 205 tonn mysost og geitost og tonn annen ost, mot henholdsvis 201, 226 og tonn i Samtidig var det i innført 235 tonn ost, mot 1 95 tonn i I ble det også utført tonn sterilisert mjølk, 64 tonn sterilisert flote, tonn kondensert sukret mjølk og 60 tonn kondensert usukret mjølk, mot i 1937 utført henholdsvis 1 412, 59, og 30 tonn. På de følgende sider meddeles et tabellarisk sammendrag av månedsrapportene for.

46 45 Nr. 1 og 2. Gy ct co c0 irz 00 Ct 1ct r 00 cz,t cm cd op cd r. C9 CZ r 10 CZ> ot ut e--1 Go 00 r. CD CD 00 CA -. cid C::) r. 00 CI,14 Ct f- CO 4 co C\11 C) '-' C) Crp /0 CZ CD CD Ct 00 QD,t C) Ot CZ C CZ 10,t u"j CZ,,I4 r. r-i r.-i rl r-i CrJ t.- ri ri cq,--1 cl OD C9 C) C) CC t,v,v 1CZ t 10 r. t- OD C) Ut,SZ a/ CO Ct CT, C-...cetNCONM1--OWOr-lot M4D1--,-4Meti C'c C) QD CqC) r. 10 CD CS) G\-i C) 10 t, Cq to Lo,-4 GNI o cez cyz r. GM CA r-i ri GN I,-., 1"'"' A 4 rc) 0 Z r-- o 4 rz -4. P2-t cl) CL 4. rp 0 to 0 '1. ċa CYD r-i 10 c:;) ct 0 cz cq Gq 00 CA ri 1.0 ez CO C) Ct 0,-. rl ri I-- 00 CZ CD,11 M Ir".. CS) cs) (:) -1 0 ri r. r. I. N GO 'Ttl c) cr, 71.1,t c) C9,v,...1,--1 Cn irt C', r-i GO QD e--4 CA cq,--i,...4 -:ri CZ CN! CS) if. C) t csd.,.1 CA oo,-.4.i N r-i CID t-i C) 00 cq ',rt.! CA r; CZ r...1 ri 0 CD Cet QD r-4 G I Gq ed c) -,11 ed..1,--,,-i CD CZ C- ri,--1 ot 0 CA,t t,--,,-1,-t CD r. eti M rf CZ CA CZ GO 10 t- cn, r. eti Cet t r.., QD f GO CZ GO 00 ri OD Ot),--1 0 GN1 `7H 00 0 CZ c z,--.1 1CJ C.C) c r-i eti CZ CT, 1-CJ C) 0 c-,--1,-.1 CD,-1.14 Cq QD CA C r., CZ CZ c) QD,-1 1 C 1 t CSD CD -rti CD CA - r-irl ri QD CZ CN1 00 CID CO r. CA C9r-ir. 1CD CC M 10 CA CD CA Cq,t Q),--4, cq r. ri t 00,t 0 CA eti r-,..4,..., QD 10 r. CO Ct 10 lit 00 0", r. 00 r. Ot 10 C9 Ot CD CA CA QD CA CZ Gq CO QD C) CTJ '14 Ot Ot 10!ti Cq C) m. 711 If.) 10 C C) 00 QD."-' Cr I-4,t, 10,ti CD M. IQ 10 QD 00 yt csd cq t cq C'eD C'tt 00 0,L-0 C) M CeD CeD `7H,---I C`I I-0 10 'II,-I 0 1"- CA Ct 10 GO CA CZ,ti Ot CA 10 CS) CZ Ot!ti ri ri r. eil r. 10 Ot Ot 0 00 e-, CD c.c> ev cfd CA CZ CA 1--- CD Ot 0 10 Ot CID CZ CD CA CD CO 4-.N CZ t t-,t4 Cq Cl CM M CI 10 CZ Gq r. r. C) Ct 10 CZ t t 00 CZ CO CD CA,-, CC) ICJ VD CZ) G9 IL- CZ Cf.) CS) Cf.` Cq GN1 Cl CZ CZ VD ICJ CI C.C) GI 1.0 0, It" CYZ c.c) -4,1.i GI ri CS) csd CZ N CZ GO,--, Ot,--4 r-i r-i C- CO t-- ut 10 C- in CZ t- 10 C- ot N,-1 ri CYD '714 CO GN1 t' Ot r".!i.' CZ) C) 10 t N c:d. CA CZ r. C.C) L'`. ri N C- CD e--i Ot,t,,t, IC.:, L',t, Ot Ot M. et t- 00 CZ 10 CA QD 00,1.110,1410r-4=t t-t CZMGOCC,14,-,10Cqtmcs),..cocqo,tm QDc1), GZ CtCA.t4 VD r...1 ri ri ri CA 00 CO C t Ct CA CZ ist 00 r. co 00 CZ tct t- 10 CANC\110=C-et4MMMe--410M,7H100MMeti,--1 co -4d.4 ed t- o r- r- cqm- Cq co c),-i ced GO et> IC C- et ot Ct Ot Ot N Ot ev C- I-- QC CZ Ot,--, CZ cn N eticonevcagoetin MC t-mci Ot 1-4 C,J 1 0 ri CA.,,t -c O Ct C9 CA 00 CD CZ,V 10 CZ r. r. ed CZ r. t r. CO GO,t CD r. Cit CA r- r- cn 10,t CD CA 00 Cn QD,t,t CA r. CO D QD CZ QD CA 10 QD Ot ev ev CZ GO CD CA cn cq ci m r..1 co Go v.. ri r".. CYZ CZ 0 N `II t". GO 0 CYD CS) 00 ri 4, J 1-, N CNICD C.C).-.1 CZ to CA QD cn e-.-1 ',I., N 0 C.C) '1' M VD CO 00 CA Cet IC) 'TN 0 t- VD GO It-- r-, 0*, 0 GO C't 1010t-CCCAr.d.(CO =10,-.10,-. t CAM eti ri N -.14 r. r. CD `71.1 N ri GNI U0 CZ,t QD CA D r. r. CO r. r. f CA %.,, C),t 10 CZ,t Ot CS) CD t QD QD 00 r.,f CZ C9 CD f r. 1 CA Ct co r- cn c) r ,-.),ti o co.--, QD CA 00 t- CD QD t CA CA,t QD CM 10 C) t... rl M QD,-4,-.4 ut,...,-.4 cq p.w oo -14 CA ev QD QD,--1 QD 1-- ev 'di,v 10 Ot 10 Ct 10,V CD O0 VD 00 QD ri t". CO 00 CZ IN GO Ot VI,t, r, 1, CZ C.0 Gn I,'...-1 N,--I et> acft,ti,--4=g41---acio10,7h0, N t-ft. NC,'" Cez endadi,-d e.0 00 to 4. e.0 t-i N ",t, 1.1 GO 1.CD VD r.,-..' co ci i.c. cd e..4 c) cn cn to to r-,t1 cea I-- Ift GO C- e ct).--1 ev,-4 e, 0 CA Olt eti,t1 cx) CZ,--4 GO Ot ut 00 0 P. t GN1 71, -nt, Ot CZ ut C- I-- GO C- CA Cl t-- 00 C-- C- N eti 0 0.-I Ot c-,--,,-.4 r.-4,-.1,--4,v,--4, QD CZ cq cn cp ez, QD Ot t CZ CZ CA CZ QD CD Ot 00 ut ev,-... k P CZ,-4 cn co to -7t4 c),--1 CA C),-(,--4 o CC eti 0 L-- N cn,--4 CA CD CA =,--,... t 0 CM VD = CA 1C., CA Cet 00 C- GO C9 Ct 00, CC ICJ CO VD CA ri CT, N '1, VD e-, et4 C.- C) CD C= r., li' Gn CZ M CYZ 0 ut r. CZ C- et4 10 r. co CZ i...4,-, C\1 10 Ot -1-. CD 4. r4 K. 10' -' ri P. GO GN1 0 CO CM 00 7t4 eti cc) t-- CD GO QrD GO c.sd et' t-- QD et, Ot CZ elq N c.sd CA N VD 4n M GNI 0 M 'CM '44 et ri `7ti VD ri cti e--4 0 I-- p-, ot c:, c7, ut 0 CA ot 00 p -, et4 CA CZ CZ ut CA Ct CA CO t C9 Ct 00 r. co CI,1.1 C9,t co m c),,,,,t14 t".. 00 CI.' CD r- ao r- QD 10 t- CA,V 10 M C) 00,t Cn,V t- C) I'''. C- CZ c ,t1,--., r.., 1CD CO (C) C, r. t". LOCYDCZ00,-,d4c.0'7HGNICS),k,MrilOrICZ..14Mr. -,r4,, -14 `di ri Gn ri QD CD Cq QD ev Ot t- CA GO,..I QD 10 t- 0 Ct CZ 00 r. C) Ct Ct cn oo cq op m,ti r- oo r- 10 CA CA CA CO r. r. Ot r. r. C) CO C9,t QD CZ CO CsD CZ Ct,t,V CI Ct t CZ GO -et Ct CA CA a) Ct Ct r. r. (;) r. r. QD,-1,..4 M r. r. QD C) QD Ot IN 00 r. ut C.1 QD cl t...,..-1 crd,...1 oo.t.i.1,, 00 k cd CZ 0 CD 1.0 CA 10 r. r. 00 CZ Ot 0 QD,t,t OD CO CO GO r Ct 0It- 1tt C", D r,ca C-- C C1 CC Ot C.,-) t-- '..14 VD C 1 c:::) CC ICJ LeD l'. C,J `di r. 'Til wet, r...i ri M CZ VD r. C.0 ri CD QD k Ot CZ QD CA 71.1 cq p. c) r- QD,t Ot QD Ot CZ ut e--1 QC, CO QC) 1-- -, C-.rti 00 ot C-- L-- C'', 00 CA C-,..1 r4 10 C) r. cd CeD C) C) 00...I Cq CD QD CA CD GO ut CZ ev QD e CD QD Ot CZ 10 GO 00 cn,--1 m-i,-.4,--1,-.1,-.1 cn.1.4 QD r. r. CZ C) 0,. CA CZ C QD 10 Ct 0 Ci) QD 00 GO,V,V r QD CD,t1 c) co co k..,ti an N 0[... to,ticq N.C) e--4 QC) GO -di N C- Ct N 4) C- C- eti CA e CA CA eti CA Oft QD eti CZ VD 10 cl) ut eti,--4 0 Cet rl CfD CYJ r. ç Mi ri CC> VD r. ICZ ri t t C) 00,V Ct OD Ct Ot t 00 CZ,t c) = c c) N,-I Go c- CZ 10 GO CA ehl C- CZ 0 0 cid F.-. r.-1 Go e--4,--4,-1 c),--4 CA CZ Cn CID 1 C{D r. V- CA CA 00 GO 10 Ot... CZ N CA CA GO et4 cr:,,--,, r-i cd Ot C-,--t C),--4 r. OD c-,,-.1,.. cq cet Itt c- cc, c),--1 cet N CS> GA N CA CZ QD Ott 10 p--i C-,--4 0ut CI) c- 0,--4 Ot ctqd 0 Cl ell eti 0 N 0 e 1 CA t-- ts- Cn 'di O r-4 GO c.c) I-- 10 CA ot GO CA. :11 eti eti VD 10 ev r--, t-- CZ N C.t.--I cd 0 CA C. 0 VD I-1 CO GNI ri /-D Ot c.0 Ot r. 1.0 ri b,0 Ot r-4 b0 t,,, to i'to ci) Cet [. bp l'- ot,...,. '-` b1 1.r. g IN ;-, IN t t rw C). Cn an VZ CID. C,D an.4n CID CZ. CZ M C CZ CZ M CZ (I) -.4.., 4. b/d rw rf ',II_. r. ri I-I ri ri ri 1-.4 r.-- a,11,,11.'...,1,, ,,, ',MN, , '5 4-4., F.-4 C) ' 9,,,...,..,, ',.. CH,-1. rt rd. rcs rd.rt rd O' -5p O rg H 44 - g4 - p4,ft. 4.. sft k -4-. k 4.. k F;710,--._,om,---,pen,--.0.,--,orn.....1,v.,.1.. c.,-, r... ce.... r I 7.,,,, Ca ri r, r i S4,..L. bo..."..., '...,',......,, ,. rc5p-i P-I 0 r-4 rd 71d CD 4-0 E rt 75, k0 7)1 6 c,, 4,. ::i Cd TS cr3 ct) '1, g Z -al z 1.' r'-',c' I>o E -td g r.g 7-1 cl) -- 4)k i,..., a, '''..0,0kbo...opw. rf: Eo ,-,.3 4..),e4ri kr..., 75Ct-t"-8-Ce3Pct.,-.. a) Cd 4, (:) (;) g:1 rg -,-C :1') FM rg,-0 efti-i ,---. k (3),,,,,,,, \ , F U P.,. 4. (1.) 4..) a:. CD cn -4-. CD.4, cn , ril 0 rn 0 al CD r. ;_,,..., 0,_, o CI) (1) `-' Cd 4. C/2 ( d. 0 U2 4.. pi. Fzi P C.),-.1 p.ftti.,-, 0 ;..., co,ftft, p -4-) a) o t-i...) <i) ct pl, g4 ct 0 rz::$ 'et" g c's al 2 1:: rin -,.0 M cl, tt c_t a,

