Norges Skogeierforbund og Norges Bondelag 2008

Transkript

1 Norges Skogeierforbund og Norges Bondelag 2008 Foto: Arve Aarhus

2 1.0 Forord Undertegnede har på oppdrag fra Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund utført forprosjekt Håndplukket Jakt. Oppdragsgivers kontaktperson har vært Øyvind Wang, Norges Skogeierforbund. Prosjektet er finansiert av Innovasjon Norge. Inititativet for forprosjektet kom fra prosjektlederne for Utmarksbasert Reiseliv på vestlandet, som tok dette videre til moderforeningene for å gjøre dette til et nasjonalt initiativ, noe mer enn et rent vestlandsprosjekt. Jeg har under arbeidet hatt gleden av å prate med noen av de mange som har utviklet reiselivsprodukter med jaktopplevelser som innhold. Og det var mange. Flere enn jeg hadde innbillt meg på forhånd. Når vi leita litt i krinker og kroker så dukka trolla opp.., jammen kunne de være vanskelige å finne du, men de fantes! Kontakten med aktørene gav mange gode innspill til den delen av forprosjektet som handla om å lage strukturer og prioritering/innhold til et hovedprosjekt Håndplukket jakt. For noen å skulle lage prosjektskisse uten å ha fingrene i jorda kontakt med næringa selv- ville være vanskelig, med større risiko for å bomme enn jeg tror vi vil gjøre etter dette forprosjektet. Takk til oppdragsgiverne for inspirerende oppdrag. Takk til alle dere jeg har vært i kontakt med og som har bidratt med erfaringer, meninger og informasjon. Suldalsosen januar 2008 Arve Aarhus Eventus as

3 2.0 Sammendrag Håndplukket er brukt som begrep og har blitt et arbeidskonsept for videreutvikling av kvalitets reiselivsprodukter. Etterhvert både for overnattings- og laksefisketurismebedrifter. Fokus på felles profilering og markedsføring av kvalitetsprodukt inn mot valgte markedssegment, nettverksbygging og utvikling. Et Håndplukket på jaktturisme vil kunne føre til økt synlighet og utvikling av jaktturismenæringa vi har i Norge i dag. Vi har derfor gjennomført forprosjektet Håndplukket Jakt, som grunnlag for beslutning om, men også med forslag til hvordan et hovedprosjekt kan organiseres og gjennomføres. Vi har i forprosjektet prøvd å få en oversikt over aktørene i næringa i dag. Videre har vi gjort intervju med noen av de som driver jaktturismenæring for å få litt mer innblikk i enkeltaktørene sine fokus, erfaringer og utfordringer. Til slutt har vi brukt det vi har samla av opplysninger til å utforme forslag til innhold i ei prosjektsatsing Håndplukket Jakt, basert på arbeidskonseptet Håndplukket. Forprosjektet viser at det finns aktører som driver med jaktturisme i dag. Flere enn man kanskje hadde forventninger om, og kan få inntrykk av. De fleste arter og geografiske områder er representert oversikten, selv om storviltartene nok utgjør hoveddelen. Arbeidet viser også at mange selger til utenlandske jegere. Markedsføring er lite brukt, mye av salget skjer på gjenkjøp eller via ryktebørs eller kontaktpersoner, ikke på annonser. Mange av bedriftene er basert på egeneid eiendom. Men flere, særlig nye, bedrifter er basert på utviklere/entreprenører som utvikler reiselivsprodukter i samarbeid med flere enkeltgrunneiere. Forprosjektet viser at det er grunnlag for et hovedprosjekt Håndplukket Jakt. Foto: Arve Aarhus

