Retningslinjer for sykmelding

Transkript

1 1 Retningslinjer for sykmelding Faggruppen for manuellterapi juni 2004 Faggruppen for manuell terapi, 2003

2 Innhold Formål med retningslinjene... 2 Innledning Bakgrunn Sykdomsbegrepet generelt Generelle vilkår for rett til sykepenger Arbeidsuførhet Langvarig sykmelding Kortvarig sykmelding Gradert (delvis) sykmelding Aktiv sykmelding Spesielt for sykmelding under svangerskap Andre grunnlag for rett til sykepenger Virkningstidspunkt for sykmelding Hovedregel Sykmelding med virkning for et tidsrom før konsultasjonen fant sted Sykmelding etter telefonkonsultasjon, internettkontakt eller lignende Manuellterapeutens sykmeldingspraksis Tidsmessig avgrensning for utskriving av sykmelding Ved tilbakefall Diagnoser Sykmeldingsblanketten (IA ) Arbeidsrelatert sykefravær Yrkesskader Friskmelding Arbeidsplassvurdering Bruk av sykmeldingsblanketten Utfylling av sykmeldingsblanketten Krav til utfylling av Del I Utfylling av Del I Krav til utfylling av Del II Utfylling av Del II Legeerklæring ved arbeidsuførhet (IA ) Kommentarer til blankettens felter Utfylling av blanketten Programvare Høringsinstanser Referanser

3 Formål med retningslinjene I forbindelse med oppstart av Henvisningsprosjektet (forsøksordning for kiropraktorer og fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi, fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 6. juli 2001 med hjemmel i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd tredje ledd) i september 2001, ble det bestemt at det skulle utvikles sju forskjellige retningslinjer, som ville få betydning for manuellterapeuter i prosjektperioden. Manuellterapeutene i de tre prøvefylkene ble delt inn i sju grupper med ansvar for hver sin retningslinje. Etter å ha mottatt forslagene, bestemte styret i faggruppen at utkastene måtte bearbeides noe og tre kollegaer fikk i oppdrag å fullføre prosjektet. Det ble søkt midler fra Fond for etter- og videreutdanning av fysioterapeuter til gjennomføringen. I søknaden heter det: Manuellterapeuter har behov for retningslinjer som ivaretar de utfordringene de får som primærkontakter. Formålet er å bedre kompetansen til fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi og at arbeidet kan få betydning for andre fysioterapeuter i primærkontaktrollen. Retningslinjene skal kunne videreformidles til andre brukere gjennom kurs/kongresser, fagtidsskrift og websider. NFF har tidligere utarbeidet en del standarder innenfor ulike områder av fysioterapien. Standardene er for tiden til revidering og er derfor ikke i særlig grad blitt benyttet som bakgrunnsstoff i dette arbeidet. En god retningslinje bør bidra til å gi pasienten adekvat behandling, redusere risikoen for feilbehandling og bedre effektiviteten i behandlingskjeden. I forhold til kliniske retningslinjer er disse ofte blitt betegnet som; systematisk utviklete råd og konklusjoner for å hjelpe helsearbeider og pasient til å velge passende/hensiktsmessig behandling for en definert klinisk problemstilling. Retningslinjer er et av flere virkemidler for å kvalitetssikre helsetjenestene. En forutsetning er at de følges og oppdateres etter behov for å være et effektivt hjelpemiddel. Rettslig sett vil dette også gjelde retningslinjer fra et annet fagmiljø. Statens Helsetilsyn har utarbeidet følgende forord til sine retningslinjer: Innholdet i Helsetilsynets faglige veiledere er i utgangspunktet ikke direkte rettslig bindende for mottakerne. Veilederne kan inneholde referanser til bestemmelser og beslutninger som er gitt med bindende virkning. Utover det er imidlertid innholdet i prinsippet å anse som anbefalinger og råd. På områder hvor Statens Helsetilsyn i lov eller forskrift er gitt myndighet til å gi bindende påbud til helsetjenesten, gis disse i form av enkeltvedtak eller forskrift. Dette betyr ikke at de anbefalinger og råd som gis i faglige veiledere er uten enhver rettslig betydning. Statens Helsetilsyn beskriver i sine faglige veiledere ofte en praksis eller fremgangsmåte som må anses å gjenspeile allment aksepterte faglige normer. Helsetilsynet gir på denne måten signaler om hvor listen for forsvarlighet eller helselovgivning ligger. Den som velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra veiledernes anbefalinger, må være forberedt på å kunne dokumentere og begrunne sine valg. Det er flere eksempler som viser at domstolene i vurderingen av aktsomheten eller forsvarligheten av en handling har lagt vesentlig vekt på de normer for forsvarlig virksomhet som har kommet til uttrykk i veiledninger fra tilsynsmyndighet. Kilde: Statens Helsetilsyn; Retningslinjer for retningslinjer. IK 2653 første versjon, nov

4 Innledning Først omtales noen sentrale begreper som har betydning for forståelsen og praktiseringen av sykmelding. Videre gis en del eksempler på aktuelt tankegods det kan være aktuelt å bruke som argumentasjon ved de forslag som gis. Det er viktig å merke seg at sykmeldingen er et redskap for behandler og trygdekontor i det fortløpende oppfølgingsarbeid og at det er et felles ansvar. Retningslinjen skal dekke alt fra 1-dags sykmelding i forbindelse med behandling til en sammenhengende sykmelding i åtte uker. Til slutt omhandler retningslinjen den praktiske utfyllingen av blanketten. 1.0 Bakgrunn Folketrygdloven kapittel 8 omhandler sykepenger. Første lov om sykeforsikring ble vedtatt i 1909 og innførte rett til sykepenger for de lavest lønnede. Loven er fortløpende blitt revidert. I 1930 ble det blant annet fastsatt trygdeplikt for arbeidstakere over 15 år, med noen unntak. Loven gjaldt da for personer med inntekt under et minstebeløp. Revisjonen i 1956 innførte en obligatorisk sykepengedekning for alle over 18 år, også her med visse unntak. Folketrygdlovens sykepengeordning ble vesenlig endret i 1978, den såkalte sykepengereformen. Nå ble sykepengene medregnet som pensjonsgivende inntekt. Ved denne ordningen fikk arbeidstakere 100 prosent dekning opp til et visst tak, ingen karensdager og rett til sykepenger fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden. Det er siden gjort tallrike justeringer av folketrygdloven. Disse er ikke kommentert her. 2.0 Sykdomsbegrepet generelt Sykdomsbegrepet omfatter både fysiske og psykiske tilstander, medfødte og påførte. Sykdom eller skade som resulterer i arbeidsuførhet er et grunnleggende vilkår for rett til sykepenger, rehabiliteringspenger eller uførepensjon. Folketrygdloven inneholder ingen definisjon av begrepet sykdom. Sykeforsikringskomiteen av 1907 anførte i sin innstilling: Ved sykdom forstås etter denne lov en sådan forstyrrelse av den legemlige og åndelige sunnhetstilstand at legehjelp anses påkrevd. I praksis legges til grunn et sykdomsbegrep som er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. Hvorvidt det dreier seg om en sykdomstilstand, vil altså være avhengig av hvordan den medisinske vitenskap til enhver tid utformer sykdomsbegrepet og den praksis som utvikler seg på området. Sosiale, økonomiske eller andre livsproblemer, faller utenfor sykdomsbegrepet og gir ikke rett til ytelser. Slike problemer kan imidlertid i enkelte tilfeller føre til at pasienten utvikler sykdom i medisinsk forstand. 3