47 r.:1,o rn C) g: P.. c4d csd Cp d.1 op,-1,....d.i cg ot 00 cc c.0 00 CD ev ot.th cld CYD c:d p-q c:d 1CD t'`. r.. r.4 C,D C:)..1.1 I". ri t'. CC> CD Cg OP GK) p-q 10 p--1 t-- Cg r. CD p-.1 t-- ct CO t-- CX),rH t-- 00 C:D CA CD C,D -41,71, Ct et I t-- G() t-- Ict cc,0 m 10 (:) GK).0 ed VI t -- C:, CYD '1,Cl CI,-., C\1 G'i p-q C,D C,1,-.1r. r. CD CO CD,-H t- CD CO CXD CD,7H C,D 7H 7H CC, c:d.--1 c:d CD T4, 1.1 Ca p-q in,,h cc rn,-h Cg C:D CD ccd Ca 10 p-.4 Cg C co,1 GA 10 (2) c:,.714.,14 c.r. c.1 c.1 co G,1 c:d (N,rfq L-- ',IN cyd VI CD Cg 1> CD,-.1 c:d 1CD 101,-1.1 t-- C:D,,H,-H r-q,.h c,1,,h 10 Ct C,1 t-- CYD CD 1-- CD C:D C,1 10 CO Ict GYD,---,,--, 'e-?; Gl r. CYD GNI r..1 CYD r.4 rri F-.4,C),,. 'IC 0 ;.:1,C2,p gli C) CO,-) rn 0 WO 0 ell ro 0 i,.p. 00,-D.r.1 ca p-..p. F-1 P24.11 on F-I 03 ;-1 ca 0 42 C) P. ca 0 0 cd rri CA cl) C) t... CD...1,...1 CD,-H, CD,-, p.-.,--, 10 (:) t.-. Go -.q G..1.7H m c\ii in in c,1 t-- aq I-- GO GYD di ICD C'l CD CX) OD r-4 r. CD CD, CD CD ca t-- 10 Cr) CO C:D,cH, i c:d c:d Go cn 7H cq,-..,--1 CD, C,1 CD 10 GO C D CO C D, r-, ri t". c:d asl CCD Ct, ,--1 ri c.1 r..1 CYD r. I.-. r.. r-q c:d GO 1-- CD,rH (n IcD ced aq GK) to 1-.. ccd ct,.--. CI CA cf) m 0 r. c.1 cz,..1 c\ii t-. t-.,ti in t--,ti t-- lo cc) ',..1.4 GA r...4 CZ 1CD CC) r...-1 C9 C9 00 IC) C9 VD t... C) 10 c0,rh (:) CD) 10 CD d.4 t C5D CC) CC) rm., 1-.. r. r. r. I". C:D 10 C:D r-i Ct,:ti CZ C5) CCD 0 -H C9 CCD CO ICD F..i,..I G\1 crz,-.1 c:) G'l -71.i C9 "..1,-, r-i t". CX) '71.1 C:> t'.. 10 CX) CO ri CA 10 10, ,--I C:D CO Ot C9 I"' C) Ct CA Ct t CZ t- ed CC 0 t- 10.,I.i C,1 10,...i 10 (:) to 00 Cg CYD C:D L. GK) CC IC 10 co GK) C9 C7) r-1 C2, c.cd 10 p-.1 1,.. In 1ct r. P.. GK) CCD CD CYD, CC) C) CX) '1.1 C9 r--i CD G,1,-1 c., ) CYD ri CCD GA ri.14 GA ri r. r.. r-4 c-z 10.,1.1,... c) xo c::) 10 t,. ifd C,1 C:D 10 CA CD CA CA C() CD CC) Ot C:D, Ct,.. Cl t., IN 1.0 CYD.4 GA I". CD GNI GA I'. I'. C'l r.4 C\1 C'l C5D, t-.. GK) Ct t-- r-i 1... I's C:) CD GK) CYD t ,7H ri, CYD Gt G 1 CO ',14 I". r.. CI.4 t'. C:D , pc Cl GO CD r. Ct et 0 00 VD dica Cq,11 c, 1,. N r. 10 C r. r. p-.4 M <C> CD (=> C:D C:D 744 ',H CD. P C9 CC) 1--- CD C9 GO 10 CD cr) C) Cg t-- CX) to io cq c,1 co,-., cy, cm c_cd CS:D (2 CC) I". GN 1". CA 10 CC) C:D,7ti C:p C;) (:) 10 GA GA CZ CYD IcD LCD 00 Cn VD CZ CK) CC) (3) CD, (:) t... CD 1...i C9 C9 C:D 10 CA CCD CCD ICD CZ CX) C9 c.s., p-4 GK) I". ri G,I OD C9 P.--1 IC) ot In G,1,71.1 G1 P. r-q r-4 P.,, I GA ` CD I". CYD I'. C: r. 1t',rI.I 1--,..0 ) c.cd CD C,D GO,...,--, "71.1 C5D CZ CDD C,) CD Cl CZ t-.. ',H CCD CK) ",1.4 CC)..,I t-. t'. CD C5D P--, Ct I". `7H I'. CC,--1 CYD CZ cc) c::, Cr, C9 1- GK) C:) CD CO CID CZ GC CZ r..-1 CC) C:D. CT, C:D c3., 1.0 c,..,y cm r...1 c\i LCD r-i CC) C) C'l C9 1CD C9 C,D C9,Il C9 r. r. r.4 Cr, VD C,D CD r-i CC) 1CD CC) C:D 1fD CA CD., C'l I'D C:, CZ " CD 71 4,--, C',I.1 ',hi C, H C) 0., (C rp, crz t,. GA GK) CYD r-4 CNI.,14 r. CM CX) I'. OD Ct C,D 1CD r-i CZ r-.1 r-i cyz 10 c.0 lo cx) t-- X Gt... t-- c,1.7n C:) OD C> C9 lt GO '71'1 CYD C:> r". r. C5D ut G,1 CO t-- CD Ot Cg oft Cg,--1 Cg -71.1,--I,-, r.4 C,D 1`.. m-., IC) CD P.--i C:D 00,--q CC) CYD -rh,--1 ct, cyz,--4 (,., cc,,,,1 c, ied c, 1,. a, to 7N CYD Cg t GC,71.1 ut GN CO CS) I". GO, tI 1.0 c, cm rx) c,.714 r.4 CYD CC) "71.4 Ot G,1 1CD p-i GO t-- CO 1'..rti 10 CA CD -rt.' (m cyd t-- ot C'D Cr, c-,.1.i or) cm 1,-. co 0-, 10 c,1 irz r... cc c, C\1 r...i VD CA CD...I VD ri r. CD,-I 7,14 C$) Cq 00 C.) Ot CCD C Ct CO 00 CD CC) CZ ci C if (5) CO C)) CO t`.. CY) CZ CCD t... CCC OK) CD C,D ',1.1 CXD C> GO CO, CeD cyd ced, 1.1 cl.d c,1 GK) I,. c-. cc IO C) GO C9 CO 7t1 In r... In 00 t..1 I 00 C.C.) 00 VD 0..,.71.1 r. c) t,. tr cc, c.c c.1 lo co Lo -7H c,1-7m Cg CD C,1 CYD p-q p--1 r. CYD GA GK)..I CO r-4 4.,D,r1.1 cz t,..rti 1,.. /0 C Up ",,H c) cx) 'TIN t-- c:d C5) C:1 CXD,-. C,D CC) CYD r. I` lo,--,,---1 t-- ct LC CZ C9 G,1 r-n r-q (:) G,1 OD G., CH,...1 Ct) 00 C't,', (7, C\1 1,.. cyz r. 10 I.. ti cx) to c) ' 4 t,.,.,,c, c,1 t.. CZ C),c, CO CC) cyd if) 1,,,,-,,,,, 10,..., 1,,,d, 1CD CD to C9 00 C9 Ot ",,, CI r. 11 r... C'eJ I 1-CD CY.D CZ r-4 '..--' ra... t". cy.d Cn f_., Cd 7:1 CD Z.03 C) E ce rn,.., 1. A.D 17:i 0 g r m-i CD T./ bc, r.. p.-, cp od CO Z (1) W3 0 Ca 00 Cg Ot,-.1 Cg 1,.t Ca c0,-..1 cg ev VD Ca cg CD Cg.,, to Ca CD C:D. Ct CD GK) CD CD CD c:d CD C:p p-q cd c),rti r r-4 r.4 I-I 1-1 rri r. cid to 10 r' Gq (7, CO '14 10 Cg) 0 CD t-- CD IC: C:D 00 CO 10 cd t- CD CZ CD Cq 00 00,--4 O'D.--1 cq CZ t -,-. 00 CZ M r r-4 r. ri r-4 r.. p..,,,fi 1,.. 1.(.,,H GA CYD 7H Cg CD Ca -H.+ 00 ut 10 C:D Ict,a CCD CD GK) d+ -.7H C:D C:D L-- CD t ClD CD GK) C:> CD CD CO r. ri I-. r..., cn1 ri r. d CZ Cg 10 cxd,-1,..-1 in GO CO CC CYD t--,rh,rh CX) C,D CA CO C,1 10,a2 I'. 1,..-2 CD ck) c:d CD t--- CAD 10 GK) C5D CO CD C5D CD CID CD CD t-. 47) Go op (5D 1O,-.1 C:D t--,rh C,1 GK) 0 CO CD C:D,7H.n t-.. CZ CZ C5) GO CO 1--. ed, Ct CO cx) GO t--- CD 00 CD r.. r. r. GA GO,-1 CA t CAD 7H G() C:D I--,-.i C:D,-..,1.1 CD H-4 7H CXD CO cd CD C Z CC CZ ut ut CO ut,-. G O 00 t - C D 0 0 C D 00 GC C m-i r-i r. ri 10 CA t... CD CID C9 CI) C5D c:d C:D t-- c0 CID t-- 00 t- 4) CC C:D,--1 CD CYD CD cc to 10 GK) t-- GO CD C: CD CD r-1 GK) r-i r. r. ri ri cg r-i ri r-i I-I 10 CO 00,--1 CD t-- ot) Cg c:d CD r-.4 r..-i 00 CD C:, I-- t-- CA r., GK) Cr, ClD CX),7H t-- IO 10 GA GO C> CD Ca GiK) Cl GK) GK),-. C:D ca r. T.. N 1--i ri ri C. CO CO 1CD 10 C) CK) CD CYZ t.'. r... Cn 10 '1, C) C) CYD IC) C),n GK) 10 C:D CZ) GK) C:D CO 't Cn ccd CX) t... CD C,D t... c) Cn (5) t, r"-,-,,-,,-i,, ut CA r.-1 ct,...h C,D t-- CD C.. C3) CCD 10 CD CD t-, C:) Cl c:) ',1.1,..-., Ii D CZ C9,RCD dil CD GK) 10 CD c:d 71.1 CD t- CD GK) C:D C\ CD C:D t'.. C,D "w 1... r.. r. cc) Cq I.,.., C.'D r." CC) CS) c:d rh cyd cr),-4 C5D CA C:D GK) (5D Ct OD GYD CK) c,1 to c),..0 (7, cn,.., c5-, cyd ag t - 10 r-4 CXD Ct C:D CO CYD 1-- C5D C) C:) CYD r-i r.. GA rri 1CD GA 1-1 r. 1-1 ri r. GO Cg r- op cc c) 7t,ti,-1 7ti 1CD CZ t". 00 GO CA t- Ot C\1,9., CA CD.--. CO CA,H ut CD 00 CD GO,--1 cn cn,--, c) Ct ". v-i rl ri ri GA 1..4 OD,--1 r-.4 ri rl ri c,z cx) cyd c\i c:) ",14 IC) C,D C:),,J.1 CCD C9 C.. t C:D Cn CD. C>,7H CA C CeD `71.1 Cn C. Cr, CD. c.cd Cg CC) CD Cct '-- r. r. r. r. r. r. r. r. ri r. r. ri r. r-4 10 cf) ed -.4 C5D G() CD C,D r. cyz 10 E., r-1 r-1 cx) C:D CCD r-4 r-q C:> CD r-q CD GK) C,D GK) C... CC),-.1 Ot e: GK) r-, CO CD C5D 0 VD cd r. r r. r.4 r.. r. r. r-4 r.. GO CYD C:D CZ p--1 c:d CD CID CO CK) CO C:D IrD CYZ 10 CD VD 4) CAD ',H,... GK) t- CD CD Ct,', Gn ',H CC t'' "-I '-C) C) CO C, cz) mmi m-i 1-...i m-i 1..-1,-I m-i r--i m-i 1O VD C CD C:D r.4 CYD 10 `71.1 CX).. I'. CX) 1'0 CD CD CD 10 cm d4 r.,4 CD c?") c,1 cd CD 71.1,-.1,-4 eq 71.1 t". C: CC) (5) GO OD CCD r.1.4 r r-4 r.. ri r. r. r. CYD 10 CYZ CC) GA GA -14 ccd p-4 c.cd CCD C9 CK) GO CC) OD IC: C) I e, CZ r-i r...4 C() 1--,--.1,---1 CCD (5D V- CO CO C() 0 CX) C5D C.. 00 p-. CD ccd C:D. GK) GK) t-- p...1 p-q -71q CZ -th 10 c:d 10 Cg ot t-- I,, Cn CD C:D (5D CCD C,1 Ct C:D GK) C5D 71.1 G,1 C:D CZ t-- ck) I-- CO -- r. r. r. r. r. r. r. r. 00 -rh,.,,h CK) C 1 10 d1.1 t--,-, Of: 1., CS) CC) CC) CC) C,D Cn CK)..0 ca C) ct c,) Gt CA 10 c:d C:D (5D CO OK) to c,1 cx) c,1 CZ CD r. ri ri r. r. r. ri ri r.4 ri d CZ i--i r. CC) Cn t... c) cyz 'thi c:) 1-- cs) c: cl c) c,1 cez Ct Cn cn GK) *.hi C.7 = 7N cn 1--,-.1,--., cx) lo 10 ci c) OD C) r.4 I'. r. ri r-1 r-4 r.. r. r. r. r-4 r.. r.4 r-4 r-. I'. C:D 10 C:D CO 1CD 7H CC C. ",h1 c:) Lo to cyz to 1-- t-- cn C ,C2 00 Cr, Gq CD Ict cc) c) cn t-- Ut.--I,,,i,,-, 00 CA 1-- ri r-i r. rri r. ri r. rri ri ri r". V) C,) (:) t'. t CY) VD CD 10 C9 VD C9 C9,-.I CC) C:D C9 cx) r. GA 00 C) GK) -7I.1 10 C:> ca ct ct p-q p-q to p--1 CD CYD C:D cd ri r-i C\I r-4 r...1 r. r-1 ri r.. ri r-i I-. CYD r-4 C,D c4d,-.1 CCC N CD CK) C9 GC t 'chi C,D CX) OD GO 10 C r, 0D 00 CA GK) ",h1 C9 t-.. CC C:D t- GK) ",ti OD C) C9 C9 CX) C9 Cn '-- r... C5) CX) CD 1,- t N oyd (2) cc, to -pt4 cyd c".7d CX) CID CO C,4,K) c: C.1 (7, r.4 to mmi CC) C.) GK) t-- cn c\1 c: c,1 c,t c:), r. ri r. r. r-4 r.4 r-4 r-4 r r.4 r-4 CA P -4-, -4-,,-4.4..,, tal) o co,-,,--, C) -P - $-. -P -P 0 be p.m,-.1, c),.. ;.-.C) -4.D "61 CL) _, 'a) -4..(1).4-, ; 4 7;,--..7,.4. -P C), 7:1,71 4--i.,4,71 c-4-i. e-i. -4-,C) p., rt. c4-i,..4. c.;.":4#e Z '. _, t:: i 0 C) C,.) ,p.1-,,a,...,...-,,L4. 4, '''' c-1-1 s'd ;.. '..1tO...? C) CD 0 Cl)1> C),...,--.,..., ---,,, cs 0.) cd cp cd 1,- r. r..,l4 p-. cl) cd U.) CD cd CD cd I, r. i-,.,,4 -,' ri ca :,t1 a.) --. cd NJ rld 4:1 r4 4:1,g,w = p-, p,, 1..),-M 4 r.g 1-4 (74 cn cd P.,,. '4,z1 pg:1,..w Pl 0 a),..n,..c1,s:1,,,-4_-....4,.4., 4 w 0...,,...A , re) cd p., 4, 4,,..,,,,,,,,A,,,,,,,, o ri) rn,p U2 0 0 t C/2 0 t P ;. r.-4 C/2 U2.p. s'' ;.4.1 c)c) U2 W P w M C) I-,... ;.-4 r.,.., ('-' CD a) c1) Ct -P CD '.. ''''' Fri ;- 4 r/2 o 0 cd.4, %..., 00 c) O...,..-, 4-4 rn d ca 15 pi al 0 on rn u) `..-v -s cl) 0 ri/ ei, cd 1. 3 pli rn (i). Fl u), v) ii) %--,-, 4. RI "Ci pw 0;-,..., (1) 0. ċp cd 0,14 E '''' rd :4' E -'' E C'' q I> 7:i ct CI ca '-' 0 al,..s,,.._, 72, ric.7 r,5 rn CI, cr1 r- Ps r,_,,., a, r.4... q "C:1 rw ti C)F.. (1). V, a) c) cl. a'),.,5 0 rw Ill -P "d rp.44 E -+' E alq t>,.., cd CI cd P-'0.1 (I),-t-.,,...,.."1, rf, rir 1, 1" rl, n,.,r1 rse, ri..s rr,,., n.

48 rc) W C) :..4 r0 P. 0 ;4 C) 4: r 14 o c:> ced c:) cc) lo c.) Cl cn 'N.H 1`. Cl CC CYD CC) Ot C:a If) Cea,0 I". r-i I".,t Cl,71.1 Cl CX) Ca CC) 10 CX) 17.. eti CD C.. C,D p. ri r-i ri Cl r-i r-i r-i ri ri IC) CX) Ca 10 CC) ca.) 1CD C:a Ca CX) CX),-, Ca C:a cs) Cl c, c cm q,14 Cl IN ft r-4 plio cc cn 4rD r-i /". Cl I". CC) Cl ri ri ri ri r.i r-i r-i r-i r-i ri C5a Ca Ca t- cc) Cl Cl cc) CYD Ca CYD Cl,-, cs) cs),,ii C) 00 _fit CX) 1CD csd Cl CC 10 di I". r-i 10 C.) Ca CAD Cl CC) cga cx),-- r-i rl ri Cl ri 1-4 ri ri CX) (:) Cg) I'.,cii Ca C) ot CC) C),tH I". r-i (:) CC) di 10 C) cacx) cx) ic:, r--1 (:) ca.) cea t- p-q 00 C),-4 V. Cl, ,7D 1.-4 r-i ri r-4 Cl r.i r-i ri ri r-i plo cn 10 i_c cx) ced Cl IC) Cg) Ca C) C:a G.'),f cy) C) 40 CD CY) IC) Cl cc CYD Cl C. C'D CD Cl C. C.. Cl CC) ICD I". r-i r.i r-i r.i Cl P-1 r-i r-i Cl C.> cc Go Cl 41D,-.1 p. r-i cc),f CC) cc) 10,71H CS) Cl Ca ca C) vz fh r-14 (n IC) Cl I". (:) C...) C:) Ca lc, '...,,71.1 th,t ri ri ri ri r-1 ri r-i r-i r-, r-i ri 47 Nr. 1 og 2. 1`. CX) C:a C) r. CD led IC) r-i CN Cg) CN t's CN Cn,7t; C46 C\i c:5 cs5 c,i Nt; 16 CZ) (:.; CM r-i,tn CN C:4 Ot CC) GM C:1 cc) CC) C:a t- C:1 CC) CS) 10 Cl CX) C.') CC) Gm ci c4,4 cå cs5 Ci ce),4,4,4 c5-; Cs1 r.4 cyd C:1 F.., 714 CYa CX) C) C:a CS) CX10 CC) 10 cli) CXD CYD C) I'. r-i cc5 16 al 16 ci F-4 of.5 of.> c\i cc5 cl c(5 (:5 c\1 C) Ca CYD CX? Ca cx) di OD Cl 10 cx) t,..,,,t C),f,-, Ca C) 0.7m 10 Cl u-, CC) CC Ca CYD C) C) 1, CX),I, C) CS) Cl GyD r.i --- p.4 ri r., r-i Cl ri ri ri r.4 ri r-i I'. C:) /". I'. Cg) CN (:) CX) r.4 C:1 C:a di C) Ca CX) Cea 10 ra 4Ṗi cs5 cs5 c,i c:5 4 0 c'; ck5 (:5 ck5 r-4 Cn 00 CD di GYa,-, t.- p-, Cl ca.) cx) 10,-, cl) C- C 1:-. r., ced -cl CD ca C),t, Ni, Or) 00 r.,t, CS) Cn 10 M M CO IC) 0.) 10,i4 0') w r-i r-i r-i r.-i r.i Cl,p GO 0 taid 0 <0.. 0 )-a. 0 0 I'D th ut to cn -, 00 CX),14 VD CYZ Cn =,CD Cl LO pm (:) CC) di C) 10 cc) di GO di C) C:1 CX) C) ca,) et' cc) CXD 10 r.i ri ri ri Cl r-i 1-.1 r-i r.i ri ri r-i ' t,- CY) ri GAD 1,- C) cgi) CC) Cl,-, 10,-, CN,,,..., CC),,k1 C) CXD r-i cc) C:a CX) Cl Cl (:) C) CS),CD C. r-i r-i ri r-i r-i Cl Cl r-i ri ri ri CX),-.4 0 cs),t cya,t C) cc CYD 10 GN Cl cg) C. F. P. 40 C:a 1CD cc C) r. IC) CY) CD Cl C7.) CY) IC) Cl IC) CC t- CÝD t- r-i r-i r-i C\I ri ri r-i ri r-i ri r-i r-i cc r. Cl C:a CC) t- cx) Cl cx) CC) CYD,711i Ca Cl 10 C.. di r. cac:) li'd,714 C) cs) cx) CC) C) 1:-. 10 ot CS) Cea CYD di Ca Ca C:a r-4 r-i ri r-, r-i ri r-i r-i ri ri ri Cl Cl lf". r.i Cn cx10 (X) cc) Cl Cl r. C.) r. r". CXD (n (:) 'f COD e, c..) cc fh = 1-. th 10 c:,-, cn ki!.1.1 p C) CXD CYD CXD ri r-i r.i r-i r.i r.i ri r.4 ri r-i ClP. C:D 1,- c4),} d.1 10 CS) spti rl If) 4ICScl Œ3t c; p-4 r4 16 c:5 0 4 CY) rl IC) r--1 CL) rn r.4 Cl Cl CYD cc q C:a C) <it Cea,t1 C. Cg),,,F, Ca Cea C) C) ri IC) r.i,r C:), di di C) di t- 1,, C:1 C:a di C),f r.4,,h,.. cc cn cq..' ri ri r-i r.i ri r-i r-i r-i 1-4 ri ri Clri 0 00 Ct t- di Ot Ot Ca Cr, t- 00 CO,t; 10 C.. CO 0 Ot IC) ;11ICS C55 [CS C:i CS CY5 C:i C:5 C:i cx5 ol5 c:5 c:5 16 c:5 cez gl" 0,) tip CC CC) Ca Cg V) CS) C) Ut 00 Ot oo r- cet co oo ' clp-4 ci ci p-4 ci 16 ot5 c:5 P-4 16 c:5 r., Ca r.. r, pi 41 F-1 ce i-i ce 0 r. pa r CI) i F., ca 0 0 ca '-D IC) (:) r. Ca,-, Ca p. cn cn c: fil cc CM ri GAD 1,- 1CD CYa ro Ca C.') di Ca C:a ot cs) C) CX? CX) Ca,th C) C:a CC) 1,- tcd p. r-i ri r.1 r-i r-i r-i r-i r-i r-i ri IC) r-i C.:) di di ket C:) Cl CD C. cyd ted ICD cs) Ca C) C:a C.- ce Cn r.,* CD 1:". C.. CD CYD CXD p-q cn to r.i p-4 fiq cl, r.4 1CD r-i ri r-i ri ri r.i ri r-i ri Cl r.i r-i ri 10 I". IC) Cg) di Ot CX) C) C. Cl Cl CL) CX) CX) (X) G:1 r. C: 40 Ca Ca di Ca C. IC) CL) cccad C.. Cl CC r.i Cg),,N C) r.4 r-i r.i ri ri ri r.-1 r-i Cl r-i F. P.. P. C:a 10 Ot cc) CC) If) C) r. CS) C. -,ii CYD r-- c> -7H GK) 10 ce cn 0 dhi C) C.. CX) P-q Ca 0 G:),-.4,t cc 10 t,- Cl Cl -,,t r-i ri r-i r-i r-i Cl ri r-i r-i 1.-1 ccc'l r.i r.4 r-i C:a c:d 10 C:) 00 CeD CC) CYZ,-q C:a Cl CX) r-i IC) Cg) CY) 10 r. FolD (:) Cn IC) C:) (:) CS) C. CY) CD IC) Cl CY) P.--1,... C) Cl di Cl ClC r-i ri r.i ri r-4 ri r. r. r-i CY) r-i r-i C. CX),f, Oft Cl Ot C. 0 CX) Cl C. O 1C) cet,41 CX) Cl CS),, 4:) 4n 10 p. ri CX) C:;) Cg) CXD CXD 0CC 0,-.4 cc Cl.. CY).. r-i ri ri Cl r.i Cl ri r., r., cyd r-i IC) r. Cl CXD,f Ca d4 C:a C) cx) ri I'. I". IC) CY) CN 00 cc) Cl CD,-, CX)..t 0 P.. NI, CY) Cea cx) LCD r-q 1CD Ca di CY) r-i (:) r-i --- ri ri r-i Cl ri r-i ri ri cil,-1 ci.--1 4yD cn Cl r-4,,,ih col) qt Cl (:) t... Cl cao p-q CYD,f 00 CS) '0., r., c),,1h r.4 I- 10, C. CO Cn CY) ri.14 r-i ri C:) r-i.. ri ri r-, r-i r-i r.i r-i ri r-, Cl ri CN r. C.:.) I" CX) o 0 Ca ',II C. 0 cga 10 di 10 CYa CC) Cl CC r-i 40 C.) 00 CYD Cl G:a Cl CC C.') ri IC) Cl C.g) I'. Cl Cl 'tr-.1,...1 r-i ri r-i r-i r-i r-i r--1 r-i r-i Cl r-i ri r-i IC) CY) Cg) IC) I" 0 CAD ca.) Ca C) CX) 10 p-q 1Ca LCa CC) a (:, c, CYD r-i CM CN CN CN Cn Cg) CX),f GO r-, C) '71.1 r. CO 1--4 r. r..4 r-i 1--1 r. Cl ri ri 00 CO Ct 1(" C) ot ac utr- 00 CS) di Ca 03 ci cl ci ui cl o6 Nri,4 oi ci (3 ci.--71,4 ui 6 cc cyz Cg) td3 00 C) C 00 CeZ tn 0 ci C)0 CrJ C)P-4 c7; ci p-4-4 IC) r-4 CY) C\I IC) o L-. ut C) 0 cl 1 Cs) Ot oo cc) xo cc cl c:s 16 cic:s ci 16 cei c:5 16 P-4 cc P-4 cs5 c:5 clri ut Ct ri Ca ut o cq G4.T1.1 t Cl,t t Ut CD cn ci 06 c4,4 ClCi 06 0 r I CZ) Li Ci 06 Clr-i ClIC) N r., CN 14) 10 I'. CX10 ClI P. '0 WD (:) r". 4 cl t cs5 cl p-4 ci ci oi 16 c:s 0 t-: cc t-: Cl Cl Cl-7m cm. 4.,).4-, 4. WO 4.,) _ i-i C),p.8.,..., 0.. r-i -1.4.,, rd.m. r1,4 CD '... (1) ''..- ; 4 CDC) C)0 4.9 P.C) 44 P ,,ct ND..,,,,p,, - r..., -1 ce ; ) 03 1) cd 4) 03 P. b4) C) a) pc1 4:1 r.4 E r0 1-8 'al rn,-"--,---/ m P., D '---v---" v------' - 4-, (1.) -v Go Go,P Go 0 0 4,2 GO C) GO 4. ip 0 r4 c),,0.0 C) C) 0) 0) " rn..1 cd 7) E rn 4) rn, 02 co '" -,--# ),, PI rd o pw 0 F-i. CD 0.. plie. E -1.' r7 cd z:s1 :t2,e -''' E a' g ca r5 0 a) -94,_.., 17,4 ros 17. rl's rl,.,,,i ri.s r4, 7. n , 4. tad -,. :(5" 4),p , ,...,,...,,.., 71: : <a) p. C)... ps, "...' ; -1 C),, 0. 1) ;1 44 P , cd, cd Cl.) Ca CO Ca ;, 0 4) 4: F12, ,W P111 4., 4.,.o,..v.../...,.../ 4., 0.). 0 r/ U2 4. C) C) tf, al 0 CO al al , 0 C) Q) "..' o o,.. =,_, U2, GO. ca cp 4 El rci,.w c) rn cp,. PI.8. P., a) P., C) el 5. cd o FW E +.,-cs,,, -1.. gag +D id ri2. :9 1;, rd ca Q cd i-a4 g ce.8 '4 '4 ;.4 CO PA 0 Z 0 P61 <4 W c... PT-4 P-1

