Campus Vestfold. Campus Utviklingsplan (CUP) Rapport fra arbeidsgruppe: Næringsliv og lokalmiljø. Versjon 1.0, 25.april 2013

Transkript

1 Campus Vestfold Campus Utviklingsplan (CUP) Rapport fra arbeidsgruppe: Næringsliv og lokalmiljø Versjon 1.0, 25.april 2013

2 Innhold 1. Campusutviklingsplan for Campus Vestfold Om arbeidsgruppen Mandat for arbeidet Sammendrag Begrunnelse for Campusutvikling Nasjonale og internasjonale trender Vestfoldsamfunnets og næringslivets forventninger Høgskolen i Vestfold Arbeidsplassdekningen i Vestfold Verdiskaping i Vestfold Forventninger om bydelsutvikling Virkemiddel for å tiltrekke talenter Dagens situasjon Næringsliv til stede på campus i dag Samarbeid mellom HiVe og næringsliv lokalisert utenfor campus Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HiBV) Samspill mellom HiVe og lokalsamfunnet Infrastruktur og kommunikasjoner Planstatus Framtidens Campus Vestfold Bransjer og næringsliv i framtiden Risiko og fallgruver på kort sikt Behov for infrastruktur og kommunikasjonsløsninger Fra Campusutviklingsplan til realisering Viktige grep og planbehov 5, 10 og 20 år fram i tid Kilder

3 1. Campusutviklingsplan for Campus Vestfold Denne rapporten er en del av campusutviklingsplanen for Campus Vestfold. Dette arbeidet ledes av Statsbygg på oppdrag fra Høgskolen i Vestfold, og gjennomføres vinteren 2012/våren Arbeidet gjennomføres i tre arbeidsgrupper; Gruppe for samfunnsutvikling og infrastruktur Gruppe for Næringsliv og lokalmiljø Intern gruppe for høgskolen Arbeidsgruppene rapporterer til prosjektets styringsgruppe, som består av representanter for Høgskolen i Vestfold, Statsbygg, Vestfold fylkeskommune og Horten kommune. Dette er delrapporten fra gruppe for Næringsliv og lokalmiljø, som først og fremst beskriver utviklingstrekk og utviklingsønsker sett fra næringslivet og lokalmiljøets ståsted. Aktørene har ikke sammenfallende syn på alle områder, det fremkommer i rapporten under det enkelte tema. Noen områder blir diskutert i alle tre arbeidsgruppene som fører til at delrapportene overlapper hverandre på disse områdene. Dette vil bli samordnet og redigert i sluttrapporten som skal foreligge i mai Om arbeidsgruppen Arbeidsgruppen Næringsliv og lokalmiljø har bestått av Kristin Saga (NHO), Kim Louis Belaska (LO), Øystein Bredal-Thorsen (Connect Norge), Morten Hasås (Kongsberg Maritim), Rolf Leistad (Horten Industripark), Thang Van Vo (Vonano), Anne Berit Skarestad (Borre velforening), Tore Strømsodd (Innovasjon Norge), Roger Dalseg (NCE Micro- and Nanotechnology), Øystein Sandtrø (KS), Tor Lundteigen (Opplysningsvesenets fond), Jørn Rangnes (Vestfold fylkeskommune), Karl Jørgen Tofte (Horten kommune), Helge Etnestad (Horten kommune), Magnar Simensen (Vestfold fylkeskommune) og Per Kvaale Caspersen (Vestfold fylkeskommune). I tillegg har Petter Aasen (Høgskolen i Vestfold) deltatt i to møter, og Sjalg Mortvedt (OSWO) og Kristin Løkkeberg (Visit Horten) har deltatt i arbeidsgruppens siste møte. Jørn Rangnes har vært leder for gruppen og Per Kvaale Caspersen har vært sekretær. 3

4 1.2 Mandat for arbeidet Arbeidsgruppens mandat er gitt i oppstartsmøte for Campusutviklingsplanen som ble avholdt i Forskningsparken 9. november Mandatet som gruppen fikk var: Ta utgangspunkt i et 5, 10 og 20-årig perspektiv: A. Hva er avgjørende for å sikre god campusutvikling og hvilke tiltak bør settes i verk? B. Hvordan sikre et effektivt samspill mellom HiVe/campus og byen for øvrig, næringsliv, infrastruktur, idrett, kultur, boligsituasjon, barnehager m.m? Gruppen for Næringsliv og lokalmiljø skal særlig jobbe med tanker, ideer og forslag til utvikling av campus innen: Utdanning Forskning og utvikling Innovasjon og nyskaping Næringsutvikling Disponering av campusområdet: Arealer og bygninger Infrastruktur i form av kommunikasjon, transport, service og velferdstilbud Campus sin rolle i forhold til regionen og byens arbeids- og næringsliv, samt øvrig samfunnsutvikling Er det noen virksomheter som bør flyttes nærmere campus for å få et tettere samarbeid? Hva med forskningsparken? Arbeidsgruppen har gjennomført fem møter fra november 2012 til april Denne rapporten er gruppens innspill til Campusutviklingsplan for Campus Vestfold. Det har også vært et ønske fra gruppens medlemmer at rapporten skal kunne fungere som et selvstendig dokument som belyser næringslivets ønsker og behov for en framtidig campusutvikling. 4

5 2. Sammendrag Høgskolen i Vestfold er en viktig regional utviklingsaktør som sammen med private og offentlige aktører jobber aktivt for å styrke utdanning, forskning og næringsutvikling i hele Vestfold. Kjernen i arbeidet er konsentrert til Campus Vestfold i Horten, som de siste årene har utviklet seg til å bli et viktig område for innovasjon og ny næringsutvikling i samspill mellom forskere og næringsliv. Men satsingen er sårbar, og utviklingen skjer i skarp konkurranse med mange andre campus og næringsparker i inn- og utland. Næringslivet søker seg dit hvor bedriftene har gode, forutsigbare rammevilkår, og er i liten grad opptatt av geografisk tilhørighet. Derfor er det viktig at aktørene i Vestfold samler seg om en videre utvikling av Campus Vestfold og det pågående samspillet, for å utvikle flere, framtidsrettede arbeidsplasser i vår region. Det er vesentlig for bedriftene i Horten og Vestfold at det er så stor grad av forutsigbarhet som mulig. Derfor er det nødvendig at man tidlig i det foranstående planarbeidet definerer hvor stort areal (kvm) som skal sikres til næring, og hvor stor del som skal avsettes til utdanning. Det er et ønske at det legges til rette for hele utdanningsløpet, fra barnehage til Ph.d. Videre må planarbeidet legge rammene for infrastruktur (service) og rekreasjon. Framtidig utvikling må ses i sammenheng med ønsket boligutvikling på Borre. Campus Vestfold vil i framtiden bli et enda viktigere reisemål for studenter og arbeidstakere, og et av de største trafikk-knutepunktene i Vestfold. For at et det skal fungere godt og effektivt bør det være maksimalt 3-5 minutter å gå fra tog/buss til arbeidsplassen. En togstasjon på Bakkenteigen som betjener dette reisemålet er meget viktig for områdets attraktivitet som høgskole og næringsområde. De store næringsaktørene finner alternative lokaliseringer i andre næringsklynger dersom forholdene ikke legges til rette, derfor må attraktivitetsarbeid og videre utviklingsarbeid inkludere tett og hyppig samspill med næringslivet. Den videre utviklingen av Campus Vestfold må gi åpning for at flere aktører er eier/utbygger, og avtaler må sikre høgskolerettet næring. Lokalsamfunnet på Borre er skeptisk til en storstilt utbygging av arealene mellom dagens høgskole og Rv19. Motstanden er spesielt stor til at det bygges jernbanelinje og stasjon i området. Det er heller ikke ønskelig at det etableres en tverrforbindelse (veg) mellom dagens fylkesvei og Rv19. Lokalsamfunnet er ikke i mot at høgskolen skal få utvikle seg, men er opptatt av at utviklingen ikke raserer de bo- og naturkvalitetene som finnes i området i dag. 5

