STATISTISKE MEDDELELSER

Transkript

1 945 Nr. -6 STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du Royaume de Norvège Side INNI. OLD Pages Økonomiske månedstall Tableaux mensuels Nasjonalinntekten i Norge Real- Revenu national de la Norvège kapitalen 939 og kapitalreduksjonen under Capital fixe 939 et réduction du capital krigen. Okkupasjonskostnadene 5 pendant la guerre. Coûts de l'occupation 5 Folkemengdens bevegelse 942 og Mouvement de la population 942 et Tvangsauksjoner over fast eiendom i Propriétés foncières, ventes forcées en Ihendehaverobligasjonsgjelden Dette d'obligations au porteur en Registrerte norske aksjeselskap og kunngjorte Sociétés par actions registrées et émissions emisjoner av aksjer i publiques en Sluttede konkursboer og akkordforhandlings -Faillites et concordats préventifs terminés boer i en Verjerådene i Enfants moralement abandonnés en Drukkenskapsforseelser i Délits d'ivresse en Rusdrikklovforseelser i Fabrication et vente illégale d'eau de vie, de vin etc. en Salg og skjenking av brennevin, vin og øl Vente et débit de l'eau de vie, du vin et de pr. '/ ` la bière au ler mai Alkoholforbruket i Consommation d'alcool en Avsluttede motorvognsaker (bilulykker in. v.) Automobiles, affaires (accidents, etc.) en i Meieridriften, januar april Industrie laitière, jan. avril Kjøttkontrollen 65 Viandes contrôlées 65 Engrosprisindeks 66Indice des prix de gros 66 Leveomkostninger og detaljpriser 68 Coût de la vie et prix de détail..., 68 Detaljomsetningen. 74 Mouvement d'affaires du commerce de détail 74 Sysselsettingen 78 Indice d'emploi 78 Nettotilvekst av boliger 8 Logements ; accroissement net 8 Sammendrag av månedsoppgaver innsendt til Banques privées par actions : Resumé des Bank- og Sparebankinspeksjonen fra pri- données mensuelles 82 vate norske aksjebanker 82 Sammendrag av månedsoppgaver innsendt til Caisses d'épargne (les plus grandes): Resumé Bank- og Sparebankinspeksjonen fra større des données mensuelles 83 sparebanker 83 Statsregnskapets månedsoppgjør for enkelte Recettes de l'état (les plus grandes) par mois 84 større inntektsposter 84 Trafikk, inntekter og utgifter ved Telegraf- Télégraphes, téléphones et postes de l'état verket og Postverket - 90 Trafic et recettes 90 Tilvirking av øl 90Fabrication de la bière 90 Tilvirking av brennevin, gjær- og sulfitt - sprit og etylleter 90 Fabrication de l'eau de vie etc. 90 OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 945 Pris pr. årgang kr. 6,00, pr. hefte kr. 0, årgang

2 ki.. og lihneer' d a) Pst. b) Diskonto Seddelom lop c) Folioinnskudd Nr. -6. økonomiske månedstall. Traduction française des rubriques voir page 4.. Norges Bank 2. d) Utlå,n e) Renteb. verdi- papi- rer, norskei f) Forskudd til den tyske okk.-makt minus tyske folioinnskudd g) Avbet. på tysk forskuddskonto av Staten og Norges Clearinginstitutt i, rii 7 i7 n)., ' forskuddskonto et t er fradrag 3 (f ":- g) Mill. kr. Bankkla- rering.,-,, usio. pr,,i,i, A.. L".4's ned 3. Private aksjebanker Innskudd e) a) b) I alt Folio Utlån 4 d) I regn. med utenl. bawler' e) Rediskon - teringer (innenlands) * i : I I I L I-.5 0 [ Ian d Feb fars kpril dai funi ruli tug lept E )kt I Stov Des Jan E i Feb ± Aars , april ± Aai : Juni I Juli ± Aug ± Sept I ± Okt Nov E Des Jan ± Feb ± Hars April ± Mai ± Juni Arsoppgavene i rubr. a-d er gjennomsnittstall, i rubr. e og 3 a-e ultimotall. Månedsoppgavene i rubr. b-d er gjennomsnittstall, i rubr. a, e-h og 3 a-e ultimotall rentebærende verdipapirer i innenlandsk mynt. Fradragene er tyske folioiniaskudd i Norges Bank og de bebop som Staten og Norges Clearinginstitutt har avbetalt på tysk forskuddskonto. 4 Inklusive rediskonteringen + tilgodehavende, gjeld. 6 Fra og med desember 935 er statistikken for de likv. og adm. banker sluttet. Tallene gjelder fra da av bare de frie banker. For november var de tilsvarende oppgayer , og 2. For innskudd i alt gjelder oppgavene også for desember 935 bare frie banker. Månedstallene omfatter bare stone banker.

3 Ar og måne- a) 4. Sparebanker Innskudd b) Utlån 5. Private aksjebanker og sparebanker Beregnede tall for alle banker a) Innskudd b)!alin ekskl. pantelin Økonomiske månedstall* (forts.). c) Egne verdipapirer d) I kasse og i Norges Bank 6. Omsetn. på Oslo Bolas a) b) 7. Aksjer. Obligasjoner Emisjon av aksjer Mill. kr. 000 kr. Mill. kr. 8. Aksjeindeks 2 a) b) c) d) e) Indu- Skips- Hval- Ban- Forstri fart fangst ker sik- Total ring Okt.. Nov... Des Jan.... Feb.... Mars.. April.. Mai... Juni... Juli... Aug... Sept... Okt.. Nov... Des Jan.... Feb.... Mars.. April.. Mai... Juni.. Juli. Aug... Sept... Okt.. Nov... Des Jan.... Feb... Mars.. April.. Mai... Juni , t , Både ars- og månedstall i rubr. 4 a-b er ultimotall. 2 Veid geometrisk gjennomsnitt av kjøper kursen i pst. av innbetalt. Se Stat. Medd. 932 nr. 2 og 3 side Innbefatter også handel, transport m. v Årsoppgavene er gjennomsnitt av månedstallene. Månedstallene omfatter bare storre sparebanker.

4 Ar og måneder Des 943 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt. Nov. Des Jan Feb Mars. April Mai Juni Juli Aug Sept Okt. Nov Des _945 Jan... Feb Mars April Mai Juni 9. 0 Kurs Oyepå blikkeobli- lig renga- te på, sjo- obliganee sjoner Pst. 5.2 I 5.05 I Nr. -6. økonomiske månedstall (forts.).. Betalingsforhold 2. Valutakurser på Oslo Bors a) b) c) d) a) b) c) d) e) f) Kon- Ak- Eksekusjoner. Vekselburg London Ham- Paris New Stockkord (00 York holm kur- ser Credit- (00 frcs. ( $ (00 kr. for- handl. kr.) kr.) 4 Etter pro- tester' kr.) kr.) (8.595 Rmk. = = 00 reform kr.) Antall o 2 o 6 o 3 o 3 6 o 4 2 o o 2 2 o 8 o Pst OM , Gjennomsnittstall I kr. Kobenhavn (00 kr. 00 kr.) O New York $ pr. ( = I) Gj.- snittstall , iç Til des. 933 gj.snitt av 5 pst. statsobl. 95 I og II, 922 og hypotekb.obl. 95/6/7; fra jan. 934 gj.snitt av 4 /3 pst. statsobl. 93 I og II, 933, hypotekb.obl. 94 og kom.b.obl. 933; fra jan. 937 gj.snitt av 4 /2 pst. statsobl. 93 I, 936 I og II, kom.b.obl. 933 og 934 og hypotekb.obl. 936; fra januar 94 gj.snitt av 3 / 2 pst. statsobl. 94 II, 942, 942 II, 94? kom.b.obl 938, 942, 943 og hypotekb.obl Mulig kursgevinst eller kurstap er ikke tatt i betraktning. Protesterte aksepter i pst av alle forfalne aksepter i et utvalg av banker. Tallet for 930 er gjennomsnitt for siste halvår. 4 Pari kr. pr. 00 frcs. for 25. juni Renten på obligasjonene er redusert fra 4.5 til 3.6 pst. fra. juni mnd. Fra 6. mai er pundkursen

5 (245 4 Ar og måneder 4. Utenrikshandel i alt a) b) e) Utfør- sel Innførsel Mill. kr. Innførselsoverskudd Økonomiske månedstall (forts.). 5. Boligbygging. Nettotilvekst av rom 6. Produksjonsindeks for industrien Beregnet for samme antall arbeidsdager i hver måned 938=00 Produksjonsmiddelindustri for for I alt eksport- heimemarked marked i alt Hele industrien Konsumsjonsindustri for for eksport- heimemarked marked Eksport- Heimeindustri industri i alt i alt Sept. Okt Nov.. Des 943 Jan Feb Mars. April. Mai Juni Juli. Aug. Sept. Okt. Nov Des. 944 Jan Feb. Mars April... Mai Juni.. Aug. Sept. Okt. Nov. Des 945 Jan Feb Mars. April.. Mai ± , , J , J Nettotilvekst av rom (inkl. kjøkken) i alle byer med innb. og over og i 4 større landkommuner med bymessig bebyggelse. Rettede tall fra og med 939 til og med. kvartal Foreløpige tall. 3 8 krigsherjede byer (Bergen, Molde, Kristiansund, Steinkjer, Namsos, Narvik og Bodø og fra og med 2. kv. 942 Vardo) ikke regnet med.

6 Nr. i-6.,..,,. 0 Økonomiske månedstall (forts. Produksjonsindeks (forts.). 7. Produksjon ved elektrisitetsverk på 000 kw og over År og måneder Malmog metallutvinning Jernog metallindustri Kjemisk og elektrokjemisk industri Tremasse-, cellulose- og papirindustri Skotøy- Tekstilindustrfabrikker Hermetikkfabrikker Annen nærings - og nytelsesmiddelindustri Andre industrier El.verk knyttet til elektrokj. og -metallurg. ind. El.verk knyttet til annen ind. El.verk vesentlig knyttet til den alm. el.forsyning Mill. kwh. I alt Mai Juni Juli Aug Sept. Okt Nov. Des 943 Jan Feb.... Mars.... April... Mai Juni Juli Aug.. Sept... Okt... Nov.... Des 944 Jan Feb.. Mars. April. Mai Juni Juli Aug... Sept. Okt Nov Des 945 Jan Feb Mars. April ] E ,

7 945. 6,,.. År og måneder 8. Innveid mjolkemengde' 000 tonn a) 0 fag b) c) d) Jern- og metallarb. BYg-. Skotøyningsarb. arb. Pst. av medlemstallet Økonomiske månedstall (forts.). 9. Arbeidsledighet blant 20. Arbeidsledighetsfagforeningsmedlemmer oppgaver A. Fra de off. arb.kontorer. Arb.- sokende menn og, kvinner2a) I alt Nov... Des Jan Feb Mars. April. Mai Juni Juli Aug. Sept... Okt. Nov.. Des Jan Feb Mars. April Mai Juni. Juli Aug. Sept. Okt. Nov-. Des Jan Feb Mars. April B. Fra alle kommuner. Helt arbeidslose' b) I industrien - _I A. Sysselsatte arb.loshetstrygdede4 i alle kommuner ? C O 855 o Sysselsettingen B. Sysselsettingsindeks 938 = 00 be be be be ;') Cn rcs Ved meierier, ysterier og kondenseringsfabrikker. Månedstallene omfatter alle meierier og ysterier som gir rapporter svarende til vel 90 pst. av meierienes samlede mjølkemengde. Fra oktober 944 er Finnmark ikke med. 2 Pr. 5. i hver måned. Fra 940 ved månedens utgang. Tallene for månedene etter april er beregnet da oppgaver ikke forelå for alle kontorer. For oktober, november, desember 940 bygger oppgavene på de nye arbeidsloshetsmeldinger for det såvidt mulig tilsvarende antall kontorer. Ved månedens utgang og gj.snitt for året. 4 Hushjelp, fiske, sel- og hvalfangst, jordbruk og skogbruk faller utenfor trygden. 5 Unntatt sjøfart og hvalfangst. 6 Omfatter ikke tall for Finnmark og evakuerte kommuner i Troms

8 7 Nr. -6. År og måneder 22. Indeks for detalj omsetningen' 938 = 00 Bygder Økonomiske månedstall (forts.). 23. Norges Grossistforbunds indeks for engrosomsetningen 938 = 00 Nærings- Andre Byer Riket middel- bransjen bransjer Totalindeks 24. Priser på landbruksprodukter a) b) c) Havre Høy Poteter Kr. pr. 00 kg d) Smør' e) Oksekjøtt. kl. Kr. pr. kg f) Flesk I Juli f Aug 33 Sept 20 Okt.. 27 Nov.. 8 Des Jan Feb 03 Mars April Mai Juni 22 Juli 26 Aug.. 24 Sept.. 7 Okt. 24 Nov.. 9 Des Jan 99 Feb Mars April... 9 Mai 23 Juni 24 Juli 5 Aug.... Sept.. 4 Okt.. 6 Nov. 2 Des Jan Feb Mars. April. Mai Opphørt , Oppgaver fra Landbrukets Priscentral. Prisene gjelder partisalg fra produsent for prima vare lèvert avsetningsstedet og er utregnet i gj.snitt for en rekke byer. T. o. m. 937 gjelder oppgavene 20 byer, f. o. m byer. For smør er statstilskuddene fra. juni 94 regnet med. 2 Indeksen er omregnet med nye vekter. I Tallet er rettet , ,

9 945 8 År 0 og a) Norge ' b) Sverige 2 Økonomiske månedstall (forts.) 25. Indekstall for leveomkostninger c) Danmark 5 d) England 6 e) Tyskland 7 f) Frankrike, Paris 8 g). S. A. 9 måneder Total Matvarevarer 4 varer varer varer varer varer Mat- Mat- Mat- Mat- Mat- Mat. uten Total 3 Total 3 Total Total Total Total skatt I , Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April illai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Tan Feb Mars April Mai Juni Pr. 5. hver måned. 938 = = Inkl. skatter. 4 Inkl. lys og brensel. 5 Indeksen angir nivået i begynnelsen av januar, april, juli og oktober. 935 = Pr.. i måneden etter. Juli 94 = Oktober 93, januar, april og juli 94 = 00. Gj.snitt pr. måned.. halvår 94 = Basis 923 = 00. Årsindekstallene er gjennomsnittstall. Månedstallene gjelder pr. 5de. ' Tallene for årene gjelder, med unntak av Norge, bare juli måned.

10 a b) 9 Nr. -6. Økonomiske månedstall (forts.). 26. Indekstall for engrospriser 27. Gullbeholdning i c) d) e) Ar og Norge England U. S. A. Englandrikes Frank- Sverigemarkland. Dan- Tysk- Frankrike. Bank Bank nåneder Stat. Ok. Kom. Stat. Board Economist 6 Reichs- B. L. S. Ved utgangen av år og måned Stat. State Irving U. S. A Sen" Re' Koll., Dept.' of Gén.6 Fisher' - tralb.' vue 2 Trade 5 amt 7 Mill. I Mill. Milliard Mill. (Ny) I Rmk. Frcs. $ i IN !es rov.... Jan reb [ars pril [ai Juni Juli ug ept kt ov !es Jan eb [ars pril [ai Juni Juli ug ept rkt v S les Jan eh [ars pril... 78_ Lai J uni g) a) b) Den tyske Riksbank c) d) Reserve - bankene. Pr. 5. i måneden Utgangen av måneden. Des. 93-juni 94 -= 00. Gj.snitt pr. måned. Basis 935, Basis 935 = Basis 930 = 00 6 Utgangen av måneden. Basis Gj.snitt pr. måned. Basis Gj.snitt pr. måned. Basis 926 -= franc = gr fint gull. 0 Den 6. jan. 939 ble 200 mill. E gull overført til valutastabiliseringsfondet. Fra og med mars 939 er gullbeholdningen oppskrevet i overensstemmelse med Currency and Bank Notes Act 939. Fra og med september 939 er omtrent hele gullbeholdningen overfort til valutastabiliseringsfondet.

11 Ar og måneder a) SeddelomlØ p i Mill. kr. b) Privatbankenes utun 2 2 c) Aksjeindeks =-- 00 d) Økonomiske månedstall forts.). Arb.- ledighet Pst. 28. Sverige 29. Danmark e) pro. duksjonsindeks. S.I.F. 935 = 00 f) Godstransp. Statsb. (ekskl. Lappl.- malm) Pr. mnd. 000 t. g) h) Innførsel Utførsel Mill kr. i) Utførsel av : a) pa pirmasse Papir 0g pap 000 tonn (tørr vekt) Seddelomlup?In" b) Pr!- vatbankenes ut- 2 lam', Mill. kr. c) Ak - sjeindeks Tull 94 = 00 d) Pst. e) Arb* - ledighet Pro- duk- Si ODS indeki Juli Aug... Sept. Okt Nov. Des 943 Jan Feb.... Mars. April. Mai Juni Juli Aug.. Sept Okt. Nov Des 944 Jan Feb Mars... April... Mai Juni Juli Aug... Sept.... Okt Nov.. 40 Des 945 Jan Feb Mars... April... Mai ( ( ( :: ( L9 0( E f ' ( ( ( ( , `..; :: E i; ( ( t, K f f Z t r, S i ( :.: ( , ( , ( ( ( t_ ( Ved utgangen av år og måned. 2 Inkl. rediskonteringer. 3 Rederi- og industriaksjer. Fra 940 basis 937 = 00. Tidligere 924 = 00. Omregningsforhold 940 -= 77 = Ny serie fra og med januar 934. I den gamle serie var tallet for Enkelte nye baner er kommet med fra juli 940.

12 År og måneder I f) Innforsel Danmark (forts.) Mill. kr. g) Utforsel av innenl. varer , Aug Sept Okt. 0 Nov Des Jan 94 Feb Mars April Mai 2 Juni 96 Juli 24 Aug. 89 Sept 99 Okt Nov.. 89 Des Jan Feb Mars. April... Mai Juni.. Juli Aug.. Sept Okt... Nov.. Des 945 Jan Feb Mars... April , 299i h) Pengemengde I omløp Utførsel av flesk Utførsel av MOT I 000 tonn I i) a) b) Girering Nr, -6. økonomiske månedstall (forts.) , Mill. RM. d) c) Seddelbankenes utlån Storbankers utlin 4 e) 30. Tyskland Dagslånsrente Pst , Aksjeindeks g) Antall arb.- leclige h) Produksjonsindeks i) Lastede jernb.- vogner Mill. stkr k) Inn- Utførsel forsel Mill. RM , Ved utgangen av år og maned. 2 Årsoppgavene er gjennomsnitt av månedstallene. Veksel- og lombardlån. 4 Veksler og debitorer i lop. regn. Fra og med mars 935 omfatter oppgaven også Saar. Fra "/, 933 er ikke medregnet antall beskjeftigede i arbeidsleire. 7 Ny beregning. Eksklusive næringsog nytelsesmiddelindustri. 8 Ny serie fra og med januar 935. Bare Riksbanksedler. Tallet for august var 0 907; for pengemengden

13 Ä r og Enåneder a) Seddelomløpi b) 9 clear. g e) Dagsutlån bankers 'am rente 2 Mill. Pst. Økonomiske månedstall (forts.). 3. Storbritannia 32. Frankrike d) Alii:jedelis' e) _ b eids- ledig-d 4 0 Produksj s indeks g) Godstransp. påjernjnban e rer5 924 pst = 00 = 00 tonn [ [ [ [ [933 I I [ [ [ [ [ [ [ [ [ i. dai [uni fuli tug.. y ept )kt qov Des ran 908, 'eb liars k.pril rfai runi rub k.ug >ept At Tov )es Jran -i' e la..... Tars pril... lai J"uni Jruli ug lept )kt Tov )es ttn 'eb fars h) Innform Mill. i) a) Utforsel av innenl. varer. b) c) d) e) Arb.- Pro- Lastede Seddel-elomløpindeks bane- A k sje- ledige duk- indeks. d enkss. - vogner a n e - jern- msootn:a r under- GJ sa Milli- støttelse antall i ard fru = daglig Utgangen av år og måned. Sedler i omløp utstedt av Englands Bank og staten. Fra november 928 ble statssedlene overtatt av banken. 2 Månedstallene er gj.snitt for en uke i midten av måneden. Årsoppgavene gj.snitt av månedstallene. 3 Månedstallene gjelder midten av måneden. Årsoppgavene gj.snitt av månedstallene. 4 Blant forsikrede arbeidere. 5 Ekskl. brensel og mineraler.