49 P o w cu 4 C' 5; 4.. w o cil Urpd 4sosS1A1 vajataq 41 J P IT ppurert 10 4) 10 lit 4) et CO C- 00 C Ut cs) cq cq cq cq cq cq ot Nti NV ut t- Gg ) cs) cg p. cg,...1,..1,-.4 C9 Cg Ot Ot t- r. r. r. r. GNI m4.4, ,4,4.4.4,4 In cz 1-.. in ot co q) (5) t-- t-- 00 C9 NV,V,V NV NV NV NV,1.1 NV NV,I., ut ,4, Cn C:) C:) C) C) VZ :ti )0 OC CD 4n M Niq lo e) q) cf) OrD ev t. C) r. r. Gq Ot Ot NV Ot 10 r. Ot NV r r-4,-4 Q),s NV Ot Ot Ot Ot ' c; CD,. ut t- 00 CD C) C9 Cg Cg G9,-.1 Cg Cl 10 t- t- NV Ot ot NV..cti NV NV et 10 Ot Ot Ot Ot Ot Nt ut cz p.., 1...,1.1 7t4 t.. cm cm c) ot NI,-.1 ot r-4 C9 c/d CD CO CID 1" Cf) CI) (3) cn cn,.,. r..,..1 co r- r- c- r- cn ,-.4.-; r4, c) r..,.7h ot m in,../ I,. I,..14 t.. co cm ut CD 10 10,d4 t-- Cg Cg Cg ot ot ot ot Ot ot Nt NV NV C) C) C) 'i Ot NV.4, ,4.4.,, ,4. r. cm co ot ICD c4) C2) C) C) '71.1 VI cc) 00,--4 cm lo Cg Cg Ot,J., 71..I NV,ti -,t NV ut ut ut r. r. r. C9 CI Nt ut E ex).., 1 r. X ClD CID cm hi 1-- ced 714 4n 'rki 10 co ced C) I--,--1 C) CY) Gq C),* t--,m,--, 10,}1 -Fi 1-- Gq,--, C: G. cc.l. ) Opp C) r. r. GNI C 9 C l o t ) CD C) C) C D C) C) C Z 00 t - 00 o 00 ot r. 4 Ci Ci Gi Cg Gi Gi Gi Gi Ci Ci Ci, ci ci.4 ci ci ,4.4.4 ci qsovfna ot ct., ca c) cm 10 CS) IN C::) r. () 00 t t- t- t- t C) Gq CO CO,. Ot C9 NV. C) oo cn,..1 co cn cm cn c5) q) cs) QD q) q) t- t GO 00 NV Nt ul, 10 1cliC-. C.. c:5 c:5 c:5 c:5 c:5 c:5 c:5 c:5 6 c:5 c:5 c:5 c:5 <: c:5 6 6 c:3 6 poptuurep,..4r.-.. c.1 o (:),... ot c,t,cm c\i cz -.4,t4 Nti,t, NV NV,t, NV NV NV "t CYD,V ,4.4.4 IL-- r- C) C1 ot ot ot ot r- Nv ot ci, --1 Cl C) Ot 00,V,..4 GNI GNI CN CYD C,D CY? CYD CYD CYD '711 Ct,11r-.1 C) C:,--+ Gg CY) '71'.4.4.4,4,4 1, ,4., Javul r. C:) C... Cn 00 CZ C:D. CD 00 CD C9..-4 cn cn oo oo oo oo cn oo oo op cn cz c4) C:D ot cs) -1.1 t-- ci) 00,i C:,... 4\1 Cn 10 e) q) q) CO q) t- t ot ot ot ut ut t ad '75..W,.g cs1 z vapsnall 4TojAreq CO 10 NV NV Ot NV Ot NV cs) c:d r.,. r..4 r. r. r. r. r. r. r. r-1 ro,4.4.4,4,4.4.4, t- cf) t- cf) t- ut NV r- cn m m m m cn m m m m ot m , C),-1 cs) cf) t- C),-, ut ut cl) 00 ut NI' 10 CD 10 00,-, CZ cn c) c) c),.,..4,.,. to lo cs) t- t- c:i, r. 6 c; (5 c; c;,4.4,4,4,4,4,4 (5 c; e5 ci c;,,.4 10, cm c:> Ot t-.. C:) t... r. GO CZ) C,) CC) Ct C.,) r. CO CO c).--1,.-1 G9 GA Cg G9 Ot Ot NV Ot Ot 1r... r C) C) CA Ot r4 14 r4 r.:1 r4 41 r4 14 t4,-4 6 c; c; -'4,-- r4,4 WWII c= o..1 CD CD t- CZ t c:d t- t-- c:) CC) C4) CC) c:d c.0 c:d c4) c r).4, ,4.4.4 CZ C) CZ Cl r. ot C) C9 00 C) C) C) 10 Cq NV NV,. r... 1= ot ,m cc cc cc) 1-- t.- t--., -I cl cl CYD 10 a) ,4, ,4.4.4.,., a, qtjap ati o ce 7:1 oce r ',di Ot cs) ut ut ut,ti Ut NV Of) ot Ot ot ot ot ot ot ot ot ot o t.4.4,4.4.4,4, ,4.4 In Cut lit in ut NV 10,J.1,ti 10 co co co C.C) CC) CC) CC) CC) ca) cs) q) cc ,4.4.4 `7ti r CO Ot (:) C,t,t Gq '7M 10 cg),,14 cf) -7ti CD C9 Cl 10 C) c) r. r. r. G9 G9 G9 ot Ot ot ot t- t- 00 CZ C) GI Ot.4, ,4,4.4 c5 c5 e5 e5,4,4,4 Ot r... Ot CM C) Ot cl) 00 ot q) ut q),. 0) Cl,-, CD Ot ut cyd ot,c e) et cr) q) ct) q),-.1 (:) C9 Ot CA ut CC).,.4.4., c) -rti of t c),-, cv cn cq cz c) c) o 004sosatuvpa 00 o o oo oo IL-- oo IL oo c, Nil c,1 cm ot cx.) c, ot c C:) CZ C:). t-- 10 CO,14 Cq C`. r. ed 10 ut ( 4) 0 c s) t - t - 00 t ot o t Ot 7}.1 NV CID 00,4.4, ,4, ,4,4 p ,4.4, q.nsoas v cs) Nt'- r. NV r..1 ut ot CZ 00 cr) 0) co,-. r-q (:) (:) C:D (XD CZ 00 C5) (3). 0 Ci Ci Ci Gi Ci ci,4,4 Gi t- 00 q) NV.714,ti (=,-.1 In 1-- cq cm oo cq cz ot r-,..-4,--1 q) s) s) - - t - t CZ C) C).ut c 0 c s) q ) c4) 00 C) ,4.4,4.4.4 ci cq.4.4, ci JOUTS co 10 ot 10 t-- o,7114 cc) C:D ,--1 C? CD CZ C) CZ C:D 0 CD, C:D. C:D C:) r.4 C 1 GNI CI G,i ai CYS CYi CYi C,i CYS cc cl) G9 I-- Ct Ot t-- 0 r. r. G 1 t".. 7t,1CD L'. C) CX),1.1 cr) C9 10 c:d c:) I-- t- I c,) 00 CD GNI,..4 'TIM CM 'CD t'. C> GNi G'i G,i G.1 G,i C,i C'l GNi GNI G,i G'I G,I C:,i C,i C:i G,i C\I G'i Cei 4.; a5 1--: ȯ +. ot ot w (3) CD ; 4 ;.., E,..., rl a) a) ;-, r., a) ci) ti F. gt k g) cp F., 4:2 k gn k cia 4 E cp d rn cd ca rn p..0 p, ''''' E itt) E.2 g cq ot 714 to co t-, oo cd rn o ;..i M 7-1 plz,-,.,,,,.='s C)0 0,_ a) an 1,-.cY) cid c,d c,d ot C YD CYD -1,..,. 0 F.,..., r-i p. to 4A, -1-,P.-rn i-. ci)o cp ct) bo m c, acm (m cm cm g 4:2 "1 1". 0 * "' bn - ;I, ''' c" cl, r. r. r. rl ri v. ri ce cia ra) ca P-1 cd 0 I-4 o a^g-4 " (1) cdp. cd0 '-' 0),- cl) ;- 1- i-d t, P.4 '11 "D i-) '11 cc C) Z P Pt.! -11 1"'D '''D '11 CO (:) Z P...,4

50 49 Nr. 1 og 2. Kjøttkontrollen i. Fra begynnelsen av 1933 sender kjøttkontrollstasjonene månedsvise oppgaver over antallet av kontrollerte slakt til Veterinærdirektoratet. For året 1932 ble det ved årets utgang hentet inn oppgaver spesifisert for hver måned i det forløpne år, tidligere ble disse oppgaver gitt for hele året under ett. Sammendrag av oppgavene for 1932, 1933, 1934, 1935, 1936 og 1937 er tatt inn i Statistiske Meddelelser for 1933, s. 108 fig., 1934, s. 25 flg., 1935, s. 114 flg., 1936, s. 28 flg., 1937, s. 65 fig. og, s. 51 fig. Som en tidligere har gjort oppmerksom på, vil oppgavene fra kontrollstasjonene vise noe for høye tall; det blir i disse oppgavene noen dobbeltpostering når slakt som er kontrollert i én by, sendes til en annen by og blir etterkontrollert der. En kan ikke tallmessig konstatere utstrekningen av denne etterkontroll, men en mener allikevel at oppgavene er fullt tjenlige til vise svingningene i tilførslene. De månedlige oppgaver er offentliggjort etter hvert i Statistiske Meddeleiser. I de siste 9 år har antallet av kontrollerte slakt i alt vært : År Hest Storfe Svin Sau Geit Spekalv Gjøkalv Andre dyr I disse tall er regnet med antallet av innførte slakt (vesentlig fra Sverige). Denne innførsel har dog i de siste år vært meget liten. I ble det således kontrollert av innførte slakt i alt 435 storfe, 24 sau og 128 gjøkalv. I 1937 var antallet 740 storfe, 39 sau og 199 gjøkalv. Antallet av kontrollerte slakt i alt i viser, sammenlignet med året før, stigning for svin med 2.2 pst., sau 3.6 pst., geit 20.5 pst. og spekalv 4.8 pst. Antallet av kontrollerte hesteslakt er gått ned med 1.1 pst., storfe 4.8 pst., gjøkalv 3.0 pst. og «andre dyr» 4.1 pst.

51 Det er i opprettet kjøttkontrollstasjon i Askim. Under ett for de 40 kommuner med kjøttkontroll fordelte antallet av kontrollerte slakt i seg slik på de enkelte måneder : Hest Storfe Svin Sau Geit Spekalv Gjøkalv Andre dyr Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember iste kvartal 2net 3dje 4de Aret.j iste kvartal 2net 3dje 4de Aret I Nedgangen i tilførselen av storfeslakt falt særlig på årets 4 første måneder, mens siste kvartal igjen viser litt stigning sammenlignet med foregående år. Økningen i antallet av svineslakt falt på første halvår, av sau ph siste kvartal. Tilførselen av storfeslakt er regelmessig størst i oktober november, av svineslakt i desember, dernæst i mars april, av spekalv i mars april, gjøkalvi mai juni. Av sauekjøtt-tilførselen faller nesten halvparten av årstilførselen ph de to måneder september oktober. Etterfølgende tabell viser for antallet av kontrollerte slakt av de forskjellige slags kvartalsvis for de fire største byer. Til sammenligning er ført opp tallet for året De månedlige oppgaver for de enkelte byer vil eventuelt interesserte kunne få ved henvendelse til Veterinærdirektoratet eller Byrået.

52 51 Nr. 1 og 2. Hest Storfe Svin Sau Geit Spekalv Gjøkalv Andre dyr Oslo.' iste kvartal 2net 3dje 4de Aret» 1937 Bergen. iste kvartal 2net 3dj e 4de Aret» 1937 Trondheim iste kvartal 2net 3dje 4de Aret» Stavanger iste kvartal 2net 3dje 4de Aret» I Oslooppgaven er Fellesslakteriet regnet med

53 Folkemengdens bevegelse i. De foreløpige opptellinger av antall inngåtte ekteskap, fødsler og dødsfall i årene 1937 og har gitt følgende resultat: 1937 iste 2net 3dje 4de kv. kv. kv. kv. I alt iste kv. 2net kv. 3dje kv. 4de kv. I alt Inngåtte ekteskap Levendefødte Døde Fødselsoverskudd Det ble i inngått ekteskap mot i , eller henholdsvis 8.3 og 8.2 pr innbyggere. Giftermålshyppigheten har i de senere år steget sterkt, og ser en bort fra enkelte Air omkring 1850, må en helt tilbake til 1820-årene for å finne en like høy giftermålshyppighet som i. En del av stigningen skyldes at antallet av kvinner og menn i den gifteferdige alder både absolutt og relativt har økt betydelig. Pr. år Folkemengdens bevegelse i Norge 1891-: <1.) tal0 g :41) g ri C.) Pr innbyggere $ Foreløpige tall. 0 A-. (1.) )-4 ts1

54 53 Nr. 1 og 2. Ar 1908/ / l / / Folkemengdens bevegelse i en del européiske land / ) to g.. 'D (1).,.., to k C.) 1> CL Inngåtte ekteskap pr innbyggere ,..i $4 Cd 4 Leve rt:s g cd F.4 C.) 7:1 cl) Z ndef Døde Fri M - C1) g,--, 41 ct tt 0 piq bk) dte pr innbyggere rd g 41.-il C>, E-i pr innbyggere Fødselsoverskudd pr innbyggere ± ± / / /15. rio.4-,.. cl) I. CL 4) pg 11,-W 0cd ;11 ce, i-i Cd,-4 g il ce...4 P. cd to 0 Pq Antallet av levendefødte var i etter den foreløpige opptelling mot i Som det ses av tabellen side 52, er fødselshyppigheten sunket i hvert femår fra 30.1 pr innbyggere i årene til 15.2 i årene Siden 1920 da fødselshyppigheten var 26.3, er den sunket hvert eneste år til den i 1935 var nede i steg fødselshyppigheten til 14.6, og etter de foreløpige tall har den senere fortsatt å stige til

55 i 1937 og til 15.8 i. Stigningen i fødselshyppigheten henger sammen med den store tilgang av nystiftede ekteskap. I døde i alt mot i Dødeligheten var i 10.0 mot i pr innbyggere. Tallet for er lavere enn for noe tidligere år så langt statistikken rekker bortsett fra 1934 da dødeligheten var 9.9 pro mille. Fødselsoverskuddet var i eller 5.8 pr innbyggere mot i Utvandringen til de oversjøiske land har i de senere hr økt. I utvandret 818 personer. På, grunnlag av de foreløpige tall for fødsler, dødsfall og utvandring har en beregnet den hjemmehørende folkemengde ved utgangen av 1937 til og ved utgangen av til O. En har da tatt hensyn til at de foreløpige tall for fødslene antagelig er litt for høye. Alle anmeldte byggearbeider: 1 kvartal » 3. 4.»» 1. 2.» 3. 4.» Våningshus særskilt: Byggevirksomhet. Indeks for anmeldte bygg. Riket i alt Areal Verdi Landsdel Areal Verdi Landsdel 2 2 Areal I Verdi kvartal » » »» kvartal » » » Landsdel 1 omfatter: Sarpsborg, Drøbak, Oslo Kongsvinger, Gjøvik, Hønefoss, Svelvik, Horten,itsgårdsstrand, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Langesund, Porsgrunn, Skien, Notodden, Rjukan. 2 Landsdel 2 omfatter: Trondheim, Mo i Rana, Brønnøysund, Narvik, Svolvær, Harstad, Hammerfest, Vadsø, Vardø.

