Tiltak og tilpasning for barn som er utsatt for mobbing

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Tiltak og tilpasning for barn som er utsatt for mobbing"

Kristina Inger Kristoffersen
8 år siden
Visninger:

1 Tiltak og tilpasning for barn som er utsatt for mobbing SAF KONFERANSEN 2012 Thormod Idsøe, Dr. psychol. Ella Maria Cosmovici Idsøe, PhD Senter for atferdsforskning

2 Blir barn og unge som har vært utsatt for mobbing møtt på en verdig måte av skolen også etter at mobbingen har tatt slutt?

3 For å møte disse barna på en verdig måte må vi først prøve å forstå hvordan de har det:

4 Timeplan i dag 1 Hvem er de som utsettes for mobbing? 2 Hvilke skader kan de få? 3 Hva kan vi gjøre for dem? Stoppe mobbingen Integrering/Bearbeiding av vonde opplevelser Avslapningsteknikker Sosial trening

5 1 Hvem er de som utsettes for mobbing? Kan være hvem som helst (jfr proaktiv aggressivitet) Likevel er noen mer utsatt enn andre: Gutter 2,5 ganger høyere risiko for å utsettes for daglig mobbing (Idsøe, Dyregrov, & Idsøe, 2012) Men like mange jenter som gutter rapporterer å være utsatt for ekstrem mobbing (Kochenderfer & Ladd, 1997) Gutter blir mer fysisk mobbet, mens jenter skårer høyest på relasjonell mobbing og mest mobbing skjer innen samme kjønn (Crick, Casas, & Ku, 1999; Crick et al., 2006) (nb mixed evidence)

utsettes for daglig mobbing (Idsøe, Dyregrov, & Idsøe, 2012) Men like mange jenter som gutter rapporterer å være utsatt for

6 1 Hvem er de som utsettes for mobbing? Barn som har blitt mishandlet hjemme har høyere risiko for å bli utsatt for mobbing av venner (Shields & Cicchetti, 2011) Kan begynne i førskolen og være ganske så stabilt gjennom hele grunnskolen (Boulton & Smith, 1994) Særlig for de som mobbes ofte ser det ut til å være ganske stabilt over tid (Boulton & Smith, 1994; Crick et al., 2006; Hodges & Perry, 1999; Olweus, 1993; Paul & Cillessen, 2003 Perry et al., 1988) Internaliserende problemer (angst, depresjon) fungerer som både risikofaktorer for og konsekvenser av å bli utsatt for mobbing dvs. nedadgående spiral (Schwartz et.al., 1997) (vekselvirkninger)

så stabilt gjennom hele grunnskolen (Boulton & Smith, 1994) Særlig for de som mobbes ofte ser det ut til å være ganske stabilt over tid (Boulton & Smith, 1994;

7 1 Hvem er de som utsettes for mobbing? Barn som er kronisk mobbet har signifikant dårligere relasjonskompetanse enn andre (Bolmer et.al., 2005) (vekselvirkninger) Mer usikre, dårligere konfliktløsere, blir lettere emosjonelt stresset (Perren & Alsaker, 2006; Perry et.al.,1988; Schwartz et.al.,1993) (vekselvirkninger) Barn som kronisk mobbes responderer mer reaktivt til mobbing (Perry et.al. 1990) Fra familier med annerledes foreldrestil (Smith & Myron- Wilson, 1998), lignende foreldrestil assosiert med barn med internaliserende problemer (Barret, Fox, & Farrell, 2005)

8 1 Hvem er de som utsettes for mobbing? Foreldre til barn som utsettes for mobbing er noen ganger mer overbeskyttende (Bowers, Smith, & Binney, 1992, 1994).de løser barnas problemer på en for involverende måte heller enn å stimulere til uavhengighet/autonomi (Oliver, Oaks, & Hoover, 1994) Gutter virker mer sårbare for slik overbeskyttelse (Finnegan, Hodges, & Perry, 1998; Ladd & Ladd, 1998)

9 1 Hvem er de som utsettes for mobbing? Gir mobbingen psykiske/fysiske vansker utover tidligere problemer? Unikt bidrag til barns mentale helse, utover symptomer på mentale helseproblemer som var tilstede før mobbingen begynte, genetiske faktorer, og familie-faktorer. (Arseneault et.al., 2006)

