MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 47/14 14/593 Referatsaker 48/14 14/487 KLAGE PÅ VEDTAK I SAK 45/14 - OM AVSLAG PÅ DISPENSAJONSSØKNAD FOR BYGGING AV VEG OG PARKERINGSPLASS - GNR 10/ /14 14/466 SØKNAD OM REGULRINGSENDRING FOR ETABLERING AV ADKOMSTVEG TIL HYTTE GNR 11/1/7 50/14 14/420 SØKNAD OM REGULERINGSENDRING - FLYTTING AV LEDIG NAUSTOMRÅDE PÅ GNR 19/3, 7 51/14 14/ GANGS BEHANDLING - FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN - LYSTAD BOLIGFELT DEL AV GNR 5/7 52/14 14/469 UTVIDELSE AV MØLNHAUGAN BOLIGFELT 53/14 14/323 HANDLINGSPROGRAM MED ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT 2015 Lensvik, EVENTUELT John Ola Selbekk e.f.

2 Sak 47/14 Referatsaker Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 14/593 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 47/14 Formannskapet Innstilling: Side 2 av 22

3 Sak 48/14 KLAGE PÅ VEDTAK I SAK 45/14 - OM AVSLAG PÅ DISPENSASJONSSØKNAD FOR BYGGING AV VEG OG PARKERINGSPLASS - GNR 10/7-11 Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: GNR 10/7- fnr 11 Arkivsaksnr.: 14/487 Saksnr.: Utvalg Møtedato 48/14 Formannskapet Innstilling: 1. På bakgrunn av ny informasjon om planlagte tilretteleggingstiltak i Litjvatnet Naturreservat, tas klage på vedtak i sak FMS 45/14 til følge. 2. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 gis det dispensasjon fra kommunedelplan for Vassbygda for anleggelse av parkeringsplass og kjøreveg på gnr. 10 bnr.7, 11 i henhold til søknad datert Parkeringsplassen må flyttes ut fra fulldyrket jord, og anlegges på beitemark eller skogbonitet på Kvitneset. Det forutsettes at tiltakene gjennomføres på mest mulig skånsom måte. Dispensasjon gis da man mener at tiltaket er positivt med hensyn på å gi allmennheten tilgang til fuglereservatet ved Litjvatnet. Adkomsten gjennom gårdstunet må skiltes slik at det klart framgår at det må tas hensyn til myke trafikanter. Vedlegg: 1. Klage på vedtak i sak FMS 45/14, E-post fra naturoppsyn Georg Bangjord, Saksopplysninger: Kommunen mottok den klage på formannskapets vedtak i sak 45/14 den der det ble gitt avslag på dispensasjonssøknad fra grunneier på gnr.10/7, 11 for etablering av adkomstveg og parkeringsplass på Kvitneset i forbindelse med tilrettelegging av Litjvatnet naturreservat. Formannskapet fattet følgende vedtak i sak 45/14 den : Vedtak: Søknaden avslås med begrunnelse i at det ikke er ønskelig med økt allmenn motorferdsel inn til området. Klagens innhold Klager er Tore Alstad som søkte om dispensasjon fra gjeldende arealplan. Klagen er mottatt innen tre uker fra vedtaket ble meddelt søker. Det anføres hva det klages over, og klagen tas opp til behandling. Kopi av klagen følger vedlagt. Under følger en oppsummering av det som er angitt som begrunnelse for klagen: En veg vil kanalisere ferdselen, og man unngår kjørespor i stor bredde. Vegtraseen vil ikke være forstyrrende for registrerte fuglearter i området da de uansett vil flytte på seg. Registreringen av turteldue ble gjort for 12 år siden, og er senere ikke observert. Side 3 av 22

4 Sak 48/14 Trafikk gjennom gårdstunet har ikke medført problemer tidligere, men det vil være en fordel for gårdsdrifta at parkeringsplassen flyttes ut fra gårdstunet. Besøkende fugletittere har ofte med tungt utstyr, og det vil forenkle besøket om det er kjøreveg. Vegen skal fortsatt være privat og trafikken blir meget moderat. I tillegg har kommunen mottatt en e-post datert fra Georg Bangjord som er naturoppsyn ved Litjvatnet naturreservat. I oversendelsen gis det informasjon om bakgrunn og begrunnelse for å omsøke tiltak for å bedre adkomsten til fugletårnet på Kvitneset ved Litjvatnet naturreservat. Kopi av informasjonen følger under: I et utvalg av verneområdene, er det etablert ulike tilrettelegginger for besøkende. I Sør-Trøndelag er det tolv publikumsanlegg i våtmarksområder, hvorav fugletårnet på Kvitneset er et av dem. Det er bestemt at det ikke skal bygges flere anlegg, siden det er tilstrekkelig mange jevnt fordelt i fylke. Derimot er vi forpliktet til å drifte dem. Anlegget på Kvitneset er det minst besøkte av alle anlegg i våtmarksområdene i fylket. Å koste på drift/vedlikehold av et anlegg som blir lite brukt, kan ikke forsvares i forhold til øvrige anlegg som har betydelig besøk og som krever vedlikehold/oppgradering i en tid med mindre budsjetter til tiltak i verneområdene. Derfor sto vi i fjor i valget mellom å sanere anlegget på Kvitneset eller ruste det opp. Gjennom bestillingsdialogen med fylkesmannen, ble det besluttet å søke om midler for å gjøre en opprusting av anlegget. Vi fikk i første omgang tildelt 1/3 av kostnadene til opparbeiding av vei og ved nye runder i konkurransen om midlene ved omfattende argumentering, samt ved medfinansiering fra FM, fikk vi i høst tildelt nok midler til å kunne oppruste adkomsten til anlegget. Opparbeiding av vei og parkering var ment å være trinn 1 og var planlagt landet d.å. Trinn to (våren 2015) var å oppgradere tårnet med bedre avstivning, nye tavler, grinder, nye plakater med innhold som er tilpasset selvstudie for skoleklasser, samt å vurdere behovet om grusing av sti fra parkering til tårnet. Behovet for ny og bedre adkomst har flere fordeler. Her nevnes noen - Kanalisere ferdsel etter en trase, slik at mer tilfeldig ferdsel i større grad opphører og samlet belastning ift. Forstyrrelse av fauna reduseres. - Kortere avstand til anlegget gir bedre tilbud for bevegelseshemmede. - Pr.dd. henvises publikum å parkere i gårdstunet på Fremstad og det er en dårlig løsning for både publikum (som blir usikker på om de kan parkere inne på en privat gårdsplass) og for de som skal håndtere maskiner/redskap i nærhet av parkerte biler. - Skilting fra hovedvei har vært uaktuelt i mange år, siden anlegget er for vanskelig tilgjengelig (bl.a kryssing av to strømgjerder) og utilfredsstillende parkering for vanlig publikum. Vurdering: Det framgår av klagen at grunneiers representant mener det vil være en fordel for gardsdrifta at ferdselen kanaliseres etter en kjøreveg, og at parkeringsplassen blir flyttet ut fra gårdstunet. Naturoppsynet framhever i tillegg at adkomstveg vil gi bedre tilbud til bevegelseshemmede. Dette er imidlertid opplysninger som var kjent da søknaden ble behandlet. Side 4 av 22

