Saksbehandler: Planlegger, Ingun Bjørgli Juul-Hansen DETALJREGULERING RV4 KRYSS ROA SØR BEHANDLING AV FORPROSJEKTRAPPORT/SILINGSRAPPORT

Transkript

1 Arkivsaksnr.: 13/ Arkivnr.: PLAN 13/1003 Saksbehandler: Planlegger, Ingun Bjørgli Juul-Hansen DETALJREGULERING RV4 KRYSS ROA SØR BEHANDLING AV FORPROSJEKTRAPPORT/SILINGSRAPPORT Hjemmel: Plan- og bygningsloven kap.12. Rådmannens innstilling: Lunner kommune legger forprosjektrapport/silingsrapport datert oktober 2013 til grunn for videre detaljregulering med konsekvensutredning med følgende endringer: Planprogram og konsekvensutredning for kryssløsning Roa sør skal inkludere 3 prinsipielt ulike kryssløsninger dvs. toplanskryss sør for Myggbukta (1-A/1-G), kompaktkryss i Myggbukta (1-D) i tillegg til 1-C (delt løsning). Lunner kommune ber om at detaljregulering for Rv.4 Kryss Roa sør utvides til å inkludere strekningen Roa sør - Oppdalslinna slik at vegstandarden her blir oppgradert i tråd med øvrige planer for rv.4 nordover. Oppstartsvarselet for detaljregulering av rv.4 Kryss Roa sør (juni 2013), inkluderte denne strekningen. Lunner kommune henviser til planprosessen for kommunedelplanen for rv4 Roa-Gran grense, som mal for planprosessen videre: Politisk vedtak av forprosjektrapport/silingsrapport Planprogram for valgte alternativer Planprogram til offentlig ettersyn Planprogram fastsettes av kommunestyret Høring av konsekvensutredning og reguleringsplan for valgte alternativer Vedtak av reguleringsplan

2 Sammendrag: Kommunedelplan for ny rv.4 Roa-Gran grense ble vedtatt i kommunestyret Vedtaket forutsetter at krysset på Roa sør ikke stenges når ny rv4-trasé realiseres. For å imøtekomme dette, er det startet opp detaljregulering for ny kryssløsning for Roa sør. Statens vegvesen (SVV) varslet oppstart av detaljregulering for kryssløsning Roa sør med annonse i avisa Hadeland 6. juni Våren 2013 ble idéseminar og informasjonsmøter avholdt. SVV har arbeidet fram en forprosjektrapport/silingsrapport (datert Okt. 2013) med oppsummering fra denne innledende, kreative fasen, som grunnlag for videre planprosess. Forprosjektrapporten/silingsrapporten vil danne rammene/premissene for detaljreguleringen. Neste steg i planprosessen blir høring og fastsettelse av planprogram for konsekvensutredning. Forprosjekt-/silingsrapporten skal nå behandles i Lunner kommune. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn for saken SVV har gjennomført et forprosjekt som grunnlag for detaljregulering av ny kryssløsning på Roa sør. Kommunen må ta stilling til forprosjektrapporten/silingsrapporten da den gir premissene/rammene for hvilke løsninger som skal være med videre i detaljreguleringen. Rapporten presenterer 10 alternative kryssløsninger. Av disse anbefales 3 ulike alternativer tatt med videre i planprosessen. En god kryssløsning på Roa sør er av stor betydning for Roa tettsted fordi kryssløsningen påvirker nåværende og framtidig tilgang til tettstedet fra riksvegnettet. Dette vil legge føringer for hvordan Roa kan utvikle seg i framtiden. Her nevnes spesielt tilgang til nåværende og framtidige sentrums- og næringsområder, til kollektivknutepunkt (framtidig kollektivterminal og Roa stasjon) og problematikken med gjennomkjøring gjennom sentrum og dermed trafikksikkerhet. Første steg i den videre detaljreguleringen, blir høring av planprogram. Planprogrammet skal fastsette rammene for konsekvensutredning (KU). 1.2 Formell prosess og medvirkning Lunner kommunestyre behandlet kommunedelplanen for ny rv.4 Roa Gran grense i tre hovedomganger: Sak 12/12 den der sidevegstiltak/tiltak på eksisterende vegnett, arealformål og bestemmelser ble vurdert som grunnlag for alle alternativer som lå ute til offentlig ettersyn. Sak 37/12 den der alternativ C5 (lang tunnel) med start i skjæringa ble vedtatt. Sak 62/12 den der vedtak i sak 37/12 ble opphevet og alternativ C3, dagløsning gjennom Volla, med start i skjæringa, ble vedtatt i tillegg til krav om forbedringer vedr. støy/nærmiljø.