6 3. Begrunnelse for Campusutvikling I de siste tiårene har fokuset på helhetlig utvikling av høgskolecampus fått stor oppmerksomhet, både internasjonalt og nasjonalt. Begrunnelsen for campusutvikling er knyttet til ønsket om å styrke samspillet mellom høyere utdanning, forskning og næringsutvikling. Dette samspillet gir synergier for alle aktørene og styrker både utdanningsinstitusjonen og bedriftene. I tillegg bidrar samspillet til flere sterkt etterspurte kompetansearbeidsplasser i regionen. Norsk næringsliv konkurrerer ikke gjennom å ha lave produksjonskostnader, det er først og fremst kvalitet og innovasjonsevne som er vårt konkurransefortrinn. Kvalitet er imidlertid et kortvarig konkurransefortrinn fordi konkurrentene i det internasjonale markedet raskt tilbyr produkter til like god kvalitet og lavere pris. Vårt primære fortrinn er dermed å være i forkant med og utvikle nye teknologiske løsninger og produkter som kan konkurrere i et internasjonalt marked. For Vestfolds del er det avgjørende at bedriftene kan overleve i det internasjonale markedet, fordi etterspørselen innenlands etter teknisk avanserte produkter er for liten til å forsvare kommersiell produksjon. Denne utfordringen berører de fleste vestlige land, og har allerede ført til betydelige endringer i utdannings- og forskningspolitikken, både nasjonalt og internasjonalt. Det legges nå større og større vekt på å styrke samspill mellom utdanning, forskning og næringsutvikling på alle nivå. I tillegg er campusutvikling en viktig pilar for å gjøre regioner attraktive for tilflyttinger og næringsetableringer. Dette fordi en anerkjent utdanningsinstitusjon, en innovativ næringsklynge og et innovativt forskningsmiljø gjør regionen attraktiv for høyt utdannende kunnskapsmedarbeidere som både er opptatt av interessante jobber, gode karrieremuligheter og et attraktivt bomiljø. Eksempler på vellykkede campus i andre mindre land i Europa er Universitetet i Zurich/Irchel campus, Kennispark i Twente, Nederland og Syddansk universitets campus Odense, Danmark. Det er også utarbeidet planer for utvikling av campus ved en rekke institusjoner i Norge, jf. Statsbyggs campusprosjekt (Statsbygg, 2012) 3.1 Nasjonale og internasjonale trender Campusutvikling er et viktig virkemiddel for å utvikle utdanningsinstitusjoners attraktivitet for studenter, forskere og næringsliv, og aktualiserer institusjonens betydning nasjonalt og internasjonalt. Det legges derfor stor vekt på fysisk utforming av et helhetlig sammenhengende campusområde som gir plass til undervisningsfasiliteter, forskning, studentboliger og fritids- og idrettsaktiviteter, samt til næringsliv som samarbeider med 6

7 utdanningsinstitusjonen om utdanning, forskning og utvikling (FoU). Særlig Kenningspark i Enchede/Twente i Nederland kan være en modell det er verd å besøke for og se & lære. På nettsidene til Kennispark kan man få et bilde av hvordan samspillet mellom forskning, utdanning og næringsliv kan fungere i praksis Vestfoldsamfunnets og næringslivets forventninger Høgskolens undervisningstilbud i Vestfold ble samlokalisert på Bakkenteigen i På campus er det nå fasiliteter til ca 4200 studenter og 450 ansatte, og med samlokaliseringen har høgskolen også blitt en tydeligere regional utviklingsaktør i vestfoldsamfunnet. Det er klare forventninger til at undervisningen som tilbys skal holde et nasjonalt nivå, at det skal være god bredde i undervisningstilbudene for både grunn- og videreutdanninger, og at offentlig og privat næringsliv i Vestfold kan rekruttere høyt utdannede fagpersoner som har fått utdanningen sin ved Høgskolen i Vestfold. Det er videre en forventing til at høgskolen tar en tydelig og førende rolle i å utvikle samspillet mellom utdanning, forskning og næringsutvikling, noe som også langt på vei er i ferd med å bli oppfylt. Næringslivet lokalt er opptatt av at Campus Vestfold på sikt tilbyr et komplett utdanningsløp fra barnehage via barne- og ungdomsskole til videregående skole. Campus Vestfold må dessuten, enten direkte eller samarbeidende, sørge for at behovet for fagutdannelse ivaretas. Næringslivet forventer også fleksibilitet og forutsigbarhet i saksbehandlingen av planer for området, og i rammevilkårene for videreutvikling av næringsaktivitet. Den ønskede konsekvensen av dette er at området utvikles med et langsiktig mål for øye, og at det åpnes for aktivt og dynamisk engasjement av både utbyggere og næringslivsaktører. Videre ønsker næringslivet at det gis muligheter for leie, evt. eie basert på festeprinsipp eller tilsvarende som sikrer områdets egenart på lang sikt. For å sikre etableringer og videre utbygging i regionen må de reguleringstekniske føringene på plass som det kortsiktige målet, og måltall for saksbehandlingstid for planlegging og gjennomføring av etablering bør være definert. 7

