Kommunedelplan for Nordre Frogn- Vurdering av innsigelser

Transkript

1 Kommunedelplan for Nordre Frogn- Vurdering av innsigelser Saksbehandler: Mari Magnus Saksnr.: 13/ Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Formannskapet Rådmannens innstilling: Utvalget har vurdert innkomne innsigelser og finner ikke å kunne ta hensyn til innsigelse fra fylkesmannens miljøvernavdeling til samtlige nye boligområder. For å sikre en levende bygd på Dal/Brevik er det viktig å avsette noen nye arealer. Området Kjøyaveien er mest egnet til boligutvikling på kort sikt. Utvalget mener innsigelsene til nytt boligområde på Garder bør imøtekommes. Utvalget gir rådmannen fullmakt til å drøfte innsigelsene med respektive parter for om mulig å komme fram til en omforent faglig akseptabel løsning. Resultatet vil legges fram for utvalget til behandling. Vedlegg: Side 1 av 11

2 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Kommunedelplan for Nordre Frogn har vært på høring og regionale myndigheter har fremmet innsigelser mot nye boligområder. Rådmannen har vurdert innsigelsene og ber om fullmakt til å starte drøftinger med regionale myndigheter for å løse innsigelser og oppnå en omforent løsning. Rådmannen fraråder å utfordre regionale myndigheter når det gjelder boligområdet på Garder, men mener boligområdene på Kjøya og Brevik sør- vest bør sikres som framtidige boligområder nå. Rådmannen legger også frem en kort vurderinger av kostnader for nødvendig infrastruktur i nordre Frogn, og skisserer noen mulige modeller for gjennomføring. Bakgrunn for saken: Kommunestyret i Frogn vedtok i møte å legge planforslag for kommunedelplan Nordre Frogn på høring og offentlig ettersyn. Statlige og regionale myndigheter kan gjennom høringsuttalelse reise innsigelse til kommuneplanens arealdel bl.a. i spørsmål av nasjonal eller vesentlig regional betydning. Frogn kommune har mottatt innsigelser fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Statens vegvesen- Region Øst og Akershus fylkeskommune. I dette saksfremlegget gis en oversikt over innsigelsene og en tilråding til videre behandling. Innsigelsene retter seg først og fremst mot nye boligområder i Nordre Frogn. Frist for å komme med innspill var 15. august Kommunen har mottatt 29 innspill til planforslaget. Disse blir ikke vurdert i denne saken. Flere av innspillene er likevel relevante for problemstillinger knyttet til gjennomføring: Mange av innbyggerne i Nordre Frogn er opptatt av vann, avløp og øvrig infrastruktur, samt kostnader knyttet til konvertering. Det er derfor gitt en kort fremstilling av problemstillinger knyttet til etablering av slik infrastruktur som grunnlag for behandling av saken. Rådmannens vurdering av alle innspill vil følge saken når planen fremmes til endelig politisk behandling. Formelle og juridiske forhold Plan og bygningslovens kap. 5 omhandler innsigelser. 5-4 Berørt statlig og regionalt organ kan fremme innsigelse til forslag til kommuneplanens arealdel i spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde. Dersom planforslaget er i strid med bestemmelser i loven, forskrift, statlig planretningslinje, statlig eller regional planbestemmelse, eller overordnet plan, kan det fremmes innsigelse. Innsigelse skal fremmes så tidlig som mulig og skal begrunnes Begrensning i adgangen til å fremme innsigelse - ( ). Dersom kommunen og innsigelsesorganet er uenig om adgangen til å fremme innsigelse etter denne bestemmelsen er avskåret, avgjør departementet spørsmålet. ( ) 5-6. Mekling og avgjørelse av departementet - Finner kommunen ikke å kunne ta hensyn til innsigelsen, skal det ordinært foretas mekling mellom partene. Dersom enighet ikke oppnås, treffer kommunen planvedtak og sender planen og innsigelsen, Side 2 av 11