3 Kommunestyrets vedtak av C3 (K-sak 62/ 12) forutsetter blant annet at krysset på Roa sør ikke skal stenges. Statens vegvesen varslet oppstart av detaljregulering for ny rv. 4 Roa-Gran grense 1. mars 2013 og oppstart av detaljregulering av kryss Roa sør 6. juni Deretter ble det gjennomført idesamling med berørte/næringsliv/kommune den 24. mars og åpent møte 23. april I tillegg gjennomførte Roa nærings- og velforening en idedugnad den 10. juni som også omhandlet løsninger for kryss rv4 både på Roa nord og sør. Statens vegvesen diskuterte også reguleringsplan for Rv4 Roa-Gran grense med Lunner kommune og regionale myndigheter i regionalt planforum 18. juni Kryssløsning for Roa sør var et av fire temaer i møtet. Vedr. kryss Roa sør ble følgende tatt opp i møtet: 10 alternative kryssløsninger. Behov for konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven Administrasjonen i Lunner kommune ønsker å få konsekvensutredet tre prinsipielt ulike kryssløsninger: 1A/1G, 1D og 1J. Fylkesmannen ønsker å se arealtall på beslaglagt dyrka mark for de aktuelle alternativene. 1.3 Innspill i forbindelse med oppstartsvarsel for kryss Roa sør Innspill fra Oppland fylkeskommune datert 1. juli 2013 Fra Kulturarvenheten ble det presentert budsjett for kulturminneregistreringer basert på at det er potensiale for nyregistreringer av automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Det ligger også tre SEFRAK-registrerte bygninger innen området. Fra Regionalenheten ble det henvist til regionalt planforum den 18. juni 2013 hvor det ble stilt spørsmål om hvorvidt det skal utarbeides planprogram med KU. Regionalenheten skriver at de avventer avklaring vedr. KU før de avgir endelig uttalelse til varsel om oppstart Innspill fra Jernbaneverket datert 2. juli 2013 Jernbaneverket skriver at det er viktig at det nye krysset sikrer god fremkommelighet til Roa stasjon for alle trafikantgrupper. På Roa stasjon stopper både region- og lokaltogene, og stasjonen betjener både lokale reisende fra et større omland. 2. PLANSTATUS ROA Dagens Roa tettsted strekker seg fra rundkjøringa E16/rv4 i nord og til Myggbukta i sør. Forretning/kontor/industri er i hovedsak etablert på Roa sør, mens kommunens administrasjonssentrum ligger på Roa nord (Sand). Her ligger bl.a. ny ungdomsskole, rådhus, legekontor samt Frøystadanlegget som er under renovering for videre bruk til offentlig/ almennyttige/idrettsformål. I tillegg har vi Roa stasjon som et kollektivknutepunkt som ligger noe for seg selv sørvest i tettstedet, og som det er svært viktig å ha god tilgang til fra hovedvegnettet (overgang bil-tog for pendlere). Ny ungdomsskole på Sand og ny boligbygging gjør trafikksikkerhet gjennom Roa sentrum til et viktig tema. Samtidig benyttes Hadelandsvegen gjennom Roa sentrum som omkjøringsveg for rv4/e16 når rutinemessig vedlikehold og/eller uforutsette hendelser skjer på rv4. Spesielt gjelder dette tunnelene. Avstand Roa nord-roa sør (rundkjøringa Shell) er 1,5 km. Dersom kommunen skal klare å utvikle framtidas Roa tettsted som et tett, oversiktlig og ikke minst attraktivt sentrum, er

