Byrådssak 34/17. Handlingsplan for 250 flere kommunale utleieboliger ESARK
|
|
- Asbjørg Økland
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Byrådssak 34/17 Handlingsplan for 250 flere kommunale utleieboliger TONA ESARK Hva saken gjelder: Bystyret vedtok i sak 9-15 Boligmeldingen. I meldingen ble det redegjort for det pågående boligprogram for å fremskaffe 400 boliger, og skissert et behov for ytterligere 250 boliger. Byrådet følger opp dette med denne handlingsplanen. For byrådet er det sentralt å anskaffe differensierte boliganlegg, som gir gode og tilpassede boliger for de som trenger det aller mest. Samtidig må man også sørge for tilstrekkelig kapasitet til gode og riktige tjenester, slik at man sikrer at boforholdene mestres, og at beboere oppnår bostabilitet og mulighet for å ta tak i andre aspekter i livet som rusmestring, helse, nettverksbygging, utdanning og arbeid. Ved årsskiftet 2014/2015 var boligkøen på 445 husstander. Ved inngangen til 2016 var køen redusert til 362, mens det pr. 31.desember 2016 kun var 201 husstander registrert i boligkø. Køen har dermed blitt halvert de siste 2 årene, og den har aldri vært på et så lavt nivå. Dette er svært gledelig, og viser at langsiktige mål, godt samarbeid og politisk prioritering over tid gir resultater. Byrådet vil gi arbeidet med å realisere boligprogrammet prioritet, og vil i de årlige handlings- og økonomiplaner avsette midler til å sikre gode og differensierte boliger og tjenester for de innbyggerne som trenger det mest. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I henhold til oppgaver for Bergen bystyre , vedtatt i bystyret i B-sak , sist endret i Bergen bystyre , sak , skal bystyret behandle saker om handlingsplaner som er en oppfølging av fag-sektorplaner vedtatt av bystyret. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret vedtar Handlingsplan for 250 flere kommunale utleieboliger Planen vil danne grunnlag for prioritering av kommunens innsats på området, og tiltak som gir økte kostnader vil bli iverksatt når det foreligger finansiering, enten gjennom statlige tilskudd eller gjennom økte kommunale budsjettmidler, ifm årlige budsjetter. Dato: 24. januar 2017 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Harald Schjelderup byrådsleder Erlend Horn 1
2 byråd for sosial, bolig og inkludering 2
3 Saksutredning: Kort historikk, kommunale utleieboliger Den første kommunale satsing på bygging av boliger til utleie for vanskeligstilte i Bergen ble gjennomført etter bybrannen i 1916, i årene frem til Det ble da bygget over 800 slike boliger. Det ble videre bygget flere boliger på 20- og noe på 30-tallet. På 50-tallet ble det bygget og rehabilitert mer enn 1300 boliger i regi av ulike boligselskaper i forskjellige deler av byen og daværende nabokommuner. I perioden ble det anskaffet om lag 600 utleieboliger, mens det i siste halvdel av 90-tallet ble solgt nærmere 700 kommunale utleieboliger til boligbyggelag og andre aktører. Tidlig på 2000-tallet var Bergen kommune på Robæk-listen, og kunne dermed ikke ta opp lån for å investere i nye boliger for vanskeligstilte. Den historiske boligbyggingen i Bergen skaffet boliger til folk flest som følge av generell boligmangel, mens en de senere tiår har tildelt kommunale utleieboliger til en stadig mer vanskeligstilt gruppe beboere, der det er større innslag av utfordringer knyttet til rus. I tillegg har en de siste tiår hatt en økning i ankomst av flyktninger, og en stor andel av kommunens boliger har blitt tildelt til denne målgruppen. Boligprogram , 400+ I oppfølgingen av Boligmeldingen fra 2006, ble det igangsatt et boligprogram for å anskaffe 400 flere, ordinære utleieboliger til bruk for husstander i «boligkøen», jfr. Bystyresak 197/07. Kommunen har i løpet av de årene det har vært arbeidet med boligprogrammet støtt på flere utfordringer som har medført at enkelte planer og prosjekter har blitt endret. Det har vært usikkerhet knyttet til endringer i statlige tilskuddsordninger, vanskeligheter knyttet til tomteavklaringer og reguleringsprosesser, manglende respons i markedet med mer. Til tross for dette vil om lag 350 av de totalt 400 boligene være tatt i bruk ved årsskiftet , og de fleste av de resterende 50 boligene tas i bruk i første del av Status pr desember 2016: Ferdigstilt Antall enheter Tatt i bruk Brutto investerings kostnad Storhaugen ,3 Diverse 3 Anskaffelsesmetode Enkeltleiligheter, brukt ,3 Enkeltleiligheter Fagerdalen Diverse Øvre Sædalsvei Bygg med tomt Bjørndalsmarken, Walde Bergensmodellen Myrholtet ,3 Forkjøp Ulsberglia Bygg med tomt Mjeldheim, Walde / Bergensmodellen Enkeltleiligheter ,2 Enkeltleiligheter Rådalslien ,2 Egen tomt - BTS Statsmin Michelsensvei ,8 Forkjøpsrett Solheimslien 68, SIB Diverse Lonemarka ,9 Bygg med tomt Bjørnsonsgate Forkjøpsrett Bolig for alle Bergensmodellen Merkurveien ,6 Egen tomt BTS Grunnane Egen tomt BTS Boliger, utskrivningsklare * Innleie Helse Bergen Merkurveien Egen tomt BTS Sum: ,6
4 Under realisering Antall enheter Tas i bruk Brutto investerings kostnad Anskaffelsesmetode Bolig for alle Bergensmodellen Arna Urban Bergensmodellen Boliger, psykisk syke Diverse Casa Bergen Bergensmodellen Enkeltleiligheter ,4 Enkeltleiligheter Sandbrekkeveien Egen tomt Sum: ,4 Boligkøen Bergen kommune registrerer husstander som oppfyller vilkårene for å få tildelt kommunal utleiebolig i «boligkøen», og har dermed til enhver tid oversikt over antall ventende. Tidlig på 90-tallet var det over 1000 ventende i kø for kommunal utleiebolig, pr ventet hele 1279 husstander på å få tildelt kommunal utleiebolig. Utover 90-tallet ble målgruppene innskrenket, og antall ventende sank, slik at en i 96 hadde like over 700, og i 99 like under 600. Fra år 2000 frem til 2014 har antallet lagt mellom ventende husstander. Ved årsskiftet 2014/2015 var boligkøen på 445 husstander. Ved inngangen til 2016 var køen redusert til 362, mens det pr 31.desember 2016 kun var 201 husstander registrert som ventende til kommunal utleiebolig. Køen har dermed blitt halvert de siste 2 årene, og den har aldri vært på et slikt lavt nivå. Dette er åpenbart svært gledelig, og viser at langsiktige mål, godt samarbeid og politisk prioritering over tid gir resultater. Det er flere medvirkende årsaker til denne utviklingen. For det første har det pågående boligprogrammet over tid gitt en vekst i antall utleieboliger, og flere boliger er dermed tilgjengelig for tildeling. I tillegg har det vært satset på å videreutvikle kapasitet og kvalitet i booppfølging, som bidrar til å sikre at beboere mestrer sitt boforhold, og vanskeligstilte husstander stabiliseres i boliger over tid. Samtidig er det på det rene at flere vanskeligstilte også får tilgang til utleieboliger i det private marked, enten på egenhånd, eller med bistand fra sosialtjenesten. Det private utleiemarkedet har de siste par årene blitt noe mindre stramt, det erfares lavere etterspørsel fra øst-europeere, og samtidig lavere etterspørsel fra arbeidstakere i oljenæringen. Dette gir økt rom for vanskeligstilte husstander, herunder både flyktninger og andre, i private utleieboliger. Fra kommunens ståsted er det positivt at flere husstander klarer å etablere et godt boforhold uten kommunens hjelp i form av kommunal utleiebolig. 4