5 3.0 Generelle vilkår for rett til sykepenger Pasienten kan ha rett til sykepenger når han er i inntektsgivende arbeid som arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende eller frilanser. Likestilt med arbeid er tidsrom da medlemmet har mottatt en ytelse til livsopphold etter kapittel 4 (dagpenger under arbeidsløshet), kapittel 8 (sykepenger), kapittel 9 (stønad ved barns sykdom) eller kapittel 14 (fødsels- og adopsjonspenger). Likeledes kan arbeidsløse som mottar dagpenger under arbeidsløshet eller ventelønn etter tjenestemannsloven eller vartpenger etter lov om Statens Pensjonskasse, ha rett til sykepenger etter særskilte bestemmelser. Det skal bare utstedes sykmelding dersom manuellterapeuten finner at pasienten fyller de medisinske vilkårene for rett til sykepenger. Folketrygdloven 8-4 første ledd, angir lovens krav til arbeidsuførhet. Arbeidsuførhet på grunn av sykdom eller skade er et av de sentrale vilkårene for rett til sykepenger. For å få rett til sykepenger er det ikke tilstrekkelig at medlemmet er arbeidsufør, men funksjonsnedsettelsen må klart skyldes sykdom eller skade. Loven ble innskjerpet i 1993 og det ble da fremhevet at arbeidsuførheten (funksjonsnedsettelsen) klart skal skyldes sykdom, og at arbeidsuførhet som skyldes sosiale, økonomiske eller andre livsproblemer, ikke gir rett til sykepenger. Som eksempler kan blant annet nevnes abnorm tretthet, nedstemthet, konflikter på arbeidsplassen, moderate svangerskapsplager og samlivsproblemer.slike forhold gir altså i seg selv ikke rett til sykepenger, men de kan utvikle seg på en slik måte at de kan medføre arbeidsuførhet, også relatert til problemer i skjelett- og muskelapparatet. Det vises i denne sammenheng til skriv fra Sosial- og helsedepartementet av 2. desember 1993, som refererte til en debatt i Stortinget. Flere fremhevet at dersom vanskelige livssituasjoner fører til sykdom, må dette defineres inn under sykdomsbegrepet. Sosialministeren presiserte at her måtte behandlende lege bruke sitt medisinske skjønn og sin klokskap til å bedømme sammenhenger. 4.0 Arbeidsuførhet Vilkåret om arbeidsuførhet i 8-4 innebærer at retten til sykepenger som hovedregel og i utgangspunktet er betinget av at medlemmet ikke er i stand til å utføre noen form for inntektsgivende arbeid, altså krav om generell arbeidsuførhet. Regjeringen og partene i arbeidslivet inngikk 3. oktober 2001 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv. Manuellterapeutene anbefales å lese dette dokumentet. Et sentralt prinsipp i avtalen er at det skal legges større vekt på funksjonsvurderinger, noe som kan øke behovet for å etterspørre manuellterapeutenes kompetanse. I denne sammenheng er det gjort en presisering i folketrygdloven 8-7: Vurderingen av arbeidsuførheten skal ta utgangspunkt i en funksjonsvurdering. Før manuellterapeuten skriver ut sykmeldingsattest, bør terapeuten ut fra et medisinsk synspunkt vurdere om pasienten kan ta annet og bedre tilpassset arbeid på arbeidsplassen. Dersom den sykmeldte bare er arbeidsufør i forhold til sitt aktuelle arbeid på sykmeldingspunktet, er det generelle vilkåret om arbeidsuførhet for rett til sykepenger i utgangspunktet ikke oppfylt. Sykepengene er med andre ord ikke ment å være en stønad for 4

6 uførhet i det yrket vedkommende hadde da sykdommen inntrådte. Dersom den sykmeldte faktisk har utført noe av sitt arbeid, kan han verken anses som helt arbeidsufør til arbeidsmarkedet generelt, eller til sitt arbeid. Man bør imidlertid vise varsomhet når slike forhold skal bedømmes, og ikke vise for rigid holdning. Det er ikke meningen å støte noen ut av arbeidslivet. I denne sammenhengen bemerkes at Riksrevisjonen (1999) i en rapport om trygdeetatens oppfølging av sykmeldte, fant at det relativt ofte ble uttrykt behov for å innhente ytterligere opplysninger om arbeidsplass og arbeidsforhold. 4.1 Langvarig sykmelding Ved langvarig sykmelding er det i utgangspunktet et vilkår for rett til sykepenger at medlemmet er arbeidsufør til ethvert arbeid som passer for vedkommende. Så snart det blir klart at en person ikke kan gå tilbake i sitt nåværende arbeid, bør retten til sykepenger vurderes i forhold til om vedkommende er i stand til å ta annet arbeid. Her må i denne sammenheng videre pekes på bruk av aktive tiltak, herunder aktiv sykmelding, yrkesrettet attføring mv. Det ytes fortsatt sykepenger dersom slike tiltak er aktuelle. 4.2 Kortvarig sykmelding Retten til sykepenger er som hovedregel betinget av at en person på grunn av sykdom er arbeidsufør i forhold til ethvert arbeid. Denne regelen må likevel praktiseres med rimelighet. Spesielt ved kortvarige sykmeldinger, vanligvis kortere enn 8-12 uker, vil det vanligvis ikke gis avslag på et krav om utbetaling av sykepenger, selv om vedkommende er i stand til å ta annet arbeid. Svært mange sykefravær er av kort varighet. I slike tilfeller er det ikke aktuelt å vurdere om medlemmets kan ta annet arbeid. I forarbeid til 8-4 første ledd om arbeidsuførhet heter det i NOU 1990:20, s.192: Utvalget er kommet til at en i de to-tre første måneder av sykefraværet bør ta utgangspunktet i en yrkesmessig vurdering, slik praksis er i dag. Det vil si at dersom vedkommende ikke kan utføre sin aktuelle jobb, skal han eller hun regnes som arbeidsufør i hvert fall i de to-tre første månedene. Ved vurdering av den perioden yrkesuførhet kan gi rett til sykepenger, må det tas hensyn til diagnose, behandlingsmuligheter, arbeidets art og muligheter for attføring. Anslaget om to-tre måneder må derfor ikke tas for bokstavelig, og en skjønnsmessig vurdering må legges til grunn. 4.3 Gradert (delvis) sykmelding Dersom pasienten er delvis arbeidsfør, skal manuellterapeuten gi gradert sykmelding. Spørsmålet om utnyttelse av restarbeidsevne bør manuellterapeuten drøfte med pasienten så tidlig som mulig i sykmeldingsfasen. Ved delvis arbeidsuførhet ytes det reduserte sykepenger. Sykepengene skal fastsettes i forhold til graden av uførhet og er ikke bundet til bestemte prosentsatser. Sykepenger kan ytes ned til en uføregrad på 20 prosent. Forhold rundt dette er beskrevet i

