HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 50/11 Revisjon av Prehospital plan for Helse Midt-Norge

Transkript

1 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 50/11 Revisjon av Prehospital plan for Helse Midt-Norge Saksbeh: Steinar Bjørås Arkivkode: Saksmappe: 2011/14 ADM. DIREKTØRS INNSTILLING: Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Midt-Norge RHF slår fast at de prehopitale tjenestene i Midt-Norge i tråd med strategi 2020 og samhandlingsreformen i økende grad vil være en integrert del av spesialisthelsetjenesten. Høy kvalitet og god tilgjengelighet i disse tjenestene er nødvendig for å kunne møte de utfordringer som er beskrevet i Strategi Styret for Helse Midt-Norge RHF mener det er et mål at ambulansetjenesten i framtiden blir en del av helseforetakenes egen virksomhet. Styret finner imidlertid ikke rom for å prioritere nødvendige investeringer til dette foran andre planlagte investeringer i Styret ønsker derfor ikke å realisere overtakelse av hele ambulansetjenesten fra 2013, men ønsker i iverksette dette når investeringssituasjonen tillater det. 3. Som et ledd i utviklingen mot den overordnede målsetningen over gjennomføres følgende fra 2013: a) De tjenester som drives i egen regi i dag fortsetter etter 2013 b) Ett ambulanseområde i Nord-Trøndelag driftes av Helse Nord-Trøndelag,HF fra Styret for Helse Midt-Norge RHF vedtar at den øvrige delen av ambulansetjenesten konkurranseutsettes videre fra Styret for Helse Midt Norge vedtar at det ikke gjøres forandringer i ambulansestasjonsstukturen i denne omgang. Styret godkjenner den kvalitetshevning og styrking av beredskapen ved enkelte stasjoner som fremgår av saken. 6. Styret i HMN vedtar at det i Helse Midt-Norge skal være to AMK sentraler plassert ved henholdsvis St. Olavs Hospital og ved Ålesund. Sjukehus. Side 1 av 53

2 7 Styret for Helse Midt-Norge RHF ber adm.dir legge vedlagte utkast til plan til grunn i sitt videre arbeid med utvikling av den prehospitale tjeneste i Midt-Norge. Side 2 av 53

3 SAKSUTREDNING: Sak 50/11 Revisjon av Prehospital Plan for Helse Midt-Norge VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken Vedlegg 1 Utkast til prehospital plan for Helse Midt-Norge Vedlegg 2 Høringsuttalelser KS, HF Utrykte vedlegg i saksmappen Link til alle høringsuttalelser finnes her:: Sammendrag høringsuttalelse fra kommuner, yrkesorganisasjoner, andre og privatpersoner finnes her: Rapport fra utvalg for revisjon av prehospital plan Vedlegg til rapporten, Evaluering av dagens ambulansedrift i Helse Midt-Norge Delrapport Arbeidsgruppe Ambulanse Delrapport Arbeidsgruppe Luftambulanse Delrapport Arbeidsgruppe Nødmeldetjenesten A-F649-4BF ED0AD07D780C}&FilterField1=Type%5Fx0020%5Fdokument&FilterValue1=Prehospital%2 0plan% Forskrifter/regelverk på området er samlet på følgende nettadresse: A-F649-4BF ED0AD07D780C}&FilterField1=Type%5Fx0020%5Fdokument&FilterValue1=Forskrift%2Fr egelverk 1) Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. 2) Retningslinjer for bruk av luftambulanse, Luftambulansetjenesten ANS mars 2009 Videre er rapporter samlet under : A-F649-4BF ED0AD07D780C}&FilterField1=Type%5Fx0020%5Fdokument&FilterValue1=Div%2E%20r apporter Side 3 av 53

4 1) En helhetlig gjennomgang av de prehospitale tjenestene med hovedvekt på AMKsentralene og ambulansetjenesten. Rapport fra utvalg nedsatt av HOD ) NOU 1998, Hvis det haster 3) Prehospital plan Helse Midt-Norge 2003 GJELDENDE FORUTSETNINGER Sak 58/03 Prehospitale tjenester i Helse Midt-Norge Sak 99/06 Drift av ambulansetjenester Sak 62/10 Strategi 2020 (underpunkt 12) prehospitale tjenester Sak 80/10 Gjennomføringsplan Strategi 2020 Sak 82/10 Orienteringssaker, Status revisjon av prehospital plan Sak 15/11 Orienteringssaker, Status revisjon av prehospital plan Sak 21/11 Prehospital plan Lover/Forskrifter nr.252 Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus BAKGRUNN Nåværende plan for prehospitale tjenester, Rapport ang.organisering av prehospitale tjenester er fra mars Denne omhandler bl.a. organisering av AMK sentraler og ambulansetjenesten i Midt-Norge inkludert luftambulansetjenesten. Rapporten ble behandlet i styremøte i sak 58/03. Nåværende ambulansekontrakter løper ut Administrerende direktør har sett det som nyttig med en ny gjennomgang av prehospital plan og prinsippene for drift av ambulansetjenesten før evt. nye kontrakter ble utlyst. Administrerende direktør så det som formålstjenlig å inkludere også luftambulansetjenesten og nødmeldetjenesten i denne gjennomgangen da disse også var beskrevet i prehospital plan fra Arbeidet med revisjon av prehospital plan ble startet våren Prosjekteier for arbeidet har vært fagdirektør HMN. Det ble utnevnt et utvalg bestående av fagpersonell fra alle somatiske HF i Helse Midt-Norge og representant fra Regionalt brukerutvalg. Videre ble det i aug oppnevnt en styringsgruppe for prosjektet hvor tillitsvalgte og regionalt brukerutvalg var representert. Side 4 av 53

5 I styrets vedtak av Strategi 2020, 25.juni 2010 er følgende beskrevet om de prehospitale tjenestene (underpunkt 12): Styret for Helse Midt-Norge RHF legger til grunn at de prehospitale tjenester skal tilpasses nye behandlingsmetoder og endret oppgavedeling. Revisjon av plan for prehospitale tjenester er igangsatt, og vil bli lagt fram for styret som egen sak. Styret ble i sak 21/11 orientert om status i arbeidet med planen og de overordnede prinsipielle spørsmål administrerende direktør så i saken. Styret gjorde følgende vedtak: 1. Styret for Helse Midt-Norge RHF legger til grunn det overordnede prinsipp om at befolkningen skal gis nødvendig spesialisthelsetjeneste av høy kvalitet og med god tilgjengelighet, og at dette er førende også for de prehospitale tjenestene. 2. Styret for Helse Midt-Norge RHF ber om HF-styrenes vurdering av de avledede prinsipielle spørsmål som fremgår av saken. 3. Styret for Helse Midt-Norge ber om at adm.direktør i samarbeid med KS innhenter kommunenes syn på de avledede prinsipielle spørsmålene i saken. 4. Styret ber det enkelte HF-styret kommentere stasjonering av ambulansene i sitt område i samarbeid med de berørte kommunene. 5. Styret i Helse Midt-Norge tar stilling til prehospital plan i styremøte i april/mai. Høringsprosessen Høringen ble utført som følger: Brev til helseforetakene i Midt Norge hvor HMN ber om at de prinsipielle spørsmål i saken vurderes av HF styrene. I tillegg bes de kommentere stasjonering av ambulansene i sitt område i samarbeid med de berørte kommuner. Spørsmålene som er stilt styrene er som følger: 1. Er det et førende prinsipp at ambulansetjenesten i Midt-Norge skal drives i egen regi eller kan deler av tjenesten konkurranseutsettes. 2. Er det et førende prinsipp at hjemmevakt skal begrenses i størst mulig grad? 3. Hvor mange AMK sentraler bør det være i Helse Midt-Norge? Side 5 av 53