5 De siste årene har en også sett en redusert bruk av midlertidig botilbud, færre har behov for tilbud, og kostnadene til dette har blitt redusert. I 2014 var kostnaden 38,1 millioner, i ,6 millioner, mens den i 2016 var redusert til 30,8 millioner. I samme periode har antall personer blitt redusert fra 590 i 2014, 534 i 2015, til 479 i Omfang nytt boligprogram Denne handlingsplanen er en oppfølging av boligmeldingen vedtatt av bystyret i sak 9-15, og antallet boliger en hadde behov for i et nytt program ble da skissert til 250. I planleggingen av dette nye boligprogrammet holder vi i utgangspunktet fast ved dette tallet. Imidlertid vil det være viktig å følge utviklingen i boligkøen nøye etter hvert som planlegging og realisering av programmet skrider frem. Dersom boligkøen fortsetter å synke i like stor takt som de siste årene, vil en allerede i løpet av 2017 kunne komme i en situasjon der en kan få utfordringer i fht tomgang og ledige boliger. Det er viktig å holde tomgang og antall ledige boliger på et minimum. Dersom en slik situasjon oppstår, vil det kunne være ønskelig å forsere planene om fortynning av boligmassen, jfr omtale av dette i Boligmeldingen. Da vil utleieboliger i områder med høy tetthet av slike kunne erstattes av boliger andre steder i kommunen, uten at boligkøen vokser. Byrådet vil følge utviklingen i boligkøen nøye, og fremme en egen sak om hvordan og hvilke anlegg en kan vurdere å fortynne når dette blir aktuelt. I starten av boligprogrammet vil det bli prioritert å fremskaffe egnede boliger til de husstander som trenger dette aller mest. Disse boligene vil fullføres uavhengig av en nedgang i køen, og vil bidra til en ytterligere nødvendig differensiering i boligmassen, der en del særskilt tilrettelagte botilbud for spesielle målgrupper utvikles. Nærmere beskrivelse av omfang og målgrupper følger noe senere. Hvilke boliger skal vi bygge? I det følgende omtales først ulike målgrupper og prioriterte anlegg som kan møte behovet for disse ulike gruppene av vanskeligstilte. Målgrupper og omfang er basert på innspill fra kommunens ulike tjenester, og disse anleggene vil være de aller viktigste og høyest prioriterte boligene som det er viktig å få realisert. Dernest omtales behov for mer generelle utleieboliger, som er ønsket realisert i samarbeid med andre aktører, gjerne som «Tilvisningsrett», eller boliger etter «Bergensmodellen». I planleggingen legges det til grunn at kommunen skal eie 125 boligene selv, og disse forutsettes bygget eller kjøpt. De siste 125 boligene anskaffes i samarbeid med private, der kommunen har en disposisjonsrett/tilvisningsrett, men der boligen er eiet av den private part. Kommunen bør videre benytte adgangen til å kreve 10 % - forkjøpsrett i nyanlegg gjennom et såkalt forutsigbarhetsvedtak i kommuneplanens arealdel (KPA). Dette kan i første omgang forankres i KPA, men må senere følges opp i reguleringsplan i de aktuelle områder. Særskilte målgrupper og behov I arbeidet med handlingsplan for 250 flere kommunale utleieboliger , har vi tatt utgangspunkt i et relativt omfattende datagrunnlag hvor målgrupper og behov er kartlagt. De fleste som etterspør en kommunal utleiebolig er enslige. I boligkøen pr 1.september 2016 er det kun registrert 9 barnefamilier, de øvrige er i hovedsak enkeltpersoner gjerne med utfordringer knyttet til rus, og venter på en 1-2 roms bolig. På venteliste i Etat for psykisk helse og rustjenester, var det i oktober i tillegg registrert totalt 32 bostedsløse, med behov for tilrettelagt botilbud. Planleggingen tar samtidig utgangspunkt i informasjon fremkommet i dialog med og innspill fra våre underliggende etater med tjenestetilbud innen sosialtjeneste, psykisk helse, rustjenester, inkludering og bolig. Kartlagt informasjon er basert på erfaring med og kjennskap til de forskjellige målgrupper og deres behov. Uavhengig av årsak er målgruppene for kommunalt disponerte boliger preget av stor diversitet og boligene må derfor imøtekomme og understøtte mange og forskjelligartede behov. Det må imidlertid 5
6 presiseres at denne kartlagte informasjonen representerer et øyeblikksbilde. Det er svært vanskelig eksakt å definere og framskrive boligbehov, og det finnes ingen fasitsvar. Det er gjort to omfattende kartlegginger (senest i 2015), i Bergen med verktøyet BrukerPlan. I denne kartleggingen er det de som yter kommunale tjenester som svarer på spørsmål om brukere som har rusavhengighet og/eller psykiske problemer, om hvordan personen fungerer i dagliglivet. Resultatene fra kartleggingen er også et viktig kunnskapsgrunnlag for planleggingen av boligprogrammet. Utfordringene kommunen står overfor i nær framtid innenfor det boligsosiale arbeidet gjelder ikke bare å skaffe et tilstrekkelig antall hensiktsmessige boliger. Tjenestebehovet til den enkelte er en vel så stor utfordring. Å gi døgnkontinuerlige tjenester uten at beboerne er samlokaliserte er svært kostnadskrevende og lite hensiktsmessig både for den som bor og for kommunen. Å finne gode løsninger krever nytenkning og denne handlingsplanen gir ikke alle svar nå. Derfor må arbeidet med boligsosial planlegging være en kontinuerlig prosess. Målgruppebeskrivelsene som presenteres videre, tar opp i seg de som er registrert i boligkø hos Boligetaten og samtidig er identifisert med mangfoldig og sammensatt problematikk. Problematikk som gjør at de ikke kan nyttiggjøre seg ordinære kommunale utleieboliger. Kartleggingen viser at det kreves at det anskaffes/etableres boliger spesialtilpasset ulike behov for oppfølging av hjelpeapparatet for å mestre boligsituasjonen. Personer med særlig utfordrende og sammensatt problematikk (Tabell 1, punkt I) Personer som omfattes i denne målgruppen har til felles at de har en adferd som kan være skremmende og/eller til sjenanse for omgivelsene. I tillegg preges målgruppen av rusmiddelavhengighet og alvorlig psykisk sykdom, ofte en kombinasjon av disse. De vurderes av tjenesteapparatet til ikke å kunne bo i samlokaliserte boliger, eller ha naboer rundt seg. De har ofte et ønske om å få være i fred med sin livstil og strever betydelig med å mestre dagliglivet. Antallet personer i denne kategori er ikke stort, anslagsvis totalt i overkant av 10 personer, som er godt kjent i tjenesteapparatet i kommunen. Personer i denne gruppen har ofte lite erfaring med det å bo stabilt over tid. De er kjennetegnet av stadige inn- og utflyttinger fra så vel ordinær bolig som midlertidige botilbud, og vil være i behov for boliger hvor beliggenheten/lokaliseringen er av særlig betydning. Boligene bør ligge utenfor sentrum, for seg selv, i områder med noe avstand til omgivelsene for øvrig, men innenfor en sone med tilbud om kollektiv transport. Fortrinnsvis tenkes det at dette må være egne, frittstående eneboliger. Dette vil være en gruppe med varierende behov for tilsyn og ambulant oppfølging. Det vil være nødvendig å gi tilbud om samlokaliserte boliger etter «småhuskonseptet». Det er boliger hvor innsyn og inngangssoner må være skjermet både fra de andre enhetene og miljøet rundt. Innredningen må være robust og tåle hard bruk. Dette er også boliger hvor beliggenheten/lokaliseringen er av særlig betydning. Boligene bør ligge utenfor sentrum, for seg selv, i områder med noe avstand til omgivelsene for øvrig, men innenfor en sone med tilbud om kollektiv transport, og med et robust nabolag. Personer med utviklingshemming og utviklingsforstyrrelser, som også ruser seg (Tabell 1, punkt II) Utviklingshemming er en samlebetegnelse for en rekke ulike tilstander eller diagnoser. Felles kjennetegn er at evnen til å lære og til å klare seg i samfunnet, er mer eller mindre redusert. Utviklingshemming i denne sammenheng betegner både de med medfødt eller tidlig ervervet kognitiv svikt. Også personer med utviklingsforstyrrelser har særlige behov knyttet til sitt hjelpebehov, dersom de er rusavhengig. Personer i disse gruppene, som i tillegg ruser seg, viser gjerne tiltagende avvikende interaksjon med andre og avvik i adferdsmønstre. Når rusavhengighet opptrer sammen med utviklingshemming og utviklingsfortyrrelser er tjenesteyting ofte komplisert. Sammensatte sosiale og helsemessige behov vil måtte håndteres på tvers av 6