3 med meklerens tilråding, til departementet. Departementet avgjør om innsigelsen skal tas til følge og planen endres. Kongen avgjør hvem som skal være mekler Innsigelse og vedtak av departementet - For innsigelse til kommuneplanens arealdel gjelder 5-4 til 5-6. Dersom innsigelsen knytter seg til klart avgrensede deler av planen, kan kommunestyret likevel vedta at de øvrige delene av kommuneplanens arealdel skal ha rettsvirkning. Departementet avgjør om innsigelsen skal tas til følge og kan i den forbindelse gjøre de endringer i kommuneplanens arealdel som finnes påkrevd. Departementet kan, selv om det ikke er reist innsigelse, oppheve hele eller deler av planen eller gjøre de endringer som finnes påkrevd, dersom den strider mot nasjonale interesser eller regional plan. Kommunen skal ha fått mulighet til å uttale seg før departementet treffer vedtak. Kommunen må innen tre måneder etter at departementet har mottatt den være underrettet om at planen kan bli endret. Innsigelser til kommunedelplan Nordre Frogn Frogn kommune har mottatt innsigelse til samtlige nye boligområder som er lagt ut i kommunedelplanen. Det dreier seg om følgende tre områder: Garder, Brevik sør-vest og Kjøya. Kjøya og Brevik sør-vest er i kommuneplanen unntatt rettsvirkning da de allerede er heftet med innsigelser. Garder er LNF- område i gjeldende plan. Innsigelsene er kort oppsummert under, og vedlagt i sin helhet. (Oppsummeringen er den samme som ble gitt i notat lagt fram i kommunestyret ) Fylkesmannen i Oslo og Akershus, mottatt : Fylkesmannen fremmer innsigelse til alle de nye boligområdene som er lagt ut i kommunedelplanen. Kommunedelplan for Nordre Frogn legger til rette for boligbygging i strid med de føringer som ligger i statlige planretningslinjer og regional plan for areal- og transportplanlegging i Oslo og Akershus. Planen som lå ute til offentlig ettersyn vil kunne åpne for mye utbygging i områder med stor Side 3 av 11

4 bilavhengighet, noe som vil medføre økte klimagassutslipp på sikt. Fylkesmannen fremmer derfor innsigelse til det totale omfanget av nye boligområder i forslaget til kommunedelplan for Nordre Frogn. Fylkesmannen anser at det er i strid med nasjonale og regionale føringer for bolig-, areal- og transportplanlegging å legge til rette for økt boligbygging i dette området. Statens vegvesen, mottatt : Statens vegvesen mener at et nytt boligområde på Garder er i strid med føringene i Regional plan for samordnet areal og transport i Oslo og Akershus, Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging og medfører betydelig påvirkning for trafikksikkerheten langs fv Statens vegvesen fremmer innsigelse til foreslått boligområde på Garder som sektormyndighet for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging og som sektormyndighet for trafikksikkerhet. Statens vegvesen fremmer som sektormyndighet for trafikksikkerhet innsigelse til en kommunedelplan uten krav til planskilt kryssing (av fv.156 for konvertering av hytteområde Svenneløkka ved Dal skole) og hvor reelle alternativer ikke er foreslått eller vurdert. Fylkesutvalget i Akershus fylkeskommune, mottatt : Forslag til kommunedelplan for Nordre Frogn åpner for en betydelig boligutbygging som vil gi en høyere vekst enn forutsatt i regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, retningslinje R3 og R4, som forutsetter at minimum 80% av veksten skal komme i kommunesenteret Drøbak, og at det i Nordre Frogn kun skal være nødvendig