Notat / Til: Miljø- og utviklingsutvalget. Fra: Marit Celine Askbo. Kopi:

Transkript

1 Notat Dato Referanse / Til: Miljø- og utviklingsutvalget Fra: Marit Celine Askbo Kopi: Orienteringsnotat etter offentlig ettersyn av områdeplan for Sørumsand sentrum Det er kommet inn 60 høringsuttalelser fra privatpersoner, bedrifter og lag/foreninger i tillegg til uttalelser fra offentlige høringsinstanser. Det er mange likelydende brev eller uttalelser som er signert av mange. Oppsummering av disse følger. Disse er foreløpig ikke kommentert. Det ventes på uttalelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Hovedtrekk Øvrige myndigheter er generelt positive til utnyttelsesgraden i planforslaget. Akershus fylkeskommune ønsker oppstramminger i fht. bestemmelser som omhandler hensynssoner og tydeligere avklaringer om Kommuneslettas verdi. Statens vegvesen påpeker at det ikke kan forventes etablert omkjøringsveg rundt Sørumsand i BBB-feltene: Innbyggerne er generelt svært opprørte over planforslaget som legger begrensninger og en annen utnyttelse på deres eiendom. Høringsuttalelsene beskriver sinne, frustrasjon og stor usikkerhet. Alternativer som kan vurderes: a) Disse områdene kan tas ut av planen. Områdeplanen vil da ikke tilrettelegge for befolkningsvekst i særlig grad. Det vil være isiko for innsigelse fra overordnede myndigheter på grunnlag av at det ikke legges til rette for tilstrekkelig fortetting på Sørumsand og for lav utnyttelse av Kommunesletta (se uttalelse fra Statens vegvesen). Feltene utenfor planavgrensningen vil være uavklart. b) BBB-områdene omgjøres til BKS-formål (eplehagefortetting). Planavgrensingen kan opprettholdes. Dette gir stor fleksibilitet for innbyggerne i fht. utvikling av egen eiendom. Dette vil ikke gi så stor forutsigbarhet. Det tilrettelegges ikke for stor befolkningsvekst. Det kan vurderes å sette minimumskrav til eiendommer som f.eks. 500 kvm for enebolig og 700 kvm for tomannsbolig såfremt kvalitetskravet til uteoppholdsarealet er ivaretatt. Risiko for innsigelse fra overordnede myndigheter på grunnlag av for lav utnyttelse på disse områdene og av Kommunesletta. Kommunesletta:

2 Akershus fylkeskommune mener at bevaringsverdien må avklares nærmere, muligheter for bevaring av enkeltobjekter og/ eller hensynssone bevaring på større område. Det menes at bestemmelsene slilk de foreligger ikke beskytter områdekarakter. Sletta Vel mener at større tomter bør få lov til å dele grunnet 2 verditap. Statens vegvesen har valgt å ikke fremme innsigelse til lav utnyttelsesgrad på Kommunesletta fordi planen tilrettelegger for boligvekst andre steder. Alternativer som kan vurderes: Interessekonflikt mellom regionale myndigheter og innbyggere. Det kan vurderes om enkeltobjekter på Kommunesletta bør vurderes nærmere for å gi et vurderingsgrunnlag for en eventuell hensynssone for bevaring. Blir det endring av det er det mulig at en innsigelse kommer på grunnlag av for liten eller ingen økning av utnyttelsegraden i området. Foreslått hensynssone Fagerlivegen og Festiviteten: Interessekonflikt mellom regionale myndigheter og enkelte innbyggere. Fylkeskommunen er positive til hensynssone bevaring. Noen innspill fra innbyggere setter spørsmålstegn ved bevaringsverdien på enkelte av eiendommene i Fargerlivegen og ved at utnyttelsesgraden settes så lavt i et sentrumsnært område. Alternativer som kan vurderes: Nærmere vurdering av enkeltobjekters arkitektoniske og kulturhistoriske verdi kan gjøres. Grøntstruktur: Mange er opprørt over at Rådhusparken foreslås åpnet for utvikling og beskriver den som er viktig grønn lunge. Flere innspill som ønsker at turstien langs Glomma ikke skal tilrettelegges med universell utforming, at det er en verdi at det er uberørt. Mange mener at Glomma er tilgjengelig nok i dagens situasjon. Flere innspill mener at å åpne for nedbygging av private hager er et stort tap i grøntregnskapet. Alternativer som kan vurderes: Hele eller deler av Rådhusparken kan beholdes som park. Dette vil innskrenke mulighetsrommet for bygging og utvikling av boligpotensialet innenfor området. Kravene til uteoppholdsareal kan økes i BBBfeltene slik at et grønt preg bevares i større grad ved utvikling. Mindre strekning av gangvegen langs Glomma kan legges inn med universell utforming. Næring og sentrumsvirksomhet: Statens vegvesen uttrykker bekymring over hvordan foreslått gågate møter biltrafikk i Villavegen og ønsker en vurdering om Villavegen bør stenges for gjennomgangstrafikk. Næringsdrivende i BKB6 ønsker detaljvarehandel. Alternativer som kan vurderes: En trafikkanalyse vil måtte utføres i forbindelse med detaljregulering. Muligheten for å stenge Villavegen legges inn i bestemmelsene for vurdering. Sentrumsformålet kan utvides til å inkludere BKB6. Parkering Interessekonflikt mellom regionale myndigheter og næringsinteresser i sentrum spesielt med tanke på parkering. Øvrige myndigheter ønsker å bruke parkering som et virkemiddel for å få ned bilbruk mens lokale næringsorganisasjoner mener at lav parkeringsnorm vil skade handel og næring i sentrum. Det nevnes også spesielt fra Statens vegvesen at større mengde flateparkering ikke er ideelt for tettstedsutuvikling. Fylkeskommunen ønsker streng maksnorm fremfor absolutte tall. Statens vegvesen mener at kravet til p-plasser for kontor må blir mindre. Næringsorganisajonene i sentrum ønsker høyere parkeringsnorm og at kommunen skal finne mer områder for parkering. De mener ansattparkering ikke kan løses under bakken. Jernbaneverket har innsigelse mot at innfartsparkeringen foreslås regulert til offentlig formål. Alternativer som kan vurderes: En høyere parkeringsnorm vil kunne gi grunnlag for innsigelse fra øvrige myndigheter.

3 3 Trafikk Statens vegvesen påpeker at basert på overordnete nasjonale føringer om framtidig trafikkvekst skal tas med kollektiv, sykkel og gange, kan det ikke forventes at en omkjøringsveg rundt Sørumsand er sannsynlig i Alternativer som kan vurderes: Sterkere fortetting med gangavstand til kollektivknutepunkt og øvrige målpunkt for ytterligere tilrettelegging for redusert biltrafikk. Strengere parkeringsnorm for redusert biltrafikk. Konsekvenser av endringer: Hvis planforslaget vedtas uten endringer (utover å ta høringsuttalelsen til Jernbaneverket til etteretning) eller områder tas ut vil det ikke være nødvendig med en ny høring. Hvis planavgrensningen blir redusert vil ikke rammer for videre utvikling og utnyttelse av områdene ikke være avklart. Det betyr ikke at utvikling ikke kan skje i disse områdene da en grunneier eller utvikler kan fremdeles kjøpe opp eiendommer og fremme en detaljregulering (som dagens situasjon). Det vil da være kommuneplanen som er førende. Hvis det lages endringer til planforslaget må disse på ny høring. Det vil ikke være tilrådelig å ha planforslaget på høing i fellesferien. Dette vil ha konsekvenser for fremdrift da vedtak ikke vil kunne være før september-oktober. På grunn av kommende kommunevalg vil ikke planen kunne fremmes til 2.gangsbehandling før 11.november.