7 ansvarsområder og krever et samordnet tjenestetilbud fra etater underlagt ulike byrådsavdelinger i kommunen. Grad av behov for oppfølging og tjenester vil variere hos den enkelte, men døgnbemanning i form av tilstedeværende vakthold, antas å være et minimumskrav. Det er behov for å etablere et bofellesskap for denne gruppen. Boligtilbud i forståelsen av fullverdige leiligheter som ligger i samme hus som andre tilsvarende leiligheter. De fleste bofellesskap har fellesareal og det kan være ulike grader av fellesskap mellom beboere, for eksempel i forbindelse med aktiviteter eller måltider. Det vil være nødvendig med skjerming fra rusmiljøet/omgivelsene i form av adgangskontroll. Bemanningssituasjonen ved et slikt anlegg må vurderes i anskaffelsesprosessen. Personer med kognitiv svikt som følge av rusmisbruk (Tabell 1, punkt III) Denne gruppen består av personer med nedsatte kognitive ferdigheter som antas påført ved utstrakt og omfattende bruk av rusmidler. Dette er en svært uensartet gruppe, karakterisert med ulike atferdsmessige og psykologiske symptomer, som likevel ikke naturlig hører til under noen av de andre kategoriene omtalt her. Dette omhandler personer som av helsemessige, og funksjonsmessige, samt eventuelt sosiale årsaker, har behov for tilsyn. De kan bo i samlokaliserte boliger i forståelsen av samme oppgang eller bygg, hvor formålet er at en bedre tilpasset bolig skal gi forutsetninger for å bo bedre og oppleve større trygghet i bosituasjonen. Det antas at denne målgruppen kan nyttiggjøre seg ambulante tjenester. Personer med dobbeltdiagnoser - rus og psykiatri (ROP) (Tabell 1, punkt IV) Målgruppen har en psykisk lidelse kombinert med rusmiddelavhengighet. Dette er en målgruppe som har stort behov for oppfølging i boligen. Det er viktig for den enkelte bruker og for omgivelsene at boligen er egnet, og skaper trygghet rundt hverdagslivet. Andre bostedsløsninger er prøvd, men har vist seg å ikke være egnet eller fungere for disse personene. Samlokaliserte boliger anbefales for å kunne jobbe med forbedring av livskvalitet for denne gruppen. Små enheter med tjenestebase /personalbase i midten vil være hensiktsmessig. Skjerming fra omgivelsene forøvrig, nærmiljø og naboer vil være nødvendig, samtidig som driften vil kreve døgnbemanning for å ivareta tilsyns- og trygghetsbehov med adgangskontroll. Personer med alvorlige psykiske lidelser (Tabell 1, punkt V) Målgruppen har primært en psykisk lidelse. Personer med psykiske lidelser vil normalt ikke ha behov for særskilt fysisk tilrettelegging av bolig, men i større grad kunne være i behov av oppfølgingstjenester. Graden av oppfølging vil kunne variere og kan ivaretas av ambulante tjenester. Personer i målgruppen bør bosettes i enkeltleiligheter, fortrinnsvis flere på samme sted/i samme område. Lokalisert i nærhet (definert som innenfor 5 minutters gange) til eksisterende tjenestebaser. Det vil i så fall være behov for oppbemanning i og ved et allerede etablert tjenestested. Personer som lever med aktiv rus (rusavhengige) (Tabell 1, punkt VI) Denne målgruppen er personer som først og fremst har et rusproblem og vanskeligheter med å opprettholde et boforhold. Vår kartlegging viser at dette primært er voksne menn (25+ år), hvor ferdighetene til å leve en selvstendig tilværelse i egen bolig er redusert. Personene i gruppen møter en betydelig grad av skepsis blant utleiere, naboer og nærmiljøet for øvrig, grunnet at deres livsførsel erfaringsvis kan medføre uønsket trafikk, bråk og kriminalitet. De trenger støtte for å oppleve en bedre bosituasjon. Dette er en gruppe som ikke kan tilbys boliger i vanlige, ordinære bomiljø, men som er i behov for å bo i et miljø hvor aksepten for forskjellighet er større fra sine nærmeste naboer i boliganlegget. Et boliganlegg/botiltak med rundt 15 enheter vurderes av de ulike tjenestene i kommunen å være et riktig størrelse for denne gruppen. I den faglige vurderingen av størrelsen på anlegget er det tatt utgangspunkt i hensyn til den enkelte beboers behov for tjenester og individuell oppfølging, tjenesteeffektivitet, 7
8 bomiljø/drift av bygget og hensyn til nabolag og omgivelser. Beboerne vil bli tilbudt separate enheter, med personalbase og vektertjenester. Bo -og tjenesteavtaler vil være nødvendig å vurdere for å ivareta behov for mobilitet/flytting av beboere. Prinsipper for beliggenhet av nye boliger I arbeidet med å øke antall kommunale utleieboliger er det særdeles viktig å unngå å etablere boligtiltak i områder som allerede har høy tetthet av kommunale utleieboliger, og relativt høye forekomster av negative levekårsindikatorer. Kommunens levekårsrapport fra 2016 vil ligge til grunn for valg av beliggenhet for nye anlegg, og en bør unngå de 10 levekårssonene som har høyest score på rapportens samleindeks. Bygging av de prioriterte anlegg for spesielle målgrupper vil kreve særskilt fokus på beliggenhet. Noen av de beboergruppene og anleggene som er skissert over vil ha behov for å ligge skjermet og usentralt, og brukernes behov skal være styrende for valg av beliggenhet innad i kommunen. Anleggene vil i noen grad være hensiktsmessig å bygge i områder utenfor bykjerne og bydelssentre, men samtidig ha en plassering som gir god tilgang til offentlig transport. Det er igangsatt søk og vurdering i kommunens eiendomsportefølje for å finne aktuelle eiendommer der enkelte av boliganleggene skissert over kan realiseres. Disse eiendommene vil bli spilt inn som egnet for kommunale utleieboliger for vanskeligstilte i arbeidet med kommuneplanens arealdel(kpa). I KPA bør temaet kommunale utleieboliger for disse særskilte gruppene av vanskeligstilte omtales, slik at Plan- og bygningsetaten kan legge til grunn at boligprogrammet er viktig å få gjennomført i sin behandling av regulerings- og byggesaker for disse boliganleggene. Kartlagte boligbehov, prioriterte anlegg Tabell 1. Målgruppe I. Personer med særlig utfordrende og sammensatt problematikk Kartlagt behov for boenheter i planperioden Boligtype/beskrivelse 3 Frittstående eneboliger 9 Småhus/Hardbrukshus Samlokaliserte boliger, eksempelvis 3 hus à 3 tomter Drift Ambulant oppfølging II. Personer med utviklingshemming og utviklingsforstyrrelser, som også ruser seg 6 + personalbase Bofellesskap Skjermede enheter 1 anlegg/bygg Døgndrift Vektertjenester Samordnet tjenestebehov III. IV. Personer med kognitiv svikt som følge av rusmisbruk Personer med dobbeltdiagnoser - rus og psykiatri (ROP) V. Personer med alvorlige psykiske lidelser VI. Personer som lever med aktiv rus (rusavhengige) 6 Enkeltleiligheter i samme bygg/oppgang 8 + personalbase 1 anlegg (4+4) Anlegg delt i to halvdeler à 4 beboere, adskilt av personalbase i midten boenheter fordelt på 2-3 bydeler 15 + personalbase 1 anlegg/bygg 15 enheter/leiligheter beregnet for en persons husholdning Ambulant oppfølging Døgndrift Tilsyns- og tjenestebehov Lokalisert i tilknytning til eksisterende tjenester Døgndrift Vektertjenester Tilsyns- og tjenestebehov 8