7 Selvstendig næringsdrivende som utfører administrativt arbeid i sykmeldingsperioden, har bare rett til gradert sykmelding. Dersom pasienten ikke har noe arbeid å gå tilbake til, kan han ha rett til dagpenger under arbeidsløshet for den prosentdel vedkommende er arbeidsfør. 4.4 Aktiv sykmelding Aktiv sykmelding kan brukes ved arbeidstrening/ bedriftsintern attføring. Den brukes til pasienter under aktivisering hos sin arbeidsgiver og kan benyttes inntil 12 uker med mulighet til forlengelse. Ordningen krever samhandling mellom den sykmeldte, arbeidsgiver, manuellterapeut og trygdekontor. Alle parter kan ta initiativ til sykmeldingen og det legges en plan/avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som trygdekontoret godkjenner. Manuellterapeuten bør ha det aktuelle skjema på kontoret, slik at han kan gjennomgå dette med pasienten, komme med forslag og eventuelt ta kontakt med trygdekontoret. Ved en slik fremgangsmåte kan det spares tid og ordningen kan raskt iverksettes etter avklaring mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Den sykmeldte bør også ha anledning til å drøfte dette med sin manuellterapeut og det er senere trygdekontorets ansvar å koordinere samhandlingen mellom de berørte parter. 4.5 Spesielt for sykmelding under svangerskap Grunnvilkåret om at pasienten må være arbeidsufør og at funksjonsnedsettelsen klart skyldes sykdom, gjelder også for gravide. Det anbefales at manuellterapeuten utviser spesiell aktsomhet og eventuelt samhandler med legen dersom det er aktuelt å sykmelde en gravid. 4.6 Andre grunnlag for rett til sykepenger Det finnes en rekke andre forhold som gir rett til sykepenger ( 8-4), selv om pasienten ikke er arbeidsufør på grunn av sykdom etter hovedregel i 8-4 første ledd. De to forholdene som er mest aktuelle for manuellterapeuter trekkes fram her. I andre ledd bokstav b, omhandles rett til sykepenger hvis behandling gjør det nødvendig at pasienten ikke arbeider. Erklæring for enkeltdager vil kunne godtas dersom selve behandlingen gjør pasienten arbeidsufør eller dersom virkningen av behandlingen er avhengig av at pasienten ikke arbeider på selve behandlingsdagen. I andre ledd bokstav c omhandles sykepenger under yrkesrettet attføring. En pasient som gjennomgår yrkesrettet attføring anses som hovedregel for ikke å være arbeidsufør. Det er imidlertid gitt en særbestemmelse som gjør at pasienten likevel kan få sykepenger. 6

8 5.0 Virkningstidspunkt for sykmelding 5.1 Hovedregel Etter folketrygdloven 8-7 første ledd skal arbeidsuførhet dokumenteres med erklæring fra lege (manuellterapeut). Det henvises til forskriften som gir dispensasjon fra vilkåret i 8-7. Sykmeldingen gjelder som hovedregel fra den dag pasienten oppsøker manuellterapeut og kan i utgangspunktet ikke godtas for tidsrom før pasienten ble undersøkt. Dette gjelder også i de tilfellene der pasienten har brukt egenmelding for de første sykefraværsdager. Egenmelding som etterfølges av en sykmelding medfører at pasientens bruk av egenmelding ikke teller med i det antall ganger vedkommende arbeidstaker kan benytte egenmelding i løpet av siste 12- måneders periode. 5.2 Sykmelding med virkning for et tidsrom før konsultasjonen fant sted Fra hovedregel om at en erklæring ikke kan godtas for tidsrom før pasienten ble undersøkt, finnes det en unntaksbestemmelse som praktiseres forholdsvis strengt. For at en sykmelding skal kunne gis tilbakevirkende kraft, er det to forhold som alltid skal være oppfylt. For det første må pasienten ha vært forhindret fra å oppsøke manuellterapeut, lege eller kiropraktor og eksempel på dette kan være ventetid eller at pasienten var for syk til å komme på kontoret. Dersom pasienten har tilgang til telefon gjelder ikke unntaket. Praksis vil også være at dersom ventetiden er for lang, må annen behandler kontaktes. For det andre må det på fullgod måte være godtgjort at sykdommen har medført arbeidsuførhet fra et tidligere tidspunkt. Det bør begrunnes i erklæringen hvorfor pasienten ikke oppsøkte manuellterapeuten før, og det blir trygdekontoret som vurderer om tilbakemelding kan godtas. Det bemerkes ellers at det er pasientens ansvar å oppsøke manuellterapeut i tide for å bli sykmeldt og få rett til sykepenger. 5.3 Sykmelding etter telefonkonsultasjon, internettkontakt eller lignende En erklæring skal bygge på en personlig undersøkelse av pasienten. Vanligvis vil en sykmeldingsattest utstedt bare på grunnlag av en telefonhenvendelse ikke kunne godkjennes som tilstrekkelig dokumentasjon for arbeidsuførhet. Telefonkonsultasjon vil imidlertid kunne godtas som tidspunkt for arbeidsuførhetens inntreden, dersom den blir fulgt opp av en personlig konsultasjon innen få dager eller så snart som mulig, og manuellterapeuten finner det sannsynlig at pasienten har vært arbeidsufør fra dette tidspunkt. Kontakt via internett eller telefaks kan ikke godkjennes eller likestilles med kontakt per telefon. Bildetelefon kan heller ikke likestilles med personlig konsultasjon. 7

