Rudolf Steinerhøyskolen. Praksishåndbok

Transkript

1 Rudolf Steinerhøyskolen 3-årig lærerutdanning Bachelorgrad i steinerpedagogikk Praksishåndbok..

2 Forord Praksishåndboken inneholder informasjon om praksis ved Rudolf Steinerhøyskolens lærerutdanning. Her vil du finne oversikt over praksisperiodene for hvert av studieårene. I lærerutdanningen legges det vekt på at det er progresjon i de utfordringene som studentene møter etter hvert som studiet skrider frem. Om høsten i første studieår vil studenten ha status som observatør og hjelpsom gjest, mens praksis det tredje året vil innebære planlegging og gjennomføring av en 3-4 ukers hovedfagsperiode. I løpet av det treårige lærerstudiet ved Rudolf Steinerhøyskolen er studentene ute i praksis i 15 uker. Studentenes praksiserfaringer er en viktig og helt nødvendig del av deres lærerutdanning. Ved at de kommer sammen med barn og lærere ved landets steinerskoler, blir studentene kjent med læreryrkets arbeidsoppgaver og utfordringer. De får prøvet sine ferdigheter og konkretisert det de har lært og øvet på høyskolen. Den treårige lærerutdanningen er lagt opp slik at hver termin inneholder utvalgte kunstneriske øvelser, bestemte pedagogisk-didaktiske temaer og egne områder innenfor Rudolf Steiners menneskekunnskap og antroposofi. De enkelte praksisperiodene er utformet i samsvar med dette og med studiets øvrige innhold. Retningslinjene for praksisperiodene har blitt utviklet i et tett samarbeid mellom høyskolens lærere, øvingslærere og studenter, og de inngår i høyskolens kvalitetsplan. Oslo, 15. september 2011, redigert av Gerd Eva Valøen 2

3 Innholdsfortegnelse Generell orientering for alle praksisperiodene... 4 Hvem gjør hva?... 4 Tildeling av praksisplass... 4 Taushetserklæring... 4 Timeplan - arbeidstid... 4 Fravær og permisjoner i praksisperiodene... 4 Ved endringer i praksisopplegget... 5 Veiledningssamtaler og evaluering... 5 Studenter som står i fare for å få praksisperioden vurdert til ikke bestått... 5 Ved ikke bestått praksis... Feil! Bokmerke er ikke definert. Skriftlige oppgaver... 5 Iakttagelsesøvelser... 6 Huskeliste for praksiskontakt ved steinerskolene... 6 Huskeliste for øvingslærer i steinerskolene... 8 Skikkethetsvurdering... 9 Innledning... 9 Vurderingsmomenter... 9 Høyskolens informasjonsplikt - studentens ansvar... 9 Skikkethetsråd... 9 Behandling ved tvilsmelding Behandling i styret Praksis 1. studieår lærerutdanning høst Praksis 1. studieår lærerutdanning - vår Praksis 2. studieår lærerutdanning høst Praksis 2. studieår lærerutdanning vår Praksis 3. studieår lærerutdanning

4 Generell orientering for alle praksisperiodene Hvem gjør hva? Praksisansvarlig ved høyskolen: Ansvar for høyskolens praksisplan og praksisgjennomføring Mentor I 1. studieår er høyskolens klasseansvarlige lærer mentor for studentene. I 2. og 3. studieår får hver student veiledning av sin personlige mentor ved høyskolen. Veiledning rettet mot praksis gis også av øvingslærer før og i løpet av praksisperioden. Praksiskontakt ved steinerskolene Høyskolens kontaktperson ved hver steinerskole har ansvar for å finne egnete praksisklasser og øvingslærere for studenter som skal ut i praksis. Øvingslærer Klasselærer for studentens praksisklasse gir studenten veiledning før og underveis i praksisperioden og evaluering av praksisgjennomføringen. Praksisutvalg Praksisutvalget består av praksisansvarlig ved høyskolen, studentens mentor og øvingslærer. Ved tvilstilfelle skal utvalget fatte vedtak om ikke bestått praksis. Tildeling av praksisplass Høsten i 1. studieår får studentene tildelt praksisplass. For de øvrige praksisperiodene søker studenten høyskolen om å få tildelt praksisplass med spesifikasjon for skole og klassetrinn. Alle studenter må ha praksis ved minst to forskjellige steinerskoler i løpet av studietiden. Det bør også tilstrebes at den enkelte student har praksis på ulike klassetrinn i løpet av studietiden. Taushetserklæring Studenten underskriver taushetserklæring før første praksisperiode. Taushetserklæringen omfatter det som til enhver tid er bestemt av gjeldende Lov om universitet og høgskoler. Rapporter, observasjoner og notater er interne arbeidsdokumenter som skal behandles slik at uvedkommende ikke får adgang til dem. At studenten har taushetsplikt betyr ikke at studenten skal oppfattes som en fortrolig samtalepartner for øvingslærer. Personopplysninger om elever og deres livsforhold skal kun gis til studenten i den grad de er avgjørende for at han/hun skal kunne forholde seg til elevene på en adekvat måte. Det samme vil gjelde for omtale av kolleger og tidligere studenter i praksis. Timeplan - arbeidstid Studentens praksisopphold skal tilsvare en lærerstilling i full tid. I samråd med praksiskontakt ved praksisstedet utarbeider øvingslærer en timeplan for studenten. I tillegg til deltagelse i undervisning bør den også inneholde samtaletid med øvingslærer og praksiskontakt, noen fritimer, inspeksjonsoppgaver og eventuell deltagelse på møter. Fravær i praksis lærer- og førskolelærerutdanning For at praksis skal godkjennes, må fraværet i praksis ikke overstige 10 % innenfor ett studieår. Ved overskridelse av denne fraværsgrensen må studenten selv ta initiativ og søke skriftlig om gjentak. Når søknad foreligger, kan en konkret avtale om gjentak av praksisperioden og omfang av dette inngås. Det medfører ekstra kostnad for alt gjentak som ikke er dokumentert ved sykmelding/legeattest eller andre inngåtte avtaler. Dersom en praksisperiode vurderes til "ikke bestått" to ganger grunnet ikke oppfylte kompetansemål for praksisperioden, må studiet normalt avbrytes. (jf. 26 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Steinerhøyskolen, nr. 563) 4