5 Sak 48/14 Det har ikke tidligere framkommet opplysninger om at det i tillegg til å bedre adkomst- og parkering, er planlagt å utarbeide nytt informasjonsmateriell i forbindelse med Litjvatnet naturreservat. Hvor vidt det er riktig å legge til rette for økt motorferdsel fram til et verneområde kan diskuteres. Forvaltningsmyndigheten for Litjvatnet Naturreservat, er fylkesmannen i Sør- Trøndelag som ikke hadde merknader i forhold til dette i sin uttalelse til dispensasjonssøknaden. Når det gjelder tilgjengeligheten, vil det være mulig å etablere trase med lavere standard enn omsøkt, for å kanalisere ferdsel og gjøre traseen tilgjengelig for bevegelseshemmede. Det kan imidlertid være praktisk for grunneier som skal fram med tyngre landbruksredskaper at vegen bygges på omsøkte måte. Vegstandarden er ellers av liten betydning, da det er spørsmålet om veg eller ikke veg som eventuelt er avgjørende. På bakgrunn av at etablering av veg- og parkeringsplass er et ledd i videre satsing på tilretteleggingstiltak for Litjvatnet naturreservat, og da både representant for grunneier og forvaltningsmyndigheten ikke ser noen problemer med å etablere en kjøreadkomst gjennom tunet på gnr.10/7, 11 og over jordet ned til Kvitnetset, foreslås det at klagen tas til følge. Side 5 av 22

6 Sak 49/14 SØKNAD OM REGULRINGSENDRING FOR ETABLERING AV ADKOMSTVEG TIL HYTTE GNR 11/1/7 Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: GNR 11/1/7 Arkivsaksnr.: 14/466 Saksnr.: Utvalg Møtedato 49/14 Formannskapet Innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas følgende reguleringsendring i reguleringsplan for Raustein II del av hyttefelt, vedtatt : 1. Det reguleres inn vegtrase fra felles adkomstveg og fram til gnr.11 bnr.1 fnr.7 etter ca trase som vist i vedlegg Nøyaktig trase fastsettes i forbindelse med byggesøknad. Vedlegg: 1. Søknad datert med kart som viser ønsket adkomstveg 2. Reguleringsplan for Raustein II del av hyttefelt, vedt med bestemmelser 3. Utsnitt av reguleringsplan for gnr.11 bnr.1 fnr.7 med ønsket vegtrase 4. Høringsuttalelser Saksopplysninger: Kommunen mottok den søknad om reguleringsendring for bygging av adkomstveg til gnr.11 bnr.1 fnr.7 i reguleringsplan for Raustein II. Ønsket vegtrasè er inntegnet på kart, og har en lengde på ca 60 meter fra dagens adkomstveg og fram til hyttetomta. Det framgår av søknaden at vegen vil bli anlagt med bredde 2,5 3 meter, og at den kan etableres med påføring av egnet masse og uten at det foretas sprenging. Ønske om veg er begrunnet med helseproblemer. Planstatus Hytteeiendommen gnr.11 bnr.1 fnr. 7 ligger innenfor reguleringsplan for Raustein II, del av hyttefelt, vedtatt Området der vegen ønskes anlagt, er regulert til friluftsområde. Det framgår av reguleringsbestemmelsens 9 at dette området ikke må brukes på slik måte at det vanskeliggjør fri ferdsel i terrenget. Treco AS v/ Sundli Plan varslet i brev datert om oppstart av reguleringsarbeid for Raustein II, med ending av veger, parkeringsplasser justering av eksisterende tomter og noen nye tomter. Det r pr. dato ikke mottatt forslag til reguleringsplan. Reguleringsplan og rettigheter Side 6 av 22

