SAKSPAPIRER M/VEDTAK

Transkript

1 FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: Tid: kl SAKSPAPIRER M/VEDTAK KOMMUNESTYRET SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 55/12 12/1037 BUDSJETTJUSTERING /12 12/975 LOKALE LØNNSFORHANDLINGER KAP /12 12/960 SKJENKING, FOLLDAL SKOLE- OG FLERBRUKSHUS 58/12 12/883 NY PRIS PÅ BYGDEBØKER 59/12 12/800 SAMARBEID OM NORSKOPPLÆRING MED SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE FOR KOMMUNENE ALVDAL, FOLLDAL, TOLGA OG TYNSET 60/12 12/1042 NYE VEDTEKTER FOR EIENDOMSSKATT I FOLLDAL KOMMUNE 61/12 12/1024 FORVALTNINGSREVISJON FOLLDAL KOMMUNE /12 12/1025 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL FOLLDAL KOMMUNE /12 12/964 PROSJEKT - BONDENS NETTVERK

2 64/12 12/197 VANNOMRÅDE GLOMMA OG VANNOMRÅDE GRENSEVASSDRAGENE 65/12 12/579 FOLLDAL KOMMUNES BUDSJETT /12 12/369 REVIDERING AV REGLEMENT FOR GODTGJØRING AV FOLKEVALGTE 67/12 12/915 KOMMUNEDELPLAN SETEROMRÅDER - OPPSTART 68/12 11/880 MØTEPLAN FORMANNSKAP, KOMMUNESTYRE, FORVALTNING- OG DRIFTSTYRE 2013 FOLLDAL, Egil Eide ordfører Eventuelt forfall skal godkjennes av leder/ordfører. Representanter som mener de er inhabile i en sak varsler leder/ordfører om dette. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes mandag før kommunestyremøte på kommunehuset Nyberg. AP kl SP kl SV kl

3 Sak 55/12 Sak 55/12 BUDSJETTJUSTERING Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 12/1037 Saksbehandler: Kai Enget Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 62/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Melding om vedtak sendes til: Revisor Saksopplysninger: Kommunelovens 47 inneholder bestemmelser om årsbudsjettets bindende virkning. Når det i løpet av året viser seg at budsjettposter, på det nivået som budsjettet er vedtatt på, ikke vil holde, så vel inntekter som kostnader, skal ansvarlig for budsjettområde gjennom rådmann fremme forslag til budsjettjustering og tilpasse aktiviteten etter økonomien Rådmannens saksvurdering: Viser til K-sak 54/12 Budsjettjustering hvor den økonomiske utfordringen til Folldal kommune for 2012 ble beskrevet og det ble informert om budsjettjustering DRIFT For drift er det lønn/variable lønnskostnader ved FBSS som hovedsakelig må justeres. Ut fra prognoser for ut året er det behov for kr til lønninger/variable lønnskostnader ved FBSS ut over det som er budsjettert. Dette skyldes overbelegg på institusjon (kr ,-) og større behov for hjemmehjelp (kr ,-). Oppgjør for likeverdig behandling for barnehager for perioden er beregnet og dette medfører en kostnad på kr ,-. Ved denne justeringen er det da behov for følgende tilleggsbevilgninger: Oppvekst HRO TOTALT Budsjettjustering finansieres ved bruk av disposisjonsfond, kr ,-. Disposisjonsfondet i balansen er etter denne justering ,-. INVESTERING Budsjettert investering på Utbygging FBSS for 2012 på kr ,-. Denne utbyggingen kommer ikke i 2012 og denne investeringen trekkes tilbake. Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 3 av 76

4 Sak 55/12 I forbindelse med utvidelse av Folldal barnehage er det en investering bygg og uteanlegg på kr ,-, totalt ,-. Dette finansieres av tilskudd, kr ,- og lån kr ,-. Oppgradering av økonomisystemet til skanning av bilag, lisenskostnad kr og konsulent kr ,-, totalt kr ,-. Dette finansieres av lån. Kokegryte på kjøkken FBSS, totalt kr ,- som finansieres av arv. Tall i 1000 kr Budsjett Endring Nytt budsjett ENØK varme/ventilasjon Helsetun Prosjektering TFF boliger Utbygging FBSS Digitalt kinoutstyr Utskifting ledningsnett vann Utskifting ledningsnett kloakk Investering veger Industrivegen Kokegryte FBSS Barnehage Oppgradering økonomisystem TOTALT Investeringsbudsjettet justeres ned til kr Finansieres ved tilskudd kr ,-. Kokegryte FBSS finansieres ved arv, kr ,-. Resten finansieres ved låneopptak, kr ,-. Det vil si at låneopptaket fra budsjett 2012, serielån over 20 år, reduseres med kr ,-. Rådmannens innstilling: Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: 1. Budsjettjustering vedtas med følgende endringer på rammene til enhetene: Oppvekst HRO TOTALT Budsjettjustering finansieres ved bruk av disposisjonsfond, kr ,-. Disposisjonsfondet i balansen er etter denne justering ,-. Side 4 av 76

5 Sak 55/12 2. Budsjettjustering vedtas med følgende endringer på investering 2012: Tall i 1000 kr Budsjett Endring Nytt budsjett ENØK varme/ventilasjon Helsetun Prosjektering TFF boliger Utbygging FBSS Digitalt kinoutstyr Utskifting ledningsnett vann Utskifting ledningsnett kloakk Investering veger Industrivegen Kokegryte FBSS Barnehage Oppgradering økonomisystem TOTALT Investeringsbudsjettet justeres ned til kr Finansieres ved tilskudd kr ,-. Kokegryte FBSS finansieres ved arv, kr ,-. Resten finansieres ved låneopptak, kr ,-. Det vil si at låneopptaket fra budsjett 2012, serielån over 20 år, reduseres med kr ,-. Behandling i Formannskapet : Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: 1. Budsjettjustering vedtas med følgende endringer på rammene til enhetene: Oppvekst HRO TOTALT Budsjettjustering finansieres ved bruk av disposisjonsfond, kr ,-. Disposisjonsfondet i balansen er etter denne justering ,-. 2. Budsjettjustering vedtas med følgende endringer på investering 2012: Tall i 1000 kr Budsjett Endring Nytt budsjett ENØK varme/ventilasjon Helsetun Prosjektering TFF boliger Utbygging FBSS Digitalt kinoutstyr Side 5 av 76