Unikt bidrag til barns mentale helse, utover symptomer på mentale

10 2 Hvilke skader kan de få? Alvorlige psykiske og fysiske konsekvenser som: Skolefravær Dårligere karakterer og prestasjoner PTSD symptomer Lavere selvbilde Depresjon Ensomhet Angst Selvmordstanker, selvmordsforsøk, selvmord

11 2 Hvilke skader kan de få? «Vondt er» - særlig i hode/mage Søvnproblemer Sengevæting (Hawker & Boulton, 2000; Herba et.al, 2008; Idsøe, Dyregrov & Idsøe, 2012; Klomek et.al, 2007; Klomek et.al, 2009; Olweus, 1994; Orpinas & Horne, 2006; Roland, 2002; Smith, 1997)

12 2 Hvilke skader kan de få? NB! De som både mobber medelever og selv blir mobbet (Bully/victims) er mer deprimerte, har mer PTSD symptomer, har mer selvmordstanker/selvmordsforsøk og fungerer dårligere enn de som «bare» blir mobbet (Idsøe, Dyregrov & Idsøe, 2012; Klomek et.al, 2007; Nansel et.al 2001; Veenstra et.al, 2005)

deprimerte, har mer PTSD symptomer, har mer selvmordstanker/selvmordsforsøk og

13 Mobbing i et moderne traumeperspektiv Mobbing er en belastning som noen vil kalle et traume Traumer kan gi posttraumatiske stressymptomer (PTSD symptomer)

14 PTSD - Diagnose A) Man må ha opplevd en eller flere hendelser som innebar livsfare eller trussel om død, alvorlig skade eller trussel mot egen/andres fysiske integritet B) Man må ha fått en emosjonell reaksjon (angst, hjelpeløshet eller redsel) når det skjer

trussel mot egen/andres fysiske integritet B) Man må ha fått en

15 1 Intrusjon/påtrengende minner Påtrengende minner (bilder, stemmer, lukt, berøring) - flashbacks Utløses/trigges av påminnere Tidsforskyvning Vansker med søvn/drømmer

16 2 Unngåelse (avoidance) Situasjoner som minner om traume Tanker knyttet til traume Følelser knyttet til traume

17 3 Kroppslig aktivering I beredskap Urolig Irritabel Problem med oppmerksomhet og konsentrasjon Søvnvansker

18 Mobbing og PTSD symptomer (Idsøe, Dyregrov, & Idsøe, 2012)

19 Relasjoner mellom mobbing i arbeidslivet og PTSD 66 mobbeofre (helse- og sosialarbeidere) rapporterte mobbing over en to-årsperiode. 44% av disse skårer høyt på PTSD (Tehrani, 2004). 63% av et utvalg mobbeofre (n=102) rapporterer høye nivåer på PTSD-symptomatikk (særlig påtrengende minner og unngåelse) i en studie gjennomført ved Universitetet i Bergen (Matthiesen & Einarsen, 2004) I en studie gjennomført av Mikkelsen & Einarsen (2002) rapporterer 76% av de som er mobbet på jobben (n = 118, age 20-64) PTSD-symptomatikk.

63% av et utvalg mobbeofre (n=102) rapporterer høye nivåer på PTSD-symptomatikk (særlig påtrengende minner og unngåelse) i en

20 Krysse gaten Henter ut raskt rask/automatisk kompetanse Henter ut langsomt rasjonelle minner Lagrer nye minner i automatisk hukommelse Lagrer nye minner i rasjonell hukommelse

21 Kognitiv forklaringsmodell (to hukommelses-systemer) To hukommelses-systemer (Brewin, 2003)

22 To typer minner som kan opptre mer eller mindre samtidig Ordinære minner Traumatiske minner Kan bevisst gjenhentes Inneholder detaljer som ble fokusert nok på til å innkodes i langtidshukommelsen Danner basis for tenkning, planlegging, kommunikasjon Usammenhengende opplevelser kaotisk - fragmentert Forblir identiske over tid Fullpakket med sensoriske detaljer Livaktige Påtrengende

