Detaljregulering for Kvalsund havn

Transkript

1 Planbeskrivelse Detaljregulering for Kvalsund havn Planid: Dato for siste revisjon: Dato for kommunestyrets vedtak: 1. Bakgrunn for planarbeidet Kvalsund kommune og Kystverket ble i møte enige om at det igangsettes arbeid med regulering av Kvalsund havn. Kvalsund kommune er forslagsstiller. Formålet med reguleringen er å legge til rette for næringsinteresser, mulighet for fritidsbåter i havna, fortøyningsplass for fiskere, samt næringsutvikling på landarealene. Utviklingsutvalget fattet følgende vedtak i sak 17/06 i møte : «Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 27-1 vedtar utviklingsutvalget oppstart av reguleringsarbeidet for Kvalsund havn. Reguleringsområdet begrenses i øst av moloen, i sør og vest av Rv 94 og i nord av en linje fra ytre ende av moloen på ytre side av fiskerikai og fylling i sjøen til Rv 94.». Figur 1 Kvalsund sentrum. Planområdet vist med rød avgrensning. Kilde: Kommunekart.no. 1

2 2. Beskrivelse av planområdet 2.1 Lokalisering og avgrensning Planområdet er på om lag 71 daa, hvorav ca. 38 daa er regulert til sjøområde. Området begrenses i øst av moloen, i sør og vest av Rv 94. Avgrensning mot sjø framkommer i figur 1 og 2. Figur 2 Forslag til plankart 2

3 2.2 Trafikkavvikling, adkomst, parkering og molo Adkomst til planområdet skjer fra Rv 94 i to avkjøringer; den ene fra vestsiden av planområdet, og den andre på sørenden av planområdet. Adkomsten til moloen brukes for å frakte utstyr til båtene, og langs moloen er det ikke tillatt å parkere. Det er avsatt parkeringsareal (SPA1) for anslagsvis 12 biler sørøst for friområdet (o_gf). Videre er det avsatt parkeringsareal (SPA2) for ca 20 biler i svingen på moloen. Gangtrafikk til moloen foregår over Rv 94 (gangfelt) fra parkeringsplassen ved butikken. Moloen o_sha ble bygget på 1960-tallet, og fornyet på begynnelsen av 1980-tallet. Formålet med moloen var å legge forholdene til rette for kommunens fiskere, og at kommunens innbyggere skulle få mulighet til en småbåthavn. Området var dessuten godt egnet for etablering av kommunaltekniske anlegg. Disse anleggene er nå etablert. Vegvesenets reguleringsplan for Rv 94 grenser til planområdet for Kvalsund havn. 2.3 Eksisterende bebyggelse, vegetasjon og topografi Bebyggelsen i planområdet omfatter lagerbygninger, pumpestasjon, fiskebruk, isanlegg, forretninger, kontorbygninger og boliger. Område og vegetasjon er preget av virksomhet og inngrep over mange år. Terrenget faller fra Rv 94 mot sjøen. Figur 3 Bebyggelsen i planområdet. Utsikt mot sør. Foto: Google 3

4 2.4 Eiendomsforhold Eiendommer som inngår i planområdet framkommer på plankartet under. Det er i all hovedsak eiendommer som kommunen har hjemmel til. Kommunen er for øvrig i en prosess for å erverve alle berørte eiendommer. Figur 4: Eiendomsgrenser iht. Planavgrensningen er vist med sort, stiplet linje. 2.5 Kulturminner Det er ikke kjent/registrert automatisk freda kulturminner i området. Det har heller ikke framkommet ny informasjon om dette ved varsel om oppstart eller første gangs høring og offentlig ettersyn. 4

5 Figur 5: Uttrekk fra Naturbase, Naturmangfold Hele området er sterkt påvirket av bygge- og anleggsvirksomhet over mange år, herunder terrengbearbeiding, utfyllinger samt menneskelig og motorisert aktivitet på land og sjø. Det er lite «opprinnelig» vegetasjon og strandsone tilbake i området, og lite sannsynlig at dette er et spesielt attraktivt oppholdssted for fugler og andre dyrearter. Figur 6: Uttrekk fra Artsdatabanken, Like utenfor planområdet (ved moloen) er det gjort registrering av jordugle (særlig stor forvaltningsinteresse), samt siland (livskraftig). Lenger ut er det registrert laks (livskraftig). En kan anta at det finnes flere arter knyttet til strandsonen, men kommunen kjenner ikke til noen truede arter i området. Under varsel om oppstart og første gangs høring og offentlig ettersyn har det heller ikke framkommet nye opplysninger. Forholdet til 8 (kunnskapsgrunnlaget) anses med ovenstående vurderinger og beskrivelse av eksisterende forhold som oppfylt. Det anses ikke nødvendig å foreta videre vurderinger etter miljøprinsippene i