9 Totalt er det i tabellen over skissert om lag boliger. Det endelige antall boenheter i disse anleggene vil avgjøres i det konkrete arbeidet fremover, der tilgang på tomter, regulerings- og byggesaksprosesser vil legge føringer på omfang av det enkelte anlegg. De resterende boligene vil en ta sikte på å konkretisere etter hvert som boligprogrammet skrider frem, i lys av utvikling av boligkø, fremtidig etterspørsel og mer kjennskap til kostnadene. Innkjøp av enkeltleiligheter i ordinære bomiljøer vil også være aktuelt. Jfr også omtalen senere i dokumentet om samarbeidsboliger for særskilte målgrupper. Generelle utleieboliger i ordinære bomiljø, samarbeidsboliger I teksten og tabellen over er det omtalt særskilte prioriterte anlegg som kan møte behovet for bolig til spesielle grupper av vanskeligstilte. Mange rusmiddelavhengige kan imidlertid mestre et boforhold også i ordinære bomiljøer. I tillegg kommer at kommunen også fremover vil ha etterspørsel etter boliger til flyktninger, enkelte økonomisk vanskeligstilte og andre husstander som vil trenge en ordinær bolig i et ordinært bomiljø. Det legges til grunn at det bør søkes samarbeid med private aktører for å fremskaffe 125 boliger, der kommunen har en disposisjonsrett/tilvisningsrett, men der boligen er eiet av andre. Det vil således ikke anvendes investeringsmidler fra kommunens budsjetter til fremskaffelse av disse boligene. Bergensmodellen Bergensmodellen innebærer at utbygger søker om grunnlån og boligtilskudd fra Husbanken som del av sin finansiering av prosjektet. Boligene bygges og eies av en privat aktør, men kommunen har en rettighet til å utpeke beboer til et gitt antall av boligene. I det pågående prosjekt for å anskaffe 400 flere utleieboliger, vil 72 av boligene være fremskaffet etter Bergensmodellen når alle boligene er ferdigstilt. Bergen kommunen har gode erfaringer med denne ordningen, og vil også i fortsettelsen søke samarbeid med private utbyggere etter denne modellen. Disse boligene vil også tildeles boligsøkere som oppfyller kriteriene for utleiebolig i kommunen, og beboere vil også kunne ha rett til kommunal bostøtte etter det regelverk som gjelder til enhver tid. Tilvisningsavtaler I Oslo har kommunen inngått et samarbeid med Selvaag Realkapital om utleieboliger med tilvisningsrett for kommunen. En slik samarbeidsmodell forsøker også flere kommuner å realisere. Modellen innebærer at en utbygger oppfører et boliganlegg for utleie, og kommunen har tilvisningsrett til et gitt antall av boligene i prosjektet i 20 år. Kommunen vil imidlertid bare kunne tilvise inntil 40 prosent av boligene. De øvrige 60 prosent av boligene er ordinære utleieboliger der utleier selv velger leietaker. Utbygger kan innvilges inntil 85 % av byggekostnadene som grunnlån fra Husbanken, med en nedbetalingstid på inntil 50 år (Jfr. Endring i retningslinjer for grunnlån, oktober 2015). Det gis ikke boligtilskudd fra Husbanken til slike prosjekter. Bergen kommune er positiv til å forsøke å realisere utleieboliger etter denne modellen. Disse boligene vil tildeles boligsøkere som oppfyller kriteriene for utleiebolig i kommunen, og beboere vil også kunne ha rett til kommunal bostøtte etter det regelverk som gjelder til enhver tid. Samarbeidsboliger for særskilte målgrupper? Flere av kommunens ulike samarbeidspartnere og enkelte leverandører av midlertidige botilbud har signalisert at de kan tenke seg å tilby utleieboliger til disposisjon for vanskeligstilte husstander. Aktørene kan se for seg å inngå avtaler etter Bergensmodellen, og søke Husbanken om boligtilskudd og grunnlån for å finansiere nyoppføring eller ombygging av eksisterende bygg til boenheter. 9
10 Noen eksempler på slike aktører er Stiftelsen Bergensklinikkene, Blå Kors, Frelsesarmeen og Indremisjonen. Felles for disse vil også være et ønske om å tilby ulike tjenester til beboerne, herunder eksempelvis måltider, omsorg, booppfølging med mer. Det utelukkes videre ikke at andre kommersielle aktører også vil kunne ha interesse av å tilby slike boliger med tjenester til kommunens målgrupper. I det videre arbeid med planlegging og realisering av boligprogrammet vil det bli utredet og vurdert hvordan et slikt samarbeid kan gjennomføres, og det vil i løpet av 2017 kunne gjøres en utlysning i markedet med tanke på å inngå slike avtaler for inntil 50 boenheter, fordelt på ulike aktører og anlegg. Disse 50 enhetene vil da kunne komme i stedet for ordinære samarbeidsboliger, men også i stedet for boliganlegg som kommunen ellers vil bygge og eie selv, jfr omtalen tidligere i dokumentet. Videre prosess for realisering av programmet Kjøp av enkeltboliger Det er som nevnt over aktuelt å kjøpe nybygde enkeltboliger i borettslag/sameier. Slike kjøp foretas av Etat for Boligforvaltning(EBF) etter bestilling fra Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering(bsbi). Tomter i kommunens eie Bergen Tomteselskap (BTS) er ikke lenger en aktiv aktør for å stette kommunens egne behov for ferdigregulerte arealer til boligbygging. I kommunens og BTS eie vil det likevel kunne være eiendommer som kan være aktuelle for bygging av utleieanlegg, og det er initiert en gjennomgang for å avklare dette. Byrådsavdeling for finans, innovasjon og eiendom (BFIE), BSBI, EBF og Boligetaten vurderer i fellesskap hvilke eiendommer som kan være egnet til formålet. Dette arbeidet gis prioritet, slik at eventuelle behov for innspill til pågående arbeid med ny KPA kan ivaretas. Det er her viktig å poengtere at en del av de anlegg som nå skal realiseres IKKE bør ligge tett på annen bebyggelse, og utenfor de områder kommunen allerede har mange kommunale utleieboliger. Når en eiendom vurderes som aktuell for utbygging skal EBF utarbeide en mulighetsstudie som viser potensialet for den planlagte utnyttelse av eiendommen. Videre arbeid med eventuell regulering, skisseprosjekt, byggesaksprosess og realisering av boliganlegget foretas av Etat for utbygging(efu), før bygget overleveres EBF ved ferdigstilling. Tomtesøk i markedet Dersom det ikke finnes et tilstrekkelig antall eiendommer i kommunens eie, må det gjøres søk i markedet for innkjøp av slike eiendommer. Dette vil avklares etter at kommunens egne eiendommer er gjennomgått. BSBI, Boligetaten og EBF vil da sammen definere hvilke eiendommer en må søke etter, og angi kriterier på beliggenhet, størrelse, målgruppe og type anlegg. EFU vil være gjennomfører av en slik søkeprosess, og vil også forestå erverv, regulering, byggesaksprosess og realisering av anlegget. Anskaffelse av samarbeidsboliger BSBI vil i løpet av vinteren 2017 forberede utlysning, og gjennomføre prosess for å utfordre markedet på leveranser etter boliger med tilvisningsavtaler og boliger etter Bergensmodellen. Her vil kriterier for geografisk beliggenhet være sentrale, og samtidig vil det være ønskelig at de fleste av boligene fordeles i ordinære bomiljø, der andre enn kommunens målgrupper også er bosatt. Som nevnt over er det imidlertid også interessant å se på muligheten for samarbeidsboliger for særlige målgrupper, der utleier også tilbyr tjenester til beboerne. Økonomiske konsekvenser og foreløpige rammer I Byrådets forslag til handlings- og økonomiplan for , er det foreslått å bevilge investeringsmidler til å realisere handlingsplan for 250 nye boliger. Totalt er det bevilget 425 mill. i brutto investeringsutgifter fordelt på de fire økonomiplanårene, med en forutsetning om statlig tilskudd på 10