4 Nr. Avsender og dato Sammendrag av uttalelse 1. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Avventer 2. Akershus fylkeskommune Samordnet areal- og transportplanlegging Hovedutfordring knyttet til areal- og transportplanlegging er å redusere det totale reisebehovet gjennom et mer areal- og transporteffektivt utbyggingsmønster, og øke andel reiser som skjer med gang-, sykkel eller kollektivtransport. Sørumsand har god kollektivdekning. I sentrum er det både togstasjon og bussterminal. Fylkesrådmannen mener det er viktig å legge opp til en høy arealutnyttelse for å bidra til å nå målene i det regionale planarbeidet, og mener forslaget legger opp til en tilrådelig høy tetthet. Parkering Fylkesrådmannen mener begrensning i parkeringsdekning er et egnet virkemiddel for å stimulere til bruk av gange-, sykkel- og kollektivtransport fremfor bilbruk. Dette er særlig viktig for arbeids- og kundeintensive virksomheter, som genererer et stort transportbehov. Fylkesrådmannen er positiv til at det legges opp til felles parkeringskjeller for områdene som er foreslått som sentrumsformål. Fylkesrådmannen anbefaler at det fastsettes parkeringsbestemmelser som angir strenge maksimumsnormer fremfor absolutte tall for parkering. Handel, service og senterstruktur Det er i samsvar med føringer i fylkesdelplan for handelsvirksomhet, service og senterstruktur å legge til rette for et godt handels og tjenestetilbud innen rimelig avstand fra der folk bor, og tilpasset det naturlige handelsomlandet. Fylkesrådmannen mener forslag til områdeplan for Sørumsand legger opp til en god handelsstruktur som vil styrke Sørumsand som kommunesenter. Automatisk fredete kulturminner Gravfelt i GF4 og BFS8 må angis med egen hensynssone og planbestemmelse. Nyere tids kulturminner - Det er svært positivt at bebyggelsen i Fagerlivegen reguleres med hensynssone med formål bevaring. - Rådhuset, og helsebygget, har verdi som tidstypisk eksempel på offentlig arkitektur fra 1974 og er en viktig del av Sørums historie. Fylkesrådmannen anbefaler derfor at det inkluderes i planbestemmelsene for rådhuset (BS8) at det ved eventuelle på-/og tilbygg skal søkes å bevare eksisterende hovedfasader og volum. - Anbefaler at det legges en hensynssone for bevaring også på baksiden av husmorskolen for å sikre det gamle parkanlegget og at bygget får luft rom rundt seg ved en eventuell utvikling av den videregående skolen. - Vi anbefaler at kommunen foretar en nøye vurdering av hva de egentlig ønsker med Kommunesletta. Hvis intensjonen er å bevare områdekarakteren bør det ikke åpnes opp for fasadeendringer og riving på et generelt grunnlag. Man bør enten ha generelle bestemmelser som sikrer kulturminneverdiene innenfor området eller man bør legge hensynssone på området/alternativt plukke ut et eller flere områder som man ønsker å ivareta spesielt og underlegge disse hensynssone. - Innenfor felt BBB6 ligger det bevaringsverdig boligbebyggelse som et lite miljø helt inntil jernbanen, gjelder særlig de to boligene i sveitserstil i Idrettsvegen 4 og 10. Anbefaler at disse eiendommene reguleres med hensynssone og at det utarbeides bestemmelser som sørger for at utvikling av tilliggende tomter ikke bygger disse inn, men lar de få lys og rom rundt seg. For at man også i framtiden skal kunne lese Sørumsands historie og utvikling anbefales at også objekter fra f.eks. etterkrigstiden bevares. Alternativt at det lages generelle planbestemmelser som sier at tverrsnitt av Sørumsands historie skal ivaretas, og at det skal vurderes i detaljregulering/byggesak om det er kulturminnekvaliteter innenfor tiltaksområdet som skal søkes bevart.

5 Statens vegvesen, Norges Vassdrag- og energidirektorat, Innleder med å vise til vegvesenets ansvar både som statlig sektormyndighet og som fylkeskommunal vegadministrator. Utbygging Mener at %BYA=25% på Kommunesletta er for lav utnytting i et område som har sentral sentrumsbeliggenhet og nærhet til Sørumsand stasjon. Sentrumsområdet Positivt at planen legger til rette for at dagens flateparkering kan bygges ned og at det tilrettelegges for offentlig gangsone/gågate gjennom sentrumsbebyggelsen (BS-felt). Utfordrende å se hvordan gågata skal realiseres så lenge gangsonen ikke fremkommer på plankartet og det ikke legges opp til en helhetlig plan for gata. Om hensikten med gågata som et tilrettelagt areal for fotgjengere skal oppnås, mener vegvesenet at kommunen bør vurdere muligheten for at Villavegen stenges for gjennomgangstrafikk. Trafikk Etter vegvesenets vurdering kan tallene lagt til grunn for framskrevet trafikkvekst i 2040 være for lave. En fortsatt spredt utbygging i kommunen kan medføre en ÅDT på ca kjøretøy gjennom Sørumsand i Planforslaget baseres på en fremtidig omkjøringsveg som et grep for å løse framtidige avviklingsproblemer gjennom Sørumsand. Basert på overordnete nasjonale føringer om framtidig trafikkvekst skal tas med kollektiv, sykkel og gange, kan det ikke forventes at en omkjøringsveg rundt Sørumsand er sannsynlig i For å unngå store miljøbelastninger og kostnader til miljøtiltak, trafikksikkerhetstiltak, støyskjerming, mv, er det derfor viktig at plangrepene legger opp til økt bruk av andre fremkomstmidler enn personbil for å dempe trafikkveksten. Planen har forkus på etablering av gode og trygge gangforbindelser til sentrale målpunkter. Sammen med tilrettelegging for et kompakt sentrum og etablering av tett boligstruktur og restriktive parkeringsbestemmelser, kan dette bidra til en reell nedgang i lokaltrafikken som vil ha positive konsekvenser for miljøet. Parkering En stor andel overflateparkering ansees ikke være forenelig med god tettstedsutvikling. Aktuelle virkemidler for å oppnå et attraktivt sentrum gjennom bruk av parkeringsregulering er at ny parkering i hovedsak etableres i kommunal regi, at antall langtidsparkeringsplasser på gategrunn i sentrum begrenses, og at parkering søkes lagt til parkeringsanlegg i randsonen av sentrum. Positivt at områdeplanen har innarbeidet parkeringsnorm i planbestemmelsene. Mener at 1 p-plass pr 100m2 BRA for kontor er for høy fordi tilgjengelige parkeringsplasser hos arbeidsgiver medfører en høy andel bilbaserte arbeidsreiser. Vegvesenet anbefaler en skjerping av parkeringsnormen for å få arbeidstakere med arbeidsplass nær kollektivknutepunkt til å benytte kollektivtransport. Byggegrenser Har ved tidligere uttalelse oppfordret kommunen gjennom planprosessen å ta stilling til framtidig funksjon og rolle for fv 172 gjennom sentrum. Målsettingen med en slik vurdering ville være å se sammenhenger mellom vegen og omgivelsene, mulighet for å reduserer barrierevirkning, fastsetting av byggegrenser og vurdering av avkjørsler fra fylkesvegen. Byggegrenser langs veg kan være til hinder for målet om høyere utnyttelse i sentrumsområder. Det bør derfor fokuseres på å tilpasse fylkesvegen til en fremtidig tett bystruktur med høy utnyttelse, samtidig som det tas hensyn til vegens trafikale funksjon. Vegvesenet mener kommunen bør vurdere om det kan være aktuelt å fastsette differensierte byggegrenser for ulike deler av fylkesvegstrekningen gjennom tettstedet. Andre merknader Vurderer behov for nye trafikkvurdering ved framtidig detaljregulering/byggeprosjekt. Ved detaljregulering av transformasjonsområder mot fylkesvegen, anbefaler vegvesenet at det utføres nye trafikkberegninger basert på erfaringstall på gjeldende tidspunkt. Positiv til at de forhold som berører NVEs ansvarsområder vassdrag, flom og skred i all hovedsak er godt ivaretatt og innarbeidet i planen. Bemerker at planen åpner for at en del tiltak kan unntas fra krav om detaljregulering og anbefaler at kommunen vurderer å ta med i bestemmelsen at det kan settes krav om geoteknisk undersøkelse også i forbindelse med byggesaksbehandling.

6 6 Innsigelse Jernbaneverket fremmer innsigelse til at innfartsparkering SPP2, SPP3 og SPH1 omreguleres til offentlig parkering. Dette er innfartsparkering for reisende med tog. Arealene skal reguleres som innfar tsparkering. Det fremmes også innsigelse til BKB2 og SSP1 ettersom dette er en nødvendig adkomst til jernbanen og museumsjernbanen. Jernbaneverket peker også på at jernbaneloven 10 må innarbeides i planforslaget. Jernbaneverket har innsigelse dersom dette ikke gjøres Jernbaneverket Romerike Avfallsforedling (ROAF) Ruter AS NBRB Jernbaneverket forutsetter at Sørum kommune går i dialog med Jernbaneverket om å finne en løsning som sikrer jernbanens behov for tilgang og sikkerhet. Dette innebærer at det må avklares tydeligere grenser for bebyggelse og som sikrer drift av jernbane/museumsjernbane. Viktig at planlagt gangforbindelse som krysser Kongsvingerbanen sees i sammenheng med jernbanens egne planer for utvikling av stasjonsområdet og adkomst til spor. Det er viktig for Jernbaneverket at en gangbro ikke begrenser eventuelle utviklingsmuligheter for sporet. Viser til inntegnet gangsti parallelt med Tertitten og at denne sakl legges i eksisterende undergang med museumsjernbanen - understreker at etablering må avklares med Jernbaneverket og at nødvendige grunnundersøkelser og utredninger for å synliggjøre risiko knyttet til Kongsvingerbanen. Fremmer innsigelse dersom ikke byggegrenser til jernbane innarbeides i bestemmelsene ( 10 jernbaneloven). Viser til at Kongsvingerbanen er en strekning hvor det er sannsynlig at dobbeltspor kan bli utbygd i fremtiden. Setter pris på at det legges opp til etablering av avfallssug der dette er mulig. Det bør avklares om et stasjonært anlegg for avfallssug skal etableres for Sørumsand sentrum. Ruter AS er positiv til høy tetthet og høyere utnyttelse i nærheten av kollektivknutepunkt. Ruter mener likevel at områdeplanen ikke legger nok til rette for at transportveksten skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Områdeplanen bør i større grad inkludere analyser om hvordan det kan tilrettelegges Generelt - Viktig at forhold rundt Teknisk forskrift om tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper blir ivaretatt. - Det bes om at det benyttes brannhydranter fremfor kummer. - I Sørumsand sentrum er det kun høydeberedskap for lave byggverk, dvs. byggverk med gesims-/mønehøyde på under 9 meter (3 etasjer). - Beredskapsmessige hensyn må integreres i den ordinære planleggingen i kommunen. - Veg- og gatenormer kan ikke følges dersom de er i strid med brannvesenets krav gitt i NRBRs retningslinjer. - Til all bebyggelse bør det være to uavhengige adkomstmuligheter for brannvesenets utrykningskjøretøy. - Det bør etableres redundante systemer for vannforsyning inklusive slokkevann. Hovedledningsnettet bør ha tosidig forsyning. - Adkomst og vannforsyning for brannvesen må være ferdigstilt før bygg kan tas i bruk. - Før brukstillatelse gis må tilrettelegging for brannvesenet være tilfredsstillende ivaretatt iht. TEK og brannvesenets retningslinjer vedrørende tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap. Forslag til rekkefølgebestemmelser Adkomst og vannforsyning for brannvesen må være ferdigstilt før bygg kan tas i bruk jf. PBL nr. 4. Før brukstillatelse gis må tilrettelegging for brannvesenet være tilfredsstillende ivaretatt iht. TEK og brannvesenets retningslinjer vedrørende tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper. Forslag til bestemmelser Det er forslag til konkrete planbestemmelser for situasjonsplan/utomhusplan, skilt og reklame. Ladeplasser for el-biler