6 Sak 55/12 Utskifting ledningsnett vann Utskifting ledningsnett kloakk Investering veger Industrivegen Kokegryte FBSS Barnehage Oppgradering økonomisystem TOTALT Investeringsbudsjettet justeres ned til kr Finansieres ved tilskudd kr ,-. Kokegryte FBSS finansieres ved arv, kr ,-. Resten finansieres ved låneopptak, kr ,-. Det vil si at låneopptaket fra budsjett 2012, serielån over 20 år, reduseres med kr ,-. Behandling i Kommunestyret : Innstillingen enstemmig vedtatt Vedtak i Kommunestyret : 1. Budsjettjustering vedtas med følgende endringer på rammene til enhetene: Oppvekst HRO TOTALT Budsjettjustering finansieres ved bruk av disposisjonsfond, kr ,-. Disposisjonsfondet i balansen er etter denne justering ,-. 2. Budsjettjustering vedtas med følgende endringer på investering 2012: Tall i 1000 kr Budsjett Endring Nytt budsjett ENØK varme/ventilasjon Helsetun Prosjektering TFF boliger Utbygging FBSS Digitalt kinoutstyr Utskifting ledningsnett vann Utskifting ledningsnett kloakk Investering veger Industrivegen Kokegryte FBSS Barnehage Oppgradering økonomisystem TOTALT Side 6 av 76

7 Sak 55/12 Investeringsbudsjettet justeres ned til kr Finansieres ved tilskudd kr ,-. Kokegryte FBSS finansieres ved arv, kr ,-. Resten finansieres ved låneopptak, kr ,-. Det vil si at låneopptaket fra budsjett 2012, serielån over 20 år, reduseres med kr ,-. Side 7 av 76

8 Sak 56/12 Sak 56/12 LOKALE LØNNSFORHANDLINGER KAP Arkiv: 515 Arkivsaksnr.: 12/975 Saksbehandler: Torill Tjeldnes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 56/12 Kommunestyret Melding om vedtak sendes til: Økonomikontoret Andre dokumenter i saken: 1. Protokoll lokale forhandlinger kap (u.off) 2. Kravskjema (u.off) Saksopplysninger: Forhandlinger etter Hovedtariffavtalen (HTA) kap omhandler toppledere, og gjelder for Folldal kommune for følgende stillinger i 2012: Rådmann KS og arbeidstakerorganisasjonene framforhandlet ny Hovedtariffavtale (HTA) gjeldende fra Avtalen hjemler lønnsforhandlinger i tre forskjellige kapitler. Kap. 3.4 gjelder lønnsforhandlinger for ledere, kap. 4 gjelder lønnsforhandlinger etter sentralt lønns- og stillingsregulativ og kap. 5 gjelder lønnsforhandlinger etter lokalt lønns- og stillingsregulativ er et hovedoppgjør, og virkningsdato for lokale forhandlinger i kap 3 er satt til Lønnsforhandlinger for kommunens rådmann er regulert i HTA kapittel Forhandlingsutvalget har bestått av ordfører og alle gruppelederne. Forhandlingen ble gjennomført Vurdering av lederlønninger foretas en gang i året. Grunnlaget for vurderingene er ett eller flere av følgende kriterier: - Oppnådde resultater i forhold til virksomhetens mål - Utøvelse av lederskap - Betydelige organisatoriske endringer - Behov for å beholde kvalifisert arbeidskraft. Forhandlinger etter HTA har ingen ankemuligheter. Arbeidsgivers siste tilbud skal vedtas. Etter at partene hadde drøftet kravet i felles forhandlinger ble det enighet om følgende: Brit Kværness, rådmann får økt sin årslønn fra kr ,- til kr ,-. Lønnsøkningen gis virkning fra Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 8 av 76

9 Sak 56/12 Forhandlingsutvalgets innstilling: Forhandlingsutvalget tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: Protokoll av fra forhandlinger i kap godkjennes. Behandling i Kommunestyret : Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret : Protokoll av fra forhandlinger i kap godkjennes. Side 9 av 76

10 Sak 57/12 Sak 57/12 SKJENKING, FOLLDAL SKOLE- OG FLERBRUKSHUS Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/960 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 16/12 Driftsstyret /12 Kommunestyret Melding om vedtak sendes til: Lensmannen i Alvdal og Folldal 2560 Alvdal Saksopplysninger: Vedtak i Driftsstyret den , sak nr.: 17/ Det gis anledning til å søke om skjenkebevilling til enkeltarrangement i eller i nær tilknytning til Folldal flerbrukshus. Søknader vil bli vurdert individuelt. 2. Det forutsettes at skolens lokaler ikke tas i bruk ved arrangement der det skjenkes alkohol. 3. Det kan stilles særlig strenge krav knyttet til for eksempel avgrensning av skjenkeområde, vakthold og opprydding når bevilling gis til arrangement i eller i nær tilknytning til Folldal flerbrukshus. Bakgrunn for vedtaket er opplæringslova 9-5, 3 tredje ledd: På grunnskoler og i kombinerte anlegg for skole og andre formål må det ikkje kunne serverast alkohol eller takast med alkohol til nyting under arrangement i offentlig og privat regi. I kombinerte anlegg for skole og andre formål kan det i særlege høve gjerast unntak når desse anlegga vert nytta til kulturelle og sosiale føremål utanom skoletida. Sakset fra saksutredningen i sak 17/09:..Det vurderes slik at Folldal flerbrukshus vil miste verdi som et reelt alternativ for mangfold og flerbruk hvis det ikke gis anledning til skjenking i særlige tilfeller. Da kommunen tok over ansvaret for Folldal samfunnshus i 2005, og senere kommunestyret vedtok dette som lokalisasjon for nytt skolebygg, var noen av forutsetningene at flerbrukshuset sin samfunnshusdel skulle opprettholdes som et reelt samfunnshus Rådmannen vurderer at opplæringslovens 9-5, tredje ledd gir anledning til å gi skjenkebevilling til enkeltarrangement på flerbrukshuset forutsatt skjenking ikke skjer i skoletiden og ikke skjer i skolens lokaler. I den forbindelse er det viktig å foreta en prinsipiell avgrensning av hvilke lokaler som er rene skolelokaler, og hvilke som er kombinerte lokaler. Slik rådmannen har forstått prosessen rundt bygging av ny skole 1 10 samtidig med at samfunnshusfunksjonen skulle bevares, går grensen mellom skole og kombinert anlegg ved dørene fra vestibylen inn i henholdsvis skolekjøkkenet og skolebiblioteket... Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 10 av 76