5 Utenlandspraksis krav og retningslinjer Det stilles følgende krav til studenter som ønsker å gjennomføre praksis i utlandet: Studenten må ha fullført og bestått minimum ett studieår ved høyskolen. Studenten må ha tilstrekkelige kunnskaper i relevante språk slik at studenten kan ha nytte av studiet i utlandet. Praksisstedet må godkjennes av høyskolen. Studenten må selv finansiere utenlandsoppholdet. Søknad skal rettes til praksisansvarlig for gjeldende utdanning. Fravær og permisjoner i praksisperiodene Sykefravær: Sykefravær må omgående varsles til øvingslærer. Det leveres legeattest til praksisansvarlig fra fjerde sykefraværsdag. Permisjon: Det kan søkes permisjon fra timer eller dager i praksisperioden. Øvingslærer kan innvilge enkelttimer, mens søknader som gjelder en dag eller mer, må leveres praksisansvarlig så tidlig som mulig. Ved endringer i praksisopplegget Studenten har studentstatus i praksisperioden. Det vil si at studenten ikke skal ha eneansvar for en klasse eller enkeltelever. Det er steinerskolens ansvar å skaffe vikarlærer når sykdom oppstår. Hvis studenten er positiv til å prøve seg alene som vikar, skal han/hun daglig få oppfølging og besøk av praksiskontakt. Hvis en student for en kortere periode skal fungere som vikar, må dette på forhånd godkjennes av Rudolf Steinerhøyskolen. Veiledningssamtaler og evaluering Underveis i praksisperioden har student og øvingslærer samtaletimer med tilbakeblikk på undervisningen hvor blant annet de foreslåtte temaene til hver av praksisperiodene tas opp. Studenten har rett til veiledning og tilbakemelding, slik at han/hun er orientert om hvordan han/hun fungerer i forhold til læringsmålene for praksisperioden. Mot slutten av praksisperioden avholdes det en evalueringssamtale hvor studenten får tilbakemelding på sin innsats. I tråd med den muntlige tilbakemeldingen skriver øvingslæreren en kort skriftlig evaluering av studentens praksisopphold på vedlagte skjema for den aktuelle praksisperioden. Studenten leverer kopi av dette på høyskolen etter endt praksis. Studenten må bestå praksisperiodene for å få sitt vitnemål. Studenter som står i fare for å få praksisperioden vurdert til ikke bestått Dersom det er tvil om studenten vil kunne gjennomføre sin praksis på en tilfredsstillende måte, skal øvingslæreren ta kontakt med praksisansvarlig lærer ved høyskolen snarest. Høyskolen vil da i samforstand med øvingslæreren innkalle til møte hvor studenten blir informert om situasjonen både muntlig og skriftlig. Dette møtet skal avholdes på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å vise tilfredsstillende praksis den siste del av perioden for å bestå. Høyskolens praksisutvalg, bestående av høyskolens praksisansvarlige lærer, studentens mentor og øvingslæreren, kan gi vurderingen ikke bestått i forhold til praksisperioden. Det legges vekt på momenter som gjennomføring av gitte oppgaver, pedagogisk atferd og fremmøte. For at en praksisperiode skal godkjennes må fraværet under praksis ikke overstige 10 % i løpet av ett studieår. Utdanningen er ikke bestått dersom en eller flere av praksisperiodene ikke er godkjent. Studentens mentor gir skriftlig bekreftelse på bestått eller ikke bestått i forhold til gjennomføring av praksisperiodene. Skriftlige oppgaver Det gis skriftlige oppgaver i tilknytning til alle praksisperiodene. Sammen med den skriftlige evalueringen fra øvingslærer leveres disse til mentor innen onsdagen i første uke etter avsluttet praksis. Studentens mentor gir skriftlig vurdering av oppgavene med konklusjon bestått/ikke bestått. Det legges vekt på godt språk og skriftlig orden i tillegg til at innholdet 5

6 skal svare til oppgavestillingen. Studenten tar selv en kopi av oppgavene før de leveres høyskolen. I 3. studieår skal studenten dessuten legge frem en skriftlig undervisningsplan som skal godkjennes av mentor og øvingslærer før undervisningen starter opp. Iakttagelsesøvelser Oppmerksomhet og lydhørhet i forhold til det enkelte barnet og samspillet elevene i mellom, er en viktig forutsetning for å kunne ivareta oppgaven som lærer på en god måte. Lærerens positive oppmerksomhet på den enkelte eleven og hennes/hans læring og utvikling er et sentralt element i god steinerpedagogikk, og inngår i den daglige yrkesutøvelsen. I samarbeid med foreldre, kolleger og eksterne instanser kreves evne til å kommunisere inntrykk og vurderinger så vel muntlig som skriftlig. Øvelser i å iaktta og beskrive barn og elevgrupper inngår derfor i lærerutdanningen ved Rudolf Steinerhøyskolen. Å se et barn kan bety ulike ting. Det kan handle om konkret iakttakelse av ytre forhold som er viktige å få med seg, og det kan dreie seg om evnen til sensitivitet og innlevelse i barnets situasjon. I lærerutdanningen på Steinerhøyskolen ønsker vi å ivareta begge disse aspektene når studentene får oppgaver i å observere elever de møter i praksis og å beskrive sine observasjoner. For å få med et så rikt spekter som mulig, er oppgavene lagt opp med en bevisst progresjon. Målet er ikke å lære en særskilt prosedyre, men å rette oppmerksomheten mot forhold som ellers er lett å overse i hverdagens mer eller mindre systematiske observasjonsaktivitet. I bedømmelsen av besvarelsene legges det ikke bare vekt på hva studenten har fått med seg, men ikke minst hvordan det er formulert. Er språket beskrivende fremfor bedømmende? Er det saklig, empatisk og respektfullt? Som forberedelse til praksis skal studenten ha lest og bearbeidet Peik Gjøsund og Roar Husebys bok I fokus. Observasjonsarbeid i skolen, Oslo 2007, og de skal ta del i undervisningen om innhold og arbeidsmåte for øvelsene som er knyttet til hver praksisperiode. Nedenfor følger en stikkordsmessig beskrivelse av øvelsene gjennom de tre årene: 1. Om våren i 1.studieår skal studenten iaktta elever i friminutt og andre åpne situasjoner i løpet av skoledagen. Observasjonen skal munne ut i en elevbeskrivelse med vekt på bevegelse, lek og sosialt samspill og samhandling. 2. Om høsten i 2.studieår skal studenten iaktta elever i faglig arbeid av forskjellig art skriftlig og muntlig språk, musikalsk og malerisk uttrykk m.m. Observasjonen skal munne ut i en elevbeskrivelse med vekt på arbeidsvaner og arbeidsmåter, og med blikk for innhold og arbeidsmåter som møter elevens læringsstil og -potensiale. 3. Om våren i 2.studieår skal studenten iaktta elevers uttrykk for interesse og engasjement faglig og utenomfaglig og for hvordan emosjonelle forhold og sosiale relasjoner uttrykker seg mellom elever og mellom elever og lærere. Observasjonen skal munne ut i en elevbeskrivelse med vekt på disse momentene. 4. I 3.studieår skal studenten iaktta klassen som gruppe. Som del av det daglige klasseromsarbeidet, og til hjelp for videre planlegging, skal studenten iaktta arbeidsvaner, samspill og interesser som preger klassen og som sammen fremtrer som klassens egenart, sosialt og faglig. Studentene underskriver en taushetserklæring før de går ut i praksis, og besvarelsene skal anonymiseres. Som mål for iakttakelsen skal det ikke velges elever som ved sin væremåte eller andre forhold skiller seg ut fra gruppen, og derfor kan være lette å identifisere. Det skal heller ikke bringes opplysninger inn i beskrivelsene som går ut over det som konkret kan iakttas i skolesettingen. Miljøet er lite og tett, og bevissthet omkring diskresjon og personvern er en viktig del av forberedelsen til et yrkesliv i steinerskolen. 6