56 55 Nr. 1 og 2. Tariffavtaler og arbeidskonflikter i I. Tariffavtaler Statistikken over tariffavtaler og arbeidskonflikter er som før bygd på opplysninger fra partene, overveiende fra arbeidernes organisasjoner og på meglingsinstitusjonens materiale. For å få statistikken mere fullstendig er det også samlet opplysninger fra aviser og fra fagpressen. De viktigste forandringer i lønnssatsene i de nye og fornyede tariffer i 1937 er det gjort rede for i oversikten over lønninger i 1937, se Statistiske Meddelelser nr. 3 og 4,. I tabell 1 er gitt en oppgave over tariffenes omfang ved utgangen av 1937 og utviklingen fra 1936 til Tabell 1. Avgang Antall 1 jan. Tilgang Antall 31 des Ervervsgrupper,-, ` ' c4-1 e+, Zan ;"4 o I. Utvinning av metaller II. Jord- og steinindustri III. Metallindustri IV. Kjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Elektr.- og gassverk. VII. Treindustri VIII. Papirindustri IX. Lær- og gummiindustri X. Tekstilindustri XI. Bekledningsindustri.. XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri XIV. Bygge- og anleggsvirksomhet XV. Transport XVI. Sjøfart XVII. Skogbruk XVIII. Handel XIX. Hotell- og restaur.virks. XX. Forskjellige bedrifter.. Tilsammen En mindre del av tariffene i forskjellige grupper gjelder funksjonærer. Ved utgangen av 1936 var det tariffer med arbeidere, ved utgangen av med Det er altså en meget stor stigning i antallet av tariffer, en stigning som delvis er enda storre enn tallene gir uttrykk for, da de minste tariffer (de med under 3 arbeidere) gjennom-

57 gående er utelatt. Fra Norsk Skog- og Landarbeiderforbund foreligger det i år i motsetning til for de tidligere år, temmelig fullstendige oppgaver over tariffene. Tabell 2 gir et bilde av hvorledes utviklingen er foregått i det hele og viser også forandringene i arbeidertallet i de bestående tariffer. Tabell 2. Pr Tilgang i 1937 Avgang i 1937 Pr. "/ 1937 Tariffer Arbeidere Tariffer Arbeidere Tariffer Arbeidere Tariffer Arbeidere Utløpte og fornyede tariffer Tariffer som løp videre i året *Uavgjorte tariffer ved årets utg. Ikke oppsagte tariffer Nyopprettede (< ' ' Utgåtte Tilsammen i i Tilgang og avgang i antallet av tariffer skulle her være det samme. Differansen skyldes det forhold at vi fra uorganiserte arbeidsgivere med enslydende tariffer undertiden får oppgitt under ett antallet av tariffer. Og dette kan variere fra år til år, idet enkelte bedrifter går ut eller andre kommer til. Økning i tariffantallet i Styrmannsforb. (40), nedgang i Elektriker- og Kraftstasjonsforb. (6). Tariffrevisjoner fant sted i meget stort omfang i Derfor faller storparten av arbeiderne og tariffene på den gruppe som løp ut og ble fornyet i året. En kan ikke gå ut fra at forandringene i arbeider tallet helt svarer til de faktiske forhold da det ikke var mulig å få revidert tallene eller ført dem à jour for de tariffer som løp videre eller ikke var oppsagte. Den nest største gruppe er de nyopprettede tariffer som var mye større i antall og omfang enn det tilsvarende antall utgåtte. De nyopprettede (og nytilkomne) tariffer fordeler seg slik etter ervervsgrupper: Tabell 3. Ervervsgrupper Ervervsgrupper Tariffer Arbeidere Tariffer Arbeidere I. Utvinning av metaller II. Jord- og steinindustri. III. Metallindustri IV. Kjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Elektrisitets- og gassy VII. Treindustri VIII. Papirindustri IX. Lær- og gummiindustri X. Tekstilindustri XT. Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri XIV. Bygge- og anl.virks. XV. Transport XVI. Sjøfart XVII. Skogbruk XVIII. Handel XIX. Hotell- og rest.virks. XX. Forskjellige bedrifter Tilsammen

58 57 Nr. 1 og 2. Jevnført med statistikken for 1936, som viste 940 nye tariffer med arbeidere, er både antallet av tariffer og arbeidere steget i Men som i tidligere år er ikke alle tariffer helt nye, en del er kommet til på grunn av mere fullstendige oppgaver, en del skyldes forandringer i tarif f- ordningen. Det største antall nye tariffer finner en i gruppene skogbruk, handel, forskjellige bedrifter (bankfunksjonærer, kommunefunksjonærer og ar_ beidere), bygge- og anleggsvirksomhet, transport og treindustri. Det største arbeidertall i de nye tariffene er innen skogbruk, transport, bygging, forskjellige bedrifter og nærings- og nytelsesmiddelindustri. Tarifføkningen i Skog- og Landarbeiderforbundet er bare for en liten del nyopprettede, det er mest tariffer som har eksistert en tid, men først i 1937 har det vært mulig å få mere fullstendige oplysninger om dem. I Handels- og Kontorfunksjonærforbundet var det i 1937 en meget sterk vekst i tariffantallet. De nye tariffer som er tatt med under gruppe XX, er mest nye kommunale tariffer for arbeidere og funksjonærer, flere for sykehusbetjening o. 1. I 1937 var det mange nye tariffer for transportarbeidere, men den store stigning i arbeidertallet i gruppe XV skyldes at avtalen (regulativet) for det fast ansatte personale ved Statsbanene i 1937 av Jernbaneforbundet er tatt med i tariffstatistikken. I gruppe VII, Treindustri, kommer stigningen særlig av at det i Høvleriarbeiderforbundet var mange nyopprettede tariffer ved sagbruk og en del nye ved trevarefabrikker (Treindustriarbeiderforbundet). I nærings- og nytelsesmiddelindustrien var det nye tariffer av flere slag, ved hermetikkfabrikker, meierier, margarinfabrikker etc. Foruten tilveksten gjennem nyopprettede og nytilkomne tariffer betyr økningen i arbeidertallet i de utløpte og fornyede ganske mye som årsak til den samlede tilvekst i tallet på arbeidere og funksjonærer med tariff. Størst økning i arbeidertallet i disse tariffer var det i forbundet for Jern- og Metallarbeidere, Bygningsarbeidere, Skotøyarbeidere, Tekstilarbeidere, Transportarbeidere, Kommuneforbundet, Arbeidsmannsforbundet, Kjemisk Industriarbeiderforbund og Jernbaneforbundet. I de fleste av disse forbund skyldes dette stigning i omfanget av de store landstariffer, noe som må ses dels i sammenheng med stigningen i antallet av organiserte arbeidere, dels med den økte virksomhet. Innen Arbeidsmannsforbundet er det stor vekst i omfanget av tariffene for Statens Anleggsarbeidere. I Kommuneforbundet har stigningen delvis sin grunn i at noen tariffer er slått sammen til større og mere omfattende. Fra 1935 av er tariffene for Norges Merkantile Funksjonærforbund ikke tatt med i statistikken. Disse er tildels av en særegen art da flere av dem ikke inneholder lønnssatser (Normalkontrakter). Grunnen til at de ikke er tatt med, er den at en ikke kan unngå dobbelttelling, da det ofte hender at Norges Handels- og Kontorfunksjonærers forbund og Norges Merkantile Funksjonærforbund har overenskomster med samme gruppe eller firma.

59 I 1935 blev det som tillegg tatt inn en oversikt over de gjeldende tariffer i Det Merkantile Forbund. I 1936 og 1937 er denne blitt supplert. I 1937 skulle det være opprettet 65 tariffer for tilsammen 380 funksjonærer i 65 firmaer. Hvis ingen av de tidligere gjeldende tariffer er bortfalt noe det ikke er kommet beskjed om -- skulle det ved utgangen av 1937 være 173 tariffer for funksjonærer i 468 firmaer. Av disse var 22 normaloverenskomster uten lønnssatser, 1 inneholdt et par lønnssatser, 9 var normaltariffer med tillegg av individuelle lønninger og 141 var normaloverenskomster med lønnssatser. De fleste er altså, nå vanlige overenskomster med lønnssatser. Det blev i 1937 oppgitt at 19 av de tidligere overenskomster er fornyet eller regulert og betingelsene er bedret. For å få et bilde av hvorledes årets tariffer de nye og de fornyede er kommet i stand, er det på grunnlag av partenes opplysninger og meglingsinstitusjonens dokumenter foretatt en fordeling etter om de er avsluttet i sammenheng med arbeidsstans eller ikke, og etter om de er avsluttet ved direkte forhandlinger eller ved hjelp av tredjemann (som regel meglingsinstitusjonen, men også saker ordnet ved den kooperative tvistenemnd og ved voldgift er regnet med her). Tariffer hvor meglingen har vært resultatløs er regnet med til gruppen «direkte forhandling». Tabell 4. Tariffene er avsluttet på folgende måte: Absolutte tall Relative tall Tariffer Tariffer Arbeidere Arbeidere I forbindelse med åpen konflikt : 25 Ved direkte forhandling Ved hjelp av en tredjemann Uten arbeidsstans: Ved direkte forhandling I50.2 Ved hjelp av en tredjemann Tilsammen Etter konfliktstatistikken for 1937 var det 195 konflikter med arbeidere, mens her er ført opp 166 tariffer med arbeidere, opprettet i sammenheng med konflikt. Oppgavene i tariff- og konfliktstatistikken er imidlertid av flere grunner ikke helt jevnførbare. Bare 62 av konfliktene med arbeidere synes å ha hatt direkte forbindelse med årets tariffer. Når heller ikke tallet på tariffer og arbeidere i disse stemmer er grunnene forskjellige. Enten omfattet konflikten f. eks. bare et par bedrifter (tekstil), mens tariffen gjaldt hele faget. Eller kunne på grunn av særskilte forhold bare et fåtall gå ut i åpen konflikt (styrmenn), mens etter konflikten både landstariffen, som var meget omfattende, ble fornyet og en stor del tariffer for uorganiserte bedrifter ble fornyet eller nyopprettet. (Derav den store forskjell i antallet av tariffer.)

60 59 Nr. 1 og 2. De andre 133 konflikter med tilsammen arbeidere sto ikke i direkte sammenheng med tariffer. De fleste kunne en ikke finne igjen i tariffstatistikken, uten at årsaken kunne konstateres. Endel var ulovlige konflikter, endel forte ikke til opprettelse av tariff og endel gjaldt arbeidsforhold utenom tariffen. Til det kommer et mindre antall konflikter som ikke var løst ved årets utgang. I tabell 5 er gitt et bilde av t ar if f enes omf an g. I denne tabell er tariffer pr. 31. desember 1937 fordelt etter arbeidertall. Hvor det er gitt oppgaver for flere tariffer under ett, er de gruppert etter det gjennomsnittlige arbeidertall. Tabell 5. Tariffene omfatter folgende antall arbeidere: Absolutte tall Tariff er Relative tall Under og over Tilsammen Uoppgitt arbeidertall 31 I alt tariffer Etter gyldighetsområde fordeler tariffene seg på følgende måte: Tabell 6. Område Absolutte tall Tariffer Relative tall Absolutte tall Arbeidere Relative tall Landsavtaler Distriktsavtaler Lokale avtaler Avtaler for en enkelt arbeidsplass Tilsammen I Fordelingen av tariffene viser nesten ingen forskyvning fra foregående år, men fordelingen av arbeiderne viser et noe større antall på landsavtaler enn for. Landsavtalenes omfang er jo også som nevnt okt atskillig. En fordeling av de nye og fornyede tariffer i 1937 etter utløpstid gir følgende bilde:

61 Utløpstid Tabell 7. Absolutte tall Tariffer Relative tall Tariffer Arbeidere Arbeidere Ved utgangen av 1937 eller uavgjort ved årets utgang : 1. kvartal » : » Ubestemt, ut sesongen Tilsammen Av de tariffer som ble opprettet eller fornyet i året, hadde altså ca. 61 pst. 1 års varighet og ca. 30 pst. en varighet av 2 år eller lenger. Resten hadde ubestemt varighet. Varer tariffene i 2 år eller mere inneholder de som regel en avtale om indeksregulering i tariffperioden, og tidspunktet for reguleringen er på forhånd avtalt. Etter endelig utløpstid og tiden for den eventuelle indeksregulering fordeler de opprettede tariffer i 1937 seg slik: Tabell 8. I alt Ved utg. av 1937 eller uavgj. da Fordeling etter tariffenes endelige utløpstid 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv Ubestemt, ut sesongen Nye og fornyede tariffer i alt i 'Tariffer karbeidere Derav med bestemmelse om indeksregulering: Tariffer 498 Arbeidere Tidspunktet for denne: I 1937 gariffer 18 larbeidere 664 I f Tariffer 480 i alt larbeidere Derav i: Tariffer kv ' {Arbeidere kv.f Tariffer 88 Arbeidere Tariffer 3. kv.{ 30. Arb eidere kv.1 Tariffer 17 tarbeidere

62 61 Nr. 1 og ,... 0 I forhold til det hele antall opprettede tariffer hadde 15.2 pst. med 39.5 pst. av arbeiderne bestemmelse om indeksregulering i tariffperioden. Men av de tariffer som skulle vare til 1939 og lenger, hadde 45.7 pst. av tariffene med 73.6 pst. av arbeidertallet bestemmelse om indeksregulering. Flest indeksreguleringer skulle det være i 1. kvartal. De fleste store tariffer skulle vare til 1. kvartal 1939 og de ble regulert i januar 1937 på grunnlag av indekstallet for desember. Også for 1937 er alle de gjeldende tariffer ved årets utgang fordelt etter utløpstid. Et sammendrag av fordelingen viser : Tabell 9. Utløpstid Absolutte tall Tariffer Relative tall Tariffer Arbeidere Arbeidere Utløpt ved årets utgang eller ikke fornyet Ubestemt, ut sesongen eller ut driftsåret Tilsammen pst. av tariffene som omfattet 43 pst. av arbeiderne hadde 1 års varighet. 28 pst. av tariffene som omfattet 43 pst. av arbeiderne hadde 2 års varighet. I forhold til 1936 faller en mye større del både av tariffene og arbeiderne på dem med lenger varighet. Etter f er ien s lengde fordeler antallet av tariffer og arbeidere seg slik: Tabell 10. Absolutte tall Relative tall Tariffer! Arbeidere Tariffer Arbeidere Tariffer Arbeidere 6 dager (1 uke) dager uker dager (2 uker) Over 2 uker Uoppg. ell. ingen feriedager Tilsammen Da ferien ved de store tariffrevisjoner våren 1937 ble forlenget fra 9 til 12 dager og også andre grupper fulgte denne linje, kommer det fram i tallene en tydelig forskyvning mot lengere ferie i forhold til året før. I 81.3 pst. av tariffene som omfattet 79.1 pst. av arbeiderne, var det i 1937 bestemmelse om 2 ukers ferie eller mere. De tilsvarende tall i 1936 var 70.3 og 59.2 pst. En kan nå si at 12 dager er regelen, og det er en ikke ubetydelig del som har lengere ferie.

63 II. Arbeidskonflikter i I året 1937 er det i statistikken regnet med i alt 195 konflikter, et atskillig høyere tall enn i de foregående år statistikken omfatter (fra 1921). Tallet for tapte arbeidsdager er også høyt i forhold til tallene i de 5 nærmest foregående år. Men det ligger mye lavere enn tallene i de store konfliktsår. De største konflikter i 1937 i omfang og varighet var de som stod i sammenheng med de store tariffrevisjoner vår og host. For aprilfagene ble det åpen konflikt ved bergverkene, trikotasjefabrikkene, reperbanene, oljekledefabrikkene, hermetikkfabrikkene og noen andre bedrifter, for maifagene ved garverier og lærvarefabrikker og i de elektriske installasjonsfirmaer, den siste av særlig lang varighet. Høstrevisjonene førte med seg konflikter i elektrokjemisk industri, sjokoladeindustrien og margarinindustrien. Til det kom den langvarige konflikt hos drosjeeierne i Oslo, Aker og Bærum. Blant andre store konflikter i året kan en nevne konflikten ved Graverens Teglverk som for potteriavdelingen begynte sommeren 1936 og for hele bedriften sommeren 1937 og først ble ordnet i juni. Det har også i andre fag vært forholdsvis store konflikter og derti kommer mange småkonflikter må derfor kalles et urofg år. Foruten de ordinære konflikter var det et stort antall ulovlige. Ved å følge med i aviser og fagblader har Byrået også i år prøvd å få rede på disse, men det har bare delvis vært mulig. De opplysninger som er offentliggjort om disse konflikter i (Arbeidsgiveren» var i 1937 mindre fullstendige enn foregående år. Har de vært ganske kortvarige, har det ofte ikke vært mulig h få rede på dem. Hvis stansen f. eks. som ofte i bygningsfagene bare gjelder en enkelt arbeidsplass, er det vanskelig å få oppgitt arbeidertallet. Det sies også ofte fra arbeiderorganisasjonene, at det ikke har vært noen egentlig stans, men bare en spontan aksjon. Men grensen mellom en spontan aksjon og en stans er ofte vanskelig å trekke. I Oirbaidsgiveren» regnes med et stort tall for ulovlige konflikter i 1937, men de fleste skal ha vært små og kortvarige. Selv om her i statistikken bare er kommet med en mindre del av de ulovlige konflikter, skulle denne del omfatte alle, som omfatter et større antall arbeidere og alle av lengere varighet. Disse konflikter er ikke bearbeidd for seg i statistikken. Ser en på a 11 e konflikter i 1937 fordeler de seg slik på årets kvartaler etter den tiden de begynte : Se «Arbeidsgiveren» nr og nr. 28.