11 Sak 57/12 En har nå høstet en del erfaring ved bruk av flerbrukshuset. Blant annet er det klart at «samfunnshuskjøkkenet» ikke er tilstrekkelig ved tilstelninger der det skal lages en del mat, da kjøkkenet i byggeprosjektet ble betydelig redusert i omfang. Dette var en også klar over i planleggingsprosessen, det ble derfor der forutsatt at også skolekjøkkenet skulle kunne brukes som et supplement for matlaging ved slike arrangementer. Skolekjøkkenet inngår dermed i arealer som kan leies ut. Ved enkelte arrangementer blir det servert mat av en slik type og/eller omfang at det er behov for å benytte skolekjøkkenet, samtidig som det er ønskelig å kunne servere alkohol til den samme maten. Ett eksempel på et slikt arrangement er Folldal Janitsjar sin kabaret. Slik type arrangementer byr på noen praktiske utfordringer ift. vedtaket i sak 17/09. Slik vedtaket er utformet kan det forstås slik at skolekjøkkenet ikke kan brukes til matlaging dersom en skal servere alkohol til maten. Eksempel, utdrag fra rutinebeskrivelse i Kongsvinger kommune: Marikollen, Vennersberg og Langeland skoler er kombinerte anlegg som har fått tildelt kulturmidler for å fungere også som lokale grendehus. a. I disse skolene kan det ved særskilte anledninger utenom skoletida gjøres unntak fra forbudet mot å servere alkohol. Slike anledninger kan være lukkede tilstelninger som fødselsdagsmarkering, jubileum, konfirmasjon, bryllup og ulike sosiale sammenkomster der barn ikke er til stede. Denne mulighet gjelder så vel ansatte som andre lokale interessenter. Rådmannens saksvurdering: For å oppfylle intensjonene i forhold til kommunens overtagelse av samfunnshuset i 2005 og samtidig ivareta kravene i opplæringslova, bør en revurdere definisjonen av skolekjøkkenet. Siden skolekjøkkenet inngår i lokaler som kan leies ut, er det ikke urimelig å definere skolekjøkkenet som «kombinert lokale». I eksempelet fra Kongsvinger er hele skolebyggene definert som kombinerte anlegg. En bør videre være nøye på oppfølging i forhold til punkt 3, det vil si blant annet å sette klare regler til hvilke rom det faktisk kan skjenkes i. Skolekjøkkenet skal kun benyttes til tilberedning av mat. Skjenking av alkohol må skje i andre rom. Dette kan enkelt innarbeides i leieavtalen. Rådmannens innstilling: Rådmannen tilrår driftsstyret å fremme følgende forslag til vedtak overfor kommunestyret: Saksutredningen tas til etterretning. Skolekjøkkenet ved Folldal Flerbrukshus brukes til utleie og defineres dermed som «kombinert lokale» jamfør opplæringslova 9-5. Dette medfører at skolekjøkkenet kan benyttes for tilberedning av mat ved arrangementer også der det er gitt skjenkeløyve. Det skal ikke tillates skjenking i skolekjøkkenet. Administrasjonen sørger for innarbeiding av dette i leieavtalen for flerbrukshuset. Behandling i Driftsstyret : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Side 11 av 76

12 Sak 57/12 Vedtak i Driftsstyret : Driftsstyret tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: Saksutredningen tas til etterretning. Skolekjøkkenet ved Folldal Flerbrukshus brukes til utleie og defineres dermed som «kombinert lokale» jamfør opplæringslova 9-5. Dette medfører at skolekjøkkenet kan benyttes for tilberedning av mat ved arrangementer også der det er gitt skjenkeløyve. Det skal ikke tillates skjenking i skolekjøkkenet. Administrasjonen sørger for innarbeiding av dette i leieavtalen for flerbrukshuset. Behandling i Kommunestyret : Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret : Saksutredningen tas til etterretning. Skolekjøkkenet ved Folldal Flerbrukshus brukes til utleie og defineres dermed som «kombinert lokale» jamfør opplæringslova 9-5. Dette medfører at skolekjøkkenet kan benyttes for tilberedning av mat ved arrangementer også der det er gitt skjenkeløyve. Det skal ikke tillates skjenking i skolekjøkkenet. Administrasjonen sørger for innarbeiding av dette i leieavtalen for flerbrukshuset. Side 12 av 76

13 Sak 58/12 Sak 58/12 NY PRIS PÅ BYGDEBØKER Arkiv: 231 C86 Arkivsaksnr.: 12/883 Saksbehandler: Eva Tørhaug Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 14/12 Driftsstyret /12 Kommunestyret Saksopplysninger: Bygdebøkene for Folldal består av bind I og II som omhandler slektshistorien, bind III som omhandler natur historie jordbruk og bind IV som omhandler Folldal Verks historie. Bind I og bind II som omhandler slektshistorien ble utgitt første gang i Bøkene ble revidert i 1999, og ny utgave av begge bind ble utgitt i henholdsvis 2000 og Det er nå år siden, så bøkene anses ikke som dagsaktuelle lenger, noe som merkes på etterspørselen. Kommunen har imidlertid fortsatt et stort antall bøker på lager; om lag 680 eksemplar av bind I og 900 av bind II. Før jul og sist sommer har bøkene blitt tilbudt med en liten rabatt, og da har prisen vært kr 500, men dette har ikke ført til noe stort salg. For å redusere og aller helst få solgt ut opplaget, mener rådmannen det er riktig å sette ned prisen permanent på disse to bindene. Da prisen i sin tid ble beregnet for bind I og bind II, ble det lagt fram følgende regnestykke: For et opplag på 2500 bøker var kostnad ved den tekniske produksjonen anslått til i underkant av kr inkludert merverdiavgift for bind I og vel for bind. Med salg av 500 bøker av hvert bind ville kostnadene ved den tekniske produksjonen dekkes ved en utsalgspris på henholdsvis kr 575 og kr 530 (da er ikke personal- og kontorutgifter tatt med). Kultur- og oppvekstutvalget vedtok imidlertid at det skulle være samme pris for bind I og bind II, og at prisen skulle være kr 600. Overskuddet av salget skulle settes på eget fond for bruk innen kultursektoren. Fondet har vært brukt bl.a. i forbindelse med bygging av nytt bibliotek, i dag er fondet på kr Rådmannens saksvurdering: Bind I og II omhandler slektshistorien fram til år 2000 og anses ikke lenger som dagsaktuelle. Til tross for at kommunen i perioder har solgt bøkene med en liten rabatt, så finnes det fortsatt et stort antall bøker på lager. Som et ledd i å redusere og på sikt få solgt ut opplaget, mener rådmannen det er riktig å sette ned prisen permanent. Halv pris på bøkene anses som riktig pris ut fra at det er år siden utgivelsen. I og med at det er år siden slektshistorien er oppdatert, kan man se for seg at det noe frem i tid kan være aktuelt med en revidering og ny utgivelse av slektshistorien i en eller annen form. Dette vil koste penger, så derfor anbefaler rådmannen at allerede avsatte midler på kr samt fremtidige inntekter fra salg av bøkene settes på fond til bruk ved en eventuell senere revidering og ny utgivelse av slektshistorien. Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 13 av 76