6 3. Forholdet til overordnede planer 3.1 Kommuneplanens arealdel og forholdet til andre planer Planområdet ligger i nær tilknytning til byggeområdet i Kvalsund sentrum, jf. Kommuneplanens arealdel I kystsoneplanen, som er innarbeidet i kommuneplanens arealdel, er sjøarealenet avsatt til FFNFA (allmenn flerbruk i sjø). Figur 7 Utsnitt fra Kommuneplanens arealdel. Planområdets lokalisering vist med rød sirkel. For området gjelder reguleringsplan av En del av denne planen er endret ( ) av reguleringsplan for Rv 94/Statens vegvesen. Endringene besto i utbedring av avkjørselsforholdene. Statens vegvesen utarbeidet dessuten reguleringsplan for gangog sykkelvei gjennom Kvalsund sentrum, godkjent i Denne planen berøres av forslaget ved avkjøring til industriområdet. Kommunen har ved utsending av planforslaget til første gangs offentlig ettersyn ikke vurdert at tiltaket utløser krav om konsekvensutredning. Det har ved høringen ikke framkommet motforestillinger til dette. Behov for særskilte fagutredninger er ivaretatt gjennom rekkefølgebestemmelser. 3.2 Kvalsund havnedistrikt Kvalsund kommunestyret har i sak PS/00225 den 16. mai 2006 vedtatt å søke om opprettelse av havnedistrikt for alle sjøarealer innenfor Kvalsund kommunes grenser. 6

7 4. Planprosess og innspill 4.1 Varsel om oppstart Kommunen har i brev av varslet berørte parter og sektormyndigheter om oppstart av reguleringsarbeidet. Oppstarten ble annonsert i Finnmark Dagblad og Sagat Svarfrist for å komme med innspill ble satt til Innspill som kom inn i forbindelse med varsel om oppstart ble det redegjort for i saksdokumentene som ble sendt ut i forbindelse med (første gangs) høring og offentlig ettersyn, og disse kommenteres derfor ikke nærmere her. 4.2 Offentlig ettersyn (første gang) Utviklingsutvalget vedtok den i sak 36/07 at forslag til reguleringsplan for Kvalsund havn med tilhørende bestemmelser skal legges ut til offentlig ettersyn, jf. Planog bygningslovens (daværende) 27-1 punkt kunngjorde Kvalsund kommune at forslag til reguleringsplan for Kvalsund havn var lagt ut til offentlig ettersyn. Frist for innspill ble satt til 22. august Innkomne innspill, hvorav en innsigelse, er oppsummert og kommentert under. Innsigelsen fra Kystverket oppfattes frafalt etter flere runder med møter. Sametinget, brev av Oppsummering: Ingen merknader Fiskeridirektoratet, brev av Oppsummering: Ingen merknader Kystverket, brev av (INNSIGELSE) Oppsummering Kystverket varsler innsigelse i brev av I brevet sier de at de ikke har fått gehør for de føringer som tidligere er gitt. De begrunner varselet om innsigelse blant annet med at: «Kvalsund havn er en statlig utbygd havn som er 100 % finansiert av staten. Formålet med utbygginga er å sikre fiskerne en sikker havn med gode liggeplasser, nødvendige allmenningsarealer, utleiearealer til fiskere og fiskeindustrien og godt arbeidsmiljø». Videre påpeker de at «forslag til reguleringsplan foreslår arealfordeling mellom fiskeflåten og fritidsflåten, og må forstås slik at fritidsflåten gis permanente rettigheter i fiskerihavna». Kommunens kommentar: Som følge av Kystverkets varsel om innsigelse er det avholdt flere møter mellom kommunen, Kystverket og Båtforeningen. Kommunen har nå revidert planforslaget iht. det som ble avtalt på disse møtene, jf. utsendte møtereferater. Område for småbåthavn er tatt ut, men det er avsatt plass til båtutsett helt sør i planområdet. 7

