KOMMENTARER TIL KLAGE PÅ VEDTATT REGULERINGSPLAN «ROKKBERGET MASSEUTTAK»

Transkript

1 KOMMENTARER TIL KLAGE PÅ VEDTATT REGULERINGSPLAN «ROKKBERGET MASSEUTTAK» 1. MANGLENDE KONSEKVENSUTREDNING Etter forskrift om konsekvensutredning 3 bokstav e) skal reguleringsplaner for tiltak i vedlegg 2 til forskriften vurderes etter vedlegg 3, herunder om tiltakene får vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Reguleringsplaner for mineraluttak etter opplistet i vedlegg 2 nr. 2 bokstav a), og skal således vurderes etter forskriftens vedlegg 3. Dette medfører at forslagsstiller må vurdere om reguleringsplanen kan få vesentlige virkninger for alle punktene opplistet i vedlegg Vedlegg 3 bokstav c) - påvirkning på laksebestanden Etter vedlegg 3 bokstav c) skal det vurderes om reguleringsplanen får vesentlige virkninger for laksebestanden i områder som er omfattet av ordning med nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder. Veilederen til vedlegg 3 i forskriften viser til at Stortinget har vedtatt 20 nasjonale laksefjorder og 52 nasjonale laksevassdrag for å gi våre viktigste laksebestander en særskilt beskyttelse. «Figga» som går rett på utsiden av reguleringsområdet inngår i Stortingets vedtak under nr. 16 «Trondheimsfjorden», som er en nasjonal laksefjord (NLF). Figga er således underlagt den særskilte beskyttelsen som følger av Stortingets vedtak. Veilederen er klar på at det skal vurderes om en reguleringsplan får virkning opp beskyttelsesregimet, herunder tiltakets størrelse, plassering og egenskaper og virkningen av en gjennomføring av tiltaket (omfang, kompleksitet, varighet, frekvens og reversibilitet). Det må videre vurderes om det er andre planlagte tiltak i eller i nærheten av området, slik at den samlede virkningen kan bli vesentlig. Reguleringsplaner regnes alltid å kunne medføre vesentlige virkninger dersom de helt eller delvis er i strid med beskyttelsesregimet, jf. St.prp. nr. 32 ( ). Det er ikke vurdert hvordan det planlagte masseuttaket vil påvirke laksebestanden. Forslagstiller skriver følgende i på side l2 i planbeskrivelsen; «Tiltaket vil medføre negative virkninger på naturmiljøet lokalt somfølge av terrenginngrep og støy. Påvirkning vil være i form av maskinarbeid og sprengning inne på masseuttaket med påfølgende store lokale endringer av terrengformasjoner. Støy vil til være forstyrrende på dyreliv også utenfor masseuttaket» Formannskapet vedtok den 22. mai 2014 at det i planleggingen måtte legges spesiell vekt på naturverdiene (elvemuslingen i Figga spesielt) i reguleringsplanen. Dette har imidlertid ikke blitt fulgt opp av forslagsstiller. Det framstår klart at masseuttaket kan få virkninger på laksebestanden, og at denne påvirkningen nødvendigvis må kartlegges nærmere i tråd med vedlegg 3 bokstav c). Kommentar: Kan ikke se hvordan tiltaket vil kunne medføre negative konsekvenser for laksebestanden. Det kan utføres en konkret vurdering dersom kommunen krever dette.