23 Modell for to hukommelses-systemer (Brewin, 2003) Ordinære minner Rasjonell tilgang Traume Traume minner Bevisst oppmerksomhet Gjenopplevelser

24 Hva skjer i hjernen? (Psykobiologisk forklaringsmodell)

25 Hjernebark Thalamus (telefonsentral) Traumatisk opplevelse Hippocampus Amygdala To veier i hjernen : Rødt = automatisk og rask (traumatiske minner) Grønn = rasjonell men mer langsom (ordinære minner)

26 Hva kan skje i hjernen ved et traume? Ekstremt stress øker produksjonen av noradrenalin. Dette hemmer hjernebark, og stimulerer amygdala. Forhøyet nivå av noradrenalin påvist i forb. Med PTSD (Vasterling & Brewin, 2005) Ekstremt stress reduserer tilgangen av serotonin. Dette hemmer hjernebark, stimulerer amygdala. Farmakologisk behandling som øker serotonin har forbedret alle tre symptomgruppene hos PTSDpasienter (Vasterling & Brewin, 2005) Noen personer med PTSD (vedvarende) har forminsket hippocampus-volum (van der Kolk, 1996).

27 3 Hva kan vi gjøre for dem? Stoppe mobbingen Bearbeiding Få utløp for innestengte følelser Integrere påtrengende minner i «normal» hukommelse «Roe seg ned»/avslapning Teknikker for å sovne om kvelden Teknikker for å «slappe av» Sosiale ferdigheter

28 Bearbeiding Ikke behandling Tilpasse prinsipper fra terapirommet NB! Kontroll hos barnet

29 Bearbeiding Skriving eller tegning Pennebaker Pedagogikkens sentrale virkemiddel Rydde opp Skape orden i kaoset Integrere det vonde Dempe de vonde minnene

30 Bearbeiding Skriving eller tegning 10 minutter et par ganger i uken Skrive om hva man vil NB! Kontrollen hos barnet Frivillig innlevering NB! Imøtekommenhet

31 «Roe seg ned»/avslapning «Trygg plass» 10 minutter pr dag Finne en plass man er alene uten forstyrrelser Tenk på et sted det var godt å være Eller: forestill deg et godt sted Mane frem gode sanseopplevelser (lukt, lyder, følelser..)

32 «Roe seg ned»/avslapning Innsovning Puste vanlig tre ganger Holde pusten på utpust i 8 sekunder Puste vanlig tre ganger Holde pusten på utpust i 8 sekunder. osv osv Mer karbondioksyd i blodet, mindre kroppslig stress, zzzzzzzzzz.

33 Ikke vær redd for å snakke om mobbingen MEN barnet skal ha kontrollen IKKE bring tema på banen selv Lytt, snakk, støtt

34 Sosiale ferdigheter Grupper for elever som er mobbet 5-10 er passelig størrelse (Arora, 1991) 1 time er optimalt (konsentrasjon) (kortere for de yngste) Jobbe med elevenes selvbilder v/å finne aktiviteter de er gode på eller kan hevde seg i Bryte ned negative persepsjoner om at «alle er etter meg» Metodikk: rollespill, feedback, forsterkning Trene emner som: samtaler, invitere til lek, kroppsspråk, være selvsikker, opptreden i evt nye mobbesituasjoner (Ikke respondere reaktivt på mobbing. «Fighting back» opprettholder/starter mobbing (Salmivalli et.al, 1996)

35 Sosiale ferdigheter Jobbe med «tilbakeføringen» i klassen Klassesituasjon nå er klassen inkluderende? Kan eleven få venner der? Hvordan snakker de andre om denne eleven i klassen? Har de tidligere mobberne innflytelse i klassen? Er eleven «farget» negativt? Kan man jobbe med de andre til å inkludere eleven? Kan man få de andre elevene i klassen til å inkludere selv om eleven sier «nei»? Legge til rette for situasjoner der eleven kun er sammen med en annen Gjøre noe kjekt i en setting der eleven kan hevde seg

Like dokumenter

Belastende relasjoner og emosjonelle vansker

Belastende relasjoner og emosjonelle vansker Thormod Idsøe Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger thormod.idsoe@uis.no Oppgave La oss fokusere på gutten i filmen: Hvilke følelser tror dere