14 Sak 58/12 Nye saksopplysninger: Bygdebokfondet ble som tidligere nevnt opprettet etter vedtak i Kultur- og oppvekstutvalget; vedtatt Vedtaket lød slik: «Bygdebok for Folldal, bind 1, selges for kr. 600,-. Overskuddet av salget avsettes til fond for bruk innen kultursektoren.» Det ble videre utarbeidet forslag til retningslinjer for bruk av fondet, og disse ble vedtatt i kommunestyret : 1. Det brukes ikke av fondsmidlene før Fondsmidlene prioriteres til kulturformål etter følgende kriterier: a. 50 % av beløpet som fondet er vokst til i løpet av 2002, øremerkes nytt bibliotek i bundet investeringsfond. b. Resten av kapitalen reserveres kulturformål. Beløpet anvendes i h.h.t. kriteriene nedenfor. c. Renteinntektene fra og med 2003 kan brukes fritt til kulturformål i h.h.t. kriteriene nedenfor. d. Inntekter fra videre salg tillegges fondet. e. Renteinntektene fra investeringsmidlene til bibliotek tillegges fondet. 3. Midlene under punkt b og c anvendes i henhold til følgende kriterier: Pengene kan gå til vern av kulturminner kan gå til kulturformål som er spesielt gode, som er nyskapende og som medfører et viktig bidrag til trivsel og utvikling i Folldal. kan gå til andres tiltak, og til samarbeidsprosjekter som Folldal kommune er part i, så vel som kommunale tiltak. skal ikke brukes til tiltak som kan finansieres eller støttes gjennom andre kommunale kilder, som kulturmidlene. skal ikke brukes til formål som kan få støtte fra eksterne tilskuddsordninger, med mindre det gjelder tilskudd som krever egenandel. skal ikke gå til underskuddsdekning eller ordinær drift. 4. Bruk av fondet, evt. tildeling av midler, kan skje etter framlagt sak eller søknad for renteinntektene ved slutten av hvert år, med frist for forslag 1. november. for kapitalen maksimalt to ganger i året, med frist for forslag 1. mai og 1. november. Rådmannens innstilling: Rådmannen anmoder driftsstyret om å fatte følgende vedtak: 1 Ny pris på Bind I og bind II av Folldalsbøkene fastsettes til kr 300 pr bind. 2 Allerede avsatte midler på kr samt fremtidige inntekter fra boksalget settes på fond til bruk ved en eventuell revidering og ny utgivelse av slektshistorien. Behandling i Driftsstyret : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Side 14 av 76

15 Sak 58/12 Vedtak i Driftsstyret : 1. Ny pris på Bind I og bind II av Folldalsbøkene fastsettes til kr 300 pr bind. 2. Allerede avsatte midler på kr samt fremtidige inntekter fra boksalget settes på fond til bruk ved en eventuell revidering og ny utgivelse av slektshistorien. Behandling i Kommunestyret : Tilleggsforslag fra Jon Olav Ryen (SP) til innstillingens pkt. 2: «Bygdebokfondet skal for øvrig fortsatt forvaltes i henhold til retningslinjer vedtatt i kommunestyret , slik at fondets midler også kan anvendes til andre kulturformål» Endringsforslag fra Ronny Bekken Larsen (AP) til innstillingens pkt. 2: «vedtektene til bygdebokfondet revideres og legges frem som egen sak» Jon Olav Ryen (SP) trekker sitt tilleggsforslag Avstemming: Pkt. 1 i innstillingen: Enstemmig vedtatt Pkt. 2 i innstillingen mot Bekken Larsen (AP) sitt endringsforslag: 0 stemmer for innstillingen, 17 stemmer for endringsforslaget. Endringsforslaget enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret : 1. Ny pris på Bind I og bind II av Folldalsbøkene fastsettes til kr 300 pr bind. 2. Vedtektene til bygdebokfondet revideres og legges frem som egen sak. Side 15 av 76

16 Sak 59/12 Sak 59/12 SAMARBEID OM NORSKOPPLÆRING MED SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE FOR KOMMUNENE ALVDAL, FOLLDAL, TOLGA OG TYNSET Arkiv: 026 B03 &01 Arkivsaksnr.: 12/800 Saksbehandler: Vidar Birk Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 15/12 Driftsstyret /12 Kommunestyret Vedlegg: Avtale om norskopplæring med samfunnskunnskap for voksne innvandrere for kommunene Alvdal, Folldal, Tolga og Tynset Melding om vedtak sendes til: Tynset kommune, 2500 Tynset Tolga kommune, 2540 Tolga Alvdal kommune, 2560 Alvdal Saksopplysninger: I sak om bosetting av flyktninger i Folldal kommune (k-sak 10/1219-9) fattet kommunestyret følgende vedtak: Vedtak i Kommunestyret : 1. Folldal kommune tar imot min 5 maks 8 nye flyktninger i Kommunestyret legger til grunn at integreringstilskuddet dekker kostnadene med bosetting. 2. Folldal kommune ønsker å bruke 2012 til å se på muligheter for dels å samarbeide regionalt om arbeid etter introduksjonsloven, og dels å finne bedre måter lokalt å sikre kvalitativt og økonomisk forsvarlig tilflytting av nyankomne flyktninger. Fra mars 2009 har kommunene Tolga, Alvdal og Tynset vært i dialog om muligheten for et samarbeid om voksenopplæring i de tre kommunene. Det ble framhevet den utfordringen en ser ved at det ikke er enkelt å ha en god nok kvalitet på norskopplæringen med den store spredningen i forutsetninger en har blant de som har rett på norskopplæring for voksne innvandrere. Modeller som viser gode resultater ved interkommunalt samarbeid ble trukket fram. På regionalt rådmannsforum 13. april 2012 ble status for samarbeid om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere lagt fram. Det ble på dette møtet klart at Folldal kommune ønsket å få mer inngående informasjon om samarbeidet for å kunne vurdere sin deltakelse, og for å kunne følge opp kommunestyrevedtaket fra februar På møte 16. mai 2012 ble det klart at Folldal kommune har samme utfordringer som de en ser i TATO, og ønsker å delta videre som part i et samarbeid. Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 16 av 76

17 Sak 59/12 Det er utarbeidet forslag til samarbeidsavtale. Folldal kommune har i de senere årene (fra før 2005) kjøpt tjenester innenfor dette fagfeltet fra Tynset kommune. Dette har i hovedsak vært tilbud om opplæring i samfunnskunnskapsdelen av introduksjonsprogrammet. Rådmannens sakvurdering: To relativt ferske rapporter fra IMDI sier noe om sammenslåing av voksenopplæringen i små kommuner. I tillegg til de økonomiske forhold legges det også vekt på forutsigbarhet og kvalitet i tilbudene. Det legges vekt på disse rapportene i sakvurderingen. IMDI-rapport : Hva koster norsken? Bakgrunn Formålet har vært å gi sentrale og kommunale myndigheter større innsikt i kommunenes inntekter og utgifter til undervisning av voksne innvandrere i norsk og samfunnskunnskap, som kan benyttes i utforming av politikk og planleggingen av tjenesten. Det er foretatt en kartlegging av kostnader og inntekter i følgende kommuner: Åmli, Gol, Bamble, Levanger, Arendal, Hamar og Stavanger. Oppsummering Smådriftsulemper: De tre minste kommunene i utvalget har klare indikasjoner på smådriftsulemper. Det er ikke uten videre enkelt å svare på hvor store skolene bør være for å kunne utnytte stordriftsfordelen fullt ut. Dette nivået ligger kanskje et sted mellom 150 og 250 deltakere. Det ser ut til at skoler med rundt 50 deltakere ikke får kompensert smådriftsulempene fullt ut. De har dermed ikke det samme finansielle grunnlaget for å gi et likeverdig tilbud som de øvrige skolene. Anbefalinger Konsulentens anbefalinger er som følger:! " Norsktilskuddet en økonomisk tidsstudie (RAPPORT 26. mai 2011) Hvordan få til økt interkommunalt samarbeid? Fordelene med interkommunalt samarbeid er at det gir grunnlag for etablering av fagmiljøer og økt kvalitet på undervisningen, og at et slikt samarbeid kan redusere kostnadene. I statsbudsjettet heter det: Side 17 av 76