11 til sammen 106,25 mill. Fordelingen av investeringsbudsjettet på de ulike økonomiplanårene fremkommer av tabellen nedenfor: 250 nye boliger investeringsbehov for realisering av halvparten Total Brutto investeringsutgift Statlig tilskudd Netto kommunal finansiering Det foreløpige anslaget på investeringskostnadene er basert på følgende forutsetninger: 125 av boligene vil anskaffes gjennom kjøp eller bygging i kommunal regi. 125 av boligene er planlagt anskaffet gjennom samarbeidsmodeller uten anvendelse av kommunale investeringsmidler. Det er anslått en snittpris på 3,4 mill. pr. bolig i investeringskostnader, samt 25 % tilskudd fra Husbanken, pr. bolig anskaffet gjennom kjøp eller bygging i kommunal regi. Investeringskostnadene forutsettes påløpt året før ferdigstillelse av boligen. Foreløpig estimert fremdrift i handlingsplanen fremkommer av tabellen nedenfor: 250 nye boliger fremdriftsplan Total Kjøp/bygging i kommunal regi Samarbeidsmodeller/Bergensmodellen Sum Tilhørende driftsbudsjett er foreløpig foreslått innvilget med følgende beløp i handlings- og økonomiplan for : 250 nye boliger drift Bostøtte Underdekning Stillinger til booppfølging Sum drift Driftsbudsjettet er basert på følgende forutsetninger: Det er anslått en gjennomsnittskostnad på kr ,- i netto kommunal bostøtte pr. nye bolig pr. år. Underdekning er en kostnad som oppstår for kommunen dersom husleieinntektene for boligen ikke dekker utgiftssiden for boligen (FDV-kostnader samt rente- og avdragskostnader). Uten tilstrekkelig inntektsdekning oppstår en underdekningskostnad som overføres til Etat for boligforvaltning. Det er anslått kr i underdekning pr. bolig som bygges eller kjøpes av kommunen pr. år. Det er innvilget 1 stilling til booppfølging pr. 25. kommunale bolig, med en anslått lønnskostnad på kr ,- pr. stilling pr. år. Budsjettene som er utarbeidet både for investering og drift, basert på en foreløpig tenkt fremdriftsplan for de 250 nye boligene, er grove anslag som tar utgangspunkt i de beste forutsetninger og antakelser på planleggingstidspunktet. Det vil i gjennomføringen av handlingsplanen være behov for å forta løpende oppdatering og tilpasninger av budsjettene etter hvert som planene blir mer konkretisert. Videre vil den nærmere planleggingen og detaljeringen også føre til at budsjett for investering flyttes til andre tjenesteområder; foreløpig ligger totalbeløpet budsjettert på tjenesteområde 09 Boligtiltak. Ved 11
12 konkretisering av planene, vil det var aktuelt å overføre investeringsmidler til for eksempel tjenesteområde 03D Psykisk helse eller 04A Tjenester til rusavhengige og bostedsløse. Byrådet vil foreslå nødvendige tilpasninger, både i investerings- og driftsbudsjettet, etter hvert som oppdaterte anslag utarbeides. Slike oppdateringer vil være nødvendige både i fremtidige forslag til handlings- og økonomiplaner, samt innenfor det aktuelle budsjettåret. Videre er anslaget for driftsbudsjettet å anse som gjennomsnittskostnader. For de prioriterte boligtypene som det redegjøres for i handlingsplanen, kan det komme til å påløpe merkostnader til drift, herunder booppfølging, vektertjenester og annen tjenesteyting for brukergrupper med vesentlig tjenestebehov. Den videre detalj-prosjektering av boligene/anleggene og kunnskap om brukernes tjenestebehov, vil kunne gi endrede budsjettbehov. Endrede budsjettbehov skal meldes som del av de årlige budsjettprosesser. Det forventes at en vil oppnå redusert bruk av midlertidig botilbud som følge av boligprogrammet, og dermed også et redusert utgiftsnivå. Disse sparte utgiftene bør gi rom for økte utgifter til å gi gode booppfølgingstjenester, slik at en oppnår en stabil bosituasjon i eget hjem. 12
400+ VILJE OG PRIORITERING GIR RESULTATER! Bergen kommunes satsing på utleieboliger Trond Stigen,
400+ VILJE OG PRIORITERING GIR RESULTATER! Bergen kommunes satsing på utleieboliger Trond Stigen, 20.11.2013 Utgangspunkt 2008 Ca 3100 boliger Ikke bygget boliger på flere tiår Nedsalg på 90-tallet Økende
DetaljerBustadsosial konferanse 2014 i Hordaland
Bustadsosial konferanse 2014 i Hordaland Bergen kommune - Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing Ved seksjonssjef Trond Stigen, 3. april Utgangspunktet for kommunens tilnærming til boligpolitikken:
DetaljerBoligmelding
Orientering til komite for helse og sosial Boligmelding 2014-2020 03.12.2014 Temaene i meldingen Kommunens organisering Nasjonale mål og føringer Lokale føringer Demografiske utviklingstrekk Kommunens
DetaljerByrådssak /19 Saksframstilling
BYRÅDET Byrådssak /19 Saksframstilling Vår referanse: 2017/03879-52 Nye prinsipper for kommunens involvering i privat samlokaliserte boliger for personer med funksjonshemminger Hva saken gjelder: 1.0 Bakgrunn
DetaljerHvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE
Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal
DetaljerPlanlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015
Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes
DetaljerResultatet av systemtilsynet ble at det ikke ble avdekket avvik i forhold til krav iht. lovgivningen i tjenesten.
Byrådssak 119/17 Melding om statlige systemtilsyn med sosialtjenesten i 2016 KJMD ESARK-0221-201609442-13 Hva saken gjelder: Byrådet legger frem melding om statlige systemtilsyn med sosialtjenesten i 2016.
DetaljerBoligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum
Boligsosiale hensyn Vedlegg 2.5.11 til kommuneplan for Sørum 2019 2031 Høringsutgave Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn... 3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter...
DetaljerByrådssak 181/16. Melding om statlige systemtilsyn med sosialtjenesten i 2015 ESARK
Byrådssak 181/16 Melding om statlige systemtilsyn med sosialtjenesten i 2015 MADH ESARK-0221-201609442-6 Hva saken gjelder: Byrådet legger frem melding om statlige systemtilsyn med sosialtjenesten i 2015.
DetaljerTildelingskriteriene for kommunale utleieboliger ble sist oppdatert i byrådssak 1015/12.
Byrådssak 325/16 Kommunale utleieboliger - Kriterier for tildeling TONA ESARK-8170-201612097-2 Hva saken gjelder: Antall kommunalt disponerte boliger har vært stigende de senere år, som en effekt av boligprogrammet,
DetaljerBoligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum
Boligsosiale hensyn Vedlegg 2.5.11 til kommuneplan for Sørum 2019 2031 Revidert etter høring Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn... 3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter...