7 Sak 49/14 Reguleringsplanen regulerer kun arealbruken og ikke privatrettslige forhold. Ønsket vegtrase blir liggende på eiendommen gnr.11 bnr.1. Dersom grunneier ikke inngir merknader i høringsperioden, må man anta at grunneier aksepterer veg i området. Reguleringsplanen tar heller ikke stilling til fordeling av ansvar for drift- og vedlikehold av veger, og slik privatrettslige avtaler må ordnes mellom grunneier og tiltakshaver. Kommunen gjør oppmerksom på at selv om det foretas en reguleringsendring, gjelder dette bare for bruken av arealet. Før ev. bygging må det foreligge godkjent byggesøknad. Høringsuttalelser Endringsforslaget ble oversendt sektormyndigheter og naboer i brev datert , og høringsfrist var satt til Kort oppsummering av innkomne uttalelser følger under. Sør-Trøndelag fylkeskommune, : Ingen merknader. Minner om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. Dersom en støter på noe i grunnen (mulig fredet kulturminne) må arbeidet stanses og fylkeskommunen varsles. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, : Ingen merknader. Bemerker at det før planendring kan vedtas, må det utarbeides reguleringsplankart i gjeldende SOSI-standard. Vurdering: Prinsipielt hadde det vært ønskelig at hytteeierne i samme «grend» hadde fremmet et felles forslag til etablering av private adkomstveger. På denne måten kan man se sammenhenger, unngå unødig terrenginngrep og ta hensyn til naboer og grunneier. Forslag til veg fram til gnr. 11/1/7 vil ikke berøre andre tomter, og foreslått trase ser ut til å ligge gunstig i terrenget, og kan anlegges uten større inngrep. I dette tilfelles vurderes det som lite aktuelt å pålegge søker å bygge felles adkomstveg med nabohyttene gnr. 11/1 /8 og 11/1/6, dette pga. høydeforskjeller som vil medføre større terrenginngrep. Under forutsetning av at vegen bygges på en måte som medfører minst mulig inngrep, og at terreng- og vegetasjon settes i stand umiddelbart etter at vegen er opparbeidet, er man positiv til tiltaket. Forholdet til naturmangfoldloven Det er ikke registrert spesielle-, sårbare- eller truede arter eller naturtyper i området. Reguleringsendringen vil etter administrasjonens vurdering ikke medføre endringer for de hensyn naturmangfoldloven skal ivareta. Side 7 av 22

8 Sak 50/14 SØKNAD OM REGULERINGSENDRING - FLYTTING AV LEDIG NAUSTOMRÅDE PÅ GNR 19/3, 7 Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: GNR 19/59 Arkivsaksnr.: 14/420 Saksnr.: Utvalg Møtedato 50/14 Formannskapet Innstilling: Søknad om reguleringsendring for endring av naustområde på gnr. 19/3, 7 innenfor vedtatt reguleringsplan for Værnes, Sletvika og Gravvika avslås med begrunnelse i at det ikke er ønskelig å spre naust utover i strandsona, særlig ikke en plan der ett av formålene har vært å samle naust i grupper. Kommunen ønsker å ha en restriktiv holdning til bygging i strandsona, og særlig i forhold til fritidsbebyggelse og naust for slik bebyggelse. Vedlegg: 1. Søknad om reguleringsendring Utsnitt av vedtatt reguleringsplan for Værnes, Sletvika og Gravvika med bestemmelser 3. Ortofoto og bilder 4. Høringsuttalelser Saksopplysninger: Kommunen mottok den søknad om reguleringsendring innenfor reguleringsplan for Værnes, Sletvik og Gravvika. Søker er Randi Hugen eier av gnr.19 bnr.59, en eksiterende fritidseiendom som er fradelt eiendommen gnr.19/7. Det søkes om å flytte en ikke-bebygd del av et byggeområde for naust beliggende på gnr.19/3 til et annet sted på eiendommen gnr.19/7. (Det er samme grunneier på eiendommene gnr.19 bnr. 3 og 7 ; Reidar Værnes). Begrunnelsen for å flytte tomta framgår av søknaden (vedlagt), og er i hovedsak at det vil medføre mindre terrenginngrep å bygge naustet på annet sted enn regulert. Det framgår av søknaden at eiendommen gnr.19/59 har tinglyst naustrett på gnr.19/7, og søker har avmerket på kart hvor denne naustretten er tenkt bruk. Planstatus Området inngår i reguleringsplan for Værnes, Sletvika og Gravvika, vedtatt Området der det ønskes byggeområde for naust, er i gjeldende arealplan regulert til landbruksområde. Reguleringsbestemmelse gitt til formålet er vist under: 2 LANDBRUKSOMRÅDER Innenfor disse områdene kan det kun oppføres bygninger og anlegg som er nødvendig for utøvelse av landbruksdrift. Det er regulert inn et byggeområde for naust sørvest for ønsket tomt. Følgende bestemmelse gjelder for naustområder: Side 8 av 22

9 Sak 50/ Naust Naust innen samme naustområde skal tilpasses hverandre og omgivelsene med hensyn på størrelse, form, materialbruk og farge. For naustene i Åkervika skal bygningsmyndigheten påse at den utforming og fargesetting som velges bidrar til at naustene blir minst mulig framtredene sett fra Værnestangen. Utsnitt fra gjeldende reguleringsplanvedtatt som viser eks. regulert naustområde og ønsket naustplassering, samt gnr.19/59. Adkomst til ønsket og eksisterende naustområde Det er ikke regulert eller etablert kjøreveg fram til ønsket naustområde, heller ikke til eksisterende fritidsbolig på gnr.19/59. Det er ikke regulert kjøreveg fram til regulert naustområde, men det er etablert jordbruksveg / driftsveg fram. Mulighet for båtutsett både i Åkervika marina og Værnes marina gjør at man ikke er avhengig av biladkomst. Bonitet og naturtype Regulert naustområde er vist som skrinn/åpen fastmark, det samme gjelder arealet der nytt naustet søkes oppført. Side 9 av 22