18 Sak 59/12 Det er fordelaktig både ut fra et faglig og økonomisk synspunkt at kommunene samarbeider om opplæringen. Det forutsettes derfor at kommuner som allerede har inngått et interkommunalt samarbeid, viderefører dette. Departementet vil oppfordre til at kommuner som ikke har inngått et interkommunalt samarbeid, vurderer om dette kan være hensiktsmessig. Det er mange grunner til at interkommunalt samarbeid bør oppmuntres. I teorien gir grunntilskuddet incentiver til å etablere interkommunalt samarbeid, for grunntilskuddet blir gitt ut fra antall personer i målgruppen som bor i kommunen. Dersom kommunene gjennom interkommunalt samarbeid klarer å tilby en undervisning som koster mindre for kommunen, vil dette derfor gi kommunene en økonomisk gevinst. Men det er nok mange andre forhold som virker inn som gjør at man likevel kanskje ikke får en slik effekt. Noen andre faktorer som kan tenkes å virke inn, er:! Utvidelse av samarbeidsområdet. En ser at et samarbeid med grunnlag i Opplæringslovens 4A, som omhandler opplæring spesielt organisert for voksne, er nærliggende. Det må fortløpende vurderes å utvide samarbeidsområdet slik at dette tas inn. Lokaler for Tynset opplæringssenter. Tynset opplæringssenter har lokaler som er tilpasset dagens nivå for Tynset kommune. Ved et interkommunalt samarbeid vil en oppleve "trangboddhet". Det er vurdert slik at lokalene er akseptable fra høsten 2013 med det antallet elever en ser i dag. Lokalene må vurderes dersom en ser økt inntak av flyktninger. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø En samarbeidsavtale med undervisningssted på Tynset medfører at elevene må transporteres til Tynset. Dette er tenkt løst ved at de skal bruke eksisterende kollektivtilbud, og at undervisningstider må tilpasses til dette tilbudet. Om forslag til avtale Som tidligere nevnt er det faglig sett gode argumenter for å samle voksenopplæringen for nyankomne flyktninger i vår region på et sted. Hovedgrunnen for at dette kommer opp nå er at lovgiver har synliggjort kravet til innhold i introduksjonsprogrammet, blant annet ved krav om internkontroll på området. Vedlagt samarbeidsavtale legger til grunn at vi organiserer samarbeidet gjennom en vertskommuneavtale (kommuneloven 28 a og b, administrativt vertskommunesamarbeid). Side 18 av 76

19 Sak 59/12 Generelt er det både fordeler og ulemper ved å legge lovpålagte tjenester til et interkommunalt samarbeid. Ordningen med vertskommunesamarbeid betyr at kommunen selv delegerer myndighet etter loven til vertskommunen. I noen tilfeller kan dette oppleves uheldig i og med at kommunestyret selv ikke lenger har direkte påvirkning på innholdet i tjenesten. Samtidig er det her snakk om en tjeneste som er detaljert beskrevet i lov med liten mulighet for skjønnsutøvelse. For alle interkommunale samarbeidsordninger i vår region har rådmannsforum jobbet frem rutiner for i så stor grad som mulig sikre enighet om innholdet i tjenesten, samt rutiner for rapportering og budsjettprosess for å sikre styring og kontroll på økonomien i samarbeidet. Nye saksopplysninger: Organisering av innholdet i introduksjonsprogrammet (grunnleggende ferdigheter i norsk, grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv og forberedelse til deltagelse i yrkeslivet) med økonomiske konsekvenser, Folldal kommune Nye saksopplysninger gjør rede for organiseringen av selve introduksjonsprogrammet med norskopplæring, samfunnskunnskap og tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til arbeidslivet (jfr. lov om introduksjonsordning 4) for voksne innvandrere. De økonomiske konsekvenser ved å drive undervisningen i egen kommune sett i forhold til å flytte undervisningen til Tynset. Organiseringen av flyktningarbeidet for øvrig, utenom skoletiden, vil i hovedsak være uavhengig av undervisningssted og vil foregå i bostedskommune på ordinær måte. Denne saken dreier seg om et eventuelt interkommunalt samarbeid om organiseringen av et kvalitetssikret innhold i selve introduksjonsprogrammet, - ikke om innretningen på organisering av flyktningarbeidet utenom skoletid, og dette blir derfor ikke kommentert i nye saksopplysninger. Det er faglig sett gode argumenter for å samle voksenopplæringen for nyankomne flyktninger i vår region på et sted. Hovedgrunnen til at dette kommer opp nå er at lovgiver har synliggjort kravet til innhold i introduksjonsprogrammet, blant annet ved krav om internkontroll på området gjeldende fra 1. september Introduksjonsprogrammet skal være helårlig og på fulltid. Dette innebærer en eller annen form for aktivitet 37,5 timer i uken. Kommunen skal utarbeide en individuell plan for introduksjonsprogrammet til den enkelte deltaker. Introduksjonsprogrammet skal minst inneholde: Norskopplæ ring Samfunnskunnskap Tiltak som forbereder til videre opplæ ring eller tilknytning til yrkeslivet. En av de største utfordringene i forbindelse med norskopplæ ringen er deltakernes svæ rt ulik kompetanse og bakgrunn. Dette har betydning for hvilket opplæ ringsløp den enkelte deltaker passer inn i, og hvor mye og hvor raskt de læ rer språket. En annen viktig utfordring er forskriftenes krav om opplæ ring i 50 timer samfunnsfag på et språk deltakerne forstår. For denne delen av introduksjonsprogrammet har Folldal kommune kjøpt tjenester fra Tynset kommune helt siden lovkravet ble innført (før 2005). Side 19 av 76