vedlikeholds vekst. Fylkesutvalget fremmer på denne bakgrunn innsigelse til boligområdet Garder øst, som er i strid med regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Området ligger usentralt i forhold til Dal skole og har utfordringer mht. kollektivtilbud, trafikksikkerhet og trygg skolevei. Utbygging her er også i konflikt med ivaretakelse av kulturmiljøet H570_4 Garder/Glenn øvre. Fylkesutvalget anbefaler at boligområdet Brevik sørvest tas ut og eventuelt vurderes på ny ved senere rullering av kommuneplanen. Miljømessige konsekvenser: Miljømessige konsekvenser av enkeltområder som det nå er fremmet innsigelser mot, er belyst i høringsdokumenter til kommunedelplanen. Økonomiske konsekvenser: Innstilling og alternative innstillinger har ingen direkte økonomisk konsekvens annet enn ressursbruk knyttet til forberedelser og gjennomføring av eventuelle meklinger. Kostnader til eventuell kommunal infrastruktur i Nordre Frogn vil bli betydelige. Alternativer: 1) Som innstillingen 2) Utvalget finner ikke å kunne ta hensyn til innsigelse angående (utvalget angir selv) Utvalget gir følgende begrunnelse for at innsigelsen ikke kan hensyntas Rådmannen bes ta initiativ til mekling for områder som er heftet med innsigelser. Side 4 av 11

5 3) Utvalget tar samtlige innsigelser til følge, og ber rådmannen legge fram kommunedelplan for sluttbehandling der samtlige innsigelser er hensyntatt. Vedlikeholdsvekst i Nordre Frogn skal løses i allerede avsatte arealer. Hvorvidt det skal sikres kommunalt vann til Dal skole vurderes som egen sak. RÅDMANNENS VURDERING Hva er ønsket vekst og hvor bør den komme Nordre Frogn har vært gjenstand for stor oppmerksomhet den siste tiden og det framstår som nødvendig og ønskelig å sikre en vedlikeholdsvekst på Dal. Målet om et styrket befolkningsgrunnlag ved Dal- Brevik er forankret i kommuneplanen, og målsettingen er tydeliggjort i diskusjonen rundt en eventuell skolestruktur-endring ved behandling av Handlingsprogrammet I 2016 økte riktignok befolkningen i Dal skolekrets med 62 mennesker- dette tilsvarer en vekst på 5%. På Brevik sank antall innbyggere, mens det økte mest på Kai- Slottet og Bergertoppen. Dette er trolig en konsekvens av at reguleringsplanene for disse områdene nå er under realisering. Dal skole har kapasitet til 175 elever, og for å fylle skolen er det anslått at det er behov for om lag 300 nye boliger. I årene forventes det ferdigstilt 68 boliger i Dal skolekrets. («forventet boligbygging» /HP ). Kun et fåtall av disse ligger på Dal- Brevik. Rådmannen mener det er avgjørende for å få til vedlikeholdsvekst i Dal skolekrets at prinsippet om vekst innenfra og ut legges til grunn også i Nordre Frogn. Det er riktig å bygge boliger på Dal og Brevik, før det bygges i nye områder lenger unna. Dette vil styrke lokalmiljøet, sikre infrastruktur og kunne gi gode ringvirkninger. Busstilbudet på Dal er blitt bedre de siste årene, men er fortsatt begrenset. Utbygging på Dal/Brevik vil derfor i utstrakt grad være bilbasert og ikke i tråd med foreslåtte mål for stedsutvikling og klimamål. Nærhet til lokale funksjoner kan likevel bidra til redusert fritidskjøring. Rådmannen mener at det bør være en målsetting at minst 200 av de ønskede 300 boligene skal ligge i gang- avstand til Dal skole, og ha mulighet for å tilknyttes kommunal vannledning. Rådmannen mener derfor at følgende forhold er viktige: 1) Sikre foreslåtte boligområder i planen på Kjøya og Brevik sør- vest. 2) Igangsette prosess for å sikre teknisk infrastruktur og rent vann til Dal skole. Samt å se dette i sammenheng med arealutviklingen og utbedring av Brevikveien. 