4 3.0 Bakgrunn og utfordringer Jaktturisme i Norge har omtrent like lang historie som laksefisketurismen. Utenlandske sportsmenn og kvinner kom til Norge for å jakte og fiske fra tidlig på 1800-tallet. Norge som jaktland var eksotisk og skal ha vært sidestilt med jaktsafarier i Afrika utover på 1900-tallet. For noen produsenter var jaktturismen stor næringsaktivitet på den tiden. Jaktgjestene var utenlandske. Engelskmenn men også tyske, danske, franske osv, ofte adelsstanden i Europa. Jaktturismen avtok og var tildels helt fraværende noen tiår etter andre verdenskrigen. I nyere tid har flere reiselivsprodukter med basis i jaktopplevelser kommet til. Økt oppmerksomhet for utnytting av jaktressursene har bidratt til dette, nasjonale og regionale prosjekter osv. Men næringa er ny og framstår ikke som noen ensartet, sterk og samkjørt næring. Næringa totalt består av enkeltstående aktører. Ofte litt langt geografisk mellom dem også. Mange av aktørene driver annet reiseliv med basis i egen eiendom og har jakt som delprodukt, skuldersesong på hytteutleie eller lignende. Generelt kan man hevde at jaktdelen av produksjonen er liten, og at utviklingskostnad og markedsføringskostnaden derfor også må bli lav. Men vi har også aktører som driver jaktproduksjon som eneproduksjon i reiselivsammenheng, og naturligvis tenker anderledes. Internasjonalt er jaktturisme stor næring. Man snakker om jaktturismeindustrien i Europa. Produksjon av jaktopplevelser som eget fag, egen utdanning, egen industri. Kulturer og tradisjoner er forskjellige, og i europeisk sammenheng skiller Norge seg ut. Uten at det i seg selv hverken er negativt eller positivt, men det har noen konsekvenser for oss som jaktturismedestinasjon som vi må være klare over. I markedsføringa står jaktreiseoperatørene sentralt. Slike finns på både nasjonalt og internasjonalt nivå. Nasjonalt kan Din Tur AS nevnes. De har flere norske jaktprodukter i sin portefølje. Internasjonalt er det ikke slik. Diana Jaktreiser, en av de større i Europa, har ikke lengre norske produkter inne. De hevder at Norge som jaktland er vanskelig, at kultur og tradisjon og organisering av jakta er så forskjellig fra resten at det de ikke prioriterer å aktivt jobbe inn norske produkter. Dessuten er det dyrt. Men de sier samtidig at Norge er interessant fordi vi har viltarter som ikke finnes så mange andre steder på kloden som villrein, elg og bever, og fordi vi er et attraktivt reisemål- trygt samfunn, vennlige folk, fin natur osv. Skal vi lykkes med å videreutvikle jakturismenæringa i Norge trenger vi å gjøre noen grep som kan bidra til økt realisering av potensialet som ligger der, og gi grunnlag for økt omsetning. Vi har gode jaktturismeprodukter i Norge i dag Vi trenger å tenke internasjonalt for å tilfredstille også nasjonale kunder Kvalitetskrav etc Vi trenger å bli mer synlige Felles markedsføringskampanjer for kvalitetsprodukta Vise igjen i porteføljen til store internasjonale jaktreiseoperatører Vi trenger bransjenettverk og produsentsamhandling Vi trenger aktører som har volum Helårsvirksomhet, økt proffesjonalitet og faglig kunnskap etc