DetaljerOversikt over Fylkesmannens systemtilsyn ved Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering
Oversikt over Fylkesmannens systemtilsyn ved Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering Tilsyn som pågikk i 2016. Innhold Sidetall Tabell 1: Hva tilsynene omfattet, funn, svar fra kommunen og om tilsynet
DetaljerHvordan skaffe gode kommunalt disponerte utleieboliger? Per-Erik Torp avdelingsdirektør Husbanken øst
Hvordan skaffe gode kommunalt disponerte utleieboliger? Per-Erik Torp avdelingsdirektør Husbanken øst Innbyggernes behov Boligsosiale hensyn integrert i samfunns- og arealplanleggingen Organisering STRATEGI
DetaljerKristiansund kommune
Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen
DetaljerOversikt over Fylkesmannens systemtilsyn ved Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering
Oversikt over Fylkesmannens systemtilsyn ved Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering Tilsyn som pågikk i 2015. Innhold Sidetall Tabell 1: Hva tilsynene omfattet, funn, svar fra kommunen og om tilsynet
DetaljerBolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken
Bolig for (økt ) velferd Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Visjon: Alle skal bo godt & trygt Nasjonale mål & innsatsområder En særlig innsats mot barnefamilier
DetaljerBoligfinansiering for prioriterte målgrupper. Lene L. Vikøren Seniorrådgiver i Husbanken
Boligfinansiering for prioriterte målgrupper Lene L. Vikøren Seniorrådgiver i Husbanken Alle skal bo godt og trygt Agenda Samfunnsoppdrag mål og prioriteringer Startlån og tilskudd Eksempler på god bruk
DetaljerBYRÅDETS FORSLAG TIL HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN BUDSJETT 2018
BYRÅDETS FORSLAG TIL HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 BUDSJETT 2018 Sosial, bolig og inkludering Nøkkeltall BSBI Netto driftsbud. i 2018 (10,4% av netto driftsbud. for BK) Økning fra 2017 Investeringsbudsjett
DetaljerSaksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret
DetaljerBERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/etat for sosiale tjenester
BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/etat for sosiale tjenester Fagnotat Saksnr.: 201302442-41 Emnekode: ESARK-4559 Saksbeh: KAHJ Til: BSBO Stab v/ Magne Ervik Kopi til: Fra: Etat for sosiale
DetaljerDialogmøte om boligfremskaffelse. v/seniorrådgiver Lene L. Vikøren
Dialogmøte om boligfremskaffelse v/seniorrådgiver Lene L. Vikøren Alle skal bo godt og trygt 28.10.2016 Side 2 28.10.2016 Side 3 De økonomiske virkemidlene Bostøtte Grunnlån Tilskudd til utleieboliger
DetaljerBoligsosialt utviklingsprogram i Lillehammer
Boligsosialt utviklingsprogram i Lillehammer 2010-2015 Måloppnåelse, lurt og dumt, hva nå? Husbankens julelunsj 14. desember 2015 Fra start til mål? I vedlegg til søknaden til Husbanken (nov. 2009) skriver
DetaljerFremtidig bruk av Riskatun. Bakgrunn for saken: Saksopplysninger: Arkivsak-dok Sandnes Eiendomsselskap KF
Arkivsak-dok. 107-17 Saksbehandler: Kristine N. Meinkøhn Behandles av: Møtedato: Sandnes Eiendomsselskap KF 15.06.2017 Fremtidig bruk av Riskatun Bakgrunn for saken: Sandnes kommune eier eiendommen Riskatun
DetaljerAvhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling
Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.09.2014 54953/2014 2014/3606 035 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/173 Formannskapet 24.09.2014 Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien
DetaljerBoligsosiale hensyn i boligplanlegging. Cathrine Nedberg, kommune og marked, Husbanken Drammen 25.mars 2019
Boligsosiale hensyn i boligplanlegging Cathrine Nedberg, kommune og marked, Husbanken Drammen 25.mars 2019 Alle skal bo trygt og godt! Husbankens samfunnsoppdrag er å forebygge at folk blir vanskeligstilte
DetaljerBOLIG. Veileder. Veileder for fremskaffelse av boliger gjennom leieavtaler og tilvisningsavtaler
BOLIG Veileder Veileder for fremskaffelse av boliger gjennom leieavtaler og tilvisningsavtaler September 2014 VEILEDER FOR FREMSKAFFELSE AV BOLIGER GJENNOM LEIEKONTRAKTER OG TILVISNINGSAVTALER 1. Innledning
DetaljerKravspesifikasjon INNGÅELSE AV TILVISNINGSAVTALER FOR UTLEIEBOLIGER TIL VANSKELIGSTILTE
Kravspesifikasjon INNGÅELSE AV TILVISNINGSAVTALER FOR UTLEIEBOLIGER TIL VANSKELIGSTILTE 1 Innhold 1. Formål med dokumentet... 3 2. Om Bodø kommunes behov for boliger til vanskeligstilte... 3 3. Anskaffelsens
DetaljerSkjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia
Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune 19.06. 1. Formalia Kommunens navn: Tønsberg kommune Programleder: Sten F. Gurrik Programstart: April 2014 Rapporteringsdato: 19.06. Behandlet i styringsgruppen:
DetaljerBård Misund Morten Myking
Bård Misund Morten Myking Stjørdal 19.10.2016 Boligsosial arbeid og planlegging Molde kommune fra 2009 1. Plan- og utviklingsstyret oppnevnt som styringsgruppe i møte 03.11.09. 3b. Kommunale boliger Antall:
DetaljerBoligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport
Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen
DetaljerHusbanken fremover. Nytenking Sosial innovasjon Samskaping og samordning
Hva nå da? Husbanken fremover Bolig for velferd er overbygningen for det vi gjør frem til 2020 Husbanken skal være en fremoverlent boligekspert som samarbeider med kommunene og andre statlige aktører Nytenking
DetaljerBOLIG ELLER NESTEN BOLIG. Lars-Marius Ulfrstad Husbanken
BOLIG ELLER NESTEN BOLIG Lars-Marius Ulfrstad Husbanken INVESTERINGSTILSKUDD OG TILSKUDD TIL UTLEIEBOLIGER HUSBANKENS NYE RETNINGSLINJER Boenheten skal ikke ha institusjonsliknende preg Antall boenheter
DetaljerSkjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia
Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune 19.12.2014 1. Formalia Kommunens navn: Tønsberg kommune Programleder: Sten F. Gurrik Programstart: April 2014 Rapporteringsdato: 19.12.2014 Behandlet i
DetaljerKriterier for tildeling av bolig
Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål
DetaljerVedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018
9. Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 Realisering Pri. Kap. Tiltak Ansvarlig 2013 2014 2015 2016 2017 2018 4.6 1 Det utarbeides en elektronisk boligoversikt som er Eiendom oppdatert
DetaljerForankring i planverk men hva nå?
Forankring i planverk men hva nå? Nittedal kommunes arbeid med utbyggingsavtaler v/ Gunnar Prøis Enhetsleder Plan, byggesak og geodata Plansystemet Kommuneplan Temaplaner Veiledere Områdereguleringsplan
DetaljerTilskudd og lån til kommunale boliger. v/seniorrådgiver Lene L. Vikøren
Tilskudd og lån til kommunale boliger v/seniorrådgiver Lene L. Vikøren Finansiering av kommunale boliger 1. Investeringstilskudd (ikke lån) Til omsorgsboliger og sykehjem mm Gjelder tiltak for personer
DetaljerALLE SKAL KUNNE BO OG BLI BOENDE ER DET MULIG? Hilde Stokkeland Terje Madsen BOLIGSOSIAL KONFERANSE OKTOBER
ALLE SKAL KUNNE BO OG BLI BOENDE ER DET MULIG? Hilde Stokkeland Terje Madsen BOLIGSOSIAL KONFERANSE 20. - 21. OKTOBER Hva fungerer i det boligsosiale arbeidet Eksempler fra Kristiansand Hva er utfordringene?
DetaljerBOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov
BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov
DetaljerErfaringer fra tre år som programkommune i Boligsosialt utviklingsprogram
Erfaringer fra tre år som programkommune i Boligsosialt utviklingsprogram Bergen, 15. mai 2013 Mariann Dannevig, programleder i Lillehammer kommune Jeg skal snakke om: Hvorfor kommunen søkte om deltakelse
DetaljerOslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 3/13
Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 3/13 Møte: Eldrerådet Møtested: Bydelsadministrasjonen, Olaf Helsets v. 6, 5. etg Møtetid: Mandag 22. april 2013 kl. 14.00 Sekretariat:
DetaljerEt samarbeidsprosjekt mellom Husbanken, Helse Bergen, Kriminalomsorgen region vest og Bergen kommune
Et samarbeidsprosjekt mellom Husbanken, Helse Bergen, Kriminalomsorgen region vest og Bergen kommune Et samarbeidsprosjekt mellom Bergen kommune og Helse Bergen HF Er i dialog med Kriminalomsorgen region
DetaljerBoligmelding Høringsinnspill, oppsummering
BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing Notat Saksnr.: 201207228-21 Saksbehandler: TONA Emnekode: ESARK-810 Til: Fra: Kommunaldirektør Magne Ervik Seksjon for bolig, grønn og områdesatsing
DetaljerBoligkartlegging i Sandefjord kommune
Boligkartlegging i Sandefjord kommune Hva har vi hva trenger vi hvordan dekke det vi ikke har? Bakgrunn: Sandefjord er en av kommunene i sør som har inngått et partnerskap med Husbanken i forhold til vanskeligstilte
DetaljerBoligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009
Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager
DetaljerBosetting av flyktninger Husbankens tilbud
Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte
DetaljerUrban boligplanlegging for alle
Urban boligplanlegging for alle Virkemidler for en god boligplanlegging Seminar, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Karin Lindgård Konst. Regiondirektør Husbanken øst «Bolig er på en måte alt men det er vanskelig
DetaljerHandlingsplan for Husbankens Kommuneprogram
HB 7.S.52 11.2016 Handlingsplan for Husbankens Kommuneprogram 2016-2020 for... kommune Kommunens navn: Kontaktperson: Programstart: Dato utarbeidet: Behandlet/vedtatt: Utarbeidet av: Telefon: E-post: Handlingsplan
DetaljerBoligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene
Vedlegg 2 21.10.2011 Pri Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene Realisering Kap Tiltak Ansvarlig 2012 2013 2014 2015 2016 2017 5.4 1 Det må utarbeides en elektronisk boligoversikt som er
DetaljerAlle skal bo godt og trygt
Alle skal bo godt og trygt Husbankens økonomiske virkemidler Britt-Nina Borge Ane Brorstad Mengshoel Husbanken en velferdsaktør på boligområdet 1. Vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne skaffe seg
DetaljerMinihus Leknes Vegard Dybvik Seniorrådgiver Husbanken Bodø
Minihus Leknes 28.04.2016 Vegard Dybvik Seniorrådgiver Husbanken Bodø Husbanken er opptatt av: At det utvikles et variert tilbud av egnede boliger i kommunene At utleieboliger skal være av god kvalitet
DetaljerPlanlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PRIVAT BOLIGTILTAK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING - VALG AV BOLIGMODELL
Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14071-1 67731/14 16.07.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / 04.09.2014 Kommunalstyret
DetaljerStavanger kommune slutter seg til de fleste av utredningens anbefalte tiltak. Nedenfor følger Stavanger kommunes kommentarer til utredningen.
Høringsuttalelse NOU 2011:15 Rom for alle, gir en omfattende og grundig gjennomgang av det boligsosiale arbeidet og hvordan dett kan innrettes i kommende år. Den gir oppmerksomhet til samtlige områder
DetaljerStartlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >
DetaljerFlora kommune Bustadsosialt velferdsprogram. Etablering av boligkontor i Flora kommune
Etablering av boligkontor i Flora kommune 1 Etablering av boligkontor i Flora kommune 3 Hovedformål med å opprette et boligkontor. Bidra til at alle husstander skal kunne disponere en god bolig i et godt
DetaljerBoligstrategi for Birkenes kommune Vedtatt i kommunestyret Boligstrategi for Birkenes kommune
Boligstrategi for Birkenes kommune 2018-2040 Vedtatt i kommunestyret 08.11.2018 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning og bakgrunn... 3 2 Punktene i boligstrategien... 3 2.1 Å eie sin egen bolig skal være
DetaljerHvordan jobber vi med fremtidig boligbehov i vår kommune? Trysil, Roger Nilssen
Hvordan jobber vi med fremtidig boligbehov i vår kommune? Trysil, 16.10.18 Roger Nilssen Ringsaker kommune 1 280 kvadratkilometer 34 361 innbyggere Vekst i 2017: 309 og 0,91% Vekst 1. halvår 2018: 210
DetaljerHelhetlig boligplanlegging fra boligsosial til boligpolitisk plan. Plankonferansen i Hordaland 2017 Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken
Helhetlig boligplanlegging fra boligsosial til boligpolitisk plan Plankonferansen i Hordaland 2017 Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken Hvorfor boligsosial planlegging? 2 Behov for planlegging av botilbud
Detaljer7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune
7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune I de foregående kapitlene er det samlet beskrivelser og analyser over ulike områder som er sentrale faktorer i boligpolitikken. Det er videre framskaffet
DetaljerFREMSKAFFELSE AV KOMMUNALE BOLIGER
FREMSKAFFELSE AV KOMMUNALE BOLIGER Kommunale boliger Et godt botilbud eller fattigdomsfelle? Eller kanskje begge deler, litt avhengig av? 2 Rulleringsproblemet Erfaringer med kommunale boliger i kommunene
DetaljerHVORDAN SKAPE BOMANGFOLD OG LEVENDE SENTRUM?
Innlegg på fagdag i Tønsberg i regi av Vestfold fylkeskommune og Husbanken region sør den 09.02.17 Roger Nilssen, servicesjef HVORDAN SKAPE BOMANGFOLD OG LEVENDE SENTRUM? Boligsosialt utviklingsfokus siden
DetaljerFastsetting av egenandel for opphold i heldøgns omsorgsinstitusjon for bostedsløse med ruslidelser
Byrådssak 271/17 Fastsetting av egenandel for opphold i heldøgns omsorgsinstitusjon for bostedsløse med ruslidelser MADH ESARK-45-201725903-1 Hva saken gjelder: Bergen kommune har inngått avtaler om midlertidig
DetaljerHelhetlig virkemiddelbruk
Helhetlig virkemiddelbruk Per- Erik Torp avdelingsdirektør Husbanken Øst Bolig 2 1. Alle skal ha et godt sted å bo 2. Alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å mestre boforholdet 3. Den offentlige
DetaljerBosetting av flyktninger
Bosetting av flyktninger Hva kan Husbanken bidra med? Morten Sandvold avdelingsdirektør «Bolig er roten til alt godt» Bolig som den fjerde velferdspilaren Boligøkonomi, boligstandard og bomiljøkvalitet
DetaljerTrygge, gode boliger og bomiljø for alle. Lise Henriette Rånes, Bodø kommune og Marit Iversen, Husbanken nord, Bodø
Trygge, gode boliger og bomiljø for alle Lise Henriette Rånes, Bodø kommune og Marit Iversen, Husbanken nord, Bodø Hva handler dette om? Jo, det handler blant annet om at vi må se boliger og bomiljø i
DetaljerBolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder
Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med
DetaljerBoligområdet Områdesatsing KHOST
Boligområdet Områdesatsing 27.01.16 KHOST Boligmeldingen Flere kommunale utleieboliger, 250 stk Fortynning Bosetting av flyktninger Bergen Bidrar, prosjekt for å bosette flyktninger i private utleieboliger
DetaljerRETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL OMSORGSBOLIG
Gjeldende fra 01.11.17 RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL OMSORGSBOLIG Kommunen kan tilby kommunal omsorgsbolig til personer som har behov for en tilpasset bolig grunnet sykdom, alder eller funksjonshemming,
DetaljerProsjektrapport Barn og unge i kommunale utleieboliger
Prosjektrapport Barn og unge i kommunale utleieboliger 2016 2017 Sak nr. 2016/1905 1 Innhold 1. Innledning..Side 3 2. Organisering, målgruppe og mål Side 4 3. Trygghet i de kommunale utleieboligene...side
DetaljerKravspesifikasjon. Konkurranse om tilvisningsavtale for private utleieboliger til vanskeligstilte
Kravspesifikasjon Konkurranse om tilvisningsavtale for private utleieboliger til vanskeligstilte 1.0 Formål med dokumentet Kravspesifikasjonen tar for seg de krav som stilles til boligene som tilbys i
DetaljerSmåhus, viktige hensyn og aktuelle virkemidler. Drammen
Småhus, viktige hensyn og aktuelle virkemidler Drammen 22.11.2016 Visjon Hvem skal bo hvor? under hvilke forhold?, Og Hvordan får vi det til? 2 Boligens betydning Boligens har en stor betydning for et
DetaljerEtablering av robuste boliger/småhus
Romslig Modig Sunn Etablering av robuste boliger/småhus Ålesund, 8. mars 2018 Kristine Norheim Meinkøhn Agenda Kort om Sandnes kommune og boligsosial satsing Hva er småhus og hvem bor der? Hvordan jobber
DetaljerUtfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF
Utfordringer i kommunene: Bergen kommune KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Behovet for tilrettelagte boliger På tross av de statlige programmer som HVPU-reformen,
DetaljerDialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing. Drammen kommune
Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing Drammen kommune 16.03.2016 Drammen kommunes forventninger til storbysatsingen Utvikling og kompetanse Gjennom satsingen og nettverksarbeid ønsker vi å få
DetaljerLørenskog kommune HELSE OG OMSORG. TEMA: Seminar Fylkesmannen i Oslo og Akershus PUBLISERT:
Lørenskog kommune PUBLISERT: TEMA: Seminar Fylkesmannen i Oslo og Akershus BOLIG, RUS OG PSYKISK HELSE OMRÅDE: BOLIGSOSIALT ARBEID HELSE OG OMSORG Hvordan lykkes med en overordnet boligsosial strategi?