3) Gjennomføre påbegynt reguleringsplan for konvertering av Svenneløkka 4) Vurdere realisering av kommunens eiendom på Brevik. Rent drikkevann bør sikres Sikring av rent og nok drikkevann er en forutsetning for fradeling og boligbygging. Nordre Frogn har hatt vedtak om spredte vann- og avløpsløsninger, men erfaring med slike løsninger gjør at kommunen nå ser behov for å sikre kommunal infrastruktur. Rådmannen ser det som viktig ut i fra et folkehelse perspektiv at Nordre Fogn og spesielt Dal/Brevik området tilknyttes en offentlig vann- og eventuelt avløpsordning. Det bør i liten grad åpnes for nye byggeområder som ikke tilrettelegges for godkjente fellesløsninger for drikkevann. Side 5 av 11

6 Ås kommune har i 2015 uttalt at de har kapasitet til å tilby vann til 1500 personer via sjøledning. Dette betyr at hele området Dal/Brevik, inkludert skole og områder foreslått til boligområder kan få rent vann fra Ås. Enhet for miljø-, idrett- og kommunalteknikk har laget notatet «infrastrukturbehov i forbindelse med kommunedelplan Nordre Frogn». Notatet er vedlagt. I notatet er kostnader knyttet til kommunal infrastruktur redegjort for. Rådmannen anbefaler at infrastrukturtiltak planlegges sammen med arealutviklingen. Illustrasjonen under viser mulig trasè for vann- og avløpsledning til Dal skole, via sjøledning fra Ås og høydebasseng. Illustrasjonen ligger i notatet vedlagt. Ved å legge vann- og avløpsledninger samtidig som det anlegges gang- sykkelvei langs Brevikveien spares kostnader til graving og anleggsarbeid. Det bør sikres vann til skole, eksisterende boligområder mellom Brevik og Dal, nye boligområder herunder Kjøya og Svenneløkka, samt eventuelt Brevik sør-vest. Hvorvidt det skal kreves tilkobling for fritidseiendommer må vurderes ut fra kapasitet. Foreløpig kostnadsberegning for etablering av vann- og avløpsanlegg til Dal skole er på 40 millioner kroner. Gang/sykkelvei og fortau mellom Dal skole og Brevik brygge er kostnadsberegnet sammen med øvrige gang/sykkelvei tiltak i Nordre Frogn. Dersom gang/sykkelvei Brevikveien prosjekteres og etableres samtidig med VA vil trolig totalsummen være på omlag 70 milllioner. Et større boligområde på Garder vil kreve en egen sjøledning, dette er ikke kostnadsberegnet foreløpig. Side 6 av 11

7 Eksempler på gjennomføring og kostnadsfordeling Som kostnadsberegningene viser er investeringer til etablering av infrastruktur store. Realisering vil derfor enten kreve svært omfattende utbygging for å bære kostnader, eller at kommunen i stor grad finansierer investeringene. Slik høringsforslaget til kommunedelplanen nå ser ut er det lite realistisk at opparbeidelse av infrastruktur i sin helhet kan overlates til private. Ingen av de foreslåtte boligområdene er store nok til å bekoste infrastrukturen som kreves. Garder ble tatt inn i planforslaget på bakgrunn av innspill fra Stiftstaden. De skriver i sitt innspill til oppstart: «Eiendommen er stor nok til å forsvare utbygging av vann og kloakk, uten bistand fra kommunen. Dette forutsetter at kommunen vil avsette eiendommen til fremtidig boligbygging. En utvikling vil nødvendigvis ta flere år, men det er helt avgjørende at kommunen er forutsigbar på dette området, slik at kostnadene kan fordeles på hele området.» Avslutningsvis skriver de: «Vi tillater oss å presisere at en forutsetning for å få dette realisert, er at hele det foreslåtte området på ca. 625 daa, kan avsettes til fremtidig boligformål.» I høringsforslaget er utbyggingsområdet redusert fra 625 til 200 daa. Det er derfor høyst usikkert om utbygging av Garder vil kunne