7 Hafslund nett Sørum KrF Sørumsand Industribygg AS Sørum næringsforum SNF DSB, NEK, Elbilforeningen og NELFOs veiledning til installasjon av ladeutstyr for biler bør legges til grunn ved planlegging og prosjektering av ladeinstallasjoner. Beskriver også brannfaren ved batterier som brukes i el-biler, og at ladeutstyr for elbil representerer en ny belastning i de fleste elektriske anlegg. Avfallshåndtering Riktig valg av plassering/ avfallsløsning kan redusere risikoen for en større bygningsbrann. Fortetting Fortetting kan gi større fare for rask og omfattende brannspredning. Utearealer som innebærer unødig stor fare for brannspredning mellom byggverk må begrenses. Befolkningsutvikling/ boligutvikling Brannsikkerheten til særskilte risikogrupper, som hjemmeboende eldre, er et viktig tema. Brannforebyggende tiltak og rømningssikkerhet er sentrale begrep. Overordnede retningslinjer Under punkt Statlige føringer foreslår NRBR at St.meld. nr. 35 ( ) Brannsikkerhet føyes til listen. Under overskriften Lokale føringer foreslår NRBR å føye til Nedre Romerike brann- og redningsvesen sine retningslinjer vedrørende tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper. Midlertidige tiltak Ved etappevis utbygging må det utarbeides en midlertidig utomhusplan som viser ivaretakelse av tilfredsstillende tilrettelegging for brannvesenets innsats. Brannvesenet ønsker å bli holdt orientert i det videre reguleringsarbeid for området og i kommende byggesaker. Generelle krav til eksisterende og nye strømforsyningsanlegg. 1) Foreslår alternativ løsning for gangveg mellom sentrum og Glomma, via Villavegen 2) Foreslår å ta hele området vest for Skrivervegen ut av planen (er ikke begrunnet). 3) Foreslår dagens tomt for rådhus som utvidelsesareal for Sørumsand VGS og forutsetter relokalisering av rådhus 4) Gangveg/beredskapsveg fra Kuskerudvegen til Skrivervegen Grunneier Noractor-området (BKB1 og BKB2). Vurderer at området nærmest jernbanen kan bygges høyere enn 6 etg; 11 etg mot Glasshuset i øst og 8 etg mot Sørumsand park i vest. Vurderer området egnet for økte byggehøyder - få negative konsekvenser. Påpeker manglende areal for varelevering til BS6 påpeker at eksisterende Rimi og Europris trenger areal for varelevering, lager og avfallshåndtering til sin virksomhet. Viktig å ivareta hensyn til bomiljø for BKB2. Det skrives at planforslaget har flere mangler fordi det ikke sier noe om nøkkelen til vellykket sentrumsutvikling. SNF mener at dette er kommunens rolle som sentrumsutvikler i form av at den er en stor grunneier i området. SNF skriver at kommunen må lage en strategi som tar hensyn til kommunens egne behov for areal, hva kommunen kan gjøre for å skape investeringslyst, og tilkjennegi hvordan kommunen kan sørge for at publikumsrettede servicefunksjoner som bibliotek og NAV-kontor snarest kommer tilbake til sentrum. Planen bør ikke behandles før disse spørsmål er avklart. Parkering: SNF skriver at de har vanskelig for å se at planen vil styrke sentrum med handel fordi den har en for streng parkeringsnorm. SNF mener at det er behov for flere parkeringsplasser og at kommunen bør gjøre mer for å finne flere arealer som kan reguleres til parkering.

8 8 13. SNF Det skrives at hvis Sørum ønsker å satse på turisme er det et behov for parkeringsplasser for besøkende/turister og at det mangler p-plass for charterbusser. SNF mener at planen bør tilrettelegge for at det kan være parkeringsplass i 1.etasje innenfor BS-feltene og at dette i praksis betyr nybygg på søyler. Det skrives at det er urealistisk å kreve ansatteparkering i kjeller og at planen bør indikere løsning for hvordan parkering for ansatte skal løses. Næringsarealer: Hevder planen kun tilrettelegger for detaljhandel innenfor området med sentrumsformål. For næringsarealene i sentrum er det viktig å tillate fleksibel bruk. Gågate: SNF skriver at de er besnæret av tanken, men gågate vil neppe kunne gjennomføres av økonomiske hensyn og vil være et hinder for nye etableringer og legger beslag på nødvendig parkeringsareal. Fraråder krav til gågate. Nye områder for utbygging: SNF mener at mest mulig av eksisterende småhuspreg må ivaretas, ikke minst inntil sentrumskjernen (BS2-4). Lave boligblokker inntil eksisterende boliger og gradvis trappes opp til 8 etg mot Sørumsandvegen. SNF mener at Kuskerudvegen bør bli en ny gjennomfartsveg gjennom sentrum av beredskapshensyn. Omregulering av Sletta 12 til park støttes men SNF fremmer at kommunen i samråd med en privat utbygger bør bygge en parkeringskjeller under arealet. SNF skriver at et nytt rådhus i sentrum er lite formålstjenlig og at det er kun rene publikumsrettede servicefunksjoner som trenger å være i sentrum. Det skrives at hverken biblioteket eller NAV trenger samlokaliseres med rådhus. Parken foran Sørumsand VGS bør gjøres mer attraktiv med mulighet for aktiviteter. SNF advarer mot for sterk fortetting. Utvidelse av eksisterende boligområder bør vurderes, eks Sennerudfeltet mot sørvest. Byggehøyder: Det vises til eksisterende bygg på 8 etasjer og SNF anbefaler at maks byggehøyde settes til 8 etasjer for å komme på linje med noe som allerede finnes. Hensynssone bevaring: SNF er uenig i at det foreslås en hensynssone for bevaring i Fagerlivegen og mener at dette påfører eierne urimelige begrensninger og økte kostnader. SNF mener at området er egnet for utvikling. Avslutning: SNF skriver at planforslaget indikerer at planleggerne ikke har god nok forståelse av marked og hvordan dette fungerer. SNF har også merket seg at planforslaget har blitt møtt med betydelig usikkerhet blant innbyggerne. SNF ber politikerne vurdere om de skal utsette behandling av områdeplan til etter kommuneplanen er vedtatt. Er først og fremst opptatt av forhold som berører næringsdrivende. Kan ikke se at deres innspill av er hensyntatt i planen. Kundegrunnlag og tilgjengelighet Mener det er positivt at sentrum fortettes og konsentreres. Presiserer at det i sentrum må legges til rette for at utbyggere kan etablere forretningslokaler, og at områdeplanen må gi fleksibilitet slik at det kan etableres flere næringsvirksomheter med gode parkeringsmuligheter. Parkering Parkering er et av de største problemene for næringsdrivende på Sørumsand. Mener planen ikke inneholder løsning på mangel på parkering for ansatte og kunder. Er sterkt i mot gågate og mener planen legger opp til at parkeringsareal foran butikkene mot Sørumsandvegen vil forsvinne. Slutter seg til Sørum Næringsforums omtalelse av parkeringsproblemene. Uenig i kommuneadministrasjonens formening om at det er overdekning av parkeringsplasser. Mener at det er lagt opp til en parkeringsnorm som kommunens egen konsulent fraråder. Sørum ønsker å satse på mer turisme, og det er nødvendig med parkering for besøkende. SHNF krever at parkeringsnormen revurderes for hele sentrum.