DetaljerInnovative grep i kommunene for å møte de boligsosiale utfordringene. Roar Stangnes, Tromsø kommune
Innovative grep i kommunene for å møte de boligsosiale utfordringene Roar Stangnes, Tromsø kommune Ordførers utfordring 1945 2016 R R O S O S Spørsmålet er: Hvordan få kommunene til å gi det boligsosiale/-politiske
DetaljerByrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing. Byråd Lisbeth Iversen
Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing Byråd Lisbeth Iversen DRIFTSREGNSKAP 2011 (i mill) - Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing Regnskap Regnskap 2011 Pr. tjenesteområde 2010 Utgift
DetaljerAlle skal bo godt og trygt
Alle skal bo godt og trygt Presentasjon av Husbankens virkemidler Geir Aasgaard 24. okt. 2013 1 Husbanken er underlagt KRD - Kommunal og regional Departementet Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy
DetaljerKARTLEGGING AV PROGRAMKOMMUNENE 2013
KARTLEGGING AV PROGRAMKOMMUNENE 2013 Metode og gjennomføring Målgruppe: Husbanken Region Midt Norges programkommuner Metode: webundersøkelse Tema for undersøkelsen: prioriterte boligsosiale oppgaver Gjennomføring:
DetaljerBOLIG FOR VELFERD MÅLSETNINGER
BOLIG FOR VELFERD MÅLSETNINGER OVERORDNEDE MÅLSETNINGER, JFR. TILTAK 6, TILTAKSPLANEN. OVERSENDELSE KMD OG ØVRIGE DEPARTEMENTER TIL ORIENTERING, 19.6.2015 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Om
DetaljerVelkommen til Bergen. Bedret tilrettelegging av bosetting og introduksjonsprogram for flyktninger
Byrådssak 1138 /16 Velkommen til Bergen. Bedret tilrettelegging av bosetting og introduksjonsprogram for flyktninger MAER ESARK-492-201504420-85 Hva saken gjelder: Oppgaven med å bosette flyktninger blir
DetaljerTILVISNINGSAVTALER SOM STRATEGISK BOLIGSOSIALT VIRKEMIDDEL
KBL SIN BOLIGKONFERANSE I STAVANGER DELSEMINAR OM BOLIGFREMSKAFFELSE 10.05.17 Roger Nilssen, servicesjef TILVISNINGSAVTALER SOM STRATEGISK BOLIGSOSIALT VIRKEMIDDEL Ringsaker kommune 1 280 kvadratkilometer
DetaljerBoligsosial handlingsplan
Boligsosial handlingsplan 2015-2018 Videreført til kommunesammenslåingen er fullført 27.02.2019 1 Hovedmålet fra den gjeldende boligsosiale handlingsplanen videreføres: Alle skal bo trygt og godt. For
DetaljerRapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt
Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet
DetaljerRetningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger
Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Vedtatt Bystyresak nr. 85/15 i møte den 03.09.2015 Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1 Virkeområde Disse retningslinjene skal legges til grunn
DetaljerTilvisingsavtaler. v/birger Jensen
Tilvisingsavtaler v/birger Jensen Kommunal involvering Ulike boligpolitiske strategier Tilrettelegger Utøver Kommunen leier - private eier Boligpolitiske løsninger i tett samarbeid med private aktører-
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksnummer: 17/844-4 Arkiv: 230 Saksbehandler: Turid Pedersen OPPSTART - DALEBAKKEN BOTILTAK
SAKSFREMLEGG Saksnummer: 17/844-4 Arkiv: 230 Saksbehandler: Turid Pedersen Sakstittel: OPPSTART - DALEBAKKEN BOTILTAK Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens
DetaljerBoligetablering og boligfremskaffelse. Lene L. Vikøren Seniorrådgiver i Husbanken
Boligetablering og boligfremskaffelse Lene L. Vikøren Seniorrådgiver i Husbanken Alle skal bo godt og trygt 2 Rammer - etablering og utleieboliger Lån - 17 mrd. Grunnlån og Startlån Tilskudd - 1,33 mrd
DetaljerBoligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.
Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.
DetaljerBolig for velferd Felles ansvar felles mål. Programkommunesamling, Værnes Inger Lise Skog Hansen, Husbanken
Bolig for velferd Felles ansvar felles mål Programkommunesamling, Værnes 14.10.15 Inger Lise Skog Hansen, Husbanken 2 «Bolig er roten til alt godt» - Vi har flyttet mye etter at vi kom til Norge. Barna
DetaljerForklaringer på bostedsløshet
Forklaringer på bostedsløshet Regionalt kunnskapsmøte, Husbanken region Vest, 19.11.2013 Camilla Lied, Norsk institutt for by- og regionforskning Om rapporten Forklaringer på bostedsløshet Dagens tema:
DetaljerÅrlig aktivitetsplan for arbeidet i kommuneprogrammet
HB 7.S.3 12.2016 Årlig aktivitetsplan for arbeidet i kommuneprogrammet Kommune : Halden kommune År: 2017 I den årlige aktivitetsplanen skal kommunen beskrive aktiviteter som skal gjennomføres for å nå
DetaljerBOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER
BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER Utfordringer i bosettingsarbeidet Tilgang på egnet bolig 80,7 Senere familiegjenforening Integrering i lokalsamfunnet Økonomiske rammer Sekundærflytting
DetaljerPlanlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:
Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-15/7427-2 60718/15 12.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / 03.09.2015 Innvandrerrådet
DetaljerBoligsosialt utviklingsprogram hva har vi gjort som er lurt særlig for mennesker med vansker knyttet til rus og psykisk helse
Boligsosialt utviklingsprogram 2009-2015 hva har vi gjort som er lurt særlig for mennesker med vansker knyttet til rus og psykisk helse Røros, 25. mai 2016 ved Mariann Dannevig, Anne Karin Lien, Ellen
DetaljerTilskudd til boligsosialt arbeid
Tilskudd til boligsosialt arbeid Prop. 1 S (2015-2016) Det kongelige arbeids- og sosialdepartement kapittel 0621 post 63 (s. 184) Arbeids- og velferdsdirektoratet Kjersti With Eidsmo og John Tangen Målgruppen
DetaljerKriterier for tildeling av heldøgns bemannede omsorgsboliger
Arkivsaksnr.: 17/1992 Lnr.: 17856/17 Ark.: 0 Saksbehandler: kommunalsjef helse og omsorg Solveig Olerud Kriterier for tildeling av heldøgns bemannede omsorgsboliger Lovhjemmel: Rådmannens innstilling:
DetaljerByrådets boligsatsning. Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Tilde Hagen Knudtzon
Byrådets boligsatsning Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Tilde Hagen Knudtzon Politiske føringer Byrådet Johansen Hva er nytt? Hva er uendret? Byrådserklæring 2015-2019 Ny Budsjettforslag
DetaljerHAMARØY KOMMUNE. Oppeid, 8294 Hamarøy Servicekontoret: E-post:
HAMARØY KOMMUNE Oppeid, 8294 Hamarøy Servicekontoret: 75 76 50 14 E-post: postmottak@hamaroy.kommune.no f r a n t z. n o HAMARØYMODELLEN 1-2-3 Et boligpolitisk kinderegg HAMARØYMODELLEN BAKGRUNN: Høsten
Detaljer