8 Næringslivet er innstilt på et gjensidig positivt samarbeid om videreutvikling av området sammen med lokalsamfunnet, og ser for seg at den infrastrukturen som bygges opp må komme lokalsamfunnet til gode. 3.3 Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Vestfold (HiVe) har over tid vært en pådriver for å styrke samspillet mellom utdanning, forskning og kunnskapsintensivt næringsliv i Vestfold, både sammen med teknologibedrifter som inngår i NCE Micro- and Nanotechnology og innenfor maritim sektor. HiVe har inngått samarbeidsavtaler med andre utdanningsinstitusjoner som også støtter opp om teknologisatsingen. Det pågår også betydelig forskning og utvikling innenfor områdene helseteknologi og vannteknologi, samt at det er etablert et samarbeid mellom flere av de store næringsmiddelaktørene gjennom Vestfold mat ( En annen viktig faktor for framtidig utvikling er vedtaket om fusjon mellom Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Buskerud. Dette innebærer at institusjonene drives som én institusjon fra Den nye høgskolen har på sikt ambisjoner om å utvikle institusjonen til et profesjons- og arbeidslivsrettet universitet. Fusjonen gir både utfordringer og muligheter, ikke minst gir det muligheter for å rendyrke de fagområdene som de ulike delene av den nye høgskolen er sterke på. I den nye fusjonerte høgskolen vil Campus Vestfold bli den desidert største lokaliteten. En god høgskole er avhengig av at næringslivet og samfunnet for øvrig ser verdien av å ha et kompetansemiljø i Vestfold. Disse aktørene må også bidra til å bygge opp infrastruktur og samspillarenaer som gir kontinuerlig utvikling. Tett samspill mellom næringsliv og høgskolen gir muligheter for at studenter fra fagretninger som tradisjonelt ikke har hatt praksis i studietiden kan ha et praksisopphold i en bedrift. Dermed vil fagene få direkte kontakt med praksisfeltet, samt at bedriftene får nytte av studentenes oppdaterte kunnskap. En sterk utdanningsinstitusjon forsterker øvrige kunnskapsmiljøer, som igjen er med på å utvikle og etterspørre utdanningstilbud og grunnforskning. HiVe kan ikke alene finansiere denne utviklingen, men er avhengig av at de andre aktørene tar sin del av ansvaret for en ønsket utvikling. HiVe er også koblingsboks mot andre fagmiljøer som ikke er lokalisert her, som f.eks. innenfor tilbudene til HiBu, NTNU og internasjonale universiteter som HiVe samarbeider med. HiVe har klart størst vekst i antall studenter med avlagte studiepoeng fra til

9 blant de seks statlige høgskolene i Oslofjord-fylkene. Høgskolen har i denne perioden passert høgskolene i Buskerud og Akershus i størrelse, målt etter avlagte studiepoeng (VFK, Felles kunnskapsgrunnlag for regional planstrategi, 2011). 3.4 Arbeidsplassdekningen i Vestfold I Vestfold er det færre arbeidsplasser enn arbeidstakere, som innebærer at det gjennom mange år har vært en betydelig utpendling til nabofylkene. Grovt sett er det arbeidstakere med høy kompetanse som pendler ut (TØI, 2012), og det er et mål at arbeidsplassdekningen for denne gruppen arbeidstakere blir høyere. Fra 2000 til 2004 var det en reduksjon i netto utpendling, men de siste årene er det igjen en økning. I 4. kvartal 2011 var tallet for nettoutpendling ca , en økning på 700 fra året før. De fleste reiser til arbeidsplasser i Oslo og Drammen, men en ser også at det er utpendling til Skien, Kongsberg og deler av Akershus. Det etableres nye arbeidsplasser i Vestfold, både for arbeidstakere og selvstendige næringsdrivende. Fra 2011 til 2012 økte antall arbeidsplasser i Vestfold fra til 90897, og i løpet av 2013 forventes antallet å øke med 1,1 % til Det forventes også en tilsvarende økning av antall selvstendig næringsdrivende (NAV, 2012). Når vi også legger til grunn at det er forholdsvis stor innflytting til fylket, er det tydelig at behovet for kompetansearbeidsplasser i Vestfold er stort, og at det også vil være stort over tid. 3.5 Verdiskaping i Vestfold Vestfold har tradisjonelt hatt et aktivt handels- og næringsliv, og fortsatt er det høy aktivitet i fylket. Imidlertid viser næringsanalysen for Vestfold en negativ tendens for Vestfold på flere indikatorer, blant annet nyskaping, lønnsomhet og vekst (VFK, 2011, s. 17). Det er videre en utvikling i retning av færre bedrifter og arbeidsplasser i utekonkurrerende næringsliv og flere arbeidsplasser innenfor handel og tjenesteyting. Dette skaper igjen utfordringer for innovasjon og nyskaping, fordi det er særlig i utekonkurrerende næringer som vi finner høyest innovasjonsgrad og evne til markedstilpassing. Det er derfor viktig at bedrifter som retter seg mot markeder utenfor Norge gis gode muligheter til å drive FoU, og at samspillet mellom bedrifter og kunnskapsmiljøer er så tette og dynamiske som mulig. I Vestfold fylkeskommunes strategi for næringsutvikling fremgår det at «En styrking av det utekonkurrerende næringslivet i Vestfold må bygge på videreutvikling av etablerte næringsmiljøer der Vestfold har konkurransefortrinn. Potensialet er stort både innenfor klyngene vannrensing, mikro-/nanoteknologi og maritim engineering, og 9

10 satsingsområder som reiseliv og mat (primærproduksjon/landbruk og videreforedling/næringsmiddelindustri). På alle disse områdene har Vestfold veletablerte næringsmiljøer, samtidig som potensialet for videreutvikling er stort.» (VFK, 2011, s. 17). Utviklingen de siste årene har vist at bedrifter og bransjer som leverer varer og tjenester til oljeindustrien har hatt god utvikling, mens annen industri, særlig den delen som eksporterer til Europa, har hatt krevende tider. Tendensen med at produksjon legges til land med lavere kostnadsnivå enn Norge er fortsatt gjeldende. I dette bildet er et det avgjørende at eksisterende næringsliv kontinuerlig arbeider med innovasjon og produktutvikling, samt at det oppstår nyetableringer med bakgrunn i forskning og innovasjon (FoU). I Vestfold er det i første rekke NCE Micro- and Nanotechnology som forsøker å legge til rette for et framtidsrettet næringsliv innenfor miniatyrisering av IKT-systemer, mikrosystemer og anvendelsen av mikro- og nanoteknologi. Bruk av mikro- og nanosystemer gir ny funksjonalitet til en rekke produkter, og åpner samtidig veien for utvikling av helt nye produkter. Mikroelektronikkbedriftene i Vestfold er blant de mest innovative og kompetansetunge i Norge. De har markeder innen maritim elektronikk, forsvarssystemer, sikkerhetssystemer, medisin, fly, romfart, telekommunikasjon og bilelektronikk. 3.6 Forventninger om bydelsutvikling Campusutvikling er også bydelsutvikling. En viktig faktor i utviklingen av Campus Vestfold er derfor sammenbindingen av høgskolens arealer med eksisterende boligområder på Borre. En utvidelse av området og enklere ferdsel mellom Campus Vestfold og Borresamfunnet, kan gi større markeder for handel og næringsliv, øke attraktiviteten til Borre og øvrige Horten som bosted, utløse behov for barnehager, skoleanlegg og annen offentlig infrastruktur, samt utløse behovet for mer effektive transportløsninger, særlig kollektivtrafikk. Imidlertid vil en sammenbinding også medføre inngrep i områder som i dag brukes til rekreasjon og fritidsaktiviteter, og det er derfor viktig å legge til rette for enkel ferdsel til andre, nærliggende områder. 3.7 Virkemiddel for å tiltrekke talenter Både offentlige og private virksomheter har behov for medarbeidere med høy kompetanse, og det er viktig at Vestfold fremstår som attraktivt for personer med lang og spesialisert utdanning. Karriere- og utviklingsmulighetene må være interessante både for de som har 10