4 det avgjørende at kommunen bestemmer seg for hvor Roa sentrum skal ligge (nord, sør eller midt imellom). Og altså en bevissthet rundt hva som skal lokaliseres hvor. Samtidig må ubenyttede arealer innenfor tettstedsgrensen bygges ut og fortettes før nye arealer omdisponeres til byggeformål. Valg av framtidig kryssløsning både for Roa nord og Roa sør er avgjørende for tettstedsutviklingen og det vil påvirke trafikkmengden og trafikksikkerheten gjennom Roa sentrum. Et moment er også spørsmålet om hvor sykehjemmet i kommunen skal ligge i framtiden. For lokalisering av dette på Roa, vil tilgang til hovedvegnettet både fra nord og sør være et tema. For øvrig nevnes igangsatte utviklings- og byggeprosjekter for Frøystadanlegget (herunder Voksenopplæringen, tilrettelagte tjenester, frivilligsentral og idrettsformål), Frøystadtunet og utviklingen av Garverigården til et sentrumsområde på Sand. 2.1 Status i kommuneplanens samfunnsdel I kommuneplanens samfunnsdel, som ble vedtatt av kommunestyret , er det nedfelt følgende målformuleringer som skal ha betydning for utviklingen av Roa: Roa skal være administrasjonssentrum i kommunen og videreutvikles som tettsted for bo og næring. Kommunen skal bidra til at tettstedene er trygge og attraktive steder å bo og ferdes i. Arealplanlegging skal legge til rette for økt bruk av kollektivtransport. Arealplanlegging skal fremme løsninger som legger til rette for aktivitet hos innbyggerne. Tettstedsutvikling skal planlegges slik at det er gangavstand fra boligområder til offentlig tjenesteyting. Videre skal gangveger og friområder planlegges slik at disse faller naturlig i bruk for befolkningen i alle aldersgrupper. Kollektive transporttilbud må planlegges slik at det blir den naturlige førsteprioritet. Roa sentrum skal videreutvikles med varehandel og annen næring. Plasskrevende næring legges til Roa sør. Kommunen skal aktivt bidra til å utvikle og markedsføre attraktive næringsarealer. Målformuleringene må være et bakteppe når et så viktig samferdselsprosjekt som rv4 med tilhørende kryss skal planlegges fordi dette også i høyeste grad er et tettstedsutviklingsprosjekt. 2.2 Status i kommuneplanens arealdel og kommunedelplan Vedtatt veglinje - C3 på strekningen Roa-Gran grense er tatt inn i ny kommuneplan som ble vedtatt 24. oktober De arealene som blir frigjort som følge av omlegging av rv4 på Sand, er avsatt til framtidig senterområde. På Roa sør har framtidig kryssløsning som vist til høyre ligget inne i forrige kommuneplan. Denne kryssløsningen er ikke gjentatt i ny kommuneplan fordi kryssløsning for Roa sør krever en ny og grundigere vurdering. 2.3 Status i reguleringsplaner Det foreligger mange reguleringsplaner innenfor Roa tettsted. Av de sentrale ligger reguleringsplan for Roa nord som har i seg alle de offentlige arealene i Sandområdet vest for Hadelandsvegen. (rådhuset, Lunner ungdomsskole, Roa barnehage.

5 Lenger sør, dvs vis à vis Frøystadanlegget, ligger reguleringsplan for Marthetunet, med tilrettelegging for boligformål. Tiltak i dette området er på byggesakstadiet. Sørover mot Roalinna ligger reguleringsplan for Roa sentrum, hovedsakelig med eksisterende boligbebyggelse, men også med ubebygde næringsarealer sentralt i Kildalkrysset. Sør for Roalinna gjelder reguleringsplan for del av Roa sentrum som innehar blant annet LUPRO og gjenvinningsstasjonen. I dette området er det næringsarealer som ikke har blitt bygd ut. Videre sørover ligger reguleringsplanene for Roa syd og Roshov. Her er det store arealer (ca. 100 daa) som er regulert til bolig- og næringsvirksomhet som ikke er utbygd. Dersom disse områdene skal realiseres, er det avgjørende viktig med god tilgang fra hovedvegnettet. 3. FORPROSJEKTRAPPORTEN/SILINGSRAPPORTEN I forprosjektrapporten/silingsrapporten presenterer og sammenstiller SVV sin gjennomgang av arbeidet blant annet fra kreativ fase. Rapporten vurderer innledningsvis 10 alternative kryssløsninger. Deretter presenterer rapporten en nærmere vurdering av 6 av disse 10 alternativene. Av disse 6 alternativene anbefaler SVV at 3(4) alternativer tas med videre inn i planprogrammet for KU. De 10 alternative kryssløsningene kan deles inn i 3 prinsipielt ulike typer kryss: Alternativene 1-C, 1-E, 1-H og 1-J er delte kryssløsninger hvor nordgående og sørgående trafikk har ulike påkoplingspunkter til rv4 Alternativene 1-B, 1-F, 1-i er ruterkryss (to rundkjøringer for henholdsvis nordgående og sørgående trafikk) Alternativ 1-A, 1-D og 1-G betegnes som kompaktkryss der krysset legges som lokk med rundkjøring over rv4. Nedenfor listes alternativene opp med administrasjonens vurdering av fordeler og ulemper. 3.1 Alternativ 1-A (kompaktkryss) Toplanskryss (lokk over dagens rv4) 300 meter sør for Myggbuktbrua. Haakenstadlinna legges om og kobles til toplanskrysset. Myggbuktbrua benyttes som gangveg. På vestsiden