8 Fylkesmannen i Finnmark, brev av og Oppsummering: I brev av stiller fylkesmannen krav om at det må foretas en risikovurdering i forhold til utbygginger i nærheten av pumpestasjoner for drivstoff. Fylkesmannen anbefaler også i brev av at følgende formuleringer tas med i bestemmelsene: Det må planlegges med nok leider/ilandsstigningsplasser, belysning både ovenfra og under leider/gangbro. Kommunens kommentar: Pumpestasjonen som var etablert i planområdet er nå fjernet og det er foretatt en risikovurdering, jf. vedlegg planbeskrivelsen. Kommunen har ikke sett nødvendigheten av å ta fylkesmannens anbefalinger vedr. leider/ilandsettingsplasser til følge, slik det fremgår av deres brev av , med i bestemmelsene. Dette vil imidlertid bli vurdert og ivaretatt på et senere tidspunkt (ved realisering). Kvalsund kystfiskarlag, brev av Oppsummering Kvalsund kystfiskarlag skriver i brev av at de ikke aksepterer det fremlagte planforslag. De påpeker at fiskerinæringa og fiskerirelaterte interesser overhode ikke er nevnt i planforslaget. De viser for øvrig til Kystverkets varsel om innsigelse. Kommunens kommentar: Se kommunens kommentarer til Kystverkets innspill. Willy Holmgren og Peder Hansen, brev av Oppsummering: Innspillet er dessverre tapt. Kommunens kommentar: Holmgren tilskrives i forbindelse med fornyet høring/offentlig ettersyn. Finnmark fylkeskommune, brev av Oppsummering: Ingen merknader Kommunens kommentar: Tas til orientering. Reindriftsforvaltningen, brev av Oppsummering: Ingen merknader Kommunens kommentar: Tas til orientering. Universitetet i Tromsø (Tromsø museum), brev av Oppsummering: Ingen merknader Kommunens kommentar: Tas til orientering. 8

9 4.3 Offentlig ettersyn (andre gang) På bakgrunn av endringer i planforslaget etter høring og offentlig ettersyn, fremmes et revidert planforslag for utlegging til fornyet (andre gangs) høring og offentlig ettersyn. Endringene er nærmere beskrevet under. 5. Beskrivelse av planforslaget 5.1 Generelt I figuren til høyre vises plankartet slik det lå ute til første gangs høring og offentlig ettersyn. Etter dette har det vært en prosess i kommunen og med berørte parter og interessenter hvor planområdet er noe justert i nord, samt at det er foretatt noen endringer i formålene. Det er lagt til rette for kombinerte formål mot Rv 94. Område for småbåthavn er tatt ut for å imøtekomme innsigelse fra Kystverket. Det er lagt til rette for båtutsett mellom riksveg og sjø for å ivareta behovet til småbåteiere. Det er også åpnet for noe større utfylling i sjø, blant annet på areal tidligere foreslått til naturlig fjære. Eksisterende eiendomsgrenser internt i planområdet foreslås opphevet slik at de sammenfaller med formålsgrensene. For øvrig er plankart og plandokumenter oppdatert for å komme i overensstemmelse med ny plan- og bygningslov, kartforskrift mm. Figur 8 Plankart ved (første gangs) offentlig ettersyn På grunn av endringenes omfang legges det reviderte planforslaget ut til fornyet høring og offentlig ettersyn. 9

10 5.2 Bygge- og anleggsformål Område for bolig/forretning/kontor, BKB1 Dette området er regulert til bolig/forretning/kontor. Utgangspunktet er å nyttiggjøre seg av eksisterende bygninger, men det åpnes også for oppføring av nybygg, herunder lagerbygg. En viktig målsetning er at området skal fremstå som ryddig og strukturert. Dette sikres gjennom estetikkbestemmelser, krav til situasjonsplan mm. Gesimshøyden er satt likt med deler av industriområdet, men det er ikke satt krav om takform. Dette forutsettes nærmere vurdert i byggesaken med henblikk på tiltakets funksjon og hensynet til nærmiljø og byggeskikk. Se også kommentar til område SVT, som ligger inntil BKB1. Småbåtutsett, o_bbs Området skal benyttes til utsett av båter. Det er bygd en utskipingskai/plattform hvor båteiere kan sjøsette sine fartøy. Området forutsettes å være offentlig eid. Områder for industri, BI1-3 I de tre områdene for industri er det tenkt etablert fiskerirelatert og/eller annen sjørettet industrivirksomhet som har behov for nærhet til havn og kai. Dette er nærmere presisert i bestemmelsene for det enkelte område. Det gamle fiskebruket forutsettes revet. Maks tillatt gesimshøyde på bebyggelsen er 10 meter. 15 meters gesimshøyde kan tillates i BI1 dersom dette etter en nærmere vurdering ansees nødvendig i forhold til aktuell virksomhet. Det vil også kunne bli behov for å etablere tårnkran på BI1. Det er videre tenkt at bygg og anlegg skal plasseres slik at både hensynet til virksomhetene og nærmiljøet ivaretas på best mulig måte, både mht. logistikk på området, skjerming/orden, utsikt, byggeskikk mm. 5.3 Grønnstruktur Friområder, o_gf samt barn og unges interesser Formålet med dette arealet er at turister og lokalbefolkning skal ha tilgang til havneområdet. Det vil derfor ikke være tillatt å etablere bygninger eller andre typer tekniske installasjoner i området. Det er meningen at friområdets fyllingsfot (eksisterende) skal kunne utvides et stykke innover mot moloen. Området for øvrig vurderes ikke av kommunen å være spesielt attraktivt for barn og unge. Inngjerding av industriområdene er påkrevd for å opprettholde sikkerhet både for virksomhetene og andre (herunder barn og unge). 10

11 5.4 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Offentlige trafikkområder, kjøreveger, o_skv Området SKV skal benyttes som adkomstveg for BI1-3 og BKB. SKV forutsettes å være offentlig. Adkomstpiler på plankartet viser til hvilken veg området skal ha adkomst. Nærmere plassering av avkjørsel forutsettes avklart gjennom situasjonsplan i byggesaken. Byggegrense mot SKV er satt til 10 m fra senterlinja. Jf. bestemmelsene. Annen veggrunn, SVT Området omfatter nødvendig skråningsutslag for vegen SKV. Dersom BKB1 fylles ut over dette skråningsutslaget, kan SVT tas i bruk til forretning, bolig og kontor i hensiktsmessig utstrekning. Dette er sikret gjennom egen bestemmelse. Molo/havneområde, landdelen, o_sha Moloen sydøst i planområdet ble bygget på 1960-tallet, og fornyet på begynnelsen av 1980-tallet. Formålet med moloen var å legge forholdene til rette for kommunens fiskere, og at kommunens innbyggere skulle ha tilgang til småbåthavn. Området var dessuten godt egnet for etablering av kommunaltekniske anlegg. Disse anleggene er nå etablert. Moloen skal ikke benyttes som parkeringsplass, men det er likevel tillatt å kjøre utstyr til båtplassene. På sikt planlegges det å føre vann til området. Offentlig parkering o_spa 1-2 Det er avsatt areal til to parkeringsplasser i planområdet; den ene sørøst for friområdet (o_spa1), beregnet for inntil 12 biler. Den andre ligger i svingen på moloen (o_spa2), og er beregnet for inntil 20 biler. Parkeringsplassene forutsettes å kunne brukes av leietakerne i de kommunale flytebryggene. Offentlig kai, o_sk Området tillates benyttet til kai (eksisterer). Kaia forutsettes å være offentlig eid. Øvrig teknisk infrastruktur Tilrettelegging for VVA, kraftforsyning, brannvann mm. utover det som finnes i området fra før, forutsettes vurdert og ivaretatt på tiltaksnivå. Byggegrense mot Rv 94 er satt til 13 m målt fra senterlinja. Dette er satt ut fra eksisterende bebyggelse. 5.5 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Fiskerihavn, o_vhs Området er satt av til fiskerihavn med tilhørende fasiliteter. Etablering av bygg/konstruksjoner/flytebrygger skal avklares med kystverket i forhold til krav i havne- og farvannsloven. Før tiltak iverksettes må det foreligge søknad om tillatelse. Det er vist til behandling etter Havne- og farvannsloven i retningslinjene. 11

12 5.6 Risiko og sårbarhet Vedlagt finnes forenklet ROS-analyse for plantiltaket. Det er identifisert noen risikoforhold som vurderes å kreve avbøtende og/eller forebyggende tiltak. Dette gjelder blant annet forurensning og stabilitet i grunn, forholdet til stormflo og havnivåstigning, støy med mer. Alle disse forholdene vurderes tilfredsstillende ivaretatt gjennom plankart og bestemmelser, samt annet gjeldende regelverk som forurensningsloven med forskrifter, plan- og bygningsloven med forskrifter, havne- og farvannsloven mm. Jf. vedleggets kapittel 4. Figur 9 Planområdet sett fra sør/rv 94. Foto: Google 12

13 Vedlegg: Risiko- og sårbarhetsanalyse 1. Metode Metoden er basert på veilederen fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap - Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, Kartlegging av risiko og sårbarhet (Revidert utgave januar 2010). Risiko er et produkt av sannsynligheten for at hendelsen inntreffer og konsekvensen av denne. Det brukes følgende inndeling av sannsynlighet og konsekvens: Sannsynlighet Begrep Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig Forklaring Periodisk hendelse Mindre enn en gang i løpet av 50 år. Mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i løpet av 50 år. Mellom en gang i løpet av ett år og en gang i løpet av 10 år. Mer enn en gang i løpet av ett år. Enkeltstående hendelse Hendelsen er ikke kjent i tilsvarende situasjoner, men det eksisterer en teoretisk sjanse for at hendelsen inntreffer. Hendelsen kan inntreffe, men det er mindre sannsynlig. Det er sannsynlig at hendelsen inntreffer. Det er meget sannsynlig at hendelsen inntreffer, faren er kontinuerlig til stede. Vurderingen av sannsynlighet må ta utgangspunkt i historiske data, lokal kunnskap, statistikk, ekspertuttalelser og annen relevant informasjon, og en vurdering av hvordan fremtidige klimaendringer påvirker dette bildet. Konsekvens Begrep Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Forklaring Ingen person- eller miljøskade. Kan representere et uvesentlig systembrudd. Ingen økonomiske konsekvenser. Få og små personskader. Mindre lokale miljøskader. Mindre skade som følge av et systembrudd. Små økonomiske konsekvenser. Alvorlige personskader. Omfattende miljøskader med lokale/regionale konsekvenser og restitusjonstid < 1 år. Systemet settes ut av drift over lengre tid. Moderate økonomiske konsekvenser. Personskade i form av en død eller varige mèn. Alvorlige miljøskader med lokale/regionale konsekvenser og restitusjonstid > 1 år. Systemet settes varig ut av drift. Store økonomiske konsekvenser. Kan resultere i flere døde. Svært alvorlige og langvarige skader på miljøet, uopprettelig miljøskade. Systemet settes permanent ut av drift. Meget store økonomiske konsekvenser. Risikoforhold vurderes opp mot gjeldende grenseverdier i aktuelle forskrifter/ retningslinjer, for eksempel: a) Skred, flom og stormflo kapittel 7 Byggteknisk forskrift b) Radon Byggteknisk forskrift c) Forurensning i grunn kapittel 2 Forurensningsforskriften med vedlegg 1 d) Luftforurensning - kapittel 7 Forurensningsforskriften e) Elektromagnetisk stråling 26 i Strålevernforskriften og Statens Stråleverns veiledning til grenseverdier og utredningsmiljø f) Støy - Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) 13

14 2. Kartlegging av risiko Hendelser som er aktuelle for planområdet kartlegges i tabell 1 under. Det vurderes både risiko for planområdet/plantiltaket fra omgivelsene, og risiko som plantiltaket kan medføre for omgivelsene. Nr. Risikoforhold Aktualitet Risiko forårsakes av Kommentar Ja Nei Omgivelsene Plantiltaket 1 Snøskred x Jf. NVE Atlas, uttrekk Historiske hendelser ikke kjent i kommunens adm. 2 Steinskred/steinsprang x Jf. NVE Atlas, uttrekk Historiske hendelser ikke kjent i kommunens adm. 3 Sørpeskred x Jf. NVE Atlas, uttrekk Historiske hendelser ikke kjent i kommunens adm. 4 Jord- og leirskred 5 Oversvømmelse (inkl. isgang) 6 Stormflo/havstigning x x Jf. NVE Atlas, uttrekk Historiske hendelser ikke kjent i kommunens adm. Vurderes ikke aktuelt. Historiske hendelser ikke kjent i kommunens adm. x x Ligger nært sjøen. Byggebegrensninger innført under kote + 3. Jf. bestemmelse Overvannsflom x Vurderes ikke aktuelt. 8 Erosjon x Vurderes ikke aktuelt. 9 Kvikkleire x x Ligger under marin grense. Grunnforhold ukjent. Krav til sikker byggegrunn ivaretas gjennom rekkefølgebestemmelser (3.1.3). 10 Dårlig/usikker byggegrunn x x Grunnforhold ukjent. Krav til sikker byggegrunn ivaretas gjennom rekkefølgebestemmelser (3.1.3). 11 Sprengingsskader x 12 Ekstremvær x Ikke spesielt utsatt. 13 Brann x x Sikkerhet ivaretas gjennom gjeldende regelverk, herunder TEK. 14