11 tilknytning til Vestfold, og andre fra inn- og utland. Talentene rekrutteres først og fremst ved at høgskolen og det regionale næringslivet markerer seg som det ledende fagmiljøet på sine spesialiserte områder. Derfor er langsiktig utvikling av et anerkjent campus en del av dette bildet. I tillegg må andre funksjoner, som effektive kommunikasjonsløsninger, gode bo- og oppvekstmiljøer og variert kultur- og fritidstilbud også være tilstede. 11

12 4 Dagens situasjon Dagens campus har allerede en rekke funksjoner som det er naturlig å finne i en moderne høgskolecampus. Dette er blant annet undervisnings- og forskningsfasiliteter, studentboliger, idrettsanlegg og kulturarena. Viktig er også Vestfold Innovation Park som huser flere bedrifter, NCE MNT, andre FoU aktører samt lab-fasiliteter som SIMSAM og renrom. 4.1 Næringsliv til stede på campus i dag Virksomhetene som er lokalisert og/eller har deler av virksomheten sin i forskningsparken er Kongsberg Maritime as GE Vingmed Ultrasound as Incendo as Bakkenteigen training centre FoU Investeringsselskap Ascent Invest as Vonano as Sensosecure as Shipshore digital Management Windduct Da Electronic coast NCE MNT Guardrec AS Norges Maritime Utdanningssenter as Microtech Innovation as Innovasjon Norge Buskerud og Vestfold Stiftelsen Nettverksbanken Vestfold Connect Vestfold Broentech AS Deloitte DELTA Nanoteknologi Helseteknologi Programmeringstjenester Vindenergi Arena- og nettverksbygging Nettverksselskap Produksjon av kommunikasjonsutstyr Utdanning Konsulentvirksomhet kommersialisering Rådgivning / finansiering Rådgivning / finansiering Rådgiving / gründerveiledning Programmeringstjenester Konsulent- og rådgivningsfirma Teknologisk rådgivning 12

13 4.2 Samarbeid mellom HiVe og næringsliv lokalisert utenfor campus Høgskolen har flere samarbeidsavtaler med bedrifter og institusjoner om næringsutvikling og FOU, blant andre Kongsberg Maritime as, Petroleum Geo-Services (PGS) og Campus Kjeller, som alle styrker samspillet mellom utdanning, forskning og næringsutvikling. I tillegg har Karrieresenteret god kontakt med næringslivet i regionen, først og fremst for å sikre kontakt mellom studenter og potensielle arbeidsgivere. Karrieresenteret tilbyr regelmessige jobbsøkerkurs, karriereveiledning, CV- og søknadsveiledning ( 4.3 Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HiBV) Høgskolen i Vestfold fusjonerer med Høgskolen i Buskerud, og er én institusjon fra Fusjonen vil først og fremst styrke høgskolene på de områdene som de allerede er gode på, og for Bakketeigen innebærer dette ventelig en enda sterkere satsing på maritime og teknologiske fag. I dokumentet Plattform for fusjon mellom Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold, fremgår det at «Den nye høgskolen skal være en flercampusinstitusjon som består av fire studiesteder, og som er regionalt forankret, nasjonalt ledende på utvalgte områder og internasjonalt orientert. Institusjonens hovedprofil skal være profesjonsrettete, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger, praksisnær og ha anvendt forsknings- og utviklingsarbeid. Den faglige hovedprofilen og institusjonens ambisjoner tilsier at det legges til rette for internt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid og tverrfaglige utdanningsprogrammer og forskningsprosjekter. Utvikling og gjennomføring skal skje i dialog med offentlig sektor og næringslivet både på nye og på etablerte arenaer. Høgskolens faglige hovedområder vil være profilerte, forskningsbaserte studieprogrammer innenfor helsevitenskap og optometri, teknologi og maritime fag, lærerutdanninger på alle nivå, humaniora og samfunnsvitenskap, samt økonomi og administrasjonsfag.» (Hibu/Hive s. 10). For Vestfold som region er det viktig at høgskolen videreutvikler sine studietilbud og studentfasiliteter. Offentlige aktører og næringsliv har en betydelig rolle når et gjelder å støtte opp om høgskolens ambisjoner og strategiske valg, både gjennom vedtak og intensjoner, samt i form av faktiske handlinger. 13

14 4.4 Samspill mellom HiVe og lokalsamfunnet Høgskolen ligger nær Borre tettsted, et samfunn med knapt 1000 innbyggere (2012). På Borre er det kirke, ungdomsskole, barnehage, Borre sykehjem, idrettshall, studentboliger, dagligvarebutikk, bensinstasjon og noe annen næring. Stedet ligger inntil Borreparken og Midgard historiske senter. Nærområdene i tilknytning til Borre og høgskolen brukes mye til rekreasjon og fritid av innbyggerne i Horten, i tillegg til at Borreparken og kystområdet mellom Borreparken og Åsgårdstrand er et attraktivt turmål for Vestfolds befolkning. Vestfold fylkeskommune har siden 2008 samarbeidet med andre aktører i Norge, Island, Danmark, Sverige, Tyskland og Latvia om prosjektet «Viking Age Sites». Målet er å få historiske steder fra vikingtid inn på UNESCOs verdensarvliste. Norges kandidater er skipshaugene i Vestfold (Borrehaugene i Horten, Oseberghaugen i Tønsberg og Gokstadhaugen i Sandefjord) og kvernsteinsbruddet i Hyllestad i Sogn. (Riksantikvaren, 2012) Åsgårdstrand ligger 3-4 kilometer sør for høgskolen. Byen har drøyt 3000 innbyggere (2012). I Åsgårdstrand er det hotell, bakeriutsalg, serveringssteder, gallerier og salg av kunsthåndverk. På Paletten kjøpesenter er det dagligvarer, bensinstasjon og flere mindre butikker. Åsgårdstrand har barneskole, eldresenter, Åsgårdstrand sykehjem og flere barnehager, samt at det også er studentboliger her. Åsgårdstrand er særlig kjent for at Edvard Munchs hus ligger i byen, og stedet har status som turistby. Spesielt om sommeren er det stor aktivitet og mange besøkende her. Det er ca. 6 km fra høgskolen til bykjernen i Horten. Byen har alle tjenester og fasiliteter som en forventer å finne i en mellomstor by. Her er det også studentboliger, lokalisert litt nord for byen, ca. 8 km fra høgskolen. Studenthuset «Teknikeren» ligger i tilknytning til byens sentrum. Karljohansvern er et viktig, bynært område hvor både boliger, næringsliv, rekreasjon og kulturaktiviteter inngår i et kulturhistorisk felleskap. Horten kommune ønsker å legge til rette for at studenter og barnefamilier skal bosette seg i kommunen, og blant annet planlegges det et spennende boligområde kalt «Indre havneby», som er i gangavstand fra bykjernen og Karljohansvern. Etter at høgskolens virksomheter i Tønsberg og Horten ble samlokalisert i 2010, har Horten blitt et tydeligere tyngdepunkt for studenter i Vestfold. Studentboligene er i ferd med å bli konsentrert til tettstedene i Horten og på campus, samt at høgskolen med ca ansatte og studenter har blitt et tyngdepunkt i seg selv. Bakkenteigen Kulturhus er også en viktig 14