2 1.2 Vedlegg 3 bokstav d) - utvalgt naturtype mv. Det er flere truede arter og viktige naturtyper i umiddelbar tilknytning til masseuttaket. Fra planbeskrivelsen hitsettes følgende fra side 11 og 12; «Truede arter, rødlista (se Figur 4): - Trådragg (utenfor planområdet) - Elvemusling (utenfor planområdet) Det er framkommet opplysninger fra lokalbefolkningen om at elvemusling også forekommer i Skjelja (utenfor planområdet). Den største trusselen for elvemusling er forringelse og ødeleggelse av leveområdene. Eutrofiering, erosjon fra land- og skogbruksområder, forsuring, utryddelse av vertsfisk, vassdragsregulering, kanalisering, bekkelukking, snauhogst, drenering av myrer og annen utmark, giftutslipp og klimavariasjoner kan være viktige faktorer i dette bildet. Plukking av muslinger og perlefiske var tidligere en alvorlig trussel» [..] «Viktige naturtyper (se Figur 5): - Bågåmyra sør. Naturtype kystgranskog. Svært viktig naturtype (utenfor planområdet). Lokaliteten består av en relativt grovvokst, fuktig granskog på høg bonitet samt en gråordominert elvekantskog. Dessuten omfatter den et sumpskogsparti langs elva Skelja. Nærheten til et eksisterende reservat gjør dette området spesielt verdifullt. Området er svært viktig blant annet pga. forekomsten av rødlistearten trådragg (VU-2010). I et søkk mellom elvene ble det påvist en relativt rik forekomst av den rødlistede skjegglaven trådragg (VU-2010), samt den sjeldne knappenålslaven rustdoggnål (NT- 2010). - Bågåmyra naturreservat. Naturtype intakte høgmyrer. Svært viktig naturtype (utenfor planområdet). Området består av et større høgmyrkompleks på en terasse med fall i alle retninger. Floraen er artsfattig, men det er en godt utviklet kantskog med furu.» Det er ikke vurdert nærmere hvordan de truede artene og viktige naturtypene vil bli påvirket. Tiltakshaver skriver i planbeskrivelsen at tiltaket er «antatt» til ikke å ha negativ påvirkning på rødlistearter eller viktige naturtyper utenfor planområdet. Kommentar: Det er angitt i planbeskrivelsens kapittel 5.6 at «påvirkningen fra næringsstoffer, tungmetaller og organiske miljøgifter vil være svært små, og det er derfor antatt det at leveområdene for elvemusling ikke vil bli forringet.» Det kan utføres en konkret vurdering dersom kommunen krever dette. Forurensningsforskriften regulerer forhold vedrørende utslipp til vann. Det er her krav om at maksimalkonsentrasjon av suspendert stoff (SS) i utslippspunktet er under 50 mg/l og at utslippet ikke medfører nedslamming i resipienten. Utslippet skal heller ikke påvirke vannkvaliteten i primærresipienten slik at tilstandsklassen for resipienten endres. Det er også angitt i bestemmelsene at overvann fra steinbruddet skal håndteres og ledes på en kontrollert måte ned til Skjelja. Fra veilederen hitsettes følgende fra side 16; «For tiltak som er plassert utenfor, men nært inntil avgrensede lokaliteter av utvalgte, trua eller verdifulle naturtyper eller økologisk funksjonsområde for prioriterte arter og viktige funksjonsområder for trua arter, må det gjøres en konkret vurdering av om tiltakets egenskaper likevel vil kunne medføre vesentlige virkninger. Dersom et tiltak vil endre vanntilførselen til et område som er avhengig av rikelig med vann f.eks. en myr - vil dette kunne medføre virkninger som vurderes som vesentlige. Også forurensning som på sikt

3 vil ødelegge/redusere naturtypen kan regnes som vesentlige virkninger. Andre arter vil få redusert overlevelse dersom tiltak påvirker negativt områder der de jakter for føde. Det er også viktig å vurdere andre forhold som eksempelvis støy, støv, lyssetting, forurensende utslipp og ferdsel som følge av tiltaket. Selv om et viktig funksjonsområde for en art ikke bygges ned eller blir direkte påvirket av et tiltak, kan de indirekte virkningene bli vesentlige» (min understreking). Forslagstiller har ikke vurdert de konkrete virkningene, i strid med forskriftens vedlegg 3 bokstav d) og veilederen til forskriften. Kommentar: Verneformålet for Bågåmyra naturreservat er å bevare et stort og velutvikla høgmyrskompleks. Tilhørende verneforskrift gjelder bevaring av vegetasjonen og naturmiljøet. For dyrelivet gjelder viltloven. Steinbruddet vil ikke kunne medføre skade på vegetasjon, vannstand i myra eller naturmiljø på Bågåmyra naturreservat eller Bågåmyra sør på grunn av topografiske forhold. Bågåmyra naturreservat ligger på andre siden av Skjelja, mens Bågåmyra sør ligger oppstrøms steinbruddet. Disse forholdende er ikke beskrevet nærmere i planbeskrivelsen, ettersom steinbruddets beliggenhet tilsier at naturtypene ikke vil bli berørt. 1.3 Vedlegg 3 bokstav i) forurensning (luft-, støy- og vannforurensning) Forurensningskriteriene omfatter forurensning til luft, vann, jord og sediment, samt støy, lukt og stråling. Det er virkningene av planen eller tiltakets utslipp i hele influensområdet som skal vurderes, jf. veilederen side 30. Forslagsstiller skriver følgende under pkt i planbeskrivelsen; «Nærmeste bolig, «Slettvoll gnr/bnr 83/9» ligger ca. 200 meter i luftlinje fra masseuttaket i retning nordvest. Denne boligen vil bli mest utsatt for innsyn, støy og støvflukt» Forslagsstiller har etter veilederen en plikt til å legge fram informasjon om utslipp som følge av planen, og vurderinger av antatte virkninger på forurensningssituasjonen i influensområdet som grunnlag for ansvarlig myndighets behandling. Kommentar: Forurensningsforskriften sier at «for pukkverk som etableres nærmere enn 200 meter til nærmeste nabo kreves en støyvurdering før oppstart» (dvs. før oppstart av steinbrudd). Steinbruddet er flyttet slik at det nå ligger lengre unna enn 200 meter Luftforurensning Når det gjelder luftforurensning bør følgende vurderes, jf. veilederen; - Menneskers helse - Økosystemer - Næringskjeder - Organismer (dyr, planter osv.) - Avlinger - Bygningskonstruksjoner Det kan være behov for beregninger for å kunne avklare om utslippet fører til vesentlige negative miljøkonsekvenser, slik at reguleringsplanen skal behandles etter forskrift om konsekvensutredning. Beregningene skal baseres på tilgjengelig kunnskap, og anerkjent metodikk.