14 3 Nr. -6. Økonomiske månedstall (forts. År og nåneder Frankrike forts (.). g) a) Innførsel Utforsel Pengemengde i omlopi b) Debitering 2, 3 c) Kreditt til nmringslivet d) Rente for <Call loans* i, De Forente Stater e) Aksjeindeks 6 f) Produksjonsindeks 6 g) Ind. for beskj. i industri 6 h) Indeks for lastede Jern banevogner 6 i) Stålprod. ps. av.kapasitet k) Auto - mobilproduksi c), 3 ) m) Innforsel utforsel Mill. frcs. Mill. $ mill.$ Mill. $ Pst io Pst. 000 st. Mill. $ [ [ [ [ [ [ [ [ [ ! [ [ _ _ k.ug il ;ept At iov : )es Ian rebr liars ,pril liai runi Full Wg lept )kt ov )es an reb fars pril lai _ um uli Lug lept )kt ;-ov.. 05 )es an 0 'eb 5 fars.. 4 Ved utg. av år og måned. 2 Debitering på individuelle konti i banker i 4 byer (inkl. New York), i.rsoppg. er gj.snitt av månedstallene. Ved fornyelse. 5 Gj.snitt for år og måned. 6 Månedstallene korrigert Dr sesongsvingninger. 7 Fra 934 ikke gullmynt. 8 Ny serie. Gj.snitt =00. 0 Gj.snitt =00, Fra og med mai 942 gjelder oppgavene generahandelen, tidligere spesialhandelen. " Fra 94 basis = 00 " Fra juni = 00.

15 Années et mois.. Banque de Norvège. a. Taux d'escompte. b. Circulation des billets. c. Dépôts à, vue. d. Avances. e. Obligations. f. Avances à, la puissance d'occupation allemande moins dépôts à, vue allemands. g. Acomptes payées par l'état et le Norges Clearinginstitutt. h. Avances aux allemands déduction faite des dépôts k vue allemands et des acomptes payées par l'état et le Norges Clearinginstitutt. 2. Compensations. Oslo. 3. Banques privées par actions. a. Dépôts, total. b. Dépôts à, vue. c. Avances. d. Balances étrangères. d. Réescomptes. 4. Caisses d'épargne. a. Dépôts. b. Avances. 5. Banques privées par actions et caisses d'épargne. Nombres calculés. a. Dépôts. b. Avances. c. Obligations et actions. d. Encaisse et dépôts en Banque de Norvège. 6. Opérations de valeurs à, la Bourse d'oslo. a. Actions. b. Obligations. 7. Émissions d'actions. 8. Nombres-indices des actions. a. Actions industrielles. b. Navigation. C. Pêche à, la baleine. d. Banques. e. Assurances. f. Toutes les actions cotées it la Bourse d'oslo. 9. Cours des obligations. 0. Intérêts effectifs des obligations.. Conditions de payement. a. Nombre des faillites. b. Nombre des conc. préventifs. c. Nombre des exécutions. d. Nombre des protêts de lettres de change. 2. Cours des changes cotés à la Bourse d'oslo. 3. Cours de E à New York. Tableaux mensuels. (Traduction française des rubriques.) 4. Totaux du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. c. Excédent de l'importation. 5. Ind. du bâtiment d'habitation. Logements; accroissement net. 6. Indices de la prod. industrielle. 7. Production d'électricité. 8. Quantité de lait reçue aux laiteries et fromageries. 9. Chômage des ouvriers syndiqués en pourcent du nombre d'ouvriers rapportés. a. 0 industries. b. Ouvriers en fer et métaux. c. Ouvriers de construction. d. Ouvr. h la fabr. de chaussures. 20. Chômage. A. Les bureaux de travail publics. Nombre d'hommes et femmes qui demandent du travail. B. Toutes les communes. Personnes sans aucun travail. a) Total. b) L'industrie. 2. Indices d'emploi. 22. Indices du commerce de détail. 23. Indices du commerce de gros. 24. Prix de produits agricoles. a. Avoine. b. Foin. c. Pommes de terre. d. Beurre. e. Boeuf. f. Porc. 25. Nombres-indices la vie. 26. Nombres-indices gros. 27. Encaisse or des 28. Suède. du coût de des prix de banques. a. Circ. des billets de la Banque de Suède. b. Avances et portef. des banques privées. c. Nombres-indices des actions. d. Pourcentage des chômeurs. e. Nombres-indices de la production. f. Marchandises transportées aux chemins de fer de l'état. g. Importation. h. Exportation. i. Exportations de pâte de bois et papier. 29. Danemark. a. Circulation des billets de la Banque Nationale. b. Avances et portef. des banques privées C. Nombres-indices des actions. d. Pourcentage des chômeurs. e. Nombres-indices de la production. f. Importation. g. Exportation. h. Exportation de porc. i Exportation de beurre. 30. Alkmagne. a. Monnaies en circulation. b. Compensations. c. Avances des banques d'émis. d. Nombres-indices des banques privées. e. Taux d'emprunt du jour f. Nombres indices des actions. g. Pourcentage des chômeurs. h. Nombres-indices de la production. i. Wagons chargés de chemin de fer. k. Importation.. Exportation. 3. Royaume-Uni. a. Circulation des billets. b. Avances et portefeuille de 9 banques de compensation. c. Taux d'emprunt du jour. d. Nombres-indices des actions industrielles. e. Pourcentage des chômeurs. f. Nombres. indices de la production g. Marchandises transportées aux chemins de fer. h. Impor. tation. i. Exportation. 32. France. a. Circulation des billets de le Banque de France. b. Nombres. indices des actions. c. Nombre de chômeurs secourus. d. Nom. bres-indices de la production e. Wagons chargés de chemir de fer (par jour). f. Impor. tation. g. Exportation. 33. États-Unis. a. Monnaies en circulation. b Débité aux comptes indiv c. Crédits industriels et corn, merciaux. d. Taux d'empruni du jour. e. Nombres-indice; des actions. f. Nombres-indicei de la production. g. Nombres indices d'emploi dans l'in dustrie. h. Chemin de fer wagons chargés; nombres-indi ces. i. Activité de l'indust d'acier. k. Production d'au tomobiles.. Importation. m Exportation.

16 5 Nr. -6. Nasjonalinntekten i Norge Realkapitalen 939 og kapitalreduksjonen under krigen. Okkupasjonskostnadene. Allerede i 943 tok Byrået opp arbeidet for A kunne gi en oversikt over hvordan nasjonalinntekten har stilt seg i Norge i årene før krigen og under krigen og også fastslå hvor stor vår realkapital var i 939 og hvor stor den var ved krigens utgang. Disse beregninger vil hjelpe til en orientering som er absolutt nødvendig når gjenreisingen skal skje. En større publikasjon som gir de detaljerte oppgaver og også behandler de teoretiske problemer som reiser seg, vil komme i løpet av sommeren, men vi har funnet det viktig allerede nh å offentliggjøre de f oreløpige resultater. For at resultatene skal komme i sitt rette lys har vi også ved hjelp av de krigsskadetellinger som Byrået har gjort under krigen, de tyske uttak fra Norges Bank og statistikk fra Norges Clearinginstitutt beregnet okkupasj onskostnadene Nasjonalinntekten Nasjonalinntekten for et land vil si nettostrømmen av alle varer og tjenester som skapes i løpet av et år av dem som hører hjemme i landet (nettorealinntekten) pluss nettorente- og dividendeinntekten fra utlandet (nettofinansinntekten). For Norge er nettofinansinntekten negativ. At strømmen regnes netto vil si at vi fra den samlede produksjon trekker kapitalslitet og de varer og tjenester som er mottatt fra andre sektorer. Nasjonalinntekten må måles i kroner, men da prisene, dvs. kroneverdien, endres, kan nasjonalinntektsum.men variere uten at selve mengdestrømmen gjør det. For å å et uttrykk for mengdestrømmen som ikke er påvirket av prissvingningene, har Byrået også målt nasjonalinntekten i et bestemt års kroneverdi ved h deflatere inntekten målt i løpende kroneverdi med prisindekser. Da det i flere tilfelle har vært vanskelig k finne tilfredsstillende indekser, blir de deflaterte tallene mer usikre enn de nominelle. Tabell syner nasjonalinntekten både i løpende og fast kroneverdi (939-kroner). Det må merkes at tallene for okkupasjonstiden bare gjelder det okkuperte Norge. Skipsfartsinntekten og hvalfangstinntekten tjent ute er altså ikke regnet med, og nettorente- og dividendeutgifter til utlandet ikke er trukket fra. Inntekten målt i løpende kroneverdi stiger uavbrutt fra 935, da den var 3 97 mill. kr. til 942, da den var mill. kr. eller 05 % større enn i 935. Fra 942 til 943 synker den så med ca. % til 6 5 mill. kr. Den deflaterte inntekten stiger også fra 935 av, da den var mill. kr., men den når maksimum allerede i 939, da den var mill. kr. eller 24 % større enn i 935. Etter så 6, ha falt til mill. kr. i 940 stiger den igjen i 94 til mill. kr. for endelig å falle til mill. kr. i 942 og 4 28 mill. kr. i 943. I 943 var

17 Tabell. Nasjonalinntekten i Norge Mill. kr. Mill. løpende kr. Løpende kr.verdi Relative tall Mill. 939 kr. Fast kr.verdi Relative tall Tallene for okkupasjonstiden gjelder bare det okkuperte Norge. den altså /0 lavere enn i 939, men 0 % større enn i 935. Stigningen i den nominelle inntekten fram til 942 skyldes delvis prisstigningen. De deflaterte tallene syner imidlertid at den bortsett fra stigningen fra 939 til 940 også var en følge av at selve mengdestrømmen økte. Når den nominelle inntekten sank fra 942 til 943, skyldtes det at prisstigningen virket svakere enn nedgangen i mengdestrømmen. En stigning i den deflaterte inntekten på 24 /,, fra 935 til 939 eller med 6 % gjennomsnittlig pr. år må betegnes som kraftig, særlig tatt i betraktning at 935 ikke var noe konjunkturmessig bunnår. Hadde det foreligget tall for 932 og 933, ville de sikkert ha ligget betydelig lavere enn i 935. Til sammenligning kan det nevnes at folkemengden bare steg med,9 % fra 935 til 939. Videre kan det nevnes at den svenske nasjonalinntekten målt i fast kroneverdi økte med noe under 23 % på 0 år fra 920 til 930. Det kan kanskje synes overraskende at nedgangen i den deflaterte inntekten i løpet av krigen ikke er sterkere og at inntekten fra 940 til 94 til og med steg. Videre virker det kanskje eiendommelig at inntekten under krigen er større enn i 935 og 936. Dette er imidlertid ikke så rart, når en tar i betraktning at tallene for krigsårene inkluderer alle de norske varer og tjenester som tyskerne tilegnet seg. Sammen med de offentlig administrasjonsutgifter utgjorde det tyske forbruket vel 40 % (se side 23) av nasjonalinntekten. Bare 60 % sto altså til disposisjon for norske formål. Det norske konsumet sank likevel ikke s å sterkt som denne prosenten gir uttrykk for. Årsaken til dette er at vi har brukt av realkapitalen. Varelagrene er redusert, klær og sko er slitt ut osv. Ved avinvestering ved å ta av beholdningene er altså konsumet holdt bedre oppe enn den vare- og tjenestestrøm som sto til disposisjon. Denne avinvestering sammen med krigsskadene gjor reduksjonen av realkapitalen under 37 pst. ved de deflaterte tallene.

18 7 Nr. -6. krigen så stor at det blir av betydning å få oversikt over den. Nærmere om dette på side 28 ff. Nasjonalinntekten er beregnet som en sum av nettoinntekten i 3 sektorer som hele Norges økonomi er inndelt i. Tabellene 2 til 5 syner inntekten i de ymse sektorene, i løpende og i fast kroneverdi, absolutte og relative tall. Fradragene i tabellene 2 og 4 er slike som det av praktiske grunner ikke har vært mulig å fordele på sektorene. Egentlig er derfor tallene for de enkelte sektorer noe for store. Det må presiseres at inntektene i hver næring ikke gir uttrykk for den privatøkonomiske inntekten til dem som arbeider i næringen. Dels fordi den enkelte mann har andre inntekter enn de han har av sitt hovederverv. Dels fordi inntektsbegrepet i disse beregninger ikke er det samme som inntekt i privatøkonomisk forstand. Den viktigste årsak til dette siste er at inntekten inkluder er alle produksjons- og omsetningsavgifter som utbetales av en sektor, men ikke bidrag eller subvensjoner. Tabell 2. Nettorealinntekten i løpende kroneverdi fordelt 3 sektorer. Mill. kr '943 I. Jordbruk og hagebruk II. Skogbruk III. Fiske IV. Hvalfangst V. Industri Herav:. Industri ekskl. bygge- og anleggsvirksomhet Bygge- og anleggsvirksomhet VI. Transport Herav:. Skipsfart Annen transport VII. Handel VIII. Finansvirksomhet IX. Losji- og bevertningsvirksomhet X. Tjenester av varig forbrukskapital (boliger) XI. Husarbeid XII. Offentlig administrasjon XIII. Ymse tjenester I alt Fradrag Nettorealinntekten i alt Foreløpige tall.

19 Tabell 3. Nettorealinntekten i løpende kroneverdi fordelt på 3 sektorer. Relative tall. 939 = '94 I. Jordbruk og hagebruk II. Skogbruk III. Fiske CO IV. Hvalfangst V. Industri Herav:. Industri ekskl. bygge- og anleggsvirksomhet Bygge- og anleggsvirksomhet VI. Transport Herav:. Skipsfart Annen transport VII. Handel VIII. Finansvirksomhet C Ix. Losji- og bevertningsvirksomhet X. Tjenester av varig forbrukskapital (boliger) XI. Husarbeid XII. Offentlig administrasjon VIII. Ymse tjenester Nettorealinntekten Foreløpige tall. Tabell 4. Nettorealinntekten i 939-kroner fordelt på 3 sektorer. Mill. kr '943 I. Jordbruk og hagebruk II. Skogbruk III. Fiske IV. Fangst 53 5 V. Industri I Herav:. Industri ekskl. bygge- og anleggsvirksomhet Bygge- og anleggsvirksomhet VI. Transport Herav:. Skipsfart Annen transport VII. Handel VIII. Finansvirksomhet IX. Husarbeid X. Tjenester av boliger XI. Losji- og bevertningsvirksomhet XII. Off. administrasjon 79 8 XIII. Ymse tjenester I alt Fradrag Nettorealinntekten Foreløpige tall

20 9 Nr. -6 Tabell 5. Nettorealinntekten i 939-kroner fordelt på 3 sektorer. Relative tall. 939 = S i943 I. Jordbruk og hagebruk II. Skogbruk III. Fiske IV. Fangst V. Industri Herav:. Industri ekskl. bygge- og anleggsvirksomhet Bygge- og anleggwirksomhet VI Transport Herav:. Skipsfart Annen transport VII. Handel VIII. Finansvirksomhet IX. Husarbeid X. Tjenester av boliger XI. Losji- og bevertningsvirksomhet XII. Offentlig administrasjon KITT. Ymse tjenester Nettorealinntekten Foreløpige tall. Utviklingen av inntektstallene i jordbruk, fiske og industri eksklusive bygge- og anleggsvirksomhet er karakterisert ved at de nominelle tallene i løpet av krigen har ligget betydelig over 939-nivået, mens de deflaterte tallene stadig har sunket fra 939 av. Prisstigningen har virket sterkere enn nedgangen i produksjonen.. I skogbruk, bygge- og anleggsvirksomhet, annen transport, finansvirksomhet og offentlig administrasjon har derimot også de deflaterte tallene ligget betydelig over førkrigsnivået. For skogbruket skyldes dette den veldige økningen av forbruket av ved til brensel. Den tyske bruk av våre jernbaner er den viktigste årsaken til stigningen for annen transport, men også sporveier, forstadsbaner, post og telegraf økte sin virksomhet betydelig under krigen. For bygge- og anleggsvirksomhet er det sjølsagt det utstrakte tyskerarbeid som gjør utslaget. Den helt ekstraordinære stigning i de nominelle tallene for bygge- og anleggsvirksomhet skyldes ellers også økningen i omsetningsavgiften. Det samme gjelder for handelen. De deflaterte tallene er derimot uphvirket av avgifter og subvensjoner. Tallene for husarbeid omfatter også beregnet inntekt av husmødrenes arbeid. Betydelige poster under ymse tjenester er helsestell og undervisning og vitenskap. Okkupasjonskostnadene. Med okkupasjonskostnadene menes i det følgende den samlede strøm av varer og tjenester soin Norge leverte netto til Tyskland og den tyske sektor i Norge under okkupasjonen. Disse varer og tjenester ble på samme måte

21 som det norske konsumet tatt dels av den løpende nasjonalinntekten og dels av den norske realkapitalen. I tillegg til krigsskadene ble altså den norske realkapitalen redusert ved at summen av det tyske forbruket okkupasjonskostnadene og det norske konsumet oversteg den løpende vare- og tjenestestrøm som sto til disposisjon. Byrået har gjort en kalkyle over omfanget av okkupasjonskostnadene. En slik kalkyle kan best gjennomføres ved å inndele kostnadene i ) varer og tjenester som okkupasjonsmakten rekvirerte uten å gi noe verderlag og 2) Norges nettosalg (dvs. salg minus kjøp) av varer og tjenester til Tyskland. Byrået har forsøkt h beregne verdien av ) gjennom en særskilt statistikk krigsskadetellingen som begynte alt i 942. Verdien av 2) derimot kan bare beregnes indirekte ved hjelp av clearingstatistikken og statistikken over de tyske forskudd i Norges Bank. Tabell 6 syner hovedresultatene for post. Tabell 6. Tysk krigsbytte og andre varer og tjenester som Norge måtte yte til okkupasjonsmakten uten vederlag. Mill. kr.. periode 9/ '/ periode "/ periode / /3 944 I alt Tysk krigsbytte o.. Tyske rekvisisjoner uten vederlag Sum Foreløpig oppgave. I Krigsskadetellingen er det også innhentet opplysninger om ((ekstraordinære utgifter på grunn av krigen og okkupasjonen». Disse utgiftene er ikke tatt med i tabellen fordi storparten av dem ikke kan sies 6, gi uttrykk for ytinger direkte til okkupasjonsmakten jamvel om okkupanten nok kan ha vært årsak til utgiftene. Det framgår av tabellen at Norge fra 9. april 940 til utgangen av mars 944 leverte varer og tjenester til tyskerne uten vederlag for tilsammen 484,6 mill. kr. når det tyske krigsbyttet i Norge regnes med. Dette tallet bygger i stor utstrekning på temmelig grove anslag, men det må betraktes som minimumstall både fordi anslagene stort sett antagelig ligger i underkant og fordi ikke alle rekvisisjoner uten vederlag er kommet med i denne statistikken. Verdien av rekvisjonene uten vederlag for tidsrommet /4 944 til 7/ har Byrået ennå ikke fullstendige oppgaver over, men det dreier seg antagelig om ca. 300 mill. kr. Nor ges net t o salg av varer og tjenester til Tyskland kan grovt settes lik nettoutbetalingene fra Norges Bank til okkupasjonsmakten minus