9 Norsk Bobil og Caravan Club Bingen Lenseminneforening Kommune bør også bidra for å finne arealer som kan reguleres til parkering. Levende handelssenter med møteplasser Ber om at NAV og biblioteket snarest flyttes tilbake til sentrum, da flytting av disse publikumstjenestene har vært negativt for handelsdrivende. Avslutning Det må tas grep som tillater en naturlig utvikling av næringslivet. Slutter seg til SNFs synspunkter. Konkret avklaring mht mulighet for beredskapsveg og gang-/sykkelveg. Det gis honnør for at planforslaget gjenspeiler synspunkter og konkrete forslag fra medvirkningsarbeidet. I tillegg har Bingen Lenser fått et større fokus som en av kommunens viktigste kulturminner. Det skrives at planforslaget inneholder gode intensjoner og forslag til løsninger samlet sett, men viktigheten av å ikke miste de blå-grønne kvalitetene i arbeidet. Bingen Lenseminneforening har kommentarer og konkrete forslag til flere punkter som omhandler grønnstruktur og kulturminner: 1. Rådhusparken Bingen Lenseminneforening ønsker ikke at Rådhusparken omreguleres til bebyggbart areal. Det menes at parken er svært viktig som et pustehull slik at bebyggelse langs Sørumsandvegen ikke fremstår som en tett vegg. Det skrives at det er i det offentlige rom, i parker og langs turstier at stedets historie når flest mennesker. Det refereres til planbeskrivelsen kapittel om utsmykking av offentlige rom «kan reflektere Sørumsands historie» og at det menes at intensjonen i dette ikke er klart nok synliggjort. Forslag: Det foreslås at det i Rådhusparken settes opp en bronsestatue i 1:1 som forestiller tømmerfløtere med tilhørende infoskilt i tillegg til beplantning og sitteplasser som nå. Det er tenkt at denne statuen vil knytte tømmerfløtehistorien til Tertitten, som ble brukt til å frakte tømmeret fra østlige skoger til Sørumsand. Bingen Lenser støtter forslaget om å flytte turbinhjulet til rundkjøringen øst i sentrum. 2. Lensekar som klatreskulptur i ny park Bingen Lenseminneforening synes at dette er en god ide såfremt skulpturen en skalert ned og gjort trygg for å leke i og klatres på. Det presenteres flere måter dette kan gjøres på. Bingen Lenseminneforening tilbyr å bistå med kunnskap til dette arbeidet og har mange ideer til hvordan parken kan ha flere elementer fra tømmerfløtehistorien. Sentrumsrunde og bykunst Det foreslås at inspirasjonen fra Lillestrøm «A reason to hang around» (Irene Nordli, 2010) utvides til å bli «A reason to walk around» i Sørumsand. Det skrives at Sørumsand kan blir både attraktivt og aktivt hvis aktiviteter og severdigheter organiseres og sees samlet. Forslag: En samlet utsmykkings-, info- og aktivitetskomité etableres bestående av fagfolk som kan arkitektur og landskapsforming og med lokale krefter med kulturhistorisk forankring. Det etableres et utvidet turistkontor på Sørumsand. 3. Sørumbåten Det ønskes at en eventuell kopi av Stokkebåten plasseres i en sentrumsrunde. Det foreslås at den kan legges i området mellom Bingsfoss og båthavnen. 4. Gangveg langs Glomma Det skrives at det bør utvises varsomhet med å legge hardt dekke langs hele strekningen så ikke naturen blir dekket til. Det menes at grus som fast dekke er tilstrekkelig. 5. Tilgjengelighet til Glomma Det menes at eksisterende stier og tråkk er godt planlagt og at naturmiljøet med blomster og bær har en høy verdi. Forslag: Det anlegges en gangveg inn i den gamle hagen bak Sørumsand videregående skole som føres gjennom den gamle porten. 6. Kafe/spisested ved elva Bingen Lenseminneforening støtter forslaget om muligheten for spisested i forbindelse med båthavnen.

10 Stiftelsen Valstad Cafe Sørumsand Festivitetslokale BA Sudrheimgruppen v/ Ove Trøen Kulturstinett og fergeforbindelse Bingen Lenseminneforening mener at den skiltede kulturstien som er i gang på nordsiden av elven bør knyttes opp med Sørumsand gjennom en fergeforbindelse. Bingen Lenseminneforening restaurerer to rierkar og skal gjenoppbygge den gamle brygga ved Brakka. En forbindelse over elva vil gi innbyggere og tilreisende en mulighet til å bruke den vakre elvenaturen i større grad. Det skrives at Stiftelsen Valstad Cafe har som et av formålene sine å ta vare på et av de eldste trehusene på Sørumsand. Uttalelsen beskriver den historiske utvikling av Sørumsand og at det er småhusbebyggelsen med ulike hustyper i størrelse og for i opparbeidete hager som gir et sjarmerende miljø med høy bokvalitet og det påpekes at det er dette som er Sørumsands identitet. Stiftelsen Valstad Cafe ser det derfor som særdeles viktig å ta vare på dette og at det gjør stedet attraktivt for barnefamilier. Det frarådes på det sterkeste å legge opp til en plan som åpner for at småhusbebyggelsen kan bygges ned. Uttalelsen nevner spesielt felt BBB6 og det gamle Bisgaardhuset fremstår som en bygningsmessig perle med tilpasset bebyggelse inntil. Det nevnes også at det er mange flotte villaer i BKB6. Det skrives at siden gammel randbebyggelse ved Egebergkvartalet blir «ofret» må disse områdene tas vare på. Stiftelsen Valstad Cafe anmoder derfor om at disse to feltene får status som frittliggende småhusbebyggelse i områdeplanen. Tilslutt oppfordres det til at det i den videre politiske prosessen med planen legges mindre vekt på statlige og regionale føringer, og større vekt på å ivareta Sørumsands eksisterende bokvaliteter. Styret for Festiviteten ser meget positivt på at Festiviteten reguleres til bevaring. Styret uttaler at dette gjelder imidlertid ikke for uthuset. De understreker at uthuset ikke er noe originalt bygget uthus for Festiviteten. Videre uttaler styret for Festiviteten at uthuset tidligere sto på den såkalte «Finckenhagen tomta» ved jernbaneundergangen på Sørumsand og måtte flyttes eller rives når det skulle bygges ny undergang i Styret for festiviteten skriver også at huset ble tidligere brukt til både frisørsalong og til skomaker. Hva det egentlig ble bygget til, vites ikke. I 1975 fant man ut at man trengte et uthus på Festiviteten, og huset ble, fordi det var for stort til å komme gjennom den gamle undergangen, trukket etter en traktor opp om Orderud og over Tønsberg bru over til Festiviteten. Styret for festiviteten uttaler at uthuset benyttes i dag ikke av Festiviteten, men står der fylt med skrot, og at når det gjelder «Sørumsandstein» er det flere hus på Sørumsand som fortsatt har denne steinen på taket. Innskriverne vil på denne bakgrunn protestere på at uthuset tas med under det som skal bevares. Sudrheimgruppen uttaler at de ønsker å styrke gateløp. Bidra til mer aktivitet i gateløpene «Kuskerudgata», «Sørumsandveien» og «Industrivegen». Sudrheimgruppen ønsker også at «Kvartalet» skal revitaliseres. Det skrives at flere av bygningene har lange og inaktive fasader og er dårlig tilrettelagt for universell utforming, gode offentlige «rom/arenaer» og et pulserende sentrum. Sudrheimgruppen mener disse prosjektene kan snu denne tendensen og positivt kan utvikle Sørumsand som tettsted og et godt sted å bo og være. Sudrheimgruppen ønsker også en høyere utnyttelse, og uttaler at fortetting med høyere utnyttelse markerer et nytt steg for Sørumsand. Det er bærekraftig i bred forstand: miljømessig, sosialt og økonomisk. Sudrheimgruppen foreslår følgende til områdeplanen for Sørumsand Sentrum: 1. Kuskerudvegen 4, Sørum Legehus/ Legesenteret (gnr/bnr 46/202). Sudrheimgruppen mener at området ligger særdeles nært stasjon og i sentrum, og bør benyttes til nærings- boligformål, ref. nasjonale føringer for sentrumsutvikling, SNU og Sørum Næringsråd. Det skrives at bebyggelsen vil påvirke få naboer og at høyden som forslåes, - er samme høyde som bla. i Kuskerudparken. Det skrives også at eiendommene ønskes regulert til formålet av eier. Sudrheimgruppen skriver at område bes tas inn i områdeplan for Sørumsand

11 11 Sentrum til nærings, - boligformål med følgende førende planbestemmelser: BYA: 100% MUA: 15 m2 pr leilighet Høyde: 8 etasjer (P1-P8) Start P1: Ok (PU 1 og PU2 under bakke) Tak P8: Ok (med tillegg for tekniske installasjoner) Næringsdel i P1, beregnet høyde 5180cm Parkeringsdekning: Leilighets- blokkbygg: 1,0 p-plass pr boenhet, 0 (null) p-plass for gjester. 2. Bekkenkvartalet: Sørumsandvegen 100 og 102 (gnr/bnr 41/11 og gnr/bnr 41/198 og deler av 41/54). Sudrheimgruppen mener at bolig og verksted er av svært dårlig stand og har blitt påbygget uten at byggenes opprinnelse er ivaretatt. Sudrheimgruppen mener derfor at byggene ikke har bevaringsverdig. Det skrives videre at området ligger særdeles nært stasjon og i sentrum, og bør benyttes til boligformål, ref nasjonale føringer for sentrumsutvikling, SNU og Sørum Næringsråd, og at en bebyggelse vil påvirke svært få naboer. Sudrheimgruppen uttaler at eiendommene ønskes regulert til formålet av eier, og at område bes tas inn i områdeplan for Sørumsand Sentrum til boligformål med følgende førende planbestemmelser: BYA: 70% MUA: 15 m2 pr leilighet Høyde: 5 etasjer (P1-P5) Start P1: Ok (PU 1 og PU2 under bakke) Tak P5: Ok (med tillegg for tekniske installasjoner) Bygg trappes etter terreng: P4: Ok + 134, P5 Ok Parkeringsdekning: Leilighets- blokkbygg: 1,0 p-plass pr boenhet, 0 (null) p-plass for gjester. 3. Fløterhagan/Rebakken (gnr/bnr (46/ /275 og 45/36). Sudrheimgruppen uttaler at område er foreslått tatt inn som boligformål i områdeplan for Sørumsand Sentrum. Område gnr 45/ bnr 46 grenser til øvrige område og er i områdeplan for Sørumsand Sentrum pr dags dato ikke tatt inn i planen. Sudrheimgruppen uttaler at de ønsker at dette område blir tatt inn i planen med boligformål (alle områder: 46/ /275 og 45/36). Sudrheimgruppen skriver at området ligger særdeles nært stasjon og sentrum, og bør benyttes til boligformål, ref nasjonale føringer for sentrumsutvikling, SNU og Sørum Næringsråd Det skrives videre at en bebyggelse vil påvirke svært få naboer og at eiendommene ønskes regulert til formålet av eier. Sudrheimgruppen skriver at område bes tatt inn i områdeplan for Sørumsand Sentrum til boligformål med følgende førende planbestemmelser: BYA: 50%