20 Sak 59/12 Programmet varer inntil to år, eller inntil tre år når sæ rlige grunner taler for det. Forskrift om læ replan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere med virkning fra 1. september 2012 gir en dobling i timer fra 300 til 600 timer i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. De som har rett og plikt, eller bare rett, til 600 timer opplæ ring, kan få ytterligere opplæ ring i inntil 2400 timer ved behov. Kommunen skal gi deltakerne mulighet for opplæ ring opp til nivå B1 hvis deltakeren ønsker det og dersom dette nivået kan nås innenfor den totale tidsrammen på 3000 timer. Inntekter: Grunntilskudd. Kommunene får et statlig øremerket grunntilskudd. Dette tilskuddet blir tildelt alle kommuner som per 15. januar i det aktuelle året har mellom 1 og 150 personer i personkretsen for rett og plikt til opplæ ring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven. Kommunene trenger ikke søke om dette tilskuddet. Det er to satser, lav sats (1-3 i personer i målgruppa) og høy sats (4-150 personer i målgruppa). I 2012 er dette beløpet på kroner (lav sats) og kroner (høy sats). Persontilskudd (per capitatilskudd) I 2012 er målgruppen for utbetaling av tilskudd personer som omfattes av rett og plikt (16-55 år) eller bare rett (55-67 år) til opplæ ring i norsk og samfunnskunnskap i henhold til 17 i introduksjonsloven og som har fått første oppholds- og arbeidstillatelse etter 1. januar Kommunen vil motta et tilskudd per person i målgruppen for rett og plikt eller bare rett til opplæ ring som har fått oppholds- eller arbeidstillatelse etter 1. september Tilskuddet vil bli fordelt over fem år for de som kom inn i ordningen før For de som kommer inn i ordningen i 2010 eller seinere, vil tilskuddet bli utbetalt over tre år. Tabellen viser satsene for 2012: I kolonnen Tilskuddsår er året personene som utløser tilskuddet, kom inn i personkretsen, satt i parentes. Tilskuddet har to satser, en høy sats for personer fra Afrika, Asia, Oseania (unntatt Australia og New Zealand), Ø st-europa, Sør-Amerika og Mellom-Amerika. Lav sats gjelder personer fra Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. Resultattilskudd. Tilskuddet omfatter bare innvandrere som har rett og plikt eller bare rett til opplæ ring i norsk og samfunnskunnskap. Personer uten rett til gratis opplæ ring omfattes ikke av ordningen. I 2012 vil tilskuddet væ re på kroner per beståtte muntlig og skriftlig del av Norskprøve 2 og 3. Dette innebæ rer at resultattilskuddet vil kunne variere fra til per person, avhengig av hvor mange prøver den enkelte går opp til og består. Side 20 av 76

21 Sak 59/12 Inntekter totalt 4 deltakere. Inntekter pr år forutsatt 4 deltakere innen kategorien høy sats vil variere fra minimum ,- til maksimalt ,-. Det er viktig å væ re oppmerksom på at mindre en 4 deltakere gir lavere grunntilskudd, mens flere enn 4 deltakere ikke utløser mer grunntilskudd. Resultattilskudd er ikke medregnet, da dette har vist seg vanskelig å oppnå. Utgifter ved eget voksenopplæ ringssenter 4 deltakere høy sats maksimal uttelling: "# $% &'''''( ) *''''( +,*''''( +,'''''( -!.*'''(! /.*'''( Utgifter ved voksenopplæ ring på Tynset 4 deltakere høy sats maksimal uttelling: 0!1 &.2'''( 345,' &,.''(! &2/.''( Andre forhold: Den klart største ulempen ved å sentrere voksenopplæ ringen på Tynset er selve transporten av elever. Det forutsettes selvsagt at man i dialog med nabokommunene får til en fornuftig ordning på dette i forhold til timeplan og transport. Den største ulempen ved å drive voksenopplæ ring i Folldal er at det faglige utbyttet vil bli dårligere sett i forhold til et stort læ ringsmiljø blant likesinnede på Tynset. Videre vil det ikke væ re økonomisk forsvarlig å ansette mer en maksimalt 1 årsverk til voksenopplæ ring i Folldal kommune. Dette gjør at undervisningssituasjonen blir veldig sårbar, og at Folldal kommune innen for sine rammer ikke klarer å tilby pedagogisk kvalitativ undervisning på et nivå som tilfredsstiller de kravene man bør forvente i forhold til undervisning av voksne innvandrere. Når det gjelder argumenter som integrering i bostedskommunen, kan det vises til statistikken hvor det klart fremgår at de fleste velger å flytte fra Folldal så fort de er ferdige med introduksjonsprogrammet. Videre har Folldal ikke arbeidsplasser å tilby etter endt program, noe som er problematisk i forhold til målsettingen i introduksjonsprogrammet som er å styrke nyankomne innvandreres muligheter for raskt å komme ut i jobb. Fordelen med å sentrere opplæ ringen på Tynset er selvsagt muligheten for den enkelte deltaker å delta i undervisning som er tilpasset deltakerens nivå og forutsetninger. Tynset har mange læ rere, noe som gir muligheten for å differensiere undervisningen på ulike nivå slik introduksjonsprogrammet forutsetter (med individuelle planer for deltakerne, jfr. lovens 6). Videre vil deltakerne i mye større grad få et sosialt miljø tilpasset sitt behov, og ikke minst mulighet for å treffe andre som snakker samme språk. Dette gir videre deltakerne muligheter for å læ re av andre elever både i forhold til språk og utfordringer i hverdagen. Videre vil det væ re større muligheter på Tynset i forhold til å skaffe seg jobb etter endt introduksjonsprogram. Side 21 av 76

22 Sak 59/12 Det vil både organisatorisk og økonomisk væ re gunstig for Folldal kommune å flytte undervisningen til Tynset. Kommunen frigjør da ressursbruk i forhold til undervisning, og vil kunnen konsentrer ressursene på integrering og bo veiledning av nyankomne flyktninger i kommunen. Rådmannens innstilling: Driftsstyret anmoder kommunestyret om å fatte følgende vedtak: Kommunestyret vedtar forslag til samarbeidsavtale med forbehold om at minst to samarbeidende kommuner i tillegg til Folldal kommune slutter seg til samarbeidsavtalen. Ved inngåelse av samarbeidsavtale ber kommunestyret om at rådmannen sørger for nødvendig videredelegering til rådmann i vertskommunen. Behandling i Driftsstyret : Ronny Bekken Larsen (AP) fremmet følgende forslag til nytt vedtak: 1. Det inngås ikke en samarbeidsavtale på nåvæ rende tidspunkt, men det fortsettes å kjøpe tjenester av voksenopplæ ringa på Tynset i forhold til norskopplæ ring med samfunnskunnskap ut skoleåret 2012/ Organiseringa av flyktningarbeidet i Folldal med økonomiske konsekvenser og regnskap for flyktningefondet legges fram som egen sak innen Ronny Bekken Lasens forslag ble satt opp mot rådmannens innstilling. Ronny Bekken Larsens forslag fikk 4 stemmer, rådmannens innstilling 0. Vedtak i Driftsstyret : Driftsstyret anmoder kommunestyret om å fatte følgende vedtak: 1. Det inngås ikke en samarbeidsavtale på nåvæ rende tidspunkt, men det fortsettes å kjøpe tjenester av voksenopplæ ringa på Tynset i forhold til norskopplæ ring med samfunnskunnskap ut skoleåret 2012/ Organiseringa av flyktningarbeidet i Folldal med økonomiske konsekvenser og regnskap for flyktningefondet legges fram som egen sak innen Behandling i Kommunestyret : Utsettelsesforslag fra Stian Tørhaug (AP): «Saken utsettes» Avstemming over utsettelsesforslaget: 15 for utsettelse, 2 stemmer mot. Saken utsettes. Vedtak i Kommunestyret : Saken utsettes. Side 22 av 76