9 6.0 Lover og forskrifter som regulerer manuellterapeutens sykmeldingspraksis Hovedgrunnlaget for sykmelding av manuellterapeut er arbeidsuførhet på grunn av funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade, jfr. folketrygdloven 8-4. I folketrygdloven Forsøksvirksomhet- avvik fra loven ( ), heter det i forskriften om forsøksordningen for kiropraktorer og manuellterapeuter i 5: - Pasienten vil ha rett til sykepenger dersom manuellterapeut som deltar i forsøksordningen dokumenterer arbeidsuførhet, første ledd første punktum. - Av første ledd tredje punktum følger at sykmeldingsadgangen er begrenset til å gjelde pasienter som manuellterapeuten har til undersøkelse eller behandling. - Av første ledd tredje punktum gjelder også at arbeidsuførheten må gjelde sykdom eller skade som har direkte sammenheng med muskel- og skjelettsystemet. Det presiseres at begrepet sykdom eller skade ikke skal utelukke visse nerverelaterte lidelser som har direkte tilknytning til muskel- og skjelettsystemet. - Til andre ledd gjelder at dersom pasienten allerede er sykmeldt av lege eller har vært sykmeldt av lege fram til siste virkedag før pasienten oppsøkte manuellterapeuten, er det ikke anledning til å utferdige sykmelding. Sykmeldingsadgangen er derfor betinget av at pasienten har vært friskmeldt minst en virkedag forut for konsultasjons- /sykmeldingstidspunktet. - Andre ledd omhandler også forhold der pasienten behandles både av lege og manuellterapeut og der det kan oppstå uklarhet hvem som bør skrive ut sykmelding. Her vil det være et klart behov for samarbeid. Prinsipielt har manuellterapeuten rett til å sykmelde alle pasienter han er primærkontakt for. I forvaltningsloven 6 og 10 fremgår det imidlertid at dette ikke gjelder en selv, ektefelle/samboer eller barn/barnebarn. Det er videre grunn til å anbefale tilbakeholdenhet med å sykmelde annen nær familie, personer som manuellterapeuten har et nært forhold til og videre utvise en generell habilitet som omfatter venner, kollegaer, mv. 7.0 Tidsmessig avgrensning av sykmelding Manuellterapeuten bør søke å benytte relativt korte sykmeldingsintervaller og ha tilsvarende hyppig kontroll med sykdomsutviklingen. I praksis vil det i de fleste tilfellene være en løpende kontroll med sykdomsutviklingen når pasienten går til behandling. Hvis pasienten er henvist til annen behandling er det viktig at denne kontrollfunksjonen allikevel opprettholdes. Det er viktig at manuellterapeuten bedømmer funksjonsvurdering opp mot de krav som stilles til pasienten på arbeid Muligheten til å endre disse kravene vil være avgjørende for sykmeldingslengden. Det er videre viktig å påpeke at dersom en sykmeldingsperiode avbrytes før pasienten selv ser seg i stand til å ta opp igjen arbeidet, kan dette svekke muligheten til å nå fram med tiltak. Motivasjon til å gjenoppta arbeidet kan gis gjennom saklig informasjon 8

10 om lidelsens prognose, generell informasjon om fare for kronifisering ved langvarig sykmelding og ufarliggjøring av smertene. Forskriftens tredje ledd første punktum inneholder en tidsmessig begrensning for manuellterapeuten til å sykmelde. I Stortingsvedtaket som lå til grunn for forsøksordningen heter det at sykmeldingsadgangen for manuellterapeuten skulle gjelde for en kortere periode. Departementet har i forskriften fastsatt en absolutt øvre grense på åtte uker. En naturlig følge av denne tidsbegrensningen er at det i en del tilfeller blir manuellterapeuten som får ansvaret for utfyllingen av Legeerklæring ved arbeidsuførhet. I merknadene til forskriften heter det blant annet; - at sykmelding med forlengelse ikke kan gå ut over en sammenhengende periode på åtte uker fra første fraværsdag. Allerede ved første gangs sykmelding er det naturlig at manuellterapeuten informerer pasienten om denne begrensningen i sykmeldingsadgangen. - når sykmeldingen har vart i seks uker må manuellterapeuten være nøye med å informere pasienten om at arbeidsuførhet utover åtte uker må dokumenteres av lege. Dette faller tidsmessig sammen med at trygdeetaten etter seks uker sender ut en påminnelse til den som har sykmeldt at pasienten snart har vært sykmeldt i åtte uker. Formålet med å ta inn en slik formulering i forskriften er å forebygge tilfeller hvor utbetaling av sykepenger stanses etter åtte uker fordi arbeidsuførhet ikke er dokumentert av lege. - i de tilfeller der manuellterapeuten har sykmeldt en pasient i åtte uker, er det naturlig at han også utsteder særskilt erklæring. Denne erklæringen, som skal fremlegges i henhold til tredje til femte punktum fra manuellterapeut som har sykmeldt pasienten, er et vilkår for at pasienten skal få sykepenger ut over åtte uker. Pasientens lege vil ikke ha samme grunnlag for å utstede slik erklæring dersom pasienten i hovedsak har forholdt seg til manuellterapeuten. Den erstatter særskilt legeerklæring nevnt i folketrygdloven 8-7 tredje ledd og skrives på samme blankett (IA ). - av fjerde ledd fremkommer at kopi av sykmelding og særskilt erklæring ved arbeidsuførhet sendes, med pasientens samtykke, til pasientens fastlege. Det er viktig at pasientens lege er informert i tilfelle det blir behov for sykmelding ut over åtte uker. Om forhold til taushetsplikt vises til merknadene til 4 tredje ledd. - i femte ledd vises det til at enkelte bestemmelser i folketrygdloven som bare gjelder leger, gis tilsvarende anvendelse for manuellterapeuter som deltar i forsøket. - Folketrygdloven 21-4 andre ledd tredje punktum om opplysningsplikt i legeerklæring om sykefravær der en sykdom eller skade kan ha sammenheng med arbeidssituasjonen, og 25-7 om utelukkelse fra å utstede legeerklæringer, gjelder for helsepersonell som deltar i forsøket. 7.1 Særlig om tilbakefall Det er ikke gitt noen begrensing mht. antall ganger en pasient kan bli sykmeldt av manuellterapeut. I kapittel 25, om forsøksvirksomhet, i rundskriv fra 9

11 Rikstrygdeverket av omtales dette, og blant annet trekkes det fram; Det er ikke noe i veien for at kiropraktoren eller manuellterapeut i en viss periode sykmelder en pasient for noen dager av gangen, og at dette gjentar seg flere ganger. Dersom medlemmet stadig blir sykmeldt av kiropraktor eller manuellterapeut over flere uker, bør trygdekontoret imidlertid vurdere å følge saken opp nærmere. Når et medlem har hatt hyppige sykefravær over lengre tid for de samme plagene, kan det være grunn til å tro at sykmeldingen skyldes mer sammensatt problematikk. I slike tilfeller kan det ofte være aktuelt å ta saken opp med lege og eventuelt henvise til spesialist. Det er viktig at manuellterapeuten er bevisst denne problemstillingen og selv tar initiativ til tverrfaglig samarbeid og eventuell henvisning der dette er indisert. 8.0 Diagnoser For å sykmelde i Henvisningsprosjektet gjelder som hovedregel at det skal gjelde sykdom eller skade som har direkte sammenheng med muskel- og skjelettsystemet, og omfattes av L- diagnoser innenfor ICPC-systemet. Det er imidlertid ikke bare L-diagnosene som kan omfattes av begrepet direkte sammenheng med muskel- og skjelettsystemet. Manuellterapeutene behandler også en del tilstander innenfor nervesystemet, for eksempel hodepine og carpal-tunnelsyndromet. Slike tilstander vil kunne anses å ha direkte sammenheng med muskel- og skjelettsystemet, og det må derfor være adgang til også å sykmelde pasienter for denne typen lidelser. Noen sykdommer og tilstander ligger i grenselandet mellom muskel- og skjelettsystemet og andre diagnosegrupper. I mange tilfeller har pasienten smertetilstander i muskel- og skjelettsystemet, mens årsaken ligger på det psykososiale plan. Dette er ikke til hinder for at manuellterapeuten i første omgang kan sykmelde pasienten. Det er imidlertid ønskelig at fastlegen blir kontaktet etter en viss tid, slik at det kan vurderes om andre tilnærminger er aktuelle. Der det dreier seg om kompliserte tilfeller, kan det også være at legen finner det nødvendig å henvise videre til for eksempel psykiater. Hva som ligger i begrensningen direkte sammenheng med muskel- og skjelettsystemet er ikke nærmere definert i forskriften eller i departementets merknad. Rikstrygdeverket har i forskriftens 11 fått fullmakt til å utarbeide retningslinjer om hvilke sykdommer og skader som faller inn under bestemmelsen, men har i samarbeid med fagorganisasjonene valgt ikke å gjøre dette. Her som ellers i sin virksomhet må en naturligvis overholde reglene i helsepersonelloven, herunder kravet til forsvarlighet og innrettelse etter sine faglige kvalifikasjoner, jfr. helsepersonelloven 4. Som en generell betraktning bør funksjonsvurderingen være det klart beste parameter for en manuellterapeut å bedømme sykmeldingskriterier ut fra, sammenholdt med en vevsdiagnose. Pasienter med akutte- og subakutte lidelser i muskel- og skjelettapparatet vil naturlig bli den største gruppen manuellterapeuter sykmelder. De med kroniske lidelser vil, nå som før, sannsynligvis bli en stor gruppe manuellterapeuten forholder seg til. Her må manuellterapeuten spesielt vurdere en eventuell tidligere sykemeldingspraksis opp mot behandlingstiltak, arbeidsbelastning og funksjonsavklaring. 10