12 Skrivervegen boligsameie v/ Bendik Ekseth a-e Tverrvegen 2 og 4 BRL v/ P.A. Ruud, Birgit Aastad, Astrid Husum, Eva Løfsgaard, Kjell, Ri Ri, Else- Karin Sundby, Århild Åsum, Tor Åsum, Astrid Teie, Astrid Østberg, Mette Ruud, Likelydende brev fra Rune og Turid Gjelsvik MUA: 25 m2 pr leilighet Høyde: 5. etasjer (P1-P5) Start P1: Ok (PU 1 og PU2 under bakke) Tak P5: Ok (med tillegg for tekniske installasjoner) Parkeringsdekning: Leilighets- blokkbygg: 1,2 p-plass pr boenhet, 0,1 (p-plass for gjester) Gjelder felt BBB4: Bygningshøyde Mener maks byggehøyde bør være 3 etasjer, og at garasjeanlegg må legges under bakken. Det er lagt opp til for stor utbyggingsgrad og for tett utbygging, som vil gi dårlige solforhold på Skrivergården. Parkering Det må settes av tilstrekkelig med parkeringsplasser i nær tilknytning til Sørumsand vgs. Vernet område Mener utbygging av BBB4 må sees i sammenheng Skrivergården og tilhørende park og sikre adkomsten til Glomma fra Vestbyveien. Utbygging av BBB4 må ikke stenge adkomst til Glomma fra Vestbyveien. Området kunne vært en grønn lunge som binder sammen Idrettsparken og Glomma. Utforming Mener utbygging må sees i sammenheng med stilen på Skrivergården. Generelt Mener at Noractorområdet og Orderudjordet må bygges ut før det tillates bygging der det er eneboliger i dag. Mener at områdeplanen må legge føringer på hvilke rekkefølge prosjekter skal bygges ut. Det er unødvendig å begrense bygningshøyde på Noractorområdet, da det er får naboer og kan dekke behovet for leiligheter. Mener det er feil å bygge tettere i sentrum enn i Noractorområdet. Forslag til planbestemmelser Mener at alle bygg som skal ha parkeringskjeller må bygge dem under bakkenivå. Blokkbebyggelse som grenser til småhusbebyggelse kan ikke være høyere enn 9 meter over terrenget. Bygg som bygges i nærheten av handelssentrum må bygges med 1,5 parkeringsplasser per boenhet. Trafikale forhold Det skrives at sentrumsområdet er sterkt belastet med biler i dag og at denne situasjonen forverres med bygging av ny Glommakrysning på Fetsund. Det skrives at denne store utbyggingen vil føre til økt trafikk fra ellers i Sørum og fra andre kommuner. Det bes om at Statens vegvesens innspill tillegges stor vekt. Uttalelsen beskriver at planene for Sørumsand stasjon er uklare og hverken parkerings- eller rutetilbud ikke er dimensjonert for et økt passasjerantall. Parkering Det menes at sentrum må dimensjoneres for at bilen skal fortsetter å være det viktigste transportmiddelet. Det skrives at parkeringsnormen for bolig er for liten og at det må avsettes nok parkeringsareal for nærings- og kontorlokaler. Det beskrives at beboerne i borettslaget opplever at dagens parkeringsareal ikke er tilstrekkelig. Høyder og lysforhold Det skrives at det ikke er ønskelig at ny bebyggelse skal overskride dagens byggehøyder på Fokusgården og Tverrvegen BRL. Byggehøyder over dagens høyder vil føre til at noen av beboerne i Tverrvegen BRL vil miste tilgangen på lys. Det menes at dette vil gi et estetisk bedre inntrykk hvis byggehøydene er like og ingen vil bli «bygget inn». I tillegg ønskes det at eneboligbebyggelse hensyntas med nedtrapping og avstander. Forutsigbarhet utbyggingsområder og utbyggingstakt

13 Sletta Vel a og b Det stilles spørsmålstegn på hvordan kommunens administrasjon arbeider aktivt med enkeltprosjekter innenfor områdeplanen før denne er vedtatt. Det skrives at det er en økende interesse fra utbyggere til å utvikle i Sørumsand og at det er penger å tjene på dette. Det menes at Sørumsand ikke er tjent med denne utviklingen. Det vises til at mange prosjekter kommer samtidig og dette kan ha konsekvenser for salg av leilighetene. Det utrykkes bekymring over om Sørumsand kommer til å være en uferdig byggeplass i mange år fremover. Det skrives at kommunen må lage en klar og tydelig plan for en eventuell utbygging som er klar for beboerne og tomteeiere. Slik det oppfattes kan mange prosjekter startes opp samtidig uavhengig av hverandre. Det skrives at kommunen ikke bør la seg presse av utbyggere som presenterer deres tegninger og høyder som det eneste gjennomførbare. Uttalelsen avslutter med at det er beboerne og deres stolthet over Sørumsand som er stedets fundament, ikke nye høye bygg som begrenser livskvaliteten til de som allerede bor på Sørumsand. Utbyggingsrekkefølge Mener Noractorområdet og Orderudjordet må bygges ut før det gis tillatelse til bygging der det er eneboliger i dag. Mener at områdeplanen må legge føringer på hvilke rekkefølge prosjekter skal bygges ut. Mener at man ikke bør bygge ut like mange blokker som i forslaget før man vet med mer sikkerhet at det er behov. Mener man ser for blindt på prognoser fra SSB om befolkningsvekst. Mener utvikling på Sørumsand bør skje på områder som ikke er bebodd i dag, da tar man vare på identiteten og kvalitetene til Sørumsand. Det er et problem at rushtidstogene er fulle, og kan bli et problem med den forventede veksten. Det er ingen konkrete planer for Kongsvingerbanen og derfor ikke fornuftig å omregulere småhusbebyggelsen. Fradeling på Sletta Mener fradeling bør være tillatt på Sletta der tomtestørrelsen er over 1200 kvm. Ifølge deres undersøkelser vil det da bli maksimalt 6 fradelinger. Konsekvensene ved å forby fradeling er store for familiene det gjelder, da de får store verditap. Garasje - %BYA Mener at planbestemmelse bør fjernes for Sletta. Noractorområdet Det er unødvendig å begrense bygningshøyde på Noractorområdet, da det er får naboer og kan dekke behovet for leiligheter. Mener det er feil å bygge tettere i sentrum enn i Noractorområdet. Grønne lunger Er fornøyd med parken som planlegges ved Sletta 12 og at det bevares noe grøntareal ved rådhuset. Ønsker at grøntarealet ved rådhuset økes. Fynsodden Mener at det bør være sti rundt Fynsodden. Mener en promenade vil ødelegge stedets karakter da det nå er et nesten villmarkspreget område, og vil kreve store naturinngrep. Nevner rødlistede arter i området og mudderbankene i området som viktige, og finner det underlig at dette ikke er kommentert i planprogrammet. En promenade bør gå fra Kuskerudnebben til Bingsfoss ungdomsskole, men ikke fra Lenseberget til Langskjæret. Gangforbindelse SGG7 Sletta vel mener gangforbindelsen SGG7 må fjernes fra planen fordi: - den krysser bakgården til Sørumsand vgs med varelevering, renovasjonsbiler og parkering - transport til og fra skolen går over her - det er store muligheter for at gangforbindelsen vil kreve ekspropriasjon av tomten til Glombuveien 9 - bratt terreng fra Sletta til turveien langs Glomma vil medføre massiv konstruksjon, vil ikke ha betongjungel i den mest attraktive delen av Sørumsand - 1,5 meter bred tomt ikke er nok for en universell utformet gangveg