7 Huskeliste for praksiskontakt ved steinerskolene Før praksisoppholdet Når høyskolen har sendt forespørsel om skolen kan ta i mot studenter: Gjøre avtale med egnete øvingslærere (klasselærere og faglærere). Informere kollegiet om at det vil komme studenter fra høyskolen i de avtalte tidsrommene. Så langt mulig: Inspirere øvingslærerne til å legge "klassiske" perioder for klassetrinnene i praksisperiodene. I samråd med øvingslærerne legge timeplan for studentene i henhold til anbefalingene for den aktuelle praksisperioden. Sende informasjon til høyskolens praksisansvarlig med navn på øvingslærer samt telefonnummer eller for øvingslæreren. Ved praksisstart Velkomst og generell informasjon om skolen, pluss evt. brosjyre, ordensregler og lignende, spesielle hendelser i praksisukene (årstids-, månedsfest osv). Omvisning på skolen, presentasjon av studenten for skolens medarbeidere og elever. Sørge for taushetserklæring. Gå gjennom timeplanen og avtale eventuelle justeringer. Informere om praktiske ting: Bruk av lærerværelse, bibliotek, kopimaskin, telefon; rutiner i friminutter, kaffe/te osv. Informere om mulighet for deltagelse på lærermøtet og andre møter utenom skoletid. I løpet av praksisoppholdet Holde kontakt med øvingslærer; avtale eventuelle endringer i forhold til timeplan o.a. i samråd med øvingslærer og student. Ved vesentlige endringer i opplegget for praksisoppholdet, ved grove brudd på avtaler, ved tvil om studenten vil bestå praksisperioden eller ved tvil om en students skikkethet: Ta kontakt med praksisansvarlig på høyskolen så snart som mulig. 7

8 Huskeliste for øvingslærer i steinerskolene Før praksisoppholdet skal du sette deg inn i: Hvilke undervisningsmessige og skriftlige oppgaver studenten har i denne praksisperioden. Hvilke temaer som er anbefalt for veiledningssamtaler og evaluering. Hva du blir bedt om å evaluere i studentens undervisning, se ark for evaluering. Før praksisoppholdet skal du sende til studenten: Timeplan for klassen En kortfattet orientering om hva som er tema for undervisningen i det aktuelle tidsrommet og hva studenten skal forberede, gjerne også noe om fagtimene Kopi av morgenvers, sanger og vers som klassen arbeider med Eventuelt annet som du synes er vesentlig Og husk: Foreldrene skal orienteres om at det er praksisstudent i klassen. Ved praksisstart skal du: Presentere studenten for elevene. Klargjøre hvilken rolle studenten skal ha de første dagene, - sitte og observere, gå rundt og hjelpe i arbeidsstunden, være ute i friminuttene, hvor studenten skal sitte i klassen etc. Avtale tid for veiledningssamtaler. Avklare hvilke forventninger student og øvingslærer har til praksisperioden. I løpet av praksisoppholdet skal du: Gi praktiske og pedagogiske tilbakemeldinger. Det er et klart mål at det skal være størst mulig grad av gjensidig åpenhet i dette arbeidet. Oppfordre studenten til å formulere spørsmål og erfaringer og gi studenten konkrete tilbakemeldinger vedrørende hans/hennes deltagelse og pedagogiske atferd. Hvis det oppstår problemer og det må gjøres vesentlige endringer i opplegget for det avtalte praksisoppholdet: Ta dette opp med praksiskontakt ved din skole og gi informasjon til praksisansvarlig på høyskolen. Hvis det oppstår alvorlig tvil om at studenten vil bestå praksisperioden eller tvil om en students skikkethet til læreryrket: Ta dette opp med praksisansvarlig på høyskolen. Legge til rette for praksisbesøk. I praksisperiode om våren i 2. og 3. studieår avlegger en høyskolelærer praksisbesøk når studenten underviser i hovedfag til avtalt dato. Studenten er ansvarlig for å klargjøre med øvingslærer at dagen passer og at det kan finne sted en samtale med student, øvingslærer og høyskolelærer umiddelbart etter hovedfagstimen. Arrangere en avsluttende samtale der følgende må taes opp: Hvordan har perioden vært for studenten, for øvingslærer, for klassen? Hva har fungert bra/mindre bra; hvorfor? Er forventningene til og de anbefalte målene for praksisoppholdet oppfylt? Hva bør studenten arbeide videre med? Gå gjennom momentene på ark for evaluering sammen med studenten, og lag en kort skriftlig fremstilling av studentens innsats. 8