5 4.0 Forprosjekt Håndplukket Jakt Forprosjektet har satt følgende tiltak som skal gjennomføres: 1. Definere kvalitetskriterier for deltagelse i hovedprosjektet (viktig element i håndplukket konseptet). En gjennomgang av kvalitetskriteriene i prosjekt Håndplukket laksefiske viser at bare et begrenset utvalg av disse kan overføres til produktområdet jakt. I utgangspunktet må det utarbeides et helt nytt sett med kriterier. 2. Samle en oversikt over tilgjengelige tilbud, og skille ut aktuelle deltagere til et hovedprosjekt. Prosjektet skal favne hele landet og er i utgangspunktet åpent for alle former for jakt. Prosjektet vil allikevel unngå jakt på arter som i enkelte markeder oppfattes som kontroversielle; eksempelvis seljakt. 3. Definere marked(er) for prosjektet, i samarbeid med Innovasjon Norge. Det pekes i rapporten Markedet for jaktopplevelser på noen alternativer som bør vurderes nærmere. Innspill fra mulige deltagere i hovedprosjektet vil også være viktige ved valg av marked. 4. Utarbeide konkrete målsetninger og en detaljert aktivitetsplan for hovedprosjektet. Et hovedprosjekt vil løpe over tre år, og en handlingsplan vil bli utarbeidet for hele perioden. Jeg tar i denne rapporten for meg arbeid og oppsummering for punkt 1 til 3. Punkt 4 vil bli materialisert i egen prosjektskisse for hovedprosjekt. I beskrivelsen under flytter jeg på rekkefølgen av punktene i tråd med arbeidsrekkefølgen slik den ble gjennomført 4.1. Samle en oversikt over tilgjenglige tilbud For å finne oversikt over aktører i den norske jaktturismen, tok vi kontakt med andelslagene i Norges Skogeierforbund. De driver, sammen med noen av fylkesbondelaga, prosjekt Utmarksbasert Reiseliv. Gjennom dette prosjektet og tidligere prosjektsatsinger har de over år skaffet seg god kunnskap over regionale reiselivsaktører med jakt på menyen. Forprosjektet var i kontakt med alle av andelslagene i løpet av høsten I Hordaland er det Hordaland Bondelag som har prosjektsatsing, de er også kontakta. Utover disse kontaktene har vi også brukt enkle nettsøk og jungeltelegraf for å fange så mange aktører som mulig. Norskog har også hatt prosjekt på utmarksnæring og bidro med aktører som de hadde hatt kontakt med gjennom sitt arbeid. Med bakgrunn i kontakten vi hadde, har vi laga oversikt over aktører se vedlegg 1 Samleoversikten er naturligvis ikke komplett. Noen aktører har aldri vært innom hjelpeapparatet og driver også uten at vi på vår måte kunne fange dem opp. Men lista over tilbydere viser det som var målet med arbeidet den avdekker at det finns aktører som i dag driver jaktturismenæring.

6 Oversikten viser at det er en hel del som tilbyr tilrettelagt jakt som reiselivsprodukt. Flere enn jeg hadde inntrykk av før jeg begynte arbeidet. Når jeg gjorde nettsøk ble jeg overraska av ikke å finne flere enn de jeg gjorde. Dette underbygger oppfattelsen om at næringa lever ganske skjult. Det underbygger også at mye av salget skjer ved gjennkjøp eller andre salgskanaler som ikke involverer aktiv markedsføring. Nye bedrifter var aktive på markedsføringa og hadde bra nettsider. De som hadde drevet en stund hadde svært enkle sider eller mangla totalt. Foto: Breheimen Safaries Denne delen av forprosjektet skulle også inneholde en form for identifisering av bedrifter som kunne være aktuelle for deltagelse i et hovedprosjekt. Jeg valgte også å lage to rubrikker som er ment å beskrive potensialet for utvikling for tilbyderene. En karakteristikk av tilretteleggingsgrad og omfang av jaktturismevirksomheten. De som har potensiale ville feks kunne ligge lavt på tilrettelegging og stort omfang, evt omvendt. De som ligger lavt på både tilrettelegging og omfang, vil ifølge hypotesen være mindre aktuelle for deltagelse i hovedprosjekt fordi arbeidet for å realisere kvalitet og omsetningsøkning vil bli for stor i denne omgang. Det ville føre for langt å kontakte alle tilbydere for verifisering av opplysningene. De er kun basert på andre personers oppfatning, og kan være unøyaktig eller sogar feil. Beskrivelsen er kun ment som å skulle kunne vise et grovt bilde over hvordan situasjonen kan være at det finns bedrifter med og uten potensiale - og er ikke egnet til direkte å identifisere bedrifter som ønsker å delta. For å samle mer verifisert informasjon, og samtidig få mer innspill fra tilbyderne valge jeg å legge inn en intervjudel av utvalge av de aktørene som ble identifisert. Det ble valgt aktører som var ulike i produksjonen med hensyn til om de hadde drevet lenge eller kort tid, om de var entreprenører eller om de dreiv i egen skog, og på produkter på ulike viltarter. Dette naturligvis for å fange spennvidden og få representativitet.