10 Sak 50/14 I naturbasen er strandsona fra Værnes kai og østover strandsona, forbi Værnes camping, vist som naturtype tangvoll, og er verdsatt til å være lokalt viktig. Høringsuttalelser Administrativt har vi oppfordret til å søke om reguleringsendring i stede for dispensasjon, og søknad om endring av reguleringsplan ble oversendt sektormyndigheter og grunneier i brev datert Innen høringsfristen hadde det kommet inn følgende uttalelser: Sør-Trøndelag fylkeskommune, : Ut fra at endringen vil innebære mindre terrenginngrep, går man ikke imot søknaden. Forutsetter at naustet ikke innredes til beboelse og at det får tradisjonell utforming uten plattinger. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, : Viser til kommunens vurdering om at det er et mål å samle naust innenfor avsatte byggeområder for å unngå spredt bygging. Bygging av naust annet sted kan bidra til privatisering av strandsonen. Miljøvernavdelingen fraråder omsøkte endring. Dersom kommunen likevel vedtar endring av reguleringsplanen, bør det legges vekt på å redusere virkningene av inngrepet. Vurdering: Overordnet prinsipp for naustbygging Overordnet prinsipp i kommuneplanen og i reguleringsplaner, er å samle naustene innenfor avsatte byggeområder for å unngå spredt utbygging, og på denne måten bevare mest mulig av strandlinja uberørt. Kommunen har mye fritidsbebyggelse, og ved å åpnet for reguleringsendringer og dispensasjoner i forhold til vedtatte planer vil det skape presedens og et økt trykk på tiltak i strandsona. Angående tinglyst naustrett Den privatrettslige avtalen om naustrett fra 1982 ble ikke hensyntatt i reguleringsplanprosessen, enten fordi den ikke var kjent for kommunen eller fordi det er var et bevisst valg å samle naust i felles byggeområder. Kommunen har ikke kjennskap til om den tinglyste naustretten sier noe om hvor på eiendommen 19/7 naust skal føres opp. Eiendommen 19/7 og 19/3 har samme eier, og det regulerte naustområde ligger på gnr.19/3. Etter kommunens vurdering bør naust i regulert naustområde ca meter lenger vest enn det som er omsøkt, være akseptabelt. Vurdering av den konkrete saken naust for gnr.19/59 Bygging innenfor regulert byggeområde -naust vil medføre noe terrengarbeid, men vil være gjennomførbart. Selv om søker ønsker å bygge et mindre naust enn de som står der fra før, mener administrasjonen at det er greit. Saltak og gavlvegg mot sjøen vil gi harmoni med eksisterende bebyggelse. Omsøkte lokalisering for ønsket nausttomt ligger også godt plassert, og naustet vil bare være synlig fra sjøsiden. Ved omsøkt plassering kan naustet, slik det framgår av søknaden, føres opp uten ekstra terrenginngrep. Dette bekreftes etter å ha vært på befaring i området. Om tomta er egnet for naustbygging i forhold til vind og vær, har ikke kommunen detaljkunnskap om. Det antas at plasseringa kan være utsatt i forhold til springflo, og eksiterende, eldre naust på eiendommen ligger med noe avstand fra sjøkanten. Ønsket plassering av naust vil ikke være til sjenanse for naboer eller grunneier. Side 10 av 22

11 Sak 50/14 Det står et eksisterende naust på eiendommen gnr.19/7, nedenfor gnr.19/59, men dette eies imidlertid av gnr.19/7 og ønskes muligens beholdt av hovedbruket. Sett fra planmyndighetens synspunkt, vil det vært et godt alternativ å benytte eksisterende naust. Oppsummering Til tross for at foreslått nausttomt vil ligge godt tilpasset terrenget, mener vi administrativt at det er uheldig å åpne for et nytt naustområde når intensjonen i reguleringsplanen har vært å samle naust i grupper. Ønsket lokalitet er kun egnet for ett naust dersom det ikke skal foretas større terrenginngrep, og det vil heller ikke være naturlig adkomst for flere brukere enn gnr.19/59. Side 11 av 22

12 Sak 51/14 1. GANGS BEHANDLING - FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN - LYSTAD BOLIGFELT DEL AV GNR 5/7 Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS SCW Arkivsaksnr.: 14/461 Saksnr.: Utvalg Møtedato 51/14 Formannskapet Innstilling: I henhold til plan- og bygningslovens legges reguleringsplanforslag for Lystad boligfelt, del av gnr. 5 bnr.7 datert ut til offentlig ettersyn etter at følgende endringer er utført: Tomt nr. 3 utgår som selvstendig tomt. Tomtene 4 og 5 kan ev. tillegges mer areal. Området under høyspentlinja reguleres til naturområde- grønnstruktur. Alternativt kan det tas inn i reguleringsbestemmelsene at høyspentlinja må legges i jordkabel før tomt nr.3 skal bebygges. Tomt nr. 14 og 16 utgår. Tomtegrenser for tomtene 13, 15 og 17 kan ev. justeres som følge av dette. Tomt for eksisterende fritidsbolig reguleres til byggeområde boligformål. Det reguleres inn areal til plassering av felles avfallsbeholdere. Forholdet til eksisterende bekk / drenering som berører planlagte boligtomter tas inn i teknisk plan for vann-, avløp og strøm. Vedlegg: 1. Forslag til reguleringsplan for Lystad boligfelt (kart, beskrivelse og bestemmelser datert ) 2. Planområdet lokalisert i kommunedelplan Vassbygda og komuneplanens arealdel Saksopplysninger: Kommunen mottok den privat forslag til reguleringsplan for Lystad boligfelt, del av gnr.5/7. Innsendt planforslag består av planbeskrivelse, reguleringsplankart og reguleringsbestemmelser jf. plan- og bygningslovens Planforslaget er utarbeidet av On Arkitekter & Ingeniører på oppdrag fra grunneier og tiltakshaver Alf Kristian Lystad. Planforslaget Planområdet er på ca 35 daa og ligger på eiendommen gnr.5 bnr.7, ca 0,5 km øst for Litjvatnet i Vassbygda. Det omfatter 17 nye boligtomter, ca 1 daa pr. tomt samt ei eksisterende, bebygd hyttetomt. Side 12 av 22