6 kobles lokalvegnettet til rundkjøringa med ny arm i krysset Hadelandsvegen/ Roalinna. Shell-krysset stenges helt. Fordeler Ikke beslag av dyrka mark. Kan gi en framtidig mulighet for utvikling av næringsområder sørover. Løser omkjøringsbehov ved stengte tunneler da bilistene svinger inn på kryssrampa sør for Myggbuktabrua. Logisk kjøremønster. Gang-/sykkelvegtrafikken benytter dagens bru. Østre ramper i konflikt med Vigga. Manglende kontakt med næringsområdene i Roshovområdet og dagens Roa tettsted. Kan bidra til at Roa tettsted blir dratt ytterligere utover (sørover) på sikt. Lokaltrafikk føres gjennom kryssområdet. Fjerner seg fra Roa stasjon. Løser ikke gjennomkjøringsbehov Roa sentrum. 3.2 Alternativ 1-B (ruterkryss) To rundkjøringer i Myggbukta. Ny bru over rv4 med separate rundkjøringer henholdsvis øst og vest for rv4. Kryss ved Shell stenges helt. Fordeler Logisk kjøremønster. Har god kontakt mot næringsarealene på Roa sør og Roshov. Løser omkjøringsbehov ved stengte tunneler da bilistene svinger inn på kryssrampa for ny bru i Myggbukta. God kontakt mot Roa stasjon. 5 boliger innløses. De fleste har svært støyutsatt beliggenhet i dag. Negativ for bomiljøet i Myggbukta. Østre ramper i konflikt med Vigga.

7 Lokaltrafikk inkl. gang- og sykkeltrafikk må føres gjennom kryssene. Jordverntap. Løser ikke gjennomkjøringsbehov Roa sentrum. 3.3 Alternativ 1-C (delt løsning) Rundkjøring med ramper øst for Myggbuktbrua for nordgående trafikk. Shellkrysset beholdes for sørgående trafikk. Dagens vegsystem opprettholdes vest for dagens rv4. Lokaltrafikk inkludert gangtrafikk øst for rv4, føres gjennom krysset. Ny bru til erstatning for Myggbuktbrua. Har ligget inne i kommuneplanen fram til ny kommuneplan ble vedtatt Fordeler Rimelig alternativ (28,5 mill.) Første trinn for utbygging av fullverdig toplanskryss 1-B Ulogisk kjøremønster Løser ikke omkjøringsbehov ved stengte tunneler. Disse vil måtte svinge av ved Shell og kjøre lokalvegnettet sørover og over Myggbuktabrua (vil måtte bruke deler av lokalvegnettet sør i tettstedet). Løser ikke gjennomkjøring Roa sentrum (de som skal nordover med utgangspunkt i området ved Shell/Kiwi vil ikke kjøre over Myggbuktbrua for så å kjøre ut på rv4 nordover). Rampene i konflikt med Vigga. Jordverntap. Ulogisk kjøremønster til og fra Roa stasjon. Har svakheter i forhold til utvikling av nye næringsarealer på Roshov/Roa sør og disse områdenes tilkopling til rv4. Lokalveg inkl. gang-/sykkelveg øst for rv4 føres gjennom krysset