7 8 aktører ble kontakta: Knut Arne Gjems Solør. Guida jakt med hund skogsfugl. Egen skog. Pan Naturkompetanse Stor Elvdal. Tilrettelagt jakt elg, rype mm. Entreprenør. Terreng sentralt østland. Mathiesen Eidsvoll Verk. Tilrettelagt jakt elg, løshund. Egen skog Trysil Viltguide. Tilrettelagt jakt, elg, fugl, bever. Entreprenør. Terreng Trysil Knut O Førde Gloppen. Tilrettelagt jakt hjort. Entreprenør Trygve Ebbing Namdalen. Tilrettelagt jakt elg. Egen skog. Breheimen Safaries Skjåk/Luster. Tilrettalgt jakt villrein. Entreprenør Nils Rustad Elverum. Tilrettelagt elgjakt, løshund. Egen skog. Erfaring men har p.t avvikla turismedelen. Felles for flere var at de har drevet noe tid. Særlig gjelder det de som driver på egen eiendom. De har gjester fra utlandet. De har velprøvd og innkjørt hovedprodukt, og ser først og fremst videreutvikling på andre arter, men også noe ifht kundegruppe/betalingsvillighet. Entreprenørene var alle i utviklingsfasen, relativt nyetablerte med sin virksomhet. Men med brei erfaring. Noen hadde godt kundetilfang fra kontaktpersoner/tatt med kunder tidligere forbindelser. Andre sleit med å skaffe kunder, brukte tid/penger på markedsføring og uttrykkte at det var vanskelig å komme gjennom. De er i innkjøringsfase og har stor lyst og vilje til å utvikle seg også på hovedproduktet. Entreprenørene skilte seg fra de som dreiv på egen eiendom ved at kundene stort sett var norske, betalingsvillige. Første gruppe var også kjennetegnet ved at de hadde jakta som mindre del av virksomheten sin totalt, mens entreprenørene var rene jaktturismebedrifter. Noen av entreprenørene jobba i dag utenom bedriften, mens andre hadde tatt inn alternativ virksomhet i påvente av å bygge opp mer på jakta. Intervjuet og spørsmålstillinga var noe ulik for de ulike objekta. Men alle fikk ett helt likt sprøsmål: Vil Håndplukket Jakt være noe du ønsker å delta i? Svara varierte fra tja til ja. 1 tja og 6 ja. En hadde avvikla turismedelen slik at spørsmålet var uaktuellt. Alle var opptatt av utvikling og så muligheter framover i tid for sin bedrift. Noen nevnte innledningsvis at de hadde funnet sin plass og sitt nivå, men korrigerte svaret noe når intervjuet fortsatte. De hadde tenkt å utvikle noe på skogsfugl eller bever i tillegg til hovedproduktet, de kunne tenke seg å øke tilrettelegginga dersom kundene betalte for økt tilrettelegging osv. Noen var kritiske til markedsføring generellt, og var opptatt av at markedsføringa måtte treffe det markedet de var interesserte i å nå for å delta. Andre såg nettverksarbeidet som mest vesentlig for sin evt deltagelse i et mulig prosjekt. Mange mente at de ville ha stort utbytte av å treffe andre som tenkte på og var interessert i samme næringsutvikling som dem selv.

8 4.2. Definere kvalitetskriterier for deltagelse i hovedprosjektet Arbeidet med kvalitetskriterer er viktig. Men samtidig har det vært komplisert når vi ser at alle jaktbare arter skal kunne delta i prosjektet, alle jaktformer. Kompleksiteten ifht Håndplukket Laksefiske er omfattende. Men noe av poenget med kvalitetskriterier er at det skal bygge på et minimum av standard som blir satt. Standardiseringskrav utarbeidet av Din Tur as for kvalitetsikring av jaktproduktene i deres portefølje er et godt utgangspunkt. De bedrifter som skal frontes i et hovedprosjekt må være kvalitetsprodukter slik at minimumsstandarden må være ganske høy. Arbeidet med definering av kvalitetskriterier kom som del to av forprosjektet. Jeg mente det var viktig å høre på næringa selv og få innblikk i hva som var tilfellet i dag før defineringen ble gjort. Et viktig innspill fra næringa var at de tenkte kvalitet i alle ledd, men at det var jakta som var hovedproduktet, og det var der kvaliteten måtte være best for at produktet skulle være bra. Heller enklere standard på husvære og bra jakt, enn omvendt. Foto: Arve Aarhus