12 Finner manuellterapeuten grunnlag for å endre den praksis som tidligere er nedfelt, vil det bli spesielt viktig å kommunisere dette med pasienten. Grunnlaget for manuellterapeutens anbefaling må komme tydelig fram i hans skriftlige materiale. Pasienter med psykosomatiske lidelser vil også by på spesielle utfordringer. Manuellterapeuten må i utgangspunktet søke å kartlegge bakenforliggende årsaker som mulige forklaringer til en eventuell muskel- /skjelettdiagnose. Dersom egen fagbakgrunn tilsier at andre fagpersoner bør inn i bildet, enten med utredning eller behandling, bør pasienten henvises. Det er da grunnlag for å vise tilbakeholdenhet med egne tiltak. Sykmeldingspraksisen bør vise manuellterapeutens faglighet. 9.0 Sykmeldingsblanketten (IA ) Kommentarer til blankettens felter som har betydning for manuellterapeuten. 9.1 Arbeidsrelatert sykefravær Det er ønskelig å fange opp flest mulige tilfeller av sykefravær som kan ha sammenheng med arbeidssituasjonen. Derfor spørres det her om det kan antas å være en slik sammenheng mellom sykefraværet og arbeidssituasjonen. Både fysiske og psykososiale forhold skal vurderes. Det er ikke meningen at manuellterapeuten skal spesifisere hvilke forhold som kan ha forårsaket tilstanden, men dersom problemet synes klart bør det påpekes og beskrives. Det kan her fremkomme forhold en først bør snakke med pasienten om, før de eventuelt beskrives. Ved avkryssing bør trygdekontoret vurdere om det er aktuelt å invitere den sykmeldte til en samtale for å avklare et eventuelt oppfølgingsbehov. Etter slik avklaring med den sykmeldte, kan det i noen sammenhenger være aktuelt for trygdekontoret å be arbeidsgiver redegjøre for mulige tiltak på arbeidsplassen. 9.2 Yrkesskader Yrkesskade er en personskade, sykdom eller dødsfall som skyldes en arbeidsulykke. Som arbeidsulykke regnes en plutselig eller uventet ytre hendelse som pasienten har vært utsatt for på arbeidsplassen. Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset ytre hendelse som medfører en påkjenning eller som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommendes arbeid. Belastningslidelser som over tid har utviklet seg i muskel- og skjelettsystemet regnes ikke som yrkesskade. Det samme gjelder lidelser som har utviklet seg som følge av psykiske påkjenninger eller belastninger over tid. Yrkessykdom omtales ikke her. 9.3 Friskmelding Manuellterapeuten skal ved alle sykmeldinger fylle hvilken til og med dato pasienten er sykmeldt. Av hensyn til bl.a. arbeidsgiver og trygdekontorets oppfølgingsarbeid bør 11

13 manuellterapeuten påføre friskmeldingsdato når pasienten ikke lenger er arbeidsufør på grunn av sykdom. Pasienten kan friskmeldes fra hvilken som helst ukedag, ikke bare mandager. 9.4 Arbeidsplassvurdering Det vil i mange sammenhenger være aktuelt å gjennomføre en arbeidsplassvurdering. I Standard for arbeidsplassvurdering (NFF-1998 s.4), defineres dette som: Arbeidsplassvurdering er en faglig vurdering av sammenhenger mellom miljøfaktorer og helse. Den tar utgangspunkt i gitte arbeidsoppgaver, over et gitt tidsrom og innenfor et avgrenset fysisk område. Vurderingen baserer seg på kunnskap og kompetanse som fysioterapeuter får gjennom sin utdanning. Det vises i denne sammenheng til NFFs kursopplegg og til de betingelser som ligger til grunn for å få gjennomført en slik vurdering. Siden dette er et tiltak som RTV sterkt anbefaler å benytte mer, bør også manuellterapeuten se på det som et svært aktuelt tiltak. 9.5 Om bruk av sykmeldingsblanketten Trygdeetatens blankettsett består av 4 deler, og disse brukes slik: A (originalen) skal manuellterapeuten sende til trygdekontoret på utstedelsesdagen. B (kopi) skal pasienten sende til arbeidsgiveren samme dag. Hvis ikke pasienten har noen arbeidsgiver, beholder han kopien selv. C (kopi) skal pasienten selv beholde. D (kravblanketten): Krav om sykepenger. Blanketten fylles ut og underskrives av pasienten. Den sendes til arbeidsgiver (hvis arbeidsgiver forskutterer lønn under sykdom) eller trygdekontoret (hvis trygden skal betale sykepengene direkte til pasienten). Dersom manuellterapeuten, på konsultasjonstidspunktet, med stor sikkerhet kan anslå hvor lenge pasienten vil være arbeidsufør, kan kravblanketten fylles ut og undertegnes allerede på det tidspunkt. Sykmelding bør vanligvis ikke gis for mer enn 14 dager om gangen. Rikstrygdeverket tillater maskinell og elektronisk utfylling av blanketten. Det forutsettes at utskrift er identisk med den trykte blanketten. For de som ikke benytter seg av maskinell eller elektronisk utfylling av blanketten, anses det som nødvendig med kopi til egen journal. Vedrørende blankettens to deler: Del I fylles ut fortløpende i hele sykepengeperioden og bør ikke gis for lengre tidsrom enn 14 dager om gangen Om utfylling av sykmeldingsblanketten Del I skal fylles ut ved enhver sykmelding Krav til utfylling av Del I Følgende rubrikker skal fylles ut ved første utstedelse: 0: 0.1 1:

14 2: 2.1, 2.2, 2.4 (og/eller 2.5, 2.6) 4: 4.1,4.2, 4.4, 4.5 6: De øvrige rubrikkene i Del I skal fylles ut så langt det er mulig. Ved forlengelse skal følgende rubrikker alltid fylles ut: 0: 0.2 1: : 2.4 (og/eller 2.5, 2.6, 2.7) 6: 6.1 I tillegg skal alle nye og/eller endrede opplysninger fylles inn Om utfylling av Del I Felt 0: Opplysninger om pasienten og om arbeidsforholdet Rubrikk 0.3 krysses av ved siden forrige utskriving. Rubrikk 0.4 viser til informasjon i Del II. Felt 1: Pasienten og hans arbeidsforhold Rubrikkene 1.6 og 1.7 fylles ut med ett blankettsett for hvert arbeidsforhold som pasienten er sykmeldt fra. Rubrikk viser til at manuellterapeuten skal bekrefte at han kjenner pasientens identitet. Rubrikk angir krav om at man skal be om legitimasjon dersom man er usikker på pasientens identitet En av de to rubrikkene skal alltid fylles ut. Det anbefales et oppslag på venteværelset som berører dette forholdet. For å få en felles fremstilling gir Rikstrygdeverket følgende anbefaling: Dersom behandleren ikke kjenner deg, må du være forberedt på å vise legitimasjon. Felt 2: Arbeidsuførhet Når en person sykmeldes, må manuellterapeuten foreta følgende avveining: Kan han/hun - være i aktivitet på arbeidsplassen med aktiv sykmelding som et alternativ til passiv sykmelding. - være i ordinært arbeid med reisetilskudd som alternativ til sykepenger. - har han/hun ikke mulighet for å være til stede på arbeidsplassen. I datofeltene skrives 2002 helt ut. Rubrikk 2.1 angir pasientens opplysning om første fraværsdag. Dette fylles ut bare ved første gangs utfylling. Rubrikk 2.2 fylles ut ved første gangs konsultasjon. Rubrikk 2.4 fylles ut for første- og siste sykmeldingsdag ved 100 % eller gradert arbeidsuførhet for dette blankettsett. Begge datoer fylles inn. 13

15 Rubrikkene viser til betingelser som må gjøres gjeldende for at personen fortsatt skal kunne være på jobb. Nødvendig innsikt i arbeidsforhold og en god funksjonsavklaring skal ligge til grunn for anbefalingen. Rubrikk omhandler aktiv sykmelding som innebærer aktivisering/arbeidstrening på egen arbeidsplass i sykmeldingsperioden. Forhold det kan pekes på for å underbygge forslaget kan være: - opprettholde sosial kontakt med arbeidsplassen. - utprøve deler av sitt opprinnelige arbeid, før eventuell gradert sykmelding. - aktivisering for å bibeholde normal døgnrytme. - sammen med arbeidsleder/verneombud søke å finne bedre løsninger på belastende arbeidssituasjoner. - delta i opplæring av andre arbeidstakere. - utprøving av restarbeidsevne mot egne og nye arbeidsoppgaver. - prøve andre arbeidsoppgaver for et begrenset tidsrom i påvente av bedring. - avklare mistrivsel /konflikter i samtale med arbeidsgiver, leder og kollegaer. - avklare hvordan arbeidsforhold som en del av flere belastningsforhold påvirker helsesituasjonen. - utprøve de forhold som antas å ha betydning for utvikling av sykdom, som for eksempel: arbeidsstillinger, løfting og bæring, arbeidsbevegelser, organisering av arbeid, osv. - styre aktiv sykmelding som del av en progredierende belastning, hvor en ser trening hos behandler, egenaktivitet og sysler i hjemmet under ett. På bakgrunn av slike forhold gi forslag til forbedringer som kan gi nye muligheter. Rubrikk skal angi hvilke betingelser personen ikke kan arbeide under, for at aktiv sykmelding skal kunne være et aktuelt valg. Rubrikk 2.6 brukes dersom personen ikke kan være på jobb, selv om de nevnte forhold ovenfor er vurdert. Rubrikk 2.7 krysses ut hvis pasienten er 100% arbeidsufør de dagene behandlingene gis, men fullt arbeidsfør de andre dagene. Fyll ut 2.4 som om pasienten er 100% arbeidsufør i hele perioden. Noter antall behandlingsdager pr. uke i den aktuelle perioden i felt 5 Merknader. Rubrikk 2.7 benyttes ikke hvis pasienten er 100% arbeidsufør også mellom behandlingsdagene. Felt 3: Friskmelding/prognose Rubrikk 3.1 brukes når manuellterapeuten kan angi når pasienten vil bli eller er blitt helt arbeidsfør. Rubrikk 3.2 brukes når man vil anslå hvor lenge pasienten fortsatt vil være sykmeldt i tilfeller hvor 3.1 ikke fylles ut. Felt 4: Diagnose mv. Rubrikk 4.1 angir diagnose med kode for hver. Symptomdiagnoser kan brukes, men det bør tilstrebes å komme fram til sykdomsdiagnosen hvis mulig. Ved endret diagnose, markeres dette i rubrikk 0.3. Rubrikk angir svangerskapsrelatert sykdom. Denne rubrikken viser til en ny ordning der arbeidsgiver har mulighet for unntak for arbeidsgiveransvar for sykepenger dersom en kvinnes sykefravær er relatert til svangerskap og omplassering på arbeidsplassen ikke er mulig. Av personvernhensyn vil ikke avkryssing gå i kopi til arbeidsgiver. Arbeidsgivers krav 14