8 3.4 Alternativ 1-D (kompaktkryss) Stort, avlangt toplanskryss i Myggbukta, på/inntil dagens bru. Kryss ved Shell stenges helt. Fordeler Logisk kjøremønster. Har god kontakt mot næringsarealene på Roa sør og Roshov. Positivt for næring da det er god kontakt med sentrum. Løser omkjøringsbehov ved stengte tunneler da bilistene svinger inn på kryssrampa fra rv4 uten å måtte innom lokalvegnetett på Roa. God kontakt mot Roa stasjon. Lite beslag av dyrka mark Gang-/sykkelvegtrafikken benytter dagens bru. Østre ramper i konflikt med Vigga. Kostnadsnivå. Lokalvegsystemet føres gjennom krysset. Løser bare delvis gjennomkjøringsbehov Roa sentrum.

9 3.5 Alternativ 1-E (delt kryss) Rundkjøring øst for rv4 i Nedre Frøislieveg, for nordgående trafikk. Shellkrysset beholdes for sørgående trafikk. Fordeler Lokaltrafikk og gang-/sykkeltrafikk blir ikke berørt bortsett fra for et gårdsbruk og 5 boliger. Løser gjennomkjøringsbehov Roa sentrum. Ulogisk kjøremønster. Løser ikke omkjøringsbehov ved stengte tunneler. Disse vil måtte svinge av ved Shell og kjøre lokalvegnettet sørover og over Myggbuktabrua. Jordverntap. Ulogisk kjøremønster til og fra Roa stasjon. 3.6 Alternativ 1-F (ruterkryss) Kryssløsning med to rundkjøringer for henholdsvis nordgående og sørgående trafikk med bru over rv4 ved nedre Frøislieveg. Shellkrysset stenges helt.

10 Fordeler Logisk kjøremønster. Positivt for næring da det er god kontakt med sentrum. Løser gjennomkjøringsbehov Roa sentrum. Lokalvegtrafikk inkl. gang-/sykkeltrafikk forblir uendra bortsett fra for ca. 5 boliger og ett gårdsbruk. 2-3 boliger må innløses. Nærføring til 2-3 boliger. Løser ikke omkjøringsbehov ved stengte tunneler Jordverntap. Adkomst til 5 boliger og et gårdsbruk gjennom krysset. 3.7 Alternativ 1-G Kompaktkryss Variant av alternativ A med toplankryss over rv.4, 300 meter sør for Myggbuktbrua. Dagens lokalvegsystem benyttes. Shell-krysset stenges helt. Fordeler Kompakt toplanskryss Kan gi en framtidig mulighet for utvikling av næringsområder sørover. Løser omkjøringsbehov ved stengte tunneler da bilistene svinger inn på kryssrampa sør for Myggbuktabrua. Jordvern ivaretatt. Logisk kjøremønster, men litt mindre logisk enn 1-A Dagens lokalvegsystem beholdes. Østre ramper i konflikt med Vigga. Løser ikke gjennomkjøringsbehovet Roa sentrum. Ulogisk avkjøring til Roa sentrum. Manglende kontakt med næringsområdene i Roshovområdet. Bidrar til at Roa tettsted blir dratt ytterligere utover (sørover) på sikt. Fjerner seg fra Roa stasjon.

11 3.8 Alternativ 1-H (delt kryss) Toplanskryss i krysset Hadelandsvegen/Roalinna med ny skrå bru over dagens rv4. Shellkrysset stenges helt. Fordeler Lite beslag av dyrka mark. Lite konflikt med Vigga. Løser omkjøringsbehov ved stengt tunnel i sør. Svært uoversiktlig og ulogisk kryssutforming som heller ikke løser nordgående påkjøring til rv4. Krever innløsning av 3 til 4 boliger. Løser ikke gjennomkjøringsbehov Roa sentrum. Lokalvegnett inkl. gang-/sykkelveg gjennom krysset. 3.9 Alternativ 1-i (ruterkryss) Variant av 1A, men med bru og separate rundkjøringer i Myggbukta, sør for eksisterende bru. Shellkrysset stenges helt.