9 Skikkethetsvurdering Innledning En lærer/førskolelærer har et stort ansvar overfor barn, foreldre, skole og samfunnet som helhet. Til læreryrket hører både faglige og rent medmenneskelige forpliktelser. I sin yrkesutøvelse må læreren ha evne til formidling, evne til å skape gode arbeidsforhold, være et godt forbilde, vise sosial og menneskelig innsikt samt vekke tillit hos sine samarbeidspartnere. Skikkethetsvurderingen skal være en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Praksiserfaringene vil være en viktig del av grunnlaget for en skikkethetsvurdering. Hvis det er tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Rudolf Steinerhøyskolen vil vurdere studentenes skikkethet for et fremtidig læreryrke på bakgrunn av faglige, sosiale, motivasjonsmessige og etiske kriterier. Vurderingen vil skje underveis i studiet. Vurderingsmomenter En student som utgjør en fare for barnehagebarns og elevers rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse er ikke skikket for læreryrket. En vurdering av om en student er skikket skal forholde seg til lærergjerningen i steinerpedagogikken og dens fundament i en antroposofisk menneskekunnskap. Momenter ved vurderingen kan være: a) Studenten viser atferd som strider mot læreryrkets etiske og medmenneskelige holdninger. b) Studenten viser manglende evne og vilje til læring og utvikling i samsvar med veiledning og undervisning i lærerstudiet. c) Studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet. d) Studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser. e) Studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. f) Studenten viser manglende vilje eller evne til å vise omsorg og lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. Høyskolens informasjonsplikt - studentens ansvar Studenten skal ved begynnelsen av sin lærerutdanning få informasjon om de krav som stilles for å være skikket til læreryrket. Det skjer ved at: evalueringsordningen inneholder et eget pkt. der skikkethetsvurderingen tas opp. praksisplanen skal ha et eget punkt om skikkethet i forbindelse med vurderingskriteriene for praksis. nye studenter orienteres om kravet til skikkethet. Studenten har plikt til å gjøre seg kjent med høyskolens evalueringsordning. Skikkethetsråd Høyskolens styre skal oppnevne et skikkethetsråd. Rådet skal bestå av: en høyskolelærer fra Lærerlinjen en høyskolelærer fra Førskolelærerlinjen en øvingslærer fra Lærerlinjen en øvingslærer fra Førskolelærerlinjen en studentrepresentant en representant fra Steinerskoleforbundet en ekstern representant med juridisk embetseksamen Det forutsettes at høyskolelærerne sitter i høyskolens forvaltningskrets. Medlemmene oppnevnes for 3 år av gangen. Studentrepresentanten oppnevnes for ett år. En av høyskolelærerne velges til rådets leder. Minst to tredjedeler av rådets medlemmer skal være tilstede ved saksbehandlingen. Den som har meldt tvil om en students skikkethet skal ikke delta i behandlingen av studentens sak. 9

10 Kontaktperson Styret oppnevner en kontaktperson for skikkethetsvurderingen. Tvil om en students skikkethet meldes skriftlig til denne. Behandling ved tvilsmelding Studenten skal varsles skriftlig om at det foreligger tvil om vedkommendes skikkethet. Hvis tvilsmeldingen ikke er åpenbart ugrunnet, skal kontaktpersonen innkalle studenten til vurderingssamtale og sørge for at saken blir belyst så godt som mulig. Fra vurderingssamtalen skal det lages skriftlig referat, som inneholder partenes beskrivelse av saksforholdet og eventuelle planer for utvidet oppfølging og veiledning av studenten. Praksisperioder kan utsettes til etter at utvidet veiledning er avsluttet. Hvis utvidet veiledning ikke medfører den nødvendige endring og utvikling hos studenten, skal skikkethetsrådet foreta en særskilt skikkethetsvurdering av studenten. Særskilt skikkethetsvurdering Saker som fremmes for skikkethetsrådet skal følges av all skriftlig dokumentasjon i saken. Rådet skal utrede saken ytterligere dersom det er nødvendig. Studenten skal varsles i god tid om tidspunktet for møtet og gjøres kjent med sakens opplysninger. Studenten skal ha mulighet til å legge frem sine synspunkter for skikkethetsrådet før møtet. Behandling i styret På bakgrunn av skikkethetsrådets innstilling fatter styret vedtak om at en student ikke er skikket etter reglene i universitets- og høgskoleloven 54c nr 3 og 4. Det skal ikke utstedes lærervitnemål til en student som er funnet ikke-skikket. Hvis en student som er funnet ikkeskikket skal utestenges fra lærerutdanningen, skal det fattes særskilt vedtak om dette. Studenten kan utestenges fra lærerutdanningen i inntil 3 år. Ved kortere utestenging kan styret stille vilkår som må være oppfylt før lærerutdanningen gjenopptas. Vedtak om utestenging skal opplyse studenten om at han/hun ikke kan søke eller ta imot plass ved andre lærerutdanninger i utestengingsperioden. Informasjonsrutiner Alle utdanningsinstitusjoner som tilbyr lærerutdanning skal ha underretning om de vedtak om ikke-skikkethet som fattes. Dersom et slikt vedtak blir påklaget eller vurdert på nytt, skal det også sendes melding om dette og om resultatet av klagebehandling eller ny vurdering. 10