6 I tillegg er styrene bedt om å vurdere forslagene til stasjonering av ambulanser i sitt område i samarbeid med de berørte kommuner. Brev til KS i Midt-Norge hvor de bes innhente kommunenes syn på de prinsipielle spørsmål i saken. De samme tre spørsmål som over er stilt til KS Høring på vår hjemmeside som har vært åpen for alle interesserte. Dagens drivere er oppfordret til å gi innspill på denne høringen Repr. fra administrasjonen har deltatt på møter i KS Nord-Trøndelag og KS Sør- Trøndelag og informert om saken. Repr. fra administrasjonen har deltatt og informert om arbeidet og høringen på temadager for de prehospitale tjenester i Midt Norge og ved Deltas samling av tillitsvalgte i ambulansetjenesten i Midt-Norge Høringssvar Følgende linker viser høringssvarene: Alle høringssvar: Sammendrag av høringssvar: Helseforetakenes styrer Se vedlegg 1 Helse Sunnmøre: Spørsmål 1 Ut ifra at all kjernevirksomhet i Helse Midt-Norge bør organiseres i egen regi bør også ambulansetjenesten drives i egen regi. Dette også utifra utfordringene i forhold til samhandlingsreformen. Evaluering av dagens tjeneste viser at vi har en god ambulansetjeneste i Midt Norge i dag. Grunnet manglende økonomisk handlingsrom vurderes det at man ikke har mulighet til å gjøre disse forandringene nå. Helse Sunnmøre tilrår at dagens modell opprettholdes. Spørsmål 2 Side 6 av 53

7 Helse Sunnmøre anbefaler at man så langt som mulig unngår hjemmevakt. Det kan gjøres unntak der det er svært lav aktivitet. Innfasinga må tilpasses de økonomiske utfordringene som foretakene har. Spørsmål 3 Helse Sunnmøre anbefaler 2 AMK sentraler i Midt-Norge. Helse Nordmøre og Romsdal Vedtak: 1. Tjenestens art tilsier at ambulansedrift bør være en integrert del av kjernevirksomheten, derfor anbefaler styret i Helse Nordmøre og Romsdal at Helse Midt-Norge vedtar innsourcing av ambulansetjenesten. Vi anbefaler også at dagens lokalisering av distriktsambulansene opprettholdes. Styret for Helse Nordmøre og Romsdal ber om at Helse Midt-Norge, eventuelt sammen med eier, finner en løsning på investeringsutfordringene. 2. Styret anbefaler at AMK-sentralen i Helse Nordmøre og Romsdal lokalisert ved Molde sjukehus opprettholdes. 3. Styret for Helse Nordmøre og Romsdal støtter utvalgets prioritering angående helikopterlandingsplasser der Kristiansund blir prioritert som nr. 1. Styret ber om at alternativ finansiering kan tas i bruk for å kunne gjenåpne landingsplassen snarest mulig. St. Olavs Hospital Vedtak: 1. Tjenestens art tilsier at ambulansedrift bør være en integrert del av kjernevirksomheten, derfor anbefaler styret for St. Olavs Hospital at Helse Midt-Norge vedtar innsourcing av ambulansetjenesten. 2. Styret for St. Olavs Hospital ber om at Helse Midt-Norge, eventuelt sammen med eier, finner en løsning på investeringsutfordringene. 3. Styret for St. Olavs Hospital HF er enig i at antall AMK-sentraler reduseres til to. Helse Nord-Trøndelag Vedtak 1. Ambulansedrift er en del av spesialisthelsetjenesten og en integrert del av foretakenes kjernevirksomhet. Styret i Helse Nord-Trøndelag anbefaler derfor at Helse Midt-Norge vedtar å drive ambulansetjenesten i egen regi. Side 7 av 53

8 2. AMK utgjør et praktisk og strategisk kommunikasjonsknutepunkt internt i helseforetak. Styret i Helse Nord-Trøndelag anbefaler en AMK-sentral i hvert foretak. Det forutsettes at AMK i Nord-Trøndelag i fremtiden rekrutterer nok kvalifisert personell og leverer tjenester av høy kvalitet. 3. Helse Nord-Trøndelag har til enhver tid ansvar for drift innenfor forsvarlige rammer på alle områder. Dette gjelder også ambulansetjenesten. Utfordringer i tjenesten vil drøftes med kommunene og vurderes i lys av intensjoner og muligheter som Samhandlingsreformen skaper. 4. Ansvar for stasjonering av ambulanser bør tilligge det lokale helseforetaket. Helse Nord-Trøndelag ønsker å opprettholde dagens stasjoneringsstruktur for ambulanser, og jevnlig drøfte en forsvarlig struktur med kommunene. KS Midt-Norge Se følgende link direkte til høringssvar og sammendrag: muner.aspx KS Møre og Romsdal Svar på spørsmål 1 Privat drift kan inngå i løsning. Svar på spørsmål 2 Ønsker at ordningen fortsatt skal være desentralisert. Svar på spørsmål 3 KS Møre og Romsdal anbefaler 4 sentraler Har kun uttalt seg konkret om antall AMK-sentraler i Møre og Romsdal (2 stk.), men sier at de støtter mindretallet i utvalget KS Sør-Trøndelag Styret i KS Sør-Trøndelag hadde denne saken på sitt sakskart 4. februar og gjorde følgende vedtak Svar på spørsmål 1 Fylkesstyret tar ikke stilling til de prinsipielle spørsmålene som er reist i denne saken Svar på spørsmål 2 Side 8 av 53

9 Fylkestyret anbefaler at organisering av framtidige prehospitale tjenester tas inn i drøftingene i kommunegrupperingene som er etablert i forbindelse med det forberedende arbeidet til samhandlingsreformen. Utformingen av de framtidige prehospitale tjenestene må være en integrert og viktig del av dette arbeidet Svar på spørsmål 3 Administrasjonen ved Helse Midt-Norge inviteres til strategikonferansen for å orientere om denne saken. Etter dette har Daniel Haga orientert kommunene i Sør-Trøndelag om denne saken på KS - konferanse 10. februar og synspunkt fra styremøte i KS Sør-Trøndelag er også formidlet muntlig i det administrative samarbeidsutvalget (ASU) i Sør-Trøndelag KS Nord-Trøndelag Driftsformen må vurderes ut fra faglige kriterie. Skulle drift i egen regi, føre til behov for å redusere andre områder, bør ikke dette gjennomføres. Ordningen med private utøvere fungerer godt og bør videreføres. Stasjonering av ambulanser avklares i samhandling med kommunegruppene som er etablert mellom kommunene og HNT. Mener at mest mulig av ressursene bør prioriteres til direkte pasientrettet arbeid. Er opptatt av at innbyggerne skal ha mest mulig treffsikker, kostnadseffektiv og bærekraftig nødmeldetjeneste. Unødig med 4 sentraler, foreslår heller en i hvert fylke. Kommuner: Se følgende link direkte til høringssvar og sammendrag: Følgende kommuner har avgitt høringssvar eller anmerkninger til prehopital plan: Aure Bindal Hemne Indre Namdal Regionråd Kristiansund Leka Meldal Midsund Midtre Namdal Samkommune Molde Namsskogan Rindal Røros Røyrvik Side 9 av 53

10 Smøla Snåsa Sunndal Surnadal Tydal Vikna Volda Ytre Namdal Regionråd Nord- Trøndelag Fylkeskommune Kommunene anbefaler generelt at dagens stasjonering og dimensjonering av ambulansetjenesten beholdes. Man er spesielt opptatt av responstid og avstander opp mot legevaktssamarbeid og de utfordringer dette kan medføre. Videre er kommunene opptatt av samhandlingsreformen og signaliserer stor vilje til samarbeid mot de prehospitale tjenester i denne sammenheng. Når det gjelder drift av ambulansetjenesten i egenregi eller konkurranseutsetting mener kommunene følgende: Privat drift som førende prinsipp: Privat drift kan inngå Privat drift uaktuelt: Ikke kommentert: 4 høringssvar 9 høringssvar 1 høringssvar 15 høringssvar Når det gjelder prinsippet om hjemmevakt kontra stasjonsvakt mener kommunene følgende: Hjemmevakt skal reduseres: Hjemmevakt bør reduseres: Hjemmevakt bør opprettholdes: Ikke kommentert: 4 høringssvar 5 høringssvar 2 høringssvar 18 høringssvar Når det gjelder prinsippet om antall AMK sentraler mener kommunene følgende: 1 sentral: 1 høringssvar 2 sentraler: 1 høringssvar 3 sentraler: 4 høringssvar 4 sentraler: 5 høringssvar Ikke kommentert: 18 høringssvar Fylkeskommune Høringssvaret er tatt med i oversikten under kommuner. Nord Trøndelag Fylkeskommune, interpellasjon i Fylkestinget Fylkestinget er tilfreds med signalene fra helseforetaket om at man er godt fornøyd med dagens ambulansetjeneste. Det er viktig for fylkestinget at alle innbyggere beholder et ambulansetilbud minst på nivå som i dag når det gjelder utrykningstid fra ambulansestasjon. Vi oppfordrer styrene i helseforetakene til å holde fast ved strukturen i ambulansetilbudet i fylket. Yrkesorganisasjoner Se følgende link direkte til høringssvar og sammendrag: Side 10 av 53

11 AMPY Ambulansepersonellets yrkesorganisasjon Den Norske Jordmorforening, Nord-Trøndelag Fagforbundet avd. 495 Fagforbundet Nord-Trøndelag Fagforbundet Sør-Trøndelag Legeforeningen Helse Nordmøre og Romsdal Nord-Trøndelag legeforening Norsk Sykepleierforbund, Helse Nordmøre og Romsdal Generelt er organisasjonene opptatt av lik lønn og pensjonsordninger mellom offentlige og private drivere. De mener også at dagens ambulansestruktur må beholdes som i dag.. Se ellers link for detaljer. Andre organisasjoner, etater,foretak Inntrøndelag Brannvesen, Ansatte Snåsa Ansatte AMK Molde Falck Emergency Legegruppen Sykehuset Namsos Lensmannen i Ørsta LHL Leka LHL Midt-Norge LHL Møre og Romsdal NHO Service NTS Ambulanse AS Rindal Sanitetsforening Stiftelsen Norsk Luftambulanse Terråk pensjonistforening Generelt er lokale organisasjoner opptatt at ambulansetjenesten bevarses som i dag i lokalmiljøet. Dagens drivere inkl. NHO Service mener at fortsatt konkurranseutsetting er fornuftig. NHO service har vedlagt regnestykke som viser at offentlig drift blir langt dyrere enn privat. Ansattegrupperinger mener at dagens AMK struktur må opprettholdes som i dag. Detaljer gjengis under hvert hovedkapittel i det videre. Privatpersoner Det har kommet inn 30 høringssvar fra privatpersoner. Høringsrespondentene ønsker generelt å beholde lokale ambulanser som i dag. Mange er opptatt av like vilkår i privat og offentlig drift. Side 11 av 53

12 Høringssvarene refereres i tillegg under hvert emne videre. HELHETLIG DRØFTING Strategi 2020 De Prehospitale tjenester må ha egenskaper som møter utfordringene i Helse Midt-Norges 2020 strategi. De prehospitale tjenestene er viktig for folks trygghetsfølelse i hverdagen og er en meget viktig del av framtidens satsingsområder i Helse Midt-Norge. Sammen med den kommunale legevaktstjenesten vil de prehospitale tjenestene også i framtiden ofte være pasientenes første møte med helsetjenesten. De prehospitale tjenester er i økende grad en viktig og integrert del av spesialisthelsetjenesten. Dette er et viktig kriterium for endelig organisering og dimensjonering av de prehospitale tjenestene i Midt-Norge. Endringer i sykehusstrukturen vil ha stor betydning for dimensjoneringen av de prehospitale tjenestene, i mindre grad for valg av stasjoneringssteder enn for kapasitet og krav til faglig kvalitet. Det er derfor viktig at eventuelt nye kontrakter må være fleksible i forhold til dimensjonering. Samhandlingsreformen De prehospitale tjenestene vil være viktige i forhold til implementering av samhandlingsreformen i Midt-Norge. Spesielt vil en desentralisert ambulansestruktur være helseforetakenes lokale ressurs ute i kommunene. Videre har prehospitalt nettverk tatt til orde for en systematisk delaktighet av ambulansearbeidere i kommunale helsetjenesteoppgaver som en mulig måte å samhandle på lokalt. Her vil det være viktig at man prøver å samlokalisere ambulansestasjoner med kommunale helsesenter når dette er praktisk mulig. Samhandlingsreformen peker på behovet for tettere dialog mellom primærleger og spesialister bl.a. for å vurdere behovet for innleggelse. AMK er et viktig kommunikasjonsknutepunkt som har mulighet til raskt å sette opp samband mellom primærlege og aktuell spesialist. Det er vanskelig å forutsi evt. effekter av samhandlingsreformen i forhold til kapasitet, stasjonering og innhold i de prehospitale tjenestene. Det må skapes rom for mulige endringer i planperioden ved at evt. nye kontrakter er utformet med tanke på nødvendig fleksibilitet. Side 12 av 53

13 Tidsplan Styrende for ferdigstillelse og behandling av prehospital plan er dagens ambulansekontrakter mot private operatører. Dagens avtaler med de private leverandørene går fram til Det er ikke mulig å prolongere disse kontraktene. Ved en beslutning om at det skal gjennomføres en ny konkurranse om ambulansetjenesten kan følgende tidsplan skisseres: Kravspesifikasjonen er ferdigstilt 1/ (Dette kan eventuelt skje parallelt med at styrebehandlingen gjennomføres.) Konkurransen er kunngjort 1/ (Det innebærer en gjennomføringstid på fem måneder, noe som krever gode forberedelser.) Nye kontrakter er inngått 31/ (Eventuelle nye leverandører får da ett års forberedelse før oppstart.) Nåværende kontrakter utløper 31/ Avklaring av avledede prinsipielle spørsmål 1. Ambulansetjenesten Driftsform i egen drift/konkurranseutsetting A. Beskrivelse Vi viser til: Utrykt vedlegg, Utvalgsrapport side Utrykt vedlegg, Evaluering av dagens ambulansetjeneste i Helse Midt-Norge Utrykt vedlegg, Delrapport arbeidsgruppe ambulanse I dag er ambulansetjenesten i Midt-Norge for det meste drevet av private firmaer på kontrakt med Helse Midt-Norge. Helse Sunnmøre og Helse Nordmøre og Romsdal driver tjenester selv ut ifra følgende ambulansestasjoner: Volda (Volda Sjukehus) Ålesund (Ålesund Sjukehus) Molde (Molde Sjukehus) Kristiansund (Kristiansund Sykehus) St. Olavs Hospital driver 2 undervisningsambulanser bemanningsmessig som er en del av den ordinære beredskap i Trondheim mandag t.o.m. fredag. Det er i dag to sett kravspesifikasjoner som er gjeldende for tjenestene. En som er fra 2007 for de kontrakter som er operative fra En annen kravspesifikasjon som er fra 2008/09 for de kontrakter som hadde oppstart i slutten av Side 13 av 53

14 Grunnen til denne forskjellen er at Helse Midt-Norge måtte avslutte sine kontrakter med to drivere i 2008 etter problemer med bemanning. De områder disse to driverne skulle drive ble utlyst på ny i april Dagens kontrakter med private går fram til Dagens ambulansetjeneste er fordelt slik mellom kontraktører og helseforetak: 60 stasjoner drives av private 83 biler drives av private(+ reservebiler) 5 stasjoner drives av HF 11 biler drives av HF(+ reservebiler) Utvalget har gjennomført en evaluering av dagens ambulansetjeneste i Midt-Norge. Evalueringen er utført ved en gjennomgang og sammenstilling av de kontraktsrevisjoner som er gjennomført og intervju med tillitsvalgte hos dagens drivere. Evalueringsrapporten er vedlagt som utrykt vedlegg til utvalgsrapporten. B. Utvalgets anbefalinger Offentlig/privat drift Utvalget anbefaler enstemmig fortsatt konkurranseutsetting av hoveddelen av ambulansetjenesten i Midt-Norge. De viser her spesielt til den risikovurdering som arbeidsgruppa har gjort og til den evalueringen av dagens tjeneste som er utført. Når det gjelder dagens stasjoner som er drevet av helseforetak (Helse Sunnmøre, Helse Nordmøre og Romsdal), går utvalget inn for at denne organisasjonsformen kan videreføres om helseforetaket ønsker dette. Utvalget går enstemmig inn for arbeidsgruppas forslag om at dersom helseforetakene velger offentlig drift må kravspesifikasjonen for ambulansetjenesten i HMN også følges av disse tjenestene. Kontraktsrevisjon gjennomføres på samme måte som for private tjenester. Det er viktig at både offentlig drevne tjenester og privat drevne får de samme rammebetingelser. Sammendrag av evalueringsrapporten: Dagens ambulansetjeneste i Midt-Norge er av god standard. Personellets kvalifikasjoner tilfredsstiller godt de krav som stilles i forskrift. Tilgang til nytt personell er bra med lokale variasjoner. Utstyr og biler er av god standard, men varierende mellom tjenester drevet av HFene og de private utøverne. Jevnt over er tjenester drevet av HFene oppsatt med eldre biler enn de private. Side 14 av 53

15 Samarbeidet med de private driverne er godt. Helseforetakene føler de har god kontroll over de private operatørenes tjenester. Det gjennomføres jevnlig kontraktsrevisjoner av alle ambulansestasjoner drevet av de private. Erfaringsmessig korrigeres avvik raskt etter slike gjennomganger. Ileggelse av dagmulkt er kun brukt ovenfor en driver de siste år. C. Situasjonen i andre helseregioner De fleste HF har ambulansetjeneste som egen drift. Unntaket er Sykehuset Innlandet som har mange tjenester levert av private kontraktører. Sykehuset har planer om å overta drifta selv over tid. Sørlandet Sykehus har enkelte stasjoner drevet av private. D. Høringsuttalelser Alle helseforetakene anser ambulansetjeneste som en viktig del av helseforetakenes virksomhet og ønsker drift i egen regi. Helse Sunnmøre anbefaler fortsatt konkurranseutsetting pga. investeringssituasjonen. De tre andre helseforetakene anbefaler egen drift allerede fra KS i Midt-Norge mener følgende om dette temaet: KS Møre og Romsdal mener at privat drift kan inngå i løsning. KS Sør-Trøndelag har ikke tatt stilling til spørsmålet. KS Nord Trøndelag konkluderer med at ordningen med private utøvere fungerer godt også i Nord-Trøndelag, og bør videreføres. Fagorganisasjonene som har avgitt uttalelse går inn for drift i egen regi allerede fra Kommunene som har inngitt uttalelser er delt i forhold til dette spørsmålet. Organisasjoner/foretak og lignende er også delt i synet på dette spørsmålet. NHO service har i sitt høringssvar beregnet at offentlig drift blir langt dyrere enn det som tidligere er beregnet. De har en utregning med kostnad pr. km for dagens offentlig drevne stasjoner kontra de privat drevne. se: f Privatpersonene som har svart på vår web-høring er delt i synet på dette spørsmålet med en overvekt på offentlig drift.: Side 15 av 53

16 E. Økonomi Pensjonskostnad i Offentlig drift kontra privat drift Det er store forskjeller i privat og offentlige pensjonsordninger. Med bakgrunn i dette har KLP beregnet endret pensjonskostnad ved overgang til full offentlig drift av ambulansetjenesten i Helse Midt-Norge. Dette vil etter dagens bemanningssammensetning og forutsetninger å utgjøre om lag 40 mill kr i årlig økte pensjonskostnader.dette er beskrevet nærmere (ref vedlegg nr 15) i arbeidsgruppas rapport. Pensjonskostnad gir uttrykk for en framtidig økonomisk forpliktelse knyttet til tidligere og dagens ansatte, mens pensjonspremie er i hovedsak knyttet til utbetaling av pensjoner til medlemmer. Økt premie ved offentlig drift utgjør ca 5 mill kr Investeringskostnader Offentlig drift vil i tillegg utløse et investeringsbehov for innkjøp av nye ambulanser på til sammen om lag 130 mill kr. Beløpet er usikkert da bl.a. en del reservebiler antagelig kan anskaffes som brukte enheter. Leasing De regionale helseforetakene har gjennom HINAS strategiplan besluttet å samkjøre avtaleområdet ambulansebiler. Prosjektet skal følge gjeldende samhandlingsrutiner for innkjøpsprosjekter mellom Helseforetakenes Innkjøpsservice AS (HINAS) og de fire regionale helseforetakene. Prosjektet skal gjennomføre en anskaffelse av ambulansebiler samt se på ulike finansieringsformer for å se om dette skal være en egen delanskaffelse. I tillegg skal de gjennomføre en anskaffelse basert på gjeldende lovverk og god innkjøpsskikk. Prosjektets målsetting er en nasjonal avtale skal være på plass innen 1. mai 2011 som skal gi gevinst for helseforetakene ved nasjonal standardisering og å gi synergieffekt med lavere prosessuelle utgifter og mindre tidsbruk. Ettersom helseforetakene kun kan benytte operasjonell leasing vil leasing som finansieringsform kunne bli kostbar. Våre betingelser for operasjonell leie er at estimert leieperiode ikke skal overstige 75 % av den økonomiske levetiden og estimerte leiebetalinger skal ikke overstige 80 % av markedsverdien av investeringen. HINAS konkluderer med at de ikke kan se at det er et ettermarked som gir grunnlag for å anbefale operasjonell leie innenfor de betingelser som gjelder, og at kjøp av ambulanser er det eneste lønnsomme alternativet. Kostnad mht. drift av ett ambulanseområde i HNT Investeringsbehov biler/utstyr: Økte pensjonskostnader(avsetning) Pensjonspremie: ca mill ca. 7 mill ca. 1,5 mill Side 16 av 53

17 F. Administrende direktørs vurdering og konklusjon Inndeling i ambulanseområder I dag er ambulansetjenesten organisert i 21 ambulanseområder. Denne inndelingen stammer fra kravspesifikasjonen fra anbud i Generelt sett er dette mindre og ujevnt store områder. Ved anbudsprosessen i 2009 ble det opprettet 4 hovedområder som bestod av 3 til 4 ambulanseområder. Erfaring fra denne prosessen og drift i de senere år viser at en inndeling i større områder med samme driver i hele ambulanseområdet er positivt. Dette både for administrativ og faglig oppfølging fra helseforetaket og mulighet for rotasjon av ansatte mellom store og små stasjoner. Videre vil driver i et større område kunne rokkere biler mellom stasjoner slik at en får utnyttet bilparken på en bedre måte mht. slitasje og kjørte km. Det er også driftsmessige fordeler for en driver at man kan drive et større område som er sammenhengende rent geografisk. Administrerende direktør anbefaler at det innføres ny inndeling i ambulanseområder. Hvert helseforetak består av to ambulanseområder. Side 17 av 53

18 Helse Nord-Trøndelag Omr.1 Omr.2 Kart gjengitt under viser inndeling av ambulanseområder og ambulansestasjoner. Rød farge angir stasjon med tilstedevakt hele døgnet. Grønn farge angir tilstedevakt dagtid/hjemmevakt kveld/natt/helg (fargene gjengir administrerende direktørs forslag til beredskap) Side 18 av 53

19 St.Olavs Hospital Omr.3 Omr.4 Side 19 av 53

20 Helse Nordmøre og Romsdal Helse Sunnmøre Omr.5 Omr.6 Ambulansetjenesten, drift Ambulansetjenesten vil i enda større grad enn nå bli en integrert del av det samlede behandlingstilbudet i spesialisthelsetjenesten. Det er derfor en målsetting at denne tjenesten blir en del av helseforetakets drift i framtiden. Videre er det etter administrerende direktørs mening viktig at ambulansepersonell spesielt på mindre stasjoner kan ha mulighet til å arbeide/hospitere ved sykehusene. Dette målet er lettere å oppnå ved drift i egen regi. Side 20 av 53

21 Overtakelse av tjenesten vil medføre relativt store investeringer, spesielt i Adm.dir s ramme for videre arbeid med LTB , jfr sak 43/11 gir ikke rom for nye større investeringer i Målsettingen om å drive ambulansetjenesten i egenregi, kan derfor først realiseres i sin helhet når det er mulig å gjennomføre nødvendige investeringer. De ulemper med konkurranseutsetting som utvalget har pekt på, jfr.egen risikomatrise,vil administrerende direktør minimere så mye som mulig. For å ivareta fleksibilitet i forhold til beredskap, kapasitet og ressursbruk vil en prøve å utforme konkurransegrunnlaget slik at det er mulig med justeringer i beredskapen i kontraktsperioden. Likeså vil en bake inn i kravspesifikasjonen god tilgang til driftsdata fra driverne. Administrerende direktør legger også til grunn at Helse Midt-Norge skal ha god kontroll med de private drivernes økonomiske status mht. faren for konkurs hos private og dermed driftsforstyrrelser. Administrerende direktør ser at det er krevende og utfordrende med anbudsrunder i en slik omfattende tjeneste som ambulansetjenesten. Tidligere gjennomførte prosesser har avdekket ulike risikoelementer. Administrerende direktør vil i arbeidet med utforming og gjennomføring av en evt. ny konkurranseutsetting iverksette nødvendige tiltak for å minimalisere disse risikoer. Enkelte høringsrespondenter angir at drift i egen regi i HF vil medføre langt større utgifter enn dagens modell spesielt opp mot personell og overtidsbruk. Erfaringer fra andre helseregioner kan tyde på dette. Etter administrerende direktørs oppfatning er det viktig å kunne foreta relevante sammenligninger mellom offentlig og privat drift for å skaffe seg nødvendige erfaringer. Begge dagens helseforetak i Møre og Romsdal har lang erfaring i egen drift ved sine sykehus. For å ha tilstrekkelig sammenligningsgrunnlag bør ett helseforetak nå få ansvar for drifting av tjenesten i et helt område. Dette vil gjøre det mulig å sammenligne tjenesten mellom offentlig og privat drift, både i forhold til kvalitet på tjenesten og i forhold til ressursbruk.. Etter administrerende direktørs vurdering ligger forholdene i Helse Nord-Trøndelag godt til rette for en slik drift i egenregi. Helse Nord-Trøndelag har gjort vedtak på at de ønsker å drive ambulansetjenesten i sitt område selv allerede fra Tjenestene her består både av bytjenester og distriktstjenester av forskjellig størrelse. I Helse Nord-Trøndelag har helseforetaket leieavtaler på de aller fleste ambulansestasjonene i dag. Administrerende direktør tilrår derfor at Helse Nord-Trøndelag, HF får ansvar for å drifte ett av ambulanseområdene i Nord-Trøndelag i egenregi fra Side 21 av 53

22 Administrerende direktørs konklusjoner De ambulansestasjoner som i dag driftes i egenregi av HSM og HNR driftes fortsatt i egenregi av HMR fra Dette gjelder følgende ambulansestasjoner: Volda Ålesund Molde Kristiansund Administrerende direktør foreslår at ett av de to ambulanseområdene i Helse Nord-Trøndelag driftes i egenregi av helseforetaket fra Hvilket område dette skal gjelde avgjøres av styret for HNT Videre foreslås at følgende ambulanseområder konkurranseutsettes for drift i privat regi fra 2013: Område 1 eller 2 (avgjøres av styret i HNT) Område 3, 4, 5 og 6 (m/unntak av Volda, Ålesund, Molde og Kristiansund) 2) Ambulansetjenesten Stasjonering/beredskap A. Beskrivelse Vi viser til: Utrykt vedlegg, Utvalgsrapport side Utrykt vedlegg, Evaluering av dagens ambulansetjeneste i Helse Midt-Norge Utrykt vedlegg, Delrapport arbeidsgruppe ambulanse Dagens ambulanseberedskap er basert på stasjoner spredd rundt om i hele regionen som gir en god beredskap i alle kommuner. De fleste ambulanser er døgnbiler med beredskap hele døgnet/hele uken. Noen biler har kun beredskap på dag/kveld og ikke i helger. Dette er enheter som primært er tiltenkt overføringsoppdrag mellom helseinstitusjoner. Vaktordningene på stasjonene er basert på enten tilstedevakt hele døgnet med kort responstid på 2/4 minutter(dag/natt) eller hjemmevakt på deler av døgnet. Ved hjemmevakt vil en ha stasjonsvakt på dagtid og hjemmevakt på kveld/natt/helg. Krav til enhets reaksjonstid(tid fra alarm til utrykning er startet) er 2/4 min. ved stasjonsvakt og 10 min. ved hjemmevakt. Side 22 av 53

23 Fordelingen mellom helseforetakene mht. stasjoner med hjemmevakt(deler av døgnet) og stasjonsvakt er som følger: Helse Nord Trøndelag St. Olavs Hospital Helse Nordmøre og Romsdal Helse Sunnmøre 9 stasjoner av 16 med hjemmevakt 1 stasjon av 18 med hjemmevakt ingen stasjoner med hjemmevakt 3 stasjoner av 14 med hjemmevakt + en stasjon med hjemmevakt på bil 2 B. Utvalgets anbefalinger I det foreløpige arbeid til utvalget har de vurdert hjemmevakt/kombinert vakt kontra stasjonsvakt. Førende for vurdering av stasjonering/beredskap er Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus( nr.252). 17 i forskriften sier følgende: Ambulansene skal som hovedregel være bemannet med tilstedevakt. Unntak kan gjøres for stasjoner: a) som har et lavt antall akuttoppdrag pr. år b) hvor personell kan være ved ambulansen innen forsvarlig tid etter oppringning. Det er tilstrekkelig at ett av unntaksvilkårene er oppfylt. Arbeidsgruppen har beskrevet dagens beredskap i foretaksområdene og pekt på områder der beredskapen bør vurderes. Utvalget anbefaler at disse vurderingene blir gjennomført i samarbeid med de berørte kommuner. For detaljer vedr. dette forslaget henvises til utrykte vedlegg, delrapport arbeidsgruppe ambulanse. C. Situasjonen i andre helseregioner Administrerende direktør har inntrykk at stasjonsplasseringen av ambulanser i resten av Norge er relativt statisk. Det er lite flytting av stasjoner. En uoffisiell oversikt over stasjoner med vakt deler av døgnet på hjemmevakt gir dette bildet: Helse Sør-Øst Helse Vest 19 stasjoner 16 stasjoner Side 23 av 53

24 Helse Nord 68 stasjoner Det er med andre ord relativt vanlig med delvis hjemmevakt i resten av landet med en overvekt på distrikter med store avstander og spredt bosetting. D. Høringsuttalelser Helseforetakene Helse Sunnmøre støtter omgjøring av vaktberedskapen ved stasjonene Sande, Norddal og Ulstein fra kombinert stasjonsvakt/hjemmevakt til stasjonsvakt hele døgnet. Mener dette er en vesentlig styrking av akuttberedskapen og i samsvar med Helse Sunnmøres strategi 2015 og Samhandlingsreformen. Helse Nordmøre og Romsdal anbefaler at dagens lokalisering av distriktsambulanser opprettholdes. St.Olavs Hospital uttaler at de endringer som er foreslått ikke omfatter plassering av ambulansestasjoner i de nevnte kommuner og viser til at de berørte kommuner vil gi tilsvar på vår web høring. Helse Nord-Trøndelag mener at ansvar for stasjonering av ambulanser bør tilligge det lokale helseforetaket. Helse Nord-Trøndelag ønsker å opprettholde dagens stasjoneringsstruktur for ambulanser, og jevnlig drøfte en forsvarlig struktur med kommunene. KS i Midt-Norge mener følgende om dette temaet: KS Møre og Romsdal ønsker at ambulansene fortsatt skal være desentralisert. KS Sør-Trøndelag har ikke tatt stilling til spørsmålet. KS Nord Trøndelag anbefaler at stasjonering av ambulanser avklares i samhandling med kommunegruppene som er etablert mellom kommunene og HNT. Andre Fagorganisasjonene som har avgitt uttalelse går inn for avvikling av hjemmevakt som vaktform. Kommunene som har inngitt uttalelser ønsker at dagens stasjonsstruktur beholdes og antall ambulanse beholdes som i dag evt. økes på enkelte steder. Organisasjoner/foretak og lignende er også delt i synet på hjemmevakt kontra stasjonsvakt, men mange har ikke kommentert dette punktet. Blant privatpersonene som har svart på vår web-høring er det stort flertall som går inn for å redusere hjemmevakt (23 av 30). Side 24 av 53

25 E. Økonomi Justering av beredskapen fra kombinert vaktsystem med stasjonsvakt på dag og hjemmevakt kveld/natt/helg ligger på ca pr. stasjon. Samlet sett utgjør endringene beskrevet i beredskap en årlig merkostnad på ca. kr 4 mill. for hele Helse Midt-Norge. Paramedicutdannelse Det er vanskelig å konkretisere denne kostnaden da denne videreutdannelsen ofte gjennomføres som et samarbeid mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Anslått kostnad for selve utdannelsen er kr pr.studieplass. Kostnad med innføring av undervisningsbil i alle helseforetak. Antatt kostnad er marginal da en planlegger å bruke ordinær beredskapsambulanse. Ekstra kostnad med instruktør antas å utgjøre ca pr.år /pr. bil Økt kostnad for drivere vil utgjøre reise/oppholdsutgifter. F. Administrende direktørs vurdering og konklusjon Erfaringer viser at en i Helse Midt-Norge i hovedsak har en fornuftig plassering av ambulanseressursene. Geografien i regionen gir spesielle utfordringer slik at det ofte må stasjoneres ambulanser i områder med lite kjøregrunnlag. Det er administrerende direktørs mening at en må ha spesiell fokus på de minste stasjonene rent faglig og legger opp til at om mulig bør ansatte her inngå i en rullering mot større stasjoner. Dette for å få et større praksisgrunnlag. Videre vil en ha fokus på disse stasjonene når det gjelder utfordringene med bemanning. Administrerende direktør foreslår at dagens stasjonsstruktur beholdes som i dag fra Det åpnes for justering av stasjonsstrukturen i planperioden om dette viser seg nødvendig. Når det gjelder oppjustering av stasjoner med kombinert hjemmevakt/stasjonsvakt legger administrerende direktør her spesiell vekt på antall aktive timer for stasjonen. Side 25 av 53

26 For de stasjoner som er foreslått oppjustert viser oversikten over aktive timer(timer opptatt på oppdrag) pr. år følgende (2010): Helse Nord-Trøndelag Meråker 1524 timer* Leksvik 1602 timer* Verran 2001 timer* Helse Sunnmøre Sande 1097 timer Norddal 1284 timer Ulstein bil timer * tall for aktive timer oppgitt i rapporten fra Helse Nord-Trøndelag inkluderer kun tid til avlevering av pasient. Ikke retur til stasjon. Tallene gjengitt her er totalt antall timer hentet fra drivers registreringsverktøy Administrerende direktør velger å legge vekt på denne timeoversikten i sin vurdering av hvor en økning i beredskapen foreslås. Utvalget har andre forslag til endringer som administrerende direktør ikke finner å kunne støtte. St. Olavs Hospital Utvalget har foreslått en justering av Rissa bil 2 som er en dagbil i dag. Denne foreslås omgjort til en 2-bårebl med dagvakt plassert i Trondheim. Bilen vil avhjelpe beredskapen på Fosen ved at den kan ta overflyttinger ut fra sykehus om morgenen og motsatt på ettermiddagen. Administrerende direktør støtter denne vurderingen, men anbefaler at ordningen evalueres etter en tids drift og en vurderer plasseringen av enheten i denne forbindelse. Beredskap for Ørland bil 2 foreslås justert fra dag/kveldsbil alle dager til alle dager. Dette begrunnet i at bilen brukes forholdsvis lite i tidsrommet kl Administrerende direktør støtter denne vurderingen. Utvalget har andre forslag til endringer som administrerende direktør ikke finner å kunne støtte. Helse Nordmøre og Romsdal Utvalget har blant annet foreslått følgende endringer: Stasjon Sandøy: Dagens beredskapsbil som bemannes av personell fra ambulansebåt består av en helsetransportbil med løst utstyr. Denne foreslås erstattet med en fullverdig ambulanse (reservebilstandard). Stasjon Midsund: Dagens vaktsystem med stasjonsvakt hele døgnet foreslås omgjort til stasjonsvakt , resten hjemmevakt. Bilen har aktive timer pr. år på 416 Stasjon Aukra: Overtallig personell fra Midsund foreslås å bemanne bil og båtambulanse på Aukra som får stasjonsvakt. Side 26 av 53

27 Det foreslås etablert en overføringsbil i Nordmøre og Romsdal.( se avsnitt luftambulanse, flyambulansetjenesten). Administrerende direktør støtter disse forslagene. Utvalget har andre forslag til endringer som administrerende direktør ikke finner å kunne støtte. Helse Sunnmøre Ålesund: Utvalget har blant annet foreslått at en av dagens biler endres til 2-bårebil for å kunne ta overflyttninger spesielt mellom sykehusene. Videre vil en slik bil egne seg godt også til overflytting av intensivpasienter. Administrerende direktør støtter dette forslaget. Utvalget har andre forslag til endringer som administrerende direktør ikke finner å kunne støtte. Administrerende direktørs konklusjoner Administrerende direktør foreslår følgende justeringer fra dagens beredskap: Område 1,Nord-Trøndelag nord: Område 2, Nord-Trøndelag syd: Område 3, Sør-Trøndelag vest: Område 4, Sør-Trøndelag øst: Ingen forandring, beredskap vurderes i planperioden Ved stasjonene Meråker, Leksvik og Verran innføres tilstedevakt hele døgnet. Stasjon Rissa, Rissa bil 2 blir 2-bårebil og flyttes til Trondheim for spesielt å kunne ta transporter ut fra sykehus mot Fosen og retur. Stasjon Ørland,Ørland bil 2 justeres fra dag/kveldsbil alle dager til alle dager. Ingen forandring Område 5, Nordmøre og Romsdal: Det etableres en overføringsbil (dagbil) i Nordmøre og Romsdal stasjonert etter HFs beslutning. Stasjon Sandøy: Dagens beredskapsbil erstattes med en fullverdig ambulanse (reservebilstandard). Stasjon Midsund: Beredskap justeres til stasjonsvakt , resten hjemmevakt. Stasjon Aukra: Det innføres stasjonsvakt hele døgnet. Område 6, Sunnmøre: Stasjon Ålesund: En av dagens biler endres til 2-bårebil Side 27 av 53

28 Samlet sett utgjør disse endringene en årlig merkostnad på ca. kr 4 mill. Evt. videre justering av beredskap Molde/Kristiansund evalueres etter at ny overføringsbil er kommet i drift i løpet av planperioden. Kontrakter med eksterne leverandører gjøres mest mulig fleksible for å møte de forandringer i behov som kan skje i forbindelse med funksjonsfordeling mellom sykehus og samhandlingsreformen. Videre er det foreslått i utkast til prehospital planen styrking av den faglige standarden i tjenesten ved å kreve en ambulansearbeider pr. bil fra 2018 som har nasjonal paramedic utdanning (se vedlegg1). Det foreslås også i utkast til plan at det innføres undervisningsambulanser etter mal fra St.Olavs Hospital i de andre helseforetakene (se vedlegg1). Da ambulansetjenesten i dag særfinansieres av Helse Midt-Norge er det naturlig at RHF styret har den endelige beslutningen om tiltak som medfører økning i særfinansieringen. Imidlertid er det slik at lokalt HF styre har mest og best kjennskap til sitt område slik at det er etter administrerende direktørs mening fornuftig at lokalt styre anbefaler overfor RHF styret. Administrerende direktør foreslår følgende mal: Beslutning om omfordeling/nedjustering av beredskap i planperioden kan gjøres av lokalt HF- styre. Beslutning om økt beredskap tas av RHF styret etter anbefaling fra lokalt HF-styre. De berørte kommuner skal tas med i disse vurderingene. 3) Nødmeldetjenesten Antall AMK sentraler i Midt-Norge A. Beskrivelse Vi viser til utrykte vedlegg utvalgsrapport side 22 til 28 og delrapport nødmeldetjenesten. Dagens struktur i nødmeldetjenesten i Midt-Norge er at hvert HF har sin AMK- sentral plassert slik: Side 28 av 53