13 Sak 51/14 Tomtene ligger i en gruppe lengst sørvest i planområdet, mens de øvrige tomtene nr. 1- nr.12, ligger på to rekker lenger nordøst i enden av dyrkamarka og, på hver side av et høydedrag regulert til grønnstruktur naturområde. Det går ei høyspentlinje over det planlagte boligfeltet, og faresona vil berøre tomt nr.3, mens resten av faresoneområdet ligger i naturområde. Kjøreadkomst er vist fra FV 275, og alle tomtene er lagt med adkomst fra felles kjøreveg. Tomtene 1-9 fra en veg og tomtene fra egen veg. Det er vist en gangvegforbindelse til en eksisterende privat avkjørsel til FV 275. Det er avsatt areal til vann- og avløpsanlegg lengst nordvest i området, like øst for avkjøringa til FV 275. Planbestemmelsene åpner for bygging av eneboliger i 2 etasjer., ev. med utleieenhet. Maks mønehøyde er satt til 8 meter. Det stilles krav om to biloppstillingsplasser pr. boenhet. Planbestemmelsene krever at det skal foreligge teknisk plan for vann, avløp og strømforsyning som skal være godkjent av kommunen før utbygging igangsettes. For fullstendig oversikt, vises det til vedlagt planbeskrivelse, reguleringsplankart og reguleringsbestemmelser. Dyrkamark Den planlagte adkomstvegen fra FV275 følger i hovedsak en eksisterende driftsveg, og er lagt i nordvest kanten av dyrkamarka. Tomtene 8 og 9 ligger på det smaleste partiet, lengst i nordøst på dyrka marka. Alle øvrige tomter ligger på areal klassifisert som skog med middels og lav bonitet samt skrinn fastmark. Veg til tomtene følger kantsona på sørsida av dyrkamarka. I alt blir ca 1, 8 daa omdisponert fra fulldyrket mark til byggeområde for veg og boliger. Illustrasjon som viser planforslaget inkludert ortofot av planområdet. Side 13 av 22

14 Sak 51/14 Planstatus Den sørvestligste delen av planområdet (adkomst fra fv. 275, gruppe på 5 tomter, gangveg og areal til vann- og avløpsanlegg) ligger innenfor kommunedelplan for Vassbygda. Boligene ligger i planlagt byggeområde - bolig (B10), mens adkomst og vann-/avløpsanlegg ligger i landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område) med forbud mot bygging- og deling (sone 1). Resten av boligfeltet ligger innenfor kommuneplanens arealdel, i en sone åpnet for spredt bolig-, ervervs og fritidsbebyggelse, med unntak av de fire sørvestligste tomtene (tomtene 1, 2, 8, 9) som ligger i LNF-sone 1. Illustrasjon som viser utsnitt fra kommunedelplan-vassbygda, kommuneplanens arealdelen og omriss av forslaget til Lystad boligfelt (grønn skravur). Lys gul farge er eksisterende boligområder, lys grønn er LNF-område med forbud mot bygging, gul,- oransje- og bål skravering; LNF-områder åpnet for spredt utbygging med henholdsvis bolig (gul), hytte- (oransje) og bolig-,erverv- fritid (blå). Vurdering: Lokalisering forhold til overordnede prinsipper Det planlagte boligområdet har ei sentral plassering i forhold til skole-/barnehage, hovedvegerog offentlig vann. Omdisponering av 1,5 2,0 daa dyrkamark utløser boligtomter med veg, og administrativt finner vi å kunne forsvare ei slik omdisponering. Omsøkte tomter ligger gunstig med hensyn på samordnet areal-, transport- og boligbygging. Administrasjonen foreslår at tomt for eksisterende hytte også reguleres til boligformål, da det vil være mer praktisk Side 14 av 22