11 Praksis 1. studieår lærerutdanning høst Rammer Studenten har 1 ukes praksis i en klasse ved en steinerskole som høyskolen har valgt ut. Klassens timeplan følges. Det vil bli lagt til rette for at 1.årsstudenten er sammen med en 3.årsstudent. Den erfarne studenten har som oppgave å være fadder og samtalepartner for den nye studenten. Det er ønskelig at studenten presenteres for elevene. Der det ligger til rette for det, kan studenten også fungere som medhjelper. Mål for praksisperioden Den første praksisperioden er en observasjonspraksis og har som hovedhensikt å gi studentene en generell innføring i skolelivet. Studenten skal følge klassen gjennom skoledagen og erfare hvordan øvingslæreren underviser og samspiller med elevene. I observasjon og veiledning rettes oppmerksomheten mot skolens og klassens fysiske miljø og de strukturelle rammene for undervisningen. Pedagogiske oppgaver Studenten deltar i klassens liv og hjelper til der det faller naturlig. Tema for observasjon og veiledning Skolens beliggenhet, uteområde og bygninger Klasserommets utforming, farge, innredning og lysforhold Plassering av klær, sko, fløyter, maleutstyr etc. Dagsrytme og ukerytme Spisesituasjon og friminutt Skolens historikk og profil Muntlig og skriftlig etterarbeid Muntlig presentasjon: Temaene fra veiledningssamtalene danner grunnlag for studentens tilbakemelding på høyskolen. Skriftlige oppgaver: Studenten skal føre dagbok over det han observerer og opplever i perioden. Observasjoner og informasjon som studenten har samlet, nedfelles i en tekst som leveres mentor ved høyskolen etter endt praksis. I teksten oppfordres studenten også til å reflektere rundt egne forventninger i forhold til det konkrete møtet med skolen. Teksten skal være mellom 3-5 maskinskrevne sider. Evaluering Ved periodens slutt fyller øvingslærer ut vedlagte skjema som dokumenterer praksis. Studenten leverer skjema samt skriftlige oppgaver til mentor som evaluerer studentens skriftlige praksisbearbeidelse og konkluderer med at praksis vurderes som bestått/ikke bestått. 11

12 Evaluering av praksis 1. studieår lærerutdanning - høst Studentens navn: Øvingslærer: Skole: Klasse: Fravær : Antall veiledningstimer: Innhold i veiledningssamtalene: Kommentar til studentens tilstedeværelse i klassen: dato student øvingslærer Studenten leverer kopi av evalueringen sammen med kopi av sine skriftlige besvarelser til mentor onsdag etter praksisperioden. 12

13 Praksis 1. studieår lærerutdanning - vår Rammer Studenten har 2 ukers praksis i en klasse på barne- eller ungdomstrinnet. Klassen følges i alle hovedfagstimer og minimum 2 fagtimer pr. dag. Studenten skal også delta på et læremøte. Studenten oppfordres til å være med på kulturelle aktiviteter som skolen arrangerer utenom skoletiden. Mål for praksisperioden Gjennom avgrensede undervisningsoppgaver skal studenten prøve ut i praksis det som har vært undervist og øvet på høyskolen. I denne perioden skal studenten oppøve ferdigheter i fortelling og muntlig formidling av undervisningsstoff. Som tema for observasjon og veiledning vil høyskolen dessuten rette studentens oppmerksomhet mot faktorer som bidrar til å skape gode arbeidsvaner og omgangsformer i klassen. Gjennom en nærmere spesifisert iakttakelsesoppgave skal studenten lære seg å bli var for det enkelte barn. Det forventes at studenten deltar i klassens liv med en interessert, lyttende og handlingsberedt holdning. Pedagogiske oppgaver Studenten skal ta ansvar for den muntlige fortellingen eller formidling av lærestoff i hovedfagsundervisningen i minst 5 dager. Hun eller han skal også forberede og lede elevenes gjenkalling og samtale omkring innholdet den følgende dagen. Valg og tilrettelegging av stoff skal skje i samråd med øvingslærer som kontaktes i god tid før perioden. Studenten skal lære seg utenat og mestre de sanger, vers, leker og øvelser som klassen arbeider med og vise aktiv deltakelse. På initiativ fra student eller øvingslærer kan det avtales at studenten tar på seg andre oppgaver enn de som er nevnt her. Tema for observasjon og veiledningssamtaler a) Hovedfagstimens oppbygning b) Omgangsformer, sosiale vaner og spilleregler: Inngang, håndhilsing, håndsopprekking, korrigering, c) Arbeidsvaner og rutiner: Utdeling og innsamling av arbeidsmateriale, overgang mellom ulike aktiviteter, ordensmannsordning. d) Sentrale motiver i det aktuelle lære- eller fortellestoffet. Emneperiodens plassering og begrunnelse i læreplanen. Hvordan samsvarer stoffet med elevenes følelsesmessige og intellektuelle modning? 13

14 Muntlig og skriftlig etterarbeid Muntlig presentasjon: Studenten skal gi et kort sammendrag av det hun/han underviste i, og hvordan innholdet ble hentet opp og bearbeidet med elevene i etterkant. Hvordan svarer undervisningsstoffet til elevenes behov for faglig læring og følelsesmessig utvikling. Skriftlige oppgaver: Studenten skal gi en skriftlig redegjørelse for punkt b) og c) under tema for observasjon og veiledningssamtaler: Beskriv og reflekter rundt de sosiale vaner, spilleregler og omgangsformer som gjaldt i klassen. Gjør den samme undersøkelsen med hensyn til klassens arbeidsvaner og arbeidsrutiner. Studenten skal iaktta elever og levere en elevbeskrivelse. (Se orientering om iakttagelsesøvelser s. 6) Veiledning og evaluering I undervisningsperioden gir øvingslærer studenten veiledning og muntlig tilbakemelding på gjennomføringen av undervisningsoppgavene og den generelle tilstedeværelse i klassen. Mot slutten av praksisperioden avholdes det en evalueringssamtale der studenten får en oppsummerende tilbakemelding på sin innsats. I samsvar med den muntlige tilbakemeldingen gir øvingslæreren en skriftlig evaluering av studentens praksisopphold på vedlagte skjema for praksisperioden. Studenten leverer kopi av evalueringsskjemaet til høyskolen etter endt praksis. Mentor på høyskolen evaluerer studentens skriftlige arbeid. Praksis vurderes som bestått/ikke bestått etter en samlet vurdering. 14

15 Evaluering av praksis 1. studieår lærerutdanning - vår Studentens navn: Øvingslærer: Skole: Klasse: Fravær: uke 1: uke 2: Antall veiledningstimer: Deltagelse på møter (foreldremøter, lærermøter etc.): Annen innsats: Gi en beskrivelse av studentens generelle tilstedeværelse og deltagelse i klassens aktiviteter. Gi en kort karakteristikk av hvordan studenten gjennomførte sine undervisningsbidrag: Muntlig fremstilling; innhold og stemning, kommunikasjon med klassen. 15