15 kulturarena for innbyggerne i Horten og nabokommunene, og idrettsanleggene er mye brukt av studenter på ettermiddag - og kveldstid. Under Forskningsdagene, som pågår en uke i september, inviterer HiVe alle interesserte fra regionen til foredrag, kulturopplevelser, demonstrasjoner og presentasjon av forskningsresultater. Samspillet mellom HiVe og lokalsamfunnet er betydelig og økende. Imidlertid er det områder hvor samhandlingen kan bli enda mer synlig, som f.eks. gjennom å skape synergier av høgskolens fagmiljø og den historiske kulturarven i området. Dette gjelder både vikingtid og Munch. Det er også uttalt et ønske om at høgskolens fasiliteter, som idrettsbygg og svømmehall, kan gjøres tilgjengelig for lokalsamfunnet på kveldstid. 4.5 Infrastruktur og kommunikasjoner Dagens infrastruktur og transportløsninger baseres i stor grad på at studenter, ansatte og besøkende skal reise til og fra høgskolen med bil eller buss. Det er god dekning av parkeringsplasser, og det er hyppige bussavganger mellom Horten og Tønsberg på de mest trafikkerte tidspunktene. Det settes også opp shuttlebuss mellom høgskolen og Skoppum stasjon morgen og ettermiddag som gjør det mulig å benytte tog. Videre er det gang/sykkelvei langs Fv325 mellom Tønsberg og Horten. Det er ønske om å lede bussruten inn på høgskolens område, men så langt har disse planene strandet på manglende ressurser til å bygge tilfredsstillende trafikkløsning på Fv325. Det er tungvint å reise med buss/tog til høgskolen for besøkende som reiser til/fra Torp Sandefjord lufthavn, og de mest aktuelle alternativene er taxi eller privatbil. 4.6 Planstatus Det foreligger en overordnet arealplan for området, hvor om lag 220 dekar er avsatt til næringsformål. Det er også vedtatt bygge- og deleforbud for dette arealet som skal sikre at det ikke gjennomføres tiltak før det er laget en helhetlig områdeplan. Videre er det utarbeidet et utkast til planprogram for en områdeplan for det planlagte næringsarealet og tilstøtende områder, mot RV19. Gjennomføring av planprosessen beror nå på hvordan arbeidet med å utrede alternative jernbanetraseer gjennom Horten blir organisert og gjennomført. Det foreligger fra tidligere en ferdig reguleringsplan for et areal som ligger tilstøtende til Vestfold Innovation Park. 15

16 Medlemmene i arbeidsgruppen fremhever viktigheten av at planvedtak gir nødvendig forutsigbarhet, og at den forutsigbarheten som politisk enighet representerer, vil være en klar styrke for utviklingen av Campus Vestfold. I planarbeidet fram i tid er det viktig at en så langt som mulig sikrer tverrpolitisk enighet, slik at en kan forvente en klar fremtidig utviklingsretning. Målet om tverrpolitisk enighet lokalt og regionalt vil også kunne fremme en konstruktiv dialog mellom Campus Vestfold og lokalsamfunnet, og slik føre til gode omforente løsninger. Kart over det aktuelle planområdet 16

17 5 Framtidens Campus Vestfold Da arbeidsgruppen hadde sitt første møte i desember 2012, ble det gjennomført en workshop hvor deltakerne ble oppfordret til å si noe om framtidens campus med utgangspunkt i eget ståsted. For å spisse perspektivene ble innspillene bearbeidet og redigert til et framtidsskuende sammendrag. Sammendraget av det første spørsmålet «hva er ønsket utvikling?» sier: Det er skapt mange nye kompetansekrevende arbeidsplasser innenfor teknologi og forskning i Horten, de fleste nyetableringene har sitt utspring fra samarbeidet mellom forskere ved høgskolen og internasjonalt næringsliv. Campus Vestfold har gode lokaler for høyskolens kjernevirksomhet og for aktiviteter for studenter, ansatte og lokalsamfunn. Studentboliger og servicefunksjoner er i stor grad integrert med lokalsamfunnet på Borre. Tettstedet Borre utgjør en markant, attraktiv og selvbevisst bydel i Horten. Det er bygget flere nye næringsbygg, skreddersydd for kompetansekrevende næringsliv og tilhørende støttefunksjoner i området mellom høyskolen og Rv19. Her er ny infrastruktur som bygninger, veier, jernbane, busstraseer, holdeplasser og parkeringsareal, blitt innarbeidet i terrenget. Dette medfører at natur og miljøkvalitetene er ivaretatt og utviklet til å bli et viktig konkurransefortrinn for nasjonale og internasjonale bedrifters lokaliseringsvalg. Det er lett å komme seg til og fra høgskolen ved å benytte en av de hyppige bussavgangene, eller med tog til de store flyplassene og andre tettbefolkede områder på Øst/Sørlandet. Høgskolens fagmiljø innenfor maritime og teknologiske fag tiltrekker seg studenter fra hele Europa, og det er ingen steder i Norge hvor det kommersialiseres flere ideer som er utviklet gjennom samspill mellom forskning og næringsliv enn her. Det er store forventninger til utviklingen av Campus Vestfold. De forskjellige aktørene kan ha ulikt hovedmotiv, men felles for de fleste er målet om et helhetlig og dynamisk campus som styrker Vestfolds utdanningstilbud og innovasjonskraften i regionen. Høgskolens ambisjoner For høgskolen er campusutvikling en naturlig del av høgskolens ambisjoner om å være en betydningsfull utdanningsinstitusjon og samfunnsaktør regionalt og nasjonalt. Gjennom samhandling mellom utdanning, forskning og næringsliv kan høgskolen utvikle sin relevans som samfunnsaktør. Det at høgskolen har et høyt fagnivå er en avgjørende suksessfaktor for å tiltrekke seg flere studenter, som er kjernen i høgskolens virksomhet. 17