9 Etter innspill fra næringa har vi satt slik forslag til kvalitetskriterier: Tilrettelagt jakt Det settes krav til deltagerbedriftene at de må tilby tilrettelagt jakt. Graden av tilretteleggelse vil variere, men det er et minimumskrav at produktene inneholder fulltids vertskap og tilstedeværelse under arrangementene. Overnattingsfasiliteter Mulighet for overnatting i enkeltrom for de som måtte ønske dette. Avstand mellom jaktområde og overnatting skal være på maksimalt 30 min Standarden på overnatting kan være enkel dersom det er snakk om en jaktkoie ute i terrenget, men kunden må være informert om dette på forhånd. Matservering Det skal tilbys en variert meny av god kvalitet. Menyen skal, så langt dette er mulig, være basert på lokale råvarer. Tilbyder bør ha skjenkerett for øl og vin. Transport/transfertid Avstand til nærmeste flyplass bør maksimalt være 1,5 timer. Vertskapsrolle og guidevirksomhet. Vertskap/guide skal helst kunne kommunisere på det språket som brukes i det/de land markedsføringen av produktet blir rettet inn mot, men må minimum beherske engelsk. Kursene Jaktsalg, Jaktguiding og Jaktledelse bør være gjennomført eller gjennomføres i løpet av prosjektperioden Forøvrig legges til grunn at vertskap/guide etterlever den norske policy ved salg av jakt: Å verne om og videreføre den norske jaktkulturen Respektere norske forhold og omkringliggende interesser Norske lover og forskrifter angående jakt og våpen skal følges Jaktutøvelsen skal utføres på en human, sikker og profesjonell måte Selg aldri mer jakt enn hva terrenget og viltstammene tåler Alle opplysninger angående jakten skal presenteres før jaktgjesten ankommer Tilby jakt av god norsk kvalitet og ha omtanke for gjestenes trivsel Kontrollèr gjestejegerens skyteferdigheter og våpenhåndtering før jakten starter Gjestejegeren skal returnere med et godt inntrykk og et ønske om å få komme tilbake Vilttetthet I Håndplukket Jakt settes det krav til vilttetthet ved de utvalgte produkt/bedrifter. Storviltjakt: det forventes minst en felling eller god skuddsjanse for en gjest i løpet av 3 dagers jakt Beverjakt: det forventes 2 fellinger eller gode skuddsjanser for en gjest i løpet av 3 dagers jakt.

10 Fuglejakt med stående hund: det forventes 7-10 oppflukter pr jeger/dag Fuglejakt med treskjeller/eller toppjakt: det forventes 3-4 loser/skuddsjanser pr jeger/dag Fuglejakt for lokkefugl: det forventes skuddsjanser pr jeger/dag Harejakt med løs på drevet halsende hund: det forventes en skuddsjanse pr jeger/dag Transport i produktet Motorisert transport som inngår i jaktarrangementet skal skje ihht de lover og forskrifter som regulerer motorferdsel både i og utenfor utmark. Formelle krav til virksomheten Mva. registrert. Medlem i reisegarantifondet, enten dekket gjennom egen virksomhet eller gjennom distributør. Ha tilfredsstillende forsikringsordning for virksomheten. Når det gjelder vilttetthet etc, er mye av dette hentet ut fra kursheftene til Skogbrukets Kursinstitutt. I tillegg til disse kvalitetskriteriene vil det også bli satt krav for deltagerne i et hovedprosjekt, til punkter som feks egenandel, aktiv deltagelse, rapportering etc Definere marked(er) for prosjektet I likhet med kvalitetskriterier innsåg vi også tidlig at valg av marked ville bli utfordrende. De ulike viltartene har ulik markedsattraksjon. Feks er konkurransesituasjonen for hjortejakt i Europa helt anderleds enn villreinjakt. Norge og Grønland har villrein, mens hjort finnes jaktbar i en rekke europeiske land. Det ble klart for oss ganske tidlig at vi trolig måtte definere mer enn ett marked for å dekke et spekter av jaktprodukt basert på ulike viltarter. Naturligvis har det også vært diskuttert å kutte i viltartene, slik at hovedprosjektet kun er for de som skal inn i ett marked. Men for nettverksarbeidet, interaksjoner mellom deltagerne, næringa og aktørene har vi mer tro på et hovedprosjekt som spenner over flere arter. Vi har derfor valgt å satse på flere markeder. I intervjudelen ble det klart at flere av tilbyderne hadde gode erfaringer med utenlandske gjester. Tyske, danske og engelske ble særlig nevnt. Andre nasjonaliteter også, men språkbarierer og ulik jakt- og våpenkultur kom fort opp som negative erfaringer med disse. Det som også kom tydelig fram i intervjudelen var at de som hadde drevet en tid hadde preferanse for utlendinger, og at de nye bedriftene i større grad hadde norske betalingsvillige kunder, ofte bedriftsmarkedet. Noe av dette var tilfeldigheter, fordi man hadde en kontaktperson som skaffa kunder, men noe var også tydelig bevisst markedsføringsstrategi for en rekke år siden, og at kundene hadde vært med siden den kampanjen. I Markedet for jaktopplevelse blir det oppsummert peika på Norge, Danmark, Tyskland, Østerike, Storbritania og USA som de mest aktuelle markeder for de ulike produkter som der blir beskrevet.