12 Fordeler Logisk kjøremønster. Har god kontakt mot næringsarealene på Roa syd og Roshov. Positivt for næring da det er god kontakt med sentrum. Løser omkjøringsbehov ved stengte tunneler da bilistene svinger inn på kryssrampa sør for Myggbuktabrua. Ligger til rette for god kontakt mot Roa stasjon. Negativ for bomiljøet i Myggbukta. Østre ramper i konflikt med Vigga. Jordvern (beslaglegger mye dyrka mark). Dersom Myggbuktbrua rives må lokaltrafikk inkl. gangtrafikk gjennom ruterkrysset Alternativ 1-J (delt løsning) Omfatter en ny østre avkjørsel for nordgående trafikk på dagens rv.4 på Hovlandsmyra 300 meter sør for Myggbuktbrua (670 m sør for Shell-krysset). Shell-krysset opprettholdes for sørgående trafikk. Eksisterende lokalvegsystem beholdes. Fordeler: Billigste alternativ. Positivt for Vigga og dyrka mark. : Løser ikke omkjøringsbehov ved stengte tunneler. Disse vil måtte svinge av ved Shell og kjøre lokalvegnettet sørover og over Myggbuktabrua som er smal. Eksisterende bru i Myggbukta opprettholdes. Løser ikke gjennomkjøringsbehov Roa sentrum. Manglende kontakt med sentrum for nordgående trafikk. Ulogisk kjøremønster til og fra Roa stasjon. Har svakheter i forhold til å utvikling av nye næringsarealer på Roshov/Roa sør og disse områdene tilkopling til rv4.

13 4. VIDERE PLANPROSESS 4.1 Reguleringsplan Lunner kommune henviser til planprosessen for kommunedelplanen for rv4 Roa-Gran grense, som mal for planprosessen for kryssløsning Roa sør: Politisk vedtak av forprosjektrapport/silingsrapport Planprogram for valgte alternativer Planprogram til offentlig ettersyn Planprogram fastsettes av kommunestyret Høring av konsekvensutredning og reguleringsplan for valgte alternativer Vedtak av reguleringsplan 4.2 Forprosjektrapporten/silingsrapporten Statens vegvesens anbefaling av videre planprosess medfører et avvik i forhold til normal planprosess ved at det anbefales kun å konsekvensutrede én kryssløsning d.v.s. ingen alternativer. Statens vegvesens framlagte forprosjektrapport er å oppfatte som en silingsrapport hvor man presenterer 10 alternative kryssløsninger og velger ut 3 alternativer som videreføres i planprosessen. Disse tre alternativene må likebehandles gjennom en konsekvensutredning slik at kommunestyret får seg framlagt ulike alternative løsninger for kryss på Roa sør når de skal vedta detaljreguleringen. 4.3 Konsekvensutredningen Det er viktig for å kunne fatte en god beslutning, at det konsekvensutredes prinsipielt ulike alternativer. Den beste løsningen for et toplanskryss lengst i sør (1-A/1-G) og den beste løsningen for et toplanskryss ved dagens bru i Myggbukta (1-D), anbefales tatt med videre i planprosessen. Disse har bl.a. et logisk kjøremønster og gir lav jordvernkonflikt. Alternativ 1-D har i tillegg en stor fordel knyttet til kontakten til Roa sentrum/roa stasjon noe som bl.a. er viktig for næringsutviklingen, for å unngå økt gjennomkjøring nordover gjennom sentrum og for lette tilkomsten til Roa stasjon. I tillegg mener vi 1-C skal konsekvensutredes, da denne løsningen kan være første trinn for å bygge ut krysset til fullverdig løsning (1-B). Aktuelle temaer for konsekvensutredning er: Trafikk og trafikksikkerhet (kjøremønster, gjennomkjøring gjennom Roa sentrum) Næringsliv (kontakt med sentrum inkludert Roa stasjon) Naturmiljø (Vigga) Nærmiljø (lokaltrafikk inkludert landbruksmaskiner, gang-/sykkelvegtrafikken, omkjøringsveg ved stengte tunneler, bomiljø) Arealbruk inkludert jordvernregnskap 4.4 Strekningen Roa sør Oppdalsinna Detaljregulering for Roa-Gran grense starter ved Oppdalslinna. Detaljregulering for rv.4 Kryss Roa sør starter i området Shell-Myggbukta. Strekningen mellom arealene disse to reguleringsplanene omfatter, ca 1 km, er ikke omfattet av noen detaljregulering. Det betyr at det ikke foreligger noen planprosess for å oppgradere vegstandarden slik at den blir i tråd med de to reguleringsplanene sør og nord for strekningen. Trafikksikkerhetsmessig mener Lunner kommune at dette er svært uheldig.