14 Seksjonssameiet Vestby Nord Grethe Bjørnstad Geir Harald Ingvaldsen Mette Østby bakgården til skolen er direkte trafikkfarlig da mekanisk linje holder til der Foreslår å lede gang/sykkeltrafikken fra Kuskerudområdet via skolealléen ned mellom gamle og nye del av skolen, under gangbroen, og videre ned skråningen på vestsiden av luftinntaket til skolen. Grusdekket GF1 GF6 Mener turvegen langs Glomma må beholde grusdekke, og at det finnes eksempler på universelt utformet gangveger med grusdekke. Forslag til planbestemmelser Mener alle nye leilighetsbygg må ha parkeringskjeller under bakkenivå. Blokkbebyggelse må være minimum 7 meter fra småhusbebyggelse, og maksimum 9 meter høye. Må være absolutt krav at koten som settes for bakkenivå for blokkbebyggelse skal være på samme kote som omliggende terreng. Bygg i nærheten av handelssentrum må ha 1,5 parkeringsplasser per boenhet. Mener blokker må ha krav til et variert utvalg av leilighetstyper. Sameiet har følgende kommentarer: 1. Estetikk og bygningsstørrelse Det skrives at bygging i det som nå er friområde ved Rebakken (BBB5) vil vesentlig forringe de eksisterende naturomgivelser for de som bor i Vestby nord. Det som nå er usjenerte uteplasser i Fløterhakan vil få direkte innsyn. 2. Leke- og uteoppholdsareal Det skrives at brattheten i området gjør at området er svært egnet som akebakke og er en kvalitet ved området. Det skrives at området generelt fungere som leke- og uteplass for barna som bor i området. Ved utbygging av BBB5 går dette tapt i sin helhet. 3. Gangvegen mot Glomma Det menes at utbygging vil redusere kvaliteten på gangvegen ned til Glomma. Det skrives at siden gangvegen ikke er med som tiltak i gjennomføringsmodellen for fellesfinansiering er det grunn til å tro at kvaliteten på gangvegen vil forringes ytterligere. 4. Parkeringsarealer Det skrives at parkeringsplassen som tilhører boligsameiet ofte blir benyttet av naboer rundt. Det menes at siden området er bratt og det kan være vanskelig å komme ned til planområdet på vinterstid vil boligsameiets parkeringsareal brukes som et alternativ og at dette ikke er ønskelig. 5. Vegetasjon, sol- og siktforhold Det skrives at solforholdene for husrekken som vender mot BBB5 ikke er de beste i dagens situasjon og at utbygging av blokker vil redusere morgensolen dramatisk for denne husrekken. Det skrives at utsikten mot Glomma er en stor verdi for beboerne i Sameiet. Kommunen eier i dag skråningen og gangvegen. Boligsameiet ønsker at dette også er en del av fellesfinansieringen av tiltak. Grunneier Industriveien 21. Ønsker å bygge eneboliger på egen tomt. Ønsker området (BBB7) opprettholdt for åpen småhusbebyggelse. Vurderer at planforslaget har en slagside mot utbyggeres ønsker om en vekst som ikke tar hensyn til den enkelte beboer, men mer rettet mot inntjening på investerte midler. Skal målet om et attraktivt tettsted oppnås, må en åpne for at plassen utnyttes på en god måte med åpne plasser der det også i sentrum er luft mellom boenhetene og næringssentrene. Møteplassene og parkene er viktige områder for de som skal bo og arbeide i nærmiljøet. Bør stilles krav til solforhold og egen uteplass for beboerne. Nye prosjekter for bebyggelse må ta hensyn til allerede eksisterende bebyggelse. En utbygging av legesenteret (BS2) som foreslått vil være ødeleggende for både BS3 Fokussenterets nærmiljø i boligdel og også for alle beboerne i Rema-gården med leiligheter mot vest mht sol og innsyn. Foreslår et åpnet gatetun i sted for nybygg på tomten til legesenteret. Planen må inneholde flere åpne plasser i sentrum flere små grønne lunger er viktig for sentrum. Spørsmål om konsekvenser for egen eiendom; Industrivegen 15 (BBB7)

15 Kjell Bergland Nina Tyskerud Nina Tyskerud / Marita Isaksen Wangberg Katrine Sennerud Torfinn Mørkved m.fl Korrektur SKT, epost Geir Apeland Grunneier Fagerlivegen 33/BFS10. Protesterer mot krav til bevaring i Fagerlivegen (BFS10). En stor del av felt BFS10 er vesentlig endret fra sitt opprinnelige estetiske uttrykk. Egen bolig er totalt forandret fra sin opprinnelige form etter flere runder med renovering og ombygging i perioden Uthuset ble revet i 1993 og erstattet av en moderne garasje. Høyst urimelig med deleforbud. Har tidligere kjøpt tilleggsareal fra Sørum kommune, bla for å ha mulighet til å skille ut en tomt. Ikke bare synes det urimelig at kommunen trekker tilbake denne muligheten, men det blir ytterligere forverret ved at man skal bevare en tomtestørrelse som faktisk ikke representerer området slik det opprinnelig var. Uhensiktsmessig å verne området (BFS10) og urimelig å legge begrensninger på fornuftig fortetning og modernisering i det aktuelle feltet, idet det i svært liten grad finnes arkitektoniske og kulturhistorisk verneverdig bebyggelse og ikke lenger eksisterer et slikt miljø. Sørumsand bør ikke fortettes med blokker. Nye leiligheter bør bygges lenger unna sentrum og på steder der blokkene ikke «ødelegger» for de som allerede bor der. Egebergkvartalet bør ferdigstilles før andre prosjekter som Linjekvartalet settes i gang. Savner et hyggelig sentrum med møtesteder, uteservering om sommeren og et bedre utvalg av butikker. Ønsker å bli boende på Sletta er tredje generasjon i huset. Ønsker ikke blokker mellom Sørumsandvegen og Sletta innsyn og fall i eiendomsverdi. Epost og etterspør eget innspill datert , finner det ikke i dokumentoversikt ber om oppdatering. Bevar hundremeterskogene! Isaksen Wangberg skriver at Sørum er en attraktiv kommune for småbarnsfamilier bl.a. grunnet tilgangen til naturen og større lekeområder. Viser til betydningen av nærfriluftsliv og grønne lekeområder. Hun viser til at «hundremeterskogen» og det grønne området i Vestbyfeltet (BBB5) ble bevart i Ønsker BBB5 opprettholdt som grøntområde akebakke og tumleplass. Isaksen Wangberg mener at det er selvmotsigende å fjerne hundremeterskoger når barn- og unges oppvekstmiljø er prioritert i kommuneplanen på høring. Sennerud skriver at hun har vært positiv til prosess rundt utbygging av sentrum. Men hun opplever det som «useriøst» at det har vært både tegnet hotell på hennes eiendom og huset fjernet i forslagene som kom ut av parallelloppdraget til at innbyggerne på Kommunesletta nå «straffes» med 16% BYA i planforslaget som nå foreligger. Hun protesterer på det sterkeste over en slik behandling og spør om kommunen tar inn over seg at det dreier seg om folks hus, hjem og investeringer? Skriver på vegne at innbyggerne i Peder Westbys veg 1, 3, og 5. Ønsker ikke utbygging på BBB5. Det skrives at de ble fortalt av kommunen da de kjøpte bolig for noen år siden at det var lite sannsynlig at området skulle noen gang bebygges. Mørkved beskriver at hvis det bygges terrasseleiligheter på området vil utsikten deres bli forringet og at friområdet brukes av både voksne og barn. Han ønsker at dette området som er en viktig del av nærområdet forblir ubebygget. Han skriver også at inn- og utkjørsel av tomten vil være utfordrende i fht. at den er svært bratt. Mørkved oppfordrer kommunen til å sette innbyggerne som første prioritet og utbyggere som andre prioritet. Avtalt møte Apeland bestrider «større forutsigbarhet for innbyggere» og hevder at planforslaget gjør det motsatte, at det skaper uro og usikkerhet. Han skriver at kommunen må huske hva han mener er en av sine viktigste oppgaver som er å sørge for gode, trygge bomiljøer. Apeland mener at befolkningsveksten må styres slik at trygge lokalsamfunn og bomiljøer opprettholdes. Han bestrider nasjonale føringer om fortetting i eksisterende boligområder. Det skrives at planforslaget bryter med dagens enhetlige bomiljø og reguleringsplaner. Han skriver at konsekvensen blir oppstykkede miljøer