18 Høgskolen i Vestfold har ambisjoner om å vokse fra dagens studenttall på ca til , i løpet av en års periode. Med en vellykket campusutvikling kan Campus Vestfold være et attraktivt studiested og arbeidsplass for personer. For at denne veksten skal kunne realiseres, må høgskolen være attraktiv for et større område enn Vestfold, i praksis vil høgskolens nære rekrutteringsområde være Oslofjordregionen. Næringslivets ambisjoner Deler av næringslivet i regionen, særlig de som er delaktige i NCE MNT, har et etablert samarbeid med forskermiljøet ved HiVe. Næringslivet i regionen viser et betydelig engasjement i å utvikle HiVe og Campus Vestfold til et sterkt fagmiljø hvor det skal pågå et gjensidig samspill mellom høgskolens forskningsaktivitet og bedriftenes FoU-arbeid. Store deler av bedriftene i Horten leverer avanserte teknologiske løsninger til et globalt marked. Bedriftene er avhengige av effektive systemer for produktforbedringer og produktutvikling dersom de skal fortsette å være verdensledende på sine områder. Næringslivet i Vestfold forutsetter at Horten Kommune og Vestfold Fylkeskommune ser på sin rolle som bostedskommune/-fylke i motsetning til vertskapsfylke/-kommune. Vi understreker den signifikante forskjellen i at et vertskap innebærer at en mottar gjester som reiser igjen. Men situasjonen bør være at vi på kort og lang sikt sørger for at studenter og arbeidsplasser som er og blir etablert på Campus Vestfold, bosetter seg og blir i fylket og kommunen. Dette understrekes ved at næringslivet forutsetter at Campus Vestfold blir et primært trafikknutepunkt i fylket for skinne- og vegtrafikk. Bussterminal og togstasjon sentralt i Campus Vestfold er en forutsetning for en vellykket og langsiktig utvikling og tilstedeværelse. Reisende til Campus Vestfold må treffe Campus Vestfold uten omstigning, og gåavstand fra terminal til kontor bør ikke være mer enn 3-5 minutter. Dersom denne vesentlige forutsetningen ikke innfris, er det fra sentralt etablerte virksomheter allerede uttrykt at de vurderer videre utbygging og etablering utenfor kommunen og fylket. Videre forutsetter næringslivet at området reguleres til høgskolerelatert næring, og at dette begrepet må inneholde nødvendig og ønskelig infrastruktur som handel, overnattingstilbud og sosiale treffpunkt. Dessuten at reguleringsmyndighetene på kort sikt definerer et totalt areal avsatt til næring, til infrastruktur og til service og rekreasjon. Disse elementene inngår naturlig i den langsiktige utviklingen, men de reguleringstekniske grepene må avklares på kort sikt. 18

19 Næringslivets forutsetter videre at det i tilknytning til Campus Vestfold reguleres områder for moderne boliger, ikke nødvendigvis i form av tradisjonell villabebyggelse, men med den moderne familie som målgruppe. Demografidefinisjonen brukt for Indre havneby i Horten kan være en modell. Næringslivet er innstilt på å definere konkrete ambisjoner om etablering og videreutvikling av næringsvirksomhet på Campus Vestfold. Nærhet til høgskole og et evt. senere universitetsmiljø med fagkretser som beskrevet viser at vi allerede nå ser klare gjensidige gevinster av utveksling av oppgaver og løsninger. Dette vil kunne videreutvikles, å gjøre ambisjonen om Campus Vestfold som et europeisk anerkjent og ettertraktet senter for næring, utdanning, forsking og bostedsmiljø. Kvantifisert betyr ovenstående at Campus Vestfold vil bli en av de største arbeidsplassene i Norge med mer enn ansatte, hvorav mer enn halvparten vil kunne være ansatt i næringsvirksomheter. Næringslivets ambisjon er å utnytte nærheten mellom utdanning og industri som finnes, og det faktum at Campus Vestfold vil kunne favne hele Østlandet (og Norge) innenfor sine spesialområder. Vi tenker her på egne etableringer, men også fellesfunksjoner som testfasiliteter, sertifiseringsmuligheter, nærhet til spisskompetanse og forskning inkludert gjensidig Proof of Concept, samt utnyttelse av den eksportkunnskap innenfor teknologi som allerede er på plass i området. Grunneiernes ambisjoner Største grunneier i utviklingsområdet er Opplysningsvesenets fond (Ovf) med ca. 170 mål. Ovf styres som et eget rettssubjekt, med styre oppnevnt av Fornyings- og Administrasjonsdepartementet. Fondets langsiktige formål er å forvalte og utvikle verdier til gode for kirkelige formål. Ovf har vært tydelig på at de ønsker å satse på sine arealer rundt Bakkenteigen. Dette innebærer at de i det videre vil være en aktiv utvikler av sine arealer, og på lengre sikt ønsker å bygge og leie ut bygg til leietaker. Salg av mindre områder innenfor planområdet utelukkes ikke dersom dette kan skjerpe områdets profil som Vestfolds ledende næringsområde for FoU aktivitet. 19