14 Lunner kommune ber om at detaljregulering for Rv.4 Kryss Roa sør utvides til å inkludere denne strekningen slik at vegstandarden her blir oppgradert i tråd med øvrige planer for rv.4. Oppstartsvarselet for detaljregulering av rv.4 Kryss Roa sør (juni 2013), inkluderte denne strekningen. 5. KONKLUSJON Lunner kommune legger forprosjektrapport/silingsrapport datert oktober 2013 til grunn for videre detaljregulering med konsekvensutredning med følgende endringer: Planprogram og konsekvensutredning for kryssløsning Roa sør skal inkludere 3 prinsipielt ulike kryssløsninger dvs. toplanskryss sør for Myggbukta (1-A/1-G), kompaktkryss i Myggbukta (1-D) i tillegg til 1-C (delt løsning). Lunner kommune ber om at detaljregulering for Rv.4 Kryss Roa sør utvides til å inkludere strekningen Roa sør - Oppdalslinna slik at vegstandarden her blir oppgradert i tråd med øvrige planer for rv.4 nordover. Oppstartsvarselet for detaljregulering av rv.4 Kryss Roa sør (juni 2013), inkluderte denne strekningen. Lunner kommune henviser til planprosessen for kommunedelplanen for rv4 Roa-Gran grense, som mal for planprosessen videre: Politisk vedtak av forprosjektrapport/silingsrapport Planprogram for valgte alternativer Planprogram til offentlig ettersyn Planprogram fastsettes av kommunestyret Høring av konsekvensutredning og reguleringsplan for valgte alternativer Vedtak av reguleringsplan DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Forprosjektrapport Øvrige dokument: 13/288 Oversending av innspill til reguleringsplan for ny rv4, parsell Roa-Gran grense. 13/6086 R-4 Roa - Gran, InnspillKopi av e-post til Statens Vegvesen. 13/224 Planprogrammet for ny trase for riksvei 4 gjennom Lunner kommune. 13/10081 Foreløpig uttalelse til varsel om oppstart av regulerinsplan for Rv. 4 Kryss Roa Sør. 13/10117 Innspill til varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid for Rv 4 kryss Roa sør i Lunner kommune. 13/4780 Oversendelse av program for Idésamling rv. 4 Roa-Gran. 13/8840 Rv.4 Roa - Gran grense - Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid. 13/274 Tilbakemelding på innspill om lokalisering av ny bensinstasjon. Avsender:Statens Vegvesen Avsender:Avisa Hadeland Avsender:Statoil Fuel & Retail Avsender:Oppland fylkeskommune Avsender:Jernbaneverket Avsender:Rambøll AS Avsender:Statens Vegvesen Avsender:Statoil Fuel & Retail 13/9955 Møtereferat fra regionalt planforum rv4 Roa - Avsender:Oppland

15 Gran grense, Lunner og Gran kommuner. fylkeskommune 13/10079 Reguleringsplan for rv 4 Roa - Gran grense, Lunner kommune - Oversendelse av budsjett Avsender:Oppland fylkeskommune for kulturminn. 13/6208 Uttalelse til varsel om oppstart av Avsender:Avisa Hadeland reguleringsplan for Rv. 4 Roa-Gran grense. 13/3946 Rv.4 Roa - Gran grense - Varsel om oppstart av Avsender:Statens Vegvesen reguleringsplanarbeid og invitasjon til åpent møte. 13/11396 Spørsmål angående RV 4 riving av boliger. Avsender:Kjersti Therese Gran Ski 13/11741 Rapport. Forprosjekt med oppsummering fra kreativ fase.. Avsender:Haug Ole Kristian Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Statens Vegvesen, Postboks LILLEHAMMER Statoil Fuel & Retail Norge AS, Pb 1176 Sentrum 0107 OSLO Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær