Årsrapport Harstad kommune.

Transkript

1 Årsrapport 24 Harstad kommune

2 Innhold Innhold Rådmannens kommentar...2 Harstad-samfunnet i fjor...3 Styringssystemet og organisasjonsutvikling...5 Evaluering...5 Spørreundersøkelser...6 Resultatmål...7 Hovedresultater på fokusområdene...8 SAMFUNN...8 ORGANISASJON/PERSONELL...8 TJENESTER/BRUKERE ØKONOMI Resultater på tjenesteområdene...27 Skoler Barnehager... 3 Pleie- og omsorg Drift- og utbyggingstjenesten Areal- og byggesakstjenesten Bygg- og eiendomstjenesten Brann- og beredskapstjenesten... 4 Kultur- og fritidstjenesten Hjelpetjenesten Sosialtjenesten Flyktningetjenesten Helse- og miljøtjenesten Kemnerenheten Støtteenheter

3 Rådmannens kommentar Harstad-samfunnet i fjor Rådmannens kommentar Harstad-samfunnet i fjor Takk til ansatte, tillitsvalgte og politikere for godt samarbeid i var på èn måte et spesielt år fordi Harstad feiret 1-årsjubileum. Det som likevel har preget den kommunale organisasjonen mest, er det omfattende kostnadsreduksjonsprogramm et. Prosessen er svært ressurskrevende. Det er derfor bemerkelsesverdig at en ekstern evaluering av kommunen etter praksiskriteriene gir en framgang fra året før på hele 16. Mest tydelig er utviklingen når det gjelder offentlighet, brukerorientering og personalforvaltning. Evalueringskriteriene er identiske med kriteriene i den landsomfattende kvalitetstesten av svenske kommuner gjennomført høsten 23. Folketallet gikk ned med 52 personer i 24 mot en økning de tre forgående år på henholdsvis 6, 83 og 1 person. Innflyttingen har gått markert ned, mens utflyttingen omtrent ligger på samme nivå som før. Samlet sett hadde Sør-Troms en nedgang i befolkningen på 138 personer i 24. Denne bekymringsfulle utviklingen vil fortsette med dagens kjente forutsetninger. Arbeidsledigheten i Harstad var lav i 24 med 3,9 mot 4,5 på landsbasis. Kommunens regnskap ble gjort opp i balanse for 24. Regnskapsmessig merforbruk fra 22 på 4,6 mill kr er ikke dekket inn. Harstad kommune har ikke klart å oppnå de økonomiske målene i virksomhetsplanen. Realvekst i utgifter som er høyere enn realvekst i driftsinntekter, er finansiert med mindreutgifter rente og avdrag, herunder avdragsutsettelse. Netto driftsresultat i av brutto driftsinntekter er på,17 og målet var på minimum 4, noe som også er anbefalingen fra Fylkesmannen i Troms. Grovt sett sliter institusjonene og barnevernet (hjelpetjenesten) med for lave rammer som gir overforbruk. Også innen hjemmetjenesten gir enkeltvedtak overforbruk fordi det ikke ble gitt tilstrekkelig tilleggsbevilgning for dekning av utgifter til vedtakene. Spørreundersøkelsene høsten 24 indikerer at de aller fleste brukerne er fornøyd med de tjenester kommunen leverer. Enheter innenfor samme tjenesteområde for eksempel barnehager, har gjennomført like undersøkelser slik at en kan sammenligne resultatene enhetene imellom. Elever i grunnskolen har deltatt i felles nasjonale spørreundersøkelser. Resultatet av undersøkelsene skal relateres til vedtatt målekart og gi enhetene og kommunen signaler om hvilke områder som bør forbedres. Noen undersøkelser har lav svarprosent, og her kan det ikke trekkes bastante konklusjoner. Resultatene innen de enkelte tjenesteområdene bør gi grunnlag for debatt. Det er viktig at erfaringene tas med inn i arbeidet med virksomhetsplanen for 26. Resultatmål, -indikatorer og målemetoder er en viktig del av kommunes styringsdokumenter for å synliggjøre ønsket utvikling. Kommunale tjenester må også sees i forhold til målsatt nasjonal utvikling innen konkrete områder som for eksempel grunnskolen. Kommunens styringssystem bygger på et prinsipp om at deler av driftoverskudd kan beholdes av enheten. Med den økonomiske situasjon kommunen er i, kan ikke denne vesentlige forutsetningen oppfylles. Styringssystemet settes også under press på grunn av manglende midler til brukerundersøkelser og svært små midler til organisasjonsutvikling. En spesiell utfordring er knyttet til statlige kompetansehevingsmidler til grunnskolen som ikke kan følges opp i andre sektorer, heller ikke på ledersiden. Det må enten tas et krafttak for å legge forutsetninger for styringskonseptet på plass, eller så bør styringskonseptet legges om. Det er gledelig at sykefraværet gikk ned fra 11 i 23 til 9,9 i 24. Det er grunn til å anta at sykefraværsprosjektet Det gode arbeidsfellesskap og arbeidet som gjøres gjennom gode rutiner for oppfølging av arbeidstakere med helseproblemer, har gitt resultater. Det er likevel langt igjen til målet om 2 reduksjon fra 21-nivå som var 8,5. Erfaringene fra kostnadsreduksjonsprogrammet tilsier at andre salderingsmetoder bør velges i framtida. Prosessen har kostet i form av intern slitasje, og belastningen på organisasjonen har vært og er fremdeles stor. Dette framheves fordi kommunen fremdeles har store økonomiske utfordringer. Netto driftsresultat må forbedres. Handlefriheten er for liten, og kommunens økonomi er sårbar ved renteøkning på grunn av et lånevolum på 88 mill kr pr Oppsummert er det også i 24 mye å glede seg over, men også klare utfordringer spesielt på det økonomiske området. Arne Johansen rådmann 24 var et begivenhetsrikt og spennende år i Harstad. Byens 1- års jubileum ble feiret ved mange anledninger og aller størst var Kronprins Haakons åpning av årets festspill, det førtiende i rekken. To jubileer på en gang med flott sommervær som ramme. I likhet med året før var fokuset for Harstad kommune i betydelig grad rettet mot effektivisering av driften og det ble jobbet mye med kostnadsreduksjonsprogram for å balansere inntekter og utgifter. Et sentralt tema i denne forbindelse var forslaget om å effektivisere skolestrukturen og legge ned 5 skoler. Forslaget avstedkom store demonstrasjoner, noe som førte til at ingen skoler ble lagt ned. I forhold til nybygg i kommunal regi, ble det lenge etterlengtede ungdommens hus tatt i bruk og døpt til Pl@stelin@. Utbyggingen av Stangnes sykehjem startet, og Bergsvågen boenheter ble vedtatt utbygd. Det ble også bevilget midler til kjøp av Salminen-bygget til ny brannstasjon. Blåhuset ble kjøpt og startet opp som varmestue og natthjem for bostedsløse. Når det gjelder det kommunale tjenestetilbudet, var det en god del fokus på at kommunen har for få barnehageplasser. Derfor ble det vedtatt å bygge ut to nye barnehager, noe som vil gi full barnehagedekning i Harstad. På omsorgssiden viste sammenligning med andre kommuner at Harstad hadde en høyere sykehjemsandel og dermed mht dekningsgrad et bedre tilbud for aldersgruppa over 8 år enn andre sammenlignbare kommuner. Manglende vedlikehold av veiene fortsatte i 24 og etterslepet på dette området er betydelig. Den kommunale kinodriften ble overført til Harstad Kulturhus. For å styrke samarbeidsrelasjonene i regionen ble Hålogalandskonferansen arrangert i Narvik. Dette er en møteplass for både næringslivet, kommunene og høgskolene for å finne ut hvordan regionen kan samarbeide bedre. Ordførersamarbeidet er en egen samarbeidsarena mellom ordførerne i regionen som kom i gang i 24, og skal fokusere spesielt på næringsutvikling, sykehus, forsvar og samferdsel. Omstillingene i Forsvaret var også et tema i 24. Flytting av Kystjegerkommandoen til Tromsø ble satt på dagsordenen, men det ble bestemt at den fortsatt skal ligge i Harstad. Det var også planer om å flytte Alliert treningssenter fra Harstad, men det ble heller ikke gjennomført. Lokal mobilisering har bidratt til å bevare disse enhetene i byen. Derimot ble administrasjonen for Markedsdistrikt Nord i Forsvarsbygg(med 5 stillinger) flyttet til Bardufoss. I offentlig sektor for øvrig var det stor oppmerksomhet omkring sykehuset i Harstad. Innskrenkninger ble foretatt gjennom oppsigelser av hjelpepleiere og reduksjon i antall direktører. Et stort sykehusaksjonsmøte ble arrangert som protest mot nedbygging. For å styrke kompetanse- og næringsutvikling i regionen var det gledelig at Kunnskapsparken i Harstad ble formelt stiftet. Arbeidet med etablering og utvikling av institusjonen kan nå komme i gang. Det var et godt år for nyetableringer i næringslivet i fjor, og bare i første halvår var det registrert 8 nyetableringer. Samtidig viste oversikten fra Innovasjon Norge at tilskuddene til Harstad og omland øke første halvår. Tine utvidet sin virksomhet i Harstad med 6 årsverk ved at tappingen av melk til Tromsø-området ble flyttet til Harstad. Store investeringer ved anlegget ble gjennomført året før. Byggevarebedriften E A Smith startet utbyggingen av en ny stor butikk i Harstadbotn. Harstads største private bedrift, Statoil, utvidet sin virksomhet og utgjør nå 21 ansatte. Det ble også varslet at Bohus ville reetablere seg i Harstad. Turiststrømmen til Harstad i sommermånedene var stor og antall gjestedøgn ved hotellene passerte for første gang 1. Men på grunn av lave priser ga det dårlig økonomisk uttelling. Det var 8 cruise-anløp i sommermånedene noe som var anslått å gi en omsetning for næringslivet på 5-6 millioner kroner. Grottebadet rundet 1 gjester innen ettårsdagen 22. juni, og ca 4 av gjestene var tilreisende. Badet er blitt byens største attraksjon. Byens mange bilforretninger hadde et godt år, og opplevde salgsboom. En ny avis Harstad i dag, ble også etablert. Norges Sildesalgslag la ned sitt kontor i Harstad fra årsskiftet og 12 arbeidsplasser gikk tapt. På boligsiden var det fortsatt stor aktivitet og optimisme i forhold til utbygging av nye leiligheter. Ikke mindre enn 279 nye leiligheter var under planlegging, hvorav ca 1 forventes utbygd i 25. Når det gjelder nye samferdselsprosjekter i regionen ble arbeidet med Lofast igangsatt igjen. Det ble også arbeidet videre med Bjarkøyforbindelsene. I forhold til prosjekter i Harstad og omland var det stort fokus på alternativ finansiering av veiutbygging bompengefinansiering. Statens vegvesen vurderer at den forventede trafikkveksten krever 4 felt fra byskillet til Kanebogen. I Harstad kom det ikke vedtak i forhold til dette spørsmålet, men stemningen i nabokommunene er negativ i forhold til bompengefinansiering. I forhold til trafikksikkerhet var det en negativ utvikling ved at det var flere dødsulykker på veiene i Harstad. I desember ble det gjort opp en status som viste at Harstad lå på dødstoppen i fjor med 3 ganger så mange dødsfall som resten av landet (i gjennomsnitt). For å bedre noe på denne situasjonen ble det satt opp fotobokser på den ulykkesbelastede strekningen sør for Mølnåstunnelen. Harstad ble også preget av både drap og alvorlige voldshendelser i 24. Andelen ungdom med psykiske problemer økte, noe som kan ha sammenheng med lettere tilgang til narkotika og at samfunnet er blitt hardere. Det var også registrert en kraftig økning i barnevernssaker. 2 3

4 Harstad-samfunnet i fjor Harstad Styringssystemet og organisasjonsutvikling Det ble gjennomført et svært vellykket NM i svømming i Grottebadet hvor det ble satt norske rekorder. Arbeidet med et Harr-galleri ser ut til å resultere i at dette blir etablert i Harstad sentrum, og ny treningshall ble påbegynt ved Harstad stadion. Det ble avviklet felles Ungdommens kulturmønstrings-arrangement mellom Harstad og Bjarkøy. BSIN-gymsalen ble solgt med tanke på utvikling av et kulturelt veksthus. Forsøket på å etablere et Lekeland har så langt ikke lykkes. Knut Erik Jensen produserte med lokal støtte fra Harstad to filmer om krigshistorien på Trondenes. Befolkning og sysselsetting Mens folketilveksten de tre foregående år var på henholdsvis 6, 83 og 1 person, fikk Harstad en folketallsreduksjon med 52 personer i 24. Som for de to foregående år lå fødselsoverskuddet på et lavt nivå, og var på 63. Men mens nettoflyttingen var på 38 og 44 de to foregående år, var den hele 115 i fjor. Både 23 og 24 markerer en markant nedgang i innflyttingen til Harstad sammenlignet med årene før. Utflyttingen ligger derimot på samme nivå som før. Fødselsoverskudd 63 + nettoflytting 115= folketilvekst 52. Midlertidig folketall for var For nabokommunene i Sør-Troms ble det samlet nok et år med tilbakegang. Både Kvæfjord og Bjarkøy hadde en folketilvekst på 6 personer, men totalt sett går befolkningen i nabokommunene tilbake med 86 personer (fødselsoverskudd 4 og nettoflytting 46). Alt i alt ble det en nedgang i befolkningen i Sør-Troms med 138 personer. Når det gjelder arbeidsledighet så oppstod en stor økning i langtidsledige på landsbasis, mens Harstad og omland ikke fikk denne økningen. Ledigheten i regionen lå for 24 på 3,9 som også var resultatet for Harstad kommune. For de andre kommunene varierte den gjennomsnittelige ledigheten fra Kvæfjords 2,6 til Ibestads 4,5. Ledigheten for regionen har økt fra 3,6 i 22 til 3,7 i 23 og nå altså til 3,9 i 24. I Harstad opplevde man i 24 bl a økt ledighet blant lærere. I Konjunkturbarometeret for Nord-Norge høst 24 sies følgende: Sentraliseringen av sysselsettingen foregår med uforminsket styrke. Sysselsettingen i statlig og fylkeskommunal forvaltning er redusert, mens det er en vekst i kommunal forvaltning. Dette gjelder bare de store by- og sentrumskommunene. I distriktene synker sysselsettingen både i offentlig og privat sektor. Arbeidsledigheten er om lag som på landsbasis, men i motsetning til lands-gjennomsnittet har den økt svakt i Nord- Norge hittil i år Folketall pr Folketall pr Harstad Nabokommunene Harstad Nabokommunene Netto Netto flytting flytting 1 1 Antall personer Harstad Nabokommunene Harstad Nabokommunene Fødselsoverskudd Harstad Nabokommunene Antall saker Arbeidsledighet behandlet i kommunestyre og formannskap , , Kommunestyre 23 Formannskap 24 Harstad Styringssystemet og organisjonsutvikling Hovedstyringssystemet for kommunen Kommuneplan Andre overordna styringsdokumenter Årsrapport opp mot 4-årig balansert virksomhetsplan Spørreundersøkelser Læring Plan Kontrol Balanserte avviksrapporter Gj. føring 4-årig balansert virksomhetsplan på kommunenivå Årlige balanserte driftsplaner på tjenestenivå Målstyringen er rettet inn mot å beskrive krav til resultater i tjenesteproduksjonen - både når det gjelder kvantitet, produktivitet og kvalitet. Målene skal være målbare og stabile over tid (for å kunne følge en utvikling). Indikatorene bygges opp på valgte kvalitetsområder samt rundt nøkkeltall fra KOSTRA. I målekartet finnes både objektive og subjektive kvalitetsindikatorer, sistnevnte krever regelmessige tilbakemeldinger i form av spørreundersøkelser. Utvikling i egen drift over tid og sammenligningsmuligheter mellom enhetene og med andre sammenlignbare kommuner sikres på denne måten. Kommunestyret har vedtatt at den administrative organiseringen skal være i 2 hovednivå, rådmannen og 55 tjeneste- og støtteenheter. Evaluering Totalkvalitet vektlegger at organisasjoner må være dyktig både på virkemiddelsiden og resultatsiden og det må handle om noe mer enn økonomi, for å være vellykket over tid. Svært mange organisasjoner som lever etter totalkvalitetstankegangen, bruker balansert styringsbilde for å operasjonalisere styring mot totalkvalitet i sitt eget mål- og rapporteringssystem. Harstad kommune benytter balansert målstyring (BMS) som styringskonsept. Til totalkvalitetsledelse er det utviklet en egen evalueringsmetodikk (kvalitetsprisen) som brukes for å vurdere i hvor stor grad organisasjoner lever etter ideene for totalkvalitetsledelse. Et stort utvalg av nordiske kommuner evalueres årlig i forhold til kvalitetsprisen. I Norge har prisen fått sin egen variant gjennom det såkalte Kommunekompasset som Harstad kommune har benyttet som evalueringsmåte årlig siden 21. Figuren under viser de 9 hovedelementene som inngår i kvalitetsprisen. Kommunekompasset er et sammenlignings- og målesystem for kommunal forvaltning. Det gir grunnlag for sammenlikninger med andre kommuner og med egen utvikling over tid. Det gir dermed informasjon hvor man står i forhold til andre kommuner, og informasjon om hva man kan gjøre for å komme videre. Kommunen er en sammensatt organisasjon. Den er både politisk-demokratisk arena, ansvarlig for tjenesteproduksjon overfor innbyggerne og også myndighetsutøvende organ i henhold til lover og forskrifter. Kommunekompasset er utviklet for å avspeile denne kompleksiteten i oppgavene. Det grunnleggende verdisynet som preger kriteriene, har tre hovedkomponenter; som demokratisk-offentlig arena, som en lærende organisasjon med god evne til tilpassing til skiftende omgivelser, og som en organisasjon med evne til å mobilisere de menneskelige ressursene i organisasjonen. Kriteriene tar sikte på å beskrive kommunenes faktiske systemer og programmer på disse forskjellige områdene, altså deres iverksatte tiltak, fungerende prosedyrer og løpende forvaltningsprosesser. En kommune får poeng ut fra hvor mange av disse som faktisk forekommer i kommunen. Det kan scores inntil 1 poeng på hvert hovedområde, i alt 8 poeng. Ved evalueringen for 24 scorer Harstad kommune 473 poeng samlet av i alt 8 mulige. Harstad kommune kommer dermed for 24 ut med en økning fra 46 poeng i 23 til 473 i 24(16,5). I en landsomfattende kvalitetstest i svenske kommuner høsten 23 lå de fem beste kommunene mellom 48 og 639 (nye) poeng sammenlagt. Kommunen kan vise til utvikling på alle områder som evalueringen omfatter. Mest påtakelig er utviklingen på områdene off. og demokratisk kontroll, tilgjengelighet/ bruker- og borgerorientering, personalforvaltning, kvalitetssystemer, intranett og fornyelsespolitikk. Det er fortsatt klarhet i samspillet mellom politikk og forvaltning som er Harstad kommunes sterkeste side og området offentlighet og demokratisk kontroll hvor forbedringspotensialet er størst. Rådmannen viser til at flere av de utviklingssignaler som er gitt under evalueringen forutsetter prioritering og bruk av adm. ressurser slik det er beskrevet i Virksomhetsplan Det vises i den sammenheng til at Harstad kommune ihht KOSTRA dokumentasjon bruker svært lite ressurser på administrasjon. Kommunestyret har i begrenset grad prioritert å avsette ressurser til gjennomføring av tiltak og har også vedtatt reduksjon i utviklingsmidler som for eksempel opplæringsposter for ansatte. Dette medfører at indikatorresultatene ikke kan påregnes bedret i planperioden i særlig grad utover det som er oppnådd for

5 Styringssystemet og organisasjonsutvikling Resultatmål Offentlighet og demokratisk kontroll Evaluering ihht Kommunekompassets praksiskriterier Spørreundersøkelser Det nye styringssystemet er i 24 videreutviklet basert på prinsippene om balansert styring. Vedtatt målekart fastsetter resultatindikatorer som forutsetter at det gjennomføres systematiske spørreundersøkelser rettet mot brukere og medarbeidere(arbeidsmiljø). Tilbakemeldinger fra brukere og ansatte via spørreundersøkelser danner et sentralt lærings- utviklings og prioriteringsgrunnlag for Harstad kommune og den enkelte enhet. Målet er at forbedringer kan måles over tid ved den enkelte enhet. Enhetene skal kunne sammenligne seg med seg selv over tid og med andre enheter via felles spørsmål/indikatorer og på den måten legge grunnlaget for en god utvikling. Spørreundersøkelsene skal: Bidra til aktivitet, engasjement, innflytelse og ansvar Skaffe dokumentasjon til ledere, medarbeidere, brukere, politikere og media Synliggjøre utviklingsveier for alle aktører Legge grunnlag for prioriteringer Bidra til holdningsendring og gi handlingskompetanse Legge grunnlag for dialog Tilrettelegge for folkevalgt styring 47 Tilgjengelighet/borger og brukerorientering Høsten 24 ble det gjennomført brukerundersøkelser for de viktigste kommunale tjenestene. Enheter innenfor samme tjenesteområde for eksempel barnehager har gjennomført like undersøkelser. Dette slik at en kan sammenligne resultatene for disse enhetene. Elever i grunnskolen har Klarhet i samspillet mellom politikk og administrasjon Ledelse, desentralisering og delegering Kontroll og rapportering Personalforvalting deltatt i felles nasjonale spørreundersøkelser. Resultatet av undersøkelsene skal relateres til vedtatt målekart og gi enhetene og kommunen signaler om hvilke områder som bør forbedres. Områder hvor enhetene har svake resultater skal følges opp med tiltak i enhetenes driftsplaner. Resultatene for 24 kan nå sammenlignes med 23 slik at det er mulig å se om iverksatte forbedringstiltak i enhetene har gitt resultater. Svarprosenten i de ulike brukerundersøkelsene varierer. Dette er bl.a. avhengig av enhetenes forarbeid når det gjelder informasjon til brukerne. For undersøkelser med lav svarprosent, er rådmannen varsom med å trekke bastante konklusjoner av analysegrunnlaget. KOSTRA-nøkkeltall Harstad kommune er i KOSTRA sammenligningsgruppe 13 fra SSB. Gruppe 13 består av 36 store kommuner utenom de 4 største byene. I årsrapporten sammenligner vi derfor Harstad med gruppe 13 angående kostra-nøkkeltall for å kunne vurdere prioritering av tjenesteområder, produktivitet og dekningsgrader. Effektiviseringsnettverkene KS har organisert et effektiviseringsprosjekt med en del kommuner for å kunne bedre kvalitet og gi mer effektive tjenester. Harstad kommune er tilknyttet dette nettverket. I noen tabeller i årsrapporten sammenlignes Harstad kommune med dette nettverket på kvalitetsog produktivitetsindikatorer. Fornyelsespolitikk Samfunnsbygging Resultatmål Kommunestyret har i virksomhetsplanen for 24 vedtatt resultatmål, kritiske suksessfaktorer og indikatorer innenfor de 4 fokusområder samfunn, organisasjon/personell, tjenester/brukere og økonomi, som alle enheter i kommunen skal styre og rapportere etter. Resultatmål (Hva skal oppnås?) SAMFUNN S1. Godt samarbeid med innbyggerne, nærmiljøet, og 3. sektor(lag og foreninger). Kritisk suksess-faktor (Hva må vi lykkes med?) Tilrettelegging for samhandling Arenaer for samhandling S2. Godt miljø Fokus på og kunnskap om miljøutfordringer S3 Trygt lokalsamfunn Fokus på sikkerhet og forebygging ORGANISASJON-/PERSONELL O1. Godt arbeidsmiljø HMS-system som fungerer. God kommunikasjon Gjennomføring av medarbeidersamtaler Større stillingsandeler for ansatte som ønsker det O2. Relevant kompetanse i personalet Tilgjengelig ekstern kompetanse og anvendelse av egen kompetanse Kartlegging av kompetanse Bemanningsplan Tilgang på kvalifiserte vikarer O3. God ledelse Faglig kompetanse Samhandling og veiledning. Synlig ledelse Beslutningsvilje og delegeringsevne TJENESTER/BRUKERE T1. Fornøyde brukere Gode muligheter for brukermedvirkning. T2 God kvalitet på kommunale tjenester ØKONOMI Avklart kvalitet og omfang på kommunale tjenester Kvalitetssystem for hele kommunen. Gjennomføre opplæring. Motivasjon. Forankring i ledelse og enheter. Ø1. Effektiv tjenesteproduksjon Enheten beholder del av overskudd og dekker del av underskudd Fokus på enhetskostnader Ø2 Reduksjon av langsiktig lånegjeld Evne til sparing og avsetting til fond Kommuneorganisasjonens resultater presenteres på alle områder vha de 4 fokusområdene; samfunn - organisasjon/ personell - tjenester/brukere økonomi. Resultat-/måleindikator Hva skal vi måle? Hva er ønsket resultat? (Ved spørreundersøkelser er 6 eller 4 best) S1.1. Innbyggernes syn på kommunen. Indikatorkrav: Ønsket resultat er 5 Nedre akseptable grense er 3 S1.2 Lag og foreningers syn på kommunen Indikatorkrav: Ønsket resultat er 5 Nedre akseptable grense er 3 S2. Iverksatte tiltak knyttet til miljøfyrtårnprogrammet/miljøhandling Indikatorkrav: Min. 2 gjennomførte tiltak i året S3.1 Antall skademeldinger for ansatte S3.2 Antall skademeldinger for brukere(der dette er aktuelt) Ønsket resultat er reduksjon hvert år S3.3 Bruker og medarbeidernes opplevelse av trygghet. O1.1.Medarbeidertilfredshet Indikatorkrav: Ønsket resultat er 5 Nedre akseptable grense er 4 O1.2. Sykefravær Indikatorkrav: Reduksjon på 2 fra 21 til 25 O2.1 Andel faglært personale i hht bemanningsplan Indikatorkrav: 1 O2.2 Alle enhetsledere skal ha gjennomført grunnleggende EDB opplæring O2.3. Turnover Indikatorkrav: mindre enn 1 O3.1 Medarbeidertilfredshet Indikatorkrav: Ønsket resultat er 5 Nedre akseptable grense er 4 O3.2 Enhetsledertilfredshet Indikatorkrav: Ønsket resultat er 5 Nedre akseptable grense er 4 T1.1. Brukertilfredshet kvalitet på tjenestene Indikatorkrav: Ønsket resultat er 5 Nedre akseptable grense er 3 T1.2 Ferdigstilte tjenestebeskrivelser og serviceerklæringer Indikatorkrav: Ferdigstilt innen utløpet av 24 T2 Kvalitetssystem som fungerer Indikatorkrav: Ingen avvik Ø1.1 Kostnad pr. enhet/ bruker Ø1.2 Regnskap = budsjett jfr. nøkkel og /måltall for den enkelte enhet Ø2.1 Egenfinansieringsandel i prosjekt Indikatorkrav: min. 2 egenkapital (Ekskl. VAR området) Metode/ hvordan måle? S1.1. Felles spørreundersøkelse (innbyggerne) S1.2. Felles spørreundersøkelse (lag og foreninger) Hvor ofte måle?: Min. 1 gang annet hvert år S2. Registrering Hvor ofte måle?: En gang i året årsrapport S3.1 Registrering S3.2 Registrering S3.3 Spørreundersøkelse O1.1 Medarbeider-/ arbeidsmiljøundersøkelse Hvor ofte måle?: 1 gang i året O1.2. Fraværsregistrering/-RTV statistikk Hvor ofte måle?: avviksbehandling virksomhetsplan O2.1/O2.2 Registrering Hvor ofte måle?: 1 gang i året O2.3 Registrere forholdet mellom ansettelser og oppsigelser. O3. Medarbeider-/arbeidsmiljøund ersøkelse Rådmanns- og ledelsesundersøkelse Hvor ofte måle?: 1 gang i året T1.1. Felles spørreundersøkelse (brukere) Hvor ofte måle?: 1 gang i året T1.2 Registrering Hvor ofte måle?: 1 gang i året T2 Internrevisjon Hvor ofte måle?: 1 gang i året Ø1 Registrering Hvor ofte måle?: Årsrapport Ø1.2 Årsrapport 6 7

6 Hovedresultater på fokusområdene Hovedresultater på fokusområdene Hovedresultater på fokusområdene Spørreundersøkelser Resultatene av spørreundersøkelser måles på en skala fra 1 til 6 eller 1 til 4, hvor 6 eller 4 er det beste resultatet. I vedtatt virksomhetsplan for 24 er det fastsatt krav til resultatene for eksempel slik: Ønsket resultat er 5 og nedre akseptable grense er 3. SAMFUNN Resultatmål: Godt samarbeid med innbyggerne, nærmiljøet og 3. sektor (lag og foreninger) Spørreundersøkelsene med innbyggerne og med lag og foreninger er ikke gjennomført i 24. Det er derfor ikke grunnlag for å sammenligne resultater med foregående år. Resultatmål: Godt miljø Harstad fikk ikke nye Miljøfyrtårn-bedrifter i 24, noe som skyldes at kommunen har manglet konsulenter til å utføre miljøanalyse. Erfaringen med å forsøke å rekrutere nye konsulenter har vist at det er vanskelig. Forventningene i forhold til nye Miljøfyrtårn-bedrifter, må derfor dempes. Når det gjelder iverksetting av miljøtiltak i kommunens enheter(gjerne med utgangspunkt i Miljøfyrtårn-programmet) så har resultatene variert i stor grad. Mange enheter rapporter at de gjennomfører en viss kildesortering av avfall. Enkelte har gjennomført tiltak innen miljøfyrtårnsprogrammet som f. eks. utførelse av inneklimamålinger og fått renset ventilasjonsanlegg. Gjennomgående er resultatet ujevnt og innsatsen på dette området er lite systematisk. Enkelte enheter oppgir at de ikke kjenner til Miljøfyrtårn-programmet godt nok. Programmet burde derfor i sterkere grad vært markedsført inn i organisasjonen. Resultatmål: Trygt lokalsamfunn Antall skademeldinger for ansatte økte fra 27 i 23 til 416 i 24. Det er usikkerhet i forhold til om dette skyldes en faktisk økning i antall tilfeller, eller at rapporteringsrutinene er bedret. Antall skademeldinger for brukere (barnehage, skole, pleieog omsorg). I barnehagene var det for 24 rapportert 9 skadetilfeller, derav ett benbrudd. I skolen var det rapportert 99 skadetilfeller. Innen pleie- og omsorg var det rapportert 28 tilfeller, hvorav de fleste var fall-hendelser. Det er stor variasjon mellom enhetene i antall tilfeller, noe som tyder på ulik praksis i forhold til rapportering. ORGANISASJON/PERSONELL Resultatmål: Godt arbeidsmiljø Resultatvurdering: I 24 avholdt AMU 4 møter og behandlet bl.a. følgende saker; Sluttrapport og oppfølging av sykefraværsprosjektet Det gode arbeidsfellesskap Revidert IK-håndbok HMS for Harstad kommune. Revisjon - oppdatering av personalreglementer. Samordnet kommunal tjenesteproduksjon. Kostnadsreduksjonsprogram Virksomhetsplan Reviderte retningslinjer for håndtering av bemanningsreduksjon/overtallighet i Harstad kommune. I tillegg kommer øvrige saker som i henhold til lov og forskrifter skal behandles i AMU. Blant annet saker som krever arbeidstilsynets samtykke jf. AML 19. Arbeidet med revisjon/forenkling av internkontrollsystem for Helse, Miljø og Sikkerhet, ble sluttbehandlet av AMU i møte 16. juni. Systemet legger opp til en nettbasert håndbok med linker mot lov og forskrifter. Rikstrygdeverkets elektroniske skjema for melding av skader og tilløp til skader ble tatt i bruk. Skader og tilløp til skader sammen med andre avvik i HMS-arbeidet registreres i avvikssystemet. I forbindelse med iverksettelsen av ny ik-håndbok ble det laget en enkel folder om internkontroll av Helse Miljø og Sikkerhet, som ble sendt alle ansatte. Skader: I henhold til Lov om yrkesskade eller yrkessykdom er kommunen pålagt å registrere alle typer skader og tilløp til skader. I 24 er det registret 416 avvik i form av skader og tilløp til skader noe som er en betydelig økning i forhold 23 der kommunen registrerte 27. Verbale trusler fra tjenestemottakere og pårørende er sammen med utagerende brukere, ofte årsak for avviksmeldinger. I tillegg kommer mange skademeldingene hvor ansatte blir skadet av tjenestemottaker. Dette har et betydelig omfang både innen hjemmebaserte tjenester og institusjoner. Tegn tyder på at det er en økning i alvorlighetsgraden av skader/tilløp til skader. Dette særlig i forbindelse iverksetting av enkeltvedtak for bruk av tvang for å unngå selvskading. Det er usikkert om økningen skyldes en reell økning i antall tilfeller eller det er en økning på bakgrunn av en økt bevisstgjøring rundt avviksrapportering. Sykefravær: Måleindikator/- krav Sykefravær Indikatorkrav: Reduksjon på 2 fra 21 til 25 Resultat: 21 Resultat: 22 Resultat: 23 Resultat: 24 -vis endring fra 1 8,5 9,5 11, 9,9 +16,4 Etter flere år med økning av sykefraværet viser tallene for 24 en reduksjon fra 11. i 23 til 9,9. Det er positivt at en svært negativ trend nå er snudd. Forbedringspotensialet er imidlertid stort og det er fortsatt et stykke igjen for å oppnå målene som er fastsatt i avtalen om et inkluderende arbeidsliv. 12, 1, 8, 6, 4, 2,, Sykefravær i Harstad kommune 1, 1,3 1,4 6,2 9,9 1-3 dager 4-16 dager 16-4 dager * >4 dager * Sum Resultatmål: Godt arbeidsmiljø Resultatmål: Relevant kompetanse i personalet Sykefravær. Reduksjon på 2 Indikator: fra 21 til 25 Endring fra Enhet til 4 Andel faglært personale ihht bemannings-krav. Indikatorkrav: 1 Alle enhetsledere skal ha gjennomført grunn-leggende EDB opplæring Turnover. Indikatorkrav: mindre enn 1 Rådmannen 3,3, Personal og organisasjons. 8, 5, Økonomi og utviklingsenh. 8,8 5, Administrasjonsenheten 6,1 3, ok Regnskapsenheten 2,2 3,9 77 Kemnerenheten 5,5 5, Flyktningetjenesten 4,5 8, Areal og byggesak 5,1 9, Brann og beredskap 8,5 5, Bygg og eiendomstj. (renhold) 12,2 (15,8) 11,5 (12,3) -6 (-28) Drift og utbyggingstj. 6,8 4,7-31 Kultur og friidstjenester 9, 11,7 3 Helse- og miljøtjenesten 6,4 1, Sosialtjenesten 17, 15, Hjelpetjenesten 5,4 8, Kaarbøjordet barnehage 21, 23,2 1 Hagebyen barnehage 6,8 8,6 26 Barnely barnehage 7,7 14, Seljestad barnehage 8,1 7,3-1 Stangneslia barnehage 8,8 12, Breivika barnehage 12,9 13, 1 Bergseng barnehage 7,8 15,2 95 Sletta barnehage 13,2 16, Sørbygda barnehage 26,2 9, Medkila barnehage 13,2 7, Aurora barnehage 12,3 9, Gausvik skole 16,7 14, Medkila skole 11,9 7, Sørvik skole 7,4 6, Kila skole 6, 6, 1 1 Kanebogen skole 7,4 1, Stangnes skole 12,3 9, Seljestad barneskole 5,5 5,9 7 1 Seljestad ungdomskole 5,1 4, Harstad barneskole 9, 13, Harstad ungdomskole 6,7 4, Hagebyen skole 7,3 8,3 14 Bergseng skole 1,9 13, Ervik skole 3,6 6, Kasfjord skole 14,2 2, Aun skole,7 1, Lundenes sk og Finnvika bh 4,2 3, Alvestad skole 1,9 5, Fauskevåg skole 2,7 9, ok Spesialpedagogisk senter 12,1 5, Psykiatritjenesten 4,6 14, Hjemmetjenesten sør 11,9 13, Hjemmetjenesten sentrum 11,9 12, 1 bra bra 3 Hjemmetjenesten nord 9,9 8, Kanebogen boenheter 13,5 16, Sørvik bo og servicesenter 14,7 15,5 5 Sama sykehjem 18,8 21, ok Slottet 12, Stangnes sykehj/fagerlia 13,4-11 Harstad sykehjem 14,4 1, Olavsgården sykehjem 1,6 13,6 28 bra 1 ok Hele Harstad kommune 9,5 9,9 4 Det er store variasjoner innenfor forskjellige tjenesteområder og mellom enheter. Egenmeldt fravær er fortsatt stabilt med 1.25 dagsverk pr. egenmelding og utgjør ca. 1 av det totale sykefraværet. Sykefraværsprosjektet Det gode arbeidsfellesskap ble avsluttet våren 24 og med positive virkninger for de fleste enheter. AMU har behandlet sluttrapporten og tilrådd utvidelse og videreføring av prosjektet. Dette sammen med endringer i kriteriene for sykemeldinger har medvirket til en positiv sykefraværsutvikling i Harstad kommune. I tillegg er det grunn til å anta at det arbeidet som gjøres gjennom gode rutiner for oppfølging av arbeidstakere med helseproblemer, har bidratt positivt. 8 9

7 Hovedresultater på fokusområdene Hovedresultater på fokusområdene Resultat fra medarbeiderundersøkelsene hovedresultat for Harstad kommune Måleindikator: Medarbeidertilfredshet Indikatorkrav: Ønsket resultat er 5. Nedre akseptable grense er 4 Hovedindikatorer 24 Organisering av arbeidet 4,3 Innhold i jobben 4,6 Fysiske arbeidsforhold 4,1 Samarbeid med kollegene 4,9 Nærmeste leder 4,5 Overordnet ledelse 3, Faglig og personlig utvikling 3,8 Systemer for lønns- og arbeidstidsordninger 3,9 Stolthet over egen arbeidsplass 4,7 Helhetsvurdering - trivsel 4,8 Svarprosent: 41 Snitt totalt: 4,2 (Skala: 1-6, der 6 er best) De nye undersøkelsene skiller ikke godt mellom rådmannsnivået og enhetsledernivået i forhold til spørsmål knyttet opp til temaet overordnet ledelse. Det er grunn til å ta på alvor at ansatte på Indikatoren Faglig og personlig utvikling scorer 3,8 og på indikatoren systemer for lønns-og arbeidstidsordninger scorer 3,9 i snitt. Resultatmål: Relevant kompetanse i personalet Indikator: Andel faglært personale ihht bemanningsplan. Indikatorkrav: 1 Resultat og vurdering: Generelt sett må det sies at det ikke er rekrutteringsproblemer i Harstad kommune i dag. Enhetene melder at andelen av faglært personale er høy, og i den grad det er mindre enn 1 er dette ved inntak av ufaglærte vikarer i forbindelse med sykefravær og svangerskapsfravær. I små deltids-stillinger er det fremdeles vanskelig å rekruttere fagfolk. Resultatmål: God ledelse Måleindikator/-krav Resultat: Resultat: -vis endring 4,69 4,5-4 Ledelse i medarb. undersøkelsen Enhetsledertilfredshet Indikatorkrav: Ønsket resultat er 5 og nedre akseptable grense er 4 Helhetsvurdering 4,17 4,89 +17,2 Fellesskap og samarbeid 4,68 4,58-2 Fysisk arbeidsmiljø 4,73 4,53-4,2 Ledelse 5, 5,38 +7,6 Støtte 4,58 4,8 +4,8 Resultatvurdering: Medarbeiderundersøkelsen har en gjennomsnittlig resultatindikator på 4,5 når det gjelder ansattes vurdering av sine nærmeste ledere. Dette er et akseptabelt resultat men innebærer en liten forverring fra fjoråret. En spørreundersøkelse blant enhetslederne viser at enhetsledernes vurdering av rådmannsfunksjonen(ledelse) er på 5,3, dvs en økning på 7,6. Dette er en klar forbedring. Forbedringspotensialet er størst på støtte til opplæring og IKT. Likestilling mellom kjønnene Likestillingslovens pålegger alle arbeidsgivere å arbeide for å fremme likestilling i egen virksomhet. Lovgivers intensjon er at redegjørelsesplikten vil bidra til at personalpolitiske spørsmål vurderes i et kjønnsperspektiv Rådmannsfunksjonen består ved årsskiftet av 1 rådmann og 2 assisterende rådmenn, alle er menn. Av enhetslederne er det 34 kvinner og 21 menn. Småstillinger og kjønn Det har fra ulike hold vært satt fokus på problematikken knyttet til svært mange små stillinger i kommunal sektor. I medarbeiderundersøkelsen de to siste år ble de ansatte bedt om å ta stilling til utsagnet; Jeg er fornøyd med min stillingsstørrelse Antall Helt uenig/delvis uenig(1+2) i Alle enheter ,3 15,8 Alle barnehager 5 4 6,4 5,2 Alle i hjemmetjenesten ,9 22,4 Alle skoler ,3 8,2 Alle sykehjem ,6 26 Resultatet av årets medarbeiderundersøkelse viser at det ikke er skjedd forbedringer i ansattes oppfatning av dette spørsmål. Det er flest ansatte i sykehjem og hjemmetjenesten, som ikke er fornøyd med sin stillingsprosent. Faste ansatte fordelt på stillingsprosent og kjønn Stillingsprosent Kvinner Menn Sum av alle kvinnene har 5 stilling eller mindre. 25 av alle menn har 5 stilling eller mindre. I barnehagene har 19,8 av alle kvinnene i barnehagene 5 stilling eller mindre. I skole/sfo har 29,6 av alle kvinnene 5 stilling eller mindre. 2,9 av alle menn i skole/sfo har 5 stilling eller mindre. I pleie og omsorg har 38 av alle kvinnene 5 stilling eller mindre. Det er knyttet en del usikkerhet knyttet til tallene, da ansatte som har flere stillinger ikke fremkommer med samlet stillingsprosent. Tallene indikerer at det fremdeles er mye arbeid som gjenstår når det gjelder å gi ansatte som ønsker det, større stillingsstørrelser. Det er spesielt en utfordring tilknyttet helgearbeide og økonomiske rammer. Kommunestyret har i virksomhetsplanen vedtatt felles kritisk suksessfaktor større stillingsandeler for ansatte som ønsker det. Dette må alle enhetene forholde seg til ved utarbeidelse av enhetenes driftsplan. Rådmannen har i skriv til enhetene i pleie og omsorg bedt om at det ved endringer i arbeidsplaner og turnuser tilstrebes å redusere antall småstillinger der det er mulig innenfor tildelte rammer, og at omlegging av arbeidsplaner som fører til økt antall småstillinger ikke vil bli akseptert. Oversikt over stillingshjemler ved enhetene Tjeneste-og støtteenheter Endring fra siste år Merknader Rådmannen 3, 3,, Personal- og organisasjonsenh. 26,6 26,6, Inkl. 5,4 tillitsvalgte Økonomi- og utviklingsenheten 26,6 26,6, Inkl. 14,55 spes. ped. st. i barnehager Administrasjonsenheten 16, 16,, Regnskapsenheten 12,5 13,5 1, 1 stillingshj. Øremerket momskompensasj. Kemnerenheten 16,6 16,6, Flyktningetjenesten 9, 1, 1, Areal- og byggesaktjenesten 23,8 23,8, Brann- og beredskaptjenesten 29,3 29,1 -,2 Bygg- og eiendomtjenesten 81,3 81,8,5 Drift- og utbyggingstjenesten 6,5 59,5-1, Kultur og fritidstjenesten 4, 39,6 -,5 Helse og miljøtjenesten* 51, 46,2-4,8 Næringsmiddeltils. og laboratoriet overf. Staten Sosialtjenesten 14,4 14,5,1 Hjelpetjenesten 32, 32,1,1 Kaarbøjordet barnehage 6,5 1, 3,5 Opprettet en ny avdeling -3 år Hagebyen barnehage 1, 1,, Barnely barnehage 1, 1,, Seljestad barnehage 7,6 7,6, Stangneslia barnehage 13,2 13,2, Breivika barnehage 6,6 6,6, Bergseng barnehage 6,6 6,6, Sletta barnehage 7,6 7,6, Sørbygda barnehage 6,7 6,7, Medkila barnehage 1, 1,, Aurora barnehage 13,2 16,7 3,5 3 nye familiebarnehagehjem tot. 9 plasser -3 år Gausvik skole 6,6 6,5 -,1 Medkila skole 33,3 34,6 1,3 Sørvik skole 18,7 2,9 2,2 Kila skole 4,8 47, 6,2 Kanebogen skole 3,6 32,5 1,9 Stangnes barneskole 13,8 14,,2 Seljestad barneskole 39,8 41,1 1,3 Seljestad ungdomsskole 46,1 35,7-1,4 Harstad barneskole 31,8 31,2 -,7 Harstad ungdomsskole 26,9 3,3 3,4 Hagebyen skole 39,6 41,3 1,8 Bergseng skole 26,4 27,2,8 Ervik skole 12, 9,8-2,2 Kasfjord skole 6,8 6,9,1 Aun skole 1,8 1,7, Lundenes sk. og Finnvika bh. 16,8 16,5 -,3 Alvestad skole 5,6 6,1,6 Fauskevåg skole 6,3 5,3-1, Total økning i skolesektoren 5, stillingshj. Voksenoppl. og spes.ped. senter 25,3 25,3, Psykiatritjenesten 29,9 32,2 2,2 Hjemmetjenesten sør 52,8 43,4-9,4 Et tiltak med 1,15 stillingshjemler Hjemmetjenesten sentrum 73,2 84, 1,8 flyttet til hjemmetjenesten sentrum Hjemmetjenesten nord 66,8 74,1 7,3 Nytt tiltak med 7,7 stillingshj. opprettet på Bergseng Kanebogen bo- og servicesenter 29,4 29,4, Sørvik bo- og servicesenter 31,7 32,1,4 Sama sykehjem 42,9 42,9, Slottet sykehjem 39,8 39,8, Stangnes sykehjem 32,1 32,1, Harstad sykehjem 62,1 62, -,1 Olavsgården sykehjem 34,4 34,4, Sum 1.464, , +19,4 1 11

8 Hovedresultater på fokusområdene Hovedresultater på fokusområdene Administrasjon, styring og fellesutgifter Produktivitetstall KOSTRA til administrasjon og fellesutgifter Harstad Gruppe Brutto driftsutgifter til funksjon 1, i kr. pr. innb. (Lønn ordfører, Møtegodtgj., Revisjon, Støtte politiske partier, Representasjon fra folkevalgte, Øvrige godtgjørelse til folkevalgte) Brutto driftsutgifter til funksjon 12, i kr. pr. innb. (Administrativ ledelse, Støtte og stab, Fellesfunksjoner som resepsjon, sentralbord, kantine, post- arkivfunksjon, regnskap og lønn) Brutto driftsutgifter til funksjon 13, i kr. pr. innb. (Administrasjonslokaler) Brutto driftsutgift til funksjon 17, i kr pr innbygger. (Premieavvik) Brutto driftsutgifter til funksjon 18, i kr. pr. innb. (Diverse fellesutgifter. Eldreråd, Overformynderi, Forliksråd, Sivilforsvar, Rettspleie, Utgifter til AFP, G-regulering pensjon) Adm. styring og fellesutgifter omfattes av 5 funksjoner i KOSTRA. Disse er funksjon 1, politisk styring, 12 administrasjon, 13 administrasjonslokaler, 17 premieavvik, 18 fellesutgifter. I fellesutgifter på funksjon 13 og 18 er det en del kostnader som skal fordeles på fagfunksjon. Et eks. på dette er G regulering for kommunale pensjoner. Funksjon 1: Store deler av tilskuddet til Destinasjon Harstad for 1 års jubileet ble utgiftsført i 23. I 23 var det også ført utgifter til valg på ca kr 57.. Dette er hovedårsaken til nedgangen i utgiftene i 24 på denne funksjonen. Funksjon 12: Brutto økning er på ca 3,8 millioner. Det er økt med 1 stilling i denne funksjonen i 24 og dette gjelder 2 årig engasjement i forbindelse med ny momskompensasjon. Lønnskostnadene, med unntak av pensjon og arbeidsgiveravgift, er øket med 2,9. G-regulering av pensjon har tidligere vært ført på funksjon 18, men er fra 24 ført på fagfunksjonene. Dette utgjør ca 86.,- på funksjon 12 i 24. Pensjonskostnaden er dermed økt med ca 1 million på funksjon 12 og økning av satsen for arbeidsgiveravgift har medført ca kr 652 i økt arbeidsgiveravgift. Øvrig økning kan forklares med post og banktjenester som er økt med ca kr 619, annonsering og informasjon som er økt med ca kr 275, forsikring, vakthold og sikring er økt med kr 246, konsulenttjenester med ca kr 217 (Agendarapporten) og innkjøp av datautstyr for ca kr 58. Ovennevnte er felles kostnader som har utg. pkt i tjenesteområdene. Rådmannen vil ta initiativ til at disse kostnadene for regnskap 25 i større grad fordeles på rett funksjon ihht KOSTRA. Funksjon 17: Premieavviket blir regnskapsført hvert år. I 23 ble det inntektsført ca 17 millioner. I 24 ble det utgiftsført ca 5,5 millioner. Total endring blir da ca kr 22,6 millioner. Funksjon 18: I 23 ble G-regulering av pensjonen utgiftsført på funksjon 18. I 24 er denne utgiften fordelt på tjenestefunksjonene Brutto driftsutgifter funksjon 12 administrasjon, Intern-kontroll brann: ivaretas av Bygg- og eiendomstjenesten i samarbeid med brannvernleder på det enkelte bygg. Tilsyn og pålegg gjøres av kommunens brannvesen. Det enkelte bygg har egen brannverndokumentasjon i brannperm som beskriver hva brannvernleder skal gjøre i løpet av året, hvor ofte brannøvelser skal gjennomføres, rapportering, tilsyn på bygget m.m. Arbeid med oppdatering av disse startet opp i fjor. Utbygging av sprinkleranlegg i kommunale og private omsorgsboliger har fulgt oppsatt plan. Brannpålegg på det enkelte bygg er fulgt opp. Det ble gjennomført pålagt branntetting og opplæring av eget personell for å få godkjenning til å kunne foreta årskontroll av slukkemidler og branntetting. IKT-baserte støttesystemer Følgende store prosjekter er gjennomført: Etablering av ny internettløsning. Denne er bygd over samme teknologi som intranett-løsningen slik at publisering blir enkel. Økonomi: Skanning av faktura ble igangsatt. System for efaktura og avtalegiro er etablert. Bredbånd: Elevnett og Lærernett er koblet mot internett via bredbånd fra Hålogaland kraft for de fleste skoler. Informasjonssikkerhet: Det er utarbeidet sikkerhetshåndbøker for informasjonssikkerhet. De ble godkjent av rådmannen høsten 24 og er implementert i den ordinære driften av kommunen. TJENESTER/BRUKERE Resultatmål: Fornøyde brukere Indikator: Brukertilfredshet - kvalitet på tjenestene For skoler, barnehager, sosialtjenesten, barneverntjenesten, sykehjemsinstitusjoner, hjemmetjenesten og byggesaksbehandling er det gjennomført spørreundersøkelser som skal gi svar på de krav til indikatorer som er vedtatt i vedtatt virksomhetsplan for 24. Svarene for hjemmetjenesten, institusjonstjenesten og elever i grunnskolen vurdert etter en skala fra 1-4 (som beste resultat), mens de øvrige undersøkelsene har en vurderingsskala fra 1-6. Resultater for hjemmetjenesten, institusjonstjenesten og elever i grunnskolen var vurdert etter en skala fra 1-6 for 23, er derfor ikke tatt med i resultattabellen, da de ikke er direkte sammenlignbare med årets vurderingsskala. Som det fremgår av understående tabeller, viser resultatene for 24 at de fleste tjenester har en indikator for helhetsvurdering på 4 eller høyere på en skala fra 1-6 og helhetsvurdering 3 eller høyere for hjemmetjenesten og institusjonstjenesten på skalaen 1-4. Resultatene for elever i grunnskolen ligger rundt 3 på en skala fra 1-4 og et gjennomsnitt som i kommunegruppe 13. Dette betyr at tjenestemottakerne stort sett er fornøyd med kvaliteten på kommunale tjenester. Det er imidlertid enkelte områder som kan forbedres. Når det gjelder resultatene for skolene, må det i vurdering av resultatene tas hensyn til at kun et utvalg foreldre til barn i 1., 4., 7., 8., og 1. klassene fikk svare på undersøkelsen i 23 mens alle foreldre ble spurt i 24. For 24 har undersøkelsene vært gjennomført med et standardisert spørre- og analyseverktøy som Effektiviserings nettverkene i regi av KS har utviklet. For 23 ble det brukt skjema som var utviklet av kommunen. Sammenligninger av resultater mellom 23 og 24 er derfor ikke presentert da undersøkelsene er metodisk forskjellige. Den offentlige debatten om kostnadsreduksjoner på tjenesteområdene kan ha hatt innvirkning på resultatene. Det er også slik at for enheter med få respondenter kan enkeltbesvarelser få stor innflytelse på hovedresultatet for enheten. Noen enheter har lav svarprosent. Tabellen viser resultater for indikator helhetsinntrykk på en skala fra 1-6(1-4). Ønsket resultat vedtatt av kommunestyret i virksomhetsplanen for 24 er 5(3). Nedre akseptable grense er 3(2) eller lavere. Sykehjem Skala 1-4 Hjemmetj. Skala 1-4 Akseptabelt resultat er mellom 3(2) og 5(3) (tallene i parentes gjelder hjemmetjenesten og institusjonstjenesten). Skole Elever 24 Skala 1-4 Foresatte 24 Skala 1-6 Barnehage 24 Skala 1-6 Alvestad 4,6 Aurora 5,4 Aun 5,5 Barnely 5,2 Bergseng 2,9 4,4 Bergseng 5,1 Ervik 3,1 4,9 Breivika 5,4 Fauskevåg 5,5 Finnvika 4,6 Gausvik 5,1 Hagebyen 4,5 Hagebyen 2,9 4, Kaarbøjordet 4,5 Harstad b-skole 2,7 4,2 Medkila 4,7 Harstad u-skole 2,8 4, Seljestad 5,2 Kanebogen 2,9 4,2 Sletta 4,9 Kasfjord 4,6 Stangneslia 5,2 Kila skole 3,1 4,9 Smedskogen 4,6 Lundenes 4,3 Sørbygda 5,3 Medkila 2,9 4,5 Trondenesveien(privat) 5,2 Seljestad b-skole 2,7 4,4 Trondarnes(privat) 5,3 Seljestad u-skole 2,7 3,8 Stangnes 2,6 5,3 Sørvik 4,3 Alle skoler 2,9 4,4 Alle barnehager 5, Gruppe 13 2,9 Lands-gjennomsnitt eff. nettverkene 4,6 5,2 Kritisk suksessfaktor: Avklart kvalitet og omfang på kommunale tjenester Indikator: Ferdigstilte tjenestebeskrivelser med serviceerklæringer. Indikatorkrav: Ferdigstilt innen utløpet av 24. Resultat: Kommunestyret vedtok tjenestebeskrivelser for 39 ulike tjenester i 24. Ytterligere 2 nye tjenestebeskrivelser skal godkjennes i 25. Resultatmål: God kvalitet på kommunale tjenester Indikator: Ingen avvik Resultat: Måling av denne indikatoren forutsatte at kommunen hadde etablert et system for intern kvalitetsrevisjon og at det ikke ble registrert avvik etter slike revisjoner. Systemet ble ikke etablert i 24, men to medarbeidere har vært på kurs for å lære metoden. Planen er å lære opp ca 1 medarbeidere som kan utgjøre et revisjonskorps og iverksette interne kvalitetsrevisjoner i 25. Øvrige enheter/ tjenester Lands gj.sn Skala 1-6 Skala 1-6 Endring Fagerlia-pårør. 2,9 Kanebogen 3, Avlastingstj. 5,5 4,9 -,6 Fagerlia-beboer(ny) 3,2 Sørvik 3,2 Sosialtjenesten 3,7 4, Harstad-pårør. 3,3 Nord 3,3 Helsestasjoner 5,6 5,6, Harstad-beboer(ny) 3,1 Sentrum 3,3 Aktivitetssenter 6, Olavsgården-pårør. 3,4 Sør 3,2 Kino 4,8 4,9,1 Olavsgården-beboer(ny) 4 Fritidsklubber 5,2 Sama-pårør. 3,2 Idrettsanlegg 5,6 Sama-beboer(ny) 3,3 Kulturskole 5,2 4,4 -,8 Kanebogen-pårør. 3,9 Alle hj.tj. 3,3 Lag/foreninger 3,3 Sørvik- pårør. 3,2 Lands-gj.snitt 3,5 Bibliotek 5,6 5,7,1 Sørvik-beboer(ny) 3,2 Andre kulturtjenester 4,6 Bergseng-pårør. 3,7 Psykiatritjenesten 5,9 5,9, Slottet-pårør. 3,6 Drift- og utb.tj. 4,7 Slottet-beboer(ny) 3,3 Parkering 5,1 Alle sykehj.-pårør. 3,4 Boligtjenesten 5,4 Alle sykehj.-beboer(ny) 3,3 Areal/byggsak 4,5 4,6 Lands-gj.snitt-pårør. 3,5 Kemnerenheten 4,5 Lands-gj.snitt-beboer(ny) 3,5 Flyktningetjenesten 5,1 3,5-1,6 Voksenopplæringen 5,6 5,7,1 Rådhusekspedisjonen 4,5 Feiertjenesten 4,9 Barnevern. Foresatte(ny) 3,5 3,

9 Hovedresultater på fokusområdene Hovedresultater på fokusområdene ØKONOMI Finansforvaltning Harstad kommune har avtale med Terra finansforvaltning om gjeldsforvaltning og likviditetsforvaltning. Dette på bakgrunn av bankavtalen med Harstad Sparebank. Rådmannen har rapportert annen hver måned til formannskapet. Gjeldsforvaltning Harstad kommune sin låneportefølje er ved utløpet av 24 på ,-. Kommunens langsiktige lån er tatt opp i Kommunalbanken (største långiver), obligasjonsmarkedet, Kommunekreditt og Harstad Sparebank (minste långiver). Gjennomsnittlig rente på kommunens låneportefølje er 3,61 pr Kommunens dyreste fastrentelån har en rente på 6,44, mens det billigste flytende lån har en rente på 1,74. Kommunens lån med flytende rente er knyttet opp mot 3M nibor. Forholdet mellom lån med fast rente og lån med flytende rente er omtrent 5/5 ved årsskiftet. Nedenfor følger en tabell som viser størrelse på flytende lån og utløpsdato på kommunens fastrentelån: lånevolum ekskl. Forfall formidlingslån (i mill) Flytende lån Sum 88 Gjennomsnittlig rentebindingstid på kommunens lån er 2,27 år. De lange rentene er på et historisk lavt nivå. Administrasjonen vurderer fortløpende om andelen fastrentelån er på et ønsket nivå. I den sammenheng vises det til inflasjonsmålet til Norges Bank, som vil ha problemer med å heve rentene mye før dette også gjennomføres i Euro-området. En isolert renteheving i Norge medfører styrket kronekurs og derigjennom svekkede inflasjonsimpulser (samt svekket konkurranseevne for industrien). Dagens inflasjon er, og har vært i en tid, lavere enn målet på 2,5. 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, I markedet forventes det at den korte renten (3M nibor) vil øke i 25 og det er tatt noe høyde for disse forventningene i kommunens budsjett for 25. Det er engasjert en ekstern forvalter som bistår kommunen i arbeidet med låneporteføljen. Rådmannen anser med dette rapporteringskravet i finansstrategien som oppfylt. Kommuneregnskapet Driftsregnskapet økonomisk oversikt drift: viser kommunens løpende inntekter og utgifter i løpet av året. Budsjett angir vedtatt budsjett inklusive vedtatte budsjettendringer jan-3 Bruker- betalinger mar-3 Løpende lånerente Porteføljerente Harstad kommune 3M nibor Referanserenten mai-3 Salgs- og leieinntekter jul-3 sep-3 nov-3 jan-4 mar-4 mai-4 jul-4 sep-4 nov-4 Resultatmål: Budsjettbalanse Indikator: Regnskap = budsjett Driftsregnskapets inntektsarter Overføringer m/motytelse Ramme- tilskudd Resultat: Driftsinntekter Driftsinntektene ble på 987,3 millioner kroner. Dette er 38,4 millioner mer enn budsjettert. Hovedårsaken til dette er merinntekt på overføring med krav til motytelse med 29 millioner, herunder refusjon sykelønn/omsorgslønn 14,5 mill og moms investeringsregnskapet 1 mill. Videre er det en merinntekt på rammetilskuddet med 15,6 millioner, noe som i hovedsak skyldes kompensasjon skattesvikt 9,1 mill. som ble vedtatt kompensert i statsbudsjettet og derav for sent til budsjettregulering. Ser man bort fra kompensasjon skattesvikt så viser skatt/rammetilskudd en mindreinntekt på 2,3 mill kroner. Andre overføringer Inntektsskatt Eiendomsskatt Finansinntekter Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Endr. 3- (tall i mill. kroner) regnsk/bud 4 i Driftsinntekter Brukerbetalinger 44,3 47,3 46,3-1, 6,8 Andre salgs- og leieinntekter * 16, 18,8 18,8-2,6 Overføringer med krav til motytelse 127,4 163,3 134,3-29, 28,2 Rammetilskudd 224,2 231,5 215,9-15,6 3,3 Andre statlige overføringer 38,8 48,3 46,5-1,8 24,5 Andre overføringer 1,4,6, ,1 Skatt på inntekt og formue 349,4 364,3 373,1 8,8 4,3 Eiendomsskatt 18,6 23,2 23,4,2 24,7 Andre direkte og indirekte skatter -,1,1 -, Sum driftsinntekter 99,9 987,3 948,9-38,4 8,5 Driftsutgifter Lønnsutgifter 514,3 532,3 519,9-12,4 3,5 Sosiale utgifter 72,2 18,8 124,1 15,3 5,7 Kjøp av varer og tj. som inngår i tj.produksjon 147,1 155,5 142, -13,5 5,7 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 55,3 63,6 62,3-1,3 15, Overføringer 58,6 81,8 49,2-32,6 39,6 Avskrivninger 28,7 29,7 27, -2,7 3,5 Fordelte utgifter -,9 - -2,3-2,3-1, Sum driftsutgifter 875,5 971,7 922,2-49,5 11, Brutto driftsresultat 34,5 15,6 26,7 11,1-54,8 Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak 18,3 19,1 19, -,1 4,4 Mottatte avdrag på utlån,6,4,7,3-33,3 Sum eksterne finansinntekter 18,9 19,5 19,7,2 3,2 Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. 42,9 32,5 37,2 4,7-24,2 Avdragsutgifter 47,8 3,1 32,1 2, -37, Utlån,6,5,6,1-16,7 Sum eksterne finansutgifter 91,3 63,1 69,9 6,8-3,9 Resultat eksterne finanstransaksjoner -72,5-43,6-5,2-6,6-39,9 Motpost avskrivninger 28,7 29,7 27, -2,7 3,5 Netto driftsresultat -9,3 1,7 3,5 1,8-118,3 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk - 5,8 5,8 -, Bruk av disposisjonsfond 35, , Bruk av bundne fond 5,9 4,6 8,4 3,8-22, Bruk av likviditetsreserve , Sum bruk av avsetninger 41,6 1,3 14,2 3,9-75,2 Overført Rente- til og investeringsregnskapet avdragsutgifter netto, i av 1,8-1,8 1,8-1, Dekning av driftsinntektene, tidligere års regnsk.m. kommune merforbruk 13, 8,4 13, 4,6-35,4 Avsetninger til disposisjonsfond,4 -,1,1-1, Avsetninger til bundne fond 11,3 3,6 2,8 -,8-68,1 Avsetninger til likviditetsreserven , Sum avsetninger 26,5 12,1 17,7 5,6-54,3 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 5, , * For eksempel gebyrinntekter vann/avløp, husleie, byggesaksgebyr, parkering osv. 7,6 7,9 Driftsregnskapets inntektsarter 3,3 4,4 Skatteinntektene utgjorde i 24 36,2 av kommunens 2,9 3,3 inntekter, og er kommunens viktigste inntektskilde. 1,8 2,2 Dette 21 er en nedgang på 1,4 fra 23. Rammetilskudd utgjorde 23, 22av kommunens inntekter, 21 noe som 22 er en nedgang på 1,1. Overføring med krav til motytelse utgjør 16,2 av kommunens inntekter noe som er en økning på 2,5 fra Harstad Gruppe Skatte- og rammetilskuddsdekningsgraden av Netto driftsresultat i av 8

10 B Salgs Overførin A Hovedresultater på fokusområdene Harstad Gruppe 13 L S Sos Kjøp Kjøp varer var K O Av Fi Hovedresultater på fokusområdene 2, 1, 1,,, Premieavvik pensjon til utgiftsføring i 25. Premieavviket Skatte- og rammetilskuddsdekningsgraden av 8 Dagens regelverk Netto for regnskapsføring driftsresultat i av i 23 var positivt med 14,7 mill inkl 8 7 driftsutgifter av pensjon ble vedtatt av arbeidsgiveravgift på,7 mill. Denne departementet høsten 22. posten er utgiftsført i Etter gamle 6,1regler tilsvarte betalt 5 4 pensjonspremie 4 det som ble ført til utgift i regnskapsåret. Etter Det positive premieavviket er bokført som kortsiktig fordring. Fordringens 3 nye 2regler skal pensjonspremie verdi er ikke vurdert i forhold til evt. 2,1 som er betalt fortsatt utgiftsføres,,2 nedskrivingsplikt 1,7 1,9 i forskriftens 8. 2 men det skal beregnes en ,4 korreksjonspost (premieavvik) Driftsregnskapets utgiftsarter -2 slik at utgiftsføringen blir mer Lønnsutgifter er den største -3, stabil -4 eller normal. Premieavviket utgiftsposten i driftsregnskapet er forskjellen mellom den betalte og utgjorde i 24 51,4 av Skatt Rammetilskudd premien -6 og en aktuarberegnet kommunens totale driftsutgifter. Skatte- og rammetilskuddsdekningsgraden av driftsutgifter Driftsregnskapets gjelder utgiftsarter Sosiale utgifter er det her vedtok kommunestyret at premieavvik med 1,8 sammenlignet med omsorgslønnsrefusjon. Når det pensjonskostnad. 21 I 22 K-sak 163/ Dette 23 er en andelsmessig 24 nedgang Dette nøkkeltallet viser hvor et mindreforbruk på 15,3 millioner Harstad Gruppe 13 6 skal inntekts/utgiftsføres direkte 23. Kommunen bruker en mindre stor betydning skatteinntektene hvor 15,1 skyldes en forventet utgift i påfølgende regnskapsår og ikke andel av utgiftene til lønn. Sosiale 5 og rammetilskuddet har for på premieavviket på 6 millioner, fordeles over 15 år, slik regelverket Lånefinansieringsgrad utgifters andel har økt, noe som finansieringen 4 av den løpende virks mens det faktisk ble inntektsført ga mulighet til. Pensjonsregnskapet skyldes økt 94,3 arbeidsgiveravgift og omheten(driftsutgiftene). Skatte- og 9,1 millioner. Det er her også en 1, 3 er gjort opp i henhold til de 83,9 premieavviksføring (se kommentar rammetilskuddsdekningsgraden har økning i utgiftene fra 23 til 24 9, 83,1 forutsetninger som er bekjentgjort av driftsutgifter). Finansutgiftenes andel gått 2 73, ned med 4,2 i forhold til 23. på 5,7 noe som skyldes økning i 8, Kommunaldepartementet. har gått ned fra 9,4 i 23 til 6,1 i Dette 1 betyr at skatt/rammetilskudd arbeidsgiveravgiften med 15,7 mill Når det 7, gjelder forutsetningene om 24, noe som i all hovedsak skyldes dekker en mindre del av utgiftene og resten i all hovedsak føringer som lønnsvekst 6, og pensjonsregulering på avdragsutsettelsen på 15 mill, og et enn tidligere. Rammetilskuddet gjelder premieavviket med 13,5 mill. 4,2 5, er de rimelige antagelser. lavere rentenivå. har blitt redusert med beregnet 4, momskompensasjon 24,5 mill kroner, Det siste store avviket på dette Avkastning 3, på 7,24 på Realvekst i driftsutgifter og noe som skulle tilsi en nedgang i området er Kjøp av varer og tjenester pensjonsmidler 2, er skjematisk og driftsinntekter rammetilskuddets andel med 2,5. som inngår i tjeneste produksjonen baserer 1, seg ikke på en oppfatning Dette viser hvordan virksomhetens Samtidig har vi fått kompensert for hvor det er et merforbruk på 13,5 av hva, en langsiktig avkastning kan volum har utviklet seg de siste årene. økning i arbeidsgiveravgiften med millioner. Her er det vanskelig gi noen forventes å bli. Storebrand og KLP 13,7 mill kroner, noe som skulle klare signaler om hva dette skyldes Utgifter og 24 inntekter i den løpende investerer i obligasjoner, eiendom og virksomheten er utgangspunkt tilsi en økning i rammetilskuddets Det er relativt store avvik/merforbruk aksjer, mens Statens pensjonskasse for beregningene, korrigert andel med ca. Brutto 1,4 i driftsutg forhold til i av totale i forhold brutto til driftsutg. budsjett på medikamenter, ikke forvalter reelle fond. for avskrivninger, justert med Dersom man ser på effekten matvarer, datakommunikasjon, Langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene konsumprisindeks. Diagrammet viser for 2 års kompensasjon av økning avgifter, energi, forsikring og inventer/ 25 Diskonteringssatsen 25 gir grunn til at realveksten i driftsutgifter er høyere arbeidsgiveravgiften tilsvarer dette utstyr. uro. Dette er nærmere omtalt under enn realveksten i driftsinntektene. en økning 2 på ca. 2,8. Grovt sett vil 2 langsiktig gjeld. Kommunen har en realvekst i dette si at disse to ordningene utligner Det er opp til enhetene selv å 15 driftsutgifter på 94,1 mill kroner og en 15 hverandre. budsjettregulere mellom de ulike Premieavviket i 24 var positivt realvekst i driftsinntekter på 76,5 mill 1 utgiftsartene, dette gjelder også med 1 9,1 mill. kroner inkl. kroner. Målet i virksomhetsplanen var De siste årene har også mange lønnsområdet. Dette kan medføre arbeidsgiveravgift på,6 mill, og er 145at realveksten i utgiftene ikke skulle øremerkede tilskudd vært innlemmet i at det blir avvik mellom grupper av etter regnskapsreglene 5 inntektsført i overstige realveksten i inntektene. rammetilskuddet, noe som skulle tilsi driftsutgifter sin helhet i 24. Tilsvarende kommer Målet er ikke nådd. at dekningsgraden skulle øke. Driftsregnskapets utgiftsarter Resultat: 23 Eksterne 24 Resultat: Driftsutgifter 6 Harstad Gruppe finanstransaksjoner 13 Driftsutgiftene er 49,5 millioner 5 De største avvikene er på rente- og høyere enn budsjettert. Det største 4 avdragsutgifter, hvor det er et avvik avviket her er på Overføringer Langsiktig gjeld ekskl. pensjonsforpliktelse Pensjonsforpliktelse mellom regnskap og budsjett på hhv med 32,6 millioner, hvorav 27,6 3 Harstad 23 Harstad 24 Gruppe Gruppe ,7 og 2, mill kroner i mindreforbruk. millioner av dette skyldes budsjettert/ 2 Rente og avdragsutgiftene har hatt en forventet underdekning og 6,6 nedgang på 28,1 mill kroner noe som millioner av avviket skyldes Lønn i en høyere av totale lønnsutgifter 1 Netto lånegjeld i 1 kroner per innbygger tilsvarer en nedgang på 31. utgiftsføring på momskompensasjonsordningen 45 8 enn budsjettert. 4 6 På 35 Lønnsutgifter er det et 39,7 44,6 merforbruk på 12,4 millioner ,6 Hovedårsaken er manglende 59,7 regulering 25 av sykelønn-/ 2 45, 29,3 33,7 34, ,9 13,7 22,4 22, Lønnsutgifter 29,5 36,9 pleie og omsorg Sosiale utgifter 27,8 36,2 Kjøp varer og tjenester grunnskole 31, 35,2 Kjøp tjenester adm, styring og fellesutg 28,6 35,6 Overføringer barnehage 27, 36,6 Avskrivninger vann, avløp, renov./avfall Lønnsutgifter 25,6 39,9 Finansutgifter Sosiale utgifter øvrige områder Kjøp varer og tjenester 23,8 37,5 Kjøp tjenester Overføringer Avskrivninger Finansutgifter Brutto driftsutg i Brutto driftsutg i av av totale totale brutto brutto driftsutg. driftsutg Harstad Gruppe pleie pleie pleie og og og omsorg omsorg omsorg I mill kroner,, 5, 5, 1, 1, I mill kroner pleie og pleie og omsorg omsorg grunnskole grunnskole grunnskole adm, adm, adm, styring styring styring og og og fellesutg fellesutg fellesutg barnehage barnehage barnehage vann, vann, vann, avløp, avløp, avløp, renov./avfall renov./avfall renov./avfall øvrige øvrige øvrige områder områder områder Harstad 23 Harstad 24 Gruppe Harstad 23 Harstad 24 Gruppe Gruppe Gruppe Lønn Lønn i i av av totale totale lønnsutgifter lønnsutgifter grunnskole adm, barnehage kommunehelse områder øvrige grunnskole adm, barnehage kommunehelse områder øvrige styring og styring og fellesutg fellesutg Harstad 23 Harstad 24 Gruppe Gruppe Harstad 23 Harstad 24 Gruppe Gruppe Realvekst Realvekst i i driftsutgifter driftsutgifter og og driftsinntekter driftsinntekter 62,6 62,6 51, 51, 58,7 58,7 11,8 11,8 21,5 21,5 5,5 5,5 94,1 94,1 76,5 76, Driftsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Driftsinntekter , 7, 6, 6, 5, 5, 4, 4, 3, 3, 2, 2, 1, 1,,,

11 Hovedresultater på fokusområdene Hovedresultater på fokusområdene nskapets inntektsarter Rente og avdragsutgifter netto, i av driftsinntektene beskriver i hvor stor del av driftsinntektene som går med til å dekke renter og avdrag. Resultat: Netto driftsresultat Netto driftsresultat skal vise om kommunelovens krav er oppfylt: At dette dekker renter, avdrag på lån og nødvendige avsetninger. Netto driftsresultatet ble på 1,7 millioner kroner. Korrigert for nødvendige avsetninger (dekning av tidligere års underskudd og avsetning bundne fond) på 16,6 millioner kroner blir resultatet en minus på 14,9 millioner kroner. Harstad kommune hadde en målsetning på at netto driftsresultat i av driftsinntektene skulle minimum være på 4, mens resultatet ble på metilskuddsdekningsgraden av,17 og målsetningen av ble ikke nådd. me- tilskudd me- tilskudd driftsutgifter Resultat: Regnskapsmessig mer/ mindreforbruk Regnskapet ble gjort opp i balanse for 24. Det er her viktig å bemerke at regnskapsmessig merforbruk fra 22 kroner 4,6 mill ikke ble dekt opp. Videre ble det gjort strykninger i overføring til investeringsregnskapet med 1,8 mill kroner pga underdekning 2 i driftsregnskapet. Et annet moment i dette er inntektsføringen av 24 Skatt Rammetilskudd Skatt Rammetilskudd premieavviket på 9,1 mill kr. som er med på å forbedre resultatet. Dette kommer som en utgift i 25. regnskapets egnskapets utgiftsarter utgiftsarter Oppsummering: Harstad kommune har ikke klart å oppnå de økonomiske målene i virksomhetsplanen - Realvekst i utgifter høyere enn realvekst i driftsinntekter finansiert med mindreutgifter rente og avdrag, herunder avdragsutsettelse - Netto driftsresultat i av brutto driftsinntekter er på,17 og målet var på minimum 4, noe som også er anbefalingen fra Fylkesmannen i Troms - Har ikke klart å dekke inn regnskapsmessig merforbruk fra 22 31, 31, 35,2 35,2 jøp tjenester jøp tjenester Andre overføringer Andre overføringer 28,6 28,6 35,6 35,6 Overføringer Overføringer Inntektsskatt Inntektsskatt 27, 27, 36,6 36,6 Avskrivninger Avskrivninger Eiendomsskatt Eiendomsskatt 25,6 25,6 39,9 39,9 Finansutgifter Finansutgifter i av av totale totale brutto brutto driftsutg. driftsutg. Finansinntekter Finansinntekter 23,8 23,8 37,5 37, ,3 3,3 Rente- og og avdragsutgifter netto, netto, i i av av driftsinntektene, kommune 7,6 7,9 7,6 7,9 4,4 4,4 2,9 3,3 2,9 3,3 1,8 2,2 1,8 2, Harstad Harstad Gruppe Gruppe ,1 6,1 Netto Netto driftsresultat driftsresultat i i av av -3,8-3,8-1 -1,2,2 2,1 2,1 -,4 -,4 1,7 1,9 1,7 1, Harstad Harstad Gruppe Gruppe Forklaring avvik regnskap/budsjett på hovedområder Lånefinansieringsgrad 94,3 1, Regnskap Budsjett Avvik 94,3 Skatt, 1, rammetilskudd og refusjoner 83,9 Momskompensasjon 9, 83,9 9, inv.regnskapet , Merinntekt Rammetilskudd 73, 8, 73, , Mindreinntekt Skatt på 8, inntekt og formue Merinntekt Eiendomsskatt 7, Mindreinntekt 7, Rente/avdrag 6, 6, - inntekt/utgift Renteutgifter Mindreutgift 5, Avdragsutgifter 5, inkl. kalkulatorsik avskrivning Mindreutgift Renteinntekter 4, Mindreutgift Refusjon 4, fra private Mindreinntekt 3, 3, Pensjon 2, G-regulering 2, pensjonister Mindreutgift AFP-ordningen 1, Mindreutgift Premieavvik 1, Mindreutgift,, Diverse fond/inntekt/utgift Økt arbeidsgiveravgift 21 av 21 avsatte feriepenger Merutgift 24 Sprinkling omsorgsboliger Merutgift Tap og tapsavsetning fordringer Merutgift Dekning av tidligere års underskudd Mindreutgift Refusjon trekanten parkeringshus Mindreinntekt Momskompensasjon Harstad Langsiktig Havn KF Langsiktig gjeld gjeld i i prosent -55 prosent av av driftsinntektene 55 Merinntekt Renteinntekter driftsinntektene 25 Hålogaland Kraft Merinntekt Reservert 25bevilgning/forventet underdekning Sum fellesområdet (9) Område/enheter 2 Barnehage Mindreutgift Skole Mindreutgift Pleie og omsorgstjenester Merutgift Øvrige enheter Merutgift Sum enheter Brutto utgifter/inntekter pr. enhet: (Tall i 1 ) Regnskap 24 Regulert budsjett 24 Avvik Tjeneste-og støtteenheter Enhet Utg. Innt. Netto Utg. Innt. Netto Utg. Innt. Netto Ordfører/politiske styringsorg Rådmannen Personal- og organisasjonsenh Økonomi- og utviklingsenheten Administrasjonsenheten Regnskapsenheten Fellesområdet Kemnerenheten Flyktningetjenesten Areal- og byggesaktjenesten Brann- og beredskaptjenesten Bygg- og eiendomtjenesten Drift- og utbyggingstjenesten Kultur og fritidstjenesten Helse og miljøtjenesten Sosialtjenesten Hjelpetjenesten Kaarbøjordet barnehage Hagebyen barnehage Barnely barnehage Seljestad barnehage Stangneslia barnehage Breivika barnehage Bergseng barnehage Sletta barnehage Sørbygda barnehage Medkila barnehage Aurora barnehage Gausvik skole Medkila skole Sørvik skole Kila skole Kanebogen skole Stangnes barneskole Seljestad barneskole Seljestad ungdomsskole Harstad barneskole Harstad ungdomsskole Hagebyen skole Bergseng skole Ervik skole Kasfjord skole Aun skole Lundenes sk. og Finnvika bh Alvestad skole Fauskevåg skole Voksenoppl. og spes.ped. senter Psykiatritjenesten Hjemmetjenesten sør Hjemmetjenesten sentrum Hjemmetjenesten nord Kanebogen boenheter Sørvik bo- og servicesenter Sama sykehjem Slottet sykehjem Stangnes sykehjem Harstad sykehjem Olavsgården sykehjem Sum e l r Resultat: Måloppnåelse for den enkelte enhet Indikator: Regnskap = Budsjett

12 Hovedresultater på fokusområdene Hovedresultater på fokusområdene Avviksforklaring på enhetsnivå Det er kun enheter med vesentlige avvik som er beskrevet under. 1 Politiske styringsorganer Merforbruk på kr 327.,- er på styrer, råd og utvalg og skyldes store utbetalinger til møtegodtgjørelse i desember pga større møteaktivitet enn forutsatt. Utgiftene til annonsering, bespisning, skyss, tapt arbeidsfortjeneste o.s.v. har blitt større enn forutsatt. 2 Rådmannen Rådmannens ansvarsområde viser en merutgift på kr 243 Regionrådet for Sør-Troms arbeider med prosjektet «Samordnet kommunal tjenesteproduksjon» og kommunestyret forventet besparelse på kr 26 pr år. Regionrådets prosjekt har ikke hatt den forventede fremdrift og budsjettert besparelse på rådmannens ansvarsområde er ikke oppnådd. Kommunestyret budsjetterte kr 114 i effektivisering i administrative tiltak i 24. Med de store prosjektene som ligger i kostna dsreduksjonsprogrammet har det ikke vært mulig å oppnå de forventede besparelser. Med bakgrunn i dette har rådmannens ansvarsområde reelt sett en mindreutgift på kr 77 i Personal- og organisasjonsenheten Overskudd kr. 6,- skyldes i hovedsak innsparing på driftsposter og besparelser ved at det ikke er tatt inn vikar ved sykefravær på refusjon. 4 Økonomi- og utviklingsenheten Enheten har et netto mindreforbruk på 3,9 millioner kroner. Fag barnehage har et netto mindreforbruk på 2,3 mill som i hovedsak skyldes statstilskudd, skjønnsmidler, tilskudd knyttet til flyktningebarn/samisk og mindreforbruk lønn. Fag pleie og omsorg har et netto mindreforbruk 1,1 mill som skyldes merinntekt på vederlag for opphold på institusjon og refusjon fra Helseforetaket til Stangnes bo og rehabilitering. Diverse fellesutgifter har et netto merforbruk på,2 mill som i hovedsak skyldes større utgifter til gjennomføring av spørreundersøkelser enn budsjettert. 5 Administrasjonsenheten Resultat: Et mindreforbruk på kr 573 eller 4,5 som fordeler seg over alle områder. Størst mindreforbruk er det på porto og telefonutgifter, noe som kan være pga av økt bruk av internett/e-post. Kantina har hatt merforbruk pga at anslaget for kantinas inntekter er satt urealistisk høyt. 6 Regnskapsenheten Mindreforbruk/merinntekter i forhold til budsjett kr 156,-. Skyldes vakanser og økte inntekter som følge av salg av regnskapstjenester. 1 Kemnerenheten Merforbruk skyldes i all hovedsak økte portoutgifter, samt at merinntekter ikke er budsjettregulert til utgifter. 11 Flyktningetjenesten Netto mindreforbruk er på kr 729.,- som skyldes mer integreringstilskudd enn beregnet. 12 Areal- og byggesaktjenesten Overskudd ble på kr Mindre forbruk kr Større inntekter kr 283. pga sykelønnsrefusjoner og merinntekter på fagområdene. Oppmåling kom ikke i mål med gebyrinntektene. 13 Brann- og beredskapstjenesten Enheten har mindreforbruk på noen områder, inntektssvikt på noen og har et negativt nettoresultat på kr. 54,-. Inntektssvikten kommer som følge av for høyt anslåtte inntekter på område RVR (avhengig av omfanget av branner og vannskader) og på forebyggende. 14 Bygg- og eiendomtjenesten Området for fellesutgifter viser et netto negativt avvik på kr ,- Dette skyldes: a) Strømutgifter er belastet regnskap for 24 med et kvartal mer enn normalt pga overgang til ny momsprosent og avstemming. b) Økning av forsikringspremier som er meldt i avviksrapportering c) Feilbudsjettering av momsinntekter og utgifter med ca 3,5 mill kr 15 Drift- og utbyggingstjenesten Driftsutgiftene for vann og avløp er lavere enn budsjettert. Det er ikke forbrukt av overskuddsfond som er innarbeidet i budsjettet. Det anbefales økt vedlikehold av ledningsnettet i kommende år ved bruk av overskuddsfond. Den totale driften innen avfallsområdet gikk i balanse. De frie områdene administrasjon, kommunale veger, gatelys, private veger, parkering og Samaanlegget ga et underskudd på,96 mill. kr. Dette er i hovedsak knyttet til kommunale veger og Samaanlegget. Ansvaret kommunale veger har en stram budsjettramme som krever en planlagt ressursbruk og som blir svært sårbar i forhold til uventet mye vær. I desember oppstod det store værmessige utfordringer som medførte et merforbruk på ca kr 35.. Ved Samaanlegget har det vært driftsstans på et par sentrale maskiner/bilene på grunn av større skader. Dette førte til tapte inntekter, ekstra utgifter til reparasjoner og et driftsunderskudd på ca kr 2.. Det er gjennomført effektiviserende tiltak ved Samaanlegget som vil bedre driften. 16 Kultur og fritidstjenesten Totalt merforbruk kr 766. kroner pga for høyt budsjetterte inntekter for Harstad kino. 17 Helse og miljøtjenesten Mindreforbruk på kr 1.95.,-. Dette kommer i tillegg til at enheten fristilte kr 5 i forbindelse med 2. avviksrapport. Av mindreforbruket skyldes kr 71.,- regnskapsmessig strykning av driftsmidler til investeringsprosjekt. Det resterende skyldes i hovedsak sykemeldinger og vakanser. 18 Sosialtjenesten Hovedårsaken til resultatet er mindreutgifter lønn og merinntekter refusjoner fra Aeat, trygdekontor og andre kommuner. 19 Hjelpetjenesten Netto merforbruk er på kr ,-. Det forventede merforbruket i barnevernstjenesten er meldt i begge avviksrapporteringene og dette skyldes i hovedsak økning i antall barn under omsorg. I avlastningstjenesten er politiske vedtak på nye lovpålagte tiltak iverksatt uten at budsjettrammene er økt. Avlastningstjenesten har også hatt ansvaret for utvidet SFO uten tilførsel av midler. 3 Kaarbøjordet barnehage Driften v/kaarbøjordet bhg. har dette året blitt endret fra 2 til 3 avdelings bhg. Antall stillingshjemler har blitt utvidet. Poster for sos. utgifter har et avvik på kr. 11,-. Regulativlønn viser også avvik som skyldes en feilpostering. 5 Gausvik skole Enheten har merutgifter og tilsvarende merinntekter som ikke er budsjettregulert. 52 Sørvik skole Underskudd ble kr ,-. To lønnslister tilsvarende ca 7.,- ble kjørt feil på 13. lønnskjøring. Mesteparten hører til 25 regnskapet ,- refusjon lønn fra Tromsø kommune ikke budsjettregulert. Merinntekter: sykelønnsrefusjon, prosjekt, gjesteelever, momskompensasjon - store innkjøp møbler/data. Mangler budsjettregulering. 54 Kanebogen skole Enheten har merutgifter og tilsvarende merinntekter som ikke er budsjettregulert. 57 Seljestad ungdomsskole Enheten har fått for stort budsjett i forhold til de stillingshjemlene de har hatt disponibel ved at det er budsjettert med for mye utgifter til ALA. At dette vises som en merinntekt skyldes refusjoner som ikke er budsjettregulert. 58 Harstad barneskole Overforbruk på budsjett skyldes lønn for 3 assistenter i oppsigelsestida. Mellomlegg sykerefusjon/ lønn rektor. Innstallering av Bredbånd på datarom og klasserom i forbindelse med nasjonale prøver og Elevinspektørene. Enheten har ikke regulert budsjettet. 59 Harstad ungdomsskole Merforbruket skyldes oppkabling til bredbånd for å kunne nyttiggjøre seg datamaskinene samt innkjøp av nye komfyrer til skolekjøkkenet. Samtidig er det merinntekter som ikke er budsjettregulert. 6 Hagebyen skole Det er foretatt en feil ompostering som resulterer i at det reelle resultatet ved skolen er kr 13.75,- bedre enn fremstilt i tabellen (se Aun skole). 62 Ervik skole Merinntekt p.g.a. flere barn enn beregnet på SFO. 63 Kasfjord skole Avvik skyldes manglende budsjettregulering av inntekt/utgift. 64 Aun skole Det er foretatt en feil ompostering som resulterer i at det reelle resultatet ved skolen er kr 13.75,- dårligere enn fremstilt i tabellen (se Hagebyen skole). Avvik skyldes minimale vikarutgifter på hele året og lavere lønnsutgifter høst 24. Forklaringen er mindreutgifter på lønn ved at de har gått med ufaglært i lengre periode i en lærerstilling. 65 Lundenes sk. og Finnvika bh. Enheten går netto i balanse, men mangler budsjettregulering på merinntekter mot merutgifter. 66 Alvestad skole Enheten går med netto overskudd. Det er mindreutgifter og merinntekter, noe som skyldes reduksjon i elevtall og at det har vært ufaglært vikar for langtidssykemeldt. 67 Fauskevåg skole Mindreforbruk skyldes i all hovedsak differanse lønn mellom ansatt i ulønnet permisjon/sykefravær og nytilsatt/vikar med liten lønnsansiennitet og forsiktighet i vikarbruk. 79 Voksenoppl. og spes.ped. senter Merinntekter skyldes i hovedsak salg av norskkurs og administrative inntekter sykehusundervisning totalt. Mindreutgifter skyldes redusert utbetaling av introduksjonsstønad og kursstønad til flyktninger. 8 Psykiatritjenesten Husleieinntekter ved Stangnes bo og rehab. ble fra april 24 inntektsført i regnskapet til bygg og eiendomstjenesten. Inntektsbudsjettet ble i regulert til bygg og eiendomstjenesten, noe som gjør at enheten får en mindreinntekt på kr. 268,-. 81 Hjemmetjenesten sør Regnskapet viser et merforbruk på kr ,-. Vedtak i klientutvalget vedrørende ressurskrevende brukere tilsvarende utgifter på kr.1.2. er ikke kompensert i budsjettet. Videre har enheten hatt stort sykefravær. Merinntekter er ikke budsjettregulert mot merutgifter. 82 Hjemmetjenesten sentrum Elvevegen: Merforbruk på en pasient på ca 1 mill. Felleskjøkkenet: Mindreforbruk på 22. kr. Avregning på ca 15. kr. mottatt febr. 25, men gjelder for Hjemmetjenesten nord Regnskapet viser et netto merforbruk på kr. 75,-. Hovedårsakene til merutgiftene var innleie sykevikarer og overtidsbruk kr. 692,- og innkjøp av inventar/utstyr kr Videre er nattjenesten ikke fullfinansiert og hadde et merforbruk på kr Det er innkjøpt datautstyr/linjetilganger mht. iverksettelse av pilotprosjekt Plan og Rapport, som har medført merkostnader på ca. 8. Enheten har merinntekt som i all hovedsak skyldes refusjon sykelønn/omsorgslønn som ikke er budsjettregulert mot merutgifter. 88 Kanebogen boenheter Enheten har et netto merforbruk på kr. 782.,-. Hovedårsaken til merforbruket er merutgifter lønn, innleie korttidsfravær, bakvakter og overtid for å kunne drifte forsvarlig. Innleie vurderes kontinuerlig mot faglig forsvarlighet. Bofellesskapet har overforbruk på medisiner, medisinsk utstyr og mat, noe som sees i sammenheng med sykere pasienter med større behov for medisiner og utstyr. Noe merforbruk skyldes nye personalrom og dataoppkoblinger. Merinntekter er ikke budsjettregulert. 89 Sørvik bo- og servicesenter Enheten har et netto merforbruk på kr. 695.,-. Det meste av merforbruket er på lønn. Hovedårsaken til merforbruket er innleie korttidsfravær, bakvakter og overtid for å kunne drifte forsvarlig. 9 Sama sykehjem Enheten har et netto merforbruk på kr.1.12.,-. Overforbruket kan delvis forklares med at enheten har hatt overbelegg. Ca. kr 8.,- er merforbruk lønn sykevikarer. Ca kr 2.,- merforbruk mat. Merforbruk på ca. 1.,- på vask av tøy kan forklares ved at enheten måtte sette bort vask av privat tøy i 2 mnd pga ombygging til nytt og bedre vaskeri og ny stue på Sama. Merinntekter er ikke budsjettregulert. 91 Slottet sykehjem Regnskapet for 24 viser et netto merforbruk på ,-. Hovedårsakene til merforbruket er at det er brukt mer enn budsjettert på lønn/vikarer enn budsjettert. Dette har ulike årsaker som sykefravær, innleie ferievikarer og at enheten har hatt en beboer som krever ekstra ressurser. 2 21

13 Hovedresultater på fokusområdene Det ble søkt om kr. 5,- rundt dette spesialtiltaket noe som ikke ble kompensert. Videre er det brukt mer enn budsjettert til mat og medikamenter. Merinntekter er ikke budsjettregulert. 92 Stangnes sykehjem Enheten har et netto merforbruk på 1 55,-. Hovedårsakene til merforbruket er at en beboer har hatt døgnkontinuerlig behov for oksygen, noe som har medført en stor merutgift. Videre har planlegging nytt sykehjem medført at pleiepersonell er tatt ut av tjenesten og inn i planleggingen og Investeringsregnskapet økonomisk oversikt Viser utgiftene ved kommunens investeringer og utlån i løpet av året, og hvordan disse er finansiert. innleie av vikar har vært nødvendig. Det har vært merforbruk på mat og enheten har reparert gammelt utstyr noe som har medført en merutgift. Merinntekter er ikke budsjettregulert. 93 Harstad sykehjem Enheten har er netto merforbruk på 1 84,-. Hovedårsakene til merforbruket er gjennomføring av nødvendige innkjøp av inventar/utstyr og merutgifter på lønnsområdet. Inventar og utstyr som er innkjøpt er adkomstbru fra parkeringsplass, moppevaskemaskin, solavskjerming, EKG apparat, 3 fjernsyn, frysebokser, vaskemaskin og akvarium. På lønnsområdet har det vært et merforbruk på vikarlønn, overtid, tilleggslønn, arbeidsgiveravgift og pensjon. Merinntekter er ikke budsjettregulert. 94 Olavsgården sykehjem Sykefravær utgjør den største avviksposten, sett i betraktning ekstra innleie og økning av pensjon og arb. avg. Dyr medisin - en medisin som utgjør , kr pr. år, til en bruker. Utgifter Lønnsutgifter 1,5 1, - 1, -33,3 Sosiale utgifter -,2 -,2, Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 121,5 127,8 127,4,4 5,2 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 17,4 1,6-1,6-9,8 Overføringer - 22,3-22,3, Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. 4,9 1, 1,6 -,6-79,6 Fordelte utgifter , Sum utgifter 145,3 153,9 129, 24,9 5,9 Finanstransaksjoner Avdragsutgifter 27,4 8,1 1,4 6,7-7,4 Utlån 4,1 4, 5, -1, -2,4 Kjøp av aksjer og andeler - 1,2,7,5, Dekning av tidligere års udekket , Avsetninger til ubundne investeringsfond , Avsetninger til bundne fond 6,8 5,1-5,1-25, Avsetninger til likviditetsreserve , Sum finansieringstransaksjoner 38,3 18,4 7,1 11,3-52, Finansieringsbehov 161, 163,5 134,3 29,2 1,6 Dekket slik: Bruk av lån 12,7 145,2 129,7 15,5 2,3 Mottatte avdrag på utlån 9,8 8,1 1,4 6,7-17,3 Salg av aksjer og andeler , Bruk av tidligere års udisponert , Overføringer fra driftsregnskapet 1,8-1,8-1,8-1, Bruk av disposisjonsfond,4,2,2 - -5, Bruk av ubundne investeringsfond,3,7 -,7 133,3 Bruk av bundne fond 28,9 1,2 1, ,8 Bruk av likviditetsreserve , Sum finansiering 161,8 155,4 134,3 21,1-4, Udekket/udisponert,8-8,1 - -8,1-1112, I mill kroner, 5, 1, Skatt Rammetilskudd Driftsregnskapets utgiftsarter Det er til dels store avvik mellom regnskap og budsjett på inntektssiden, utgiftssiden og i finansieringen. Dette er fordi budsjettet ikke er regulert i forhold til forbruket for det enkelte prosjekt over år. Kostnadsutviklingen har vært ulik det budsjetterte. Avvik av andre årsaker kommenteres. Lønnsutgifter Resultat: Finansieringstransaksjoner Avvik avdragsutgifter skyldes innbetaling av ekstraordinært avdrag som ikke er budsjettregulert. Avvik avsetning til bundne fond skyldes i all hovedsak fondsavsetning på startlån Brutto som driftsutg ikke er i budsjettregulert. av totale brutto driftsutg. Resultatmål: Reduksjon av langsiktig gjeld Indikatorkrav: Minimum 2 egenkapitalfinansiering Resultatvurdering: Grafen viser at lånefinansieringsgraden på investeringene ligger over måltallet Langsiktig for gjeld 23. i prosent Høy lånefinansieringsgrad av driftsinntektene 25 medfører redusert handlefrihet som følge av store utgifter til renter 2 og avdrag. Kommunen har ikke klart å oppfylle 2 egenkapitalfinansiering. Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Endr regnsk/bud 4 i Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom 3,7 1,7-3,6 5,3-54,1 Andre salgsinntekter,3,2 -,2-33,3 Overføringer med krav til motytelse 14,2 6,2 5,4,8-56,3 Statlige overføringer -,4 -,4, Andre overføringer 2,2,3 -,3-86,4 Renteinntekter, utbytte og eieruttak 2,2,1 -,1-95,5 Sum inntekter 22,7 8,8 1,8 7, -61, Oversikt over prosjektene i investeringsregnskapet 5 Forbr. Avvik 76 Planl Invest. tom. Forbr ramme Status ferdig nr. Prosjektnavn Ramme /forbr år 23 Kommentar Personal- og organisasjonsenheten 3 1 Saksbehandlingssystem Harstad Gruppe Nytt øk.system(inkl barnehagessystem) Server i åpent og lukket nett Datakabling mellom rådhusene Økonomi- og utviklingsenheten Langsiktig gjeld ekskl. pensjonsforpliktelse Pensjonsforpliktelse 4 Harstad Data 23 i skolene Harstad 24 Gruppe Gruppe Ferdig 4 1 Internett/hjemmeside Harstad kommune Detalj Styringsverktøy for pleie og omsorg Detalj Netto 25 lånegjeld i 1 kroner per innbygger Lønn i av totale lønnsutgifter Skatt, finans med mer Diverse kjøp salg av aksjer og andeler Avvik skyldes pålagt egenkapitaltilskudd til KLP som Areal- og byggesakstjenesten 6 kom for sent til avviksbeh. 39,7 44,6 12 Kobling kartverk mot KOMFAKT Detalj 25 Inst. og brukt som forsystem ved 34,1 23,6 59,7 kjøring 2. termin 24. Brann og beredskaptjenesten 2 45, 29,3 33,7 13 Kjøp av stigebil ,9 Iinv 25 22,4 22,3 13,7 Bygg- og eiendomtjenesten 14 Tilbygg Hagebyen barnehage Overt 14 1 Brannsynspålegg rådhuset Inv Rådhus 1b, utskiftning lysanlegg Lokaler arbeidslag Iinv -37 Ferdig Harstad Gruppe Kila skole Overt 14 6 Tiltak miljørettet helsevern barnehager Inv Netto 25 lånegjeld eks.pensj.forpliktelse Pensjonsforpliktelse pleie og grunnskole adm, barnehage kommunehelse øvrige 14 7 Tiltak miljørettet helsevern skoler Inv 26 omsorg 14 8 Hagebyen skole styring renovasjon/ombygging og 64 6 områder Overt Forprosjekt Seljestad fellesutg barneskole Overt 14 1 Ervik skole, nytt tak m.m Overt Løpende lånerente Harstad 23 Harstad 24 Gruppe Gruppe Seljestad ungd. Skole-ventilasjonsanlegg 7, Forpr utsatt Ungdommens hus Overt Ventilasjonsanlegg kino Forpr utsatt 14 Realvekst 14 Øvingslokaler i driftsutgifter for band og driftsinntekter ,679 Forpr utsatt Brannsynspålegg skoler Inv 94, Kanebogen skole-sd anlegg Ferdig Slottet bo- og servicesenter , -384 Overt Bergsvågen sykehjem , Skiss ,6 Stangnes bokollektiv Bygg 14 2 Sykehjem sør , Bygg 14 51, 58,7 21 PU-boliger 5, Skiss Carport hjemmetjenesten sør Overt Utbedring hybelhus Stangnes , -463 Overt Brannsikring Olavsgården Overt Boliger for bostedsløse 21, Inv Utbedring Fagerlia sykehjem , 11,8 7 Overt Midlertidig bolig - Elveveien Overt Porteføljerente Harstad kommune Sprinkelanlegg Stangnesvn. 41 Hybelhus Overt Signalprosjekt ,119 3M nibor Inv HMS Oppvekst 22og kultur Ferdig Referanserenten Ombygging rådhusene arealdisponering Overt Kila skole-nærmiljøanlegg Driftsutgifter Driftsinntekter 6 32, 298 Bygg Seljestad barnsskole-nærmiljøanlegg Bygg Harstad kino brannsikring Inv Kaarbøjordet barnehage-ny avdeling Bygg Kjøp av Bergsveien Ferdig Ny 4-avdelingsbarnehage Dalsletta Bygg Nye avdelinger Medkila barnehage Bygg Åsveien Inv pleie og omsorg Sosiale utgifter Kjøp varer og tjenester grunnskole Kjøp tjenester adm, styring og fellesutg Overføringer barnehage Avskrivninger vann, avløp, renov./avfall Finansutgifter øvrige områder , 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, jan-3 73, Harstad Gruppe 13 Lånefinansieringsgrad 83,9 83,1 94, mar-3 Hovedresultater på fokusområdene mai-3 jul sep-3 nov-3 jan-4 mar-4 mai-4 jul sep-4 nov

14 Hovedresultater på fokusområdene Hovedresultater på fokusområdene Forbr. tom. 23 Avvik ramme /forbr. Planl. ferdig år Kommentar Invest. nr. Prosjektnavn Ramme Forbr 24 Status Rugdemyra 2 -brannsikring/sprinkling Inv Kjøp av blåhuset Inv Drift- og utbyggingstjenesten - Vei og trafikk 151 Fortau og gatelys Bårnakkveien Ferdig Kan avsluttes Utbedring St. Olagsgt Detalj 25 Samkjøres med VA-prosj Parkeringshus Trekanten Ferdig Oppfølging reklamasjonstid Parkeringshus Kullager Ferdig Oppfølging reklamasjonstid Torvet Ferdig Avtale med grunneier ikke avsluttet Nessevegen opprusting Inv 25 Gjenstår montering av rekkverk Innfordringssystem parkering Ferdig Kan avsluttes TS tiltak Ervik Inv 25 Arbeid pågår. Ferdig juni Drift- og utbyggingstjenesten Samaanlegget Sama: Spylevogn Ferdig Sama: Lastebil Ferdig Sama: Hjullaster Ferdig Sama: Utbedring Sama anlegget Inv 25 Ferdigstilling vår/sommer 25 Drift- og utbyggingstjenesten Vann Vann: Høydebasseng Blomjoten Ferdig Vann: Seljestad øvre Ferdig Vann: Seljestad nedre Inv Vann: Laugen Blåveisbakken Skiss Vann: Gangsås Allè utskiftning Ferdig Vann: I.Kilbotn høydebasseng Ferdig Vann: Blomjoten Melvik Ferdig Vann: Sjøledning Kila - Kanebogen Skiss Vann: Ruggevik Kila Ferdig Vann: Standardheving småverkene 3 3 Skiss 25 Skal føres i drift. Avsluttes Vann: Møkkeland Inv Vann: Trykkøkning søsterstien Ferdig Vann: I.Kilbotn høydebasseng pumpest Vann: Bil lekkasjesøk Ferdig Vann: St. Olavsgt. Utskifting Detalj Vann: Blomjoten Melvik, del Detalj Vann: Solheimvegen Skiss 25 Drift- og utbyggingstjenesten Avløp Avløp: Seljestad øvre Ferdig Avløp: Seljestad nedre Inv Avløp: Samasjøvegen Ferdig Avløp: Nedre Skoleveg Ferdig Avløp: Revsbakken RA Skiss Avløp: Gangsås Allè utskiftning Ferdig Avløp: I.Kilbotn høydebasseng Ferdig Avløp: PS Rødbergveien Inv Avløp: Laugen Skiss Avløp: Ruggevik Kila Ferdig Avløp: Botnelva Skiss Avløp: Seljestad nedre pumpestasjon Avløp: Samasjøvegen pumpestasjon Ferdig Avløp: Nedre Skoleveg pumpestasjon Ferdig Avløp: Botnelva PS Skiss Avløp: Laugen Blåveisbakken Skiss Avløp: PS Mercurveien Inv Avløp: PS Sentrum Inv Avløp: St. Olavs gt. Utskifting Detalj 25 Drift- og utbyggingstjenesten Renovasjon 155 Renovasjon: Renovasjonsbil Ferdig Renovasjon: Renovasjonsbil Inv 25 Kultur og fritidstjenesten 16 Tribuner i Harstadhallen Lysløype folkeparken Inventar og utstyr Ungdommens hus Helse- og miljøtjenesten 17 1 Datafinasiering Inv 25 Hjelpetjenesten 19 Kjøp av ny dataløsning for barnevernet Forpr 25 Konvertering i april 25. Kila skole 53 Bytte av kopimaskin Seljestad barneskole 56 Inventar. og utstyr Nybygg Ferdig Seljestad ungdomsskole 57 IKT-investering Seljestad ungdomsskole Ferdig Hjemmetjenesten Sentrum 82 Ny bil til distribusjon av mat Sama sykehjem 9 Ombygging Sama sykehjem Slottet sykehjem 91 Respirator Avslut Følgende investeringsprosjekt har ved regnskapsavleggelsen merforbruk. Inv. Navn Beløp Midlertidig inndekning Merknad 4 Data i skolene Diverse tomtesalg Strykning driftsmidler kr Styr. Verktøy for pleie og omsorg Diverse tomtesalg Strykning driftsmidler kr Tilbygg Hagebyen barnehage Diverse tomtesalg Merforbruk/forsinket finansiering Diverse kjøp salg av aksjer og andeler Udekket Merforbruk (EK-innsk. KLP) 14 Tilbygg Hagebyen barnehage Udekket Merforbruk/forsinket finansiering 14 4 Kila skole Udekket Merforbruk/forsinket finansiering 14 9 Seljestad barneskole Udekket Merforbruk/forsinket finansiering Ungdommens hus Udekket Merforbruk/forsinket finansiering Brannsynspålegg skoler Udekket Merforbruk/forsinket finansiering Slottet bo- og servicesenter Udekket Merforbruk/forsinket finansiering Carport hjemmetjenesten sør Udekket Merforbruk/forsinket finansiering Utbedring hybelhus Stangnes 621 Udekket Merforbruk/forsinket finansiering Boliger for bostedsløse Udekket Merforbruk/forsinket finansiering Midlertidig bolig - Elveveien Udekket Merforbruk/forsinket finansiering Nessevegen opprusting Udekket Merforbruk/forsinket finansiering Sama: Spylevogn Udekket Merforbruk/forsinket finansiering Sama: Lastebil Udekket Merforbruk/forsinket finansiering Avløp: Seljestad øvre 8 57 Udekket Merforbruk/forsinket finansiering 16 Tribuner i Harstadhallen Udekket Merforbruk/forsinket finansiering 17 1 Datafisering Udekket Strykning driftsmidler kr Kjøp ny dataløsning for barnevernet Udekket Strykning driftsmidler kr 2 53 Bytte av kopimaskin Udekket Merforbruk/forsinket finansiering Sum Balansen viser kommunens bokførte eiendeler, gjeld og egenkapital pr 31. desember. Utviklingen i balansen over tid er interessant for å kunne bedømme kommunens likvide BALANSE Regnskap 21 Regnskap 22 stilling, og det gis derfor en oversikt over utviklingen de siste fire årene. Regnskap 23 Regnskap 24 Endr. 3-4 i mill kr Endr. 3-4 i EIENDELER Anleggsmidler 1 25, ,6 2 81, ,6 27,8 1, Herav: Faste eiendommer og anlegg 1 12,5 1 14, , ,1 114,4 9,4 Utstyr, maskiner og transportmidler 25,7 35,8 38,4 45, 6,6 17,2 Utlån 99,4 97,3 91,6 87,7-3,9-4,3 Aksjer og andeler 23,2 21, 21, 24, 3, 14,3 Pensjonsmidler - 618, 717, 84,8 87,8 12,2 Omløpsmidler 296,6 298,7 252,8 224,1-28,7-11,4 Herav: Kortsiktige fordringer 17,8 9,1 121,7 8,1-41,6-34,2 Premieavvik -,2 14,7 9,1-5,6-38,1 Aksjer og andeler 5,8 71,7 22, - -22, -1, Sertifikater , Obligasjoner 1,,8,7,5 -,2-28,6 Kasse, postgiro, bankinnskudd 137, 135,9 93,8 134,3 4,5 43,2 SUM EIENDELER 1 547, , , ,7 179,1 7,7 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital 751,7 456,1 458,2 443,5-14,7-3,2 Herav: Disposisjonsfond 3,2 2,3,9,6 -,3-33,3 Bundne driftsfond 52,9 59, 24,2 23,2-1, -4,1 Ubundne investeringsfond 8,2 5, 4,7 4,1 -,6-12,8 Bundne investeringsfond 12,2 12,7 14,5 18,4 3,9 26,9 Regnskapsmessig mindreforbruk 17,5-5,8 - -5,8-1, Regnskapsmessig merforbruk - -26, -13, -4,6 8,4-64,6 Udisponert i inv.regnskap - - 1,2 1,2 -, Udekket i inv.regnskap - - -,4-8,5-8,1 225, Likviditetsreserve -13,1-11,8-11,8-11,8 -, Kapitalkonto 643,8 397, 432,1 42,9-11,2-2,6 Langsiktig gjeld 638, ,8 1 69, ,1 25,8 12,2 Herav: Pensjonsforpliktelser - 794,3 918,9 1 31, 112,1 12,2 Ihendehaverobligasjonslån 3,6 392,1 48,6 281,7-198,9-41,4 Sertifikatlån , Andre lån 338,2 343,4 29,7 583,5 292,8 1,7 Kortsiktig gjeld 156,9 189,3 186,2 174, -12,2-6,6 Herav: Kassekredittlån , Annen kortsiktig gjeld 156,9 187, 186,2 174, -12,2-6,6 Premieavvik - 2, , SUM EGENKAPITAL OG GJELD 1 547, , , ,7 179,1 7,

15 Hovedresultater på fokusområdene 25 Resultater på tjenesteområdene Anleggsmidler: Verdien på anleggsmidlene har økt med 27,8 millioner kroner. Dette hovedsakelig da verdien på faste eiendommer og anlegg har økt med 114,4 mill (investeringene er høyere enn avskrivningene) samt at pensjonsmidlene har økt med 87,8 mill kroner. Omløpsmidler: Omløpsmidlene er redusert med 28,7 millioner kroner fra 23 til 24. Her har de kortsiktige blitt redusert med 41,6 mill kroner, noe som i all hovedsak skyldes regnskapstekniske føringer i forbindelse med årsavslutningen. Det har vært en nedgang i aksjer og andeler med 22 millioner noe som skyldes nedgang i plassering Terra verdipapirfond. Økningen i de mest likvide midlene (kasse, bank) med 4,5 mill kroner skyldes i all hovedsak nedgang i plassering Terra verdipapirfond og nedgang i fordringer. Egenkapital: 8,4 millioner av regnskapsmessig merforbruk er dekket opp i 24. Det betyr at 4,6 millioner av merforbruket fra 24 ikke er dekket opp. Likviditetsreserven er på minus 11,8 mill kroner, den bør være større enn,-. Langsiktig gjeld Resultatmål: Reduksjon av langsiktig gjeld Langsiktig gjeld øker med 25,8 mill, noe som tilsvarer 12,2 økning. Det er en dreining fra ihendehaverobliga sjonslån til andre lån. Lånegjelden til kommunen har totalt sett økt med 93,7 mill kroner. Pensjonsforpliktelsene har økt med 112,1 mill kroner. Pensjonsforpliktelsen er nåverdien av kommunens forventede utbetalinger av pensjoner og det er tatt hensyn til lønnsutvikling, pensjonsreguleringer, uførhet, dødelighet og det faktum at noen ansatte vil fratre sine stillinger. Bokført pensjonsforpliktelser i 24 er på totalt 1 31 millioner kroner. I nåverdiberegningen er valg av diskonteringssats svært avgjørende for pensjonsforpliktelsens størrelse. Når det gjelder kommunens pensjonsforpliktelser gir det grunn til uro at rentenivået i Norge er så lavt som det er. Den norske Langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene Harstad Gruppe 13 Langsiktig gjeld ekskl. pensjonsforpliktelse 21,9 års renten ved årets slutt var 4,. I hht KRD er det benyttet en diskonteringsrente på 6,24 som er langt over det reelle rentenivået. En lavere diskonteringsrente ville gitt høyere pensjonsforpliktelser. Harstad kommune har ikke oppnådd resultatmålet reduksjon av langsiktig gjeld. Pensjonsforpliktelse Netto lånegjeld i 1 kroner per innbygger 59,7 39,7 44,6 29,3 33,7 13,7 45, 23,6 34,1 22,4 22, Harstad Gruppe 13 Netto lånegjeld eks.pensj.forpliktelse Pensjonsforpliktelse Resultater på tjenesteområdene 6 Skoler Kvalitetsutvalget for skole(kus) har arbeidet med å finne fram til arbeidsmåter og strategier for å inkludere alle skoleenhetene i systematisk utviklingsarbeid. 3 hovedsatsingsområder: Tilpasset opplæring, digital kompetanse og problematferd. Det ble arbeidet med felles kommunalt ordensreglement, rutiner for behandling av atferdsproblemer samt bedre tilpasset undervisning og det er planlagt tiltaksbeskrivelser for arbeid med problematiske klassemiljø. Harstad kommune har fra høsten 24 en ansatt på en toårig opplæring som PMTO-terapeuter. Disse vil få spesiell kompetanse i å hjelpe foresatte som har problemer med sin forelderrolle. I tillegg ble det opprettet et nytt avlastningstilbud på Grøtavær leirskole/alvestad skole for elever med spesielle problemer, og det ble satt i gang et tverrsektorielt arbeid for å samordne ressursbruken til et mer effektivt forebyggende arbeid for barn og unge. Alternativ læringsarena (ALA) fortsetter som prosjekt ut skoleåret 25/6. ALA er et tilbud til inntil 8 elever som av ulike årsaker ikke lykkes i den ordinære skolen. For å effektivisere kompetanseutvikling og spredning, har rådmannen utnevnt Seljestad barneskole som lokal demonstrasjonsskole innen tilpasset undervisning. Stortingsmelding 3/23-24 Kultur for læring, rundskriv F-13/4 Kunnskapsløftet og Program for digital kompetanse ble lagt frem og dokumentene har satt sitt preg på arbeidet i KUS i 24. I 24 ble Skoleporten ( no) etablert. Her kan alle studere tilstanden for grunnskolen i Harstad. Resultatene fra Kostra, GSI, Tilstandsrapportering, Elevinspektørene og Nasjonale prøver gjør det mulig å sammenligne skoler og kommuner. 4 Utvikling av antall grunnskoleelever på 1. (funksjon 22 og 222) pr kommunal klassetrinn 3 bruker Korrigerte brutto 1 driftsutgifter 319 (funksjon 22 og 3 222) pr kommunal bruker (ikke lønn) Harstad Gr Elever Driftsutgifter pr. gruppe i grunnskolen og årsverk 13,9 13, , ,6 1, , Elever pr. gruppe og årsverk 13,9 13,3 13,5 12,3 11,6 1,3 14,3 16, 23 Andel innbyggere år i 24 kommunal Harstad SFO Gr ,3 12, Antall barn med skolefritidstilbud 53,8 (m/andel deltidsplasser) Korrigerte brutto lønnsutgifter Gj.sn. (funksjon 22 og gruppestørrelse ) pr kommunal til 1. årstrinn bruker Elever pr. undervisningsrelate Korrigerte brutto rt årsverk driftsutgifter (funksjon 22 og 222) pr kommunal bruker (ikke lønn) Gj.sn. gruppestørrelse til 7. årstrinn Gj.sn. gruppestørrelse 8. til 1. årstrinn Elever pr. undervisningsrelate rt årsverk , Driftsutgifter SFO Driftsutgifter i grunnskolen Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO ,3 57,3 16, 12, Antall barn med skolefritidstilbud (m/andel deltidsplasser) Korrigerte brutto lønnsutgifter Gj.sn. gruppestørrelse 1. til 7. årstrinn

16 Resultater på tjenesteområdene Oversikt over elevtall og stillingshjemler i skolene: År Antall elever Generell styrkning i antall stillinger Kommunen har hatt 49 færre elever og 1 færre klasser og har likevel opprettholdt totalt antall stillingshjemler ved å øke den generelle styrkningen. Forskyvning i ressursbruken i retning Generell styrkning må sees i sammenheng med en litt strengere definisjon av klasse som bestemmer grunntildelingen. I tillegg er ekstraordinære ressurstildelinger redusert noe samt at aktiviteten er statlig økt med 5 timer på barnetrinnet(4,2 st.hjemler). Det har vært en svak økning i aktivitet når det gjelder gjesteelever og fremmedspråklige. Resultater under fokusområdene i målekartet: Samfunn Resultatmål: Gode holdninger og sosial kompetanse hos elever Måleindikator/-krav Resultat: Trivsel, trygghet og respekt Indikatorkrav: Ønsket resultat er 4. Nedre akseptable grense er ,2 Resultatvurdering: Resultatet for Harstad er likt resultatet for Troms, G13 og landet som helhet. Det er liten forskjell mellom skolene: Resultatene varierer mellom 3, og 3,4. Org./personell Resultatmål: Godt arbeidsmiljø Resultat fra medarbeider-undersøkelsene Måleindikator: Medarbeidertilfredshet Indikatorkrav: Ønsket resultat er 5. Nedre akseptable grense er 4 Skole, Skole, Hovedindikatorer barnetrinn ungdomstrinn Organisering av arbeidet 4,1 3,8 Innhold i jobben 4,6 4,5 Fysiske arbeidsforhold 4,2 3,1 Samarbeid med kollegene 4,8 4,8 Nærmeste leder 4,5 4,2 Overordnet ledelse 2,7 2,7 Faglig og personlig utvikling 3,5 3,3 Systemer for lønns- og arbeidstidsordninger 4,1 4, Stolthet over egen arbeidsplass Helhetsvurdering - trivsel Skala: 1-6, der 6 er best 4,7 4,7 4,4 4,4 Snitt totalt: 4,2 4, Tjeneste/brukere Måleindikator/-krav G13 24 Gj. snitt eff. nettverk 23 Brukertilfredshet Elever(skala 1-4) Indikatorkrav: Ønsket resultat er 4. Nedre akseptable grense er 2 Foresatte(skala 1-6) Indikatorkrav: Ønsket resultat er 5 Nedre akseptable grense er 3 Resultat Harstad 23 Resultat Harstad 24 2,9 2,9 4,5 4,5 4,8 4,8 Brt. driftsutgifter pr. elev Resultatvurdering: Elevene har i 24 gjennomført Utdanningsdirektoratets nettbaserte undersøkelse Elevinspektørene. Læringsmiljø (fra Elevinspektørene) Harstad G-13 Troms Norge 7. trinn Motivasjon 3,1 3, 3, 3, Trivsel 3,2 3,2 3,2 3,2 Mobbing 3,5 3,6 3,6 3,5 Elevmedvirkning 2, 2, 2, 2, Elevdemokrati 2,8 2,9 2,8 2,9 Fysisk læringsmiljø 2,6 2,6 2,5 2,6 Snitt 2,87 2,88 2,85 2,87 1. trinn Motivasjon 2,8 2,8 2,8 2,8 Trivsel 3,3 3,3 3,3 3,3 Mobbing 3,7 3,6 3,6 3,5 Elevmedvirkning 2,3 2,2 2,3 2,2 Elevdemokrati 2,8 2,8 2,8 2,8 Fysisk læringsmiljø 2,1 2,4 2,3 2,4 Snitt 2,83 2,85 2,85 2,83 Snitt 7 og 1 årstrinn 2,85 2,87 2,85 2,85 Det svakeste resultatet på 7. årstrinn er innenfor hovedkategorien Elevmedvirkning (2,). På 1. trinn er det svakeste resultatet innefor hovedkategorien Fysisk læringsmiljø (2,1), med Elevmedvirkning (2,3) hakk i hel. Når det gjelder Fysisk læringsmiljø topper nyutbygde Kila skole lista med 3, mens de tre andre store ungdomsskolene varierer mellom 1,7 og 1,9. Resultatmål: God tilpasset undervisning Måleindikator/-krav Resultat Resultat Endring Leseferdighet 87,9 86,8-1,1 Indikatorkrav: Prosentdel av elever over kritisk grense m.h.t. leseferdighet større enn 8 i 2. og 7. klasse. Enkeltvedtak Indikatorkrav: Mindre enn 3 av elevene skal ha enkeltvedtak 4,2 2,7-1,5 Resultatvurdering: Målet for leseferdighet og andel enkeltvedtak er nådd. Når det gjelder andelen elever med enkeltvedtak så er det viktig å merke seg at dette beskriver antall elever med slikt vedtak, ikke ressursbruken. For høsten 24 utgjør sentralt tildelte ressurser til spesialpedagogiske tiltak (øremerka ressurs + ALA) 13,17 av ressursene til undervisning. I tillegg kommer det skolene tildeler av egne rammer. Antall Stillingshjemler klasser (inkl. ekstra klassedeling) Resultatmål: Godt sosialt- og læringsmiljø for elever Måleindikator/- Resultat Resultat krav Sykefravær 3,7 3,5 Indikatorkrav: Mindre enn 4 Mobbing Indikatorkrav: 4 (ikke i det hele tatt og en sjelden gang) 7. årstrinn: 3,5 1. årstrinn: 3,7 Brukertilfredshet Indikatorkrav: Ønsket resultat er 3. Nedre akseptable grense er 2 2,9 De nasjonale prøvene ble gjennomført første gang våren 24. Det er stor uenighet og usikkerhet om verdien av de data som er presentert. Når det gjelder tolkningen av resultatene, så er høyest verdi best resultat. For lesing og matematikk er gjennomsnittsresultatet for hele landet 5. Ser vi på resultatene i lesing, ligger både 4. og 1. trinn akkurat på landsgjennomsnittet, mens resultatet for matematikk på 4. trinn ligger litt under (49) og matematikk på 1. trinn litt over (52). Når det gjelder engelsk, er skalaen en annen. Her opereres det med prosentandel elever i forhold til ferdighetsnivået B1. En elev som er på ferdighetsnivået B1 kan f. eks skrive sammenhengende tekster om kjente tema, kan beskrive 5 4 Resultater på tjenesteområdene hendelser, fortelle historier og uttrykke meninger og følelser. En som 1995 er på 1996 ferdighetsnivået B1 har 1999 også god 2 nok kontroll over grammatikk og ordtilfang til å formidle et forståelig budskap. Resultatene for engelsk skriving viser at HK ligger på gjennomsnittet Andel (31 ) innbyggere når det gjelder 6-9 år andelen i elever med kompetanse på B1-nivå, kommunal men under SFO landsgjennomsnittet (- 3 ) 58 når det gjelder andelen elever over B1-nivå. 57,3 57 Oppsummering: 56 Høsten har Kvalitetsutvalget 53,8 for skole(kus) måttet 54 bruke det meste av sin tid til utarbeidelse av Kostnadsred 53 uksjonsprogrammet 52 51,3 - med pålegg om å finne kutt på totalt 17,8 51 millioner. Dette arbeidet har krevd store ressurser og har 5bidratt til at faglig utvikling har kommet noe ut av fokus og 49 har delvis stoppet opp. Samtidig med store nedskjæringer 48 kommer det sterke styringssignal fra regjering og Storting med krav om svært gjennom-gripende faglige endringer i skolen som skal gjennomføres Harstad på kort tid. Gr Driftsutgifter i grunnskolen Læringsutbytte (fra Nasjonale prøver) Harstad G-13 Troms Norge Nasjonale prøver 4.tr Resultater i lesing 4. trinn Resultater i matematikk 4. trinn Nasjonale prøver 1.tr Resultater i lesing 1. trinn Resultater i matematikk 1. trinn Andel elever i engelsk skriving 1. trinn med eller over B Andel elever i engelsk skriving 1. trinn over B Andel elever i engelsk skriving 1. trinn med B Andel elever i engelsk skriving 1. trinn under B Driftsutgifter SFO Korrigerte brutto driftsutgifter til SFO pr. kommunal bruker Netto driftsutgifter til SFO pr innbygger 6-15 år Korrigerte brutto lønnsutgifter (funksjon 22 og 222) pr kommunal bruker Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 22 og 222) pr kommunal bruker (ikke lønn) 28 29

17 Resultater på tjenesteområdene Resultater på tjenesteområdene Barnehager Pr har 936 barn plass i barnehagene. Av dette er 219 barn i aldersgruppen 3 år. Plassene fordeles slik: 557 barn i kommunale barnehager(144 under tre år og 413 over tre år) og 379 i private barnehager(75 under tre år og 34 over tre år). Ved hovedopptak våren 24 var det ca 39 søkere og 226 fikk tilbud om plass: 138 i de kommunale barnehagene og 88 i de private. På ventelisten pr står 175 barn og av disse er ca. 118 under tre år. I virksomhetsplanen er mål for barnehagebehovet oppgitt ut fra ventelista og dette tilsvarer en dekningsgrad på 8,6 av alle barn i barnehagegruppen. Det er vanskelig å si om alle søkerne er reelle da flere takker nei ved tildeling av plass uten å begrunne hvorfor. Samordnet opptak for private og kommunale barnehager ble iverksatt for hovedopptak i 24. Foresatte leverte en søknad og fikk ett svar. Dette gir mer reelle ventelister og bedre grunnlag for klargjøre utbyggingsbehov. Fra sentrum og nordover har det vært barn på venteliste. Barnehagetilbudet ved den enkelte barnehage tilpasses i stor grad foreldrenes ønsker. Åpningstiden kan justeres og fulltidsplasser kan gjøres om til delte plasser etter behov og omvendt. Flere ønsker fulltidsplasser etter innføring av maksimalpris på 2.63,- fra for heldagsplasser. En ny privat familiebarnehage på Trondenes med 1 plasser ble åpnet i juli. Auna familiebarnehage ble åpnet med ett hjem og fem plasser for barn i alderen 5 år. Aurora barnehage utvidet virksomheten med tre hjem for til sammen ni barn i alderen 3 år. Barnehagedekning i Harstad 1328 Antall barn 1-5 år Antall barn på venteliste Antall barnehageplasser Ved Kaarbøjordet barnehage er en avd. med 18 plasser for barn 5 år omgjort til en avd. med ni plasser for barn 3 år. I tillegg er en ny avd. med ni plasser for barn 3 år åpnet. Barnehagen er delvis ombygd til dette formålet. Inni Granskauen friluftsbarnehage i Folkeparken ble ikke igangsatt pga for få søkere. Som følge av Kostnadsreduksjonspro grammet er antall plasser økt: Medkila Resultater under fokusområdene i målekartet: Org./personell Vurderingsarbeid er igangsatt i stadig flere barnehager. Førskolelærerdekningen er god. Ved noen vikariater ble det gitt dispensasjon fra utdanningskrav. Det har vært vanskelig å rekruttere fagpersoner til delstillinger og stillinger som krever videreutdanning, for eksempel spesialpedagoger. Resultatmål: Godt arbeidsmiljø Resultat fra medarbeiderundersøkelsene Måleindikator: Medarbeidertilfredshet Indikatorkrav: Ønsket resultat er 5. Nedre akseptable grense er 4 Hovedindikatorer 24 Organisering av arbeidet 4,3 Innhold i jobben 4,6 Fysiske arbeidsforhold 4,1 Samarbeid med kollegene 4,9 Nærmeste leder 4,5 Overordnet ledelse 3, Faglig og personlig utvikling 3,8 Systemer for lønns- og arbeidstidsordninger 3,9 Stolthet over egen arbeidsplass 4,7 Helhetsvurdering - trivsel 4,8 Snitt totalt: 4,2 Skala: 1-6, der 6 er best Tjeneste/brukere Resultatmål: Mer brukertilpasset barnehage med god tjenestekvalitet Måleindikator/-krav G13 24 barnehage 1 plass for barn over tre år, Hagebyen barnehage 2 plasser for barn over tre år. Lov om barnehager pålegger kommunen å utøve tilsyn med barnehagene. Dette tilsynet utøves i samarbeid med Kvæfjord kommune. 6 barnehager hadde tilsyn i 24 og det ble gitt 14 merknader eller pålegg med frister for utbedring. Det er nå utført tilsyn i alle barnehagene i kommunen og dette vil fortsette, både som anmeldt og uanmeldte tilsyn. Gj. snitt eff. nettverk 24 Resultat: Harstad 23 Resultat: Harstad 24 Brukertilfredshet barn og 5,2 5,6 5, foresatte Indikatorkrav: Ønsket resultat er 5 Nedre akseptable grense er 3 Brt. driftsutgifter pr. barn ,- Aurora Barnely Bergseng. Breivik Finnvika Trivsel barn 5,3 5,1 5, 5,3 5, 5,2 5, 5, 5, 4,9 5, 4,9 5,1 Trivsel foresatte 5,3 5,4 5,2 5,5 5, 5,4 5,2 5, 5,1 5, 5,2 5, 5.2 Brukermedvirkning 5,2 5,1 5, 4,9 3,6 5,2 4,7 4,5 4,5 4,7 5, 4,3 4,8 Fysisk ute og 5, 4,4 4,1 4,1 3,4 3,4 4,2 4,9 4,9 4,2 4,2 4,6 4,4 innemiljø Tilgjengelighet 5,2 5,1 5,3 5,1 5,4 5,5 4,7 5,3 5, 5,2 5,5 5, 5,2 Informasjon 5,1 5,2 4,7 5,3 4,9 5, 4,5 4,5 4,7 4,8 4,9 4,7 4,9 Helhetsvurdering 24 5,3 5,1 5,1 5,4 4,6 4,5 4,5 4,7 5,2 4,9 5,2 5, 5, Økonomi Økning i brutto driftsutgifter pr. barn skyldes i hovedsak en økning av plasser under 3 år. Plasser under 3 år krever større bemanning. Økte utgifter er i sin helhet finansiert av skjønnsmidler fra staten. Finansiering av kommunale barnehageplasser i Harstad Foreldrebetaling Statstilskudd Egenfinansiering 27 Mål og nøkkeltall Harstad Måltall G Andel barn 1-5 år 73 66,1 69,2 65,6 med barnehageplass Andel barn 1-2 år 48,9 38,7 41,2 med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år 88,2 81,5 86,4 Andel barn i barne-hage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke 79,2 85 9,1 83,7 Andel ansatte med førskolelærerutdanning 34,7 33,3 31,7 31,6 Hagebyen Kaarbøj. Medk.ila Seljestad Sletta St.neslia Sørbygd Alle Netto driftsutgifter til barnehage pr. innbygger 1-5 år Korrigerte brutto driftsutgifter til barnehage pr. barn Resultatvurdering: Resultatet fra brukerundersøkelsen viser fornøyde brukere. Noen enheter har områder som bør bedres. 5 barnehager har ikke oppnådd ønsket resultat på

18 Resultater på tjenesteområdene Resultater på tjenesteområdene Pleie- og omsorg Pleie- og omsorgstjenesten skal sikre at alle som har behov for pleie- og omsorg gis trygghet for nødvendige og individuelt tilpassede tjenester. Behovet for hjemmetjenester er stort og dette påvirkes av økning i antall eldre, enslighet, flere unge brukere, sammensatte sykdomstilstander og utviklingen innen sykehus og spesialisthelsetjenesten. Her ser man økt spesialisering, kortere liggetid og økt poliklinisk virksomhet som krever etterbehandling i hjemmet. Dette kommer fram av tallene som viser at antall brukere som får bare hjemmesykepleie er økt med 14 på et år. Antall mottakere av hjemmetjenester er øket med 15. Det er en økning på ca 2. Antall eldre over 8 år er i samme periode uendret. Forskuttering av 9 nye sykehjemsplasser ved Stangnes sykehjem virket positivt inn på sykehjemsdekningen. Enhetene har god tilgang på kvalifisert personell. Kvalitetsikring- og heving av tjenesten pågår innen alle tjenesteområder. System for avviksregistrering er et godt hjelpemiddel. Kravet til saksbehandling er stort. Det medfører at det brukes mye tid til hjemmebesøk for å vurdere behovet for tjenester, skriving av saksutredning og vedtak. Innbyggerne er blitt bedre orientert om sine kunnskaper og bruker ofte sin rett til å klage på vedtak. Dette medfører igjen at det brukes mer tid til saksbehandling. Alle tjenestemottakere skal ha sine tjenester vurdert minst en gang pr år med ny saksutredning og nytt vedtak. Økt tilsynsaktivitet stiller større krav til enhetenes saksbehand lingskompetanse. Konsekvensene av dette arbeidet er at rettsikkerheten for tjenestemottakerne blir bedre og det blir enklere å holde oversikt over de tjenester som gis. Men det medfører også at mer ressurser må brukes til administrasjon innenfor pleie og omsorg. 3 enheter har i løpet av året innført elektronisk rapportering på den enkelte tjenestemottaker. Disse enhetene er Hjemmetjenesten i nord, Hjemmetjenesten i sør og Slottet sykehjem. For alle brukerne/pasientene blir den daglige rapporteringen lagt inn i fagsystemet og dette gir oversikt og kontroll med de endringer som skjer. Mottakere av hjemmesykepleie og praktisk bistand ,3 2,2 Brukere pleie og omsorg 36, , ,4 Andel innbyggere 8 år og over som er brukere av hjemmetjenester Andel innbyggere 8 år og over som er beboere på institusjon Endring 4/3 Bare hjemmesykepleie Bare praktisk bistand Hjemmesykepleie og praktisk bistand SUM Hjemmetjeneste over 35,5 t pr uke Antall beboere i boliger som kommunen disponerer år år år og over Ialt Antall tildelte leiligheter i løpet av året Antall personer på venteliste til bolig pr Boliger som kommunen disponerer 24 Boliger til personer med psyk.utv. hemming 31 Boliger til personer med psykiske problemer 21 Boliger til eldre og funksjonshemmede 222 TOTALT antall boliger 274 Omsorgslønn, støttekontakt og avlastning Antall personer m/omsorgslønn Antall personer med støttekontakt 59 1 Antall personer med avlastning Trygghetsalarmer pr Antall brukere med trygghetsalarm Antall anrop (inkl. feilalarm og batterialarm) Antall anrop pr. bruker Antall plasser i syke- og aldershjem Harstad sykehjem Stangnes sykehjem (Fagerlia) Slottet sykehjem Bergseng bofellesskap 9 9 Kanebogen bofelleskap 9 9 Sama sykehjem Sørvik bo og servicesenter Olavsgården sykehjem Sum institusjonsplasser Antall plasser for demente pasienter Antall plasser for somatiske pasienter I 24 ble det igangsatt et prosjekt for individbasert ressursstyring. Målet med prosjektet er at enhetene skal få budsjett pr bruker etter det hjelpebehovet som brukeren har. I første omgang gjelder dette tjenestemottakere i hjemmetjenesten. Etter hvert vil det også bli brukt for sykehjem. Tidligere har det vært distriktsvise inntaksmøter for søkere til sykehjemsplass. Fra 24 er det etablert et felles inntaksmøte. Dette gjør det enklere med en samlet vurdering av behovet for sykehjemstjenester. Noe av økningen i egenbetalingen pr. plass kan forklares med at dagens pensjonister har høyere inntekt og at kommunen dermed får mer i egenbetaling. Det er få minstepensjonister. Resultater under fokusområdene i målekartet : Samfunn Resultatmål: Trygt lokalsamfunn. Måleindikator: Antall skademeldinger for brukere. Ønsket resultat er reduksjon hvert år Meldte skader i 24: Hjemmetjenesten 3 Sykehjem 85 Organisasjon/personell Resultatmål: Relevant kompetanse i personalet Resultater: Kompetanseheving har skjedd via kvalifisering av ufaglærte samt etter/videreutdanning av personell med videregående skole og høyskole. Fagkurs med hovedvekt på kvalitetsikring av tjenesten innen de forskjellige fagområder har hatt høy prioritet. Utdanning av ryggombud er en prioritert oppgave. Resultat fra medarbeiderundersøkelsene Måleindikator: Medarbeidertilfredshet Indikatorkrav: Ønsket resultat er 5. Nedre akseptable grense er 4 Hovedindikatorer Hjemmetjeneste Sykehjem Organisering av arbeidet 4,5 4,3 Innhold i jobben 4,6 4,4 Fysiske arbeidsforhold 4,3 3,8 Samarbeid med kollegene 5, 4,9 Nærmeste leder 4,7 4,2 Overordnet ledelse 3,2 2,7 Faglig og personlig utvikling 3,9 3,8 Systemer for lønns- og arbeidstidsordninger 4, 3,7 Stolthet over egen arbeidsplass 4,9 4,7 Helhetsvurdering - trivsel 4,9 4,8 Snitt totalt: 4,4 4,1 (Skala: 1-6, der 6 er best) Resultatmål: Fornøyde brukere Måleindikator: Brukertilfredshet kvalitet på tjenestene Hjemmetjenesten Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten - samlet Ønsket resultat er 3 og nedre akseptable grense er 2 Fornøyd med: Landsgjennomsnitt 24 Resultat: Harstad 24 hjelpen som gis, utføring av oppgaven og personalets omsorg 3,5 3,3 mulighet til å bestemme når og hvilken hjelp som skal gis 3,3 3,2 personalets høflighet, vennlighet og personalets evne til å lytte 3,6 3,4 at personalet kommer til rett tid, gir beskjed ved forsinkelser og holder hva de lover 3,4 3,1 antall timer hjelp og mulighet for hjelp ut over avtale 3,2 3,1 informasjon om hva personalet skal gjøre, rettigheter og at personalet snakker klart og tydelig 3,3 3,1 hjemmetjenestens samarbeid med andre for å gi den hjelp som trenges 3,4 3,2 helhetlig vurdering 3,5 3,3 Netto driftsutgifter, hjemmebaserte tjenester pr innbygger (Skala 1-4, der 4 er best) Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten pr. enhet Ønsket resultat er 3 og nedre akseptable grense er 2 Fornøyd med: 12 enhet Hjemmetj Nord Hjemmetj Sørvik Hjemmetj Sentrum Hjemmetj Sør hjelpen som gis, utføring av oppgaven og personalets omsorg 2,9 3,3 3,3 3,4 3,2 mulighet til å bestemme når og hvilken hjelp som skal gis 3, 3,1 3,1 3,2 3,1 personalets høflighet, vennlighet og personalets evne til å lytte 3,2 3,4 3,4 3,5 3,4 at personalet kommer til rett tid, gir beskjed ved forsinkelser og holder hva de lover 3,1 3,1 3,3 3,3 3, antall timer hjelp og mulighet for hjelp ut over avtale 2,8 3, 3,2 3,1 3, informasjon om hva personalet skal gjøre, rettigheter og at personalet snakker klart og tydelig 3,1 3,1 3,1 3,2 3,1 hjemmetjenestens samarbeid med andre for å gi den hjelp som trenges 3, 3,1 3,3 3,2 3,1 helhetlig vurdering 3, 3,3 3,2 3,3 3,2 (Skala 1-4 der 4 er best) 32 33

19 Resultater på tjenesteområdene Resultater på tjenesteområdene Psykiatrienheten Resultatvurdering: Brukerundersøkelsen viser at brukerne er fornøyd med kvaliteten på psykiatritjenesten. Resultatet er forbedret på de fleste hovedindikatorer. Brukermedvirkningen er bra og de erfarer respektfull behandling fra en tjeneste som er pålitelig. Samordning med psykiatritjenesten i fylket kan bli bedre. Brukerundersøkelse i psykiatritjenesten Ønsket resultat er 3 og nedre akseptable grense er Faglig resultat 5,3 5,8 Brukermedvirkning 5,3 5,6 Respektfull behandling 5,8 Pålitelighet 5,5 5,8 Tilgjengelighet 4,8 5,3 Informasjon 5,7 5,7 Fysisk miljø 5,6 5,7 Samordning 4,8 5,7 (Skala 1-6, der 6 er best) Sykehjem Brukertilfredshet, samlet oversikt Ønsket resultat er 3 og nedre akseptable grense er 2 Fornøyd med: Landsgjennomsnitt 24 Harstad 24 Beboer Pårørende Beboer Pårørende måltidene, personlig hygiene, mulighet til å gjøre dagligdagse gjøremål, pleie og 3,5 3,4 3,2 3,3 medisinsk behandling, personalets omsorg, mulighet for privatliv trivsel på rommet, sammen med personalet, sammen med øvrige beboere 3,4 3,3 3,2 3,1 brukerens mulighet til å bestemme hva han/hun skal ha hjelp til, bestemme leggetid og 3,5 3,3 3,2 3,1 spisetid at personalet behandler beboeren med høflighet, respekt, vennlighet og tar beboeren på 3,5 3,7 3,3 3,5 alvor at personalet overholder tausehetsplikten, beboeren får den hjelp han/hun trenger, 3,5 3,5 3,2 3,4 personalet holder hva de lover. muligheten til å snakke med lege og sykepleier 3,4 3,4 3,1 3,3 informasjon om planene for beboeren, beboerens helsetilstand og at personalet snakker 3,3 3,2 3, 3,1 klart og tydelig helhetlig vurdering 3,5 3,5 3,3 3,4 Brutto driftsutgifter pr sykehjemsplass * (Skala 1-4 der 4 er best) *= Tall for kommunegruppe 13. Brukertilfredshet hos pårørende pr. enhet Ønsket resultat er 3 og nedre akseptable grense er 2 Fornøyd med: Bergseng Sama Harstad Olavsg. Sørvik. bss Slottet Stagnes Kane. bss. måltidene, personlig hygiene, mulighet til å gjøre 3,5 3,2 3,3 3,3 3,4 3,5 3,1 3,4 dagligdagse gjøremål, pleie og medisinsk behandling, personalets omsorg, mulighet for privatliv trivsel på rommet, sammen med personalet, sammen med 3,4 3,1 3, 3,2 3,1 3,5 2,7 3,3 øvrige beboere brukerens mulighet til å bestemme hva han/hun skal ha 3,2 2,9 2,9 2,9 3, 3,4 3, 3,3 hjelp til, bestemme leggetid og spisetid at personalet behandler beboeren med høflighet, respekt, 3,7 3,5 3,6 3,4 3,5 3,7 3,2 3,8 vennlighet og tar beboeren på alvor at personalet overholder tausehetsplikten, beboeren får 3,6 3,4 3,5 3,2 3,4 3,7 3,2 3,4 den hjelp han/hun trenger, personalet holder hva de lover. muligheten til å snakke med lege og sykepleier 3,3 3,3 3,4 3,1 3,2 3,4 3, 3,6 informasjon om planene for beboeren, beboerens 3,2 2,8 3,2 3, 2,9 3,4 2,9 3,3 helsetilstand og at personalet snakker klart og tydelig helhetlig vurdering 3,7 3,2 3,3 3,4 3,3 3,6 2,9 3,9 Brutto driftsutgifter pr sykehjemsplass* *= Tall i 1. Utgifter til drift av bygning er ikke tatt med. (Skala 1-4 der 4 er best) Måleindikator: Ferdigstilte tjenestebeskrivelser og serviceerklæringer. Resultat: Det er utarbeidet forslag til tjenestebeskrivelser med seviceerklæringer for hjemmesykepleie, praktisk bistand, psykiatri, avlastning og sykehjem. Felles for sykehjem og hjemmetjenesten Resultatmål: Godt og helhetlig tjeneste tilbud Måleindikator: Behovsdekning sykehjem. Behov for sykehjemsplass Antall søknader* Uten søknad med vurdert behov** Innvilgede tilbud (pr. februar 25) Somatisk Demens Somatisk Demens Somatisk Demens Langtidsopphold Korttidsopphold Avlastning Sum Økonomi Disse to tabeller er ikke direkte sammenlignbar pga at en del bygningsmessige kostnader ikke utgiftsføres på den enkelte institusjon. Harstad GR Brutto driftsutgifter pr. bruker av hjemmetjenesten Brutto driftsutgifter pr. plass i sykehjem Netto driftsutgifter pr innbygger til pleie og omsorgstjenesten Driftsutgifter pr sykehjem: Brutto driftsutg. pr plass Kapasitetsutnyttelse Regnskap 24 * Regnskap 23 * 24 Harstad sykehjem ,4 Stangnes sykehjem ,7 Slottet sykehjem ,1 Bergseng bofellesskap ,6 Kanebogen bofellesskap , Sama sykehjem ,4 Sørvik bo og servicesenter ,7 Olavsgården sykehjem ,8 Gjennomsnitt , Egenbetaling pr sykehjemsplass , , , Egenbetaling pr plass Egenbetalingens andel av brutto driftsutgift 18, 17, 16, 15, 14, 34 35

20 Resultater på tjenesteområdene Resultater på tjenesteområdene Drift- og utbyggingstjenesten Resultatmål: Utbygging av kommunal vannforsyning til og med Sørvik i sør skal være fullført innen sommeren 25. Indikator: Gjennomførte utbyggingstiltak Resultater: Følgende prosjekt er gjennomført i henhold til hovedplan vannforsyning: Ledning Indre Kilbotn Høydebasseng Høydebasseng Blomjoten Vann Møkkeland(påbegynt) Blomjoten - Melvik, del 2(planlegging) Andre gjennomførte prosjekt(samordning og sanering): Nedre Seljestad Trykkøkning Søsterstien St. Olavs gate, utskifting (planlegging) Gjennom driftsbudsjettet er mindre saneringsprosjekter gjennomført i: Skarpsnobakken Stokkemyrvegen øst Mikkel Henriksens veg Eriks gate Storgata Markvegen Bergselvdammen, utbedring Resultatmål: Rydde opp i og fjerne alle tilførsler av forurensning fra kommunalt avløp, som enten kan representere en helserisiko eller utgjøre en estetisk forringelse av det ytre miljø. Indikator: Kravene gitt i utslippstillatelsen skal være oppfylt. Resultater: Følgende prosjekt knyttet til kravene i utslippstillatelsen er gjennomført: Resipientundersøkelse, grunnlag for inndeling av resipient Nedre Seljestad 1 (påbegynt) Pumpestasjoner Pakkhusgata Andre gjennomførte prosjekt (Samordning og sanering): Pumpestasjon Rødbergvegen (påbegynt) Pumpestasjon Mercurvegen (påbegynt) St. Olavs gate, utskifting (planlegging) Gjennom driftsbudsjettet er følgende mindre saneringsprosjekter gjennomført i: Storvollen Fengselstomta Skarpsnobakken Stokkemyrvegen øst Mikkel Henriksens veg Eriks gate Storgata Hvedingsgt/Storgata, omkobling Resultatmål: Ved årlig informasjon til innbyggerne skal avfall til deponi reduseres, og i 25 skal vi ha en gjenvinningsgrad på 9 Indikator: Sorteringsgrad og avfallsmengde. Resultater: Harstad kommune er medeier i HRS som har ansvaret for mottak og behandling av avfall i 12 kommuner i nordre Nordland og Sør-Troms. Det gjennomføres sortering av papir, glass og plast hos Kilogram abonnentene, mens øvrig sortering og behandling skjer hos HRS. Gjenvinningsgraden for avfall innen HRS var i 24 89, noe som i hovedsak omfattet energi og material. Det har de siste årene vært en økning i mengde innsamlet avfall. Årsaken til dette er både en økning i antall abonnenter, men det er også en klar trend i økt mengde avfall fra den enkelte abonnent. Innsamlet avfall pr innbygger var i 23, 229 kg, mens det i 24 var 242 kg. I tillegg kommer grovavfall som abonnentene har levert direkte til HRS. Resultatmål: Abonnenter av kommunens avfallsordning skal innen utgangen av 25 ha tilgang til returpunkter i nærmiljøet for sortering og levering av bestemte avfallsfraksjoner. Abonnentene skal innen utgangen av 24 ha muligheten til å velge renovasjonsløsninger som kan gi differensierte avfallsgebyr, og som fremmer avfallsredusering. Indikator: Antall og estetikk, brukertilfredshet, brukere av containere/hjemmekompostering Resultater: Alle abonnenter har lokal tilgang på returpunkter for levering av glass, metall og plast. Det er ved et par av returpunktene etablert nytt utstyr med tanke på forbedring av returordningen og penere utforming. Det er innført mulighet for abonnentene til å levere avfall til fellescontainere med redusert pris. Det ble også i 24 gjennomført kurs for hjemmekompostering. Ved å inngå avtale om hjemmekompostering vil det oppnås redusert pris Resultatmål: Sørge for at dagens standard opprettholdes på kommunens veg- og trafikkanlegg. Indikator: Ingen økning i antall skadede vegelement. Resultater: Det er registrert et økende forfall på kommunale veger, noe som fører til dårligere framkommelighet og redusert trafikksikkerhet. Over halvparten av de kommunale vegene er klassifisert som lavstandardveger. Økende forfall på kommunens vegnett krever økt vedlikeholdsbudsjett med ca 4, mill. kr. I de siste 15 år er budsjettrammene for kommunale veger redusert med over 5. Etterslepet på dekkevedlikeholdet er økt de siste årene til ca 2 mill. kr. Resultatmål: Hovedmålsettingene i vedtatt Trafikksikkerhetsplan skal innfris i planperioden. Indikator: Antall gjennomførte tiltak i henhold til Trafikksikkerhetsplanens tiltaksdel. Antall skadede fotgjengere og syklister reduseres. Resultater: Det er i 24 startet på gjennomføring av Fordeling av innsamlet avfall Glass kg/innbygger Papir kg/innbygger Våtorganisk/rest kg/innbygger prosjektet Fortau Ervik skole-liavegen, del 1. Prosjektet samordnes med utbygging av vannforsyningen i området. Første del av prosjektet gjennomføres med kr i fylkeskommunalt tilskudd. Det er søkt om kr i tilskudd til del 2 av prosjektet i 25. Det er en målsetning at hele prosjektet skal ferdigstilles før starten på neste skoleår. Resultatmål: Legge til rette for at kollektivtrafikken kan ha best mulige driftsforhold. Indikator: Økte passasjertall. Positive/negative tilbakemeldinger fra busselskapet. Resultater: Gjennom den ordinære drift av veg prioriteres tiltak langs busstraseene. Dette gjøres i samråd med Nordtrafikk. På tross av dette er det registrert økende antall klager fra busselskapet på drift og vedlikehold av de kommunale vegene. Antall passasjerer er redusert med 1,6 fra 23 til 24. Reduserte rammer til kommunale veger har ført til at drift- og vedlikeholdsnivået langs busstraseene er redusert. Organisasjon og personell Resultatmål: Godt arbeidsmiljø. Resultatmål: Relevant kompetanse i personalet Turnover: Indikatorkrav: mindre enn 1, Andel faglært personale: Indikatorkrav: 1. Resultat: Ved enheten er alle stillinger besatt med personell som har den ønskede kompetanse. Turnover er på 8,3. For ingeniørstillinger i enheten har det imidlertid vært en turnover på 25 (3 av 12), som omfatter arbeidstakere med høy kompetanse innen sine områder. Dette har vært særlig merkbart innen fagområdet veg og trafikk. Årsaken til dette er at det oppnås bedre stillingsbetingelser hos andre arbeidsgivere både i både innenfor stat, kommune og privat sektor. Tjenester/brukere. Resultatmål: God kvalitet på kommunale tjenester Indikator: Kvalitetssystem som fungerer. Resultater: Det er utarbeidet tjenestebeskrivelser og serviceerklæringer (9 stk.) innen enhetens tjenesteområder. Disse er grunnlaget for et videre arbeid med kvalitet på de tjenester som produseres. Det er innarbeidet i enhetens driftsplan for 25 å videreutvikle kvalitetssystem for alle tjenester innen enheten. Resultatmål: Alle abonnenter skal til enhver tid få levert et hygienisk trygt drikkevann Indikator: Ingen sikker påvisning av tarmbakterier hos abonnent, som betyr tilsvarende resultat av 2 uavhengige prøver i en kort periode. Resultater: Harstad vannverk: Ingen av ca 3 prøver inneholdt E.coli, men totalt 2 prøver inneholdt koliforme bakterier. Ikke avvik da oppfølgingsprøvene var i orden. Ved hvert av vannverkene på Lundenes og Kjøtta, Grøtavær og Sandtorg ble det registrert èn vannprøve med innhold av E.coli. Ingen avvik da oppfølgingsprøven var i orden Øvrige vannverk: Ingen prøver inneholdt E.coli. Resultatmål: Abonnentene skal ha en høy sikkerhet mot at tilstopping i offentlig avløpsnett ikke inntreffer, og at det er en beredskap som sikrer at eventuelle avvik behandles så raskt og effektivt som mulig, slik at følgeskader minimaliseres Indikator: Utvikling i antall saker og omfang av skadeerstatning Resultater: Siste året er det blitt saksbehandlet 6 skader som følge av tilstopninger i kommunalt avløpsnett. Antall saker vedrørende skader er redusert fra 12 i 22, 5 i 23 og 4 i 24. Resultatmål: Husholdningsavfall skal hentes hos abonnenten 1 gang pr uke, papir 1 gang pr måned og spesialavfall ved behov. Innen utgangen av 24 skal det gis mulighet for differensiering av avfallsgebyr Resultater: Det gjennomføres en innsamlingsordning i egen regi som fungerer godt. Det har på tross av høy gjenvinningsgrad innen HRS vært dårlige tilbakemeldinger på sorteringsløsninger innen renovasjon. For å bedre gjenvinningsgraden ytterligere har HRS i 24 vedtatt at det skal innføres en avfallbehandling som forutsetter kildesortering i regionen. Denne vil bli basert på henting av 2 dunker og papirsekk, samt at det vil bli bringesystem for glass, ikke brennbart restavfall og grovavfall. Denne ordningen vil bli gjennomført i løpet av 26. Når nærmere detaljer om behandlingsordningen er avklart vil vi gjennomføre en vurdering/planlegging av innsamlingsordningen. Resultatmål: Et vegnett som fungerer godt under alle klimatiske forhold Resultat: Gjennom svært begrensede rammer til drift- og vedlikehold av kommunale veger er det åpenbart at både framkommelighet og trafikksikkerheten er blitt dårligere de siste årene. Dette har innbyggere gitt tilbakemelding om, men på grunn av nevnte ressurssituasjon har det har ikke vært mulig å sette inn kompenserende tiltak for å forbedre fornøydheten. Resultatmål: Drive kommunens parkeringsordning til beste for kommunes innbyggere, besøkende og næringsdrivende Resultater: Det ble i 23 tatt i bruk 2 nye parkeringsplasser i 2 kommunale parkeringshus og parkeringsautomater for bruk av kort. Disse tiltakene er svært godt mottatt av brukerne, og det er i 24 registrert en økt bruk av parkeringshusene. Statistikk for kontrollvirksomheten: Type Gebyr a kr Anmerkninger a kr Borttauinger

21 Resultater på tjenesteområdene Resultater på tjenesteområdene Økonomi Resultatmål: Kommunens satsing på utbygging og drift innen VAR-områdene skal skje uten at gebyrnivået skal overstige landsgjennomsnittet Indikator: SSBʼs statistikker skal kunne bekrefte at dette er tilfelle. Resultater: Innen VAR-områdene viser Kostra-tallene for kommunale avgifter følgende: Gebyr VAR-sektoren (bolig 12 kvm) Landet u/oslo Vann Avløp Renovasjon * Året er rapporteringsår + 1. Dvs. at gebyr 24 er (Gebyr VAR-sektoren) Gebyrgrunnlag vannsektoren Gebyrgrunnlag avløpssektoren Gebyrgrunnlag renovasjon Mål og nøkkeltall G-13 Harstad Måltall Veg, gatelys og parkering Lengde kommunale veier og gater i km pr. 1 innbygger 5,8 8,7 8,7 8,68 Gang og sykkelvei kommunalt ansvar i km pr Antall km kommunal vei som brøytes av egne biler Antall km kommunal vei som brøytes av private entreprenører Antall km privat vei som brøytes Antall km kommunale veier og gater med belysning Antall kommunale parkeringsplasser i sentrum Brutto driftsutg. i kr pr. km kommunal vei (Funksjon 333) Kommunale veier og gater med fartsgrense 4 km/t eller lavere 46,4 42,6 42,6 42,6 Vann, avløp og renovasjon/avfall Gebyrinntekter per innbygger tilknyttet kommunal vannforsyning Gebyrgrunnlag per innb. tilknyttet kommunal vannforsyning Gebyrinntekter per innbygger tilknyttet kommunal avløpstjeneste Gebyrgrunnlag per innbygger tilknyttet kommunal avløpstjeneste Gebyrgrunnlag per innbygger for kommunal avfallshåndtering Antall avfallsfraksjoner det er etablert hentesystem for Lønn Lønn Lønn Andre driftsutgifter Andre driftsutgifter Andre driftsutgifter Finans- /kapitalkostnader Måleindikator/- Resultat: Resultat: krav Brukertilfredshet Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: 3 Kvalitet på tjenestene 4, 4,5 Informasjon 4,2 4,2 Finans- /kapitalkostnader Finans- /kapitalkostnader Avsetning fond Avsetning fond Avsetning fond Areal- og byggesakstjenesten Tjenester/brukere Resultatmål: Fornøyde brukere Indikator: Ferdigstilte tjenestebeskrivelser og serviceerklæringer. Avvikskommentar: 6 stk er ferdigstilt. Kretsvis fordeling av boligbygging igangsatt Gausvik 1 Fauskevåg Sørvik 4 7 Kila Medkila Stangnes Kanebogen Seljestad Harstad Hagebyen Bergseng Ervik 1 2 Kasfjord Aun Alvestad Lundenes 1 Sum Bygg- og eiendomstjenesten Samfunn Resultatmål: Godt miljø Indikator: Iverksatte tiltak knyttet til miljøfyrtårn-programmet/ miljøhandling. Indikatorkrav: Min. 2 gjennomførte tiltak i året Resultater: Ingen tiltak gjennomført, kun forsøk. Det ble iverksatt en vurdering om rådhusene kunne utvikles til miljøfyrtårn for Harstad kommune. Dette arbeidet strandet på manglende midler. Resultatmål: Godt samarbeide med næringslivet og lokalsamfunn forøvrig Resultater: Bygg og eiendomstjenesten har hatt et godt samarbeide med konsulenter, arkitekter, entreprenører om byggentrepriser og med næringsliv(eiendommer) i 24. Avvikskommentar: Krav om utførelse er nedfelt i beskrivelser og avtaler. Valg Antall boliger Boligbyggevirksomheten Brutto driftsutgifter Igangsatt Godkjent Ferdigmeldt Brutto driftsutgifter til fysisk tilrettelegging og planlegging Brutto driftsutgifter til fysisk naturforvaltning og friluftsliv Mål og nøkkeltall G-13 Harstad Måltall Fysisk tilrettelegging og planlegging Gj.snittlig saksbehandlingstid, reguleringsplaner Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker Antall søknader om tiltak mottatt siste år per innbyggere i kommunen Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, kartforretning av konsulenter og entreprenører gjøres etter krav i avtaleverket for Offentlige innkjøp, og etter spesifikasjon for utvelgelse. Til tross for dette har det vært to klager i 24. Resultatmål: Det er et verdigrunnlag at kommunale bygninger og eiendommer skal forvaltes på en god måte slik at samfunnets krav kan oppfylles. Resultater: Bygg- og eiendomstjenesten klarer å opprettholde eiendommenes verdi gjennom vedlikehold og prosjekter for HMS og totalrenovering. Avsatte vedlikeholdsmidler er ikke tilstrekkelig uten prosjekter i tillegg. Resultatmål: Gjennomføring av byggeprosjekter vedtatt av kommunestyret. Resultater: Gjennomføres etter planene, avvik rapporteres Helhetsvurdering: Driften går bra, men det er utfordringer med å utvikle organisasjonen og å innføre større effektivitet. Antall ansatte er redusert med 9,8 årsverk i 23, samtidig som tjenesteenheten er blitt pålagt flere oppgaver og utfordringer. Bygg og eiendomstjenesten har overtatt forvaltningen av alle omsorgsboliger og alle helse og sosialbygg. Presset på en effektiv oppfølging av Internkontroll for heiser, elektriske anlegg og brannvern er blitt mer omfattende enn tidligere. Oppfølging av en ny vaktmesterordning i baser krever mer sentral planlegging og oppfølging enn tidligere med stedlige vaktmestere, men effektiviteten er blitt bedre. Fra nov 24 startet en omfattende omorganisering av renholdet i kommunale bygg som skal føre til økonomiske innparinger på budsjettet. Den største utfordringen for bygg og eiendomstjenesten er å få avsatt nødvendig økonomi for å opprettholde kommunale bygningers kvalitet og økonomiske verdi, dvs vedlikehold

22 Resultater på tjenesteområdene Resultater på tjenesteområdene Mål og nøkkeltall Bolig: Brann- og beredskapstjenesten Samfunn Resultatmål: Tilby brannøvelser - besøk i bedrifter utenom tilsynet - aktiv i forhold til brannvernkampanjer Resultater: Det er holdt kurs for 35 brannvernledere og enheten har vært med i 3 brannvernkampanjer. Besøk i bedrifter utenom det spesielle tilsynet er ikke gjennomført i særlig grad. Organisasjon/personell Resultatmål: Tilpasning til 11 sentralen Resultater: Tilpasning er gjennomført. Harstad kommune har en ren utrykningstjeneste og har oppfylt brannordningen. Tjenester/brukere Resultatmål: Fornøyde brukere Indikator: Ferdigstilte tjenestebeskrivelser og serviceerklæringer. Resultater: Tjenestebeskrivelser er ferdig. Øvrige kommentarer: Brann og beredskapsenheten har i tillegg til ovennevnte resultat hatt ansvaret for brannsjeftjenesten og det forebyggende arbeidet i Skånland kommune. G Harstad Måltall 4-7 Kommunalt disponerte boliger per 1 innbygger Kommunalt eide boliger som andel av totalt antall kommunalt disp. boliger Søknader og venteliste Tildelte kommunale boliger av antall søknader på bolig, prosent Antall registrerte søknader per 1 innbyggere Brann og ulykkesvern Netto driftsutgifter til 339 Beredskap pr. innbygger Netto driftsutgifter til 338 Forebygging pr innbygger Driftsutgifter beredskap Kultur- og fritidstjenesten Resultatmål: Fornøyde brukere Hovedresultat: 5,21 Bibliotek Skolen Kultur- Kinoen Kvalitet 5,6 5,7 4,8 4,9 5,2 4,4 Park og idrett: Enheten ivaretar vedlikehold og tilrettelegging av idretts-, frilufts- og parkanlegg. Park/idrett registrerte økende aktivitet ved kommunens idretts- og friluftsanlegg i fjor. Folkeparken er i økende grad et aktivitetsområde for folk i alle aldersgrupper. Idrettsanlegg: Det er fortsatt anlegg som ikke prioriteres godt nok grunnet manglende økonomiske prioriteringer, spesielt nærmiljøanlegg. Brukerinformasjon er bedret etter at hjemmeside for park/idrett ble tatt i bruk. Fritidsklubbene: Klubbene har etablert egne hjemmesider. Centrum fritidsklubb har satset på investering i datamaskiner og internett, og har som en følge av det registrert økt besøk i klubben. For Kanebogen har kostnadskutt gitt redusert bemanning og redusert tilbud for 13 2 åringer noe som har medført lavere oppslutning. Klubbene arrangerte felles rusfritt 16. mai arrangement. De ungdommer som bruker klubbene gir uttrykk for trivsel. Antall funksjonshemmede brukere på Torsdagsklubben (Kanebogen) har økt. Ungdom: Besøk Kanebogen ungd.senter Centrum Fritidsklubb Kulturskolen: Lærermangel, reduserte tilbud og ventelister for mange fag gir dårlige resultater fra brukerundersøkelser. Problemer med å rekruttere lærere, spesielt på dans, førte til at halvparten av elevene var uten tilbud. Også på m usikkfagene piano, sang og saksofon var tilbudene redusert pga. oppsigelser og langtidssykemelding. Publikum opplever mangel på informasjon og at det er vanskelig å nå administrasjonen på telefon, dels også ved besøk. Årsaken er lav bemanning i adm Kulturskole - dekning Utekontakten: Utekontakten la ned virksomheten sommeren -4. Stillingene ble omgjort til ungdomskontakter. Personal- og budsjettressurs er overdratt til Ungdommens hus. Ungdommens hus - nytt tiltak: Huset åpnet dørene i november. Utlyst navnekonkurranse førte til at huset ble døpt Pl@stelin@. Tiltaket skal evalueres etter 2 år dvs i 26. Bibliotek: Brukerne ønsker utvidelse av åpningstidene, samt flere internett tilganger. Stramme budsjettrammer medførte reduksjon i bemanning og reduserte åpningstider ved ferieavvikling og sykdom. For øvrig er brukerne skånet på bekostning av indre oppgaver. Folk trives på biblioteket. Kinoen: Den eldre del av kinoen er nedslitt og kritikkverdig. Kald og trekkfull vestibyle medførte dårlige arbeidsforhold for personalet og utrivelige lokaler for besøkende. I salen blir det for varmt og dårlig luft pga elendig(ingen) ventilasjon. Helhetsinntrykket publikum opplever er dårlig trivsel, informasjon og service. Fra 1/1-5 overtok Kulturhuset driften av kinoen Sal 2 Sal 1 Antall besøk ved kinoen Resultatmål: Godt samarbeid virksomhet og brukere. Indikatorkrav: Deltakelse på felles arenaer. Resultat: Det er et utstrakt samarbeid med for eksempel lag og foreninger, fylkeskommunen, ungdomsklubber, ungdomsrådet, idrettsråd, FINN, Destination Harstad osv. Resultatmål: Avklart kvalitet og omfang på kommunale tjenester. Indikatorkrav: Ferdigstilte serviceerklæringer. Resultater: Ikke ferdigstilt Resultatmål: Kontinuerlig utvikling og forbedring. Indikatorkrav: Minimum ett utviklingsprosjekt pr. enhet Resultat: Ungdommens hus, overføring av Harstad kino til Kulturhuset, etablering av flere nærmiljøanlegg/ idrettsanlegg. Lønnskostnader Oljevernberedskap 71 Andre driftsutgifter Interkommunal vaktsentral Antall plasser På venteliste 4 41

23 Resultater på tjenesteområdene Resultater på tjenesteområdene Økonomi Resultatmål: Effektiv tjenesteproduksjon Indikatorkrav: Gjennomført innsparing ihht fastsatt fordeling i kommunestyret. Resultater: Kultur- og fritidsenheten har vært gjennom Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger Gr. 13 Harstad Måltal Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Netto driftsutgifter til bibliotek per innbygger Netto driftsutgifter til kino per innbygger Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger Netto driftsutgifter til musikk og kulturskoler per innbygger Netto driftsutgifter til idrett per innbygger Netto driftsutgifter til muséer per innbygger Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger Mål og nøkkeltall Gr. 13 Harstad Måltal ,4 5 4,6 5,6 Netto driftsutgifter til kultursektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Bibliotek (funksjon 37) Utlån alle medier pr innbygger 4,2 4,1 Omløpshastighet bøker,8,8 Kino (funksjon 373) Antall kinobesøk pr innbygger 3,2 2,8 2,6 2,9 Besøk pr forestilling 38 37,4 35,1 38,1 Museer (Harstadmuseene og tilskudd til distriktsmuseet) (funksjon 375) Netto driftsutgifter til Museer i prosent av netto driftsutg. til 3,6 3,5 3,5 3,3 kultursektoren Kunstformidling (Kulturhuset, landsdelsmusikerne, bygalleriet, festspillene, Ilios m.m.) (funksjon 377) Netto driftsutgifter kunstformidling i pst av nto dr.utg. til 8,8 19,8 2,5 2,6 kultursektoren Idrett (Idrettshallene, stadion, diverse tilskudd til private) (funksjon 38) Antall lag som mottar kommunalt driftstilskudd Netto driftsutgifter til Idrett i pst av nto dr.utg. til kultursektoren 25,9 25,9 23,2 27,6 Kulturskole (funksjon 383) Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per omlegginger som har resultert i dårligere tjenesteproduksjon, reduserte tilbud og misfornøyde brukere. Positivt for 24 var etablering av Ungdommens hus innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til Musikkskoler i pst av nto dr.utg. til kultursektoren 13,3 7,7 1 6,8 Aktivitetstilbud barn/unge (Utekontakten, fritidsklubber, radio Harstad, tilskudd til private) Netto dr.utg. til "Aktivitetstilbud barn/unge" i pst av nto dr.utg. til kultursektoren 15,3 13,5 1,7 15,4 Andre kulturaktiviteter (Byhistorie, Galleri NN, tilskudd til private) (funksjon 385) Netto driftsutgifter til "Andre kulturaktiviteter" i pst av nto dr.utg. til 12 14,9 14,1 11,3 kultursektoren Rekreasjon og friluftsliv (Park og idrett) (funksjon 335 og 36) Lengde av turstier og løyper med kom.driftsansvar i km pr innbygger Leke- og rekr. areal i tettsteder med kom. driftsansvar. Dekar pr innbygger Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget (prosent) Hjelpetjenesten Tjenester/brukere Resultatmål: Fornøyde brukere Måleindikator/-krav Ønsket resultat er 5. Nedre akseptable grense er 3 Resultat: 23 Resultat: 24 Endr i Brukertilfredshet avlastning Kvalitet på tjenestene 5,5 4,88-11,3 Informasjon 5,33 4,1-23,1 Brukertilfredshet barnevern-foresatte Kvalitet på tjenestene 3, Informasjon 3,5 Avlastning: Tendensen er at brukerne fortsatt er fornøyd med selve avlastningstilbudet (over 5), mens tilgjengelighet, tempo i saksbehandlingen og informasjon skårer lavere enn 5. Seksjonen har i 24 hatt flere store og kompliserte saker, som har bundet opp saksbehandlingsressurser. Barnevern: Resultatet ligger,8 under landsgjennomsnittet. Tilfredsheten er lav på alle områder i spørreskjemaet. Videre er svarprosenten meget lav; bare 15,4. Neste brukerundersøkelse bør vurderes gjennomført ved intervju. Barneverntjenesten har lange ventelister og har i mange saker ikke vært i stand til å gi oppfølging på et forsvarlig nivå. Fra årsskiftet er det opprettet to nye stillinger. Ferdigstilte tjenestebeskrivelser og serviceerklæringer Resultat: Er oversendt innen fristen. Barnevernstjenesten: Antall meldinger Barn med omsorgtilbud Ettervern 1 3 Forebyggende tiltak, inkl. 4-4,5.l Tilsyn barn u. oms. andre komm Avlastning til familier med funksjonsh.barn Antall familier Støttekontakt Avlastning Omsorgslønn Heldøgns omsorgsbolig Netto driftsutgifter til barnevern fordelt på funksjon 32,9 56,5 36,3 1,6 12,6 Økonomi Helhetsvurdering: Både barnevern og avlastning sliter med å overholde mål for saksbehandlingstid og tilgjengelighet. Enheten opplever fortsatt økt etterspørsel av tjenester. Mye av enhetens knappe fagressurser brukes på oppgaver som ikke krever denne type kompetanse. Dette fordi enheten mistet sin merkantile ressurs i 2. Behovet for slike tjenester har ikke blitt løst gjennom tilgang til fellesfunksjoner, slik forutsetningen i siste omorganisering var. Det medfører også at viktige områder som fagprogram og klientarkiv får for dårlig oppfølging. Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med barneverntjenesten høsten 24. Tjenesten fikk to avvik, som begge forsøkes lukket gjennom nye saksbehandlerressurser. Mål og nøkkeltall Barnevern Barn med undersøkelse ift. antall innb. -17 år Andel barn med barnevernstiltak ift. antall innb. -17 år Barn med undersøkelse eller tiltak pr. årsverk Andel undersøkelser som fører til tiltak 51,2 5,8 33, , Barneverntjeneste Tiltak i familien Tiltak utenfor familien Netto driftsutgifter til barnevern G Pr. innbygger Harstad Pr. innbygger -17 år Måltall 4-7 2,2 1,9 2 1,6 3,2 2,2 2,4 1,9 16,9 17, 19,8 17,4 52,5 57,6 52,2 54,

24 Resultater på tjenesteområdene Resultater på tjenesteområdene Sosialtjenesten Organisasjon/personell Resultatmål: Stabil arbeidskraft over 2 år Resultater: Sosialtjenesten har hatt noen svangerskapspermisjoner, samt at flere av de ansatte er langtidssykemeldt. 2 personer har også sluttet. Dermed er det flere vikarer ved kontoret. Tjeneste/brukere Resultatmål: Fornøyde brukere Indikator: Ferdigstilte tjenestebeskrivelser og serviceerklæringer. Resultater: Ferdigstilt. Resultatmål: Timeavtale til alle brukere som ønske det i løpet av 2 uker Resultater: Alle får tilbud. Resultatmål: Reduserte stønadslengde fra år 23 til 24 Resultater: Stønadslengden er redusert fra 4, i år 23 til 3,9 i 24. Helhetsvurdering: Sosialtjenesten har god kompetanse innenfor råd og veiledning, samt rusproblematikk. God kontakt med frivillig organisasjoner som arbeider med bostedløse. Tett samarbeid med boligkontor og Namsmannen i forhold til fravikelse av eiendom. Tett og formelt samarbeid med Aetat i forbindelsen med Statens fattigdomssatsing Utvikling i utgifter ved sosialkontoret Mål og nøkkeltall: Salg og skjenking av alkohol Antall salgsbevillinger innvilget 2 17 Antall skjenkebevillinger innvilget Edruskapsvern Tilskudd, Varmestua Tilskudd, Blåhuset (16/1-31/12) Tilskudd Kameratklubben Gr. 13 Harstad Måltall Netto driftsutgifter pr. innbygger 2-66 år i kroner Brutto driftsutgifter pr. kommunal bruker i kroner Antall sosialhjelpsmottakere Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere 2,9 2,4 2, 2, Gjennomsnittlig utbetaling pr. mnd Gjennomsnittlig stønadslengde (måneder) * 4,9 3,9 3,8 Andel sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 48, 34,5 44, Brutto sosialhj.-utgifter (Bidrag og lån) Netto sosialhj. utgifter (Bidrag og lån) Netto lønnskostnad, ansatte sosialkontoret Fordeling av UDI-middler (tall i tusen) Andel Andel 24 Formål Sum UDI-midler Flyktningetjenesten 76, ,8 VO (kursstønad) 11, , Kursstønad VO (husleie og kanine) 5, , Husleie og kantinedrift Bygge- og eiendomstj. 1, ,2 Sosialtjenesten,3 5 5,2 Kultur- og fritidstj.,4 8, Flyktn.koordinator grunnskole 1, ,2 Koordinator Helsesøster- og legetj. i mottaksfasen 2, ,7 Helsesøster og legetjenester i mottaksfasen Mål og nøkkeltall Harstad Måltall Nyankomne flyktninger * 6 * Politisk vedtak på dette antall foreligger pr. år ut 25 Helse- og miljøtjenesten Samfunn Resultatmål: Godt miljø Iverksatte tiltak knyttet til miljøfyrtårn-programmet/ miljøhandling Indikatorkrav: Min. 2 gjennomførte tiltak i året Resultat: Enheten rapporterer at de ikke har hatt tilstrekkelig informasjon til kunne iverksette tiltak eller rapportere. Resultatmål: Trygt lokalsamfunn Antall skademeldinger for ansatte redusert hvert år Resultat: 1 i 24 mot året før Tjeneste/bruker Resultatmål: Fornøyde brukere Økonomi/ mål og nøkkeltall Harstad legevakt Legevaktkonsultasjoner inkl. sykebesøk Netto driftsutgift Netto driftsutgift pr innbygger Netto driftsutgift pr konsultasjon Habilitering/ rehabilitering Ant. pasienter Ant.behandlinger Kommunefysioterapeuter Fysikalske institutt Kommuneergoterapeuter Flyktningetjenesten Samfunn Resultatmål: Godt miljø Indikator: Iverksatte tiltak knyttet til miljøfyrtårnprogrammet/miljøhandling Indikatorkrav: Min. 2 gjennomførte tiltak i året Resultat: Det iverksettes miljøtiltak når behovet er tilstede. Enkelte perioder kan det rullere flere tiltak, andre perioder i året er det ingen. Tjeneste/brukere Resultatmål: Fornøyde brukere Måleindikator/-krav Ønsket resultat er 5. Nedre akseptable grense er 3 Resultat: 23 Resultat: 24 Endr i Brukertilfredshet Kvalitet på tjenestene 5,7 3,5-31,1 Informasjon 4,5 4, -11,1 En forklaring på resultatene kan være at samtidig som disse skjemaene ble sendt ut, ble det også foretatt endringer i utbetalingene til flyktningene, det var overgang til ny lov, og nye systemer. Mange ting var på dette tidspunkt uklart både for flyktningene og ansatte. Det har imidlertid vært mange diskusjoner i løpet av året om forventninger som stilles til det offentlige tjenesteapparat vs det som er mulig å tilby/innfri. Ferdigstilte tjenestebeskrivelser og serviceerklæringer Indikatorkrav: Ferdigstilt innen utløpet av 24 Resultat: Tjenestebeskrivelser og serviceerklæringer er ikke blitt ferdig. Det utarbeides en handbok, med ulike manualer i forhold til bosettingsarbeidet som gjøres. Tjenestebeskrivelsen blir en del av dette. Helhetsvurdering: Flyktningtjenesten har bosatt det antall flyktninger som kommunestyret har vedtatt. Det har vært et år med store omlegginger i forhold til loven, og hvor nye rutiner skal innarbeides både for Flyktningtjenesten og andre samarbeidende enheter. Dette gjelder også omlegginger i utbetalingsrutinene, og hvor enheten nå bl.a. samordner med Aetat. Måleindikator/-krav Ønsket resultat er 5. Nedre akseptable grense er 3 Resultat: 23 Resultat: 24 Endr i Brukertilfredshet Helsestasjon Kvalitet på tjenestene 5,56 5,56 Informasjon 5,25 5,5 4,8 Ferdigstilte tjenestebeskrivelser og serviceerklæringer Indikatorkrav: Ferdigstilt innen utløpet av 24 Resultat: 13 tjenestebeskrivelser med servicerklæringer ble allerede utarbeidet i 23, og skal revideres i Kommunehelsetjenesten Netto driftsutg til forebygging, skole- og helsestasjonstj pr. innbygger Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger Sum netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten 44 45

25 Resultater på tjenesteområdene Resultater på tjenesteområdene Gr. 13 Harstad Måltall Brutto driftsutg. for helsetj. pr innb Legeårsverk pr 1 innb. 8,2 8,1 8,8 8,4 Fysioterapiårsverk pr. 1 innb. 9, 8,9 9,5 1 Helsesøsterårsverk pr. 1 innbyggere -6 år 43,4 38,5 47,9 Årsverk i alt pr. 1 innbyggere -6 år. Forebyggin, skole og helsest.tjeneste 7,7 56, 73, 73,5 Årsverk i alt pr. 1 innbyggere. Forebyggende arbeid, helse og sosial 1,2 4, 3,2 1,7 Andel barn som har fullført helseundersøkelse: Innen utgangen av 8. leveuke Ved 2-3 års alder Ved skolestart Forebyggende tjenester Vaksinasjonsktr. / Rådgivningstj.HIV/AIDS antall satte vaksiner antall konsultasjoner Rådgivningstjenesten for ungdom antall konsultasjoner Helsestasjon for eldre Jordmor Helsestasjonen antall konsultasjoner antall hjemmebesøk antall nyreg. gravide hos jordmor 224 antall konsultasjoner antall konsultasjoner Skolehelsetjenesten Flyktning skolestartundersøkelser videreg. skole, ant. konsultasjoner samtaler med flyktningehelsesøster flyktninger (mottak og gjenforening) Skjenke- og røykekontroller: Skjenkekontroller (måltall ) Røykekontroller (måltall 24-96) 14 Aktivitetssentrene: Antall brukere totalt (måltall ) Kemnerenheten Tjeneste/brukere Resultatmål: Fornøyde brukere Indikator: Ferdigstilte tjenestebeskrivelser og serviceerklæringer. Resultater: Er ferdigstilt. Resultatmål: Sikre at alle oppgavepliktige gir riktig og fullstendig oppgaver til rett tid. Resultater: Ligger innenfor rammen av det som er akseptabelt. Det iverksettes tiltak mot de som ikke innleverer terminoppgaver og lønns- og trekkoppgaver i form av kontroll, advarsel, anmeldelse og evt konkurs. Resultatmål: Sikre at uoppgitte lønnsinntekter og andre godtgjørelser avdekkes og innbetales korrekt. Resultater: Kemner utfører kontroller innenfor tilgjengelige ressurser og har måloppnåelse som ligger innenfor rammen av det direktoratet fastsetter. Flere ressurser ville ført til mer avdekking. Helhetsvurdering: Kemnerkontoret har hatt en jevn og stabil arbeidsstokk og har fått gjennomført oppgavene ihht mål og ressurser. På skattesiden gjennomføres egne strategier for innfordring og kontroll. Dette er en prosses som har pågått over en tid og resultatene tyder på strategien er rett. Enheten har god kontroll på skatteregnskap og mottatte oppgaver fra arbeidsgiver for registrering. Enheten har arbeidet med flere kompliserte saker om involverer både regjeringsadvokat og erstatningsansvar mot tidligere ledere i firmaer. På kommunal side har enheten utfakturert de kravene og tjenestene som kommunen har. På innfordringssiden vedr. kommunale krav er det etablert et nytt innfordringssystem(predator). Tilbakemelding etter revisjonsbesøk i 24 er god. Det ble ikke avdekket vesentlig feil eller mangler. Det ble også gitt god tilbakemelding for rutinebeskrivelsen på skatt. Støtteenheter Økonomi- og utviklingsenheten Samfunn Resultatmål Godt miljø Resultater: Enheten har markedsført ordning med etablering av nye miljøfyrtårn men ingen nye ble etablert i 24. Enheten har anskaffet eget miljøinformasjonssystem. Enheten har arbeid med kartlegging av miljøkrav ihht forurensningsloven og myndighet og ansvar knyttet til dette. Diverse løpende enkeltsaker og saksbehandling etter forurensingsloven. Resultatmål: God helhetlig lokal samfunnsutvikling Resultater: Kommuneplanen ble ikke ferdigstilt i 24 men den skal sluttbehandles politisk våren 25 Organisasjon/personell Resultatmål: Etablere kvalitetssystem for hele kommunen Resultater: Det er gjennomført opplæring for enhetsledere og øvrige ansatte. System for internrevisjon ble vedtatt. Kvalitetsutvalg for alle tjenester ble etablert. Tjeneste/brukere Resultatmål: Fornøyde brukere Resultater: Kommunestyret vedtok tjenestebeskrivelser for 39 ulike tjenester i 24. Ytterligere 2 nye tjenestebeskrivelser skal godkjennes i 25. Resultatmål: God samordning mellom kommunale og private barnehager Resultater: Samarbeidsavtaler ble ikke etablert i 24, men skal etableres i 25. Samordnet opptak mellom kommunale og private barnehager ble organisert og etablert i 24. Resultatmål: god kvalitet på barnehagetilbudet Resultater: Tilsyn med alle private og kommunale barnehager ble gjennomført i 24. Økonomi Resultatmål: Rettferdig ressursfordeling Resultater: Virksomhetsplan fordeles etter objektive kriterier for skoler, sykehjem og barnehager. Dette mangler når det gjelder hjemmetjeneste. Innføring av nytt datasystem for ressursstyring for hjemmetjenesten vil legge til rette for dette i 25 og for budsjettering 26. Administrasjonsenheten Samfunn Resultatmål: Godt miljø Resultat: Vernerunde på ergonomi gjennomført og prosjekt elektroniske skjema er igangsatt. Avvikskommentar: Innetemperaturen på arbeidsstedene ligger i lange perioder av vinterhalvåret over 24 grader. Organisasjon/personell Innkjøp: Stillingen som innkjøpssekretær har stått vakant siden Siden har det kun vært arbeidet med prolongering av eksisterende rammeavtaler, noe som kan bety at kommunen taper penger på tilfeldige innkjøp. Arkivdepot: Ved årsskiftet var det tatt i bruk 1475 hyllemeter. I løpet av året mottak depotet 138 hyllemeter arkivalier mens 9 meter ble makulert. Det har vært 225 utlån. Tjeneste/brukere Tjenestebeskrivelser og serviceerklæringer er ferdigstilt. Saksbehandlingssystemet brukes ikke riktig av alle og dette må følges opp. Enheten er fortløpende à jour med innregistrering av post. Den nye Rådhusekspedisjonen har vært i drift i to år. Publikum har gitt gode tilbakemeldinger og synes å trives med at ekspedisjonen er lettere tilgjengelig og at flere tjenester kan ytes på ett sted. Harstad forliksråd mottok til behandling saker, en nedgang fra året før med 81 saker Antall saker behandlet i kommunestyre og formannskap Kommunestyre Formannskap

26 Resultater på tjenesteområdene Personal- og organisasjonsenheten Organisasjon/personell Ferdigstilte tjenestebeskrivelser og serviceerklæringer Tjenestebeskrivelsene er ferdigstilt. Helhetsvurdering: Enheten har et betydelig arbeid med oppfølging av ansatte i samarbeid med enhetene og en betydelig saksbehandling knyttet til rekruttering, tilsetting og avslutning av arbeidsforhold Oppfulgte arbeidstakere med helseproblemer(ihht. nærvær v/fravær) Oppfulgte arbeidstakere definert som mulig overtallige ihht. prosedyrer for 5 6 overtallighet Oppsagte arbeidstakere pga. langtidsfravær, overtallighet eller disiplinære forhold ihht. prosedyrer Avtalefestet førtidspensjon Innvilget tilretteleggingstilskudd (IA) 19 Annonsering eksternt og internt Tilsettinger faste Tilsettinger midlertidige /vikariater Antall søkere Antall søkerlister 2 18 Antall oppsigelser besvart Ansiennitetsberegning Ca 1 36 Saksbehandling fødselspermisjoner Utstedt tjenestebevis Ca Vikarformidlinger Sysselsettingstiltaket Formålet med sysselsettingstiltaket er å gi arbeidsledige, og da primært arbeidsledige som mottar sosialhjelp, tilbud om kvalifisering, opplæring og arbeidstrening. I samarbeid med sosialtjenesten er det i 24 kommet i gang tilbud spesielt rettet mot jenter. I tillegg har sysselsettingstiltaket ansvar for lærlingeordningen. Antall henvist til sysselsettingsenheten Fra Sosialtjenesten Fra Aetat Fra andre Totalt Gutter Jenter Status ved årets slutt Avsluttet pga. jobb, skole, el Trukket seg underveis Trukket seg før start Fortsatt i tiltak Under avklaring Totalt Lærlinger: Omsorgsfag Barne- og ungdomsarbeider Feierfag 1 Anleggsgartner Hospitering fra Opplæringsringen Totalt: Regnskapsenheten Organisasjon/personell Resultatmål: Ferdigstilte tjenestebeskrivelser og serviceerklæringer Dette er ikke ferdigstilt. Resultatmål: Avlegge regnskapet innen fristen Regnskap 24 avlagt innen fristen Resultatmål: Utbetale rett lønn til rett tid Lønnsutbetalinger er foretatt i hht. fastsatt plan Helhetsvurdering: Ny momskompensasjonsordning f.o.m. regnskapsåret 24 har gitt organisasjonen store utfordringer pga komplisert regelverk, uavklarte spørsmål i forhold til lovverket, samt kort foreldelsesfrist. 1 stilling i regnskapsenheten har vært øremerket dette området i 24. Elektronisk fakturabehandling ble innført og dette har krevd mye ressurser av enheten, men har vært med på å gi Harstad kommune en mer effektiv fakturabehandling. Enheten har i løpet av 24 hatt store restanser på en del arbeidsoppgaver (bl.a. avstemminger). Andre oppgaver har blitt nedprioritert og utsatt til 25 på bekostning av oppgaver knyttet til utbetalinger/innbetalinger, samt målsetting om å avlegge regnskapet for 24 innen fristen. Resultater fra medarbeiderundersøkelse felles for støtte: Hovedindikatorer 24 Organisering av arbeidet 4,6 Innhold i jobben 4,6 Fysiske arbeidsforhold 4,7 Samarbeid med kollegene 4,9 Nærmeste leder 4,5 Overordnet ledelse 3,7 Faglig og personlig utvikling 3,9 Systemer for lønns- og arbeidstidsordninger 4,3 Stolthet over egen arbeidsplass 4,6 Helhetsvurdering - trivsel 4,7 Snitt totalt: 4,4 48

27 Skatteutvalg (3) Organisasjonskart, Harstad kommune Rådmann/Ass.rådmenn Skole: Barnehage: Helse/Sosial: Andre enheter: Klage nemnd (3) Alvestad skole Bergseng skole Hagebyen barnehage Kaarbøjordet barnehage Fagerlia sykehjem Sama sykehjem Areal og byggesakstjenesten Drift og utbyggingstjenesten Harstad kommune Politisk organisering Kommunestyret (43) Kontrollutvalg (3) Adm.- utvalget (8) Utvalg for plansaker (9) Komite for omsorg og oppvekst (9) Komite for samfunnsutvikling (9) Forhandlingsutvalget (3) Klientutvalg/nemnd for elevsaker (5) Arbeids og miljøutvalg (8) Likestillingsutvalg (7) Råd for funksjonshemmede (5) Ordfører Administrasjonen Rådmann Hagebyen skole Medkila skole Kila skole Kanebogen skole Kasfjord skole Stangnes barneskole Harstad ungdomsskole Harstad barneskole Fauskevåg skole Gausvik skole Sørvik skole Aun skole Ervik skole Sørbygda barnehage Seljestad barnehage Stangneslia barnehage Breivik barnehage Bergseng barnehage Sletta barnehage Aurora barnehage Medkila barnehage Barnely barnehage Harstad sykehjem Stangnes sykehjem Olavsgården sykehjem Sørvik bo- og servicesenter Kanebogen bo- og servicesenter Hjemmetjenesten nord Hjemmetjenesten sentrum Hjemmetjenesten sør Flyktningtjenesten Psykiatritjenesten Sosialtjenesten Hjelpetjenester Helse og miljøtjenesten Bygg og eiendomstjenesten Brann og beredskapstjenesten Kultur og fritidstjenesten Kemnerenheten Økonomi og utviklingsenheten Personal og organisasjonsenheten Regnskapsenheten Administrasjonsenheten Formannskap (valgstyre) (9) Økonomi utvalg (5) Eldreråd (5) Seljestad ungdomsskole Seljestad barneskole Ungdomsråd (6) Lundenes skole/ Finnvika barnehage Voksenopplæringen/ Spes.ped.senter