20 På grunn av stor geografisk spredning av sine eiendommer foretrekker Ovf å samarbeide med lokale eller bransjespesifikke aktører på sine utviklingsprosjekter, dette har også vært signalisert fra Ovf sin side på Bakkenteigen. En annen grunneier er Horten Industripark (HIP) som allerede er en viktig aktør. HIP er eier av bygningen hvor dagens forskningspark er lokalisert. Kommunens ambisjoner Horten kommune ønsker å legge til rette for at høgskolen og næringslivet kan utvikle seg og vokse, og er opptatt av å legge til rette arealer som sikrer vekst i et langsiktig perspektiv. Kommunen profilerer seg som «Et regionalt senter for kunnskap og opplevelser». Som bostedskommune for høgskolen ønsker Horten å være en aktiv medspiller for HiVe. Horten kommune er også opptatt av å legge til rette for at flere bosetter seg i kommunen, særlig innbyggere med høy kompetanse som etterspørres av teknologibedriftene som er lokalisert i området. En ønsket tilflytting er viktig for at kommunen fortsatt skal være attraktiv for bedrifter som kan rekruttere medarbeidere lokalt, samt at kommunen også nyter godt av økt skatteinngang og økt humankapitaltilgang. Vestfoldsamfunnets ambisjoner Det er en økende erkjennelse i Vestfold om at høgskolen og dens virksomhet er svært viktig både for å sikre offentlig og privat sektor medarbeidere med høyere utdanning, for å fremme forskning og næringsutvikling, samt som utdanningsinstitusjon som sørger for høyere utdanningsnivå i befolkningen. I tillegg til at høyere utdanning har en verdi i seg selv, er det også sammenheng mellom utdanningsnivå og levekår og helse. Personer med ingen eller lav utdanning har høyere risiko for dårlig helse og lavere inntektsnivå, enn personer med høyere utdanning (NOVA, 2008). Men høgskolen er også en viktig aktør for å sørge for innovasjon og utvikling i regionens næringsliv, som igjen bidrar til å skape private og offentlige arbeidsplasser som reduserer Vestfolds betydelige underdekning av arbeidsplasser. Lokalsamfunnets perspektiv Området som er avsatt til Høgskolerettet industri, fra Bakkenteigen forbi Adalstjern og ned mot bebyggelsen, er et viktig rekreasjonsområde for nærmiljøet, så vel innbyggere som høgskolestudenter, skoleelever og barnehager. Velforeningen ønsker ikke at høgskolen med tilhørende næringsvirksomhet skal gro sammen verken med Adalstjern-området eller bebyggelsen, men ønsker at området må fortsette å utgjøre et område for rekreasjon. 20

21 Ønsket fra velforeningen er at det planlagte industrifeltet bygges ut i begrenset grad, med god margin fra Adalstjern-området og bebyggelsen. Klynger eller enkeltbygg må gli inn i terrenget ved at det bygges lavt (maks to etasjer). - Industrien (mikroteknologi o.l.) må være strengt regulert til høgskolevirksomhet, slik at den ikke krever nevneverdig logistikk. Støttefunksjoner som regnskapsførere, advokater etc. kan være en del av denne virksomheten. - Veibygging i området må kun begrenses til lokal trafikk ut og inn av området. Hovedveien gjennom Borre må fortsatt gå fra rundkjøringen ved Midgard via Borre kirke til Bakkenteigen. Gjennomgangstrafikken Horten-Tønsberg må i større grad ledes via Rv19 til E18. - Servicenæring som helsetjenester, kafé og småbutikker bygges ut i området rundt eksisterende nærbutikk og Esso-stasjon ved fylkesveien. - Flere familieboliger bygges på Borre. - Borre barneskole bygges. Tilbakemeldingen fra lokalsamfunnet er tydelig på at de ikke vil ha jernbane i området, men ønsker at jernbanen bygges i traseen Skoppum vest. På lengre sikt er det ønskelig at all industri og næring i tilknytning til høgskolen bør orienteres sør-vestover fra høgskolen. Dersom jernbane og stasjon på Skoppum vest blir en realitet, så vil områdene her også kunne gi større plass og muligheter for Høgskolerettet virksomhet. 5.1 Bransjer og næringsliv i framtiden Vi planlegger for en campus og et næringsområde for framtiden, sannsynligvis uten å vite nok om framtidens næringsliv. Det er grunn til å anta at et flertall av bedriftene som er lokalisert i Campus Vestfold om 20 år, ennå ikke er etablert. Samtidig som vi ønsker å legge til rette for nyetableringer, er det viktig at området er interessant for minst én stor aktør som har styrke nok til å være til stede i det internasjonale markedet. Dette er viktig både fordi innlandsmarkedet er lite, og fordi det styrker bedrifters innovasjonsevne når de konkurrerer med de ypperste på sitt felt i verden. En stor aktør vil være et viktig lokomotiv for næringslivets satsing i Campus Vestfold, og være et virkningsfullt trekkplaster for etablering av nye bedrifter. Det er nødvendig å ha en klar strategi for hva slags næringsklynge vi ønsker innenfor campus, og hvilke type bedrifter og næringer som man må jobbe for at skal etablere seg her. Det er allerede etablerte et Norwegian Center of Expertise i forskningsparken, NCE Micro- and 21

22 Nanotechnology, som skal styrke næringsaktører innenfor nano- og microteknologi. I sin langsiktige strategi ser NCE MNT mot satsing innenfor bransjene Maritime, Offshore og Subsea, Aerospace og Space IKT og Smart systems Matproduksjon Helse I tillegg til områdene som NCE MNT fokuserer på, er det etablert en klynge innenfor området Vann som er i utvikling i Vestfold. Det er også naturlig at det etablerer seg bedrifter som leverer service- og støttefunksjoner, samt andre framtidige bransjer basert på kompetansekrevende teknologi 5.2 Risiko og fallgruver på kort sikt Sammendraget fra arbeidsgruppens første møte på det andre spørsmålet «hva er det verste som kan skje?» sier: Fusjonen mellom HiVe og HiBu førte til at de næringsrettede studietilbudene ble flyttet bort fra Vestfold, til tross for at det ble arbeidet iherdig for at styret, med base i Buskerud, i stedet skulle videreutvikle dette i Vestfold. Hovedargumentet for flyttingen var manglende effektiv kollektivforbindelse mellom høgskolen og byområdene innenfor den fusjonerte høgskolens nedslagsfelt. Disponering av arealene som er tilgjengelig for utvikling nord for høgskolen er stadig et tilbakevendende konflikttema mellom verneforkjempere, lokalbefolkning og utviklingsinteresser, og det har ikke vært mulig å komme til enighet om en helhetlig utviklingsplan for området. Derfor blir nye bygninger, veier og parkeringsareal plassert der som leietakerne ønsker det ut fra individuelle hensyn til effektiv transport av varer og arbeidstakere, og i den grad det skiftende politiske flertallet har gitt etter for press fra utbyggingsinteressene og tillater utbygging. Bedriftene som tidligere har inngått i teknologiklyngen i Vestfold har flyttet sin virksomhet til andre steder, primært motivert ut fra ønsket om tettere samarbeid med forskningsmiljøene innenfor deres fagfelt. Den viktigste faktoren for at høgskolen skal utvikle seg i en positiv retning for Vestfoldsamfunnet er at studenter på alle nivåer synes at det er attraktivt å studere på HiVe. Det forutsetter at høgskolen har gode bachelorstudier innenfor mange fag, samt fortsetter å hevde seg innenfor spesialiserte områder. Høgskolens attraktivitet er knyttet opp til både 22