finansiere nødvendig infrastruktur. Realisering av Garder vil dermed trolig kreve at kommunen bidrar med investering i infrastruktur, og dermed må bekoste to sjøledninger, om også Dal skole skal sikres vann. Kommunen må med andre ord måtte vurdere å innta en aktiv rolle, trolig både som pådriver for gjennomføring, og som midlertidig bærer av kostnader for å sikre infrastruktur til Nordre Frogn. Modeller for gjennomføring Kommunal full-finansiering av infrastruktur innebærer at kommunen bekoster all infrastruktur slik de er beregnet i vedlagte notat. Kostnader for utbyggere vil da begrenses til intern infrastruktur. Dersom kostnadene skal fordeles i et slags spleiselag kan dette gjøres gjennom ulike modeller som utbyggingsavtale, refusjon eller anleggsbidrag. Ved utbyggingsavtaler kan private bygge infrastruktur som kommunen overtar, eller de kan yte kontantbidrag. Avtalene er gjerne knyttet til rekkefølgekrav i plan. Ved bruk av refusjon kan den som opparbeider infrastruktur kreve sine utlegg refundert fra andre som oppnår en økonomisk fordel av opparbeidelsen. Refusjonsretten er begrenset: beløpet skal tilsvare verdiøkning på eiendom. Ved anleggsbidragsmodellen opptrer kommunen som byggherre, med økonomisk bidrag fra det private. Private bidrag til infrastrukturtiltak er uansett begrenset til nye boliger og boligområder som blir «byggeklare» på grunn av etablering av infrastruktur. Eksisterende boliger kan pålegges tilknytning til offentlig vann- og avløpsledning ihht plan- og bygningsloven 27, og vil måtte bekoste egen vannledning fra kommunal ledning til vegg. Villigheten til å bekoste egen vannledning for boliger som nylig har oppgradert private vann- og avløpsledninger kan være liten. Side 7 av 11

8 Utfordringen med samtlige av disse gjennomføringsmodellene som innebærer kostnadsfordeling er at mulighet til å bære kostnader henger sammen med attraktivitet og hva markedet er villig eller i stand til å betale. Hvordan kostnadsfordelingen eventuelt blir må avklares siden. Vurdering av de tre boligområdene Som tidligere nevnt bør det i liten grad åpnes for byggeområder som ikke sikres rent drikkevann. Det er dermed direkte avgjørende hvordan infrastrukturen sikres når vi vurderer hvilke områder som bør og kan realiseres i kommende planperiode. Vedlagte notat viser at det er mulig å sikre vann til Dal skole og omkringliggende områder, dermed bør vi jobbe for å løse innsigelsene i disse områdene. Kjøya har størst potensiale som boligområde i nær framtid. Da kommuneplan for Frogn ble behandlet anbefalte rådmannen først å ikke ta innsigelsene til boligområde på Kjøya til følge. Men gå i dialog med regionale myndigheter for å få dem til å trekke innsigelsene til dette området. Det er fortsatt rådmannens vurdering at områdets egnethet og lokalisering gjør at vi bør forsøke å få dette området omgjort til boligformål. Rådmannen regner det som et godt utgangspunkt for forhandlinger at hverken fylkeskommunen eller statens vegvesen har reist innsigelse til dette området. Fylkesmannen har reist innsigelse til det totale omfanget av nye boligområder- og rådmannen vil forsøke å løse innsigelsene nettopp ved å redusere det totale omfanget. Kjøya ligger i kort avstand til skole og barnehage (under 1 km). Det er også kort avstand til strand, idrettsanlegg og skolebuss (ungdomsskole, videregående skole). Området har få arealkonflikter, har allerede noe bebyggelse og en regulering kan derfor styrke området. Området vil trolig være attraktivt for barnefamilier. Videre er det en fordel at grunneier ønsker å gå i gang med et planarbeid snarlig. Brevik sør-vest er mindre egnet Rådmannen er i tvil når det gjelder egnethet og realisme i å gjøre Brevik sør-vest til boligområde i nær fremtid. Området er svært bratt, og med potensiell arealkonflikt knyttet til eksisterende stinett og lysløype. Disse hensynene er viktige å ivareta i en reguleringsplan for området. Rådmannen ber om å gå i dialog med regionale myndigheter med hensikt først og fremst å avsette området til bolig i kommunedelplanen. Men dernest, om det blir nødvendig, være villig til å forhandle om området for å løse innsigelsene. Dersom innsigelsene ikke blir løst på annen måte vil rådmannen anbefale å ta ut Brevik Sør- Vest, framfor at forhandlingene går i lås og sendes til departementet for avgjørelse. Både Brevik sør-vest og Kjøya vil kunne kobles til kommunal vann- og avløpsledning i Brevikveien. Garder bør foreslås som LNF Når det gjelder Garder mener rådmannen det riktige vil være å ta området ut av planen, og vise arealene med LNF formål. Offentlig vann til området vil kreve en egen sjøledning, som ikke nødvendigvis vil kunne etableres sammen med Side 8 av 11

9 gang/sykkelvei. Realisering av nødvendig infrastruktur vil trolig kreve kommunale investeringer. Rådmannen mener Garder, isolert sett, er godt egnet som boligområde. Men en slik arealendring bør vente. Et stort, nytt boligområde på Garder er i strid med regional plan for areal og transport, og det er ikke er behov for et så stort boligområde i Nordre Frogn på lenge. Kommunedelplanen skal dekke kommunens arealbehov i planperioden- utover dette vil vi gjøre nye arealvurderinger ved senere rulleringer av kommuneplan. Potensiale i eksisterende boligområder Ved oppstart av kommunedelplanen foretok rådmannen en gjennomgang som viste at Nordre Frogn har mange avsatte boligområder. Behovet er derfor trolig ikke først og fremst å avsette nye arealer, men sikre utvikling i de områdene som allerede er avsatt. Det ble i kommuneplanrulleringen i 2012/13 foreslått å lage en områdeplan for Dal/Brevik, men denne ble erstattet med kommunedelplanen. Rådmannen vil ikke igjen foreslå en større områdeplan for Dal/Brevik. Men det bør vurderes om kommunen bør gå mer aktivt inn i det oppstartede planarbeidet for Svenneløkka. Her ble det varslet oppstart i 2009, men planarbeidet har gått noe trådt. Svenneløkka er det konverteringsområdet som ligger nærmest Dal skole. Dersom kommunen skal ta ansvar for å regulere området bør planen inn i planstrategien som er på høring. Det må også avsettes midler til å ferdigstille et slikt planarbeid. Det har for øvrig kommet innspill til kommuneplanen fra forslagsstiller for Svenneløkka- noe som kan tyde på at planarbeidet pågår, og at det kanskje ikke er nødvendig at kommunen går aktivt inn i dette. Statens vegvesen har fremmet innsigelse til at det er foreslått å endre rekkefølgekrav for Svenneløkka fra å sikre bru, til å sikre trafikksikker kryssing. Rådmannen mener foreslått endring i like stor grad ivaretar trafikksikkerheten. Men dersom det ikke lykkes å enes med vegvesenet om en ny formulering er det akseptabelt at opprinnelig formulering innarbeides. Dette forholdet skal uansett vurderes i reguleringsplanen. I øvrige boligområder ser rådmannen det ikke som naturlig eller nødvendig at kommunen tar et større ansvar for gjennomføring av planarbeid. Kommunen er grunneier på Brevik, gnr 44, bnr 3, regulert i Det er funnet automatisk fredete fornminner på eiendommen som enten krever frigivelse eller en ny planprosess før utvikling av eiendommen. Verbalvedtak i Handlingsprogrammet: Følgende verbalvedtak ble fattet ved vedtak av handlingsprogram 12. Desember 2016: Utvikling av nordre Frogn Rådmann synligjør i notat til politisk utvalg mulig kommunale virkemidler/ investeringer/ forskutteringer i stimulerende tiltak for økt boligbygging i Nordre Frogn. Eksempel på virkemiddel. Side 9 av 11