15 Sak 51/14 dersom man senere ønsker å ta i bruk tomta til boligformål. Ved å regulere arealet til bolig blir det signalisert at dette er et boligområde. Behovsvurdering Planforslaget omtaler ikke om det er gjort undersøkelser i forhold til ønsker og behov for boligtomter i forhold til det aktuelle planområdet. Et planområde med boligtomter vil erfaringsmessig dekke behovet for boligtomter i Vassbygda for lang tid framover. Samtidig har formannskapet bedt om at det utredes en utvidelse av Mølnhaugan boligfelt i kommunal regi. Det er også ledige boligtomter i Synnavika boligfelt. Barn og unge, grønnstruktur /friområder I forbindelse med utarbeidelse av kommunedelplan for Vassbygda i 2010, merket Lysheim skole av områder som ofte blir brukt av i forbindelse med skolens aktiviteter. Arealet som det er fremmet planforslag for, omfatter ingen av disse områdene. Det er foreslått regulert inn gangveg fra boligfeltet og mot eksisterende boliger, - og dette gir også en snarveg til skole- og barnehage og er svært positivt. Boligfeltet ligger nært friluftsområder, og på skolens arealer der det både ballbinge, asfalterte flater og grusbane som kan benyttes til ballspill og andre aktiviteter. Et sentralt høydedrag i planområdet er avsatt til naturområde, og tomtene er trukket ned fra det høyeste partiet. Eneboligtomter på ca 1 daa vil gi muligheter for uteopphold for de aller yngste på egen tomt. Avstanden til skole-/barnehage sine utearealer er også kort (6-700 meter), og arealene er tilgjengelig utenom åpningstidene for skole- og barnehage. Trafikksikkerhet Det er kort veg til skole- og barnehage. Langs FV 277 er det gang- og sykkelveg fra krysset fv. 275 og 277 og til skole-/ barnehage. Det er ikke gang- og sykkelveg pr. dato fra skolen og til butikken i Mølnbukt (ca 2,1 km), mens det er gang-og sykkelbane på fv. 277 fra Lysheim til Selva (ca 2,5 km). Skole- og annen rutebuss går langs fv Universell utforming Stigningsforhold på den felles adkomstvegen bør ikke være brattere enn 1: 10. Det framgår av kartet at flere tomter ligger i bratt terreng. Adkomstveger inn til den enkelte tomt bør heller ikke overstige dette stigningsforholdet. Dersom det bygges med sokkel, bør det tilstrebes inngang på hvert plan. Tomtene 14 og 16 ligger i bratt terreng med fjell i dagen. Det må utføres en god del terrengarbeid på tomtene. Det foreslås å ta ut tomtene 14 og 16, og i stede gjøre tomtene 13, 15 og 17 noe større. Det vil etter en administrativ vurdering gi bedre tomter. Vann- og avløp Planbeskrivelsen sier ikke noe om hvilke avløpsløsning som kan være aktuell for tomtene, heller ikke om det blir ett eller flere anlegg. Dersom man tenker tradisjonell løsning med slamavskillere må det være egnet resipient for utslipp fra disse. Litjvatnet er et naturreservat, og det framgår av vernebestemmelsene at ny utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensingstilførsler ikke er tillatt. Forvaltningsmyndigheten som er fylkesmannen kan etter søknad gi tillatelse til utføring av ny kloakk. Avrenning fra slamavskillere vil kunne være tilnærmet fritt for næringsstoffer før det kommer til Litjvatnet, avhengig av behandlingsmåte. Det vil være viktig å avklare avløpsløsning for området før utbygging settes i gang da det kan ha betydning for plassering av tomter og annen infrastruktur. Side 15 av 22

16 Sak 51/14 Dersom det skal være aktuelt med kommunal overtakelse av vann- og avsløpsanlegg for boligfeltet, må anlegget bygges i henhold til kommunens standard. Det foreligger pr. dato ingen utbyggingsavtale med kommunen. Det bør tilrettelegges for tilkobling av brannvann i boligfeltet. Det bør også avsettes areal til felles avfallsbeholdere. Høyspent Det framgår av planbeskrivelsen at det går en 132 kv høyspentlinje gjennom planområdet. Ideelt sett burde denne legges i jordkabel på strekningen over tomt 3, men det antas at dette er et kostnadsspørsmål. Kommunen vil ikke kreve dette, men det bør vurderes om tomt 3 bør utgå, ev. at arealet utenfor fareområdet benyttes slik at tomtene 4 og 5 blir noe større. Snøskred Omtalt potensiell fare for snøskred ansees som lite reell da det sjelden er større snømengder i Vassbygda. Klimaendringer håndtering av vann fra bekk / drenering Det framgår av kartet at det er en bekk og dreneringsgrøfter som berører tomtene 8 12 i planområdet. Dette er ikke omtalt i planbeskrivelsen, men det må tas hensyn til dette ved utbygging. Klimaendringene vil med stor sannsynlighet medføre perioder med store nedbørsmengder, og det må velges infrastrukturløsninger som tar høyde for dette. Oppsummering Lokalisering av planområdet har nærhet til eksisterende bomiljø og infrastruktur, og har ellers en god beliggenhet i forhold til klima og utsikt. Adminstrativt anbefales det at planforslag for Lystad boligfelt, del av gnr. 5 bnr.7 datert legges ut til offentlig ettersyn med følgende endringer: Tomt nr. 3 utgår som selvstendig tomt. Tomtene 4 og 5 kan ev. tillegges mer areal. Området under høyspentlinja reguleres til naturområde- grønnstruktur. Alternativt stilles det krav om at høyspentlinja må legges i jordkabel før tomt nr.3 skal bebygges. Tomt nr. 14 og 16 utgår. Tomtegrensene fr tomtene 13, 15 og 17 kan ev. justeres som følge av dette. Tomt for eksisterende fritidsbolig reguleres til byggeområde boligformål. Det reguleres inn areal til plassering av felles avfallsbeholdere. Forholdet til eksisterende bekk / drenering som berører planlagte boligtomter tas inn i teknisk plan for vann-, avløp og strøm. Side 16 av 22