11 Det norske markedet er vanskelig å tenke seg uten. Mange av de som ble intervjua uttykkte klart at det norske markedet var mest aktuellt, men at det ved tilrettelagt jakt måtte være et marked som evnet å betale prisen for produkta. Det norske bedriftsmarkedet ble framhevet. Vi tenker også at det vil være naturlig i et hovedprosjekt å kjøre markedsføring av kvalitetsprodukt inn mot det norske bedriftsmarkedet. Når det gjelder det utenlandske markedet har vi flere valg. Tyskland/Danmark blir peika på av flere av intervjuobjekta særlig på elg. USA/Storbritania blir også peika på både for elg og storfugl. For bever vet vi at mye blir solgt til Danmark. Vi ser at dette tildels er viltartsavhengig, og vi vet også at det realiserte salget i markedet i noen av tilfellene er tilfeldige. Innovasjon Norge har jobba mye i det tyske markedet generelt når det gjelder reiseliv. Dette kan være et viktig argument for å gjøre et arbeid den veien. Jaktreisearrangører som Din Tur As har også lagt mye arbeid i det tyske markedet for sin portefølje og produkter. Storbritania er også et interessant marked. Reiseavstanden til Norge er kort. Håndplukket Laksefiske har definert den britiske sportsfiskeren som markedsføringsmål. Storbritania/USA blir peika på i Marked for jaktopplevelser, og av flere av intervjuobjekta i undersøkelsen. Kanskje er det viktig nettopp med tanke på komplettering ifht laksefiskeprodukter i tillegg? I forprosjektet har vi konkludert med at et utenlandsmarked må prioriteres. Når det gjelder hvilket velger vi oss Tyskland, mest pga annen reiselivsorientering inn mot det markedet, men også Din Tur as sitt engasjement i markedet i dag, og at mange av interjuvobjekta er inne i det markedet allerede. I tillegg vil jeg gjerne få fram at jaktreisearrangørene er viktige ikke minst for å synliggjøre Norge som jaktland. Kanskje bør vi også ha som mål at det skal finnes norske jaktprodukter i katalogene til de store jaktreisearrangørene i Europa i løpet av et prosjekt Håndplukket Jakt. Forslag til utvelgelse av marked(er)/markedsføring blir derfor: Det tyske jaktmarkedet Det norske bedriftsmarkedet Norske produkter skal inn i de internasjonale jaktreisearrangørene sine kataloger/porteføljer 5.0 Litteratur og referanseliste: Marked for jaktopplevelser, Norges Skogeierforbund/Norge Bondelag, Diana Jaktreiser, Jaktreisekatalog Jaktsalg, Kurshefte SKI, Jaktguiding, Kurshefte SKI, Håndplukket, Håndplukket laksefiske, Din Tur as, Vedlegg: Oversikt over aktører jaktturisme i Norge pr 1. januar 2008