4 Kommentar: Steinbruddet skal forholde seg til gjeldende krav iht. forurensningsforskriften. Dette innebærer bl.a. at det skal gjennomføres støvnedfallsmålinger for virksomheter med mindre enn 500 m til nærmeste nabo. Tiltak for å minimere støvproblemer er angitt i planbeskrivelsens ROS-analyse Støy Planer og tiltak regnes å medføre vesentlige negative virkninger for støy når reguleringsplanen vil medføre en vesentlig økning i antall personer som utsettes for støy utover anbefalte grenseverdier gitt i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012. Fra veilederen side 32 hitsettes følgende; «For å fastsette nivå og antall personer vil det i situasjoner hvor det er tvil eller uenighet være nødvendig å gjøre støyberegninger med de metoder som er fastsatt for den aktuelle støykilden.» I planbeskrivelsen til reguleringsplanen står følgende på side 21; «Støy vil bli generert ved sprengning og ved uttak, behandling og bearbeiding av masser. Eventuelle problemer med støv, sandflukt og støy vil bli avgrenset til arbeidstiden på anlegget. Nærmeste bolig, «Slettvoll gnr/bnr 83/9» ligger ca. 200 meter i luftlinje fra masseuttaket i retning nordvest. Denne boligen vil bli mest utsatt for innsyn, støy og støvflukt.» I veileder T-1442/2012 under pkt framgår det at kommunene, så langt det er mulig, ikke bør tillate ny støyende virksomhet som medfører at eksisterende bygninger blir utsatt for støynivået som overskrider grenseverdiene i tabell 3 til veilederen. Fra veilederens side 13 hitsettes følgende; «I plansaker som omhandler etablering av ny støyende virksomhet eller endring av støy fra eksisterende kilder, bør tiltakshaver få utarbeidet en støyfaglig utredning med beregning og kartfesting av støysoner. Opplysningene bør fremskaffes av tiltakshaver i en tidlig fase, slik at hensynet til medvirkning fra allmennheten ivaretas. Beregningene skal vise en prognosesituasjon og bør ta høyde for utvikling anslagsvis år fram i tid.» Forslagsstiller er klar over at tiltaket vil medføre negative konsekvenser i form av blant annet støy, men har ikke kartlagt støyulempene for eksisterende bygninger i området. Forslagsstiller viser i planbeskrivelsen til at kravene i forurensningsforskriften kommer til anvendelse. Forskriftskravene gjelder imidlertid for etablerte virksomheter, og det er svært viktig at man får avklart hvordan disse ulempene vil arte seg før tiltaket tillates. Dagens situasjon er at verken forslagsstiller, kommune eller mine klienter vet hvordan støyulempene vil gjøre seg gjeldende etter oppstart av tiltaket. Dette er naturligvis en uholdbar situasjon, og kommunen bør kreve at krav i lov og forskrift blir overholdt. Det er som kjent svært vanskelig å få reversert et eventuelt positivt vedtak i saken. Kommentar: Vi kan gjennomføre støyberegning dersom kommunen krever dette Forurensning til vann Kriteriet gjelder alle reguleringsplanen som gjennom utslipp vil kunne påvirke forurensningsgraden i vannforekomster, herunder elver. Etter veilederen regnes reguleringsplaner å medføre vesentlige negative virkninger når; - Miljøtilstanden i vannforekomsten kan bli forringet fra en tilstandsklasse til en annen,