22 2 Nr. 6. vårt importoverskudd (inklusive både varer og tjenester) fra Tyskland over norsk-tysk clearing. Dette nettosalget er beregnet i tabell 7. Tabell 7. Norges nettosalg av varer og tjenester til Tyskland Mill. kr. 940 P C44 3/2 44 si! / /4 45 Utbetalt netto fra Norges Bank til okkupasjonsmakten' i-- Importoverskudd over norsktysk clearing' Nettosalg til Tyskland Refusjoner fra okkupasjonsmakten til Norges Clearinginstitutt er ikke trukket fra. Under eksport og import er medregnet både varer og tjenester. Norges Bank utbetalte altså inntil utgangen av april 945 i alt 293 mill kr netto til okkupanten. Til gjengjeld hadde Norge i tidsrommet i/ 940 til 30/ et importoverskudd på 76 mill. kr., når en som import og eksport også regner alle slags tjenester som ble avregnet over clearing. Nettosalget utgjorde derfor mill. kr. I prinsippet burde en rekke andre poster ha komm et i tillegg, mens andre skulle komme til fradrag, men feilen ved ikke å ta hensyn til dem blir uvesentlig i denne sammenhengen. Tabell 8. De samlede okkupasjonskostnader vurdert i løpende kroneverdi. Mill. kr / / 940 7/5 945 Tysk krigsbytte, rekvisisjoner o. L uten vederlag Norges nettosalg til okkupasjonsmakten Sum Totaltallet 35 mill. kr. for perioden 5/ /3 942 er fordelt skjønnsmessig på årene 940 og Tallet gjelder perioden / V Tallet gjelder perioden /3 944, foreløpig oppgave. 4 Anslag. I tabell 8 er det norske nettosalget til Tyskland slått sammen med verdien av det tyske krigsbyttet og de tyske rekvisisjonene uten vederlag. Til sammen for hele okkupasjonstiden blir dette en nettoyting av varer og tjenester til Tyskland på hele 2 37 mill. kr. Denne summen gir uttrykk for hvor mye den tyske okkupasjonen direkte har kostet Norge gjennom det tyske krigsbyttet og den tyske utnyttingen av norsk næringsliv og arbeidskraft. Trass i at nettosalget nok er satt for høyt, har nettoytingen av varer og tjenester til

23 Tyskland sikkert vært større enn det framgår av tabellen, bl. a. fordi tallene for krigsbyttet og rekvisisjonene er minimumstall. Tallene foran er alle beregnet i løpende kroneverdi. Men skal en få et noenlunde riktig bilde av hva okkupasjonskostnadene har betydd for Norge realøkonomisk sett, må tallene omregnes til en fast kroneverdi. Dette må gjøres bl. a. fordi okkupasjonsmakten bevisst la an ph å skru prisene i været på tyske varer som ble solgt til Norge samtidig som prisene ble holdt nede på de varene okkupasjonsmakten kjøpte i Norge. Tabell 9. Okkupasjonskostnadene i mill. 939-kroner P ,/ 7 2 / 5 45 V, 40 V, 45 Tysk krigsbytte, rekvisisjoner o.. uten vederlagi + Tyske kjøp ved hjelp av forskudd i Norges Bank Importoverskudd over norsktysk clearing fi f ) Nettoyting av varer og tjenester til Tyskland Se noter til tabell 8. I tabell 9 er det gjort et forsøk på å, omregne okkupasjonskostnadene til 939-kroner. Krigsbyttet, rekvisisjonene uten vederlag og de tyske kjøpene ved hjelp av forskudd i Norges Bank er her deflatert med Byråets engrosprisindeks. Importoverskuddet over norsk-tysk clearing er derimot deflatert med spesielle prisindekser for importen fra Tyskland og for eksporten til Tyskland under okkupasjonen. Denne omregningen er svært grov, særlig gjelder dette deflateringen av krigsbyttet, rekvisisjonene uten vederlag og nettosalget til Tyskland. Men trass i dette skulle tallene i tabell 9 kunne gi et bedre bilde av okkupasjonskostnadene enn de nominelle tallene i tabell 8. Etter tabell 9 utgjorde okkupasjonskostnadene dvs. den samlede nettoyting av varer og tjenester til Tyskland under okkupasjonen ---- i alt ca mill. 939-kroner. Dette må ikke oppfattes som et uttrykk for hva krigen har kostet Norge. Beløpet omfatter f. eks. hverken krigsskadene eller noe beregnet tall for inntektstapet p. g. a. krigen. Konsumet under krigen. Nedgangen i nasjonalinntekten (regnet i 939-kroner) og okkupasjonskostnadene måtte få alvorlige konsekvenser for konsumet og for realkapitalen. Som vist senere (side 33) er kapitalreduksjonen 5,6 milliarder kr. hvorav,8 milliarder faller ph krigs- og brannskadene. Av de samlede okkupasjonskostnader på mill. 939-kroner kan en derfor si at ca mill kroner eller nesten halvparten ble dekket av realkapitalen, mill. 939-

24 23 Nr. -6. kroner var krigsbytte, mens resten dvs. vel mill. 939-kroner måtte dekkes av nasjonalinntekten og importoverskuddet fra andre land enn Tyskland. Ved hjelp av kapitaltæringen kunne konsumet holdes langt bedre oppe enn det ellers ville ha vært mulig, men likevel ble det sterkt redusert. Dersom Norge ikke hadde hatt okkupasjonskostnader men ellers samme nasjonalinntekt som under krigen, kunne vi ha nyttet vel mill. 939-kroner mer til konsum uten å redusere kapitalutstyret ut over krigsskadene. Istedenfor A måle konsumreduksjonen ved differansen mellom okkupasjonskostnader og kapitalreduksjon, kan en også ta utgangspunkt i nettorealinntekten for Norge. Trekkes okkupasjonskostnadene og de offentlige administrasjonskostnader fra nettorealinntekten, må differansen sammen med kapitaltæringen (ekskl. krigsskader) og importoverskuddet fra andre land enn Tyskland bli lik konsumet. Tabell 0. Nettorealinntekt, okkupasjonskostnader og offentlig forbruk. Mill. kr. i løpende kroneverdi Nettorealinntekt for Norge Okkupasjonskostnader -2.- Off. administrasjonskostnader ) 230} } Rest Som tabell 0 syner, utgjorde okkupasjonskostnadene og de offentlige administrasjonskostnader tilsammen for årene rundt 0 milliarder kr. mens nettorealinntekten beløp seg til rundt 25 milliarder i det samme tidsrommet, dvs. at summen av de tyske kostnader og de offentlige administrasjonskostnadene utgjorde vel 40 % av nettorealinntekten. Til sammenligning kan nevnes at de offentlige administrasjonskostnader i 939 bare krevde ca. 4 % av nettorealinntekten. Etter fradrag for okkupasjonskostnadene og de offentlige administrasj onskostnadene blir bare rundt 4.8 milliarder kr. av nettorealinntekten i årene til overs for konsum, jfr. tabell. Men skal en finne det samlede konsum i disse årene, må dette beløpet legges sammen med kapitaltæringen (ekskl. krigsskadene) og importoverskuddet fra andre land enn Tyskland. Importoverskuddet fra andre land enn Tyskland var så ubetydelig at en kan se helt bort fra det. Men kapitaltæringen var stor. Byrået har beregnet kapitaltæringen bare i 939-kroner, og det lar seg vanskelig gjøres å omregne den slik at den kan stilles sammen med tallene i tabell 0. Derimot lar det seg gjøre å omregne tallene i tabell 0 til 939-kroner. Dette er gjort i tabell. De of-

25 fentlige administrasjonskostnader er her deflatert med Byråets engrosprisindeks, mens nettorealinntekten og okkupasjonskostnadene er deflatert som tidligere omtalt. Tabell. Nettorealinntekt, okkupasj 9nskostnader og offentlig forbruk. Mill. 939-kroner Nettorealinntekt for Norge Okkupasjonskostnader Offentlig administrasj on ) } ) J Rest Etter at okkupasjonskostnadene og de offentlige administrasjonskostnader er trukket fra nettoarealinntekten, blir det etter tabell tilsammen for årene nær milliarder 939-kroner tilbake til konsum (og investering). Legger vi kapitaltæringen sammen med dette beløpet skulle vi få et grovt uttrykk for konsumet i disse årene. Etter Byråets beregninger ble realkapitalen redusert med om lag mill. 939-kroner eksklusive krigsskadene fra sommeren 939 til utgangen av 943. I tillegg til dette kommer ca. 270 mill. 939-kroner i tysk krigsbytte som ikke er inkludert i tallet ovenfor. Regner en med at hele denne kapitaltæringen faller på irene , skulle konsumet for dette tidsrommet utgjøre noe over 4 milliarder 939-kroner eller vel 80 % av nettorealinntekten. Det årlige konsumet i lå etter dette på gjennomsnittlig 3.5 milliarder kr. Men det lå sikkert atskillig lavere i 943 enn i 940. Både i 940 og 94 var konsumet trulig minst like stort som i 939. Senere derimot sank det sterkt. En kan kanskje regne med at det i 943 lå på ca mill. 939-kroner. Regner en med at konsumet i 939 lå ph mill. kr., blir konsumreduksjonen fra 939 til 943, grovt regnet, 25 %. I 944 var konsumet sikkert enda mindre, for det første fordi nettorealinntekten sikkert var mindre, for det andre fordi kapitaltæringen antagelig også var mindre og for det tredje fordi okkupasjonskostnadene var ca. 00 mill. 939-kroner større enn i 943. Alle disse beregningene av konsumet er sjølsagt svært løse, men de skulle gi et grovt inntrykk av størrelsesordenen i tallene. Realkapitalen sommeren 939 og kapitalreduksj onen fra sommeren 939 til sommeren 945 målt i 939 -kroner. Beregningene er stort sett gjennomført på grunnlag av allerede eksisterende statistikk som er innsamlet og bearbeidet med andre formål for øye. Bare av den grunn vil de i stor utstrekning bli løse, men selv med omfattende tellinger

26 25 Nr vil en oppstilling over realkapitalen i landet måtte bli usikker. Det kan derfor ikke presiseres sterkt nok at beregningene bare er ment å skulle gi som resultat selve størrelsesordenen på hov edtallene. Det verdibegrep som er brukt er den n e dskr e vne gj enanskaf - f else s v er di. Denne svarer i prinsippet til nye branntakster. I mange tilfelle har det imidlertid vært nødvendig å nytte andre verdibegrep som skattetakster og omsetningsverdier og fra disse slutte seg til et anslagsvis uttrykk for den nedskrevne gjenanskaffelsesverdi. Helst burde sektorinndelingen i formuesberegningene svare helt til sektorene i inntektsberegningene. Av praktiske grunner er imidlertid dette bare delvis gi en nomf ørt. Spørsmålet om hva som skal inkluderes i realkapitalen må avgjøres ut fra formålet med beregningene, og formålet er å konstatere hvor mye fattigere landet er blitt. Det betyr at det ikke er nok bare å ta med produksjonskapitalen. Konsumkapitalen må også med. Som hovedregel er derfor inkludert all realkapital som det er nedlagt arbeid i. Grensen er imidlertid ikke skarp. Av praktiske grunner er enkelte realkapitalkategorier ikke inkludert i beregningene. Det gjelder vann- og kloakkverkenes eiendommer bortsett fra administrasjonsbygninger, militæranlegg bortsett fra militære fabrikker, varelagere i husholdningene, offentlige kunstsamlinger o.. Med dette omfang er landets samlede realkapital i 939 beregnet til m i. k r. Dette er mer enn det tredobbelte av den antatte formue ifølge skatteligningen. De viktigste årsakene til denne store forskjellen er for det første at Byråets oppstilling omfatter en hel rekke poster som ikke kan komme Tabell 2. Realkapitalen sommeren 939 fordelt etter ar og på produksjons- og konsumkapital. Mill. kr. Offentlig Privat I alt 2 Grunn Bygninger Maskiner og redskap Båter Andre transportmidler Dyr (jordbruk) Lager Løsøre og innbo I alt Herav: Produksjonskapital Konsumkapital Bygninger Båter Biler Personlig løsøre

27 Tabell 3. Realkapitalen sommeren 939 fordelt næringsvis Mill. kr. Offentlig Privat I alt Jordbruk Skog Fiske Hvalf angst Industri Transport Herav: Skipsfart Annen transport Handel Boliger, offentlig administrasjonsbygninger, hoteller og restauranter og andre bygninger Diverse yrkeslosore Personlig innbo og løsøre I alt med i ligningen, f. eks. all statseiendom. For det andre at en del poster, f. eks. innbo og løsøre, bare delvis er med i ligningen, og for det tredje at den nedskrevne gjenanskaffelsesverdi i regelen ligger betydelig over skattetaksten. Byrået har fordelt totaltallet både etter realkapitalens art og etter næring. Videre er beregnet hvor stor del av realkapitalen som er offentlig og hvor stor del som er privat. Endelig har Byrået skilt mellom produksjonskapital og konsumkapital. I mange tilfelle har det imidlertid vært vanskelig å gjennomføre disse fordelinger, slik at resultatene ofte er temmelig usikre. En fordeling av f. eks. bygningene og av bilene på produksjons- og konsumkapital er ikke mulig å gjennomføre tilfredsstillende. Ved fordelingen etter realkapitalgjenstandens art er bygningen den største posten. Den utgjør hele 6 00 mill. kr. Ved bygninger forstås da fast byggverk av ethvert slags bortsett fra fastmonterte maskineri. Dette betyr at bruer, damanlegg, havner o. I. omfattes av bygningsbegrepet. Følgende tabell syner de viktigste tallene for bygningene. Offentlig Privat I alt Jordbruk (driftsbygn.) Fiske (fiskebruk) Industribygninger Transportbygninger Handelsbygninger Andre bygninger I alt Av praktiske grunner er fast maskineri inkludert i bygningsverdien for transportbedrifter (jernbane, telegraf).

28 27 Nr. 6. Hele mill. kr. faller på private bygninger, mens mill. kr. gjelder offentlige bygninger. Av de offentlige bygningene faller ca. 800 mill. kr. på staten med statsbanene som den største posten og ca. 500 mill. kr. på kommunene, med elektrisitetsverkene som de viktigste. Sekkeposten på 0 milliarder består i første rekke av boliger (konsumkapital). Noen nøyaktig oversikt over hvor stor del boligkapitalen utgjør, gis ikke, men den dreier seg antagelig om nær 9 milliarder. Resten av andre bygninger er i alt vesentlig hoteller og restauranter og offentlige administrasjonsbygninger. Av grunnv er di er omfatter undersøkelsene jordbruksarealet, skogen, veiene og flyplassene. Den verdi en tomt har i seg selv er derimot ikke inkludert. Grunnarbeider som damanlegg m. v. er regnet som bygninger. Det sier seg selv at jordbruksarealet og skogen bare lar seg verdsette rent skjønnsmessig. De verdier Byrået fører opp, 350 mill. kr. for jorda og 500 mill. kr. for skogen, er bare løse anslag bygd på en antatt gjennomsnittsverdi pr. dekar. Vegdirektoratet har ved en beregning av den nedskrevne gjenanskaffelsesverdi i 939 (som ikke er det samme som nedlagt kapital) av det offentlige veinett kommet til følgende resultater: Staten Kommunene I alt Hovedveier (9 438 km) inkl. grunn og gjerder Bygdeveier ( km)» I alt... Mill. kr. Mill. kr Mill. kr Tallene omfatter ikke private veier, helt kommunale veier og en del veier som delvis er bygd med offentlig støtte, f. eks. skogveier og bureisingsveier, men som likevel ikke regnes med under det offentlige veinett. Den samlede lengde av disse veier kan anslås til ca km og verdien til 3 0 m. i. k r. Av dette faller neppe mer enn 0 mill. kr. på de private veiene. Bygatene er heller ikke inkludert i tallene ovenfor. De hadde en samlet lengde på 566 km. Noen gjennomsnittsverdi for bygatene er vanskelig å anslå, men regnes det med samme verdi som for bygdeveiene, fås en samlet verdi av bygatene på nær 60 mill. kr. Statsbanene setter jernbaneveiene til 33 mill. kr. Summeres tallene blir den samlede verdi av veiene nær 200 mill. kr. Verdien av Fornebu og Sola flyplasser i 939 kan rundt settes til 20 mill. kr. Alminnelig tomteverdi er da ikke inkludert. På denne måten blir den samlede grunnverdi vel 4 milliarder kroner. Maskiner og redskap er verdsatt til 755 mill. kr. Dette beløpet fordeler seg med 500 mill. kr. på industri, 205 mill. kr. på jordbruk og 50 mill. kr.

29 på fiske. Maskiner og redskap ved jernbanene og telegrafverket er enten klassifisert som bygninger eller rullende materiell. Det må nevnes at det har vært vanskelig A, få noen helt tilfredsstillende fordeling på bygninger og maskiner i industrien fordi fastmontert maskineri branntrygdes sammen med bygningene. Den samlede båt ver di blir etter Byråets beregninger 846 mill. kr., hvorav 500 mill. kr. faller på skipsfarten, 205 mill. kr. på fiske, 8 mill. kr. ph flytende kokerier og hvalbåter og 30 mill. kr. på lystfartøyer og robåter. Den største posten under an dr e transportmidler er bilene, 400 mill. kr. Ellers er verdien av det rullende materiell ved jernbanen, f orstadsbaner og sporveier oppgitt til 44 mill. kr. Husdyrbestanden i jordbruket er verdsatt til 53 mill. kr. De største lager finnes i industrien, 000 mill. kr. og i handelen, ea,. 900 mill. kr. (Utover hosten 939 økte de ytterligere.) Verdien av Jordbruksavlingen, 430 mill. kr. er også tatt med under lagerne. Ellers oppgir telegrafverket sitt lager til 7 mill. kr. Samlet lagerverdi blir følgelig om lag mill. kr. Egentlig skulle lagerne i husholdningene ha vært inkludert. Byrået har imidlertid ikke funnet det hensiktsmessig å prøve å anslå noen verdi her. Løsøre og innbo er en stor post, men den er vanskelig å beregne. Byrået har imidlertid satt verdien av personlig løsøre og innbo til mill. kr. og av yrkesløsøre til 390 mill. kr. (eksklusive løsøret i industrien som omfattes av maskin- og redskapsverdien). Vi skal så se hvorledes realkapitalen fordelte seg på næringer i 939, og hvor sterkt den ble redusert i løpet av krigen. Foran er presisert at tallene for realkapitalen i 939 ikke er nøyaktige, men bare gir uttrykk for selve størrelsesordenen. Det samme gjelder i enda høyere grad reduksjonstallene. Dette skyldes ikke bare at slike reduksjonsberegninger alltid må bli usikre, men også at Byrået under krigen bare i sterkt begrenset utstrekning hadde høve til A, samle inn de nødvendige oppgaver om disse forhold. Reduksjonstallene omfatter foruten verdireduksjonen på grunn av slit og elde ut over nybygninger og reparasjoner, også krigs- og brannskadene. Hvor stor del som for hver post faller på disse skader er imidlertid ikke spesifisert da en slik spesifikasjon i flere tilfelle vil bli svært usikker. Det gis imidlertid en samlet oversikt over krigs- og brannskadene på side 34. Følgende oppstilling syner verdien av realkapitalen i jordbruket. Jorda 350 mill. kr. Driftsbygninger 500»- Husdyr 53 Maskiner og redskaper 205 Aviing 430 I alt mill. kr.

30 29 Nr. -6. Jorda har fått mindre avkastningsevne særlig ph grunn av mangel ph fosf orsyre. Videre har en stor del av det jordbruksareal som ble rekvirert av tyskerne blitt ødelagt eller tatt skade. Å gi uttrykk for denne verdireduksjon rent tallmessig er svært vanskelig. Byrået regner anslagsvis med 50 mill. kr. Den bedrede økonomi til jordbrukerne har gjort at det særlig i begynnelsen av krigen ble utført ikke så lite nybygningsarbeider og vedlikeholdsarbeider på bygninger. Krigsskader, bygningsforbud og materialmangel har likevel ført til en verdireduksjon av bygninger som Byrået anslagsvis har satt til ca. 75 mill. kr. (Merk at det hele tiden dreier seg om reduksjonen målt i kroner.) Tallene i produksjons- og handelsstatistikken syner at maskinene og redskapene i jordbruket sannsynligvis har opprettholdt sin realverdi, om ikke økt. Det samme tyder en redskapstelling i 943 på. Slåmaskiner m. v. har nok ikke blitt tilstrekkelig fornyet under krigen, men verdien av mange andre redskaper er mer enn opprettholdt. Husdyrbestanden har tross i alt greid seg ganske bra. Tallene for 945 f oreligger ikke enda, men reduksjonen kan likevel temmelig nøyaktig settes til 50 mill. kr. eller mellom 9 og 0 prosent. Nedgangen fordeler seg ikke jevnt på de ymse husdyrslag. Den største nedgangen faller på fjærfe, svin og pelsdyr, mens tallet på sauer og hester er økt. Storfenedgangen ligger ikke langt fra gjennomsnittet for alle husdyr. Skogkapitalen i 939 er som nevnt verdsatt til 500 mill. kr. hvorav 50 mill. kr. regnes å være offentlig. Sett under ett var det først i det siste krigsåret at skogkapitalen ble redusert i verdi. Samtidig som mange bygder, særlig nordpå, fikk skogen ødelagt, ble den nemlig andre steder mer verdifull bl a. på grunn av den forserte vedhogsten. Men det siste året tok ødeleggelsen overhånd. Å verdsette den er imidlertid svært vanskelig, fordi det ikke er hogstmengden, men h ogst må ten som var ødeleggende. Når Byrået setter skaden til 00 mill kr., er dette derfor bare et grovt anslag. Verdien av realkapitalen i fiskesektoren i 939 var vel 300 mill kr. som fordelte seg slik: Båter 205 mill. kr. Redskap » Fiskebruk 50 Redskapene er i løpet av krigen redusert til ca. 50 % av sin førkrigsverdi. Det samme er tilfelle med båtene, hvis en regner at storparten av de båtene som tyskerne tok og de båtene som forlot landet er tapt for alltid. For fiskebrukene settes reduksjonen til 5 mill. kr. Hvalflå t en, som i 939 hadde en verdi av ca. 80 mill. kr., er det gått enda mer utover. Av 3 flytende kokerier er bare 4 i behold. Svært mange hvalbåter er også gått tapt. Nærmere opplysninger mangler. Rent foreløpig har Byrået satt reduksjonen til 60 mill. kr.

31 Etter de beregninger Byrået har gjort dreide verdien av realkapitalen i industrien i 939 seg om ca. 4.5 milliarder kr. som fordelte seg slik: Den egentlige industri mill. kr. Elektrisitetsverker 870» Småindustri og håndverk 200»- Bygge- og anleggsvirksomhet 200 I alt mill. kr. Om lag mill. kr. gjelder bygninger, 500 mill. kr. maskiner og redskap og 000 mill. kr. lager. Alt i alt er realkapitalen. i industrien blitt sterkt redusert i løpet av krigen. Det gjelder sjølsagt i første rekke lagrene, men også maskinene er til dels sterkt nedslitt både på grunn av manglende fornyelse og vedlikehold og på grunn av ekstraordinær slitasje ved erstatningsproduksjon, forsert drift m. v. Også for industrien er det imidlertid vanskelig å få noe godt tallmessig uttrykk for reduksjonen. Et moment som er spesielt viktig for industrien, men som ikke kan komme til uttrykk i tallene er at industrien ikke har kunnet følge med i den internasjonale tekniske utvikling. For hele industrien under ett er reduksjonen beregnet til om lag 200 mill. kr. eller vel 25 % av verdien i 939. Hele 700 mill. kr. gjelder lagrene, mens 350 mill. kr. faller på maskiner og 50 mill. kr. på bygninger. i3yrået har for den faste kapitalen (bygninger og maskiner) innhentet oppgaver fra bransjemenn innen alle de større industriene. Disse oppgavene syner at reduksjonen varierer ganske betydelig fra industrigren til industrigren. De grupper det er gått hardest utover er vel bergverkene, treforedlingsindustrien og verkstedsindustrien. Av industrier som har greid seg bedre kan nevnes den elektrokjemiske og elektrometallurgiske industri, skotøyindustrien, bryggeriene, treindustrien, hermetikkfabrikkene og bygge- og anleggsvirksomheten. De tre siste har til og med fått økt sin faste realkapital. Realkapitalen i skip sf arts sektoren omfatter alle registreringspliktige båter unntatt fiske- og fangstfartøyer, lystmotorbåter, seilbåtene og små robåter. Tabell 4 syner beregningsresultatene. Skipsverdiene steg sterkt i løpet av 939, særlig i høstmånedene. Beregningstidspunktet spiller derfor stor rolle for tallene. Derimot vil det ikke påvirke reduksjonsprosenten nevneverdig. Denne har imidlertid Byrået ikke oversikt over foreløpig. En vet at ca. 50 % førkrigstonnasje er senket, men en vet hverken hvor sterkt den resterende halvdel er nedslitt eller verdien av skip ervervet i løpet av krigen. Etter Byråets foreløpige anslag kan reduksjonen kanskje settes til ca. 900 mill. kr. Til dekning av dette tapet og tapet av flytende kokerier og hvalbåter har Norge tilgode et assuransebeløp i utlandet på 70 mill. E eller 400 mill. kr. etter en pundkurs på 20. Omregnet til 939-kroner etter stigningen i bygge-kostnaden

32 3 Nr. -6. på skip blir imidlertid denne forsikringssummen betydelig mindre enn de 900- i 000 mill. kr. som reduksjonen er verdsatt til. Tabell 4. Anslått verdi av utenriks- og innenriksflåten pr. august 939. Mill. kr. D/S utenriksfart 290 M/S 474 D/T 32 M/T 60 Skip under 500 br.t. i utenriksfart 5 Utenriksflåten 42 Innenriksflåten 70 Utenriksflåten innenriksflåten (fiske og fangst ikke inkludert) 482 soin rundes av til 500 mill. kr. DIS betegner dampskip eksklusive damptankskip, M/S betegner motorskip eksklusive motortankskip, D/T er damptankskip og M/T er motortankskip. St a t sb anene har beregnet sin realkapital pr. 30. juni 939 til 963 mill. kr. eksklusive grunn, automobilavdeling, og d/s Bruse. Vel 800 mill. kr. faller ph banelegeme, bruer, stasjoner, telegraf, telefon, gjerder osv., 33 mill. kr. på veier og 24 mill. kr. på rullende materiell. Etter de foreløpige beregninger som ingeniør Silj a n i Statsbanene har gjort er realkapitalen ø k t fra 939 til i dag med ca. 55 mill. 939-kroner. De gamle banene er nok blitt nedslitt, antagelig med ca. 95 mill. kr. hvorav ca. 35 mill. kr. faller på rullende materiell. Men nye jernbaner til en verdi av ca. 50 mill. kr. er bygd. Av dette faller vel 5 mill. kr. på rullende materiell. Ingeniør Siljan presiserer at tallene er helt foreløpige. Realkapitalen ved priv at b anene spiller liten rolle. Ifølge «Norges Jernbaner 939/40» (N. O. S.) beløp den «anvendte kapital» seg til 6.4 mill. kr. hvorav 3.9 mill. kr. gjaldt rullende materiell. Da Byrået ikke har innhentet andre oppgaver, nyttes disse tallene uten videre både for 939 og for 945. Dette er sjølsagt lite tilfredsstillende, men tallene betyr lite. Verdien av forstadsbaner og sporveier i 939 er anslått til 00 mill. kr. og reduksjonen til 20 mill. kr. Tilsvarende tall for bilene er satt til 400 og 300 mill. kr. Tallene er helt foreløpige. Post verk ets bygninger er i 939 ført opp med en verdi på 5 mill. kr., mens realkapitalen ved Telegraf verket er verdsatt til 65 mill. kr. hvorav 7 mill. kr. var lager. Telegrafverket regner med at realkapitalen i løpet av krigen er økt med ca. 4 mill. kr. Det er verdien av telefonanleggene som er

33 blitt storre. Selve telegrafanleggene er noe redusert. En må vel også regne med en viss reduksjon for Postverket. Om verdien i 939 av veier og bruer se foran (side 27). Hva angår utviklingen i løpet av krigsårene meddeler Veidirektoratet at det offentlige veinettet i tiden 939 til 945 er økt med 560 km hovedvei og 340 km bygdevei til en verdi av henholdsvis 82 mill. kr. og 0 mill. kr. (939-kroner). Tilsvarende tall for bruer er beregnet til ca. 0 mill. kr. På den andre siden har vedlikeholdet av veiene i krigsårene til dels vært mangelfullt. Veidirektoratet regner med at det bør gjøres et fradrag for dette på ca. 40 mill. kr. Tilsvarende tall for bruene setter Direktoratet til 20 mill. kr. eller 0 % av verdien i 939. Tallene ovenfor gjelder som nevnt bare det offentlige veinett. Oppgaven for de øvrige veier og bruer mangler, men det gjøres neppe store feilen om det ikke regnes med noen økning eller reduksjon her. Alt i alt skulle derfor verdien av veiene (eksklusive jernbaneveiene) ha økt med vel 40 mill. kr., fra 50 til 90 mill. kr., mens verdien av veibruene er falt med 0 mill. kr. fra 200 mill. kr. til 90 mill. kr. Verdiene av h a vnene er på grunnlag av oppgavene i Norges Kommunale Finanser 938/39 satt til 54 mill. kr. hvorav 80 mill. kr. faller på Oslo havn. For utviklingen under krigen har Byrået bare direkte opplysninger om Oslo havn. Verdien av denne er snarere blitt større enn mindre. For de øvrige havnene må det derimot regnes med en til dels merkbar reduksjon. Byrået kan imidlertid ikke angi noe tall. Mange av de nye flyplassene som er bygd under krigen har ingen verdi i fredstid. Tvert om. Likevel har nok verdien av flyplasser økt ikke lite siden 939. Byrået har imidlertid ingen oversikt på dette punktet og regner derfor med samme beløp som i 939 (20 mill. kr.). For totaltallet betyr dette sjølsagt lite. Verdien av seilbåter, lystmotorbåter og små robåter som i 939 var ca. 60 mill. kr. regnes 6, være redusert med 20 mill. kr. Tallet er foreløpig. beregne hvor stor del av den samlede bygningskapital handelen legger beslag på, kan bare gjøres helt skjønnsmessig. Likeledes er det vanskelig A, komme fram til et noenlunde tilfredsstillende uttrykk for løsøret i handelsvirksomheten. Byrået regner med 800 mill. kr. for bygninger og 50 mill. kr. for løsøre. Reduksjonen er lost satt til henholdsvis 60 og 30 mill. kr. Tilsvarende tall for handelslagrene er 900 og 700 mill. kr. Reduksjonstallet er usikkert, men feilen kan likevel ikke bli særlig stor prosentvis. Den samlede verdien av bygningene i landet i 939 er som nevnt beregnet til 6, milliarder kr. Foran er bygninger til en samlet verdi av mill. kr. kommet med under jordbruk, industri, transport og handel. Verdireduksjonen på resten, mill. kr. er satt til 800 mill. kr. Yrkesl øsøre, eksklusive løsøre i handel og industri, er for 939 beregnet til 240 mill. kr. og reduksjonen til 50 mill. kr. Per s onlig inn b o

34 33 Nr. -6. og løsøre som for 939 er verdsatt til mill. kr. er blitt redusert med ca. 200 mill. kr. Det er særlig skotøy, klær og andre tekstilvarer og radioer som trekker reduksjonstallet opp. Både tallene for 939 og reduksjonstallene er sjølsagt usikre både for yrkesløsøre og for personlig løsøre. Følgende tabeller gir et oversyn over de viktigste reduksjonstallene sammenholdt med tallene for 939. Tabell 5. Realkapitalen 939 og kapitalreduksjonen Realkapitalen 939 Mill. kr. Reduksjonen Mill. kr. Reduksjonen i pst. av Jordbruk Skogbruk Fiske Hvalfangst Industri Transport Handel Boliger, off. administrasjon, bygninger, hoteller og restauranter og andre bygninger Diverse yrkesløsøre Personlig innbo og losore I alt Her er det ikke tatt hensyn til at Norges gjeld til utlandet er redusert og våre fordringer økt. Byrået mangler foreløpig oversikt på dette punktet, men en kan regne med at nedgangen i nettogjelden til utlandet utgjør over 000 mill. 939-kroner. Det er i første rekke forsikringssummen for senkede skip som gjør beløpet så, stort. Tabell 6. Realkapitalen sommeren 939 og kapitalreduksjonen Realkapital 939 Mill. kr. Reduksjon Mill. kr. Reduksjon i pst. av 39 Mill. kr. Grunn Bygninger Maskiner og redskaper Båter Andre transportmidler Dyr Lager Løsøre og innbo I alt: Omfatter avlinger som er satt til 430 mill. kr. både i 939 og 945.

35 Krigs- og br annsk a der omfattes som nevnt av reduksjonstallene foran. Ifølge brannskadestatistikken var brannskadene i Arene mill. kr. De største krigsskadene faller på', skip. Nyttes de samme verdier pr. tonn som ved beregningen av skipenes verdi i 939 blir verdien av senkede skip ca. 800 mill. kr. Oversikt over partielle skader for den uteværende flåten mangler foreløpig. For den hjemmeværende dreide de seg om 40 mill. 939-kroner. Krigsskadetrygden for bygninger og løsøre regner med et totalt skadebeløp på nær 400 mill. kr. for bygninger og ca. 35 mill. kr. for løsøre. Krigsforsikringen for varelagre anslår skadene til 90 mill. kr. Skadebeløpet, eksklusive båter, for de øvrige offentlige krigsskadetrygder beløp seg pr. 3/ til 55 mill. kr. Tilsvarende tall for kapitalgoder (andre enn skip) som ikke omfattes av krigsskadetrygdene var 33 mill. kr. De to siste tallene er sikkert økt med minst 50 mill. kr. det siste- året. De samlede krigs- og brannskader (eksklusive de nevnte partielle skader) er derfor antagelig nær 800 mill. kr. Merk at det stadig er spørsmål om 939-kroner. Merk videre at mange av tallene er foreløpige, selv oui det ikke alltid er nevnt spesielt. De endelige tall kommer først i en senere publikasjon.

36 (?) 3 5 Nr. -6. Folkemengdens bevegelse i 942 og 943. Byrået har tidligere hvert kvartal gitt en oversikt i Statistiske Meddelelser over resultatet av den foreløpige opptelling av sokneprestenes oppgayer over fødsler, dødsfall og vigsler. Den siste oppgaven av denne art gjaldt året 94 og finnes trykt i Statistiske Meddelelser for 942, side 5. Senere har det ikke vært mulig å skaffe kvartalsvise oppgaver over folkemengdens bevegelse. Ved en ny lov av 6. august 942 ble den offentlige registrering overfort fra sokneprestene til de kommunale folkeregistrene, som også ble pålagt h sende inn oppgaver til statistisk bruk til Byrået. Det materialet som Byrået har fått fra folkeregistrene i disse årene har imidlertid til dels vært meget ufullstendig. Byrået har dog søkt å revidere og supplere disse opp- Folkemengdens bevegelse i Norge : Pr. år ace 0 ct G.) 0.) ta cd Ot, rtjj tip g pb: Pr. 000 innbyggere 0.) 0 4-, a) Ft > cp 0.) r-r. FA ts 0 7, cd 0 to F. d F. C) "CI I S G ' Foreløpige tall. Storparten av <tyskerbarna» ikke med, da de ikke er registrert hos folkeregistrene.

37 gavene så godt det lot seg gjøre, og hittil er oppgavene over fodsier og dødsfall i 942 og 943 kontrollert ved hjelp av meldingene om fødsler og dødsfall til de offentlige leger. Videre har en føyd til de dødsfall blant norske i utlandet som etter hvert er kommet til Byråets kunnskap. De foreløpige oppgaver for fødsler og dødsfall i disse to årene er gitt foranstående tabell, for vigslene derimot har en ennå ikke noen oppgaver for disse årene. Tallet på le v endef ødte var etter denne foreløpige opptelling: i 943, mot i 942 og i 94. Fødselshyppigheten gikk som det vil ses tilbake fra 940 til 94, men har senere steget ganske sterkt, å dømme etter disse foreløpige tallene. I 943 var således fødselshyppigheten pr. 000 innbyggere kommet opp i 8.9 Of mot 7.6 i 942 og 5.5 i 94. For 94 har Byrået registrert dødsf al. Dette svarer til en dødelighet pr. 000 innbyggere på 0. 8 Voo. De foreløpige oppgavene for 942 og 943 viser ennå', lavere tall, nemlig henholdsvis og Men det er å merke at en stor del av de dødsfall som har funnet sted i disse årene i utlandet, ennå ikke er registrert her hjemme. Det har ikke vært noen utvandring til oversjøiske land under krigen. På grunnlag av disse foreløpige tallene har Byrået beregnet den hjemmehorende folkemengde ved utgangen av 942 til og ved utgangen av 943 til

38 37 Nr. -6. Tvangsauksjoner over fast eiendom i 944. Oppgaver over tvangsauksjoner ble for trykt i Statistiske Meddelelser for fem år ad gangen (se sakregisteret fra 924). En tilbakegående oversikt finnes i Statistikken over betalingsforholdene (N. O. S. VIII. 20). For 930 ble det ikke hentet inn oppgaver. For de siste år er det oppgaver i Statistiske Meddelelser. Tallet på tvangsauksjoner over fast eiendom er gått ned også i 944. Tallet på endelig solgte eiendommer er bare 58 i 944 mot 7 i 943, 924 i 940 og i 932. I bygdene var det 3.5 tvangsauksjoner p r. 000 skyldsatte landeiendommer (br.nr.) i 932,.5 i 940 og 0. i 943 og 944. I Vestfold, Telemark, Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag har det ikke vært holdt noen tvangsauksj on i 944 og i Aust-Agder, Vest-Agder og Møre og Romsdal bare auksjon i hvert fylke. Hedmark og Troms er fremdeles ugunstigst stilt. Her er auksjonspromillen mot i de andre fylker, hvor auksjon har weft holdt. (Finnmark tas ikke med da tallet her i år er beregnet.) Antallet av tvangsauksjoner i bygdene er gått ned fra 62 i 943 til 47 i 944. Av de solgte 47 bruk var det bare 3 store bru k. I byene er tvangsauksjonstallet gått litt opp, fra 9 i 943 til i 944. Antallet av eiendommer som det er begjært auksjon over er gått ned fra til 2 36 eller med omkr. 26 pst. Nedgangen er størst i bygdene. Salgsprosenten i bygdene er noenlunde den samme i de siste årene 3.8 i 942, og 3.3 i 944. I 940 var salgsprosenten 5.9 og i I byene har salgsprosenten gått mindre ned siden 935, den var.8 i 944,. i 943,.4 i 942, 3.3 i 940 og 6.3 i 935. Av de 47 solgte eiendommer på landet ble 6 overtatt av sa k- søk ere n, 2 overtatt av garanterende kommune og 29 overtatt av andre kjøpere. Tidligere har en større del gått til saksøkeren og en forholdsvis mindre del til andre kjøpere. Av de solgte eiendommer i byene ble de 9 overtatt av andre kjøpere og bare av saksøkeren og av garanterende kommun e. Den vesentligste del av de solgte eiendommer ble kjøpt tilbake av tidligere eiere (eller pårørende). Av 59 eiendommer som ble solgt ved Småbruk- og Boligbankens hovedscete i 943/44 ble således 47 eller 80 pst. solgt tilbake til tidligere eiere.

39 Tvangsauksjoner over fast eiendom' 943 og 944. Endelig2 solgte eiendommer 944 Eiendommer solgt til: Saksøkeren Garanterende kommune Andre Riket Bygdene: Alle eiendommer... E. på under 3 skyldmark» minst»- Byene Bygdene fylkesvis: Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Byene fylkesvis: Østfold Akershus Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hjemmelsauksjoner og auksjoner for konkursboer er ikke tatt med. 2 Dvs. at salget er stadfestet av namsretten. 3 Tallet er beregnet.

40 39 Nr. -6. lhendehaverobligasjonsgjelden 944. Ihendehaverobligasjonsgjelden på markedet er steget med 56 mill kr. eller 2.2 pst. i 944, fra mill kr. pr.. januar 944 til mill. kr. pr. 3. desember. Det er bare Staten og bankene (utenfor de offentlige) som har økt sin gjeld --- Staten med naill kr. eller 28.2 pst og bankene med 2.3 mill kr. eller 7.5 pst. De andre har redusert sin gjeld -- skipsrederiene med 30. pst. eller.2 mill. kr., kommunene med 2.0 pst. eller 47.9 mill. kr., offentlige banker og trygd med 5.9 pst. eller 53.6 mill kr., sporveisselskap med 5.5 pst. eller 2.3 mill kr., industriselskap med 2.0 pst. eller 4.8 mill kr. og kredittforeninger med.9 pst. eller 6.7 mill. kr. Det er utstedt obligasjoner for mill. kr. Herav faller mill. kr. på Staten, 30.0 naill. kr. ph kredittforeninger, 4.5 mill. kr. på, kommuner, 2.2 mill. kr. på, sporveisselskap, 7.2 mill. kr på industriselskap og 3.0 mill. kr. på banker (ikke off.). Av de utstedte obligasjoner er 4.2 mill. kr. ikke sendt ut på markedet. Disse obligasjoner tilhørte kommuner. Størsteparten av de nye lån - nemlig mill kr. eller 9.3 pst. har Staten tatt opp til dekning av okkupasjonskostnaden, 33.0 mill. kr. eller 4.3 pst skal danne basis for nye utlå'pn, 3.8 mill kr. eller 4.2 pst skal brukes til konvertering av eldre obligasjonsgjeld og. mill kr til betaling av gjeld. (For.0 mill kr har en ikke oppgave.) Den virkelige bruttoutvidelse av gjelden når utstedelsene til konverteringer er trukket fra - blir 735. mill. kr. De tilsvarende tall var i mill. kr., i mill. kr., i mill. kr. og i mill. kr. Av egenbeholdningen er det solgt for 8.4 mill. kr. Regner en også med disse obligasjoner, blir økingen av nye obligasjoner pa markedet i mill. kr., i mill. kr., i mill. kr., i mill. kr. og i mill. kr. Renten for de opptatte lån har vært: Nominell rentesats 2.50 pst pst pst pst. I alt Lånebeløp i mill. kr Effektiv rente (beregnet på gr.lag av nominell rente og salgskurs) in..., Herunder de 4.2 mill. kr. som ikke er sendt ut på markedet. 2 Salgskursen ikke kjent for 3 mill. kr.

41 Ihendehaverobliga Obligasjonsgjeld, 944. Staten Kommuner Offentlige banker og trygd Andre banker Kredittforeninger... Industriselskap Skipsrederier Sporvegsselskap Utstedte obl. i 944. Staten Kommuner Banker (ikke off.) Kredittforeninger Industriselskap Sporvegsselskap Tilsammen Tilsammen Herav utstedt til konvertering av ihendehaverobl.-gjeld: Kommuner Kredittforeninger Industriselskap Sporvegsselskap Tilsammen Rentefri obl pst. obl. 3 pst. obl pst. obl pst. obl (3.5) pst. obl. pst. obl. 4 (3.5) pst. obl. 4.25(3.5; pst. obi kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr, _ _ ' _ O _ _ - - _ , _ -2O Utst. obl. ikke gds. på markedet Kommuner Omstemplede obl. i 944 (nuværende rente). Kommuner Offentlige banker og trygd, - _ Kredittforeninger Industriselskap Tilsammen Solgt av egen beholdn. i 944. Staten Kommuner Offentlige banker og trygd Kredittforeninger Industriselskap Tilsammen - _ _ _ _ - - _ Tallene i parentes er rentesatsen etter Adm.rådets bestemmelse av "/, Ca. 2.8 mill. kr. mill. kr. berøres ikke av rentenedsettelsen. 5 Ca mill. kr. berøres ikke av rentenedsettelsen.

42 4 Nr. -6. sjonsgjelden (3.5) 4.50 (3.6) pst. obl. pst. obl (4) pst. obl (4.2) pst. obl. 5.5 (4.4) pst. obl. 6 (4.5) pst. obl. 6.5 (4.5), pst. obl. 7 (4.5) pst. obl. Obl. med bey. rente I alt 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. I 000 kr. 000 kr. 000 kr S _ berøres ikke av rentenedsettelsen. 3 Ca. 90. mill. kr. berøres ikke av rentenedsettelsen. 4 Ca Berøres ikke av rentenedsettelsen. Utstedt til konvertering.

43 Ihendehaverobliga- Rentefri obl pst. obl. pst. obl pst. obl pst. obl (3.5) pst. obl. pst. obl. 4 (3.5) pst. obl. 4.25(3.5) pst. obl. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. nnfridde obl. i 944. Staten Kommuner Offentlige banker og trygd _ Andre banker Kredittforeninger Industriselskap Skipsrederier Sporveisselskap Tilsammen Herav konvertert: Kommuner Industriselskap _ Sporveisselskap _ Tilsammen Omstemplede obl. i 944 (tidligere rente). Kommuner Offentlige banker og trygd Kredittforeninger Industriselskap Tilsammen Oppkjøpte obl. tillagt egen beholdning i 944. Staten Kommuner Offentlige banker og trygd _ - _ Industriselskap _ Sporveisselskap Tilsammen Obligasjonsgjeld Staten Kommuner 67-9' Offentlige banker og trygd Andre banker Kredittforeninger Industriselskap Skipsrederier Sporveisselskap - -; Tilsammen Tallene i parentes er rentesatsen etter Adm.rå,dets bestemmelse av 28/5 940.

44 43 Nr. -6. sjonsgjelden 944 (forts.) (3.5) pst. obl (3.6) pst. obl (4) pst. obl (4.2) pst. obl. 5.5 (4.4) pst. obl. 6 (4.5) pst. obl. 6.5 (4.5) pst. obl. 7 (4.5) pst. obl. Obl. med bey. rente I alt 000 _ kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. - 6 M , _ , _ _ _

45 Den gjennomsnittlige effektive rente som for 943 var 3.27 pst. er for 944 gått opp til 3.38 pst. I 942 var den tilsvarende renten 3.5, i og i pst. De dyreste lån er -- etter disse beregninger -- opptatt av industriselskap. Den effektive rente for deres lån var 4.00 pst.. De billigste lån er opptatt av banker (ikke off.) med en effektiv rente av 3.33 pst. og Staten med en gjennomsnittlig rente av 3.37 pst. Når en også tar hensyn til omkostninger og betalingsvilkår blir den effektive rente for statslånene pst. Det er innfridd obligasjoner i 944 for 23.0 mill. kr. Herav faller 27. mill.. kr. på konverteringer. Dessuten er det kjøpt opp obligasjoner på matkedet for 24.0 mill. kr. Beløpet av gamle obligasjoner på markedet er således gått ned med mill. kr. Gjelden i fremmed v alut a er i løpet av året gått ned fra mill. kr. til mill. kr. Av totalbeløpet faller nå 48.5 mill. kr. på dollarobligasjoner, 83.9 mill. kr. på pundobligasjoner og 77,7 mill. kr. på svenske obligasjoner (alt omregnet etter parikurs).

46 45 Nr. -6. Registrerte norske aksjeselskap og kunngjorte emisjoner av aksjer i 944. Registreringer Nye aksjeselskap Kapitalforhoyelser i eldre aksjeselskap Ansvarlige o.. firmaer Kunngjorte emisjoner av aksjer Nye selskap Alle emisjoner Off. utlagte Nye emisjoner I eldre selskap Alle Off. emisjoner utlagte Antall. Skipsfart Hvalfangst og fiske. Handel Industri Pelsdyravl Byggevirksomhet Biltrafikk Andre formål I alt Innbetalt kapital i 000 kr Skipsfart Hvalfangst og fiske... Handel Industri Pelsdyravl Byggevirksomhet Biltrafikk Andre formål I alt ; Registrert Emittert Registrert Emittert 29O netiste halvår halvår Innbetalt kapital i alt i 000 kr. Skipsfart Registrert 668 Emittert Hvalf angst Registrert og fiske Emittert Handel Registrert Emittert Industri.. Registrert Emittert Pelsdyravl.. Registrert 8 23 Emittert - - Byggevirksomhet... Emittert 20 Registrert Biltrafikk... Registrert Emittert net halvår iste halvår net halvår iste 2net halvår halvår _ e8 Andre formål Tilsammen Hvis hele aksjekapitalen ikke er innbetalt med en gang, blir restbeløpene senere fort i rubr. «Kap.- forhøyelser».

47 Sluttede konkursboer og akkordforhandlingsboer i 944. Fylker Konkursboer Sluttet Behandling innstilt etter lovens 20 Akkordforhandlingsboer ' Aktiva og gjeld kjent Aktiva og Aktiva Gjeld gjeld t, Aktiva Passiva Aktiva Gjeld ukjent 0 i alt i alt o i alt i alt i alt i alt Boer Kr. Kr. Kr. I Kr. Kr. Kr. ( , Iiket f ygder ; 3yer -» ; Bygder. )stfold kershus Tedmark )pland _ uskerud Testfold _ I - - Telemark kust-agder Test-Agder _ Iogaland Tordaland >ogn og Fjordane Vøre og Romsdal iør-trøndelag qord-trøndelag qordland Troms Finnmark By e r. Ntfold kkershus )slo Iedmark _ )pland uskerud Testfold Telemark lust-agder Test-Agder _... logaland _ 3ergen Šogn og Fjordane døre og Romsdal šør-trøndelag i _ q-ord-trøndelag _ ordland [roms Finnmark Bare boer hvor akkord er stadfestet er tatt med. I 0 boer ble akkorden ikke stadfeste (0 fra bygder og 0 fra byer). 2 De samlede omkostninger ved boenes oppgjør var kr og herav kr salær. Annen godtgjørelse som ikke betales av boet (salgsprovisjon o..) va kr I boer var omkostning-ene kr , herav kr salær. Annen godtgjørelse kr. 0.0 (se note 2). Dessuten i bo kr. 8 omkostninger foruten salær som var ukjent. 4 Omkostningen var kr , herav kr salær. 5 Oppgaver mangler foreløpig.

48 47 Nr. -6. Verjerådene i 944. Argangene 925 og 926 er trykt som særskilt publikasjon (Norges Offisielle Statistikk. VIII. 56) sammen med en spesialundersøkelse for Oslo 926. Årgangene 923 og 924 er trykt i Statistiske Meddelelser 926 (nr. 4), side 52, Arg. 927 og 928 i Stat. Medd. 929 (nr. 0-2), side 34 (også i særtrykk), senere en Arg. hvert år i Stat. Medd. For tidligere år se fortegnelsen på titelbladet i førstnevnte publikasjon. Tabell I. Avgjorte salcer og barn i disse saker. Riket Bygder Oslo Andre byer Avgjorte saker Barn i disse saker Avgjorte saker Barn i disse saker Avgjorte saker Barn i disse saker Avgjorte saker Barn i disse saker Fordeler seg pa 223 av de 680 verjeråd. 2 Fordeler seg på 44 av de 64 verjeråd. Tabell 2. Årsaken til verjerådets inngrep. Barn i saker som skyldes (helt eller delvis) forholdene i hjemmet Barn i saker som skyldes (utelukkende) barnets eget forhold Gutter Piker I alt Gutter Piker I alt Riket: Bygder: Oslo: Andre byer: % g

49 Tabell 3. Beslutningene. Riket Bygder Oslo Andre byer Gutter Piker Gutter Piker Gutter Piker Gutter Piker A. Beslutninger om barn 492 L Bortsatte i alt i tvangsskole i skolehjem i barnehjem i familie i arbeid ellers Henstilling om at barnet skal refses 3. Alvorlig advarsel og formaning til barnet Irgen' I alt Saker Saker Saker Saker B. Beslutninger om foreldre eller hjem. Foreldrene (forsørgerne) tildeles alvorlig advar sel og formaning Foreldrene (forsørgerne) berøvet foreldremakten 3. Tilsyn med hjemmet' i 2 i pleiehjem for åndssvake. 2 i i pleiehjem for åndssvake og i vernehjem og redningshjem. 8 Bare alvorlig advarsel og formaning til foreldrene (forsørgerne). 4 Med hjemmets samtykke (uten annet inngrep) Tabell 4. Barn i forpleining ved årets utgang I familie I arbeid eller tjeneste I barnehjem I skolehjem I tvangsskole Ellers I alt i forpleining alt Riket Gutter I Piker. alt. Bygder Gutter I Piker I alt. Oslo Gutter Piker Andre byer I alt. Gutter Piker i i 26 i pleiehjem for åndssvake, 2 i andre pleiehjem og 2 i åndssvakeskole. 2 5 i pleiehjem for åndssvake, 6 i rednings- og vernehjem, 2 i mødrehjem, i arbeidshjem, i epileptikerhjem og i sinnssykeasyl.

50 49 Nr. -6. Drukkenskapsforseelser' i 944. Tallet på, drukkenskapsforseelser har i de senere år vært: Bygdene. Byene Oslo Andre byer med lovlig brennevinssalg.... Byer uten lovlig brennevinssalg Den stigning i tallene som begynte i slutten av 942, opphørte igjen i 944. Som en vil se av tab. 6 ligger tallene både i byene og bygdene merkbart lavere fra august og ut året. Gjennomsnittlig pr. måned var det i byene 792 forseelser i de første 7 måneder av året mot bare 69 i d.e 5 siste, i bygdene henholdsvis 269 og 56. Gjennomsnittstallet sank følgelig med 35 pst. i byene og 42 pst. i bygdene. I år med vanlig sesongbevegelse ligger månedstallet snarest litt høyere i de 5 siste enn i de 7 første måneder. Samme sterke nedgang finner en i detaljsalget av brennevin. Dette var i 000 : F-4 ca P, r-i E e C o Hele året Gjenn.snitt 7 forste 5 siste mdr. mdr Gjennomsnittstallet for de 5 siste måneder ligger 32 pst. lavere enn tallet for de 7 første måneder. Jamfører en tallene for hele 944 med tallene for 943, finner en at det er litt nedgang i byene og litt oppgang i bygdene. Utviklingen kan være nokså forskjellig på de ulike steder som en vil se av tab. og 2. Tar en f. eks. byene med lovlig brennevinsomsetning er det nedgang i tallet for Oslo og Trondheim, men derimot oppgang i Bergen og Drammen. I Trondheim faller nedgangen imidlertid på de utenbysboende. Av andre byer merker en seg særlig Stavanger hvor tallet er gat atskillig ned, mens det er stigning i de andre Rogalandsbyene. Statistikken omfatter både drukkenskaps- og andre rusforseelser. 2 Her er lagt til beregnede tall for Finnmark, for 3. og 4. kvartal. Tallene er beregnet under forutsetning av at den relative bevegelse har vært den samme som i hele Troms fylke.

51 Tabell. Drukkenskapsforseelser i de enkelte byer Byer Alle forseelser Forseelser begått av innenbysboende Arrestasjoner Byer med lovl. br.- vinsomsetning i Samme unntatt Oslo ' Oslo i Fredrikstad Moss Drøbak Kongsvin.ger Hamar Gjøvik Lillehammer Hønefoss Drammen Kongsberg Holmestrand Sandefjord Horten Tønsberg Larvik Skien Arendal Kristiansand Bergen Trondheim Bodo Narvik Tromso Andre byer Halden Sarpsborg Andre Follobyer og Holmsbu Andre i Vestfold Kragerø Porsgrunn Notodden Andre i Telemark Andre i A.-Agder Andre i V.-Agder Stavanger Haugesund Andre i Rogaland Ålesund Kristiansund Florø, Molde Andre i Trøndelag Andre i Nordland Harstad Hammerfest Vadsø lf f 5 7 Vardo 32 5 J 3 5 J 6 I Ikke oppgitt for Oslo.

52 Nr Tabell 2. Drukkenskapsforseelser i bygdene i de enkelte fylker Bygder (Fylker) Alle forseelser Forseelser begått av innenbvgdsboende Arrestasjoner Østfold. Akershus { Aker Resten Hedmark.. Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark _ Tilsammen.. Unntatt Aker _ Ikke oppgitt for Aker. Tabell 3. Drukkenskapsforseelser (alle) i enkelte kvartaler i enkelte bygdegrupper. Bygdegrupper 4. kvartal 3. kvartal kvartal. kvartal 4. kvartal 3. kvartal 4. kvartal 4. kvartal Østfold Vestfold Aker Follo Tils Rest Akershus Hedmark, Opland. Buskerud Tils Telemark Aust-Agder Rogaland Hordaland Møre og Romsdal. Trøndelagen. Nord-Norge.... Bygdene L '

53 Tabell 4. Drukkenskapsforseelser (alle) i enkelte kvartaler i de enkelte byer. Byer 4. kvartal kvartatatatatatal kvar- kvar- kvar- kvar- kvar- kvartal Byer med lovl. br.omsetning Samme unntatt ()slo Oslo Fredrikstad Moss Drøbak Kongsvinger Hamar Gjøvik Lillehammer Hønefoss Drammen Kongsberg Holmestrand Sandefjord Horten Tønsberg Larvik Skien Arendal Kristiansand å Bergen Trondheim Bodø Narvik Tromsø Andre byer 5S Halden Sarpsborg Andre Follobyer.' Holmsbu Andre i Vestfold Kragerø Porsgrunn ' Notodden Andre i Telemark Andre i Aust-Agder Andre i Vest-Agder Stavanger Haugesund Andre i RogaIand Ålesund Kristiansund Florø, Molde Andre i Trøndelag Andre i Nordland Harstad Hammerfest i Vadsø Vardø j Holmsbu 0, 0, 0, 0, Son 0, 0, 0, 0 og Hvitsten 0, 0, 0, O. 2 Svelvik 0, 0, 3,, Asgårdstrand 0, 2, 2, 0 og Stavern 0, 0, 3, 2. Langesund 5, 3, 3, 8, Stathelle 0, 2,, 2 og Brevik 2, 4, 8, Risør 6, 7, 8, 8, Tvedestrand 0, 2, 4, 4, Grimstad 0,, 23, 9 og Lillesand,, 7, 0. 5 Mandal, 22, 9, 25, Farsund 2, 4, 2, 5 og Flekkefjord 9, 9, 5, 7. 6 Sogndal 0, 0, 0, 0, Egersund 5, 7, 27, 30, Sandnes 47, 4, 49, 59, Kopervik 0, 0,, 0 og Skudeneshavn 0, 0, 0, O. 7 Florø 0, 0,, 4 og Molde 4, 8, 4, 4. 8 Levanger 4, 5, 4, 2, Steinkjer 6, 3, 2, 7 og Namsos 9, 4, 24, 4. 9 Brønnøysund, 3, 0, 2, Mosjøen 2, 9, 7, 8, Mo 3, 8, 4, 5 og Svolvær 8, 0, 23, 29.

54 53Nr. Tabell 5. Drukkenskapsforseelser (alle) i de enkelte kvartaler i årene 929, 934, 939 og kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv.. kv. 2. kv. 3. kv.4. kv. Byene. Bygdene.. ' Ó Oslo. ' Byene utenfor Oslo Bergen. Trondheim Stavanger. Kristiansand Drammen. Tønsberg, Sandefjord off Larvik ' Byer med lovl. br.omsetn. De andre byer

55 945: 54 Tabell 6. Drukkenskapsforseelser (alle) i enkelte måneder 944 i bygdene, byene og enkelte byer. Måned Byene B v r -i e -i-. Oslo Byer med lovl. br.vin Byer uten lovl. br.vin Oslo Bygdene Bergen Trondheim Stavgr. Januar E0 Februar Mars April Mai Juni Juli August September E Oktober November.. E Desember Dram men Kr.- sand Fr.- stad Larvik '' Skien Tonsberg Porsgrunn Arendal Tromso Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tabell 7. Drukkenskapsforseelser fordelt på menn og kvinner, alle fo.rseelser og arrestasjoner pr. 000 innb. i årene 926 og ixr Menn Kvi nner P st. begått av kvinner Alle forseelser Alle Arrestasjoner pr. 000 forseelser innb.' Arrestasj oner pr. 000 innb." M t , Hjemmehørende folkemengde. 2 Foreløpig tall.

56 op Nr. -6 Rusdrikklovforseelser Ë 944. I bygdene er tallet på, forseelser gått ned nesten over hele linjen. Det er i alt bare 894 forseelser i 944 mot 2 i 943. I byene er tallet derimot gått opp fra til Men dette skyldes vesentlig den ulovlige omgang med denaturert sprit. Her har tallene vært i sterk stigning under hele krigen. Nesten 3/ 4 av alle forseelser i byene gjelder nå ulovlig A r Antall straffeltel for de forskjellige slags rusdrikk- ovforseelser. th3 cl) 3, ---. Eo ' g Ḟ.')..,',:, ``) -4 Landsdeler I. Riket. II. Større landsdeler. Egnen om Oslofjorden 4. Oplandene 5. Telemark... Sørvest-Norge Møre og Trøndel. Nord-Norge.. Ulovlig kjøp, salg m. v. ti, av : 7 : o E w Ulovlig kjøp og salg m. v. Ulovlig renaturering eller Heimebrenning Byer av sprit og br.vin Byer drikk av denaturert sprit 944e e943 Bygder Byer der der Byer der der Byer der Byer Byg- Byg- Byg- Byg- Byg Sprit, br.vin Vin 0 Sats , tis e.,. e) 4 2, tn,..., '''., F.,...4 '73)-4 t. Fcs +o' g rw rw ;:',2 rcs,-4 ct,--, å74.. ecc=4,...d,-., '6 ",g c:, ",(,.,-. t,.o. ct i,' t4.sz. '''''' '4,.,_,..o 4; ' 5 4 4E.) ct -4 i" t -, --, SI ti %,,.,2 S -4-, lag, -, 5 cf; T.,.., g gt,f4,0, 0,,,. cd,,,,-.- PI.. ii4,- -t.,. 5 o 5 eqi,z).e Riket : Bygder : 944 g Byer : Straffelte for flere slags forseelser samtidig er oppfort under hver av overtredelsene. 2 Ulovlig innførsel av sprit og brennevin, straffbar forberedelse av ulovlig innførsel, ulovlig sjøtransport, utlossing m. v. av sprit og brennevin ( ). 3 Her er lagt til tall for Finnmark som er beregnet slik at forholdet mellom tallene for Finnmark og Troms blir det samme i 944 som gjennomsnittlig Fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold. 5 Fylkene Hedmark og Opland. Fylkene langs kysten fra Aust-Agder til Sogn og Fjordane. 7 De tre nordligste fylker ct:. ea," t.d' 5 g,2 4,)

57 omgang med denaturert sprit. Det har også vært sterk stigning i tallet på forseelser mot lovens 65 (ulovlige drikkelag). Også i bygdene har det vært sterk stigning i tallet på disse siste forseelser i de siste par årene. Det er særlig i byene med lovlig brennevinsomsetning at den ulovlige omgang med denaturert sprit har utviklet seg. I de byer som har hatt slik omsetning i alle årene er tallet for ulovlig omgang med denaturert sprit steget fra 70 til 599, mens tallet ph andre forseelser bare steg fra 295 til 53. I de byer som fikk lovlig brennevinshandel i løpet av perioden steg tallene henholdsvis fra 7 til 83 og fra 2 til 6. I de byer som ikke hadde lovlig brennevinshandel steg tallene henholdsvis fra 20 til 68 og fra. 257 til 798. I de siste byene har altså tallet for ulovlig omgang med denaturert sprit ikke steget synderlig mer enn tallet for alle de andre f orseelser.

58 57 Nr. -6. Salg og skjenking av brennevin, vin og ol pr. / Byer og herreder fordelt etter den viktigste slags lokalhande. Byer Herreder Tie 528. Salg og skjenking av brennevin Salg av brennevin Skjenking av brennevin Salg og skjenking av vin Salg av vin a. med ølsalg 3 6. Skjenking av vin { b. uten. ølsalg Salg av alt slags ø Salg av øl unnt. bokkøl 9. Skjenking av alt slags øl 0. Skjenking av øl unnt. bokkøl.... Ingen rusdrikkhandel Tilsammen Det er ikke tatt hensyn til sesongbevillinger. Også bevillinger som ikke blir utøvd for tiden, er med. Se tekstnote 2 Det er tatt hensyn til senere byutvidelser. 3 Herunder kommuner med bryggeri. 4 Herav 4 byer med innb. salg av alkoholsvakt ol. Herav 5 byer med innb..salg av alkoholsvakt øl. 6 Herav har 80 salg av alkoholsvakt øl. Likeså 77. Byer og herreder hvor det er gitt rusdrikkbevillinger.i (Sesongbevillinger unntatt. Byer med bryggeri tatt med.) Byer med: I. Salg og skjenking av brennevin: Oslo, Fredrikstad, Moss, Drøbak, Hamar, Kongsvinger, Hønefoss, Drammen, Kongsberg, Tønsberg, Skien, Arendal, Bergen, Trondheim og Tromso. II. Salg av brennevin: Sarpsborg', Lillehammer, Gjøvik, Holmestrand, Horten, Sandefjord, Larvik, Kristiansand, Bodø og Narvik. III. Skjenk in g av brennevi n: Halden, Åsgårdstrand og Porsgrunn. IV. Salg og skjenking av yin: Fredrikstad, Sarpsborg', Moss, Drøbak, Oslo, Kongsvinger, Hamar, Lillehammer, Gjøvik, Hønefoss, Drammen, Kongsberg, Holmestrand, Horten, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Skien, Arendal, Kristiansand, Bergen, Kristiansund', Trondheim, Bodo og Tromso. V. Salg av vin : Narvik. VI. Skjenking a v vin : Halden, Son', Hvitsten 2, Holmsbu, Svelvik, Åsgårdstrand, Stavern, Kragerø, Porsgrunn, Notodden, Langesund, Risør, Grimstad, Mandal, Ålesund, Molde, Levanger, Steinkjer, Namsos, Mosjøen, Mo, Svolvær og Harstad. VII. Salg og skjenking a v alt slags 0: Halden, Sarpsborg, Fredrikstad, Drøbak, Hamar, Lillehammer, Hønefoss, Drammen, Kongsberg, Holmsbu, Svelvik, Horten, Åsgårdstrand, Sandefjord, Larvik, Porsgrunn, Skien, Arendal, Kristiansand, Trondheim, Mo, Bodø og Tromso. Salgsbevillingen utøves ikke. 2 Oppgave 944.

59 VIII. Salg av alt slags øl: Moss, Oslo, Tønsberg, Tvedestrand, Stavanger, Haugesund, Bergen og Brønnøysund. IX. Skjenking av alt slags øl og salg av øl unntatt bokkøl: Svolvær. X. Skj e n k ing av alt slags ol: Kongsvinger, Gjøvik, Holmestrand, Kragero, Langesund, Risør, Mandal, Kristiansund, Molde, Levanger, Namsos, Mosjøen og Svolvær. XI. Salg og skjenking av øl unntatt bokkøl: Harstad. XII. Skjenking av øl unntatt bokkøl: Stavern, Notodden og Steinkjer. Herreder med: I. Salg av brennevin og vin: Nordland: Vågan. II. Skjenking av brennevin: Akershus: Aker, Bærum og Asker. Telemark: Hjartdal. III. Skjenking av vin: Østfold : Rygge. Akershus: As, Ullensaker, Vestby, Oppegård, Bærum, Aker, Asker, Eidsvoll og Hurdal. Hedmark: Ringsaker, Stange, Vang, Furnes, Tynset, Amot og Alvdal. Opland: Dovre, Lesja, Lom, Vågå, Biri, Sel, Ncrd-ncn, Fcr.Frcn, Øyer, Ø. Gausdal, Fåberg, Fluberg, Jevnaker, N. Land, S. Land, Ø. Slidre, S. Aurdal, N. Aurdal, Lunner, Gran, Snertingdal, Ringebu og Vang. Buskerud: Norderhov, Hole, Hol, Al, Gol, Modum, Lier, Nes, Hurum, Adal, Krødsherad og Tyristrand. Vestf old: Tjølling, Skoger, Borre, Brunlanes, Tjørne, Sem, Strømm og Nøtterøy. Telemark: Tinn, Gransherad, Kviteseid, Vinje, Rauland og Hjartdal. Rogaland: Sauda og Lund. Hordaland: Kvam, Ulvik, Granvin, Voss, Os og Odda. Sogn og Fjordan e Balestrand, Aurland og Innvik. More og R omsdal: Grytten og Bolsøy. So r-trøndelag: Opdal, Buvik, Røros bergstad og Tiller. Nord- Trøndelag: Klinga. Nordland: Vågan, Hadsel, Evenes, Bodin og Sortland. Troms: Storfjord. Finnmark: Sør -Varanger' og Polmak 2. IV. Salg og skjenking av alt slags øl: Østfold: Eidsberg og Mysen. Akershus: Lillestrøm, Aker, Bærum og As. Hedmark: Stange. Opland: Gran. Buskerud: Lier og Hurum. Telemark: Tinn. Nordlan d: Hadsel. V. Salg av alt slags øl: Akershus: Skedsmo, Rælingen og Oppegård. Nordland: Stamnes. VI. Salg av ol unntatt bokkøl og skjenking av alt øl: Opland: Lunner. Vestfol d: Skoger. VII. Salg av øl unntatt bokkøl: Buskerud: Røyken. Aust-Agder: Hisøy. VIII. Skjenking av alt slags øl: Akershu s: Asker, Vestby, Hurdal og Eidsvoll. Hedmark: Ringsaker, Fumes, Tynset, Alvdal. Opland: Lesja, Dovre, Ø. Gausdal, Fluberg, Nord-Aurdal, Ser-Aurdal, Vang, N. Land, Biri, Snertingdal, Jevnaker, Fåberg, Øyer, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Lom, Vågå og Ringebu. Buskerud: Rollag, Krødsherad, Gol, Hemsedal, Tyristrand, Øvre Sandsvær, Ytre Sandsvær, Hol, Hole, Ådal, Norderhov, Modum, Nes, Sigdal og Al. Vest f old: Borre, Brunlanes og Strømm. Telemark: Kviteseid, Gransherad, Vinje, Rauland og Hjartdal. Rogaland: Lund og Sauda. Hordaland: Odda, Granvin, Ulvik, Voss, Os og Kvam. Sogn og Fjordane: Balestrand, Innvik og Aurland. More og Romsdal: Grytten og Bolsoy. Sør-Trøndelag: Opdal, Tiller, Selbu og Røros bergstad. Nord -T rondelag: Klinga og Grong. Nordland: Sortland, Vågan, Bodin og Evenes. Troms: Storfjord, Lyngen og Kåfjord. Finnmark: Sør-Varanger 2 og Polmak2. Ix. Skjenking av ol unntatt bokkøl: Akershus: Skedsmo og Ullensaker. Sør-Trøndelag: Buvik.

60 Sprit 45 pst Brennevin Vin 0 Tilsammen ren alkohol Lovlig forbruk pr. innb. 2 59Nr. -6. Alkoholforbruket i 944. Tabell. Det lovlige forbruk Vare Alkoholl Vare Alkohol I Vare Alkohol I Ved beregningen av alkoholmengden er brukt følgende prosentsatser: For brenn e- vin i 944: 40.80, 943: og i 942: For ø av sk.kl I 0.9 i 944 og 0.93 i 943 og 942, kl. II 0.00 i 944, 943 og 942 og kl. III 0.00 i 944, 943 og 942. For f ruktvin i alle år: 7.6. For sterk vin er alle år regnet med 9.0, svak vin Beregnet etter hjemmehørende middelfolkemengde (foreløbige tall). Tabell 2. Forbrukernes utgifter (lovlig forbruk) og literpriser.' I alt..,.. Brennevin og sprit 45 pst. Vin. 0 Forbrukernes utgifter kr. 000 kr Gjennomsnittsprisen kr Kr. pr Kr. pr Kr. pr Se Alkoholstatistikk , side Alkoholliteren kom på kr for brennevin og 45 pst. sprit, kr for vin og kr for øl. Sk.kl. I: kr..83 for innenl ol og for utl øl: kr Tabell 3. Statens alkoholinntekter.' (Beregningen bygger på omsatte mengder, unntagen for øl, hvor den gjelder årets produksjon og innførsel.) kr. 000 kr. 000 kr.. Tilvirkningsavgift av brenne -vin og fruktvin. 2. Toll av brennevin og vin Omset.avg. av brennevin og avg. av med. sprit Skjenkeavgift og omsetningsskatt av br.vin og vin Krigstilleggsavgift Overskudd av Vinmonopolet Statsskatt og alderstrygd (Vinmonopolet) Rusdrikk- og bevillingsavgifter Hjelpefondet for næringslivet og veiavgift A. I alt av sprit, brennevin, vin og 00 fruktvin Tilvirkningsavgift av ol Toll av øl Skjenkeavgift og omsetningsskatt av øl Krigstilleggsavgift õõ38 B. I alt av ø C. Hovedsum (A + B) Dessuten Finnmarksavgift Avgift til «Prisdirektoratets ølfond» ikke tatt med. 2 Foreløbige tall. 3 Under A. 8 er også, med avgifter av W. Dessuten hadde A/S Vinmonopolet litt omsetning av øl (se A. 6 og 7). - A n m. I tabellene og 2 er ikke regnet med det som A/S Vinmonopolet har levert til tyske myndigheter. Det som bryggeriene har solgt mot rekvisisjon til tyske tropper er holdt utenfor.

61 Avsluttede motorvognsaker' (bilulykker m. v.) i 944. Sakstallet har falt sterkt i krigsårene, slik at det nå er kommet ned i eller bare femteparten av hva det var i toppåret før krigen (938). Men nedgangen i 944 var ubetydelig. Tallet på saker hvor det ikke var spørsmål om skade, som har falt sterkest i krigsårene, har steget igjen i 944. Sakstallet steg i 944 i en del av kystdistriktene vestpå og nordpå, nemlig i fylkene Aust-Agder Hordaland (med Bergen) og i Nord-Trøndelag og Troms. Mens sakstallet gikk ned i 944, er det flere straffelte førere enn i 943. I de to siste årene er det forholdsvis mange som har vært straffelt for å ha vært under alkoholpåvirkning. Det er også flere førerkort som er inndratt for bestandig. Tallet på skadede mennnesker er gått ned i 944, men ligger fremdeles forholdsvis høyt jamført med årene før krigen. Oversikt f or året og sammenlikning med tidligere år. Fylker Avsluttede saker I alt hvor skade skj edde hvor ingen skade skjedde Straffelte førere Skadede i alt for men- alkoholneskepåvirkning ellers I alt Endelig inndratte førerkort for alltid for en tid 255 Østfold Akershus Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt Tallet av førere som har vært ilagt straff, og som det ble fastslått for at de hadde vært påvirket (ikke edru). 2 Herunder drepte. 3 I 943 skal det være I 943 skal det være ca Her er beregnet tall for Finnmark slik at forholdet mellom tallene for Finnmark og Troms blir det samme i 944 som gjennomsnittlig

62 6 Nr Innveid mjølkemengde 2. Tilbakelevert skummet mjølk 3.» myse 4. Produksjon og lager av smør, Smør Meieridriften i januar' måned 945. I alt kg Kg ost og mysost: Produksjon: I forhold til jan pst pst. 5 Av ostprod. pst. I alt kg forhold til januar På lager: 3 I forhold til jan pst. pst. 48 Sveitserost Edamerost Gaudaost [ helfeit halvfeit kvartfeit mager helfeit halvfeit kvartfeit mager helf eit halvfeit Nøkkelost.. kvartfeit t mager Nornaannaost Pultost Kjernemjølksost Gammalost Andre ostsorter Reveost Kasein Sum hvit ost Geitmysost I ekte blandet helfeit. Fløtemysost halvfeit Mysost for salg Prim oppkoking... Sum brun ost Finnmark ikke med. 2 Beregnet for de samme meierier og ysterier i januar 944 og Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 303 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.)

63 Fel)ruar. Kg I forhold til febr Innveid mjølkemengde Tilbakelevert skummet mjølk myse Produksj on og lager av smør, ost og mysost: Smør Sveitserost Edamerost. i i Gaudaost / Nøkkelost.. Norinannaost Pultost Kjernemjølksost Gammalost Andre ostsorter Reveost Kasein helfeit halvfeit kvartfeit mager helfeit halvfeit kvartfeit mager helfeit halvfeit kvartfeit mager Sum hvit ost. ekte Geitmysost blandet Fløtemysost; Mysost Prim helfeit halvfeit I for salg oppkoking Sum brun ost... I alt kg Produksjon: I forhold til febr pst Av ostprod. pst. pst I alt kg På, lager ' I forhold til febr pst. pst V Finnmark ikke med. 2 Beregnet for de samme meierier og ysterier i februar 94 og 945. Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 303 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralm.eieris rapport.)

64 63 Nr. -6. Ma r s.. Innveid mjølkemengde Tilbakelevert skummet mjølk myse Produksjon og lager av smør, ost og mysost: Smør I alt kg Produksjon: I forhold til mars' pst. pst Kg Av ostprod. pst. I alt kg I forhold til marsa På lager:' I forhold til mars' pst. pst. Sveitserost Edamerost Gaudaost Nøkkelost.. Normannacist Pultost Kjernemjølksost Gammalost Andre ostsorter Reveost Kasein helfeit halvfeit kvartfeit mager helfeit halvfeit kvartfeit mager helfeit halvfeit kvartfeit mager ekte Geitmysost blandet helfeit Fløtemysost t halvfeit Mysost Prim Sum hvit ost. for salg t s oppkoking... Sum brun ost I I s Finnmark ikke med. 2 Beregnet for de samme meierier og ysterier i mars 944 og Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 303 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.)

65 I alt April.' Kg I forhold til april Innveid mjølkemengde Tilbakelevert skummet mjølk >>-- myse Produksjon og lager av smør, ost og mysost: Smør Sveitserost halvfeit Edamerost. I kvartfeit mager helfeit Gaudaost.. Reveost I helfeit.... halvfeit Kasein ekte Geitmysost { blandet { helfeit Fløtemysost halvfeit.... Mysost Prim kvartfeit mager helfeit Nokkelost.. Pultost Kjernemjølksost halvfeit kvartfeit mager Gammalost Andre ostsorter Sum hvit ost.... for salg Produksjon: I forhold til april kg pst. pst Av ost prod. pst I alt kg ' På lager: 3 I forbold til april » oppkoking Sum brun ost pst pst Finnmark ikke med. 2 Beregnet for de samme meierier og ysterier i april 944 og Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 304 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.) 2 3

66 , DO Nr. -6. Nettkontrollen i. kvartal 945. I I. kvartal 945 var tallet på kontrollerte slakt ved alle landets kjøttkontrollstasjoner: Storfe Hest Svin Sau Geit Spekalv Gjøkalv Januar )) Februar Mars kvartal f »

67 Engrosprisindeksen januar--mai 945. Engrosprisindeksen er steget 0.3 pst. fra januar til og med mai 945, fra 77.6 til Det er gruppene vegetabilske næringsmidler og jern og metaller og jernog metallvarer som er steget mest med.6 pst. Deretter kommer stein-, leirvarer o.. med.5 pst., kjemiske og tekniske varer med 0.8 pst. og fôrstoffer og gjødning med 0.5 pst. De andre gruppene er uforandret. Industrivarer i alt er også steget 0.3 pst. helfabrikata 0.5 pst. mens råvarer og halvfabrikata er uforandret. Jordbruksvarene er steget 0.9 pst. de vegetabilske 3.9 pst. mens de animalske er uforandret. Kolonialvarene er uforandret.

68 i 67 Nr. -6. Statistisk Sentralbyrås engrosprisindeks. 938 = Gjennomsnitt 945, , 944 Jan. Feb. ; Mars April Mai Animalske næringsmidler Vegetabilske næringsmidler Vegetabilske nytelsesmidler , Fôrstoffer og gjødning Brensel og oljer., l Jern og metaller og jern- { og metallvarer , Stein-, leirvarer o ,2 42, i , Trevarer Tremasse, cellulose og papir Tekstilvarer i Huder, lær og skotøy Gummiprodukter O , Kjemiske og tekniske varer Generalindeks Jordbruksvarer: Animalske Vegetabilske I alt Fôrstoffer og gjødning Kolonialvarer Industrivarer: Råvarer og halvfabrikata Helfabrikata P I alt I ,

69 Leveomkostninger og detaljpriser desember 944 mai 945. De samlede leveomkostninger er steget.6 pst. fra desember 944 til og med mai 945, fra 52.7 til 55.. Utgiftene til matvarer er steget 0.9 pst. i samme tidsrommet, fra 54.8 til Det er prisene på poteter og grønnsaker som er steget. Utgiftene til drikkevarer og tobakk er gått opp 29.6 pst. Dette skyldes at krigstilleggsavgiften p tobakk, øl og brennevin nå er med. Bekledningsposten er steget 0.2 pst., fra 96.6 til 97.0 og posten (,Andre utgifter». pst., fra 43.6 til Husleie, brensel og gass og elektrisitet er uforandret.

70 -. t-- CC IN C:D..r. CA. CI. ' I:I..,.. In,n C:D IN t-- IN VD,-,. CXD :Y.) t-- IC IN CID th %:, ',X.) 4,---, t-- ef.q Cni In CA In eh t--,-,., 00,-, cia IC L.C., I, C:D C:D C% CD IN ",4 0,7,,. ca...,,.,. r,,. r, --- g, t. t- 7.! Cq... cc 0/D Z:D,t 7t r-i 69 CD CA C:D CD Ca co 4 Cr) Pr. t- t- 00 Cl En CA OC 00 cc oc u- o6 t,.,. r., IC IID r-, CO C' tcd CA CO,. CI C Cr.) CI 0 CN 0 (7.) CI CI Cl eh 0 CO - - C;) IC: CC IN C),;:D CD t- C/5.4 Z:5 CA6 CO C:i CA C:D Cn C% CA eh eh 0 COr-r i Nr. -6. r, t- (Za t- CA CA. t-- r. CA ed, n. CO et C% CA,. CO (Za it OC 00 CZ In t- OC,f I/n vi.. 4. ID C , Ir.; (7.7, C.77: C% CA,t JO En C C,3 CY, A,,,,,,,, Ct P,, t-- a) C-.. C%. Cl. C%.,,. CI. Cl. ICA. 0 CC En C% Cl -, c- Cl C% g CZ ed Ot OC, t,7: in Ir.': 00 -, c'.7.:,t 0 0 CC C.D CI c- ri., c-,, 00 En a!.!-.) Tt Q. 0 C% C% CI,t In e:,,! r,-,,=-4,!.: \ - -.,.,,,,,-,..,,-, c,~),.,,,-.4,..,.,-, s'at rjo c- c'd,f c C%,--, cq,.,.. e-,.... cird ed --- cq,. c-,, 00 t-z,,,,,,, cq,.,,,-,,,,. -,,-4 c,,,d,-,,-,,-,,, 00 DC 00 e:,, DC,t In In ed od,4,..6,f 06 ci c: ci,ii r-,...,..h r-,.., 00,(.,,_,:a cit o o cr.) ca c9,f ea e.) Pt:,,t t- CA,t CZ C.) CA CC t-- CZ CC Ct CD DC. CD. In. 00 In. C%.. C%,e oc c.6 oe -4,f ' C:D c t '7h IN CAD VD VD C' ',47.) IN CI' eh V- CD CA CA OC et, CO En eh t- - CC th CID et c:d I-- C:D 0 CO eh, c:d C:D C'D CiD VD CD IC: (n eh CCD CA c:d,-, en, 00 CI ci c.v. ic6 `,M CA C C:t crd CC Irt L-- =4 CID CC Ot : c:d CA Ct eh I-- CZ et C,D CA,,h -- t--,t In,f, ccd Ot C:D.,4, t... C:, Ct = r.i, C, t-a 4, X CC t'" ' Ck Ct Cn In L- t-- Cl,t cz C> CZ cl) Q Ht t- 06 g trs 06 i;, c,i ci,..c; 06.- VS (6 c.6 tr's (: ad c :, c--.. 4,-, t- - c q c t a --,,.'D I eti t- - c% 0 c% ',..o. Cq '7 CA W eh,, CA 0,7'., CC CC CA vc,s r, CA,i. C% 7? -,,,.., ; rt, CeZ C* Ilt ir;,, eh N t-- CO,,t IC:,,,H c:d CI i CXD et I,- C C Ot r. Ot i C,D 0 CXD C:D C:D COD CA Cn In CO CC CA eh C:D CD c:d ea. CXD. I CXD.,-, va' -,; -4 e.5 ci a H-4 t--: vi cs.5 co tri c.. t-- i cl,-,.,-,,-, t7.- IN CM...i (n 0 CYD t,- CC.) C% CC (N,,,h cm 4,f,-, cl oo ql) CO ci-a cq Hco,..., c: r.4 Cn th t,- CZ ; ef CO ICA ECttn N Q.) NZ, " et t-- C:D eh C:D en C:D CXD i CD,IN t- C: C: co th c:d I c,-. X C:D 0 CID ICD CD 0 n!,;h CA,f. C:D CC. C:D. c:. CXD. I CA. CC. g co5,c5 cci, ci cs5 ck5 Ici t- - m c6.! u.:-.) ca t-- c) oc,,..,-, -- cl icn,-- Qa,..c -CO, ca c) ca c:d CA eh C:D,-, ri ef -, CA X co CO CA i CZ r, CN r. C.% elh t-- C:D em CO 0 C: 0 I0 en -- C:D eh Cn eh C:D t--,-, -,m C/D C:D VD CC CA th F- CO COD CZ CC CYD CXD CD In,7,q C:) Cl CYD CS? c2r c=,--i,4,:z cn, -,t4 : N.., gi,. 06 ei e ci c., o6 ci IL-: CO,..O. -4.6,--7; t-.: 6 CO,.,-, r- cl,..-,. c., -...c ca u- ca c) ca,,.z CM 7N C%,-. cs, 4,,H r...4 C, : id COCO C:.r, r. P,..., r. 0C;,t. --. CO CO CO 0 0.Z3 Q.) Q.) Q.),4,Nq.t". CO CO CO CD I,. CZ t-,..0 0 C:) Cn C : = _ cio,.,-4 4 c:5 cii ;.--, 0., - co :.o, 0. co x -- co va C% 0 0 -, K,. 0,,, ea,.., cq?...4 'ZC. -4,o7) Cn Cn Cn CD C C:D CXD CC.f CXD IC% 'eh En 0,-.4 c c c CO C co c:5 cn co ea ca th tcth CO CO, i tp r. to -,) ct r..2 ' cd..g t., 0, 't (.) ;-4. t., cd. *.),a). ;..i b.,0,4.,. C.,..,.-,,c_4.) 0,t ct 0,..) F'.., ;.4-,,-,,- -P.,-, rn ci) x i -,-,. o 4,,', g,..; : x i F,,,,,L;,.,.--,,, c.) a) ;-, 7-3..,...= o g - ;-4 CI> ',..._ ct o x,,,-,, a) a) z,., ) si E.).,..., -,.,,.t.-- a,, ' -p ct o,-.,..,, zsl - F ';',-, ;_cti 7-- c) ) Eb 4) '. Z5, to. ;-., "4'... ;,, a) to,7. --t gi.) Tri. 0.) o., c.) -,^ * g ct r.. 0 g t?) T3 C.) C.3.) A.. W,.,,g -4r,,,..) e't o ;-,,. c.,,r,,-,,--, 47, T.' zz,-, -, x..i ç' -..." 7;57-_, cd,-,..2?,.,...n., C.) 0,-, ;., 0 ct '",--..--, c)..-, g ',',4rx IP =W' -' 4).:,-; c,i Pq. '.' i--i,...,,.. I...!--, t C.) p-c) O 4. r-w O 7: O

71 945 7 Tab2ll 2. Priser i smeis* i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. varesort Mengde enhet Gjennomsnitt 938.Nov. 944 Des. 944 Tan. Febr Mars April 945, 945 Stigning., fra Mai til na 945i A. Matvarer og drikkevarer. Oksekjøtt, ferskt, mellomstek» høyrygg....» bibringe.. Kalvekjøtt, ferskt, gjøkalv, stek»» bryst» spekalv, forpart»» bakpart Sauekjøtt, ferskt, forpart» stek Kjøttdeig, alminnelig Karbonadedeig Middagspølser, ferske - røykt Skinkestek Flesk, ferskt, norsk, sideflesk.. - saltet,» Kg Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Pst E C Torsk, nyslaktet - sløyd, uten hode - saltet Hyse (kolje), fersk, nyslaktet.. -» røykt Sei, nyslaktet - sløyd, uten hode Kveite, stor, oppskåret Makrell, fersk (ikke småmakrell) Sild, fersk (ikke småsild) Spekesild, norsk, 0/2 stk. pr. kg Klippfisk, Møre - Sørlandet Uer, saltet Fiskeboller, prima Melk, nysilt, i løst mål» på flasker - skummet Kondensert melk, usukret... Smør, n-,eierismor - fjellsmor Margarin, mellomste prisklasse. - billigste Ost, norsk sveitser, imit. - gauda K20 geitemysost B. G nøkkelost K 20 - kumysost - pultost - Liter Viboks Kg

72 7 Nr. -6. Tabell 2 (forts.). Priser i smdsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Gjen- IMengde- nornenhet 938 Nov., Des. Jan Febr. Mars April 945 Mai 945 Stigning f 9 r 3 a 8 til mai 945 Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Pst. Egg, norske, friske Hvetemel, finsiktet - 95 V, formaling. Bakemel Byggmel, norsk Havremel, norsk, finsiktet. Potetmel, superior ell. likn..... Alm. husholdningsbrød (rug) Hveteloff, lys Kneipbrød Grovbrod Havregryn, norske, pressede Byggryn, hele, norsk formaling Risengryn, prima Makaroni pr. pk. A /4 kg.. Poteter Hodekål Gulrotter Bonner, brune Erter, gule Kaffeerstatning, Noreaf - Trio. Rika Farin Raffinade Sirup Salt, kjøkkensalt Landsol (detaljpris i alm. utsalg) Selters Kg /4 kg kg Kg fl , P4 9T C , ) ± B. Lys og brensel. Petroleum, IVater white Kull, husholdnings- Koks nr. 2 - s 3 Granved, hel, 60 cm lang.. - hogd Bjørkeved, hel, CO em lang. - grovhogd 5-liter 00 kg H - Mf , , A Krigstillegget, 30 pet., er ikke med.

73 ,,, ; ; ; Tabell 2 (forts.). Priser i snietedg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer., Varesor 2,engde- Gnojemn: Nov. Des. Jan., Febr. Mars ; April enhet 944 snitt 944 ' 945 i 95 ' ' 938, Mai 945 Stigning fra 935 til mai 945 C. Bekledningsartikler og skotoy. Bitt kamgarn, norsk, vekt ca. 550 gr Helullent ensfarget kjoletøy, 90 cm bredt, vekt ca. 0 gr - Cellull kjoletøyer (Vistra), trykt, 70 cm, vekt 85 gr Cellull kjoletøyer (Vistra), ensfarget. 70 cm. vekt 0 gr Helullent norsk kåpetøy, mønstret, 40 cm bredt, vekt ca. 600 gr Bleikt lerret norsk, ca. 40 cm bredt, vekt ca. 240 gr Ubleikt lerret, norsk, ca. 40 cm bredt, vekt ca. 240 gr Blåtøy, norsk monstret. vaskekte, ca. 65 cm bredt, vekt ca. 00 gr Stout '70 cm bredt, vekt ca. 00 ar. Håndkledreil, norsk hellin, 55 cm bredt, vekt ca. 80 gr Dobbelt ullteppe, alm. mellomkvalitet, monstret, vekt ca. 2.4 kg Ullgarn, 4 tråders (alm. strømpegarn) Dress (konfeksjon) av kamgarn ca. 500 gr.s vare, utstyr B Dress (konfeksjon) av norsk slitestoff. utstyr C Vinterfrakk (konfeksjon), dobbeltspent, utstyr C Herreregnfrakk av helullent stoff (med bomullsfôr) Herrevindjakke (av norsk vindtøy) Overall, dobbelt søm, norsk xxx... Arbeidsskjorte (blåskjorte) Mansjettskjorte, kulørt, med 2 snipper Herretrøye, trikotasje av ull Herrebenklær, -» y> Herretrøye,» makko. HerrebenklEer, -»s.... Dametrøyer, trikotasje.av makko, str. 4, uten erme Damebenklær, trikotasje av makko, str. 44 Damebenklær av kunstsilketrikot, middels kvalitet, uten pynt, norsk, nr. 44 Underkjole av kunstsilketrikot, middels kvalitet, uten pynt, norsk, nr. 44. Damestrømper av kunstsilke, middels kvalitet, norsk, nr. 9/2 Damestrømper a v ull, fa songstrikt, middels kvalitet, norsk, nr. 9 /2 Ullstrømper, lange, maskinstrikte, norske, av 4-tråders garn Herresokker av ull, norske Alm. blot herrehatt (hårhatt) M. Stk. Kg Stk. Par Stk. Par Stk. Par Stk. Par Stk. Ore Ore Ore ] Ore Ore Ore Ore Ore Pst

74 73 Nr. -6. Tabell 2 (foils.) Priser i smdsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. +.. yaresort enhet 938 Nov. Des. Jan Gjen- Mengde - Stigning Febr. Mars April Mai fra til niai 945 Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Pst. Lerrefettlærstøvler, plugget,oksk.sko, svarte, alm. snore, herre nr. 42 -»- -»-- dame» 39 ummisko, grå, nr. 32 Lerrekalosjer, alm. svarte norske.. lamekalosjer -»-.. :alvsåling og flikking ay: herrestøvler damestøvler D. Diverse. :assedivan, prima kvalitet, enkelt.. -»- -»- dobbelt.. ernseng med kjedebunn, norsk fabrikat, buede fotstykker, ca. 80 cm bred og 90 cm lang nkelt spisestuemøblement i eik(buffet, dekketøyskap, bord og 6 stoler)... jørk røykebord, polert, rundt ell. firk, 70 cm udalstol, umalt, uten arm ljøkkenbord, umalt, 90 cm x 60 cm uten skuff maljert oppvaskbalje, 46 cm lang.orsk aluminium kasseroller med ører, 8 "orsk aluminium kaffekjele, 3... alvanisert botte, 2-toms luminiumspann, 3 loksyd. gryte, 28 cm i diameter... 3tul jernpanne (stekepanne), 230 mm alvanisert koksboks nr. 7 :usholdningsvekt, 0 kg, nr. 233 ordkniver, engelske med rustfritt blad og hvitt celluloid skaft piseskjeer, rustfritt stål Eølvplett 20 gr Im. glatte. hvite steintøytallerkener, flate, ca. 23 cm i diameter lin. glatte, hvite steintoykopper» ølglass uten stett rimaskiner, Empire 202 ink vaskebrett nr. 3 iks, Mustad nr. 2, med skaft lammer, alminnelig størrelse lektriske lamper, 25 watt, klar pære rønnsåpe Dcla ut lminnelig karbad iårklipping, herre dame arbering Par t , C46 3C45 364b P Stk S Dusin Stk Kg Liter Avgiftsforhøyelsen fra 5 pst. til 25 pst. er ikke med.

75 , Detaijomsetningen. Indeks for Rikets byer og landdistrikter. 938 = 'E.4.; cf, 76 Riket i alt j Landdistrikter nytel A. Matvarer ,. Tobakk Sjokolade, drops Vin, spirituosa Forstadsstrok Bygdene i alt , 9 5 Byene i alt Herav: Nærings- og sesmidler. Kolonialvarer Kjøtt og polsevarer Delikatesseforretn Bakervarer, Frukt og grønnsaker E 'A ' J B. Nytelsesmidler l ' ; ; ; , I ! ; & SS ; ; Bekledning og tekstilvarer , A. Klær og tekstilvarer Metervarer, bånd o. a Konfeksjon, trikotasje o a B. Skotøy , ; ; Isenkram og husgeråd Isenkram og sportsart Steintoy og glassvarer ' , ' , ' Diverse , Byrået har regnet om indeksen idet de enkelte bransjer ved beregningen av gruppeog hoved-indekstallene er tillagt vekter etter deres omsetning i 4Bedriftstelling i Norge 936». 2 De store magasiner er bare tatt med i beregningen for hovedgruppene, fordi deres omsetning ikke kan fordeles på de enkelte bransjer. 3 Tallet er rettet.