64 63 Nr. 1 og 2. Tabell 10. Konflikter Arbeidere 1. kvartal Tilsammen Av konfliktene i 1. kvartal var 25 med tilsammen 527 arbeidere begynt i foregående AO. 10 konflikter med 307 arbeidere var ikke avsluttet ved årets utgang. En fordeling av konfliktene etter varighet viser at 50 konflikter (26 pst.) varte under 11 dager, 79 (40 pst.) mellom 11 og 50 dager, 41 (21 pst.) mellom 51 og 100 dager, 16 mellom 101 og 200 dager og 9 over 200 dager. En fordeling av konfliktenes arbeidertall etter varigheten viser at de største fins i gruppene med og under 11 dagers varighet. Konfliktene ved bergverkene, i den elektrokjemiske industri, hermetikk- og sjokoladeindustrien og drosjekonflikten varte alle mellom 11 og 50 dager. I gruppen under 11 dager var det et par store ulovlige konflikter. Konflikten ved de elektriske installasjonsfirmaer varte 115 dager, konflikten ved Graverens teglverk 180. Ellers hadde de lengste konflikter lite arbeidertall. Fordeler man konfliktene etter det felles mål for deres omfang og varighet, de tapte arbeidsdager, viser det seg at 12 av konfliktene hadde under 20 tapte dager, 87 hadde mellom 20 og 500, 29 mellom 500 og 1 000, 26 mellom og 2 000, 18 mellom og 5 000, 6 mellom og og 17 over tapte dager. Vel halvparten av konfliktene hadde altså under 500 tapte arbeidsdager og var således av relativt mindre omfang. Men de store konflikter med over tapte dager spilte også en relativt stor rolle i 1937, de var 23 i alt eller 12 pst. av alle. De tapte dager er beregnet på samme måte som før ved å multiplisere arbeidertallet ved konfliktens utbrudd med tallet av arbeidsdager konflikten varer. 2 De tapte dager den offisielle statistikk regner med, er et betydelig større tall enn det som oppgis i statistikken fra Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (for ) og Norsk Arbeidsgiverforening ( ) 3. Landsorganisasjonen beregner de tapte arbeidsdager på en annen måte enn Byrået. Undertiden regnes det bare med de organiserte arbeidere i konflikt. Dessuten blir Dette svarer ikke til det antall som i statistikken for 1936 ble opgitt som ikke avsluttet ved årets utgang (19 med 280 arb.). 11 konflikter med tilsammen 300 arbeidere som var begynt i 1936 var ikke kommet med i statistikken for dette år. 5 konflikter med 52 arbeidere falt bort ved begynnelsen av Dessuten er arbeidertallet i de som fortsatte, litt forandret. 2 Varigheten er regnet fra forste konfliktsdag til forste arbeidsdag etter konfliktens slutt. Son- og helligdager og andre regulære fridager er trukket fra. 3 #Arbeidsgiverem nr. 28.

65 det i hvert fall delvis tatt hensyn til variasjoner i arbeidertallet under konflikten. Konflikter i fagforbund utenfor Landsorganisasjonen kommer ikke med,' heller ikke ulovlige konflikter. Norsk Arbeidsgiverforenings statistikk gjelder bare konflikter i bedrifter som er medlemmer av denne forening. Byrået prøver derimot å få med alle tilfelle av arbeidsstans og ved beregningen av de tapte dager regnes med bedriftenes hele arbeidertall. Som nevnt i tidligere år kan tallet av tapte dager aldri bli helt nøyaktig. Arbeidertallets forandringer under konflikten og andre forhold av betydning for beregningen, f. eks. den vanlige sesongstans i vedkommende bedrift eller industri kjenner en ikke til. Tallet kan derfor bare gi et tilnærmet uttrykk for konfliktenes omfang og varighet. Følgende fordeling av konfliktenes arbeidertall og tapte dager på, ervervsgrupper viser hvilke fag har vært særlig rammet av arbeidsstans : Tabell 12. Ervervsgrupper Konflikter Arbeidere Tapte dager Utvinning av metaller Jord- og steinindustri Metallindustri Kjemisk industri Olje- og fettindustri Elektrisitet og gassverk Treindustri Papirindustri Lær- og gummiindustri Tekstilindustri Bekledningsindustri Nærings- og nytelsesmiddelindustri Bygge- og anleggsvirksomhet Transport Sjøfart Skogbruk Handel Hotell- og restaurantvirksomhet Forskjellige bedrifter I alt I I Det største antall tapte dager er det i gruppene Nærings-- og nytelsesmiddelindustri, Kjemisk industri, Bygge- og anleggsvirksomhet og Sjøfart 2, det største antall konflikter i Handel, Treindustri, Hotell- og restaurantvirksomhet og Metallindustri. Av konflikter i kommunale virksomheter var det i alt 4 med tilsammen tapte dager. F. eks. konfliktene i 1937 i Elektriker- og Kraftstasjonsforbundet. 2 Tallet er antagelig her noe for høyt da den største konflikt nærmest er en blokade i sammenheng med tariffrevisjon i Hvalfangsten og derfor muligens ikke burde vært regnet som en vanlig konflikt.

66 65 Nr. 1 og 2. Nedenfor er gitt en oversikt over hvorledes konfliktene ble lost og over konflikter som ikke var lost ved årets utgang: Tabell 13. Konflikter Arbeidere Ordnet ved direkte forhandling hjelp av tredjemann Ikke lost ved årets utgang Tilsammen Alle de storre konflikter er ordnet ved hjelp av tredjemann, som regel meglingsinstitusjonen. Under konflikter lost ved hjelp av tredjemann er, foruten konflikter lost ved megling, regnet et par sympatistreiker i sammenheng med disse. Dessuten er regnet med ulovlige konflikter avgjort ved arbeidsretten. Megling har også vært opptatt for enkelte av de andre konflikter, men uten resultat. Folgende hovedtall gir en oversikt over arbeidskonfliktenes utvikling i de senere år: Tabell 14. Ar Konflikter Arbeidere Tapte arbeidsdager ca

67 Avsluttede motorvognsaker (bilulykker m. v.) i. Det var forholdsvis stor stigning i saksantallet i. Det gjelder både saker om tilfeller med skade og andre saker. Sammen med saksantallet stiger også antallet av skadede mennesker. Det faller jevnt over et skadet menneske på hver fjerde skadesak. Likedan kan en si at omkring 4 pst. av disse skadene har dødelig utfall. Også antallet av straffelte førere stiger med antallet av skadesaker, det er omtrent like så mange straffelte førere som det er skadesaker. Derimot er det nærmest stillstand med hensyn til inndragningen av førerkort når en ser på lengre tidsrom. Antallet av automobiler steg fra i 1937 til i. Antallet av skadesaker steg forholdsvis like mye, pst., antallet av andre saker litt mer, vel 20 pst. Antallet av drepte mennesker var 63 i 1932, 78 i 1933, 75 i 1934, 91 i 1935 og 93 i 1936 (siste oppgave). Oversikt f or året og sammenligning med tidligere år. Fylker Antall avsluttede saker I alt hvor skade skj edde hvor ingen skade skjedde Antall førere straffelte for alkoholi alt påvirkning ellers Skadede mennesker 2 Endelig inndratte førerkort i alt for alltid for en tid Østfold Akershus Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt Antall førere som har vært ilagt straff, og som det ble fastslått for at de hadde vært påvirket (ikke edru). 2 Herunder drepte.

68 67 Nr. 1 og 2. Skilsmisser i. For tidligere Ar viser en til Statistiske Meddelelser 1923, s. 507, 1926, s. 213, 1927, s. 136, 1928, s. 104, 1929, s. 45, 1930, s. 97, 1931, s. 102, 1932, s. 192, 1933, s. 138, 1935, s. 81 og 298, 1936, s. 86, 1937, s. 97 og, s Tilbakegående oversikter i Statistiske Meddelelser 1923, s. 507 og 1935, s For sammenligning med andre land viser en til tab. 265 i Statistisk Arbok og Stat. Medd. 1935, s Det har vært en sterk stigning i tallene i. Siden 1934 har antallet av skilsmisser svinget om 1000 i året. I 1937 var det Men i går tallet opp i Selv antallet av departementsbevillinger er steget litt, fra 931 til 972. Men det meste av stigningen faller på skilsmisser ved de sivile domstolene. I de siste årene før lovforandringen i 1937 lå antallet av disse skilsmisser som regel mellom 50 og 60 i året. I 1937 gikk tallet opp i 115 og i i Av disse 257 skilsmisser er 12 1 skjedd etter lovens 43. Dette er altså de saker som tidligere lå under departementet. Til rest blir det 130 saker av den slags som domstolene avgjorde også før lovforandringen. Det er altså en sterk stigning også disse sakene, tallet er dobbelt så høyt som det pleide å være før. Fra Oslo byrett er det oppgave over fordelingen av disse sakene. Det viser seg at de aller fleste er skilsmisser etter lovens 48 (skilsmisser fordi en av ektefellene har gjort seg skyldig i ekteskapsbrudd ellei s traff bar utuktig omgjengelse). I tabell 1 er beregnet skilsmissehyppigheten for separerte på den måten at skilsmisser (ved bevilling eller dom) etter forutgående lovlig separasjon er satt i pst. av gjennomsnittet av de 5 forutgående års separasjoner. 2 Prosenten lå tidligere mellom 50 og 60, men gikk opp til 69.1 i 1937 og 81.4 i. Antallet av separasjoner gikk opp fra i 1937 til i. Antallet av separasjoner hos fylkesmennene steg fra 884 til 968. Derimot gikk antallet av departementsbevillinger n e d fra 173 til 57. Til gjengjeld er så antallet av separasjoner ved domstolene kommet opp i 204' (37 i 1937). Separasjonspromillen steg etter tabell 1 fra 2.08 i 1937 til 2.34 i, det høyeste tall hittil. Foreløpig oppgave for en del av rettene. Om brukbarheten av denne målestokk se Stat. Medd. 1935, s. 301.

69 Tabell 1. Antall skilsmisser og separasjoner Separasjoner (bevillingog dom) 3, Skilsmissebevillinger Skilsmisser ved dom Sk.misser etter forutgående separasjonsbevilling Do. i pst. av gj.snittet av 5 forutgående Airs separasjoner Separasjoner i promille av bestående ekteskap Se Statistiske Meddelelser 1935, s. 300 flg. 2 Beregnet for årene etter Herav 258 ved dom. 4 Foreløpige tall. 5 Herav 127 ved dom. Etter faktisk separasjon... L. fl. Etter fylkesseparasjon... Etter r i k s- separasjon... Tabell 2. Skilsmissebevillinger i fordelt etter rettslig karakter." 1 I 43.2 ledd ledd 1 p. og edd 2 p. og og » » » 43.2 Absolutte tall Pst. av det hele antall Sk.m. begjært av : Sk.m. begjært av : I alt r-man_ hu- ---N I alt man- hunen strum beggenen struen begge Tilsammen L 41: Sep. når begge ektefeller (etter foretatt megling) krever det. L. 42.1: Sep. når en ektefelle krever det fordi den annen forsømmer underholdningsplikten, er drikkfeldig m. v. L. 42.2: Sep. når en ektefelle krever det på grunn av en avgjørende uenighet eller uoverensstemmelse mellom ektefellene. L. 43, 1 ledd, 1 punkt : Sk.m. når begge ektefeller krever det etter 1 års sep. L. 43, 1 ledd, 2 punkt : Sk.m. på den enes (eller begges) begjæring etter 2 års sep. L ledd : Sk.m. på den enes (eller begges) begjæring etter 3 års faktisk sep. Tabell 3. Skilsmissebevillinger i fordelt etter hustruens skilsmissealder og ekteskapets varighet.,_ Ekteskapets varighet (år) Herav Skm. alder Herav Herav Herav Herav Herav Minst I alt barn- (år) 1-2 barn- 3-5 barn barn barn- barn- 21 løse lose løse løse løse lose Under Minst I alt Tabell 4. Ski smisser i fordelt etter barnetallet. 1 Med antall barn: Minst 7 I alt Absolutte tall Pst. av det hele antall Antall barn i de oppløste ekteskap var det hele

70 69 Nr. 1 og 2. Åpnede konkurser og akkordforhandlinger Åpnede konkurser. Riket ay. eite; I alt. akkordforh Byer Bygder f Riket. Aksje- ) Byer selskap i Bygder I30 Åpnede akkordforhandlinger. Riket I alt. 1 Byer Bygder Riket. Aksje-.. selskap. Byer Bygder ' Livsstillingsfordeling for konkursboer (fratrukket konkursboer etter forutgående akkordforhandling) og akkordforhandlingsboer A. Selvstendige næringsdrivende 1) Handel. Bygder f A/8 1 Andre Byer f A fs 1 Andre 2) Industri, gruver og håndverk.. Bygder { Åt/Sdre Byer J 1 Andre ) Gårdbrukere, skogeiere, gartnere, småbrukere m. v... 4) Skipsfart og hvalfangst. 5) Privatbanker 6) Sparebanker 7) Andre selvstendige næringsdrivende.. B. Offentlige og private funksjonærer og arbeidere C. Ukjent stilling ) Omfatter bare den egentlige varehandel (ikke vekselerer, bankierer, viserguttkontorer vognmenn o. 1.). 2) Omfatter slikt som sandtak og steinbrott, torv- og isdrift, reparasjonsverksteder, monteringsfirmaer o. 1. Derimot ikke konsulenter, rute- og drosjebileiere, private jernbaner eller sporveier o. 1. 3) Omfatter videre hønserier, opdrettere av hester, svin og rev, reinsdyreiere, planteskoler o. 1. Meierier og ysterier horer derimot under industri.

71 Rusdrikklovforseelser i. Som nevnt i artikkelen om drukkenskapsforseelser gikk disse forseelser op p i årene Det hele antall rusdrikklovforseelser gikk derimot sterkt n e d fra i 1935 til i I er tallet gått litt opp igjen, til Oppgangen faller praktisk talt helt på bygden e. De gamle hovedforseelser, hjemmebrenning, smugling og ulovlig omsetning av sprit og brennevin går fremdeles ned i tall både i bygdene og byene. Derimot har det vært oppgang for ulovlig vinsalg, ulovlig handel med hjemmebrenningsats, ulovlig skjenking m. v. i offentlige forsamlinger, ulovlig fortæring i foreninger o. lign., reseptmisbruk og ulovlig omgang med denaturert sprit. Ar Riket : Bygder : Byer : Landsdeler I. Riket.. II. Større Landsdeler. Egnen om Oslofjorden 3... Dplandene 4. Telemark... Sydvest-Norge 5 Høre og Trøndel. Nord-Norge s.. 1tO g P 0 iiri, to E n Ulovlig kjøp, salg m. v. av : Sprit, br.vin "%Tin 01 Sats , bi - V2, :132f.-.*.-; i,4.4 t-, rcs Hjemmebrenning Smugling m. v. 2.,-.. å,. Lae-`) 45..,ti ct,sz ii,2,.5 p4o ::,741 :94 ti d.-g...; 10 c5 bp t.iii Pw, Pc'.'c ga g.,,,,,), ' r1,-',.).,-:: 4,, PIrri '''. 2.'il 5,,,,41 2.F cd +.4, F-Dg. "q1.$ 5.,c Ulovlig kjøp og salg m. v. av sprit og br.vin Antall straffelte' for de forskjellige slags rusdrikklovforseelser Bygder Byer der Byer der Byer der Byer der Byer der Byg- Byg- Byg- Byg-.., Byg- Byer ,..._...,,,..._,..._...,,_..._,,,.----,...-_-_, Straffehe for flere slags forseelser samtidig er oppført under hver av overtredelsene. 2 Ulovlig innførsel av sprit og brennevin, straffbar forberedelse av ulovlig innførsel, ulovlig sjøtransport, utlossing m. v. av sprit og brennevin ( ). Fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold. 4 Fylkene Hedmark og Opland. 5 Fylkene langs kysten fra Aust-Agder til Sogn og Fjordane. 6 De tre nordligste fylker

72 71 Nr. 1 og 2. Drukkenskapsforseelser i. Antallet av forseelser har i de senere år vært: Bygdene Byene Oslo V Andre byer med lovlig brennevinssalg (i ) Byer uten lovlig brennevinssalg Forst i 1936 begynner den vanlige konjunkturoppgang i forseelsestallet. Det kom til en foreløpig stans i 2net kvartal 1937 (se Stat. Medd., side 67). Utover i 2net halvår 1937 var tallene for det meste i nedgang når en sammenligner bevegelsen med den vanlige. 1 Men denne relative nedgang er avløst av en relativ oppgang etter årsskiftet 1937/38. I byene med brennevinssalg var oppgangen størst i første halvår av. I siste kvartal er den her atter avløst av nedgang. I byene uten brennevinssalg og bygdene ble oppgangen derimot størst mot slutten av året. Alt i alt ligger da også tallene hoyere i enn i En kan derfor se på årene som en samlet stigningsperiode. En finner at stigningen har vært størst i bygdene, 29.3 pst. I byene var stigningen bare 16.6 pst. Her står Oslo best med en stigning på bare 11.5 pst. Slår en sammen de andre byene med brennevinssalg, er stigningen her 23.3 pst., atskillig stone enn i byene uten brennevinssalg, som har 15.5 pst. I de senere år kjennes ikke folkemengden i de forskjellige landsdeler særskilt. En har bare tallene for hele riket. Forseelsestallet pr innbg. vil finnes i tab. 7, side 77. Antallet av forseelser i hele riket steg fra i 1935 til i. Det er en stigning på 18.3 pst. Antallet av forseelser pr innb. er steget med 16.4 pst. I byene faller stigningen i forseelsestallet overveiende på forseelser begått av m e n n. Disse forseelser er steget med 17.4 pst. Forseelser begått av kvinner er bare steget med 1.5 pst. Sett i forhold til kvinnebefolkningen blir det formodentlig ingen stigning i kvinnenes forseelsestall. I Oslo er antallet av forseelser, begått av kvinner, endog gått n e d med et par pst. (for menn er det her en stigning ph 12.5 pst.). I bygdene hadde Kvartalenes forandringsprosent bestemt som mediantallet for de 13 siste Ax (1926 ).