23 Sak 60/12 Sak 60/12 NYE VEDTEKTER FOR EIENDOMSSKATT I FOLLDAL KOMMUNE Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 12/1042 Saksbehandler: Anita Tellebon Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 63/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Vedlegg: Forslag til nye vedtekter «Eiendomsskattetakstvedtekter for Folldal kommune» Melding om vedtak sendes til: Medlemmer av sakkyndig nemnd og sakkyndig ankenemnd for eiendomsskatt Andre dokumenter i saken: Gjeldende vedtekter ligger på nettsida til Folldal kommune Lov nr 44: Lov om endringer i lov 6. juni 1975 nr 29 om eigedomsskatt til kommunane Saksopplysninger: Den 1. januar 2013 trer nye lovbestemmelser i kraft i «Lov om eigedomsskatt til kommunane» (eiendomsskatteloven). De nye lovbestemmelsene innebæ rer at kommunen igjen må oppdatere vedtektene for eiendomsskatt. Disse ble sist endret av kommunestyret , K-sak 32/12. Litt om lovendringene Fra 2013 vil det fremgå av eiendomsskatteloven («esktl») at kommunal taksering er hovedregelen, og at reglene om fastsetting av skattegrunnlaget for kraftverk (ligningsverdi) er en unntaksregel. Byskatteloven 4 og 5 inntas i «esktl», og det samme gjør Lov om mellombels tillegg til lov av 6. juni 1975 nr 29 om eigedomsskatt til kommunane bestemmelsen om at kommunestyret kan fatte vedtak om å øke takstene med inntil 10 prosent for hvert år etter 10-årsfristen for den siste alminnelige takseringen (kontortaksering). Lovendringene innebæ rer først og fremst en lovteknisk opprydding. «Esktl» har væ rt litt spesiell i og med at det har væ rt flere som ikke var trådt i kraft. De nye reglene innebæ rer at forvaltningsloven får anvendelse i eiendomsskattesaker med visse unntak. (I dagens «esktl» gjelder forvaltningsloven ikke). Reglene i forvaltningsloven om klagebehandling skal som utgangspunkt gjelde, men det vil væ re sæ rregler om klageorgan og klagefrist. Klager skal behandles av en kommunal nemnd, jf ny «esktl» 20. Løsningen innebæ rer at myndigheten til å behandle alle typer klager i eiendomsskattesaker kan legges til sakkyndig ankenemnd. Klagefristen er 6 uker. De nye reglene innebæ rer også at skattyter kan klage på taksten i forbindelse med den årlige utskrivingen av eiendomsskatt, så lengde det ikke er klaget over samme grunn tidligere. Begrunnelsen for dette er at dersom klageretten bare skulle gjelde i seks uker etter at Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 23 av 76

24 Sak 60/12 takstvedtaket er sendt ut, ville skattyter kunne måtte betale eiendomsskatt av for høy takst på ubestemt tid. (I dagens «esktl» er det ingen hjemmel for klager, men klagemuligheten er lagt inn i våre lokale vedtekter for eiendomsskatt. Her er klagefristen 3 uker, og det har bare væ rt mulig å klage over eiendomsskattetaksten det året alminnelig omtaksering finner sted. For vår kommune gikk denne fristen ut i april Slik type klageregel har væ rt vanlig i de fleste kommuner som har eiendomsskatt). Fra årsskifte vil det gjelde en sæ rskilt regel om at medlem av formannskapet ikke kan delta i sakkyndige nemnder for eiendomsskatt. Det innføres en hjemmel i «esktl» 31 for å pålegge eier av fast eiendom å gi opplysninger som kan ha betydning ved utskriving av eiendomsskatt, samt at eier har plikt til å medvirke til «synfaring» av eiendommen. For andre regelendringer vises det til «Lov nr 44: Lov om endringer i lov 6. juni 1975 nr 29 om eigedomsskatt til kommunane». Nye vedtekter Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) har et eget eiendomsskatteutvalg. De har v/«advokatfirmaet Lund & Co DA», kommet med et forslag til standard eiendomsskattetakstvedtekter til medlemskommunene, som tar hensyn til lovendringene. Vi har tatt utgangspunkt i dette forslaget når vi nå legger fram forslag til nye vedtekter for eiendomsskatt. De er omarbeidet litt for å tilpasses vår kommune. Det nye forslaget til vedtekter innebæ rer at kommunen får en sakkyndig ankenemnd som både behandler klage over takst og klage over utskriving. Rådmannens saksvurdering: De nye lovbestemmelsene som trer i kraft fra 1. januar 2013 medfører at våre vedtekter for eiendomsskatt må oppdateres. De nye vedtektene er noe mer omfattende og beskrivende enn de vi har hatt tidligere, noe som ses på som en fordel i den daglige forvaltningen av eiendomsskatt. Vi kunne tatt utgangspunkt i våre gjeldende vedtekter og omarbeidet disse slik at de ble i samsvar med ny lov. Dette valgte vi bort, da LVKs forslag vurderes å væ re betydelig bedre og mer oversiktlig. Dessuten er det kvalitetssikret i og med at det er advokater som har utarbeidet det. Det ville koste Folldal kommune en del penger å få kvalitetssikret våre egne endringer på samme måte, hvis vi skulle omarbeide de vedtektene vi har. Forslaget til nye vedtekter er behandlet i sakkyndig nemnd for eiendomsskatt den Her ble det foretatt noen få endringer som er innarbeidet i vedlagte forslag. Rådmannens innstilling: Formannskapet anmoder kommunestyret om å fatte følgende vedtak: Det fremlagte forslaget til nye eiendomsskattetakstvedtekter for Folldal kommune vedtas. De trår i kraft fra 1. januar Side 24 av 76

25 Sak 60/12 Behandling i Formannskapet : Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Formannskapet anmoder kommunestyret om å fatte følgende vedtak: Det fremlagte forslaget til nye eiendomsskattetakstvedtekter for Folldal kommune vedtas. De trår i kraft fra 1. januar Behandling i Kommunestyret : Innstillingen enstemmig vedtatt Vedtak i Kommunestyret : Det fremlagte forslaget til nye eiendomsskattetakstvedtekter for Folldal kommune vedtas. De trår i kraft fra 1. januar Side 25 av 76