16 om refusjon baseres på at den sykmeldte selv opplyser om graviditeten eller at graviditeten er åpenbar. Avkryssing i rubrikken vil være av betydning når trygdekontoret eventuelt i ettertid skal vurdere om sykefraværet var svangerskapsrelatert. Avkryssing er også viktig av statistiske hensyn for å kunne identifisere den svangerskapsrelaterte andelen av kvinners sykefravær. Vær oppmerksom på forskjellene mellom tre ordninger - sykepenger under svangerskap ved arbeidsuførhet pga sykdom. - unntak fra arbeidsgiveransvar for sykepenger pga svangerskap. - svangerskapspenger. Rubrikk 4.2 angir tall for kodesystem. ICPC1- som er en oppdatert versjon av ICPC - tas i bruk fra 1. juni Rubrikk 4.3 brukes når andre årsaker ligger til grunn for sykepenger enn egen sykdom. Jfr. folketrygdloven 8-4. Det skal angis fraværsgrunn i stikkordsform. Rubrikk 4.4 angir om arbeidssituasjonen alene eller sammen med andre forhold har utløst eller forverret sykdommen, og her skal både fysiske og psykososiale forhold vurderes. Manuellterapeuten skal angi om trygdekontoret bør trekkes inn for å vurdere om det er forhold på arbeidsplassen som åpenbart kan utsette pasienten for evt. yrkesskade/ yrkessykdom. Her bør manuellterapeuten vurdere om disse forhold er av medvirkende eller avgjørende betydning, og prøve å få dette fram overfor trygdekontoret. Man bør også vurdere å ta kontakt med arbeidsgiver for å komplementere opplysningene gitt av pasienten. Slik kontakt må ikke gjøres uten arbeidstakers samtykke. Dersom avkryssingen i rubrikk 4.4 er ja, bør kontakt med trygdekontoret være nærliggende å anbefale, gjerne med informasjon om at en selv kan være disponibel ved en eventuell arbeidsplassbefaring. Skulle årsakene ikke være arbeidsrelaterte, bør en også søke å fastslå om arbeidsforhold kan tenkes å være medvirkende til å vedlikeholde plagene og derved forsinke bedring. Det er viktig å være med på å legge forholdene tilrette for god kommunikasjon mellom arbeidstaker, bedriftshelsetjeneste, arbeidsgiver og trygdeetat tidlig i forløpet, og spesielt dersom arbeidsrelaterte forhold har betydning for sykmeldingen. Når manuellterapeuten finner det ønskelig at trygdekontoret bør kobles inn, kan hans forslag være; - be om redegjørelse fra arbeidsgiver. - bestille en funksjonsvurdering av arbeidsplassen. - bistand fra hjelpemiddelsentralen. - bistand fra inkluderende arbeidsliv. Inkluderende arbeidsliv er som tidligere omtalt en ny ordning som foreløpig ikke er helt innarbeidet i trygdeetaten, og det anbefales at manuellterapeuten kontakter trygdekontoret for å få informasjon, i den grad dette er nødvendig for egen oppdatering. For mer utførlig informasjon vises til blankett - Legeerklæring ved arbeidsuførhet (11.0) - som har flere felt som omtaler det beskrevne. Felt 5: Merknader Dette feltet brukes i stikkordsform til f. eks. tilleggsopplysninger. Se også rubrikk

17 10.3 Krav til utfylling av Del II Denne delen bør sendes så tidlig som mulig, men senest innen fire uker fra første sykmeldingsdato. Den skal ikke fylles ut ved enhver forlengelse av et sykmeldingstilfelle. Hvis det imidlertid senere i sykmeldingsperioden foreligger nye eller supplerende opplysninger av betydning, fyller manuellterapeuten ut Del II. Trygdekontoret kan også be om utfylling av Del II på ethvert tidspunkt. Ved bruk av Del II skal minimum rubrikk 7.1 og rubrikk 8.1 være utfylt. Hvis det krysses av for ja i ett eller flere av alternativene i 8.1, skal også Nå/Etterbehandling/Tiltak besvares. Rubrikk 8.2 kan gi viktige opplysninger uansett svaralternativer i Om utfylling av Del II Ved bruk av Del II skal minimum rubrikkene 7.1 og 8.1 være utfylt. Hvis det krysses av for ja i ett eller flere av alternativene i 8.1, skal også Nå/Etterbehandling/Tiltak besvares. Rubrikk 8.2 kan gi viktige opplysninger uansett svaralternativ i 8.1. Felt 7: Medisinske opplysninger Rubrikk 7.1: det presiseres at behandling bør omfatte både tidligere behandling og behandling som pågår. Eventuell effekt, eller mangel på, kan noteres. Rubrikk 7.2 angir om personen er eller vil bli henvist til utredning, behandling eller om det blir anbefalt kjøp av helsetjenester. Manuellterapeuten skal angi når henvisningen er/vil bli gjort, gi en spesifisering av henvisningen og hvem henvisningen er sendt til. Felt 8: Forenklet funksjonsvurdering Felt 8 står sentralt i den nye sykmeldingsblanketten. Her er det viktig å få fram hvilke tiltak som trengs for at pasienten raskt skal kunne komme tilbake i arbeid og hvilke forhold som vanskeliggjør dette. I dette feltet skal manuellterapeuten gi opplysninger som har betydning for en dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker med sikte på å vurdere om det er behov og mulighet for å iverksette tiltak på arbeidsplassen. Det vises i denne sammenheng til at det i folketrygdloven 8-8 er innført en plikt for den sykmeldte å gi opplysninger til arbeidsgiveren og trygdeetaten om egen funksjonsevne og bidra til at hensiktsmessige tiltak for å tilrettelegge arbeidet blir utredet og iverksatt. For å sikre krav om taushetsplikt og personvern er det nødvendig med dialog mellom manuellterapeut og pasient slik at pasienten er inneforstått med at arbeidsgiver får kopi av disse opplysningene. I hht. personopplysningsloven 19 c, er det den som samler inn personopplysninger (i dette tilfellet manuellterapeuten) som skal informere om hvilke opplysninger som blir utlevert, til hvem (i dette tilfellet både til arbeidsgiver og trygdekontor) samt formålet med disse opplysningene. Hensikten med slik informasjon er at den som avgir personopplysninger skal få tilstrekkelig informasjon slik at han kan avgjøre hvilke 16

18 opplysninger han ønsker å gi, samt ha mulighet til å sikre at opplysningene er korrekte og fullstendige. Den sykmeldte personen selv vil få gjennomslag av alle opplysninger i sin kopi, også diagnosen. Rubrikk 8.1 skal angi funksjonsevne i forhold til - å kunne gjenoppta nåværende arbeid. - å ha behov for tilrettelagt arbeid. - å ha behov for annet arbeid. Dersom svaret på et av spørsmålene er ja, skal manuellterapeuten angi om dette kan skje nå eller etter at behandling eller andre tiltak er gjennomført. Rubrikk 8.2 etterspør hva personen ikke skal utføre eller utsettes for i forbindelse med jobbsituasjonen. Dette spørsmålet bør ta opp om begrensningene er midlertidige eller varige og om begrensningene gjelder nåværende og/eller andre arbeidsforhold. I det manuellterapeuten skal uttale seg om fremtiden, bør betraktningene ha et nødvendig slingringsmonn, uten derved å bli så vage at de blir ubrukelige for trygdekontoret. Rubrikk 8.3 spør om behovet for hjelpemidler i arbeidssituasjonen. Dersom det er vanskelig å få nødvendig innsikt i forhold til et fremsatt behov, kan det være nødvendig å foreslå en arbeidsplassbefaring for eventuelt å kunne gi faglige råd. Rubrikk 8.4 viser til om en bør ta opp forhold i arbeidsmiljøet og drøfte disse med arbeidsgiver. Har man forslag til tiltak, ber en om at disse blir konkretiserte. Det vises til det som er omtalt innledningsvis i felt 8, som kan ha betydning for dette forhold. Rubrikk 8.5 spør om behovet for kontakt med bedriftshelsetjenesten (BHT). Dersom bedriften er tilknyttet en BHT, vil det være svært naturlig å foreslå kontakt med denne. Manuellterapeuten bør foreslå et samarbeid slik at den funksjonsavklaringen han gjør kan sendes BHT. Deres vurdering kan bli enklere etter å ha fått denne innsikten. Det forutsettes at BHT har nødvendig faglig kompetanse. For mer utførlig fremstilling vises for øvrig til Legeerklæring ved arbeidsuførhet felt 5, for mulig å gi innspill som også kan brukes her. Dette feltet gir gjennomslag til arbeidsgiver Legeerklæring ved arbeidsuførhet (IA ) Generelt brukes denne erklæringen ved; - åtte ukers sykmelding og etter anmodning fra trygdekontoret i sykepengeperioden. - krav om og revurdering av rehabiliteringspenger. - krav om og oppfølging av yrkesrettet attføring. - krav om og revurdering av uførepensjon. Dette feltet er omhandlet i folketrygdloven 8-7, tredje og fjerde ledd. I forskriften om forsøksordningen 5 omtales dette slik (s. 3): Sykmeldes medlemmet ut over seks uker, skal helsepersonellet informere medlemmet om at arbeidsuførhet ut over åtte uker må dokumenteres av lege. Når arbeidsuførheten har vart i åtte 17