5 - Miljøtilstanden i vannforekomsten allerede er dårligere enn god Kriteriet gjelder for alle reguleringsplaner som gjennom utslipp vil kunne påvirke forurensningsgraden i sedimentene i vannforekomsten, jf. veilederen side 35. Kommentar: Viser til kommentar punkt Vedlegg 3 bokstav I) konsekvenser for befolkningens helse I henhold til bestemmelsen er følgende faktorer omtalt i veilederen å ha betydning for vurderingen; - Tiltakets størrelse, plassering eller egenskaper (hvor mange berøres; er det spesielt sårbare grupper eller områder som påvirkes ol.) - Samvirke med andre gjennomførte, vedtatte og planlagte tiltak (er det flere forhold som har betydning for befolkningens helse og fordeling av denne som berøres; er det andre tiltak som veier opp for ulempene o.l.) - Virkningens omfang, kompleksitet, varighet, frekvens og reversibilitet Det framgår klart av planbeskrivelsen, herunder pkt , at masseuttaket vil få negative konsekvenser for beboere i nærheten. Hvordan problemene vil påvirke er ikke vurdert nærmere, og det er i planbeskrivelsen kun opplistet hvilke tiltak som skal iverksettes for å forsøke å dempe konsekvensene, som man ikke vet omfanget av. Kommentar: Det er ikke utredet alle former for sykdommer eller helseproblemer som kan oppstå som en følge av støv og støy. Det er ansett som mye viktigere å redusere støv og støy til et minimum slik at dette ikke vil medføre problemer i forhold til befolkningens helse. En går ut i fra at grenseverdiene i forurensningsforskriften er satt for å ivareta til forurensningslovens formål (forurensningsloven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse). 2. MANGLENDE VURDERINGER Det framstår klart at tiltakshaver ikke har vurdert vedlegg 3 til forskrift om konsekvensutredninger godt nok, jf. planbeskrivelsen og punktene ovenfor. Reguleringsplanen oppfyller på denne bakgrunn ikke forskriftens krav, noe som medfører at det er gjort en saksbehandlingsfeil som åpenbart kan ha påvirket reguleringsplanens utforming, og dermed vedtakelsen i kommunestyret 15. februar Blant annet er ikke støypåvirkningen for eksisterende bygninger overhodet vurdert, noe som naturligvis gjør at det er umulig for kommunen å vurdere konsekvensene ved tiltaket. Det er alarmerende at kommunen godkjenner et masseuttak uten å vite konsekvensene det vil ha for naboene. Det strider videre mot føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven 9 å vedta reguleringsplaner når man ikke har dokumentert hvilken virkning tiltaket vil få i naturmiljøet. Det holder på ingen måte at forslagsstiller «antar» at tiltaket ikke vil påføre omgivelsene skader. Kommentar: I planbeskrivelsens kapittel 5.6 er dette begrunnet med følgende argumentasjon: «Steinbrudd vil normalt ikke medføre forurenset utslipp til vann. Den viktigste påvirkningen av vannkvaliteten fra steinbrudd generelt vil eventuelt skyldes vannbundet finstøv og avrenning av naturlig forekommende stoffer i berggrunnen. Påvirkningen fra næringsstoffer, tungmetaller og organiske miljøgifter vil være svært små, og det er derfor antatt det at leveområdene for elvemusling ikke vil bli forringet.»

6 I nærværende sak er det åpenbart at konsekvensene ved å igangsette masseuttaket vil få konsekvenser som enda ikke har blitt kartlagt. Dette, i tillegg til at det er begått formelle saksbehandlingsfeil, medfører at kommunestyret må oppheve sitt eget vedtak og kreve at forslagsstiller oppfyller kravene i lov og forskrift, herunder gjennomfører konsekvensutredning. Vedtakelse av reguleringsplanen hvor man ikke vet konsekvensene strider dessuten mot utredningsog informasjonsplikten som påhviler kommunen etter forvaltningslovens 17. Reguleringsplanen får åpenbart store konsekvenser for influensområdet rundt, og det forventes at kommunen opphever sitt eget vedtak om å vedta reguleringsplanen og sender reguleringsplanen tilbake til forslagsstiller slik at det kan gjennomføres en konsekvensutredning i tråd med plan- og bygningsloven og underliggende forskrift. Ingen er tjent med at det vedtas reguleringsplaner på sviktende grunnlag, i strid med gjeldende lover og forskrifter. Steinkjer kommune bør, som ansvarlig plan- og forurensningsmyndighet, sørge for at det foreligger tilstrekkelig grunnlag før reguleringsplaner vedtas. Konklusjon: Dersom kommunen krever dette kan vi sørge for å få utført en støyberegning fra steinbruddet og en enda mer grundig vurdering etter naturmangfoldloven vedrørende vannmiljøet i Skjelja/Figga med tanke på levevilkår elvemusling og laks.