17 Sak 52/14 UTVIDELSE AV MØLNHAUGAN BOLIGFELT Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: L81 Arkivsaksnr.: 14/469 Saksnr.: Utvalg Møtedato 52/14 Formannskapet Innstilling: Vedlegg: Kart 1:1000 med forslag til nye tomter ved Mølnhaugan boligfelt. Saksopplysninger: Formannskapet ga i møte den (sak 46/14) rådmannen i oppdrag (på skissenivå) å utarbeide et forslag til utnyttelse av området sør for Mølnhaugan boligfelt. Næring og drift v/teknisk fagleder avga en «mulighetsstudie» for nye boligtomter ved Mølnhaugan boligfelt til rådmannen den , - som dette saksframlegget er basert på. Vedlagt kart datert viser forslag til arealdisponering. Dimensjoneringsforutsetninger/prinsipp: Byggegrense mot fylkesveg 30m Byggegrense høyspent 7,5m fra midterste tråd totalt 15m bredt Byggegrense kommunal veg 9m Selvfall på kloakk over 1% fall. Kloakk/vegstigning er på ca 1,5% på det minste. Brannvanndekning Lett bebyggbare tomter på ca 1 daa. Adkomst via eksisterende samleveg. Eiendomsforhold Gnr 9 bnr 1 Gunnar Møllen. Gnr 9 bnr 9 Håvard Østgård Pluss: Eksisterende hytte/hus på 9/40, fylkesveg 277 og eksisterende tomter i Mølnhaugan. Det må forhandles med eier av gnr 9/57 for å bygge adkomst til Tomt 10 og 11. Det er vist utvidelse av tomt på gnr 9/57. Det medgår i underkant av 1 da dyrka mark fra gnr 9/9 for å få til tilstrekkelig «dybde» på tomtene og adkomst. Totalt medgår ca 3-3,5 daa fra gnr 9/9. Hele teigen på ca 15,5 daa på gnr 9/1 medgår. Vann/avløp/el m.v. Side 17 av 22

18 Sak 52/14 Ny avløpsledning, ca 350m, er skissert inn med tanke på forskriftsmessig selvfall ned til eksisterende kommunal slamavskiller. Det forutsettes at eksisterende felles tank benyttes, evt. med hyppigere tømming. Det må vurderes om hovedkloakk i vegen må legges så dypt at kan være mulig med bygging av kjeller. Det legges ny ø110mm vannledning (p.g.a. brannvann) fortrinnsvis frem til kum ved Hege Moe Heggs eiendom. Dette for å sikre muligheten ved «rundkjøring» av vann ved brudd eller havari på hovedvannledningen i Vassbygda. Overvann føres til Heggaelva i eget avløp. Tomtene 9, 10 og 11 er båndlagt av eksisterende høyspentledning. Bakketrafo som evt. vil mate hele det nye feltet står plassert ved adkomstveg i grensa mot gnr 9/1 fnr 3. Det vil bli planlagt felles grøfter der det er mulig for kloakk, vann, overvann, lavspent, høyspent og tele. Kostnader med å fjerne luftspenn og nye master/stopler er av TrønderEnergi AS den grovt estimert til ,-. Dette er nødvendig for å frigjøre tomtene 9, 10 og 11 til utbygging. Samferdsel/veg Det må bygges ca 320m kommunal veg. Adkomst til de nye tomtene blir via eksisterende samleveg med avkjørsel fra FV 275 ved Odd Nordgård. Det meste av adkomstvegen er lagt under høyspentlinja, som allerede er båndlagt/forbud mot boligbygging. Det er vist G/S veg lang FV 277 fra butikken og frem til Eidemsvegen. Det forutsettes ny Hegg Bru både for vanlig trafikk og gående og syklende. GSV og ny Hegg Bru er et TS-tiltak som bør realiseres gjennom eget prosjekt og ikke medtas i byggekostnadene for de nye tomtene. Lek/nærmiljø I tillegg til eksisterende område avsatt til lek/nærmiljø i boligfeltet er et område benevnt som Mølna amfi skissert inn mot eks GSV ved Heggaelva. Område fordrer beplantning e.l. som skjerming mot FV 277. Amfiet kan også gi mulighet for sosial- og kulturell aktivitet. Grunnforhold Utbyggingsområde ligger på grunnlendt mark med fjell i dagen flere plasser. Langs eksisterende avløpsledning har vi profiler/dokumentasjon som viser dybde ned til fjell. Støy Det vises til reguleringsplan og konsekvensutredning for Ørland Hovedflystasjon datert temautredning om støy. Vassbygda er og blir berørt av dagens situasjon og fremtidig kampflybase. Dog ligger Mølnhaugan stort sett utenfor de mest berørte områder for støy. Saksbehandling Dersom kommunen bestemmer seg for å gå videre med disse planer må det utarbeides reguleringsplan, fortrinnsvis en endring av eksisterende reguleringsplan for Mølnhaugan. Det er da unødvendig å lage planprogram. Med reguleringsplanen må følge planbestemmelser. Hvis planarbeidet skal prioriteres, og med det grunnlag som her foreligger, kan reguleringsplan utarbeides primo 2015 (avhengig av prioritet). Etter at kommunen har tatt saken opp til 1. gangs behandling kan forventes minst 2 måneder saksbehandlingstid. Økonomi Side 18 av 22