10 Vestby kommunes alternativ til veiopparbeidelse etter pbl 18-1 panteobligasjon og veierklæring. Rådmannen utreder hvordan kommunen kan legge bedre til rette for konvertering fra hytte til bolig og aktivt støtte mindre, private utbyggere i områder med krevende infrastruktur. Det første verbalvedtaket er til en viss grad fulgt opp i denne saken, og begge verbalvedtakene vil bli fulgt opp ved videre behandling av kommunedelplanen. Andre tiltak enn det som er redegjort for i denne saken vil eventuelt bli vurdert ved behandling av kommunedelplanen, eller som egen sak om infrastruktur. Oppfølging av verbalvedtakene vil også være viktige når øvrige innspill til kommunedelplanen skal vurderes. Flere av innspillene fra innbyggere i Nordre Frogn knytter seg til nettopp disse to forholdene. Videre fremdrift Rådmannen har presentert anbefalinger om hvilke innsigelser som bør tas til følge. Uavhengig av om utvalget vedtar rådmannens innstilling eller om flere innsigelser vedtas å ikke tas til følge, anbefaler rådmannen at det gjennomføres drøftinger med innsigelsesmyndigheten før eventuell formell mekling innledes. Rådmannen anbefaler at administrasjonen inviterer innsigelsesmyndigheten til drøfting av gjenstående innsigelser med hensikt å komme fram til faglig akseptable, omforente løsninger. Slike løsninger, evt. bevegelse mellom høringsforslaget og innsigelsesmyndighetens krav, vil deretter legges fram for politisk behandling Dersom det etter dette gjenstår uavklarte innsigelser vil utvalget/ Formannskapet fatte vedtak om innledning av formell mekling. Kommunens håndtering av innsigelsene vil påvirke fremdrift for sluttbehandling av kommunedelplanen. Enkelte av innsigelsene dreier seg om områder som allerede i dag er unntatt rettsvirkning på grunn av innsigelser til kommuneplanen (vedtatt 2013). Ved vurdering av innsigelser i 2013 viste rådmannen til rapporten «Innsigelsesinstituttets påvirkning på lokalt selvstyre» av fra Asplan Viak AS og Agenda Kaupang AS. Her oppgis at kommunene i gjennomsnitt får en 10 måneders lengre prosess for kommuneplanprosesser (68 % av landets kommuner er med i undersøkelsen). Det er dermed ingen tvil om at innsigelser og hvordan de håndteres har mye å si for fremdriften. Etter politisk vurdering av innsigelsene vil rådmannen kunne si mer om forventet fremdrift og endelig vedtak av planen. Konklusjon Rådmannen mener det er viktig å sikre at nye boligområder i Nordre Frogn har mulighet til tilknytning til kommunal infrastruktur og mener at disse må ligge sentralt ved Dal/Brevik. Spesielt Kjøya virker godt egnet som nytt boligområde i nær framtid. Tre myndigheter har fremmet innsigelse til Garder, og rådmannen anbefaler å ta disse innsigelsene til følge. Det er viktig for Nordre Frogn at vi får vedtatt arealplanen- det er også viktig at arealer som i dag er unntatt rettsvirkning blir løst i planen. Alternativet til å løse Side 10 av 11

11 innsigelser er å unnta arealer fra rettsvirkning- slik vi har gjort i gjeldene kommuneplan. Dette framstår ikke som et alternativ nå. Det er et mål i seg selv å få løst innsigelser, og vedta en arealplan- der alle områder er arealavklarte. Rådmannen anbefaler at det innledes drøftinger med regionale myndigheter for å løse innsigelser slik det er vurdert i denne saken. Rådmannen i Frogn Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Side 11 av 11