16 16 som endres av dominerende nye bygg som ikke harmonerer med eksisterende bebyggelse. Han skriver at selv om han forstår at planforslaget ikke er en fasit eller gjennomføringsplan så beskriver planforslaget en ønsket utviklingsretning på tvers av hva innbyggerne selv ønsker Haakon Ingvaldsen Kjell Petter Myhren Mona Kristin Rognlien og Kjell Petter Myhren Apeland stiller spørsmålstegn ved hvordan kvalitetsheving av grøntarealer kan veie opp for at 18 daa grøntareal forslås regulert til bebyggbart formål. Han vil opprettholde eksisterende småhusbebyggelse med grønne «lunger» og godt bomiljø. Apeland mener at omregulering av Sletta 12 til park ikke forsvarer nedbygging av grøntareal på Vestby. Foreslår krav til frittliggende småhus med %BYA=25% og maks møne 8m for BKS1-4. Oppfordrer politikerne til å stå i mot presset om fortetting. Ber om at planen tar vare på beboernes behov fortetting handler om fornuftig arealbruk av tilgjengelige arealer, og ikke rasering av eksisterende bomiljøer. Ingvaldsen skriver at hans inntrykk av planforslaget er at sentrum skal bli et lukket område, en «steinørken» og han kan ikke se at område kan by på kvaliteter for de som skal bosette seg der. Ingvaldsen skriver at forsiktig fortetting i Sørumsand er mulig men i mindre utstrekning og befolkningsantall. Han ber kommunen se lengre enn private aktørers ønske om å bygge. Ingvaldsen mener at tomten med legesenteret i sentrum bør vurderes til noe annet en blokk. Han viser til at åpne plasser har stor betydning i andre byer og steder. Han oppfordrer kommunens politikere til å vedta en sentrumsplan der eksisterende bomiljøer også står i fokus. Myren mener at planforslaget har store usikkerhetsmomenter knyttet til strategi og gjennomføringsevne og at dette vil skape usikkerhet og grunnlag for feiltolkninger i lang tid. Han mener at planforslaget fremstår som et dårlig styringsverktøy med for lang tidshorisont. Han mener at alle eksisterende boligområder bør tas ut av planen og styre veksten mot områder som ikke er bebygget. Myren stiller spørsmålstegn om hvorvidt det er begått saksbehandlingsfeil i prosessen siden han ikke har vært klar over at hans eiendom har vært berørt av planarbeidet før planforslaget ble lagt på høring. Uttalelsen er svært omfattende og blir oppsummert i korte trekk. Det vises til vedlegg x for skisser: 1. Det menes at planforslaget har for lang tidshorisont, utover andre planer lokalt som kommuneplanen og nasjonalt. 2. Rognlien og Myhren mener at det er for lite forankring i andre planer. Det vises til utredningsarbeid i forbindelse med planarbeidet som DIVEanalysen (NIKU mars 2014), trafikkanalysen (Rambøll juli 2014), den geotekniske vurderingen (Pöyry nov 2013), Nasjonal gåstrategi (Statens vegvesen 2012), og forslag til kommunedelplan for forebygging og folkehelse, Sørum kommune og at ingen av vurderingen kommer klart nok frem i planen. 3. Det vises til at planforslaget i noen felter legger begrensninger på tomtedeling og eplehagefortetting. Dette tolkes som at det tilrettelegges for større utbygginger som krever store investeringer. Rognlien og Myhren skriver at grunneiere ikke vil ta vare på boligene sine fordi det er knyttet usikkerhet til om utbygging kan skje og skriver at det er grunn til å tro at store deler av sentrum forfaller over en periode før utbygging. 4. Rognlien og Myhren skriver at allerede bebygde felt bør tas ut av planen. De mener at det er knyttet for stor usikkerhet til hvorvidt de ubebygde områdene innenfor planavgrensningen blir utbygget først. Det skrives at det bør bygges ut sentrumsnære områder som er ubebygde først og gjøres analyser på hvorvidt idrettsparken har behov for arealet de disponerer eller eventuelt kan flyttes lengre ut. Rognlien og Myhren mener at det vil være en fordel for utbygging hvis det fokuseres på ubebygde tomter i fht. tomt-erverv og utbyggingsfart. Legge inn skisse? 5.Rognlien og Myhren viser til at det foregår boligutbygging nabokommuner og at Sørumsand sannsynligvis er i en konkurranse med dem. De spør hva slags boliger Sørumsand kan tilby og skriver at planforslaget ikke inneholder en vurdering av markedspotensialet for ulike boligtyper. 6. Rognlien og Myhren mener at planens avgrensning bør reduseres til å omfatte vedlagt skisse. 7. Rognlien og Myhren mener at de ikke har fått tilstrekkelig informasjon om at arbeid med områdeplanen pågår. De mener at informasjonen som har kommet ikke har kommunisert tydelig nok at de som grunneiere vil bli berørt. Rognlien og Myhren stiller spørsmålstegn om hvorvidt dette er en saksbehandlingsfeil.

17 Flere innbyggere i BBB1, BBB6, BBB7, BBB8 og BKB6- feltene Det skrives at det er knyttet stor usikkerhet til gjennomføring av planen. Rognlien og Myhren mener at planen sier lite om hvor og hvordan rekkefølgekravene skal oppfylles. I tillegg mener de at planen bør si mer om hvordan forsterkninger av infrastruktur som strøm og vann skal møtes. Det skrives at planforslaget er svært vagt formulert i fht. utbyggingstakt og lokalisering. Dette medfører stor usikkerhet for grunneierne i fht. hvordan de skal forholde seg til planen med tanke på vedlikehold og drift av egne eiendommer. Høringsinnspillet er fra: Are Stenås Gro Bakseter Vigleik Haug John Magnus Juliussen May Berit Glan Knut Olav Hageberg Cecilie Solhaug Monica Stenås Kristin K. Haug Grethe Bjørnstad Kathrine Lysaker Audun Skau Hansen Laila Moe Sjøvold John Arne Lysaker Kine Alice Gulbrandsen Per Ivar Flatla Knut Oskar Nilsen Kieu Thi Diem Nguyen Gerd Rønsen Per Olsen Solveig Haagenrud Iren Haagenrud Anita Seth Dag Hauer Iren Nicolaysen Lasse-Henning Engen Kari Wiklem Solveig Skog Fallet Tone Engen Mari Skattum Burhol Gunnar Fallet Siw H. Lie Gudrun Michelsen Benny Madsen Karianne Moe Tørum Pål Michelsen Anne-Wise Hammer Richard Quinn Amina Aliassi Alice Hellebø Turid Lund Azim Aliassi Aase Ingemann-Petersen Monica Lunder Westbye Kjell Hermann Hilde Ingemann- Bettina Fossberg Jan Petter Haugstad Petersen Ann-Kristin B. Svein Erik Olsen Henrietta Pontini Thorsdotter Bjørn Vestby Terje M. Svendsen Jon Arne Wanvik Thor Bråten Bjørg Bredesen Jan Bjørknes Kari Bråten Jan Borgen Martha Bjørknes Målfrid Bjørndal Stine Brubak Ellen Fonneløp Jan M. Bjørndal Mille Borgen Kjell Petter Myhren Ivan Larsen Dorthe Borgen Mona Kristin Rognlien Stephan B. Pedersen Jesper Borgen Hanne Ringstad Borgny Østnor Inge O. Seth Bredo Håkonsen Uttalelsen er delt i tre tema: I Konsekvensutredningen Det skrives at konsekvensutredningen oppfattes som unyansert, subjektiv og mangelfull at den ikke er egnet som grunnlag for politisk beslutningsprosess. Det menes at konsekvensutredningen gir et uriktig bilde og fokuserer på det positive. Det bes om en ny konsekvensutredning hvor følgende er spesielt vektlagt og vurdert:

18 18 Stedsidentitet Det skrives at viktigheten av småhusbebyggelsen for Sørumsands identitet er ignorert og det stilles spørsmålstegn ved konklusjonen ved at tilrettelegging for blokker i eksisterende boligområde kan være en positiv konsekvens. Grønnstruktur Det skrives at tilgjengeligheten til grøntområdene langs Glomma allerede er god og at videre opparbeidelse av gangvegen langs Glomma vil forringe og ikke forbedre kvalitetene på planområdets «siste villmark». Det menes at mange brukere setter pris på at området er uberørt. Det skrives at selv om Sletta 12 forslås regulert til park og at dette er vurdert i konsekvensutredningen som positivt settes det spørsmålstegn ved at åpningen for nedbygging av mer enn 50 hager ikke tillegges mer vekt. Naturmangfold Det stilles spørsmålstegn ved at konsekvensutredningen vurderer at å legge press på sjeldne og sårbare lokaliseringer innenfor planavgrensningen isolert sett er negativt men at tilrettelegging i dette området vil kunne spare områder utenfor. Det menes at dette ikke kan sees i sammenheng og at man ikke kan «slå mynt på luftige spekulasjoner» om områder utenfor planavgrensningen. Landskap Det menes at det er feil at mulighet for høyere bygging har konsekvenser for landskapet. Lokalklima, sol og skygge Det stilles spørsmålstegn ved tiltakene som skal veie opp for negative konsekvenser for temaet. Barn og unges interesser Det stilles spørsmålstegn ved vurderingen om at fortetting som åpner for nedbygging av hager skal ha en positiv konsekvens for barn og unge i Sørumsand. Det skrives også at det ikke er dokumentert at større skoler gir et bedre undervisningstilbud. Det menes at det er rimelig og anta at ved transformasjon fra enebolig til blokker vil barn og unge fortrenges fra sentrum til fordel for den eldre kjøpergruppe som vanligvis kjøper leiligheter i Sørumsand. Folkehelse Det menes at fordi konsekvensutredningen ikke vurderer belastningen innbyggerne opplever som et resultat av planforslaget at vurderingen om at planforslaget gir en stor forbedring for folkehelsen er konklusjonen lite troverdig. Estetikk og byggeskikk Det menes at siden eventuell bygging i boligområdene vil skje over lang tid som kan resultere i blandingsbebyggelse vil dette vanskelig ha de samme estetiske kvalitetene som områdene som er bebygget i dag. Det stilles derfor spørsmålstegn til hvordan vurderingskalkylen kan gå i pluss. Handel, næring og tjenestebehov Det skrives at konsekvensutredningen ikke vurderer konsekvensene for et økt tjenestetilbud som barnehager, skoler, helse- og omsorgstjenester, offentlig transport m.m. Det stilles spørsmål til vurderingen om at konsekvensene er en stor forbedring av dagens situasjon. Trafikk Det menes at planforslaget viser lite samsvar mellom befolkningsvekst og økt press på vei- og transportnett. Det refereres til at konsekvensutredningen også tar med forutsetningen av en omkjøringsveg og ved at utbygging konsentreres i Sørumsand vil dette spare andre deler av kommunen for utbygging som irrelevant. Det menes at hvis kollektivnettverket ikke bygges ut i samme takt som befolkningsveksten i Sørumsand vil dette legge økt press på vegnettverket i form av pendlertrafikk. II Planprosessen Det menes at det har vært store forskjeller på hvordan innbyggere på Sørumsand har fått være med i prosessen frem til et planforslag ble lagt til offentlig ettersyn. Det bes derfor om at planforslaget trekkes tilbake og legges frem igjen etter en medvirkningsprosess der alle har fått delta på lik linje. Alternativt bes det om at planavgrensningen innskrenkes til Skrivervegen i vest, jernbanen i sør og skillet mellom Bingsfoss ungdomsskole og Bekkefaret i øst. Det begrunnes at innbyggerne på Sørumsand har hatt ulikt utgangspunkt fordi det har vært annen fokus på handelssentrum og Kommunesletta gjennom parallelloppdrag og pressedekning. Det skrives at selv om det har vært svært ulikt engasjement fra innbyggerne fra de forskjellige boligområdene har ikke kommunen tatt initiativ til flere informasjonsmøter for å sikre at alle innenfor planavgrensningen er tilstrekkelig informert. Det skrives at kommunen har feilaktig tolket mangelen på innspill som at det ikke har vært motvilje mot utvikling i boligområdene. Videre at fordelingen av utnyttelsesgraden innenfor planavgrensningen ble påvirket av at planen ikke foreslår utvikling på Kommunesletta. Det skrives at det har vært ulikt utgangspunkt for høringsperioden og at innbyggerne i et område (Kommunesletta) har fått være aktivt med i