73 kvinnene en storm stigningspst. enn mennene. Men sh var det overhodet bare 94 forseelser blant kvinner i bygdene i (67 i 1935). Det relative mål betyr lite for så små tall. Stigningen fra 1935 til skyldes videre i byene mest utenby s- boend e. For Oslo finnes ikke oppgaver over dette. Men for de andre byene samlet er antallet av forseelser, begått av utenbysboende steget med 27.8 pst., mens antallet av forseelser, begått av innenbysboende bare er steget med 15.6 pst. Forholdet er omtrent like utpreget i byer uten brennevinssalg som i byer med brennevinssalg. For de forste er prosenttallene 21.5 og 11.5, for de siste er tallene 30.3 og T. bygdene er antallet av forseelser blant utenbygds boende Ott n e d med omkring 10 pst., mens antallet av forseelser blant innenbygdsboende er gått opp med hele 45 pst. Det er imidlertid vesentlig distriktene omkring Oslo, Aker og Romerike, som betinger nedgangen i forseelsestallet blant utenbygdsboende. Trekker en disse to distrikter fra, får en en stigning i forseelsestallet blant utenbygdsboende på vel 20 pst. Men denne stigning er allikevel betydelig mindre enn stigningen i antallet av forseelser blant innenbygdsboende, som er nesten 50 pst. Stigningen i forseelsestallet i de tre siste år har alt i alt ikke opphevet den vinning for edrueligheten som årene brakte. Økonomisk sett kan året nærmest sammenlignes med året Men når en skal sammenligne over en så lang årrekke, må en absolutt ta hensyn til veksten i folketallet. Etter tabell 7 var forseelsespromillen 12.8 i mot 13.7 i Dette gir en relativ nedgang på 6-7 pst. En undersøkelse av utviklingen i de enkelte distrikter kan ikke foretas for en får de nye befolkningstallene etter folketellingen i

74 73 Nr. 1 og 2. Tabell 1. Forseelser i de enkelte byer Byer Alle forseelser Forseelser begått av innenbysboende Arrestasjoner Byer med lovl. br.- vinsomsetning i - i - i ] Samme unntatt Oslo ( Oslo i - ' ] Fredrikstad ! Moss ( Hamar ( Gjøvik _ f. Drammen, Kongsberg :: Horten., Tønsberg Eq Larvik, Arendal.* Kristiansand., :- Bergen., f Trondheim, Bodø '; Narvik, ( Tromso f Andre byer Halden f_ Sarpsborg Drøbak lf Andre Follobyer og Holmsbu Kongsvinger Lillehammer ( Hønefoss Holmestrand i' Sandefjord Andre i Vestfold Kragerø E Porsgrunn, Skien. _, ( Notodden..., ( Andre i Telemark ( Andre i A.-Agder E Andre i V.-Agder ( Stavanger Haugesund Andre i Rogalan d E Ålesund , Kristiansund Florø, Molde E Andre i Trøndelag E Andre i Nordland, f Harstad Hammerfest Vadsø Vardo Ikke oppgitt for Oslo.

75 Tabell 2. Forseelser i bygdene i de enkelte fylker Dyguer (Fylker) Forseelser Alle be ått av Arresta- - forseelser innenbygdsboende sjoner i 1936 Østfold f. Akershus Hedmark f Opland :: Buskerud ] Vestfold _ ( Telemark Aust-Agder ] Vest-Agder i K' Rogaland ç. Hordaland '{ Sogn og Fjordan e ( Møre og Romsdal ] Sør-Trøndelag l Nord-Trøndelag ] Nordland Troms Finnmark Tilsammen Tabell 3. Forseelser (alle) i enkelte kvartaler i enkelte bygdegrupper. Bygdegrupper 4. kvartal 3. kvartal 2. kvartal 1. kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal Østfold Vestfold Aker Folio Tils Rest Akershus Hedmark, Opland Buskerud Tils Telemark Aust-Agder Rogaland Hordaland Romsdal Trøndelagen Nord-Norge I Bygdene

76 75 Nr. 1 og 2. Tabell 4. Forseelser (alle) i enkelte kvartaler i de enkelte byer. Byer 4. kvartal kvartatatatatatal kvar- kvar- kvar- kvar- kvar- kvartal Byer med lovl. br.ornsetning Samme unntatt Oslo Oslo Fredrikstad Moss Hamar Gjøvik Drammen Kongsberg Horten Tønsberg Larvik Arendal Kristiansand Bergen Trondheim Bodø Narvik Tromsø Andre byer Halden., Sarpsborg Drøbak Andre Follobyer. 1 Holmsbu Kongsvinger Lillehammer Hønefoss Holmestrand Sandefjord Andre i Vesifo.1d Kragerø Porsgrunn Skien Notodden Andre i Telemark Andre i Aust-Agder Andre i Vest-Agder' Stavanger Haugesund Andre i Rogaland" Ålesund Kristiansund Florø, Molde Andre i Trøndel ag Andre i Nordland Harstad Hammerfest Vadsø Vardø ' Holmsbu 2, 1, 0, 0, Son 5, 8, 3, 0 og Hølen 1, 3, 4, 0. 2 Svelvik 2, 1, 0, 0 og Åsgårdstrand 0, 6, 5, 2, 3 Langesund 6, 4, 9, 1, Stathelle 1, 1, 6, 1 og Brevik 7, 3, 4, 5. 4 Risør 7, 18, 9, 7, Tvedestrand 3, 5, 0, 8, Grimstad 28, 19, 27, 30 og Lillesand 7, 5, 4, 8. 5 Mandal 28, 16, 33, 9, Farsund 0, 1, 1, 0 og Flekkefjord 18, 8, 15, 13. " Egersund 11, 4, 11, 7, Sandnes 7, 16, 20, 13, Kopervik 2, 1, 7, 4 og Sogndal 0, 0, 0, 1. 7 Florø 3, 2, 3, 6 og Molde 2, 5, 10, Levanger 3, 8, 2, 7, Steinkjer 17, 7, 8, 11 og Namsos 5, 17, 16, 3. 9 Mosjøen 16, 2, 4, 1, Mo 4, 1, 4, 8, Svolvær 4, 5, 18, 12 og Brønnøysund 0, 0, 1, 0.

77 Tabell 5. Forseelser (alle) i de enkelte kvartaltr i årene 1929 og kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. Byene. Bygdene Oslo. Byene utenfor Oslo.,, ---, ' Bergen. Trondheim / Stavanger. Kristiansand Drammen. Tønsberg, Sandefjord og Larvik Byer med lovl. br.omsetn.' De andre byer I I Med Larvik og Narvik. 2 Uten Larvik og Narvik.

78 77 Nr. 1 og 2. Tabell 6. Forseelser (alle) i enkelte måneder i bygdene, byene og enkelte byer. Måned Byene Byer --',' - Oslo Byer med lovl. br.vin Byer uten lovl. br.vin Oslo Bygdene Bergen Trondheim Sta - vgr. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Dram. men Kr.- sand Fr.- stad Horten Tonsberg Larvikk Arendal Narvik Tromsø Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tabell 7. Forseelser fordelt på menn og kvinner, alle forseelser og arrestasjoner pr innb. i årene 1926 og År Pst. Menn Kvinner begått av kvinner Alle forseelser Arrestasjoner Alle Arrestaforseelser stasjoner pr pr innb.' innb.' Årsgjennomsnitt. 2 Foreløpig tall.

79 Handelsomsetningen med forskjellige land,' november. Innførsel Utførsel Europa Land Belgia og Luxembourg Bulgaria Danmark Estland Finnland Frankrike Færøyane Gibraltar, Malta Hellas Irland Island Italia Jugoslavia Latvia Litauen Nederland Polen og Danzig Portugal Romania Sovjet-Samveldet Spania Storbritannia og N.-Irland Svalbard Sveits Sverige Tsjekkoslovakia Tyrkia, europeisk og asiat Tyskland hv.u. Østerrike Ungarn. Andre europeiske land, omfattende Albania og Andorra November November Produksjonsland Innkjøpsland Forbruksland Salgsland kr kr kr kr kr kr kr kr : 234f li ( 1 92', 325 3( 10] 5:1 11( 10:: e Afrika Egypt Engelsk-egyptisk Sudan. Etiopia Liberia Belgisk Kongo Rhodesia Syd-Afrika-Sambandet Britiske områder i Vest- Afrika Britiske områ,der i Øst- Afrika Andre britiske områder Syd-Afrika m. v Under utførselen er ikke tatt med fiske- og fangstprodukter, herunder hvalolje, som er levert direkte fra fangstfeltene.

80 79 Nr. I og 2. Innførsel Utførsel November November Land Produksjonsland Innkjøpsland Forbruksland Salgsland kr. kr. kr. kr. kr kr kr kr. 28 Algerie Madagaskar Marokko, fransk protektorat med Tanger Tunis Fransk Vest-Afrika Andre franske områder i Vest-Afrika Fransk Sornalkyst Libya Erytrea og ital. Somalkyst Portugisiske bes. i Afrika Spansk Marokko, sp. Guinea 4 Kanariøyene Nord- og Mellem-Amerika 5 og Vestindia Alaska Canada De Forente Stater Grønland Newfoundland St. Pierre og Miquelon Britisk Honduras Costa Rica Cuba Domingo-Republikken Guatemala Haiti Honduras Jamaica Mexico Nicaragua Panama El Salvador Andre brit. bes. i V.india Puerto Rico, am. Virginoyer Franske bes. i Vestindia ] - Nederl.»» --» Syd-Amerika Argentina Bolivia Brasil Chile Colombia m. Galapagosøyene Ecuador Falklandsøyene Paraguay Peru _ _

81 Innførsel Utførsel Land November November Produksjonsland Innkjøpsland Forbruksland Salgsland f 1937 I I kr kr kr kr kr kr kr kr. 123 Uruguay Venezuela Britisk Guiana Fransk» Neden.» Asia Arabia China m. Mongolia og Tibet Irak Japan Mandsjukuo Palestina Iran Siam Syria Britisk India hv.u. Burma Malakka Ceylon Hong Kong Andre britiske besiddelser i Asia Fransk Indo-China og franske besiddelser i India Filippinene Nederlandsk India m. nederl. Guinea Portugisiske bes. i Asia Andre land i Asia Australia og andre land 131 i Stillehavet Austral-Sambandet Hawaii New Zealand Oyer i Stillehavet For ordre I alt Omsetningen av skip med enkelte land:' 5 Danmark Frankrike Hellas Storbritannia og N.-Irland Sverige Tyskland Panama Chile Japan Verdiene er tatt med i tabellen ovenfor. 2 I utforselen for november 1937 er tatt med verdien av nybygninger som er levert til utlandet i januar november

82 81 Nr. 1 og 2. Handelsomsetningen med forskjellige desember. Innførsel Utførsel Land Desember Desember Produksjonsland Innkjøpsland Forbruksland Salgsland Europa Belgia og Luxembourg.. Bulgaria Danmark Estland Finnland Frankrike Færøyane Gibraltar, Malta Hellas [Hand Island Italia Jugoslavia Latvia Litauen Nederland Polen og Danzig Portugal Romania kr kr kr kr kr kr kr kr Sovjet-Samveldet Spania Storbritannia og N.-Irland Svalbard Sveits Sverige ! Tsjekkoslovakia Tyrkia, europeisk og asiat Tyskland hv.u. Østerrike Ungarn Andre europeiske land, omfattende Albania og An- 2 dorra Afrika Egypt Engelsk-egyptisk Sudan Etiopia Liberia Belgisk Kongo Rhodesia Syd-Afrika-Sambandet... Britiske områder i Vest- Afrika Britiske områder i Øst- Afrika Andre britiske områder i Syd-Afrika m. v I Under utførselen er ikke tatt med fiske- og fangstprodukter, herunder hvalolje, som er levert direkte fra fangstfeltene.

83 Land Innførsei Desember Produksjonsland Innkjøpsland Utførsel Desember Forbruksland Salgsland kr kr kr kr kr kr kr. Algerie Madagaskar Marokko, fransk protektorat med Tanger Tunis Fransk Vest-Afrika Andre franske områder i Vest-Afrika 3 48 Fransk Somalkyst Libya Erytrea og ital. Somalkyst Portugisiske bes. i Afrika Spansk Marokko, sp. Guinea Kanariøyene Nord- ogmellem-amerika og Vestindia Alaska 3 3 Canada De Forente Stater Grønland 2 2 Newfoundland St. Pierre og Miquelon. Ti Britisk Honduras 17 8 Costa Rica Cuba Domingo-Republild en... Guatemala Haiti Honduras 7 Jamaica Mexico Nicaragua Panama El Salvador Andre brit. bes. i V.india Puerto Rico, am.virginøyer Franske bes. i Vestindia 1 1 Nederl.»»» ': 15'; : 1`, 42( 1( 1Z 14Z fl Syd-Amerika Argentina Bolivia Brasil Chile Colombia m. Galapagosøyene Ecuador Falklandsøyene 1 Paraguay 5 Peru H 11 48E

84 83 Nr. I og 2. Land Innførsel Desember Produksjonsland Innkjøpsland 1937 I kr kr kr kr. Utførsel Desember Forbruksland Salgsland kr kr kr kr. Uruguay Venezuela Britisk Guiana Fransk Nederl tsia Arabia Mina m. Mongolia og Tibet Irak Japan Handsjukuo Palestina Iran Siam "Syria Britisk India hv.u. Burma Malakka Ceylon Hong Kong Andre britiske besiddelser i Asia Fransk Indo-China og franske besiddelser i India Filippinene Nederlandsk India m. nederl. Guinea Portugisiske bes. i Asia. Andre land i Asia Australia og andre land i Stillehavet Austral-Sam,band et Hawaii New Zealand Øyer i Stillehavet For ordre I alt Omsetningen av skip med enkelte land:' 3 Danmark Finnland Litauen Nederland Storbritannia og N.-Irland Sverige Tyskland hvolu. Østerrike Japan Verdiene er tatt med i tabellen ovenfor ^

85 Handelsomsetningen med f orskjellige land,' januar desember. Innførsel Utførsel Land Januar desember Januar desember Produksjonsland Innkjøpsland Forbruksland Salgsland Europa kr. I 1000 kr kr. I 1000 kr kr kr kr. I 1000 kr Belgia og Luxembourg , Bulgaria Danmark Estland Finnland Frankrike & Færøyane , Gibraltar, Malta Hellas Irland < Island Italia Jugoslavia ; Latvia Litauen ' Nederland Polen og Danzig Portugal Romania : Sovjet-Samveldet ' Spania Storbritannia og N.-Irland Svalbard : Sveits : Sverige Tsjekkoslovakia ] Tyrkia, europeisk og asiat Tyskland hv.u. Østerrike ' Ungarn : Andre europeiske land, omfattende Albania og Andorra ' Afrika Egypt Engelsk-egyptisk Sudan. Etiopia Liberia Belgisk Kongo Rhodesia Syd-Afrika-Sambandet.. Britiske områder i Vest- Afrika Britiske områder i Øst- Afrika Andre britiske områder i , , L F : Syd-Afrika m v Under utførselen er ikke tatt med fiske- og fangstprodukter, herunder hvalolje, som er lever direkte fra fangstfeltene. Oppgavene for er foreløpige.

86 85 Nr. 1 og 2. InnførselI Utførsel Land Januar desemberi Januar desember Produksjonsland Innkjøpsland I Forbruksland Salgsland I kr kr. I 1000 kr kr. i 1000 kr kr. I 1000 kr. I 1000 kr. Ogerie dadagaskar darokko, fransk protektorat med Tanger runis Fransk Vest-Afrika ndre franske områder i Vest-Afrika "fransk Somalkyst Iiibya Erytrea og ital. Somalkyst Portugisiske bes. i Afrika spansk Marokko, sp. Guinea K anariøyene S'ord- ogmellem-amerika og Vestindia Maska Danada De Forente Stater Grønland Newfoundland St. Pierre og Miquelon Britisk Honduras Costa Rica Cuba Domingo-Republikken Guatemala Haiti Honduras Jamaica Mexico Nicaragua Panama El Salvador Andre brit. bes. i V.india Puerto Rico, am. Virginøyer Franske bes. i Vestindia Nederl.»»» Syd-Amerika Argentina Bolivia 1 64 Brasil '16 Chile Colombia m. Galapagosøyene Ecuador Falklandsøyene 3 2 Paraguay 53 - Peru

87 Land Innførsel Januar desember ProduksjonslandInnkjøpsland Utforsel Januar desember Forbruksland Salgsland I kr. I 1000 kr. I 1000 kr. I 1000 kr kr. I 1000 kr kr. I 1000 kr. Uruguay Venezuela E Britisk Guiana :] Fransk» _ Nederl.» Asia Arabia China m. Mongolia og Tibet E Irak Japan Mandsjukuo Palestina Iran Siam Syria Britisk India hv.u. Burma Malakka Ceylon Hong Kong Andre britiske besiddelser i Asia Fransk Indo-China og franske besiddelser i India Filippinene Nederlandsk India m. nederl. Guinea Portugisiske bes. i Asia Andre land i Asia Australia og andre land i Stillehavet Austral-Sambandet Hawaii New Zealand Øyer i Stillehavet For ordre I alt Omsetningen av skip med enkelte land: 1 Danmark Finnland Frankrike Hellas Italia Litauen Nederland Polen og Danzig Storbritannia og N.-Irl Sverige Tyskland hv.u. Østerrike Canada Panama China Japan Filippinene Verdiene er tatt med i tabellen ovenfor.

88 87 Nr. 1 og 2. Handelsomsetningen med forskjellige land,' januar Innførsel Utførsel Land. Januar Januar Produksjonsland Innkjøpsland Forbruksland Salgsland ]uropa elgia og Luxembourg ulgaria )anmark i]stland rinnland rrankrike rærøyane 14 3 ;Iribraltar, Malta 1 1 hellas rland 1 12 sland talia rugoslavia ,atvia ,itauen q-ederland ?olen og Danzig ?ortugal Iomania ;ovjet-samveldet pania torbritannia og N.-Irland ;valbard - - 3veits ;verige Psjekkoslovakia Pyrkia, europeisk og asiat Pyskland, hv.u. Østerrike Jngarn kndre europeiske laud, omfattende Albania og Andorra kr kr kr kr kr kr kr kr irrika Egypt 60 7 Engelsk-egyptisk Sudan Etiopia Liberia Belgisk Kongo 7 44 Rhodesia 1 - vd-afrlka-sambandet Britiske områder i Vest- Afrika Britiske områder i Ost- Afrika Andre britiske områder i Syd-Afrika m. v Under utførselen er ikke tatt med fiske- og fangstprodukter, herunder hvalolje, som er levert direkte fra fangstfeltene.