29 Helse Nord Trøndelag St. Olavs Hospital Helse Nordmøre og Romsdal Helse Sunnmøre Sykehuset Namsos St. Olavs Hospital Molde Sjukehus Ålesund Sjukehus Det som preger tjenesten i dag er at Midt-Norges AMK-sentraler i tillegg til å motta nødhenvendelser og koordinere ambulanse-/ luftambulansetjeneste, har funksjon som medisinske kommunikasjonsknutepunkt for foretakene. Sett i lys av samhandlingsreformen og Helse Midt-Norges Strategi 2020 er dette en viktig funksjon å bevare for framtiden. AMK-sentralene bemannes etter jobbrotasjonsprinsippet, dvs. arbeidsdeling med akuttmottak eller ambulansetjeneste. Dette gir synergieffekter, faglig gjennom nær kontakt med pasienter og spesialister i akuttmottakene, og økonomisk ved at antall årsverk i AMK-sentralene holdes på et lavt nivå. AMK-sentralene har egne telefonsentraler (med unntak av Sunnmøre) og representerer viktig backup for foretakene ved at telefonsystem er dublert. Når det gjelder lokaler er det ved tre av fire AMK-sentraler for dårlig kapasitet og det kreves nybygging, ombygging eller utvidelse. Nytt nødnett er planlagt innført i Helse Midt-Norge omkring 2013/14. Foreløbig er nødnett utbygd i en prøvefase i Østfold, Akershus, Buskerud. Det er planlagt at Stortinget skal ta stilling til evt. videre nasjonal utbygging i vårsesjonen dette år. Dette vil kreve tilpasninger rent bygningsmessig ved alle dagens AMK sentraler unntatt ved St. Olavs Hospital, der sentralen allerede er forberedt for dette. Kravet til fysisk plass for nødnett ved en AMK-sentral er rundt 30m 2 datarom med krav til klima og skallsikring. Krav til plass ved installasjon ved akuttmottak/legevaktsentral er betydelig mindre med krav om 2x0,6 m gulvplass med høyde på 2 m. B. Utvalgets anbefalinger Side 29 av 53

30 Utvalget har via arbeidsgruppe nødmeldetjeneste kartlagt dagens situasjon ved AMKsentralene, både når det gjelder organisering, bemanning, ledelse og støtteapparat, lokaler og oppgaver, samt sett på sammenlignbare virksomhetsdata fra tjenesten. Utvalget mener at medisinsk nødmeldetjeneste organisatorisk må tilhøre somatiske foretak i regionen. Dette er svært viktig for faglig utvikling av tjenesten, og for at den akuttmedisinske kjeden skal være en sammenhengende tjeneste til det beste for pasientene. Utvalget mener at ledelse og støtteapparat er for lite vektlagt i dagens tjenester. Dette har konsekvenser for kvalitetssikring og faglig utvikling av tjenesten. I en fremtidig tjeneste må ledelse og støttefunksjoner utvilsomt styrkes, dette gjelder uansett antall sentraler. Det stilles flere og flere krav til tjenesten, og forskningsaktivitet må prioriteres. Utvalget mener at når det gjelder lokaler er det ved tre av fire AMK-sentraler for dårlig kapasitet og det kreves nybygging, ombygging eller utvidelse av varierende grad. Utvalget er enige om at AMK sentralene er viktige for spesialisthelsetjenestens kontakt mot brukere og samarbeidspartnere. Et viktig prinsipp er at AMK-områdene og ambulansedistriktene må være kongruente. Det er viktig at AMK-sentralene har disposisjonsrett over ressursene i det distriktet en har ansvar for å betjene. Utvalget er enige om at AMK sentralene er viktige for spesialisthelsetjenestens kontakt mot brukere og samarbeidspartnere. Antall AMK sentraler i fremtiden* En sentral Utvalget fraråder enstemmig én AMK-sentral i Midt-Norge. Midt-Norges AMK-sentraler betjener til sammen 89 kommuner. Det ville blitt et geografisk og organisatorisk område som etter utvalgets syn vil bli uhåndterbart. Dette til tross for teknologiske hjelpemidler og nytt nødnett. Med én sentral i regionen vil ingen kunne fungere som reservesentral, noe som beredskapsmessig vurderes som uforsvarlig. Det ville blitt en veldig sårbar nødmeldetjeneste der situasjoner med teknisk utfall ville ramme hele Midt-Norge. Én AMK-sentral vil kreve en betydelig oppbemanning, ikke bare av operatører, men også med støttepersonell og innføring av vakthavende AMK-lege med døgnkontinuerlig tilstedevakt i AMK- sentralen. Side 30 av 53

31 * Sammenslåing av de to helseforetakene på Møre til ett foretak var ikke bestemt når utvalget behandlet dette spørsmålet. Synspunktet på 4 sentraler kan også tolkes som 3 sentraler om en vektlegger en sentral pr. helseforetak Dette bl.a. fordi denne sentralen ville måtte forholde seg til et stort geografisk område med store variasjoner både innen samferdsel og beredskap. Helse Midt-Norge ville ikke kunne etablere backupsentral innenfor foretaket, men måtte i tilfelle samarbeide med annet RHF. Tre sentraler Ingen i utvalget anbefaler 3 sentraler. To eller fire sentraler Utvalget er delt i vurderingen om det bør være 4 eller 2 sentraler i Midt-Norge. Representantene fra to foretak (St. Olavs og Helse Sunnmøre) og Helse Midt-Norge går inn for 2 sentraler. Representantene for de to andre foretakene går inn for 4 sentraler. Ett flertall anbefaler to sentraler i Midt-Norge under forutsetning av at støtteapparatet forsterkes til nødvendig nivå. Disse mener at dette vil bli mer robuste sentraler enn dagens. Likeledes vil antallet nødhenvendelser gjøre at personellet vil få større erfaring. Under forutsetning av at jobbrotasjon kan videreføres, vil to sentraler medføre behov for færre ansatte totalt sett. Uten jobbrotasjon vil denne modellen bli den klart dyreste bemanningsmessig. Dagens sentraler, unntatt AMK Sør-Trøndelag, må oppgraderes bygningsmessig både for å være funksjonsdyktige i framtida og for mottak av nytt nødnett. Det vil derfor være investeringsmessig mest gunstig med to sentraler. To sentraler medfører mindre utgifter til tilpasning av sentralene for mottak av nytt nødnett. Et mindretall anbefaler fortsatt 4 sentraler i Midt-Norge. De mener at det er viktig også i framtida å beholde nærheten til sine samarbeidspartnere. Likeledes vil samhandlingsreformen kreve enda tettere samarbeid mellom Side 31 av 53