19 Sak 52/14 Estimert kostnadsoverslag, beløp i kr. eks mva Grunnerverv, overdragelse 20da ,- Planlegging/prosjektering ,- Rigg, drift, forsikring, sikkerhet ,- VA (vann/avløp), ca 350m ,- Veg, ca 320m ,- Asfalt 200t ,- Kabelgrøfter + omlegging høyspent ,- Uforutsett og avrundet ,- Sum eks mva ,- (Det er knyttet usikkerhet til enhetspriser/kostnader for utbygging av VA og veg). Skissert fremdrift, hvis tiltaket blir prioritert Reguleringsplan primo 2015 Saksbehandling primo/medio 2015 Budsjett/handlingsprogram- ultimo 2015 Anbudsdokument, konkurranse ultimo 2015/primo 2016 Oppstart våren 2016? Vurdering: Det ligger godt til rette for utvidelse av Mølnhaugan boligfelt. Stikkord er nærhet til eksisterende kommunal infrastruktur, og med mulighet for tett utnyttelse, enkel adkomst og fin arrondering. Skissert utvidelse av Mølnhaugan boligfelt vil kunne gi - 11 nye kommunale boligtomter (tomtestørrelse 978 daa daa) - Utbyggingskostnad (grovt estimert) på kr ,- pr tomt. Trekkes asfaltering av veg i det nye boligområdet ut av kostnadsoverslaget blir utbyggingskostnadene pr tomt på kr ,- Enhetskostnadene (= salgspris) for tomtene i Volladalen ble ekskl. vegasfaltering på kr ,-. Nye tomter i tilknytning til Mølnhaugan boligfelt vil m.a.o. kunne utbygges til en kostnad som tilsier en salgspris som vil være akseptabel for boligetablerere. Tomtene vil dessuten være lett byggbare. Side 19 av 22

20 Sak 53/14 HANDLINGSPROGRAM MED ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT 2015 Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/323 Saksnr.: Utvalg Møtedato 53/14 Formannskapet Innstilling: 1. Framlagte forslag til Handlingsprogram med Økonomiplan og Budsjett 2018 vedtas. 2. Det kommunale skatteøret settes til høyeste sats (11,25 % i 2015). Vedlegg: Handlingsprogram med økonomiplan og årsbudsjett 2015 med vedlegg. Ikke trykket: Det kongelige kommunal- og regionaldepartement St.prp. nr 1 ( ) for budsjettåret Saksopplysninger: Kommunelovens bestemmelser om årsbudsjett og økonomiplan er å finne i I medhold av kommunelovens kap. 8 og 9 har Kommunal- og regionaldepartementet gitt Forskrift om årsbudsjett (Del I - fastsatt 15. desember 2000). Formannskapets innstilling skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret (kommunelovens 45 nr 3). Plan og bygningsloven 20 1 legger føringer for kommunens planverk. Her heter det blant annet: Kommunalplanlegging Kommunene skal utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder. I hver kommune skal det utarbeides en kommuneplan. Planen skal inneholde en langsiktig og en kortsiktig del. Den langsiktige del omfatter: mål for utviklingen i kommunen, retningslinjer for sektorenes planlegging og en arealdel for forvaltningen av arealer og andre naturressurser. Den kortsiktige del omfatter: samordnet handlingsprogram for sektorenes virksomhet de nærmeste år Side 20 av 22

21 Sak 53/14 Vedlagte dokument er kommunens kortsiktige del av kommuneplanen sammenstilt med økonomiplan for , samt årsbudsjett for I.h.t. økonomireglementets forutsetninger legges det opp til driftsbudsjettet for 2014 vedtas på sumnivå, med tildeling av økonomiske rammer for det enkelte utvalg (slik at hovedutvalgene vil ha det økonomisk ansvaret innenfor sine tjenesteområder). I.h.t økonomireglementets pkt er formannskapet gitt fullmakt til å utarbeide driftsbudsjett på detaljnivå (postnivå), og å gi interne retningslinjer/premisser for bruken av midlene. Forslaget til investeringsbudsjett er på postnivå (økonomireglementets pkt 2.3.1). Regjeringens forslag til statsbudsjett legger føringene for kommunenes inntektsgrunnlag, - nivået på de frie inntektene (beregnet gjennom inntektssystemet) for kommunene er angitt i statsbudsjettforslaget. Rådmannens forslag til driftsbudsjett for 2015 har en utgiftsside på kr ,-. I tillegg kommer eksterne finansutgifter (renter og avdrag) på kr ,-, mens netto avsetninger utgjør kr ,-. Driftsinntektene utgjør kr ,-, eksterne finansinntekter kr ,- og motpost avskrivninger med kr ,-. Budsjettforslaget er dermed balansert innenfor en omsetning på kr ,-. I rådmannens forslag til investeringer er følgende ført opp i perioden (tall i kr ekskl mva): Branngarasje Ytre Agdenes, Slottet Kanal Selvleiret/avslutning Berganeset Sikring Sandabekken Stedsutvikling sentrum Lensvik stadion, garasje/lager Flyfotografering for kart (Ortofoto 2015) IKT- Hovedoppgradering Eiendomsadressering SUM Alle investeringstiltakene er finansiert ved bruk av fondsmidler. Det er ikke foreslått nye låneopptak. Vurdering: Det framlagte forslaget til budsjett/økonomiplan inneholder nye tiltak, både til drift og investeringer. Forslaget til driftsbudsjett for 2015 er balansert innenfor en totalramme på om lag 151,7 mill. kr. Forslagene til investeringstiltak utgjør til sammen 9,4 mill. kr i Driftsbudsjettforslaget er svært stramt, med et negativt netto driftsresultat på kr 0,64 mill. kr. Kommunen er trukket 3,5 mill. kr i rammetilskudd som følge av redusert arbeidsgiveravgift (fra 14,1% til 10,6%). Etter vårt skjønn foreligger her en beregningsfeil (det mener også 31 andre kommuner som «er i samme båt»). For Agdenes kommune utgjør denne feilen om lag 0,8 mill. kr. Side 21 av 22

22 Sak 53/14 Det vises for øvrig til vedlagte forslag til handlingsprogram med økonomiplan og årsbudsjett. Side 22 av 22