89 Innførsel Utførsel Land Januar Produksjonsland Innkjøpsland Forbruksland Januar Salgsland kr kr kr kr kr kr kr kr. Algerie Madagaskar Marokko, fransk protektorat med Tanger. Tunis Fransk Vest-Afrika Andre franske områder i Vest-Afrika Fransk Somalkyst Libya Erytrea og ital. Somalkyst Portugisiske bes. i Afrika Spansk Marokko, sp. Guinea Kanariøyene C 2C Nord- og Mellem-Amerika og Vestindia Alaska Canada De Forente Stater Grønland Newfoundland St. Pierre og Miquelon.. Britisk Honduras Costa Rica Cuba Domingo-Republikken. Guatemala Haiti Honduras Jamaica Mexico Nicaragua Panama El Salvador Andre brit. bes. i V.india Puerto Rico, am. Virginoyer Franske bes. i Vestindia Nederl.»» Syd-Amerika Argentina Bolivia Brasil Chile Colombia m. Galapagosøyene Ecuador Falklandsøyene Paraguay Peru

90 89 Nr. 1 og 2. Innførsel Utførsel Land Januar Januar 1 Produksjonsland lnnkjopsland Forbruksland I Salgsland moo kr kr kr kr kr kr kr kr. Uruguay Venezuela Britisk Guiana Fransk» Kederl.» ,sia Nrabia Dhina na. Mongolia og Tibet [rak Japan Vlandsjukuo Palestina [ran iam Slyria Britisk India hv.u. Burma Malakka Deylon [long Kong Andre britiske besiddelser i Asia Fransk Indo-China og franske besiddelser i India Filippinene Kederlandsk India m. nederl. Guinea Portugisiske bes. i Asia N.ndre land i Asia t ustralia og andre land i Stillehavet Nustral-Sambandet Hawaii Kew Zealand )yer i Stillehavet For ordre I alt )msetningen av skip med enkelte land: 2 Danmark Finnland -._ \.._ ,itauen STederland torbritannia og N.-Irland verige , Panama Filippinene Tallet er rettet. 2 Verdiene er tatt med tabellen ovenfor. 666

91 Sammendrag av månedsoppgaver innsendt til Bank- og Sparebankinspeksjonen fra private norske aksjebanker.' Des banker 1000 kr kr kr kr kr kr kr ! f Å & Passiva. 168 Aksjekapital Aug. 64 banker Sept. 64 banker Aktiva. 27 Kassebeholdning Innestående i Norges Bank Utenlandske sedler og mynter mellomregn. med innenlandske banker og sparebanker I mellomregning med utenlandske banker nostro ! 59986! I mellomregning med utenlandske banker bro Debitorer i utenlandsk mynt Ihendehaverobligasjoner Aksjer Pantobligasj oner Innenlandske veksler vekselobligasjoner og sjekker Forskj. debit., kassekred. m. v Utenl. veksler og sjekker Løpende remburser Bankbygning eller aksjer i 23 fast eiendom 107 og inventar Overtatt fast eiendom Ikke innbetalt aksjekapital. Rekambioveksler m. v.... I regning med eget hovedkontor, filial eller avdeling Omkostninger m. v... Andre debetposter Tilsammen aktiva Fond Ansvarlig lånekapital.. Innskudd fra almenheten pa anfordring Innskudd fra almenheten på oppsigelse ell. bestemt tid. I mellomregn. med innenlandske banker og sparebanker I mellomregning med utenlandske banker nostro. I mellomregning med utenlandske banker bro. Kreditorer i utenlandsk mynt Postremisser Forskjellige kreditorer Løpende remburser Aksepter for egen regning for andres regn. Rediskonterte veksler, vekselobligasjoner m. v. innenl. Rediskonterte veksler, vekselobligasjoner m. v. utenl. Pantegjeld i bankbygning og overtatt fast eiendom... I regning med eget hovedkontor, filial eller avdeling Renter, diskonto m. v... Andre kreditposter Okt. Nov banker banker Des. 64 banker Jan banker Tilsammen passiva Ii Disse banker representerer 97 pst. av alle aksjebankers forvaltningskapital.

92 91 Nr. 1 og 2..1 Sammendrag av månedsoppgaver innsendt til Bank- og Sparebankinspeksjonen fra storre sparebanker. Des banker Ved utgangen av: Sept. Okt. Nov. Des. Jan banker banker banker banker banker Aktiva kr. I 1000 kr kr kr, 1000 kr kr I. Kassebeholdning Innestående i og i regning med innenlandske banker i alt a. Norges Bank b. Private aksjebanker C. Andre sparebanker Innestående i og i regn. med -utenl. banker Egne verdipapirer 5. Pantobligasjoner i faste eiendommer 6. Beholdning av veksler Utlån mot vekselobl. og gjeldsbevis 8. Utlån på kassekreditt 9. Faste eiendommer og inventar 10. Omkostningskonto 11. Andre debetposter Forvaltningskapital Passiva. 1. Sparebankenes fond (grunnfond og andre) Innskudd i alt 14 a. Innskudd på folio b. Innskudd på alm. sparebankvilkår og på oppsigelse I regning med innenlandske banker i alt o a. Norges Bank b. Private aksjebanker e. Andre sparebanker I regning med utenlandske banker Andre kreditorer i løpende mellomregning Egne lån og rediskonteringer Konto for renter, diskonto m. v Andre kreditposter Forvaltningskapital J Anm. De sparebanker som tas med, representerer ca. 82 pst. av alle sparebankers forvaltningskapital. Sparebankenes beliggenhet Sparebanker Oslo 3 De andre østlandsbyer 12 Østlandsbygdene.. 35 Oplandet : Byer. 3 : Bygder 18 Sørlandet Byer. 14 Bygder 17 Vestlandet Byer. 9» : Bygder 29 Trøndelagen : Byer. 5» Bygder 11 Nord-Norge : Byer. 5 --s-- : Bygder 8 I alt: Byer. 51 : Bygder 118 I alt. 169 CS Geografisk fordeling av innskuddene. Des banker 1000 kr f Innskudd ved utgangen av : Des. 169 banker 1000 kr. Jan banker 1000 kr Bank enes beliggenhet Oslo.. Østfold.. Buskerud Vestfold.. Hedmark. Opland.. J. Telemark 1 Agder.. Vestlandet. Trøndelag. Nordland. J Troms.. I alt Private aksjebanker Innskudd ved utgangen av: g CS Des. Jan z Nov. 64 banker 1000 kr banker 1000 kr banker 1000 kr

93 1 I 1 I Det Statistiske Sentralbyrås engrosprisindeks. Gjennom - snitt zi ce Ti P-4 <1-7,,.. E -' 1939 tz 0,..x o 0 0 A ce 1-D "C' m PE4 Vegetabilske levnetsmidler Animalske levnetsmidler Fôrstoffer og gjødning... Brensel og oljer Jern og metaller Murstein, sement og glass Trevarer... Tremasse, cellulose og papir Tekstilvarer. Ruder, skinn, lær, skotøy. Kjemiske og tekn. varer ' I , Generalindeks Jordbruksvarer: Vegetabilske Animalske I alt Fôrstoffer og gjødning Kolonialvarer Industrivarer: Ravarer og halvfabrikata Helfabrikata I alt Innførselsvarer Innenlandske varer

94 93 Nr. 1 og 2. Varesort Leveomkostninger og detaljpriser for desember og januar Det Statistiske Sentralbyrås beregninger over leveomkostningene pr. 15. desember ga som resultat at hovedindekstallet ble uforandret fra de 3 foregående måneder, 170. I desember 1937 var tallet 171. I januar 1939 gikk indekstallet ned til 169. Indekstallet for matvarer var 162 for desember mot 164 for desember For januar 1939 er matvareindeksen gått ned 1 poeng fra foregående måned, til 161. Utgiftene til drikkevarer og tobakk er steget 4 poeng i siste kvartalet fra september til desember - og 6 poeng i løpet av året. Indekstallet for kull, koks, ved og petroleum lå 9.5 pst. lavere ved utgangen av enn ved utgangen av I januar i år gikk indekstallet ned 2 poeng til. Indekstallet for bekledning var uforandret fra september til desember, men lå 3 poeng lavere i desember enn i desember Posten <Andre utgifter» holdt sig også uforandret i siste kvartalet, men er steget 2 poeng i det siste året. Tabell 1. Beregnede årlige leveomkostninger for en arbeiderfamilie på vel 4 personer (4.46) med et utgiftsbudsjett på vel 2000 kr. i Juli Des. Sept. Nov Des. Jan. I. Matvarer: Kr. I Kr. Kr. Kr. Kr. Kjøtt Flesk Fiskemat Melk, smør, ost, egg Mel, gryn, poteter o.l Brod Kolonialvarer Matvarer ellers Tilsammen Indekstall (juli 1914 = 100) 1939 Des. Sept. Nov. Des. Jan Kr J II. Drikkevarer og tobakk III. Lys og brensel: 1) Kull, koks, ved og petroleum. 2) Gass og elektrisitet IV. Bekledning V. Husleie a VI. Andre utgifter a a a a a 213a213 b 202 b b b b b 204b Hovedsum a a a a a a 3541,64 a 173 a 172 a 172 a 172 a 171 b b b b b b b 171 b 170 b 170 b 170 b 169 a. Med fagforeningskontingent. b. Uten fagforeningskontingent.

95 Tabell 2. Priser i småsalg i gjennomsnitt for endel av Rikets byer fra juni til januar 1939, sammenlignet med juli Varesort Mengdeenhet Juli 1914 Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Jan Stignini fra juli1914 til jan Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Pst. A. Matvarer. Oksekjøtt, ferskt, mellomstek Kg * høyrygg * bibringe. _ Sauekjøtt, ferskt, forpart.. _ s stek... _ salt, norsk, forpart _ lår.. - ' * islandsk, forpart _ ' * lår K al vekjøtt, ferskt,gjøkalv,bryst _ stek spekalv, forpart - i bakpart _ i Hvalkjøtt _ 1-75 Kjøttdeig, alminnelig. _ ' Karbonadedeig Middagspølser, ferske.. _ røykte. _ ' Skinkestek... _ Flesk, ferskt, norsk, sideflesk _ saltet, amerik. karbonadeflesk _ Torsk, nyslaktet sloyd, uten bode. saltet... Hyse (kolje), fersk, nyslaktet røykt.. Sei, nyslaktet. sløyd, uten hode Kveite, stor, oppskåret.. Makrell, fersk (ikke småmakrell) Sild, fersk (ikke småsild).. Spekesild, norsk,'"/,, stk. pr. kg. Klippfisk, Møre Sørlandet Uer, saltet Fiskeboller, prima Melk, nysilt. skummet Fløte, alm. rå. Kremfløte Kondensert melk, usukret Smør, meierismør fjellsmør Margarin, animalsk, beste billigste vegetabilsk, beste Ost, norsk sveitser,. imit... gauda F geitemysost B. G nøkkelost H kumysost pultost Beregnet pris Liter ' boks Kg

96 95 Nr. 1 og 2. Tabell 2 (forts.). Priser i smetsalg i gjennomsnitt for endel av Rikets byer fra juni til januar 1939, sammenlignet med juli Varesort Mengdeenhet Juli 1914 Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Jan Stigning fra juli 1914 til jan Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Pst. Egg, ncrske, friske H vetem el, finsiktet, norsk formaling Rugmel, blandet siktemel Byggmel, norsk Havremel, norsk, finsiktet Potetmel, superior ell. lign.. Alm. husholdningsbrød (rug) Hveteloff Kneipbrod Grovbrød Havregryn, norske, pressede Byggryn, hele, prima.. Risengryn, prima Semulegryn (av hvete).. Makaroni pr. pk. à V, kg. Poteter HodekAl Gulerotter Bonner, brune.. Erter, gule (Magdeburg). Appelsiner (Valencia).... Epler, friske (Am. Baldevin) Plommer, sultana 80/85 stkr. Rosiner (Valencia selected). Torkede epler, amerikanske. Kaffe, Rio, alm., brent. Santos superior. Salvador Java, Bali Farin Raffinade Sjokolade, alm., norsk, koke nr. 3 Kakao, norsk (pr. pk. A, 1 kg.) Te (Ceylon) Sirup, prima, engelsk Salt, kjøkkensalt B. Lys og brensel. Kg 'J., kg. 3 kg. Kg V_ a_ Petroleum, Water white.. Standard white. Kull, husholdnings- Koks, nr. 2» 3 Granved, hel, 6.0 cm. lang hogd...,.. Bjørkeved, hel, 60 cm. lang grovhogd.. 5-liter 100 kg. Hl. - Mf I Beregnet pris.

97 Tabell 2 (forts.): Priser i småsalg i gjennomsnitt for endel av Rikets byer fra juni 1937 til desember, sammenlignet med juli Varesort Mengde- Juli Juni Sept. Des. enhet Mars Juni Sept. Des. Stignini fra juli 1914 til des. Ore Ore Ore Ore Ore I Ore I Ore Ore Pst. C. Bekledningsartikler og skotoy. Blått kamgarn, norsk, vekt ca. 550 gr. Helullent ensfarget kjoletøy, 90 cm. bredt, vekt ca. 110 gr. Helullent norsk kåpetøy, monstret, 140 cm. bredt, vekt ca. 600 gr. Bleikt lerret, norsk, ca. 140 cm. bredt, vekt ca. 240 gr. Ubleikt lerret, norsk, ca. 140 cm. bredt, vekt ca. 240 gr Blåtøy, norsk, mønstret, vaskekte, ca. 65 cm. bredt, vekt ca. 100 gr.... Stout, 70 cm. bred, vekt ca. 100 gr. Håndkledreil, norsk hellin, 55 cm.. bred, vekt ca. 180 gr Dobbelt ullteppe, alm. mellomkvalitet, mønstret, vekt ca. 2.4 kg Ullgarn, 4-tråders Dress (konfeksjon) av blått kamgarn, ca. 550 gr.s vare, Utstyr B.... Dress (konfeksjon) av norsk slitestoff #Jadar», Utstyr C Vinterfrakk (konfeksjon), dobbeltspent, Utstyr C Herreregnfrakk av helullent stoff (med bomullsfôr) Herrevindjakke (av norsk vindtøy). Overall, dobbelt, søm xxx Arbeidsskjorte (blåskjorte) Mansjettskjorte, kulørt, ustivet, med 2 snipper Herretrøye, trikotasje av ull. Herrebenklær,»... Herretrøye,» makko. Herrebenkker,»»... Dametrøyer, trikotasje av makko, str. D uten erme Damebenklær, med ribb, trikotasje av makko, str. D Ullstrømper, lange, maskinstrikkede, norske, av 4-traders garn.. Alm. blot herrehatt (hårhatt). Herresokker av ull, norske Herrefettlærstøvler, plugget.... Bokskalvsko,svarte,alm. snøre,herre nr.42»» dame» 39 Herrekalosjer, alm. svarte, norske.. Damekalosjer,» Halvsåling og flikking av herrestøvler»» damestøvler M. I Stk Kg Stk Par , Stk Par Stk Par » Stk Par

98 97 Nr. 1 og 2. Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for endel av Rikets byer fra juni til desember, sammenlignet med juli Varesort Mengdeenhet Juli Juni Sept. Des Mars Juni Sept. Des. Stigning fra juli 1914 til des. Ore Ore Ore Ore Ore I Ore Ore I Ore I Pst. D. Diverse. Enkel furutres kommode, 4 skull., umalt Stk malt» furutres seng, umalt» » malt» Pinnestol, lakkert nr. 0» Firkantet spisebord av furu, 1 m. X 1 m umalt, uten los plate» Firkantet spisebord av eik, rette ben,.1 m. X 1 m., bonet med 3 losplater.» Kassedivan, prima kvalitet, enkelt..» »--» dobbelt.» Jernseng med kjedebunn, norsk fabrikat, buede fotstykker, ca. 80 cm. bred og 190 cm. lang» Norsk aluminium kasserolle med rarer, 8 I» Norsk aluminium kaffekjel,å, 3 1..» Galvanisert oppvaskbalje, 26-toms.» » bøtte, 12-toms...» Aluminiumspann, 3 1» Inoksydert gryte, 28 cm. i diameter» » stekepanne,»» Galvanisert koksboks nr. 7» Bordkniver, engelske, med rustfritt blad og hvitt celluloid skaft.... Dusin Spiseskjeer, glatt alpakka» Alm. glatte, hvite steintøytallerkener, flate, ca. 23 cm. i diameter....» Alm. glatte ølglass uten stett, 2 dl.» Vrimaskiner, Empire 302 Stk Sink vaskebrett nr. 3» Oks, Mustad nr » Elektriske lamper, 25 watt, klar pære» Grønnsåpe Kg Luna såpe» Soda» Lut Liter Alminnelig karbad Håxklipping, herre e dame Barbering Landsol (detaljpris i alm. utsalg) 1 2 fl Pilsnerøl» Bokkøl»

99 Meieridriften i november. Kg I forhold til november Innveid mjølkemengde Tilbakelevert skummet-mjølk )- myse Produsert smør Gjennomsnittspris pr. kg smør kr Produksjon, lager og salg av ost og mysost : pst. kg pst. pst. pst. kg pst. kr. 88 Sveitserost Edamerost Gaudaost helfeit..4 I. halvfeit. I helfeit halvfeit. Nøkkelost.. 1 kvartfeit Gammalost Pultost Andre ostsorter Kasein Ostsorter mager I alt Ystet - I forhold til november Av den saml. prod alt På lager2gjen I forhold til!qom' november 1 snitts Psis pr. kg Geitmysost ekte blandet... f helfeit Fløtemysost t halvfeit... Mysost Prim 'for salg» oppkoking Beregnet for de samme meierier og ysterier i november 1937 og. 2 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 313 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.) De for november innkomne meldinger om utsiktene for mjølkeproduksjonen i desember og januar 1939 i forhold til de samme måneder i 1937 og går ut på litt nedgang i Vestfold, uforandret i Østfold og Aust-Agder, litt stigning i Akershus, Telemark, Rogaland, Hordaland, Nord- Trøndelag og Nordland, ellers venter en betydelig til sterk, til dels meget sterk stigning. For hele landet under ett betydelig stigning.

100 99 Nr. 1 og 2. Desember. Kg I forhold til desember' , Innveid mjølkemengde Tilbakelevert skummet-mjølk myse Produsert smør Gjennomsnittspris pr. kg smør kr Produksjon, lager og salg av ost og mysost: Ostsorter I alt Ystet I forhold til desember Av den saml. prod. I alt På lager 2 I forhold til desember Gjennomsnittspris pr. kg kg pst. pst. pst. kg pst. pst. kr. Sveitserost Edamerost Gaudaost. helfeit halvfeit helfeit Nøkkelost. halvfeit kvartfeit mager Gammalost Pultost Andre ostsorter Kasein ekte 798 Geitmysost { blandet Flotemysost e eit halvfeit Mysost Prim f for salg oppkoking Beregnet for de samme meierier og ysterier i desember 1937 og. 2 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 312 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralm,eieris rapport.) De for desember innkomne meldinger om utsiktene for mjølkeproduksjonen i januar og februar 1939 i forhold til de samme måneder i går ut på betydelig til sterk nedgang i Østfold, Vestfold og Aust- Agder, uforandret eller svak stigning i Rogaland og Nord-Norge, litt stigning i Akershus, Telemark, Hordaland og Nord-Trøndelag, ellers venter en betydelig til sterk, til dels meget sterk stigning, For hele landet under ett litt stigning.