19 19 prosessen mens planforslaget kom svært overaskende på innbyggerne i de andre områdene. Det menes også at informasjonen som kom i varselsbrevet fra kommunen var mangelfull og at folk ikke har forstått at dette angår dem. 38. Paal Helge Dramstad og Steinar Dramstad III Innspill til høringsutkastet Det skrives at planavgrensningen bør begrenses (se under punkt II). Det foreslås følgende bestemmelse for felt BBB1, BBB6, BBB7, BBB8 og de tre bolighusene som er innlemmet i BKB6: For områdene BBB1, BBB6, BBB7, BBB8 og de tre bolighusene som er innlemmet i BKB6 tillates moderat tomtedeling/ fortetting med minimumskrav til tomtestørrelser 600 m2 for enebolg og 900 m2 for tomannsbolig. Utnyttelsesgraden er på 25 % BYA. Det kan oppføres boliger med gesimshøyde inntil 7 meter og mønehøyde inntil 8 meter. Byggeskikk tilpasses områdets eksisterende trehusbebyggelse. Det argumenteres med det følgende: Trehusbebyggelsen er en viktig identitetsbærer for Sørumsand. Småhusbebyggelsen bidrar til at det er bredde i demografien som bor i Sørumsand. Småhusbebyggelsen representerer kulturhistoriske og estetiske verdier. Småhusbebyggelsen representerer miljøer der folk blir boende lengre og derav former og tar del av miljøet. Hagene som hører til eneboligene bidrar til grøntregnskapet i sentrum. Det vises til flere alternativer både innenfor og utenfor planavgrensningen der det kan bygges med høyere utnyttelse som: Linjekvartalet og Legesenteret Noractor-tomten Fossumjordet, Orderudjordet og Sørumsand verksted i tillegg til sentrumsnær landbruksjord. Det vises til følgende som potensiell utfordringer ved foreliggende planforslag: Ulik behandling kan føre til konflikter mellom innbyggerne i de forskjellige boligområdene. Hvis boligområdene er regulert til høyere utnyttelse kan dette påvirke boligprisene negativt. Hvis utviklere gjør oppkjøp av boliger kan disse bli liggende brakk som vil påvirke boligprisene og se skjemmende ut. Utvikling blir prisgitt de som kjøper og selger, det risikeres at utvikling ikke helhetlig men en blanding av høyt og lavt, gammelt og nytt. Det vil utvikle seg en usikkerhet og en uforutsigbarhet i bomiljøet der innbyggerne ikke vet hva slags nabolag man har i fremtiden. Dette kan redusere trivsel og påvirke folkehelsen negativt. Villabebyggelse P.H. Dramstad og S. Dramstad skriver at de synes det er en dårlig løsning å frede Sletta for så å belaste annen bebyggelse i sentrum som området ved Industrivegen og Ringvegen mot Bingsfoss. Det skrives at fordi beboerne på Sletta har fått medhold kan man ikke flytte problemet til andre områder som har samme type bebyggelse og avstand til sentrum. Dramstad og Dramstad mener at områdene bør behandles likt og ha %BYA=25% for at man da får en mer normal fortetting av villaområdene. Blokker Det skrives at antallet blokker som er planlagt er formidabel. Dramstad og Dramstad skriver at erfaringen med blokker er at disse gjerne tiltrekker seg eldre beboere. De skriver at barnefamilier som flytter til Sørumsand ikke ønsker blokkleilighet men enebolig eller rekkehus og hvis ikke planene endres kan Sørumsand bli et sted for eldre generasjoner og ikke tilrettelagt for barnefamilier. Industri Dramstad og Dramstad stiller spørsmålstegn ved at tung-industrien ønskes beholdt i nærhet til Sørumsand sentrum og hvordan dette skaper

20 Morten Svendsen Per Hannaseth Kirsti Egeberg Hannaseth Tone Kathrine Nilsen Harald Gjermundshaug Brita Maria Hellerud Karen Maria Løberg trafikkfarlige situasjoner i områder der familier med små barn bor. De foreslår flere områder i kommunen som de mener er bedre egnet til industrien og oppfordrer til at det løftes blikket for å se at tiden for tungindustrien i Sørumsand er tilbakelagt. Det skrives at områdene som frigis kan bebygges med blokker. Det foreslås at blokkbebyggelse som er planlagt på eksisterende bebyggelse kan fjernes og dette vil gi større rom for småhusbebyggelse som er tilrettelagt for småbarnsfamilier. Dramstad og Dramstad skriver tilslutt at Sørumsand verksted kan bli et spennende kjøpesenter og industrihallene kan frigi betydelige arealer for sentrumsnær blokkbebyggelse og at dette vil gi en betydelig miljøgevinst. Sletta Det menes at villabebyggelsen på Sletta bør bevares, og at blokker ødelegger naturopplevelsen som skapes av villaer mot Glomma. Mener at blokkbebyggelse vil stenge, ikke åpne opp, Glomma. Park Det ønsker at den grønne plenen mellom fv. 172 og rådhuset tas vare på. Linjekvartalet Det menes at Linjekvartalet må senkes med garasjeanlegg under bakkenivå. Noractorområdet Det menes at Noractorområdet bør bygges med høyblokker, da det er få naboer og det har sentral beliggenhet. Utbygging Det menes at området fra Skibua, Engveien, til trafostasjonen på Lystad bør bygges ut uten å berøre dyrket mark. Det skrives at Linjekvartalet vil gjøre Tverrveien svært trafikkbelastet. En bør se på muligheten for å knytte sammen Kuskerudvegen med Sletta for å få noe av trafikken i Kuskerudvegen via Vendom og ut i Sørumsandvegen ved Festiviteten. Mener at opparbeidelse av Sletta 12 brukes som argument for å omdisponere rådhusparken til tett bebyggelse, og mener at dette ikke vil øke trivselen på Sørumsand. Rådhusparken er viktig som åpning mot Glomma og som forlengelse av Kuskerudparken og Kuskerudhagen, og er et viktig grønt belte som kan gjøres attraktivt som møteplass. Mener forslag til plan må inneholde konkrete planer om utbygging av gangveger mot Blaker. Det er ikke tilfredsstillende at gangveg fra Sørumsand til Monsrudvegen må vente til utbygging av Fossumjordet, da det allerede er et behov for innbyggerne i Sørumsand. Flere innbyggere vil kunne få nærhet til Sørumsand, og det blir tryggere om det bygges gang- og sykkelveg langs strekket. Mener planen ikke gir mulighet for naturlige møteplasser i nærmiljøet. Uten gode møteplasser blir sentrum dødt om kvelden og bokvaliteten forringet. Mener det vil være ødeleggende for Sørumsand å bygge så tett og «sammenklistret» som forslaget legger opp til. Mener at planforslaget ikke tar inn over seg trafikale utfordringer. I planen ser det ut som det er vanskelig å finne parkering og kan ikke se parkering for el-biler. Uten parkeringsmuligheter vil næringsarealene dø ut. Anbefaler politikerne å avvise planen og be om ny plan. Selv om Sørumsand utvikles i bymessig retning så er det det landlige blandet med nærhet til storbyens arbeidsplasser som gjør stedet aktuelt som boområde. Om felt BBB5 Området har etablert blandingsskog som skjermer fra Glomma, er levested for fugler og smådyr og er grønt innslag. Mener å åpne for boliger kun gagner selger. Vestbyveien med avkjøring til Skrivervegen er svært trafikkfarlig. Å bygge ut i lia mellom Toppen og Rebakken går på bekostning av plass, trivsel og respekt for de som bor der. Området har stor verdi, og brukes til friluftslivsformål. Peder Vestbys vei Mener vegen ikke skal brukes som avkjørsel til nye eiendommer. Beboere i dag ønsker ikke bebyggelse her og mener naturen har stor verdi slik den er i dag. Skogen brukes av barn, og mener det er positivt for brukere at det ikke er tilrettelagt uteområde. Karen Marie Løberg viser til møte og referat fra møte 8. april med innbyggerne i Idrettsvegen. Løberg har ingen innspill til planforslag vedrørende hennes eiendom Skrivervn. 22, annet enn at hun imøteser mulighetene planen nå gir.