16 Hva gikk bra, hva må studenten forbedre til neste praksis? Var studenten lydhør for veiledning? dato student øvingslærer Studenten leverer kopi av evalueringen sammen med kopi av sine skriftlige besvarelser til mentor onsdag etter praksisperioden. 16

17 Praksis 2. studieår lærerutdanning høst Rammer Praksisperioden varer 3 uker. Studenten skal ta kontakt med øvingslærer i god tid på forhånd og gjøre avtale om tema og rammer for sin undervisning. Studenten følger den aktuelle klassen i hovedfag og minst 2 fagtimer daglig. Studenten skal delta på minst ett lærermøte og i eventuelle kveldsaktiviteter knyttet til klassen. Mål for praksisperioden I sentrum for denne praksisperioden står undervisningens innhold og metode; lærerens forberedelse, formidling og tilrettelegging, elevenes deltakelse og arbeid med stoffet. Gjennom en nærmere spesifisert iakttakelsesoppgave skal studenten lære seg å bli var for det enkelte barn. Pedagogiske oppgaver Studenten skal ta ansvar for fortelling eller muntlig formidling av undervisningsstoff i hovedfagsundervisningen i 5 dager, og lede opphenting og muntlig bearbeidelse av stoffet med elevene neste dag. Hun eller han skal også planlegge og lede den etterfølgende arbeidsøkten med elevene. Studenten skal også øve et vers, en sang, en fløytemelodi eller en dans med elevene i rytmisk del av hovedfagstimen i minst 5 dager. Før undervisningsperioden begynner, skal studenten levere en oversiktsplan for sin undervisning i de 5 dagene. Når studenten ikke selv underviser skal han/hun være medhjelper og bistå elever og lærer i klassens gjøremål. Tema for observasjon og veiledningssamtaler Undervisningens innhold. Lærerens fremstilling og tilrettelegging av undervisningsstoffet: Fortelling, beskrivelser, karakterisering, konkretisering, demonstrasjon. Elevenes arbeid med undervisningsstoffet: Muntlig, skriftlig, kunstnerisk, praktisk. Hvordan legges undervisningen opp fra dag til dag? - Nattens verdi. Hvordan anspores og utfordres klassen og den enkelte elev i undervisningen? Hvilken form for tilbakemelding får elevene på sitt arbeid? Muntlig og skriftlig etterarbeid Muntlig presentasjon: Undervisningens tema og innhold, lærerens fremstillingsmåte og elevenes bearbeidelse. Forholdet mellom plan og gjennomføring. Hva var intensjonen og hva ble oppnådd? Skriftlige oppgaver: Studenten skal gi et kort sammendrag av det faglige innholdet i hovedfagsperioden og deretter beskrive hvordan undervisningsstoffet ble fremstilt og tilrettelagt for elevene. Begrunn de pedagogiske valgene som ble gjort i forhold til elevenes læringsmessige og sjelelig behov. Hvordan arbeidet elevene med stoffet? Var det passende utfordringer for alle? Studenten skal iaktta elever og levere en elevbeskrivelse. (Se orientering om iakttagelsesøvelser s. 6) 17

18 Veiledning og evaluering I undervisningsperioden gir øvingslærer studenten veiledning og muntlig tilbakemelding på gjennomføringen av undervisningsoppgavene og den generelle tilstedeværelse i klassen. Mot slutten av praksisperioden avholdes det en evalueringssamtale der studenten får en oppsummerende tilbakemelding på sin innsats. I samsvar med den muntlige tilbakemeldingen gir øvingslæreren en skriftlig evaluering av studentens praksisopphold på vedlagte skjema for praksisperioden. Studenten leverer kopi av evalueringsskjemaet til høyskolen etter endt praksis. Mentor på høyskolen evaluerer studentens skriftlige arbeid. Praksis vurderes som bestått/ikke bestått. 18

19 Evaluering av praksis 2. studieår lærerutdanning - høst Studentens navn: Øvingslærer: Skole: Klasse: Fravær: uke 1: uke 2: uke 3: Deltagelse på møter (foreldremøter, lærermøter etc.): Antall veiledningstimer: Annen innsats: Vurdering av studentens undervisning Fortelling eller formidling av undervisningsstoff: Fikk studenten formidlet det essensielle? Var fortellestilen variert? Fattet elevene interesse for stoffet? Var innholdet tilpasset elevenes modning og kapasitet? Introduksjon av arbeidsoppgaver: Ga studenten elevene en klar forståelse av hva som var dagens oppgave? Ble tavle eller andre hjelpemidler brukt på en god måte (skrift, illustrasjon)? Ga oppgavene passende utfordringer til alle elevene i klassen? 19

20 Innstudering og øvelse av sang, musikk, resitasjon eller lek: Var oppgaven passende for klassens nivå? Fikk studenten elevene med på aktiviteten/øvelsen? Var instruksjonen tydelig og progresjonen tilpasset elevenes kapasitet? Vurdering av væremåte og holdning Hvordan gikk studenten inn i klassefellesskapet? Møtte studenten elevene på en kontaktskapende og god måte? Var studenten lydhør for veiledning og eventuell korrektur? Oppsummering og fremblikk Hva vurderer du som studentens sterke sider? Hva mener du studenten konkret må øve på? Hvilke råd vil du gi studenten med tanke på å bli en god lærer? dato student øvingslærer Studenten leverer kopi av evalueringen sammen med kopi av sine skriftlige besvarelser til mentor onsdag etter praksisperioden. 20

21 Praksis 2. studieår lærerutdanning vår Rammer Praksisperioden varer 3 uker. Studenten følger den aktuelle klassen i hovedfag og fagtimer. En lærer fra høyskolen, fortrinnsvis studentens mentor, besøker studenten på praksisstedet og observerer hans/hennes undervisning i en hovedfagstime. Studenten gir en skriftlig plan for timen til øvingslærer og høyskolelærer før undervisningen starter. I etterkant følger en evalueringssamtale der student, øvingslærer og høyskolelærer deltar. Studenten skal delta som observatør på et foreldremøte, helst i praksisklassen. Studenten skal delta i minst ett lærermøte. Mål for praksisperioden I denne perioden skal studenten få kjennskap til hva det innebærer å ha faglig og sosialt ansvar for en klasse i hovedfag. Som overordnet mål skal studenten øve sin sans for de rytmiske og musikalske kvaliteter som kan være tilstede i all undervisning og i oppbygning av skoledag og uke. I begrenset omfang skal han/hun også gjennomføre fagtimer i ett enkelt fag. Pedagogiske oppgaver Hovedfag Studenten skal ta ansvar for en ukes forberedt hovedfagsundervisning. Det anbefales at studenten tar ansvar for en del av hovedfagstimen dagene før og etter denne uken. Til denne oppgaven hører også det sosiale og praktiske ansvaret knyttet til klasseledelse og oppfølging av elevene. Før undervisningsperioden begynner, skal studenten levere en oversiktsplan for 5 dagers undervisning og en mer detaljert plan for første hovedfagstime. Fagtimer Studenten får også ansvar for minst tre fagtimer i et fag, eksempelvis maling, engelsk, tysk, norsk, matematikk, håndarbeid. Tema for observasjon og veiledningssamtaler Tidsinndeling. Den rytmiske oppbygning av timen. Bevegelse og pust i undervisningen. Overganger. Å begynne, gjennomføre og avslutte en aktivitet. Hvordan vekke interesse og engasjement i klassen som helhet og i hver enkelt elev? Alvor og humor, bruk av stemninger. Klasseledelse. Lærerens mange roller som oppmuntrer, irettesetter, trøster, organisator, o.a. 21

22 Muntlig og skriftlig etterarbeid Muntlig presentasjon: Studenten skal formidle sine erfaringer fra undervisningen. Hva hadde du forberedt? Med hvilke forventninger gikk du til klassen? Hvilke erfaringer gjorde du i møte med klassen og deg selv? Hva har du lært, og hva vil du gjøre annerledes ved neste anledning? Skriftlige oppgaver: Studenten skal levere en strukturert plan for én hovedfagstime og én fagtime slik den ble gjennomført under stikkordene hva og hvordan. Begrunn hvorfor dette fagområdet er prioritert på dette klassetrinnet samt undervisningsmetoden. Besvarelsen skal også inneholde en redegjørelse for forholdet mellom den intenderte planen og undervisningen slik den forløp i praksis. Hva var du godt fornøyd med og mindre fornøyd med i gjennomføringen av den beskrevne timen? Studenten skal iaktta elever og levere en elevbeskrivelse. (Se orientering om iakttagelsesøvelser s. 6) Veiledning og evaluering I undervisningsperioden gir øvingslærer studenten veiledning og muntlig tilbakemelding på gjennomføringen av undervisningsoppgavene og den generelle tilstedeværelse i klassen. Mot slutten av praksisperioden avholdes det en evalueringssamtale der studenten får en oppsummerende tilbakemelding på sin innsats. I samsvar med den muntlige tilbakemeldingen gir øvingslæreren en skriftlig evaluering av studentens praksisopphold på vedlagte skjema for praksisperioden. Studenten leverer kopi av evalueringsskjemaet til høyskolen etter endt praksis. Mentor på høyskolen evaluerer studentens skriftlige arbeid. Praksis vurderes som bestått/ikke bestått etter en samlet vurdering. 22

23 Evaluering av praksis våren 2. studieår lærerutdanning Studentens navn: Øvingslærer: Skole: Klasse: Fravær: uke 1: uke 2: uke 3: Antall veiledningstimer: Deltagelse på møter (foreldremøter, lærermøter etc.): Hovedfag Gi en karakteristikk av hvordan studenten gjennomførte de ulike delene av hovedfag Innledning av timen Rytmisk del Arbeidsdel (introduksjon, organisering etc) Fortellerstoff (innhold, stemning, engasjement) Bearbeidelse av fortellerstoffet(elevenes deltagelse) Fagtimer Gi en vurdering av studentens plan og gjennomføring av timene. 23

24 På bakgrunn av det overordnede mål om å iaktta de rytmiske og musikalske kvaliteter som kan være tilstede i enhver time, ber vi øvingslærer om å karakterisere studentens undervisning relatert til temaene for veiledningssamtalene under følgende stikkord: Bevegelse og pust i undervisningen Alvor og humor bruk av stemninger Plan og improvisasjon Hvordan greide studenten å engasjere og motivere klassen og den enkelte elev? Fremblikk Kan øvingslærer og student angi hvilke områder studenten trenger å bearbeide med tanke på senere praksis og yrke? dato student øvingslærer Studenten leverer kopi av evalueringen sammen med kopi av sine skriftlige besvarelser til mentor onsdag etter praksisperioden. 24

25 Praksis 3. studieår lærerutdanning Rammer for høsten Studenten har 1 uke praksis om høsten. Hensikten med denne uken er å forberede vårens undervisning. Studenten skal gjøre seg kjent med klassen faglig og sosialt. Det er ønskelig at studenten presenteres og at han/hun bidrar med noe i klassen slik at elevene blir kjent med studenten. Der det ligger til rette for det, kan studenten også fungere som medhjelper. Med tanke på studentens oppgaver i vårens praksis, er det viktig at det settes av tid til veiledningssamtale. Avtale nedfelles på eget skjema. Det vil bli lagt til rette for at 3.årsstudenten er sammen med en 1.årsstudent om høsten. 3.årsstudenten har som oppgave å være fadder og samtalepartner for den nye studenten. Studenten har anledning til å skaffe seg en alternativ praksisplass i en uke av vårens praksisperiode. Han/hun skal rådføre seg med øvingslæreren om når det vil passe best. Veiledning Veiledningen inngår som en del av studentens forberedelse. Studenten har ansvar for å planlegge vårens undervisning. Øvingslæreren stiller seg til rådighet som veileder og samtalepartner og tar de endelige avgjørelsene for hvilke prioriteringer som foretas. Hovedfag: Fag og tema avtales og avgrenses Kilder og kildebruk Hvordan kan stoffet levendegjøres og tilrettelegges for elevene? Forslag til arbeidsmåter materialbruk Hvilke kunstneriske aktiviteter skal knyttes til emnet? Lekser Øvelsesfag Hva - Hva er tema? Hvorfor Hva er læringsmål? Hvordan Metode? 25