26 Sak 61/12 Sak 61/12 FORVALTNINGSREVISJON FOLLDAL KOMMUNE Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 12/1024 Saksbehandler: Brit Kvæ rness Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 61/12 Kommunestyret Vedlegg: Overordnet analyse for Folldal kommune (som vedlegg i journalpost 1) Melding om vedtak sendes til: Kontrollutvalg Fjell IKS Os kommunehus 2550 OS I Ø STERDALEN Andre dokumenter i saken: FORVALTNINGSREVISJON FOLLDAL KOMMUNE , datert Saksopplysninger: Kontrollutvalg Fjell IKS har oversendt sin møtebok fra , og ber om at denne saken legges frem for kommunestyret på vanlig måte. Saken legges frem slik det fremgår av møteboken uten endringer. Saksdokumenter: Overordnet analyse for Folldal kommune, oversendt fra Revisjon Fjell IKS Forslag til plan for forvaltningsrevisjon, innarbeidet i analysen side 33 Om Overordnet analyse: Planen er unntatt offentlighet p.g.a. revisors taushetsplikt. Planens innhold gir ikke grunn til gradering. I samråd med leder oppheves graderingen ved utsendelse til kontrollutvalget. Den overordnede analysen med forslag til plan for forvaltningsrevisjon ble bestilt av kontrollutvalget den (Kontrollutvalgets sak 05/12), og er utarbeidet av Revisjon Fjell IKS. Analyse og forslag til plan foreligger nå for behandling i kontrollutvalget. Den overordnede analysen skal gi svar på hvilke områder det er knyttet størst risiko til, og hvilke områder det er mest vesentlig for kontrollutvalget å undersøke. Hensikten med den overordnede analysen er å fremskaffe relevant informasjon om kommunens virksomhetsområder. Om Plan for Forvaltningsrevisjon: I henhold til Forskrift om kontrollutvalg, 10, skal kontrollutvalget utarbeide en plan for forvaltningsrevisjon, som skal vedtas endelig av kommunestyret. Planen skal utarbeides Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 26 av 76

27 Sak 61/12 minimum en gang i løpet av valgperioden, og senest i løpet av første året i perioden ( ). Videre sier 10 at Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon på de ulike sektorer og virksomheter. Selv om det er tilstrekkelig i forhold til forskrift å utarbeide plan for forvaltningsrevisjon kun én gang i valgperioden, kan det væ re hensiktsmessig å utarbeide denne planen oftere, gjerne med en årlig rullering. Om Forvaltningsrevisjon: Forvaltningsrevisjon er systematiske undersøkelser for å avdekke hvorvidt, og i hvilken grad, lov og kommunale vedtak blir etterlevd. Evalueringer av måloppnåelse, kommunens organisering og hvor godt de tilgjengelige ressursene utnyttes kan også gjennomføres som forvaltningsrevisjon. Det kan også vurderes i hvilken grad tjenestene treffer målgruppene, hvordan brukerne opplever tjenestene, hvorvidt de kommunale tjenestene tilfredsstiller gitte krav til omfang og kvalitet, og omfanget av tjenesteproduksjon mot medgåtte ressurser. I tillegg kan det vurderes hvilke muligheter og begrensninger som ligger innen kommunens nåvæ rende organisasjon og organisasjonskultur. Forvaltningsrevisjonsarbeidet har etter hvert blitt en svæ rt sentral del av kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunal sektor og det er derfor viktig at kontrollutvalget bruker plan for forvaltningsrevisjon som et redskap for å utøve en mest mulig målrettet og effektiv tilsynsfunksjon i kommunen. Sakvurdering: Med utgangspunkt i den overordnede analysen har revisjonen utarbeidet forslag til en plan for forvaltningsrevisjon for perioden , som skal danne grunnlaget for bestilling av forvaltningsrevisjon. Planen er innarbeidet i analysens kapitel 5, sidene Den oversikten over områder og konklusjoner som er gjort i analysen gir grunnlag for planens oppstilling av fokusområder og antydninger til temaer for prosjekter. Det kan væ re fornuftig å skille mellom små og store prosjekter. Små avgrensede prosjekter kan gjennomføres med relativt begrenset bruk av ressurser. I de foreslåtte prosjekter er det antatt et ressursbehov på 25 dagsverk pr. prosjekt. Forvaltningsrevisjon kan utføres av andre enn den som er ansvarlig for revisjon av kommunens årsregnskap. Folldal kommunes avtale med Revisjon Fjell IKS omfatter kommunens lovpålagte revisjonsoppgaver, herunder forvaltningsrevisjon. Ressursbruken i den foreslåtte planen vil derfor ikke medføre kostnader utover rammen som betales. Dersom det over tid oppstår forhold som gjør at prioriterte prosjekter blir uaktuelle, bør kontrollutvalget ha mulighet til å omprioritere prosjekt på lista. For å gjøre saksbehandlingen så smidig som mulig foreslår sekretariatet at kontrollutvalget ber kommunestyret om fullmakt til å foreta omprioriteringer i planen, dersom utvalget finner dette formålstjenlig. Side 27 av 76

28 Sak 61/12 De totale ressurser som Folldal kommune har til disposisjon for revisjon er begrenset, men tilfredsstiller kravet om at kommunens virksomhet årlig blir gjenstand for forvaltningsrevisjon. I forslag til plan for forvaltningsrevisjon for er det foreslått å prioritere 4 prosjekter i denne fireårsperioden. Da er det avsatt en ressurs som kan benyttes til selskapskontroll og forvaltningsrevisjon i selskaper. Revisor har følgende forslag til prosjekter i planperioden med gradert prioritet: 2013: Etisk arbeid i kommunen 2014: Enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2015: Behandling av det regnskapsmessige skillet mellom drift og investeringer 2016: Aktuelle tema knyttet til samhandlingsreformen Alternative prosjekt innafor hovedområdene går frem av tabellen på side 34 Forvaltningsrevisjonsprosjekt som har første prioritet vil bli bestilt og påbegynt i begynnelsen av 2013, og foreligge til behandling i kontrollutvalget medio Dersom kommunen ønsker et større omfang på forvaltningsrevisjon og selskapskontroll, må det stilles ekstra midler til rådighet. Sekretariatets forslag til innstilling: Kontrollutvalget legger fram plan for forvaltningsrevisjon for kommunestyret med følgende innstilling: Plan for forvaltningsrevisjon for vedtas, med følgende prioriterte prosjekter: : Etisk arbeid i kommunen : Enkeltvedtak etter forvaltningsloven : Behandling av det regnskapsmessige skillet mellom drift og investeringer : Aktuelle tema knyttet til samhandlingsreformen Forvaltningsrevisjon i perioden foretas av Revisjon Fjell IKS. Kontrollutvalget gis myndighet til å foreta endringer i planperioden, samt å prioritere ressurser mellom gjennomføring av forvaltningsrevisjon i kommunen og forvaltningsrevisjon i selskaper. Behandling: Revisor Svein Magne Evavold gikk igjennom analysen og grunnlaget for foreslåtte prioriterte prosjekt. Utvalgt diskuterte saken og revisor svarte på spørsmål fra utvalget. Utvalget mener revisors forslag til prosjekter er hensiktsmessig, men ser også behovet for å undersøke områder innenfor enhet Oppvekst spesielt med tanke på skolesektoren. Utvalget ser likevel behovet for en forundersøkelse for å definere et slikt prosjekt. Planen endres til å gjelde Side 28 av 76