15 Nr. Risikoforhold Aktualitet Risiko forårsakes av Kommentar Ja Nei Omgivelsene Plantiltaket 14 Eksplosjon x Sikkerhet ivaretas gjennom gjeldende regelverk, herunder TEK. 15 Forurensing i vann/sjø 16 Forurensning i bunnsedimenter 17 Forurensing i grunn x x Krav til utslipp av ev. produksjonsvann ivaretas gjennom gjennom forur.forskr. x x Ivaretas gjennom rekkefølgebestemmelser i pkt Ivaretas gjennom rekkefølgebestemmelser i pkt Luftforurensning x Trafikk- og anleggstøv må påregnes. Vurderes akseptabelt. 19 Radon x Ivaretas ev. gjennom krav i TEK. 20 Elektromagnetisk stråling x Ikke kjent. 21 Støy x x Støykrav ivaretas gjennom rekkefølgebestemmelser i pkt om støy. 22 Trafikkulykker på land og sjø. x Ivaretas gjennom krav til veganlegg, eksisterende gangfelt over Rv 94 mm. Trafikksikkerhet på sjø vurderes ivaretatt gjennom arealdisposisjoner og krav om saksbehandling av nye tiltak etter havne- og farvannsloven. 23 Smitte x Vurderes uaktuelt. 24 Annet x Ikke kjent. Tabell 1: Sjekkliste ROS 15

16 3. Vurdering av risiko Risikodiagram ROS-analysen viser risiko/sårbarhet hvis avbøtende tiltak ikke gjennomføres. Sannsynlighet Konsekvens Ufarlig Mindre farlig Kritisk Farlig Katastrofalt Lite sannsynlig Mindre sannsynlig 9, 10,13,14, 15, 16, 17 Sannsynlig 6, 21 Meget sannsynlig Aktuelle hendelser der risikoen er vurdert som akseptabel (grønt felt i risikodiagrammet) medfører ikke behov for ytterligere tiltak. I de tilfellene der risikoen er vurdert som betydelig (gult felt i risikodiagrammet), skal tiltak vurderes. I de tilfellene der risikoen er vurdert som uakseptabel (rødt felt i risikodiagrammet), skal tiltak gjennomføres for å redusere denne ned til gul eller grønn. 16

17 4. Analyse av aktuelle hendelser Risikoforhold 6 Stormflo/havnivåstigning. Stormflo Pr i dag er ikke kommunen kjent med at stormflo har oversteget kai og molo i planområdet. Teknisk forskrift (TEK 17) 7-2 første og annet ledd stiller for øvrig krav til sikkerhetstiltak mot stormflo. Det vurderes at bestemmelse ivaretar risiko for stormflo på tilfredsstillende måte. Havnivåstigning Avbøtende tiltak vil være aktuelt for tiltak under kote +3. For kaianlegg mv. forutsettes at konstruksjonen tåler belastning av stormflo og er brukbar med tanke på havnivåøkning. Planbestemmelse vurderes å ivareta dette risikoforholdet på en tilfredsstillende måte. Risikoforhold 9 og 10 Kvikkleire/usikker byggegrunn Området som omfattes av reguleringsplanen ligger under marin grense. I bestemmelsene er det stilt krav om dokumentasjon på sikker byggegrunn før tiltak kan iverksettes, jf. bestemmelse Tilfredsstillende sikkerhet vurderes derfor ivaretatt. Risikoforhold 13 og 14 brann og eksplosjon Gjenvinningsanlegg for jern og metall kaninnebære en viss risiko knyttet til brann og eksplosjon. Tekniske krav til byggverk samt annet relevant regelverk vurderes å kunne ivareta sikkerhet knyttet til brann og eksplosjonsutfordringer. Risikoforhold 15, 16 og 17 Forurensning til vann/sjø Tiltak innenfor planområdet kan innebære utslipp til sjø, for eksempel ved etablering av fiskeindustri e.l. Ev. risiko forutsettes ivaretatt gjennom utslippstillatelse. Ev. forurensning i vann og grunn ivaretas gjennom rekkefølgebestemmelse og gjeldende regelverk for øvrig. Risikoforhold 21 Støy Eksisterende bebyggelse er utsatt for vegtrafikkstøy. Gjenvinningsanlegg for jern og metall kan medføre en del driftsstøy i åpningstida. Forholdet til støy vurderes ivaretatt gjennom bestemmelse og gjeldende regelverk for øvrig. 17