101 Januar Kg. 1. Innveid mjølkemengde Tilbakelevert skummet mjølk myse Produsert smør Gjennomsnittspris pr. kg. smør kr Produksjon, lager og salg av ost og mysost: I forhold til januar' Pst. Kg. Pst. Pst. Pst. Kg. Pst. Kr. 79 Sveitserost Edamerost helfeit Gaudaost., t halvfeit I halvfeit Nøkkelost.. 1, :. kvartfeit mager Gammlost Pultost Reveost Andre ostsorter Kasein Ostsorter I alt Ystet På lager' Gjen- I forhold til Av I forhold til nom- januar 11- den januar' snitts- pris I alt saml pr. kg. prod J. ekte Geitmysost t blandet Fløtemysost ' 1.22 Mysost for salg Prim» oppkoking Beregnet for de samme meierier og ysterier i januar og Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. 3 Prisen gjelder for halvfeit fløtemysost. Oppgaven omfatter 318 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport). De for januar 1939 innkomne meldinger om utsiktene for mjølkeproduksjonen i februar og mars 1939 i forhold til de samme måneder i går ut på betydelig nedgang i Vestfold, litt nedgang i Østfold og Aust- Agder, uforandret i Troms, litt stigning i Akershus, Telemark og Rogaland, ellers venter en betydelig til sterk stigning. For hele landet under ett betydelig stigning

102 I 101 Nr. 1 og 2. Antall telegr. (i 1000) til innlandet.. til utlandet.. fra utlandet.. Tils. Antall telefonsam: taler (i 1000). Inntekter (i 1000 kr.) Stasj. bruttoinntekt Herav Oslo telefon Nettoinntekt... Antall telegr.(i1000) til innlandet.. til utlandet.. fra utlandet.. Tils. Antall telefonsamtaler (i 1000). Inntekter (i 1000 kr.) Stasj. bruttoinntekt Herav Oslo telefon Nettoinntekt.. Driftsutgifter.. Trafikk og inntekter ved Telegrafverket. Jan. Febr. Mars April _ Mai 1 Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des.,,.,, _ kv. Postverkets inntekter kvartalsvis. 2. kv kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv kr kr kr kr kr kr. 9 Portoinntekter Andre inntekterl Tilsammen Leieinntekter og forskjellige inntekter kr kr Tilvirkning av ol i 1937 og i forskjellige klasser. Tilvirkning av brennevin, gjær- og sulfittsprit og etyleter i 1937 og. Måneder Januar Februar Mars April Mai.. Juni. Juli. August. September Oktober November Desember Inntil 2.50 Fra Fra volumpst. volumpst. volumpst. alkohol alkohol alkohol Alminnelig brennevin Gjær- og sulfittsprit I Liter it Liter 100 pst. 100 pst Hl. Hl. Hl. Hl. Hl. Hl. Liter it 100 pst. Liter it 100 pst I alt Etyleter _ 1937 Kg. Kg t1

103 Beskjeftigelsen i desember. Det Statistiske Sentralbyrås kvartalsvise indeks over antall beskjeftigede, med basis september 1935 =-- 100, viser for desember et indekstall på 109 poeng, det samme som i desember Det er et fall ph 2 poeng fra september til desember, et litt sterkere sesongfall enn vanlig. Indekstallet for industrien viser en stigning på 2 poeng fra 106 september til 108 i desember. Tallet for desember 1937 var 112. Holder en hermetikkindustrien, som har sä store svingninger etter råstofftilførselen, utenfor, får en folgende indeksserier (tallene i parentes gjelder hele industrien): Mars (93) 100 (98) 107 (106) 109 (103) Juni 98 (102) 106 (105) 114 (111) 112 (114) Sept.... _ 100 (100) 107 (106) 115 (113) 111 (106) Des 93 (95) 100 (101) 107 (108) 112 (112) 111 (108) Indekstallet for industrien, unntatt hermetikkindustrien, er 111 poeng. Dette er 1 poeng under desember Fra september til desember er det ingen forandring. I 1935 og 1936 var det heller ikke noen forandring fra september til desember, men i 1937 var det et fall på 3 poeng i dette tidsrom. Ser en på de enkelte industrigrupper, er det nettopp de grupper som hadde en usedvanlig sterk nedgang i september, som i desember viser den største stigning. I tremasse-, cellulose- og papirindustrien hvor indekstallet falt fra 103 i juni til 97 i september ph grunn av ordremangel, er det igjen en stigning til 102 i desember. Tekstilindustrien viser fra september til desember en stigning på 7 poeng til 105, mens det i samme tidsrom i 1937 var et fall på 5 poeng. Jord- og steinindustrien viser en stigning ph 1 poeng. Ellers har det alltid vært nedgang i beskjeftigelsen fra september til desember i denne gruppe. Dette er allikevel ikke noen reell bedring, men skyldes en overenskomst mellom steinhoggeriene om å sette arbeidet i gang i desember forat folkene skulle få en lønning til jul. Også her- og gummivareindustrien viser stigning. Fra september er det en stigning på 12 poeng til 106 i desember, det samme tall som for desember Stigningen skyldes vesentlig okt beskjeftigelse ved gummivarefabrikkene. De andre industrigruppene viser omtrent de samme sesongvariasjoner i soin i de 3 foregående dr. Byggevir ksomhet en som i september hadde et indekstall ph 120, viser et sterkt fall til 104 i desember, det samme desembertall som i Ved Statens anleggs- og vedlikeholdsarbeider er det

104 103 Nr. 1 og 2. Gruppebetegnelse Indeks for arbeiderantall Basis sept = I Juni Sept.! Des. Marsj Juni Sept. 1 Des Juni Sept. Des. Indeks for utførte timeverk Basis sept = 100 Mars 1 Juni I Sept.! Des. Alle grupper unnt. hvalfangst Industri Malm- og metallutvinning Jord- og steinindustri... Jern- og metallindustri... Kjemisk og elektrokj. ind. Olje- og fettindustri Gassverk Elektrisitetsverk Treindustri Trem.-, cell.- og papirind Lær- og gummivareind. Tekstilindustri Bekledn.- og rensingsind. Nærings- og nytelsesmiddelind. unnt. hermetikkind Hermetikkindustri Polygr. ind. og bokbinderier ; ; ' Byggevirksomhet Statens anleggs- og vedl.h.arb Statsbanene Veivesenet Havnevesenet Telegraf og telefon Handelsvirksomhet 113 Funksjonærer 114 Arbeidere Hotell- og rest.virksomhet Landtransport Statsbanene Sporveisdrift Lasting og lossing Automobiltransport Sjøfart Hvalfangst en nedgang i beskjeftigelsen fra 104 i september til 62 i desember. Dette er praktisk talt det samme som i 1937 og Handelen viser stadig olit beskjeftigelse. Indekstallet var i desember 126 mot 121 i september. Denne sesongstigning er noe mindre enn i 1936 og 1937, men desember er 4 poeng over desember 1937.

105 Indekstallet for hotell- og restaurantvirksomheten viser sesongfall som tidligere, men noe sterkere. Det skyldes kanskje at det ikke var full beskjeftigelse overalt etter streiken i november desember. Indekstallet for landtransp or t viser et fall på 1 poeng fra september til 111 i desember, mot 112 i desember Indekstallet for s j ø f ar t en er 111 som i september. T september og desember 1937 var indekstallet 110. Beskjeftigelsen i hvalf angst en er i desember 286, omtrent som i desember 1937 med 292. Timeverksindeksen for industrien viser en sterkere stigning enn indeksen for arbeidertallet. Indekstallet steg fra 109 i september til 113 i desember. Endel av denne stigning skyldes bevegelsen i hermetikkindustrien. Holder en den utenfor, fix en folgende indeksserier (tallene i parentes gjelder hele industrien): Mars - 92 (92) 99 (101) 108 (110) 106 (105) Juni (105) 104 (107) 109 (110) 106 (113) Sept (100) 107 (110) 111 (111) 109 (109) Des 95 (97) 102 (106) 108 (113) 113 (117) 111 (113) Stigningen fra september til desember blir da 2 poeng, det samme som i 1935 og I 1936 var stigningen 1 poeng. Timeverksindeksen for byggevirksomheten og statens anleggs- og vedlikeholds-arbeider viser samme bevegelse som indeksen for arbeidertallet.

106 105 Nr. 1 og 2. Statsregnskapets kvartalsoppgjør. Regnskap Bevilget Regnskap -39 ' budsjett Aret 1. halvår _39 hl a vår A. Driftsutgifter Alminnelige utgifter. Det Kongelige Hus 2. Regjeringen og Statsråd-sekretariatet. 3. Stortinget og Riksrevisjonen 4. Høyesterett 5. Utenriksdepartementet 6. Kirkedepartementet 7. Justisdepartementet 8. Sosialdepartementet 9. Handelsdepartementet 10. Landbruksdepartementet 11. Arbeidsdepartementet 12. Finansdepartementet 13. Forsvarsdepartementet 14. Forskjellige utgifter 1000 kr. Underskudd av statens forretningsdrift og fond Statsbanene Postverket Telegrafverket Kraftverkene og reguleringsanleggene Andre forretninger -, Fond Ekstraordinært til kriseforanstaltninger B. Kapitalutgifter' Ekstraordinært til kriseforanstaltninger., Statens forretninger og anlegg m. v... I. Til statens forretninger (anlegg). 2. Avdrag på statsgjelden Jtgifter i alt (A -1- B) A. Driftsinntekter 1. Ordinær skatt på formue og inntekt 2. Ekstraordinær formuesskatt 3. Luksusskatt 4. Arveavgift 5. Tollintrader 6. Laste- og fyravgift 7. Overskudd av Vinmonopolet og samlagene 8. Avgift av brennevin og øl 9. Tobakkstempelavgift. Avgift av sjokolade, alkoholfrie drikkev. m. v. 11. Bevertningsskatt 12. Andre skatter og avgifter Sportler og gebyrer Refusjoner 15. Inntekter av statsinstitusjoner L6. Renter og aksjeutbytte 17. Forskjellige inntekter B. Kapitalinntekter. 1. Avdrag, bidrag m. v. 2. Statslånemidler Inntekter i alt (A d- B) Driftsoverskudd (±), driftsunderskudd. Budsjettoverskudd ), budsjettunderskudd ( ) d kr I Pst kr ± ± d kr ± d Pst. av bey Kapitalutgiftene dekkes dels av innbetalte bidrag, avdrag m. v., dels ved hjelp av driftsoverskuddet og resten ved statslinemidler. 2 Budsjettoverskuddet gir direkte uttrykk for hvor mye mindre det er brukt av lånemidler enn budsjettert. Tar en hensyn til endringene i summen av de utgiftsbevilgninger som årligårs føres over til rådighet i neste termin, blir nettooverskuddet i kr. De overførte utgiftsbevilgninger viser nemlig en stigning på kr

107 Statsregnskapets månedsoppgjør for enkelte star- re Kap. Budsjettår Bevilget budsjett Julijuni Juli jan. Juli I febr. Juli Aug. 1. Ordinær skatt på, formue og inntekt. 2. Ekstraordinær formuesskatt. 3. Luksusskatt Arveavgift Tollintrader Laste- og fyravgifter I Overskudd av A/S Vinmonopolets drift. 8. Overskudd av samlagene samt salgs- ogf 2014 skjenkerettigheter. 9. Brennevinsomsetningsavgift. 10. Brennevinstilvirkningsavgift. 11. Ølavgift Sjokolade- og sukkeravgift. 13. Tobakkstempelavgift Omsetn.avgift av kulsyreholdige alkoholfrie 2022 drikkevarer og fruktvin 15. Bevertningsskatt Omsetningsavgift av visse varer. 17. Micllert. omsetningsavgift til kriseformål. 18. Veiavgifter 19. Renter av statens kontantbeholdning og utestående fordringer. 20. Avdrag på utestående fordringer. Sum Statsbanene, overskudd Postverket, overskudd Telegrafverket, overskudd f 1937/38 1 / J 1937/38 / /38 /39 f 1937/38 1 /39 f 1937/38 1 /39 f 1937/38 / I 1937/38 1 / J 1937/38 1 /39 I 1937/38 1 /39 jr 1937/38 /39 J 1937/38 /39 j 1937/38.1 / /38 1 /39 J. 1937/38 /39 I 1937/38 1 /39 f 1937/38 /39 J 1937/38 /39 I 1937/38 1 /39 f 1937/38 / /38.1 / /38 / J 1937/38 / / / / / Tabellen er utarbeidd etter f oreløpige månedsrapporter og viser de nettobeløp 2012 som viser henholdsvis falne (beregnede) tollintrader og laste- og fyravgifter. 2 Renter av var summen av disse inntektspostene kr

108 107 Nr. 1 og 2. inntektsposter (i 1000 kr.). Foreløpige oppgaver.' Regnskap Sept. Okt. Nov. I Des. Jan. Febr. Mars April Mai Juni ! ± ± ± ± ± avrundet som i månedens lop er innbetalt ph vedkommende konti, unntatt kap og Statens kapital regnet med blant utgiftene. 3 Etter det end elig e statsregnskap for 1937/38

109 Arbeidsmarkedet i 4de kvartal. Etter situasjonsrapportene pr. 15de hver måned var det følgende overskudd av arbeidssøkende menn og kvinner ved de offentlige arbeidskontorer: Januar. Februar Mars April Mai. Juni Juli August.. September Oktober November Desember ' Arsgjennomsnitt I tallene er tatt med nødsarbeidere. Om oppgavenes omfang viser en til tidligere oversikter. De tall som er satt opp under 1935 II og 1936 bygger på de samlede oppgaver fra alle 47 arbeidskontorer som da var i gang. Fra 1937 er det 48 kontorer, fra Fra slutten av 1935 viste arbeidsledigheten bedring i forhold til foregående år. Men fra forsommeren 1937 ble bedringen svakere. Til og med januar lå dog tallene fremdeles hver måned under den tilsvarende måned året for, men forskjellen var gjennomgående avtagende. I har tendensen vært usikker, men stort sett mindre gunstig. Foruten januar ma ned hadde også april og mai lavere tall i enn i 1937, men alle de andre måneder viste høyere tall i. Differansen mellom de to år har vært temmelig variabel. Ved Oslo arbeidskontor viste tallene over tilmeldte arbeidsledige i forhold til foregående Ar en betydelig bedring i de siste uker av Denne bedring varte også et par uker ut i. Men fra 4de uke av steg ledighetstallene og fra denne til 13de uke lå tallene på et til dels betydelig høyere nivå enn i Men fra 14de uke av er stillingen i i det store og hele den samme som i ]937 og fra september av atskillig bedre i. Også Oslotallene viser således en usikker utvikling, men i motsetning til de fleste andre tallrekker ingen forverrelse, nærmest bedring.

110 109 Nr. 1 og 2. Arbeidskontorenes månedsr app or ter viser folgende hovedtall over arbeidsformidlingen for menn i oktober til desember og 1937 : Arbeids- Ledige søkende plasser 1937 Over- Arb.sok. skudd pr. 100 av arb.- ledige søkende plasser Oktober November Desember Arbeids- Ledige søkende plasser Over- Arb.søk. skudd pr. 100 av arb.- ledige søkende plasser Pst. oppg. (+) eller nedg. (±): -I- Okt.-nov : : I Nov.-des I ± 30.1 Okt.-des I Både overskuddet av arbeidssøkende og forholdstallet arbeidssøkende pr. 100 ledige plasser lå høyere i enn i Tallet for arbeidssøkende lå høyere i alle 3 måneder og tallet for ledige plasser når unntas oktober lavere. Forskjellen i de ledige plasser er særlig stor i desember som i 1937 hadde et usedvanlig høyt tall. Utviklingen oktober desember var atskillig ugunstigere i enn i I nedenstående tabell er tallet for arbeidssøkende menn og ledige plasser for menn i desember jevnført med tilstanden i de foregående år, særskilt for alle kontorer, Oslo og de andre kontorer " 1934' I II' Alle f Arb.s. kontorer ILed.pl. Oslo. f Arb.s. ILed.pl. De andref Arb.s. kontorer 1Led.pl f Bygget på oppgaver fra de samme 45 kontorer i alle 3 år sjøfart Tønsberg). 2 Oppgaver fra alle 47 kontorer. 3 Oppgaver fra alle 48 kontorer. Overskuddet av arbeidssøkende er fra desember 1937 til desember i alt steget fra til eller med 11.5 pst. I Oslo er det steget fra til eller med 2.1 pst., ved kontorene utenfor Oslo er det steget fra til eller med 16.2 pst. Antallet av arbeidssøkende menn ved månedens utgang viser følgende utvikling i de viktigste ervervsgrupper fra oktober til desember og 1937:

111 Okt. Nov. Des. Okt. Nov. Des. 452 Jordbruk og skogdrift Industri og anlegg Derav: Metall- og maskinind Trevareindustri.. Grafisk industri... Nærings- og nyt.m.ind. Bekledningsindustri. Bygningsindustri... Vann-, vei- og jernb.b Landtransport Sjøfart Handel og forretningsførsel. Ulært arbeid i Industri og anlegg under ett viser høyere tall i enn i Men av de enkelte undergrupper viser bygningsindustri og vann-, vei- og jernbanebygging lavere tall i alle tre måneder, grafisk industri i oktober og november og bekledningsindustri i desember. -- Av de andre ervervsgrupper hadde bare landtransport og ulært arbeid lavere tall i oktober og november enn i 1937, sjøfart i oktober. Antallet av ledige plasser i månedens løp viser for de store hovedgrupper følgende utvikling : 1937 Okt. Nov. Des. Okt. Nov. Des. 1 Jordbruk 501 og skogdrift Industri og anlegg Landtransport Sjøfart Handel og forretningsførsel Ulært arbeid I industri og anlegg var det flere ledige plasser i enn i Men ellers var det når unntas sjøfart og ulært arbeid i oktober i de andre grupper færre ledige plasser i enn i Særlig var forskjellen stor for ulært arbeid i desember. Dette skyldes særlig Oslo, hvor det i desember 1937 var et usedvanlig stort antall plasser til ulært arbeid, men ikke noe tilsvarende høyt tall i. For kvinnene gir arbeidskontorenes månedsrapporter følgende tall for overskuddet av arbeidssøkende og forholdstallet arbeidssøkende pr. 100 ledige plasser:

112 111Nr. 1 og Arbeids- Arbeidssøkende r p. søkende pr. Overskudd Overskudd av arbeids- av arbeidssøkende søkende 100 ledige 100 ledige plasser plasser Oktober November Desember Pst. Okt. nov.. oppgang ± 2.5 'Nov. des.. ± ± I Tallene ligger noe høyere i enn i 1937 for alle tre måneder. Utviklingen viser ingen nevneverdig forskjell. I de viktigste ervervsgrupper var tallet på arbeidssøkende kvinner ved månedens utgang følgende: 1937 Okt. Nov. Des. Okt. Nov. Des. 222 Jordbruk Hotell- og kafédrift. Hushjelp Vask og rengjøring Industri i alt Handel og f orretn.f

113 Nettotilvekst av beboelsesleiligheter i 3. kvartal. I nedenstående tabell er under A fort opp nettotilveksten av beboelses- I eilig het er for de kommuner som i en årrekke har sendt inn oppgaver, under B for de kommuner som er tatt med i statistikken fra 1. januar 1923, og under C for de kommuner som først er tatt med fra 1. januar Alle byer er nå med i boligstatistikken. Forsåvidt angår nettotilveksten av r o m henvises til konjunkturtabellen rubrikk kv » 3.»» 4.»» 1. kv » 3. a,» 4.»» 1. kv »» 3. *» 4.»» 1. kv »» 3.»» 4.»» 1. kv »» 3. 4.»» 1. kv »» 3. 4»» 1. kv. 2.»» 3.» A. 26 byer og 1 herred (alle over innb. etter folketellingen 1920). Æ ig 6 pgi o r?-i3 41) o 4'1) Herav :.."" rd B. 20 byer ( limb.) og 13 stone landk. med bymessig bebyggelse. E. o pc, cl o elå Herav : E o C. 21 byer under innb Oslooppgavene for 1933 (1., 2. og 3. kv. ) er rettet

114 GRØNDAHL SONS BOKTRYKKERI, OSLO