26 Rammer for våren Praksisperioden varer i 5 uker. Studenten skal gjennomføre en hovedfagsperiode på minst 3 uker og ha ansvar for fagtimene i ett øvingsfag i minst 2 uker. Øvingslæreren skal i hovedsak være til stede slik at han har grunnlag for å veilede studenten, men det er også ønskelig at studenten tidvis får prøve seg alene sammen med elevene. Studenten skal ha ansvaret for forberedelse og etterarbeid knyttet til perioden. Etter avtale med øvingslærer skal studenten ukentlig delta i lærermøter og pedagogiske møter knyttet til klassen etter avtale med øvingslærer. En lærer fra høyskolen, fortrinnsvis studentens mentor, besøker studenten på praksisstedet og observerer hans/hennes undervisning i en hovedfagstime. Studenten gir en skriftlig plan for timen til øvingslærer og høyskolelærer før undervisningen starter. I etterkant følger en evalueringssamtale der student, øvingslærer og høyskolelærer deltar. Mål for praksisperioden Hovedmål for praksisperioden er å oppøve innsikt og ferdigheter knyttet til planlegging, gjennomføring og evaluering av en hovedfagsperiode og ett øvingsfag (2 uker). Til dette hører også organisatorisk og sosialt ansvar knyttet til klasselærerfunksjonen. Studenten skal øve iakttakelse av klassens egenart, sosialt og faglig. (Se orientering om iakttagelsesøvelser s. 6) Pedagogiske oppgaver Planlegging, undervisning og etterarbeid i en hovedfagsperiode, minimum 3 uker Undervise i ett øvingsfag i 2 uker Holde innlegg på et foreldremøte i klassen. Veiledning Øvingslæreren gir studenten løpende råd og tilbakemelding Var stoffmengde og formidlingsform tilpasset elevenes modningsnivå og læringsbehov? Oppbygning av timen tidsbruk Samspill med elevene Studentens væremåte: Språk, stemme, kroppsholdning Håndtering av uforutsette hendelser og uregelmessigheter Mot slutten av praksisperioden avholdes det en evalueringssamtale der studenten får en oppsummerende tilbakemelding på sin innsats. I samsvar med den muntlige tilbakemeldingen gir øvingslæreren en skriftlig evaluering av studentens praksisopphold på vedlagte skjema for praksisperioden. Studenten leverer kopi av evalueringsskjemaet til høyskolen etter endt praksis. Mentor på høyskolen evaluerer studentens skriftlige arbeid. Praksis vurderes som bestått/ikke bestått etter en samlet vurdering. 26

27 Forberedelse Muntlig forberedelse Før praksisperioden gir studenten en muntlig presentasjon av den planlagte perioden, med konkrete eksempler for medstudenter og høyskolelærer. Skriftlig forberedelse Hovedfagsperiode Studenten leverer en beskrivelse av den planlagte hovedfagsperioden. Innleveringen skal inneholde en kort presentasjon av emnet med sine faglige og pedagogiske målsetninger og en beskrivelse av hvordan studenten vil arbeide konkret med elevene for å oppfylle målsetningene. Noen momenter som bør være med: lærerens fremleggelse av lærestoffet, fortellerstoff elevenes bearbeidelse av lærestoffet, fortellerstoff rytmisk del rytmen i timene elevdeltagelse individualisering lekser en fortegnelse over kildemateriale en skisse over hele undervisningsperioden detaljert plan for de første 3 dagene Øvelsesfag Plan for en fagtime i henhold til Hva hvorfor - hvordan Etterarbeid Muntlig presentasjon Etter endt praksis skal studenten sammenholde plan og intensjoner med hva som i virkeligheten skjedde. Tilhørere er medstudenter og mentorer ved høyskolen. Skriftlig etterarbeid Etter praksis leverer studenten et tilbakeblikk på undervisningen På grunnlag av dette sammenholdes erfaringene fra undervisningen med plan og intensjoner som ble skissert før praksisperioden en beskrivelse av karakteristiske trekk ved klassen som helhet, klassens sosiale liv, deltagelse og arbeidsinnsats, interesser, holdninger og stemninger et innlegg som er brukt på foreldremøte Innlegget skal fortelle noe om fagets egenart og om elevenes allmenne utviklingsstadium. Innlegget bør belyse hvilke læringsmål som ligger til grunn for undervisningen hvordan faget kan virke fremmende på elevene utvikling i den aktuelle alderen. 27

28 Avtale etter praksis høsten 3. studieår lærerutdanning Studentens navn: Øvingslærer: Skole: Klasse: Fravær: Antall veiledningstimer: I samtaletimene har vi gjort avtale om følgende ramme for vårens praksisperiode: Hovedfag Studenten skal undervise i.. i uke Innholdsmessig ramme Anbefalt arbeidsform Anbefalt kunstneriske aktiviteter i hovedfag Materialer Fagtimer Studenten skal undervise i følgende fag..i uke.. Hva er tema? Dato student øvingslærer Studenten leverer kopi av avtalen til mentor onsdag etter praksisuken. 28

29 Evaluering av praksis våren 3. studieår lærerutdanning Studentens navn: Øvingslærer: Skole: Klasse: Fravær - uke 1:... uke 2:.... uke 3: uke 4: uke 5: Antall veiledningstimer: Deltagelse på møter (foreldremøter, lærermøter etc.): Hovedfag Gi en karakteristikk av hvordan studenten gjennomførte sin undervisning. Gjør dette i forhold til de foreslåtte temaene for veiledningssamtaler og for planlegging av perioden. Hvordan var stoffmengde og formidlingsform tilpasset elevenes modningsnivå og læringsbehov? Oppbygning av timen tidsbruk Samspill med elevene Studentens væremåte: Språk, stemme, kroppsholdning Håndtering av uforutsette hendelser og uregelmessigheter 29

30 Fagtimene Var timene godt forberedt faglig? Fikk elevene utfordringer som passet til deres utviklingsnivå? Gi en vurdering av studentens sterke og svake sider i forhold til oppgavene i praksisperioden: Vurdering av samarbeidet mellom student og øvingslærer i perioden dato student øvingslærer Studenten leverer kopi av evalueringen sammen med kopi av sine skriftlige besvarelser til mentor onsdag etter praksisperioden. 30