Innkalling til møte i Plan og miljøutvalget kl. 09:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus.

Transkript

1 Innkalling til møte i Plan og miljøutvalget kl. 09:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus. ORIENTERINGER: Befaring, tema trafikksikkerhet Orientering om ferdigstilling av arealplan, områdeplan og Børsa vest for sentrum, og områdeplan for sentrum Buvika TIL BEHANDLING: 19/16: MELDINGER - PLAN OG MILJØUTVALGET /16: INFRASTRUKTIRFOND ORIENTERING OM FONDSETABLERING FOR BOLIG- OG NÆRINGSOMRÅDE I BØRSA 21/16: KLAGEBEHANDLING - NYBYGG BOLIGER EIENDOMMEN GNR/BNR 142/25 22/16: KLAGEBEHANDLING - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LNF-REGELVERK - FRADELING AV KÅRBOLIG EIENDOMMEN GNR/BNR 114/4 23/16: SLUTTBEHANDLING - REGULERINGSPLAN FOR EIENDOMMEN GNR/BNR 145/148 - ØVRE FJELLHAUGVEGEN 24/16: DISPENSASJON FOR BRUKSENDRING TIL PRODUKSJONSLOKALE EIENDOMMEN GNR/BNR 141/94 25/16: DISPENSASJON FRA LNF- FORMÅL - RIVING OG NYBYGG HYTTE EIENDOMMEN GNR/BNR 74/20 26/16: MARIN VERNEPLAN- HØRING Varamedlemmer møter etter nærmere varsel. Forfall meldes til Servicekontoret, tlf

2 Børsa, Øystein Wiggen leder

3 SAKSPAPIRER Utvalg: Plan og miljøutvalget Møtedato: Sakliste 19/16: MELDINGER - PLAN OG MILJØUTVALGET /16: INFRASTRUKTIRFOND ORIENTERING OM FONDSETABLERING FOR BOLIG- OG NÆRINGSOMRÅDE I BØRSA 21/16: KLAGEBEHANDLING - NYBYGG BOLIGER EIENDOMMEN GNR/BNR 142/25 22/16: KLAGEBEHANDLING - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LNF- REGELVERK - FRADELING AV KÅRBOLIG EIENDOMMEN GNR/BNR 114/4 23/16: SLUTTBEHANDLING - REGULERINGSPLAN FOR EIENDOMMEN GNR/BNR 145/148 - ØVRE FJELLHAUGVEGEN 24/16: DISPENSASJON FOR BRUKSENDRING TIL PRODUKSJONSLOKALE EIENDOMMEN GNR/BNR 141/94 25/16: DISPENSASJON FRA LNF- FORMÅL - RIVING OG NYBYGG HYTTE EIENDOMMEN GNR/BNR 74/20 26/16: MARIN VERNEPLAN- HØRING

4 Sak 19/16 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 19/16 Arkivkode: 033 Arkivsaksnr: 16/1133 Saksbehandler: Ida Gaustad Saksnummer Utvalg Møtedato 19/16 Plan og miljøutvalget SAKEN GJELDER: MELDINGER - PLAN OG MILJØUTVALGET RÅDMANNENS INNSTILLING: Meldinger tas til orientering. SAKSDOKUMENTER: - Rapport delegerte vedtak - Rapport refererte journalposter SAKSFRAMLEGG: ØKONOMISK VURDERING:

5 Sak 20/16 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 20/16 Arkivkode: 254 Arkivsaksnr: 13/2924 Saksbehandler: Sigve A. Laugsand Saksnummer Utvalg Møtedato 87/13 Kommunestyret /16 Plan og miljøutvalget / Formannskapet SAKEN GJELDER: INFRASTRUKTIRFOND ORIENTERING OM FONDSETABLERING FOR BOLIG- OG NÆRINGSOMRÅDE I BØRSA Skaun kommune oppretter bundne fond som øremerkes konkrete tekniske infrastrukturtiltak innen den enkelte område- eller detaljreguleringsplan. Midlene skal nyttes til konkrete infrastrukturtiltak avgrenset til veg inklusivt gang- og sykkelveger, vann og avløpsanlegg, samt eventuell grønn infrastruktur som avtalt i utbyggingsavtaler. Skaun kommune kan nytte midlene selv eller inngå avtale med private utbyggere eller andre om gjennomføring av tiltakene. Midler til fondet innbetales av private utbyggere i henhold til inngåtte utbyggingsavtaler i forbindelse med planer eller dispensasjonssaker etter plan- og bygningsloven. Størrelsen på innbetalingen avtales i hvert enkelt prosjekt gjennom utbyggingsavtale. Rådmannen gis myndighet til å disponere fondet. I arealplanen tas inn en bestemmelse om å etablere infrastrukturfond i samsvar med dette vedtaket. SAKSDOKUMENTER: SAKSFRAMLEGG: I møtet informeres om etablering av infrastrukturfond for et bolig- og næringsområde i Børsa. Infrastrukturforslag med begrunnelse, beskrivelse, bestemmelser og kontrakt har vært til høring hos berørte grunneiere. Sak med infrastrukturforslaget og høringsuttalelsene forventes klar for politisk behandling i slutten av mai og i juni ØKONOMISK VURDERING: Orienteringen har ingen økonomiske konsekvenser. Økonomiske konsekvenser som følge av en fondsetablering behandles i påfølgende sak til behandling i slutten av mai og i juni 2016.

6 Sak 21/16 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 21/16 Arkivkode: EA 142/25 Arkivsaksnr: 15/1496 Saksbehandler: Olav Nikolai Kvarme Saksnummer Utvalg Møtedato 245/15 Plan og miljøutvalget /16 Plan og miljøutvalget SAKEN GJELDER: KLAGEBEHANDLING - NYBYGG BOLIGER EIENDOMMEN GNR/BNR 142/25 RÅDMANNENS INNSTILLING: Det forhold som påklages er privatrettslig. Det gir ikke kommunen hjemmel til å endre eller avslå den påklagede rammetillatelsen, jf. plan- og bygningslovens Vedtaket opprettholdes derfor og klagen tas ikke til følge. Klagen oversendes Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for endelig behandling. SAKSDOKUMENTER: 1. Klage på vedtak om rammetillatelse, dat Kommentar til klagen fra søker, dat Rammetillatelse dat Situasjonsplan rev Byggesøknadsteginger, dat Reguleringsplan for del av gnr/bnr 142/25, vedtatt SAKSFRAMLEGG: Saken gjelder: Skaun kommune har i administrativt vedtak 249/15 av gitt rammetillatelse til oppføring av to vertikaldelte tomannsboliger på eiendommen gnr/bnr 142/25 i Kjerringdalen i Børsa, samt et felles garasjeanlegg. Rammetillatelsen er påklaget av nabo på gnr/bnr 142/1, Gunnlaug Ribe. Klagen er innkommet rettidig og skal realitetsbehandles. Tiltakshaver og ansvarlig søker er Proplan Bygg AS. Grunneier er Eivind Andaas. Bakgrunn: Eiendommen var tidligere kommunal barnehage, nå nedlagt og solgt. Deler av eiendommen er blitt regulert til bolig i en ganske ny detaljreguleringsplan «reguleringsplan for del av gnr/bnr 142/25», vedtatt

7 Sak PS 21/16 Rammesøknaden for to tomannsboliger på øvre del av tomta er i tråd med reguleringsplanen og kommunen har derfor gitt rammetillatelse. Klagen: Klagen fra Gunnlaug Ribe dreier seg om overvann fra hennes eiendom 142/1 og ned på byggetomta 142/25. Klager anfører at dersom hennes eiendom 142/1 ikke blir stående ansvarsfri når det gjelder eventuelle skader fra overvann som kommer fra eller via 142/1 og over byggetomta 142/25, påklages vedtaket. Det fremgår ingen ytterligere begrunnelser eller utdypinger av mulig overvannsproblematikk. Det opplyses til sist at klagen vil frafalles dersom klager og tiltakshaver kan lage en avtale som fritar klagers eiendom for ansvar for skader som følge av overvann. Det vises ellers til klagen i sin helhet, se saksdokumenter nr. 1. Tilsvar: Tiltakshaver Proplan Bygg AS har fått anledning til å komme med en kommentar til klagen. Der påpekes blant annet: Pga endring av søknaden (bygningers plassering) har den blitt nabovarslet to ganger. I det siste nabovarselet kom det ingen merknad fra klager. I rammetillatelsen har kommunen stilt krav om en plan for vann- og avløpsledninger, herunder også en varig løsning på en eldre overvannsledning med kum som ligger på byggetomta. Til sist påpekes det at det i byggeområder med flere grunneiere vil være utfordrende med den type avtaler som klager etterspør, og at prinsippet bør være at enhver tar ansvar for det overflatevann som berører ens eiendom. Det vises ellers til tilsvaret i sin helhet, se saksdokumenter nr. 2. VURDERING Behandling av nabomerknad i rammetillatelsen: Innledningsvis bemerkes det at kommunen har behandlet spørsmålet i sin vurdering av nabomerknader i selve rammetillatelsen. Som nabomerknad til (det første av to) nabovarsel anførte klager Gunnlaug Ribe at hun ikke tok ansvar for overvann fra hennes eiendom. Det ble konkludert med at forholdet vedrørende overvann til og fra eiendommer i området var privatrettslig og ikke kunne få noen betydning i den konkrete byggesaken, jf. pbl Se ellers rammetillatelsen i saksdokumenter nr. 3. Vurdering av klagen: Det følger av plan- og bygningslovens 21-6 at kommunen ved byggesaksbehandling som hovedregel ikke skal ta stilling til privatrettslige forhold (unntakene gjelder å påse at man har lovlig adgang til byggegrunn og nødvendig infrastruktur). En byggetillatelse innebærer heller ingen avgjørelse av privatrettslige forhold. Det er ikke meningen at forvaltningen skal bruke ressurser på å ettergå ethvert forhold mellom private parter som kan ha betydning for en byggesak. Det klare utgangspunktet er derfor at kommunen skal påse at søknaden er i tråd med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, og deretter gi tillatelse. Slik er Side 5 av 26

8 Sak PS 21/16 plan- og bygningsloven en «ja-lov», dette følger av 21-4 første ledd. Når det gjelder temaet i denne klagen, overvann, er dette etter vår vurdering tilfredsstillende ivaretatt slik dette skal vurderes etter plan- og bygningsloven. Det kan komme noe vann over Fv 776, men området er vurdert som bebyggbart i nylig vedtatt reguleringsplan. Det er foretatt geoteknisk vurdering i planprosessen og geoteknisk prosjektering i forbindelse med denne konkrete rammesøknaden. Grunnen er bebyggbar og ikke for bløt eller liknende. Videre forutsettes det alltid at tekniske krav, herunder forsvarlig drenering, gjennomføres. Dette er tiltakshavers ansvar og kommunen skal legge til grunn at dette følges, jf. pbl I den aktuelle rammetillatelsen er det også stilt krav om en VA-plan før igangsettingstillatelse, som viser hvordan vann- og avløpsledninger på byggetomta blir lagt. Dette er vanlig praksis og gjøres slik at kommunen skal ha oversikt over påkoblinger og ledningsnettet for øvrig. På byggetomta er det en eldre overvannsledning med kum som blir endret som følge av byggingen. Da dette legges nytt i forbindelse med bygging, vil vi med all rimelighet kunne slå fast at byggetomtas evne til å håndtere overvann blir bedre enn i dag. På bakgrunn av det ovennevnte mener vi at de hensyn som gjør seg gjeldende etter plan- og bygningsloven, også der overvann kan ha betydning, er tilstrekkelig ivaretatt. Det er slik ingen offentligrettslige skranker knyttet til overvann eller annet, som taler for at tillatelse ikke kan gis. Og da skal kommunen gi tillatelse, jf Klagers ønske om å fratas ansvar for eventuelle skader forårsaket av overvann fra hennes eiendom, er etter vårt skjønn klart privatrettslig som et forhold mellom eiendommer/grunneiere. Det er ikke noe kommunen kan gjøre noe med, verken i en byggesak eller for øvrig. Kommunen har ikke myndighet til å frita noen fra deres alminnelige grunneieransvar, eller pålegge noen ekstra privatrettslig ansvar. Når byggesøknaden er i tråd med reguleringsplan skal vi gi tillatelse, jf. 21-4, og vi skal ikke ta stilling til privatrettslige forhold, jf Det fremstår dermed som klart at kommunen ikke har hjemmelsgrunnlag for å endre eller avslå rammetillatelsen av , og klagen tas derfor ikke til følge. Andre merknader: Vi har i det ovenstående valgt å vurdere klagen konkret og tatt stilling til forholdet så langt det var mulig. Klagen er lite detaljert og det fremgår ikke om det er noen spesifikke deler av byggetiltaket som er gjenstand for klage. I denne forbindelse minner rådmannen om at det ikke er anledning til å klage i en byggesak på forhold som er avgjort bindende i reguleringsplan, jf. plan- og bygningslovens 1-9 første ledd. Siden dette området er regulert for bebyggelse er det derfor ikke mulig å påklage utbyggingen som sådan, altså det faktum at noe skal bygges på eiendommen. ØKONOMISK VURDERING: - Ikke relevant Side 6 av 26

9 Sak 22/16 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 22/16 Arkivkode: EA 114/4 Arkivsaksnr: 15/2575 Saksbehandler: Olav Nikolai Kvarme Saksnummer Utvalg Møtedato 5/16 Plan og miljøutvalget /16 Plan og miljøutvalget SAKEN GJELDER: KLAGEBEHANDLING - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LNF-REGELVERK - FRADELING AV KÅRBOLIG EIENDOMMEN GNR/BNR 114/4 RÅDMANNENS INNSTILLING: Vi kan ikke se at klagen inneholder opplysninger som gjør at tidligere vedtak i saken bør endres. Klagen tas derfor ikke til følge, og oversendes Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for endelig behandling. SAKSDOKUMENTER: 1. Klage på vedtak i sak 5/16 i Plan- og miljøutvalget 2. Situasjonskart (fra opprinnelig søknad) 3. Flyfoto (fra opprinnelig søknad) SAKSFRAMLEGG: Bakgrunn: PMU behandlet den , sak 5/16, søknad om dispensasjon fra LNF-formål for å fradele eksisterende kårbolig på gnr/bnr 114/4 på Viggja. Søknaden ble avslått. Søknaden ble hovedsakelig avslått på grunn av kårboligens plassering. Den ble vurdert som for nær tunet og øvrig jorbruksareal. Det vises ellers til sakspapirene fra den opprinnelige behandlingen, og saken forutsettes kjent. Tiltakshaver Henrik Stene Aune har klaget på vedtaket i brev av Klagen er innkommet rettidig og skal realitetsbehadles. Klagen: I klagen anføres det: At en er kritisk til resonnementet rundt ulemper knyttet til fritt omsettelige boliger i jordbruksområder, fordi en kjøper vil være innforstått med ulemper som kan oppstå. At kårboligen ikke er til hinder for eventuelle nye driftsbygninger om det skulle bli aktuelt. At kårboligen ikke er så nære våningshuset som sakspapirene gir inntrykk av det

10 Sak PS 22/16 presiseres at avstanden er 56 meter. At veien til kårboligen ikke går over tunet. Det presiseres at sønnen på gården skal ta over kårboligen og at dette betraktes som første ledd i en gårdsoverdragelse. Kårboligen har behov for kostbare oppgraderinger som ikke er interessant å gjennomføre uten fradeling og eget eierskap. Huset er også vanskelig å leie ut. At det bør tas hensyn til bosetting på bygda. Det vises ellers til klagen i sin helhet. Vurdering: Klagen inneholder utdypninger og presiseringer, men rådmannen kan ikke se at dette er nye opplysninger. Alle forhold som påpekes i klagen har vært kjent i saksbehandlingen, og drøftet i den grad det har vært nødvendig for å komme frem til en konklusjon. Klagen diskuterer boligens nærhet til tunet og jordbruksareal, og hvilket inntrykk sakspapirene skaper av dette, samt at adkomstveien ikke går over tunet som det sto i saken. Det er riktig at veien går ved siden av våningshuset og at avstanden mellom våningshus og kårbolig kan være 56 meter. Kommunen har vært på befaring og er godt kjent med kårboligens beliggenhet og forholdene på stedet. De faktiske forhold er dermed godt opplyst. Opprinnelig vedtak ble fattet på denne bakgrunn og vi vurderer ikke omgivelsene annerledes nå, selv om klager er uenig i sakspapirenes formuleringer. Kommunen har forståelse for at man ønsker å skille ut ledig boligmasse og legge til rette for oppgradering og beboelse av huset. Vi tar også til orientering at klager er uenig i resonnementet rundt ulemper ved fradelte kårboliger. Det er likevel slik at vi vurderer beliggenheten, ut fra de faktiske forhold, til å være så tett på tunet og øvrig dyrka jord at det ikke er tilrådelig å fradele. Dette for å sikre at arealressursene blir eid og forvaltet på en måte som styrker gården og landbruket. Vi finner grunn til å presisere at forvaltningspraksis i slike saker tilsier at det ikke er kurant å fradele en kårbolig som, med unntak av en fylkesvei, er omringet av jordbruksareal i drift. På bakgrunn av det ovenstående kan vi ikke se at klagen inneholder nye momenter eller utdypinger som taler for en endring av det tidligere vedtaket. ØKONOMISK VURDERING: - Ikke relevant. Side 8 av 26

11 Sak 23/16 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 23/16 Arkivkode: L13 Arkivsaksnr: 14/2196 Saksbehandler: Olav Nikolai Kvarme Saksnummer Utvalg Møtedato 17/15 Plan og miljøutvalget /15 Plan og miljøutvalget /16 Plan og miljøutvalget / Kommunestyret SAKEN GJELDER: SLUTTBEHANDLING - REGULERINGSPLAN FOR EIENDOMMEN GNR/BNR 145/148 - ØVRE FJELLHAUGVEGEN RÅDMANNENS INNSTILLING: I medhold av plan- og bygningslovens vedtar Skaun kommune «Detaljregulering for Øvre Fjellhaugvegen» som vist på plankart datert og bestemmelser sist revidert Kommunestyrets vedtak kan påklages jf tredje ledd og 1-9. Berørte parter underrettes ved særskilt brev jf fjerde ledd og vedtaket kunngjøres i henhold til samme bestemmelse femte ledd. SAKSDOKUMENTER: 1. Saksfremlegg fra 1. gangs behandling Plankart, datert Bestemmelser, sist revidert Planbeskrivelse 5. ROS-analyse 6. Notat geoteknisk vurdering 7. Lengdeprofil veg 8. VA-plan 9. Høringsuttalelse NVE 10. Høringsuttalelse Statens Vegvesen 11. Høringsuttalelse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 12. Høringsuttalelse Sør-Trøndelag Fylkeskommune 13. Høringsuttalelse Skaun og Orkdal Brannvesen 14. Høringsuttalelse Fosshaugen Velforening

12 Sak PS 23/16 SAKSFRAMLEGG: Kort om saken: Planforslaget legger opp til 14 eneboligtomter i forlengelsen av Fjellhaugvegen i Børsa. Nærmere vurderinger av hele planen finnes i kommunens saksframlegg fra 1. gangs behandling av , se saksdokumenter nr 1. Temaer som kom opp i høringsrunden drøftes i herværende sak. Planen omfattes av kommunens planlagte infrastrukturfond, og er gjennom rekkefølgebestemmelse 9.4 avhengig av dispensasjon fra rekkefølgekrav i områdeplan Børsa for å kunne bebygges. Dette vil kunne oppnås ved innbetaling til infrastrukturfond. Endringer etter høringsperioden: Bestemmelsene er revidert etter høringsperioden, de oppdaterte ligger vedlagt. Følgende er endret: Bestemmelsenes 3.3 og 3.4 om utnytting og høyde var veldig uoversiktlig satt opp og lite lesbare. Disse er nå endret, og organisert rundt de to gruppene av tomter, hvor den ene gruppa skal ha sokkeletasje for å komme inn i terrenget der det egner seg. Det er også fjernet henvisninger til etasje over hovedplan, for å signalisere at antall etasjer er av mindre betydning så lenge høydebestemmelsene overholdes. Høydebestemmelsene er i stor grad de samme, og hindrer ruvende bygg ved begrensede gesimshøyder, og høye vegger unngås. Det er bare tomter uten sokkel som kan ha gesims over 4 meter, da under forutsetning av flatt tak og inntrukket 2. etasje. En reell endring er foretatt på tomt 11, 12, 13, 14: gesimshøyden er økt fra tidligere 3 til nå 4 meter. Disse ligger litt høyere i terrenget, men vil ikke skygge vesentlig for noen og vi mener at de kan ha samme gesimshøyde som resten av feltet (4 meter). Dette er en helt alminnelig høyde og ikke særlig kontroversielt. Disse tomtene har sokkel og kan ikke ha ekstra gesimshøyde v/ flatt tak, men de kan ha saltak og møne. I 3.7 om parkering er følgende setning fjernet: «areal foran garasjeport aksepteres som biloppstillingsplass, unntatt når dette regnes som parkering for tilleggsboenhet». Vi mener at dette kan beboerne organisere selv, og er unødvendig som reguleringsbestemmelse. Det er satt inn en ny 8 om plan for anleggsfasen, etter vilkår for egengodkjenning av Fylkesmannen og en vurdering av trafikkforhold. En plan i den enkelte byggesak som skal redegjøre for blant annet massetransport og driftstider, vil gi kommunen mulighet til å kontrollere omfang og belastning på omgivelsene ved behov. Det er satt inn ny rekkefølgebestemmelse 9.3 som krever fagkyndig vurdering av planlagt bekkelukking. Dette etter anbefaling fra NVE og nærmere vurdering av tiltaket. HØRINGSUTTALELSER: Planforslaget var på høring og offentlig ettersyn i perioden Det er kommet inn 6 høringsuttalelser. Sør-Trøndelag Fylkeskommune: 1. Fylkeskommunen har ikke observert viktige kulturminner ved befaring, minner om den generelle aktsomhetsplikten dersom en skulle støte på mulige kulturminner i grunnen. Side 10 av 26

13 Sak PS 23/16 2. Har ingen innvendinger til planens avgrensning og overlater til kommunen å vurdere dette. 3. Uttrykker forståelse for at lav utnyttelse av området er begrunnet i terreng, beliggenhet og lokale trafikale forhold. Ber likevel om at det vurderes å øke utnyttelsen noe fordi dette er attraktive tomter relativt sentralt i Trondheimsregionen. Det vises for øvrig til uttalelsen i sin helhet, saksdokumenter nr. 12. Kommunens vurdering: Samtlige punkter tas til orientering. Planens avgrensning er vurdert i 1. gangs behandling av planen og akseptert fra kommunens side. Utnyttelsen er drøftet i eget punkt i saken. Statens Vegvesen: 1. Påpeker at utnyttelsen er for lav og ikke i tråd med retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Disse skal sikre samfunnsøkonomisk og effektiv ressursutnyttelse, miljømessige gode løsninger m.m. Det bør videre legges vekt på å få til løsninger som kan gi korte avstander i forhold til daglige gjøremål og effektiv samordning for ulike transportformer. Til tross for dette vil ikke Statens Vegvesen reise innsigelse fordi utbyggingen er såpass liten. Av hensyn til trafikkutvikling og miljøhensyn oppfordres det likevel til å øke boligtettheten. 2. Har ingen innvendinger til planens avgrensning, der den berører en mulig fremtidig vei. 3. Anbefaler at det gjennomføres en trafikksikkerhetsvurdering for eksisterende beboere i Fjellhaugvegen som eventuelt foreslår avbøtende tiltak. Det vises for øvrig til uttalelsen i sin helhet, saksdokumenter nr. 10. Kommunens vurdering: Vi mener at utnyttelsen ikke bør økes for å redusere ulempen som økt trafikk medfører. Se eget avsnitt om trafikk, vei mv. Planens avgrensning er vurdert i 1. gangs behandling av planen og akseptert fra kommunens side. Trafikksikkerheten er vurdert i planarbeidet og i kommunens behandling, se eget avsnitt om trafikk, vei, mv. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag: 1. Fylkesmannen anbefaler høyere tetthet. Den foreslåtte utnyttelsen aksepteres likevel, med bakgrunn i støy og støv fra økt trafikk, samt at det ved oppstart av planleggingen ikke forelå de samme krav til tetthet som i dag. 2. Varsler at planen må inneholde en bestemmelse om beskyttelse av omgivelsene i anleggsfasen, i tråd med bestemmelse 7.3 i Skauns kommuneplan. Dette er et vilkår for egengodkjenning. 3. Savner beskrivelser av hvordan planområdet er koblet til gang- og sykkelveger og øvrig trafikksikker adkomst til skole, idrettsanlegg, turveier og skiløyper. Positivt at det planlagt lekeplass i planområdet og nærhet til skogsområder. Side 11 av 26

14 Sak PS 23/16 Det vises for øvrig til uttalelsen i sin helhet, saksdokumenter nr. 11. Kommunens vurdering: Punkt 1 og 2: Se eget avsnitt om tetthetsvurderinger og trafikkforhold. Det er lagt inn bestemmelse om beskyttelse av omgivelsene i anleggsfasen. Fylkesmannens vilkår for egengodkjenning er dermed imøtekommet, se 8 i reguleringsbestemmelsene. Punkt 3: Planområdet har samme kobling til omgivelsene som resten av Fjellhaugvegen. Det går gangforbindelser fra Fjellhaugvegen nedover mot Børsa sentrum med blant annet skole- og idrettsanlegg, og det er enkel adkomst mot skogs- og turområder ovenfor vegen. Lekeplassen i planområdet og skog rett bak boligene er selvsagt positivt og trenger ikke ytterligere forklaring. Vår vurdering av de faktiske forhold er at Fjellhaugvegen har kurante forbindelser til servicefunksjoner og lignende, beliggenheten tatt i betraktning. NVE: 1. Anser området som trygt når det gjelder snøskred og steinsprang. 2. Anser gjennomført geoteknisk vurdering som tilfredsstillende. NVE anser sikkerhetskravene vedrørende grunnforhold som oppfylt. 3. Er på generelt grunnlag kritiske til å lukke bekker, slik planforslaget legger opp til. NVE anbefaler å holde bekker og vassdrag åpne. De utgjør verdifulle elementer i landskapet og gir bedre kontroll på vannet slik at en unngår (delvis) tette kulverter med vann på avveie, økt flomfare og fare for utgraving og utspyling. Det vises for øvrig til uttalelsen i sin helhet, saksdokumenter nr. 9. Kommunens vurdering: Punkt 1 og 2 tas til orientering. Vedrørende bekkelukking er det vår vurdering at dette kan tillates i dette tilfellet. Bekken er liten, men berører mange tomter. Om den skulle stå åpen ville området være lite interessant å avsette til boligformål, noe Skaun kommune gjorde allerede i kommuneplanen i På tross av at NVE generelt fraråder bekkelukking, har de ikke fremmet innsigelse til planen. Dette innebærer i realiteten at NVE kan akseptere tiltaket, etter samordningen 20 d) i vannressursloven om tiltak som avklares i reguleringsplan. Det er likevel viktig at bekkelukking gjøres forsvarlig for at man unngår framtidig skade på mennesker eller eiendom. Bekkeinntaket og kulverten må dimensjoneres riktig ut fra nedbørsfeltet m.v, alternative flomveier må være vurdert og beregningene må være i tråd med TEK om flom. Derfor er dette tatt inn som en rekkefølgebestemmelse i planen, se bestemmelsenes 9.3. Utbygger opplyser at disse vurderingene allerede er gjort, men de er foreløpig ikke levert kommunen. Bekketraseen kan sees i VA-plan, saksdokumenter nr. 8. Inntaket med rist går bak tomt 4, under friområdet, under veien og ut i grensen mellom tomt 8 og 9, der også bekkeløpet går ut av planområdet i dag. Driftsavdelingen har ikke hatt merknader til VA-planen som så langt er utarbeidet. Det skal også utarbeides en mer detaljert teknisk plan. Dette er vanlig praksis og er sikret i rekkefølgebestemmelsene. Side 12 av 26

15 Sak PS 23/16 Skaun og Orkdal brannvesen: 1. Forutsetter at det blir tilrettelagt for brannvesenets innsats når det gjelder adkomst og slukkevann. Viser til TEK i denne forbindelse. Anmoder om at det velges brannhydrant istedenfor brannkum der det er mulig. Kommunens kommentar: I spredt småhusbebyggelse som her er adkomsten kurant. Slokkevann er også tilstrekkelig, det skal etableres trykkforsterkningsanlegg i planområdet. TEK er ivaretatt på de områder som avklares i reguleringsplan. For brannkum/brannhydrant må det avklares i etterfølgende teknisk plan. Fosshaugen velforening: Fosshaugen Velforening har levert en omfattende høringsuttalelse med flere punkter. Punktene oppsummeres nedenfor og kommenteres til slutt. Det vises ellers til uttalelsen i sin helhet, saksdokumenter nr Er kritiske til at Fjellhaugvegen nyttes som adkomstveg til feltet, både på grunn av nødvendig anleggstrafikk samt generell trafikkøkning. Er bekymret for trafikksikkerheten og påpeker at vegen er smal og uten gang/sykkelveg. 2. Påpeker at også Fv 773 får større trafikkbelastning som vil berøre beboere i Fosshaugen for øvrig. Veien er smal, har møtelommer og en farlig og uoversiktlig sving ved Fossan gård. 3. Er kritiske til om planens ROS-analyse er tilstrekkelig i spørsmålet om trafikksikkerhet. Peker særlig på antall barn i gata samt ekstra farer ved anleggstrafikk. 4. Omfanget av planen viser 14 hus. Spør om ikke dette vil økes etter at fylkesmannen har uttalt seg til planen. Hevder at det ut fra plankartet er tydelig at feltet skal utvides ytterligere i framtiden. 5. Hevder at utbyggingen skal starte nærmest Fjellhaugvegen og bevege seg oppover i feltet. Advarer mot mer anleggstrafikk forbi ferdige hus. 6. Kritisk til lav utbyggingstakt. Ønsker å unngå lang utbyggingstid med tanke på anleggstrafikk. Viser til Lauvstakken boligfelt i nærheten, som har lav takt og fremdeles ubebygde tomter etter 5 år. 7. Påpeker at Fjellhaugvegen var regulert som blindvei i sin tid. Hevder at når denne utvidelsen kom inn i overordna planer på omtrent samme tid, må man ha sett for seg en annen adkomstvei. Påpeker at tomtene i dagens Fjellhaugvegen kjøpte tomter med påslag for veg, vann, kloakk og gatebelysning, og at man ikke betalte dette for at flere skulle nytte gata som tilførsel. Henstiller avslutningsvis om å utarbeide en overordnet utbyggingsplan og vegplan, foreta vurderinger, foreta trafikksikkerhetsvurderinger, sikre at andre steder bygges ut først, samt påse utbyggingsperioden begrenses og at veg og lekearealer blir opparbeidet i tide. Kommunens vurdering: Punkt 1. Se samlet vurdering om trafikk, vei, mv. Side 13 av 26

16 Sak PS 23/16 Punkt 2. Se samlet vurdering om trafikk, vei, mv. Punkt 3. ROS-analysen (saksdokumenter nr. 5) tar opp trafikk i sine punkter 39, 45, 46 og 53. Nr. 39 støv og støy er ikke vurdert å kreve spesielle tiltak. Nr. 45 og 46 ulykker ved av- påkjørsel og ulykke med gående/gående syklende finner at vegens bredde og hastighet reduserer risiko for farlige situasjoner. Punkt 53 om trafikkulykke ved anleggsgjennomføring foreslår varslingsrutiner og avgrensede perioder i døgnet. Det er nå etter høring stilt krav om plan for anleggstrafikk i den enkelte byggesak. Se samlet vurdering om trafikk, vei m.v. Punkt 4. Det er fortsatt 14 eneboligtomter i planforslaget til sluttbehandling. Planen hjemler ingen ytterligere framtidige utvidelser som punkt 4 antyder. Det er ikke satt av areal til dette i overordna planer. Punkt 5. Høringsuttalelsens punkt 5 tolker at utbyggingen skal starte et gitt sted, muligens pga nummereringen av tomtene. Dette er ikke tilfelle. Planen inneholder ingen bestemmelser om rekkefølgen på utbyggingen av de 14 tomtene. Rekkefølgebestemmelser nyttes vanligvis til å sikre viktige funksjoner, det er også gjort her f. eks. ved at vei og lekeområde skal være klargjort før brukstillatelse gis. Utover dette så vurderes det ikke som hensiktsmessig, og er heller ikke vanlig praksis, å tillate én tomt før den neste etc., på såpass små felt. Punkt 6. Merknaden ønsker at kommunen sikrer et visst tempo og hindrer lang utbyggingstid. En reguleringsplan gir en rett til å bygge i tråd med plan, men ikke plikt. Det finnes derfor ingen hjemmel i loven som gjør at kommunen kan kreve feltet ferdigbygget innen en viss tid. Byggeklausuler som krever bygging (forekommer enkelte steder) er privatrettslige heftelser som settes av utbygger/grunneier, planmyndigheten har ikke denne muligheten i loven. Ellers er det vurdert at planen kan vedtas nå, se avsluttende vurdering nedenfor. Punkt 7. Det har aldri vært vurdert annen adkomstvei, se avsluttende vurdering nedenfor. Den opprinnelige planen for Fjellhaugvegen viser at veien ender blindt der den ender i dag; en naturlig måte å avslutte veien på slik det var regulert den gangen. Når veien nå skal nyttes videre, reguleres den videre gjennom denne planen. Det påpekes at dagens beboere i Fjellhaugvegen måtte betale for infrastruktur. Kommunen presiserer at dette var etableringskostnader for infrastruktur, altså for å gjøre tomtene bebyggbare den gangen. Vei, vann og avløp i Fjellhaugvegen er kommunale anlegg og beboerne har aldri ervervet eierskapet. Vår vurdering er at det er samfunnsøkonomisk gunstig å utnytte eksisterende offentlig infrastruktur best mulig. I den sammenhengen er derfor positivt at flere tomter kan koble seg på Fjellhaugvegen. Vurdering av trafikk, vei, m.v. Flere av høringsuttalelsene knytter seg til Fjellhaugvegen som adkomstveg, og vi erkjenner at dette innebærer en ulempe. Tre sektormyndigheter ber om at tettheten økes, noe som vil medføre økt trafikkbelastning. Samtidig bes det om at trafikksikkerhet vurderes og at det fremlegges plan for anleggsarbeid. Det er i denne sammenhengen viktig for kommunen å påpeke at tettheten ikke økes, på tross av nasjonale planretningslinjer, for å begrense ulempene som økt trafikk medfører. Side 14 av 26

17 Sak PS 23/16 Vi har ikke funnet grunn til å gjennomføre en egen utredning om trafikksikkerhet, fordi Fjellhaugvegen hovedsakelig vil være i tråd med anbefalinger gitt Vegvesenets håndbok om veiog gateutforming. Her er det anbefalt at adkomstvei i boligområder med 30 km/t kan ha blandet trafikk. Dette er blant annet fordi lav hastighet på et veiareal som deles av flere trafikanter øker oppmerksomheten. Fjellhaugvegen vil betjene drøyt 50 boliger etter denne utbyggingen, som også er i tråd med håndboka. Det mest ukurante med Fjellhaugvegen er at den er lang, men den nye planen gjør veien bare marginalt lenger enn den er i dag. I tråd med Fylkesmannens vilkår for egengodkjenning er det lagt til en bestemmelse om plan for anleggsfasen i den enkelte byggesak. Dette innebærer at kommunen får kontroll på omfang og tider for anleggstrafikk og kan endre/påvirke disse ved behov. Det har vært klart helt fra tidlig fase at dette området ikke kan ha noen annen adkomstvei. Den overordnede veistrukturen består av Fv 773 og 776 oppover i Børsa vest. En vei mellom disse, liggende vest for Fjellhaugvegen, har vært tenkt og er avmerket i arealplanen for synliggjøring av langsiktige intensjoner. Noe slik vei er imidlertid meget uklart og ikke planlagt konkret. I tråd med Skaun kommunes ambisjoner om vekst mener vi at dette boligområdet derfor kan startes nå. Samtidig kan det legges til at Fv 773 forbi Fosshaugen ikke bør betjene mange nye boliger uten oppgraderinger, og dette ligger heller ikke inne kommuneplanens arealdel. Området er omfattet av områdeplan Børsa og kommunens planlagte ordning med infrastrukturfond, hvor det vil kunne utgjøre bidrag i en tidlig fase til forbedring av infrastruktur langs adkomsten nærmere Børsa sentrum (hvor fondstiltak er planlagt). I forhold til hele Fosshaugen boligfelt og Fv 773 innebærer feltet relativt sett en beskjeden trafikkøkning, og vi mener det er riktig å åpne for dette feltet nå. Flere tilgjengelige tomter kan også bidra til lavere pris, da det på grunn av infrastruktur ikke er mange nye, byggeklare områder i Børsa. På bakgrunn av det ovenstående, ser vi ikke behovet for ytterligere utredninger om enten overordnet veistruktur eller trafikkvurdering. Vi mener at feltet er såpass lite at det er trafikkmessig forsvarlig. Generelt sett må også naboer tåle noen ulemper i takt med at kommunen vokser og omgivelsene endrer seg. Når planer er vurdert som forsvarlige og ulike hensyn er tilstrekkelig ivaretatt, mener vi det er riktig å prioritere gjennomføring og bidra til den utvikling det er lagt til rette for i kommunens overordnede planer. Konklusjon Rådmannen anbefaler at planforslaget kan vedtas. ØKONOMISK VURDERING: - Ikke relevant Side 15 av 26

18 Sak 24/16 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 24/16 Arkivkode: EA 141/94 Arkivsaksnr: 16/99 Saksbehandler: Olav Nikolai Kvarme Saksnummer Utvalg Møtedato 24/16 Plan og miljøutvalget SAKEN GJELDER: DISPENSASJON FOR BRUKSENDRING TIL PRODUKSJONSLOKALE EIENDOMMEN GNR/BNR 141/94 RÅDMANNENS INNSTILLING: Søknad om dispensasjon fra regulert boligformål for bruksendring til produksjonslokale på eiendommen gnr/bnr 141/94 seksjon 3, innvilges. Dispensasjonen gis på følgende vilkår: Ved søknad om bruksendring må det leveres en fagkyndig vurdering av om og hvordan hele bygget med alle seksjoner kan få tilfredsstillende innendørs støyforhold med tanke på den planlagte aktiviteten i bygningen. Både dispensasjonen og vilkåret er gitt med hjemmel i plan- og bygningslovens Klage: Vedtaket kan påklages i henhold til plan -og bygningslovens 1-9 og forvaltningsloven kapittel VI. En eventuell klage må framlegges skriftlig for Skaun kommune innen 3 uker etter at dette vedtaket er kommet fram. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. SAKSDOKUMENTER: 1. Søknad om dispensasjon 2. Beskrivelse av virksomheten 3. Situasjonsplan SAKSFRAMLEGG: Saken gjelder: Gjelder: Dispensasjon fra boligformål for bruksendring til næring. Søker/hjemmelshaver: Kapto as Eiendommen: gnr/bnr 141/94 seksjon 3 Brubakken 4a Skaun kommune har mottatt en søknad om dispensasjon fra boligformålet i reguleringsplan for Børsa sentrum, for bruksendring av Brubakken 4a til nærings- og produksjonslokale. Tidligere godkjent bruk av lokalet er til vareahandel/kolonial. Om bruksendringer:

19 Sak PS 24/16 En bruksendring er søknadspliktig når den medfører endringer i forhold til gitte tillatelser, og/eller dersom endret bruk av byggverk kan påvirke de hensyn som skal ivaretas etter plan- og bygningsloven. Dette kan dreie seg om forholdet til byggverket og omgivelsene, f. eks parkering, lukt, støy m.v. Dette følger av byggesaksforskriftens 2-1. For at kommunen skal kunne vurdere slike forhold er det en lav terskel før en må søke om bruksendring. Et næringslokale er f. eks ikke uten videre godkjent for alle typer næring. Derfor legger vi til grunn at endring fra varehandel/kolonial til produksjonslokaler er en søknadspliktig bruksendring. Lokalet: Lokalet huset tidligere «Matkroken» i Børsa og er godkjent som kolonial/varehandel i sin tid. I senere planer er tomta regulert til boligformål, både i reguleringsplan for Børsa sentrum (2007) og områdeplan for Børsa (2014). Bygningen på eiendommen er seksjonert og det er to boligseksjoner i tillegg til næringsseksjonen. Det er ikke gitt spesielle føringer for eiendommen i planbestemmelser da den er ferdig utbygd som den står. Men den ligger inntil et boligområde og har altså blitt regulert til bolig. Som alltid når planer endres kan tidligere godkjent bruk fortsette, mens nye tiltak skal være i tråd med ny plan. Ettersom eiendommen nå er regulert til bolig, utløser det krav om dispensasjon for alle tiltak som ikke er i tråd med plan. Selv om lokalet tidligere er godkjent for en type næring, vil en søknadspliktig bruksendring som denne, på grunn av plansituasjonen også utløse krav om dispensasjon. En minner også om at en dispensasjon aldri endrer en plan, og at selv om det gis dispensasjon her, må fremtidige tiltak etter loven fortsatt må være i tråd med boligformål, eller søke ny dispensasjon. Søknaden: Det er kun levert søknad om dispensasjon så langt selve søknaden om bruksendring vil komme senere når nye tegninger for lokalet er klargjort. Kapto har bedt om at dispensasjonssaken behandles tidligere. I tillegg til en nabovarslet, begrunnet søknad er det levert situasjonsplan og en beskrivelse av virksomheten som grunnlag for søknaden. Etter vår vurdering er dette tilstrekkelig i dette tilfellet da vi mener at dispensasjonsspørsmålet må ta stilling til virksomheten som sådan, og ikke byggets indre organisering. Søknaden og beskrivelsen av virksomheten argumenterer med at det er viktig for Kapto å få en mer sentral beliggenhet i Børsa. Dette for å synliggjøre virksomheten i Børsa og lokalisere virksomheten nært andre tjenester i sentrum. Kapto sysselsetter medarbeidere med behov for en tilrettelagt arbeidsplass, og det vil være en fordel med nærhet til ulike botilbud i sentrum samt NAV, lege, bussholdeplass m.m. Søknaden påpeker også at det vil være en fordel med å få lokalet på en flate, i motsetning til i dag hvor de har 5 plan og dårlige planløsninger i sine lokaler. Dette er en særlig utfordring for medarbeidere med nedsatt funksjonsevne. Det argumenteres derfor at dette lokalet vil innebære forbedringer med hensyn til universell utforming. Det opplyses i virksomhetsbeskrivelsen at lokalet skal benyttes til pakking av fruktkurver, produksjon av bjørkepinner til pinnekjøtt, en sømavdeling som blant annet reparerer kalesjer, samt mulige lagerfunksjoner. Hva gjelder trafikkmengde ankommer to ukentlige fruktleveranser, samt utkjøring av frukt stort sett daglig/flere ganger om dagen. Råvarer til bjørkepinner ankommer med trailer 2-3 ganger årlig. Side 17 av 26

20 Sak PS 24/16 Når det gjelder renovasjon opplyses det at de har en papp- og restavfallskonteiner, flis fra bjørkepinnene hentes av lokale gårdbrukere. En mener derfor at lukt ikke vil bli et problem. Parkeringsbehovet er opplyst å være 1 truck, 5 varebiler, samt ytterligere 10 p-plasser utover dette. Det er også mulighet for å løse parkering andre steder i Børsa hvis nødvendig. Støy: det opplyses at det i dag er desibel støynivå innendørs i lokalene for bjørkepinner, noe man håper å redusere i nye lokaler med støyskjerming. Det opplyses også at Kapto ikke ser noen ulemper ved å lokalisere virksomheten sin her. Det er nevnt at de «vil etterkomme alle krav» knyttet til fasade, plantegning, universell utforming og samarbeid med arbeidstilsynet ang. lysforhold og ventilasjon. Nabovarsel og høring: Søknaden og beskrivelsen av virksomheten er nabovarslet. Det er ikke innkommet merknader. Vi har ikke funnet grunn til å sende søknaden på høring til sektormyndigheter, fordi saken dreier seg om sentrumsstrategier i Børsa. Vi kan ikke se at den berører særskilte temaer som sektormyndigheter er ansvarlige for. Skaun kommune som eier: Kapto er heleid av Skaun kommune, og har lett etter nye lokaler lenge fordi de gamle er ukurante. Som del av kommunens eierskapsmelding, vedtak 62/14 den , har kommunestyret vedtatt at Skaun kommune skal bistå aktivt med å løse bedriftens behov for utvidelse av lokaliteter. Det presiseres at kommunen som eier ikke uten videre kan binde opp bygningsmyndighetens dispensasjonsvurdering som innebærer avvik fra vedtatt plan. Vilkår for å oppfylle dispensasjon i pbl 19-2 jf. neste avsnitt, gjelder fullt ut uansett. DISPENSASJONSVURDERING Hjemmel for dispensasjon: For å kunne innvilge dispensasjon må hensynene det dispenseres fra ikke bli vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf. Plan- og bygningslovens Innledende vurdering næringsarealer: Når det gjelder lokalisering av næringsarealer i Børsa er de forsøkt flyttet sørover gjennom flere arealplaner. Historisk sett har næringseiendommene ligget ved sjøen, og gjør det delvis fortsatt ved Naustmælen. Hele Naustmælen (der bl.a. Kapto holder til i dag) er i dag regulert til bolig, fordi man mener at dette er attraktive arealer som ikke bør beslaglegges av ulike bedrifter på sikt. Samtidig har dette arbeidet vært utfordrende, og senest i februar 2016 fikk Skaun kommune for andre gang avslag i departementet på å omdisponere området Kleiva sør for E 39 til næringsareal. Det er i dag avsatt kombinert forretning/boligarealer langs Håggåvegen og øst for parkeringsanlegget. Avhengig av de konkrete løsningene kunne kanskje en virksomhet som Kapto være lokalisert i et slikt område. Men langs Håggåvegen avventes etablering av infrastrukturfond og øst for parkeringsanlegget har det foreløpig vært lite konkrete planer fra noen aktør, blant annet på grunn av vanskelige grunnforhold. Andre arealer for tyngre næringsvirksomhet er foreløpig langt unna, ikke detaljregulert og uten tilgjengelig infrastruktur (Ulvdalen og Høgsetåsen). I forhold til strategien med å flytte næringsareal fra sjøen og sørover i sentrum representerer denne søknaden en liten «forbedring», men tomta er altså regulert til bolig. Side 18 av 26

21 Sak PS 24/16 Vurdering av lokaliseringen Rådmannen mener at det er flere gode grunner til at Kapto kan lokaliseres her. Etter formålsparagrafen i pbl 1-1 og oppgaver og hensyn i loven i pbl 3-1 skal loven blant annet fremme universell utforming og motvirke sosiale helseforskjeller og øvrig nærings- og samfunnsutvikling. På denne bakgrunn mener vi at det er riktig å legge noe vekt på Kaptos stilling i lokalsamfunnet som bidrar med aktivitet og sysselsetting til mennesker med behov for særlig tilrettelegging. Den sentrale plasseringen til lokalet vil være gunstig for medarbeiderne og kan bidra til liv i sentrum. Plasseringen inntil hovedgata er slik sett kurant. Rådmannen er derfor langt på vei enig i Kaptos ønske om plassering. Dette må også ses i lys av at det dessverre ikke er noen andre tilgjengelige arealer på kort eller mellomlang sikt som ville vært mer i tråd med den næringslokalisering man har siktet på i arealplanleggingen. Når det gjelder trafikk og parkering, kan vi ikke se at dette vil innebære større ulemper for omgivelsene. Ut fra beskrivelsen som er gitt, vil trafikken neppe kunne sies å være verre enn hva som var tilfelle da lokalet var matbutikk, med tilhørende kundetrafikk og vareleveringer. Lokalet og parkeringsplassen vil etter vår vurdering tåle trafikken uten problemer. Renovasjon og lukt er også temaer som er tilfredsstillende beskrevet i søknaden. Vi kan ikke se at dette vil innebære noen betydelige ulemper. En konteiner med papp og en med restavfall må for alle praktiske formål vurderes som kurant. Vi mener derfor at lokaliseringen som sådan kan aksepteres, og kan ikke se at forhold utenfor bygget, som trafikk, parkering eller lukt vil innebære vesentlige tilsidesettelser av hensynet til boligformål/nærliggende boliger. Vurdering av bygningsmessige forhold Da det foreløpig ikke er levert noen plantegninger eller informasjon om bygningsmassen og i hvilken grad den skal rehabiliteres, er det vanskelig å vurdere forhold på innsiden av bygningen, herunder om dette kan innebære vesentlige tilsidesettelser av hensynet til naboer. Støy: Den skisserte støyen i dag på desibel ved produksjon av bjørkepinner er høy, og må ha tilstrekkelig skjerming mot resten av bygningen. Det er særlig viktig at boligseksjonene i samme bygg ikke får støyulemper ved en bruksendring. Utgangspunktet i byggesaker, inkludert bruksendringer, er at dagens tekniske krav skal følges. I vanlig byggesaksbehandling legges dette uten videre til grunn, jf. Pbl Her er det imidlertid relevant for dispensasjonsspørsmålet. Ved endring av eksisterende bygg finnes det samtidig mulighet for å unnta fra krav som er urimelig tyngende å oppfylle, jf. Pbl Regler om støy er komplisert, og kravene til innendørs støy i TEK 13-7 er en rund formulering om tilfredsstillende støy mellom brukerenheter, med NS 8175 som preakseptert ytelse; altså automatisk oppfyllelse av forskriftskravet. Når vi verken kjenner dagens bygning eller grensedragningen mellom oppfyllelse av forskriftskravet opp mot mulige lempninger gjennom pbl 31-2 tiltak på eksisterende byggverk, er det ikke mulig å vurdere om lokalet kan støyisoleres tilfredsstillende. Det er etter vår vurdering bare mulig å gi dispensasjon på vilkår om at støy kan ivaretas. Det må leveres en vurdering av fagkyndig. Det kan nevnes at et generelt minstekrav for innendørs støy i boliger i forurensningsforskriftens 5-4 er på 45 desibel og gjelder også for eksisterende bygg, selv om dagens TEK er strengere. Det er helt klart at desibel ved bjørkepinneproduksjon Side 19 av 26

22 Sak PS 24/16 må ha skjerming. For at dispensasjonen ikke skal tilsidesette hensynet til leilighetene i samme bygg, må dette forholdet være avklart. Andre forhold: Søknaden opplyser at de vil «etterkomme alle krav» knyttet til fasade, universell utforming m.m. Dette er ikke utdypet ytterligere, men som nevnt ovenfor skal tekniske krav uten videre gjøres gjeldende ved en bruksendring. Som en offentlig tilgjengelig arbeidsplass gjelder kravene om universell utforming fullt ut. Dette vil også ivaretas av Arbeidstilsynet i deres nødvendige godkjenning. Vi legger derfor til grunn at lokalet bygges om til å tilfredsstille kravene om universell utforming. Når det gjelder fasade og utseende er det ikke opplyst om konkrete planer om å endre dette, annet enn signalet om å «etterkomme kommunens krav». Rådmannen har ingen spesielle merknader til dette foreløpig. I påfølgende byggesak om bruksendring vil dette vurderes på vanlig måte. Konklusjon: Etter en samlet vurdering av de ovenstående forhold, kan vi ikke se at det vil innebære vesentlige ulemper for de omkringliggende boliger. Dette under forutsetning av at relevante forskriftskrav kan ivaretas på vanlig måte, og at en fagkyndig undersøker mulighetene for tilstrekkelig støyskjerming mot boligseksjonene som en del av den nødvendige ombyggingen. Totalt sett mener rådmannen at lokaliseringen er kurant, dels fordi det ikke foreligger andre tilgjengelige næringsarealer, og dels fordi Kapto innehar en samfunnsmessig betydning i lokalsamfunnet som vi mener bør tillegges vekt. Rådmannen anbefaler derfor at dispensasjon kan gis på vilkår. ØKONOMISK VURDERING: - Ikke relevant Side 20 av 26

23 Sak 25/16 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 25/16 Arkivkode: EA 74/20 Arkivsaksnr: 16/334 Saksbehandler: Olav Nikolai Kvarme Saksnummer Utvalg Møtedato 25/16 Plan og miljøutvalget SAKEN GJELDER: DISPENSASJON FRA LNF- FORMÅL - RIVING OG NYBYGG HYTTE EIENDOMMEN GNR/BNR 74/20 RÅDMANNENS INNSTILLING: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 innvilges søknad om dispensasjon fra LNFformål for å rive og bygge ny hytte med tilhørende dukkestue og bod, på eiendommen gnr/bnr 74/20. Bebygd areal skal ikke økes vesentlig fra i dag og skal ikke overstige 60 m 2 BYA. SAKSDOKUMENTER: 1. Søknad om dispensasjon 2. Situasjonskart 3. Bilder 4. Uttalelse fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 5. Uttalelse fra Statens Vegvesen SAKSFRAMLEGG: Skaun kommune har mottatt søknad om dispensasjon fra LNF-formål vedrørende eiendommen gnr/bnr 74/20, for å rive og bygge ny fritidsbolig, samt tilhørende bod og dokkestue. Eiendommen ligger sør for østenden til Laugen, langs fv 754, rett øst for krysset til kommuneveg 402. Eiendommen ligger rett utenfor kommuneplanens arealdel delplan Jåren- Råbygda. Utsnitt av delplanen finnes nedenfor med rød ring rundt området. Alle områder utenfor detaljerte delplaner er LNF. Eiendommen har i dag ikke adkomst med bil og ikke innlagt vann/avløp. Dette er heller ikke søkt om. På vestsiden av fv 754 finnes Mormyra naturreservat, som vist med båndleggingssone i delplan Jåren-Råbygda, og fredet som naturreservat i Forskrift om Mormyra Naturreservat, Skaun kommune, Sør-Trøndelag. Det er i overkant av 100 meter og en fylkesveg mellom naturreservatet og eiendommen.

24 Sak PS 25/16 Søknaden: Søknaden opplyser at bygningene ble satt opp i av søkerens far. Søknaden begrunnes med at det er ønskelig med nybygg på samme sted fordi utgangspunktet for restaurering er meget vanskelig. Det er lagt ved bilder som viser dette. Det søkes om dispensasjon for å få bygge nytt i samme størrelsesorden som i dag, hytte på ca 40 m 2, samt bod og dokkehus total bebyggelse ca m 2 BYA. Nabovarsel: Søknaden er nabovarslet, det er ikke kommet inn merknader. Høring: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag: Fylkesmannen har ingen merknader forutsatt at eksisterende bebyggelse er lovlig oppført. Fylkesmannen har også forelagt saken for Sør-Trøndelag fylkeskommune. De vurderer at det er liten fare for automatisk fredete kulturminner på stedet og har ellers ingen merknader. Statens Vegvesen: Statens Vegvesen har ingen merknader. Minner om at det i forbindelse med nybygg formelt må søkes til dem om dispensasjon fra Vegloven for å bygge nytt 28 meter fra Fv 754. Vegvesenet stiller seg tvilende til at det ikke er behov for ny adkomst til eiendommen, og at eventuelle gamle avkjørsler på grunn av tilstand ikke lengre er gyldig. De ber derfor kommunen minne om at nye avkjørsler til Fv 754 må omsøkes til dem etter Veglovas 40. Hjemmel for dispensasjon: Det er en forutsetning for å kunne innvilge dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19-2 at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf 19-2 annet ledd. Vurdering Naturmiljø og kulturminner: Det er ikke registrert spesielle verdier på eiendommen, verken naturverdier eller kulturminner. Vi kan ikke se at noen av hensynene i naturmangfoldlovens 8-12 blir berørt. Utover bebyggelsen består eiendommen av skog av lav bonitet. Grunnforhold: Vi har ikke opplysninger om vanskelige grunnforhold. Tilknytning til infrastruktur: Side 22 av 26

25 Sak PS 25/16 Eiendommen har verken vann, avløp eller adkomst med bil. Dette er heller ikke et krav for fritidsboliger. Vi legger til grunn at dette skal fortsette inntil videre, og understreker at dette må søkes om til rette myndighet dersom det skulle bli aktuelt. Statens Vegvesen har minnet om det samme. Eiendommens beliggenhet er slik vi ser det ikke til hinder for noen spesielle hensyn, verken for landbruk, natur eller friluftsliv. Bygningene er forutsatt lovlig oppført i kraft av sin alder ingen bygninger eldre enn 1965 er søkt om i Skaun kommune. Vi har forståelse for at bygningene vil være kostnadskrevende å rehabilitere. Eiendommen er ikke planlagt for lokalisering av nye fritidsboliger eller annet i kommuneplanens arealdel, men det ville likevel vært lovlig å rehabilitere de gamle. Når vi ikke kan se at noen hensyn blir vesentlig tilsidesatt, ser vi ingen spesielle problemer med at det kan bygges ny, nøktern bebyggelse i samme størrelsesorden som det gamle. Dette vil også være fordel ved at eiendommen holdes i hevd og bygninger holdes i stand. Konklusjon: Med bakgrunn i det ovenstående, er etter vår vurdering vilkåret for å gi dispensasjon oppfylt. Rådmannen anbefaler at det kan gis dispensasjon for å rive og bygge nytt i omtrent samme omfang som i dag, maks 60 m 2 BYA. Særskilte punkter å være oppmerksom på: Dispensasjonen gjelder kun riving og nybygg som beskrevet Riving og bygging er søknadspliktig etter at dispensasjon er gitt Eventuelle ønsker i framtida om vann, avløp eller adkomst må omsøkes særskilt Statens Vegvesen har ingen merknader i høringen, men minner om at det ifm. nybygg formelt må søkes til dem om dispensasjon fra Veglovens bestemmelser om byggeavstand Statens Vegvesen minner om at eventuell avkjørsel til fv 754 må søkes om til dem etter Veglovens 40. Vi henstiller om at eiendommen klarlegger sine eksisterende grenser. Side 23 av 26

26 Sak PS 25/16 Utsnitt fra delplan Jåren-Råbygda med området ringet rundt. Eiendommen er utenfor delplanen, men planen gir et brukbart referansepunkt. Alt utenfor delplaner er LNF. ØKONOMISK VURDERING: - Ikke relevant Side 24 av 26

27 Sak 26/16 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 26/16 Arkivkode: K12 Arkivsaksnr: 14/1717 Saksbehandler: Sigve A. Laugsand Saksnummer Utvalg Møtedato 35/15 Kommunestyret /15 Plan og miljøutvalget /15 Kommunestyret /16 Plan og miljøutvalget /16 Plan og miljøutvalget SAKEN GJELDER: MARIN VERNEPLAN- HØRING Gode arealplaner er viktige for å gi næringsaktører og beboere i et område forutsigbare rammer, og god tilgang på fakta og kunnskap både for beslutningstakere og folk som bruker kysten er viktig for å få konstruktive dialoger om arealbruken. Med hjemmel i Naturmangfoldloven, kan et område vernes mot ulike typer aktiviteter. Dette kan få konsekvenser for dagens bruk for primærnæringene og/eller annen utvikling av lokalsamfunnet. Et marint verneområde kan være et eksempel på dette. I forskrift om konsekvensutredninger hjemlet i plan- og bygningsloven er det krav om utføring av konsekvensutredninger (KU) ved forskjellige tiltak. Blant annet skal konsekvensutredninger gjennomføres når et område er vernet eller tenkt vernet. Skaun kommune er i stor vekst. For å kunne gi innbyggerne gode bo og levekår må kommunens områder som grenser til fjorden utvikles. Det kan være utbedring av vei, ny vann og kloakk, anleggelse av offentlige friområder eller fortetting av bo og næringsområder. Et sterkt vern kan gi store utfordringer i arbeidet med dette. Dette forslaget vil ikke berøre Ramsarområdet i Gaulosen som fra før av er underlagt et sterkt vern. Skaun kommune ønsker den Maritime verneplanen vedtatt, men mener at vernet må gjelde vannflater, sjøbunn og vannsøyler på en slik måte at samfunnets interesser på land og landnære områder ikke båndlegges av et like sterkt vern. SAKSDOKUMENTER: Brev dat Fylkesmannen i Sør-Trøndelag til Miljødirektoratet med tittelen «Fylkesmannens kommentar på uttalelsen til Skaun kommune Gaulosen marine verneområde» Vedlegg 1 Samlet saksframstilling av saken «Marin verneplan Gaulosen høring». Vedlegg 2 Oversendelse av tilråding om værn av Jærkysten, Gaulosen og Rødberget fra Miljødirektoratet til Klima- og miljødepartementet Vedlegg 3 Direktoratets tilråding Vedlegg 4 SAKSFRAMLEGG:

28 Sak PS 26/16 Denne saken ble fremmet for behandling i PMU sitt møte Saksframlegget var: «I behandlingen av sak «10/16 meldinger kommunestyret » ble melding 14/ om verneområdet i Gaulosen nærmere referert. Kommunestyret fattet følgende vedtak: «Melding 14/ sendes PMU slik at den kan refereres og diskuteres der». Melding 14/ er brev datert fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag til Miljødirektoratet med tittelen «Fylkesmannens kommentar på uttalelsen til Skaun kommune Gaulosen marine verneområde». Se vedlegg 1. Vedlagt følger også den forutgående samlede behandling av saken inklusivt vedtatt høringsuttalelse fra Skaun kommune. Se vedlegg 2.» PMU vedtok : «Saken utsettes. Fylkesmannen blir invitert til møte i PMU for å svare på spørsmål fra utvalget.» I samsvar med PMU sin intensjon med å utsette behandlingen av denne saken har kommunen invitert representanter for fylkesmannen til befaring i fjæra ved Tangflata i Buvika angående tursti og regulert område ved Mølla i Buvika angående fylling for videre utbygging av boliger. Fylkesmannen er også invitert for å svare på spørsmål fra utvalget i PMU sitt møte I møtet vil det bli informert kort om befaringen. Har også lagt ved Miljødirektoratets innstilling til Klima- og miljødepartementet angående Marin verneplan for Gaulosen, vedleggene nr. 3 og nr. 4. ØKONOMISK VURDERING: Ingen direkte økonomiske konsekvenser for Skaun kommune. Side 26 av 26

29 Arkivsaksnr.:16/1133 SAKEN GJELDER: MELDINGER - PLAN OG MILJØUTVALGET RÅDMANNENS INNSTILLING: Meldinger tas til orientering. SAKSDOKUMENTER: - Rapport delegerte vedtak - Rapport refererte journalposter SAKSFRAMLEGG: ØKONOMISK VURDERING:

30 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: PMU Plan og miljøutvalget Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Navn Innhold 16/ PLAN/TK/STI K44 &16 Norsk Vorstehhund Klubb avd/trøndelag MELDING OM DELEGERT VEDTAK - SØKNAD OM FRITAK FRA BÅNDTVANG FOR HUND I FORBINDELSE MED APPORTTRENING AV FUGLEHUND I SKAUN KOMMUNE 15/ PLAN/TK/STI 205 Q52 Kvernberget veiforening MELDING OM DELEGERT VEDTAK - SØKNAD OM TILLATELSE TIL Å KREVE PARKERINGSGEBYR PÅ PRIVAT PARKERINGSPLASS PÅ KVERNBERGET

31 DELEGERTE VEDTAK Dato: Utvalg: PMU Plan og miljøutvalget Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 13/ DS 10/14 PLAN/TK/INS EA 85/4 Einar Krogset Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - OPPFØRING AV BOLIG EIENDOMMEN GNR/BNR 85/4 15/ DS 25/16 PLAN/TK/INS EA 10/13 Robert Berg Søknad innvilget DISPENSASJON FRA FORBUD MOT BYGGING I 100- METERSBELTE- EKSISTERENDE BOLIGTOMT- OPPFØRING AV BOLIG MED EIENDOMMEN GNR/BNR 10/13 13/ DS 26/16 PLAN/TK/INS EA 142/22 Berit og Werner Kristiansen Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG EIENDOMMEN GNR/BNR 142/22 15/ DS 36/16 PLAN/TK/INS EA 141/29 Voll Arkitekter AS Søknad innvilget ENDRING AV TILLATELSE - ENDRING AV BOENHETER FRA 33 TIL 34 EIENDOMMEN GNR/BNR 141/29 16/ DS 37/16 PLAN/TK/INS EA 141/29 Eliløkken Sjøside AS Søknad innvilget DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR ELILØKKEN BRUK - FRADELING AV GRUNNEIENDOM - ELILØKKE EIENDOMMEN GNR/BNR 141/29 16/ DS 38/16 PLAN/TK/OLAVKVAR EA 52/37 Proplan bygg AS Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - NYBYGG ENEBOLIG MED CARPORT EIENDOMMEN GNR/BNR 52/37 16/ DS 39/16 PLAN/TK/INS EA 141/29 Eliløkken Sjøside AS Søknad innvilget TILLATELSE DELING - FRADELING FRA GRUNNEIENDOM- BB1 OG BB2- FASE 2 - ELILØKKEN SJØSIDE EIENDOMMEN GNR/BNR 141/29 16/ DS 40/16 PLAN/TK/OLAVKVAR EA 134/7 Rune Weiby Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK UTEN ANSVARSRETT - BRUKSENDRING FRA TILLEGGSDEL TIL HOVEDDEL EIENDOMMEN GNR/BNR 134/7 16/ DS 41/16 PLAN/TK/INS EA 145/119

32 Vibo Entreprenør AS Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - NYBYGG BOLIG EIENDOMMEN GNR/BNR 145/119 15/ DS 42/16 PLAN/TK/INS EA 5/26 Arkitektkontoret KVADRAT AS Søknad innvilget IGANGSETTINGSTILLATELSE (IG5)- RESTERENDE UTOMHUSARBEIDER SØRØST FOR ØRABAKKEN- BUVIK SKOLE EIENDOMMEN GNR/BNR 5/26 16/ DS 48/16 PLAN/TK/OLAVKVAR T34 Dekar rettshjelp AS Søknad innvilget DISPENSASJON FRA LNF-FORMÅL - NETTSTASJON EIENDOMMEN GNR/BNR 76/17 16/ DS 50/16 PLAN/TK/OLAVKVAR EA 31/22 Bjørnar Wilhelmsen Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK UTEN ANSVARSRETT - KARNAPP EIENDOMMEN GNR/BNR 31/22 16/ DS 51/16 PLAN/TK/SIE EA 4/157 Stian Heggem Søknad innvilget SØKNAD OM DISPENSASJON FRA BYGGEGRENSE IREGULERINGSPLAN - BYGGING AV GARASJE EIENDOMMEN GJERDESGARDEN 4, GNR/BNR 4/157 16/ DS 52/16 PLAN/TK/SIE EA 4/157 Stian Heggem Søknad innvilget TILLATELSE TILTILTAK - BYGGING AV GARASJE OG OMDISPONERING AV KJELLER EIENDOMMEN GJERDESGARDEN 4, GNR/BNR 4/157 16/ DS 53/16 PLAN/TK/SIE EA 148/1 AN Murservice Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK PÅ SKORSTEIN EIENDOMMEN GNR/BNR 148/1

33 Arkivsaksnr.:13/2924 SAKEN GJELDER: INFRASTRUKTIRFOND ORIENTERING OM FONDSETABLERING FOR BOLIG- OG NÆRINGSOMRÅDE I BØRSA RÅDMANNENS INNSTILLING: Saken tas til orientering. SAKSDOKUMENTER: SAKSFRAMLEGG: I møtet informeres om etablering av infrastrukturfond for et bolig- og næringsområde i Børsa. Infrastrukturforslag med begrunnelse, beskrivelse, bestemmelser og kontrakt har vært til høring hos berørte grunneiere. Sak med infrastrukturforslaget og høringsuttalelsene forventes klar for politisk behandling i slutten av mai og i juni ØKONOMISK VURDERING: Orienteringen har ingen økonomiske konsekvenser. Økonomiske konsekvenser som følge av en fondsetablering behandles i påfølgende sak til behandling i slutten av mai og i juni 2016.

34 Arkivsaksnr.:15/1496 SAKEN GJELDER: KLAGEBEHANDLING - NYBYGG BOLIGER EIENDOMMEN GNR/BNR 142/25 RÅDMANNENS INNSTILLING: Det forhold som påklages er privatrettslig. Det gir ikke kommunen hjemmel til å endre eller avslå den påklagede rammetillatelsen, jf. plan- og bygningslovens Vedtaket opprettholdes derfor og klagen tas ikke til følge. Klagen oversendes Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for endelig behandling. SAKSDOKUMENTER: 1. Klage på vedtak om rammetillatelse, dat Kommentar til klagen fra søker, dat Rammetillatelse dat Situasjonsplan rev Byggesøknadsteginger, dat Reguleringsplan for del av gnr/bnr 142/25, vedtatt SAKSFRAMLEGG: Saken gjelder: Skaun kommune har i administrativt vedtak 249/15 av gitt rammetillatelse til oppføring av to vertikaldelte tomannsboliger på eiendommen gnr/bnr 142/25 i Kjerringdalen i Børsa, samt et felles garasjeanlegg. Rammetillatelsen er påklaget av nabo på gnr/bnr 142/1, Gunnlaug Ribe. Klagen er innkommet rettidig og skal realitetsbehandles. Tiltakshaver og ansvarlig søker er Proplan Bygg AS. Grunneier er Eivind Andaas. Bakgrunn: Eiendommen var tidligere kommunal barnehage, nå nedlagt og solgt. Deler av eiendommen er blitt regulert til bolig i en ganske ny detaljreguleringsplan «reguleringsplan for del av gnr/bnr 142/25», vedtatt Rammesøknaden for to tomannsboliger på øvre del av tomta er i tråd med reguleringsplanen og kommunen har derfor gitt rammetillatelse. Klagen: Klagen fra Gunnlaug Ribe dreier seg om overvann fra hennes eiendom 142/1 og ned på byggetomta 142/25. Klager anfører at dersom hennes eiendom 142/1 ikke blir stående ansvarsfri når det gjelder eventuelle skader fra overvann som kommer fra eller via 142/1 og over byggetomta 142/25, påklages vedtaket. Det fremgår ingen ytterligere begrunnelser eller utdypinger av mulig overvannsproblematikk. Det opplyses til sist at klagen vil frafalles dersom klager og tiltakshaver kan lage en avtale som fritar klagers eiendom for ansvar for skader som følge av overvann.

35 Det vises ellers til klagen i sin helhet, se saksdokumenter nr. 1. Tilsvar: Tiltakshaver Proplan Bygg AS har fått anledning til å komme med en kommentar til klagen. Der påpekes blant annet: Pga endring av søknaden (bygningers plassering) har den blitt nabovarslet to ganger. I det siste nabovarselet kom det ingen merknad fra klager. I rammetillatelsen har kommunen stilt krav om en plan for vann- og avløpsledninger, herunder også en varig løsning på en eldre overvannsledning med kum som ligger på byggetomta. Til sist påpekes det at det i byggeområder med flere grunneiere vil være utfordrende med den type avtaler som klager etterspør, og at prinsippet bør være at enhver tar ansvar for det overflatevann som berører ens eiendom. Det vises ellers til tilsvaret i sin helhet, se saksdokumenter nr. 2. VURDERING Behandling av nabomerknad i rammetillatelsen: Innledningsvis bemerkes det at kommunen har behandlet spørsmålet i sin vurdering av nabomerknader i selve rammetillatelsen. Som nabomerknad til (det første av to) nabovarsel anførte klager Gunnlaug Ribe at hun ikke tok ansvar for overvann fra hennes eiendom. Det ble konkludert med at forholdet vedrørende overvann til og fra eiendommer i området var privatrettslig og ikke kunne få noen betydning i den konkrete byggesaken, jf. pbl Se ellers rammetillatelsen i saksdokumenter nr. 3. Vurdering av klagen: Det følger av plan- og bygningslovens 21-6 at kommunen ved byggesaksbehandling som hovedregel ikke skal ta stilling til privatrettslige forhold (unntakene gjelder å påse at man har lovlig adgang til byggegrunn og nødvendig infrastruktur). En byggetillatelse innebærer heller ingen avgjørelse av privatrettslige forhold. Det er ikke meningen at forvaltningen skal bruke ressurser på å ettergå ethvert forhold mellom private parter som kan ha betydning for en byggesak. Det klare utgangspunktet er derfor at kommunen skal påse at søknaden er i tråd med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, og deretter gi tillatelse. Slik er plan- og bygningsloven en «ja-lov», dette følger av 21-4 første ledd. Når det gjelder temaet i denne klagen, overvann, er dette etter vår vurdering tilfredsstillende ivaretatt slik dette skal vurderes etter plan- og bygningsloven. Det kan komme noe vann over Fv 776, men området er vurdert som bebyggbart i nylig vedtatt reguleringsplan. Det er foretatt geoteknisk vurdering i planprosessen og geoteknisk prosjektering i forbindelse med denne konkrete rammesøknaden. Grunnen er bebyggbar og ikke for bløt eller liknende. Videre forutsettes det alltid at tekniske krav, herunder forsvarlig drenering, gjennomføres. Dette er tiltakshavers ansvar og kommunen skal legge til grunn at dette følges, jf. pbl I den aktuelle rammetillatelsen er det også stilt krav om en VA-plan før igangsettingstillatelse, som viser hvordan vann- og avløpsledninger på byggetomta blir lagt. Dette er vanlig praksis og gjøres slik at kommunen skal ha oversikt over påkoblinger og ledningsnettet for øvrig. På byggetomta er det en eldre overvannsledning med kum som blir endret som følge av byggingen. Da dette legges

36 nytt i forbindelse med bygging, vil vi med all rimelighet kunne slå fast at byggetomtas evne til å håndtere overvann blir bedre enn i dag. På bakgrunn av det ovennevnte mener vi at de hensyn som gjør seg gjeldende etter plan- og bygningsloven, også der overvann kan ha betydning, er tilstrekkelig ivaretatt. Det er slik ingen offentligrettslige skranker knyttet til overvann eller annet, som taler for at tillatelse ikke kan gis. Og da skal kommunen gi tillatelse, jf Klagers ønske om å fratas ansvar for eventuelle skader forårsaket av overvann fra hennes eiendom, er etter vårt skjønn klart privatrettslig som et forhold mellom eiendommer/grunneiere. Det er ikke noe kommunen kan gjøre noe med, verken i en byggesak eller for øvrig. Kommunen har ikke myndighet til å frita noen fra deres alminnelige grunneieransvar, eller pålegge noen ekstra privatrettslig ansvar. Når byggesøknaden er i tråd med reguleringsplan skal vi gi tillatelse, jf. 21-4, og vi skal ikke ta stilling til privatrettslige forhold, jf Det fremstår dermed som klart at kommunen ikke har hjemmelsgrunnlag for å endre eller avslå rammetillatelsen av , og klagen tas derfor ikke til følge. Andre merknader: Vi har i det ovenstående valgt å vurdere klagen konkret og tatt stilling til forholdet så langt det var mulig. Klagen er lite detaljert og det fremgår ikke om det er noen spesifikke deler av byggetiltaket som er gjenstand for klage. I denne forbindelse minner rådmannen om at det ikke er anledning til å klage i en byggesak på forhold som er avgjort bindende i reguleringsplan, jf. plan- og bygningslovens 1-9 første ledd. Siden dette området er regulert for bebyggelse er det derfor ikke mulig å påklage utbyggingen som sådan, altså det faktum at noe skal bygges på eiendommen. ØKONOMISK VURDERING: - Ikke relevant

37 Fra: Postmottak Til: Journalføring Kopi: Sendt: :59:02 Emne: VS: Klage på vedtak Vedlegg: Fra: Gunnlaug Ribe Sendt: 9. mars :00 Til: Postmottak Emne: Re: Klage på vedtak Da prøver eg å sende dokumentet limt inn i denne e-posten i staden. Håper det går betre. Ber om at de gir tilbakemelding om det no er leseleg. GUNNLAUG RIBE Gullhaugen Boks 10, 7358 BØRSA Børsa Skaun kommune Teknisk kontor Pb Børsa KLAGE PÅ VEDTAK RAMMETILLATELSE FOR DELFELT B2 OG B3 I REGULERINGSPLAN FOR EIENDOMMEN GNR/BNR 142/25 SAKSNR. 245/15 Vi har motteke brevet med denne overskrifta i dag, Vi kan ikkje sjå at vi har fått noko orientering om Teknisk kontor si vurdering av våre merknader til tiltaket før no. Dersom vår eigedom 142/1 ikkje vert ståande ansvarsfri når det gjeld eventuelle skader frå overvatn som kjem frå eller via 142/1 over 142/25, klager vi på dette vedtaket. Dersom eigar av 142/25 kan lage ein avtale som vi kan godta om at eventuelle skader 142/25 forårsaka av overvatn frå eller via 142/1 er eigar av 142/1 uvedkomande, vil vi fråfalle klaga. mvh Gunnlaug Ribe Kopi : Proplan Bygg AS, Rådhuset, 7353 Børsa

38 8. mar kl skrev Postmottak Hei. Beklager, men vedlegget fra deg er i et filformat som vi ikke får fram på våre pc èr. Fint om du kan sende det i pdf eller word dok. Vi får ikke til å lese e-posten fra deg. Med hilsen Postmottak <image001.png> Servicekontoret Postboks 74, 7358 Børsa Tlf: (sentralbord) Fax: Vi gjør oppmerksom på at journalpliktig e-post registreres i vårt sakssystem. Fra: Gunnlaug Ribe [mailto:gunnlaugr@gmail.com] Sendt: 7. mars :32 Til: Postmottak <postmottak@skaun.kommune.no> Emne: Klage på vedtak

39 Fra: Mons Opland Til: Kvarme Olav Nikolai Kopi: Sendt: :58:04 Emne: SV: Klage på vedtak Vedlegg: image002.jpg; image003.png; image004.png; Gunnlaug Ribe.pdf; Nabovarsel pdf Kommentar til klagebehandlingen. Viser til brev dat fra Gunnlaug Ribe. Første nabovarsel vedr. byggesaken ble utsendt den Det kom på denne planen noen innsigelser, også fra Gunnlaug Ribe. Sender denne vedlagt med som eget pdf-dokument. Planen ble omarbeidet ut fra innsigelser, noe som medførte en bedre terrengbehandling og plassering av boligene. Nytt nabovarsel for nytt bearbeidet prosjekt ble utsendt den Dette også sendt Ribe. Eget vedlegg. Det kom på dette nabovarselet, ingen innsigelser. I gitte rammetillatelse dat , er det gjort krav før Igangsettingstillatelse om følgende : Det skal leveres kart som viser planlagte stikkledninger, tilkoblingspunkter og eventuell flytting av ledninger vedrørende vann og avløp. Ovenfor den aktuelle tomta ligger det i dag en overvannsledning tilknyttet en komme. Dette vil i byggefasen bli flyttet for vår bekostning, og bli gitt en ny varig løsning. Arealet vi nå har fått Rammetillatelse på, eies av Eivind Andaas. Andaas eier også arealet ovenfor dette arealet som grense opp mot Rosmoveien. I et skrånende landskap med mange grunneiere, planlagt og regulert for boligbygging, vil det være utfordrende med denne type skriftlige avtaler som her etterspørres. Det kan i et slikt tilfelle, bli mange avtaler for ei boligtomt ned mot en strandsone. Prinsippet vil vel være at alle må ta ansvar for det overflatevann som berører ens eiendom. Dette uten noen form for annen avtale. Dette til orientering og svar. Med vennlig hilsen Mons G.Opland Daglig leder Tlf: mons@proplanbygg.no ProPlan Bygg As Post: Rådhuset Besøk: 7353 Børsa Tlf: post@proplanbygg.no

40 boligpartner.no facebook instagram Fra: Kvarme Olav Nikolai Sendt: 10. mars :29 Til: Mons Opland Emne: Klage på vedtak Mons Opland, Vi mottok i dag klage fra Gunlaug Ribe på rammetillatelse til to tomannsboliger i kjerringdalen. Om dere ønsker det så kan dere komme en kommentar til klagebehandlingen. Med hilsen Olav Nikolai Kvarme saksbehandler Teknisk kontor Postboks 74, 7358 Børsa Tlf.: (sentralbord) Tlf.: Vi gjør oppmerksom på at journalpliktig e-post registreres i vårt sakssystem.

41 Dato: Vår ref: 15/1496-8/SIE Deres ref: Proplan Bygg AS Rådhuset 7353 BØRSA RAMMETILLATELSE FOR DELFELT B2 OG 3 I REGULERINGSPLAN FOR EIENDOMMEN GNR/BNR 142/25 Søknad om rammetillatelse er mottatt her og denne ble komplettert I etterkant er det gjennomført korrespondanse/avklaringer og saken var klar for behandling Eiendommen: gnr./bnr. 145/25 Gjelder: Nybygg Areal: Bebygd areal: m 2, bruksareal: m 2 Bygningstype: 121Del av tomannsbolig, vertikaldelt Byggested: Svingen, 7353 BØRSA Tiltakshaver: Proplan Bygg AS Ansvarlig søker: Proplan Bygg AS SAKSOPPLYSNINGER Det søkes om rammetillatelse for to vertikaldelte tomannsboliger med tilhørende infrastruktur, forstøtninger og tomteopparbeiding. Søknaden omfatter også en felles bygning for garasjer og boder, uten at det er levert snitt- og fasadetegninger på denne. Vi finner å kunne godkjenne garasjebygget for rammetillatelse under forutsetning av at det leveres detaljerte tegninger før igangsetting. Hele søknaden godkjennes for rammetillatelse, jf. vedtak. Kommunen finner at tiltaket er i tråd med reguleringsplan og øvrig regelverk. Tiltaket kan godkjennes. Adresse byggetomt: Gateadresse er Svingen. Nummerering vil komme senere. Planstatus: Detaljplan for eiendommen gnr. 142 bnr. 25 i Børsa (ID ), vedtatt Formålet er avsatt til bolig og adkomst. Tiltaket er i tråd med vedtatt reguleringsplan. Dispensasjon: Tiltaket krever ingen dispensasjonsbehandling. Telefon: Telefaks: Org.nr.: MVA Skaun kommune Teknisk kontor Postboks Børsa Internett/E-post: postmottak@skaun.kommune.no Bankgiro: skatt

42 Tiltaket/bygningen(e): Boliger: Det skal oppføres to identiske vertikaldelte tomannsboliger totalt 4 boenheter på 2 bygningskropper. Boligene oppføres i to etasjer underetasje og 1. etasje med hovedinngang i underetasje. Boligene oppføres med saltak, takvinkel 22 grader og liggende kledning. Både underetasje og 1. etasje får 2,4 meter innvendig høyde. Terreng opparbeides rundt bygningene og begge får 5 meter gesimshøyde og 7 meter mønehøyde målt fra gjennomsnittlig planert terreng. Fra bunn plate til topp gesims vil det på det meste være nærmere 9 meter, men denne høyden er ikke måleverdig. Det er uansett ikke for høyt, jf. reguleringsplan. Innvendig gulv blir på kote 27,02 underetasje og 29,8 første etasje i begge bygninger. Garasjer/bod: Det søkes også om et garasjebygg mellom tomannsboligene med 4 p-plasser pluss boder. Det er vist plassert på situasjonskart og er på 90 m 2 BYA. Garasjebygget er vist på situasjonsplan og er helt nødvendig fordi det inneholder boligenes utvendige bod ihht. TEK10. Vi legger derfor til grunn at garasjebygget er en del av søknaden og finner å kunne gi rammetillatelse ut fra den informasjonen som er vist. Det er ikke levert plan-, snitt- og fasadetegninger av garasjebygget, dette må leveres før igangsettingssøknad. Uteoppholdsareal: Boligene får balkong mot sørøst og platting på bakside mot nordvest. Det er i situasjonsplan vist uteoppholdsareal på bakken på begge sider av husene tilstrekkelig i henhold til reguleringsplan. Arealer: Tomteareal: m 2. Bebygd areal: 410 m 2 BYA (Boliger totalt 284 m 2 + garasjebygg 90 m utendørs p-plasser 36 m 2 = 410). Grad av utnytting: 410 / 2056 = 19,94 20 % BYA utnytting. Maks utnytting ihht plan: 35 %. Bruksareal: m 2 BRA til bolig. (109 m 2 pr. boenhet x 4) I tillegg kommer 26 m 2 BRA til annet, totalt 462 m 2 BRA. Beliggenhet/plassering: Sørlig tomannsbolig plasseres 4 meter fra sørlig nabogrense, og nordlig tomannsbolig plasseres 8,3 meter fra nordlig nabogrense. Det er mer enn 8 meter til bygninger på andre eiendommer. Garasjebygget plasseres mellom tomannsboligene med 3,5 meter avstand til hver. Vi minner om krav i TEK om tiltak mot brannspredning mellom byggverk. Garasjebygget blir over 50 m 2 og avstand til husene mindre enn 8 meter, derfor slår det inn krav om brannvegg med tilstrekkelig brannmotstand. Høydeplasseringen godkjennes til innvendig gulv underetasje kote 27,02, jf pbl 29-4 første ledd. Plassering av tiltaket skal utføres i henhold til dette vedtaket og godkjente tegninger. Plasseringer godkjennes som omsøkt.

43 Byggegrunn/miljøforhold: Det foreligger geoteknisk vurdering av tiltaket utført av Multiconsult: RIG-NOT-001, datert Byggetomta er vurdert som stabil og med tilstrekkelig sikkerhet. Utgraving og fundamentering må følge prinsippene som angitt notatets kapittel 4.3 og 4.4. Endelig fundamentplan må kontrolleres av geotekniker som angitt i notatets kapittel 5. Nabovarsling: Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven Søknaden er nabovarslet to ganger. Etter endring mottatt her hvor nordlig bygg ble trukket leger sør, er det nabovarslet på nytt. Endringen skjedde blant annet som følge av merknad fra nabo Sten Mosand på gnr/bnr 141/1F35 og 141/50. Sten Mosand: Mosands merknad forespurte hvordan opparbeiding av tomta skulle avsluttes mot hans eiendom. Det kunne ligge an til større inngrep/forstøtninger i nabogrensen, men det var vanskelig å se ut fra tegningene nøyaktig hvordan dette ville bli. I etterkant av dette har ansvarlig søker i e-post av til Sten Mosand (og kopi til kommunen) forklart at «terrengtilpasning inn mot naboers eiendommer, er planlagt løst ved forstøtningsmur ved inngangsparti der dette er nødvendig. De er planlagt å møte eksisterende terreng inn mot tomtegrense». Enn videre ble altså søknaden endret etter denne kommentaren. Inngangspartiet er flyttet fra nordsiden og huskroppen er trukket lenger sør. Etter kommunens vurdering innebærer den reviderte søknaden at naboens merknad blir imøtekommet på en tilfredsstillende måte. Vi mener at terrengtilpasningen/opparbeidingen totalt sett vil bli bedre og mindre inngripende ut fra de revideringer som er gjort. Nabo har heller ikke kommet med ny merknad etter at endringene ble nabovarslet, og vi legger derfor til grunn at han ikke har merknader til den reviderte søknaden. Gunnlaug Ribe: Nabo Gunnlaug Ribe på gnr/bnr 142/1 opplyser i merknad at hun a) går ut fra at grunnforholdene blir vurdert før byggearbeid starter og b) opplyser at hun ikke tar ansvar for eventuelle skader som følge av overløpsvann fra hennes eiendom og ned mot byggetomta. Kommunen opplyser at tiltaket er vurdert som OK vedrørende grunnforhold, se eget avsnitt. Når det gjelder overvann fra Rossmovegen er vi kjent med at dette kan forekomme i perioder, men byggetomta er vurdert som fullt ut bebyggbar i reguleringsplanen. Det forutsettes at tiltakshaver gjennomfører forsvarlig drenering i tråd med teknisk forskrift. Når det gjelder eventuelt ansvar for overvann, må dette vurderes privatrettslig mellom partene (Vegvesenet / grunneiere) dersom det blir et problem. Herværende byggesak kan ikke ta stilling til dette, jf. plan og bygningslovens 21-6 «tillatelse etter denne lov innebærer ingen avgjørelse av privatrettslige forhold». Samlet vurdering av nabomerknader: Ut fra de ovenstående avsnitt kan vi ikke se at innkomne nabomerknader er til hinder for å gi byggetillatelse som omsøkt. Det er positivt at prosjektet ble revidert til det bedre, delvis som følge av merknad fra Sten Mosand. Kommunen vurderer at de forhold som er gjenstand for vurdering i byggesaker er ivaretatt, både for byggetiltaket i seg selv og naboers merknader.

44 Visuelle kvaliteter: Tiltaket har en estetisk utforming som etter kommunens skjønn tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene, jf plan- og bygningsloven Vann/avløp: Vann og avløp kobles til kommunale ledninger i Svingen/Kjerringdalen. Før igangsettingstillatelse gis skal det leveres kart som viser planlagte stikkledninger, tilkoblingspunkter og eventuell flytting av ledninger. Overvannsledning fra kum må trolig flyttes og dette skal redegjøres for. Tilkoblingene skal så godkjennes av kommunens driftsavdeling. Adkomst: Eiendommen er sikret adkomst i reguleringsplan. Fra kommunal vei og inn på byggetomta går innkjørselen ihht. reguleringsplan over et mindre areal av boligeiendommen gnr/bnr 142/30. Eiendommen eies av Skaun kommune. Før igangsettingstillatelse gis skal dette forholdet være avklart gjennom kjøp av arealet eller tinglyst vegrett. Parkering: Fremtidig garasjeplass og biloppstillingsplass er vist på situasjonskart. Det blir 4 p-plasser i garasjebygget og 2 biloppstillingsplasser utendørs. Dette gir 1,5 p-plasser pr. leilighet og er tilstrekkelig i henhold til godkjent reguleringsplan. VEDTAK Saken er behandlet som saksnr 245/15 etter delegert myndighet fra Plan og miljøutvalget. I medhold av plan- og bygningslovens 20-1, jf femte ledd og 21-4 tredje ledd gis det rammetillatelse for oppføring av to tomannsboliger og garasjebygg, samt tilhørende infrastruktur, opparbeiding og forstøtninger på gnr/bnr 142/25. Tillatelsen gis i samsvar med innsendt søknad datert og revidert ved ny situasjonsplan og tegninger innsendt Tiltaket kan ikke påstartes før igangsettingstillatelse er gitt. Ansvarsoppgave: Ansvarlig foretak Faglig leder Ansvarsrett Godkjenningsområder Tiltaksklasse Gjennomføringsplan (datert) Lokal (L) Sentral (S) godkjenning Proplan Bygg AS Ansvarlig søker (SØK) S Boligpartner AS Ansvarlig prosjekterende (PRO) All prosjektering: hele bygninger, inkl. mur og betong, tømrerarbeid, oppmålingsteknisk prosjektering, brannkonsept, ventilasjon, våtrom, terrengtilpasning m.m. (se søknad om ansvarsrett) S

45 Ovennevnte fagområder godkjennes. Det er en forutsetning at foretakene benytter kvalifiserte utøvere for de oppgaver de selv ikke utfører. Alle oppgavene som tiltaket består av anses å være omfattet av foretakenes ansvarsrett såfremt ikke annet særskilt fremgår av ansvarsoppgaven. Igangsettingstillatelse: Det kan søkes om igangsettingstillatelse i henhold til plan- og bygningsloven 21-2 og 21-3 når betingelsene nedenfor er oppfylt: Det skal leveres kart som viser planlagte stikkledninger, tilkoblingspunkter og eventuell flytting av ledninger vedrørende vann og avløp. Tilkobling / arbeid på kommunalt vann- og avløpsnett må godkjennes av Skaun kommune. Erklæring om ansvarsrett på nødvendige fagområder må godkjennes. Tilhørende, oppdatert gjennomføringsplan medfølger igangsettingssøknad. Plan-, snitt- og fasadetegninger på garasjebygning må leveres Adkomst over eiendommen gnr/bnr 142/30 må være sikret gjennom kjøp av areal eller avtale om vegrett Endringer: Ved eventuelle endringer av tiltaket må Teknisk kontor varsles skriftlig. Skifte av tiltakshaver eller ansvarlige foretak under arbeidet skal straks meldes til Teknisk kontor. Klage: Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningslovens 1-9 og forvaltningslovens 28. En eventuell klage må fremsettes slik som angitt i vedlegg og innen 3 uker etter at vedtak er mottatt. Med hilsen Teknisk kontor Olav Nikolai Kvarme saksbehandler Direkte innvalg: Kopi til: Plan- og miljøutvalget Eivind Andaas, Skaunavegen 59 B, 7320 FANNREM (grunneier) Gunnlaug Tove Ribe, PB 155, 6249 ØRSKOG (nabo) Sten Mosand, 7353 BØRSA (nabo) Vedlegg: Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61 Arkivsaksnr.:15/2575 SAKEN GJELDER: KLAGEBEHANDLING - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LNF-REGELVERK - FRADELING AV KÅRBOLIG EIENDOMMEN GNR/BNR 114/4 RÅDMANNENS INNSTILLING: Vi kan ikke se at klagen inneholder opplysninger som gjør at tidligere vedtak i saken bør endres. Klagen tas derfor ikke til følge, og oversendes Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for endelig behandling. SAKSDOKUMENTER: 1. Klage på vedtak i sak 5/16 i Plan- og miljøutvalget 2. Situasjonskart (fra opprinnelig søknad) 3. Flyfoto (fra opprinnelig søknad) SAKSFRAMLEGG: Bakgrunn: PMU behandlet den , sak 5/16, søknad om dispensasjon fra LNF-formål for å fradele eksisterende kårbolig på gnr/bnr 114/4 på Viggja. Søknaden ble avslått. Søknaden ble hovedsakelig avslått på grunn av kårboligens plassering. Den ble vurdert som for nær tunet og øvrig jorbruksareal. Det vises ellers til sakspapirene fra den opprinnelige behandlingen, og saken forutsettes kjent. Tiltakshaver Henrik Stene Aune har klaget på vedtaket i brev av Klagen er innkommet rettidig og skal realitetsbehadles. Klagen: I klagen anføres det: At en er kritisk til resonnementet rundt ulemper knyttet til fritt omsettelige boliger i jordbruksområder, fordi en kjøper vil være innforstått med ulemper som kan oppstå. At kårboligen ikke er til hinder for eventuelle nye driftsbygninger om det skulle bli aktuelt. At kårboligen ikke er så nære våningshuset som sakspapirene gir inntrykk av det presiseres at avstanden er 56 meter. At veien til kårboligen ikke går over tunet. Det presiseres at sønnen på gården skal ta over kårboligen og at dette betraktes som første ledd i en gårdsoverdragelse. Kårboligen har behov for kostbare oppgraderinger som ikke er interessant å gjennomføre uten fradeling og eget eierskap. Huset er også vanskelig å leie ut. At det bør tas hensyn til bosetting på bygda. Det vises ellers til klagen i sin helhet. Vurdering: Klagen inneholder utdypninger og presiseringer, men rådmannen kan ikke se at dette er nye opplysninger. Alle forhold som påpekes i klagen har vært kjent i saksbehandlingen, og drøftet i den

62 grad det har vært nødvendig for å komme frem til en konklusjon. Klagen diskuterer boligens nærhet til tunet og jordbruksareal, og hvilket inntrykk sakspapirene skaper av dette, samt at adkomstveien ikke går over tunet som det sto i saken. Det er riktig at veien går ved siden av våningshuset og at avstanden mellom våningshus og kårbolig kan være 56 meter. Kommunen har vært på befaring og er godt kjent med kårboligens beliggenhet og forholdene på stedet. De faktiske forhold er dermed godt opplyst. Opprinnelig vedtak ble fattet på denne bakgrunn og vi vurderer ikke omgivelsene annerledes nå, selv om klager er uenig i sakspapirenes formuleringer. Kommunen har forståelse for at man ønsker å skille ut ledig boligmasse og legge til rette for oppgradering og beboelse av huset. Vi tar også til orientering at klager er uenig i resonnementet rundt ulemper ved fradelte kårboliger. Det er likevel slik at vi vurderer beliggenheten, ut fra de faktiske forhold, til å være så tett på tunet og øvrig dyrka jord at det ikke er tilrådelig å fradele. Dette for å sikre at arealressursene blir eid og forvaltet på en måte som styrker gården og landbruket. Vi finner grunn til å presisere at forvaltningspraksis i slike saker tilsier at det ikke er kurant å fradele en kårbolig som, med unntak av en fylkesvei, er omringet av jordbruksareal i drift. På bakgrunn av det ovenstående kan vi ikke se at klagen inneholder nye momenter eller utdypinger som taler for en endring av det tidligere vedtaket. ØKONOMISK VURDERING: - Ikke relevant.

63

64

65

66

67 Arkivsaksnr.:14/2196 SAKEN GJELDER: SLUTTBEHANDLING - REGULERINGSPLAN FOR EIENDOMMEN GNR/BNR 145/148 - ØVRE FJELLHAUGVEGEN RÅDMANNENS INNSTILLING: I medhold av plan- og bygningslovens vedtar Skaun kommune «Detaljregulering for Øvre Fjellhaugvegen» som vist på plankart datert og bestemmelser sist revidert Kommunestyrets vedtak kan påklages jf tredje ledd og 1-9. Berørte parter underrettes ved særskilt brev jf fjerde ledd og vedtaket kunngjøres i henhold til samme bestemmelse femte ledd. SAKSDOKUMENTER: 1. Saksfremlegg fra 1. gangs behandling Plankart, datert Bestemmelser, sist revidert Planbeskrivelse 5. ROS-analyse 6. Notat geoteknisk vurdering 7. Lengdeprofil veg 8. VA-plan 9. Høringsuttalelse NVE 10. Høringsuttalelse Statens Vegvesen 11. Høringsuttalelse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 12. Høringsuttalelse Sør-Trøndelag Fylkeskommune 13. Høringsuttalelse Skaun og Orkdal Brannvesen 14. Høringsuttalelse Fosshaugen Velforening SAKSFRAMLEGG: Kort om saken: Planforslaget legger opp til 14 eneboligtomter i forlengelsen av Fjellhaugvegen i Børsa. Nærmere vurderinger av hele planen finnes i kommunens saksframlegg fra 1. gangs behandling av , se saksdokumenter nr 1. Temaer som kom opp i høringsrunden drøftes i herværende sak. Planen omfattes av kommunens planlagte infrastrukturfond, og er gjennom rekkefølgebestemmelse 9.4 avhengig av dispensasjon fra rekkefølgekrav i områdeplan Børsa for å kunne bebygges. Dette vil kunne oppnås ved innbetaling til infrastrukturfond. Endringer etter høringsperioden: Bestemmelsene er revidert etter høringsperioden, de oppdaterte ligger vedlagt. Følgende er endret: Bestemmelsenes 3.3 og 3.4 om utnytting og høyde var veldig uoversiktlig satt opp og lite lesbare. Disse er nå endret, og organisert rundt de to gruppene av tomter, hvor den ene gruppa skal ha sokkeletasje for å komme inn i terrenget der det egner seg. Det er også fjernet henvisninger til etasje over hovedplan, for å signalisere at antall etasjer er av mindre betydning så lenge høydebestemmelsene overholdes. Høydebestemmelsene er i stor grad de samme, og hindrer ruvende bygg ved begrensede gesimshøyder, og høye vegger unngås.

68 Det er bare tomter uten sokkel som kan ha gesims over 4 meter, da under forutsetning av flatt tak og inntrukket 2. etasje. En reell endring er foretatt på tomt 11, 12, 13, 14: gesimshøyden er økt fra tidligere 3 til nå 4 meter. Disse ligger litt høyere i terrenget, men vil ikke skygge vesentlig for noen og vi mener at de kan ha samme gesimshøyde som resten av feltet (4 meter). Dette er en helt alminnelig høyde og ikke særlig kontroversielt. Disse tomtene har sokkel og kan ikke ha ekstra gesimshøyde v/ flatt tak, men de kan ha saltak og møne. I 3.7 om parkering er følgende setning fjernet: «areal foran garasjeport aksepteres som biloppstillingsplass, unntatt når dette regnes som parkering for tilleggsboenhet». Vi mener at dette kan beboerne organisere selv, og er unødvendig som reguleringsbestemmelse. Det er satt inn en ny 8 om plan for anleggsfasen, etter vilkår for egengodkjenning av Fylkesmannen og en vurdering av trafikkforhold. En plan i den enkelte byggesak som skal redegjøre for blant annet massetransport og driftstider, vil gi kommunen mulighet til å kontrollere omfang og belastning på omgivelsene ved behov. Det er satt inn ny rekkefølgebestemmelse 9.3 som krever fagkyndig vurdering av planlagt bekkelukking. Dette etter anbefaling fra NVE og nærmere vurdering av tiltaket. HØRINGSUTTALELSER: Planforslaget var på høring og offentlig ettersyn i perioden Det er kommet inn 6 høringsuttalelser. Sør-Trøndelag Fylkeskommune: 1. Fylkeskommunen har ikke observert viktige kulturminner ved befaring, minner om den generelle aktsomhetsplikten dersom en skulle støte på mulige kulturminner i grunnen. 2. Har ingen innvendinger til planens avgrensning og overlater til kommunen å vurdere dette. 3. Uttrykker forståelse for at lav utnyttelse av området er begrunnet i terreng, beliggenhet og lokale trafikale forhold. Ber likevel om at det vurderes å øke utnyttelsen noe fordi dette er attraktive tomter relativt sentralt i Trondheimsregionen. Det vises for øvrig til uttalelsen i sin helhet, saksdokumenter nr. 12. Kommunens vurdering: Samtlige punkter tas til orientering. Planens avgrensning er vurdert i 1. gangs behandling av planen og akseptert fra kommunens side. Utnyttelsen er drøftet i eget punkt i saken. Statens Vegvesen: 1. Påpeker at utnyttelsen er for lav og ikke i tråd med retningslinjer for samordnet arealog transportplanlegging. Disse skal sikre samfunnsøkonomisk og effektiv ressursutnyttelse, miljømessige gode løsninger m.m. Det bør videre legges vekt på å få til løsninger som kan gi korte avstander i forhold til daglige gjøremål og effektiv samordning for ulike transportformer. Til tross for dette vil ikke Statens Vegvesen reise innsigelse fordi utbyggingen er såpass liten. Av hensyn til trafikkutvikling og miljøhensyn oppfordres det likevel til å øke boligtettheten. 2. Har ingen innvendinger til planens avgrensning, der den berører en mulig fremtidig vei.

69 3. Anbefaler at det gjennomføres en trafikksikkerhetsvurdering for eksisterende beboere i Fjellhaugvegen som eventuelt foreslår avbøtende tiltak. Det vises for øvrig til uttalelsen i sin helhet, saksdokumenter nr. 10. Kommunens vurdering: Vi mener at utnyttelsen ikke bør økes for å redusere ulempen som økt trafikk medfører. Se eget avsnitt om trafikk, vei mv. Planens avgrensning er vurdert i 1. gangs behandling av planen og akseptert fra kommunens side. Trafikksikkerheten er vurdert i planarbeidet og i kommunens behandling, se eget avsnitt om trafikk, vei, mv. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag: 1. Fylkesmannen anbefaler høyere tetthet. Den foreslåtte utnyttelsen aksepteres likevel, med bakgrunn i støy og støv fra økt trafikk, samt at det ved oppstart av planleggingen ikke forelå de samme krav til tetthet som i dag. 2. Varsler at planen må inneholde en bestemmelse om beskyttelse av omgivelsene i anleggsfasen, i tråd med bestemmelse 7.3 i Skauns kommuneplan. Dette er et vilkår for egengodkjenning. 3. Savner beskrivelser av hvordan planområdet er koblet til gang- og sykkelveger og øvrig trafikksikker adkomst til skole, idrettsanlegg, turveier og skiløyper. Positivt at det planlagt lekeplass i planområdet og nærhet til skogsområder. Det vises for øvrig til uttalelsen i sin helhet, saksdokumenter nr. 11. Kommunens vurdering: Punkt 1 og 2: Se eget avsnitt om tetthetsvurderinger og trafikkforhold. Det er lagt inn bestemmelse om beskyttelse av omgivelsene i anleggsfasen. Fylkesmannens vilkår for egengodkjenning er dermed imøtekommet, se 8 i reguleringsbestemmelsene. Punkt 3: Planområdet har samme kobling til omgivelsene som resten av Fjellhaugvegen. Det går gangforbindelser fra Fjellhaugvegen nedover mot Børsa sentrum med blant annet skole- og idrettsanlegg, og det er enkel adkomst mot skogs- og turområder ovenfor vegen. Lekeplassen i planområdet og skog rett bak boligene er selvsagt positivt og trenger ikke ytterligere forklaring. Vår vurdering av de faktiske forhold er at Fjellhaugvegen har kurante forbindelser til servicefunksjoner og lignende, beliggenheten tatt i betraktning. NVE: 1. Anser området som trygt når det gjelder snøskred og steinsprang. 2. Anser gjennomført geoteknisk vurdering som tilfredsstillende. NVE anser sikkerhetskravene vedrørende grunnforhold som oppfylt. 3. Er på generelt grunnlag kritiske til å lukke bekker, slik planforslaget legger opp til. NVE anbefaler å holde bekker og vassdrag åpne. De utgjør verdifulle elementer i landskapet og gir bedre kontroll på vannet slik at en unngår (delvis) tette kulverter med vann på

70 avveie, økt flomfare og fare for utgraving og utspyling. Det vises for øvrig til uttalelsen i sin helhet, saksdokumenter nr. 9. Kommunens vurdering: Punkt 1 og 2 tas til orientering. Vedrørende bekkelukking er det vår vurdering at dette kan tillates i dette tilfellet. Bekken er liten, men berører mange tomter. Om den skulle stå åpen ville området være lite interessant å avsette til boligformål, noe Skaun kommune gjorde allerede i kommuneplanen i På tross av at NVE generelt fraråder bekkelukking, har de ikke fremmet innsigelse til planen. Dette innebærer i realiteten at NVE kan akseptere tiltaket, etter samordningen 20 d) i vannressursloven om tiltak som avklares i reguleringsplan. Det er likevel viktig at bekkelukking gjøres forsvarlig for at man unngår framtidig skade på mennesker eller eiendom. Bekkeinntaket og kulverten må dimensjoneres riktig ut fra nedbørsfeltet m.v, alternative flomveier må være vurdert og beregningene må være i tråd med TEK om flom. Derfor er dette tatt inn som en rekkefølgebestemmelse i planen, se bestemmelsenes 9.3. Utbygger opplyser at disse vurderingene allerede er gjort, men de er foreløpig ikke levert kommunen. Bekketraseen kan sees i VA-plan, saksdokumenter nr. 8. Inntaket med rist går bak tomt 4, under friområdet, under veien og ut i grensen mellom tomt 8 og 9, der også bekkeløpet går ut av planområdet i dag. Driftsavdelingen har ikke hatt merknader til VA-planen som så langt er utarbeidet. Det skal også utarbeides en mer detaljert teknisk plan. Dette er vanlig praksis og er sikret i rekkefølgebestemmelsene. Skaun og Orkdal brannvesen: 1. Forutsetter at det blir tilrettelagt for brannvesenets innsats når det gjelder adkomst og slukkevann. Viser til TEK i denne forbindelse. Anmoder om at det velges brannhydrant istedenfor brannkum der det er mulig. Kommunens kommentar: I spredt småhusbebyggelse som her er adkomsten kurant. Slokkevann er også tilstrekkelig, det skal etableres trykkforsterkningsanlegg i planområdet. TEK er ivaretatt på de områder som avklares i reguleringsplan. For brannkum/brannhydrant må det avklares i etterfølgende teknisk plan. Fosshaugen velforening: Fosshaugen Velforening har levert en omfattende høringsuttalelse med flere punkter. Punktene oppsummeres nedenfor og kommenteres til slutt. Det vises ellers til uttalelsen i sin helhet, saksdokumenter nr Er kritiske til at Fjellhaugvegen nyttes som adkomstveg til feltet, både på grunn av nødvendig anleggstrafikk samt generell trafikkøkning. Er bekymret for trafikksikkerheten og påpeker at vegen er smal og uten gang/sykkelveg. 2. Påpeker at også Fv 773 får større trafikkbelastning som vil berøre beboere i Fosshaugen for øvrig. Veien er smal, har møtelommer og en farlig og uoversiktlig sving ved Fossan gård. 3. Er kritiske til om planens ROS-analyse er tilstrekkelig i spørsmålet om trafikksikkerhet.

71 Peker særlig på antall barn i gata samt ekstra farer ved anleggstrafikk. 4. Omfanget av planen viser 14 hus. Spør om ikke dette vil økes etter at fylkesmannen har uttalt seg til planen. Hevder at det ut fra plankartet er tydelig at feltet skal utvides ytterligere i framtiden. 5. Hevder at utbyggingen skal starte nærmest Fjellhaugvegen og bevege seg oppover i feltet. Advarer mot mer anleggstrafikk forbi ferdige hus. 6. Kritisk til lav utbyggingstakt. Ønsker å unngå lang utbyggingstid med tanke på anleggstrafikk. Viser til Lauvstakken boligfelt i nærheten, som har lav takt og fremdeles ubebygde tomter etter 5 år. 7. Påpeker at Fjellhaugvegen var regulert som blindvei i sin tid. Hevder at når denne utvidelsen kom inn i overordna planer på omtrent samme tid, må man ha sett for seg en annen adkomstvei. Påpeker at tomtene i dagens Fjellhaugvegen kjøpte tomter med påslag for veg, vann, kloakk og gatebelysning, og at man ikke betalte dette for at flere skulle nytte gata som tilførsel. Henstiller avslutningsvis om å utarbeide en overordnet utbyggingsplan og vegplan, foreta vurderinger, foreta trafikksikkerhetsvurderinger, sikre at andre steder bygges ut først, samt påse utbyggingsperioden begrenses og at veg og lekearealer blir opparbeidet i tide. Kommunens vurdering: Punkt 1. Se samlet vurdering om trafikk, vei, mv. Punkt 2. Se samlet vurdering om trafikk, vei, mv. Punkt 3. ROS-analysen (saksdokumenter nr. 5) tar opp trafikk i sine punkter 39, 45, 46 og 53. Nr. 39 støv og støy er ikke vurdert å kreve spesielle tiltak. Nr. 45 og 46 ulykker ved avpåkjørsel og ulykke med gående/gående syklende finner at vegens bredde og hastighet reduserer risiko for farlige situasjoner. Punkt 53 om trafikkulykke ved anleggsgjennomføring foreslår varslingsrutiner og avgrensede perioder i døgnet. Det er nå etter høring stilt krav om plan for anleggstrafikk i den enkelte byggesak. Se samlet vurdering om trafikk, vei m.v. Punkt 4. Det er fortsatt 14 eneboligtomter i planforslaget til sluttbehandling. Planen hjemler ingen ytterligere framtidige utvidelser som punkt 4 antyder. Det er ikke satt av areal til dette i overordna planer. Punkt 5. Høringsuttalelsens punkt 5 tolker at utbyggingen skal starte et gitt sted, muligens pga nummereringen av tomtene. Dette er ikke tilfelle. Planen inneholder ingen bestemmelser om rekkefølgen på utbyggingen av de 14 tomtene. Rekkefølgebestemmelser nyttes vanligvis til å sikre viktige funksjoner, det er også gjort her f. eks. ved at vei og lekeområde skal være klargjort før brukstillatelse gis. Utover dette så vurderes det ikke som hensiktsmessig, og er heller ikke vanlig praksis, å tillate én tomt før den neste etc., på såpass små felt. Punkt 6. Merknaden ønsker at kommunen sikrer et visst tempo og hindrer lang utbyggingstid. En reguleringsplan gir en rett til å bygge i tråd med plan, men ikke plikt. Det finnes derfor ingen hjemmel i loven som gjør at kommunen kan kreve feltet ferdigbygget

72 innen en viss tid. Byggeklausuler som krever bygging (forekommer enkelte steder) er privatrettslige heftelser som settes av utbygger/grunneier, planmyndigheten har ikke denne muligheten i loven. Ellers er det vurdert at planen kan vedtas nå, se avsluttende vurdering nedenfor. Punkt 7. Det har aldri vært vurdert annen adkomstvei, se avsluttende vurdering nedenfor. Den opprinnelige planen for Fjellhaugvegen viser at veien ender blindt der den ender i dag; en naturlig måte å avslutte veien på slik det var regulert den gangen. Når veien nå skal nyttes videre, reguleres den videre gjennom denne planen. Det påpekes at dagens beboere i Fjellhaugvegen måtte betale for infrastruktur. Kommunen presiserer at dette var etableringskostnader for infrastruktur, altså for å gjøre tomtene bebyggbare den gangen. Vei, vann og avløp i Fjellhaugvegen er kommunale anlegg og beboerne har aldri ervervet eierskapet. Vår vurdering er at det er samfunnsøkonomisk gunstig å utnytte eksisterende offentlig infrastruktur best mulig. I den sammenhengen er derfor positivt at flere tomter kan koble seg på Fjellhaugvegen. Vurdering av trafikk, vei, m.v. Flere av høringsuttalelsene knytter seg til Fjellhaugvegen som adkomstveg, og vi erkjenner at dette innebærer en ulempe. Tre sektormyndigheter ber om at tettheten økes, noe som vil medføre økt trafikkbelastning. Samtidig bes det om at trafikksikkerhet vurderes og at det fremlegges plan for anleggsarbeid. Det er i denne sammenhengen viktig for kommunen å påpeke at tettheten ikke økes, på tross av nasjonale planretningslinjer, for å begrense ulempene som økt trafikk medfører. Vi har ikke funnet grunn til å gjennomføre en egen utredning om trafikksikkerhet, fordi Fjellhaugvegen hovedsakelig vil være i tråd med anbefalinger gitt Vegvesenets håndbok om vei- og gateutforming. Her er det anbefalt at adkomstvei i boligområder med 30 km/t kan ha blandet trafikk. Dette er blant annet fordi lav hastighet på et veiareal som deles av flere trafikanter øker oppmerksomheten. Fjellhaugvegen vil betjene drøyt 50 boliger etter denne utbyggingen, som også er i tråd med håndboka. Det mest ukurante med Fjellhaugvegen er at den er lang, men den nye planen gjør veien bare marginalt lenger enn den er i dag. I tråd med Fylkesmannens vilkår for egengodkjenning er det lagt til en bestemmelse om plan for anleggsfasen i den enkelte byggesak. Dette innebærer at kommunen får kontroll på omfang og tider for anleggstrafikk og kan endre/påvirke disse ved behov. Det har vært klart helt fra tidlig fase at dette området ikke kan ha noen annen adkomstvei. Den overordnede veistrukturen består av Fv 773 og 776 oppover i Børsa vest. En vei mellom disse, liggende vest for Fjellhaugvegen, har vært tenkt og er avmerket i arealplanen for synliggjøring av langsiktige intensjoner. Noe slik vei er imidlertid meget uklart og ikke planlagt konkret. I tråd med Skaun kommunes ambisjoner om vekst mener vi at dette boligområdet derfor kan startes nå. Samtidig kan det legges til at Fv 773 forbi Fosshaugen ikke bør betjene mange nye boliger uten oppgraderinger, og dette ligger heller ikke inne kommuneplanens arealdel. Området er omfattet av områdeplan Børsa og kommunens planlagte ordning med infrastrukturfond, hvor det vil kunne utgjøre bidrag i en tidlig fase til forbedring av infrastruktur langs adkomsten nærmere Børsa sentrum (hvor fondstiltak er planlagt). I forhold til hele Fosshaugen boligfelt og Fv 773 innebærer feltet relativt sett en beskjeden trafikkøkning, og vi mener det er riktig å åpne for dette feltet nå. Flere tilgjengelige tomter kan også bidra til lavere pris, da det på grunn av infrastruktur ikke er mange nye, byggeklare områder i Børsa.

73 På bakgrunn av det ovenstående, ser vi ikke behovet for ytterligere utredninger om enten overordnet veistruktur eller trafikkvurdering. Vi mener at feltet er såpass lite at det er trafikkmessig forsvarlig. Generelt sett må også naboer tåle noen ulemper i takt med at kommunen vokser og omgivelsene endrer seg. Når planer er vurdert som forsvarlige og ulike hensyn er tilstrekkelig ivaretatt, mener vi det er riktig å prioritere gjennomføring og bidra til den utvikling det er lagt til rette for i kommunens overordnede planer. Konklusjon Rådmannen anbefaler at planforslaget kan vedtas. ØKONOMISK VURDERING: - Ikke relevant

74 Skaun kommune Arkivkode: L13 Arkivsaksnr.: 14/2196 Saksbehandler: Olav Nikolai Kvarme Saksnummer Utvalg Møtedato 17/15 Plan og miljøutvalget /15 Plan og miljøutvalget SAKEN GJELDER: 1. GANGS BEHANDLING - REGULERINGSPLAN FOR ØVRE FJELLHAUGVEGEN - EIENDOMMEN GNR/BNR 145/148 RÅDMANNENS INNSTILLING: I medhold av plan- og bygningslovens og sendes reguleringsplan for Øvre Fjellhaugvegen på høring og offentlig ettersyn, når følgende vilkår er oppfylt: - Det må innleveres SOSI-fil for planen i tråd med gjeldende SOSI-standard. SAKSDOKUMENTER: 1. Plankart, dat Bestemmelser, rev Planbeskrivelse 4. ROS-analyse 5. Notat geoteknisk vurdering 6. Lengdeprofil 7. VA-plan 8. Merknader etter varsel om oppstart SAKSFRAMLEGG: Kort om saken: Det fremmes forslag om detaljregulering av gnr/bnr 145/148 til boligformål. Reguleringsplanen er kalt Øvre Fjellhaugvegen og ligger innerst i Fjellhaugvegen i Børsa. Forslaget innebærer 14 boligtomter for frittliggende eneboliger, med adkomst gjennom Fjellhaugvegen. Nøkkeldata: Eiendommen: gnr/bnr 145/148 Hjemmelshaver: Lars Johan Kjønsvik Forslagsstiller: DAFRO AS Utarbeidende plankonsulent: Arkitektkontoret Kvadrat Arealregnskap: Formål Boligformål frittliggende småhusbebyggelse Areal m2

75 Vann og avløpsanlegg Lekeplass Kjøreveg Annen veggrunn Friområde Totalt 20 m2 484 m m2 644 m2 18 m m2 Det vises til planbeskrivelsen for mer utfyllende tabell, samt mer utfyllende beskrivelser av planområdet. Kort beskrivelse av planen: Planområdet ligger vest i Børsa i forlengelse av eksisterende boligfelt i Fjellhaugvegen. Avstand til Børsa sentrum er ca. 2,5 km langs vei. Arealet er i dag ganske nyhogd skog. Planen viser 14 eneboligtomter (frittliggende småhusbebyggelse) fra 0,65 1 daa i størrelse. Det er avsatt areal til en lekeplass og et trykkforsterkningsanlegg for vanntrykk. Regulert adkomstveg o_v1 er en forlengelse av dagens veg og ender i et T-kryss som går over i O_V2, en nordsørgående blindvei gjennom planområdet med adkomst til tomtene. Det er avsatt snuareal med vendhammere i begge ender av vegen. I blindvegens to ender er det regulert små flikker med friområde, dette for å sikre i plankart overgangen fra veg til friområde/skogen utenfor planområdet. Føringer for bebyggelsens utforming er lagt i planbestemmelsene. Planen åpner for variasjoner i uttrykket, blant annet angående materiale og takform. Det er imidlertid klare bestemmelser som regulerer totalomfanget. Det legges opp til sokkeletasjer der terrenget passer, og mulighet for å bygge i maks to etasjer. Byggehøyder og størrelse på 2. etasje er begrenset avhengig av takform. Videre er byggehøydene bestemt i forhold til kotehøyder for hovedplanet, som varierer med terrenget og er vist i plankart. Dette sikrer at alle får utsyn og reduserer voldsomme silhuettvirkninger mot omgivelsene. I alle tilfeller tillates maks to etasjer og mønehøyde på maks 7,5 meter over hovedplan. Dette er i en vanlig skala for frittliggende småhus/eneboliger og som i Fjellhaugvegen for øvrig. Se ellers bestemmelsenes 3.2, 3.3 og 3.4. På seks av tomtene, nr. 4, 10, 11, 12, 13 og 14 de med tillatt sokkeletasje, er det tillatt med en tilleggsboenhet på inntil 70 m 2 BRA. Forslagsstiller opplyser at deres intensjon er å selge ferdig regulerte tomter, husene vil altså bygges av den enkelte som kjøper tomt. PLANPROSESS Oppstartsmøte ble holdt i november 2012 og planlegging har foregått med et lengre opphold. Varsel om planarbeid har derfor blitt sendt ut ved to anledninger, i november 2012 og juli Merknader som er innkommet etter begge varsel om oppstart, er vedlagt i saksdokumentene. Merknadene er oppsummert og kommentert av planlegger i planbeskrivelsen. Kommunen har ingen ytterligere bemerkninger utover det som er nevnt der. Etter 1. gangs behandling vil planen videre bli sendt på 6 ukers høring og offentlig ettersyn, innspill fra høring vil vurderes og planen eventuelt endres, før den så forberedes for sluttbehandling. VURDERING

76 Forholdet til overordnet plan Viktige overordna planer er kommuneplanens arealdel og områdeplan Børsa. Planforslaget er i hovedsak i tråd med disse, med to unntak: Utnyttelsesgrad og utstrekning. Utnyttelsesgrad: Områdeplan Børsa krever en utnytting på 4 boenheter pr. daa i gjennomsnitt. I denne planen er det 14 boligtomter fordelt på 11,5 daa boligformål en tetthet på 1,2 boenheter pr. daa. Bakgrunnen for tetthetskravet knytter seg særlig til behovet for god utnyttelse av sentrumsnære områder og når det bygges ned dyrket mark. Etter kommunens vurdering gjør ikke dette hensynet seg gjeldende her i samme grad som størsteparten av områdeplan for Børsa; det er verken dyrket mark eller særlig sentrumsnært. Enn videre vil en tetthet på 4 boenheter pr. daa medføre at bebyggelsens utforming kjedehus eller lignende, vil harmonere dårlig med omgivelsene som består av eneboliger. Det er heller ikke fordelaktig at slike typer tyngre bebyggelse plasseres innerst i en boliggate, med tanke på økt trafikkmengde. Utstrekning: Planområdet strekker seg noe utenfor hva som er avsatt til boligformål i kommuneplanen og områdeplan Børsa. Den nordlige delen av planområdet er avsatt til LNF-formål og berører i nordvestre hjørne en avsatt vegtrasé i kommuneplanen (se bilde i planbeskrivelse). Planmyndigheten har ingen betenkeligheter med å tillate utstrekningen slik den er foreslått. Bakgrunnen for denne vurderingen er at det er knyttet usikkerhet til veiens eksakte trasé og når den kan bygges. LNF-arealet som beslaglegges er del av samme skogsareal som resten av området utgjør pr. i dag. Videre ble hele eiendommen vedtatt fradelt med tanke på regulering i sin tid, og kommunen ønsker å være forutsigbar i sine vedtak. Nærmere om særskilt kostnadskrevende infrastrukturtiltak i områdeplan Børsa: I områdeplan Børsa er det lagt opp til flere kostnadskrevende infrastrukturtiltak, blant annet til vei, som gjennom rekkefølgebestemmelser hindrer utbygging før de er gjennomført. Dette er videreført i denne planen, se bestemmelse 8.3, som medfører samme rekkefølgekrav som i områdeplan Børsa. Hensikten er, jf. retningslinje til bestemmelsen, at kommunen kan vurdere å dispensere fra dette kravet dersom det innbetales til øremerket fond for opparbeiding av infrastruktur. Barn og unge Området vurderes som godt for barn og unge, med avsatt lekeplass i planområdet, nærhet til skogsområder og nærhet til barnehage. Vei og trafikk Adkomsten til planområdet gjennom Fjellhaugvegen har fått kritikk fra den lokale velforeningen i varsel om oppstart. Det er ikke en fordel å bygge ut det innerste området til slutt, og få anleggstrafikk m.v. gjennom en etablert boliggate. I denne sammenhengen bemerkes det at planen har en vesentlig lavere tetthet enn generelle krav i dag og dermed reduserer denne ulempen. Etter utbygging vil Fjellhaugvegen betjene drøyt 50 boliger. Som adkomstveg med lav fartsgrense og fartsreduserende tiltak vurderes ikke denne mengden som uforsvarlig. Det vises også til de

77 kommenterte merknader i planbeskrivelsen. Kommunens vurdering på dette punktet er at planen nå kan sendes på høring og gjennom dette åpne for innspill til det komplette planforslaget. Naturmiljlø Det er ikke kjente registreringer av spesielle naturverdier i planforslaget, jf. naturmangfoldlovens Støy Fylkesmannen har etter varsel om oppstart kommentert støy som et særskilt punkt. Det er tatt inn i bestemmelsene at gjeldende støykrav i veileder T-1442 skal overholdes. Kommunen vurderer for øvrig ikke støy som et problem av betydning i dette området. Grunnforhold Det foreligger en geoteknisk vurdering av området, se saksdokumenter. Området har forholdsvis kort avstand til fjell og byggegrunnen er ikke spesielt utfordrende. Vann og avløp Det foreligger en VA-plan for området og med avsatt areal til trykkforsterkningsanlegg er det ikke fremkommet spesielle utfordringer for vann og avløp til og fra boligene. En bekk gjennom deler av planområdet vil legges i rør, erosjonssikres og inntaket sikres med rist. Samfunnssikkerhet og beredskap Det er gjennomført Risiko- og sårbarhetsanalyse for planen, se saksdokumenter. Der pekes særlig på at bekk i rør må sikres med rist, og at anleggstrafikk representerer en viss risiko. Denne må ha gode varslingsrutiner og kanskje tidsbegrensning, jf. punkt om vei og trafikk. KONKLUSJON Planen er i hovedtrekk i tråd med overordna planer. Skaun kommune må legge til rette for stor befolkningsvekst og utnytte arealer godt, men rådmannens vurdering er at dette området bør ha en lavere utnyttelse som foreslått, av hensyn til trafikk og eneboligmiljøet i Fjellhaugvegen. Planen kan sendes på høring og offentlig ettersyn, jf. rådmannens innstilling. ØKONOMISK VURDERING: Ikke relevant Saksprotokoll Utvalg: Plan og miljøutvalget Møtedato: Sak: 69/15 Resultat: Innstilling vedtatt

78 Arkivsak: 14/2196 Tittel: SAKSPROTOKOLL - 1. GANGS BEHANDLING - REGULERINGSPLAN FOR ØVRE FJELLHAUGVEGEN - EIENDOMMEN GNR/BNR 145/148 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens og sendes reguleringsplan for Øvre Fjellhaugvegen på høring og offentlig ettersyn, når følgende vilkår er oppfylt: - Det må innleveres SOSI-fil for planen i tråd med gjeldende SOSI-standard. Børsa Rett utskrift: Gunnhild Landrø

79 TEGNFORKLARING PBL REGULERINGSFORMÅL o_fr2 BEBYGGELSE OG ANLEGG (1000) - PBL nr. 1 X , m 2 H: +177,2 %-BYA = 30% o_av m 2 H: +172,9 %-BYA = 35% Boligbebyggelse - frittliggende småhusbebyggelse (1111) VA Vann- og avløpsanlegg (1540) LEK Lekeplass (1610) SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (2000) - PBL nr. 2 V Kjøreveg (2011) m 2 %-BYA = 35% H: +171,0 AV Annen veggrunn - grøntareal (2019) GRØNNSTRUKTUR (3000) - PBL nr m 2 H: +176,5 %-BYA = 30% o_v2 1,5 5,0 1,5 5, m 2 %-BYA = 35% H: +169, m 2 H: +175,2 %-BYA = 30% o_av1 o_av4 Friområde (3040) X ,000 BF1 3,2 daa BF2 2,9 daa PBL HENSYNSSONER SIKRINGS-, STØY- OG FARESONER - PBL a, jf Frisikt (H140) LINJESYMBOLER m 2 H: +169,3 %-BYA = 30% Planens begrensning Formålsgrense Regulert tomtegrense Byggegrense Regulert senterlinje m 2 H: +173,2 %-BYA = 30% o_va f_lek 0,5 daa m 2 H: +166,3 %-BYA = 30% Frisiktlinje Regulert kant kjørebane PUNKTSYMBOLER M.V H Kotéhøyde hovedplan X ,000 X ,000 2,0 4,0 2,0 5,0 o_v m 2 H: +168,3 %-BYA = 25% BF4 3,1 daa 9 o_v2 o_av m 2 H: +165,3 %-BYA = 25% m 2 H: +164,3 %-BYA = 25% BF3 2,3 daa 6 o_av3 775 m 2 H: +166,3 %-BYA = 30% o_fr m 2 H: +166,0 %-BYA = 30% N Basiskart mottatt: Geodetisk grunnlag: UTM sone 32 Geodetisk høydegrunnlag: NN 2000 Revisjon Dato Saksnr. Signatur Skaun Kommune Detaljregulering for Øvre Fjellhaugveien Målestokk: Kartblad: Saksbehandler: Dato: 1:500 (A2) Saksbehandling i følge plan- og bygningsloven Dato Saksnr. Signatur Kunngjøring av oppstart av arbeidet 1.gangs behandling i det faste utvalget for plansaker Offentlig høring 2.gangs behandling i det faste utvalget for plansaker Kommunestyrets vedtak AK Y ,000 Y ,000 Y ,000 Y ,000 Forslagsstiller: DAFRO BYGG & PROSJEKTERING Utarbeidet av:

80 Reguleringsplan Øvre Fjellhaugveien Boligfelt Skaun Kommune PlanID: Sist revidert: ØVRE FJELLHAUGVEIEN REGULERINGSBESTEMMELSER Planbestemmelsene gjelder for planområdet med planavgrensning som angitt i plankartet datert , sist revidert... 1 FELLES BESTEMMELSER 1.1 STØY Grenseverdier for støy angitt i T-1442 legges til grunn ved prosjektering og under gjennomføring av alle tiltak innenfor planområdet. 2 REGULERINGSFORMÅL Planområdet består av følgende arealformål: Bebyggelse og anlegg ( 12-5 nr. 1) - Boligbebyggelse Frittliggende småhusbebyggelse - Lekeplass - Vann- og avløpsanlegg Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur ( 12-5 nr. 2) - Kjøreveg - Annen veggrunn - grøntareal Grønnstruktur ( 12-5 nr. 3) - Friområde 3 BEBYGGELSE OG ANLEGG, BOLIGBEBYGGELSE 3.1 BOLIGTYPE På hver boligtomt kan det oppføres én frittliggende enebolig samt garasje for inntil to personbiler. For boligtomter hvor enebolig skal oppføres med sokkeletasje kan det godkjennes én tilleggsboenhet på inntil 70m 2 BRA i sokkeletasjen. 3.2 UTFORMING Bolighus og garasjer innenfor formålsavgrensning i området kan ha: Saltak med takvinkel mellom 27 og 38 Pulttak Flatt tak med parapet Garasjer, uteboder og andre tilhørende bygninger skal tilpasses bolighusets uttrykk, materialbruk og farge. Det skal etterstrebes å tilpasse bygninger til eksisterende terreng og unngå større forstøtningsmurer og terrengskjæringer. 3.3 UTNYTTELSE Maksimalt bebygd areal (BYA) iht. til beregningsregler i NS 3940 for den enkelte tomt er angitt i plankart. 1 av 3

81 3.4 HØYDER OG ETASJER Høyder beregnes fra kotehøyde for hovedplan som vist i plankart. For garasje tillates en gesimshøyde på inntil 3,0 m, og mønehøyde på inntil 5,0 m målt fra gulvnivå i garasje. Maksimal tillatt høydedifferanse mellom garasjeplan og hovedplan er 0,6 m. For tomter i felt BF1 gjelder bestemmelsen differanse mellom garasjeplan og sokkelplan. For tomt nr. 4, 10, 11, 12, 13 og 14: Bolighus skal ha sokkeletasje under hovedplan. Maks. tillatt gesimshøyde: 4,0 m over hovedplan Maks. tillatt mønehøyde: 7,5 m over hovedplan For tomt nr. 1, 2, 3, 5, 6, 7, 8 og 9 Bolighus skal ikke ha sokkeletasje. Maks. tillatt gesimshøyde: 4,0 m over hovedplan Maks. tillatt gesimshøyde ved flatt tak: 5,7 meter over hovedplan, forutsatt at 2. etasje er inntrukket og ikke overstiger 40 % av BRA i 1. etasje Maks. tillatt mønehøyde: 7,5 m over hovedplan 3.5 UNIVERSELL UTFORMING Det skal tilrettelegges for universelt utformet gangadkomst mellom garasje/parkeringsplass og hovedplan (inngangsplan). Tomter i felt BF1 er unntatt dette kravet. 3.6 BYGGEGRENSE Bebyggelse skal i sin helhet plasseres innenfor byggegrenser vist i plankart. Unntatt dette er frittstående garasje som tillates plassert inntil 2,0 meter fra formålsgrense til Annen veggrunn tekniske anlegg (2018) forutsatt at garasje ligger parallelt med vei. 3.7 PARKERING På hver tomt skal det etableres 3 biloppstillingsplasser. Dersom boligen har tilleggsenhet skal én av plassene være øremerket denne. Parkeringsareal i garasje ansees som biloppstillingsplass. Ved byggesøknad skal det i situasjonsplan framgå at det er satt av areal for garasje med minimum én biloppstillingsplass selv om denne ikke er planlagt realisert ved gjennomføring av søkte tiltak. 4 BEBYGGELSE OG ANLEGG, LEKEPLASS 4.1 Areal avsatt til lek skal opparbeides med enkle installasjoner/utstyr og vegetasjon som fremmer bruk av området til lek og rekreasjon. Arealet skal være universelt utformet. 5 BEBYGGELSE OG ANLEGG, VANN- OG AVLØPSANLEGG 5.1 Innenfor areal avsatt til vann og avløpsanlegg skal det etableres et enkelt pumpehus for tilkomst til pumpe/pumpekum tilknyttet VA-anlegg. 2 av 3

82 6 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 6.1 Tomt 10 og 11 skal ha avkjørsel fra o_v1. Alle øvrige tomter skal ha avkjørsel fra o_v Areal med formålet Annen veggrunn grøntareal skal nyttes til skjæringer, fyllinger og grøfter. Arealene skal tilsåes og beplantes hvor dette er praktisk mulig. 7 GRØNNSTRUKTUR 7.1 Friområdene skal beholde en naturlig karakter og sikre allmennheten tilgang til omkringliggende naturområde. 8 PLAN FOR ANLEGGSFASEN 8.1 Plan for beskyttelse av omgivelsene i bygge- og anleggsfasen skal godkjennes før igangsettingstillatelse gis. Planen skal redegjøre for trafikkavvikling, massetransport, driftstider, trafikksikkerhet for gående og syklende, støyforhold, rystelser og vibrasjoner, renhold og støvdemping. Nødvendige beskyttelsestiltak skal være etablert før bygge- og anleggsarbeider kan igangsettes. 9 REKKEFØLGEBESTEMMELSER 9.1 Det skal foreligge en godkjent teknisk plan før utbygging starter. 9.2 Vei (o_v1 og o_v2) og lekeområde (f_lek) skal være opparbeidet før brukstillatelse gis. 9.3 Før det igangsettes lukking av bekk gjennom planområdet, må tiltaket være vurdert av fagkyndig. Det skal framlegges beregninger for dimensjonering av kulvert, utforming av bekkeinntak og alternative flomveier. Beregningene skal tilfredsstille TEK om flomfare. 9.4 Før det gis tillatelse til etablering av boliger i planområdet skal infrastrukturtiltak som vist i områdeplan Børsa, planid , være gjennomført: - Vegene o_v1 (fv 773 & 776) inkludert rundkjøring, o_v2 (fv 773) o_v3 (ny) med tilhørende annen veggrunn, fortau (o_fta1-o_fta4) og gang- og sykkelfelt (o_gs1-o_gs4), med tilhørende teknisk infrastruktur som vann- og avløpsanlegg, samt geotekniske og arkeologiske tiltak. Ovenstående punkt 9.4 knytter seg til omlegging av fv 773 rundt skole- og idrettsområdet i Børsa m.v., som vist i områdeplan Børsa, jf. områdeplan Børsa kapittel 6 og 10. Kommunen vil vurdere dispensasjon fra ovenstående punkt 9.4 dersom utbygger inngår utbyggingsavtale med kommunen, hvor utbygger aksepterer innbetaling av et tilskudd til infrastrukturfond for områdeplan Børsa. Fondet øremerkes konkrete infrastrukturtiltak vist i områdeplan Børsa og vil bidra til opparbeiding av nødvendig infrastruktur for utbygging av området. 3 av 3

83 PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN ØVRE FJELLHAUGVEIEN BØRSA SKAUN KOMMUNE

84 PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN ØVRE FJELLHAUGVEIEN DAFRO AS I NNHOLDSFORTE GNE LSE 1. BAKGRU N N FORMÅL FORSLAGSSTI LLER KON SU LEN TE R EI E N D OM SFORH OLD U TBYGGI N GSAVTALE R KON SEKVE N SU TRE D NI N G PLAN P ROSE SSEN HI STORI KK I N N KOM N E M E RKN AD E R EKSI STE REN D E FORH OLD BE LI GGEN H ET OG STØRRELSE FORH OLD TI L GJE LD E N D E P LAN E R STE D LI GE FORH OLD BE SKRI VE LSE AV P LAN FORSLAGE T U TVALGTE P LAN FAGLI GE M OM EN TE R U TN YTTELSE LE KE P LASS, FRI OM RÅD E R OG GRØN N STRU KTU R U NI VE RSELL U TFORMI N G BARN OG U N GE STØY TRAFI KK VAN N OG AVLØP GE OTE KNI KK Planbeskrivelse Øvre Fjellhaugveien av 10

85 PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN ØVRE FJELLHAUGVEIEN DAFRO AS VEDLEGG: Reguleringsplan, datert Reguleringsbestemmelser, datert Plan og profil for veger, datert VA-plan, datert Notat geoteknisk vurdering Øvre Fjellhaugveien, Multiconsult ROS-analyse, datert Planbeskrivelse Øvre Fjellhaugveien av 10

86 PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN ØVRE FJELLHAUGVEIEN DAFRO AS 1. BAKGRUNN FORMÅL Formålet med planarbeidet er å legge til rette for nye boligtomter i forlengelse av eksisterende boligfelt i Fjellhaugveien. FORSLAGSSTILLER Forslagstiller er Dafro AS KONSULENTER Planen er utarbeidet av Arkitektkontoret KVADRAT AS ved siv.ark Andreas Koppen. Prosjektering av vegprofiler og VA er utført av Prosjektutvikling Midt-Norge AS ved Gunnar Rose og Boye Andersen. EIENDOMSFORHOLD Forslagsstiller Dafro AS har hjemmel til reguleringsområdet, 142/148. Området vil bli utviklet som et privat boligfelt hvor grunneier gjennomfører nødvendig grunnarbeid og opparbeider infrastruktur. UTBYGGINGSAVTALER Utbyggingsavtale med Skaun kommune vil utarbeides i videre behandling av plansaken. KONSEKVENSUTREDNING Kommunen har vurdert at planarbeidet ikke krever en konsekvensutredning. Opplyst i oppstartsmøte PLANPROSESSEN HISTORIKK Oppstartmøte med kommunen ble avholdt Varsel om oppstart av planarbeidet ble sendt ut i brev datert På grunn av stans i framdrift av planarbeidet i perioden 2013 til medio 2014 varslet Skaun kommune i e-post av at det var nødvendig med fullstendig nytt varsel om oppstart planarbeid. Dette ble gjort i brev datert Planlegger har gjennomført befaringer i området våren I etterkant av dette ble det utarbeidet en enkel analyse av området med vurdering av topografi, utsikt, solforhold, bebyggbarhet og lignende. Det ble deretter gjennom våren og sommeren 2014 utarbeidet en mulighetsstudie som belyste ulike konsepter for utbygging av området. Med bakgrunn i analysen og mulighetsstudienstudien ble det siste halvdel av 2014 utarbeidet en detaljreguleringsplan. Prosjektutvikling Midt-Norge AS har bidratt i detaljreguleringen med prosjektering av VA og fastsetting av lengdeprofil veg. ill: terrengsnitt tomteanalyse Planbeskrivelse Øvre Fjellhaugveien av 10

87 PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN ØVRE FJELLHAUGVEIEN DAFRO AS INNKOMNE MERKNADER Avsender Dato Resymé av innhold Vurdering Skaun Manglende nabovarsling, Tatt til følge Kommune veirett Jim Hultgreen Ang fylling i skråning mot sørvest Tomtene i denne delen av feltet har fått tilbaketrukket byggegrense pga lite brukbart areal mot fylling som nevnes Fosshaugen velforening v/ Mads B.Rotabakk Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Anders Skagseth Adkomst til Fosshaugen/Hammersbakk an (FV 773): Smal kjørebane og skarpe svinger, belastning fra tungtrafikk, manglende asfaltering. 2. Trafikksikkerhet, gangog sykkelveg i Fjellhaugveien. Renhold i anleggsperioden. 3. Snuplass i Fjellhaugveien 4. Estetisk utforming videreføring av Fjellhaugveien, også reg.bestemmelser. Konsentrert småhusbebyggelse? 5. Kapasitet skoler og barnehager vente til Børsa skole er utbygd Ønsker høy utnyttelsesgrad. Miljøvern innstramming av parkeringsnormer? Støy. Universell utforming av nabo. 1. Evnt utvidelse / utbedring av FV 773 må håndteres ifm overordnede planer for Børsa. 2. Fartsgrense og fartsdempere i Fjellhaugveien håndterer trafikksikkerhet i Fjellhaugveien. Utbyggingsomfang (boligtyper) har tatt hensyn til dette. Se også pkt 5.7. Renhold i anleggsperioden vil utføres etter behov. 3. Det er planlagt snumuligheter iht offentlige krav. 4. Dette er tatt med i vurderinga, planen består nå av 14 tomter for eneboliger (ikke konsentrert småhusbebyggelse som tidligere planlagt) 5. Må håndteres i overordnede planer. Børsa skole vil sannsynligvis være ferdigstilt før noen av boligene i det nye feltet. Det er lagt an til en noe høyere utnyttelsesgrad og mindre tomter enn i Fjellhaugveien. De kommunale parkeringsvedtektene er fulgt for hovedleilighetene, noe mildere krav for tilleggsenhet. Støy (i permanent fase) se pkt 5.5. Se også pkt 1 ang konsekvensutredning. Støy i anleggsfasen her vil veileder T-1442 følges, evnt kompenserende tiltak (driftstider o.a.) etter dialog med naboer. Universell utforming se pkt Skogsveirett Det er sikret mulighet for tømmertransport i enden av adkomsveg. Planbeskrivelse Øvre Fjellhaugveien av 10

88 PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN ØVRE FJELLHAUGVEIEN DAFRO AS Fosshaugen velforening v/ Knut Ivar Bakken Vidar Aasen Amdam og Inger Lise Neeraas Ønsker alternativ adkomst til området før utbygging. 2. Utbyggingstakt, tar for lang tid før byggearbeider er ferdige. 3. Kritisk til andre boligtyper enn i resten av Fjellhaugveien Mangelfull melding vedr antall boenheter - Trafikksikkerhet / belastning på Fjellhaugveien - Anleggstrafikk - Ønsker alternativ til Fjellhaugveien som adkomstveg - Lengde på Fjellhaugveien som adkomstveg ift Rønningslia - Manglende vanntrykk i området 1. Evnt utvidelse / utbedring av FV 773, samt evnt alternativ adkomst må håndteres ifm overordnede planer for Børsa. 2. Utbygging av infrastruktur i det nye feltet må på plass innledningsvis, dette arbeidet vil forestås av utbygger (Dafro AS). Det må søkes om igangsetting av disse anleggsarbeidene, hvor det i utgangspunktet gis krav om at arbeider må være ferdige innen tre år. Ferdigstillelse av bygge-arbeidene på hver enkelt tomt i det nye feltet er vanskelig å forutse, da det planlegges salg av enkelttomtene. Arbeider vil kunne utføres på hver enkelt tiltakshavers initiativ, på samme måte som i resten av Fjellhaugveien, for eksempel ved nybygg/ombygginger etc. 3. Tatt med i vurderinga, det er nå lagt an til samme boligtype som i resten av Fjellhaugveien. - Varsel om oppstart er utformet iht krav, antall enheter var ikke kjent på dette tidspunktet. Dette kommer frem ifm høringsrunden nå etter at planforslaget er innlevert. - Viser til punkter ang trafikksikkerhet i Fjellhaugveien og boligtyper/ antall enheter over. - Omfang av anleggstrafikk inn og ut av området gjennom Fjellhaugveien vil bli forsøkt redusert til et minimum. Dette også for å oppnå så god massebalanse (behov for uttak av masser er likt behov for tilførsel av masse) og dermed økonomi i prosjektet som mulig. Vi har oppfordret Velforeninga til å komme med ønsker om tidsbegrensning i anleggstrafikk i Fjellhaugveien ut fra trafikksikkerhetshensyn (skoletransport etc), og regner Planbeskrivelse Øvre Fjellhaugveien av 10

89 PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN ØVRE FJELLHAUGVEIEN DAFRO AS Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Ønsker effektiv arealbruk - Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) med at vi vil komme til enighet om dette. - Evnt alternativ adkomst må håndteres ifm overordnede planer for Børsa. - Her må offentlige krav følges - Vanntrykket i det nye feltet er tenkt utbedret med trykkforbedrende pumpe - Se pkt til Fylkesmannen over - Se pkt 1 ang konsekvensutredning 3. EKSISTERENDE FORHOLD BELIGGENHET OG STØRRELSE Planområdet ligger i forlengelse av eksisterende boligfelt i Fjellhaugveien, ca. 1 km vest for Børsa sentrum. Planområdet er på ca. 14 daa hvorav areal med boligformål utgjør ca. 11,5 daa. FORHOLD TIL GJELDENDE PLANER Planområdet ligger i hovedsak innenfor område som i arealdel i gjeldende kommunedelplan er avsatt til byggeområde bolig. Del av planområdet, lengst nord, ligger innenfor LNF-område og er i konflikt med skissert trasé for fjernveg illustrert i gjeldende kommunedelplan. Forslagsstiller har spilt inn dette forholdet til Skaun kommune i forbindelse med utarbeidelse av ny kommundelplan. ill: utsnitt arealdel gjeldende kommunedelplan Planbeskrivelse Øvre Fjellhaugveien av 10

90 PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN ØVRE FJELLHAUGVEIEN DAFRO AS STEDLIGE FORHOLD Her omtales forhold ved planområdet som har vært de viktigste premissene for utvikling av konseptet. Terrengforhold i planområdet Adkomst via Fjellhaugveien Orientering/utsikt Karakteristikk omkringliggende boligbebyggelse Planområdet karakteriseres av at terrenget heller mot øst/sydøst. Generelt er helningen relativt slak med unntak av bratt skråning langs plangrense i nordvest. I syd er planområdet relativt flatt, mens terreng lokalt omkring bekkeløp i sydvest er svært bratt med skrenter ned mot bekkeløp. Fjellhaugveien er eneste aktuelle vegadkomst til området. Planområdet er organisert rundt en naturlig forlengelse av Fjellhaugveien. Samtidig er konsekvenser av økt trafikk i eksisterende del av Fjellhaugveien vurdert. Planområdets terrengforhold, orientering og posisjon i landskapet legger til rette for å etablere boliger med gode utsiktforhold mot syd og solrike uteområder. Omkringliggende boligbebyggelse er i all hovedsak eneboliger. 4. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Området er regulert til: Bebyggelse og anlegg Frittliggende BF m 2 småhusbebyggelse BF m 2 BF m 2 BF m 2 Vann og o_va 20 m 2 avløpsanlegg Lekeplass f_lek 484 m 2 Samferdselsanlegg og Kjøreveg o_v1 273 m 2 tekniske anlegg o_v m 2 Annen veggrunn o_av1 184 m 2 grøntareal o_av2 188 m 2 o_av3 22 m 2 o_av4 228 m 2 o_av5 22 m 2 Grønnstruktur Friområde o_fr1 5 m 2 o_fr2 13 m 2 Både eneboliger, eneboliger i kjede/rekkehus og tomannsboliger har vært vurdert som mulige typologier i planområdet. Sentrale premisser har vært: Planbeskrivelse Øvre Fjellhaugveien av 10

91 PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN ØVRE FJELLHAUGVEIEN DAFRO AS - Beliggenhet Avstand til kollektivtrafikk og offentlige tjenestetilbud - Boligmarked - Omkringliggende boligtyper og gatemiljø. - Biltrafikk Utbyggingskonsepter med høy tetthet vil gi en uforholdsmessig høy ÅDT i Fjellhaugveien. Etter en vurdering av disse forholdene er det i planen kun regulert inn tomter for eneboliger. I alt 14 tomter, hvorav det kan etableres enebolig med tilleggsenhet på 6 av tomtene. Fjellhaugveien videreføres (V1) inn i planområdet til ny adkomstveg (V2) som strekker seg nord-syd gjennom planområdet. Både forlengelse av Fjellhaugveien og ny adkomstveg har avkjøring til boligtomter på begge sider av veg for optimal utnyttelse av infrastruktur. 5. UTVALGTE PLANFAGLIGE MOMENTER 5.1 UTNYTTELSE I gjeldende detaljreguleringsplan for Fjellhaugveien er tillatt BYA satt til maks. 25%. Foreslåtte boligtomter i nytt planforslag er generelt noe mindre enn eksisterende boligtomter i Fjellhaugveien. En høyere utnyttelse i det nye planforslaget ansees for samfunnsmessig riktig og i tråd med overordnede føringer. Bomiljø og uteoppholdsareal er ivaretatt gjennom gjeldende forskrifter, planens utforming og tilhørende bestemmelser. Planforslaget har 14 boligtomter fra ca. 0,65 1,1 daa. BYA er satt til maks. 30% for alle tomter med unntak av tre mindre tomter i nordøst med BYA maks. 35%. og tre større tomter i sydvest hvor deler av tomter ansees å ha dårlig byggbarhet. Her er BYA maks. 25%. 5.2 LEKEPLASS, FRIOMRÅDER OG GRØNNSTRUKTUR Planområdet er omgitt av grønnstruktur. Areal for friområde i begge ender av adkomstveg V2 sikrer allmennheten tilgang til omkringliggende grønnstruktur. Areal for lekeplass er etablert sentralt i boligfeltet i enden av Fjellhaugveien. Lekeplassen blir liggende lett tilgjengelig og vil kunne bli et samlingssted og møteplass for beboere i feltet. Også lekeplassen ligger i direkte tilknytning til og gir adgang til omkringliggende grønnstruktur. 5.3 UNIVERSELL UTFORMING Universell utforming er ivaretatt gjennom reguleringsbestemmelsene. Fire av tomtene hvor terreng gir uforholdsmessig store utfordringer mtp. universell utforming, er unntatt krav om universelt utformet adkomst til hovedplan. 5.4 BARN OG UNGE Rammene i området med lett tilgang på lekeplass, store omkringliggende grøntområder og svært begrenset biltrafikktrafikk vurderes som gode oppvekstvilkår for barn og unge. Nærområdet har et godt utbygd nett av gang- og sykkelveier som gir barn- og unge muligheter for å trygt bevege seg internt i området uten å krysse eller bevege seg langs bilferdselsårer med høyere fartsgrense enn 30 kmt/t og høyere ÅDT. 5.5 STØY Det foreligger ikke forhold som har gitt grunnlag for å gjennomføre støymålinger eller utarbeide en særskilt støyutredning i planarbeidet. Planens bestemmelser angir at grenseverdier for støy angitt i T legges til grunn for alle tiltak innenfor planområdet. 5.6 BIOLOGISK MANGFOLD Det er ikke kjente registreringer av spesielle naturverdier i planområdet. Reguleringsplanen medfører ikke inngrep av et omfang som vurderes å medføre behov for innhenting av nye data eller kunnskapsgrunnlag. Planbeskrivelse Øvre Fjellhaugveien av 10

92 PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN ØVRE FJELLHAUGVEIEN DAFRO AS 5.7 TRAFIKK Videreføring av Fjellhaugveien - V1 og ny adkomstveg - V2 opparbeides iht. til retninglinjer og krav for vegtype A1 - atkomstveger i boligområder, fartsgrense 30 km/t som beskrevet i Håndbok N100 Vegog gateutforming utarbeidet av Statens vegvesen. T-kryss, med krav til frisikt er utformet i henhold til krav i samme håndbok. Det opparbeides vendehammer dimensjonert for lastebil i både nord- og sydende av V2. Det vises for øvrig til vedlagt lengdeprofil for V1 og V2 utarbeidet av Prosjektutvikling Midt-Norge AS. 5.8 VANN OG AVLØP VA-plan m/ snitt er vedlagt. Vannledning som ligger inn i området i dag benyttes som tilførsel. Eksisterende trase flyttes og tilpasses bebyggelse og infrastruktur i det planlagte feltet. Trykkøkning håndteres av trykkforbedrende pumpe i kum VK1. Bekkeløp og inntak i rør vil erosjonssikres (plastres) i nødvendig omfang. Inntak i rør vil sikres mot tilstopping og barn/lek med inntaksrist. Overvann føres fra rør til eksisterende bekk i sør-vest. Ved evnt tilstopping av rør, ved flom etc, vil sekundært overløp ut av området være sikret slik at materielle skader på bygninger etc unngås. Avløpsledning føres over gnr/bnr 145/1 (hjemmelshaver Skaun Kommune) og kobles til kommunalt nett i kum SK GEOTEKNIKK Se eget notat vedlagt. Planbeskrivelse Øvre Fjellhaugveien av 10

93 RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN FOR Øvre Fjellhaugeveien Skaun kommune planid: Sammendrag Planområdet ligger i forlengelse av eksisterende boligfelt i Fjellhaugveien, ca. 1 km vest for Børsa sentrum. Planområdet er på ca. 14 daa hvorav areal med boligformål utgjør ca. 11,5 daa. Aktuelle grønne, gule og røde hendelser som er synliggjort av analysen framgår i sammenfattet tabell. Tiltak er kommentert i sammenfattet tabell. Metode og forutsetninger Analysen er gjennomført med egen sjekkliste basert på rundskriv fra DSB. Analysen er basert på foreliggende planforslag. I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante kravdokumenter. Informasjon om hvor data og informasjon er hentet fra er oppført for hver risikovurdering. Mulige uønskede hendelser er sortert etter tema. Videre er hendelsene sortert i to hovedgrupper; de som kan påvirke planområdets funksjon, utforming med mer, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (henholdsvis konsekvenser for og konsekvenser av planen). Forhold som er med i sjekklista, men ikke er til stede i planområdet eller i planen, er kvittert ut i kolonnen Aktuelt? og kun unntaksvis kommentert. Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: - Svært sannsynlig (4) kan skje regelmessig; forholdet er kontinuerlig tilstede - Sannsynlig (3) kan skje av og til; periodisk hendelse (årlig) - Mindre sannsynlig (2) kan skje, ikke usannsynlig; ca. hvert 10 år - Lite sannsynlig (1) en teoretisk sjanse for hendelsen; sjeldnere enn hvert 50 år Kriterier for å vurdere konsekvenser av uønskede hendelser er delt i: Personskade Miljøskade Skade på eiendom, forsyning med mer 1. Ubetydelig Ingen skade Ingen skade Uvesentlig 2. Mindre alvorlig Få/små skader Ikke varig skade Skade dersom reservesystem ikke finnes 3. Alvorlig Behandlingskrevende skader 4. Kritisk Personskade som medfører død eller varig mén; mange skadd Behandlingskrevende skade Langvarig miljøskade System settes ut av drift over lengre tid; alvorlig skade på eiendom System settes varig ut av drift; uopprettelig skade på eiendom ROS-analyse - Øvre Fjellhaugveien, Skaun 1av5

94 Beregnet risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvenser er gitt i følgende tabell: Konsekvens: Sannsynlighet: 4. Svært sannsynlig 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Kritisk 3. Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig - Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig - Hendelser i gule felt: Tiltak vurderes ifht nytte - Hendelser i grønne felt: Rimelige tiltak gjennomføres Tiltak som reduserer sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene. Overordnet risikovurdering Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i følgende tabell. Hendelse/situasjon Aktuelt Sanns. Kons. Risiko Kommentar/tiltak Kilde Natur- og miljøforhold Ras/skred/grunnforhold. Er området utsatt for, eller kan planen/tiltaket medføre risiko for: 1. Skred fra fjell NEI (steinsprang, stein- og fjellskred) 2. Jordskred NEI 3. Flomskred NEI 4. Kvikkleireskred NEI 5. Snøskred (løssnø-, NEI flak- og sørpeskred) 6. Elveflom NEI 7. Radongass JA 1 3 Lite sannsynlig ref. Radonkartlegging 2000/2001. Skaun kommune klassifiseres som et område med lav sannsynlighet for forhøyde radonkonsentrasjoner i boliger, da kun 2 % av må leresultatene ligger over tiltaksgrensen på 200 Bq/m 3 TEK10 benyttes som preventivt tiltak under bygging. Radon 2000/2001 (Skaun) Vær, vindeksponering. Er området utsatt for: 8. Vind (lokalklimatisk) NEI 9. Nedbør (lokalklimatisk) NEI 10. Springflo NEI ROS-analyse - Øvre Fjellhaugveien, Skaun 2av5

95 11. Havnivåstigning NEI Natur- og kulturområder. Medfører planen/tiltaket fare for skade på: 12. Viktige naturtyper og NEI sårbare arter 13. Verneområder NEI 14. Vassdragsområder JA 2 2 Bekkeløp legges i rør gjennom planområdet 15. Fornminner (afk) NEI 16. Kulturminne/-miljø NEI Menneskeskapte forhold Strategiske områder og funksjoner. Kan planen/tiltaket få konsekvenser for: 17. Vei, bru, knutepunkt NEI 18. Havn, kaianlegg NEI 19. Sykehus/-hjem, kirke NEI 20. Brann/politi/sivilforsvar NEI 21. Kraftforsyning NEI 22. Vannforsyning NEI 23. Forsvarsområde NEI 24. Tilfluktsrom NEI 25. Område for idrett/lek NEI 26. Rekreasjonsområde NEI Forurensningskilder. Berøres planområdet av: 27. Akutt forurensning NEI 28. Permanent NEI forurensning 29. Støv og støy;industri NEI 30. Støv og støy;trafikk NEI 31. Støy; andre kilder NEI 32. Forurenset grunn NEI 33. Forurensning i NEI sjø/vassdrag 34. Høyspentlinje (stråling) NEI 35. Risikofylt industri mm - NEI kjemikalier/eksplosiver 36. Avfallsbehandling NEI 37. Oljekatastrofeområde NEI Forurensningskilder. Medfører planen/tiltaket: 38. Fare for akutt NEI forurensning 39. Støy og støv fra trafikk JA 2 1 Noe økt ÅDT i Fjellhaugveien som følge av ny boligbebyggelse i planområdet. Er ikke vurdert å kreve noen form for særskilt tiltak 40. Støy og støv fra andre kilder 41. Forurensning til sjø/vassdrag 42. Risikofylt industri mm - kjemikalier/eksplosiver NEI NEI NEI ROS-analyse - Øvre Fjellhaugveien, Skaun 3av5

96 Transport. Er det risiko for: 43. Ulykke med farlig gods NEI 44. Vær/føre begrenser NEI tilgjengelighet til området Trafikksikkerhet 45. Ulykke i av-/påkjørsler JA 2 2 Byggelinjer, hastighetbegrensning, vegbredde gir god oversikt reduserer risiko for farlige situasjoner. Hastighetsbegrensning tilsier kun moderat skadeomfang ved ulykke. 46. Ulykke med gående/syklende 47. Andre ulykkespunkter Andre forhold JA 2 2 Byggelinjer, hastighetbegrensning, vegbredde gir god oversikt reduserer risiko for farlige situasjoner. Hastighetsbegrensning tilsier kun moderat skadeomfang ved ulykke. 48. Er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål 49. Er det potensiell sabotasje-/terrormål i nærheten? 50. Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc) 51. Gruver, åpne sjakter, steintipper etc. 52. Bekkeløp i rør, personfare NEI NEI JA 1 2 Sikring av skrent/bratt skråning ved utløp bekkeløp sydvest i planområdet er ikke vurdert ikke nødvendig. NEI JA 1 4 Fare for personskade/død dersom barn har tilgang til innløp/utløp nedgravd bekkeløp. Rør sikres med rist/gitter, eliminerer risiko. Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring 53. Trafikkulykke ved anleggsgjennomføring JA 1 4 Økt trafikk Fjellhaugveien i anleggsperioden (opparbeiding av infrastruktur, terrengbearbeiding og masseforflytning), tyngre kjøretøy. Tiltak: varslingsrutiner, evt. avgrensede perioder i døgnet. Dialog med naboer/berørte. HMS rutiner generelt. 54. Ulykke ved sprengning JA 1 4 Sikkerhet skal ivaretas av rutiner og forskrifter. Varsling av berørt naboskap. ROS-analyse - Øvre Fjellhaugveien, Skaun 4av5

97 Endelig risikovurdering: Konsekvens: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig Sannsynlighet: 4. Svært sannsynlig 52, 52, Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 39 14, Lite sannsynlig 7 Andreas Koppen Arkitektkontoret KVADRAT AS Frode Grandetrø Dafro AS Trondheim ROS-analyse - Øvre Fjellhaugveien, Skaun 5av5

98

99 Fjellhaugveien multiconsult.no Eventuelle humusholdige masser under fundamenter og gulv på grunnen må utskiftes med kvalitetsfylling av stabile friksjonsmasser. Ettersom det er påvist små løsmassemektigheter ved prøvegravingene, må det påregnes at det påtreffes berg ved utgraving av flere av tomtene. Fundamentering delvis direkte på berg og delvis på løsmasser frarådes på grunn av risiko for skadelige differansesetninger. Dersom boligene i sin helhet ikke kan fundamenteres på berg, må eventuelt oppstikkende berg undersprenges minimum 0,5 m under underkant fundament, og slik at det blir en kile (myk overgang) med kilens største åpning mot største løsmassemektighet. Under alle gulv på grunn legges et kapilærbrytende lag av pukk eller grov grus og det foreslås benyttet separasjonsduk alle steder innenfor byggelinjen der det skal legges pukk eller grov grus over stedlige masser for å hindre inntrengning av finkornede masser. Løsmassene er meget telefarlige. Frostsikring er derfor påkrevd både i byggefasen (dersom vinterbygging) og i permanentfasen dersom det er kalde rom i boligen. Ved vinterarbeid må snø og tele fjernes og arealer som blir stående åpne må tildekkes/isoleres for å hindre frostnedtrengning og innblanding av snø eller oppbløting av overvann. Da vi ikke er forelagt detaljerte planer for utbyggingen av boliger med tanke på fundamentnivåer etc., er våre vurderinger av generell karakter. 5 Vedlegg 1: Kart og flyfoto 2: Løsmassekart 3: Oversikt og bilder av prøvegraving m/tomteanvisning RIG NOT juni 2015 / Revisjon XX Side 2 av 8

100 Fjellhaugveien multiconsult.no Vedlegg 1: Kart og flyfoto Figur 1: Oversiktskart (kilde: Figur 2: Oversiktsfoto (kilde: land/+flybilder) RIG NOT juni 2015 / Revisjon XX Side 3 av 8

101 Fjellhaugveien multiconsult.no Vedlegg 2: Løsmassekart Figur 3: Løsmassekart (kilde: RIG NOT juni 2015 / Revisjon XX Side 4 av 8

102 Fjellhaugveien multiconsult.no Vedlegg 3: Prøvegraving Figur 4: Plassering av prøvegravinger RIG NOT juni 2015 / Revisjon XX Side 5 av 8

103 Fjellhaugveien Punkt 1: Dybde til fjell ca. 2 m RIG NOT 001 multiconsult.no Punkt 2: Dybde til fjell ca. 1,2 m 26. juni 2015 / Revisjon XX Side 6 av 8

104 Fjellhaugveien Punkt 3: Dybde til fjell ca. 0,5 m RIG NOT 001 multiconsult.no Punkt 4: Dybde til fjell ca. 1,5 m 26. juni 2015 / Revisjon XX Side 7 av 8

105 Fjellhaugveien Punkt 5: Dybde til fjell ca. 0,3 m RIG NOT 001 multiconsult.no Punkt 6: Dybde til fjell ca. 1 m 26. juni 2015 / Revisjon XX Side 8 av 8

106 Veglinje Fylling - - Produsert av: Produsert for:

107 1:500 (A2) Produsert av: Produsert for:

108 Fylkesmanneni Sør-Trøndelag Postboks4710Sluppen 7468TRONDHEIM Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 323 Deresdato: Deresref.: Saksbehandler: Finn Herje 1 Reguleringsplanfor øvre Fjellhaugvegeni Skaun kommune til høring Vi visertil ovennevnteforslagtil reguleringsplanav NVE har følgendekommentarer til planforslaget: Skredfare Snøskred- og steinsprang Planområdetberøresikke av noenkjentefareområder - eller aktsomhetssoner. Terrengetovenfor planområdeter forholdsvisflatt og vi anserdervedat områdeter trygt i forhold til dissetypenenaturfare. Geoteknikkog grunnforhold Multiconsultharutarbeidetengeotekniskvurderingav tiltaket(notat rig-not-001av )og gjennomførtenbefaringmedtilhørendeprøvegravingi sekslokasjoner.i alle hullene ble detpåvistmorenenedtil fastbergmedenvarierendetykkelsepåca.0,5-2,0 meter.funnetav moreneoverfjell samsvarermedngusløsmassekart somogsåvisertynt morenedekkei området. Multiconsultkonkludererikke eksplisittmedat områdeter trygt iht. kravenei TEK10skap.7-3 men resultateneav dengeotekniskevurderingentilsier ettervår vurderingat kraveter å ansesomoppfylt. Allmenneinteresseri vassdrag/flomfare Vassdragutgjørverdifulle elementeri landskapetog er viktig for biologiskmangfold,herundervilt, planterog vannlevendeorganismer.åpnevassdraggir ogsåbedrekontroll påvannetslik at enunngår E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt -Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

109 Side2 (delvis)tettekulvertermedvannpåavveie, økt flomfareog farefor utgravingog utspyling, noesomer særligbekymringsfullti områderundermaringrense(mg). Vi er derforpågenereltgrunnlagkritiske til bekkelukkinger og anbefaleri stedetå opprettholdebekkerog elversomåpnevassdragmedtilhørende kantsoner. Med hilsen Kari Øvrelid Regionsjef Finn Herje Senioringeniør Dokumentetsendesutenunderskrift.Det er godkjenti henholdtil internerutiner.

110 Statens vegvesen Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Postboks 471 0, Sluppen 7468 TRONDHEIM Behandlende enhet : Saksbehandler / telefon : Vår referanse : Deres referanse : Vår dato : Region midt Tone Wikstrøm / / / Uttalelse ved offentlig ettersyn av reguleringsplan for Øvre Fjellhaugvegen, gnr. 145 bnr. 148 i Skaun kommune Viser til materiale mottatt den Uttalelsen er skrevet på vegne av Sør- Trøndelag fylkeskommune som vegeier av Fv 773 og Statens vegvesen som sektormyndighet på trafikksikkerhet, fremkommelighet og kollektivtrafikk samt samordnet bolig -, areal - og transportplanlegging. Planen skal legge til rette for etablering av eneboliger fordelt på 14 tomter. På 6 av tomtene legges det til rette for at det kan etableres ytterligere enheter i sokkeletasje n. Tetthet Områdeplan en for Børsa, har et krav på 4 boenheter pr daa mens foreliggende planforslag har lagt opp til en tetthet på 1,2 boenhet pr. daa. Skaun kommune begrunner dette med at det her ikke er dyrket mark eller sentrumsnære arealer, samtidig som at det er lagt opp til en høyere utnyttelse i foreliggende planforslag enn det som er tilfelle for eksisterende reguleringsplan. Med den planlagte tettheten er planen ikke i henhold til retnings linjer for samordnet areal - og transportplanlegging (T- 5/93). Retningslinjene har til formål å sikre samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planområdet er ikke sentrumsnært eller nær tilbud for kollektivtrafikk. Det bør legges vekt på å få til løsninger som kan gi korte avstander i forhold til daglige gjøremål og effektiv samordning mellom ulike transportmåter. Dette til tross, Statens vegv esen vil ikke varsle innsigelse til planen da den planlagte utbyggingen er såpass begrenset i omfang. Av hensyn til trafikkutvikling og miljøhensyn vil vi allikevel oppfordre kommunen til å øke utbyggingstettheten. Vedrørende planer om fremtidig vegtrasé Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Prinsensgate 1 Statens vegvesen Region midt firmapost@vegvesen.no TRONDHEIM Landsdekkende regnskap Postboks MOLDE Org.nr: Vadsø

111 2 Det nordlige delen av planområdet strekker seg over en fremtidig vegtrasé som er planlagt i kommuneplanens arealdel. Statens vegvesen har ingen konkrete planer om utbygging av denne vegen. Vi anser derfor at det er kommunens ansvar å vurdere hvorvidt de vil tillate bygging i den foreslåtte fremtidige traséen eller ikke. Trafikksikkerhet i byggefasen Statens vegvesen ønsker at trafikksikkerheten til eksisterende beboere i Fjellhaugvegen blir ivaretatt i fremtidige byggefaser. Vi vil derfor be om at ko mmunen innfører rekkefølgebestemmelser som sikrer at det gjennomføres en trafikkvurdering og innfører eventuelle tiltak før anleggsfasen starter. Faglige råd Statens vegvesen anbefaler at Skaun kommune øke r boligtettheten innenfor planområdet. Vi anbefal er samtidig at det gjennomføres en trafikksikkerhetsvurdering for eksisterende beboere i Fjellhaugvegen, som eventuelt foreslår avbøtende tiltak, før planen realiseres. Plan- og trafikkseksjonen Med hilsen Erik J. Jølsgard seksjonssjef Tone Wikstrøm saksbehandler Kopi Sør- Trøndelag fylkeskommune, Postboks 2350 Sluppen, 7004 TRONDHEIM Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer.

112

113

114

115

116

117

118

119

120 Fra: Kvarme Olav Nikolai Sendt: 24. november :46 Til: Postmottak Emne: VS: Høring - reguleringsplan øvre Fjellhaugvegen, Skaun kommune Føres på 14/2196. Høringsuttalelse fra Skaun og Orkdal Brannvesen Fra: Ramsøskar Ronny [mailto:ronny.ramsoskar@orkdal.kommune.no] Sendt: 24. november :43 Til: Kvarme Olav Nikolai Kopi: Hovde Svein Erik; Bremnes Leif-Harald Emne: SV: Høring - reguleringsplan øvre Fjellhaugvegen, Skaun kommune Brannvesenet forutsetter at det blir tilrettelagt for brannvesenets innsats både med tanke på adkomst for brannbiler og slokkevannsforsyning. Når det gjelder tilrettelegging for brannvesenet vises det til TEK Skaun brann- og redningsvesen følger ellers de samme retningslinjer for tilrettelegging som Trøndelag brann- og redningsvesen har. Se vedlegg. Vi anmoder ellers om at det velges brannhydrant istedenfor brannkum om det er mulig, da det letter brannvesenets arbeide betraktelig ved en eventuell innsats i området. Med hilsen Ronny Ramsøskar Varabrannsjef ronny.ramsoskar@orkdal.kommune.no Telefon: / Epost fra og til Orkdal kommune er offentlig. Bevaringsverdig epost arkiveres og blir dermed synlig på postlista. Fra: Kvarme Olav Nikolai [mailto:olav.nikolai.kvarme@skaun.kommune.no] Sendt: 21. oktober :56 Til: Ramsøskar Ronny; Nilsen Rolf Jomar Emne: VS: Høring - reguleringsplan øvre Fjellhaugvegen, Skaun kommune Fra: Kvarme Olav Nikolai Sendt: 21. oktober :23 Til: 'fmstpostmottak@fylkesmannen.no'; 'firmapost-midt@vegvesen.no'; 'postmottak@stfk.no'; 'rm@nve.no'; 'firmapost@hamos.no' Kopi: 'Frode Grandetrø'; 'Andreas Koppen'; Nebelung Idar; Vågø Kirsten; Sæther Trond; Haugen Eli; 'onee@online.no' Emne: Høring - reguleringsplan øvre Fjellhaugvegen, Skaun kommune Oversender ovennevnte reguleringsplan til høring. Høringsfrist Med hilsen Olav Nikolai Kvarme

121 saksbehandler Teknisk kontor Postboks 74, 7358 Børsa Tlf.: (sentralbord) Tlf.: Vi gjør oppmerksom på at journalpliktig e-post registreres i vårt sakssystem.

122

123

124

125 Arkivsaksnr.:16/99 SAKEN GJELDER: DISPENSASJON FOR BRUKSENDRING TIL PRODUKSJONSLOKALE EIENDOMMEN GNR/BNR 141/94 RÅDMANNENS INNSTILLING: Søknad om dispensasjon fra regulert boligformål for bruksendring til produksjonslokale på eiendommen gnr/bnr 141/94 seksjon 3, innvilges. Dispensasjonen gis på følgende vilkår: Ved søknad om bruksendring må det leveres en fagkyndig vurdering av om og hvordan hele bygget med alle seksjoner kan få tilfredsstillende innendørs støyforhold med tanke på den planlagte aktiviteten i bygningen. Både dispensasjonen og vilkåret er gitt med hjemmel i plan- og bygningslovens Klage: Vedtaket kan påklages i henhold til plan -og bygningslovens 1-9 og forvaltningsloven kapittel VI. En eventuell klage må framlegges skriftlig for Skaun kommune innen 3 uker etter at dette vedtaket er kommet fram. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. SAKSDOKUMENTER: 1. Søknad om dispensasjon 2. Beskrivelse av virksomheten 3. Situasjonsplan SAKSFRAMLEGG: Saken gjelder: Gjelder: Dispensasjon fra boligformål for bruksendring til næring. Søker/hjemmelshaver: Kapto as Eiendommen: gnr/bnr 141/94 seksjon 3 Brubakken 4a Skaun kommune har mottatt en søknad om dispensasjon fra boligformålet i reguleringsplan for Børsa sentrum, for bruksendring av Brubakken 4a til nærings- og produksjonslokale. Tidligere godkjent bruk av lokalet er til vareahandel/kolonial. Om bruksendringer: En bruksendring er søknadspliktig når den medfører endringer i forhold til gitte tillatelser, og/eller dersom endret bruk av byggverk kan påvirke de hensyn som skal ivaretas etter plan- og bygningsloven. Dette kan dreie seg om forholdet til byggverket og omgivelsene, f. eks parkering, lukt, støy m.v. Dette følger av byggesaksforskriftens 2-1. For at kommunen skal kunne vurdere slike forhold er det en lav terskel før en må søke om bruksendring. Et næringslokale er f. eks ikke uten videre godkjent for alle typer næring. Derfor legger vi til grunn at endring fra varehandel/kolonial til produksjonslokaler er en søknadspliktig bruksendring. Lokalet:

126 Lokalet huset tidligere «Matkroken» i Børsa og er godkjent som kolonial/varehandel i sin tid. I senere planer er tomta regulert til boligformål, både i reguleringsplan for Børsa sentrum (2007) og områdeplan for Børsa (2014). Bygningen på eiendommen er seksjonert og det er to boligseksjoner i tillegg til næringsseksjonen. Det er ikke gitt spesielle føringer for eiendommen i planbestemmelser da den er ferdig utbygd som den står. Men den ligger inntil et boligområde og har altså blitt regulert til bolig. Som alltid når planer endres kan tidligere godkjent bruk fortsette, mens nye tiltak skal være i tråd med ny plan. Ettersom eiendommen nå er regulert til bolig, utløser det krav om dispensasjon for alle tiltak som ikke er i tråd med plan. Selv om lokalet tidligere er godkjent for en type næring, vil en søknadspliktig bruksendring som denne, på grunn av plansituasjonen også utløse krav om dispensasjon. En minner også om at en dispensasjon aldri endrer en plan, og at selv om det gis dispensasjon her, må fremtidige tiltak etter loven fortsatt må være i tråd med boligformål, eller søke ny dispensasjon. Søknaden: Det er kun levert søknad om dispensasjon så langt selve søknaden om bruksendring vil komme senere når nye tegninger for lokalet er klargjort. Kapto har bedt om at dispensasjonssaken behandles tidligere. I tillegg til en nabovarslet, begrunnet søknad er det levert situasjonsplan og en beskrivelse av virksomheten som grunnlag for søknaden. Etter vår vurdering er dette tilstrekkelig i dette tilfellet da vi mener at dispensasjonsspørsmålet må ta stilling til virksomheten som sådan, og ikke byggets indre organisering. Søknaden og beskrivelsen av virksomheten argumenterer med at det er viktig for Kapto å få en mer sentral beliggenhet i Børsa. Dette for å synliggjøre virksomheten i Børsa og lokalisere virksomheten nært andre tjenester i sentrum. Kapto sysselsetter medarbeidere med behov for en tilrettelagt arbeidsplass, og det vil være en fordel med nærhet til ulike botilbud i sentrum samt NAV, lege, bussholdeplass m.m. Søknaden påpeker også at det vil være en fordel med å få lokalet på en flate, i motsetning til i dag hvor de har 5 plan og dårlige planløsninger i sine lokaler. Dette er en særlig utfordring for medarbeidere med nedsatt funksjonsevne. Det argumenteres derfor at dette lokalet vil innebære forbedringer med hensyn til universell utforming. Det opplyses i virksomhetsbeskrivelsen at lokalet skal benyttes til pakking av fruktkurver, produksjon av bjørkepinner til pinnekjøtt, en sømavdeling som blant annet reparerer kalesjer, samt mulige lagerfunksjoner. Hva gjelder trafikkmengde ankommer to ukentlige fruktleveranser, samt utkjøring av frukt stort sett daglig/flere ganger om dagen. Råvarer til bjørkepinner ankommer med trailer 2-3 ganger årlig. Når det gjelder renovasjon opplyses det at de har en papp- og restavfallskonteiner, flis fra bjørkepinnene hentes av lokale gårdbrukere. En mener derfor at lukt ikke vil bli et problem. Parkeringsbehovet er opplyst å være 1 truck, 5 varebiler, samt ytterligere 10 p-plasser utover dette. Det er også mulighet for å løse parkering andre steder i Børsa hvis nødvendig. Støy: det opplyses at det i dag er desibel støynivå innendørs i lokalene for bjørkepinner, noe man håper å redusere i nye lokaler med støyskjerming. Det opplyses også at Kapto ikke ser noen ulemper ved å lokalisere virksomheten sin her. Det er nevnt at de «vil etterkomme alle krav» knyttet til fasade, plantegning, universell utforming og samarbeid med arbeidstilsynet ang. lysforhold og ventilasjon.

127 Nabovarsel og høring: Søknaden og beskrivelsen av virksomheten er nabovarslet. Det er ikke innkommet merknader. Vi har ikke funnet grunn til å sende søknaden på høring til sektormyndigheter, fordi saken dreier seg om sentrumsstrategier i Børsa. Vi kan ikke se at den berører særskilte temaer som sektormyndigheter er ansvarlige for. Skaun kommune som eier: Kapto er heleid av Skaun kommune, og har lett etter nye lokaler lenge fordi de gamle er ukurante. Som del av kommunens eierskapsmelding, vedtak 62/14 den , har kommunestyret vedtatt at Skaun kommune skal bistå aktivt med å løse bedriftens behov for utvidelse av lokaliteter. Det presiseres at kommunen som eier ikke uten videre kan binde opp bygningsmyndighetens dispensasjonsvurdering som innebærer avvik fra vedtatt plan. Vilkår for å oppfylle dispensasjon i pbl 19-2 jf. neste avsnitt, gjelder fullt ut uansett. DISPENSASJONSVURDERING Hjemmel for dispensasjon: For å kunne innvilge dispensasjon må hensynene det dispenseres fra ikke bli vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf. Plan- og bygningslovens Innledende vurdering næringsarealer: Når det gjelder lokalisering av næringsarealer i Børsa er de forsøkt flyttet sørover gjennom flere arealplaner. Historisk sett har næringseiendommene ligget ved sjøen, og gjør det delvis fortsatt ved Naustmælen. Hele Naustmælen (der bl.a. Kapto holder til i dag) er i dag regulert til bolig, fordi man mener at dette er attraktive arealer som ikke bør beslaglegges av ulike bedrifter på sikt. Samtidig har dette arbeidet vært utfordrende, og senest i februar 2016 fikk Skaun kommune for andre gang avslag i departementet på å omdisponere området Kleiva sør for E 39 til næringsareal. Det er i dag avsatt kombinert forretning/boligarealer langs Håggåvegen og øst for parkeringsanlegget. Avhengig av de konkrete løsningene kunne kanskje en virksomhet som Kapto være lokalisert i et slikt område. Men langs Håggåvegen avventes etablering av infrastrukturfond og øst for parkeringsanlegget har det foreløpig vært lite konkrete planer fra noen aktør, blant annet på grunn av vanskelige grunnforhold. Andre arealer for tyngre næringsvirksomhet er foreløpig langt unna, ikke detaljregulert og uten tilgjengelig infrastruktur (Ulvdalen og Høgsetåsen). I forhold til strategien med å flytte næringsareal fra sjøen og sørover i sentrum representerer denne søknaden en liten «forbedring», men tomta er altså regulert til bolig. Vurdering av lokaliseringen Rådmannen mener at det er flere gode grunner til at Kapto kan lokaliseres her. Etter formålsparagrafen i pbl 1-1 og oppgaver og hensyn i loven i pbl 3-1 skal loven blant annet fremme universell utforming og motvirke sosiale helseforskjeller og øvrig nærings- og samfunnsutvikling. På denne bakgrunn mener vi at det er riktig å legge noe vekt på Kaptos stilling i lokalsamfunnet som bidrar med aktivitet og sysselsetting til mennesker med behov for særlig tilrettelegging. Den sentrale plasseringen til lokalet vil være gunstig for medarbeiderne og kan bidra til liv i sentrum. Plasseringen inntil hovedgata er slik sett kurant. Rådmannen er derfor langt på vei enig i Kaptos ønske om plassering. Dette må også ses i lys av at det dessverre ikke er noen andre tilgjengelige arealer på kort eller mellomlang sikt som ville vært mer i tråd med den næringslokalisering man har siktet på i arealplanleggingen.

128 Når det gjelder trafikk og parkering, kan vi ikke se at dette vil innebære større ulemper for omgivelsene. Ut fra beskrivelsen som er gitt, vil trafikken neppe kunne sies å være verre enn hva som var tilfelle da lokalet var matbutikk, med tilhørende kundetrafikk og vareleveringer. Lokalet og parkeringsplassen vil etter vår vurdering tåle trafikken uten problemer. Renovasjon og lukt er også temaer som er tilfredsstillende beskrevet i søknaden. Vi kan ikke se at dette vil innebære noen betydelige ulemper. En konteiner med papp og en med restavfall må for alle praktiske formål vurderes som kurant. Vi mener derfor at lokaliseringen som sådan kan aksepteres, og kan ikke se at forhold utenfor bygget, som trafikk, parkering eller lukt vil innebære vesentlige tilsidesettelser av hensynet til boligformål/nærliggende boliger. Vurdering av bygningsmessige forhold Da det foreløpig ikke er levert noen plantegninger eller informasjon om bygningsmassen og i hvilken grad den skal rehabiliteres, er det vanskelig å vurdere forhold på innsiden av bygningen, herunder om dette kan innebære vesentlige tilsidesettelser av hensynet til naboer. Støy: Den skisserte støyen i dag på desibel ved produksjon av bjørkepinner er høy, og må ha tilstrekkelig skjerming mot resten av bygningen. Det er særlig viktig at boligseksjonene i samme bygg ikke får støyulemper ved en bruksendring. Utgangspunktet i byggesaker, inkludert bruksendringer, er at dagens tekniske krav skal følges. I vanlig byggesaksbehandling legges dette uten videre til grunn, jf. Pbl Her er det imidlertid relevant for dispensasjonsspørsmålet. Ved endring av eksisterende bygg finnes det samtidig mulighet for å unnta fra krav som er urimelig tyngende å oppfylle, jf. Pbl Regler om støy er komplisert, og kravene til innendørs støy i TEK 13-7 er en rund formulering om tilfredsstillende støy mellom brukerenheter, med NS 8175 som preakseptert ytelse; altså automatisk oppfyllelse av forskriftskravet. Når vi verken kjenner dagens bygning eller grensedragningen mellom oppfyllelse av forskriftskravet opp mot mulige lempninger gjennom pbl 31-2 tiltak på eksisterende byggverk, er det ikke mulig å vurdere om lokalet kan støyisoleres tilfredsstillende. Det er etter vår vurdering bare mulig å gi dispensasjon på vilkår om at støy kan ivaretas. Det må leveres en vurdering av fagkyndig. Det kan nevnes at et generelt minstekrav for innendørs støy i boliger i forurensningsforskriftens 5-4 er på 45 desibel og gjelder også for eksisterende bygg, selv om dagens TEK er strengere. Det er helt klart at desibel ved bjørkepinneproduksjon må ha skjerming. For at dispensasjonen ikke skal tilsidesette hensynet til leilighetene i samme bygg, må dette forholdet være avklart. Andre forhold: Søknaden opplyser at de vil «etterkomme alle krav» knyttet til fasade, universell utforming m.m. Dette er ikke utdypet ytterligere, men som nevnt ovenfor skal tekniske krav uten videre gjøres gjeldende ved en bruksendring. Som en offentlig tilgjengelig arbeidsplass gjelder kravene om universell utforming fullt ut. Dette vil også ivaretas av Arbeidstilsynet i deres nødvendige godkjenning. Vi legger derfor til grunn at lokalet bygges om til å tilfredsstille kravene om universell utforming. Når det gjelder fasade og utseende er det ikke opplyst om konkrete planer om å endre dette, annet

129 enn signalet om å «etterkomme kommunens krav». Rådmannen har ingen spesielle merknader til dette foreløpig. I påfølgende byggesak om bruksendring vil dette vurderes på vanlig måte. Konklusjon: Etter en samlet vurdering av de ovenstående forhold, kan vi ikke se at det vil innebære vesentlige ulemper for de omkringliggende boliger. Dette under forutsetning av at relevante forskriftskrav kan ivaretas på vanlig måte, og at en fagkyndig undersøker mulighetene for tilstrekkelig støyskjerming mot boligseksjonene som en del av den nødvendige ombyggingen. Totalt sett mener rådmannen at lokaliseringen er kurant, dels fordi det ikke foreligger andre tilgjengelige næringsarealer, og dels fordi Kapto innehar en samfunnsmessig betydning i lokalsamfunnet som vi mener bør tillegges vekt. Rådmannen anbefaler derfor at dispensasjon kan gis på vilkår. ØKONOMISK VURDERING: - Ikke relevant

130 -ett skritt videre Skaun kommune Teknisk kontor V/ Olav Nikolai Kvarme Søknad om dispensasjon fra reguleringsplanen, angående Brubakken 4a i Børsa. Det søkes dispensasjon for følgene eiendom Gnr. Bnr. Snr. Eiendommens adresse Brubakken 4A, 7353i Børsa. Kapto as søker dispensasjon og bruksendring fra reguleringsplanen til boligformål. Bygget skal brukes til produksjon/ pakking av frukt og pinner. I tillegg skal det være en søm avdeling i bygget. Vi viser til møte hos dere og skriv fra oss "Underlag for søknad(virksomhetsplan)". Nabovarsel er sendt ut med dette skrivet som vedlegg. Vi vil etterkomme alle krav i forhold til: Utvendig fasade Plantegning Universell utforming Samarbeid med arbeidstilsyn ang. lysforhold og ventilasjon Vi søker dispensasjon fra reguleringsplanen på grunn av at Kapto as vil få en mer sentral beliggenhet i Børsa med å flytte virksomheten til Brubakken.. Dette vil si at virksomheten vil ligge nært boligområdene til de ansatte, noe som vil for dem gjøre det lettere å komme seg til og fra arbeid. I tillegg vil en sentral beliggenhet føre til at Kapto as kan bli mer synlig i nærmiljøet, og oppfattes som en del av tjenestetilbudet i Skaun Kommune. Samtidig vil det nye bygget være på ett plan, noe som gjør at alle deltakere kan nyttiggjøre seg av alle arbeidsstasjonene i produksjon. I dag har vi et bygg som ligger på fem plan med dårlige planløsninger for ansatte som har nedsatt funksjonsevne. I tillegg mangler vi innvendig trapp og heis. Gode planløsninger vil være et hovedfokus under restaurering av bygg. post@kapto.no Postboks 16, 7358 Børsa Telefon: Orgnr:

131 -ett skritt videre Kapto as ser ingen negative konsekvenser for nærmiljøet. F.eks. med hensyn til containere, vil vi redusere dette til kun en restavfallscontainer. Annet avfall i forbindelse med produksjon vil sorteres og kjøres direkte på Hamos. Når det gjelder parkering av biler vurderer vi å leie parkeringsplasser i kjeller på rådhuset for firmabiler. Ellers viser vi til tidligere innsendt virksomhetsplan. Vi har i tillegg besluttet at vi ønsker å bli Miljøfyrtårnsertifisert, og vil sette i gang en prosess som skal gjøre at Kapto as innfrir kravene til en slik sertifisering. Kravene til Miljøfyrtårn baserer seg på disse kjernetemaene: Internkontroll og Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) Arbeidsmiljø Innkjøp og materialbruk Avfall Energi Transport Utslipp til luft Utslipp til vann Estetikk Ta kontakt hvis dere lurer på noe vedrørende søknaden. Med vennlig hilsen Ivar William Moe Veilleder Kapto AS Daglig Leder Kapto as Lena Thysnes 1. vedlegg post@kapto.no Postboks 16, 7358 Børsa Telefon: Orgnr:

132 Fra: Ivar W. Moe Til: Kvarme Olav Nikolai Kopi: Leder Kapto AS Sendt: :30:58 Emne: Brubakken 4a Vedlegg: Underlag for søknad om bruksendring: Kapto as er en Vekst bedrift med Skaun kommune som eier. Vi holder idag til i ett lite egnet bygg på Naustmælen der hele området er boligregulert. Vår virksomhet dreier seg om to kjernesaker: Vi har ansatte med behov for en tilrettelagt arbeidsplass, og vi har en produksjonsdel for å sysselsette våre folk. For våre behov opp imot de ansatte er Ica bygget perfekt. Alt på ei flate, sentralt i Børsa og mere synlig som en viktig del av kommunens tilbud. Det er også en fordel med nærhet til botilbud både på Gullhaugtun og Meieribakken. Rådhus, nav, lege, skoler, buss og butikk er også viktige ting å ha nært for våre ansatte. Produksjon: Vi er en stor leverandør av Jobbfrukt. I 2015 leverte vi ca jobbfrukt kurver til næringslivet i Melhus, Skaun og ikke minst Trondheim. En stor aktivitet som betyr fem fruktruter på mandag, to på tirsdag, tre på onsdag og en på torsdag. Fra 1 januar blir Hist en del av Ntnu, der har vi anbud på fruktlevering og ser for oss ytterligere vekst. Vi trenger større plass til denne produksjonen. Fruktpakkinga foregår idag i kjelleren på Kapto. Utfordringer i forhold til plassmangel og tilrettelegging for rullestol gjorde huskjøpet helt nødvendig. Vi får idag levert frukt to ganger i uka fra Bama med bil. Utover dette produserer vi bjørkepinner til pinnekjøtt. Dette produseres for Rema og Coop kjedene og sendes over hele landet. Vi har i år solgt 64 paller som utgjør ca millioner pinner. Dette betyr to til tre leveranser av bjørk pr år med trailer. Vi ser for oss å lagre ferdige paller i kjelleren på Naustmælen. Vi leier idag lokale på Eliløkken til lager, der er det også regulert til boligformål. Vi har også ei sømavdeling som har reparasjon av båtkalesjer, grovsøm som arbeidsområde. På råshuset er kantina er drevet av Kapto as. Åpningstider på Kapto i Brubakken 4a blir til Lukt: Vi har to 8 kubikk containere, en med papp og en med restavfall. Tror ikke disse vil sjenere noen på Brubakken 4a. Vi starter til våren med kompostering av fruktavfall. Vi samler spon og sagflis fra pinneproduksjonen i sekker med innendørs avsug. Disse blir hentet av gårdbrukere i nærområdet. Støy: Vi har ca decibel innendørs i produksjonslokalet for pinner. Dette kan lydisoleres mye mere enn idag og er ett mål i forbindelse med flytting. Parkering: Vi har idag en truck og fem varebiler på Kapto. Utover dette er parkeringsbehovet ca 10 biler. Vi har to p-plasser på skoleparkeringa ved barneskolen. P-plassen ved Rådhuset er også en mulighet for oss. Kjelleren på Naustmælen vurderes som p-plasser for våre jobbfrukt biler. Dette betyr at våre sjåfører møter opp på Naustmælen, setter igjen privatbil her og henter frukt på Brubakken. Trafikk:Noen av våre kjører bil, noen kommer med buss og mange går til jobb. Utkjøring av frukt som nevnt tidligere. Hvis lager av materialer til pinner blir på Brubakken betyr det trailer to til tre ganger pr år. Vi losser med egen truck, dette tar en formiddag. Hvis ikke blir råvarene lagret som før på Naustmælen. Ansatte: 15 varig tilrettelagt. Tre med førerkort. 5 arbeidspraksis i skjermet virksomhet. Fordeler seg på Rådhuskantina, ekstern praksis og Naustmælen. 4 på kommunale plasser, fordeler seg på Rådhuskantina og Naustmælen 2 innleide sjåfører to dager i uka. 7 fast ansatte. Fordeler seg på Rådhuskantina og Naustmælen. Med vennlig hilsen Ivar William Moe Veilleder Kapto AS

133

134

135

136 Arkivsaksnr.:16/334 SAKEN GJELDER: DISPENSASJON FRA LNF- FORMÅL - RIVING OG NYBYGG HYTTE EIENDOMMEN GNR/BNR 74/20 RÅDMANNENS INNSTILLING: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 innvilges søknad om dispensasjon fra LNF-formål for å rive og bygge ny hytte med tilhørende dukkestue og bod, på eiendommen gnr/bnr 74/20. Bebygd areal skal ikke økes vesentlig fra i dag og skal ikke overstige 60 m 2 BYA. SAKSDOKUMENTER: 1. Søknad om dispensasjon 2. Situasjonskart 3. Bilder 4. Uttalelse fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 5. Uttalelse fra Statens Vegvesen SAKSFRAMLEGG: Skaun kommune har mottatt søknad om dispensasjon fra LNF-formål vedrørende eiendommen gnr/bnr 74/20, for å rive og bygge ny fritidsbolig, samt tilhørende bod og dokkestue. Eiendommen ligger sør for østenden til Laugen, langs fv 754, rett øst for krysset til kommuneveg 402. Eiendommen ligger rett utenfor kommuneplanens arealdel delplan Jåren-Råbygda. Utsnitt av delplanen finnes nedenfor med rød ring rundt området. Alle områder utenfor detaljerte delplaner er LNF. Eiendommen har i dag ikke adkomst med bil og ikke innlagt vann/avløp. Dette er heller ikke søkt om. På vestsiden av fv 754 finnes Mormyra naturreservat, som vist med båndleggingssone i delplan Jåren-Råbygda, og fredet som naturreservat i Forskrift om Mormyra Naturreservat, Skaun kommune, Sør-Trøndelag. Det er i overkant av 100 meter og en fylkesveg mellom naturreservatet og eiendommen. Søknaden: Søknaden opplyser at bygningene ble satt opp i av søkerens far. Søknaden begrunnes med at det er ønskelig med nybygg på samme sted fordi utgangspunktet for restaurering er meget vanskelig. Det er lagt ved bilder som viser dette. Det søkes om dispensasjon for å få bygge nytt i samme størrelsesorden som i dag, hytte på ca 40 m 2, samt bod og dokkehus total bebyggelse ca m 2 BYA. Nabovarsel: Søknaden er nabovarslet, det er ikke kommet inn merknader. Høring:

137 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag: Fylkesmannen har ingen merknader forutsatt at eksisterende bebyggelse er lovlig oppført. Fylkesmannen har også forelagt saken for Sør-Trøndelag fylkeskommune. De vurderer at det er liten fare for automatisk fredete kulturminner på stedet og har ellers ingen merknader. Statens Vegvesen: Statens Vegvesen har ingen merknader. Minner om at det i forbindelse med nybygg formelt må søkes til dem om dispensasjon fra Vegloven for å bygge nytt 28 meter fra Fv 754. Vegvesenet stiller seg tvilende til at det ikke er behov for ny adkomst til eiendommen, og at eventuelle gamle avkjørsler på grunn av tilstand ikke lengre er gyldig. De ber derfor kommunen minne om at nye avkjørsler til Fv 754 må omsøkes til dem etter Veglovas 40. Hjemmel for dispensasjon: Det er en forutsetning for å kunne innvilge dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19-2 at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf 19-2 annet ledd. Vurdering Naturmiljø og kulturminner: Det er ikke registrert spesielle verdier på eiendommen, verken naturverdier eller kulturminner. Vi kan ikke se at noen av hensynene i naturmangfoldlovens 8-12 blir berørt. Utover bebyggelsen består eiendommen av skog av lav bonitet. Grunnforhold: Vi har ikke opplysninger om vanskelige grunnforhold. Tilknytning til infrastruktur: Eiendommen har verken vann, avløp eller adkomst med bil. Dette er heller ikke et krav for fritidsboliger. Vi legger til grunn at dette skal fortsette inntil videre, og understreker at dette må søkes om til rette myndighet dersom det skulle bli aktuelt. Statens Vegvesen har minnet om det samme. Eiendommens beliggenhet er slik vi ser det ikke til hinder for noen spesielle hensyn, verken for landbruk, natur eller friluftsliv. Bygningene er forutsatt lovlig oppført i kraft av sin alder ingen bygninger eldre enn 1965 er søkt om i Skaun kommune. Vi har forståelse for at bygningene vil være kostnadskrevende å rehabilitere. Eiendommen er ikke planlagt for lokalisering av nye fritidsboliger eller annet i kommuneplanens arealdel, men det ville likevel vært lovlig å rehabilitere de gamle. Når vi ikke kan se at noen hensyn blir vesentlig tilsidesatt, ser vi ingen spesielle problemer med at det kan bygges ny, nøktern bebyggelse i samme størrelsesorden som det gamle. Dette vil også være fordel ved at eiendommen holdes i hevd og bygninger holdes i stand. Konklusjon: Med bakgrunn i det ovenstående, er etter vår vurdering vilkåret for å gi dispensasjon oppfylt. Rådmannen anbefaler at det kan gis dispensasjon for å rive og bygge nytt i omtrent samme omfang som i dag, maks 60 m 2 BYA. Særskilte punkter å være oppmerksom på: Dispensasjonen gjelder kun riving og nybygg som beskrevet

138 Riving og bygging er søknadspliktig etter at dispensasjon er gitt Eventuelle ønsker i framtida om vann, avløp eller adkomst må omsøkes særskilt Statens Vegvesen har ingen merknader i høringen, men minner om at det ifm. nybygg formelt må søkes til dem om dispensasjon fra Veglovens bestemmelser om byggeavstand Statens Vegvesen minner om at eventuell avkjørsel til fv 754 må søkes om til dem etter Veglovens 40. Vi henstiller om at eiendommen klarlegger sine eksisterende grenser. Utsnitt fra delplan Jåren-Råbygda med området ringet rundt. Eiendommen er utenfor delplanen, men planen gir et brukbart referansepunkt. Alt utenfor delplaner er LNF. ØKONOMISK VURDERING: - Ikke relevant

139

140

141

142

143

144

145 Statens vegvesen Skaun kommune Postboks BØRSA Behandlende enhet : Saksbehandler / telefon : Vår referanse : Deres referanse : Vår dato : Region midt Tone Wikstrøm / / / Innspill ved søknad om dispensasjon fra kommuneplanens 74 bnr. 20 i Skaun kommune arealdel på gnr. Viser til oversendt høringsdokument den i forbindelse med søknad om dispensasjon for riving og oppføring av fritidsbolig ved Fv Eiendommen gnr. 74 bnr. 20 ligger i et område som i kommuneplanens arealdel er regulert til landbruk -, natur -, f ritids - og reindriftsformål. Det er ønske om å oppføre en n y fritidsbolig på samme sted hvor det står en eksisterende fritids bolig, 28 meter fra midtlinjen på Fv Det blir ikke søkt om utvidet eller endret bruk av avkjørsel. Vurdering av tiltaket St atens vegvesen har ingen merknader til endring av reguleringsformålet på dette stedet. Vi har heller ingen merknader til nyetablering av en fritidsbolig 28 meter fra fylkesvegen. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at det formelt må søkes om dispensasjon fra veglova 29 og 30 i etterkant av at kommunen eventuelt har gitt dispensasjon, uavhengig av denne uttalelsen. Vi stiller oss samtidig tvilende til at det ikke er behov for adkomst til eiendommen. Eiendommen fremstår i dag som svært gjengrodd, og det er usikker t hvor en tidligere avkjørsel eventuelt har eksistert. På grunn av tilstand er en eventuell avkjørsel ikke lengre gyldig, så hvis Skaun kommune velger å gi dispensasjon fra kommuneplanen, v i vil be om at dere informerer søker om at de også må sø ke om tillatelse til etablering av avkjørsel i henhold til veglova 40. Vilkår for egengodkjenning Ingen Plan - og trafikkseksjonen Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Prinsensgate 1 Statens vegvesen Region midt firmapost@vegvesen.no TRONDHEIM Landsdekkende regnskap Postboks MOLDE Org.nr: Vadsø

146 2 Med hilsen Erik J. Jølsgard seksjonssjef Tone Wikstrøm saksbehandler Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer.

147 Arkivsaksnr.:14/1717 SAKEN GJELDER: MARIN VERNEPLAN- HØRING RÅDMANNENS INNSTILLING: Saken legges fram uten forslag til vedtak. SAKSDOKUMENTER: Brev dat Fylkesmannen i Sør-Trøndelag til Miljødirektoratet med tittelen «Fylkesmannens kommentar på uttalelsen til Skaun kommune Gaulosen marine verneområde» Vedlegg 1 Samlet saksframstilling av saken «Marin verneplan Gaulosen høring». Vedlegg 2 Oversendelse av tilråding om værn av Jærkysten, Gaulosen og Rødberget fra Miljødirektoratet til Klima- og miljødepartementet Vedlegg 3 Direktoratets tilråding Vedlegg 4 SAKSFRAMLEGG: Denne saken ble fremmet for behandling i PMU sitt møte Saksframlegget var: «I behandlingen av sak «10/16 meldinger kommunestyret » ble melding 14/ om verneområdet i Gaulosen nærmere referert. Kommunestyret fattet følgende vedtak: «Melding 14/ sendes PMU slik at den kan refereres og diskuteres der». Melding 14/ er brev datert fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag til Miljødirektoratet med tittelen «Fylkesmannens kommentar på uttalelsen til Skaun kommune Gaulosen marine verneområde». Se vedlegg 1. Vedlagt følger også den forutgående samlede behandling av saken inklusivt vedtatt høringsuttalelse fra Skaun kommune. Se vedlegg 2.» PMU vedtok : «Saken utsettes. Fylkesmannen blir invitert til møte i PMU for å svare på spørsmål fra utvalget.» I samsvar med PMU sin intensjon med å utsette behandlingen av denne saken har kommunen invitert representanter for fylkesmannen til befaring i fjæra ved Tangflata i Buvika angående tursti og regulert område ved Mølla i Buvika angående fylling for videre utbygging av boliger. Fylkesmannen er også invitert for å svare på spørsmål fra utvalget i PMU sitt møte I møtet vil det bli informert kort om befaringen. Har også lagt ved Miljødirektoratets innstilling til Klima- og miljødepartementet angående Marin verneplan for Gaulosen, vedleggene nr. 3 og nr. 4.

148 ØKONOMISK VURDERING: Ingen direkte økonomiske konsekvenser for Skaun kommune.

149

150

151 Skaun kommune Arkivkode: K12 Arkivsaksnr.: 14/1717 Saksbehandler: Edvin Eriksen Saksnummer Utvalg Møtedato 35/15 Kommunestyret /15 Plan og miljøutvalget /15 Kommunestyret SAKEN GJELDER: MARIN VERNEPLAN GAULOSEN - HØRING RÅDMANNENS INNSTILLING: Saken fremmes uten innstilling SAKSDOKUMENTER: 1. Forslag om vern av marint område i Gaulosen høringsbrev 2. Brekkagrunnen og Marin verneplan for Gaulosen brev fra fylkesmannen til Skaun kommune SAKSFRAMLEGG: Gaulosen er et av 5 områder i Trondheimsfjorden som inngår i nasjonal marin verneplan. Fylkesmannen sendte ut oppstartmelding om planarbeidet første gang i I brev av april og oktober 2014 fra Miljødirektoratet, har Fylkesmannen fått i oppdrag å videreføre arbeidet med høringsutkast og forslag til forvaltningsplan for aktuelt område. Fylkesmannen har hatt forberedende møter med berørte kommuner. Og via etablering av referansegruppe med representanter fra berørte kommuner, miljøorganisasjoner, Fiskarlaget, Fiskeridirektoratet og Fylkeskommunen, kommet fram til utsendt høringsforslag til marint verneområde for Gaulosen og forslag til forvaltningsplan. ØKONOMISK VURDERING: - Ikke relevant Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 35/15

152 Resultat: Tilbakesendt for ny behandling Arkivsak: 14/1717 Tittel: SAKSPROTOKOLL - MARIN VERNEPLAN GAULOSEN - HØRING Behandling: Ordfører Jon P. Husby, Sp foreslo at saken utsettes og settes opp til behandling i PMU. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes og settes opp til behandling i PMU. Saksprotokoll Utvalg: Plan og miljøutvalget Møtedato: Sak: 68/15 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1717 Tittel: SAKSPROTOKOLL - MARIN VERNEPLAN GAULOSEN - HØRING Behandling: Willy G. Horrigmo, BL, fremmet følgende forslag: Verneplanen tas til orientering. Under behandlingen av saken ble det innvilget gruppemøte. Forslaget fra Willy G. Horrigmo ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Verneplanen tas til orientering. Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 57/15 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/1717 Tittel: SAKSPROTOKOLL - MARIN VERNEPLAN GAULOSEN - HØRING Behandling: Gunn I. Stokke, Sp, fremmet følgende forslag på vegne av flertallsgruppen (Sp, Ap og SV):

153 Gode arealplaner er viktige for å gi næringsaktører og beboere i et område forutsigbare rammer, og god tilgang på fakta og kunnskap både for beslutningstakere og folk som bruker kysten er viktig for å få konstruktive dialoger om arealbruken. Med hjemmel i Naturmangfoldloven, kan et område vernes mot ulike typer aktiviteter. Dette kan få konsekvenser for dagens bruk for primærnæringene og/eller annen utvikling av lokalsamfunnet. Et marint verneområde kan være et eksempel på dette. I forskrift om konsekvensutredninger hjemlet i plan- og bygningsloven er det krav om utføring av konsekvensutredninger (KU) ved forskjellige tiltak. Blant annet skal konsekvensutredninger gjennomføres når et område er vernet eller tenkt vernet. Skaun kommune er i stor vekst. For å kunne gi innbyggerne gode bo og levekår må kommunens områder som grenser til fjorden utvikles. Det kan være utbedring av vei, ny vann og kloakk, anleggelse av offentlige friområder eller fortetting av bo og næringsområder. Et sterkt vern kan gi store utfordringer i arbeidet med dette. Dette forslaget vil ikke berøre Ramsarområdet i Gaulosen som fra før av er underlagt et sterkt vern. Skaun kommune ønsker den Maritime verneplanen vedtatt, men mener at vernet må gjelde vannflater, sjøbunn og vannsøyler på en slik måte at samfunnets interesser på land og landnære områder ikke båndlegges av et like sterkt vern. Det ble votert alternativt over PMUS innstilling og Gunn I. Stokke sitt forslag på vegne av flertallsgruppen. Gunn I. Stokkes forslag på vegne av flertallsgruppen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Gode arealplaner er viktige for å gi næringsaktører og beboere i et område forutsigbare rammer, og god tilgang på fakta og kunnskap både for beslutningstakere og folk som bruker kysten er viktig for å få konstruktive dialoger om arealbruken. Med hjemmel i Naturmangfoldloven, kan et område vernes mot ulike typer aktiviteter. Dette kan få konsekvenser for dagens bruk for primærnæringene og/eller annen utvikling av lokalsamfunnet. Et marint verneområde kan være et eksempel på dette. I forskrift om konsekvensutredninger hjemlet i plan- og bygningsloven er det krav om utføring av konsekvensutredninger (KU) ved forskjellige tiltak. Blant annet skal konsekvensutredninger gjennomføres når et område er vernet eller tenkt vernet. Skaun kommune er i stor vekst. For å kunne gi innbyggerne gode bo og levekår må kommunens områder som grenser til fjorden utvikles. Det kan være utbedring av vei, ny vann og kloakk, anleggelse av offentlige friområder eller fortetting av bo og næringsområder. Et sterkt vern kan gi store utfordringer i arbeidet med dette. Dette forslaget vil ikke berøre Ramsarområdet i Gaulosen som fra før av er underlagt et sterkt vern. Skaun kommune ønsker den Maritime verneplanen vedtatt, men mener at vernet må gjelde vannflater, sjøbunn og vannsøyler på en slik måte at samfunnets interesser på land og landnære områder ikke båndlegges av et like sterkt vern. Børsa Rett utskrift: Gunnhild Landrø

154 Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Trondheim, Deres ref.: 14/750 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4403 Saksbehandler: Egil Roll Oversendelse av tilråding om vern av Jærkysten, Gaulosen og Rødberget Miljødirektoratet viser oppdragsbrev av fra Klima- og miljødepartementet, og oversender tilråding om opprettelse av tre marine verneområder med hjemmel i naturmangfoldloven 39. Områdene som tilrås vernet er: Jærkysten i Rogaland fylke og Gaulosen og Rødberget i Sør- Trøndelag fylke. Områdene omfatter til sammen et sjøareal på ca. 169 km 2. Vern av områdene vil bidra til å oppfylle nasjonale mål og internasjonale forpliktelser om bevaring av naturmangfold. Verneforslag for Jærkysten ble utsendt fra Fylkesmannen i Rogaland på lokal og sentral høring , med høringsfrist Verneforslag for Gaulosen og Rødberget ble utsendt fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag på lokal og sentral høring og , med høringsfrist Tilråding til Miljødirektoratet ble sendt for Jærkysten, for Gaulosen og for Rødberget. Høringsinnspillene dreier seg i stor grad om forslag om endringer i de foreslåtte verneforskriftene. Fylkesmennene har ikke foreslått endringer i avgrensningen av områdene som følge av høringene. Miljødirektoratet tilrår grenseendring for Gaulosen, ved at et mindre areal tas ut av forslaget. Benevnelsen «Rødberg marine verneområde» ble brukt i høringsforslaget for Rødberget. På bakgrunn av uttalelse fra Kartverket og forslag fra fylkesmannen, tilrår direktoratet at navnet på området endres til «Rødberget marine verneområde». Når det gjelder verneforskriftene, tilrår Miljødirektoratet enkelte endringer sammenlignet med fylkesmennenes forslag. Direktoratet vektlegger å utforme likelydende bestemmelser på punkter i forskriftsforslagene hvor intensjonen i bestemmelsen har vært felles, for å unngå fortolkningsproblemer på et senere tidspunkt. Direktoratet har tatt utgangspunkt i den forskriftsutforming departementet la opp til for de tre første marine verneområdene, og som ble fastsatt ved kongelig resolusjon 21. juni Det vises for øvrig til nærmere vurderinger i vedlagte saksdokumenter, herunder Miljødirektoratets tilråding med forslag til verneforskrifter og kart, fylkesmennenes tilrådinger og oppsummeringer av høringer og kopi av høringsuttalelser. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se 1

155 Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Berit Lein Avdelingsdirektør Finn Katerås seksjonsleder Vedlegg: Miljødirektoratets tilråding med forslag til verneforskrifter og kart, fylkesmennenes tilrådinger og oppsummeringer av høringene og kopi av høringsuttalelser, kan lastes ned fra Miljødirektoratets nettsider. Lenke: Ta eventuelt kontakt med Miljødirektoratet for å få tilsendt papirkopi av dokumentene. Kopi av dette brev uten vedlegg sendes til: Rogaland fylkeskommune Fylkesmannen i Rogaland Hå kommune Klepp kommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Melhus kommune Trondheim kommune Skaun kommune Rissa kommune Fiskeridirektoratet Kystverket Oljedirektoratet Norges vassdrags- og energidirektorat Forsvarsbygg utleie Riksantikvaren Hordaland fylkeskommune v/ Jomar Ragnhildstveit Kartverket Sametinget Friluftsrådenes Landsforbund Norges Seilforbund 2