19 uker, må det legges frem særskilt erklæring for at medlemmet skal få utbetalt sykepenger fra trygden. Erklæringen skal inneholde en vurdering av muligheten for at medlemmet kan bli arbeidsfør igjen, og en redegjørelse for det videre behandlingsopplegget. Slik særskilt erklæring fra helsepersonell som har sykmeldt medlemmet i medhold av første ledd, erstatter særskilt legeerklæring nevnt i folketrygdloven av 8-7 tredje ledd. I merknadene til forsøksordningen (s. 7) utdypes dette slik: I tilfeller der kiropraktor/manuellterapeut har sykmeldt en pasient i åtte uker er det naturlig at denne behandler utsteder slik erklæring. Pasientens lege vil ikke ha samme grunnlag for å utstede slik erklæring dersom pasienten i hovedsak har forholdt seg til kiropraktoren/manuellterapeuten. Kopi av erklæringen skal, med pasientens samtykke, sendes pasientens fastlege, jfr. fjerde ledd, og vil være en del av grunnlaget for legens vurdering dersom pasienten konsulterer legen med tanke på videre sykmelding. Legen må utstede vanlig sykemeldingsattest som sammen med den særskilte erklæringen fra kiropraktor/manuellterapeut gir grunnlag for sykepenger utover åtte uker. Ut fra formuleringen i merknaden og den begrunnelse som gis, vil det være naturlig at manuellterapeuten påtar seg ansvaret med å skrive en slik erklæring. Grunnlaget for dette er bl.a.; - for å ivareta pasienten på en best mulig måte. - for å gi legen et best mulig utgangspunkt for å vurdere videre tiltak og heri sykmelding. - for å gi trygdeetaten et best mulig grunnlag for å fatte beslutninger. - for å fremme eget fag og faglighet. Det vises i denne sammenheng til en undersøkelse av Ringdal m.fl. (Legetidsskriftet nr ) der det er gjort en systematisk vurdering av Sykmelding II-erklæringen i forhold til lavere trygdeforbruk. I rapporten ble det bl.a. pekt på at trygdekontorene synes å mangle tilstrekkelig kompetanse, ressurser og metoder til å iverksette foreslåtte tiltak i erklæringen. I den grad manuellterapeuten kan bidra til å øke kompetansen og peke på relevante metoder ved å gi erklæringer som understøtter behovet, vil dette også være et viktig bidrag til å vise egen faglighet Kommentarer til blankettens felter Felt 0: Erklæringen gjelder Dette feltet dekker ikke det forhold som gjelder for manuellterapeutens erklæring. (Informasjon om dette kan gis i følgeskriv eller i felt 8 Andre opplysninger.) Felt 1: Opplysninger om pasienten og om arbeidsforholdet Disse forhold dekkes under orientering om utfylling. Felt 2: Diagnose og sykdomsopplysninger Viser til omtale under feltene 2 og 8 i delen om sykmelding. 18

20 Informasjonen som skal gis i dette feltet bygger naturlig på tidligere- og nåværende sykmelding(er), og en søker å utdype i den grad nye opplysninger er kommet frem. Grunnlaget for å peke på videre utredning/behandling gis her, og det bør være en logisk sammenheng mellom disse feltene i erklæringen. I rubrikk 2.6, status presens, skal funn eller mangel på funn trekkes fram, og med en kort redegjørelse for den undersøkelsesmetode som er benyttet. I funksjonsundersøkelsen må inngå relevant utredning for å ha et best mulig utgangspunkt til å beskrive de andre feltene i erklæringen. Psykososiale forhold trekkes også inn i den grad slike anses nødvendige. I rubrikk 2.7 vil det for manuellterapeutens del være snakk om forhold knyttet til muskel- og skjelettapparatet. Dersom det er andre sykdomsrelaterte forhold som skal vurderes, bør pasienten henvises til egen fastlege. Felt 3: Plan for medisinsk utredning og behandling Her må beskrives de eventuelle nye utrednings- og behandlingstiltak som synes naturlig basert på de opplysninger som er gitt i felt 2., heri også de tiltak som er foreskrevet, men ikke iverksatt. I rubrikk 3.4 skal det gis ny vurdering av tidligere utredning og behandling. De eventuelt nye innspillene bør naturlig bygge på den viten man så langt har fått. Flere av de samme tiltak er ikke alltid den beste medisinen. I rubrikk 3.5 blir manuellterapeuten bedt om gi en anbefaling om når trygdekontoret bør kunne innhente ny informasjon fra legen i forhold til opplegget som er foreslått. Spesielt i forhold til skissert behandlingsopplegg er det viktig å anslå et tidspunkt. Manuellterapeuten bør være den som er best skikket til angi når et behandlingsopplegg i tid og omfang bør evalueres i forhold til forventet resultat. Det er viktig at det skisserte opplegg ikke trekkes ut over den tid som antas tilstrekkelig for å bedømme fremgang, med fare for frustrasjon over opplegget og tiltagende kronifiseringsfare. Hvis behandlingen skal avsluttes, er det viktig å gi fyldestgjørende informasjon også om dette (3.6). Dersom andre parter på et senere tidspunkt kommer med forslag om tiltak, vil den som så skal bedømme forslaget kunne støtte seg til informasjon gitt her. Dette feltet må sees i sammenheng med feltene 4, 5 og 6 slik at man får en samlet og naturlig fremstilling. Felt 4: Forslag til tiltak utover medisinsk behandling Dette feltet er identisk med rubrikk 7.3 i sykmeldingsattesten og de samme betraktninger som er skissert der, vil også gjelde her. Felt 5: Medisinsk begrunnet vurdering av funksjons- og arbeidsevne I rubrikk 5.1 skal det gis en beskrivelse av hvilken betydning sykdom har for den generelle funksjonsevnen. En persons funksjonsevne sier noe om hvordan han greier å utføre ulike typer gjøremål i arbeid og fritid. Hans fysiske, psykiske og sosiale ressurser sees i forhold til hans personlige gjøremål, fritidssysler og arbeid. Selve funksjonsundersøkelsen hører hjemme i rubrikk 2.6 og en baserer seg bl.a. på bevegelsesmønstre/-utslag, kraft, sansetap, mobilitet og kognitiv/psykisk helse. Diskrepans mellom undersøkelsesfunn og angitt funksjonssvikt bør beskrives i felt 8. 19