23 studiekvalitet, høgskolens fasiliteter samt de sosiale og kulturelle tilbudene på og rundt skolen. I tillegg spiller det også en stor rolle at det er enkle kommunikasjoner til høgskolen, særlig for studenter og ansatte som bor utenfor Horten kommune. Det pågående samarbeidet mellom høgskolen og næringslivet er i en relativt tidlig fase, og for at dette skal drives fram til et attraktivt næringsområde er det avgjørende at infrastruktur og fasiliteter underbygger ønsket utvikling. Det innebærer tilgjengelig og utnyttbart areal, intern infrastruktur og gode kommunikasjoner for ansatte og besøkende. En jernbanestasjon som er lokalisert på Bakkenteigen for å betjene trafikken til høgskolen, vil også i denne sammenhengen ha stor betydning for at området skal være attraktivt for studenter, forskere, ansatte og næringsliv. Derfor er det forestående arbeidet med valg av hvor det skal være jernbanestasjon i Horten en svært viktig premiss for framtidig campusutvikling i Vestfold. 5.5 Behov for infrastruktur og kommunikasjonsløsninger Den ventede befolkningsveksten og veksten i transportbehovet er forutsatt løst gjennom økt bruk av kollektivløsninger. Det betyr at dagens situasjon, hvor majoriteten av ansatte og studenter benytter egen bil, ikke kan møte det økte behovet når antallet studie- og arbeidsplasser i området øker. Dette begrunnes både av miljøhensyn og arealhensyn. Ikke minst vil økt flateparkering komme i konflikt med ønske om å ha mest mulig areal til bygningsmasse og infrastruktur som støtter opp om ønsket næringsutvikling. For å skape gode samarbeidsrelasjoner mellom studenter, forskere og næringsliv, er det også viktig å få til et kompakt campus med korte avstander og attraktive møteplasser, både innen- og utendørs. Det er nødvendig med gode kollektivløsninger i form av hyppige bussavganger til de omkringliggende byene, samt jernbanestasjon på campus som gir effektiv kommunikasjon til og fra Campus Vestfold fra hele Vestfold (inkludert Torp Sandefjord lufthavn), Grenland, Drammensregionen og Oslo-området. Et viktig argument for å etablere jernbanestasjon på Bakkenteigen er at denne stasjonen vil være et potensielt daglig reisemål for flere tusen studenter, ansatte og besøkende, altså en funksjon utover å bringe pendlere frem og tilbake til arbeidsplasser utenfor Horten kommune. Næringslivsaktørene i Horten er tydelige på behovet for jernbanestasjon på Bakkenteigen, og begrunner dette med at jernbanestasjonen er et konkurransefortrinn for høgskolen som bidrar til å styrke høgskolens konkurransekraft i forhold til de andre utdanningsinstitusjonene i Oslofjordregionen. En jernbanestasjon er viktig for å styrke høgskolens posisjon som attraktiv for studenter og høyt kvalifiserte medarbeidere, som igjen er en forutsetning for at 23

24 høgskolemiljøet skal være attraktivt for næringslivet i regionen. Høgskolen konkurrerer ikke bare om ungdom fra Vestfold, men er avhengig av å tiltrekke seg studenter fra et større område dersom institusjonen skal være et attraktivt studiested i et lengre perspektiv. I dag er det både internasjonale studenter og studenter fra andre deler av landet ved HiVe, men dette er i stor grad knyttet til de mest spesialiserte fagområdene innenfor teknologiske fag og enkelte maritime fag. En offensiv høgskole med anerkjente fagmiljøer er den viktigste konkurransefaktoren for at bedrifter skal lokaliseres i regionen, og avgjørende for at regionen skal være attraktiv for høyt kvalifiserte medarbeidere. Imidlertid er lokalmiljøet på Borre negative til jernbanelinje og jernbanestasjon på Bakkenteigen fordi det vil føre til nedbygging av viktige rekreasjonsområder i nærområdet og føre til økt trafikk til og fra området. Motstanden er først og fremst knyttet til disponeringen av det aktuelle arealet nord for høgskolen, ikke generelt til at høgskolen og campus skal utvikle seg. Lokalmiljøet ser at en positiv utvikling kan føre til at det offentlige og private tjenestetilbudet øker, og også øke verdien på boligene i området, fordi flere vil ønske å bo nær studie- og arbeidsplassen sin. Imidlertid ønsker lokalmiljøet at utviklingen skal skje vest for det avsatte planområde, på vestsiden av høgskolen/adalstjern i områdene mot Skoppum. Kart over Borre og Skoppum 24

25 5.6 Fra Campusutviklingsplan til realisering Sammendrag fra arbeidsgruppens første møte på det tredje spørsmålet «hva er viktige hensyn?» forteller: Med bakgrunn i arbeidet med campusutviklingsplanen våren 2013, har Horten kommune vedtatt en omforent områdeplan som åpner for langsiktig og styrt utvikling av arealet nord for høgskolens nåværende arealer. Områdeplanen sikrer at utviklingen tar hensyn til de verdifulle natur- og miljøkvalitetene i området, og i et tett samarbeid mellom samferdselsetatene, verneinteressene og lokale og regionale myndigheter er det lagt til rette for effektive, miljøvennlige transportløsninger. I tillegg til at behovene for effektive transportløsninger har fått stor plass, er næringslivets og høgskolens behov for arealer og infrastruktur gitt meget stor vekt i disponeringen av arealet, og grunneierne har fulgt opp dette gjennom en langsiktig og strategisk satsing på Campus Vestfold. Som nevnt er det flere forutsetninger for at Campus Vestfold skal utvikles i en positiv retning. Aller viktigst på kort sikt er høgskolens fag- og studietilbud, samt det øvrige studenttilbudet ved høgskolen. Videre er arealdisponering og tilgjengelig infrastruktur i tilknytning til høgskolen viktig. Kommunikasjonene til og fra Campus Vestfold er også av stor betydning. Dessuten vil det være en styrke for utviklingen at en stor aktør som opererer i det internasjonale markedet etablerer seg på campus, og når planarbeidene i området er avsluttet må arbeidet med å legge til rette for en stor aktør intensiveres. Det vil imidlertid være vanskelig å realisere ambisjonen om Campus Vestfold dersom ikke lokale og regionale myndigheter jobber sammen om å styrke HiVe og institusjonens muligheter til å vokse, og utvikle tilbudene på kort- og lang sikt. 5.7 Viktige grep og planbehov 5, 10 og 20 år fram i tid Arbeidsgruppen har i denne rapporten forsøkt å vise mulighetene, utfordringene og dilemmaene ved campusutvikling i Vestfold. Arbeidsgruppen har både tenkt på disponering av arealet som allerede er regulert til formålet, og arealet nord for Høgskolen som er avsatt til nærings- og boligformål i Horten kommunes arealplan. Helt til slutt spisses dette gjennom en konkretisering av tiltakene på kort-, mellomlang- og lang sikt. Det er forholdsvis greit å være konkret innenfor femårsperspektivet, mens grepene som må tas på lengre sikt nødvendigvis er mer intensjonale. 25