76 ,,, 7 5 Nr. -6. Indeks for Oslo. -, g' clo ;.,,..' o Z Fit' '-', ro a,, ;:.- ct fr'' -, :;,/-,,,,) 0 r4 i Oslo i alt ' C Nærings - og nytelsesmidler i A. Matvarer , Kolonialvarer ' ; W 2, Kjøtt og pølsevarer , 45, 46 47, Delikatesseforretn Bakervarer ; ( 5. Frukt og grønnsaker , 59 70; B. Nytelsesmidler , Tobakk $ e 2. Sjokolade, drops , ( 3. Vin, spirituosa, Z,, Bekledning og tekstilvareri `..', A. Klær og tekstilvarer Metervarer, bånd o. a E 2. Konfeksjon, trikotasje a. a :_ B. Skotøy , Isenkram og husgerådi E Isenkram og sport ; ( 2. Steintøy og glassvarer ] Diverse ( S C4 30", De store magasiner i Oslo er bare tatt med i beregningen for hovedgruppene, fordi deres omsetning ikke kan fordeles på de enkelte bransjer.

77 Indeks for landsdelene Landsdel. Østfold, Akershus, Oslo. Nærings- og nyt.mid A. Matv., tobakk, sjokolade 73 B. Vin, spirituosa 78 Bekledning og tekstilvarer 3 Isenkram og husgeråd.. 26 Diverse 38 Byene i alt 68 Landdistrikter 23 Forstadsstrok 22 Bygdene i alt c z ) , ; Landdistrikter Forstadsstrok - Bygdene i alt Byer og bygder i alt CO Byer og bygder i alt Landsdel 2. Opland, Hedm., Buskerud. Nærings- og nyt.mid A. Matv., tobakk, sjokolade 83 B. Vin, spirituosa 47 Bekledning og tekstilvarer 73 Isenkram og husgerhd Diverse 9 Byene i alt ) 9 Landsdel 3. Vestfold. Nærings- og nyt.mid A. Matv., tobakk, sjokolade , B. Vin, spirituosa , Bekledning og tekstilvarer Isenkram og husgeråd Diverse , Byene i alt I Landdistrikter Forstadsstrok Bygdene i alt Byer og bygder i alt Landsdel 4. Telem., Aust- ogvest-agder. Næringa- og nyt.mid A. Matv., tobakk, sjokolade B. Vin, spirituosa Bekledning og tekstilvarer Isenkram og husgerhd Diverse Byene i alt Landdistrikter Forstadsstrok Bygdene i alt Byer og bygder i alt VO NO

78 ,, i i Nr. -6. Landsdel 5. Rogaland, Hordaland, Bergen, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal. Nærings- og n.yt.mid. A. Matvarer, tobakk, sjokolade B. Vin, spirituosa.. Bekledning og tekstilvarer fsenkram og husgerhd Diverse Byene i alt Landdistrikter... Forstadsstrok Bygdene i alt Byer og bygder i alt. Landsdel 6. Sør- og Nord-Trøndelag. Nærings- og nyt.mid..... A. Matvarer, tobakk, sjokolade B. Vin, spirituosa Bekledning og tekstilvarer Isenkram og husgeråd Diverse Byene i alt Landdistrikter Forstadsstrok.... Bygdene i alt Byer og bygder i alt Landsdel 7. Nordland, Troms og Finnmark. ' Nærings- og nytinid.. A. Matvarer, tobakk, sjokolade B. Vin, spirituosa Bekledning og tekstilvarer Isenkram og husgeråd. Diverse Byene i alt Landdistrikter Forstadsstrok Bygdene i alt... Byer og bygder i alt.... Indeks for landsdelene (forts.). ti _..;.4; i; -. -J g z C) ' -, '-',: R ' r,-.... ', 'il,7 v.,-.z,--,..t,,) , DTI , , i H SS f C ' O , I C S. M 7, '7 7E 430 5:] 5t, 8` 5_ Ï ' S ( ( : f h iit , C9 60 E : 3 Fra og med juli 944 mangler oppgaver fra Finnmark.

79 Sysselsetting desember 943 desember 944. Statistisk Sentralbyrås kvartalsvise indeks over sysselsetting viser at tallet av sysselsatte arbeidere er gått ned gjennomsnittlig 5.8 pst. fra desember 943 til desember 944. Hovedindekstallet var 8 for desember 944 mot 86 for desember 943 (gjennomsnittet for = ). Det er bare i de tre siste kvartaler at nedgang har funnet sted. Fra september til desember 943 var det nemlig stillstand og fra desember til mars en svak stigning. For indus t ri en under ett lå indekstallet for desember poeng lavere enn for desember 943. Også her er det bare de 3 siste kvartaler som viser fall. Bevegelsen har vært svært forskjellig for de forskjellige grupper. Fra desember 943 til desember 944. er således hermetikkindustri gått ned med 9 poeng, treindustri med 6 poeng, jord- og stein-, tekstil og polygrafisk industri med 5 poeng og tremasse-, cellulose- og papirindustri med 4 poeng. I kjemisk og elektrokjemisk industri steg indeksen for arbeidertall med 29 poeng (Norsk Hydro). i lær- og gummiindustri med 4 poeng. I de andre grupper var det ingen eller bare ganske ubetydelige forandringer. Fra september til desemher var det liten forandring i indeksen for arbeidertall. Hovedindekstallet og indekstallet for industrien falt poeng. Av de enkelte industrigrupper viser hermetikkindustrien et fall på 9 poeng, kjemisk og elektrokjemisk industri og elektrisitetsverk en stigning ph 5 poeng og olje- og fettindustrien et fall på 3 poeng. De andre grupper var så godt som uforandret. Indekstallet for utførte timeverk i industrien falt 5 poeng fra desember 943 til desember 944, fra 89 til 84. Fra september til desember 944 steg det 3 poeng fra 8 til 84, mens indeksen for arbeidertallet viste poengs fall. Sysselsettingen i b ygg e v ir ks om h et e n viser fortsatt fall. Fra desember 943 til desember 944 er indeksen for sysselsatte arbeidere gått ned fra 7 til 52 eller med 26.8 pst. og indeksen for utførte timeverk fra 7 til 5 eller med 28.2 pst. For Statens anleggs- og vedlikeholdsarbeider under ett er indekstallet for sysselsatte arbeidere gått ned 5 poeng fra desember 943 til desember 944, fra HO til 95. Bevegelsen er svært forskjellig ved de forskjellige slags anlegg, nedgangen er størst ved Statsbanene, 3 poeng og minst ved Vegvesenet, 3 poeng. Timeverksindeksen har unntatt for Havnevesenet hatt en noe svakere nedgang.

80 79 Nr. -6. Innen Ha ndelsv irk somhe ten har virksomheten holdt seg noenlunde uforandret med et svakt fall. Fra desember 943 til desember 944 var fallet 4 poeng. For Hotell- og restaurantvirksomheten er indekstallet gått ned 7 poeng i det siste året, fra 88 i desember 943 til 8 i desember 944. For Land tr ansp or t har det vært stigning på 3 poeng fra desember 943 til desember 944 fra 26 til 29. Det er ved Statsbanene at virksomheten er okt. I de andre gruppene er det nedgang. Fra september til desember 944 var forandringen både under ett og i de enkelte grupper ubetydelig.

81 Kvartalsvis sysselsettingsindeks. Grupper Indeks for arbeidertall Indeks for utførte timeverk Basis: gj.snitt Basis: gj.snitt 938 = Juni Sept. Des. Mars Junil Sept. Des. Juni Sept. Des. Mars I Juni Sept. Des. Alle grupper unnt. hvalfangst og sjøfart Industri Malm- og metallutvinning Jord- og steinindustri... Jern- og metallindustri.. Kjemisk og elektrokj. ind. Olje- og fettindustri.... Gassverk Elektrisitetsverk Treindustri Trem.-, cell.- og papirind. Lær- og gummivareind. Tekstilindustri Bekledn.- og rensingsind. Nærings- og nytelsesmiddelind. unnt. hermetikkind. Hermetikkindustri Polygr. ind. og bokbinderier Byggeviricsomhet Statens anleggs- og vedl.h.arb. Statsbanene Veivesenet Havnevesenet Telegraf og telefon Handelsvirksomhet Funksjonærer Arbeidere Hotell- og rest.virksomhet... Landtransport. Statsbanene Sporveisdrift Lasting og lossing Automobiltransport C S HO C SO So C SO CO I ^_ _

82 8 Nr. -6. Nettotilvekst av boliger i 3. kvartal 944. I tabellen nedenfor er under A fort opp nettotilveksten av boliger for de kommuner som i en årrekke har sendt inn oppgaver, under B for de kommuner som er tatt med i statistikken fra. januar 923, og under C for de kommuner som først er tatt med fra. januar 929. Om nettotilveksten av r o m se økonomiske månedstall, rubrikk A. 26 byer og herred (alle over innb. etter folketellingen 920) o o IC Herav : E. o t: r; t), E Lis 5 E- 43 t: i B. 20 byer ( innb.) og 3 storre landk. med bymessig bebyggelse. Herav : al C. 2 byer under 'nab $ ] ] » » » 7 --:-- 30 ± ± » ± ±» ± I. kv kv ». kv. 2. * 3. * 4. *. kv. 2. * kv. 2.» 3.» 4. *. kv. 2. * 3.» 4.». kv. 2.» 3.» ± ± ± ± ± ' krigsherjede byer (Bergen, Molde, Kristiansund, Steinkjer, Namsos, Narvik, Bodo og fra og med 2. kv. 942 også Varde) ikke regnet med.

83 Sammendrag av månedsoppgaver innsendt til Bank- og Sparebankinspeksjonen fra private norske aksjebanker.' April banker Nov banker Des banker Jan banker Feb banker 000 Aktiva. kr. I kr. kr. kr. 000 kr. Kassebeholdning Innest4ende i Norges Bank Utenlandske sedler og mynter ' 458 I mellomregn. med innenlandske banker og sparebanker I mellomregning med utenlandske banker nostro I mellomregning med utenlandske banker bro 405 Debitorer i utenlandsk mynt Ihendehaverobligasjoner o Statsveksler Aksjer Pantobligasjoner Innenlandske veksler, obligasjoner og sjekker Forski. debit., kassekred. m. v ' Utenl. veksler og sjekker Løpende remburser Bankbygning eller aksjer fast eiendom og inventar P Overtatt fast eiendom Ikke innbetalt aksjekapital. Rekambioveksler m v I regning med eget hovedkontor, filial eller avdeling Omkostninger m Andre debe' poster P Mars banker 000 kr April banker 000 kr Tilsammen aktiva Passiva. Aksjekapital Fond Ansvarlig lånekapital Innskudd fra almenheten på anfordring Innskudd fra almenheten på oppsigelse ell. bestemt tid, I mellomregn. med innenlandske banker og sparebanker I mellomregning med utenlandske banker -- nostro I mellomregning med utenlandske banker bro Kreditorer i utenlandsk mynt Postremisser Forskjellige kreditorer Løpende remburser 503 Aksepter for egen regning - --s for andres regn. 556 Rediskonterte veksler, vekselobligasjoner m. v. -- innenl. Rediskonterte veksler, vekselobligasjoner m. v. utenl 63 Pantegjeld i bankbygning og overtatt fast eiendom 38 I regning med eget hovedkontor, filial eller avdeling 79 Renter, diskonto m v Andre kreditposter Tilsammen passva Disse banker representerer 97 pst. av alle aksjebankers forvaltningskapital

84 8 3 Sammendrag av månedsoppgaver innsendt til Bank- og Sparebankinspeksjonen fra storre sparebanker. April banker Ved utgangen av: Des. Jan. Febr banker banker banker Mars banker April banker Aktiva. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr.. Kassebeholdning Innestående i og i regning med innenlandske banker i alt a. Norges Bank b. Private aksjebanker C. Andre sparebanker Innestående i og i regn med utenl. banker Egne verdipapirer Statsveksler Pantobligasjoner i faste eiendommer Beholdning av veksler Utlån mot vekselobl. og gjeldsbevis Utlån på kassekreditt Faste eiendommer og inventar Omkostningskonto Andre debetposter Forvaltningskapital _; Passiva.. Sparebankenes fond (grunnfond og andre) Innskudd i alt a. Innskudd på folio b. Innskudd på alm. sparebankvilkår og på oppsigelse I regning med innenlandske banker i alt a. Private aksjebanker b. Andre sparebanker I regning med utenlandske banker 5. Andre kreditorer i løpende mellomregning Egne lån og rediskonteringer Konto for renter, diskonto m v Andre kreditposter Forvaltningskapital l Anm. De sparebanker som tas med, representerer ca. 80 pst. av alle sparebankers forvaltningskapital. Sparebankenes beliggenhet Sparebanker Geografisk fordeling av innskuddene. Private aksjebanker pw tj T Innskudd ved utgangen av: Innskudd ved utgangen av: a> 'c'el,s9 Des. Mars April Bankenes,24 Des. Mars April.. '' g beliggenhet '4,A :, ' banker banker banker <4 c2 banker banker banker 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. Oslo Oslo De andre østlandsbyer østfold. østlandsbygdene Oplandet Buskerud. : Byer >-- Vestfold.. : Bygder Sørlandet : Byer Hedmark.} --» : Bygder Opland Vestlandet : Byer » : Bygder Telemark. Trøndelagen: Byer Agder » : Bygder Vestlandet Nord-Norge : Byer » : Bygder Nordland Trondelag. I alt: Byer Troms.... : Bygder I alt Ialt,

85 Statsregnskapets månedsoppgjør for enkelte storre Kap. Budsjettår Bevilget budsjett Regnskap Juli Aug. Sept.. Ordinær skatt på for- 200 I 939/ mue og inntekt. 940/ / /43 943/ / Ekstraordinærformues I 939/ skatt. 940/ / / / ] 887 3C / Luksusskatt / / / / / / Særskilt skatt på inn / tektsstigning. 942/ / / Arveavgift / / / / / / J 943/ I 2 6. Motorvognskatt... I 2006 I 944/ Krisetilskott fra kom J 943/ muner til staten. 944/ Tollintrader / / / / / / Laste- og fyravgifter.. I 202 I 939/ / / / / / Overskudd av A/S Vin / monopolets drift. I 940/ / / / / Tabellen er utarbeidd etter f or elø p ige månedsrapporter og viser de nettobeløp 202 som viser henholdsvis f alne (beregnede) tollintrader og laste- og fyravgifter. 2 I tiden

86 85 Nr. -6. inntektsposter (i 000 kr.). Foreløpige oppgaver.' Regnskap månedsvis Okt. Nov. Des. Jan. Febr. Mars April Mai Juni : l il COO ) _ avrundet -- som i månedens lop er innbetalt på vedkommende konti, unntatt kap. 20 og /7 43-3/3 44 utgjorde motorvognskatten i alt - kr

87 Statsregnskapets månedsoppgjør for enkelte større Kap. Budsjettår Bevilget budsjett Regnskap Juli Aug. Sept. 7. Brennevinsomsetnings / avgift. 940/ / / / I 944/ Skjenkeavgift / / / / / E 944/ Brennevinstilvirknings / avgift. 940/ / / / i 944/ < 4. ølavgift / / / / / Sjokolade- og sukker / vareavgift. 940/ / / / / Tobakkstempelavgift / / / / / I 944/ Omsetn.avgift av kul / syreholdige alkoholfrie 940/ drikkevarer og fruktvin 94/ / / / Omsetningsavgift av / visse varer. 940/ / / / I. 944/ Midlert. omsetningsav / gift til kriseformål. 940/ / / / / i Tabellen er utarbeidd etter f orelopige månedsrapporter og viser de nettobeløp 202 som viser henholdsvis f alne beregnede tollintrader og laste- og fyravgifter.

88 87 Nr. -6. inntektsposter (i 000 kr.). Foreløpige oppgaver. (Forts.) Regnskap månedsvis Okt. Nov. Des. Jan. Febr. Mars April Mai Juni * Z ± _ _ avrundet som i månedens lop er innbetalt på vedkommende konti, unntatt kap. 20 og

89 Statsregnskapets månedsoppgjer for enkelte storre Kap. Budsjettår Bevilget budsjett Regnskap Juli Aug. Sept. 20. Fyrstikkavgift 2. Krigstilleggsavgift på brennevin og vin. 22. Krigstilleggsavgift på øl 23. Krigstilleggsavgift på tobakksvarer. 24. Veiavgifter 25. Renter av statens kontantbeholdning og utestående fordringer. 26. Avdrag på utestående fordringer. Sum Statsbanene, overskudd. 2,3 28. Postverket, overskudd Telegrafverket, overskudd f 943/44 944/ I 942/43 J 943/44 i 944/ f 942/43 i 943/44 t 944/ /43 943/44 944/ /40 940/4 94/42 942/43 943/44 944/45 [ I 940/4 282 f 939/40 94/42 942/43 943/44 944/45 32 [ 939/40 940/4 94/42 942/43 943/44 944/45 939/40 940/4 I 94/42 942/43 943/44 944/ /40 940/4 94/42 942/43 943/44 944/ /40 940/4 94/42 942/43 943/44 944/ /40 940/4 94/42 942/43 943/44 944/ ± ± ± : CO COO ± : i : Tabellen er utarbeidd etter f oreløpige månedsrapporter og viser de nettobeløp 202 som viser henholdsvis f alne (beregnede) tollintrader og laste- og fyravgifter. 2 Renter tyske militærtransporter ikke inntektsført før i den etterfølgende måned. 4 Herav er kr

90 inntektsposter (i 000 kr.). Foreløpige oppgaver. (Forts.) Regnskap månedsvis 89 Nr. -6.,,0., Okt. Nov. Des. Jan. Febr. Mars April Mai Juni _ ± 4 4 ± ±5274 -± I ± ± 805 -i ±249 ± i ± ± ; ± : ±2933.-: ± i ', : i i ± 608 ± ± ± ± : avrundet som i månedens løp er innbetalt på vedkommende konti, unntatt kap. 20 og av Statens kapital regnet med blant utgiftene. 3 Fra og med september 943 er oppgjøret for de refusjon for befordring av okkupasjonsmaktens portofrie post i terminene 940/4-943/44.

91 Telegrafverket. Antall telegr. (i 000) til innlandet.. til utlandet. fra utlandet.. Tils. Antall telefonsamtaler (i 000).. Inntekter (i 000 kr.) Staej. bruttoinntekt Herav Oslo telefon Nettoinntekt.. Driftsutgifter.. Antall telegr. (i 000) til innlandet.. til utlandet. fra utlandet.. Tils. Antall telefonsamtaler (i 000). Inntekter (i 000 kr.) Stasj. bruttoinntekt Herav Oslo telefon Nettoinntekt. Driftsutgifter.. Postverket. Sendte bokførte sen.- dinger fra postkontorene (i 000).. Inntekter (i 000 kr.) Driftsutg.» Overskudd Sendte bokførte sendinger fra postkontorene (i 000).. Inntekter (i 000 kr.) Driftsutg. ---» Overskudd Trafikk, inntekter og utgifter ved Telegrafverket og Postverket. Jan Febr. Mars April Mai Juni Juli kr. er avsatt til fornyelsesfond. Måneder Januar Februar Mars April Mai. Juni. Juli.. August. September Oktober November Desember I alt Tilvirking av tal i 944 og 945 i forskjellige klasser. Inntil 2.50 volumpst. alkohol Hl Fra volumpst. alkohol 0 O O Hl Fra volumpst. alkohol Hl. O O O O 0 Hl. 0 O O Aug. Sept. Okt. Nov (N 44 6 ( : Tilvirking av brennevin, gjær- og sulfittsprit og etylleter i 944 og 945. Alminnelig brennevin 944 Liter 00 pst Liter it 00 pst Gjær- og sulfittsprit 944 Liter 00 pst Liter 00 pst Etylleter 944 Kg Kg. 4 L 5 (

92 GRONDAHL & SONS BOKTRYKKERI. OSLO